Studvest 2012 30

STUDVEST Kommentar

Eksperten

Kultur

ANDERS SÆTRA

MOVEMBER

EKSAMENSMAT

– Stryk flere studenter

Gror bart mot kreft

Sunt, godt, raskt og billig

SIDE 3

SIDE 14

ONSDAG 14.11.

Nr. 30, 2012 Årgang 68 www.studvest.no

m

Reportasje: Sosiala

ntropologens sandka

sse Utstudert: Mads

Gilbert

m agas inet

SIDE 31

Lek deg til klisterhjerne

Ingen kommer unna politikken Portrett: Charlotte Myrbråten

Foto: ANDREAS K. RASMUSSEN

NYHET

KJEMPAR FOR TITTEL

Masterstudentane i psykologi ber om retten til å kalle seg psykologar. Psykologforeningen er skeptisk.

SIDE 7

• Kreativ studieteknikk kan hjelpe

deg til bedre karakterer, mener eksperter.

• Studvest gir deg tipsene for å

lykkes på eksamen.

SIDE 4-5

Foto: HANNE KRISTIN LIE

Foto: VESLEMØY FURUSETH

KULTUR

GJØR DET SELV

Et kanadisk band har vært i Bergen og laget film på lavt budsjett. Selv om de inspirerer lokale filmfolk, rømmer talenter byen.

SIDE 28-29

2

14. november 2012

STUDVEST

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Astrid Hauge Rambøl

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Sondre Åkervik

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Jonas Finnanger Fotoredaktør: Jin Sigve Mæland Kontakt oss på studvest@uib.no

Leder.

Sitert.

Foto: JARLE VINES

Verdiløs eksamensform

– Hvis laget tar et lite skritt til, tror jeg fort de kan bli å finne i Champions League Egil Drillo Olsen om seriemesterne

Foto: GAGE SKIDMORE

Molde (bt.no)

– Jeg er enormt kjent.

Jeg kan ikke gå på gata lenger Det er ikke bare, bare å være kjendis,

Foto: STORTINGSARKIVET

mener Kristin Stewart. (Dagbladet)

At flere måneders innsats skal måles på noen få timer, er både selvmotsigende og respektløst mot studentene.

Etter å ha sittet i månedsvis på en svett lesesal, blir de fleste norske studenters skjebne avgjort ved en skoleeksamen.

Det harmonerer dårlig med de grunnleggende tankene om hva et universitet skal være. Målet med en universitetsutdannelse er å få innsikt i de store sammenhengene, ikke å pugge seg til en snever forståelse.

Det blir som en akademisk

cooper-test, der flest mulig skal måles på kortest mulig tid. I realiteten er det bare universitetet som tjener, eller rettere sagt sparer, på løsningen. Det er fordi det er den billigste måten å eksaminere en stor studentmasse på. Det er ganske respektløst mot studentene.

Det er et dårlig mål på kunnskap, og det medfører også at studentene legger til seg dårlige måter å lære på. Det oppstår et skille mellom de som knekker

koden, og de som ikke gjør det.

Mange tenker taktisk, og finner fort ut at de har lite igjen for å begynne lesingen tidlig. En lærer seg å lese med tanke på hva som lønner seg på en eksamen, i stedet for å lese for større innsikt i faget.

Ordningen er også lite represen-

tativ for de ferdighetene en skal lære på universitetet – nemlig å tilegne seg store mengder kunnskap som kan benyttes til å forstå og forandre samfunnet vi lever i.

Skoleeksamen passer slik sett dårlig inn i en akademisk kontekst.

Ved de universitetene som

trekkes frem blant de beste i verden, er en sekstimers skoleeksamen som eneste indikator på studentenes kunnskap ganske fjernt fra realiteten. De krever en jevnere og hardere arbeidsinnsats, med kontinuerlige innleveringer og gjerne flere, mindre eksamener.

Det medfører at studentene må være på tå hev fra første uken i semesteret, i stedet for å bli taktiske studenter som vet akkurat når og på hvilke emner de skal sette inn støtet. Det medfører også at studentene lærer mer og får en bredere forståelse av faget. Sluttproduktet blir bedre.

Det er mange veier å gå for å yte de hardtarbeidende studentene mer rettferdighet. Uansett løsning må kjernen være å sørge for en løsning som i større grad belønner jevnt og hardt arbeid, og som viser at det faktisk lønner seg å sette seg inn i fagets fulle bredde.

ånd å lage eksamensordninger som oppfordrer studentene til å dykke dypt inn i fagene, i stedet for å bare skrape i overflaten.

En kjapp skoleeksamen blir et upresist og feilaktig mål på mange måneders innsats. Livet er et maraton, men eksamen slik den gjennomføres i dag er en sprint.

Det er problemer knyttet til

både mappevurdering og hjemmeeksamen, som begge kan være veier å gå for å skape en mer rettferdig eksamensform.

Det vil være problemer knyttet til alle løsninger. Uansett bør det være i universitetstankens

Nestleder.

NHH-studenter klager i Bergens Tidende over hard konkurranse om lesesalene. Gled dere til det private næringslivet.

– Jeg kan slå fast følgende: Ytringsfriheten er på retur

Foto: RAYMOND LEINE

Frps Per Sandberg (Klassekampen)

– Jeg vil at Høyre skal være et bredt, konservativt folkeparti Høyres Torbjørn Røe Isaksen

– H/Frp er ikke for folk flest, men for de aller rikeste Redaktør Bjørgulv Braanen (Klassekampen)

Foto: ANDREAS K. RASMUSSEN

(Dagbladet Magasinet)

Uken som gikk. Onsdag 7. november ble det arrangert Dragefjellet Opp. Målet med stafetten er enkelt nok å komme først opp til toppen av Dragefjellet. Hvert lag må bestå av tre personer hvor begge kjønn må være representert. Stafettpinnen er som så hør og bør Norges lovsamling.

STUDVEST

14. november 2012

STUDVEST.no/meninger

3

Kommentar. Universiteter og høyskoler med lav strykprosent får ros, men egentlig burde flere studenter få karakteren F

Flere fortjener stryk ANDERS SÆTRA Nyhetsjournalist

Halvparten av lærerstudentene ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) strøk på matteeksamen forrige semester. Jevnt over er strykprosenten på lærerutdanningene høy sammenlignet med mange andre utdanninger, og særlig sett i forhold til universitetssektoren.

Det er skremmende at lærerstudentene er så dårlige i fag de skal undervise barn og unge i senere. Samtidig viser den høye strykprosenten at høyskolene tar oppgaven seriøst, ved at de faktisk stryker de kandidatene som ikke fortjener ståkarakter. Det høres ut som en selvfølge, men det er ikke nødvendigvis det.

Ved universitetene er strykprosenten gjennomgående veldig lav, og Universitetet i Bergen har en av landets laveste. Studentene ved UiB strøk på 4,5 prosent av eksamenene i fjor. Ser vi på historikken, har strykprosenten gått jevnt ned siden kvalitetsreformen ble innført i 2003. Året før strøk 10 prosent av UiBs studenter. Kvalitetsreformen er kanskje ikke hele forklaringen, men det ville være naivt å tro at stykkprisfinansiering ikke har en effekt.

Stykkprisfinansiering betyr at universiteter og høyskoler får betalt per kandidat som består eksamen, i tillegg til grunnbevilgningene. Resultatet blir at flere slipper gjennom nåløyet enn før. Det er neppe fordi studentene har blitt smartere, det er fordi det stilles lavere krav.

I disse dager Hver uke tar Studvest et

På Handelshøyskolen BI stryker en stor andel av bachelorstudentene i første og andre semester. Over 15 prosent klarer ikke eksamen, og BI får ofte kritikk i media. Grunnen til at så mange stryker er dels at

ønskelig, men det blir feil når de økonomiske rammene blir bestemmende for hvor nivået legges. Det blir i praksis å oppmuntre til middelmådighet.

Når vi i tillegg vet at lærestedene bevisst tar inn flere

Det er utdanningsinstitusjonene som må bestemme hva som kreves, ikke hensynet til økonomien. de slipper inn studenter med svakt karaktergrunnlag fra videregående skole, men også at BI ikke har det samme insentivet til å slippe gjennom studenter som ikke holder mål.

De får betalt uansett, og luker ut kandidatene som ikke egner seg.

Lav strykprosent er selvsagt

studenter enn de har plass til for å spe på spinkle budsjetter, viser det at finansieringsmodellen er alt annet enn gunstig.

Resultatet blir at universitetene blir som en bedrift, der det settes en prislapp på hver students hode. Hvis studenten ikke klarer å komme seg gjennom studiet, taper univer-

sitetet pengene.

Det fungerer kanskje mer effektivt fra et samfunnsøkonomisk perspektiv, men det bryter radikalt med de grunnleggende tankene om hva et universitet skal være. Universiteter er ikke bedrifter, i alle fall skal det ikke være det.

UiO-professor Bernt Hagtvet, kontroversiell og spissformulert, har flere ganger sagt at norske universiteter nå minner om pølsefabrikker. Mange mener Hagtvet bommer stort og ofte, men alle som har vært i universitetssektoren en stund vil ha vanskeligheter med å nekte for at Hagtvet har et poeng.

Selvsagt har universiteter og høyskoler selv det største an-

svaret for å kreve nok av sine studenter. Det er alarmerende når annenhver lærerstudent stryker i matte. Men da er det studentenes evner og innsats det er noe galt med, ikke høyskolen eller universitetet. Det er utdanningsinstitusjonene som må bestemme hva som kreves, ikke hensynet til økonomien.

Det er et større problem at kandidater som ikke fortjener det tilriver seg en grad, enn at studenter som ikke evner eller gidder finner ut at høyere utdanning ikke var for dem likevel.

Illustrasjon: LINN JEANETTE FYLKESNES

Merr-salg

Godt kamuflert

Slik vi tolker denne lett absurde annonsen lokker Café Opera med å være «jourhavende kulturkafé», at det er musikk og moro der, og at de muligens har kaffe. Det vites ikke om denne litt underlige strategien var en suksess eller hvor mye de betalte for annonsen.

Realfagstudentene Erik Galaasen og Thomas Johannessen har lite lyst til å avbryte studiene for å avtjene verneplikt. Dekanen er enig i at det er dumt, mens forsvaret sier det er uunngåelig.

Studentene er redd for både faglige og sosiale følger et avbrudd kan få.

18. november 1992

9. november 2005

dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

4

14. november 2012

STUDVEST

DIGITAL EKSAMEN

NYHET Gjør eksamenslesingen til • Høgskolen i Telemark (HiT) skal nå starte et pilotprosjekt der de skal bruke datamaskin på eksamen, melder NRK – Vi gjør dette delvis

fordi det er uttrykt et ønske fra elevhold, og delvis fordi vi tror det vil gi en økt effektivisering, sier Åshild Kise, seniorrådgiver ved HiT. Det er imidlertid skepsis blant noen av studentene. – Det blir vesentlig lettere å jukse hvis du har eksamen på PC enn på papir, sier student Kenneth Kopperud.

Det kan være lurt å være kreativ med pensumlesingen mener studenter og eksperter.

Men det er ikke noe for alle.

Tekst: NORA LINDTNER Foto: VESLEMØY FURUSETH

Mens mange nøyer seg med å lese pensum, har Ingrid Leknes og medstudentene Erle Lind Sundfjord og William Alexander Jensen funnet en kreativ måte å øve til eksamen i sammenliknende politikk (SAMPOL100).

Spillet «Kortskalle» går ut på å feste en lapp med noe ukjent i pannen, for så å, gjennom faglige spørsmål, gjette seg til hva som står på lappen.

– Fordi man må koble sammen stoffet med tidligere svar, får man større oversikt og husker bedre. Jeg trodde jeg kunne stoffet godt, men under kortskalleleken merket jeg hva jeg faktisk husket, sier Leknes.

Sundfjord er enig, og mener leken fort avslører hva man kan, og gjør at stoffet fester seg bedre enn om man bare hadde lest.

Kollokviegruppen hadde hørt om andre studenter som spillte Kortskalle i et annet fag, og fikk ideen om at spillet også var noe man kunne bruke på å lære land i sammenliknende politikk.

ELIMINERER. – Er jeg en to-partistat? Er jeg en føderalstat? Er jeg et demokrati? Eliminasjonsmetoden praktiseres effektivt når man spiller «sampol 100-kortskalle».

Her er det Ingrid Leknes som gjetter og Erle Lind Sundfjord som vet svaret.

Variasjon Studentene er enig med seminarlederen, og tror «Kortskalle» fungerer best i kombinasjon Fin avveksling med andre læringsformer.

– Studentene kom med forsla– Man kan åpenbart ikke get om spillet selv, sier Jannike lære seg pensum kun gjennom Gottschalk Ballo, seminarleder kortskalle, spillet forutsetter på SAMPOL100. at man har forkunnskap, sier – Det var siste seminaret Sundfjord, og får støtte fra Lekfør eksamen, så jeg tenkte det nes. kunne fungere som en hyggelig – Det er ikke en måte å lære avveksling. på, men en måte å huske på, sier Hun tror ikke «Kortskalle» hun. har et stort faglig utbytte, men Hun foreslår at man kan prøve å spille g jettespillet Kortskalle er ikke en måte å lære «Alias», eller på, men en måte å huske på ha quiz for å Ingrid Leknes, student i sammenlignende politikk lære de faglige begrepene kan bidra til at studenter tenker bedre. Jensen er enig med jenannerledes og får en bredere for- tene, men tror at lek og moro ståelse av begrepene, enn hvis også kan bli negativt om det de bare pugger. Ellers mener overskygger det faglige. hun kollokviegrupper hvor man har quiz for hverandre er en god Best alene måte å lære pensum på, og hvert Teresa Wikborg Wiese går fall morsommere enn å sitte tredjeåret på sammenliknende alene. politikk, og er en av de studentene som foretrekker å jobbe

alene fremfor i en gruppe.

– Det blir fort mye skravling og tull i kollokviegrupper. Jeg bruker tiden mer effektivt hvis jeg jobber alene. Det gir meg også en bedre samvittighet ved å vite at jeg ikke er en gratispassasjer, og må ta ansvaret for pensum selv.

Wiese mener det positive ved en kollokviegruppe er at man får testet kunnskapen sin, og sammenlignet hvordan man ligger an i forhold til andre studenter. Nylig prøvde hun å være i en kollokviegruppe, men forteller at det ikke var en god opplevelse.

– Jeg blir fort usikker når mange har ulike meninger. Det er en usikkerhet jeg som regel alltid sitter igjen med, om ikke medstudentene er superflinke og har stålkontroll på pensum.

Derfor ender det uansett alltid med at jeg må lese stoffet om igjen alene etterpå.

Tredjeårstudenten mener «Kortskalle» sikkert er noe som kan fungere greit på 100-nivå, men at en slik huskelek ikke er

spesielt fruktbar når man kommer lenger ut i studiet.

– Det er forskjell på hukommelse og forståelse, sier hun.

sammen, sier hun.

Utover «Kortskalle» har førsteårsstudentene ganske like studieteknikker. Jensen pleier å søke opp tema han skal lære Dette er første semesteret vi studseg på Google erer, så det er bra å eksperimentere litt for litt formed studieteknikker kunnskap før Erle Lind Sundfjord, student i sammenlignende politikk han begynner på pensum.

Selv pleier hun å først skum- Ellers pleier han å skrive notalese pensum og skrive overfla- ter, men fordi det er så mye stoff diske notater på PC, før hun på hjelper det å gå gjennom stoffet slutten skriver det grundig ned muntlig og diskutere det. Lekfor hånd. Hun har også dratt nes har en lignende teknikk, mye nytte av tidligere student- og pleier å skumlese pensum er, som har kommet med råd og og skaffe seg en oversikt før tips. hun leser nøye gjennom stoffet.

Hun synes det hjelper å snakke Fellesskap om stoffet etterpå.

Sundfjord mener eksamensle– Dette er første semesteret sing på universitetet har vært vi studerer, så det er bra å eksen stor overgang fra videregå- perimentere litt med studietekende. nikker, sier Sundfjord.

– På videregående øvde man Selv liker hun best å skrive til eksamen hele året gjennom og streke under viktige poenger mange prøver og innlevering- fra lærebøkene. er, tett sammen med en lærer.

På universitetet må man lese alene, og derfor er det bra å øve

STUDVEST

5

14. november 2012

NYE REDAKTØRER

• Styret i Studvest har ansatt Yvonne Røysted og Anders Sætra som henholdsvis ansvarlig redaktør og nyhetsredaktør i Studvest. De nye redaktørene tiltrer stillingene sine 1. januar.

•

Yvonne Røysted er 24 år gammel og kommer fra Ski. Hun ble ansatt som nyhetsjournalist i Studvest våren 2011, og vikarierte som nyhetsredaktør våren 2012. Røysted er bachelorstudent i retorikk.

•

Anders Sætra er 21 år gammel og kommer fra Trøgstad. Han ble ansatt som nyhetsjournalist i Studvest våren 2012. Sætra er bachelorstudent i sammenliknende politikk.

l en lek Tips om studieteknikk fra eksperter

Arild Raaheim, professor i pedagogikk på Universitetet i Bergen.

Det er viktig at leken ikke tar overhånd, og tar oppmerksomheten vekke fra det faglige stoffet. Ellers vil Kortskalle være en bra måte å lære

Hanne Blaafalk, høgskolelektor ved pedagogikkseksjonen på Høgskolen i Bergen.

Jeg har stor tro på læring i fellesskap, og en morsom måte å gjøre det på er gjennom lek og spill. Studenter kan lage spill som Trivial Pursuit, og ta det

Arnt Maasø, førsteamanuensis på Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo og medforfatter av «Bachelorboka».

Et tips som jeg bruker mye selv er å lage tankekart. Før måtte man gjøre dette på papir, men nå har verktøy på Internett som «Mindmeister» og «Evernote», gjort det veldig praktisk å skrive notater og lage tankekart som man kan dele med andre. Tanke-

pensum på. Forskning viser at variasjon av studieteknikker og ulike måter å tilegne seg stoff på er utrolig viktig.

Det er også viktig å være aktiv i læringsprosessen. Å lytte til forelesninger og lese og skrive på lesesalen alene blir for passivt, og da utnytter man ikke mulighetene godt nok. Å formidle fagstoff gjennom rollespill og diskusjon, hvor man sammen lærer av hverandre er svært effektivt. Her er det bare fantasien som setter grenser.

med på kafé, ut i en park, ved stranden eller på hyttetur.

Det er viktig å skape formelle rammer, men også gjøre plass til hygge med god mat og drikke. Alternativt kan man lage et rebusløp i skogen, eller la hver student presentere et kapittel fra pensumboken.

Studenter kan også involvere familie eller venner og ha en quiz eller memory event, hvor hvert enkel lager et memorykort med sitater, formler, case eller lignende.

kart er fint for å lære pensum, men også for å se sammenhenger i stoffet. Jeg vil også anbefale å planlegge semesteret godt, finne ut hva som er viktig, og gjøre disse viktige oppgavene som ikke haster.

