Studvest 2013 09

STUDVEST

ONSDAG 13.03.

Nr. 9, 2013 Årgang 69 www.studvest.no

m m aga sine t

M U SI KE RN ES

Kommentar

Anmeldelse

ANNE ROKKAN

MØSTER!

Utstudert

U RK R A FT

JENS STOLTENBERG

– Studentene kan påvirke

Tilbake til jazzen for Datarock-profil

SIDE 3

SIDE 32

Fikk ikke festet fra seg SIDE 24

Følte seg uønsket

Foto: JIN SIGVE MÆLAND

SPORT

KLART FOR AVSPARK Til helgen sparkes årets Tippeliga i gang, og Studvest har som vanlig tippet hvordan tabellen vil se ut etter endt sesong. Se hvor vi har rangert ditt lag, og les Davy Wathnes tabelltips.

SIDE 10-13

Foto: JONAS J. EIAN

Foto: HANNE CECILIE SÆTRE

KULTUR

• Maskiningeniør Daniel Frimpong Manso måtte søke i syv år før han fikk relevant arbeid. – Noen perioder ble jeg så frustrert at jeg hadde mest lyst til å gi opp, sier han.

• En av fem ikke-vestlige innvandrere er uten arbeid et halvt år etter endt utdanning. Det til tross for at mange av de velger utdanninger arbeidsmarkedet skriker etter.

SIDE 4-5

KLUBB FANTOFT BRØT LOVEN

Klubb Fantoft reklamerte i forrige uke for en fotballkamp på storskjerm de ikke hadde rett til å vise. Lovbruddet kunne fått store konsekvenser.

SIDE 26-27

2

13. mars 2013

STUDVEST

Ansvarlig redaktør: Yvonne Røysted

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Sondre Åkervik

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Nyhetsredaktør: Anders Sætra Fotoredaktør: Jin Sigve Mæland Kontakt oss på studvest@uib.no

Leder.

Foto: TOMASZ A. WACKO

Sitert.

– De kommer inn med ferske hjerner og gir utdanningsinstitusjonene en viktig rekrutteringsmulighet.

Foto: MATTIS FOLKESTAD, P3

Kristin Halvorsen ønsker å få studentene mer involvert i forskningen. (Bergens Tidende)

n g -

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen.

STUDVEST

– Jeg bodde i et bittelite rom med tre rotter. Han jeg bodde med pleide å kaste kaffe på dem, så stakk de.

Foto: STORTINGSARKIVET

Jonas Alaska mimrer om studietiden.

(Universitas)

Undervisningen må bedres

UiB skal evaluere den pedagogiske opplæringen de pålegger alle undervisere. Den er moden for en skikkelig opprusting.

På nettsidene skriver Universitetet i Bergen (UiB) at den pedagogiske opplæringen skal bli «enda bedre». Heldigvis for dem er det et relativt begrep – de fleste som har tilbrakt noen semestre på universitetet vil kunne være enige i at mange forelesere har mye å gå på før de virkelig klarer å inspirere studentene gjennom undervisningen.

I dag krever UiB et grunnkurs i universitetspedagogikk, kalt Uniped, av alle undervisere ved ansettelse. I likhet med de fleste andre lærestedene i Norge krever de en del timer kursing, før det er «learning by doing» som praktiseres. Det er i stor grad undervisernes egne evner og engasjement som avgjør om de utvikler seg til å bli gode forelesere, eller om de stagnerer såvidt over vannskorpa for hva som kreves på universitetet.

Det vil åpenbart by på en hel del praktiske konsekvenser dersom det skal kreves mye mer av underviserne før de slippes løs i auditoriene.

Slik sett er kanskje ikke dagens timeantall så galt, men det burde i langt større grad legges til rette for og kreves oppfølging i ettertid. Gi foreleserne veiledere som skal følge de over tid, evaluere, og holde de på tå hev.

Viserektor Kuvvet Atakan sier til uib.no at det skal undersøkes «om det er ønskelig med oppfølging etter at nyansatte har vært gjennom grunnkurs i pedagogikk». Dersom de ansatte ønsker det selv er ingenting bedre enn det, men strengt talt bør det være obligatorisk uavhengig av hva de ansatte måtte mene.

I forskningsmeldingen som ble lagt frem av kunnskapsministeren fredag tas

det til orde for å gjøre det mer gjevt å drive med undervisning. Slik det er i dag ser mange vitenskapelig ansatte undervisningen som noe de er pålagt å gjøre, mens forskningen er det de virkelig ønsker å bruke tiden sin på.

De fleste lærere i grunn- og videregående skole har mer kursing i pedagogikk enn forelesere på universiteter og høyskoler. Hvordan det læres bort på de ulike nivåene er åpenbart forskjellig, men det betyr ikke at undervisere i høyere utdanning ikke burde ha mer pedagogisk trening i bunnen.

Forrige gang Uniped ble evaluert var i 1996. Altså er det på høy tid at det blir gjort igjen.

Selv om selve undervisningen ikke har endret seg radikalt siden den gang, har det skjedd en utvikling som stiller andre krav til hvordan underviserne

opererer. Nå som digitaliseringsbølgen endelig ser ut til å få litt momentum ved UiB, vil en slik evaluering forhåpentligvis kunne bidra til å legge rammeverket for fremtidens undervisning.

Forhåpentligvis ser også de ansatte behovet for en styrket pedagogikkopplæring, og gir sterke signaler til UiB i evalueringen om at den bør oppgraderes. Dersom universitetet ikke får disse signalene, kan vi bare håpe at de som sitter rundt bordet der beslutningene tas er sitt ansvar bevisst.

Undervisningen trenger et løft.

Nestleder.

Studenter som vil delta på det to dager lange NHH-symposiet må punge ut med 8000 kroner. Kan de ikke bare kjøpe Samfunnetmedlemsskap for 50 spenn som vanlige folk?

– Konkurranse er et virkemiddel for å gi brukerne bedre velferdstjenester, og bør bare brukes der det er hensiktsmessig.

Foto: NORSK OLJE OG GASS

Bent Høie (H) avviser at konkurranseutsetting skal være et mål i seg selv innen helse, skole og omsorg. (Klassekampen)

– Eias briller har flekker av sæd.

Foto: FREDRIK ARFF

Foto: ALEKSANDER KARLSEN

Sigrid Bonde Tusvik provoseres av Harald Eias utsagn om kvinnedominans i Norge. (VG)

– De lager ting vi trenger, selvfølgelig hater vi dem.

Knut Nærum om byfolks forakt for bønder. (Dagbladet)

Uken som gikk. Torsdag 07.03. holdt Norges Kreative Fagskole åpen dag for fremtidige studenter.

Dette var også første anledning til å få se de nye lokalene til skolen som ligger i C. Sundts gate.

STUDVEST

13. mars 2013

STUDVEST.no/meninger

3

Kommentar. Om en drøy måned skal det velges ny rektor ved UiB. Studentene bør gripe sjansen de har til å påvirke utfallet.

Med tillit følger ansvar ANNE ROKKAN Nyhetsjournalist

Det er lang tradisjon for å velge de øverste lederne ved landets universiteter og høgskoler. Ved Universitetet i Bergen (UiB) velges blant annet rektor og prorektor, deler av universitetsstyret, dekaner, ledere ved Universitetsmuseet og –biblioteket, og en rekke stillinger ved fakulteter og institutter. Til mange av disse stillingene gis studentene mulighet til å påvirke utfallet tungt gjennom demokratiske valg – enten direkte fra studentene, eller via Studentparlamentet. Denne muligheten ser vi ut til å ta lett på.

I april står valget mellom to kandidater til rektorstillingen: dekan ved Det matematisknaturvitenskapelige fakultet, Dag Rune Olsen, og nåværende viserektor Kuvvet Atakan. At universitetets fremste profil og øverste leder skal velges demokratisk, fremfor å bli ansatt på tradisjonelt vis, har vært jevnlig årsak for debatt.

Likevel har ordningen bestått.

Studvest har skrevet om den gjennomgående lave studentoppslutningen ved demokratiske valg på universitetet. En undersøkelse Statistisk sentralbyrå publiserte i 2010 viser at over 80 prosent av studentene oppga at de var enten lite, eller over hodet ikke interessert i studentpolitikk. Dette har fått skinne klart gjennom, også ved rektorvalg.

Det er Universitets- og høgskoleloven som setter

I disse dager Hver uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

rammene for valget av ny rektor. Ved UiB kan nesten alle studenter og ansatte stemme.

Når resultatet skal summeres opp, teller stemmene til de vitenskapelig ansatte 59 prosent, og de teknisk og administrativt ansattes stemmer teller 16 prosent. Studentenes stemmer blir vektlagt med 25 prosent - altså står en fjerdedel av resultatet og faller på studentenes beslutning.

Ved forrige valg i 2009, da Sigmund Grønmo ble gjenvalgt, var deltagelsen rekordhøy, men likevel laber. Av nesten 13 000 studenter valgte 4000 å benytte seg av stemmeretten sin. Dette utgjorde en deltagelse på 31,2 prosent. Til sam-

menligning var oppslutningen på 13,4 prosent ved valget i 2005, og i 1998 var den helt nede i fem prosent.

Til tross for at oppslutningen dermed har økt kraftig, er vi langt i fra i mål med bare én tredjedel av studentene på

Med den oppslutningsprosenten vi har nå, gir vi også motstanderne mot et demokratisk rektorvalg et skikkelig trumfkort. Lav valgoppslutning betyr svakere demokratisk legitimitet for den valgte kandidaten, og støtter argumenter for at studenter

At du ikke stemmer ved valget, betyr at en annen sin stemme betyr mer banen. På universitetet skal vi modnes, dannes og legge grunnlaget for vårt fremtidige yrkesliv. Rektor skal være kaptein på universitetsskipet vårt, og når vi som studenter får mulighet til å velge kaptein selv, blir det for meg ytterst merkelig å ikke gripe sjansen.

ikke bør få delta i prosessen.

Vesentlig blir det da å nevne at de ansattes valgdeltagelse ligger på rundt 70 prosent, noe som drar den gjennomsnittlige oppslutningen kraftig opp.

I og med at studentenes stemmer teller 25 prosent i det en-

delige resultatet, uansett, betyr ikke lav oppslutning mindre studentinnflytelse.

Det betyr derimot at makten som er gitt til studentene i denne prosessen, fordeles på færre stemmer, færre hender.

At du ikke stemmer ved valget, betyr at en annen sin stemme betyr mer. Og for alt du vet, er du uenig. Ta ansvar for universitetet ditt, og stem ved rektorvalget 18. til 24. april.

Illustrasjon: SIMEN LANGELAND

Ad undas!

Kinky butikkbesøk

I 1999 går Ivar Strand, representant i det som da het Norsk studentunion, kraftig ut mot kvaliteten på undervisningen ved Universitetet i Bergen. I ingressen siteres Strand på følgende: «Hvis ikke universitetet får ut fingeren nå, og tar studentene og studiekvalitet på alvor, går det ad undas!». Hva han mener om universitetet etter kvalitetsreformen vites ikke, men vi gjetter på at han ikke er uforbeholdent positiv.

Studvest tar sitt samfunnsoppdrag på alvor, og har tatt seg en tur innom den erotiske butikken «Kos», for å kunne informere studentene om hvor de skal gå for å få hjep til å tilfredsstille lystene. Illustrert med noen rimelig frekke bilder vises litt av utvalget i butikken, som kan friste med alt fra glassdildoer til en silikonkopi av underlivet til pornostjernen Chasey Lane.

24. mars 1999

14. mars 2007

4

13. mars 2013

MELTZERPRISEN TIL JUSSPROFESSOR

• Jørn Øyrehagen Sunde fikk fredag Meltzerprisen. Sunde er professor i rettsvitenskap på Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen. Meltzerprisen for yngre forskere går til Kristiina Kompus ved Institutt for biologisk og medisinsk psykologi og Thomas Gjesteland ved Institutt for fysikk og teknologi. Alle vinnerne får 100 000 kroner. Det skriver uib.no.

Foto: UiB

NYHET

STUDVEST

Vanskeligere å få jobb som in

FRUSTRERENDE. De mange årene med midlertidig arbeid og usikker jobbsituasjon var vanskelig å kombinere med et normalt familieliv for Daniel Frimpong Manso og familien. – Jeg kunne aldri planlegge ferier eller noe, fordi det plutselig kunne komme et jobbtilbud som jeg måtte takke ja til. Det blir veldig slitsomt i lengden, spesielt med små barn, sier han.

En av fem ikkevestlige innvandrere er arbeidsledige et halvt år etter endt utdannelse. – Kan være snakk om indirekte diskriminering, sier forsker.

Tekst: HILDE ARNESEN Foto: JONAS J. EIAN

En forskningsapport fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) viser at det er store ulikheter i tilgangen til arbeidsmarkedet.

