Studvest 2012 05

STUDVEST

Onsdag 08.02. – 14.02.

Nr. 5, 2012 Årgang 68 www.studvest.no

m m agas inet

Kommentar

Kultur

Eksperten

OLE MAGNUS MOSTAD

KUNSTHALLEN STENGER

kropp i offentligheten

– Demokrati og rektorvalg

Harde måneder for hipsterne

– Spekuleres i kropp

SIDE 3

SIDE 24

SIDE 14

jøden

NYHET

Foto: andreas kleven rasmussen

Studerer heller hjemme

Den anti-sionistisk e

Fikk ikke ta eksamen

Maria Sørhus fulgte undervisningen og leverte oppgaver.

Hun ble likevel nektet å ta eksamen da det viste seg at hun ikke var semesterregistrert. side 7

Foto: Jarle hovda moe

Arkivfoto: jarle hovda moe

kultur

• En ny undersøkelse viser at studenter

kun husker ti prosent av lærestoffet når de går ut fra forelesningssalen.

• UiB-student Mia Milde er en av flere

som dropper forelesningene. Hun me­ ner problemet er mangel på dialog.

SIDE 4-5

Mangler ORDENSVAKTER

Oppstår det en voldssituasjon på Klubb Fantoft, må de ansatte vente på Securitas eller politiet.

Dette har verken SiB eller ute­ stedet planer om å endre.

SIDE 20-21

2

8. februar 2012

STUDVEST Leder.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved ­lærestedene tilknyttet Student­samskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Astrid Hauge Rambøl

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Lisa Maria Breistein Sølvberg

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Yvonne Røysted Fotoredaktør: Marie Havnen Kontakt oss på studvest@uib.no

Synspunkt. Beklager, men jeg kan bare ikke stole på en som orddeler.

Hva med dialogen?

• •Hva får man egentlig ut av å gå på forelesning? Hva skal man få ut av å gå på forelesning? I denne ukens Studvest kan du lese om studenter som heller leser hjemme enn å gå på forelesninger i studietiden. De føler pensumboka lærer dem mer enn foreleseren gjør. Flere studentpolitikere har de siste årene uttalt at de vil se på mulighetene for å modernisere undervisningen, blant annet ved bruk av podcast og filming av forelesninger. Dette er vel og bra – som et supplement.

Vi skal alltid være åpne for å mod• • ernisere og digitalisere eldre og tungvinte måter å lære på. Likevel er det bekymringsverdig hvis foreleserens rolle i utdanningen minskes til å bli så godt som ubetydelig. Det kan bli konsekvensen hvis studentene blir gitt for mange alternativer til å ikke møte foreleseren ansikt til ansikt. Å undergrave viktigheten av dialog er uheldig.

Studentene må ta sin del av ansva• • ret for kjedelige og intetsigende foreles-

ninger som bare repetererer pensum.

De må bruke foreleserens kompetanse, og stille spørsmål. Foreleseren er der av en grunn. Foreleseren har spesiell faglig kompetanse som studentene bør ta lærdom av. Metoden kan derimot bedres: En forelesning skal være mer enn å bli fortalt det samme som står i pensumbøkene, som man repeterer på egen hånd.

Å skrive feil og skrivefeil YVONNE RøYSTED Nyhetsredaktør

Det er mulig det bare er meg. Kanskje

har jeg lett for å henge meg opp i ting.

Likevel tror jeg dette alltid vil stå øverst på listen min over ting å irritere seg over: Folks løsslupne forhold til språk og rettskrivning. Jeg er lei av å lese om «kebab sjapper», «forhåndsregler» og «Kåre`s bilvask». Sannsynligvis like lei som andre er lei av å høre om hvor lei jeg er.

Mitt største problem er muligens at

det over hele Norge er satt opp butikkog veiskilt preget av mer eller mindre grove orddelingsfeil, som gjør at jeg hver eneste dag blir minnet på hvor mye skrivefeil irriterer meg. Til tider kan det virke som det hele er en eneste stor konspirasjon mot meg personlig, men det tør jeg ikke spekulere i.

Når vi begynner på skolen som barn er det å skrive det aller første vi lærer oss, og vi tar kunnskapen med oss resten av livet. Men etter hvert som årene går, flyttes fokuset vekk fra rettskrivning, og over på meningsinnhold. Det som i utgangspunktet var nybegynnerfeil blir til slutt innøvde feil, og vaner er som kjent vanskelige å vende. Hva gjør man når man ikke lenger har en lærer til å fortelle hva som er rett og galt?

Vår tilstedeværelse på sosiale medier

betyr mer enn noensinne. Både Kari, Ola og Ali Nordmann kan lese statusoppdateringene dine, om det så er på bloggen din, på Twitter eller på Facebook. Alle kan søke deg opp, og danne sitt eget inntrykk av hvem du er. Hvordan du skriver, og hvilke ord du velger å bruke, kan fortelle mye. Derfor skulle man tro de fleste var opptatt av å opprettholde en nogenlunde OK fasade, men det har vist seg å være ren ønsketenkning.

Noen vil kanskje mene at skrivefeil

ikke betyr noe når det blir skrevet i en uformell setting, men la oss være ærlige: Vi bruker disse plattformene for å eksponere oss selv. Hvorfor vil vi da fremstå som sjuskete og late, ved å vise en hel verden at vi ikke kan og-/åregelen? Når jeg leser på twitterkontoen til Siv Jensen at det er «supersalg i FrP butikken», tar jeg meg selv i å lure på hvordan en som ikke kan enkel rettskrivning skal kunne klare seg som statsminister i Norge. Og når en facebookvenn spør etter «reise tips til Kroatia», kan han være sikker på at han ikke får noen fra meg.

For hvor mye er det å forlange, egentlig? Er jeg urimelig som ønsker en viss standard, et snev av anstendighet?

Rettskrivning virker stadig mindre viktig, og listen over ting å irritere seg over blir stadig lengre. Noe må skje, og helst før irritasjonen går over i fortvilelse.

Hva oppnås ved at folk deltar på fore• • lesninger? Man kommer seg ut av lese-

salen, og får diskutert pensum med medstudenter og eksperter på fagområdet.

Dette er en klar fordel når stoffet senere skal gjennomgås frem mot eksamen.

Ved Det matematisk-naturviten• • skapelige fakultet har de tatt i bruk «click-

ers», et mentometer som måler hvor godt studentene har forstått stoffet de har gått gjennom i forelesningen. Studentene danner grupper, og skal diskutere seg frem til svar på forskjellige oppgaver. På denne måten aktiviseres studentene, og det skapes en god dialog både dem i mellom, og med foreleser.

Noe av det viktigste studentene lær• • er av høyere utdanning er å bygge opp

Tips oss! tips@studvest.no

Foto: MARIE HAVNEN

evnen til å reflektere og problematisere forskjellige temaer. Å tenke kritisk. Da er vi avhengige av dialogen. Samfunnet trenger ikke studenter som kun har skaffet seg faktakunnskap. Forståelse for stoffet er vel så viktig, og dette gjelder for alle studiefelt.

Veka som gjekk. I åra framover vil Hordaland mangle 2000 lærarar. Tysdag heldt kunnskapsminister Kristin Halvorsen pressekonferanse om korleis ein skal rek­ruttere fleire til yrket. – Særleg menn endrar haldning til læraryrket, seier den raudkledde om utviklinga.

STUDVEST

8. februar 2012

STUDVEST.no/meninger

3

Kommentar. Flere tusen tapte studentstemmer blir fasiten hvis Universitetet i Bergen dropper rektorvalg, og går

for ordinær ansettelsesprosess i stedet.

En fare for studentmedvirkningen OLE MAGNUS MOSTAD Kulturjournalist

De siste ukene har det gjennom

flere leserbrev i universitetets nettavis, På Høyden, blitt diskutert hvorvidt dagens ordning, der studenter og ansatte velger rektor, er riktig. Saken skal sågar opp til diskusjon i universitetsstyret 16. februar. En endring her kan potensielt utgjøre et demokratisk problem for den svakeste gruppen ved universitetet – studentene.

For å gjøre en lang diskusjon

kort, så bunner saken i hvilke ledelsesformer universitets- og høyskoleloven åpner for. Enten velges rektor, som samtidig også blir styreleder, eller så ansettes han. Da utnevnes en ekstern styreleder av Kunnskapsdepartementet. I dag har vi førstnevnte ordning ved UiB. En tredje løsning, der rektor velges og styreleder utnevnes, krever lovendringer for å kunne være et reelt alternativ.

Nå tas det i enkelte miljøer til

orde for at rektors to hatter fører til en for høy maktkonsentrasjon hos én person. Man ønsker maktspredning ved å skille de to rollene, og da er ansettelse av rektor veien å gå etter dagens lovverk.

Som en bieffekt vil man også kunne gjøre rekrutteringen lettere, og konkurranseevnen om de beste hodene bedre.

stemme ved valget. Mindre studentvennlige rektorer vil dermed få en langt kortere vei til kontoret på Muséplass. Selv om studentene også er representert i universitetsstyret, følger det naturlig av flertallet av vitenskapelige ansatte at betingelsene for forskning vektlegges tyngre enn undervisning. Dette skinner gjennom allerede i banale eksempler som at begrepene forskningsfri og undervisningsplikt fortsatt henger igjen.

plattformer som ligger offentlig tilgjengelig, sikrer gjennomsiktige og ryddige prosesser. At valget flyttes fra bakrommet og frem i lyset, vil også ansvarliggjøre kandidatene – den til slutt valgte rektoren må stå skolerett for eventuelle løftebrudd. Et valg forplikter når alle kjenner grunnlaget man blir valgt på.

søknad med CV i en konvolutt, og vente på en mulig innkallelse til intervju. Et styre på aktiv leting etter aktuelle søkere i markedet vil bedre mulighetene for at den objektivt beste kandidaten sitter igjen til slutt. I det minste i teorien.

Men nå er ikke alt teori. Alt er ikke målorientert. I dette tilfellet er middelet like viktig som målet i seg selv. For et universitet å gå på akkord med demokratiet, om det så er dets eget demokrati, er som å gå på akkord med seg selv. Ved å fjerne medbestemmelsesretten, fjerner man samtidig en av de mest sentrale grunnsteinene ved

universitetet. Som samfunnets fremste forkjemper for demokrati og åpenhet kan ikke universitetet samtidig distansere seg fra det på hjemmebane. Praksis før preken og handling foran ord.

For å sikre universitetets autonomi og rett til å styre veivalgene for utdanning og forskning på egne premisser, må universitetet selv bestemme sin egen sjef. Og hele bredden av studenter må få være med på laget. For personlig kan jeg ikke støtte noe som fratar meg og mine medstudenter vår stemmerett.

nå fremmer, er en annen fordel ved å videreføre dagens ordning. Diskusjoner om politiske

Samtidig har kritikerne likevel et poeng. Valgt rektor er ikke nødvendigvis den mest effektive måten å sikre den beste kompetansen på det øverste leddet.

Man trenger ikke doktorgrad for å forstå at terskelen for å stille til valg er høyere enn å sende

– Janteloven gjør at alle vi terningkast 3-folka kan komme oss til toppen fordi de flinke folka ikke tør

– Å bli oversett, overhørt eller beskrevet på en nedsettende måte, er vanskeligere å varsle enn en konkret trussel

– Hennes motstandere sier at hun aldri har blitt kalt hore. Isteden framstiller de henne som ei heks

– Markedet er nådeløst.

Man må følge med tiden eller bukke under

– Det er den enkleste, billigste måten å få oppmerksomhet på

Stortingsrepresentant Torbjørn Røe

Trine Sollie i Lydverket er ikke sjokkert

Isaksen mener kulturpolitikken må leg-

over Tone Damlis nyeste video, men liker

Odd-Magnus Williamson, komiker

Linn Pilskog, Ungdomssekretær i

Kulturminister Anniken Huitfeldt

ges om. (Dagsavisen)

den ikke. (nrk.no)

og skuespiller, mener jantelov og in-

Fellesforbundet, mener ufine holdninger

taler stortingsrepresentant Anette

ternetthets stopper mange talenter.

gjør at mange kvinner holder seg unna

Trettebergstuens sak. (Dagbladet)

(Dagbladet)

den offentlige debatten. (Dagbladet)

Men så var det denne forkastingen av det indre demokratiet.

Ved å redusere valget av rektor til et styrevedtak, mister samtidig de omlag 14.000 studentene sin

Åpenheten som rektorvalget

Illustrasjon: Simen langeland

Sitert.

4

8. februar 2012

NYHET Fem på Høyden Hvordan opplever du dine forelesninger?

Pierre Hautenauve (20) Sosialantropologi — Min foreleser er ikke særlig flink i engelsk, og jeg syns det er vanskelig å konsentrere meg om det han snakker om. Jeg lærer mer av å lese pensum på biblioteket.

Bjarne Sæbø (23) Økonomi og administrasjon, BI — Det blir mye diskusjon og spørsmål fra studentene. Vi får også litt kjeft hvis vi ikke har gjort det vi skal ha gjort, så vi blir holdt litt i skinnet.

Hannah Markus (21) Sammenliknende politikk — Det har mye å si på hvem det er som foreleser. Jeg lærer som regel bedre når det ikke er powerpoint.

Vebjørn Barlaup (20) Sammenliknende politikk — Jeg syns den tradisjonelle forelesningsmetoden fungerer godt, men man prioriterer ofte de forelesningene der foreleseren er mer givende.

Damian Hunet (23) Sosialantropologi — Det er ingen dialog i mine forelesninger, det er bare foreleseren som snakker. Det syns jeg er synd.

Tekst og foto: Eivind Flobak

STUDVEST

Studenter skal testes

300 studenter ved NTNU skal delta i en PISA-test for høyere utdanning. Det er ikke kunnskapene i • enkeltfag som skal måles, men evnen til kritisk tenkning, problemløsning, analytisk resonnering og

skriveferdigheter, ifølge Universitetsavisa. Det er OECD som har tatt initiativet til studien. Et mål med studien er å se om det finnes holdbare vitenskapelige metoder for å sammenlikne læringsutbytte mellom ulike institusjoner i ulike land. I Norge deltar også Universitetet for miljø- og biovitenskap, Universitetet i Stavanger, Høgskolen i Lillehammer og Høgskolen i Vestfold. Internasjonalt er universiteter og høyskoler fra Colombia, Egypt, Finland, Korea, Kuwait, Mexico, Slovakia og USA med i undersøkelsen.

Stempler undervisninge Eksperter er kritiske til tradisjonelle undervisningsmetoder.

— Det er sjelden jeg lærer så mye på forelesninger, sier UiB-student Mia Milde.

Tekst: ANDERS SæTRA

Den klassiske monologforelesningen, der foreleser gjengir pensum uten at studentene i særlig grad får anledning til å delta, har vært den dominerende undervisningsformen i høyere utdanning i lang tid.

Mia Milde studerer europastudier ved Universitetet i Bergen (UiB). Hun klarer seg godt på eksamen, selv om hun sjelden går på forelesninger.

Milde vil ikke kritisere foreleserne, men er enig i at mye kunne vært gjort annerledes.

Lærer sjelden på forelesning – Mange bruker PowerPoint, og gjengir akkurat det samme som står der. Det er ikke noe poeng for meg å være der og høre en person si noe som står skriftlig.

Det er sjelden jeg lærer så mye på forelesninger, mener hun.

Milde mener at problemet ligger i mangelen på dialog, og at seminargrupper derfor er mer nyttig.

– Det gjør at jeg tvinges til å lese litt på forhånd, og vi får snakket mer om stoffet. Kollokvier kan også hjelpe, sier hun.

Kristoffer Yksnøy, student ved Norges Handelshøyskole (NHH), vurderer gjerne fagene før han bestemmer om han skal gå på alle forelesningene eller ikke. I enkelte fag ser han ikke verdien, og bruker heller tiden på å arbeide på egenhånd.

NHH-studenten understreker at han ikke mener forelesningene er verdiløse, men at han ofte disponerer tiden sin annerledes.

– Pensum står jo i bøkene.

Selv om foreleser ikke forteller det til meg, kan jeg fortsatt lære det, sier han.

NHH har prøvd ut podcasting av forelesninger. Det er et tiltak Yksnøy ønsker velkommen.

– Jeg syns det fungerer veldig bra. Da har du anledning til å få med deg forelesningen selv om du ikke har tid til å være der,

teaterkunst. Ved UiB kurses nye forelesere i pedagogikk, men flere velger likevel å bli hjemme. – Forelesning er som teaterkunst, men

og du har mulighet til å repetere stoffet. Notatene er ikke alltid like gode, sier han.

Henger ikke med En av kritikerne av forelesning som metode er lege og førstelektor ved Høgskolen Stord/Haugesund (HSH), Jan Helge Halleraker. I en kronikk i Tidsskrift for Den norske legeforening skriver Halleraker blant annet

at mange forelesere er for lite bevisst på hvordan stoffet bør formidles.

får med seg ti prosent av stoffet på forelesninger.

