Studvest 2013 03 by Studvest

Kommentar

Eksperten

Utstudert

KIM ARNE HAMMERSTAD

JAN EGELAND

– Nøling er dårlig butikk

Storbritannia ut av EU?

Saknar fridomen

SIDE 3

SIDE 14

en år t r v plaka l t u bar K u utriv

STUDVEST

ONSDAG 30.01. Nr. 3, 2013 Årgang 69 www.studvest.no

m m agas inet

SIDE 18

Langer ut mot ledelsen

UNIVERSITETET SOM LIDENSKAP

Foto: JARLE HOVDA MOE

NYHET

MASSESTRYK I MATTE Fire av ti ingeniørstudenter ved HiB strøk i matte. Høgskolen bommet med oppgavene, og gir studentene en ny sjanse. SIDE 6-7

• Medisinstudenter frykter at fakultetsledelsen gjør en tabbe ved å endre utdanningen fra et rent profesjonsstudium til et studieløp med bachelor- og mastergrad.

• – Det virker som om dette har utviklet seg til en prestisjesak for ledelsen, sier Bjørg Bakke, UiB-student og leder i Norsk medisinstudentforening. SIDE 4-5

Arkivfoto: HANNE KRISTIN LIE

Foto: ANDERS HELGERUD

KULTUR

SOLIDARISK SAMARBEID

Studentorganisasjonane legg meir vekt på samarbeid enn konkurranse for å lokke studentane til vårens arrangement. SIDE 22-23

30. januar 2013

STUDVEST

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Yvonne Røysted

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Sondre Åkervik

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Anders Sætra Fotoredaktør: Jin Sigve Mæland Kontakt oss på studvest@uib.no

Leder.

Foto: FRP MEDIA

Sitert.

– Jeg husker faktisk ikke sist jeg kjøpte klær helt selv Hjemme hos Carl I. Hagen er det kona som som plukker ut garderoben. (MinMote)

Lytt til studentene Studentene skal være representert i de ulike fakultetsstyrene ved universitetet, men hvor mye de faktisk har å si varierer stort fra fakultet til fakultet. Denne uken skriver Studvest om store endringer på medisinstudiet ved Universitetet i Bergen (UiB), der studentene føler de ikke er blitt tatt med på råd om medisinutdanningens fremtid, til tross for at de er representert i fakultetsstyret. Det medisinsk-odontologiske fakultet gjør seg selv en bjørnetjeneste ved å etterlate studentene med en følelse av at de ikke har reelle muligheter til å påvirke. Det er en fare for studentmedvirkningen i de viktigste organene ved fakultetet, og det er en arrogant holdning fra fagpersoner som kanskje hadde hatt godt av noen nye perspektiver.

– Dagsrevyen må være som Cæsars hustru Ifølge Sven Egil Omdal bør Dagsrevyen og NRK være ufeilbarlige. (Aftenbladet)

Det snakkes ofte pent om viktigheten av studentmedvirkning, og i mange tilfeller er vår påvirkningskraft viktig i beslutningsprosessene. Studentene har til enhver tid studentrepresentanter i fakultets-

– Jeg ser ingen grunn til at en student ikke kan være rektor

styret, men så lenge disse er i mindretall vil det alltid være mulig for resten av styret å overkjøre studentene. Samtidig har også studentene som velges inn i fakultetsstyrene selv det største ansvaret for å tale medstudentenes sak. Av og til kan det være vanskelig å hevde seg blant erfarne professorer og adminstrativt ansatte, men det er en oppgave de har tatt på seg vel vitende om at det er et stort ansvar. Det dukker jevnlig opp saker der studenter er misfornøyde og føler at de snakker forgjeves. I kontroversielle saker vil det alltid være motstridende interesser, og det er naturlig at studentmassen av og til føler seg overkjørt også i saker der ledelsen har handlet i beste mening. Det er likevel ingen vågal påstand å hevde at studentene i mange tilfeller tas med på råd bare for syns

skyld, eller at de ikke rådføres i det hele tatt. Det er ikke dermed sagt at klaging fra studentene alltid skal tas til følge - i mange tilfeller vet fagpersoner med lang erfaring best. Men det er tross alt studentene som opplever forelesninger, seminargrupper og pensumlister tettest på kroppen, og som skal utdannes med visse kvaliteter. I dette tilfellet kan det også hende at fakultetsledelsen vet best. Men når studentene sitter igjen med en oppfatning av at de ikke lyttes til, bør ledelsen vurdere å sette endringene på vent til de har hørt hva alle parter har å si. Det virker til å herske enighet om at det må gjøres til dels store endringer på medisinutdanningen ved UiB, men å utsette omleggingen fra profesjonsstudium til bachelor- og mastergrad behøver ikke komme i veien for det.

Så lenge vi har studentrepresentanter i fakultetsstyrene, skal disse behandles på lik linje med de andre representantene. Hvis ikke er de bare til pynt – noe som bare er der for syns skyld. Historien har gitt oss mange eksempler på grasrotopprør fra studentbevegelser som har munnet ut i store forandringer, både på universitetene og i samfunnet for øvrig. 68-ernes tid er over for lenge siden, men studentenes stemme bør også i dag telle i store og små spørsmål som omhandler fremtiden i høyere utdanning.

NESTLEDER.

BI-studenter ble uthengt på Facebookgruppe, melder BT. – Velkommen etter. Det der har Universitas drevet med i årevis.

Den ambisiøse studentpolitikeren Torkil Vederhus vil bli ny UiO-rektor. (Universitas)

– Foreldres følelse av utilstrekkelighet er blitt big business BT-kommentator Eirin Eikefjord mener stadig flere syr gullputer under armene

– Du ville lest akkurat passe, du ville visst hvordan du skulle behandle kjærlighetssorg, og du ville satt pris på friheten du har Oslo-ordfører Fabian Stang tror det ville vært enklere å være student med mer livserfaring. (K7 Bulletin)

Foto: HANNE KRISTIN LIE

Foto: JARLE VINES

på barna sine. (Bergens Tidende)

Uken som gikk. Fredag 25. januar arrangerte Studentersamfunnet i Bergen åpningsmøtet «Krig og fred». Et fullspekket Grieghallen fikk høre Europa-direktør i Human Rights Watch, Jan Egeland, og Generalmajor Robert Mood debattere om humanitær intervensjon.

STUDVEST

30. januar 2013

STUDVEST.no/meninger

Kommentar. I fremtiden trenger vi effektive studenter. Vi bør ha belønningsordninger for dem av oss som ønsker å studere på kortere enn normert tid.

Belønn de ambisiøse studentene KIM ARNE HAMMERSTAD Nyhetsjournalist

Den norske gjennomsnittsstudenten er gammel. Ifølge tall fra Norsk institutt for forskning og utdanning (NIFU) er gjennomsnittsalderen ved norske utdanningsinstitusjoner 28 år, noe som ligger et godt stykke over snittet ellers i Europa. Årsaken er at nordiske unge i større grad enn sine motstykker nedover på kontinentet tar seg ett eller flere friår etter videregående, før de tar fatt på studiene sine. Høy gjennomsnittsalder trenger ikke nødvendigvis være så galt. Å arbeide litt, studere litt, og arbeide litt til før man tar fatt på en master, trekkes frem av hodejegerbyråer som positivt heller enn negativt når man skal søke jobb. Ved å ha vært ute i den virkelige verden utvikler man den praktiske ryggmargsrefleksen som man ikke får av å sitte på en lesesal i fem år. Det er derimot ikke bare før studiene at studentene nøler. Også når de setter seg ned med bøkene sine går det tregt. I 2011 oppnådde norske studenter i snitt 46 studiepoeng i løpet av et år, mot 60 som regnes som normert tid. Dermed blir også gjennomsnittsalderen høy når studentene nøler i begge ender av studieløpet. Samfunnsøkonomisk er studentenes nøling dårlig butikk. Vi mister sårt etterlengtet spesialisert arbeidskraft, særlig innenfor sektorer som olje, helse og teknologi. Dessuten taper fellesskapet mange skattepenger i året på at studentene bruker lang tid på å komme seg ut i full jobb.

I disse dager Hver uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne

Kvalitetsreformen, som fyller ti år i år, har som mål å få studentene gjennom systemet så fort som mulig, innenfor den allerede nevnte normerte tiden. Klarer man ikke det, er Lånekassen sitt ris bak speilet at 40 prosent av studielånet som skal omgjøres til stipend forblir lånte penger. Fair enough. Problemet i Norge i dag er at det ikke finnes noen belønningsordninger for studenter som ønsker å ta mer enn de 60 studiepoengene i året, og dermed spare fellesskapet for store summer. I fjor stod turbostudenten Audun Bie frem i Dine Penger. Han tok bachelorgraden sin på to år, og mastergraden på ett semester – en samfunnsøkonomisk drøm manifestert i én person. Han etterlyste en belønningsordning der for eks-

empel lånebeløpet heves proporsjonalt med antall studiepoeng man tar per semester. Bies forslag er spennende, men Kunnskapsdepartementet har foreløpig avvist kategorisk at dette er noe de kunne tenke seg å kikke nærmere på. Ikke så veldig overraskende, når man tar i betraktning hvor-

starte et pilotprosjekt med toårig studiespesialiserende, var motstanden stor fra myndighetene, helt til de mot sin vilje godkjente prosjektet etter flere runder i byråkratiet. Norge står overfor formidable utfordringer når det kommer til arbeidskraft og skatteinntekter de neste årene. Da

Problemet i Norge i dag er at det ikke finnes noen belønningsordninger for studenter som ønsker å ta mer enn de 60 studiepoengene i året, og dermed spare fellesskapet for store summer dan myndighetene tidligere har behandlet forslag som omhandler raske elever. Da den videregående skolen Bergen Handelsgymnasium (BHG) for noen år tilbake ønsket å

trenger vi ambisiøse studenter som Bie og turboelevene på BHG. De som både makter og ønsker å feie over studiene på mindre enn normert tid må få mulighet til det – men da må

også forholdene legges til rette for det fra staten sin side, både praktisk og økonomisk. Med den allerede lave satsen fra Lånekassen vi har i Norge i dag, er det nærmest utenkelig for en student å ta så veldig mye mer enn 60 studiepoeng uten å ha økonomisk støtte fra for eksempel foreldre. Det er ikke bare usosialt, men også lite gjennomtenkt når man ser på behovet man har etter kvalifisert arbeidskraft i dag og i fremtiden. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen sier ofte at «utdanning er en investering i fremtiden». Da bør hun investere litt i de aller beste blant oss, også.

Illustrasjon: LINN JEANETTE FYLKESNES

Turbolesesalen

Narkotrøbbel

I «Studentundersøkelsen 1993» kom det frem at lesesalene ved Dragefjellet hadde en magisk effekt på studentene. Her fikk man lest så mye som 90 prosent av pensum, i forhold til ved blant annet Stein Rokkans Hus og U.Pihl, der studentene leste under 40 prosent av pensum. Om det rett og slett var fordi jusstudenter er flittigere enn SV-studenter undersøkte man dog ikke.

I tiden før kortlesere ble en del av inventaret, var Realfagsbygget og det gamle Studentsenteret foretrukne bygninger å søke ly i for de rusavhengige fra Nygårdsparken. Det ble ofte rapportert om sprøyter og blod rundt om i bygningene, og i Realfagsbygget ble det funnet livløse personer på toalettet. Universitetetsledelsen var bekymret for bakteriesmitte, og måtte øke vaktholdet betydelig.

2. februar 1994

30. januar 2002

tiden i gamledager.

30. januar 2013

NYHET

STUDVEST

DYRERE KAFFE FOR STUDENTENES FREDSPRIS

De neste ukene vil kafeene ved norske universiteter sette opp prisen på • kaffe med én krone. Det gjør de for å samle inn penger til Studentenes fredspris, som i år går til den iranske studenten Majid Tavakoli. Tavakoli soner en fengselsstraff på ni år for å ha kritisert det iranske regimet.

Arkivfoto: SESILIE BJØRDAL

Retter krass kritikk mot eget

UNIFORMERTE. Bjørg Bakke (t.h.) forteller medstudentene Monica Transeth (t.v.) og Helene B. Aasved om de planlagte omleggingene på medisinstudiet. Ifølge Bakke er det få av medisinstudentene som har fått med seg endringene..

Medisinstudenter ved UiB mener fakultetsledelsen har trumfet gjennom et prosjekt som vil skade utdannelsen. De frykter konsekvensene av en fundamental endring i studieplanen. Tekst: ANDERS SÆTRA Foto: ANDERS HELGERUD

Fra høsten 2014 planlegger fakultetsledelsen ved Det medisinsk-odontologiske fakultet å endre medisinutdanningen ved Universitetet i Bergen (UiB) fundamentalt. I det som er en total omveltning på studieplanen, er en av planene å gå fra et rent profesjonsstudium til et bachelor-/

master-løp over seks år. Det innebærer blant annet en mer akademisk tilnærming til faget, noe som får studenter til å steile. De frykter mindre tid til klinikk og trening på pasientbehandling, og vurderer derfor å starte en underskriftskampanje for å få samle støtte mot vedtaket. – Veldig merkelig – Det er en stor avgjørelse, som kan få store konsekvenser for utdanningen, sier Bjørg Bakke, medisinstudent ved UiB og leder i Norsk medisinstudentforening. – Du kan ikke skrive deg til å bli en god lege, sier medstudent Elise Orvedal Leiten. Saken er svært kontroversiell både blant studenter og ansatte. Bakke, som satt i fakultetsstyret i fjor, reagerer på fremgangsmåten til ledelsen ved fakultetet. Saken

ble ikke tatt opp som en egen sak til avstemning, men ble heller lagt inn som ett punkt i den totale endringsplanen for studiet. Dermed følte Bakke at hun måtte stemme for planene, siden punktet var en liten del av en større studieplanendring. – Det var en veldig merkelig

sentantene i fakultetsstyret ikke har reelle påvirkningsmuligheter i styret, slik ordningen er i dag. Da studentene i ettertid prøvde å få en forklaring på grunnlaget for å endre på utdanningen, ble de møtt med en kald skulder.

