Studvest 2012 29

STUDVEST Kommentar

Kultur

Utstudert

HENRIK FLØ REISÆNEN

SIRENENE

HADIA TAJIK

Et svakt parlament?

NM-gull til studinekoret

– Politikeres valuta er tillit

SIDE 3

ONSDAG 7.11.

Nr. 29, 2012 Årgang 68 www.studvest.no

m m agas inet

Arrestert, etterlyst og nektet å reise ut av landet

Portrett: Nnimmo Bassey

SIDE 22

SIDE 29

Faget i egne hender

Foto: JARLE HOVDA MOE

NYHET

JOBBER FOR MYE

Jennifer C. Skarning er en av de 39 600 som ikke får fullt stipend. Til det jobber hun for mye.

SIDE 6-7

Foto: IDA ANDERSEN

Foto: TOMASZ A. WACKO

KULTUR

• 24 prosent av medisinstudentene • – Ledelsen må lytte, sier kjendis-

mener de ikke kunne tatt ansvar i en nødsituasjon.

• Studentene har selv tatt grep og

laget en egen fagplan.

CCTV: POGO POPS: RETROROCKET:

lege Mads Gilbert.

• Ledelsen er positive til engasje-

mentet, men sier dette ikke er noe studentene bestemmer.

SIDE 4-5

KUNSTBYEN BERGEN

Regnet i Bergen er bare positivt mener kunststudent Malin Gabriella Nordin.

SIDE 26-27

TORSDAG 8. NOVEMBER CC: 100,SUPP. GRANDMA’S TEA PARTY

FREDAG 9. NOVEMBER CC: 140,+ SUPP. BERLINGO

LØRDAG 10. NOVEMBER Gratis inngang!

hulen.no | @hulen FB/hulenbergen

2

7. november 2012

STUDVEST

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Astrid Hauge Rambøl

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Sondre Åkervik

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Jonas Finnanger Fotoredaktør: Jin Sigve Mæland Kontakt oss på studvest@uib.no

Leiar.

Sitert.

Fagkritisk førstehjelp Engasjement og fagkritikk rører ved kjerna av kva høgare utdanning handlar om.

Denne veka skriv Studvest om den nyoppstarta studentforeininga Bergen Akuttmedisinske Studentforening (BAMS) som vil ha meir akuttmedisin inn i utdanninga. Studentane ønsker å reformere delar av utdanningsplanen på fakultetet, og har levert eit forslag til leiinga med ein helt ny fagplan. Sentralt i den reviderte fagplanen står ønsket om eit betre tilbod kring førstehjelpskurs. I dag går dette over to dagar første året. Til samanlikning har Det medisinske fakultet i Tromsø ei heil veke med undervisning i førstehjelp.

– Dyrevelferd er viktig for FrP Siv Jensen, partileder, finner nye kampsaker. (NRK.no)

– Ingen nasjon har vært på evig opptur

Når 24 prosent av medisinstudentane seier dei ikkje kunne tatt ansvar i ein tenkt nødsituasjon, er dette alarmerande. Det er alarmerande fordi slike situasjonar kan handle om forskjellen mellom liv og død. At ein så stor prosentandel av våre kommande legar ikkje har god nok

Kristin Skogen Lund, administrerende direktør i NHO, utelukker ikke nedtur for Norge. (Dagens Næringsliv)

kunnskap på dette feltet, viser at noko må skje.

Heldigvis har ting byrja å skje.

BAMS set fokuset på noko rote i utdanningssystemet, nemleg at engasjement og fagkritikk sakte har forvitra frå vårt kollektive medvit.

Om vi går til vår nære fortid, har vi nok av døme på at fagkritikk frå studenthald verkeleg har leidd til noko progressivt.

Studentopprøret i Paris i 1968 reformerte det franske utdanningsssystemet. Folk protesterte mot ein stadig meir devaluert utdanning der papira ikkje reflekterte kva dei lova.

Opprøret spreidde seg i heile den vestlege verda. Det var fagkritikk slik det bør vere, det var studentar mot leiinga, det var eit spark oppover mot makta, og det leia framfor alt til ei demokratisk forandring i aka-

demia. Kva gjeld medisinstudiet ved UiB treff professor Anders Bærheim hovudet på spikaren når han uttalar at «dagens studieplan er til forveksling lik den man hadde i Kristiania i 1835».

dentane. Kritisk tenking er noko av det viktigaste innan høgare utdanning; debatt og usemje kring læring og pensum er kjerna i eit balansert og sunt utdanningssystem. Ofte høyrer ein studentar sutre over kjedelege, utdaterte bøker, men då er det viktig å hugse på at vi er voksne menneske. I staden for å sitte i kantina eller på biblioteket og klage, burde fleire sette handling framfor ord.

Fagkritisk dag er noko dei fleste fagretningar har i Bergen, og godt er det. Kor vidt det har ein reell effekt kan ein derimot sette spørsmålsteikn ved. Dersom ein ser på utdanningsplanane ved flere fagretningar, ser ein fleire døme der gamle pensumbøker resirkulerast år etter år. I alle fagfelt, det vere seg realfag eller humaniora, er det viktig å stille spørsmål ved gjengse teoriar og etablerte sanningar. Desto viktigare er det då at pensumlister og læreplan reflekterer ei slik tilnærming – og er dynamisk.

Nestleiar.

Her er det derimot på sin plass å gi ein smekk på fingrane til stu-

tildelingane frå Velferdstinget har nestleiaren fått sluttpakke.

Grunna dei sparsommelege

– Uten selvironi hadde jeg dødd Jørgen Foss, lederen av landsforeningen for overvektige. (Studentradioen i

Foto: RASHID AKRIM

Bergen)

– Vi fråtser i trendy klær som koster blod, svette og tårer Charlotte Thorstvedt etter å ha besøkt en av fabrikkene som produserer klærne

– Jeg innrømmer at jeg av og til bruker uforholdsvis mye tid på å finne det jeg leter etter.

Til tross for mye rot, trives Helge Østbye ufattelig godt innimellom alle bøkene sine. (BT)

Foto: JIN SIGVE MÆLAND

til H&M. (Dagbladet)

Uken som gikk. Lørdag 3. november var det knyttet stor spenning til budsjettmøtet i Velferdstinget i Egget. Under Egget var det nesten høyere spenning da et knippe studenter hadde satt opp storkampenkampen mellom Manchester United og Arsenal. En kamp United forøvrig vant 2-1.

STUDVEST

7. november 2012

STUDVEST.no/meninger

3

Kommentar. Når SiB Sentrum snart legges ned har vi studenter oss selv å takke.

Tilfreds med avmakt HENRIK FLØ REISÆNEN Nyhetsjournalist

Det sies at da Hulen ble gitt til Bergens studenter som kulturlokale på slutten av 60-tallet var det fordi man fryktet et studentopprør dersom ikke noe ble gjort. I lys av denne prestasjonen burde dagens studenter i det minste klart å beholde SiB Sentrum, dersom viljen hadde vært der.

Kun fire prosent av psykologistudentene ved årsstudium og bachelor i psykologi har lesesalsplass. For å utbedre lesesalsituasjonen har universitetsledelsen nå, som kjent, besluttet at SiB sentrum skal bygges om til lesesaler. Det er klart at fire prosents dekning i lesesalsplasser ikke er holdbart, men det er ikke å komme bort fra at å bygge om et syv år gammelt treningssenter på 1100 kvadratmeter virker som en merkelig økonomisk prioritering.

Beslutningen om å legge ned SiB Sentrum har naturligvis skapt debatt og splid i studentpolitikken. Velferdstinget, som representerer alle studenter ved Studentsamskipnaden i Bergen (SiB), gikk imot beslutningen om ombygging, det gjorde i starten også Studentparlamentet ved UiB. Nå har imidlertid Studentparlamentet mer eller mindre gitt opp saken.

Sist mandag aksepterte parlamentet nedleggelsen av SiB Sentrum, dog med visse krav.

I en kronikk i Studvest skriver Line Møllerop, styremedlem i Bergenstudentenes Allianseidrettslag (BSI), at enkelte av deres grupper har begynt å leie lokaler utenfor SiB for å kunne dekke etterspørselen. Det sier

I disse dager Hver uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva

seg selv at nedleggelsen av SiB Sentrum vil føre til enda trangere kår for BSI. Selv om Vektertorget treningssenter kaster ut medlemmer som ikke er tilknyttet SiB vil vi miste en kapasitet på to tusen studenter når SiB Sentrum legges ned.

kamp for å forhindre nedleggelsen, men oppnådde ikke mer enn en utsettelse til 2015.

Både Velferdstinget og Studentparlamentet ved UiB tok til orde mot nedleggelsen, men ikke stort mer.

Et studentparlament med høy valgoppslutning ville hatt betydelig sterkere gjennomslagskraft Kort sagt vil dette ha svært negative konsekvenser for studenters treningstilbud, men hva har vi studentene i Bergen gjort så langt for å stoppe nedleggelsen? Ganske lite.

Det er blitt opprettet en Facebook-gruppe ved navn «Stopp nedleggingen av SiB Sentrum Treningssenter» med over 1300 medlemmer. BSI frontet en

Man kan jo spørre seg hvorfor Studentparlamentet ikke ble hørt av universitetsledelsen. Årets valg hadde en oppslutning på kun 13,25 prosent. Er det slik at Studentparlamentet mangler gjennomslagskraft på grunn av den lave valgdeltagelsen? Det kan også tenkes at det er mangelen på gjennomslagskraft som gir lav valg-

oppslutning. Det er også en deprimerende tanke at den ene muligheten ikke nødvendigvis ekskluderer den andre.

Det eneste jeg tør påstå med sikkerhet er at et studentparlament med høy valgoppslutning ville hatt betydelig sterkere gjennomslagskraft. Det blir da vanskelig å ikke legge i hvert fall deler av skylden på oss selv, oss studenter. Vi oppnår og beholder bare det vi kjemper for. Med så lav valgoppslutning fremstår vi som en ufarlig gruppe.

Nå er det slik at konflikten rundt nedleggelsen av SiB-sentrum står mellom to legitime behov hvor vi mer eller mindre har blitt presset til å velge mellom det ene og det andre. Det er likevel ikke billig retorikk å bruke dette som et eksempel

på lavt engasjement blant studenter. De som støttet nedleggelsen av SiB Sentrum, hovedsaklig psykologistudenter, var i et mindretall, så det å mobilisere til motstand, eller et krav om alternative løsninger burde ikke vært en stor utfordring, dersom viljen virkelig var der.

«Trist, men forståelig», mente velferdstingsleder Kjørstad om at Studentparlamentet til slutt stemte for nedleggelsen av SiB Sentrum. Han har et poeng. Det koker til slutt ned til at vi studenter selv har et ansvar for at våre representanter skal kunne nyte legitimitet. Det kan kun oppnås ved at vi alle tar et tak og stemmer ved neste valg. En sint gruppe på Facebook høster lite sympati.

Illustrasjon: OLE FREDRIK HVIDSTEN

Venstresidas ukeavis

Nettavisen på papir

I 1977 var det mange som mente mangt om mye. Øverst er en oppmoding som følge av en aksjon mot israelske gjesteforelesere. Under er en artikkel som hevder at Bergens Tidende gjorde slett énkildejournalistikk i forbindelse med et studenttingsmøte.

Kontrasten er stor til bare seks år senere da Torgeir M. Hillestad og Lars Gule slipper denne leserbrevbomben til pornoens forsvar. Og om bildet virker spekulativt har det en naturlig forklaring: Nettavisens nåværende redaktør Gunnar Stavrum var en av sju medlemmer i redaksjonen.

4. november 1977

9. november 1983

som skjedde på denne tiden i gamledager.

4

7. november 2012

NYHET

STUDVEST

BARTEKÅRING PÅ BI

• Ved BI Bergen skal hele 30 av studentene spare til bart i løpet av november, melder Byavisen. Dette er i forbindelse med «Movember», en kampanje der man sparer til bart for å skape oppmerksomhet rundt prostatakreft. Skolen donerer fem kroner fra alle drikkevarer som selges i skolebaren til kampanjen. I tillegg kan man donere i navnet til de som har bart.

Medisinstudentene krever

ENGASJEMENT. Et smekkfullt auditorium med foredrag om akuttmedisin tyder på at dette er noe som engasjerer medisinstudentene. Det er til tross for, eller kanskje på grunn av, at akkuttmedisinsk opplæring ikke er en legen, akuttmedisinprofessoren, Rødt-politikeren og Palistina-aktivisten Mads Gilbert (t.h.) to foredrag.

Studentforeninger vil fylle et tomrom i undervisningen. — Fakultetet har fått et gratis arbeid, sier Einar Andreas Kaarstein i Bergen Akuttmedisinske Studentforening.

Tekst: CHRISTINA HAUGE Foto: TOMASZ A. WACKO

– Det skal ikke være opp til frivillige at medisinstudentene kan førstehjelp, sier Anders Lund. Han er nestleder i den ferske studentforeningen Bergen Akuttmedisinske Studentforening (BAMS) som krever mer undervisning i akuttme-

disin. Det er de som arrangerer fagdag i emnet.

Auditoriet er fylt til randen.

Det har det vært hele dagen.

Ingen flere slipper inn. At en fagdag i akuttmedisin engasjerer så mange studenter midt i eksamenstiden overrasker ikke Kaarstein. Han mener mangelfull undervisning er svaret.

– Det er ganske spesielt, medisinstudenter pleier å ha nok med sitt, sier Ida Lund Johannessen om det store oppmøtet.

I flere år har hun som leder i Norsk Folkehjelp Sanitet Haukeland arrangert førstehjelpskurs for medisinstudentene. Sammen med nyopprettede BAMS arbeider de for å skape blest om akuttmedisin. Nå har BAMS le-

vert et forslag til en helt ny fagplan.

Gratis arbeid

I vår gikk Bergen Akuttmedisinske Studentforening til fa-

sier at de ikke kunne tatt ansvar i en nødsituasjon, noe samfunnet forventer av deg som medisinstudent, sier Kaarstein.

Han mener det store oppmøtet på fagdagen taler for seg

Det skal ikke være opp til frivillige at medisinstudentene kan førstehjelp Anders Lund, nestleder i BAMS

kultetet og spurte hva de kunne bidra med. De fikk i oppdrag å komme med forslag til kurs. Arbeidet har resultert i en fagplan i akuttmedisin som ikke tidligere har eksistert.

I den forbindelse sendte de ut en spørreundersøkelse til studentene.

– 24 prosent av studentene

selv, men hadde håpet å se noen fra fagledelsen der, noe han ikke gjorde.

– Hvilken respons har dere fått fra fakultetet?

– De er positive, men de har jo fått et gratis arbeid av studentene servert på gullfat. Det er bare for dem å si ja eller nei til kursene vi har lagt fram, sier Kaarstein.

Fagplanen de har levert er gjort i samarbeid med fagmiljøet. Til og med budsjett og kostnadsoversikt over de ulike kursene er tatt med.

Rektor ved universitetet i Bergen (UiB), Sigmund Grønmo kjenner ikke til saken, men mener det er bra at studenter viser utålmodighet.

– Studentenes bidrag er viktig, men det må sees i sammenheng med fakultetets faglige kompetanse, sier Grønmo.

Ting tar tid Det som bekymrer professor Anders Bærheim, leder i programutvalget for medisin, er at medisinstudiet har endret seg så lite de siste hundre årene.

STUDVEST

5

7. november 2012

KNIVSTUKKET I DURBAN

KLART FOR VALG PÅ NTNU

RUNDSTJAL UNIVERSITETET

overfallsmann på lesesalen. Hun var på utveksling ved University of KwaZulu-Natal i den Sør-Afrikanske byen Durban. – Det som skjedde var en gal manns verk, og gir ikke noe riktig bilde av Durban og Afrika. Jeg har vært uheldig og møtt feil person til feil tid, sier Fasting til NRK.

rekke gode kandidater, og forventer å øke oppslutningen ytterligere fra fjorårets rekord på 16,7 prosent, sier Anja Ziolkowski, fungerende leder av Studenttinget NTNU i en pressemelding. Valget varer til 11. august og det vil stemmes i urner og på nettet.

pc-er og pc-skjermer, lamper, engangskaffe, tyggegummi, engangstannkrem, lakris, frokostblandinger, nøtteblandinger, redningsvester, verneklær, skiutstyr, bildekk, verktøy, ved, sykler og doruller fra offentlige bygg, sier politiadvokat Ernst Ragnar Pfaf til Grimstad Adressetidende. Studenten antas å være kleptoman.

Den norske studenten Rakel Fasting fra Høgskolen i Oslo og Akstudent ved Universitetet i Agder er siktet etter en rekke tyverier • • Mandag 4. november er det duket for valg til Studenttinget på ved • Enuniversitetet. ershus (HiOA) ble for to uker siden angrepet med kniv av en ukjent Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). – Vi har en – Personen skal ha stjålet alpinutstyr, verktøykasser,

r akutte tiltak – Studentforeningene må ikke bli en hvilepute —Studentene vil, og da må ledelsen lytte, sier lege Mads Gilbert.

Han mener fakultetet bør la seg inspirere av studentenes engasjement.

ikke kommentere hvordan Universitetet i Bergen prioriterer sin utdanning.

– Jeg vil ikke blande meg inn i hvordan de organiserer medisinerstudiet, men i Tromsø har vi holdt på med dette i 15 år med støtte fra fagmiljøet, sier Gilbert.

Klinikkoverlegen ved Universi- Han mener studentforeningene tetssykehuset i Nord-Norge har er viktige, men at de ikke kan i mange år reist verden rundt i gjøre alt arbeidet alene og at fakonfliktherjede områder, og ble kultetet må se på engasjemeninternasjonalt kjent da han rap- tet som en motivasjon og inspirasjon.

– Studentene Når du ser 230 studenter sitte vil, og da må ledelfra ni til fem, så skjønner du at det sen lytte. Når du er et hett tema ser 230 studenter Mads Gilbert, klinikkoverlege ved Univeristetssykehuset i Nord-Norge sitte fra ni til fem, så skjønner du at porterte fra sykehuset i Gaza i det er et hett tema, sier Gilbert.

2009.

Gilbert inviterer samtidig I Tromsø er han med på å Universitetet i Bergen på besøk lede en intensiv akuttmedi- til Tromsø. sinsk undervisning som skiller – De er hjertelig velkommen seg ut fra resten av landet. Han til å komme og se på hvordan vi berømmer arbeidet student- gjør det. Vi deler gjerne på alt, foreningene har gjort, men vil sier Gilbert.

– Ikke rakettforskning

del av den obligatoriske undervisningen. Dagen ble fylt med praktiske øvelser og foredrag. Blant annet holdt den kjente anestesi-

– Dagens studieplan er til forveksling lik den man hadde i Kristiania i 1835, sier Bærheim.

Han forteller at hele medisinstudiet skal få en ny studieplan i 2014.

I dag får medisinstudentene tilbud om et førstehjelpskurs som går over to dager det første studieåret. BAMS vil ha mer, men vil først og fremst gjøre undervisningen obligatorisk,

lig førstehjelp, sier Lund Johannessen.

Lederen for programutvalget er ikke enig i at dette er noe som må inn allerede første studieår.

– Skal du jobbe med akuttmedisin må du virkelig ha sett blodet og gørret. Ulempen med å ta dette første året, er at studentene ikke har all den kunnskapen, sier Bærheim.

Dagens studieplan er til forveksling lik den man hadde i Kristiania i 1835 Professor Anders Bærheim, leder i programutvalget for medisin

noe den i dag ikke er.

– Jeg går på fjerde året nå, og jeg har sett flere av mine medstudenter som ikke kan ordent-

Overlege Anne Berit Guttormsen synes studentenes tilbud er for dårlig.

– Men undervisningen skal

være så god at den i utgangspunktet ikke skal være obligatorisk, sier Guttormsen.

Verken dekan eller visedekan kunne komme på fagdagen, men sier de setter stor pris på studentenes arbeid.

– Men det betyr ikke at vi gjør noe med det med en gang.

Det er andre studenter som mener andre ting også er bra, sier visedekan Arne Tjølsen.