Halleraker har vært foreleser ved HSH i 20 år, der han blant annet benytter seg av sammendrag Det er ikke noe av pensumbøker, og poeng for meg å være det han kaller førforeder og høre en person lesningsoppgaver, som si noe som står skriftlig tvinger studentene Mia Milde, student ved europastudier på UiB. til å forberede seg til forelesningene.

Han går langt i å antyde at Han viser også til forskning passiviserende monologforelesom sier at studenter ofte bare sninger er tilnærmet ubrukelig.

STUDVEST

5

8. februar 2012

Samehets blant studenter

Samiske studenter tør ikke fortelle etternavnet sitt og mobbes om de går i kofte. Ikke tør de • snakke samisk heller. Det forteller Lillian Ballo, leder for Samisk studentforening (SSSR), på Uni-

versitetet i Tromsø til iTromsø. Det er i hovedsak studenter som står bak mobbingen. SSSR har vært i kontakt med universitetet om situasjonen, men følte seg ikke prioritert. Nå håper Ballo at byens politikere kan ta tak i det som skjer. Studentforeningen skal også arrangere en større konferanse om hverdagsrasisme sammen med den samiske ungdomsorganisasjonen Noereh. — Jeg tror og håper at forholdene blir bedre nå som det blir fokus på problemet, sier Ballo.

50 prosent strøk på eksamen

Av 270 studenter som gikk opp til en eksamen i matematikk ved Handelshøyskolen BI i Oslo, • var strykprosenten på 49,8. — Strykprosenten har vært uvanlig høy målt mot tidligere eksamener

i samme kurs, vedgår studierektor Marianne Schei i en e-post til Aftenposten. Siden studentene er avhengig av ståkarakter og et godt snitt for å kunne søke om utveksling, mentorprogram og internship, gir BI studentene tilbud om en ny og utsatt eksamen. Dette er et ekstraordinært tiltak. og studentene har selv engasjert seg for å få en ny sjanse. Det koster studentene 888 kroner å gjennomføre en eksamen, og avgiften må de betale på nytt.

en som utdatert – Bryter opp i undervisningen Ved mat.nat. opplever fysikkstudenter såkalte «clickers» som et godt hjelpemiddel i forelesninger.

Tekst: EIVIND FLOBAK

En trend ved store amerikanske universitet er bruken av «clickers». Dette er en ny type mentometer som måler hvor godt tilhørere har forstått stoffet i en forelesning.

Vi prøver å ha en forholdsvis uformell tone i forelesningen Kjartan Olafsson

Illustrasjonsfoto: jarle hovda moe

Kjartan Olafsson, førsteamanuensis ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet på Universitetet i Bergen, har gode erfaringer med bruken av mentometer i undervisning.

Han forteller at studentene aktiviseres og lettere kommer i prat med hverandre.

Ufarliggjør diskusjonen – Det er jo slik med fysikken at det er veldig mange som er redd

for å diskutere faget, sier Olafson.

Han stiller et spørsmål til salen og studentene blir gitt flere svaralternativer. Disse alternativene får fysikkstudentene diskutere i et par minutter, for så å avgi et svar. Er det stor spredning diskuteres temaet ytterligere.

– Ofte kan de klare å resonnere seg frem til riktig svar i andre eller tredje omgang. De blir litt mer uredde for å diskutere problemstillingene. På denne måten avslører man de temaer som kan være vanskelige å forstå, og angripe de problemene på en litt annen måte.

Det er en hjelp for både studenter og undervisere.

Positive erfaringer I emneevalueringen har det blitt vist at alle har positive erfaringer med opplegget, ifølge Olafsson. Han forteller videre at de også bruker demonstrasjoner for å illustrere stoffet.

– Det er godt å kunne bryte litt opp i undervisningen. Vi prøver å ha en forholdsvis uformell tone i forelesningen.

ner lege og førstelektor Jan Helge Halleraker. Forelesningen på bildet har ingenting med saken å gjøre.

– Monolog dominerer, og det er ikke i takt med forskningen.

Hvis foreleser ikke har lært å opptre foran et publikum er det nesten verdiløst, mener han.

– Henger vi etter på dette området i Norge?

– Det mener jeg bestemt at vi gjør. Jeg har snakket med studenter, og mange gir det inntrykket. Jeg tror det er et stort forbedringspotensiale innen høyere utdanning i Norge, sier han.

Selv underviser Halleraker

i naturvitenskapelige fag, men han er fast bestemt på at de foreslåtte endringene kan ha like stor effekt i humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag.

Jobber med saken Viserektor for utdanning ved UiB, Kuvvet Atakan, forteller at arbeidet med å forbedre undervisningen er en kontinuerlig prosess, og at endringer er på trappene.

Samtidig understreker han at det er opp til hver enkelt em-

neansvarlig å vurdere hvilke hjelpemidler som skal tas i bruk.

Det jobbes med digitalisering av undervisningen, i tillegg til at nye forelesere kurses i pedagogikk.

– Vi ser behovet veldig tydelig. Vi må være fleksible med tanke på å ta inn nye hjelpemidler, men dette må selvsagt også veies opp mot det faglige innholdet. Det finnes ingen metode som fungerer for alle, sier Atakan.

NYE LæRINGSMETODER • Forskning fra USA og Canada viser at fysikkstudenter ikke husket mer enn ti prosent av stoffet, bare et kvarter etter at forelesningen var slutt.

• Læringsutbyttet kan økes betrakelig ved å ta i bruk teknikker som innebærer aktiv læring, som dialogforelesning, mener nobelprisvinner og forsker Carl Wieman.

• En rekke prestisjetunge universiteter opererer med studieguide, som gir et 6-8 siders sammendrag før hver forelesning. Dette gir studentene «knagger» å henge kunnskapen på.

• Medisinstudiet ved Universitetet i Oslo har tatt i bruk «clickers», eller mentometerknapper, for å sørge for at studentene aktiviseres i forelesningene.

Kilde: Aftenposten.no

6

8. februar 2012

STUDVEST

NYHET

DØYR ALDRI. Martin Årseth, leiar i Studentmållaget i Bergen, er optimist på vegne av nynorsken. – Dei siste to vekene har vi fått 1000 nye medlemmer i Mållaget, sier han.

Ingen åtgaum utan nynorsk

Originalitet er viktig når ein søkjer jobb, men Hilde Sandvik ville ikkje brukt nynorsk i sin jobb­ søknad.

– Veldig dumt, sier leiar i Mållaget.

Tekst: ELINE KIRKEBø Kim arne hammerstad Foto: marie havnen

Nyleg skreiv Hilde Sandvik, de­ battredaktør i Bergens Tidende, kronikken «Kjærleikens sørgere­ ise». Der hevdar ho at Karriere­ senteret ved Universitetet i Ber­ gen (UiB) oppmodar studentar til skrive jobbsøknadar på bok­ mål dersom dei ynskjer jobb.

Karrieresenteret avviser kri­ tikken. Rønnaug Tveit, dagleg leiar ved Karrieresenteret, er overtydd om at det ikkje er van­ leg praksis å kome med slike op­ pfordringar.

– Vi oppmodar sjølvsagt ikkje til å skrive søknadar på

bokmål. Vi oppmodar studentar til å skrive på den målforma som fell naturleg for dei, seier Tveit.

Språkleg identitet Tveit fortel at grunnpilarane hos Karrieresenteret er å byggje fagleg og personleg sjølvkjensle.

Ho meiner at ein språkleg iden­ titet i ryggen er viktig.

– Det fins ikkje uskrivne reglar, som det å søkje på det språket som det vert annonsert på, sjølv om mange meiner det.

Tveit har tiltru til at arbeids­ givar evnar å sjå bak språket, og ikkje let det avgjere kven som blir tilsett.

Dette vert stadfesta av Johan Meyer, forhandlingssjef ved Hordaland Fylkeskommune.

Best kvalifiserte søkjar – Vi er heilt nøytrale til kva mål­ form søknadane er skrivne på.

Vi er på jakt etter den best kvali­ fiserte søkjaren. Godt, pregnant og presist språk er viktigare enn kva målform søknaden er skriv­ en på, seier Meyer.

Hilde Sandvik forklarer at påstanden om Karrieresenteret handlar om eit spesifikt døme.

Debattredaktøren fortel vidare at dømet er henta frå Twitter, der NRK-journalist Ann Iren Finstad tvitra følgjande: «Etter endt mastergrad ved UiB var meldinga frå Karriere­ senteret at skulle eg få meg ein jobb måtte søknaden skrivast på bokmål...».

nikk slår eit slag for nynorsken, hevdar ho likevel at å skrive jobbsøknadar på målforma kan vere problematisk.

– Hadde eg fått spørsmål frå ein journalist om vedkom­ mande kunne sende søknad til VG eller Aftenposten på nynorsk ville nok også eg ha frårådd det, seier debattredaktøren.

At det ikkje burde vere slik, er Sandvik likevel klar på.

Vi er på jakt etter den best kvalifiserte søkaren. Godt, pregnant og presist språk er viktigare enn kva målform søknaden er skriven på Johan Meyer, forhandlingssjef i Hordaland Fylkeskommune.

Finstad ynskjer ikkje å kom­ mentere tvitringa ovanfor Stud­ vest.

Karrieresenteret ser ikkje vekk frå at slike enkelttilfelle kan ha oppstått blant dei 900 studentane som oppsøkjer dei kvart år.

Fordommar Til tross for at Sandvik i sin kro­

– I augneblinken jobbar Elisabeth Skarsbø Moen, debat­ tredaktør i VG, for å opne opp også VG for nynorsk. Det vil vere interessant å følgje med på om ho greier det, seier Sandvik.

Fordel med nynorsk Martin Årseth, leiar for Stu­ dentmållaget i Bergen, meiner uansett at det er problematisk

å oppmode til å skrive søknadar på bokmål.

– I alle guidar til jobbsøking vert det framheva at det er ein fordel å skilje seg frå mengda, og det gjer ein jo dersom ein skriv på nynorsk, fastslår Årseth.

Han meiner det er «veldig dumt» at Hilde Sandvik ville gått vekk i frå målforma si i søknadsskriving.

– Eg har aldri hatt prob­ lem med å få jobb, på tross av at eg har skrive søknadane på nynorsk. Årseth skulle gjerne sett fleire kreative løysningar for å promotere nynorsken i sam­ funnsdebatten.

STUDVEST

7

8. februar 2012

NYHET

Gjorde en feil, fikk ikke ta eksamen Maria Sørhus fulgte undervisningen og leverte obligatoriske oppgaver uten å være oppmeldt til eksamen.

Det skulle vise seg å få konsekvenser.

Tekst: LINN LEIGLAND IDA KVILHAUG SEKANINA Foto: andreas kleven rasmussen

I disse dager utløper fristen for semesterregistrering, og da gjelder det å holde tunga rett i munnen.

– Jeg trodde alt var i orden, men det viste seg at jeg hadde gjort feil da jeg meldte meg opp til eksamen, sier Sørhus, mas­ terstudent ved Universitetet i Bergen (UiB).

Ingen eksamen Sørhus bestemte seg våren 2010 for å benytte poststudieretten.

Hun forteller at semesterreg­ istreringen derfor fungerer annerledes, og at hun måtte legge til både emner og eksa­ mensmelding manuelt.

– Den våren tok jeg tre emner fordelt på tre ulike fakultet. I to av disse emnene var det obliga­ toriske arbeidskrav, og derfor hadde også seminarlederne lister over alle studentene, sier hun.

Det var imidlertid ingen som la merke til at Sørhus ikke stod oppført på noen av emnene.

– Et par uker før eksamen

hadde vi en obligatorisk test, og i den forbindelse kom ek­ samenskoordinatoren med et skriv. Først da oppdaget de at mitt navn ikke stod på noen av listene, forklarer hun.

Sørhus tok umiddelbart kontakt med instituttene, men å rette opp feilen viste seg å være vanskelig.

– Det semesteret fikk jeg ingen studiepoeng, sier hun.

Kan miste studieretten Judith Morland, seksjonsleder ved studieadministrativ avdel­ ing ved UiB, forklarer at de hvert semester opplever flere tilfeller av studenter som ikke har se­ mesterregistrert seg.

– Dersom man ikke er aktiv, kan man miste studieretten og risikere å måtte søke opptak på nytt, forteller Morland.

Hun råder studenter som har gjort feil under semester­ registreringen til å kontakte in­ stituttet omgående.

– Systemet gir dispensasjon i noen tilfeller. Studenter som har semesterregistrert seg uten å ha betalt, eller betalt uten å reg­ istrert seg, vil vi forsøke å gi en ny sjanse. De som ikke har gjort noenting vil ha et større prob­ lem, sier hun.

Flere årsaker Gro Sælemyr på studieadminis­ trativ avdeling ved Høgskolen i Bergen, forteller at det hvert se­ mester er mellom 30 og 50 stu­

KONTROLL. Maria Sørheim savner bedre rutiner. – Det burde være en kontrollmekanisme som gir beskjed til studenter som ikke er oppmeldt til eksamen, sier hun.

denter som glemmer å semester­ registrere seg.

Ved NHHs informasjonssent­ er, opplever derimot Hilde Vik at hovedproblemet oftere skyldes feil under registreringen.

– De registrerer utdannings­ planen, men glemmer å melde seg opp til eksamen, forklarer hun.

– Det er ikke helt intuitivt at en må melde seg opp til både undervisning og vurdering. Vi mener UiB må se på hvordan man kan gi bedre informasjon om dette, varslings­rutinene for studenter som ikke er full­ stendig oppmeldt i et emne og vurdere brukervennligheten på Studentweb, sier han.

– Det ene instituttet var der­ imot veldig forståelsesfulle og mente de burde se over ru­ tinene. De lot meg levere ek­ samen likevel, mot at den ble sensurert det påfølgende se­ mesteret, sier hun.

Lite intuitivt Livar Bergheim, leder for Stu­ dentparlamentet ved UiB, har forståelse for hvordan slike problemer kan oppstå.

Leit I Sørhus’ tilfelle ble ikke feilen registrert før på slutten av se­ mesteret, og hun fikk lite støtte fra eksamenskoordinatoren.

• Universitetet i Bergen: 1. februar • Høgskolen i Bergen: 15. februar • NHH: 1. februar • NLA: 1. februar

Frist for semesterregistrering

Universitetet satser på retorikk For få år siden skulle retorikkfaget legges ned ved UiB. Nå styrkes i stedet faget med egen bachelor og master.

Tekst: MARIA EINTVEIT Foto: ida ANDERSEN

Til høsten kan man velge å ta en egen bachelor i retorikk ved Universitetet i Bergen (UiB).

Dette innebærer at man nå kan ta spesialisering i retorikk og flere emner innenfor faget.

Samtidig skal det komme et masterprogram i 2014. Dette er en helomvending med tanke på planen om å legge ned hele faget for bare to år siden.

– Grunnen til at man hadde valgt å legge ned retorikkfaget var omstendigheter ved Det hu­

manistiske fakultet, hvor man skulle legge ned flere program­ fag grunnet midler og ressurser.

Nå er kontrollen på økonomien bedret, og man fant ut at noen emner tilbød noe ingen andre studier gjør, blant annet reto­ rikk, sier Jens Kjeldsen, profes­ sor i retorikk og visuell kommu­ nikasjon ved UiB.

Retorisk hovedstad

Samtidig har Bergen en lang tradisjon innenfor retorikk.

– Bergen er Norges retoriske hovedstad, og har en historisk tradisjon innenfor faget. Det var mange ved UiB som interesserte seg i retorikk da ikke så mange andre i Norge var interessert i faget, sier Kjeldsen.

Masterprogrammet lar der­ imot vente på seg av rent prak­ tiske grunner.

– Det er veldig mange men­ nesker og institusjoner som er involvert, og alle skal beslutte seg og bli enige. Samtidig er man opptatt av at det ikke skal hastes igjennom, men gjøres på en best mulig måte, sier Kjeldsen.

Kreves i arbeidslivet

Jonas Bakken, førsteamanuen­ sis i retorikk ved Universitetet i Oslo, mener styrkingen av retorikkfaget henger sammen med den generelle samfunns­ utviklingen.

– Kommunikasjon har blitt en viktig del av arbeids- og sam­ funnsliv, og de fleste jobber i dag krever at du behersker språket både skriftlig og muntlig. Re­ torikk gjør folk bedre rustet for dette, sier Bakken.

Han forteller at det også satses mer på retorikk i tidligere

Kun i Oslo. I dag er det kun Oslo som tilbyr egen bachelor og master i retorikk, men nå vil også Bergen styrke faget. – Alle er veldig positive til at det skal lykkes, sier Jens Kjeldsen, professor i retorikk ved UiB.

skolegang, da det har blitt en obligatorisk del av læreplanen på videregående skole.

– Vi trenger bedre kunnskap om hvordan kommunikasjon

fungerer og hvordan mennesker påvirkes. Samtidig gir retorikk også en praktisk opplæring som hjelper folk til å bruke språket, sier Bakken.

8

8. februar 2012

STUDVEST

NYHET

Høy terskel til arbeidslivet

IKKE UTLÆRT. – En sykepleier sa til meg da jeg begynte at det er når man er ferdig på skolen at man er klar for å lære. Det er nok sant, sier nyutdannet sykepleier, Frode M. Bjerkedal.

