Studvest 2012 07

STUDVEST

Onsdag 22.02. – 28.02.

Nr. 7, 2012 Årgang 68 www.studvest.no

Kommentar

Kultur

Eksperten

PETER HATLEBAKK

MÅNEDENS STUDENTORGANISASJON

oscar-utdelingen

– Råtten dannelse ved universitetet

Bønn til morgen og kvelds

Mye nostalgi og noe biografi

SIDE 3

SIDE 28

SIDE 16

SE SIDE 15

Foto: Linn helmich pedersen

NYHET

Nødvendig kvotering

Ordfører Trude Drevland mener unge kvinner med lederpotensial trenger positiv tilbakemelding, og at kjønnskvotering fremdeles trengs i kampen om viktige ­posisjoner.

side 7

Arkivfoto: JIN SIGVE MÆLAND

Aksjon Nygårdsparken I fire uker har politistudenter spanet på narkomiljøet i Nygårdsparken. Studvest gir et eksklusivt innblikk i hvordan ­arbeidet fortonet seg. ­­­­Les mer i Magasinet.

SIDE 17-21

Illustrasjonsfoto: Jarle d. haukeland

kultur

MENN DOMINEReR

Både studentar og seksualforskar Bente Træen trur menn framleis brukar porno hyppigast. – Menn syns det er pirrande å sjå at damer blir underkasta, meiner student.

SIDE 26-27

2

22. februar 2012

STUDVEST

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved ­lærestedene tilknyttet Student­samskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Astrid Hauge Rambøl

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Lisa Maria Breistein Sølvberg

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Yvonne Røysted Fotoredaktør: Marie Havnen Kontakt oss på studvest@uib.no

Leder.

Synspunkt. Som «fattig student» gjelder det å prioritere de riktige tingene.

Ingen plass til ­utdanning

Ikke råd, sa du?

• •18. februar sa forsknings- og høy­ ere utdanningsminister Tora Aasland til

­ ftenposten at behovet for kunnskaps­ A bygg er tre til fire ganger høyere enn sum­ men som faktisk investeres. Hun peker her på et viktig problem, men Aasland må gå i seg selv. Hun gir ingen eksempler på hvordan dette problemet skal løses, og erfaringer viser at verken hun eller Kunnskapsdepartementet (KD) har pri­ oritert kunnskapsbygg.

Leder for Norsk studentorganisa­ • • sjon (NSO), Kim O. Kantardijev, sier til

Aftenposten at han frykter dårligere ut­ danningskvalitet og at studentene lærer mindre på grunn av plassmangelen i høyere utdanning. Vi kan ikke aksep­ tere at de nedprioriterer arbeidsmiljøet og utdanningskvaliteten. De siste årene har det blitt brukt 1,5 milliarder årlig til kunnskapsbygg for hele landet. Dette er ifølge NSO-lederen summen en trenger for nødvendig oppussing av Universitetet i Oslo.

Eksemplene på plassmangel er • • mange. Ett av dem er samlokaliseringen

av Høgskolen i Bergen (HiB) på Kronstad, som skal stå ferdig i 2014. Bygget er di­ mensjonert til 4400 studenter. I dag er det over 6700 studenter ved HiB. KD har bedt skolen om å tilpasse sin aktivitet ­innenfor dette bygget, men til dette trengs det mer enn kreative logistiske løsninger.

Aasland og KD har lett for å komme med fine fraser om hva studentene bør, men i praksis er det ikke annet enn tomme løfter. Et annet eksempel er mangelen på kollokvierom, som Studvest skrev om i fjor. På de største utdanningsinstitus­ jonene i Bergen var det i gjennomsnitt over 83 studenter per grupperom. Verst var det på HiB – de hadde ingen.

LINN LEIGLAND Nyhetsjournalist

Vi presser oss i mellom de smale re­ olene på matbutikken så de store skul­ derveskene, overlesset med trenings­ tøy, laptoper og kompendier fulle av fremmedord, dunker borti hyllene og river ned noen bokser med hermetikk på vei mot grønnsaksavdelingen. Etter mange timer på lesesalen, løsing av verdensproblemer over kaffe latte og dechiffrering av et ukjent antall tørre artikler blir vennegjengens fellesmid­ dag et kjærkomment avbrekk i en hek­ tisk studenthverdag.

Så står vi der foran den bugnende grønnsakshaugen med paprika, salat og tomater i alle slags farger, prisklasser og fasonger. Valgets kval.

En rød First Price-paprika havner oppi handle­kurven. «Skal vi ikke ta den økologiske?» Hun med strikkelua hold­ er opp en annen variant med grønt

merke og ser spørrende på oss. «Næh, skulle gjerne kjøpt den altså, men det er så dyrt. Får vente til jeg ikke er stu­ dent lenger», er reaksjonen fra en av de andre.

Utsagnet er velkjent, likeså argument­ ene: lavt studielån, dårlig råd og høye priser. På tross av holdninger som «det er viktig å begynne med deg selv» og engasjement rundt krig, fred, politikk og sånn, etterlever vi ofte ikke våre egne prinsipper i praksis. Er studie­ lånet virkelig så dårlig at vi ikke har råd til å ta de forbrukervalgene vi selv mener er riktige? Å handle matvarer merket økologisk eller rettferdig handel (Fairtrade) er noe mange samfunnsengasjerte stu­ denter er opptatt av. Om kjøp av slike matvarer i det store bildet kan bidra til et litt mer bærekraftig jordbruk eller at bonden i sør får råd til tre måltider om dagen i stedet for ett, så er ideen kan­ skje ikke så dum.

Studentøkonomien er imidlertid ikke

mye å rope hurra for, med husleie­ utgifter som spiser opp mesteparten og det lille som blir igjen skal fordeles på strøm, pensum, mat og festligheter.

Sammenliknet med studenter i for ek­ sempel Storbritannia har vi allikevel ganske god råd, og når prisforskjellen på et økologisk eller rettferdig produkt ikke representerer ekstreme inn­ hugg i lommeboka er kanskje «­fattig student»-argumentet en litt dårlig unnskyld­ning.

Vi står ved kassen for å betale når en

kommer på at vi har glemt en viktig ting; «Skal vi ha med noe pils, eller?»

Responsen er enstemmig, og flaskene klirrer idet de settes på båndet.

Selvfølgelig skal vi ha øl! Totalbeløpet dobles idet pilsen scannes gjennom kassa, og Visakortet får seg en runde i betalingsterminalen. Den økologiske paprikaen måtte imidlertid vike for First Price denne gangen. Som fattig student kan man ikke ta seg råd til sånt!

Med tanke på plassmangelen har en • • to klare utfordringer: Aasland og regjerin­ gen må bevilge mer penger til kunnskaps­ bygg, og universitetene og høyskolene må prioritere dette i betydelig større grad enn i dag. De må være klare for utfordrin­ gene de tar på seg ved å stadig øke antal­ let studenter.

Foto: Andreas kleven rasmussen

I dag, 22. februar, er det stormøte om • • den nye aulaen i museumsbygningen

som skal åpnes i 2014. Den skal være en møteplass for kultur, formidling og rep­ resentasjon – for universitetet og samfun­ net. Dette er i utgangspunktet positivt, og det er bra med store løft for Vestlandet.

Men vi må ikke la prestisje gå foran må­ let om kvalitet, da blir alle tapere. Det må

Uken som gikk. UKEbussåpningen tok plass på Torgallmenningen lørdag formiddag.

Pressesjef Erlend Velgaards håp om oppholdsvær stod ikke til forventningene, men likevel møtte mange opp. Her underholdning ved Direksjonsmusikken fra NHH.

STUDVEST

22. februar 2012

STUDVEST.no/meninger

3

Kommentar. Noe lukter råttent ved de gamle breddeuniversitetene. Dannelsesemner døyver knapt stanken, men er heller et symptom på krisen Kvalitetsreformen utløste ved de norske universitetene.

Dannelsessmerter PETER HATLEBAKK Kulturournalist

Dannelsesemnene er sødmefylt

og sømmelig som lite annet på vår februarkalde Nygårdshøyde.

Disse åpne emnene bringer sam­ men forskere og studenter fra forskjellige fagmiljøer for å be­lyse komplekse, spennende problem­ stillinger, som sammenhengen mellom menneskets natur og kultur. Ved tverrfaglighet får stu­ dentene utfordret sine egne fag­ paradigmer. Flere forelesere går gjennom de samme temaene, i disputt. Uenighet blir satt under debatt. Læringsutbyttet er stort – både for fagfolk og studenter.

Gleden blant de utvalgte få som deltar er minst like stor.

Både universitetsledelse og

stu­denttillitsvalgte hyller emn­ ene som en måte å styrke dan­ nelsesinnslaget i undervisnin­ gen ved Universitetet i Bergen (UiB). Som strategi for å håndtere «dannelseskrisen» er imidlertid dannelsesemnene utilstrek­ kelig. Dannelsesemner og dan­ nelseskommisjoner nasjonalt og ved universitetet lokalt, viser at man er bekymret – men frivillige fag som teller så få studenter er snarere symptomer på krise og bekymring enn en løsning på de underliggende systemiske prob­ lemene i universitetssektoren.

Dannelsesbegrepet i norsk de­ batt brukes flertydig. Det synes å være kode for både grunnut­ dannelse, selve de analytiske redskapene, så vel som det sannhetssøkende, kritiske sin­ nelaget akademikere bør ha.

Hvorvidt man egentlig bør kalle dette dannelse vil jeg ikke ta still­ ing til, dette er imidlertid grunn­ leggende akademiske dyder,

en blanding av ferdigheter og egenskaper alle studenter i noen utstrekning behøver for å lykkes ved universitetet, og som er nyt­ tig i og for samfunnet.

dervisningen det eneste stedet jeg har måttet drøfte rettferdighet, moral, straff, rett og galt, noe man skulle tro ville være helt grunn­ leggende spørsmål for en jurist.

Professor i statsvitenskap, Bernt

Den store reformen av høyere

Hagtvedt, går lengst av de mange kritikerne. Han angriper en ge­ nerell holdning i det norske sam­ funnet, en «overfladisk nytte- og profesjonstenkning, som kveler mye av den intellektuelle tem­ peratur og radikale frihet» som må stå sentralt ved universitetet.

Jeg tenkte Hagtvedt overdrev helt til jeg som nybakt jusstudent ble forelagt en tipunkts avkrysn­ ingstest i filosofi. To og et halvt studieår med juss senere er fort­ satt denne like­gyldige exphil-un­

utdannelse fra 2003, Kvalitetsre­ formen, er roten til mye av ondet.

Reformen innførte et finansier­ ingssystem som gjør at mer enn halvparten av midlene institut­ tene får for å utdanne studenter er knyttet til antallet studiepoeng studentene avlegger hvert år – det vi kan kalle for stykkprisfin­ ansiering.

Instituttene blir dermed incen­ tivert for å legge om undervisnin­ gen for å øke studiepoengproduk­ sjonen. Teoretisk fokus erstattes

med såkalt praksisorientert læring. Kritiske forelesninger ers­ tattes av pensumgjennomgang på obligatoriske seminarer. Åpne essayspørsmål på eksamen er­ stattes med detaljerte fagplaner med forhåndsdefinerte mål. Det pedagogiske fokuset er på rep­ likasjon, ikke diskusjon – fordi det gjør det lettere å skyve flere studenter gjennom.

Kvalitetsreformen inne­bar også en reduksjon av den normerte lengden på høyere utdannelse i Norge med ett år. Dette var del av Norges tilpassing til den felleseuropeiske standarden, gjennom Bologna-prosessen. Reduksjonen i tilgjengelig tid gjorde at kravet om lang forskningsoppgave på masternivå forsvant og bare

holdes i hevd ved noen gjenstri­ dige fagmiljøer. Kravet om minst to støttefag i tillegg til hoveddisi­ plinen forsvant også.

Dersom den politiske ledelsen ved universitet og Utdannings­ departement er seriøse om å løse «dannelseskrisen», er spredt sandpåstrøing ikke tilstrekkelig.

Det må tas grep for å sikre innslag av tverrfaglighet, kritisk under­ visning og selvstendig anven­ delse av forskningsmetodikk i løpet av det lange univer­ sitetsstudiet. Om studentene skal bli vakre prydbusker, fortjener vi alle å bli plantet i fruktbar jord.

Illustrasjon: OLE F. HVIDSTEN

Sitert.

– Eller bare Studentersamfunnet, som de burde få lov til å kalle seg, siden konkurrenten i Oslo knapt når dem til anklene

Kong Harald til sin far for en god del år

– Litteraturhuset i Bergen har ikkje stått fram som ein baby like lett å elske for alle

siden. (nrk.no)

Hilse Sandvik, kultur- og debattredak-

– Uansett om englene er ekte eller ei, blir ­prinsessen selv slik et bevis på at engletroen deres virker

tør i BT, kommenterer Litteraturhus-

Dag Øistein Endsjø, professor i religi-

Barna, ber Norge komme tidlig på ban-

prosessen. (Bergens Tidende)

onsvitenskap (UiB) mener engletroen har

nen og satse på katastrofeforebygging.

besøkt Studentersamfunnet i Bergen.

forvandlet Märtha fra keitete og usikker

(Dagbladet)

(Klassekampen)

til selvsikker og vakker. (Aftenposten)

Journalist Mímir Kristjánsson har

– Hvis det ikke blir Sonja, så kan det heller være det samme

– Gang på gang reagerer verdenssamfunnet for sent når slike kriser oppstår Tove R. Wang, generalsekretær i Redd

4

22. februar 2012

STUDVEST

Tillater ikke niqab

NYHET

Sist uke gikk professor ved Universitetet i Tromsø, Nils Aarsæther, ut mot bruk av niqab i forelesninger.

• – Som lærer krever jeg å se ansiktet på studentene, sier Aarsæther til Nordlys. Han mener samfunnets off­ entlighetsprinsipp må følges i undervisningssammenheng. Aarsæther møtte selv på problemstillingen da en student tok kontakt for å be om tillatelse til å bruke plagget. – Da jeg sa at jeg helst så at hun ikke brukte niqab, valgte studenten ikke å møte opp, sier Aarsæther. Rektor Jarle Aarbakke sier til Nordlys at han har respekt for Aarsæthers begrunnelse, og at hver enkelt foreleser setter sin egen standard for hva som kreves for å kunne gi undervisning.

Ulike studievilkår for mast

IDYLL. Tor Gunnar Osen har alt han treng på lesesalplassen på Det matematisk-naturvitskaplege fakultet. Han meiner både luftkvalitet og det sosiale miljøet er på topp.

Det er stor variasjon i standard på lesesals­ plassar for master­ studentar ved UiB. Forskjellane kan ha innverknad på studie­ kvaliteten.

Tekst: ELINE KIRKEBø foto: sesilie bjørdal

I haust skreiv Studvest om elendige forhold på lesesalane ved Universitetet i Bergen (UiB).

Masterstudentane i historie på (UiB) er blant dei som studerer i minst luksuriøse omgivnadar.

På Sydneshaugen skule er stu­ dentane blitt vane med å dele plassane sine med firbeinte gna­ garar.

Karin Raunholm er i gang med fjerde semester, og blant av studentane som er tildelt leses­ alplass med låg standard.

Ansvarsfordeling for lesesalplassar ved UiB • Fakulteta har ansvar for lese­ salplassar til masterstudentar, og er ansvarlege for finansiering av desse.

• Kvart fakultet betalar leige til eigendomsavdelinga. Det er dei som er ansvarlege for vedlikehald av plassane.

– For ei stund sidan hadde vi ei rotte buande i luftekanalen.

Den er heldigvis erstatta med ein imitasjon frå IKEA, seier Raunholm.

Eigne skøyteleidningar må nyttast for å forsyne PC-ane med straum, måling flassar frå veggane og toalettfasilitetane er lite innbydande. Raunholm meiner utforminga av salen er gammaldags og lite tilrettelagt for dagens studentar.

Kvaliteten på lesesalen har innverknad også på studie­ kvaliteten.

– Det er svært tung luft på lesesalen, samt at det er mykje bråk frå ventilasjonsanlegget.

Eg må ta mange unødvendige pausar på grunn av dette, seier Raunholm.

Urettferdig

Raunholm oppheld seg omlag 32-40 timar i veka på lesesals­ plassen. At standarden på plas­ sane er så varierande, synest ho ikkje er rettferdig.

Tor Gunnar Osen, master­ student i geologi, held til på Det matematisk-naturvitskaplege fakultet. Her sit han på ein ny­ oppussa lesesal, med god luft­ kvalitet og komfortabel arbe­ idsplass. Pultane er store og omgivnadene lette.

– Det er klart det er meir mo­ tiverande og lettare å arbeide

effektivt under slike forhold, konstaterer geologistudenten.

Osen har lite å klage på ved plassen der han oppheld seg mellom 30-35 timar i veka. Alt er tilrettelagt for effektive arbe­ idsdagar.

– Studiekvardagen hadde nok vore meir ineffektiv utan denne plassen, seier Osen.

Få krav til standard

Både Raunholm og Osen er einige om at god luftkvalitet og tilrettelegging for bruk av PC, burde vere eit minstekrav til standarden på lesesalsplassar.

Mathias Bratz Queseth, miljø- og læringsmiljøansvarleg i Studentparlamentet ved UiB, fortel at dei einaste krava som finst er dei som står i univer­ sitets- og høgskulelova.

– Her er eit absolutt minimum ivaretatt, som i hovudsak går på helseskader, hevdar Queseth.

TRASIG. Karin Raunholm sin lesesal på

Lova fastslår at forholda skal vere forsvarlege med tanke på studentane si helse, sikkerheit og velferd.

I UiB sin handlingsplan for styrking av universitetet sitt læringsmiljø 2011-2013, vert det fastslått at utarbeiding av ei ser­ viceerklæring for studentarbe­ idsplassar er høgste prioritet.

– Dette er så langt berre eit forslag, seier Queseth.

Han meiner dette bør bli ved­teke som eit forpliktande dokument.

Vekt på trivsel

Queseth legg til at kvart enkelt fakultet er finansielt ansvarlege for eigne lesesalsplassar. Dette kan vere noko av grunnen til at standard og dekning varierer.

– Å ha ein studentarbe­ idsplass der ein har det godt, er ein føresetnad for å kunne yte sitt beste. Det er utvilsamt betre

STUDVEST

5

22. februar 2012

Fortsatt valgt rektor på UiB

Universitetsstyret har vedtatt at rektor ved Universitetet i Bergen fortsatt skal velges av studen• tene og de ansatte, fremfor å ansettes av et styre. Etter en lang diskusjon på universitetsstyremøtet

stemte til slutt flertallet for å beholde dagens modell. – Sist vi hadde denne prosessen var det en veldig klar tilslutning til modellen med valgt rektor, hovedmodellen i universitets- og høgskoleloven.

Jeg vurderer det som riktig at vi fortsetter slik, sa universitetsdirektør Kari Tove Elvbakken til På Høyden. Rektor ved UiB velges hvert fjerde år, og neste valg blir høsten 2013.

Rekordhøye NHH-lønninger

En ny undersøkelse foretatt av Norges Handelshøyskole (NHH) viser at studentene som gikk ut av • skolen våren 2011 har en rekordhøy startlønn på 508.714 kroner. 76 prosent får jobb før siste eksamen.

– NHH-kandidater er svært attraktive og lønnsnivået gjenspeiler nok at behovet for gode økonomer er stort og voksende, sier rektor Jan I. Haaland. Likevel byr de høye lønningene på problemer, da færre velger å forske. – Vi ser det gode arbeidsmarkedet gir oss utfordringer når det gjelder å rekruttere kandidater til doktorgradsprogrammet og en akademisk karriere, sier Haaland. Undersøkelsen viser også at to av tre NHH-studenter fikk jobb gjennom «lukkede fora», og ikke gjennom annonser.