Det er ofte studenter ender opp med å gjøre uviktige ting som haster. Et tredje tips er å lære seg å søke etter faglig litteratur gjennom andre søkemoterer enn Google. De nærmere og mer relevante akademiske tekstene finner man best ved å søke gjennom databaser som ikke er del av den åpne veven, men som biblioteket ditt har tilgang til.

Google scholar er også bra.

BOKENS FOLK. Vise menn i Betlehem er ikke noe nytt, men at de bringer med seg kneippbrød, sjokolade og Red Bull er en mindre bibelsk vri når studentene skriver eksamen i religiøse lokaler.

Hellig eksamen

Over 300 av eksamenene på UiB blir avholdt i religiøse lokaler. – Burde vært holdt uten forstyrrende elementer som kors, sier studentrepresentant.

Tekst: KIM ARNE HAMMERSTAD Foto: ANDREAS K. RASMUSSEN

Universitetet i Bergen (UiB) er den eneste utdanningsinstitusjonen i byen som leier lokaler av kristne menigheter. Både Den norske Frikirke, Salem, Kristkirken og Betlehem leier ut lokaler til eksamensavvikling i vår- og høstsemesterne.

Ifølge tall fra UiB er det over 300 eksamener i høstsemesteret som blir avholdt i ett av disse fire lokalene.

Det er god butikk for de religiøse organisasjonene.

Gode erfaringer – Vi leier ut åtte dager i desember og omtrent det samme i november, og tilsvarende i april og mai.

Vi har en fast avtale med UiB og får en fast pris per dag det er eksamen her, sier Lisbeth Hjort-

land, barne- og familiekoordinator i menigheten Betlehem.

Hjortland sier at inntektene som menighetene får fra UiB er en stor del av de totale utleieinntektene, som alle går direkte inn i den daglige driften av kirken. Hun er fornøyd med avtalen Betlehem har med UiB, som er en viktig inntektspost for menigheten.

– Vi er positive til at lokalet blir brukt på dagtid, og har bare gode erfaringer med avtalen, sier hun.

Avtalen med UiB strekker seg over 20 år tilbake i tid.

Likevel mener Parmann at det viktigste for oss er at studentene sikres gode eksamenslokaler, og at UiB foretrekker gode, offentlige løsninger, fremfor private alternativer som ofte er dyrere.

– Slik sett spiller det liten rolle når en først må leie av private om pengene går til kaffe og småkaker i en menighet, eller til et nytt svømmebasseng i Olav Thon sin hytte, sier han.

Ikke problematisk Leder av Muslimske Studenter i Bergen, Hasnat Ahmad, ser på sin side ingen problemer med at Eksamen uten kors kristne lokaler blir brukt til ekRepresentant for Radikale Stu- samen. denter i Studentparlamentet – Det er ikke et problem jeg ved UiB, Anders Parmann, skul- har hørt om. Trenger man lokaler til eksamen er det forståelig at Vi er positive til at lokalet blir man tar i bruk de brukt på dagtid, og har bare gode lokalene som er erfaringer med avtalen tilgjengelige, sier Lisbeth Hjortland, Barne- og familiekoordinator, menigheten Betlehem Ahmad.

UiB skriver at le helst sett at UiB holdt seg til «de eneste opplysningene vi har sekulære lokaler. er at UiB leier eksamenslokaler – Eksamenene burde vært fra fire religiøse organisasjoholdt i lokaler helt uten forstyr- ner». De kan derfor ikke fortelle rende elementer som kors og hvor mye penger de bruker på andre symboler, sier han. det i året.

6

14. november 2012

STUDVEST

NYHET

Frykter at fagutvalget skal dø Kjemisk fagutvalg har blitt kraftig svekket etter at de fikk forbud mot å holde fester med alkohol på sitt eget institutt.

Tekst: MARIE MISUND BRINGSLID Foto: JIN SIGVE MÆLAND

Nestleder Magnus Fairhurst og Ingrid Steen Kyrkjebø, representant i instituttrådet, er begge masterstudenter i kjemi. De forteller hvordan fagutvalget har forvitret etter at forbudet trådte i kraft.

– Det er ikke mye til fagutvalg lenger, sier Steen Kyrkjebø.

Fairhurst sier seg enig og forteller at det har begrenset aktivitetene til fagutvalget betydelig.

– Nå kan vi kun arrangere faglige ting som mastermøte og krasjkurs før eksamen, sier han.

Bråk og fyll Instituttleder for kjemisk institutt, Marit Blokhus, innførte forbudet mot fester med alkohol etter at hun tiltrådte i stillingen i 2008. Da hadde instituttledelsen sett seg lei av bråk og fyll på instituttet.

– Det var en rekke uheldige hendelser som førte til at vi valgte å legge ned forbud. Men de har fremdeles lov til å nytte lokalene til fester, så lenge de ikke involverer alkohol.

Hun forteller at dette har vært en konsekvent politikk på instituttet, selv om de elevene som forårsaket forbudet ikke

ETANOLFORBUD. Kjemistudentene Magnus Fairhurst og Ingrid Steen Kyrkjebø fortviler fordi de ikke får lov til å arrangere fester på instituttet. – De har fremdeles lov, så lenge de ikke involverer alkohol, sier instituttlederen.

lengre studerer der.

– Dette er et kjemisk institutt med laboratorier og mye dyrt utstyr. Det er ikke rom for studenter som er overstadig beruset her.

Steen Kyrkjebø mener fagutvalget bør spille en svært viktig rolle i å skape et godt fagmiljø.

– Kjemi er jo et fag som sliter med mye frafall og jeg tror fagutvalget kunne ha bidratt til å

skape et bedre sosialt miljø dersom de fikk lov til det. Da kunne man kanskje ha holdt på noen av de studentene som faller fra.

– Vi er jo redd for at dette kan føre til at fagutvalget dør, forteller Steen Kyrkjebø.

– Avgjørende for godt læringsmiljø Læringsmiljø- og velferdsansvarlig i Arbeidsutvalget, Yngve

Høiseth, er enig i at ikke alle instituttene egner seg til sosiale sammenkomster hvor alkohol er med i bildet. Samtidig påpeker han at fagutvalgene spiller en veldig viktig rolle når det kommer til å skape et godt fagmiljø.

– Universitetet er veldig stort og forelesningene er ikke en god arena for å bli kjent med medstudenter.

Derfor mener han at det viktig at universitetet legger til rette for at fagutvalgene kan arrangere sosiale sammenkomster.

– Det er ikke fagutvalgenes primæroppgave, men det er avgjørende for et godt læringsmiljø, sier han.

Jusshytten stengt på ubestemt tid Naboene til juristforeningens hytte klager på bråk og musikk fra studentfester. – Det er helt grusomt, sier en av dem.

Tekst: CHRISTINA HAUGE

Det er undergruppene til Juristforeningen som har førsterett på bruk av hytten. Naboene som bor i området klager på bråk, høy musikk og skrik fra hytten.

– Det er helt grusomt. På nattestid ligger naboer og unger våkne. Vi visste at Juristforeningen hadde kjøpt hytten, men

ikke at det skulle være en festbule, sier nabo Randi Elin Kolbeinshavn.

Hytten ligger på siden av et boligfelt, men det finnes flere hytter i naboområdet. Kolbeinshavn sier det er Juristforeningen sin hytte som lager bråk.

– Dette begynner jo på fredag og varer ut til neste morgen.

Nå i september begynte de allerede på mandag, sier hun.

Peder Kolbeinshavn, en annen av naboene, bor mellom to og tre hundre meter unna hytten.

– Vi hører det vi også, man kan ikke ha vinduene åpne, og det blir dårlig søvn. Det er støy, musikk og fulle folk. De som bor

nærmest sliter en del, sier han.

Det er også flere som har klaget, både på bråk og på søppelhåndtering.

Klaging skader søknad – Vi har fått inn en klage på bruken av huset, sier Lars Erling Horgen, leder for byggesaker i Austevoll kommune, der jusshytten ligger.

Hytten mangler nødvendig dispensasjon for bruk som bedriftshytte.

– Den ligger i et boligområde og for å nytte den som bedriftshytte, som er regnet som næring, trengs det en dispensasjon, sier Horgen.

Det er Juristforeningen som

selv har valgt å stenge hytten.

For å få lov til å bruke boligen som en bedriftshytte krever kommunen en godt begrunnet søknad. I tillegg vil de kontakte naboene for å høre hva de synes om en dispensasjon for at Juristforeningens hytte blir en bedriftshytte. Hvis mange har innvendinger vil det være negativt for søknaden.

Kommenterer ikke bråket Leder for hyttestyret, Julie Clausen, vil ikke kommentere saken og henviser til lederen for Juristforeningen. De ønsker ikke å svare på kritikken fra naboene og vil ikke intervjues, men lederen har sendt en felles ut-

talelse til Studvest via e-post.

– Foreningsstyret i Juristforeningen ble nylig kjent med at det ikke foreligger nødvendig dispensasjon fra reguleringsplan på vår eiendom i Austevoll, skriver de.

De forteller videre at det har blitt opprettet et utvalg som skal få klarhet i hvordan denne situasjonen har oppstått. Hytten er stengt på ubestemt tid til utvalget kommer med sin redegjørelse.

– Av hensyn til utvalget og dets arbeid ønsker ikke Foreningsstyret å uttale seg ytterligere på dette tidspunkt, skriver Kurt Alexander Bakkevig, leder i Juristforeningen.

STUDVEST

7

14. november 2012

NYHET

Vil utvide psykologtittelen I Noreg kan ein ikkje kalle seg psykolog med ein mastergrad i psykologi. Masterstudentar vil no endre dette.

Tekst: VILDE GRIMELID OPPEDAL Foto: ANDREAS K. RASMUSSEN

– Psykologi gjeld andre område enn berre det kliniske. Det er ei misforståing i Noreg at det er berre dei som har studert klinisk psykologi gjennom profesjonsstudiet som er psykologar, seier Madeleine Dalsklev, masterstudent i helse- og sosialpsykologi ved Universitetet i Oslo (UiO).

Per i dag kan dei med ei masterutdanning heller ikkje bli medlem i Norsk Psykologforening.

– Eg har jobba i studentorganisasjonen til European Federation of Psychologists’ Association (EFPA), og har slik merka at systemet i Noreg er utdatert.

Studentar i Europa reagerer på at vi ikkje kan bli med i psykologforeininga, seier Dalsklev.

Saman med Karen Eimot har ho starta ein underskriftskampanje for at også dei som tek ein mastergrad i psykologi skal kunne kalle seg psykologar innan fagfeltet sitt, som til dømes helsepsykolog eller arbeids-og organisasjonspsykolog.

MÅ SKILJE. – Dersom tittelen skal utvidast er det viktig å skilje mellom dei ulike fagretningane, slik at vi til dømes blir arbeids- og organisasjonspsykologar, seier Anders Tveten. Saman med Lena Zahlquist tek han ein mastergrad i arbeids- og organisasjonspsykologi ved UiB.

programstyret for arbeids- og organisasjonspsykologi, fortel at saka har vore til debatt i fagmiljøet.

– Det er ei interessant probPositive til endringar lemstilling som har vore disVed Universitetet i Bergen (UiB) kutert med jamne mellomrom har masterstudentane fått med dei siste åra. Mellom anna har seg underskriftskampanjen, og det vore vurdert kva som skal til er positive til ei eventuell utvid- for at vårt masterstudium skal ing av psykologtittelen. kunne godkjennast innanfor – Saka har ikkje vore like EuroPsy-standarden. Vi manglar mykje oppe her som i Oslo, men blant anna eit praksisår, seier det har vore nemnt av forelesarar Skogstad. at vi gjerne kan gå i retning av å Zahlquist understrekar at følgje standarden som er sett i dersom ein skal endre systemet EuroPsy. Folk har vore positive her i landet er det viktig med til dette, seier Lena Zahlquist, standardisering og kvalitetssimasterstudent ved UiB. kring.

– Det vil vere eit skilje mellom kliniske – Studentar i Europa reagerer på psykologar og at vi ikkje kan bli med i psykologandre ved at ein foreininga måtte hatt titMadeleine Dalsklev, masterstudent ved UiO telen på fagfeltet før psykolog. I EuroPsy er EFPA sin stan- tillegg må utdanningane føldard for psykologutdanningar. gje EuroPsy-standarden, seier Denne seier at alle som tek ei Zahlquist. psykologutdanning skal følgje Fagmiljøet ved UiB jobbar løpet med bachelor og master, ikkje aktivt med denne probmed påfølgjande eitt års praksis. lemstillinga per i dag. Dei seier Dette gjeld også dei som stud- det er grunna stort arbeidspress erer klinisk psykologi. med andre faglege spørsmål.

Anders Skogstad, leiar for – Vi jobbar for tida ikkje med

å lage ei utdanning som kan oppfylle EuroPsy-krava. Dersom det skal skje endringar i så måte må dette vere forankra i vedtak på fakultetet, seier Skogstad.

Misforståingar Dalsklev ved UiO meiner mange som tek profesjonsstudiet misforstår og ser litt ned på master-

utdanningane. Dette har ført til at dei er kritiske til endringar av systemet.

– Dei er redde for at tittelen skal bli ubeskytta, og det er også negative holdningar mot masterstudiet. Mange trur at dei som tek master eigentleg ville inn på profesjonsstudiet.

Dette er feil. Det er vanskeleg å

komme inn på masterstudiet, og dei som er der vil studere andre område enn det kliniske, seier Dalsklev.

Jarle Eid, dekan ved Det psykologiske fakultet, var ikkje tilgjengeleg for kommentar.

– Ikkje på agendaen Norsk Psykologforening meiner debatten om utviding av psykologtittelen er ei avsporing frå ein viktigare debatt om faget si framtid.

– Tittelspørsmål og medlemskap for andre enn kliniske psykologar er ikkje på agendaen vår no. Problemstillinga vi vil ha fokus på er psykologifaget si framtid. Nesten ingen veit kva psykologien som fag kan tilby og kunnskapen er teken alt for lite i bruk i samfunnet i dag, seier Tor Levin Hofgaard, president i Norsk Psykologforening.

Han understrekar at dagens

ordning har heimel i lov om helsepersonell og er oppretta med omsyn til pasientane.

– Pasientane skal vere sikre på at dei som gir psykologisk helsehjelp har god kompetanse og gode ferdigheiter, seier Hofgaard.

Ei utviding av tittelen og medlemskap i psykologforeininga for dei med ein mastergrad var drøfta i 2011, men gjekk ikkje gjennom.

– Det var ikkje tilstrekkeleg fleirtal for dette. Det er ein kvalitativ forskjell på profesjonsstudiet og masterstudiet ved at profesjonsstudiet er eit integrert teoretisk og praktisk studieløp kor læringsmål og profesjonsindentitetsmål er definert frå

første dag. Masterstudiet er eit teoretisk studie av psykologi. At psykologtittelen er verna er eit svar på eit samfunnsbehov når det gjeld tryggleik og tydelegheit ovanfor pasientane, seier Hofgaard.

Psykologforeininga ser det ikkje som eit problem at Noreg har eit anna system enn mange av dei andre landa som er med i EFPA. – At det ikkje er noko samla system for lovregulering av psykologisk verksemd eller psykologtittelen i Europa, har ingen konsekvensar for pasientane i Noreg, seier Hofgaard.

8

14. november 2012

STUDVEST

NYHET

Studentinitiativ for et bærekraftig universitet

AKTIV LÆRING. Studentene ved Universitetet i Tübingen (f.v.) Loni Hensler, Elisabeth Gebhard, Nikolas Hagemann og Carla Wember fra «Greening the University» jobber for et aktivt og bærekraftig universitet.

Et tysk studentgruppe fra ulike fagfelt tok miljøsaken i egne hender. Miljøansvarlig ønsker å få til noe lignende ved UiB.

GREENING THE UNIVERSITY

• Foredraget var en del av konferansen «Education for Innovation?», en del av konferanseserien om fremtidens universitet.

• Konferansen ble arrangert av dannelsesutvalget 8. november.

Tekst: SOFIE SVANES FLEM Foto: JARLE D. HAUKELAND

Kilde: UiB.no

– Spørsmålet vårt var: Hva skal universitetet være?

Elisabeth Gebhard, student ved Universitetet i Tübingen, tar en kort kunstpause og ser utover forsamlingen i Egget, auditoriet på Studentsenteret.

Sammen med tre andre studenter fra det tyske studentinitiativet «Greening the University» er hun i Bergen for å delta på Dannelseskonferansen. De skal fortelle om hvordan en gjeng tyske studenter for fire år siden satte seg ned for å svare på nettopp dette spørsmålet.

Studentene var enige om at det trengtes forandring.

De hadde en visjon om et bærekraftig og ansvarlig universitet – både i undervisning, forskning og organisasjon.

– Universitetet et skal være en innovatør, rollemodell og multiplikator i samfunnet. Universitetet er viktig både som en institusjon som er en del av samfunnet, men også fordi det er med på å drive samfunnet

framover. Det innebærer et stort ansvar, sier Gebhard.

Tilbyr fag i miljøspørsmål Fremdeles er initiativet i sin spede begynnelse, men mye har blitt oppnådd. På driftssiden jobber Universitetet i Tübingen nå med å redusere bruken av energi, vann og papir.

– For eksempel bruker alle kopimaskiner i dag resirkulert papir. Og nå jobber vi med å gjøre kantinene mer miljøvennlige, sier Nikolas Hagemann fra «Greening the University».

I tillegg tilbyr Universitetet i Tübingen tverrfaglige emner og studier i miljøspørsmål. Fagene bygger på en idé om et aktivt universitet som også tar del i samfunnet, forteller Carla Wember.

– For eksempel gikk et prosjekt ut på å se på mobilitet i Tübingen. Studentene begynte

med observasjon, før man gikk over til workshops. Studentene realiserte sine egne ideer i praksis gjennom å lage en reklame for sykling og delta i en sykkelkonkurranse, forteller Wember.

Allerede skjer det en del ved UiB for å gjøre universitetet mer miljøvennlig.

– UiB prøver allerede å være miljøbevisst. De jobber blant annet med en ny handlingsplan for ytre miljø, og med Universitetet et skal være en innovatør, rollemodell og multiplikator i sam- m i l j ø s e r t i fisering av funnet UiB. Men jeg Elisabeth Gebhard, student ved Universitetet i Tübingen skulle gjerne sett at studenter kan bidra og Inspirert være en ekstra pådriver, sier Njaal Neckelmann, miljøan- Neckelmann. svarlig i Arbeidsutvalget til Han syntes også det var inStudentparlamentet ved Uni- teressant å høre om miljøstudiversitetet i Bergen, var på kon- ene som tilbys ved Universitetet feransen og ble inspirert av det i Tübingen. de tyske studentene fortalte.

– Det virker som et slags – Jeg har også vært i kontakt ex.phil i miljøspørsmål. Her med et studentinitiativ i Neder- holder vi jo på med å utrede land, og prøver å se på hvordan ex.phil, kanskje kan vi inkludere vi kan få til noe lignende ved miljøspørsmål her?