Nyutdannede allmenn­lærere, førskolelærere, sosial­ arbeidere og sykepleiere opplever å lære mer av tre år i arbeid enn tre år i utdanning.

Tekst: CAROLINE VICTORIA VåGE TONJE TARANGER Foto: LINN HELMICH PEDERSEN

En fersk undersøkelse viser at utdanning kan ha mindre betydning for hvordan nyutdannede opplever at de mestrer yrket.

– Resultatet er overraskende, sier mannen bak undersøkelsen, Jens-Christian Smeby, professor ved Høgskolen i Oslo.

Han mener dette burde være en oppfordring til utdanningsinstitusjonene som omfattes av undersøkelsen.

– Studiene bør legges opp slik at studentene ser relevansen mellom teori og praksis i større grad enn de gjør i dag, sier han.

Frode Midtbø Bjerkedal, sykepleier ved Haraldsplass Diakonale Sykehus, er enig i

at overgangen fra studier til arbeidslivet er brå.

– Jeg gikk fra eksamensfesten til tidligvakt dagen etter og fikk et medisinbrett i hånden.

Det var en kjempeovergang, sier Bjerkedal.

Han opplevde ingen oppfølgning de første ukene i jobb.

Alt ansvaret ga så mye press at han slet med søvnløshet de to første månedene.

– Studietiden er en beskyttet periode hvor man ikke bærer det fulle ansvaret for arbeidsoppgavene sine, og man alltid har noen man kan spørre, sier hun.

På Haukeland blir man derfor innrullert i et introduksjonsprogram som strekker seg over to uker. Nyansatte får også en fadder å forholde seg til på det aktuelle skiftet de går.

Smeby mener det er viktig at arbeidsgiverne tar ansvar.

Studietiden er en beskyttet periode hvor man ikke bærer det fulle ansvaret for arbeidsoppgavene sine, og man alltid har noen man kan spørre Solveig Hansen, assisterende avdelingsdirektør for medisinsk avdeling på Haukeland Universitetssykehus.

Tungt ansvar

Selv om Bjerkedal hadde 50 prosent praksis i løpet av utdanningen, var det særlig ansvaret jobben medførte som var utfordrende. Han tror ferske sykepleiere trenger mer forberedelse på arbeidslivet enn de får i dag.

Solveig Hansen, assisterende avdelingsdirektør for medisinsk avdeling på Haukeland Universitetssykehus, er enig i at det kan være overveldende for nyutdannede å begynne i ny jobb.

– Vi ser at sykepleiere får mest systematisk opplæring i arbeid, men dette kan være ulikt mellom arbeidsplasser, sier professoren.

Løsning

Professor og fagutviklingsleder ved Haraldsplass Diakonale Høgskole, Herdis Alvsvåg, mener den offentlige rammeplanen for sykepleiere kunne vært mer fleksibel. Dette gjelder spesielt praksisstudieplassene.

Bjerkedal tror en utvidelse av studieløpet til fire år og en reduksjon av praksisdelen vil gi tryggere sykepleiere. I tillegg ønsker han større fokus på naturfagsdelen i studieløpet fremfor den etiske.

– En avsluttende praksis der man selv kan velge hva man vil jobbe med, hadde bidratt til å gjøre overgangen til arbeidslivet lettere, sier Bjerkedal.

Kritisk

Instituttleder ved helse- og sosialfag ved Høgskolen i Bergen, Sissel Tollefsen, stiller seg kritisk til Smebys undersøkelse.

Hun mener den er ugyldig.

– En kortslutning i undersøkelsen til Smeby er at det virker selvmotsigende at studenter som har 50 prosent praksis lærer mer i arbeidslivet enn de har gjort under utdanning, sier hun.

Fordi sykepleierutdannelsen i Norge er såpass spredt, ser Tollefsen det svært problematisk å behandle den som én enhet i en undersøkelse.

Smeby er uenig og mener undersøkelsen er representativ.

– Det er vel slikt man sier når man refererer til et resultat man ikke liker, svarer han.

Undersøkelsen • I StudData er studenter spurt i slutten av deres tredje studieår (våren 2007) i hvilken grad de hadde tilegnet seg ulike typer kunnskap gjennom utdanningen.

• Tre år senere (våren 2010) ble respondentene spurt i hvilken grad de hadde tilegnet seg de samme typene kunnskap gjennom jobben etter endt utdanning.

• Respondentene innenfor alle profesjonene rapporterer at de i noe større grad har tilegnet seg kunnskap i arbeidet enn gjennom utdanningen.

StudDatavariabelen • StudData er en database for studier av rekruttering og kvalifisering til profesjonell yrkesutøving.

• Dette er en større og langsiktig satsing som omfatter alle profesjonsutdanningene ved Høgskolen i Oslo og Akershus, og utvalgte utdanninger ved ti andre høgskoler og universiteter.

STUDVEST

9

8. februar 2012

NYHET

Styrket vennskap

Klipp og lim.

Da Studvest trykket kulturkalenderen for to uker siden, ble Hulen sitt program offer for en trykkfeil som forskjøv hele programmet. Studvest beklager, og trykker riktig program under.

Klipp ut og lim inn på kulturkalenderen din.

hulen 09.02

Fire Walk With Me Tour Vol. 2

10.02

Action Man + Miss Tati

11.02

Sondre Lerche + supp. Chris Holm + Djs

16.02

Torsdagsrock: Det eminente band

17.02

TBA

18.02

Karneval

23.02

Torch

24.02

Casual Friday + Slim B & Zoom Turne

25.02

Retrorocket

01.03

TBA

02.03

TBA

03.03

Jojo like its Pog

08.03

Little Hands of Asphalt + supp.

House by the Lake

Viktig tilbud. – Anders Kvernmo Langset, leder ved Studentparlamentet ved HiB og representant for NSO landsstyre mener det er viktig at NSO har et tilbud til alle medlemslagenes ulike behov.

Nesten dobbelt så mange føler seg knyt­ tet til NSO som tidligere. Medlemslagene i Bergen stiller seg bak undersøkelsen og føler NSO beveger seg i riktig retning.

Tekst: HEGE MøLNVIK

HILDE M. SANDVÆR Foto: IDA ANDERSEN

I 2010 følte 36 prosent av medlemslagene tilknytning til Norsk Studentorganisasjon (NSO), mens i 2011 har tallet økt til 63 prosent.

Leder, Kim Kantardjiev, mener det kommer av økt synlighet og fokus på politikk.

– Vi har brukt mye tid på å være ute i medlemslagene og fremme politikken vår. I 2010 var vi preget av nysammenslåing, mens i 2011 har vi brukt mer tid på å fokusere på politikken, sier han.

Kantardjiev forteller at NSO jobber videre med å tydeliggjøre budskapet sitt i media og sørge for å være enda tydeligere for studentene i Norge.

– Synlighet i nasjonale media er et konstant fokusområde for NSO, sier Kantardjiev. Økt samarbeid i Bergen Resultatene fra undersøkelsen viser en nedgang når det kommer til samarbeid mellom medlemslagene. Kantardjiev uttaler at NSO er usikre på bakgrunnen for dette, men håper på en økning i neste runde.

Anders Kvernmo Langset, nisasjonskurs. Vi har også søkt leder for Studentparlamentet fra om frifondsmidler til fusjonsproHøgskolen i Bergen (HiB), sitter i sjektet, sier Camilla Hermansen, landsstyret i NSO og kjenner seg leder for studentparlamentet ved ikke igjen i nedgangstallene, sna- NLA. rere tvert imot.

Hun er fornøyd med NSOs syn – Vi har nylig opprettet et nytt lighet og kompetanse, og undersamarbeid med Høgskolen i Oslo streker at medlemslagene selv må og A kershus ta ansvar. og Høgskolen i Synlighet i nasjonale – Det er opp Sør-Trøndelag. I til medlemsmedia er et konstant tillegg opplever lagene å være fokusområde for NSO vi et bedre sam- Kim Kantardjiev, leder NSO. aktive og delta arbeid mellom i de politiske medlemslagene i Bergen, sier prosessene, sier Hermansen.

Kvernmo Langset.

Sunniva Adam, ekstern Han mener NSO har et stort ansvarlig ved Norges Handelsutviklingspotensiale, og at orga- h ø yskoles St udent ­f oren i ng nisasjonen beveger seg i riktig ret- (NHHS) håper at NSOs økte ning. synlighet bidrar til at NHHstudentenes interesse for studentOgså fornøyde politikken øker.

NLA Høgskolen føler også sterkere – Selv om vi er et lite medtilknytning til NSO. lemslag har vi gode muligheter til – Vi benyttet oss av kurs- påvirke og starte debatt rundt gruppen til blant annet studentde- politiske prosesser, sier Adam. mokratikurs, mediekurs og orga-

Funn i NSOs medlemslagsundersøkelse

• Medlemslaget er det øverste studentdemokratiet ved utdanningsinstitusjonen.

• 63 prosent føler middels eller stor grad av tilhørighet til NSO, det tilsvarende tallet for 2010 var 36 prosent.

• 73 prosent av NSOs medlemslag mener at NSO har middels til god gjennomslagskraft. De samme tallene gjelder synlighet i media • 50 prosent mener at det er lett å påvirke, mens 27 prosent mener det er vanskelig å delta i den politiske prosessen internt i organisasjonen..

• Medlemslagenes opplevelse av om NSO er tilgjengelig for dem har økt fra 50 prosent i 2010 til 73 prosent i 2011 • 63 prosent av medlemslagene samarbeider med andre medlemslag, en tilbakegang fra 2010 hvor tallet var 72 prosent • 22 av NSOs 43 medlemslag svarte på undersøkelsen.

Kilde: www.student.no

09.03

El Caco

10.03

Konsept

15.03

Torsdagsrock

16.03

The Kabeedies

17.03

PopOut

22.03

Jaga Jazzist

24.03

Retrorocket

29.03

TBA

30.03

TBA

31.03

Konsept

12.04

TBA

13.04

Electric Eye + The Sweetest Thrill

14.04

PopOut

19.04

Torsdagsrock

20.04

Eye Emma Jedi

21.04

Guilt Free Pleasures

26.04

TBA

27.04

1349

28.04

Retrorocket

03.05

TBA

04.05

TBA

05.05

Konsept

10.05

TBA

11.05

Casa Murilo

12.05

Britain Calling

18.05

TBA

19.05

PopOut

24.05

Torsdagsrock

25.05

TBA

26.05

Konsept

01.06

TBA

02.06

Retrorocket

06.06

TBA

07.06

Cannibal Corpse

09.06

Tøm Hodets tanker

“Jeg skal besøke noen litt finere venninner i Bergen, og da må jeg jo reise med noe som står i stil”

fra

Ny luksuriøs ekspressbuss

249,-

Stavanger – Haugesund – Bergen

Ruten kjøres daglig med de mest komfortable ekspressbussene du noen gang har kjørt. Hør bare: Det er kun tre seter i bredden.

Setene er i skinn, det er god seteavstand og du kan lene stolryggen bakover. Ønsker du å arbeide, har alle plassene arbeidsbord, strømuttak og det er fri tilgang til trådløst internett. Selvsagt er det airconditioning og wc om bord. I tillegg har vi få stopp, det gjør at vi kun bruker fem timer på hele strekningen. Ruten har disse hovedstoppestedene: Sandnes/Stavanger, Haugesund, Leirvik og Bergen. Billetter kjøpes på nettet. Er du tidlig ute, får du billetter én vei fra kr 249!

bus4you.no

CARTE BLANCHE OBJECT CONSTANT AV RUI HORTA

Ser du noe?

Skjer det noe?

“Sensuell og voldsom på samme tid – som en bowlingball som slippes – plutselig og tilfeldig...”

LE SOIR �BE�

Billetter: 55 60 70 80 | dns@dns.no

ORDINÆR 260 BT�KORT 220 STUDENT 130 + AVGIFT

www.carteblanche.no

driftsstøtte & tidsskriftstøtte

FOTO

Reaktor | LAYOUT

www.orangeriet.no |

STUDIO BERGEN

DESIGN

15.�18. FEBRUAR 22.�25. FEBRUAR KL 20:00

Yaniv Cohen

tips@studvest.no

12

8. februar 2012

DEBATT

STUDVEST

Leserinnlegg: Maks 500 ord.

Kronikk: Maks 1000 ord.

Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til debatt@studvest.no, og legg ved et portrettfoto.

Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte tekster, samt å publisere innleggene på Internett.

Den ambivalente kjærleiken til livet og døden LIDENSKAP FOR FAGET BJØRG BAKKE 2. PLASS I ESSAYKONKURRANSE

Tikk takk. Surklinga kjem annakvart sekund. Andletet hennar vekslar mellom ein endelaus fredleik og eit desperat uttrykk om hjelp. Det ser ut som ho gjer seg klar til å sleppe, klar til å sleppe den klamma handa – til både meg og livet. Det er då han kjem inn. Han er kledd i kvitt. Han ser på oss. Smiler.

Stemma hans gjev oss den sårt tiltrengte tryggleiken me begge søkjer. Ord og kroppsspråk seier det same – det kjem til å ordne seg.

Ei grenselaus utvikling Dei siste tiåra har medisinen gjort at stadig fleire av oss kan leve lengre. Me kan leve med kroniske sjukdommar og fortsatt skumme fløyten av det livet kan tilby. Born som vert for tidleg fødde kan bli redda ved 24 veker.

Trafikkskadde, kreftramma – det er ikkje ein ting medisinen ikkje lenger kan redde. Sjukehusmedisinen har blitt så moderne, så teknologisk, så avansert at det verkar som ein i stor grad kan tillate seg å eksperimentere med liv. Kirurgien prøvar seg ofte på grensetilfella, for av og til så lykkast dei. Kva er eigentleg avgjerdene basert på? Har delar av den evidensbaserte medisinen blitt bytta ut

med den eksperimentelle?

Mange av avgjerdene innanfor den medisinske profesjon har dei siste tiåra blitt i stadig større grad basert på kor langt ein kan strekkje livet. Respekten for det å døy har blitt mindre etterkvart som generasjonar med enorm livsappetitt har vekse fram. Livet har blitt det fundamentalt viktige, medan verdighet og respekt for det livet ein har levd har blitt nedprioritert i kampen for alderdommen. For kvar skal grensa gå i dei tilfella der den medisinske teknologien ikkje skal nyttast?

Livet må ein gong ende, sjølv om dette er noko som er vanskeleg for oss medisinarar å akseptere. Til tross for all kunnskapen om at døden er ein uunngåeleg prosess, så har haldningane utvikla seg i ei retning der behandling er løysinga uansett problemstilling. Er ikkje dette noko som gjeng imot vår opphavlege intensjon om å gjere det beste for pasienten? Det er ikkje berre pasienten som vert ramma, også dei pårørande vert utsett for eit enormt forventningspress.

Siste livsfase Eg høyrer til ein profesjon og eit fagfelt som har makt over det mange verdset høgst – livet. Samstundes så høyrer eg til eit fagfelt som har fokusert på det evidensbaserte, det teknologiske, det sikre, men i mange tilfelle ikkje nød-

vendigvis alltid det rette. Av og til er det dei vanskelege avgjerdene ein må ta. Avgjerder der omsynet til pasienten må vege tyngst, omsynet til den respekten og verdigheita siste livsfase bør møtast med.

Medisinen balanserar på eit tviegga sverd. Lina mellom fullkommen lykke over å ha fått ein ny sjanse, kan også erstattast med ei endelaus sorg over eit tapt menneskeliv. Prosessen er vanskeleg for alle partar. Som framtidig lege kan ein berre håpe ein har nok kunnskap og mot til å stå for dei verdiane ein trur på. På den måten så kan eit trist kapittel også medføre ei verdig avslutning på eit verdig liv.

Livets solside Helsa til våre eldre og vala ein må stå ovanfor som pårørande, pasient eller helsepersonell er fylt med forventningar. Nokre forventar ei fredfull avslutning, andre vil kjempe til siste slutt, medan nokon ikkje veit si arme råd. Ein dag er det eg som står i eit vegkryss der vala mine får uana konsekvensar. Ein dag må eg ta avgjerder som vil påverke livet til dei eg behandlar. Eg har vald eit yrke og eit fagfelt som gjer meg utsett, samstundes har det førd meg inn i situasjonar der møte med døden har vore ei fin stund, der både pårørande og pasient har fått kontroll over det ukjende og fått sagt eit verdig farvel. Farvel til

ESSAYKOnkurranse

• I høst arrangerte Studvest i samarbeid med Selskapet til vitenskapens fremme (SVF) en essaykonkurranse for studenter tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen.

• Tittelen på konkurransen var «Mitt fag og dagens utfordringer».

• Komiteen besto av daværende ansvarlig redaktør Anders Jakobsen og daværende nyhetsredaktør Gerd Margrete Tjeldflåt fra Studvest og Hans-Jakob Ågotnes og Andreas Steigen fra SVF. • Denne uken trykker vi 2. plassen.