Blant de etnisk norske studentene er 4,7 prosent arbeidsledige et halvt år etter endt utdannelse, samtidig som hele 19,2 prosent av studenter med ikke-vestlig innvandringsbakgrunn står uten jobb. Studenter med naturvitenskapelige og tekniske mastergrader har størst problemer med å få jobb.

– Det er tankevekkende at forskjellene er så store. Spesielt

når man legger til at næringslivet sier det er behov for folk med disse utdanningene, sier Liv Anne Støren, en av forskerne som står bak rapporten.

Daglig leder ved Karrieresenteret ved Studentsamskipnaden i Bergen (SiB), Rønnaug Tveit, er enig med Støren.

– Det er et noe uforklarlig misforhold mellom det næringslivet sier de ønsker, og hvem de ansetter. Jeg har følelsen av at mange arbeidsgivere velger «minste motstands vei» når de skal ansette nye folk.

Da kan de gå glipp av mye god kompetanse, sier hun.

Brukte syv år For 20 år siden kom Daniel Frimpong Manso fra Ghana til Norge for å studere ved Høgskolen i Bergen (HiB). Han var ferdig utdannet maskiningeniør i 2004, men det tok syv år med jobbsøking og tilfeldige kortvarige jobber før han ble fast ansatt i Vegvesenet.

– Jeg søkte på veldig mange jobber. Noen perioder ble jeg så

frustrert at jeg hadde mest lyst til å gi opp. Jeg følte meg ikke ønsket her, når jeg aldri fikk respons på søknadene. Flere ganger vurderte jeg å flytte fra Norge. Jeg vet at jeg er ønsket i Ghana, men jeg ville ikke forlate familien min her, forteller han.

– Utfordrende Frimpong Manso ønsker ikke å spekulere i hvorfor det tok så lang tid å få fast jobb, men legger ikke skjul på at han har følt seg urettferdig behandlet ved et par anledninger.

– Det er veldig utfordrende

bytte navn for å komme seg på intervju.

– Det blir bare en billett inn til intervjuet, man må likevel presentere seg selv på en god måte der. Jeg anbefaler alle å være den man er 100 prosent.

Til slutt vil det komme noen som vil ansette akkurat deg, sier Frimpong Manso.

Flere mulige forklaringer NIFU-forsker Støren trekker frem at arbeidsgiveres vaner kan spille en rolle i skjevfordelingen.

– Det kan være snakk om indirekte diskriminering, i form av

Jeg søkte på veldig mange jobber. Noen perioder ble jeg så frustrert at jeg hadde mest lyst til å gi opp.

Jeg følte meg ikke ønsket her Daniel Frimpong Manso, maskiningeniør

å være i en slik situasjon. En av de jeg søkte jobb hos sa direkte til meg at han ikke hadde lyst til å bruke penger på å gi meg opplæring, forteller han.

Han sier også at han flere ganger har blitt tipset om å

at arbeidsgiverne tenker svært tradisjonelt i sin rekrutteringspraksis. Men også forskjeller i nettverk hos de ulike studentgruppene kan være utslagsgivende, sier hun.

Rapporten viser også til

språkvansker som en mulig forklaring på skjevheten. Rønnaug Tveit forteller at de ofte må hjelpe internasjonale jobbsøkere med språket i CV-er og søknader, og å gjøre innholdet mer tilgjengelig og forståelig for norske arbeidsgivere. Hun er likevel overrasket over resultatene i rapporten.

– De store forskjellene forbauser meg. I alle fall når det også gjelder andregenerasjons innvandrere, som har gode språkferdigheter og ofte gode karakterer. Men det er en kjent sak at de med fremmedklingende navn har større problemer med å få jobb enn andre. Jeg har inntrykk av at dette er et minkende problem, men det er fortsatt et stykke igjen til likestilling på arbeidsmarkedet, sier hun.

STUDVEST

5

13. mars 2013

REKTORKANDIDAT VIL BLI STUDENTTOPP

HF-DEKAN TAR IKKE GJENVALG

GJESDAL TROLIG NY NHH-REKTOR

(NSO). Duellen mellom Vederhus og nåværende UiO-rektor Ole Petter Ottersen blir avgjort 18. april, mens ny NSO-leder velges fem dager før.

Ola Rydje fra NTNU og Trine Oftedal fra NSOs arbeidsutvalg er Vederhus sine motkandidater, skriver Universitas.

stemt seg for å ikke stille til gjenvalg. Asbjørn Strandbakken ved Det juridiske fakultet stiller til valg på nytt. Det samme gjør Jarle Eid, dekan ved Det psykologiske fakultet. Knut Helland stiller også på nytt som dekan ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, skriver På Høyden.

Ifølge K7 Bulletin får han mest sannsynlig med seg Sunniva Wittaker som prorektor, Helge Thorbjørnsen som viserektor, og nåværende prorektor Gunnar E. Christensen som viserektor. Fristen for å melde kandidater går ut 19. mars.

av fakultetene ved Universitetet i Bergen skal velge ny dekan • Torkil Vederhus (23), student og rektorkandidat ved Universitetet i•vår.Fire • Etter mye usikkerhet ser det nå ut til at Frøystein Gjesdal, professor i Oslo, stiller også til valg av ny leder for Norsk studentorganisasjon Dekan ved det humanistiske fakultet, Gjert Kristoffersen, har bei bedriftsøkonomi, blir ny rektor ved Norges Handelshøyskole (NHH).

nnvandrer

TAR OVER. Yngve Høiseth (t.v.) ble valgt til ny leder for Studentparlamentet ved UiB over Peter Hatlebakk, med 14 mot 11

stemmer.

Høiseth valgt til leder Yngve Høiseth ble valgt til ny leder av Studentparlamentet ved UiB. Han tar dermed over for avtroppende leder Anita Tøien Johansen fra 18. mars.

Tekst: LINDIS ÅSE Foto: JIN SIGVE MÆLAND

Navn avgjør hvem som får intervju Utenlandske navn på jobbsøknader gir 25 prosent mindre sjanse for å bli innkalt til intervju.

Arnfinn Midtbøen ved Institutt for samfunnsforskning har forsket på diskriminering av etniske minoriteter i norsk arbeidsliv.

Formålet med prosjektet var å gi et svar på om det forekommer etnisk diskriminering i ansettelsesprosesser i det norske arbeidsmarkedet. Studien var et felteksperiment der fiktive søknader ble sendt ut til 900 reelle jobbutlysninger.

– Vi sendte ut dobbelt opp, der søknadene kun skilte seg fra hverandre ved at det i den ene bunken ble brukt typisk norske navn, og i den andre utenlandske navn. Bortsett fra det hadde søkerne like kvalifikasjoner, utdanning, karakterer, og språklig nivå, sier han.

Midtbøen forteller at dis-

kriminering i ansettelsesprosesser i seg selv er vanskelig å studere, ettersom det kan være mange forskjellige grunner til at søkerne kommer inn til intervju eller ikke. Han understreker at slik deres undersøkelse ble utført er det ikke tvil rundt resultatenes gyldighet.

– Undersøkelsen dokumenterer direkte at de med utenlandske navn har 25 prosent mindre sannsynlighet for å bli innkalt til intervju, sier han.

Rønnaug Tveit ved Karrieresenteret ved SiB sier at et stort problem for mange internasjonale jobbsøkere er at de ikke vet hvordan de best kan «selge seg selv» til norske arbeidsgivere.

– Vi hadde for eksempel et tilfelle med en søker som ikke hadde satt opp doktorgraden sin på CV-en fordi han ikke mente den var relevant. Det er slike ting vi må hjelpe til med, slik at de beste sidene ved søkerne blir presentert, sier hun.

Høiseth ble valgt av et fulltallig Studentparlament ved UiB (SP) på ekstraordinært møte på Kvarteret i dag, med 14 mot 11 stemmer.

De siste ni månedene har Høiseth hatt vervet som læringsmiljø- og velferdsansvarlig i parlamentets arbeidsutvalg (AU) og hadde dermed ikke

VALG TIL SP-UIB 2013

• Nominasjonsfristen for kandidater og lister som ønsker å stille er 15. mars.

• Alle studenter som er semesterregistrert ved UiB kan stille.

• En liste må bestå av minimum én person.

• Det er ingen krav eller begrensninger til listenes politiske plattform.

• Valget vil bli avholdt mellom 17. og 24. april 2013.

• Alle studenter som er semesterregistrert ved UiB kan stemme.

bakk la ikke skjul på sin skuffelse over valgresultatet, men ønsker Høiseth lykke til som ny leder.

– Jeg håper han effektivt får til å gjøre Studentparlamentet mer synlig, sier han.

I saker verken Studentparlamentet eller Blå liste har politikk på vil jeg selvsagt stemme etter egen overbevisning Yngve Høiseth, ny leder for Studentparlamentet ved UiB

stemmerett på møtet, i motsetning til motkandidat Peter Hatlebakk som er SP-representant for Sosialdemokratisk liste.

Fornøyd seiersherre – Jeg gleder meg veldig til intense og lærerike dager framover, og har stor tro på at vi skal få fremmet flere viktige studentsaker på den tiden som gjenstår av perioden, sa Høiseth etter at seieren var i havn.

Høiseth blir sittende fram til parlamentets konstituerende møte i mai, men ny leder tar ikke formelt over før 1. juli.

Motkandidat Peter Hatle-

De venstreorienterte listene Sosialdemokratisk liste og Radikale studenter har flere representanter i Studentparlamentet enn de høyreorienterte Blå liste og Liberal liste. Det kan dermed se ut som at Høiseth kan takke de omstridte fakultetsrepresentantene, som han selv ønsker å avskaffe, for valgseieren.

– Disse representantene velges av svært få studenter ved fakultetene på såkalte allmøter.

Flere såkalt «upolitiske» kandidater fra høyresiden har tidligere sluppet unna med å seile under falskt flagg. Nå vet vi hvor årets fakultetsrepre-

sentanter står. Jeg håper flere studenter deltar i disse valgene om en måned, for de vil sannsynligvis være avgjørende, sier Hatlebakk.

Han mener at fakultetsrepresentantene i denne saken har sørget for en høyrevridning av et Studentparlament der venstresiden har flertall.

Høiseth, som har dobbeltstemme ved stemmelikhet i AU, forsikrer imidlertid om at han vil videreføre politikken Studentparlamentet allerede har vedtatt.

– Men i saker verken Studentparlamentet eller Blå liste har politikk på vil jeg selvsagt stemme etter egen overbevisning, sier han.

Nytt AU-medlem Parlamentet valgte også Mathias Bratz-Queseth fra Liberal liste til å ta over Høiseths nåværende verv i AU. Han var eneste kandidat til vervet, og ble enstemmig valgt ved akklamasjon.

Bratz-Queseth, som tidligere både har sittet som læringsmiljøog velferdsansvarlig i AU og hatt verv i Humanistisk studentutvalg (HSU), mener han har gode forutsetninger for å gjøre en god jobb.

– Jeg har god oversikt over sakene AU jobber med. Dessuten har min erfaring fra HSU vist meg hvor viktig det er med god kontakt mellom AU og de tillitsvalgte ved fakultetene, sier han.

6

13. mars 2013

STUDVEST

NYHET

Vil ha studentene tidligere m Forskningsmeldingen legger opp til at studentene skal ta del i forskning allerede på bachelor-nivå. – Viktig rekrutteringsarena, sier kunnskapsministeren.

Tekst:ANDERS SÆTRA Foto: JARLE HOVDA MOE

Fredag la statsminister Jens Stoltenberg og kunnskapsminister Kristin Halvorsen frem forskningsmeldingen 2013 i Egget på Studentsenteret i Bergen.

Studentene og høyere utdanning har for første gang blitt viet et helt kapittel i meldingen. Der står det blant annet at studentene skal delta mer i forskning allerede på bachelor-nivå, at det skal lønne seg mer å drive undervisning, og at det også skal forskes mer på hvordan høyere utdanning fungerer.

– Studentene skal bli kjent med forskningsmetoder, og være aktive i forskning selv. Det er en viktig arena for å rekruttere nye forskere, sier Halvorsen.

– Studentene er fremtidens forskere, og en viktig del av forskningsoppdraget handler om undervisning. Det er tett knyttet til hverandre, og derfor har vi valgt å fokusere på studentene, sier Stoltenberg.

Vil utvikle undervisningen Kristin Halvorsen mener det er på tide at forskerne forsker på sin egen sektor, for å finne ut hvordan høyere utdanning i Norge fungerer.

– Det er et paradoks at vi har veldig mye forskning på grunnskole og videregående skole, men veldig lite om høyere utdanning.

Mye av undervisningen ved universiteter og høyskoler er veldig likt slik det var i gamle dager, og det er mange muligheter til å aktivisere studentene mye mer, sier hun.