Foto: privat

t erstudentar SKUFFET. – Hadde jeg visst hvordan dette skulle bli, ville jeg heller brukt semesteret på å kose meg hjemme og ta få fag, sier Katrine Lifjeld, utvekslingsstudent i Barcelona.

Mer utvekslingsrot for universitetet I forrige uke skrev Studvest om Line Mari Sæthers uheldige utvekslingsopphold.

Hun er ikke den eneste med dårlige erfaringer.

Tekst: CAROLINE VICTORIA VåGE

Sydneshaugen skole er dekorert med plakatar for å dekke over hol i veggane.

å lese i godt inneklima, stadfestar Queseth.

Bjørn Åge Tømmerås, fa­kul­ tets­­direktør ved Det mate­­matisk­ -na­tur­vitskapelege fakultet, meiner god standard på alle lesesalar er svært viktig.

– Vi har ei generell hald­ning

om at trivelege omgjevnader heng saman med godt lærings­ utbytte. Vi legg vekt på nærleik til fagmiljø og fagressursar.

Ronald Worley, seksjonssjef ved Det humanistiske fakultet, ser behovet for betring av lesesalane på til dømes Sydne-

shaugen skule.

– Økonomiske hindringar har vore avgjerande. Vi har ikkje kunne prioritert å oppgradere enkelte lesesalar, når vi ser at vi må rehabilitere heile Sydneshaugen skule i nær framtid, seier han.

– Stor framgang dei siste åra Even Berge, avdelingsdirektør ved Eigedomsavdelinga ved UiB, hevdar at det har skjedd stor framgang rundt lesesalsplassar for studentar dei siste åra.

– Vi har faste møte med Studentparlamentet, der vi får klare meldingar om det som ikkje er tilfredstillande.

Han hevdar at Sydneshaugen skule vil vere i god stand om tre til fire år.

– Fakultetet har bevilga pengar, og planen er å pusse opp andre etasje sommaren 2012, og første etasje sommaren 2013, seier Berge.

EiA har fått meldingar om at luftkvaliteten på Sydneshaugen skule ikkje er god nok. Berge fortel at dei er i gang med ei kartleggjing av situasjonen.

– I utgangspunktet har bygget eit ventilasjonsanlegg som

skal vere tilfredsstillande. Vi har no skaffa diverse utstyr for å måle blant anna CO2-innhaldet i lufta. Dette vil bli sjekka systematisk.

Berge har inntrykk av at alle fakulteta har eit ynskje om å ha best muleg kvalitet på arbeidsplassar både for studentar og tilsette.

Line Mari Sæther opplevde det hun kalte dårlig oppfølgning av Universitetet i Bergen (UiB) da hun utvekslet til Barcelona. Kort tid etter at saken om Sæther var publisert, ble Studvest kontaktet av nok en misfornøyd økonomistudent ved samme universitet.

– Jeg vil ikke anbefale noen å reise hit for å studere på engelsk, sier student ved Universitat Autonòma de Barcelona (UAB), Katrine Lifjeld.

— Sviktet av UiB

Lifjeld ble advart av en venninne om problematikken rundt engelske fag ved universitetet før hun reiste. Hun tok bekymringen videre til rådgiver som kunne konstatere at det ikke ville være et problem, og at fagene kunne tas på engelsk.

Før studenter ved UiB drar på utveksling, skal alle fagene de velger være forhåndsgodkjent av universitetet. Ingen av Lifjelds forhåndsgodkjente fag kan tas ved UAB. Enten går de ikke på engelsk, eller så eksisterer de ikke.

Lifjeld føler seg sviktet av UiB. – Jeg kunne selvsagt undersøkt nøyere, men jeg stoler på rådgiver når de forsikrer at engelske fag er tilgjengelige, sier hun.

Viktig å rapportere

Rådgiver ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Eva Svensson, forteller at det er studentenes ansvar å komme med tilbakemelding om misnøye ved utvekslingsstedet så raskt som mulig.

– Vi oppdager feil og mangler ved de ulike universitetene ved at studentene rapporterer til oss når de kommer hjem, og det er derfor viktig at de gjør dette.

Studenten må være klar over at endringer kan forekomme ved de forskjellige universitetene de utveksler til, sier hun.

– Er det ikke uheldig at det er lagt opp til at studentene må oppleve et mislykket utvekslingsopphold for at UiB skal oppdage feilene og ta grep?

– Vi kvalitetssikrer avtalene vi har etter beste evne. Dette er jo en nokså ukjent problemstilling, sier Svensson.

Nå skal økonomistudiet ved UAB vurderes på nytt. ­Svensson ønsker å være fleksibel med studenter som har hatt negative opplevelser ved utvekslings­ stedene.

– Dersom Lifjelds eneste mulighet er å komme tilbake til Bergen og ta fag ved UiB, skal hun få lov til det dersom det er praktisk mulig, sier hun.

4

NYHET

Strengere retningSlinjer for veilederSex

•

Vil kaste ut 4 700 trege studenter

Professor Plagierte masteroPPgaVe

•

•

Halvt års utveksling, ingen faglig uttelling Line Mari Sæthers semester i Barcelona ble et faglig mareritt.

På grunn av uforutsette endringer er det nå usikkert om fagene blir godkjent av UiB.

Line Mari Sæther studerer samfunnsøkonomi ved Universitetet i Bergen (UiB) og dro på utveksling i Barcelona høstsemesteret 2011. Før Sæther dro til Barcelona ble hun fortalt at hun kunne ta en rekke fag innen økonomi på engelsk ved det valgte universitetet. Dette viste seg å ikke stemme.

– De fagene jeg ble fortalt at jeg kunne ta viste seg å ikke gjelde for Erasmus-studentene.

Derfor så jeg meg nødt til å velge andre fag på engelsk som var irrelevante for meg, sier hun.

Sæther vurderte å droppe utvekslingen og heller reise tilbake til Bergen, men det var allerede for sent å melde seg på fag ved UiB. Hun valgte derfor å bli værende og fullføre semesteret. På grunn av de faglige endringene ble semesteret i Barcelona forlenget og Sæther var ikke tilbake i Bergen før februar.

dårlig veiledning

Gjennom hele prosessen fikk Sæther det hun opplevde som dårlig, og til tider feilaktig, informasjon. Det hendte også at veilederen fra UiB ikke hadde svar på spørsmålene hennes.

– Det virket generelt som om veilederne ikke hadde noe mer informasjon å gi enn det man selv kunne lese på nettet, forteller Sæther.

Den uheldige studenten opplevde at hele skolen gjennomgående fremstod som useriøs og hun synes det er rart at UiB har avtale med et universitet med så lav standard.

– «Alle» jukset under eksamen og lærerne gjorde ingenting med det. Man skrev fullt navn på eksamensbesvarelsen og det ble rettet av læreren, ikke egne sensorer. Det hele virket veldig useriøst, sier Sæther.

Siden Sæther valgte andre fag enn opprinnelig planlagt gjelder ikke lenger forhånds-

Ønsker økt lærergni

godkjenningen hun fikk før hun reiste. Det er fremdeles usikkert om hun får fagene godkjent.

flytte ansvaret

Erin Nordal, nestleder og velferds-, likestillings- og internasjonalt ansvarlig i Student-

Det virket generelt som om veilederne ikke hadde noe mer informasjon å gi enn det man selv kunne lese på nettet parlamentet ved UiB, synes det er synd å høre historien til Line Mari Sæther.

– Oppfølging og kontinuitet er avgjørende for utreisende studenters trivsel, og for å sikre at de får størst mulig utbytte av utvekslingstiden, sier hun.

Studentparlamentet jobber for å bedre utvekslingstilbudet for studentene ved UiB. De mener det ville være en god løs-

ning å flytte ansvaret for utveksling ned på fakultetsnivå for at de i større grad kan gi bedre veiledning og oppfølging.

– Om fakultetene kunne tatt seg av utvekslingsstudenter ved sine egne fakultet vil tilbudet bli bedre, mener Nordal.

flere drar på utveksling

Fra 2005 har antall søknader på utveksling økt kraftig. Ifølge UiB hadde de 653 studenter på utveksling i 2011, som er mer enn hundre flere enn året før. I år har de allerede mottatt over 800 søknader, men erfaringsmessig er det en del studenter som trekker seg i løpet av prosessen.

Nordal sier at hun forstår at det tar tid å klare å håndtere økningen, men hun mener at UiB kunne klart det raskere.

– Hvis vi skal satse på internasjonalisering så må vi virkelig gå inn for det. Om UiB bedrer veiledning og oppfølging av studenter vil enda flere søke utveksling, sier hun.

Behovet for lærere er større enn noen gang.

Under Utdanningsmessen stod studenter på stand for å rekruttere flere til lærerutdanningene.

Får sjelden k lager UiB innrømmer at utvekslingsprosessen kan virke uoversiktlig, men at svært få studenter klager i etterkant av et opphold i utlandet.

Eli Ertresvaag Zachariadis, kontorsjef ved studieadministrativ avdeling på UiB, forteller at de tar alle klager fra studentene svært alvorlig.

– Vi har en policy på UiB at vi ønsker en sterk faglig forankring på utvekslingsuniversitetene, sier hun.

Hun sier at det er synd Line Mari Sæther har hatt negative opplevelser, men at de ikke har mottatt noen klager på det gjeldende universitetet tidligere.

– Hvis uventede ting skjer mens man er på utveksling er det viktig at studenten selv umiddelbart tar kontakt med fagmiljøet, poengterer hun.

Hun forklarer at UiB føler et stort ansvar for studentene de sender på utveksling.

Uoversiktlig prosess

Zachariadis innrømmer at prosessene rundt utveksling muligens er uoversiktlige for studentene, siden ansvaret er delt på UiB. – Dette er vi klar over og jobber for at disse prosessene skal bli klarere for studentene. Når vi får klager går de ofte på at studenten ikke vet hvem man skal henvende seg til når de trenger svar, forklarer hun.

Videre forteller Zachariadis at UiB har en årlig gjennomgang

av alle Erasmusavtalene sine for å sikre at de er best mulig. I tillegg blir alle Erasmus-studenter bedt om å fylle ut en rapport i etterkant av utvekslingen.

– Om det er noe verdt å se nærmere på i rapporten så gjør vi selvfølgelig det, sier hun.

Erasmusrapportene blir alltid publisert på en åpen base slik at studentene selv kan gå inn og lese rapportene.

kontakte fagmiljøet. Om man kommer hjem med for få studiepoeng er det studentens ansvar å fylle de resterende poengene i etterkant.

Zachariadis ønsker å poengtere at svært få angrer på utveksling.

– Man vokser som menneske og får nye faglige vinklinger av et semester eller to i utlandet, fastslår hun.

studentenes eget ansvar

På spørsmål om hvor sannsynlig det er om Line Mari Sæther får sine fag i Barcelona godkjent svarer hun følgende: – Dette er fagmiljøenes ansvar. Prosedyren er at man har en forhåndsgodkjenning som lar de bestemte fagene inngå i graden ved UiB. Om det blir endringer underveis må studenten

Faksimile Studvest nr. 6 2012.

Torsdag og fredag sto studenter fra Høgskolen i Bergen (HiB), Universitetet i Bergen (UiB) og Norsk Lærerakademi (NLA) på stand i Grieghallen for GNIST. Det er et samarbeidsprosjekt som blant annet tar sikte på å rekruttere flere til lærerutdanninger.

mange dropper ut

Med seg på laget hadde de Lars Sponheim, fylkesmann i Hordaland (V). Han har ti år bak seg som lærer i videregående skole.

– Jeg mener, av hele mitt hjerte, at det ikke er noe viktigere en kan jobbe med i framtiden enn barn og unge, og å føre de inn i voksenlivet med utdanning og kunnskap. Selve drivkraften i kunnskapssamfunnet er en god utdanning. Derfor må vi ha dyktige lærere, sier Sponheim.

Bare i barnehagene er det i dag behov for 4 000 flere førskolelærere, fordi mange av de

ansatte ikke har den nødvendige kompetansen. I tillegg viser tall fra Statistisk sentralbyrå at nesten tre av ti allmennlærer- oggrunnskolelærerstudenter dropper ut av studiet.

Bekymret

Dag Roness, pedagogikklærer ved NLA og forsker, leverte nylig sin doktorgradsavhandling ved Det psykologiske fakultet på UiB. Roness har sett på motivasjonen til studenter som tar praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) som følgestudium etter å ha fullført en bachelor- eller mastergrad. Arbeidet viser blant annet at bare 60 prosent av PPUstudentene ender opp som lærere senere.

– Jeg tror det er flere grunner til det. Det ene handler om at det er mobilitet i arbeidsmarkedet.

Det andre er at det er en del som tar PPU, uten å være sikre på at de vil jobbe som lærere når de er ferdige. PPU er veldig anvendelig, og det å ha undervisningskompetanse i sitt fag kan være nyttig i mange yrker, sier han.

Roness er bekymret over funnene. Han peker på at politikere etterspør høy fagkompetanse blant lærere, og at studenter som tar PPU som følgestudium gjerne besitter denne kompetansen.

– Det er dette som er mitt varsku til myndighetene: De må være klar over at 100 stu-

dieplasser ikke betyr 1 Mitt studie viser at det

– Veldig givende

Pernille Marie Våge i sitt fjerde sem grunnskolelærerutd ved HiB. Hun snakker sitt studievalg, men u er samtidig at lærery nødvendigvis er for all – Det er veldig giv du er i praksis får du ut i yrket, og det gjør fortsette. Det er ikke passer til å bli lærere, m sker å finne de sjelene dette, og som ønsker å selv, sier Våge.

GNIST

6

22. februar 2012

STUDVEST

NYHET

GIR opp. Da Espen Halleby ikke kom inn på profesjon i psykologi etter andre forsøk, bestemte han seg for å studere ergoterapi. – Jeg tror mange tar en bachelorgrad i psykologi fordi de ikke kom inn på profesjon, sier han.

Vil ha flere bachelorstudenter Det psykologiske fakultet reduserer antall plasser på årsstudium til fordel for flere på bachelorgradene. – Lite hensiktsmessig, mener student.

Tekst: NORA LINDTNER foto: jin sigve mæland

I fjor var det 400 studenter fra årsstudium som søkte opptak på profesjonsstudiet i psykologi ved Universitetet i Bergen (UiB).

Av disse var det 90 søkere med et rent A-snitt som skulle fordeles på 41 plasser på profesjon­s­ studiet.

– Loddtrekning blant A-kandidater utviklet seg til et system vi følte vi ikke lenger kunne forsvare, verken overfor studentene eller samfunnet, sier Jarle Eid, dekan ved Det psykologiske fakultet ved UiB. Samtidig har rundt halvparten av plassene på

bachelorgradene stått tomme.

For å gi flere studenter tilbud om gradsgivende utdanning, har fakultetsstyret bestemt seg for å redusere antall plasser på årsstudiumet fra 500 til 350, og å utvide studieplassene på bachelorgradene fra 40 til 60 per år.

Det vil også bli mulig for lokalt opptak mellom årsstudium og bachelorgradene.

– Dette skal gi et bredere tilbud til studenter som tidligere bare hadde profesjon som mulighet, sier Eid.

Hard konkurranse

Bergen har ved siden av Tromsø blitt det eneste universitetet i Norge som har opptak til profesjon gjennom årsstudium. Det betyr at de 580 studentene som går årsstudium i Bergen også må konkurrere med søkere fra andre universiteter i Norge og utlandet. Av den grunn er det mange studenter som tar året om igjen.

– Dette er problematisk fordi det tar plassen til nye studenter, forklarer Eid. Situasjonen har vært mye diskutert mellom fakultets­ styret, studenter og studentutvalget. I følge Eid var alle enige om at noe måtte gjøres, og at den nye ordningen er en klar forbedring. Han er positiv, og ser ingen ulemper ved den nye vedtaket.

oger, noe som ikke er mulig med en bachelorgrad. Derfor mener han at den nye ordningen ikke er hensiktsmessig, og at det heller burde satstes på å utvide plassene på profesjon.

– Problemet er mangel på ressurser i studiet, ikke at det er for mange psykologer i Bergen, sier han.

Dekanen ser behovet for flere plasser på profesjonsstud-

Jeg føler vi har gjort noe aktivt for å løse et ­problem som rammet mange studenter Jarle Eid, dekan ved Det Psykologiske fakultet.

– Jeg føler vi gjort noe aktivt for å løse et problem som rammet mange studenter, sier han.

Håp om profesjon

Espen Halleby tok årsstudium to ganger i håp om å komme inn på profesjon. Han mener de fleste som tar psykologi vil bli psykol-

iet. Likevel tror han ikke at det med dagens kapasitet vil være mulig å øke med mer enn seks til åtte plasser.

– Mangel på studentarbeidsplasser og kapasitet i den kliniske undervisningen gjør at vi ikke kan tilby flere plasser, forteller han.

Andre alternativer

Christina E. Ystebø holder på med en bachelorgrad i generell psykolog og håper den nye ordningen vil gjøre bachelorgraden mer anerkjent.

– Vi som tar bachelor føler oss litt tilsidesatt, og opplever ofte å bli stilt spørsmål om hva man kan gjøre med en bachelorgrad i psykologi.

Ystebø innrømmer at hun vurderte å ta profesjon, men fant ut at det er mye annet man kan bruke psykologistudiet til.

Til tross for at man ikke blir psykolog uten profesjon, mener Eid at bachelorgradene gir mange andre alternativer.

– I kombinasjon med en master­grad er man ettertraktet innefor bedrifter og organsa­ sjoner, sier han.

STUDVEST

7

22. februar 2012

NYHET

Kvinnelige toppledere støtter kjønnskvotering Seks av ti som tar høyere utdanning er jenter. Likevel er to av tre toppledere menn. Ordfører Trude Drevland mener ­kvotering fremdeles er ­nødvendig.

DETTE ER SAKEN • Cansen Basaran-Symes, leder

av PwC Tyrkia, uttalte til Dagens Næringsliv at «norske kvinner ikke er sultne nok på toppjobber og mangler motivasjon» i forbin­ delse med BIs Årskonferanse.

• Ifølge tall fra Statistisk sentral­ byrå er seks av fire som tar høyere utdanning jenter. Likevel er to av tre toppledere menn.

• Kvotering av kvinner til styre­ verv ble vedtatt av Stortinget i 2003. For statlige selskaper trådte loven i kraft 1. januar 2004. For allmennaksjeselskapene trådte loven i kraft 1.januar 2006 med to års overgangstid for etablerte selskaper.

• Da loven ble vedtatt var kvinneandelen i styrene i allmennaksjeselskapene syv prosent. Andelen har nå økt til 45 prosent.

Tekst: TONJE TARANGER Foto: Linn helmich pedersen

Jenter er overrepresenterte in­n­ en høyere utdanning, men dette reflekteres ikke i hvem som sit­ ter i sjefsstolene i Norge.

Direktør i Konkurransetil­ synet, og tidligere student ved Norges Handelshøyskole (NHH), Christine B. Meyer, mener ikke ambisjonsnivået er for lavt.

– Jeg tror ikke kvinner gruer seg for lederskap, og som pro­ fessor på NHH ser jeg mange ambisiøse kvinnelige studenter, sier Meyer.

En av disse er Sara Liseth som skriver masteroppgave i fi­ nans på NHH. – Jeg opplever at finans­ markedet er svært interessert i å rekruttere jenter. Bedrifter opp­ fordrer i sine presentasjoner på NHH jenter til å søke, og under­ streker at de gjerne skulle hatt flere kvinner på kontoret.

Liseth ser ingen begren­ sninger med tanke på hvor langt hun vil nå.

– Jeg vil bli så god som jeg kan bli, men for å bli toppleder må man ha en indre «drive».