Dekan Nina Langeland er enig i at undervisningen bør være obligatorisk.

– Jeg synes det er utrolig positivt at studentene er med i utformingen av arbeidet, men de kan ikke beslutte noe, sier Langeland.

kettforskning. Det viktigste er å få det med i pensum. Det vil gå mye raskere med støtte fra fakultet og leger, sier Poppe Skipenes.

I Trondheim har de mange av de samme problemene som i Søsterorganisasjonene til BAMS Bergen. har ikke laget forslag til lære– Vi ser velvilje, men lite plan. Leder i Tromsø Akutt- vilje til handling, sier leder Pål Vangen i Trondheim AkuttmediVi ser velvilje, men lite vilje til sinske Studentfohandling rening.

Pål Vangen, leder i Trondheim Akuttmedisinske Studentforening Hun mener ikke at å lage en læreplan er den medisinske Studentforening, beste løsningen for dem.

Daniel Poppe Skipenes, mener – Jeg tror ikke det er den luet sterkt fagmiljø er grunnen til reste måten å gjøre det på. Man at de har en hel uke med første- må gjøre det sammen, ellers hjelp i løpet av den første må- tråkker man på tær og gjør proneden på studiet, men at slik sessen vanskeligere. Men vi har situasjonen er i Bergen, er det jo hatt det på agendaen her i viktig å gå inn på læreplan-nivå. Trondheim i tre år, og først nå – Kommer dette fra stu- har ting begynt å skje, sier Vandentengasjement alene kan det gen. bli tøft, men man kan komme langt. Førstehjelp er ikke ra-

Mens de allerede har akuttmedisin i Tromsø, holder de på å få gjennomslag i Trondheim.

6

7. november 2012

STUDVEST

NYHET Fem på Høyden 1. Hvor mye jobber du ved siden av studiene?

2. Hva synes du om inntektsgrensen?

KARL SIVERT SKATLAND, 24, JUSS 1. Jeg jobber kun i feriene.

2. Det er spesielt med denne grensen med tanke på at studiestøtten er så lav. Dersom en student klarer å kombinere jobb og skole på en god måte skal man ikke straffes for det.

VEGARD VARDEN, 25, JUSS 1. Jeg jobber litt, omkring 1-2 dager i uken.

2. Jeg syns den er helt ok.

INGEBORG HØYLAND, 20, LEKTOR I NORDISK 1. Jeg jobber ikke, men skal kanskje se meg om etter en jobb etterhvert.

2. For min del er det helt greit. Jeg tviler på at jeg ville kommet over den grensen.

ÅSLAUG AARHUS, 22, ENGELSK 1. Jeg jobber bare om sommeren.

2, Jeg skjønner at grensen kan være et problem for de som jobber ved siden av skolen.

RANIA BROUD, 23, TEATERVITENSKAP 1. Jeg jobbet endel før, men har nettopp sluttet.

2. Grensen er for lav og bør heves. Mange trenger å jobbe på grunn av svært høye leiepriser på det private markedet, og ikke alle har foreldre som kan hjelpe til.

Flere mister stipendet e Jennifer C. Skarning er en av stadig flere som går over inntektsgrensen til Lånekassen. – Absurd å bli straffet for å jobbe, sier politiker.

Tekst: HEGE MØLNVIK Foto: JARLE HOVDA MOE

I likhet med svært mange andre studenter jobber Jennifer C. Skarning ved siden av studiene.

Hun er avhengig av jobben for at økonomien skal gå rundt, og forstår ikke hvordan studenter kan overleve uten å jobbe ved siden av skolen.

– Jeg har et boliglån å betale, så jeg er nødt til å jobbe for å ha råd. Veldig mange studenter har jo svært høye boligutgifter, sier hun. Økonomistudenten har en 30 prosent stilling på klesbutikken Hennes & Mauritz, men hun forteller at det ofte blir mer jobbing enn planlagt.

– Jeg kan ikke begynne å si nei til å jobbe i november og desember, da det trengs mye folk i julerushet. I tillegg er jeg jo glad i jobben min, sier hun.

Ikke overrasket Skarning mener at inntektsgrensen i dag er for lav.

– De siste årene har jeg tjent mer enn grensen og dermed mistet hele stipendet mitt, sier hun.

Følgelig ble hun ikke spesielt overrasket da hun igjen fikk brevet fra Lånekassen med beskjed om at hun også i år mistet sitt stipend. Hun synes det er vanskelig å beregne inntekten for å ikke gå over grensen.

– Jeg syns det er veldig urettferdig. De som er flinke og jobber mye blir straffet for det. Særlig dumt er det for alle de som har en jobb som er relevant til sitt studie, sier hun.

Heller lån enn knipe Til tross for gjentatte stipendkutt vil ikke Skarning begrense jobbingen fremover for å unngå å havne over grensen nok en gang.

– Jeg vil heller ha mer studielån å betale tilbake senere, enn å være i pengeknipe nå, konstaterer hun.

Studenten mener det blir feil at foreldre skal være nødt til å hjelpe til økonomisk når man studerer.

– For meg er det en stor

SELVSTENDIG. Jennifer C. Skarning har jobbet i Hennes & Mauritz i seks og et halvt år, både i hjembyen Fredrikstad og i Bergen. Her triv

gevinst å være selvstendig, sier hun.

– Latterlig Fredrik Punsvik, 1. nestleder i Unge Høyre, mener at dagens grense for inntekt og formue er for lav.

– Nivået er latterlig lavt, spesielt sett i sammenheng med den lave studiestøtten, sier han.

Punsvik forteller at han forstår at man er nødt til å ha en grense, men han mener grensen

han er svært urettferdig.

– Slik det er nå innebærer det at de som er flinke og jobber ved siden av studiene blir ufortjent straffet, konstanterer Punsvik.

– Det er absurd å bli straffet for å jobbe for å bedre økonomien sin, sier han.

– Ikke naturlig Statssekretær i Kunnskapsdepartementet (KD), Ragnhild Setsaas, er uenig i påstanden at flinke studenter straffes med stipendkutt.

Hun mener Jeg syns det er veldig urettferdig. at inntektsDe som er flinke og jobber mye blir og formuestraffet for det grensen er Jennifer C. Skarning, student uten stipend rettferdig sett i samkunne vært på minst 200 000, menheng med studiestøtten. og gjerne høyere.

– Det er ikke naturlig at de – Eventuelt kunne man også som tjener godt skal få stipend, unnlate å vurdere inntekt som er sier hun. tjent i sommerferien, sier han.

Setsaas forklarer at studieHan mener at dersom man støtten er et utjevnende tiltak skal ha et håp om å realisere som bidrar til at man har muheltidsstudenten, må man øke lighet til å studere uavhengig av studiestøtten.

Grensene på foreldres inntekt. inntekt og formue i dag mener – Utdanning i Norge er gra-

tis, og alle kan få lån. Vi har behovsprøving på hvem som får stipend basert på inntekt og formue, sier hun.

– 3000 er nok Hun forteller videre at ifølge en undersøkelse gjort av Statens Institutt for Forbruksforskning (SIFO) har studenter behov for omtrent 3000 kroner i tillegg til den månedlige utbetalingen fra Lånekassen.

– Vi mener at det er et bra levebrød, og det overstiger ikke inntektsgrensen, sier statssekretæren.

KD venter på en rapport fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) om studenters økonomi, leveforhold og boligforhold.

– Vi må se nøye på den rapporten før vi eventuelt igangsetter nye tiltak, sier Setsaas.

STUDVEST

7

7. november 2012

NYHET

enn tidligere FLAGGER UT. I tillegg til profilering arrangerer Utdanning i Bergen også tilstelninger for internasjonale studenter, slik som fjordcruiset over.

Hordaland kniper igjen Fylkeskommunen vil ikke lenger betale for å synliggjøre studiebyen Bergen. Det er imidlertid konflikt om de har lov til å trekke seg.

Tekst: JONAS FINNANGER Foto: ANDERS HELGERUD

ves hun godt og prioriterer å jobbe mye.

DETTE ER TALLENE

• 40 prosent av studiestøtten blir omgjort til stipend etter bestått eksamen.

• Inntektsgrensen var i 2011 140 823 kroner.

• Formuegrensen var 278 589 kroner.

• 39 600 studenter får gjort om en del av eller hele stipendet til lån fordi de hadde for høy inntekt, formue eller trygd i 2011.

• 23 900 av disse på grunn av inntekt over fribeløpet.

• 7500 på grunn av for høy formue.

• 7500 på grunn av for høye trygdeytelser i 2011.

• 1800 fordi ektefellen eller samboeren har hatt inntekt over fribeløpet.

• Totalt er det 12 prosent fler som får stipendet redusert enn året før.

Kilde: Lånekassen

Økt antall stipendkutt Lånekassen sier inntektsgrensen er for å begrense utgiftene.

Liv Simonsen er fagdirektør i Lånekassen. Hun kan fortelle at stipend og studiestøtte er et velferdsgode som man mottar fra staten, og at alle får like mye basisstøtte. Forskjellen er at de som har inntekt eller formue over grensa får mindre i stipend og mer som lån.

– Utdanningsstipend er et velferdsgode som må behovsprøves slik at ikke ordningen koster staten for mye penger, forklarer hun.

Lånekassen har merket en økning i antall studenter som mister deler av, eller hele, stipendet sitt på grunn av for høy inntekt. I år er det omkring 39 600 studenter som har fått beskjed om stipendkutt. Trenden har tidligere vært at flere mistet stipendet på grunn av for høy formue enn av for høy

inntekt. I år er trenden motsatt.

Simonsen ønsker å understreke at de aller fleste får fullt stipend.

– Dette har ingen umiddelbar konsekvens for studentene det gjelder. Resultatet er ikke mindre penger i støtte, bare mer i lån ved endt studietid, forklarer hun.

Lånekassen har ingen mening om hvorvidt disse grensene er rettferdige eller ikke.

– Grensene er politisk bestemt. De bestemmes i kombinasjon av fastsettelse av forskrifter og budsjettbehandling, sier hun.

Simonsen viser forståelse for at reglene kan oppleves som vanskelig i enkelttilfeller for eksempel for studenter som har mistet foreldre og mottar arv.

– Vi er nødt til å ha like regler for alle. Vi kan ikke ha egne regler som gjør at Lånekassen skal gå inn og foreta en konkret vurdering av enkeltsaker på grunn av særlige forhold, sier hun.

Utdanning i Bergen er et samarbeid der blant annet utdanningsinstitusjonene i Bergen, Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune er med å betale. Nå vil imidlertid ikke sistnevnte være med å spleise lenger.

– Vi har varslet om at vi vurderer å gå ut av Utdanning i Bergen, sier Matti Torgersen, konstituert regionaldirektør i Hordaland Fylkeskommune.

Man kan kun trekke seg ut av prosjektet ved årsskifte, og oppsigelsestiden er 15 måneder.

Torgersen forteller at de sendte inn varselet for halvannet år siden. Hordaland fylkeskommune bidrar med 229 000 kroner i året, noe som tilsvarer 5,7 prosent av det totale budsjettet.

– Oppfatter det ikke slik Michelle Ingrid Greene, lederen i Utdanning i Bergen, kan ikke bekrefte at Hordaland fylkeskommune har sagt opp.

– Vi har mottatt et brev om en mulig oppsigelse. Hvis det oppfattes som en oppsigelse er det isåfall noe vi må diskutere med styringsgruppen.

Hun tror ikke alle har samme oppfatning av om det ville være mulig for fylkeskommunen å trekke seg ut til 2013.

Det er også uenighet om hvor nyttig jobben Utdanning i Bergen er for Hordaland fylkeskommune. Torgersen mener Utdanning i Bergen har gjort en god jobb for å profilere Bergen som studentby, men at det skorter på

det delmålet som er mest interessant for dem.

– Utdanning i Bergen skal også styrke samvirket mellom utdanningsinstitusjonene, det offentlige og næringslivet. Det har det vært jobbet mindre med.

Det er dette som er av interesse for Hordaland fylkeskommune, sier Torgersen.

Greene påpeker at ansvaret for arbeidsoppgaver hviler hos alle samarbeidspartene.

– I møtene har alle medlemmene mulighet for å påvirke dette. Noen av medlemsorganisasjonene har vært mer aktive enn andre i utformingen av denne planen, sier leder Greene.

Synd de ikke ser verdien Anita Tøien Johansen, lederen i Studentparlamentet ved UiB og medlem i Utdanning i Bergens arbeidsgruppe sier det er synd Hordaland fylkeskommune ikke ser verdien av promotering.

– Hordaland trenger flinke folk, fra ingeniører til advokater.

Hvis folk ikke flytter hit for å studere blir de ikke boende her. De bør se verdien i det Utdanning i Bergen gjør, og bør støtte opp om dem.

Hun påpeker også at fylkeskommunen ikke har vært særlig aktive i å bestemme hva prosjektet skal jobbe med, og at det derfor er dumt å være misfornøyd med prioriteringene.

– Vi har sendt ut to høringssvar om hva Utdanning i Bergen skal jobbe med, men de har ikke svart.

Hun mener også at fylkeskommunen ikke har oppfylt kravene for å si opp avtalen.

– De sier de har sagt opp innen fristen, men hvis man ser på brevets ordlyd står det at de vurderer å trekke seg ut. Det er ikke en oppsigelse.

8

7. november 2012

STUDVEST

NYHET

Idrettsleder mener de er på sm Studentidrett blir nedprioritert til fordel for medier og kultur, mener BSI-leder Jørgen Møllerop. Han frykter medlemsflukt som følge av stadig trangere rammer.

Tekst: SOFIE SVANES FLEM Foto: JIN SIGVE MÆLAND

Lørdag ble endelig budsjett for Velferdstinget (VT) 2013 vedtatt. Det ble en hard kamp om pengene mellom særlig tre hovedgrupper: Studentmediene, studentkulturen og studentidretten.

Jørgen Møllerop, leder for Bergensstudentenes Allianseidrettslag (BSI), mener studentidretten i flere år har blitt nedprioritert i forhold til studentmedier og kultur. BSI ble til slutt tildelt 707 000 kroner, noe som er 30 000 mindre enn budsjettkomiteens innstilling.

– Vi føler oss forbigått. Særlig med tanke på at semesteravgiften etter min mening ikke bør gå til lønnede verv i studentorganisasjoner, sier Møllerop.

I budsjettkomiteens innstilling for budsjett 2013 står det at «BSI ligger helt på smerteterskelen av det som er forsvarlig for å opprettholde det vide tilbudet BSI tilbyr.»

Medlemsflukt

Idrettslederen forteller at flere av BSIs undergrupper i år har opplevd at medlemmer bytter til idrettslag utenfor studentidretten, fordi de rett og slett blir tilbudt gunstigere økonomiske vilkår der enn hos studentidretten.

– Vi opplever at en del bytter over fra BSI til andre idrettslag fordi vinninga går opp i spinninga, sier han.

De siste par årene har medlemstallet gått ned, noe

FORBIGÅTT. BSI løping er kanskje raskere til fots, men i kampen om semesteravgiften føler BSI seg forbigått av studentmediene og studentkulturen.

SEMESTERAVGIFTEN

• Av de 450 kronene hver student betaler i semesteravgift går 310 kroner til helse og veiledning og 105 kroner til Velferdstinget.

• I 2008 fikk elleve studentorganisasjoner innvilget støtte fra Velferdstinget.

• I år har 18 organisasjoner søkt om støtte.

• Flere studentorganisasjoner skal kjempe om pengene på årets budsjettmøte enn på mange år.

Kilde: Velferdstinget

Møllerop ser på som et varsko for studentidretten.

– Det er ikke nødvendigvis bare hvilke midler vi har som forårsaker dette. Men jeg tror mange føler at de må gi stadig mer i form av dugnad, medlemskontingent og egenutgifter, og får mindre tilbake.

De siste 20 årene har tildelingene fra Velferdstinget til BSI økt med om lag 200 000 kroner. Medlemstallet har doblet seg i samme periode.

– Vi klarer ikke gi et like godt

tilbud til studenter som ønsker å drive med idrett i Bergen som vi gjorde tidligere, sier Møllerop.

– Ujevn fordeling Et av forslagene som ble lagt frem på budsjettmøtet – det såkalte Sandviks-forslaget, argumenterte for ytterligere kutt i BSIs tildelinger. Bak dette forslaget stod representanter fra Høgskolen i Bergen (HiB), Norges Handelshøyskole (NHH) og Liberal og Blå liste ved UiB. – Vi så at midlene var skjevt

fordelt i forhold til antall medlemmer i de ulike idrettsorganisasjonene og ønsket en mer rettferdig fordeling, sier Sunniva Adam fra Kjernestyret ved NHH. NHHs Idrettsforening (NHHI) var innstilt å få omlag 50 kroner mindre per hode enn både HiBs Allianseidrettslag (HiBI) og BSI. Sandviks-forslaget ble nedstemt, men i det endelige budsjettet ble NHHIs tildeling økt slik at NHHI nå får 308 kroner

Reaksjoner på budsjettet Studentradioen i Bergen 639 000 kr Andreas Roaldsnes, ansvarlig redaktør:

Vi er jevnt over fornøyde med tildelingen. I år som i fjor får vi skryt for hvordan vi forvalter pengene vi er tildelte. Vi kan drive radio relativt forsvarlig neste år, men har det fortsatt litt usikkert ettersom det ikke var rom for ønsket vårt om å honorere en teknisk ansvarlig. Vi kan bli sårbare med tanke på infrastruktur.

Kulturstyret 1 340 000 kr Gøran Thengs, leder

Isolert sett er vi i godt fornøyde. Det er en bra økning. Vi kutter på eget initiativ 15 000 i drift og administrasjon, og sammen med økningen i budsjettet betyr det 50 000 kroner mer å dele ut til studentkultur neste år.

Bergen Student-TV 200 000 kr Ingrid Brautaset, ansvarlig redaktør:

Vi er for så vidt ganske fornøyde, fordi vi får økte midler i et stramt budsjett. Vi får gjort noen sårt tiltrengte tekniske investeringer, som vi håper vil føre til bedre kapasitet på kameraene. På sikt ønsker vi å få opprettet en heltidsstilling, men det ble ikke oppfylt denne gangen.

STUDVEST

9

7. november 2012

NYHET

merteterskelen

– Virker litt tilfeldig

Arkivfoto: TOMASZ A. WACKO

Etterlyser en mer helhetlig tanke bak budsjettforslagene.

FORHANDLINGER. Budsjettforhandlingene varte i over fire timer på lørdag, og det ble flere endringer i siste liten før endelig budsjett for 2013 ble vedtatt av Velferdstinget. Her er Mathias Bratz-Queseth og Njaal Neckelmann fra Liberal liste.

per medlem, HiBI 300 og BSI 321 kroner per medlem.

Dyrt med eliteserie

Møllerop mener det blir feil å bruke en så enkel modell.

– Jeg er idrettsmann og ønsker mest mulig til all studentidrett, og er for en rettferdig fordeling. Men en modell som kun ser på antall medlemmer, uten å se på aktiviteten de driver med, blir feil, sier han.

BSI har de siste årene fått flere lag i høyere ligaer, noe som

bidrar til høyere avgifter. BSI Volleyball har serie- og stevnerelaterte utgifter på nærmere 200 000 kroner, ifølge Møllerop.

– BSI ønsker å ha et tilbud for alle, uansett nivå. Men uten nok støtte kan vi like godt legge ned eliteidretten, sier han.

NHHI og HiBI fornøyde

NHHI endte til slutt opp med å få 200 000 kroner.

– Vi søkte om litt mer, men så at det ikke var rammer for det i budsjettet. Så vi er fornøyde

Jussformidlingen 150 000 kr Trond Angeltveit, daglig leder

Jussformidlingen har fått den samme støtten i mange år nå, så det er vi fornøyd med. Vi har noen prosjekter vi gjerne skulle hatt midler til, men får eventuelt søkt om disse midlene andre steder. Vi får nok til å opprettholde driften på samme nivå som før.

med tildelingen, sier leder for NHHI, Anna Sandli Danbolt.

HiBI søkte om 50 000 kroner, men endte til slutt opp med 27 000. Men heller ikke de klager høylydt.

