Studvest 2012 12 by Studvest

STUDVEST

Onsdag 28.03. – 17.04. Nr. 12, 2012 Årgang 68 www.studvest.no

m mag asin et

Påskemagasin

Kultur

FERIEKOS

Kulturell kapital

– Vi trenger flere nabokjerringer

Ekstra stor påskequiz!

Er vi dumme?

SIDE 3

SIDE 26

SIDE 32

Uken derpå

Nyhet

Foto: eirin egge ryan

Kommentar Kim arne hammerstad

finn listen din

UiBs 14 000 studenter skal velge nye representanter. Les hva Sosialdemokratene og de tre andre listene står for. side 4-5

Festen er over, men bakrusen vart verre enn venta for arrangørane. Sentrumspublikummet vart ikkje med på moroa. – Fest for blårussen, meiner musikkritikar. SIDE 30-31

Foto: jin sigve mæland

Foto: jarle hovda moe

kultur

utelivsduellen

Kvarteret og Hulen kniver om å få studentene til akkurat sitt sted. Vi har spurt lederne om økonomien, syke historier og ølpriser. SIDE 34

28. mars 2012

STUDVEST Leder.

Frykt for fremtiden • •Lånekassen skal sørge for at utdanning er tilgjengelig for alle, uavhengig av bakgrunn. Da er det problematisk at høyere utdanning i Norge gir veldig ulik uttelling når man forlater skolebenken.

• •En ny undersøkelse viser at flertallet av studentene ved Høgskolen i Bergen (HiB) ønsker en høyere stipendandel, altså mindre å betale tilbake etter endt studieløp, fremfor mer utbetalt hver måned i form av lån. Dette kan tolkes som at bekymringen for fremtiden er større enn ønsket om mer midler under studiet. Fremtidsbekymringen er ikke like stor blant studenter ved Universitetet i Bergen og Norges Handelshøyskole.

• •Flere av førskolelærer-

høgskoleutdanningene, som og sykepleierutdanning, gir minst uttelling, i form av lav lønn, etter endt utdanning. At dette er typiske kvinneyrker er nok ingen tilfeldighet, og viser en alt for laber likestillingssatsing. Disse to yrkene, og med dem mange flere, trenger et skikkelig løft, hva angår både status og lønn. Det skal selfølgelig lønne seg å ta utdanning, og ingen studenter, verken ved høgskole eller universitet, skal bekymre seg for nedbetaling av studielån.

• •En økning i både lån og stipend vil kunne vekke heltidsstudenten til live, men dette for

utsetter en lønnspolitikk som kan frigjøre stu denter fra dystre økonomiske utsikter. Frem tidsbekymringer skal ikke ødelegge når vi gjør vårt livs viktigste investering.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Astrid Hauge Rambøl

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Lisa Maria Breistein Sølvberg

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Jonas Finnanger Fotoredaktør: Marie Havnen Kontakt oss på studvest@uib.no

Synspunkt. Inhabilitet er månedens ord her på berget. Uansett hvor mange hatter man har på, er forhåpentligvis hodet det samme.

Så hatten passer PETER HATLEBAKK Kulturjournalist

Den siste månedens mediebilde har

vært preget av påstander om inhabi litet, reist mot nåværende og tidligere statsråder. Audun Lysbakken gikk jo til og med av, og det kan jo tyde på at det var noe i anklagene om samrøre med bevilgningene til Reform og Jentefor svaret. Selv antydet SV-lederen at han forlot taburetten utelukkende fordi han hadde større integritet enn resten av det politiske Norge.

Tjenestemannen vurderer selv sin

habilitet. Det er en helhetsvurdering, som vil si at alle aspekter ved saken er relevante. Nærheten i forholdet mellom saksbehandler og den som får gevinst av vedtaket er selvsagt av betydning. Men selve sakens natur er også viktig. Habilitetsreglene skal sørge for at folk har tillit til at forvalt ningen gjør en saklig, upartisk jobb, og derfor er det avgjørende hvordan

saken ser ut utenfra.

Lysbakken er ikke en saksbehandler.

Han er folkevalgt med valgprogram på innerlommen, og har et demokrat isk mandat for å gi støtte til organisa sjoner som driver selvforsvarskurs for jenter. Det er opplagt, og har aldri blitt bestridt, at Jenteforsvaret sin kurs virksomhet var kvalifisert for støtte. Da er Lysbakkens tidligere lederskap i Sosialistisk Ungdom uvesentlig for be vilgningen – selv om det utvilsomt ville vært mer sanitært å utlyse midlene og konstruere en ekstra skranke mellom Jenteforsvaret og ministeren. Lysbak kens feil ligger altså ikke i resultatet, men i at prosessen lar seg mistenkeliggjøre.

I bunn og grunn er det et spørsmål

om hatter. Med folkevalgthatten har Lysbakken vunnet flertall for å bevilge penger til likestillingsarbeid. Med min isterhatten på er det derfor Lysbak kens jobb å bevilge penger til Reform. Det ser rart ut når vi ser at Lysbakken har en Reform-hatt hengende i skapet

– men hadde det ikke egentlig vært verre om Lysbakken ikke hadde tatt på seg Reform-hatten, men bare levert pengene til Reform uten videre?

Det mest problematiske med Dagbla dets linje er antagelsen om at krys sende lojaliteter berøver ministrene dømmekraften. Sannheten er det mot satte - folkevalgte som er engasjert i organisasjonslivet styrker tvert om politikkens legitimitet. Norsk demo krati er tuftet på bondebevegelsen, ar beiderbevegelsen, målbevegelsen, av holdsbevegelsen, og alle de andre frivillige organisasjonene av engasjerte borgere som tok kontroll over Storting og regjering og gjorde landet åpnere og friere. Grasroten må få målbåret sine bekymringer og interesser i politikken – og da hjelper det at også ministrene har tærne på plenen. At Lysbakken har bånd til Reform-stiftelsen er ikke et problem, så lenge det er synlig. Tvert om er hans engasjement mot menns vold gjennom Reform en naturlig og nødvendig del av hans politikergjern ing.

Korttenkte Uken • •Uken lærer ikke av egne feil. Under Uken i 2010 var det uorden og kaos i køen. Daværende

Uke-sjef syntes det hørtes spennende ut å ha noen arrangementer på Kvarteret, og mente det var noe neste styre skulle ha i tankene. Under Uken i år har køproblematikken gjen tatt seg, og ingen arrangementer har vært på Kvarteret.

• •Selv om Kvarteret har for liten kapasitet til de største arrangementene til Uken, kunne

Tips oss! tips@studvest.no

Foto: IDA ANDERSEN

de mindre konsertene og festene vært holdt der. Dette ville også bedret sentrumsstudent enes kjennskap til Uken. I stedet valgte de å sette opp et festivaltelt på Koengen og tilby Tiësto og ølfest. Konserten alene kan ifølge NHHs studentavis K7 Bulletin ha ført til rundt en million kroner i tapte billettinntekter. De har tydelig misforstått sitt publikum. Vi håper Uke-styret faktisk tar til seg kritikken denne gangen, og at vi slipper å ha den samme debat ten i 2014. Uken-arrangørene er NHH-student er, og burde klare å tenke på både markeds føring og økonomi.

Uken som gikk. Etter uker med regn og atter regn tittet endelig solen frem i helgen. Våryre studenter kastet klærne og tok trolig årets første utepils fredag ettermiddag.

STUDVEST

28. mars 2012

STUDVEST.no/meninger

Kommentar. Like viktig som ytringsfriheten er ytringsansvaret. Ved å ta til motmæle mot ekstreme meninger på Internett kan anonyme bloggere svekkes.

Nabokjerringer ønskes KIM ARNE HAMMERSTAD Nyhetsjournalist

De siste årene har EU gjort sitt for å regulere Internett. Her til lands er det mest kjente eksemp elet Datalagringsdirektivet, som med knappest mulig margin ble vedtatt i Stortinget på denne tiden i fjor. I vinter var EU igjen på banen da ACTA-direktivet ble vedtatt, som kort fortalt gir tol lere mulighet til å ransake PC-er og iPod-er dersom de har mis tanke om at utstyret inneholder piratkopiert materiale, for ek sempel ulovlig nedlastede spill, filmer eller musikk. Hva som skal vekke tollernes mistanke sier direktivet imidlertid ingen ting om. Felles for begge direktivene er at de mistenkeliggjør den jevne borger, og bryter med rettsprin sippet om at alle er uskyldige inntil det motsatte er bevist. I disse Altinn-tider kan man også spørre seg om staten er kapa bel til å trygt forvalte all infor masjonen som skal lagres om innbyggerne i tilfelle de skulle slumpe over på lovens skygge side. Tilhengerne av direktivene argumenterer for at hensikten helliggjør middelet, noe som ikke akkurat vekker assosiasjon er til demokrati, frihet, likhet og brorskap i en historisk kontekst. Det er betenkelig at lovregule

ringene av Internett rammer den jevne bruker av nettet, som sjelden har særlig skumlere hen sikter enn å betale regningene sine og stalke fjerne og nære bekjente på Facebook, og ikke dem som virkelig burde vært overvåket. Problemet er at folk som har noe å skjule på Inter nett, gjør nettopp det – skjuler seg. Å gjemme seg under et kal

lenavn i kommentarfelt eller på blogger er enkelt. Ønsker man seg enda mer anonymitet er det en smal sak å skaffe seg en ano nym IP-adresse som gjør selv den mest hardbarkede bergens er til kanadier eller russer mens vedkommende egentlig sitter på Nygårdshøyden og surfer. Så lenge man ønsker anonymitet, får man det.

Muligheten

til

anonymitet

er både nettets lyse og mørke side. At bloggere med tøffe his torier som i beste fall kan hjelpe andre til å se lysere på sin egen tilværelse gjemmer seg bak et pseudonym for å skåne seg selv og sine nærmeste må sies å være utelukkende positivt. Når der imot anonyme bloggere med ekstreme meninger inspirerer

til grusomme handlinger er det svært problematisk. Spørsmålet er om det er i denne enden en burde begynt da Internett skulle lovreguleres.

Problemet er å forfølge noen

man ikke vet hvem er. Den anonyme aktivistgruppen Anony mos har flere ganger blitt anmeldt for hacking, men har kunne gjøre som de vil på grunn av sin skjulte identitet. Som en amerikansk ad vokat lakonisk slo fast for noen år siden: «Vi aner jo ikke hvem de er».

Jens Stoltenberg tok i årets

nyttårstale til orde for at alle måtte bli gode digitale nabokjer ringer. Folk må bli flinkere til å ta til motmæle mot ekstreme meninger, og kunne si «Nei, du

tar feil!». Jeg tror Stoltenberg er inne på noe – vi skal ikke sensu ere eller kvele debatter, men vi skal ta igjen. Og svare. Like vik tig som ytringsfriheten er ytring sansvaret – ansvaret for å ikke sluke alt man hører og leser rått, men stille seg kritisk og komme med motargumenter. Anonyme bloggere og aktivister kan kan skje skjule identiteten sin, men de kan ikke skjule seg mot kraft en i det bedre argument. Digitale nabokjerringer tror jeg vil være langt mer effektive enn direktiv er fra EU. Da er det betenkelig at det var nettopp Jens Stoltenberg sitt parti som var tungen på vekt skålen da Datalagringsdirektivet ble vedtatt i fjor.

Internett har vært, og bør fort sette å være, en Edens hage for

ytringsfrihet og deling av im pulser og kulturer, slik det ble konstruert til å være for tre tiår siden. Å regulere nettet med lover og direktiver vil være prob lematisk, ikke minst for ytrings friheten. Hvis vi kan velge mel lom en storebror som i teorien har tilgang til all vår elektroniske aktivitet eller en nabokjerring som kjefter når vi ikke holder oss på matten, men som ellers lar oss være noenlunde i fred, bør valget være enkelt.

Man kommer tross alt ganske langt med sunn fornuft her i livet.

Illustrasjon: Ole Fredrik Hvidsten

Sitert.

– Hvis ytringsfriheten skal ha en hensikt, må den være absolutt og innebære friheten til å si det andre ikke vil høre

– Sånn går nu dagan i triste, vakre, rolige filmer, elsket av et smalt, men internasjonalt stort segment av cineaster

Siv Jensen, leder i Fremskrittspartiet,

Kjetil Rolness, sosiolog, forfatter, artist

Forfatter Edin Kadribegovic kommente-

mener alle må få sagt sitt. (Dagbladet)

og foredragsholder, oppsummerer

rer norsk asylpolitikk. (Dagsavisen)

«Oslo 31. august». (Dagbladet)

– Berømmelse er som et «freakshow» Skuespiller Charlize Theron om livet i Hollywood. (Dagbladet)

– I dag blir jeg flau når jeg tenker på hvordan jeg har skrytt av Norges behandling av mennesker i nød

– Det er som en dyne da, så man ser jo ikke at den går inn og ut Iselin Michelsen fra Paradise Hotel om sin sexscene i et basseng (Side2)

28. mars 2012

STUDVEST

Sampol til himmels

NYHET Valgets kval: fra kvotering Første runde i Norwegians «Halehelt»-avstemning avsluttes ved midnatt onsdag 28. mars, og i skriv• ende stund er det Stein Rokkan som leder. De fem øverste kandidatene går videre til en finalerunde som

avsluttes 13. april. Vinneren blir Bergens «Halehelt» og skal pryde halefinnen på et av Norwegians fly. Det har blitt startet en Facebook-kampanje med navnet «Kjemp for UiB og samfunnsforskningen» der stifteren Lasse Kolbjørn Anke Hansen oppfordrer alle til å stemme. – Det er snakk om å gi samfunnsvitenskapen anerkjennelsen den fortjener, sier Hansen til «På Høyden», nyhetsavisen ved Universitetet i Bergen.

Minst halvparten av Arbeidsutvalget skal byttes ut. Det er opp til studentene å bestemme hvem de byttes ut med.

Radikale Studenter

Sosialdemokratene

RADIKALE STUDENTER. Fra venstre: Anders Parmann, Martin Årseth (førstekandidat) og Maria Dyrhol Sandvik.

SOSIALDEMOKRATENE. Fra venstre: Marie Røthing Hørlyck, Andreas Oppedal og Knut Knapskog.

Tekst: CAROLINE VICTORIA VåGE Foto: Eirin egge ryan

13. til 20. april er det Studentparlamentsvalg ved Universitetet i Bergen (UiB). Fire politiske lister stiller til valg, men Studentlisten, som sanket inn nesten halvparten av stemmene i fjor, er ikke blant disse. I dag består Arbeidsutvalget til Studentparlamentet av én representant fra Liberal Liste, én listeuavhengig representant og to representanter fra Studentlisten. Dette betyr at valgresultatet uansett vil føre til store omrokkeringer i Arbeidsutvalget. Slik stemmer du I fjor lå valgdeltakelsen på 16, 65 prosent, en nedgang på tre prosent fra året før. – Det er viktig med høy valgdeltakelse som viser et sterkt studentdemokrati, sier Sindre Dueland, leder for studentene sitt valgstyre ved Universitetet i Bergen (UiB). UiB har de siste årene hatt den høyeste valgdeltakelsen blant norske universiteter. Studentparlamentet fungerer som studentenes interesse organ, så dersom studentenes interesser skal ivaretas, er det viktig å avgi stemme. Ved å stemme økes også parlamentets legitimitet, noe som kan føre til at saker går lettere gjennom. Stemmene avgis anonymt på Internett via MiSide.

1. Hvilket parti vil dere identifiseres med? Rødt og Sosialistisk ungdom. 2. Skal markedet løse boligstuasjonen for studenter? Verken SiB eller markedet kan løse boligsituasjonen alene. 3. Skal universitetet legge strengere føringer for fadderuken? Vi ønsker større samar-

Hovedsaker

1. Reduksjon av betalte verv Radikale Studenter ønsker at en større andel av semesteravgiften skal gå til kultur og idrett. Listen vil avskaffe ordningen med heltidslønnede studentpolitikere og ser på tillitsverv som en deltidsjobb. – Vi mener for eksempel at redaktørene i Studvest sine høye lønninger skader rekrutteringen, sier førstekandidat for Radikale Studenter, Martin Årseth.

beid. 4. Bør semesteravgiften økes per dags dato? Nei. Utdanning skal være gratis. 5. Bør det kreves skolepenger av internasjonale studenter som kommer til UiB? Nei. 6. Ja eller nei til kjønnskvotering? Vi er for radikal kjønnskvotering.

2. Kjønnskvotering Radikale Studenter mener en del av instituttene på universitetet er mannsdominerte og at dette er et problem man kan få bukt med ved radikal kjønnskvotering. 3. Sikkerhet på Høyden Listen ønsker belysning i gatene på høyden for å sik re trygghet blant studentene og redusere voldtekt. Radikale Studenter mener bystyret i større grad må prioritere studentpolitikk enn de gjør i dag.

1. Hvilket parti vil dere identifiseres med? Hovedsakelig Arbeiderpartiet. 2. Skal markedet løse boligstuasjonen for studenter? SiB, først og fremst, og så markedskreftene. 3. Skal universitetet legge strengere føringer for fadderuken? Nei. Men fadderstyrene

Hovedsaker

1. Faglig løft Sosialdemokratene ønsker å skjerpe kravet til undervisningen. De vil innføre praksisemner med en faglig streng kvalitetssikring fra universitetet. Listen ønsker å reformere Exphil og avskaffe avkrysningsprøver. 2. Studentboliger Ettersom UiB hvert år selger eiendommer på Nygårdshøyden til privatpersoner, mener listen at SiB bør få forkjøpsrett på disse. Staten og kommunen skal engasjeres aktivt for

bør oppfordre til måteholdent alkoholforbruk. 4. Bør semesteravgiften økes per dags dato? Ikke slik det er nå. 5. Bør det kreves skolepenger av internasjonale studenter som kommer til UiB? Nei, nei, nei! 6. Ja eller nei til kjønnskvotering? Ja.

å finne flere eiendommer for utbygging. 3. Trygghet på Høyden Sosialdemokratene vil løse problemet med overfallsvoldtekter i Bergen, som ofte er blitt gjort på Nygårdshøyden eller området rundt. Listen mener at gatebelysningen i området er svært mangelfull, universitetet har for få vektere, og at politiet er fraværende. Sosialdemokratene vil starte dialog med kommunen, universitetet og politiet.

STUDVEST

28. mars 2012

Vant 20 000 i casekonkurranse

Torsdag 22. mars ble studentorganisasjonen Springbrettets casekonkurranse avsluttet. 33 student• er har jobbet med en av to case-er i grupper. Konkurransen ble avsluttet med en bankett, der case-ene

ble presentert, og vinnerne kåret. Vinnerne av casen gitt av Kuehne+Nagel var Stian Eikanger Skålevik, Ole Marius Sandnes, Thomas Robson og Anders Løn Tvedten, mens Trine Solvang, Helene Margaretha Myrdahl, Stig Tuft, Hasnat Ahmad og Tatyana Gorskaya vant case-en gitt av Aker Solutions. Gruppene får 20 000 kroner hver. I en pressemelding fra Springbrettet opplyses det om at studentene syntes tverrfagligheten var særs lærerik.

Det bør bygges mer

Rapporten «Boligbygging – et politisk ansvar» som ble utarbeidet av Arbeiderpartiets boligutvalg • er gledelig lesning, melder Velferdstinget i Bergen i en pressemelding. I rapporten kommer utvalget

med 35 tiltak, deriblant å øke den årlige byggingen av studentboliger fra 1000 til 2000. – Det er svært gledelig å se at boligutvalget ender opp med samme konklusjon som oss, sier Audun Kjørstad, leder for Velferdstinget i Bergen. Velferdstinget kan informere om at dekningsgraden av studentboliger i Bergen er omtrent tolv prosent, den laveste blant storbyene i Bergen.

g til skolepenger Studentparlamentet

Liberal Liste

• Studentparlamentet er det øverste studentpolitiske organet ved UiB. • Parlamentet består av 25 valgte studenter, hvorav 19 av disse er valgt ved listevalg. I tillegg har alle de seks fakultetene én representant hver.

Blå Liste

Arbeidsutvalget

• Arbeidsutvalget blir valgt av Studentparlamentet hvert år og utfører vedtakene til Studentparlamentet. • Utvalget er Studentparlamentet ved UiB sitt utøvende organ, eller regjering om en vil.

Politiske lister

• Alle studenter ved UiB kan danne og være representert på studentpolitiske lister. • Disse listene har forskjellige politiske platformer og program. • Valgresultatet bestemmer hvor mange representanter hver av listene får i Studentparlamentet.

LIBERAL LISTE. Fra venstre: Njaal H. Neckelmann, Mathias BratzQueseth (førstekandidat) og Silje Kathrine Høyland

1. Hvilket parti vil dere identifiseres med? Venstre. 2. Skal markedet løse boligstuasjonen for studenter? Det som fungerer best. 3. Skal universitetet legge strengere føringer for fadderuken? Nei, det skal være opp til fadderstyrene.

4. Bør semesteravgiften økes per dags dato? Nei 5. Bør det kreves skolepenger av internasjonale studenter som kommer til UiB? Nei! På ingen måte. 6. Ja eller nei til kjønnskvotering? Nei.

2. Lørdagsåpent bibliotek Listen ønsker flere lørdagsåpne biblioteker. Fra 10. april i år vil Bibliotek for Humaniora opere-

1. Hvilket parti vil dere identifiseres med? Høyre. 2. Skal markedet løse boligstuasjonen for studenter? Markedet skal styre. 3. Skal universitetet legge strengere føringer for fadderuken? Nei, fadderuken fungerer.

4. Bør semesteravgiften økes per dags dato? Nei, men det kan omstruktureres. 5. Bør det kreves skolepenger av internasjonale studenter som kommer til UiB? Ja. 6. Ja eller nei til kjønnskvotering? Nei.

Hovedsaker

Hovedsaker 1. Bedre utveksling Liberal Liste ønsker mer fokus på å få bukt med mindre gode utvekslingsavtaler. Listen har som mål at samtlige studenter skal få et faglig godt utvekslingsopphold. – Vi vil øke presset på universitetet til å bruke flere ressurser på utveksling, sier førstekandidat for Liberal Liste, Mathias Bratz-Queseth.

BLÅ LISTE. Fra venstre: Anders Høglund, Henrik Zahl Andersen, Heidi Fuglesang, Susann Strømsvåg og Ronny Blankenberg.

re med utvidede åpningstider og lørdagsåpent på Universitetsbiblioteket i en prøveperiode. Liberal Liste ønsker å videreføre og utvide ordninger til også å gjelde andre fakulteter. 3. Miljø Liberal Liste vil kutte klimautslipp ved universitetet med 30 prosent innen 2020. De vil forbedre isolasjonen på lesesalene, innføre flere resirkuleringsstasjoner og utvide med flere lyssensorer i byggene.