Kilde: regjeringen.no

løfte frem jenter som har en leder­drøm.

– Hvis noen vil bli statsmin­ ister sier jeg «Yes! Gjør det!».

Unge kvinner med lederpo­ tensial trenger positiv tilbake­ melding, men samtidig må vi respektere dem som ikke har slike ambisjoner. I et samfunn har vi bruk for alle.

Lederfag integrert i studier

Trude Drevland, ordfører i Bergen, er ikke begeistret over temaet «kvinnelige topp­ ledere».

– Jeg har nådd mine mål uten å tenke på at jeg er kvinne og liker dårlig å fokusere på det, sier hun, men erkjenner likevel at kvinner er underrepresen­ terte i topplederstillinger.

– Kvinner må ha en bevisst holdning til hva de vil. Jeg tror ikke kvinner generelt mangler guts, men det kan være vanske­ lig å matche menn som tramper frem med størrelse 47 i sko.

Kvotering fortsatt nødvendig

Hva gjelder kvotering av kvinner til styrer er Meyer og Drevland enige om at dette har fremskyn­

Foto: ida andersen

Ikke et favorittema

Nødvendig. Ordfører Trude Drevland (øverst) og leder av Konkurransetilsynet, Christine Meyer (t. v.), mener kvotering har fremskyndet en utvikling som ellers ville tatt lang tid. NHH-student Sara Liseth mener kvotering er å gjøre kvinner en bjørnetjeneste.

det en utvikling som ellers ville tatt lang tid. De understreker at debatten om hvorfor kvotering er viktig må holdes varm.

– Kvotering er dessverre fort­ satt nødvendig. Jeg svelget tungt da det ble innført, og beklager at det er slik vi må finne de dyktige kvinnene for å få dem inn i vik­ tige posisjoner, sier Drevland.

Liseth er kritisk til kvotering.

– Jeg vil ha en stilling fordi jeg er den dyktigste uavhengig av kjønn – ikke den dyktigste kvinnen.

Meyer tror at kvinner er langt mer selvkritiske enn menn, og har selv opplevd å måtte fortelle kvinnelige ansatte at de er dyk­ tige nok til å avansere karriere­ messig.

– Vi kan være litt mer tiger­

gutt og ta mer plass.

Liseth er enig i at jenter er mer nøkterne enn gutter.

– En mannlig professor sa til meg at menn er 60 prosent sikre for å innta standpunkt, mens jenter kan være 99 prosent sikre og likevel være usikre rundt den siste prosenten. Jeg er min største kritiker, sier hun.

Ordføreren er opptatt av å

På spørsmål om lederfag burde blitt en del av enkelte mas­ terstudier, understreker både Meyer og Drevland at leder­ skap først og fremst handler om erfaring. Begge sier det er viktig at studenter engasjerer seg utenfor studiene for å lære lagbygging og utvikle sosiale ferdigheter.

Liseth er også skeptisk til rene lederfag.

– Jeg tror lederegenskaper sitter i ryggmargen. Erfaring og samarbeid med ledere med lang fartstid er nok mer hensikts­ messig.

Alle er enige om at jenter må tørre mer, og at hindringene er få for jenter som vil opp og frem.

Drevland er klar på hva som må til for å overbevise.

– Se folk i øynene, vær selvsikker og si «det er meg dere trenger!». Det nytter ikke å komme med lua i hånden.

8

22. februar 2012

STUDVEST

NYHET

NØYE. Feiermester Per Skarsvåg gikk grundig til verks hjemme hos Bård Nordli Nilsen. – Objekter må stå minst 60 centimeter i strålingslinjen fra ildstedet, sier han.

Advarer mot farlig uvitenhet

Branninspektør mener studenter kan bli bedre på brannsikkerhet. ­– Jeg har ikke peiling på hvilke regler som gjelder, innrømmer student.

Tekst: KIM ARNE HAMMERSTAD Foto: jarle hovda moe

– På utleiemarkedet syndes det mye, så mye at det kan oppstå alvorlige situasjoner, sier Lars Aasen, daglig leder i Leieboerforeningen.

Han oppfordrer leieboere til å ta saken i egne hender hvis en oppdager brudd på brannsikkerheten.

– Ta kontakt med utleieren og gi en frist på to uker på å rette på manglene. Hvis det ikke blir tatt affære, kan man selv kjøpe det som mangler og holde igjen penger på neste husleieregning, sier han.

Aasen påpeker at det vanligvis er nok med en frist for utbedring for at huseieren tar affære.

– Er man i tvil, ta kontakt

HUSEIERS ANSVAR

LEIEBOERS ANSVAR

• Minst én røykvarsler pr 50 kvadratmeter.

• Godkjent brannslukningsapparat i leiligheten.

• Brannslukkingsapparatet skal på kontroll hvert femte år, og service hvert tiende år.

• Branntau eller brannstige hvis leiligheten befinner seg så høyt fra bakkenivå at det er uforsvarlig å hoppe.

• Branntrapper/rømningsveier skal ikke blokkeres.

• Påse at røykvarsleren er merket med DSB, og at den har batterier som fungerer.

• Sjekk jevnlig at trykket i brannslukkingsapparatet er bra. Det markeres med at pilen i toppen peker grønt.

• Snu brannslukkingsapparatet jevnlig, slik at du hører at innholdet beveger seg.

• Ikke bruk vaskemaskinen om natten, og ikke legg fra deg bærbar PC påslått på puter eller tepper.

• Ikke bruk oljeradiator uten oppsyn.

Mer detaljert info kan finnes på boligjegeren.no

med brannvesenet og avtal en inspeksjon, oppfordrer han.

Ikke så veldig bevisst

Den oppfordringen tok Studvest og dro hjem til Europastudierstudenten Bård Nordli Nilsen, med feiermester Per Skarsvåg fra brannforebyggende avdeling i Bergen Brannvesen på slep.

– Jeg har ikke peiling på hvilke lover og regler som gjelder om brannsikkerhet, og tenkte ikke noe på det da jeg var på visning her heller, sier Nilsen.

Likevel er leiligheten godt utstyrt med flere branntepper på veggene, og hele tre røykvarslere fordelt på cirka 80 kvadratmeter, to av dem på kjøkkenet.

Nilsen betror at det er en av romkameratene som har sørget for brannteppene og røykvarslerne.

– Røykvarslerne må plasseres langt fra hverandre, i taket omtrent halvannen meter fra veggen. Kjøkkenet er generelt et dårlig sted å ha røykvarsler, påpeker Skarsvåg.

Dårlig rømningsvei

Feiermester Skarsvåg var ganske fornøyd med tilstanden hjemme hos Nilsen, utenom én essensiell ting: Døren til brannsjakten lot seg ikke åpne.

– Slik kan man ikke bo. Man har ikke tid til å stå her om natten hvis leiligheten står i full fyr, sier Skarsvåg.

denter har Skarsvåg sett «alt fra det komplett bevisstløse til dem som er opptatte av egen sikkerhet». Noe av årsaken til det mener han er at studenter ikke er vant til å forvalte ansvaret som følger når man flytter hjemmefra.

– Studentene kan bli bedre til å tenke brannsikkerhet, sier

Jeg har sett alt fra det komplett bevisstløse til dem som er opptatt av egen sikkerhet Per Skarsvåg, feiermester, Brannforebyggende avdeling i Bergen Brannvesen.

Han påpeker at man kan bli nektet å bo i leiligheter der rømningsveier er blokkert eller er i en så dårlig stand at den ikke kan brukes, inntil feilene er utbedret.

Ettersom leiligheten til Nilsen er i andre etasje er det mulighet til å hoppe ut vinduet dersom en nødsituasjon skulle oppstå. Skarsvåg har imidlertid ett tips: Ikke hopp ut mot bakgård, da har brannvesenet vanskelig for å finne deg hvis du er skadet.

Kan bli bedre

På sine inspeksjoner hos stu-

han, og trekker frem stearinlys og oljeradiatorer som de største brannfellene i en studenthybel.

I julen og om sommeren når leiligheten står tom, mener Skarsvåg at det lureste er å dra samtlige stikkontakter ut for å være føre var, og samtidig spare litt på strømregningen.

Dersom uhellet først er ute er mantraet «lokaliser, varsle, røm».

– Man skal bare prøve å slukke tilløp til brann. En gardin i fyr kan man prøve å slukke, men ikke en hel vegg. Da er det bare til å komme seg avgårde, sier han.

STUDVEST

9

22. februar 2012

NYHET

Borte bra, men hjemme best

VÅT HVERDAG. Selv om hjembyen Bergen er studiebyen som frister mest for Lars Myking, lengter han gjerne vekk på dager som dette.

De fleste velger å stu­ dere så nært hjemme som mulig. – Bergen er det mest fristende alternativet, mener student Lars Myking.

Tekst: MARIA EINTVEIT Foto: jin sigve mæland

– Nærhet til familie og venner er viktig. Det er fortsatt mange fra det gamle nettverket som er i Bergen, og dette er med på å avgjøre hvorfor jeg blir her, for­

teller Lars Myking.

Han studerer samfunns­øko­ nomi på første året ved Univer­ sitetet i Bergen (UiB) og har i likhet med mange andre valgt å studere i hjembyen sin.

Bidrar til sikrere valg

For de fleste studenter søker seg til nærmeste geografiske studi­ etilbud, viser en rapport fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdan­ ning (NIFU). Forsker innenfor studier av høyere utdanning, Per Olaf Aamodt, tror dette

har mye med den tilgjengelige informasjonen å gjøre, det at man kjenner lærestedet, samt i mange tilfeller kjenner noen som studerer der.

– Studievalg er usikkert, og alt som kan bidra til å gjøre dette til et sikrere valg, som venner og bekjente, betyr noe. Samti­ dig spiller hjemstedstilknytning inn, sier Aamodt.

Han trekker frem at den viktigste faktoren for valg av lærested er studiet man vil inn på, og finnes det ikke i nærhet­ en, drar man et annet sted.

– Men det er størst sannsyn­ lighet for at man setter opp nærmeste skole først, uttaler Aamodt.

Studie spilte også litt inn for Myking.

– Jeg valgte studiet både på grunn av byen, og by på grunn av studiet.

Flere fordeler

Han er åpen for å dra andre sted­ er i fremtiden, men foreløpig er Bergen det mest fristende alter­ nativet.

– Jeg merket at det var godt

å komme hjem igjen etter å ha bodd vekke på grunn av mil­ itæret. Den eneste andre byen jeg egentlig kunne tenkt meg å studere i er Trondheim, men jeg vurderer også Norges Han­ delshøyskole her, forteller Lars.

Han merker også flere fordeler ved å bo i hjembyen.

– Man har alltid muligheten til å dra hjem om det skulle bli mangel på mat og penger, sier Lars.

HF-biblioteket blir lørdagsåpent Denne våren satser Universitetsbiblio­ teket på utvidede åpningstider.

Tekst: YVONNE RøYSTED

Fra 10. april vil studentene ved Universitetet i Bergen (UiB) få et mer fleksibelt bibliotek. Til tross for at Universitetsbiblioteket går i underskudd har det nå blitt pri­ oritert å utvide åpningstidene

ved Bibliotek for humaniora.

– Både Studentparlamen­ tet og Universitetsstyret hadde dette som en prioritert sak i høst, og det har også vært noe vi har vært opptatt av. Det har vært vanskelig å få til grunnet dårlige budsjetter, men nå har vi funnet rom for det gjennom omprioriteringer, sier Randi E. Taxt, biblioteksdirektør ved UiB. For å forhindre for høye

kostnader har det blitt ansatt flere studenter til å betjene bib­ lioteket i de utvidede åpnings­ tidene.

På lørdager vil biblioteket være åpent fra klokken 11 til 16, mens det på hverdager holdes åpent frem til klokken halv ni.

Ordningen vil i første omgang vare frem til 2. juni.

Det er usikkert om ordnin­ gen vil bli permanent. Taxt opp­ fordrer derfor studentene til å ta

i bruk biblioteket enda mer, slik at ordningen kan fortsette etter sommeren.

– Hvis det viser seg at bib­ lioteket ikke blir brukt i denne tidsperioden vil det være av be­ tydning, sier hun.

Mathias Bratz-Queseth, miljø- og læringsmiljøansvarlig i Studentparlamentet ved UiB, er glad for å få ordningen på plass.

– Det er veldig gøy å se slike resultater, det viser at student­

ene tas på alvor. At vi får utvid­ ede åpningstider og lørdags­ åpent på HF-biblioteket er en viktig del av å gjøre UiB til en bedre utdanningsinstitusjon, sier han.

Queseth mener samarbeidet med ledelsen i Universitetsbib­ lioteket har vært god.

– Vi setter stor pris på at det som begynte som et studentini­ tiativ har blitt plukket opp av biblioteket.

Ser du noe?

Skjer det noe? tips@studvest.no

“Jeg er en av gutta på gølvet, men kjører mer standsmessig enn sjefen”

fra

Ny luksuriøs ekspressbuss

249,-

Stavanger – Haugesund – Bergen

Ruten kjøres daglig med de mest komfortable ekspressbussene du noen gang har kjørt. Hør bare: Det er kun tre seter i bredden.

Setene er i skinn, det er god seteavstand og du kan lene stolryggen bakover. Ønsker du å arbeide, har alle plassene arbeidsbord, strømuttak og det er fri tilgang til trådløst internett. Selvsagt er det airconditioning og wc om bord. I tillegg har vi få stopp, det gjør at vi kun bruker fem timer på hele strekningen. Ruten har disse hovedstoppestedene: Sandnes/Stavanger, Haugesund, Leirvik og Bergen. Billetter kjøpes på nettet. Er du tidlig ute, får du billetter én vei fra kr 249!

bus4you.no

12

STUDVEST

22. februar 2012

DEBATT

Leserinnlegg: Maks 500 ord.

Kronikk: Maks 1000 ord.

Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til debatt@studvest.no, og legg ved et portrettfoto.

Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte tekster, samt å publisere innleggene på Internett.

Ubalansert og fordomsfullt Det er ikke overraskende at journalisten ikke klarer å favne denne forskjelTHOR HAAKON BAKKE len, det er da heller ikke en balansert UNGDOMSKLUBBEN I STORETVEIT MENIGHEt kommentar hun leverer. Hun ønsker at det skal innføres et yrkesforbud hvor det I årtier har det vært en etablert praksis at ikke er rom for kompromiss. Det er heller fastleger kan sende pasienter til nabokon- ikke ønskelig å fortsette en praksis som, toret når abort har vært tema (det samme inntil det motsatte er bevist, har fungert gjelder hvis det er kommunikative eller utmerket i 34 år. Kategoriseringen og den faglige hensyn å ta). Eline Kirkebø mener absolutte prinsippfastheten som da be15. februar at dette er udemokratisk, hun drives innehar totalitære tendenser, det kan heller ikke forstå tankegangen til le- finnes nemlig ikke rom for pragmatisme.

At det her er snakk om et utrolig lite antall ger som velger å gjøre dette.

Rådet for legeetikk ser dette annerle- fastleger, har heller ikke noen betydning des, de åpner for en fortsatt reservasjons- i dette tilfellet, for dette er en prinsippsak. Kirkebø mulighet. beskriver viRådet medere det norner videre at Klarer ikke det norske samfunn å ske demokradet er en for- ha rom for fastleger med samvittiet som et skjell på å ha tighetsproblemer på enkelte områder storsamfunn en dyp, skik- og samtidig ta vare på kvinner som hvor flertalkelig samtale ønsker abort? let alltid har om abort, og rett. En slik det å sende pasienten til en kollega på nabokontoret forståelse etterlater lite plass til toleran(mest sannsynlig sørger legene dog for at se og raushet. Enkelte vil til og med kalle denne situasjonen ikke oppstår). Legen dette for et majoritetstyranni. ønsker altså heller å sende pasienten til Videre er den nye forskriften fra helseen annen lege, en med gode kunnskaper og omsorgsdepartementet (oppsiktsvekog erfaring rundt denne tematikken, enn kende nok for meg) en nødvendighet «for å ha en umulig samtale på grunn av egne å oppretthalde et velfungerande demokrati[..]». Slike utsagn fører til at jeg må samvittighetshensyn. reservajonsrett

Totalitært uten reservasjonsrett reservasjonsrett JOHN ANDREAS SUSEGG MASTERSTUDENT I ARBEIDS- OG ORGANISASJONSPSYKOLOGI

I Studvest nr 6, 15.02.12 har Eline Kirkebø en kommentar om «Udemokratisk med reservasjonsrett», noe feilaktig illustrert med en lege som holder et stopp-skilt for en kvinne. For det første så handler ikke de siste ukers debatt om rett til abort, slik illustrasjonen kan hentyde til. Dette er en lovfestet rett, og alle som krever abort får dette innvilget uten problemer.

Det debatten handler om, er hvorvidt alle leger som får en henvendelse om abort er pliktige til å delta i prosessen.

Enkelte leger (omtrent 140 av ca 5000 fastleger) har bedt om å slippe å delta i denne prosessen, fordi de synes dette er problematisk av samvittighetsgrunner.

Dette er ikke et argument ifølge flere politikere på nasjonalt plan som har uttalt seg i saken. Det kan godt hende at politikere ikke synes det er problematisk å handle i

krype til korset og si meg, for første gang i sunnere. Og ikke minst fordi jeg enda mitt liv, enig med en Senterpartipolitiker. ikke har sett, eller hørt, noen eksempler Kjersti Torpe uttalte denne uken at hver som tyder på at denne reservasjonsprakenkelt lege bør kunne søke om dispen- sisen ikke har fungert de siste 34 årene. sasjon fra å henvise, men at det ikke skal Denne artikkelen mener jeg mangler være en rettighet på grunn av åpenbar objektivitet, nøytralitet og balanse. En problematikk i små kommuner. Hun er samvittighetsfull yrkesgruppe fortjener folkevalgt og sitter på Stortinget, så en- bedre enn å stemples som udemokratiske kelte stortingsrepresentanter har et an- borgere på bakgrunn av synsing. Uansett net forhold til om dette er udemokratisk om man er enig i deres resonnementer ­eller ikke. og på kant med loven, eller ikke.

Forslag: Hva med å yte samme respekt overfor de tolerante og forståelsesfulle legene som viser pasienten til en annen lege?

Klarer ikke det norske samfunn Kommentar. Reservasjonsretten til fastlegane må vekk; legar sitt samvit kan ikkje forstyrre gjennomføring av inngrep sikra av norsk lov. å ha rom for fastleger med samvittighetsproblemer på enkelte områder (kall det gjerne deres «handikap») og samtidig ta vare på kvinner som ønsker abort? Jeg velger å tro på det siste fordi jeg anser en slik tolkning av demokratibegrepet som langt STUDVEST

15. februar 2012

STUDVEST.no/meninger

3

Udemokratisk med reservasjonsrett eline KirKebø Nyhetsjournalist

Abortlova frå 1975 sikrar kvin-

ner sin rett til sjølvbestemt abort, men også helsepersonell sin rett til å ikkje utføre sjølve inngrepet. Eit rundskriv frå Helse- og Omsorgsdepartementet slår no fast at fastlegar ikkje skal kunne reservere seg mot å utføre oppgåver som strir imot eige samvit. Etisk kontroversielle helsetenester som å skrive ut prevensjonsmiddel, sende pasientar til utgreiing for kunstig befrukting og til abortinngrep, vert trekte særskilt fram. Det vert peika på at det er pasienten sitt behov som skal styre fastlegen, og ikkje omvendt.

