Studvest 2013 04

STUDVEST

ONSDAG 06.02.

Nr. 4, 2013 Årgang 69 www.studvest.no

m m ag

Kommentar

Månedens master

Utstudert

PETER HATLEBAKK

RUSPOLITIKK

TRINE SKEI GRANDE

– Gjør opprør!

Bør vi se til Sveits?

Fant ikke drømmemannen

SIDE 3

SIDE 14

as in

et

GREN

SE L AND

SIDE 18

NYHET

Foto: TORD LITLESKARE

Kvarteret risikerer stengte ølkraner

SKRINLEGGER SAMARBEID Studia vurderte å fusjonere med et Akademika i dype økonomiske problemer, men trakk seg fra forhandlingene.

SIDE 4-5

• Kvarteret har fått syv prikker av skjenkekontrollen. Åtte prikker eller mer kan føre til inndragning av skjenkebevillingen.

Torsdags

Rock

• I verste fall kan studenthuset få to måneder uten øl- og vinsalg.

Kvarteret-lederen mener de har vært SIDE 20-21 uheldige.

CASIOKIDS Ole Torjus + Støv CC: 40 ,-

Foto: ANDERS HELGERUD

Foto: ALEKSANDER KARLSEN

KULTUR

STORSLÅTT ÅPNING

Forfatterekteparet Paul Auster og Siri Hustvedt var de store navnene under åpningshelgen av Litteraturhuset.

SIDE 22-23

2

6. februar 2013

STUDVEST

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Yvonne Røysted

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Sondre Åkervik

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Anders Sætra Fotoredaktør: Jin Sigve Mæland Kontakt oss på studvest@uib.no

Leder.

Sitert.

Foto: BT

Studia bør bestå

– Litteraturhuset i Bergen kan endre samtalen om byen og Vestlandet

Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

Hilde Sandvik, kultur- og debattredaktør i BT, har store forventninger til det nye litteraturhuset. (Bergens Tidende)

– Hun er Maggie Thatcher på partydop Ifølge Frode Grytten er ordfører Trude Drevland mer opptatt av å fronte folkefest enn reell politikk. (Dagens Næringsliv)

Vi bør tenke over fordelene Studia gir oss. Dersom kjeden forsvinner, mister studentene en verdifull ressurs.

Studia har bestemt seg for å skrinlegge en fusjon med Akademika, Oslo- og Trondheimsstudentenes fagbokhandel.

Blant flere grunner, er Akademikas trøblete økonomi en av de viktigste til at flørten kjølnet før det ble seriøst.

Studia sliter i likhet med Akademika med å tilpasse seg et marked der stadig flere nettaktører dumper prisene til nivåer de fysiske bokhandlene ikke kan konkurrere med. Studia ser foreløpig ut til å holde hodet over vannet, men de må omstille seg for å være levedyktige i morgendagens bokmarked.

Hvor Studia skal kutte kostnader er ikke vår oppgave å bestemme, men det er liten tvil om at kjeden må klare å drive billigere hvis den skal ha livets rett i lengden. Det er lite som tilsier at salget kommer

til å øke nevneverdig med det første, og de presses hardt på pris av nettaktørene. Da har ikke Studia stort annet valg enn å finne en måte å drive butikkene billigere på.

Mange blir nok oppgitte og skuffet når de finner ut at Studia har dyrere bøker enn nettbutikkene, men det er verdt å stoppe opp og tenke på hvordan hverdagen hadde vært uten Studia. Fagbokhandelen er tilgjengelig omtrent overalt der studenter ferdes i Bergen, de har oppdaterte pensumlister liggende i butikken, og de har kvalifisert personale som hjelper til med stort og smått.

Når de nå også tilbyr billigere «pensumpakker», viser de god vilje til å konkurrere med nettet.

Dersom alle Bergens nesten 30 000 studenter hadde blitt henvist til private bokhandlere

eller nettmarkedet, hadde mange opplevd at de ekstra hundrelappene de bruker hos Studia er verdt pengene. Det er lett å klage på dyre bøker, men da er det liten vits i å synge klagesanger om lang leveringstid og tungvint manøvrering i nettjungelen dersom Studia forsvinner. Det kan også få konsekvenser for de mindre fagene, der det allerede kan være vanskelig å finne pensum.

Det er selvsagt en grense for hvor mye penger Studia kan koste studentene før kjeden må vurderes nedlagt, men slik situasjonen er i dag er det langt igjen til slike tilstander. Kjeden gjorde også et klokt valg da de valgte å legge fusjonen med Akademika på is. Det er mye å spare på felles løsninger, men det kunne blitt kritisk dersom Studia hadde blitt dratt inn i dragsuget som følger med Ak-

ademikas utsatte posisjon.

Den teknologiske utviklingen gjør markedet stadig vanskeligere for kjeder som Studia.

Flere kjøper bøker på nett, og flere leser pensum på nett.

Kanskje vil det vise seg at de ikke er levedyktige på sikt, men enn så lenge bør studentene anerkjenne det tilbudet Studia gir.

NESTLEDER.

Kvarteret risikierer å miste skjenkebevillingen i to måneder. Å nei. Nå må studentene finne et annet sted å ikke gå på lørdagskvelden.

– Denne formen for gapestokkjournalistikk gjør både avisene og leserne dummere

Foto: STORTINGSARKIVET

Redaktør I Klassekampen, Bjørgulv Braanen, mener norsk tabloidjournalistikk er for opptatt av å vekke aggresjon og harme hos leseren. (Klassekampen)

– Jeg trodde det var noe som het likhet for loven

– Vi vet at politikken ikke virker, og vi har neimen ikke tenkt å forandre den Sven Egil Omdal mener det er på høy tid å endre norsk narkotikapoltikk.

(Aftenbladet)

Foto: JARLE HOVDA MOE

Narkotiltalte Henning Warloe er redd han skal bli hardere straffet fordi han har vært stortingsrepresentant. (Dagbladet)

Uken som gikk. Datarock-bassist Thomas Larsen valgte under fredagens konsert på Kvarteret å gjennomføre et stage dive. Larsen måtte ha to forsøk da det første endte med et ublidt møte med parketten.

STUDVEST

6. februar 2013

STUDVEST.no/meninger

3

Kommentar. Generasjonsregnskapet er rødt. Velferdsstaten må oppdateres. Tiden er moden for et nytt ungdomsopprør.

Til barrikadene!

PETER HATLEBAKK Kultursjournalist

Våre foreldre kom til dekket bord. Det var billig å bo, for staten eide stor boligmasse og regulerte husleietakstene.

Husbanken stilte med billige lån uten stor egenkapital til dem som ønsket å bygge eller kjøpe selv. Gratis utdannelse gav dem en stige for sosial mobilitet, og det var faktisk mulig å klatre fra arbeiderklassen og helt til topps ved hardt arbeid.

Du kunne leve anstendig for studielånet, og du mistet ikke muligheten for stipend dersom livshendelser forsinket studiene dine. Arbeidsmarkedet gav trygge yrkesutsikter til alle med utdannelse, og mange uten. Barnetrygden monnet.

Det er nesten unødvendig å påpeke hvor annerledes vilkårene er nå. Global oppvarming er en realitet. Boligutgiftene har gått gjennom taket. Kjøper du selv, blir du gjeldsslave – om du får kjøpe overhodet. Barnetrygden og studielånet er spist opp av prisvekst. Flere av de politiske partiene truer (om ikke særlig høylydt) med å innføre skolepenger ved universitetene.

Globaliseringen har uthulet det trygge arbeidsmarkedet. Den sosiale mobiliteten er på sitt laveste siden 1950-tallet.

Så er det kanskje lett å tenke på 70-tallet som en glad tid.

Det var det ikke. Tapetene og hårsveisene var grelle. Mobiltelefon, kaffe latte og personlig datamaskin turte ingen å drømme om. NRKs ene fjernsynskanal viste utelukkende menn i firkantede briller som pratet om eksperimentell samtidsmusikk. Den Røde Armé

I disse dager Hver uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva

sto parat til å invadere fedrelandet. Ingen nostalgi her.

dateres til å avspeile vår tids demografi.

støtte. Å få statsmakten til å gjøre noe er vanskeligere.

Men foreldregenerasjonen har tjent stort på omleggingen av velferdsstaten fra et system som investerte i dem da de var unge, til et system som subsidierer dem når de blir gamle. Avviklingen av husreguleringer, privatisering av offentlig eiendomsmasse og rask befolkningsvekst har skapt en eventyrlig prisvekst på boliger siden 80-tallet. De selveiende av våre foreldre ble dermed eiendomsbaroner med stor formue. Ikke skattes de for det heller, på grunn av gjeldsfradraget. Hele oljefondet er satt av for å finansiere fremtidens pensjoner - men selv det er ikke nok til å gjøre et ureformert pensjonssystem bærekraftig. Generasjonsregnskapet rakner; kompromisset som er velferdsstaten må opp-

Unge voksne er ikke en svak gruppe, i den forstand pensjonister eller uføre er det. Vi er ingen særinteresse. Begrunnelsen for å gi oss drahjelp i starten er ikke at vi er svake eller stakkarslige, men at en investering i utdannelse, bolig eller barnesenger for oss (og våre barn) er en investering i fremtiden.

En del av utfordringen er å få sakene på dagsorden. Stortingsvalgprogrammene til partiene avgjøres av medlemmene, ideologiske tenåringer og pensjonister med dødsangst. Og reklamemenn.

De ser på styrken i lobbyorganisasjoner og forskjellige velgergrupper. Ikke bare er vi ikke partimedlemmer, knapt halvparten av oss stemmer i Stortingsvalgene – mens pensjonistene stemmer alle mann.

Derfor dreier det politiske ordskiftet seg om helt andre ting enn byplanlegging, sosial mobilitet eller yrkesmulighetene våre. Får vi sakene våre på dagsorden, er halve slaget vunnet.

Kravene våre er enkle, og er stort sett formulert allerede.

Det må bli lettere å etablere seg. Flere boliger må bygges i velregulerte, grønne byer.

Utdanning må være tilgjengelig og relevant. Miljøet må beskyttes. Sparingen til fremtidens pensjoner, slik at de gamle får verdige liv også i fremtiden, må begynne nå.

Rimelige krav som alle kan

Men det viktigste er å få tatt et oppgjør med måten stat-

ens makt brukes på. Vi lever i markedsliberalismens og new public management forvaltningens tid. Det er ikke rart: etter det 20. århundrets eksperiment med store ideologier, virker grå byråkrater og forretningsmenn som justerer kursen noen få milliarder av gangen veldig trygt. Men troen på at det finnes politiske løsninger for samfunnets utfordringer er nødvendig for å handle. Krigsgenerasjonen bygget 40.000 boliger hvert år gjennom hele 1950-tallet. I år bygges det halve. Til høsten kan vi velge mellom styringsalternativer som lover statlige grep som sikrer 2000 nye boliger versus… ingen.

Samme hvilket politisk grunnsyn du måtte ha – organiser deg og kjemp for våre saker!

Illustrasjon: KJETIL M. GOLID

Opphevet boikott

Spå-bom

Seks år før den endelige avskaffelsen av apartheid-regimet i SørAfrika, bringer Studvest nyheten om at studentorganisasjonen AIESEC opphever sin boikott av landet, og dermed bryter med nasjonal politikk. Ifølge Studvest var det NHH-studentenes frykt for å ikke få arbeidserfaring i utlandet som veide tyngst, ikke de svartes frihetskamp.

I 2004 kunne Studvest melde at kantinemonopolet til Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) stod for fall. I en svært krass og sarkastisk ingress, lyser Studvest ut kantinejobben på anbud på vegne av Bergens studenter. Til tross for den kritiske artikkelen, har SiB fortsatt kantinehegemoni den dag i dag, elleve år etter.

11. februar 1988

4. februar 2004

som skjedde på denne tiden i gamledager.

4

6. februar 2013

NYHET

STUDVEST

STUDENT KOPIERTE HALVE OPPGAVEN FRA WIKIPEDIA

• En student ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB) hentet 52 prosent av teksten til en oppgaveinnlevering fra Wikipedia. Studenten

ble oppdaget og tatt for juks da fakultetet kjørte teksten gjennom systemet de bruker for å kontrollere oppgaver og eksamener. En annen student ved samme fakultet leverte en oppgave der 45 prosent av teksten var lik oppgaven til en medstudent, skriver universitetsavisen På Høyden.

Pengetrøbbel stoppet fusjo Studia og Akademika må få orden på økonomien før de kan slå seg sammen. – Like greit at fusjonen strandet nå, sier VTleder.

Tekst: JONAS TJELDFLAAT KIM ARNE HAMMERSTAD Foto: TORD LITLESKARE

Selger mindre Posner nevner økonomiske problemer som en av grunnene til at fusjonen ble avlyst. Studia gikk i fjor med et underskudd på 1,3 millioner kroner.

– Akademika må få økonomien på plass før det blir noe samarbeid, og Studia sliter jo selv med økonomien, sier Posner.

Studia har de siste årene slitt med konkuranse fra nettaktører.

– Nettbokhandlene selger bøker til under innkjøpspris. Det er umulig for oss å konkurrere med dette.

Arkivfoto: IDA KJØRHOLDT

Forrige uke skrev Universitas at fagbokhandelkjeden Akademika har gått med store underskudd de siste årene. I fjor gikk bokhandelen med 15,6 millioner kroner i minus. Situasjonen ble så alvorlig at Akademika måtte reddes av 45 millioner kroner fra studentsamskipnadene i Oslo og Trondheim.

Før jul var Studia i fusjonsforhandlinger med nettopp Akademika.

Administrerende direktør i Studia, Anne S. Posner, bekrefter at det har vært kontakt mellom selskapene, men at en eventuell fusjon nå er lagt på is på ubestemt tid.

UTKIKK. Studia sliter økonomisk, men foreløpig er en fusjon med Akademika uaktuelt. Likevel sier direktør Anne Posner at de stadig er på utkikk etter nye samarbeidspartnere.

Vurderte fusjon Pedersen sier at Studia vurderte en fusjon med Akademika for å bedre kunne møte konkurransen i markedet.

– Vi har hatt en del samarbeid

Nettbokhandlene selger bøker til under innkjøpspris. Det er umulig for oss å konkurrere med dette Anne S. Posner, Administrerende direktør, i Studia

Det er Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) som eier Studia. Administrerende direktør, Egil Pedersen, har derfor god kjennskap til forhandlingene.

Han mener i likhet med Posner at økonomiproblemene har sammenheng med utfordringer som hele fagbokbransjen står overfor.

– Det blir solgt færre papirbøker, først og fremst på grunn av konkurranse fra digitale læremidler, sier Pedersen.

fra før. Blant annet har SiT Tapir, bokhandelen i Trondheim, allerede fusjonert med Akademika.

Det var naturlig for oss å vurdere det samme, sier direktøren.

Pedersen peker på at Studia og Akademika ville spart kostnader på å slå sammen administrasjonene sine.

Studia-direktør Posner mener at det var naturlig for Studia å ta kontakt med Akademika om en eventuell fusjon.

– Vi ser alltid etter naturlige

partnere. Vi har felles innkjøpsavtaler, logistikk og IT-system med Akademika og dermed var det naturlig å vurdere fusjonering.

Ikke enige Administrerende direktør i Akademika, Geir Helge Espedalen, trekker frem det gode samarbeidet med Studia.