Meldingen tar også opp den allerede varslede evalueringen av hvordan hele sektoren finansieres. Flere, deriblant rektor ved Universitetet i Bergen (UiB) Sigmund Grønmo, har uttalt at kvalitetsreformens insentiver for å øke gjennomstrømmingen av studenter har gått på bekostning av studiekvaliteten.

– Det ble laget et nytt finansieringssystem da kvalitetsreformen kom. Jeg tror man grunn-

VIL SPISSE. I forskningsmeldingen legges det opp til at de beste forskermiljøene skal satses sterkere på i fremtiden. – Vi er små, og kan ikke være like gode på alt, sier Kristin Halvorse

SENTRALE PUNKTER

• Nasjonale langtidsplaner for forskning som skal legge føringer i et tiårsperspektiv.

• Det er en uttalt målsetning at tre prosent av brutto nasjonalprodukt skal gå til forskning på sikt.

• Gjennomgå hvordan universiteter og høyskoler finansieres.

• Styrke rekruttering av yngre forskere. Det skal etableres 300 innstegsstillinger som vil munne ut i fast stilling etter fire til seks år, dersom visse krav oppfylles.

• Vil kreve at alle vitenskapelige artikler som er helt eller delvis offentlig finansiert enten skal publiseres åpent eller egenarkiveres etter avtale med utgiver.

leggende sett skal ta vare på det.

Men hvordan det utformes må vi drøfte, og når vi nå har hatt dette systemet i ti år er det på tide å evaluere det, sier Stoltenberg.

– Svak og lite ambisiøs Tilstede på fredag var også Henning Warloe, stortingsrepresentant for Høyre og leder av partiets forskningsutvalg, som før helgen la frem sitt forslag til hvordan utdanningspolitikken bør styres.

– Jeg syns meldingen i realiteten er ganske svak. Den er lite ambisiøs, og relativt lite konkret. Mye er også likt det som sto for fire år siden. Det gjenstår også å se om de planene de lan-

serer kommer med i budsjettet, sier Warloe.

Norge er et av landene i verden som bruker flest offentlige kroner på forskning, men samtidig henger vi etter mange av våre

sørgelig langt etter. Så er det å bli bedre på internasjonalisering, og til sist å vi heve kvaliteten innenfor alle deler av det offentlig finansierte forskningssystemet.

Han signaliserer at det er på

Studentene skal bli kjent med forskningsmetoder, og være aktive i forskning selv. Det er en viktig arena for å rekruttere nye forskere Kristin Halvorsen, kunnskapsminister

naboland i å få næringslivet til å finansiere forskning. Det er én av utfordringene Warloe peker på.

– Det er tre store utfordringer.

Den ene er å øke forskningen i næringslivet, der Norge ligger

tide å bremse antallet studenter som tas inn på universiteter og høyskoler. I Høyres programutkast kommer det frem at flertallet er for å nekte godkjenning av flere universiteter før kriteriene

STUDVEST

7

13. mars 2013

NYHET

med i forskning

NSO: – Veldig fornøyde Norsk studentorganisasjon mener, i motsetning til Høyre og Venstre, at forskningsmeldingen er konkret.

– Vi er veldig fornøyde, og stolte over at hardt arbeid fra studentbevegelsen har blitt tatt på alvor. Sammenlignet med den forrige meldingen fra 2008 er dette en kjempeseier, sier Andre Almås Christiansen, nestleder i Norsk studentorganisasjon (NSO).

– Regjeringen skal ha skryt

for å komme med konkrete eksempler, og peke på verktøyene som skal til for å få de gjennomført. Her har de gått lenger enn det vi vanligvis ser i stortingsmeldinger.

Almås Christiansen advarer samtidig mot å ta seieren på forskudd.

– Det er viktig at det ikke bare blir fine ord, men at det blir gitt midler og oppbakking til å iverksette tiltakene det settes gode ambisjoner for.

NSO savner også at infrastruktur vektlegges i meldingen.

– At bygg og infrastruktur

ikke er viet mer plass selv om det er det institusjonene roper høyest om, syns vi er skuffende.

NSO har i likhet med UiBrektor Grønmo lenge vært for en endring i hvordan lærestedene finansieres.

– Vi har lenge pekt på det som en av faktorene som hindrer utviklingen av kvalitet i utdanningen, og som har bidratt til den masseutdanningsbølgen vi har fått. Vi håper dette kan bidra til at insitusjonene kan få utvikle seg på egne premisser, og ikke bare jage større studiepoengsproduksjon for alt i verden, sier nestlederen.

– Lovende og interessant

en.

for godkjenning er evaluert.

– Regjeringen sier selv at det har blitt brukt mer penger, og det har det, men samtidig har veldig mye blitt spist opp av økte utgifter. Universiteter og høyskoler klager også over mindre handlingsrom enn før. Det er klart at vi må ta en grundig diskusjon om kvaliteten på studietilbudet nå som studenttallet har vokst så mye, sier Warloe.

– Lite konkret Mathias Fischer, tredjekandidat til Stortinget for Hordaland Venstre, mener i likhet med Warloe at meldingen er for lite tydelig.

– Det var mange ord, men lite

konkret. Jeg bet meg merke i det som står om studentaktiv forskning, som er et positivt signal, men som mangler konkret oppfølging, sier han.

– Det er positivt at de snakker om langsiktige perspektiver i forskning. Men dette har de selv bygget ned gjennom snart åtte år i regjering, så det fremstår mer som skadeopprydding.

UiB-rektor Sigmund Grønmo stiller seg bak planene om å integrere studentene mer i forskning.

– Det er en veldig interessant og lovende melding. Det er særlig to ting som er verdt å merke seg. Den første er tiårsplanene for forskning, som gir en viktig langsiktighet. Det andre er at det legges større vekt på forbindelsen mellom forskning og utdanning. Vi støtter fullt ut at studentene integreres mer i forskningen, sier Grønmo.

Grønmo har lenge vært kritisk til hvordan universitetene finansieres etter innføringen av

kvalitetsreformen. Slik det er i dag legges det for mye vekt på studiepoengproduksjon og for lite på kvalitet, mener rektoren.

– Jeg er mest spent på evalueringen av finansieringsordningen. Universitetet trenger lansiktigheten som ligger i en stabil grunnfinansiering.

Debatten om Open Access har lenge vært en het potet i akademia. I forskningsmeldingen legges det vekt på at offentlig finansiert forskning også bør være offentlig tilgjengelig.

– Det støtter vi fullt ut. Vi er grunnleggende for at forskningen skal være åpent tilgjengelig, sier Grønmo.

Siri Knapskog, fag- og forskningsansvarlig i arbeidsutval-

get til Studentparlamentet ved UiB, er fornøyd med at studentene er blitt vektlagt.

– Studentene er generelt frustrert over at prestisjen på utdanningsdelen er så lav sammenlignet med forskningsdelen. Derfor er det et godt tegn at det brukes så mye plass på koblingen mellom utdanning og forskning, sier hun.

Knapskog understreker at planene det legges opp til må følges opp med pengene som trengs for å gjennomføre det.

– Vi er veldig opptatt av at institusjonene skal ha trygge finansielle rammer, så det blir spennende å se fremover. Bevilgningene må følge med.

8

13. mars 2013

STUDVEST

NYHET

Bachelorstudent jakter AIDS-kur

Bachelorstudenten Illimar Rekand jobber sammen med masterog doktorgradstudenter i et stort forskningsprosjekt.

Tekst: LARS E. MÅSEIDE Foto: ANDERS HELGERUD

Kjemistudenten Illimar Rekand går siste året på sin bachelorgrad ved Universitetet i Bergen (UiB). Som en del av det som kalles en Euro-bachelor deltar han i et større forskningsprosjekt som skal forhindre utviklingen av AIDS hos HIV-positive.

– Dette er en unik og spesiell mulighet for meg. Jeg hadde aldri sett for meg at jeg skulle gjøre dette allerede på tredje året ved UiB, sier Rekand.

Han har en stor interesse for biologi og organisk-kjemiske teser, slik som blant annet legemidler.

– Utfordrende Som en del av de obligatoriske fagene ved Det matematisknaturvitenskapelige fakultet (Mat.nat.) jobber han på et større forskningsprosjekt sammen med master- og doktorgradstudenter i kjemi. Hvis forhåpningene til prosjektet innfris kan man ha funnet en kur mot AIDS og noen typer kreft.

– Dette er utrolig spennende. Det er ganske mange som har diagnosen HIV-positiv, og dette tallet bare øker. Jeg syns det kjekkeste man kan gjøre som forsker er å gjøre noe som kan hjelpe andre, sier han.

Rekand fremstiller et stoff som brukes i prosessen. Det vil

SPENNENDE FORSKNING. Kjemistudenten Illimar Rekand er delaktig i prosessen med å finne en kur mot AIDS. – Dette er noe jeg absolutt vil fortsette med, også på master- og doktorgraden min, sier han.

si at han finner et mellomprodukt eller en byggestein prosjektet er avhengig av.

– Det er utfordrende for en bachelorstudent å være med på. Det er mye som må læres og mange teknikker og instrumenter han må sette seg inn i, sier prosjektleder og førsteamanuensis ved Kjemisk insitutt, Bengt Erik Haug.

Han mener Euro-bachelorstudentene får god praktisk erfaring og en smakebit på en eventuell karriere innenfor feltet.

Felles kriterier Den Europeiske Kjemikerunion

(ECHA) har satt opp kriterier for hva de anser som en god bachelorgrad. Dette har fått navnet Euro-bachelor og er tatt i bruk ved Kjemisk institutt på Mat. nat. Tanja Barth, professor ved

kreditert i hele Europa, sier hun.

Euro-bachelorgraden ved Kjemisk institutt ble igangsatt i 2010. Det vil si at de første studentene som har tatt tre år etter disse kriteriene er ferdig

Euro-bachelorgraden gir oss en bredere og mer tverrfaglig bachelorgrad. Kjemikere som studerer hos oss blir akkreditert i hele Europa Tanja Barth, professor ved Kjemisk institutt

instituttet, er svært tilfreds med ordningen.

– Euro-bachelorgraden gir oss en bredere og mer tverrfaglig bachelorgrad. Kjemikere som studerer hos oss blir ak-

til sommeren, deriblant Illimar Rekand.

– Det dokumenterer at vi har en bachelorgrad med god europeisk standard. For studentene vil det føre til større anerkjen-

nelse og gjøre det lettere å få jobb internasjonalt, sier Barth.

Fjær i hatten Dekan ved Mat.nat., Dag Rune Olsen, mener en europeisk akkreditering er en fjær i hatten for universitetet.

– Det er strålende når studier med en felles plattform har et slikt internasjonalt samarbeid.

Gjennom Euro-bachelor får man et annet perspektiv på studiene, og det er bra med en internasjonalisering av utdannelsen, også på bachelornivå, sier dekanen.

Barnestøy i minst fire år til Brakkene som utgjør Møhlenpris barneskole på Sydneshaugen vil bli stående minst halvannet år lengre enn planlagt.

Tekst: MARTINE MARKUSSEN

Brakkene som opptar parken utenfor Det humanistiske fakultet (HF) ved universitetet i Bergen blir stående til 2017, halvannet år lenger enn først lovet. Grunnen er at kommunen trenger lenger tid for å lage en reguleringsplan.

Leder for Humanistisk stu-

dentutvalg (HSU), Tor Prestegard, sa tidligere i år til Studvest at han fryktet at brakkene vil bli værende lenger enn planlagt.

– Jeg er redd for at denne midlertidige løsningen ikke er reell, sa han i februar.

Tør ikke spå Nå har frykten blitt reell, og han syns det er synd at brakkene blir stående, spesielt når de i utgangspunktet bare skulle stå i tre år.

– Det er synd kommunen ikke gjennomfører slik de har lovet, sier Prestegard.

Beskjeden fra kommunen tilsa at det bare var en kort-

varig, midlertidig løsning. Nå håper HSU at brakkene ikke blir stående for godt.

– Vi får ikke håpe det blir noen permanent løsning, det

opprinnelig lovet å pusse opp Møhlenpris skole, sier Tormod Carlsen, leder i Sydnes og Nøstet Velforening (SNV).

I velforeningen er de ikke

Det er synd kommunen ikke gjennomfører slik de har lovet Tor Prestegard, leder for Humanistisk studentutvalg (HSU)

er i hvert fall ikke ønskelig. Det har allerede blitt utsatt minst halvannet år lenger, så det er vanskelig å si hvor lenge det faktisk kan bli, sier lederen.

– Trist – Det er 20 år siden kommunen

overrasket over utsettelsen, men de syns det er trist at brakkene tar beslag på en fin park og en av de få grønne lungene som finnes i området.

– Vi syns det er trist, men ikke overraskende.

Samtidig syns de det er bra

at elevene ved Møhlenpris får et godt skolebygg etter både mugg og lukt i skolebygget.

– Alle er tross alt fornøyde med at elevene får gå på skole i et bygg med god kvalitet, sier Carlsen.

