Studvest 2012 11

Kommentar

Kultur

Eksperten

inga nesheim

UKEN

joseph kony

– Inhuman asylpolitikk

Ølfest på Koengen

– Stor effekt, men ikke nok

SIDE 3

SIDE 30-31

SIDE 16

Ikke verdt lønna

sport

Foto: Jin sigve mæland

STUDVEST

Onsdag 21.03. – 27.03.

Nr. 11, 2012 Årgang 68 www.studvest.no

Ska gullet hem?

Studvest har tippet resultatet i Tippeligaen og snakket med supportere fra alle lag. side 11-13

HER BLE DET LIV

SIDE 4-5

Foto: marie havnen

Martin Årseth (t.v.) og Radikale Studenter vil avskaffe fulltidslønnede studentpolitikere som Livar Bergheim (t.h.) ved UiB.

Foto: Uken/ole kristian hermansen

kultur

1100 publikummere ville få med seg Ukens DDE-konsert sist lørdag, men kvelden endte i kaos. Ifølge politiet hadde ikke vaktene kontroll.

SIDE 28

2

21. mars 2012

STUDVEST Leder.

Lønn som fortjent?

• •Radikale Studenter ønsker å fjerne fulltidsstillingene fra Arbeidsutvalget

(AU) ved Studentparlamentet på Universitetet i Bergen (SP-UiB). AU er Studentparlamentets utøvende organ og består av fire representanter ansatt på heltid.

Radikale Studenters forslag starter en viktig debatt. Når fire personer hever hver sin årslønn fra UiB er det både rett og rimelig at noen stiller spørsmål ved resultatene av arbeidet deres. De som ikke er fornøyd med de lønnede studentpolitikerne er også nødt til å spørre seg hva som kan gjøres for å forbedre resultatene.

Dette vitner nok en gang om student• • politikkens imageproblem. Hvis student-

ene som har valgt SP-UiB ikke ser hva AU gjør, har AU bommet på en viktig del av jobben. Det er viktig å være i møter med universitetsledelsen og med andre studentorganisasjoner, men hvis det ikke kommer frem for studentene hva dette arbeidet munner ut i, har man et PRproblem. Da må AU tydeliggjøre for studentene hva de jobber med og vise hvordan de utgjør en forskjell. AU må ta dette som et tegn på at de er nødt til å sette seg ned og finne ut hvordan de kan bli mer synlige for studentene.

Radikale Studenter sier de har lyst • • til å bruke pengene som i dag brukes til

lønn for medlemmene i AU til andre ting.

Det er ikke noe man kan gjøre uten videre. Dette er UiB sine midler. SP-UiB har ikke myndighet til å flytte disse pengene over til et budsjett for studentkultur, slik Radikale Studenter sier de ønsker å gjøre i denne ukens Studvest. Er det fortsatt like attraktivt for Radikale Studenter å kutte disse stillingene når man vet at dette er penger man ikke kan flytte rundt slik man vil?

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved ­lærestedene tilknyttet Student­samskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Astrid Hauge Rambøl

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Lisa Maria Breistein Sølvberg

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Jonas Finnanger Fotoredaktør: Marie Havnen Kontakt oss på studvest@uib.no

Synspunkt. Bør vi beskytte deltakerne i Paradise Hotel mot seg selv, eller er det lov å le av dem?

Skandalehotellet vi elsker å hate HEGE MøLNVIK Nyhetsjournalist

Mandag forrige uke begynte den fjerde sesongen av Paradise Hotel på TV3. Hele 225 000 nordmenn fulgte sesongåpningen. I tillegg så over­ 50 000 den første episoden på nett-tv.

TV3 sier seg svært fornøyd med disse tallene.

Til tross for at så mange benker seg

foran TV-en ved sesongpremieren er det flaut å si at man ser på Paradise Hotel. Det er flaut å innrømme at man bruker en time av kvelden sin til å se på solbrune ungdommer feste i Mexico. De som innrømmer å se på programmet bortforklarer seg med at den eneste grunnen til at de følger med er at deltakerne er så dumme at det blir morsomt.

Mange sier at når man ser hvor dumme

deltakerne på skandale-programmet er, føler man seg bedre med seg selv.

Slike uttalelser hører jeg ofte, med et snev av skadefryd.

Medieviter og sosiolog Paul Bjerke

uttalte i Dagbladet at han mente TV3 har brutt Vær Varsom-plakaten. Han sikter til punkt 3.9, som handler om at man skal vise hensyn overfor personer som ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser.

Det er greit nok at deltakerne på Par-

adise Hotel ikke nødvendigvis er de skarpeste knivene i skuffen. Men er det egentlig slik at deltakerne på Paradise Hotel burde beskyttes mot sin egen naivitet og idioti? Er det virkelig nødvendig? Er det ikke rimelig å forvente at de er voksne nok til å ta konsekvensene av sine egne valg? Jeg la merke til at en av årets deltakere faktisk studerer juss.

Det kreves jo sin del med intelligens for å komme inn på et slikt studie. Dermed trekker jeg konklusjonen at hun i alle fall kan regnes som i stand til å forstå hva hun er med på.

I årets sesong har skandalehotel-

let nådd nye høyder hva angår sex.

Allerede den første kvelden på hotellet hadde et par sex, og det til tross for blondinens tidligere uttalelser om at hun ikke skulle ha sex på hotellet den første uka. Kritikerne raser mot sexrekorden, og kaller paradiset et «patetisk fordekket pornoprogram».

TV3 er svært bevisst på hvilke personligheter som egner seg best på realityTV. Søkerne må gjennom en lang prosess der til slutt de mest utagerende og oppmerksomhetssyke personene sitter igjen med trumfkortet. Tidligere deltaker, Niklas Vindel, er en av de som driver med street-casting til hotellet. Han tilbringer mange kvelder på diverse utesteder i Norges byer for å velge ut potensielle deltakere. Han ser etter det han selv kaller «sjarmerende personer som kan drikke mye uten å bli drita tidlig». Man kan jo spørre seg hvor høy kvalitet det er på et program som må lete etter deltakere blant de største idiotene på byen.

Om man så kommer seg gjennom hele

programmet og til finalen, har man sjansen til å vinne 300 000 kr. Det er i grunn en latterlig lav pris for den graden av ydmykelse deltakerne har vært med på, enten de er klar over det eller ei. Jeg synes ikke det er verdt noen pengesum. Det eneste en deltakeren står igjen med etter et opphold på Paradise Hotel er et bikiniskille og dårlig rykte.

At Radikale Studenter mener frivil• • lighet skal være grunnlaget for student-

Tips oss! tips@studvest.no

Foto: Jarle d. haukeland

politikk er bra, men frivillighet er ikke alltid nok. Hvis arbeidsmengden blir for høy og stillingsprosenten blir for lav, risikerer man at Studentparlamentet ledes av studenter som er nødt til å nedprioritere jobben eller som velger å nedprioritere studiet. Det er ikke nødvendigvis slik som Radikale Studenter hevder, at studentpolitikerene glemmer studentenes interesser fordi de hever lønn. De var studenter for kun kort tid siden, og de fleste skal bli studenter igjen om ikke så lenge. Alle vil jobbe for studentenes beste. Diskusjonen burde handle om hvordan.

Veka som gjekk. «Kaspar» utfordrar måten me forstår og nyttar språk på. I Immaturus si framsyning har Kaspar levd 16 år i ein jordkjellar, og dukkar språklaus opp i Nürnberg. Det er fem ulike skodespelarar på scena samstundes for å syne den ekstreme situasjonen av å vere språklaus.

STUDVEST

21. mars 2012

STUDVEST.no/meninger

3

Kommentar. Historien til Nathan og de andre asylbarna forteller at det er noe alvorlig og grunnleggende galt med norsk asylpolitikk.

Rigide prinsipper - uakseptabel praksis INGA NESHEIM Nyhetsjournalist

Asylspørsmålene befinner seg for det meste i utkanten av

det politiske spekteret – det har vært tall og ukjente historier, noe som har gjort det lettere for politikerne å holde fast ved en stram linje. Nå har vi endelig fått øynene opp for de mørke realitetene i norsk asylpolitikk på individnivå – seks år gamle Nathan har gitt mange asylsøkeres skjebne et ansikt, og den har blitt fulgt opp av flere andre lignende historier.

I dag er det 446 papirløse barn i

Norge som har bodd her i tre år eller mer – 30 barn mellom 6 og 9 år er født på mottak og lever der i dag. Det er i utgangspunktet fullstendig absurd å snakke om å skulle «returnere» barn som er født og oppvokst i Norge. Barn som er født i Norge, og som har bodd store deler av sitt liv her, er norske, og sånn bør det i alle tilfeller være.

Justisminister Grete Faremo

sier at hensynet til barns beste er en del av saksbehandlingen – i tillegg til «innvandringsregulerende hensyn». Hun sier det er «rett, rettferdig og nødvendig».

Har Faremo allerede glemt at Norge har en dom i Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen? I Nunez-saken fra 2011 ble Norge dømt for krenkelse av retten til familieliv – også her var det barns rettigheter som ikke ble ivaretatt. Nunez-saken, og sakene vi nå leser om i media, viser tydelig at barns beste ikke er en del av saksbehandlingen i flere av tilfellene. Vi kan bli straffet igjen.

Det er absurd å omtale skjebnen

forrige uke at man ikke kan være mot enkeltkonsekvensene av politikken man i felleskap har vedtatt. Men nå er de virkelige konsekvensene av asylpolitik-

til 446 barn som et nødvendig onde, og det er absurd å skulle snakke om «innvandrings­ regulerende hensyn» i denne sammenhengen. Eller som det ble skrevet på lederplass i Morgenbladet: å statuere et eksempel med 446 barn er fullstendig urimelig. Vi kan ikke leve med at regelverk skal veie tyngre enn barns beste.

enighet om at dette er en politikk vi ikke ønsker. Vi innser at politikk og praksis må endres.

Det eneste riktige nå er å hen-

Har Faremo allerede glemt at Norge har en dom i Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen?

Jens Stoltenberg har gjort det klart at regjeringen holder fast på prinsipper og at fastsatte grenser skal gjelde, og uttalte

mellomtiden må vi fortsette å holde fokus på asylpolitikken og ikke la innstrammingene vi har sett de siste årene fortsette.

Norsk asylpolitikk burde handle om hvordan man kan gjøre en vanskelig livssituasjon best mulig for de aller mest sårbare.

Asyl- og flyktningpolitikk handler alltid om enkeltindivider.

Det handler ikke om «føleri», det handler om å drive en human politikk.

ken «vi har valgt» blitt tydelige for oss, og vi må for alvor ta det innover oss. Den massive støtten til asylbarna – også innad i Arbeiderpartiet og regjeringen for øvrig – tyder på at det er bred

legge alle aktuelle saker til den varslede stortingsmeldingen om barn på flukt kommer en gang før sommeren, og vi får bare håpe på at den fører med seg end­ringer og oppmykninger. I

– Nå har jeg verken pupper eller rumpe kropp etter vekttap. (Dagbladet)

Illustrasjon: nora hjelmbrekke

Foto: jarle hovda moe

Foto: jarle vines

Foto: berild roald

Sitert.

– Det betyr bare at Oslo er på vei til å bli en metropol, det betyr ikke noe annet

– For de fleste av oss går grensen der uskyldige barn er involvert

– Jeg ringte mamma’n min Skuespiller George Clooney forteller

– Spørsmål uten svar kan være de viktigste vi har i livet

Forfatter Ingvar Ambjørnsen om asyl-

hvem han ringte fra fengsel. (Dagbladet)

Forfatter Jostein Gaarder liker filosofi

Komiker Shabana Rehman om økt inn-

barna. (Dagsavisen)

vandring. (VG)

bedre enn quiz. (Dagsavisen)

Artisten Rihanna er misfornøyd med egen

4

21. mars 2012

NYHET

STUDVEST

Akademisk vold i Zimbabwe

• Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH) melder i en pressemelding at det er økende politisk vold mot lærere og studenter i Zimbabwe. – Systematiske angrep på utdanning bør

anerkjennes som et viktig hinder for utvikling både i Zimbabwe og globalt, sier Erik Schreiner Evans, leder i SAIH. Rapporten «The Language of the Police Batons – attacks on teachers and students in Zimbabwe» viser at halvparten av de lærerne som hadde blitt spurt hadde opplevd politisk vold, og fire av fem hadde blitt tvunget med på politiske møter for landets regjerende parti.

Ny studentliste vil kutte i Arb Radikale Studenter vil avskaffe ordningen med heltidslønnede studentpolitikere.

– Det vil drastisk redusere studentenes påvirkningskraft, advarer studentleder ved UiB. Tekst: tonje taranger Foto: marie havnen

Radikale Studenter er en ny liste bestående av ungdomslagene i Rødt og Sosialistisk Ungdom, samt uavhengige representanter.

En av hovedsakene til den nye listen er å oppløse Arbeidsut­ valget slik det fungerer i dag.

Førstelistekandidat i Radikale Studenter, Martin Årseth, mener Arbeidsutvalget må være gjen­ stand for omfattende endringer.

– Det er en passivisering av studentpolitkken at fire repre­ sentanter i lønnede heltidsstill­ inger representerer studentene.

For å sette det på spissen kan lønnen til de fire i Arbeidsut­ valget lønne 100 frivillige på Kvarteret, sier Årseth.

Engasjement er viktigere enn penger Martin Årseth, førstelistekandidat for Radikale Studenter.

Lønn som fortjent?

Radikale Studenter er særlig provoserte over ordningen med heltidsverv i Arbeidsutvalget lønnet av universitetet. Årseth mener det er vanvittig at repre­ sentantene får betalt for å jobbe heltid, særlig fordi han mener de konkrete resultatene av jobben uteblir.

Basert på egen erfaring mener imidlertid leder for Ar­ beidsutvalget ved Universitetet i Bergen (UiB), Livar Bergheim, at frivillige verv fører til store utskiftninger. Dette kan gjøre Arbeidsutvalget skjørt, og Berg­ heim fremhever at et organ som Arbeidsutvalget er avhengig av kontinuitet, noe lønnede heltidsverv sikrer.

– Tar man bort honoraret vil man drastisk redusere studentenes påvirkningskraft og bare få gjort en brøkdel av arbeidet som er påkrevd for å ivareta dette, sier han.

På kritikk fra Årseth om at Arbeidsutvalget har få konkrete

RADIKALE STUDENTER • Radikale Studenter består av medlemmer fra Rødt og SUs stu­ dentlag, samt partiuavhengige fra venstresiden.

• Listen ønsker å bygge en allianse på tvers av og på tross av parti­ grenser på venstresiden.

• En av hovedsakene er å redusere sløsing av penger i studentdemo­ kratiet og heller bruke disse på studentkultur.

• Radikale Studenter vil også kjempe for akademisk boikott av Israel og en mer reaksjonær like­ stillingspolitikk ved Universitetet i Bergen.

resultater å vise til, peker Berg­ heim på digitalisering av utdan­ ning og studentaktiv forskning som vellykkede kampsaker. Årseth er ikke imponert.

– Disse sakene har vi ikke hørt noe om. Med mindre det er hemmelig må Arbeidsutvalget gå klarere ut med hva de oppnår, sier han.

Frivillighet som grunnlag

Årseth sier at studentkulturen i stor grad baserer seg på frivil­ lighet, og peker på Hulen, Imma­ turus og Kvarteret som eksem­ pler. Frivillighet bør også være grunnlaget innenfor studentpo­ litikken, mener han.

– Det er ikke attraktivt å jobbe frivillig i baren på Hulen hvis man vet at de i styret tjener masse penger, mener han.

Årseth påpeker at frivillighet også fører til at studenter i større grad føler et eierskap til det de jobber med, og at dette mangler i Arbeidsutvalget.

– Engasjement er viktigere enn penger, fortsetter Årseth.

Bergheim er enig i at stu­ dentpolitikk bør baseres på friv­ illighet, men fremhever at verv i Arbeidsutvalget innebærer like mye arbeid som en heltidsjobb.

Bergheim påpeker også at ver­ vene ved NTNU og ved UiO er lønnet vesentlig mer i året.

Årseth er ikke enig i at et verv i Arbeidsutvalget er en heltidsjobb og sier at representantene i Arbeidsutvalget i tillegg til sitt lønnede heltidsverv, frivillig sit­ ter i andre komiteer og utvalg.

– Tidligere representanter har også hatt tid til å studere på siden, fortsetter Årseth.

Etterlyser en synlig offensiv

Årseth etterlyser også mer syn­

konflikt. Radikale Studenter og Martin Årseth (framme) mener Livar Bergheim (bak) og resten av Arbeidsutvalget ikke har gode nok konkret, men det er ikke tvil om at det ikke fungerer slik det er i dag, slår Årseth fast.

lighet og åpenhet fra Arbeidsut­ valget.

– De snakker mer enn nok med hverandre, poengterer han.

Han mener den omfattende møtevirksomheten med admin­ istrasjonen ved UiB hemmer den kontakten de burde hatt med studenter for øvrig.

Videre mener Årseth at det tette samarbeidet med univer­ sitetets organer har ført til at Arbeids­utvalget glemmer at de i første rekke jobber for student­ ene.

Han mener at Arbeidsutval­

get er mer opptatt av å legitim­ ere universitetets politikk enn å forsvare aktuelle studentsaker.

Arbeidsutvalget uttaler seg like vagt som UiB i enkelte saker, mener Årseth, og etterlyser en mer offensiv holdning.

På kritikken om vage ut­ talelser svarer Bergheim at det er en vanskelig balansegang.

– Vi må vite konkret hva vi skal gjøre. Det holder ikke å bare være synlig og skrike om hva vi vil, sier han.

Han sier Arbeidsutvalget likevel må være bevisst på hvor

mye de blir påvirket av univer­ sitetets standpunkt i ulike saker.

– Det er en utfordring å henge med i racet av møter og samtidig ha fokus på viktige saker fra Studentparlamentet, sier Bergheim.

Årseth forventer at det vil kommer reaksjoner på utspillet fra Radikale Studenter.

– Vi mangler innsikt i hvor­ dan Arbeidsutvalget fungerer helt konkret, men det er ikke tvil om at det ikke fungerer slik det er i dag, slår Årseth fast.

STUDVEST

5

21. mars 2012

Traineeship søker student

23. mars er det siste frist til å søke på de ettårige traineestillingene til Karrieresenterets regionale • prosjekt Trainee Vest. Mens jobber innen næringsliv og human resources har mange søkere, er det få søkere til jobbene innen samferdsel. For å kunne søke må man være student i Bergen. Karrieresenteret oppfordrer søkere innen humaniora og samfunnsvitenskap å søke, også på jobber de ikke tenker er direkte relaterte til deres utdanning. Alle aktuelle kandidater vil bli invitert til et fellesintervju med bedriftene de har søkt traineestilling hos.