• Bjørg Bakke ble premiert med et stipend på en verdi av 5000 korner.

kvarandre og farvel til det livet som alltid verka så evig.

Han var forkledd som ein redningsmann, men det viste seg at han enda opp som det motsette. Han handla kanskje i god tru, men handlingane hans førde oss inn i ein tidagars kamp mellom livet og døden. Bestemor som ein gong hadde utstråla livskraft og vitalitet, reiste frå det livet ho elska som ei tynn, skral og sliten dame. Den verdigheita ho ein gong lyste, rann ut i takt med den intravenøse væska som gjekk inn. Medisinen som skulle gje oss meir tid, gav oss samstundes også meir sorg.

Den tok frå oss respekt og kontroll og gav oss ei kjensle av fortviling.

Bokmål er fint i dikt NYNORSK MARTIN ÅRSETH NESTLEIAR I STUDENTMÅLLAGET I BERGEN

I Studvest 1. februar har kulturjournalist Inga Nesheim ein kommentar om nynorsk, og det er med glede eg les dei gode orda ho skriv om eit språk som står meg og mange andre nær. Sjangeren ho skriv kan vera vanskeleg, så eg ynskjer å kommentera og utfylla litt på eit par poeng.

For det fyrste, medvite eller ikkje, er Nesheim inne på eit sentralt poeng i argumentasjonen kring sidemålsopp-

læringa – valfridom. Ho seier at ho ville vald nynorsk framføre bokmål, om ho berre var betre i nynorsk. Og det er flott!

Men det er synd at sidemålsopplæringa er så dårleg at Nesheim, og mange andre med ho, ikkje har eit reelt val om kva språk dei vil skriva. Eg les med glede at ho vil skriva meir nynorsk i 2012, og eg vonar øving gjer meister. Fleire av medlemene i Studentmållaget i Bergen har byta frå bokmål til nynorsk, og var ikkje noko flinke i nynorsk før dei byta.

Lukke til!

For det andre fortel Nesheim at «nynorsk er fint i dikt», ein påstand som

kan gjera nynorsken ei bjørneteneste.

Nesheim sjølv omtalar det som «flåsete» argumentasjon, og det meiner eg at ho gjer med rette. Noko som er viktig for meg, og for mange hundre tusen andre nynorskbrukarar, er å nytta språket til alt. For nynorsk er eit bruksspråk, ikkje eit museumsspråk eller diktspråk, men eit fullverdig språk til alle høve.

Eg skriv ikkje dikt, men eg skriv tørre søknadar, og eg føretrekk å skriva dei på nynorsk. Sjølv om eg aldri har fått ein fransk poesiprofessor til å grina av dei – viss du ikkje reknar med å grina av keisemd.

Eg tykkjer det er flott at Nesheim oppmodar alle om å halda på nynorsken, og det vonar eg at fleire gjer. Det kjem ikkje heilt fram om Nesheim meiner at det viktigaste er innhald eller klang, men eg meiner no at det viktigaste er ikkje å høyrest klok ut, men å vera klok. Viss eg tyr til tårene av Olav H. Hauge, er det ikkje på grunn av klangen eller lyden, men på grunn av innhaldet. La nynorsken få vera eit fullverdig bruksspråk, so kan heller bokmålet få lov til å vera eit sært nisjespråk – fint i dikt.

NOE PÅ HJERTET? Har du sterke meninger, er det rom for leserbrev og kronikker.

Send leserinnlegg til debatt@studvest.no innen fredag 15.00.

STUDVEST

13

8. februar 2012

STUDVEST.no/meninger

Her finner du leder­artikler, kronikker, kommentarer og ­leserdebatt

DEBATT

Korte semestre svekker kvaliteten SEMESTERLENGDE JORID MARTINSEN FAG- OG FORSKNINGSANSVARLIG I ARBEIDSUTVALGET for studentparlamentet ved universitetet i bergen

Semesterlengdene, som ved humanistisk, psykologisk og samfunnsvitenskapelig fakultet, er alt for korte, har fått vel fortjent oppmerksomhet etter at Studvest skrev om problemet for to uker siden. I forrige utgave svarte Kuvvet Atakan, viserektor for utdanning ved Universitetet i Bergen (UiB), på hvordan universitetsledelsen ser på problemet og hvordan de tenker å gripe det an.

Det er flere problemer med svaret. For det første er det lite relevant å sammenligne semestrene ved UiB med universiteter i andre europeiske land. Ved flere

av disse universitetene avsluttes semestrene mye senere, og studieåret blir således lengre enn det vi har ved UiB. Det er studieårets lengde som betyr noe, ikke når det begynner.

Det er gledelig at semesterlengde er en sak som har vært diskutert i Utdanningsutvalget, og at det er en sak som fortsetter å engasjere, men når saken etter flere runder i utvalget ikke har kommet lenger er det åpenbart ikke nok.

Forhåpentligvis er det et reelt ønske om å endre på situasjonen, men da er det på tide at rektoratet kommer på banen med konkrete virkemidler.

At det er de samme fagområdene som konsekvent får for korte semestre, på grunnlag av logistikkproblemer, vitner muligens om et mer dyptgående pro-

blem. Det virker kanskje ikke så problematisk at et enkeltemne avsluttes tidlig i mai, men hvis dette er gjennomgående på hele studieprogrammet er det utvilsomt et problem, og utdanningskvaliteten er offeret. I en tid hvor samfunnsfagene og humaniora allerede er under sterkt press er det viktig å ta alt som kan svekke disse fagene seriøst.

Evaluering av eksamensformer er selvsagt av det gode, og det er definitivt slik at det i mange av disse fagene ville vært mer hensiktsmessig med hjemmeeller mappeeksamen enn med skoleeksamen. Likevel blir avviklingsproblemer en for lettvint unnskyldning all den tid man klarer å ha lengre semestre på mat.nat, juss og medisin. Er det rett og slett enklere å kutte på HF, SV og psykologi?

Fagmiljøene har ansvar for å sørge for at studieåret utnyttes best mulig, men rektoratet har et overordnet ansvar for at et vitnemål fra UiB skal være et kvalitetsstempel. Semesterlengder må selvsagt ses i sammenheng med logistikk, de vitenskapelige ansattes tid til forskning, og læringsutbytte. En solid utdanning handler om kvalitet gjennom hele utdanningsløpet, studentens engasjement, og om å vite at universitetet tar sin rolle som opplæringssinstitusjon seriøst.

ER DU ENGASJERT, GOD PÅ ORGANISERING OG VIL LEDE ET UTESTED I SOMMERMÅNEDENE?

Det Akademiske Kvarter er studentenes kulturhus i Bergen og baserer seg på frivillig arbeid gjennom studiesemestrene. 4.juni til 12.august har Kvarteret sommerferie, men deler av huset skal fortsatt være i drift. Kvarteret lyser derfor ut 2 administrative stillinger som ledelse til Sommerkvarteret. Stillingene er 100% og vil ha prosjektlønn. Det forventes noe for- og etterarbeid.

Daglig leder er øverste leder for Sommerkvarteret og har ansvar for den daglige driften. Ansvarsområder vil inkludere personalansvar, vareflyt, HMS, økonomi og internrapporteringt.

Arrangementsansvarlig vil være nestleder for Sommerkvarteret, ha promoteringsansvar, samt ha ansvar for gjennomføring av arrangementer og utleie av lokaler.

Til begge stillingene ser vi etter noen med stor arbeidskapasitet og evne til å holde fokus i varierende arbeidspress. Du må kunne delegere arbeidsoppgaver samt stille krav til ansatte og samtidig ivareta et godt arbeidsmiljø. Det er ikke krav om erfaring fra Kvarteret, men kjennskap til utelivet i Bergen er en fordel.

Søknad og CV sendes til leder@kvarteret.no innen 22.februar. For mer utdypende prosjektbeskrivelse se kvarteret.no.

14

8. februar 2012

STUDVEST

AKTUELT

Kommersialisert kropp Eksperten ELLEN MORTENSEN • Professor i allmenn litteraturvitenskap.

• Faglig leder ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning (SKOK).

LETTKLEDD I VIDEO • Tone Damli Aaberge kom nylig med en ny musikkvideo til låta «Look Back».

• I videoen poserer Damli Aaberge lettkledd i minishorts og BH. • Videoen er blitt både hyllet og kritisert.

mye kropp. Selv om Ellen Mortensen ikke blir provosert av Tone Damlis musikkvideo, syns hun ikke det er rart at noen retter et kritisk blikk mot hvilke krav som stilles i den kyniske musikkindustrien.

I musikkindustrien spekuleres det i kropp og seksualitet.

Kjønnsforsker Ellen Mortensen tror MTVgenerasjonen er vant til det meste.

Tekst : ASTRID HAUGE RAMBøL Foto: JARLE HOVDA MOE

Tone Damli Aaberge er lettkledd og dristig i sin nye musikkvideo, og har fått både ris og ros for dette. Hvorfor skaper det å være lettkledd reaksjoner?

– På den ene siden er denne videoen relativt harmløs innen musikkvideobransjen, det er mye som er verre enn dette.

Isolert sett er dette lite oppsiktsvekkende. Hvis man ser på dette i et større perspektiv, er det ingen tvil om at det er store pengeinteresser involvert, og at det spekuleres i kropp og til dels seksualitet i denne bransjen.

Dette gjelder for begge kjønn, men særlig for kvinner. Historisk sett har kvinnekroppen blitt utnyttet kommersielt til å selge alt fra biler til fisk. Det er ikke rart noen retter et kritisk blikk mot hvordan unge talenter blir presset inn i komprimenterende situasjoner av en kynisk industri. Problemet er at med en gang noen er kritiske, blir man

beskyldt for å være moralske eller puritanske.

Hellas. Kroppen brukt i kommersiell sammenheng kom også relativt tidlig. Rødstrømpene på Hvorfor tror du at det i hovedsak 70-tallet opponerte mot denne er kvinner som har kommentert typen usaklig bruk av kvinnedenne saken? kroppen. Nå har vi blitt vant til – Det er vel fordi det er kvin- alt kroppsfokuset, det er blitt nene som blir spurt. Men kvin- mer normalisert. Vi har en mye nene som har uttalt seg har sagt større toleranse for dette nå enn forskjellige ting, så det er jo ikke for bare 20 år siden. De som har slik at alle kvinner er enige. Det vokst opp med MTV har blitt som er mer betenkelig er hvorfor formet i en helt annen billeddette slås opp, hvorfor er det kultur enn de som er eldre. Det forsidestoff? Det er spekulativt. bør være noen som ser kritisk på Hadde hun hatt denne visuelle en fantastisk kulturen, og stemme, hadde Problemet er at med de k rav som d e t k a n s k j e en gang noen er kritiske, stilles til både ikke vært nød- blir man besky­­ldt for kvinner og vendig å k le å være moralske eller menn. Bildene av seg i denne ­pu­ritanske som brukes er videoen? også så retusjerte at de gir et urealistisk bilde Er kvinnekroppen mer offentlig av artistenes kropp og utseende. enn mannskroppen?

Slik skapes det normer for oss alle – Kvinnekroppen er fremdeles om hva som utgjør en vakker og mer fremtredende i media og tiltrekkende kropp, normer som reklame, men mannskroppen ikke har rot i virkeligheten, men har også begynt å bli brukt for å som er konstruerte av indusselge varer. Jeg vet ikke om det trien. kan kalles likestilling, men det skjer i hvert fall en endring.

Det at kvinner og menn kler av seg for å selge musikk eller Når begynte man å bruke kropp andre ting, viser dette makt og skjønnhet i markedsføring? eller avmakt?

– Kroppen, både kvinner og – Begge deler. En tiltalende kropp menns, har vært et motiv i er blitt et krav for alle artister, og kunsten fra tidenes morgen, bare man blir ikke stjerne hvis man tenk på statuer fra antikkens er alt for tynn eller alt for tykk.

Man må ha et salgbart utseende.

Kvinner har i dag større muligheter til å bestemme selv hva de vil være med på. Det kan nok føles som makt, men det er også rimelig naivt å ikke ta inn over seg markedets eller industriens definisjonsmakt i utformingen av artistens image. Når sterke subjekter som J.Lo, Madonna og Beyoncé lar seg avbilde lettere avkledd, kan det kanskje gi dem en følelse av makt. Hva vet jeg?

Man må også ta høyde for det kunstneriske aspektet ved deres virke som performanceartister.

Hvor går grensen mellom kunst og spekulativ bruk av kroppen?

Tone Damli skriver på bloggen sin at «der jeg kommer fra betyr feminisme å heie på andre jenter, uansett hvilke valg de måtte ta». Hva tenker du om den holdningen?

– D et e r et n a iv t ut s a g n.

Feminisme kan bety å heie på andre jenter, men feminismen bør også kunne sette spørsmålstegn ved en del av de valgene som tas av kvinner. Hva om en jente velger å gå inn i pornobransjen? Skal man heie ukritisk, uten å stille spørsmål ved hennes valg?

m m agasinet

Den anti-sionistiske jøden

m

16

Israeleren, jøden og palestinavennen Portrett. Det er ikke mange jøder som krever boikott av Israel. Men de finnes, og i helga var en av dem på besøk i Bergen.

VEGARD BERGHEIM Tekst

Ida HELEN SKOGSTAD Foto

Lørdag formiddag i en folksom restaurant på Ole Bulls plass: Servitørene har nok å ta seg til. Blant restaurantens gjester går praten lett slik den ofte gjør når helga kommer: Om ukas hendelser, om morgendagens problemer. I andre etasje sitter det en gjeng og prater om litt større problemer; de i Midtøsten. Palestinakomiteen er samlet for lunsj, og blant dem sitter en jødisk anti-sionist. Ja, du så riktig. Det er det den israelske professoren Ilan Pappe kaller seg.

– Staten Israel og dens ideologi, sionismen, tolererer ikke tilstedeværelsen av landets urbefolkning, sier Pappe.

Det er tydelig at han har forklart dette tidligere, det han mener er kjernen i problemet. Han forklarer hvordan han mener Israel ser etter måter å leve med palestinerne, men også uten dem.

– De forsøker å putte dem i små «bur» som på Gaza, eller å gjøre dem til annenrangs borgere hvis de lever inne i Israel. Det er det virkelige problemet. Og fredsprossessene tar utgangspunkt i at man har to likeverdige parter.

Foreldre på flukt Ilan Pappe er født og oppvokst i Israel. Hans foreldre var tyske jøder som flyktet fra nazistenes forfølgelser på 30-tallet. Som attenåring ble han innkalt til det israelske forsvaret, og tjenestegjorde under krigen i 1973 som blir kalt «Yom Kippur-krigen». Med all denne bagasjen er jeg nysgjerrig på om Pappe mener det var galt å opprette staten Israel.

– Det var galt å opprette staten Israel som en etnisk stat.

Det var ikke galt å forsøke å redde jødene fra Holocaust ved å finne et trygt sted til dem – inkludert Palestina. Men det var fullstendig galt å tro at – og det var det jødene trodde – for å etablere en jødisk stat, så måtte man kvitte seg med palestinerne.

– Én versjon av historien sier at palestinere flest flyktet på oppfordring fra de arabiske nabolandene...

– Det er løgn! Og ikke bare en løgn, men en idiotisk løgn!

Pappe avbryter spørsmålet, og temperaturen stiger en smule for første gang i samtalen.

– Vet du om noen som ville flyktet fra sine hjem frivillig?

Det er ulogisk. Hvis man drar fra sine hjem er det enten fordi man er redd, eller fordi noen utviser deg.

– Men er det ikke dét påstanden går ut på? At nabolandene drev skremselspropaganda overfor palestinere, og lovet dem hjelp på senere tidspunkt?

– Ja, det er mulig. Og mye mer logisk, men fortsatt ikke hva som skjedde. Det som skjedde var at de fleste ble drevet på flukt.

– Er dette et akseptert faktum, eller en kontroversiell påstand?

– Dette er ikke kontroversielt lenger. Ikke engang i Israel.

De fleste kjenner til sannheten nå, på grunn av arbeid som mitt eget. Det var skjult for dem lenge. Men nå som de vet det, bryr de seg ikke, dessverre. Hvis du spør unge israelere i dag om dette, så sier de «Ok. Vi gjorde det, men vi hadde rett til det».

Pappe er en kontroversiell figur. Han har blitt hyllet, men også anklaget for å fare med løgn. Benny Morris er en av Pappes kollegaer – som også har kritisert ham. Han er selv fra Israel og regnes også som en av «de nye historikerne» – en gruppe israelske historikere som har satt seg fore å omskrive israelsk og sionistisk historie. I et innlegg i VG i 2009 skriver han: «Den viktigste årsaken til palestinernes flukt var krigen som var i anmarsj. De flyktende var redde for å bli rammet etter hvert som stadig nye områder av Palestina ble trukket inn i kampene. Noen steder ble folk fordrevet av jødene, andre steder var det lokale arabiske ledere som rådet til eller beordret evakuering.»