– Vi er en liten organisasjon og det er ikke lenge siden vi kom oss på beina igjen. Alle må jo begynne en plass, og vi er veldig glade for de midlene vi får, sier HiBIs leder Benedichte Indergård.

Hun kan likevel kjenne seg igjen i at studentidrett ofte

kommer i bakgrunnen for medier og kultur, og mener idrettslagene må stå sterkt sammen i kampen for bedre treningsforhold.

– Idrett er utrolig viktig for studentene, og for øyeblikket er kapasiteten i treningshallene sprengt. Dette er ikke noen kamp vi kan ta alene.

Økonomiformidlingen 50 000 kr Asbjørn Dyrnes Ræder, leder

Vi er selvfølgelig veldig fornøyd med tildelingen, men mest fornøyd er vi med alle de positive tilbakemeldingene vi fikk fra de ulike representantene.

Tildelingen gjør at vi kan realisere vårt potensial og virkelig bygge Økonomiformidlingen som en organisasjon for fremtiden.

Leder for Budsjettkomiteen, Tor S. Prestgard, mener det var dumt å gå bort fra forslaget budsjettkomiteen hadde utarbeidet som utgangspunkt for debatten på Velferdstingets møte på lørdag.

– Prosessen budsjettkomiteen har lagt ned i vårt forslag har vart i over et halvt år, mens det endelige forslaget som ble vedtatt virker litt tilfeldige. Det flyttes litt tall her og der, men det virker ikke som om det ligger noen helhetlig tanke bak det, sier Prestegard.

– Prosessen virket ikke like strukturert og ryddig som den kunne ha vært. Plutselig hadde de vedtatt noe.

Leder for Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen, Anders Kvernmo Langset, reagerer på at mange representanter ikke var bedre forberedt til møtet.

– Da blir det mange forslag rett før avstemming, noe som er uheldig for sluttresultatet, sier han.

Velferdstingets leder, Audun Kjørstad, er ikke enig i at noen av forslagene var lite gjennomtenkte.

– Jeg tror alle forslagene var godt gjennomtenkte, men de har ulike prioriteringer.

Budsjettdebatten var også mer strukturert og ordentlig i år enn tidligere år, sier han.

I forhold til den opprinnelige innstillingen til budsjettkomiteen ble det totalt omrokkert på 89 000 kroner.

– Det er ikke noe dårlig budsjett, og ligger ikke så langt fra det vi innstilte, oppsummerer Prestegard.

Den største endringen var at Kvarteret, som var innstilt å få null kroner, fikk 46 000 kroner.

Studentersamfunnet i Bergen 180 000 kr David Yttervik Seetiangtham, leder

Tildelingen er en anerkjennelse fra både budsjettkomiteen og Velferdstinget av at Studentersamfunnet, med gratis inngang til møtene, gir god velferd for studentene. Støtten fra Velferdstinget er hjørnesteinen i finansieringen vår.

“Jeg lever på studielån, likevel har jeg egen sjåfør”

Bergen Skjoldskiftet Tøsdalskiftet (Os)

40 min

Føyno

Haugesund

Leirvik

Aksdal

22 min

Dusavik

Stavanger Sandnes

Reis luksuriøst på korte turer

fra

199,-

mellom Bergen og Sandnes

Ruten kjøres daglig med de mest komfortable ekspressbussene du har kjørt. Det er kun tre seter i bredden, setene er i skinn og det er god seteavstand. Alle plasser har arbeidsbord, strømuttak og det er fri tilgang til trådløst internett. Billetter koster fra 199,- og kjøpes på mobil eller bus4you.no

Se mer info om korte turer på bus4you.no

MELD DEG INN I TEKNA OG BLI

IKT

MELD DEG INN PÅ TEKNA.NO/FUTURE

DEG INNS FF A K S .

N DI N GE IN NN DA UT R FO R ET HELHETLIG ANSVAR TA DU AT ER EV KR M IU D R STUDIENE. L ÆR DEG DE UN RK VE TT NE IG ET MASTERSTU GL FA D REDE NÅ. FÅ ET SOLI LE AL G DE R FO LE EL TU AK G AV VIRKELIG GODE DE TT NY BE .

E SS RE I BRANSJER SOM ER TE IN SOM VEKKER ER D A N K Ø S B B O J IV A FÅR DU ALT R N K S EK .

T V I C M LE ED M M O S . Å SETTE OPP EN GOD GE DI SI IKRING I GJEN S R FO IS T A R G M SO IK SL , ER EL MEDLEMSFORD HE FUTURE. T F O ER T S A M IR BL ND TA RS FO E I VIDEST DETTE OG MER, SLIK AT DU Tekna er foreningen for deg som har eller planlegger en mastergrad innen teknisk-naturvitenskapelige fag

7. november 2012

12

DEBATT Tvitra ytringar Anna Sæthre @nerdpony Kjære random spilleliste på Spotify, kva skal eg høre på idag?

Eric Prydz med Call on me? JAVEL JA. DÅ BLIR DET DET DA.

STUDVEST

Leserinnlegg: Maks 2500 tegn inkl. mellomrom.

Kronikk: Maks 4500 tegn inkl. mellomrom.

Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til debatt@studvest.no, og legg ved et portrettfoto.

Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte tekster, samt å publisere innleggene på studvest.no.

Bortskjemte drittunger

Kyrre Ryeng @Kyrre_Ryeng Jeg erklærer herved eksamensperioden for åpnet.

Sven Egil Omdal @svelle Hvis Bernt Hagtvet virkelig hadde vært på Twitter, ville ingen tweet vært kortere enn 140 sider.

Arkivfoto: JIN SIGVE MÆLAND

boothby graffoe @boobygraffoe Between them Obama and Romney have spent $1,605,000,000 trying to convince the American public that they know how to deal with debt. sverre eikill @sveikill HOLD KJEFT, UNGER. LUKSUS. – Ingen student er avhengig av PC med internett hjemme for å komme gjennom studiene, mener Erlend Sæther.

Studentparlamentet @SPHiB 54% av studentene velger å ikke å kjøpe pensum, og kopierer heller nødvendige kapitler eller finner andre løsninger.

Eline @f666you Du liker ikke homofilt ekteskap? Ikke inngå ett. Du liker ikke abort? Ikke ta det.

Du liker ikke å miste rettigheter?Ikke ta noen andre sine Johan Dalen @Johan_Dalen @idahegle Fant Transport tycoon i fjor høst. Måtte slettes før bacheloroppgaven skulle skrives.

Ida Hegle @idahegle Det passer ekstremt dårlig at jeg har klart å laste ned Theme Hospital nå. #prokrastinering #nostalgi marie havnen @mariehavnen @BratzQueseth Det evige problemet med å måtte drite i eiga matskål. #vtbergen

HELTIDSSTUDENTEN

ERLEND SÆTHER STUDENT VED UIB

Ole Jakob Skåtun kom med en velrettet kritikk av mytene om heltidsstudenten og norske studenters økonomiske situasjon i Studvest 24. oktober. Han viser at det ikke stemmer at jobb går utover kvaliteten på studiene, at heltidsstudenten uten jobb ved siden av ikke nødvendigvis er noe positivt, og at det uansett er mulig å jobbe i feriene for de som ønsker ekstra inntekt.

Hovedpoenget hans blir uansett at det ikke er synd på norske studenter. Jeg vet selv av egen og venners erfaring at det er fullt mulig både å kombinere jobb med seriøse studier, og å leve som student uten jobb ved siden av. Som Skåtun skriver: «Vi jobber ikkje ekstra i semestera fordi vi må, men fordi vi har valt eit forbruksnivå som krever det.» Denne påstanden fikk i forrige nummer av Studvest kritikk fra Norsk studentorganisasjons leder Øyvind Berdal. Han mener at det er virkelighetsfjernt å tenke på å bruke teposen to ganger og å lappe buksa i stedet for å kjøpe ny, og at mobiltelefon og PC med internett på hybelen er arbeidsverktøy som alle har bruk for. Vel, hvis det å bruke tepo-

sen to ganger og lappe buksa er virkelighetsfjernt for Berdal, viser nok det bare at han lever i en annen virkelighet enn meg.

Mobiltelefon er praktisk, men man klarer seg fint uten å oppdatere den hvert semester eller oftere. Påstanden om at PC og nett på hybelen er nødvendig for en student kan rett og slett enkelt avkreftes. Det er sikkert fint med å ha tilgang til dette for dem som ønsker førsteklasses tidsfordriv, men ingen student er avhengig av PC med internett hjemme for å komme gjennom studiene.

Uenigheten bunner til syvende og sist i hvilket velstandsnivå man synes er akseptabelt, og hva det er mest rimelig å sammenligne seg med. Berdal har rett i at studenter ikke lever isolert fra resten av samfunnet, og at det derfor er naturlig å sammenligne seg med hvordan «folk flest» har det. Ser man litt lenger er det likevel slik at vi heller ikke lever isolert fra resten av verden, og i en verden der våre forbruksvaner har konsekvenser globalt, er det heller ikke urimelig å sammenligne seg med andre forhold enn dem som rår i vårt lille overflodssamfunn. Sett i dette perspektivet blir det fort klart at norske studenter tross alt ikke har det så ille. Da spørs det om det ikke heller er enkelte studentenes forventninger til tilværelsen som er virkelighetsfjerne.

Kanskje er det også på tide å minne oss selv om at studiestøtte i seg selv ikke er noen menneskerett, men et gode vi er så heldige å ha. Formålet med studiestøtten er å bidra til at alle skal ha muligheten til å studere, noe den åpenbart gjør i dagens Norge. Har man i tillegg lyst til å leve livet på byen, spise på kafé, kjøpe dyre klær og reise på helgeturer til utlandet, er dette fullt mulig. Alt som kreves er å sette av noen timer i uken til å jobbe litt ved siden av. Å klage over at

den norske stat ikke vil sponse ens egne utskeielser er i aller beste fall korttenkt dumskap.

Klagingen virker imidlertid så utbredt at det er fare for at den også er uttrykk for noe annet og mer urovekkende; en voksende ukultur for syting blant mennesker som ikke er i stand til å se hvor godt de har det fordi de har hatt en litt for lett oppvekst. Det er lite som er mindre sjarmerende enn bortskjemte drittunger som klager.

31. oktober 2012

14

DEBATT Tvitra ytringar Hanne Kvilhaugsvik @steikephanne Forelesaren er iført fløyelsblazer i #burgunder. Er det moten som kjem til akademia eller omvendt?

Anette Basso @bassoanette Aha, fullmåne ja, det forklarer nesten alt.

Jorid Martinsen @joridm Øystein fra UiN sier det mange av oss studentpolitikere nok tenker. “Det er plutselig slutten av oktober.

Hjelp.” #dsnso Mimir Kristjansson @mimirk Et av VGs tips for å øke sin erotiske kapital er å akseptere deg selv slik du er. Et annet tips er å ligne mer på George Clooney. Fail.

Davy Wathne @TV2Davy Spent på straffen den pågrepne mannen får for nattens runk i Byparken - ut over urinveisinfeksjonen!

Martin Årseth @MartinArseth Når du betalar 95 kr for ein pils og får ein Ringnes. #denjævlakjensla.

Ida Angeltveit @idaangeltveit Skulle ønske jeg kunne sove i dusjen. anna sæthre @nerdpony Hadde snøballkrig med bror, vart truffe hardt. “Herregud du har harde ballar!” sa eg. Oh, the awkwardness. Trur ikkje han hørte det, da. Puh Eva @Evaeri Når folk skiftar sivilstatus frå forhold til singel på FB, og nokon kommentera med “kva skjer?”, forvente ein verkeleg å få svar?

Heltidsstudent = utdanningskvalitet STUDVEST

HELTIDSSTUDENTER

ØYVIND BERDAL LEDER I NSO

Ole Jakob Skåtun legger bredsida til og hevder i Studvest at det å kjempe for at studenter skal ha mulighet til å studere på heltid ikke er et legitimt krav. For Norsk studentorganisasjon (NSO) er det viktig at studenter kan bruke studietida til å faktisk studere, ikke til å jobbe. Studentene svarer i Kunnskapsdepartementets Levekårsundersøkelse at de jobber deltid fordi studiestøtta ikke strekker til. Statens institutt for forbruksforskning har beregna et minimumsbudsjett for studenter på 12 300 i måneden.

Studiestøtta er i snitt på 9 440 i måneden, og utgiften til husleie er studentenes aller største utgift. Studiestøtten har faktisk en realnedgang på 0,65 prosent neste år, og ikke en økning sett i forhold til forventa pris- og lønnsvekst gjort av SSB. 40 prosent av studentene er avhengig av hjelp hjemmefra for å dekke utgifter til basisbehovene, og forsvinnende få har i dag mulighet til å leve på studiestøtta alene. Det betyr at de som ikke har mulighet til å få støtte hjemmefra enten må jobbe mye ved siden av studiene, eller kanskje slutter fordi økonomien ikke strekker til. Det er et brudd med prinsippet om lik rett til utdanning, og det er det dette til syvende og sist handler om. Regjeringen har anerkjent dette behovet for studenter med nedsatt funksjonsevne, og det er bra. Men det må komme et løft for hele studentmassen dersom

studentene skal kunne fokusere på faget sitt i studietida.

Norsk studentorganisasjon arbeider for heltidsstudenten fordi vi mener dette vil heve kvaliteten i høyere utdanning.

Det gir studenter muligheten til å virkelig sette seg inn i pensum, forberede seg til forelesninger og være kritiske og reflekterende rundt sin egen utdanning.

Heltidsstudenten muliggjør at studentene kan bli brukt som en ressurs både i forskning og i undervisning. Dette tror vi vil hindre et økende frafall i høyere utdanning og gjøre at enda flere studenter gjennomfører på normert tid. En økning i studiestøtta for å realisere heltidsstudenten handler først og fremst om å heve kvaliteten på norsk høyere utdanning.

Det er en grov generalisering å hevde at det er så lett at studentene bare kan jobbe ved siden av når de ikke er på lesesalen eller på forelesning. De færreste har en deltidsjobb der de selv får bestemme sine arbeidstider, mange har svært tidkrevende studier og semester som strekker seg fra midten av august og fram til jul, og mange har ikke siste eksamen før midten av juni. De som må jobbe i mai og juni for å ha råd til å dekke utgiftene sine i juni er neppe enig i at det er lett å påta seg en jobb ved siden av studiene. NSO er enig i at kontakt med arbeidslivet og arbeidserfaring er positivt, og NSO mener at studentene skal ha rett til studierelevant praksis. Det er sjeldent lønnet. Erfaring fra serviceyrker, som er en vanlig deltidsjobb for studenter, er verdifullt, men ikke alltid yrkesrelevant.

Faksimile, Studvest nr. 28 2012 Mathias Ulrik @BratzQueseth @TineBlomfeldt Du vil altså se på meg hele natten? Du er ikke litt gammel for meg, da?

Tine Ø. Blomfeldt @TineBlomfeldt @BratzQueseth Nå skjønner jeg hvorfor du er singel. Din idé om omgang med det motsatte kjønn er se på-ing hele natten.

Trist, Mathias, trist.

STUDVEST

Leserinnlegg: Maks 2500 tegn inkl. mellomrom.

Kronikk: Maks 4500 tegn inkl. mellomrom.

Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til debatt@studvest.no, og legg ved et portrettfoto.

Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte tekster, samt å publisere innleggene på studvest.no.

NOE PÅ HJERTET? Har du sterke meninger, er det rom for leserbrev og

kronikker.

Les flere meninger på studvest.no

24. oktober 2012

13

DEBATT

STUDVEST.no/meninger

Her finner du lederartikler, kronikker, kommentarer og leserdebatt

Heiltidsstudenten – ein dårleg idé HEILTIDSSTUDENTEN OLE JAKOB SKÅTUN STUDENT VED UIB

Det er på tide å ta seg i nakken og tenkje seg litt om når det gjeld heiltidsstudenten som mål.

Norsk Studentorganisasjon, studentavisene og studentpolitikarane kom nyleg med meir eller mindre unisone reaksjonar på statsbudsjettet. Det er legitimt – og riktig – å ta regjeringa på lenge lova, men ikkje innfridde løfter.

Kristin Halvorsen har gjort seg ut, og ho forsvarar seg dårleg ved å skulde på studentane. Det har eg ikkje tenkt å diskutere. Eg vil heller stille spørsmål ved eit av sjølve premissa for reaksjonane, nemleg den så godt som aldri utfordra semja om at heiltidsstudenten faktisk er ein god idé.

At det er ingen som set spørsmålsteikn ved denne konsensusen er forstemmande, ikkje minst fordi det vitnar om eit syn på velstand som i beste fall er uvitande og i verste fall blotta for både audmjuke og sjølvinnsikt.

Konsensusen hevdar for det første at jobbing går ut over studiar. Som underteikna påpeikte i ein kommentar i Studvest i fjor er dette generelt ikkje tilfelle.

Undersøkingar frå NIFU-STEP, Sentio og UiB gjennomført i 2002, 2004, 2005, 2006 og 2009 har alle den same konklusjonen: Jobbing går ut over fritida til studentane; jobbing går ikkje ut over tid brukt på studiar.

Det andre momentet det ser ut til å rå ei forstyrrande semje om, er at å ha høve til å studere på heiltid er ein god ting. Men arbeidserfaring inneber også læring, og som eit tillegg til utdanning utgjer det ein pakke som framtidige arbeidsgjevarar ser på som svært viktig – om du ikkje har den betyr gode karakterar svært lite. Å kome seg gjennom semestera utan ein deltidsjobb er fullt

Arkivfoto: ANDERS HELGERUD

Mimir Kristjansson @mimirk Noen ganger skulle jeg ønske at en russisk oligark kunne kjøpe og ruste opp venstresida også. Det har fungert så fint for meg med Chelsea.

SKYLAPPAR. At norske studentar har dårleg råd, at heiltidsstudenten bør vere eit ideal, at behovet for å jobbe i sommarferiane og ved sidan av studiane bidreg til å skape klasseskiller – det skal store skylappar til for å selge slike påstandar i god tru, meiner kronikkforfatteren.

mogleg for dei som ønskjer å la studiane vere ein heiltidsaktivitet, eller som vil drive frivillig arbeid i semestera. Alle norske studentar har mellom to og fire studiefrie månader i året, og om ein ikkje evnar å spreie over to månaders verdt av arbeidsinntekter utover resten av semesteret (og dermed ha råd til å unngå deltidsjobbing) burde kanskje nettopp dét vere ein nyttig eksersis.

Det har også blitt peika på Dine Penger-artikkelen kor det blir vist at studentar aldri har vore så dårleg stilt som no, ettersom studiestøtta har gått frå 1,5 gongar Folketrygda sitt grunnbeløp (G) i 1995 til 1,1G i 2011. Dette er rett, men grunnbeløpet har i den same perioden også dobla seg frå 39.230 til 79.216 kroner. Om ein legg til betraktninga at generell prisvekst for den same perioden,

ifølgje SSB, har vore på 38,4 prosent blir dette eit naudsynt korrektiv til debatten – studentar har fått betydeleg auka kjøpekraft. Å direkte samanlikne studiestøtta med eit referansebeløp som er flytande og som aukar raskare enn prisveksten elles i samfunnet er både tvilsam journalistikk og vitnar om dårlege økonomikunnskapar.

At norske studentar har dårleg råd, at heiltidsstudenten bør vere eit ideal, at behovet for å jobbe i sommarferiane og ved sidan av studiane bidreg til å skape klasseskiller – det skal store skylappar til for å selge slike påstandar i god tru. Det er sanningar av den typen som har blitt til fordi det har blitt sagt alt for mange gangar.

Vi jobbar ikkje ekstra i semestera fordi vi må, men fordi vi har valt å ha eit forbruksnivå som kre-

ver det. På leiarplass førre veke påpeikte Studvest at vi har «penger til både klær, øl og iPhone. Det vi ikke har, er tid» til å studere. Det bør vere openbart for kven som helst at dette ikkje handlar om å ha råd til bustad og mat. Det handlar om at vi vil ha råd til å gå på Landmark kvar helg og kjøpe kleda våre på Acne. Norske studentar har valt seg ein livsstil som kostar; spørsmålet er om det er Lånekassen som skal betale for det.

