Studvest 2012 25

STUDVEST

ONSDAG 10.10.

Nr. 25, 2012 Årgang 68 www.studvest.no

m

Kommentar

Kultur

Kultur

YVONNE RØYSTED

TEATER

IDOL ER TILBAKE

– Skjerp deg, Kristin

Begjær og bedrag i nytt Immaturusstykke

Eksperter og artister er kritiske til konseptet

SIDE 3

SIDE 23-24

m aga sine t

SIDE 22-23

Skylder på studentene

ARKITEKTUR I NA TUR

VIL INTERVJUE STUDENTER

Foto: JARLE HOVDA MOE

NYHET

Arbeiderpartiet vil luke ut umotiverte lærerstudenter.

– Populistisk og lite gjennomtenkt, sier jussprofessor.

SIDE 8-9

• Kunnskapsminister Kristin

Halvorsen mener studentene må arbeide for å gjøre seg synlige for politikerne.

Foto: IDA ANDERSEN

Foto: TOMASZ A. WACKO

KULTUR

• – Det skal ikke være nødvendig å

sende First House for at regjeringen skal oppfylle sine egne løfter, sier studentleder.

SIDE 4-5

VANSKELIG Å PROVOSERE

Kunst har mistet samfunnsmessig slagkraft, mener kunsthistorieprofessor.

SIDE 20-21

2

10. oktober 2012

STUDVEST

Ansvarlig redaktør: Astrid Hauge Rambøl

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Sondre Åkervik

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Nyhetsredaktør: Jonas Finnanger Fotoredaktør: Jin Sigve Mæland Kontakt oss på studvest@uib.no

Leder.

Foto: ERLEND LÅNKE SOLBU/P3

Sitert.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen.

STUDVEST

– Det er en stor ære å få lov til å være sammen med så mange damer

Stadig dummere studenter Kunnskapsministeren etterlyser sterkere lobbyvirksomhet fra studentene, for å vise oss som en svak og trengende gruppe. Men kjære Kristin, vi lider ingen nød. Det er det samfunnet som kommer til å gjøre, med stadig dummere studenter.

Det er klart vi studenter ikke er den svakeste gruppen i Norge, på sett og vis kan vi sies å tilhøre kremen. Vel å merke et bredt og relativt tynt lag med krem.

Reporter Leo Ajkic følger i Live Nelviks fotspor og skal date kjendisdamer. (BT)

Vi lider ingen nød. Dagens stu-

denter har høyere levestandard enn foreldregenerasjonen da de studerte, vi har penger til både klær, øl og iPhone. Det vi ikke har, er tid. Til å studere.

– Vi støtter alle tiltak som kan bedre folkehelsen, men denne typen symbolpolitikk er bare tragikomisk og truer ikke en eneste kalori

Utallige

Petter Nome, direktør i Bryggeri- og drikkevareforeningen, om at brusavgiften

Foto: FILMWEB

har gått opp med 16 øre. (BA)

undersøkelser

har

vist at de fleste studenter må jobbe ved siden av studiene, og at mange får støtte hjemmefra.

Dette viser at livet som fulltidsstudent kun er tilgjengelig for barn av rike foreldre. De fleste studenter lever livet som halvtidsstudent/deltidsansatt.

Dette forsterker klasseforskjeller og øker graden av ulikhet i samfunnet. Dette er så vidt Studvest bekjent ikke de rødgrønnes politikk, dog i disse dager er det vanskelig å vite.

Livet

som

halvtidsstudent

er ikke grusomt, men som Krtistelig Folkepartis Dagrun Eriksen sier til Studvest: «Det hindrer oss i å få innovative studenter som leser de ekstra sidene som man skyver vekk når man skal på jobb».

Vi lider ingen nød av å ta en bachelorgrad på halvtid mens vi tilbringer flerfoldige timer i uken i kassen på Rema, bak skranken i klesbutikken eller som ringevikar i helsesektoren. Studenter utgjør en enorm arbeidsressurs, vi tar mange mindre attraktive jobber ingen andre vil ha og vi bidrar til en økt fleksibilitet i arbeidsmarkedet. Men ingen bør tro, og spesielt ikke regjeringspolitikerne, at deltidsarbeidet ikke går ut over studiet. At Arbeiderpartiet vil ha «alle mann i arbeid» trenger ikke være så bokstavlig. Vi kan godt få studere i fred noen år først.

Frank Aarebrot sier det fint i denne ukens Studvest: «Studentene blir dummere, ikke smartere». Det høres dystert ut for en nasjon som snart skal leve av noe annet enn oljen. Innføringen av Kvalitetsreformen, som skulle effektivisere høyere utdanning og mate oss gjennom systemet på kortere tid, resulterer i bachelorgrader med like stor verdi som «butikkmedarbeider» på CV-en.

Det er ikke mye penger det er

snakk om, vi trenger kanskje bare en ekstra tusenlapp eller to i måneden. Men det er ikke mange arbeidsgivere som interesserer seg for en ansatt som kan strekke seg til tre dager i måneden. Så da står vi der da, og selger melk eller bukser, hver onsdag og annenhver helg. Det blir ikke mye tilleggslitteratur eller repetisjon av pensum av slikt, bare dummere studenter.

Nestleder.

Det nye statsbudsjettet gir studentene 190 kroner mer i måneden og øker samtidig alkoholavgiften. Staten gir og staten tar. Tilbake til start.

– Hvis NRK tok opp på bånd alt svada jeg serverer mine pasienter, ville norske TV-seere fått seg en god latter Lege og skuespiller Anders Danielsen Lie skriver at han ofte ikke har annet å tilby enn håndspåleggelse og trøstende

Foto: BJØRN ERIK PEDERSEN

ord. Betryggende. (Dagbladet)

– Hvis han får ut «fingern», så kanskje Skuespiller Jenny Skavlan utelukker ikke at hun får barn med sin forlovede Thomas

Foto: ANDERS HELGERUD

Foto: YNGVILD GOTAAS TORVIK

«Fingern» Gullestad. (TVNorge)

– Sånn umiddelbart er det ikke noen grunn for studenter å juble høyt Administrerende direktør i SiB Egil T. Pedersen om statsbudsjettet. (BA)

Uken som gikk. Fredag 5.oktober. Som du syr, skal du høste: Martin Messiers installasjon «Sewing Maschine Orchestra» fascinerte et nysgjerrig publikum på åpningen av Østre, Bergens nye hus for lydkunst og elektronisk musikk.

STUDVEST

10. oktober 2012

STUDVEST.no/meninger

3

Kommentar. Det eneste studentene fikk ut av årets statsbudsjett var skylda for at vi ikke prioriteres av politikerne.

Hva gir du oss, Kristin?

YVONNE RØYSTED Nyhetsjournalist

Så skjedde det altså ikke denne gangen heller. Syv år er gått, og løftebruddet er nå, én gang for alle, et faktum: Det ble aldri noen heltidsstudent under den rødgrønne regjeringens tid på Stortinget. Det er lett å være skuffet over den labre innsatsen som har blitt gjort for studentene de to periodene de har sittet med makten, men ifølge kunnskapsminister Kristin Halvorsen har vi kun oss selv å takke.

Under mandagens fremleggelse av statsbudsjettet ga

Halvorsen nemlig følgende kommentar til Studvest: «Det handler om å øke forståelsen for at dette er noe som skal prioriteres politisk. Det er fremdeles sånn at mange godt voksne politikere husker sin egen studietid i et rosenrødt skjær.

Det er en sterk oppfatning av at andre grupper er mer trengende, så her har studentene en jobb å gjøre fram mot valget.» Dette var neppe den lureste strategien hun kunne valgt seg.

Med dette utsagnet er det først

og fremst betimelig å spørre seg om disse «godt voksne politikerne» Halvorsen snakker om burde sitte i regjering, hvis de ikke er klar over at boligmarkedet og den økonomiske situasjonen har forandret seg de siste tiårene. Det må da være et minstekrav at de i hvert fall holder seg oppdatert på nyhetsbildet.

Hvert år skriver norske aviser

om den uholdbare boligsituasjonen studentene befinner seg i før studiestart. Bilder av studenter på madrasser i gymsaler, eller i telt på campus har blitt standard avisstoff i august, og nylig kunne Dine Penger legge

I disse dager Hver uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

frem tall på hvordan studenter er på sitt fattigste på 37 år. Dette gjør tydeligvis ikke inntrykk nok. Her må vi visst gå hardere til verks.

At man må drive lobbyvirksom-

het for å nå frem til politikere er verken nytt eller sjokkerende.

At et slikt utspill kommer fra

ingspartier til å love en slik realisering, men ikke gjort nok for å få de til å holde løftet sitt. Det er noe som skurrer.

Det er også beklagelig at kunnskapsministeren, som tilhører det regjeringspartiet som har stått sterkest på for studentene i budsjettforhandlingene, ikke

Å legge skylda på studentene for at vi ikke er prioritert i ett eneste statsbudsjett er både arrogant og sleipt. en som selv så behovet for å realisere heltidsstudenten for syv år siden, er likevel oppsiktsvekkende. Studentene har altså gjort nok for å få samtlige regjer-

kan stå for et nederlag. Hun kunne vunnet mye på å ærlig innrømme at SV ikke har fått gjennomslag for alt de skulle ønske, men at de vil fortsette å jobbe

for heltidsstudenten hvis de får fornyet tillit i 2013. Å legge skylda på studentene for at vi ikke er prioritert i ett eneste av deres statsbudsjett, er både arrogant og sleipt.

Som Halvorsen påpeker er det mange grupper som er vanskeligere stilt enn norske studenter, som er en særdeles sammensatt gruppe. Vi kan ikke påberope oss noen akutt nød, mye fordi vi enten får hjelp hjemmefra, eller jobber (for mye) ved siden av studiene. Samtidig er det fristende å spørre Halvorsen om hun virkelig mener det kun er trengende grupper som mottar store beløp fra staten.

Det er noe deprimerende med formaningen om at det er studentene som har en jobb å gjøre fram mot neste stortingsvalg. I praksis vil dette si at det med en rødgrønn regjering forventes at det er vi, studentene, som skal jobbe for politikerne, og ikke politikerne som skal jobbe for oss. Det lover ikke godt for de kommende årene.

Illustrasjon: LINN JEANETTE FYLKESNES

Revolusjon 1

Revolusjon 2

Som en protest mot det noen studenter opplevde som å «i likskap med industriarbeidarane vert råka av krav om effektivisering og rasjonalisering» ble det stiftet en ny forening. Den er blodrødt, og fikk selvfølgelig trykket hele prinsipprogrammet på side 10.

Noen studenter var svært misfornøyd med boligpolitikken.

De kastet en bløtkake i ansiktet på kommunalministeren, okkuperte et hus på Nygårdshøyden, stilte til valg til studentrådet ved Universitetet i Bergen og fikk rent flertall og alle de lønnede studentvervene.

13. september 1969

10. september 2003

4

10. oktober 2012

NYHET

Tvitra ytringar om statsbudsjettet.

Håkon Bogen @Hakonbogen ”Bare 190 kroner i økt studiestøtte? Vi er jo langt under fattigdomsgrensa!!!!! - Sent from my IPhone 5” #statsbudsjettet

STUDVEST

Ole Jakob Totland @OleNeikopp Eg lèt vera å opna bolken «Sjørøveri» i statsbudsjettet.no for å halda på voni um at det er ein inntektspost.

– Studentene har en jobb å gjø Kunnskapsminister Kristin Halvorsen mener studentene må drive med lobbyisme for å vise at studentene er trengende. – Skal ikke trenge First House, sier studentleder.

Tekst: KIM ARNE HAMMERSTAD SOFIE SVANES FLEM Foto: TOMASZ A. WACKO

– Elleve måneders studiestøtte vil med dagens nivå koste 1,5 milliarder kroner. En studiestøtte på 1,5 G vil koste mellom 1,5 og 2 milliarder kroner. Dette er enormt store beløp og krever en enorm prioritering av studentvelferd, sier Halvorsen om studentenes krav om økt studiefinansiering.

Hun oppfordrer studentene til å drive aktiv lobbyisme for å få studentkravene på partiprogrammene før valget.

– Skal man nå gjennom med en slik satsing må man sette politisk dagsorden der man virkelig får mange til å bekymre seg for om det er lik rett til utdanning, sier Halvorsen.

Det handler om å øke forståelsen for at dette er noe som skal prioriteres politisk, ifølge kunnskapsministeren.

– Det er fremdeles sånn at mange godt voksne politikere husker sin egen studietid i et rosenrødt skjær. Det er en sterk oppfatning av at andre grupper er mer trengende. Her har studentene en jobb å gjøre, sier Halvorsen.

Hun peker på levekårsundersøkelsen blant studenter som SSB har utført på oppdrag for Kunnskapsdepartementet. Første del av rapporten er allerede ute, mens andre halvdel publiseres senere i høst. Det er særlig der at økonomi og arbeid skal belyses.

– Dette blir kanskje den eneste muligheten til å få en politisk bevegelse for studentvelferd og lik rett til utdanning, mener Halvorsen.

– Oppsiktsvekkende Leder for Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen, Anders Kvernmo Langset, er kritisk til utspillet fra Halvorsen.

– Det er ganske drøyt, sier han.

Han mener kunnskapsmi-

DEN ELLEVTE MÅNED. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen sier at elleve måneders studiestøtte ikke var en del av Soria Moria II, til tross for at alle regjeringspartiene har det i par organisasjon, Øyvind Berdal (t.h.) er lei av å vente på brutte løfter.

nisteren skyver ansvaret for den labre satsingen på studentvelferd fra regjeringens side over på studentene.

– Både Soria Moria I og II slår fast at det skal være mulig å studere på heltid. I tillegg er det et krav som en samlet studentmasse i Norge står bak. Det vet statsråden utmerket godt, sier Kvernmo Langset.

Han mener at utspillet uttrykker en defensiv holdning fra en statsråd i posisjon.

– At ministeren skylder på manglende lobbyisme er oppsiktsvekkende. Det skal ikke være nødvendig å sende First House for at regjeringen skal oppfylle sine egne løfter, fastslår han.

Skuffet studentorganisasjon Leder av Norsk studentorganisasjon (NSO), Øyvind Berdal, er skuffet over at studentene nok

en gang blir forbigått i budsjettforhandlingene.

– Dette viser at regjeringen ikke satser på høyere utdanning.

Soria Moria I og II gir løfter om at det skal være mulig å studere på heltid.

Han mener dette tilsier at man burde øke studiefinansieringen, men det har ikke skjedd.

– Vi er lei av å vente på brutte løfter. Dette handler om læringsutbytte, om studiekvalitet, men ikke minst handler det om at det skapes økte ulikheter mellom dem som har mulighet til å motta penger hjemmefra og dem som ikke har denne muligheten, fastslår Berdal.

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen benekter på sin side at hun driver med løftebrudd.

– Vi har prisjustert studielånet. I 2013 vil studielånet være 94 400, dette er 14 000 mer enn i 2005. Vi har holdt løftene våre,

men ser at vi må øke ambisjonsnivået, sier Halvorsen.

Ikke overrasket Leder av Velferdstinget (VT), Audun Kjørstad, er ikke overrasket over budsjettet.

– Jeg er skuffet, men ikke overrasket. Det som er gledelig med budsjettet er at ordningen med gradert deltidssykemelding opprettholdes, sier han.

Kjørstad tror årsaken til den manglende satsingen på studenter fra regjeringens side er at det er lite å tjene politisk på å satse på studenter.

– Studenttilværelsen er midlertidig. Om noen få år er de som er studenter i dag foreldre og opptatt av andre politiske saker som partiene tjener mer på, sier han.

NSO-leder Berdal blir ikke mindre irritert på regjeringen av Halvorsens oppfordring.

– At vi må drive lobbyisme opp mot partiprogrammene er noe vi er fullstendig klar over og allerede gjør i aller høyeste grad i dag, sier Berdal.

Han forteller at NSO arbeider tett opp mot ulike partier og organisasjoner.

– Men det har vært politisk enighet om dette tidligere, før man forhandler det vekk i regjeringsforhandlingene, sier han, med henvisning til at alle regjeringspartiene hadde elleve måneders studiestøtte i partiprogrammene sine.

STUDVEST

5

10. oktober 2012

Kim Kantardjiev @Kkantardjiev Dagens kom. om studiestøtte: “Ikke rart studenter tyr til stripping”. En mulighet jeg, med mild beklagelse, ikke utnyttet.

