Studvest 2012 13

STUDVEST

Onsdag 18.04. – 24.04.

Nr. 13, 2012 Årgang 68 www.studvest.no

m m agas inet

Kultur

Nyhet

PÅ FEST MED: ASF

RÅDGIVNING

– Idioter, foren eder

20 timer med øl og pølser

Er du i luksusfellen?

SIDE 3

SIDE 30-31

SIDE 8

Regelverket setter stopper for din bolig

Nyhet

Foto: eirin egge ryan

Kommentar YVONNE RøYSTED

verst blant byene

Av alle norske storbyer har Bergen det dyreste måneds­ kortet. – Skammelig høyt, sier student.

side 6

Foto: marie havnen

Illustrasjonsfoto: jarle hovda moe

kultur

• En

studentbolig kan ikke koste mer enn 700 000. Blir den dyrere mister prosjektet statsstøtten.

• – Vi ekskluderes fra det normale

markedet, sier Thorbjørn Haug, boligdirektør i SiB.

SIDE 4-5

PROBLEMATISK VAKTLOV

Hulen, Kvarteret og Klubben på NHH risikerer å måtte gi full vekterutdanning til vaktene sine. Det har de ikke penger til.

SIDE 26-27

2

18. april 2012

STUDVEST Leder.

Avisen er beviset • •Vi fire redaktører som jobber på fulltid i Studvest har verdens beste jobb. Det er en

fryd å få jobbe med avis på heltid, med så mange flinke medarbeidere, og vi får en unik mulighet til å jobbe med studentkultur og stu­ dentnyheter hver dag. Men dette er bare noen av grunnene til at vi gjerne vil beholde lønnen vår.

• •Radikale Studenter går til valg til Stu­ dentparlamentet ved Universitetet i Bergen

på å fjerne eller redusere lønningene til stu­ dentmediene betraktelig. For oss som jobber i Studvest fremstår det som lite opplyst og som ren provokasjon. Radikale Studenter har uttalt at de mener bevisbyrden ligger hos oss.

Dette innebærer en ansvarsfraskrivelse som ikke kler politikere. De innrømmer å ha man­ gelfull kunnskap om driften av mediene, men vil likevel gjennomføre radikale ompriorite­ ringer.

• •Fire redaktører i Studvest sørger for kon­ tinuitet og kvalitet, og at avisen kommer ut

hver uke. Vi gjør vårt beste for å følge med og ha oversikt, og lønnen fører også til en forster­ ket ansvarliggjøring. Et annet viktig argument, som så alt for sjeldent blir nevnt, er at mediene fungerer som opplæringsinstitusjoner. For at våre journalister og fotografer skal kunne gjøre en best mulig jobb er de avhengige av tilgjengelige og kompetente veiledere.

• •Hvert år blir debatten om lønnede verv i studentmediene trukket frem, og enkelte gjør

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved ­lærestedene tilknyttet Student­samskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Astrid Hauge Rambøl

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Lisa Maria Breistein Sølvberg

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Jonas Finnanger Fotoredaktør: Marie Havnen Kontakt oss på studvest@uib.no

Synspunkt. No har endeleg Høgre tatt tak, og gått til motmæle mot den slappe ungdomen som gøymer seg i vårt langstrakte land.

Draumen om NAV ASTRID HAUGE RAMBøL Ansvarlig redaktør

rar. Høgre vil heldigvis umogleggjere dette.

Typisk for denne delen av befolk­ Slik har det blitt. Ungdomen no til

dags drøymer om NAV.

Det er dei som ein dag vakna, rekna litt

på det, og fann ut at utdanning ikkje lønar seg, sånn reint økonomisk altså. I tillegg har Rimi ope heilt til klokka 23, og ei turnusordning der vil gjere det heilt umogleg å følgje med på både Dr. Phil og dei frustrerte fruene.

Men Høgre skal navinga til livs. No må også stønadsmottakarane, altså dei som er utanfor arbeidslivet av ymse grunnar, arbeide. Til dømes vil Erna at dei klipper plenar. Gjer dei ikkje dette blir det ikke mange kroner i kassa. Dei blå lanserer «naudhjelpssats». Dei til­ byr ikkje hjelp i nauden, men naud midt i all «velferdshjelpa».

70 kroner dagen skal halde liv i na­ varane, men berre så vidt. For det er berre ein ting som er verre enn late navarar, og det er late og feite nava­

ninga, altså navarane, er at dei ikkje eig skam. I motsetnad til oss som arbeider, så driv navarane dank. Då skulle det jammen berre mangle om ikkje dei kunne klippe ein plen her og ein plen der. For den som trudde at velferdsstaten er tufta på tillit og hjelp til dei trengande må tru om att. Velf­ erdsstaten er bygd på at folk arbeider, også dei som ikkje kan arbeide.

Dei tilbyr ikkje hjelp i nauden, men naud midt i all «velferdshjelpa» Det teiknast eit dystert bilete av nava­ rar, mørkare enn mørkeblått, svartare enn røyndomen. Mest like dystert som biletet av Rimi-arbeidarar. For slik står ungdomen no til dags, dei står framføre spegelen og tenkjer: «skal eg gidde å jobbe på Rimi, eller skal eg nave». Det finn ikkje Høgre seg i. Når dei står og stryk skjorta si kvar morgon

tenkjer dei: «Faen heller: Står eg her og stryk skjorte, medan andre ser på Dr. Phil». Forferdeleg tenkjer dei, og drar fram teoriar om «economic man» frå gløymeboka. Økonomiske insentivar kan få den mest arbeidsuføre til å ar­ beide.

Det seier openbart ingenting om

samfunnet me lever i. Dette er eine og aleine dei udugelege ungdomane i alle aldrar si skuld. Alle dei som i sta­ den for å jobbe vel NAV. For det er nok slik NAV er: Dei deler ut pengar til kven det skulle vere. Om du studerer, Gud forby, kan du likesågreitt byrja å nave først som sist.

Stigmatiseringa si høgborg reiser

seg, og vegen tilbake til arbeidslivet blir neppe kortare viss ein i mellomtida må leve på utsida av samfunnet. Men dess lengre avstand, dess finare plenar.

et forsøk på å fremstille oss redaktører som overpriviligerte og overbetalte. Honoraret til redaktørene i Studvest har stått på stedet hvil de siste årene, og vi får utbetalt mindre enn det studenter får utbetalt fra Lånekassen.

• •Vi står på for lønnen vår, og konsekvensene av å fjerne fulltidsstillingene ville vært fatal.

Vi ønsker med dette å invitere studentpoliti­ kerne til Studvest, både de radikale og de min­ dre radikale, for å få innsikt i vårt arbeid.

Dyrt og unødvendig satt ikke fått noen opplæringsplan. Kvarteret, Hulen og Klubben på Norges Handelshøyskole ser ut til å bli pålagt full vekterutdannelse av ordensvaktene sine, men vet foreløpig ikke hva kostnadene vil bli. De estimerte beløpene viser derimot at de ikke vil ha midler til å be­ tale dette. Studentutestedene bør ha mulighet til å søke dispensasjon fra vaktvirksomhets­ loven. Dagens ordning, med egne frivillige vakter, fungerer – og pengene deres bør derfor ikke gå til strengere vakthold. Politiet bør verdsette frivilligheten, og kulturtilbud må ikke rammes av en lov som ikke er tilpasset studentutestedene.

Foto: Marie HAVNEN

• •Den nye loven om egenvakthold trådte i kraft 1. april, men studentutestedene har fort­

Veka som gjekk. Fredag gjekk over 100 barn og vaksne frå barnehagar i Bergen i tog for å rekruttere til førskulelærarutdanninga. Toget var tilknytt Kunnskapsdepartementet si rekrutteringskampanje «Verdas finaste stilling ledig».

STUDVEST

18. april 2012

STUDVEST.no/meninger

3

Kommentar. Du vet det kanskje ikke selv, men også du er opptatt av studentpolitikk.

Unngå å bli en idiot YVONNE RøYSTED Nyhetsjournalist

«Studentparlamentsvalg» og «universitetsstyrevalg». To ord

så usexy at man mister tennin­ gen før studentpolitikerne rek­ ker å fortelle deg hva de egent­lig jobber for. Men dette er valg som er langt fra ubetydelige, til tross for at de fleste studenter ser ut til å mene det.

Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen (SP-UiB) er

i dag sammensatt av studenter som med rimelig knapp mar­ gin kan kalle seg folkevalgte.

Ved sist valg lå valgdeltagelsen på omkring 16 prosent. Kun en brøkdel av studentene valgte altså å påvirke sin egen studie­ hverdag gjennom å stemme.

Som studenter har vi et ansvar for å holde oss oppdaterte på hvordan våre interesser ivare­ tas.

Bergen Student-TV har rettet fokus mot en rekke viktige om­ råder i dette valget, blant annet studentøkonomi. De har interv­ juet en student som viser frem den kjipe lille leiligheten sin, og forteller hvor lite penger han har til mat mot slutten av måneden.

Når han blir spurt om han har stemt ved vårens valg svarer han nei, men at han «vurderer det».

Blir du ikke irritert når du drar

deg opp av senga klokken syv om morgenen for å rekke lese­ salen, for så å finne ut at det ikke er flere ledige plasser? Tenker du at det ikke er OK at foreleseren

deg om studentpolitikk.

Det er en viktig del av et

demokrati å ha legitimitet. Dette oppstår kun når politikerne har støtte fra folket i ryggen, og på

Forventer vi at UiB-ledelsen skal ta studentpolitiske saker seriøst, når de ikke vet hva flertallet ønsker seg?

Som journalist i et studentme­

dium er mye av informasjonen rundt valget lett tilgjengelig.

Man møter problemstillingene studentpolitikerne er opptatt av daglig, og det blir et naturlig samtaleemne i miljøet man tilhører. Det er viktig å ikke glemme at de færreste har et så bevisst forhold til hva stu­ dentpolitikk er. Likevel er den nærmere enn du tror.

din på semesterets første dag proklamerer at han kun under­ viser fordi han må? Har du og vennene dine noen gang disku­ tert hvor håpløst det er at dere må betale over 50 kroner for en tørr sandwich og et glass med juice i SiB-kantina? Da bryr du

den måten kan arbeide for saker som skal gjøre samfunnet vårt bedre. Dette gjelder også i stu­ dentdemokratiet. Forventer vi at UiB-ledelsen skal ta studentpoli­ tiske saker seriøst, når de ikke vet hva flertallet ønsker seg?

– Vi vinner ikke som samfunn ved å forsøke å sensurere bort det vonde og ubehagelige i slike saker

– Det er vanskelig å fatte eller skjønne hvordan dette må oppleves for etterlatte og andre offer for hans terror

– Noen gråt for dem de mistet. Én mann gråt fordi han ble så rørt av sitt eget bedrag

Advokat Jon Wessel-Aas om rettssaken.

Andreas Wiese, kommentator, følger

saken. (Dagsavisen)

(Aftenposten)

rettssaken. (Dagbladet)

En av listene som stiller til valg

i år, Radikale Studenter, går til valg på blant annet radikal kjønnskvotering i akademia.

Blå liste vil på sin side at uten­ landske studenter skal betale skolepenger. Dette er politiske saker som treffer flere student­ er på venstre- og høyresiden i norsk politikk. Hva om dette er saker du er grunnleggende imot?

Likevel kan du ende opp med å indirekte støtte lister du er uenig med hvis du ikke stemmer.

Vi skal leve med konsekvensene

av det studentpolitikerne gjør.

Vi må legge til rette for at de skal kunne representere våre menin­ ger på best mulig måte, og vi må

fortelle de hva vi vil at UiB skal være. Når denne utgaven av Studvest går i trykken er det kun tre dager igjen av årets valg. Det er altså ikke for sent å ta en kikk på listene til Studentparlamen­ tet og kandidatene til Univer­ sitetsstyret, og bruke to minut­ ter til å registrere din stemme.

Ordet «idiot» er av gresk opp­

hav og betyr «en person som ikke bryr seg om politikk». Jeg vil derfor oppfordre alle til å be­ nytte stemmeretten, for ikke å ende opp som en.

Illustrasjon: kjetil m. golid

Foto: thomas moss/ICU.no

Sitert.

Kommentator Hege Ulstein om retts­

– Det nye er ikke seleksjonen, men at en redaktør tilbyr leseren å velge bort det han selv har definert som det aller vesentligste Sven Egil Omdal, kommentator, mener Dagbladets filterfunksjon på nett er en usedvanlig dårlig idé. (Aftenbladet)

– Er det mulig? Dette er Norges mest alvorlige straffesak. Ikke et show!

AUF-leder Eskil Pedersen kommenterer rettssaken på Twitter.

4

18. april 2012

NYHET

STUDVEST

Samordna opptak sviktet

• Nettsiden til Samordna Opptak kollapset på kvelden søndag 15. april da fristen for å melde seg opp til høyere utdanning bare var timer fra å gå ut. Nettsiden er en samleside for å søke på 47 universiteter og høgskoler i Norge. Samordna Opptak bekreftet at de hadde problemer med nettsiden til VG Nett søndag kveld. – Vi jobber på spreng med å få rettet opp dette, sier informasjonsrådgiver Pål Kalvsjøhagen til VG Nett. Fristen ble utsatt med et døgn for å sørge for at alle får søkt. En rekke offentlige nettsider har hatt problemer de siste månedene, deriblant NAV og Altinn.

Vanskelige regler gir dyrere Et firkantet regle­ ment for bygging av studentboliger brem­ ser utbyggerne og gir dyrere boliger. Stu­ dentene blir taperne.

Tekst: ANDERS SæTRA foto: Marie havnen

Før påske gikk Arbeiderparti­ ets boligkomité ut med sin rap­ port «Boligbygging – et politisk ansvar», der det blant annet blir foreslått å øke antall nye studentboliger i året fra 1000 til 2000. Flere studentpolitikere og boligdirektører Studvest har vært i kontakt med mener at reg­ lene for bygging av studentbo­ liger ikke samsvarer med ønsket om å bygge dobbelt så mange boliger.

Dyrere for studentene Hver enkelt studentbolig må koste under 700 000 kroner å bygge for at det skal tildeles støtte. Beløpet er så lavt at Stu­ dentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) har sett seg nødt til å starte prosjekter de vet kom­ mer til å overskride kostnads­ rammene.

Dermed mister SiO hele tilskuddet, og må ta alle kost­ nadene selv. Det betyr høyere leie for studentene.

Thorbjørn Haug, boligdirek­ tør i Studentsamskipnaden i Ber­ gen (SiB), er kritisk.

– 700 000 er for lite. Dette vil i mange tilfeller gå på bekostning av kvaliteten på prosjektet, sier Haug.

Han mener imidlertid ikke at dette er årsaken til at Grønne­ viksøren er forsinket. Han mener det skyldes en konkurs hos en underlevrandør. Haug forteller at beløpsgrensen skaper prob­ lemer allerede før byggingen begynner.

– Vi blir også ekskludert fra det normale markedet når vi skal kjøpe tomter, fordi alle kost­ nader ligger i 700 000-kronersk­ ravet, sier Haug.

Ved bygging av studentbo­ liger der prisen på hver enhet kommer på under 700 000 kro­ ner, dekker statlige tilskudd omtrent en tredjedel av kost­ nadene. Tidligere har dette vært oppe i mellom 50 og 60 prosent.

– Dette får direkte utslag på husleien, fortsetter Thorbjørn Haug.

KRITISK. Audun Kjørstad, leder for Velferdstinget i Bergen, mener studentboliger er midlertidige boliger, og at det må bygges deretter for å kutte kostnadene. Her ved byggeplass

Overflod I tillegg må minst 20 prosent av boligene bygges med såkalt uni­ versell utforming. Det betyr at det skal legges til rette for at stu­ denter med nedsatt funksjons­

Audun Kjørstad, leder for Velferdstinget i Bergen (VT), mener andelen fortsatt er for høy.

– Vi mener det er altfor mye.

Både i Oslo, Trondheim og Ber­

Her kan det virke som om det bare er tatt et tall ut av lufta Audun Kjørstad, leder for Velferdstinget i Bergen.

evne skal kunne bo i en femtedel av studentboligene. I Bergen har SiB aldri hatt flere enn 11 beboere med behov for dette, i Trond­ heim er det i dag ni.

Kravet om at 20 prosent av studentboligene skal bygges med universell utforming er nytt av 1. april. Etter byggforskrift fra 2010 måtte samtlige boliger bygges på denne måten, men reglene er lempet for studentboliger som bygges av studentsamskipnader eller stiftelser for studentboliger.

gen er andelen leietakere som behøver dette langt lavere, sier Kjørstad.

Kjørstad går langt i å antyde at det ligger lite arbeid bak tal­ let.

– Her kan det virke som om det bare er tatt et tall ut av lufta.

20 prosent blir en rar måte å bruke penger på.

Thorbjørn Haug mener at det ikke er nødvendig å tallfeste antall boenheter som skal være universelt utformet. SiB vil hel­

ler bygge færre, men bedre til­ rettelagte boenheter.

– Ikke hensiktsmessig – Kravene som foreligger nå gjør at vi får boenheter som egentlig ikke passer for noen. Det blir en snodig planløsning som ikke er hensiktsmessig for verken funk­ sjonsfriske eller studenter med nedsatt funksjonsevne, mener Haug.

Dag-Henrik Sandbakken,

statssekretær i Kommunal- og regionaldepartementet, forsva­ rer tanken bak å fortsatt kreve at 20 prosent av boenhetene byg­ ges med universell utforming.

– Det skal tas tilstrekkelig hensyn til at personer med ned­ satt funksjonsevne får en like­ stilt tilgang til egnet studentbo­ lig. Det betyr likestilt tilgang for boende som for besøkende, sier Sandbakken.

REGLER FOR BYGGING AV STUDENTBOLIGER • 20 prosent av boliger skal bygges med universell utforming.

• Dette er nytt fra 1. april. Etter Byggteknisk forskrift av 2010 (TEK10) skulle alle boliger oppfylle disse kravene.

• Kostnadsrammen for hver boenhet må ligge under 700 000 for å få stat­ lige tilskudd. Tilskuddet dekker omtrent en tredjedel av kostnadene.

• Herunder ligger alle kostnader. Dersom prisen per boenhet overskrider 700 000 kroner vil hele tilskuddet bortfalle.

Kilde: Kommunal- og regionaldepartementet

STUDVEST

5

18. april 2012

Nye redaktører

Styret i Studvest har ansatt Sondre Åkervik og Jin • Sigve Mæland som henholdsvis kultur- og fotoredak-

tør. De nye redaktørene tiltrer i stillingene 1. august 2012 og er ansatt i en åremålsstilling på ett år.

Jin Sigve Mæland er 23 år gammel og kom• mer fra Bergen. Han har jobbet som fotojour-

Sondre Åkervik er 22 år gammel og kommer • fra Hareid utenfor Ålesund. Han har jobbet som

nalist i Studvest siden høsten 2010. Mæland er bachelorstudent i retorikk.

kulturjournalist i Studvest siden våren 2010, og har det siste året vært på utveksling ved UC Berkeley. Åkervik er bachelorstudent i sosiologi.

e leie

VELG OG VRAK. Med seks kandidater er det mange å velge mellom. Fra vestre: Liv Heidi Ekre, Magne Seierslund, Anders Tangen, Elin Monstad, BjørnAnders Hind og Hanne Kvilhaugsvik.

Finn din kandidat

sen på Grønneviksøren, hvor det etter planen skal stå 727 nye studentboliger klare i august.

Klarer ikke bygge billig nok En kraftig oppsving i byggeprisene har gjort at det blir stadig vanskeligere å holde seg innenfor kostnads­ rammene for bygging av studentboliger.

Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) har sett seg nødt til å sette i gang prosjekter de vet ikke vil holde seg innenfor kostnadsrammen på 700 000 kroner per boenhet. Dermed vil tilskuddet fra staten gå tapt på disse prosjektene.

– Det er ikke noen tvil om at med den utviklingen det er i byggekostnadene nå, vil det bli svært krevende å holde prosjektene innenfor kostnadsrammen,

sier Lisbeth Dyrberg, administrerende direktør for SiO.

Entreprenørmarkedet er presset, slik at det er få entreprenører som er villige til å finregne på prosjekter slik studentsamskipnadene gjerne er nødt til for å holde seg innenfor kostnads­ rammene. Dyrberg bekrefter at studentene taper på situasjonen, selv om hun mener at studentboliger fortsatt har gunstig leie.

– Når byggekostnadene­ ­stiger, vil det få utslag for leieprisene hos samskipnadene, og dermed for studentene. Det er vanskelig å tenke seg noe annet, sier hun.

Ola Magnussen Rydje, leder for Velferdstinget i Trondheim, er mest opptatt av at tilskuddsan­ delen økes. Kostbare byggepros-

esser gir dyrere leiepriser.