1. Heltidsstudenten Blå liste vil øke studiestøtten til 1,5 G, som tilsvarer 120 000 kroner i året, en sum som vil være nok til elleve måneders studiestøtte. De er forberedt på at dette kan ta mer enn én studentparlamentperiode. – Vi anser dette som noe alle listene er for, og vil stå samlet for at dette blir gjennomført, lover Fuglesang. 2. Mer praksis Blå liste vil innføre mer praksis i de teoretiske utdanningene. Mer praksis

vil føre til en mykere overgang for studentene dette er relevant for. Ordningen kan utføres ved at studentenes praksis gis studiepoeng, for eksempel i en trainee-stilling. 3. Modernisering av undervisningen Blå Liste vil innføre stemmebarometer og podcasting i undervisningen for å øke undervisningskvaliteten. Dette kan motivere foreleser til å prestere optimalt.

KJøNNSKVOTERING Moderat kjønnskvotering

Moderat kjønnskvotering vil si at det underrepresenterte kjønnet foretrekkes når kandidatene er likt kvalifisert.

Radikal kjønnskvotering

Radikal kjønnskvotering vil si at det underrepresenterte kjønnet foretrekkes selv om det finnes bedre kvalifiserte kandidater.

28. mars 2012

STUDVEST

NYHET

MYE JOBB. Det kan bli sent på kveld før arbeidsdagen til Tina Tollaksvik er over. Masterstudenten tilbringer gjennomsnittlig tolv timer i uken på Kiwi, en deltidsjobb hun ikke kunne vært foruten.

Ønsker forskjellige studiebidrag Mens NHH-studenene vil ha mer å rutte med, er høgskolens studenter mest opptatt av å holde lånebeløpet i sjakk. Tekst: IDA KVILHAUG SEKANINA Foto: Anders helgerud

– Det er stressende å få tiden til å strekke til, siden jeg må bruke mer tid på skolen nå når jeg skriver masteroppgave. De sene vaktene er ikke over før halv tolv om kvelden, og da blir man veldig trøtt dagen etter, forklarer masterstudent Tina Tollaksvik. Balansegangen mellom jobb og studier har stort sett fungert godt, men Tollaksvik innrømmer at den ideelle situasjonen ville vært en tilværelse hvor hun hadde nok midler til å kun fokusere på studiene i nordisk. I Studentundersøkelsen 2012 kom det frem at studenter på masternivå er den gruppen som er mest positiv til høyere lånebeløp, men også disse studentene foretrekker hovedsakelig høyere stipend. Mens 30 prosent av masterstudentene har svart at de ønsker mer lån, mener 38

Studentundersøkelsen 2012

• Undersøkelsen er gjennomført av Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen, Høgskolen i Bergen og Norges Handelshøyskoles studentforening, i samarbeid med Sparebanken Vest og Eiendomsmegler Vest. • 3 908 studenter har besvart undersøkelsen, som dekker en rekke aspekt ved deres økonomiske hverdag.

prosent at staten bør prioritere en høyere stipendandel.

Generelt mer stipend

På spørsmål om hva studentene mener staten bør prioritere, har hele 40 prosent av de nesten fire tusen studentene som har svart på undersøkelsen opplyst at de ønsker en høyere stipendandel framfor større lånebeløp eller andre tiltak. Marianne Frønsdal, som arbeider som økonomijournalist i Sparebanken Vest, er ikke overrasket. – Jeg mener et slikt svar viser en ren økonomisk fornuft. Når 65

prosent sier at de klarer seg med den totalramen de har i dag og at inntekter og utgifter stort sett går opp i opp, vil nok de fleste ønske seg økt stipendandel framfor en økt låneandel, sier hun.

Varierende prioriteringer

Undersøkelsen oppgir også at prioriteringene varierer mellom ulike studiesteder. Mens 51 prosent fra Høgskolen i Bergen (HiB) ønsket høyere stipendandel, svarte bare 29 prosent av respondentene på Norges handelshøyskole (NHH) det samme. Anders Kvernmo Langset, studentparlamentsleder ved HiB, tror en av årsakene kan være ulikheter i lønnsutsiktene

Det viser at studentene ikke nødvendigvis har de samme mulighetene for tilbakebetaling, forklarer han. Langset mener studentene i dag opparbeider mer enn nok studielån og derfor får en tung start på livet etter endte studier. Frønsdal ved Sparebanken Vest mener imidlertid det er viktig å nevne at en del av studentene fra NHH faktisk går inn i offentlig sektor, og dermed vil følge de samme lønnssystemer som andre offentlig ansatte.

38 prosent at staten burde prioritere høyere lånebeløp. – Vi er økonomistudenter og har dermed god kjennskap til generell økonomisk teori og personlig økonomi. Dersom man får et høyere lånebeløp vil man gjerne kunne kutte ned på deltidsjobben og heller engasjere seg i verv, sier hun. Adam mener muligheten for å øke lånebeløpet også kan bidra til at flere fullfører graden til normert tid, som igjen reduserer statens kostnader.

Ønsker høyere lån

Sjonglerer hverdagen

Sunniva Adam, eksternansvarlig i Kjernestyret ved NHHs studentforening NHHS, kan se

Profesjonsutdanningene på HiB er blant de som generelt gir mindre inntekter i snitt enn for eksempel NHHs utdanninger Anders Kvernmo Langset, studentparlamentslederen på HiB.

mellom de forskjellige utdanningene. – Profesjonsutdanningene på HiB er blant de som generelt gir mindre inntekter i snitt enn for eksempel NHHs utdanninger.

flere fordeler med høyere lånebeløp fremfor økt stipendandel, og mener dette kan være noe av årsaken til NHH-studentenes respons. Mens 29 prosent ønsker en høyere stipendandel, svarte

Adam mener at dersom den årlige utbetalingen fra Lånekassen økes, vil det føre til at studentenes kjøpekraft blir bedre, og det vil bli mulig å være heltidsstudent. – Funnene forteller at det er utfordrende å både være student, arbeidstaker og aktiv i verv. Man lærer å sjonglere, men det viktigste er at studiene kommer først. Dersom man vil ha jobb må dette være et frivillig valg, og ikke fordi man er avhengig av den ekstra inntekten, sier hun.

STUDVEST

28. mars 2012

NYHET

UiB får penger for kvinner UiB får 300 000 kroner for hver kvinne mat.nat. ansetter i vitenskaplig stilling. Studentenes representant i universitetsstyret mener det er en urettferdig ordning. Tekst: NORA LINDTNER Foto: marie havnen

I 2012 fikk Universitetet i Bergen (UiB) 900 000 kroner fra Kunnskapsdepartementet (KD) i belønning for å ha ansatt tre kvinnelige førsteamanuenser i matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske fag i 2010. Bjørn Åge Tømmerås, fakultets leder på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, forteller at pengene ikke var grunnen til ansettelsene. – Kvinnene ble ansatt fordi de var best, ikke fordi de var kvinner, sier han. På tross av dette synes Tømmerås tiltaket er svært positivt og mener en pengebelønning kan gi en god motivasjon til å bedre kjønnsbalansen. Han tror en kjønnsfordeling på 40-60 prosent gir best vitenskapelig bredde innenfor fakultetet. Tømmerås forteller at det i dag kun er 15 prosent blant de vitenskapelige ansatte på fakultetet i fast stilling som er kvinner.

– Urettferdig

Hanne Kvilhaugsvik, universitetsstyrerepresentant ved UiB, synes det er galt å bruke penger som virkemiddel for å fremme kvinner. – Det er mye snakk om kvinnestilling, og ikke så mye om likestilling, sier hun. Hun mener en ordning som favoriserer det underrepresen-

UNDERREPRESENTERT. Hanne Kvilhaugsvik, universitetsstyrerepresentant ved UiB, mener det er galt å gi universitetet penger for å ansette kvinner, og peker på at det finnes flere underrepresenterte grupper i samfunnet, som homofile og handikappede. – Skal man belønne ansettelse av de også, spør hun.

terte kjønn ikke er rettferdig, og er bekymret for holdningen om at kvinner blir satt bedre pris på enn menn. – Å mene det skal være en 50/50 fordeling mellom kjønnene overalt blir en forenkling av virkeligheten. Man må akseptere at noen velger tradisjonelt, mens andre utradisjonelt. Det viktigste er å ha muligheten til velge mellom begge, sier Kvilhaugsvik.

Ikke i mål

Bakgrunnen for ordningen er et ønske om flere kvinner som lederene innenfor matematiske,

naturvitenskapelige og teknologiske fag hvor det er skjevest kjønnsbalanse innenfor høyere utdanningsinstitusjoner. Tora Aasland, daværende forskningsog høyere utdanningsminister, forklarer at incentivmidlene har vært en treårig prøveordning som skal vurderes på slutten av året. – Så langt er vi veldig fornøyd med ordningen, men vi har enda ikke nådd målet, sier Aasland. Hun tror økonomisk belønning har effekt, og at det av den grunn er behov for en forlengelse av ordningen for videre utjevnelse av kjønnsbalansen.

Andre alternativer

Kvilhaugsvik tror kjønnsdominerte arbeidsplasser i stor grad skyldes holdninger, og mener derfor mye kan endres gjennom holdningsarbeid. – God oppfølging i studieperioden kan gi realfagsstudenter en bedre faglig selvtillitt og en

mulig fremtid i høye stillinger ved universitetet. Hun foreslår også en mentorordning hvor kvinnelig ansatte som jobber i mannsdominerte yrker har en mentor de kan henvende seg til om de opplever problemer knyttet til kjønn.

KVINNEANDEL PER NYANSATTE På MAT.NAT • 2008: Førsteamanuensis: 3 av 12, professorer: 0 av 3 • 2009: Førsteamanuensis: 1 av 7, professorer: 0 av 0 • 2010: Førsteamanuensis: 3 av 9, professorer: 1 av 4 • 2011: Førsteamanuensis: 2 av 8, professorer: 0 av 2

Sport En oppvisning i fingerspitzengefühl På lørdag virket det som om hele byen var utendørs, men i kantina på HiB Nygård foregikk en temposterk kamp om viktige poeng. Tekst og foto: ANDERS HELGERUD

36 påmeldte og en håndfull tilskuere samlet seg for Bergen Open i bordhockey, arrangert av Bergensstudentenes Alliansei-

drettslag (BSI). – Vi har fått med oss flere lokale og eldre spillere. Omtrent ti er tilreisende, sier Arne Johannes Holmin, leder for BSI Bordhockey. Dette var den siste av de regionale turneringene før NM i april. I finalen møttes Jarle Eide og Daniel Remmem. De er begge tidligere norgesmestere, Eide i 2004 og Remmem i 2005 og 2011. Det var en jevnspilt finale,

men Remmem sto igjen som klar vinner med seier i fire av fem finalekamper. – Det var godt å vinne igjen. Dette er min første seier denne sesongen, sier Remmem. Han begynte å spille for ti år siden da han bodde i Trondheim. For tiden spiller han i Oslo-ligaen. – Jeg har vært aktiv i sesong en og er i god form, men det var marginene som gjorde at jeg vant i dag, sier Remmem.

Flikk, flakk. Det er viktig å holde konsentrasjonen gjennom de intense kampene.

28. mars 2012

STUDVEST

NYHET

FORSIKRING. Henrik Bentsen (t.v.), Jon Kåre Skiple og Kaspar Steudel (t.h.) er enige om at sjølv ein kort samtale med rettleiar kan vere svært tryggjande. – Det er ikkje alltid lett å ha tiltru til at det ein gjer er riktig, seier Bentsen.

Varierande oppfølging på høgt nivå «Silje» hadde hatt under ein tredel av rettleiinga ho hadde krav på då ho leverte masteroppgåva. Andre meiner dei har fått meir enn det som er kontraktsfesta. Tekst: Eline kirkebø Foto: Andreas kleven rasmussen

«Silje», som ynskjer å vere anonym for ikkje å bli knytt til denne saka i etterkant, leverte masteroppgåve ved Universitetet i Bergen (UiB) i februar. I følgje rettleingsskontrakten hadde ho krav på ei rettleiing i månaden det året ho skreiv oppgåva. Slik blei det ikkje. – Eg hadde berre tre rettleiingar før endeleg innlevering, seier «Silje». Masterstudenten opplevde at medstudentar fekk ei heilt anna behandling enn ho sjølv. – Dei var i tett dialog med rettleiarane sine som ofte kom for å høyre korleis det gjekk. Det er ikkje rettferdig at ein skal få så ulik behandling avhengig av kva rettleiar ein ender opp med,

RETTLEIINGSKONTRAKTER • Masterstudentar inngår saman med rettleiar ei kontrakt med retningslinjer for samarbeidet. • I denne kontrakta er det fastsett kor mykje rettleiing studenten har krav på iløpet av oppgåveskrivinga. • Mengd rettleiing studentar har krav på varierer mellom fakultet og institutt med alt frå 10 til 40 timar.

seier «Silje».

Lite engasjement

Ho opplevde at det var vanskeleg å få kontakt med rettleiar og at han ikkje engasjerte seg i forskinga hennar. – Sendte eg e-post kunne det ta ei veke før eg fekk svar. Etter fem månader måtte eg be om å få ei første rettleiing. Då fekk eg kjenn for at eg ikkje hadde skrive langt nok, og for at eg arbeidde ved sida av studia, seier ho. «Silje» trur masteroppgåva kunne vore betre dersom vegleiar hadde kome på bana tidlegare. – Eg fekk kritikk på master-

oppgåva mi fordi eg ikkje hadde snevra inn problemstillinga mi tilstrekkeleg. Dette kunne vore unngått dersom eg hadde fått tidlegare og betre hjelp, seier «Silje». «Silje» meiner det burde stillast visse krav til professorar som skal rettleie studentar. – Rettleiarar burde følgje opp og holde nær kontakt med studentane. Eit minstekrav burde vere at dei tek studentane si forsking på alvor og kan kome med konstruktive innspel til oppgåveskrivinga, seier ho.

dette har vore gunstig for deira oppfølging. – Vi har hatt «work shop» saman med dei andre i forskingsgruppa omlag ein gong i veka. Vi har utvikla eit uformelt forhold til rettleiaren vår der kontakta ikkje er avgrensa til fastsette møter, seier Skiple. Alle tre er enige om at god rettleiing er avgjerande for eit godt sluttresultat og at ikkje alle

Fornøgde

Olaf H. Smedal, visedekan for utdanning ved Det samfunnsvitskaplege fakultet (SV) ved UiB meiner det er vanskeleg å vete kor stor variasjonen er. Han peiker på at eit felles grunnlag for alle rettleiingskontrakter ved UiB er under utarbeiding. – Utdanningsutvalget har nyleg vedteke nye retningslinjer for rettleiing. Det er no opp til institutta å følgje opp retningslinjene i sine kontrakter, seier han. Smedal meiner det er ei sjølvfølge at rettleiar engasjerer seg i prosjektet til studenten.

Dei tre studentane Kaspar Steudel, Jon Kåre Skiple og Henrik Bentsen skriv alle masteroppgåve i samanliknande politikk ved UiB. Dei er tilfreds med oppfølginga dei har fått. – Eg har hatt meir rettleiing enn det eg har krav på ifølge kontrakten. Lurer eg på noko sender eg ein e-post til rettleiar og får raskt svar eller eit møte, seier Steudel. Skiple og Bentsen skriv masteroppgåver i tilknyting til eit forskingsprosjekt. Dei meiner

får like god oppfølging. – Eg har høyrt om folk som slit med å få kontakt med sin rettleiar, og at sjølve prosessen med å få tildelt rettleiar har tatt lang tid, seier Bentsen. – Det er oppsiktsvekkande at nokon ikkje får svar på e-post og har vanskar med å få det dei har krav på. At rettleiar er engasjert er avgjerande for motivasjonen, seier Skiple.

Nye retningslinjer – Det er likevel ingen tvil om at enkelte masterprosjekt samsvarer med rettleiarens faglege interesser og spesialkompetanse meir enn andre, seier han. Smedal har inntrykk av at dei fleste masterstudentar er tilfredse med rettleinga dei får. – Om nokon likevel opplever at rettleiingsrelasjonen ikkje er slik den burde vere, skal rettleiingskontraktene i det enkelte fagmiljø innehalde retningslinjer for korleis ein skal gå fram, seier han.

STUDVEST

28. mars 2012

NYHET

Studentene havner bakerst i køen Forsknings- og høyere utdanningsministeren har gått ut av regjeringen, og utdannings departementet er samlet under én minister. – Definitivt en bekymring, sier NSO-lederen. I forrige uke forlot forskningsog høyere utdanningsminister Tora Aasland regjeringen, og dermed har kunnskapsminister Kristin Halvorsen tatt over ansvaret for denne posten, i tillegg til kunnskapsministerposten hun har fra før. Det har dermed blitt en sammenslåing av hele Kunnskapsdepartementet, og Halvorsen har fått et ansvar som strekker seg helt fra barnehagebarn til universitetsforskere. – I utgangspunktet er jeg av den oppfatning at dette er en dårlig idé, og det er definitivt en bekymring at man mister noe av fokuset på høyere utdanning og forskning, sier Kim O. Kantardjiev, leder for Norsk studentorganisasjon (NSO).

Mindre fokus på studentene

Kantardjiev tror sammenslåingen kan få følger for prioriteringen av studenter. – I de budsjettkampene regjeringen må gjøre er det fare for at studentene kommer dårlig ut når pengene skal fordeles, mener han. NSO-lederen får støtte fra Ivar Bleiklie, professor i administrasjon- og organsisasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen. – Den opplagte konsekvensen av dette vil være at alt innenfor høyere utdanning antakeligvis vil få mindre oppmerksomhet, sier han. Bleiklie tror sammenslåingen vil kreve mye mer av studenter og andre som prøver å få politisk fokus på sakene sine.

illustrasjonsfoto: IDA helen skogstad

Tekst: MARIA EINTVEIT

NEDPRIORITERT. Når hele utdanningssektoren nå blir samlet under ett er det stor sannsynlighet for at studentene kommer dårlig ut. – Hva Kristin Halvorsen prioriterer har betydning for hvor sterkt studentene stiller, sier Ivar Bleiklie, professor i administrasjon- og organisasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Personene på bildet har ingenting med saken å gjøre.

– Alt avhenger av hvor godt gjennomslag Kristin Halvorsen får, med tanke på hvor mye penger hun klarer å skaffe til utdanningssektoren, men

valgte den nye regjeringen å dele opp posten, da man mente at det ble for mye for én minister, forteller Terje Knutsen, førsteamanuensis ved Institutt

Det er definitivt en bekymring at man mister noe av fokuset på høyere utdanning og forskning Kim O. Kantardjiev, leder NSO.

skole pleier å bli en vinner, sier Bleiklie. Han tror dermed det lett kan hende at studenten havner bakerst i køen innenfor utdanningssektoren.

Anonym Aasland

– Det er ikke første gang man har en sammenslåing av utdanningssektoren, men i 2007

for sammenliknende politikk. Han trekker frem at Aasland har vært ganske anonym i sin tid som statsråd, men tror det er en fordel for forskning og høyere utdanning å ha sin egen minister, selv om posten de siste årene ikke har vært den tyngste. – Det blir dermed spennende å se hvilke signaler som

blir sendt ut nå når ministerposten overtas av en minister som ikke har vist så stor interesse for høyere utdanning og forskning som hun har for grunnskole og barnehager, sier Knutsen. Kantardjiev mener også at Aasland sine ambisjoner har vært for lave, men at hun har vært bedre enn forgjengeren til å snakke og lytte til sektoren for høyere utdanning. – Sammenlignet med tidligere har man sett en drastisk forbedring i samarbeidet, uttaler NSO-lederen. Han mener Aasland har gjort en god jobb for å holde konfliktnivået nede, og trekker frem at hun ikke har møtt like mye motstand som flere av sine forgjengere.

Spent på fremtiden

Kantardjiev sier vi må vente til neste statsbudsjett for å se hvor høyt prioritert studentene vil bli. – Det er blitt spekulert i om det kan hjelpe at det nå er Kristin Halvorsen som har ministerposten, i og med at hun er en tyngre politisk figur, sier han. Samtidig trekker NSOlederen også frem problemet med at Halvorsen faktisk er på vei ut av politikken. – Hvis de i større grad hadde prioriterte høyere utdanning ville de nok satt inn de nyere statsrådene der, sier Kantardjiev.

28. mars 2012

STUDVEST

NYHET

Verv er viktigere enn A-er Studenter som påtar seg verv i studietiden stiller sterkere når de skal ut i arbeidslivet. Det bekrefter både Visma og BKK. Tekst: HEGE MøLNVIK Foto: Ida helen skogstad

Eva Berntsen er årets fadderled er på Det samfunnsvitenskape lige fakultet (SV) ved Univer sitetet i Bergen. Berntsen forklarer at hun var forberedt på at vervet kom til å være stressende og kreve mye tid, men samtidig at det ville være veldig givende. – Et slikt verv viser at jeg er engasjert, og motivert til å ta imot utfordringer og større opp gaver ved siden av studiene, mener hun. Likevel tror hun ikke at er faring har mer å si enn gode karakterer når man kommer ut i arbeidslivet.

– Jeg tror en kombinasjon er det beste. Det er positivt med et verv, men studiet er selvfølgelig viktigst, sier Berntsen. Til daglig studerer Berntsen sosiologi. Hun tror ikke vervet vil gå utover studiene. – Det gjelder å prioritere rik tig, mener hun.

Verv er viktigst

Anne Grete Schiøtz, Director of Human Resource i Visma, for teller at de legger mye vekt på verv i studietiden. – En person med veldig gode karakterer, men ingen verv, vil generelt stille svakere i et jobb intervju enn en person med middels karakterer og relevant verv i studietiden, konstaterer hun. Videre ønsker hun å pre sisere at Visma likevel vurderer jobbsøkere ut fra flere kriterier. – Alt er selvfølgelig en hel hetsvurdering. Vi ser både på karakterer, utenlandsopphold,

jobberfaring og personlige egen skaper i tillegg til verv, forklarer Schiøtz.

– Avgjørende

Schiøtz får støtte fra konsern direktør i BKK, Jostein Søfte land. Han forklarer at karakter er er viktig, men at vervtakere stiller svært sterkt i en søkepro sess. – Et verv fra studietiden kan være avgjørende når du søker jobb. Verv viser at man kan ta ansvar, at man kan samarbeide og er engasjert, sier han. Videre presiserer Søfteland at totaliteten er viktig. – Man må selvfølgelig passe inn i jobben. På et intervju han dler mye om å skille seg ut, og «selge seg selv» på best mulig måte, mener Søfteland.

VERVTAKER. Eva Berntsen har tatt på seg oppgaven som fadderleder for fadderuken 2012 på SV-fakultetet.

Skal du bli psykolog? Ny sĂ¸knadsfrist for opptak til profesjonsstudiet i psykologi ved UiB: 15. april.

ykFelles sĂ¸knadsfrist for studiestart hĂ¸st og vĂĽr â&#x20AC;&#x201C; opptak skjer en gang i ĂĽret. ykFristen 15. april gjelder bĂĽde studenter som skal ha studiestart i august 2012 og i januar 2013. ykOpptaksgrunnlag: ĂĽrsstudium i psykologi eller tilsvarende.

Se http://www.uib.no/psyfa/utdanning/opptak for mer informasjon.

BcdSTaT _z BeP[QPaS.