Morten Bakke @Bakke24 Trur Sigbjørn Johnsen begynner å bli for gammel. Han glemmer studentene hvert år.. #budsjett2013

Anders K. Langset @AndersKLangset Treng investeringsforslag for 190kr. Any ideas? #statsbudsjettet #studiestøtte

Audun Kjørstad @kvitlauk @AndersKLangset Eg har tipsa @BergenStudentTV om at du får nitten koppar kaffi. Kjem sak seinare.

øre

Fem om statsbudsjettet 1) Hva synes du om at studiestøtten økes med 190 kroner neste år?

2) Kommer dette til å påvirke hva du stemmer ved valget neste år?

TILDE SØRSTRAND HAGEN, 19 ÅR, PETROLEUM OG PROSESSTEKNOLOGI, UIB. 1. Etter husleie har jeg 1500 kroner igjen, med strøm i tillegg.

2. Jeg vet ikke. Jeg vet ikke hvilke partier som går inn for å gi mer.

JONATHAN AMUNDSEN, 22 ÅR, FISKERFANGST, HIB. 1. Det er er bra, ettersom varene stadig blir dyrere. Det er bra at den følger prisveksten.

2. Jeg stemmer ikke.

rtiprogrammene sine. – Nei, ikke alle var enige. I forhandlingene i 2009 kom ikke dette fram, sier Halvorsen, men nekter å fortelle hvem som var uenige. Leder av Norsk student-

STATSBUDSJETTET 2013 Dette får studentene • Det bevilges 250 millioner kroner til 1000 nye studentboliger.

• Studiestøtten økes med 190 kroner i måneden, en økning på 2 prosent.

• Støtten skal fremdeles gis over ti måneder.

• Ordningen med gradert deltidssykemelding opprettholdes.

• 70 millioner kroner bevilges for å sikre og øke kvaliteten i høyere utdanning og forskning. Blant annet skal helse- sosial- og lærerutdanningene styrkes. Det skal også opprettes tre nye sentre for fremragende utdanning.

• 294 millioner i økte bevilgninger for å opprettholde nye studieplasser fra 2009-2012. Dette vil føre til 3,250 nye studieplasser i 2013.

AMELIE WILDHAGEN, 21 ÅR, ARBEIDS- OG ORGANISASJONSPSYKOLOGI, UIB. 1. Det er litt lite, fattigdomsgrensen ligger jo på et mye høyere nivå.

2. Nei, alle partiene er så like på dette området.

Midlertidighet gir mindre makt Studentorganisasjoner har ikke mulighet til å legge samme press på regjeringen som andre, mener statsviter.

Tekst: SOFIE SVANES FLEM

Frank Aarebrot, professor i sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen, mener studenter per definisjoner er på vei fra skoleliv til arbeidsliv, og denne flyktige velgerposisjonen er noe av grunnen til at de taper kampen om budsjettpengene.

– Studentorganisasjoner har ingen stabilitet, og derfor ikke mulighet til å legge press på samme måte som for eksempel en fagforening, sier Aarebrot.

Han mener svakheten er at

ingen egentlig er profesjonelle, for den mye lengre cand-magog at presset ikke får noen konti- graden forutsatte at studentene nuitet. skulle lære mer på kortere tid.

– En studentleder blir ikke Arbeidsmengden i studiet skulle like kjent som Roar Flåthen i LO. forbli den samme.

Det eneste rådet han kan gi, – Når studenter må arbeide er at studentene må være frekke ved siden av går det utover leog spørre om setiden, og reg jer ingen Studentene blir dumdermed blir ønsker å utst ude nte ne mere, ikke smartere danne dum- Frank Aarebrot, professor i sammenlignende politikk dummere, mere folk ved Universitetet i Bergen ikke smarenn før. Han tere, enn de peker på at Kvalitetsreformen ble før reformen, sier Aarebrot. forutsatte at studenter skulle At kunnskapsministeren bruke mer tid på studiene. oppfordrer til lobbyisme mener – Dersom politikerne mener valgforskeren er et godt råd. de ikke har råd til å finansiere en – Halvorsen gir ikke studentheltidsstudent burde de ikke ha ene skylda, men heller et velmeinnført Kvalitetsreformen, sier nende råd. Problemet er at det er han. lettere sagt enn gjort.

Innføringen av den treårige bachelorgraden som erstatning

VIDAR THORSBY, 28 ÅR, MEDIEVITENSKAP, UIB. 1. Det er ikke mye. Stipendet burde følge konsumprisindeksen.

2. Nei.

ERIK SANDVIK, 24 ÅR, SOSIALANTROPOLOGI, UIB. 1. Det er altfor lite når de oppfordrer til å studere på heltid.

2. Kanskje. Mange partier lovet jo elleve måneders studiestøtte, så det er kanskje litt valgflesk.

6

10. oktober 2012

STUDVEST

Arkivfoto: EMIL W. BREISTEIN

Pressefoto: PAUL S. AMUNDSEN

Arkivfoto: EMIL W. BREISTEIN

NYHET

VARIERENDE GRAD. Det var forskjell på reaksjonene på budsjettet. Mens Gunnar Søgnen, rektor på Høgskolen i Bergen (nede t.h.), syntes det var som forventet skulle gjerne prorektor Gunnar Christensen ved Norges Handelshøyskole (t.v.) hatt mer bevilgninger til nybygget. Rektor Sigmund Grønmo ved Universitetet i Bergen (øverst t.h.) er skuffet over årets budsjett, og særlig at det ikke blir noen aula.

– Har somlet vekk tidenes mulighet Både opposisjonen og rektorer i Bergen reagerer med skuffelse over statsbudsjettet.

Tekst: KIM ARNE HAMMERSTAD SOFIE SVANES FLEM

Ved de ulike utdanningsinstitusjonene i Bergen er mottakelsen av statsbudsjettet blandet. Rektor ved Høgskolen i Bergen (HiB), Ole Gunnar Søgnen, mener at statsbudsjettet stort sett var som forventet.

– Det er positivt at studieplassene som ble bevilget i 2011 og i vårens reviderte statsbudsjett blir videreført, sier rektoren.

Et lite skår i gleden er at det ikke blir noen nye stipendiatstillinger. Dette gjelder imidlertid ikke bare for HiB. Søgnen synes det er positivt at det satses på forskning innen helse og velferd og at det opprettes tre nye sentre for fremragende utdanning, hvorav ett innen velferdsutdanningene.

Kutt i stipendiater Prorektor Gunnar

Christensen

ved Norges Handelshøyskole (NHH) synes budsjettet var stort sett helt i tråd med forventningene, men er likevel ikke helt fornøyd.

– Man forventer alltid en viss vekst og styrking. Vi skulle gjerne tenkt oss bevilgninger til styrking av infrastrukturen for studentene i forbindelse med nybygget vårt, men det er det ikke grunnlag for i dette budsjettet, sier han.

Christensen nevner at også NHH får et kutt i antallet stipendiatstillinger som en følge av statsbudsjettet. Dette er ikke noe som bare rammer NHH, men hele sektoren, som en følge av en satsing på naturvitenskapelige stipendiatstillinger andre steder.

Ingen aula På Universitetet i Bergen (UiB) var skuffelsen stor etter at det ble klart at de ikke fikk oppstartsmidler til bygging av aula i museumsbygget.

– Det er skuffende at vi ikke får denne bevilgningen, og dette vil også medføre at aulaen blir dyrere, sier rektor Sigmund Grønmo.

Grønmo er også skuffet over at UiB ikke får en økning i budsjettet.

– Norge er i en gunstig posisjon til å kunne satse i forhold til andre land i Europa. Dette budsjettet vitner om lave ambisjoner når det kommer til høyere utdanning, sier UiB-rektoren.

Han sier at UiB alt i alt er misfornøyd med årets budsjett.

– Konservativ regjering Også opposisjonen er misfornøyd med budsjettet.

– Vi har verdens heldigste finansminister. Det er synd at han ikke har tatt med høyere utdanning i budsjettsatsingen, sier leder av Venstre, Trine Skei Grande.

Hun mener at regjeringen fremstår som konservativ, og smører tynt over alt i stedet for å gi et realt løft.

Fremskrittspartiets Mette Hanekamhaug synes at det er «imponerende» at regjeringen ikke har maktet å realisere heltidsstudenten.

– 190 kroner ekstra i måneden er to-tre ekstra pils på studentpuben. Samtidig får stortingsrep-

resentantene 5000 kroner ekstra i måneden. Det er merkelig når alle partiene er enige om elleve måneders studiestøtte, sier hun.

Hindrer innovative studenter Dagrun Eriksen i Kristelig Folkeparti (KrF) mener at regjeringen har somlet vekk tidenes mulighet for å gi et løft for høyere utdanning.

– Budsjettet er utrolig skuffende. Norge er et heldig stilt land, men bruker ikke situasjonen, sier hun.

Hun mener det er uheldig for Norge som kunnskapsnasjon at 94 prosent av studentene er avhengig av deltidsjobb eller støtte hjemmefra for å kunne studere.

– Det hindrer oss i å få innovative studenter som leser de ekstra sidene som man skyver vekk når man skal på jobb. Jobben går på bekostning av utvikling av visjonære ideer, sier KrF-stortingsrepresentanten.

BEVILGNINGER JUSTERT FOR KONSUMPRISINDEKS • Universitetet i Bergen får bevilget 2,645 milliarder kroner. Det er en reell nedgang på 0,5 prosent.

• Høgskolen i Bergen får bevilget 856 millioner kroner. Det er en reell nedgang på 4,7 prosent.

• Norges Handelshøyskole får bevilget 373 millioner kroner. Det er er en reell økning på 2,1 prosent.

• Kunst- og designhøgskolen i Bergen får bevilget 106 millioner kroner. Det er en reell økning på 1,0 prosent.

• NLA Høgskolen får bevilget 104 millioner kroner. Det er en reell økning på 5,3 prosent.

• Haraldsplass Diakonale Høgskole får bevilget 28 millioner kroner. Det er en reell økning på 10,3 prosent.

• Bergen Arkitekthøgskole får bevilget 14 millioner kroner. Det er en reell økning på 4,7 prosent.

Kilde: nso.no

STUDVEST

7

10. oktober 2012

NYHET

FØLGJER OPP. Magne Seierslund og Liv Heidi Ekre synest det er fint at studentar sa i frå om kva dei meinte i saka. – Vi oppdaga at det var viktig for andre at vi følgde heile tilsetjingsprosessen og bad difor om å få ei rolle i dette.

Kutta ut studentrepresentantar Det er ingen studentar i komiteen som jobbar med tilsetjing av ny universitetsdirektør.

Etter reaksjonar utanifrå vert dei no informerte om prosessen.

Tekst: VILDE GRIMELID OPPEDAL Foto: SESILIE BJØRDAL

Frå 1. mars 2013 skal det tilsetjast ny universitetsdirektør ved Universitetet i Bergen (UiB).

Universitetsstyret tilset direktøren, men ein komité med representantar for styret gjer det førebuande arbeidet og kjem med innstilling til kven som bør tilsetjast. Førre gong ein ny direktør blei tilsett var det ein studentrepresentant med i komiteen.

– Vi synest ikkje dette var noko dramatisk, sidan vi får vere med på sjølve tilsetjinga i styret, seier studentrepresentantane til Universitetsstyret, Magne Seierslund og Liv Heidi Ekre.

Etter reaksjonar frå andre

studentar valte dei likevel å be om å få vere informerte om denne prosessen.

– Fleire kom til oss og reagerte på dette. Vi valte difor å be om å bli tekne med likevel. Ordninga er no at vi blir informert om alt komiteen gjer, og kan komme med innspel, seier Seierslund.

– Overraska Tidlegare studentrepresentant i universitetsstyret Hanne Kvilhaugsvik stiller spørsmål ved at studentane ikkje fekk vere med i komiteen.

– Eg blei veldig overraska då eg høyrde at studentrepresentantane ikkje var med, og synest det er synd, seier Kvilhaugsvik.

Ho meiner det er like viktig at studentar er med ved tilsetjingar som at dei deltek i val av rektor.

– Det er eit viktig prinsipp at studentane skal ha noko å seie i dette. Studentrepresentantane representerer 14 000 studentar, så det skulle berre mangle.

Eitt av argumenta for at vi har

modellen med valt rektor er at studentane får vere med og bestemme, og det er rart om ikkje dette skal gjelde ved tilsetjing også, seier Kvilhaugsvik.

Rektor ved UiB, Sigmund Grønmo, forstår at studentane ønskjer å vere informerte.

– I komiteen som eg føreslo var det med ein studentrepresentant, men styret valte å satse på ein mindre komité. Eg forstår at studentane vil vere informerte, og vi må sørgje for ein

For oss er det viktigast å få til eit godt samarbeid med den som blir ny universitetsdirektør. Vi har tillit til at styremedlemmene i utvalet vil velje ut kandidatar som er gode nok til å bli vurdert i styret, seier Seierslund.

Vert høyrde Både Seierslund, Ekre og tidlegare representant Kvilhaugsvik meiner studentrepresentantane vert både høyrde og respekterte i styret.

Det er eit viktig prinsipp av studentane skal ha noko å seie i dette Hanne Kvilhaugsvik, tidlegare studentrepresentant

god dialog. Vi skal orientere dei om prosessen, men ingen av dei har status som medlem av komiteen, seier Grønmo.

Seierslund og Ekre meiner det viktigaste er at dei får til eit godt samarbeid med den som vert ny universitetsdirektør.

– Det er styret som tek den endelege avgjersla om kven som skal tilsetjast, og der er vi med.

– Mi erfaring var at vi blei sett på som fullverdige representantar av styret, seier Kvilhaugsvik.

Seierslund og Ekre har også denne erfaringa.

– Vi har berre hatt eitt møte sidan vi blei valte, men vi føler vi blir høyrde på lik linje med alle andre.

UNIVERSITETSSTYRET • Universitetsstyret er det øvste organet ved Universitetet i Bergen.

• Det vedtek strategiar for utdanning, forsking og anna fagleg verksemd ved universitetet.

• Styret har elleve medlemmar.

• To av desse er studentrepresentantar.

• Universitetsdirektøren er tilsett av universitetsstyret, og er sekretær for styret.

• Direktøren er øvste leiar for den administrative verksemda ved universitetet.

Kjelde: uib.no

8

10. oktober 2012

STUDVEST

NYHET

Vil sile ut dårlige lærere Arbeiderpartiet vil innføre opptaksintervju for studenter som søker lærerutdanning.

Forslaget får mye kritikk.

Tekst: NORA LINDTNER Foto: JARLE HOVDA MOE

– Vi ønsker at Norge skal bli en verdensledende kunnskapsskole. Skal vi nå dette målet må vi ha de beste lærerne, sier Tor Bremer, fraksjonsleder for forskning- og utdanningsfraksjon i Arbeiderpartiet. Han forteller at dette er bakgrunnen for forslaget om opptaksintervju for studenter som søker lærerutdanning. Bremer mener det vil motivere de beste studentene til å bli lærere.

– Under intervjurundene vil det bli sett etter studenter som har en indre glød, et genuint engasjement og elsker å stå foran og inspirere en klasse. Dette er egenskaper en ikke kan få frem gjennom en karakter, mener han.

Bremer sier man raskt vil merke hvilke studenter som mangler denne genuine interessen, og de vil heller ikke bli godkjent.

– Velger du å bli lærer fordi du vil ha lang sommerferie, er ikke det godt nok, sier han.

Dårlig treffsikkerhet Marie Standal er lærerstudent på Høgskolen i Bergen (HiB). Hun er skeptisk til om et intervju vil klare å velge ut riktige kandidater til lærerutdannelsen.

– Det er lett å late som man er motivert. Dessuten er det for tidlig å måle om en student er egnet til å bli lærer før de engang har begynt å studere, sier hun.

Hun poengterer også at mange ungdommer er usikre på hva de vil bli, og lurer på om det er et godt nok grunnlag til å få avslag på studiet. Hun tror et opptaksintervju kan skremme vekk studenter som er usikre på hva de vil studere.

Hun får støtte fra Jan Fridthjof Bernt, jussprofessor ved Universitetet i Bergen, som mener forslaget virker populistisk og lite gjennomtenkt.

– Man velger den enkleste måten å gi inntrykk av at man gjør noe med et problem, i stedet for å gå inn i en mer krevende prosess med vurdering av selve utdanningens kvalitet, sier han.