– Så lenge tilskuddsandelen ikke økes er det kostbart å bygge, og da blir det kostbart å bo. Det vil koste 4500 kroner for 11 kvadratmeter i et kollektiv i nye Lerkendal Studentby, opplyser Rydje.

Neste år står nye Lerkendal Studentby klar i Trondheim, med over 600 universelt utformede hybler. Disse er antatt å koste fra 75-150 000 kroner mer å bygge enn boenheter som ikke er universelt utformet.

– Det er en overflod av disse hyblene i dag. Det er ikke en menneskerett å bo i hvilken studentby du vil, men det er en menneskerett å kunne besøke alle studentboligene. Det skal det legges meget godt til rette for, sier Rydje.

Samtidig med valget til Studentparlamentet skal også nye studentrepresentanter til Universitetsstyret velges.

Vi gir deg presentasjon av alle kandidatene.

Tekst: KIM ARNE HAMMERSTAD

Jonas finnanger Foto: hanne kristin lie

Treg start med bare én kvinnelig kandidat førte til at fristen for å melde seg som kandidat til valget ble utsatt, men nå er imidlertid seks kandidater påmeldt. Det er Sindre Dueland, leder for studentenes valgstyre, fornøyd med.

– I henhold til valgreglementet skal det være seks kandidater, tre av hvert kjønn, sier Dueland.

– Reelt valg Han mener det er en klar fordel at det stilte flere kandidater etter at den opprinnelige fristen hadde gått ut.

– Nå blir det et reelt valg.

Det er ikke negativt å ha flere å

velge mellom, sier Dueland.

De to nåværende representantene i Universitetsstyret, Bjørn-Anders Hind og Hanne Kvilhaugsvik, stiller til gjenvalg.

I tillegg stiller Anders Tangen, Elin Monstad, Liv Heidi Ekre og Magne Seierslund.

Sikrer effektiv drift Universitetsstyret består av elleve medlemmer. Styret består av rektor, to faste vitenskapelig ansatte, en teknisk og administrativt ansatt, en stipendiat, fire eksterne medlemmer og to studentrepresentanter.

Styret har ansvar for at Universitetet drives effektivt og i overensstemmelse med gjeldende lover, forskrifter og regler, samt de krav som gis av overordnet myndighet. Universitetsstyret har også ansvar for universitetets økonomiske ressurser, eiendom og interne organisering.

Valgene startet fredag 13. april og varer til og med først­ kommende fredag, 20. april. Du finner kortversjoner av valgpro­ grammene til de seks kandi­ datene på studvest.no.

6

18. april 2012

STUDVEST

NYHET Fem på Bybanen 1. Hva synes du om at Bergen har en av de dyreste billettprisene for studenter?

2. Hva synes du prisen burde være?

Lasse Lislerud (24) elektroingeniør 1. Det er for dårlig.

2. I hvert fall ikke mer enn 300 kroner, gjerne enda billigere.

Yuri Boyarintsen (21) økonomi 1. Det burde være likt for studenter i alle byene.

2. 400 kroner er alt for mye, prisen burde være på 300 kroner som ungdomskortet.

Tor Erik Oreberg (26) multimediadesign 1. Jeg har ingen spesiell formening om det, ettersom jeg kommer fra Haugesund hvor de ikke har studentrabatt.

2. 400 kroner er en helt grei pris som man får reist mye for.

Sandra Holgersen (21) Lærerhøgskolen 1. Jeg synes ikke prisen er overdrevet høy, ettersom jeg reiser mye kollektivt.

2. Hvis det hadde vært mulig å presse prisen ned til 350 kroner, hadde det vært supert. Jo billigere, jo bedre.

DYRT. Kristian Wederhus synes at med en pris på 400 kroner må man kunne forvente at bussene går nærmere rutetider og ikke blir kansellert. Derfor er han fornøyd med at Velferdstinget skal jobbe med saker som vil gjøre det lettere for studenter.

Dyrest blant storbyene Studenter må ut med 400 kroner for et 30-dagers kort til kollektivtransport. ­ – Skammelig dyrt, mener student.

Tekst: NORA LINDTNER Foto: Eirin egge ryan

Kristian Wederhus er student og er avhengig av å ta buss flere ganger om dagen.

– Billettprisene tilsvarer ikke tilbudet, og er skammelig høye med tanke på hvor lite studenter har å rutte med, sier han.

Han mener studenters grunnleggende utgifter som leie, strøm og pensumbøker gjør at 400 kroner i måned for trans-

Dyrere enn Oslo Av de største byene i Norge, er det Bergen som har dyrest tilbud for studenter. Wederhus er overrasket over at selv ikke Oslo har en høyere pris.

Camilla Lundberg Berntzen, kommunikasjonsrådgiver i Skyss, forklarer at studentprisen på PeriodeSkyss for 30 dager er gitt av at studenter får 40 prosent rabatt av prisen for voksne.

Dette er tilsvarende prinsipper i blant annet Oslo og Trondheim.

Grunnen til at studentprisene er lavere i disse byene er fordi de

også har lavere pris for voksne.

– Hvorfor taksten er høyere i Bergen er vanskelig å si, sier Rolf Rosenlund, seksjonsleder for samferdsel i Hordaland kommune.

Han forklarer at billettprise­ ne ikke er opp til Skyss å fastlegge, men en politisk vurdering som blir tatt i hvert fylke.

En god start Audun Kjørstad, leder for Vel­ ferdstinget, er ikke overrasket over prisforskjellene mellom byene.

– Bergen har alltid ligget langt bak når det gjelder kollektivtransport, sier han.

Det var ikke før i fjor at Vel­ ferdstinget fikk gjennom 30 kro-

ners studentrabatt på flybussen og en økning i aldersgrensen for studentkortet fra 30 til 33 år.

Kjørstad mener dette viser at fylkeskommunen har tatt steg i riktig retning, men at de fortsatt ikke er i mål. I år vil Velferds­ tinget jobbe for at studenter skal få betale samme pris som ungdom under 20, fjerne aldersgrensen på studentkortet og få 50 prosent studentrabatt på flybussen.

STUDENTPRISER FOR 30-DAGERS KORT • Bergen: 400 kroner • Oslo 380 kroner • Stavanger: 375 kroner • Trondheim: 360 kroner

– Strålende og nesten rørende Bergens­bane­løpets grunnlegger, Jan R. Stavik, gleder seg over at studentene fortsatt løper etter 40 år.

Iselin Salmo (22) petroliumsteknologi 1. Det er litt dumt, men jeg bryr meg ikke så mye fordi jeg ikke bruker kollektiv transport særlig ofte.

2. Jeg synes det burde være lik pris for alle studenter, vi får jo ikke noe mer i stipend i Bergen.

port blir uforholdsmessig høyt.

Prisen for 30-dagers kort for studenter burde ikke være høyere enn 300 kroner, mener han.

Tekst: TONJE TARANGER

Stavik, som nå er leder for Norsk Designråd, er imponert over at studentene ved Norges Handelshøyskole (NHH) og Handelshøyskolen BI fremde-

les forvalter idéen som ble til for 40 år siden.

Stavik forteller at idéen bak løpet ble til etter en lang og tung festnatt med Alf Hildrum i 1972. EF-striden hadde pågått lenge og ført til splittelse blant studentene, og noe måtte gjøres for å skape samhold.

– Idéen om å ha et løp ble til fordi vi ville gjøre noe som var litt sunt, men som også skapte samhold blant studentene. Vi

ante jo ikke at Bergensbane­ løpet skulle fenge så mange, sier Stavik, og legger til at som tidligere NHH-elev var det ekstra gledelig at skolen vant for ellevte året på rad.

NHHs sterke prestasjoner mener Stavik er et resultat av aktive og engasjerte studenter.

– Det er tydeligvis mange spreke og unge studenter på NHH, konstaterer Stavik fornøyd.

Stavik understreker at løpet byr på enorme logistiske utfordringer. At løpet fortsatt arrangeres mener Stavik er lovende for studentenes møte med arbeidslivet fordi det viser at man takler ekstra forpliktelser utenfor studiene.

– Jeg håper at dette blir stående som en årlig begivenhet for studentene, sier Stavik.

Se bildeserie fra målgang på studvest.no/bildeserier

STUDVEST

7

18. april 2012

NYHET

Vest-Sahara ut av skuggen Dei åtte ungdomspartia har for første gong samarbeidd i stor skala.

Konflikten mellom Vest-Sahara og Marokko har ført dei saman i felles engasjement.

Tekst: eline kirkebø Foto: ida andersen

Søndag 15. april arrangerte alle ungdomspartia i Bergen, samarbeid med FN-studentane, ein konferanse på Universitetet i Bergen (UiB). Emnet var VestSahara. Målet var å auke engasjementet blant unge.

Kristoffer Samdal frå Unge Høgre (UH), Inish Næss frå Sosialistisk Ungdom (SU) og Christiane Gjerde frå Arbeidernes Ungdomsfylking (AUF) meiner at viktigheita av auka fokus på konflikten om Vest-Sahara er årsaka til det uvanlege samarbeidet mellom ungdomspartia.

– Dette er ei sak som absolutt burde engasjere mange.

Det handlar om etiske spørsmål som ein ikkje berre kan svare på med politikk, men óg med kjensler, seier Næss.

– Det er eit spørsmål som går utover dei vanlege skiljelinjene i politikken då det handlar om folkerett og sjølvstyre, legg Samdal til.

– Ikkje berre ørken – Konflikten i Vest-Sahara er ein gløymd konflikt som mange unge manglar kunnskap om. Vi ynskjer fokus på at Vest-Sahara er den siste kolonien i verda, og at det er eit stort problem, seier Samdal.

Det er eit spørsmål som går utover dei vanlege skiljelinjene i politikken. Det handlar om folkerett og sjølvstyre Kristoffer Samdal, Unge Høgre.

Ungdomspolitikarane meiner Vest-Sahara har kome i skuggen samanlikna med konflikten mellom Palestina og Israel.

Gjerde innrømmer at ho sjølv ikkje var klar over at Vest-Sahara var eit land før no nyleg.

– Mange trur det berre er ørken, skyt Næss inn.

Under konferansen tala blant anna den saharawiske menneskerettsaktivisten Sultana Khaya om sine erfaringar

MENNESKERETT. Saharawiske Sultana Khaya oppfordrar norsk ungdom til å reise til Vest-Sahara. – Slik kan de sjå med eigne auge korleis situasjonen er, og vidareformidle erfaringane når de kjem heim, seier ho.

med brutale overgrep frå marokkanske myndigheiter.

– Khaya si historie er svært gripande og sjokkerande. Det ho har vore utsett for er hårreisande. Vi ynskjer gjennom konferansen å gjere fleire be­ visste på overgrep som blir gjort mot saharawiar, seier Samdal.

Overraskande gjest Under konferansen dukka Yassin Arakia frå organisasjonen Marokkanere i Norge (MiN) opp. Han avviser at Marokko er ei okkupantmakt og meiner Vest-Sahara berre bør ha delvis sjølvstyre under marokkansk suverenitet.

– Vi har forståing for at han ville ytre sine meiningar sjølv om vi ikkje er einige med han, seier Gjerde.

– Om vi var klar over at denne organisasjonen eksisterte ville vi sjølvsagt invitert dei også. Vi er opptekne av å leggje fram saka på ein informativ og balansert måte, seier Samdal.

Alt i alt er ungdomspolitikarane nøgde med arrangementet og samarbeidet. Dei utelukkar ikkje fleire samarbeid i framtida.

– Oppmøtet kunne vore betre, men vi er tilfreds med konferansen, seier Gjerde.

– Vi har jobba hardt og fått kunnskap om kva vi kan gjere annleis om vi skal arbeide saman seinare, seier Næss. ­

KONFLIKTEN OM VEST-SAHARA

• Vest-Sahara ligg på nordvestkysten av Afrika og har vore okkupert av Marokko i 35 år.

• Folk frå Vest-Sahara vert kalla saharawiar.

• I 1975 fastslo Den internasjonale domstolen i Haag at området har rett til sjølvstyre.

• FN har fordømt Marokko sin okkupasjon.

• Saharawiane ventar på folkeavstemning om området skal frigjerast frå Marokko. Avstemninga blei vedteke i 1991, men er enno ikkje gjennomført.

• Marokko har erklært at dei ikkje vil godta andre resultat av ei folke­ avstemning enn marokkansk kontroll over Vest-Sahara.

• Vest-Sahara er eit område rikt på naturressursar.

Utsett for overgrep Sultana Khaya frå Vest-Sahara har sidan 2005 vore aktiv i kampen for frigjering av landet frå marokkansk styre og for å få slutt på at saharawiar vert utsette for overgrep frå marokkanske styresmakter.

Khaya fortel at ho i 2007 var del av ein fredeleg demonstra­ sjon ved Universitetet i Marrakech i Marokko. Det resulterte i at ho saman med fleire saharawiske studentar vart arrestert og blei offer for brutal vald.

– Eg vart slått og sparka over heile kroppen og slått så kraftig i auget at det sprakk. Vidare vart

eg torturert også i ambulansen og på politistasjonen. Eg fekk inga medisinsk behandling på sjukehuset, og er no blind på eine auget, fortel Khaya.

Mi historie er ingen­ ting sammenlignet med den samla historia til saharawiane Sultana Khaya, menneskerettsaktivist.

Den unge menneskeretts­ aktivisten fortel at dei grufulle overgrepa ikkje har stoppa

motiv­asjonen til å halde fram med å kjempe.

– Mi historie er ingenting samanlikna med den samla historia til saharawiane. Det viktigaste for meg er at alle skal ha ein trygg heim, og for det er det verdt å gje sjela mi, seier Khaya.

Khaya meiner det er viktig at norske studentar engasjerer seg.

– Det viktigaste er å auke bevisstheita rundt det som skjer, og auke presset på den norske regjeringa til å arbeide for at menneskerettane vert akseptert, seier ho.

8

18. april 2012

STUDVEST

NYHET Fem på Høyden 1. Hva syns du om et slikt tiltak?

2. Kunne du tenke deg å benytte deg av det?

Cathrine Koster (26) Juss 1. Jeg syns det er et veldig fint tiltak. Jeg er egentlig litt overrasket over at man ikke har hatt noe slikt tidligere, spesielt med tanke på at vi allerede har gratis jussformidling.

2. Det er alltid mulig, men jeg har familiemedlemmer som kan mye om økonomi.

Jon Martin Grønn (25) Musikkterapi 1. Det er allright det.

2. Jeg har lite økonomi å snakke om, så jeg tviler på at jeg kommer til å benytte meg av tilbudet.

BEVISSTGJØRING. Dersom Økonomiformidlingen får gjort det arbeidet de håper på, kan det kan bli langt mellom deltakerne i «Luksusfellen». Fra venstre: Kristian Heggen Gundersen, Hogne Ulla, Solfrid Helgesen og Ole Kristian Haug.

Sebastian Flaten (22) Medievitenskap 1. Jeg tror det er godt for studenter å kunne få økonomisk veiledning. Blir det på nivå med Jussformidlingen, så blir dette et kjempebra tiltak.

2. Jeg stiller meg positiv til tiltaket, så kanskje hvis jeg havner i en økonomisk krise.

Unngå pengefellen Lurer du på hvordan du skal sette opp et budsjett? Nå kan du snart få gratis økonomisk rådgivning av NHHstudenter.

Tekst: IDA KVILHAUG SEKANINA Foto: IDA ANDERSEN

Linn Siri Overaae (22) Interkulturell forståelse ved NLA 1. Helt konge. Jeg skulle egentlig likt å visst mer om personlig økonomi, hvordan man setter opp budsjett og lignende. Jeg vil nok anbefale mange studenter å benytte seg av tilbudet.

2. Ja, kanskje.

Camilla Heggø Olsen (20) Sammenliknende politikk 1. Det høres greit ut.

2. Jeg vet egentlig ikke om jeg hadde benyttet meg av det.

– Vi ønsker å hjelpe alt fra studenter til pensjonister, sier Solfrid Helgesen, leder for Økonomiformidlingen og prosjektleder for Norges Handelshøyskoles Studentforening (NHHS).

Fra høsten av kan det bli mulig å få gratis hjelp med økonomiske spørsmål. For å gjøre dette mulig må tjenesten bli et underutvalg av NHHS, noe som organisasjonen skal stemme over. Går dette i boks vil Økonomiformidlingen ha oppstart den 7. september.

– Jeg har lurt på hvorfor vi ikke allerede har en slik tjeneste på NHH. Det har vist seg å være et stort behov for dette, og vi

har fått masse positiv tilbakemelding på prosjektet, forteller hun.

Ulike behov – For studenter kan det være aktuelt å få råd angående boligspørsmål og budsjett, mens folk med høyere økonomisk aktivitet kan ha behov for råd om sparing og pensjon, sier Hogne Ulla, informasjonsansvarlig for prosjektet.

Vi vil hjelpe folk å hjelpe seg selv Solfrid Helgesen, leder for Økonomiformidlingen og prosjektleder for NHHS.

Økonomiformidlingen har hentet inspirasjon fra arbeidet til både Jussformidlingen og Sosialrådgivningen BUS, og rådgiverne vil være masterstudenter og studenter som går siste året på bachelornivå ved Norges Handelshøyskole (NHH).

– Hver av studentene har sine egne klienter som de også følger opp i ettertid av rådene

som har blitt gitt. Vi vil hjelpe folk til å hjelpe seg selv, sier Helgesen.

Helgesen forteller at styret vil arbeide kontinuerlig for å sikre kvaliteten på rådene som gis.

– Når vi starter tjenesten i september, vil vi selvsagt forsikre oss om at rådgiverne er trygge på seg selv. Vi vil jobbe mest mulig for at de som gir veiledning er kompetente gjennom jevnlig kursing og kunnskapsoverføring innad, forteller hun.

– Bare positivt Agnes Bergo, daglig leder i rådgivningsselskapet Pengedoktoren, stiller seg positiv til Økonomiformidlingen.

Hun mener det er viktig å skille rådgivning fra salg, og at man må dypt inn de økonomiske forholdene for å kunne gi klienten gode råd. Bergo syns det er godt å se at studentene legger opp til en grundig arbeidsprosess fra starten av, og gir det hun mener er økonomisk rådgivning i or-

dets rette forstand.

– Mange forbinder økonomisk rådgivning med salg av produkter. Det er først og fremst bankene som er skyld i dette. De tilbyr såkalt «gratis økonomisk rådgivning» som i realiteten kun er salgsveiledning i ulike spareog forsikringsprodukter som de selv selger. Så tjener de grovt på salget. Dette har ingenting med rådgivning å gjøre, forklarer hun.

Bergo mener Økonomiformidlingen vil være en god erfaring for studentene.

– Jeg er den første til å skrive under på at det er krevende å gi økonomiske råd. Så jeg ønsker dem lykke til, og tar av meg hatten for at de er villige til å gjøre dette på toppen av studiene, sier hun.

STUDVEST

9

18. april 2012

NYHET

Forvirrende studiekvalitet Den nye nettportalen Studiekvalitet.no skal være et nyttig verktøy for kommende student­ er, men førstekonsulent ved UiB er redd den gjør mer skade enn nytte.

Tekst: HEGE MøLNVIK Illustrasjon: Jarle Haukeland

Reier Møll Schoder, førstekon­ sulent ved Matematisk institutt ved Universitet i Bergen, er i ut­ gangspunktet positiv til ideen om en informasjonsportal for kom­ mende studenter, men han er redd for at nettsiden forvirrer mer enn den hjelper slik den er nå.

– Svært mange læresteder er ikke inkludert, og svært mange studieprogram mangler fra de skolene som er representert, sier Schoder.

– Mangelfullt Han er også kritisk til at det ikke står noe spesifikt om hva stu­ dieprogrammene inneholder utover dets tittel, men bare tall som indikerer hvor tilfreds stu­ denten har vært med studiet.

– For min del virker det som siden i like stor grad retter seg mot arbeidsgivere som vil vite mer om hva de kan forvente av arbeidstakerne, sier han.

Schoder er også skeptisk til at siden kun oppgir tallverdier, uten å redegjøre for hva som legges i begreper som «kvalitet» og «tilfredshet».

– Jeg ser ikke hvordan denne siden kan være til hjelp for kom­ mende studenter som antake­ ligvis allerede er forvirret, sier han.

– Viktig prosjekt Prosjektleder for Studiekvalitet, Cecilie Brein, forteller at det viktigste for partnerne bak nett­ portalen er at unge skal ha enkel tilgang på informasjon om de tilbudene som gis.

– Kjernen i prosjektet Studie­

SKEPsis. Én førstekonsulent og to stipendiater ved Universitetet i Bergen er skeptiske til nettportalen Studiekvalitet.no. Viserektor for utdanning ved UiB mener hver student må vurdere nettsiden selv.

kvalitetet har vært å utvikle et nettsted med relevante data som studenter og arbeidsliv kan bruke for å vurdere kvaliteten ved ulike læresteder og stu­ dieprogram, forklarer hun.

også har glede av den så er det bare positivt, konstaterer hun.