BÂZ]PSbUaXbc) $ P_aX[ <Ta X]U^) fff d]Xb ]^

5^c^) =X[b ?TccTa 3P[T

D]XeTabXcTcbbT]cTaTc _z BeP[QPaS cX[Qha bcdSXTa X QX^[^VX VT^[^VX VT^UhbXZZ ^V cTZ]^[^VX

28. mars 2012

DEBATT

STUDVEST

Leserinnlegg: Maks 500 ord. Kronikk: Maks 1000 ord. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til debatt@studvest.no, og legg ved et portrettfoto. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte tekster, samt å publisere innleggene på Internett.

Studentdemokrati og studentmakt ved UiB STUDENTDEMOKRATI LIVAR BERGHEIM LEDER AV STUDENTPARLAMENTET VED UNIVERSITETET I BERGEN

Er det mogeleg å betre ivareta 14.000 UiB-studentar sine rettar til demokratisk medverknad ved å redusere omfanget av frikjøpte studenttillitsvalte slik Radikale studentar foreslår? Det er eit krav at «Institusjonen skal leggje til rette for studentdemokrati og studentar si deltaking i avgjersleprosessar» for å kunne godkjennast som høgskule eller universitet. Ved UiB vert dette lovverket praktisert ved at Studentparlamentet får sine midlar (om lag to millionar årleg) frå UiB til honorar til fire heiltidstillitsvalte, ein fast tilsett organisjonssekretær (som også bistår Velferdstinget og Kulturstyret), samt til driftsmidlar. Ein kan såleis ikkje utan vidare flytte desse midlane over til studentkultur. Ordninga er den same ved dei andre større universiteta (UiO, NTNU og UiT). Alle har fleire studenttillitsvalte som er frikjøpte på heiltid.

Fulltidsverv handlar ikkje om å få lønn, men å vere frikjøpt så ein har høve til å jobbe kontinuerleg med sakene som Studentparlamentet og studentane ved UiB ønskjer. Ein samla studentbevegelse har jobba for stabile ordningar for studentpolitikken i fleire tiår. Mange av studentdemokratia ved høgre utdanningsinstitusjonar i Norge kjempar framleis hardt for å få fulltidsverv, og det med god grunn. For å kunne vere vaktbikkjer ovanfor UiB og halde leiinga i øyrene, treng ein tid til å vere til stades der avgjerdslene vert tekne, tid til å opparbeide seg kompetanse i sakene så ein ikkje berre kan seie noko om det som andre set på agendaen, men vere med på å setje agendaen og fremje forslag som fører til gjennomslag i sakene. Og ein treng tid til kontakt med resten av studentdemokratiet og grasrota for innspel på kva ein bør jobbe med og korleis. Blant sakene vi i arbeidsutvalet har jobba mykje med i år er for eksempel inkludering av internasjonale studentar, laurdagsope bibliotek, studentombod, emneevaluering, undervisningskvalitet

og studentaktiv forsking som ein sjølvsagt del av utdanninga ved UiB. For å få dette til kan ein ikkje avstå frå møter på dagtid fordi det krasjar med forelesingar eller ein ikkje har tid til å lese sakspapir fordi ein må lese til eksamen. Dei fire som sit på heiltid i arbeidsutvalet er tillitsvalte, og vi tar naturlegvis imot velretta kritikk på om kor vidt vi gjer jobben vår og dermed fortener honoraret vi får. Vi innrømmer at vi kan jobbe for å vere meir synlege. Det er viktig at studentane kjenner til det arbeidet vi gjer, og det er vel så viktig at studentane ser at dei sjølve kan vere med på å forme korleis utdanninga ved UiB skal sjå ut. Studentparlamentet vedtek kvart år eit arbeidsprogram som er grunnlaget for arbeidsutvalet sitt arbeid. Er det nokon saker her vi har gjort for dårleg arbeid med eller kunne vore meir synlege på? Problem med rekruttering til å sitje i arbeidsutvalet har vore nemt som grunn for å ønskje å kutte. Ved NTNU har ein tre heiltidsstillingar og tre deltidsstillingar à 25 prosent. Det går an å diskutere noko liknande for SP-UiB, men ein bør

tenkje seg grundig om før ein gjer noko slikt, då det er mange dårlege erfaringar med deltidsstillingar, seinast i vårt eige Velferdsting her i Bergen i 2010 der det ikkje fungerte i det heile. Om ein vil ha meir midlar til kultur så kan ein jobbe for dette i Velferdstinget, eller få det inn i Studentparlamentet sitt arbeidsprogram slik at arbeidsutvalet kan jobbe med å løyse det. Martin Årseth fra Radikale Studentar seier at ein manglar innsikt i korleis arbeidsutvalet fungerer, og samtidig at det ikkje er tvil om at det ikkje fungerer. Eg har full forståing for at ein ikkje kjenner til like mykje utan å ha sete der sjølv. Ein viktig føresetnad for demokrati er likevel at den enkelte set seg inn i sakene, i alle fall før ein så bastant kjem med forslag til løysing. Vi som sit i arbeidsutvalet bidrar gjerne, og inviterer herved både Radikale Studenter og andre på besøk for å drøfte korleis vi kan auke studentane sin innverknad på viktige velferds- og utdanningssaker.

Din utdannelse er vår prioritering STUDENTVALG BJØRN-ANDERS HIND STUDENTREPRESENTANT I UNIVERSITETSSTYRET

HANNE KVILHAUGSVIK STUDENTREPRESENTANT I UNIVERSITETSSTYRET

Vi tar gjenvalg til Universitetsstyret for perioden 2012–2013. Vi mener UiB trenger mer varierte undervisningsog vurderingsformer, større grad av faglig oppfølgning og bedre inneklima. Derfor tar vi gjenvalg: Dette skal vi kjempe for! Hvert år skal det velges to studenter til Universitetsstyret ved UiB. Det har i denne perioden vært oss to. Styret er det øverste organet ved UiB og vedtar blant annet strategier og planer for utdanning og forskning, budsjett og andre viktige prioriteringer. Som representanter i styret har vi gode muligheter for å påvirke

universitetet og fremme viktige studentsaker. Å studere ved et universitet skal ikke innebære å bare sitte på forelesninger preget av enveiskommunikasjon, fulgt av ensomme dager på lesesalen og eksamener hvor du testes i hvor godt du har pugget pensumboken. Vi jobber for at du skal gis en forskningsbasert utdannelse som stimulerer til kritisk refleksjon og som har bredde og tverrfaglighet. Undervisningsog eksamensformene skal være varierte og tilrettelegge for god dialog mellom studenter, fagpersoner og forskere. En av intensjonene med innføringen av Kvalitetsreformen var mer oppfølgning av studentene. Dette har i for liten grad blitt fulgt opp. Bedre studiekvalitet innebærer blant annet gode muligheter for faglig veiledning. Vi skal jobbe for et bedre tilbud om veiledning; ikke bare i

forbindelse med utveksling eller forsinkelse i utdanningen, men gjennom hele studieløpet. UiB har i dag en gammel bygningsmasse med altfor dårlig inneklima. Mange opplever elendig luftkvalitet og problemer med renhold og temperatur. Vi skal jobbe for bedre renhold på lesesaler og utskifting av gamle ventilasjonsanlegg. Vi vil også fortsette vårt arbeid for et ti måneders studieår på alle fakultet, og for at flere skal få tilbud om PC på eksamen og andre digitale læringsressurser. En bedring av regelverket for å sikre de ti månedene med undervisning som du har krav på, har vi allerede kommet et godt stykke på vei med. Vi har også kommet langt i vårt arbeid med å kunne tilby PC på eksamen: Åtte emner skal benytte PC på eksamen dette semesteret.

I denne perioden har vi også fått til lørdagsåpent bibliotek på HF, hindret kutt i likestillingsarbeidet, samt gjort utbedring av det fysiske læringsmiljøet på Griegakademiet til en budsjettprioritering. Videre har vi blant annet fått vedtatt mål for arbeidet med sikkerhet på UiB som innebærer tiltak basert på faglige vurderinger og involvering av studenter i arbeidet. Det er også bevilget en halv million ekstra til vakthold på kvelds- og nattestid. Vi stiller til valg for en ny periode fordi vi vil bruke vår erfaring til å få gjennomslag for enda flere viktige studentsaker. Blir vi gjenvalgt skal vi fortsette å være tilgjengelige, slik at du kan komme til oss med saker som opptar deg. Vi håper du benytter muligheten til å stemme ved valget til Universitetsstyret – stemmer du på oss skal vi jobbe for deg!

NOE PÅ HJERTET? Har du sterke meninger, er det rom for leserbrev og kronikker. Send leserinnlegg til debatt@studvest.no innen fredag 15.00.

Les flere meninger på studvest.no

STUDVEST

28. mars 2012

STUDVEST.no/meninger

Her finner du lederartikler, kronikker, kommentarer og leserdebatt

DEBATT

Kven har dei stramaste rumpemusklane? STUDENTVALG MARTIN ÅRSETH 1. KANDIDAT FOR RADIKALE STUDENTAR

Den siste veka har det friske pustet i studentpolitikken, Radikale Studentar, fått mykje merksemd – i all hovudsak om vårt framlegg om å kutta i dei løna stillingane i Arbeidsutvalet (AU) til Studentparlamentet (SP), universitetsstyrerepresentantane og i studentmediene. Me har for det meste blitt møtt med krass tone om at me uttalar oss om noko me ikkje har greie på. Eg merkar meg at sjølv i AU er dei ikkje heilt samkøyrde om dagens arbeidsordning, så heldigvis er ikkje Radikale Studentar dei einaste som er kunnskapslause. Det er fleire grunnar til å sjå på korleis dei løna verva fungerarer for studentane. For det fyrste meiner me at dagens ordning er dårleg for rekrut-

teringa. Som det har blitt nemnd, er løna låg, kring 230 000, og eit år med «ordentleg» jobb er å føretrekka reint lønsmessig. Me trur at viss me skal få dei klokaste hovuda til å ta på seg slike verv (det må vera eit verv, og ikkje ein stilling) må det vera mogleg å gjera det sjølv med full eller delvis studieprogresjon. Verva kan til dømes honorerast slik at AU-medlemene og universitetstyrerepresentantane har honorar i same storleiksorden som leiar for Kulturstyret eller eit medlem i Bergen bystyre (60-80 000). Frå AU-leiaren høyrer me at dei er nøydd til å vera 100 prosent frikjøpt for å gjera den jobben dei gjer, og det kan henda, men eg lurar på om dei treng å gjera alt dei gjer. Det går nok mykje tid til å vera på alle møtene dei er på, men det må då vera andre måtar å trena rumpemusklane på. Som tillitsvalde for studentane vert dei talerøyr for kva den tydelegvis einsarta stu-

dentmassen meiner, men med 15-20 prosent oppslutnad i eit godt val, kan dei knapt representera studentane. Då må føremålet ikkje vera å sitta på møter i arbeidsgrupper, komitear og utval, men å kommunisera med studentane dei skal representera for å styrka si eiga gjennomslagskraft. Fyrst då kjem nokon til å høyra på dei. Radikale Studentar meiner at dei frikjøpte politikarane, med den noverande eller framtidige arbeidsord ninga, må ha ein god mediestrategi for å få ut meiningane sine. Dei er ikkje frikjøpt for sin eigen del, men for å vera tillitsvalde for ei stor og mangfaldig gruppe med studentar. Då vil deira oppgåve vera todelt, for dei må 1) kommunisera kva dei driv med, kvifor, og dei må spørja studentane om korleis, og 2) formidla dette til omverda – både på og utanfor universitetet. Dei må ta initiativ nok til å verte dekka i regionale medier som BA, BT og Vestlandsrevy-

en, og dei må bruka Studvest, BSTV og SriB for å informera studentane og læra av studentane dei skal representera. Min tese er at dess fleire studentar som finn ut kva som føregår i SP og AU, og kvifor det handlar om dei, dess fleire vil røysta. Skal noko av dette fungera, må det vera samarbeid mellom dei ulike delane av studentkulturen, -demokratiet og -media. Radikale Studentar vil gjera sitt for å styrka AU si rolle, men for å gjera det må AU sjølve styrka sin legitimitet. Difor må AU klara å ta standpunkt for lesesalplassar i staden for treningssenter, difor må universitetsstyrepresentantane formidla kva innspel dei kjem med når styret handsamar si viktigaste sak – budsjettet for universitetet, og difor må fleire studentar som trur dei «ikkje kan noko om studentpolitikk» engasjera seg. Alle kan noko, og skal AU ha noko sjans treng dei hjelp frå oss alle saman.

Radikal likestillingspolitikk LIKESTILLINGSPOLITIKK SOFIE MARHAUG 4. KANDIDAT FOR RADIKALE STUDENTER

I forrige nummer av Studvest ble det skrevet at Radikale Studenter vil kjempe for «(...) en mer reaksjonær likestillingspolitikk ved Universitetet i Bergen». Dette er riktignok bare en morsom skrivefeil, men jeg synes likevel at den krever en liten oppklaring. Radikale Studenter vil jobbe for reell likestilling i akademia. For å få til dette

trengs det radikale endringer, ikke reaksjonære. I forskningsog universitetsmiljøene er ikke likestillingen kommet særlig langt. På professornivå er det kun én av fem kvinner, til tross for at kvinner utgjør over halvparten av studentmassen. Jo høyere man kommer på karrierestigen, desto mindre ser man til kvinnene. Studentparlamentet synes ikke å ha gjort noe særlig for å endre på dette problemet. De har bare konstatert at det er der. Det er så klart riktig at systematisk nedvurdering av kvinner er et stort

samfunnsproblem som ikke kan løses i Studentparlamentet alene. Noen ting kan man likevel gjøre. Radikale Studenter vil jobbe for radikal kjønnskvotering i akademia. Kvotering er ikke et mål i seg selv, men et nyttig virkemiddel mot, og en motsats til, en usunn kultur. I dag foregår det en uuttalt kvotering av menn på samfunnsområder, hvor det knytter seg makt og prestisje, slik som universitetet. Da blir kvotering av kvinner et nødvendig onde for å komme nærmere reell likestilling mellom kjønnene.

Flere meninger på nett: «ASF har ambisjoner» av Jon Hågan Fjelland, leder i Aktive Studenters Forening. «Demokratisk legitimitet er løsningen!» av Heidi Fuglesang, 2. kandidat på Blå Liste.

Til kamp for likestilling LIKESTILLINGSPOLITIKK KNUT KNAPSKOG SOSIALDEMOKRATISK LISTE

Dei siste periodane har likestillingsarbeidet ved Studentparlamentet vore i ei bakevje. Koalisjonen av Blå, Liberal og Studentlisten har tømt målstyringsdokumenta for innhald kva gjeld likestilling mellom kjønna. Eit av døma er den svært skeive kjønnsfordelinga for vitskapleg tilsette. Tilhøvet mellom menn og kvinner på professornivå på dei norske universiteta er sørgjeleg lesing. Rundt 80 prosent av desse stillingane er fylt av menn. Sosialdemokratane meiner at mangfald

innanfor forskings- og undervisingsmiljøa er naudsynt for eit velfungerande og nyskapande fagmiljø. Kjønn er eitt av perspektiva ved dette mangfaldet, og vi meiner difor at det må jobbast aktivt for å jamne ut denne skeivfordelinga av professorstillingar. I inneverande periode har til og med høgresida i Studentparlamentet sett denne problemstillinga, og jobben for å «fremme reell likestilling» vert framheva i arbeidsprogrammet med full støtte frå parlamentet. Dette er vel og bra, noko som diverre ikkje kan seiast om midlane høgresida er viljuge til å bruke for å oppnå målet – tilsynelatande ingenting. Tvert imot skal

kjønnsdimensjonen fullstendig vekk ved tilsetjing, eit meir reaksjonært standpunkt enn gjeldande lovverk. Bak dette ligg det, må ein gå ut frå, eit håp om at skeivfordelinga av kjønna vil jamne seg ut utan noko form for politisk styring, eit håp som vi vurderer som veldig naivt. Ei prinsippytring om eit slikt mål, utan å ta konkrete steg mot dette målet, er ikkje anna enn parodisk. Den store skeivfordelinga av akademisk tilsette er openbart eit systemisk problem. At dei Blå og dei Liberale gjennom alle år har kjempa mot alle praktiske grep for å retta opp ulikskapane, er i realiteten å akseptera situasjonen. Høgresida har ei trong til å sjå røynda

berre som prinsipp, og dette vart satt på spissen då sentrale medlemer av Liberal liste brukte kvinnedagen til å demonstrera saman med FpU for fleire bordeller i Bergen. Held ein dette saman med Høgres Studenterforening sitt uttalte ønske om å innføra skulepengar (i fyrste runde berre for utanlandsstudentar), kan ein etter kvart sjå for seg ei tilvere for studentar som er svært annleis frå i dag. Sosialdemokratisk liste sitt standpunkt er det beste. Vi går ikkje inn for radikal kjønnskvotering til akademiske tilsette, men at kjønn skal vera eit vurderingsmoment ved val mellom like godt kvalifiserte kandidatar.

28. mars 2012

DEBATT

STUDVEST

Om studenter og kulturell kapital KULTURELL KAPITAL ANDRE BORLAUG GRØNNINGEN, IDA GLESNES OG GJERTRUD BØHN MAGELI HENHOLDSVIS LEDER, INTERNANSVARLIG OG EKSTERNANSVARLIG på HULEN

Jostein Gripsrud sier i Bergens Tidende 20.03.12 at studenter har for lav kulturell kompetanse, og at dette er et problem. Han baserer sine uttalelser på to medievitenskapsundersøkelser som ble foretatt blant studenter i Bergen i 1998 og 2008. Hulen i Bergen tviler slett ikke på at undersøkelsen viser nettopp det – for Gripsrud. Som frivillige kulturarrangører og ivrige kulturkonsumenter vil vi imidlertid komme med noen kommentarer. Vi påstår naturligvis ikke at tallene i Gripsruds undersøkelse ikke stemmer. Sannsynligvis er det en viss sannhet i at studenter kan mindre om den klassiske kulturhistorien, iallfall dersom namedropping av klassiske komponister, operaoppsetninger og forfattere er kriteriet. Imidlertid mener vi at kunnskapen er byttet ut med noe som er vel så viktig, nemlig kunnskap om sin egen samtid. Det at en kunstner fortsatt lever, gjør ikke kunsten hans mindre relevant. En annen ting Gripsrud kanskje glemmer er at populærkultur også er en del av kulturhistorien. Det at en musiker er i stand til å nå ut til et bredt publikum betyr ikke at musikken han formidler er av lav kvalitet. Det er liten tvil om at mange av dagens kunstnere også vil gå over i historien som noen av de mest innflytelsesrike i sin sjanger. Og her vil vi påstå at studenter slett ikke ligger bak hva kunnskap angår. I dagens musikkverden finnes det et enormt utvalg ulike sjangere, hvorav mange skilles fra hverandre med margi-

nale, dog viktige, forskjeller. Hvorfor er Gripsrud er selv professor ved univerdet så mye mer prekært å lære seg å skil- sitetet her i byen, men det virker ikke som le mellom barokken og wienerklassisis- om han har gjort noe særlig forsøk på å men enn mellom indierock og britpop? undersøke hva slags kultur studentene Kulturverden i dag er enormt kompleks, faktisk engasjerer seg i. Vi kan derfor oppog studenter flest sitter midt oppe i en lyse om at det legges ned enorme mengvoldsom informasjonsstrøm. Det å kunne der med frivillig arbeid i en lang rekke uliorientere seg i jungelen av kulturutrykk ke organisasjoner for å sikre studenter og og velge ut nye og spennende former for andre interesserte et godt kulturtilbud, musikk, film og litteratur er faktisk langt av både klassisk og moderne art. Teater mer imponerende enn å ta gamle klassi- er representert ved Immaturus, som denkere ut fra hylla gang på gang. Dersom ne våren setter opp «Kaspar» av Peter jeg setter meg ned med Machine Birds på Handke og «Måken» av Anton Tsjekov. stereoen, tapper meg et glass med Ægir Begge stykkene burde i aller høyeste grad og setter meg for å lese Studvest, er jeg regnes som del av den europeiske kulturda mindre «kulturell» enn klisjéen med arven Gripsrud snakker om. Debat ter er representer t ved Beethoven, cognac og Franz Kafka? Det er med andre ord grunn til å stil- Studentersamfunnet, en organisasjon le spørsmål ved hvem som definerer den hele byen burde være stolte og glade såkalte høy- og lavkulturen. Dersom det over å huse. Gang på gang arrangerer er kultureliten selv er det ingen overras- Studentersamfunnet engasjerende debatter og forekelse at dette drag, og tidskillet oppvis har disse r e t t holde s . Det er provoserende å lese i vært så fulle Det er provo- Gripsruds undersøkelse at noen former at ikke alle serende å lese for kultur er mer legitim enn andre som ville fikk i Gripsruds undersøkelse at noen former for kultur er slippe inn. I Oslo har man trengt et littemer legitim enn andre. Kanskje er det tid raturhus for å gjøre denne jobben, men for å innse at kulturbildet er i forandring, her i Bergen er det studentene selv som noe det har vært lenge. I undersøkelsen setter dagsorden. Vi kan også opplyse om nevnes blant annet jazz som et eksempel at dersom debatt i seg selv ikke faller inn på høykultur. For en som er så opptatt av under kulturbegrepet, arrangerer samkulturhistorie som Gripsrud, burde det funnet også Operakafé i samarbeid med være barnelærdom at jazz startet blant studentene ved Griegakademiet, samt den sorte arbeiderklassen i New Orleans, litteraturkvelder. Film er representert og i lang tid ble regnet som upassende for ved Bergen Filmklubb, som har ukentden hvite overklassen. Kultur er med an- lige visninger av alt fra gamle klassikere dre ord ikke noe statisk, og et forsteinet til ukjente skatter og rare kuriositeter. kulturelt verdisystem bidrar bare til en Hulen på sin side har som målsetning høyere terskel for å sjekke ut hva som er å sikre et godt musikalsk tilbud til bergensstudentene, sammen med konsert nytt og spennende.

arrangørene ASF og RF. Hulen forsøker hvert semester å utforme et program med stor spennvidde. Vi booker band innenfor ulike sjangre, og både veletablerte og uerfarne musikere får prøve seg. Kanskje Gripsrud har glemt at alle må få lov til å starte et sted? Også Anne Sophie Mutter måtte spille sin første konsert, og hvis ingen hadde hatt troen på henne ville hun aldri endt opp der hun er i dag. Derfor er det viktig at studenter er villige til å sjekke ut ny kultur, i stedet for å være fastlåst i det gamle. Felles for alle studenter som deltar aktivt i studentorganisasjoner er deres enorme engasjement og stå-på-vilje. Studentene i de overnevnte organisasjonene (og en lang rekke andre – vi kan ikke nevne alle) jobber hardt ved siden av studiene uten å få betalt for det, for å sikre bergensstudentene kulturelle tilbud. Den erfaringen man opparbeider seg innenfor organisasjonsarbeid og kulturformidling er etter alt å dømme langt viktigere og mer anvendbar senere i livet enn evnen til å gjenkjenne Haydns 108 symfonier når man hører dem. Til slutt vil vi påpeke at Gripsruds bruk av begrepet «seriøs kultur» er svært uklar. De fleste utøvere tar sin kunst seriøst, uavhengig av hvilken sjanger de opererer innenfor. Vi som konsertarrangør tar alle våre arrangementer like seriøst som Grieghallen tar sine oppsetninger. Hvis Gripsrud vil erfare dette selv, inviterer vi ham herved til å komme på konsert på Hulen. Vi håper han legger fra seg de kulturelitistiske brillene sine hjemme, og er klar for å se den bergenske studentkulturen med nye øyne.