Rundskrivet har ført til reak-

sjonar, då fleire legar meiner at det å medverke i ein prosess som endar i abort, strir imot eige samvit og etikk. I praksis skal slike situasjonar tidlegare ha blitt løyst med at fastlegar med denne oppfatninga, har vist pasientar vidare til legar som vil gjennomføre slike oppgåver. Ein kan spørje om det då i det heile tatt er muleg å verke som fastlege dersom ein har ei slik oppfatning, utan å handle på tross av sitt etiske syn. Om fastlegen viser direkte til abortinngrep, eller til ein lege som er villig til å sende pasienten vidare til inngrepet, munnar til slutt ut i det same resultatet. Aborten vil finne stad uansett. Fastlegen vil framleis vere del av prosessen, medan prosessen vert tilført endå eit mellomledd. Ein skulle gjerne tru at fastlegar som har

så sterke personlege kjensler knytt til abort, ville finne også dette som eit etisk overtramp. At det gjerne er lettare for legane å ignorere at dei er ein del av det heile, ved å gjere det på denne måten, kan verke som ein noko naiv måte å lette samvitet på.

Samvitet til legane kan ikkje

gå framfor praktisering av norsk lov, og sjølvbestemt abort er ein del av denne lova. At legar skal ha rett til å reservere seg frå å bidra til at retten vert praktisert, blir då vanskeleg å grunngje. At

prosessen rundt sjølvbestemt abort skal avhenge av fastlegen, vil vere å la privatpersonar ha innverknad på effektiviteten i lovbestemte prosessar i demokratiet. Når ein lege er på jobb er oppgåva hans å hjelpe og assistere til pasienten sitt beste.

Når kvinner oppsøker fastlegen i eit ærend ein har full rett til å få gjennomført, skal det ikkje vere nødvendig at denne prosessen skal kompliserast ved at ein må oppsøke ein ny lege på grunn av fastlegen sitt private syn på saka.

Å bestemme seg for abort kan

vere ei stor utfordring både psykisk og fysisk, og det å møte ekstra motstand i helsevesenet kan føre til unødvendig påkjenning for kvinner som allereie er i ein sårbar posisjon. Det same er gjeldande når fastlegar ikkje vil vise lesbiske par til behandling for kunstig befrukting, på tross av at dette óg er ein lovfesta rett.

I tilfelle der legar nektar å bidra til at slike inngrep skal gjennomførast, vil det sende eit signal om misnøye og fordommar til pasienten. Ein møter nok ut-

fordringar elles i samfunnet når det gjeld etisk kontroversielle inngrep, om ein ikkje også må forvente å møte det hos fastlegen. Når storsamfunnet har tatt standpunkt i slike saker, må legar respektere dette.

For å oppretthalde eit velfungerande demokrati, må ein respektere dei lover og reglar som er blitt til gjennom demokratiske prosessar.

Illustrasjon: nora hjelmbrekke

Sitert.

som får være konge av men ingen vil til nAV den vrangforestillingen Vis selvbeherskelse får, men også noe som strid med sin samvittighet, men for folk dermed blitt ivanorge at det er de som er krever vedlikehold hovedperson på legekontoret flest er det faktisk et reelt problem. Sett retatt. Helse- og ut fra et arbeidspsykologisk ståsted blir omsorgsdeparteansatte som blir tvunget til å handle mot mentet er likevel Faksimile av kommentar i nr. 6 egen samvittighet utsatt for et sterkt kog- ikke fornøyd før Tidligere har studenter vært en kritisk nitivt og emosjonelt press som kan utløse de får presset de siste legene til å delta i prosessen. Hva samfunnsrøst mot autoriteter som innsterke stressreaksjoner.

Kirkebø innrømmer i kommentaren er det Helse- og omsorgsdepartementet snevrer personlige meninger og mangfold at abort kan være en stor utfordring både oppnår med å tvinge disse fastlegene som – her menes det derimot at pålegget fra fysisk og psykisk for en abortsøkende. ikke utgjør et samfunnsmessig problem? statsmakten skal adlydes blindt. Så oppAt alle skal fordringen er at om abortsøkende uansett Det er liten tenke, mene har fått den hjelpen de trenger, så må legrunn til å og gjøre det ger lære seg å legge igjen samvittigheten betvile at det Det kan godt hende at politikere samme. Her sin hjemme før de går på jobb. Så gjelder er en like stor ikke synes det er problematisk å er det ingen det å huske at leger også er mennesker, utfordring for handle i strid med sin samvittighet, toleranse for ikke maskiner. Selv om det siste sikkert dem som skal men for folk flest er det faktisk et reelt andre opp- hadde vært praktisk for Arbeiderpartiet i delta i proses- problem fatninger, og denne saken. sen, og som langt mindre har store propersonlig samvittighet som ikke stemblemer med dette.

Det paradoksale er at dette egent- mer overens med Arbeiderpartiets polilig ikke er et samfunnsmessig problem tikk. Praksisen blir mer totalitær. i dag. Legene har henvist de aktuelle pa- Det triste er at dette applauderes sientene til andre leger, og alle behov har fra studenthold i Kirkebøs kommentar.

– Jeg føler meg heldig

– Alle vil til himmelen,

Agnes Ravatn kommenterer fremstillin-

Klar tale fra Eirin Eikefjord. (Bergens

Kong Harald er fornøyd med jobben

gen av NAV. (Dag og tid)

– noen leger lider av

Tidende)

sin. (Magasinet Dagbladet)

– Politikkens første bud:

– Det er en gave man

Kristin Halvorsen mener at godt humør ikke skal undervurderes. (Magasinet

Anne Marte Blindheim kommenterer reservasjonsretten. (Dagbladet)

Dagbladet)

STUDVEST

13

22. februar 2012

STUDVEST.no/meninger

Her finner du leder­artikler, kronikker, kommentarer og ­leserdebatt

DEBATT

Om Occupy-rørsla og framandgjering PROTESTDAGER ØYVIND WIIK HALVORSEN MASTERSTUDENT I NORDISK LITTERATURVITSKAP

Fredag 17. februar var eg tilhøyrar til Studentersamfunnet sin paneldebatt om Occupy-rørsla og deira manglande oppslutnad i Noreg. Sjølv må eg vedgå at inntrykket mitt av denne rørsla framleis er noko uklårt i høve målsettingar og arbeidsforma dei har valt. Likevel vil eg rose dei, særleg representanten frå Bergensavdelinga av Occupy-rørsla, for å trekkje omgrepet framandgjering inn i debatten. Det vesle innlegget han haldt klarte å setje ord på ei kjensle av avmakt som eg og truleg mange fleire kjenner.

Avmaktskjensla har vorte endå større når ein tydeleg ser korleis den økonomiske og teknologiske utviklinga står langt utanfor vår kontroll. Vi kjenner

oss som små menneske. Dette skaper ei refleksjon kring kvifor vi handlar som vi gjer. Den tving seg også inn i alle delar sterk kjensle av framand­gjering.

Eg tek meg ofte i å tenkje at det av samfunnet og varegjer det meste økonomisk-teknologiske systemet ikkje kring seg. Følgjesvennen til marknadser ut til å fremje våre interesser som slogikken er teknologiimperativet – menneske. Eg tykkjer vurderingane for ideen om at dersom vi har teknologi til kvifor vi stadig treng økonomisk vekst å gjere noko, så er det god nok grunn til og betre teknologiske nyvinningar å gjere det. Det gjer det til dømes mest ikkje speglar haldningane, kjenslene umogeleg å problematisere utvinning av olje. Av di og uroa som teknologien vi som bur Brått er det ikkje dei menneskelege er der, og det i samfunna er lønsamt ramma inn omsyna som veg tyngst for oss (på av vekstregimet kjenner og har. Brått er det kort sikt), bit ikkje andre argumentasikkje dei menneskelege omsyna som jonsformar på aktørane.

Saman verkar det som om marknadveg tyngst, men heller argumenta frå ein eigen, lukka logikk som systemet slogikken og teknologiimperativet skasjølv følgjer. Denne marknadslogikken, par det ein kan kalle ein indre systemtsom eg vel å kalle han, opptrer reduk- vang – systemet går av seg sjølv og treng sjonistisk overfor omsyn til menneske ikkje rette seg etter andre omsyn enn og natur, og skaper ikkje rom for etisk dei systemet sjølv skaper. Det verkar

også innbyrdes forsterkande og ugjennomtrengjeleg for andre diskursar enn sin eigen. I denne utviklinga ligg nokre av hovudårsakene til den framandgjeringa og avmakta mange kjenner overfor det gjeldande. Eg er difor sympatisk til Occupy-rørsla fordi dei freistar å endre premissane for måten vi diskuterer økonomisk og teknologisk vekst på.

Det gjeld særleg måten omgrepet framandgjering får oss til å sjå den menneskelege dimensjonen som lett fell utanfor vekstdiskursen.

Til sist vil eg seie at sjølv om ein ynskjer å problematisere økonomisk og teknologisk vekstideologi, tyder det ikkje at ein ber på antimoderne lengslar. Tvert om ser eg potensialet i teknologien dersom andre argument vert lytta til. Førebels er eg tvilande til at dette skjer og kjenner meg ikkje så alt­ for optimistisk for framtidsutsiktene.

Hvor er alle aktivister hen?

Nettsamfunn som deiligst.no lever sine velfungerende liv drevet av halvnakne ÅSE SJØSTRAND bilder fra nettprofiler som bunny_94, og KULTURKOMITELEDER I STUDENTERSAMFUNNET I BERGEN den jevne åttendeklassing kan fortelle Med festivalen Protestdager ser Stu­dent­ deg hva «å fiste» er. Likevel er det sjeler­­­samfunnet tilbake på år med student­ den noen som tropper opp med paroler, engasjement og opprør i tiden etter 1968. og de feministiske slagordene av typen Førti år senere blir det naturlig å spørre: «Nei til tvangspuling» som organisasjonen Nyfeministene gikk i bresjen med i Hvor er aktivismen blitt av?

Sett bort fra det noe overraskende 1972, ler vi av i dag. engasjementet rundt Tone Damlis ba- På fredag startet Studenter­sam­funnets dekarssysler de siste ukene, er reaksjo- to uker lange festival Protestdager. Med en historie nene på det som sentrum noen vil kalle Et virkelig engasjement ser man lite for opprør og den voksende radikalt stupornofiserin- av, og en selvkritisk holdning til vårt dentengasjegen av sam- samfunnsansvar er sjelden vare ment på store funnet, påfallende liten. Offentligheten flommer over deler av syttitallet, ser vi her tilbake på av nakenhet: Glamourmodeller, private tema som stadig er aktuelle, men som i sexvideoer, nakenbilder av kjendiser og mindre grad blir diskutert i dag. I forlenet tusentalls ulike pornosider på nett. Vi gelsen av dette er det også interessant å har sett alt, og vi lar oss ikke lett sjokkere. stille spørsmålet: Hvor er vårt engasjePROTESTDAGER

ment, og vår tids protest?

Selv har jeg skuffet måttet innse at den ironiske distansen har vært min generasjons generelle reaksjon på det meste. Uansett hva det står skrevet på parolen vi kan gå under, bør det avsluttes med et frekt lite ;p eller et «kødda». Vi går i flokk for å se Justin Bieber på kino og vi laster ned Glee til den ironiske krampen tar oss. Slik blir alt lov: Nakenhet, blogging, selv­promotering og retusjerte bilder av oss selv på sosiale medier. Dette bruker jeg og medstudenter timevis på hver uke, og vi skjems ikke. Et virkelig engasjement ser man lite av, og en selvkritisk holdning til vårt samfunnsansvar er sjelden vare.

På toppen av det hele ser den ironiske distansen delvis ut til å forsvinne.

Et kroneksempel er blogger med husmortema. De såkalte husmorsbloggerne er som oftest jenter i tjueåra, engasjert i tradisjonelle kvinnesysler som strikking, baking, matlaging og innredning.

«A Cupcake is a muffin made with magic. I’m a Cupcake dreamer.» skriver for eksempel 24 år gamle Siri på bloggen «A cupcake dream» og hun mener det. Den åpenbare kontroversen ved å hylle rollen som husets kvinne, som våre mødre gjorde opprør mot for førti år siden, ser ut til å være langt ute av øyesyn. I Den Nye Husmorsdrømmen (Prosa 6/11) peker journalist Marta Breen på hvordan pressen i sin presentasjon av det økende bloggfenomenet ofte mangler spørsmålet om hvorvidt husmorsdyrkingen representerer et tilbakeslag for likestillingen.

Med en tur innom Protesdager kan du ikke bare høre hva Marta Breen har å si om fenomenet, men hive deg inn i debatten om pornografiens innvirkning på vår seksualitet. Festivalen byr også på debatter og foredrag med tema som miljø, kapitalisme og marxisme. Snakkes der, hvis du gidder.

NOE PÅ HJERTET? Har du sterke meninger, er det rom for leserbrev og kronikker.

Send leserinnlegg til debatt@studvest.no innen fredag 15.00.

Les flere meninger på studvest.no

Studvest i nytt format!

Torsdag 16. februar lanserte Studvest sin første nettbrettversjon.

Versjonen er stadig under utvikling, så kom gjerne med tilbakemeldinger om hvordan den fungerer.

Link til nettbrettversjonen finner du på studvest.no under PDF-versjonen til venstre.

TIRSDAG 13 MARS 2012

KOENGEN, BERGEN PRESENTERT AV

UKEN 12, ATOMIC SOUL & HEAT MUSIC

SUPPORT DJ: JAMIE BILLETTER: UKEN.NO BILLETTSERVICE.NO TLF: 813 33 133 POSTEN, 7/11, NARVESEN. 18 ÅRS ALDERSGRENSE LEGITIMASJONSPLIKT

16

22. februar 2012

STUDVEST

AKTUELT

Sirkus uten stor betydning Eksperten Asbjørn Grønstad • Ansatt ved Institutt for informasjons- og medievitenskap • Driver med tverrfaglig forskning, hovedsaklig innen film • Prosjektleder for Nomadikon, finansiert av Bergen forskningsstiftelse (BFS) • Har studert filmvitenskap og har hovedfag og en doktorgrad i engelsk

Oscar-prisen • En filmpris som startet allerede i 1929. I år deles prisen ut søndag 26. februar, og utdelingen direktesendes på NRK natt til mandag.

• Offisielt heter prisen Academy of Motion Picture Arts and Sciences Award, ofte forkortet til Academy Awards. Populært kalles prisen Oscar.

• Det deles ut priser i tilsammen 24 kategorier, blant annet «Beste film», «Beste mannlige- og kvinnelige hovedrolle», «Beste kortfilm» og «Beste regi».

• I år har filmene «The Artist» og «Hugo» blitt nominert i flest kategorier, med henholdsvis 10 og 11 nominasjoner.

retromani. Årets Oscar-nominasjoner viser at avstanden mellom dagens filmer og tiden da filmene ble vist fra filmruller kanskje ikke er så stor, sier Asbjørn Grønstad.

Filmene med flest nominasjoner i årets Oscar-utdeling ser tilbake i både tid og stil. Filmviter Asbjørn Grønstad mener nostalgien kanskje er del av en større trend.

Tekst og foto: Linn Helmich pedersen

Hvor viktig er Oscar-utdelingen for filmindustrien?

– Oscar-statuetten ble for første gang delt ut i 1929. Det er den eldste og mest prestisjefylte prisutdelingen innen film og direkteoverføres til over 100 land. Prisen har også satt en mal for liknende prisutdelinger som Tony Awards, en prisutdeling for teater, og Emmy Awards, en prisutdeling for TV-serier. Mange filmer slippes på markedet kort tid før Oscar-utdelingen sånn at de skal være friskt i minne til nominasjonen. Kunstfilmindustrien derimot, bryr seg lite om Oscar. Filmfestivalene er deres territorium som de plasserer seg taktisk i forhold til, og jeg synes også prisutdelingene på filmfestivalene i for eksempel Cannes og Berlin er mer interessante enn Oscar. Vinnerne er ofte kontroversielle filmer, og juryen består av folk som er mer kompetente enn Oscar-juryen.

For min del blir den utdelingen fort glemt ‑ det er et sirkus som ikke betyr så mye.

Er det noe som slår deg ved årets Oscar-nominasjoner?

Aftenposten skrev for eksempel at nominasjonene reflekterer et «nostalgisk Hollywood».

– At den franske, svart-hvite stumfilmen «The Artist» har fått så mange nominasjoner og har nådd ut så bredt, har jeg merket meg som spesielt. I utgangspunktet skulle man ikke ha trodd at en film som bader i nostalgi ville hatt et bredt nedslagsfelt i populærkulturen. Men samtidig har filmen vært rundtom på de foregående filmfestivalene og fått stor eksponering.

Oscar-utdelingen har siden tidlig 80-tallet vært preget av kommersielle blockbusterfilmer

30-tallets Paris, er det også lett å tenke at hensikten fra Scorsese er å smuginnføre interesse for 30-tallsfilmen. Han har sett alt og bygger på filmhistorien, og vil nok skape blest om perioden med denne filmen. Denne nostalgien er kanskje del av en større trend innen populærkulturen, en «retromani», der fortiden blir kombinert på nye måter.

Det er også mange biografier som har blitt nominert til årets Oscar-utdeling. Hva gjør disse så populære?

– Biografier får mye mediadekning og trekker lett folk til kinoen fordi de ofte handler om personer som allerede er velkjente, og som det er stor interesse rundt.

Disse filmene når høyt opp i mediasirkuset og er derfor ofte nominert til Oscar.

Oscar-utdelingen har siden tidlig 80-tallet vært preget av kommersielle blockbusterfilmer med stort kommersielt potensiale med stort kommersielt potensiale. Det blir kanskje spekulasjoner, men «The Artist» er kanskje et bevisst bidrag for å dempe dette inntrykket litt. Det er gode odds for at den vinner både beste film og regi, to av de gjeveste prisene.

Med «Hugo», en 3D-film fra

Den norske kortfilmen «Tuba Atlantic» er nominert til Oscar for beste kortfilm. Hvilken betydning kan en nominasjon få for norsk filmindustri?

– Bare en nominasjon kan skape store ringvirkninger for norsk film, helt sikkert. Norge har en liten filmindustri, og det er ikke

ofte at en norsk film når så langt opp som til en nominasjon til Oscar. De siste årene har norsk film derimot hatt lettere for å bli vist på internasjonale filmfestivaler. Denne nominasjonen vil gi oppmerksomhet til selve filmen, og lette distribueringen av den. Det vil nok også bli lagt merke til at den er norsk.

Mange tenker nok at det må være spennende å forske på film. Hvorfor valgte du dette?

– Det var egentlig en kombinasjon av to ting – en naturlig utvikling og tilfeldigheter. Jeg har alltid vært interessert i film, og da jeg dro på utveksling til University of California som språk- og litteraturstudent og så igjennom kurskatalogen ved universitetet hadde de et enormt tilbud innen filmvitenskap. Film var like seriøst som litteraturvitenskap her hjemme. I California tok jeg derfor filmvitenskap i det som tidligere tilsvarte grunnfag og skrev en filmvitenskapelig oppgave på engelsk. Uten året i USA hadde jeg nok vært litteraturprofessor i dag.

m m agasinet

m

18

Prinsesser, kniver Reportasje. Studenter fra Politihøgskolen har gjennom fire uker assistert politiet i deres aksjon mot narko-omsetningen i Nygårdsparken. Studvest fulgte studentene gjennom aksjonens siste dager.

IDA KVILHAUG SEKANINA Tekst

Marie havnen Foto

– Noen har politiradaren inne. I går møtte vi en mann på sykkel som skrek «politi» da han så oss. Da er det fort gjort å bli avslørt, forteller Julie Kambe.

Hun trekker sambandet ut fra innersiden av allværsjakken, legger den i fanget og lar ledningen leke mellom de hanskekledde fingrene. ­– I går ble jeg tatt for å være en rusmisbruker i parken, ler hun.

Politiblikket – Har du pakket alt vi trenger?

En smilende politibetjent fra Voss fester den skuddsikre vesten over en svart høyhalset ulltrøye og nikker blidt mot sine to studiner.