Brein forklarer at kost­ nadene ved å gjøre feil studie­ valg er store både for den en­ kelte og for samfunnet.

Studiekvalitet.no må sees på som nybrottsarbeid og på det nåværende produktet som en versjon 1 Cecilie Brein, prosjektleder for studiekvalitet.no

Hun er uenig i Schoders på­ stand om at siden kan forvirre mer enn den kan være til hjelp.

Hun forteller at de har fått mange positive tilbakemeldinger på net­ tportalen. Videre er hun positiv til at arbeidsgivere kan dra nytte av Studiekvalitet.no.

– Siden er primært for stu­ denter, men om arbeidsgivere

svakheter ved tilgjengelighet og kvalitet ved eksisterende data.

Blant annet mangler Norge en nasjonal studentundersøkelse.

– Studiekvalitet.no må sees på som nybrottsarbeid og på det nåværende produktet som en versjon 1, forklarer Brein.

Hun forteller at det viktigste har vært å komme i gang med de

data som allerede finnes i ulike offentlige databaser, og at nett­ portalen vil oppdateres så snart det finnes mer tilgjengelig infor­ masjon.

– Vi skal også se etter løs­ ninger for å kunne referere til studieprogram og læresteder som hittil ikke kan vises på por­ talen, sier hun.

STUDIEKVALITET.NO – I begge tilfeller betyr det at vi ikke forvalter den viktigste res­ sursen vi har, humankapitalen, på en optimal måte, sier hun.

Førsteutkast Videre forteller Brein at Norge har tilgang på omfattende statistikk om høyere utdanning, men hun innrømmer at det finnes en rekke

• Er en nettportal som gjør det mulig å sammenligne ulike institusjoner og studieretninger med tanke på kvalitet.

• Den er ikke en database i seg selv, men samler tall fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) sin Kandidat­ undersøkelse, Samordna opptak (SO) og Database for statistikk om høyere utdanning (DBH).

• Siden er laget gjennom samarbeid mellom Tekna, NHO, Nordea, Abelia, NCE Systems Engineering Kongsberg, Telenor, Microsoft, Aftenposten og Civita.

Kilde: studiekvalitet.no

– Ikke representativt Stipendiater i statistikk er skeptiske til tallene som nettportalen viser til, og mener at de kan være villedende.

Arne Johannes Holmin og Christoffer Bartz-Johannesen er stipendiater i statistikk ved Uni­ versitetet i Bergen (UiB). Begge er skeptiske til om tallene nett­

portalen benytter seg av er rep­ resentative.

– For eksempel er kandidat­ undersøkelsen gjort etter full­ førte studier. De som ikke var tilfreds med studiet har sannsyn­ ligvis sluttet, og har derfor ikke blitt spurt, forklarer de.

Stipendiatene mener også at det burde vært opplyst hvor mange svar de har fått fra de ulike studieretningene ved siden

av resultatene.

Holmin og Bartz-Johannes­ en setter også spørsmåltegn ved at det virker som at like stu­ dieretninger benytter de samme kandidatsvarene.

– Et eksempel er havbruks­ biologi og marinbiologi ved UiB. Der er all informasjon om lønn og tilfredshet i ruten identiske.

Dette gjør en sammenligning umulig, mener de.

Viserektor for utdanning ved UiB, Kuvvet Atakan, mener at en nettside som studiekvalitet.no ikke er uproblematisk.

– Siden er et rangerings­ system basert på tilgjengelig statistikk, men det kan være problematisk å bruke den uten bedre kjennskap til studiepro­ grammene, sier han.

Atakan forteller at UiB forholder seg til sine egne

prosedyrer.

– Vi har til enhver tid fokus på kvalitet ved utdanningen, og det arbeidet fortsetter uavhen­ gig av slike nettsider, sier han.

Viserektoren mener at foren­ klet statistikk i enkelte tilfeller kan være misvisende.

– Det blir opp til hver enkelt student å vurdere troverdighe­ ten til nettsiden, sier Atakan.

“Jeg skal besøke noen litt finere venninner i Bergen, og da må jeg jo reise med noe som står i stil”

Bergen Skjoldskiftet Tøsdalskiftet (Os)

40 min

Føyno

Haugesund

Leirvik

Aksdal

22 min

Dusavik

Stavanger Sandnes

Reis luksuriøst på korte turer

fra

199,-

mellom Bergen og Sandnes

Ruten kjøres daglig med de mest komfortable ekspressbussene du har kjørt. Det er kun tre seter i bredden, setene er i skinn og det er god seteavstand. Alle plasser har arbeidsbord, strømuttak og det er fri tilgang til trådløst internett. Billetter koster fra 199,- og kjøpes på mobil eller bus4you.no

Se mer info om korte turer på bus4you.no

V책rtilbud til studenter:

BLEKESKINNE (individuelt fremstilt) BLEKEGEL 10 %

kr. 449,-/stk kr. 90,-/stk

TANNBEHANDLING - kvalitet til studentpriser

TANNKLINIKKEN 5-3 Strandgaten 5 5532 9324 post@5-3.no

mandag | onsdag | fredag tirsdag | torsdag

8.00-16.00 8.00-18.00

12

18. april 2012

DEBATT

STUDVEST

Leserinnlegg: Maks 500 ord.

Kronikk: Maks 1000 ord.

Innleveringsfrist er mandag kl. 12.00. Skriv til debatt@studvest.no, og legg ved et portrettfoto.

Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte tekster, samt å publisere innleggene på studvest.no.

Hva er det med humanistiske fag?

HUMANIORAKRISE LARS HARALD MAAGERØ STUDENT VED DET HUMANISTISKE FAKULTET VED UNIVERSITETET I BERGEN

I den siste tiden har det vært en debatt rundt humanioras plass i utdanning og forskning. Jeg kom til Bergen som ny student i høst for å begynne på bachelor i teatervitenskap, et studium på Det humanistiske fakultet på universitetet. Bachelorstudiet åpner med såkalte førstesemesterstudier. Disse består av en del filosofi, ulike teorier som er relevante for humanistiske fag og en del grunnleggende kunnskaper som er nødvendige å ha som student ved Det humanistiske fakultet. Min opplevelse av førstesemesterstudiet var svært positiv. Jeg ble møtt av kunnskapsrike og engasjerte lærere som gjorde stoffet interessant, og et godt opplegg med forelesninger, seminarer og veiledning.

Dette la både godt til rette for meg i min nye tilværelse som student og krevde hardt arbeid av meg for å oppnå målene mine. Det jeg har lært, har framstått som viktig, nyttig og morsomt på en gang. Jeg har fått nye perspektiver på mye, jeg har lært å skrive akademiske tekster, og jeg har lært å lese andres tekster med et analytisk blikk. Jeg er helt sikker på at jeg får bruk for lærdommen videre i studiene mine og i framtidig arbeidsliv.

Men det er en ting med førstesemesterstudiet mitt som forundrer meg, og det er en sterk opplevelse av at det stadig er et behov for å legitimere de humanistiske fagene. Debatten i avisene den siste tiden har styrket denne for-

undringen. Det ser det ut til at vi som studerer ved Det humanistiske fakultet trenger mange og sterke argumenter for å legitimere vårt valg av studium. Dette kommer fram både på pensum og i forelesninger. I pensumlitteraturen forklares det i innledningskapitler at humanvitenskapene har leverett i det moderne samfunnet, og at humanioria har hatt stor betydning gjennom tidene. I forelesningene gjentas det gang på gang forskjellige begrunnelser om hva som gjør slike studier relevante og viktige.

Vi trenger tydeligvis å bli forsikret om at vårt valg av studium er et godt valg.

Det samme legitimeringsbehovet ser ut til å være til stede i samtaler med studenter som har valgt studier ved andre fakulteter. Jeg er lei av å forsvare hvorfor jeg studerer ved HF-fakultetet. Jeg er lei av å forsvare fagene mine. Jeg spør meg hvorfor vi stadig må gjenta denne legitimeringen? Det er mitt inntrykk at det er få andre fag som bruker like mye plass på å legitimere seg selv. Må ingeniør- og økonomistudenter bruke særlig mye tid på å forklare hvorfor de vil bli ingeniører og økonomer? Jeg tror ikke det.

Jeg mener at humanistiske fag som filosofi, idehistorie, religionshistorie, litteraturvitenskap, fremmedspråk og språkvitenskap er viktige og grunnleggende for å forstå hvordan mennesker skaper mening i tilværelsen sammen med andre. Denne forståelsen og kunnskapen trenger vi for å skape både materielle og ikke-materielle verdier i samfunnet. Litteratur, kunst, musikk, teater og alle andre kulturelle uttrykk er menneskers måte å skape et meningsfylt liv på i verden rundt oss og i oss.

Humaniora, som studiet av disse fenomenene, er viktig for at vi skal se og forstå meningen med alt vi gjør, og for at det skal være sammenheng i tilværelsen vår gjennom tradisjoner og i samspill med andre. Denne kunnskapen er av stor betydning på alle arenaer, også innenfor fag som økonomi, jus, medisin og teknologi. Det burde være selvsagt å studere det vi mennesker skaper og tenker. For meg er det dette som kjennetegner studiene ved Det humanistiske fakultet, og som gjør det unødvendig å gjenta legitimeringen til det kjedsommelige.

Når legitimeringsbehovet allikevel er så stort, sier det kanskje noe om samfunnet vi lever i, og hvilke verdier det er bygd på. Vi lever i et samfunn der synet på nytte og effektivitet er svært smalt. Det meste knyttes opp mot produksjon og fortjeneste. På pensumet mitt i høst sto det at humaniora dreier seg om studiet av menneskeskapte fenomener, og at målet er å forstå slike fenomener. Dette er kanskje en oppgave som faller på siden av samfunnets stadige jag etter den type fortjeneste som bare kan måles i kroner og øre. Det kan virke som om humanistiske studier ikke passer inn i et samfunn som ser ut til å utvikle seg i stadig mer instrumentalistisk retning. Alt som ikke fører til en kortsiktig fortjeneste, må begrunnes.

Alt måles i penger. Ved universitet og høgskoler nedlegges studier i fremmedspråk og andre kulturfag fordi de ikke er lønnsomme. Lønnsomhetsprinsippet ser ut til å være samfunnets sterkeste prinsipp. Det hjelper imidlertid ikke å ha penger hvis vi ikke opplever livet som meningsfylt. Det er et tankekors at

vi i verdens rikeste land ikke investerer i nettopp studiet av mennesket som skapende og tenkende vesen.

Slik jeg ser det, er det helt grunnleggende for et samfunn at vi forsøker å forstå menneskene som lever i samfunnet til enhver tid. Det er også grunnleggende at vi har råd til å ha et vitenskapelig blikk på kultur i videste forstand, både for å forstå menneskelig trang til å skape mening, glede og skjønnhet, og fordi kultur forteller om hva som oppleves som viktig i den tiden vi lever i nå, og i fortiden. På denne måten er humanistiske studier samfunnsnyttige, om enn på en måte som er forskjellig fra det tradisjonelle lønnsomhetsprinsippet. Jeg tror på et samfunn der ikke bare studier som fører til økonomisk fortjeneste, men også studier som fører til kulturell fortjeneste, har sin naturlige og selvfølgelige plass. Det burde vi ha råd til i Norge. Det blir et fattig samfunn hvis vi kun skal forstå pengenes vandring og ikke den menneskelige vandring i tilværelsen.

Det er flott at det nå kommer et nytt forskningsprogram fra Norges forskningsråd (Samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger) der det kulturelle grunnlaget som påvirker samfunnsutviklingen, skal undersøkes.

Som humaniorastudent tenker jeg at det bare skulle mangle. I forskningsprogrammet skal imidlertid ikke kulturelle fenomener granskes. Men det må også gjøres. Kulturelle uttrykk er ikke statiske, men dynamiske og endrer seg over tid, og nettopp endringene sier mye om samfunnsutviklingen og menneskene som lever i samfunnet.

En skjenkebevilling til ettertanke SKJENKEKONTROLL SALIBA ANDREAS KORKUNC LEDER AV KJERNESTYRET OG NORGES HANDELSHØYSKOLES STUDENTFORENING (NHHS) OG INNEHAVER AV STUDENTFORENINGENS SKJENKEBEVILLING

Norges Handelshøyskoles Student­ forening (NHHS) har de siste ukene fått mye oppmerksomhet i media i forbindelse med studentforeningens skjenkebevilling og DDE-konserten under UKEN. Bergens Tidende (BT) ga bergenserne en detaljert beskrivelse av kvelden i sin artikkel «Slik var skandalefesten på NHH» den 23. mars, mens Klassekampen i en notis om en litt løs trønderbart kunne slå fast at «blårussens forfall tar nye veier».

Uken etter konserten fikk vi svar fra Bergen kommunes Kontor for skjenkesaker (skjenkekontoret) i forbindelse med en fest som ble avholdt i januar. NHHS

fikk seks prikker for brudd på alkoholloven på grunn av en åpenbart påvirket person på skjenkestedet, som kom i tillegg til to prikker fra i fjor høst. Ifølge kommunens regelverk kan åtte prikker eller mer føre til en inndragelse av skjenkebevillingen i to uker.

NHHS har ikke sittet stille mens alt dette har pågått. Høsten 2011 ble det gjort omfattende endringer i Kjelleren, der utestedene våre holder til, for å få bukt med problematikken rundt drikke inn og ut av skjenkearealet. Mens skjenkebevillingen i Kjelleren tidligere gjaldt utestedene Klubben og Campus, ble nå også de aller fleste mindre kjellerrommene en del av bevillingen. I den senere tid har vi iverksatt flere andre tiltak, slik som eks­tra kursing av barpersonell og mer og bedre kommunikasjonsutstyr til vaktene og barsjefene våre. Kjernestyret, ledelsen

i NHHS, er samtidig i full gang med en evaluering av studentforeningens rutiner. Det er viktig for oss å understreke at NHHS alltid skal følge norsk lov og de gjeldende skjenkereglene – uansett om vi får besøk fra skjenkekontoret én gang i året eller én gang i uken.

Det er klart at det er noe frustrerende at vi står i fare for å miste skjenkebevillingen, om enn midlertidig, i en periode der vi har gjort og gjør så mye for å forbedre oss. Vi kan likevel alltid bli bedre, noe hendelsene under DDE-konserten er et utmerket eksempel på. NHHS mottok en rapport fra skjenkekontoret i forbindelse med konserten, og fokuset i denne var nok en gang på åpenbar påvirkning.

De gjentakende problemene rundt åpenbart påvirkede personer vitner om at holdningene til folk på fest må endres.

Skjenkekontorets beskrivelse av åpenbart

påvirkede personer er blant annet at personens «refleksjonsevner, sanseevner og bevegelighet i betydelig grad er nedsatt», og kommer med eksempler på tilstander der folk snakker uforståelig eller sover.

Som regel er det ikke mye fornuftig som kommer ut av kvelder der man er i denne tilstanden. Det er utesteders ansvar å skjenke forsvarlig, nekte åpenbart påvirkede personer drikke, og vise dem ut av lokalet – likevel bør en kunne ta ansvar for seg selv og andre selv når man er på fest.

Det er fortsatt ikke klart hvilke konsekvenser DDE-konserten får for NHHS, og hvorvidt vi mister skjenkebevillingen.

Det som derimot er klart er at vi trenger en holdningsendring. Det er ikke bare NHHS eller de øvrige utestedene i Bergen sitt ansvar – det er ditt ansvar også.

STUDVEST

13

18. april 2012

STUDVEST.no/meninger

Her finner du leder­artikler, kronikker, kommentarer og ­leserdebatt

DEBATT

Kvalitet, kvalitet, kvalitet STUDENTPARLAMENTSVALG VED UIB SIRI KNAPSKOG SOSIALDEMOKRATISK LISTE

Mediedekninga av studentpolitikken, både i den siste tida og meir generelt, har eit stort fokus på dei prinsipiel­ le spørsmåla. Årsaka til dette er i ho­ vudsak listene sine eigne profilar ut frå tankar om kva som vil engasjere flest. Kva meiner ein om betalte verv?

Kjønnskvotering?

Dette er utvilsamt viktige spørsmål, men sanninga er at kva standpunkt

Studentparlamentet tek til desse spørs­ måla reelt sett vil ha lite å seia for den enkelte student ved UiB. Kvaliteten på utdanninga – grunn­ laget ein uteksaminert student vert tilsett på – har derimot veldig mykje å seie. Sosialdemokratisk liste vil halde fram med sitt fokus på dette området også i neste periode. Vi ynskjer å verne om dei tradisjonelle akademiske verdi­ ane, samstundes som studiekvardagen i større grad må tilpassast moderne tek­ nologi.

Evna til fagleg refleksjon vert skapt av fagfellesskapen: i diskusjonen med medstudentar og meir utvikla teoreti­

karar. Vi vil jobbe for ei breiare kontakt­ flate mellom studentar og akademisk tilsette, og i tillegg drive haldningsska­ pande arbeid retta mot både studentar og tilsette slik at terskelen for å banke på døra til ein professor vert senka.

Vi vil samstundes at førelesarar i større grad enn i dag tek i bruk poten­ sialet som ligg i podcasting og filming av førelesingar. Det er ei rekke grunnar til at ein ikkje alltid vil kunne få med seg ei førelesing. Ein god del studentar har born, alle vert vi sjuke med jamne mellomrom, eller har av andre grunnar plikter som kjem framføre oppmøte.

Opptak er difor svært god politikk.

Bruken må likevel vera styrt av no­ kre retningslinjer. Ein føresetnad for høg kvalitet på utdanninga er at føre­ lesingane er baserte på ny forsking, og det er difor veldig viktig at opptaka vert fornya kvart år. Slike problemstillingar er Sosialdemokratisk liste åleine om å ha i Studentparlamentet.

PC på eksamen og høve til å ta ein del av utdanninga i relevant praksis er andre område der vi meiner universite­ tet ligg litt etter tida.

For meir utfyllande informasjon om våre standpunkt, besøk oss på nettet. www.facebook.com/Sosial­demokratisk­ Liste.

Dette er ikkje studiekvalitet!

STUDIEKVALITET BJØRN-ANDERS HIND KANDIDAT TIL STYRET VED UIB

HANNE KVILHAUGSVIK KANDIDAT TIL STYRET VED UIB

Studiekvalitet.no framstår som ein por­ tal for studiekvalitet i høgare utdanning. Å måla studiekvalitet på brutto månads­ lønn, poenggrenser frå Samordna opptak

og studiepoeng per student er uttrykk for eit snevert syn på kvalitet. Studiekvalitet handlar om innhaldet i undervisinga!

Nettportalen er eit samarbeid mel­ lom Tekna, NHO, Nordea, Abelia, NCE Systems Engineering Kongsberg, Telenor, Microsoft, Aftenposten og Civita. Norsk studentorganisasjon (NSO) har bidratt i ei innspelsgruppe i arbeidet. På portalen kan ein lese at «Studiekvalitet er et verk­ tøy for deg som vil sammenligne ulike studieprogram på norske høyskoler og universiteteter.» I tillegg til dei nemn­ te parametrane omfattar portalen også «[...] hva tidligere studenter mener om de

ulike læresteder og utdanningsprogram­ mer, om studieløpet har ført til en rele­ vant jobb og hvorvidt studiet oppfattes som relevant i forhold til arbeidslivet.»

Om ein samanliknar studiar på porta­ len, ser ein at det gjerne ikkje er dei siste faktorane det blir lagt vekk på. Å finna ut kva ein vil studera og kva ein vil jobbe med når ein er ferdig, er eit stort og vanskeleg val for mange av oss.

Ein portal som har som uttalt målset­ nad å gjera det lettare å gjera kvalifiser­ te val, kunne i utgangspunktet vore eit bra verktøy for dei som skal velja studie.

Studiekvalitet.no bommar likevel på kva

som eigentleg er studiekvalitet når ein ser på kva dei trekk fram som gode kriterie for å gjera kvalifiserte val.

Eit studie handlar om så mykje meir enn kva for lønn du kan venta deg etterpå og om du veit nøyaktig kva for yrke du skal ha når du har fullført. Studiekvalitet handlar om at du møter dyktige vitskap­ leg tilsette, at du blir utfordra og får nye perspektiv, at du går i djupna i faget ditt og at du lærer deg ein annan måte å læra på og nytta kunnskap på.

ikke lar seg overvelde av gjeldende nor­ mer og innarbeidede tradisjoner. Det er signalene som sendes fra universitets­ styret resten av universitetet styres et­ ter. Som styremedlem har en sin del av ansvaret for å styre en viktig samfunns­ institusjon som UiB er, på en ansvarlig måte. Å være en sterk representant som er opptatt av å satse på god undervisning, læringsstøttende faglige tilbakemeldin­ ger og er lydhør for studenters opplevel­ ser og meninger mener jeg er viktige as­ pekter ved dette ansvaret.