– Vi har hatt god dialog gjennom forhandlingene, men har imidlertid ikke kommet til enighet om verdivurderingen av selskapene. Derfor blir det ikke noen fusjon nå, sier han.

Espedalen mener at det er viktig med studenteide bokhandlere også i fremtiden.

– Det er viktig å ha en studenteid bokhandel, kanskje først og fremst sett i sammenheng med den akademiske friheten.

Samskipnadsbokhandelen er garantisten for at alle fag får tak i

TOMT. Stadig flere studenter velger å gjøre unna innkjøp av fagbøker på nettet i rektør i Bokhandlerforeningen, Trine Stensen.

pensum fra hele verden til enhver tid.

Lettet Leder i Velferdstinget, Anna Gjertsen, er lettet over at fusjonen ble avlyst etter at det har vist seg at Akademika sliter økonomisk.

– Jeg frykter at en fusjon ville ha kostet studentene i Bergen dyrt. Sånn som det ser ut nå, er

Viktig kompetanse Selv mener velferdstingslederen at Studia har gjort grep for å bedre driften, og at Studia i seg selv er en ressurs for studentene.

– De ansatte har kompetanse på arbeidsfeltet sitt. Man kan stille svært spesifikke pensumspørsmål og få gode svar tilbake, sier hun.

Styreleder i SiB, Audun Kjørstad, mener at det er mye

Vi må finne ut om Studia koster mer enn det smaker Anna Gjertsen, leder av Velferdstinget

det greit at det ikke ble noe av fusjonen, sier hun.

Gjertsen mener at studentene må finne ut om de trenger Studia i fremtiden.

– Dette er en debatt vi er nødt til å ta. Vi må finne ut om Studia koster mer enn det smaker.

god studentvelferd i å ha en fagbokhandel på campus.

– Jeg håper inderlig at Studia består i fremtiden, sier han.

STUDVEST

5

6. februar 2013

UIB KLAGES INN FOR SIVILOMBUDSMANNEN

• Leiv Marsteintredet ble før jul vraket til en stilling på Institutt for sammenliknende politikk, til tross for at han ble

vurdert som den klart beste kandidaten. Marsteintredet mener han ble offer for radikal kjønnskvotering, og klager nå saken inn for sivilombudsmannen. – Jeg føler jeg har en god sak, sier han til universitetsavisen På Høyden.

OVERFALLSVOLDTEKT VED BLINDERN

• Natt til fredag ble en 20 år gammel kvinne overfalt og voldtatt ved Blindern studenthjem i Oslo. Kvinnen var på et av studentfestivalen UKAs arrangementer på studenthjemmet, og ble overfalt omtrent klokken 04.45 på natten. I ettertid har festivalledelsen innrømt til Universitas at vaktholdet på arrangementet ikke var tilstrekkelig.

100 NYE STUDENTBOLIGER TIL BERGEN

Tirsdag ble det bestemt at Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) tildeles • 100 nye studentboliger over statsbudsjettet. Siden 2006 har SiB fått penger til å bygge 1046 nye studentboliger, med de planlagte boligene i Grønneviksøren. SV-leder Audun Lysbakken er fornøyd med egen innsats. – Vi leverer som vi har lovet, sier han til Bergens Tidende.

Arkivfoto: MARIE HAVNEN

onsflørt

POLITISK ENGASJEMENT. Studentparlamentets fond skal gi bidrag til organisasjoner og arrangementer som driver politisk arbeid eller på annen måte fremmer demokrati. Bildet er fra 2010, der Kristina Daae Smedsvig (t.v.) og Kjersti Løwehr fra Blå liste deler ut flyers.

Kranen er åpen

Alle UiB-studenter kan nå søke Studentparlamentet om penger, hvis de driver aktivitet for å fremme demokrati og politisk arbeid.

Tekst: ANDERS SÆTRA

stedet for i de fysiske campusbokhandlene. – Staten har et ansvar for å skape gode konkurransevilkår for fagbokhandlene, sier di-

– Staten har et ansvar Direktør i Bokhandlerforeningen mener at staten må involvere seg mer for å beholde kompetansen som fagbokhandlene besitter.

Anne Posner peker på at fagbokhandlene er i en situasjon der de blir presset ut av markedet av nettaktører.

Hun får støtte av Trine Stensen, direktør i Bokhandlerforeningen.

Stensen mener de fysiske fagbokhandlene er i tøff konkurranse.

– Det er sterk konkurranse fra engelskspråklig litteratur som er tilgjengelig på nettet.

Det tar lenger tid å omsette fag-

litteratur på norsk.

Stensen mener fagbokhandler som Studia og Akademika jobber hardt for å overleve.

– Disse bokhandlene tilbyr veiledning om faglitteratur til studentene. Hvis de forsvinner er det viktig kompetanse som går tapt.

I følge Stensen har staten et ansvar for å skape gode konkurransevilkår for fagbokhandlene. Dette kan blant annet gjøres gjennom fastprisordningen.

Fastprisordningen sikrer bokhandlene mot at konkurrenter kan dumpe priser på bøker.

– Statsråden har lagt frem et utkast til ny boklov der det åpnes for å øke fastpris-

perioden til lenger enn ett år.

Det er bra, sier direktøren.

Stensen mener fastprisordningen er god for alle i fagbokbransjen fordi den sikrer like konkurransevilkår.

Fondet, som har fått navnet «Studentparlamentets fond for fremme av studentengasjement av politisk karakter», er åpent for søknader frem til 15. februar.

Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen (SP-UiB) har bestemt at de kan dele ut maksimalt 80 prosent av avkastningen i løpet av et år - en sum som i år blir drøye 23 000 kroner.

Totalt står det omtrent 1,2 millioner kroner i fondet, der mesteparten er gamle penger fra da Norsk studentunion ble til Norsk studentorganisasjon (NSO). Den gangen fikk UiB tilbake omtrent en million kroner fra UiB-studentenes semesteravgift, som derfor gikk til SPUiB. – Vidt formål Studentparlamentet har foreløpig ikke fått noen søknader, men SP-leder Anita Tøien Johansen håper å høre fra mange forskjellige søkere før fristen går ut 15. februar.

– Det er et veldig vidt formål. Alle som er studenter ved Universitetet i Bergen, eller som representerer organisasjoner der to tredjedeler av studentene

studerer ved UiB, kan søke så lenge de oppfyller formålsparagrafen, sier Tøien Johansen.

I fondets vedtekter står det at de skal fremme politisk engasjement og demokrati.

– Vi er åpne for alle slags forslag, sier SP-lederen.

Det blir også mulig å søke om midler til høsten, men dersom de riktige prosjektene kommer inn nå kan det være at årets pott forsvinner allerede i vår.

Tenker langsiktig Grunnen til at SP-UiB er så sparsommelige med utdelingen av midler, er at fondet er tenkt å vare i flere tiår. I tillegg vil 80 prosent av den totale summen bli mer år for år, da de tjener på de resterende 20 prosentene av avkastningen.

– Tanken har vært at pengene skal komme studentene til gode på lang sikt, og samtidig fremme demokrati, sier Tøien Johansen.

Ronny Blankenberg, nestleder i fondets styre, er i likhet med Anita Tøien Johansen spent på hvem som kommer til å søke om penger.

– Det er første gang vi mottar søknader, så det blir spennende å se hvilke organisasjoner og arrangementer som søker.

Hvem som blir tildelt pengene kommer an på hvilke søkere som ligger tettest opptil fondets vedtekter og formål, sier Blankenberg.

6

6. februar 2013

STUDVEST

NYHET

KLASSETUR. Til tross for dårlig oppmøte var klasseturstemningen på topp blant de fremøtte fra VT da de entret bussen. VT-leder Anna Gjertsen hadde forberedt seg til den lange turen og laget quiz.

To av tre ville ikke være med Velferdstinget brukte over 40 000 kroner på oppstartsseminar, men kun åtte representanter deltok på arrangementet.

Tekst: LARS E. MÅSEIDE Foto: JIN SIGVE MÆLAND

I helgen arrangerte Velferdstinget (VT) oppstartsseminar på Hardangerfjord Hotell i Øystese. Kun åtte av organets 23 representanter deltok, i tillegg til seks eksterne bidragsytere.

Leder i VT, Anna Gjertsen, syns det er overraskende og trist at ikke flere møtte opp.

– Vi taper kursing og opplæring av medlemmene. I tillegg mister vi sosialisering, som er viktig for kommunikasjonen i tinget. Konsekvensen kan være at folk ikke tør å si det de mener, sier hun.

Ikke bortkastet

Gjertsen forventet mellom 18 og 20 deltakere fra VT, og opplyser at arrangementet har en forventet utgiftsramme på over 40 000 kroner. Det vil si nesten 3000 kroner for hver av de til sammen 14 deltakerne på turen, inkludert de eksterne deltakerne.

Likevel mener hun at det ikke er penger ut av vinduet.

– Det er vanskelig å forsvare utgiftene, men det er ikke bortkastede penger, mener hun.

Gjertsen opplyser at VT vil vurdere å endre opplegget til for eksempel et dagsarrangement i Bergen, men at dette kan gå på bekostning av kvaliteten på oppstartsseminaret.

Anders Parmann, representant for Radikale Studenter, er kritisk til de store utgiftene.

– Jeg syns det er rart å bruke så mye penger på et så lite arrangement. Velferdstinget skal omfavne alle studentstedene i

Bergen, og en tur med så få deltakere fra kun de store studiestedene er ikke bra nok, sier Parmann, som heller syns pengene kunne vært gitt til Kulturstyret for å bli brukt på bedre formål.

Ingen fra småskolene

Turen til Øystese inneholdt blant annet kursing av nye medlemmer, debatt og sosialisering av de forskjellige skolerepresentantene. Likevel møtte ingen fra de mindre skolene i VT, og kun én direkte representant fra både

HiB, som er den nest største utdanningsinstitusjonen i Bergen. Hvis dette blir en trend, så er det ikke noe å bruke så mye penger på, men jeg syns man får veldig godt utbytte av disse seminarene, forteller han.

Ville flytte arrangementet

Anders Kvernmo Langset, leder for Studentparlamentet ved HiB, mener fraværet skyldes at skolen hadde valg av sine representanter 24. januar, og at det derfor ble for kort varsel.

Jeg syns det er rart å bruke så mye penger på et så lite arrangement Anders Parmann, representant for Radikale Studenter

Norges Handelshøyskole og Høgskolen i Bergen (HiB). Mathias Bratz-Queseth i Velferdstinget syns det er kritikkverdig.

– Det er spesielt synd at det kun er én representant fra

– Vi ville helst hatt seminaret senere på våren, men VT ville ha det så tidlig, og da er det ikke alle som kan delta fra HiB. Anna Gjertsen er overrasket over fraværet.

– Vi ga beskjed i oktober i fjor, og det har hele tiden vært god informasjon. Alle skolene har vært med å sette en dato, og vi har ikke fått noen tilbakemelding om at denne helgen passer dårlig.

Hun forklarer den tidlige avviklingen med at det var den eneste helgen der det ikke var andre arrangement som kræsjet, og at neste ledige tid ville vært i mars.

– Det ville blitt i seneste laget. Arbeidsprogrammet er det viktigste enkeltdokumentet vi vedtar i løpet av året, og legger grunnlaget for alt vårt arbeid.

Det er derfor helt essensielt at representantene som skal vedta et slikt dokument har fått opplæring og kursing, og mulighet til å jobbe skikkelig med dokumentet før selve møtet, sier hun.

STUDVEST

7

6. februar 2013

NYHET

Får ikke bukt med ex.phil.-stryk HF- og SV-studentene sliter med motivasjonen og har strykprosent på over 40 i ex.phil. Profesjonsstudentene gjør det best.

Tekst: HILDE ARNESEN MARTINE MARKUSSEN Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

Resultatene fra høstens skoleeksamen i ex.phil. viser at studenter ved Det samfunnsvitenskapelige faktultet (SV) og Det humanistiske fakultet (HF) gjør det dårligere enn studentene på profesjonsstudiene ved Universitetet i Bergen. Strykprosenten ligger på 48 prosent på SV og 41 prosent på HF. – De fakultetene som har lav strykprosent er de med profesjonsutdannelser. Det er i hovedsak svært motiverte studenter som er innstilt på å studere og vet hva de vil, sier instituttleder ved Institutt for filosofi og førstesemesterstudier, Reidar Lie. Til sammenligning har Det juridiske faktultet og Det medisinsk-odontologiske fakultet strykprosent på henholdsvis 11 og 3 prosent.

Tre typer studenter Lie mener det finnes flere forklaringer som kan ligge bak resultatene, for eksempel dårlig undervisning og hvilken type studenter som tar eksamensmodellen.

LEI SITUASJON. Instituttleder ved institutt for filosofi og førstesemesterstudier ved UiB, Reidar Lie, mener det er synd med resultatene fra høsten.

mindre motiverte enn de som tar seminarmodellen, sier Lie. Forbedring Strykprosenten har ligget rundt 30 prosent totalt de siste årene.

Rune Falch, faglig koordinator for ex.phil., forteller at strykprosenten var høyere før.

– Da vi begynte med seminarmodellen for 13 år siden var strykprosenten jevnt rundt 50 prosent på eksamen, sier han.

Det var etter kvalitets-

Men han sier de skal se på problemene for å finne løsninger.

– Det er jo en bekymring som

ligger i bakhodet. Vi skal gjøre en systematisk gjennomgang av opplegget, spesielt med tanke på

de studentene som ikke får plass på seminarmodellen, sier Lie.

48% 41% 33%

Vi har opplevd en kraftig forbedring i strykprosenten siden 2000

12%

11%

Rune Falch, faglig koordinator for ex.phil. ved UiB

– Det er tre typer studenter som tar eksamensmodellen.

Det er de som av ulike grunner ønsker den formen for undervisning, de som ikke får plass på seminar, og de som ikke vet hva de vil, sier han.

Instituttlederen sier det i hovedsak vil være et problem dersom det er de to første gruppene som stryker, samtidig som det ikke er så mye å gjøre med de som ikke er motiverte. Det har også mye å gjøre med at de fleste tar ex.phil. i første semester.

– Førstesemesteret er et spesielt semester, der mange ikke vet helt hva de vil enda, sier han.

Spesielt gjelder dette SV- og HF-studenter, som i mindre grad har yrkesrettede studier.

– De som velger eksamensmodellen har ikke dårligere forutsetninger enn andre, men mange er nok dessverre

reformen i 2003 og innføringen av seminarmodellen på alle fakultetene at strykprosenten på skoleeksamen sank ned til 30 prosent.

– Vi har altså opplevd en kraftig forbedring siden da, sier Falch.

Ikke alle får plass Reidar Lie sier det alltid er noen som ikke får plass på seminarmodellen.

– Dette er selvfølgelig beklagelig, men det er vanskelig å gjøre noe med det uten at det går ut over det pedagogiske opplegget, sier han.

Han mener det er vanskelig å finne noen tiltak til forbedring som fungerer, og at det ikke er mulig å kutte eksamensmodellen, fordi den må være tilgjengelig for de som ikke har mulighet til å delta på seminarer.

3% HF

JUSS

MAT. NAT.

MED. ONT.

PSYK

SV

Strykprosent ved fakultetene ved UiB.