DELTE MENINGER. Tross for å være skeptisk til forslaget om opptaksintervju, mener Mari Standal at det ligger en god hensikt bak ordningen. - En slik ordning kan luke ut student kan spare dem for flere år på lærerhøgskolen, sier hun.

Professoren mener et opptaksintervju vil si mer om intervjuobjektets evne til selvfremstilling enn om potensiale som lærer.

– Et problem vil være at en måler studenters motivasjon for et studium de normalt har svært

– Hvis ikke lærerutdanningen makter å sile ut uegnede studenter på denne måten, er det utdanningsplanen som er problemet, ikke opptaket, sier Bernt.

Han mener en slik ordning vil gi et rettssikkerhetsproblem om opptak til et studium skal

– Velger du å bli lærer fordi du vil ha lang sommerferie, er ikke det godt nok Tor Bremer, fraksjonsleder for forskning- og utdanningsfraksjonen i Arbeiderpartiet

lite presis kunnskap om på dette tidspunktet, sier han.

Han mener det er studiet som skal gi, utvikle og opprettholde studentens motivasjon for faget, og at det er gjennom praktiske øvelser og prøver studenter må vise at de er egnet for yrket.

være basert på helt subjektive og ikke etterprøvbare vurderinger fra en eller flere intervjuere.

Høyere karakterkrav Studentrådsstyret ved avdeling for lærerutdanning ved HiB er i utgangspunktet enig i forslaget fra Arbeiderpartiet, men er

skeptiske til hvordan en slik ordning vil bli utarbeidet i praksis.

– Hvis hensikten med et opptaksintervju er å sikre at kandidater har tilstrekkelig motivasjon, er dette bare positivt.

Men, hvordan måler man genuin interesse, sier Bård Vågsholm Husby, leder for studentrådstyret ved HiB. Han tror en lærers kvalifikasjoner handler om mer enn interesse og motivasjon, og at det beste ville vært om opptaket hadde sett både på karakterer, motivasjon og mellommenneskelige ferdigheter.

Lærerstudenten Standal tror et høyere karaktersnitt kan bidra til å få inn bedre studenter på lærerhøgskolen. Enda viktigere mener hun det er med en større

satsing på samarbeidet mellom teori og praksis i studiet.

– Praksis er viktig, fordi det er i møte med elever at man lærer å bli lærer.

Dette har Standal selv erfaring fra. Det var året hun jobbet som vikar på en skole at hun fikk interesse og motivasjon til å bli lærer.

– Hadde jeg ikke jobbet et år som vikar, hadde jeg nok studert idrett istedenfor, sier hun.

– Vanskelig å anslå – Et vanlig ustrukturert intervju har svært lav prediksjonsverdi.

Det vil si at et slikt intervju gjør det vanskelig å anslå hvordan studenten vil prestere i virkeligheten, sier Sarah Abraham, psykolog og seniorrådgiver ved

STUDVEST

9

10. oktober 2012

NYHET Nyhetskommentar.

Skudd i blinde Intervjuing av lærerstudenter tar ikke tak i det virkelige problemet.

ASTRID HAUGE RAMBØL Ansvarlig Redaktør

ter som absolutt ikke egner seg til å bli lærer, som

seksjon for opptak og rekruttering ved Politihøgskolen i Oslo.

Hun forteller at praksisen for søkere til politihøgskolen inntil i år var et 20 minutters intervju med en nemnd. I år tar de for første gang i bruk en metode som vil gi et bredere grunnlag for å vurdere søkernes personlige egnethet og hvordan de vil gjøre det i fremtiden. Søkere må i år gjennom personlighetstest, kompetansebasert intervju og en simuleringsøvelse. På bakgrunn av disse testene blir det vurdert om studenten er egnet til å begynne på politihøgskolen.

Deretter er det karakterene som bestemmer hvem som kommer inn.

Det er provoserende å høre studenter si at de «nok kommer til å ende opp som lærer». Man kan «ende opp» på NAV, fordi det kan skje ting man ikke har planlagt, og kursen må endres deretter; sånn er livet. Men man «ender ikke opp» som lærer. Fremstillingen av læreryrket som en siste utvei sier mye om læreryrkets status i det norske samfunnet.

Derfor er det interessant at Arbeiderpartiet nå vil «kvalitetssikre» lærerne som blir tatt inn på lærerutdanninger, og sikre at de har en «indre glød», gjennom intervjuer før man i det hele tatt har begynt på utdanningen.

For det første er det hårreisende at Arbeiderpartiet stiller spørsmålstegn ved nye lærerstudenters intensjoner, eksemplifisert i utsagnet om at enkelte søker seg til lærerutdanning for å få lang sommerferie.

For det andre er det vanskelig å vite hvor god en slik utsortering vil kunne fungere i praksis.

Intervjurunder vil ikke være veien å gå for å sikre samfunnet gode lærere.

Skal læreryrket tiltrekke seg de flinkeste hodene må statusen heves. Et realt lønnsløft ville vært på sin plass, men ikke minst en dypere verdsettelse av læreres kompetanse. Den stadige målingen og resultatfokuset som setter skoler, og til en viss grad også lærere, opp mot hverandre, avslører en holdning om at man ikke stoler på læreres evne til å gi sine elever den best tenkelige undervisningen.

De gode lærerne kan ikke nødvendigvis måles på elevers prøveresultater. Noe av det viktigste gode lærere kan sørge for er lavt frafall i skolen, best mulig oppfølging av hver enkelt elev og et godt læringsmiljø for alle i klassen. Dette er vanskelig å måle gjennom nasjonale prøver.

Det økte fokuset på målstyring og elevenes resultater er langt på vei et vellykket forsøk på å redusere lærere fra kompetente yrkesutøvere til passive verktøy for statlige «mesterplaner» for å score høyere på internasjonale målinger.

GLEDER SEG. Daniel Axel Rullestad valgte å dra på utveksling av ulike grunner. I tillegg til det faglige utbyttet, ser han fram til å reise på egenhånd, være mer selvstendig og møte nye mennesker.

Erasmus trues av dårlig økonomi På grunn av manglende bevilgninger står Erasmusavtalene nå i fare for å gå konkurs.

- Ingen grunn til panikk, sier viserektor ved UiB. Tekst: HEGE MØLNVIK Foto: HANNE CECILIE SÆTRE

Karina Ufert, leder av European Students’ Union (ESU), kan fortelle at National Erasmus Agencies har mottatt nok penger fra kommisjonen for å dekke høstsemesteret 2012. Derimot mangler det innbetalinger for det kommende vårsemesteret, og dette kan bli et problem for studenter som skal på utveksling etter jul, mener hun.

– Vi håper den europeiske kommisjonen får fortgang i sakene og løser de nåværende økonomiske bristene ved European Social Fund, sier Ufert.

Stort tap

Nyhetene om Erasmus kom overraskende på student Daniel Axel Rullestad, som studerer litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen. Etter juleferien reiser han til Irland for å studere journalistikk-fag ved University of Limerick.

– Dersom dette stemmer vil det være et stort tap for studentene. Man går glipp av et svært fordelaktig tilbud, sier han.

Selv ble han oppfordret sterkt av universitetet til å velge et studiested med Erasmusavtale.

– Det er en gyllen mulighet til å studere utenlands. Erasmus gjør hele søkeprosessen mye

enklere, i og med at alt går gjennom UiB, forteller Rullestad.

Rullestad er usikker på om han ville hatt mulighet til å reise til Limerick dersom det ikke var gjennom en Erasmusavtale.

i, vil mange dermed måtte nedprioritere disse til fordel for de landene der det er billigere.

– Dette ville splitte studentene opp i grupper, noe som er veldig urettferdig, mener Sauri.

Urettferdig splittelse

– Ingen grunn til panikk

I motsetning til Rullestad, ville Viserektor for internasjonale Ximo Sauri fremdeles hatt mu- relasjoner ved UiB, Astri Andrelighet til å reise på utveksling sen, ser ingen grunn til panikk uten Erasmus-stipendet. Sauri omkring ryktene om at Eraser nå på utveksling fra Spania muspengene er borte. til Bergen, hvor han tar ulike fag – Ingen av våre studenter ved UiB, blant annet juss, matte vil risikere å stå uten penger i og psykologi. skoleåret 2012-2013, sier hun.

– NyhetPengene for ene om Eras2013-2014 er mus bekym- Dette ville splitte stufremdeles rer meg ikke. dentene opp i grupper, ikke innvilget, Jeg har blitt men Andresen noe som er veldig urettfortalt at jeg mener det er vil fortsette ferdig usannsynlig at Ximo Sauri, student å motta den ikke utvekslinstøtten jeg har gen vil gå som blitt lovet gjennom studietiden normalt. Hun forklarer at Senter her i Bergen, forteller Sauri. for internasjonalisering av utVidere forteller spanjolen at danning (ISU) har klare avtaler siden Erasmus-beløpet ikke er om Erasmus-midlene, og regner så stort, spiller det ikke en veldig med at andre europeiske land stor rolle for hans økonomi. Han har det samme. er avhengig av økonomisk støtte – Man må være obs, for vi fra foreldrene for å kunne stu- vet jo at det er økonomisk usikdere i Norge. kerhet i verden. EU-landene er – For min del utgjør Erasmus rammet av krise, og det kan jo støtten mindre enn en tredje- tenkes at noen ser muligheten del av budsjettet mitt, forklarer til å spare inn penger på utveksSauri. ling, sier Andresen.

Likevel mener Sauri at derAndresen forklarer videre at som dette blir en realitet vil det inntil de får flere fakta på bordet ha stor innvirkning på mulighet- vil det ikke iverksettes tiltak for ene for å reise på utveksling. å sikre utvekslingmulighetene – Det vil bli svært vanskelig ved UiB. for folk med lavere inntekter å – Foreløpig er det rene spekunne reise til land som for eks- kulasjoner om pengene vil ta empel Norge eller England, sier slutt. Vi må bare vente og se, og han. ha is i magen, avslutter viserekHan forteller at siden noen toren. land er dyrere enn andre å leve

10

10. oktober 2012

STUDVEST

SPORT

VAKKERT SPILL. Guttene har kalt laget Joga Bonito, et kjent uttrykk i fotballen, som på portugisisk betyr «vakkert spill».

Gutta på gølvet Denne uken går startskuddet for Bergen Challenge, og vi har snakket med et av lagene som deltar i futsal.

Tekst: MARTINE MARKUSSEN Foto: TOMASZ A. WACKO

– Herlig ball!

Støtten guttene på laget Joga Bonito gir hverandre hører vi helt fra inngangen til treningssenteret på Studentsenteret.

Vi nærmer oss idrettshallen og hører piping fra sko som sklir mot gulvet. Inne i hallen ser vi ti mann løpe etter en ball.

Laget skal denne uken være med på Bergen Challenge, med startskudd torsdag 11. oktober.

Bergen Challenge arrangeres i år

for andre gang, og er en studentidrettsfestival for hele landet.

Innendørsfotball For det utrente øye kan det se ut som vanlig fotball, men det guttene spiller er futsal, også kalt innendørsfotball.

– Det som hovedsaklig skiller futsal fra fotball er at det er kortere omganger, det er en tyngre ball som spretter mindre og det er ikke lov med sklitaklinger, sier Mats Theie Bretvik.

Videre forteller han at det er innspark i stedet for innkast, det er fire utespillere, samt en keeper som kun har lov til å ha ballen i fire sekunder.

Bedre og bedre Theie Bretvik studerer Medievitenskap ved Universitetet i

Bergen, og er initiativtakeren til laget som har holdt på i tre år. Deltakelse i serien til Norges Fotballforbund og tidligere turneringer har gitt dem god erfaring og gjort at de har utviklet seg.

som mulig.

– Og kanskje vinne, sier Bretvik med et glis.

I Bergen Challenge er det maksimum tolv deltakere som kan være med på hvert lag. Theie

Vi vil komme så langt som mulig, og kanskje vinne Mats Theie Bretvik, initiativtaker til Joga Bonito

– Vi blir bare bedre og bedre, sier han.

Han forteller at det er stort å være med i Bergen Challenge, spesielt siden det er lag fra hele landet som deltar. Målene til laget er å være med på studentturneringer og komme så langt

Bretvik forteller at de har valgt ut deltakerne ut i fra hvem som har størst oppmøte og er mest aktive.

Kameratgjeng Av dagens medlemmer har mange vært med fra starten, og

stammen i laget er i utgangspunktet en kameratgjeng.

– Hele laget er egentlig en stor kameratgjeng, og har blitt større ved at folk har tatt med seg noen de kjenner etter hvert, sier Theie Bretvik.

Mange på laget er østlendinger som har kommet til Bergen uten å ha noe lag å spille for.

Theie Bretvik forteller at mange på laget spiller fotball til vanlig, men nå som den sesongen snart er over er futsal et greit alternativ.

– Vi driver med dette fordi interessen for fotball er stor, men det er også for gøy, og det er god trening, sier han.

SE!

AN URR

K

KON

Delta i Teknas KONKURRANSE og vinn tur til Silicon Valley i USA!

Kan du skape gull OG grønne skoger?

Klimautfordringene krever nye løsninger. Derfor utfordrer Tekna deg til å komme med ideer som har en positiv klimaeffekt. Ideen kan være et produkt, en tjeneste eller en metode, basert på teknisk-naturvitenskapelige fagområder.

Du kan arbeide i gruppe på inntil tre personer, hvor minst én er medlem i Tekna. Ideen må være innovativ, salgbar og ha en positiv klimaeffekt.

Finalistene vil få presentere sine ideer på Zero-konferansen 20. november. Fagjuryen består av profilerte personer som Gunhild Stordalen, Jens Ulltveit-Moe, Ivar Kristensen og Lene Mostue. Vinneren får en tur til Silicon Valley i USA, for å besøke verdens hot spot for clean technology.

Frist for å sende inn bidrag til konkurransen: 1. november 2012.

Les mer om konkurransen på

www.tekna.no/studentkonkurranse Les mer om ZERO-konferansen på

www.zerokonferansen.no

Studere på Svalbard?

Søknadsfrist: 15. oktober Mer info: www.unis.no

Foto: Nils Petter Dale

Universitetssenteret på Svalbard tilbyr studier i biologi, geologi, geofysikk og teknologi

12

10. oktober 2012

STUDVEST

AKTUELT

Frir til bransjen Månedens master NAVN: Lars Loftaas ALDER : 24 STUDIERETNING : Master i finansiell økonomi ved Norges Handelshøyskole NAVN: Kine-Elena Reigstad ALDER : 23 STUDIERETNING : Master i økonomisk styring ved Norges Handelshøyskole MASTER-TITTEL: «Investering i energieffektive skip - lønner det seg?»

Hver måned presenterer Studvest en fersk og interessant masteroppgave.

Vet du om en spennende masteroppgave?

Ta kontakt på tips@studvest.no

SPENNENDE HVERDAG. Både Lars Lofstad og Kine-Elena Reigstad håper på en karriere i shippingbransjen etter endte studier. - Det er en veldig dynamisk og internasjonal bransje, hvor ingen dager på jobb er like, forteller Kine-Elena Reigstad.

Kine-Elena Reigstad og Lars Loftaas håper at master-samarbeidet med Grieg Shipping skal sikre dem drømmejobben i shippingbransjen.

Tekst: MARIE MISUND BRINGSLID Foto: ANDERS HELGERUD

Hva handler oppgaven om?

– Vi undersøker om det lønner seg for shippingbransjen å investere i nye energieffektive skip. De energieffektive skipene bruker mindre drivstoff, men har begrensninger knyttet til fart. Vi må ta hensyn til ting som oljepris, fraktrater og nye krav til shippingindustrien som trer i kraft i 2013, forteller Loftaas.

Hvorfor har dere valgt å skrive om dette?

– Jeg ble interessert i shipping etter å ha jobbet i Grieg Shipping i sommer. Lars fattet også interesse for emnet etter å ha jobbet med olje og energi i DnB Markets. Vi visste at vi ville skrive om shipping og fikk så hjelp av veileder til å komme frem til et konkret tema.

Det er også veldig aktuelt med tanke på jobb senere, forteller Reigstad.

Dere skriver oppgaven i samarbeid med Grieg shipping, hvordan fungerer det?

– Det fungerer ganske bra, men det er både fordeler og ulemper ved det. Man blir ganske avhengig av aktøren for å få informasjon, forteller Reigstad.

skjellige masterprofiler, jeg på finans og Kine-Elena på økonomisk styring, så vi fordeler arbeidsoppgavene litt etter hva vi kan også. Noen ting går det bra å skrive hver for oss og så er det noen vanskelige ting, som deler av analysen som det er veldig kjekt å samarbeide om, sier Loftaas.

