Studvest 2012 27 by Studvest

STUDVEST

Kommentar

Magasin

Aktuelt

KIM ARNE HAMMERSTAD

TV-AKSJONEN 2012

EKSPERTEN

– Belønn de beste foreleserne

Hva mener studenter er urettferdig?

Hvorfor regner det så mye i Bergen?

SIDE 3

ONSDAG 24.10. Nr. 27, 2012 Årgang 68 www.studvest.no

Tema: før og nå TV-aksjon: Hva mener studente ne er urettferdig? Utstudert: Per-Kristian Foss

Studentøkonomi

m aga sine t

– Jeg driter meg mye ut Portrett: Mimir Kristjansson

SIDE 16

SIDE 20

Mangler tre milliarder

OLJEBRANSJEN PÅ LEITING

Foto: TOMASZ A. WACKO

NYHET

Over 330 bedrifter stod på stand under Offshore Technology Days. Dei jakta etter meir enn berre ingeniørar. SIDE 6-7

mill.

Realfagsbygget

2-300 mill. Geofysisk inst.

• Det er et enormt behov for ved-

likehold ved Bergens læresteder.

• Mange bygg er i dårlig stand og

utdatert utstyr hindrer forskning.

4-500

mill.

Griegakademiet

700 m ill. Universitetsmuseet

Foto: VESLEMØY FURUSETH

4-500

Foto: ANDERS HELGERUD

KULTUR

• – Svært alvorlig, sier

rektor ved universitetet. Kunnskapsdepartementet innrømmer utfordringen, men lover ingenting. SIDE 4-5

LITE HØYKULTURKONSUM

Fersk rapport viser at studentene i Bergen svikter høykulturen. Byrådsleder mener rapporten ikke er representativ for Bergen. SIDE 26-27

24. oktober 2012

STUDVEST Sitert.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Astrid Hauge Rambøl

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Sondre Åkervik

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Jonas Finnanger Fotoredaktør: Jin Sigve Mæland Kontakt oss på studvest@uib.no

Foto: BJARNE THUNE

Leder.

– Jeg tror at døden byr på noe bedre enn livet

Sparer seg til fant Byggene på universitetene og høgskolene i Norge forfaller. Det er ikke deres skyld. Norges utdanningsinstitusjoner forvalter enorme ver-

Joralf Gjerstad a.k.a. Snåsamannen er optimist.

dier. Ikke bare kunnskap og dannelse, men bygninger og eiendommer til en verdi av mange milliarder kroner. Med disse verdiene følger det et ansvar for vedlikehold og investeringer. Ikke bare for å bevare verdiene, men for å sørge for at de enorme verdiene som en gang staselige bygg og store eiendommer er, kan blir utnyttet til sitt fulle potensial av de som oppholder seg i dem.

– Jeg mener det er et kvalitetstegn, at en av våre mektigste politikere faktisk er mer enn stive smil og tillærte fraser om konstruktiv dialog

Det er staten som bevilger penger til Norges universiteter og høgskoler, og de velger selv hva de ønsker å bruke dem på. Man kan derfor skylde på institusjonene for at de ikke har klart å prioritere pengene på en måte som inkluderer tilstrekkelig vedlikehold. Men hva er det som har blitt prioritert fremfor opprustninger og vedlikehold av bygninger og utstyr? Forskning og utdanning. Man kan vanskelig

Journalist Olav Brostrup Müller liker at Liv Signe Navarsete ikke er feilfri. (NRK)

klandre dem for at de har valgt å prioritere dette, som er deres egentlige arbeidsoppgaver. De har selv valgt hvordan de skulle forvalte pengene, men hvor reelt har dette valget vært hvis det var forskning og utdanning som hadde måttet bli valgt bort til fordel for vedlikehold? Ikke veldig.

Når nesten ti prosent av Universitetet i Bergens bygningsmasse gis tilstandsgraden «noe må gjøres» av Eiendomsavdelingen snakker man her om et universitet som ikke går for full maskin. En slik standard går ut over både studenter og ansattes arbeidskapasitet og trivsel. Lav trivsel går utover fagmiljøet og gjør det til en mindre attraktiv arena for faglig utfoldelse. Et mer konkret, og vel så alvorlig problem, er utdatert og mangelfullt utstyr. Dekanen ved Det matematisk-naturvitenskaplige fakultetet forteller i

denne ukens avis at de har fått høre fra næringslivet at de lærer studentene opp i gårsdagens teknologi. Når vi i tillegg hører om studenter som har måttet utsette arbeid med studier i seks måneder fordi avansert utstyr ikke var ledig er det et stort problem. Det kaster bort studentenes tid, og hvis det fører til at man må studere lengre kaster det også bort statens penger i form av studiestøtte til unødvendige studier.

samme prestisjen knyttet til seg som nybygg, men er vel så viktig. Disse oppussingene blir ikke billigere jo lenger man venter. Ting tar tid, spesielt i offentlig sektor, og hvis man skal ta tak i dette problemet før det blir en katastrofe burde man begynt i går. Vi skal nøye oss med at man begynner i dag.

Staten har her tvunget norske

utdanningsinstitusjoner til å måke snøen fremfor seg, ett spadetak av gangen. Nå står de foran en enorm snøhaug som de små akademikerarmene deres er alt for spinkle til å flytte. De må ha hjelp av staten. Her trengs det ekstraordinære, øremerkede bevilgninger som tar vare på de ofte vakre, og alltid helt nødvendige, byggene som norske studenter og forskere holder til i. Vedlikehold har ikke den

Nestleder. Universitas kunne i forrige uke melde at mange studenter er tynget av skyhøy gjeld, mest sannsynlig har studielånet skylda. Ja, kjære Oslo-borgere, pengene skal betales tilbake.

– Et samfunn som ikke greier å bruke «ungdommens krefter», er et samfunn som ikke forvalter sine viktigste ressurser på en god måte Eskil Pedersen, nylig gjenvalgt leder for

Foto: KJETIL REE

AUF. (Dagsavisen)

– Armstrong har ført en hel verden bak lyset Tidligere proffsyklist Dag Erik Pedersen

Foto: ÅGE KAMFJORD

Foto: JIN SIGVE MÆLAND

om dopingdømte Lance Armstrong. (NRK)

– Selvtilliten min er høyere enn meg 142 cm høye Sandra Borch, leder for senterungdommen, lar seg ikke knekke av Navarsete. (Magasinet Dagbladet)

Uken som gikk. Lørdag 20. oktober arrangerte Aktive Studenters Forening Helhus der inntektene gikk til TV-aksjonen 2012. Til tross for litt kluss med opphenging av banner gikk innsamlingen bra og Helhuset innbrakte circa 45 000 kroner. Klapp på skulderen til studentene!

STUDVEST

24. oktober 2012

STUDVEST.no/meninger

Kommentar. Forelesningene er den viktigste faglige aktiviteten på Universitetet. Da er det synd at de varierer så mye fra foreleser til foreleser.

Heller gulrot enn pisk KIM ARNE HAMMERSTAD Nyhetsjournalist

Er det én ting som følger et menneske fra førskole til doktorgrad, så er det hvorvidt de som har fått i oppgave å gjøre oss kloke evner å formidle kunnskap. Forskjellen på en god og en dårlig foreleser eller lærer er formidabel, og kan være forskjellen på gode og dårlige karakterer og erfaringer med faget i ettertid. I tillegg kan en dårlig foreleser alene drepe all motivasjon og engasjement en student har til faget, noe som i ytterste konsekvens fører til at folk hopper av studiet. Forelesninger er med andre ord noe en absolutt ikke skal ta lett på. Som Studvest har skrevet om flere ganger, senest i forrige nummer, er det forskjell både på forelesningenes kvalitet og hvordan foreleserne forholder seg til pensum. Spesielt på Universitetet er forelesningene utrolig viktige. I mange fag er nettopp forelesningen studentenes eneste sjanse til å kommunisere direkte med kunnskapskildene i faget deres. Terskelen for å oppsøke fagressurser utenom forelesningene er høy – og det er mange studenter per vitenskapelige ansatte. Så lenge forslaget fra Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen om en personlig vitenskapelig veileder for hver student bare forblir et forslag, må i hvert fall forelesningene være en arena der kontakten mellom student og professor er til stede, og forelesningene må legges opp på studentenes premisser. Ulike fag krever ulike tilnærminger. En student i medie-

I disse dager Hver uke tar Studvest et

vitenskap vil nok få mer ut av en forelesning som går «rundt grøten» enn hva en student i japansk vil med en tilsvarende forelesning. Det er greit. Men når foreleserne i samme fag driver med diametral ulik praksis, er det et tegn på at det ikke finnes en overordnet tanke om hvordan faget skal formidles til studentene. Når

både de forskjellige instituttene og fagutvalgene bør bli flinkere til å fokusere på. Nettopp fagutvalgene og studentene selv må bli flinkere til å kommunisere med dem som legger opp forelesningene, og i større grad enn nå gi uttrykk for hva de ønsker å få ut av forelesningene. Og sam-

Å «henge ut» de mindre dugelige foreleserne er neppe en vei å gå. Det skaper bare en frykt for å mislykkes, som igjen skaper anspente og nervøse forelesere praksisen er ulik fra foreleser til foreleser forsvinner forutsigbarheten i forelesningsrekken. Dynamikk er i og for seg ikke noe negativt, men det er forskjell på å barbere seg og å kappe av seg hodet. Tilfeldig tilnærming til faget er uheldig, og noe

men med de faglig ansvarlige bli enige om en felles profil for hvordan faget skal formidles. Er det et fag med tung teoretisk materie bør en nok holde seg til en streit gjennomgang av pensum, mens i andre typiske «drøftefag» vil en komme langt med å legge opp

til diskusjoner som tøyer pensumstrikket.

vellykkede og engasjerende forelesninger.

På Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (Mat. nat) har Realistutvalget de siste årene kåret «Årets foreleser». Å ha en gulrot på lur for foreleserne som er flinke tror jeg er en rett vei å gå, og ordningen er noe de andre fakultetene bør vurdere å kopiere. En belønner de foreleserne som utmerker seg positivt, og forhåpentligvis vil heder og ære være en motivasjonsfaktor for dem som har litt å strekke seg etter når det kommer til å gjøre seg flid med forelesning-ene. I tillegg kunne kanskje en slik ordning vært med på å endre holdninger hos de vitenskapelig ansatte som nok mener at man har «forskningsfrihet og undervisningsplikt». Når forelesningene blir et pliktløp, er det sjelden en oppskrift på

Å «henge ut» de mindre dugelige foreleserne er neppe en vei å gå. Det skaper bare en frykt for å mislykkes, som igjen skaper anspente og nervøse forelesere. Gulroten er definitivt langt å foretrekke fremfor pisken. For å få flinke studenter trenger man flinke forelesere. I tillegg trengs det en forutsigbarhet i forelesningene for studentene, som studentene selv må ta initiativ til for å realisere gjennom fagutvalgene. Det kan Universitetet få igjen for i fremtiden, i form av dyktige og faglig engasjerte ansatte. En gulrot i seg selv.

Illustrasjon: KJETIL M. GOLID

Våpen da og nå

Kontaktsøkende

11. november 1970 arrangerte Medisinerforeningen i Bergen et møte om kjemisk og biologisk krigføring. I en saklig og nærmest leksikalsk artikkel forklarer «stud. Berit Olsen» hva disse våpnene er og hva de kan gjøre. Torsdag 25. oktober i år arrangerer Studentersamfunnet møte om norsk våpenindustri.

Om høsten blir kveldene mørkere og det kan bli både kaldt og ensomt på hybelen. Da kan det være fint å ta fasttelefonen av veggen, strekke ledningen helt bort til sofaen og ringe «Student kontakt telefon». Og med så mange prikker etter setningen antyder de jo at litt av hvert kan skje. . . . . .

10. oktober 1970

18. september 1986

dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamle dager.

24. oktober 2012

NYHET

STUDVEST

MISTER STUDENTER

• Universitetet i Oslo har hatt en nedgang i studenttall på 13 prosent siden 2005. Ved Samfunnsvitenskapelig og Humanistisk fakultet har

nedgangen vært på 25 prosent. – SV og HF-fakultetene hadde i semestrene til og med våren 2007 en del studenter registrert på hovedfag i tillegg til de nye masterstudiene, sier Ole Petter Ottersen, rektor ved universitetet, til Oslos studentavis Universitas. Han mener årene før 2007 derfor var toppår.

Mangler milliarder til vedlike

UTSATT. Mangelfullt utstyr fører til problemer for både studenter og forskere. – Vi har hatt masterstudenter som har blitt nødt til å utsette arbeidet i seks måneder på grunn av at utstyret ikke har fungert, sier John Georg Seland, førsteamanuensis ved kjemisk institutt (t.h.).

UiB har ikke råd til å investere i moderne utstyr. – Vi får problemer med å rekruttere gode folk fra utlandet, sier dekan. Tekst: ANDERS SÆTRA Foto: ANDERS HELGERUD

Universitetet i Bergen (UiB) har et etterslep på omtrent 2,5 milliarder kroner på vedlikehold og utstyrsinvesteringer. – UiB har vært underfinansiert over lang tid. Da prioriterer de det som må gjøres før vedlikehold, som utdanning og forskning. Det blir en ond sirkel, og for hvert år det utsettes blir det verre, sier Anita Tøien Johan-

sen, leder for Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen (SP-UiB). Hun er tydelig på at det ikke er manglende vilje fra universitetets side som er problemet. – Problemet ligger ikke hos universitetet. Det ligger i at de ikke har de nødvendige midlene, sier Tøien Johansen. De får tilbakemeldinger fra både studenter og ansatte om at dette byr på problemer. – Ansatte får ikke gjennomført all forskningen de skal på grunn av utdatert utstyr. Mange av studentene må bruke gamle, slitte lesesaler med dårlig inneklima. Ved Norges Handelshøyskole er etterslepet beregnet

til mellom 50 og 100 millioner. Høgskolen i Bergen har ingen god oversikt, men anslår tallet til «flere hundre millioner». Det først og fremst universitetene som sliter med store etterslep, mye på grunn av at de eier det meste av byg-

ste postene i vedlikeholdsbudsjettet til UiB. Kostnadsanslag på ønsket vedlikehold og oppgradering er på 400-500 millioner kroner. – Vi har et formidabelt utstyrsetterslep. Problemet med dette er at vi sliter med å være

Problemet ligger ikke hos universitetet. Det ligger i at de ikke har de nødvendige midlene Anita Tøien Johansen, leder for Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen

ningsmassen selv, og at denne gjerne er gammel og slitt. Ved Universitetet i Oslo og NTNU i Trondheim er tallene henholdsvis 4 og 1,2 milliarder. – Formidabelt utstyrsetterslep Realfagsbygget er en av de stør-

konkurransedyktige, og vi får vanskeligheter med å rekruttere gode folk fra utlandet, sier dekan Dag Rune Olsen ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Dette mener Olsen også går utover studentene.

– Studentene får heller ikke nyte godt av det beste utstyret. Vi får høre fra næringslivet at det kan det være et problem at vi lærer opp studentene i gårsdagens teknologi. – Ikke snakk om forfall Vedlikeholdsingeniør Øystein Totland i eiendomsavdelingen ved UiB forteller at det meste av UiBs bygningsmasse er i god eller akseptabel stand. Likevel vedgår han at det er utfordrende å drive vedlikehold og oppgradering med dagens budsjetter. – Vi har tunge og store bygningskomplekser, som er kostbare å drive vedlikehold på. Men mitt generelle inntrykk er

STUDVEST

24. oktober 2012

FLYTTET TIL NORD-TROMS FOR JOBB

ADVARER OM KVALITETEN

STUDVEST BEKLAGER

fiskehelse fra Universitetet i Bergen og fikk jobb som kvalitetsleder for Lerøy Aurora, som produserer laksemåltider. – Ved å flytte opp hit for å jobbe, om så for bare en kort periode, viser man til fremtidige arbeidsgivere at man har litt «guts», mener Enger. Hun får også slettet 25 000 kroner fra studielånet i året.

ynne på høyere utdanning. De særlig på at elever som har hatt studieforberedende fag har siktet seg inn mot høyere utdanning. – Dette fører fram til en kompetanse som elever på yrkesfag ikke har opparbeidet seg, sier seniorrådgiver Åshild Olaussen. Unio frykter at studiekompetanse for yrkesfagelever vil føre til økt teoretisering av yrkesfagene.

ASF arrangerer konserter i Teglverket, med en kapasitet på 400, og sammenligningen var derfor misvisende. Videre skriver Studvest at ASF ikke lenger annonserer i Bergens Tidende. Det stemmer ikke.

Fagforeningen Unio advarte på mandag kunnskapsminister Kris• Dagens Næringsliv skrev søndag om Katrine Bones Enger som • • I forrige nummer av Studvest kom vi i fare for å sammenligne et flyttet 200 mil for å få drømmejobben. Hun har en mastergrad i tin Halvorsen mot å senke kravene til studiekompetanse for å begbesøkstall på en av ASFs konserter med kapasiteten på hele Kvarteret.

ehold og oppgradering VEDLIKEHOLD OG OPPGRADERING VED UIB, NHH OG HIB

Estimerte kostnader for UiB: • Rehabilitering og fornying av Bergen Museum: 700 millioner. • Renovering og oppgradering av lokalene til Griegakademiet: 400-500 millioner. • Renovering og oppgradering av Realfagsbygget: 400-500 millioner. • Renovering og oppgradering av Geofysisk institutt: 200-300 millioner. • Øvrige rehabiliteringsprosjekt: 300-800 millioner. • NHH anslår mellom 50 og 100 millioner totalt. • HiB kan ikke si noe nøyaktig, men anslår tallet til flere hundre millioner. Kilde: Eiendomsavdelingen ved UiB, Administrativ og teknisk driftsavdeling ved NHH, Seksjon for økonomi ved HiB.

Rektor: - Veldig alvorlig Sigmund Grønmo, rektor ved UiB, er redd for universitetets rykte og attraktivitet internasjonalt dersom det ikke bevilges mer penger.

VEDLIKEHOLD. Det er mye som må holdes ved like når man har en så stor bygningsmasse som Universi tetet i Bergen har. Her er det en trapp ved Realfagsbygget som står for tur.

at mye er bra, sier Totland. Det meste av bygningsmassen er kategorisert i en tilstand som tilsier at det er i relativt god stand, og fullt mulig å bruke. Men om lag åtte til ni prosent er i en tilstand der «noe må gjøres». – Det er en alvorlig tilstandsgrad, som indikerer at man må handle. Et eksempel på dette er taket på Realfagsbygget, sier Totland. Samtidig understreker han at det generelle vedlikeholdet på universitetet blir gjort. – Det er ikke legitimt å snakke om forfall. Erkjenner utfordring Rehabilitering av Bergen Muse-

um er anslått til å koste omtrent 700 millioner kroner. Det er så mye at UiB ikke har råd til å ta det over det ordinære vedlikeholdsbudsjettet, men foreløpig har ikke Kunnskapsdepartementet (KD) bevilget ekstra midler til dette. – Det er realistisk å vente en slik bevilgning, men vi vet ikke akkurat når det kan komme. Det er i konkurranse med mange gode prosjekter, sier Ragnhild Setsaas, statssekretær i KD med ansvar for forskning og høyere utdanning. Da statsbudsjettet ble lagt frem for to uker siden, uttalte kunnskapsminister Kristin Halvorsen til Studvest at en av de store utfordringene i univer-

sitets- og høyskolesektoren er på byggefronten. Listen over store bygg som trenger rehabilitering er lang. Statssekretær Setsaas erkjenner at det er et problem at universitetene er underfinansiert over tid. Hun tror likevel vedlikeholdsetterslepet må løses ved bevilgning av øremerkede midler, ikke ved at universitetene får større totalrammer. – Vi har helt klart en utfordring her, både når det gjelder oppgradering av eldre bygningsmasse og bygging for økning i studentmassen. Dette er en kampsak for oss, som vi vil fortsette å jobbe med, sier Setsaas.

– Vi har gjort et grovt anslag på 2,5 milliarder kroner i midler som behøves til vedlikehold og oppgradering. Vi ser ingen tegn til at vi vil få bevilgninger som gir oss mulighet til å utbedre dette på kort sikt, sier Grønmo. Universitetet har økt vedlikeholdsposten i budsjettet fra

– Det er veldig alvorlig. Vi ser at det ikke bare trengs gode forskere og driftsmidler til forskningen, men også godt utstyr og laboratorier. Det er viktig i en internasjonal konkurranse, sier Grønmo. Alle nybygg og all rehabilitering må gjøres i henhold til krav om universell utforming. Slik skal det være, mener Grønmo, men han understreker samtidig at kravene som stilles fra statlig hold må følges opp med midlene som kreves. – Vi har fått et krav som ikke har blitt fulgt opp med økte bevilgninger. Dette gjelder både kravene om universell utfor-

Vi har fått et krav som ikke har blitt fulgt opp med økte bevilgninger Sigmund Grønmo, rektor ved UiB

10 til 13 prosent, men det utgjør likevel ikke mer enn omtrent 350 millioner kroner årlig. Det er ikke nok til å få bukt med situasjonen. – Det vil i alle fall ikke bli mindre uten videre. Vi bruker mer og mer av budsjettet på vedlikehold, men bygningene blir eldre og behovet for vedlikehold øker og sprer seg. Rektoren er bekymret for at universitetet ikke skal være attraktivt internasjonalt, blant annet som følge av utdatert utstyr.

ming, og det at vi skal hevde oss i en internasjonal forskningssammenheng. Grønmo er skuffet over manglende vilje til å satse på høyere utdanning. – Det burde være selvfølgelig å investere i kunnskap i et så rikt land som Norge. Men vi ser i budsjett etter budsjett at det er altfor små ambisjoner.