Je g e r e n i g me d m a n ge av de a ndre ka ndidatene om mye.

Universitetsstyrevalget, slik jeg ser det, dreier seg i år mer om hvem av oss du har mest tillit til at vil og kan gjennomføre, enn om selve sakene. Det er hva du tror som er viktigst for hvem du bør stemme på, ingen kan vite sikkert hvem som er best. I valgplattformen min fremgår det at jeg går til valg like mye på min egen

integritet som på sakene jeg nevner. Jeg er opptatt av å leve opp til mine egne for­ ventninger til universitetsstyrerollen, slik jeg har beskrevet dem. Har du troa på at jeg vil klare det, bør du stemme på meg.

Har du ikke, bør du stemme på en av de andre, slik at stemmene til meg får min­ dre verdi.

Frem til fredag kl. 12.00 er det ennå tid til å tenke seg om, og til å skaffe seg in­ formasjon. Har du spørsmål til meg, kan de sendes til magne@engasjemagne.no eller 988 73 104. Jeg kan ikke garantere at jeg har svaret, men jeg garanterer at jeg vil svare. Lykke til med valget.

I valginnspurten UNIVERSITETSSTYREVALG MAGNE SEIERSLUND STUDENT OG UNIVERSITETSSTYREKANDIDAT

Når jeg de siste dagene har møtt andre studenter på ulike fakulteter er det ett spørsmål som stadig har gjentatt seg: «Hva er forskjellen på studentparlaments­ valget og universitetsstyrevalget egent­ lig?» Det er et viktig spørsmål, som fortje­ ner et skikkelig svar: Studentparlamentet er universitetets «elevråd», en interesse­ organisasjon for alle studentene ved UiB. De ledes av et arbeidsutvalg på fire full­ tids tillitsvalgte og kan ta opp alle saker av betydning for studentene ved UiB. Studentparlamentet består av repre­ sentanter fra ulike politiske lister som er satt sammen ved åpen nominasjon, pluss én representant fra hvert fakultet.

I studentparlamentsvalget stemmer en

mellom de ulike politiske listene som stil­ ler til valg, på samme måte som en gjør ved kommunevalg eller stortingsvalg.

Universitetsstyrevalget, derimot, er et direkte personvalg til de to studentplas­ sene i universitetets øverste besluttende organ. Disse er også fulltids tillitsvalgte, men uavhengige fra Studentparlamentet.

I universitetsstyret behandles saker av overordnet betydning for hele UiB, for ek­ sempel hvordan bevilgningen over stats­ budsjettet skal fordeles og forvaltes, og hvilke verdier universitetet skal drives et­ ter. Hvis du er en av dem som hittil ikke har villet bruke stemmeretten din uten å vite mer om hva det går i, håper jeg dette har ledet deg nærmere stemmeportalen på uib.no/studentvalg.

Jeg er altså en av dem som ønsker å bli tillitsvalgt som studentrepresentant i universitetsstyret i år. Jeg tror det er vik­ tig at disse personene evner å være sterke stemmer for studentenes interesser, og

14

18. april 2012

DEBATT

STUDVEST

Leserinnlegg: Maks 500 ord.

Kronikk: Maks 1000 ord.

Innleveringsfrist er mandag kl. 12.00. Skriv til debatt@studvest.no, og legg ved et portrettfoto.

Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte tekster, samt å publisere innleggene på studvest.no.

Studentvalg på UiB – men hvem bryr seg egentlig?

STUDENTDEMOKRATI BJØRN KRISTIAN DANBOLT NR. 8 PÅ SOSIALDEMOKRATISK LISTE

Stusselige 16 prosent oppslutning ved Studentparlamentsvalget i fjor er et signal om at studenter flest ikke bryr seg om hva slags retning Studentparlamentet og Universitetet i Bergen (UiB) tar. Det er Studentparlamentet, partilistene, men først og fremst vi studenter selv, som har ansvaret for å få opp oppslutningen.

Hva er egentlig Studentparlamentet og Arbeidsutvalget?

Hvert år har det blitt en tradisjon at hyggelige studenter står på stand, serverer sur kaffe og deler ut en flyer om hva deres partiliste vil med UiB og hva de vil gjøre for nettopp deg i Studentparlamentet. Men hva er egentlig Studentparlamentet? Jeg antar at det er mange studenter som har vanskeligheter for å forklare det fordi Studentparlamentet bare utgjør en av mange institusjoner i det byråkratisk-demokratiske studentinstitusjons-virvaret som vi har ved UiB. Studentparlamentet er ikke det

samme som Arbeidsutvalget eller Velferdstinget eller Universitetsstyret, men hva er egentlig forskjellen?

Det er her studentparlamentspolitikerne må bli mer synlige. Det viktigste er å få frem betydninga av Arbeidsutvalget (AU). AU må stå mer frem som UiBs regjering og de som sitter i AU må bli tydeligere og synligere.

AU kan bli mer synlig dersom de blir dannet etter en mer Amerikansk «The Winner Takes All»-mentalitet, hvor det største partiet i Studentparlamentet styrer AU alene. Dette til forskjell fra det nå rådende konsensusprinsippet, hvor nesten alle partilistene er representert i AU. Hvis Studentparlamentet tillater at den største partilista kan danne en regjering utelukkende av medlemmer fra eget parti, vil partilista få mer innflytelse, men også bli mer ansvarlige for den politikken de fører, noe som igjen vil bli gjenspeilet i senere valg. Men det viktigste er at Studentparlamentet og AU er tydelige på hvem de er og hva slags makt de innehar. Dette kan bidra til at studenter flest faktisk veit hva Studentparlamentsvalget innebærer og hvilken betydning deres stemme har.

Den pragmatiske og partiuavhengige Studentlisten, som på sitt største hadde en oppslutning på 40 prosent, er borte. Dette overlater et stort vakum som må fylles av de gjenværende Radikale, Sosialdemokratiske, Liberale eller Blå listene. Mye av grunnen til Studentlistens suksess var at den besto av kjente og flinke studenter, at de hadde konkrete studentorienterte saker, og var pragmatiske og tydelige til å vise hvem de var. De andre partilistene har hatt mye å lære av Studentlisten ved å jobbe for mer konkrete studentsaker og være mindre bundet av ideologiske floskler uansett om lista er rød, grønn eller blå. Det virker som partilistene har lært, men vi har fortsatt mye å gå på angående det å få frem partilistenes budskap og hvem de er og hva de vil. Men hva de ulike partilistene står for kan være vanskelig å finne ut. Til nå har jeg kun sett én artikkel i Studvest (28. mars 2012) om hva de fire partilistene står for og hva deres kampsaker er. Jeg håper å få sett stands på alle fakulteter den neste uka og at Facebook og Twitter blir bombardert med info og sterke meninger fra de forskjellige partilistene.

Studentpartilistene må bli tydeligere, synligere og mer pragmatiske

Vi må begynne å bry oss, studenter.

Oppslutninga skal opp!

Men det største ansvaret for å få opp oppslutninga ligger hos oss studenter.

Hva slags signal gir vi omverdenen når kun 16 prosent gidder å stemme selv om vi alle er tatt opp på en av Norges fremste institusjoner for høyere utdanning?

I de fleste land er det å komme inn på universiteter både vanskelig og dyrt, ofte koster det flere titusener av kroner i semesteret. Her i Norge er universitetsutdanning gratis (som er veldig bra) og noe vi tar for gitt (som ikke er så bra).

Ved at så mange tar høyere utdanning har vi en unik mulighet til å påvirke det samfunnet vi lever i, men da må vi først påvirke de universitetene vi går på og gjøre de enda bedre, representative og fremtidsretta. Dette gjøres best ved å stemme. Med tanke på at alle vi på universitet har gjennomført minst 12 års skolegang og bruker Facebook daglig kan det da ikke være så vanskelig å avlegge MiSide et lite besøk, følge den angitte linken på sida, og avgi sin stemme. Og hvis man ikke liker noen av partilistene så stem blankt. Med høy oppslutning får Studentparlamentet og AU et helt annet mandat for å styre og vil bidra til å gjøre UiB enda bedre for oss studenter som går her.

Godt Studentparlamentsvalg!

Foto: hanne kristin lie

Foto: jarle hovda moe

Siste fra studvest.no

Mikhael Paskalev. På Kvarteret fredag 13. april.

The Dandy Warhols. På Ole Bull Scene lørdag 14. april.

Gikk du glipp av helgens konserter? Se bildeserier og les anmeldelser på studvest.no Følg oss på facebook og twitter (@studvestno) for å holde deg oppdatert på de ferskeste studentnyhetene.

STUDVEST

15

18. april 2012

STUDVEST.no/meninger

Her finner du leder­artikler, kronikker, kommentarer og ­leserdebatt

DEBATT

Danning + refleksjon = sant STUDIEVALG CHARLOTTE ANDERSEN STUDENT VED DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTET VED UIB

15. april er forbi. Mange har tatt val­ get som de tror er det viktigste valget i livet, nemlig studievalget. Hva skal vi studere? Hva skal vi bli? Skal vi velge utdanning på bakgrunn av hva det fremtidige Norge trenger, eller skal vi følge vår dypeste lidenskap? Den som kanskje har vært der fra vi var små.

Skal vi følge myndighetenes råd og satse på en fremtid i helsesektoren.

Som lege, som sykepleier? Eller skal vi bli ingeniører alle sammen? Skal vi bli en av dem som svarer på vel­ ferdsstatens utfordringer: en økning i antall eldre, og en rettsliggjøring kjen­ netegnet av at flere krever sin rett, en rett som må bli besvart, kanskje fra de fremtidige oss. Eller skal vi følge rådet fra våre nærmeste: følg hjertet ditt, gjør det du er interessert i.

Jeg tok selv valget for flere år siden,

og jeg har tatt flere valg etter den tidens 15. aprils frist. Valgene stopper nemlig ikke. Etter en endt utdanning må man ta nye valg; skal man fortsette, oppnå en god master ved et anerkjent univer­ sitet, og gjøre seg enda mer attraktiv for arbeidslivet. Eller skal man være fornøyd, følge hjertet og starte jobb­ søknadsprosessen.

Det er ingen tvil om at den utdan­ ning du tar former deg. Etter å ha vært

å diskutere problemer relatert til fisk i Norge, ikke bare fra næringslivets per­ spektiv, men også perspektiv fremmet av akademikere, miljøorganisasjoner og myndighetene. Meningen er kanskje at vi alle har noe å lære av hverandre, og at vi trenger en kunnskapsproduk­ sjon som er farget av mange ulike bidrag. Jeg har også lagt merke til at fisk har fått plass i norsk reklame på TV. Tidligst for en uke siden så jeg en

Skal vi følge myndighetenes råd og satse på en fremtid i helsesektoren. Som lege, som sykepleier? Eller skal vi bli ingeniører alle sammen? student ved Universitetet i Bergen i tre år, har jeg blitt formet av de jeg har hatt rundt meg. Jeg har blitt formet av mine forelesere og den litteraturen jeg har lest. Jeg har blitt opptatt av politisk konsumering når jeg er ute og handler mat på butikken. Jeg tar grønne valg, etiske valg, vanskelige valg, og ikke minst viktige valg. Jeg deltok nylig på en konferanse om fisk, hvor fokuset var

reklame hvor man blir oppfordret til å tenke på fiskeryrket. Fiskeryrket er også fremtidsrettet, sammen med hels­ esektoren. Men det er kanskje noen der ute som ønsker at fisk skal blir «in», og dermed bli et hett utdanningstrek­ kplaster. Jeg er ikke fremmed for tan­ ken.

Jeg har startet min dannelsesreise, og reisen er ikke over, den tar bare en

ny retning. Retningen er fortsatt ikke bestemt, den klargjøres når Samordna opptak har gjort sin jobb. Og mens vi alle venter på at valget vi har tatt får sitt svar, vil jeg oppfordre dere alle til å ikke være redde for fremtidens utsikter på bakgrunn av valget vi har tatt, om du fulgte hjerte eller hode, eller best av alt; hele deg.

Gudmund Hernes peker på men­ tale mekanismer som bidrar til at vi ofte ikke forandrer oss selv i møte med solide argumenter og klare fakta; vi filtrerer ut ubehagelig informasjon, vi husker svært selektivt og vi rasjona­ liserer bort problemer. Så la oss heller møte problemene med rak rygg, med vår kunnskap, uansett hvor denne kunnskapen har dannet oss. Vi trenger et samfunn hvor vi alle på et tidspunkt er fornøyd med noen av valgene vi har tatt, og som heldigvis har gitt og fort­ setter og gi oss kunnskap. Vi må være åpne for ny kunnskap, vi må bruke vår allerede oppnådde kunnskap til en danning av refleksivitet.

Heltidsstudenten – mål eller middel?

HELTIDSSTUDENTEN LARS KRISTIAN NIELSEN STENSRUD KANDIDAT TIL NESTLEDERVERVET I NSOS ARBEIDSUTVALG, MASTERSTUDENT I RELIGIONSVITENSKAP VED UIB

Ett av forslagene som kommer opp på Landsmøte i NSO er resolusjonen om heltidsstudenten. Denne resolusjonen bekrefter at det kreves en hard kamp for at studenters økonomi skal bli be­ dre enn den er i dag. NSO har heltidsstu­ denten som mål, og det er ønskelig fra arbeidsutvalget i NSO å få den vedtatt under landsmøtet neste helg. I resolu­ sjonen defineres det hva heltidsstuden­ ten er, og for å nå målet er det satt opp tre krav. Kravet om studiestøtte på 1,5 G ser jeg som urealistisk i nærmeste frem­ tid, og jeg mener derfor at NSO bør sette seg delmål frem mot å nå dette målet.

Den sittende regjering ønsker også å gi studenter mulighet til å studere på hel­ tid, men de har ikke satt inn virkemidler for å oppnå dette målet. Problemet med ha kravet om 1,5 G stående i en resolu­ sjon gjør at man får frem feil fokus som studenter ikke ser synlig i deres egen lommebok. Snarere tvert imot siden husleiekostnadene øker mer for studen­ ter enn studiefinansieringen gjør. Selv om det er riktig å være radikal med å ha dette foreslåtte kravet om 1,5 G i reso­ lusjonen, gjelder det å ha delmål som gjør at man følger lønnsutviklingen hos

de mest utsatte gruppene i arbeidslivet.

Dette vil gjøre at studiefinansieringen går over 100 000 kroner. Dette bør også være et mål for regjeringen. Så når stu­ dier viser at lønn er viktigere for stu­ denter enn studiestøtte, må man jobbe sterkere utad for å synliggjøre at studie­ finansieringen er viktig for studentene i landet, eller ha synlige virkemidler som studenter ser til det daglige, som økt fo­ kus på å bygge flere studentboliger.

en leilighet eller en hybel, samt ha et delfokus på økt studiefinansiering som er på et høyere nivå enn i dag. Dette vil føre til at studenter får et sterkere inn­ slag av å være heltidsstudenter, som NSO ønsker som mål.

Den siste månedens oppslag viser at det er bedre å være i NAV-systemet enn å være student for flere unge mennes­ ker. Og at det for mange unge mennes­ ker er mer nytteverdi å være i dette sys­

Den siste månedens oppslag viser at det er bedre å være i NAV-systemet enn å være student for flere unge mennesker Videre viser studier at selv om man har fått økt studiestøtte de siste åre­ ne, viser det seg at verdien av denne økte studiefinansieringen er mindre i dag enn da 2008-studiestøtte ble gitt.

Dette er galt fra regjeringens side, som har som mål at studenter skal studere på heltid. Dette gjør at man kan anty­ de at det er viktigere for regjeringen å holde arbeidsledighet nede enn å satse på studiefinansieringen. Dette fordi at studenter anser at lønn og deltidsjobb er viktigere enn å være heltidsstudent og det som hører til å være heltidsstu­ dent. Virkemidlene som NSO skal job­ be for bør være å arbeide for tiltak som studenter ser til det daglige liv, som økt fokus på flere studentboliger i byer hvor det allerede er trangt om å få seg

temet enn det å studere. Det er ikke noe rart i at de synes det, dette fordi mange NAV-ytelser er langt høyere i de store byene enn selve studiestøtten årlig. I Oslo kommune viser det seg at sosial­ klienter i NAV-systemet får 5500 kroner i basisstøtte, samt tilleggsytelser som dekker husleie, strøm og andre viktige utgifter som gjør at man får mer i inn­ tekt enn heltidsstudenten. Med slike tilfeller viser det seg at penger da blir viktigere enn å bli noe på en av de høy­ ere utdanningsinstitusjonene i landet.

Samtidig er det flere studenter i landet, som jeg kjenner som både er student og får ytelser fra NAV. Dette oppdages ikke.

NSO kan gå hardere til verks med den kommende resolusjonen med å få satt seg noen økonomiske delmål eller an­

dre tiltak som gjør at studenten tjener på det, som eksempel flere studentbo­ liger. Avslutningsvis er det viktig å ten­ ke mer på hvorfor studenter velger lønn fremfor studiestøtte. Man må gjøre mer for at studenter kan studere på heltid og ikke deltid, og jobbe tettere med ekster­ ne og interne partnere for å nå kravene i den kommende resolusjonen.

Jeg vil med dette jobbe for å nå målet om heltidsstudenten, hvis jeg blir valgt som nestleder i NSO. Gjennom det å ha delmål som å få økt studiefinansierin­ gen på et større nivå enn i dag og flere studentboliger enn det man har hatt som mål i dag og selvsagt det landsmø­ tet bestemmer at man skal satse på det neste året.

HAPPY GORILLA DANCE COMPANY

NORGE

The point of no return

Møt Kunstneren! 20. april

tips@studvest.no BTkortet

Billetter bestilles på www.billettservice.no eller telefon 815 33 133 / Rabatt for Bergens Tidendes abonnenter og studenter. Mer informasjon på telefon 55 23 22 35 E-post info@bit-teatergarasjen.no / www.bit-teatergarasjen.no / Følg oss på facebook.com/BITTeatergarasjen og twitter.com/teatergarasjen / Last ned vår gratis applikasjon for iPhone, iPad og iPod Touch i App Store.

Søk på Bergens beste sommerjobb!

www.bergenstudenten.no

Prosjektet Bergenstudenten søker etter fire engasjerte studenter. Du må ha god kjennskap til Bergen by, og gjerne ha flyttet noen ganger.

Opplæring vil bli gitt, og det kreves ingen forkunnskaper om verken juss eller økonomi.

Som medarbeider i Bergenstudenten skal du bistå ferske studenter på boligjakt. Arbeidsoppgavene omhandler å gå på visninger, opplyse om retter og plikter og være synlig i media.

Vi søker to personer, inkludert prosjektleder, som kan jobbe fra 18. juni til og med 10. august, og to personer som kan jobbe fra 16. juli til og med 10. august.

Send søknad og CV til info@bergenstudenten.no innen søndag 22. april.

ginungagap.no

Tips oss!

19 – 21 APRIL KL 19.00 STED Det Akademiske Kvarter – Storelogen Olav Kyrres gate 49 KR 220,- / 110,-

18

18. april 2012

STUDVEST

AKTUELT

Håp om demokrati Eksperten Anne Kloster Holst • Sitter i komiteen for Raftoprisen, som deles ut av Raftostiftelsen.

• Raftoprisen er en fredspris som tildeles mennesker som fremmer menneskerettigheter og demokrati.

• Møtte Aung San Suu Kyi i 2011.

• Jobber til daglig som rådgiver i Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU).

Burma/Myanmar • Burma ble uavhengig av Storbritannia i 1948.

Landet er republikk og har en befolkning på 47 millioner.

• Burma har vært styrt av en militærjunta siden 1962.

• I 1990 ble det arrangert frie valg for første gang på 30 år. Opposisjonen, med Aung San Suu Kyi som frontfigur, vant klart, men generalene valgte å se bort fra valgresultatet og satte opposisjonsleder­ en i husarrest.

• Aung San Suu Kyi ble tildelt Raftoprisen i 1990 og Nobels fredspris i 1991.

• Den 1. april var det sup­ pleringsvalg til parlamen­ tet, det vil si at det kun var et lite antall seter som ble byttet ut. Her ble Aung San Suu Kyi valgt inn.

Kilde: nrk.no

PERSONLIG MØTE. Anne Kloster Holst møtte Aung San Suu Kyi sommeren 2011 i forbindelse med at Raftostiftelsen var 25 år. – Vi snakket mye om viktige menneskerettighetsutfordringer i både Burma og verden, sier Holst.

Fredprisvinneren Aung San Suu Kyi er valgt inn i parlamen­ tet i Myanmar. – Siden sommeren har ut­ viklingen gått fort, sier Anne Kloster Holst fra Raftostiftelsen.

Tekst: MARIA EINTVEIT Foto: ANDREAS K. RASMUSSEN

– Først og fremst, bør vi kalle landet Burma eller Myanmar?