I eit større perspektiv har vår generasjon nordmenn dessutan nådd eit materielt utviklingstrinn der det kan vere sunt å av og til bli tvunge til å sjå koplinga mellom arbeid og inntekt. Det handlar til dømes om å begripe at vi bur i ein velferdsstat som, i motsetnad til omtrent samtlege andre land på kloden, ikkje berre har allment

tilgjengeleg og praktisk talt gratis høgare utdanning, men også gjev oss inntil åtte år med generøs studiestøtte garantert av staten.

Dette er ei ordning som knapt er berekraftig dersom den skal subsidiere slikt som to til fire månaders ferie i året, smarttelefonar og langhelger i London.

Meir internasjonalisering av høgare utdanning, fleire stipendiatstillingar, styrking av bachelorgraden, målretta auke av studiestøtte til studentgrupper som faktisk treng det (studerande foreldre, studentar med funksjonshemming). Det finst eit hav av legitime – og viktige – krav studentar kan kome med. Å realisere heltidsstudenten er ikkje eit av dei.

kje press om å slutta med lipgloss og gå over til tjukke briller er forklaringa på at kvinner framleis er i mindretal blant forskarar på området. Inntrykket mitt er at dei fleste på dette fakultetet verkeleg brenn for faget sitt, og det er mogleg at det er mindre forventningar og krav til korleis ein skal kle seg og te seg enn tilfellet er på ein del andre fakultet. Fagområdet kan

derimot skryta av ei rad kjende og fargerike personlegdommar, til dømes astrofysikaren Knut Jørgen Røed Ødegaard.

Sementering av gamle fordommar er neppe nokon veg til å lokka fleire kvinner til studiet. Dersom Storehaug skal vera konsekvent er det vel nokre mytar om klesstil på hennar eige fakultet ho burde avliva ved hjelp av rosablogging?

Fordommar om realiststudentar

Faksimile, Studvest nr. 27 2012 ROSABLOGGING OG REALISTER

EIRIK MYKING MIDTBØ JURIST

gong hadde gleda av å bla gjennom Studvest sist veke.

Innlegget går med til å skryta av ein kvinneleg doktorgradsstipendiat som ifølgje Storehaug driv rosablogging om «kjernefysikk og forskning og sånn». Nøyaktig kvifor dette er ein rosablogg går ikkje fram av innlegget, anna enn at smiley- og hjarteteikn tydelegvis førekjem ofte på bloggen.

Storehaug meiner ein slik blogg må vera svært positiv for kjønnsbalansen på naturvitskapelege fag, som ho omtalar som «begubbede» og prega av «en gjeng gutter med tykke briller og dårlig kroppsholdning».

På same måten som Storehaug kjenner eg ikkje Det naturvitenskaplige fakultet innanfrå, men i motsetnad til henne trur eg ik-

Studenter lever ikke isolert fra resten av samfunnet. Dersom muligheten til å spise normal mat, kunne kjøpe vanlige klær og ha ferie en gang eller to i løpet av et år regnes som luksus, må man spørre seg om hva alternativet skulle være. Den romantiske tanken om da studentene spiste pølser fra termos på lesesalen, brukte teposen to ganger og sydde lapper på cordfløyelbuksa i stedet for å kunne kjøpe en ny er helt virkelighetsfjern.

Mobiltelefon er noe alle har bruk for, telefonkiosker på gangen i studentboligen er ikke et alternativ lenger. PC og nett på hybelen er arbeidsverktøy og noe alle har Den gamle historia om studentstereotypar på ulike fakultet skin gjennom i innlegget «Vi trenger rosa-nerdene!» av Ida Storehaug, som eg kom over då eg ein sjeldan

behov for. Så hvor skal man da kutte? Studenter flest har et moderat forbruk, og lever på minimumsbudsjett. Problemet er ikke at studentene velter seg i overforbruk, men at studiestøtta ikke strekker til. Derfor krever Norsk studentorganisasjon at studiestøtta må justeres årlig slik at studentene ikke blir fattigere år for år. NSO krever at studiestøtta løftes til 1,5 G, som vil bety 123 183 kroner.

Den “nye” Europadagen markeres 9. november falt Berlin-muren og det nye Europa begynte å ta form. Europabevegelsen i Hordaland vil markere dagen.

Bli med på Café Opera på Engen kl. 1900.

Her møter du journalist i Dagens Næringsliv og forfatter, Kjetil Wiedswang, som er aktuell med boken Europaveien - EU, krisen og vi andre.

Wiedswang mener Norge vil bli medlem i EU om 10 til 15 år. Men hva slags Europa er det vi ser stige frem og hva slags EU blir vi i så fall medlem av? Kom og hør, og ta del i dialogen selv!

Etterpåfølger vi opp med en Europa-quiz ledet av quiz-mester Jan Arild Breistein. Vi danner lag og konkurrerer om en bokpremie... gjett hvilken!

Kjetil Wiedswang har gitt ut en ny bok om EU.

Fredag 9. november kl 19.00 Café Opera på Engen

Arrangementet er gratis, men quizen koster 50 kroner for alle som ikke er medlem i Europabevegelsen.

Følg med på studvest.no

Maria Solheim på Kvarteret, fredag 2. november

Sondre Lerche på Garage, søndag 4. november

Gikk du glipp av helgens begivenheter?

Se bildeserier og les anmeldelser på studvest.no Følg oss på Facebook og Twitter (@studvestno) for å holde deg oppdatert på de ferskeste studentnyhetene.

14

7. november 2012

STUDVEST

AKTUELT

– Mangfoldet vil øke Eksperten LIV JOHANNE SYLTEVIK • Professor i sosiologi ved Universitetet i Bergen.

• Har forsket på enslige forsørgere, samlivsformer og intimitet.

• Fikk interessen vekket for temaet etter å ha forsket på velferdsstaten.

FAMILIE • Betyr opprinnelig «de som bor i huset sammen» • Dagens forskning på familien er spesielt knyttet opp mot familiens betydning for flyten av omsorg, penger og innflytelse i samfunn som vårt.

• I 2010 ble ny ekteskapslov vedtatt av Stortinget.

• Ekteskapsloven åpner for at to personer, uavhengig av kjønn, kan inngå ekteskap.

• Loven åpnet også for at likekjønnede par kunne bli vurdert for adopsjon på lik linje som ulikkjønnede par.

Kilde: Store Norske Leksikon og Wikipedia

OPTIMIST. Liv Johanne Syltevik mener at vi har kommet langt med å akseptere nye samlivsformer i Norge. – En ny studie viser at overraskende mange er positive til ikke-kommersiell surrogati i Norge, sier hun.

Sosiolog Liv Johanne Syltevik er ekspert på nye samlivsformer.

Hun mener at familien nå er tilbake i en normaltilstand.

Tekst: KIM ARNE HAMMERSTAD Foto: SESILIE BJØRDAL

Hvordan har samlivsformene utviklet seg det siste århundret?

– I dag er samboerskapet blitt mye vanligere enn det var for førti år siden. Før var det vanligere at man flyttet sammen etter at man hadde giftet seg.

Nå er det vanlig at man først blir samboer, og dersom forholdet ser ut til å vare velger man å gifte seg. Mange velger å ikke gifte seg i det hele tatt, selv om det fremdeles vil komme spørsmål om «skal dere ikke gifte dere snart?» dersom ekteskapet uteblir.

Likevel er det ikke noe problem å være samboere i dag, sammenlignet med 70-tallet der mange ble samboere i protest.

Står bryllupet fremdeles sterkt i Norge?

– Ja, det gjør det, med god hjelp av kommersielle interesser. Man kan ikke si at det er en norm å gifte seg i Norge, selv om det varierer litt fra miljø til miljø.

Samtidig ser man at de fleste

samboerforhold som varer, ender med ekteskap i det lange løp. Det jeg kan si er at parnormen i Norge er sterk. Spør du en ung gutt eller jente i dag om hva de vil gjøre når de blir voksne sier de aller fleste at de vil gifte seg og få barn.

Hva med dem som bryter med parnormen og er enslige forsørgere? Hvem er det?

– Det er vanskelig å si. Man finner enslige forsørgere i alle samfunnslag, fra unge kvinner som ikke ønsker å oppdra barna med den biologiske faren til etablerte kvinner med høy utdannelse og god inntekt som er skilt. Problemet her er at de enslige må konkurrere med husholdninger med to inntekter på boligmarkedet, som er spesielt

vi tilbake til begynnelsen av 1900-tallet var det mange som ikke levde typiske familieliv.

Er lovverket i dag spesialtilpasset «normalen» med heterofile par, eller fremstår den som nøytral for begge samlivsformene?

– Nei, jeg vil si at det er nærmest full likestilling. Homofile kan gifte seg på lik linje med heterofile, og da følger det med like rettigheter i forbindelse med for eksempel arv.

Kritikere av den nye ekteskapsloven argumenterer for at barna kan bli mobbet for å ha for eksempel foreldre med samme kjønn. Hva tenker du om det?

– Forskningen støtter ikke det.

Det er riktig nok lite forskning på området, men den tyder på at barn ikke har vondt av Er foreldrene glade i barna sine er å ha foreldre det en ressurs i seg selv, uavhengig av av samme hvilket kjønn det er på foreldrene kjønn.

Jeg Liv Johanne Syltevik, professor i sosiologi, ekspert på nye samlivsformer tror det er noe godt og vanskelig for enslige med dårlig dårlig med det meste, det er inntekt. viktig å ikke overdrive hva som potensielt er farlig for barna. Er Hva kjennetegner familien i foreldrene glade i barna sine er dag? det en ressurs i seg selv, uavhen– I dag er familien tilbake i en gig av hvilket kjønn det er på normaltilstand, i motsetning til foreldrene. husmorsperioden der familien var mest standardisert. Ser Hvor mange barn bor med ho-

mofile foreldre i Norge?

– Vi har fremdeles ikke noen tall på det, men det vi vet er at 75 prosent av alle barn bor sammen med både mor og far. Jeg tror aksepten for at homofile kan ha barn, er viktigere enn antallet som bor med barn.

Hvor lang tid vil det ta før homofile foreldrepar er like «vanlig» som heterofile par?

– I dag virker det i hvert fall akseptert i Norge, men det vil nok gå en stund før man får bukt med forestillingen om at det finnes «unaturlige måter å få barn på».

Hvordan ser du for deg familien i fremtiden?

– Vi vil ha familier i en eller annen forstand, og utviklingen vil fortsette. Jeg tror mangfoldet vil fortsette.

m

Reportasje: En diplomatisk reiseskildring Utstudert: Hadia Tajik

m agasinet

Arrestert, etterlyst og nektet 책 reise ut av landet Portrett: Nnimmo Bassey

16

OLJENS MARIE MISUND BRINGSLID Tekst

ØYVIND S. STOKKE-ZAHL Foto

Nnimmo Bassey er en nigeriansk miljøaktivist som i over 20 år har kjempet en bitter kamp mot oljeselskapenes miljøovergrep i Nigeria. Nå er han i et land han holder ansvarlig for de massive ødeleggelsene, for å motta en menneskerettighetspris.

– For meg har menneskerettigheter og miljø alltid hatt en sammenheng. I Afrika er store deler av befolkningen helt avhengig av naturen for å overleve. Når man skader miljøet tar man bort deres evne til å leve, da har de ikke menneskerettighetene sine i behold.

Han har gitt intervjuer hele dagen, men blir aldri lei av å snakke om det han kjemper for.

– Det er ikke en mulighet å gi opp. Å ikke fortsette å kjempe. Jeg kan ikke lukke øynene for det som skjer.

Dette er noe jeg bare må gjøre. Noen må stå opp og si ifra.

Et liv i frykt Han forteller om lokalsamfunn som har blitt plyndret og ødelagt i jakten på det sorte gullet. Om ødeleggelser og overgrep som ingen tar ansvar for. Om risikoen han har utsatt seg selv og familien for i sin kamp for rettferdighet.

– Jeg har blitt arrestert, etterlyst og nektet å reise ut av landet. Familiemedlemmer har blitt fengslet når de ikke har klart å få tak i meg og jeg har blitt separert fra familien min over lengre perioder.

Den verste perioden var under militærregimet på 90-tallet, hvor miljøaktivistenes liv stort sett besto av å gå inn og ut av fengsel.

– Selv den enkleste form for sivil ulydighet ble sett på som en trussel av regjeringen. I dag er det generelt sett større rom for miljøaktivisme enn tidligere. Men man bærer alltid med seg frykten for at noe kan skje.

Selv om han ikke har opplevd en personlig trussel siden militærregimet falt i 1999 synes han fremdeles at det er ubehagelig å gå alene på gaten. Helt trygg alene vil han nok aldri føle seg. Han har visse teknikker for å overleve, beskytte seg selv. Når man har opplevd at kollegaer har bli skutt og drept på nært hold, er det noen forholdsregler man nødig vil gi slipp på.

– Forholdene har utvilsom blitt bedre, men ikke så bra at vi kan glemme hvor farlig det var.

– Har du noen formening om hvem som stod bak truslene og drapene?

Han tar en kort pause. Tygger litt på spørsmålet og ser seg rundt i rommet før han sier med lavmælt stemme: – Jeg er ikke i tvil om at det er oljeselskapene som står bak. Når regjeringen går inn og undertrykker lokalbefolkningen i landet sitt, så gjør de det på vegne av oljeselskapene. De gjør det for å forsikre seg om at folk ikke skal si ifra om de destruktive aktivitetene disse selskapene står bak.

Statoil medskyldig Han ser på regjeringen og oljeselskapene som medsammensvorne overgripere av territoriet som tilhører lokalbefolkningen og som miljøaktivist krever han rettferdighet og oppreisning.

KRITISK. Nnimmo Bassey kom med krass kritikk mot både Statoil og Norges pensjonsfond under sitt besøk i Bergen.

– Jeg ser stadig fattige og vanskeligstilte mennesker i Nigeria som står opp for sine egne rettigheter og det inspirerer meg til å fortsette å kjempe. Man kan ikke legge armene i kryss eller lukke øynene for det som skjer rundt oss.

Selv fredsnasjonen Norge har blod på hendene.

Statoil har i lang tid vært involvert i oljevirksomheten i Nigeria og selv om deres aktiviteter i hovedsak foregår offshore, mener Bassey de er medskyldig i misforholdene.

– Siden driften deres er offshore kan de ikke kobles direkte til miljøovergrepene. Men alle de store internasjonale selskapene som er inne i Nigeria samarbeider og de er derfor medskyldig i overgrepene.

Behov for sabbat Han kan leve med at oljeselskapene eksisterer, men ikke med at rovdriften fortsetter.

– Hvis jeg hadde vært president for en dag ville jeg sparket dem ut alle som en, sier han med et kritthvitt glis og slipper løs en trillende latter, men fortsetter i en mer alvorlig tone: – De gjør ikke noe godt for landet vårt. For mye av profitten faller i kriminelle hender. Uansett hvor selskapene kommer fra og hvor redelige de er, utgjør de en stor trussel for miljøet. Nigeria behøver noen år med statusgjennomgang, hvor man stopper all oljeutvinning i omtrent ti år. Som en slags sabbat.

Det er ikke bare Statoil som får gjennomgå når

17

Portrett. Han har blitt truet, arrestert og levd et liv i konstant frykt. Likevel har Nnimmo Bassey ikke gitt opp kampen. For uansett hvor farlig livet som miljøaktivist er, er oljen farligere.

RAFTOPRISEN • Raftostiftelsen er en ideell og partipolitisk uavhengig organisasjon som jobber for å fremme menneskerettigheter.

• Raftostiftelsen har siden 1986 delt ut Raftoprisen til forkjempere for menneskerettigheter.

• Prisen er opprettet til minne om Thorolf Rafto, professor i økonomi ved Norges Handelshøyskole. Rafto viet livet sitt til arbeidet for demokrati og respekt for menneskerettigheter.

• Nnimmo Bassey (54) var i Bergen for å motta Raftoprisen 2012 4. november.

• Raftostiftelsen begrunner tildelelsen til Bassey med at han i mange år har kjempet for menneskers rett til liv, helse, mat og vann i en verden preget av komplekse og truende klimaendringer og store miljøødeleggelser.

Bassey hever stemmen mot urett. Selskaper som Shell, Esso, Mobile, Chevron og Total har etterlatt seg et tungt fotavtrykk på områder rundt Nigerdeltaet. Nå er det på tide å ta ansvar, rydde opp og sørge for at det blir gjort etter beste internasjonale standard.

– Men selv ikke det er nok. Enkelte steder er miljøet mer eller mindre dødt fordi forurensningen har vært så massiv.

Jorden er ikke lenger fruktbar, fiskere har blitt fordrevet fra elveleiene. Befolkningen har mistet evnen til å leve livene sine. Befolkningen raser mot oljeselskapene og finner seg ikke i ødeleggelsene.

– For meg er Ogoni-folkets massive protester et

symbol på vreden det nigerske folk føler overfor oljeselskapene.

Problematisk pensjonsfond Han vil også rette en pekefinger mot Pensjonfondets investeringer.

– Jeg er fullstendig imot at det norske pensjonsfondet investerer i selskaper som Shell. Slike ressurser bør holdes borte fra selskaper som begår menneskerettighetsbrudd.

Også klimapolitikken finner han problematisk. Han mener det er ansvarsfraskrivelse når Norge forsøker å løse klimaproblemene ved å fokusere på regnskogen i Brasil eller kjøpe klimakvoter, istedenfor å forsøke

å få ned utslippene i hjemlandet.

– Det er en behagelig løsning for de velstående landene, men en feilaktig måte å takle problemene med global oppvarming på. Naturen har en økende verdi som ikke kan måles i penger og klimakvoter.

Men selv om innsigelsene mot norsk politikk er mange har ikke Bassey noen bitre følelser ovenfor det norsk folk.

– Jeg tror nordmenn elsker miljøet og vil andre mennesker det beste, det er derfor jeg er her i dag, sier han med et smil.

18

LYKKEMÅLERLANDET. Kanskje er han en bhutansk byråkrat? Han tok seg tid til å stoppe opp før han med raske steg gikk videre innenfor muren som omringer de bhutanske myndighetskontorene til «Gross National

BHUTAN: – Har du røyk, spør den unge mannen i begynnelsen av tjueårene. Vi går inn i en skitten bakgate i hovedstaden Thimpu.

– Nei, lyver jeg. Hvem vil vel bli tatt for smugling og risikere tre år i fengsel?

Selv om de strenge tobakkslovene har blitt noe myket opp de senere årene, er det ingen vits i å ta noen sjanser. Utover det å bli med en fremmed inn i en bakgate selvfølgelig.

To dager tidligere.

Vi har landet i Bhutan, det lille landet i Himalayafjellene som ligger klemt mellom stormaktene Kina og India, og som inntil den arabiske våren var verdens yngste demokrati. På fredelig vis fikk landet sin første grunnlov i 2008. Reisefølget består av meg, en 24 år gammel fersk journalist som akkurat har klart å snike seg til et pressestipend fra Utenriksdepartementet, Utviklingsminister Heikki Holmås, et NRK-team, en journalist fra Dagsavisen og et kobbel av diplomater.

– Jeg har noe snus jeg vil fortolle, forklarer jeg representanten fra bhutanske myndigheter som har møtt oss, sånn passe flau og usikker idet vi har gått av flyet.

Jeg hadde på forhånd hørt at turister kan ta tobakk inn i landet, til den nette sum av 200 prosent tilleggsskatt. Ingen tax-free med andre ord.

– Vi har ikke tid, jeg tar det, sier vår mann i den bhutanske utenrikstjenesten.

Han gjemmer mine to ruller snus og NRK-fotografens sigaretter inni den påbudte folkedrakten «gho», som er en blanding av en slåbrokk og en kort kimono.

– Den største lommen i verden, sier han og ler.

Og all verdens bekymringer som eksisterer i dette øyeblikk forsvinner idet jeg innser: selvfølgelig, vi er i en diplomatdelegasjon! Vi går rett igjennom flyplassen og bort til rekken av biler som utgjør en politieskorte. Og inni mitt stille sinn tenker jeg at lykken må være et diplomatpass.