– Stikksikre hansker, håndjern, pepperspray, gummihansker, beslagsposer og vernevest, svarer Mari Myhrer og klapper seg på magen. Vesten avgir en stump, liten lyd.

Lag fire besår av to kvinnelige politistudenter. Verken Julie eller Mari er vanligvis stasjonert i sentrum, og begge synes det er en spennende og lærerik opplevelse å få være med på aksjonen.

Inne på «parolerommet» farer lette fingre nærmest synkront over tastaturene. Andre nyter en matbit mens de venter på en ledig plass ved datamaskinen. Utveksling av informasjon, spørsmål og lyden av latter velter utover rommet.

Telefonen kimer, og en høy, muskuløs, svartkledd betjent langer over rommet for å svare. Samtalen er kort, og idét han legger på røret, begynner telefonen brått å kime igjen.

– I Bergen sentrum ser man noe og må reagere på sparket. På Voss vet man hva og hvem man skal være på utkikk etter, forteller Mari.

Julie nikker anerkjennende.

– Man opparbeider det såkalte politiblikket. Man kan blant annet se på adferden og på øynene til menneskene om de er påvirket av noe, og om det ellers er noe som gir grunn til mistanke. Ellers er det jo rimelig sikre tegn på salg dersom noen plukker opp saker fra bakken, overrekker noe eller utveksler penger, forteller Julie.

Politibetjenten smiler mot de to studinene.

– Da er vi klare?

Spaning i sivil Klokken er 13:00. Den sølvgrå bilen ruller ut fra garasjen og fortsetter oppover mot Nygårdshøyden. Fra utsiden er det lite som tyder på at den rommer en politibetjent og to håpefulle studenter. Den glir nærmest inn som en kameleon foran de tre andre parkerte bilene ved Studentsenteret.

– Det er større sjanse for å forsvinne inn i mengden når man er kledd i sivil, forklarer Julie.

Utenfor herjer den bitende, klare kulden, men temperaturen inne i bilen er lun.

Alle tre puster rolig. Samtalen vandrer lett rundt dagligdagse temaer. Hvilke tanker herjer egentlig bak den avbalanserte minen? Er denne holdningen virkelig genuin?

– Pulsen går helst opp når man vet man skal arrestere noen. Mens jeg sitter her, så håper jeg nesten at det skal skje noe. Vi blir jo værende her helt til vi faktisk pågriper noen, sier Mari.

Bilen ruller nærmere og parkerer ved inngangen til parken. Her blir sikten bedre. Mellom trærne er aktiviteten stor. Som en hær av små, lutryggede tinnsoldater beveger menneskene seg sakte langs toppen av haugen. En tynnkledd ung mann står alene ved et mektig tre. Han lener hodet mot den tykke stammen og blåser sigarettrøyken ut i den kalde luften, tilsynelatende uanfektet av folkemengden rundt

1. SAMBAND. Postene er plassert rundt Nygårdsparken. Politiet observerer aktiviteten både fra bilene og til fots. Sambandet er et viktig kommunikasjonsredskap under arbeidet.

2. UTKIKK. Studentene har hatt en travel uke. Dagen begynte med avhør av gårsdagens pågrepne, hvor laget arresterte to mistenkte samtidig. – Jeg syns det er utrolig spennende å være ute på post, sier Mari Myhrer.

3. BESLAG. Etter pågripelsen veies det beslaglagte stoffet. Mannen ble arrestert med åtte brukerdoser amfetamin, godt gjemt inni et kinderegg. Ett av mange vanlige påfunn, i følge politiet.

4. EFFEKTIVT. Pågripelsen skjer raskt og mannen gjør lite motstand. Han mistenkes for å selge narkotiske stoffer i Nygårdsparken og bringes inn på stasjonen for avhør.

m

og økser

1 4

3

2

19

m

20

JAKT. På aksjonens siste dag er Julie Kambe og Daniel Schaufel stasjonert på buss- og togstasjonen.

De forsvinner inn i mylderet av mennesker på jakt etter tegn på salg.

ham, og uviten om det faktum at han blir iakttatt av politiet.

Pulsen stiger Klokken er 13:55. Det spraker brått i sambandet, og en mørk røst oppgir lokasjonen til alle postene som nå omringer Nygårdsparken.

– Det er en kar på toppen her som vifter med penger. Et mulig salg. Det går to stykker opp bakken, og det kommer y tterligere to ut av Mari Myhrer, politistudent.. buskene, meddeler stemmen gjennom høyttaleren.

Julie og Mari strekker seg nærmere ruten. Det blir helt stille i bilen.

– Se han der! Da må det være de buskene han snakker om, sier plutselig Julie ivrig.

Det spraker videre i sambandet. Røsten på den andre siden etterlyser en post med bedre sikt mot parken enn ham selv. ­– Se! Nå har de hendene framme. Se på han i beige jakke, nå leter han i lommen og bøyer seg ned på bakken, fortsetter Julie.

Den veiledende politibetjenten fører sambandet tett opp mot munnen og meddeler Julies observasjo-

ner; det tyder på at mannen i beige vinterjakke selger narkotiske stoffer.

– Skal vi ta ham?

Julie lener seg nærmere ruten. Den dogger lett.

Betjenten rister på hodet. ­– Nei, vi venter til de kommer nærmere utgangen, svarer han.

Mannsrøsten i den andre enden av sambandet gjør stadig nye observasjoner fra sin kant av parken.

– Jeg ser det siger til en masse folk i parken. Jeg vet det også var på denne tiden ting tok seg opp i går, fortsetter han.

Betjenten veksler blikk med sine to studenter.

Pulsen går helst opp når man vet man skal arrestere noen

«Ingen kniver, ingen økser» Brått lyder klikkene idet tre setebelter, nærmest synkront, utløses. Det smeller i bildører, og på under en brøkdel av et sekund er betjentene ute av bilen. Deretter beveger de seg langsomt mot parken.

Politibetjenten senker farten idet laget runder inngangen, og trasker et par meter bak jentene. Med langsomme skritt trekker de stadig lengre innover den gruslagte stien og forsvinner bak bakketoppen.

Det hele skjer i løpet av noen minutter. Pågripelsen

er rolig, effektiv og over på et øyeblikk. Balansen inne i parken er ikke blitt brutt. Like plutselig som de gikk innover, returnerer de sammen med en ung, svartkledd mann. Tempoet er rolig. Mannen føres ut gjennom porten med politi på hver side, som holder faste grep om armene hans. Hodet er bøyd, og han trekker hetta på joggejakken over den mørke manken slik at ansiktet skjermes.

– Du vet hva som skjer nå? Vi blir nødt til å ta deg med ned til stasjonen for avhør, forklarer betjenten rolig, mens han fester håndjern rundt mannens håndledd, og forklarer at han er mistenkt for å selge narkotika.

Studentene klapper ham forsiktig langs armene og nedover overkroppen, mens betjenten fortsetter å stille mannen spørsmål. De spede svarene drukner i mylderet av lyder på Nygårdshøyden.

– Jeg har ingen kniver og ingen økser, sier mannen med klokkeklar stemme og hever hodet, når betjenten spør om han bærer noen form for våpen.

– Det er godt, ler politibetjenten varmt tilbake.

Jentene fører mannen tilbake til bilen og den kjører tilbake til politihuset, fortsatt uoppdaget.

«Prinsessa mi» Klokken er nå passert 15:00. Tilbake på «parolerommet» er det i følge politibetjenten lite som tyder på at mannen de nettopp pågrep distribuerer narkotika.

– Dette var nok en heller liten fisk i den store dam-

m

21

DOP. I løpet av aksjonens siste timer blir en mann pågrepet etter å ha prøvd å flykte fra politet.

Mannen løper ut av parken, og med politihunden hakk i hælene forsøker han å kvitte seg med narkotikaen. Forsøket er forgjeves, og han løper direkte imøte med en annen patrulje. Her plukker politibetjent Håvard Skottum opp stoffene som lå slengt på bakken, mens studentene Kjetil Sæle og Mari Myhrer leter etter ytterligere bevis.

men. Han sier at han kjøpte dette for tusen kroner, forteller betjenten og holder opp åtte små plastposer med hvitt pulver.

Posene inneholder et kvart gram amfetamin hver, noe som tilsvarer én brukerdose. Slike mindre mengder anses som personlig bruk og den pågrepne bøtelegges. Resten av mannens eiendeler ligger organisert i gjennomsiktige beslagsposer på kontorpulten.

I hånden har betjenten mannens lille, lyseblå mobiltelefon.

– Han ville vi skulle ringe kjæresten hans nå. Hun står oppført som «prinsessa mi» på kontaktlisten, så jeg regner med det er henne, smiler betjenten og forsvinner ut av rommet.

Variert hverdag Arbeidsdagen går mot slutten, og det samme gjør den fire uker lange narkotikaaksjonen i Bergen sentrum. Studentene sitter flittig, på rekke og rad, og fører rapporter fra arrestasjonene. Saksopplysninger florerer fortsatt i rommet. De virker tilfreds og langt fra slitne.

I midten av rommet sitter en student i tyveårene foroverbøyd, i dyp konsentrasjon mens han fyller ut et skjema. Blikket hans farer med jevne mellomrom mot det hvite pulveret som ligger fordelt i plastposer på stolen ved siden av.

– Det er spennende å ha en jobb hvor ingen dager er like, og hvor du aldri vet med sikkerhet hva du går

til, sier Daniel Jensen, mens han noterer ned innholdet i beslagsposene som ligger ved siden av ham.

Han er fornøyd med praksisen, og mener aksjonen har vært både spennende og lærerik. Han forteller at han godt kan tenke seg å arbeide i patrulje.

Også Julie er fornøyd med både egen og kollegaenes innsats under aksjonen.

– Selv trives jeg godt på lensmannskontoret i Os, og kan tenke meg å arbeide på et lensmannskontor i framtiden. Da får jeg med meg ordensdelen av jobben, og samtidig kan jeg drive med etterforskning av sakene, sier hun.

Skal medføre risiko I fjerde etasje kimer telefonen med stadige mellomrom. Arbeidsdagen virker langt fra rolig. Tom Throndsen, politioverbetjent ved politiets etterretningsavsnitt, er fornøyd med aksjonen.

Bakgrunnen for aksjonene er at politiet har sett en svært negativ utvikling i Nygårds­parken. Throndsen under­streker at dette ikke må forveksles med et ønske om å rydde parken for narkomane.

– Det skal medføre risiko å omsette narkotika i parken. Vi vil ha ned omsetningen, sier han.

Throndsen forteller at det for politiet har vært både spennende og lærerikt å ha studentene med på laget.

– Det har hatt flere effekter. Det gir studentene kompetanse på politiets arbeid med narkotika, og ska-

per interesse for bekjempelse av narkotika. Og vi kan benytte dem som ressurs. Det har vært en vinn-vinnsituasjon for alle parter, sier han.

Narkotikaaksjon i Nygårdsparken • Nygårdsparken har siden 1970-tallet vært et senter for narkotikaomsetning.

• Hordaland politidistrikt har i fire uker aksjonert mot narkotikaomsetningen, med en målrettet innsats mot selgerleddet i Nygårdsparken, på Bystasjonen og på togstasjonen.

• Hordaland politidistrikt har 60 studenter i praksis.

• Praksisen inngår som en del av bachelorprogrammet og finner sted andre året på Politihøgskolen.

• Studentene deles inn i lag som veiledes av en politibetjent.

• Aksjonen medførte 200 pågripelser.

• 15 personer sitter fortsatt i varetekt.

• Av disse er 10 personer knyttet til ransakingen av en bygård politiet mener har forsynt Nygårdsparken med narkotika .

m

22

Utstudert

STUDVEST

Hver uke snakker vi med profilerte personer om studietiden og livet etterpå.

Å leve, det er å lære

Korrespondent

Når Kina styrer verden SIMEN WILLGOHS Tar Master i Internasjonale rela­ sjoner ved Tsinghua University Beijing

CV Navn: Øyvind Sandberg Alder: 52 år Utdanning: Journalistikk i Volda (19761978) og mellomfag i litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen (1981-1982).

Nåverende yrke: Regissør, dokumentarfilmskaper. Har laget «Folk ved Fjorden», «Kabal i hjerter», «Å seile sin egen sjø», «Livsstil på hell», «Ålefiskerne», «Laksefiskerne», «Elmer og blomsterbåten» og «Konsert for tre hester i to takter».

Hvilken type student var du?

– Jeg var en interessert student, men jeg var ingen lesehest. Jeg studerte jo dessuten i post-hippietiden, og man fikk kun bestått eller ikke bestått.

Hva var det beste med studietiden?

– Jeg gjorde mye annet utenom skolen, og jeg tror det er livet, folk du møter og erfaringer du får som betyr noe. Teorien er grei å ha som en ramme.

Hva gjorde du på fritiden?

– Da jeg gikk på litteraturvitenskap, jobbet jeg som nattevakt på Sandviken sykehus, og så lagde jeg generelt mye film. Jeg lagde blant annet en dokumentarfilm om selfangst som gjorde at jeg kom inn i Volda. De hadde en kvote for tussete folk som hadde gjort morsomme ting.

Hvor stor betydning har utdannelsen din hatt for deg?

– Jeg har vokst opp i en filmfamilie. Faren min var filmskaper, så jeg jobbet en god del som assistent for ham og fikk mye erfaring der. Journalistikken er likevel ok å ha, og litteraturen er bra med tanke på å kunne være historieforteller.

Hvis du måtte valgt om igjen, hva ville du studert i dag?

– Jeg ville gått videre på litteraturvitenskap, tror jeg. Det er et veldig interessant studie og nyttig for de som ønsker å formidle historie. Film er ikke så ulikt litteratur, egentlig.

Hva var det beste med å være ferdig som student?

– Jeg vil ikke si at det har vært et veldig klart skille. Jeg har hele tiden holdt på med filmprosjekter, og jeg har egentlig alltid sett på livet som en helhet. Alt har sin stund.

Hva har du lært siden studietiden, som du skulle ønske du hadde visst da?

– Jeg har egentlig alltid gjort det jeg har hatt lyst til å gjøre. Det er mange veiskiller i livet, og det er viktig å ta de riktige valgene, men det går an å snuble.

Har du noen tips til studenter som vil inn i den samme bransjen som deg?

– Man må komme seg ut og få nærkontakt med det virkelige livet. Det er lurt at man følger interessene sine, og at man lager noe man liker. Mange jeg gikk i Volda med begynte å lage reklame for å tjene penger, og mange kom seg ikke ut av den bransjen. Det skal være kjekt det man holder på med, og så lenge en jobber og står på for det man vil, får man det stort sett til.

Tekst: INGA NESHEIM Foto: Anders helgerud

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz Mandag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Alternatip 11:00 Skumma Kultur 12:00 Råmix 12:30 Radio Eldrebølgen 13:00 Jazzonen 14:00-21:00 Pause Podcaster fra 21:00

Tirsdag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Klassisk avsporing 11:00 Bulldozer 12:00 Hardcore 13:00 Dønn i støtet 14:00-21:00 Pause Podcaster fra 21:00

Onsdag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Soft Science 10:00 Gult Kakestykke 11:00 Grenseland 12:00 Fuzz 13:00 GoRiLLa 14:00-21:00 Pause Podcaster fra 21:00

torsdag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Utenriksmagasinet Mir 11:00 Kinosyndromet 12:00 Plutopop 13:00 Fotball på boks 14:00-21:00 Pause Podcaster fra 21:00

Fredag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Venstreparty 11:00 GoRiLLa 12:00 Radiodokumentaren 12:30 Radio Eldrebølgen 13:00 Homegrown 14:00-21:00 Pause 21:00 DNSRL (R) 22:00 Ordet på gaten (R) Podcaster fra 23:00

Lørdag 07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

Morgenmusikk Frokostblanding (R) Brunsj DNSRL Vatikanet Ordet på gaten

14:00-21:00 Pause 21:00 GoRiLLa (R) 22:00 Fuzz (R) 23:00 Dønn i støtet (R) 00:00 Plutopop (R) Podcaster fra 01:00

Søndag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding (R) 10:00 Radio Eldrebølgen (R) 11:00 Venstreparty (R) 12:00 Kinosyndromet (R) 13:00 Utenriksmagasinet Mir (R) 14:00-21:00 Pause 21:00 Jazzonen (R) 22:00 Klassisk Avsporing (R) 23:00 Homegrown (R) 00:00 Alternatip (R) Podcaster fra 01:00

Kinas økonomiske vekst setter landet i en nøkkelrolle i Asia og verden. Men den akademiske standarden holder ikke tritt.

Se for deg Kinas fremste universitet. Hit kommer de dyktigste, mest aggressive og ambisiøse hodene for å studere, utvalgt blant tusener som ikke får plass. I Kina kniver som regel Tsinghua og Peking University om å være de beste av de beste – og blir backet opp med store summer av den kinesiske regjeringen for å oppnå internasjonal status som Asias fremste utdanningsinstitusjoner. Og se for deg at studentene allikevel slipper unna med å «copy-paste» innhold rett fra Wikipedia. På masternivå.

Forrige semester hadde jeg gleden av å jobbe med Martin Jacques, forfatteren av boken «When China Rules the World».

Jacques, som ellers jobber som professor ved London School of Economics, fortalte villig at suksessen bak boken lå i tittelen.

Kina styre verden? De fleste hjemme tenker jo at den jobben som regel er forbeholdt vestlige land. Men en tilsynelatende evig økonomisk vekst på ti prosent, og prognoser som viser at Kina blir verdens største økonomi allerede innen 2030, forklarer hvorfor alle plutselig vil snakke med Beijing.

Men hvem skal de snakke med i 2030?

Jo, mine medstudenter. Det bekymrer meg litt.

For hva sier mytene om kinesiske studenter? Jo, studieholikeren med colabunnbriller, litt manglende sosial intelligens, og med hobby å slå Wikipedia på kunnskap – som bare venter på å utkonkurrere studenter fra Vesten. Dream on, det er langt fra virkeligheten til Frankenstein-mytene. Tvert imot er akademisk standard ved kinesiske universiteter på bunnivå. Ved hver eneste eksamen må professorer repetere følgende: Tittel, bibliografi og kildehenvisninger er nødvendig når man skriver akademiske oppgaver. Bruk av usikre kilder er fy-fy. Og Wikipedia er ikke greit. Men advarslene til tross, hver gang er det en eller flere som heller bruker internett og ctrl+c enn å skrive innholdet selv. Mens akademisk standard i Norge og de fleste vestlige land ville sørget for harde reaksjoner og utvisning selv på bachelornivå, slipper man i Kina unna med en advarsel. Eller ti.

Nå er det lett å le litt av det og tenke «jaja, det kommer seg nok etter hvert». For ikke å snakke om at de som drar ned snittet sørger for at andre dras opp. Men det som bør bekymre oss er at disse studentene en dag skal styre Kina. Som igjen skal styre Asia. Og verden. I hvert fall ifølge forfattere som Jacques. Og det hjelper ikke særlig med ctrl+c og Wikipedia når krisen er der og verden ser til Kina for råd og veiledning.

Student-TV.

Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

m

STUDVEST

EKSPONERT

SESILIE BJØRDAL Fotojournalist

23

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Ein bart er hårvekst mellom overleppa og nasa. Friserte eller stelte bartar vert også kalla mustasjar. Bart kjem med skjeggveksten i puberteten og veks fram hos unge gutar og menn. Hårveksten varierar for øvrig frå person til person og mellom folkegrupper, og også kvinner kan ha antydning til bart. Bartemote har som skjegg– og hårfrisyre variert stort gjennom tidene.

– Wikipedia

CARTE BLANCHE OBJECT CONSTANT AV RUI HORTA

“Sensuell og voldsom på samme tid – som en bowlingball som slippes – plutselig og tilfeldig...”