Han frykter brakkene vil bli stående lenge, og velforeningen tror ikke det blir eneste utsettelse. Han er usikker på hvor lenge brakkene kan stå uten å ødelegge parken. Allerede er et gammelt hestekastanjetre blitt ofret for å sette opp brakkene.

– Parken tåler kanskje halvannet år ekstra, men utover det frykter vi at parken kommer til å råtne, sier han.

10

13. mars 2013

STUDVEST

SPORT

ENTUSIASME. Få ting engasjerer så mye som fotball. Så får vi se i november, hvem av disse supporterne som jubler høyest over seriegull. Slår Studvests spådommer til, blir det Molde som kan le høyest til slutt.

Studvests tippeligatips

Denne helgen ruller endelig Tippeliga-fotballen igjen. Studvest har sett inn i krystallkulen og gir gullet til Molde, og direkte nedrykk til Sandnes Ulf og Hønefoss.

Tekst: KIM ARNE HAMMERSTAD MARTINE MARKUSSEN Foto: JIN SIGVE MÆLAND

1. MOLDE: De regjerende seriemesterne har mistet toppscoreren og midtstopperbautaen sin. Likevel er de bunnsolide, selv om det har lekket faretruende mye

bakover i treningskampene. Det er umulig å avskrive Molde som gullfavoritt, og vi har vanskelig for å se for oss andre som kan utfordre hegemoniet som Solskjær har bygget opp de siste årene.

2. ROSENBORG: Trønderne tråkker på gjengrodde stier nå som de skal dyrke 4-3-3-formasjonen igjen.

RBK er utvilsomt det nest beste laget i Tippeligaen i år, selv om de er svekket gjennom Iversen og Pricas exit. Har gjort gode forsterkninger, spesielt i Diskerud. Er pasningssikre, og vil bli vanskelige å spille mot.

3. STRØMSGODSET: Kommer til å kjempe i toppen, og er kanskje det eneste laget som har klart å holde på de fleste nøkkelspillerne fra i fjor, i tillegg til å skaffe gode forsterkninger. I tillegg har de dyktige Ronny Deila på benken. Vi tror ikke de går hele veien, men de kommer til å kjempe lenge i toppen, og tar bronsen bak Molde og RBK. 4. VÅLERENGA: Du kan si hva du vil om Kjetil Rekdal, men han er et taktisk geni. VIF har ikke mistet noen spillere av betydning, og med Mos og Børven i stallen kan det bli mye mål på Oslo øst i år. Med

kynikeren Reka tilbake kommer VIF til å bli solide, og i tillegg har Grindheim slanket seg. Store ting er på gang i Oslo, men de går ikke hele veien.

5. TROMSØ: Spørsmålet alle i Tromsø stiller seg er: Vil Kobraen bite fra seg?

Det vil nok være forskjellen på mulig Europa-spill i 2014.

Tromsø har kommet ganske dårlig ut av overgangsvinduet, og har i tillegg mistet treneren sin. Moldskred er tilbake, og kan være en joker dersom han holder seg skadefri. Kan snuse på medalje hvis alt går veien, men vi tror de faller utenfor topp tre.

6. VIKING: For en gangs skyld er ikke siddisene hypet opp i år. Jonevret har fått sving på sakene i oljehovedstaden, og det var ganske lovende det vi så mot slutten av sesongen. Dersom de unge utvikler seg videre kan det slå positivt ut. Thioune er en maskin og et beist som vil prege mange kamper. Vi tipper dem hakket under Tromsø.

7. HAUGESUND: «Araberne» (!) er kjent for sitt gode kollektiv og for å være svært sterke på hjemmebane.

Derimot sliter de ofte når de er langt hjemmefra. Haugesund har mistet nøkkelspilleren

STUDVEST

11

13. mars 2013

SPORT DETTE HAR VI TROEN PÅ

Arkivfoto: Øyvind S. Stokke-Zahl

DAVY SITT TABELLTIPS 1. Strømsgodset 2. Molde 3. Vålerenga 4. Rosenborg 5. Haugesund 6. Viking 7. Tromsø 8. Lillestrøm 9. Brann 10. Aalesund 11. Start 12. Sandnes Ulf 13. Sarpsborg 14. Odd 15. Hønefoss 16. Sogndal Davy Wathne er ikke særlig imponert over innovasjonen i Studvests tabelltips.

– Dere er veldig tradisjonelle i tipsene deres, veldig mye hakk i platen. Er dere ikke kreative studenter? Å sette Strømsgodset på tredjeplass er veldig fantasifullt, sier han sarkastisk.

Følgende veddemål er inngått: Den som tipper færrest riktige plasseringer av Studvestredaksjonen og Davy Wathne skylder den andre en kasse med Cola. Da er det bare til å vente til november for å se hvem det er som går seirende ut av duellen.

Djordic, så det er opp til fjorårets nest beste å vise seg frem. Vi tipper dem midt på treet.

goalgetter i laget for å havne utenfor nedrykkskampen. AaFK trenger en typisk toppscorer.

8. LILLESTRØM: LSK har fortsatt en god stall, men mangel på samspill ødela sesongen for dem i fjor. Ser man på stallen til romerikingene bør de kjempe om medaljer. De har noen grisegode keepere, som fort kan bli matchvinnere bakover for kanarifuglene. Samtidig er stallen veldig offensiv, så keeperne vil nok få mye å henge fingrene i.

10. BRANN: Brann kommer til å få en knallhard start med vanskelige motstandere, og kan fort stå med fire strake tap i starten. Har gode forsterkninger i Pusic og Badji, men fremdeles lekker laget til tider som en sil bakover. I tillegg kan interne stridigheter og det kresne publikumet være en negativ faktor dersom det butter i mot.

9. AALESUND: Er velsignet med en ledelse som ikke har peiling på fotball. Vi tror de kommer til å klare seg greit, spesielt med tanke på at de har en stødig trener i Jönsson. AaFK rykker ikke ned med Barantes, men de er avhengige av å ha en

11. START: Sørlendingene har hentet mange nye spillere, men utenom Opdal er de en gjeng med ganske ubeskrevne blad. Williamsson kommer til å score masse, som sannsynligvis vil medvirke til at det blir Tippeligafotball på Sør

Arena i 2014 også. Owello er en spiller man bør se opp for i Tippeligaen i år, han herjet i Adeccoligaen i fjor og holder topp Tippeliganivå.

12. ODD: Et kjedelig lag som har en stadion som ser ut som et eldrehjem fra utsiden. Vi tipper dem i nedre sjiktet av tabellen, kanskje helt ned mot nedrykk. De har mistet sentrale spillere som Børven, Samuelsen og Lekven.

I tillegg har de kanskje Tippeligaens største klyse på benken i Dag Eilev Fagermo.

13. SARPSBORG 08: Særpingene har en fantastisk spissduo, men der stopper også superlativene. Sarpsborg er for mange favoritt til å rykke ned, noe som i hovedsak skyldes problemene i forsvar, og en dår-

TONE DAMLI-EFFEKTEN: Som kjent har Tone Damli nylig gått fra sin Aksel. Vi tror det vil gi en real boost i stallen til saftkokerne i Sogndal, nå som det endelig er sjanse for å målbinde bygdens store prinsesse. Det er klart man tar det ekstra sugende løpet ned venstrekanten når det ligger «Butterflies» med Tone i potten. Dersom Tone holder seg singel lenge nok, kan Sogndal fort bli en dark horse i årets Tippeliga.

CAREWS COMEBACK: John Carew ble nylig dumpet av Inter Milan, og har midlertidig trukket seg tilbake til det han ifølge seg selv er best på: å være modell og skuespiller. Vi tror imidlertid at trangen etter å løpe rundt på nyklippet gress kommer til å bli for stor for Carew i løpet av våren. Vårt tips er at verdensmannen gjør comeback for «Araberne», som Haugesund kaller seg selv. Vi har stor tro på at han vil gjøre en god figur som frontmann for Silda Jazzfestivalen.

OPDAL OG MJELDES GJENFORENING: Mons Ivar Mjelde og Håkon Opdal ble begge mer eller mindre sendt på dør i Brann. Nå har de blitt gjenforent på det blide og pietistiske sørlandet. Mjelde skal bygge stein på stein og Opdal skal tilbake på landslaget.

Lite nytt under sørlandssolen, altså.

DETTE HAR VI IKKE TROEN PÅ SPARKEDE TRENERE TILBAKE PÅ GAMLE TRAKTER: Både Kjetil Rekdal og Per Joar Hansen fikk sparken fra henholdsvis Vålerenga og Rosenborg på midten av 2000-tallet. Nå har de fått tilgivelse fra gamleklubbene sine og er klare til å gjøre en ny innsats, forhåpentligvis litt klokere nå enn for seks-syv år siden. Oddsene for at disse to får sparken før eller siden bør være ganske store.

DYREPARKEN I NORD: Tromsø har allerede en Kobra og en Drage i stallen. Vi håper reptilene klarer å bite fra seg i årets Tippeliga. Det er i hvert fall hevet over enhver tvil at Tromsø kommer til å bli giftige fremover, og at motstanderne må være på hugget for å holde følge.

PÆREBRUS-GATE: Kjetil Rekdal har vært kjent for sitt nærmest nevrotiske forbruk av pærebrus etter at han sluttet å snuse for noen år tilbake. Rekdal har basert forbruket sitt på Oscar Syltes pærebrus, en lokal delikatesse fra Sunnmøre. Det store spørsmålet er hvorvidt Rekdal klarer å oppdrive pærebrus i hovedstaden. Kan dette være faktoren som endelig får det til å tørne internasjonalt for den legendariske hissigproppen?

VEDDEMÅLET MED DAVY WATHNE: Selvfølgelig slår Studvest Davy Wathne i tabelltipping. Herregud, fyren er jo eldgammel!

lig keeper. Vi tror det kommer til å bli mange målrike kamper med Sarpsborg involvert, dog med negativt fortegn for østfoldingene. Har gjort en interessant signering i den franske forsvarsspilleren Jeremy Berthod fra Auxerre.

Ulf, egentlig? Forstadslaget for Stavanger gjorde en helt grei sesong i fjor, men har mistet blant annet Grytekjær. Har fått inn Furebotten som er en sliter på midtbanen, men vi har ikke så veldig tro på at det skal bli den berømte tungen på vektskålen.

14. SOGNDAL: Vi liker at en liten bygd har et Tippeliga-lag. Dog tror vi at saftkokerne kommer til å slite i år etter tapet av Udjus. Skrapgodset fra Brann reddet Sogndal flere ganger enn de liker å innrømme i fjor, og var hovedårsaken til den flyvende starten de fikk frem til 16. mai-slakten i Bergen. Har en respektert trener på benken, men er det nok når stallen er så tynn som den er?

16. HØNEFOSS: Til tross for at Hønefoss er at lag som er knallhardt å spille mot, rykker de ned i år. Hvorfor?

Dette er den vanskelige andresesongen for laget fra stasjonsbyen på Bergensbanen, og mange har gått i baret etter en god førstesesong. Axa arena har blitt et fort, men vi tror sesongen ender i pølsebua for Hønefoss i år.

15. SANDNES ULF: Hvem skal bry seg om Sandnes

MØT STUDENTSUPPORTERNE I BERGEN

12

13. mars 2012

STUDVEST

SPORT

1

2

4

3

MOLDE

ROSENBORG

STRØMSGODSET

VÅLERENGA

Supporterklubb: Tornekrattet Fjorårets plassering: 1

Supporterklubb: Kjernen Fjorårets plassering: 3

Supporterklubb: GodsetUnionen Fjorårets plassering: 2

Supporterklubb: Klanen Fjorårets plassering: 8

Inga Kristine Godø, 20 år.

Siviløkonomi, NHH

Johan Dalen, 26 år.

Historie, UiB

Eirik Lieng, 20 år Økonomi og administrasjon, HiB

Joachim M. Tangen, 27 år Jobber i Studentradioen

Hva tenker du om Studvest sitt tabelltips?

Tredjeplass er for dårlig. Det er en plass ned fra i fjor, det er ikke bra nok.

Hva tenker du om Studvest sitt tabelltips?

Det er et snilt tips. Jeg håper og tror på pallplassering. Vi har fått en trener som vet hvordan Vålerenga fungerer.

Hva tenker du om Studvest sitt tabelltips?

Det er det også veldig mange tror. I Molde har vi vanskelig for å være optimistiske.

Hvor tror du laget ditt ender på tabellen?

Jeg vil jo selvfølgelig tro førsteplass. Men jeg blir ikke overrasket dersom Rosenborg kommer foran. Vi er i hvert fall medaljekandidater.

Hvordan er det å være supporter i Bergen?

Det er faktisk ganske kjedelig. Det er få som er interesserte i å diskutere annet enn Brann i Bergen.

Men da kan jeg bare nevne 8-0-seieren Molde hadde over Brann, så blir det stille fra den kanten.