Brutto Nasjonal Lykke Bhutan framstår som de alternative menneskers

våte drøm. Hit reiser buddhister på pilegrimsferd, her tusler burgunderkledde munker gatelangs. Det var dette lille landet i Himalayafjellene som skulle få FN til å lage en ny resolusjon og sette lykke på den globale dagsorden. På gaten i Bhutan kan man høre folk si: «Du vet vi er lykkelandet, sant?».

Bhutan har med sine nesten 800 000 innbyggere blitt berømt for sin alternative måte å måle vekst og velstand på. Der resten av verden tar utgangspunkt i økonomiske målestandarder (BNP), måler Bhutan menneskelig lykke (BNL). Det betyr at hvordan befolkningen har det med seg selv, familiesamhold, tid til meditasjon og balansen mellom fritid og jobb, står i sentrum.

Bhutan har buddhisme som statsreligion, og de buddhistiske verdiene infiltrerer alle deler av samfunnet. Hensynet til miljøet er et av dem, og er en av de viktigste indikatorene på lykkemåleren.

Begrepet lykke har derfor en bredere betydning enn den vi kjenner til.

Menneskene her virker lykkelige, og det framstår som et enkelt prosjekt å få til. Det skulle bare mangle

19

EN DIPLOMATISK

REISESKILDRING Reportasje. Jeg sa adjø til guttene som smugrøykte, og løp etter diplomatene som hastet avgårde – i et land som måler velstand i lykke, forbyr tobakk og påbyr tradisjonelle klær. Velkommen til Bhutan.

CHRISTINA HAUGE Tekst og foto

Happiness Commission».

i et homogent samfunn, der alle går likt kledd, har felles verdier og en felles kultur. Å komme som tilflytter til Bhutan er så godt som umulig, om det ikke er vanskelig nok som turist. Men de lykkelige folkene i Bhutan er vennlige og stolte av lykke-merkelappen.

Samtidig er ikke alt fryd og gammen i det homogene samfunnet. Statsborgerloven som kom på 1980-tallet krevde at nepalesere bosatt i landet måtte dokumentere bosetning fra før 1958 for å få rett til statsborgerskap. Resultatet er at 100 000 statsløse bhutanesere bor i flyktningeleirer. Norge tok nylig imot 300 av dem.

Drømmen om utdanning I den skitne bakgaten i hovedstaden Thimpu gjentar jeg mantraet mitt: Hva ville Åsne Seierstad gjort? Jeg tror mitt gamle barndomsidol ville blitt med inn i den bakgaten.

Det er jo tross alt ikke Afghanistan. Jeg forsøker å være like tøff og modig som henne.

Den unge mannen har bøker under armene og er kledd i den tradisjonelle folkedrakten. Han intro-

duserer seg selv som Ugyen Binzin (21) og sammen med fetteren sin Ugyen Wangchuck (23) skal de spille snooker. De kunne like godt sagt Olsen og Hansen.

Jeg har omtrent ikke møtt et eneste menneske i dette landet som ikke heter Ugyen eller Wangchuck.

Olsen og Hansen tar meg med til Zangtopavi, en fireetasjers blokk som ligner det hiphoperne i Chigaco ville kalt «The Complex». Inni virker den tom, og det ser slitt og forfallent ut med grå murvegger og sprukne ruter. Den ligner alt annet enn de bygningene den politiske delegasjonen har tatt meg med til så langt.

«The Complex» huser mange dører, og bak dørene ser jeg mennesker og en røyklukt som stiger fram. Du kan dele disse dørene inn i to grupper: enten er det datakafeer eller snooker-barer, og det er for det meste gutter der. Gutter i kjoler.

Jeg merker de to unge guttene synes det er rart å ha meg på slep. De forteller meg om livet i Bhutan.

Mange av deres venner har reist til India for å studere.

Det er vanskelig å komme inn på universitetet, men det er egentlig der de vil være. Istedenfor tar de noen IT-kurs.

Bhutan • Kongeriket Bhutan er et konstitusjonelt monarki som ligger i Himalayafjellene og grenser til India og Kina. Landet var lenge et eneveldig monarki, men holdt sitt første offisielle valg i 2008.

• Den sittende kongen er Jigme Namgyel Wangchuck (32) og kalles dragekongen.

• Det bor omtrent 750 000 mennesker i Bhutan, hvorav 62 000 i hovedstaden Thimpu.

• Det offisielle språket er dzongkha.

• Bhutan har en gjennomsnittlig levealder på 62,2 år.

• Bhutan er på størrelse med Nordland fylke.

• Landet har lenge vært isolert for omverdenen og slipper kun et fåtall turister inn i landet årlig.

• Bhutan fikk først TV i 1999.

• De tradisjonelle folkedraktene gho og kira er påbudt i alle offisielle yrker, også for taxisjåfører.

20

BUDDHISME. Å ikke passe inn i et buddhistisk og homogent samfunn flyktet til Norge.

SMUGRØYKER. Du kan ikke se det, men Ugyen Binzin (21) og Ugyen Wangchuck (23) er dedikerte reggae-fans. Under den tradisjonelle folkedrakten har Wangchuck en t-skjorte med bilde av Bob Marley. Om litt skal de inn i bygningen bak og smugrøyke.

Politirazzia Olsen og Hansen kommer egentlig fra ekstremt avsidesliggende landsbyer. Nesten ingen veier er utbygd i det lille landet som er på størrelse med Nordland fylke. Det ville tatt dem tre dager å reise og besøke familien.

De bor i et såkalt «ungkarskvarter», blokker som huser ugifte menn. For å ha lov til å gifte seg må de ha jobb, og arbeidsledigheten i landet er stor. For mange unge studenter i landet eksisterer drømmen om den «utdannede bonden». På den måten kan de hjelpe familiene sine på gårdene, hvor det meste av driften fortsatt foregår manuelt.

Olsen og Hansen går og kjøper hver sin røyk i en liten luke som stikker ut av veggen. Luken ligner snopedisken på ungdomsklubben, og under disken

ligger enslige sigaretter gjemt. Bhutans svar på ungdomsskolens røykehjørne. Jeg stod aldri der, men jeg gjør det nå, i Himalayafjellene. Idet jeg er på vei ut hvisker Olsen i øret mitt at jeg bare må gå rolig ut og ikke se meg til venstre. Politiet har razzia. I øyekroken ser jeg politiet snakke med noen andre unge gutter.

Snooker-barene og datakafeene sjekkes for røyk, og det oppleves veldig rart.

Mottatt som konge Tilbake i delegasjonen.

– Du må løpe, hvis ikke kjører kortesjen fra deg, sier den erfarne NRK-fotografen til meg.

Jeg merker at tempoet jeg har lagt meg til med late dager på lesesalen ikke lar seg kombinere med diplomatenes timeplan. De haster av gårde fra det

SERIØSE DIPLOMATER. Utviklingsminister Heikki Holmås er på besøk lykkekommisjonen forteller om hvordan befolkningens lykke måles. diplomater som sirlig noterer før de haster avgårde til et nytt politisk

ene politiske møtet til det andre. Fra morgen til kveld.

Respekten for ministere og diplomater stiger i takt med døgnets timer.

– Jeg har vært på mange dagsturer fra Oslo til Tokyo, Bangkok og Nairobi, sier en av diplomatene tøft.

Ingen i Bhutan vet at SV ligger under sperregrensen på meningsmålingene. Heikki Holmås blir kjørt rundt i politieskorte og mottatt som en konge overalt hvor de haster, noe SV-politikeren innrømmer er ganske rart.

– Men husk, vi prøver jo å ta våre gjester godt imot også, sier han.

I Bhutan spiller det ingen rolle om Holmås er en sosialist i dress som bor på byens fineste hotell. Selv om Bhutan blir kalt for «lykkelandet» og er rangert

21

kan koste dyrt. 100 000 bhutanere har flyktet til Nepal. 300 har

k i Bhutan og følger nysgjerrig med når lederen for den bhutanske . På hver sin side har de et entourage av seriøse byråkrater og k møte.

som verdens 8. lykkeligste land, er landet fattig og avhengig av bistand. På denne turen har Holmås gitt 100 millioner kroner for å sikre at hele Bhutans befolkning er sikret strøm. Det er et spytt i havet om man tenker på Norges totale bistandspott på 27 milliarder kroner årlig.

Journalist uten ord Heikki skal møte statsministeren i Bhutan. Diplomatpass er fortsatt lykken. Ingen sikkerhetssjekk, og jeg tenker herregud, jeg kunne utført et attentat, noe jeg selvfølgelig ikke vil gjøre. Vi løper og løper, vi journalistene der bak.

Jeg føler meg teit. Jeg er jo bare en uerfaen journalist.

Vi blir forvist til et venterom, og på vei møter jeg den bhutanske statsministerens livvakt. Der han står i de tradisjonelle klærne, knestrømper og kjole, forteller

LUKE I VEGGEN. En liten luke stikker ut fra en av bygningene i hovedgaten. I slike kiosker kan man kjøpe sigaretter «under disken», og nøtten dome som gjør at man spytter rødt.

han varmt om da han måtte bære prinsesse Ingrid Alexandra på skuldrene på en fjelltur da kronprinsparet besøkte landet.

Egentlig får ikke journalistene stille noen spørsmål til statsministeren, men Holmås er snill og spør pent, og tiden er kommet for å bevise hva du som journalist er god for. Hjelp, hva kan og skal jeg spørre ham om, tenker jeg. De andre journalistene kommer jo med så geniale, men banale spørsmål som «hva gjør deg lykkelig?». Et slikt spørsmål hadde passet en studentjournalist å spørre om, men det ender med at jeg ikke tør å stille et eneste spørsmål.

Jeg føler meg dum. En journalist uten spørsmål er lite verdt. Men Holmås liker å vise oss fram som det gode landet vi er, at vi til og med tar studentene med på tur.

– We have the students media with us, sier han stolt til den bhutanske statsministeren, og det ender med at jeg får en minnemynt fra den bhutanske statsministeren.

Det er tid for avreise. Jeg vinker adjø til Holmås og diplomatene. Jeg har to dager igjen.

– Når delegasjonen har reist, er du helt alene og ingen kan beskytte deg om du havner i trøbbel, sier den erfarne fotografen til meg.

Og med en gang føler jeg meg litt større enn en studentjournalist som ikke klarer å stotre fram et ord til den bhutanske statsministeren. Nå skal jeg utforske, alene, slik som Åsne Seierstad ville gjort.

22

STUDVEST

Utstudert

Hver uke snakker vi med profilerte personer om studietiden og livet etterpå.

Fra skribent til minister

Quiz 1. Hva heter filmen der Ryan Gosling spiller en mekaniker, stuntbil- og fluktbilsjåfør uten navn?

2. Hva heter twitterprofilen og aviskommentatoren som nylig slettet twitterbrukeren sin?

3. Afghanistan er verdens største produsent av dette produktet og navnet har tidligere vært et varemerke hos legemiddelprodusenten Bayer.

Navnet?

4. Hvor mange prosent av verbalinnslagene på NRK skal være på nynorsk?

5. Hva er strengeste straff for eksamensjuks?

6. Hva er høyeste alkoholprosent lovlige drikkevarer kan ha i Norge?

7. Hva er kvinne- og blomsternavnet som også er navnet på hinnen som gir øyeeplet farge?

8. Hva betyr det tyrkisk/persisk/arabisk-opprinnede ordet «kebab»?

9. Hva består raspeball av, utenom poteter?

10. Hva er det vitenskapelige navnet på kullos, den giftige gassen som blant annet dannes ved ufullstendige forbrenninger?

CV Alder: 29

Hva gjorde du på fritiden?

Jeg trente, var med venner og skrev for ulike publikasjoner – typisk bokanmeldelser og spalter.

Utdanning: Bachelor i journalistikk fra Høgskolen i Stavanger, mastergrad i menneskerettigheter fra Kingston University i London, jurist fra Universitetet i Oslo

Hvor stor betydning har utdannelsen hatt for deg?

For meg har det alltid vært viktig å ha et solid faglig grunnlag. Det har utdanningen gitt meg.

Karriere: Tidligere journalistvikar i Aftenposten, Dagbladet og VG, spaltist i Morgenbladet og politisk rådgiver i Stoltenberg II-regjeringen

Hvis du skulle valgt igjen, hva ville du studert i dag?

Det samme. Hadde jeg ikke gjort ferdig jusstudiene etter journalistikken, ville jeg nok angret på det og omvendt. Summen av fagene jeg har studert er jeg veldig tilfreds med.

Navn: Hadia Tajik

Nåværende yrke: Kulturminister

Hvilken type student var du?

Litt stille. Jeg var fokusert på studier og på skriveoppdrag ved siden av studiene.

Hva var det beste med å være ferdig som student?

– At arbeidslivet ikke er så verst. Men det er viktig å huske at selv om man slutter å være student, skal man ikke slutte å lære.

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz MANDAG

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Emomandag 10:30 Råmix 11:00 Skumma Kultur 12:00 Alternatip 13:00 Jazzonen Pause 21:00 Grenseland (R) 22:00 God Gli (R) 23:00 Bulldozer (R)

TIRSDAG

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Bulldozer 11:00 Hardcore 12:00 Dønn i Støtet 13:00 Klassisk Avsporing Pause 21:00 Skumma Kultur (R)

22:00 Nytelse (R) 23:00 Råmix 23:30 Radiodokumentaren

ONSDAG

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Grenseland 11:00 Fotball på Boks 12:00 Soft Science 12:30 Gult Kakestykke 13:00 Fuzz Pause 21:00 Kinosyndromet (R) 22:00 Hardcore (R) 23:00 Vatikanet (R)

TORSDAG 07:00 08:00 10:00 11:00

Morgenmusikk Frokostblanding God Gli Kinosyndromet

Hva har du lært siden studietiden som du gjerne skulle visst da?

Jeg har blitt flinkere til å prioritere, men det er jo også noe man må lære litt underveis, ved å prøve og feile.

Har du noen tips til studenter som vil inn i samme bransje som deg?

Bransje? Politikerbransjen, liksom? Politikeres valuta er tillit. Tipset må vel være å oppføre seg skikkelig.

Tekst: EIRIN EGGE RYAN Foto: ANDERS HELGERUD

12:00 Radio Eldrebølgen 12:30 Radiodokumentaren 13:00 Plutopop Pause 21:00 Studentersamfunnet på radio 22:00 Nyhetsuka (R) 23:00 Umir (R)

FREDAG

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Nyhetsuka 11:00 Umir 12:00 Venstreparty 13:00 GoRiLLa Pause 21:00 Undergrunnen 22:00 bOka Radio 23:00 Plutopop (R)

LØRDAG

Svar sendes til quiz@studvest.no

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding (R) 10:00 DNSRL 11:00 Brunsj 12:00 Vatikanet 13:00 Ordet på gaten Pause 21:00 Dønn i Støttet (R) 22:00 GoRiLLa (R) 23:00 Fuzz (R)

SØNDAG

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding (R) 10:00 Kinosyndromet (R) 11:00 Fasjonabel 12:00 Nytelse 13:00 Blodharry Pause 21:00 Jazzonen (R) 22:00 Klassisk Avsporing (R) 23:00 Alternatip (R)

Svar: 1. Drive 2. Elin Ørjaseter/@orjas 3. Heroin 4. 25 prosent 5. Akademisk utestengning i ett år 6. 60 prosent 7. Iris 8. Stekt kjøtt 9. Byggmel 10. Karbonmonoksid

Hva var det beste med studietiden?

Friheten til å prioritere dagene sine selv.

Ukens u-Google-ige: Det kunne tidligere produseres av alle som eide land, men det er ikke lenger lov. Det ble forbudt etter at kvinnene fikk stemmerett, noe som førte til fransk ergrelse over handelsbalansen.

Selges nå i svært ordnede former.

Student-TV.

Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

23

STUDVEST

EKSPONERT

IDA ANDERSEN Fotojournalist

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til ĂĽ fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Fjell lyt du yver skal du koma lenger. – Olav H. Hauge

Nytt nummer ute 8. november!

Kun 35,Abonnement kan bestilles på replikk@uib.no Selges også i utvalgte bokhandlere.

REPLIKK”

TEMA: Å VELGE

SLIPPFEST

Tips oss! tips@studvest.no

8. november på Victoria Cafe & Pub Vi byr på analyse av valgresultatet i USA og samtale om presseetikk med tidligere leserombud i BT Terje Angelshaug

For mer info, følg REPLIKK” på Twitter, Facebook eller http://replikk.b.uib.no/

GENERALFORSAMLING HØSTEN 2012

12. NOV KL 16:00

I TIVOLI, DET AKADEMISKE KVARTER GENERALFORSAMLINGEN ER ALLE SIB-STUDENTER OG FRIVILLIGE DET AKADEMISKE KVARTERS PÅ KVARTERETHAR MULIGHET TIL Å HØYESTE BESLUTNINGSORGAN PÅVIRKE GJENNOM SIN STEMME LEDIGE VERV I KVARTERSTYRET: EKSTERNANSVARLIG

PROSJEKTANSVARLIG

DRIFTSANSVARLIG

Eksternansvarlig har ansvaret for å holde kontakten med alle de som arrangerer på Kvarteret.

Det innebærer ansvaret for den daglige kontakten med Kvarterets driftsorganisasjoner. Eksternansvarlig er hovedansvarlig for fordeling og disponering av Kvarterets rom og ressurser i henhold til gjeldene rettningslinjer, og koordinerer og samarbeider med de to nye vervene konseptansvarlig og produksjonsansvarlig.

Denne stillingen gir en god mulighet til å bli kjent med mennesker fra de fleste av Bergens studentorganisasjoner samt flere profesjonelle aktører.

Prosjektansvarlig har et spesielt ansvar ovenfor frivillige tilknyttet E-tjenesten, Romvesenet og Kraftetaten, og har ansvar for forvaltning av Kvarterets lokaler og teknisk utstyr. Vervet innebærer koordinerende ansvar for prosjekter på tvers av arbeidsgruppene, og skal aktivt søke opp prosjekter og vurdere prosjekter foreslått av andre. Det kreves et sterkt engasjement, samt gode koordinasjons- og kommunikasjonsevner.

Prosjekter som er aktuelle fremover er utsmykking, oktoberfest 2013 og spritbar.

Driftsansvarlig er hovedansvarlig for bar- og vaktdriften på Det Akademiske Kvarter. Dette innebærer overordnet ansvar for Skjenkegruppen og Vaktetaten, og blant annet å jobbe for tilstrekkelig bemanning og opplæring. Driftsansvarlig er også ansvarlig for hele produktutvalget til Kvarteret og har løpende kontakt med leverandører av mat- og drikkevarer.

I tillegg har Driftsansvarlig en sentral rolle opp mot kontrollmyndigheten i Bergen Kommune.

Vervet som Driftsansvarlig setter deg i kontakt med både private og offentlige aktører, og gir deg et godt bilde på hvordan en stor og kompleks organisasjon driftes i praksis. Et prosjekt som er aktuelt for driftsansvarlig å jobbe videre med fremover er utviklingen og tilretteleggingen av en spritbar på Kvarteret.

FOR Å BEVIS AT MAN ER STUDENT HØSTEN 2012 MÅ ALLE TA MED GYLDIG STUDENTBEVIS

LES MER OM GENERALFORSAMLING OG VALG PÅ KVARTERET.NO!

DET BLIR SERVERT PIZZA TIL ALLE OPPMØTTE

7. november 2012

KULTUR Fem gallerier

STUDVEST

BERGENSFORFATTER GJØR SUKSESS

•

Norsk-chilenske Pedro Carmona-Alvarez, som bor i Bergen, kom tidligere i høst ut med boken «Og været skiftet og det ble sommer og så videre». Den er første bok i en trilogi, har høstet mange lovord fra kritikere her hjemme og er også nominert til Bokhandlerprisen 2012. I løpet av neste år lanseres boken også i utlandet etter at ambisiøse forleggere i Danmark og Tyskland fattet interesse for romanen under en bokmesse i Frankfurt.