Studenter skal studere, ikke kopiere STUDENTLIV ERIC ORDAZ STUDENTKONTAKT I TEKNA BERGEN

Studenter trenger å bruke tiden på studiene. Ved kjemisk institutt skal studentene isteden overta administrativt arbeid. Det er meningsløst at hver enkelt student skal bruke dyrebar tid på byråkrati og kopiering i en tid hvor alle leverer alt digitalt. Våren 2011 endret kjemisk institutt ved UiB prosedyren for innlevering av masteroppgave. Tidligere prosedyre for innlevering av masteroppgave var å legge den i en digital mappe for innlevering, for så at instituttet trykket opp nødvendige eksemplarer til sensorer, veiledere,

studenten selv, instituttet, universitetsbiblioteket (to eksemplarer) og eventuelt andre. Masteroppgaven utgjør for mange avslutningen på en lang akademisk utdanning. Masteroppgaven er viktig, og perioden før innlevering oppleves for mange som veldig stressende. Mange jobber mer enn et år med oppgaven, og vi er alle klar over at den skal holde et høyt akademisk nivå. Som mange har erfart før og som mange masterstudenter kommer til å oppleve senere, vil innleveringsfristen for oppgaven komme fortere enn forventet og tiden like før innlevering vil være knapp. Forandringen i innleveringsprosedy-

ren går i hovedsak ut på at masterstudentene selv må trykke opp masteroppgaven hos et trykkeri. Etterpå må ferdig trykkede versjonen leveres på instituttet på innleveringsdagen. Vi i Tekna Studentene mener innleveringsprosedyren på kjemisk institutt med dette gjøres unødvendig krevende for studentene som er i sluttfasen av arbeidet. At masterstudenter skal være avhengig av en annen part for å levere sitt viktigste akademiske arbeid er mildt sagt dårlig. Grensen for trykkeriregningen er satt av instituttet til totalt 1000 kroner. Dette må studenten selv legge ut for, som kan være vanskelig i et studentbudsjett. Det er også eksempler der studenter må betale av sin egen

lomme, da 1000 kroners-grensen er overskredet, for å trykke opp masteroppgaven da flere sensorer enn normalt skal vurdere oppgaven. Den nye innleveringsprosedyren betyr også at arbeidsperioden med masteroppgave blir forkortet med den tiden det tar å få trykket opp masteroppgaven til studentene, samt sikkerhetsmarginen studenten velger å legge til for å forsikre seg om at oppgaven er ferdigtrykket til innleveringsfristen. Er et ekstra stressmoment virkelig noe en ønsker å påføre studenter i sin viktigste og mest stressende periode av deres akademiske karriere? Nei, sier vi i Tekna!

STUDVEST

28. mars 2012

STUDVEST.no/meninger

Her finner du lederartikler, kronikker, kommentarer og leserdebatt

DEBATT

Studentenes velferdstilbud står i fare STUDENTIDRETTEN LINE MØLLEROP Styremedlem for BSI

Norsk studentidrett er i stor vekst. Bergensstudentenes Allianseidrettslag (BSI) har godt over 2000 medlemmer, og er med det et av de største idretts lagene i Hordaland. Som et allian seidrettslag tilbyr BSI en rekke ulike idretter til studenter i Bergen. Per dags dato inkluderer dette 24 ulike idretter. I tillegg til en betraktelig vekst i antall idretter, har medlemstallet i BSI mer enn doblet seg siden 1991. Studentidrettens vekst i Bergen har med andre ord vært svært markant. Studentidretten er, på lik linje med resten av idretten i Norge, basert på frivillighet. Det særegne med studentidrett er imidlertid at det er stu dentene selv som både skaper og gjen nomfører aktivitetene. Studentidretten består i stor grad av mosjonister, men det finnes også

innslag av toppidrettsutøvere. Vi leg i norsk idretts visjon: «idrettsglede for ger til rette for at studenter skal kunne alle». Studentidretten vil i så måte bli drive med idrett, uansett nivå. Student viktigere og viktigere i tiden som kom idretten, med BSI i spissen, gir et unikt mer. Dette med tanke på å utvikle unge tilbud til studenter i Bergen. Dette er et idrettsledere som våger å tenke nytt, viktig bidrag blant annet for å sikre ut men også for å fange opp alle de som viklingen av sunne verdier blant unge slutter i den organiserte idretten i ung voksne. 1/8 av alle studenter i Norge er domsårene. Studentidretten i Bergen står nå medlem av et studentidrettslag. Dette gjør oss til en sentral del av studentenes ovenfor et veiskille. I fjor høst frontet BSI en kamp velferd. for å forhin Det er Det er på tide å sperre opp øynene dre nedleg likevel ikke for idrettens viktighet gingen av SIB til å komme Sentrum. Det u t e n o m at frafallsraten i organisert idrett er endte med en midlertidig utsettelse svært høy i ungdomsårene. Idrettens frem til 2015. Da skulle det nye høyskole oppslutning synker, og kombinert bygget på Kronstad stå klart. Denne med den teknologiske utviklingen, uken ble det imidlertid offentliggjort, medfører dette en gradvis dårligere gjennom BSTV, at det likevel ikke blir folkehelse. Denne trenden er det van noe idrettsanlegg på Kronstad. Dette skelig å komme ut av, og den vil prege er svært kritisk for studentidretten i generasjoner med mindre man klarer å Bergen. Allerede nå klarer vi ikke å gi gjenskape idrettsgleden i landet vårt. det tilbudet vi ønsker. Etterspørselen Viktigheten av dette gjenspeiles også er stor, og det vil i fremtiden kunne bli

problematisk å gi et tilfredsstillende og mangfoldig tilbud. Enkelte grupper i BSI har allerede sett seg nødt til å leie lokaler utenfor SIB. Dette for å kunne gi et godt nok tilbud til medlemmene. Spørsmålet er hvor lenge vi kan klare det. Hva skjer når 2015 kommer, og SIB Sentrum mest sannsynlig blir gjort om til lesesaler? Skal vi legge ned flere tilbud, eller skal vi gå ut på det private markedet for å leie i enda større grad? De som blir skadelidende her er uansett studentene. Prisene vil øke, og tilbudet blir dårligere. Dette vedtaket er en ren ansvarsfraskrivelse fra Høg skolen i Bergen sin side, og det vil gå direkte ut over velferden til studentene i Bergen. Det er på tide å sperre opp øynene for idrettens viktighet, med tanke på studentenes velferd, men også for å se nytteverdien av den organiserte idretten i et større samfunnsperspek tiv.

Radikale Studenters uvirkelige verden LØNNEDE VERV HALVOR RIPEGUTU NHH-STUDENT, JOURNALIST, MEDLEM AV STUDENTERSAMFUNNET I BERGEN, TIDLIGERE STYRELEDER OG KULTURREDAKTØR I STUDVEST

Før så mye som en stemme har vært kastet, har de driftige initiativtakerne av valglisten Radikale Studenter klart å vekke oppsikt i studentmiljøet i Bergen, gjennom et utspill som vel knapt kjenner sin like i den bergenske studentpolitik ken de siste årene: Samtlige studentverv, også de som ikke finansieres gjennom se mesteravgiften, skal være frivillige. Lønn er i denne listens oppfatning uheldig, da det svekker studentkulturen, virker umo tiverende for de som ikke får lønn, og dessuten fører til at studentenes fremste representanter ikke er studenter selv. De to sistnevnte argumentene faller langt på vei på sin egen urimelighet. På samme måte som at ingen som ønsker at Gahr Støre skal være fransklærer på dag tid, og utenriksminister på kveldstid, kan da ingen være tjent med at studentenes fremste representanter, medlemmene av AU, har eksamen, ekstrajobb og innleve ringer å tenke på. Man blir ikke bedre i en arbeids- og kunnskapskrevende jobb ved å ha mindre tid til å gjøre den på. Økonomisk sett er det dessuten in genting å vinne på dette, da lønnen ikke finansieres gjennom semesteravgiften, men fra Universitet.

At lønnede verv svekker motivasjo nen til resten av organisasjonen er sim pelthen galt og er da også en påstand som ikke er dokumentert på noen måte. Jeg har selv vært leder både for en 100 pro sent frivillig studentorganisasjon og løn net redaktør i Studvest. Jeg opplevde det som langt lettere å motivere folk i den sistnevnte stillingen, ikke minst fordi jeg hadde mye bedre anledning til å gi opplæring og tilbakemelding i en lønnet heltidsstilling. Men jeg skal ikke hevde

For all del: Det kan hende de rundt 400 000 kronene som Velferdstinget bruker på medielønn kunne vært be dre anvendt et annet sted. Men selv har jeg imidlertid vanskelig for å se det. Studentersamfunnet, hvor både jeg og de to toppkandidatene til Radikale Studenter er medlem, har lenge gjort det klart at de ønsker mer penger, og vil utvilsomt få det hvis dagens lønnsordning avskaffes. Samfunnet er tross alt den eneste kul turarrangøren som i likhet med medie

Man blir ikke bedre i en arbeids- og kunnskapskrevende jobb ved å ha mindre tid til å gjøre den på at lønn alltid gir bedre motivasjon. Jeg er imidlertid sikker på at lønnede stillinger ikke fører til mindre motiverte medlem mer. At listen vil styrke studentkulturen på bekostning av lønn er imidlertid et greit poeng, hvis det ikke var for at de tre studentmediene utgjør det mest brukte og sannsynligvis største kulturtilbudet i student-Bergen i dag. Disse måtte reduse re sitt tilbud kraftig hvis de lønnede stil lingene forsvant. Studvest ville komme ut kun annenhver uke, Studentradioen må vel i verste fall legge ned. Mindre medie dekning betyr dessuten mindre reklame, mindre fokus og mindre oppmerksomhet rundt resten av studentkulturen.

ne får penger direkte fra Velferdstinget. Men Studentersamfunnet arrangerer i dag 4-5 møter i uken. En fantastisk pre stasjon, men samtidig: Hvor mange flere møter er det plass til i løpet av en uke? Ønsker studentene enda flere? Generelt tør jeg påstå at studentkultu ren i Bergen ikke lider noen utpreget stor nød. For all del, jeg kunne godt tenkt meg at flere organisasjoner fikk mer penger, deriblant Studvest, men jeg mener det (fortsatt) ikke er nødvendig med de dra matiske forslagene Radikale Studenter kommer med. Konserttilbudet i Bergen er kanskje det beste i Norge. Er det i den sammenheng i de fleste bergensstuden ters interesse at RF, ASF og Hulen hen

ter inn enda flere band? Veier de 300 tilskuerne som vil få glede av et ekstra Immaturus-stykke i semesteret opp for 15 000 Studvest-leserne som får ti færre aviser i samme tidsrom? Kvarteret tren ger riktignok penger, og bør i mine øyne også få det, men er rasering av medietil budet den eneste måten å få det til på? Jeg håper og tror ikke det. Nå er det helt legitimt å spørre noen av spørsmålene som Radikale Studenter stiller, om enn implisitt, gjennom dette forslaget. Det er helt greit å spørre seg om Studvest virkelig leverer det produk tet man skulle ønske fra en avis i 2012, spesielt når de satser så lite på nett. Det er helt greit å spørre hvorfor så store be vilgninger gis til Studentradioen, når så pass få benytter seg av tilbudet. Det er helt greit å spørre seg hva AU har klart å utrette ved hjelp av fire fulltidstillin ger. Men den uforsonlige linjen Radikale Studenter har lagt seg på, forsvever meg å være gal. Bør ikke endringer gjennom føres med utgangspunkt i hva som kom mer studenter flest til gode, snarere enn et ideal? Utspillet til Radikale Studenter minner slik sett om den radikale venstre sidens uheldige hang til å sette idealer ut i livet, uten å ha kjennskap til de faktisk forhold og den virkelige verden. Det er en merkelig logikk i å tro at en ordning som fungerer utmerket i hvert eneste si vilisert samfunn i verden, nemlig lønnet

28. mars 2012

STUDVEST

AKTUELT

Fisker i ukjent farvann Månedens master navn :

Tina Carlsen alder :

25 fagretning :

Rettsvitenskap master-tittel :

«Er seismiske undersøkelser forurensning?»

Hver måned presenterer Studvest en fersk og interessant masteroppgave. Vet du om en spennende masteroppgave? Ta kontakt på tips@studvest.no

PÅ DYPT VANN. Jusstudent Tina Carlsen mener at seismiske undersøkelser bør falle inn under Forurensningsloven. – I dag trengs det bare tillatelse fra Oljedirektoratet. Disse legger helst vekt på næringsinteresser, ikke miljøinteresser, sier hun.

Et sterkt miljøengasjement fikk jusstudent Tina Carlsen til å fordype seg i miljørett. Oljeindustrien gjør livet surt for fiskeri næringen, mener hun. Tekst: ANDERS SæTRA Foto: Marie havnen

Fortell om masteroppgaven din.

– Temaet for oppgaven er om seismiske undersøkelser er forurensning, og om det derfor må reguleres etter Forurensningsloven. Bakgrunnen for oppgaven er at det har vært mye klammeri mellom fiskerinæringen og oljeindustrien, fordi fiskerinæringen mener at undersøkelsene skremmer fisken. Dette reduserer inntektene og fortrenger fiskerne fra feltene.

Hva er seismiske undersøkelser?

– Det innebærer å skyte med luftkanoner i havet for å finne olje og gass. Dette er en forutsetning for å finne ressursene, så det kan ikke forbys. Derfor er spørsmålet om det kan reguleres annerledes, slik at en har kontroll over undersøkelsene som blir gjort.

Hva fikk deg til å velge dette temaet?

– Jeg er veldig interessert i mil-

jørett. Det var mye snakk om problemer i fiskerinæringen, så da bestemte jeg meg for at jeg ville undersøke dette nærmere. Problemet er at seismikk har kommet inn under et unntak i Forurensningsloven, som sier at det ikke gjør nevneverdig skade på fisk og marine organismer. Men flere forskningsrapporter viser at det er skadelig. Det er noe som heter føre-var-prinsippet i miljørett, som sier at det skal legges inn sikkerhetsmarginer der en er usikker på miljøprognosene. Det er bedre å kalle det forurensning enn å ikke gjøre det, hvis det hersker tvil.

internasjonalt prinsipp vi har forpliktet oss til. Dessverre er jeg usikker på hvor stor praktisk betydning en lovendring hadde gitt, fordi olje- og gassnæringen er helt avhengige av seismiske undersøkelser.

melser mot hverandre når det ikke foreligger dommer og rettsavgjørelser. Det er også vanskelig å vite hvor stor praktisk forskjell dette gjør. Det er ikke alltid teori og praksis stemmer overens.

Stemmer det at dette er upløyd mark innenfor jussen?

Blir fiskerinæringen neglisjert til fordel for oljeindustrien?

– Ja, det er lite litteratur om dette. Det er heller ingen rettsavgjørelser konkret om emnet. Bellona klaget inn Oljedirektoratet for seismiske undersøkelser i Barentshavet, men de fikk ikke medhold. Igjen kom staten frem til at det ikke gjorde betydelig skade på

Deler av fiskerinæringen hevder at de alltid trekker det korteste strået, og det kan man nok si Hva har du kommet frem til så langt?

– Jeg kommer nok til å konkludere med at seismiske undersøkelser er forurensning, og at det bør reguleres under Forurensningsloven. Da kan det stilles strengere vilkår, som igjen kan sørge for god sameksistens mellom næringene.

Regjeringen mener at dette ikke medfører en betydelig fare for økosystemet, i alle fall ikke på kort sikt. Hva mener du?

– Jeg mener at man må ta høyde for det og legge vekt på føre-var-prinsippet. Det er et

fisk og marine organismer.

Hvilke fordeler medfører det for masteroppgaven din at dette er så nytt?

– Det er veldig spennende å trekke ut og analysere ting på egenhånd. På juridisk fakultet er vi ikke så mye ute i felten som en del andre. Her blir jeg nødt til å finne frem selv, og det er veldig spennende å tolke ting uten å ha så mye i ryggen.

Det er sikkert noen utfordringer også?

– Det er vanskelig å vite hvordan en skal tolke bestem-

– Deler av fiskerinæringen hevder at de alltid trekker det korteste strået, og det kan man nok si. Problemet er at de blir små mot den store petroleumsnæringen, og derfor er det et stort behov for klare rammer. Hvis det oppstår problemer bør de kunne gå rettens vei. De kan søke om erstatning, men det er mange som mener at de får for lite i forhold til inntektene de går glipp av.

Hvor viktig er miljøspørsmål for deg?

– Jeg er veldig opptatt av miljøet. Det har jeg egentlig alltid vært, og jeg er blant annet med i Framtiden i våre hender. Det hadde vært veldig spennende å bruke jussen til å jobbe med miljøspørsmål senere.

– Hva er ditt beste mastertips?

– Begynn tidlig! Planlegging er det absolutt viktigste.

SPORTSMESSEN

Fritt&Vilt

Ă&#x2026;pnin gstide fredag r: lĂ¸rdag 12 -19 sĂ¸nda 10 -17 g 11- 1 8

13.-15. april

'4 4RAFlC Hybridsykkel for landevei veil. 4499,-

1499

nĂĽ

Packlite jakke

FRA -ARMOT MED 'ORE 4EX

(50 stk. max 1 stk. pr. kunde)

999

Dame/herre - fĂ¸r 2499,-

Div. carvingski ski + binding

nĂĽ

Dame/herre - fĂ¸r 3999,-

999

nĂĽ

(100 par - max 1 par pr. kunde)

SPORTSMESSEN

Se ege n mes seavi i Berge s n s T idend onsda g 11. a e pril

BERGEN

FRITT & VILT '2)%'(!,,%. !02), s '2!4)3 )..'!.'

+AJAKKPAKKE

PAKKEN INNEHOLDER: +AJAKK s ÂąRE s &LYTEVEST veil. 9999,- Max 1 pr. kunde!

3395 RISE HIKING/ FJELLSKO

GEL NAHANNI MED GORE-TEX kr 1699,- Dame/herre LĂ¸pesko med god demping for mengdetrening

str. 42-47 Lettvekter og komfortabel sko for trekking og moderate backpackere. Gore-Tex membran. Kr. 1799,-

MESSEPRIS

599 GEL CUMULUS

kr 1299,LĂ¸pesko med god demping i hĂŚl og forfot.

De fem fĂ¸rste gĂĽr for :

MESSEPRIS

599

TUCANO HIKINGSKO

MESSEPRIS

599

med Gore Tex. Kr. 999,- dame/herre hikingsko med Vibrams nye sĂĽle med ekstra grep i tĂĽ og hĂŚlparti.

MESSEPRIS

599

Basic 2-Pack Cool ankelsokk

Matterhorn

veil. 249,-

MESSEPRIS

5,-

-4" 3%.#% KR. 4999,-

(ett par pr kunde, begrenset antall)

Dame/herre FĂ¸r 599,VannavstĂ¸tende, vindtett Softshelljakke

-4" )-05,3% KR. 4999,-

MESSEPRIS

2499

MESSEPRIS

199

&IRELINE LITEN SPOLE M

MESSEPRIS

49 99

&IRELINE STOR SPOLE M

24â&#x20AC;? juniorsykkel

MESSEPRIS

DER: VEST

Intruder 3:55 MESSEPRIS

1599

MESSEPRIS

249 GOSSA FLEECE JAKKE Tykk fleecejakke med forlenget ryggparti og fast hette. Den har elastisk ermeavslutning, frontlommer og elastikk ÂŽ i underkant og pĂĽ mansjett. Gossa str. 2-8 ĂĽr. KR. 349,-

MESSEPRIS

699 NUSFJORD JAKKE Jakke i vind- og vannavvisende materiale Den har frontlommer, brystlomme (herre) og hĂ¸y krage. Dame/Herre. KR. 999,-

Fjellduken Orginal Veil pris 1199,-Â Fritt og Vilt tilbud:

Untitled-1 1

899

11/24/2011 10:42:17 AM

PROGRAM: TIL BARNA: Varierte lekeapparater for barn. Hvor: Ute. NĂĽr: Fredag, lĂ¸rdag og sĂ¸ndag â&#x20AC;&#x201C; hele ĂĽpningstiden.

SLAKK LINE PRESENTERER: Alle som vil kan teste ĂĽ gĂĽ pĂĽ line. Hvor: ute/inne, gĂĽr under hele messen.

MIZUNO PRESENTERER: Fotscanner

Dagpass kr. 50,Pr. aktivitet fra kr. 10,-

Hvor: Inne. NĂĽr: Messens ĂĽpningstider.

ASICS TECTEAM KLINIKK

TRAMPOLINE/TRIMUTSTYR KONTAINERSALG!

Trampoliner med sikkerhetsnett og stige til fantasipriser! Hvor: Ute. NĂĽr: LĂ¸rdag og sĂ¸ndag

FOREDRAG: LĂ&#x2DC;RDAG KL. 11

Hvor: Asics sin stand. Hvor: Inne. NĂĽr: Hele lĂ¸rdag og sĂ¸ndag.

PĂ&#x2026; HELSPORT-STANDEN

EN GANSKE LANG SKITUR.. (2270 km)

ALEKSANDER GAMME

2011/2012:

Verdens lengste skitur uten etterforsyninger og assistanse.

FOREDRAG: HELSPORTS ALEXANDER GAMME

-Den fĂ¸rste i verden til ĂĽ gjennomfĂ¸re den siste milepĂŚlen i Antarktis, ĂĽ gĂĽ fra kysten til polpunktet og tilbake igjen. Med dette skriver han seg nĂĽ inn i Guinness rekordbok. Verdt ĂĽ nevne er ogsĂĽ at han ventet i tre dager foran mĂĽlstreken pĂĽ to australienere for ĂĽ fullfĂ¸re side om side med dem. Denne gesten medfĂ¸rte stor internasjonal oppsikt i ekspedisjonsmiljĂ¸et, utnevnes til australsk ĂŚresborger.

BĂ&#x2026;T OG BILSTAND FRA FRYDENBĂ&#x2DC; BIL:

Hvor: Helsport sin stand NĂĽr: LĂ¸rdag kl. 11:00

Hvor: Ute. NĂĽr: Messens ĂĽpningstider.

Gamme vil stĂĽ pĂĽ Helsport-standen for ĂĽ gi gode rĂĽd og tips om fjellturer samt signere boken sin: â&#x20AC;?Ekspedisjonsturerâ&#x20AC;?.