Uproduktiv bakfylla

En ny undersøkelse fra Helsedirektoratet viser at mange unge mennesker har problemer med å • jobbe i bakrus, det melder NTB. – Alkohol er det rusmiddelet som koster det norske samfunnet mest,

og som skaper de største sosiale problemene, sier Anne Hafstad, avdelingsdirektør i Helsedirektora­ tet. Hele 15 prosent av de mellom 20 og 29 år har svart at de har problemer med å utføre arbeidsopp­ gaver dagen etter de har vært beruset, og 8 prosent svarer dette ofte er tilfellet.

beidsutvalget FORSIKTIG OPTIMIST. Studentparlamentsleder Anders Kvernmo Langset tror ikke en eventuell universitetsstatus for HiB vil gå ut over grunnutdanningene.

Ett navn som er foreslått er Profesjonsuniversitetet i Bergen, med den tiltalende forkortelsen PuB.

Stiller krav til universitetsplaner HiB vil bli univer­ sitet i 2020. Student­ parlamentet støtter planene, men det skal skje på deres premisser.

Tekst: ANDERS SæTRA Foto: ida andersen

Høgskolen i Bergen (HiB) ønsker universitetsstatus innen 2020.

Da han var leder i 2010, uttalte tidligere studentparlamentsled­ er Øystein Fimland til Studvest at han var skeptisk til planene.

Fimland var redd for at det ville gå ut over kvaliteten på utdan­ ningene.

Enstemmig vedtatt

resultater å vise til for å rettferdiggjøre sine fire lønnede heltidsstillinger. – Vi mangler innsikt i hvordan Arbeidsutvalget fungerer helt

UiO-leder positiv til kritikk Leder av Arbeidsutvalget ved Universitet i Oslo (UiO), Stian Skaalbones, mener det er posi­ tivt at det blir debatt om Arbeids­ utvalgets rolle. Skaalbones er enig i at verv i Arbeidsutvalget ikke skal være økonomisk mo­ tivert.

– Det er et viktig prinsipp at man ikke skal ta verv fordi det er lønnet. Derfor gikk vi mot et

forslag om å øke lønnen ved UiO.

Skaalbones understreker at lønnen skal gjøre representan­ tene i Arbeidsutvalget i stand til å klare seg økonomisk, men innenfor rimelighetens grenser.

Lønnen beregnes etter satsene for lån og stipend i Lånekas­ sen, med tillegg som går opp til inntektsgrensen for mottakere av studielån.

Skaalbones mener det er viktig å debattere om de tillits­ valgte gjør jobben sin og dermed fortjener lønnen de får. Det er særlig Studentparlamentet som skal fungere som en sikkerhets­ ventil for slike debatter.

– Så får det være opp til Ar­ beidsutvalget ved universitetet å forsvare seg, sier han.

Senere ble det imidlertid en­ stemmig vedtatt at student­ parlamentet (SP) skal støtte planene. De stiller en del krav på veien, men så langt virker SP og høgskoleledelsen å være enige om det meste.

– Vi stiller som et krav at master- og doktorgradsutdan­ ningene skal tjene grunnutdan­ ningene, og at det skal være kjernen i HiB sin utvikling. Ma­ joriteten av studentene går på grunnutdanningene, sier Anders Kvernmo Langset, leder for SP.

Et av kravene som stilles for å kunne bli universitet, er at det må opprettes fire doktorgrads­ programmer. Dette krever store ressurser, men ledelsen ved HiB har signalisert at de ikke skal forhaste seg. 2020 er ikke et ab­ solutt mål.

Planen er å satse videre på de utdanningene HiB har i dag for å bli et profesjonsuniver­

sitet. Lærer-, helse og sosial- og ingeniørutdanningene skal være bærebjelkene.

Fortsatt skeptisk

Tidligere SP-leder Fimland var med på å vedta innstillingen om å støtte universitetsplanene, men han er fortsatt skeptisk til flere universiteter i Norge. Som student ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) befinner han seg på ny i en debatt rundt uni­ versitetsplaner.

– Jeg er veldig mot hele uni­ versitetsjaget. Det er en svært ressurskrevende prosess, og jeg

Jeg er veldig i mot hele universitetsjaget. Øystein Fimland, tidligere leder for studentparlamentet ved HiB.

ser på grunnene til å bli univer­ sitet som altfor tynne. Både ved HiB og HiOA er det mulig å bruke ressursene mye bedre, sier Fim­ land.

I Oslo har prosessen vært preget av mye uenighet og krangling. En av grunnene er at ledelsen har ønsket univer­ sitetsstatus allerede i 2014, noe studentene mener er forhastet.

Liv-Kristin Rød Korssjøen, leder for SP ved HiOA, ser flere ulemper ved at det blir for mange universiteter.

– Jeg tror det blir vanskelig­ ere å skille mellom de ulike in­ stitusjonene. Når du er 19 år og skal studere for første gang kan det bli vanskelig å se forskjell på lærestedene. Det er en skummel utvikling.

6

21. mars 2012

STUDVEST

NYHET

prioriterte nyrekruttering.. Sosialdemokratene hadde tirsdag kveld nominasjonsmøte på Kvarteret. Knut Knapskog (t. v.) var ikke fornøyd med oppmøtet på ti stykker. Bildet er tatt rett etter møteslutt.

Skulket møte i Velferdstinget

Sosialdemokratene valgte å ha sitt eget nominasjonsmøte samtidig som et møte i Velferdstinget.

– Spesiell start på valg­ kampen, mener lederen for Velferdstinget.

Tekst: YVONNE RøYSTED ELINE KIRKEBø Foto: anders helgerud jarle d. haukeland

Tirsdag 20. mars ble det avholdt møte i Velferdstinget. Sosial­ demokratene valgte å legge sitt nominasjonsmøte til årets Studentparlamentsvalg ved Universitetet i Bergen (UiB) til samme tidspunkt. De var derfor ikke representert ved velferdst­ ingsmøtet.

Audun Kjørstad, leder for Velferdsstyret, ble ikke in­ formert om møtekrasjen før fredag forrige uke. En kon­ sekvens kunne vært at hele møtet ble avlyst.

– Hadde det ikke vært for at andre lister kunne stille ville vi ikke vært vedtaksdyktige i dag,

sier Kjøstad.

– Ansvarsløst å ikke stille

Sosialdemokratene var selv med på å vedta møteplanen for Velf­ erdstinget i desember. Kjørstad mener derfor de kunne ha bedt om å endre dato ved flere anled­ ninger.

– Jeg syns det er veldig spe­ sielt. Når en blir valgt inn i et organ følger det et visst ansvar.

Det å starte valgkampen med boikott av organet man håper på å bli valgt inn i, kan ikke kalles annet enn veldig spesielt, sier han.

At ikke alle kan stille til hvert møte mener Kjørstad er forståelig, men han mener det er ansvarsløst når en hel liste er fraværende.

På møtet ble det fremmet en protokolltilførsel som skal forhindre lignende tilfeller i fremtiden. Den lyder slik: «Det er et alvorlig demokrat­ isk problem at noen av represen­ tantene i Velferdstinget ikke ser ut til å ta ansvar for vervene de er valgt inn i. Det er hver enkelt representant sitt ansvar å sørge

for at Velferdstinget fungerer.

Hvis det å stille på ett møte i månaden er for mykje å be om, bør gjerne de det gjelder revur­ dere sine tillitsverv.»

Kjørstad kunne i etterkant av møtet opplyse at nærmere 20 av møtedeltagerene skrev under.

15 representanter ­­­til­­­stede.

Knapskog mener dette ikke stod i fare, til tross for at Sosial­ demokratene ikke stilte.

– Det handler om prioriter­ ing. Jeg mener det viktigste er å prioritere å rekruttere nye folk til studentpolitikken. Fornying i studentdemokratiet er viktigst,

Det å starte valgkampen med boikott av ­organet man håper på å bli valgt inn i kan ikke kalles annet enn veldig spesielt.

– Ikke problematisk

Leder for Sosialdemokratene Knut Knapskog mener det ikke er så lett som Kjørstad skal ha det til. Han mener det er synd at Sosialdemokratene ikke møtte, men går ikke med på at det er et demokratisk problem å gå glipp av et møte.

– Det er klart det er uheldig at det kolliderer, men jeg vil ikke si det er problematisk. Det er ingen store politiske saker som skal opp, uttalte han til Studvest før møtet.

For å kunne være vedtaks­ dyktige trenger Velferdstinget

sier Knapskog.

Han mener det var umulig å finne en annen dato for nomi­ nasjonsmøtet.

– Vi har hatt et stort tid­ spress. For oss var det viktig at møtet ble holdt sentralt er sted folk kjenner til. Med tanke på romreservering og arbeid rundt møtet, var dette det eneste tid­ spunktet som passet, sier han.

Samtidig peker Knapskog på at det ikke er uvanlig at lister ute­ blir fra møter i Velferdstinget.

– Liberal liste og Blå liste har begge unnlatt å stille på møter tidligere. Det at Velferdstinget

har gått til Studvest med dette, tolker vi som et valgkamputspill fra lederen av Velferdstinget, sier Knapskog.

Kjørstad ønsker ikke å delta i debatt rundt dette, men er for­ bauset over at Knapskog mener det ikke skal tas opp store poli­ tiske saker.

– Gamle vedtekter skal fornyes. Helt nye vedtekter skal vedtas, og de skal gjelde i lang tid. Det er spesielt om han ikke synes det er viktig, sier Kjørstad.

Labert oppmøte

Sosialdemokratenes nomina­ sjonsmøte med ti oppmøtte ble opphevet etter et kvarter.

– Det var ikke den suksessen vi hadde håpet på, men vi fikk rekruttert to nye, sier Knapskog.

Til tross for dårlig oppmøte mener Knapskog at det var riktig at møtet ble satt til dette tids­punktet.

– Vi synes det er svært viktig med slike åpne møter. At det ikke ble en suksess skyldes nok et PR-problem, sier Knapskog.

STUDVEST

7

21. mars 2012

NYHET Tvitringer fra VT vt_bergen Velferdstinget #vtbergen er vedtaksdyktige med 15/21 oppmøtte.

– Norges beste ­medieutdanning

AnnaGjertsen Anna Gjertsen Veldig mye snakk om kupping nå.

Liker at jeg ikke er den mest dramatiske her. #vtbergen

BratzQueseth Mathias U. S. B-Q Saksopplysningsonani. Organisasjonsnerden i meg gråter stille. #vtbergen

hakon_berg Håkon Berg Meta når en er usikker på vedtaktsdyktigheten når en skal vedta vedtekter om vedtaktsdyktighet. #vtbergen Vedtekter på agendaen. Velferdstinget diskuterte tirsdag endring av treningsavgiften, men vedtok ingen økning. Også utforming av nye vedtekter stod på sakslista.

– Lurer velgerene Mathias Bratz-Queseth fra Liberal liste finner uttalelsene til Knapskog oppsiktsvekkende.

Han synes det er urettferdig overfor velgerne å ikke stille på møtet i Velferdstinget.

– Når han er valgt inn i et så viktig studentpolitisk organ som det Velferdstinget er, synes jeg det virker rart at han ikke finner sakene interessante nok til å stille på møtene, sier BratzQueseth.

Han mener det er problematisk at ingen fra Sosialdemokratisk liste stilte på møtet.

– Jeg vil påstå at det er å lure velgerne sine. Det fører til at studentene som har stemt på Sosialdemokratene ikke blir representerte på møtet, sier Bratz-Queseth.

Påstanden om at Liberal liste tidligere har uteblitt fra møter, stiller han seg uforstående til.

– Knapskog bør ta en bedre titt i oppmøteprotokollen. Vi har stilt på seks av seks møter.

Det er gjerne ikke så rart han ikke har fått med seg dette dersom han ikke stiller selv, sier Bratz-Queseth.

Også Hanna Marie Sinnes, leder for Studentlisten, synes det manglende oppmøtet er

problematisk.

– Det er uheldig ovenfor velgerne å ikke stille opp på slike møter når man er valgt som representant. Jeg synes det er rart de ikke kunne avse to personer fra sitt møte til å stille på møtet i Velferdstinget, sier hun.

Sinnes mener fravær av en hel liste kan ha konsekvenser for vedtaksdyktigheten.

– Ved at Sosialdemokratene uteble fra møtet tilfallt disse plassene noen fra en annen liste. De som har stemt på Sosialdemokratene fikk dermed ikke uttelling for sin stemme på dette møtet, sier hun.

velferdstinget

• Velferdstinget er det øverste studentorganet i SiB. • Alle institusjoner tilknyttet SiB er representert med en representant per 1500 påbegynte studenter.

• Velferdstingets mål er å gi studentene i Bergen en felles stemme overfor SiB og andre aktører i studentvelferdssaker.

• Velferdstinget er vedtaksdyktige når det er 15 representanter, og minste fire av medlemsinstitusjonene til stede.

Kilde: www.sib.no

BratzQueseth Mathias U. S. B-Q Tipper Sosialdemokratene blir misfornøyde med noe som har blitt vedtatt i #vtbergen i dag. Decisions are made by those who show up.

joridm Jorid Martinsen @TineBlomfeldt Hjelpes. Hva i all verden er det #vtbergen holder på med denne kvelden?

kvitlauk Audun Kjørstad @kvitlauk @aarvelta Utan punkt om valgbarhet er vel alle, både klokkar og prest og student, valgbare.

Eller? #vtbergen

vt_bergen Velferdstinget Og med litt endring på dagsorden var vi plutselig på møtekritikken. For en thriller dette møtet har vært. #vtbergen

fusjon. Tidligere ansvarlig redaktør i Bergen Student-TV, Gaute Bugge Drangsholt, håper det blir tettere samarbeid mellom studenter og bransjen, og at det blir lettere å oppdage talentene tidligere.

Både Bergens Tidende og TV2 tror medieklyngen i Bergen kan skape gode muligheter for UiBs studenter.

Tekst: IDA KVILHAUG SEKANINA Foto: jin sigve mæland

– Jeg håper virkelig studentene stiller sterkere basert på utdanningen sin, og at selve utdanningen betyr mer for framtidige arbeidsgivere. Det virker som om dette er en del av målet med medieklyngen, sier Gaute Bugge Drangsholt.

Han har arbeidet et drøyt år i TV2-sporten, og mener han kan takke vervet i Bergen StudentTV for jobben han har i dag.

– Jeg syns Universitet i Bergen bør ha som mål å gi utdanning som gir et bedre utgangs­ punkt, mener han.

Gevinst for studentene

Prosjektet MediArena tar sikte på en samlokalisering av Bergens sentrale mediebedrifter.

Instituttleder for informasjons- og medievitenskap, Leif Ove Larsen, mener at økt samhandling med bransjen vil styrke Universitetet i Bergens (UiB) studenter på arbeidsmarkedet.

– Det handler om nett­ verksbygging.

Studentene får kjennskap til mennesker ­innenfor mediebedriftene, og bransjens ansatte blir kjent med studentene, forteller Larsen.

Han mener prosjektet gir ­instituttet en mulighet til å tenke nytt rundt de praktiske utdanningene.

– Instituttets rolle er å tenke på hvilke måter en slik sam­ lokalisering kan styrke det ­faglige tilbudet, styrke Bergen

Dette er saken

• MediArena er et samlokaliseringsprosjekt mellom UiB, BT, TV2, NRK, BA og Vizrt.

• Det er i hovedsak de praktiske fagene ved Institutt for informasjons- og medievitenskap som skal knyttes opp til medieklyngen.

• Instituttet tar sikte på å gjennom MediArena å knytte utdanningen sterkere opp mot det som skjer i bransjen.

• Det er på dette tidspunkt ikke tatt noen endelige beslutninger.

som mediekulturby, og dermed gi en gevinst for våre studenter, sier Larsen.

Et mulig fortrinn

Tor Olav Mørseth, utviklings­ redaktør i Bergens Tidende, mener den planlagte medie­ klyngen vil gi gode rekrutteringsmuligheter, og at prosjektet vil skape Norges beste ­medieutdanning.

– Jeg tror definitivt studentene vil nyte godt av medieklyngen, sier han.

Også Rune Indrøy, kommunikasjonsdirektør og leder for prosjektets styringsgruppe i TV2, tror MediArena vil være positivt for UiBs ­studen­­t­­er.

– Etableringen av en ­medieklynge i Bergen, med UiB så sentralt plassert, vil gi den beste medieutdanningen i landet. Det er jeg helt overbevist om, forteller han.

8

21. mars 2012

STUDVEST

NYHET

Få på medisin tar skrittet

BALLETAK. Spesialist i urologi, Christian Beisland, mener at urologer ikke bare jobber med gammelmannssykdommer. – De fleste som får testikkelkreft er mellom 18 og 35 år og blir blant annet behandlet av urologer, sier han.

På landsbasis utdannes det i snitt fem urologer i året. Samtidig står fagfeltet for 25 prosent av alle krefttilfellene i landet.

Tekst: KIM ARNE HAMMERSTAD Foto: jarle hovda moe

Vi følger de gule stripene i gulvet på Haukeland sykehus som fører til kontoret til førsteamanuensis ved Institutt for kirurgiske fag og spesialist i urologi, Christian Beisland. Han er bekymret for faget sitt.

– Generelt har fag med uku­ rante vakter hatt problemer med rekrutteringen. Spesielt kvinnelige studenter ønsker ordnede arbeidsforhold som lar seg forene med familieliv. Da blir urologi valgt vekk, sier han.

Konsekvensen av den dår­ lige rekrutteringen til urologi mener spesialisten vil være at pasientene ikke får behandling­ en de har krav på.

– Vi har mange eldre pasienter, og med den kom­ mende eldrebølgen vil det bli flere pasienter. Dessuten er

uROLOGI

• Medisinsk spesialitet som tar for seg sykdommer i urinrøret hos menn og kvinner, og i det mann­ lige kjønnsorganet.

• Nyrene, urinblæren og urin­ røret hos både menn og kvinner omfattes av urologien. Det samme gjelder testiklene, bitestiklene, sædlederne, prostata og penis.

• Prostatakreft er den kreftformen som øker mest i Norge.

• I tillegg til vanlig medisinsk utdanning må man ha seks år spe­ sialisering i kirugi og tre år innen grenspesialiteten urologi for å bli urolog. Tilsammen blir det 12 års utdanning.

mange av urologispesialistene i alderen femti pluss, og vil selv snart bli gamle.

Han forteller at cirka 25 prosent av alle krefttilfellene i Norge er innenfor en urologs fagfelt. I snitt blir omtrent fem urologer utdannet hvert år på landsbasis.

Usikker på årsaken Visedekan for utdanning ved Det medisinsk-odontologiske fakultet, Arne Tjølsen, er opp­

merksom på problemet, men vet ikke hvorfor det er slik.