Hva tenker du om Studvest sitt tabelltips?

Det høres fornuftig ut.

Hvor tror du laget ditt ender på tabellen?

Jeg tipper vi havner på andreplass, bare for å legge press på Molde.

Hvordan er det å være supporter i Bergen?

Det var forferdelig høsten 2007 da Brann vant Tippeligaen. Men totalt sett tror jeg at det er verre å være Vålerenga-supporter i Bergen enn Rosenborg-supporter.

9

Hvor tror du laget ditt ender på tabellen?

Jeg tror de ender på andreplass igjen.

Hvordan er det å være supporter i Bergen?

Man føler seg litt alene, det ser man spesielt på Stadion når Strømsgodset spiller mot Brann. Men jeg må bare stå på for det jeg tror på.

10

11

Hvor tror du laget ditt ender på tabellen?

Topp tre, alt annet er forkastelig.

Hvordan er det å være supporter i Bergen?

Det er en ydmyk affære. Det gjelder å ikke gjøre så mye av seg og ikke bevege seg så mye i blått i bergensgatene. Det er jo lange køer på legevakten.

12

AALESUND

BRANN

START

ODD GRENLAND

Supporterklubb: Stormen Fjorårets plassering: 11

Supporterklubb: Bataljonen Fjorårets plassering: 6

Supporterklubb: Tigerberget Fjorårets plassering: Opprykk

Supporterklubb: Oddrane Supporterklubb Fjorårets plassering: 10

Ingvild Thue Hvattum, 23 år Sammenlignende politikk, UiB

Anders Lohne Fosse, 23 år Medievitenskap, UiB

Petter Sagafoss, 25 år Samfunnsøkonomi, UiB

Ida Karine Aarhus Bakerød, 23 år Sammenliknende politikk, UiB

Hva tenker du om Studvest sitt tabelltips?

Høres realistisk ut, er ikke umulig at det slår inn.

Hva tenker du om Studvest sitt tabelltips?

Plasseringen er med en null for mye. Nei, skal jeg være seriøs, så syns jeg det er litt for langt nede.

Vi har ikke mistet noen betydelige spillere, og har fått en fin ny formasjon.

Hva tenker du om Studvest sitt tabelltips?

De er gode nok til å ikke kjempe om nedrykk. Jeg tror tipset er fornuftig.

Hva tenker du om Studvest sitt tabelltips?

Det var jo ikke så gøy. Vi får håpe vi gjør det bedre enn det.

Hvor tror du laget ditt ender på tabellen?

Jeg tror de havner midt på tabellen, kanskje litt under. De har et godt lag, så jeg tror de holder nivået.

Hvor tror du laget ditt ender på tabellen?

Hvis jeg skal tippe, vil jeg tro syvendeplass.

Hvor tror du laget ditt ender på tabellen?

Jeg tror de havner på sjetteplass. De har fått inn en god spiss, og i tillegg er Aarøy tilbake. Det er også mye optimisme rundt Jan Jönsson som trener.

Hvordan er det å være supporter i Bergen?

Det er fint. Det er fremdeles en del salighet etter cupfinalen i 2011 der vi slo Brann.

Hvor tror du laget ditt ender på tabellen?

Jeg tipper tredjeplass.

Hvordan er det å være supporter i Bergen?

Det er veldig praktisk å være Brannsupporter i Bergen. Man merker at det er mange supportere fra andre lag, og det er alltid sånn at man kjenner noen man kan diskutere med.

Hvordan er det å være supporter i Bergen?

Det går helt greit, så lenge vi har vært i førstedivisjon har jeg ikke merket så mye.

Hvordan er det å være supporter i Bergen?

Det er litt omstridt, spesielt etter episoden med Kovacs. Men det er ålreit, det kommer alltid en god gjeng fra Skien, og da prøver vi å samles.

STUDVEST

13

13. mars 2012

SPORT

5

6

8

7

TROMSØ

VIKING

HAUGESUND

LILLESTRØM

Supporterklubb: Isberget Fjorårets plassering: 4

Supporterklubb: Hordene Fjorårets plassering: 5

Supporterklubb: Maakeberget Fjorårets plassering: 7

Supporterklubb: Kanarifansen Fjorårets plassering: 9

Henrik Torstensen, 22 år Maskinteknikk ved Befalskolen

Jarle Berggraf, 26 år Juss, UiB

Danilo Henriquez, 23 år Markedsføring, BI

Annbjørg Ryssdal, 20 år Sammenliknende politikk, UiB

Hva tenker du om Studvest sitt tabelltips?

Det kan være riktig. Det er der de har ligget de siste tre-fire årene.

Hva tenker du om Studvest sitt tabelltips?

Det var greit det, det kan virke som en rimelig plassering.

Hva tenker du om Studvest sitt tabelltips?

Vi kan fort havne på den plasseringen, for det er veldig jevnt mellom lagene på midten.

Hva tenker du om Studvest sitt tabelltips?

Det var litt lavt. Vi har mistet 12 spillere, men jeg håper på mer stabilitet.

Hvor tror du laget ditt ender på tabellen?

Jeg håper på medalje, at de havner rundt andreeller tredjeplass.

Hvor tror du laget ditt ender på tabellen?

Selvfølgelig vil jeg si høyt oppe. Kanskje fjerdeeller femteplass?

Hvor tror du laget ditt ender på tabellen?

Jeg tipper rundt fjerdeplass, og kanskje være med å kjempe om medalje.

Hvor tror du laget ditt ender på tabellen?

Jeg tipper syvendeplass, men håper på topp fem.

Hvordan er det å være supporter i Bergen?

Det er ganske rolig siden det ikke er så mange av oss. Trøsten er at vi som oftest vinner over Brann.

Hvordan er det å være supporter i Bergen?

Det er veldig kjekt, det må jeg si. Det er litt som å spise koteletter i løvens hule.

Hvordan er det å være supporter i Bergen?

Det er jo veldig gøy i hvert fall en gang i året.

Da kommer det veldig mange fra Haugesund opp hit, og vi går på pub med mye tull, synger og har det utrolig gøy. Det er definitivt sesongens høydepunkt.

15

16 Arkivfoto: HANNE KRISTIN LIE

14

Foto: Privat

13

Hvordan er det å være supporter i Bergen?

Det er veldig kjekt, jeg møter så mange supportere fra forskjellige lag.

SARPSBORG 08

SOGNDAL

SANDNES ULF

HØNEFOSS

Supporterklubb: Fossefallet Fjorårets plassering: Opprykk

Supporterklubb: Saftkokaradn Fjorårets plassering: 12

Supporterklubb: Gaukereiret Fjorårets plassering: 14

Supporterklubb: Fosseberget Fjorårets plassering: 13

Jan Petter Wilbrink, 25 år Økonomi, tidligere UiB

Ida Bruåsdal, 21 år Landmåling og eiendomsdesign, HiB

Øystein Nesse, 24 år Internasjonal markedsføring, BI

Maren Solhjem, 25 år Har studert ved NHH

Hva tenker du om Studvest sitt tabelltips?

Jeg tror Sarpsborg kan komme til overraske, så 13. plass er kanskje litt strengt.

Hva tenker du om Studvest sitt tabelltips?

Det er absolutt ikke det vi håper på. Jeg ønsker i hvert fall syvende- eller åttendeplass.

Hva tenker du om Studvest sitt tabelltips?

Jeg tror ikke vi rykker ned, selv om alt kan skje i fotball. Det er ikke urealistisk med 15. plass.

Hvor tror du laget ditt ender på tabellen? tolvteplass tror jeg er realistisk.

Hvor tror du laget ditt ender på tabellen?

Niendeplass, tror jeg.

Hvordan er det å være supporter i Bergen?

Det har gått fint, de fleste har fått med seg at vi har spilt fin fotball. Jeg har ikke opplevd noe negativt.

Hvor tror du laget ditt ender på tabellen?

Mellom åttende og tolvteplass. Vi har gjort mange nye signeringer og har en del uslepne diamanter.

Hva tenker du om Studvest sitt tabelltips?

Det er altfor strengt. Hønefoss har villige investorer som ikke vil ha nedrykk, og i tillegg har de både god keeper og gode trenere.

Hvordan er det å være supporter i Bergen?

Det kommer veldig an på. Det blir selvfølgelig litt småkrangling, og Sogndal har alltid vært «lillebror». Men det er ganske kjekt.

Hvordan er det å være supporter i Bergen?

Det er så som så. Vi er 20-30 stykker i Bergen, så vi har et godt samhold oss i mellom. Det er ikke så lett når det er så mange Viking-supportere her i byen.

Hvor tror du laget ditt ender på tabellen?

Jeg tror tolvteplass. Laget har flere unge spillere som har utviklet seg mye, samtidig som at fjorårets nye har blitt godt integrert i spillestilen nå.

Laget har også en sterk lagmoral. Dessuten har Hønefoss hatt sterke seire i de siste treningskampene.

Hvordan er det å være supporter i Bergen?

Det kan bli litt ensomt blant alle Brannsupporterne, men desto hyggeligere når HBK med supporterne gjester Bergen.

Annonsere her? annonse@studvest.no

Helsesektoren trenger samfunnsvitere!

Aktiviteten i helsetjenestene vil øke med 50-70 prosent fram til 2060.

Dette stiller krav til profesjonell analyse- og ledelseskompetanse.

Har du en BA-grad innen samfunnsvitenskap og kan tenke deg en relevant jobb innen helseadmininstrasjon og -økonomi, søk på:

Health Economics, Policy and Management eller nytt fra høsten 2013:

European Master in Health Economics and Management For mer informasjon se: http://www.med.uio.no/helsam/studier/ programmer/#to-aarig-master

O SØK NART

OPPSTT 2013 S AUGU IST ADSFR SØKN. MARS 15

ER DU KLAR FOR NYE UTFORDRINGAR? Framtidsfylket Trainee gjev deg ein kick-start på karriera!

KARRIERE UTVIKLING NETTVERK LIVSGLEDE Les meir om traineeprogrammet og dei 15 spanande bedriftene på: framtidsfylket.no

inviterer til gratis kurs

Studere fransk i Frankrike? Bli

fransklærer

eller

oversetter?

Årsstudium i fransk i Caen - gir undervisningskompetanse i fransk.

Søknadsfrist: 15. april 2013 Årsstudium i oversettelse i Paris - krever minimum bachelor i fransk.

Søknadsfrist: 2. mai 2013 Gir 60 studiepoeng og er godkjent av Lånekassen. www.studeriutlandet.no/frankrike

Kulturstyret inviterer til motiverende og kompetansehevende kurs 5. og 6. april på Studentsenteret. Kursene er åpne for alle som er tilknyttet en studentorganisasjon i Bergen.

Følg med på facebook.com/kulturstyret for mer info.

29.06 — 07.07 CA

DK / S E N G / NO L T / S A K A L C A L TERK LERT US A T S UK E F E V E E / Y R S D K U C G / A E / / E R R ON S E U O V S I T T CLO REA E ST /U C E L AU DIS DE K T H L O T O N F IPK C / O / K L E S R A NC WE N IS S L M E I A E AN AN D RAFT US QU ÓS/ K R D C US K AR/ R D U / T A / G I A E M D B S B E D REE K LA / B L O B A V E DRIC ANN T A H KEN RIH

ROSKILDE

L A V

I T S E F

13

ACTION BRONSON/ US ANAAL NATHRAKH/ UK ANGEL HAZE/ US BAAUER/ US BABY IN VAIN/ DK BENDIK/ NO THE BOTS/ US C2C/ FR TEGO CALDERÓN/ PR CARLI / SE CHINESE MAN/ FR DAEDELUS - ARCHIMEDES SHOW/ US DAKHABRAKHA/ UA DANNY BROWN/ US THE DILLINGER ESCAPE PLAN/ US DRÅPE/ NO EIK/ NO FLATBUSH ZOMBIES/ US FOXYGEN/ US GNUCCI/ SE GOAT/ SE HIGHASAKITE/ NO HOLY OTHER/ UK INDIANS/ DK JAKE BUGG/ UK JAM CITY/ UK JOEY BADA$$/ US MARIE KEY/ DK KING KRULE/ UK LEMÂITRE/ NO THE LUMINEERS/ US MOKOOMBA/ ZW MOTHER LEWINSKY/ DK NUMBERS feat. RUSTIE, JACKMASTER, ONEMAN, SPENCER, DEADBOY, REDINHO and SOPHIE/ UK OF MONSTERS AND MEN/ IS OVERTHROW/ NO PÄÄ KII/ FI SAVAGES/ UK SIMIAN MOBILE DISCO/ UK SUUNS/ CA SYND OG SKAM/ DK ROKIA TRAORÉ/ ML ÁSGEIR TRAUSTI/ IS UNKNOWN MORTAL ORCHESTRA/ NZ/US VATICAN SHADOW/ US WHEN SAINTS GO MACHINE/ DK WINTERGATAN/ SE

...AND ABOUT 130 MORE TO COME

HAR DU INGEN PLANER 29. JUNI – 7. JULI?