Vil flytte faget Mulighetene for å flytte ex.phil. til et senere semester ble i forrige uke diskutert av en arbeidsgruppe i Utdanningsutvalget ved UiB. – Slik det er nå har man visse forventninger når man begynner å studere, og da blir ex.phil. et antiklimaks. Den mest aktuelle endringen vi har kommet frem til er å flytte faget til et annet semester, sier Yngve Høiseth, velferds- og læringsmiljøansvarlig

i Studentparlamentet ved UiB. Han representerer studentene i Utdanningsutvalget.

Hensikten med forslaget om å flytte ex.phil. er blant annet å gjøre faget mer tverrfaglig og bedre tilpasset studiene. I tillegg vil man ifølge arbeidsgruppen ha større forståelse for hva det handler om, og studentene vil ha lært seg bedre studieteknikker.

– En flytting kan gjøre faget mer populært. Dessuten får man da mettet litt av det faglige behovet først, sier Høiseth.

Han er kritisk til skoleeksa-

men generelt, og spesielt i ex.phil., siden det gir ikke rom for diskusjon, undersøkelser eller refleksjoner.

– Det kan godt tenkes at man kan få ned strykprosenten ved å flytte faget til et senere semester, sier han.

Visedekan Jan Oldervoll, synes det er en interessant tanke å flytte ex.phil.

– Jeg er overbevist om at flytting ville hatt god effekt på resultatene også, mest fordi det er de seriøse studentene som er igjen senere i studieløpet, sier han.

8

6. februar 2013

STUDVEST

NYHET

Benekter løftebrudd om pris I 2009 skrev Studvest om SiB Idretts løfte om å ikke øke prisen på trening til over 950 kroner før 2019. Nå føler idrettssjefen seg feilsitert.

Etter at SiB Idrett satt opp prisen på treningsmedlemsskap ved semesterstart våren 2009, kom idrettssjef Bård Johansen med et løfte til studentene gjennom Studvest: Prisen på trening skulle ikke overstige 950 kroner før 2019. Nylig ble prisen satt opp til 990 kroner.

I artikkelen fra februar for fire år siden, er Bård Johansen sitert på følgende: – Det er utenkelig at vi setter opp prisen enda mer nå. Og i et perspektiv på ti år skal den aldri overskride 950 kroner.

Bård Johansen benekter at han kom med et slikt løfte, og sier at han føler seg feilsitert.

– Jeg kom med en antydning om at prisen ikke ville overstige 950 kroner innen 2016. Det var fordi vi hadde en meget oversiktlig situasjon med hensyn til det nye Studentsenteret, og en tiårsavtale på SiB Sentrum. På det tidspunktet hadde jeg ingen grunn til å tro at rammebetingelsene ville se annerledes ut enn det de nå dessverre gjør, sier han.

Dyrere å drive

Siden Studvest skrev om prisøkningen i 2009, har flere forhold gjort det vanskelig for

Arkivfoto: ANDERS HELGERUD

Tekst: ANDERS SÆTRA

SISTE VERS. SiB Sentrum legges ned til neste år, og blir til lesesaler for Det psykologiske fakultet. SiB Idrett sliter med å finne lokaler i sentrum som kan erstatte treningssenteret.

SiB Idrett å holde prisen på medlemsskap nede.

– Det er rett og slett ram-

i noen år til, og at den magiske tusenkronersgrensa dermed ikke vil brytes med det første.

Jeg ser ikke for meg noen prisøkning de neste to til tre årene Bård Johansen, sjef for SiB Idrett

mebetingelsene som har endret seg. Det er snakk om relativt store beløp, slik at vi måtte øke prisen nå, sier Johansen.

Han forsikrer studentene om at prisen vil forbli den samme

– Jeg ser ikke for meg noen prisøkning de neste to til tre årene, overhodet ikke. Det er jeg trygg på at vi skal klare å unngå, sier Johansen.

– Veldig beklagelig

Anna Gjertsen, leder for Velferdstinget (VT), syns Johansen burde tenkt seg bedre om før han satt et årstall på eventuelle prisøkninger, uansett om han skulle være feilsitert eller ikke.

– Det er veldig dumt å tidsbestemme. Jeg syns situasjonen er veldig beklagelig, sier Gjertsen.

VT-lederen forstår likevel hvorfor SiB må øke prisene.

– Det er ikke ønskelig for noen, men det er forståelig. Situ-

asjonen har endret seg kraftig for SiB Idrett, og det har skjedd en del endringer de ikke kunne forutse.

Gjersten håper dagens pris ikke forandrer seg med det første. Tusenkronersgrensa vil hun ikke bryte.

– Det er viktig at prisen ikke overskrider 1000 kroner. Selv om det ikke vil være noen stor økning, vil effekten være veldig stor, sier hun.

Synder med målloven Når du henvender deg til UiB, skal du få svar på den målformen du benytter. Mållagsleder tror mange glemmer å overholde målloven.

Tekst: MALIN BREIDVIK Foto: HANNE CECILIE SÆTRE

Svendsen tror mange irriterer seg over det å få svarene sine på bokmål, men likevel unnlater å gi beskjed.

– Om man klager blir man lett sett på som en sur nynorskbruker, og det er ikke så gøy.

Man skal kunne være nynorskbruker også, det handler om å kunne føle seg velkommen.

til universitetet man går på.

Eirik Holmøyvik, førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet, bekrefter at svarene skal komme på den målformen

Om man klager blir man lett sett på som en sur nynorskbruker Maria Svendsen, leder i Studentmållaget i Bergen

Maria Svendsen studerer biologi og er leder i Studentmållaget i Bergen, og tror UiBs ansatte ofte glemmer å følge målloven, og derfor benytter skriftmålet de selv pleier å bruke.

– Svarene skal jo komme på nynorsk, selvfølgelig. Ellers er det jo ikke poeng å ha en mållov, sier hun.

Ingen straffeparagraf Astrid Marie Grov, rådgiver i Språkrådet, sier at studentene har rett på å få svar på nynorsk, men at målloven ikke har noe straffeparagrafer.

– Om man ikke får svarene på nynorsk og ønsker dette, kan man klage til Språkrådet eller direkte

forespørselen kommer på, men at e-post ofte er mer lettbeint.

– Ofte er e-post en erstatter for muntlig kommunikasjon, og dermed mer uformell. Men det endrer ikke på plikten til å svare på samme målform som henvendelsen er, sier Holmøyvik.

For mye nynorsk Ingar Myking, kommunikasjonsdirektør ved Universitetet i Bergen, beklager hvis noen har opplevd at UiB ikke overholder retningslinjene og svarer på feil målform.

– Vi vil ikke bryte målloven, og det er ikke noe tvil om at vi gjør så godt vi kan. Vi beklager at det skjer feil.

Myking forteller at universitetet i 2010 mottok målprisen fra Noregs Mållag, og denne prisen er noe de er stolte over å ha vunnet.

– Vi har fått påpakning fra Språkrådet om at vi på noen områder bruker for mye nynorsk, forteller Myking.

VIL HA SKJERPING. Maria Svendsen etterlyser mer bevissthet rundt målloven. Hun tror mange UiB-ansatte glemmer å svare på den målformen de skal.

Ta makta!

- still til valg

Universitetsstyret Studentparlamentet

mars frist

uib.no/studentvalg

10

6. februar 2013

DEBATT Tvitra ytringar Kjetil K Andersland @kjetilkjaer Tips til jenter som vil skille seg ut: ikke bruk vinrødt skjerf.

Pernille Ahlgren @PernilleAhlgren Hvem trenger Sibbadstu når man har #hf? Lumsk av UiB å bruke sentralvarme som semestermotiverende lokkemiddel.

Mathias Fischer @mathiasfischer Det er en styrke for norsk økonomi at folk tar utdannelser de ønsker. Staten kan ikke forutse fremtiden, og bør heller ikke “behovsprøve”.

Solveig Horvei @tottenklem Er så stygg på håret at ingen lesbiske frisørar vil saksa meg..

DIGITALISERING DAG RUNE OLSEN DEKAN OG REKTORKANDIDAT VED

Finnes ba listudenten? spør Sinnes og Lossius i Studvest denne uken. Begrepet Balistudenter dukket opp da enkelte utdanningsinstitusjoner etablerte ex. phil.-tilbud på Bali. Tilbudet ble av kritikere omtalt som ferie snarere enn studier. Senere har kritikere av digitale verktøy i undervisningen tatt begrepet inn i nedsettende omtale av podcast av forelesninger. Denne parallellen er feilaktig.

Vi hører ofte at podcast av forelesninger er passiviserende og holder studentene borte fra forelesninger. Ja, podcast kan virke passiviserende dersom brukt

STUDIEFINANSIERING SIRI KNAPSKOG FAG- OG FORSKINGSPOLITISK STUDENTPARLAMENTET VED UIB

Eyvind Urkedal York @EyvindYork Stikk ein tur ut og sjekkar @LitthusBergen Så, kor var det eg la det lilla sjalet og papegøyeøredobben min igjen?

Tore Ramstad Urke @toreurke Take me down to Paradis City where cats are black and the girls are pretty Håkon Block Vagle @BlockVagle Hvitløk holder forkjølelsen på avstand.

Dessverre holder den alt annet på avstand også. Åge Mathias Bjørnsen @Aagebjornsen På Folkehøyskolefest, later som jeg studerer litteratur for å bli sosialt akseptert.

feil. Brukt riktig vil podcast bidra til studentaktiv læring. En klar fordel er at forelesningen kan følges om igjen og tillate en repetisjon forelesninger ikke gjør.

NTNU og UiS bruker podcast av forelesninger til dette formålet.

Podcast av forelesninger vil også være et svært nyttig verktøy i et-

podcast. Digitale dialoggrupper mellom studenter og lærer både aktiviserer studentene og forsterker læringsutbyttet.

Digitale verktøy er nyttig ved oppgaveinnlevering og ved tilbakemelding. UiO har introdusert digitale verktøy i førstesemesterstudiene med hell som

Brukt riktig vil podcast bidra til studentaktiv læring

ter- og videreutdanning og i internasjonalisering. Jeg har selv erfaring med podcast av foredrag og er overbevist om at jeg utviklet meg som pedagog gjennom å tilpasse stoffet til digital plattform.

Digital læringsarena er mer enn

supplement til lærebøker i prosjektet «Computing in Science Education» . I tilknytning til nye læreverk i den videregående skole utvikles det digitale ressurser som supplement til bøker.

Det samme vil vi se på universitetsnivå. Nordahl Grieg VGS i Bergen, som vi samarbeider

med, har integrert digitale ressurser og verktøy i sin undervisning. Det er elever med denne bakgrunn som er våre fremtidige studenter. Digital læringsarena består av et sett med digitale verktøy. Vår oppgave er å sette sammen ulike digitale verktøy til en helhetlig digital læringsarena som understøtter våre pedagogiske mål og gir økt læringsutbytte.

Ha n ne Si n nes og Ag nes Lossius påpeker i sitt innlegg at målet med undervisning må være læring og ikke oppmøte på forelesninger. Oppmøte på forelesninger er ingen garanti for læring. Jeg er helt ening med Sinnes og Lossius at digitale verktøy i undervisningen kan bidra til å aktivisere studenten, bedre dialogen med foreleser og øke læringsutbyttet.

Turbostudentar med luksusproblem ANSVARLEG I ARBEIDSUTVALET TIL

David Y Seetiangtham @DavidYSee Gratulerer #litthusbergen med åpningen! Vi i @Samfunnet har ventet på dette i mange år og vi gleder oss til å lære huset å kjenne!

Leserinnlegg: Maks 2500 tegn inkl. mellomrom.

Kronikk: Maks 4500 tegn inkl. mellomrom.

Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til debatt@studvest.no, og legg ved et portrettfoto.

Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte tekster, samt å publisere innleggene på studvest.no.

Podcast - naturlig del av digital undervisingsarena UNIVERSITETET I BERGEN

Norsk studentorg @Studentsnakk Studentseier! @HadiaTajik vil fortsatt ha fastpris på fagbøker. Vikitg for kvalitet og mangfold i litteraturen uavhengig av fagstørrelse.

STUDVEST

«De a mbisi øse studentene» k a l l a r S t ud ve s t-j o u r n a l i s t Hammerstad dei som ynskjer å studere på kortare enn normert tid. Ambisiøse når det gjeld å kome seg fortast mogleg gjennom studia og ut i arbeidslivet er dei i alle fall. Faglege ambisjonar har ein i vel så stor grad om ein brukar tid på å fordjupe seg i studia sine.

B åde i n st it u sjon a ne o g Lånekassen ventar at den gjengse fulltidsstudent tek emne tilsvarande 60 studiepoeng i året.

Dette ut frå ei vurdering av kva arbeidsmengd som krevst for å tileigne seg den nødvendige

kunnskap og forståing av faget.

Gir ein ekstra lån til dei som ynskjer å ta enno fleire emne årleg slik Hammersland nemner, kan det lett tolkast som at forventningane til tal på emne vert heva. Det vil ikkje naudsynleg heve kvaliteten på kandidatar

dringar. For å verte kritiske og reflekterande studentar, med evna til å ta gode og sjølvstendige val når vi går ut i arbeid, er modningsprosessen særs viktig.

Den tek tid. Mange studentar føler allereie at fokus er meir på såkalla «studiepoengproduksjon»

Vi ynskjer oss ei ordning kor statusen som heiltidsstudent ikkje vert reservert turbostudenten

som går ut frå universitet og høgskular.

Universiteta si rolle er meir enn å mate resten av samfunnet med arbeidskraft raskast mogleg. Universiteta har eit ansvar for at kandidatane er godt rusta til å møte framtida sine utfor-

enn på sjølve læringsprosessen.

Den økonomiske situasjonen for studentar bør difor sikre at dei kan bruke ei full arbeidsveke til undervisning, sjølvstudie og fagleg diskusjon med medstudentar og undervisarar. Kampen for heiltidsstudenten held fram

i både lokale og nasjonale studentrørsler, med krav om lågare bustadprisar og auka lån og stipend. Vi ynskjer oss ei ordning kor statusen som heiltidsstudent ikkje vert reservert turbostudenten. Meir problematisk kan det vere for studentar som av ulike grunnar har forseinka studieprogresjon, og ordninga vert opplevd som mindre fleksibel.

Studentar som ynskjer å fullføre studia sine på kortare enn normert tid skal ikkje mistenkeleggjerast. Nokon vél å bruke ekstra mykje tid på studia, andre tek stoffet kjappare enn dei fleste. Universiteta legg heller ikkje mange hinder i vegen for turbostudenten reint praktisk. Og løna denne får er eit lågare studielån, og ein raskare entré i arbeidslivet.

NOE PÅ HJERTET? Har du sterke meninger er det rom for leserbrev og kronikker.

Les flere meninger på studvest.no

STUDVEST

11

6. februar 2013

DEBATT

STUDVEST.no/meninger

Her finner du lederartikler, kronikker, kommentarer og leserdebatt

Bachelor i medisin?

STUDIEKVALITET BJØRG BAKKE LEIAR NORSK MEDISINSTUDENTFOREINING

Saka på fakultetet er todelt. Den eine delen handlar om ei innføring av eit nytt system, der mange meiner ein ikkje har gjort ei grundig nok sakshandsaming.

Konsekvensane for og imot ei omlegging er ikkje klare nok, til trass for det visedekan Tjølsen presenterer. Validiteten av argumenta som blir presentera er ikkje gode. Då ein vil legge om eit profesjonsstudium fordi «det

kan bli ei omlegging i Europa», så reflekterer ikkje dette faktiske endringar, men potensielle. Om dette skjer i framtida, så får ein ta saka opp igjen.