– Vi har ikke gjort noen un­ dersøkelser på hvorfor student­ ene ikke vil bli urologer, så det blir spekulasjoner. En grunn kan likevel være at det ikke er så mange unge forbilder i faget.

Tjølsen tror også at menns underliv ikke appellerer sterkt til kvinnelige studenter, som det er flest av på fakultetet.

Han understreker at Univer­ sitetet i Bergen (UiB) ikke har ansvar for utdanningen av spe­ sialister.

– Vi er lite aktive i rekrutter­ ingen. Sykehusene oppretter ut­ danningsstillinger, og studenter søker selv seg inn.

Visedekanen mener at det kunne blitt gjort mer for å selge inn de «upopulære» spesialist­ retningene, og sier at det per i dag ikke finnes noen system­ atiske kanaler for å gjøre dette.

– Vi som utdanner kan være med på å reklamere for de ­upopulære retningene tidlig i utdanningsløpet, erkjenner han.

– Hva er en urolog?

Studentene vi snakket med i kantinen på Haukeland sykehus var ikke spesielt interesserte i å ta fatt i menns underliv etter endt utdanning.

– Hva går urologi ut på igjen? spør medisinstudent Vidar Hod­ neland.

Han har ikke tenkt på å spe­ sialisere seg innenfor urologi, og tenker mer på indreme­ disin i stedet. Det tolvårige utdannings­løpet har han ikke

for det, slår hun fast.

Variert arbeidsdag Doktor Beisland forteller om en variert arbeidsdag som går ut på å snakke med pasienter om problemene deres, operere dem og følge dem opp i ettertid.

Jobben som urolog innebærer også mye nattarbeid og annen ubekvem arbeidstid.

– Noen må passe på pasien­ tene om natten. Hvis en pasient begynner å blø eller ikke får

Hadde det vært en urolog i Grey’s Anatomy ville det sikkert vært flere som interesserte ­ seg ­­for det.

Ingvild Drageset, medisinstudent.

noe imot.

– At jobben passer bra med familieliv spiller en større rolle, det er et viktig aspekt, sier den unge medisinstudenten.

Medisinstudent Ingvild Drageset tror hun vet hvorfor urologi er en uglesett spesialist­ retning.

– Hadde det vært en urolog i Grey’s Anatomy ville det sikkert vært flere som interesserte seg

tisse må en urolog hjelpe til.

Da er en jobb som fastlege mer forenlig med et familieliv siden det stort sett er en åtte-til-firejobb, sier han.

Beisland mener at kortere ut­ danningstid til å bli spesialist og bedre betaling for ukurant arbeid­stid er nøkkelen til å få flere til å velge urologi.

STUDVEST

9

21. mars 2012

NYHET

1,3 millioner til høgskolene Høgskolene i Bergen tildeles i år 1,3 millioner kroner øremerket studentkultur. Dette er penger UiB kan se langt etter.

Tekst: cAROLINE VICTORIA VåGE Foto: Jarle hovda moe

I 2004 vedtok Velferdstinget å opprette et fond med mål om å styrke studentkulturen i Bergen i løpet av en periode på seks år.

Kvarteret sikret seg 6,3 millioner kroner sammenlagt, mens høgskolene tildeles tilsammen 1,3 millioner i år. Kvarteret ble regnet som kulturtilbudet ved Universitetet i Bergen (UiB), og UiB ble derfor ekskludert fra tildelingen det siste året.

– Det er feil å sette likhetstegn mellom UiB og Kvarteret, sier leder i Velferdstinget, Audun Kjørstad.

Kjørstad mener det er uheldig å binde studentpolitikken flere år frem i tid og tror ikke et lignende vedtak ville blitt innført i 2012.

– En endring av vedtaket kunne svekket Velferdstingets pålitelighet og kontinuitet, sier han.

Nestleder i Studentparlamentet ved UiB, Erin Nordal, er enig med Kjørstad.

– Kvarteret er studentenes hus for hele Bergen, og ikke bare for UiB-studenter, sier hun.

Splittende vedtak Forslaget om det sjette fordelingsåret ble fremmet av John Erling Nordbø, tidligere representant i Velferdstinget.

– Vedtaket skulle sikre den lokale studentkulturen. Selv om Kvarteret var for alle studenter i Bergen, var det slik at studenter fra UiB dominerte, forklarer Gunnveig Grødeland, som satt i Velferdstinget sammen med Nordbø.

På samme møtet leverte

FOR ALLE. At Kvarteret er et møtested for studenter ved både høgskolene og universitetet, er Anders Kvernmo Langset fra HiB og Erin Norddal fra UiB enige om.

Dette er saken

• I 2004 vedtok Velferdstinget å opprette et fond med mål om å styrke studentkulturen i Bergen i løpet av seks år.

• De fem første årene var øremerket utbygging av Det akademiske Kvarter, som den gang ble oppfattet som kulturtilbudet ved Universitetet i Bergen.

• Det siste året skulle sikre den lokale studentkulturen til de resterende studiestedene.

• Pengene fordeles etter en fordelingsnøkkel basert på studentantall og forholdet mellom studentene på institusjonene.

• Studentparlamentene ved høgskolene forvalter pengene på vegne av studentene.

Grødeland sammen med to andre en protokolltilførsel som lød slik: «Med bakgrunn i vedtaket om utbygging av Kvarteret ­ønsker HiB, NHH, KhiB, NITH og BAS å binde studentpolitikken 6 år fra nå. Dette er uansvarlig, umoden og lite gjennomtenkt politikk. Om 6 år skal en ikke

den konsekvensen at en fratar fremtidige studentpolitikere handlefrihet.»

– Jeg stiller meg fremdeles bak min protokolltilførsel, sier Grødeland.

– Mye penger Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen (HiB) har ikke

Dette er uansvarlig, umoden og lite gjennomtenkt politikk.

Tidligere representant i Velferdstinget, Gunnveig Grødeland.

utelukke muligheten for at det trengs ekstra midler til kulturen på HiB, NHH, KhiB, NITH og BAS. Dette bør en imidlertid vurdere om 5 år, ikke nå med

bestemt hvordan de tilnærmet 730 000 kronene skal forvaltes.

– Vi har kun drøftet det på møtet i går kveld. Parlamentet vil bruke tid, og resultatet må

med løsningen. Kommunen har valgt å plassere brakkene på deres egen grunn og vi har dermed ikke måttet stille lokaler og arealer fra universitetet til disposisjon. Vi tenker at dette vil være tilfredsstillende for alle parter, sier Sigmund Grønmo, rek­tor ved Universitetet i

­ ergen.

B

Han regner ikke med at det vil være en stor forstyrrelse for studentene.

– Lekeplassen for Møhlenpris-elevene skal ikke være på HF-siden, men på den andre siden av brakkene, sier rektor.

Leder ved det humanistiske

komme alle studentene til gode, sier leder for Studentparla­ mentet ved HiB, Anders Kvernmo Langset.

– Nordbø uttalte til Studvest i 2004: «Om vi får gjennom forslaget vårt, kan vi få penger til studentkultur i nybygget på Kronstad.» Hva tenker du om det?

– Det er en mulig løsning.

Det er mye penger som skal forvaltes, konkluderer Langset som tror planene vil være mer utarbeidet ved møtet i slutten av april.

John Erling Nordbø har ikke vært tilgjengelig for kommentar.

Nå er det avgjort Kommunen har bestemt at elever fra Møhlenpris barneskole skal flytte inn i brakker på Sydneshaugen.

Tekst: MARIA EINTVEIT

Når høstsemesteret begynner vil studentene ved Det humanistiske fakultet få selskap av elever fra Møhlenpris barneskole.

Elevene flytter inn i brakker på Sydneshaugen for en treårsperiode, fordi deres egen skole skal ­pusses opp.

– Vi er for så vidt fornøyd

studentutvalg, Tor Sivertsen Prestegard, synes på ingen måte at dette er en ideel løsning for noen av partene.

– Vi håper det blir så lite til bry for universitetet og studentene som mulig, men vi har jo full forståelse for at elevene trenger en plass å være, sier han.

“Jeg skal besøke noen litt finere venninner i Bergen, og da må jeg jo reise med noe som står i stil”

Bergen Skjoldskiftet Tøsdalskiftet (Os)

40 min

Føyno

Haugesund

Leirvik

Aksdal

22 min

Dusavik

Stavanger Sandnes

Reis luksuriøst på korte turer

fra

199,-

mellom Bergen og Sandnes

Ruten kjøres daglig med de mest komfortable ekspressbussene du har kjørt. Det er kun tre seter i bredden, setene er i skinn og det er god seteavstand. Alle plasser har arbeidsbord, strømuttak og det er fri tilgang til trådløst internett. Billetter koster fra 199,- og kjøpes på mobil eller bus4you.no

Se mer info om korte turer på bus4you.no

STUDVEST

11

21. mars 2012

SPORT

Tippeligaen 2012

Dette har vi troa på i år Fotballfrue-effekten

Odd Grenland tenkte nok profitt utenfor banen da de hentet Lars-Kristian Eriksen til Skien. Den ellers så trauste klubben trengte en dæsj glamour, og hva er vel bedre enn å ha selveste Fotballfrue som dedikert tilhenger? Vi krysser fingrene for at Caroline BergEriksen poster "dagens outfit" i Odd-drakt før hver kamp.

Utegym

Stabæk ble i desember kastet ut av gymsalen sin på Fornebu, og spiller i 2012 på naturgress på Nadderud. For å holde den nedslitte banen intakt må midtbaneveteran David Hanssen jobbe som vaktmester på si.

Vi håper at i stedet for å skyte baller i taket, vil Stabæk nå heller konsentrere seg om å skyte ballene i mål. Lykke til!

Kulturutveksling

supporterglede. Til tross for Studvests varierende tro på lagene deres skal det ikke stå på engasjementet blant byens studentsupportere.

Fredag 23. mars sparkes årets Tippeliga i gang, og vi har tippet tabellen. Molde går av med seieren igjen, mens Hønefoss må tilbake til førstedivisjon.

Norge har i en årrekke bidratt med å spre norsk kvalitetskultur i Spania, og nå gir Spania noe tilbake i Vikings nye trener Josep Clotet Ruiz. Åge Hareide har i begeistringen tatt på seg brun­skjorten og nekter Ruiz å snakke til pressen på grunn av «kulturforskjeller». Aplaudimos.

Tekst: yvonne røysted, kim arne hammerstad, jin sigve mæland og anders sætra Foto: Jin sigve mæland

1. Molde:

Favoritter til å ta gullet i år igjen.

Spillerne slipper unna mye av presset fra journalistene, som er mest opptatt av å spørre Solskjær om hva slags vin Sir Alex Ferguson drikker. Har det sterkeste laget, selv om de mangler en typisk målgarantist.

2. Rosenborg:

Har mye å bevise, men RBK havner alltid i toppen. Har gjort en god signering i Stefan Strandberg, og laget ser sterkt ut i de fleste ledd. Har svært mange utenlandske spillere, så trønderne blir nødt til å servere noe annet enn havregrøt og karsk på Brakka.

3. Vålerenga:

Norges mest klysete lag ser sleipe ut i år også. Har gjort en knallsignering i Marcus Pedersen, som trolig vil bøtte inn mål hvis han holder seg skadefri.

Har vært mye usikkerhet rundt midtbanen, både Fellah og Singh har vært linket vekk.

4. Tromsø:

Godt kollektivt, med god fotballfilosofi. Meget sterke defensivt, det samme gjelder midtbanen. Midtbanen holder høyt Tippeliga-nivå, som Yttergård Jenssen og Kara.

Men TIL har mistet Mos og Rushfeldt, hvem skal score målene?

5. Aalesund:

Har hatt en jevn stigning, som trolig vil fortsette i årets sesong.

Få stjerner, men har til gjengjeld et sterkt kollektiv og en knallhard trener. Også her mangler det en klassisk målscorer, og laget blir derfor avhengig av at midtbanen er med og drar lasset.

6. Brann:

Har gjort flere gode forsterkninger i posisjoner det var nødvendig å forsterke. Szokolowski vil bli en viktig mann for Brann, forutsatt at han holder seg unna skader. Midtbanen ser veldig sterk ut, men på topp er det tynnere. Hvem skal score målene hvis Ojo blir skadet?

7. Lillestrøm:

Fugla har gjort mange forsterkninger, men opptakten til årets sesong har ikke vært særlig bra. Vaagan Moen viste mot Molde at han kan score mange mål fra midtbanen i løpet av året, mens helsprø Sead Ramovic er en av Tippeligaens beste keepere.

8. Haugesund:

Godt hjemmelag som tidvis har underholdt stort, men som har vært tilsvarende dårlige på bortebane. Djurdjic scorer jevnt og trutt, og FKH blir avhengige av å holde spissen i klubben.

Jevnt og solid forsvar, midtbanen mangler kreativitet. Må komme over bortekomplekset.

9. Odd Grenland:

Sliter økonomisk, som så mange andre lag i Tippeligaen. God forsterkning i Lars Kristian Eriksen.

Solid og jenvt lag, men det er usikkerhet rundt scoringsevnen. Mye står og faller på unge Børven, som klubben har forsøkt å selge.

10. Strømsgodset:

Laget fra Norges mest harry by er knallsterke på hjemmebane. Samtidig har de også bortekompleks.

God trener i Ronny Deila, som trolig vil vise rumpa til tilskuerne minst én gang i løpet av sesongen.

God signering i Peter Kovács, men hvordan passer han inn i drammensernes tekniske spillestil?

11. Viking:

Har i utgangspunktet en relativt sterk stall, men Viking presterer alltid å underprestere. Vanske­ lige supportere, som ikke er gode i motgang. Det er knyttet en del usikkerhet til trenermodellen, med en spansk trener som ikke får lov (!) til å uttale seg til media. Uavgjortlaget fremfor noen.

12. Fredrikstad:

Mye usikkerhet rundt klubben, og østfoldingene har mistet mange gode spillere.

Tarik Elyounoussi blir ekstremt viktig for å holde laget unna nedrykksstriden. Tynn tropp, med mange unge spillere uten særlig Tippeliga-erfaring.

Avhengige av en grei start for å holde seg unna bunnstriden.

13. Sandnes Ulf:

Kan overraske i starten, før det

trolig vil bli tyngre utover se­ songen. Har gjort en del semi­ spennende signeringer, men det er få med nevneverdig erfaring fra toppdivisjonen. Kan Tommy Høiland, mannen med norsk fotballs styggeste hårsveis, vokse opp og bøtte inn mål?

14. Stabæk:

Klubben fra pengebygda sliter stort økonomisk, og har en altfor tynn spillerstall. Blant disse er det mange uerfarne unggutter, og de har trolig ikke stort mer å hente i junioravdelingen.

Kanskje kan returen til slitne Nadderud gjenreise optimismen blant supporterne.

15. Sogndal:

Rett og slett for svake. Har mistet en bauta i Even Hovland, som har gått til gulljagende Molde. Tore André Flo vil trolig gjøre mer suksess med sin fot­ ballskole enn som målscorer.

Offensiv trener, men vi har liten tro på at en svenske kan gjøre gull av gråstein.

16. Hønefoss:

Usikkert forsvar, og pølseklubben har heller ikke gjort noen gode forsterkninger. Blir helt avhengige av å ta mange poeng på hjemmebane. Vil trolig gjøre det dårligst av de nyopprykkede lagene.

Dette har vi ikke troa på i år Eldrebølgen

Med Steffen Iversen, Ole Martin Årst og Tore André Flo i spissen (tok du den?) angriper den eldre garde Tippeligaforsvaret med rullator. I tillegg til hjerte­ startere håper Studvests fotballpanel at kunstige hofter blir standard førstehjelpsmateriell ved årets kamper. Hvis ikke kan det bli stygt.

Lei... sjieksvi?

Zsolt Korcsmár, Piotr Leciejewski, Adam Larsen Kwarasey. Eller hva med Serigne Modou Kara Mbodji? Nei, det er ikke snakk om østeuropeiske bidrag til årets utgave av Eurovision, men derimot noen av de eksotiske navnene vi finner i årets Tippeliga. Vi anbefaler å ta i bruk mer lettvinte kallenavn for å hjelpe fotballkommentatorene gjennom sesongen.

Vekten til Kjetil Rekdal

Brusmisbrukeren Rekdal har byttet fra Cola til pære- og ana­ nasbrus i et forsøk på å trappe ned på sprudlevannforbruket, men hver vinter viser mediene ufine bilder av en lettkledd tjukkas fra treningsleiren på La Manga. Heldigvis har Reka det fortsatt i kjeften, og spillerne vil helt sikkert få så ørene flagrer også i år.

møt fotballsupporterne

12

21. mars 2012

SPORT

STUDVEST

Tips oss om studentrelaterte sportssaker på tips@studvest.no

1

2

4

3

Molde

rosenborg

vålerenga

Tromsø

Supporterklubb: Tornekrattet Fjorårets plassering: 1

Supporterklubb: Kjernen Fjorårets plassering: 3

Supporterklubb: Klanen Fjorårets plassering: 7

Supporterklubb: Isberget Fjorårets plassering: 2

Ingvild Høva Sporsheim (23) Studerer farmasi ved UiB

Olav Helge Storli (28) Studerer samfunnsøkonomi ved UiB

Anders Solberg (23) Studerer juss ved UiB

Tomasz A. Wacko (26) Studerer til sykepleie ved HiB

Hvordan er det å være Molde-supporter i Bergen?

Det er generelt få Molde-supportere i Bergen, men det går fint når det går så bra som i fjor.

Hvordan er det å være Rosenborg-supporter i Bergen?

Det er farlig å gå med RBK-drakt i Bergen. En gang ble jeg slått i magen av en brannsupporter på vei hjem fra kamp.

Hvordan er det å være Vålerenga-supporter i Bergen?

Du kan jo tenke deg sjøl. Er ikke på Fotball-puben med drakt akkurat.

Hvordan er det å være Tromsø-supporter i Bergen?

Det er varmt, jeg er jo vant til litt kjøligere temperaturer. Vi slipper å ha dunjakke under drakten her.

Hvem tar medalje i år?

Molde, Vålerenga og Rosenborg, dessverre.

Molde har den beste stallen og økonomien, og en trener som vet hva det vil si å vinne.

Hvem tar medalje i år?

Rosenborg eller Molde på første, og Tromsø på tredje.

Hvem tar medalje i år?

Jeg håper Molde tar gull! Rosenborg tar nok sølv.

Odd Grenland kaprer kanskje tredjeplassen.

Hvem tar medalje i år?

I hvert fall ikke Molde! Jeg tror Rosenborg, Brann og Tromsø.

Hvem rykker ned?