24. oktober 2012

STUDVEST

NYHET

Headhuntar studentar til olje Ingeniørar er den mest ettertrakta, men ikkje den einaste kompetansen oljeindustrien treng. Det kan vere lurt å satse tverrfagleg. Tekst: VILDE GRIMELID OPPEDAL Foto: TOMASZ A. WACKO

Vestlandshallen er fylt til randen av standar og det vrimlar med menneske. Det er ikkje spart på pengane når oljeindustrien inviterer til bransjetreff, og ein kan sjå alt frå mini-oljeplattformer til isskulpturar av supplybåtar. Over 330 bedrifter og 20 000 menneske tek turen til den årlege Offshore Technology Days (OTD) messa i Bergen. Av desse er mellom 1500 og 2000 studentar. Over 200 000 menneske jobbar direkte eller indirekte i den norske oljebransjen. – Vi er her for å etablere kontakt med folk som er under utdanning eller er nyutdanna. Det er viktig å rekruttere flinke folk, gjerne rett frå skulen.

Eg er her for å få inspirasjon til kvar eg kan søkje jobb og sjå kva som finst Berit Jotten, mastergradsstudent i petroliumsteknologi ved Universitetet i Bergen

Ingeniørstudentar, særleg sivilingeniørar, er folk vi vil ha. Dei med ei tverrfagleg utdanning, som til dømes ingeniør og økonomi, er også svært ettertrakta, seier Kirsten Strømsnes og Marita Scott frå Det Norske Veritas (DNV). Søkjer gode hovud DNV er ein del av Young Professionals-opplegget, der bedrifter som er ute etter kontakt med studentar har standar med ark der dei kryssar av for type kompetanse dei er ute etter. Aker Solutions er blant bedriftene som er representert både i Young Professionals-området og med ein vanleg stand. Dei er blant dei største arbeidsgjevarane i Noreg med 25 000 tilsette, fordelt på over 30 land. Over halvparten av desse har base i Noreg. – Vi søkjer både ingeniørar, geologar, geofysikarar, økonomar og folk som kan jobbe innan prosjektleiing og prosjektstøtte. Men særleg ingeniørar, sidan

1. REKRUTTERER. Kjersti Eikeseth og Gisle Breivik frå AkerSolutions er stadig på jakt etter nye tilsette. – Til no i år har vi tilsett over 225 nye medarbeidarar i Bergen, og vi håpar de Schlumberger. – Eg kan tenkje meg å jobbe med auka oljeutvinning og då er dette selskapet interessant. 3. SMEKKFULT. Vestlandshallen er fylt av bedrifter som ønskjer å rekrutt

OFFSHORE TECHNOLOGY DAYS (OTD)

• Den største årlege messa for oljeindustrien. • Starta opp i 1999. • Arrangert av Offshore Media Group. • Representerer den norske kontinentalsokkelen. • Ein møteplass for både leverandørar og operatørar i industrien. • Hadde i fjor over 20 000 besøkande og over 300 utstillarar. • Eigne aktivitetar retta mot studentar under namnet Young Professionals. • Vekslar mellom Bergen og Stavanger. Kjelde: www.offshoredays.com

det er dei det er størst kamp om. Vi har også rekruttert ingeniørar frå utlandet, men det er ein svært krevjande prosess, så vi vil gjerne finne dei her i landet. Vi får tak i mykje flinke

folk og har tilsett over 225 nye medarbeidarar i Bergen til no i år, seier Kjersti Eikeseth og Gisle Breivik frå Aker Solutions. Bedrifta har NTNU og Høgskolen i Bergen (HiB) som dei stadene dei rekrutterer flest nye tilsette i frå. – På HiB er undervassteknologistudiet spesielt interessant for subsea-forretningsområdet. Saman med andre bidro vi til at denne linja vart oppretta, seier Breivik. Det er likevel ikkje berre realfagsstudentar som tek turen til messa. Også Norges Handelshøyskole (NHH) er godt representert. – Vi har hatt stand både på HiB, Det matematisk-naturvitskaplege fakultetet ved Universitetet i Bergen (UiB), NHH og Handelshøyskolen BI før messa for å synleggjere oss for studentar. Det verkar som om mange bedrifter søkjer ulike typar

ingeniørar og folk med økonomibakgrunn, seier Andreas Terjesen, ansvarleg for Young Professionals-delen av messa.

meg, seier Jåtten. Notland søkjer også eit overblikk over arbeidsgjevarar. – Eg heller mot oljebransjen når eg tenkjer på kvar eg har lyst Ikkje berre ingeniørar å jobbe. Men eg tek nok først Studentane Miriam Notland og ein master i finans eller samBerit Jåtten funnsøkono har teke turen mi. Oljebrantil messa. Not- Dei som har studert sjen er ein stor land studerer det som går på organisa- industri, som økonomi på sjon og menneske kan få eg trur det vil NHH, medan vere interesjobb hos oss Jåtten går siste sant å jobbe i. Kirsten Strømsnes, Det Norske Veritas året på masterProsjektleiar er gradsstudiet i draumejobbpetroleumsteknologi ved Unien, men også gjerne konsulent, versitetet i Bergen (UiB). seier Notland. – Eg er her for å få inspiraKirsten Strømsnes frå DNV sjon til kvar eg kan søkje jobb stadfestar at det ikkje er berre og sjå kva som finst. Det er ein ingeniørar og realfagsstudentdel mindre firma her òg, som ein ar som har ein sjanse innanfor gjerne ikkje tenkjer på til vanleg. bransjen. Eg kan tenkje meg å jobbe med – Vi tilset også blant anna auka oljeutvinning for eit operøkonomar. Det er klart flest atørselskap, så Statoil og Schingeniørar, men vi jobbar også lumberger er mest relevante for tverrfagleg innan tryggleik. Dei

STUDVEST

24. oktober 2012

NYHET

ebransjen

Nyhetskommentar.

Den siste olje JONAS FINNANGER Nyhetsredaktør

Vi skal være glade for at vi har funnet olje i Nordsjøen. Ifølge Olje- og energidepartementet står inntekter fra petroleumssektoren for om lag 25 prosent av statens inntekter. Det er enormt. Det er ingen tvil om at det i stor grad er oljeindustrien som sørger for at vi har til salt i velferdsstatens grøt. For i Norge har vi valgt å ha en stor offentlig sektor med syke- og trygdeordninger som dekker alle, og det koster. Men hva skal vi gjøre senere? Da må vi finne noe annet som kan gi penger i statskassen. Det er umulig å konkurrere med Asia om å produsere forbruksvarer til en konkurransedyktig pris. Nei, det er kunnskapen vi skal leve av. Det har politikerne sagt, og det er det eneste fornuftige. Til tross for dette kan Aftenposten på mandag melde at det svenske teknologiselskapet Ericsson bruker ni ganger så mye på forskning som Statoil, Telenor og Norsk Hydro til sammen. Da er vi nødt til å ta noen grep. Selv om det også skal for-

skes i statlige institusjoner er det forskningen i det private næringslivet det blir skattepenger i statskassen av. Det er klart staten ikke kan tvinge frem slik verdiskapning, men staten har et ansvar for å legge til rette for at slik forskning blir mulig. Det blir ofte ropt fra Frp om at man skal bruke oljepengene på å forbedre infrastrukturen i Norge. Nå roper jeg på at man skal investere i akademisk infrastruktur. Man må sikre et godt fagmiljø med nytenkende forskere, engasjerte studenter og legge til rette for at de skarpeste hodene kan nå sitt fulle potensial. Man må sørge for at alle har de økonomiske mulighetene for å studere, med støtteordninger som gjør det mindre fristende å hoppe over i det private før man har tatt all den utdanningen man vil. Man må sørge for å ha nok vitenskapelig ansatte på alle nivå til å følge opp og rettlede studentene. Man må sørge for at man har en bygningsmasse og teknisk utstyr som er moderne, slik at de ferdigutdannede innen alle disipliner kan gå inn i det private og skape verdier vi alle kan leve godt av. Hvis det er kunnskapen vi skal leve av må vi investere som om det er livet det gjelder.

Frykter ikke oljeslutt 3

en positive trenden held fram, seier Eikeseth. 2. NYSGJERRIG. Berit Jåtten studerer petroleumsteknologi ved UiB og får informasjon frå tere nye arbeidarar og vise seg fram for resten av bransjen. Over 330 bedrifter er med på messa.

som har studert det som går på organisasjon og menneske kan få jobb hos oss. Til dømes har vi folk som har studert psykologi som jobbar med helse, miljø og tryggleik. – Vis interesse Det beste rådet både DNV og Aker Solutions gir til dei som vil inn i bransjen er å vise interesse. – Særleg dei som ikkje har utdanning som er direkte relatert til industrien må vise interesse for det tekniske arbeidet vi driv med, seier Scott i DNV. – Dei som set seg inn i bransjen og viser interesse når dei søkjer jobb skil seg positivt ut, seier Eikeseth i Aker Solutions.

Håpar på to nye mastergrader HiB vil søkje om å få ein eigen mastergrad både i undervassteknologi og i innovasjon og entreprenørskap. – Vi har allereie eit samarbeid med NTNU om ein master i undervassteknologi og Universitetet i Oslo om innovasjon og entreprenørskap, men dette gir for få ferdige kandidatar, seier Halvor Austenå, dekan ved avdeling for ingeniørutdanning ved HiB. Per i dag skal studentane kunne komme til HiB for å skrive masteroppgåva si og ta fag dei kan tilby innan retninga. Dette har ikkje fungert optimalt. – For studiet i under-

vassteknologi har det vore tre til fire personar som har kome ned til oss andre året. Det er eit for lite volum. Vi har eit stort behov for desse utdanningane i industrien på Vestlandet, seier Austenå. HiB vurderer no om dei skal søkje Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) om eigen akredittering for master i undervassteknologi. – Dette er framleis oppe til vurdering. Eg er positiv og håpar vi kan få inn ein søknad om begge desse mastergradene til første søknadsfrist som er 1. februar, seier Austenå. Begge mastergradene vil vere eit ledd i å byggje opp fleire tekniske masterutdanningar ved HiB.

I Norge arbeider de fleste innenfor helse, varehandel eller industri. Oljesektoren utgjør kun to prosent av totalsysselsettingen. Tekst: NORA LINDTNER

Torbjørn Eika, forskingsleder for makroøkonomi ved Statistisk sentralbyrå (SSB), mener det ikke vil bli store omveltninger innenfor sysselsettingen når oljen tar slutt. – Oljen tar ikke slutt over natten, og vil fortsette å sysselsette mange i lang tid framover, sier han. Eika legger likevel ikke skjul på at bransjen før eller siden vil ha en nedgang i antall sysselsatte. Derimot mener han dette vil skje gradvis, noe som vil gi en omstilling uten veldig store kostnader i form av økt arbeidsledighet. Mer bekymret er han med tanke på fremtiden innenfor helsesektoren. – Eldrebølgen vil gi et stadig økende behov for helse- og omsorgstjenester. Helsesektoren vil måtte øke sin sysselsetting kraftig.

Flest ansatt i helsesektoren Tall fra SSB viser at det i Norge i dag er flest sysselsatte innenfor helse- og sosialtjenester med et antall på 540 000 personer, deretter kommer varehandel med 370 000 sysselsatte, og til slutt industri 245 000 sysselsatte. – Oljesektoren, som innebærer utvinningssektoren og rørtransport, utgjør derimot kun ett prosent, eller 28 000 personer av totalsysselsettingen, sier Ådne Cappelen, forsker hos SSB. Dersom man inkluderer alle indirekte og direkte sysselsatte til utvinningssektoren, utgjør det rundt 8 prosent av antall sysselsatte i Norge og om lag 210 000 personer, forteller han. Voldsom vekst Utviklingen av sysselsettingen i Norge har hatt en sterk vekst siden krigen. I 1946 var det om lag 1,4 millioner sysselsatte i Norge, i dag er det 2,6 millioner. – Boringen startet midt på 1960-tallet med få personer involvert, derfor var nesten ingen sysselsatte innenfor oljesektoren på 1970-tallet. Siden den gang har det vært en gradvis økning, sier Cappelen.

24. oktober 2012

STUDVEST

NYHET

– Mer kamp om pengene enn p

NYKOMMER. Økonomiformidlingen åpnet dørene i september. I år er også første gang de søker om penger. De er innstilt på å få alle de 50 000 kronene de søkte om. F.v. Carl August Blydt, Thea Jarneid Holmen og Asbjø

3. november avgjøres det hvem som får hva av semesteravgiften i 2013. Økonomiformidlingen er en av stadig flere organisasjoner som søker om midler. Tekst: SOFIE SVANES FLEM Foto: HANNE KRISTIN LIE

– Vi har hatt større pågang enn vi forventet med tanke på at vi er et helt nytt tilbud, sier rådgiver og økonomistudent Carl August Blydt. Han er en av rådgiverne som ønsker velkommen inn i Økonomiformidlingens nye lokaler i Sandviken. Her har privatpersoner i vel en måned fått gratis

BUDSJETTKOMITEEN

• Budsjettkomiteen har ansvaret for å utarbeide et forslag til budsjett for den årlige fordelingen av semesteravgiften. • Innstilling for budsjett 2013 ble lagt fram torsdag 18.oktober. • Total ramme for 2013 er 5 000 000 kroner, en økning på 100 000. • Totalt ble det søkt om 6 612 461 kroner. • Endelig vedtak fattes på Vedferdstingsmøtet 3.november.

rådgivning i små og store økonomiske spørsmål. – En del kommer med svært krevende saker, både på det økonomiske og det menneskelige planet, mens andre har kommet med relativt enkle spørsmål. Økonomiformidlingen er en

nystartet studentorganisasjon, og søker dermed for første gang om støtte fra Velferdstinget. De er ikke alene.

– Trangeste budsjett på lenge

Bare i år har fire nye organisasjoner søkt om midler fra Velferdstinget, noe som betyr en økning på 30 prosent i forhold til i fjor. At stadig flere søker om stadig høyere beløp har satt sitt preg på budsjettkomiteens innstilling for budsjettet for 2013. Velferdstinget står ovenfor tøffe prioriteringer, ifølge budsjettkomiteens leder Tor Sivertsen Prestegård. – Dette er de absolutt strammeste rammene på mange år, og vi har kuttet mye hos mange organisasjoner for å få det til å gå opp, sier Prestegård.

at studentene trives, de jobber tross alt gratis. – Det er tradisjon på NHH at man ikke får lønn for studentverv. Studentene mener dette er positivt, ettersom det ikke er lønnen som skal være den avgjørende motivasjonen bak Lønn ingen motivasjon studentengasjement. Tilbake i Sandviken mellom de – Alle her kunne istedet hvite og lysebrukt tiden blå nymalte sin på lønØkningen i budsveggene. På net arbeid, bordet står jettet holder ikke tritt men de gjør friske jordbær, med økningen i søkte en stor frivnytraktet kaffe midler. illig innsats og selvfølgelig Tor Sivertsen Prestegård, leder i busjettkomiteen og gir mye av Økonomiforseg selv, sier midlingens maskot – spare- de. grisen Pelle. De har forsøkt å – Vi får ikke praksiserfarskape en koselig, men samtidig ing i studiet. Her får vi teste ut seriøs atmosfære. Det er viktig teoriene i den virkelige verden,

– Økningen i budsjettet holder ikke tritt med økningen i søkte midler. 18 studentorganisasjoner har søkt om midler, og totalt er det søkt om halvannen millioner kroner over budsjettets ramme på fem millioner.

STUDVEST

24. oktober 2012

NYHET VELFERDSBUDSJETTET 2013 • Bergen Student-TV (BSTV): Innstilt: 220 000 Omsøkt: 339 900 Endring: 35 000 • Studentersamfunnet i Bergen: Innstilt: 180 000 Søkte om: 180 000 Endring: 0 • Norges Handelshøyskoles Idrettsforening (NHHI): Innstilt: 180 000 Omsøkt: 225 000 Endring: -10 000 • K7 Bulletin: Innstilt: 170 000 Omsøkt: 230 000 Endring: 0 • Jussformidlingen: Innstilt: 160 000 Omsøkt: 200 000 Endring: 10 000 • Økonomiformidlingen Innstilt: 50 000 Omsøkt: 50 000 Endring: 50 000

• Høgskolen i Bergens Idrettslag (HIBI): Innstilt: 30 000 Omsøkt: 50 000 Endring: 0 • K7 Minutter: Innstilt: 16 000 Omsøkt: 40 000 Endring: 16 000 Disse er innstilt på å få 0 kroner: • Bergen Challenge Omsøkt: 50 000 Endring: 0 • Foto NHHS Omsøkt: 29 970 Endring: 0 • HiB Rolag (trakk sin søknad). Endring: 0 • Universitetets karateklubb Omsøkt: 40 000 Endring: 0 • Det Akademiske Kvarter Omsøkt: 650 000 Endring: -88 000

Foto: JIN SIGVE MÆLAND

Budsjettkomiteens innstilling «Endring» viser differansen fra fjorårets tildeling og årets innstilling. Disse er innstilt på å få penger fra Velferdstinget: • Kulturstyret: Innstilt 1 350 000 Omsøkt: 1 350 000 Endring: 45 000 • Studvest: Innstilt: 830 000 Omsøkt: 1 033 591 Endring: -30 000 • Bergensstudentenes Allianseidrettslag (BSI): Innstilt: 737 000 Omsøkt: 950 000 Endring: 37 000 • Studentradioen i Bergen (SriB): Innstilt: 639 000 Omsøkt: 726 000 Endring: 9 000 • Velferdstinget: Innstilt: 438 000 Omsøkt: 453 000 Endring: 26 000

på mange år

ørn Dyrnes Ræder.

og møte virkelige mennesker. kroner, og krysser fingrene for Det er veldig lærerikt, sier Thea at Velferdstinget ikke endrer på Jarneid Holmen. budsjettet når – Og så får vi At vi er innstilt å den endelige tilbakemeld- få det vi søker om, tar beslutningen inger på at vi faller. vi som et tegn på at har utgjort – At vi er en forskjell. budsjettkomiteen ser innstilt å få det Vi føler at vi verdien i det arbeidet vi søker om, hjelper folk, og vi gjør. tar vi som et det føles veldig Asbjørn Dyrnes Ræder, leder for tegn på at budØkonomiformidlingen bra. sjettkomiteen ser verdien i det arbeidet vi gjør. Krysser fingrene Vi har fått veldig mange positive Også K7 Minutter er for første tilbakemeldinger, og føler at vi gang innstilt å få penger fra Vel- fyller ut et tomrom som har vært ferdstinget, mens NHH Foto, mellom Jussformidlingen og HiB Rolag og Bergen Challenge Bergen uavhengige sosialrådikke er innstilt til å få noe i 2013. givning, sier leder for ØkonomiØkonomiformidlingen er på formidlingen, Asbjørn Dyrnes sin side fornøyd med budsjett- Ræder. komiteens innstilling. De søkte om, og er innstilt til å få, 50 000

DYSTER LESING. – Innstillingen viser grove svikt i forståelsen for hva som er studentvelferd, sier leder for Kvarteret, Arne P. Sandvik.

Ingenting til Kvarteret Kvarteret får ikke en krone av semesterpengene dersom innstillingen til budsjett for 2013 blir vedtatt. Situasjonen er kritisk, ifølge Kvarteret-leder.

– Det er med tungt hjerte vi ikke innstiller midler til Kvarteret. Slik begynner Velferdstingets budsjettkomité posten om studenthuset som nylig ble kåret til «Bergens beste studentsted» av BT, men som altså ikke får én krone av studentenes semesteravgift dersom budsjettet blir vedtatt i sin nåværende form. Under og etter nyåpningen i 2009 mottok Kvarteret 1,2 millioner kroner årlig av Studentsamskipnaden i Bergen (SiB). 2011 var det første året de ikke fikk disse øremerkede midlene.

– De midlene som før gikk til Kvarteret gikk da over til å drifte SiB, ikke til denne budsjettpotten studentorganisasjonene søker penger fra, forklarer Prestegård.

– Kritisk for konserttilbudet

Arne P. Sandvik, leder for Kvarteret, er «veldig, veldig skuffet». Kvarteret har søkt om midler til oppussing av Stjernesalen, investering av teknisk utstyr til Teglverket og tilrettelegging til spritservering. – Vår generalforsamling består av SiB-studenter. Disse tre prosjektene er det derfor SiBstudentene som direkte har sagt at de ønsker, sier Sandvik. Han er særlig bekymret for at Kvarteret ikke får midler til nytt konsertutstyr. – Det er snakk om monitorer der tilstanden er kritisk. Dersom

de gamle monitorene bryter sammen under en konsert må artisten gå av scenen, og det kan bety slutten for konsertopplevelser på en stund. Ifølge Sandvik kan den økonomiske situasjonen nå bety at Kvarteret enten må vurdere å kreve leie for lokaler som i dag lånes ut gratis til studenter, eller øke prisene.