UiB. Det har vi veldig lyst til å få til, sier han.

STUDVEST

9

14. november 2012

NYHET

KUNNSKAP. – Vi i AU sitter på mye kunnskap, og den må vi dele med de som tar beslutningene, og fortelle om de tingene vi brenner for, sier leder for SP-UiB, Anita Tøien Johansen (t.h). Tidligere i høst møtte hun og AU-kollega Siri Knapskog AUF-leder Eskil Pedersen, for å diskutere blant annet skolepenger.

Lobbyerer mot skolepenger Studentparlamentet ved UiB er mer politisk enn på mange år.

Arbeidsutvalget ønsker å utnytte dette for få viktige studentspørsmål på dagsordenen.

Tekst: YVONNE RØYSTED foto: JIN SIGVE MÆLAND

Da statsbudsjettet for 2013 ble lagt frem tidligere i høst, uttalte kunnskapsminister Kristin Halvorsen at studentene må bli flinkere til å lobbyere. Nå tar arbeidsutvalget i studentparlamentet ved Universitetet i Bergen (UiB) henne på ordet.

Etter at den partipolitisk uavhengige Studentlisten trakk seg denne våren, har studentparlamentet blitt en sterkere sammensetting av studenter med polisk tilhørighet enn på flere år. Dette mener leder Anita Tøien Johansen er en fordel når

STUDENTPARLAMENTET VED UIB

• Dagens studentparlament er i dag satt sammen av totalt 19 studenter fra Blå Liste, Liberal Liste, Sosialdemokratene og Radikale Studenter.

• I tillegg er ett medlem fra hvert fakultet representert.

• Blå Liste er knyttet til Høyre, Liberale Studenter til Venstre, Sosialdemokratene til Arbeiderpartiet, mens Radikale Studenter til både Rødt og SV. • Leder av Studentparlamentet, Anita Tøien Johansen, stilte til valg som en uavhengig kandidat, men har tidligere vært aktiv i Sosialdemokratene og Arbeiderpartiet.

de nå velger å satse mer på lobbyering enn tidligere arbeidsutvalg (AU) har gjort.

Stortingsvalg og skolepenger – Vi lobbyerer fordi vi kan. Alle vi som nå sitter i AU har erfaring fra politiske partier, noe som gjør det enklere for oss å ha innfly-

telse når partiprogrammene skal utformes. Målet er å gjøre politikerne engasjerte i de sakene vi er opptatt av, og sette fokus på de sakene som er viktige for alle studenter.

Arbeidsutvalget jobber med tre hovedprioriteringer denne perioden. To av dem er økt studiestøtte og videreføring av gratisprinsippet. Tøien Johansen håper et nei til skolepenger blir en viktig sak i den kommende valgkampen.

– Nå som vi går mot stortingsvalg, ser vi at spesielt skolepenger er et tema som kan bli veldig aktuelt. Europa er i en spesiell situasjon, og både Danmark og Sverige har allerede innført skolepenger for utenlandske studenter. Da er det naturlig at diskusjonen kommer til Norge, sier hun.

Viktig med balanse Tidligere leder av SP-UiB og medlem av Studentlisten, Livar Bergheim, syns det er bra at

nåværende AU ønsker økt kontakt med politikere.

– Vi fokuserte nok mindre på lobbyering enn det de gjør nå, og det blir spennende å se hva som kommer ut av det. Det hadde ikke vært positivt hvis de nasjonale sakene ble prioritert foran de lokale, men det tror jeg heller

– Fordel å være uavhengige Anders Kvernmo Langset, leder av Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen, forteller at de også jobber aktivt mot politikere, til tross for at de ikke representerer politiske lister og partier.

– Vi er satt til å jobbe for s t u d e nt s a ker, og det er Vi lobbyerer fordi vi kan derfor viktig Anita Tøien Johansen, leder av studentparlamentet ved UiB med lobbyering hvis ikke er tilfelle, sier han. man skal få gjennomslag, sier Bergheim, som har sittet i han. arbeidsprogramkomiteen som Langset mener det ikke fakultetsrepresentant, mener nødvendigvis trenger å være en det er naturlig at nasjonale pro- fordel å ha bakgrunn i partipoliblemstillinger tar mye oppmerk- tikken når de skal lobbyere mot somhet nå som man går inn i et politikere. valgår.

– Siden vi ikke stiller for list– I dette arbeidsprogrammet er på samme måte som UiB, står har flere dagsaktuelle saker vært vi mer fritt, og kan forholde oss prioritert enn tidligere. Dette er til alle de politiske partiene. Det saker som er spennende med er ikke gitt at du er god på lobtanke på å sette dagsorden og byering selv om du har partipolipåvirke pågående diskusjoner. tisk bakgrunn eller står på en partipolitisk liste.

“Jeg er ikke så begeisteret for monarkiet, men jeg elsker å reise som en prinsesse”

Bergen Skjoldskiftet Tøsdalskiftet (Os)

40 min

Leirvik

Føyno

Haugesund

Aksdal

22 min

4:30 4:30 4:30 4:30

Dusavik

Tjensvollkrysset

Stavanger Sandnes

4:30 4:30 4:30 4:30 4:30

Nå øker vi avgangene mellom Bergen og Sandnes • • • • • •

Tidligere avganger mandag og fredag Direkteruter som kun tar 4,5 timer Nytt stoppested, Tjensvollskrysset Nye utsalgssteder: NSB Bergen, Stavanger og Sandnes Student- / Seniorrabatt Billetter koster fra 199,- og kjøpes på bus4you.no

Se mer info på bus4you.no

fra

199,-

Trenger du et sted 책 bo?

Vi har ledige boliger fra januar! kontakt oss!

Bolig Bolig

Telefon: 55 54 50 00 Epost: bolig@sib.no - Web: www.sib.no/bolig Facebook: facebook.com/studentboligene

14. november 2012

12

DEBATT Tvitra ytringar Frank Øvrebotn @5080Ovrebotn Skeptisk til ledere som følger mange på twitter. En leder skal lede, ikke følge. Viktig: Hvilke signal sender leder til offentligheten?

Mathias Fischer @mathiasfischer Det slår meg nå at den mest brukte hersketeknikken fra Ap i valgkampen kommer til å bli “de har vært på Civita-seminar”.

Halvor Ripegutu @HalvorRip Må si jeg er ekstremt glad for at flyet mitt hjem til jul er booket med Norwegian.

Ivan Larsson @IvanHanKjekken Kanskje eg berre skal gje opp bokmål, nynorsk er jo berre heilt rått! anna sæthre @nerdpony En av mine favorittleikar er å bytte ut ord i avisoverskrifter med “bart”!

Khiem Tran @khiem_tran Har anskaffet meg #FM13. Ingen anelse hva jeg skal gjøre.

Føler meg litt skitten.

Sarah Sørheim @SarahSorheim Hillary Clinton brukte samme antrekk hver dag under Senatvalgkampen. Tilslutt snakket ingen lenger om klærne hennes.

Feminisme i praksis Sveinung Rotevatn @Rotevatn SV vil løfte NATO-motstand som hovudsak i valkampen. Veldig smart. Særleg med tanke på at 86 % av SVveljarane er for norsk NATO-medlemskap.

Hanne Brørs @hbrors Å kunne kjøpe vin.

I en butikk på over 100 kvadratmeter. På en søndag. Helt OK. #fremtidsønske Harald Rex @KongenDin Trodde jeg skypet med prins charles, men så var det visst downton abbey jeg så på.

Leserinnlegg: Maks 2500 tegn inkl. mellomrom.

Kronikk: Maks 4500 tegn inkl. mellomrom.

Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til debatt@studvest.no, og legg ved et portrettfoto.

Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte tekster, samt å publisere innleggene på studvest.no.

Denne teksten handler ikke om gjennomsnittsstudenten.

KRONIKKONKURRANSE ØYVIND RØED JUSSTUDENT

Eivind Trædal @eivindtraedal Hva er det de fattige kan fråtse i, men de rike ikke har råd til?

Sannhet.

STUDVEST

Universitetet, det flotteste vår sivilisasjon har skapt, er ikke som før. Institusjonen var tidligere forbeholdt de få. I dag er en av tre i aldersgruppen 19-24 student. I den grad folk har en oppfatning av dette, er vel den vanligste at det er bra ungdommen studerer.

Men, virkelig, én av tre? Én av tre er et tall man kjenner igjen tidligere i utdanningsløpet. Én av tre fullfører aldri videregående skole. Disse vil som regel utelukkes fra å delta i høyere utdanning. Det betyr, for å regne litt grovt, at om lag halvparten av elevene i en gjennomsnittlig videregående klasse vil forsøke seg på høyere utdanning.

Det er klart at mange har utbytte av studiene, både for moro, og for senere inntekt. Men har samfunnet utbytte av dem?

Svaret avhenger av perspektiv. Et perspektiv er det økonomiske. Et annet er det kvalitetsmessige, der hver student vil ha et ulikt behov. I 1960 hadde Norge omtrent 10 000 studenter.

I dag er tallet 240 000. En kan undre seg over om det er klokt av universitetet å ta inn så mange studenter. Det er uklart om det akademiske Norge kan stille med et tilstrekkelig antall kvalifiserte forelesere, seminarledere og administrasjonsansatte til å gi alt dette en god nok oppbakking.

Det er en avveining mellom å inkludere flest mulig på universitetet, og å holde kvaliteten på studiet oppe.

I dag finansieres universitetene i sterkere grad enn tidligere av hvor mange studenter som fullfører graden de har påbegynt. Staten har forstått at flere høyt utdannede gir høyere lønninger i samfunnet, og dermed både høyere skatteinngang og bruttonasjonalprodukt.

Universitetet gis dermed sterke insentiver til å få studentene gjennom utdanningen. Jo flere, jo bedre. Undervisningen må dermed tilrettelegges gjennomsnittsstudenten, eller gjerne den litt under gjennomsnittet, for å være på den sikre siden.

Det er lettere å lære når man er motivert. Det er lettere å bli motivert når man er interessert.

Og her nærmer vi oss kjernen i min argumentasjon. I en universitetsklasse på et hundretalls elever, blir ikke alle interessert i de samme områdene. Når mange universitetspensa er tilpasset gjennomsnittsstudenten, som, la oss innse det, kun unntaksvis lar seg virkelig engasjere av sitt fag, går det utover de mest interesserte.

Dette er poenget. Før var universitetet en elitebastion. De som gikk der, kom fra fine familier, med antatt gode anlegg for akademisk aktivitet. Dette er en dristig presumsjon med mange unntak, men som nok likevel holder stand. Jeg skal støtte opp under den om litt. Uansett: Når antall studenter er kraftig utvidet er det sannsynlig at vi underveis nådde dekningsgraden hos de som virkelig har anlegg for å studere, de som brenner for faget sitt, de som vil drive det videre.

Blant resten av den økte studentmassen vil det være mange som motiveres primært av jobbmuligheter i etterkant, og moro i studietiden. Prisverdige mål for mange. Det blir imidlertid problematisk for de engasjerte når universitetets pensum og læringsmål legges opp etter dette flertallet.

Når man som student lærer om noe man finner interessant, vil man gjerne lære mye om området. Dessuten stiger interessen for å lære om de tilgrensende områder. Dette er noe jeg kjenner fra mitt arbeid i ungdomsskolen.

Der yter elevene langt bedre innsats dersom jeg lar de dvele ved tema de finner interessante, snarere enn å haste gjennom for å nå flest mulig av læreplanmålene.

Dette er mulig i en klasse på 25 elever. Men er det mulig i klasser med flere hundre studenter?

Dersom hele klassen skal gjøre dette, blir det svært vanskelig. Det innrømmer jeg. Men Arne Næss, som var en forkjemper for tilrettelegging, fremhevet at det kun er et fåtall som ville ha et ønske om noe sånt. De fleste foretrekker å holde seg til de trygge rammene et (lite) pensum gir. For de med rikest intellektuelt liv, ville det imidlertid vært fordelaktig om de kunne blitt bedømt på at de trenger virke-

lig dypt inn i materien. Det er det de er skapt til. I dag blir man bedømt på om man kan de generelle hovedtrekkene i faget, med plusspoeng for detaljer om det som kommer på eksamen.

For de få som har et brennende engasjement, kan universitetet i verste fall fungere som en brannslukker. Heller enn å gjøre dem til pragmatisk yngel for det rasjonalistiske arbeidslivet, bør de få utviklet sine sjelsevner til det fulle. Det er til fordel både for dem selv og samfunnet.

For samfunnet har behov utover økonomisk vekst, noe det ikke synes å være klar over selv.

En reell offentlig debatt er blant disse. I dag er det meste som diskuteres på den nasjonale arenaen flisespikkeri og uinteressant visvas. Stortinget er fylt med liberale demokrater, som alle ønsker en markedsøkonomi og en velferdsstat. Budsjettildelinger, som regel små justeringer, hauses opp som nyskapende og fremtidsrettede. Men hvor er den konservative stemmen i dag? Den finnes ikke, til tross for spede forsøk som Minerva.

Påstått marxistiske stemmer ikler seg en rosa drakt, og preker i realiteten sosialdemokratiets sak. Twittergenerasjonen motiveres av å skrive kortfattede, forutsigbare innlegg om

mest mulig. Det er ikke dette vi savner. Samfunnet har et ikke erkjent, alvorlig behov etter nye intellektuelle stemmer.

Alt annet likt, er det større sjanse for å få frem disse stemmene når det er flere studenter å ta av. At savnet etter de sterke intellektuelle stemmene i dag, med flere studerende enn noen gang, er sårt, tyder på at sammenhengen er en annen. Jonas Gahr Støre uttalte at de flinkeste i samfunnet uansett ville klare seg, og at det var viktigere å tilrettelegge for de svake. For samfunnets del, gjennom debatten, tror jeg tvert imot det tas for lite hensyn til de virkelig flinke. Ikke alle har en bakgrunn som gjør det naturlig å studere ved franske eliteskoler. Det er viktig at også Norge tar denne utfordringen.

Det er ikke noe prinsipielt i veien for at mange studerer, hvis nivået på undervisningen forblir den samme. Det store antall middelmådige studenter gjør imidlertid at færre flinke studenter enn før har noe å strekke seg etter.

Det uviktige tøvet står i sentrum i avisene i dag. Uten sterkere tilrettelegging for å fostre nye åndskjemper, ser jeg intet lys i enden av tunnelen.

Kronikkonkurranse

Studvest har i høst i samarbeid med Selskapet til vitenskapenes fremme (SVF) arrangert en kronikkonkurranse med tittelen «Bør alle studere?»

I de følgenden numrene trykker vi de tre vinnerbidragene, som blir premiert med henholdsvis 10 000, 5000 og 1000 kroner.

Vinnerne * 1. plass: Øyvind Røed * 2. plass: Rasmus Haugen Sandvik * 3. plass: Bjørn Grinde Juryen Fra Selskapet til vitenskapenes fremme: Andreas Steigen, preses i SVF og førsteamanuensis i biologi Per Buvik, styremedlem i SVF og professor i allmenn litteraturvitenskap Fra Studvest: Jonas Finnanger, nyhetsredaktør Astrid Hauge Rambøl, ansvarlig redaktør

STUDVEST

14. november 2012

13

DEBATT

STUDVEST.no/meninger

Her finner du lederartikler, kronikker, kommentarer og leserdebatt

Dikt til Studentkafeane Så – finn fram litt brød, litt postei og litt ost

Kutt jåleriet, lag mat folk vil ha

Minimalt med rot, men kanskje finne ein kost?

Enkelt og billeg, men like fullt bra

Alle blir glade, alle får mat

Trondheim har prøvd det, det har blitt gjort før,

At sandwichen ryk, er slett ikkje rart

Set handling foran ord – kast reka på dør!

Studentsamskipnaden i Bergen, denne er til deg:

Roastbiff og reker kan rektorane få

Om du vil kan du få forslag på papir

Det går an, det går an – det er gjort i ein fei!

Vi vil ha grovbrød med skinke på

Vi har då studert, vi kan skrive eit skriv

La studentane smøre, ordne pålegg og mat

Studentane styrer, du bør høyre etter;

Ein mail, eit brev eller ein resolusjon?

Kva er då problemet, det er jo så klart?

Vi vil ha næringsrik kost som metter

Vårt mål er det same: Ein matrevolusjon!

STUDENTKAFEANE ANDERS KVERNMO LANGSET LEIAR FOR STUDENTPARLAMENTET VED HØGSKOLEN I BERGEN

NOE PÅ HJERTET? Har du sterke meninger er det rom for leserbrev og kronikker.

Les flere meninger på studvest.no

STYREVALG PÅ HULEN

28. november skal Hulens representantskap velge nye styremedlemmer på Hulen.

Stillingene som går til valg er: Leder Pr-ansvarlig Arrangement-ansvarlig Vakt-ansvarlig.

Bruk den nærmeste tiden til å tenke over om du kunne tenke deg å stille til en av posisjonene, og ikke nøl med å ta kontakt med en av oss i valgkomiteen dersom det er noe du lurer på angående stillingene eller valget. Noen er redd for at et styreverv tar opp altfor mye tid. Dette trenger det ikke å gjøre dersom du foretar noen prioriteringer. Vi ser fram til å høre fra nettopp deg!

Kandidater bes melde sitt kandidatur til valgkomiteen på valg@hulen.no fortløpende, senest innen onsdag 21. november kl. 12:00.

Hulens styre er på totalt ni personer og fungerer samlet som en daglig leder-stilling som ivaretar den daglige driften av Stiftelsen Hulen.

Stillingene gjelder for ett år, er spennende og utfordrende og gir store muligheter for egenpåvirkning. Å sitte i Hulens styre er utrolig lærerikt og er i tillegg en meget god erfaring å ha med seg ut i arbeidslivet.

Det er også en ypperlig mulighet til å bruke ditt engasjement for Hulen i enda større grad.

14

14. november 2012

STUDVEST

AKTUELT

Mustasjer for prostata Eksperten DAG CLEMENT JOHANNESSEN Alder:63 Utdanning: Cand. Med. 1980, spesialist i onkologi 1995 Yrke: Overlege ved kreftavdelingen, Haukeland universitetssykehus

PROSTATAKREFT • Kreft i blærehalskjertelen (prostatakreft) er den hyppigste kreftsykdommen og utgjør cirka 30 prosent av alle krefttilfeller hos menn i Norge.

•Over 4100 får diagnosen hvert år, tallet er økende.

• Cirka 30 000 menn lever med diagnosen i Norge i dag.

• Med utgangspunkt i dagens kreftforekomst i Norge vil omtrent hver åttende mann bli diagnostisert med prostatakreft før fylte 75 år.

PSA • Står for prostata spesifikt antigen.

• Finnes i et sekret som skilles ut av prostatacellene.

• Skilles ut med sæden, hjelper spermiene i befruktningsprosessen.

• «Lekker» fra prostata ut i vevet, og måler bare en lav verdi i blodet på friske menn.