– Bergen skal bli Norden

TAG TEAM: MØLLENDALSVEIEN 17 Kunstnerdrevet studio som fungerer som galleri, atelier og workshops. De har utstillinger med fokus på lokale produksjoner innen samtidskunst.

LYDGALLERIET ØSTRE: SKOSTREDET 3.

Det nyåpnede Østre handler ikke bare om elektronisk musikk.

Bygget huser også Lydgalleriet, som fokuserer på lydkunst og har et spennende program som omfatter både internasjonale og lokale kunstnere.

ENTRÉE: NØSTEGATEN 42 Er et ikke-kommersielt galleri som fokuserer spesielt på yngre, utablerte kunstnere.

SOLOUTSTILLING. Malin Gabriella Nordin jobbet med å tolke og rekonstruere barns tegninger i utstillingen på Galleri Fisk.

GALLERI FISK: KONG OSCARSGATE 42 Studentgalleriet FISK fungerer som en arena for KHiBs studenter. De viser nyskapende studentarbeid og har derfor hyppige utstillingsåpninger hele året.

BERGEN KJØTT: SKUTEVIKSTORGET 1 Den gamle smørfabrikken i Sandviken er omgjort til øvingsrom og atelierer for en rekke lokale musikere og kunstnere.

Bygget har også fått en stor musikkscene og spennende rom for kunstutstillinger.

Foto: ANDERS HELGERUD

26

De siste årene har kunstmiljøet i Bergen blomstret. Nye visningssteder, ateliergrupper og arrangementer holder flere unge kunstnere i byen.

Tekst: MAREN STETTE MOSAKER Foto: IDA ANDERSEN

– Jeg er overrasket over at det skjer så mye i Bergen, både av utstillingsåpninger og muligheter. Det er mye mer enn hva jeg hadde trodd, forteller student ved Kunst- og designhøgskolen i Bergen (KHiB), Malin Gabriella Nordin fra Stockholm.

Soloutstillingen hennes «Private Language» har akkurat åpnet på studentgalleriet «Fisk» i Kong Oscarsgate. Publikum strømmer til med blomster, klemmer og fine ord. Vinduene dugger på innsiden.

– Det er veldig kjekt å se at

så mange mennesker er interessert, sier hun og smiler.

Styremedlem ved KHiB og leder for Galleri FISK, Egil Paulsen, merker at flere avgangsstudenter velger å etablere seg i Bergen fremfor å dra til Oslo eller søke større kunstmiljøer i utlandet.

– Med tanke på at Bergen ikke er hovedstaden synes jeg det er overraskende mange som velger å jobbe videre her. Bergen er en spennende by hvor kultur blir tatt alvorlig og mange organisasjoner og gallerier initiert av unge kunstnere gir byen nye og utfordrende tendenser, sier han.

Nyskapende kulturby At Bergen er en attraktiv kunstby gjenspeiles også i økningen søknader til Bergen kommune i forbindelse kunstrelaterte prosjekter.

– Det er en jevn økning i antall søknader til alle våre tilskuddsordninger, oppgir rådgi-

er det fortsatt store utfordringer når det gjelder kommersiell og administrativ kompetanse, samt etablering av nettverk og finansiering, mener daglig leder i kompetansesenteret for visuell kunst (VISP), Aslak Høyersten.

– For at forholdFordelen med å bo i en liten by er ene skal bli nær perat det er lett å komme i kontakt med fekte, bør andre kreative mennesker det komme Eirik Hitland Johannessen, lokal kunstner flere kommersielle Nordens mest spennende og visningssteder som kan bidra til nyskapende kulturby innen en økning av kunstsalget, mener han.

2017, forteller Brun.

– Bergen er preget av gode Hun understreker også at kommunen hele tiden jobber initiativ og bra betingelser fra for å utarbeide gode støtte- kommunen, og det er nok grunordninger som prosjektmidler, nen til at flere kunstnere velger driftsmidler og arrangement- å bli i byen, tror Høyersten og støtte for utøvere innen kunst- trekker frem kunstnerdrevne visningssteder som Tag Team, feltet.

Knipsu og Entrée som glanseksempler.

Gode initiativ, lite salg Selv om kunst og kultur er en næring med stort vekstpotensial, ver i seksjon for kunst og kultur, Vilde Andrea Brun.

– Kommunen arbeider aktivt for å legge til rette for at kunstnere ønsker å etablere seg i Bergen. Hovedmålet for kunstplanen vår er at Bergen skal bli

STUDVEST

27

7. november 2012

LANGER UT MOT HAALAND

•

Tidligere teatersjefer ved Den Nationale Scene (DNS) er svært kritisk til hvordan nåværende teatersjef Agnete Haaland har håndtert den pågående personalkonflikten mellom teaterdirektør Bente Hartvedt Ringstad og de ansatte på huset. I en artikkel i Bergens Tidende langer Bentein Baardson, sjef fra 1998 til 2001, ut mot Haaland: «Hun avfeier Arbeidstilsynets konklusjon. Dette vitner om maktarroganse og saken blir ytterligere grotesk dersom styret for DNS ikke kommer på banen og er seg sitt ansvar bevisst», sier han til BT.

ÅRETS FESTSPILLDIKTER 2013

De Litterære Festspill neste år finner sted fra 23. til 25. mai i Bergen. Valget av den prestisje• tunge rollen som festspilldikter falt på Inger Elisabeth Hansen. Årets Festspilldikter debuterte i 1976 med diktsamlingen «Det er nå det er like før». Siden har hun gitt ut diktsamlinger, noveller, barnebøker og essays. I begrunnelsen fra juryen heter det blant annet: «Inger Elisabeth Hansen skriver frem plasser som befinner seg utenfor, som faller utenfor, som ikke får plass i den offisielle versjonen av virkeligheten, som alltid er definert av Makten».

ns kulturby

KINOGLEDE. Folk strømmet til Den Store Kinodagen lørdag. Studentene Barbara Ruiken og Hilde Koland benyttet seg av tilbudet, men tror ikke en eventuell delprivatisering vil endre prisnivået.

Fortsatt ingen avklaring Tidlig neste år blir det avgjort om 49 prosent av aksjene i Bergen Kino selges til den private aktøren SF Kino AS. Salget har tatt mye lengre tid enn forventet.

Tekst: INGELIN MOLTU FRÆKHAUG SONDRE ÅKERVIK Foto: ANDREAS K. RASMUSSEN

– Flere må tørre å satse Et nytt konsept som ønsker å styrke kunstmiljøet er butikken «Made in Bergen» i Skostredet.

Her har seks lokale kunstnere gått sammen og selger egenprodusert kunst og design.

– Vi håper jo at vårt prosjekt kan vise unge kunstnere og designere at det går an å starte egen bedrift. Det trenger ikke være høy terskel for å sette i gang prosjekter, for det er gjerne ikke like vanskelig som man tror, oppfordrer en av initiativtakerne, Eirik Hitland Johannessen.

Som tidligere student ved KHiB, tror han det er viktig at også utdanningsinstitusjonene blir flinkere til å oppfordre studenter til å tørre å satse på egne prosjekter.

– Fordelen med å bo i en relativt liten by er at det er lett å komme i kontakt med andre kreative mennesker. Man ser ikke på hverandre som konkurrenter, men heller som spen-

nende samarbeidspartnere og noen å utveksle erfaringer med, forteller han.

Positivt med regn Tilbake til utstillingsåpningen.

Malin Gabrielle Nordin flyttet fra Stockholm til Bergen for to år siden for å fokusere på kunsten. Så langt har hun bare godord å komme med om kunstmiljøet og byen.

– Det at det regner så mye i Bergen er faktisk ganske positivt. Du får gjort mye mer, for du føler ikke press på å være ute i solen hele tiden, sier hun og ler.

Til tross for et godt miljø vet ikke Nordin om hun blir værende i Bergen etter at hun fullfører bachelorgraden i kunst.

– Jeg har kjæreste, venner og familie i Stockholm, så det er naturlig for meg å flytte tilbake.

Hvis ikke kunne jeg kanskje blitt værende her.

Sent i 2010 ble det klart at Bergen Kommune og bystyret ønsket å selge inntil 49 % av aksjene i Bergen Kino til en privat aktør.

Finansbyråd Liv Røssland forteller at det var en forutsetning at den nye aktøren hadde kjennskap til kinodrift, og ville være med på å videreutvikle Bergen Kino.

– Bystyret har bedt om en strategisk partner. Det vil si, en partner som kan være med og gjøre kinoen enda bedre, sier byråden.

Nå er det klart at Bergen Kommune går videre i prosessen med SF Kino AS, som allerede eier flere kinoer i Norge. Men prosessen med å finne en aktuell aktør har tatt mye lengre tid enn forventet. Studvest skrev i januar 2011 en sak om salget, hvor tidligere kulturbyråd Harald Victor Hove uttalte at en avtale mest sannsynlig ville stå klar ved slutten av året.

Kan man forstå det sånn at det har vært få interessenter?

– Det har vært flere interessenter inne i bildet, og det har vært vår jobb det siste året å gjøre en grundig selskapsgjennomgang. SF Kino skal nå gjøre

– BIFF skal bestå Lørdag var det duket for Den Store Kinodagen over hele • Bystyret og Bergen kommune ønlandet der man kunne benytte sker å selge 49 prosent av aksjene i seg av tilbudet med halv pris på Bergen Kino AS. kino. Student Barbara Ruiken og • Aksjene skal selges til en privat, medstudent Hilde Koland tok strategisk aktør som har kjennskap turen innom Bergen Kino for å til kinodrift. se den amerikanske komedien • SF Kino og Bergen Kommune er «Ted». nå i forhandlinger, men først vil De to studentene er enige i selskapet gjennomgå en verdivurat de ikke tror en delvis privadering av Bergen Kino. tisering av kinoen vil påvirke • Et eventuelt salg må godkjennes billettprisene noe særlig. Koland av bystyret, og saken vil bli tatt opp tror heller ikke innholdet vil entil vurdering i januar eller februar 2013. dres.

• SF Kino eier flere kinoer i Norge, – Jeg tror nok at det blir blant annet i Stavanger, Lillestrøm mye det samme når det gjelder og Sandnes. filmer. Så vil man, som nå, ha Bergen Internasjonale Film Festival (BIFF) til de mindre og mer ukjente filmene, forklarer stuen selvstendig vurdering, så blir denten.

Fra flere hold har det vært et endelig vedtak fattet i januar eller februar neste år, sier Røss- uttrykt bekymring om at den delvis privatisering av Bergen land.

Kino vil føre til mer kommersialisering av filmtilbudet i byen.

Liten tro på endring Stavanger Kino eies allerede Finansbyråd Røssland forsikrer delvis av SF Kino, og kan skryte at det er i kommunens interesse av både luksussaler og student- å bevare det nåværende tilbudet. r a b a t t .

– Fra bystyrets Kinodirekside har det tør Frode Det smale filmtilbudet hele veien Nilsen har skal ikke svinne hen blitt gjort klart tidligere ut- Liv Røssland, finansbyråd i Bergen Kommune at BIFF skal talt til Studvest at de er meget fornøyd med bestå, og at det smale filmtilbuden delprivatiserte løsningen. det ikke skal svinne hen, sier Røssland sier bystyret er klare hun. over at mange i dag oppfatter kinotilbudet i byen som for dyrt.

– Bergen har langt fra den rimeligste kinoen i landet, men dette er det kinoen selv som bestemmer, sier finansbyråden.

SALG AV BERGEN KINO AS AKSJER

28

7. november 2012

STUDVEST

KULTUR

Bergens ukjente aristokrati Hulens frivillige nyter godt av Bergens beste internfordeler, ifølge leder. Enkelte fødes sågar inn i et liv med privilegier.

Tekst: HELENE NYBORG GJERT HERMANSEN Foto: HANNE CECILIE SÆTRE

– Jeg tør påstå at vi er de i Bergen som tar best vare på frivillige, sier André Borlaug Grønningen, leder for konsertinstitusjonen Hulen.

Han trekker frem et godt sosialt miljø med fester, filmkvelder, blåturer og julebord som de viktigste interngodene.

Det tidligere tilfluktrommets ildsjeler får dessuten gratis inngang på alle arrangement og konserter.

– Selv når det er utsolgt, er 20 plasser forbeholdt de interne, forteller Grønningen.

På ølfronten må frivillige Huleboere ut med 28 kroner, mens lekfolk må betale 46 kroner på konsertdager og 36 kroner på lørdager. Tallene forteller ifølge lederen at interne i løpet av en kveld gjerne drikker 4-6 øl, mot 2-3 for vanlige publikummeres del. På internfester, hvor prisene er enda hyggeligere, kan ordningen utnyttes ytterligere: – På fjorårets julebord – eller Hulebord – ble det solgt 933 øl.

Men da sto det en del halvfulle øl igjen, minnes Grønningen lattermildt.

Født inn i privilegier Anders Isaksens foreldre fikk begge internfordeler livet ut etter lang og tro tjeneste. Dette gjør ham til en såkalt Hulebaby: Han får gratis inngang og billig øl på livstid, selv om han selv aldri har jobbet frivillig så mye som en time.

Han er et levende bevis kjærligheten fra Hulen André Borlaug Grønningen, Hulen-leder

– I sine glansdager jobbet mamma og pappa seg opp poeng til å få pampekortet. Jeg er altså «født intern», forklarer 24-åringen, som er oppvokst i Porsgrunn.

Isaksen har benyttet seg mye av ordningen siden han flyttet til Bergen for tre år siden, og mener han utvilsomt går mer på Hulen enn han vanligvis ville gjort.

– Det fungerer som kultur-

HULEN, BABY. Innsatsen foreldrene til Anders Isaksen la ned på Hulen sikret ham livslange internfordeler. – Det hender jeg går på konserter alene fordi jeg får det gratis, sier han.

input. Jeg kan høre på band jeg ikke kjenner til, og det hender jeg går på konserter alene fordi jeg får det gratis, sier han.

– Et bevis på Hule-kjærlighet Ingen vet når baby-tradisjonen startet, men sannsynligvis var det et engasjert Hule-par som fikk baby og satte standarden.

– Det er noe aristokratisk over å gi goder til noen som er født inn i pampeklassen. Men de to nybakte foreldrene har investert mye fritid for at Hulen skal blomstre – og når kjærligheten også gjør det, må det belønnes, sier Grønningen.

Hulen lager for tiden en oversikt over hvor mange Hulebabyer som finnes.

Den lederen kjenpå ner best til, er Isaksen.

– Jeg ser ham på Hulen stadig vekk, og det gleder meg. Han er et levende bevis på kjærlighet fra Hulen, smiler Grønningen.

Isaksen selv påpeker at han som Hulebaby mister det sosiale ved frivillig arbeid.

– Jeg har jo aldri behøvd å jobbe for å få internkortet.

Dermed går jeg glipp av tilhørigheten og miljøet rundt det å jobbe seg opp som frivillig, forteller han.

Lojalitet hindrer misbruk Gjennom årene må det nødvendigvis ha blitt en god del internøl, både på babyer, pamper og ferske frivillige. Grønningen ser det potensielle økonomiske problemet ved ordningen.

– En forskjell på åtte kroner kan høres ubetydelig ut, men blir det solgt 500 internøl på en lørdag får vi jo faktisk 4000 kroner mindre i kassen. Det er imidlertid aldri snakk om så høye tall, understreker han.

Grønningen er sikker på at Hulens frivillige er så lojale at de i svært liten grad misbruker ord-

ningen ved å kjøpe internøl til venner.

INTERNGODER

• Frivillige i studentorganisasjoner får som regel rabatt på mat og øl, samt gratis eller rabattert inngang (og snikerett) på konserter og arrangementer.

• På Kvarteret får både egne interne og frivillige i driftsorganisasjonene godene; på Hulen bare egne interne.

• Ad Fontes på Humanistisk Fakultet, Fjøset på Juridisk Fakultet og Aulaen på Norges Handelshøyskole har også internpriser på øl.

• En «pamp» er en frivillig som etter en viss arbeidsmengde, og gjerne et visst antall opparbeidede poeng, får intergodene livet ut.

Hver tredje øl intern På grunn av driftsorganisasjonene går det mye internøl på Kvarteret. – Det minste vi kan gjøre for de frivillige, sier økonomiansvarlig.

På Det Akademiske Kvarter selges bortimot hver tredje øl med internrabatt. I tillegg til øl for 33 kroner glasset (en tier spart fra den studentrabatterte ølen til 43 kroner) får frivillige 15 % rabatt på måltider.

– Rent økonomisk er det selvsagt ikke optimalt med internpriser, men det er tilpasset

budsjettet så vi ikke skal gå med underskudd. Og jeg synes det er det minste vi kan gjøre for folk som jobber frivillig, sier økonomiansvarlig ved Kvarteret, Marius Solberg.

Grunnen til at tallet på internøl er såpass høyt, er at frivillige i de fem driftsorganisasjonene Aktive Studenters Forening, Bergen Realistforening, Studentersamfunnet i Bergen, Bergen Filmklubb og Studentteateret Immaturus får samme interngoder som Kvarterets egne. Til gjengjeld bidrar disse med kulturarrangementer på huset, noe som igjen trekker øltørste eksterne.

Pingvin, men ikke baby På Kvarteret kan man opparbeide seg frivilligpoeng og få permanente interngoder (men ikke fødes inn i dem).

– Får man 14 poeng blir man «pingvin» – vår versjon av «pamp», forteller Hanne Brørs, internansvarlig ved Kvarteret.

Hun tror det er nostalgi knyttet til pingvinordningen.

– Man har tross alt lagt ned mye tid i frivilligarbeidet. Vi ser jo at mange som var studenter for flere år siden kommer igjen, forteller Brørs, som med sine 17 poeng for lengst har pingvinstatus.

STUDVEST

29

7. november 2012

KULTUR

NM-gull til Sirenene – Vi deltar for å ha det gøy, sa Sirenedronningen Hilde Storebø før studinekoret seiret i Norges første Kor-NM. Tekst: PETER HATLEBAKK OG ADRIAN BROCH JENSEN Foto: JIN SIGVE MÆLAND

Sirenene tok ikke bare selve gullmedaljen, Grand Prix-premien, men også førstepremien i rytmisk-klassen, og andrepremien i den kompetitive like stemmer-kategorien.

De 24 studinene ved Universitetet i Bergen (UiB) konkurrerte med 1200 korsangere fra hele landet i det første Norgesmesterskapet (NM) i kor, som gikk av stabelen i Oslo i helgen.

Konkurrentene omfattet flere elitekor som er regnet blant nordens beste.

– Dette er en festival for oss sangglade korfolk. Vi deltar i NM for å utfordre oss selv musikalsk, for å møte andre kor, men aller mest for å ha det gøy, sa korets leder, Sirenedronningen Hilde Storebø, før konkurransen begynte.

Da koret ble plukket ut til finalen steg forhåpningene om en mulig tredjeplass.

– Jeg ble litt skuffet da de ropte opp tredje- og andreplass, og ingen av dem var oss. Da det viste seg at vi hadde vunnet falt gledestårene. Det er uvirkelig å kunne kalle oss norgesmestere, sier Storebø.

Systematisk arbeid Sirenene deltok både i klassene for like stemmer og rytmisk korsang.

– Repertoaret vårt er variert. Vi sang både folkeviser som Gjendines Bodnlåt og Michael Jacksons og Paul McCartneys «Say, say, say», forteller dirigent Christine Wilhelmsen.

Nora Brocksteds hevdvunne Melodi Grand Prix-schläger «Voi voi» sto også på programmet.

– Kor er mange stemmer som synger sammen. Vi i Sire-

GULLJENTENE

• Sirenene er det offisielle studinekoret ved UiB. • Sirenene deltok lørdag i det første norgesmesterskapet for kor - og vant.

• Videoopptak av kor-NM finnes på www.kor.no • Sirenenes neste konsert er julekonserten med mannskoret Arme Riddere på Kvarteret 30 nov. og 1. des.

REISEKLARE. Antikkens sirener lokket sjøfolk i fordervelsen. UiB-sirenene demonstrerer heller sin styrke i kor-NM.

nene jobber mye for å få felles klang og uttrykk, forteller Wilhelmsen.

Utallige timer med knallhard jobbing ligger bak suksessen.