ROMSDALSHORN CAMP

3 CAMP Vekt: 3,2 kg

INDOBOARD KONKURRANSE: Hvor: Ute. 7J IBS EFU CSFEFTUF PH NFTU NĂĽr: LĂ¸rdag kl. 12:00-15:00 sĂ¸ndag kl. 13:00-15:00 WBSJFSUF USFOJOHTUJMCVEFU

LOFOTEN

T-Lim: 0Â°C Vekt: 1,4 kg

Veil: 1250,-

700.-

KONGSVOLD 8-10 Vekt: 6,55 kg

2490.MESSETILBUD! Ridley Blast

SRAM X9,

5FOLFS EV MBOHTJLUJH FMMFS LPSUTJLUJH 7JM EV USFOF QĂ&#x152; FUU TFOUFS FMMFS QĂ&#x152; BMMF WĂ&#x152;SF TFOUSF J /PSHF 7J IBS VMJLF NFEMFNTLBQ UJMQBTTFU %*55 behov!

&-*9*" ,PLTUBE ,PLTUBEWFJFO # t 5MG &-*9*" -BLTFWĂ&#x152;H +PIBO #FSFOUTFOTWFJ t 5MG www.ELIXIA.no

Vipera Race 3

Selle Italia saler

Utvalgte High-end saler. FĂ¸r inntil kr. 1.199,-

NĂĽ 599,-

Flow carbon hjulsett

85mm profil, Raske og lette hjul for den kresne. FĂ¸r 12.990,-

NĂĽ 6.999,-

Hvor: Ute. NĂĽr: LĂ¸rdag kl 12:00-15:00

Limar 777

En av de letteste hjelmene pĂĽ markedet, god passform med sikkerhet i hĂ¸ysetet. FĂ¸r 849,-

NĂĽ 399,racingdepot.no

Forbehold om begrenset antall og stĂ¸rrelser.

Hvor: Shimano sin stand. NĂĽr: LĂ¸rdag og sĂ¸ndag kl. 14:00

Veil: 1495,-

800.-

Ta turen innom vĂĽr stand for andre kanontilbud pĂĽ kjente merkevarer!

MTB sykkel som takler det meste i fra trening til en kanon tid pĂĽ birken. FĂ¸r 16.990,-

NĂĽ 12.999,-

SYKKELVERKSTED KURS MED SHIMANO:

T-Lim: -5Â°C Vekt: 1,5 kg

Racer sykkel perfekt for trening og mosjon, komplett Shimano utstyr. FĂ¸r: 7.990,-

Tacx Flow rulle Rullen for den kresne mosjonisten, mĂĽler fart, distanse og watt. FĂ¸r 3.999,-

ENSIGN

STORT KICKOFF-SHOW MED BRANN, OVE THUE, GEST & PIDDI, MUZ & MORS REBELLER. BRANNSPILLERE SAMT OPPVISNING VED ELIXIA OG FANA KICKBOKSING

Finn oss pĂĽ facebook eller produkter, tips og rĂĽd.

Veil: 3995,-

Ridley Orion 105

GRIP 4+"/4&/ I DAG!

2490.-

STD

T-Lim: 5Â°C Vekt: 1,1 kg

Veil: 1195,-

Vekt: 3,8 kg

Veil: 4195,-

1990.-

Med komplett 105 utstyr leveres i assorterte farger og str. Perfekt til Bergen-Voss! FĂ¸r 24.990,-

â&#x20AC;&#x201C; Ekte lidenskap har et navn

4 CAMP

Veil: 3750,-

TEST FORMEN PĂ&#x2026; SYKKELRULLE

NĂĽ 9.999,-

Hvor: Racindepoet sin stand. Hvor: Inne. NĂĽr: hele messens ĂĽpningstider NĂĽ 4.999,-

Os Swingklubb underholder Hvor: Ute. NĂĽr: LĂ¸rdag og sĂ¸ndag kl. 14. NĂĽ 2.499,-

ELIXIA OPPVISNING

RADARSKYTING-MĂ&#x2026;L SKUDDFOTEN

SKYT MĂ&#x2026;L PĂ&#x2026; BRANN SIN KEEPER

TEST RULLESKI MED TERJE LANGLI

Hvor: Ute. NĂĽr: LĂ¸rdag i Brann-showet!

Hvor: Ute. NĂĽr: LĂ¸rdag kl 11:00-16:00

Hvor: Ute. NĂĽr: LĂ¸rdag kl 15:00

Hvor: Ute. NĂĽr: SĂ¸ndag kl 13:00-15:00

â&#x20AC;&#x201C; Ekte lidenskap har et navn

+/.4!).%23!,' 4RAMPOLINE

Illustrasjonsbilde

Trampoline 4,2 m. m/sikkerhetsnett

MESSEPRIS

"#! 42!#+%2 $43

Âˇ Verdens mestselgende skredsĂ¸ker Âˇ Real-time display med kontinuerlig avtandsvisning Âˇ StĂ¸tsikkert og temperaturtolerant LED-display Âˇ Enkel og pĂĽlitelig sĂ¸king etter flere begravde Âˇ To antenner

2499

MESSEPRIS

999

Max 1 pr. kunde - kun 60 stk.

9/2+ 42%$%-Â&#x152;,,%

42)-!00!2!4 8 7INELIP 9ORK

Max 1 stk. pr. kunde. Kun 16 stk.

Max 1 stk. pr. kunde. Kun 40 stk.

Enkel motordrevet tredemĂ¸lle med 1,25 hk motor og maks toppfart pĂĽ 13 km/t.

MESSEPRIS

1999 fĂ¸r kr. 3999,-

MESSEPRIS

1499

Foto: Marie havnen

magasinet

Påskekrim Tema: Tragisk kjærlighet Påskequiz Påskeanbefalinger

Asbjørnsen eventy

Påskekrim. I et snøfritt Bergen er journalistikk det en-

este BSTV-redaktør Karina Asbjørnsen graver i. Lite visste hun om at det største scoopet i kanalens historie skulle dukke opp en tidlig påskemorgen på kontoret.

Kjetil Aksnes Tekst

arina Asbjørnsen sitter i dype tanker. Nå må det snart skje noe som kan trekke opp seertallene til Bergen Student-TV (BSTV), tenker hun. Det kimer brått i telefonen. Asbjørnsen skvetter til. Kanskje dette er påskeskandalen hun har ventet på. – Kjør etterforskning. Noe er galt med velferden til Audun Kjørstad. – Hvem er dette, spør Asbjørnsen, men får ikke svar før samtalen blir brutt. En oppspilt redaktør tripper avgårde til Kjørstads kontor. Døren står på gløtt og hun smyger seg forsiktig inn, klar til å konfrontere lederen av Velferdstinget med det hun antar må være et tips om skittent spill i studentpolitikken.

1 Kjør etterforskning. Noe er galt med velferden til Audun Kjørstad Ida Kvilhaug Sekanina Tekst

Ole Magnus Mostad Tekst

Ida Andersen Foto

Iveren synker raskt idet hun oppdager Kjørstads kalde, livløse kropp liggende over kontorpulten. Asbjørnsen sjekker pulsen. Den tidligere så livlige Kjørstad har nå klødd seg i skjegget for aller siste gang. – Her må «Vaffelmix» vike plass på nettsidene. Dette blir en headliner, jubler hun. Men hvem kan stå bak denne ugjerningen? Kjørstad har sine fiender, men hvem har størst grunn til å feire studentlederens død? Asbjørnsen anser dette som en ypperlig mulighet til å drive gravende journalistikk, og tar saken i egne hender. Ved inngangen til treningslokalene på Studentsenteret finner Asbjørnsen Knut Knapskog med en jenteryggsekk hengende over skulderen. Han og Kjørstad har knivet i studentpolitikken om møteplikt i Velferdstinget de siste ukene. – Vi skal ha budsjettmøte nå som Kjørstad er borte. Det kan bli nedskjæringer i budsjettene. Målene som først ble satt var for hårete, sier en avmålt Knapskog. Vet han allerede at Kjørstad er død? Asbjørnsens øyne faller på den blankpolerte kniven som stikker opp fra sekken, og øyner muligheten for en lang og godt besøkt artikkelserie på nett. – Jeg badet i svømmehallen, og kunne se alt derfra. Men jeg fikk ikke med meg hvem morderen var på grunn av alt kloret i øynene. Prøv nede på Kvarteret. Jeg vet at de har flere høner å plukke med Kjørstad, sier Knapskog. – Men nå skal jeg hjem å skjære meg noen brødskiver med kniven jeg fant i garderoben. Jeg er så sulten at jeg kunne drept. Snakkes!

ns yr

Asbjørnsen trasker videre. Innenfor Maos blodrøde vegger på Kvarteret står leder Sigrid Jangaard Strand og tørker av en pistol idet Asbjørnsen entrer rommet. – Den er ikke min. Den må ha blitt lagt igjen etter en Claymords-konsert her tidligere. Det pleier å gå hardt for seg når de spiller, men det er mer gøy med Kvelertak. De er verdt å drepe for, forklarer Strand. Men Asbjørnsen vet at hun ble sittende igjen med skjegget i postkassen da Velferdstinget delte ut penger til studentorganisasjonene i høst. Et kutt på hundretusener av kroner gir Strand et opplagt solid motiv. – Men jeg ville aldri skutt og drept Kjørstad. Du kan ikke klamre deg til slike hårstrå i jakten på den skyldige. Som om det finnes nok frivillige her på Kvarteret til å dekke over en slik gjerning, jamrer Kvarteret-lederen.

Jakten på Kjørstads morder har fått magen til å rumle, og Asbjørnsen bestemmer seg for å ta en matpause på jernbanestasjonen. Plutselig haster Trude Drevland forbi mot toget til Voss. Mistenkelig raskt, med tanke på at en drapssak er i ferd med å rulles opp, synes Asbjørnsen. – Stopp der! Prøver du å rømme fra en alvorlig forbrytelse, spør Asbjørnsen ordføreren. Drevland hiver seg rundt i en irritert mine. – Forbrytelse? Jeg er bare på vei til et representasjonsoppdrag, og har dårlig tid. Se, jeg har på meg ordførerkjedet, sier hun. Asbjørnsen forklarer at Kjørstad er funnet drept, og ordførerkjedet kunne lett ha stoppet pusten til Kjørstad. – Kommunekassen blir jo ikke akkurat større av de stadige studentrabattene, men jeg ville aldri ha besudlet ordførerkjedet ved å bruke det til et slikt formål. Det kan du sitere meg på. Ha en god dag videre, kvitterer Drevland.

På vei hjem fra stasjonen møter Asbjørnsen studentparlamentsleder på Høgskolen i Bergen, Anders Kvernmo Langset. Velferdstinget har vært i disputt med parlamentet siden de boikottet bygging av treningssentre. Blodig skynder Kvernmo Langset seg inn på toalettet med skyldige hender. – Slapp av. Det er bare syltetøy. Det er ikke akkurat som om jeg har drept noen. Syltetøy? Virkelig? Asbjørnsen spør hvordan studentlederen har fått tak i pålegg i de påskestengte butikkene. – Alle på Høgskolen tar med seg matpakke hjemmefra hvor enn de går. Matboksene passer så fint i Bergans-ryggsekkene våre. Men kanskje du kunne la meg være i fred, jeg er liksom på toalettet, svarer Kvernmo Langset bryskt og viser henne døren.

Asbjørnsen kan se tilbake på en lang dag med reising og historier som spriker i ulike retninger. Hvem står bak det grufulle mordet? Her ser alle ut til å ha et motiv. Men bare én kan ha stått bak, mener hun. Har virkelig Knapskog benyttet seg av SIBs treningstilbud? Føler Kvarteret-lederen seg snytt nok til å ta Kjørstad av dage? Var det virkelig bare jordbær Kvernmo Langset hadde på hendene? Og hva med Trude Drevland, er hun bare med i historien fordi den trenger en kjendis? Og hvorfor i alle dager er det en nisse med rart skjegg på alle bildene? – Etter mye grubling har jeg funnet ut hvem morderen er. Har du? Se løsning på side 26.

An ever fixéd mark

Tema. Er myter om den tragiske kjærligheten relevant i dag?

PETER HATLEBAKK Tekst

For tiden viser vår nasjonale operascene i Oslo historien om Tristan og Isolde, iscenesatt av Richard Wagner. Tristan er ridderen som får oppgaven å føre prinsessen Isolde til kong Mark, som hun skal gifte seg med. De to drikker en kjærlighetsdrikk og forelsker seg. Tristan blir sveket av sin ene ledsager, som angir ham til kong Mark. Den besvikne kong Mark gir Tristan banesåret, og helten dør i Isoldes armer. Operaen slutter med at Isolde synger «Liebestod» med den døde helten i fanget. Mildt og søtt er smilet, er øyet som han gløtter med--Ser dere det, venner? Ser dere det ikke? Denne flertydige tragiske avslutningen gjør at vi egentlig ikke vet om Isolde er blitt gal av sorg, eller om helten lever med henne, i henne. Avslutningen på Wagners opera er overskygget av middelaldermyten, hvor Isolde dreper seg selv. I vår kulturkrets er historien om de to unge elskende, som blir tragisk adskilt fra hverandre av omstendighetene, helt sentral. Denne historien strekker seg tilbake til begynnelsen av vår kultur, og har vært sunget, deklamert og skrevet om av barder og minnesangere gjennom årtusener. Paris og Helena, Dido og Aeneas, Tristan og Isolde, Bendik og Årolilja, Guinevere og Launcelot, Héloise og Abelard, Romeo og Juliet, Marguerite og Armand, Tosca og Cavaradossi. Listen kan fortsette i det endeløse. Wagners dramatiske prosjekt – gjennom hele sin komposisjon – var ved hjelp av musikk og scenekunst å samle hele folket i den mystiske enheten som oppstår ved gjenfortellingen av vår felles, allmennmenneskelige magiske myteverden.

Mytene om tragisk kjærlighet er ofte sammensatte og har mange dimensjoner ved seg, men den tragiske kjærlighetens problem utkrystalliserer seg i ett, enkelt spørsmål. Wherefore art thou Romeo? Hvorfor er du Isolde? Hvorfor kunne ikke du, den jeg elsker, vært en annen, beheftet med færre problemer? Romeo og hans utkårede holdes adskilt av fiendskapet mellom familiene. Juliet fortsetter, i måneskinn, der oppe på balkongen sin: What’s in a name? That which we call a rose By any other name would smell as sweet; So Romeo would, were he not Romeo call’d, Retain that dear perfection which he owes Romeo tar Juliets oppfordring om å forsake hele sin bakgrunn og lojalitetsbåndene til familien. Han sier han blir født på ny i kjærligheten til Juliet, støpt om til noe annet enn han var. I take thee at thy word. Call me but love, and I’ll be new baptiz’d; Henceforth I never will be Romeo.

illustrasjon: KAMILLA ANDERSEN

Som kjent slipper ikke samfunnet taket i Romeo og Juliet bare fordi de selv ønsker det. Familien, Montague og Capulet, Montecchi og Capuleti, var betingende for identiteten til mennesker i det 15. århundre. Et svik mot familien var eksistensielt. Romeo blir drept. Juliet dreper seg selv ved hans side.

Men er spørsmålet egentlig relevant i dag?

Wherefore art thou Romeo?

I mange deler av verden er det mange som blir tvunget inn i kjærlighetsløse ekteskap, eller holdt adskilt fra dem de elsker. Bernsteins opera-/musikalutgave av Shakespeares skuespill West Side Story forteller om fiendskap i den kriminelle underverdenen i New York. Arrangerte, tvungne ekteskap er en grell realitet i store deler av den tredje verden. FNs kommisjon for kvinners status anslår at 25 000 kvinner under 18 år blir gift mot sin vilje hver dag. Men er dette relevant for oss, i vår hverdag? Wherefore art thou Elise? Wherefore art thou Truls? Vi lever i en ny og utypisk virkelighet, ser man historiens lange løp under ett. Sex og samliv er ikke lenger tilsløret og bundet opp i like strenge normer som før. Tvert om regnes det som en naturlig del av den offentlige sfære. Skolene underviser i det. Avisene er fylt av samlivsspalter. Pålitelige prevensjonsmidler har gjort det mulig å prøve partnere, feile og prøve igjen uten konsekvenser. Moralsynet vårt har tilpasset seg denne materielle kjensgjerningen. Statistisk sentralbyrå viser at det rundt 1920 var 600 skilsmisser i året, eller 1,4 skilsmisser per 1000 bestående ekteskap. Antallet er nå tidoblet. Fjernsynsserier som Paradise Hotel og Sex og Singelliv sprer (på rett nok ganske forskjellige måter) forestillingen om at sex kan være en form for komplisert gymnastikk, hvor intimitet er et frivillig tilskudd. Det er naturlig å se normendringene i sammenheng med det siste århundrets store likestillingskamp, som har gitt kvinner (og menn) større frihet til å velge samlivspartnere selv. Likestillingen har utfordret de tradisjonelle rollene i parforhold, og utfordrer malen for den romantiske fortellingen. Grupper med frustrerte menn, anført av sosiolog og mannsutvalgsmedlem Preben Z. Møller, fyller spaltene i rikspressen med leserbrev om hvor meningsløse og akterutseilte de er når det nå ikke lenger er selvfølgelig at de bærer bagasjen (og sjekkheftet). Få, om noen, eksterne hin-

dre gjenstår ved valg av samlivspartner. Valget er ikke statens anliggende, ikke nabolagets, ikke familiens, men er ene og alene personlig. At valget av samlivspartner er fritt, betyr ikke at det er upåvirket. Jeg har med egne øyne sett brunkremoransje småborgerlige (med-)jusstudenter peke på forbipasserende (HF-)studiner og si utilgivelige ting om jenter i Converse-sko. Sladder er gøy og, dessuten, noe må man sladre om. (Han sykepleier? Hun lege? Tihi!) Parforhold på tvers av kjønn, sosial klasse, alder og utdanning er heller ikke uproblematisert i våre egne sinn, selv om det ikke eksisterer eksterne hindre som egentlig setter skranker – som det gjorde for få generasjoner siden. Betsey Stevenson og Justin Wolfers viser i en stor studie fra 2007 at fire femdeler (av amerikanere, rett nok) gifter seg innenfor sitt eget sosiale lag – målt ved inntekt og utdannelsesnivå. Like barn leker best, så slik grensekryssing er kanskje mindre aktuell?

Kjærligheten som krysser grenser har fortsatt stor fascinasjonsevne i vår tid. Vår tids minnesangere, Hollywood-regissørene, forteller de samme historiene i ny drakt: Romantiske komedier er som regel en gjenfortelling av Romeo/Isolde-fortellingen. Det må være et hinder paret kan beseire for at historien skal fungere. Dermed er den vanskelige valgfriheten vår også en dramatisk utfordring for vår tid. Vi er alle kjent med de usannsynlige, tøvete plot-twistene i den jevne «romcom», paret som forveksler hverandre med andre, paret som overværer et mord og derfor blir sendt på et romantisk vitnebeskyttelsesopphold, paret som skal skrive en musikal sammen og ikke blir enige om toneart, og så videre.

De beste moderne dramaene i genren er dem hvor det ikke er ytre hindre, men protagonistenes egen forestillingsverden som setter grenser for de unge elskende. Woody Allens første Oscarvinnende film, Annie Hall, er et godt eksempel. Woody Allen og Diane Keaton blir stormforelsket mens de jakter hummer med sopelime. Senere jakter de edderkopper med høyreradikale tidsskrifter. Filmen ender imidlertid tragisk når Allens rollefigur for sent forstår at hans personlige demoner har fått ham til å vende ryggen til Keaton. «I realized what a terrific person she was and how much fun it was just knowing her, and I thought of that old joke. You know, this guy goes to his psychiatrist and says, «Doc, my brother’s crazy. He thinks he’s a chicken.» And the doctor says, «Well why don’t you turn him in?» The guy says, «I would, but I need the eggs.» Well, I guess that’s pretty much now how I feel about relationships – you know, they’re totally irrational and crazy and absurd, but, I guess we keep going through it because most of us need the eggs.» Woody Allens oppsummering ser ved første øyekast ganske deprimerende ut, og han formulerer den på rollefigurens affekterte, nevrotiske måte. Men det han egentlig sier er at higen etter den store kjærligheten er iboende i den menneskelige tilstand – «most of us need the eggs». Fascinasjonen ved den tragiske kjærligheten ligger kanskje i at helt og heltinne er villige til å forsake alt for hverandre – og situasjonsbetingede, «rasjonelle» betraktninger om ytre forhold og andre lojaliteter blir uvesentlige i sammenligning. Fortellingen forblir relevant for oss, fordi lojalitetskonflikten mellom parforhold og andre forpliktelser er evige. Men behovet for det ultimate offer avkreves mye sjeldnere nå enn i middelalderen – og godt er det.

Påskequiz Fjell

Ski

Krim

1. Hva heter Norges nest høyeste fjell?

1. Hva er den første fjellvettreglen?

1. Hvem skrev fortellingene om Sherlock Holmes?

2. Hva heter solsystemets høyeste fjell, og hvor ligger det?

2. Hvilken farge er det på Swix-smurningen for temperaturer mellom 0 og 30 plussgrader?

2. Hva heter legen som er med Holmes i mange av fortellingene?

3. Hva heter Bergensbanens høyeste stasjon?

3. Hvilket skimerke har samme logo som Zeldaspillene?

3. Hva regnes som den første påskekrim-fortellingen?

4. Hva heter det skarpe islaget som kan dannes oppå snøen når temperaturen har variert rundt frysepunktet?

4. Hva er hjemlandet til kriminalhelten Hercule Poirot?

4. Hvilken by på Østlandet har en magmatisk bergart oppkalt etter seg? 5. Ifølge Hemmingway fantes det to ekte idretter, i tillegg til fjellklatring. Hvilke?

5. Hva er neste strofe i sangen «Vinter og sne...»? 6. Hva kalles det å kjøre ned en fjellside med løssnø på ski eller snowboard?

6. Hvem skrev denne sangen?

7. Hva heter det høyeste fjellet i Alpene?

7. Hvor langt er Birkebeinerrennet?

8. Hvilke to land ligger det i?

8. Hvem var den siste som ble verdensmester i langrenn på treski, og når?

5. Hva heter den foreløpig siste boken Jo Nesbø har skrevet om Harry Hole? 6. Hva heter hovedkarakteren i Henning Mankells mest kjente romanserie? 7. Hvem har skrevet bøkene om Cato Isaksen?

9. Ifølge «Eidsvoll-eden» fra 1814 skal forfatterne av grunnloven være «Enige og tro» til hvilken fjellkjede faller?

9. Er det utfor eller super-G som går fortest?

10. Hva er forskjellen på magma og lava?

10. Hva er faguttrykket for å bøye knærne i rett vinkel ned en bakke på alpint, som også er navnet på en egen vinteridrett?

Musikk 1. Hvem ga ut albumet «21» i 2011?

Film

8. Hva står «CSI» for? 9. Hva heter avdelingen i NRK som hvert år lager hørespillet «Påskekrimmen»? 10. Hvem har skrevet boken «Blind Gudinne»?