– Når man skriver sammen er det alltid en annen som hol-

Det er greit å ha en å sparre med og som kan komme med innspill til det man har gjort Lars Loftaas, masterstudent på NHH

– Så noen ganger kan det hende at vi ikke får arbeidet med oppgaven på noen dager fordi vi må vente på informasjon. Men det hjelper at vi har en veileder som har jobbet i bransjen tidligere. Han har et stort nettverk innenfor bransjen og har vært en viktig ressurs for oss. I oppgaven bruker vi en modell han var med på å utarbeide, forteller Loftaas.

Hvordan er det å jobbe sammen?

– Jeg tror egentlig det er en fordel å skrive sammen. Det er greit å ha en å sparre med, som kan komme med innspill til det man har gjort. Vi går jo på for-

der deg i gang og det tror jeg er en stor fordel, sier Reigstad.

Hvor langt har dere kommet med oppgaven?

– Vi har nettopp gjort oss ferdig med teoridelen og skal nå gå i gang med analysen. Vi håper på resultater i løpet av oktober, forteller Loftaas.

Hva er deres beste mastertips?

– Vær tidlig ute med både tema og problemstilling. I tillegg tror jeg det er viktig å jobbe konsekvent og ikke spare alt arbeidet til siste slutt, sier Loftaas.

– Vi gjør også en del ting sammen utenom å skrive

oppgave. Nå trener vi sammen fem ganger i uken og det er en fin måte å koble av på. Et godt samarbeid med veileder har også vært nøkkelen til suksess for oss, forteller Reigstad.

Hva ser dere frem til når dere er ferdig med oppgaven?

– Det blir veldig deilig å bli ferdig med oppgaven. Begge skal bruke siste semester på Norges Handelshøyskole til å reise på utveksling. Jeg skal til Singapore og Lars til Berkeley i California. Singapore er jo et shippingmekka, så jeg håper jeg kan få noen gode kontakter der. Jeg kunne godt tenke meg å jobbe der i noen år, forteller Reigstad.

Hvor kan dere tenke dere å jobbe når dere er ferdig med studiene?

– Jeg kan absolutt tenke meg å jobbe med shipping. Enten i et selskap som driver med shipping eller utenfor med analyse av shippingindustrien, forteller Loftaas.

– For meg er Maersk drømmeselskapet. De har et veldig godt internasjonalt graduateprogram som jeg vurderer å søke på, forteller Reigstad.

m m agasinet

ARKITEKTUR I NATUR

14

SKRYTEPAVE PIPELORT. Thomas Nesheim mener selv han får mer autoritet med pipe.

PRIMITIV IDYLL. Maten smaker bedre når du fanger den selv.

UNNGÅR «GULVET». Studentene vil helst slippe å dele maten sin med dyrelivet.

MED NATUREN SOM HYBEL Vått, kaldt og tøft. Tre ord som kan beskrive tilværelsen til førsteårselevene fra Bergen Arkitekthøgskole som i hele september for det meste har bodd utendørs.

PÅL KVALNES

HANNE KRISTIN LIE

Tekst

Foto

Ved å leve en måned på ulike øyer i friluft får arki– Jeg har funnet fleinsopp bak teltet, roper Eline Moe tektstudentene virkelig kjent på kroppen hvilke basisbeEidvin.

Hun og de andre førsteårsstudentene fra Bergen hov mennesker har. Selv innser undertegnede, etter hvert Arkitekthøgskole (BAS) har vært nesten en måned ute i som nattemørket omgir oss senere på kvelden, at valget naturen uten husly og fatter stadig større interesse for av den tynneste og letteste soveposen kvalifiseres som en særdeles toskete avgjørelse. naturen.

– Denne demningen fungerer velTøffe kår dig bra, forteller Eidvin og peker på Det er den forrige dreneringsløsningen de har konstruert For å komme seg til øya studentene udugelige gruppa sin oppholder seg på må vi først ta båt, rundt teltene. så buss og så en postbåt før vi enOg ja, det er visstnok tørt på den kreasjon arkitektstudent Eline Moe Eidvin delig når idylliske Solund. Naturen er riktige siden hvor teltene er plassert.

Et annet gruppemedlem, Stein Atle utvilsomt vakker, men septembertemNess, forklarer at det er enkelt å forstå peraturen på rundt ti grader får en til hvorfor førsteårselever ved skolen blir plassert ute i na- å tvile på om alle har overlevd nettene. Det ser heldigvis turen. De andre studentene nikker anerkjennende når han ut til at alle er i god behold og ved usedvanlig godt humør forklarer hvor viktig det er for en arkitekt å forstå men- som følge av at det ikke regner. neskers basisbehov.

– Vi lager et snitt av campen. Det er på en måte et – De fire gjøremålene vi skal kjenne på er ting som omriss av høydeforskjellene rundt her, forklarer Eidvin.

Det nevnte omrisset hun holder frem ser ut til å være sanitærforhold, personlig hygiene, matlaging, og et sted å sove, altså grunnleggende ting vi gjerne tar for gitt når et kart. vi bor i byen, forklarer Ness.

Denne typen oppgaver har studentene måttet bryne

seg på ved siden av daglige gjøremål som involverer fisking og vedsanking under hele oppholdet. Studentene holder gjerne på med slike oppgaver inntil det ikke er nok dagslys til å se hva man gjør.

– DAV-oppgavene er morsomme. DAV står for Den Andre Verden, oppklarer Eidvin.

DAV-oppgavene er litt annerledes enn de vanlige arkitektoppgavene de jobber med på øya, og har gjerne oppgavetekster som: «Lukk øynene og tegn hva du hører».

Det er enighet i gruppen om at disse oppgavene kan virke litt svevende.

De bor ikke helt under åpen himmel ettersom de sover i telt. Og på denne øya har de bygget det de kaller et «gapaslott» snarere enn en gapahuk, inklusivt ildsted.

Ness' bakgrunn som murer har resultert i et overraskende proft steingulv rundt ildstedet, så helt primitivt virker det ikke.

Et lite samfunn Thomas Nesheim, den eldste i gruppen, poengterer viktigheten av at alle har det bra hele tiden.

– Om noen er sultne eller kalde blir det dårlig stem-

15

PØLSER OG KUNST. Eline Eidvin (t.v.) og Frida Nytun tilbringer mye tid i «gapaslottet».

DRENERING. Studentene vet å holde seg på den tørre siden.

MED FARGESTIFTER TIL. «Er du fornøyd, begynn på nytt. Er du ikke fornøyd, begynn på nytt», var beskjeden studentene fikk til denne oppgaven.

ning i hele gruppen. det at de kjenner hverandre på godt og vondt, noe Eidvin Nesheim forteller at gruppen er som et lite mikrosam- understreker. funn hvor alle etterhvert har fått sin særegne plass, sin særegne rolle og alle er vitale for gruppens trivselsnivå. Musefest Å kjenne basisbehovene på kroppen kan tære på psyken i Middagen vi får servert hos BAS-studentene virker på den forstand at en rett og slett blir gretten dersom en ikke ingen måte stakkarslig der de disker opp med grønnpasser på. sakssuppe og selvfisket fisk. En liten tur inn med post– Det er mye sosiologi en kan dra inn i dette, påpeker båten til Solund sentrum måtte derimot til for å anskaffe Nesheim. noen grønnsaker.

Sanitærforholdene, eller rettere sagt utedokonstrukNytun gir oss en omvisning på det improviserte kjøksjonen, består av et bilsete med hull i under en presen- kenet inne i «gapaslottet» for å vise oss hva slags mat det ning. Selv om utedoen ikke ser all verden ut, er utsikten går mest i. fra dosetet en vakker fjord med omkringliggende fjelltop– Linser, bønner, makrell i tomat, løk og bananer fordi per. Ulempen med den vakre utsikten er båttraffikken det er mettende. Det er ei som har spesialisert seg i løk, som tidvis passerer. bønne- og linseblandinger, sier Nytun.

– Det er den forrige udugelige grupHun forteller oss at det går pa som bodde her sin kreasjon. Vi or- Jeg så to spissmus her mye i grønnsakssuppe, en rett som ket ikke å forandre den, sier Eidvin litt etter hvert har blitt perfeksjonert til i dag syrlig. fingerspissene. Hvor man plasserer Nesheim forklarer oss at gruppe- Arkitenktstudent Thomas Nesheim maten er ikke helt fritt fram inne i gapsammensetningen av studentene er ahuken, og man unngår gjerne «gullangt fra tilfeldige. vet» i fare for at andre enn studentene – Det ser ut til at det er en eldre får et festmåltid. med litt erfaring, gjerne en som kan noe praktisk, som i – Vi har hatt en mus her. En liten spissmus da vi løftet vårt tilfelle en murer, en helt uten erfaring og noen midt i en av posene her om dagen, forteller Nytun. mellom, forklarer Nesheim.

Sånt noe har vi ikke i byen, tenker undertegnede.

Totalt sett er gruppen på åtte studenter og det finnes – Jeg så to spissmus her i dag, roper Nesheim fra sin fire slike grupper fordelt på ulike øyer som har ulike arki- tilsynelatende komfortable sittestilling på en vedstabel. tektbaserte oppgaver tillagt seg, eksempelvis å reparere Å rydde vekk maten fra bakken er lettere sagt enn et naust eller måle opp området. gjort når mørket først faller på. Foruten hodelykter er – Jeg er vel jyplingen på gruppa, sier Frida Nytun. bålet eneste lyskilde på kveldstid. Og mørkt blir det – så På 19 år er Nytun den yngste og minst erfarne i grup- mørkt at man famler og faller seg frem til teltene som er pen, mens Nesheim med en alder på 33 troner øverst på utenfor bålets rekkevidde. Lyset en Iphone kan bidra med alderserfaringsstigen. er ikke dugelig, noe jeg kan konstatere fjerde gang jeg Gruppene blir sirkulert rundt på øyene i én måned, snubler. og i denne gruppens første periode var de på den eneste Men før vi legger oss i et iskaldt telt blir vi med grupøya hvor det var mulig å bo i et (slitent) hus. Etter dette pen opp på et svaberg for å se på stjernene. Det høres har gruppen bodd utendørs i telt. Nå som studentene har kanskje litt klisjé ut, men for studenter som har vent seg bodd så tett oppe i hverandre over så lang tid oppleves til skogen som sitt hjem er dette det nærmeste de kom-

mer kino.

– Jeg kommer til å bli helt stressa av å komme tilbake til Bergen, sier Eidvin.

Se bildeserie på Studvest.no

ARKITEKTSTUDENTER I VILLMARK I år er det tredje år førsteårsstudentene ved Bergen Arkitekthøgskole (BAS) er ute på felttur i øyriket Solund.

Feltturen varer i en måned, hele september.

Studentene er delt inn i fire grupper på åtte og rullerer på ulike øyer.

Ved en av øyene har studentene husly.

Solund ligger i Sogn, har utallige øyer og huser 870 innbyggere.

Studentene har opplevd mye regn, hardt vær og temperaturer på rundt ti grader mens de har bodd i telt.

Under hele oppholdet har studentene hatt skoleoppgaver å jobbe med.

16

STUDVEST

Utstudert

Hver uke snakker vi med profilerte personer om studietiden og livet etterpå.

Den besatte

Korrespondent Lost in translation LINDIS ÅSE Praktikant ved Den norske ambassaden i Seoul

Til tross for at samtlige av mine koreanske bekjentskaper har møtt mitt ønske om å lære meg deres morsmål med skepsis og tvil, meldte jeg meg for litt siden på koreanskkurs. Jeg er hellig overbevist om at det alltid vil lønne seg å ha en viss kjennskap til språket i landet man bor i, og mange av mine største triumfer og aha-opplevelser har vært knyttet til mestring av språk. Riktignok skulle det tre naive ungdomsår på fransk skole til før det skarrende, nasale og for mange så forføreriske språket mistet sin makt over meg, men nå kan jeg med stolthet si at jeg ikke lenger vil kunne bli villedet inn i fristelse av en Etienne, Raphael eller Frédéric. Triumf!

CV

Hva gjorde du på fritiden?

– Hehe, det er det kjipe med å studere musikk. Arbeid og fritid flyter sammen til en herlig havregrøt. På fritiden øvde jeg, og gikk på konserter. Musikk er mer en livsstil enn et yrke; du blir sugd inn i det, som en besettelse. Så oppdager du plutselig til egen skrekk at du er fullstendig oppslukt av noe som er på siden av resten av samfunnet.

Navn: Atle Halstensen Alder: 45 år Utdanning: Utdannet ved Griegakademiet, Noregs Musikkhøgskole og Sweelinckkonservatoriet i Amsterdam.

Nåværende yrke: Samtidskomponist.

Halstensen lager mye scenemusikk, og arbeider nå sammen med Sondre Lerche og Astrid Niebuhr på et bestillingsverk for Bergen Nasjonale Opera.

Hvilken type student var du?

– Jeg gikk i den typiske generalistfellen. Jeg jobbet med alt i stedet for å spesialisere meg.

Noen er egnet for å dykke dypt ned, mens andre trives bedre med overblikket. Jeg trives på fjelltoppene.

Hva var det beste med studietiden?

– Det var den eneste gangen jeg virkelig fikk styre arbeidstiden selv. Muligheten til å øve musikk med god samvittighet og holde den faglige fanen høyt. For de fleste kommer det aldri tilbake etter studiene, med mindre du forsker.

Hvor stor betydning har utdannelsen hatt for deg?

– Den gav meg selvtillit til å gjøre det jeg gjør nå. Jeg hadde en tradisjonell konservatorieutdannelse, med tungt kunstmusikalsk fokus og mye musikkteori. Da jeg studerte, på 1980-tallet, var det umulig å utdanne seg på tvers av genre, slik det er i dag. Jeg ønsket å kommunisere, og valgte en retning som gav analyseredskaper. Det har åpnet opp for å utforske forskjellige former for musikkuttrykk.

Hvis du skulle valgt igjen, hva ville du studert i dag?

– Jeg ville nok spesialisert meg på jazz eller rytmisk. Nei. Det ville kanskje gitt mindre friksjon og allsidighet i arbeidet som kunstner. Jeg ville nok valgt det samme. Men jeg

ville gitt bengen i å dykke ned i ytterkantene, og fokusert på fremføringskompetanse. Jeg ville brukt mer tid på utøvelse, og mindre på teori.

Hva var det beste med å være ferdig som student?

– Å slippe eksamen. Jeg har jo på en måte eksamen hver dag, men jeg savner ikke det å ha en eksamen og lesing hengende over skuldrene.

Hva har du lært siden studietiden som du gjerne skulle visst da?

– Tja, jeg skulle ønske jeg var utdannet med større innslag av realkompetanse. Som komponist trekker jeg veksler på utdannelsen, men benytter meg sjelden av den spisse teoretiske kunnskapen studiet dreide seg rundt.

Har du noen tips til studenter som vil inn i samme bransje som deg?

– Du må våge å tro du kan gjøre det du er eslet for. Å «safe» er umulig. Om du gjør det du kan, vil du finne en nisje og skape deg et liv med det.