PRO

GL GRA ED DE M R G TI E L E L VÅ AS E R 18.

A

PRI

L

Roskilde-Festival.com

PHOTO: HELENA LUNDQUIST

TØRK STØV AV TELTET OG DRA MED DINE VENNER TIL ROSKILDE I SOMMER. DU FÅR 200 KONSERTER MED MUSIKK I ALLE SJANGERE OG FRA ALLE VERDENSHJØRNER. GLED DEG TIL 9 DAGER FYLT MED GOD ATMOSFÆRE, IMPONERENDE KUNST OG 80.000 FANTASTISKE MENNESKER FRA HELE VERDEN.

16

13. mars 2013

DEBATT Tvitra ytringar Anita Tøien Johansen @Anitatoien Hjelp, jeg er ikke studentpolitiker lengre.

Hva skal jeg twitre om da??? #denfølelsen Ingrid Hovland Holm @IngHovland Drøyaste oppleving frå Alternativmessa i Bergen: Då mediumet spurde ei i publikum “Har du spontanabortert?” Svar: “Nei, ikkje i det siste.”

Martin Paulsen @martpaulsen Ønsker meg en rektor som tar den offentlige debatten alvorlig og ikke stiller seg i forsvarsposisjon hver gang #BT skriver om #uib Marita S. Solaas @maritamor Retweets på en tweet med skrivefeil:/ Studentguide Bergen @studentibergen SiB feirer kvinnedagen med mindre spytt i maten fra kantinen på studentsenteret.

Camilla Aadland @CAadland Statsministerens studievalg inspirert av Ask Burlefot, men studietiden ble kjedeligere, sier han. Feilen: han valgte Oslo, og ikke Bergen.

Gøran Thengs @GThengs Eksamensrutinen iverksatt: Gå inn i et sort, mentalt hull og høre på Songs:Ohia. Snakkes.

Elise Loftheim @EliseLoftheim Abortdebatten hadde vært litt mindre kjip om alle hadde gått med på at den er vanskelig for begge sider Kjetil K Andersland @kjetilkjaer Det er kaldt, ass, klager østlendingen. De blir visst aldr fornøyd med bergensværet. #solfrablåhimmel Mathias Ulrik @BratzQueseth Walk of lame - når gårsdagens fest ikke endte med noe å skryte eller skamme seg over, men du likevel ikke kom deg hjem.

Belén @Bellerinos Ja, skulle man fått seg en Carthartt lue da?

STUDVEST

Leserinnlegg: Maks 2500 tegn inkl. mellomrom.

Kronikk: Maks 4500 tegn inkl. mellomrom.

Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til debatt@studvest.no, og legg ved et portrettfoto.

Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte tekster, samt å publisere innleggene på studvest.no.

Ansettelser i akademia ANSETTELSESPROSESSER EYSTEIN S. HUSEBYE SR PROFESSOR EMERITUS VED UNIVERSITETET I BERGEN

I et Studvest-intervju med undertegnede 6. mars er det også kommentarer fra rektor Sigmund Grønmo, dekan Dag Rune Olsen og professor Frank Aarebrot. De mener at nåværende ansettelsesprosess ved Universitetet i Bergen (UiB) er både effektiv og rettferdig, mens jeg mener at det hele må kvalitetssikres bedre, og spesielt anbefaler nedgradering av innflytelsen fra instituttansatte. Med andre ord, det er ønskelig at vi ved UiB får et opplegg på linje med mange utenlandske læresteder hvor ansettelser håndtereres på fakultetsnivået og ikke på det lavere instituttnivået. Her kommenteres innleggene fra de ovennevnte profes-

sorene. Rektor Grønmo mener ansettelsesprosessen er adekvat.

Ikke lett for meg å svare konkret her siden statistikk mangler. For eksempel hvis vi trenger tidsintervall fra start til utlysing av stillingen, søknader mottatt, oppnevnelse av sakkyndige, rapport(er) fra sakkyndige og når ansettelsen fant sted. I tillegg overslag over kostnader som honorarer til sakkyndige og eventuelle reisekostnader. En kan jo også sjekke detaljerikdommen i de sakkyndiges rapportering – den er tidvis intetsigende. Ved noen læresteder ber en om individuelle kandidatevalueringer og at slike utgjør minst en A4 side.

Ellers er det en kuriositet i Norge at det som regel bes om en felles komiteuttalelse som impliserer sterk påvirkning av kandidatrangeringen av de sakkyndige – nominert av instituttet.

Det er ikke manipulering ved

ansettelser hevder Dag Rune Olsen. Dette er et noe naivt postulat. Det som er typisk for korrupsjon/manipulasjon er nærhet, og en norsk variant er «nærhet» knyttet til vennskap med regjeringsmedlemmer. I akademia forekommer ofte (horisontale) nærhetsrelasjoner, det vil si innenfor et institutt, mens vi finner svake (vertikale) relasjoner mellom institutt-fakultet. Dette er grunnen til at mange universiteter ikke lar instituttene ha en dominerende rolle ved ansettelser for å unngå utidige manipulasjoner av ansettelsesprosessen.

Faglig innsikt ved instuttene er viktig ifølge professor Aarebrot.

Hans argumentasjon er lite overbevisende fordi i det akademiske rankingsystemet er kollegiet (rektoratet) på topp, så fakultetetene og i bunnen instituttene.

Tidvis gjennomføres nasjonale evalueringer og da med bruk av

ikke-norske sakkyndige – ingen klager på slike opplegg. Mange fremragende universiteter utelukker derfor sterkt institutt engasjement i ansettelsessaker som ved Harvard, Cambridge, Uppsala og Karlsruhe. Til slutt, det er mye «synsing» i akademia og ellers en allmen uvilje mot konkretisering av forskningsaktiviteter. Det er ofte snakk om langsiktighet og forskningsfrihet, men mindre om den komplementære frihet til ikke å forske – her er det mye upløyd mark, og muligheter for effektivisering i akademia i Norge er legio.

En tynnslitt bærebjelke FORSKININGMELDINGEN 2013 MATHIAS FISCHER 3.KANDIDAT TIL STORTINGET FOR HORDALAND VENSTRE OG FILOSOFISTUDENT VED UNIVERSITETET I BERGEN

På en sjelden solfylt dag i Bergen dro statsminister Jens Stoltenberg og kunnskapsminister Kristin Halvorsen med privatfly til Bergen for å legge frem regjeringens nye forskningspolitikk. Der var det lite å være sur for, men enda mindre å juble for.

Kunnskap er selve bærebjelken i samfunnet. Det er nettopp søken etter ny kunnskap som driver oss videre. Det er derfor helt grunnleggende at høyere utdanningsinstitusjoner ikke bare skal videreformidle gårsdagens kunnskap, men stadig lære

mer og finne morgendagens. Her har Norge en lang vei å gå.

Den nye forskningsmeldingen heter «Lange linjer kunnskap gir muligheter». Langsiktighet i forskningspolitikken er nettopp det forskningsmiljøene har etterlyst i mange år. Dessverre er det nettopp langsiktigheten som har forsvunnet med den rødgrønne regjeringen. De har lagt ned Forskningsfondet og fjernet gaveforsterkningsordningen. De har nektet å tidfeste et mål for når forskning skal nå tre prosent av BNP. Når de rødgrønne nå gjenoppretter gaveforsterkningsordningen og forsøker å tenke langsiktig, er det bare en opprydding etter skadene de selv har påført forsknings-Norge.

Enda viktigere enn hva som

står i forskningsmeldingen, er hva som ikke står der. Et av de viktigste grepene for en bedre forskningssatsing i Norge, er å inkludere studentene i forskningen som skjer på universitetet. Dette er bare én av mange ting som er viet et underkapittel i meldingen, uten at det står noe som helst konkret. Studentaktiv forskning får fine ord, men det mangler ambisjoner og konkrete tiltak. Resultatet blir status quo.

Jens Stoltenberg var på sitt mest engasjerte i pressekonferansen da han mot slutten snakket om viktigheten av formidling av forskning. Han raljerte mot tåkefyrster og fikk journalistene og studentene til å le. Derfor blir det lettere paradoksalt når en ser hvordan det er tåkefyrstene i re-

gjeringen som har skrevet forskningsmeldingen, der for eksempel formidling av kunnskap blir viet fine ord uten betydning og uten konkrete tiltak.

Helt fra den rødgrønne regjeringens første statsbudsjett, har forskning og høyere utdanning vært taperen. Regjeringen er enig i målet om at tre prosent av BNP skal gå til forskning, men så langt er vi langt unna å nå det. Norge går en usikker fremtid i møte. Det er en klisjé, men et betimelig spørsmål: Hva skal vi leve av etter oljen?

Fremtiden er alltid usikker, men det er forskning som kan ta oss videre. Men da må det satses, og det gjør ikke denne regjeringen.

På Monica Mælands trapp REKTORVALG 2013 GOTTFRIED GREVE KANDIDAT SOM VISEREKTOR FOR UTDANNING I TEAM ATAKAN

På møtet i Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen (UiB) sist onsdag fikk rektorlagene presentere seg. Begge lag var

helt enige om at det er viktig for det nye rektoratet å arbeide for mer ressurser til UiB. Men jeg og kanskje flere med meg, ble litt stuss da Dag Rune Olsen sa han ville sette seg utenfor døren - på trappen til Monica Mæland eller statsråden. Jøss, ja, vi vil også samarbeide med Bergen kom-

mune, men så vidt jeg vet er det ikke der premissene for norsk forskning og høyere utdanning bestemmes.

Som universitet er UiB invitert med i utarbeidelsen av forskningsprogrammer i NFR og EU. Det er viktig at fremtidens program utformes slik at de treffer

våre forskere og UiBs profil. Hvis noen er i tvil, så er det i alle fall her vi i Team Atakan vil prioritere å bruke vår tid. Så er det opp til UiBs forskere å søke om de ressursene som lyses ut.

STUDVEST

17

13.mars 2013

DEBATT

STUDVEST.no/meninger

Her finner du lederartikler, kronikker, kommentarer og leserdebatt

Ser du noe? Skjer det noe? tips@studvest.no

TRAINEE VEST

FLERE LEDIGE STILLINGER Søknadsfrist:

20. mars

Søk på: www.sib.no/traineevest

Studere på Svalbard?

Søknadsfrist: 15. april Mer info: www.unis.no

Foto: Nils Petter Dale

Universitetssenteret på Svalbard tilbyr studier i biologi, geologi, geofysikk og teknologi

18

13. mars 2013

STUDVEST

AKTUELT

Fra guttestreker til milliardindustri Eksperten

NAVN: Kjell Jørgen Hole.

•

Professor i informatikk ved Universitetet i Bergen.

• Forsker på anvendt datasikkerhet og personvern.

HACKING

•

En hacker er en person som skaffer seg adgang til en datamaskin ved å omgå maskinens sikkerhetssystem.

• Formålet med hacking er ofte å tjene penger.

Hackere kan operere fritt på tvers av landegrenser og er derfor vanskelige å spore opp.

• Universitas skrev nylig at UiO utsettes for 15 millioner dataangrep daglig.

DATAKYNDIG. Professor Kjell Jørgen Hole sier dataangrep kan ramme hvem som helst. – Man må ha dyktige ingeniører for å beskytte seg, sier han.

– Vil man bekjempe datakriminalitet går man inn i en krevende stillingskrig der hackerene alltid ligger et steg foran, sier informatikkprofessor Kjell Jørgen Hole.

Tekst: JONAS TJELDFLAAT FOTO: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

Hva er hacking?

Hacking var opprinnelig en aktivitet enkelte drev med for å vise hvor flinke de var til å forstå og utnytte teknologi. For en del år siden kunne man for eksempel se et dyr gå over skjermen din eller lignende - en rampestrek. Siden har hacking utviklet seg til å bli en milliardindustri. Det har gått fra gøy på barnerommet til å bli alvorlig internasjonal kriminalitet, hvor folk tjener veldig mye penger. Det er et modent forretningsområde med en høy grad av spesialisering. Noen utvikler programkoden, andre gjennomfører selve angrepet, og så er det gjerne en tredje person som hvitvasker pengene de får tak i.

Hvordan foregår et dataangrep?

Der er forskjellige typer angrep.

En metode er å lage «malware», det vil si et program som gjør ting du ikke vil det skal gjøre.

Man kan tenke på det som en

smittsom sykdom som sprer seg på nettet og finner PC-er med utdatert programvare, hvor det er kjente svakheter som malwaren utnytter. Malwaren kan for eksempel plukke opp sensitiv informasjon når du skal inn i nettbanken. En annen risiko er at du på din vei over internettet legger igjen mye informasjon om deg selv på forskjellige datamaskiner. Hackere kan prøve å få tilgang til informasjonen som ligger i disse databasene. Her snakker vi om ID-tyveri. Et tredje populært angrep er noe som kalles denial of service. Det går ut på å hindre legitime kunder i å få tilgang til en tjeneste på nett.