Det virker som om dette har utviklet seg til en prestisjesak for fakultetsledelsen Bjørg Bakke, medisinstudent ved UiB og leder i Norsk medisinstudentforening

saksgang. Det burde vært tatt opp som en egen sak. På den måten kunne vi fått belyst alle sider av saken. Det virker som om dette har utviklet seg til en prestisjesak for fakultetsledelsen, sier hun. Kald skulder Bakke opplever at studentrepre-

– Vi ble avfeid med at det allerede var bestemt. Vi etterlyser en grundigere diskusjon rundt saken, sier Bakke. Ingen av studentene som studerer medisin nå vil bli rammet av endringene, men de er bekymret for medisinutdanningens fremtid. – Vi tenker på kollegene vi skal

jobbe sammen med senere, sier Liv Helene Dolva Sagene, som også studerer medisin. Noen få måneder etter at fakultetet gikk inn for endringen, kom godkjennelsen fra Kunnskapsdepartementet på at de kunne gå for ordningen. Legeforeningen er i mot, og har sammen med Norsk medisinstudentforening vært i Stortinget for å fortelle hva de mener om saken. – Det er påfallende at denne endringen kommer så kort tid etter at saken ble vedtatt i fakultetsstyret. Her har det vært lobbyering i lang tid i forveien. Det virker nøye planlagt fra fakultetsledelsen, mener Bakke. Vil lette utveksling Arne Tjølsen, visedekan for utdanning ved Det medisinskodontologiske fakultet, sier det

STUDVEST

30. januar 2013

TRAKK KNIV PÅ SEMINAR

•

I september i fjor oppsto en lite hyggelig situasjon ved Universitetet i Oslo (UiO), da en student trakk kniv mot en av sine medstudenter under et seminar. Studenten holdt kniven mot strupen til medstudenten, men ingen ble skadet under opptrinnet. Knivtrekkeren ble utestengt fra UiO, skriver Universitas.

KVOTERINGSSAK SKAPER BRÅK VED UIB

•

Leiv Marsteintredet følte at han ble offer for radikal kjønnskvotering, da han ikke fikk en jobb ved Institutt for sammenliknende politikk ved UiB til tross for at han ble vurdert som den beste kandidaten. Saken har skapt bråk i arbeidsmiljøet. – I denne saken har fakultetet gått for langt, og det virker direkte inn på arbeidsmiljøet, sier professor Per Selle til Bergens Tidende.

NY DIREKTØR VED UNIVERSITETSMUSEET

•

Henrik von Achen er ansatt som ny direktør ved Universitetsmuseet for de neste fire årene. Von Achen har en magistergrad i kunsthistorie fra Aarhus universitet, og har vært ansatt ved Universitetsmuseet siden 1987. I 2004 fikk han Meltzerprisen for fremragende forskningsformidling.

t fakultet – Ikke akseptabelt Magne Seierslund, studentrepresentant i universitetsstyret, mener Det medisinskodontologiske fakultet ikke lytter godt nok til studentene. – Opplevelsen av å ikke bli tatt på alvor er ikke en opplevelse studentene skal ha. Det er ikke akseptabelt at de skal bli lyttet mindre til, sier Seierslund. Medisinstudentene har tatt saken til studentrepresentantene Seierslund og Liv Heidi Ekre, som skal ta opp saken med rektor og universitetsdirektøren til uken. Seierslund er bekymret over fakultetets holdning til studentene.

MER LESESAL. En konsekvens av omleggingen kan bli at utdanningen blir mer akademisk rettet. Studentene frykter de får mindre praktisk erfaring.

viktigste argumentet for omleggingen er å tilrettelegge for samfunnets behov for arbeidskraft i fremtiden. I tillegg har fakultetet et ønske om å tilpasse seg det euro-

Vi tror studiet blir like godt, ellers hadde vi ikke gått inn for det Arne Tjølsen, visedekan for utdanning

peiske utdanningssystemet. På den måten gjør de det lettere for utveksling, men Tjølsen beroliger studentene med at hvis de først har kommet inn på bachelorutdanningen, er de også sikret å komme inn på masterutdanningen. – Vi tror studiet blir like godt, ellers hadde vi ikke gått inn for det, sier han.

– Bekymringsfullt Studentene reagerer på det de mener er en for dårlig utredning av konsekvensene før forslaget ble vedtatt. – Det ble grundig vurdert til å ikke behøve en omfattende utredning. Det har ikke dukket opp noe som har vist konsekvenser vi ikke hadde forutsett, sier visedekanen. Beskyldningene om dårlig behandling av studentrepresentanter i fakultetsstyret tar Tjølsen alvorlig. – Det er veldig bekymringsfullt, så det må vi virkelig ta til oss. Jeg kjenner meg ikke helt igjen, men det må likevel gjøres noe med.

– Jeg har inntrykk av at Det medisinsk-odontologiske fakultet ligger dårligere an enn andre fakulteter med å inkludere studentrepresentantene i fakultetsstyret som likeverdige. Studentutvalgene her er mindre aktive enn andre steder, sier han. – Det er påpekt at studentene er lite nevnt i planleggingen. Universitetsstyret blander seg ikke inn i fakultetets beslutning om å endre studieplanen, men Seierslund og Ekre vil følge opp saken likevel. – Vi får ikke gjort så mye med beslutningen om å legge om til bachelor- og mastergrad, men vi kan gjøre noe med de andre bekymringene studentene har, sier han.

UNISEX: Studentrådgivningen ønsker at både gutter og jenter skal benytte seg av tilbudene de gir studentene.

Gutter søker ikke råd Tre av fire som benytter seg av studentrådgivningen er jenter. Ansatte ved Karrieresenteret tror gutter synes det er vanskelig å snakke om veivalg. Tekst: MALIN BREIDVIK Foto: JIN SIGVE MÆLAND

Eivind Olsvik, prosjektleder i traineeprogrammet til Karrieresenteret, tror ikke rådgivning er den typen tjeneste gutter oppsøker. – Gutter tenker ofte at det ikke er et problem, eller at de klarer å finne ut av det selv. Det er veldig synd, for det er jo en gavepakke de må forsyne seg av, sier han.

Gode erfaringer

Christian Hemmestad Bjerke er en av de som har benyttet seg av rådgivningen. Han fikk jobb i Forskningsrådet før han leverte masteroppgaven. Han tror gutter er mer innesluttet når det kommer til å snakke om ting de er usikre på. Selv angrer han ikke på at han benyttet seg av muligheten. – Noe av det mest nyttige er at man får tilbakemelding. Man får tilbakemelding på hva som er bra og hvordan man kan bygge en god CV. Som jobbsøker får man sjelden tilbakemelding på hvordan en gjør det, sier han.

Tips førte til jobb

Bjerke meldte seg på et kurs hos Karrieresenteret, der han blant annet fikk hjelp til å sette opp en CV, og tips om å opprette en Linkedin-profil. Denne kontakten gjorde at han nå har fått jobb som administrativ anager hos forskningssenteret Certus. – Når man vil ha attraktive jobber, må man ha noe som gjør at en skiller seg ut fra resten av søkermengden. Karrieresenteret var med på å gjøre det for meg, blant annet ved å hjelpe meg å bygge en CV.

Mer på drop-in

Olsvik i Trainee Vest legger til at guttene er tilstede overalt når rådgivningen gir ut informasjon, og at de bare må begynne å benytte seg av mulighetene. – Menn og gutter går sjeldnere til lege og psykolog også. Men mange av de som går der er jo fornøyde. Mange av guttene som kommer, hører om det fra kjærester eller venninner. Ofte trenger de bare et ekstra push, sier han. Det er de bestilte veiledningstimene jentene benytter seg mest av. På rådgivningens drop-in-tjeneste er tre av ti gutter. – Hvis det er noe konkret kommer guttene innom, som å skulle jobbe med CV. Å snakke om veivalg og lignende er ofte vanskelig for gutter. Da holder de seg gjerne unna, sier Olsvik.

30. januar 2013

STUDVEST

NYHET

Fire av ti ingeniørstudenter st Svært mange fikk karakterer i det nedre sjiktet, og over 100 møtte ikke til eksamen. HiB innrømmer feil i eksamensoppgavene, og legger seg flate. Tekst: ANNE SOFIE L. BERGVALL Foto: JARLE HOVDA MOE

Da 611 ingeniørstudenter ved Høgskolen i Bergen (HiB) skulle ta et innføringsfag i matematikk før jul, gikk det meste galt. I tillegg til skyhøy strykprosent og svært mange dårlige karakterer, droppet over 100 av de som var oppmeldt å møte opp til eksamen. Marte Haga og Ida Ekeli Jacobsen skulle begge ta innføringsfaget MAT100. Da de kom på eksamen ble de overrasket. – Oppgavene var overhodet ikke som vi forventet. Ingenting stemte, sier Haga. Studentene hadde hatt undervisning og fått beskjed om å øve seg på gamle eksamensoppgaver. Eksamen var imidlertid rettet opp mot en ny rammeplan, som samkjørte matteinnføringen for alle ingeniørutdanningene. – Vi visste det var et nytt fag, men faglærer ga oss undervisning og oppgaver som ikke samsvarte med det vi fikk på eksamen, sier Jacobsen. Samlet studentene Leder for Studentrådet ved Avdeling for ingeniørutdanning, Daniel Benjaminsen, var tillitsvalgt for byggingeniørstudentene og tok selv faget. – Man kan aldri vite nøyaktig hva man får på eksamen, men denne var så langt ifra det vi var forberedt på at jeg tror mange ble kastet av lasset, sier han. Eksamensoppgavene det ble lagt opp til etter den nye rammeplanen var av en helt annen karakter enn de tidligere oppgavene. – Sammenlignet med øvingsoppgavene var eksamensoppgaven mer analytisk, og formulert på en helt annen måte, forklarer Benjaminsen. Da han snakket med andre studenter som hadde tatt samme eksamen, forsto han hvor omfattende problemet var. – Jeg snakket med studenter fra mitt eget fag og fra andre linjer, og tok kontakt med tillitsvalgte fra de andre fagene. Vi ble enige om å gå til administrasjonen og levere en klage, sier han.

NY EKSAMEN. Marte Haga og Ida Eikeli Jacobsen må forberede seg på å ta MAT100-eksamen på nytt, i tillegg til de andre fagene de tar dette semesteret.

Får konteeksamen Kort tid etter at studentene tok initiativ, satte høgskolen opp konteeksamen. Alle som var meldt opp til MAT100 vil dermed få mulighet for et nytt forsøk 1. mars, uavhengig av karakter.

sket samarbeid fremfor steile fronter, sier Daniel Benjaminsen. Tar fullt ansvar To dager etter at sensuren var blitt offentliggjort publiserte Avdeling for Ingeniørutdanning

Oppgavene var overhodet ikke som vi forventet. Ingenting stemte Marte Haga, ingeniørstudent ved Høgskolen i Bergen

– Det er satt opp veiledning til studentene som ønsker å ta opp igjen eksamen, tre nye sett øvingsoppgaver vil bli delt ut, og de vil få tre dagers intensivkurs før eksamen, forsikrer dekan ved Avdeling for Ingeniørutdanning, Halvor Austenå. Studentrepresentant Benjaminsen berømmer HiB for å ha vist vilje til å rette opp egne feil. – Administrasjonen har vært veldig imøtekommende og øn-

en beklagelse på HiBs nettsider. Her innrømmet de at skylden lå hos institusjonen, og ikke hos studentene. – Avdeling for ingeniørutdanning må ta på seg en stor del av ansvaret for at resultatene på denne eksamenen ble så dårlige, sier dekan Austenå i beklagelsen som lå ute på nett. – Da vi så de dramatiske resultatene visste vi at det måtte være noe som hadde gått feil. Vi

reagerte også raskt da vi ble møtt med klagene fra studentene, sier han til Studvest. Mer pågangsmot nå Dekanen frykter at de dårlige resultatene kan gå på motivasjonen løs for studentene, og dermed føre til at flere dropper ut. Studentrådslederen tror derimot at studentene er innstilt på å gjøre det godt denne runden. – Det er ikke utelukket at noen har mistet motivasjonen, men jeg tror de fleste har fått mer pågangsmot nå, sier Benjaminsen.

– Faretruen Studentparlamentet ved HiB mener høgskolen må ta en seriøs evaluering av utdanningen for å for-hindre flere blemmer. Leder for Student-parlamentet (SP) ved HiB, Anders Kvernmo Langset, mener høgskolen har et ansvar for å oppdatere seg i tråd med endringene de innfører. – Når det blir vedtatt en ny rammeplan for en utdanning, må HiB sørge for at undervisningsopplegget endres tilsvarende, sier Langset. Studentparlamentet ble kontaktet av flere studenter

STUDVEST

30. januar 2013

NYHET

trøk i matte

DYKTIGE STUDENTER. Dommerpanelet syns studentene imponerte med høyt nivå på prosedyrene. – Med litt polering så er de ikke langt unna å være ordentlige advokater, sier Høyesterettsdommer Karin M. Bruzelius.

Vant verdifull erfaring Deltakerne i den nasjonale finalen i årets prosedyrekonkurranse fikk vist kunnskap i bytte mot studiepoeng, traineeplass og viktig erfaring. Tekst: MARTINE MARKUSSEN Foto: JARLE HOVDA MOE

nde for utdanningen umiddelbart etter eksamen var avholdt. – Vi tok straks tak i saken, og begynte å samarbeide med Studentrådet og de andre initiativtakerne fra faget, forklarer han. 103 møtte ikke opp I tillegg til en høy andel stryk, var det 103 av 611 oppmeldte kandidater som ikke møtte opp til eksamen. – Når så mange velger å ikke møte opp til eksamen, er det altfor mye, sier Langset. SP-lederen mener ledelsen på Avdeling for ingeniørutdanning bør tenke gjennom hvordan faget fungerer. – Sett i sammenheng med karakterfordelingen kan

det være faretruende for ingeniørutdanningen om det fortsetter slik, sier han. – Mye gikk galt Dekan ved Avdeling for ingeniørutdanning, Halvor Austenå, sier det skal gjennomføres en full evaluering av faget etter konteeksamenen i mars. – Det var mye som gikk galt her, innrømmer han. – Blant annet var undervisningsopplegget ikke godt nok. Det var kanskje dårlig kommunikasjon mellom faglærerne og det var feil å bruke gamle eksamensoppgaver. HiB vil ta i bruk eksterne rådgivere til å vurdere faget og finne ut hvor de skal ta det videre.

Auditorium 1 på Det juridiske fakultet ble fredag omgjort til «Dragefjellet lagmannsrett», da det var duket for å avgjøre hvilke av Norges jusstudenter som er best på prosedyre. Lagene besto av studenter fra Bergen, Oslo og Tromsø. Konkurransen er arrangert av The European Law Students’ Association (ELSA), og er en fiktiv rettsak hvor studentene konkurrerer i prosedyreteknikk foran et dommerpanel bestående av kjente jurister. Årets dommerpanel var Høyesterettsdommer Karin M. Bruzelius og advokatene Cato Schiøtz og Arild Dyngeland. Uvurderlig praksis Martine Guntveit og Karl Sivert Skatland utgjorde laget fra Bergen. Ved å delta i finalen ble de tildelt 15 studiepoeng, og fra delfinalen i Bergen hadde de fått traineeplass hos advokatfir-

maet Schjødt. Skatland forteller at de fikk en uvurderlig praksis ved å delta i konkurransen. – Premien betyr ikke så mye, det er praksisen som betyr mest, sier han. Det var laget fra Tromsø, bestående av Kjetil Rikardsen og Ørjan Walseth, som gikk av

landsstyret i ELSA. Hun forteller at prosedyrekonkurransen har flere goder både for studentene og de rundt. For det første er det verdifullt for deltakerne. For det andre får ELSA vist frem mer av prosedyre, ettersom jusstudenter ikke får mye erfaring i det ellers.