Yaniv Cohen

LE SOIR �BE�

Billetter: 55 60 70 80 | dns@dns.no

ORDINÆR 260 BT�KORT 220 STUDENT 130 + AVGIFT

www.carteblanche.no

Den enkle reisemåten til/fra Førde

Foto: Gaby Bohle/www.visitnorway.com

Vi bringer deg enkelt og greit til og fra Førde. Noen av avgangene fra Bergen fortsetter til Nordfjordeid, Stryn, Ålesund eller Trondheim - og velger du buss kjører du rett forbi fergekøen.

Vår plassgaranti sikrer deg plass om bord på alle våre avganger. Blir den første bussen full, setter vi inn en ekstra.

Du trenger ikke reservere plass på forhånd, og plassgarantien er inkludert i billetten.

Daglig Avg. Bergen Busstasjon 08:00 Ank. Førde rutebilstasjon 11:30

Man-fre Daglig Daglig Daglig Daglig 10:20 12:20 14:20 16:20 19:50 14:00 16:00 18:00 20:05 23:30

Man-fre Daglig Avg. Førde rutebilstasjon 05:15 08:45 Ank. Bergen Busstasjon 08:50 12:20

Daglig Daglig Daglig Daglig Fre/søn 11:45 14:45 16:45 18:15 20:15 15:20 18:10 20:15 21:50 23:40

www.nor-way.no -vi skal samme veien

Kun kr. 275,- inkl. ferge med studentrabatt.

Husk å vise gyldig studentbevis når du kjøper billett.

Se fjordekspressen.no for KAMPANJETILBUD!

DESIGN

STUDIO BERGEN

www.orangeriet.no |

LAYOUT

Reaktor |

FOTO

15.�18. FEBRUAR 22.�25. FEBRUAR KL 20:00

Frå studvest.no Rumble in Rhodos

Kvarteret, laurdag 18. februar.

TEKNA-UKEN Bergen 2012

Tekna inviterer Bergens befolkning til en rekke faglige og sosiale aktiviteter. Tekna-uken er ÅPEN FOR ALLE og det meste er GRATIS! Påmelding - begrenset antall plasser!

Foto: Andreas Kleven Rasmussen

Sjå fleire bildeseriar og konsertanmeldelsar på nettsidene våre.

5.–10. ma rs Tid: Torsdag 8. mars kl 1630-2000 Sted: VilVite – Bergen Vitensenter Møt polfarer

BØRGE OUSLAND ”MED BLIKK PÅ ISEN” − Om polarekspedisjoner og et isøde i endring

Møt klimaforsker

HELGE DRANGE ”KLIMA − FORSKNING SOM ENDRER FREMTIDSBILDET” v/professor og klimaforsker ved Bjerknessenteret i Bergen Kvelden fortsetter med faglige foredrag i: ME, NTP, Luftforurensning, CO2- fangst og Lakselusproblematikk

JUSSKVELD

Tid: Lørdag 10. mars kl 1400-1800 Sted: VilVite – Bergen Vitensenter

Tid: Tirsdag 6. og onsdag 7. mars kl 1630-2000 Sted: VilVite – Bergen Vitensenter

Premiere på

Møt Teknas dyktige advokater i arbeidsrett.

Tema: Bonuser, arbeidsavtaler, pensjon, omstilling, nedbemanning m.m.

spektakulære show ”ENERGISK!”

ANDREAS WAHLs

NRK-fysiker Andreas Wahl holder vitenskapelig show med eksperimenter, demonstrasjoner og eksplosjoner.

Omvisning, pølsefest, show og leker på VilVite-senteret – moro for hele familien.

Tekna − Teknisk-naturvitenskapelig forening er fagforeningen for deg med master innen teknologi, realfag eller naturvitenskap. Med ca 60 000 medlemmer har vi styrke til å ivareta dine interesser! Les mer på www.tekna.no

Fullstendig program og påmelding på www.tekna.no/ teknauken

26

22. februar 2012

KULTUR Fem på Høyden

1. Er det vanleg blant studentar å sjå pornografi?

2. Er det flaut å seie at ein ser på pornografi?

STUDVEST

– KULTURRABATT AVGJØR

Leder for Studentersamfunnet, Maria Dyrhol Sandvik, tror pris avgjør om studenter bruker kulturen eller • ikke. – Bergen er absolutt en studentby, og studentene er en stor og aktiv gruppe som er flinke til å bruke kul-

turen. Mange kulturarrangører kunne tjent på å innføre studentrabatt, sier Sandvik til Bergens Tidende (BT).

Jon Hågan Fjelland, leder for studentorganisasjonen Aktive Studenters Forening, mener studenter er flinke til å benytte studentkulturen. – Jeg kjenner veldig mange som besøker arrangementer i regi av andre studentorganisasjoner. Studentkultur tilbyr ofte rimelige billetter, og jeg tror studenter i stor grad støtter hverandre, sier han til BT.

Nokre brukar det til læring, andr

Porno er blitt ein del av s Tekst: ANETTE HJELLE VOLDEN Illustrasjonsfoto: Jarle d. haukeland

Kaja Aarskog (22) Engelsk 1. Det er sikkert vanlegare for gutar enn for jenter. Eg trur gutar ser meir enn dei innrømmer.

2. Nokre syns det, andre ikkje. Det er ein utnyttande bransje.

Eirik Kvam Goksøyr (23) Medievitskap 1. For gutar er det normalt, og det er meir normalt for jenter enn det folk trur.

2. Nei, ikkje i 20-åra. Me er kome over det stadiet der seksualitet er flaut.

Mari Hove (19) Besøkande 1. Det er vel ikkje vanleg, men eg trur studentar gjer det. Dei har vel behov.

2. Ja, fordi ein ser på noko som ikkje er meint for det offentlege.

Det er ikkje greit å sjå på det.

Helge Tvedt (23) Samfunnsgeografi 1. Veit ikkje, men eg trur det er ganske vanleg. Det er jo naturleg å sjå på.

2. Nei, ikkje blant gutar i alle fall.

Hos oss er det eit vanleg samtaleemne.

Aleksander Solberg (23) Historie 1. Ja, alle likar det. Me er i ein kåt alder.

2. Ja, eigentleg. Alle gjer det, men ingen snakkar om det.

Foto: Jarle d. haukeland

I kantina på Studentsenteret sit ein jentegjeng på tre, samt to gutar. Sjølv om det er forskjell på kor ofte jenter versus gutar ser på porno, er dei likevel einige om ein ting.

– Studentar ser på porno, det viser i alle fall statistikkane. Men eg trur ikkje studentar ser meir enn andre i same aldersgruppe, meinar Anders Mellingen, som studerer arbeids- og organisasjonspsykologi ved Universitetet i Bergen (UiB).

Saman med Mellingen sit Anders Vorge, Marie Hulthin, Ingeborg Karlsen og Nora Callander. Dei er alle studentar ved UiB, og har ulike teoriar om kvifor gutar ser meir på porno enn jenter.

– Gutar er meir opptatt av det visuelle, medan jenter er meir opptatt av det å ta og føle på, trur Mellingen.

– Jenter tenker meir på kjensler og romantikk, meinar Hulthin.

– Eg har ofte lurt på det sjølv, kvifor jenter ser lite på porno.

Det er jo meir ei sånn gutegreie kanskje, seier ho.

Kåtskap og seksualitet

Bente Træen, seksualforskar og psykolog, har studert pornografi i Noreg og meiner mannen er den største brukaren av porno.

– Haldningsmessig så er ein minoritet av kvinner positive, medan ein majoritet av menn er det. Dei unge i dag er meir liberale enn før. Dette er fordi det har skjedd ei pornofisering av det offentlege rom, seier Træen.

Ho peikar på at menn og kvinner brukar pornografien på forskjellige måtar.

– Kjønna gjer det av ulike grunnar. Menn ser på det for å auke si eiga nyting, for å bli kåte nok. Kvinner ser ofte med kjærasten eller for å få råd om seksualitet. Menn kan ofte nøye seg med bilete, medan kvinner likar betre chatting, seier seksualforskaren.

Mannleg kontroll

Dei fem studentane meiner porno er usunt i store dosar.

– Eg er veldig motstandar av

KLIKK. Framveksten av Internett har gjort at pornografien berre er eit tastetrykk unna. - Før fanst det kun blader, no er det over alt, seier Åse Sjøstrand, leiar for kulturkomiteen i Samfunnet. Ho skal også leie pornodebatten i regi av debattforumet.

KLIKK. Framveksten av Internett har gjort at pornografien berre er eit tastetrykk unna. - Før fanst det kun blader, no er det over alt, regi av debattforumet.

porno. Det er ein kynisk bransje, og eg trur det kan vere veldig øydeleggande for eit forhald.

Det gir eit feil bilete av korleis sex er, seier Mellingen, som får støtte av Vorge.

Jenter tenker meir på kjensler og romantikk Marie Hulthin, student.

– Det gir eit egoistisk syn på sex. Det er ikkje eit bilete på kjærleik, men på korleis ein kan oppnå kjapp nyting, seier han.

Jentene trur objektifiseringa

kan vere ein grunn til at jenter ofte vel å halde seg unna.

– Kvinner blir redusert til eit objekt i porno, og det gir eit feil bilete på kva som er idealet.

Det kan gjere folk usikre når dei skal debutere, meiner Karlsen.

Dei andre medstudentane nikkar.

Slavekvinner

Studentane er einige om at porno er laga for gutar.

– Mannen tar kontroll og mange syns det er pirrande å sjå at damer blir underkasta,

seier Callander og får støtte frå ­gutane.

– Mannen er sjefen og dama er leiketøyet. Damer skal liksom

Menn ser på det for å auke sin eigen nytelse, for å bli kåte nok Bente Træen.

deige seg, seier Mellingen.

– Men i nokre pornofilmar er jo kvinna den dominerande?

– Men då er det jo regissert slik fordi mannen likar det, seier

STUDVEST

27

22. februar 2012

UTSETTER SOMMERJOBB-FRIST

STUDENTER UTNYTTET PÅ IPAD-FABRIKK

mennesker som kan drifte huset fra 4. juni til 12. august. Kvarteret utsetter nå søknadsfristen, ny frist for å søke er 29. februar. Det melder kvarteret.no. Kjernelokalene vil være Grøndahls flygel- og pianolager og Teglverket. Målet er at Grøndahls holder åpent hver kveld mandag til lørdag, og at Teglverket huser en klubbscene fredag og lørdag.

i fjor at Ganxci Høgskole i Jiangxi-provisen utplasserte 140 studenter som studentpraktikanter ved et samlebånd i en datamaskinfabrikk i Shanghai. Flesteparten av studentene jobbet nattskift seks dager i uken, uten lønn. Det melder Universitas. Flere skoler truer med å nekte studentene vitnemål hvis de ikke takker ja til praktikantplassen. Noen skoler har registrert studentenes praktikantnekt som fravær eller har gjort praktikantoppholdet obligatorisk og avgjørende for studiepoengene.

Kvarteret søker vikarer til Sommerkvarteret. Den ordinære driften på studentenes kulturhus tar som• merferie 3. juni, men de ønsker likevel å opprettholde en viss drift på huset. Derfor ansetter de et knippe

Den kinesiske organisasjonen SACOM estimerer at en tredjedel av arbeiderne ved Foxconn, som • produserer Apples Ipader i Kina, er studentpraktikanter. Avisen Shanghai Daily rapporterte i august

re til nyting.

studentlivet.

– Porno kan inspirere forklarar MSO-leiaren.

Eithun trur ikkje studentane er like utsett for påverknad som dei yngre.

– Når ein er student, så har dei fleste allereie debutert seksuelt og veit sanninga, så eg trur studentar har eit sunt forhold til porno, seier ho.

MSO-leiaren trur studentar kan hente inspirasjon frå pornofilmar.

– Det er mange som kan ha god nytte av det i ein kjedeleg seksuell setting. Men dette er jo

folk med erfaring, ikkje tolv år gamle gutar.

Eithun trur gutar snakkar meir om porno enn jenter.

– Eg trur det har mykje med oppfatning å gjere. Jenter skal vise kjensler, og alt skal vere så flott. Det finst og mange som likar det, men som ikkje tør ­innrømme det. Mitt inntrykk er at fleire ser på porno enn som tør å innrømme det, seier MSOleiaren.

Foto: JARLE D. HAUKELAND

Solveig Eithun, leiar for Medisiner­studentenes Seksualopplysning (MSO) ved Universitetet i Bergen, meiner det er viktig å informere dei yngre om baksidene ved pornografien.

– Me er mest ute på ungdomsskular og i vidaregåande.

Eg trur mange har sitt første møte med seksualitet gjennom porno, og då er det viktig for oss å fortelje kva som er normalen.

Me legg mykje vekt på at det ein ser på porno ikkje er ekte, og at dei som er med er skodespelarar,

seier Åse Sjøstrand, leiar for kulturkomiteen i Samfunnet. Ho skal også leie pornodebatten i

dei samstemt.

Seksualforskar Træen meiner kritikken som ofte blir retta mot pornografi ikkje er haldbar.

– Folk er ikkje offer for kva dei ser, og dette har ofte vore kritikken. Dei fleste som ser porno i dag er utstyrt med forsvarsmekanismar som gjer at dei kan skilje mellom kva som er fantasi og kva som er røynd.

Porno i framvekst

På Studentersamfunnet skal også pornografien opp til debatt. Åse Sjøstrand skal leie pornodebat-

ten og, ho synest det er naturleg å ha porno på programmet.

– Dette er med i noko kalla Protestdagar, der me ser tilbake

Alle med mobil kan laga porno i dagens samfunn Åse Sjøstrand, kulturkomitéleiar i Samfunnet.

på samfunnet på 70-talet. Den gongen diskuterte dei porno som ein industri, men det kan ein ikkje gjere i dag fordi det er

manneporno. UiB-studentane er einige om at porno er laga for gutar. – Menn syns det er pirrande å sjå at damer blir underkasta, seier Nora Callander (i midten t.h.).

blitt så breitt. Alle med mobil kan laga porno i dagens samfunn, seier Sjøstrand.

Ho trur framveksta av Internett har gjort porno meir normalt.

– Eg trur porno treff studentar i stor grad, fordi studentar er i ein alder der ein prøver å finne seg sjølve seksuelt og skape seg ein identitet. Der trur eg pornoen speler ei stor rolle, seier Sjøstrand.

Pornosjåing blant studentar

• Studvest har gjort ei stikkeprøve av kor ofte studentar ser på pornografi. 100 stykk blei spurt. Undersøkinga var anonym.

Ser du på pornografi?

Jenter (stk): Ja: 8 Nei: 42

Gutar (stk): Ja: 44 Nei: 6

Om ja, kor ofte?

Om ja, kor ofte?

Dagleg: 0 Eit par gonger i veka: 1 Sjeldan: 7

Dagleg: 1 Eit par gonger i veka: 24 Sjeldan: 19

28

22. februar 2012

STUDVEST

KULTUR Månedens studentorganisasjon.

Katolsk studentfellesskap

KROPPENS TEOLOGI. Organisasjonen arrangerer ofte foredrag om temaer som ikke blir tatt opp ellers i studentersamfunnet, her under et foredrag om katolsk seksualmoral.

Utvekslingsstudentene utgjør en stor del av den katolske studentorganisasjonen Fides. – For dem er det fint å ha èn ting som ikke forandrer seg, sier lederen.

Tekst: ANNE-ELISABETH DYRDAL Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

Hvem er Fides?

– Vi er den katolske studentorganisasjonen, og akkurat nå er det mellom 12 og 15 personer som kommer regelmessig på møtene.

Vi er en liten, men god gruppe, og samlingene er veldig viktige for dem som kommer. Vi har hatt stor aktivitet de to siste semestrene. Det hjelper på at vi i oktober fikk en katolsk studentprest som kommer med gode innspill og får ting gjort. Det er svært viktig for meg å nå ut til mennesker og hjelpe dem med deres tro, forklarer leder og student ved Norges Handelshøyskole (NHH), Kajetan Maria Bocek.

Fides • Stiftet i 2006.

• Organisasjonen har 12-15 medlemmer.

• «Fides» er det latinske ordet for «tro», og organisasjonen er en lokal undergruppe av Norges Unge Katolikker (NUK).

Hvilke type arrangementer har dere?

– Vi har forskjellige foredrag, messer og sosiale aktiviteter.

Nesten hver onsdag har vi morgenmesse, hvor vi spiser frokost sammen etterpå. Vi har en del sosiale aktiviteter hvor vi ser film sammen, lager mat eller går på tur, og i høst var vi på hyttetur.

Vi møtes hver uke, av og til flere ganger i uken.

Hva gjør dere for å nå frem til katolske studenter?

– For utvekslingsstudenter har vi plakater oppe på Fantoft og Hatleberg. Vi informerer også om organisasjonen under kunngjøringen ved messene.

Når det gjelder norske katolikker skjer det mer ved èn til ènkontakt, innenfor det norske katolske miljøet kjenner man de fleste. Det har blitt slik at utvekslingsstudentene er vår hovedmålgruppe, siden de er en stor gruppe innenfor organisasjonen som helhet. Derfor varierer også medlemstallet, da utvekslings­ studentene kommer og går.

Hvordan er hverdagen til en katolsk student?

– Den består nok av mye det samme som andre studenter sin hverdag. Selv studerer jeg ved NHH. Jeg kan kun snakke for meg selv, men jeg begynner og

viktig. Jeg tror ikke katolikker blir behandlet annerledes enn andre studenter, de fleste synes det er interessant at man tror.

Det finnes jo dem som stiller spørsmål og prøver å overbevise om at troen ikke finnes, men det er generelt ikke et problem. Jeg vil tro de fleste katolikker er integrert i studentmiljøet.

Hvordan prøver dere å nå frem til studenter som er usikre på troen sin?

– Dersom de ikke kommer til kirken, eller kjenner til den, er det vanskelig å nå ut til dem. Det er gjennom personlig kontakt vi når ut til dem som tviler. Vi kan

Når man er student blir man ofte utfordret i sin tro Kajetan Maria Bocek, leder for den katolske studentorganisasjonen Fides.

slutter dagen med bønn, i tillegg til bord­bønn. Man har gjerne et annet syn på realitetene. Når man er troende, er det mange ting i livet som blir viktigere, mens andre ting blir mindre

ikke tvinge mennesker til å tro, det er et valg som hver og en må ta i sitt hjerte. Jeg tror det er viktig å gi mennesker muligheten til å be, heller enn å argumentere for troen. Når man er student,

blir man ofte utfordret i sin tro.

Hvilke tilbakemeldinger har dere fått fra studentene?

– Utvekslingsstudentene er veldig takknemlige for at de har oss. Tilbakemeldingene består ofte innspill med forslag til aktiviteter vi kan ha, og oppmøtet er også en god tilbakemelding i seg selv. Foredragene og filmkveldene blir også godt mottatt, og vi forsøker å velge filmer med et budskap tilknyttet den katolske tro. Der finnes det mye interessant, sier Bocek.

Hvorfor trenger Bergen Fides?

– Det finnes katolske studenter som trenger det, og for utvekslingsstudenter er det fint å ha den ene tingen som ikke forandrer seg når man er så langt hjemmefra. Dersom man gjør en liten forskjell i disse studentenes liv, er det flott.

STUDVEST

29

22. februar 2012

KULTUR

ULIKE PERSONLIGHETER. Ulvebarnet Kaspar Hauser kastes ut på scenen, her blir han spilt av fem skuespillere.