• Ved skade på prostata vil det måles en forhøyet PSA verdi ved blodprøve.

• Skaden på prostata viser seg ofte å være kreft.

• PSA-prøve kan ikke betraktes som en spesifikk kreftprøve, men som en sannsynlighet for prostataskade.

• Ved høyere PSA verdi er sjansen for prostatakreft økende.

Kilde: www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/ prostatakreft/forord

BARBERT. Bevegelsen Movember oppfordrer menn til å gro bart i november for å skape oppmerksomhet rundt prostatakreft. Overlege Dag Clement Johannessen synes kampanjen er et flott tiltak, men er åpenbart ikke selv med på markeringen.

Over hele verden gror menn bart for å skape bevissthet rundt prostatakreft. Dag Clement Johannessen kan fortelle oss mer om sykdommen.

Tekst: HEGE MØLNVIK Foto: TOMASZ A. WACKO

Hva er kreft?

– Kreftceller er kroppens egne celler som vokser og deler seg ukontrollert, uten å ta hensyn til kroppens egne kontrollmekanismer for cellevekst, på bekostning av kroppens normale celler. Ofte bevarer de opprinnelige egenskaper, som for eksempel følsomhet for kjønnshormoner, som et vekstsignal. Dette gjelder spesielt for brystkreft og prostatakreft. Ved å redusere testosteronproduksjonen kan man i mange tilfeller forsinke utviklingen av prostatakreft med flere år, i noen tilfeller tiår.

Hvem får prostatakreft?

– Prostatakreft er vanligst for menn fra 60 år og oppover. Sjansen øker jo eldre du blir. Kun et fåtall får det tidligere, den yngste pasienten jeg har sett var 48 år. Man har foreløpig ikke greid å vise med studier at det er noen avgjørende faktorer, sett bort fra arv, for hvem som får prostatakreft eller ikke.

Hvilke symptomer kan man merke tidlig?

– Det er stort sett få eller ingen symptomer på prostatakreft.

Hyppig vannlating, spesielt om natten, kan være et symptom.

Det er en økt størrelse på prostata som gjør at man får en vannlatingstrang om natten.

Hvordan kan man sjekke seg for prostatakreft?

– I motsetning til ved brystkreft kan man ikke sjekke seg for prostatakreft selv. Man må gå til en lege og ta en PSA-prøve. Det må i tillegg gjøres en biopsi, en vevsprøve av selve prostatakjertelen, hvor det hentes ut celler som kan vurderes mikroskopisk.

Ved tidlig sykdom kan det være vanskelig å treffe på kreftceller grunnet små ansamlinger av disse cellene imellom de normale cellene. Det er ikke uvanlig at en biopsi må gjentas en eller flere ganger på grunn av manglende funn av kreftceller til tross for forhøyet PSA. Hvordan utvikler sykdommen seg?

– Prostatakreft kan, når den først er påvist, oppføre seg på høyst forskjellige måter. Fra et meget aggressivt forløp til en sykdom som kan forbli ubehandlet over mange år, eller ikke gi symptomer i det hele tatt.

Hvordan foregår behandlingen av prostatakreft?

– Man har tre muligheter, avhengig av hvor mye sykdommen har utviklet seg. Dersom den er veldig lite aggressiv kan man tillate seg å vente og se hva som skjer, og følge med på PSA. De andre mulighetene er å operere eller å ta strålebehandling.

Hvordan skal man kunne plukke ut denne gruppen som ikke trenger behandling?

– Ved aktivt å følge en eventuell utvikling av PSA supplert med nye biopsier av prostata kan man om nødvendig komme i gang med behandling på et tidlig tidspunkt hvis sykdommen viser tegn til å utvikle seg i mer truende retning. Mange menn med en stabil og «snill» svulst i prostata kan dermed unngå operasjon eller strålebehandling med de bivirkninger som følger med den behandlingen. Det er likevel viktig å poengtere at vi ikke kan, med tilstrekkelig grad av sikkerhet, definere en gruppe som ikke trenger behandling.

Har noen større risiko for prostatakreft enn andre?

– Hvis man har tre eller flere i nær familie med prostatakreft, eller 2 nære slektninger med prostatakreft der begge er under 60 år bør man diskutere PSAtesting med fastlegen. Hvis det er opphoping av andre kreftsyk-

dommer i familien bør man også diskutere testing nærmere med lege.

Hvor stor er sjansen for å overleve prostatakreft?

– Ved lokalisert, lite aggressiv prostatakreft er sjansen for å overleve sykdommen svært god. Ved mer utbredt sykdom eller aggressiv vekst hvor det er sjanse for spredning til lymfeknuter i bekkenet er prognosen dårligere. Strålebehandling eller kirurgi er likeverdige når det gjelder helbredelse. Strålebehandling har en fordel fremfor kirurgi fordi større områder kan behandles. Imidlertid må strålebehandlingen gis i kombinasjon med medikamentell kastrasjonsbehandling i 6-24 måneder.

Hvor viktig er Movember?

– Jeg synes det er et flott tiltak.

Oppmerksomhet og åpenhet rundt denne sykdommen betyr mye, både for pasienter og for oss som skal behandle dem. I de siste ti årene har det vært en stor utvikling når det gjelder informasjon om behandling, seksualitet og sykdomsmestring. Det opprettes kurs for pasienter ved de enkelte kreftavdelingene og pasientorganisasjonen Profo og Kreftforeningen gjør en stor innsats. Enda gjenstår mye, men solidaritet uttrykt i en bart og bidrag til forskning er en fin håndsrekning.

m

Reportasje: Sosialantropologens sandkasse Utstudert: Mads Gilbert

m agasinet

Ingen kommer unna politikken Portrett: Charlotte Myrbr책ten

16

IKKE

Portrett. Skjelt ut av moralfilosof Nina Karin Monsen, politianmeldt av strippebar-eier Geir Carlsen og kritisert av popprinsesse Tone Damli. Møt avtroppende FETT-redaktør og evig feminist Charlotte Myrbråten (30).

YNGVILD GOTAAS TORVIK Tekst og foto

Jeg går i Bergens våte gater på jakt etter den nyeste utgaven av det feministiske tidsskriftet FETT. Det skal være til salgs i kiosker, sies det. Jeg har vært på Narvesen og Seven Eleven, begge uten hell. «Ka du siar? Fett? Nei asså vi har jo nåken feite baconpølsar, då» ler den røslige mannen bak kassa på Deli de Luca. Jeg er i ferd med å gi opp da jeg passerer Norli på Galleriet. Siste forsøk skal vise seg å være fruktbart: «Selvfølgelig har vi FETT!» sier en hjelpsom dame og geleider meg mellom bokhandelens trange hyller. Hun rekker meg det nyeste nummeret hvor det mye omtalte, russiske punkkollektivet «Pussy Riot» pryder forsiden. «Eg hadde håpt de skulle vinne fredsprisen, eg!», sier hun og ler en kort latter. «Men det blir nok nåken år til.»

Charlotte Myrbråten, ansvarlig redaktør i FETT, smiler når jeg forteller om den engasjerte bokhandleren.

Etter fire år som øverstkommanderende for det feministiske tidsskriftet, trer hun nå av som redaktør.

Hvorfor?

Det handler ikke om at jeg blir usikker på se Tone Damli kle av seg – Nå er det jo sånn at man tjener ingen penger på dette, forklarer Charlotte. Hun beskriver seg selv som «hårreisende dårlig økonomisk» og har for lengst innsett at hun alltid kommer til å være en fattig aktivist.

– Om jeg plutselig ønsker å kjøpe et hus med hage må jeg nok finne en rik revisor i dress som kan betale regningene og opprette BSU-konto i mitt navn, flirer hun.

– Det passer dårlig med det feministiske livspro-

sjektet. Jeg ber hjemmeværende mødre på Sørlandet pelle seg ut i jobb, men samtidig jobber jeg selv frilans og masse frivillig, sier den avtroppende redaktøren.

Med en redaktørlønn på omtrent 3000 kroner i måneden, lever ikke Charlotte akkurat fett. Hun har vært avhengig av å ha flere fleksible jobber ved siden av, og jobber derfor som dørvakt, DJ og radioprater på P2. Men i hovedsak er hun skribent.

– Jeg har paradoksalt nok aldri likt å skrive, sier hun. Likevel skriver hun for blant annet Klassekampen, Aftenposten og Bergens Tidende. Om likestilling, nakenhet og opprør.

– Mange måter å være naken på Aller mest har Charlotte skrevet om kjønn og musikk.

– Jeg ser at det kanskje ikke er den mest presserende likestillingssaken vi står ovenfor. Men det er liksom så enkelt å gjøre noe med.

Siden kjønn og musikk går igjen som en rød tråd i det hun skriver, er det henne journalister ringer meg selv av å til når de trenger noen til å kommentere kvinnelige artister uten en tråd.

– Det er fremdeles viktig å diskutere hvorfor popbransjen er blitt så seksualisert. Kropp er i dag den hardeste og viktigste valutaen for kvinnelige artister.

Charlotte var for eksempel rimelig kritisk til Tone Damli da hun poserte halvnaken i sin nyeste musikkvideo.

– Det handler jo ikke om at jeg blir usikker på meg selv av å se Tone Damli kle av seg på TV. Men hun har et ansvar overfor sine 10-årige fans som står i kø for å få CD-er hennes signert på et kjøpesenter i

I 70-TALLSFEMINISTENES FOTSPOR. Charlotte Myrbråten mener vi står overfor mange av de samme problemene i dag som for 40 år siden. – I tillegg kommer presset fra populærkulturen, sier hun.

TIDSSKRIFTET FETT • Feministisk tidsskrift opprettet i 2004, i forlengelsen av Kvinnefrontens tidligere blad

• Gis ut fire ganger i året av Kvinnefronten, med

økonomisk støtte fra Fritt Ord og Norsk Kulturråd

17

ONLY GIRL (IN THE WORLD). Feministen Charlotte Myrbråten mener Rihanna er et ekempel på en artist som bruker sex på en smart og kritisk måte. – Hun er et godt forbilde, sier hun.

stedets omdiskuterte reklamesykkel.

– Sykkelen forsøpler det offentlige rom, sier hun og forklarer at hun var lei av å se den overalt.

– Vi samlet oss en gjeng som tenkte vi bare skulle kaste hele driten i Vågen, sier hun, og forteller at ideen rant ut i sanden den kvelden. Men dagen etterpå tok hun og en kamerat affære da de så sitt snitt til å stjele reklameskiltet som sto alene ved utesteFeminisme er ikke et ukritisk søsterfellesskap det. Eventyret fikk imidlertid en brå slutt da de ble oppdaget av en venn av Dreams-eier Geir Carlsen. opp på scenen. Feminisme kan også være å kritisere Han var ikke særlig blid, og politianmeldte de to reandres valg. bellene.

Mens Tone Damli fikk på pelsen, har redaktøren – Det var kanskje ulovlig det vi gjorde, men det var trukket frem Rihanna som «et eksempel på en artist ikke urimelig, kommer det fra redaktøren. som bruker sex på en smart og kritisk måte».

– Det er mange måter å være naken på, sier Skjelt ut av Nina Karin Monsen Charlotte og utdyper: Charlotte er ivrig når hun forteller, og gestikulerer – Der Tone viser lite selvstendig tenkning, som om heftig for å understreke poengene sine. hun ikke skjønner hva hun er en del av, har Rihanna – Får du kick av å debattere? en selvstendig og kompromissløs gi-faen-holdning til – Nei!, svarer hun lynkjapt. Jeg får totalt anti-kick sexindustrien hun er en del av. Det gjør henne til et og gruer meg utrolig mye til ting, innrømmer hun. godt forbilde.

– Hvordan holder man da ut i en jobb som går ut på å mane til debatt om likestilling og rope ut om urettferStjal reklameskilt fra strippebar dighet?

Damli er ikke alene om å påberope seg «retten til å – Jeg sier ja lang tid i forveien, og fortrenger det kle av seg». Kan man være naken i FHM og samtidig helt til jeg må ta meg sammen og møte det, forklarer være feminist? hun.

– Man må gjerne kle av seg for min del, men det – Og etterpå smaker ølen sykt godt, ler hun. har ingenting med feminisme å gjøre, sier Charlotte.

Det har blitt mange debatter gjennom årene, men – Alle er liksom veldig nakne på veldig lik måte, redaktøren trekker frem én som hun aldri vil glemme. sier hun oppgitt.

I tillegg til Charlotte hadde Bergen Journalistlag inviEn junidag i år tok hun frustrasjonen til et nytt tert den kontroversielle moralfeministen og Fritt Ordnivå. Det gikk ut over strippeklubben Dreams, da hun vinneren Nina Karin Monsen og sportsanker Davy bestemte seg for å stikke av med reklameskiltet til Lillestrøm, sier Charlotte engasjert.

Damli svarte på kritikken på bloggen sin, hvor hun skrev at «der jeg kommer fra betyr feminisme å heie på andre jenter (…) uansett hvilke valg de måtte ta.»

– Haha, det sitatet der er jo bare piss, fnyser hun.

– Feminisme er jo ikke et ukritisk søsterfellesskap hvor man blir glad hver gang en kvinne får karret seg

• Redaksjonen jobber gratis, foruten redaktør, redaksjonssekretær og designere.

• Målet er «å skape et feministisk, offentlig rom for debatt, refleksjon, informasjon og tull».

Kilde: fett.no

18

RØDGLØDENDE REDAKSJONSMØTE. FETT-Redaksjonen er samlet på Legal for å idémyldre og drikke øl. Når Charlotte Myrbråten nå slutter som redaktør, er det Hilde Sofie Pettersen (t.v.) som overtar stafettpinnen.

å få for eksempel et intervju med John Olav Nilsen til å handle om feminisme og kjønn, sier hun.

På en festival i regi av FETT for noen år tilbake holdt bergensrapperne i A-laget konsert. Et band som ikke akkurat er kjent for å ha feministiske tekster.

– Mange syns det var en rar booking og virket overraska over at feminister i det hele tatt kan høre på hiphop. Men man må ikke alltid booke Valkyrien Allstars selv om det er et feministisk arrangement.

Wathne. Likestilling, surrogati og strippeklubben Dreams var blant temaene som skulle diskuteres.

– Det var helt crazy. Nina Karin Monsen var vill i blikket og snakket om hvor synd det var at homofile ødela endetarmen sin med fisting. Davy Wathne snakket om alle de unge jentene som prøvde å sjekke han opp, og gjorde at han måtte holde seg på hotellrommet når han var på tur. Jeg satt og drakk små glass med sprit og prøvde å henge med i svingene, forteller hun.

– Etterpå kom Monsen bort til meg og sa jeg var frekk og at hun hatet ungdom. Så jeg følte at jeg må ha gjort noe riktig, ler hun.

Lars Vaular tenker mange bra tanker selv ikke er feminist

Vil ha bergensmusikere med på laget Charlotte har blitt kjent for å invitere personer man kanskje ikke forbinder med feminisme til å bidra i likestillingsdebatter og med artikler i FETT. Bergensmusikere som Lars Vaular, John Olav Nilsen og Vågard Unstad har alle bidratt på hver sin måte.

Hun forklarer dette med at hun har ønsket å åpne opp det feministiske miljøet i løpet av hennes tid som redaktør.

– Lars Vaular tenker mange bra tanker selv om han kanskje ikke er feminist. Og det er ganske enkelt

A-laget trakk mange publikummere som sannsynligvis ikke hadde kommet ellers, forklarer Charlotte og utdyper: – Jeg synes de passet godt inn, jeg. Tekstene deres handler mye om kjønn og sex, og jeg liker den tidvis overbarnslige tilnærmingen deres til det. Dessuten handler det om å prøve å gjøre ting litt mindre farlig.

pekt at «redselen for å være sur, humørløs og bitter råder» når likestilling diskuteres.

– Det er noen som mener det er på tide å bytte ut ordet «feminist», siden begrepet har blitt så betent.

Jeg vil heller vise at det betyr så mye mer enn det folk tror.

Hun legger likevel ikke skjul på at hun gleder seg til å slippe «å svare på drittmail og kjipe kommentarer i nettets mørke kommentarfelt» når hun nå slutter som redaktør.

– Vennene mine om han kanskje sier at jeg ikke må lese den typen kommentarer, men så gjør jeg det likevel, sier hun oppgitt.

– Jeg hadde noen kjipe episoder med et skjult nummer som ringte meg gjentatte ganger og stønnet inn i telefonrøret da jeg var fersk som redaktør.

Men for det meste er de fleste feministhatere bare komiske. De er så sinte fordi de tror feminister er så sinte. Men vi er faktisk ikke surere enn andre grupper som jobber for rettferdighet, altså, smiler hun.

Ikke surere enn andre Det er imidlertid mange som finner det for farlig eller flaut å kalle seg feminist. Charlotte har tidligere på-

Vågard Unstad, rapper i A-laget og skribent: – Challa er et fyrtårn som stråler ut et fornuftens lys i en mørk verden av virkelighetsfjern kjønnsteori.

Hun klarer å formidle i utgangspunktet ganske smale tanker på en måte som appellerer også til de av oss som aldri kunne kalt oss sjøl feminister, og får folk som ellers ville fnyst av hele FETT-prosjektet til å ta kjønnsproblematikk på alvor. Det er en sjelden gave i en polarisert tid.

Arkivfoto: JARLE HOVDA MOE

Arkivfoto: HANNE KRISTIN LIE

Arkivfoto: HANNE CECILIE SÆTRE

Tre om Charlotte «Challa» Myrbråten:

Lars Vaular, rapper: – Charlotte har gjort en kjempejobb med å gjøre FETT til et blad med variasjon både med tanke på valg av skribenter og intervjuobjekter. I tillegg er hun veldig hyggelig og ansvarlig uten at for mye av moroen forsvinner på veien.

Eirik Kydland, redaktør i musikkmagasinet ENO og Charlottes kollega: – Charlotte er for meg litt som den kuleste personen i klassen, hun som tør å finne på viktige og oppsetsige rampestreker og protesthandlinger jeg selv aldri hadde våget meg ut i. I stedet lunter jeg etter og står liksom et halvt skritt bak og fniser ukontrollert.

Ellers er g-mailchat, pastis og en felles desinteresse for gadgets limet i vårt vennskap. Hun er en av byens aller beste.

19

ANTROPOLOGENS UTFORDRING. Man kan ikke forske på mennesker uten å gjøre dem klar over det. Det fikk sosialantropologistudentene erfare da de var på feltarbeid. Redningen ble å ta seg en øl.

SOSIALANTROPOLOGENS

SANDKASSE ADRIAN BROCH JENSEN Tekst

– Da vi begynte ved Universitetet i Bergen (UiB) var det mye oppstyr i mediene rundt studenters alkoholkonsum og internasjonale studenter som føler seg ukomfortable og sjokkerte over norsk drikkekultur, sier sosialantropologistudent Mari Longva.

Dette ville hun og resten av gruppen hennes studere nærmere.

En snau måned med feltarbeid er over og studentene ved sosialantropologisk linje ved Universitetet i Bergen sitter igjen med ny lærdom og en rekke erfaringer. Noen av dem kunne de godt ha vært foruten.