Høy pris Pappes arbeid har fått konsekvenser. Kanskje er ikke påstanden om at jødene drev palestinerne på flukt lenger kontroverisell, slik han hevder. Men mye av det andre han hevder må sannelig fortsatt være det. Pappe har nemlig mottatt en haug av telefontrusler og mistet både venner og familie. I 2007 forlot han universitetet i Haifa og flyttet til England.

– Som jøde og israeler, hva fikk deg til å «snu»?

Han tenker seg godt om før han svarer.

– Det har vel vært mer som en reise. Det skjedde ikke plutselig en dag. Men jeg vet når det skjedde. Det var under den første Libanon-krigen i 1982. Den var så urettferdig, og unnskyldningen for den var så haltende, at det fikk meg til å tenke: «Hva med de tidligere krigene? Løy de til oss under disse også?» På den tiden jobbet jeg også med doktorgraden min, og hadde sett papirer som fikk meg til å forstå at det jeg hadde lært på skolen om hendelsene i 1948 ikke var sant.

– Er Israel i fare? Og er det nødvendig for Israel med et sterkt forsvar?

– Israel vil være i fare så lenge det er en sionistisk stat. Så lenge israelerne tror at de har en eksklusiv rett til Palestina, og at palestinere ikke har det.

Pappe har en ny metafor på lager som gjør det enkelt å forstå hva han mener.

– Hvis du kommer til et nabolag, tar et av husene med makt, og truer naboene med angrep hvis de kaster deg ut – da vil du alltid være i fare.

– Hva hvis de kom til nabolaget og sa: «Kan vi få bo her med dere?», ville de fått lov?

– Vel, det ville vært annerledes. Det er vanskeligere nå som det har gått så lang tid. Men det er fortsatt mulig.

Palestina i egget På Studentsenteret har «Egget» nesten blitt fullt når klokka nærmer seg tre. Palestinaskjerfene er tatt av og lagt til side. En dame deler ut flyers om den israelske blokaden.

Mannen foran meg har akkurat lagt fra seg boken om «Rød Valgallianse». En mann jeg møtte under Palestinakomiteens lunsj kommer bort til meg.

– Hvis du skal intervjue noen fra MIFF («Med Israel For Fred», journ.anm.) eller noe, så husk å sjekke fakta, sier han før han setter seg ned, klar som et egg for Pappes foredrag.

Foredraget har tittelen «En jødisk stat – en palestinsk katastrofe». I én time snakker Pappe til en begeistret forsamling om konsekvensene og problemene med Israels politikk og ideologi. Etterpå åpnes det for spørsmål fra salen.

De fleste er «pro-palestina»-spørsmål. Men én kar bakerst i salen stiller et kritisk spørsmål. Hvor blir det av Haj Amin al-Husseini i Pappes fremstilling? Araberen som allierte seg med tyskerne og som tidligere hadde tatt både jødiske liv og jødisk eiendom. Pappe avviser det som ubetydelige hendelser i den store sammenheng. Og hvem har ikke rett til å forsvare seg mot en okkupant? Publikum applauderer.

Det er ikke hver dag man møter anti-sionistiske jøder.

Jøden Pappe hevder Israel er en rasisitisk stat, og mener en sammenligning med apartheid-regimet i Sør-Afrika er passende. Kontroversielt, kanskje. Og sikkert mulig å diskutere.

Konflikten i Midtøsten er komplisert. Den er tilsynelatende så håpløs at det kan virke like håpløst å engasjere seg. Men noen gjør det, og noen av disse finner du i Palestinakomiteen.

Ifølge Pappe er det fortsatt håp.

Og det er det minste vi alle kan gjøre: Håpe.

ISRAEL • Staten Israel ble grunnlagt i 1948, i det som da var et Britisk kontrollert område: Palestina.

• Tanken om en jødisk stat var ikke ny. Theodor Herzl regnes som grunnleggeren av den politiske sionismen og gav i 1896 ut boken «Den jødiske staten».

• Det er store uenigheter om årsakene til arabernes flukt fra Palestina da Israel ble grunnlagt. I dag lever mange palestinere i flyktningeleirer i Israels naboland, uten mulighet til å returnere. Det var også mange jøder som flyktet fra arabiske land, men disse ble integrert i det nye Israel.

ILAN PAPPE • Født i 1954.

• Israelsk professor ved institutt for statsvitenskap ved

Universitetet i Exeter i Storbritannia.

• Tjenestegjorde for det israelske forsvaret under «Yom Kippur»-krigen i 1973.

• Har en doktorgrad i historie fra Universitet i Oxford, England.

• Har skrevet flere bøker om Midtøsten-konflikten og hevder Israel gjennomførte en planlagt etnisk rensing av palestinere under opprettelsen i 1948.

17

m

18

Utstudert

STUDVEST

Kvar veke snakkar vi med profilerte personar om studietida og livet etterpå.

Strukturert praksisjeger

Quiz 1. I hvilket år ble unionen med Sverige oppløst?

2. Hvem ble innstilt som ny nestleder i SV denne uken?

3. Hvem var gift med Sean Penn siste halvdel av 80-tallet?

4. I hvilket år ble Eurovision arrangert for første gang?

5. Hvilket navn er Eva Perón bedre kjent under?

6. Hvilken høytidsdag ble feiret første gang 6. februar 1993?

7. I disse dager går den populære krimserien «Broen» på NRK. Hvilken bro spiller tittelen på?

8. Hva heter filmen om Jarle Klepp som har premiere i begynnelsen av mars?

9. Hvor er Kuala Lumpur hovedstad?

10. Hvor lange kan hvithaiens tenner bli?

CV

Navn: Anders Nyland Alder: 36 år Utdanning: Mellomfag i statsvitskap ved Universitetet i Oslo (1996-1998) og journalistikkstudiet ved Høgskolen i Oslo (1998-2000).

Noverande yrke: Ansvarleg redaktør i Bergensavisen (2009-d.d.).

Karriere: Politisk journalist (20002002), nyhendejournalist (20022003) og nyhendeleiar (2003-2005) i Østlandets Blad, ansvarleg redaktør/ dagleg leiar Akershus Amtstidende (2006-2009).

Kva slags type student var du?

– Eg var ein utypisk student, fordi eg skulle drive med det eg skulle. All ledig tid gjekk til å frilanse og jobbe i lokalavisa i Ski. Eg var ikkje typen som hang på campus eller dreiv med studentpolitikk. Fordelen var at eg blei ein veldig strukturert student, med heimelaga leseog produksjonsplanar for å komme gjennom pensum med nesten full jobb på sida.

Kva var det beste med studietida?

– Mellom anna det å lære sjølvsagt. Eg hadde valt min veg, og var veldig bevisst på det. Å kunne ta i bruk lærdommen kontinuerleg var bra. Dessutan var det digg å kunne gje blaffen ein dag, trekkje dyna over hovudet og berre ta omsyn til seg sjølv. Ein har mykje fridom i tilværet.

Kva gjorde du på fritida?

– Eg var på jobb. Mesteparten gjekk med til å få praksis. I tillegg var eg med i lokalrevyen og speidarleiar på hjelpebasis.

Kva har utdanninga di hatt å seie?

– Utdanninga har sjølvsagt hatt mykje å seie.

Det skal mykje til for å få jobb utan pene papir, men arbeidspraksis har hatt vel så mykje å seie som dei formelle studiane. Til saman blei det ei god pakke.

Dersom du skulle valt på nytt, kva ville du studert i dag?

– Eg ville valt same vegen. Hadde eg visst for tolv år sidan at eg skulle bli medieleiar, ville eg spedd på med noko som organiasjonsleiing, eller andre typiske BI-fag.

Kva var der beste med å vere ferdig som student?

– Å begynne å tene pengar rett og slett. Det er ikkje feitt å vere student i mange år, å gå ut i fast jobb med ei årslønn på mange hundre tusen er ein stor overgang. Også å sleppe skippertaka inn mot eksamen, og det fryktinngytande at heile framtida skal avhenge av få timar. Eg føretrekk å heller bli målt over tid, og prestere kvar dag.

Kva har du lært sidan studietida, som du gjerne skulle ha visst då?

– Masse, det lar seg nesten ikkje oppsummere, det er så lenge sidan. Eg har lært vanvittig mykje om bransjen, endringar i mediekonsum, leiing og om meg sjølv. Det er godt at ein ikkje er ferdig å lære når ein er ferdig med studiane. Forhåpentlegvis kjenner ein seg akkurat ferdig nok utlært til å begynne.

Det er mykje ein gjerne skulle visst, men det er godt vi ikkje visste. Då kan det vere at mange ikkje hadde tort.

Tekst: MARIE HAVNEN Foto: EIRIN EGGE RYAN

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Klassisk avsporing 11:00 Bulldozer 12:00 Hardcore 13:00 Dønn i støtet 14:00-21:00 Pause Podcaster fra 21:00

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Soft Science 10:00 Gult Kakestykke 11:00 Grenseland 12:00 Fuzz 13:00 GoRiLLa 14:00-21:00 Pause Podcaster fra 21:00

torsdag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Utenriksmagasinet Mir 11:00 Kinosyndromet 12:00 Plutopop 13:00 Fotball på boks 14:00-21:00 Pause Podcaster fra 21:00

Fredag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Venstreparty 11:00 GoRiLLa 12:00 Radiodokumentaren 12:30 Radio Eldrebølgen 13:00 Homegrown 14:00-21:00 Pause 21:00 DNSRL (R) 22:00 Ordet på gaten (R) Podcaster fra 23:00

Lørdag 07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

Morgenmusikk Frokostblanding (R) Brunsj DNSRL Vatikanet Ordet på gaten

14:00-21:00 Pause 21:00 GoRiLLa (R) 22:00 Fuzz (R) 23:00 Dønn i støtet (R) 00:00 Plutopop (R) Podcaster fra 01:00

Svar:

Søndag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding (R) 10:00 Radio Eldrebølgen (R) 11:00 Venstreparty (R) 12:00 Kinosyndromet (R) 13:00 Utenriksmagasinet Mir (R) 14:00-21:00 Pause 21:00 Jazzonen (R) 22:00 Klassisk Avsporing (R) 23:00 Homegrown (R) 00:00 Alternatip (R) Podcaster fra 01:00

1. 1905 2. Inga Marte Thorkildsen 3. Madonna 4.1956 5. Evita

Tirsdag

Onsdag

6. Samenes nasjonaldag 7. Øresundsbroen 8. «Kompani Orheim»

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Alternatip 11:00 Skumma Kultur 12:00 Råmix 12:30 Radio Eldrebølgen 13:00 Jazzonen 14:00-21:00 Pause Podcaster fra 21:00

(bok av Tore Renberg) 9. Malaysia 10. Opp til 7 cm lange.

Mandag

Student-TV.

Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

m

STUDVEST

EKSPONERT

IDA HELEN SKOGSTAD Fotojournalist

19

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

NRK Norgesglasset:

Byen under brua.

Otta ligger i hjertet av Gudbrandsdalen der veien går over fjellet til Lom og Stryn. Otta fikk bystatus i 2000, og har 1600 innbyggere i selve tettstedet.

Med boligområdene rundt blir innbyggertallet ca. 3000. Etter at Otta ble kalt Norges styggeste by, har kommunen satset på beplantning og parker, men det er fortsatt mye å gjøre. Otta har en levende kafékultur på dagtid, men ligger nokså død om kvelden, overlatt til rånere som kjører rundt og rundt. Ungdommen flytter ut.

Ok. Det er kanskje ikkje verdas finaste plass, men tilbodet av fritidsaktivitetar skal ein ikkje klage på.

20

8. februar 2012

KULTUR Kulturkommentar.

Ikke bagatelliser tryggheten

STUDVEST

BYSTUDENTER DRIKKER MEST

Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk har undersøkt studenters drikkevaner.

• Over 2000 ingeniør- og sykepleierstudenter har deltatt i undersøkelsen, som viser at over 40 prosent av studenter

har et faretruende drikkemønster. Studenter i urbane strøk er verst. Det melder Universitas. – Grunnen til at vi drikker mer i byen er vel kanskje fordi det skjer mer her enn på landet, sier student Hanne Skarsbø til student­ avisen. I undersøkelsen kommer det frem at i de mindre urbane strøkene er det de mannlige studentene som drikker mest. I storbyene derimot, er det jentene som har dårligst drikkevaner.

SiB ønsker ikke ord

LISA MARIA BREISTEIN SøLVBERG Kulturredaktør

Voldsepisoden 10. desember på Klubb Fantoft viser at vaktholdsrutinene deres ikke fungerer. At verken Klubben eller Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) vurderer å endre det i etterkant er uforståelig. Når vaktsystemet deres avhenger av Securitas og politiet, og de ikke gjør jobben sin når de trengs, vises tydelige svakheter ved rutinene. Selv om voldsepisodene ifølge klubbdriverne er sjelden vare, kan hendelser oppstå. En må være forberedt på at dette kan skje igjen, og det er kritikkverdig at både SiB og klubbdriverne bagatelliserer studentenes sikkerhet.

Bartender ved Klubb Fantoft, Andreas Misund, sier det er dyrt å gi vaktene deres ordensvaktkurs.

Det kan stemme, men gevinsten er større, og burde verdsettes høyere. Marita Monsen, kommunikasjonsleder i SiB, forklarer at personen som utøvde vold på klubben i desember ikke var student, og dermed ikke var i deres målgruppe. Dette er enda et eksempel på at situasjonen bagatelliseres. Hvorvidt en blir skadet av en student eller en annen, er irrelevant. Hendelsen fant uansett sted på et studentsted som SiB og Klubb Fantoft har ansvar for.

Hovedproblemet med vaktholdsrutinene til klubben er at ingen av de frivillige er forberedt på hvordan en skal håndtere voldsepisoder eller andre kritiske situasjoner. Slike hendelser krever rask håndtering, og da er det ikke tilstrekkelig å vente på politiet i en halvtime. Da har sannsynligvis skaden allerede skjedd.

Andre studentsteder som Kvarteret, Hulen og Klubben på Norges Handelshøyskole har egne vakter, men må følge vaktloven som sikrer kvalitetsnivået på vaktene, blant annet ved å stille høyere krav til utdanning og sertifisering. Egenvaktloven burde gjelde Klubb Fantoft også. De har kun skjenkerett til klokken 01.00, men dette er ingen garanti for å utelukke fremtidige voldsepisoder. Vaktene på Klubb Fantoft må få et større ansvar, men da er de avhengig av kursing. Tryggheten på utestedet må uansett sikres.

Forsvarløs. Claymords-gitarist Sune Eggen (venstre i midten) måtte få hjelp av tilfeldige tilskuere for å bli kvitt mannen som angrep på Klubb Fantoft 10. desember i fjor.

I fjor ble et «Claymords»medlem bitt i hodet av en beruset gjest på studentpuben Klubb Fantoft. De har ikke planer om å endre sine vakthold-rutiner i etterkant av hendelsen.

Tekst: ANNE-ELISABETH DYRDAL kjetil aksnes Arkivfoto: Jarle hovda moe

Sune Eggen fra bandet «Claymords» ble 10. desember i fjor bitt av en beruset tilskuer i forbindelse med en konsert på studentpuben Klubb Fantoft.

Klubben har en intern avtale med Securitas, men som på den aktuelle kvelden var umulig å

få kontakt med. Politiet ankom klubben etter 30 minutter. Da hadde situasjonen forverret seg og flere av gjestene måtte trå til for å berolige den berusede mannen.

Til tross for hendelsen i desember, rutinesvikt i Securitas og langdrøy ventetid på politiet, velger Klubb Fantoft å fortsette med sitt nåværende vaktsystem.

Bartender ved Klubb Fantoft, Andreas Misund, tilkalte politiet kvelden Eggen ble skadet. Han mener det ikke er nødvendig med endring i vaktreglene.

– Det er dyrt med ordensvakt-kurs, og ikke aktuelt for oss å ha studenter som tar slike kurs, forklarer Misund.

På Klubb Fantoft er det slik det kan skje at folk forsøker å at studentene jobber frivillig, smugle inn alkohol utenfra. og blir satt til ulike arbeidsopp­ Vold er heldigvis sjeldent. Det gaver som er ikke ueneksempelvis delig inntekt Han som gjorde dørvakt eller her, det er ikke b a r t e n d e r . dette var ikke student, lønnet arbeid.

Dette vil i og dermed ikke i vår Da er det bedre praksis bety målgruppe å bruke penger at dørvaktene Marita Monsen, kommunikasjonsleder for SiB. på vanlige og bartenddriftsutgifter erne har lik forutsetning for å istedet for noe som er fullstendig håndtere voldsepisoder av den unødvendig, forklarer han. typen som hendte i desember.

Bartenderen sier han føler seg trygg på jobb, og at han ikke Tilfreds med vaktordning har fått noen tilbakemeldinger Andreas Misund forklarer at han fra studentene angående vakter fornøyd med det nåværende systemet. vaktsystemet, og han ikke ser – De forstår nok at det var én nødvendigheten av å endre det. person som var på feil sted til feil

– Det fungerer helt fint, det tid. Det er ekstremt sjelden slike er mye folk her på fredager, men tilfeller oppstår, sier Misund.