Det blir nok hardt for Sandnes Ulf og Hønefoss å holde seg i ligaen.

Hvem rykker ned?

Hønefoss og Sogndal rykker direkte ned.

Studvests råtips?

Det er veldig bra! Det blir spennende å se om vi greier å holde flyten fra i fjor.

Studvests råtips?

Det sier vel mest om fotballjournalistikken i Studvest. Vi vinner fordi de andre er rævva!

9

10

odd grenland strømsgodset

Hvem rykker ned?

Sandnes Ulf og Sogndal. Sogndal burde rykket ned tidligere.

Studvests råtips?

Det er nok ikke så langt unna. Egentlig er det kanskje litt for høyt, men det burde jeg ikke si høyt.

Hvem rykker ned?

Hønefoss og Sandnes Ulf, mens Viking havner på kvallik.

Studvests råtips?

De sliter litt med spissplass. De bør holde nivået fra i fjor, så tredje- eller fjerdeplass er realistisk.

Kanskje også andre.

12

11

viking

fredrikstad

Supporterklubb: Oddrane Supporterklubb Fjorårets plassering: 5

Supporterklubb: GodsetUnionen Fjorårets plassering: 8

Supporterklubb: Hordene Fjorårets plassering: 11

Supporterklubb: Plankehaugen Fjorårets plassering: 12

Odin Akselberg (21) Studerer økonomi ved HiB

Endre Bakke Arntzen (21) Studerer juss ved UiB

Vegard Tysdal (25) Studerer sammenliknende politikk ved UiB

Einar Lundsør (21) Studerer europastudier ved UiB

Hvordan er det å være Odd-supporter i Bergen?

Det går fint. Etter at Kovács scorte det kontroversielle målet i cupen mot Brann for noen år siden, likte ikke bergenserne Odd. På bortetribunen på Brann Stadion pleier det å være lite folk.

Hvordan er det å være Godset-supporter i Bergen?

Det er ikke så mange av oss, men det går stort sett fint. Strømsgodset-supportere er ikke spesielt mislikt.

Hvordan er det å være Viking-supporter i Bergen?

Først og fremst er det kjipt fordi man ikke kan gå på hjemmekamper. Man får umiddelbart en konflikt når man går med drakt fra et annet lag.

Hvordan er det å være Fredrikstad-supporter i Bergen?

Det er litt tungt siden vi ikke er så mange. Jeg blir en ensom svane, men de fleste i Bergen har sympati med FFK.

Hvem tar medalje i år?

Rosenborg vinner foran Molde og Strømsgodset!

Hvem tar medalje i år?

Molde, de kommer til å være like sultne på gull i år.

Odd får sølv. De har beholdt de beste spillerne sine.

Rosenborg. Av vane. Punktum. Eller utropstegn.

Hvem tar medalje i år?

Molde eller Rosenborg. Etter dem er det bingo – Lillestrøm kanskje?

Hvem tar medalje i år?

Jeg håper på medalje til Odd, men jeg tror gullet står mellom Rosenborg og Molde. Brann kan bli sterke.

Hvem rykker ned?

Hønefoss og Stabæk.

Studvests råtips?

Det er altfor lavt! Jeg tipper tredjeplass. Vi har et sterkt lag, og dersom vi beholder nøkkelspillerne våre vil det gå veldig bra.

Hvem rykker ned?

Hønefoss og Lillestrøm eller Sandnes Ulf. Studvests råtips?

Tipset bærer preg av dårlig forarbeid.

Strømsgodset har et talentfullt lag og en bevisst trener. Vi går mot trenden og er flinke med talentarbeidet, noe årets sesong vil vise.

Hvem rykker ned?

Sogndal, de har kvittet seg med spillere de kunne fått god bruk for. Stabæk vil gjøre feilskjær allerede fra begynnelsen.

Studvests råtips?

Med Viking går det enten mye bedre enn frykta, eller omvendt. Tipper en sjetteplass.

Hvem rykker ned?

Hønefoss og Sogndal.

Studvests råtips?

Det er nok det hele byen håper på. Etter det økonomiske kaoset kan vi ikke håpe på noe annet.

STUDVEST

13

21. mars 2012

SPORT

6

8

7

Foto: MARIE HAVNEN

5

aalesund

brann

lillestrøm

haugesund

Supporterklubb: Stormen Fjorårets plassering: 9

Supporterklubb: Bataljonen Fjorårets plassering: 4

Supporterklubb: Kanarifansen Fjorårets plassering: 13

Supporterklubb: Maakeberget Fjorårets plassering: 6

Ingvild Koppen (22) Studerer til førskolelærer ved HiB

Rikke Helgesen (23) Studerer nordisk ved UiB

Anders Knudsen (22) Studerer medievitenskap ved UiB

Erlend Haavik (22) Studerer til byggingeniør ved HiB

Hvordan er det å være Aalesund-supporter i Bergen?

Det er veldig gøy, spesielt etter cupfinalen i fjor. Man får noen blikk når man går med drakt i sentrum.

Hvordan er det å være Brann-supporter i Bergen?

Det er utrolig deprimerende, for vi gjør det jo aldri bra lenger. Bortsett fra i 2007.

Hvordan er det å være Lillestrøm-supporter i Bergen?

Det er som en berg- og dalbane: Gøy i medgang, hardt i motgang. Spesielt når Brann gjør det bra i tillegg.

Hvordan er det å være Haugesund-supporter i Bergen?

Veldig bra, det finnes mange studenter fra Haugesund i Bergen. Høydepunktet er selvfølgelig når vi spiller på Stadion.

Hvem tar medalje i år?

Hvis Molde greide det i fjor, skal Aalesund klare det i år. Rosenborg og Molde vil også gjøre det bra.

Hvem tar medalje i år?

Molde, Vålerenga og Brann.

Hvem tar medalje i år?

Molde, Rosenborg og Lillestrøm.

Hvem tar medalje i år?

Tipper Rosenborg finner tilbake til gammel storhet.

Molde og Vålerenga på andre- og tredjeplass.

Hvem rykker ned?

Odd Grenland, og disse «heislagene» som går opp og ned fra førstedivisjon og ligaen.

Studvests råtips?

Tror vi kommer lengre opp enn det. Det blir nok medalje.

Hvem rykker ned?

Haugesund får direkte nedrykk. Samme med Sandnes Ulf, mens Sogndal havner på kvallik.

Studvests råtips?

Det er kjemperealistisk. Jeg håper på medalje, men tror ikke det skjer. Vi går veldig opp og ned, og er egentlig ikke bedre enn midt på treet.

14

Hvem rykker ned?

Hønefoss og Sandnes Ulf eller Sogndal.

Studvests råtips?

Det er helt greit. Fra midten og opp er et fair tips.

Studvests råtips?

Det er bedre enn BT og TV2, som tippet tiendeog ellevteplass. Åttendeplass er realistisk. Men jeg håper på topp fem!

15

16

Foto: MARIE HAVNEN

13

Hvem rykker ned?

Hønefoss og Sogndal.

sandnes ulf

stabæk

sogndal

hønefoss

Supporterklubb: Gaukereiret Fjorårets plassering: Opprykk

Supporterklubb: Stabæk Support Fjorårets plassering: 10

Supporterklubb: Saftkokaradn Fjorårets plassering: 14

Supporterklubb: Fosseberget Fjorårets plassering: Opprykk

Erik Auklend (23) Studerer medievitenskap ved UiB

Mathias S. Nordtug (23) Studerer økonomi ved NHH

Emil Solheim (22) Studerer samfunnsøkonomi ved UiB

Eirik Søberg (20) Studerer historie ved UiB

Hvordan er det å være Sandnes Ulf-supporter i Bergen?

Det er ensomt og rart. Vi trodde ikke vi skulle ­rykke opp på denne tiden i fjor.

Hvordan er det å være Stabæk-supporter i Bergen?

Det er ganske flott, og litt lettere på Handelshøyskolen enn i sentrum. Jeg hadde nok ikke gått med Stabæk-drakt midt i byen.

Hvordan er det å være Sogndal-supporter i Bergen?

Det går bra. Som student møter man alle mulige supportere. Vi er en god del sogninger her som heier sammen.

Hvordan er det å være Hønefoss-supporter i Bergen?

Det er stas å gå på Brann Stadion når Hønefoss spiller her, men ellers er det ikke så spesielt. Jeg får med meg Hønefoss sine kamper når jeg er hjemme.

Hvem tar medalje i år?

Molde vinner nok dessverre, og jeg er redd Rosenborg sikrer medalje. Stabæk får selvfølgelig bronse.

Hvem tar medalje i år?

Tippeligaen er utrolig vanskelig å tippe, men jeg tror Rosenborg havner på første, Molde på andre og Haugesund på tredje.

Hvem tar medalje i år?

Molde var sterke i fjor, og det vil de bli i år også.

Rosenborg blir farlige, de kommer på andre.

Aalesund kommer på tredje.

Hvem rykker ned?

Sandnes Ulf og Hønefoss. Det er sjeldent lagene fra førstedivisjon greier å holde seg i ligaen.

Hvem rykker ned?

Jeg tror dessverre Sogndal og Stabæk rykker ned.

Hvem rykker ned?

Ikke Hønefoss! Jeg tror det står mellom Stabæk, Sogndal og Sandnes Ulf.

Hvem tar medalje i år?

Molde, Rosenborg og Tromsø.

Hvem rykker ned?

Hønefoss og Fredrikstad.

Studvests råtips?

Det er et fair tips. Jeg ville satt dem på tiendeplass siden vi har fått mange nye spillere med ­tippeligaerfaring, som Bjørnar Holmvik.

Studvests råtips?

Der tror jeg dere må spise ordene deres. Vi har fått inn en ny stopper, og har to skikkelig raske karer i Aase og Brustad.

Studvests råtips?

Tipset er nok dessverre rett. Men de viste at de kan overraske i fjor, og hvis de får tid til å bli samspilte og kommer i form, så har de en sjanse til å overleve.

Studvests råtips?

Det tyder på dårlig research og er veldig pessimistisk. Hønefoss har en god sjanse til å klare seg.

14

21. mars 2012

DEBATT

STUDVEST

STUDVEST.no/meninger

Her finner du leder­artikler, kronikker, kommentarer og ­leserdebatt

Skriv notater på papir NOTATTEKNIKK ODDBJØRN BY

Når vi tar et fag kan pensummengden være enorm, og det er umulig å huske alt. Jeg kjenner de med best hukommelse i verden, og ingen kan huske alt. Der­ for prøver jeg å finne ut hva som er det viktigste. Forelesning og undervis­ning anser jeg som stalltips fra en ekspert: foreleseren har begrenset tid og vil van­ ligvis fokusere på det viktigste. I tillegg er det ofte foreleseren som lager eksamen og prøver. Det foreleseren sier kan være veldig verdifullt. Så er spørsmålet: er det best å bare lytte? Eller skrive ned på pcen, eller i kladdeboka?

Det har sine begrensninger å bare lytte. For det første er det lett å drømme seg bort, når man ikke må konsentrere seg om å skrive. Når man skriver må man hele tiden tenke etter: hva var det viktig­ ste som ble sagt nå? Den vurderingen får man ikke i samme grad ved bare å lytte.

Uansett hvor god hukommelse du har er det fint å ha notater å se på etter under­ visningen. Å bare lytte kan gå fint, men straks det blir store mengder informasjon vil mye nødvendigvis gå tapt. Gode no­ tater hjelper deg til å tenke gjennom og sortere hva som var viktig etter undervis­ ningen, spesielt siden du kan se det foran deg på det du har skrevet.

Jeg og andre utøvere i VM i hukom­ melse kan huske kortstokker på under ett minutt. Slike ferdigheter er nyttige i stud­ ering og arbeidslivet også. Men det finnes ingen hukommelsesteknikk som er så god at du aldri trenger å repetere. Til og med Drillo må repetere geografikunnskapen sin. Så når du først er på forelesning er det like greit å notere der og da, slik at du kan gå tilbake i notatene ved behov. Noen stu­

Illustrasjon: ole fredrik hvidsten

FORFATTER OG HUKOMMELSESMESTER

denter baserer seg heller på forelesernes power point, som gjerne legges ut på net­ tet etter forelesing. Dette er jeg skeptisk til, fordi dine egne notater ofte er best for din hukommelse. Der har du formulert deg på din egen måte. Dine egne notater er ofte enklere å huske enn noen sterile power points med en og annen illustras­ jon. Dessuten er power point ofte laget for at foreleseren skal huske hva han skal si, ikke for at du lettere skal huske.

Hvor mye som bør noteres varierer.

En god foreleser fokuserer på det viktig­ ste i pensum. Den utvelgelsen han har gjort gjør jobben enklere for deg. Noen ganger er mesteparten verdt å notere,

andre ganger er det lenger mellom ver­ difull informasjon. Personlig noterer jeg mye. Men det finnes ingen fasit, bruk for­ nuften.

En fordel med pc er at du har alt lagret på ett sted. Noen skriver også raskere på pc. Du kan også redigere uten viskelær.

Men foreleseren presenterer sjeldent stoffet hulter til bulter. Kunnskapen er ganske ferdigredigert. Jeg har problemer med å se så mange fordeler med pc. På papir har du større fleksibilitet i forhold til utforming. Du kan tegne, sette streker og piler akkurat som du vil. Forskning viser også at notering med skrivesaker er enklere å huske. Forsker Anne Mangen

ved lesesenteret ved UiS, sier at hjernen har godt av å lese på papir. Samtidig viser forskningen at vi lærer raskere når skrivingen skjer for hånd. Håndtegning av bokstaver gir kraftigere inntrykk enn tastatur, en trykkebevegelse som er lik for samtlige bokstaver. Bare det argumentet er for meg nok til å foretrekke papir foran pc i stu­diesituasjoner.

Noen tar opp forelesninger på lyd­ bånd. Det kan være greit, men jeg an­ befaler uansett å notere noe. Så du får overblikk. Hukommelsesmessig vil jeg anbefale å gå på forelesing, whatever it takes. Fordi der får du tips fra en ekspert i faget. Og ta notater på papir.

De innadvendte universitetene UTDANNING PÅ SAMLEBÅND DANIEL NYGÅRD DEBATTANSVARLIG I STUDENTERSAMFUNNET

Norske universiteter trenger flere som Frank Aarebrot, professorer som bringer kunnskap ut til samfunnet, og ikke er redd for å spissformulere viten­ skapelige innsikter.

Når Studentersamfunnet på torsdag utfordrer statsråd Tora Aasland til de­ batt om kvaliteten på universitetene vil det bli snakket mye om studiekvalitet og om viktigheten av forskning. Men det er også viktig å ikke glemme den rollen universitetene har utad, med samfunnskontakt og formidling.

Ofte får spenningen mellom forsk­ ning og undervisning oppmerksomhet.

Vitenskapelig ansatte vil bruke tiden på å forske på nye og spennende tema, og slippe unna trøtte forelesninger foran

uengasjerte studenter. Studentene vil ha engasjerende og dyktige fore­ lesere. Den siste rollen til professorer og amanuensiser blir gjerne helt glemt av både studenter og forskere. Univer­ sitetsansatte skal nemlig også opplyse allmennheten.

UiB har landets kanskje beste for­ midler i Frank Aarebrot, sitert over 800 ganger i norske aviser i fjor. Han makter å formidle faglige innsikter på en enkel måte, ofte med spissformuleringer som journalistene elsker. Andre professorer vegrer seg for å være tydelig i mediene, og skyr Aarebrots forenklinger fordi det hindrer dypere sammenhenger i å komme frem og fordi det eksisterer en holdning om at vitenskap gjør seg best i tidsskrifter og lange rapporter.

De tidligere studentlederne Kaia Tetlie og Tine Blomfeldt spurte i høst

om universitetet ikke vil kommunisere, og kritiserte UiB for å ikke formidle det spennende som skjer på Høyden. Den kritikken gjelder ikke bare i Bergen, også i Trondheim har studenter gått ut mot forskere som de mener overser be­ hovet for kommunikasjon utad. På mitt eget institutt, administrasjon og organ­ isasjonsvitenskap, har det blitt forsket mye på utlendingsforvaltning. Likevel har de holdt seg i behagelig avstand fra offentligheten når debatten har rast om norsk asylpolitikk.

Også Bergens Tidende etterlyste i høst frittalende forskere, og de opp­ lever ofte at dyktige fagfolk avstår fra å delta i viktige debatter. Det er synd for debattens del, det er synd for forsknin­ gen som ikke får oppmerksomheten den fortjener og det er synd for sam­ funnet som ikke får innsikt i spennende

­ itenskap. v

Mye kan gjøres på hvert institutt, og på hvert universitet. Men når den ans­ varlige statsråden kommer til Bergen er det en gylden anledning til å kreve at det også tas ansvar for formidling og samfunnskontakt sentralt. Noen ønsker seg belønning til de dyktigste forskerne som publiserer i anerkjente tidsskrifter. Men hvor er insentivene for å skrive kronikker, gi intervjuer og for å stille i radio og TV-debatter?

Departementet skriver selv at «Uni­ versitet og høgskolar skal vere tydelege samfunnsaktørar og medverke til in­ ternasjonal, nasjonal og regional ut­ vikling, formidling, innovasjon og ver­ diskaping». Visjonen er god, men den må bli noe annet enn tomme ord for festtaler, til bruk når man rettferdiggjør midler i statsbudsjettet.

Ta en praksisnĂŚr mastergrad!

Det psykologiske fakultet har opptak til følgende programmer høsten 2012: MASTER OF PHILOSOPHY IN HEALTH PROMOTION

MASTER I LOGOPEDI

MASTER I PEDAGOGIKK, IKT

MASTER I ARBEIDS- OG ORGANISASJONSPSYKOLOGI

For deg som ønsker en internasjonal mastergrad i helsefremmende arbeid

For deg som ønsker en helsefaglig tilnÌrming til kommunikasjon

For deg som vil studere lĂŚring, kunnskap og utdanning pĂĽ deltid

For deg som vil endre arbeidslivet

Masterprogrammene ved Det psykologiske fakultet har studenter med variert utdanningsbakgrunn; fra sprükfag og samfunnsfag til helsefag og økonomi.

Søknadsfrist 15. april!

Les mer og sjekk om din bakgrunn gir opptak til vĂĽre masterutdanninger pĂĽ http://www.uib.no/psyfa/utdanning/opptak

BcdSTaT _z BeP[QPaS.

B­Z]PSbUaXbc) $ P_aX[ <Ta X]U^) fff d]Xb ]^

5^c^) =X[b ?TccTa 3P[T

D]XeTabXcTcbbT]cTaTc _z BeP[QPaS cX[Qha bcdSXTa X QX^[^VX VT^[^VX VT^UhbXZZ ^V cTZ]^[^VX

16

21. mars 2012

STUDVEST

AKTUELT

Stor konflikt, kort film Eksperten SVEIN ERIK HELLE • Helle har en mastergrad i sammenliknende politikk fra Universitetet i Bergen med spesialisering i demokratisering, valg og politisk økonomi med fokus på Angola og Uganda.