Oppgaven de ferske studentene ved SANT100 nå har skrevet utfyllende rapporter til, gikk ut på å finne og tolke sosiale forskjeller i offentlige rom. Utover dette stod elevene fritt til å forske på hva de ville.

BEN HARDING Foto

Problemene tårner seg opp – Vi bestemte oss for å undersøke norske studenters alkoholvaner i forhold til de internasjonales, forklarer gruppemedlem Marte Joan Monstad.

I det samme gruppen satt i gang med arbeidet, begynte problemene å tårne seg opp.

– Det var utrolig vanskelig å komme i kontakt med folk. Vi fikk en rekke navn fra Buddy Bergen og Samfunnslogen, hvorpå vi sendte ut enorme mengder mail uten å få svar, forteller Jannicke Michelsen Laberg.

Etter flere mislykkede forsøk på å komme i kontakt med internasjonale studenter gikk turen til Fantoft i anledning åpningen av klubben. Her fortsatte vanskelighetene.

Reportasje.

Irritasjon og forakt mellom kjønn i en skatehall, klasseforskjeller mellom Fana og Loddefjord, samt pinlig fulle nordmenn. Sos.ant.studenter har vært på feltarbeid.

Iscenesatte slåsskamper – I starten virket alle skeptiske til oss, noe som stred mot det bildet vi hadde av Fantoft-miljøet som åpent og inkluderende. Kanskje hadde dette en sammenheng med våre intensjoner for oppholdet, sier Tina Sohrabi.

Ett av problemene til en sosialantropolog i disse dager er nemlig at man ikke kan forske på mennesker uten å gjøre dem klar over det. I denne gruppens tilfelle bød dette på flere utfordringer.

– Siden de fleste visste hvorfor vi var der ble det vanskelig å få folk til å opptre naturlig. Vi deltok blant annet på et vorspiel hvor folk begynte å iscenesette slåsskamper med flasker, samtidig som de tydelig ville gi inntrykk av hvor gøy de hadde det sammen, forteller Longva.

20

– Dårlig idé å ikke drikke Blant de mange andre problemene gruppen måtte overkomme kan det nevnes språkbarrierer, informanter som reiste bort og dermed ble ubrukelige, samt å konstant måtte tilpasse seg fester og sosiale sammenkomster.

– Vi erfarte også at det var en dårlig idé å ikke drikke på jobb i dette tilfellet. Særlig blant nordmennene på Fantoft ble vi ofte uglesett for å være edru, sier Monstad.

Da gruppen bestemte seg for å «go native», løsnet praten og stemningen betydelig. Dette førte endelig til fruktbare intervjuer og resultater. Ut fra intervjuene og observasjonene la gruppen merke til et par vesentlige kulturforskjeller.

For mye seksualinfo – De internasjonale studentene la vekt på at alkoholen ikke var nødvendig for å sosialisere seg. De så på rusen som avslappende og en hyggelig avkobling fra hverdagen, forteller Longva.

Nordmennene ga derimot et ganske annet bilde av alkoholens funksjon.

– For dem var det å nyte rusen et viktig poeng, samt selvtilliten den medbringer. Mange koblet det sammen med muligheter for sex, og vi fikk ærlig talt litt FOR mye informasjon om enkeltes seksualliv i fylla, sier Monstad.

Flere innrømte sågar at de var med på å skape drikkepress i fadderuka.

– Men dette betegnet de som et «positivt press», legger Monstad til.

Noe av det mest lærerike gruppen opplevde i løpet av feltarbeidet var hvordan de ofte måtte forandre innstilling til prosjektet etterhvert som nye funn kom til syne. Dette innebærte blant annet å gjøre om metoder og forskningsområde. Denne erfaringen var det flere grupper som gjorde seg.

Sjekking i skatehall – Vår hypotese var at mange jenter er ved skatebanen i idrettsbygget Fysakhallen kun for se på, og eventuelt sjekke opp guttene som skater der, forteller Elise Bauer.

Hun og Karoline Haugdal representerer gruppen som ønsket å bekrefte eller avkrefte myten om jenter i skatehallen. Deres første problem var av typisk norsk art: blyghet.

– Tanken på å intervjue intetanende skatere var skummel, så i starten holdt vi oss til observasjon, sier Haugdal.

Etter å ha observert nok til å kunne slå fast at andelen jenter i hallen stort sett var lik null, våget gruppen seg til å utføre et knippe intervjuer. Resultatet var ifølge dem selv, uventet og morsom.

«Fysakhorer» og «sofa-emoer» – Det viste seg at guttene, og særlig de eldre, mis-

LETER ETTER MØNSTRE. Det er ikke lett å være sosialantropolog. Det har førsteårstudentene ved denne linjen fått erfare på kroppen. Men mennesker på forskjellig tid og sted?

likte sterkt at jenter skatet samtidig med dem. De ble beskrevet som «fysakhorer» som bare var i veien. Et annet begrep vi ble kjent med var «sofa-emoer» som tok opp plass utenfor hallen, forteller Bauer.

Jentene på sin side følte seg truet av guttene og

– Det var veldig morsomt at vi fant ut av noe i det hele tatt, sier Haugdal.

– Vi trodde det kom til å bli kjempevanskelig å skrive en 20-siders rapport om feltarbeidet, men det viste seg å gå lekende lett, legger Bauer til.

Klasseforskjeller i Bergen Under presentasjonene fra de ulike gruppene etter endt feltarbeid viste det seg at de fleste hadde forsket på sjekking i ulike situasjoner, og gjerne på nattestid. Aksha Arulmahan og hennes gruppe valgte å gå motstrøms med et helt unikt prosjekt.

– Vi ville undersøke mulige tegn på klasseforskjeller i Bergen, og valgte oss ut Loddefjord og Fana som våre

Det viste seg at guttene, og særlig de eldre, mislikte sterkt at jenter skatet samtidig med dem Sosialantropologistudent Elise Bauer

likte ikke å skate samtidig med dem. Mest på grunn av deres mange interne regler som jentene ikke var innforstått med.

Det viste seg altså at Fysakhallen overhode ikke var noen arena for sjekking, men heller irritasjon og forakt.

21

nnesker skal studeres, deres handlinger og meninger føres inn i et system for så å analyseres og tolkes. Finnes det mønstre i alle ulikhetene mellom

to forskningsområder, forteller Arulmahan.

Undersøkelsen gikk ut på at ett av gruppemedlemmene smurte svart øyenskygge i fjeset for så å stoppe tilfeldige forbipasserende og prate med dem.

– Vi ville observere om folk reagerte forskjellig i de ulike bydelene, og i så fall på hvilken måte, forklarer gruppemedlem Tina Silvik.

Ledd i fjeset Verken Silvik eller Arulmahan kommer opprinnelig fra Bergen, og var derfor temmelig blanke på hva de kom til å finne ut. Litt overraskende var det likevel at absolutt ingen nevnte denne tydelige sorte flekken på noen av stedene, selv om reaksjonene varierte noe.

– Vi spurte 30 stykker på hvert sted og det viste seg at de i Fana var flinkest til å skjule alle tegn på at

halvparten at de ville sagt ifra i et slikt tilfelle.

– Det hadde vært betryggende om dette stemte, men det virker som om folk rett og slett blir så satt ut at de ikke vet helt hvordan de skal reagere, mener Silvik.

I likhet med de andre gruppene synes de det var både utfordrende og spennende å forske på menVi deltok blant annet på et vorspiel hvor folk begynte å nesker. iscenesette slåsskamper med flasker – Vi måtte virkelig Sosialantropologistudent Mari Longva manne oss opp for å tørre å bryte inn i menneskers imellom da vi hadde gått forbi. På begge stedene var liv på den måten. Det er en sær situasjon å være i, sier det kvinner, samt eldre som ga de tydeligste reaksjon- Arulmahan. ene, forteller Arulmahan.

Det viste seg også at på spørreundersøkelsen som gruppen ga ut til forbipasserende i ettertid svarte noe ikke var som det skulle ved antropologistudentens fjes, sier Silvik.

I Loddefjord var folk mer direkte.

– Én person lo oss høyt midt i fjeset, og generelt var folk dårligere på å skjule både fnising og hvisking seg

22

STUDVEST

Utstudert

Hver uke snakker vi med profilerte personer om studietiden og livet etterpå.

Korrespondent

Den amerikanske drømmen

– Du må velge side

LISA MARIA BREISTEIN SØLVBERG Studerer sosiologi ved University of California, Berkeley, USA.

Berkeley er en fin liten by rett utenfor San Francisco i California. Her finner man den perfekte blandingen av respektable akademikere og nostalgiske hippier. Det er demonstrasjoner på campus ukentlig og et engasjement uten like. Presidentvalget 6. november var intet unntak.

«Yeah, go Obama!», «Have you voted?» og «OBAMAAA» er bare noen av kommentarene jeg får på vei til campus på valgdagen, ikledd Obama-t-skjorte. Går du med Arbeiderpartiet-genser i Norge er det nok dessverre ingen som bryr seg. Her bryr de seg, og det er så utrolig åpent.

OPPRØRER. Mads Gilbert var en opprørsk og aktiv student. Selv 30 år seinere er engasjementet like sterkt.

Hvilken type student var du?

Jeg var en urolig og opprørsk student, og jeg drev mye med aktivisme. Samtidig var jeg veldig hardtarbeidende.

CV Navn: Mads Fredrik Gilbert Alder: 65 år Utdanning: Cand. med. ved Universitetet i Oslo, og dr. med. ved Universitetet i Tromsø.

Hva var det beste med studietiden?

For meg var det beste selve friheten i det å være student. Du hadde frihet til å være aktiv og nysgjerrig. I tillegg var det et fantastisk kameratskap blant studentene som gjorde det gøy å studere.

opp med å studere, men jeg begynte først å studere til å bli veterinær. I stedet ville jeg gått rett på medisinstudiet.

Hva var det beste med å være ferdig som student?

Spenningen ved å begynne livet! Og NordNorge. Etter mange år som medisinstudent var det utrolig spennende å kunne begynne å behandle pasienter. Jeg fikk jobb ved Universitetssykehuset i Tromsø, og har blitt der siden.

Karriere: Forskjellige stillinger innen anestesiologiavdelingen ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN), solidaritetslege i blant annet Gaza under krigen i 08/09. Har gitt ut boken «Øyne i Gaza» med kollega Erik Fosse.

Hva gjorde du på fritiden?

Jeg var politisk aktiv fra ung alder, så det gikk mye i politikk og aktivisme. Utenom studiene og mitt politiske engasjement brukte jeg mye tid på sport. Jeg gikk mye i fjellet, på langrenn og drev med svømming. Det ble selvfølgelig også en god del festing.

Hva har du lært siden studietiden som du gjerne skulle visst da?

Jeg har lært mye siden da, men livet er en evig læring. Det jeg kan nå har jeg lært fordi jeg gikk den veien jeg gikk. Og jeg føler meg absolutt ikke utlært.

Nåværende yrke: Spesialist i anestesiologi og avdelingsleder for Akuttmedisinsk avdeling ved UNN, professor i akuttmedisin ved Universitetet i Tromsø. Holder foredrag om sine erfaringer i Gaza.

Hvor stor betydning har studietiden din hatt for deg?

Den var avgjørende informativ. Å være student ga meg en uvurderlig inspirasjon videre i livet. I tillegg var jeg veldig privilegert ved at jeg fikk studere ved Universitetet i Oslo.

Har du noen tips til studenter som vil inn i samme bransje som deg?

Du må jobbe hardt. Du må gjøre opprør. Du må gå dine egne veier. Ikke minst må du velge side, du må velge side for de svake og undertrykte.

Hvis du skulle valgt igjen, hva ville du studert i dag?

Medisin. Uten tvil. Det var jo det jeg endte

Tekst: ANNE SOFIE L. BERGVALL Foto: TOMASZ A. WACKO

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz MANDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Emomandag 10:30 Født naken 11:00 Skumma Kultur 12:00 Alternatip 13:00 Musikk fra Verden Pause 21:00 Emomandag (R) 21:30 Født naken (R) 22:00 Grenseland (R) 23:00 Tidig (R)

TIRSDAG 07:00 10:00 11:00 12:00 12:00 13:00

Studentmorgen Sivilisasjonen Hardcore /Usr Radiodokumentar Klassisk Avsporing

Pause 21:00 Skumma Kultur (R) 22:00 Kinosyndromet (R) 23:00 Vatikanet (R)

ONSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Grenseland 11:00 Offside 12:00 God glid 12:30 Radio Eldrebølgen 13:00 Fuzz Pause 21:00 MMA-revyen 22:00 Brunsj 23:00 Offside (R)

TORSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Jentegarderoben

11:00 Kinosyndromet 12:00 Plutopop 13:00 GoRiLLa Pause 21:00 SSPR 22:00 Kvitter 23:00 Hardcore (R)

FREDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Nyhetsuka 11:00 Umir 12:00 Formidlende Omstendigheter 12:30 Occupy Radio Pause 21:00 Frisk Fredag 23:00 Plutopop (R)

LØRDAG

07:00 Studentmorgen (R)

10:00 Tidig 11:00 Vatikanet 12:00 Venstreparty 13:00 Kunnskapsløftet Pause 21:00 Undergrunnen 22:00 DNSRL 23:00 Alternatip (R)

SØNDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Råmix (R) 10:30 Nytelse 11:00 Blodharry 12:00 Ordet på gaten 13:00 Jazzonen Pause 21:00 Nyhetsuka (R) 22:00 Utenriksmagasinet Mir (R) 23:00 Kunnskapsløftet (R)

Det er Election Party på campus.

Hundrevis har møtt opp, og så å si samtlige er demokrater. Befinner det seg noen Romney-tilhengere her så er de i tilfelle veldig, veldig stille om akkurat det. Hver gang Romney vinner en stat, går det et sint brøl gjennom folkemengden. Når Obama vinner en stat er det en enorm kollektiv glede. Da det er klart at han får fire nye år er det et studentengasjement uten like. Det er dansing til «Gangnam style», allsang til «It’s a party in the USA» (jeg tror aldri Miley Cyrus har blitt brukt i en så stor politisk sammenheng før) og man kjenner lukten av seiersrøyking «California-style» brer seg over campus.

Samtidig peker Obamas takketale på en av USAs skyggesider idet han sier at The American Dream fortsatt er gjeldende: «I believe we can keep the promise of our founding, the idea that if you’re willing to work hard it doesn’t matter who you are, or where you come from, if you’re black or white, rich or poor, you can make it here in America».

Sannheten er at USA har de største økonomiske ulikhetene av alle de industrielle landene, og det har dessverre svært mye å si om en er fattig, rik, svart, hvit eller hvor du kommer fra. Sosial mobilitet har dalt raskt for 99 prosent av befolkningen siden 1980-tallet og de rikeste 1 prosentene av befolkningen har større formue enn de laveste 90 prosentene kombinert (2005). Om man tror på at alle har like muligheter er det mye lettere å akseptere, argumentere for og opprettholde de enorme klasseskillene i det amerikanske samfunnet.

Det er masse vi kan lære av USA, og kanskje spesielt California. Åpenheten, engasjementet og viljen står det utrolig respekt av. Men samtidig skal vi være takknemlige for at det er mye enklere å oppnå The American Dream i Norge enn i USA. Det må vi ikke glemme å kjempe for.

Student-TV.

Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

23

STUDVEST

EKSPONERT

JARLE HOVDA MOE Fotojournalist

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til ĂĽ fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Upon this bench I sit and wait And as the people pass me by, Some of them do speak to me Some look the other way, Yet here the grass shall always grow Beneath my tired and aching feet, A friendly place I call my own Where often I do stay. – Andrew Blakemore

Tips oss! tips@studvest.no

14. november 2012

KULTUR

STUDVEST

DEBATT OM FADDERVEKEFYLL

Onsdag er det duka for debatt på Studentsenteret. Tema er fyllekul• turen i studentmiljøet, særleg retta mot fadderveka. Til debatten kjem

Ida Torskjelldatter Storehaug og Kasper Vagle, to studentar i Bergen som tidlegare i haust var med i bloggprosjektet Nattens Heltar. Gjennom tre månader har dei halde seg edru og blogga om livet på vannvogna. Saman med andre tek dei no debatten om alkohol i fadderveka.

Arkivfoto: ANDERS HELGERUD Foto: ANDERS HELGERUD

26

Lite støy rundt viktige monit Kvarteret mangler midler til kjøp av nødvendig konsertutstyr.

Likevel ble ikke dette et tema under Generalforsamlingen mandag kveld.

Tekst: ADRIAN BROCH JENSEN Foto: BEN ANDREAS HARDING

Tidligere i høst søkte Kvarteret om støtte fra Velferdstinget (VT) til sårt tiltrengte nye monitorer i konsertrommet Teglverket.

Dette ble kun delvis innvilget, og Kvarteret har derfor sett seg nødt til å søke om støtte andre steder.

160 000 kroner har Kvarteret kalkulert som nødvendig for innkjøp av monitorer for Teglverket. Fra VT fikk de 42 000 kroner, og fra Fylkeskommunen er de innstilt til å få 100 000 kroner, slik de fikk for 2012.

Dette etterlater derimot et hull på 18 000 kroner.

Krisesituasjon

– Da vi ikke fikk pengene fra VT ble dette en krisesituasjon, sier Marius Andre Svee Solberg, økonomiansvarlig på Kvarteret.

Han forklarer at Kvarteret lenge hadde regnet med å få de 60 000 kroner fra VT som de søkte om. Da beløpet ikke ble innvilget var det knapt med tid til å forberede seg til General forsamlingen (GF), ifølge Solberg.

Under mandagens GF ble ikke monitorene et tema, selv om Kraftetaten, som har ansvar for lyd og lys på huset, nevnte problemstillingen i deres muntlige semesterrapport.

– Monitorene burde egentlig ha vært et større tema, sier Solberg.

Han mener posisjonen styret befinner seg i nå er langt fra ideell ettersom det haster med å få på plass 18 000 kroner. Per dags dato har ikke Kvarteret selv en løsning på problemet rundt monitorene.

– Lever på overtid

På spørsmål om hvorfor ikke monitorene ble et større tema under GF svarer daglig leder, Arne Sandvik som følger: – Det ble ingen debatt kun for debatten sin skyld.

Han mener ar temaet ikke ble for lite vektlagt, og at alt kom klart fram i budsjettforslaget. Videre forteller han at det jobbes for å finne penger, og at monitorene nå er førsteprioritet.

– Disse lever på overtid og

KONSENSUS. Det var lite uenighet å spore blant de oppmøte på Generalforsamlingen. Alle de store sakene som ble sendt ut på høring ble vedtatt uten protester.

KVARTERETS 36. ORDINÆRE GENERALFORSAMLING

• Gikk av stabelen mandag kveld.

• Alle studenter tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen hadde stemmerett.

• Representantskapet kaller inn til GF. De er en ankeinstans med ansvar for å overvåke driften av Kvarteret.