Tekst: PETER HATLEBAKK Foto: IDA ANDERSEN

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz MANDAG

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Emomandag 10:30 Råmix 11:00 Skumma Kultur 12:00 Alternatip 13:00 Jazzonen Pause 21:00 Grenseland (R) 22:00 God Gli (R) 23:00 Bulldozer (R)

TIRSDAG

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Bulldozer 11:00 Hardcore 12:00 Dønn i Støtet 13:00 Klassisk Avsporing Pause 21:00 Skumma Kultur (R)

22:00 Nytelse (R) 23:00 Råmix 23:30 Radiodokumentaren

ONSDAG

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Grenseland 11:00 Fotball på Boks 12:00 Soft Science 12:30 Gult Kakestykke 13:00 Fuzz Pause 21:00 Kinosyndromet (R) 22:00 Hardcore (R) 23:00 Vatikanet (R)

TORSDAG 07:00 08:00 10:00 11:00

Morgenmusikk Frokostblanding God Gli Kinosyndromet

12:00 Radio Eldrebølgen 12:30 Radiodokumentaren 13:00 Plutopop Pause 21:00 Studentersamfunnet på radio 22:00 Nyhetsuka (R) 23:00 Umir (R)

FREDAG

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Nyhetsuka 11:00 Umir 12:00 Venstreparty 13:00 GoRiLLa Pause 21:00 Undergrunnen 22:00 bOka Radio 23:00 Plutopop (R)

LØRDAG

07:00 Morgenmusikk

08:00 Frokostblanding (R) 10:00 DNSRL 11:00 Brunsj 12:00 Vatikanet 13:00 Ordet på gaten Pause 21:00 Dønn i Støttet (R) 22:00 GoRiLLa (R) 23:00 Fuzz (R)

SØNDAG

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding (R) 10:00 Kinosyndromet (R) 11:00 Fasjonabel 12:00 Nytelse 13:00 Blodharry Pause 21:00 Jazzonen (R) 22:00 Klassisk Avsporing (R) 23:00 Alternatip (R)

Da jeg bodde i Kina ble jeg fort oppmerksom på en urovekkende utbredt bruk av ordet «nigga» (nigger?!). At mange kinesere er svært opptatt av rase og hudfarge var for så vidt en kjent sak for meg, og noe jeg på marerittlignende vis også har fått kjenne på kroppen ved besøk i kinesiske badehus der jeg ofte blir regelrett beglodd og helt utilslørt pekt på – ja, til og med ledd av – der jeg sprader rundt med min bleke stump blant de ellers gule kvinnerumpene. Etter månedsvis med intensiv språkopplæring forsto jeg imidlertid at det jeg oppfattet som (nærmest touretteslignende) rasistiske tilrop, ikke var «nigger», men «nă yī ge» ( 一个) som betyr noe så uskyldig som «den/det der». Aha! En viktig ting jeg allerede har lært om koreansk, er at det, i likhet med kinesisk og til forskjell fra europeiske språk, ikke har ord med nøyaktig samme betydning som «ja» og «nei». I stedet kan man på koreansk si «ne» (네) som betyr «riktig» eller «forstått», og «a ni yo» (아니요)som har motsatt betydning. Ikke alle koreanere er klar over denne betydningsnyansen. Når jeg for eksempel spør fyren som solgte oss et internettabonnement for tre uker siden om de ikke har tenkt til å komme for å installere det snart og han sier «yes», så betyr ikke det nødvendigvis «jo da, vi kommer», men kanskje heller «ja, det stemmer at vi ikke kommer».

For å unngå pinlige misforståelser har mange koreanere oversettingsapper på sine smarttelefoner. Hos internettselskapet kunne selgeren gjennom en slik app fortelle meg at for å tegne internettabonnement så måtte jeg ha en koreansk bankkonto som er «in trouble with the ruling party»(?!), og jeg kunne dermed konstatere at både teknologien og demokratiet har kommet en del lenger her enn i Kina.

Jeg kom imidlertid ikke så mye nærmere en forståelse av hva slags bankkonto det her kunne dreie seg om. Så venter jeg da fortsatt også på at noen skal komme for å installere dette satans internettet …

Student-TV.

Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

17

STUDVEST

EKSPONERT

YNGVILD GOTAAS TORVIK Fotojournalist

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

I Stället För Musik: Förvirring

18

10. oktober 2012

KULTUR

STUDVEST

BRAK 15-ÅRSJUBILEUM

Bergens Rockaktører (BRAK) fyller 15 år i 2012, og feirer seg sjølve kom• mande fredag i det nye kulturhuset Østre i Skostredet. På programmet står

ein panelsamtale med historier frå musikkbyen Bergen, i tillegg til ein spesiell konsertserie: Sju band skal framføre tolkingar av andre bergensartistar. Mellom anna skal Miss Tati tolke Kings of Convenience, Megaphonic Thrift tolke Röyksopp medan Empty Bottles Broken Hearts tolkar Razika.

Foto: Hanne Kristin Lie

Større plass for byens jazz Jazzmiljøet i Bergen er i hurtig utvikling.

Antall arrangementer stiger og musikken når ut til et stadig bredere publikum, ifølge jazzprofessor.

Tekst: ANNE-ELISABETH DYRDAL OG ADRIAN BROCH JENSEN Foto: LISA FINNØY UGLEVIK

Bergen Jazzforum og Nattjazz har 40-årsjubileum i år. I løpet av denne tiden har mye endret seg på byens jazzscene. Nye arrangører kommer til og det gjøres i større grad en innsats for å nå den yngre skare.

– I Bergen er det definitivt flere aktører som ønsker å bruke levende jazzmusikk gjennom uken, sier lektor med jazz som forskningsfelt, Steinar Sætre.

Han tror sentral lokalisering og hyppighet i arrangementer er avgjørende både når det gjelder jazzens synlighet og popularitet blant yngre.

Lang vei å gå – Vi satser på ny musikk fra utlandet som har en bred appell til yngre, da et ungt publikum ofte er et mer nysgjerrig publikum, forteller daglig leder for Bergen Jazzforum, Steinar Urhaug.

Urhaug legger også til hvordan økonomiske hensyn spiller inn når det gjelder satsing på unge konsertgjengere.

– I forbindelse med jubileumet har vi forsøkt å gjøre tilbudet vårt mer tilgjengelig for studenter ved å sette ned semesteravgiften til en tredjedel av prisen, sier Urhaug.

Bergen Jazzforum er imidlertid fortsatt ikke i mål når det gjelder å trekke studenter fra sentrum.

– Dette semesteret har vi merket en økning av yngre, både blant publikum og på med-

STEMMEKUNST OG TRADJAZZ. Unge som gamle samlet seg på Sardinen under fredagens jubileumskonsert. Her fikk de servert tradisjonell jazz, så vel som eksperimentell samtids

soner som er innom og «battler», samtidig som vi to ganger i året booker profesjonelle dansere fra London, sier leder Espen Horne.

Ifølge Horne er publikum på Jassbox Bergen en god «Et ungt publikum er ofte et blanding. Han påpeker mer nysgjerrig publikum at den yngre delen er Daglig leder ved Bergen Jazzforum, Steinar Urhaug. den mest voksende.

– Vi satser mye lemsfronten, men vi har fortsatt på unge artister som opptrer og en lang vei å gå. Plasseringen da blir det naturlig at de også på Verfet er mye av grunnen trekker sine miljøer, forklarer til dette. Mange synes gjerne Horne. avstanden fra sentrum er for Flere unge på høyt nivå stor, forteller Urhaug.

På verdensbasis så vel som i Norge har jazzens popularitet «Dansebattles» Konsertarrangøren Jassbox Ber- gått i bølger. Fra sin opprinnelse gen ønsker også å nå bredt ut. i USA var jazz populærmusikk Deres arrangementer består av før det i større grad ble en sjanger for spesielt interesserte. jazz, funk, hip hop og dans.

– Det er mange enkeltper- Nå mener professor i jazz, Eivind

Waage Austad, at tendensen har endret seg igjen.

– Jeg tror foryngelsen av jazzpublikummet er en konsekvens av at det i dag er flere unge musikere på høyt nivå i Bergen enn det var for ti år siden. Samtidig er det noe ved jazzens vesen som tiltrekker seg flere og flere. Den har uforutsigbare elementer man ikke finner i annen musikk, sier Austad.

Han er emneansvarlig for

byer i Norge, slik som Oslo og Trondheim. Studenter er ofte gode til å ta pulsen på deres publikum før en konsert og trekker dermed mange jevnaldrende.

Studentarrangører Lektor Sætre tror unge konsertgjengere er mottakelig når det gjelder alle former for rytmisk musikk.

– Mitt inntrykk er at et yngre publikum er nokså åpne på hva

Det er noe ved jazzens vesen som tiltrekker seg flere og flere Emneansvarlig for jazzstudiet ved Griegakademiet, Eivind Waage Austad

jazzstudiet ved Griegakademiet, og roser byen for dens studentfokus.

– En stor fordel med Bergen er at mulighetene til å få spillejobber er større enn i andre stor-

de liker å høre på, og det inkluderer også ganske tradisjonelle former for jazz.

Ifølge Sætre har det vært en økning av jazzarrangører i Bergen, og han nevner blant annet

jazzjammen på Ad fontes, studentpuben til det humanistiske fakultet, som er arrangert av elever ved Griegakademiet.

Jazzjammen var et initativ fra studentene selv. Leder for Ad fontes, Mikkel Andreas Eriksen, tror dette er en fin måte for studentene å promotere seg selv, samtidig som konseptet har blitt populært blant publikum.

– Oppmøtet har vært veldig bra hittil, tirsdag for to uker siden var det fullt hus. Vi har tenkt å fortsette med jammen til midten av november, men også utover våren. Det er en fin måte for studentene ved Griegakademiet å promotere seg selv, sier Eriksen.

STUDVEST

19

10. oktober 2012

UNIVERSITETSAULAEN PÅ VENT

•

Sidan 2008 har universitetsleiinga planlagt å pusse opp innsida av Naturhistorisk museum. Kafeteria, restaurant og ein aula med plass til over 500 personar skal gi nytt liv til museet, men då statsbudsjettet vart lagt fram mandag, inneheldt det ikkje dei nødvendige midla som leiinga treng for å gjennomføre hovudplanen om ein stor aula. No må prosjektet utsettast. Rektor Sigmund Gronmø er irritert. — Vi veit at pengane kjem før eller sidan, men jo lengre tid det går desto dyrare vil prosjektet bli. Det vil også bli meir utfordrande for universitetet å klare seg utan aulaen lenger enn vi elles måtte gjort, seier rektor til uib.no.

Fem på Bergen Jazzforum 1. Hvor ofte går du på jazzarrangementer? 2. Hva synes du om jazztilbudet i Bergen?

STORFINT BIFF-BESØK

Frå 17.- 24. oktober er det for 13. året på rad duka for Bergen Internasjonale Filmfestival • også kalla BIFF. Men allereie 16. oktober tjuvstartar festivalen med arrangement «Blått Lerret» på Kvarteret klokka 20 . Her får publikum moglegheit til å sjå eksklusive klipp frå filmane, samt intervju med filmskaparane og skodespelarane. Og det er ikkje kven som helst festivalen har huka tak i: Liv Ullmann og Margreth Olin kjem til arrangement som altså innleiar haustens høgdepunkt for filmelskarar.

Utvidet, men kaotisk marked

KARI DUESTEN BYE, MUSIKKTERAPI. 1. Jeg prøver å få med meg fredagsarrangementene, men iallfall én gang i måneden. Det spørs litt.

2. Det er veldig kjekt her på Bergen Jazzforum, jeg har ikke deltatt så mye før i fjor. Bergen Jazzforum er gode arrangører, det er spesielt kjekt å se studenter som spiller.

ALTERNATIVT ØVINGSLOKALE. Bandet Cretura er godt fornøyd med å kunne buldre i en av bingene på Marineholmen.

TORGRIM VÅGAN, MUSIKKTERAPI. 1. Ganske ofte, 2-3 ganger i måneden.

2. Det er veldig mye bra, også utenom Bergen Jazzforum, som har et veldig variert progam.

Tilbudet på øvingslokaler i Bergen har økt, men markedet er likevel uoversiktlig, mener daglig leder i BRAK. Tekst: KAIA ASKELAND MYKLESTAD Foto: HANNE CECILIE SÆTRE

ROGER SOLVANG, MEDIEVITENSKAP. 1. Jeg går alltid på Nattjazz. Ellers én til to ganger i måneden.

2. Ganske bra til en by av denne størrelsen. StåOpp Jazz liker jeg godt.

Tilbudet på øvingslokaler i Bergen har endret seg etter at lokaler og utstyr gikk tapt da Skuteviksbodene i Sandviken brant ned i 2008.

– Brannen var trolig direkte årsak til at kommunen valgte å bruke penger på øvingslokaler.

De så at Bergens musikkmiljø stod i fare, mener Thor Haldorsen, Fagkonsulent ved Marineholmen Øvingspark.

Det offentlige øvingstilbudet på Marineholmen ble åpnet for to år siden, og har nå rundt 50 faste band som øver her.

– Vi deler binge med to andre band, og øver to ganger i uken, sier en fornøyd Markus Pettersen, fra metal-bandet Cretura.

Pettersen vektlegger god standard og fordelen med at utstyret kan bli liggende, i tillegg til et fint miljø med ulike band og vidt aldersspenn.

INGRID BLØ OLSEN, PSYKOLOGI 1. Jeg går nesten på det som er.

Sist gang var for et par uker siden.

2. Det er bra, men jeg savner en klassisk jazzklubb, slik som Sardinen på Verftet.

Uoversiktelig marked – Markedet for øvingslokaler er litt uoversiktlig. Mange band bruker bekjentes lokaler til å øve i. Flere øver midlertidig billig i bygninger som skal rives på Damsgård, så vi vil se et økende behov i nær fremtid, sier Jørgen Skauge, daglig leder i Bergens Rockaktørrer (BRAK).

BRAK prøver å skaffe seg bedre oversikt over lokaler

VEGARD MJELDE HANSSEN, MEDISIN 1. Det blir litt sporadisk, men kanskje én gang i måneden.

2. Det som skjer her på Bergen Jazzforum er veldig bra. I forhold til Oslo er det ikke så mange jazzarenaer her, men Nattjazz er kjempebra.

sjazz ved Stian Westerhus og Sidsel Endresen.

ETABLERTE JAZZARRANGØRER I BERGEN • • • • • • • •

Bergen jazzforum Evens jazzklubb Festivalen Nattjazz Sweet jazzklubb StåOppJazz Øyvind jazzforum Blue Goat Jazzklubb Bergen Jassbox

utenfor byen, slik at de vet hva som finnes når folk spør. Skauge forteller at bydelene gjerne tar seg av yngre band, som for eksempel Ungdomshuset på Laksevåg.

Flere øver midlertidig billig i bygninger som skal rives på Damsgård, så vi vil se et økende behov i nær fremtid Jørgen Skauge, daglig leder i BRAK

Pettersen tror likevel ikke det er vanskelig å finne øvingslokale hvis man kjenner noen.

– Vi fikk tak i lokale på Marineholmen gjennom Haldorsen, som jeg kjente fra Elvatun.

Guro Ljone, daglig leder i Aktivt Kvinnekultursenter (AKKS) i Bergen, mener at det foreløpig er vanskelig å si noe om endring i etterspørsel av øvingslokaler, men at problemet som oftest er at band ikke finner fast lokale.

– En stund forestilte man seg at det ville være fint for musikere å kunne booke et lokale når det måtte passe dem, hvor det til enhver tid var fullt utstyr tilgjengelig. Øvingslokale på Skagum ble bygd ut fra denne ideen, forklarer Ljone.

Gjenoppliver teknikerkroen I 2009 ble Teknikerkroen stengt av brannvesenet på grunn av for dårlig brannsikring. Nå planlegger BRAK og AKKS et samarbeid som skal gjøre Teknikerkroen om til 8 øvingslokaler.

– Dette krever en del ombygging. Nødutgangene hindrer

lovlig adgang til mange folk.

Planen er derfor å senke kapasiteten med tanke på til både areal og folk. En scene med plass til 500 folk er unødvendig, når det bare er lov til å ha 129 stykker inne, sier Skauge.

Denne måneden leveres søknaden som vil gi svar på om prosjektet kan gjennomføres.

Ljone forklarer at bingene må tegnes, og at økonomiske investeringer må kartlegges.

– Nå har hele forslaget ligget på is, fordi det har vært et travelt år for både oss og BRAK, hevder Ljone.

ØVINGSTILBUD I BERGEN • BRAK: Interesseorganisasjon som siden 1997 har tilbudt gratis hjelp, i samarbeid med lokale og regionale myndigheter, til rytmisk musikkmiljø i Hordaland og Sogn og Fjordande.

• AKKS: Etablert i 1995. Holder til på kulturhuset USF Verftet, hvor det tilbys seks øvings- og kurslokaler. Arrangerer også kurs i samarbeid med bydelenes kulturkontorer. AKKS fokuserer på jenters plass i musikkmiljøet, og støttes hovedsaklig av MVO (Musikkverkstedsordningen).

• Marineholmen øvingspark: BRAK og kommunens øvingstilbud som åpnet på Marineholmen i 2012.

Har 16 binger, hvor tolv er faste øvingslokaler.

• Teknikerkroen: Bunkers fra andre verdenskrig som i 1973 ble overtatt av Bergen Teknikersamfund. Bunkeren ble et samlende utested, spesielt for høgskolestudentene i byen. Stengte i 2009 grunnet dårlig brannsikring.