– Prioriterer bredt

Det overordna formålet med Velferdstingets fordeling skal være å gi midler til organisasjoner som «når ut til og yter velferd for flest mulig av studentene tilknyttet SiB», ifølge instruksen. – Vi har forsøkt å nyttemaksimere de midlene som Velferdstinget rår over. Vi føler at de prioriteringene vi har gjort er den beste prioriteringene, sier Prestegård.

24. oktober 2012

STUDVEST

NYHET

Lesesalstoler står til stryk

MÅ BYTTES. Sjefsfysioterapeut ved Universitetet i Bergen, Astrid Mary Johannessen, mener de gamle stolene på lesesalene bør byttes ut.

Sittestillingen du har på lesesalen påvirker både konsentrasjon og helse, men med gamle og uregulerbare stoler er det lite du kan gjøre selv. Tekst: HENRIK FLØ REISÆNEN Foto: ANDREAS K. RASMUSSEN

Astrid Mary Johannessen er sjefsfysioterapeut ved Helse-, miljø- og sikkerhetsseksjonen (HMS) for Universitetet i Bergen (UiB). I tillegg til å tilrettelegge for gode arbeidsplasser ved nye byggeprosjekter holder hun kurs i ergonomi og HMS for ansatte ved UiB. Ellers hjelper hun de som har fått problemer med kroppen ved arbeidsplassen.

Råd og veiledning

I jobber hvor man sitter mye foran dataskjermen er det lett å få muskel- og skjelettplager. – Jeg gir råd og veiledning til

ansatte som har fått problemer i forbindelse med jobben, for eksempel med muskler og skjelett. Hun ser på arbeidsplassen og gir råd og veiledning om hvordan de kan forandre på den. – Jeg forteller hvilke hjelpemidler de kan ta i bruk og hva de må foreta seg, sier hun. Johannesen forteller at de også har en stolutstilling hvor ansatte som trenger ny stol kan komme og velge hvilken de synes passer best.

stoler er regulerbare, slik at de kan justeres i høyden. På denne lesesalen er det en blanding av regulerbare og uregulerbare stoler. – Her er det en håndfull stykker som gikk opp og ned, det er disse stolene man får på lesesaler i dag. De røde stolene her er fra tidlig på nittitallet. De har vært fantastisk sterke stoler, men tenk på hvor gamle de er, disse må skiftes ut!

Gode og dårlige stoler

Johannesen forteller at hun ikke synes det nye odontologibygget var særlig godt ergonomisk utformet. Hun mener det ikke er tatt godt nok hensyn til fargekontraster. – De har sterkt lys og sterke fargekontraster. Dataarbeid er synskrevende arbeid og derfor er det viktig at man ikke har blending fra lys. Da må man tilrettelegge for rolige farger.

For å få ett innblikk i studenters ergonomiske hverdag tok vi turen opp til Sydneshaugen skole for å se på forholdene i en av lesesalene der. Det første som slår henne er at noen av arbeidsplassene mangler stol. – Her var det litt for få stoler i forhold til arbeidsplasser, sier hun før hun går for å sjekke kvaliteten på stolene. Johannesen forklarer at det er viktig for sittestillingen at

Dårlig nybygg

Nyttige tips og triks Lange arbeidsdager med hodet bøyd over pensumbøker kan slite på både kropp og sjel, men det kan lindres med noen enkle knep. Ergoterapeutene Hans Martin Kunnikoff og Ingebjørg Børsheim ved Høyskolen i Bergen forteller hva man må passe på når man jobber med studiene: – Det viktigste er å tenke på variasjon og pauser i løpet av dagen. Det er og viktig at bord og stol er regulert i forhold til hverandre, forteller Børsheim. God støtte er avhengig av hvordan man sitter og hva man jobber med. Sitter du foran en dataskjerm er det viktig å ha god underarmsstøtte og man bør passe på vinkelen på skjermen ikke påvirker nakkestillingen i for stor grad.

– Skjermen må stilles inn med tanke på synet, man må ikke sitte med knekk i nakken, men la blikket gå litt skrått ned. Det er også lurt å hvile blikket ved å veksle mellom å se på nært og langt hold, for eksempel med å se ut av vinduet innimellom, sier Børsheim og understreker viktigheten av å reise seg og bevege seg litt en gang i blant. – Vi er ikke skapt for å sitte stille, skyter Kunnikoff inn. Videre er det viktig med god belysning. Med dårlig belysning vil man fort lene seg fremover, noe som påvirker sittestillingen. Dårlig belysning vil dessuten gjøre deg trøtt av å lese. Kunnikoff understreker at disse tipsene kun gjelder på veldig generell basis. – Hver enkelt person vil ha egne behov, det finnes individuelle forskjeller, poengterer han.

24. oktober 2012

DEBATT Mathias BratzQueseth @BratzQueseth Gleder meg til dere skal smiske helt utrolig mye med meg de neste to ukene, søte jenter i søkerorganisasjonene. #vtbergen Harald Rex @KongenDin jeg ringte 820 44 110 og ga penger til TVaksjonen!! Oppfordrer alle monarker til å gjøre det samme. Ida Angeltveit @idaangeltveit Søren. Nå har jeg fått det også. Jeg som har tatt alle forhåndsregler, men det er umulig å slippe unna viruset. Jeg har lyst på nettbrett:( Anette Basso @bassoanette Hyppig øyekontakt med mann i bar lørdag. Møte samme mann på kafé søndag. Se i gulvet. Magnus G. Reiten @MagnusReiten Hver morgen løper jeg med hendene hevet høyt og ekstatisk som om jeg har vunnet noe. Så våkner jeg og begynner dagen på en rasjonell måte Eivind Trædal @eivindtraedal I DAG ER DET FORRESTEN CAPS LOCKDAGEN http://www. capslockday.com/ Gåsehud @Hodebunn Har vært avholds hele helgen, jævlig stolt Tore Sagen @ToreSagen Takk til alle 960.791 som lastet ned podkasten vår forrige uke! Dere var visst ikke andrerangs lyttere likevel. #NRKRR Morten Elster @MortenElster Eg må, motvillig, innsjå at ein del av sololåtene til Ozzy eigentleg er ganske godt pophandverk. Pål Bråtelund @palbratelund Merkelig at Norsk språkråd ikke har foreslått #hasjtagg

Til kulturredaktør Åkervik 22

AKTIVE STUDENTERS FORENING KHIEM TRAN OG LINE YVONNE EIDHEIM LEDER OG BOOKINGANSVARLIG I ASF

Du skriver at «ASF er en gammel og ærverdig aktør som helt siden oppstarten i 1940 har gjort kulturlivet i Bergen rikere». Det er vi helt enige i og noe vi i foreningen jobber med hver dag for å opprettholde. I forrige utgave av Studvest går du langt i anklage foreningen for å drive økonomisk uansvarlig. Vi undrer oss over hvilket grunnlag du har for å uttale deg om dette. Vi skal ikke legge skjul på at likviditeten til tider har vært mindre enn ønsket, men det er likevel en stor forskjell på dårlig likviditet og det å være «på konkursens rand». Å booke konserter er alltid en risiko og det er flere faktorer som spiller inn på resultatet. Hadde vi ikke gjort dette kunne vi heller ikke forsvart foreningens integritet og målsetning. Vi vil og skal bidra til et sterkt og spennende konsertprogram for studenter og musikkinteresserte i Bergen. At du kaller det for «gambling» bidrar kun til å forsterke at du uttaler deg på vaklende grunn. Alle bookinger tar utgangspunkt i en budsjettert og kalkulert risiko. I din kommentar antyder du at vi ikke tar økonomisk hensyn. Dette er feil. I bookingprosessen tar vi alltid utgangspunkt i hvilke utgifter man får

17. oktober 2012

STUDVEST

17. oktober 2012

KULTUR

Aktive Studenters Forening var på konkursens rand Store bookinger. Lave besøkstall. Dårlig promotering. ASF har dette semesteret vært nær konkurs, men leder hevder at de nå har lært av sine feil. Tekst: EIRIN EGGE RYAN

Leder for Aktive Studenters Forening (ASF) Khiem Tran bekreter at økonomien har vært et problem for konsertarrangøren denne høsten. Store bookinger og lave besøkstall har fått økonomiske konsekvenser. Tran mener at ASF har en stor økonomisk utfordring. – Vi vil gi studentene så mye kultur som mulig. Vi tar store sjanser, det er en del av ASF, sier Tran. Flere kilder Studvest har vært i kontakt med sier at ASF til tider kun har hatt et par tusen kroner på konto. —Har det noen gang vært snakk om en konkurs? – Det kommer an på øyet som ser. Jeg kan bekrefte at likviditet tidligere har vært et problem, forteller Tran. Helhus har den siste tiden trukket studenter til Kvartret på lørdagskveldene. ASF, Realistforeningen (RF) og Kvarteret selv har stått for arrangementene, og for ASF sin del ser det ut til at festen har gått litt heftig for seg. – Vi leverer billige konserter av god kvalitet til studentene i Bergen. Det går på bekostning av økonomien, sier Tran. Langt fra utsolgt For store forhåndsbetalte bookinger har tæret på budsjettet. Dette har gått ut over promoteringen og det har ført til lavere besøkstall enn forventet. ASFs arrangementer på fredager har falt i skyggen av Helhus-arrangementet. Under Sweden-konserten fredag 7. september solgte ASF bare 40 billetter, og under Mirror Lakes sin konsert fredag 28. september ble det solgt kun 25 billetter. Hele Kvarteret har en makskapisitet på 1500, men det høyeste besøkstallet på et enkeltarrangement hos ASF dette semesteret har vært 269 solgte billetter. – Vi har solgt færre billetter enn forventet dette semesteret. Mange konserter er vanskelige

Kulturkommentar.

Økonomisk uansvarleg booking

ASF skal ha ros for å gjere Bergen rikare på kultur, men det bør ikkje trumfe ansvarleg økonomisk åtferd.

å forutse, og det er alltid et sjansespill med for eksempel Osloband som spiller i Bergen, sier økonomiansvarlig for ASF, Daniella Slabinski.

SONDRE ÅKERVIK Kulturredaktør

En ond sirkel Leder for ASF kan bekrefte at det til tider dette semesteret har vært et spørsmål om ASF kan bestå, men at situasjonen nå er under kontroll. – Det har vært et veldig tøft økonomisk semester for oss, sier Tran. ASF har et bredt publikum å nå ut til, og mange musikalske sjangere å favne om. – Det er vårt ansvar å gi publikum et bredt spekter av kultur, ikke bare kommersiell pop, sier Tran. Mye tyder på at for store bookingsjanser har vært ødeleggende for organisasjonen. Leder mener det har vært lett for et nytt styre å støtte seg på en god økonomisk historie. – Det har lenge gått bra for ASF, og da er det lett for et nytt styre å slappe litt for godt av, forteller han. Han legger til at han mener det er feil for en organisasjon som ASF å bare booke «safe» artister. –Den største utfordringen vi har hatt kom av at en veldig stor del av styret ble skiftet ut på forrige generalforsamling, men det tok ikke lange tiden før de nye styremedlemmene kom seg til rette i sine roller, forteller Tran. – Vi er et helt nytt styre, så vi prøver oss litt frem, sier økonomiansvarlig Daniella Slabinski. Har kuttet ned på promotering ASF har hatt flere store bookinger det siste semesteret som Gallows, Meshugga, Slagsmålsklubben og Witchcraft, som gjerne krever en stor lommebok. ASF har satset på fullt hus, men de har ikke solgt ut på noen av konsertene. Bookingansvarlig for ASF, Line Eidheim, mener at mye av grunnen til at konsertene dette semesteret ikke har vært utsolgt er på grunn av promoteringen. – Det er vanskelig å få folk til å sjekke ut mindre band som ikke er så kjente, sier Eidheim og påpeker at ASF har en promoteringsplan, og at det er viktig at de jobber målrettet mot en mer aktiv promotering. – Det er ikke så ofte vi selger ut på konsertene, med mindre bandene og artistene er veldig kommersielle, forteller hun.

Foto: JARLE D. HAUKELAND

Jens Kihl @jenskihl Eg står opp tidleg og passar på at vi ikkje blir snik-innmeldt i EU. Du kan sove trygt og godt vidare.

Leserinnlegg: Maks 2500 tegn inkl. mellomrom. Kronikk: Maks 4500 tegn inkl. mellomrom. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til debatt@studvest.no, og legg ved et portrettfoto. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte tekster, samt å publisere innleggene på studvest.no.

Foto: JIN SIGVE MÆLAND

Tvitra ytringar

STUDVEST

KONKURSSPØKELSET II HVITØYET. HVITØYET. ASF-leder ASF-leder Khiem Khiem Tran Tran og og bookinganvarlig bookinganvarlig Line Line Eidheim Eidheim har har hatt hatt et et tungt tungt semester semester økonomisk økonomisk sett. sett. Risikoen Risikoen med KONKURSSPØKELSET med store store bookinger bookinger har har gitt gitt lite lite avkastning. avkastning.

Tungrock-bandet Meshugga var en av storsatsningene til ASF denne høsten, men måtte avlyse. En slik booking er en stor sjanse å ta, og arrangøren er avhengig av å få solgt ut alle billettene. – Vi vil dekke alle typer sjangere og nå ut til flest mulig studenter. I tillegg må vi booke mindre band for å få råd til størrre, sier Eidheim og legger

Vi vil gi studentene så mye kultur som mulig. Vi tar store sjanser, det er en del av ASF Khiem Tran, leder for ASF

til at det er mange faktorer som spiller inn for å få alt til å gå opp. Tar store sjanser

ASF-leder Tran synes det er viktig å ta store sjanser, men påpeker at det da er viktig å også ha kontroll på promotering og økonomi. – Det er vårt ansvar å gi ASF en bærekraftig utvikling, og det kommer alltid til å være vanskelig i en studentorganisasjon som ASF. Hva mener du med bærekraftig utvikling i denne sammenhengen? – I denne bransjen er er det vanskelig å forutse om en konsert vil gå bra eller dårlig økonomisk sett. Vi ønsker at konsertene skal gå i null, og det vil vi jobbe mot fremover, sier Tran. – Hvordan vil dere gjøre dette? – Vi må satse mye mer på promotering fremover, sier han. ASF har tidigere satt inn an-

nonser i Bergens Tidenende, men vil nå satse større på sosiale medier som treffer publikum bedre. – Vi arbeider allerede ganske målrettet på Facebook, og vi har betalt for å få innlegg promotert - det har gitt utslag, sier ASFlederen.

AKTIVE STUDENTERS FORENING

• ASF ble stiftet i 1940 •Er en av fire driftsorganisasjoner på Kvarteret • ASF arrangerer enkeltkonserter på Kvarteret og USF Verftet. •Arrangerer også Helhus, StåOppJazz og ASF Klubb •Foreningen har i dag mellom 80 og 100 medlemmer. • I 1945 grunnla ASF studentavisen Ånd og Vilje, som senere ble til Studvest

ØKONOMISK HEKSEKUNST. Witchcraft ga de fremmøtte valuta for pengene under ASF-arrangementet fredag kveld, men kapitalstrømmen har vært dårlig hos konsertarrangøren dette semesteret.

Pengepremie til ASF-arrangement StåOppJazz vant lørdag en pengepremie på 50.000 kroner tildelt av Kulturstyret. Tekst: PÅL KVALNES

– Premien skal brukes på StåOppJazz’ tiårsjubileum som skal markeres neste semester, forteller bookingansvarlig Belén Asri. Asri tror festivalen vant prisen fordi de ønsker å markere eget jubileum med en minifestival på Kvarteret som inkluderer flere studentorganisasjoner og aktører. – Vi har et jazztilbud for

både nyinteresserte og et mer erfarent publikum, sier Asri som tror det var med på å bestemme pristildelingen. Leder for prosjektkomiteen i Kulturstyret, Geir AskHenriksen bekrefter at festivalen inkluderer mange aktører og legger til at festivalen har et rimelig jazztilbud for studenter og at Studvest beskrev jazzfestivalen som et «nyskapende og godt tilskudd». – Studvest skrev nylig om det voksende jazztilbudet og vi syntes denne jazzfestivalen var et godt tilskudd til dette, utdyper Ask-Henriksen. ASF-arrangementet vant premien etter å ha sendt inn en

søknad til «Prosjektkonkurransen» som ble igangsatt i forbindelse med 20-årsjubileumet til Kulturstyret. – Konkurransen ble startet for å fremprovosere større prosjekter som gjerne var på idéstadiet, og det har resultert i større prosjekter, forteller leder i Kulturstyret Gøran Thengs. De andre to nominerte til prisen var Hulen og Direksjonsmusikken på Norges Handelshøyskole (NHH). Dersom arrangører ønsker å søke om nominasjon krever Kulturstyret at det må sendes inn en søknad med prosjektbeskrivelse og budsjett. – Kulturstyret deler ut pro-

sjektmidler hele året, og det er delt ut midler til et tosifret antall prosjekter allerede i år, melder Thengs. Kulturstyrelederen påpeker også at målet med prisutdelingen er å sette igang flest mulig prosjekter, og ikke bare én vinner. Dette er noe han mener er underkommunisert når det kommer til prisen. – Til konkurransen hvor StåOppJazz vant, var det ti søknader. Noen av disse var mindre prosjekter, som heller ble vurdert etter våre vanlige retningslinjer for prosjektstøtte, sier Thengs.

ASF er ein gammal og ærverdig aktør som heilt sidan oppstarten i 1940 har gjort kulturlivet i Bergen rikare. Studentorganisasjonen var med på å starte opp BSI, UKEN, Hulen og Studvest. Og ASF var det første ikkjefaglege forumet for bergensstudentane, med ei tredobbel målsetting: Sette fokus på kunnskap gjennom foredrag og debattar, bidra til det sosiale samværet og framskynde vedtaket om eit universitet i Bergen (grunnlagt i 1946). Det er derfor alarmerande og kritikkverdig at ein så sentral studentaktør har drive gambling med økonomien framfor meir måtehald. ASF har eit godt program i haust, men dette har ikkje blitt reflektert i publikumstal. Denne diskrepansen syner at promoteringsarbeidet til ASF har vore for dårleg. Vel har kutt i budsjettet leidd til mindre promoteringsmidlar. Likevel skulle ein tru at aktiv PR på kanalar som Facebook og Twitter når målgruppa til ASF, nemleg studentane. Her har konsertarrangøren eit stort forbetringspotensiale. Saman med RF er det ASF som står for konsertane på Kvarteret. For to år sidan var det RF som var ute på glattisen: Den ambisiøse – og dyre – bookinga M.O.P hadde på langt nær nok betalande. Arrangementet var lagt til ein torsdag, ein dag då færre folk i gjennomsnitt går på konsert samanlikna med helgane. Resultatet vart deretter, og konserten gjekk i solid minus. Tidlegare i år gjorde NHH UKEN same kardinaltabbe med artisten Tiesto på ein tysdag. Koplinga ambisiøs booking, og få frammøte var atter fasiten. Ein skulle tru andre aktørar lærer av feila, men Gallowskonserten til ASF i haust - også ein tysdag – viste det motsette. Stor booking, låge besøkstal - og raude tal på konto for ASF. ASF kjem seg nok på fote att økonomisk, men at det i det heile tatt har vore tilfelle der organisasjonen berre har hatt eit par tusen kroner på konto - og dermed store likvididetsproblem - kan ikkje kallast anna enn uansvarleg.

Faksimile, Studvest nr. 26 2012 og hvilke inntekter som kommer inn. Som konsertarrangør er inntekter og utgifter i en kontinuerlig overlapping. At man har lite penger på konto innenfor en kort tidsramme betyr ikke at man står i fare for å gå konkurs. Hadde denne saken tatt utgangspunkt i riktig informasjon og kunnskap hadde nok vinklingen vært annerledes. Du sier også at «promoteringsarbeidet til ASF har vore for dårlig». Dette er ren synsing fra din side. ASF har tvert i mot et stort fokus på dette og vi jobber målrettet med å bli enda bedre.

Videre har Gallows-konserten i høst blitt trukket frem som en «uansvarlig booking». Du sammenligner konserten med NHH UKEN og deres Tiesto-konsert. Dette er en merkelig sammenligning. At Gallows-konserten ble satt på en tirsdag er av den enkle grunn at bandet var på turné. Det er naivt å tro at en arrangør fritt kan bestemme turnédatoene. Konserten ble ikke utsolgt, men av en kapasitet på 380 billetter ble det solgt 296. Altså ikke så ille som det du antyder i kommentaren. Hele kommentaren viser ty-

delig at fakta og ikke minst kunnskap om booking og konsertvirksomhet ikke er tilstede. ASF kommer til å fortsette å booke både små og store band. Vi kommer til å fortsette å være en del av kulturlivet i Bergen. Vi kommer til å fortsette å bidra til at store nasjonale og internasjonale band spiller på Kvarteret. ASF er ikke på konkursens rand. Sees på konsert! Med vennlig hilsen Aktive Studenters Forening - Evig truskap siden 1940.