• Representantskapet ble under GF-en erstattet av en ren kontrollkomité, som skal være kontroll- og ankeorgan for organisasjonen.

• Kvarterets strategi for perioden 2011-2011, samt investerings- og bedriftsbudsjettet ble også tatt opp og vedtatt.

det er veldig usikkert hvor lenge de holder. Når de en dag tar kvelden vil det kulturelle tilbudet på Kvarteret svekkes betraktelig, sier Sandvik.

Sympatiserer med Kvarteret

Fra Aktive Studenters Forening (ASF) får Kvarteret både ros og

støtte.

– Det er klart at de har ansvaret for å vedlikeholde konsertutstyret sitt. Samtidig har vi full forståelse for Kvarterets situasjon, og sympatiserer med dem. Alle som jobber der er jo frivillige og råder over et begrenset budsjett, sier daglig leder for ASF, Khiem Tran.

Han legger også til at Kvarterets Kraftetat har vært veldig behjelpelige dette semesteret.

Han tror heller ikke Teglverket kommer til å forsvinne, selv om monitorene skulle slutte å fungere.

– Det er alltids muligheter for å leie inn nye monitorer, men det ville så klart vært billigere å kjøpe nye, sier Tran.

– Nødt til å hjelpe

Mathias Bratz-Queseth fra Liberal liste var en av dem som frontet forslaget om å innvilge 60 000 kroner til Kvarteret under VTs budsjettmøte. Han mener det er vanskelig å finne en viktigere arena for studentar-

rangementer enn Kvarteret.

– De leier ut gratis rom til over 100 arrangører hvert år.

En viktigere sak enn å opprett-

holde Kvarterets drift kan jeg nesten ikke tenke meg, sier Bratz- Queseth.

Han påpeker også at han ikke

Lynrask Generalforsamlin Kvarterets generalforsamling ble denne gang unnagjort på rekordrask tid, med få innspill og debatter. Kombinasjon av lite interesse og godt forhåndsarbeid, sier økonomiansvarlig.

Etter tre og en halv time var det hele over. De få debattene som kom opp var kortvarige, og det store flertallet av sakene ble vedtatt med et rungende flertall.

– Dette gikk overraskende fort med tanke på de omfattende forandringene som ble vedtatt, sier David Yttrevik Seetiangtam,

leder for Studentersamfunnet.

Samfunnet lederens forslag om nye trådløse mikrofoner til organisasjonen var en av få saker som ble nedstemt.

– Vi har også tidligere opplevd å ikke få gehør for problemet med dårlig lyd under presentasjoner, og dette er naturligvis skuffende. Samtidig anerkjenner vi Kvarterets nøkterne økonomiføring, sier Seetingtham.

God interninformasjon

Økonomiansvarlig på Kvarteret, Marius Andre Svee Solberg, er strålende fornøyd med et nærmest enstemmig vedtatt budsjett.

– Det virker som om folk

STUDVEST

27

14. november 2012

UT AV SØVNMODUS

•

Bergen Kunsthall Landmark har vore stengt denne hausten grunna oppussing, men har likevel sett opp to arrangement.

Laurdag er det klart for Powernap 2, der konsepta Klubben, Nabovarsel og After School Special slår seg saman. Det heile begynner klokka 1800, med alt frå DJs og mat til performance-kunst.

FÅR LENGRE SKJENKETID

•

Bystyret i Bergen kommune varlsa måndag kveld kven dei innvilgar den mykje omtala «kulturskjenkinga» til. Loven gir utestadar der det «jevnlig foregår kunst, og kulturformidlingen av høy kvalitet» ein halvtime lengre skjenketid, til klokka 0300. Tolv utestadar får no utvida skjenketid, deriblant Kvarteret og Hulen. Strippeklubben Dreams derimot var blant aktørane som fekk avslag.

FJERNER KJØNNSKATEGORI

Spellemannskomiteen har bestemt seg for å fjerne skiljet • mellom beste mannlig artist og beste kvinnelig artist. – Vi ønsker i staden å reindyrke sjangerkategoriane. Det medfører at alle utgjevingar i ein sjanger no konkurrerar i same kategori, uavhengig av om utgjevinga er av ein gruppe eller av ein soloartist, seier styreleder i Spellemann, Marte Thorsby, til BT.

torer

STAMGJESTER. Anine Johnsen, Ingrid Aarseth Johannessen (t.v) og Marit Kristine Bjøntegård (t.h), spiser jevnlig middag i Stjernesalen på Kvarteret. Wrapsene og soppsuppen er favorittene på menyen.

Matsuksess på Kvarteret Studentene strømmer til middagsbordene i Stjernesalen. Med burgere, helgebrunsj og Bifftorsdag har Kvarterets matsalg økt voldsomt det siste året.

Tekst: MAREN STETTE MOSAKER Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

er prinsipielt for eller imot at Kvarteret skal være selvdrevet.

– I praksis er jeg for at de skal klare seg selv, men når de ikke

gjør det er vi nødt til å hjelpe.

har tillit til jobben vi gjør. Vi har også vært gode til å informere hverandre internt i forkant av GF, både når det kommer til statuttene og økonomien, sier Solberg.

Han ser imidlertid ikke bort fra at lite interesse også kan være en faktor.

– Grunnen til de få innspillene er nok en kombinasjon av at folk ikke bryr seg så veldig om alle detaljene, samtidig som vi har gjort godt forhåndsarbeid, sier Solberg.

– De er ikke lenger de store interne opposisjonene og vi opplever en generell godvilje, sier han.

Oppmøtet er han også strålende fornøyd med, til tross for at Generalforsamlingen vippet faretruende mot å ikke være vedtaksdyktige i den siste timen av møtet. Dette vil si at forsamlingen ikke kan være under 100 personer for å kunne stemme på sakene.

– Vi var over 140 på det meste, og til forskjell fra tidligere år behøvde vi ikke vente med å starte GF til vi ble vedtaksdyktige, sier Sandvik.

ng

Behøvde ikke vente

Kvarteret-leder Arne Sandvik synes det i økende grad virker som om Kvarteret og deres samarbeidspartnere jobber for et felles mål.

– Det har gått over all forventning, sier økonomiansvarlig på Kvarteret, Marius Andre Svee Solberg, og utdyper: – Vi har hatt en vekst på nesten 145 prosent sammenlignet med samme tid i fjor. Det henger sammen med publikumsvekst, utvidet meny, lengre åpningstider og større etterspørsel etter catering til eksterne aktører.

Bedre mat

– Jeg har inntrykk av at flere går på Kvarteret for å spise, sier Ingrid Aarseth Johannessen.

Sammen med venninnene Marit Kristine Bjøntegård og Anine Johnsen, har hun tatt seg en pause fra medievitenskapstudiene og spist laksewraps.

– Jeg jobber som intern og kjøper ofte lunsj eller middag her. Maten bare blir bedre og bedre og wrapsene er skikkelig svære, forteller hun.

God PR

Leder for kokkegruppen, Sissel Hegvik, tror den voksende etterspørselen for mat på Kvarteret skyldes større satsing på kafétilbudet.

– Før hadde vi ferdigsmurte

MATSERVERING PÅ KVARTERET

• Stjernesalen serverer lunsj- og middagsretter for mellom 45 og 100 kroner.

• Åpningstider i Stjernesalen er mandag til onsdag 11:30-23:00, torsdag 11:30-01:00, fredag 11:30-03:00 og lørdag 15:00-03:00.

gang menyen med torsk i surdeigsbrød, kylling tikka masala og pannekaker, forteller Hegvik.

Ikke imponert over prisene

Venninnegjengen tror Kvarteret så smått begynner å bli hipt igjen blant studentene, og gjetter at en økning i matsalget kommer av den varierte menyen.

– Jeg synes de har et spennende utvalg. Det er noe for alle ganer, men jeg er ikke imponert over prisene, sier Johannessen.

– Ja, det er billigere på Stubrød og wraps, men nå satser vi på ferskere varer og flere mid- dentsenteret, men det er jo fint dagsalternativ som burger og å variere litt, istemmer Bjøntegård, og forteller at hun vansupper, forteller hun.

Hun merker at flere stu- ligvis spiser her et par ganger i denter har oppdaget mattilbu- måneden.

– Det er lettere å koble av her det som følge av sommerens oppussing av lokalene og bedre enn i kantinene. Stjernesalen har fått mer restaurantpreg Vi har hatt en vekst på nesten 145 med dempet prosent sammenlignet med samme belysning, tid i fjor musikk og Marius Andre Svee Solberg, økonomiansvarlig på Kvarteret koselige sofa plasser, synliggjøring av Stjernesalen sier Johannessen. som et lunsj- og middagsted.

– Maten får god reklame Burger til folket gjennom fornøyde kunder og in- Hegvik håper Stjernesalen vil terne som skryter av tilbudet, og vokse i popularitet også neste år ikke minst Kvarterets PR-gruppe som følge av det økte matfokusom oppdaterer sosiale medier set. med fristende matbilder, sier – Menyen endres jevnlig hun. etter egne preferanser innad i kokkegruppen. Vi serverer det vi selv synes er godt, så lenge det Torsk og pannekaker Med burgeren som en absolutt ikke blir for tidkrevende. Grunnsalgsfavoritt følger det faste ar- ideen er å tilby mat som er enrangementet Bifftorsdag etter på kelt behandlet og usminket med gode råvarer. Og ellers burger til en god andreplass.

– Vi får mye positive til- folket. bakemeldinger på maten, og nå i november utvidet vi nok en

28

14. november 2012

STUDVEST

KULTUR

Kanadiere viser vei for filmsk

2

1

3

1. ENGASJEMENT. De unge og håpefulle kanadierne både bor og spiller inn film i en lånt leilighet på Dokken. 2 OG 3. SPEKTAKULÆRT. Alt kjøkkenutstyret skal sveve på film. For å skape effekten henges gjenstandene

Støtten til vestnorsk filmproduksjon minker, og spillefilmer fra Bergen er mangelvare. Samtidig spiller kanadiske filmentusiaster inn bergensfilm på smalt budsjett.

Tekst: KAIA ASKELAND MYKLESTAD og JUDITH DYBENDAHL Foto: HANNE KRISTIN LIE

I oktober har det canadiske bandet We Are the City laget en 90 minutters spillefilm på norsk i Bergen. De unge musikerne har brukt egne midler for å lage filmen.

– Vi har finansiert prosjektet selv, og har fått god hjelp av rundt 40 frivillige i Bergen, deriblant åtte til ti uetablerte skuespillere, forteller Josh Huculiak i We are the City.

Minst penger til Vestlandet Bandet fra Canada viser at spillefilm på smalt budsjett er mulig i Bergen, men ifølge Vestnorsk Filmsenters daglige leder Irmelin Nordahl er filmproduk-

sjonen på Vestlandet sterkt preget av at over 90 prosent av den nasjonale filmstøtten går til Oslo og omegn.

– Kulturdepartementets budsjettsforslag for 2013 var en stor skuffelse for Vestlandets filmmiljø, sier Nordahl.

Videre forteller hun at, sett i forhold til både folketall og størrelsen på filmmiljøet, får Vestlandet minst av alle regioner.

– Støtten til Vestnorsk Filmsenter reduseres, det er stillstand til filmfondet Fuzz, og det

Vi ber ikke om støtte som åndedrett for å holde liv i bransjen her til evig tid Ida Remme, filmprodusent

er ingen satsing på internasjonale filminnspillinger, forklarer Nordahl.

Vestnorsk Filmsenter har hatt en økning i de statlige tilskuddene i perioden fra 2005 til 2013, men med statsbudsjettet for 2012 er det kutt i støtten og det fører til en nedgang på 0,8 prosent.

Rømmer til Oslo – Bergen har et godt, men lite filmmiljø. Dessverre er det for få store fiksjonsprosjekter her.

Mye spennende skjer på dokumentarsiden, men mange som vil drive med spillefilm eller dramaserier drar til hovedstaden, sier regissør Kjersti Steinsbø.

Som medeier i det nyetablerte bergenske filmselskapet Mad Monkey ønsker Steinsbø å stimulere filmmiljøet i Bergen, med vekt på fiksjonsfilm- og serier.

Hun vil ikke dra til Oslo, og kunstig håper på en filmfremtid med filmproduksjon i Bergen.

Steinsbø har forelest for seks kull på Filmog TV-produksjonslinjen ved Universitet i Bergen (UiB), og har inntrykk av at mange ferdigutdannede studenter vil bli værende i Bergen.

– Mange begynner hos NRK og TV2 her i byen, og det er flott, men det er viktig å få i gang byens produksjon av fiksjonsfilm. Til det trengs et miljø-

skapende samarbeid mellom regissør, manusforfatter og produsent, sier Steinsbø.

Mangler støtte til fiksjon Produsent Ina Remme forteller at mange jobber for å produsere spillefilm i Bergen, men at de ikke får støtte til prosjektene sine.

– Det er utrolig frustrerende for bransjen. Vi ber ikke om støtte som kunstig åndedrett for å holde liv i filmbransjen her til evig tid, men som et par startkabler for å få hjulene i gang. Så er det vår jobb å få dem til å rulle videre, sier hun.

For å fremme film i Bergen påpeker Remme at det trengs økt støtte til produksjoner for å få kontinuitet.

– Støtten må økes for å beholde filmarbeiderne, utvide nettverkene og stadig heve kompetansenivået, forteller Remme.

Ikke mangel på visjoner Regissør Steinsbø etterlyser større samarbeid innad i filmbransjen, slik som i Bergens musikkmiljø.

– Det er mange kreative

FILMSTØTTE

• Kulturdepartementet (KUD) fordeler støtte til regionale fondog filmsenter i Norge.

• I 2010 gikk 90 prosent av nasjonal filmstøtte til Oslo og omegn.

Denne tendensen er gjeldende også i 2012.

• Norsk Filminstitutt (NFI) er statens forvaltningsorgan på filmområdet. Har 18 tilskuddsordninger for film som alle landets filmarbeidere kan søke om.

• Vestnorsk filmsenter er et regionalt filmsenter. Eies av Bergen kommune.

• Fuzz AS er et filmfond som eies av Bergen kommune.

miljøer i Bergen, og jeg skulle ønske det var bedre kontakt mellom disse, forteller hun.

Ifølge Remme er det absolutt ikke mangel på visjoner som hindrer spillefilmproduksjonen i Bergen.

– Vi kan bare svare på utfordringene ved å jobbe hardere og ikke miste troen på ideene våre eller oss selv, sier filmprodusenten.

Selv skal hun nå begynne på National Film and Television School (NFTS), i England, men

STUDVEST

29

14. november 2012

KULTUR

kapere på Vestlandet

4 opp i fiskesnøre og filmes mot en greenscreen. 4. HUSHOLDNINGSARTIKLER. Ikke bare kjøkkenutstyr ble hengt opp i fiskesnøre, også gamle radioer og bøker fikk «sveve» under filminnspillingen.

vil tilbake til Bergen for å produsere spillefilm.

– Målet er engang å spille inn en musikal i Bergen, forteller Remme.

Tok en sjanse Én uke før We Are the City dro til Norge for å starte filminnspillingen hadde de verken skuespillere eller mye penger, men de tok en sjanse og reiste.

med vår neste plateutgivelse, og vi vil forsøke å få den med i filmprogrammet til Bergen Internasjonale Filmfestival neste år, forklarer bandet.

Inspirerer skuespiller Bergenseren Dagny Johnsen, som spiller hovedrollen i filmen, inspireres av kanadiernes skapervilje.

– Vi kunne absolutt trengt flere som dette i Bergen. De Vi ville gjøre noe sprøtt, så vi tok en sjanse, tenkte: hvorfor ikke lage en spillekjøpte nytt film på norsk i Bergen kamera og dro We Are the City, kanadisk band til Norge, sier Johnsen.

– Vi ville gjøre noe sprøtt, Hun påpeker at man trenger så vi tenkte: Hvorfor ikke lage penger for å leve, men har sett en spillefilm på norsk i Bergen. at filmens lavbudsjett også kan Kjæresten til Andrew kjente en være en ressurs. bergenser, Linn Heidi Stokke– Vi ble nødt til å samarbeide dal, og hun har satt oss i kontakt kreativt, noe som gav alternamed folk, sier musikerne. tive og ofte bedre løsninger, Videre forteller bandet at de forklarer Johnsen. ikke angrer på sjansen de tok.

De ser den foreløpig navnløse filmen som et eksperiment.

– Vi vil ikke røpe for mye, men filmen handler om en jente som vender tilbake til Bergen.

Den skal lanseres i forbindelse

Motstridende politikk Til tross for at Bergen kommune ønsker en fornyet filmsatsing fram mot 2020, har Kulturdepartementet valgt å kutte i støtten til Vestnorsk Filmsenter.

– Det er beklagelig at Kulturdepartementet går mot vedtatt politikk om å satse på sterke filmregioner i Norge, og fortsatt bare bevilger småpenger til regionale filmsentre- og fond, sier Daniel C.E. Hägglund, politisk rådgiver for kulturbyråd Gunnar Bakke.

I 2011 kom Bergen kommune med landets første regionale filmmelding, og der heter det blant annet at «Bergen kommunes filmsatsing skal tilrettelegge for filmarbeideres virksomhet, og bidra til utviklingen av et vitalt miljø for filmskapere». Hägglund understreker at på tross av de skuffende bevilgningene, vil Bergen kommune også i 2013 arbeide for å

opprettholde målsetningene i filmmeldingen.

Sentralisert filmbransje – Det er ikke varslet noen reduksjon i kommunens tilskudd i filmfeltet neste år. Bergen kommune har dessverre begrensede muligheter til å bevilge mer penger til filmproduksjon, men både Vestnorsk Filmsenter og Fuzz har fått en betydelig økning i sine kommunale tilskudd som følge av filmmeldingen i 2011, sier Hägglund.

Hägglund legger ikke skjul på at sentraliseringen i filmbransjen fører til at mange vestlandske talenter forsvinner til Oslo.

– For å kunne kalles en filmby må Bergen kunne tilby stabile arbeidsplasser til lokale filmarbeidere, og de senere årene har vi dessverre sett en talentflukt til Oslo fordi tilgangen på filmrelatert arbeid er for lav, sier Hägglund.

Gir ikke opp Nina Refseth, direktør i Norsk

Filminstitutt (NFI), forteller at det er en endret fordelingsnøkkel i Kulturdepartementets prioriteringer som gjør at fordelingen av midler mellom filmsentre på Vestlandet og i andre deler av landet kan kjennes skjev.

– Kulturdepartementet har en pott med penger de fordeler mellom de regionale filmsentrene i Norge. Det har blitt flere filmsentre på Østlandet og derfor går det mye penger dit. Det rammer Vestlandet, sier Refseth.

Daniel C.E. Hägglund håper kommunens samlede filmpolitikk kan bidra til fortsatt vekst i filmbransjen.

– Vi skal fortsatt kjempe for en større andel av de nasjonale midlene og en fremtidig incentivordning for filmproduksjoner, sier han.