– Navnet Burma er en marker­ ing til det som har vært tidligere, men det som er offisielt er Myan­ mar. Det var militærregimet som innførte navnet Myanmar da de tok over, men Aung San Suu Kyi har tidligere oppfordret til å bruke navnet Burma. Det blir spennende å se hva hun gjør nå, og det hadde vært fint om man gikk tilbake til det opprinnelige navnet.

I hvor stor grad var det et demokratisk valg?

– Det kan virke som det har vært så demokratisk som man kan få det på det stadiet de er. Man har fått rapporter om valgfusk, men det ser ut som alle har fått mulighet til å stemme. Samtidig har man ikke fått rapporter fra internasjonale valgobservatører enda.

Hvorfor har styresmaktene valgt å åpne opp regimet?

– Det finnes flere veldig ulike teorier da det ikke er kommet noen form for tydelig kommu­ nikasjon ut fra regimets side.

Endringene som er gjort virker ikke som en systematisk strategi, men man har blant annet imø­ tegått noen av kravene til Aung San Suu Kyi. En av teoriene er at den økonomiske situasjonen har blitt strammere, og at det dermed har vært et ønske om å åpne opp det økonomiske markedet og få opphevet sanksjoner for å bedre situasjonen gjennom in­ vesteringer. En annen teori er at

Den store testen blir valget i 2012 da hele parlamentet skal bytte ut man ikke vil at Kina skal bli for dominerende, og en tredje er at det kan være krefter i militær­ regimet som har gode hensikter.

Med tanke på sistnevnte vil vik­ tige spørsmål være om regimet har kontroll på militæret til å kunne åpne opp. Andre lurer på om det kan være en påvirkning at man ser en økonomisk vekst i landene rundt Burma, og at dette kan henge sammen med en demokratisk utvikling i dette området.

Hva slags betydning har det at land opphever økonomiske sanksjoner?

– Forhåpentligvis vil det ha den betydning at man får invester­ inger som kommer folket til gode, og ikke makten. Dette er blant annet noe Aung San Suu Kyi legger stor vekt på. Det er viktig at de som kommer for å investere blir stilt krav til med tanke på korrupsjon og urede­ lighet.

Hva tror du vil skje i landet fremover nå?

– Det har skjedd mye veldig fort, men nå håper jeg at de trekker pusten og får en bærekraftig ut­ vikling på vei mot et demokrati, og at utviklingen skjer i et for­ nuftig tempo. Både med tanke på gamle militærfolk som fortsatt kan være kritiske og konfliktene med etniske minoriteter, slik at ikke motstanden bygger seg opp.

En av hovedutfordringene er at etniske minoriteter har ligget i kamper med militærjuntaen, og her mener Aung San Suu Kyi at man må få til en dialog.

Hva slags rolle får Aung San Suu Kyi? – Nå er hun valgt inn i parlamen­ tet som medlem, men det er for tidlig å si noe konkret. Hun må bygge opp sin rolle, men hun vil antageligvis være den fremste

opposisjonspolitikeren. Hun er veldig sterk verbal og god i dia­ log, og kommer nok til å benytte plassen til å overbevise andre parlamentsmedlemmer og ha en viktig rolle i dialogen med minoritetene. Samtidig har di­ alogen med utlandet også vært sterk takket være henne.

Tror du at demokrati er innenfor rekkevidde?

– Den store testen blir valget i 2015 da hele parlamentet skal byttes ut. Det er vanskelig å si i dag, men jeg håper virkelig vi ser begynnelsen på et bærekraftig demokrati.

m m agasinet

En skuespillers hverdag

20

1

2

3

4

1. FØRSTE GANG. Skuespilleryrket tar deg nye steder. Før Haakon begynte å jobbe på Den Nationale Scene hadde han aldri vært i Bergen før. 2. FORVANDLING. Det tar ikke lang tid før Haakon ikke kun er Haakon, men en jovial bjørn. – Sminker du deg selv, spør noen unger imponert. 3. BAMSEFAR. – Bjørnen Bjørnar er en ganske jovial type. Litt sånn som Baloo, ‹‹tar livet som det faller seg››, sier Haakon. 4. FULLT KJØR. Seks dager i uken jobber skuespiller Haakon Mustafa Akdokur Smestad med stykket Ulverock. – Av og til får man et rush når man står på scenen, når du har noe som fungerer bra eller når man får nye ideer, sier han.

21

Med talentet i bagasjen Portrett. Tilværelsen til skuespillere kan endre seg fort. En SMS over natten gjorde at Haakon flyttet fra London til Bergen.

dra på denne. Men jeg måtte vurdere om jeg hadde råd til å reise.

Han bestemte seg for å sove på det, og i løpet av natten fikk han tilfeldigvis en SMS fra var Agnete Haaland, nåværende teatersjef ved DNS, som hadde sett ham på audition i Oslo. Hun så for seg Haakon i flere roller ved teateret i Bergen, og dermed endte han opp i Ulverock. I tillegg står flere prosjekter for tur, blant annet Drømmebyen som blir utviklet i disse dager.

– Det er det jeg liker å jobbe med, det å kunne være med å skape noe fra scratch, sier han.

– Det er noe spesielt med teater

Haakon har lyst til å jobbe med både teater og film, noe han ser på som to forskjellige utfordringer.

– Hvis ting ikke er ekte på film går det til helvete, men på teateret er du nødt til å være klar og tydelig, samt ha en trent stemme, kropp og fantasi.

LINN HELMICH PEDERSEN Utfordringene ligger i størrelsen på uttrykket: På DNS Foto storscene vil ikke bakerste rad oppfatte det du prøver å formidle hvis du tilnærmerer deg en rolle som foran et kamera, og på samme måte vil storsceneuttrykket ville To geitekillinger løper fnisende forbi oss i gangen, og vært alt for stort i et nærbilde for kamera, sier han. en kanin spretter frem her og der. Det nærmer seg Han tror teateret vil fortsette å trekke folk på tross forestilling for stykket «Ulverock» på Den Nationale av konkurransen fra film Scene (DNS), og skuespiller Haakon Mustafa Akdokur Prepubertal familiefar Det er noe spesielt med det og serier.

Smestad skal snart forvandles til bjørnen Bjørnar.

– Det er noe spesi – Ulverock er litt som Bolsjoj-balletten gone ice ska- I gangene på teateret øker umiddelbare som gjør at folk lydnivået i takt med at elt med det umiddelbare ting på LSD, forteller Haakon. som gjør at folk kommer Noe de åpenbart har klart. Forestillingen har høstet klokken nærmer seg halv kommer til teateret. Det at du fem, og tid for forestilling. har levende folk foran deg, noe til teateret. Det at du har strålende kritikker og går for fulle hus.

Dyr i forskjellige størrelser levende folk foran deg, du ikke har på film dukker opp og forsvinner noe du ikke har på film, Fra Verdalen til verden sier Haakon.

Haakon har drevet med skuespill i flere år, men yrkes- inn og ut av dører, mens valget var heller noe tilfeldig. Da han var ferdig med vi- de ruller på leppene, synger og lager slike lyder som Fra salen hører man surringen av stemmer fra et klart publikum. Haakon har fått på seg kostymet, og deregående skole i Trondheim visste han ikke hva han kun skuespillere gjør. skulle bli, men hans lærer anbefalte ham å søke på Første del av forberedelse begynner for Haakon, øver på replikkene sine. Helge Jordal synger i gangeog består av litt god gammeldags fysisk aktivitet i ne. teaterhøyskole. I Verdalen. Så da gjorde han det. teaterets eget lille treningsstudio, akkompanert av – Du har den gode og den dårlige typen nerver. Så – Jeg var verdens verste elev, påstår han. langt har jeg ikke fått den dårlige typen, men kun den Etter tiden i Verdalen har han jobbet i Trondheim, litt Balkan-musikk. hvor han blant annet var med på studentteater, laget – Jeg gjør det for å komme på hugget, og for å gode typen hvor man psyker seg opp, sier Haakon.

For å være en god skuespiller tror Haakon det er vikstykker selv og var teatersjef på julemarkedet hvor starte forestillingen med litt medfart.

Deretter bærer det opp til garderoben, sminken tig å finne sin egen vei, og det som fungerer for deg. de drev med gateteater. I tillegg fortsatte han utdanskal legges og kostymet skal på.

Det er på tide å gå – Som skuespiller møter man mange forskjellige nelsen på teaterskole i København, og fikk en davæinn i rollen og bli bjørnen Bjørnar. ekstreme folk. For eksempel kan man møte regissører rende kjæreste som lokket ham til London hvor han

– Han er en kosesom er alt fra ekstremt pirkete til regissører med en tok master. Innimellom lig, men personlighetsmye mer avslappet holdning. Så for meg er også flekher hadde han også et lite Filmen stykket er basert på er messig litt prepubertal sibilitet og lekenhet viktige egenskaper, mener han. pit stop hvor han jobbet litt som Bolsjoj-balletten gone familefar besatt av å vin Klokken er blitt halv fem og det er duket for forestili et underholdningsteam iceskating på LSD. Jeg lurte på ne dansekonkurransen.

I ling. Inne på Store Scene går teppet opp. på et hotell i Tyrkia. Målet tillegg er han veldig for – Før vi skal på pleier meg og noen av ungene å for halvt tyrkiske Haakon hvordan skulle vi gjøre denne elsket i geiten Lykle, men rocke på sidescenen under åpningssangen, forteller var å ‹‹get back to the psykedeliske filmen om til teater? hun har lyst på rockeren, han. roots››. ikke familiefaren.

Jeg blir De danser og girer seg opp mens musikken og san – Det funket heller dårditchet dag ut og dag inn.

Det tærer på selvtilliten, gen forteller at forestillingen har startet inne på scelig da de fleste andre som jobbet der var utlendinsier Haakon. nen. ger og målet mitt var å lære tyrkisk, sier Haakon og

Garderoben deles med veteranen Helge Jordal – Det er en liten tvangstanke faktisk, å ta den danler. som spiller ulven i stykket. sen der, sier han etterpå.

Det at han i dag er ansatt på DNS skjedde ganske

– Luften er fri for alle, luften er fri for alle, synger Etter at bjørnen Bjørnar har gjort unna sin første tilfeldig, og han føler seg priviligert. Når du er skuehan da han ser at Haakon har besøk i garderoben. scene kan han slappe av i skuespillerfoajeen mens han spiller lever du ofte en usikker tilværelse, og ‹‹don't

– Fem minutter igjen til forestilling, lyder det fra venter på neste gang han skal på. Her slår han seg ned quit your day job›› er et uttrykk mange kjenner til. høytalerne. med resten av dyrene i skogen. Noen av dem leser, – Jeg var på årlig audition i Oslo forbeholdt skue – Fem minutter? Åh je helsikken! andre surfer på nettet, mens en av de kvinnelige geispillere utdannet i utlandet, og fikk tilbakekallinger til

Jordal forsvinner ut til de andre dyrene som virrer tene er mest opptatt av å spille Wordfeud. auditions samme dag, men det falt i fisk, så jeg dro rundt bak kulissene igjen. tilbake til London slukøret. Deretter så jeg at det var Se flere bilder fra teateret på studvest.no/bildeserier en audition på DNS her i Bergen, og jeg vurderte å MARIA EINTVEIT Tekst

m

22

Den selektive hukommelsen For tiden pakket inn i plast, kan det se ut som et hvilket som helst høyhus som reises her. Reklameskilt tyder på at Ramirent og Fana blikk er delaktige i renovasjonen. Åtti millioner kroner og fem år skal brukes på å pusse opp Bergens eldste bygg.

Det er ikke som den ellers rådende oppussingsmanien, det er altså ikke for å henge med interiørtrendenes hyppige endringer. Konservatisme er heller nøkkelordet, og bygget restaureres for å likne mer slik det var da det ble bygget, en gang mellom 1130 og 1170. For enkelhets og et rundt talls skyld skriver vi 850 år siden.

Man kan prøve å se for seg en av arbeiderne eller arkitektene som stod på samme plass for 850 år siden. Hvilke tanker hadde de om Mariakirken fremtid?

Så de for seg at det skulle stå i kanskje tusen år?

Når et bygg reises idag, virker det nesten fjernt å skulle si at det skal vare særlig lengre enn 100 år.

Men man tar vare på de som nærmer seg tusen år.

I henhold til Kulturminneloven er alle bygg reist før 1537 automatisk fredet. For de fleste bygninger reist etter dette, er det antikvarens skjønn som avgjør hvilke minner som skal bevares for fremtiden.

Sakte, men sikkert – mot avgrunnen De eldste byggene på Bryggen ble reist etter en brann i 1702. Omtrent halvparten av byggene som står idag, er bygget etter nok en brann i 1955. Erfaringer med tett trehusbebyggelse i et urbant sentrum og hvordan løs omgang med ild kan antenne en slik, har formodentlig ført til skjerpede brannforskrifter.

Men brannsikkerhet verner ikke byggene fra deres kanskje mest farlige fiende – det synkende fundamentet.

Bryggen er reist på lag på lag med husholdningsavfall. Deler av bryggen står på kunstig grunn, på trepåler som er stukket ned i jorden. Grunnen synker seks til åtte millimeter per år, noe som merkes når man går blant gangene. Vinkler møter hverandre, og med tiden som går blir planker som en gang lå i vater mer og mer uregelmessige.

I stor grad skyldes det at grunnvannet synker.

Fordums tiders husholdningsavfall konfronteres med oksygen, og en forråtnelsesprosess tar til – fundamentet komposteres og komprimeres. Oppå står bygg, i relativt fleksibelt trevirke, som bøyer seg og føyer seg, mens de synker mot avgrunnen. Så spørs det, om UNESCO-vern og strenge brannforskrifter er nok til å bevare byggene. Enn så lenge vitner de stadig skjevere plankene om tidens forløp.

Pionerens fotspor «Den lange, lange sti over myrene og inn i skogene hvem har trakket opp den? Mannen, mennesket, den første som var her. Det var ingen sti før ham».

– «Markens Grøde», Knut Hamsun.

Stien oppstår der tilgangen er lettest, og slutter der bevegelsesfriheten begynner. Individuelle handlinger danner et mønster, og hver persons tråkk summeres til et kollektivt avtrykk. Der hvor førstemann som tråkket på stien var en pioner, blir stien, så snart den er laget, en rettesnor for hvor man skal gå. Det som først oppfattes som en snarvei blir etterhvert en allmenn vei.

I dette tilfellet leder stien inn mot en grønn gressplen. Den snor seg rundt treet, og opphører å eksistere når man har nådd målet, som her i alle tilfeller er å bruke byrommet som et fristed.

Spor etter JOAKIM VALEVATN Tekst

JIN SIGVE MÆLAND Foto

Tanken dukker opp idet jeg, etter å ha kjøpt et skjerf på salg i Sundt-bygget, går nedover trappene. Jeg merker meg ujevnhetene i trappene, hvordan de er nedslitt etter snart syttifem år i varehusets tjeneste. Det oppstår tanker om hvordan bygget har blitt preget av de mange menneskene som har vært her gjennom tidene, og jeg ser for meg et utall handleturer som på hvert sitt vis har satt sine preg på marmortrappene.

Tanken blir værende, og jeg ser meg rundt i byen, hvordan så godt som hvert eneste bygg og hver eneste gate på sitt vis rommer en historie.

Jeg nevner den gryende idéen. Om å lage en artikkel om dette. Vi diskuterer dette, «litt sånn memento mori, altså?». Det latinske mantraet, «husk du er dødelig», klinger godt. Og jeg svarer, «litt sånn, ja».

Jeg prøver å merke meg andre detaljer i byen som skal fungere som tidsvitner. Dødeligheten slår meg ikke som det viktigste. De etterlatte sporene er heller vitner på hvordan byen lever. Memento vivere, kanskje det er bedre? «Husk at du lever» – ordlyden er i alle fall mer positiv.

m

tidens tann Reportasje. At en nesten tusen år gammel by inne­ holder like gamle historier er ingen overraskelse.

Allikevel, man kan la seg forundre av dem.

23

Salgbare minner Fisketorgets tid som reell markedsplass for lokal sjømat må kunne sies å være vel overstått. I sommerværet får man kjøpt alt fra piratkopierte Bob Marley-t-skjorter til lusekofter laget i Kina. Hva angår det kulinariske, tviholdes det dog på et maritimt preg. På The Fish Market skal det serveres sjømat, det skal være visst.

Dunsten av smult og sjømat hviler over fisketorget, den blander seg med eksos, og dersom man er heldig med vindretningen, en anelse frisk sjøluft. Ved siden av bygges den nye Mathallen, i det som for fremtidens kunsthistorikere kanskje blir å betegne som 2000-tallets signalbygg-stil.

Et skilt byr oss på CALAMARI 150,- eller SCAMPI 150,-. Faktumet at det er sjømat holder for gi disse rettene en naturlig plass på Torget, tross at skapningene er fanget i middelhavske og asiatiske farvann.

Frosne blekksprutringer og importerte kongereker kledd i tempurarøre møter boblende frityrolje, og fortsetter reisen mot nok en utsultet turists mage.

Et momentant krigsvitne Slaget på Bergens våg sto for omtrent 350 år siden.

På den ikke så altfor romslige Vågen lå det åtti skip, tretti engelske mot femti nederlandske. Slaget sto om materielle verdier som pepper, muskat, kanel, ibenholt, indigo og silke, foruten edelstener og perler. Og kanskje viktigere: Det var et slag om henholdsvis nederlandsk eller britisk dominans på verdenshavene.

Blant de noen tusen kanonkulene som ble avfyrt i løpet av den 12. august i 1665, endte en av dem opp i fasadeveggen til Bergen Domkirke. Gitt den korte distansen mellom Vågen og Domkirken, kan det ikke ha vært snakk om mange sekunder fra kulen ble fyrt av, til den borret seg inn i den solide steinveggen.

I de neste 350 årene har kulen blitt værende.

Kanskje grunnet fascinasjon, eller kan hende til advarsel mot krigens ødeleggelser. Muligens er den bare såpass dekorativ der den står, eller kanskje bare for vanskelig å fjerne.

Kun fantasien setter grenser Det er en viss ironi i det velbrukte uttrykket. For det er vel kanskje heller slik at det er ved fantasien grensene slutter å opphøre?

Sundt-bygget var et av de første i Norge med rulletrapper. Den hvite funkisperlen, som åpnet i 1938 ble innredet med hvit marmor. Den skulle likne varemagasiner som Printemps eller Bon Marché i Paris’ mer velstående bydeler.

«Denne rulletrappen, som er den første her i byen, fører gjennem tre etasjer. [...] Igjen bestiger vi rulletrappen og går, uten å gå, op i tredje etasje.»

– Arkitekt Per Grieg om rulletrappen i bygget.

Ned igjen finnes ingen rulletrapp, og man henvises heller til trappene. Marmor er en relativt myk type stein, og den slites dermed lettere enn andre typer stein, som granitt eller skifer. Det danner seg groper på hvert trinn, som varierer etter de mest naturlige tilgangspunktene, og blir mindre tydelige når man nærmer seg byggets øverste etasjer – hvor det fortrinnsvis ligger kontorer, og trafikken dermed er mindre.

Hva sier slitasjen oss? For den fantasiløse fortelles ingen historier. Man ser det konkrete: Her har det gått mennesker opp og ned, såpass mye at trappetrinnene har blitt slitt ned. Kanskje man burde bytte dem snart?

Sett med andre øyne knyttes slitasjen straks til historier. Hvem har gått her? Hva har de tenkt? Hvordan har de gått? Slitasjen tillegges verdier og følelser.

24

STUDVEST

Utstudert

Hver uke snakker vi med profilerte personer om studietiden og livet etterpå.

Travel outsider

Quiz 1. Hvilket land ble erklært som sosialistisk folkerepublikk 26.11 1924?

2. Hvilket band ga ut albumet «American Beauty» i 1970?

3. Hvilket år kom filmen med samme navn ut?

4. Hva heter blandingen av salpetersyre og saltsyre som kan løse opp gull?

5. Hva kalles den historiske overgangen fra et jeger- og samlersamfunn til et jordbrukssamfunn?

6. Hva er det vanligste treslaget i Norge?

7. Hvilken norsk avis har som mål å «drive uavhengig og saklig journalistikk, forankret i arbeidservegelsens ideer om frihet, demokrati og likeverd»?

8. Hvor mange nivåer har Beauforts vindskala?

9. Hvor mange kamper spiller hvert lag i løpet av Tippeligaen?

10. Ved hvilken bergensk utdanningsinstitusjon studerer Agnar Mykles romankarakter Ask Burlefot?

CV

følte oss litt utenfor på samme måte og syntes nok godt i landskapet.

Navn: Elin Ørjasæter Alder: 50 år Utdanning: Cand.philol, hovedfag i samfunnsgeografi.

Nåværende yrke: Frilanskommentator og påtroppende kommunikasjonsrådgiver i Burson Marsteller.