20

10. oktober 2012

STUDVEST

KULTUR

– Vanskeligere å provosere me

EN MANNS GRÅSTEN. Jing Kewen er en av Kinas mest lovende kunstnere. Inspirasjon til maleriene sine får han ofte på loppemarkeder i hjemlandet hvor han finner gamle fotgrafier og plakater fra svunnen tid. Her er 60-tallets kinesiske idealkvinne avbildet.

Samtidskunstneren Ai Weiwei får ikke forlate Kina for å delta på egen verdenspremiere i Bergen. Samtidig har kunst mistet slagkraften, mener kunsthistorieprofessor.

Tekst: INGELIN MOLTU FRÆKHAUG Foto: IDA ANDERSEN

Interessen for Kinas samtidskunst har de siste femten årene økt enormt. Bergen Kunstmuseum ønsker å sette fokus på dette gjennom utstillingen «Real Life Stories» som hadde premiere i forrige uke.

De ti kinesiske samtidskunstnerne ønsker å fortelle noe om det gamle Kina og det nye Kina, om samfunnsforhold, og den enorme utviklingen i landet som er spådd til å bli den neste supermakten.

– Kunst kan være et av feltene som sakte bidrar til å forandre verden, sier Yin Xiuzhen.

Hennes installasjon «High-

way» er en del av utstillingen som finner sted på Stenersen.

– Kunstneres stemme er ikke alltid like fremtredende som mange andres, men jeg er fortsatt positiv til at kunst kan bidra til å skape forandring, sier Xiuzhen.

Direktør for Bergen Kunstmuseum, Erlend G. Høyersten, omtaler utstillingen som et definitivt høydepunkt for kunstmuseene i år.

– En av tankene bak utstillingen er å vise et variert og nyansert bilde av den kinesiske samtidskunsten, sier han.

Mister egen verdenspremiere Torsdag var det verdenspremiere på Ai Weiwei sin installasjon i Lysverket, men mannen som i 2011 ble kåret til den mektigste innenfor kunstverdenen, får ikke forlate hjemlandet.

Passet sitter de kinesiske myndighetene på. De hevder Weiwei skylder staten mangfoldige millioner i skattepenger. Påstanden skal visstnok være fabrikert av myndigheter som ikke setter

pris på kunstnerens regimekritikk og aktivisme.

– Det er nok det Ai Weiwei sier om den kinesiske politikken som provoserer, ikke først og fremst kunsten, sier Siri Meyer, professor i kunsthistorie ved Universitetet i Bergen.

regimekritisk, men konflikten blusset opp etter OL i Beijing.

Kunstneren skulle opprinnelig være med å designe OLstadionen «Fugleredet», men tok etter hvert større og større avstand fra politikken rundt lekene.

Jeg er fortsatt positiv til at kunst kan bidra til å skape forandring Yin Xiuzhen, kinesisk samtidskunstner

Meyer tror kunst har mistet litt av sin slagkraft i dag, fordi det er mye vanskeligere å provosere enn før.

– Toleransegrensen for hva som oppfattes som provoserende kunst har jo selvfølgelig økt. Det er heller ikke knyttet like mye fare til det å provosere gjennom kunsten som det en gang var. Forholdet mellom kunst og politikk er endret, sier hun.

Ai Weiwei har lenge vært

Høyersten mener at Weiwei alltid har vært politisk og kommenterende gjennom kunsten sin.

– Ytringene hans er definitivt problematiske for de kinesiske myndighetene, og så blir kunsten med på å forsterke det.

De to henger helt klart sammen, legger han til.

Implisitt kritikk Da Høyersten dro til Kina forut for premieren, ble han overrask-

et over takhøyden de kinesiske myndighetene har med tanke på kunstnernes frihet til å skape det de ønsker. Men om det er en reell ytringsfrihet mener han kunstnerne selv må svare på.

– Men klart, de sier ikke eksplisitt med ord hva kunsten betyr, sier han. Å ordlegge seg kritisk faller ofte ikke i god jord. Weiweis politiske aktivisme har vært en turbulent affære. Da han laget film om det fatale jordskjelvet i Sichuan provinsen i 2008 skapte han furore i Kina. Jordskjelvet tok blant annet livene til tusenvis av barn da mangfoldige skolebygninger kollapset. Kunstneren ønsket å vise hvordan korrupsjon i samfunnet har ført til byggverk som sikkerhetsmessig er langt under mål.

– Året etter hadde han utstilling i München hvor 9000 fargerike skolesekker var samlet sammen. Dessuten brukte Weiwei et sitat fra en mor som hadde mistet sin datter i jordskjelvet: «I syv år levde hun lykkelig på denne jord», forteller

STUDVEST

21

10. oktober 2012

KULTUR

ed kunst enn før

1

2

3

4

1: RUMPA BAR. Xiang Jing er opptatt av det komplekse ved feminiteten. 2: FARGERIKT. Kunstner Jing Kewen har tatt utgangspunkt i gamle sort/hvitt-fotografier i sine oljemalerier. 3: DOLLARGLIS. Skal vi tro Minjun har kineserne mye å glise for. 4: SYMMETRI. Ikke engang vaskepersonellet får bevege seg mellom de 81 trekulene til Weiwei.

Høyersten.

Det nye Kina Kunstner Xiuzhen mener alle kunstnere har et viktig samfunnsmessig ansvar.

– Vi kunstnere er medlemmer av en sosial gruppe med et stort ansvar. Vi må forbedre samfunnet gjennom positive gjerninger.

Hun tror alle kinesere nå opplever store forandringer, og er selv opptatt av at landet ikke skal miste sine tradisjoner. Hun synes det er synd at så mange av landets eldre bygninger og gårdsplasser rives, og at dette kan gå på bekostning av tradisjon. Men hun tror ikke at mennesker som får sine hus revet lider noen stor nød.

– Vi trenger mer plass til flere folk. Folk som får husene sine revet blir tilbudt nye steder å bo, hvor de får større plass til å leve, sier Xiuzhen.

Høyersten peker på at også studenter har et viktig samfunnsansvar, og tror utstillingen

setter vår hverdag i kraftig perspektiv.

– Dette er en utstilling som vil appellere bredt, du kan forholde deg til den fra et visuelt eller politisk perspektiv. Som student har du en forpliktelse til å følge med, sier han.

REAL LIFE STORIES

• Utstilling mellom 4. Oktober 2012 og 3. Februar 2013 i regi av Bergen Kunstmuseum.

• Kinesiske samtidskunstnere stiller ut sine malerier, installasjoner. og skulpturer på Stenersen.

• Verdenspremiere for den anerkjente Ai Weiwei sin nye installasjon i Lysverket.

• Kunstnerne belyser ulike samfunnsforhold i Kina, samt møtet mellom det gamle og det nye Kina.

• Kuratorer for utstillingen er Feng Boyi og Bjørn Inge Follevaag.

• Disse ti kunstnerne stiller ut: Ai Weiwei, Jing Kewen, Li Songsong, Liu Jianhua, Mao Tongqiang, Song Dong, Xiang Jing, Xu Bing, Yin Xiuzhen, Yue Minjun.

Tror utstillingen kan være positiv Kina-kjenner Simen Øyen mener det er dårlige utsikter for forholdet mellom Norge og Kina, men at en utstilling som «Real Life Stories» kan virke positivt.

– Den har nok ikke så mye å si for den diplomatiske krisen, men vil jo som alle samarbeid enten det er i kulturlivet, akademia eller personlig, være en utveksling mellom Norge og Kina som er positiv, sier Øyen, stipendiat ved Senter for vitenskapsteori. Øyen har blant annet Kina og politiske prosesser som sitt forskningsfelt. Han tror kinesernes stolthet ble såret da Liu Xiaobo mottok Nobels fredspris, og legger til at kineserne anser Vesten som dobbeltmoralske.

– Okkupasjonen av Afghani-

stan og Irak er ikke noe mindre uttrykk for stormaktsinteresser enn den kinesiske okkupasjonen av Tibet, mener forskeren.

Han tror utsiktene for et bedret forhold mellom våre to land forløpig er liten, men at vi på noen felt samarbeider godt.

– Det er først og fremst på diplomatisk nivå, og noe i næringslivet, at forholdene fortsatt er dårlige. Og så vidt jeg vet er utsiktene her dystre. Det kan faktisk tyde på at Kina trapper opp en form for boikott av Norge. Samtidig er andre type samarbeid godt fungerende. I akademia samarbeider vi med kineserne som aldri før, sier forskeren.

Museumsdirektør Høyersten tror ikke utstillingen på Stenersen vil ha noe spesielt å si for Norge-Kina-muren, men sier de har fått noen mystiske brev fra Kina.

– Vi mottok noen brev fra

noen «studenter». Vi søkte på navnene, men fant dem ikke i noen registre. Så det kan virke som om de følger med, sier Høyersten.

Det var en del hemmelighetskremmerier rundt utstillingen i de tidlige fasene. Høyersten sier han ikke tror kinesiske myndigheter ville stoppet utsendingen av kunstverkene, men at de definitivt kunne satt mange kjepper i hjulene.

– Noen skulpturer ble faktisk holdt igjen. Begrunnelsen var at de er for blodige for Vesten. Man begynner jo å undre seg hvem som egentlig står bak, sier han.

22

3. oktober 2012

STUDVEST

KULTUR

Splittet syn på Idol-com

Fire bergensartister om Idol 1. Hva synes du om Idol som konsept?

Det er ti år siden Idol kom til Norge, nå er det klart for jubileumsrunde. Deltakere og TVfolk jubler, andre mener konseptet har mistet betydning.

2. Ville du ha deltatt?

EMBLA KARIDOTTER, TROMMESLAGER I RAZIKA 1. Da vi gikk på barneskolen synes vi Idol var utrolig underholdende, men nå er det egentlig bare trist.

Har du ikke det dommerne ser etter er du ikke «flink» nok til å være et såkalt idol.

2. Nei. Det er merkelig at folk man ikke kjenner skal fortelle hvordan musikken skal være eller hva man skal gjøre for å bli kjent.

Tekst: EIRIN EGGE RYAN MAREN STETTE MOSAKER Foto: HANNE KRISTIN LIE

– Jeg har tenkt på dette en stund, og nå måtte jeg bare melde meg på, sier Sandus Mekdad (19).

Sammen med 40 andre deltakere som har inntatt Grans selskapslokaler venter hun spent på å komme inn for audition.

– Jeg er dødsnervøs, innrømmer hun.

Mekdad har erfaring fra band og under første runde fikk hun positiv tilbakemelding fra tidligere Idolvinner og nå dommer, Kurt Nilsen.

– Han sa at jeg hadde en fin og klar stemme, men måtte øve meg på å nå ut til publikum, sier den unge sangeren. Hun mener at Idol fremdeles spiller en viktig rolle i å fremme musikalske talenter.

– Jeg har fått inntrykk av at Idol blir større og bedre i år siden det er 10-års jubileum, sier Mekdad.

HÅKON NJØTEN, VOKALIST I HANDS 1. Idolkonseptet er veldig bra, men fullstendig utvannet. Om det skal vise seg at det er et stort talent i årets sesong, så håper jeg personen er lur nok til å tape finalen.

2. Jeg har jo deltatt og fikk mye selvtillit, erfaring og et nettverk, men jeg ville aldri meldt meg på igjen.

Preget musikkbransjen Stipendiat i medievitenskap ved Universitetet i Bergen, Torgeir Nærland, mener at Idol er en del

Torgeir Nærland er uenig, og mener at Idol hadde større gjennomslagskraft både kulturelt og kommersielt når fenomenet var nytt.

For publikum er dette en form for reality-fjernsyn med spenning, «heia-og-hurra»-stemning og gjerne litt forakt for taperne

NAM PHUONG NGUYEN, KEYBOARDIST I FJORDEN BABY! 1. Jeg kan ikke nekte for at jeg har sett og kost meg med Idol mange kvelder.

2. Jeg har aldri vurdert å delta. Jeg er alt for beskjeden og viktigst av alt: jeg kan ikke synge. «Norske Talenter» er mer åpen, kanskje jeg skulle brukt noen av mine andre evner der?

Frode Thorsen, leder for Griegakademiet i Bergen

Foto: TOM ØVERLIE, P3.NO

VÅGARD UNSTAD, RAPPER I A-LAGET 1. Det at Kurt fikk råd til å kjøpe seg en gitarformet hytte, rettferdiggjør hver eneste sesong av faenskapet.

2. Nei, jeg lager ikke Idolmusikk, så det ville vært fånyttes.

FØLGER DRØMMEN. Etter 10 år med Idol-runder er det Sandus Mekdad (19) tur til å vise hva kun kan på audition. – Jeg har lenge hatt Mekdad.

av en overgripende trend som har pekt mot at amatørene, den vanlige mannen i gata, ved hjelp av talent, TV-karisma eller mediedramaturgi skal kunne heves frem i medierampelyset.

– Akkurat som i de formatmessig beslektede reality-seriene kan man nå, for en kort stund, bli kjendis uten å ha jobbet jevnt og trutt i showbiz i forkant, sier han.

Kommunikasjonssjef i TV2, Bjarne Laastad, poengterer at Idol har hatt stor påvirkning på norsk musikkbransje siden oppstarten i 2003.

– I årenes løp har det blitt utgitt over 50 album med Idolartister, samt arrangert en rekke store konserter og TV-show i den forbindelse, forteller han.

– Det har kanskje skapt forestillinger om at man relativt kjapt og uten så mye innsats og øving kan bli popstjerne. Samtdig har det nok blitt tydelig for folk at Idol-stjerner ikke varer spesielt lenge, sier Nærland.

I glemmeboken Husker du Glenn Lyse, Kjartan Salvesen eller Jorun Stiansen?

Ferden fra Idol-seier, mediahyllest og plateutgivelse, til bunnen har i noen tilfeller gått fort.

– Sånn er dessverre musikkbransjen, forklarer Laastad og understreker at det å forsvinne fort fra rampelyset ikke er noe spesielt for Idol-deltakere.

– Det er mange nye, norske artister som gir ut bra musikk, for så å gå i glemmeboken. Det

er mange faktorer som spiller inn, det er jo engang slik at noen funker bedre i denne bransjen enn andre, sier han.

Frode Thorsen, leder for Griegakademiet i Bergen, holder tilbake entusiasmen for talentkonkurranser som Idol og mener det gir et feilaktig inntrykk av artisttilværelsen.

– Jeg har først og fremst tro på hardt arbeid over lang tid kombinert med kompetent veiledning. I det lange løp er det talenter som er villige til å jobbe

fjernsyn med spenning, «heiaog-hurra»-stemning og gjerne litt forakt for taperne. Det er lite som begeistrer meg, sier han.

Egeninnsats At veien ut fra rampelyset er kort, skremmer ikke førstegangsdeltaker og BI-student Kine Oen (24). Hun har tro på at en Idol-deltakelse kan komme godt med på veien mot en framtidig musikkarriere.

– Jeg tror at det har veldig mye med egeninnsats å gjøre.

Det har kanskje skapt forestillinger om at man relativt kjapt og uten så mye innsats og øving kan bli popstjerne Torgeir Nærland, stipendiat i medievitenskap ved Universitetet i Bergen

hardt og fokusert som når frem, uavhengig av en konkurranse som Idol, sier Thorsen.

Han mener idolkonseptet gjenspeiler det som er mest typisk for den kommersielle popbransjen.

– Nye ansikter lanseres som supernovaer, men de fleste også «vinnere» - brenner raskt ut og forsvinner. For publikum er dette en form for reality-

Både Kurt Nilsen og Tone Damli har klart å bygge opp sine egne karrierer også etter Idol, sier Oen. Fra kommunikasjonssjef Laastad er det i hvert fall klar tale: Talentkonkurranser som Idol er kommet for å bli.

– Det at så mange melder seg på er et klart tegn på at Idol fungerer og engasjerer, mener Laastad.

STUDVEST

23

3. oktober 2012

KULTUR

meback

Kulturkommentar.

Mer vilje enn representasjon Idol dreier seg ikke om musikk, men om innlevelse med unge håpefulle.

PETER HATLEBAKK Kulturjournalist

lyst til å melde meg på, men er klar til å gi alt, sier

IDOL-JUBILEUM

• Feirer 10 år med ny sesong våren 2013.

• Er et underholdningsprogram på TV2 som er basert på det britiske konseptet «Pop Idol».

• Årets jury består av tidligere Idolvinner Kurt Nilsen, Tone Damli, Gunnar Greve og Esben «Dansken» Selvig.

Underholdningsprogrammet Idol dreier seg mer om prosessen enn fremførelsen. Vi følger de entusiastiske håpefulle på hele reisen til stjernehimmelen. Underveis får vi se dem i sårbare og lite smigrende situasjoner.