• Helle jobber som forskningsassistent på institutt for sammenliknende politikk ved UiB og Christian Michelsens institutt (CMI). Ved CMI jobber han med valg og demokrati i Afrika.

• Helle synes at paradokset om hvor stor innvirkning politikk har på livet til folk, samtidig som folk flest har lite innvirkning på politikken, er et av de mest fascinerende aspektene ved den politiske situasjonen i Afrika sør for Sahara.

afrikaoptimist. – Det er viktig å ikke bare fokusere på negative aspekt ved Afrika og afrikansk politikk sier Svein-Erik Helle på CMI.

KONY 2012KAMPANJEN • Organisasjonen «Invisible Children» lanserte nylig en 30 minutter lang video om geriljalederen Kony. Videoen har blitt sett av 78 millioner mennesker verden over. Målet med kampanjen er å gjøre Kony kjent og skape internasjonal støtte for en arrestasjon.

• Organisasjonen jobber for å få slutt på den væpnede konflikten i sentralAfrika, og få arrestert Joseph Kony. De driver også andre prosjekter med rehabilitering av barnesoldater og gjenoppbygging av lokalsamfunn.

• Kony og Lord Resistance Army (LRA) har sloss for regjeringsmakt, og drevet et skrekkregime av drap, bortføringer, voldtekter og slavehold som gikk hardt utover barn på 90- og 00- tallet.

Kilder: www.nrk.no, www.invisiblechildren.com

– Nå vet folk om Kony, men hva skjer videre?

Forskningsassistent Svein-Erik Helle mener det må mer til enn en video for å hjelpe Afrika.

Tekst: linn leigland Foto: sesilie bjørdal

Hvordan er den politiske og militære situasjonen i Uganda?

– Uganda har demokratisk utforma politiske institusjoner, men er ikke et demokrati i praksis.

Det siste valget var verken fritt eller rettferdig og demonstrasjoner i etterkant av valget ble slått hardt ned på. Regjeringen og hæren er sterkt sammenknyttet, og det er vanskelig å være opposisjonell i politikken.

Hvem er Joseph Kony?

– Kony er en geriljaleder fra Nord-Uganda. Da nåværende president Museveni vant krigen og ble president i 1986, drev Kony geriljavirksomhet mot den nye regjeringen. Kony var da en av mange opprørere i NordUganda, og hans Lord Resistance Army (LRA) ble etterhvert en av de største og mest overlevelsesdyktige av disse gruppene.

Det lever en myte i regionen om at han har magiske krefter siden

han ikke ble tatt, og han ser på seg selv som en slags Gud.

Hvordan fremstiller KONY 2012-videoen virkeligheten i Uganda?

– Videoen reduserer konfliktene enormt, noe den har blitt kritisert for. Regjeringen har i stor grad klart å kontrollere de interne konfliktene i landet, og i 2006 ble Kony og LRA fordrevet fra NordUganda. I dag er det få eller ingen væpnede opprør. Dette kommer dårlig fram i filmen.

– Det er problematisk at 15 av de 30 minuttene filmen varer handler om filmskaperen og hans historie, men på den annen side er det tydelig at det har funket, og filmen kan være positiv om den fører til at folk engasjeres.

Hvordan reagerer uganderne på videoen?

– Slik jeg har forstått det oppfatter de at videoen fremstiller situasjonen i Uganda dårlig og viser lite respekt for deres sorg. Noen er også positive til videoen, men det virker som flest ville ønsket at flere lokale stemmer kom fram. Kony-videoen har blitt kritisert for å mangle lokalt eierskap, og det er kritikkverdig at filmen er mindre kjent i Uganda enn i USA.

– Filmen bidrar også til å bygge opp under myten om Kony

ved å fortelle historien på den måten de gjør. Kritikere hevder at det blir feil å bygge ham opp som en kultfigur.

Er denne måten å aksjonere på et unikt engangstilfelle, eller har den potensiale til å bli en ny måte å aksjonere på?

– Det har vært liknende kampanjer før, Live Aid-konsertene gjør mye av det samme. Det vi ser nå er at det benyttes nye kanaler.

Slike videoer gir en effekt som skaper bevissthet blant folk, men er i seg selv ikke nok.

– «Invisible Children» ønsker å bruke medias makt til å inspirere unge mennesker til å få en slutt på væpna konflikt i Afrika.

Hva kan vi som enkeltindivider gjøre?

– Å ta engasjementet videre ved å oppsøke andre kilder og gjøre seg opp en egen mening er viktig. Man kan benytte seg av underskriftskampanjer, forsøke å påvirke makta i eget land og eventuelt starte opp en egen organisasjon. Jo mer engasjement, desto bedre, men engasjement i seg selv er ikke tilstrekkelig.

Langsiktige løsninger og at afrikanere får bygge sine egne stater er viktig.

Hva skal til for å få arrestere Kony?

– En løsning kan være freds­

samtaler, men det er vanskelig å få Kony til forhandlingsbordet.

Ved en slik strategi er det viktig å gi Kony noe. Hvis han bare vil tape på dialogen, har han heller ingen motivasjon til å delta. En fredsbevarende styrke med mål om å beskytte sivilbefolkningen, fremfor å jakte på Kony er en annen mulighet. Her er det viktig med et bredt afrikansk initiativ og langt tidsperspektiv for å finne løsninger på konflikten.

Hvordan går det egentlig med Afrika om dagen?

– Det varierer mellom landene, men generelt vil jeg si det går ganske bra. Mange afrikanske land har en høyere økonomisk vekst enn mange andre deler av verden, men sliter med mangel på demokrati og sosial utjevning. Det er viktig å ta tidsdimensjonen i betraktning når man ser på de afrikanske statene. Statsbyggingen i Europa tok flere hundre år, og de afrikanske statene er relativt nye.

DET ER

INGA SKAM Å SNU

18

vend i tide

Reportasje. Snøen ligg djup ved Hamlagrøosen, men det er sludd i lufta og vinden bit. Turfølgjet på tretten studentar har to dagar på å forsere distansen over til Kvamskogen. Ei natt ved Vending skal gje turen ekstra kos. Likevel vil ferda etterkvart syne seg som ei praktoppvising i fjellvettreglane.

JARLE D. HAUKELAND Tekst og foto

19

1

1. Legg ikkje ut på langtur utan trening. Når turfølgjet har kome seg litt opp frå Hamlagrøosen og på vei innover Heiane går det lettare. Følgjet går på rekkje i spora etter Raude Kross sine snøskuterar som rettar opp kvistane som viser veg til Vending. Snøen er ikkje særleg våt enno, men det er likevel lettare å gå i spora enn å gå vilt i snøen. Opp bakkane syner ulikt pågangsmot seg fram, nokre tar det rolegare enn andre. Likevel følgjer turleiar Stine Drotningsvik, som studerer til allmennlærar på tredje året, heilt bakarst for å passe på at alle er med.

– Eg har berre gått her ein gong før, og det var i sommar. Det var ein fin tur å gå, og takka vere kvisten er det lett å finne vegen mot Vending no.

2. Lytt til erfarne fjellfolk. Olav Thon og Helge Ingstad. Thon-stiftinga har bidrege til å reise Vending turisthy t te, men det var Helge Ingstad som bar oss fram til hytta. Den tidlegare juristen og fangstmannen prydar fjellskia til motivasjon for turfølgjet.

2

20

3. Ver rusta mot uvêr og kulde sjølv på korte turar. Det som var ein vêrutsett tur på veg opp, heldt fram

4. Bruk kart og kompass. – Noko av det beste med

som ei strevsam ferd ned. Flatt lys og vekselvis skare og laussnø gjev vanskelege køyreforhold. Spesielt om ein ikkje er særleg vand med ski frå før. Philipp Siebrasse (bak til venstre) og Paul Simon (i midten bak) har båe vore utvekslingsstudentar ved Universitetet i Bergen. No er dei attende i Bergen som turnuslegar, og følgjer opp aktivitetane dei starta då dei studerte. Fred Dodson (bak til høgre) kjem frå England, men har tidlegare stått på ski i Skottland og Alpane. Likvel er dette lite takksame tilhøve for å stå på ski, sjølv for meir erfarne skigåarar som Line Skrepstad (i front).

BSI Friluft er det sosiale tilhøvet. Folk er positive og inkluderande. Sjølv om det stort sett er ein kjerne som tar del i dei fleste aktivitetane, er det alltid andre og nye folk som er med på turar og andre aktivitetar og folk er stort sett veldig hyggelege, seier Marius Berger som studerer økonomisk styring ved NHH. Vel inne i hytta har kortspel overtatt for kart og kompass.

21

4 5

3 5. Gå ikkje åleine. Etter turfølgjet har ete niste på Vending og fått fyr i vedomnane, tar tidlegare byggingeniørstudent Martin Aarvik leiinga for ein tur på næraste nut. Vel hundre høgdemeter over hytta ligg det ein topp og med den håp om å få køyrt nokre telemarkssvingar denne dagen. På veg opp syner utfordringane seg. Vinden har auka og bles tørr snø over skaren som fjernar all sikt. Martin leiar framleis gruppa fram mot toppen. Bak han følgjer Marius Berger, Fred Dodson, Line Skrepstad, Guri Finne Sognnæs og Kjetil Omarstrand.

6 6. Vend i tide. Det er inga skam å snu. Sjølv om rypene er oppe søndagsmorgon og lokkar, hjelp det ikkje mykje for turfølgjet. Skodda ligg tjukk, og sikten når ikkje stort lengre enn nasetippen. Yr i lufta gjer i tillegg snøen våt, typisk påskesnø. Slutten av sesongen nærmar seg fort. Før avreise frå Vending samlar turfølgjet seg for å diskutere dagens etappe. Turleiar Line føler seg ikkje trygg på tilhøva.

– Hadde me ikkje hatt med oss erfarne fjellfolk som Martin og Bjarne hadde eg aldri eingong vurdert å gå mot Kvamskogen.

Bjarne Hammervik som studerer til elektroingenør ved Høgskolen i Bergen har fått løypa plotta inn på GPS med hjelp frå Raude Kross. Stemninga hellar likevel mot retur.

– Sviktar GPS-en så er det berre å grave seg ned.

Bjarne får siste ord i diskusjonen. Vending blir vendepunktet på turen og følgjet går attende mot Hamlagrøosen. Dei føler seg trygge på avgjersla. Fjellvettreglane blir respektert og tilhøva la ikkje til rette for ein tur mot Kvamskogen.

Følgjet rekk aldri å grave seg ned. Fjellvettregel nr. 9 forblir ubrukt. Noko som sikkert er like greit. Men dei fekk i alle fall gravd seg ein rastebenk i sola ved Hamlagrøosen.

m

22

Utstudert

STUDVEST

Hver uke snakker vi med profilerte personer om studietiden og livet etterpå.

Siffermannen

Quiz 1. Hvem har vunnet Nobelpris i både fysikk og kjemi?

2. Hvilke kategorier er de fem opprinnelige Nobelprisene?

3. Hvilken kongelig høyhet blir fremstilt i filmen «W.E. – århundrets kjærlighetshistorie»?

4. Hvilken superstjerne har regissert filmen?

5. Hva heter hovedstaden i Afghanistan?

6. I tillegg til å grense til Pakistan, Iran og Kina, grenser Afghanistan til tre stan-land. Hvilke?

7. Da var vi fem millioner nordmenn, gitt. Når passerte vi fire millioner?

8. Folk flest bor i Kina, og enda fler bor i Asia. Omtrent hvor stor prosent­ andel av verdens befolkning bor i Asia?

9. Hvilket band, som kan bety både «ridende til hest» og «oppstigning», spiller på Kvarteret lørdag 24. mars?

10. Hvilken forfatter, som har skrevet blant annet «Sveve over vatna», fylte 60 år forrige uke?

CV

dere treffer man mange som seg selv, og jeg fikk et sosialt løft. Jeg kunne også velge de fagene jeg likte, og velge bort det som ikke var spennende.

Navn: Jo Røislien Alder: 39 år Utdanning: Sivilingeniør i industriell matematikk, doktorgrad i geostatistikk.

Nåværende yrke: Statistiker og seniorforsker i Norsk Luftambulanse, Senter for sykelig overvekt i Tønsberg, Senter for rus- og avhengighetsforskning, og Avdeling for biostatistikk ved UiO. Karriere: Progamleder for «Siffer» på NRK1, foreleser på Høyskolen i Oslo, forskningsveileder på Rikshospitalet, postdoktor i biostatistikk ved UiO.

Hva gjorde du på fritiden?

– Jeg trodde jeg skulle bli profesjonell håndballspiller, men skadet albuen. Da fikk jeg mye mer tid til å gå på byen og henge med jenter og fikk en oppvåkning om hvor bra jenter egentlig er. Da jeg skadet albuen byttet jeg over til basketball, og selvfølgelig gjorde jeg som alle andre og spilte i et studentband.

Hvilken type student var du?

– Jeg jobbet generelt mye, særlig hvis jeg var interessert i noe, og derfor gikk det også relativt bra. Derimot har jeg enda ikke vært på en forelesning som har begynt før klokken ti.

Hva var det beste med studietiden?­­ – Det er todelt. Som barn var jeg en stille og forsiktig elev som forstod det logiske raskere enn det sosiale. Når man begynner å stu-

Hvor stor betydning har utdannelsen din hatt for deg?

– Det er alfa og omega. Hele livet mitt i ettertid er basert på den utdannelsen jeg har.

Idrettsutøvere sier det er så gøy å få holde på med hobbyen sin, men jeg gjør det jeg også.

Du får mye igjen for å nerde.

Hvis du måtte valgt om igjen, hva ville du studert i dag?

– Litt vanskelig spørsmål. Man gjør til enhver tid det beste valget man kan, gitt den infor-

masjonen man har på det tidspunktet.

Hva var det beste med å være ferdig som student?

– Jeg gikk litt i metning mot slutten av studietiden og ble lei av den måten å lære på.

Lesesal og eksamen om og om igjen. Jeg leser like mye nå som før, men leser med et helt annet mål for øyet.

Hva har du lært siden studietiden, som du skulle ønske du hadde visst da?

– Litt teit å si, kanskje, men jeg antok hele studietiden at alt de ba oss om å gjøre kom til å være nyttig senere.

Har du noen tips til studenter som vil inn i samme bransje som deg?

– Verden er kompleks, og det vi trenger for å komme oss videre nå er spesialister som kan samarbeide med andre spesialister. Gjør mange forskjellige ting, altså. De oppgavene som kan løses med lukket dør, de har vi løst.

Tekst: PÅL KVALNES Foto: HANNE KRISTIN LIE

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz 07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Emomandag 10:30 Råmix 11:00 Skumma Kultur 12:00 Alternatip 13:00 Jazzonen Pause 21:00 Grenseland (R) 22:00 God Gli (R) 23:00 Bulldozer (R)

Tirsdag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Bulldozer 11:00 Hardcore 12:00 Dønn i Støtet 13:00 Klassisk Avsporing Pause 21:00 Skumma Kultur (R)

22:00 Nytelse (R) 23:00 Råmix 23:30 Radiodokumentaren

Onsdag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Grenseland 11:00 Fotball på Boks 12:00 Soft Science 12:30 Gult Kakestykke 13:00 Fuzz Pause 21:00 Kinosyndromet (R) 22:00 Hardcore (R) 23:00 Vatikanet (R)

torsdag 07:00 08:00 10:00 11:00

Morgenmusikk Frokostblanding God Gli Kinosyndromet

12:00 Radio Eldrebølgen 12:30 Radiodokumentaren 13:00 Plutopop Pause 21:00 Studentersamfunnet på radio 22:00 Nyhetsuka (R) 23:00 Umir (R)

Fredag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Nyhetsuka 11:00 Umir 12:00 Venstreparty 13:00 GoRiLLa Pause 21:00 Undergrunnen 22:00 bOka Radio 23:00 Plutopop (R)

Lørdag

07:00 Morgenmusikk

08:00 Frokostblanding (R) 10:00 DNSRL 11:00 Brunsj 12:00 Vatikanet 13:00 Ordet på gaten Pause 21:00 Dønn i Støttet (R) 22:00 GoRiLLa (R) 23:00 Fuzz (R)

Søndag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding (R) 10:00 Kinosyndromet (R) 11:00 Fasjonabel 12:00 Nytelse 13:00 Blodharry Pause 21:00 Jazzonen (R) 22:00 Klassisk Avsporing (R) 23:00 Alternatip (R)

Svar:

1. Marie Curie 2. Fysikk, kjemi, fysiologi eller medisin, litteratur og fred 3. Edward VIII av Storbritannia 4. Madonna 5. Kabul 6. Turkmenistan, Usbekistan og Tadsjikistan 7. 1975 8. 60 prosent 9. Montée 10.

Ragnar Hovland

Mandag

Student-TV.

Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

m

STUDVEST

EKSPONERT

HANNE KRISTIN LIE Fotojournalist

23

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til ĂĽ fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

lilla rulleskøyter og nostalgi et glimt av barndommens hverdagsmagi

Annonsere her? annonse@studvest.no

· Vil du ha flere bein å stå på i yrkeslivet? · Vil du lære å formidle kunnskap på en pedagogisk måte? · Vil du bli lærer?

Husk å søke årsstudium i praktisk-pedagogisk utdanning innen 15. april!

Se http://www.uib.no/utdanning/laerer/ for informasjon om opptak og fagtilbud.

26

21. mars 2012

KULTUR

STUDVEST

INnDRAR SKJENKBEVILLING I PÅSKEN

Under UKA-11 i Trondheim observerte kontrollører fra kommunen en overstadig beruset kvinne drikke • alkohol på Samfundet. På tross av at kvinnen var synlig beruset, ble hun ikke bortvist fra stedet. Formannsska-

pet besluttet i februar at straffen for overtredelsen er inndragelse av skjenkebevillingen i to uker, og nå er det bestemt at inndragelsen vil vare fra og med 28. mars til og med 10. april. Det skriver Under Dusken. Daglig leder for Samfundet, Nora Røkaas Hermansen, er fornøyd med datoene som inkluderer påskeferien. – Vi har stengt i påsken uansett, så dette var hell i uhellet rett og slett, sier Hermansen til studentavisen.

1

2

1. LYDUTSTILLING. 75 radioer med opptak fra forskjellige land gir en følelse av å befinne seg i alle tidssoner på en og samme tid. 2. AVSLAPPENDE STØY. Med variasjoner over samme tema i nesten en time, ga Lucky Dr langs skinner. 4.eurytmi? Student ved Griegakademiet, Anders Røshol, får stykket sitt «A spring view» fremført av samtidsmuskkensembelet Bit20. Midt i konserten reiser han seg og supplerer med en slags blanding mel

Borealis: Fest for protest – mus Temaet for årets festival var protest.