Innskutte øvingshelger, konserter og et generelt tett øvingsprogram har utgjort dagene og ukene før norgesmesterskapet.

Livet som sirene Dirigenten legger raskt til at korlivet er veldig sosialt. Grupper i koret arbeider kreativt med alt fra komposisjon og tekstskriving til baking.

– Aller mest er vi gode venninner. Det er blant annet et sirene-kollektiv, forteller Wilhelmsen.

– Ikke minst har vi et spesielt forhold til mannskoret Arme Riddere, glimter sirenedronningen lurt.

Flere Arme Riddere fulgte Sirenenes opptreden direkte over Internett, og skryter hemningsløst.

– De sang dritbra, og vi sprekker av stolthet, sier rittmester Aksel Sinding.

Sosialt er korene parhester. I løpet av årene har det både blitt kjærestepar, ekteskap og barn på tvers av korene.

– Sirenene bidrar også til at vi utvikler oss som kor. De er våre beste kritikere, sier Sinding.

– Hvordan blir man sirene?

– Det er litt hemmelig. Oppta-

ket begynner med en musikalsk prøve. Du kan bare bli sirene om du består den. Resten av prosessen er mystisk, sier dirigent Christine Wilhelmsen, og ler.

Opptakene til koret er kom-

petitivt, og holdes bare når det er utskiftninger i koret. Dirigenten forteller at det blir ledige plasser i koret etter jul.

– Ingen så det komme NM-dommer Håkon Matti Skrede forteller hvorfor Sirenene vant.

Håkon Matti Skrede er kormester for Bergen Filharmoniske Kor og det profesjonelle operakoret KorVest. Han var en av de seks dommerne i Kor-NM. – Sirenene utmerket seg med et uredd repertoarvalg, og en ærlig, åpen fremførelse.

Koret bruker egne arrangementer og forsker på forskjellige uttrykk som hverken er klart klassiske eller popmusikalske, sier Skrede. NM-dommeren fremhever at Sirenene synger godt sammen.

– Sirenene er ikke et luftig pikekor. De kombinerer en moden klang med ungdommelig energi. Det er spesielt

at de er så etablert klangmessig, selv om sangerne ikke har skolerte stemmer, forteller Skrede.

Sirene-dirigent Christine Wilhelmsen får særlig ros.

– Sirenene tør gjøre sin egen greie. De har en sjarmerende og gjennomtenkt fremføring som fungerer veldig bra. Men det har tatt tid før rytmisk ble stuerent i korbevegelsen. Mange fine rytmiske kor vitner om at det er i vinden i Sirenene tør gjøre sin egen Norge nå. Sirenene greie. De har en sjarmerende har hatt litt flaks med å være på rett og gjennomtenkt fremføring sted til rett tid, forsom fungerer veldig bra Håkon Matti Skrede, NM-dommer teller dommeren.

Skrede job– Sirenene har en musikalsk ber daglig med operakompaniet intelligent dirigent. Premien og symfoniorkesteret i Bergen. er også en anerkjennelse av Han vektlegger at det er særlig hennes arbeid, sier Skrede. gøy at det var UiB-koret som tok Samtidig understreker seieren.

Skrede at det er vanskelig å sam– At et studentkor presterer menligne musikalske prestaså godt her i Bergen er veldig sjoner, og at Sirenenes blandede morsomt. Ingen så det komme, repertoar kan ha hjulpet dem. sier Skrede.

30

7. november 2012

STUDVEST

KULTUR

1

2

1. DANSESTEMNING. JKD & The Bastards fekk festkledde jenter til å svinge seg på dansegolvet. 2. UTAN MAT OG DRIKKE. Tine Sohrabi og ein medstudent i lett samtale over litt mat og drikke. 3. GOD JUL. Ingen pølsefest når Sellereite og Ida Vasstrand viser fram «God Jul» stempelet. Alle var einige at God Jul ikkje høyrer 1. november til.

Slik festar «den skitne fetteren Sos.ant-studentane ved UiB arrangerte førre torsdag julefest. Intimt lokale, få gutar og livemusikk fekk fram feststemninga.

Tekst: IDA JUKLESTAD Foto: LISA FINNØY UGLEVIK

PÅ FEST MED...

SOS.ANT Klokka er 19.05 og utanfor Inside Rock i Vaskerelven er det folketomt.

Sosialantropologi (Sos.ant) ved Universitet i Bergen (UiB) skal ha julefest og vi er dei første gjestane. I døra får vi «God Jul»-stempel, kanskje litt i tidlegaste laget 1. november. I andre etasje står fire festkledde jenter på rekke og rad, klare for å ønskje dei første velkomne. Dei er alle med i fagutvalet som arrangerer julefesten.

– Vi har lyst å ha litt fokus på det sosiale, ikkje berre det

SOSIALANTROPOLOGI

• Sosialantropologi er eit studie ved UiB som høyrer under SVfakultet • Sosialantropologi er det samanliknande studiet av kultur og samfunn. Kjernen i antropologifaget er feltarbeidet.

• Fagutvalet ved sos.ant lagar kvart år til to festar. I år har dei valt å ha ein fest sidan sommarfesten førre semester vart avlyst grunna for få påmeldte.

• Kring 60 personar tok turen på årets julefest på Inside Rock i Vaskerelven.

faglege. Vi har jo fadderveke, studenttur og quiz. Så no var det på tide med ein fest, seier Mari Norbakk smilande.

Vi finn eit bord og set oss ned og ser på det tomme lokalet, to bord står dekka med mat, musikken er på og bartenderen er klar. Det manglar berre ei god folkemengd. Dei fire jentene i fagutvalet fortel ivrig om planlegginga av denne festen og kva som skal skje i løpet av kvelden.

– Det blir sjølvsagt mat, så

har vi ei fotoutstilling, samt eit band som skal spele seinare på kvelden. Det er i tillegg studentvennlege prisar i baren, så vi trur dette kan bli ein bra kveld, fortel Norbakk ivrig.

«Heile» seks gutar Etter kvart kjem det fleire og fleire festkledde jenter opp trappa. Men kvar er alle gutane, spør eg.

– Det er få gutar på studiet vårt. Dei som kjem får nok ikkje sitte i fred; dei får nok danse ein god del med jentene utover

rødvinsglas, konjakkglas og champagneglas er fylt med vin og cider.

Studvest sin Aarebrot Nora Haukali, Erik Sandvik, Kajsa Amundsen og Osmund Grønholt er ikkje redde for å sette seg ned med oss. Nora seier at Erik må forklare det som hadde stått i Samviten om den typiske sosialantropologi-studenten.

– Vi blir kalla den skitne lurvete fetteren til hippien, seier Sandvik.

Eg er Studvest sitt svar på Frank Aarebrot Erik Sandvik, sos.ant-student.

kvelden, seier Norbakk.

Klokka er snart 20.00 og fagutvalet står igjen på rekke og rad medan dei ønskjer velkomne. Fagutvalet blir nemnd i fleng i den engelske velkomsttalen og folk får beskjed om å forsyne seg av tapasen som har stått klar i ein time. Praten går laust over bordet og både

Eg ser ikkje noko som minner meg om ein hippie, men det kan vel skuldast at det er ein julefest. Eg spør dei om det er ein kjekk fest og Kaja Amundsen er rask i svaret.

– Det er kjempekjekt, seier ho medan ho et på druene som eg har på mitt eige fat.

Dei er einige i at det er viktig

å mingle litt. Både eg og fotografen er litt usikre på kva dei eigentleg studerer på sosialantropologi.

– Vi observerer menneske i sosiale samanhengar, det kan vere ei bestemt gruppe menneske som vi gjer feltarbeid på. Til dømes var ein sos.antstudent frå UiB nyleg i Kina for å studere i kva grad Hiphopkulturen frå USA har smitta over på unge kinesarar, seier studentane.

Vi føler oss hakket klokare.

Dei vordande antropologane kan også fortelje at dei er morosame. Kajsa og Osmund ber Erik om å fortelje den gode vitsen.

«Kva slags antropolog er den mest bråkete?», spør han. Eg har sjølvsagt inga aning og har ingenting å kome med. «Svaret er Thomas «Hyleren» Eriksen», seier han og alle dei tre ler litt.

Eg skjønnar ingenting og ler ikkje. Den var kanskje litt intern konkluderer dei med. Vidare seier Kajsa at Erik alltid er i Studvest.

– Eg er Studvest sitt svar på

STUDVEST

31

7. november 2012

KULTUR

3

IMPONERT. Sondre Lerche var heftig begeistret over det høye nivået på hans tolv nøye utplukkede oppvarmingsartister.

Gav morgendagens artister en scene 4 Sos.ant har julefest. 4. TIDLEG JULEBORD. Katharina R. Malmedal, Ingrid Gilje Sekse, Amanda

n til hippien» Frank Aarebrot. Eg er ganske ofte i den spalten «5 på Høyden», seier Erik medan alle ler rundt han.

kjem «It’s Raining Men» på anlegget og jentene synger med.

Snart skal bandet for kvelden, JKD & The Bastards, spele for antropologane, og folk Vi blir kalla den skitne lurvete er endeleg fetteren til hippien trekt ut på Erik Sandvik. dansegolvet.

JKD & The Stemninga stiger Bastards lagar stemning og folk Klokka er rundt 21.30 og i andre syng og dansar med. Det var nok del av rommet sit fire feststemte det denne festen trengde, for no jenter. Som ved alle dei andre er det liv. Klokka nærmar seg borda går praten laust og ingen 23.10 og eg fotografen bestemhar entra dansegolvet sjølv om mer oss for å forlate lokalet då fengjande dansemusikk står på folk byrjar å rope «we want full guffe. Dei er alle einige i at more». det er topp stemning, god mat og koseleg, men kanskje litt vel tidleg med «God Jul»-stempel.

Ein representant frå fagutvalet kjem bort og forklarar at lokalet stengjer klokka 00.30, så då må ein gå vidare.

– Åja, er det ferdig 00.30, gjentar Amanda Sellereite tydelegvis uvitande om at festen er over så tidleg.

Stemninga stiger etter kvart som klokka går. Ironisk nok

Over de to siste ukene har Sondre Lerche kjørt sin mest omfattende Norgesturné på mange år. Her gav han tolv unge, lovende musikktalenter en unik mulighet.

Tekst: HENRIKKE MARIE AURANG Foto: JARLE D. HAUKELAND

– Jeg husker selv hvor vanskelig det var å få spillejobber i oppstartsfasen – du har ingenting å vise til. En trenger å få spille for å bli god, og en trenger å ha noe å øve fram til, forteller Lerche.

Tidligere i høst lanserte den rutinerte låtskriveren en konkurranse i samarbeid med Urørt, hvor premien kom i form av spillejobb: Vinnerne skulle få varme opp for Lerche selv i hver sin by. Godt over 300 band og artister meldte seg på, men kun tolv heldige fikk være med på turneen og stråle på hver sin scene.

gjemte skattene. Samtidig ville han støtte opp om unge og dyktige musikktalenter.

– Unge, nye band og artister trenger erfaring. De trenger å få spille på forskjellige scener og oppleve forskjellige typer publikum. Da kan de bli bedre, forklarer Lerche.

Dog må popartisten medgi at de utplukkede allerede besitter god kvalitet.

– Nivået på utøverne har vært virkelig, virkelig bra, sier han begeistret.

Stas å være med Blant de tolv utvalgte finner vi bandet Verdensrommet, som fikk æren av å avslutte turneen på Garage i Bergen forrige søndag.

– Det er kjempestas å få være med, sier Vetle Vik Gundersen, en av de seks medlemmene i bandet.

De startet opp som fullt band for kun åtte måneder siden, men har allerede vunnet flere konkurranser – to av Det er kjempestas å få være med dem knyttet Vetle Vik Gundersen, medlem i Verdensrommet til Lydverket og SlottsImponerende nivå fjellfestivalen. De ligger ikke på Lerche kjenner til mange gode latsiden og benytter seg av de band og musikalske venner sjansene de finner for å få ut som han heller kunne brukt på musikken sin. turneen, men valgte å gå på jakt – Vi ønsker å nå ut til flere etter gode, spennende artister folk – at flere får høre oss. Forhåsom han ikke hadde hørt før. pentligvis resulterer det i flere Da ble det helt naturlig for ham fans, forklarer Andreas Høvset, å ta kontakt med Urørt, Norges vokalist og gitarist i bandet. Han største database for unge og tror denne gigen med Lerche uetablerte band, for å finne de kan hjelpe.

Hjemmekjær favoritt Pandreas og Sherpa var to andre artister som varmet opp for Lerche, begge med base i Bergen.

Lerche skryter av dem begge, og tilføyer at Pandreas, som for øvrig er fotograf i Studvest, ble en umiddelbar personlig favoritt. Han legger heller ikke skjul på at det er ekstra morsomt når de holder til i hans egen hjemby.

Se bildeserie på studvest.no

SONDRE LERCHES NORGESTURNÉ

• Lerce har i samarbeid med Urørt laget en konkurranse for gryende band og artister.

• Premien var å varme opp for Lerche i en by på hans Norgesturné.

• Av over 300 påmeldte, valgte Lerche ut tolv heldige.

• Urørt er et nettsted hvor musikere kan laste opp sin musikk og bli hørt.

• Urørt har flere konkurranser i året, med kåringer som «Årets Urørt», «Månedens Urørt» og «Ukens Urørt».

SONDRE LERCHES BESTE TIPS TIL UNGE MUSIKERE

• Ikke bry deg om hva andre synes om musikken din.

• Tør å være sta, stå på ditt og vær deg selv. Du vil aldri klare å «please» alle uansett.

• Finn din egen autoritet og særegenhet, og dyrk den.

32

7. november 2012

STUDVEST

ANMELDELSER FILM Familiedrama

«Reisen til julestjernen» Regissør: Nils Gaup

Foto : FILMWEB

En klassiker kan aldri gjenskapes

Det er 36 år siden «Reisen til julestjernen» ble filmatisert for første gang, og har siden den gang rullet over norske tv-skjermer hver julaften. Hanne Krogh er nå byttet ut med debutanten Vilde Marie Zeiner som spiller Sonja og Gulltopp i årets splitter nye oppsetning av «Reisen til julestjernen».

Mye har skjedd mellom 1976 og 2012, også når det gjelder filmatiseringen av Sverre Brandts teaterstykke med samme navn som hadde premiere på scenen i 1924. Gulltopp går ut i skogen en julaften for å finne julestjernen. I skogen blir Gulltopp tatt til fange CD Rock

av røvere. Etter nesten ti år i fangenskap i skogen rømmer hun.

Hun finner veien tilbake til slottet, uvitende om at hun er kongens datter Gulltopp. Sonja vil bare det beste for alle, og når hun finner ut at kongen har mistet julestjernen og sin eneste datter, drar hun ut i skogen nok en gang for å lete etter julestjernen. Etter flere hinder og en kamp mot den onde heksa finner hun det hun leter etter ved hjelp av nisser hun treffer på veien. Hun vender sliten tilbake til slottet, og historien ender slik som vi alle husker den.

Historien klarer i dag å troll-

binde de unge og vekke minner hos de gamle. Moderne tid gjenforenes med en svunnen tid, og binder flere generasjoner sammen. Denne nye filmversjonen, som hovedsakelig ble spilt inn utenfor Praha, er mørkere, skumlere og mer voldsom enn filmen fra 70-tallet. Elementer som en ond heks, magiske krefter, tryllestøv og en flytur med nordavinden gjør filmen en smule overdramatisk.

Men de gode gamle klassikerene, som gullhjertet, den onde greven og gårdsgutten Ole er godt bevart og frembringer god jule-

stemning allerede i november.

Nils Gaup prøver å gjenskape klassikeren for en ny generasjon, men «Reisen til julestjernen» med Hanne Krogh vil aldri kunne erstattes med magi og storslåtte effekter. Nils Gaup har gjort et bra forsøk på å modernisere klassikeren for en yngre generasjon, og vil kanskje tilfredsstille rastløse barn. Personlig vil jeg alltid være klistret til skjermen for å se originalen fra 1976 hver julaften som jeg alltid har gjort.

EIRIN EGGE RYAN

Kaizers Orchestra «Violeta Violeta Volume III» (Petroleum Records / Sony Music)

Når enden er god...

Så var den der. Siste biten i puslespillet på det ambisiøse trilogiprosjektet om den vakre

Violeta. «Violeta Violeta Vol. III» er ikke bare enden på visen for trilogien, men også for Kaizers Orchestras karriere. For denne gang.

Historien om Violeta, far Kenneth og mor Beatrice er et sterkt og ambisiøst prosjekt. Stavanger symfoniorkester bidrar på ni av ti sanger og gir albumet et vakkert og storslagent snitt. Det finnes ikke et sidestykke som dette i norsk rock. Platens første låt «Begravelsespolka» har en velkjent intro. De fleste vil nok assosiere

den med inntogsmarsjen på bandets konserter. Det er stort, det er mektig, pompøst og tøft.

I flere av låtene kan man dra kjensel på referanser fra de to tidligere albumene. Man kjenner seg igjen. Og man kjenner det godt.

«Aldri Vodka Violeta» har allsangpotensial og balanserer til tider mellom det geniale og musikalklissete. Likevel er det bandet Kaizers Orchestra som styrer skuta – og skuta når havn.

«Siste dans» og «Markedet

bestemmer» har begge popkvaliteter i seg. Dette er også albumets mest fengende stykker. «Sekskløver» er en storslagen, sentimental og ren ballade.

Også her finner man referanser til tidligere Violeta-sanger som for eksempel «Sju bøtter tårer er nok, Beatrice».

«Satan i halsen» er mystisk og svart. Her finner man alt fra frontmann Janove på megafon til mannskor, og et litt øredøvende metallparti. Det er merkelig, sprøtt, og definitivt originalt.

De musikalske temaene henger tydeligere sammen i den tredje, og siste platen. Til tider drar symfoniene ut i det langtekkelige og teatralske, og fungerer muligens best kun for fansen.

Likevel er det en gloriøs avslutning på et meget dristig prosjekt.

Man kan også spekulere i hvordan bandet skal klare å toppe dette. Kaizers Orchestra beviser og understreker uansett i dette tilfellet at alle gode ting er tre.

LINN-CHRISTIN MARTHINUSSEN

STUDVEST

33

7. november 2012

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

FILM Komedie

ANMELDELSER

«De Urørlige» (Originaltittel «Les Intouchables») Regi: Olivier Nakache og Eric Toledano

Annerledes feelgood Den franske komedien «De Urørlige» har fått 20 millioner franskmenn til å storme til landets kinosaler og er med det en av de største kinosuksessene i Frankrike i nyere tid. Det er lett å forstå hvorfor. Regissørene Olivier Nakache og Eric Toledano makter å fortelle en engasjerende historie om et uvanlig vennskap mellom to menn i et klart og finstilt filmspråk.

Dette er intet mindre enn en fransk biografisk komedie, en historie med røtter i virkeligheten som dreier seg om møtet mellom Philippe og Driss. Philippe CD Rock

er en velstående mann som bor i et herskapelig hus i Paris med en liten tjenerskare rundt seg, Hans eneste problem er bare at en ulykke har gjort ham lam fra halsen og ned, følgelig er han lenket til rullestolen og trenger hjelp til hvert eneste dagligdagse gjøremål. Når Philippe en dag skal ansette en ny personlig assistent, kommer Driss stormende inn på kontoret og til tross for alle advarsler bestemmer Philippe seg for å ansette den unge, svarte mannen fra ghettoen i Paris.

Med «De Urørlige» har Na-

kache og Toledano lykkes i å skape en annerledes feelgoodfilm. De tydelig Hollywoodinspirerte grepene i filmen balanseres fint ut mot det underliggende alvoret i flere av scenene. Manuset er solid og dialogen tar hele tiden uventede vendinger. Selv om sentimentaliteten av og til kommer snikende, klarer regissørene å styre unna på elegant vis. Blant annet står skildringen av ghettomiljøet Driss kommer i fin kontrast til de polerte omgivelsene i Philippes herskapshus. Enkelte av karakterene i «De Urørlige», slik som

Philippes sekretær og hushjelp, kunne lett framstått som karikerte, men takket være gode skuespillerprestasjoner blir de tilført dybde.