Tjølsen seier vidare at hovudårsaka er internasjonalisering. Dette argumentet er noko medisinstudentar kjenner godt, då det har blitt nytta ei årrekkje.

Dette har vore ein del av årsaken til kvifor Bergen har eit konservativt inndelt studium med preklinikk og klinikk. Samstundes viser statistikken at fakultetet har betydeleg færre utvekslingsavtaler enn andre byar. Dette for-

di undervisninga ikkje er på engelsk, samt vanskelegheitar med å legge til rette for samsvar mellom studieplanane. Korleis få betre internasjonalisering, når nesten ingen andre har B-M? Kvifor vil dei dette? Dei presenterer eit tynt grunnlag for å gjennomføre ei omfattande endring. Potensielle negative konsekvensar for studentane er mange. Universitetet får betalt per student/eksamen, og ved ei omlegging kan ein sjå for seg at det blir tatt inn mange fleire på bachelor enn på master. Det vil senke kvaliteten, sjå berre til

psykologistudiet.

Tjølsen avsluttar med «tilrettelegge for samfunnets behov for arbeidskraft i fremtiden». Kva tyder dette? Tjølsen bør kome med konkrete oppgåver dei skal utføre. Det blir nemnd «helsejournalist, helseøkonom, helsejurist», men utifrå innhaldet av dei 3 fyrste åra, reflekterer ikkje dette ein potensiell yrkeskvalifikasjon.

Den andre delen av saka omhandlar lause skuldingar, noko eg tek avstand frå. Eg opplevde det å sitje i fakultetsstyret som lærerikt. Men, eg stiller spørsmålsteikn ved den reelle innfly-

telsen til studentar i fakultetsstyra generelt. Ved fakultetet har studentane i stor grad vore involvera i studieplanendringane på arbeidsnivå, men når det kjem til faktiske avgjerder vil studentane alltid vere i mindretal. Fakultetet er imøtekommande til studentar, og det generelle arbeidet mot ein ny studieplan reflekterer også dette.

Dette er ikkje ei personalsak, hovudfokuset bør vere omlegginga.

lor- og en mastergrad, begge på 3 år. Det er gode argumenter for det. Dette er kortversjonen: Europeisk regelverk for høyere utdanning. Studenter som avbryter kan bygge på med en annen mastergrad. Bachelorgraden bør bli en aktuell grad i årene fremover i kombinasjon med andre utdanninger. Medisinutdanningen skal ligge tydelig på et masternivå. Og: Vi har ikke sett alvorlige ulemper med en bachelor-master-inndeling.

Vi setter pris på engasjement og debatt. Det er sunt og viktig. Denne saken var derimot ubalansert og sensasjons-

preget. I ettertid har fakultetsledelsen blitt kontaktet av flere studenter (inkludert et par av de som ble intervjuet) som ikke kjenner seg igjen i framstillingen til Studvest.

Hv is må lset n i ngen t i l Studvest er å drive med balansert journalistikk, så har de et stykke å gå.

«Krass kritikk» STUDIEKVALITET ARNE TJØLSEN VISEDEKAN FOR UTDANNING VED DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET

«Retter krass kritikk mot eget fakultet». Det er overskriften i en sak i Studvest 30. januar, og det var ikke spart på kruttet.

Saken går ut på at medisinstudenter ved UiB mener at «fakultetsledelsen har trumfet gjennom et prosjekt som vil skade utdannelsen.» De frykter blant annet at overgangen til et rent profesjonsstudium til et bache-

lor-/master-løp over seks år vil bety mindre tid til klinisk arbeid og trening på pasientbehandling.

Studentene mener at de ikke har hatt reelle påvirkningsmuligheter i prosessen.

Dette var en merkelig sak å våkne opp til. Jeg var intervjuet av Studvest om saken, men journalisten valgte å utelate flere viktige poeng. Som ville gjort saken mindre dramatisk, selvsagt.

Kritikken mot lite involvering av studentene bygger ikke på riktig informasjon. Studentene har vært representert i prosessen, og har bidratt svært konstruk-

tivt i arbeidet. Det er ikke klart hva studentene frykter ved en bachelor-masterinndeling av studiet, og kritikken mot dette er ubegrunnet. Og: Det er lagt opp til mer og bedre klinisk trening i den nye studieplanen, ikke mindre. En viktig målsetting ved den nye studieplanen er å beholde den gode kliniske undervisningen vi er kjent for, og vi vil videreutvikle den med bedre involvering av studentene og mer nærhet mellom studenter og lærere.

Fakultetsledelsen har ønsket at studiet, som det første i Norge, skal ha en inndeling i en bache-

For fyldigere argumenter, se fakultetets blogg: helsebloggen.b.uib.no

Svar til Arne Tjølsen STUDIEKVALITET YVONNE RØYSTED ANSVARLIG REDAKTØR I STUDVEST

«Hvis målsetningen til Studvest er å drive med balansert journalistikk, så har de et stykke å gå», skriver visedekan for utdanning ved Det medisinisk-odontologiske fakultet, Arne Tjølsen, på debattsidene denne uken. Han retter med dette skytset mot helt feil mål i debatten om omlegging av medisinstudiet.

Artikkelen er basert på sitater fra medisinstudentene selv, og studentrepresentant i universitetsstyret Magne Seierslund. Alle

kildene som fremmer kritikk har godkjent sitatene sine før de ble publisert. At medisinstudentene ønsket eller forventet seg et annet fokus er selvfølgelig greit, men kilder står ikke fritt til å bestemme vinkling på saker de bidrar til.

Som studentavis ønsker vi å belyse hvordan prosessene ved utdanningsinstitusjonene foregår, hvis studentene føler seg forbigått eller utelatt der de har krav på å bli hørt. Med direkte sitater om å ha blitt avfeid av ledelsen når de har kommet med sine bekymringer, og beskrivelser av omleggingen som et prestisjeprosjekt med intensiv lob-

byering, mener vi at vi har god dekning for å skrive at studentene kommer med krass kritikk mot ledelsen.

Det er viktig å huske på at sakene vi skriver skal leses av den jevne student, og ikke bare av de som allerede er inne i problemstillingene som tas opp.

Kilder ønsker nok å få med alle poeng de mener er viktige, men for å ikke gjøre saken i overkant tung, og av krav til tekstlengde går ikke dette.

At ledelsen ved Det medisinsk-odontologiske fakultet ikke kjenner seg igjen i studentenes beskrivelser er legitimt, og dette får de også gi uttrykk

for i artikkelen. Det er underlig hvis dekanen mener at Studvest ikke skal trykke kritikk bare fordi mottakeren av den selv syns den er urimelig. Jeg har vansker for å tro at han mener dette bør være praksis for pressen.

Vi hadde ikke gjort jobben vår hvis vi ikke tok bekymringer fra studentene på alvor. Når Magne Seierslund sier han har inntrykk av at dette fakultetsstyret fungerer dårligere enn andre, er dette et synspunkt vi mener det er viktig å få frem. Det betyr imidlertid ikke at vi har en personlig agenda. Hvis dekanen har lest lederen i samme utgave av Studvest, vil han se at vi både poengterer at

studentene selv har et ansvar for å bli hørt når de tar på seg verv i fakultetsstyret, og at det godt kan hende at ledelsen vet best i spørsmålet om omlegging.

Dekanen og resten av fakultetet bør i fremtiden konsentrere seg mindre om de som videreformidler kritikk, og mer om de som fremmet den i utgangspunktet.

12

6. februar 2013

STUDVEST

DEBATT

Kultur for normalfordeling?

STUDIEKVALITET ANDERS KVERNMO LANGSET LEIAR FOR STUDENTPARLAMENTET VED HØGSKOLEN I BERGEN

Studvest skriv 30. januar om s t ude nt a ne p å G r u n n s ko lelærarutdanninga for 5.-10. klasse på Høgskolen i Bergen, som hadde munnleg eksamen i pedagogikk. Kunngjeringa av karakterar tek lenger tid enn planlagt, og behovet for ekstra tid blir forklart med at eksaminator og ekstern sensor var ueinige om karaktersettinga, og brukte ekstra tid for å «forsikre oss at hver enkelt kandidat får en rettferdig karakter». Når studentane ber om grunngjeving for karakteren, skriv eksaminator at dei i den ekstra tida «flyttet 5 av dei «svakaste» A-kandidatane til B. «Vi hadde nemleg sett 11 stu-

dentar til A, altså halve klassen.»

I Universitets- og høyskoleloven heiter det at «Universiteter og høyskoler skal sørge for at kandidatenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvet og vurdert på en upartisk og faglig betryggende måte». I forarbeida til Universitets- og høyskoleloven

vurderte opp mot same objektive vurderingskriterier.

I artikkelen seier eksaminator at «selv om de justerte ned en del av disse studentene til karakteren B, er dette langt i fra å drive normalfordeling, noe de heller ikke ønsker». Ei «nivåjustering» etter at karakte-

Det er Høgskolen sitt ansvar at alle som er involverte i eksamensgjennomføringa kjenner gjeldande lovverk og rotinar av 2005 står det klart at «det ikke på forhånd er definert en fast karakterfordeling som hvert enkelt kull eller hver enkelt studieenhet skal presses inn i».

Karakterfordelinga skal oppnås «for større populasjoner og over tid». Med éin ekstern sensor og éin eksaminator må ein kunne legge til grunn at studentane blir

rane er sett kan vanskeleg bety anna enn at kandidatane sine prestasjonar blir vurderte relativt til kvarandre. Det er definisjonen på normalfordeling.

Eksaminator seier at ho «stiller seg uforstående til at dette fortsatt er en sak studentene og Studentparlamentet er opptatt av», og «synes det er merkelig at

ikke studentene går videre med saken til Klagenemnda dersom de er misfornøyde».

Problemet med munnlege eksamenar er at det ikkje er klagerett. Dette følgjer av UH-loven, der det heiter at «bedømmelse av muntlig prestasjon og vurdering av praksisopplæring eller lignende som etter sin art ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages». Studentane kan klage på formelle feil til Klagenemda, og utfallet kunne blitt at eksamenen blir erklært ugyldig og at heile klassen måtte ta den på nytt. Når det er mange gode karakterar og studentane i tillegg er godt i gang med neste semester, er det slett ikkje rart at studentane ikkje går inn for det.

Eksamen i pedagogikk for denne klassen er ferdig, og studentane har fått karakterane sine.

Det viktige no er at Høgskolen

skjerpar rutinane sine, og at leiinga set inn tiltak for å sikre at usikkerheita rundt normalfordeling blir erklært død før den får større fotfeste.

Det er Høgskolen sitt ansvar at alle som er involverte i eksamensgjennomføringa kjenner gjeldande lovverk og rutinar, og ikkje får tolke lova etter eige syn. At normalfordeling på klassenivå i tillegg skjer på Avdeling for lærarutdanning er faretruande. Her skal studentane lære å drive vurderingsarbeid i skuleverket, og lærarane på avdelinga bør vere døme på god praksis.

FOTO

YANIV C OHEN

Annonsere her? annonse@studvest.no

YASGUR’S FARM TRIPPELFORESTILLING AV MELAND, GUIU & COHEN

6. – 9. & 14.- 16. FEBRUAR KL 20:00 STUDIO BERGEN Billetter: billettservice.no | dns@dns.no | tlf 55 60 70 80 www.carteblanche.no | Teatersjef Bruno Heynderickx Carte Blanche AS eies av og mottar offentlig driftstilskudd fra Kultur- og kirkedepartementet, Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune.

TORSDAGSROCKJUBILEUM Torsdagskveld. Klokken 21:00 åpner dørene. 40 kroner i inngangspenger. Tre uetablerte band.

Første band på scenen, en gitar lager en høy ulyd, en tromme blir forsiktig slått på. Blikk utveksles, og nervøse smil mellom unge bandmedlem. Et lite kremt, og en ung stemme annonserer navn. Venner og familie blant publikum. Og en og annen fremmed. Trekk pusten. Tre, to, en, go!

Torsdagsrock har eksistert i 10 år, siden 2002. Her har unge og uetablerte band fått prøve seg på scenen, foran et publikum, med proffe lyd- og lysfolk. 10 år med utallige band, utallige artister og utallige håpefulle, unge musikanter med et håp og en drøm om å slå igjennom. Ikke alle klarte det.

Noen jobber fortsatt. Andre har fått drømmen oppfylt, og er i dag velkjente både i inn- og utland. Razika, John Olav Nilsen & Gjengen, The New Wine, Datarock, Kakkmaddafakka, Mathias Tellez og Lars Vaular er bare noen få av mange som har hatt sin spede begynnelse på Hulen. Torsdagsrock har med andre ord vært en viktig arena for mange, og derfor vil vi nå feire!

Derfor er det med vanvittig stor glede vi kan invitere tilbake Casiokids, som også er ett av mange band som hadde sin spede start på Hulen! De er nå et band som har vært på turné i både USA og Europa, og som har satt sitt preg på musikkscenen både i Bergen og overalt ellers! I ekte Torsdagsrockstil blir det bare 40 kroner i inngang, ingen forhåndssalg og de får selskap av to spennende artister, Stöv og Ole Torjus. Vi gleder oss sykt mye!

Torsdags

Rock

14 FEBRUAR

CASIOKIDS Ole Torjus + Støv

Hulen.no / twitter.com/hulen / facebook.com/hulenbergen

CC: 40 ,-

14

6. februar 2013

STUDVEST

AKTUELT

Med hjerte for ruspolitikk Månedens master NAVN: Erlend Horn

•

Masterstudent i sammenliknende politikk.

• Fokuserer i masteroppgaven på ruspolitikk og ruspolitiske tiltak.

• Sitter i bystyret for Venstre, under helse- og sosialkomiteen.

• Er medlem i Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN).

Hver måned presenterer Studvest en fersk og interessant masteroppgave.

Vet du om en spennende masteroppgave?

Ta kontakt på tips@studvest.no

SE TIL SVEITS. Erlend Horn har besøkt Platzspitz Park i Zürich, der tilstandene var langt verre enn i Nygårdsparken før Sveits forandret ruspolitikken. Etter å ha lagt om politikken totalt, har situasjonen blitt mye bedre i Zürich.

Erlend Horns masteroppgave handler om hans hjertesak: ruspolitikk. I sammenligningen av Norge og Sveits har han funnet store forskjeller.

Tekst: ANNE ROKKAN Foto: HANNE KRISTIN LIE

Ruspolitikk er et tema som er årsak til stor debatt, både i Bergen, Norge og internasjonalt.

Erlend Horn har gjennomført en rekke intervjuer, både med norske og sveitsiske politikere og fagpersoner. I tillegg har han besøkt miljøene han forsker på. Han forteller at det å besøke de tidligere hardt belastede områdene i Zürich, og deretter få observere heroinklinikkene, har hjulpet til å sette arbeidet i perspektiv.

– Rett ved togstasjonen, midt i Zürich, ligger Platzspitz Park.

På 80-tallet var denne parken hjem for tusenvis av tunge narkomane. Overdoseofre lå døde rundt blant beboerne uten å bli viet særlig oppmerksomhet.

Hundrevis sov i parken hver natt, og ved inngangen var det satt opp bord hvor det ble solgt alt fra lette stoffer til de tyngste typene narkotika. Det var som et marked. Etter først å ha forsøkt å flytte de narkomane med makt, satte sveitsiske myndigheter i

gang den liberale og omfattende ruspolitikken som førte til den de praktiserer i dag. I 1994 startet de opp med heroinassistert behandling.