Karriere: Barnebokforfatter, forhandler i fagforening, informasjonssjef, personaldirektør, hodejeger og kommentator.

Hva gjorde du på fritiden?

– Fritid?! Jeg jobbet deltid mange steder, som servitør og journalist. Så fikk jeg barn. Null fritid! Det var tidlig opp om morningen og sent i seng.

Hvilken type student var du?

– Jeg var flink og hadde gode karakterer.

Ganske dominerende og litt arrogant, tror jeg. Jeg følte meg eldre enn de andre som kom rett fra videregående. Jeg hadde jo gjort mye rart før studiene og var godt gift og etablert. Men faktisk var vi jevnaldrende, jeg var 20 da jeg begynte å studere.

Hva var det beste med studietiden?

– At jeg fikk en god venn der, Vemund Riiser heter han. Vi hang sammen hele tiden. Vi

Hvor stor betydning har utdannelsen hatt?

– At jeg har et hovedfag har hatt stor betydning. Men at det var akkurat geografi hadde nok mindre betydning. Jeg konkurrerte med HF-ere og SV-ere generelt på arbeidsmarkedet.

Hvis du skulle valgt om igjen, hva ville du studert i dag?

– Historie eller jus. Kongefag!

Hva var det beste med å være ferdig som student?

– Det beste var å ha fri når man var ferdig på jobb. Det verste med å være student var jo at man aldri hadde følelsen av å ha fri, man kunne jo alltid lest mer. Også er det jo mer

action i arbeidslivet da. Mer som står på spill.

I hvert fall i min første jobb som forhandler i en fagforening.

Hva har du lært siden studietiden, som du gjerne skulle visst da?

– Aner ikke... kommer ikke på noe. De viktige tingene hører uansett privatlivet til. For eksempel skulle jeg gjerne visst at det skulle gå så bra med eldstesønnen min som vi var mye bekymret for da han var spedbarn. Han ble altså født i studietiden.

Har du noen tips til studenter som vil inn i samme bransje som deg?

– Eh... hva er min bransje? Jeg har jo gjort så mye forskjellig. Forhandler, hodejeger, informasjonssjef, forfatter, personaldirektør og foredragsholder... og kommentator. Jeg har bare generelle livsråd... Lev sunt, vær snill og grei. Sånne råd som er veldig uinteressante!

Så ble jeg lei av å gi råd da jeg var hodejeger.

Folk TØRSTER etter råd fra hodejegere.

Tekst: MAGNUS SALTE Foto: tomasz a. wacko

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz 07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Emomandag 10:30 Råmix 11:00 Skumma Kultur 12:00 Alternatip 13:00 Jazzonen Pause 21:00 Grenseland (R) 22:00 God Gli (R) 23:00 Bulldozer (R)

Tirsdag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Bulldozer 11:00 Hardcore 12:00 Dønn i Støtet 13:00 Klassisk Avsporing Pause 21:00 Skumma Kultur (R)

22:00 Nytelse (R) 23:00 Råmix 23:30 Radiodokumentaren

Onsdag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Grenseland 11:00 Fotball på Boks 12:00 Soft Science 12:30 Gult Kakestykke 13:00 Fuzz Pause 21:00 Kinosyndromet (R) 22:00 Hardcore (R) 23:00 Vatikanet (R)

torsdag 07:00 08:00 10:00 11:00

Morgenmusikk Frokostblanding God Gli Kinosyndromet

12:00 Radio Eldrebølgen 12:30 Radiodokumentaren 13:00 Plutopop Pause 21:00 Studentersamfunnet på radio 22:00 Nyhetsuka (R) 23:00 Umir (R)

Fredag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Nyhetsuka 11:00 Umir 12:00 Venstreparty 13:00 GoRiLLa Pause 21:00 Undergrunnen 22:00 bOka Radio 23:00 Plutopop (R)

Lørdag

07:00 Morgenmusikk

08:00 Frokostblanding (R) 10:00 DNSRL 11:00 Brunsj 12:00 Vatikanet 13:00 Ordet på gaten Pause 21:00 Dønn i Støttet (R) 22:00 GoRiLLa (R) 23:00 Fuzz (R)

Søndag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding (R) 10:00 Kinosyndromet (R) 11:00 Fasjonabel 12:00 Nytelse 13:00 Blodharry Pause 21:00 Jazzonen (R) 22:00 Klassisk Avsporing (R) 23:00 Alternatip (R)

Svar: 1. Mongolia 2. Grateful Dead 3. 1999 4. Kongevann 5.

Den neolittiske revolusjon 6. Gran 7. Bergensavisen 8. 13 9. 30 10. Norges Handelshøyskole, omtalt som «Den Økonomiske»

Mandag

Student-TV.

Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

25

STUDVEST

EKSPONERT

ANDERS HELGERUD Fotojournalist

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til 책 fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

26

18. april 2012

KULTUR

STUDVEST

MASTERUTSTILLINGENE ÅPNES

Utstillingene til masterstudentene på Kunst- og designhøgskolen i Bergen åpnes denne uken. Masterutstil­ • lingen i kunst, «A ride full of traps», åpner fredag 20. april og skal stå i Bergen Kunsthall til 13. mai. Masterutstillingen i design, Substans: «Designing human interaction», åpner onsdag 18. april og skal stå i Permanenten til 29. april. Prosjektene som presenteres på årets masterutstillinger er en tydeliggjøring av hva design kan bety i en verden i endring, og hvordan kunst kan dra deg ut av komfortsonen. Det skriver Kunst- og designhøgskolen i Bergen i en pressemelding.

Studentutestedene frykter ko To uker etter at den nye vaktloven trådte i kraft foreligger det fortsatt ingen ny læreplan for ordensvakt­ opplæring. Lederne for studentutestedene frykter kravene blir for dyre.

Tekst: PåL KVALNES OLE MAGNUS MOSTAD Foto: Andreas kleven Rasmussen

– Alt er fortsatt svært uklart, sier Hulen-leder André Borlaug Grønningen.

Grønningen og leder for Det Akademiske Kvarter, Sigrid Jangaard Strand, venter fortsatt på den nye læreplanen de må følge i opplæringen av vaktene sine.

De nye delene om egenvakthold i vaktvirksomhetsloven trådte i kraft 1. april.

– Vi fått beskjed av politiet om å fortsette som før frem til vi vet noe mer. Men vi har forberedt oss både ved å sende inn søknad om egenvakthold, fritak fra krav om vakthold og vi har hatt seks­ ten vakter på vekterkurs, sier Kvarteret-lederen.

Frykter økte utgifter Både Hulen og Kvarteret frykter at læreplanen skal bli for omfattende.

– Våre estimater ut fra det vi vet plasserer utgiftene med den nye loven et sted mellom en halv og en million i året, som er penger vi per dags dato ikke har, sier Strand.

Også Hulen er bekymret for den økonomiske siden ved læreplanen.

– Det blir for vanskelig for oss å pålegge våre vakter et kurs på 130 timer til en pris på 95 000 kroner, hvis det blir en tilnærmet fullverdig vekterutdanning. Da blir det billigere å leie inn eksterne vektere i de tilfellene vi trenger det, men også det blir for dyrt, sier Grønningen.

Begge påpeker at de ønsker å videreføre dagens ordning med et studentstyrt vaktsystem. De mener det beste er om gjestene deres møter sine egne medstudenter som vakter i døra.

– Vår vaktgruppe har et vel­ utviklet opplæringssystem, god tilknytning til gjestene da de selv er studenter og ikke minst en god representasjon av jenter. Dette

USIKRE ØKONOMISKE UTSIKTER. Kvarteret-leder Sigrid Jangaard Strand og Hulen-leder André Borlaug Grønningen frykter den nye læreplanen for ordensvaktopplæring vil med

virker i mange tilfeller konfliktdempende, sier Strand.

Byråkratisk flaskehals Steinar Talgø ved Juridisk avdeling i Politidirektoratet forteller at et utkast til læreplanen er utarbeidet, og sendt til videre behand­ling.

– Justisdepartementet bearbeider for tiden forslaget om ny opplæring av vektere, sier Talgø.

Forslaget om ny opplærings­ plan ble sendt til Justisdepartementet i julen 2011 og møtte en

råder usikkerhet om hvilke opp­ læringskrav som vil bli stilt i den nye planen.

Det vanskelig å se at vaktvirksomhetsloven slik den fremstår nå som en forbedring Sigrid Jangaard Strand, leder for Kvarteret.

byråkratisk flaskehals. Talgø vil ikke spekulere i de økonomiske sidene av saken ettersom det

Vaktvirksomhetsloven definerer all opplæring i vakttjenester per i dag som vakttjeneste.

– Dette innebærer at de som ønsker å drive opplæring av vektere, må være godkjent som vakt­ selskap, melder Talgø.

Sigrid Jangaard Strand opp­ lyser at Kvarteret på sin side har valgt å løse dette ved å skille ut en egen vaktdel i sitt aksjeselskap, SKiBAS, slik at de er klare til å ansette vakter om det blir nødvendig.

STUDVEST

27

18. april 2012

NYE IMPULSER TIL STUDENTENE

STUDVEST STILLER UT

samensjaget skyter inn. Studentimpulser er som en minifestival med alt fra debatt og quiz til klassisk og pop. Det skriver arrangørene i en pressemelding. Årets tema er studentkultur i lys av en studentundersøkelse som viser at studenter i Bergen er «dummere» enn før. Ifølge arrangørene skal fordommene ut på årets Studentimpulser.

som forteller en historie eller som bare fascinerer. Bildene blir hengende til 11. mai. Bildene inkluderer alle fra bestemødre til ballerinar, og er knipset i alt fra Tromsø til New York.

Fredag 20. april vil Studentimpulser gå av stabelen på Logen. Studentimpulser arrangeres i år for • sjette gang, og intensjonen er å lage et møtested mellom Festspill og studentkultur – før det største ek-

Forrige fredag åpnet Studvests fotoutstilling «SUBJEKTIV» i Stjernesalen på Kvarteret. Utstillingen • består av 14 blinkskudd fra spalten «Eksponert», der fotojournalistene presenterer egne utvalgte bilder

ostbar vaktopplæring DETTE ER SAKEN:

• Vaktvirksomhetsloven spesifiserer strengere krav til vakter ved alle utesteder. Politidirektoratet utarbeider ny læreplan for opplæring.

• Loven trådte i kraft 1. januar 2011, mens reglene om egenvakthold først trådte i kraft 1. april 2012.

• Samlet tilrettelegger regelverket for mer helhetlig offentlig kontroll med alle som driver ulike former for vaktvirksomhet.

• Den nye loven stiller krav om full vekterutdannelse for alle ordensvakter, uavhengig av hvilket type utested de jobber på.

• Lokalt politi og skjenkekontor sørger for tillatelse og håndhevelse av loven.

• Velferdstinget vedtok 17. april en resolusjon der de støtter studentute­ stedenes krav om mulighet til å søke dispensasjon fra vaktvirksomhetsloven, og en opplæringsplan tilpasset deres behov.

En litt annen smell Den nye vaktloven treffer Klubben på NHH hardt, men vil ikke bety kroken på døra.

Endringen i krav til vakthold vil på samme måte som for Hulen og Kvarteret bety et skudd mot den økonomiske baugen til Norges Handelshøyskoles Studentforening. Men eksternansvarlig på Klubben ved Norges Handelshøyskole, Sunniva Adam, påpeker at det finnes en gjennomtenkt økonomisk plan for verste utfall.

– Vi kan stå for utdanningen

selv, men det går ut over økonomien til studentforeningen og påvirker derfor tilbudet til studentene. Da blir det færre tilbud til studentene, og det kan også gå utover vaktholdet, sier Adam.

En økt utgift slik som den nye loven representerer vil dermed også bety mindre penger til tilbud for studentene, men det kan også gå ut over vakt­ holdet i seg selv. Til forskjell fra Kvarteret og Hulen er vaktene på Klubben lønnet, hvor de på nevnte steder utelukkende er frivillige.

dføre for store merkostnader. – Alt er veldig usikkert ennå, men loven truer både økonomien og dugnadsånden, sier de.

Kritiske til mer lovgivning Kvarteret-lederen mener den nye loven har lite for seg.

– For oss bærer denne loven preg av å være lovgivning for Karl Johan, uten at det er tatt høyde for alle andre den rammer. Det er vanskelig å se at vaktvirksomhetsloven slik den fremstår nå er en forbedring, sier Strand.

Hun føler det frivillige Norge blir satt på lik linje med kom-

mersielle aktører, og satt i en bås som studentkulturhuset ikke kjenner seg igjen i.

fylke og politi. Vi mener den nye loven vil svekke vaktholdet vårt på alle måter, i tillegg til å være

Det blir for vanskelig for oss å pålegge våre vakter et kurs på 130 timer, til en pris på 95 000 kroner

Hun får støtte fra Grønningen.

– Jeg må si jeg er totalt mot at nullprofittaktører og frivillige skal omfattes av en slik lov, sier Hulen-lederen.

André Borlaug Grønningen, leder for Hulen.

– Vårt vakthold har fått gode skussmål både fra kommune,

en svært stor økonomisk utfordring, sier hun.

Faksimile Studvest nr. 13 2011.

28

18. april 2012

STUDVEST

KULTUR

NHHS risikerer tomme tanker Studentforeningen ved NHH har nå fått åtte prikker på skjenke­bevillingen, som kan bety to ukers skjenkestopp.

Foreningen skjerper nå rutinene.

Tekst: ANNE-ELISABETH DYRDAL

Illustrasjonsfoto: LINN HELMICH PEDERSEN

Leder for Norges Handelshøy­ skoles Studentforening (NHHS), Saliba Andreas Korkunc, synes det er en lei situasjon.

– Åpenbart berusede person­ er skal ikke slippes inn i lokalet, og det skal heller ikke skjenkes til disse personene. Vi har nå fått bedre kommunikasjonsutstyr mellom baransvarlig og vakt, i tillegg til større fokus på hvordan dette skal håndteres. Vi har gjort det vi kan for å forbedre rutinene, forklarer han.

– Klar advarsel

NHHS-lederen tror ikke en even­ tuell skjenkestopp vil by på store utfordringer for studentforenin­ gen siden det kun er snakk om to uker.

– Det vil ikke ha noen stor økonomisk konsekvens, men det er en klar advarsel om at rutinene må strammes inn, forklarer Korkunc.

Leder for vaktkorpset ved NHHS, Egil André Fagerland, for­ k­larer at de gjør det de kan for å unngå slike situasjoner i fremtiden.

– Vi har håndtert situasjonen slik vi alltid gjør. Vi slipper aldri inn åpenbart berusede personer, men prøver å få dem trygt hjem.

Det hender at det er noen vi ikke klarer å observere, og det er det som har skjedd i dette tilfellet, forklarer vaktlederen.

– Drikker mer på Klubben

Student ved Norges Handelshøy­

SKJENKESTOPP. Lederne ved NHHS tror ikke det er interne tendenser som gjør at åpenbart berusede personer har sluppet inn på Klubben. Nå står foreningen imidlertid i fare for å miste skjenkebevillingen.

skole (NHH), Jannicke Bø Karls­ en, tror alkoholinntaket er større ved Klubben til NHHS enn ved utestedene i sentrum.

Jeg tror folk drikker mer på puben her, siden det føles som en lang fest Jannicke Bø Karlsen, NHH-student.

– Jeg tror folk drikker mer på Klubben, da man gjerne ankom­ mer tidligere og drikker mindre på vorspiel i forkant. Det føles mer som en lang fest siden man er på samme sted hele tiden,

og vorspiel og fest gjøres i ett, forklarer NHH-studenten.

Ved Klubben til NHHS er det studenter ved skolen som er inn­ gangsvakter. NHHS-lederne tror ikke dette påvirker hvem som slippes inn.

– Det er stort fokus på at man ikke skal sile ut på denne måten.

Vaktene er lønnet, og det skal ikke ha noe å si om man kjenner gjestene, sier lederen.

Vaktleder Fagerland tror den interne tendensen kan være en positiv faktor.

– Når vi rekrutterer er vi vel­ dig klar på at venneforhold ikke skal komme i veien for jobben.

DETTE ER SAKEN:

NHHS

• 14. januar ble en åpenbart beru­ set person vist ut av Klubben på NHH av politiet. Dette resulterte i seks prikker på skjenkebevillin­ gen til NHHS. • Studentforeningen på NHH har to prikker fra før.

• Dette kan føre til to ukers skjen­ kestopp.

• NHHS venter fortsatt på svar fra Kontor for skjenkesaker i Bergen kommune om konsekvensene.

• Inneholder 25 underutvalg, blant annet forskjellige idrettslag, ulike interessegrupper og musikk­ foreninger.

• Står bak store arrangementer på NHH som UKEN og NHHSymposiet.

• Klubben ligger i kjellerlokalene til NHH og huser forskjellige NHHS-arrangementer.

Det kan være en viktig konflikt­ løser at vaktene kjenner gjestene.

Vi har generelt få voldsepisoder på stedet, sier han.

Studvest har ikke lykkes i å få tak i Kontor for skjenkesaker ved Bergen kommune.

slik oppsetning.

– Dristig fordi Anton Tsjek­ hov ikke lar seg enkelt omforme til en annen tid og sted eller modernisere. Spennende fordi det kan bli en underholdene oppsetning, dersom man klarer å fange grunntonen i stykket til Tsjekhov.

hov var kjent for å stille krav til publikum.

– Hvorvidt å gjøre dette er dristig eller ikke kan diskuteres.

For meg, som en tjuefem årig student som gjør sitt første prosjekt som regissør, er det en selvfølge. Om den er dristig eller ei, gjenstår å se i møtet med pub­ likum, sier regissør Longva.

Den moderne Tsjekhov I Immaturus nyeste oppsetning møter vi ti velkledde men­ nesker som tilbringer sommer­en i et slags fuglebur.

Tekst: KAMILLA DANIELSEN

Studentteateret Immaturus setter nå opp «Måken». Det er en karakterdrevet komedie om drømmer og anger, om ukontrol­ lert kjærlighet og begjær, om kun­

sten og teateret, om berømmelse og higen etter anerkjennelse.

– I en forestilling som på mange måter behandler tema­ tikk som går på restriksjoner og vår egen trang til å skape trygge rammer for å unngå risikoen ved å virkelig leve, har det vært enormt viktig for meg som regis­ sør å være fri i mitt arbeid, sier regissør Fredrik Longva.

Moderne tolkning Han forteller at publikum vil få

oppleve at han på mange måter har valgt å gå en lang vei fra det russiske godset i originalmanu­ set, til dette mer abstrakte fu­ gleburet som presenteres i fore­ stillingen.

– Dette er et resultat av mitt møte med teksten, mitt møte med karakterene og isceneset­ telsen av disse, sier han.

Informasjonssjef ved Den Nationale Scene, Ole Friele jr. syns det er dristig, men spen­ nende at Immaturus lager en

Diskutabel dristighet Han håper Immaturus klarer å trekke publikum inn i en tsjek­ hovsk verden, og mener at Tsjek­

STUDVEST

29

18. april 2012

KULTUR Færre invitasjoner Nå blir det vanskelig­ ere å holde seg opp­ datert gjennom Face­ book.

Tekst: ASTRID HAUGE RAMBøL

Det er ikke lenger mulig å invit­ ere alle medlemmer av en Face­ book-gruppe til arrangementer.

Studentersamfunnet i Bergens 1 800 Facebook-medlemmer vil altså ikke lenger motta uken­ tlige invitasjoner til møter og debatter.

– De som er interessert i møtene våre må nå i større grad oppsøke informasjon selv, sier Daniel Nygård, debattleder i Samfunnet.

VIL BLI STØRRE. – Sjølv om me auker i år og synest det er fantastisk, har me framleis lyst til å auke enda meir. Det er plass til både fleire frivillige, arrangørar og gjester, seier Kvarteret-leiar Sigrid Jaangard Strand.

Arrangementsauke på Kvarteret Nye tal viser at fjoråret var eit godt år på student­huset Kvarteret, med auke i både arrange­ ment og besøkande.

Tekst: ANETTE HJELLE VOLDEN Foto: MARIE HAVNEN

Antal arrangement har auka med 20 prosent og besøkande med 15 prosent. Totalt besøkte 200 000 personar Kvarteret i 2011.

– Det er me sjølvsagt kjempe­ nøgde med, men det er framleis plass til fleire. Huset er til for å brukast, både av arrangørar og gjester, så vårt ynskje er naturleg nok at det skal skje mest mogleg for flest mogleg heile tida, seier Sigrid Jaangard Strand, leiar for Kvarteret.

Større kjennskap til huset Ho trur mangfald er noko av år­ saka til at det går så godt for stu­ dentkulturhuset.

– Eg trur aukinga kan skyl­ dast at fleire organisasjonar får kjennskap til huset, kva me kan tilby og kva me kan bidra med. At gjestane våre kan velje i så mange arrangement er veldig gøy. Mang­

er stigande.