30

14. november 2012

STUDVEST

KULTUR

FØLSOMT. Med klare innslag av dramatikk øvet Andreas Skei og Nora Oleanne Sårheim fredag inn sanger fra operetten «Den glade enke» av Franz Lehár. Lørdag var frimurerlosjens bord dekket, og publikum lot seg røre av fremførelsen.

Mangler dans og drama Sangstudenter ved Griegakademiet mener de mangler relevante fag i sin studiehverdag.

Instituttleder forstår behovet for endringer.

Tekst: LINN-CHRISTIN MARTHINUSSEN Foto: ANDERS HELGERUD

Nylig var tolv av klassisk sang-studentene ved Griegakademiet på studietur til New York. Der fikk de omvisning på The Juilliard School og Manhattan School of Music. I tillegg fikk de muligheten til å prate med studentene, se på lokalene, og vite hvilke ressurser hver av skolene hadde til rådighet.

– For de fleste er opera den naturlige retningen å gå etter endt studietid. Det er også der det er størst mulighet for å få jobb. Akkurat nå mangler vi relevante fag for å kunne gå direkte videre til for eksempel Operahøgskolen, sier tredjeårsstudent ved Griegakademiet, Nora Oleanne Sårheim (21).

For Sårheim var studieturen svært interessant. Hun opplevde at studiehverdagen i New York var noe annerledes enn sin egen hjemme i Bergen.

– I New York hadde studentene samarbeid på tvers av linjene. Der var det ukentlige musikk-, dans- og dramatimer, der egentlig alle holdt på med alt, sier Sårheim.

Nye planer Det var først da studentene ved Griegakademiet kom hjem til Bergen, at de bestemte seg for å diskutere nye planer i deres egen studiehverdag.

– Jeg hadde egentlig ikke tenkt over det før nå nylig. Spesielt etter studieturen slo det meg at jeg ønsker en midlertidig løsning for sangklassen sin del, som er å leie inn noen til å lære oss å danse. Dette

tror det vil ta for lang tid dersom man skulle gå til administrasjonen med forslag om endringer.

– Jeg har tatt det opp med resten av sangklassen, og folk er veldig positive. Om man skulle få et slikt forslag gjennom på skolen, vil det trolig ta flere år før det trer i kraft. Da er poenget borte, i alle fall for oss som allerede tipper mot siste semester, forteller Sårheim.

Forstår behovet Frode Thorsen, instituttleder ved Griegakademiet, er klar over problemstillingen studentene står overfor. Likevel har ikke skolen så store ressurser som for eksempel The Juilliard School.

– Vi tilbyr en litt Spesielt etter studieturen slo det annerledes sammeg at jeg ønsker en midlertidig mensetting. Jeg løsning for sangklassen sin del. synes uansett at Nora Oleanne Sårheim, student ved Griegakademiet det er et positivt initiativ fra studentrenger man blant annet for å få de tene, sier Thorsen. rette bevegelsene på scenen, noe de Instituttlederen ser også at det bruker mye i opera, forklarer hun. finnes behov innen dans og drama Da Sårheim startet sin utdanfor studenter som vil videreutdanne ning på Griegakademiet, var hun seg innen opera. fullt klar over hvilke ressurser – På musikklinjen kan det være skolen kunne tilby henne. Hun antilfellet, ja. Det vi trenger er konkrete grer ikke på skolevalget sitt, men forslag å jobbe med, sier han.

Thorsen mener at det ikke nødvendigvis vil ta lang tid å få et gjennomslag for studentenes ønske. Skolen skal være åpen for forslag, både på kort og lang sikt.

– Vi vil være så behjelpelig som mulig, og ønsker veldig gjerne at studentene skal komme til oss for en åpen dialog, forteller lederen.

– Umulig Sangstudentene har mulighet for å ta et grunnkurs rundt musikk, dans og drama på Det humanistiske fakultet, men Sårheim mener at dette ikke vil fungere i grunnet tidsmangel.

– Antall timer med undervisning gjør det mer eller mindre umulig.

Det som hadde vært ideelt i denne situasjonen ville vært et kurs innenfor dans og språk som er tilpasset for musikere og sangere. Da tenker jeg det kan være ideelt med to timer annenhver uke med dans, og en til to timer med språk, forklarer 21-åringen.

Fokus på musikk På Barrat Due musikkinstitutt i Oslo finnes det heller ikke dans eller drama for studentene. De tilbyr, i likhet med Bergen, at studentene

får nok studiepoeng til å kunne søke seg direkte videre på Operahøyskolen.

– Vi er ikke noe danseinstitutt, og legger heller fokuset på utøvende musikk. Noen ønsker kanskje å gå videre med pedagogikk for å bli lærere, mens andre går operaveien, sier administrasjonssjef ved Barrat Due, Harald Hjort.

Hjort er enig med Griegakademiets Frode Thorsen om at elevene vil ha nytte av mer undervisning innen dans og drama.

– De som velger operaveien, har behov for scenisk erfaring, så jeg ser hvordan det kan være et viktig moment i skolehverdagen, sier Hjort.

GRIEGAKADEMIET

• Institutt for utøvende musikk og komposisjon, musikkvitenskap og musikkterapi.

• Skolen er en del av Det humanistiske fakultet ved Universitet i Bergen.

• Instituttet har cirka 200 studenter.

• Utdanning ved Griegakademiet gis innenfor utøving og komposisjon på bachelor- og masternivå.

STUDVEST

31

14. november 2012

KULTUR

Næring for læring Skikkelig mat er sunt, billig, raskt og godt.

Ikke glem det selv om eksamenstiden er her.

Tekst: MADELEINE JOYS ANDERSEN Foto: IDA ANDERSEN

– Å lage seg en sunn og god middag tar max fem minutter lengre tid enn å steke en ferdigpizza, sier David McCarthy, kjøkkensjef på spisestedet Smakverket.

Etter vel 16 år i restaurantbransjen kjenner han godt til stress, lange dager og tidsnød. Å være kokk er litt som å konstant være i eksamensperioden.

– Det vi ofte glemmer er at jo mer stress vi er utsatt for, både fysisk og psykisk, jo mer mat trenger vi. Mat er kroppens og hodets bensin, og enkel logikk tilsier at vi må huske å fylle ekstra på når vi bruker mer energi enn vi pleier.

4

– Planlegg middagene

Lina Bowitz Haug, masterstudent i klinisk ernæring, er enig med McCarthy.

– Planlegg middager og bruk samme type grønnsaker flere dager på rad, slik at de ikke blir dårlige og må kastes, sier Haug og fortsetter: – Da blir det lettere å få i seg grønnsaker hver dag og prisen blir også lavere.

Kjøkkensjef McCarthy har satt sammen en liten meny for Studvest. Mange av ingrediensene går derfor igjen for å gjøre det enkelt og billig for en stakkars student.

Ingrediensene for alle rettene, tilsammen nok til 11 porsjoner kostet i underkant av 300 kroner og ingen av rettene tok mer enn 50 minutter å lage.

SVINAKTIG GODT. Husk salt, pepper og litt hvitløk eller urter når du steker kotelettene i pannen.

Lun toskansk salat med brødkrutonger (4 porsjoner)

Gresskarsuppe med ingefær og klementin (2-3 porsjoner)

Salte svinekoteletter med bakte epler og coleslaw (4 porsjoner)

Krutonger

600 gram gresskar 1 stor potet 1 gulrot 30 gram fersk ingefær Circa 1 liter vann Salt og pepper

Bakte epler

Skrell grønnsakene og ha de i en gryte sammen med vannet. La det koke til de er møre. Ta vare på gresskarkjærnene når du skreller gresskaret – disse rister du i en stekepanne sammen med litt olje og salt mens suppen koker. Når grønnsakene er klare, stavmikser du blandingen til den er jevn og fin. Smak til med saften fra en klementin eller to og salt og pepper.

Fjern kjernehuset og del eplene i båter. Ha på honning og bak i ovnen i circa 50 minutter på 170 grader. Det er lurt å begynne med dette siden eplene tar lengst tid.

2 skiver brød 2 fedd hvitløk Salt og pepper Timian Solsikkeolje

Bakte grønnsaker

1 stor squash 1 stor aubergine 1 rødløk 1 gul paprika 1 rød paprika 2 fedd hvitløk Olivenolje Salt og pepper 2 fedd hvitløk 100 gram fersk chèvre Fersk spinat

Del brødet opp i terninger og ha i en ildfast form. Hakk hvitløk og timian, ha dette, salt, pepper og olje på brødet og bland godt. Stekes på 200 grader i 15-20 minutter.

Del squashen og auberginen i to på langs og så i skiver.

Strimle rødløk og paprika, og hakk hvitløken. Ha alt i en langpanne hell over olje, salt, pepper og en god dose timian. Bak grønnsakene på 200 grader i 30-40 minutter.

Når det er circa 10 minutter igjen av steketiden grovdeler du chèvren og har den på grønnsakene. Maten er klar når grønnsakene er møre og osten er smeltet. Når grønnsakene er ute av ovnen vender du inn fersk spinat og anretter grønnsakene på tallerkenen sammen med brødkrutongene.

Garnityr: En dæsj crème fraiche, salte gresskar- og

solsikkekjerner, litt olje og koriander.

4 røde epler 4 spiseskjeer honning

Coleslaw

1/3 rødkål 1/3 hvitkål 1 gulrot ½ rødløk Skallet av en sitron Saften av en halv sitron 1 desiliter majones En neve hakket koriander

Rasp kål, løk, gulrot og sitronskall på et rivjern. Bland dette sammen med majones og koriander.

Stek kotelettene i en stekepanne med olje, salt og pepper. Servér sammen med rikelige mengder bakte epler og coleslaw litt spinat er også godt til.

32

14. november 2012

STUDVEST

ANMELDELSER CD Rock

Soundgarden «King Animal» (Seven Four Entertainment/Republic)

Foto: FLICKER/SHELLEPRODUCTIONS

Bronkittrock

På sitt sjette studioalbum og det som er bandets store comeback siden «Down On The Upside» fra slutten på grunge-eventyret i 1996, har Soundgarden mye å bevise om de håperå bestige gamle høyder. De tidligere varemerkene til bandet, Chris Cornells lyse skrikende stemme, Kim Thayils skeive riffing og Matt Camerons synkoperte trommestil har holdt seg i stor grad.

Kanskje med unntak av Cornells stemmeprakt, som har gått over i en mørkere bronkittstil.

CD Pop

Bronkitt til side finnes det en del fulltreffere på dette albumet, ved siden av noen færre labre øyeblikk som inntreffer midtveis. Som et typisk midt-påtreet-album er ikke dette jevnt over på høyt nivå, men er ispedd høydepunkt og lavmål.

Ved tidligere utgivelser har bandet gjerne blitt karakterisert som en betasuppe av Ramones og Black Sabbath. Denne karakteristikken kan fremdeles brukes, der det blandes seige gitarriff og melodisk støy.

Materialet er nå ganske upbeat for å være Soundgarden, noe som kan ha med Matt Camerons etter hvert lengre fartstid på trommestolen til Pearl Jam. Eksempelvis er «Been Away Too Long», «Non-State Actor» og «Attrition» spor som gjenspeiler dette. Hvor suksessfullt deres «nye» lydbilde er, varierer veldig, men heller mest over på den positive siden.

Det er ikke før femte spor, «Blood On The Valley Floor» at Soundgarden høres ut som

Soundgarden. Og på dette sporet finner alle bandmedlemmer sine rettmessige plasser i heavykollektivet. Hvis Cornell kunne lagt vekk trangen til å plukke opp kassegitaren og synge om det han ser rundt seg kunne denne utgivelsen på en glattere måte plukket opp arven fra fordums tid. 90-tallet altså. En tid da Soundgarden var det mest psykedeliske og tyngste grungebandet som serverte tvetydige og melankolske tekster.

Men legg fra deg alt du ten-

både tekst- og melodimessig. «Elliot», platens obligatoriske swingnummer, blir et høydepunkt grunnet herlig lek med takt og rytme, forfriskende melodi og dynamikk mellom listende gitar og finslepen fiolin.

Berntzen lager både intelligente og balanserte låter. Enkle, likefremme melodier avløses av uventede vendinger. Svirrende strykere og vibrerende gitarer lurer overalt i lydbildet. Ofte tjener likevel de nedstrippede sangene med bare piano og gitar melodiene best, spesielt når tekstene er såre og vakre – som på henrivende

«The Wind». Når det bobler over av nærmest psykedelisk instrumentering, kan det bli for mye av det gode.

«Our Town» er mer funky og dansbar, men virker noe ufullstendig. «This town was built for us with love and care» synger Berntzen, og det lyder litt platt og forhastet. Det samme gjelder «Snowglobe». Den underlige blandingen av masete synth, Stevie Wonder-blåsere og et ABBA-aktig driv skal kanskje symbolisere det kunstige ved en snøkule, men det blir litt vel kaotisk.

Noe jeg savner på platen er in-

ker Soundgarden skal høres ut som, så har du et ganske overbevisende album. Ved avslutningssporet, «Rowing», klarer til og med bandet å skape et helt nytt uttrykk enn tidligere med stort hell. I mangel av noen bedre karakterisering er dette avslutningssporet rett og slett sjømannsrock.

I neste runde, om det blir noen, blir dette enda bedre.

PÅL KVALNES

Julian Berntzen «Ellie & Elliot» (Songbird)

Hyggelige klovnerier

Fra sitt sidesprang ut i universet med forrige album, «Rocket Ship Love», er Julian Berntzen tilbake i kjente trakter. Tredje kapittel fra Waffy Town er en vakker fortelling om barndomsvennene og

klovnene Ellie og Elliot.

Musikkuttrykket er også noe mer «waffisk». Fra tredjealbumets mer rockete, funky stil går Berntzen tilbake mot et Beatlesinspirert 60-tallslandskap – varmt og trygt, men stadig variert og lekent. Tarjei Strøms sprakende, tidvis sloppy slagverk og Kato Ådlands subtile, sinnrike basslinjer legger det musikalske grunnlaget, mens Berntzen briljerer med vokal, piano, fiolin og selve strykearrangementene.

De sterkeste sangene kommer først. «The Theatre» og «The Artist» er interessante og helstøpte,

strumentallåtene forgjengerne har hatt minst to hver av. De mystiske, søkende melodiene er noe av det nydeligste Berntzen presterer. Tekstmessig synes også dette konseptalbumet å ha litt for få karakterer og elementer, sammenliknet med de tidligere. «Ellie og Elliot» er en hyggelig lytteopplevelse, med enkelte høydepunkter, men med litt for lite av det aller vakreste.

GJERT HERMANSEN

STUDVEST

33

14. november 2012

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

CD House/pop

ANMELDELSER

«Look inside» Nils Bech (Fysisk Format)

Eksentrisk pop og sår elektronika

Nils Bech fra Oslos kulturelite har lenge vært kjent for performing-art og sine spesielle liveopptredener. Hans engelskuttale er utenom det vanlige hos norske BOK Dikt

artister. Bech har et fast prinsipp om å være ekte, også når det gjelder hans aksent. Når hans såre stemme hvisker forsiktige ord på engelsk med en ekte norsk tonefall setter det prikken over i-en. Han er ekte fra begynnelse til slutt. Noe som gjør ham både fascinerende og sjarmerende, særegen og personlig.

Nils Bech bruker den klassiske kjærlighetshistorien, snur den på hodet og forteller den nok en gang. Bech tar deg med på en følelsesmessig berg og dalbane gjennom de ni totalt forskjellige,

banale, men sarte sangene på hans nyeste album «Look Inside» - produsert av undergrunns-produsenten Fysisk Format.

«Look Inside» tar deg bokstavelig talt med på innsiden, fra begynnelse til slutt. Det lille ekstra får man av strykerarrangementene som er spesielt for akkurat denne platen. Og når man blander dette med litt house, litt pop, litt elektronika, kjærlighet og ensomhet fremført av en mann med en pinlig engelskuttale tenker man at dette blir en tjukk, usmakelig suppe. Den er

tjukk, treig og du må smake på den en stund. Før du innser at det er noe av det beste du har smakt.

Denne personlige spenningen mellom sjangre er bevisst fra Bechs side: «Jeg ønsket å utfordre meg selv ved å lage et popalbum inspirert av to ulike retninger: House og samtidsmusikk. Sjangre som jeg ikke kunne så mye om, men hadde en dragning mot».

Man kan trekke sammenligninger til den amerikanske lowfi elektronika-artisten How To Dress Well. Begge oppsøker det

dystre, men vakre, landskapet innenfor musikkunsten.

En fusjon av samtidskunst og musikk står sentralt, og enten skrur du av platen etter tre sanger eller så elsker du det. «Look Inside» er ikke et album man hører på sånn i forbifarten. Elsker man det, setter man det på en gang til og begir seg ut på følelsesmessige opp- og nedturer sammen med Bech.

EIRIN EGGE RYAN

«Merk mine ord, åleinemor» Kristin Auestad Danielsen (Gyldendal Forlag)

Underholdende om alenemødre og baby(u)lykke

Hvorfor du skal lese denne selv om du aldri har tatt i en diktsamling hele ditt liv: A) Hvorfor ikke begynne nå?

B) Kristin Auestad Danielsen BOK Essaysamling

har skrevet en utrolig velkomponert diktsamling. Dette er ikke stillestående dikt på nynorsk, dette er sprelske dikt som beveger seg i et variert landskap.

Hun skriver dikt som blant annet handler om alenemødre, babylykke, barnevogner, motorveier, bilkjøring, kjærlighetslengsel, skam, skyggedaler, fostervann, telefonsamtaler, selvransakelse, eksistensielt mørke, Bik-Bokgensere, ensomhet, familiedrap, 22.juli, Gunvor Hofmo og skjebnen, for å nevne noe. Og alt dette gjør hun i samme bok.

C) «Merk mine ord,

åleinemor» er et lite drama pakket inn i diktform. Åleinemor og babyen hennes er hovedpersonene. Åleinemor gjør så godt hun kan, men det er ikke enkelt, ikke enkelt når man drømmer om barnedrap og er besatt av mannelengsel.

D) Danielsen vrir og vender på klisjeene. Det er særdeles produktivt. Hun tar inn engelske fraser, skriver plutselig lydmalende barnerim-aktig, skriver dialog, forholder seg til de store eposene og lar hovedkarakteren komme opp til en slags himmel, samt at hun avlegger et besøk

i dødselven, hun spøker med historien om Maria i Bibelen og viser seg attpåtil å være inspirert av moderne, konseptuell poesi.

Kort sagt: hun slenger litterære spark i mange retninger. Det er denne uforutsigbarheten i teksten, vekslingene som hele tiden gir deg noe nytt og gjør deg usikker, tvers igjennom, som gjør den til noe utenom det vanlige.

Det som kunne blitt et sammensurium blir et sjeldent kunststykke når Danielsen skriver.