Premien betyr ikke så mye, det er praksisen som betyr mest Karl Sivert Skatland, deltaker

med seieren. I tillegg ble det også kåret den beste prosederende av en studentjury, hvor vinneren ble Lars Arnesen fra Oslo. Selv om det ikke ble seier, er bergenslaget likevel brukbart fornøyde: – Vi er skuffet, men fornøyde med innsatsen. Advokat Schiøtz trekker også frem praksisen som noe av det viktigste i konkurransen. – Det som betyr mye for studentene er at de får prøvd studiene i praksis, noe det ellers er veldig lite av, sier han. Selv har han ikke vært med på noe lignende, noe Schiøtz syns er trist. – Dessverre har jeg aldri fått mulighet til det, sier han. Fokus på prosedyre Oda Linneberg Uggen sitter i

– Deltakerne får en unik erfaring gjennom veiledningen fra profesjonelle advokater, sammen med det at vi prøver å gjøre konkurransen så lik en rettsak som mulig, sier Uggen. I tillegg til erfaringen får man også muligheten til å vise hva man kan for firmaer som er på jakt etter nye folk. – Man blir sett av mulige arbeidsgivere, sier hun.

Se video på www.studvest.no eller scan QR-koden

30. januar 2013

STUDVEST

NYHET

Fem A-er ble til B på HiB Etter eksamen i pedagogikk ved HiB, fattet elevene mistanke om normalfordeling. Eksaminator forklarer det hele som en informasjonsglipp.

NORMALFORDELING

• Normalfordeling innebærer at eksamenskarakterer fordeles slik at 10 % får A, 25 % får B, 30 % får C, 25 % får D, og 10 % får E. • For hele studentkull er det grunn til å tro at det over et lengre tidsrom skjer en fordeling av karakterer i samsvar med normalfordelingen. Dette skal imidlertid være et resultat, og ikke et mål. • Å aktivt gå inn for en normalfordeling av eksamenskarakterer er i strid med Universitets- og høyskoleloven. Forarbeidene til Universitets- og høyskoleloven av 2005 sier at «det ikke på forhånd er definert en fast karakterfordeling som hvert enkelt kull eller hver enkelt studieenhet skal presses inn i». Karakterskalaen skal være absolutt og kriteriebasert. Dersom en prestasjon tilfredsstiller kriteriene for en karakter, skal man gi denne karakteren uavhengig av hvordan fordelingen av de øvrige karakterene i eksamenskullet er.

Tekst: ANNE ROKKAN Foto: SESILIE BJØRDAL

Etter en muntlig eksamen i pedagogikk ved Høgskolen i Bergen (HiB), ble offentliggjøringen av karakterene utsatt en time - begrunnet med uenighet mellom sensor og eksaminator. En av studentene sendte i ettertid en klage til eksaminator Grethe Nina Hestholm på sin karakter, som han mente var for lav, og lurte på om dette skyldtes normalfordeling av karakterene. Studvest sitter på kopi av e-post-korrespondansen mellom studenten og Hestholm. I sitt svar skriver hun at det som foregikk i timen karakterene ble forsinket, var at de «flyttet 5 av dei «svakaste» A-kandidatane til B. Vi hadde nemleg sett 11 studentar til A, altså halve klassen». Hestnes skriver videre at selv om de justerte ned en del av disse studentene til karakteren B, er dette langt i fra å drive normalfordeling, noe de heller ikke ønsker. – Uønsket og ulovlig Anders Kvernmo Langset, leder for Studentparlamentet ved høgskolen, reagerer kraftig på det Hestholm skriver i e-posten. – Å flytte studenter ned fra karakteren de opprinnelig har fått fordi klassen holder et uvanlig høyt snitt, er å normalfordele. Vi har bare bevis for at det har skjedd med A-studenter, men hele klassen føler seg nå usikre, og lurer på om det kommer til å skje igjen, sier han. Langset presiserer at den aktuelle klassen hadde et veldig høyt karaktersnitt ved opptaket til høgskolen, og at det derfor er godt mulig at halve klassen, 11 av 22 studenter, fortjente karakteren A. – Normalfordeling er uansett både uønsket og ulovlig, sier han. Frustrerte studenter Elfrid Utne Midtun går på grunnskolelærerutdanningen og hadde den aktuelle eksamenen i vinter. Hun fikk karakteren B og kan i dag ikke vite om hun opprinnelig ble satt til en A,

Kilder: Universitets- og høyskolerådet, Forarbeidene til Universitetsog høyskoleloven

UROLIG. Elfrid Utne Midtun vet ikke om hun var en av elevene som først ble innstilt til karakteren A, for så å bli satt ned til B.

og deretter nedjustert. Hun sier episoden har skapt forvirring og frustrasjon blant medstudentene. – Vi er en klasse som arbeider hardt med faget, og denne saken gjorde folk veldig opprørte. Alle følte seg utrygge til slutt, sier Midtun. Videre forklarer hun at de hadde en ny eksamen uken etter. – Etter det første oppstyret måtte de fleste raskt rette oppmerksomheten sin tilbake til lesing og forberedelser, sier lærerstudenten.

Forstår ikke studentene Grethe Nina Hestholm, eksaminatoren på den muntlige eksamenen, stiller seg uforstående til at dette fortsatt er en sak studentene og Studentparlamentet er opptatt av.

brukt den ekstra timen på, noe som deretter er blitt mistolket, sier hun. Hestholm forklarer at det i tillegg til henne var en ekstern sensor til stede under studentenes eksamen.

Vi er en klasse som arbeider hardt med faget, og denne saken gjorde folk veldig opprørte Elfrid Utne Midtun, student ved grunnskolelærerutdanningen

– Det har riktignok skjedd en glipp i denne saken, men den ligger ikke i selve karaktersettingen. Feilen er at jeg fortalte studenten som klaget hva vi hadde

– Når vi har mange studenter inne til eksamen, setter vi hele tiden foreløpige karakterer. Deretter drøfter vi disse igjen, og sammenligner nivået mellom

kandidatene. På denne eksamenen var vi uenige om karaktersettingen til noen av studentene, og brukte dermed ekstra tid. Men denne drøftingen gjør vi for å forsikre oss om at hver enkelt kandidat får en rettferdig karakter, og ikke med tanke på normalfordeling, presiserer hun, og synes det er merkelig at ikke studentene går videre med saken til Klagenemnda dersom de er misfornøyde.

YANIV C OHEN FOTO

Annonsere her? annonse@studvest.no

YASGUR’S FARM TRIPPELFORESTILLING AV MELAND, GUIU & COHEN

6. – 9. & 14.- 16. FEBRUAR KL 20:00 STUDIO BERGEN Billetter: billettservice.no | dns@dns.no | tlf 55 60 70 80 www.carteblanche.no | Teatersjef Bruno Heynderickx Carte Blanche AS eies av og mottar offentlig driftstilskudd fra Kultur- og kirkedepartementet, Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune.

30. januar 2013

DEBATT Tvitra ytringar Constance Holm @constanceholm I dag vant jeg i Lotto igjen! Våknet opp i Norge og innså at jeg var født her#verdensbesteland #Norge #lotto

DIGITALISERING HANNA SINNES STUDENT VED PSYKOLOGISK FAKULTET

STUDENT VED MEDISINSK-ODONTOLOGISK FAKULTET

Klara Wade @klarawade Foreleser etter 15 minutters utregning: “Vi lærer ingenting av dette” Ida Hegle @idahegle Klapping mellom hver sats i Harmonien? Da vet man at det er skoleklasser tilstede.#oppdrafolket Petter Omdal @petteromdal Første dag jeg bruker #paraply i #bergen på flere uker! Må være ny #rekord!

Leserinnlegg: Maks 2500 tegn inkl. mellomrom. Kronikk: Maks 4500 tegn inkl. mellomrom. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til debatt@studvest.no, og legg ved et portrettfoto. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte tekster, samt å publisere innleggene på studvest.no.

Finnes balistudenten? AGNETE LOSSIUS

Håkon Berg @hakon_berg Toppen av ironi: En foreleser uten skills, som skal forelese i “Hvordan fortelle”

STUDVEST

På Høyden skriver 15. januar at rektorkandidat og dekan Dag Rune Olsen ikke ser noen framtid i å podcaste forelesninger til studenter som ligger på stranda på Bali. Han mener mentorordninger vil gi best læringseffekt og at studenter må inngå i forskningsgrupper. Dette er vel og bra, men at man skal se vekk fra digitale verktøy i læringsprosessen er noe vi stiller oss undrende til. Tilsammen har vi tilbakelagt nesten et tiår på Universitetet i Bergen. Ikke én gang har vi hørt om noen som har kunnet tatt seg tid eller råd til å reise på ferie midt i semesteret. Finnes egentlig denne balistudenten Olsen snakker om, og i så fall, representerer den studentmassen som

helhet? Denne artikkelen reflekterer dessverre en ganske fundamental mistillit til studenter, en holdning Olsen ikke er alene om. Man møter ofte denne fordommen: studenter er unnasluntere, late og lite motiverte. Skal dette frata studenter et verktøy som kan være nyttig for læring og

sitetet i Stavanger forelesninger. Betyr det at de har latere studenter? Har de lavere karaktersnitt? Drar de oftere til Bali? Når Olsen avskriver podcasting glemmer han muligheten som ligger i å gjøre forelesningen digital. En av dette innleggets forfattere var i høst på utveksling ved University of Queensland

Podcaster er et læringsverktøy som kan gi forhøyet læringsutbytte for studentene

faglig utvikling? Vi lurer på om Olsen har misforstått hva digital undervisning kan være? Selv om all undervisning som hovedregel er offentlig kan opptak av undervisning også gjøres tilgjengelig for en begrenset brukergruppe gjennom Studentportalen. Har Olsen sett til andre Universiteter? Eksempelvis podcaster Univer-

i Australia. Ved ett tilfelle ble undervisningen f lyttet til et rom uten opptaksmuligheter. Da utbrøt foreleseren «Is this Soviet?!», for hun kunne ikke tenke seg noe mer absurd enn at studenter ikke fikk mulighet til å gjennomgå forelesningen i etterkant. Vi er ikke ute etter å pensjonere forelesningen; man trenger

å ha dialog med foreleseren, få lov til å stille kritiske spørsmål og inngå i en faglig dialog med en ekspert på emnet. Men man har også behov for å repetere ting. Podcaster er et læringsverktøy som kan gi forhøyet læringsutbytte for studentene, og tettere kontakt mellom forelesere og studenter. Så hvem er balistudenten? Vi vet ikke. Men vi vet hvem våre medstudenter er. Vi møter dem på kvelden på lesesalen, der de sitter lenge. Vi møter dem på morgenen på vei til forelesning, og lørdagsmorgen på vei til deltidsjobben. Vi er langt fra late. Så dersom Olsen møter en student som har råd – og tid – til å dra til Bali, da bør han ønske denne studenten god tur. For denne studenten er sjelden. Innlegget kan leses i sin helhet på www.studvest.no

Yvonne Raa @yvonneraa1 70% av bybanen går alltid av på fantoft Hvor faen kommer de fra? Bor alle i den ene blokken som står der ? Ane Mathea @anemathea Jeg vil melde en klage til Bergen kino, aner dere hvor vondt det er å sitte to timer uten å rekke ned til bakken med beina? Martin Årseth @MartinArseth Om du hamnar på for tynn is, skal det lite til før du er på djupt vatn. Davy Wathne @TV2Davy Ifølge VG vokste Kurt Nilsen opp “i Åsane rett utenfor Bergen”! Som å si “Majorstua rett utenfor Oslo”. Navlebeskuelsens fanebærere! Victoria Cernic @vmcernic Poloskjorte, treningstights og joggesko. Gratulerer, du ser ut som en kjønnssykdom.

NOE PÅ HJERTET? Har du sterke meninger er det rom for leserbrev og kronikker. Les flere meninger på studvest.no

STUDVEST

30. januar 2013

DEBATT

STUDVEST.no/meninger

Her finner du lederartikler, kronikker, kommentarer og leserdebatt

Illustrasjon: PETTER HAGSTRØM BORGE

Studentane er mykje betre enn sitt rykte

STUDIEKVALITET JAN OLDERVOLL VISEDEKAN FOR UTDANNING VED DET HUMANISTISKE FAKULTET

«Nesten 3000 av UiBs studenter avlegger ikke et eneste studiepoeng i løpet av året. Studenter ved Det humanistiske fakultet er verst» heiter det i eit oppslag i Studvest for 23.01. Dette høyrest ikkje bra ut, men viss ein går til Database for statistikk om høgare utdanning (DBH), vil ein likevel finne at dagens studentar er flinkare og meir effektive enn det studentane var for berre 10 år sidan. Dette gjeld også HFstudentane. Universitets- og høgskulestudentane tar fleire studiepoeng enn nokon gong. I DBH er det ein lett tilgjengeleg oversikt som viser studiepoeng per student. For å sjå dette i litt større samanheng tar eg med data for heile UH-sektoren. Frå 2002 til 2011 har det skjedd følgjande endringar:

STUDIEPOENG PER STUDENT (REGISTRERTE HEILTIDSEKVIVALENTAR):

2002

2011

• Universitet

36,2

46,1

• Statlege høgskular

49,4

49,2

• Statlege vitskaplege høgskular

45,0

50,2

• Private vitskaplege høgskular

41,1

44,7

• Private høgskular

59,0

55,0

• Kunsthøgskular

• Totalt universitet og høgskular

73,9

43,5

56,1 47,7

Samla er det ein auke på nesten 10 prosent. Ved universiteta er auken over 25 prosent medan det er om lag uendra ved dei statlege høgskulane. Ein stor del av auken ved universiteta kan sannsynlegvis tilskrivast kvalitetsreforma. I tillegg kjem at det er større innslag av profesjons-utdanningar og masterstudentar

ved universiteta i 2011 enn i 2002. UiB ligg litt under snittet for universiteta med 44,8 studiepoeng per student i 2011, men har likevel ein auke på om lag 22 prosent. Av fakulteta ved UiB har HF ein auke på nesten 30 prosent frå 2002 til 2011. Masterstudentane er også mykje flinkare til å gjennomføra enn før. Talet på masterkandidatar ved UiB auka med 27 prosent frå 2002 trass i at studenttalet gjekk ned med om lag 30 prosent. Fråfallet av studentar har alltid vore relativt stort ved universiteta, særleg i eller etter første semester. Ein stor del av desse har sannsynlegvis funne ut at universitetstudia ikkje passar for dei og sluttar utan å gå opp til eksamen. Visst er det uheldig at mange studentar sluttar i eller etter første semester, men når det gjeld dei tala Studvest opererer med, så er det eitt som er sikkert: at dei viser eit feilaktig bilete. Det er nemnt ein del feilkjel-

der i materialet, som utanlandsopphald og arbeid med masteroppgåva som normalt skal ta eitt år. Betydninga av feilkjeldene bør talfestast. Studentar som reiser ut på utveksling tar sin eksamen i utlandet, og denne eksamenen blir ikkje registrert her. Talet på utvekslingsstudentar ved UiB har også auka sterkt, frå 236 utreisande studentar i 2002 til 598 i 2011. Eg har sett på data om nokre kull ved HF og fylgt de ifrå dei byrjar til dei avlegg sin siste eksamen. Dataene tyder på at prosenten av studentar som i eit gitt semester ikkje tek nokon eksamen hos oss eller andre stader er ganske låg og langt under 10 prosent. Dei offisielle dataene frå DBH, som er kvalitetssikra før rapportering, tyder på at dei studentane vi har i dag er dei flinkaste og mest arbeidsame vi har hatt. Det er viktig å få fram dette heller enn å spreie eit dårleg rykte slik Stuvest gjer.