NOE PÅ HJERTET? Har du sterke meninger, er det rom for leserbrev og kronikker. Les flere meninger på studvest.no

STUDVEST

24. oktober 2012

STUDVEST.no/meninger

Her finner du lederartikler, kronikker, kommentarer og leserdebatt

DEBATT

Heiltidsstudenten – ein dårleg idé HEILTIDSSTUDENTEN OLE JAKOB SKÅTUN

Det er på tide å ta seg i nakken og tenkje seg litt om når det gjeld heiltidsstudenten som mål. Norsk Studentorganisasjon, studentavisene og studentpolitikarane kom nyleg med meir eller mindre unisone reaksjonar på statsbudsjettet. Det er legitimt – og riktig – å ta regjeringa på lenge lova, men ikkje innfridde løfter. Kristin Halvorsen har gjort seg ut, og ho forsvarar seg dårleg ved å skulde på studentane. Det har eg ikkje tenkt å diskutere. Eg vil heller stille spørsmål ved eit av sjølve premissa for reaksjonane, nemleg den så godt som aldri utfordra semja om at heiltidsstudenten faktisk er ein god idé. At det er ingen som set spørsmålsteikn ved denne konsensusen er forstemmande, ikkje minst fordi det vitnar om eit syn på velstand som i beste fall er uvitande og i verste fall blotta for både audmjuke og sjølvinnsikt. Konsensusen hevdar for det første at jobbing går ut over studiar. Som underteikna påpeikte i ein kommentar i Studvest i fjor er dette generelt ikkje tilfelle. Undersøkingar frå NIFU-STEP, Sentio og UiB gjennomført i 2002, 2004, 2005, 2006 og 2009 har alle den same konklusjonen: Jobbing går ut over fritida til studentane; jobbing går ikkje ut over tid brukt på studiar. Det andre momentet det ser ut til å rå ei forstyrrande semje om, er at å ha høve til å studere på heiltid er ein god ting. Men arbeidserfaring inneber også læring, og som eit tillegg til utdanning utgjer det ein pakke som framtidige arbeidsgjevarar ser på som svært viktig – om du ikkje har den betyr gode karakterar svært lite. Å kome seg gjennom semestera utan ein deltidsjobb er fullt

Arkivfoto: ANDERS HELGERUD

STUDENT VED UIB

SKYLAPPAR. At norske studentar har dårleg råd, at heiltidsstudenten bør vere eit ideal, at behovet for å jobbe i sommarferiane og ved sidan av studiane bidreg til å skape klasseskiller – det skal store skylappar til for å selge slike påstandar i god tru, meiner kronikkforfatteren.

mogleg for dei som ønskjer å la studiane vere ein heiltidsaktivitet, eller som vil drive frivillig arbeid i semestera. Alle norske studentar har mellom to og fire studiefrie månader i året, og om ein ikkje evnar å spreie over to månaders verdt av arbeidsinntekter utover resten av semesteret (og dermed ha råd til å unngå deltidsjobbing) burde kanskje nettopp dét vere ein nyttig eksersis. Det har også blitt peika på Dine Penger-artikkelen kor det blir vist at studentar aldri har vore så dårleg stilt som no, ettersom studiestøtta har gått frå 1,5 gongar Folketrygda sitt grunnbeløp (G) i 1995 til 1,1G i 2011. Dette er rett, men grunnbeløpet har i den same perioden også dobla seg frå 39.230 til 79.216 kroner. Om ein legg til betraktninga at generell prisvekst for den same perioden,

ifølgje SSB, har vore på 38,4 prosent blir dette eit naudsynt korrektiv til debatten – studentar har fått betydeleg auka kjøpekraft. Å direkte samanlikne studiestøtta med eit referansebeløp som er flytande og som aukar raskare enn prisveksten elles i samfunnet er både tvilsam journalistikk og vitnar om dårlege økonomikunnskapar. At norske studentar har dårleg råd, at heiltidsstudenten bør vere eit ideal, at behovet for å jobbe i sommarferiane og ved sidan av studiane bidreg til å skape klasseskiller – det skal store skylappar til for å selge slike påstandar i god tru. Det er sanningar av den typen som har blitt til fordi det har blitt sagt alt for mange gangar. Vi jobbar ikkje ekstra i semestera fordi vi må, men fordi vi har valt å ha eit forbruksnivå som kre-

ver det. På leiarplass førre veke påpeikte Studvest at vi har «penger til både klær, øl og iPhone. Det vi ikke har, er tid» til å studere. Det bør vere openbart for kven som helst at dette ikkje handlar om å ha råd til bustad og mat. Det handlar om at vi vil ha råd til å gå på Landmark kvar helg og kjøpe kleda våre på Acne. Norske studentar har valt seg ein livsstil som kostar; spørsmålet er om det er Lånekassen som skal betale for det. I eit større perspektiv har vår generasjon nordmenn dessutan nådd eit materielt utviklingstrinn der det kan vere sunt å av og til bli tvunge til å sjå koplinga mellom arbeid og inntekt. Det handlar til dømes om å begripe at vi bur i ein velferdsstat som, i motsetnad til omtrent samtlege andre land på kloden, ikkje berre har allment

tilgjengeleg og praktisk talt gratis høgare utdanning, men også gjev oss inntil åtte år med generøs studiestøtte garantert av staten. Dette er ei ordning som knapt er berekraftig dersom den skal subsidiere slikt som to til fire månaders ferie i året, smarttelefonar og langhelger i London. Meir internasjonalisering av høgare utdanning, fleire stipendiatstillingar, styrking av bachelorgraden, målretta auke av studiestøtte til studentgrupper som faktisk treng det (studerande foreldre, studentar med funksjonshemming). Det finst eit hav av legitime – og viktige – krav studentar kan kome med. Å realisere heltidsstudenten er ikkje eit av dei.

kje press om å slutta med lipgloss og gå over til tjukke briller er forklaringa på at kvinner framleis er i mindretal blant forskarar på området. Inntrykket mitt er at dei fleste på dette fakultetet verkeleg brenn for faget sitt, og det er mogleg at det er mindre forventningar og krav til korleis ein skal kle seg og te seg enn tilfellet er på ein del andre fakultet. Fagområdet kan

derimot skryta av ei rad kjende og fargerike personlegdommar, til dømes astrofysikaren Knut Jørgen Røed Ødegaard. Sementering av gamle fordommar er neppe nokon veg til å lokka fleire kvinner til studiet. Dersom Storehaug skal vera konsekvent er det vel nokre mytar om klesstil på hennar eige fakultet ho burde avliva ved hjelp av rosablogging?

Fordommar om realiststudentar ROSABLOGGING OG REALISTER EIRIK MYKING MIDTBØ JURIST

Den gamle historia om studentstereotypar på ulike fakultet skin gjennom i innlegget «Vi trenger rosa-nerdene!» av Ida Storehaug, som eg kom over då eg ein sjeldan

gong hadde gleda av å bla gjennom Studvest sist veke. Innlegget går med til å skryta av ein kvinneleg doktorgradsstipendiat som ifølgje Storehaug driv rosablogging om «kjernefysikk og forskning og sånn». Nøyaktig kvifor dette er ein rosablogg går ikkje fram av innlegget, anna enn at smiley- og hjarteteikn tydelegvis førekjem ofte på bloggen.

Storehaug meiner ein slik blogg må vera svært positiv for kjønnsbalansen på naturvitskapelege fag, som ho omtalar som «begubbede» og prega av «en gjeng gutter med tykke briller og dårlig kroppsholdning». På same måten som Storehaug kjenner eg ikkje Det naturvitenskaplige fakultet innanfrå, men i motsetnad til henne trur eg ik-

24. oktober 2012

STUDVEST

DEBATT Så var det disse lærerne igjen… LÆRERUTDANNING RASMUS HAUGEN SANDVIK

Læreryrket appellerer til alle, i alle fall hvis vi skal legge rare medieutspill til grunn. Det nyeste nå er forslaget fra Trond Giske som kort fortalt sier at man skal ha opptaksprøve («opptakssamtale» på kosespråk) før man kommer inn på lærerstud iet, slik at man får luket ut disse forferdelige lærerspirene som skal bli fremtidens samlende originaler. Vel vel, cute thinking. Først litt fakta: • Vi har for få faglærte lærere i Norge. Nok fakta. Denne problemstillingen er dessverre komplisert. Mannen i gaten klager på for dårlige lærere, mens lærerne klager på for få lærere. I realiteten er begge deler delvis riktig. Vi har for få faglærte lærere, og som konsekvens kan man få inntrykk av at vi også har for dårlige lærere. Dette skjer på to måter: 1. Faglærere som overarbeides må vi anta ikke får gjort en fullgod jobb. 2. Ufaglærte lærere kan trekke ned inntrykket vi på utsiden sitter igjen med av de faglærte lærerne. Ved å gå inn for forslaget fra Giske må vi anta at det vil komme færre lærere inn på studiet. Hva vil da skje? Jo, da vil skolene supplere med enda flere ufaglærte lærere, og det generelle publikum vil tro at lærerstanden har blitt dårligere. God deal? Neppe. Hva har så «Team Blue» å komme med? Ikke noe bedre i alle fall. Høyre vil øke minimumskravene i matematikk og norsk, med samme konsekvens – færre kommer inn på studiet, og det vil bli ansatt flere ufaglærte i deres sted. Når ingen partier ser ut til å komme med fornuftige løsninger skulle man kanskje tro at alt håp

Arkivfoto: ANDERS HELGERUD

ØKONOMISTUDENT

STATUSYRKE. Kronikkforfatteren argumenterer for at læreres status vil øke ved å gjøre det enklere å sparke dem, fordi risikoen forbundet med yrket da øker.

var ute, men frykt ikke – jeg har løsningen. Som økonomistudent og derav generelt orakel foreslår jeg følgende: 1. Gjør grunnskolelærerutdanningen om til en bachelorgrad på 3 år. 2. Gjør det vesentlig enklere å sparke dårlige lærere. 3. Ta bort alle minimumskrav til utdanningen. 4. Gi lærere større individuelle friheter. 5. Differensier lønn etter geografisk etterspørsel. Nei, jeg tuller ikke med annet enn formen. Skal man utdanne flere er kortere utdanning et virkemiddel. Flere vil kunne ta på seg et studium om de kommer ut i jobb raskt. Videre vil lønnspresset falle, ettersom kortere utdanning normalt tilsier lavere lønn. Læreryrket var originalt på to år før det ble gjort om til tre år, fire år og snart ser vi at alle læ-

rere går rundt med mastergrad. De som tror at lengre utdanning automatisk fører til høyere kvalitet lever i en boble – en stor og skummel boble. Når vi i tillegg ser at anseelsen til yrket har falt i tråd med utvidelsen av utdanningen bør varsellampene blinke. Hva er det da som gir anseelse og respekt i samfunnet? Respekt kommer stort sett gjennom makt over andre mennesker, risiko, integritet og hvor vanskelig det er å skifte ut vedkommende. Lærere har integritet. Makten har vi derimot tatt fra dem, risiko har de aldri hatt, og vi ser jo av dagens praksis at det tydeligvis går an å skifte dem ut. Da er vi inne på punkt to. Ved å gjøre det enklere å sparke lærer e vil risikoen forbundet med yrket øke, og det øvrige samfunn vil derfor holde yrkes-

gruppene høyere i hevd, siden hver enkelt lærer må bevise sin verdi kontinuerlig som alle andre yrkestagere. Hvis vi først svekker stillingsvernet kan vi også åpne opp studiet for alle. Det blir da ikke lenger en risiko for samfunnet å få inn en dårlig lærerstudent, fordi man kan agere i etterkant. Man tar opp studenter til man har fylt alle studieplasser, og luker ut et og annet utskudd i etterkant. Om man ser tilbake til selve grunnproblemet må dette kunne sees som et tiltak som faktisk vil gi flere lærere, og færre ufaglærte. Respekt tok jeg opp tidligere, og det kan ikke nevnes for ofte. Yrket sliter med respekt, og at lærere har blitt nedgradert fra livsbødler til barneveiledere må ta stor del av æren for dette. At yrket tidligere var vel brutalt kan de fleste enes om, men

Annonsere her? annonse@studvest.no

når håndspåleggelse kan føre til samtaler mellom lærer og overordnet har ting gått alt for langt. Et annet problem innen sektoren er at det er akutt lærermangel i visse distrikter og bydeler. Dette er forsøkt løst på forskjellige måter, men det er ett virkemiddel som virker – differensiert lønn. Hvis man mangler lærere i Geiranger, mens alle lærere vil etablere seg i Bergen, må det benyttes kraftig lønnsdifferensiering. Ta lønn fra lærere i områder hvor de ønsker å etablere seg (typisk de samme stedene som har lærerskoler) og gi den til dem som tar samfunnsansvar i det som ellers ville vært mindre attraktive områder. Skal man løse ekte problemer må man bruke ekte virkemidler.

Studvest søker nye redaktører Styret i Studvest lyser for perioden 01.01.2013 til 31.12.2013 ut stillingene som ansvarlig redaktør og nyhetsredaktør Studvest er lokalavisen til nærmere 30 000 bergensstudenter, og kommer ut hver uke med et opplag på 8500. Rundt 50 medarbeidere sørger for å gi ut landets nest største studentavis 33 ganger i året. Avisen har fire redaktører ansatt på heltid. Redaktørene får gjennom arbeidet i Studvest en ledererfaring som er svært attraktiv i arbeidslivet.

ANSVARLIG REDAKTØR har etisk, redaksjonelt og økonomisk ansvar for avisutgivelsen, og er pålagt å arbeide i samsvar med Studvests egne statutter, eget program og Vær Varsomplakaten. Vedkommende må være fortrolig med langsiktig og kortsiktig administrativt arbeid, og ha evnen til å motivere og lede sine medarbeidere.

NYHETSREDAKTØR er ansvarlig for Studvests nyhetsredaksjon. Evnen til å sile ut og grave frem nyhetsstoff er vektlagt, da redaktøren hver uke har ansvar for saksliste. Nyhetsredaktøren må også kunne organisere og lede nyhetsredaksjonen i dette arbeidet. God kunnskap til presseetikk er et krav. Kjennskap til studentlivet i Bergen er en fordel.

BEGGE REDAKTØRER blir ansatt i honorert 100 prosent stilling Stillingene er på åremål på ett år. Søkere til begge redaktørstillingene skal legge ved et handlingsprogram som viser søkerens intensjoner og mål for stillingen og avisen. Handlingsprogrammet skal være på maksimalt tre A4-sider for nyhetsredaktør og fem sider for ansvarlig redaktør. Erfaring fra media og/eller organisasjonsarbeid er en forutsetning. God språkføring er helt nødvendig.

Spørsmål knyttet til stillingene kan rettes til ansvarlig redaktør Astrid Hauge Rambøl, telefon 55 54 52 06/ 915 25 966 eller e-post: ansvarlig.redaktor@studvest.no . Send elektronisk søknad med CV, dokumentasjon på relevant erfaring, arbeidsprøver og handlingsprogram til styret i Studvest på e-post: styret@studvest.no.

Søknadsfrist er mandag 29. oktober Jobbintervjuer vil være i uke 45

24. oktober 2012

STUDVEST

AKTUELT

Med regn som yrke Eksperten INA WOLLERTSEN • Arbeider som meteorolog i StormGeo, værselskapet som tidligere var kjent som Storm Weather Center. • Hun er 27 år gammel og har en mastergrad i meteorologi fra Universitetet i Bergen.

METEOROLOGI • Meteorologi er vitenskapen om atmosfærens prosesser og fysikk, slik som vær og klima. • Omfatter vanligvis studiet av lufthavet opp til omtrent 100 km over bakken. • Et stort fremskritt fant sted i tiden fra 1917 til utover i 1930-årene ledet av Bergensskolen under ledelse av Vilhelm Bjerknes. • Avansert elektronisk databehandling gjør det mulig å analysere den store mengden observasjoner og utnytte dem til praktiske formål, særlig innen værvarslingen. Kilde: Store Norske Leksikon

SPENNENDE. Ina Wollertsen og de andre meteorologene har mye å følge med på før værmeldingen kommer på tv.

I Bergen har det regnet 2043 mm til nå i år. Slik går det når hav og vestavind møter de syv fjell. Tekst: MALIN BREIDVIK Foto: JARLE HOVDA MOE

Hva er regn? Kort og godt er regn dråper. Fuktig luft kommer fra jorda og stiger oppover hvor de blir avkjølt, kondenserer og vokser, og til slutt blir dråpene så store at tyngdekraften gjør at de faller ned igjen på jorda. Det meste av regnet vi får i hodet kommer fra Atlanterhavet. Hva er det som gjør at det regner så mye i Bergen? Vestlandet generelt er utsatt for regn, mye på grunn av nærheten til havet, at vi ligger i vestavindsbeltet og alle fjellene. Vinden som treffer fjellene forsterker nedbøren. Når luften treffer fjellene blir luften tvunget oppover og vanndråper dannes. Hva skal til for at det begynner å regne? Skyer består av masse dråper og når dråpene møter hverandre og blir til større dråper, vil de falle ned igjen på jorda. Hvor lenge det regner avhenger av hvilken

skyer dråpene kommer fra. Jevnt, langvarig regn kommer fra vide, lagdelte skyer, og byger kommer fra samlede skyer. Hva er definisjonen på dårlig vær? Det kommer helt an på hvem du spør. Spør du en østlending og en vestlending vil de ha helt forskjellige svar, fordi de er vant med forskjellige ting. Det som for vestlendinger kan være en helt vanlig dag, kan for østlendinger være veldig dårlig vær. Hvorfor regner det mer på høsten? Det er temperaturforskjellene som påvirker dette, og de er større på høsten. Det blir mer nedbør enn på sommeren, når det ofte er mindre futt i værsystemene. Det gjør at det også er vanskeligere å melde været om sommeren. Er det noe positivt med regn? Jeg har alltid sagt at det ikke finnes dårlig vær, bare dårlige klær. Det gjør jo også at vi setter mer pris på fint vær. Så har vi jo selvfølgelig de praktiske faktorene, som at vi trenger regn for at det skal spire og gro. Det trengs jo også regn for å bringe vann tilbake til elver og vann.

Er det noen steder i Norge det regner med enn i Bergen? Ja, i Brekke i Sogn og Fjordane er det mer regn enn i Bergen. Grunnen til at Bergen er kjent som stedet det regner mest er nok fordi det er en stor by som alle kjenner til, og siden det generelt regner mye på Vestlandet.

Er det noen sammenheng med hvor mye regn det har vært dagene før og hvilket vær vi får etterpå? Nei, egentlig ikke. Det blir alltid sol etter regn, spørsmålet er bare hvor mange dager det tar.

Regner det mer om natten? Når man ligger og skal sove og hører Hva er nedbørsrekorden i Ber- på regnet mot ruta høres det gen? ofte ut som om det regner mye Rekorden er 3069 mm nedbør på mer. ett år. I Brekke i Sogn er den tils- Nei, det gjør ikke det. Det er vel varende rekorden på 5596 mm, mer det at man hører mer etter så det er en merkbar forskjell. når man ligger og skal sove. Det er ofte mer vind om Det blir alltid sol etter regn, dagen enn spørsmålet er bare hvor mange om natten, på grunn av dager det tar at solen påvirker den. Vinden påvirker også Hvorfor tror du folk slår seg ned regnet. i Bergen når de vet det regner så mye? Byen har jo en egen sjarm, og når det først er fint vær er det jo så vakkert her. Det at byen er så fin og har så mange forskjellige valgmuligheter trekker nok folk hit. Kan det «regne fra seg»? Å nei, det går ikke an. Regnet forsvinner aldri helt, så vi vil ikke bli kvitt regnværet uansett hvor mye vi ønsker det av og til.

m m agasinet

Tema: Studentøkonomi før og nå TV-aksjon: Hva mener studentene er urettferdig? Utstudert: Per-Kristian Foss

– Jeg driter meg mye ut Portrett: Mimir Kristjansson

LAV STØTTE OG HØY Tema. Studenttilværelsen i 1975 var ikke helt lik den i dag, men Dine Penger forteller at vi har én ting til felles.

INGELIN MOLTU FRÆKHAUG Tekst

PÅL KVALNES Tekst

TOMASZ A. WACKO Foto

– Er det så knepent? Å herlighet, det er jo helt sinnsykt. Øystein Jansen var geologistudent ved Universitetet i Bergen (UiB) på 70-tallet, og er nå amanuensis i geologi ved samme institutt. Han sitter i sitt mildt sagt overfylte kontor av bøker, steiner og planter og regelrett gaper når dagens studentøkonomi blir presentert for han. – Nå er det meg som måper her, er det så gale, spør Jansen og fortsetter: – De ser ikke så veldig fattige ut når du ser de rundt i gangene her på universitetet. Selv bodde geologen hjemme under studietiden. – Studielånet kunne man jo bare bruke. Det var heller ikke vanlig med jobb ved siden av studiene, men sommerjobber hadde vi. Jansen forteller om ulike sommerjobber han hadde som ung student. På Toro-fabrikken sto han i enden av et bånd med 15 damer. Der fikk han som eneste mann gjennomgå. – Ja, de var jo ganske rappe i kjeften de der damene. En annen sommer var han baker og stod for alle tebrødene til Solbrød. I dag ser han studenter i arbeid overalt. – Jeg vil jo tro at det går utover studiene. Jansen tror det var en annen tankegang blant unge på hans tid. – Vi var ikke vant til å ha noe særlig og kravene var veldig lave. De fleste hadde ikke noe stort klesbudsjett og festing var knyttet til helgen. Så kom man gjerne fra en familie hvor hytten på Holsnøy var laget av appelsinkasser, forteller han lattermildt. Ifølge en Dine Penger-artikkel fra august har ikke studenter vært fattigere på 37 år. Skal vi tro artikkelen hadde 70-tallets studenter også dårlig råd.