– Eg trur det har mykje med kjennskap til huset å gjere, og at me er blitt ein arena for fleire ar­ rangørar. Det er naturleg at når antall arrangørar og arrangement aukar, så utvidast bruks­områda for huset og samtidig kontaktflata med publikum, meiner Strand.

Eg trur aukinga kan skyldast at fleire ­orga­nisasjonar får kjennskap til huset Sigrid Jaangard Strand, leiar for Kvarteret.

faldet gjer kvar dag til noko nytt og spennande me ikkje kunne fått til utan så mange engasjerte studentar, seier Strand.

Leiaren trur at Kvarteret sitt forhald til studentane er noko av grunnen til at antall besøkande

Høg frekvens Ho trur Kvarteret ligg høgt oppe på lista blant Noregs studentkul­ turhus.

– Sammenlikna med andre kulturhus i landet veit eg at me ligg veldig høgt i antall arrange­

ment. I forhald til dei andre stu­ denthusa vil eg også tru at me ligg høgt både i frekvens på ar­ rangement og mangfald av ­brukarorganisasjonar, seier Kvarteret­-leiaren.

Nøkkeltal studenthus 2011

• Kvarteret har ein kapasitet på 1500 personar.

• Det vart holdt 1352 arrangement på Kvarteret, dette er ei auke på 20 prosent.

• 66 872 personar gjesta arran­ gementa på Kvarteret, dette er ei auke på 15 prosent.

• Totalt antall gjester på Kvarteret var 200 000.

• Studentersamfunnet i Oslo, Chateau Neuf, hadde 2935 arran­ gement.

• Studentersamfunnet i Trond­ heim har ikkje tal på arrangement.

– Bekymret for besøkstall Samfunnet har hatt en opp­ sving i besøkstall dette semes­ teret, og debattredaktøren trek­ ker spesielt frem økt oppmøte på torsdagsdebattene. Han er likevel bekymret for at den nye Facebook-ordningen vil få kon­ sekvenser for besøkstallet.

– Vi har ikke kunnet merke den helt store effekten ennå, siden vi bare har hatt ett møte etter de nye endringene. Men den debatten var noe dårlig­ ere besøkt enn forventet, sier Nygård.

Han tror det vil ta noe tid før publikum venner seg til de nye ordningene.

– Mer spam Presseansvarlig i Aktive Stu­ denters Forening (ASF), Alexan­ der Karlstad, tror Facebook har gjort endringene fordi folk blir lei av å få så mange invitasjoner til en rekke arrangementer.

– Selv om jeg kan forstå hvorfor de har gjort disse en­ dringene, skulle jeg helst sett at det var som før. Facebook er en veldig viktig promoteringskanal for oss, sier han.

Karlstad forteller at de i fremtiden må benytte seg av fansiden sin på Facebook, som innebærer at innlegg kommer opp i nyhetsfeeden til de som «liker» ASF.

– Jeg tror fremtiden vil by på mer spam, sier han.

30

18. april 2012

STUDVEST

KULTUR

1 1. ØL OG VIN BLIR FIN. I Høyden-kollektivet i Rosenbergsgaten ble den semesterlige pølsefesten holdt. Denne gangen gikk det passende nok mest i Hansa, etter ølturen. Men litt hjemmelaget vin var det også rom for.

Vi ble med musikknerdene i Tekst: LISA MARIA BREISTEIN SøLVBERG Foto: Marie havnen

PÅ FEST MED...

ASF Vi festet med ASF i nesten et døgn. Det inkluderte mye fyll, noe nerdeprat og pølser badet i øl.

Det er svett, klamt og ubeskrivelig god stemning. Ølen flyter og samtlige publikummere synger med når Kno og Deacon the Villain ber dem om det. Bandet CunninLynguists har dratt en mengde folk til Kvarteret denne torsdagsnatten.

16 timer tidligere er vi på vei til Bystasjonen for å møte Aktive Studenters Forening (ASF). Jeg har allerede tenkt mitt om disse konsertarrangørene. Jeg regner

med at samtlige går med Converse, gjerne har skinnjakker, skinnyjeans og naturligvis bandT-skjorter. Sannsynligvis har de en svært spesifikk musikksmak som inkluderer indie-/hipster-band som den jevne student aldri har hørt om. Kanskje de er litt arrogante i tillegg, en blir vel gjerne litt cocky når en klarer å booke internasjonale stjerner til lille Bergen.

Og det viktigste av alt – de er en festorganisasjon. Det er ikke uten grunn at de blir beskrevet som de siste som går hjem fra nachspiel.

Min partyblære er ikke noe å skryte av. Det er mer tiss enn det er party, for å si det sånn Klokken 08.00 møter vi de 19 ASF-erne som har møtt opp for å være med på Hansa-tur. De er overraskende inkluderende, spesielt med tanke på hvor tidlig det er. Rundt halvparten går med

Converse. To har band-T-skjorte, og kun èn har skinnjakke. Alle er klare for den semesterlige ølturen.

Fremme på Hansa blir vi vist rundt og får forklart hvordan ølet brygges, hva det inneholder, hvorfor det lages slik det lages og hvilke øltrender en har for tiden. Øldunsten er dominerende. Den føles unaturlig så tidlig om morningen. Noen nytter sjansen til å spørre om øl, andre gjesper – men idet vi kommer til ølsmakingen er alle våkne.

Både to og tre øl hentes av gangen. Skålingen begynner. «Alt som ikke smaker godt skal jeg bare bli kvitt, og så henter jeg noe nytt», sier en ved bordet.

«Ja, det lover jo godt», mumler presseansvarlig. Stemningen er stigende.

– Jeg tror det blir hardt å holde ut hele dagen. Kanskje jeg må hjem og sove litt innimellom, sier Maija Egge.

Hun, som de andre, skal ta

det litt på sikt. Det samme gjelder et eventuelt nachspiel. Å planlegge en fest som varer i 20 timer er ikke lett.

Snusbokser kastes mellom bordene for å åpne flaskeølene.

Noen bruker gaffelen. Det tas dype slurker. Det som startet med fnising har gått over i latter. Jeg spør Maija hvorfor så få går med band-T-skjorte.

Jeg vet ikke med dere, men jeg begynner i hvert fall å bli drita – Man kan ikke det med mindre man kan alt om bandet og alle albumene, forklarer hun. «Øøøøø», sier plutselig en ved bordet. Det jeg tror er lyden av en som har drukket litt for mye litt for fort, etterfølges av samtlige. Alle reiser seg. Det er tid for ASF-sangen.

Etter en tur til Hansa-butikken for å sikre drikke til vor-

spielet, begynner planleggingen av hjemreisen. Etter en liten avstikker til Mix, går vi for å rekke en buss som visstnok skal gå om seks minutter. Det viser seg at det er nærmere 50. Festen fortsetter derfor i det lokale busskuret. Klokken er 12 på en torsdag formiddag. ASF-leder Jon Hågan Fjelland mener situa­ sjonen minner om en fest fra ungdomsskolen.

Tilbake i sentrum går vi til en lei– lighet i Rosenbergsgaten der den tradisjonelle «pølsefesten» skal holdes. Det er et typisk Høydenkollektiv, med sine sjarmerende særtrekk. En to meter høy Playmobil-figur står i stuehjørnet, to av tre sofaer matcher, et kjøleskap står i stua og en revnet plakat henger halvveis på veggen.

Noen beskriver dagen som en god blanding av russetid og festival, og jeg må si meg enig. Klokken har enda ikke blitt 14, men ASF-erne fester som klokka er 22.

Ute er det lyst og livet går sin vante

STUDVEST

31

18. april 2012

KULTUR

2

3

4

5

2. ØLLÆRDOM. ASF-festen startet halvseriøst med omvisning og foredrag på Hansa-bryggeriet. Der ble vi blant annet opplyst om at det er en egen gjærstamme fra 1921 som avgir den karakteristiske Hansa-smaken. 3. ØLSANG. «Dit kor ølet e kaldt og godt, suddelida, suddelidei. Og stemninga er på topp, suddelida, suddelidei». Samtlige medlemmer stemte i da det var tid for ASF-sangen.

4. P«ØL»SETEST. ASF-leder Jon Hågan Fjelland klarte etter dyp konsentrasjon å skille Euroshopper- og Gilde-pølsene fra hverandre. 5. ØLPØLSER. Siden det er ASF som har fest ble selvfølgelig pølsene kokt i øl. Det var derimot ikke alle som klarte å kjenne smaken av dette, noe som kanskje skyltes et allerede stort inntak av øl.

ASF «under the surface» gang, men i leiligheten i Rosenbergsgaten enses ikke dette.

Det er litt diskusjon om musikken, og en av dem mener at «musikk er jo musikk». Protesten mot dette er stor, og Belén Asri vil at jeg skal sitere henne på at de skal sette på noe «indie-/hipstermusikk». «Jeg vet ikke med dere, men jeg begynner i hvert fall å bli drita», sier en av de få jusstudentene i gruppen. Ølflaskene tømmes fortere og fortere.

15.30 begynner en å koke pølsene.

I øl, naturligvis.

Ei av jentene har sovnet på skulderen til en annen, men ølen har hun fortsatt et fast grep om.

Allsangen starter når Marit Larsens «Under The Surface» settes på, dette er visstnok teamsangen.

Få er sikre på hvordan den ble det, men det er nå bare sånn det er. «Did you love her, the way you love me», synges med en enorm innlevelse og håndgestikuleringer. «Åh, jeg elsker denne sangen», sier en i sofaen. Hvem skulle

trodd at det var Marit Larsen som forente organisasjonen?

Noen kler av seg litt, det er visst­ nok for lite nakenhet på denne festen. Flere av dem som har vært med hele dagen har sovnet, men noen av dem blir kastet ølkorker på til de våkner. Folk må oftere og oftere på do. «Min partyblære er ikke noe å skryte av.

Det er mer tiss enn det er party, for å si det sånn», oppsummerer en av jentene fint.

Ikke mer jallamusikk nå, okei?

Glass knuses, det enses i liten grad. En fyr flytter ut av lei­ ligheten mens festen pågår, men det virker det ikke som om noen får med seg. Diskusjonen om musikken fortsetter. «Under The Surface» går for tredje gang. Siden fortsettes det med Prodigy, Fatboy Slim og The Proclaimers. Og «Venner» av Halvdan Sivertsen.

Noen prøver å følge opp med å sette på Vazelina Bilopphøggers, men da tar ASF-lederen ansvar.

– Ikke mer jallamusikk nå, okei?

Det begynner å bli vanlig vorspieltid. Ei jente har sovnet under stuebordet, og får være i fred der noen timer. Diskusjonen om musikk og sangvalg blir mer høylydt, det er snakk om alt fra gitargrep til hiphop-artister fra bygda i USA. Og siden alle har sine egne preferanser, blir aldri en sang spilt ferdig. Den kraftige bassen gjør at det rister i bena.

– Er det en sånn greie at vi spiller ti ganger høyere enn vi pleier å gjøre eller, roper en av jentene i sofaen.

Spørsmålet ignoreres, eller høres ikke. I en annen sofa har to ASF-ere en interessant samtale.

– På en skala fra en til ti, hvor kjekk syns du at du selv er?

– Jeg er ikke så kjekk, men jeg vinner på sjarmen. 6-7.

Den ene prøver å åpne en øl

med en boks med håndkrem, det ender dårlig. Håndkrem kastes overalt, på TV-en, på veggene. Jeg forstår det sånn at det er på tide å gå på Kvarteret.

I Teglverket er det stappfullt, men ASF-erne er likevel lette å gjenkjenne. Det er de som synger høyest, sitter på bardisken og danser heftigst – det er de som passer så godt på konsert at det ser ut som de aldri har gjort noe annet.

18 timers festing tar på. ASF-gjengen var overraskende inkluderende, og overraskende lite cocky.

Og de vet hvordan en skal feste.

Når jeg går hjem fra Kvarteret denne torsdagsnatten er jeg over gjennomsnittet sliten, og før jeg sovner er det én strofe som surrer i hodet mitt:

«Were you as good / As good as we are / Do you remember?»

Se flere bilder på studvest.no.

ASF-NORMER:

1. Det er greit å være edru eller avholds, men om du først drikker kan du ikke sitte å nippe til et glass vin. Drikker du, så drikker du.

2. Vær seriøs når du jobber, men fest ordentlig når du fester.

3. Ikke ta powernap på pølsefest, det strider mot alle prinsipper.

4. Vær folkelig. Ikke jål deg opp.

5. Pugg ASF-sangen og team-sangen «Under The Surface» av Marit Larsen. Sangtekst-kunnskapene til disse må være perfekte.

6. Dans på fest, ikke på vors.

7. Ingen blir drita på et par halvlitere.

8. Ikke sett på reggae, Britney eller generell listepop på fest.

ASF

• Bergens største studentdrevne konsertarrangør med tilhold på Det Akademiske Kvarter.

• Mellom 50 og 60 medlemmer, disse er delaktig i planlegging og gjennomføring av arrangement og konserter.

32

18. april 2012

STUDVEST

KULTUR Fem på Høyden 1) Bor du på Nygårdshøyden?

2) Vil du bo i sentrum når du etablerer deg?

Den bergenske Grünerløkka

Synne Larsen (23) Juss 1. Nei, jeg bor i Sandviken. Der er det sentralt og ikke så langt til sentrum.

2. Kunne tenkt meg å bo på Nordnes, der har jeg bodd tidligere. Det er nært, samtidig som det er mer rolig og etablert.

Marta Esehaugen (21) Engelsk 1. Nei, jeg bor ved klosteret ut mot Nordnes.

2. Hvis jeg skal bo i Bergen vil jeg bo litt i utkanten. Jeg er usikker på hvor, men en plass der det ikke er så mye støy.

INNTOG. Rykker kaffe latte-generasjonen inn i de vakre husene på Nygårdshøyden?

Stadig flere unge i etableringsfasen ønsker å bo i byen, og Nygårds­ høyden pusses opp.

Ansiktsløftningen har kanskje en negativ side?

Tekst: PETER HATLEBAKK Foto: jin sigve mæland

Marita Fretlun (20) Engelsk 1. Nei, jeg bor på Minde.

2. Kansje på Nygårdshøyden, men ikke i sentrum. En plass der det er gåavstand til sentrum slik at jeg slipper å ha busskort.

Eivind Kåset (22) Film- og TVproduksjon 1. Ja, rett ved SV-fakultetet. Det er sykt smooth, kort avstand til alt.

2. Ja, jeg ville bodd i sentrum. Her er det kort tilgang til alt og det er greit å slippe Bybanen.

Svært mange vil bo i Bergen sentrum. Eiendoms- og leieprisene har steget. Gatebildet på Nygårds­høyden bærer preg av at stadig flere hus pusses opp. Gate­dekket i de åpne byrommene får også et løft, ved at kommunen stadig legger mer skifer og brostein.

Slik har det imidlertid ikke alltid vært. Leder for Vestlandets Eiendomsmeglerforening, Trond Lorentzen, forteller at trenden mot bosetning i sent­ rum bare har vært så sterk som den er nå siden årtusenskiftet.

– Midt på 1980-tallet ønsket unge mennesker i etableringsfasen seg ut i de nye bydelene i

Tekst og foto: jin sigve mæland

og er mer skeptisk til utvikling­ en.

– Mye av bygningsakti­ viteten vi ser er egentlig en følge av hyblifisering. Store, gamle leiligheter stykkes opp på grunn av de dryge husleiene, sier han.

Nordhagen mener det har endret bydelens karaktér.

– Hushaiene som eier de oppstykkede bygårdene er ofte ikke særlig flinke til det langsiktige

Bolighaiene ødelegger gjerne strukturen i bygningene for å få plass til flest mulig rom og bad Gro Haveland, arkitekt.

– Både unge, nyetablerte og godt voksne ønsker å bo midt i Bergen, sier Lorentzen.

Hyblifisering Den emeriterte kunsthistorie­ professoren Per Jonas Nordhagen har skrevet Nygårdshøydens arkitekturhistorie. Han har vært bygningsvernaktivist i mange år,

vedlikeholdet, og belastning­ en av mange beboere sliter ned bygningsmassen. Det er synd, for Nygårdshøyden har mange flotte hus.

Frustrerte bygningsvernere Den sentrumsbaserte arkitekten Gro Haveland har arbeidet med flere bygningsprosjekter i

sentrum, både for universitetet og private oppdragsgivere. Hun mener det fortsatt er hyblifisering som preger utviklingen i nabolaget.

– Det er rent skremmende hvor mange bygninger som er ødelagt av bolighaier som bare er opptatt av å tjene mest mulig penger.

Haveland er lei av å se nabolaget bli forsøplet.

– Bolighaiene ødelegger gjerne strukturen i bygningene for å få plass til flest mulig rom og bad. Det gir ikke akkurat spennende muligheter for en arkitekt.

Haveland håper på at private boligeiere vil bli mer bevisst på bygningenes verdi.

– Jeg hadde elsket å få utfordringen med modernisering av boliger som skal pusses opp.

En bevisst byggherre vil kunne ta vare på nerven i disse flotte bygningene, og samtidig modernisere på en elegant og varsom måte, sier hun.

Brutal ynde Kunsthistorieprofessor Siri Lexau viser frem HF-byggets vakre side.

Elias Inderhaug (20) Sammenliknende politikk 1. Nei, jeg bor hjemme på Hop. 2. Ja, det er nært alt. Nært skole, jobb og Kaos.

Fana, i Åsane og i Bergen Vest.

Nå ser vi tre klare tendenser.

Mange ønsker å fortsette å bo i samme bydel som de bor, andre flytter «hjem» til en bydel de har bodd i før og den tredje store gruppen er dem som vil flytte til bykjernen, forklarer han.

Eiendomsmegleren understreker at det ikke bare er studenter som vil bo sentrums­ nært.

Siri Lexau mener at bygningene til Universitetet i Bergen (UiB) har blitt stemoderlig behandlet gjennom mange tiår. Hun peker til HF-bygget som en verdifull bygning på Nygårdshøyden,

som bare nylig har fått plass på UiBs verneplan.

– HF-bygget er et eksempel på et prisbelønnet bygg som er blitt systematisk nedgradert.

Bygningen er nærmest herpet som følge av dårlig vedlikehold og lemfeldig oppussingsarbeid, sier Lexau.

Kunsthistorikeren mener ved­ likeholdet må bli mer varsomt.

– Når dører, gulv og møbler

er slitt, erstattes de med likegyldige lakserosa eller kommunegrå produkter, sier professoren.

Imidlertid mener Lexau at det stadig er kvaliteter man kan nyte ved bygningen.

– Det opprinnelige håndtverket er fantastisk. Toalettene har fantastiske mosaikker, og de gamle dørene og panelene i teak-tre og bronse er nydelige, sier hun.

Det er særlig de strukturelle kvalitetene ved bygningen som Lexau trekker frem.

– HF tilhører en stil som heter brutalisme. Arkitekten har gjort et poeng av å vise frem de bærende strukturene i betong.

Følg Siri Lexau på vandring gjennom HF på studvest.no.

STUDVEST

33

18. april 2012

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig ­oppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk BOK portrettintervjuer

ANMELDELSER

«Døde fedre» Jens M. Johansson (Tiden)

Underholdende og innsiktsfullt

Hvorfor danser Karl Ove Knausgård? Og hvorfor ber Jon Fosse alltid om hotellrom nærmest CD pop

De alvorlige temaene dominerer, som hvordan man holder ut hverdagen, med alle de små og store irritasjonsmomentene. Likevel er det funnet plass til en rekke lett humoristiske detaljer som Dag Solstads raljering over stadionnavnene til Sandefjord Fotball og Odd Grenland. Og da Lars LilloStenberg forteller om festen der han endte opp med å spille deLillos-låter, uten å bli gjenkjent som frontfiguren.

De språklige virkemidlene er også gode. Gjennom hvert intervju evner Johansson å gi et godt

bilde av hvordan møtet er. De små tingene som preger intervjuet. Hvordan hvert intervjuobjekt svarer på hver sin særegne måte. Mest tydelig er dette i intervjuet med Karl Ove Knausgård, der Johansson selv inntar en stor plass i selve teksten, i god Knausgård-ånd. Og det fungerer – intervjuene, og da spesielt intervjuet med Knausgård, arter seg som en dialog mer enn en ensidig livsfortelling, som portretter lett kan virke som.

Samlet gir «Døde fedre» et godt innblikk i et utvalg sentrale

annet Pet Shop Boys og Joakim Berg og Martin Sköld i Kent.

Som takk har han levert en svak coverversjon av sistnevntes «Kärleken väntar».

Denne («Burn Money Burn») mangler Kents likegyldighet og depressivitet. Albumets første spor er Espen Lind-sangen «Scared Of Heights», også her er originalen bedre. Man merker seg at Harket velger å covre en sang som ble gitt ut for bare et par år siden.