30. januar 2013

STUDVEST

AKTUELT

Eksperten

EU-strid uten vinnere

TERJE KNUTSEN • Førsteamanuensis ved Institutt for sammenliknende politikk ved UiB.

STORBRITANNIA OG EU • Storbritanna ble EUmedlem i 1973. • Landet har vært et foregangsland på frihandel innen EU. • Har alltid hatt stor grad av intern skepsis til EU. • Statsminister David Cameron har lovet en folkeavstemning i 2017 dersom partiet blir gjenvalgt. Folkeavstemningen vil bestemme om landet fortsetter eller skiller seg fra EU.

FOLKEAVSTEMNING. Terje Knutsen tror en britisk folkeavstemning på EU-spørsmålet kan gå begge veier. – Dette er en stor hodepine både for Storbritannia og EU, sier han.

Storbritannia vurderer å forlate EU. Terje Knutsen tror en folkeavstemning i 2017 kan gå begge veier. Tekst: HENRIK FLØ REISÆNEN Foto: JARLE HOVDA MOE

Hvor stammer den britiske euroskepsisen fra? Storbritannia har alltid vært bekymret for et EU med for mange reguleringer og for lite fokus på frihandel. Storbritannia er veldig opptatt av at EU ikke skal bli mer byråkratisk. Det er grenser for hvor langt de vil la seg trekke med i de økonomiske planene som EU har lagt for finanskrisen. De er også bekymret for den nasjonale suvereniteten, og for å bli en stat underlagt kontinental kontroll. Det skal ikke mye til i britisk opinion for å skremme opp antipati mot Frankrike og Tyskland. Hva er det David Cameron har lovet? Det er nytt parlamentsvalg i Storbritannia i 2015. Det David Cameron har sagt, er at det skal holdes en folkeavstemning i 2017 om Storbritannia fortsatt skal være med i EU, dersom de konservative blir gjenvalgt.

Hvordan reagerer Brussel og andre EU-land på det? Brussel og de andre EU-landene reagerer med stille fortvilelse. Det eksisterer et gap mellom det EU kan tilby av en løsere tilknytningsform for Storbritannia og hva de ønsker, så begge partene kan ikke få det som de vil. Dette så vi også på EU-toppmøtet i desember i fjor, der de andre medlemslandene gjenget seg opp mot Cameron. Har finanskrisen hatt noen innvirkning på euroskepsisen i Storbritannia? Den har nok vært med på å øke euroskepsisen de siste årene.

De har allerede brukt det som pressmiddel for å få skviset ut innrømmelser fra resten av EU, men det er begrenset hvor langt de kan gå med det. På et eller annet tidspunkt vil Frankrike eller Tyskland sette ned foten og si «hit, men ikke lenger». De er avhengige av Storbritannia som medlem, men det finnes en grense. Hva er Storbritannias alternativer til EU? De kan stoppe nå og nekte å bli med videre på EUs integreringsprosess når det gjelder økonomisk politikk, forsvarspolitikk og alle andre områder hvor EU

På et eller annet tidspunkt vil Frankrike eller Tyskland sette ned foten og si «hit, men ikke lenger» Terje Knutsen, førsteemanuensis ved Institutt for sammenliknende politikk

Det du kan si, er at jo nærmere EU går mot en politisk union, desto mer skeptisk blir den jevne brite. Men hvor opptatt britene er av denne saken som sådan, blir et annet spørsmål. Dette er mer en debatt som blir tatt av politikerne. Den er ikke så veldig sterkt folkelig forankret. Har Storbritannia brukt denne debatten som pressmiddel i forhandlinger med EU?

har en agenda. Men de kan ikke tvinge EU til å skru klokken tilbake, så dersom det blir et ja til løsrivelse på folkeavstemningen i 2017 har de tre muligheter. De kan stå helt utenfor unionen, akkurat som et hvilket som helst annet land utenfor Europa. Det andre alternativet vil være å inngå veldig mange bilaterale handelsavtaler med unionen, akkurat som Sveits. Den tredje muligheten er å bli med i EØS.

Hvilket av disse alternativene vil være mest gunstig? Tingen er at ingen av disse løsningene er spesielt gode for Storbritannia. EU er ikke fornøyd med avtalen de har med Sveits, og ønsker at de skal inn i EØS. Som EØS-medlem er man økonomisk integrert i EU, men man har ingen politisk innflytelse, og det vil nok ikke Storbritannia være interessert i. Dette er en stor hodepine både for Storbritannia og EU. Hvilke konsekvenser vil en eventuell løsrivelse fra EU ha? Dersom Storbritannia går ut av EU, vil det nok ha store konsekvenser for begge parter. De vil i utgangspunktet spare rundt 80 milliarder kroner på ikke å betale kontingenten, men det vil nok ha ganske store konsekvenser på mange andre områder. En ting som kan skje, er en sterkere konsolidering av det kontinentale EU. Dersom Storbritannia går ut vil en av de sterkeste kritikerne av systemet være borte. Dette kan gjøre det lettere for resten av unionen å fortsette en tettere integrering.

Foto: HANNE KRISTIN LIE

STUDVEST

ASF

HULEN

SAMFUNNET

11.01

31.1 Jonas V Greigakademiets jazzkveld: Jakob

25.01 Krig for fred

09.02 StåOppJazz: Friends & Neighbours

Rypdal Kvartett, Kaleidoskop Col-

29.01

21.02 Chad Valley (UK)

lective, b0ka

30.01 OmCider

Black Debbath

31.01

08.02 Superfamily

Hvor gikk det galt, Sør-Europa?

22.02 Kaveh + support: Mats Dawg

17.01

22.02 Casa Murilo

18.01 Arlie Mucks + Berlingo

05.02 Den persiske våren

16.03 StåOppJazz: KURV

24.01 A-laget

06.02 Urban Gardening (på Litteraturhuset)

22.03 Honningbarna

25.01 Sergeant Petter 10årsjubieum

06.02 New Year’s Opera

31.01

07.02 Partidebatten: Rødt, radikalerne som

04-06.04 StåOppJazz-festivalen, i samarbeid med RF,

Making Marks

(TBA)

07.02 Torsdagsrockjubileum: special guests

26.04 Jonas Alaska

08.02 Bone Shakers + special guests: Cock-

02.05 HYPERTEXT

roach Agenda

Stryk til norsk lærerutdanning

forsvant 09.02 Vorspiel med Beatles 11.02

Skrivekurs med Hilde Sandvik

14.02 Torsdagsrockjubileum: Casiokids ++

12.02 Trygdesamfunnet

22.02 FWWM: Vreid + Lakei + Mistur

13.02 Kunstens samfunnsrolle

28.02 Sandra Kolstad

14.02 Islam i Norge

01.03 Cazadores + Kid Exodus (Peter Estdahl)

19.02

ASF= Aktive Studenters Forening

07.03 Orango

20.02 Stueren husmorporno

Alle RF-, ASF-, Immaturus-, Samfunnet- og Bergen Filmklubbarrangementer er på Kvarteret, med mindre annet er nevnt.

08.03 Monstereo + support: Heroinne

20.02 The Sound of Jazz to Come

15. 03 Angelica’s Elegy

21.02 Sexkjøp frem i lyset

16.03 Razika

26.02 Et økologisk bedrag

22.03 Krakow + supp: Solstorm

27.02 Borealis: THE END

05.04 Zeromancer

28.02 Den enes død, det norske brød

11.04

Kakaokveld: Lovelovelove, out of his

05.03 Other Women’s Fight

hands ++

06.03 Morgenbladetsamtalen

RF=

Bergen Realistforening

18.04 Hellsongs (SE) 19.04

Ivar Aawesome

07.03 Stemmerettsveka: Kampen om kvinne-

Dungen (SE)

kampen

25.04 Cold Mailman

09.03 Den store kvinnefesten

26.04 Heyerdahl

12.03 Strafferettens vaklande grunnmur

30.04 Six Feet Under (US)

13.03 Annonsering av Holbergprisvinnar 2013

02.05 Maiden-kveld: Paul Dianno + Blaze

13.03 Debatt med utenriksministeren

Bayley

14.03 Aristokratinget 16.03 PoesiSLAM 18.03 Grungforelesningen 19.03

Etikk, schmetikk

20.03 Ingen krim, ingen kos 20.03 Sax on fire! 21.03 Fengsel - Forbryterskole eller rehabiliteringsanstalt? (på Litteraturhuset) 22.03 So you think you can speak 02.04 En utilregnelig rettspsykiatri 03.04 Det Litterære Kvarter: Forfatterens samfunnsrolle 03.04 Aries in April 04.04 Men baconet mitt får du aldri 06.04 Studentersamfunnets quizturnering 09.04 Dag Olav Hessen om tredemøllekappløpet 10.04 Fra hippiefest til folk flest 11.04

Husløs ungdom

16.04 TBA 18.04 Charterbistand 19.04

Vibber: TV-serien til tronen

22.04 Rektordebatt 23.04 Matte er løsningen 24.04 Norsk mote i motvind 24.04 Baroque ’n’ roll 25.04 Europe’s Lost Generation 08.05 Hey, Big Spender!

BERGEN FILMKLUBB

IMMATURUS

27.01 Crumb

02.02 Datarock og Baertur

02.02 Vintercabaret + poesiaften

30.01 Trouble Every Day

07.02 Dandylion

14.02 Åpen Scene

03.02 Den Andre Mannen

09.02 Helhus: CCTV, Let’s Be Light, Mannskoret

03.02 Den guddommelige komedie

01.02 Datarock+support: Ocean of Lotion

06.02 Direktøren for det hele 08.02 Trapped In the Closet + konsert 10.02 Angsten eter sjelen

Arme Riddere 14.02 Up & Coming med Curly Tankard, Nukes of Hazzard, Ramasjang

13.02 Solaris

28.02 Blakk

15.02 Jurassic Park

07.03 Samarbeid med Buddy Bergen: Jitney,

17.02 Night Of The Hunter

14.03 Up & Coming (TBA)

27.02 Nedfall

16.03 Helhus: Greenland Whalefishers, Gada-

13.03 Tintin og jeg 17.03 Orions belte 20.03 Capturing the Friedmans

26.04 Den Usynlige 31.05 Immaturusprisene

Nations of the Soul

20.02 Aguirre + Min Beste Fiende 07.03 YouTube Throwdown

11.04 Åpen Scene

rene Wine, Awesomesauce. 04.-06.04 StåOppJazz-festivalen, i samarbeid med ASF, (TBA) 11.04 Up & Coming (TBA)

31.03 Faust

18.04 Shining+support: Hedvig Mollestad Trio

03.04 Pianolærerinnen

20.04 Helhus: SKAM, Ridderlosje Mannskoret

07.04 Festen

Arme Riddere, poesiaften med Imma-

10.04 Mannen uten minne

turus

12.04 Barbarella 14.04 The Arbor 24.04 Nedfall 05.05 Fucking Åmal 08.05 Stille lys

STUDVEST

Kulturvåren

Foto: JARLE HOVDA MOE

2013

m m agasinet

universitetet som lidenskap

NORA LINDTNER Tekst

JARLE HOVDA MOE Foto

Rektors kontor er stort, åpent og ryddig. Veggene er gulmalte, og pyntet med malerier. Utvilsomt originaler. – Vil dere ha kaffe, spør Sigmund Grønmo. Han skjenker en kopp til seg selv, og setter seg ned. Etter åtte år som rektor ved Universitet i Bergen, går han i august av. Tiden som rektor har vært mer utfordrende og krevende enn han hadde forestilt seg. – Det har forandret meg, innrømmer han. Som rektor har han gitt avkall på sin lidenskap for sosiologi, og muligheten til uttale seg uavhengig av universitetet. Har han noen gang angret på at han ble rektor? – Nei, svarer han umiddelbart. – Overhodet ikke. Det har vært utrolig spennende og interessant. Som rektor har jeg blitt mer tålmodig og ydmyk. Han snakker sakte og rolig mens han reflekterer over de siste årene. – Man lærer seg at løftene man gikk til valg på, ikke blir oppfylt uten videre. Vi har fått til det aller meste av det, men det tar tid fordi folk har ulike oppfatninger og interesser man må ta hensyn til. Som rektor har jeg også fått innblikk i mangfoldet av de ulike fagtradisjonene på universitetet. Det har gjort meg ydmyk.

Portrett. Sigmund Grønmo har vært rektor ved UiB siden 2005. Når han til høsten trer av, ser han frem til å delta i samfunnsdebatten igjen.

En spesielt betydningsfull episode Grønmo vil trekke frem fra rektorperioden, er gjennomslaget for å rehabilitere museumsbygningen. – Det var svært verdifullt da vi fikk klarsignal til å gå videre med prosjektet om ny aula. Det takker jeg tidligere statsråd Tora Aasland for, sier han, men legger også til at han er skuffet over at universitet ikke fikk oppstartsbevilgningen de hadde trengt for å kunne åpne den nye universitetsaulaen til grunnlovsjubileet i 2014. – Vi vil få bevilgningen, men ikke tidsnok til den markeringen vi hadde ønsket. Det har vært en stor skuffelse. Fra Helgeland til Bergen Grønmo er oppvokst som odelsgutt på en gård i Helgeland. Med en slik bakgrunn utviklet han tidlig

orientert mot intellektuelle sysler. I dag leser Grønmo for det meste faglitteratur og saksdokumenter, men skal han slappe ordentlig av slår han seg løs med krimromaner. Kanskje det er en yrkesskade, eller et tegn på dypt savn, men mens han snakker om krim klarer han ikke å la være å trekke paralleller opp mot sosiologien. – Intrigeoppbyggingen i kriminallitteraturen og sosiologiske analyser er ofte bygget på samme måte, sier han. Først en hypotese, deretter et empirisk materiale man arbeider med, før man trekker konklusjonen i henhold til hypotesen. Oppfordrer til engasjement I august avtrer Grønmo som rektor, men det betyr ikke at han vil forsvinne fra universitet. Han vender tilbake som professor i sosiologi.