BERG AV BØKER. Geolog Øystein Jansen er sjokkert over den lave studiestøtten, men syntes ikke dagens studente

– Det var en enkel og lykkelig tid, og vi følte oss ikke fattige. Jeg husker meg og min kone flyttet inn i et trehus på Nordnes hvor leien var 90 kroner måneden, som selv den gang var relativt billig, sier Jansen. Fra ostebutikk til cheeseburger – 92 500 kroner er ikke så mye, nei. Den summen du snakker om nå, den skal gå til alt, spør sosiolog Ann Nilsen, som har forsket på livsløp. Hun forteller oss om en studietid som heller ikke var preget av romslig økonomi. – Mange studenter på 70-tallet gikk på sentralbadet for å dusje og i noen tilfeller var det også utedo der de bodde, sier den tidligere UiB-studenten. Mange foretrakk å bo billig i sentrum heller enn i studentbyene. Mye av det studentene brukte stipendet på den gang var likt som dagens student, som for eksempel hyppige pubbesøk, men hun tror at dagens studenter har utgifter som ikke fantes da, slik som mobiltelefoner. I Nilsen sin studietid fantes det dessuten mange nisjebutikker som spesialiserte seg på eksempelvis ost og kaffe. – Den gangen var åpningstidene i butikkene også kortere og man måtte planlegge innkjøp av mat. Det var heller ikke så mange junk food-steder som i dag. Nå kan du få tak i hva som helst når som helst. Noen spiser til og med juleribbe i oktober. Nilsen påpeker at veldig mye har skjedd i utdanningssystemet, både når det kommer til ulike støtteordninger og hvor mange som tok høyere utdannelse. – De ekte 68-erne som kom seg gjennom gymnas og realskole og mottok økonomisk støtte, fikk jo et gullkantet papir for å si det sånn. Hold dere fast: De kunne skrive av låneavdragene på skatten under posten «utgift for inntekts ærvervelse», forteller hun. Hun studerte selv fra 1975 til 1984, men legger til: – Disse 68-erne kom til duk og dekket bord, hvis de først kom til bords. Under hennes studietid fantes det heller ingen ekstra stønad for å ha barn, noe hun selv fikk på den tiden, og dermed gjaldt det å skaffe seg ekstra inntekter. WESSELSTUEN. Sosiolog Ann Nilsen tror at studenter i dag som før bruker deler av studiestøtten på pub. Wesselstuen hadde på 70-tallet lange køer av studenter ivrig etter å gjøre nettopp det.

YE FORVENTNINGER

er ser fattige ut.

NYTT OG GAMMELT. For nåtidens studenter er det vanskelig å forestille seg at Wesselstuen tidligere var et populært utested for studenter.

– Vi hadde som regel sommerjobber og semesterene var kortere. Frivillig arbeid, altså arbeid utenom studentorganisasjonene, var ikke så vanlig,. Hun tror at frivillig arbeid, som veldedighet, ble sett på som noe reaksjonært. – Man skulle vise solidaritet, stille seg på de undertryktes side og være politisk aktiv, ikke gjøre noe så ovenfra og ned som å gi til veldedighet, påpeker Nilsen. Tre studenter på Wesselstuen De tre studentene, Anne-Guro Horstad, Hanne Lien og Cecilie Hamborgstrøm, kikker seg nysgjerrig rundt. De virker litt forundret over at de nå befinner seg på et utested som opp gjennom årene har rommet mang en student, i hvert fall frem til 80-tallet. – Jeg kan ikke se for meg dette som et studentsted nå. Nå er det litt mer bestefar. Det er litt kult og særegent, ganske annerledes enn Feliz, sier Hamborgstrøm. – Hadde de senket prisene her kunne de hatt gode studentfester, legger Lien til. Studentene forteller at de sjelden bruker penger på øl når de er ute på byen, men satser heller på vin, venner og vorspiel. Skulle de ha kjøpt øl her måtte de ha betalt dagens lite studentvennlige sum på 84 kroner halvliteren. De tror likevel at 70-tallets studenter brukte mye penger på øl. – Hvis de hadde noe ekstra tipper jeg de brukte det på øl, sier Hamborgstrøm. Hun har selv snakket med noen damer som studerte på 70-tallet som kunne fortelle at klær var mye dyrere før: – Hun ene sa hun brukte samme kjole fire helger på rad på byen. Klær ble det veldig lite av. Diskusjonen rundt bordet omhandler nå hvordan de tror 70-tallets studenter levde. Horstad tror det er visse, grunnleggende forskjeller mellom dagens og datidens studenter. – Kanskje vi er mer materialistiske enn før? Vi bruker mer penger på klær og ting til leiligheten, sier hun. Geolog Øystein Jansen tror på sin side at det er mer press for dagens stu-

denter enn hans egen generasjon: – Selvfølgelig. Vi har jo skjemt dere bort og økt levestandarden. Det er mer reising og det er så mye mer du skal få med deg, som en tur til Australia. Kanskje det er noe av det som er motivasjonen for den ekstra jobbingen? Alle tre jentene får støtte hjemmefra og går dermed inn under de 40 prosentene av studenter som får dette. – Jeg er helt overbevist om at vi får mer støtte av foreldrene våre nå enn tidligere, forteller Cecilie. At 40 prosent av studentene får økonomisk hjelp hjemmefra synes livsløpsforsker Nilsen er veldig mye. Jansen bekrefter at det var lite støtte hjemmefra under hans studietid, men legger til: – Hvis jeg liksom skal samle det i ett, så var det et ganske ukomplisert liv.

«Heltidsstudenten» før og nå • Dine Penger skrev i august at dagens studenter ikke har vært fattigere på 37 år, altså sammenlignet med 1975. • Studentene i dag mottar ordinært 92 500 kroner årlig i studiestøtte. • 40 prosent av dagens studenter får støtte hjemmefra. • 68-erne er en betegnelse på den radikale generasjon av studenter i 1968 og de påfølgende årene.

Hva mener du er urettferdig? Aktive Studenters Forening arrangerte lørdag 20. oktober Veldedighet-Helhus på Kvarteret. Alle inntekter gikk til TV-aksjonen, som i år samlet inn penger til Amnesty International.

ASF sitt veldedighets-Helhus samlet inn omtrent 45 000 kroner til TV-aksjonen. I fjor var beløpet 60 000 kroner. Det var flere besøkende i år enn i fjor, men færre puttet penger i bøssene. Tema for aksjonen var «Stå opp mot urett». Studvest spurte gjestene på Kvarteret hva de mente er urettferdig.

ME, ME, MIMIR Portrett. Mimir Kristjansson liker ikke folk som tar seg selv for seriøst.

ASTRID HAUGE RAMBØL Tekst

JIN SIGVE MÆLAND Foto

– Jeg er PR-kåt ja, det er sant det. Jeg hadde hatt ekstremt dårlig selvinnsikt hvis jeg ikke hadde sett det. Åpen Facebook-profil, 2273 venner på samme medie, 5929 følgere på Twitter og 7500 tweets i fortiden kan tyde på at Mimir Kristjansson liker oppmerksomhet. – Jeg liker når det stormer litt. Det hender at det stormer litt. Mimir stilte i fjor opp i studentavisen Universitas og innrømmet at han har meldt seg opp som student for å benytte seg av studentgoder som billig trening og kollektivtransport. – Det var kanskje ikke så lurt å bruke et sitat fra filmen «Reprise» for å karakterisere Knut Olav Åmås heller. Ordet «jødefitte» gjør seg ikke så bra i offentligheten, selv om det var ment som en uskyldig vits, en jeg i alle fall har beklaget, og vi har skværa opp. Kultur- og debattredaktøren i Aftenposten fikk gjennomgå på Twitter etter å ha anmeldt Mimirs bok «De superrike». Omtalen var ikke udelt positiv. – Jeg driter meg mye ut og har ikke god impulskontroll. Men jeg prøver jo å bli litt roligere hele tida. Det går bare ikke så fort. Han mener det er et enormt fenomen at folk melder seg opp som student, men ikke mange vil

innrømme det. – Jeg har mye lavere toleranse for hykleri enn umoral. Det er umulig å «practice what you preach». Jeg syns det er bra når folk innrømmer at de ikke er perfekte. Ubeskjeden Vanligvis politisk journalist i Klassekampen, tidvis assisterende sjefredaktør. Stand up-komiker, tidligere leder for Rød Ungdom, og enda tidligere: medlem av AUF. I snart tre år har han holdt til i venstresidens dagsavis, som for tiden er lite annet enn en lykkelig solskinnshistorie med økende opplag og flat lønnsstruktur. – Klassekampen blir bare bedre og bedre. Vi viser at det er mulig å investere i god journalistikk, sier Mimir ubeskjedent, og legger til at de små ressursene tatt i betraktning er han og kollegen Lars Unar Størdal Vegstein blant landets beste politiske journalister. I fjor, i en alder av 25, ga han ut boken «De superrike». – Norge får stadig flere milliardærer. De rike har aldri hatt det bedre, men likevel er de misfornøyd med samfunnet og klager på staten. Mimir mener mange rike nekter å akseptere at de må følge samme regler som alle andre. – Det er ingenting galt med å være rik, men det er galt med forskjeller. Det er en hel mengde forskning som viser at forskjeller er dårlig for et samfunn. Det er en helt vanlig misforståelse at venstresiden er imot penger.

Men store forskjeller skaper en ujevn maktbalanse. Bush og Irak-krig Som 19-åring flyttet han ut av middelklassehjemmet i Stavanger til Oslo for å være leder for Rød Ungdom. Foreldrene var 68-ere og ml-ere, ytterste venstrefløy var ingen overraskelse. Tiden i AUF beskriver han som et ungdomsopprør. Radikaliseringen og overgangen til Rød Ungdom gir han Bush og Irak-krigen æren for. – For mange handler det om en modningsprosess, men jeg var nok kanskje alltid for radikal for AUF. Som tidligere ungdomspartileder høres det kanskje absurd ut, men jeg har aldri vært veldig opptatt av partilojalitet. Jeg tror ikke jeg passer så godt til å binde meg til noe helt partiprogram. Trangt på venstresiden – Mitt venstresidestandpunkt handler mer om ideologi, om økonomiske forhold og statlig styring. Han mener for eksempel han er godt under snittet interessert i miljø, han har ingenting imot pels, og

Mimir Kristjansson (26) • Politisk journalist i Klassekampen • Var leder i Rød Ungdom fra 2006-08 • Har gitt ut boken «De superrike» • Oppvokst i Stavanger med islandsk far og

norsk mor

for hans del kan folk gjerne skyte ulv. – I Sverige har man for eksempel hatt en debatt om at man skal bruke «hen» istedenfor «han» og «hun», et kjønnsløst subjekt. Det syns jeg blir helt latterlig. Det kan bli trangt på venstresiden, mener Mimir, og man må mene alle de rette tingene. – Jeg er mot krig og urettferdighet, men man må liksom ta hele pakka for å være med, og hvis man ikke er enig i alt er man et dårlig menneske. Jeg har i større grad sett at det ikke bare finnes én løsning. Det er mye bra som skjer mange steder, ikke nødven-

Jeg har mye lavere toleranse for hykleri enn umoral. digvis bare der jeg er. Det kan være en utfordring å være politisk engasjert og jobbe i avis, og Mimir er usikker på om han kunne jobbet i en annen avis enn Klassekampen. – Jeg har fått tilbud fra andre aviser, men det er mulig det ville bydd på problemer at jeg deltar såpass aktivt i samfunnsdebatten. Klassekampen er den eneste avisen som ikke skjuler sin tilhørighet. Vi later ikke som vi ikke har et politisk ståsted, selv om vi ikke er et verktøy for noe parti. Det at Arne Strand (sjefsredaktør i Dagsavisen, journ.anm) har meldt seg ut av Ap forandrer ikke at han har vært statssekretær i Brundtlands regjering. «Kunnskapens brønn» Det er én annen på Island som heter Mimir, sønnen til farens kompis. De to kompisene inngikk en pakt på videregående skole om at hvis de fikk sønner, skulle de hete Mimir. Slik ble det. Mimir betyr «kunnskapens brønn», men mye formalisert kunnskap har han ikke, med bare 20 studiepoeng i samfunnsøkonomi. – Jeg fikk noe bedre å gjøre. Planen var å starte å studere igjen, men så hadde jeg stadig noe bedre å drive med. Studier var ikke for meg. Mimir har tydelige meninger om det meste, og er ikke redd for debatt. – Jeg har et intellektuelt ideal, som er å innta et standpunkt for så å få det knust, og så innta et nytt standpunkt. I akademia skal man gjøre seg helt sikker. Han har tidligere hyllet Studentersamfunnet i Bergen, som han mener fyller samme rolle som Litteraturhuset i Oslo, og står for en åpen og fri intellektualitet. Mimir siterer fritt etter Lenin: – «En revolusjonærs oppgave er å tenke gjennom alt hele tiden, og ikke ta ting for gitt.» Det er interessant å diskutere etablerte sannheter. Men når det er sagt, det er sjelden jeg skifter mening. Jomfrutur Mimir har tatt turen til Bergen for å gjeste et av Studentersamfunnets møter, men islendingen har vært i Bergen mange ganger før. En gang tidlig på 2000-tallet går Mimir over gulvet på McDonalds på Lagunen. Nervøs og svett i hendene. Kvelden i forveien mistet han jomfrudommen på et tranceparty på Nesttun. Dagen derpå kommer bekymringene. Går jenta på prevensjon? Kan han bli far som 17-åring? Mimir har fått vite hvor hun jobber og oppsøker gårsdagens utvalgte på jobb. Aldri har det klissete gulvet vært så seigt. – Det er det flaueste jeg noensinne har gjort. Hun var jo ikke akkurat veldig glad for å se meg igjen. Men hun kunne fortelle at hun gikk på prevensjon. Kanskje dette er en av grunnene til at jeg er så glad i Bergen. Taxi til jobb De fleste morgener begynner ikke på McDonalds. – Morgenen begynner med morgenmøter, så har

man jævlig dårlig tid frem til deadline klokken tre. Men jeg trives godt med mye stress. Jeg har veldig kort «attention span», og hadde sikkert slitt med å sitte lenge med ting. Jeg jobber veldig fort, og jobber bra under press. Hjemme venter kompisene i kollektivet på St.

De rike har aldri hatt det bedre, men likevel er de misfornøyd med samfunnet og klager på staten. Hanshaugen. – Jeg bor i et skikkelig nerdekollektiv. Vi er litt sånn «gutta som aldri blir voksne». Jeg er nerdete, men har blitt flinkere og flinkere til å skjule det. Men jeg har sett Star Wars mer enn 20 ganger. Ellers driver Mimir rundt på stand up, debatter og øl. – Det hender jo jeg våkner i en eller annen leilighet, etter å ha blitt med en dame hjem. Så er det taxi til jobb og der skal jeg lede dekningen av statsbudsjettet. Det er et sinnsykt kontrastfylt liv. Men bakrus er ingen hindring for å komme seg på jobb. – Jeg er en av Norges beste til å jobbe når jeg er bakfull. Jeg er kanskje helt i verdenstoppen. Det hemmer meg veldig lite, og det gjør nok at det hender oftere. Livets glade gutter Mimir har ingen problemer med å omgås folk han er helt politisk uenige med. – Jeg liker ikke folk som er politisk korrekt, og de som tar seg selv for seriøst. Jeg liker livets glade gutter. Jeg er glad i gutteting. Med gutteting mener han «fotball og sånt». Favorittlagene er Viking og Chelsa. Helst vil han finne en dame som blir en av gutta. – Altså, teoretisk sett vil jeg har en tøff, kul og selvstendig guttejente, men det blir jo aldri sånn. Mimir tror kanskje ikke han er verdens beste kjærestemateriale. – Jeg er nok ikke 100 prosent utviklet empatisk sett. Jeg tar veldig lett på ting. Jeg merker at folk rundt meg tar triste ting mye verre. Jeg går fort videre. Det kan være en god egenskap, for det gjør at jeg ikke synker helt sammen når ting går i dass. Men jeg er ikke den mest hensynsfulle personen. Han tegner et dystert bilde av seg selv, så hvorfor i all verden skal jenter falle for ham? Mimir slår ut med armene: – Whats not to like, sier han voldsomt høyt og ler

anstrengt. – Altså, jeg har jo noen gode kvaliteter. Jeg er ganske morsom. Så er jeg vel en sjarmenrende type? Nei, dette var vanskelig. Han tenker seg litt om. – Jeg har kanskje en badboy-sjarm. Man hører gjerne om folk at de er en «snill person». Det tror jeg ikke folk sier om meg. Men jeg er ikke en slem person heller, bare ikke ekstremt snill. Levva livet Han har kommet lenger enn de fleste 26-åringer. Han har fast jobb som journalist, har assistert som sjefredaktør, og er forfatter av én, snart to bøker. – Jeg hoppet over en klasse på skolen, og har ikke brukt mange år på å studere sosialantropologi og lurt på hva jeg skal gjøre med livet. Men Mimir har det ikke travelt. – På et eller annet tidspunk må jeg bli voksen, slå meg ned og kanskje få noen unger. Men det kan godt drøye en 5-6 år. Jeg har vært i arbeidslivet i syv år, og har hatt et langt og seriøst forhold som varte i flere år. Nå har jeg behov for å leve litt. BADBOY. Han mener han har sittet på glattcelle mer enn de fleste, også i Russland. Mimir kom til å sparke en politimann i ryggen da han svingte seg inne på metroen. – Du tror du er tøff i trynet, men når det er snakk om tre måneder i russisk fengsel savner man fort sosialdemokratiske Norge. Kompisen fikk betalt ham ut for 20 dollar.

STUDVEST

Utstudert

Hver uke snakker vi med profilerte personer om studietiden og livet etterpå.

– Organisasjonsarbeid er gull verdt

Quiz 1. Hva er navnet «bil» en kortversjon av? 2. Hva er navnet «buss» en kortversjon av? 3. Hvor mange bønner er det om dagen i islam? 4. Hvem var statsoverhode i Norge i 1970? 5. Hva er bloggeren «Fotballfrues» fulle navn? 6. Hva heter det finske høyrepopulistiske partiet som nylig fikk lagt ut ufrivillig morsomme bilder av representantene sine på nettet? 7. Hva heter HBO-TV-serien med Steve Buscemi i hovedrollen? 8. Hva kalles brenselet man produserer ved å tørrdestillere steinkull? 9. Hva heter den bitre, italienske urte- og fruktlikøren som er farget knallrød med knuste insekter? 10. Hva heter tetypen som får sin bitre, sitrusaktige smak fra bergamottolje? Ukens u-Google-ige: Tidlig dataspill hvis navn er en blanding av tallet fem på et annet språk og en sport som ofte spilles med krage. Svar sendes til quiz@studvest.no

Hva var det beste med studietiden? – Friheten til å kunne ta en rolig dag. Den har jeg ikke lenger.

Høyres Per-Kristian Foss er nærmest for veteran å regne i norsk politikk. Det var i studietiden karrieren skjøt fart.

Hvis du skulle valgt om igjen, hva ville du studert i dag? – Jeg tror faktisk jeg hadde studert innenfor det samme fagfeltet som jeg allerede har. Men jeg hadde definitivt dratt til utlandet for en periode. Det hadde jeg aldri anledning til da jeg studerte.

Hva gjorde du på fritiden? – Jeg begynte aktivt med politikk tidlig, hadde en del verv, og jobbet i tillegg som journalist. Det ble altså en kombinasjon av studier, jobb og frivillig organisasjonsarbeid. Hvor stor betydning har studietiden din hatt? – Den har absolutt hatt stor betydning. Én ting er det rent faglige utbyttet, det er jo uvurderlig. Men jeg lærte meg også personlig disiplin, og ble trent i det å analysere – det å se at det alltid finnes to sider av en sak.

Hvilken type student var du? – Jeg drev på med en del ting ved siden av studiene, noe som førte til at jeg ble en slags deltidsstudent. Jeg prøvde å følge foreles-

Hva var det beste med å være ferdig som student? – Inntekt. Enkelt og greit.

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz MANDAG

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Emomandag 10:30 Råmix 11:00 Skumma Kultur 12:00 Alternatip 13:00 Jazzonen Pause 21:00 Grenseland (R) 22:00 God Gli (R) 23:00 Bulldozer (R)

TIRSDAG

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Bulldozer 11:00 Hardcore 12:00 Dønn i Støtet 13:00 Klassisk Avsporing Pause 21:00 Skumma Kultur (R)

22:00 Nytelse (R) 23:00 Råmix 23:30 Radiodokumentaren

ONSDAG

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Grenseland 11:00 Fotball på Boks 12:00 Soft Science 12:30 Gult Kakestykke 13:00 Fuzz Pause 21:00 Kinosyndromet (R) 22:00 Hardcore (R) 23:00 Vatikanet (R)

TORSDAG 07:00 08:00 10:00 11:00

Morgenmusikk Frokostblanding God Gli Kinosyndromet

Har du noen tips til studenter som vil inn i samme bransje som deg? – Tja, det sier gjerne seg selv at utdannelse er viktig. Den ligger alltid i grunn. Men for meg har det også vært avgjørende at jeg fra tidlig alder har vært politisk aktiv og engasjert. Å vise at man er interessert i faktisk arbeid er gull verdt, og det kan også lønne seg å ikke kutte alt organisasjonsarbeid selv om en har et tøft semester.