– Mer pragmatisk Horn peker på en rekke ting som kan ha vært utslagsgivende for Sveits’ håndtering av situasjonen. Platzspitz Park ligger midt i Zürich, midt i næringslivsgryten, og ble uunngåelig å legge merke til for tilreisende.

effekt på ruspolitikken.

Det at Sveits har en mye mer lokalt basert politisk makt, hvor byene for eksempel rår over sitt eget politi, har nok hjulpet dem.

I tillegg hadde HIV-problematikken på grunn av prostitusjon spredd seg til å bli et folkehelseproblem. Mangelen på slike allmenne utfordringer, og det at rusproblematikken i Norge ikke får direkte konsekvenser for næringslivet, kan være faktorer som forklarer hvorfor Norge er

Selv om Sveits på mange måter er et konservativt land, er de også mye mer pragmatiske enn Norge Erlend Horn, masterstudent i sammenliknende politikk

Næringslivet la derfor sterkt press på politikerne for å finne en løsning.

– Selv om Sveits på mange måter er et konservativt land, er de også mye mer pragmatiske enn Norge. Når politikken de hadde førte til store negative konsekvenser, prøvde de noe annet. Dette viste seg å fungere, og dermed har de utviklet denne linjen.

Når det kommer til hva som gjør at Norge ikke ser til denne modellen i sin egen ruspolitikk, er han forsiktig med å trekke konklusjoner. Men han legger til at styringssystemet i Sveits, med langt større grad av lokalt selvstyre, kan ha hatt en positiv

så forskjellig.

Ikke lett å være objektiv Det tok litt tid før Horn fant ut at han ville vie masteroppgaven til ruspolitikk.

– Da jeg skulle velge tema til masterarbeidet, slo det meg ikke først å skrive om dette. Det var først et stykke ut i prosessen jeg tenkte at dersom jeg skal klare å jobbe konsekvent og grundig med et arbeid over så lang tid, bør jeg velge noe som jeg både brenner for og føler jeg kan godt.

Da ble det ruspolitikk.

Når en skriver masteroppgave om noe en er så engasjert i, kan det være en utfordring å forholde seg objektiv i arbeidet.

– I arbeidet med oppgaven har selvsagt jeg fokusert på å forske på dette på en objektiv måte, og av personlig interesse mer enn politisk. En må ta høyde for at det ikke finnes en garanti for at en klarer dette, og be leseren være dommer over det. I oppgaven er jeg også utelukkende fokusert på «hva»-perspektivet.

Jeg tar ikke stilling til for eksempel «hvordan» ruspolitikken bør endres.

En annerledes tilnærming Gjennom å se på utviklingen i Norge og Sveits over tid, har Horn funnet to svært forskjellige tilnærminger til den vanskelige situasjonen.

– Arbeidet mitt er komparativt, og jeg har satt meg fore å se på hva som fikk Sveits til å forandre ruspolitikken sin fundamentalt fra 1960 til 1994 – og hva som gjør at Norge ikke har håndtert sine utfordringer på samme måte.

Masterstudenten føler den statsvitenskapelige tilnærmingen til problematikken er noe det trengs mer av.

– Da jeg fortalte hva jeg skulle skrive om, fikk jeg i grunn bare positive tilbakemeldinger, både fra partifolk og ulike fagmiljøer. Det er mye medisinsk forskning på rus, men ikke så mye fra et statsvitenskapelig perspektiv.

m agasinet

m GRENSE LAND

OVERSIKT. Ved utkikkspunktet på fjellet Dora kan man fritt se inn i Nord-Korea. "Let me know if you find the statue of Kim-Il Sung. I haven't found it yet", sier den sør-koreanske guiden.

STORE AVSTANDER Reportasje. Sør-Korea arbeider for sammenslåing med Nord-Korea til tross for den brokete fortiden.

Inntil videre er grensen befolket av turister.

Anders Helgerud Tekst og Foto

Enda en turistbuss blir tatt i mot på Camp Bonifas i den demilitariserte sonen (DMZ) nær grensen mellom Sør-Korea og Nord-Korea. Den sør-koreanske guiden blir satt til side og ombord kommer Private Pená, en amerikansk soldat blant FN-styrkene som kontrollerer området. Derfra og til grensen har han kommandoen, men en rask underskrift på et dokument fritar han fra å ha ansvaret for livet ditt. Man blir oppfordret til å unngå peking, smiling og latter mens man blir observert av nord-koreanske soldater. Historien viser at de kan være lunefulle. Det har vært mange angrep siden grenseområdet ble oppretttet etter koreakrigens slutt i 1953.

Camp Bonifas selv er oppkalt etter en slik hendelse den 18. august, 1976. For å bedre sikten fra et av vakttårnene ledet Kaptein Arthur Bonifas en aksjon for å kutte ned et 30 meter høyt tre. Aksjonen ble avbrutt av et uprovosert angrep fra nord-koreanske soldater, der Kaptein Bonifas ble drept med øks.

mye om fortiden som fremtiden. Om krig og en ønsket fred.

Taket på Dorosan, den siste togstasjonen før grensen, er formet som to hender knyttet sammen. Ved inngangen trer man over en dørmatte med sterke røde og blå farger, en gjen-

We hope for a unification of the two koreas

Nød Den håpefulle bebyggelsen på sørsiden har sin rake motsetning i nord. Fra observatoriet på Dora kan man se KijongDong, eller propagandabyen som den kalles. Byen er kjent for å være ubebodd, men med høytaleranlegg som inntil 2004 sendte ut propagandameldinger opptil 20 timer i døgnet. Om man styrer siktet oppover kan man se de nakne fjelltoppene nær grensen. De er treløse, men ligger ikke over trelinjen. Etter sigende kan trærne ha blitt spist av sultne nord-koreanere, men behovet for overvåking og gode utkikkspunkt er likt på andre siden av grensen. Uansett hva

som er riktig, er de økonomiske problemene i landet velkjent.

Landets soldater og innbyggerne i hovedstaden Pyongyang blir prioritert. Hjelpen som kommer fra FNs matvareprogram over grensen blir minst av alt delt ut i de mange politiske konsentrasjonsleirene. Under hungersnøden på 90-tallet var USA de som bidro mest med hjelp, men på grunn av den urettferdige forvaltningen valgte USA å avstå fra å bidra med mat i 2012. Sør-Koreas økonomiske vekst står i sterk kontrast. Med selskap som Samsung og Hyundai i spissen har Sør-Korea vært en av de raskest voksende økonomiene i verden helt siden 60-tallet. «We hope for a unification of the two koreas», gjentar den sør-koreanske guiden til stadighet.

Fakta og historie forteller at dette kanskje ikke er ønskelig for henne.

KOMPROMISS. På nord-koreansk side av møterommet på grensen står en luftrenser fra Samsung.

De økonomiske forskjellene mellom de to koreaene er enorme.

givelse av fargene i begge koreas flagg. Togstasjonens timetabell er tom og det finnes ingen reisende kunder. Dorosans slagord runger i arkitekturen: «Not the last station from the South, but the first station toward the North».

ANSIKT TIL ANSIKT. I Joint Security Area finnes den fysiske grensen mellom landene. Soldatene holder et våkent øye med hverandre i en kjølig atmosfære.

Ikonisk Området som er tilgjengelig for turister er godt bevoktet og konstant overvåket. Standhaftige Republic of Korea (ROK)-soldater står med bena spredd, armene ute og nevene knyttet. Alltid med ansiktet mot fienden. De er et symbol på motstand, men også en turistattraksjon i seg selv.

Dobbeltheten understrekes av Private Pená. «These guys came here five minutes before you did», sier han uten at ROK-soldatene reagerer. Symbolene i området handler like

MOT FREMTIDEN. På Dorosan stasjon i 2002 holdt daværende President George Bush en tale der han oppfordret Nord-Korea til å fullføre togsporene på sin side. Nå er togstasjonen kun åpen for turister.

18

STUDVEST

Utstudert

Korrespondent

Hver uke snakker vi med profilerte personer om studietiden og livet etterpå.

Ventet på mannen som aldri kom

L’art de vivre en Lille MARIE MISUND BRINGSLID På utveksling i Lille, Frankrike

CV Navn: Trine Skei Grande Alder: 56 Utdanning: Cand.mag i sosialøkonomi, historie og statsvitenskap.

Karriere: Frilansjournalist i Namdal arbeiderblad. Adjunkt ved Levanger videregående skole. Har forelest i sosialfag ved Høyskolen i Levanger.

Erfaring fra flere frivillige organisasjoner, blant annet Norsk Studentunion.

Nåværende yrke: Leder for partiet Venstre.

Hvilken type student var du?

– En ekstrem skippertaksstudent. Jeg var forholdsvis god til å gå på forelesninger, men temmelig dårlig til å forholde meg til pensum.

Hva var det beste med studietiden?

– Jeg studerte jo før kvalitetsreformen, og syntes friheten var fantastisk. Det beste med å studere er at du bare gjør det for deg selv. Senere i livet gjør man stort sett ting for andre, men i studietiden kan man utøve en god form for egoisme.

Hva gjorde du på fritiden?

– Jeg lurer på hva det skulle ha vært om jeg hadde hatt en. Det meste av tiden gikk med til Unge Venstre, og i perioder var jeg UV-medlem framfor student. Frivillig organisasjonsarbeid ble også en stor del av hverdagen, og jeg var særlig aktiv i 4H Norge, en partipolitisk uavhengig barne- og ungdomssorganisasjon. Dette fortsatte jeg med i voksen alder.

Hvor stor betydning har utdannelsen hatt for deg?

– Fag er identitetsskapende i en mye større grad enn jeg tror folk tenker over. For meg dannet statsvitenskap mye av basen min, men det jeg har hatt aller mest bruk for er historie. Respekten for andre kulturer og vissheten om vår plass i historien tror jeg er sunn kunnskap å ha. Det jeg har kastet bort mest tid på er utvilsomt mitt ene år med sosialøkonomi.

Hva var det beste med å være ferdig som student?

– Å få lønn gjorde så klart en veldig stor forskjell, men det var ingenting ved studentlivet det var godt å bli kvitt. Dere vet ikke hvor deilig dere har det.

Hva har du lært siden studietiden som du gjerne skulle visst da?

– Det må være å jobbe systematisk over tid.

I yrkeslivet erfarer man fort at skippertak ikke fungerer.

Har du noen tips til studenter som vil inn i samme yrke som deg?

– I mitt yrke er jo antall studiepoeng litt irrellevant, så jeg tror det viktigste er å velge de fagene man liker. Da får man seg en jobb man trives med også. Det funket i hvert fall for meg.

Hvis du skulle valgt igjen, hva ville du studert i dag?

– Foruten sosialøkonomi traff jeg godt med fagene mine og jeg skulle gjerne studert mer. Planen min var å vente med å ta hovedfag til jeg traff en rik mann, men det skjedde aldri og nå er systemet forandert.

Klokken er 08:00 mandag morgen og det er forelesning i Pensée politique. En klynge franskmenn tar siste draget av røyken før de smetter inn i auditoriet og gjør seg klar til forelesningen. For ja, i Frankrike røyker alle, går med stripete genser og spiser baguette i lunsjen.

Under forelesningen sitter alle studentene musestille, det eneste man hører er professorens stemme og lyden av franske fingre som hamrer på tastaturet. «Le prof» sitter fremme ved kateteret og leser opp en tekst, ord for ord, til og med punktum og komma, mens de franske studentene noterer som gale. Enhver vits, enhver meningsløs replikk.

De sitter der som en pasifisert saueflokk.

Ingen stiller spørsmål, ingen avbryter, ingen ber ham om å gjenta. Bakerst i auditoriets venstre hjørnet sitter nordmannen, nederlenderen og russeren og noterer ett og annet ord fra forelesningen. Var det reconnaissance eller renaissance han sa? Her er det ikke tid til å bruke google translate.

Jeg kan ikke forstå annet enn at Frankrike må være byråkratiets vugge. For å få studentbevis måtte jeg ha med meg fødselsattest, for å melde meg inn på treningssenter måtte jeg ha legeerklæring og for å få bankkonto måtte jeg ha en skriftlig attest fra huseieren min om at jeg virkelig bodde i Lille og jeg har lært med å alltid ha med et par ekstra passbilder og selvfølgelig kontanter, kredittkort er uhørt. Som min tyske medstudent så upolitisk korrekt uttalte (riktig nok lettere bedugget): Holocaust kunne aldri ha skjedd i Frankrike fordi alle jødene måtte hatt med seg 4 passbilder for å få slippe inn i konsentrasjonsleirene.

Det beste med å være utvekslingsstudent er å bli kjent med alle de andre utvekslingsstudentene. Amerikanerne som tar bilde av hvert eneste franske bakeri de ser og ikke forstår forskjellen på kommunisme og sosialisme, italienerne som verken forstår fransk eller engelsk men som likevel alltid er med på byen og dansken som inviterer alle hjem på pasta og markedets billigste rødvin.

Likevel er det godt å ha en annen nordmann her som setter pris på å oppdage grovbrød på Carrefour, en pakke melkerull fra Norge og en løpetur i parken.

Tekst: ADRIAN BROCH JENSEN Foto: ALEKSANDER KARLSEN

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz A-LISTA

1. The Strokes - One Way Trigger 2. Clamfight - Age of Reptiles 3. Tessa Rose Jackson - All The King`s Horses 4. Mattias Alkberg - Skända Flaggan 5. Yes You - Amsterdam 6. Ghost Beach - Been There Before (Shook Remix) 7. Gozu - Signed, Epstein`s Mom 8. Cables - You Said It Was Me 9. Vinnie Who - The Wiggle 10. Misun - Harlot

MANDAG 07:00 10:00 11:00 12:00 13:00

Studentmorgen Født Naken Skumma Kultur Trigger Bergen Musikk fra Verden

TIRSDAG 07:00 10:00 11:00 12:00 13:00

Studentmorgen Sivilisasjonen Hardcore God Gli Klassisk Avsporing

ONSDAG 07:00 10:00 11:00 12:00 12:30 13:00

Studentmorgen Grenseland Offside Radio Eldrebølgen Radiodokumentar Fuzz

TORSDAG 07:00 10:00 11:00 12:00 13:00

Studentmorgen Pøbb Kinosyndromet Plutopop GoRiLLa

FREDAG 07:00 10:00 11:00 12:00 12:30

Studentmorgen Kesam Stasjon Nyhetsuka UMIR Lydmuren

LØRDAG 07:00 10:00 11:00 12:00 13:00

Studentmorgen (R) Tidig Førtito Venstreparty DNSRL

SØNDAG 07:00 10:00 11:00 12:00 13:00

Studentmorgen (R) Det Korteste Strået Blodharry Ordet på gaten Jazzonen

19

STUDVEST

EKSPONERT

SESILIE BJĂ˜RDAL Fotojournalist

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til ĂĽ fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Bill.mrk: Likar turar i skog og mark.

6. februar 2013

KULTUR

STUDVEST

BRANNALARM OG STRAUMBROT

Laurdag kveld gjekk brannalarmen av to gongar på Kvarteret. I tillegg • gjekk straumen i Teglverket der Datarock skulle spele sin siste av i alt tre konsertar på huset i løpet av helga. Bandet skulle gå på scena rundt klokka 22, men konserten vart kraftig forseinka, og dei byrja ikkje spele før nærare midnatt. Det er enno uvisst kva som utløyste brannalarmen eller kva som forårsaka straumbrotet.