STUDVEST

21

8. februar 2012

EMO-MANDAG I STUDENTRADIOEN

«KUNSTENS KVINNER» SKAL REDDE UBALANSEN

melding. Nina Fagerheim Åmodt, presseansvarlig i SriB, er svært fornøyd med vårens sendeflate. – Det blir veldig spennende, vi har mange nye program. I tillegg har vi utvidet sendetiden på kveldene. Hver dag har nå et eget tema på kveldstid, alt fra «humormandag» til «samfunnstorsdag», forklarer hun.

dusere ulikhetene, skriver Under Dusken. I Norge er kvinneandelen kunstneriske ledere kun 23 prosent.

– Det er vanlig å høre at for å komme seg frem i kunsten er man nødt til å være en ener. Dette innebærer evner som ofte er heftet til menn. Det kan være en grunn til at man vegrer seg mot grep som likner kvotering, sier Astrid Kvalbein, musiker og stipendiat ved Norges Musikkhøyskole, til studentavisen.

Studentradioen i Bergen (SriB) gir snart ut ny sendeplan med nye programmer for semesteret. En av • nykommerne er Emo-mandag som har første sending mandag 6. februar. Det skriver SriB i en presse-

Kvinner er i mindretall i topplederstillinger, også i kultursektoren. Lederkurset «Kunstens kvinner», • et samarbeidsprosjekt mellom de største arbeidstakerorganisasjonene i kulturnorge, tar sikte på å re-

densvakter

For mange bøker Førsteamanuensis i litteraturvitskap meinar forfattarstanden i Noreg er unormalt stor.

Bokdebutant Charlotte Kirkebø Riise er heilt ueinig.

Tekst: ANETTE HJELLE VOLDEN Foto: eirin egge ryan

Foto: Øyvind s. Stokke-Zahl

Frå 2000 til 2010 auka tida ein bruker på å lese bøker med fire prosent. I same tidsrom auka antall bokutgivelsar med 29 prosent. Charlotte Kirkebø Riise, som nettopp har kome ut med si første diktsamling, syns likevel ikkje det er for mange forfattarar.

– Da kan jo ein byrje å seie at det er for mange musikarar, biletkunstnarar og filmskaparar. Dei som vil skrive, skriv, og nokre er heldige og får gi ut bok, seier Charlotte Kirkebø Riise, bokdebutant og student.

FORNØYD. Bartender ved Klubb Fantoft, Andreas Misund, mener vaktsystemet på klubben fungerer bra, og føler seg ikke utrygg på jobb.

DETTE ER SAKEN

• Klubb Fantoft er en studentpub som tilbyr pub, disco, kafe og arrangementer for studenter.

• 10. desember ble et av medlemmene i bandet «Claymords» bitt i hodet av en overstadig beruset gjest i forbindelse med en konsert de hadde på Klubben.

• Ingen av de ansatte ved studentpuben har ordensvakt-kurs.

Endrer ikke vaktsystem om vi skal ha ordensvakt, og de Kommunikasjonsleder for Stu- har vurdert det slik at vi ikke dentsamskipnaden i Bergen trenger det, forklarer Monsen.

(SiB), Marita Monsen, er også Hun påpeker samtidig at det svært klar på at hendelsen i var større fokus på sikkerhet ved desember er av den sjeldne sist opplæringsmøte. sorten. Hun forklarer at Klubb Fantoft ikke vil skaffe seg or- Ordensvakt-system densvakter av den typen andre På studentstedet Kvarteret har studentsteder har. over halvparten av de ansatte or – Vi har densvakt-kurs, det samme til forskjell fra Det er dyrt med systemet som Klubb Fantoft før. Det er ordensvakt-kurs, og hvor studensvært sjeldent ikke aktuelt for oss å tene kun har slikt skjer. Han ha studenter som tar opplæring som gjorde slike kurs gjennom SiB. dette var ikke Andreas Misund, bartender på Klubb Fantoft.

Leder for vakstudent, og tetaten ved dermed ikke i vår målgruppe Kvarteret, Marte Ytrehus Førde, sier kommunikasjonslederen. mener det er viktig med op – Det er politiet som avgjør plæring og kompetanseheving

av dem som er ansatt som vakter.

– Vi ønsker i hovedsak å løse situasjoner med dialog, men vi har opplæring på hvordan håndtere nonverbale situasjoner. Det er klart, ikke alle situasjoner er løselige på egen hånd uansett, mener Førde.

Studvest har ikke lyktes med å få uttalelser fra politiet.

– For lett Frode Helmich Pedersen, førsteamanuensis i allmenn litteraturvitskap ved Universitetet i Bergen, meinar det er både bra og dårlig at det er mange som gir ut bøker.

– På ein måte gjer dette at fleire får ut stemmene sine, men på den andre sida så vil kvar og ein få mindre merksemd, og dette gjer at dei verkeleg gode forfattarane får færre lesarar, meinar han.

Helmich Pedersen får støtte av forfattar Terje Holtet Larsen.

– Det blir jo gitt ut langt fleire bøker enn det marknaden, apparatet og befolkingen kan ta i mot, meinar Holtet Larsen, som meinar løysinga er brutal: – Ein må gi ut mindre bøker.

Det er mange bøker som fors-

vinn, fordi dei ikkje får det store gjennombrotet, seier han.

– Fremjar norske forfattarar Helmich Pedersen meinar at norsk kulturpolitikk med innkjøpsordninga fremjar norske forfattarar for mykje, og at dette gjer at me får ein unaturleg stor forfattarstand.

– Det er mange intetsigande bøker. Eg meinar det er eit større problem enn det forfattarane og forlaga seier, fortel førsteamanuensisen.

Bokdebutant Kirkebø Riise er ueinig med Helmich Pedersen.

– Innkjøpsordninga gir ein økonomisk garanti slik at det går an å leve av å skrive, og det er nødvendig, seier ho.

Forfattar Holtet Larsen trur innkjøpsordninga er delar av årsaka til den store forfattarstanden.

– Eg hørte ein gong at Noreg har fleire forfattarar enn Frankrike. Eg trur innkjøpsordninga er ein del av forklaringen. Det er for mange bøker i Noreg, det er det ingen tvil om, meinar forfattaren.

Vanskeleg debutanttid Helmich Pedersen meinar det kan vere vanskeleg for debutantane å markere seg.

– Det går ofte på forhåndsomtalar om bøker blir kritisert og får merksemd. Likevel trur eg svaret er ganske enkelt, og det er kvalitet, meinar han.

Seksjonsleiar for litteratur i Norsk Kulturråd, Mari Finess, forklarer at dei prøver å nå ut til så mange som mogleg.

– Å debutere med ei bok kan vere både ei stor glede – dersom ein får gode anmeldingar, og ein stor skuffelse viss ein ikkje blir anmeldt i det heile tatt, seier seksjonsleiaren.

usikkert. Charlotte Kirkebø Riise har fått mykje merksemd for boka si, men veit enda ikkje om nokon som har kjøpt den. – Sjølv om den ikkje sel, betyr det ikkje at den ikkje blir lest, seier ho.

22

8. februar 2012

STUDVEST

KULTUR

Festspill hele året – på BIT Teatergarasjen Vårprogrammet til BIT Teatergarasjen er i år utelukkende engelsk.

– De fleste er nødt til å forholde seg til engelsk i dag, sier kunstnerisk leder.

Tekst: INGA NESHEIM KAMILLA DANIELSEN Foto: anders helgerud

BIT Teatergarasjen har siden det ble etablert hatt som mål å legge vekt på internasjonalt samarbeid. I vår står det internasjonale enda litt sterkere.

– Programmet vårt kretser rundt engelsk som språk og Europa i endring. I hele Europa er folk i bevegelse og alle forholder seg til engelsk selv om det ikke er førstespråk, sier kunstnerisk leder ved BIT, Sven Åge Birkeland.

Verden i Bergen Professor i teatervitenskap ved Universitetet i Bergen, Knut Ove Arntzen, sier at engelsk har dominert scenekunsten, men at det ikke nødvendigvis er et must.

– Det er ikke et premiss at norske kompanier må produsere på engelsk for å for eksempel kunne settes opp i utlandet.

Noen ganger er ikke det språklige så viktig, eller så blir det oversatt, sier Arntzen.

Det er jo på tide at flere kaster ut brunosten og prøver litt tørket tomat Sven Åge Birkeland, kunstnerisk leder på BIT Teatergarasjen.

Birkeland forteller at det nesten er en tilfeldighet at de endte opp med utelukkende engelske produksjoner. De samarbeider med mennesker fra omtrent hele verden, og i vår ble alle produksjonene internasjonale, selv de norske.

– Vi har et ungt kunstinteressert publikum. Det er folk som er bevisste og har stor kunnskap om hva som foregår i verden, sier han.

– Vi har faktisk Nordens mest kjente internasjonale teater her i lille Bergen, understreker Birkeland.

Nomadisk tilstand. Sven Åge Birkeland i Teatergarasjen gleder seg over mulighetene i å bruke byen i stedet for å ha fast tilholdsted.

Frukter å høste Black Box Teater i Oslo har et større innslag av norsk og norske produksjoner enn BIT i Bergen. Teatersjef Jon Refsdal Moe understreker at BIT har et større internasjonalt fokus enn dem.

– BIT er mer synlige i en internasjonal kontekst, mens vi er mer synlige i en norsk kontekst, sier teatersjefen.

Refsdal Moe forteller at den sterke internasjonale profilen i Bergen har fordeler også for de i Oslo.

– Oslo-produksjoner drar ofte til Bergen for å relansere seg i utlandet. BIT fungerer som en døråpner til Europa for flere av

kompaniene som er basert andre steder, sier teatersjefen.

Refsdal Moe tror BIT er smarte som rendyrker det internasjonale.

Festspill-tradisjon Birkeland er redd språket kan være en ulempe hvis et eldre publikum skremmes. Professor Arntzen mener på sin side publikummet i Bergen har språkerfaring gjennom festspillene, og tror ikke folk vil holde seg unna.

– På festspillene var det tidligere vanlig med gjestespill på både engelsk, fransk og tysk.

Det er gammel tradisjon i Bergen å se produksjoner på flere språk,

sier Arntzen.

Birkeland på BIT mener likevel det kan virke som den eldre garde bare går på engelske forestillinger når det er Festspillene.

– Det er jo litt dumt, for her

er det faktisk festspill hele året.

Det er på tide at flere kaster ut brunosten og prøver litt tørket tomat, sier han.

BIT Teatergarasjen • BIT Teatergarasjen co-produserer og presenterer norsk og internasjonalt samtidsteater.

• BIT ble etablert i 1983-84 som Bergen internasjonale teaterfestival. Nå har de ikke et fast tilholdssted, men venter på å komme tilbake til det gamle nabolaget i nye lokaler.

• BIT er et programmerende teater (uten fast ensamble) som samarbeider med andre programmerende teater, både norske og internasjonale.

• Black Box Teater i Oslo og teaterhuset Avant Garden i Trondheim er to liknende teaterinstitusjoner i Norge.

Kroatiske hipstere og billige billetter Lederen for Immaturus, John Magnus Ragnhildson Dahl, forteller at studentteateret hjelper Teatergarasjen med en plass å være.

– Vi stiller rom til disposisjon. Dette er en ekstrabonus for oss, fordi flere får høre om Immaturus, sier Dahl.

Sven Åge Birkeland, kun-

stnerisk leder ved BIT Teatergarasjen, forteller at oppsetningene blir realisert i samarbeid med Immaturus, men at de ikke har noen kunstneriske innspill.

– De er altså tekniske samarbeidspartnere, og det blir et læreprosjekt for Immaturus hvor de får jobbe med legender i den norske teaterverden.

Selv om studentteateret ikke tar del i oppsetningen, gir det flere fordeler for dem, mener Birkeland.

– De får videreutdanne seg, pleie interessen, og får tilgang på billige billetter.

Han røper at det blir et mer spennende samarbeid til høsten.

– Det kommer to kroatiske hipsterdesignere fra New York.

De har en ny «take» på stage-diving. Her skal Immaturus være med både teknisk og på scenen.

Jeg tror det kan bli jævlig gøy, sier Birkeland.

STUDVEST

23

8. februar 2012

KULTUR

samfunnskritisk. Kunststudent Ruben Aas setter budskapet foran det visuelle i sin nye utstilling «Sampling» på Galleri Fisk. Han mener kunsten må være kritisk om den skal ha en funksjon i samfunnet.

Stjeler for samfunnskritikk Forrige helg hadde kunststudent Ruben Aas utstilling på Galleri Fisk med en avstøpning av en annen kunstners verk.

Tekst: PåL KVALNES Foto: Tomasz A. Wacko

Utstillingen består hovedsaklig av hva som ser ut som en veldig stor aluminiumsbenk, men som ved andre øyekast viser seg å være et hult skall. En avstøpning av noe en annen kunstner har laget.

– Copyright brukes som et alibi for å håndheve sensur. Det overlapper veldig med tanke på eierskap over alt, sier Ruben Aas.

I pressemeldingen forut for utstillingen er det klart at Stop Online Piracy Act (SOPA) og AntiCounterfeiting Trade Agreement (ACTA) er noe av bakteppet for utstillingen.

– Mens SOPA møtte protester, stakk 22 EU-ledere til Tokyo og stemte igjennom ACTA-avtalen.

Den går ut på å kunne stoppe Gucci-vesker fra å bli bootlegget, men lovteksten er så vag at den

kommer til å forplante seg over på Internett også, sier kunststudenten, og påpeker at denne måten å lage kunst på ikke er ny.

Sampling Tittelen på utstillingen er «Sampling», en tittel han har valgt for å hinte mot Internett og musikkindustrien. I likhet med sampling i musikkverden, låner eller stjeler Aas andres verk for å bruke i sitt eget arbeid. Aas gjør dette selv om han anerkjenner at «kunstnere saksøker hverandre over en lav sko» i slike tilfeller.

Hvor offentlig er egentlig det offentlige rom?

Ruben Aas, kunststudent.

Selv mener Aas at det visuelle ved kunsten kommer mer som en konsekvens av budskapet, og kritiserer kunst som ikke er kritisk, altså «kunst for kunstens skyld». Det hule skallet som er verket til Aas, er ikke laget for å være pent. Det er kun laget for å få oppmerksomhet til budskapet bak, og dermed er ikke det stjålne

verket i seg selv det Aas vil vise.

– Noen kunstnere vil provosere bare for å provosere. Hvis kunst skal han en funksjon i samfunnet, må den være litt kritisk, sier han.

Aas vil med denne utstillingen danne en link mellom privatiseringen av offentlig sfære og privatiseringen på Internett, og stiller derfor spørsmålet: Hvor offentlig er egentlig det offentlige rom?

Uforståelig skating Kunststudenten mener han er påvirket av en mentalitet fra skatemiljøet hvor det er klare restriksjoner på hva en faktisk kan gjøre i det offentlige rom.

Aas nevner ny urban arkitektur som vokser frem med en skjult hensikt om å hindre tilgang for rullebrett.

– Negativitet til skating handler oftest ikke om hærverk eller skader, men at folk ikke forstår det. Du påfører andre noe ved å

delta i offentligheten, sier Aas, på samme måte som man deltar på Internett.

Kunstneren vil legge ved pressemeldingen som tar opp problemstillingene under utstillingen for å utvide fokuset til å også omhandle privatiseringen av Internett. Aas gjør dette ettersom den linken han forsøker å danne ikke nødvendigvis vil være umiddelbart tilgjengelig for publikum.

Estetikk eller kritikk?

Tekst: JOAKIM VALEVATN

Foreleser i moderne kunst ved Universitetet i Bergen, Eva Rem Hansen, sier det finnes kunstnere som har provokasjon som mål. Hun trekker Morten Viskum frem som eksempel, som maler med en avkappet menneskehånd og har stilt ut olivenglass med rottelik i dagligvarebutikker.

– Men jeg mener også at det finnes mange kunstnere som

setter søkelyset på og tar standpunkt i viktige saker, sier hun.

Som lokalt eksempel nevner Hansen den unge bergenskunstneren Malin Lennström-Örtwall, som bruker arbeidene sine for å fremme palestineres rettigheter.

– Hva er kunst, dersom den kun har som funksjon å formidle et budskap?

– De estetiske aspektene ved kunst kan jo tenkes å komme i skyggen dersom hovedformålet er å formidle et politisk budskap.

Men i gode verk er det en balanse mellom disse ytterpunktene. Det er styrken deres, at de engasjerer gjennom alternative virkemidler, som sterke bilder, gode historier eller symbolikk.

Jeg tror at vi har rom for verk som ikke er balanserte mellom politikk og overflate også, at vi trenger både verk som er sterkt politiske og verk der det formale står i sentrum.

24

8. februar 2012

STUDVEST

KULTUR Fem i Kunsthallen 1. Hvor ofte går du hit?

2. Hva bruker du huset til?

3. Kommer du til å savne det når det stenger?

Tar halvt års kunstpause

Petter Berge (24) Jobber ved Kunstmuseene i Bergen 1. Regelmessig.