Sjokolade

1. Hva heter Bent Hamers film fra 1995 med en relativt påskerelatert tittel?

1. Hvor stor er den årlige kakaoproduksjonen i verden?

2. Hvilken detektiv spiller David Suchet, som ofte vises i påsken?

2. Hva skjer så med karakteren «Violet Beauregarde» i filmen «Charlie og Sjokoladefabrikken»?

3. I hvilken film sier Baby «I carried a watermelon»?

3. Hvilken sjokoladeprodusent i Norge reklamerer i disse dager med at du kan finne en gullbillett i sjokoladen deres?

2. Hva betyr navnet til bandet «Bon Iver»? 3. Hva heter det behagelig kledde bandet som består av Fredrik Saroea og Ketil Mosnes? 4. Hva er «The Black Keys»-albumet «El Camino» oppkalt etter?

4. Hvem spiller hovedrollene i «Frihetens regn»? 5. Hva heter artisten fra Sogn og Fjordane som nylig skapte rabalder med å være lettkledd i en musikkvideo? 6. Hvem har skrevet pianostykket «Für Elise»? 7. Hvem ga ut sangen «All Along the Watchtower» i 1967?

5. Hvilken film foregår på høyfjellshotellet «The Overlook Hotel»? 6. I hvilken romantisk komedie fra 1990 møter vi Edward og Vivian?

8. Og hvem ga den ut igjen i 1968?

7. I hvilken film fra 1978 finner vi denne replikken: «When a man says no to champagne, he says no to life»?

9. I hvilket år ga Britney Spears ut debutalbumet «...Baby One More Time»?

8. Hva heter filmen fra 2001 som er basert på Bjørnstjerne Bjørnsons «Fiskerjenten»?

10. Hvem ga ut albumet «Take Care» i 2011?

9. I hvilken påskerelatert musikal har Judy Garland og Fred Astaire hovedrollene? 10. Hvem har skrevet boken «Om kjærlighet», som Frida (med hjertet i hånden) bruker som referanse i forsøket på å forstå kjærligheten?

4. Hvor mange typer sjokolade i Norge produseres som fairtrade? 5. Hvor stort er sjokoladeforbruket per år per person i Norge? 6. Hva heter det nyeste tilskuddet av sjokolade hos Freia? 7. Hvilken norsk godteriprodusent har 100-årsjubileum i år? 8. Når ble henholdsvis Bamsemums og Kremtopper lansert? 9. Hvilket år ble den verdenskjente Kindersjokoladen lansert i hjemlandet Tyskland? 10. Hva er slagordet til Minde sjokolade?

Svar

FJELL: 1.Glittertind. 2.Olympus Mons på Mars 3. Finse, på 1222 meter over havet 4. Drammen (drammensgranitt) 5. Kappkjøring med bil og tyrefekting 6. Off-piste-kjøring 7. Mont Blanc 8. Frankrike og Italia 9. Dovre 10. Magma er under jordoverflaten, lava er over SKI: 1. Legg ikke ut på langtur uten trening 2. Gul (Påskeswix) 3. Ficher 4. Skare 5. «En skiløper suser av sted» 6. Wenche Myhre 7. 54 kilometer 8. Magne Myrmo i 1974 9. Utfor 10. Hockey KRIM: 1. Arthur Conan Doyle 2. Dr. Watson 3. «Bergenstoget plyndret inat!», fra 1923 4. Belgia 5. «Gjenferd» 6. Kurt Wallander 7. Unni Lindell 8. Crime Scene Investigation 9. Radioteateret 10. Anne Holt. MUSIKK: 1. Adele 2. «God vinter» på fransk (bon hiver) 3. Datarock 4. En bilmodell 5. Tone Damli Aaberge 6. Ludwig van Beethoven 7. Bob Dylan 8. Jimi Hendrix og The Jimi Hendrix Experience 9. 1999 10. Drake. FILM: 1. Eggs 2. Hercule Poirot 3. Dirty Dancing 4. Tim Robbins og Morgan Freeman 5. Ondskapens hotell 6. Pretty Woman 7. The Deer Hunter 8. Det største i verden 9. Easter Parade 10. Erich Fromm SJOKOLADE: 1. 3,6 millioner tonn 2. Hun tygger en defekt tyggis som forvandler henne til et kjempestort blåbær 3. Freia 4. Ingen 5. 9,5 kg per person (inkl. kokesjokolade) 6. Melkebart 7. Nidar 8. Bamsemums i 1975 og Kremtopper i 1920 9. 1967 10. Det er lov å la seg friste PÅSKEKRIM: Syns du det var en vanskelig påskekrim? Ikke? Det var selvfølgelig julenissen som stod bak drapet på Audun Kjørstad. Nissen ønsket seg nytt skjegg, og valgte Kjørstad da han ikke kom seg inn på kontoret til medieprofessor Helge Østbye. Fordelen er at ingen i utgangspunktet ville mistenkt nissen for noe som helst i påsken! Dog var det en strek i regningen at BSTV var så tidlig ute med å ta saken, slik at han ikke rakk å rømme. Da måtte beviser plantes, som forklarer hvorfor nissen alltid dukker opp når de mistenkte avhøres.

Påskeanbefalinger NØGNE Ø, GOD PÅSKE Når man legger ut på langtur skal det alltid være en termos med varm drikke i sekken, men hva skal man drikke i solveggen på hytta? Påskeøl, selvsagt. Nøgne Ø's bidrag til sesongen er blant de beste. God Påske har en nokså klar ravfarge med frisk duft og en fruktig smak med blanding av banan og sitrus. Dette blir balansert med en god kryddersmak og en lang, søt ettersmak. Alt i alt et tiltalende øl som kan nytes alene eller til retter med lyst kjøtt. Den passer altså perfekt til påskelammet. ANDERS HELGERUD

FRÅTS SOM JESUS! Ingen bedre måte å hylle Jesus på enn å gå i hans fotspor. Nytt sjansen til å fleske til med delikatesser du elles aldri ville drømme om å nyte utanom helgene i heile elleve dagar i strekk. Frykt ikkje å begynne dagen med eit påskeegg og avslutte den med ein påskehare, det er påske og alt ein kan setje påske- framfor kan sjåast på som heider av høgtida. Som ein dyktig og kunnskapsrik gymlærar ein gong så fint sa det; Det er ikkje det du et i høgtidene som er viktig – det er det du puttar i deg mellom dei! Med andre ord – et snop som om det var ditt siste måltid! ELINE KIRKEBØ

LITTERÆR PÅSKEFLØRT

BOKRAID HOS BESTEMOR

Påsken er som kjent til for kvalitetstid med vår gode venn romanen, og spesielt de lengre og tyngre som en aldri gidder å åpne til vanlig. Jeg vil anbefale Karl Ove Knausgårds «Min Kamp»serie, selv til skeptikerne. Det viser seg nemlig at den passer for alle, uansett kjønn, økonomisk eller kulturell kapital. Har du dårlig råd? Første bind koster 20 kroner på Studia, i hardcover. Mammutsalget er til for å tilfredsstille den fattige student som er stuck på fjellet i påsken. Har du noen sinne følt deg tiltrukket av det motsatte kjønn? Drukket alkohol? Følt deg misforstått av omverden? Ja, da kan du like gjerne Knause litt og ikke føle deg så sykt alene. LISA MARIA BREISTEIN SØLVBERG

Jeg anbefaler alle å gå på jakt i bokhyllene der du tilbringer påska. Spesielt besteforeldre har ofte praktutgaver av bøker du alltid har hatt lyst til å lese. De er mye bedre enn pocketbøker, for de lukter gamelt og har en egen sjarm, ikke ulikt besteforeldre. I påsken har man jo også tid til å lese litt som ikke er pensum. Og med lange kvelder og uten Internett kan det jo hende du endelig kommer deg gjennom Anna Karenina? JONAS FINNANGER

QUIZBØKER

EI EKTE FYLLEKULE Som student er det ikkje uvanleg å drikke seg full ein tysdag, og ei heller ein onsdag. Ei fyllekule i påska gir deg imotsetning til tilfeldige vekedagar ein god grunn til å liggje langflat og rotnande på sofaen dagen der-på. Der du vanlegvis kjenner eit stikk av dårleg samvit i etterkant, og helst skulle vore på eit obligatorisk seminar, kan du nyte livet med film på tv og ekstreme mengder snop. Strek i rekninga ved vanlege byturar er minus på konto, men er du heime i påska betyr det at du kan bruke tilsvarande matbudsjett på edle dropar. Og det beste av alt er at påska har flust av raude dagar, og dermed flust av moglegheiter til å reparere. Igjen og igjen. MARIE HAVNEN

Skal du besøke besteforeldre med adresse i grisgrendte strøk, hvor befolkningspyramiden er tykkest på toppen og kanalvalget begrenser seg til de tre første knappene på fjernkontrollen? Ingen fare! Løsningen på alle dine problemer er, selvsagt, quizbøker. Ikke bare er quiz en morsom aktivitet som egner seg for alle, det er også din gyldne mulighet til å briljere med all den ellers så lite nyttige kunnskapen du har tilegnet deg gjennom å ta høyere utdanning. Snakk om å gi svar på tiltale til alle som i løpet av påsken har satt spørsmålstegn ved verdien av en grad innen medievitenskap. IDA ANDERSEN

KOM MAI DU SKJØNNE, MILDE Drar du sørover i påsken får du forhåndsoppleve den fineste måneden i året: mai. I flere av Europas storbyer har blomster funnet veien opp i lyset og trærne er grønne og lukter godt. Bytt ut selbuvotter og ski med trenchcoat og fotoapparat. Jeg bytter ut termoskakao og kvikklunsj i solveggen any day, når man istedenfor kan sitte henslengt på en fortauskafe med solbriller på og drikke vin til lunsj (middag og kvelds). Er man ekstra heldig kan man tyvstarte med sommeraktiviteten piknik. Helst med franske oster og vin, helst uten engangsgrill og blærebetennelse. Nyt gleden på forskudd: Møt våren lenger sør! ASTRID HAUGE RAMBØL

STUDVEST

Utstudert

Hver uke snakker vi med profilerte personer om studietiden og livet etterpå.

Den arrogante kunstneren

Hva gjorde du på fritiden? – Jeg gikk på Pingvinen og hadde deltidsjobb på biblioteket, hvor jeg var veldig mye. Ellers var jeg hjemme og gjorde husarbeid og hørte mye på radio, ommøblerte veldig små ting – krydderbokser og sånn.

CV Navn: Agnes Ravatn Alder: 29 år Utdanning: Skrivekunstakademiet (2005), bachelor i nordisk ved UiB (2008). Nåværende yrke: Forfatter og journalist. Karriere: Har skrevet «Veke 53», «Stillstand» og «Folkelesnad». Hvilken type student var du? – Jeg var veldig arrogant, samtidig som jeg hadde veldig lav selvfølelse. Før jeg begynte å studere nordisk på universitetet gikk jeg på Skrivekunstakademiet, og det var min identifikasjon. Jeg syntes jeg var en kunstner, mens de andre bare var teite norsklærere. Men etter hvert måtte jeg innse at alle egentlig var flinkere enn meg. Hva var det beste med studietiden? – Jeg var en veldig stusselig student – jeg sluttet å gå på forelesninger fordi jeg var så arrogant og følte at jeg ikke trengte det. Det beste i studietiden var kanskje at jeg satt mye hjemme og hørte på P2, mens jeg skrev romanen som jeg debuterte med («Veke 53», red.anm.).

Hvor stor betydning har utdannelsen din hatt? – Hvis en skal ta med Skrivekunstakademiet, så var det et veldig avgjørende år. Da forstod jeg at jeg ville være forfatter og at jeg ville skrive, og jeg kom inn i et veldig bra litteraturmiljø i Bergen. Det var kanskje et av de viktigste årene i mitt liv. Hvis du skulle valgt om igjen, hva ville du studert i dag? – Kanskje ikke nordisk. Jeg valgte nordisk fordi jeg innbilte meg at de som gikk der var sånne teite prestedøtre fra Vestlandet, og at det var veldig enkelt å merke seg ut som den kule. Men det fikk jeg ikke helt til. Hvis jeg skulle ha valgt om igjen, så ville jeg kanskje ha valgt et «skikkelig» fag, og ikke litteratur. Hvis jeg svarer sosiologi, så vil vel alle le se i hjel, men jo, noe sånt. Hva var det beste med å være ferdig som student?

– Å tjene penger var bra. Men det beste var kanskje å ikke ha så mye frihet i hverdagen. Jeg synes det er veldig godt å ha litt faste rammer og noen voksne folk som setter litt sperrer for min late natur. Hva har du lært siden studietiden, som du gjerne skulle visst da? – At jeg ville hatt mye større utbytte av studietiden min hvis jeg hadde vært en litt mer positivt innstilt person. Jeg lærte veldig mye av å studere, og jeg ser nå at jeg kunne ha lært enda mer. Jeg hadde hatt godt av å studere i flere år, selvstudium blir liksom ikke helt det samme. Har du noen tips til studenter som vil inn i samme bransje som deg? – Når det gjelder å bli journalist, så tror jeg det er mye mer nyttig å ha studert på universitet noen år enn å bare ha en journalistutdanning. Når det gjelder det å bli forfatter tror jeg at en blir en bedre forfatter jo mer en har studert og jo mer en kan om verden. Men Skrivekunstakademiet var helt avgjørende – jeg kan ikke anbefale det året varmt nok.

Tekst: JOAKIM VALEVATN Foto: LINN HELMICH PEDERSEN

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz Mandag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Emomandag 10:30 Råmix 11:00 Skumma Kultur 12:00 Alternatip 13:00 Jazzonen Pause 21:00 Grenseland (R) 22:00 God Gli (R) 23:00 Bulldozer (R)

Tirsdag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Bulldozer 11:00 Hardcore 12:00 Dønn i Støtet 13:00 Klassisk Avsporing Pause 21:00 Skumma Kultur (R)

22:00 Nytelse (R) 23:00 Råmix 23:30 Radiodokumentaren

Onsdag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Grenseland 11:00 Fotball på Boks 12:00 Soft Science 12:30 Gult Kakestykke 13:00 Fuzz Pause 21:00 Kinosyndromet (R) 22:00 Hardcore (R) 23:00 Vatikanet (R)

torsdag 07:00 08:00 10:00 11:00

Morgenmusikk Frokostblanding God Gli Kinosyndromet

12:00 Radio Eldrebølgen 12:30 Radiodokumentaren 13:00 Plutopop Pause 21:00 Studentersamfunnet på radio 22:00 Nyhetsuka (R) 23:00 Umir (R)

Fredag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Nyhetsuka 11:00 Umir 12:00 Venstreparty 13:00 GoRiLLa Pause 21:00 Undergrunnen 22:00 bOka Radio 23:00 Plutopop (R)

Lørdag

07:00 Morgenmusikk

08:00 Frokostblanding (R) 10:00 DNSRL 11:00 Brunsj 12:00 Vatikanet 13:00 Ordet på gaten Pause 21:00 Dønn i Støttet (R) 22:00 GoRiLLa (R) 23:00 Fuzz (R)

Søndag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding (R) 10:00 Kinosyndromet (R) 11:00 Fasjonabel 12:00 Nytelse 13:00 Blodharry Pause 21:00 Jazzonen (R) 22:00 Klassisk Avsporing (R) 23:00 Alternatip (R)

Korrespondent

Norge sett fra Kina SIMEN WILLGOHS Tar Master i Internasjonale rela sjoner ved Tsinghua University Beijing Kultursjokk i utlandet er mye rart. Men det verste er å lese norske aviser på nett. Mens verden går til helvete på alle mulige sett og vis, er det alltid betryggende å lese en norsk nettavis. For de som kanskje ikke leser så mye annet må det nesten være som å gå på lykkepiller. Borte vekk er alle større begivenheter, krig, katastrofer, eurogjeld og supermaktkrangling. I stedet fylles forsiden av pupper, kjendisstoff, mer kjendisstoff og kanskje en notis om noe litt samfunnsrelatert som i det minste bekrefter at man befinner seg på samme planet. Kultursjokk er definert som en sinnstilstand som oppstår når man konfronteres med ukjente eller radikalt forskjellige omgivelser. Tilstanden er svært vanlig å få når man reiser til helt nye steder, for eksempel på utveksling. Det kan være alt fra å ikke forstå språket der man flytter, til at man bruker majones på pommes frites, eller i Kinas tilfelle: vaniljesaus i pizzaskorpen (ingen suksess, tro meg!). Men kultursjokk fungerer også andre veien. Som når du begynner å sammenligne VG, Aftenposten og BT på nett, med NY Times, The Guardian, South China Morning Post og andre større utenlandske medier. Og når du begynner å se forskjellene så lurer du på 1) hvordan det er mulig at nordmenn kan være noen av verdens mest opplyste mennesker med slikt søppel til informasjon og 2) hvordan det er mulig at norske nettaviser kan underrapportere viktige hendelser i den grad de gjør, og erstatte det med sladder og allikevel slippe unna som seriøse aviser? To eksempler: Når Whitney Houston døde brukte VG og Dagbladet som ventet halve forsiden og halve journaliststaben for å dekke det med tårevåte skildringer, femten kjendiser som syntes «dette var synd» (vel, hva annet skal de si?) og kondolanseprotokoll. Det er synd at folk dør, men slikt skjer fra tid til annen. Men verre: BT og Aftenposten fulgte opp. Siste skanse av aviser med respekt for seg selv hev seg på grafsebølgen. Og: Nylig ble Mulla Krekar dømt for trusler, noe som selvfølgelig bør dekkes. Men jeg mistenker media og enkelte politikere for å egge frem mest mulig Krekar-stoff, ettersom det øker både oppslutning og salgstall. En liten titt utenfor andedammen avslører en snikende kinesisk økonomisk smell med enorme ringvirkninger, økende spenninger i Sør-Kinahavet, nye utsikter for billige medisiner til fattige, og stadig mer alvorlige tegn til krig i Iran. Hva med å sette journalistene, og mine skattepenger (offentlig mediestøtte) på dette i stedet? Det finnes så klart unntak, flere papiraviser har mye fornuftig nyhetsstoff. Men med mindre nettaviser har som formål å fornærme intelligensen til folk, eventuelt å svekke denne kraftig, så bør det stilles spørsmål ved hva det er medie-Norge mener at to millioner nettavislesere skal bli foret med til daglig.

Student-TV.

Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

STUDVEST

EKSPONERT

EIRIN EGGE RYAN Fotojournalist

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Alla dessa dagar som kom och gick, inte visste jag att det var livet. – Stig Johansson Og om dette er tilfellet, så synes jeg det er å foretrekke å tilbringe disse dagene på en liten kafe i Paris.

28. mars 2012

KULTUR

Nils May (23) NHH 1. Ja, eg var på St. Orvils Day. Det var veldig gøy og stemninga var bra. 2. Det skjedde veldig mykje, og alle har snakka mykje om det. Folk er veldig interessert i Uken.

Emilie Andersen (20) Utviklingsstudier 1. Nei. 2. Eg har hørt at revyen var bra. Eg hadde ikkje gått dei store lengdene for å reise på Tiësto.

Are Skrømland (21) Administrasjon og organisasjonsvitenskap 1. Nei, eg har berre vore her sidan torsdag. Ehh, så eigentleg veit eg ikkje kva Uken er. 2. Er det ein festival? Den har eg ikkje noko forhold til.

Eli Beate Nilsen (25) Juss 1. Ja, eg har vore på revyen. 2. Det var ingen andre av tilboda som var der som interesserte meg.

Sentrumsjakta som blei Pressesjefen for Uken12 meiner festivalen har vore ein suksess, men ansvarleg redaktør i K7 Bulletin synest ikkje dei har nådd sitt fremste mål. - Uken blir for intern, meiner han. Tekst: ANETTE HJELLE VOLDEN Charlotte m. s. karlsen

Krigstypar i førre utgåve av studentavisa ved Norges Handelhøyskole (NHH), K7 Bulletin, fortel om Ukens fiaskokonsertar, kaos og tendensering til internfest. Studentforeninga NHHS gjekk i forkant av Uken12 ut og sa at festivalen skulle inkludere alle bergensstudentane og ikkje vere ein russefest for NHH-studentane. – Det går 3000 studentar på NHH, og Uken har hatt 25 000 besøkande, seier pressesjef for Uken12, Erlend Velgaard. Dette er dog ikkje unike publikummarar. Det vil seie at éin besøkande blir talt fleire gonger om han reiser på ulike arrangement. Kyrre Kjellevold, ansvarleg redaktør i K7 Bulletin, trur ikkje Uken har lykkast å nå alle studentar. – Først og fremst er artistnamna på programmet prega av NHH-publikummet sine noko sære musikkpreferansar. Dei har hatt eit breitt musikalsk aspekt, men det har blitt alt for breitt. I staden for å nå alle, har dei ikkje nådd nokon, meiner Kjellevold. – Det er teit å kalle det ein NHH-fest. Me har mykje for kvar ein bergensar, både barn, unge, eldre og heile familiar, seier Velgaard. Han påpeikar at det er viktig som kulturfestival utan nisjekategori å ha arrangement og artistar som appellerer til forskjellige grupper. – Teltet er i stor grad med på å motbevise at Uken er ein NHHfest. Me plasserer jo den største arenaen i sentrum, fortel presse sjefen.

Tiësto-fiasko Ida Bukkestein (20) Filosofi 1. Nei, eg føler det er ein sånn NHH-ting. 2. Eg vart overraska då eg fann ut at Uken varte nesten ein heil månad. Foto: jarle hovda moe

gir Luux fordeler for dem som benytter seg av Bergen Sykkeltaxi i form av fri entré og køprioritet. Målet med samarbeidet er å være sammen om å skape en trygg måte og ferdes på, og gi fordeler som totalt sett kan være pengebesparende. Initiativtakerne håper dette kan bidra til å korte ned køene til nattklubber.

Dei fleste av arrangementa under Uken12 har vore utselde. Men Tiësto-konserten – som var tidenes største Uken-arrangement med 4500 tilgjengelege billettar – vart aldri den store

Foto: andreas kleiven rasmussen

1. Har du vore på Uken? 2. Korleis har du opplevd Uken?

BLI SYKLET HJEM FRA FEST

Nattklubben Luux, som er underlagt BodegaDrift, har inngått et samarbeid med Bergen Sykkeltaxi hvor • begge parter samarbeider om en trygg måte å ferdes på i bybildet på kvelds- og nattestid. I tråd med dette

Foto: jarle hovda moe

Fem om Uken

STUDVEST

3 1. Fest i teltet. Første St. Orvils Day vart feira med ølfest i Uke-teltet på Koengen. Totalt har Uken selt 30 000 halvlitrar. 2. IKKJE bær» ikkje spelt. 3. KONGELEG AVSLUTNING. Åge Sten Nilsen sørgja for avslutninga på festen med ein hyllest til Queen og Freddy

UKEN12

• Varte frå 8. - 25. mars. • 25 000 besøkande. • 10 000 besøkande på revyen. • Dei går ikkje ut med besøkstal på konsertane. • Omsetjing på rundt 10 millionar. • 1087 stykk har vore frivillige. • K7 Bulletin spekulerte i førre veke i millionunderskot med tanke på Tiësto-konserten. Reknskapet er ikkje klart, og det er usikkert om eksterne vil få innsyn i dette. • NHHS må betale eit eventuelt underskot.

suksessen det vart håpa på. Dei offisielle tala er ikkje klare, men dei førebelse salstala viser under 3000 selde billettar til

feil dag å ha konserten på, synest Kjellevold frå K7 Bulletin. – Hadde vi fått velje, hadde nok laurdag vore den ultimate

I staden for å nå alle, har dei ikkje nådd nokon Kyrre Kjellevold, ansvarlig redaktør i K7 Bulletin.

teltet på Koengen. – Teltet er absolutt eit viktig og riktig tiltak for å spreie Uken utover Bergen, men det ser ut til at dei har valt både feil artist og

dagen å ha konserten på. Men Tiësto skulle vidare til Miami og kunne berre vere i Bergen tysdag, repliserer pressesjef Velgaard.