Roses for eksperimentering For første gang på 40 år blir Peter Handkes «Kaspar» satt opp på norsk scene. – En dristig oppsetning av Immaturus, sier førsteamanuensis i teatervitenskap Tekst: MAGNUS SALTE Foto: hanne kristin lie

Etter å ha vært innestengt 16 år i en jordkjeller dukker et individ opp på torget i den tyske byen Nürnberg i 1828. Han kan ikke snakke, og i hånden holder han en lapp med følgende informasjon: navnet sitt, Kaspar Hauser, og at han ønsker å bli en rytter, akkurat som sin far. ­­– Dette er utgangspunktet for stykket som viser hva som kan skje med et individ som er annerledes og ikke har språk.

Handke sa det like godt kunne bli kalt taletortur, hvordan vi gjennom språket blir tvunget inn i og påvirkes av sosiale mønstre, sier regissør Gulli Sekse.

Kaspar blir tatt hånd om av

IMMATURUS • Immaturus er studentteateret ved Universitetet i Bergen.

• «Kaspar» har premiere 9. mars på Tivoli i Kvarteret.

• Stykket er skrevet av den østerrikske forfatteren Peter Handke.

innbyggerne i byen, og han mottar etter hvert undervisning.

– Samfunnet blir ikke gestaltet gjennom karakterer, men er abstrahert og presentert gjennom upersonlige stemmer utenfor scenen, som kommer med sannheter Kaspar skal lære seg, forteller Sekse.

Den eneste karakteren på scenen er Kaspar selv, og regissøren forteller at han vil bli spilt av fem forskjellige skuespillere som vil vise hans forskjellige sider.

Kan ta sjanser

Hvert semester har Immaturus to oppsetninger. Teatersjef John Magnus Dahl sier at de med «Kaspar» har valgt en vågal produksjon.

– Som studentteater kan vi

tillate oss å ta større sjanser enn andre teaterscener, både kommersielt og kunstnerisk, sier han.

Handke er en kontroversiell figur som for noen år siden ble kritisert for sin tilknytning til krigsforbryteren Milosevic, som han holdt gravtale for.

– Det har vi ikke diskutert, og det ser jeg ikke noe problem med. Det er nok av dyktige kunstnere som har gjort katastrofale ting, sier teatersjefen.

Mer eksperimentering

Førsteamanuensis i teatervitenskap ved Universitetet i Bergen, Keld Hyldig, mener Handke er en av de mest interessante tyskspråklige dramatikerne fra andre halvdel av det 20. århundre.

– Hans teatertekster er ukonvensjonelle, men med en sterk teatral appell som gjør dem interessante å spille. Han er lite spilt her i landet, sannsynligvis fordi man i norsk teater har vært nokså tradisjonsbundet, sier Hyldig.

Men han mener holdningene har endret seg de siste tiårene, og at Immaturus er del av en

tendens preget av større eksperimenteringsvilje.

– Det er en dristig oppsetning av Immaturus, og jeg synes alltid teater skal være det, det skal utfordre teaterutøverne og det skal utfordre tilskuerne, sier førsteamanuensen.

Utfordrende

Også Sekse sier det vil bli utfordrende for publikum.

– De kan forvente seg et påtrengende stykke med mange inntrykk. For det første er det et

komplekst manus å forholde seg til, ofte vil det være to replikker som sies på likt, sier Sekse.

Også formspråket, med lys, lyd, scenografi og kostymer, vil være sammensatt. Det vil være en brytning mellom japanske effekter, minimalisme og maksimalisme.

Den historiske Kaspar Hauser døde 21 år gammel. Han ble knivstukket, og gjerningsmannen er forblitt ukjent. Sekse vil imidlertid ikke avsløre hvordan hennes oppsetning avsluttes.

VÅGALT VALG. Regissør Gulli Sekse setter opp sin hittil mest ufordrende forestiling.

30

22. februar 2012

STUDVEST

KULTUR

Mer hobby, mindre politikk og ve På 70-tallet handlet engasjement utenom studiene om politikk.

Hvordan disponerer dagens studenter fritiden?

Tekst: PåL KVALNES Foto: tomasz a. wacko

Studentene i dag har et mangfold av ulike aktiviteter å velge mellom ved siden av studiene.

Dagens studenttilværelse skiller seg fra 70-tallets, som var preget av stort politisk engasjement. Vi har snakket med studenter som prioriterer aktiviteter utenom det vanlige.

Håvard Skøien studerer europakunnskap på Det humanistiske fakultet (HF) ved Universitetet i Bergen (UiB) og velger å bruke sin tid utenom studiene til sjakk.

– Hvorfor begynte du å spille sjakk?

– Jeg begynte å spille med pappa da jeg var fem-seks år.

Så har jeg spilt i sjakklubb siden jeg var cirka ni år gammel. Det er noe med konkurranseaspektet som appellerer: én mot én, forklarer UiB-studenten.

Skøien er usikker på om det er noe intellektuelt ideal bak sjakkspillet, slik noen tror.

– Du finner alle slags sjakkspillere, så jeg er litt usikker på det. Det er spillere fra alle sosiale lag, sier han.

Tøffe tak

Thomas Borgen Ha, økonomiog administrasjonsstudent ved Norges Handelshøyskole (NHH), har derimot prioritert sin tid ganske annerledes. Han spiller amerikansk fotball og driver med foto.

Skøien opplever ikke noe særlig til treningspress blant studenter, mens Borgen har en litt annen oppfatning.

– Det er noe press. Og det er kanskje mer av det på NHH, mener Borgen.

Han forklarer også at det er et mangfold av aktiviteter på NHH som kanskje ikke finnes så mange andre steder i Bergen.

– Det er litt kultur for andre ting på NHH. Frisbee og lacrosse, for eksempel.

Mer politisk engasjerte

Anne Marit Skarsbø var student i Bergen på 70-tallet og jobber i dag som seniorrådgiver ved UiB. Hun påpeker at det var et ideal på den tiden å være politisk en-

sjakkentusiast. Håvard Skøien gjør det han liker best.

gasjert student.

– Vi satt svært mye i kantinen på det gamle studentsenteret, og senteret var svært viktig da

var politisk engasjerte. Det var mer det at de som var det, var veldig engasjerte, sier seniorråd­ giveren.

Jeg laget til og med egne stearinlys og holdt på å brenne ned hele huset Anne Marit Skarsbø, seniorrådgiver ved UiB.

jeg var student. Det var et veldig politisert studentliv på 70-tallet, men det betyr ikke at alle

Verken UiB-student Skøien eller NHH-student Borgen er aktivt engasjerte i politikk, men

football. Thomas Borgen Ha prøver

hevder selv de følger med i politikken.

Bedre økonomi og ingen angst

Det er ikke bare politisk engasjement som skiller dagens student fra 70-tallets student. Studentenes økonomi var også ganske ulik.

– Jeg jobbet bare om sommeren og ikke ved siden av studiene. Det var ikke så dyrt å leve den gangen, og det var ikke så

dyrt å bo i Bergen som i dag, sier seniorrådgiver Skarsbø.

Hun sier økonomien er dårligere for dagens studenter, men påpeker at 70-tallets student­ situasjon ikke kan sammenlignes med dagens.

– De har dårligere økonomi i dag, men alt er relativt. Det nytter ikke å sammenligne seg med studentene på 70-tallet. Jeg laget til og med egne stearinlys og holdt på å brenne ned hele

STUDVEST

31

22. februar 2012

KULTUR

erre økonomi

MIKROMANIA. Anders Ohma håper det nye initiativet i Grøndahls flygel- og pianolager på Kvarteret vil føre til at flere studenter får øynene opp for mikroøl.

Kontinentalt på Kvarteret Øl fra mikrobryggerier er i vinden som aldri før. Kvarteret kaster seg på trenden.

Tekst: SOLVEIG HELENE LYGREN Foto: anders helgerud

amerikanske impulser.

huset, sier Skarsbø.

Andre krav

NHH-student Borgen mener økonomien i dag ikke er så ille hvis man jobber. UiB-student Skøien har ikke deltidsjobb ved siden av studiene, men synes likevel det går rundt.

Seniorrådgiver Skarsbø mener det er andre elementer som gjør dagens studenttilværelse annerledes enn økono-

mien også.

– Vi hadde mange flere eksamener, og det var større krav til en master enn i dag, tror jeg.

Det er også større usikkerhet for fremtiden. Vi hadde ingen angst for fremtiden siden vi var sikre på at vi skulle få gode jobber, kanskje også fordi studentene utgjorde en mindre fraksjon av befolkningen enn i dag, sier hun.

– Vi vil gjøre importøl mer tilgjengelig for studenter, sier Anders Ohma, driftsansvarlig på Kvarteret.

Han er en av initiativtakerne bak «Mikromandag», et nytt konsept på Kvarteret med fokus på importøl og øl fra mikrobryggerier.

Ønsket om å nå ut til studentene med noe annet enn bare Hansa klaffet godt med at Kvarteret manglet konsept om mandagene. Ohma forteller at de ønsker ekstra fokus på øl som ikke er pils.

– Vi har utviklet ølutvalget på Kvarteret over lang tid. Blant annet har vi fått nye tappekraner fra Nøgne Ø og Ægir. Gjennom det nye konseptet vil vi få høyere gjennomstrømning på denne ølen. Det vil føre til at vi

etter hvert kan ta inn enda mer og få et bredere utvalg, forklarer han.

Ola Nordmann kommer etter

Ifølge Ohma har Kvarteret, som mange andre steder, merket den økende interessen for øl fra mikrobryggerier. Alf Helge Haaland er marketing director i Hansa og har vært i ølbransjen lenge. Til tross for oppblomstring av mik-

– I Norge har vi hengt litt etter. USA har sett denne tendensen i ganske mange år.

Trenden har spredd seg, og det har lenge vært en suksess i Danmark.

Øl er blitt sexy

Haaland tror tendensen er en slags motkultur til fokuset på vin som har regjert i en årrekke.

Han mener det er mulig å snakke

Før var øl traust, men nå er det blitt sexy Alf Helge Haaland, marketing director i Hansa.

robryggerier, hevder han at trenden ikke er stor volummessig.

– Folk drikker fortsatt mest de vanlige variantene. Mange prøver seg på de smalere variantene, men faller tilbake på de klassiske, sier Haaland.

Likevel synes han det er positivt at folk engasjerer seg.

Selv var han med å starte Hansas eget mikrobryggeri, Waldemars, i 2006. Siden den gang har interessen for denne type øl økt kraftig.

om øl på samme måte som en snakker om vin.

– Før var øl traust, men nå er det blitt sexy. Unnskyld språket, sier Haaland.

Driftslederen på Kvarteret mener den «nye» måten å drikke øl på nesten er litt kontinental.

– Man kan sette seg ned og nyte en øl, og gi seg etter det, forklarer Ohma.

32

22. februar 2012

STUDVEST

KULTUR

RF frykter publikumstap

trøbbel i tårnet. Helt stødig står det ikke, tårnet som Hans Hexeberg (t.v.) og Daniel Olderkjær har bygget. Til torsdagens Bierstube håper de å stille bedre beredt, og satser på at det enkelte bords ølkonsum står stødig som fjell.

Drikkekonkurransen på RFs semesterlige Bierstube har fungert som trekkplaster til arrangementet i årevis. Nå droppes konkurransen, og det fryktes færre besøk­ ende.

Tekst: LISA MARIA BREISTEIN SøLVBERG Foto: ida andersen

– Skjenkekontrollen har slått ned på drikkekonkurranser andre steder, derfor har vi valgt å ute­ late dette arrangementet i vår.

Vi vil ikke gamble med skjen­ kebevilgningen vår, sier Daniel Olderkjær, president i Realist­ foreningen (RF).

Studentorganisasjonen som holder til på Kvarteret håper likevel de kan videreføre Bier­ stube-arrangementet.

– Jeg må ærlig innrømme at drikkekonkurransen alltid har vært en stor del av arrangement­

et, men jeg håper vi kan finne alternative metoder for å trekke folk. Det kan hende vi får færre besøkende, sier RF-presidenten.

Ulovlig ølstyrting

Drikkekonkurransen gikk ut på at deltagerne skulle styrte en øl på kortest mulig tid. Ifølge Bent Eirik Lundø, jurist og rådgiver ved Kontor for skjenkesaker i Bergen kommune, er slike konkurranser ulovlige.

– Det er ikke tillatt ut fra al­ koholloven å bruke alkohol som en form for gevinst. I tillegg kan en bli overstadig beruset på en halv liter øl på styrten, og ar­ rangørene skal påse at folk ikke blir åpenbart påvirket, forklarer han.

1. juli skal bystyret i Bergen kommune vedta nye retningslin­ jer for skjenkekontrollen. Lundø tror vi kan vente oss endringer i reglementet.

– Jeg tror det blir tatt med litt flere generelle ting. Ut fra de nye retningslinjene kan det nok bli prikkbelastning for drikke­

konkurranser. En bør uansett være forsiktig med slike kon­ kurranser, mener han.

Melkespann og jodling

Hans Hexeberg, alternativ book­ ingansvarlig i RF, forklarer at de håper å dra publikum til Biers­ tube på alternative måter i år.

Ikke drikkepress

Også Uken, studentfestivalen ved Norges Handelshøyskole, skal ha ølfest denne våren. De har den siste tiden reklamert for arrangementet «St. Orvils Day» på YouTube. Her vises blant annet klipp av studenter som styrter øl under en drik­

En bør uansett være forsiktig med slike konkurranser Bent Eirik Lundø, jurist og rådgiver ved Kontor for skjenkesaker i Bergen kommune.

– Vi vurderer å ha melkes­ pann- eller jodlekonkurranse.

Det blir nok uansett mye på pro­ grammet, og vi vil fortsatt trakte etter den gode stemningen. Folk drikker selv om en ikke har drik­ kekonkurranse, mener han.

Hexeberg syns likevel det er dumt å måtte kvitte seg med den tradisjonelle drikkekonkurrans­ en.

– Det er litt trist at vi ikke kan ha det lenger. Men vi prøver noe nytt, så får vi se om folk liker det eller ikke, sier han.

kekonkurranse. Pressesjef for Uken 12, Erlend Velgaard, for­ sikrer likevel om at det ikke vil være slike konkurranser. Foku­ set på alkohol er derimot til­ stede.

– Vi kommer kanskje til å vise hvor mye alkohol som blir konsumert på storskjermer, forklarer han.

– Er det en form for drikkepress?

– Jeg vil ikke si at det er en direkte oppfordring til å drikke alkohol. Det skal ikke være noe

drikkepress på arrangementet.

Vi er varsomme med skjenking­ en, og vi skal ikke bryte alkohol­ loven, sier Velgaard.

Ulovlig reklamefilm

Lundø fra Kontor for skjenke­ saker mener reklamevideoen til Uken er et brudd på alkohol­ loven.

– Alkoholreklame er forbudt, og det innebærer også reklame for konkurranser med alkohol.

Det er ikke særlig smart å sette i gang noe slikt, mener han.

Velgaard fra Uken forstår at reklamefilmen kan virke som al­ koholreklame.

– Jeg skjønner at en film som denne er i gråsonen med tanke på alkoholloven, men vi har ikke bevisst gått inn for å bryte noen lover. Jeg kan ikke uttale meg om dette er et brudd på alko­ holloven eller ikke, sier presse­ sjefen.

Uken fjernet umiddelbart re­ klamefilmen fra YouTube etter intervjuet med Studvest.

STUDVEST

33

22. februar 2012

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig ­oppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk FILM drama

ANMELDELSER

«Maktens menn» Regi: George Clooney

Om mektige, av mektige

I «Maktens menn» har Holly­ woods mektigste gått sammen CD pop

for å lage film om politikkens mektigste. Det er ingen dum idé.

Ryan Gosling rider igjen, denne gangen deler han hovedrollen med ingen ringere enn ringreven selv, George Clooney. Det er sex, det er svik, og det er skittent spill. Det er skikkelig underhol­ dende.

Guvernør Mike Morris (Clooney) kjemper om å bli demokratenes presidentkandi­ dat. Filmen kretser rundt sta­ ben hans i denne prosessen, med valgkampleder Paul Zara (Philip Seymour Hoffman) og

pressetals­mann Stephen Meyers (Gosling) i front.

Morris uten Meyers er ­ingen­ting. Det fremgår at sist­ nevnte gir guvernøren hans taler, hans idéer og hans intelli­ gens. Klisjéfylt nok er det histo­ rien om at de mektige ikke hadde vært der de er uten menneskene de har i ryggen, og om at person­ lig integritet ofte må vike på vei mot målet. Intet sjokk, og like­ vel er historien en velformidlet påminnelse om dette. Filmen er blitt hyllet for å være brennende aktuell, men viktigere er det at

den tar opp evigaktuelle tema hva politikk og maktspill angår.

Filmens originaltittel spiller nettopp på det historiske og tidløse aspektet ved filmen.

«The Ides of March» er den en­ gelske betegnelsen på Idus mar­ tiae, den femtende dagen i mars, ifølge den romerske kalenderen.

Det var på denne dagen i år 44. f.

Kr. at Julius Cæsar ble drept av en konspirasjonsgruppe, ledet av Brutus, hans allierte og gode venn gjennom lang tid. Koblin­ gen til historien om Meyers, som idoliserer Morris helt til han får

gir både tempo, og dermed puls, en liten ekstra dytt. «When You Gonna Tell» (som forøvrig viste seg å være intendert som åpn­ ingsspor) og «OK» føyer seg også inn blant låtene som raskt set­ ter seg i et lettkjedet sinn som mitt. «Aleksander With» gir rett og slett musikk som ikke kjeder, men som tvert i mot kan gi en ekstra energiboost til hverdags­ aktiviteter som husarbeid, gange eller studier.

Når With dessuten i «City Lights» sier at «jeg» kommer til

å klare meg og finne min vei, så er det vanskelig ikke å tro ham. Man kan ikke gå og se seg tilbake, synger han, og ikke på noen måte trenger han å kle av seg i en Los Angeles-hotellseng for å få dét budskapet gjennom.

Så, når vi deretter drar på «Nightrun» og skal bryte oss løs, så hadde jeg helst sett at mister With faktisk satt på sengekanten min mens han synger oppmun­ trende om at paradis venter.

Ellers lite å utsette. Det er seks år siden Aleksander With vant Idol,

kjennskap til hans seriøse svin på skogen, er åpenbar. At per­ sonlige krumspring kan få fatale konsekvenser for en valgkamp, og derfor et helt folk, er en urovekkende tanke, men i poli­ tikkens verden er ikke veien fra lojalitet til svik og hevn lang.

SOLVEIG HELENE LYGREN

«Aleksander With» Aleksander With (Sony/BMG)

Ønsket på sengekanten

Jeg har tidligere erfaringer med å dette vekk mellom hvert av sporene på Aleksander Withs CD eksperimentelt

plater. Derfor settes hans tredje og selvtitulerte album på «shuf­ fle play». Han har en oppgave å gjøre for å hindre meg i å falle av etter første låtintervall.

Og at han har et oppdrag har han fått med seg selv også. Med 2011-singelen «Satellite» sendes jeg rett inn i trønderguttens (han var 18 da han vant Idol, som frem til nå har vært arenaen jeg husk­ er ham best fra) univers av akku­ rat passe pulserende rytmer. Jeg er allerede oppe av sofaen og ute i gata, og fengende pop på ørene

og han ser nå ut til for alvor å bevege seg bort fra den tiden.

Det er merkbart at «Pictures» har blitt slitt ut på radio, og noen av de andre sporene kan ligge an til å lide samme skjebne. Sjangeren i seg selv er noe vanskelig å defi­ nere, men kan forestilles om man ser for seg en halvsalig blanding av Keane, The Killers og A-ha. De fleste av låtene står godt alene og har potensial til å ha et videre liv etter en periode som radiohit.

CHARLOTTE M. S. KARLSEN

«Featherbrain» Hanne Hukkelberg (Propeller/Universal)

Akkurat nok?