Foto: ALEKSANDER KARLSEN

20

Det Akademiske Kvarter kan b

MULIG TØRKE. Det er fremdeles mulig å kjøpe øl eller vin i barene på Kvarteret, men om skjenkekontrollørene finner flere lovbrudd på reglementet, kan studenthuset risikere å miste skjenkebevillingen i lengre tid.

Hvis Kvarteret får én prikk til risikerer de skjenkestopp. I verste fall må de stenge ølsalget i to måneder.

Tekst: INGELIN BERGVALL Foto: ALEKSANDER KARLSEN

I høst fikk Kvarteret i løpet av kort tid totalt syv prikker av skjenkekontrollen. Åtte prikker eller mer kan føre til inndragning av skjenkebevillingen.

Da skjenkekontrollen kom til Kvarteret i september fant de en person som hadde tatt med seg alkohol inn i lokalet uten å bli stoppet. Dette førte til to prikker. Én måned senere var kontrollørene innom Kvarteret igjen – og nok en gang fant man brudd på skjenkereglementet.

– I kontrollen i oktober var det en tydelig beruset person som ikke ble vist ut, forteller Gro Gaarder, leder for kontor

for skjenkesaker i Bergen Kommune.

– Ekstremt uheldige Dette resulterte i fem prikker til. Ifølge Kontor for skjenkesaker sine retningslinjer, avhenger antall prikker som blir delt ut av alvorlighetsgraden av bruddet på alkoholloven. Et svært alvorlig brudd på alkoholloven fører til fem eller åtte prikker. Slike brudd omfatter blant annet at en tydelig beruset person ikke blir vist ut av lokalet eller at det skjenkes utover de tillatte tidene.

Kvarteret risikerer nå å miste skjenkebevillingen i opptil to måneder. Det vil si, om det kommer en ny kontroll som avdekker tilfeller med en straff på én prikk eller mer innen september 2013.

– Vi var ekstremt uheldige, sier Arne Sandvik, leder for Kvarteret.

Får økonomiske konsekvenser I løpet av et år huser Kvarteret

over 1300 arrangementer med totalt 67 000 besøkende. Omlag 200 000 personer er innom.

Sandvik sier at en eventuell inndragning av skjenkebevillingen kan få ringvirkninger.

– Vi gjør alt i vår makt for å hindre flere prikker. Driften på Kvarteret vil overleve det, men økonomisk sett vil det få konsekvenser for oss, sier han.

Sannsynligheten for at det skal komme en ny skjenkekontroll før september er høy. Ifølge Kontor for skjenkesaker sine rapporter ble det i 2010 utført el-

ved Kvarteret, sier det er vanskelig å ha full oversikt for vakter og bartendere på et utested av Kvarterets størrelse.

– Med 7-800 gjester forsvinner jo folk litt i mengden, og når du som bartender har 150 mennesker i lokalet ditt, mister du gjerne overblikket, sier Angelsen.

Han mener Kvarteret er godt nok forberedt i påvente av nye kontroller.

– Vi har strammet inn på kontroll og opplæring, og lag listen høyere for tilfeller vaktene

Vi ser på tilfellene som har inntruffet, ikke stedet Gro Gaarder, leder for kontor for skjenkesaker i Bergen Kommune

leve skjenkekontroller på Kvarteret, og totalt fikk de seks prikker det året.

Mister oversikten Jonas Angelsen, driftsansvarlig

skal ta tak i, men ellers har det ikke skjedd de store endringene internt. Jeg er forberedt på at det skal komme skjenkekontroll hver dag, sier Angelsen.

Ingen spesialbehandling Hyppigheten av kontroller på et

utested skal stå i tråd med antall besøkende, og det er da spesielt utesteder med ungt klientell som blir mest kontrollert, som Kaos, Lille, Exodus, Metro og Kvarteret.

– Skjenkekontrollørene pleier å ha spesifikke punkter de ser etter hver gang, de kan fokusere på legitimasjon en dag og skjenking utover tillatt tid en annen dag, sier Silje Bjorøy, tidligere driftsleder ved Kvarteret, som ikke tror Kvarteret er hevet over andre i en slik vurdering.

Gaarder i Bergen kommune kan ikke si noe om Kvarteret, som et vitalt studentorgan, vil få annerledes behandling enn andre aktører i faresonen.

– Dette er en vurderingssak vi tar om situasjonen inntreffer. Vi ser på tilfellene som har inntruffet, ikke stedet, sier hun.

Tror folk kommer uansett Konsertarrangørene på Kvar-

STUDVEST

21

6. februar 2013

SØKER HOVUDDESIGNAR

SÅ HATTEN PASSAR

tivalplakat. Vinnerbidraget vil bli premiert med ei lønna stilling som hovudgrafikar for årets festival som går av stabelen i september. – Det er ikkje eit hovuddesign vi er ute etter no, men ein forsmak på kva du seinare kan prestere som ein mogleg hovuddesigner for festivalen, seier Benedikte Pettersen, PR-sjef i Phonofestivalen.

publikum. The Guardian kjem med positiv omtale, men The Financial Times er meir kritiske, særleg til Litton: «Det orkesteret treng, er meir inspirerande leiarskap», skriv avisen i ein omsett tekst på BT.no.

Phonofestivalen, studentradioen i Bergen sin alternative musikkfestival, lyser i desse dagar ut ein • designkonkurranse. Designarspirarar kan fram til 15. februar sende inn bidrag og forslag til årets fes-

Bergen Filharmoniske Orkester er for tida på turné i Storbritannia der dei skal spele i alt sju • konsertar. Leia av sjefdirigent og kunstnerisk leiar Andrew Litton skal dei overbevise kritikarar og

bli tørrlagt SKJENKEKONTROLL

• Kontor for skjenkesaker i Bergen kommune styrer skjenkekontrollvirksomheten.

• Kontrollvirksomhetens mål er å sikre at alle salgs- og skjenkesteder følger alkohollovens bestemmelser.

• Forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk § 9-7. «Salgs- og skjenkestedene skal kontrolleres så ofte som behovet tilsier. Hvert sted skal kontrolleres minst én gang årlig. Kommunen skal årlig utføre minst tre ganger så mange kontroller som de har salgs- og skjenkesteder».

• Det er ingen grense for hvor mange ganger et sted kan kontrolleres.

• I henhold til retningslinjer fastsatt av bystyret i Bergen skal man prioritere kontroller ved steder som henvender seg til et ungt publikum, steder som har mye besøk og steder som skjenker frem til kl.

02.30.

Kilder: www.bergen.kommune.no og www.lovdata.no.

IKKE ENIGE. Siren Jørgensen mener at Henrik Ibsen er tidløs med interessante karakterer. Erik Bjerck Hagen er av en annen oppfatning. Han mener Ibsen er overvurdert og at ingen er villig til å kritisere Ibsen grunnet hans urokkelige posisjon i Norge.

Uenige om Ibsen-modernisering

Når «Et dukkehjem» nå settes opp for femte gang på DNS er det i en mer moderne forkledning. Litteraturkritikere strides om stykket.

Tekst: TRINE EPLAND INGELIN MOLTU FRÆKHAUG Foto: CAMILLA RYSJEDAL

teret forholder seg rolig til situasjonen. Khiem Tran, leder for Aktive Studenters Forening (ASF), mener alle monner drar.

Yri Helene Ljosdal, president i Bergen Realistforening, er ikke bekymret over situasjonen og har tillit til de frivillige vaktene

Jeg tror at selv om en ikke får kjøpt øl så vil folk likevel komme på konsert Khiem Tran, leder i ASF

– Vi har gjort opplæringen av våre frivillige, som vi bringer med oss på Kvarteret mer omstendelig. Vi sørger for at alle våre frivillige er inneforstått med reglementet. En som jobber med å rydde glass skal for eksempel bistå bartenderne ved å ha overblikket der hvor bartenderne ikke ser, sier han.

Om Kvarteret skulle blitt tørrlagt en periode, sier Tran at ASFs drift vil fortsette som vanlig.

– Det vil jo være et problem om Kvarteret får inndratt skjenkeløyve, men jeg tror at selv om en ikke får kjøpt øl så vil folk likevel komme på konsert, sier han.

og bartenderne på Kvarteret.

– De har veldig gode rutiner, sier hun.

I anledning kvinneåret kan man i disse dager se Henrik Ibsens «Et dukkehjem» på Den Nationale Scene (DNS). Regissør Sigrid Strøm Reibo har valgt å modernisere språket. Erik Bjerck Hagen, litteraturkritiker og professor på Universitetet i Bergen (UiB) synes ikke oppsetningen tilfører stemmerettsjubileet noe særlig.

– En middelmådig oppsetning er vel ikke i stand til å tilføre så mye til noe slags jubileum, sier han.

– Tør ikke gjennomføre Litteraturprofessoren mener Ibsens språk ble forflatet av moderniseringen, som i hans øyne ikke var tilstrekkelig gjennomført.

– Teatrene tør ikke spille «Et dukkehjem» som om det var 1879, men de tør heller ikke å plassere det helt i vår tid. Slik lander man på mellomløsninger som ikke fungerer.

Skuespiller Siren Jørgensen har rollen som Nora i Ibsen-stykket. Hun synes ikke de moderne endringene er for drastiske.

– Jeg føler ikke at stykket er endret til det ugjenkjennelige

selv om språket er modernisert.

Jeg legger større fokus på historien, ikke på scenografien. For meg kunne det like gjerne vært spilt under vann, sier hun.

Hedrer ikke kvinnen Kulturjournalist i Bergens Tidende, Jan H. Landro, forteller at han i likhet med Bjerck Hagen først var skeptisk til stykket.

– Men jeg ble straks overbevist om det motsatte, manuset passer inn i det tyvende århun-

En middelmådig oppsetning er vel ikke i stand til å tilføre så mye til noe slags jubileum Erik Bjerk Hagen, Litteraturprofessor

dret, sier han.

Landro påpeker at stykket ikke hedrer kvinnen i seg selv, men er en god representasjon for kvinnefrigjøringen og stemmeretten.

Stykkets regissør, Sigrid Strøm Reibo, forteller at stykket er aktuelt i sammenheng med stemmerettjubileet fordi noen av de strenge rammene som fantes i 1879 til en viss grad fortsatt eksisterer i dagens kvinner.

– Nå ser vi ikke disse rammene så tydelig, men de finnes fortsatt inni oss. Vi må fortsatt frigjøre oss fra samfunnets normer, sier Strøm Reibo.

Moderne musikere Regissøren valgte å inkludere tre moderne kvinnelige musikere

på scenen. Jørgensen som tolker Nora-karakteren mener dette er passende i anledning stemmerettsjubileet.

– De tre kvinnene fungerer som en slags ramme på dagens kvinner versus 1870- tallets kvinner, forklarer skuespilleren.

Litteraturprofessor og anmelder Bjerck Hagen er uenig.

– Grepet med å ha musikerne på scenen i roller som moderne, frigjorte kvinner kunne ha blitt til et interessant vekselspill mellom da og nå, men dette ble ikke fulgt opp og rant ut i sanden, sier han.

Landro har et annet synspunkt på musikernes rolle.

– Jeg trodde først musikken skulle være et direkte bindeledd mellom da og nå, men det var musikerne selv som var bindeleddet ved måten de var kledd og oppførte seg på scenen, sier Landro.

Bjerck Hagen vedgår imidlertid at det er vanskelig å tolke Ibsen.

– Det er ikke nødvendigvis lett å spille Ibsen idag, uansett hvordan det gjøres.

STEMMERETTSJUBILEET OG «ET DUKKEHJEM»

• 11 juni. 2013 er det 100 år siden det ble allmenn stemmerett i Norge.

• I anledning kvinneåret og stemmerettsjubileet setter DNS blant annet opp Ibsens «Et dukkehjem».

• Forestillingen hadde premiere 12. januar og pågår frem til 3. mars.

• Siren Jørgensen og Frode Winther tolker de to hovedrollene Nora og Torvald Helmer.

22

6. februar 2013

STUDVEST

KULTUR

Et hus for studenter og visep Etter fem år med planlegging åpnet dørene til Litteraturhuset i Bergen. Lederen fremmer mangfoldet selv om profilen er uviss.

Tekst: MIRIAM OLSEN Foto: ANDERS HELGERUD

– Jeg vet ikke hva Litteraturhuset vil bli for folk fremover, jeg vet bare at jeg hadde elsket det den gangen da jeg var student og leste som en idiot, sier forfatter Frode Grytten.

Etter torsdagens storstilte åpningsfest var det i helgen klart for at allmennheten kunne innvie Litteraturhuset, og bergenserne lot seg ikke be to ganger. Det er tydelig at diskusjonen rundt Litteraturhuset har skapt forventninger hos flere enn bare litteraturviterne.

Noe for enhver smak

For daglig leder Kristin HelleValle er det viktig at Litteraturhuset skal nå ut til mangfoldet i samfunnet.

Jeg håper at studentarrangementene, som vanligvis holdes på Kvarteret, vil tiltrekke seg et bredere publikum når de holdes på Litteraturhuset Erlend Liisberg, litteraturstudent og arrangementsvert ved Litteraturhuset

– Programmet er variert og bokhandelen fokuserer spesielt på vestlandsforfattere og andre som bidrar ved arrangementene på huset. Men her finnes også en del populærlitteratur, sier Helle-Valle.

Litterært samlingssted

Et av argumentene mot Litteraturhuset i Bergen har vært at de arrangementene som skal foregå der allerede finnes rundt omkring i byens mange kjellere og puber.

– Så hva er hensikten bak et Litteraturhus?

– Arrangementene blir lettere tilgjengelig for folk når alt er samlet på ett sted. Det vil være her det skjer, sier HelleValle.

Litteraturhuset har også et samarbeid med Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier ved Universitetet i Bergen (UiB) og Skrivekunstakademiet. Fra april vil det være

FULLSATT. Mange hadde møtt frem til boksignering med det amerikanske forfatterekteparet Paul Auster og Siri Hustvedt lørdag kveld. Like før hadde Pedro Carmona-Alvarez om livet som litterært par og hvordan de har påvirket hverandre.

LITTERATURHUSET I BERGEN

• Litteraturhuset åpnet dørene 31. januar i år.

• Holder til i Østre skostredet 5-7.

• Arrangerer blant annet quiz, debatter, samtaler og høytlesning.

• Colonialen har åpnet ny kafé på Litteraturhuset.

mulig for folk som har skriveprosjekter å få en gratis skriveplass.

Lokker studentene

Også studentene vil bli synlige

på huset denne våren. Blant annet skal Studentersamfunnet i samarbeid med Litteraturhuset arrangere «Urban Gardening» og «Fengsel – forbryterskole eller rehabiliteringsanstalt?».

– Førstnevnte møte er svært aktuelt for studentene ved Ber-

teen Tellef Solbakk Raabe.

Erlend Liisberg, litteraturstudent ved UiB, jobber som arrangementsvert på Litteraturhuset. Han er svært fornøyd med oppmøtet og arrangementene under åpningshelgen.

– Jeg håper at studentarrangementene, som vanligMan kan til og med søle rødvin vis holdes på på favorittforfatteren sin, eller stå Kvarteret, vil ute i gaten og røyke og preike drit tiltrekke seg et Frode Grytten, forfatter bredere pubgen Arkitektskole, og sistnevnte likum når de holdes på Litterer spesielt interessant for jusstu- aturhuset. dentene, sier leder i kulturkomiLiisberg legger vekt på at ar-

rangementene på Litteraturhuset når ut til et bredt publikum og at det ikke er viktig om de holdes spesielt for studenter.