Dette ble uttrykket med et militærkorps, en hip-hop-duo og en kunstner som prøvde seg som standupkomiker.

BOREALIS 2012

• Borealis-festivalen er en festival for samtidsmusikk, støy og lydkunst.

• Den fant i år sted fra 14. til 19. mars.

• Temaet for Borealis 2012 var «Protest», og programmet bestod av musikk, musikkteater og lydinstallasjoner.

Tekst: JOAKIM VALEVATN Ole magnus mostad Foto: linn helmich pedersen

Studentersamfunnet i Bergen sin diskusjon mellom komponisten Johannes Kriedler og kunstnerisk leder for Borealis, Alwynne Pritchard, innleder fredagskvelden.

Komponisten kommer med den kanskje sterkeste innvendingen mot skepsisen fra publikum.

– Var det virkelig bedre på den tiden da Bach måtte gå til fots i ti dager for å oppleve en

konsert, spør Kriedler.

Som komponist benytter Kriedler seg hemnningsløst av Internett, hvilket gir utslag i musikken. Stykker hvor fallende aksjekurser styrer hvilke toner som blir spilt, er bare noen av ingrediensene i en grenseoverskridende konsert.

«Occupy Landmark»

Senere på fredagskvelden har Fredrik Saroea satt sammen

en utfordring for publikum: «Occupy Landmark». Først okkuperes kunstkaféen av Forsvarets Musikkkorps, som sammen med Lasse Lindtner presenterer en bisarr latterliggjøring av diktatorskikkelsen.

Kunstneren Morten Traavik avløser dette, med et standup-show som utfordrer og latterliggjør den typen protest som nettopp har blitt fremvist.

hip-hoperne CX KiDTRONIK og Infinite EVOL, som tvinger publikum ut på gulvet med like deler speed metal, som hardcore punk, som elektronisk støymusikk – i en stadig protest.

Protesten

Borealis-lederen forteller at protesttemaet har sin bakgrunn i blant annet fjorårets opprør i London og den arabiske våren.

Man kan definitivt ha en fremførelse av samtidsmusikk som et enormt antall m ­ ennesker vil ­engasjeres av Alwynne Pritchard, leder for Borealis.

En ironisk distanse til samtidsmusikken utvises gjennom konvensjonelle takter og harmoniske akkorder – stemningen veksler mellom latter og pinlig stillhet. Nok en bråvending gjøres med de eksperimentelle

– Norge er et sunt land, sammenliknet med andre deler av verden, men hvordan skal man vedlikeholde denne helsen?

Hun forteller at det er viktig at folk husker på idéene og ikke blir late.

– Jeg tror kapitalismen har en negativ innvirkning på mange måter. Måten man selger produkter til folk på, selger folk en idé om individualisme, det tror jeg er farlig. Jeg mener det er viktig å ha en festival hvor man engasjerer folk i en samtale rundt dette, sier hun.

Visuelt akkompagnement

– Det er mange rare forestillinger rundt samtidsmusikk, så for oss gjelder det å være omtenksom når vi lager programmet, forteller Pritchard.

Borealis-lederen forteller videre om et arrangement de skal holde i april på IKEA, i forbindelse med at den gamle butikken stenger.

– Det kommer til å være mange som aldri ville ha hørt på samtidsmusikk der, kanskje folk som ikke er musikkinteresserte i det hele tatt. Siden det først og fremst er et handleområde, så gjelder det

STUDVEST

27

21. mars 2012

SØKER NYE LEDERE

DUMME STUDENTER

av Stiftelsen Hulen. Det skriver hulen.no. Nestleder, intern-, økonomi-, bar- og eksternansvarlig er på valg for 2012-2013. Frist for å melde sitt kandidatur er 18. april. Også Kvarteret søker nye ledere. På Generalforsamlingen 8.mai skal det velges ny leder, økonomi-, PR- og driftsansvarlig. Frist for å melde sitt kandidatur er 29. mars.

ut at bergensstudentene får stadig dårligere kulturell kompetanse. – Vi ser også at nå kan bare en liten del av studentene svare på hvem som skrev «Prosessen» eller hvem Gustav Vigeland var, sier han til BT. Gripsrud og Natt&Dag-redaktør Håvard Nyhus skal debattere studentenes synkende kulturelle kompetanse på Studentimpulser i april.

• 25. april skal Hulens representantskap velge nye styremedlemmer på Hulen. Hulens styre er på totalt ni personer og fungerer samlet som en slags daglig leder-stilling som ivaretar den daglige driften

Medieprofessor Jostein Gripsrud mener det er et stort problem at studenter har dårlig kulturell kom• petanse. Det skriver Bergens Tidende (BT). Gjennom undersøkelser i 1998 og 2008 har Gripsrud funnet

Tre på Borealis 1. Hva er ditt forhold til samtidsmusikk?

2. Hva protesterer du imot?

3. Hva har du opplevd på Borealis?

Olly Toivonnen (26) Praktikant på Borealis 1. Nokså vagt. Jeg er akkurat ferdig med en master i business, og jobber nå med foto og koordinering på Borealis. Jeg har ikke særlig forhold til samtidsmusikk.

3 4

2. Dårlig mat. Men maten her er god!

3. Jeg har vært mest bak scenen og drevet med foto og organisering.

Men jeg likte veldig godt Maja Ratkje i Odda – den konserten rørte og beveget meg.

agons et pustehull i festivalen. 3. PÅ SKINNER. Nederlenderen Paul Devens har gjort lydopptak fra sykkelsetet i Bergen, og formidler dette med høyttalere som beveger seg lom tegnspråk og dans.

sikk mot kapitalisme å balansere hva man gjør i et sånt rom. Hvor mye tid man krever fra folk og hvor visuelt interessant det blir, sier hun.

Publikumsappeal

– Man kan definitivt ha en fremførelse av samtidsmusikk som et enormt antall mennesker vil engasjeres av. Det har ikke noe å si om man har hørt det før eller

ikke. Og tingen er: Hvis man går rundt i byen og liker lydene man hører, så lytter man til samtidsmusikk. Man bare vet det ikke.

På Lydgalleriet beveger små høyttalere seg langs ti meter lange skinner, og tar tilhøreren med på en syv minutter lang reise på sykkel gjennom Bergen.

Høyttalerne som glir motorisk frem og tilbake kombinerer et

underlig romlig lydbilde med et interessant visuelt uttrykk. Små robot-høyttalere tar en med over fotgjengerfelt, langs bilveien, forbi kirker og bygningsplasser.

Pritchard forteller at hun ønsker at folk skal engasjere seg i musikk på en bredere og mer kompleks måte.

– Det er fint med popmusikk og fest – det er fantastisk og vi

trenger det! Det er ingenting jeg liker bedre enn å danse med en gruppe mennesker. Men jeg tror det er rom for er at folk begynner å lytte til ny musikk – ikke bare den man setter pris på og forstår der og da – men musikk som tilbyr ting som man aldri ville ha kunnet forutse, sier Borealislederen.

Vellykket Samfunnet-samarbeid Studentersamfunnet fylte Logen Bar da de inviterte til debatt i samarbeid med Borealis.

Under tittelen «Music — just a soundtrack to our lives?» diskuterte blant annet Borealis-sjef Alwynne Pritchard musikkens protesterende kraft — hvor-

dan musikk kan gi intellektuell stimulans, og ikke bare emosjonelt fyll i hverdagen.

– Det gikk veldig bra. Logen var full av både de vanlige Samfunnet-besøkende og personer som går på Borealis. Det så ut til at vi klarte å nå ut til begge leire, forteller møteleder Anna Magnus.

Samfunnet-leder Maria

Dyrhol Sandvik håper samarbeidet fortsetter.

– Vi har gjort dette to ganger før også. Selv om det er et nytt styre som bestemmer neste gang, håper jeg vi fortsetter. Vi begynner å få en tradisjon for samarbeid nå, sier hun.

Med dette møtet føyer Borealis seg inn i rekken av flere samarbeidspartnere Samfunnet

drar veksler på. Fra tidligere har det blitt avholdt møter sammen med blant annet Bergens Tidende, Morgenbladet og NRK.

– Vi prøver å være utadrettet, og trekke til oss gode krefter å samarbeide med. Det ligger jo en del gjensidig profilering i det, som helt klart er positiv, sier Sandvik.

Iselin Kristiansen (30) Norsklærer på Folkeuniversitetet 1. Jeg har et nokså grunt forhold.

Men eks-kjæresten min er noteskriver for en samtidsmusikkkomponist. Selv er jeg uinteressert.

2. Mot konserten i kveld (Lucky Dragon, red. anm.). Jeg leste at publikum skulle involveres i konserten, men det skjedde ikke. Jeg vil ha pengene tilbake!

3. Dette er den eneste opplevelsen.

Jacob Alrø (27) Student på Kunstakademiet i Bergen, gallerivakt på Lydgalleriet 1. Jeg forholder meg mest til lydkunst som dette (på Lydgalleriet) – ikke så mye som musikk.

Hovedsaklig som publikum, og ikke som utøver.

2. Oi! Godt spørsmål. Mot sneversynthet og fordomsfullhet.

3. Jeg har ikke vært på noen konserter. Men jeg likte veldig godt utstillingen med Christian Blom og Ellen Røed på Rom 8.

28

21. mars 2012

STUDVEST

KULTUR

Fyll og kaos stoppet festen DETTE ER SAKEN: • Forsinket innslipp og høyt beruselsesnivå skapte kaos i køen til DDE-konserten til Uken på lørdag.

• Vaktene fra utestedet i kjelleren, Klubben, ble underbemannet da de måtte hjelpe å holde orden i køen utenfor.

• Som en følge av underbemann­ ingen stengte arrangørene kjelleren og kastet ut de 1100 besøkende klokken 01.48.

• Det har ikke blitt rapportert om noen skader fra kvelden.

Foto: UKEN/ OLE KRISTIAN HERMANSEN

UKEN • Studentfestival arrangert av Norges Handelshøyskole.

• Arrangeres annethvert år.

• Inneholder konserter, revy og andre arrangementer.

HER BLE DET LIV. 1100 møtte opp for å få med seg Bjarne Brøndbo og resten av trønderrockerne i Aulaen på NHH. Kvelden endte med kaos.

Tekst: LISA MARIA BREISTEIN SøLVBERG MARIE HAVNEN

ter. I tillegg var det for mange som skulle inn samtidig. Det er skuffende at det eneste Ukenarrangementet jeg har vært på var sånn.

Også Bettina Ellefsen er misfornøyd med lørdagen.

Innslippet til DDE-konserten på Norges Handelshøyskole (NHH) ble 45 minutter forsinket. Det førte til et stort press i køen og underbemanning av vakter på utestedet i kjelleren.

– Vi tar virkelig selvkritikk for forsinkelsene. Det var et ekstremt tett tidsskjema på lørdag, og det var ikke rom for noen forsinkelser, sier Erlend Velgaard, pressesjef for Uken 12.

Arrangørene skal nå gjennomgå hendelsesforløpet og innslippsrutinene.

– De burde ikke tillatt så mange folk i bygget. Ingen hadde kontroll over situasjonen. Dette kan nok skade Uken utad, sier Ellefsen.

Hun sier også at arrangørene burde visst på forhånd at det ville bli for stor pågang siden arrangementene tidligere på dagen var forskjøvet.

Studentene reagerer

Vil ikke spekulere

Student Jotti Bains var en av dem som måtte vente lenge før hun fikk se trønderrockerne.

– Vi stod en time i kø. Det var ekstremt mye folk, og mye dytting og knuffing. Så måtte vi ut igjen etter en time. Folk var utålmodige og vi fikk ingen informasjon, forklarer hun.

Bains mener Uken kunne planlagt kvelden bedre.

– De skulle hatt flere vak-

spekulere i om det ble servert alkohol til folk som var overstadig beruset.

Skjenkekontoret hadde kontroll på NHH på lørdag, og skal nå oversende rapporten til Norges Handelshøyskoles Student-

Det er skuffende at det eneste Uken-arrangementet jeg har vært på var sånn Jotti Bains, student.

Uken skrev på Twitter i helgen at det generelt hadde vært et høyt beruselsesnivå på lørdag.

Sjef for Uken 12, Matz Ruud, sier likevel at de ikke slapp inn folk som var for fulle.

– Det er ikke lov i henhold til skjenkelovgivningen og våre vakter følger dette. Vi løste situa­sjonen på en god måte ved å tømme bygget, sier Uke-sjefen.

Ruud syns det er vanskelig å

forening (NHHS) .

– Når vi mottar NHHS sin uttalelse vil det bli tatt stilling til om det skal reageres og eventuelt hvordan det skal reageres, sier Gro Gaarder, leder for Kontor for skjenkesaker.

To prikker fra før

Skjenkekontrollørene rapporterer om gjestene er åpenbart påvirket eller ikke. Gaarder sier at de ikke kommer til å gå ut med noen detaljer fra rapporten før det eventuelt blir fremmet en sak om reaksjon og ikke før be­ villingshaver har fått anledning til å uttale seg.

Rapporten er klar om rundt tre uker.

NHHS har fra før to prikker fra Skjenkekontoret på grunn av manglende opplæring av vakter og manglede innslag av kontant­ omsetningen.

Foto: SESILIE BJØRDAL

Det ble for mye «rairai» under helgens DDE-konsert. Derfor måtte Uken kaste ut 1100 publikummere.

misfornøyd. Jotti Bains er skuffet over lørdagskvelden på NHH.

Politiet: – Ingen kontroll Rundt 200 i kø, røket sperring og mye fyll møtte politiet natt til søndag.

Det var gjennom prosjektet «Stopp i tide» at en patrulje fra politiet dukket opp på Norges Handelshøyskole (NHH) natt til søndag. Politiet beskriver situa­ sjonen som kaotisk.

– Vaktene hadde tydeligvis

ingen kontroll, sier operasjons­ leder ved Hordaland politidistrikt, Jan Steimler.

«Stopp i tide» er et prosjekt der politiet besøker utesteder med skjenkebevilling for å sjekke hvordan reglementer blir overholdt i henhold til antall folk i lokalet, vakthold og skjenking.

Den rutinemessige patruljen tilkalte ekstra hjelp for å bistå arbeidet ved NHH.

– Det var mye fyll, folk som ravet og trykk mot veggene i den 60 meter lange køen. Det var fullstendig kaos, opplyser Steimler.

Etter hvert fikk arrangøren orden på kø og innslipp til bygget, men etter konserten ønsket arrangøren selv å stenge lokalet klokken 01.48.

STUDVEST

29

21. mars 2012

KULTUR Fem på kafé 1. Hvor mye kaffe drikker du?

2. Hjelper kaffe på konsentra­ sjonen?

3. Hvordan lager du kaffe?

Hilde Gretland Andersen, psykologi 1. Fire-fem kopper hver dag. Ikke rart jeg er så nervøs hele tiden.

2. Nei, jeg tror ikke det hjelper litt engang.

3. Jeg drikker den svart som natten. Lager den med en Moccamaster.

KAFFEKONSUM. Det du vet, men ikke tar høyde for: Selv ved et lavt kaffekonsum daglig bruker du opp penger du ellers ville brukt på relevant tilleggslitteratur til pensum, anslagsvis.

Drikker opp studielånet Det kan gi deg angst og lett koste deg to måneders studielån årlig. Selv om studenter er et stykke fra dødelige doser koffein, drikkes det enorme mengder kaffe.

Tekst: PåL KVALNES Illustrasjonsfoto: sesilie bjørdal

Av tre studenter, en professor og universitetsrektor Sigmund Grønmo kan en konkludere med at to kopper kaffe om dagen er gjennomsnittlig. Gitt at disse to koppene kaffe er kjøpt ved Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) sine kaféer, vil det årlige beløpet på kaffe ligge på rundt 7300 kroner. Er du en av dem som heller går på en kafé og kan bruke 40 kroner daglig på kaffe, vil du i løpet av et år bruke 14 600 kroner. En god andel av studielånet med andre ord.

En SiB-kopp med kaffe rommer omtrentlig to desiliter kaffe, så med en gjennomsnittlig mengde på fire desiliter vil du få i deg 145,6 liter årlig. Til sammenligning drikker en tysker 140 liter øl i løpet av et år, ifølge Berlin Travel Guide.

KORT OG SORT • SiBs kafeer solgte i 2011 451 475 kopper kaffe medregnet espressobaserte drikker.

• Gitt at en kanne inneholder en liter kaffe, kan seks kanner kaffe på én dag være dødelig.

• Kaffe er ved mange idrettsarrangementer listet som doping.

Andre kan få skjelvinger, søvnproblemer, angst og uro av bare en kopp eller to, sier Lange.

Morken bekrefter at en faktisk kan dø av kaffeoverdose, og den dødelige mengden er mell­ om 3-20 gram koffein. En liter kaffe inneholder 500 milligram koffein.

Den sosiale kaffen Den dødelige dosen

Ernæringsfysiolog Mette Helvik Morken avkrefter myten om at kaffe er avhengighetsdannende.

Den er snarere vanedannende.

De abstinensene som oppleves av en kaffedrikker når det dag­ lige koffeinntak går i glemmeboken, forsvinner i løpet av noen få dager.

Professor Haci Akman mener kaffe har en sosial funksjon. Når han drikker én kopp kaffe på Chaos, prater Akman med tolv forskjellige mennesker, anslår han selv.

– Hvis jeg ikke drikker kaffe eller te, blir jeg utestengt fra kaféen, sier professoren.

Kaffekulturen har Akman tatt med seg fra Midtøsten, og

Even Nybakke, ­­ industriell økologi 1. To-tre kopper hver dag.

2. Kanskje psykologisk.

3. Presskanne.

snakker med meg når jeg sitter og drikker kaffe. Ikke på foreles­ ning, sier Akman.

Kaffe som doping

Det er ikke uten grunn at kaffe er listet som doping ved idrettsarrangementer.

– Koffein har kanskje evne til å tilføre energi direkte til musklene og øke fettforbrenningen noe. Den har også vist seg å øke utholdenhet i idrettssammenheng, sier Morken.

Grunnet ulikt koffeintole­ ransenivå er det derimot ikke anbefalt å ta en treningsøkt på SiB med kaffe på flasken.

Ida Midtbø, ­­ pedagogikk 1. To-tre kopper daglig.

2. Nei, jeg tror det er psykisk.

3. Presskanne her.

Inger-Louise Hegbom, ­ Red Cross Nordic United World College 1. Et par liter i uken.

2. Ja, jeg holder meg våken.

3. Fra en maskin.

Hvis jeg ikke drikker kaffe eller te, blir jeg utestengt fra kaféen Haci Akman, professor.