STUDVEST

28. mars 2012

BOREALIS-ØKNING

VIL DU DRIFTE KVARTERET?

et belegg på 76 prosent solgte billetter. Salget av festivalpass ble mer enn tredoblet. Det ventes fort satt noen rapporter før det endelige publikumstallet er klart, men det ligger an til en økning på rundt 5 prosent. Styret og administrasjonen er glade for å se at satsning på formidling har gitt økte inntekter i et år der Borealis også er i mål med nedbetaling av tidligere års gjeld. Det skriver Borealis i en pressemeld ing.

Kvarterets driftsledere jobber dag- og kveldsskift og har blant annet ansvar for kassesystemet, oppgjør fra barer, brann og sikkerhet og driftsmessig vedlikehold. Det melder kvarteret.no. Søkere mellom 18 og 30 med tilknytning til en utdanningsinstitusjon i Bergen eller bakgrunn fra studentorganisasjoner vil bli prioritert. Søknadsfristen er 10. april.

Borealis, festival for samtidsmusikk, støy og lydkunst, ble avsluttet forrige uke. Billettinntektene fra • årets festival økte med 112 prosent fra 2011, og arrangementer med inngangsbillett hadde i gjennomsnitt

Driftslederne på Kvarteret har ansvar for at huset kan benyttes av både gjester og arrangører. Drifts • ansvarlig vil måtte håndtere arrangører og gjester samt leverandører og de frivillige på Kvarteret.

i russefest – Uken er ei ikkje-sak

Foto: sesilie bjørdal

Uken har redusert seg sjølv til ein marginal internfest for NHHstudentar.

Det meiner musikkjournalist og musikkritikar i Bergens Tidende, Einar «Engelen» Engelstad. – Det verkar som om det vik tigaste for arrangørane er at det kjem folk. Du ser jo tydeleg at media og resten av Bergen ikkje bryr seg, seier Engelstad. Han meiner det som ein gong var ei viktig kulturhending for Bergen by no er vorte ein in ternfest for «blårussen». – Uken er blitt ei ikkje-sak. Magekjensla mi, som oftast stemmer, seier at det neppe er mange av dei besøkande som

ikkje er eller har vore tilknytt NHH. Musikkprogrammet er, i all beskjedenheit, overtrygt og lukkast ikkje i å trekkje dei store publikumsmassane, seier En gelstad. Matz Ruud, sjef for Uken12, kjenner seg ikkje att i Engelstad si skildring av festivalen. – Uken har i år som tidlegare hatt eit svært breitt program med både etablerte og nye ar tistar, forklarer Ruud. Uke-sjefen synes det er rart at Engelstad seier Uken ikkje trekk dei store publikumsmass ane. – Det har aldri vore fleire som har besøkt Uken enn i år, seier han.

Tvitringar om UKEN12 frodebua

Svein Tore Sinnes Fascinerer meg at NHH-studentene har oppkalt festivalen sin etter en kvinnes menstruasjonssyklus. #Uken

Frode Buanes Bra levert av Anja Elena Viken, men snakk om masete publikum og dårlig lyd... Skuffet over #uken Forstår at de sliter med å få folk hit..

gardgh

MRonningen

Gard Gustav Havelin @nilsenoggjengen jeg lover å synge for full hals hvis dere drar igang ”Diamanter og Kirsebær” i Aulaen i kveld #håp #uken

Foto: jarle hovda moe

mrsinnes90

jlangeteig Jonas Langeteig @UKEN Hvorfor er jeg stuck i Aulaen? Midt på natta!?

Magnus S. Rønningen Det dummeste du kan gjøre under #uken12 er å sjekke saldo #ikketenk

Marte_RS Marte RS Døveste showet på 5 år.... @UKEN #GoldenAge

NÆRE NOK. John Olav Nilsen & Gjengen spelte i Aulaen på NHH torsdag 22. mars. Men tross forventingar blei «Diamanter og kirseMercury. 4. SUKSESS. Uke-revyen «iWorld» og «Gabrielle» vart sett opp 17 gongar og hadde 10 000 besøkande.

Anbefaler proffe

Både pressesjefen og K7 Bulletinredaktøren er einige om at revyen og ølfesten har slått best an. – Ølfesten og revyen er nok arrangementa som best har nådd utanfor NHH sine veggar. Begge arrangementa er tradisjonelle og profesjonelt utforma. For at Uken skal få meir musikalsk breidde kan det vere lurt å knyte til seg profesjonelle medarbei darar på dette området også, trur Kjellevold. Pressesjef Velgaard meiner

ikkje det er behov for Uken14 å leige inn profesjonelle til det musikalske.

er revyen som det beste. – Høgdepunktet for meg var å overlevere omtalane etter ur

Høgdepunktet for meg var å overlevere omtalane etter urpremieren 8.mars Erlend Velgaard, pressesjef Uken12.

– Det virkar spesielt å leige inn nokon som skal leige inn ar tistane for oss, seier han.

Flest eksterne til revyen

Pressesjef Velgaard karakteriser

premieren 8.mars. Nærare 10 000 løyste inn billett til oppsetjingane av revyen «iWorld». Sidan fUKEN sjonærane, som er namnet på dei frivillige, hadde eigne fram

syningar og ikkje vart talt med i publikumtalet, kan ein gå ut i frå at revyen hadde flest eksterne publikummarar.

DDE-krøll

Både pressesjefen og K7 Bulle tin-redaktøren er einige om at laurdagens DDE-konsert var den tyngste dagen. – At me måtte stenge Kjeller en laurdagen var tungt. I etter kant er dette blitt veldig blåst opp, og mange har gjort ein «big deal» ut av det, og det er litt

kjipt, seier Velgaard. Kjellevold trur dette kan få konsekvensar. – Handteringa av rusnivået på DDE var dårleg. Eg trur kon sekvensane kan bli at dei mistar skjenkebevillinga, og det kjem til å skape mykje misnøye, mein er han.

28. mars 2012

STUDVEST

KULTUR

Håp for Høyden-studentene Jostein Gripsrud mener norske studenter kunne mer før. Tekst: KJETIL AKSNES Foto: Ida andersen

Professoren i medievitenskap bygger påstanden på sin egen undersøkelse fra fire år tilbake. 20. april stiller han til debatt på Logen under Studentimpulser. Temaet er «Dagens dumme

s tudenter». – Kunnskapene har blitt dårligere på alle områder som har med kunsthistorie å gjøre. Det er fortsatt noen med bred peiling der ute, men gruppen som har lest Kafkas «Prosessen» har blitt mer spesiell, mener Gripsrud. Han mener forskjellene også forteller om mer enn bare forskjeller i interesser. – Hvis noen liker jazz eller elektronika kommer de sannsyn-

ligvis fra en mer ressurssterk bakgrunn enn flertallet. De skriver blant annet flere kronikker og leserbrev, sier Gripsrud. Viktigheten av å lese eldre litteratur er ikke Gripsrud i tvil om. Referanser til disse finnes overalt i tekster, mener han. – Du trenger kunnskap for å forstå bøkene du må lese i pensum, sier professoren.

Hvor mye kan studenter om høykultur? 1. Hvem skrev «Gjengangere»? 2. Hvem skrev «Krig og fred»? 3. Hvem komponerte «De fire årstider»? 4. Hvem malte taket på Det sixtinske kapell?

Berit Thorsteinsson (t. V.) (21) Samfunnsøkonomi 1. Ibsen. 2. Tolovskij? Er ikke sikker. Det er noe jeg ikke klarer å uttale. Tolstoj? 3. Vet ikke helt. Tror det er Vivaldi. 4. Michelangelo. Det visste jeg jo.

Anders Hønsi (25) Medievitenskap 1. Vet ikke. 2. Sikkert Dostojevskij. 3. Vivaldi. 4. Michelangelo.

Stein Johannessen (25) Fiskehelse 1. Det er Ibsen. 2. Glemmer alltid navnet på den luringen der. Har lite peiling på norsk litteratur. 3. Vivaldi. 4. Michelangelo. Ikke helt sikker, det er mange italienere. Går for Michelangelo.

Tiril Halvorsen (23) Sammenliknende politikk 1. Ibsen. 2. Tolstoj, er det ikke det? 3. Vivaldi. 4. Michelangelo.

Aurora Helgesen (21) Psykologi årsstudium 1. Henrik Ibsen. 2. Leo Tolstoj? Har ikke peiling jeg. 3. Vivaldi. 4. Leonardo da Vinci.

Tormod Ramvi Dommersnes (22) Europastudier 1. Henrik Ibsen. 2. Leo Tolstoj. 3. Antonio Vivaldi. 4. Michelangelo eller Rembrandt.

Henrik Jarholm (22) Sosialantropologi 1. Henrik Ibsen. 2. Tolstoj. 3. Vivaldi. 4. Michelangelo.

Anne SandaA Johansen (20) Psykologi årsstudium 1. Det vet jeg jo! Ibsen. 2. Skal vi si Kielland? 3. Vivaldi, er det ikke det han heter? 4. Ah! Michelangelo.

Caroline Aas (20) Biologi 1. Henrik Ibsen. 2. Vet ikke. 3. Vivaldi. 4. Italiener, ikke sant? Michelangelo, kanskje?

STUDVEST

28. mars 2012

KULTUR

Fri fantasi og pseudovitenskap Jødene planlegger verdensherredømme, og kommunistene står bak 11. september. Tror du på konspira sjonsteorier, finner du plutselig meningen med det meste. – En tro på en bevisst sammen svergelse, som handler i hemmelighet for å oppnå destruktive mål. I tillegg må de være preget av blant annet feilslutninger, skjulte intensjoner, aktører og misvisende bruk av data. Slik definerer Asbjørn Dyrendal, professor ved NTNU, begrepet på Studentersamfunnets upop-møte om konspirasjons teorier. Dyrendal mener konspira sjonsteoriene innehar egenskaper for at de skal kunne få fotfeste. – De fungerer som et slags ideologisk selvforsvar. Dessuten gir det en slags elitefølelse av å være innviet i en hemmelighet som angivelig forsøkes å holde skjult, forklarer han. Konspirasjonsteoriknekker Bjørn Are Danielsen trekker på sin side paralleller mellom konspirasjonsteorier og religion. – De har helt klart religiøse trekk. De finner besnærende og meningsbærende mønstre, der demoner styrer, sier han.

Mistillit og overnaturlighet

Ifølge Dyrendal finnes det dårlige data på området, men det er vanlig å dele inn i fire grupper som forklarer hvorfor personer tror på konspirasjonsteorier. – Ved økende mistillit til staten kan det skapes grobunn for konspirasjonsteorier i saker som er relevante for befolkning en. Menn, politisk marginale

Foto: presse/nasa

Tekst: OLE MAGNUS MOSTAD

LANDET I STUDIO. En av de mest veletablerte konspirasjonsteoriene er at månelandingene aldri har funnet sted, men har vært iscenesatt av NASA. Her representert ved Buzz Aldrin, som visstnok aldri skal ha kommet lenger enn til et studio med Apollo 11 i 1969.

grupper, og personer med tro på paranormale erfaringer antar man at også er mer tilbøyelige enn befolkningen ellers, forklarer Dyrendal, som ikke tror utdanningsnivå har noen særlig betydning. Leder for upop-komiteen til Studentersamfunnet, Lars Volldal, tror teoriene finnes blant studentene også. – Studentene er en variert gruppe, så du finner nok en del forskjellig der også. Det er nok en del som i det minste tror halvveis — at det er noe som ikke stemmer helt, mener han.

Potensielt dødlige

Danielsen mener konspirasjons teorier alltid er farlige.

– Får det innflytelse, ødelegger det. Du mister evnen til å opptre rasjonelt, sier han. Volldal forteller at dette også var bakgrunnen for hvorfor Studentersamfunnet valgte å sette opp møtet i første omgang. – Konspirasjonsteorier kan være underholdning, men vi ønsket å finne mekanismen bak. Hvordan samfunnet kan møte disse, hvis de får fotfeste, sier Volldal.

... men det likner jo!

Dyrendal skiller mellom tre ulike typer konspirasjonsteorier — hendelsesteorier, systemteorier og superteorier. – Hendelsesteorier oppfattes gjerne som mest troverdige, men

du må bygge opp argumenta sjonen vitenskapelig, med sam svar mellom data og konklusjon, for å få meg til å tro på teoriene, sier han. Han trekker frem symbollikhet som dokumentasjon på sammenhenger, og som dermed

gir grobunn for konspirasjonsteorier, og får støtte fra Danielsen. – Med de to uthevede s-ene i logoen på det store banneret der kan det jo virke som at det er noen andre som egentlig står bak Studentersamfunnet, sier en smilende Danielsen.

EKSEMPLER På KONSPIRASJONSTEORIER • KGB, CIA og Fidel Castro stod bak drapet på den amerikanske presidenten John F. Kennedy. • Legemiddelindustrien har funnet en kur mot kreft, men tjener mer penger på salg av medisiner hvis kuren holdes hemmelig. • Den engelske kongefamilien stod bak drapet på prinsesse Diana, fordi hun planla å konvertere til is-

lam etter å ha truffet sin egyptiske kjæreste Dodi Al-Fayed. • USA visste at Japan kom til å angripe Pearl Harbour i 1941, men lot det skje fordi president Roosevelt trengte en unnskyldning for å gå til krig. • Michael Jackson lever fortsatt. Han iscenesatte sin egen død for å slippe unne massive gjeldskrav.

besøk og deltakelse på utdanningsmesser. Vi profilerer et samlet Bergen som studiested med alle mulighetene som byen tilbyr mens andre, som UiO og HiOA, har stands hver for seg, forklarer Lyngstad.

De er også opptatt av at nett siden skal være tilgjengelig for alle, også de internasjonale studentene. – Nettsidene er, med få unntak, tospråklige. Det vil si at alle sider har en tilsvarende side på engelsk og målet er å også kunne tilby bred informasjon til de engelsktalende studentene, sier Greene.

Full oversikt i Bergen Utdanning i Bergen vil forene byens kulturliv for studentene. Tekst: KAMILLA DANIELSEN

I et forsøk på å samle mange studentarrangementer på ett sted, har Michelle Ingrid Greene (leder) og Michael Lyngstad (koordinator) laget nettsiden «Utdanning i Bergen» for å gi studenter bedre oversikt over arrangementer i byen. Nettstedet har eksistert en

stund, men den nye nettsiden ble laget i fjor høst. Nå går de inn for å gjøre den så aktiv som mulig. – Nettsiden inneholder blant annet en oversikt over alle studentorganisasjonene og en studentkulturkalender. Her kan studentorganisasjonene selv legge inn ting som skjer, sier Lyngstad. Han forklarer at formålet med kalenderen er å gi studentene ett sted å oppsøke når de er på jakt etter hva som skjer i studentbyen Bergen.

Et samlet Bergen

Utdanning i Bergen er et samarbeid mellom Universitetet i Bergen, Høgskolen i Bergen, Norges Handelshøyskole, Kunst- og designhøgskolen i Bergen, NLA Høgskolen, Betanien Diakonale Høgskole, Haraldsplass diakonale høgskole, Studentsamskipnaden i Bergen, Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune og Bergen næringsråd. – Utdanning i Bergen koordinerer sine institusjoners skole-

Nettsted for alle studenter

– Studentorganisasjonene er hjert elig velkomne til å ta kontakt med oss for å oppdatere sin informa sjonsside eller for å få egen bruker til kalenderen, sier Greene.

28. mars 2012

STUDVEST

KULTUR

MØTES PÅ MIDTEN. For den vanlige Høyden-student er det like langt til studentutestedene. Hulen-leder André Borlaug Grønningen og Kvarteret-leder Sigrid Jangaard Strand må kjempe om studentene.

Hulen eller Kvarteret?

Mørkt, vått og vakkert eller stort, opplevelsesrikt og samlende? Vi har stilt studentlederne til veggs, og spurt hva som gjør Tekst: LISA MARIA BREISTEIN SøLVBERG Foto: jin sigve mæland dem verdt et besøk.

André Borlaug Grønningen, leder for Hulen

Sigrid Jangaard Strand, leder for Kvarteret

– Fordi det er en hule. Det er unikt å feste i et gammelt bomberom. I Hvorfor skal studentene tillegg har vi et bredt musikktilbud og er tidlig ute med det nye. komme til dere?

– Huset rommer utrolig mye forskjellig. Det bør være noe for enhver smak.

– Intim og stemningsfull.

Hvordan er den typiske lørdagskvelden?

– Opplevelsesrik. En kan begynne med et Samfunnet-møte, så gå på noen konserter og ende på dansegulvet.

– 36 kroner på lørdager, ellers 46.

Hva koster ølen (0,4)?

– 33 kroner på lørdager, søndager og mandager før klokken 23, ellers 46.

– At Hulen er et nullprofitt-foretak drevet av 140 frivillige sjeler.

Hva er det folk flest ikke vet – At alle som jobber på Kvarteret er 100 prosent frivillige, og det er de som skaper hele huset. om dere, som de bør vite?

– Internfestivalen i forfjor var legendarisk. Vi fylte opp et basseng som rommet 1800 liter i nedre bar. Vi tømte det inne i håp om at det skulle gå i kloakken, men det ble oversvømmelse og rant ned backstageinngangen.

Hva er det sykeste som har sykt. Jeg gikk ut fra Villaen klokken ni om morningen og husker jeg skjedd der i deres fartstid? møtte folk som skulle på lesesalen.

– Gjenåpningen av Kvarteret. Hele festen og nachet i Villaen var helt

– Bra. Vi er en nullprofitt-organisasjon. Vi er ikke konkurs, det kan Hvordan går det egentlig jeg si. med økonomien?

Hva har dere brukt pengene

– Det går greit, men vi skulle jo gjerne hatt mer.

– Vi får mest driftsstøtte fra KS, men noe prosjektstøtte. Pengene går fra Velferdstinget (VT) og til generell drift, det er dyrt å drive utested i et fjell.

– Vi bruker pengene fra VT til delfinansiering av et stort prosjekt med å fornye Stjernesalen.

– Deler en antall kulturtilbud på antall studenter, ser en at det blir Hvorfor er det ikke kø hos vanskelig å trekke alle over Høyden en lørdagskveld. dere hver lørdag?

– Konkurransesituasjonen på kulturfeltet er tøff.

Kulturstyret (KS) på?

– En Aften på Druen, Eye Emma Jedi og Casa Murilo.

Hva kan en ikke gå glipp av hos dere frem mot sommeren?

– Lørdagspils med Are Kalvø, MikroMandag og Kings of Convenience.

STUDVEST

28. mars 2012

KULTUR

Sommertider på Kvarteret Planleggingen av Sommerkvarteret er nå i full gang. De nyvalgte lederne lover variert program for en bredere målgruppe. Tekst: ANNE-ELISABETH DYRDAL Foto: jarle d. haukeland

Jon Hågan Fjelland er ny leder for Sommerkvarteret 2012. Sam men med arrangementsansvarlig Aleksander Wilhelmsen skal de styre studenthuset i sommer. Programmet er fortsatt på planleggingsstadiet, men vil bli sluppet i løpet av månedsskiftet april/mai.

Godt og blandet

– Vi kommer til å fortsette med mange av de samme kon septene, som «MikroMandag» og jam, mens i helgene vil det bli helt andre ting. Under Sommer kvarteret vil vi ha hovedfokus på Grøndahls og Teglverket. Vi vil også prøve å holde på de stu dentvennlige prisene vi har nå, forklarer Fjelland. I fjor bestod styret av flere personer, mens i år vil det kun være Fjelland og Wilhelmsen som skal legge programmet. Aldersgrensen vil være 18 år, og man vil ikke trenge student bevis for å være med på som meraktivitetene. – Vi kommer til å ha en bredere og mer variert mål gruppe i sommer. Vi vil sette programmet så tidlig som mulig

GYLNE TIDER. Aleksander Wilhelmsen (t. v.) og Jon Hågan Fjelland er de nye lederne for Sommerkvarteret. Vinterjakkene er fremdeles på, men snart er de klare for å ta deg med til en annen verden på Kvarteret.

og starte med profileringen før studentene forsvinner ut av uni

Stor tro på publikum

Lederne er ikke bekymret for at

Vi vil vise de kommende studentene hva Kvarteret er for noe Jon Hågan Fjelland, daglig leder ved Sommerkvarteret.

versitetene. Vi vil vise de kom mende studentene hva Kvarteret er, sier Fjelland.

det skal bli vanskelig å trekke unge til Kvarteret i sommerferien. – Vi prøver så godt vi kan å

promotere for studentene som er her nå, så håper vi på en smit teeffekt, forklarer Fjelland. Wilhelmsen håper også at så mange bergensere som mulig vil finne veien til Kvarteret. – Det er jo mange studenter som vanligvis studerer i andre byer som kommer hjem til som meren, sier han.

SOMMERKVARTERET

• Fra 4. juni til 12. august. • Programmet vil bli offentliggjort i månedsskiftet april/mai. • Aldersgrensen vil være 18 år, man trenger ikke å vise student bevis.

Studvest søker nye redaktører Styret i Studvest lyser ut stillingene som kulturredaktør og fotoredaktør i Studvest for perioden 01.08.12 til 31.07.13. Begge redaktører blir ansatt i 100 prosent stilling og blir kompensert med 114 500 kroner i året. Stillingene er på åremål på ett år. Søkere til begge redaktørstillingene skal legge ved et handlingsprogram som viser søkernes visjoner for avisen og den daglige drift. Dette skal være på maksimalt tre sider. For mer informasjon om stillingene, se studvest.no/leder Spørsmål rettes til: Ansvarlig redaktør Astrid Hauge Rambøl: astrid.rambol@studvest.no / 915 25 966 Kulturredaktør Lisa Maria Breistein Sølvberg: lisa.solvberg@studvest.no / 934 31 433 Fotoredaktør Marie Havnen: marie.havnen@studvest.no / 416 30 884 Send elektronisk søknad med CV, dokumentasjon på relevant erfaring, arbeidsprøver og handlingsprogram til styret i Studvest på epost: styret@studvest.no

Søknadsfrist: fredag 6. april

28. mars 2012

STUDVEST

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk SCENE revy

ANMELDELSER

«How I met my therapist» Psykologirevyen 2012

Psykt og folkelig

Foto: TOMASZ A. WACKO

«How I met my therapist» er un derholdende og energisk hele veien, men skjemmes noe av mangel på originalitet og rød tråd. I utgangspunktet har de gjort det lett for seg ved å ha et konsept som kan inneholde alt: En mor i fremtiden forteller sine barn om hvordan det var å leve og være student i Bergen i 2012. Revyen beveger seg hovedsaklig innenfor dette triangelet: Psykol ogistudenten, Bergen og medier. Åpningsnummeret, i musikalstil, er eksplosivt og FILM action

omhandler den forvirrende følelsen man kan få av å være ny student i Bergen. Fint, men synd at det var vanskelig å få med seg mer enn brokker av vokalen, som var altfor lav. Lydproblemet er gjennomgående, så det får vi håpe lydteknikerne gjør noe med. Revyen skrider videre med artige og gjenkjennelige sketsjer i et høyt tempo, om studentøkono mi, kollektivtilværelse iscenesatt som et realityshow og lesesals problemer.