Her kunne han lagt litt mer flid i å finne dugelige alternativer.

De beste låtene på albumet er «Keep The Sun Away», «I’m The One» og «When I Reached The Moon», som alle er lyttbare og bør få sin andel spilletid på radio fremover. Disse sangene har raske beats og en mer rocket feel enn gjennomgangen på albumet. Kanskje var det denne veien den tidligere a-ha-vokalisten burde gått. Det er i hvert fall her man føler den fløyelsmyke stemmen får utfolde seg fritt uten å bli forstyrret av svak bakgrunnskomposisjon.

forventninger, som trygt kan sies å bli innfridd, riffene setter seg på hjernen og blir der.

«Sting like a Butterfly» har mange av de samme kvalitetene, men en tanke som umiddelbart slår meg er hvordan sangen ville vært betydelig bedre dersom besetningen i bandet hadde vært mer variert. Istedet gjør synthen mesteparten av arbeidet (dog med ulike effekter), noe som fungerer greit, men ikke optimalt.

Dette er enda tydeligere i platens svakeste spor, «Lowlife», hvor bassen i synthen gir assosiasjon-

er til dårlig dataspillmusikk, og vokalen minner om en enda mer masete versjon av Mika. Da er det godt at man kan hoppe videre til «Pussycat», som har et funky og tiltalende riff hvor gitaren endelig er virkelig fremtredende til fordel for den tidvis slitsomme 80-talls synthen. En låt som virkelig er verdt å trekke frem er «Western Love», oppbyggingen i refrenget ender i en nydelig durakkord. Her dukker nok en gang orientalsk-aktige riff opp, samtidig som lydbildet kontinuerlig forandrer seg.

kulturpersonligheters bakgrunn.

Man sitter igjen med en dypere forståelse av hvordan historien har formet hver enkelt, og valgene de har tatt. I den grad det finnes innsigelser, kan det sies at bokformatet kunne vært utnyttet i enda større grad. Om det hadde blitt viet noen sider til per intervjuobjekt, ville det kunne hevet boken ytterligere. Men bevares, det er avisintervjuer i bokform.

Utgivelsen gjør seg godt mellom to permer, forutsetningene tatt i betraktning.

OLE MAGNUS MOSTAD

«Out Of My Hands» Morten Harket (Universal)

Uforløst potensiale

Det beste med Morten Harket er hans vokale rekkevidde. Han rekker opp til de lyseste tonene og CD pop

mulig bakkeplan? Gjennom 15 portrettintervjuer har forfatter og journalist Jens M. Johansson kommet i dybden på noen av de mest fremtredende forfatterne, musikerne og filmskaperne både i Norge og verden for øvrig. De fleste har tidligere stått på trykk i Dagens Næringsliv i en noe kortere versjon, men utgis nå i bokform.

Selv om det denne gangen dreier seg om tidligere utgitte portrettintervjuer, fungerer det godt også i bokform. Interessante intervjuobjekter med tankefulle betraktninger preger tekstene.

synger dem klokkeklart. På sitt beste har Harket en av popverdenens mest særegne, vakre stemmer, og a-ha visste å utnytte det. Selv etter storhetstiden på 80-tallet ga trioen ut mye hørbart, men soloprosjektene til Harket, den av de tre i bandet som faller mest naturlig inn under popsegmentet, har ikke vært like sterke. Det samme gjelder for «Out Of My Hands», dessverre.

Med seg til å produsere albumet har Harket hjelp fra blant

Som helhet faller albumet mellom flere stoler. Det er for balladeaktig til å speile a-has synthpopepoke, men for raske rytmer og digitale trommeslag til å være tårevåte kjærlighetsviser. Det er synd Harket ikke gir ut bedre låtmateriale etter noen år borte fra rampelyset, og det er virkelig synd at albumet ikke lar stemmen hans bli hyllet for det den er verdt.

KJETIL AKSNES

«Dive in» Ocean of Lotion (Still a Virgin Records)

Britiske & bergenske bølger

«Dive In» er debutalbumet til denne bergensk-britiske poptrioen, hvis oppholdsted er i Bergen.

Ocean of Lotion har en fenCD indierock

gende klang over seg, og jeg får faktisk assosiasjoner til hav og bølger, trolig på grunn av synth­effektenes svevende linjer. Åpningssporet «Fashion of the Christ» starter med en fanfareinspirert linje med orientalske trekk, som følge av en kvinnelig gjestevokal som holder seg (i likheten med den mannlige vokalisten) i det høye registeret og lykkes med det. Låten inneholder en del midilyder, med en type programmering som a-ha godt mulig kunne benyttet seg av. Sporets oppbygging skaper

«Dive In» viser et stort musi– kalsk potensiale fra ferske musikere. Små overraskelsesmomenter dukker opp underveis, noe som skaper en fin kontrast til bandets gjennomtrengende lydbilde. På perlen «Diana» dukker det opp en tiltalende saksofon-improvisasjon, og «3some4some» avslutter med piano og vokal som heller mer mot blues-sjangeren. Dette er et album som er verdt å sjekke ut, især når sommervarmen gjør sitt inntog.

ANNE-ELISABETH DYRDAL

«The Samuel Jackson Five» The Samuel Jackson Five (Honest Abe Records/Musikkoperatørene)

Gull og albumfyll

The Samuel Jackson Five leverer et album som sjonglerer mellom suksessoppskrifter og albumfyll. I stedet for å kutte ned til

en glitrende EP, har Oslo-bandet sauset sammen elleve låter med variert uttrykk og variert kvalitet deretter.

Det velkjente begrepet «Don’t bore us, get to the chorus», har The Samuel Jackson Five i noen grad valgt å ignorere på denne utgivelsen. Prakteksempelet på dette er sporet «What Floats Her Boat», som fremstår som en langtekkelig lek med gitar og delaypedal. Denne sangen kan sammenlignes med vannpoker, den noe poengløse pokervarianten for umyndige,

hvor væsken vi ikke kan overleve tre dager uten etterhvert blir litt for mye å svelge.

Så er det likevel noen lysglimt på albumet som trekker alt opp så til de grader. Det begynner med «Ten Crept In» med Truls Heggero fra Lukestar på gjestevokal, hvis englestemme kan røre selv den mest skjeggete pirat. Det kan virke som om det meste Heggero slenger seg med på blir Lukestar-lignende gull, og dette er intet unntak. Den neste i gullrekken er «A Perennial Candidate» som går fra be-

hagelig DVD-menymusikk til en aldri så liten progrockfest halvveis ut i sin spilletid. En aldri så liten overraskelse der, med andre ord.

Noen spor, inkludert flere instrumentale, scorer høyt på dæven-dette-var-fengende-skalaen, mens noe holder seg under middels. Heldigvis er bunnen nådd ved delay-pedaleksperimenteringen som står i kontrast til den sterkeste låten på albumet, «Tremolous Silence», hvor Minor Majority-vokalist Pål Angelskår låner vekk sin

fløyelsmyke stemme.

Vi ser absolutt frem til å høre mer fra gjengen med tidenes bandnavn, og håper at de fremover holder seg for gode for å lage noe annet enn suverene låter. En ting er klart, og det er at de har evnen, om de har viljen, til å gjøre det stort. Måtte de stige opp på himmelen som en progrockstjerne og spre rundt seg med skeive taktarter.

PÅL KVALNES

STUDVEST

35

18. april 2012

Apropos.

BAKSNAKK

Til alle pizzamennesker For noen uker siden, i en diskusjon om

pizza, nevnte jeg at jeg ikke var et piz­ zamenneske, og ikke hadde så sterke meninger om saken. Jeg fikk til respons at dette simpelthen ikke kunne være, siden pizza i prinsippet bare var gjær og hva du ellers gjorde det til.

Valgkamp på ville veier I en stadig mer intens valgkamp går partiene ved Universitetet stadig lengre for å skille seg ut.

Blå liste har valgt å bytte navn til Brun liste. De har tatt hoved­ saken sin, at utvekslingsstudenter fra fattige land skal betale skolepenger, enda et skritt lengre.

– Vi vil ha piggtråd og schäfere rundt Fantoft. De er en trus­ sel mot alle, og det vet vi godt, roper føreren Eirik Bauge og knipser et støvkort vekk fra sine blankpussede ridestøvler.

– De stjeler og snylter. Vi vil at de skal betale skolepenger som dekker både utdanning og utbedring på veier, for så å stenges inne.

Radikale Studenter vil gjøre studentkulturen til et Gulag, der frivillig straffarbeid er det eneste lovlige. Det sier Maria Dyrholt «Stalin» og Martin Bresjneseth i en kommentar til «Røynda», det vidunderlege studentproletariatets einaste avis.

Tips Baksnakk-redaksjonen har mottatt, kan tyde på at raddisene har tanker om utsmykking av universitetsom­ rådene. Ved en eventuell valgseier vil Christiestøtten, som står på Musé­plass, erstattes av en tre meter høy bronsestatue av førstekandidat Martin Bresjneseth.

Bresjneseth bekrefter noe motvillig planene, men presiser­ er at de kun vil bruke penger som spares på å fjerne lønnede verv.

– Studentene vil ikke merke noen vesentlig endring av deres velferd, mener førstekandidaten.

sårt tiltrengte doser, synes vi er grunnleggende inhumant. Et godt rustilbud er det vi kaller god studentvelferd, sier Mathias Bratz-Kuse.

Videre ønsker liberalerne å åpne Høyden for prostitusjon.

– Det stemmer at vi diskuterer å gå inn for et SiB-drevet bordell. Dette tror vi spesielt kan vise seg å være nyttig i ek­ samensperiodene, en periode hvor seksuell frustrasjon kan forstyrre lesingen, forteller Bratz-Kuse videre.

Sosialdemokratene har valgt å starte studentdemokratiets første sosialdemokratiske familiedynasti og søskenparet Knut og Siri Knopskog vil om kun kort tid dukke opp på BSTVs ko­ piprogram av «Skavlan», med sin narkomane søster.

– Vi er forresten nødt til å trekke oss fra valget, sier søsken­ paret Knopskog i kor.

– Alle møtene i Velferdstinget er på tirsdager og det er den dagen vi har familiemiddag med de andre sosialdemokratiske familiedynastiene. Det gjør i og for seg ikke så mye, for det var ikke noe viktig som skulle tas opp på de møtene uansett.

Hvis du stadig ikke har bestemt deg for hva du skal stemme, kan du finne mer vill politikk om listene og Universitetsstyrekandidatene på uib.no/studentvalg.

Liberal liste ønsker at alle SiB-kantinene skal selge heroin. Vi­ dere ønsker de sprøyterom på byens lesesaler.

– At byens studenter må bruke toalettene for å injisere sine

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Mann skal finne Norges eldste kirke med pinne, melder BT. – Selv kristenfolket lar seg styre av kjeppen.

OMFORLADELS

STUDVEST studvest@uib.no

Kulturredaktør

Annonser

Fotojournalister

Nyhetsjournalister

Kulturjournalister

Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

Lisa Maria Breistein Sølvberg lisa.solvberg@studvest.no Telefon: 93 43 14 33

Jon Vikanes Buchvold Telefon 92 24 10 31 annonse@studvest.no

Ida Andersen

Hilde Mortensen Sandvær

Ole Magnus Mostad

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Ida Sekanina

Solveig Helene Lygren

Jarle Hovda Moe

Yvonne Røysted

Anette Hjelle Volden

Grafisk utforming

Anders Helgerud

Caroline Victoria Våge

Kjetil Aksnes

Ansvarlig redaktør

Fotoredaktør

Hedvig Elisabeth Andersland

Jin Sigve Mæland

Kim Arne Hammerstad

Charlotte M. S. Karlsen

Astrid Hauge Rambøl

Marie Havnen marie.havnen@studvest.no Telefon: 41 63 08 84

Turi Reiten Finserås

Linn Helmich Pedersen

Maria Eintveit

Inga Nesheim

Khiem Tran

Ida Helen Skogstad

Nora Lindtner

Joakim Valevatn

Bolormaa Algaa

Hanne Kristin Lie

Vegard Bergheim

Lars Finborud

Andreas Kleven Rasmussen

Tonje Taranger

Anne-Elisabeth Dyrdal

Eirin Egge Ryan

Linn Leigland

Kamilla Danielsen

Illustratører

Jarle D. Haukeland

Hege Mølnvik

Magnus Salte

Kamilla Andersen

Tomasz A. Wacko

Anders Sætra

Peter Hatlebakk

Nora Hjelmbrekke

Sesilie Bjørdal

Eline Kirkebø

Pål Kvalnes

astrid.rambol@studvest.no Telefon: 91 52 59 66 Trykk Mediatrykk Nyhetsredaktør Jonas Finnanger jonas.finnanger@studvest.no Telefon: 99 50 41 09

Data- og nettansvarlig Juan Pablo Pinochet Zuñiga Telefon: 99 38 81 66 Daglig leder Joakim Kyrre Myklebust Telefon: 99 45 59 04

Kristine Turøy Vera Gomes

Simen Langeland Ole Fredrik Hvidsten Kjetil Golid

Men jeg er ikke et pizzamenneske, og

det må det være lov å si. Selv om pizzaen er nokså frigjort i sine krav til ingredi­ enser, har vi alle våre tanker om hva som skal være på den. Ost er greit, kjøttdeig likeså. Ananas og pepperoni for den eks­ perimentelle. Men leverpostei går ikke.

Ei heller nugatti. Faktorene må skape en større helhet. Det å like gjær er ikke ens­ betydende med å være et pizzamenneske.

Skoleboller er ikke pizza.

Når jeg sier jeg ikke er et pizzamenneske,

betyr det heller ikke at jeg aldri spiser pizza. Jeg kan fort finne på å sette en Grandiosa eller Big One på rist, eventuelt bestille pizza hjem. Men ikke dermed sagt at jeg lager hjemmelaget pizza eller fråder i munnviken av tanken på en italiensk bunn på restaurant. Der er jeg mer av et spaghettimenneske.

Dessuten. Selv om en pizza skulle være

grunnleggende, vil deigen oftest være spesifikk. Pizzadeiger selges separat i butikker, og på serveringssteder er hel­ ler intet overlatt til tilfeldighetene. Det er få som har opplevd at pizzabunnen sin smaker som bolledeig. Ikke tror jeg noen ville ønske det heller. Med et mulig unntak i de av oss som ikke er pizzamennesker.

Men en bolledeig med ost og kjøttdeig er jo vel så likt pita som pizza.

Grunnen til at jeg skriver dette er at jeg

har fått kritikk for en løs omgang med språket. Det å være et pizzamenneske har vært selvsagt for mange. Men jeg tar herved bladet fra munnen og sier til alle at definisjonen er feil. Det er ikke slik at det å ikke være et pizzamenneske, eller salatmenneske, eller pastamenneske, utelukker det å like bestemte salater eller pastaer, eller attpåtil de fleste av disse i moderate mengder. Men det er en språklig terme som beskriver hvor lite fanatisk du er med henhold til nevnte matkategori.

Så kom over deg selv om du mener noe annet.

ONSDAG Opera Cafe: News from The Academy Kvarteret, 2000.

Jam Kvarteret, 2030.

Operamints Cafe Opera, 2000.

Swing it, love it, dig it – en hyllest til swingjazzens good old days Sardinen USF, 2100.

TORSDAG Torsdagsrock Hulen, 2100.

Bart Clavier Kvarteret, 2200.

Jam Session Cafe Opera, 2200.

FREDAG Kings of Convenience Kvarteret, 2230.

Eye Emma Jedi + supp. The Thief Hulen, 2100.

Studentimpulser 2012 Logen Teater, 2000.

Behexen + Tortorum Garage, 2200.

Bård & Asle (aka Skatebård og Asel) Cafe Opera, 2300.

Brian Blade – Music for Mama Rosa Sardinen USF, 2100.

LØRDAG Helhus: Arme Riddere, Singstar, StåOppJazz: Espen Bjarnars ESP, Supermale, Samsaya.

Kvarteret, 1900.

Guilt | Free Pleasures Hulen, 2100.

Stina Kjelstad / Paper Pilots Nobel Bopel, 2000.

Klarinettkonsert

Gunnar Sævigs Sal, 1700.

Marshall Monrad Band Wessel Bar, 2200.

Rachael Yamagata Ole Bull Scene, 2000.

ANNET Inside quiz

Inside Rock Café, ons (18.04) 2000.

Salsa Bar, ons (18.04) 1930.

Atle Nielsens store FotballQuiz Bien Bar, ons (18.04) 2030.

Allmenquiz for allmuen

Rune Bjerga, Phillip Green, Tor Inge Ulveseth, Anders Nykås, Roar Brekke.

Rick´s, ons (18.04) 2000.

Quiz

Capello, ons (18.04) 2030.

Spillekveld

Victoria Café og Pub, ons (18.04) 2030.

Nordnes bydelshus, ons (18.04) 1730.

Tomi Wallamies, Tomas Nesse, Adam T., Erlend Osnes, Anders MacAuley.

Rick´s, ons (25.04) 2000.

Studentsenteret, tors 1800.

Café Opera, fre 1900.

Quiz m/Jan Arild Breistein

Solheimsgaten 9, tors 1600.

Turbo

Quiz Night m/Anthony Hill

Bergensliga i bordhockey

Pub Quiz

DNS, til 21.04.

Finnegan’s Irish Pub, tors 2030.

UTSTILLING

Friday Vorspiel Quiz v/Anthony Hill Rick´s, fre 2030.

Cavayard

Muntlig, Studentsenteret, fre 1800.

Musikkquiz

Hulen, lør 21.00

Familiekafé

Kafé Magdalena, lør 1100.

Bergen Solidarity Cup

Idrettshallen på Studentsenteret, søn 1200.

MikroMandag

Kvarteret, man 2000.

Foredrag med William L. Craig: «God is not a delusion - a response to New Atheism» Egget, Studentsenteret, man 1900.

Sahaja Yoga Meditasjon

Vitalitetssenteret på Møhlenpris, man 1900.

Backgammon-turnering Café Aspendos, man 1800.

Girlzquiz

Wave Fun Club, man 2030.

Quiz m/Jan Arild Breistein Café Opera, man 2100.

Wineyard

Garage, tirs 2000.

Venezuela ved en korsvei Kvarteret, tirs 1800.

Quiz

Muntlig, Studentsenteret, tirs 1900.

Quiz

Nobel Bopel, til 04.05.

Kvarteret, tirs 2030.

Rosenkrantztårnet, til 14.05.

Anne Pedersdatter – en heksehistorie

«Skog/By/Interiør/Folk» av Åshild Kanstad Johnsen

Vestlandske Kulturindustrimuseum, til 14.05.

Mennesket og tingene

Vestlandske Kunstindustrimuseum, til 14.05.

Kinasamlingen

Bergen Kunstmuseum, til 27.05.

Per Inge Bjørlo

HF-bygget, til 27.04.

Charles Dickens 1812-2012

Galleri Format, til 29.04.

Parallell

Galleri Format, til 29.04.

Monica Marcella

Bryggens museum, til 01.06.

Bevare meg vel

Bergen Kunsthall, til 13.05.

KhiB Masterutstillingen 2012

Galleri s.e., til 13.05.

Soul of Seoul - unge kunstnere fra Sør-Korea

Ad fontes, til 11.05.

SAMMENSURIUM - ei mørkeromsutstilling

Klosteret Kaffebar, til 25.04.

Jeg ser

Kvarteret, til 11.05.

SUBJEKTIV - Fotoutstilling Studvest

Evig ung

Ulverock DNS, til 05.05.

Klubbkveld

Cecilie Steinman Neess, Phillip Green, Tor Inge Ulveseth, Anders Nykås, Roar Brekke.

Rick´s, fre 2000.

Klubbkveld

Klubbkveld

Radisson Blu Hotel Norge, ons (25.04) 2100.

British Stand-Up Night

Kvarteret, til 21.04.

Happy Gorilla Dance Company: The point of no return

18. – 25. april 2012

SØNDAG Ingen konserter denne dagen.

MANDAG Ingen konserter denne dagen.

TIRSDAG Ingen konserter denne dagen.

ONSDAG Operamints Cafe Opera, 2000.

FILMKLUBB The importance of being Morrissey Landmark, ons (18.04) 2000.

Unloud Landmark, ons (25.04) 1900.

SAMFUNNET

Barnelitteratur- like snehvit som før?

Kvarteret, ons (18.04) 1800.

Mer vekst, mindre utslipp?

Kvarteret, tors 1800.

The Power of Erotic Capital

Studia, Studentsenteret, man 1800.

Adieu Sarkozy?

Kvarteret, tirs 1800.

Debatt om Norge og EØS

Grand selskapslokaler, ons (25.04) 1700.

SCENE Måken

Kvarteret, til 28.04.

crIMePRO

Chagall, til 23.05.

Bergen Micetro

Klubb Kosmo, ons (18.04) 2000.