For mye kaffe kan også gjøre deg til en ubekvem student, påpeker ernæringsfysiolog Helene de Lange.

– Noen mennesker får angstsymptomer av å drikke kaffe, og noen kan drikke store mengder kaffe uten at det påvirker dem.

kaffen er nødvendig for å opp­ rettholde sosiale relasjoner. På menyen på Chaos finnes det noe som kalles Haci-kaffe, signaturkaffen til Akman hvor to kroner går til menneskerettighetsarbeid.

– Studentene kommer og

Sofie Hegbom, ­sammenliknende politikk 1. Drikker ikke kaffe i det hele tatt.

2. Kanskje det hjelper når du leser på dagtid.

3. Som sagt.

30

21. mars 2012

STUDVEST

KULTUR Fem på ølfest Hvorfor er du her?

Umoralsk god stemning Torsdag var det ølfest på Koengen. Liveband, riverdance og grønne gnomer!

Tekst: KAMILLA DANIELSEN Foto: andreas kleven rasmussen

Christopher Knudtzon (NHH) – Fordi...nå må jeg tenke på noe som kan være verdig i pressen...

Jo, jeg er ølentusiast!

Pjoter Kolacz (NHH) – Det er jævlig stemning!

Marianne Hotwedt (NHH) – Jeg kjøpte en sånn teltpakke, så da fulgte dette med.

Tone Moe (uib) – Fordi det er ølfest, rett og slett.

Øivind Dahl (NHH) – Jeg tror dette blir et bra arrangement.

– Ikke stå på bord eller stoler og ikke kast øl, klarer dere det?

Vi får klar beskjed fra en smørblid dørvakt som loser oss inn på området når vi ankommer Koengen.

– To sekunder nå, og dere er inne i teltet, sier han, og smiler serviceinnstilt.

Det er klart at vi har kommet til Ukens feiring av St. Orvils Day, også kalt Bergen Beer Festival. Den arrangeres for første gang i år, i Bergens største telt.

Det store området er delt inn i fire. I midten står et stort hvitt telt, med plass til rundt tusen mennesker. Et mattelt helt til venstre, en utebar til høyre og et dohjørne. Festivalstemning!

Vi følger lyden og sikter oss inn mot et røykfylt hovedtelt. Her er festen godt igang allerede.

DJ-en spiller «500 miles» av The Proclaimers og et par karer begynner å lage figurliknende formasjoner foran scenen. Det ser ut som de prøver å imponere noen damer på langbordet bak, uten hell. Gutta fortsetter aktiviteten sin, tydelig uvitende om at underlaget de tråkker på er dekket av spyliknende gjenstander. Festglade jenter i skinntights og høye hæler som raver forbi ser heller ikke ut til å bry seg. Er det sånn jeg ser ut i fylla, tenker jeg for meg selv. Jeg beveger meg videre inn under teltduken.

I matteltet blir det solgt grønne hatter til en femtilapp, et tilbud som over halvparten av festdel­ tagerene har benyttet seg av. Jeg går bort til et bord hvor alle guttene fra NHH er villige til å ofre en øl for en hatt i grønn plysj.

– Er dette en typisk NHHfest, spør jeg av nysgjerrighet.

– JA! hoier en av guttene.

Hans litt mer reflekterte kamerat forteller meg at dette er en av de rolige kveldene. Akkurat idet jeg stiller meg kritisk til uttalelsen hans og tenker at dette er texas, tilføyer han med store gestikuleringer:

– Så da kan du jo tenke deg hvordan det er til vanlig, hæla i taket liksom!

Tanken hadde allerede slått meg.

Hattefnatt. På denne festen fungerte de grønne hattene som russebuksa i russetiden; automatisk stemning!

ST. ORVIL’S DAY - BERGEN BEER FESTIVAL • Foregikk i Uke-teltet på Koengen.

• 15. mars 2012.

• Historiens første feiring av St.Orvil’s Day gjøres med en egen ølfest.

• Foregikk i bergens største telt med «The Belfast Lads» på scenen og hinsides mye øl som skulle konsumeres.

Øltørste studenter river hverandre ut på «dansegulvet» og hopper i takt med musikken så søla spruter. Taktfast nikking med hodet og stamping i bakken gjentar seg unisont gjennom mengden. Gutta i rutete skjorter eller bukseseler, og jentene med korte olashorts eller store skjørt.

Stemningen er likevel ikke helt på topp før livebandet entrer scenen og skriker: «I know you can do the riverdance!» Da spretter to karer med sixpence opp fra langbordet og begynner å riste løs. De imponerer og får flere til å reise seg. Dørvaktens oppfordring om å ikke danse på bordet er glemt.

På vei forbi baren forhører jeg meg med ei som jobber med å servere øl, Ane Cecilie Ekern, om hvordan det er å jobbe på et slikt arrangement.

– Ganske gøy, det er så mye liv her!

Så blir jeg presset til side av et klinende kjærestepar som er tørste på øl.

En som har pyntet seg ekstra for anledningen er Jonas. Han har tatt på seg grønn drakt med krave, og minner meg mest om en gnom. Da han går forbi meg med en øl i hver hånd spør jeg han hva han kaller kostymet sitt.

– Søk det opp på Google! får jeg til svar.

Jeg blir fornærmet og innser at det snart er på tide og gå. Fotografen er enig.

Jeg forlater teltet smilende, med ølsprut i øyet og tenker at dette har vært en suksess som jeg vil være en del av neste år.

STUDVEST

31

21. mars 2012

KULTUR

Arkivfoto: linn helmich pedersen

g i Uke-teltet

størst. Bergensbandet Young Dreams er headliner på årets program. Her frå konsert på Kvarteret i januar 2011.

Draumar, frikar og litt Lady Gaga Arrangørane håpar å gi publikum kulturelle oppdagingar når dei inviterer til Student­ impulser 2012.

å vise mangfaldet i byens kul­ turliv.

– Vi har sett saman ein span­ ande meny som representerer eit breitt kulturliv, seier prosjektleiar Solgunn Slåtto.

Tekst: CHARLOTTE M. S. KARLSEN

Dumme eller kulturelle?

Nei, Lady Gaga kjem ikkje, men det gjer kompisen Charlie Siem.

Og mange fleire.

Arrangørane bak Studentim­ pulser offentleggjorde i går pro­ grammet for årets kulturelle fe­ staftan for studentar ­– heilt utan

Med på å utgjere eit omfattande program er mellom andre Tore Renberg og Frode Grytten. Dei skal snakke om musikk og lit­ teratur. Medieforskar Jostein Gripsrud skal ta føre seg dagens dumme studentar sett med kul­ turhistoriske auge.

Det er eit stort, omfattande og langt program for berre ein kveld Solgunn Slåtto, prosjektleiar for Studentimpulser.

prislapp. Gratisarrangementet går av stabelen i Logen Teater for sjette gong. Heilaftanen vil innehalde både musikk, debatt, bokbad, middag og akrobatisk dans fordelt på to scener.

Lokale heltar

Dans oppå bordet. Disse lappene hang rundt omkring i teltet og minnet festglade studenter om å oppføre seg pent.

Sjølve headlineren på program­ met er bergensbandet Young Dreams, som etter planen slepp debutplata i september og er spådd å gjere det stort i 2012.

Med seg har bergensbandet ein strykekvartett frå Grieg­ akademiet. Til den same scena kjem óg elektronika-popduoen Machine Birds, også dei heime­ høyrande i Bergen og med på

Fiolinisten Charlie Siem kjem saman med pianist Chris­ tian Ihle Hadland, perkusjonist Eirik Raude og Frikar-dansar Hallgrim Hansegård. Dessutan er studentkulturen i Bergen sterkt representert gjennom Studentkoret Blandede Akade­ mikere, studentteateret Imma­ turus, NHH-revyen iWorld med meir.

– Det er eit stort, omfattande og langt program for berre ein kveld. I tillegg til dei to scenene i teatersalen og i baren kjem vi difor til å nytte både balkongen og foajeen til opptredenar, seier Slåtto.

STUDENTIMPULSER 2012 • Føregår 20. april på Logen Teater.

• Gratis for studentar.

• Arrangør: Festspillene i Bergen, Statoil og studentorganisasjonane i byen.

• Konferansier: Pedro CarmonaAlvarez.

PROGRAM 2012 • Young Dreams m/ strykekvar­ tett.

• Machine Birds.

• Christian Ihle Hadland og Char­ lie Siem.

• Frikar «Grenselaus impro».

• Tore Renberg og Frode Grytten: samtale.

• Transitteatret: Fatzer av Brecht.

• Erlend Nødtvedt leser fra «Ber­ gens Beskrivelse».

• Bergen Domkor og Kjetil Almen­ ning.

• Njål Paulsberg akkompagnerer Painleve.

• Innslag frå NHH-revy.

• Immaturus: smakebit frå «Tan­ ker Ved 2026».

• «Dagens Dumme Studenter»: samtale med Jostein Gripsrud.

• Quiz v/ Studvest og Festspilldi­ rektør Per Boye Hansen.

• Studentkoret Blandede Akade­ mikere.

• Radiokafé med Grenseland.

• Force Marsjør Juzz-Band.

• «Studenter og kultur» - videodokumentarisk studie.

32

21. mars 2012

STUDVEST

ANMELDELSER

For spesielt interesserte SCENE revy

«Enden er sær» HF-revyen 2012 vendende hesten, også den en kuriositet i stykket, skal ha en sammenheng med Genghis. Eller kanskje den ikke har det. Her må man tydeligvis lage sine egne vitser av materialet.

Nå roer deler av dette sjok­ ket seg, og en mer allmenn hu­ mor griper scenen. Denne sitter sånn halvveis. Narkotikahisto­ rien som føres gjennom stykket fascinerer. Alle de forskjellige støttegruppene for og mot bart er tidvis morsomt. Humanistene

skal ha masse kudos for å gjen­ nomføre sketsjer annerledes enn hva som er normalt i en stu­ dentoppsetning. Enten koringen kommer fra bak sceneteppet eller under grønne lys er det originalt og nyskapende. Jeg ville hatt mer av dette. Sketsjer som bygger på ordspill er også nyskapende, men her blir det mot slutten litt i meste laget.

Bandet sitter bakerst på scenen. I begynnelsen fremstår det litt som en pinlig skolefrem­

føring for foreldre når de står og tripper i bakgrunnen, men hel­ digvis gir det seg når sketsjene kommer i gang og musikerne får la instrumentene tale for seg. De skal også ha respekt for mange gode sangvalg, selv om noe av det høres ut som bakgrunns­ musikk.

I sum blir stykket for internt for meg. Noe av humoren som føles tilgjengelig treffer bra, og jeg undrer meg over hvordan re­ sponsen min hadde vært om jeg

forstod alle referansene. En Ni­ etzsche-sketsj mot slutten av an­ dre akt var bra, men jeg tror re­ feransen blir for vanskelig.

Kanskje gjelder det for resten av revyen også. Inntil videre får HFstudenter ha meg unnskyldt, men helt i toppklassen vurdert fra et outsiderperspektiv var nok ikke dette.

KJETIL AKSNES

Foto: linn helmich pedersen

«Enden er sær» heter årets revy ved Det humanistiske fakultet (HF), og begynnelsen er virkelig sær. Poenger om Immanuel Kant og Kristin Lavransdatter blir møtt med latter og god stemn­ ing fra salen. Selv forstår jeg ikke bæret av hvorfor dette er mor­ somt. Også Genghis Khan blir se­ nere en del av stykket, men uten de åpenbare pulereferansene jeg ville funnet det naturlig å ta med. Det er bare i etterkant jeg blir fortalt at den stadig tilbake­

FILM drama

«We need to talk about Kevin» Regi: Lynne Ramsay

Eit beksvart sinn

«We need to talk about Kevin» er basert på romanen med same

namn, og tar føre seg emnet me kan kalle ei mors verste mareritt.

Heile filmen blir spegla gjennom ei mor sine auge: Korleis det er å føde eit barn som ein ikkje har noko tilknytning til, og som ein strevar for å nå ut til. Dette er ei mor si historie om det å ikkje vete korleis ein skal handtere sitt eige born.

Eva (Tilda Swinton) og ekte­ mannen blir uforventa foreldre til sonen Kevin. Allereie tidleg i svangerskapet merkar Eva at ho må anstrenge seg for å vere glad

i sonen. Tilknytninga kjem ik­ kje naturleg og Eva strevar for å sjå det beste i guten. Kevin veks opp til å bli ein sosiopat, i mora sine auge, og etter kvart som han blir eldre blir personlegdommen svartare. Det heile endar i ein skulemassakre som har prega det amerikanske samfunnet i lang tid.

Handlinga blir sett frå Eva sine auge gjennom 18 år. Frå fortid og tilbake til notid. Ei mors ynskje om å vete om ho kunne gjort noko anleis. Kva gjorde ho

som resulterte i det sonen blei til slutt? Regissør Ramsay får godt fram korleis eit born si handling blir knytt tilbake til foreldra og korleis samfunnet peikar på mora som den skuldige, når et­ terverknadane slår til. Den hyp­ pige klippinga kjem nokre gonger i vegen for det som kunne blitt endå meir kjensleladde scener, og gjer det vanskeleg å finne den eigentlege grunnen til at Kevin blir som han blir.

Swinton gjer ein ufatteleg god figur som desperat mor.

Heile figuren hennar reflekterer motløyse og det å skulle ynskje at ein var alle andre plassar enn der ho er. Swinton har verkeleg sett seg inn i historia. Resultatet er ein film så god at til og med ei kvinne med det største ynskje om å få born, kan komme ut av salen med morsangst.

ANETTE HJELLE VOLDEN

33

21. mars 2012

STUDVEST

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra.

C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram.

E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

film sort komedie

«Fuck Up» Regi: Øystein Karlsen

Norge er ikke USA

Regissør Øystein Karlsen hadde stor suksess med TV-serien «Dag». Men elsket du serien, er FILM thriller

det likevel ikke sikkert du vil gi denne filmen stående applaus.

Mann i 50-årene med samboer og barn. Sliter med personlige problemer og relasjoner til familien. Bruker dop, vold og venner for å flykte fra virkeligheten. Er det virkelig et poeng å lage enda en film rundt temaet?

Jeg bare spør.

Filmens virkemidler inne­ bærer blant annet kryssklipping mellom nåtid og tidlig barndom hos fire venner (Jon Øigaarden, Atle Antonsen, Anders Baasmo

Christiansen og Tuva Novotny).

Det er vel meningen å fremkalle nostalgi og medfølelse ved å vise at det ikke gikk så bra med noen av dem. Vel, jeg sitter uberørt.

Det er tidvis middelmådig skuespill og jeg sitter og venter på noe overraskende som aldri kommer.

Filmens tittel er ufortjent.

Den får filmen til å høres kulere ut enn den i virkeligheten er.

For når man skal se sannheten i hvitøyet er dette bare enda en klisjéhistorie som får meg, og muligens deg, til å gjespe i kino-

setet.

Gode filmer har en tykk, rød tråd gjennom hele historien. Det har denne óg; til tider. Den har til og med en poetisk voiceover på en kirkegård, med trist bak­ grunnsmusikk både i begynnelsen og slutten av filmen. Bare så synd at det ikke hjelper med en rød tråd når selve historien er oppbrukt.

I 2011 kom 40 norske filmer på kino. Direktøren i Norsk Filminstitutt har tidligere uttalt at dette er altfor mange, og jeg

dette fører med seg gjør at broren og kjæresten hans kan sprenge litt på et hus lenger nede i gaten, for så å bryte seg inn i diamanthvelvet der den påstått stjålne diamanten ligger. Den rettmessige eieren besitter nemlig fortsatt sin 40 millioner dollarsdiamant. Det var for å tjene fett på forsikring at han lot som om den var stjålet.

I ekte Robin Hood-stil tas det fra de rike og gis til de fattige, og rettferdigheten seirer til slutt. Problemet er at filmen viser for mange tendenser til personlighetsforstyrrelse til at

man oppslukes av historien eller gledes nevneverdig over utfallet.

Litt action, litt eventyr og litt (uintendert for det meste) komikk gjør det vanskelig å holde fokus, selv om historien i seg selv er av den banale sorten. Det komiske aspektet, som at Cassidy blir servert en burger ut vinduet når han balanserer mellom liv og død, må imidlertid sies å trekke opp underholdningsverdien.

«Man on a Ledge» kunne vært en spennende episode av en TVserie, men står ikke støtt som selv­ stendig film. Til det er historien for

mener vi enkelt kunne avverget en ny «krise» i år ved å fjerne denne filmen fra lerretet.

«Fuck Up» går under sjangeren «sort komedie». Vel, jeg verken ler eller gråter. Jeg har enda ikke sett en norsk film hvor det ser kult ut å krasje en Volvo inn i norske grantrær, og jeg blir heller ikke imponert denne gangen. Vi er ikke USA, og vi fant ikke opp Actionman. Kanskje Norge burde holde seg til troll?

KAMILLA DANIELSEN

«Man on a Ledge» Regi: Asger Leth

Diamanter og burgere

Tittelen er tvilsom. Filmen kan vel ikke være så snever at «Man on a Ledge» er den mest treffende tittelCD indierock

uinteressant og skuespillet for uinspirert.

PS: Kunne noen i den norske oversetterbransjen hatt litt humor og kalt filmen «Mannen på randen»?

SOLVEIG HELENE LYGREN

«Port Of Morrow» The Shins (Columbia/Sony Music)

Melankolsk indierock

Etter å ha blitt eksponert i ungdomsserien «The O.C.» og i filmen «Garden State», tok The Shins verden med storm. Ungdommer med hullete skinnyjeans og ru-

CD soul

en? Jo, det kan den. Historien går ut på at en fange på utrolig vis klarer å rømme fra fengselet Sing-Sing i New York, og setter standarden for et videre usannsynlig handlingsforløp.

Fangen, Nick Cassidy (Sam Worthington), viser seg å være uskyldig dømt for et omfattende diamanttyveri, og har en intrikat plan for å bevise sin uskyld og hevne seg på den skyldige.

Planen innebærer at Cassidy «faker» et selvmordsforsøk fra toppen av en bygning i New York. All oppstandelsen og politistyrkene

tete Vans-sko trykket bandet til sitt bryst. Sangen «New Slang» tøt ut av Koss-headsettet mitt på bussen til gamle damer sin store fortvilelse. The Shins stadfestet sin posisjon på indie-himmelen i 2007 med sitt tredje album «Wincing the Night Away».

«Port of Morrow» er bandets fjerde album, og markerer slutten på en fem år lang vente­ periode. Frontfigur og Mr. Shins, James Mercer, har på dette albumet byttet ut halve bandet til fordel for nye medlemmer.