E) Danielsen beskriver tjueårene med en god porsjon humor. Jeg tror du kjenner deg

litt igjen: «Uææh, uææh, uææh (angst). / Universitetet, øl./ Kysse, kysse fylleangst./ Uææh, uææh./ Kjærastar meg her og/ kjærastar meg der./Eigentleg har det berre/ vore fylla./ Og denne merkelege fascinasjonen for homofili.» Trenger jeg si mer? Tror ikke det, nei.

F) Jeg kan ikke huske sist jeg leste en diktsamling som fikk meg til å le så mye, jeg er fortsatt støl i munnvikene og magemusklene mine er gladere enn på lenge. Du burde prøve det du også.

JUDITH DYBENDAL

«Sammen, hver dag» Kaja Scherven Mollerin (Gyldendal)

Faglig og fengende Dette er en essaysamling som dreier seg om den litteraturen som tar opp problematikken med at vi mennesker må leve sammen, og viktigheten av dette. Den ser på temaet i både en personlig og politisk sammenheng.

Essayene er personlige og ektefølte. Scherven vekker interessen hos leseren allerede fra første linje ved å spille på erindring og nostalgi, og fengsler oss videre når hun fordyper seg i forfatterskapene hun tar opp ved hjelp av nøye utvalgte sitater og glimrende refleksjoner. Hun trigBOK Historisk fiksjon

ger leseren til å utforske forfatterne på egenhånd ved å gi oss små smakebiter, samtidig som hun viser nye sider ved allerede kjente forfatterskap.

Dette er ikke bare en essaysamling for litteraturnerder – den bør appellere til et større publikum, mye på grunn av det alltid aktuelle temaet «mennesker og relasjoner» som berører oss alle, men eksempelvis også gjennom et essay om «The Wire»-regissør David Simon’s nye TV-serie «Treme». Handlingen er lagt til New Orleans rett etter Katrina,

noe som bør appellere både på et politisk og popkulturelt plan.

Her finner vi også et av bokens beste sitat: «Hvor er myndighetene mine?» – et utsagn fra en eldre, afroamerikansk kvinne etter katastrofen.

Du finner også essays om musikk, som for eksempel «se etter meg». Det handler blant annet om Bob Dylan, og det er ingen tvil om at hun er vel bevandret innenfor musikksjangeren. Det er likevel i tekstene om litteratur hun virkelig briljerer. Scherven tar oss med i en reise gjennom littera-

turen, fra barndommens nostalgi med J.M Barries’ Peter Pan-historier og Orwells «Animal Farm», til de mer fagtunge essayene som «Leve sitt liv» og de politiske som «Si nei, si stopp» og «Når ellers?»

Selv om boken er blitt til over tid, finnes det en rød tråd gjennom verket grunnet en felles tematikk og et behagelig, jordnært språk som gir boken en fremdrift og et håp om at den aldri skal ta slutt.

MADELEINE JOYS ANDERSEN

«En fremmed i verden» Simon Stranger (Smalltown Supersound)

Søkende roman om spennende tider

Denne boken handler om mange mennesker. Den handler om en ung jente som vokste opp i slummen under apartheid Sør-Afrika, den handler om eventyreren som grunnla den hvite staten i det samme landet, og den handler om forfatteren og hans egen leting mens han skrev boken. Men mest av alt handler denne boken om en svart adoptert gutt med navnet Noah, som søker tilbake til røttene sine. Hvis det ikke allerede er åpentlyst, er det mange karakterer på forskjellige nivåer og i forskjellige dimensjoner, som deltar

i denne historien. Noah er fiksjonell, eventyreren er historisk, og forfatteren er ekte. Det er forfriskende rart og nytt å først lese om hvordan forfatteren fant inspirasjonen, og deretter lese fiksjonen han trengte inspirasjon til.

Det er to ting som gjorde denne boken til mer enn en god bok, som gjør den til noe fantastisk å lese.

For det første er det konteksten: Sør-Afrika. Skapelsen av landet, fortiden under Apartheid-regimet, og nåtidens regnbuenasjon. Forfatteren tar for seg alle disse allerede inter-

essante delene, og legger til menneskelige ansikter. Den andre delen er sjelesøkingen som reflekteres ut fra sidene. Alle karakterene i denne boken leter etter noe. Kanskje søker de etter en følelse, kanskje en opplevelse eller bare en gal drøm om noe som kunne vært. Denne søkingen gjorde i alle fall undertegnede veldig mottakelig overfor disse personene, og en følelsesmessig tilknytting ble bygget opp raskt.

Det er også en tredje ting som gjør denne boken til en viktig bok.

Den tar opp temaene diskriminer-

ing og rasisme på en lesbar måte.

Den beretter om hvordan det starter, hvordan det opprettholdes og rettferdiggjøres, og hvor vanskelig det er å bli kvitt det. Tror vi virkelig at effektene fra et undertrykkende styre vil forsvinne med regimet?

Om du er historisk interessert, eller tenker at du burde bli det, er «En fremmed i verden» en stjerneklar A. SIMON STOUGAARD OLSEN

Studvest søker medarbeidere til nettsiden studvest.no Arbeidet vil bestå av kontinuerlig vedlikehold og videreutvikling av studvest.no.

Vi leter etter personer som følger med på utviklingen innen webteknologi.

Erfaring med HTML, CSS, Javascript, PHP, MySQL, CMS og Drupal er en fordel, men ikke nødvendig.

Studvest kan tilby spennende utfordringer innen IKT, gode muligheter for egenutvikling og et hyggelig og sosialt arbeidsmiljø.

Arbeidet er ikke lønnet.

Ta kontakt med: Juan Pablo Pinochet Zuñiga dataansvarlig@studvest.no 993 88 166

Astrid Hauge Rambøl ansvarlig.redaktor@studvest.no 55 54 52 06 / 915 25 966

studvest.no

STUDVEST

35

14. november 2012

Apropos.

BAKSNAKK

Frykt og avsky på lesesalen Mitt største problem med lesesaler er

Baksnakk forsøker å kopiere Universitas for å bli Norges største studentavis. Med en enorm desk som lager sexy overskrifter og en egen utenriksredaksjon er det nye mottoet «Studentavisen for deg som ikke studerer akkurat her».

Forsvarsløs student skutt på do

I den lille forstaden Seetiangtham utenfor Bangkok ble en yrkesskolestudent truffet i benet av et vådekudd fra en spikerpistol.

Han slapp unna med lettere skader. Skaden skjedde da han skulle ta av seg buksene for å gå på do.

Studenter blir gjeldsslaver

9 av 10 studenter har mange tusen kroner i gjeld. Det kan være svært mange grunner til det, men sannsynligvis har studielånet skylda. Vi har egentlig ikke en artikkel, men overskriften var så god.

Høgskolen støtter antisemitisme

– Jeg hadde ikke syntes synd på dem, skal en administrativt ansatt ved Mofid University i byen Qom i Iran ha sagt på fritiden til en kollega. Han snakket om israelske

soldater som krasjer i bilulykker. Mannen mister ikke jobben, noe som kan tolkes som at arbeidsgiveren ikke tar avstand.

Massedrap på medisinsk fakultet Det er flere forsøksdyr som har dødd på medisinsk fakultet da en orkan traff universitetet i forrige uke. – Jeg tipper de har lidd, sier en PETA-aktivist til studentavisen. Det er først helt på slutten vi forteller at det er Mexico City denne saken handler om.

Har sex med studentene sine

En østerrisk mann så i dag en pornofilm hvor en lærer tømte seg i fjeset på en student. Filmen var amerikanskprodusert.

Det er ennå ikke kjent hvorvidt østerrikeren onanerte mens han så på filmen, men vi vurderer sterkt å onanere selv mens vi skriver denne saken.

Quiz nights

Quiz night

www.standupbergen.no

with

Anthony Hill

– Det lages atomvåpen på universitetet

Studentene ved Universitetet i Oslo er mot atomvåpen. – Jeg vil ikke ha atomvåpen, sier Victor Waghle, pretensiøs filosofistudent, til vår journalist. Av alle studentene vi har snakket med er alle mot atomvåpen.

Universitetet det er snakk om er i USA.

Opprør og revolusjon!

Det er morgengry. Politikonstablene marsjerer i takt oppover gaten med skjold, batonger og vannkanoner. BANG-BANGBANG! Det smeller i det tåregassgranatene flyr og gassen fyller gatene. En kvinnelig student gråter stille. Så går politiet til angrep. Dette, og mye mer, fortalte en person som var i Quebec til en bekjent, som kan litt fransk, som er kompis med en i redaksjonen. Bildet er fra en krig som ikke har med saken å gjøre.

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

with

Anthony Hill o

2009 - BT 2010 - BT 2011 - BA

?

GIRLSQU IZ PÅ WAVE MANDAGER KL 20.30

2012

ST

ENTRABATT UD

100,-

i døren

PREMIERE 3. NOVEMBER

ager på onsd

Dørene åpner 20.00 Start: Onsdager 21.00 Start: Fredager 20.30 Alder: ons. 18år fre. 20år

SPILLES FREDAGER & LØRDAGER TIL 15. DESEMBER

Torsdag

Trond Ali Linstad får kongens fortjenestemedalje til tross for utsagn mot jøder, sekulære og homofile.

Fredag

– Han glemte negere.

Finnegans - 20.30

BILLETTER: 7-Eleven / Narvesen / Posten, www.billettservice.no / 813 33 133 GRUPPER: 55 21 61 70

Ricks - 20.30

OMFORLADELS

www.ricks.no

STUDVEST studvest@uib.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

Grafi sk utforming

Yngvild Gotaas Torvik

Anders Sætra

Ingelin Moltu Frækhaug

Sondre Åkervik kulturredaktor@studvest.no Telefon: 47 89 73 60

Hedvig Elisabeth Andersland

Hanne Kristin Lie

Ingrid Arholm

Judith Dybendal

Turi Reiten Finserås

Andreas Kleven Rasmussen

Anne Rokkan

Kaia Askeland Myklestad

Jarle D. Haukeland

Anne Sofie Bergvall

Linn-Christin Marthiniussen

Tomasz A. Wacko

Martine Markussen

Madeleine Joys Andersen

Sesilie Bjørdal

Marie Misund Bringslid

Maren Stette Mosaker

Ben A. Harding

Malin Breidvik

Simon S. Olsen

Illustratører

Hanne Cecilie Særte

Henrik Flø Reisænen

Kamilla Andersen

Henrik W. Lorentzen

Simen Langeland

Lisa Finnøy Ugelvik

Ole Fredrik Hvidsten

Veslemøy Furuseth

Fotoredaktør

Ansvarlig redaktør Astrid Hauge Rambøl

fotoredaktor@studvest.no Telefon: 92 22 93 27

Trykk Mediatrykk Nyhetsredaktør Jonas Finnanger nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 99 50 41 09

Svaret er enkelt. Hjemme har man Play-

station, TV, komfort, lenestol, sofa, seng, søøøøvn – hvor var jeg? Jo: Hjemme har man kanskje til og med bøker som ikke er pensumbøker, du vet… morsomme bøker, bøker som ikke gir deg lyst til å skrape øynene ut av øyehulene med en gaffel (en stor fordel med lesesaler er den lave tilgjengeligheten på gafler).

Det er vanskelig å konsentrere seg på le-

sesaler, men det er helt fullstendig umulig å konsentrere seg hjemme. Derfor har man ikke noe annet valg enn å gå på lesesal. «Men hva er det som er så vanskelig med lesesaler?» spør du kanskje. Vel, spør deg selv. Hvem har vel ikke opplevd lesesalenes bipolare klimaanlegg? I det ene øyeblikket sitter du og svetter som en isbjørn i Sahara, i det neste hutrer du som en beduin på Nordpolen. Jakken går av og på, av og på, av og på.

Luften er også uutholdelig tørr. Hvordan

man får til så tørr luft i Bergen aner ikke jeg. Fortere enn du kan si pensumlitteratur blir halsen knusktørr og man må sluke en hel vannflaske før væskebalansen er tilbake til normalt. Dette fører igjen til at man må helt ned i kjelleren, hvor toalettet er, for å late vann hvert tiende minutt, bare for å oppdage når du kommer tilbake igjen at du glemte å fylle vannflasken.

Og så er det selvfølgelig folkene. Side-

mannen som noterer for hånd så iherdig at alle pultene på samme rekke rister verre enn en epileptiker på kokain. De to eller tre med forkjølelse man finner på alle lesesaler som snufser, nyser og harker i takt. Han som ikke har dusjet på flere uker og selvfølgelig setter seg ned like ved siden av meg, selv om det er flere ledige plasser. Han som får en telefon og synes det er helt ok å ta samtalen inne på leserommet, han som har med varm mat som sprer deilig, fristende lukt utover hele salen, mens jeg sitter der med tørre brødskiver med svett, ekkel gulost.

Eksamen får gå som den går… Jeg leser Kulturredaktør

Jin Sigve Mæland

ansvarlig.redaktor@studvest.no Telefon: 91 52 59 66

at det er nesten helt umulig å konsentrere seg der. Ja, det høres vel ut som en merkelig ting å klage over. «Hvis du ikke liker lesesaler, hvorfor leser du ikke bare hjemme?» tenker du kanskje.

Data- og nettansvarlig Juan Pablo Pinochet Zuñiga Telefon: 99 38 81 66

Kristine Turøy Vera Gomes Inga Potter Julie Elise Hauge

Kjetil Golid

Kulturjournalister Eirin Egge Ryan Anne-Elisabeth Dyrdal

Nyhetsjournalister

Peter Hatlebakk

Sofie Svanes Flem

Pål Kvalnes

Daglig leder

Linn Jeanett Fylkesnes

Joakim Kyrre Myklebust Telefon: 99 45 59 04

Fotojournalister

Vilde Grimelid Oppedal

Adrian Broch Jensen

Ida Andersen

Annonser

Yvonne Røysted

Gjert Hermansen

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Jon Vikanes Buchvold Telefon 92 24 10 31 annonse@studvest.no

Kim Arne Hammerstad

Helene Nyborg

Jarle Hovda Moe

Nora Lindtner

Henrikke Marie Aurang

Anders Helgerud

Hege Mølnvik

Ida Juklestad

hjemme.

ONSDAG Bergen brettspillklubb Nordnes bydelshus, 1730.

Nattens Helter: Alkoholfri fadderuke?

Studentsenteret, 1800.

Bergen Filmklubb presenterar: Film Ist/Svarte Greiner (live) Kvarteret, 1900.

Crimepro Improvisasjonsteater Chagall, 2000.

Klubbkveld med Stand Up Bergen Rick’s, ons 2030.

Jam Kvarteret, 2100.

TORSDAG Edle dråper + Bifftorsdag Kvarteret, 1700.

Quiz med Studvest og Norsk Journalistlag!

Kvarteret, 1900.

Quiz m/ Jan Arild Breistein Café Opera, 1930.

Møhlenquiz!

Nobel Bopel, 1930.

Quiz m/ Anthony Hill Rick’s Café & Finnegan’s Irish Pub, 2030.

Klubbkveld med Stand Up Bergen Rick’s, 2030.

Out of His Hands + Support: Nations Of the Soul Kvarteret, 2100.

Ole Paus Madame Felle, 2100.

Dans Les Arbres Sardinen USF, 2100.

Torsdagsrock: Just Beyond, Camp David og Whatnots Hulen, 2100.

FREDAG

Friday Vorspiel Quiz m/ Anthony Hill Rick’s Café & Finnegan’s Irish Pub, 2030.

RockOut 2012: Valentourettes Hulen, 2100.

Filmklubben HUFF: Ungdommens råskap NFF Proslang og HIFO Bergen inviterer: Møte om middelalderhistorie

TYSDAG

ONSDAG

SCENE

Grieghallen, 1930.

Susanne Sundfør og Trondheimssolistene

Kvarteret, 1900.

Bergen Filmklubb: Filmquiz

Bergen Kaffebrenneri, 1800.

Kaffekurs

Kvarteret, 2000.

MikroMandag

Café Opera, 1930.

Quiz m/ Jan Arild Breistein

Victoria, 1900.

USF Verftet, 1900.

14. november - 21. november 2012

DeLillos Logen, 2200.

Jazzland Community Sardinen USF, 2200.

A-laget inviterer spesielt: Store P og Mads Dawg Klubb Kosmo, 2200.

Tommy Tokyo Kvarteret, 2230.

Klubbmisjonen Café Opera, 2230.

BORG presenterar: b0ka Kvarteret, 2230.

LAURDAG Powernap 2: Klubben + Nabovarsel + After School Special Landmark, 1800.

Emergenza: Katyn Sardinen USF, 2000.

Kjøtta & Dybfisk # 2 Nobel Bopel, 2000.

Studentersamfunnet: Vorspiel med våghalser Kvarteret, 2000.

Helhus: Ungdomskulen, Kjetil Møster, Kjempehøyt, Master Piece of Cake + LOVELOVELOVE (DUO) Kvarteret, 2000.

PopOut Hulen, 2100.

Våg, til 15.11.

Vågalt

Inside Rock Café, 2200.

Lilly & George

Darkest Sins + SandmarX DeLillos

Studio Bergen, til 18.11

Standup Juleshow 2012

UTSTILLING De kulturhistoriske samlinger, til 31.12.

Fragment fra fortida

DNS, til 20.12.

Fanny & Alexander

Stereo Ole Bull Scene, til 22.12.

Dagfinn Lyngbø

DNS, til 15.12.

Snødronningen

Rick’s, til 15.12.

Vinskvetten - me gjer oss aldri

Rick’s, til 08.12

Logen, 2200.

SØNDAG Irish Blessings

Grieghallen, 1800.

MÅNDAG

Kokkekurs: Smaker fra havet Norsk sjømatsenter, 1700.

Backgammonturnering Aspendos Café, 1800.

Studentenes Spillforening Johanneskirken, 1800.

Gabriel Kuri Bergen Kunsthall, til 09.12.

Richard Tuttle – Slide Bergen Kunsthall, til 16.12.

Mennesket og tingene

Vestlandske Kunstindustrimuseum, til 31.12.

Sølvskatten – Bergens gullsmedkunst

Vestlandske Kunstindustrimuseum, til 31.12

«Fire store»: malerier av Espen Cook.

Nobel Bopel, 04.01.13

Real Life Stories

Bergen Kunstmuseum, til 03.02.13

Sko

Bryggens museum, til 18.10.13.

OLE BULL SCENE 25. NOVEMBER

Maria Mena

OLE BULL SCENE 18. DESEMBER

BIG BANG

GRIEGHALLEN LORDAG |/ 8. DESEMBER

MELD DEG PÅ NYHETSBREV FOR INFORMASJON OM FLERE KONSERTER OG SISTE NYTT!

T H E FA R E W E L L T O U R

RICK’S TEATER 22. NOVEMBER

OLE BULL SCENE 26. DESEMBER

USF VERFTET 6. MARS

MIKAEL WIEHE

LOGEN TEATER

USF VERFTET 9. MARS LØRDAG 9. FEBRUAR

BERGEN LIVE PARTNER

BILLETTER

BILLETTSERVICE.NO, 815 33 133 GRIEGHALLEN 55216150, NARVESEN 7-ELEVEN, POSTEN, APOLLON 55315943 GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901