Måten du gjør det på er å skape

en million maskiner som snakker med et kontrollsenter som styrer angrepene mot et spesielt offer.

Så kan kontrollsenteret sende ut oppdatert software til robotene for å gjøre nye angrep. Hackeren sitter egentlig på en superdatamaskin som han kan styre slik han måtte ønske.

Hvem driver med hacking?

Det er typisk folk som sitter i land der lovgivningen gjør at det er liten risiko, eller hvor man kan betale politiet for å få være i fred.

I det siste har vi sett at det også finnes veldig avanserte angrep som sannsynligvis er finansiert av stater. Det mest kjente eksempelet er kanskje angrepet mot et

Hacking har gått fra gøy på barnerommet til å bli alvorlig internasjonal kriminalitet, hvor folk tjener veldig mye penger masse dummytrafikk. Poenget er at man lager så mye dummytrafikk at de legitime kundene ikke lenger får tilgang. For å utføre et slik angrep brukes ofte det man kaller et botnet.

Hva er et botnet?

En bot er en slags robot. Man har et nettverk av roboter, det vil si PC-er som har installert malware. Det som er spesielt med den malwaren er at den kan ringe hjem til angriperen. Det kan være

anlegg for anriking av uran i Iran, der man antar at flere statlige aktører står bak. Noen utviklet malware spesielt for å angripe sentrifugene som anriker uranen. Malwaren justerte på hastigheten til viftene slik at de ble ødelagt.

Hvordan kan man beskytte seg mot dataangrep?

Det som er litt interessant og litt skremmende er at det ikke fins noen enkel måte for å beskytte

seg mot slike angrep. Det er en stillingskrig. Man prøver gjerne å flytte systemet til andre datamaskiner med andre adresser, men angriperen kan selvfølgelig følge etter. Man vil også prøve å filtrere ut trafikk, for eksempel all trafikk fra en bestemt del av verden. Problemet er at botnettet gjerne har roboter som er spredt over hele verden. Internett opphever geografiske begrensinger. Det er det samme om «botmaster» sitter i Kina eller England. Dette blir prøving og feiling og man må ha dyktige ingeniører for å beskytte seg.

Kan man spore hackerene?

Det er krevende. Hackeren kjører ikke nødvendigvis angrepene fra sin PC hjemme. De snakker med en PC i et annet land som snakker med en annen, som igjen snakker med en tredje, og så går angrepet derfra. Ofte kan man spore angrepet tilbake et par ledd i rekken. Da ender man typisk opp i et land, Sveits for eksempel, som ikke vil gi deg noe informasjon om den PC-en som sender ut malwaren.

Dermed kommer man ikke videre. Da man prøvde å spore angrepet mot Iran endte man opp i Sveits, men det er ingen som tror at det kom fra Sveits.

m m agasinet

MUSIKERNES URKR AFT Improvisasjonen er selve urkraften i musikertilværelsen - evnen til å spontant skape noe, en frase, en hel låt, et helt album. Jazzpionerene Miles og Coltrane var mestre av improvviso, som ordet opprinner fra (å gjøre noe på stående fot), og det var mange før de og mange etter de. Men ikke all improvisasjon er direkte koblet til musikken. I noen tilfeller handler improvisasjonen like mye om situasjonen som musikken - å gjøre det meste ut av øyeblikket. Dette er historier om slike situasjoner.

PÅL KVALNES Tekst

ANDERS HELGERUD Foto

20

OPPTUREN Rockebandet The Brimstone Solar Radiation Band hadde nettopp utgitt debutalbumet og hadde, noe uventet, solgt ut Garage.

«Jeg husker det var sommer og ekstremt varmt. Da vi gikk ned trappen på Garage for å gå på scenen var det så enormt mye folk som ventet på oss. En slik sommerkveld på Garage kjennetegnes av mye lukt, svette og varmt, klamt klima nede i den mørke kjelleren som rommer cirka 350 mennesker. Dette var før røykeloven trådte i kraft, så det var nok temmelig røykfylt der i tillegg. På scenen blir det enda mer intenst i scenelyset, og effekten av et euforisk publikum, varmen, svetten og galskapen gjør det til et spesielt minne. Spesielt siden vi ikke var helt forberedt på det denne kvelden. Vi var et ferskt bergensband som akkurat hadde sluppet debutalbumet vårt og hadde fått gode anmeldelser. Jeg husker spesielt at vokalisten besvimte backstage etter han fikk en bøtte vann over hodet. Det ble naturligvis en fin fest etter han våknet, men det er en helt annen historie.»

– Øyvind Grønner fra The Brimstone Solar Radiation Band

21

STRANDET I ET KOLLEKTIV Selve turneene kan også være preget av improvisasjon. I hvert fall hvis fremkomstmiddelet synger på siste verset. Action Beat hadde ikke forutsett hvordan deres turné skulle utspille seg.

«Fra England kom bandet Action Beat i 2009 for å spille på Ekko-festivalen. Bilen de kom i var uten merke, men verkstedet trodde på sin side at det var en Fiat-motor. For på verksted måtte den, da den valgte å bryte sammen i regnbyen Bergen rett etter at siste ferge til England hadde forlatt kaien.

Bandet ble i Bergen mens de forsøkte å finne ut av hva de skulle gjøre med forsikringen. De var portrettert i aviser og fikk en del oppmerksomhet, og jeg og Line Ira lagde til og med en støttekonsert for å samle inn penger til hjemreisen. Hver kveld hang de på Vamoose og satte sitt preg der, kan man si. Hele bandet bodde hjemme hos meg, og som takk fikk jeg en sang oppkalt etter meg.»

– Solgunn Slåtto, tidligere Hulen-leder

22

INNELÅST Der noen situasjoner krever improvisasjon, krever andre situasjoner enkel problemløsning. Om løsningen på problemet ikke lar seg gjennomføre utløser det naturlig nok en del stress. I hvert fall om du må løse, eller låse opp, problemet før du skal på scenen.

«Det var i forbindelse med plate nummer to, «Join Me In The Park», at jeg skulle spille en konsert på Logen Teater. Rett før jeg skulle på scenen måtte jeg så fryktelig på do.

På do måtte jeg derimot bli en stund, for døren gikk i vranglås, og jeg klarte ikke å komme meg ut igjen. Etter litt lett panikk, kom jeg på at bandet selvsagt ikke kunne gå på scenen uten at jeg var tilstede. Så det var bare å sitte å vente. Etter en stund kom et av bandmedlemmene inn på toalettet for å se etter meg, og sammen klarte vi å få opp døren til båsen hvor jeg var innelåst. Da jeg omsider kom meg på scenen, fleipet jeg en del om hendelsen og jeg husker at publikum lo godt og klappet.»

– Nathalie Nordnes

23

ITALIENSK MAT Action Beat var ikke det siste bandet på besøk i Bergen som fikk tak over hodet hos Solgunn Slåtto. Indierockbandet Drink to Me, som tok turen denne gangen, hadde på sin side forberedt seg på improvisasjon. Litt som om at en bør ha kjennskap til en skala for å kunne improvisere på et instrument. Nesten, da.

«Fra Italia til Bergen. Slik gikk turen for bandet Drink to Me. Planen var bare å spille på Hulen 25. februar 2011, men bandet fikk også til å lage en aldri så liten scene ved pingvinseremonien til mannskoret Arme Riddere på Kvarteret. I 2012 kom bandet tilbake for å spille på Ekko-fesivalen, og denne gang hadde de med seg en hel bil med sprit, øl og mat inklusive alt fra brød til parmesan, soveposer og madrasser. Forberedt på å bo hvor som helst, endte bandet opp i mitt kollektiv. De gjengjeldte tjenesten med italiensk middag og lunsj hver dag. Kan ikke klage på det.»

– Solgunn Slåtto

24

STUDVEST

Utstudert

Quiz

Hver uke snakker vi med profilerte personer om studietiden og livet etterpå.

Fikk ikke festet fra seg

1. Roar Strand spilte fotball i en mannsalder for Rosenborg. Men hvilken annen Tippeliga-klubb har han også spilt for?

2. Hvem leder Kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget?

3. Hvor gammel ble Venezuelas nylig avdøde president Hugo Chávez?

4. Hva heter de to romfergene som begge eksploderte i atmosfæren, i henholdsvis 1986 og 2003?

5. I hvilken kommune ligger Begby?

6. Hva kaller vi en religion med bare én gud?

7. Hvem skrev Janteloven?

8. Hvilket bilmerke er bilen paven blir fraktet rundt i - også kalt «popemobile»?

9. Hvilken langhåret rocker skal holde konsert på Koengen 10. august?

Hvilken type student var du?

Jeg var en ganske unormal og usosial student. Jeg var en av dem som sto opp tidlig og fokuserte veldig mye på studiene. Man kan kanskje si at jeg var kjedelig, for jeg fikk ikke akkurat festet fra meg i studietiden.

Hva gjorde du på fritiden?

Jeg var aktiv i politikken. Jeg ble med i Arbeidernes Ungdomsfylking (AUF) og andre organisasjoner ganske tidlig. I AUF var jeg leder samtidig som jeg tok eksamen.

Hvor stor betydning har studietiden hatt for deg?

Studietiden har hatt en veldig stor betydning for meg. Jeg har hatt stor bruk for faget i alle jobbene jeg har hatt, både i Statistisk sentralbyrå (SSB) og i ministerstillinger. Jeg har brukt kunnskapen fra akademia hver dag siden.

Hvis du skulle valgt igjen, hva ville du studert i dag?

Jeg tror nok jeg hadde studert økonomi igjen, fordi jeg bruker faget mitt hver dag.

Hva har du lært siden studietiden som du gjerne skulle visst da?

Jeg ser mer og mer at man skal virkelig glede seg over det travle livet som ung voksen, som for min del var fylt med studier, familie, venner, barn, jobb og politikk.

Har du noen tips til andre studenter som vil inn i samme yrke som deg?

Det er flott og viktig at studenter bryr seg og er engasjerte.

Foto: NASA

Navn: Jens Stoltenberg.

Alder: 53.

Utdanning: Cand. oecon i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo.

Karriere: Leder i Arbeidernes ungdomsfylking (AUF), konsulent i Statistisk sentralbyrå (SSB), statssekretær i Miljøverndepartementet, nærings- og energiminister og finansminister.

Nåværende yrke: Statsminister og leder av Arbeiderpartiet.

Hva var det beste med å være ferdig som student?

Det er alltid både vemodig og fint når en periode er slutt, slik var det også å slutte å studere. Akkurat der og da var det mye som skjedde i livet og jeg brukte ikke tiden til å reflektere over at studietiden var over.

Så jeg var fornøyd med å bli forsker i SSB.

Svar: Tekst: ANNE SOFIE L. BERGVALL Foto: JARLE HOVDA MOE

1. Molde. 2. Anders Anundsen, Frp. 3. 58 år.

4. Challenger og Columbia. 5. Fredrikstad.

6. Monoteisme. 7. Aksel Sandemose 8. Mercedes-Benz. 9. Neil Young.

10. «Jurassic Park.»

CV

Hva var det beste med studietiden?

Det beste for meg var nok studiene i seg selv. Jeg syntes det var storartet å lære, og jeg trivdes veldig godt i akademia. Det var hele tiden noe nytt å lære og jeg satt mye foran bøkene.

Foto: MARCELLO CASAL JR.

10. Hvilken Steven Spielbergklassiker skal refilmatiseres i 3D?

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz A-LISTA

1. UKAS LÅT: Berlingo - Barnevakt 2. UKAS ALBUM: David Bowie - The Next Day - If You Can See Me 3. Iggy and the Stooges - Burn 4. Angelica´s Elegy - Starchild 5. Bibio – A Tout À L’heure 6. Laurva Mvula - Make Me Lovely 7. Lemaitre - Cut To Black 8. Alfred Hall - Lose That Gun 9. Yeah Yeah Yeahs – Sacrilege 10. Iceage – In Haze

MANDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Født Naken 11:00 Skumma Kultur 12:00 Trigger Bergen 13:00 Musikk fra Verden Pause 21:00 Tidig (R) 22:00 Født Naken (R) 23:00 Du skulle ha vært der

TIRSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Sivilisasjonen 11:00 Hardcore 12:00 God Gli 13:00 Klassisk Avsporing Pause 21:00 Skumma Kultur (R) 22:00 Kinosyndromet (R) 23:00 Tekstbehandlingsprogrammet

ONSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Grenseland 11:00 Offside 12:00 Radio Eldrebølgen 12:30 Radiodokumentar 13:00 Fuzz Pause 21:00 MMA-revyen 22:00 Brunsj 23:00 Offside (R)

TORSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Pøbb 11:00 Kinosyndromet 12:00 Plutopop 13:00 GoRiLLa Pause 21:00 SSPR 22:00 Vitenselskapet 22:30 Grenseløst 23:00 Hardcore (R)

FREDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Kesam Stasjon 11:00 Nyhetsuka 12:00 UMIR 12:30 Lydmuren Pause 21:00 Frisk Fredag 23:00 Plutopop (R)

LØRDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Tidig 11:00 Førtito 12:00 Venstreparty 13:00 DNSRL Pause 21:00 Undergrunnen 22:00 Trigger Bergen (R) 23:00 Ordet på Gaten (R)

SØNDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Det Korteste Strået 11:00 Kinosyndromet (R) 12:00 Ordet på gaten 13:00 Jazzonen Pause 21:00 Nyhetsuka (R) 22:00 Opplysningen 99,3 23:00 Utenriksmagasinet Mir (R)

25

STUDVEST

EKSPONERT

C A M I L L A RYS J E DA L Fotojournalist

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Everybody wants to be a cat because a cat’s the only cat who knows where it’s at ...