FRA ODELSGUTT

En aktiv student Grønmo begynte sin akademiske karriere i 1966 på Universitet i Oslo (UiO), hvor han studerte statsvitenskap. Han beskriver studietiden som spennende, og forteller at han var svært samfunnsengasjert. – Jeg var politisk aktiv i studentersamfunnet, og høsten 1970, nøyaktig 100 år etter at Bjørnstjerne Bjørnson, ble jeg leder. Etter stillinger som både forsker og professor i sosiologi ved UiO, kom han omsider til Bergen i 1990, og har aldri angret på det. – I motsetning til andre byer i Norge, er UiB plassert midt i sentrum. Med gåavstand til byens uteliv, jobben og hjemmet har livet i Bergen blitt et urbant levesett jeg er svært fornøyd med. Veien til stillingen som rektor ble til etter hvert som han deltok i universitetspolitikken som aktiv forsker og professor. – Jeg fikk mange oppfordringer om å bli rektor, og i 1998 stilte jeg til valg for første gang. Grønmo tapte rektorvalget, men ble valgt til prorektor. I 2005 stilte han til valg igjen, og ble rektor. Stolt rektor Som rektor har Grønmo mye å være stolt over. Mest fornøyd er han med å ha ledet universitetet i en periode med stor fremgang. – UiB har styrket sin posisjon internasjonalt, og klatret oppover på flere rangeringer av verdens beste universiteter, sier han, og mener dette skyldes en satsing på kvalitet gjennom mange år, fremfor å ekspandere med flere studieplasser eller studier.

– Faget mitt er det jeg har savnet mest som rektor, og fra høsten av planlegger jeg å undervise og veilede studenter, samt å forbedre metodeboken jeg ga ut i 2004. Alle som har tatt samfunnsvitenskaplig metode ved universitetet er godt kjent med boken til Grønmo. – Med innspill fra studenter vil jeg skrive den om og få den ut på engelsk, sier han, og forteller at han i fremtiden også ønsker å Når jeg ikke lenger er rektor, som snakker på vegne av forske på sosiale nettverk hele universitet, vil jeg kunne uttale meg friere. Et slikt hani næringslivet. dlingsrom er noe jeg har savnet som rektor I tillegg har Grønmo et ønske om å delta aktivt i samfunnsdebatten. ugle og pinnsvin. – Når jeg ikke lenger er rektor, som snakker på – Logodyrene til både studentersamfunnet og univegne av hele universitet, vil jeg kunne uttale meg friversitet! ere. Et slikt handlingsrom er noe jeg har savnet som rektor. Krim og sosiologi Når han blir spurt om hva han hadde gjort om han Oppfordrer til engasjement ikke hadde tatt en akademisk utdannelse, blir han Før Grønmo går av som rektor, ønsker han å fortelle stille. Det virker ikke som Grønmo kunne tenkt seg studentene at engasjement aldri er forgjeves. et annet liv. – Studenter bør vise engasjement og fremme sine – På gymnaset hadde jeg en periode hvor jeg ønsinteresser. De skal vite at selv om de ikke alltid får det ket å studere naturfag og matematikk, men etter hvert slik de ønsker, så lytter vi til dem, og synspunktene som jeg ble stadig mer politisk engasjert, var det inderes kan endre vedtak. nenfor samfunnsfagene jeg fant min store lidenskap. Til og med som barn var Grønmo vitebegjærlig og teoretisk opptatt. – Jeg har blitt fortalt at jeg kunne lese allerede som treåring. Interessen for å lese gjorde at jeg ble tidlig et forhold til jorda, noe som har ført til at han skaffet seg hus med hage i Bergen. – Jeg har blitt venn med en rødstrupe som sitter og følger nysgjerrig med når jeg arbeider i hagen, akkurat slik en forsker burde gjøre, sier han. Men en nysgjerrig rødstrupe er ikke alle oppdagelsene han har gjort seg, i hagen har han også sett

til rektor

INSPIRERT. Grønmo har blitt inspirert av de klassiske verdiene ved universitetet, nemlig kvalitet, akademisk frihet og sammenkoblingen utdanning og forskning. - Humboldt, en tysk filosof og utdannelsespolitiker på slutten av 1700-tallet og begynnelsen av1800-tallet, står sentral i utviklingen av det moderne universitet. Han har også fått et universitet i Berlin oppkalt etter seg, forteller han.

STUDVEST

Utstudert

Quiz

Hver uke snakker vi med profilerte personer om studietiden og livet etterpå.

Saknar fridomen og dei store spørsmåla

1. Hvem spilte rollen som Prinsesse Leia i «Star Wars» fra 1977? 2. I hvilken by ble Martin Luther King Jr. drept? 3. Hvem er blitt kalt den femte Beatle? 4. Hva heter den Øya-aktuelle søsteren til Beyoncé? 5. Hvem vant årets Australian Open? 6. Hvilket selskap solgte flest mobiltelefoner i 2012? 7. Hva het partiet Saddam Hussein forbindes med? 8. Hvem har regissert «Oslo 31. august» og «Reprise»? 9. Hva het mannen som skjøt og drepte Lee Harvey Oswald?

CV Namn: Jan Egeland Alder: 56 Utdanning: Cand.mag i statsvitenskap/internasjonal politikk frå 19791985. Påbyrja hovudfag i historie. Karriere: Informasjonsleiar Norges Røde Kors. Personleg rådgivar for utanriksministeren, statssekretær i Utenriksdepartementet (UD). Generalsekretær i Norges Røde Kors. Visegeneralsekretær i FN. Spesialrådgivar for FNs generalsekretær. Direktør i Norsk Utanrikspolitisk Institutt (NUPI). Noverande yrke: Europa-direktør i Human Rights Watch. Kva type student var du? Eg var ein fråverande student, men det var eit medvite val. Eg tok det som heitte magistergrad, som betydde stor fridom. Alt eg måtte gjere var å skrive ei svær avhandling under sjølvpålagte rammer. Eg var nesten aldri på førelesingar. Det er synd dei har fjerna magistergraden, i dag er studenttil-

ei avhandling i historie, ettersom eg aldri fullførte det hovudfaget.

Kva var det beste med studietida? Fridomen til å gjere frivillig arbeid og jobbe med dei store spørsmåla. I tillegg til å ha det gøy med venar. Når eg ser tilbake på studietida, var det nok mine lukkelegaste år, både i Norge og i utlandet. Eg studerte også ved Berkeley og i Genevé. Kva gjorde du på fritida? Eg jobba frivillig i Amnesty International og som journalist i NRK. Friluftsliv var ein hobby, med turar til Hardangervidda og Nordmarka. Elles var det kjekt å drikke øl og vere lenge oppe med venar. Kor viktig har utdanninga vore for deg? Eg fekk min første jobb i Røde Kors gjennom Amnesty. Så vart eg tilbudt jobb i Utenriksdepar tementet av Thor vald Stoltenberg. Det var jobbane som gav meg nye jobbar, ikkje først og fremst utdanninga. Til slutt var det ingen som spurte meg om utdanninga. Frivillig arbeid og nettverk har betydd meir. Om du skulle valt igjen, kva ville du studert i dag? Eg kunne godt tenkt meg tilbake til universitet. Når eg blir pensjonist er planen å skrive

Kva er det beste med å vere ferdig som student? Å få lov til å praktisere det ein studerer. På eit tidspunkt må ein kome seg ut og finne ut om teoriane faktisk stemmer med røyndommen. Som akademikar lev ein litt ei boble, medan verden utanfor er meir samansett, paradoksal og irrasjonell. Kva har du lært sidan studietida, som du gjerne skulle visst då? Eg skulle kanskje vore enno meir medviten over kor deilig det var å ikkje vere nokon sin slave. Inntrykket mitt er at studentar i dag går meir på ein løypestreng enn i mi tid, og det er synd. Har du nokre tips til studentar som vil inn i same bransje som deg? Prøv å få praksis så tidleg som mogleg, ein må ha det for å kunne få ein relevant jobb. Organisasjonserfaring og frivillig arbeid er heilt avgjerande.

Tekst: SONDRE ÅKERVIK Foto: HANNE KRISTIN LIE

Svar: 1. Carrie Fisher. 2. Memphis. 3. George Martin. 4. Solange Knowles. 5. Novak Djokovic. 6.Samsung. 7. Baath. 8. Joachim Trier. 9.Jack Ruby. 10. Studentersamfunnet i Bergen.

været meir obligatorisk.

Foto: Brad Touesnard

10. Hvem vant Christieprisen i fjor?

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz A-LISTA

1. Vinnie Who - The Wiggle (ukas låt) 2. Casey Veggies - Love Me Some You (Life Changes - ukas album) 3. Ine Hoem - Get It Off 4. Joey Bada$$ - Unorthodox (Prod. DJ Premier) 5. Misun - Harlot 6. Yo La Tengo - Paddle Forward 7. Verdensrommet - Alt Det Du Sier

MANDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Emomandag 10:30 Født naken 11:00 Skumma Kultur 12:00 Alternatip 13:00 Musikk fra Verden Pause

21:00 21:30 22:00 23:00

Emomandag (R) Født naken (R) Grenseland (R) Tidig (R)

TIRSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Sivilisasjonen 11:00 Hardcore 12:00 /Usr 12:00 Radiodokumentar 13:00 Klassisk Avsporing Pause 21:00 Skumma Kultur (R) 22:00 Kinosyndromet (R) 23:00 Vatikanet (R)

ONSDAG

07:00 Studentmorgen

10:00 Grenseland 11:00 Offside 12:00 God glid 12:30 Radio Eldrebølgen 13:00 Fuzz Pause 21:00 MMA-revyen 22:00 Brunsj 23:00 Offside (R)

TORSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Jentegarderoben 11:00 Kinosyndromet 12:00 Plutopop 13:00 GoRiLLa Pause 21:00 SSPR 22:00 Kvitter

23:00 Hardcore (R)

FREDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Nyhetsuka 11:00 Umir 12:00 Formidlende Omstendigheter 12:30 Occupy Radio Pause 21:00 Frisk Fredag 23:00 Plutopop (R)

LØRDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Tidig 11:00 Vatikanet 12:00 Venstreparty 13:00 Kunnskapsløftet Pause

21:00 Undergrunnen 22:00 DNSRL 23:00 Alternatip (R)

SØNDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Råmix (R) 10:30 Nytelse 11:00 Blodharry 12:00 Ordet på gaten 13:00 Jazzonen Pause 21:00 Nyhetsuka (R) 22:00 Utenriksmagasinet Mir (R) 23:00 Kunnskapsløftet (R)

STUDVEST

EKSPONERT

HANNE KRISTIN LIE Fotojournalist

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

I want to ride my bicycle I want to ride my bike I want to ride my bicycle I want to ride it where I like «Bicycle Race» – Queen

30. januar 2013

KULTUR

STUDVEST

STUDINEKOR TIL INTERNASJONAL FINALE

Sirenene er det offisielle studinekoret ved UiB som i november fjor vann • Norges første kor-NM. No tek dei steget ut av landegrensene når dei skal representere Norge i den internasjonale korkonkurransen «Let the Peoples Sing» i Luxembourg i oktober, som eit av ni lag. – Beskjeden er overveldande. Vi er utruleg stolte og lykkelige, både som representantar for Norge, men også som representantar frå studentkor Norge, skriv Sirenene i ei pressemelding.

Foto: JIN SIGVE MÆLAND

Snudde røde tall til oversku

Kvarteret gikk fra flere hundre tusen i underskudd i 2011, til overskudd på en halv million i 2012. – Vi kuttet utgifter inn til beinet, sier leder. Tekst: INGELIN MOLTU FRÆKHAUG Foto: HANNE CECILIE SÆTRE

Med en forskjell på over 800 000 kroner i regnskapet fra 2011 til 2012, har Kvarteret hatt en positiv snuoperasjon. Studenthusets egne er opptatt av å presisere at dette ikke betyr at de nå har råd til en stor sløsefest. – Dersom man setter overskuddet opp mot pengene vi har brukt på investeringer, så havner vi på rundt null. Men vi er selvfølgelig kjempefornøyde med overskuddet, sier økonomiansvarlig ved Kvarteret, Marius Solberg. Både hell og teft Solberg tror Kvarteret har hatt gode strategier, som nå bidrar til at tallene er positive. – Jeg tror vi har vært både heldige og dyktige. Det har vært et godt samarbeid mellom oss og driftsorganisasjonene, som har hatt sabla bra programmer, og vi har selv hatt fokus på at det skal skje ting her på huset, forklarer han. Leder for Kvarteret, Arne Sandvik, forteller at de har hatt et strengt økonomisk regime i 2012. – Vi kuttet utgifter inn til beinet, og sørget på den måten for en jevnere balanse mellom utgifter og inntekter. Økonomisk måtehold – Betyr overskuddet at dere har oppnådd en styrket posisjon blant studentene? – Siden gjenåpningen i 2010 har vår posisjon blant studentene jevnt blitt styrket. Dette kan vi blant annet se på at arrangementsfrekvensen og besøkstallene har økt, og nå sist at det går bedre med økonomien, sier Sandvik. Til tross for bedre økonomi, presiserer økonomiansvarlig Solberg at 500 000 kroner i overskudd ikke betyr 500 000 kroner mer å bruke. Han forteller at de trenger en viss buffer for å kunne dekke fortløpende utgifter. Nedprioritert oppussing I 2012 søkte Kvarteret om 650 000 kroner fra Velferdstinget (VT). Pengene skulle brukes til oppussingstrinn to av Stjernesalen, teknisk utstyr og tilrettel-

BRYTER BARRIERER. Helhus på Kvarteret lørdag kveld. To nesten nakne herrer sloss i såpevann. Publikum er engasjerte, og heier sin favoritt frem.

egging av spritservering. Til slutt fikk de 42 000 kroner. – Kommer overskuddet for 2012 til å bidra til disse prosjektene? – Overskudd i 2012 betyr ikke at vi får en halv million ekstra å bruke i 2013. Vi har budsjetter

fylkeskommunen i tillegg til midlene fra VT, og selv om dette ikke var nok ifølge våre beregninger, valgte vi å legge ut en forespørsel med de pengene vi hadde. Det hele endte med at vi fikk et godt tilbud på demonstrasjonsutstyr, sier han.