Dermed blir musikkonkurranse og platekontrakt bare en unnskyldning for å gi oss innsikt i kunstnerens kamp med omstendighetene og seg selv. Det forløsende er historien om Idol-Kurt som reiser til Hades og vinner Euridice, ikke sangen som maner vekk den firehodete, Cerberus-lignende Idol-juryen.

Inntoget på sangerens garderobe er uønsket i en talentkonkurranse. Grieg Internasjonale Pianokonkurranse viser aldri utsnitt fra opptaksprøvene, de utallige øvingstimene eller intervjuer om sceneskrekk. Idol fremstår ikke som spesielt nærgående bare fordi vi er vant til programmer som skamløst kringkaster deltagernes nakne bakstusser i fri dressur.

Det er ikke derved sagt at Idol ikke kan være verdig underholdning. Tvert om er ønsket om å se det menneskelige og feilbarlige ved kunstneren både gammelt og allmennmenneskelig. Dessuten er det demokratisk: vi får se våre idoler på sitt mest sårbare, og deltar i deres triumf.

Kontrasten til den heroiske kunstneren à la Beethoven kunne ikke vært større.

Selv om han ikke deltar i en talentkonkurranse, kan Idol-sangeren godt ha talent.

Kanskje gjør Idol deltagerne en bjørnetjeneste ved å gjøre dem til kjendiser før de etablerer seg som musikere? Straks man har blitt Idol-Line eller Idol-Lars er det vanskelig å bli tatt alvorlig som kunstner.

Idol-Lars lider av popstjernens forbannelse, uten tilsvarende lønningspose. Kulturmafiaen rynker fort på nesen av musikk som har masseappell.

Men oppskriftsmessig listepop kan gripe rundt hjerterøttene og røske noe løs – tenk bare på Mozart, The Beatles og ABBA.

EKSKLUSIVT: Scenografien tar mye plass i Tivoli, så det er bare 70 publikummere hver forestilling. – Det blir færre som får se det, men vi vil at alle skal få best mulig plasser, sier regissør Fredrik Longva.

To par og utroskap I disse dager handler det om kjærlighet, løgn, sannhet og sex i Tivoli.

Regissør Fredrik Longva tror studenter kan kjenne seg igjen.

Tekst: ASTRID HAUGE RAMBØL Foto: LISA FINNØY UGELVIK

Hva handler «Nærmere» om?

– Stykket handler om fire mennesker som gjør mye riktig, men når de møter hverandre kommer andre menneskelige sider frem. Kort fortalt handler det om to par og utroskap.

En del kjenner nok historien fra filmen «Closer», som blant annet er kjent for Natalie Portmans strippescene. Hvordan er overgangen til Immaturus?

– Vi har løst scenen på en annen måte. Det er ingen eksplisitt strippescene i Immaturus-versjonen. Jeg syns ikke det er problematisk at det også er en film.

Vi tar utgangspunkt i manus som tekst.

Stykket handler om blant annet utroskap og svik. Hvorfor er dette aktuelt for studenter?

– Hovedtemaene er kjærlighet,

løgn, sannhet og sex. Det er alltid aktuelle temaer, og det er mye man kan kjenne seg igjen i, også for studenter.

Hvordan har skuespillerne reagert på stykket?

– Da vi begynte leseprøvene for seks uker siden reagerte de positivt. Det er mye eksplisitt snakk, mye utspørring om sex.

Men de har blitt vant til det nå.

Hvorfor har dere valgt å sette opp dette stykket?

– Det er jeg som har valgt stykket, og leverte prosjektbeskrivelse til Immaturus, som valgte at dette skulle være et av stykkene som settes opp denne høsten. Jeg syns det er spennende tematikk i stykket. Det handler om mennesker og relasjoner dem imellom, men det er ikke rosenrødt.

Hvordan valgte du ut skuespillerne til sykket?

– De passet til rollene, og det at karakterene er så tydelige gjorde det lettere å velge. Jeg var veldig fornøyd etter audition.

Hva har vært de største utfordringene?

– Å skulle sette opp stykket på

bare seks uker har helt klart vært utfordrende. Man må ta valg hele tiden, det er store temaer og intrikat tekst, så man føler seg aldri ferdig.

Dere har jobbet med dette i seks uker, og på seks kvelder er det over. Er det verdt det?

– Det er definitivt verdt det. Alle har jobbet dag og natt mot et felles mål, og samholdet og fellesskapet har vært det fineste i prosessen.

Hva skal du gjøre når det hele er over?

– Da skal jeg studere igjen. Åpne bøkene og sitte i ro og mak og drikke kaffe. Mitt arbeid er ferdig, nå kan jeg bare nye forestillingene.

«NÆRMERE»

• Studentteateret Immaturus spiller disse dager stykket «Nærmere» i Tivoli på Kvarteret.

• Fredrik Longva er regissert stykket skrevet av Patrick Marber.

• I filmatiseringen av stykket, «Closer», spiller Julia Roberts, Jude Law, Natalie Portman og Clive Owen hovedrollene.

24

10. oktober 2012

STUDVEST

ANMELDELSER «Nærmere» Regi:Fredrik Longva Studentteateret Immaturus

Foto : LISA FINNØY UGLEVIK

Teater Drama

Begjær til besvær Det er et dristig valg når Immaturus gir seg i kast med Patrick Marbers skuespill «Nærmere». Nyanser i det mellommenneskelige rommet av sannhet og løgn utforskes i løpet av stykkets halvannen time. Kjærlighet, sex, begjær og bedrag spennes ut i et firkantdrama når Larry, Dan, Alice og Anna vikles inn i et nett av utroskap som fører dem inn i smertefulle konfrontasjoner med seg selv og hverandre.

Det er ikke langt mellom det høye og det lave, det smertefulle og det lattervekkende, det alvorlige og det tåpelige i «Nærmere».

Teater Drama

Mye er på plass skuespillermessig, mange scener er glimrende utført og saftige replikker får publikum til å le høyt, som når Alice sier til Anna: «Han tilbringer timesvis med å glo opp i rumpehullet mitt, som om det skulle finnes noe svar der».

Men det er som om stykket blir for statisk. Enkle regigrep kunne skapt mer dynamikk og variasjon i både tempo og uttrykk på scenen. I manuset er det langt flere nyanser enn det som kommer fram gjennom skuespillerne.

De klarer ikke helt å formidle den dobbeltheten som ligger i teksten

og karakterene mister noe av dybden de kunne hatt. Det tar seg riktignok opp i andre halvdel av stykket når skuespillerne virker tryggere og slipper seg løs.

Samtidig som karakterene gradvis mister mer og mer fasade, forfaller scenen. Mot slutten fyker både bord, stoler, PC-er og mobiltelefoner veggimellom som følge av karakterenes gjentatte raseriutbrudd, det bankes i scenegulvet og skrikes til det kjedsommelige. Det må da gå an å uttrykke både fortvilelse, sorg og sinne på en mer variert og subtil måte?

På bare seks uker er dette allikevel et imponerende stykke arbeid, både produksjons og skuespillermessig.

Manuset til «Nærmere» er såpass krevende stoff at alle involverte skal ha honnør for innsatsen. Det er ingen tvil om at Fredrik Longva er et regitalent. Han har et ambisjonsnivå som strekker seg langt utover det som er realistisk å få til på så kort tid med Studentteaterets midler.

Det lover godt for fremtiden.

JUDITH DYBENDAL Se bildeserie på Studvest.no

«Snødronningen» Regi: Ivar Tindberg Den Nationale Scene

Musikalske festligheter

Forestillingen begynner dempet i dunkel belysning. «Jeg kjenner ikke hjertet mitt», utbryter Kay forferdet. Den danske forfatteren Hans Christian Andersens eventyr inneholder ofte en mørk tone. Dette gjelder også Snødronningen. To gode venner, Kay og

Gerda, atskilles idet Kai får i seg biter av det forheksede speilet til den onde snødronningen. De som treffes av speilbitene begynner å tenke ondskapsfullt.

Introduksjonen viser effektivt hva som står på spill, før stykket braker løs i dramatikk og dans, oppfulgt av finurlige morsomheter fra de mange rare skapningene Gerda møter på sin ferd for å finne Kay. Følgesvennen kråken, en bablende bie, noen tedrikkende blomster, en selskapssyk dame, to vakter som vokter en kake, som inneholder en overfladisk bryllupsfest, og

en strebersk elg, er noen av skikkelsene som spilles med glimt i øyet og frimodige replikker.

Krydret med musikalske nummer, veltilpasset historiens vendinger, koster forestillingen av gårde. Julian Berntzens spesialkomponerte musikk er treffsikker, men sangtekstene drukner litt i store numre. Det finnes ikke dødtid. Scenen er fullspekket med action fra A til Å. Scenografien alene utgjør en viktig underholdningsfaktor.

Festlige kostymer og kulisser forvandles hyppig, mens lyd- og lysarbeid dekker omveltningene

elegant.

I det dramatiske klimakset, får snødronningen virkelig demonstrert sin makt, omgitt av forheksede snøzombier som danser hypnotisert rundt sin iskalde herskerinne. Det er ikke tvil om at det er den onde fienden som troner på scenen. Det hersker heller ingen tvil om at dette er en ekte familiemusikal. Den råe og småvitsende dronningen holder også publikum, i alle aldre, i sin hule hånd.

Snødronningen har fått større plass enn i Andersens eventyr, og publikum venter seg

muligens et voldsomt oppgjør til slutt. Nydramatiseringen ender derimot noe brått, men lengden på stykket er passende. Det blir ikke kjedelig, noe en lang stående applaus indikerer. Dramatiker Vidar Magnussen og regissør Ivar Tindberg har lykkes i å gi et noe dystert eventyr fra 1845 et lekent, actionfylt og morsomt comeback.

KAIA ASKELAND MYKLESTAD

STUDVEST

25

10. oktober 2012

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

CD Ska-Rock

ANMELDELSER

«Push and Shove» No Doubt (Interscope/Universal)

Misbruk av musikalsk potensiale

Elleve år har gått siden No Doubt ga ut albumet «Rock Steady», og forventningene står i taket.

Skuffelsen er dessverre et faktum når sirkuset «Push and Shove» runger ut gjennom høytalerne; Spill Action

hva driver de egentlig med?

Startlåten «Settle down» setter mye av standarden for hvordan resten av låtene er bygget opp, og stikkord er slitsomme reggaeriff, intetsigende refrenger og selvmotsigende tekster. «I’m trying to get a hold on this» synger Stefani, men verken hun eller de andre i kvartetten klarer å holde styr på bandets sjangerschizofreni. Helhetsinntrykket blir i beste fall rotete, i verste fall uforståelig.

Neste spor «Looking Hot» er selve definisjonen på lettvint tekstskriving, noe som for så

vidt kunne vært godtatt dersom melodilinjen var tiltalende, og de musikalske elementene hadde harmonert. Den gjennomgående sjangermiksingen skaper derimot et umodent uttrykk, hvor det musikalske må gi tapt for eksperimentering.

Stefanis «klagete», dog særegne vokal gjør seg dårlig på de langdrøye tonene, eksemplifisert i «One More Summer». Sangen fester seg ikke, lydbildet låter uproft og det er lov å vente mer av etablerte musikere.

Tittelsporet kan sies å ha et hitpotensiale. Her fungerer

ska-leken til en viss grad, og reggaerytmen og synthakkordene smelter mer naturlig sammen enn i de foregående låtene. Gleden er kortvarig, da bandet roter seg bort igjen på «Easy». Platens eneste virkelige høydepunkt er trombonesoloen på «Sparkle», et pinlig faktum.

Gjentagende refreng er – med unntak av «Push and Shove» – et gjennomgående trekk ved alle låtene. På balladen «Undone» legger kvartetten sjangersjongleringen vekk til fordel for et forenklet og rendyrket poprefreng med manglende særpreg og

sjarm. Jeg undres, må det være enten eller?

«Push and Shove» blir et slags misbruk av musikalsk potensiale. Det kan virke som No Doubt gjemmer seg bak sjangeralibiet skarock/pop, og derav eksperimenterer i det uendelige med besetning, lydbilde og vokal uten å ta hensyn til det musikalske aspektet. Resultatet blir et sjangersirkus man blir sjøsyk av.

Tenk på dette spillet som gamingens «Expendables»-serie.

Dialogen er en blanding av vittig originalitet og mange kulturelle referanser; spillets action er eksplosivt overdrevet og evig underholdende. Når blir du lei av å skyte space-hillbillies med en oversized maskingevær-sniper som skyter syreraketter? Svaret er aldri.

Og «loot», å Gud alt det fantastisk deilige «loot»: Overalt er spillet fylt med bokser, skap, boss, toaletter, og kister som har ting du kan plukke opp. Selvfølg-

elig, mange av disse tingene er verdiløse og skal bare selges med en gang, men spillet fremkaller den samme psykologiske reaksjonen som kasinospill og gambling. «Kanskje jeg denne gangen finner den elektrisitetsskytende pumphaglen med bajonett», tenker du hver gang, og den spenningen du føler hver gang du åpner en kiste er mer enn nok for å skape et spill du vil spille igjen.

Utviklerne tullet ikke da de sa at det ville være millioner av forskjellige våpen.

Alt som var bra med det

første «Borderlands» er bedre i det andre, og singleplayer delen er blitt mye mer underholdende.

Men spillet er stadig best når det spilles med venner. All den humoren og alle de overdrevne effektene er bare bedre når de oppleves i lag.

Hele spillet føles som en actionfilm der du og dine venner er heltene, så gjør deg klar for å droppe oneliners og ta ut fiendene dine på de mest eksplosive måtene med de mest fantastiske våpnene.

ANNE-ELISABETH DYRDAL

«Borderlands 2» (2K Games)

Fantastisk morsom «lootfest» Vi er på Pandora, en Marsliknende planet som mildt sagt ikke er et snilt sted. På Pandora eksisterer det hvelv som skal være fylt med rikdom, og disse tiltrekker seg eksotiske «Vault Hunters».

«Borderlands 2» starter noen år etter det første hvelvet ble åpnet, og med en ny gjeng som søker de andre hvelvene. Men Pandora er nå blitt invadert av den diktatoriske korporasjonen Hyperion og lederen deres, Handsome Jack, som også søker rikdommen.

Bok Tegneserie

SIMON STOUGAARD OLSEN

«KONGEN DIN» Odd-Magnus Williamson og Sindre Wexelsen Goksøyr (Cappelen Damm)

@KongenDin i nytt format

Det lettere blasfemiske twitter fenomenet @KongenDin har i den siste tiden ikke bare blitt tegneserie, men også bok. Forrige måned stod mennene bak kontoen frem, det er Odd-Magnus Williamson og Bjarte ArneCD Indie-rock

son som i en lengre periode har underholdt oss på Twitter.

Det er Williamson og illustratør Sindre Wexelsen Goksøyr som har samarbeidet om bokprosjektet «KONGEN DIN». Jeg må da spørre meg om det var en vellykket overgang fra ett medium til et annet.

Konklusjonen blir at twitterkontoen er overlegen. Mange av «tweetsene» er de samme likevel er de mer overbevisende på nett. Grunnen kan være det lille fotoet av kongen ved siden

av tweeten som får det til å virke mer ekte, men også frekvensen.

Når @KongenDin dukker opp i twitterfeeden sammen med et titalls virkelige personer, adopterer nok profilen ekteheten fra de andre brukerne. Man humrer i et lite sekund før fornuften slår inn, tror man at det faktisk ér kongen som skriver: «hvis regjeringen ønsker å forby hockeypulver kommer jeg til å legge ned veto.»

Problemet med boken er at det blir for mye. @KongenDin

passer best i en og en tweet.

Kombinert med illustrasjonen som er noe naivistiske, blir det for lite troverdig. Illustrasjonene i seg selv er gode, men Williamson hadde nok vært tjent med å alliere seg med en fotograf i stedet. Problemet med det er at de mest sannsynlig hadde fått kongehuset på nakken, ettersom blasfemien da hadde tatt litt overhånd. Men tenk så morsomt!

En side som virkelig fikk frem latteren var G-8 landenes

ledere tegnet som power rangers; Angela Merkel i rosa rangersdrakt er fantastisk uansett hvordan du vender på det. Her løfter illustrasjonen teksten, men det er dessverre et av unntakene.