Foto: FOTBALLFRUE.NO

Navn: Per-Kristian Foss Alder: 62 Utdanning: Cand.mag. i statsvitenskap, kriminologi og offentlig rett. Påbegynt hovedfag i statsvitenskap. Karriere: Leder for Unge Høyres sentralstyre fra 1973-1977, stortingsrepresentant for Høyre fra 1977. Finansminister under Bondeviks andre regjering, 2001-2005. Journalistog redaktørarbeid. Konsulent for Norges Rederforbund 1980-1981. Nåværende yrke: Stortingsrepresentant for Høyre, under Kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Hva har du lært siden studietiden, som du gjerne skulle visst da? – Vel, det har vist seg at ting ofte er annerledes enn slik du trodde det skulle være. Teori holder ikke alltid mål, man må ut i praksis.

Tekst: ANNE ROKKAN Foto: JARLE HOVDA MOE

12:00 Radio Eldrebølgen 12:30 Radiodokumentaren 13:00 Plutopop Pause 21:00 Studentersamfunnet på radio 22:00 Nyhetsuka (R) 23:00 Umir (R)

FREDAG

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Nyhetsuka 11:00 Umir 12:00 Venstreparty 13:00 GoRiLLa Pause 21:00 Undergrunnen 22:00 bOka Radio 23:00 Plutopop (R)

LØRDAG

Foto: WINFRIED MUELLER

Svaret på forrige ukes oppgave var Olof Palme. Det visste ingen. Skjerpings.

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding (R) 10:00 DNSRL 11:00 Brunsj 12:00 Vatikanet 13:00 Ordet på gaten Pause 21:00 Dønn i Støttet (R) 22:00 GoRiLLa (R) 23:00 Fuzz (R)

SØNDAG

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding (R) 10:00 Kinosyndromet (R) 11:00 Fasjonabel 12:00 Nytelse 13:00 Blodharry Pause 21:00 Jazzonen (R) 22:00 Klassisk Avsporing (R) 23:00 Alternatip (R)

Svar:

1. Automobil («selvgående») 2. Omnibus («for alle») 3. Fem 4. Kong Olav V 5. Caroline Berg Eriksen 6. Sannfinnene/Perussuomalaiset 7. Boardwalk Empire 8. Koks 9. Campari 10. Earl Grey

ningene, men skal ikke legge skjul på at det gjerne endte med et skippertak i ny og ne.

Student-TV.

Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

STUDVEST

EKSPONERT

HANNE KRISTIN LIE Fotojournalist

Mannen i gata.

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til 책 fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

24. oktober 2012

Kulturkommentar.

Utfordre vanekulturen!

EKKO-ARTIST HAR BESTE MUSIKKVIDEO

For tredje året på rad kåra Bergen Internasjonale Filmfestival «Skan• dinavias beste musikkvideo». Juryen, beståande av mellom anna ENOredaktør Eirik Kydland, valte videoen til låta «Inspector Norse» - hiten til den Oslo-baserte elektronikaprodusent Todd Terje. Låta har vore ein massiv suksess på verdsbasis dette året, og fredag 2. november spelar nordmannen eit bestillingsverk under Ekkofestivalen på Østre.

Foto: CHRIS ATTO

KULTUR

STUDVEST

Studentene svikter høy

Det handler ikke bare om pris, men om prioriteringer. MAREN STETTE MOSAKER Kulturjournalist

Hvor ofte benytter du deg av kulturtilbudene i Bergen? Kino, museum, danseforestillinger, poesiaften, teater og idrettsarrangement? Mye, aldri, litt. I en by som fråtser av gode kulturarrangement, er det lett å bli blind. Personlig kjenner jeg meg ensporet. Det blir mye musikk og film, lite kunst, teater og dans. Som det kommer frem i undersøkelsen gjort av Agderforskning, blir pris oppgitt som en av de største årsakene til at mange unge ikke benytter seg av kulturtilbud. Lavere billettpriser er alltid kjekt. Men er det så enkelt at hvis prisen for deltagelse går ned, skyter forbruket til værs? Kanskje det heller handler om vaner og manglende interesse. For vi studenter er allerede godt vant med den rådyre drikkekulturen som de fleste tar del i hver helg. Det kan neppe bare være pris som stopper oss fra å oppsøke ulike arrangement og kulturinstitusjoner. Vi må være ærlige og legge skylden på våre egne prioriteringer. Kan problemet ligge i at det

ofte er den kulturen som oppstår i nærvær med gode venner som engasjerer oss mest? Når vi er ferdig med skole, jobb og trening er det gjerne sosiale aktiviteter vi oppsøker. Vanligvis vil det si vorspiel, kafébesøk, shopping, middagsbesøk eller spillkveld.

Hva med å utfordre vennegjen-

gen? Slå to fluer i en smekk og legg inn et galleribesøk før dere inntar kaffelatte, se et Carte Blanche-stykke før fredagspilsen med jobben, rist på kroppen til elektroniske toner under Ekkofestivalen i helgen og benytt deg av DNS sitt tilbud for dem under 30, der du får vennebillett til 50 kroner.

Kulturen er mangfoldig og

opplevelsene ligger og venter på oss, det gjelder bare å huske å gripe dem!

GRÅTOPP. Ikke alle kunstog kulturarrangementer trekker et like bredt publikum. Studenten Sofie Marhaug senker gjennomsnittsalderen betraktelig under torsdagskonserten med Bergen Filharmoniske Orkester i Grieghallen sist uke.

Det kommer frem i en ny rapport av Agderforskning. Bergen kommune kjenner seg ikke igjen, men student tror høyt prisnivå har mye av skylden. Tekst: MADELEINE JOYS ANDERSEN ADRIAN BORCH JENSEN Foto: VESLEMØY FURUSETH

Gunnar Bakke, byrådsleder for kultur, næring, idrett og kirke mener undersøkelsen ikke er representativ for Bergen. – Hadde man gjort en analyse av tilbudet spesifikt i Bergen, tror jeg studenter og unge hadde kommet høyere opp på listen over kulturbrukere, sier Bakke. – Studentene i byen er meget flinke til å skape sitt eget tilbud og få med seg sine jevnaldrende. Vi ser det altså ikke som vår primæroppgave å støtte studentkulturen, men vi gir likevel midler til slike tilbud fra tid til annen, sier han.

Avhengige av støtte Sofie Marhaug (22) benytter seg som regel av kunstog kulturtilbudet i Bergen to til tre ganger i uken, og kan med rette kalles en storforbruker. Hun representerer dermed et mindretall av byens studenter, og mener det beste kommunen kan gjøre for å få med seg flere, er å støtte opp om de eksisterende organisasjonene. Hun er uenig med byrådsleder for kultur, Gunnar Bakke. – Jeg mener det er en av kommunens primæroppgaver å støtte studentkulturen, selv om den bør drives av studentene

er for dyrt. Her synes jeg særlig galleriene er flinke til å legge til rette for studenter. Undersøker man disse tilbudene nøye, og går til riktige tider, kan man sørge for å få med seg veldig mye helt gratis, forteller Marhaug. Hun synes Bergen i det store og det hele er gode på pris, men at byen kan bli bedre. Smalere høykultur Når det kommer til kunstog kulturtilbudet generelt er Bakke fornøyd med kombinasjonen av «smale» og «brede» tilbud. Det mest overraskende ved rapporten mener han er at den

Vi ser det ikke som vår primæroppgave å støtte studentkulturen Byrådsleder for kultur, næring, idrett og kirke, Gunnar Bakke

selv. En slik støtte er studentene avhengige av. – Over 100 er for mye Marhaug er ofte å finne på kino, konserter og andre kulturtilbud. Som for mange andre studenter er pris avgjørende. – Å betale over 100 kroner for et kunst- eller kulturarrangement synes jeg i de aller fleste tilfeller

peker på «høykulturen» i Norge som i større grad får et smalere publikum. – Det store spørsmålet er alltid om for mye av midlene går til å tilfredsstille ett enkelt publikum, men selv om dette muligens er en trend i Norge tror vi ikke det er tilfellet i Bergen per i dag, sier han.

– Ikke overrasket Silje Gripsrud, kommunikasjonssjef ved Festspillene i Bergen, er ikke overrasket over resultatet i rapporten. – Vi har i flere år hatt egne publikumsundersøkelser og vet at vårt kjernepublikum har en overvekt av kvinner på rundt 50 år med høy utdannelse, så det er vel gjerne mange av de såkalte kulturkjerringene også hos oss, sier hun. Rapporten slår fast at målrettet programmering, praktisk tilrettelegging av tidspunkt og arenavalg gjør at man når ut til et bredere publikum. – Dette er noe vi tar med oss i den nye strategiplanen vi holder på å utvikle, i tillegg til at vi ser på hvordan vi bedre kan kommunisere det tilbudet vi faktisk har. Festspillene er så mye mer enn folk gjerne tror, sier Gripsrud. Hva gjør dere for å nå ut til studentene? – Vi har en fast pris på 150 kroner til dem som er under 30 år. I tillegg inviterer vi hvert år til «Studentimpulser» i forkant av Festspillene sammen med en rekke studentorganisasjoner. Bergen er en studentby og stu-

STUDVEST

24. oktober 2012

DONALD-LANDET NORGE

•

Onsdag 31. oktober inviterer Studentersamfunnet i Bergen til «Morgenbladetsamtalen»: Her skal Morgenblad-journalist Marius Lien snakke med forfattar Øyvind Holen som er aktuell med boka «Donald-landet». Kjernen i boka er korleis ei and i matrosdress forma det moderne Norge. Samtalen neste onsdag vil dreie seg om korleis over 60 år med Donald Duck har forma nordmenn sitt bilete av USA, og i kva grad ein kan trekke parallellar frå Andeby til vår eiga vestlege verd.

NORGE PÅ DVD-TOPPEN

Det slår Norsk Videoprogramforening fast i ei fersk pressemelding. I fjor vart det selt til saman • 14 millionar DVD og Blu-ray filmar i Norge. Med våre fem millionar innbyggarar kjøper nordmenn

nesten like mange DVD-ar som Sverige sine ni millionar, og kvar tredje film som blir selt er Blu-ray. Nedgangstidene i videobransjen er med det ikkje så alvorlege som mange vil ha det til, sjølv om illegal nedlasting framleis er DVD-salget sin største konkurrent. Målt opp mot salstal frå andre land i Norden tronar Norge framleis øvst på DVD-toppen.

ykulturen

INTERNASJONAL NISJEFESTIVAL. Mikal Telle var en av de musikalske bidragene under åpningen av Ekkofestivalen. Mange internasjonale artister og publikummere finner veien til nisjefestivalen.

Internasjonal gjenklang I to uker skal Ekkofestivalen huse elektronisk musikk for folk i Bergen, men mange er ikke klare over dens internasjonale anerkjennelse, sier kunsterisk leder. FULLT HUS.Mange unge har funnet veien til kinoen under Bergen Internasjonale Filmfestival.

denter er naturlig nok en svært viktig publikumsgruppe for oss. Vi har en rekke planer på dette området, men vil gjerne også ha råd om hvordan vi bedre kan nå ut til dere, sier Gripsrud.

– Festspillene har en lang historie og en del forbinder det nok fremdeles med «fiffen» eller tror at vi bare presenterer klassisk musikk. Selv om vi er en knutepunktfestival for denne musikksjangeren, har vi stor

Jeg mener det er en av kommunens primæroppgaver å støtte studentkulturen, selv om den bør drives av studentene selv Sofie Marhaug, student

Festspillene i forandring Hun viser til at antall studentbilletter på Festspillene har økt de siste årene, men at det likevel er mange som ikke benytter seg av tilbudet.

bredde i programmet. Vi vil aldri bli en pop/rock-festival, men vi har mange arrangementer som henvender seg kanskje aller mest til et yngre publikum, sier Gripsrud.

Tekst: ANNE-ELISABETH DYRDAL Foto: BEN ANDREAS HARDING

Lørdag var det duket for åpningen av Ekkofestivalen. Kunsterisk leder Asle Bakke Brodin forklarer at årets program i stor grad er en videreføring av tidligere satsninger. – Vi har fokus på ny, elektronisk musikk, og har et musikalsk spekter fra samtidsmusikk til rendyrket dansemusikk, sier Brodin. Han forteller at festivalen ønsker å stimulere musikere til å komponere nye verk. – Årets største satsning er et nytt bestillingsverk fra Oslo-baserte Todd Terje, en av verdens mest spennende produsenter av ny klubbmusikk for tiden, sier lederen.

på dette, og forklarer at det ofte er de store festivalene som får mest oppmerksomhet. – Ekkofestivalen har et viktig internasjonalt navn, det er også en rekke internasjonale gjester som besøker festivalen, samtidig som vi får mye god omtale fra presse utenlands. Det er nok mange i Bergen som ikke er klar over den internasjonale anerkjennelsen, sier lederen. Brodin mener det er godt miljø for elektronisk musikk i Bergen. – Miljøet i Bergen er lite, men i forhold til innbyggertall er det imponerende stort. Elektronisk musikk er mer populært enn noensinne, men det betyr ikke automatisk at publikumstilfallet her på berget vokser raskt, sier Brodin. Bare én Ekkofestival Bård Aasen Lødemel, også kjent som Skatebård, er en av de lokale artistene som skal spille på festivalen. I likhet med Brodin mener han det er bra miljø for elektronisk musikk i Bergen.

EKKOFESTIVALEN

• En festival for elektronisk musikk og lydkunst. • Foregår fra 20. oktober til 3. november. • Ble arrangert for første gang i 2003. • Har tidligere vært arrangert på USF Verftet. • Skal i år foregå i det nye konsertlokalet Østre i Skostredet, et av få hus i Europa som driver med lydkunst og elektronisk musikk. • Skatebård og Bjørn Torske er blant de lokale navnene på festivalen. • Headlinerne er blant annet John Talabot, Todd Terje, Jimmy Edgar og El Perro del Mar.

klasse. Det finnes bare én Ekkofestival, sier Aasen Lødemel. – Høyt nivå Rådgiver ved seksjon for kunstog kultur i Bergen kommune, Tine Rude, forteller at høyt musikalsk nivå er en av årsakene til å gi festivalen økonomisk støtte. – Prosjektene deres er ny-

Miljøet i Bergen er lite, men i forhold til innbyggertall er det imponerende stort Asle Bakke Brodin, kunstnerisk leder for Ekkofestivalen

KULTURKONSUM I STORBYENE

• Rapport av Agderforskning bestilt på oppdrag fra Bergen kommune. • Målsetningen er å få en finmasket oversikt over brukere og ikke-brukere av det offentlig finansierte kunstog kulturtilbudet i Norges fem største byer. • Unge under 30 år regnes som en av fire grupper «ikke-brukere». • Festspillene i Bergen er en av institusjonene som ble vurdert i rapporten. • Tendensen i rapporten er at den såkalte høykulturen når et smalere og eldre publikum. • Med «høykultur» menes det her opera, klassisk musikk, teater og museumsbesøk.

– Internasjonale artister Brodin forteller at Ekkofestivalen har et internasjonalt preg både når det gjelder programoppsett, artister og publikum. – Vi har alltid vært bevisst på å ha mange internasjonale artister på programmet, men samtidig er det viktig for festivalen å også vise frem både lokale og nasjonale navn, forteller han. Lederen tror ikke bergenspublikummet er bevisste

– Jeg ble jo i min tid lokket til Bergen nettopp på grunn av miljøet. Jeg har mange venner og likesinnede her jeg kan dele entuasiasmen med, sier Aasen Lødemel. Han forteller at Ekkofestivalen får oppmerksomhet utenfor Norges landegrenser. – Det er også velfortjent da nivået og kvaliteten på programmet absolutt er av internasjonal

skapende, spennende og viktig i kunstog kulturbyen Bergen, sier rådgiveren. Ifølge Brodin har festivalen måttet kjempe for å gjøre elektronisk musikk akseptert som kunstnerisk uttrykk. – I 2012 er elektronisk musikk fremdeles undergrunnskultur, selv om det også finnes artister med stor kommersiell suksess, sier han.

24. oktober 2012

STUDVEST

KULTUR Fire i bransjen 1. Hva er din beste booking-erfaring? 2. Hva er din verste bookingerfaring?

FRANK NESS, BERGEN LIVE 1. Da Rolling Stones endelig ble bekreftet. Det var surrealistisk, og en veldig lærerik prosess. 2. En ønsker ikke å jobbe med alle artister igjen, for å si det slik. Vil ikke nevne hvilke, da faller en ned på deres nivå.

STIAN IVERSEN, PHONOFESTIVALEN 1. Den er enda ikke erfart. 2. Som artist (The New Wine) har vi blitt booket til mye rart, uten å gå inn på detaljer.

ESPEN OVERSKEID, HULEN/ BERGEN NEW KICKS/PERFECT SOUNDS FOREVER 1. Når man får tilslag på en artist man har jobbet lenge med, og endelig kan slippe nyheten. 2. Kansellering av konserter er klart det kjipeste.

LINE EIDHEIM, ASF 1. First Aid Kit og Mikhael Paskalev. Begge konsertene solgte ut. 2. Vil ikke bruke ordet «verste», men en utfordring har vært booking til veldedighets-Helhus.

BRYSTKREFT

BERGEN CHALLENGE

Er du i faresonen?

Hjemmelaget vant rått

ng illi s t e 13

Sport

MARIE MISUND BRINGSLID

Eksperten

dig

Kommentar

ONSDAG 17.10 Nr. 26, 2012 Årgang 68 www.studvest.no

– Flere bør dra på utveksling SIDE 3

STUDVEST

m agasinet

SIDE 10

SIDE 12

ASF var nær konkurs Grafikk: JJIN SIGVE MÆLAND

NYHET

NORMALFORDELING

Student fikk begrunnet karakter med at så mange andre var flinke. Studentleder tar det alvorlig. SIDE 4-5

Store bookinger og lave besøkstall har tæret på ASF sin økonomi i høst.

•

På et tidspunkt hadde konsertarrangøren bare 2000 kroner på konto.

•

SIDE 22-23

Foto: TOMASZ A. WACKO

Foto: JARLE D. HAUKLAND

KULTUR

SMAL BIFF

Bergen Internasjonale Filmfestival retter fokus mot de smale filmene den kommende uken. SIDE 24-25

Faksimile, Studvest nr. 26 2012.

PROMO. Plakater er fremdeles viktig som promotering. – Det gjelder å få ut budskapet om at man har booket et band man synes er utrolig bra, sier bookingansvarlig hos Hulen, Espen Overskeid.

– Sjansespill er en del av bransjen I bookingbransjen må man ofte ta sjanser, men med promo, nettverk og kunnskap om artistene kan man ta en mer kalkulert risiko, ifølge konsertarrangører. Tekst: GJERT HERMANSEN KAIA ASKELAND MYKLESTAD Foto: HANNE CECILIE SÆTRE

– Det er helt klart en risikobetont virksomhet, sier Frank Nes, daglig leder i Bergen Live. Mannen som har hentet gigantiske artister som Rolling Stones, Bruce Springsteen, Rihanna og Coldplay til Bergen, mener han tar en økonomisk sjanse gjennom hver booking. Kalkulert risiko Studvest skrev i forrige uke om konsertarrangøren Aktive Studenters Forening (ASF) som har hatt begrensede likvidier dette semesteret, delvis grunnet konserter med lite billettsalg. Leder Khiem Tran påpeker imidlertid forskjellen mellom rene sjanser og kalkulert risiko. – Vi driver bookinger med temmelig god grad av sikkerhet for forventet minimumsoppslutning. Undersøkelser av artisters tidligere promo og popularitet gir oss realistiske forventninger til billettsalg. Tran sier at markedet er uforutsigbart, og at negative resultater utenfor arrangørens

kontroll forekommer. – Likevel viser det seg at vi som regel treffer godt på våre forventninger, mener han. Frank Nes understreker at det handler om å prøve å forutse så mye som mulig før man legger inn bud på en artist. Promo viktig Når man først har fått booket en artist, er promoteringsdelen essensiell: – Publikum er gjerne ikke oppdatert på alt som skjer i byen av konserter, utenom yngdlingsbandet sitt, sier Espen Overskeid. Han er bookingansvarlig hos Hulen, og med i Bergen New Kicks Booking og Perfect Sounds Forever. – PR er noe av det vanskeligste å jobbe med fordi man hele tiden må være kreativ, og må håndtere flere sosiale medier samtidig, så vel som både plakater, flyers og så videre, fortsetter Overskeid. ASF arbeider ifølge Tran målrettet på Facebook. Giganten Bergen Live bruker også Facebook og Twitter, men er i følge daglig leder Nes ikke i nærheten av å utnytte disse kanalene på en god nok måte. – Bergen Live arbeider mest i de tradisjonelle kanalene: plakatopphenging og annonser i avis og på nett. I tillegg til ren markedsføring er redaksjonell omtale et mål, sier Nes. Nisje og kommers Overskeid forklarer at kom-

mersielle artister gjerne er noe en større gruppe er oppdatert på, og at flere dermed får med seg at de spiller. Selv liker han best å booke nisjeartister fremfor kommersielle artister. – Det krever god kjennskap til artistens målgruppe, pluss kunnskap om når det er riktig for artisten å spille et bestemt sted, sier Overskeid. Stian Iversen, bookingansvarlig for Phonofestivalen, forteller at artister i startfasen, uten agent og erfaring, gjerne er fornøyd med en kasse pils eller et symbolsk honorar. – Er artisten del av et bookingbyrå, eller har egen agent, er det profesjonelle apparatet større, og jobben blir vanskeligere. Det betyr lengre budrunder og større krav fra ar-

dag mener arrangørene det er fordeler og ulemper ved både ukedager og helg. Espen Overskeid mener konsert i uken lett kolliderer med jobb og skole. Iversen er enig: – I Bergen er helgen en vinner i konsertsammenheng; det er da folk går ut. Men dersom artisten er kjent nok, kommer det gjerne folk på en ukedag også, sier Phono-bookeren. Rapperen Machine Gun Kelly trakk tirsdag 11. september bortimot 200 folk til Hulen, og tirsdag 25. september kom nærmere 300 på Gallows-konserten, i regi av ASF. – Selvfølgelig er det flere som går på konsert på lørdag og søndag, men på grunn av turné kunne Gallows kun spille på tirsdagen. Da valgte vi å booke dem, sier ASFbooking-ansvarlig Om det kommer 50 eller Line Eidheim. 22.000 publikummere er jobben Bergen Live vi gjør for artisten og publikum har ifølge Frank Nes gode erfaringer med like viktig Frank Nes, daglig leder i Bergen Live konserter på «odde» dager som søndag, tisten, sier Iversen. mandag, tirsdag og onsdag. Han Både ASF og Frank Nes untror konserter på ukedager kan derstreker at det er viktig å satse ha flere fordeler, blant annet på nisjeartister, og at en god fordi det da er mindre konkurbooking-opplevelse ikke alltid ranse om artistene. trenger å være utsolgt. – Større markeder betaler – Om det kommer 50 eller gjerne bedre for helgekonserter, 22.000 publikummere er jobben derfor er ukedagene mer attrakvi gjør for artisten og publikum tive her; man «sløser» ikke bort like viktig, sier Frank Nes. en lørdag i Bergen. I uken får man dessuten oftere et publiHelg eller ukedag? kum som faktisk er innstilt på å Når det gjelder valg av konsertlytte til artistene, sier Nes.