500 000 kroner i overskudd betyr ikke 500 000 kroner mer å bruke Marius Solberg, Økonomiansvarlig på Kvarteret

som ble vedtatt av generalforsamlingen i november 2012 og må forholde oss til de, men nå er jo flere av prosjektene også med i budsjettene, forklarer Kvarterets leder. Teknisk utstyr har de allerede investert i. – Vi fikk 100 000 kroner av

Når det gjelder ambisjonene for Stjernesalen, forteller han at disse har blitt senket etter hvert. – Prosjektet har forandret seg en del siden den gang, og vi har vel egentlig nedjustert oppussingstrinn to ganske mye, sier Sandvik.

Studentene vil danse Ifølge Sandvik har studentene selv fått være med på å gi innspill til hvordan studenhuset kunne forbedre seg. – I mai hadde vi en forslagsvegg hvor folk kunne komme med ønsker for hva de ønsket på Kvarteret. Stikkordet dansegulv gikk igjen, og derfor har vi i høst hatt dansegulv i Stjernesalen hver helg. Plutselig får nye studenter øynene opp for Kvarteret. Den mest sentrale forklaringen på overskuddet skyldes imidlertid det gode samarbeidet mellom dem og driftsorganisasjonene, tror Kvarteret-lederen. – Jeg tror den viktigste grunnen til de positive tallene er at både vi i styret, arbeidsgruppene og driftsorganisasjonene nå står bak samme kurs, og samlet kan tilby studentene et attraktivt kulturtilbud, sier han.

– Alle kjenner Kvarteret Leder for Studentersamfunnet i Bergen, David Yttervik Seetiangtham, kjenner seg igjen i beskrivelsene. – Det har skjedd en stor forandring det siste året. Samarbeidet og atmosfæren er endret. Vi er mer samlet nå, både i PR og i hvilken retning vi vil gå, sier Seetiangtham. Han tror at kommunikasjonen er bedre nå som alle har lært Kvarteret å kjenne igjen etter den lange stengetiden. – Etter hvert som Kvarteret går seg til, finner man ut hva som fungerer. Nå har det blitt en plass som alle studentene kjenner til.

STUDVEST

30. januar 2013

AMERIKANARANE KJEM

CIDER I TEGLVERKET

for mange litteraturinteresserte er det fredag og laurdag som er det store høgdepunktet, når det amerikanske forfattarekteparet Paul Auster og Siri Hustvedt kjem. I samtale med Finn Skårderud og Pedro Carmona-Alvarez skal dei snakke om deira eige forfattarskap. Hustvedt er for øvrig norsk-amerikanar med røtter i Bergen.

verda har denne drikken fått ein renessanse, men i Norge har ikkje ciderproduksjonen fått same status. Det auka fokuset på norsk mat- og bryggekultur har vore med på å gi cideren nytt liv, samstundes som bønder no kan få løyve til å selje den.

Det er endeleg duka for offisiell opning av Litteraturhuset i Skostredet denne veka. Tors• dag er via vestlandsforfattarar som Kjartan Fløgstad, Ragnar Hovland og Frode Grytten. Men

udd

Onsdag kveld inviterer Kulturkomiteen i Studentersamfunnet til diskusjon rundt cider. Føremålet er å • «bringe den misforståtte drikken ut av kjellermørket», som dei skriver på si eiga heimeside. Fleire stadar i

Fadderukepott mot fylla

Målet med fadderukepotten var ifølge rektor ved Universitet i Bergen (UiB), Sigmund Grønmo, å gjøre Kvarteret mer attraktivt for nye studenter. – Det er en fordel for både studentene selv og den mer langsiktige driften av Kvarteret, sier Grønmo. 300 000 kroner tilfalt Kvarteret, og leder Sandvik forteller at midlene kom godt med. – Fadderuken er helt klart viktig for Kvarteret, og vi kunne sammen med fadderstyrene og kulturarrangørene satse mer på innhold i fadderuken, takket være UiB-potten. Sandvik mener at det er forskjeller i hvordan Høgskolen i Bergen (HiB) og UiB feirer sine fadderuker, hvor fokuset på alkohol er større i UiB sin fadderuke, ifølge han.

DRIFTSORGANISASJONER OG STØTTESPILLERE AV DET AKADEMISKE KVARTER

• Det Akademiske Kvarter eies av Universitetet i Bergen (UiB). • Disponeres av aksjeselskapet Studentkulturhuset i Bergen AS (SkiBAS). • Daglig drift bestyres av Kvarterstyret (KvaST). • Mottar støtte fra Studentsamskipnaden i Bergen (SiB), Velferdstinget (VT) og UiB. • Ulike driftsorganisasjoner arrangerer kulturtilbud på Kvarteret. Disse er Aktive Studenters Forening (ASF), Realistforeningen (RF), Studentersamfunnet, Immaturus og Bergen Filmklubb. • Kvarteret arrangerer selv konsepter som Mikro-mandag, Jam og quiz.

Bedre fadderuke Grønmo forteller at UiB-potten hadde som mål å redusere alkoholforbruket. – Det er vårt inntrykk at dette virket etter hensikten, legger han til. Leder for SV-fakultetets fadderuke i 2012, Eva M. Berntsen, forteller at pengene bidro til å gjøre fadderuken bedre enn før. – Det som ble arrangert på Kvarteret var veldig fint, og de samarbeidet velvillig når vi ønsket et alkoholfritt arrangement, forklarer Berntsen. Berntsen synes midlene fra UiB er et kjempefint tiltak. – Det bør absolutt være en slik pott, og det fungerer fint at den har strenge restriksjoner, sier hun.

Arkivfoto: IDA ANDERSEN

I 2012 bestemte UiB seg for å sponse fadderuken med en halv million kroner. Over halvparten gikk til Kvarteret.

UETABLERT FOKUS. Phonofestivalen ønsker ikke å rokke ved deres fokus på uetablerte band, hovedsakelig fra Norge. Her spiller svenske Museum of Bellas Artes under fjorårets festival.

Uetablerte band trumfer profitt Fjorårets Phonofestival gikk i underskudd, men det nye styret gjør ingen store endringer foran årets arrangement. Tekst: ADRIAN BROCH JENSEN

Etter et hvileår i 2011 ble Phonofestivalen, en musikkfestival i regi av Studentradioen, revitalisert i fjor. Nå er et nytt styre valgt, og arbeidet med årets festival er i gang. Til tross for underskudd på 20 000 kroner i fjor ønsker ikke styret å endre festivalens profil.

Festivalenes mikrobryggeri Phonofestivalen er blitt nominert i Natt&Dags Bergenprisen som årets beste lokalfestival 2012. Vinneren annonseres lørdag. Håvard Nyhus, redaktør for Natt&Dag Bergen, begrunner nominasjonen med god timing i en stille og regntung septembermåned. – I tillegg representerer festivalen mye av det vi liker, nemlig frivillig arbeid og en interesse for artistene fremfor profitt, sier Nyhus. Han mener det er de små nisjefestivalene som er framtiden i Norge.

Det er naivt å tro at man kan lage en superfestival som favner alle om man bare spytter nok penger i det, slik som Kollen-festivalen var et eksempel på

gjort seg tanker om hvordan man kan unngå nok et underskudd. – Grundige avtaler med både artister og leverandører i god tid før festivalstart er viktig, sier Chriss Daniel Borgen, økonomiansvarlig for Phonofestivalen 2012. – Det er for eksempel enklere å si nei til to-roms med frokost på Hotell Norge i mars enn i august. Nå vet vi også hvor mye øl fire spinkle gutter pleier å drikke før de skal spille konsert, noe som er mer enn du skulle tro. Dermed blir det nok enklere å budsjettere riktig i år, sier Borgen. Festivalsjef Lindvik mener den største lærdommen fra i fjor er å være mer realistiske og sette et pessimistisk utgangspunkt for budsjettet.

Håvard Nyhus, redaktør for Natt&Dag Bergen

– Festivalen skal aldri begynne å booke for å tjene penger. Vårt publikum kommer fordi vi booker etter hjerte og ikke hjerne. Vi er nødt til å hente inn penger fra de mer etablerte bandene, og det er ikke alltid en enkel oppgave når man vil unngå «sellout»stempelet, sier festivalsjef Magnus Romslo Lindvik. Når det kommer til årets festivalprofil vil denne bli en videre satsing på uetablerte band, som trakk brorparten av publikum i 2012, ifølge festivalsjefen.

– Det er naivt å tro at man kan lage en superfestival som favner alle om man bare spytter nok penger i det, slik som Kollen festivalen var et eksempel på. I Bergen, som i resten av Norge, er det viktig å henvende seg til et mindre marked, noe mat- og ølprodusenter har skjønt. Phono er festivalenes mikrobryggeri, sier Nyhus. Dyre løsninger Både festivalsjef Lindvik og tidligere økonomiansvarlig har

PHONOFESTIVALEN

• Har sitt utgangspunkt i Studentradioen i Bergen og er en ikkekommersiell organisasjon. • Ble først arrangert i 2005. • Drives av et frivillig styre på 7 personer, samt omtrent 80 frivillige medarbeidere. • Alle konsertene finner sted på Kvarteret. • Fokuserer på uetablerte band, samt kunst og kultur.

30. januar 2013

STUDVEST

KULTUR ANNA SÆTHRE, PR-ansvarleg på Hulen

RF Immaturus Bergen Filmklubb RF Samfunnet Bergen Filmklubb ASF Immaturus Bergen Filmklubb ASF Samfunnet ASF Samfunnet ASF

// // // // // // // // // // // // // //

MARIA DALLAND LARSEN, leiar i Bergen Filmklubb

01.02: Datarock 02.02: Vintercabaret 06.02: Direktøren for det hele 07.02: Dandylion 09.02: Vorspiel med Beatles. 15.02: Jurrassc Park 22.02: Kaveh 01.03: Den gudommelige komedie 13.03: Tintin og jeg 22.03: Honningbarna 27.02: Borealis: The End 22.03: Honningbarna 10.04: Fra Hippiefest til folk flest 26.04: Jonas Alaska

Hulen ASF RF Samfunnet Samfunnet Hulen Hulen Samfunnet RF Samfunnet Hulen

LINNEA REITAN JENSEN, teatersjef i Immaturus

// 24.01: A-Laget // 31.01: Jonas V // 01.02: Datarock // 12.02: Trygdekontoret // 13.02: Kunstens samfunnsrolle // 14.02: Casiokids // 16.03: Razika // 19.03: Etikk, schmetikk // 18.04: Shining // 19.04: TV-serien til tronen // 19.04: Dungen

RF ASF Samfunnet Samfunnet ASF Samfunnet Bergen Filmklubb Samfunnet Hulen

// 07.02: Dandylion // 08.02: Superfamily // 13.02: Kunstens samfunnsrolle // 19.02: Ivar Awesome // 23.02: Casa Murilo // 19.03: Etikk, schmetikk // 20.03: Capturing the Friedmans // 22.04: Rektordebatt // 26.04: Heyerdahl

EKSTERNE TILRÅDINGAR. Studvest utfordra folka bak kulturtilbodet i student-Bergen til å kome med deira favorittar frå dei andre studentorganisasjonane sine program. Alle fann fleire arrangement dei vil sjekke ut dersom

Solidarisk samarbeid fram Studentorganisasjonane skal også i vår kjempe om studentane. Hulen og Kvarteret knivar om konsertgjengarane, fleire legg meir vekt på samarbeid. Tekst: SONDRE ÅKERVIK Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

Hulen, Aktive Studenters Forening (ASF), Bergen Realistforening (RF), Immaturus, Bergen Filmklubb og Studentersamfunnet: Dei seks studentorganisasjonane i byen skal knive om å lokke studentane til sine arrangement denne våren. Alt frå konsertar til debattar via teater og film står på tapetet – og utgjer i sum kulturvåren. Leiarane bak kulturtilbodet presiserer likevel at dei ikkje ser på kvarandre som konkurrentar. – Vi arbeidar mykje saman med tanke på datoar til større arrangement. Dette for å hindre

at vi utkonkurrerer kvarandre, seier Linnea Reitan Jensen, teatersjef i Immaturus. Godt samarbeidsklima Saman med to ASF, RF, Bergen Filmklubb og Samfunnet, held Immaturus hus på Kvarteret. Teatersjefen fortel at dei i prosessen med programmet legg vekt på dialog og kommunikasjon med dei andre aktørane på studenthuset. – Vi har møte annakvar veke, der vi luftar idear og høyrer korleis det går. Samarbeidsklimaet mellom oss er godt, seier ho.

Automatisk konkurrent Yri Helene Ljosdal er leiar i RF. Ho ser ikkje på ASF som ein konkurrent, trass i at begge er konsertarrangørar. – ASF er meir ein samarbeidspartnar. Alle på huset jobbar saman for å gjere Kvarteret til eit levedyktig kulturhus, seier Ljosdal. Når det kjem til Hulen, konsertinstitusjonen på Møhlenpris, er ho litt meir avvisande. – Hulen er automatisk ein konkurrent, særleg på torsdagar og laurdagar når både vi og dei har dei fleste arrangementa.

– Er det ein fordel at de ligg i sentrum? – Eg trur det er ein liten fordel, men eg meiner det er plass til både oss og Hulen, seier ho. ASF-leiar Khiem Tran framhevar også samarbeidet med RF, men trur at dei og Hulen fyller ulike nisjer. – Det er sjølvsagt litt konkurranse med Hulen, men sjangermessig er vi noko forskjellige. Dei er meir orientert mot rock enn det vi er.