2. Til å arrangere Nabovarsel og til å henge i.

3. Ja. Jeg har ingen erstatning.

Jonas Karstensen (25) Nordsjøarbeider 1. Når jeg er hjemme fra jobb er jeg her et par ganger i uken.

2. Til å se på film når det er stengt, til å spise mat og til å drikke meg full og ha det gøy.

3. Ja. Det finnes alternativer i Bergen, men ikke som tilbyr alt det Kunsthallen gjør.

Bli lys! Tidligere var utstillingsrommene utelukkende opplyst av dagslys som strømmet ned fra takvinduer. Elektrisitet og nye kunstformer satte en stopper for det, forteller direktør for Bergen Kunsthall, Solveig Øvstebø.

Ina Ekeberg (32) Sivilingeniør 1. Fire ganger i året.

2. Som oftest til kafé, men jeg går på utstilling også.

3. Ja, men jeg har andre steder jeg kan gå.

Fra mai til januar stenges Bergen Kunsthall for ombygging.

Direktøren tror det blir harde måneder for Landmarks faste klientell.

Tekst: SOLVEIG HELENE LYGREN MAGNUS SALTE Foto: Hanne kristin lie

Tine Rude (37) Master i medievitenskap 1. Jeg pleier å være her et par ganger i uken.

2. Jeg bruker hele huset. Til å gå på utstilling og kafé og som babyplass.

3. Det er klart jeg kommer til å savne det. Alternativet er å bli hjemme.

Christian Tvedt (21) Student 1. To til tre ganger i uken.

2. I hovedsak til kaffe etter skolen, og iblant til fyll. Er det nye installasjoner ser jeg på de.

3. Skal det stenge så lenge? For en sørgelig nyhet! Hvor skal jeg da gå og drikke kaffe? Jeg har ikke noe annet sted å gå.

– Hovedgrunnen til at vi vil bygge om er å utvide besøksarealet og gi tilgang til andre etasje, sier direktør for Bergen Kunsthall, Solveig Øvstebø.

Hittil har andre etasje blitt leid ut av økonomiske grunner. Nå har statlig støtte ført til at Kunsthallen selv kan benytte rommene med utsikt over Lille Lungegårdsvann.

– Kunsthallen har vokst raskt de siste årene, både i antall ansatte og aktivitetsmengde. Nå er ønsket å gi et større areal til publikum, sier direktøren.

Huset er et viktig kulturmøtested i Bergen. Rektor ved Kunsthøgskolen i Bergen (KHiB), Paula Crabtree, sier at skolen ofte holder seminarer og arrangementer på Landmark.

– Kunsthallen er veldig, veldig viktig for oss. Masterutstillingen er den mest besøkte i løpet av et år. NO. 5 er et galleri åpent

for yngre, og en del studenter fra KHiB har fått utstille der, sier Crabtree.

Postkontor på Landmark

Arbeidsstilsynet. Øvstebø ser frem til å utnytte arealene selv, og tror også Arbeidstilsynet er lettet over å slippe å overhøre lydprøver i arbeidstiden.

Øvstebø påpeker at den kunstneriske profilen vil være uforan- Høstens frukter dret, til tross for ombygging, og – Det er foajeen, selve hjertet av at utstillingsrommene vil forbli Kunsthallen, som vil bli mest forandret. Vi skal følge det ofslik de alltid har vært.

– I motsetning til mange fentlige pålegget om universell andre kunstinstitusjoner som utforming, som primært vil si at tar i bruk nedlagte institusjon- det skal være tilrettelagt for perer, er dette bygget designet for soner med nedsatt funksjonskunst til fingerspissene. Det vil evne, sier Øvstebø.

Andre etasje vil by på et forikke endres, forklarer hun.

Det mintgrønne huset ble i midlingsrom hvor en blant annet sin tid bygget meget funksjonal- kan se videoer eller lese. I første istisk, og i første etasje var det etasje vil det komme en bokhandel.

– Bokhandelen skal gjeningen vinduer. Først da tyskerne brukte huset som postkontor speile hele husets aktiviteter. Vi kommer til å ha under krigen egne publikable det innsatt sjoner, bøker vinduer i rom- Bygget er designet relatert til utmet som i dag for kunst til fingerstillingene, utgjør Landspissene. Det vil ikke samt bøker mark. endres

– Til å beg- Solveig Øvstebø, direktør for Bergen Kunsthall. knyttet til arrangementer ynne med ble på Landmark, andre etasje kun brukt som «lysloft». Gjen- sier publikasjonsansvarlig på nom vinduer fra taket strømmet Bergen Kunsthall, Helene Lazalys ned til utstillingslokalene i ridis. første etasje. Etter hvert gjorde elektrisk lys og nye kunstformer Kunst og kaker lysloftet lite praktisk, sier Kunst- Landmark drives av Kunsthallen, og vil også holdes stengt hall-direktøren.

Loftet ble ikke tatt i bruk før under månedene med ombygi 2000, da ble det kontorer for ging. Her vil det ikke skje store

endringer bortsett fra at det velkjente vegg-til-vegg-teppet skal bli renere.

– At vi driver vår egen kafé er en fordel. Da kan vi ha støyfestival uten at noen blir sinte.

Likevel er det et sjansespill økonomisk, sier direktøren.

Ifølge Øvstebø er det et bevisst institusjonelt grep at Kunsthallen og Landmark henger sammen. Sammen utgjør de en plattform for sjangeroverskridende kunst.

– Landmark er et fleksibelt rom og har etablert seg som møteplass for ulike kulturelle aktører. Ombyggingen blir harde måneder sosialt sett for Landmarks faste klientell, sier hun.

Bergen Kunsthall • Oppført etter Ole Landmarks tegninger årene 1934-1935.

• Kunsthallen var tidligere kjent som, og eies fortsatt av Bergen Kunstforening, og galleriet ble omdefinert til kunsthall i 2001.

• Består av tre avdelinger: Kunsthallen med fire utstillingsrom, galleriet NO. 5 og kafeen/ visningsrommet Landmark.

• Sammen utgjør de en fleksibel kunstinstitusjon som rommer alle uttrykk innenfor et utvidet kunstfelt.

STUDVEST

25

8. februar 2012

KULTUR

Klassisk «Moulin Rouge»

sminkede, syngende studenter. At Joel Armelius må ordne sin egen sminke og kle sine egne kostymer er bryet verdt for å få være med på en stor opera.

Operaen «L’Étoile» har gjort seg bemerket.

– Vi har det sprekeste koret i Norge, de har danset i ukesvis, skrøt operasjef Mary Miller.

Tekst: PETER HATLEBAKK OLE MAGNUS MOSTAD Foto: jarle d. haukeland

– Jeg fikk skikkelig gangsperr etter den første koreografitimen – det var syv timer med dansing, sier Marte Heimdal Leirvåg.

Hun og Joel Armelius synger begge i Kor Vest som del av den Nye Operas produksjon av Chabriers komiske opera, «L’Étoile». Til vanlig studerer de henholdsvis sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen og energiteknologiingeniør på Høgskolen i Bergen.

– Det er mye hopping, spretting, dansing – og synging. Det er ikke lett, skal jeg si deg. Du må liksom velge mellom å puste og å synge, forklarer Armelius.

Koreografen kommer visstnok rett fra Broadway, og dagspressen gjør stort nummer av at resultatet er flimrende can-can i parisisk stil.

Livet blant stjernene

Både Armelius og Heimdal Leirvåg er erfarne operakorister, i alle fall til førsteårsstudenter å være. Bare totalt seks ikke-profesjonelle får synge i koret, og de to føler begge de blir tatt veldig på alvor.

– Flere av solistene er store stjerner av internasjonalt format. Men de er ikke arrogante, bare veldig hyggelige og morsomme, sier Heimdal Leirvåg.

«L’Étoile» er en opera for alle Marte Heimdal Leirvåg, korist og student.

Ingen primadonnanyk­ker fra hovedrollen, kong Ouf, selveste Jean-Paul Fouchecourt? Ingen pinlige scener bak scenen? Er dette sannheten om den myteomspunne, harde operaverdenen?

– Det er hardt arbeid, og lange dager med mye øving. Det er bra vi også er noen uprofesjonelle, for ellers hadde koreografene kritisere enkeltkorister direkte mens vi øver. Nå må de være mildere i tonen, sier Armelius.

At oppsetningen er tidkrevende, legger koristene ikke skjul på.

– Det er nesten en fulltidsjobb. De siste ukene har ikke vært annet enn opera og skole.

Jeg har smuglest SAMPOL110 i garderoben, for å si det sånn, sier Heimdal Leirvåg.

De har i tillegg stående instruks om avslapning mellom forestillingene.

– Og vi har ordre om å hvile mellom all øvingen. Det er skikkelig plagsomt å være stille på fritiden, men ellers mister vi stemmen, forklarer Armelius.

En utradisjonell opera

– Premieren gikk veldig bra, det er den beste forestillingen vi har hatt så langt. Publikum klap-

pet mye og lo på alle de riktige stedene, sier Heimdal Leirvåg.

Likevel har ikke alt gått på skinner for koret i oppladningen til premieren.

– Generalprøven var for masse åttendeklassinger. De virket mer forvirret. All sang er på fransk, og opera kan ofte være en vanskelig tilgjengelig genre, antagelig mest for spesielt interesserte, sier Armelius.

– Men dette er en veldig utradisjonell opera, sier Heimdal Leirvåg, og utløser ivrig nikking fra Armelius.

– Jeg synes handlingen er så gøy, det er så mange absurde ting som skjer hele tiden. Jeg

hadde seks studievenner i salen på premieren, og alle ble helt revet med. «L’Étoile» er en opera for alle.

– Så hva minner egentlig «L’Étoile» om?

– Aner ikke – kanskje mer musikal enn opera? Moulin Rouge, spør Heimdal Leirvåg.

L’ÉTOILE • L’Étoile, «Stjernen», er en komisk operette av komponisten Emmanuel Chabrier.

• Spilles av den Nye Opera i Grieghallen 4., 6., 8. og 9. februar.

En ukjent stjerne Emmanuel Chabrier er i dag nesten utelukkende kjent for «L’Étoile», «Stjernen», operetten som den Nye Opera setter opp i Grieghallen denne uken.

– Jeg tenker på Chabrier som en liten Donald Duck. Det kom veldig ofte ting i veien for ham.

Fikk han først suksess med en opera, brente gjerne operahuset ned tre dager senere, forteller kunsthistorieprofessor Gunnar

Danbolt.

Chabrier var jurist og jobbet i det franske innenriksdepartementet samtidig som han skrev til dels svært kompleks musikk.

– Han hadde stor bekjentskapskrets, og kjente alle de store impresjonistiske malerne. Men det var bare i svært moden alder komponisten våget å satse på å leve av musikken alene.

«L’Étoile» er en lettbent for-

viklingskomedie om den blodtørstige enevoldskongen Ouf, en vakker prinsesse, en sindig hoffastrolog og kramkaren Lazuli.

– Det er ikke mange operetter med innhold som kan sies å være særlig lødige. «L’Étoile» oppføres ikke fordi handlingen er dypsindig, men fordi musikken er ganske god, sier Danbolt.

26

8. februar 2012

ANMELDELSER FILM drama/komedie

STUDVEST

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig ­oppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

«Mamma Gógó» Regi: Fridrik Thor Fridriksson

Levende om sykdom «Tiden er knapp, og før du vet ordet av det skal du dø», sier bestemor Gógó. Da jeg så denne filmen fikk jeg lyst til å stupe gjennom lerretet og gi henne en stor klem. Rollen, som spilles av Kristbjörg Kjeld, er både overbevisende og virkelighetstro. Jeg vil tørre å påstå at det er flere enn meg som vil kjenne seg igjen i handlingene og væremåten til denne gamle damen på åtti år, til tross for at hun er syk.

Dette er en troverdig fortelling om bestemor Gógó som lider

CD rock

av gradvis hukommelsestap og får diagnosen Alzheimers. Sønnen hennes, som spilles av Hilmir Snær Gudnason, er en mislykket filmprodusent som går rundt og venter på å få en Oscar, for en film som nesten ingen vil se. Bestemor Gógó blir til slutt flyttet til et hjem for eldre, og sønnen hennes prøver å gjøre henne positivt innstilt til dette. Hun viser gjentatte ganger at hun ikke er fornøyd, gjennom flere rømningsforsøk. Hun prøver også på et tidspunkt å skylle seg

selv ned i do. Da hun spør «er det du eller jeg som skal dra til dette helvetes hølet» kan man ikke annet enn å få en smule medfølelse.

I motsetning til den mannlige hovedrollen i filmen, er regissøren av «Mamma Gógó» tidligere Oscarnominert. Denne filmen er en hyllest til hans egen mor som han tidligere mistet grunnet Alzheimers.

Det at regissøren har et personlig forhold til sykdommen og har følt på kroppen hvordan den påvirker et familieliv, er et stort pluss for

stemningen og graden av troverdighet i denne ikke-hollywoodinspirerte filmen fra Island.

Fredriksson har klart å lage en film hvor en liten studine på tjueto ikke kan la være å trekke på smilebåndet av denne fantastiske damen på åtti år. Men til forskjell fra Gógó, kan ikke jeg skylde på Alzheimers når jeg glemmer nøklene mine hjemme.

nevnes som inspirasjonskilder, foruten noen funkpartier i retning av eksempelvis Prince. Gjort med en skoleflink tilnærming til musikken, er det ikke snakk om hardrockens arbeiderklasseopprør eller punkens systemkritikk, men heller en interesse av å fremvise musikalsk engasjement og spilleglede.

Produksjonen er fantastisk fra ende til annen. Især trommene, med en romlig lyd ikke så ulikt hva man finner hos Led Zeppelin og gruppens legendariske trommeslager John Bonham.

Til enhver tid byr «Plumb» på en stor detaljrikdom; små vendinger krydrer og setter spiss på musikken. For eksempel på «A New Town», med stadige boblelyder og en stødig basslinje som ledsager et frekt funkriff; små, nesten umerkbare gitardetaljer og synthlinjer som gjør det hele så frekt at jeg får lyst til å utbryte et lite gledeshvin. Nevnte spor går over i «Choosing Sides», som etter en noe treg tuba- og synthintro fortsetter med et fengende vers og kulminerer i et av de beste refrengene på denne siden av årsskiftet.

«From Hide and Seek to Heartache» høres ut som en variant av Beatles’ «Eleanor Rigby», tillagt et fullt band en drivende marsjtakt. Flere perler kan nevnes, men albumet er i all hovedsak laget for å høres som en helhet.

«Plumb» er et enormt innholdsrikt album, tross den korte varigheten, og krever en innsats av lytteren. Det er det vel verdt!

KAMILLA DANIELSEN

«Plumb» Field Music (Memphis Industires/VME)

Pauker og basuner

Strykere, kazoo, tuba, kirkeklokker, vekkerklokker, harpe, boblelyder (!), klapping, falsettvokal og et vell av tangentinstrumenter: Dette og mer til er bestanddeler som får

CD rock

plass i løpet av 35 minutter på Field Music sitt nyeste album.

Brødrene David og Peter Brewis har tuftet gruppen på en grunnmur av ambisiøs syttitallsrock, noe de på ingen måte legger skjul på. Allikevel, «Plumb» føles mye heller som et friskt pust enn et gufs fra fortiden.

Det er noe veldig britisk over det hele, og jeg har vansker for å se for meg at Field Music kunne ha kommet fra et land uten tradisjoner for fish and chips, klasseforskjeller og skoleuniformer.

Queen, The Who og Genesis kan

JOAKIM VALEVATN

«Home For Evangelical Boys» Peevish Penfriend (MBN/Universal)

Tidvis fengende

Litt The Strokes, litt punk, litt Eagles of Death Metal og litt varierende resultat. Dette er ingen CD elektronisk

helstøpt skive som holder seg til én enkelt oppskrift, men en sprikende affære som når sine høyder og deiser ned i sine avgrunner. Når det er sagt, skal det sies at dette er en meget interessant gjeng for de av oss som er svake for rock’n’roll, eller rettere sagt punk’n’roll som musikken til dette bandet blir beskrevet som.

At trondheimsguttene er energiske høres lang vei. Der refrenget mangler, trer instrumentene godt frem via ivrige solopartier og fengende rytmer med god per-

kusjonshjelp. Låtene er derimot korte. Veldig korte. Det er kun én av låtene på albumet som når tre minutter i spilletid, mens de resterende ligger på rundt to minutter hver. Misforstå meg rett, mer trengs ikke for denne gjengen da det enkleste ofte er det beste, og låtene først og fremst er ment å være rett på sak. Det er ingen lange psykedeliske partier her.

«Home For Evangelical Boys» høres ut som musikk som er best opplevd live, og låter som «Um Kamel» gir akutt dansefot og er

uten tvil den sterkeste låten på albumet. Derimot burde ikke låten «Regular Toothpaste» nådd studio engang. Kanskje den sistnevnte låten er en godbit live, men på et album som allerede spriker drar denne ned. Bandet låter best når det ikke forsøker å følge punk­ oppskriften, men heller går for radiovennlige rockelåter, og dette kommer godt frem på spor som «All eyes on me» og «Whiplash».