Nye impulser Psykologistudentene Linda Nesse og Åse Lager har lagt planer for hvilke arrangementer de skal gå på.

– Jeg skal få med meg Edy Poppy, sier Nesse.

– Og så skal vi hit på kvinnedagen. Det er en fin måte å markere dagen på, legger Lager til.

De mener begge at Littera-

STUDVEST

23

6. februar 2013

KULTUR

presidenter

DANS DANS DANS. Jonas Lerøen Rovde og Ågot Lervik møttes på en BSI-fest for et par år siden og har danset mye sammen siden da. – Jeg er blitt bitt av dansebasillen, sier Lervik.

Viktig sosial møteplass Dansekurs er et av mange tilbud som forener det fysiske og sosiale, ifølge idrettssosiolog.

Tekst: ANNE SOFIE L. BERGVALL Foto: JIN SIGVE MÆLAND

intervjuet Auster om hans forfatterskap; senere samme kveld snakket Auster og Hustvedt

turhuset er et bra alternativ til kulturtilbudene som finnes i byen.

– Det er ikke så mange andre steder man kan finne foredrag og arrangementer av dette slaget. Det er mye forskjellig på programmet og det gir muligheter for nye impulser, sier Nesse.

Må ha tull og tøys

Frode Grytten mener at Litteraturhuset skal være et sted for både forfattere og lesere. Et sted hvor man kan lytte og diskutere.

– Man kan til og med søle

rødvin på favorittforfatteren sin, eller stå ute i gaten og røyke og preike drit. Man kan snakke i store ord om slike hus, men det må fylles med tull og tøys også, galskap og motstand, kraft og sårbarhet, forfattere og wannabe-forfattere, studenter og visepresidenter, gamliser og beibiser, nolduser og nikkedokker og dikkedokker og ka-boom!, sier Grytten.

– Det er et utrolig inkluderende og sosialt miljø. Er du ny student i Bergen er det en kanon inn i det sosiale livet.

Jonas Lerøen Ronhovde har danset swing hos BSI Dans i ett og et halvt år. BSI tilbyr kurs i forskjellige typer dans, og er bare ett av mange aktivitetstilbud i Bergen. For Ronhovde handler det om mer enn bare musikken og rytmen.

Identitetsskapende

Idrettssosiolog ved Høgskolen i Telemark, Hans Hognestad, mener en aktiv livsstil ikke bare handler om kreativ og fysisk utfoldelse, men også om sosial integrering.

– For nye studenter er dans og idrett en måte å koble seg på det sosiale, sier han. Hognestad trekker også frem at det kan være et viktig element i utviklingen av ens egen identitet.

– Idrett er identitetsdrivende.

AKTIVITETSTILBUD FOR STUDENTER I BERGEN

• BSI tilbyr kurs på forskjellige nivåer innen salsa, swing, standard og latin.

• Steg Dans og Trening har blant annet zumba, poledance og magedans fra grunnleggende nivå og opp.

• SiB Trening tilbyr blant annet gruppetrening i dance, yoga og pilates.

Mange finner sin nisje og seg selv gjennom det.

Hognestad understreker det studentpolitiske perspektivet i å ha et godt idrettstilbud.

Han understreker at dans ikke bare handler om kreativ og fysisk utfoldelse.

– Dansing er sosialt av natur. Å danse med en god partner er som å ha en god samtale.

Egeland kan fortelle at mange studenter har endt opp i kollektiv sammen eller funnet kjærligheten gjennom dans.

– Ved å danse utvikler man gode sosiale ferdigheter, og du møter andre folk med lignende interesser, sier Egeland og fortsetter; – Bergen har mange forskjellige studenter. Derfor er det mange forskjellige kurs på ulike nivå. Alle skal kunne finne noe de er komfortabel med, sier Egeland.

Dansing er sosialt av natur. Å danse med en god partner er som å ha en god samtale Tormod Egeland, danser

– Ettersom idrett kan være en viktig sosial arena, er det essensielt at det finnes et godt og billig lavterskeltilbud, slik at de som ønsker kan ta ibruk dette.

Sosialt av natur

Tormod Egeland er to-årig Norgesmester i West Coast Swing, og begynte å danse mens han var student i Bergen.

Ikke bare pardans

Det er ikke bare gjennom pardansen at man kan bygge nettverk. Instruktør i poledans Lisa Mari Sæther fremhever at også denne typen dans er en sosial arena.

– Poledans er ikke egentlig en singeldans. Vi hjelper hverandre å bli bedre, sier Sæther.

– I poledans er det en del teknikker som trenger sikring, så vi bruker mye tid på å lære å stole på hverandre, fortsetter hun.

24

6. februar 2013

STUDVEST

KULTUR Fem på Landmark-åpning Tekst:ADRIAN BROCH JENSEN

1. Hvilke steder brukte du da Landmark var stengt?

Frykter ikke konkurranse

2. Ser du Østre som en mulig konkurrent for Landmark?

INGRID BRAATHEN, MEDISIN 1.Det er ingen steder som er helt like Landmark. Heldigvis var jeg bortreist forrige semester mens oppussingen pågikk.

2. Jeg har ikke vært på Østre selv, men flere valgmuligheter er kjempebra.

PERNILLE BOYE AHLGREN, LITTERATURVITENSKAP 1. Som ny student hørte jeg om dette legendariske stedet hvor alt skjedde, nemlig Landmark. Østre er mer lillebroren jeg har hengt med mens Landmark var stengt.

2. For oss studenter er det null stress å kombinere.

ÅPNINGSFEST. – Vi ønsker å samarbeide med mange forskjellige folk, og å være en slags storstue i Bergen, sier kurator ved Landmark, Åse Løvgren.

JOACHIM KVAMME, FILOSOFI 1. Jeg har ikke vært på Landmark før nå.

2. Østre har jeg aldri vært på.

Da Landmark stengte for oppussing, åpnet Østre. På tross av lignende profil mener aktørene Bergen er stort nok for begge.

Tekst: MARIANNE TØRAASEN Foto: JONAS J. EIAN

EVY ANDERSEN, INGENIØRFAG 1. Jeg har ikke hatt noe spesifikt substitutt, men det har jo vært lignende arrangement rundt om i byen, om enn ikke i samme størrelse.

2. Har ikke vært på Østre.

FREDRIK BERBERG, KUNSTAKADEMIET 1.Fraværet har vært påtagelig.

Det er ingen andre som har så ambisiøse utstillinger. Det finnes mye god kunst i Bergen, men ikke med samme tyngde.

2. Byen er stor nok for begge.

Lørdag åpnet Bergen Kunsthall Landmark dørene på ny etter over et halvt år med oppussing.

I mellomtiden åpnet Østre, som med sitt fokus på konserter, klubbkvelder og lydkunst kan minne om Landmarks profil. Åse Løvgren, kurator ved Landmark, frykter imidlertid ikke at deres tidligere publikum vil velge Østre fremfor Landmark.

– Før var Landmark veldig alene i sitt slag i Bergen, men nå har miljøet vokst. Helgen består jo bare av fredag og lørdag, så det er logisk at flere steder må tas i bruk av plasshensyn når det skal klubbes, sier Løvgren.

Hun tror åpningen av Østre er utelukkende positiv for Bergens kulturliv. Løvgren har ikke tenkt på Østre under utformingen av vårens program på Land-

mark, og mener det er rom for begge aktører i Bergen selv om de trekker et lignende publikum.

Unngår publikumskrasj

Asle Bakke Brodin, kunstnerisk leder i Ekkofestivalen, er en av initiativtakerne bak Østre. Han oppgir mangelen på flere seriøse kulturarrangører som hovedårsak for oppstarten av Østre.

– Det har lenge vært et skrikende behov for slike aktører, og at det kommer flere på banen er av alles interesse.

Han sier at man ikke hører hjemme i bransjen dersom man frykter konkurranse om klientellet, og legger til at Østre og Landmark har en viss kommunikasjon når det kommer til spesielle arrangementer.

Et eksempel på det sistnevnte var Landmarks åpningsfest som foregikk samtidig som Natt&Dags utdeling av Bergenprisen 2012 på Østre. Brodin tror byen er stor nok for to slike arrangementer på samme kveld, og viser til stappfulle lokaler begge steder.

I motsetning til Landmark er Østre også tilgjengelig for 18-åringer.

– Vi fokuserer på innholdet først, derfor vil vi holde en så lav aldersgrense som mulig. Kulturtilbudet for unge i alderen 18-20 år er jo ekstremt dårlig, begrunner Brodin.

Spisser tilbudet

Emilio Sanhueza, DJ og plateselskapsmann fra Nabovarsel, er med på å arrangere kvelder både på Landmark og på Østre. Han Det er mange flere gode ideer mener det er for enn det er utesteder i Bergen få arenaer for Emilio Sanhueza, DJ og sjef for Nabovarsel denne typen arrangementer i byen.

– Dersom vi begge sikter – Det er flere gode ideer enn etter det samme, lille publikumdet er utesteder i Bergen, sier met, forsøker vi å ikke legge de Sanhueza. til samme kveld. Men ved større Han tror Østre og nyåpningarrangementer er ikke dette en av Landmark vil bidra til nødvendig.

et bedre kulturtilbud for bergenserne.

– Selv om publikum blir tvunget til å velge hvor de skal gå en helg, betyr ikke det at det eksisterer en reell konkurransesituasjon. Jeg tror begge blir bedre fordi de må spisse sitt program.

Nytt teppe, nye konsepter

Ti år med arrangementer hadde satt sine spor på Landmark, og det var på tide med en overhaling. Kurator Løvgren tror publikum vil kjenne igjen både program og gulvteppe etter nyåpningen, selv om det også blir noen nye konsepter og fasiliteter.

– Nye og flere toaletter, samt et nytt rom i andre etasje for mindre arrangementer, vil åpne for et større publikum. Vi skal blant annet få i gang noen arrangementer med nettmagasinet FIN. Dette blir et nytt og annerledes konsept i forhold til de rene klubbarrangementene, sier Løvgren.

STUDVEST

25

6. februar 2013

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

ANMELDELSER

«Byen med det rare i» HiB Landås

TEATER Revy

Studenttilværelsen med en god dose humor «Byen med det rare i» heter revyen som i disse dager går av stabelen ved Høgskolen i Bergen. Revyen handler om Bergen og studenttilværelsen. Vi følger en førsteårsstudent fra Østlandet som flytter inn i kollektiv, gjør et iherdig forsøk på å få seg jobb og finner «kjærligheten». Dog ikke uten hindringer.

Martine Larsen Wirak Sandberg og Andreas Skiri Gregersen spiller turtelduene, og overbeviser publikum med sine skuespillerprestasjoner. Med en autentisk gjenspeiling av «den typiske studenten», med humoristiske innslag og en god del kos, får vi servert en historie som ikke er så ulik vår egen.

I «Byen med det rare i» dukker det opp innslag som «Kollektivet», «Jobbsøknad», «Kjærlighet forever» og «Nudleblues». Alle solide sketsjer og lett gjenkjennelige, man kan ikke annet enn å ha empati for studentens tomme lommebok, og storforbruk av nudelsupper.

Med Sandberg og Gregersen som den røde tråden glir sketsjene lett over i hverandre med et imponerende og lekent band, som spill-

CD Latin

er norskoversatte coverlåter fra blant annet Funs «We are Young», Lady Gagas «Poker Face» og «Hey Soul Sister» av Train. Skuespillerensemblet har et gjennomført godt samarbeid med sterke vokaler. Dessverre er lyden lav, og vokalistene hadde hatt godt av litt ekstra trøkk i sine opptredener.

Det blir en heftig opptur når «Disney Wars» tar scenen med storm i form av pasienter med vrangforestillinger. Vi får møte Tarzan, Løvenes Konge og Belle samt andre Disney-karakterer.

Et definitivt høydepunkt er når Donald og Mikke Mus fekter med lasersverd.

HiB-revyen rekker aldri å bli kjedelig. Allerede på tredje innslaget viser de fram «Fransk Mestertyf», en fransk tyv som leker med publikum. En vel gjennomført prestasjon av skuespiller Jon Fusdahl. «Mestertyf» er hysterisk morsom, og gir revyen et lettere uttrykk når den dukker opp gjennom forestillingen, og er absolutt med på å gi det hele et løft.

«Byen med det rare i» er definitivt verdt en titt.

TRINE EPLAND

«Hanens Død» Steinar Karlsen (Orangutwang / Indie Distribution)

Tarantino på norsk

Hvor ofte hører du på soundtracket til Bonanza? For denne utgivelsen er helt i samme gate. Sært?

Ja. Men originalt? Kanskje ikke så veldig. Savner du derimot Hanks Marvins gitarspill og The Shadows-soundet har du kommet til rett album.

Som soundtrack flest hører det en film med til musikken.

I dette tilfellet har ikke filmen blitt laget enda og du må derfor forstille deg den selv. Av samme grunn er det også å anbefale å utføre en aktivitet samtidig som dette spilles i høretelefonene. Av tips til type aktivitet dette passer til finner man hesteridning i

ørken, pistoldueller, detektivarbeid og slagsmål. Alt dette, og annet som Tarantino-filmer kan by på, er å anbefale.

Foruten spor etter spor med Cowboy-musikk stikker det seg ut noen låter som ikke er så aller verst. «Piggtrå» og «Sjeik» fungerer i stor grad som originale og interessante verker som tar to skritt utenfor twangklisjéboksen Steinar Karlsen har bygget seg for anledningen.

Dette er utvilsomt dyktige musikere, det skal de ha, men

hvor de vil med dette kan man være litt usikker på. De har i hvert fall brukt en god dose humor i titlene på navnene, noe som kan hinter mot at prosjektet i seg selv må tas med en klype salt, eller ørkensand om du vil.

Eksempelvis har vi «Pikkstol», som jeg ikke ønsker å kommentere nærmere, og «Kvikk lunsj», som på ingen måte minner om en norsk skogtur. Ironien er i hvert fall på plass.

På sitt verste er dette ren westerngitarklimpring, og på sitt

beste er dette både sjangerbevisst og originalt samtidig. Uheldigvis er den sistnevnte karakteriseringen kun gjeldende for to av sporene, mens resten egner seg best med den manglende Tarantino-filmen. Hvis du likevel syntes dette høres spennende ut er det bare å spenne på seg ridestøvlene og lade revolveren.

PÅL KVALNES

Studvest anbefaler CD «The Best Party Ever» The Boy Least Likely To

FILM «Den andre mannen» Regi: Vigdis Nielsen

TIDLØS: Når solstrålene for første gang bryter igjennom den kaldeluften og treffer kinnet slik at de varmer, er vinteren i ferd med å slippe taket og våren nærmer seg. «The Best Party Ever» er med sin lett dansende xylofon, banjo og munnspill, musikk som hører våren til. Popduoen The Boy Least Likely Tos musikk innehar en barnslig glede som fort får deg i godt humør og varmer sjelen innenfra.

TIDLØS: Dette er dokumentaren om Olav H. Hauge sitt liv, og ein rørande ein som sådan. Poeten frå Ulvik sleit store delar av livet med einsemd og psykiske lidingar.