Den oppskriftsmessige Hollywood-kurven gjør derimot at et par unødvendige konflikter presses inn i filmens dramaturgi.

Disse konfliktene blir bare overflødig fyllstoff i en ellers stram og god film. Og: jeg klarer ikke å slutte å tenke at «De urørlige» hadde fortjent en mer gjennomført slutt enn den regissørene har bestemt seg for.

JUDITH DYBENDAL

Graveyard «Lights Out» (Nuclear Blast/Warner Music)

Du skal høre mye

Å finne opp hjulet nå til dags er kanskje ikke så alt for engasjerende for det moderne menCD Jazz

nesket. Dette til tross for at oppfinnelsen i seg selv var banebrytende i sin tid. Litt på samme måte er Graveyards siste kreasjon, «Lights Out», et forsøk på å videreføre fordums storhet. Det er absolutt godt håndverk, men dessverre ganske repeterende.

Siden retroklassikeren «Hisingen Blues» fra 2011 har bandet blusset opp som en retrostjerne på en dunkel musikkhimmel.

Forventningene er mildt sagt høye til hva bandet kan oppnå, men denne gang skortet det

altså litt på ekte kreativitet.

Spor som «Seven Seven», «Hard Times Lovin» og «Fool In The End» er eksempler på hva som skjer når bandet følger godt utprøvde oppskrifter uten krydder eller dessert. Som Bybanen fortsetter disse låtene i samme spor til veis ende er nådd. Disse sporene låter ikke dårlig og vitner tvert imot om høy musikalsk profesjonalitet, men det blir dessverre for kjedelig og etterlater lytteren med lite.

Det er spor som absolutt

er verdt prisen om en vil bruke studielånet på retrorock. «An Industry Of Murder» og «The Suits, The Law & The Uniforms» er prakteksempler på hva bandet får til når de skitner til uttrykket og ikke sparer på de gode gitarriffene. Når ideen om å være et amerikansk bluesband legges fra seg (de er svenske) og soundet som har gjort underverker for bandet treffes, låter det fantastisk.

Det er mulig det er vokalen som blir for daff og repeterende,

at det er derfor man kjeder seg ved store deler av dette albumet.

Bandet har en særegenhet, så det hadde vært fint om det dukket opp litt oftere ved denne utgivelsen.

Men som joviale østlendinger gjerne sier: Du skal høre mye før øra detter av. Og jo, vi tåler å høre litt mer av Graveyards kulturelle utdaterte musikk fra vår postmoderne fortid før denne legemsdelen, hvis oppgave er å registrere trykkvariasjoner i luft forvitrer.

PÅL KVALNES

Magico: Carta de Amor Jan Garbarek, Egberto Gismonti, Charlie Haden (ECM / Musikkoperatørene)

31 år gammel magi

31 år er gått siden denne konserten ble båndfestet i München 1981. Jan Garbarek var alt da regnet som en internasjonal jazzener – og musikken har ikke CD Elektronika

tapt seg. Gjennom sitt eminente samspill med den brasilianske pianist og gitarist Egberto Gismonti og den amerikanske bassist Charlie Haden, klarer virkelig saksofonisten å skape magi.

Konsertens åpningsspor, «Carta de Amor», er blant de vakreste, med sitt stillferdige, seige driv og melankolske følelse. Kombinasjonen av Garbareks melodiske, fredfylte saksofon og det nærmest mekaniske gitardrivet til Gismonti er fortryllende. «La Pasionaria» er en annen nydelig, langstrakt stemningsskildring, men med høyere

puls og mer melodisk driv.

Gismonti er en eminent musiker, med et fantastisk talent for dynamikk. Han evner å la spesielt gitarspillet gå fra det fullstendig listende forsiktige til det dramatisk emosjonelt utagerende. Hør for eksempel på «Two Folk Songs». Også brasilianerens pianospill er fremragende. Den uendelig vakre avslutningen på «Don Quixote» glir over i foruroligende dissonanser, for så å havne over i det trygge, harmoniske igjen. Denne leken med stemning synes å være Gismontis spesialitet.

At musikken spilles uten slagverk, er forfriskende. Det blir et nivå roligere og mykere – og musikerne klarer fint å skape dynamikk. Charlie Hadens kontrabass får hovedansvaret for rytmikken, og han klarer det som regel godt. Det hender bassen forsvinner litt i lydbildet, mens iblant får den god plass, som på den lange soloen på «Pasionara», og med sin nydelige bruk av bue på «Spor».

Denne sangen viser gruppens eksperimentelle og psykedeliske side: et suggererende teppe av truende gitar og hyp-

lenginga av Todd Terje sine siste utgjevingar. «Rà-àkõ-st» (råkost) er eit kroneksempel på dette, der den med sin hamrande bass, behagelege motmelodiar og ustanselege gnist nesten rivaliserar Todd Terje sitt spacedisco-anthem frå i fjor «Ragysh».

Då Lindstrøm slapp albumet «Where You Go I Go To» i 2008 var det ei plate som definerte norsk elektronika det året. Med sine lange, dronete låtstrukturar (opningslåta klokka inn på 30

minutt; til samanlikning er heile «Smalhans» på 32 minutt) var den lyden av det ein kan kalle elektronisk brunsjmusikk – musikk laga for stova, snarare enn dansegolvet.

Lindstrøm skal ha skryt for den stadige trangen til fornying, i ein sjanger som elektronika er trendar meir flyktige enn i kanskje noko anna musikalsk uttrykk.

I likskap med «Six Cups of Rebel» endar dessverre «Smalhans» opp som noko ufullstendig.

Det er så ein skulle ønskt Lind-

notisk bass spjæres av forpinte saksofonhvin. Ubehaget er til å ta og føle på. På «Branquinho» leker trioen mesterlig med latino-stemningen. Middelhavsvarmen formerlig bølger ut fra anlegget i takt med Garbareks patosfylte, oljeglatte melodilinjer, og Gismontis sitar-aktige klimpring sender tankene til krydderduftende, orientalske basarer. Storslåtte «Palhaço» er et annet høydepunkt.

Dette er evigvarende jazzmagi som passer perfekt til høstmørket!

GJERT HERMANSEN

«Smalhans» Lindstrøm (Smalltown Supersound)

Eit dansefrieri - utan nødvendig substans

Spacedisco-entreprenør Hans Peter Lindstrøm er ute med sitt andre album for året. «Smalhans» etter-

følger februaralbumet «Six Cups of Rebel» og har blitt eit konseptuelt album bygd rundt låttitlar som tek namnet sitt frå norsk husmannskost. Den skiljer seg også frå førre plate – som var Lindstrøm sitt forsøk på prog-rock for dansegolvet - og markerer tilbakekomsten hans på disco-scena.

Det gir meining at Todd Terje, Norges store elektronikaprodusent om dagen, står bak miksinga, for «Smalhans» har blitt til eit hedonistisk dansefrieri, i for-

strøm hadde kanalisert all energien sin på eitt album framfor to.

Platas seks spor blir for like og generiske i uttrykket. Ein ventar liksom på det endelege klimakset, og med unntak av «Rà-àkõ-st» og «Fāār-i-kāāl» (fårikål) tek det aldri heilt av (desse er derimot eminente prov på at «Lindsy» framleis har det). Ved denne krossvegen klarer dessverre ikkje Lindstrøm å by opp til dans som også er stimulerande for sinnet.

SONDRE ÅKERVIK

STUDVEST

35

7. november 2012

Apropos.

BAKSNAKK

Observasjoner fra løvens hule

Presidentvalg Valget er over, men Baksnakk presenterer fem fremtidige presidentkandidater som vil forandre verden til det bedre.

Justin Bieber: Den spinkle vibratostem-

men til Bieber har fått det til å riste i eggstokker og satt igang menstruasjon hos utallige tenåringer. Myndighetene i USA valgte å se bort ifra at Bieber ikke er amerikansk i frykt for massivt kvinneopprør. Slagordet «Baby, Baby, ohh...

Baby» er å finne på buttons og «Belieber» er å finne på dypt utringede t-skjorter, for både jenter og homser. Fenomenet Bieber kan sammenlignes med god gammeldags Kennedy-hysteri. 80-talls rockerne i Journey er bare en av artistene som har lagt seg i selen for å fronte Bieber. «Don’t Stop Beliebing» ligger som #1 på Billbord-listen.

Olsen tvillingene: Under slagordet «Dobbel Trouble» prøver Mary-Kate og Ashley igjen å få en kvinnelig president.

Ikke uventet får tvillingene støtte fra familien Clinton. Hillary og tvillingene opptredde nylig på et veldedighetsarrangement med en Destiny’s Child-

klassikerne «Independent Woman» og «Bootylicious», som begge ble umiddelbare Youtube-klassikere. Bill Clinton er også fornøyd med kandidatene: – To er jo alltid bedre enn en, hvis dere skjønner hva jeg mener.

George Clooney: Etter at innspillingen

av «Ides of March» ga mersmak bestemte Clooney seg for å stille til valg, denne gangen som president. Clooney legger til grunne empiriske beviser når han skal argumentere for seg selv om president.

– Jeg er en bedre skuespiller en hva Ronald Reagan var. Ergo kommer jeg til å bli en bedre president enn hva Reagan var, sier Clooney. Han kan også skryte av å ha god finansiell dekning. – Min kone og jeg kom over en skattekiste på en øde øy. I tillegg har vi Norsk Tipping på Hamar i ryggen.

Martin Sheen: – Jeg har lenge vært den mest populære presidenten i USA, sier

Quiz nights

Quiz night

www.standupbergen.no

with

Anthony Hill

skuespilleren best kjent som president Jed Bartlet i serien West Wing. Sheen har i lengre tid vært på utkikk etter nye jobber, men ingen av rollene har fristet.

– Livet som president passer meg perfekt. Jeg har god trening allerede, som er mer enn de andre kandidatene kan skryte av, sier Sheen, som satser på seier med slagordet «Make your fantasy become true».

Lesane Parish Crooks: Etter at Obama banet vei for «Black Power», er det flere og flere afroamerikanere som stiller sitt kandidatur. Denne kandidatens slagord er «Changes» og vedkommende er også ekstremt god på teknologi. Denne mannen har også et godt forhold til en engelskmann av større dimensjoner. De har en god tone seg i mellom og kjører gjerne på med en duett. Lesane Parish Crooks aka 2Pac stiller herved sitt kandidatur.

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

with

Anthony Hill o

2009 - BT 2010 - BT 2011 - BA

?

GIRLSQU IZ PÅ WAVE MANDAGER KL 20.30

2012

ST

ENTRABATT UD

100,-

PREMIERE 3. NOVEMBER

sdager

på on i døren

Dørene åpner 20.00 Start: Onsdager 21.00 Start: Fredager 20.30 Alder: ons. 18år fre. 20år

SPILLES FREDAGER & LØRDAGER TIL 15. DESEMBER

Torsdag

Obamas onkel i Kenya meldte at hele familien ville være samlet på valgvake for å følge med på presidentvalget, melder NRK.

Fredag

– Bare synd de ikke har TV.

Finnegans - 20.30

BILLETTER: 7-Eleven / Narvesen / Posten, www.billettservice.no / 813 33 133 GRUPPER: 55 21 61 70

Ricks - 20.30

OMFORLADELS

www.ricks.no

STUDVEST studvest@uib.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

Kulturredaktør

Grafi sk utforming

Yngvild Gotaas Torvik

Hege Mølnvik

Ida Juklestad

Sondre Åkervik kulturredaktor@studvest.no Telefon: 47 89 73 60

Hedvig Elisabeth Andersland

Hanne Kristin Lie

Anders Sætra

Ingelin Moltu Frækhaug

Turi Reiten Finserås

Andreas Kleven Rasmussen

Ingrid Arholm

Judith Dybendal

Jarle D. Haukeland

Anne Rokkan

Kaia Askeland Myklestad

Tomasz A. Wacko

Anne Sofie Bergvall

Linn-Christin Marthiniussen

Sesilie Bjørdal

Martine Markussen

Madeleine Joys Andersen

Ben A. Harding

Marie Misund Bringslid

Maren Stette Mosaker

Illustratører

Hanne Cecilie Særte

Malin Breidvik

Simon S. Olsen

Kamilla Andersen

Henrik W. Lorentzen

Henrik Flø Reisænen

Simen Langeland

Lisa Finnøy Ugelvik

Ole Fredrik Hvidsten

Veslemøy Furuseth

Fotoredaktør

Ansvarlig redaktør

Jin Sigve Mæland

Astrid Hauge Rambøl

fotoredaktor@studvest.no Telefon: 92 22 93 27

ansvarlig.redaktor@studvest.no Telefon: 91 52 59 66 Trykk Mediatrykk Nyhetsredaktør Jonas Finnanger nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 99 50 41 09

Data- og nettansvarlig Juan Pablo Pinochet Zuñiga Telefon: 99 38 81 66

Kristine Turøy Vera Gomes Inga Potter Julie Elise Hauge

Kjetil Golid

Kulturjournalister Eirin Egge Ryan

Nyhetsjournalister

Anne-Elisabeth Dyrdal

Sofie Svanes Flem

Peter Hatlebakk

Daglig leder

Linn Jeanett Fylkesnes

Joakim Kyrre Myklebust Telefon: 99 45 59 04

Fotojournalister

Vilde Grimelid Oppedal

Pål Kvalnes

Ida Andersen

Annonser

Ida Sekanina

Adrian Broch Jensen

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Jon Vikanes Buchvold Telefon 92 24 10 31 annonse@studvest.no

Yvonne Røysted

Gjert Hermansen

Jarle Hovda Moe

Kim Arne Hammerstad

Helene Nyborg

Anders Helgerud

Nora Lindtner

Henrikke Marie Aurang

Journalister er en egen type mennesker, sies det. I helgen var over 200 journalister fra hele Vestlandet samlet på ett og samme hotell, i anledning Vestlandets største journalistkonferanse. Her kommer noen observasjoner fra løvens hule, eller helvetes forgård, som enkelte fremmedlegemer kalte det.

Journalister er en ustrukturert, vimsete gjeng som alltid møter opp i siste liten og alltid har dårlig tid. Dette hadde arrangørene skjønt, og avviklingen skjedde derfor på militært vis med bjelleringing og strenge dørvakter som sørget for at det trange programmet ble overholdt punktlig og presist.

En god journalist har ørene åpne. På en journalistkonferanse kan du komme med en bekjennelse midt i middagen, og plutselig utbryter sidemannen: «Dette må jeg ta med i min neste petit!» Plutselig blir ektepars-krangelen brettet ut i regionsavisa.

En god journalist skal lukte øl etter lunsj, uttalte TV2-sjef Kåre Valebrokk en gang.

Han mente egentlig at journalister må komme seg ut og møte folk, men mange har visst tatt dette utsagnet bokstavelig, noe som nok er en yrkesskade. Etter en dag full av faglig påfyll oppfordret toastmaster Frode Søreide de fremmøtte til å gjøre det de kunne best: Nemlig drikke, slåss og forhåpentligvis pule før kvelden var over.

En journalist er ikke redd for å stikke nesa frem og drite seg ut, ei heller for å dokumentere dette på twitter og instagram underveis. Dette uavhengig av promille, noe en profilert TV2-journalist beviste en gang for alle på kveldens underholdningstalkshow. Den noe usammenhengende og utydelige praten resulterte da også i noe som alle journalister drømmer om å lage: et nyord, «arrogasme!» Og når det kommer til orgasmehumor er journalister faktisk som folk flest.

En god journalist står på krava og lar seg ikke skremme av autoriteter og fine titler.

Selv om klokken er tre på natta og vanlige hotellgjester forsøker å få en smule etterlengtet skjønnhetssøvn, står du på ditt når hotellverten ber deg avslutte nachspielet.

Det må dog understrekes, helt til slutt, at journalister egentlig er ganske vanlige, hyggelige og skikkelige folk. Og at konferansen faktisk resulterte i en mengde interessante debatter. Men disse historiene er selvfølgelig ikke like morsomme å skrive om.

ONSDAG Bergen brettspillklubb Nordnes bydelshus, 1730.

Bergen Filmklubb: Chungking Express Kvarteret, 1900.

Crimepro Improvisasjonsteater Chagall, 2000.

Klubbkveld med Stand Up Bergen Rick’s, 2030.

Jam Kvarteret, 2100.

TORSDAG Quiz m/Jan Arild Breistein Café Opera, 1930.

Anna Lena & The Orchids, support: Like Spinning Nobel Bopel, 2000.

Quiz m/ Anthony Hill Rick’s Café & Finnegan’s Irish Pub, 2030.

Klubbkveld med Stand Up Bergen Rick’s, 2030.

RockOut 2012: CCTV + support: Grandma’s Tea Party Hulen, 2100.

Dyst + support: Deathbed + Void of Sense Kvarteret, 2230.

FREDAG Sigurd Julius Nobel Bopel, 1900.

Lanseringsfest – Klangkollektivet Østre, 2000.

RockOut 2012: Pogo Pops + support: Berlingo Hulen, 2000.

Friday Vorspiel Quiz m/ Anthony Hill Rick’s Café & Finnegan’s Irish Pub, 2030.

Up & Coming: Blomstereng, Suppose og Punch Kvarteret, 2100.

UTSTILLING

Mennesket og tingene

Vestlandske Kunstindustrimuseum, til 31.12.

Bergen Kunsthall, til 16.12.

Richard Tuttle – Slide

Bergen Kunsthall, til 09.12.

Gabriel Kuri

til 31.12.

Fragment fra fortida: De kulturhistoriske samlinger,

Store Scene, DNS, til 20.12.

Fanny & Alexander Store Scene

Stereo Ole Bull Scene, til 22.12.

Dagfinn Lyngbø

DNS, til 15.12.

Snødronningen

Våg, til 15.11.

Vågalt

SCENE

Ingen arrangement

ONSDAG

Krypten (Bergen Museum), 1930.

Det nasjonale godhetsregime og Norges rolle i verden

Kvarteret, 1800.

Studentersamfunnet: Tredemøllekappløpet

Studentsenteret, 0900.

Studentersamfunnet: Frokost med Frank

TYSDAG

7. november - 14. november 2012

The Deciders Sardinen USF, 2200.

Stjernegulv: Admir Kenan (EKKO/ Common People) Kvarteret, 2230.

Klubbmisjonen: Bassive Attack System Café Opera, 2230.

LAURDAG Fakkeltog mot pelsoppdrett Marken, 1730.

Kurt Nilsen – norsk aften Grieghallen, 1930.

Helhus: Mannskoret Arme Riddere, Singstar, StåOppJazz, Machine Birds Kvarteret, 2000.

Casiokids + Young Dreams Bergen Kjøtt, 2230.

SØNDAG Musikksalongen: Bergen Stryk + Nathalie Nordnes Chagall, 1830.

Sigvart Dagsland Ole Bull Scene, 1900.

MÅNDAG

Backgammonturnering Aspendos Café, 1800.

Studentenes Spillforening Johanneskirken, 1800.

Quiz m/Jan Arild Breistein Café Opera, 1930.

MikroMandag Kvarteret, 2000.

Sølvskatten – Bergens gullsmedkunst

Vestlandske Kunstindustrimuseum, til 31.12

Real Life Stories

Bergen Kunstmuseum, til 03.02.13

Sko

Bryggens museeum, til 18.10.13.

OLE BULL SCENE 25. NOVEMBER

Maria Mena

OLE BULL SCENE 18. DESEMBER

BIG BANG

GRIEGHALLEN LORDAG |/ 8. DESEMBER

MELD DEG PÅ NYHETSBREV FOR INFORMASJON OM FLERE KONSERTER OG SISTE NYTT!

T H E FA R E W E L L T O U R

RICK’S TEATER 22. NOVEMBER

OLE BULL SCENE 26. DESEMBER

USF VERFTET 6. MARS

USF VERFTET 9. MARS

BERGEN LIVE PARTNER

BILLETTER

BILLETTSERVICE.NO, 815 33 133 GRIEGHALLEN 55216150, NARVESEN 7-ELEVEN, POSTEN, APOLLON 55315943 GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901