STUDVEST

24. oktober 2012

KULTUR

Lyden av Lynvingen og Jokeren

I STUDIO. Heile rommet utnyttast når Jon Vetle Sivertsen og Fredrik Jensen er i studio. Museskritt på bakken og krokkedilletårar i taket må til for å få fram dei beste lydane.

Med ein tidlegare Melodi Grand Prix-deltakar i hovudrolla, laga 12 elevar ved Noroff Fagskole eit moderne høyrespel basert på to store teikneseriefigurar, Lynvingen og Jokeren.

OM OPPGÅVA

• Andreklassingar ved Noroff Fagskole fekk ei oppgåve om å lage eit høyrespel. • Oppgåva var å lage eit høyrespel av teikneserieklassikaren «Lynvingen og Jokeren». • Klassa vart delt i to, tolka oppgåva ulikt og hadde kvar sin dag med framvisning.

Tekst: IDA JUKLESTAD Foto: HANNE CECILIE SÆTRE

– Replikkane er litt «cheesy» og tørre, så vi har modernisert den litt og trur dette kanskje vil lokke publikum, seier Oda Førde Braanaas, student ved Lyd og musikkproduksjonlinja på Noroff. Onsdag 18. oktober hadde dei framsyning av høyrespelet «Jokerens Hevn» på Hulen. Gratis inngang, øl-servering og fleire titals stearinlys skulle lage stemning for eit skummelt men morosamt høyrespel. – Hulen passa perfekt, det er

på ein måte ein «batcave», nett som i filmane. Det er meininga at folk skal kose seg, ta seg ei pils og lene seg tilbake, fortel Førde Braanaas. Kjende fjes I fem veker har ho og elleve medstudentar laga eit høyrespel av teikneserien frå 1974, «Jokerens Femdobbelte Hevn». Dei har skrive om teikneserien til eit manus, komponert musikk, gjort innspeling av lydar som skal brukast og hatt audition for skodespelarar som kunne lese

dei ulike rollene. I hovedrollene fann ein ingen ringare enn Melodi Grand Prix-deltakar, Stig van Eijk som Lynvingen (Batman) og Jonas Nielsen, keybordist i Kakkmaddafakka, som Jokeren. – Grunnen til at eg vart med var fordi det var eit kult prosjekt. Eg har tidlegare gjort litt dubbing men dette var ei utfordring for meg. Det er jo Batman det er snakk om, seier van Eijk. Jonas Nielsen vart med fordi det verka interessant. Han meiner at alle kan gjere det her, utfordre seg sjølv med si eiga røyst. Det ferdige resultatet var begge dei kjende fjesa nøgd med. – Det her var fantastisk, det kunne ikkje blitt betre. Alt var så gjennomført, karakterane og lydane. Det her var profesjonelt og det vart ei veldig kul pakke, seier ein gira Jonas Nielsen. Stig van Eijk er einig i det. – Det her var veldig moro-

samt, heilskapen var skikkeleg bra, dei har gjort ein bra jobb, seier van Ejik smilande.

Fagskole i Oslo og ved Den norske filmskolen på Lillehammer. Berthelsen oppfordrar Noroff Bergen til å sende inn høyrespeBatman på NRK let til NRK. Regissør ved Radioteateret – Viss desse studentane er NRK, Steinar Berthelsen trur at interesserte i å nå ut er det berre høyrespel framleis fascinerer. å sende ein CD til oss, for vi er veldig interessert, seier Berthelsen. Hulen passa perfekt, det er På spørsmål på ein måte ein «batcave», om å selje høyrespelet til NRK Ranett som i filmane Oda Førde Braanaas, student ved Noroff dioteateret er Førde Braanaas litt sjenert i svaret sitt. – Folk trur på gode histo– Læraren vår har snakka rier. Meddikting der det ikkje er om det, men det er ein vanskebilete er det mange som setter leg prosess. No er vi eigentleg pris på. Det er ein-til-ein kommest nøgde med å vere ferdig, munikasjon. Noko som gjer at seier Førde Braanaas. det skapar kjensleliv i hovudet, Ved sidan av ho står tre seier Berthelsen. klassekameratar og trippar. FeiPer dags dato er det berre ring med burger og noko godt i Radioteateret som lagar høyreglaset står for tur. spel på profesjonelt plan i Noreg, men dei har prøvd å inspirere studentar ved Noroff

24. oktober 2012

STUDVEST

KULTUR

1. GOD ELG. Jungelbrøl og andre dyrelyder satte standarden for kvelden. 2. BYTTEHANDEL. Elkraft-studentene har fokus på sikker sex, Gangnam style. 3. MØTEPLASS. Gangene blir en del av husfesten på HiB. 4. OOA HELE N

Da HiBsterne kastet allværsja Trappeoppgangene er fulle, og det er studentene også. Det er husfest på Nygård. Tekst: HELENE NYBORG Foto: HENRIK W. LORENTZEN

PÅ FEST MED... HIB Studentene ved Høgskolen i Bergen (HiB) er alminnelige og enkle. Allværsjakke, rutete skjorter og joggesko er praktisk. I yrkesrettede fag som ingeniør, lærer, helse- og sosialfag er det praktikeren som regjerer. HiBstudenten drikker øl og vodka, og danser gjerne swing i pianobaren på Scotsman. Sosser og østlendinger er mindre elsket, og studentene på Universitetet er sære. Fordommene skal testes på studentrådets husfest på Nygård, arrangert av ingeniørene på HiB. Nedtelling Fotografen og jeg blir tatt godt imot av Eirik Torsvik, fadder- og velferdsansvarlig for Høgskolens

HØGSKOLEN I BERGEN

• HiB tilbyr yrkesrettet utdann ing innen helse- og sosialfag, lærer, ingeniør- og teknologifag, økonomi og administrasjon, medie- og kommunikasjonsfag og dykking. • Skolen har tre avdelinger, lokalisert på seks ulike plasser i Bergen. • Det studerer cirka 6700 elever ved HiB og skolen har 660 ansatte. • Krever politiattest til enkelte studier.

avdeling for ingeniørfag. Han gir oss en rundtur i bygget som vanligvis er beregnet til utdanning innen ledelse- og sentraladministrasjon og ingeniørfag. – Lerretet viser nedtellingen til åpningen av dørene på CCB som er den største forelesningssalen på huset, forteller Torsvik og peker på et stort lerret med teksten «1hour 26 minutes 10 sec». Tallene beveger seg nedover og det er ikke lenge til festen i forelesningssalen åpner. Stemningen er til å ta og føle på mens gangene fylles opp av høylydte studenter. Med 750 utsolgte billetter er den årlige festen blitt et høydepunkt for HiB-ere. – Jeg har gledet meg til dette

i tre år, forteller en ung herremann i trappeoppgangen, som for øvrig har på seg en rødrutet skjorte.

Men for det blotte øye synes jeg det er vanskelig å se om alle de rød-, hvit-, og sortrutede skjortene er utkledning eller ei. Rett og slett fordi det er så utallig mange av dem. – Jeg tror omtrent 80 prosent av de med rutete skjorter har kledd seg ut, forteller maskiningeniørstudent Henrik Fjellanger. Selv er sangentusiasten utkledt som bonde med både ruter og bukseseler.

Utadvendte Jeg står i min egen verden og observerer, før jeg blir omringet av en guttegjeng med drakter fra Felleskjøpet, ku-kostymer og gitar. Min første tanke er at dette må være Norges fremtidige førskolelærere som ikke er redde for å vise seg frem. – FJOSET FJOOOOSET, syn- Studiner i mindretall ges det av full hals. Flertallet på husfesten er av Til min overraskelse er hankjønn, og jeg merker meg gullstrupene representanter at svært få av jentene er utfra maskiningeniørenes nye kledd. Med «Oktoberfest» som linje forening, et av temaene, stolte vil de Jeg tror at cirka hadde jeg ha oss med til 80 prosent av de sett for meg sin egen bar, med rutete skjorter har at sykepleierFjoset. Husstudentene kledd seg ut festen består Henrik Fjellanger, maskiningeniørstudent ville ta frem av temabarer de korte tyrosom ulike klasser og linjer har leruniformene, men kun femsatt opp. Jeg har merket meg seks jenter utmerker seg i disse. at antrekkene til studentene er Ellers er studinene pent pyntet svært varierende. Med temaene i anstendige festklær. Torsvik «Gangnam-style», «Oktober- forteller at de fleste jentene med fest», «Fjoset», «Miami Vice», kostymer er ingeniørstudenter «LMFAO» og «Jungelfest» følger som er med å arrangere temadet naturlig nok ulike kostymer. barene.

– Det er flere gutter enn jenter som studerer på Nygård, forklarer Torsvik. Han tror at husfesten er dominert av ingeniørstudenter. Høylydt promille Klokken er like før 21 og støynivået er blitt intenst. HiBerne har byttet ut innestemmer med utestemmer. I køen for bongsalg (jeg merker meg at det kun selges øl og cider), står Anders Fossmark, student i undervannsteknologi. Han forteller at den typiske HiB-studenten bruker mye tid på skolearbeid i ukedagene. I mitt stille sinn tenker jeg at dette må være grunnen til intens partyføring denne fredagen. Samtidig ser jeg meg om etter allværsjakker. – Den har jeg akkurat hengt fra meg i garderoben, svarer Fossmark når jeg spør om han etterlyser plagget. Han tror denne typen jakke beskriver klesvalget til en typisk HiB-student godt. Vennlig bjørn Klokken er 21.45 og vi går innom «Jungelfesten». Her blir jeg møtt med en stående lapdance fra en

STUDVEST

24. oktober 2012

KULTUR

JOHN TALABOT TODD TERJE LIVE EL PERRO DEL MAR PEARSON SOUND GAVIN RUSSOM GUS GUS

PERMANENT VACATION · SP

BESTILLINGSVERK · SMALLTOWN SUPERSOUND · NO

THE CONTROL GROUP · S

HESSLE AUDIO · UK

DFA · US

KOMPAKT · ISL

ÂME TREVOR JACKSON JIMMY EDGAR: MAJENTA LIVE SANDRA KOLSTAD SKATEBÅRD: TRANSILVANIAN GALAXI STIAN WESTERHUS BARKER & BAUMECKER MONOLAKE: GHOSTS IN SURROUND BALAM ACAB INNERVISIONS · TY

OUTPUT · UK

HOTFLUSH · US

TRUSTME · NO

NATTEN. Forvandlingen fra forelesningssal til dansegulv skjer raskt når dørene til CCB åpnes.

akkene

3-2-1-CCB Nedtellingen er avsluttet og festen til Bergen Teknikersamfund i CCB har begynt. Her blir det også solgt vin. Vi baner oss vei ned de trange trappene. Et par danser swing i mellomsatsen. Inne på CCB pumper det fra røykmaskinene og diskoteklyset er på. Innleide DJs bringer oss til Ibiza og Metro, og HiB-studentene danser med. Utenfor toalettene sitter Marius Svendsen, student ved landmåling og eiendomsdesign. Svendsen ser betydelig mer edru ut enn flertallet på husfesten. – Jeg tror HiB-studenten egentlig er det motsatte av en

RUNE GRAMMOFON · NO

OSTGUT · UK/TY

som studerer på Universitetet i Bergen. Vi er litt mer praktiske, forteller Svendsen, og legger til at husfesten representerer en typisk fest på Høgskolen i Bergen. Vel hjemme Ved 23-tiden blir fotografen og jeg enige om at det er presseetisk riktig å snu skuta hjemover. Husfesten har gitt meg inntrykket av at det ikke finnes en typisk HiB-student, men derimot mange eksemplarer av forskjellig form, størrelse og innmat. Det skal sies at rutete skjorter er utbredt, men disse tror jeg har funnet veien til Samfunnsvitenskapelig fakultet også. Som andre studenter kan den ålreite HiB-studenten også feste, de drikker det de får og festen dras gjerne hele veien ut. Mange HiB-studenter kan oppfattes som enkle og praktiske, men da blir de nok sammenlignet med andre som kan være like sære og krevende. Og allværsjakken er faktisk ikke så dum å ha i en regnfull by som Bergen.

IMBALANCE COMPUTER MUSIC · TY

TRI ANGLE · US

ORIGAMI BOE N O ITAL U S LEMUR: CRITICAL BAND N O / U K / N L SEWING MACHINE ORCHESTRA C A N DAVID TOOP U K DRINK TO ME I T BJØRN TORSKE N O BOSKA N O TOBII N O SPRUTBASS N O SNASEN N O MIKAL TELLE N O LOT LOT DJS N O EKKO DJS N O DJ ROBOT N O SHUT UP AND PLAY THE HITS F I L M

EKKOFESTIVALEN

20. OKT — 3. NOV PÅ ØSTRE - HUS FOR LYDKUNST OG ELEKTRONISK MUSIKK EKKO.NO — OESTRE.NO

Støttet av Norsk Kulturråd,Hordaland fylkeskommune & Bergen kommune. Samabeidspartnere: BIFF & Weekday

student i bjørnekostyme. Som østlending har jeg lyst til å forkaste påstanden at HiB-studenter misliker oss. Jeg vet ikke om det er tilfeldig, men «Jungelfesten» er det varmeste rommet vi har besøkt. Slagere fra 90-tallet møtes av swing, breakdance, rumperist og andre dansestiler jeg aldri hatt sett maken til. Vengaboys med «Boom, Boom, Boom, Boom!» blir etterfulgt av Aquas «Dr. Jones», og jeg må av med jakken.

DIGITALO · NO

24. oktober 2012

STUDVEST

ANMELDELSER Bok biografi

«Alt om Justin Bieber» Sarah Oliver (oversatt av Jens Holmboe) (Cappelen Damm)

Foto : MARK ASHMAN

Passe polert og pubertalt

Det er ikke hver dag man får lese den ultimate guiden til YouTubesensasjonen Justin Biebers liv på og utenfor scenen. Sjelden er det man får framstilt alle detaljene i alfabetisk rekkefølge, slik at man virkelig kan skaffe seg dybdekunnskap om det kanadiske tenåringsidolet. Etter Oslo-besøket i mai, der horder av hylende ungjenter fikk ordfører Fabian Stang til å gjemme seg bak et tre, er det vel liten tvil om at CD Folk rock

Bieber kan sette både himmel og jord i bevegelse når han smelter unge jentehjerter. At Bieber i en alder av 18 år får livet sitt samlet mellom permer i en biografi, sier vel sitt. At han også skrev en selvbiografi i 2010 med tittelen «First step 2 Forever: My Story», sier enda mer. Kanskje er det et uttrykk for at a) det faktisk er nødvendig med en slik bok for fansens skyld, b) at forlaget vil tjene penger, c) at vi lever i et selv-

opptatt samfunn gjennomsyret av en kvalmende kjendiskultur eller d) antakelig alt sammen. Hvem er så denne boka skrevet for? Antakelig en jente mellom 10-15 år. Og hvis man tilhører ovennevnte aldersgruppe og sitter hjemme i Snoopy-pysjen sin med ansiktsmaske, mens man knasker smågodt på en fredag etter skoletid og leser denne boka til lyden av Bieber over høytalerne på anlegget, tror jeg slett ikke det

er så verst. Dessuten er det mange fine bilder av den unge kjekkasen som man kan sikle over. I «Alt om Justin Bieber» framstilles Bieber som en tvers igjennom vennlig og snill kjernekar med bare gode hensikter. Han er en moralens vokter forkledd som ungt popidol. Forbilledligheten hans kjenner ingen grenser: Justin har følelser, han kan gråte han også, han leser Bibelen og det burde alle andre

enkelt, ærlig og ekte. Ikke minst er det forfriskende med et motstykke til de jevnaldrende guttene Justin Bieber og Conor Maynard. Tekstmessig beveger Bugg seg fra det konkrete og selvopplevde til det mer poetiske og tidløse. Flere av sangene gir et innblikk i oppveksten i det kommunale boligområdet i Nottingham, noe som kommer til uttrykk i «Trouble town», og det kan høres ut som han har vært ute for litt av hvert når han synger: «I’m

an old dog, but I’ve learned some new tricks» og «I swear to God I’ve seen it all, nothing shocks me anymore after tonight». Gitaren er utgangspunktet i all musikken, og det spenner fra låter med kun kassegitar og vokal, som i «Country Song» og «Someone Told Me», til et rikere lydbilde med fullt band og innslag av stryk og munnspill i for eksempel «Broken» og «Note To Self». Et av albumets fineste spor er låten «Simple As This». Den handler greit nok om søken

gjøre, han skal i alle fall ikke ha sex før ekteskapet, og han holder beina plantet på jorda og gjør forøvrig ikke en flue fortred. Gudskjelov at moren hans la ut de videoene på YouTube den gangen, ellers hadde verden aldri fått oppleve talentet hans. Og det ville vært et tap. Det er bare én ting å si: Keep on Beliebing. JUDITH DYBENDAL

«Jake Bugg» Jake Bugg (Mercury Records)

Ny lyd av gamle dager

Akkurat idet jeg beklager meg over at jeg «ikke har noe bra på iPoden», debuterer en unggutt

fra Nottighamshire med et solid bidrag til høstens soundtrack. Det blir raskt tydelig at unge Jake Edwin Kennedy, som han egentlig heter, har hørt mer på pappas platesamling fra 60-tallet enn nyere listepop, og det er kanskje like greit. Med blant andre Bob Dylan, Jimi Hendrix og The Beatles som inspirasjon, leverer 18-åringen et folk rockalbum verdt å få med seg. Med en noe overraskende modenhet formidler han sine selvskrevne sanger uten dikkedarer. Det er

etter noe større, og svaret er ganske enkelt ei jente. Det som gjør låten til en godbit er instrumenteringen og vokalharmoniene på ekte Beatles-vis. Ved å blande folk med elementer fra tidlig rock og blues gjør singer/songwriteren dette til en verdig hyllest til gamle helter. Alt annet en tyggegummipop, for å si det sånn. Perfekt til å ha på øret gjennom Bergens gater i høst. VESLEMØY FURUSETH

STUDVEST

24. oktober 2012

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

CD Pop/rock

ANMELDELSER

«The Rise And Fall» Casa Murilo (Sony Music)

Festivalpop

Casa Murilo fortsetter med sin gledesspredende pop på andrealbumet. Bandet har den siste tiden nytt oppmerksomhet; «Wrecking Ball» kalles en av høstens radiohits. Med sitt fenBok Roman

gende, episke tema sparker den i gang platen, og lydbildet er representativt for resten: kraftfull, gitarbasert og pianoklingende poprock. Inspirasjonen fra band som The Killers er åpenbar. Casa Murilo har med andre ord ikke funnet opp kruttet på nytt – men glimter iblant til med noe eget. Tekstene skildrer kjærlighet, storbyliv, selvstendighet og selvrealisering, og synes å delvis fortsette selvbiografien til de to britene som startet bandet. Tekstene holder generelt et høyt nivå, men preges tidvis av repetisjon og litt for enkle løsninger.