Diktinga hadde ein terapeutisk effekt for mannen som «skua utover verda frå eplehagen sin», som Tarjei Vesaas formulerte det. Historia om livet til Hauge er både trist og vakker, og gir nye innsikter i diktaren

JIN SIGVE MÆLAND

SONDRE ÅKERVIK

TV-SERIE «House of Cards» Regi: David Fincher (m. fl.)

AKTUELL: Netflix-serien har blitt en hype med god grunn. Kongressmannen Francis Underwood støtter den kommende presidenten til topps, i den tro at han skal få stillingen som utenriksminister. Når han ikke får denne begynner han å planlegge hevn: Den sittende makteliten skal knuses. En serie for alle som elsker politisk spill og usympatiske karakterer.

YVONNE RØYSTED

BOK «Røde Orm» Av: Frants G Bengtsson TIDLØS: Röde Orm er Frants G. Bengtssons fortelling om vikinghøvdingen av samme navn. Denne eventyrlige historiske romanen er både vittig og velskrevet. Leseren følger Røde Orm rundt nesten hele den kjente verden på 900-tallet.

PETER HATLEBAKK

B E F .

3 1

-21.00

.00

KL. 17

KARRIEREMESSE

2013: GRIEGHALLEN, BERGEN KARRIERE UTVIKLING NETTVERK LIVSGLEDE Meld deg på karrieremessa via: framtidsfylket.no

Ser du noe? Skjer det noe? tips@studvest.no

ÅPNINGSTIDER

UKESPROGRAM SJEKK UT FULLT VÅRPROGRAM PÅ K VARTERET.NO

man-ons

11:3 0 - 01: 0 0

tor-fre

11:3 0 - 0 3 :3 0

lør

17:0 0 - 03:30

søn matservering

åpent når filmvisning 11:3 0 t i l 21: 0 0 alle hverdager!

STUDVEST

27

6. februar 2013

Apropos.

BAKSNAKK

www.minmote.fuckoff Det pleide å være så enkelt, alt var så

enkelt før. Vet du kanskje allerede hva jeg snakker om? Du gjettet riktig. Å kjøpe klær!

De uferdige

Det var en tid da mamma tok seg av

For en tid tilbake gikk Norges mest velrenomerte studentavis ut og meldte at én av fem studenter ikke tar eksamen. Baksnakkredaksjonen har tatt en prat med flere studenter som av ulike grunner ikke har avlagt eksamen.

Kvarteret tok all fritid – Jeg trodde jeg bare skulle jobbe et par dager i måneden, men endte opp med en ubetalt heltidsjobb, magesår og en ikkeeksisterende tro på menneskeheten. Det eneste positive er at jeg får øl til noen få kroner billigere, men jeg har jo aldri tid til å drikke siden jeg alltid er på jobb, sier den tyske utvekslingsstudenten Florine Schröder.

I fjor høst raknet alt sammen da Schröder ikke fikk tatt noen eksamenene sine på grunn av for stort arbeidspress på Kvarteret. Hun jobbet så mye og så ofte at hun til slutt møtte veggen.

– Jeg var tom, sier hun, mens hun tapper sin n-te halvliter den tirsdagskvelden vi treffer henne.

Schröder, som i Tyskland var kjent som en mønsterstudent, forklarer at det var frykten for å havne utenfor sosialt i Norge som gjorde at hun meldte seg som frivillig på Kvarteret i utgangspunktet.

– Det ble en ond sirkel. Jeg var livredd for å skuffe pampene på Kvarteret. Jeg kunne ikke risikere å miste jobben min her, selv om den suger. Kvarteret var og er

limet i tilværelsen min. Det er faen så trist, men slik er det, avslutter tyskeren.

Erasmus Athenios For ett år siden kom grekeren Steigos Komogpulos til Bergen fra Athen for å søke lykken og et bedre liv. Det han trodde skulle bli et liv i sus og dus under den norske velferdsstatens vinger, ble til et om mulig enda større økonomisk uføre i Norge.

Erasmus-stipendet sørger for at han holder hodet over vannet – men bare så vidt det er.

– Jeg hadde hørt om dette sosialdemokratiske lykkelandet, og hadde store forhåpninger om få kost og losji da jeg kom hit. I stedet ble jeg stuet inn med elleve andre utenlandsstudenter på Fantoft med et husholdningsbudsjett som akkurat holder til aubergin i mousakkaen, men ikke mer enn dét, sier Komogpulos.

Grekeren ble så deprimert av hverdagen i Bergen at han ikke klarte å konsentrere seg om bachelorgraden i samfunnsøkonomi. I dag står han med fire uavlagte eksamener.

Quiz

STANDUP KLUBBKVELD

with

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Anthony Hill

RIS ENTP STUD DAGER ONS 0,10

VIDAR HODNEKVAM

+ flere

LIVE STANDUP HVER ONSDAG OG FREDAG 130,PÅ RICKS 150,DØRENE ÅPNER: 20.00

www.standupbergen.no

HVER TORSDAG OG FREDAG PÅ FINNEGANS

LØRDAG 23. MARS

KL 20.00

NB! NB! MERK NY TID!

GIRLSQUIZ PÅ WAVE MANDAGER - 20.00

Treningsnarkomanen På en ellipsemaskin på Studentsenteret finner vi Amanda Borch-Knutzen. Til tross for at 20-åringen bruker briller (dog, uten styrke) til vanlig, frekventerer hun ikke Nygårdshøyden for å bli smartere, men fittere.

– Jeg har tatt meg noen hvileår, så jeg får penger fra NAV. Skjønt, hvileår er å ta hardt i. Jeg trener tross alt fem ganger i uken!

Borch-Knutzen har meldt seg opp til noen fag på «Human-Etisk Fakultet», men har ikke planer om å avlegge eksamen.

Den driftige unge kvinnen har imidlertid ikke tenkt å NAVe lenge.

– Innen medio 2014 er planen at jeg skal ha avlagt en Personlig Trener-prøve.

Jeg har alltid drømt om å gjøre andre fitte, sier 20-åringen.

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

nights

ONSDAG 16. JANUAR

– Det er en skam at man må jobbe for pengene i dette som de sier er verdens rikeste land. Hva er verst – at staten bruker penger den ikke har, eller at den ikke bruker penger den har, spør grekeren retorisk.

www.ricks.no

BILLETTSALG: POSTEN / NARVESEN / 7-ELEVEN WWW.BILLETTSERVICE.NO

Det er som om vestlige mødre deltar i OL i vekttap, sier samfunnsdebattant Kadra Yusuf, og mener kroppspresset er blitt for stort etter man har født barn.

– Hold kjeft og tren, feite kjerring.

OMFORLADELS

STUDVEST Kulturredaktør

Annonser

Fotojournalister

Anne Rokkan

Marianne Tøraasen

Sondre Åkervik kulturredaktor@studvest.no Telefon: 47 89 73 60

Jon Vikanes Buchvold Telefon 92 24 10 31 annonse@studvest.no

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Martine Markussen

Trine Epland

Jarle Hovda Moe

Malin Breidvik

Anders Helgerud

Henrik Flø Reisænen

Fotoredaktør

Grafi sk utforming

Hanne Kristin Lie

Lindis Åse

Ansvarlig redaktør

Jin Sigve Mæland

Hedvig Elisabeth Andersland

Andreas Kleven Rasmussen

Jonas Tjeldflaat

Yvonne Røysted

fotoredaktor@studvest.no Telefon: 92 22 93 27

Turi Reiten Finserås

Jarle D. Haukeland

Hilde Arnesen

Kristine Turøy

Tomasz A. Wacko

Lars Måseide

Vera Gomes

Sesilie Bjørdal

studvest@uib.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

ansvarlig.redaktor@studvest.no Telefon: 40 62 75 87 Trykk Mediatrykk Nyhetsredaktør Anders Sætra nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 48 04 84 58

Data- og nettansvarlig

Julie Elise Hauge

Juan Pablo Pinochet Zuñiga Telefon: 99 38 81 66

Catrine Kooyman Krogseth

Hanne Cecilie Særte Aleksander Karlsen

Illustratører

Camilla Rysjedal

Daglig leder

Simen Langeland

Jonas J. Eian

Joakim Kyrre Myklebust Telefon: 99 45 59 04

Ole Fredrik Hvidsten

Tord Litleskare

Kjetil Golid Linn Jeanett Fylkesnes Anita Løkken

Kulturjournalister Peter Hatlebakk Pål Kvalnes Adrian Broch Jensen Ingelin Moltu Frækhaug Madeleine Joys Andersen

Nyhetsjournalister

Anne Sofie Bergvall

Kim Arne Hammerstad

Miriam Olsen

Nora Lindtner

Ingelin Bergvall

det. Den gullalderen i enhver manns liv hvor hva du hadde på det rett og slett ikke hadde noe å si, så lenge det ikke var skittent eller fullt av hull. Ble garderoben tynnslitt kjøpte mor noe nytt, eller gravde frem noen gamle klær, nå for små til min eldre bror.

«Then another horse came out, a fiery

red one. Its rider was given power to take peace from the earth and to make men slay each other.» — Revelation 6:3-4

Det skulle ikke vare lenge. Jeg husker

det som om det var i går, den mandagen for tolv år siden. Min første eksistensielle krise. Jeg satt på klasserommet og ante fred og ingen fare, og der kommer han. Med selvtilliten til apokalypsens fire hesteryttere skrittet han stolt inn. Han hadde vært på storbyferie, og kom hjem iført sæggebukse. Mitt blikk fulgte han med en blanding av ærefrykt og raseri.

Men selv denne nye epoken var jo lekende lett. Alt du behøvde for å være en av de kule gutta var en bukse fra Wu-wear, tre størrelser for stor og en hettegenser fra Fubu. Det burde dog ikke undergrave øyeblikkets viktighet. Det markerte starten på en ny æra. Fra nå av var valg av klesplagg ikke lengre en praktisk avgjørelse, men en utmattende vurdering av estetisk verdi.

Ikke misforstå, når jeg fra tid til annen

våger meg inn i en klesbutikk er det fortsatt et resultat av behov. Det skjer først når garderoben er så utslitt at selv Robinson Crusoe ville sett rart på meg, grønn av misunnelse og beundring. Men det må gjøres, når nøden kaller må menn være menn.

Med modige skritt krysser jeg dørstokken og trår inn i en ukjent, mørk og farefylt labyrint av tøy, farger og fasonger. Blikket vandrer, kaldsvetten renner og frustrasjonen øker. Slim fit, regular fit, bomull og polyester, valgene er mange og umulige.

Det ender ikke godt, det gjør det aldri.

Jeg er sjelden fornøyd med mine nye klær, og de jeg blir fornøyd med viser seg vanligvis å være høstmote kjøpt i april.

ONSDAG: Studentersamfunnet: Urban Gardening Litteraturhuset, 1800.

Bergen Filmklubb: Direktøren for det hele Kvarteret, 1900.

Naturlig onsdag: Norsk økonomi fanget i oljeboble?

Kafé Krystall, 1900.

Høgskolerevyen 2013 – byen med det rare i HiB Landås, 1900.

criMePRO Chagall, 2000.

Operacafé: New Years Opera Kvarteret, 2015.

Inside Quiz Inside Rock Café, 2100.

TORSDAG: Studentersamfunnet: Infomøte Kvarteret, 1600.

Partidebatten: Rødt, radikalerne som forsvant Kvarteret, 1800.

Høgskolerevyen 2013 – byen med det rare i HiB Landås, 1900.

Bifftorsdag Kvarteret, 1900.

Proposeia – sleppfest Litteraturhuset, 1900.

Kosmonaut – eit prateprogram for TV Kosmo, 1930.

Bergen Filharmoniske Orkester: Martin Grubinger Grieghallen, 1930.

Quiz m/ Anthony Hill

Rick’s Café & Finnegan’s Irish Pub, 2000.

Dandylion + support: Robert Post

SØNDAG:

MÅNDAG:

Studentes Spillforening

Quiz m/ Jan Arild Breistein Mikromandag

TYSDAG:

ONSDAG:

Inside Rock Café, 2100.

Inside Quiz

Chagall, 2000.

criMePRO

Naturhistoriske samlinger, 1930.

Nanovitskap ved UiB – om forsking og utdanning

Kvarteret, 1900.

Bergen Filmklubb: Solaris

Kvarteret, 1800.

Studentersamfunnet: Kunstens samfunnsrolle

Østre, 2000.

Prøverommet på Østre

Kvarteret, 1800.

Trygdesamfunnet

Studentsenteret, 0900.

Studentersamfunnet:Frukost med Frank

Kvarteret, 2000.

Café Opera, 2000.

Kvarteret, 1900.

Norge som gjeldsspekulant

Johanneskirken, 1800.

Studentsenteret, 1800.

Studentersamfunnet: Skrivekurs med Hilde Sandvik

Aspendos Café, 1800.

Backgammonturnering

Kvarteret, 1900.

Bergen Filmklubb: Angsten etter sjelen

6. februar - 12. februar 2013

FREDAG: Bydelsrock 2013 Bergen Kjøtt, 1800.

Høgskolerevyen 2013 – byen med det rare i HiB Landås, 1900.

Quiz m/ Jan Arild Breistein Café Opera, 1900.

Bergen Filmklubb: Trapped in the Closet + brødrene Vindenes Kvarteret, 1900.

FredagsAkademiet: Surrealismen Bergen Kunstskole, 1900.

Friday Vorspiel med Anthony Hill Finnegan’s Irish Pub, 2000.

Nobel Bopel presenterar: Johannes Holtmon Nobel Bopel, 2000.

Bone Shakers + special guests: Cockroach Agenda & The Scumbugs Hulen, 2100.

Nabovarsel: Festivalhelg Landmark, 2200.

Superfamily Teglverket, 2230.

Stjernegulv Kvarteret, 2230.

Klubbmisjonen Cafe Opera, 2330.

LAURDAG: Bydelsrock 2013

Bergen Kjøtt, 1800.

Studentersamfunnet: Vorspiel med Beatles Kvarteret, 2000.

Helhus: CCTV, Let’s Be Light, Friends & Neighbours Kvarteret, 2100.

Nabovarsel: Festivalhelg Landmark, 2200.

Nova med Nico D Kosmo, 2300.

Kvarteret, 2100.

Torsdagsrock

Retrorocket (DJs) Hulen, 2100.

Hulen, 2200.

Konsert: O. Martin Chagall, 2100.

SCENE: Et dukkehjem DNS, til 16.02.

Førstereis DNS, til 16.02.

Mørketid

DNS, til 16.02.

Bjarte Hjelmeland – Gu kor gøy!

Ole Bull scene, til 21.03.

Pippi Langstrømpe DNS, til 11.05.

UTSTILLING: Real Life Stories

Bergen Kunstmuseum, til 03.02.13

Sko

Bryggens museum, til 14.05.

BIGBANG USF VERFTET LØRDAG 6. APRIL

USF VERFTET TORSDAG 4. APRIL

USF VERFTET 9. MARS

MELD DEG PÅ NYHETSBREV FOR INFORMASJON OM FLERE KONSERTER OG SISTE NYTT!

GARAGE 23. FEBRUAR

BJØRN BERGE

GARAGE 1. MARS

USF VERFTET 6. MARS

LOGEN TEATER 15. MARS

STEFAN SUNDSTRÖM

BERGEN LIVE PARTNER

BILLETTER

BILLETTSERVICE.NO, 815 33 133 GRIEGHALLEN 55216150, NARVESEN 7-ELEVEN, POSTEN, APOLLON 55315943 GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901