På tross av at boken ikke er perfekt, er den god underholdning, så løp og kjøp, men ikke les hele boken på samme kveld. Det blir som å spise for mye snop på en gang, man blir rett og slett litt kvalm.

MADELEINE JOYS ANDERSEN

«You Love It Here» I Was A King (Warner Music Norway)

Monoton mimring fra eksmonarkene

Det norske indierock-bandet I Was A King fikk sitt gjennombrudd i 2010, og nå er de ute med sitt tredje album.

Ved første ørekast er lydbildet veldig lite spennende og ensidig. Det er som å høre den samme sangen om og om igjen, selv om sporene skifter. Takten er noenlunde lik hele veien, og det er også vokalist og gitarist Frode Strømstad sin milde og litt spede vokal. Det hele er akkompagnert av meget fremtredende gitar og trommer, som også høres ganske like ut. Vokalist Strømstad, trommene og gitarene går igjen, og jeg tenker for meg selv at selv om man kjører en tydelig musikalsk stil må

det da være mulig å variere litt?

Joda, men først på det niende sporet, «Superhero», får man et behagelig avbrekk fra dette soundet, da Anne Lise Frøkedal overtar vokalen og trommene tar seg en pause.

Jeg får også følelsen av at akkurat dette har jeg hørt før. Det er litt den samme følelsen man får når man ser på Eurovision og tenker at alle artistene er et oppgulp av alle de tidligere bidragene. Selv om denne følelsen i dette tilfellet er av den gode arten - et positivt gjenhør i ste-

det for et brekningsfremkallende et.

Albumcoveret representerer tekstinnholdet godt. En buss på vei gjennom et norsk landskap med skog og fjell. Sjø, trær, gress og alskens norske naturelementer blir nevnt stadig vekk, og tekstene er fulle av fine bilder.

Tematisk handler tekstene mye om å reise: vekk og videre, og også om å huske og glemme. Litt melankolsk, men samtidig oppstemt. Instrumentene matcher teksten godt, spesielt den gladtriste gitaren.

Musikken er harmonisk og lett å like, men man trenger engasjement for å elske den. Etterhvert tar jeg meg selv i å vippe med foten, eventuelt trampe takten av og til. Det krever noen gjennomlytninger for å legge merke til hvor variert lydbildet faktisk er, og at de har benyttet seg av flere instrumenter enn bare gitar og trommer. Men for all del, musikken er pen. Som en behagelig og snill bakgrunnsmusikk.

HANNE KRISTIN LIE

STUDVEST

27

10. oktober 2012

Apropos.

BAKSNAKK

Facebookparanoia «Jeg sendte deg en venneforespørsel, men jeg vet ikke om du fikk den...?»

Bergens verste

Han smiler forsiktig, mens han holder

Mens evig positive Bergens Tidende kårer Bergens Beste tør baksnakkredaksjonen å stille de virkelig vanskelige spørsmålene.

Sjekkested: Trekroneren.

Det er mye som kan sies om denne glorifiserte pølseboden. At man får gratis saft er vel og bra, men det er slettes ikke det saftigste du kan få med deg gratis herifra. For selv om alle damene i køen garantert har lyst på snabb betyr ikke det at du ønsker å ta dem med hjem. I all sin godt voksne desperasjon kan de rett og slett bli for mye nyskilt kvinne for en stakkars student, og du våkner opp i en sokkelleilighet i Laksevåg med sennep i skjegget og det du håper, men er stygt redd for slettes ikke, er rester etter «Nr. 3, reinsdyrpølse med tyttebærsyltetøy» på lakenet. God bedring.

Utested: Exodus Tross det bibelske navnet har dette gudsforlatte stedet mer til felles med helvetes innerste sirkler slik de er beskrevet i Dante enn med Andre Mosebok, som stedet er oppkalt etter. Det er et såkalt attenårssted, noe som betyr at det finnes jenter her inne som enda ikke har fått menstruasjon, og gutter som ikke vet hva det er. Hvis du skulle slumpe bortpå å ta med deg noen av jentene her hjem på hybelen kan du se frem til en strafferamme på inntil seks (6) år i henhold til straffelovens §196, samt en illsint stril på døra. Lykke til med å forsøke å finne ut om han er kjæresten eller faren.

Nattmat: Al Aqsa matyrenes gatekjøkken Hendig plassert midt i kebabstrøket ligger denne lille godbiten. Maten er ikke særlig kortreist, men desto mer autentisk.

Kjøttet får sin særegne røyksmak etter å ha ligget i bagasjerommet på en Fiat med store eksosproblemer fra det vestlige Tyrkia, gjennom hele Balkan og dere skjønner tegningen. Har man ordentlig flaks fryser kjøttet litt over Hardangervidda, det nærmeste man kommer kjøling i denne hjemmelagede mørningsprosessen. Restauranten er uten stoler siden det ville vært så dumt om noen ble matforgiftet før de rakk å forlate stedet. Og hvis du får et langt, svart hår i munnen kan du ta det helt med ro: Det er sikkert bare fra hendene til han som rullet ‘baben for deg.

Studiested: Det humanistiske fakultet, Universitetet i Bergen Det er viden kjent at de stakkars sjelene som går her ikke får jobb. – Tysk er ettertraktet i næringslivet, hender det noen ymter frempå med. Men alle vet at det trengs noen som kan snakke om renter og skipsfart og ikke Faust og Kafka. Mens jålebukkene på SV alltids kan falle tilbake på «noe innen media» blir humanistenes lodd lærerverket, med svart kaffe og enda svartere sinn, med lange ferier og enda lengre sykemeldinger. Du har enorme kunnskaper å dele med, men ingen som vil høre. Og hvis du føler deg litt Hans Castorp en dag kan du være sikker på at ingen av de høgskoleutdannede samlebåndslærerkollegene dine tar noen av de litterære referansene det innebærer.

meg fanget med et intenst blikk. Den tilsynelatende uskyldige samtalen på gatehjørnet tok brått en uventet vending.

Ubehaget stiger i takt med pulsen. Hva nå? Vi er jo begge klar over hva som har skjedd; forespørselen flyter ikke rundt i limbo, men har fått sin brutale dom ved perleporten.

«Nei, det gjorde jeg visst ikke», svarer jeg spakt.

To dager senere tikker venneforespørselen inn for andre gang. Flott, tenker jeg, og innser at jeg nå har intet annet valg enn å gi denne fyren, som i en ørliten periode gikk på samme ungdomsskole som meg, fullt innsyn i mitt Facebook-liv.

Jeg har siden den gang fått ukentlige oppdateringer hver gang denne mannen er «ute på druen», som deretter følges opp med en stadfestelse av hvor bakfull han er dagen derpå.

Til tross for at jeg senere er blitt fortalt at

en slik konfrontasjon hører de absolutte sjeldenheter til, er jeg nå klok av skade og har i større grad latt samvittigheten bestemme hvem som ender opp på min online venneliste. Jeg tar ingen sjanser.

Det er spesielt tre grupper jeg har vans-

www.standupbergen.no

Quiz nights

Quiz night with

Anthony Hill

ST

ENTRABATT UD

100,-

i døren

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

ker for å ta stilling til; gamle klassekamerater, foreldregenerasjonen og barn. Jeg har etterhvert utarbeidet en standard prosedyre for slike tilfeller. Forespørselen registreres, og vennskapet har en behandlingstid på omlag to uker.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Kommer min avvisning til å tolkes

with

Anthony Hill

ager på onsd

GIRLS QUIZ PÅ WAVE MANDAGER KL 20.30

o

Torsdag

Finnegans - 20.30

Fredag

Dørene åpner 20.00 cc: 130,Start: ons. 21.00 / fre. 20.30 Alder: ons. 18år / fre. 20år

Hordaland er på klamydiaopptur, melder Bergens Tidende.

– Og nå skal Leo Ajkic starte en storstilt kultureksport.

OMFORLADELS

Ricks - 20.30

www.ricks.no

Selv om det er allmenn Facebook-eti-

STUDVEST studvest@uib.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

Kulturredaktør

Grafi sk utforming

Yngvild Gotaas Torvik

Nora Lindtner

Henrikke Marie Aurang

Sondre Åkervik kulturredaktor@studvest.no Telefon: 47 89 73 60

Hedvig Elisabeth Andersland

Ida Helen Skogstad

Hege Mølnvik

Ida Juklestad

Turi Reiten Finserås

Hanne Kristin Lie

Anders Sætra

Ingelin Moltu Frækhaug

Andreas Kleven Rasmussen

Ingrid Arholm

Judith Dybendal

Jarle D. Haukeland

Anne Rokkan

Kaia Askeland Myklestad

Tomasz A. Wacko

Anne Sofie Bergvall

Linn-Christin Marthiniussen

Sesilie Bjørdal

Martine Markussen

Madeleine Joys Andersen

Illustratører

Ben A. Harding

Marie Misund Bringslid

Maren Stette Mosaker

Kamilla Andersen

Hanne Cecilie Særte

Malin Breidvik

Simon S. Olsen

Simen Langeland

Henrik W. Lorentzen

Henrik Flø Reisænen

Ole Fredrik Hvidsten

Lisa Finnøy Ugelvik

Kjetil Golid

Veslemøy Furuseth

Fotoredaktør

Ansvarlig redaktør

Jin Sigve Mæland

Astrid Hauge Rambøl

fotoredaktor@studvest.no Telefon: 92 22 93 27

ansvarlig.redaktor@studvest.no Telefon: 91 52 59 66 Trykk Mediatrykk Nyhetsredaktør Jonas Finnanger nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 99 50 41 09

som en personlig fornektelse av deres eksistens? Vil de føle seg mislikt? Dersom man ikke blir akseptert som Facebookvenn, kan dette raskt forveksles med at motparten overhode ikke anerkjenner at det er en kobling mellom dere. I noen tilfeller stemmer riktignok dette, men hovedsakelig skyldes det heller at jeg ikke ønsker at vedkommende skal kunne svømme rundt i Syden-bildene mine. Det hele handler om intimgrenser. Men vil de forstå dette uten å ta det ille opp? Og hvordan vil neste møte i køen på Kiwi bli? Eller er jeg fullstendig Facebook-paranoid?

Data- og nettansvarlig Juan Pablo Pinochet Zuñiga Telefon: 99 38 81 66

Kristine Turøy Vera Gomes Inga Potter Julie Elise Hauge

Daglig leder

Linn Jeanett Fylkesnes

Joakim Kyrre Myklebust Telefon: 99 45 59 04

Kulturjournalister Eirin Egge Ryan

Nyhetsjournalister

Anne-Elisabeth Dyrdal

Fotojournalister

Sofie Svanes Flem

Peter Hatlebakk

Ida Andersen

Annonser

Vilde Grimelid Oppedal

Pål Kvalnes

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Jon Vikanes Buchvold Telefon 92 24 10 31 annonse@studvest.no

Ida Sekanina

Adrian Broch Jensen

Jarle Hovda Moe

Yvonne Røysted

Gjert Hermansen

Anders Helgerud

Kim Arne Hammerstad

Helene Nyborg

kette fra avsenders side å for alltid tie om venneforespørselen som ble avvist, er det ikke alle som har skjønt dette. Så derfor er jeg nå venner med mine barndomsvenners foreldre, deres søsken og nieser, i tillegg til den lokale blomsterhandleren.

Nevrosene lever videre, og vennelisten

vokser.

ONSDAG Ingen konsertar denne dagen

TORSDAG Nobel Bopel presenterar: Ropert + Don’t be so hard on Joe Nobel bopel 2000

Bergen Filharmoniske Orkester Grieghallen, 1930.

Stein Urheim Trio Ludvig Bar, 2200.

Pål Angelskår Logen Teater, 2000.

Releasekonsert: Rune Hauge og Kjersti Misje Chagall, 2100.

Up & Coming: Mikael Birger, Eli Gauden, The Never Ever Band.

Kvarteret, 2200.

Daniel Norgren + Dig Deeper Hulen, 2200.

John Olav Nilsen & Gjengen Grieghallen, 2200.

FREDAG BRAK 15-års jubileum: Miss Tati, The Megaphonic Thrift, Tim Tygg, Ugress, Empty Bottles Broken Hearts, Afroanus, Hvitmalt Gjerde. Østre, 2000.

Sivert Høyem Logen Teater, 2100.

Stanley Jordan Sardinen USF, 2200.

Witchcraft (SE) Kvarteret, 2230.

Mikhael Paskalev + support: James Canty Hulen, 2230.

LAURDAG Retrorocket Hulen, 2100.

Krokofant

Storelogen, 2200.

SCENE

UTSTILLING

Galleri Wendelboe, til 08.10.

Igor Lazarev

De kulturhistoriske samlinger, til 31.12.

Fragment fra fortida:

Østre, til 04.11.

Martin Messier: Sewing Machine Orchestra

Rick’s, ons (17.10) 2030.

Klubbkveld med Stand Up Bergen

Rick’s, fre 2030.

Klubbkveld med Stand Up Bergen

Rick’s, ons (10.10) 2030.

Klubbkveld med Stand Up Bergen

Chagall, ons (10.10) 2000.

CrimePro Improvisasjonsteater

Lille Scene, DNS, til 20.10.

Drømmebyen

Store Scene, DNS, til 20.12.

Fanny & Alexander Store Scene

Stereo Ole Bull Scene, til 22.12.

Dagfinn Lyngbø

DNS, til 10.10.

Undset

DNS, til 15.12.

Snødronningen

Kvarteret, til 12.10.

Studentteateret Immaturus presenterar: «Nærmere»

10. – 17. oktober 2012

SØNDAG The Real Group Ole Bull Scene, 2000.

MÅNDAG Ingen konsertar denne dagen

TYSDAG Ingen konsertar denne dagen

ONSDAG Ingen konsertar denne dagen

FILMKLUBB BIFF-snadder Kvarteret, søn 1900.

SAMFUNNET Si at du lyver

Kvarteret, ons (10.10) 1800.

Hordaland museum, til 21.10.

Øyeblikkets betingelser

Mannlig kjønnslemlestelse

Martin Woll Godal – Sammenkoblinger Kreftforeningen i Bergen, til 12.10.

Rosa Krefter – fotoutstilling

S12 Galleri og Verksted, til 21.10.

Kvarteret, tors 1800.

BIFF: Something from Nothing – en film om hiphopens historie Kvarteret, ons (17.10) 1600.

Gjømsel og Glømsel Galleri Tre, til 01.11.

Knut Henrik Henriksen – Echoes Bergen Kunsthall, til 04.11.

Mennesket og tingene

Vestlandske Kunstindustrimuseum, til 31.12.

Sølvskatten

Bergens gullsmedkunst Vestlandske Kunstindustrimuseum, til 31.12

Real Life Stories

Bergen Kunstmuseum, til 04.02. 2013.

.

ANNA

Jam Kvarteret, ons (10.10) 2100.

Lunsjseminar om HF sitt samfunnsoppdrag Sydnehaugen skole, tors 1215

Edle dråper + Biff-torsdag Kvarteret, tors 1700.

Jam Session

Café Opera, tors 2200.

Quiz med Anthony Hill

Rick’s Café & Finnegan’s Irish Pub, tors 2030.

Klubbmisjonen

Café Opera, fre 1800.

Quiz m/Jan Arild Breistein Café Opera, fre 1900.

Friday Vorspiel Quiz m/Anthony Hill Rick’s, fre 2030.

Studentenes Spillforening Johanneskirken, man 1800.

Backgammonturnering Aspendos Café, man 1800.

Quiz m/Jan Arild Breistein Café Opera, man 1900.

MikroMandag

Kvarteret, man 2000.

Premiere på hørespillet Batman – Jokerens Hevn Kvarteret, tirs 1400.

Blått lerret

Kvarteret, tirs 20.00

OLE BULL SCENE 26. DESEMBER

PEER GYNT - GRIEGHALLEN LØRDAG 20. OKTOBER

VINNI

BIG BANG OLE BULL SCENE 18. DESEMBER

MELD DEG PÅ NYHETSBREV FOR INFORMASJON OM FLERE KONSERTER OG SISTE NYTT!

OLE BULL SCENE 28. OKTOBER

SONDRE LERCHE

OLE BULL SCENE 4. NOVEMBER

RICK’S TEATER 22. NOVEMBER

maria mena

OLE BULL SCENE 25. NOVEMBER

BERGEN LIVE PARTNER

BILLETTER

BILLETTSERVICE.NO, 815 33 133 GRIEGHALLEN 55216150, NARVESEN 7-ELEVEN, POSTEN, APOLLON 55315943 GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901