STUDVEST

30. januar 2013

KULTUR DAVID YTTERVIK SEETIANGTHAM, leiar i Studentersamfunnet

YRI HELENE LJOSDAL, leiar i Bergen Realistforening

Immaturus Samfunnet Bergen Filmklubb Bergen Filmklubb Hulen Hulen Immaturus Bergen Filmklubb ASF Hulen ASF

KHIEM TRAN, leiar i Aktive Studenters Forening

// 02.02: Vintercabaret // 08.02: New Years Opera // 08.02: Trapped in the Closet + Brødrene Vindenes // 13.02: Solaris // 28.02: Sandra Kolstad // 01.03: Cazadores // 01.03: Den Gudommelige Komedie // 07.03: YouTube-Throwdown // 22.03: Honningbarna // 18.04: Hellsongs // 02.05: HYPERTEXT

RF Bergen Filmklubb Hulen Samfunnet Hulen Samfunnet Samfunnet Immaturus RF/ASF Samfunnet Hulen

// 01.02: Datarock // 15.02: Jurassic Park // 28.02: Sandra Kolstad // 28.02: Den enes død, det norske brød // 01.03: Cazadores // 07.03: Stemmerettsveka // 12.03: Strafferettens vaklande grunnmur // 01.03:Den gudommelige komedie // 04.04: StåOppJazz-festival // 04.04: Men baconet mitt får du aldri // 11.04: Kakaokveld: LOVELOVELOVE

Bergen Filmklubb Bergen Filmklubb ASF Hulen RF/ASF Bergen Filmklubb RF Hulen ASF

// 13.02: Solaris // 15.02:Jurassic Park // 21.02: Chad Valley // 16.03: Razika // 04.04: StåOppJazz-festival // 14.04: The Arbor // 20.04: SKAM // 26.04: Heyerdahl // 02.05: HYPERTEXT

m dei har tid. – Kulturvåren er spennande. Eg håper berre eg har høve til å få med meg mest mogleg, seier Samfunnet-leiar David Yttervik Seetiangtham (ytst til høgre). Han gler seg spesielt til konsert med ska-bandet SKAM.

mfor kynisk konkurranse Bookar dei same artistane Anna Sætre, PR-sjef hos Hulen, er delvis einig med Tran og omtalar det heile som ein «sunn konkurranse utan vondt blod». – Mange av artistane deira har til dømes vore på Hulen først, mellom anna Casa Murilo som spelte hos oss førre semester; no er dei booka til Kvarteret. Jonas Alaska og Honningbarna er liknande døme på dette. – Vi prøvar så klart å unngå like bookingar, men samstundes vil ein ha det mest spennande innan norsk musikk. Vi hadde Team Me før Hulen, så det er

gjensidig, kontrar Tran. ASF-leiaren legg vekt på at det ikkje er hensiktsmessig å motarbeide kvarandre, men både han og Ljosdal vedgår at dei har ein meir uformell konkurranse på huset om kven

skuld, seier Ljosdal og ler. Tran stadfestar noko av det same, sjølv om han atter legg vekt på solidariteten. – Vi driv med det same, og når éin gjer det bra har det positiv effekt for resten. Det vikti-

Personleg blir eg veldig glad for å få fleire folk enn ASF, men det er mest for spøken si skuld Yri Helene Ljosdal, leiar i RF

som trekk flest tilhøyrarar til ein konsert. – Personleg blir eg veldig glad for å få fleire folk enn ASF, men det er mest for spøken si

gaste er at folk held seg til Kvarteret, ikkje først og fremst ASF. – Kvarteret er heime På Kvarteret har Helhus på

laurdagar blitt ein vinnar i publikumssamanheng. ASF og RF byttar på desse arrangementa, samstundes som Studentersamfunnet ofte har møter før konsertane. – Studentorganisasjonane har eit bra samarbeidsklima, og det er Kvarteret avhengig av for å ha stabile besøkstal, seier David Yttervik Seetiangtham, leiar i Studentersamfunnet. To av deira møter dette semester går av stabelen på det nye Litteraturhuset. Seetiangtham insisterer likevel på at Kvarteret er staden dei høyrer heime.

– Vi er glade for å arrangere møter på Litteraturhuset, men profilen der er enno veldig uviss. Tilhøyret til Kvarteret er heilt klart viktigast.

30. januar 2013

STUDVEST

KULTUR

Foto: PRIVAT

Med dødsangst på alternativ festival

DOKUMENTAR. Knut gigstad er en gammel traver i Studentradioen i Bergen. Nå holder han på koke et utall intervjuer ned til en radiodokumentar om sitt opphold blant afghanske festivaldeltakere.

Radiomannen Knut Gigstad er hjemme fra Afghanistans eneste alternative musikk- og kunstfestival. Nå lager han dokumentar om prosjektet. Tekst: ADRIAN BROCH JENSEN Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

– Jeg ble slengt inn på en meget utagerende fest, hvor vorspielet bestod av luftgeværskyting og store mengder sprit for et «tørt land» å være. Slik beskriver Knut Gigstad sitt første møte med Kabul i Afghanistan. I september i fjor deltok han som freelance musikkjournalist på Afghanistans eneste alternative musikk- og kunstfestival «Sound Central». – Jeg ble først kjent med festivalen via en artikkel i Aftenposten da festivalen startet opp i 2011. Det er den første alternative musikk- og kunstfestivalen i Afghanistan siden 1975, og jeg ønsket å lage en radiodokumentar om

prosjektet, forteller Gigstad. Lite visste han om utfordringene og inntrykkene som ventet.

ukesvis for å få ting på plass. – Jeg møtte afghansk ungdom, militærkontraktører, diplomater og krigsjournalister som alle hadde noe med festivalen å gjøre. Å beskrive møtet med Kabul som et kultursjokk blir en underdrivelse, sier han. Å arrangere en festival i et krigsherjet land er ikke noen spøk, men foruten en utsettelse av en konsert grunnet selvmordsbombetrussel, gikk arrangement-

Pissredd veteran – Jobben min i Afghanistan bestod i hovedsak av å improvisere. Jeg hadde aldri vært der før, og ante ikke hvor lett det ville bli å ta seg frem. Overraskende nok var det ikke noe problem å få fatt i visum, sier Gigstad. I Bergen regnes han blant Studentradioens «grand old men». Jobben min i Afghanistan bestod i Han har bidratt hovedsak av å improvisere med en rekke pro- Knut Gigstad, musikkjournalist grammer siden 2004, og senere som musikkredaet knirkefritt, ifølge Gigstad. ktør. Erfaringen hjalp imidlertid – Den siste festivaldagen ble ikke stort på nervene. jeg imidlertid stoppet av en mil– Mens jeg jobbet i Kabul fikk itærkontraktør da jeg tok en sigajeg fort status som en erfaren jourrett. Han sa: «hva faen gjør du her? nalist. Da var det bare å late som Vi har sett to mulige selvmordsom jeg ikke var pissredd og gjøre bombere i nærheten, så kom deg mitt beste, sier han. unna!». Det viste seg heldigvis å ikke være noen fare. Bombetrusler og kultursjokk Relativt trygt på plass i Kabul ble Tårevåt konsert Gigstad raskt introdusert for fesNår det kom til restriksjoner tivalens arrangører og arbeidere, rundt festivalen mener Gigstad som alle hadde jobbet intenst i dette i hovedsak dreide seg om

sikkerhet. Han opplevde en gjennomgående positiv holdning til festivalen som initiativ, men innrømmer samtidig at han ikke hadde mulighet til å intervjue det brede lag av befolkningen. – De som møtte opp koste seg i hvert fall stort. Under en konsert med Ariana Delawari fra USA falt det flere tårer, noe som var fantastisk flott å oppleve. Under heavymetalkonsertene tok publikum til gjengjeld fullstendig av. I norsk målestokk sammenligner han arrangementet med en klubbfestival holdt på et noe større lokale enn Kvarteret, og med langt høyere sikkerhetsrutiner. Usikker fremtid I løpet av sitt opphold i Kabul fikk radiojournalisten samlet en god mengde stoff i form av intervjuer med en rekke band, publikummere og festivalsjefer. Spørsmålet han stilte oftest handlet om festivalens videre skjebne. – Dette var det ingen som hadde noe godt svar på. Festivalen er i dag arrangert av mennesker som har bodd i Kabul lenge, men

som før eller siden vil dra derfra. Om afghanerne selv har mulighet til å arrangere er vanskelig å si. Interessen utenfra har imidlertid vært enorm siden oppstarten. BBC og andre store kringkastingsselskaper var i fjor tilstede og dekket festiviteten. – Et av Kabuls metal-band, «District Unknown», er det eneste bandet jeg vet om som har blitt intervjuet av Rolling Stone uten å hatt noe materiale ute, sier Gigstad. Etter ti dager i Afghanistan er han nå godt i gang med en omfattende radiodokumentar, og har planer om å ta turen tilbake så fort han får anledning.

SOUND CENTRAL

• Afghanistans eneste alternative musikk- og kunstfestival. • Ble holdt i Kabul for første gang i 2011. • Arrangeres av australieren Travis Beard, som har bodd seks år i landet. • I 2012 hadde festivalen over 1600 publikummere. • Inneholder kunstformer som film, foto, teater og sirkus.

STUDVEST

30. januar 2013

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

CD Punkrock

ANMELDELSER

«Anti World Music» The Good The Bad And The Zugly (Fysisk Format / Musikkoperatørene)

Antiverdensmusikk

Oslo-punkerne The Good The Bad and the Zugly minner mistenkelig om Turboneger på denne debuten. Så viser det seg at Tommy Akerholdt fra Turboneger har mikset utgivelsen. Brikkene faller omsider på plass. CD Progressiv Synth Pop

Det disse musikerne imidlertid klarer er å skape et litt annet uttrykk enn Turboneger, med en dæsj Pennywise, og utvilsomt med punkerimaget på plass. Da altså med trykk på litt. Hvor særegent og fengende denne utgivelsen er kan vise seg å være høyt diskutabelt. Selv om bandet absolutt har teft for humoristiske tekster med brodd: «I’d rather suck my daddys dick» og så videre. Denne tekstperlen finnes på sporet «Please Kill Me», og minner for øvrig aldri så lite

om Pirate Love, noe som på ingen måte er negativt. Fellen bandet derimot til stadighet faller nedi er å hamre monotont i vei ut i det kjedsommelige. Det låter røft og tøft, uten noe mer enn det. Det bandet lykkes godt med er å formidle at det er blodig alvor. Og det gjør de uansett hva sangen handler om. Eksempelvis har du låten «Grünerløkka Streetfighter», hvor det overbevisende nok ropes «I work out!» på en faretruende nok måte. Men når opprørsånden mangler den lille

ironiske distansen, treffer de ikke like godt, slik som linjen «Call the cops, I don’t give a fuck», fra sporet «Call the Cops». Uvisst er det hvor mye Akerholdt har bidratt i selve låtskrivingsprosessen, men det kan virke som om bandet klarer seg best når det ligner på Turboneger. Altså de gangene det finnes et allsangvennlig refreng, slik som på «Socks and Shoes». Dette er litt elsk/hat-musikk, akkurat som Turboneger, bare at elsk-tendensen er større hos Turboneger.

For at denne utgivelsen skulle helt mer over på elsk, måtte klisjeene kommet i mindre doser. Albumet er, til syvende og sist, veldig proft gjennomført, men mangler originalitet så til de grader. I undertegnedes ører blir dette i overkant monotont og kjedelig, artige tekster til tross. Likevel kan ingen si at bandet mangler punkånd, for den lever i beste velgående. PÅL KVALNES

«Alt forandres» Tuba Tuba (Karmakosmetix / Musikkoperatørene)

Et av få band utenfor Loddefjord

Dette er fengende greier, og det med erkeøstlandsk vokal. For der referansene kan slenges ut i hytt og pine, er det The Aller

CD Popjazz

Værste som fremkommer som det mest nærliggende. Nesten alt blandes på denne utgivelsen: indie-rock, disco, ska, jazz, pop og funk. Det er vanskelig å låse albumet til én sjanger, men soundet deres er gjenkjennbart til tross. Denne utgivelsen er faktisk best på sitt særeste, og når det er vanskeligst å si hva dette i grunn ligner på. Vi står nå i fare for at alt annet ligner Tuba Tuba istedet. Albumet har gullkorn i fleng, men bandets hang til popmelo-

dier, slik som «Siste festen» og «Denne byen» drar assosiasjonene over til Trang Fødsel på sitt daffeste. Tekstene derimot, både her og ved de andre sporene, oser kreativitet og fortellerevne. Noen ganger blir det litt flaut, men for det meste er det veldig fengende. Som nevnt innledningsvis er bandet best på sitt særeste. Og på sitt særeste befinner de seg ofte. «Inni planeten», «Diskodyr» og «Tegn til musikken» kan nevnes som prakteksempler

på dette. Alle disse er umiddelbart fengende, de er upbeat og funky, ispedd med synth, og har morsomme og velskrevne tekster. For det er når de unngår sitt slappeste at det fungerer. Det er klart at linjer som «Festivaler og kult lys, knuste hjerter og discobeats» er litt flaue, men det serveres heldigvis med en nesten perfekt, passe flau, og grusomt fengende innpakning. Dette måtte sjekkes til slutt: hvor mange medlemmer er det egentlig i dette bandet? For det

virker til tider som om alle instrumenter de kunne komme på blir brukt. Og dét inklusive strykere. Det viser seg at de er seks stykker. Altså er det noen multi-instrumentalister ute og går her, noe de vet å bruke. På deres egen Urørt-side skrives det: «Tuba Tuba er seks gutter fra Oslo, og et av få band utenfor Loddefjord, som har gitt morsmålet en internasjonal sound». Det har de helt rett i. PÅL KVALNES

«Come Stand Before Me» Guro von Germeten (Sweet Morning Music / Musikkoperatørene)

Skriker, hvisker, jubler og ynker seg

Fra utenlandsk presse har Guro von Germeten blitt omtalt som «det beste som har kommet-

CD Doom Jazz

fra Norge siden oljen», og her hjemme har hun blant annet blitt sammenlignet med Edith Piaf og fått det kjipe kallenavnet «Kaizers Orchestras skumle søster». Sammenligningen er nok ikke helt på ballen, men det er ingen tvil om at Germeten er en stemmekunstner med få skrupler. Hun hvisker, synger teatralsk, skriker av full hals, ynker seg og jubler om hverandre. Siden debutalbumet hennes i 2010, «Bad Dreams and Good Nightmares», har Germeten blitt noe mer selvsikker

på sin egen stil, og «Come Stand Before Me» er enda et steg i riktig retning. Fortsatt står hennes lille røde trekkspill i fokus, men denne gang er lydbildet mye mer orkesterpreget. Den musikalske hovedvekten ligger i jødisk tradisjonell Klezmer, blandet med Jazz, Balkan, Cabaret og Chanson, sjangre hun behersker til det fulle, samtidig som hun klarer å nå ut til en stadig større fanskare av den noe vage popjazz-sjangeren. Forklaringen ligger i at hun presterer å gjøre dette mylderet av

europeisk musikkinspirasjon til fengende låter hver eneste gang. Tekstene på «Come Stand Before Me» er velskrevre og svært passende lydbildet. Her er det dramatikk, kjærlighetens lunefullhet og jublende romantikk, alt formidlet på en overbevisende måte. Germetens stemme må også kommenteres. Den er tynn, men samtidig mektig og fyldig, noe artisten vet å utnytte. Det er ikke lett å forklare nøyaktig hva som er så forlokkende med Germetens stemme, men det holder

å si at den er særegen på alle de riktige måtene. Det beste med Germeten er rett og slett at hun er en høyst overraskende og nyskapende artist som tilfører norsk musikkscene et friskt pust. En livekonsert med denne kvinnen bør oppleves, om enn bare for å høre en så søt person skrike til deg av full hals. ADRIAN BROCH JENSEN