Det høye tempoet er en kvalitet, og noen av de korteste sketsjene er faktisk blant de mest originale og gode. For eksempel om studenten som klager over økonomien, eller Pikachu som leter etter godteri i et påskeegg: et meningsløst innslag som gir mening når temaet er galskap. Skuespillerne gjør en god jobb, og de er flinke til å parodi ere kjente folk på en treffende måte. Likevel er det nesten util givelig å nok en gang parodiere Jan Thomas. Selv om det gjøres

i et forferdelig uvær. Kun Ottway og en håndfull andre menn overlever. Scenene er grusomme. Ottway tar ledelsen og prøver å organisere de overlevende. Ulvene dukker raskt opp og Ottway foreslår at gruppen skal prøve å komme seg unna flyvraket. Den lille gruppen legger ut på en strabasiøs ferd og ul vene er konstant den overhengende trusselen. Følget reduseres stadig i antall. Det ser ikke spesielt lyst ut. Det slår meg at «The Grey» er en i overkant dyster film. Bort sett fra rolleprestasjonen til Liam

Neeson (som gjør hele filmen), har den ikke et eneste lyspunkt. Død og dommedag kan selvsagt fungere på lerretet, men jeg forstår ikke helt poenget med at det skal gå så virke lig, virkelig ille. Jeg spør meg selv underveis hva det er filmen vil. Et annet stort irritasjonsmoment er ulvene. Nå er ikke jeg en ekspert på rovdyrs adferd, men fremstillingen virker å være i overkant tvilsom og flere ganger blir ulveangrepene for «billige». Ulvene ser rare ut på nært hold, på det verste ligner de svarte Ivo Caprino-ulver, og jeg reagerer på

toner, taktfaste linjer med harde kutt i teksten, og rolige, fanfareinspirerte bakgrunnslyder. Med en fantastisk fiolin på slutten av sangen gir den meg gode frys ninger nedover ryggen. Den norske artisten Samsaya kommer med innspill av rap i tit tellåta «Electric Feet», hvor både sistnevnte og Zetlitz selv gjør dette til et skikkelig tøft prosjekt med en sjangerblanding som kler resten av albumet perfekt. Dette er det sjette studioal

bumet popdronningen gir ut og det kommer klart fram at dette ikke er amatørmessig arbeid. Gjennomføringen av hver enkelt sang er nesten plettfri, det en este som trekker en smule ned er ... faktisk ingenting. Hun får det til å virke enkelt, samtidig som jeg som lytter gjennomskuer enkelheten ved å lese tekstene, dykke dypere inn i tonene, og la meg forføre. På spor nummer ni, «Wrap Me ’Round Your Finger», vrenger

ske lyder er like viktige på dette albumet, som det foregående. Uttrykket har utviklet seg til å bli litt kjøligere, skitnere og har dere, med produsent Lars Horn tvedt sitt avtrykk klart og tydelig hele veien. Det er ikke lett å få grep om albumet. Låtene har mange lag, og en kan lett bli sittende og la seg fascinere av en enkeltdetalj om gangen. Man lar seg fortrylle av stemmen, den er florlett og myk, samtidig skarp og gjen nomtrengende. Eller så kan man la seg fascinere av de forskjellige lydene, dramatiske strykere, boblende rhodes-lyder, dype,

knirkende synth-basser og trom mer i alle slags varianter. Rolige stemninger avløses av urovekkende partier, drama tiske vendinger gjøres innad og mellom låtene. Et eksempel er «When», hvor drømmende toner glir over i en dramatisk sakral melodi, med kirkeorgel et sted i bakgrunnen. Vekslingen mellom stemninger gjør at man aldri kan slå seg til ro under lytteproses sen, noe som er utfordrende. En annen utfordring er måten Sundfør synger på. Hun befinner seg mye i samme regis ter, høyt oppe. Det er vanskelig å forstå hvilke følelser hun for

på en godkjent måte er dette gjort så altfor ofte. Å gjøre et po eng av «moten» til de narkomane er også utdatert; vi vet at de går i pastellfargede boblejakker. «How I met my therapist» er underholdende og faller i smak, trass i at den tidvis er vel folkelig. Det var aldri noen store død punkter. Det er et smittende en erginivå hele veien, skapt av skuespillerne og et dyktig band som forer publikum med feng ende musikk. MAGNUS SALTE

«The Grey» Regi: Joe Carnahan

Bekmørkt grått

«The Grey» baserer seg på novel len «Ghost Walker» av Ian MacK enzie Jeffers og utspiller seg i CD pop

ingenmannsland, nærmere bestemt Alaska. Langt fra sivilisasjonen job ber menn, som på en eller annen måte ikke passer inn i samfunnet for øvrig, i olje- og gassindustrien. De er ekskriminelle, tvilsomme typer eller einstøinger. John Ottway (Liam Neeson) jobber som en slags vilttilsynsmann/ snikskytter på feltet, han skal passe på at arbeiderne ikke blir angrepet av rovdyr. Det er utelukkende surt, mørkt og isende kaldt. Et fly som skal ta dem tilbake til sivilisasjonen, med menn som skal på perm, styrter

INGA NESHEIM

«Electric Feet» Bertine Zetlitz (Sony Music)

Perfeksjonert popmusikk

I fjor høst var denne dama dommer i TV-programmet «X-

CD pop

at de utelukkende oppfører seg som virkelig utspekulerte og kalkulerte drapsmaskiner. Selv om ulvene blir et ekstremt spenningsmoment, ødelegger disse tingene for mye. Filmen ender om mulig mer beksvart enn den startet, men godt er det. En plutselig «happy ending» hadde helt klart blitt for dumt.

factor» på TV2, hvor hun skulle bedømme andre norske stem mer. Nå er hun ute med nytt al bum selv og denne gangen faller dommen over henne. Zetlitz er et bevis på at det går an å være blond og pen og kunne synge samtidig. «Electric Feet» løfter popbegrepet til nye høyder og drar deg gjennom en verden av herligheter. For å begynne et sted kan jeg avsløre at «Get Me Out Of Bed» er en typisk Zetlitz-låt; lyse

hun sjela og viser virkelig hva hun er god for. Zetlitz viser med perfeksjon hvordan det er mulig å lage popmusikk i kontinuerlig balanse med seg selv. Hun har blitt mer moderne i utførelse av låtene sine, samtidig som hun beholder sitt gamle preg i en irriterende god kombinasjon. Pop kalles det, og du vrir deg kanskje litt innvendig av selve ordet. Ikke la deg lure, dette er pop på sitt desidert beste! KAMILLA DANIELSEN

«The Silicone Veil» Susanne Sundfør (EMI)

Lag på lag med mørke

«White Foxes» var første smake bit fra «The Silicone Veil» – en perle av en låt, med en absurd og urovekkende musikkvideo. Su sanne Sundfør sittende likblek bak pianoet i en kald og naken

vinterskog, en gutt bærende på en død rev, og en grufull lobot omeringsscene, som ender med at et revefoster opereres vekk fra en manns hode. Hva dette skal bety er ikke helt greit å si – følelsen av at det er et lystig budskap som formidles melder seg definitivt ikke – men at det høres bra ut skal være sikkert. «The Silicone Veil» videre bringer uttrykket fra forrige plate, «The Brothel». Sentrale ingredienser som strykere, rhodes-piano (den runde, klir rende pianolyden i tittellåten fra forrige plate), programmerte trommer og et vell av elektroni

midler – ikke nødvendigvis fordi hun ikke klarer det, kanskje hell er fordi hun ikke vil la deg slippe unna så lett. «The Silicone Veil» trenger mange runder i spilleren, og det er det jammen verdt. JOAKIM VALEVATN

STUDVEST

28. mars 2012

Apropos.

BAKSNAKK

De ekte kulturkjerringene

Kræsjkurs i Kulturell Kapital (KKK) Trodde du det var Goethe som skrev Peer Gynt? Og at Mona Lisa var malt av Munch? Fortvil ikke, Baksnakk gir deg denne uken et kræsjkurs i kulturell kapital. Prosessen En bok som handler om en dumrian. Hovedpersonen Josef blir arrestert uten å skjønne hvorfor. Heller ikke rettssaken som følger, forstår han. Fordi han er så dum, henrettes han. Mozart Fyr som var sykt flink til å spille piano allerede som femåring. Trolig skyldes dette at ingen ville leke med ham. Pablo Picasso Kunstner som arbeidet innenfor uttallige stilarter. Dersom du ikke gidder å sette deg inn i alle verkene hans (han var aktiv som maler i åtti år!), foreslår Baksnakk-redaksjonen at du bare pugger hans fulle navn: Pablo Diego José Francisco de Paula Juan Nepomuceno María de los Remedios Cipriano de la Santísima Trinidad Martyr Patricio Clito Ruiz y Picasso. Det burde være tilstrekkelig til å imponere på så vel quiz, som på eksamen. Hamlet En slags gammeldags versjon av Løvenes Konge. Stykket ble skrevet av den engelske dramatikeren William Shakespeare for evigheter siden og er opphavet til uttrykket «å være eller ikke være». Salvador Dalí Spanjol som var svært opptatt av at alle måtte huske å stille klokken, hvilket kom til syne i bildene han malte. I tillegg til å være opptatt av tiden, samarbeidet han med blant annet Walt Disney og Hitchcock.

www.standupbergen.no

MAGNUS BETNÉR

“SVERIGES BESTE KOMIKER”

Alfred Hitchcock Filmskaper med et anstrengt forhold til fugler, antagelig grunnet en traumatisk hendelse i barndommen. Regisserte i hovedsak påskekrim. OBS! Står ikke bak detektiven over alle detektiver, Hercule Poirot. Å blande de to er en vanlig, dog svært uheldig, feil å gjøre. Den guddommelige komedie Den særs humørfylte oppfølgeren til Bibelen. Dante forteller, ved hjelp av enderim og slapstickhumor, om sin reise til Paradis via Helvete og Skjærsilden. Leonardo Da Vinci Protagonisten i filmen «Da Vinci-koden». Filmen er basert på en bok, anbefaler at du heller leser den. De fire årstidene Fire fiolinkonserter komponert av Antonio Vivaldi. Du har sikkert allerede gjettet deg frem til at disse heter «Våren», «Sommeren», «Høsten» og «Vinteren». Det viktigste å vite her, er at de fire konsertene må spilles til riktig årstid. Å spille «Høsten» om «Våren» ville være som å spille julesanger i mars. Unngå det, altså. Odd Nerdrum Norsk kunstner som hovedsaklig beskjeftiger seg med å lage porno for overklassen. Hadde vært kliss lik Per Inge Torkildsen, hadde han hatt runde briller.

Quiz nights

Quiz night with

Anthony Hill

Det bedrevitende beltedyret Omforladels. «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

with

Anthony Hill GIR LSQ UIZ PÅ WAVE MANDAGER KL 20.30

Dørene åpner 20.00 Onsdag show 21.00 Fredag show 20.30

Torsdag

PRIS: 130,-

Ons/Fre: 18/20år

Finnegans - 20.30

TORSDAG 22. MARS www.standupbergen.no www.ricks.no

Fredag

Universitetet arrangerte kurs mot konedrap, melder universitetsavisen På Høyden. – Man hadde følt seg dum om man gjorde det igjen. OMFORLADELS

Ricks - 20.30

studvest@uib.no

Kulturredaktør

Annonser

Fotojournalister

Nyhetsjournalister

Kulturjournalister

Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

Lisa Maria Breistein Sølvberg lisa.solvberg@studvest.no Telefon: 93 43 14 33

Jon Vikanes Buchvold Telefon 92 24 10 31 annonse@studvest.no

Ida Andersen

Hilde Mortensen Sandvær

Ole Magnus Mostad

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Ida Sekanina

Solveig Helene Lygren

Jarle Hovda Moe

Yvonne Røysted

Anette Hjelle Volden

Grafisk utforming

Anders Helgerud

Caroline Victoria Våge

Kjetil Aksnes

Ansvarlig redaktør

Fotoredaktør

Hedvig Elisabeth Andersland

Jin Sigve Mæland

Kim Arne Hammerstad

Charlotte M. S. Karlsen

Astrid Hauge Rambøl

Marie Havnen marie.havnen@studvest.no Telefon: 41 63 08 84

Turi Reiten Finserås

Linn Helmich Pedersen

Maria Eintveit

Inga Nesheim

Khiem Tran

Ida Helen Skogstad

Nora Lindtner

Joakim Valevatn

Bolormaa Algaa

Hanne Kristin Lie

Vegard Bergheim

Lars Finborud

Andreas Kleven Rasmussen

Tonje Taranger

Anne-Elisabeth Dyrdal

Eirin Egge Ryan

Linn Leigland

Kamilla Danielsen

Illustratører

Jarle D. Haukeland

Hege Mølnvik

Magnus Salte

Kamilla Andersen

Tomasz A. Wacko

Anders Sætra

Peter Hatlebakk

Nora Hjelmbrekke

Sesilie Bjørdal

Eline Kirkebø

Pål Kvalnes

Trykk Mediatrykk Nyhetsredaktør Jonas Finnanger jonas.finnanger@studvest.no Telefon: 99 50 41 09

Data- og nettansvarlig Juan Pablo Pinochet Zuñiga Telefon: 99 38 81 66 Daglig leder Joakim Kyrre Myklebust Telefon: 99 45 59 04

Kristine Turøy Vera Gomes

Simen Langeland Ole Fredrik Hvidsten Kjetil Golid

Men kulturkjerringer finnes. Om de leser Espedal har jeg ikke kommet til bunns i enda, men det ville ikke forundret meg om de i alle fall lot som. La meg fortelle litt om kulturkjerringen, fra nå av kk. Hun har nylig bestemt seg for at det er

viktig å være kontinental og manifesterer helst dette gjennom å nippe til vin og betrakte kunst. Problemet er at nordmenn, menn som kvinner, unge som gamle, ikke kan nippe. Vi drikker, heller, tømmer.

Alle, kk inkludert, vet at vin og kunst best forenes på utstillingsåpninger, eller vernissage som vi liker å kalle det siden vi er så kontinentale blitt. Aldri har jeg sett nordmenns suspekte forhold til alkohol komme bedre til syne enn når jeg serverer cava på slike utstillinger. Å være vitne til ungdommer i fri bar er ingenting sammenlignet med det å betrakte kvinner i femtiårene på kunstutstilling. Det begynner greit. «Gu! Gratis cham-

pagne!» Som om det ikke var det du kom for. Gradvis blir det verre. «Påfyll er vel lov?» blir til «Bare fyll helt opp! Det er ikke fullt før det renner over!». Snart tar bevegelser over for språket, men målet er fortsatt det samme: Påfyll. Hele. Tiden. Frykten for at det skal gå tomt for de edle dråpene før det anses som greit å forlate utstillingen gjør at mange til slutt ikke våger å bevege seg i mer enn to kvadratmeters omkrets rundt cavabordet. I all beskjedenhet, jeg føler meg ofte som det største kunstverket på utstillingen.

Når kk forlater utstillingen er hun neppe

STUDVEST

astrid.rambol@studvest.no Telefon: 91 52 59 66

«Om alle mine lesere var kvinner i 50årene, ville jeg slutte å skrive på dagen.» uttalte Tomas Espedal i fjor og ertet slik på seg en hel nasjon av middelaldrende lesere. Han ble siden anklaget for å ha døpt dem kulturkjerringer, uten noen gang å ha tatt det ordet i sin munn.

så mange inntrykk rikere, men boblene har utvilsomt gjort sitt for at stemningen er på topp likevel. Nå påstår jeg ikke at menn er mer sjarmerende enn kvinner med cava innabords, men på disse utstillingsåpningene snakker vi om et overtall kvinner. Mennene tusler rundt litt overveldet over aktiviteten de ikke er helt komfortabel med å utføre enda. Kvinnene derimot, lar det gå sport i det å gå på åpning. Energinivået er kanskje ekstra høyt fordi hun kommer rett fra zumba, men det blir en spekulasjon.

På neste utstillingsåpning planlegger jeg å sikte på en kk når jeg spretter cavaen. Champagnekork på øyet sies å være den mest vanlige øyeskaden i Frankrike, så det ville bokstavelig talt vært en pangstart på det kontinentale livet hun drømmer om.

ONSDAG Garage rock: Det skandaløse orkester Garage, 2200.

Jam Kvarteret, 2030.

Samtidsmusikk-konsert Gunnar Sævigs Sal, 1930.

Operamints Cafe Opera, 2000.

TORSDAG Cunninlynguists + support: Tonedeff Kvarteret, 2230.

En Aften på Druen Hulen, 2100.

Jam Session Cafe Opera, 2200.

FREDAG Monstereo + Ekkolodd + Captain Radio Hulen, 2100.

Cruising Carnival + support: Sandmarx Garage, 2230.

Kvadruppel! presenterer DJ Urv Landmark, 2200.

LØRDAG ONYX + support: Jonas V + Djs: Teddy Touch og Girson Garage, 2230.

Leon Russell Logen Teater, 2000.

SØNDAG Norgespremiere: Passio and Resurrection Bergen domkirke, 1930.

MANDAG

Ingen konserter denne dagen.

Bergen Kunstmuseum, Lysverket, til 13.05.

UTSTILLING Salsa Bar, ons (28.03) 1930.

Inside Rock Café, ons (28.03) 2000.

ANNET

Pollen – så lite – så stort

Bibliotek for Humaniora, til 27.04.

Livsformer – åtte riker De Naturhistoriske samlinger, til 31.05.

Bevare meg vel Bryggens museum, til 01.06.

Maia Urstad/Paul Devens: To nye lydinstallasjoner Lydgalleriet, til 01.04.

Monica Marcella Galleri Format, til 29.04.

Parallell Galleri Format, til 29.04.

Charles Dickens 1812-2012

Quiz Night m/Anthony Hill

Turbo

Dr. Sketchy’s anti-art school

Garage, tirs 2000.

Wineyard

Café Opera, man 2100.

Quiz m/Jan Arild Breistein

Café Aspendos, man 1800.

Backgammon-turnering

Garage, søn 1900.

Kafé Magdalena, lør 1100.

Familiekafé

Muntlig, Studentsenteret, fre 1800.

Cavayard

Rick´s, fre 2030.

Friday Vorspiel Quiz v/Anthony Hill

Café Opera, fre 1900.

Quiz m/Jan Arild Breistein

Solheimsgaten 9, tors 1600.

Studia, Studentsenteret, tors 1800.

Dødelig aften

Finnegan’s Irish Pub, tors 2030.

Sardinen USF, tors 2000.

Salsakveld

Chagall, tors 1900.

Manøver

Sardinen USF, tors 1900.

USF Mix

Grand Selskapslokaler, tors 1900.

Stolt og uredd med stomi

Studentsenteret, tors 1800.

Bergensliga i bordhockey

SV-bygget, Lille Auditorium, ons (28.03) 1900.

Mat og landbrukspolitikk

Victoria Café og Pub, ons (28.03) 2030.

Pub Quiz

Nordnes bydelshus, ons (28.03) 1730.

Spillekveld

Quiz

Allmenquiz for allmuen

Atle Nielsens store FotballQuiz

Inside quiz

Impulssenteret/Chagall, til 05.04.

Bien Bar, ons (28.03) 2030.

Nikolai Astrup

De Naturhistoriske samlinger, til 31.05.

Capello, ons (28.03) 2030.

Ljudmil Nikolov - Ansikter

Samisk tid, mayakalenderen og dei kristne

28. – 4. april 2012

TIRSDAG Ingen konserter denne dagen.

ONSDAG Rival Sons Garage, 2200.

FILMKLUBB Sherman’s March Kvarteret, ons (28.03) 1900.

Hearts of Darkness Kvarteret, søn 1900.

SAMFUNNET HF-bygget, til 27.04.

...en rød tråd...

Graffiti inn i varmen? Kvarteret, ons (28.03) 1800.

Vestlandske Kunstindustrimuseum, til 14.05.

Kinasamlingen

Bergen Kunstmuseum, til 27.05.

Leker og mer, til 13.04.

Per Inge Bjørlo

Tankesmier – kjøpte tanker? Kvarteret, tors 1800.

SCENE

Mennesket og tingene

Vestlandske Kulturindustrimuseum, til 14.05.

crIMePRO Chagall, til 23.05.

Pernille Sørensen – Flink pike Ole Bull Scene, til 31.03.

Bergen Kunsthall, til 08.04.

Brannon, Büttner, Kierulf, Kilpper

Bergen Kunsthall, til 08.04.

Karl Holmqvist

Galleri s. e., til 01.04.

Kunst fra Berlin

Bergen Museum, til 31.12.

Fragment fra fortida

Rosenkrantztårnet, til 14.05.

Anne Pedersdatter – en heksehistorie

Hordamuseet, til 31.03.

Pil og boge – Midt i blinken

Nobel Bopel, til 04.05.

«Skog/By/Interiør/Folk» av Åshild Kanstad Johnsen

Klubbkveld

Janne Westerlund, Vidar Hodnekvam, Christoffer Schjelderup, Joachim Skage, Pål Rønelv. Rick´s, ons (28.03) 2000.

Klubbkveld

Linda Mahala Matiassen, Vidar Hodnekvam, Christoffer Schjelderup, Joachim Skage, Pål Rønelv. Rick´s, fre 2000.

Comedy Fight Club!

Grim Moberg, Stian Blipp, Vidar Hodnekvam, Tomas Nesse, Christoffer Schjelderup. Rick´s, ons (04.04) 2000.

Ulverock

DNS, til 21.04.

Evig ung

DNS, til 05.05.

Peer Gynt Grieghallen 17. april kl 21.00

LIVE @ BERGENHUS

FESTNING - KOENGEN

TIRSDAG 29. MAI

ONSDAG 13. JUNI 2012

LIVE @ BERGENHUS FESTNING PLENEN

MELD DEG PÅ NYHETSBREV FOR INFORMASJON OM FLERE KONSERTER OG SISTE NYTT!

Ole Bull Scene 14. april

RACHAEL YAMAGATA

Ole Bull Scene 21. april

Garage 27. april

TAKIDA

An Evening With

Grieghallen 28.April

BERGEN LIVE PARTNER

BILLETTER

BILLETTSERVICE.NO, 815 33 133 GRIEGHALLEN 55216150, NARVESEN 7-ELEVEN, POSTEN, APOLLON 55315943 GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901