Et problem er at sangene ofte trekker ut. Flere av de middelmådige poplåtene hadde hatt godt av å ikke melkes med et minutts stadig mer insisterende piano- og cymbal-dæljing, og kjedsommelig gjentakelse av fengende fraser. Det kan fremstå som halvdesperate forsøk på å oppnå euforiske klimaks, som dessverre uteblir. Musikerne er flinke nok, produksjonen er god – men akkordstruktur, arrangement og melodi blir forutsigbart og uspennende. Halvgode poplåter kan heves av god vokal, men hos

Casa Murilo får den iblant en flat klang og et sutrete preg. Dette kommer spesielt frem i den rolige, akustiske «The Good Old Days», men gjør flere av låtene hakket kjedeligere. Platen har sine lyspunkter. «Take No More» og «Head For The Door» er friske, sjarmerende og dansbare, med mer følelsesladet vokal. «The Kids Are Alright», albumets eneste mollbaserte sang (!), er mørkere og mer interessant, og viser at bandet favner videre enn bare bekymringsløs festivalpop – selv om en «gøyal», boblete arpeg-

rapport fra et ungt menneskes hverdag i den tilsynelatende hippe Grünerløkkaboblen: «jeg har nyvaska hår og strykejern i skapet, bøker i hylla og ting organisert i mapper på Macen, penger på kontoen, kulturell kapital i kofferten, nye sko fra Isabel Marant og sengetøy det lukter tøymykner av…». Kort sagt: selviscenesettelse for enhver pris er viktig for romanens hovedperson. «Bare ukedager» er bygget opp av hovedpersonens dagboknotater og har en tydelig struktur med elementer som

repeteres, både språklig og handlingsmessig. Det er nesten som romanen følger et slags oppskriftsoppsett. Av og til undrer jeg meg over om det blir litt for enkelt. Aurstad kunne kanskje ha klart å skape mer friksjon dersom hun hadde turt å bevege seg enda lenger inn i det pinlige og ydmykende i jegets forhold til den håpløse mannen. Samtidig kler den repeterende formen romanens innhold: den unge jenta klarer liksom aldri helt å glemme den fyren, hun vikler seg inn og blir hekta - og det er sånn det

ting som de ble, og kan de forandres? Boken er godt skrevet. Plambeck skriver med en blanding av følelsesladet humor og nostalgi, men uheldigvis er det nettopp denne nostalgien som tar over det meste av historien. Forfatteren selv har skrevet bak coveret at «boken er en hyllest til livet, og en hyllest til å leve livet». En ærlig påstand ville være at følelsen boken gir er nesten det komplett motsatte av forfatterens egen beskrivelse. Det er triste karakterer som går i sirkler

i sine egne triste skjebner, uten noen særlig forbedring eller endring i de første nittini prosent av boken. En sitter konstant og venter på at noe skal forandres, at karakterene skal skjerpe seg og bryte ut fra rutinen. Men det gjør de ikke. Irriterende og provoserende som det er å oppleve som leser, så er det det samme som kan gjøre boken viktig. For det er slik det er for mange i virkeligheten, noen kommer ikke ut av rutinene og mønstrene sine, noen får ikke opplevd livet de

de prøver å tvinge frem en tilståelse, men du er stille. I frustrasjon erklærer den nye herskeren at du skal henrettes neste dag, og innrømmer i forbifarten at det var han som fikk keiserinnen drept. Nå våkner du i cellen din, du ser et brev og en nøkkel til døren ut. Friheten er din, og det er hevnen også – hvis du velger å ta den. Og nettopp valget er det spillet handler om. Du er en supertrent snikende kriger med

superkrefter som kan slakte ned hver eneste mann som står i din vei. Eller du kan la være, og snike rundt dine fiender. Det som er fantastisk med spillet er at snikingen faktisk kan være vanskelig til tider, og det å drepe er lett. Når du blir oppdaget for fjerde gang av vaktene, og må starte på nytt fordi du kom til å drepe en, vil du tenke: «faen, jeg har ikke tid til dette». Da er ninja-evnene bare et tastetrykk unna, og alle fiendene dine lig-

gio-synth nesten kræsjlander stemningen. Når siste spor avsluttes med et urtypisk poetisk, drømmende pianotema (ikke ulikt sortien på Killers’ andrealbum «Sam’s Town») kan jeg ikke la være å tenke at «The Rise And Fall» ligner på mye jeg har hørt før. Casa Murilo fenger, og viser potensiale, men trenger mer særpreg for virkelig å fortjene blest. GJERT HERMANSEN

«Bare ukedager» Cecilie Aurstad (Flamme Forlag)

Nevrotisk kjærlighet på det jevne For de fleste som har vært unge og har kastet seg ut i studenttilværelsen i Oslo, er det lett å kjenne seg igjen i den forelskede og nevrotisk selvopptatte jeg-karakteren i Cecilie Aurstads debutroman «Bare ukedager», hun som hjelpeløst forsøker å tilpasse seg studiehverdagen og voksenlivet, uten helt å klare noen av delene. Bedre blir det ikke når hun utvikler en ganske håpløs forelskelse i en mislykket og ustabil fyr med musikerambisjoner. Åpningen er glimrende, romanen er en treffende tilstandsBOK Roman

kjennes, som et forhold som bare fortsetter selv om det burde vært slutt for lenge siden. Det er de gangene Aurstad skriver med brodd og humor at hun er virkelig god i denne romanen. Når hun evner å leke med klisjeene og tar tak i alt det som er banalt, for så å vri det over i noe annet enn det man hadde forestilt seg. Aurstad har mer å gå på og talentet hennes kommer ikke helt til sin rett her. Men jeg krysser fingrene for hennes neste roman. JUDITH DYBENDAL

«Gudfar» Dy Plambeck (Piratforlaget)

Overdreven nostalgisk I «Gudfar» møter vi Uffe, en motorsyklist som er medlem av den lokale Spitfire klubben i Danmark. Uffes far er fabrikkarbeider, og moren hans, også kjent som nazibakeren, kuttet kontakten med ham da han var liten. Handlingen foregår rundt ham, og flere karakterer sine historier flettes inn for å gjøre rede på Uffe sitt liv. Mens han vandrer rundt med MC-brødrene sine på det årlige «4ever2wheel»-treffet, en diger bikerfest med tonnevis av alkohol, spy, og pupper, begynner han å mimre. Hvorfor ble SPILL Action

ville leve. Når du leser om disse folkene kan det gi deg motivasjonen til å gjøre mer med ditt eget. Det er altså godt skrevet, men med forskrudd tematikk. Den skal kanskje være en hyllest til livet, men man feirer ikke en blomsts skjønnhet ved å male den grå. SIMON STOUGAARD OLSEN

«Dishonored» (Bethesda Softworks)

Nyskapende, tenkende og spennende I «Dishonored» spiller du Corvo Attano, tidligere personlig bodyguard for keiserinnen av byen Dunwall. Du er høyt respektert og elsket av både hoffet og keiserinnen, og en farsfigur for keiserinnens datter, Emily. Men idyllen blir knust, keiserinnen blir drept av snikmord-ere og du, som Corvo, får skylden. En ny hersker tar over byen, og hans første handling er å fengsle deg for mordet. Seks måneder med tortur følger, hvor

ger plutselig døde. Spillet prøver konstant å provosere deg til å gjøre det enkle å drepe i stedet for å gjøre det gode og la være, - og det er bra. Det skal være vanskelig å ta den moralske veien. Det er til tider visse problemer med intelligensen til de datastyrte fiendene, men den er stadig såpass god at du føler deg som en badass når du lurer dem. Et skikkelig underholdende spill, som skal prøves igjen. SIMON STOUGAARD OLSEN

Halloween Lørdag 27. oktober Dørene åpner 21.00 - GRATIS INNGANG Premiering av beste kostyme

www.hulen.no // www.facebook.com/hulenbergen // www.twitter.com/hulen

STUDVEST

24. oktober 2012

Apropos.

BAKSNAKK

Du skal ikkje sova bort haustnatta

Doping i Bergen

Det er så stille at jeg kan høre en svak summing som jeg bare kan anta er lyden av stillhet. Jeg har stirret så lenge i taket at jeg får tårer i øynene. Jeg snur meg over på siden for n-te gang. T-skjorta jeg bruker som pysj vrir seg og skjærer inn i armhulen. Lakenet er skrukkete under meg. Jeg sukker. Høyt. Dette er så ufattelig kjedelig.

Den tidligere proffsyklisten Steffen Kjærgaard innrømmet denne uken å ha brukt doping. Vi sjekket dopingtilstanden i Student-Bergen.

– Hallaien, det e min sykkel, altså. Eg fant han bare, sier han før vi rekker å stille noen spørsmål. Da vi spør han om dopingbruk ler han litt hest. – Joda, det har blitt noe oppgjennom. Du vet, de vanlige greiene. MDMA, GHB, cola og litt forskjellige pulver rett i pulsåra. Jada. Han er imidlertid litt usikker på om om dopingen har vært prestasjonsfremmende. – Hehe, joda. På ex har eg jo fått til både det ene og det andre eg ikke hadde fått til før, får å si det sånn. Vænt, mente du på sykkel? Nei, eg tryner hele tiden!, sier han og ler et tannløst smil. Det begynte så forsiktig med litt bloddoping under «Sykle til jobben»-aksjonen, og endte som det måtte: med rød boblejakke på en sykkel man har funnet fastlåst midt på gaten. Mens Baksnakk-redaksjonen fordøyer dette mens vi ler litt av narkisen kommer Anita Tøyen Johnnyson, den første lederen av Studentparlamentet i Bergen med bakgrunn fra trygdepro-

letariatet. Hun går bort til narkisen, trekker fire krølla femtilapper opp av boblejakka og rekker dem til narkisen i bytte mot en liten pose hvitt pulver. Som de kritiske journalistene vi er stormer vi bort. – Hei, ikke lag noe stress, jeg takler’e ikke! Jeg trenger de greiene her for å holde ut på kontoret med de idiotguttene jeg må samarbeide med, ikke sant. Vi gadd bare å snakke med velferdstingsleder Aumunn Kjønnstad for en kommentar. Han var ikke på kontoret siden han brukte den nyeste bevilgningen fra Velferdstinget på høydetrening i de italienske Alpene. Da han fikk høre om Tøyens doping valgte han å legge dette bildet ut på Twitter sammen med meldingen «110 prosent dopingfri».

Quiz nights

Quiz night

www.standupbergen.no

Foto: “PRIVAT”

Som de late journalistene Baksnakk-redaksjonen er tok vi rett og slett bare heisen ned til første etasje og huket tak i den første syklisten som kom forbi.

Anthony Hill

Det bedrevitende beltedyret Omforladels. «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

with

Anthony Hill o

2009 - BT 2010 - BT 2011 - BA

GIRLSQU IZ PÅ WAVE MANDAGER KL 20.30

2012

ENTRABATT UD

100,-

i døren

PREMIERE 3. NOVEMBER

ager på onsd

Dørene åpner 20.00 Start: Onsdager 21.00 Start: Fredager 20.30 Alder: ons. 18år fre. 20år

SPILLES FREDAGER & LØRDAGER TIL 15. DESEMBER

Torsdag

Filmen om Rachel Wotton, en dame som har sex med funksjonshemmede mot penger, har skapt furore på BIFF.

Fredag

– Så rart. Dronning Sonja er jo helt ukontroversiell.

Finnegans - 20.30

BILLETTER: 7-Eleven / Narvesen / Posten, www.billettservice.no / 813 33 133 GRUPPER: 55 21 61 70

Ricks - 20.30

OMFORLADELS

www.ricks.no

STUDVEST studvest@uib.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

Kulturredaktør

Grafi sk utforming

Yngvild Gotaas Torvik

Hege Mølnvik

Ida Juklestad

Sondre Åkervik kulturredaktor@studvest.no Telefon: 47 89 73 60

Hedvig Elisabeth Andersland

Hanne Kristin Lie

Anders Sætra

Ingelin Moltu Frækhaug

Turi Reiten Finserås

Andreas Kleven Rasmussen

Ingrid Arholm

Judith Dybendal

Jarle D. Haukeland

Anne Rokkan

Kaia Askeland Myklestad

Tomasz A. Wacko

Anne Sofie Bergvall

Linn-Christin Marthiniussen

Sesilie Bjørdal

Martine Markussen

Madeleine Joys Andersen

Ben A. Harding

Marie Misund Bringslid

Maren Stette Mosaker

Illustratører

Hanne Cecilie Særte

Malin Breidvik

Simon S. Olsen

Kamilla Andersen

Henrik W. Lorentzen

Henrik Flø Reisænen

Simen Langeland

Lisa Finnøy Ugelvik

Ole Fredrik Hvidsten

Veslemøy Furuseth

Fotoredaktør

Ansvarlig redaktør

Jin Sigve Mæland

Astrid Hauge Rambøl

fotoredaktor@studvest.no Telefon: 92 22 93 27

ansvarlig.redaktor@studvest.no Telefon: 91 52 59 66 Trykk Mediatrykk Nyhetsredaktør Jonas Finnanger nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 99 50 41 09

Data- og nettansvarlig Juan Pablo Pinochet Zuñiga Telefon: 99 38 81 66

Kristine Turøy Vera Gomes Inga Potter Julie Elise Hauge

Kjetil Golid

Kulturjournalister Eirin Egge Ryan

Nyhetsjournalister

Anne-Elisabeth Dyrdal

Sofie Svanes Flem

Peter Hatlebakk

Daglig leder

Linn Jeanett Fylkesnes

Joakim Kyrre Myklebust Telefon: 99 45 59 04

Fotojournalister

Vilde Grimelid Oppedal

Pål Kvalnes

Ida Andersen

Annonser

Ida Sekanina

Adrian Broch Jensen

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Jon Vikanes Buchvold Telefon 92 24 10 31 annonse@studvest.no

Yvonne Røysted

Gjert Hermansen

Jarle Hovda Moe

Kim Arne Hammerstad

Helene Nyborg

Anders Helgerud

Nora Lindtner

Henrikke Marie Aurang

Jeg lurer på hva klokka er, men jeg burde ikke se. Da begynner jeg å telle timer, og da får jeg hvertfall ikke sove. Når drakk jeg kaffe sist? I fem-tiden. Ja. Da er det iallefall ikke det som er grunnen. Dette er så utrolig bortkastet tid. Jeg skulle stått opp og trent i stedet. Kan man jogge rundt i Bergen sentrum midt på natten? Er det farlig? Jeg går jo rundt i byen om natten av og til, men det er jo ikke i treningsklær, men med promille. Jeg kunne jo kanskje gjort det nå, men jeg er jo så ufattelig sliten. Ikke har jeg treningsklær heller. Shit. Jeg har ikke vasket klær. Kan jeg gjøre det nå? Er vaskemaskinene i kjelleren skrudd på på dette tidspunktet uansett? Får jeg naboklager hvis jeg setter på en vask nå? Men da må jeg jo stå opp, og det er så utrolig kaldt utenfor senga. Hvis jeg ser TV blir sikkert hjernen min så stimulert at jeg blir lys våken. Hva med å lese litt? ÅHERREGUD så skarpt lyset fra den nattbordslampen er. Det skjærer i øynene som kniver. Skal vi se, Anna Karenina, ja. Når leste jeg i den sist? Påsken? Hvem var Levin igjen? Og alle karakterene har 14 forskjellige navn og kallenavn. Er du gift med Kanuska, eller er det moren din? Nei, drit i det her. Tilbake til mørket. Jeg kan lage meg kakao. Nei, jeg har ikke melk. Haha, jeg kan gå bort på Seven og kjøpe det nå. Lurer på hvem som handler der midt på natten. Skiftarbeidere og narkiser, sikkert. Ingen sammenligning forøvrig. Nei, nå må jeg se på klokka. Halv ett. Har jeg bare ligget her i førti minutter? Dette blir en lang natt.

ONSDAG Burma for Dummies Studentsenteret, 1730.

Studentersamfunnet: Torsk, taco, tandoori Kvarteret, 18.00.

Reservasjonsretten – paneldebatt Haukeland Universitetssykehus, 1900.

Selskapet til vitenskapenes fremme: Eksperiment Afghanistan: Veien dit og veien fremover Bergen Museum, 1930.

Studentersamfunnet: Operacafé Jazz it Up! Kvarteret, 2000.

CrimePro Improvisasjonsteater Chagall, 2000.

Klubbkveld med Stand Up Bergen Rick’s, ons 2030.

Jam Kvarteret, 2100.

I Was a King Hulen, 2200.

TORSDAG Edle Dråper + Biff-torsdag Kvarteret, 1700.

Studentersamfunnet: Debatt - Den enes død det norske brød Kvarteret, 1800.

OktoberManøver Chagall, 1900.

Atomvåpen for dummies. Studentsenteret, 1900.

Nobel Bopel presenterer: Elisabeth Yndestad Nobel Bopel, 2000.

Quiz m/ Anthony Hill Rick’s Café & Finnegan’s Irish Pub, 2030.

RockOut 2012: Casa Murilo + support: Arlie Mucks Hulen, 2100.

Karl Seglem Acoustic Quartet Sardinen USF, 2100.

A-laget inviterer Spesielt: DJ Premier & Bumpy Knuckles AKA Freddie Fox live Kosmo, 2200.

Karpe Diem Kvarteret, 2230.

FREDAG Byttefest

Studentsenteret, 1700.

SØNDAG

MÅNDAG

Vågalt Våg, til 15.11.

Abrahams Barn DNS, til 03.11.

Snødronningen DNS, til 15.12.

Dagfinn Lyngbø

Stereo Ole Bull Scene, til 22.12.

Fanny & Alexander Store Scene Store Scene, DNS, til 20.12.

UTSTILLING

Martin Messier: Sewing Machine Orchestra Østre, til 04.11.

Bergen Kunstmuseum, til 03.02.13

Real Life Stories

– Bergens gullsmedkunst Vestlandske Kunstindustrimuseum, til 31.12

Sølvskatten

Vestlandske Kunstindustrimuseum, til 31.12.

Mennesket og tingene

Bergen Kunsthall, til 09.12.

Gabriel Kuri

Bergen Kunsthall, til 04.11.

Knut Henrik Henriksen – Echoes

Galleri Tre, til 01.11.

Gjømsel og Glømsel

Fragment fra fortida:

Johanneskirken, 1800.

De kulturhistoriske samlinger, til 31.12.

TYSDAG

ONSDAG

Rick’s, ons 2030.

Klubbkveld med Stand Up Bergen

Kvarteret, 2000.

Studentersamfunnet: News from the Academy

Chagall, 2000.

CrimePro Improvisasjonsteater

Østre, 1900.

Ekkofestivalen: Stian Westerhus, Lemur: Critical Band

Kvarteret, 1800.

Studentersamfunnet: Morgenbladsamtalen

Kvarteret, 1800.

Studentersamfunnet: Amerikansk politikk – Polarisert og paralysert

Bergen Kaffebrenneri, 1800.

Kaffekurs

Studentsenteret, 0900.

Studentersamfunnet: Straff som svir?

Kvarteret, 2000.

MikroMandag

Café Opera, 1930.

Quiz m/ Jan Arild Breistein

Studentsenteret, 1800.

Studentersamfunnet: Fra Woodrow Wilson til Barack Obama

Studentenes Spillforening

Aspendos Café, 1800.

Backgammonturnering

Kvarteret, 2100.

Jace Everett (US)

Ole Bull Scene, 2000.

Gojira

24. oktober - 30. oktober 2012

Retten til mat under finanskrisen Rafto-huset, 1800.

Soups and Stories – historeforteljing Musikkpaviljongen, 1900.

Quiz m/ Jan Arild Breistein Café Opera, 1930.

Nobel Bopel presenterer: Tellef Raabe, oppvarming: Unnveig Aas Nobel Bopel, 2000.

Stein & Mari Fensal, 2000.

Friday Vorspiel Quiz m/ Anthony Hill Rick’s Café & Finnegan’s Irish Pub, 2030.

Klubbkveld med Stand Up Bergen Rick’s, fre 2030.

Kraken Releaseparty + support: Temple Sleep Garage, 2100.

Ekkofestivalen: Gus Gus, Balam Acab, Sandra Kolstad, Sprutbass, Sewing Machine Orchestra Østre, 2100.

Bare Egil Kvarteret, 2100.

Gaby Moreno Fensal, 2130.

Maria Joäo & Mário Laginha Sardinen USF, 2200.

The Never Ever Band Garage, 2200.

BORG presenterer: GRUM Kvarteret, 2300.

Fire Walk With Me Tour vol. 3: DUNDERBEIST + SOLSTAFIR + POSTHUM

LAURDAG

Hulen, 2230.

Georg Johannesen-seminaret 2012 Grand Terminus, 1000.

Ungdomskulen: Secrecy Miniconcert Apollon, 1800.

Ekkofestivalen: Jimmy Edgar, Monolake, Barker&Baumecker, Boska, Snasen, Østre, 2100.

Halloween-Helhus Kvarteret, 2100.

Halloween Hulen, 2100.

Bergen Filmklubb: The Thing Kvarteret, 2130.

SCENE Oktoberdans

BIT Teatergarasjen, til 27.10.

SISTE KONSERT I BERGEN PÅ LANG, LANG TID! VÆR MED Å GI KAIZERS ORCHESTRA EN VERDIG AVSLUTNING PÅ EN FANTASTISK REISE SÅ LANGT!

BERGENHUS FESTNING LØRDAG 31. AUGUST 2013

OLE BULL SCENE 26. DESEMBER

PORTENE ÅPNER KL 19.00. BILLETTER KR 420 + AVGIFT

BIG BANG OLE BULL SCENE 18. DESEMBER

MELD DEG PÅ NYHETSBREV FOR INFORMASJON OM FLERE KONSERTER OG SISTE NYTT!

OLE BULL SCENE 28. OKTOBER

SONDRE LERCHE

OLE BULL SCENE 4. NOVEMBER

RICK’S TEATER 22. NOVEMBER

maria mena

OLE BULL SCENE 25. NOVEMBER

BERGEN LIVE PARTNER

BILLETTER

BILLETTSERVICE.NO, 815 33 133 GRIEGHALLEN 55216150, NARVESEN 7-ELEVEN, POSTEN, APOLLON 55315943 GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901