«Field Day Rituals» Splashgirl (Hubro / Grappa Musikkforlag)

Flere hakk for seigt

«Doom-pianotrioen» Splashgirl makter både å imponere, kjede og frustrere med sitt fjerde album «Field

Day Rituals». Musikken er denne gang lysere og mer optimistisk enn på forrige album, men følelsen av undergang og dramatikk er fortsatt høyst tilstede. Det mest imponerende med albumet som helhet er nettopp denne mektige atmosfæren bandet klarer å mane frem ved hjelp av subtile endringer i toneart og rytme. Lydbildet er basstungt og innflytelsen fra post-rock, klassisk musikk og jazz er tydelig. Til tross for en konsistent og mektig atmosfære blir dessverre låtene i seg selv for seigtflytende og lavmælte. Jeg

opplevde at de aller fleste låtene nærmest stod stille musikalsk. Min gjennomgående følelse da jeg hørte på dette albumet var av frustrasjon over hvor få grep som kunne vært gjort for at jeg virkelig hadde likt låtene. Variasjon og oppbygging er nøkkelord i så henseende. Nå skal det samtidig nevnes at «Dulcimer» og «Never Been Anywhere Before» står som to høydepunkter i en ellers frustrerende og kjedelig rekke av velproduserte låter. «Dulcimer» glir elegant fra ett musikalsk tema til det neste

og introduserer stadig nye instrumenter før den midtveis overrasker på frydefylt vis med Timothy Masons traktering av synth. Det er deilig forfriskende selv om det er meget subtilt og kortvarig. «Never Been Anywhere Before» bygger seg opp fra et skurrete og mørkt lydbilde til lysere toner i kombinasjon med hardt og bestemt pianospill. Trommene sementerer følelsen av at låten beveger seg opp og fram. Det er lekent og selvsikkert - enkelt og greit tilfredsstillende å høre på. Når låten så avsluttes der den startet, med det

samme urovekkende lydbilde, føles dette som en langt mer flerdimensjonal låt en de fleste andre på albumet. Disse to høydepunktene i en ellers seig affære forbedrer imidlertid ikke helhetsinntrykket nevneverdig. Det er ingen tvil om at Splashgirl består av dyktige, selvsikre musikere som tør å eksperimentere med en spennende sjangerblanding. Dessverre holder ikke dette når brorparten av låtene ikke rikker seg av flekken. ADRIAN BROCH JENSEN

Studvest søker ny daglig leder og

ny annonseansvarlig Daglig leder har ansvar for å føre regnskap, holde orden og oversikt over økonomien, samt utvikle bud sjett i samarbeid med ansvarlig re daktør. Daglig leder har en stillingsprosent på 30 prosent.

Annonseansvarlig har ansvar for å sikre hovedinntekten til Studvest. Arbeidet består i å opprettholde og skaffe nye kundeavtaler. Annonseansvarlig sin lønn er provi sjonsbasert.

Det vil bli gitt opplæring til begge stillingene.

Søknadsfrist: 31. januar.

For mer informasjon, ta kontakt med

Daglig leder Joakim Kyrre Myklebust Tlf: 994 55 904 dagliglederstudvest@gmail.com

Annonseansvarlig Jon V. Buchvold Tlf: 922 41 031 annonse@studvest.no

Ansvarlig redaktør Yvonne Røysted Tlf: 406 27 587 ansvarlig.redaktor@studvest.no

STUDVEST

30. januar 2013

Apropos.

BAKSNAKK

Dette må bli slutt

Vennskap og kjennskap Forrige uke sprakk nyheten om at Fremskrittspartiet har mottatt penger fra apartheid-regimet i Sør-Afrika i partiets spede barndom. Baksnakkredaksjonen har tatt frem lupen og sett nærmere på hvem det er som støtter personer og organisasjoner i student-Bergen. Kuvvet Atakans valgkampanje Det er rektorvalg på UiB denne våren, og blant kandidatene finner vi den tyrkiske geofysikeren Kuvvet Atakan. I ryggen har han det mektige tyrkiske Kebablauget. På en dårlig linje fra laugets hovedkvarter i Ankara sier en representant at de er klare til å bringe kebaben inn i norsk akademia. – Med Atakan i førersetet vil vi lobbe hardt for å få startet opp Kebabologisk institutt ved UiB, som det første i Nord-Europa. Når ikke norske myndigheter selv innser at det er drepende nødvendig med et kebabkompetansesenter i Norge, ser vi ikke annen utvei enn å ta saken i egne hender. Vi vet at dette potensielt kan utløse et politisk jordskjelv i Norge, men den risikoen er vi villige til å ta, sier han.

tatt beskyttelsespenger fra Verdensbanken ettersom de ikke har kvittet seg med sine pengeskap av typen Franz Jäger. For oss er dette en billig investering. Vi trenger bare å kjøpe stetoskop og talkum, noe som for øvrig burde gjøre oss populære blant medisin- og farmasistudentene, sier Dag Rune «Egon» Olsen til Baksnakk som er klar til å kuppe valget om drøye to måneder. Når vi konfronterer Kuvvet Atakan med Olsenbandens lysskye finansieringsmetode svarer han kontant: – At han kan. Jeg er rystet. Studentradioen Helt siden oppstarten i 1982 har Studentradioen blitt delfinansiert av Foreningen for mislykkede komikere med sær musikksmak og talefeil (FFMKMSMF). Skjønt, selv mener de at Studentradioen er et komisk mesterverk. Det som begynte med en spøk på et fuktig nachspiel på Fantoft på begynnelsen av 80-tallet har utviklet seg til å bli en organisasjon med over hundre ansatte. – Det er en vits som har holdt seg i over tretti år. Hvor hysterisk er ikke det? sier

Dag Rune Olsens valgkampanje Atakan kan få tøff konkurranse i motkandidat Dag Rune Olsen til rektorvervet. Teamet til Olsen, som kaller seg for Olsenbanden, blir finansiert av ingen ringere enn Verdensbanken. – Vi har i en årrekke mot-

Quiz

STANDUP KLUBBKVELD

with

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Anthony Hill

RIS ENTP STUD DAGER ONS 0,10

VIDAR HODNEKVAM

+ flere

LIVE STANDUP HVER ONSDAG OG FREDAG 130,PÅ RICKS 150,DØRENE ÅPNER: 20.00

www.standupbergen.no

HVER TORSDAG OG FREDAG PÅ FINNEGANS

LØRDAG 23. MARS

KL 20.00

NB! NB! MERK NY TID!

GIRLSQUIZ PÅ WAVE MANDAGER - 20.00

BI I motsetning til andre institusjoner velger BI å gjøre som Gorbatsjov (som de for øvrig ikke har hørt om), nemlig å gå for gjennomsiktighet på hvem det er som finansierer gildet. – Vi ønsker ikke å fremstå som noen andre enn dem vi er. Hos oss er alle åpne om at det er pappa som finansierer studiene, og det ser vi ikke noen problemer med. Dette er et system som har fungert i generasjoner, og det ble da annenrangs bedriftledere av oss alle, sier kommunikasjonsmotivasjonsdirektør ved BI, Preben Stockmann von der Fehr d.y. i en uttalelse.

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

nights

ONSDAG 16. JANUAR

en av grunnleggerne, som ønsker å være anonym inntil vitsen blir offisielt avslørt. – Jeg hadde trodd at vi skulle bli raskt avslørt med den overdrevne «ehhhm»-ingen og «uhhm»-ingen, men ingen har reagert ennå. En skulle nesten tro ingen hørte på oss, avslutter komikeren.

www.ricks.no

Norges Døveforbund klager over at de ikke hører hva skuespillerne sier i «Halvbroren». – Det er ingen som hører hva dere sier heller, mongoer.

BILLETTSALG: POSTEN / NARVESEN / 7-ELEVEN WWW.BILLETTSERVICE.NO

OMFORLADELS

STUDVEST studvest@uib.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

Kulturredaktør

Grafi sk utforming

Hanne Kristin Lie

Ida Juklestad

Sondre Åkervik kulturredaktor@studvest.no Telefon: 47 89 73 60

Hedvig Elisabeth Andersland

Andreas Kleven Rasmussen

Ingelin Moltu Frækhaug

Turi Reiten Finserås

Jarle D. Haukeland

Madeleine Joys Andersen

Fotoredaktør

Ansvarlig redaktør

Jin Sigve Mæland

Yvonne Røysted

fotoredaktor@studvest.no Telefon: 92 22 93 27

ansvarlig.redaktor@studvest.no Telefon: 40 62 75 87 Trykk Mediatrykk Nyhetsredaktør Anders Sætra nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 48 04 84 58

Data- og nettansvarlig Juan Pablo Pinochet Zuñiga Telefon: 99 38 81 66

Kristine Turøy Vera Gomes Julie Elise Hauge Catrine Kooyman Krogseth Illustratører Simen Langeland Ole Fredrik Hvidsten Kjetil Golid Linn Jeanett Fylkesnes

Daglig leder

Anita Løkken

Joakim Kyrre Myklebust Telefon: 99 45 59 04

Fotojournalister

Annonser

Jarle Hovda Moe

Jon Vikanes Buchvold Telefon 92 24 10 31 annonse@studvest.no

Anders Helgerud

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Yngvild Gotaas Torvik

Tomasz A. Wacko Sesilie Bjørdal Hanne Cecilie Særte Nyhetsjournalister Kim Arne Hammerstad Nora Lindtner Anne Rokkan Anne Sofie Bergvall Martine Markussen Malin Breidvik Henrik Flø Reisænen Kulturjournalister Peter Hatlebakk Pål Kvalnes Adrian Broch Jensen

Hvorfor blir jeg forbanna på folkene på jazzbox i kveld? Skjerf og skinnjakke inne. Caps og lue inne. Trendy gamliser og unge kultursnobber. Mennesker med selvtillit. Mennesker som har funnet seg selv. Jeg trodde jeg mestret alle sosiale situasjoner, men denne kvalme statusfesten er for mye. Det kamelonaktige selvbilde mitt begynner å forsvinne. Fyr uten skjegg, med bart, hestehale og

åpen skjorte smyger seg forbi. Jeg tenner på alle plugger, men er for uvel til å reagere fysisk. Ville aldri reagert fysisk. Dette skriver jeg på min telefon i øyeblikket det skjer. Alt er direkte. Live og følelsladd.

Jeg hører summing under lysekronene. Det ærverdige treverket i rommet tvinger frem intelektuelle samtaler. Folk snakker, til tross for livemusikken, på tross av livemusikken. Jeg liker den ikke selv, men enda lytter jeg. Musikken blir mer funky. Det varmer, men kvinnen med tre overprisede hvitvinsglass ergrer. Flere folk med lue. Nei, nei, gutt. FOR FAEN! It’s amazing, sier boblejakkedust. Noen ganger er det deilig å ha noen å hate, men den ene kvinnen der borte vugger. Hun beveger seg. Lytter. Og jeg lytter med. Sanser. Skulle vært nærmere henne. Eller en helt annen plass. Hvor folk enten lytter eller snakker. Ikke begge deler halvevis. Gutt i mariusgenser med sekk smyger seg inn. Hahahahahaha, sier damene bak. Menn klemmer hjertelig i gangen. Stumme skrik jubler for neste sang. Cocktaileffekten. «Skal du være med hjem etterpå?» Jeg går hjem nå. Jeg er utenfor allerede.

Et steg ute av døra. Luen er på ved det andre. Ikke før. Aldri før. Jeg er da myndig, ikke lenger en gutt. Rekker ikke siste bussen hjem, men tar aldri buss. Løper det jeg orker når ingen ser. Hjemme før tolv. Taklet ikke folka på jazzbox i kveld, men takk for flott fest før.

SØNDAG:

ONSDAG:

Filmklubben: Trouble Every Day Kvarteret, 1900.

SCENE:

UTSTILLING:

Ole Bull scene, til 21.03.

Bjarte Hjelmeland – Gu kor gøy!

DNS, til 16.02.

Mørketid

DNS, til 16.02.

Førstereis

DNS, til 16.02.

Et dukkehjem

Inside Rock Café, 2100.

Inside Quiz

Chagall, 2000.

criMePRO

Kvarteret, 1900.

Filmklubben: Den andre mannen

30. januar - 6. februar 2013

Quiz m/ Jan Arild Breistein

FREDAG:

OmCider Café Opera, 1900.

ONSDAG: Kvarteret, 1800.

Friday Vorspiel med Anthony Hill

MÅNDAG: Aspendos Café, 1800.

Backgammonturnering

Kvarteret, 2230.

TYSDAG:

Østre, 2000.

Prøverommet på Østre

Kvarteret, 2000.

Mikromandag

Café Opera, 2000.

Quiz m/ Jan Arild Breistein

Kvarteret, 1900.

Norge som gjeldsspekulant

Johanneskirken, 1800.

Klubbmisjonen

LAURDAG: Landmark, 2000.

Gjenopning av Bergen Kunsthall

Kvarteret, 1600.

Datarock + support: Baertur

Cafe Opera, 2330.

Studentes Spillforening

Stjernegulv

Kvarteret, 2100.

Datarock + support: Ocean of Lotion

Finnegan’s Irish Pub, 2000.

Filmklubben: Trouble Every Day Kvarteret, 1900.

criMePRO Chagall, 2000.

Klubbkveld med Stand Up Bergen Rick’s, ons 2030.

Jam/Åpen scene Kvarteret 2100.

TORSDAG: Bifftorsdag Kvarteret, 1900.

Quiz m/ Anthony Hill Rick’s Café & Finnegan’s Irish Pub, 2000.

Jonas V + support: Flex frå mulen Natt&Dag presenterar: Bergenprisen 2012 Østre, 2100.

Kvarteret, 2130.

Making Marks Venter fortsatt på Godot Kvarteret, 2100.

Hulen, 2230.

Real Life Stories

Bergen Kunstmuseum, til 03.02.13.

Britain Calling Hulen, 2100.

Sko

Bryggens museum, til 14.05.

Tommy Tee & Verk releasekonsert Kosmo, 2300.

BIGBANG USF VERFTET LØRDAG 6. APRIL

USF VERFTET TORSDAG 4. APRIL

USF VERFTET 9. MARS

MELD DEG PÅ NYHETSBREV FOR INFORMASJON OM FLERE KONSERTER OG SISTE NYTT!

GARAGE 23. FEBRUAR

BJØRN BERGE

GARAGE 1. MARS

USF VERFTET 6. MARS

LOGEN TEATER 15. MARS

STEFAN SUNDSTRÖM

BERGEN LIVE PARTNER

BILLETTER

BILLETTSERVICE.NO, 815 33 133 GRIEGHALLEN 55216150, NARVESEN 7-ELEVEN, POSTEN, APOLLON 55315943 GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901