Det var knyttet stor spenning til

hvorvidt indiepop-bandet klarte å følge opp braksuksessen til det forrige albumet.

Albumet åpner frekt og freidig med «The Rifles Spiral».

Denne sangen, sammen med den første singelen «Simple Song», er de mest radiovennlige sangene. «September» og «For A Fool» representerer på den andre siden de rolige og mer melankolske sangene. Albumets absolutte høydepunkt, «It’s Only Life», er også av det melankolske slaget. Mercers falsett, sammen med klangen fra en xylofon, kan

få selv den stødigste av oss til å bli en følelsesmessig svamp.

På dette albumet viser The Shins en litt mykere og roligere side. Tempoet er dratt litt ned fra tidligere album og det er primært Mercers tekster og stemme som driver albumet fremover.

«Port of Morrow» er at album som vokser for hver gjennomspillig. Først etter å ha spilt platen i sin helhet et par ganger, og virkelig lyttet til teksten, finner man tilbake til det som gjorde at man begynte å like The Shins i utgangspunktet. Sangene

delige, tannløse og uskyldige.

Og til tider glir albumet over i en småsær gospel-aktig stemning.

«Lord» synger han i ene setning, og «lady» i neste – finnes det noen som snakker sånn idag?

Ingen av sporene på «Home Again» er dårlige, men enkelte er litt intetsigende. Allikevel, albumet er jevnt over godt, det er variert, men med en solid rød tråd. Åpningssporet, «Tell Me A Tale» er fantastisk, med et aldri så lite soul-orkester i bakgrunnen. Tittelsporet «Home Again»

er og en fin og avslappende perle.

Og stemmen til Kiwanuka er fin å høre på, selv om han, med tanke på låtskriveri og fremføring, ikke er helt på topp enda.

På YouTube kan man se åpningssporet «Tell Me A Tale», hvor Kiwanuka brukthandler på loppemarked, filmet med en kornete og 70-tallsaktig effekt.

Det fungerer i grunn som en god metafor for hva som foregår på «Home Again». Det er gjenbruk og det er passert gjennom et 70-tallsfilter. Men som videoen

er både dystre og muntre på en gang, og hele følelsesregisteret settes i sving i løpet av denne platen.

Ironisk nok finner man bukser med hull i i hyllene, samtidig som The Shins tyter ut av anlegget. Nå skulle alt ligge til rette for en ny generasjon The Shins-fans, og vi gamle trenger bare å børste av støvet for å bli kule igjen!

JIN SIGVE MÆLAND

«Home Again» Michael Kiwanuka (Polydor/Universal)

Sjelfull 70-tallspastisj

Michael Kiwanuka er mer kjent for å være kåret til «the sound of 2012» av BBC, enn for selve

musikken sin. Altså, det er forventningene til hva han skulle komme til å prestere – før han hadde gitt ut et album – vi kjenner ham for.

Det er morsomt at «lyden av 2012» strengt tatt har mer med 60-70-tallet enn nåtiden å gjøre – det er ingenting på «Home Again» som ikke har blitt gjort før. Det er forsåvidt greit: Kiwanuka finner ikke opp hjulet på nytt, men han har laget et som ruller ganske så bra.

Enkelte spor blir litt vel kje-

er musikken feiende flott, selv om det av og til kan føles som et krampaktig forsøk på å hente frem en tidsalder.

De enorme forventningene som ble bygget opp rundt ham har ikke helt vært til fordel for Kiwanuka. Hadde han hatt en mindre krevende oppgave enn å redefinere og skape lyden av dette året, så ville «Home Again» i større grad kommet som en positiv overraskelse.

JOAKIM VALEVATN

“Bedre enn noensinne. En revykveld av de gode.”

- Bergens Tidende

“Den neste måneden blir NHH-aulaen byens beste revyscene!”

- BA

ABCDEF

iWorld - Verden er så 2011

John Olav Nilsen & Gjengen Aulaen, 22. mars, u ken.no

STUDVEST

35

21. mars 2012

Apropos.

BAKSNAKK

På bærtur Jeg har bodd i Bergen de siste tre og et halvt årene nå. Jeg begynte fort å si «snop» og lærte kjapt at «Bryggen» aldri heter «Brygga», samme hvor radikal man later som man er. Men en ting har jeg aldri funnet ut av, og det er stedene utenfor sentrum og folkene som kommer derfra.

Flere skal ut I forbindelse med at regjeringen gir enveisbilletter til utlandet til 450 asylbarn, er det flere som benytter sjansen til å redusere antall nordmenn til 4,9 millioner.

– Norge scorer alltid lavt på internasjonale «lykke»-barometre på grunn av alle de psykiske problemene her i landet. Vi har derfor besluttet å sende emoene til Japan. Der kan de knuse vaser og bade i et godt utvalg Manga. Det vil nok hjelpe på både deres og den nasjonale helsen, forteller helseminister Anne Gret Straumar.

– Som alle andre befolkningsgrupper, er nok også de narkomane opptatt av at føden er kortreist, forteller leder i Nygårdshøyden vel. Han foreslår å sende narkisene til Afghanistan.

– Der kan de få påfyll, rett fra valmuen.

Overraskende nok støtter leder i «Norge ut av Afghanistan» prosjektet:

– Selv om jeg i utgangspunktet er for at norske styrker skal UT av Afghanistan, vil det likevel være positivt og mer rettferdig at også vi har sivile i de krigsherjede områdene.

I forbindelse med et solidaritetsprosjekt mellom Bergen kommune og myndigheter i Uganda, har ordfører Trudy D. besluttet å sende buekorpsene på leir med enveisbillett.

– Der kan de lære å gå i takt og leke soldater, sammen med andre barn som liker å leke krig. Vi er usikre på hvor mange av dem som kommer til å returnere. Dette vil jo også lette trykket for de forfalne barneskolene i byen. Vinn-vinn.

Fremoverpartiet engasjerer seg også i skolepolitikken:

www.standupbergen.no

MAGNUS BETNÉR

“SVERIGES BESTE KOMIKER”

– Kunst og håndverk er for sosialister, og disse hippielærerne i kjortel og sandaler har ikke noe i norske skole å gjøre, forteller skolepolitisk talsmann i Fp.

– De bør dra (tilbake) til Goa og leve ut hippiedrømmen der.

Flere bør sendes til sydligere strøk, ifølge Sonny Båt i Miljøpartiet.

– Det er helt katastrofalt at unge jenter bruker store mengder energi på falsk sol for å bli både brun og oransje. Jeg syns de kan sendes til Sahara. Der kan de forebygge ørkenspredning samtidig som de får massevis av sol hele dagen.

Det har også kommet Baksnakk for øret at sentrale deler i norsk melkeproduksjon jobber imot denne utsendelsestrenden. 1500 tonn utenlandsk smør er fjernet fra norske butikkhyller.

– Det er velkjent at vi er skeptisk til alt som kommer utenfra, men hvorfor kaste noe ut når man kan lagre det i enorme kjølelagre? Har regjeringen vurdert denne muligheten, spør kommunikasjonssjef for TINA, og oppgir at det lagrede smøret skal brukes til industriproduksjon, og foreslår at regjeringen kan tenke i liknende baner.

– Norsk industri blir stadig mer innviklet og detaljert. Her kan vel 450 par små og flittige barnehender komme godt med, foreslår han.

Quiz nights

Quiz night with

Anthony Hill

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

with

Anthony Hill

Dørene åpner 20.00 Onsdag show 21.00 Fredag show 20.30

Ukens D.D.E.-fest endte i fyllekaos, melder Studvest.

Finnegans - 20.30

– Selvfølgelig må man være drita for å holde ut med NHH-studenter.

Fredag

OMFORLADELS

Torsdag

PRIS: 130,-

Ons/Fre: 18/20år

TORSDAG 22. MARS www.standupbergen.no www.ricks.no

Ricks - 20.30

STUDVEST studvest@uib.no

Kulturredaktør

Annonser

Fotojournalister

Nyhetsjournalister

Kulturjournalister

Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

Lisa Maria Breistein Sølvberg lisa.solvberg@studvest.no Telefon: 93 43 14 33

Jon Vikanes Buchvold Telefon 92 24 10 31 annonse@studvest.no

Ida Andersen

Hilde Mortensen Sandvær

Ole Magnus Mostad

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Ida Sekanina

Solveig Helene Lygren

Jarle Hovda Moe

Yvonne Røysted

Anette Hjelle Volden

Grafisk utforming

Anders Helgerud

Caroline Victoria Våge

Kjetil Aksnes

Ansvarlig redaktør

Fotoredaktør

Hedvig Elisabeth Andersland

Jin Sigve Mæland

Kim Arne Hammerstad

Charlotte M. S. Karlsen

Astrid Hauge Rambøl

Marie Havnen marie.havnen@studvest.no Telefon: 41 63 08 84

Turi Reiten Finserås

Linn Helmich Pedersen

Maria Eintveit

Inga Nesheim

Khiem Tran

Ida Helen Skogstad

Nora Lindtner

Joakim Valevatn

Bolormaa Algaa

Hanne Kristin Lie

Vegard Bergheim

Lars Finborud

Andreas Kleven Rasmussen

Tonje Taranger

Anne-Elisabeth Dyrdal

Eirin Egge Ryan

Linn Leigland

Kamilla Danielsen

Illustratører

Jarle D. Haukeland

Hege Mølnvik

Magnus Salte

Kamilla Andersen

Tomasz A. Wacko

Anders Sætra

Peter Hatlebakk

Nora Hjelmbrekke

Sesilie Bjørdal

Eline Kirkebø

Pål Kvalnes

astrid.rambol@studvest.no Telefon: 91 52 59 66 Trykk Mediatrykk Nyhetsredaktør Jonas Finnanger jonas.finnanger@studvest.no Telefon: 99 50 41 09

Data- og nettansvarlig Juan Pablo Pinochet Zuñiga Telefon: 99 38 81 66 Daglig leder Joakim Kyrre Myklebust Telefon: 99 45 59 04

Kristine Turøy Vera Gomes

Simen Langeland Ole Fredrik Hvidsten Kjetil Golid

I Åsane har derimot selv den ferskeste

innflytter vært mange ganger. Jeg har jobbet der, og med nesten bare bergenske kolleger ble det tydeligere enn aldri før hvor lite jeg forstår. «Jeg bor i Hordvik, eller egentlig i Salhus, men jeg sier Hordvik da, haha». Er Hordvik et sted man skryter av å komme fra? Nei, sier de jeg har spurt. Og da lurer man jo på hvordan det er i Salhus.

Her er det bare å beklage til alle som kan bli fornærmet, men noen av stedsnavnene er bare litt teite. Klasatjønnet, for eksempel. Jeg er ganske sikker på at klasekjønn er forbudt etter både Genevékonvensjonen og vanlig norsk folkeskikk.

Det er vanskelig å høre noen si Sædalen uten å knise, og når Uranusveien ligger der blir det bare rart. Merkelig nok er to steder oppkalt etter amerikanske delstater. Men hvis du uttaler Montana eller Florida slik du ville uttalt delstaten, nei da driter du deg ut. Samme hvilken dialekt du har må du si det med ditt beste etterlignede ­bergensk tonefall, hvis ikke begynner folk å le.

Siden jeg kun har kort tid på å lære meg

GIR LSQ UIZ PÅ WAVE MANDAGER KL 20.30

o

Nipedalen, for eksempel. Jeg vet ikke hvor det er. Ikke litt engang. Men jeg har fått med meg at folk derfra er «trangsynte, yrkesfagstuderende summetoneinnsendere». Det eneste positive jeg har hørt om Gravdal er at de har god kebab, og det ble møtt med høylytte protester fra en annen innfødt. Alle bergensbandene i hele verden kan visst ikke gjøre Loddefjord til et fint sted å bo. Og hvilken retning det ligger i? Aner ikke.

de stereotypene bergenserne har brukt en hel barndom på å lære, er det ikke lett å huske hvilke folk som skal oppføre seg på hvilken måte. Derfor er løsningen enkel: jeg er skeptisk til dere alle sammen.

ONSDAG Abraham Grieghallen, 1900.

Next Big Thing Campus, NHH, 2000.

Jam Kvarteret, 2030.

Operamints Cafe Opera, 2000.

TORSDAG Dunderbeist + Djerv Kvarteret, 2100.

JagaJazzist Hulen, 2100.

Múm Bergen Kjøtt, tors 2000.

John Olav Nilsen & Gjengen NHH, 2200.

Heidi Marie Vestrheim Garage, 2200.

Jam Session Cafe Opera, 2200.

FREDAG BORG presenterer: Lenno, support: Popout Djs Kvarteret, 2230.

HighasaKite Hulen, 2100.

Lambchop Kvarteret, 2230.

Pagan’s Mind Garage, 2230.

LØRDAG Helhus: Drivstoff, Montée, KJEMPEHØYT, No Tanlines!, The Hex Kvarteret, 2200.

Retrorocket + Kræsjkurs i sving med BSI Dans Hulen, 2100.

Fredsbevegelsen fyllesjuk i folkedrakt Nobel Bopel, 1900.

Motorpsycho m/ Ståle Storløkken Bergen Kjøtt, 2100.

Brokeland Bullets Wessel Bar, 2200.

SCENE

Karl Holmqvist Bergen Kunsthall, til 08.04.

Brannon, Büttner, Kierulf, Kilpper Bergen Kunsthall, til 08.04.

ANNET

Heldagsseminar: Juss og etikk i internasjonale relasjoner Det juridiske fakultet, Auditorium 2, ons (21.03) 1200.

UKEquiz Klubben, NHH, lør (21.03) 2030.

Inside quiz Inside Rock Café, ons (21.03) 2000.

Allmenquiz for allmuen Bien Bar, ons (21.03) 2030.

Quiz Capello, ons (21.03) 2030.

Pub Quiz Victoria Café og Pub, ons (21.03) 2030.

Møhlenquiz Nobel Bopel, tors 1930.

Ulverock

Janne Westerlund, Vidar Hodnekvam, Christoffer Schjelderup, Joachim Skage, Pål Rønelv.

Rick´s, ons (28.03) 2000.

Turbo

Kvarteret, tors 1500.

Den internasjonale vanndagen

Finnegan’s Irish Pub, tors 2030.

Kvarteret, tirs 2030.

Quiz

Muntlig, Studentsenteret, tirs 1900.

Quiz

Garage, tirs 2000.

Wineyard

Café Opera, man 2100.

Quiz m/Jan Arild Breistein

Wave Fun Club, man 2030.

Girlzquiz

Vitalitetssenteret på Møhlenpris, man 1900.

Sahaja Yoga Meditasjon

Kvarteret, man 2000.

MikroMandag

Kvarteret, søn 1700.

Premier League 30. runde

Kafé Magdalena, lør 1100.

Familiekafé

Kvarteret, lør 1345.

Premier League 30. runde

Muntlig, Studentsenteret, fre 1800.

Cavayard

Rick´s, fre 2030.

Friday Vorspiel Quiz v/Anthony Hill

Café Opera, fre 1900.

Quiz m/Jan Arild Breistein

Quiz Night m/Anthony Hill

Studentsenteret, tors 1800.

DNS, til 21.04.

Solheimsgaten 9, tors 1600.

Bergensliga i bordhockey

Evig ung

UTSTILLING

HF-bygget, til 27.04.

Charles Dickens 1812-2012

Lydgalleriet, til 01.04.

Maia Urstad/Paul Devens: To nye lydinstallasjoner

Galleri Bokboden, til 27.03.

ANIMALITOS - K.S.Mathisen

Bryggens museum, til 01.06.

Bevare meg vel

De Naturhistoriske samlinger, til 31.05.

Livsformer – åtte riker

Bibliotek for Humaniora, til 27.04.

Samisk tid, mayakalenderen og dei kristne

DNS, til 05.05.

Klubbkveld

Sigrid Bonde Tusvik, Mimir Kristianson, Olav Svarstad Haugland, Fredrik Sjåstad Næss, Tomas Nesse.

Rick´s, fre 2000.

Klubbkveld

Josh Howie, Mimir Kristianson, Fredrik Sjåstad Næss, Tomas Nesse.

Rick´s, ons (21.03) 2000.

Klubbkveld

Ole Bull Scene, til 31.03.

Pernille Sørensen – Flink pike

Kvarteret, til 28.03.

Psykologi-revyen: How I Met My therapist

Kvarteret, til 23.03.

HF-revyen: Enden er sær!

Kvarteret, lør 24.03.

Helhus: Åpen Scene

Aulaen, NHH, til 24.03.

iWorld

21. – 28. mars 2012

The Show Must Go On II NHH, 2200.

Josefin Winther Garage, 2230.

SØNDAG Ingen konserter denne dagen.

MANDAG Ingen konserter denne dagen.

TIRSDAG A tribute to Datarock – Bergen kulturskoles ungdomskor Sardinen USF, 1930.

ONSDAG Garage rock: Det skandaløse orkester Garage, 2200.

Jam Kvarteret, 2000.

Operamints Cafe Opera, 2000.

FILMKLUBB Sans Soleil

Kvarteret, ons (21.03) 1900.

Adaptation

Kvarteret, søn 1900.

Sherman’s March

Kvarteret, ons (28.03) 1900.

SAMFUNNET

Dumpsterdiving for dummies

...en rød tråd...

Galleri s. e., til 01.04.

Kunst fra Berlin

Hordamuseet, til 31.03.

Pil og boge – Midt i blinken

Nobel Bopel, til 04.05.

«Skog/By/Interiør/Folk» av Åshild Kanstad Johnsen

Bergen Kunstmuseum, til 27.05.

Leker og mer, til 13.04.

Kvarteret, ons (21.03) 1800.

Utdanning på samlebåndK Kvarteret, tors 1800.

Per Inge Bjørlo Helhus: Laurdagspils med Agnes Ravatn Kvarteret, 2000.

Kvinner i akademia Kvarteret, tirs 1800.

Graffiti inn i varmen?

Kvarteret, ons (28.03) 1800.

Peer Gynt Grieghallen 17. april kl 21.00

LIVE @ BERGENHUS

FESTNING - KOENGEN

TIRSDAG 29. MAI

ONSDAG 13. JUNI 2012

LIVE @ BERGENHUS FESTNING PLENEN

MELD DEG PÅ NYHETSBREV FOR INFORMASJON OM FLERE KONSERTER OG SISTE NYTT!

Ole Bull Scene 14. april

RACHAEL YAMAGATA

Ole Bull Scene 21. april

Garage 27. april

TAKIDA

An Evening With

Grieghallen 28.April

BERGEN LIVE PARTNER

BILLETTER

BILLETTSERVICE.NO, 815 33 133 GRIEGHALLEN 55216150, NARVESEN 7-ELEVEN, POSTEN, APOLLON 55315943 GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901