I valget mellom det konvensjo­ nelle og det eksentriske faller Hanne Hukkelbergs valg nærm­ est konsekvent på sistnevnte.

Dermed er «Featherbrain» et CD indierock

album fylt av vindskeive ton­ er: vokal med en hang til å fa­ vorisere en kvart eller halv tone i «feil» retning, slarkete gitar og strykere med slapp bueføring velges fremfor det perfekte.

Musikken er full av påmalte skjønnhetsflekker, små og be­ visst valgte imperfeksjoner som etter alt å dømme skal bidra med sjel og egenart. Mulig at dette ikke alltid tjener formålet, for de virkelig sjelfulle øyeblikkene blir vanskeligere å oppdage når alt er skjørt og skakt.

Iblant «småfeil», en del plingplong og klikk-klakk, åpenbarer

det seg gode melodier, og et dypt lydlandskap utfolder seg.

Tekstene er introspektive og grunnende. Antydende og mys­ tiske her, og utleverende og ær­ lige der.

Det bes ikke om lytterens gunst, og låter som i første om­ gang fortoner seg som eksen­ triske viser seg å ha mye tilgjen­ gelig innhold. Komposisjonene lever, og man oppdager mer og mer etter hvert som man blir kjent med dem.

Dersom man skal trekke musikalske paralleller er Jenny Hval og hennes prosjekt Rocket­

tothesky naturlig å nevne, bare gjort med en vokal innfallsvin­ kel à la Billie Holiday. Musikken høres kanskje òg ut som Radio­ head til tider. Men uttrykket er først og fremst Hukkelberg sitt eget – hun er en særegen artist.

Presseskrivet forteller at albumet egner seg for ensom lytting med hodetelefoner, noe som absolutt stemmer. Man kan ikke forvente å få et stort utbytte av «Featherbrain» uten åpne og oppmerksomme ører. Man vil da òg merke at pling-plong og klikkklakk kan fungere som positive bidrag til musikken.

«Featherbrain» krones av sporet «Erik». Her synger den 88 år gamle Erik Vister, med Huk­ kelberg i bakgrunnen, et nydelig spor om verdien i å ha akkurat nok. «Hvorfor skal jeg ønske meg mer enn nok», spørres det. Så ebber albumet ut i en plystresolo akkompagnert av stuepiano, og det konkluderes: «Jeg eier min tid/Jeg eier min fantasi». Still­ heten som følger blir med disse ordene rikere.

JOAKIM VALEVATN

«Floors» The Little Hands of Asphalt (Spoon Train Audio/Tuba)

Indie-drops

The Little Hands of Asphalt (LHoA) si oppfølgjingsplate, «Floors», heldt fast ved stilen frå debutplata: Indiepop med ei

skjør mannsstemme. Dette er ik­ kje den typen musikk eg nemner først når eg snakkar om eigen musikksmak. Musikken er ofte så tynga av rørsler at eg blir redd for å bli assosiert med den.

Men det finst langt verre ting ein kan assosierast med, og uansett fjernar LHoA frykta eg har for å assosierast med in­ diepop. «Floors» opnar lystig med «New Beginnings» og held fram med kanskje det beste sporet på albumet, «Fault Lines».

Etter dette utviklar albumet seg til eit meir nedstemd og veldig

fint verk, men det er kanskje litt for tidleg. Dei siste seks songane høyrest bra ut, men dei formid­ lar ikkje den same gleda som ein finn i byrjinga av albumet. Eg skulle gjerne sett gleda frå dei første songane noko jamnare fordelt ut over resten av albu­ met, det hadde gjort opplevinga av albumet endå betre.

Ikkje minst hadde dette gjort det til eit meir gledeleg album, ikkje berre vakkert slik det er no.

Lydbiletet høyrest rikare ut enn det var på debutplata og trass eit framleis skranglete lydbilete er

det eit fint lydbilete, og det kler LHoA strålande. Sjur Lyseid si stemme er særeigen og tek litt tid å venne seg til. Særskilt når ein høyrer den over eit heilt al­ bum, men «Floors» er eit betre og meir tiltalande album å høyre på enn det «Leap Years» var.

Stemma er fint og velbalan­ sert pakka inn i det musikalske verket. Samstundes veks albu­ met etter å høyrt det eit par gon­ gar. Sakte, men presist arbeidar det seg inn under huda di. LHoA hentar fram små solstrålar til eit småsurt Bergen med sludd i luf­

ta. Og dei får det til å høyrest vel­ dig bra ut.

JARLE D. HAUKELAND

BJÖRK/ISL BON IVER/US THE CURE/UK REFUSED/S THE ROOTS/US BRUCE SPRINGSTEEN & THE E STREET BAND/US WIZ KHALIFA/US

120 DAYS/ N ARAABMUZIK/US CEREBRAL BALLZY/ US COLD SPECKS/CAN DEVILDRIVER/ US EL PARAISO presents CAUSA SUI, EL PARAISO ENSEMBLE and PAPIR/ DK FRIENDLY FIRES/ UK I GOT YOU ON TAPE/ DK JONATHAN JOHANSSON/ S LARSEN & FURIOUS JANE/ DK MARTYN/ NL NASUM/ S ROYCE DA 5'9"/ US SHLOHMO/ US TERAKAFT/ MALI THE TODDLA T SOUND/ UK BOUBACAR TRAORÉ/ MALI TUNE-YARDS/ US WARBRINGER/ US YELAWOLF/ US

Ikke gå glipp av sommerens største opplevelse

Roskildefestivalen er en musikalsk opplevelsesreise med 8 scener og ca. 200 artister. Kunstinstallasjoner, events, lek, alternativ gastronomi og internasjonal stemning er også med til å gjøre Roskilde til noe helt spesielt. Kjøp billetten din på billettportalen.no i dag – og du er godt på vei til en opplevelse som vil bevege deg for alltid.

Vi sees på Roskilde – Nord-Europas største musikk- og kulturfestival

Kom i festivalstemning her

roskilde-festival.dk

STUDVEST

35

22. februar 2012

Apropos.

BAKSNAKK

Min kamp mot snøen

Baksnakk avslører: SiB er verna bedrift Selv om Norge stort sett klarer seg gjennom disse harde økonomiske krisene, sliter SiB etter finanskrisen. Den på 90-tallet.

Forrige uke kunne BSTV gjennom skjulte videoopptak avsløre at uadministrende direktør i Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) bare bruker pekefingrene når han skriver på tastaturet.

– En gang tidlig på 90-tallet fikk vi tilbud om kursing i touch-metoden, men det tok vi oss ikke råd til, forteller direk­ tør Egil Te til Baksnakk.

Etter å ha gått gjennom arkivet har Baksnakk funnet flere av SiBs sparetiltak, samt andre sjokkerende opplysninger som har blitt holdt skjult:

Før jul startet SiB sin egen treningsblogg.

– Vi håper på å få kjøpt inn et nytt stereoanlegg til vanngym­ men, og vi har lest på internett at man kan tjene mye på å blog­ ge. Vi har imidlertid ikke sett så mye til pengene enda, men har fått tilsendt en lipgloss, sier sjef for trening og trivsel, Baard Joansson.

Hver fredag arrangerer den upopulære baren Muntlig «Cavayard».

– Vi ser hvor poppis «Wineyard» er, og prøver å legge profilen tettere opp mot Garage. Det går helt etter planen. Forrige «Cavayard» solgte vi to glass cava. Og ett glass vin.

Tidligere i februar skrev ukebladet Dustvest om at en mann ble bitt i hodet på Fantoft i fjor, men at SiB stadig ikke har planer om å endre vaktholdet.

– Han som gjorde dette var ikke student, og dermed ikke i vår målgruppe sier kommunikasjonsleder Mary Monsen fra sykesengen. Hun fikk Egget på Studentsenteret i hodet. Dess­ verre er ikke Monsen student, og Egget vil derfor bli hengt opp med de gamle festene inntil videre.

Baksnakk kan også avsløre hemmeligheten bak SiBs stor­ slagne sushisatsing.

– Vi bruker bare restene fra gårsdagens middag, og tilsetter litt soyasaus og konditorfarge. Dette er i tillegg en del av vår nye miljøsatsing, der vi håper på å redusere mengden mat som blir kastet.

I 2013 kommer Studvest til å skrive om Grønneviksøren, som etter planen skal åpne til neste år, altså 2014.

– Den nye aulaen i Musébygget skal åpne i forbindelse med 100-årjubileet til Grunnloven. Vi vil ikke være noe dårligere, sier Thorbjørn Utenhammer Haug.

Denne uken: Baksnakk avslører at SiB er verna bedrift.

– Ved å ansette folk gjennom Nav tar staten det meste av regn­ inga. Effektivitet vil aldri være vår kjepphest uansett, forteller direktør Te.

– Du kan på en måte si at dette er velferd i begge ender, sier styreleder Even Søris.

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Mange homofile muslimer lever dobbeltliv, i skam over sin egen legning, melder VG. – Det må være vanskelig å være en pest og leve i skjul med kolera.

OMFORLADELS

Med fare for å bli satt i bås med Vinni fra Paperboys må jeg likevel slå fast: Noen ganger føler jeg meg som en sommerfug­ gel i vinterland. Jeg har et syn på grunn­ pilaren i den norske nasjonalidentiteten som mange opplever som sjokkerende, frastøtende og kontroversielt. Jeg har få støttespillere, men vurderer å begynne å spre mitt tankesett i det små. Kanskje på lugubre forumer på internett under et like lugubert nickname. Se på denne Apropos-spalten som en begynnelse.

Jeg hater nemlig ski. Og snø. Til dels også skøyter. Ser vi litt stort på det (og det skal vi), kan jeg egentlig slå fast at jeg hater absolutt alle aspekter ved konseptet vinter. Fra fristil til Finse. Fra truger til Therese Johaug. På mange måter skal vi prise oss lykkelige for at jeg ble født ak­ kurat her i Bergen, med sitt maritime og milde klima, og ikke noen stopp lengre nordøst på Bergensbanen. Da kunne i verste fall mitt opprør mot snøen utartet seg til å bli voldelig. Noe som bare ville vært trist. Alle som har prøvd å gå til krig mot fryst vann vet det.

De siste årene har jeg prøvd å finne ut hva det var som fikk meg til å bli en så inn­bitt motstander av det vinterlige. Foreldrene mine skal ikke klandres. De gjorde sitt for å få sin eneste sønn til å fatte inter­ esse for snøens mange gleder, men innså nok rimelig raskt at de like gjerne kunne bære havre til en døende merr og oppnå omtrent samme resultat. Sannsynligvis må det ha vært en eller flere hendelser i enten barnehage- eller tidlig skolealder som fikk hatet i meg til å brenne. Jeg husker i hvert fall at min aversjon mot å dra på skileirskole i syvendeklasse var så sterk at moren min måtte hente frem det ypperste av sine forhandlingsteknikker for å få meg avgårde. Forliket ble et nytt spill til Gameboyen og et løfte jeg gav meg selv på toget hjem: aldri mer. Snø kan brenne, for så å smelte, i helvete.

Bare med noen få unntak har jeg holdt løftet. Når vi nå går inn i den verste skithøytiden, nemlig vinterferie- og påskehøytiden, holder jeg meg kon­ sekvent (kjempekonsekvent!) i lavlan­ det. Uten ski, appelsiner, kjekssjokolade­­ og/eller Swix.

Du kan kalle meg en grinebiter. Du kan

STUDVEST studvest@uib.no

Kulturredaktør

Annonser

Fotojournalister

Nyhetsjournalister

Kulturjournalister

Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

Lisa Maria Breistein Sølvberg lisa.solvberg@studvest.no Telefon: 93 43 14 33

Jon Vikanes Buchvold Telefon 92 24 10 31 annonse@studvest.no

Ida Andersen

Hilde Mortensen Sandvær

Ole Magnus Mostad

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Ida Sekanina

Solveig Helene Lygren

Jarle Hovda Moe

Caroline Victoria Våge

Anette Hjelle Volden

Grafisk utforming

Anders Helgerud

Kim Arne Hammerstad

Kjetil Aksnes

Ansvarlig redaktør

Fotoredaktør

Bernt Humberset Hagen

Jin Sigve Mæland

Maria Eintveit

Charlotte M. S. Karlsen

Astrid Hauge Rambøl

Marie Havnen marie.havnen@studvest.no Telefon: 41 63 08 84

Hedvig Elisabeth Andersland

Linn Helmich Pedersen

Nora Lindtner

Inga Nesheim

Turi Reiten Finserås

Ida Helen Skogstad

Vegard Bergheim

Joakim Valevatn

Khiem Tran

Hanne Kristin Lie

Tonje Taranger

Lars Finborud

Andreas Kleven Rasmussen

Linn Leigland

Anne-Elisabeth Dyrdal

Eirin Egge Ryan

Hege Mølnvik

Kamilla Danielsen

Jarle D. Haukeland

Anders Sætra

Magnus Salte

Illustratører

Thomasz A. Wacko

Eline Kirkebø

Peter Hatlebakk

Linn Jeanette Fylkesnes

Sesilie Bjørdal

astrid.rambol@studvest.no Telefon: 91 52 59 66 Trykk Mediatrykk Nyhetsredaktør Yvonne Røysted yvonne.roysted@studvest.no Telefon: 40 62 75 87

Data- og nettansvarlig Juan Pablo Pinochet Zuñiga Telefon: 99 38 81 66 Daglig leder Joakim Kyrre Myklebust Telefon: 99 45 59 04

Bolormaa Algaa Kristine Turøy Vera Gomes

Kamilla Andersen Nina Bergheim Dahl Nora Hjelmbrekke Simen Langeland

Pål Kvalnes

kalle meg tvers gjennom kjedelig. Even­ tuelt begge deler. Men én ting er sikkert: Alle nordmenn er definitivt ikke født med ski på beina.

ONSDAG SCENE

Blackbird Ulverock

ANNET Faglunsj: Det republikanske primærvalget

Studia, Studentsenteret, ons (22.02) 1215.

Inside quiz

Inside Rock Café, ons (22.02) 2000.

Atle Nielsens store FotballQuiz Salsa Bar, ons (22.02) 1930.

Allmenquiz for allmuen Bien Bar, ons (22.02) 2030.

Pub Quiz

Victoria Café og Pub, ons (22.02) 2030.

Nybegynnarkurs i norsk folkedans: springar, reinlender, vals og danseteknikk

Gimle, Kong Oscars gate 18, ons (22.02) 2000.

Bergensliga i bordhockey Studentsenteret, tors 1800.

Salsakveld

Sardinen USF, tors 2000.

Quiz Night m/Anthony Hill Finnegan’s Irish Pub, tors 2030.

Solheimsgaten 9, tors 1600.

Turbo

DNS, til 10.03.

Café Opera, fre 1900.

Kvarteret, tirs 1900

Medisinernes Internasjonale Lang- og kort Filmfestival

Kvarteret, tirs 2030.

Quiz

Muntlig, Studentsenteret, tirs 1900.

Quiz

Garage, tirs 2000.

Wineyard

Café Opera, man 2100.

Quiz m/Jan Arild Breistein

Wave Fun Club, man 2030.

Girlzquiz

Café Aspendos, man 1800.

Backgammon-turnering

Vitalitetssenteret på Møhlenpris, man 1900.

Sahaja Yoga Meditasjon

Kvarteret, man 2000.

MikroMandag

Kvarteret, søn 1430.

Premier League 26. runde

Kvarteret, lør 1545.

Premier League 26. runde

Kafé Magdalena, lør 1100.

Familiekafé

Muntlig, Studentsenteret, fre 1800.

Cavayard

Rick´s, fre 2030.

Friday Vorspiel Quiz v/Anthony Hill

FredagsAkademiet

Quiz m/Jan Arild Breistein

Studio Bergen, til 25.02.

Bugården 15, fre 1900.

UTSTILLING

Magnhild Øen Nordahl – Statics Kunst fra Berlin

Feng Xian Lin

Galleri Langegården, til 04.03.

Galleri s. e., til 01.04.

Bergen Kunsthall, til 26.02.

Bergen Kunsthall, til 26.02.

Chasing Shadows – Santu Mofokeng – 30 years of photographic essays

Permanenten Vestlandske Kunstindustrimuseum, til 18.03.

Signert Inger Waage

Galleri Format, til 26.02.

Non Stop

Hordaland Kunstsenter, til 11.03.

Back to basics

Nobel Bopel, til 15.03.

«Anta null friksjon» av Jørund Hannevold

Galleri Allmenningen, til 26.02.

Luis Bujalance

Galleri 3, 14, til 26.02.

Tracking/Tracing: Contemporary art from Australia

Klypa – Laaangt over streken

Carte Blanche – Object Constant Rick´s, til 25.02.

Lughnasa – ein irsk seinsommardans

DNS, til 21.04.

DNS, til 03.03.

Hans Morten Hansen, Ørjan Buen, Ole Soo, Anders McAuley, Vidar Hodnekvam.

Rick´s, ons (29.02) 2000.

Klubbkveld

Espen Thoresen, Ellinor Christiansen, Kevin Lunde, Tormod Follesø, Christoffer Schjelderup.

Rick´s, fre 2000.

Klubbkveld

Phil Nicol, Espen Thoresen, Kevin Lunde, Ellinor Christiansen.

Rick´s, ons (22.02) 2000.

Klubbkveld

Kvarteret, ons (29.02) 1800.

Protestdager: Den nye husmora

Kvarteret, man 1800.

Protestdager: Miljørørsla – ein romodyssé

22. februar – 29. februar 2012

SØNDAG Thea Hjelmeland Logen Bar, 2100.

Jam Kvarteret, 2030.

Bergen domkirke, 1930.

MANDAG TIRSDAG ONSDAG Operamints LidoLido

FILMKLUBB

SAMFUNNET

Protestdager: It’s just porn, mum!

That 70’s jazz

Protestdager: Kapitalisme i krise Protestdagene: Laurdagspils med Knut Nærum Kvarteret, lør 1800.

Kvarteret, tors 1800.

Kvarteret, ons (22.02) 2000.

Kvarteret, ons (22.02) 1800.

Grand Selskapslokaler, ons (22.02) 1630.

Stormøte: Ny universitetsaula som vestlandets storstue og Bli med på oppladningen til grunnlovsjubileet i 2014!

Kvarteret, ons (29.02) 1900.

Storytelling

Kvarteret, søn 1900.

Blood Simple

Kvarteret, fre 1900.

Spider

Kvarteret, ons (22.02) 1900.

The Turin Horse

Garage, 2100.

Cafe Opera, 2000.

Kvarteret, 2000.

Jam

Cafe Opera, 2330.

Jazzlads

Rick’s, 2200.

Jayhawks

Cantare

Wiener Johann Strauss konsertgalla Grieghallen, 1930.

Operamints Cafè Opera, 2000.

Kaizers Orchestra Grieghallen, 2130.

TORSDAG Bierstube med Lille Lungegaarden Tyrollerokester Kvarteret, 2030.

Torch + The Executive Suite Hulen, 2100.

Bergen Filharmoniske Orkester Grieghallen, 1930.

Kaizers Orchestra Grieghallen, 2130.

Jam Session Cafe Opera, 2200.

The Cubical Garage, 2200.

FREDAG Talib Kweli Kvarteret, 2200.

Kaizers Orchestra Grieghallen, 2130.

Casual Friday + Slim B & Horvei the Greatness Hulen, 2100.

MOPDTK (Mostly other people do the killing) Sardinen USF, 2100.

Bergen Filharmoniske Orkester Grieghallen, 1930.

LØRDAG

Helhus: Hanne Hukkelberg, Team Me, KJEMPEHØYT, No Tanlines!, Die A Legend + Girl Army Kvarteret, 2200.

Retrorocket Hulen, 2100.

Samling

Garage, 2200.

Stringtime

Wessel Bar, 2200.