Fengende riff og luggende soloer er akkurat der de skal være, og totalt sett låter dette veldig bra. Det

hadde bare vært så mye bedre om bare alle låtene kunne vært på nivå med «Um Kamel».

Kort oppsummert er det mange bra øyeblikk på dette albumet og ut ifra det alene kan undertegnede si at disse guttene gjerne må entre en scene i Bergen i nærmeste fremtid. Når ikke alt sitter på første utgivelse, blir det vanskelige andrealbumet tross alt ikke så vanskelig.

PåL KVALNES

«Six Cups of Rebel» Lindstrøm (Smalltown Supersound)

Et sunnhetstegn

Det nye albumet til Hans-Peter Lindstrøm ligner ikke på noe vi har hørt fra ham før. Dette er ikke «space-disco», en populær

merkelapp som til en viss grad er beskrivende for hans forrige solofullengder «Where You Go I Go Too». Her er heller ikke den sløye pop-sensibiliteten som finnes på «Real Life Is No Cool», det kritikerroste samarbeidsprosjektet med Christabelle.

«Six Cups of Rebel» starter med et orgelstykke. Det utvikles langsomt, på grensen til det gudfryktige. Idet det når sitt mest majestetisk svulmende gis stafettpinnen videre til «De Javu», den mest dansbare låten på platen. Den er

en oppvisning i hvor virkningsfullt et bastant drivende riff kan være når det bygges opp, tas ned igjen, moduleres og lekes rundt med.

Resultatet er en låt som konstant er på hugget, som med musikalske kraftanstrengelser kontinuerlig løftes mot et klimaks som egentlig aldri kommer for fullt – fordi det kommer litt hele tiden. Riffet utvikles videre i neste låt, her glir det sammen med intrikate akkordprogresjoner og fengende synthlinjer. Slike eksplosive, løpske og avanserte partier preger platen, og

gir den et preg av noe som ligner hard 70-talls jazzprog.

Flere av låtene er bygget rundt vokalfragmenter fra Lindstrøm selv, som den messende «A Quiet Place to Live». Slik skiller platen seg fra hans tidligere soloutgivelser, som i stor grad har vært desinfisert rengjort for annet enn klinisk synth. «Six Cups of Rebel» har i det hele tatt et mer organisk preg, i tillegg til stemmen bidrar grovere, sprellende rytmer og mer løsslupne arrangementer til dette inntrykket. Det er variert på

grensen til det ujevne, men derfor også levende og spennende.

Dette er en villere, frigjort Lindstrøm. Musikken er ikke laget med tanke på dansegulvet eller å passe inn i «space-disco»-kategorien, sjangermessig er dette nærmere progressiv jazzrock enn tekno eller house. Det er et sunnhetstegn at en artist makter å lage noe friskt, energisk og spennende uten å la forventninger og sjanger­ aspektet legge føringer.

LARS FINBORUD

STUDVEST

27

8. februar 2012

Apropos.

BAKSNAKK

Ego trip I sommer tok jeg en to-ukers ferietur til Spania og Frankrike. Reisen gjorde jeg alene. Jeg hadde reist alene før, men ikke mer enn fire dager av gangen. Det var duket for en større prøvelse i å være ensom med meg selv enn jeg tidligere hadde vært ute for.

Hugleik står for fall

Mange jeg kjenner har også reist alene.

Baksnakk har fått tilgang til rundskrivet som Utdanningsdirektoratet sendte rundt til norske mållag etter at kunnskapspartiet SV gikk inn for å fjerne undervisningen i sidemål i den videregående skolen.

Kjære nynorskfolk Ta for all del ikke dette personlig, men vi andre kan ikke bruke mer tid på å lære språket deres. Det går bare ikke. Det er helt sikkert oss det er noe galt med, men vi får det bare ikke til. Vi har prøvd i 127 år å tilpasse oss nynorsken, men den eneste gleden vi har hatt med det er å skrive «spynorsk mordliste» på omslaget til ordboken deres. På den annen side ser vi at dere har klart dere mye bedre, og leser bokmål som om dere ikke hadde gjort noe annet hele livet. Se på det som et kompliment. På sett og vis er det dere som kommer ut av dette med æren i behold.

Siden det er flertallet som bestemmer må det gå utover noen, og ettersom det ikke er samene som blir tråkket på selskinnsstøvlene sine ser heller ikke Likestillingsombudet noe problem med vedtaket. Hadde dere tilhørt en spesiell avstamning, tilhørt en utsatt religiøs gruppering eller hatt eiendommelige neser skulle vi kanskje gjort et unntak, men slik er det altså ikke. Da må dere nesten ta konsekvensen av dét. (Hvis dere mot formodning skulle organisere dere i en religiøs gruppering og/eller gro eiendommelige neser vil vi selvfølgelig se på vedtaket én gang til. Da vil det også åpne seg muligheter for masse fine statlige

bevilgninger, og vi kan få bokmålsfolk til å komme på te til dere.

Håper dere ser potensialet her. Alt monner.)

Det er så klart ikke lett å kappe begge bein og armer av nynorsken. Likevel ser vi på det som et grusomt, men nødvendig ledd i et tiltak for å få opp språkkvaliteten hos den jevne nordmann.

Målet med avviklingen av sidemålet er blant annet å frigi ressurser i norske videregående skoler til å lære elevene grunnreglene for bruk av å/og, komma og generell rettskriving. Håpet er også at norske ungdommer vil slutte å dele ord på midten, noe vi mistenker er en demonstrasjon mot sidemålet.

Vi håper dere forstår at vi ikke gjør dette av et hat mot dere, men derimot i et forsøk på å redde det lille vi har igjen av håp for det norske språket på et generelt grunnlag.

Men seriøst – tenk litt på de alternative løsningene, spesielt det med neser. Det kan slå jævlig bra an.

Ærbødigst, Utdanningsdirektoratet Nynorsk versjon: Dykk tek poenget. Vi vil ikkje ha sidemål. Verre er det ikkje. Snakkast.

Quiz night

www.standupbergen.no

Quiz nights

with

Anthony Hill

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

with

Anthony Hill o

ONSDAG 21.00 FREDAG 20.30

INGENTING SPILLER DEBUT-PLATA “INGENTING” FRA START TIL MÅL + DET BESTE FRA 20 ÅR PÅ OG AV VEIEN

Dørene åpner 20.00 cc: 130,-

9. februar kl. 21:00

GIRLSQU IZ PÅ WAVE MANDAGER KL 20.30

Torsdag

Dagladet melder at kvinne (77) ble overfalt og ranet i skogholt – politiet etterforsker saken som mulig voldtekt.

Finnegans - 20.30

– Sykt frekt å ta lommeboka også.

Fredag

OMFORLADELS

Ricks - 20.30

www.ricks.no

STUDVEST studvest@uib.no

Kulturredaktør

Annonser

Fotojournalister

Nyhetsjournalister

Kulturjournalister

Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

Lisa Maria Breistein Sølvberg lisa.solvberg@studvest.no Telefon: 93 43 14 33

Jon Vikanes Buchvold Telefon 92 24 10 31 annonse@studvest.no

Ida Andersen

Hilde Mortensen Sandvær

Ole Magnus Mostad

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Sofie Svanes Flem

Solveig Helene Lygren

Jarle Hovda Moe

Ida Sekanina

Anette Hjelle Volden

Grafisk utforming

Anders Helgerud

Caroline Victoria Våge

Kjetil Aksnes

Ansvarlig redaktør

Fotoredaktør

Bernt Humberset Hagen

Jin Sigve Mæland

Eivind Flobak

Ann Helen Paulsen

Astrid Hauge Rambøl

Marie Havnen marie.havnen@studvest.no Telefon: 41 63 08 84

Hedvig Elisabeth Andersland

Linn Helmich Pedersen

Kim Arne Hammerstad

Charlotte M. S. Karlsen

Turi Reiten Finserås

Ida Helen Skogstad

Maria Eintveit

Inga Nesheim

Khiem Tran

Hanne Kristin Lie

Nora Lindtner

Joakim Valevatn

Andreas Kleven Rasmussen

Vegard Bergheim

Lars Finborud

Eirin Egge Ryan

Tonje Taranger

Anne-Elisabeth Dyrdal

Jarle D. Haukeland

Linn Leigland

Kamilla Danielsen

Illustratører

Thomasz A. Wacko

Hege Mølnvik

Magnus Salte

Linn Jeanette Fylkesnes

Sesilie Bjørdal

Anders Sætra

Peter Hatlebakk

Eline Kirkebø

Pål Kvalnes

astrid.rambol@studvest.no Telefon: 91 52 59 66 Trykk Mediatrykk Nyhetsredaktør Yvonne Røysted yvonne.roysted@studvest.no Telefon: 40 62 75 87

Data- og nettansvarlig Juan Pablo Pinochet Zuñiga Telefon: 99 38 81 66 Daglig leder Joakim Kyrre Myklebust Telefon: 99 45 59 04

Bolormaa Algaa Kristine Turøy Vera Gomes

Kamilla Andersen Nina Bergheim Dahl Nora Hjelmbrekke Simen Langeland

Vel tilbake forteller de ofte om hvor enkelt det er å komme i kontakt med andre og at de ofte ble invitert med på fester eller måltid. Nettopp under måltidene var da ensomheten sto sterkest for meg selv.

Spesielt middagene. For hva skal man gjøre under middagen? De tre tingene jeg gjorde mest var å glo, lese bok og å skrive notater. Også noen av de som var med andre satt i stillhet. På en tapasrestaurant observerte jeg et par i femtiårene som kun sa korte ord til hverandre og ellers stirret ut i tomrommet. Det var åpenbare fellesnevnere mellom paret og meg, men hvordan stillheten oppleves var nok antakeligvis forskjellig.

En dag tilbrakte jeg noen timer på å se to grupper med eldre spille petanque (ofte feilaktig kalt boccia). De snakket litt til meg og jeg forsøkte å svare, men samtalene var verken dype eller betegnende for deres kultur. Det verbale ga meg veldig lite, men synet var interessant, dog viktigst av alt avslappende og underholdende.

En kveld på turen bestemte jeg meg for å

ta et lengre opphold på en utvalgt pub. Av notatene jeg gjorde er det nok rett å anta at den berusede tilstanden gjorde meg nokså bitter overfor andre som hadde det gøy. Det står skriblet med store bokstaver «idiotene svermer tykt rundt meg» i sammenheng med banning over den dårlige musikken (CCR, Wham, Top Ibiza Tunes) som ble spilt, og det faktum at det var bilder av George Harrison overalt på diskopuben jeg valgte meg ut. I denne bitre tilstanden minnes jeg at to italienere som satt ved min side begynte å snakke til meg. Det utviklet seg til en spennende samtale som varte i et par timer før de dro. Altså var det mest sosiale øyeblikket i den bitreste tilstanden.

Jeg var altså ikke alene med mine tanker hele veien, men når de dukket opp var det ofte om mennesket som et sosialt vesen.

Behøver vi kontakt med andre? Behøver jeg det? I manges øyne er det å reise alene en måte å bli kjent med andre. I mine øyne er det viktigste med å reise alene selve ensomheten.

ONSDAG JAM! @ GRØNDAHLS Kvarteret, 2030.

Bergen Beat Club Nøsteboden, 2000.

TORSDAG First Aid Kit Kvarteret, 2230.

Fire Walk With Me Tour Vol.2 Hulen, 2100.

Ingenting Rick´s, 2100.

FREDAG Up & Coming Kvarteret, 2130.

Action Man + Miss Tati Hulen, 2100.

Gabrielle Klubb Kosmo, 2200.

Helge Lien Trio Sardinen USF, 2100.

NM Brass Grieghallen, 1030.

LØRDAG NM Brass Grieghallen, 0845.

Sondre Lerche + Chris Holm Hulen, 2100.

Jon Irbagon Ludvig Bar, 1400.

Omenås Klangkammer Chagall, 2000.

SØNDAG Ingen arrangementer denne dagen.

MANDAG

Voksne Herrers Orkester m/gjester Logen Bar, 2100.

UTSTILLING

Mennesket og tingene

ANNET Inside quiz Inside Rock Café, ons (08.02) 2000.

Atle Nielsens store FotballQuiz Salsa Bar, ons (08.02) 1930.

Torgdag Torget, ons (08.02).

Allmenquiz for allmuen Bien Bar, ons (08.02) 2030.

Boklansering – Charlotte Riise – Eg treng tid til å sakna deg Logen Bar, ons (08.02) 1900.

Spillekveld

Nordnes bydelshus, ons (08.02) 1730.

Pub Quiz

Victoria Café og Pub, ons (08.02) 2030.

Nybegynnarkurs i norsk folkedans: springar, reinlender, vals og danseteknikk

Gimle, Kong Oscars gate 18, ons (08.02) 2000.

Bergensliga i bordhockey Studentsenteret, tors 1800.

Salsakveld

Sardinen USF, tors 2000.

Quiz Night m/Anthony Hill Finnegan’s Irish Pub, tors 2030.

Turbo

Solheimsgaten 9, tors 1600.

Quiz m/Jan Arild Breistein Café Opera, fre 1900.

Friday Vorspiel Quiz v/Anthony Hill Rick’s, fre 2030.

Cavayard

Muntlig, Studentsenteret, fre 1800.

Kvarteret, ons (15.02) 1900.

Tematirsdag – filmkveld

Kvarteret, tirs 2030.

Quiz

Muntlig, Studentsenteret, tirs 1900.

Quiz

Garage, tirs 2000.

Wineyard

Café Opera, man 2100.

Quiz m/Jan Arild Breistein

Wave Fun Club, man 2030.

Girlzquiz

Café Aspendos, man 1800.

Backgammon-turnering

Nykirken, man 1900.

Kristen dyp meditasjon

Hulen, lør 2100.

Karneval

Familiekafé

Nobel Bopel, til 15.03.

Kafé Magdalena, lør 1100.

Galleri M, til 22.02.

Laurie Grundt

Bergen Kunsthall, til 26.02.

Magnhild Øen Nordahl – Statics

Bergen Kunsthall, til 26.02.

Chasing Shadows – Santu Mofokeng – 30 years of photographic essays

Permanenten Vestlandske Kunstindustrimuseum, til 18.03.

Signert Inger Waage

Galleri Format, til 26.02.

Non Stop

S12 galleri og verksted, til 19.02.

Everybody Happy

Hordaland Kunstsenter, til 11.03.

Back to basics

Bergen Museum, til 31.12.

Fragment fra fortida

Rosenkrantztårnet, til 14.05.

Anne Pedersdatter – en heksehistorie

Pil og boge – Midt i blinken Hordamuseet, til 31.03.

«Anta null friksjon» av Jørund Hannevold

Vestlandske Kulturindustrimuseum, til 14.05.

Vestlandske Kunstindustrimuseum, til 14.05.

Kinasamlingen

Bryggens museum, til 01.06.

Bevare meg vel

Galleri Allmenningen, til 26.02.

Luis Bujalance

Galleri 3, 14, til 26.02.

Tracking/Tracing: Contemporary art from Australia

De Naturhistoriske samlinger, til 31.05.

Livsformer – åtte riker

Bergen Kunstmuseum, Lysverket, til 13.05.

Nikolai Astrup

Studio Bergen, til 10.02.

Claudio Triozzi – Park

Grieghallen, til 09.02.

L’Étoile

Rick’s, til 25.02.

Klypa – Laaangt over streken

Ole Bull Scene, til 11.02.

I gode og galne dager

Studio Bergen, til 25.02.

Carte Blanche – Object Constant

DNS, til 10.03.

Lughnasa – ein irsk seinsommardans

DNS, til 21.04.

Ulverock

8. februar – 15. februar 2012

TIRSDAG Ingen arrangementer denne dagen.

ONSDAG Thom Hell Garage, 2100.

FILMKLUBB Taxidermia Kvarteret, ons (08.02) 1900.

Trapped in the Closet Kvarteret, fre 1900.

Edvard Munch Kvarteret, søn 1900.

All About Lily Chou Chou Kvarteret, ons (15.02) 1900.

SAMFUNNET Et møte med Märta Tikkanen Kvarteret, ons (08.02) 1800.

The Norwegian Classics Kvarteret, ons (08.02) 2000.

BT-debatten: Ekskluderende Bergen?

Kvarteret, tors 1800.

Rasisme i Europa

Studia, Studentsenteret, fre 1800.

Det historieløse økonomifaget Kvarteret, tirs 1800.

Kvifor drit vi i klima?

Kvarteret, ons (15.02) 1800.

SCENE Klubbkveld

Dex Carrington, Jon Hægland, Trine Lise Olsen, Olav Haugland, Grim Moberg.

Rick’s, ons (08.02) 2000.

Klubbkveld

Dex Carrington, Grim Moberg, Olav Haugland, Trine Lise Olsen, Jon Hægland.

Rick’s, fre 2000.

Klubbkveld

Flip Schultz, Andre Jerman, Christian Mikkelsen, Ole Soo. Rick’s, ons (15.02) 2000.

Mor Courage og barna hennes DNS, til 18.02.

Blackbird

DNS, til 03.03.