– Aristokattene

26

13. mars 2013

MANGLAR FRAMLEIS SOMMARSTYRE

Kvarteret held hjula i gang også denne sommaren med Sommerkvarteret.

• Etter fleire år med store driftsutgifter og dertil underskot, gjekk Sommerkvar-

teret i fjor i pluss med eit overskot på 80 000 kroner. Prosessen med å tilsette eit styre for i år, går derimot litt treigt, og ingen er enno tilsett i styret som høvesvis dagleg leiar og arrangementsansvarleg. Kvarteret-leiar Arne P. Sandvik er derimot ikkje bekymra. – Vi har kandidatane, men må vere sikre på at det er to personar som kan jobbe godt saman, seier Sandvik.

Arkivfoto: MARIE HAVNEN

KULTUR

STUDVEST

Ulovlig streaming på Klubb Fa Forrige tirsdag viste Klubb Fantoft en internasjonal fotballkamp uten rettigheter. Et lovbrudd som kunne fått store konsekvenser for klubben.

Tekst: INGELIN BERGVALL INGELIN MOLTU FRÆKHAUG Foto: HANNE CECILIE SÆTRE

Klubb Fantoft reklamerte for visningen i et arrangement på Facebook, hvor tittelen lød «Football Stream: Manchester United VS Real Madrid».

Risikoen ved ulovlig streaming på en plass hvor det selges alkohol er blant annet inndragelse av skjenkebevillingen.

Klubb Fantoft er et tilbud for studenter som holder til i Fantoft studentby. Klubben hører til Studentsamskipnaden i Bergen (SiB). Boligmiljøkontakt i SiB, Vegard Botnen, tror ikke studentene som stod bak arrangementet kjente til at det de gjorde var ulovlig.

– Jeg tror de handlet i beste tro. Når jeg fikk vite om det, forklarte jeg at vi ikke kan fortsette med visningene med tanke på den norske lovgivningen, sier Botnen.

Han forteller at fotballstreamingen ikke er noe som vil fortsette, og at SiB ikke hadde blitt informert på forhånd.

– Klubben drives i stor grad av frivillige, og noen ganger kommer vi inn og koordinerer hvis det trengs. Dette var altså et slikt tilfelle.

KOSTER SKJORTEN. Fotballfans flokker rundt storskjermen, uvitende om de store summene pubene må punge ut med for fotballrettigheter. Her fra Finnegan’s hvor de viste tirsdag Barcelona.

med offentlige visninger ligger i de veldig strenge reglene fra rettighetshaver sin side.

– I Norge er det kun Viasat og Canal Digital som kan selge lisenser på offentlig visning.

Her kjøper en da abonnementer som prises ut i fra utestedets sitteplasser. Altså jo større utested, jo dyrere blir det, sier Nilsen.

Ikke første gang – Har slike fremvisninger funnet sted tidligere?

– Jeg skjønte vel at dette var noe de hadde gjort før. Men denne gangen ble det slått på Jeg skjønte vel at dette var noe de s t o r t r o m - hadde gjort før men med Vegard Botnen, boligmiljøkontakt i SiB reklamerHan forklarer at reglene ing på Facebook og alt, forklarhåndheves av egne kontroller Botnen, og legger til at han organer under Viasat og Canal tror fotballvisningene har hatt Digital, som drar rundt på godt oppmøte. samme måte som en skjen– Jeg tror det er populært. Et kekontroll, men sjekker lislikt arrangement kan være en sensene i stedet. mulighet til å forbedre bomiljøet Han forteller videre at det for studentene på Fantoft, sier er ulike sanksjoner som tildeles Botnen. ved brudd.

– De tilfellene jeg har hørt I klar tekst om har resultert i at skjenCanal Digital, TV2 Sumo og Vikebevillingen blir inndratt, asat påpeker i sine brukervilkår men jeg vet at bøter også kan på nettsidene at streaming kun forekomme, sier Nilsen. er for privat bruk. Salgssjef i TV 2, Børge Nilsen, sier problemet

Erstatningskrav og bøter I forskriften til åndsverksloven § 2.9 heter det at en kringkastingssending kan direkte vises på restauranter, hoteller og offentlige samlingsrom, uten særskilt samtykke fra kringkastingsforetaket.

Ingelin Skaret ved Norwako, som jobber for å ivareta rettighetshavernes interesser, forteller at en kringkastingssending i denne forstand kun gjelder TV-kanaler.

– Denne forskriften er et unntak fra åndsverksloven.

Fokuset i denne sammenheng var muligheten til for eksempel å ha en TV i hotellobbyer, restauranter og lignende. Når det kommer til offentlig visning av fotballkamper via internett, er de ikke beskyttet av dette unntaket, sier hun.

Skaret forteller at selv om nettsiden hører til under en kringkastingskanal, teller ikke streamet innhold som en kringkastingssending som nevnt i forskriften.

– Rettigheter må klareres mellom distributørene og dem

som skal stå for visningen.

Brudd på denne loven kan føre til erstatningskrav og bøter, forklarer Skaret.

– Må få styre selv Botnen i SiB tror ikke at en strengere overvåkning av hva som foregår på Klubb Fantoft er riktig vei å gå.

– Det er viktig for oss i SiB at beboerne på Fantoft, representert av frivillige, selv får styre innholdet på klubben. Som sagt tok de et i utgangspunktet positivt grep for bomiljøet på Fantoft ved å vise fotballkamper, og vi har i etterkant informert dem om reglene slik at det neste gang kan unngås, sier han.

Botnen utelukker ikke at det kan bli lovlige fremvisninger av fotball i fremtiden.

– Vi må jo se på hvilke typer kamper det er, pris og så videre.

Men Klubb Fantoft er viktig, og det vil ikke være uaktuelt å gjøre dette på lovlig vis, sier han.

Måtte gi s

– Inntektene var lavere enn utgiftene, sier Kvarteret-leder.

I vårsemesteret 2012 arrangerte Kvarteret «fotballpub» på søndagene i lokalet Grøndahls. Her viste de kamper fra flere ulike ligaer og mesterskap, blant annet Tippeligaen, Premier League, Champions League, VM og EM. – Vi måtte betale rundt 60 000 kroner i 2012 for rettighetene til å vise Viasat og Canal Digital sine kanalpakker, sier Arne P. Sandvik, leder for Kvarteret.

Han forteller at det ikke var særlig mye penger å tjene på fotballarrangementer, og at ølsalget var minimalt. Han ser derfor ikke for seg at det blir mer fotball på Kvarteret med det første.

– Inntektene var lavere enn utgiftene, og derfor sa vi opp

STUDVEST

27

13. mars 2013

– ÅTAK PÅ PERSONVERNET

•

To kvinner vart fotfulgt av skjenkekontrollørane då dei gjekk ut på utestaden Wave på Zachariasbryggen natt til søndag 13. januar, melder BT. Til og med toalettbesøket til dei to vart rapportert i eit grundig skriv til Kontor for skjenkesaker. Både utelivsleiarar og varaordfører Tor A. Woldseth (Frp) uttalar til BT at dei reagerer på det dei meiner går på personvernet løs. Skjenkesjef Gro Gaarder meiner derimot det ikkje er noko kritikkverdig med rapporten.

TAPTE SÅ DET SONG

•

Rettsstriden mellom Röyksopp og tidlegare samarbeidspartnar Rune Lindbæk enda med at sistnemnde tapte på alle punkt i retten. Lindbæk saksøkte Röyksopp fordi han meinte dei burde kreditert han som medprodusent på låta «A Higher Place». Lindbæk hevda låta var ein kopi av sporet «Lift», som vart spelt inn av elektronikabandet Drum Island, der han er kreditert som låtskrivar. Dette var Bergen tingrett ikkje samde i. Lindbæk må no betale saksomkostnadane på nærare 800 000 kroner.

Fantoft LOVVERKET OG STREAMING

• Streaming er direkteavspilling av video eller lyd som overføres fra en sender til flere mottakere via internett. Mottakerene lagrer ikke dataen på sine maskiner bortsett fra korttidslagring i minnet.

• Åndsverksloven beskytter opphavsretten til et kunstverk, sceneverk, musikkverk, filmverk, fotografisk verk og så videre.

• Et unntak fra denne loven er muligheten til å vise direkte kringkastingssendinger på TV i restauranter, hoteller og andre offentlige rom.

• Opphavsretten til en fotballsending er ofte delt mellom flere distributører.

• Streaming av fotballkamper i det offentlige rom er ikke lovlig uten rettigheter gjennom lisens eller egen avtale med distributør.

• Brudd på reglene kan føre til inndratt skjenkebevilling, bøter og erstatningskrav.

Kilder: Lovdata.no og Norwaco.

gens mesterligaoppgjør mellom AC Milan og FC

slipp på fotballen abonnementene som en del av budsjettbehandlingen for 2013.

Så får vi se hva som skjer neste år, sier han.

Løsningsorientert Viasat tilbyr ulike sportspakker med varierte priser. En full-

– Rettighetene vi tilbyr er ganske populære, og med tanke på det markedet vi opererer i, og de inntjeninger puber og utesteder får som resultat av tilbudet, synes jeg ikke det er for dyrt, sier han.

Han forteller at de gjerne

Vi måtte betale rundt 60 000 kroner i 2012 for rettighetene til å vise Viasat og Canal Digital sine kanalpakker Arne P. Sandvik, leder for Kvarteret

stendig pakke med alle fotballkanalene, og sending av både Champions League og Premier League, vil månedlig koste 10 890 kroner for et lite lokale med 40 til 80 plasser, og 20 900 kroner for et stort lokale med 80 til 160 plasser.

Presse- og informasjonsansvarlig i Viasat, Øystein Hygen Christensen, mener prisene er forsvarlige.

vil komme studentsteder som Kvarteret i møte.

– Dersom de tar kontakt med oss er vi veldig positive til å se på mulighetene til å inngå en individuell avtale med dem. Men vi er nesten nødt å få en henvendelse først, før jeg kan uttale meg om hvilke muligheter en kan finne.

POTENSIALE. Bakrommet «Stillhet» framstår i dag meir som eit kontorlokale enn som eit innbydande backstageområde.

RF, med president Yri Helene Ljosdal i spissen, går no saman med ASF for å utnytte potensialet betre.

Pussar opp bakrommet Kvarteret har behov for meir plass, og revurderer no bruken av to rom. Eit av dei er backstagelokalet som fleire artistar har kritisert som lite innbydande.

Tekst: SONDRE ÅKERVIK Foto: JIN SIGVE MÆLAND

Bakgrunnen for det heile er at Kvarteret skal revurdere bruken av «Støy», internbaren i tredje etasje. I samband med dette spurte Kvarterstyret konsertarrangørane Aktive Studenters Forening (ASF) og Bergen Realistforening (RF) om det var ønskeleg å gjere noko med backstagelokalet «Stillhet».

Konsertarrangørane på huset stadfesta at bakrommet, som husar artistane før og etter konsert, treng oppussing.

«Slik Stillhet er i dag fungerer den ikke som en innbydende backstage som appelerer til artistene. Dette bidrar til å gi Kvarteret et mindre godt rykte», står det i skrivet frå ASF og RF. Begge arrangørane har fått klagar på backstagefasilitetane frå fleire artistar. I hovudsak har det gått på at interiøret er lite innbydande.

– Det som går att er at lokalet er litt stusseleg. Det gir meir ei kjensle av å vere på eit konfer-

anserom, og er ikkje akkurat kjempekoseleg, seier Yri Helene Ljosdal, president i RF. «Stillhet» blir i dag også brukt som møterom for interne på Kvarteret.

Vederhus understrekar likevel at oppvartinga ein får frå konsertvertane på Kvarteret er gjennomgåande god, og at kritikken utelukkande går på interiøret.

– Om dei gjer seg litt flid med oppussinga, får inn nye møblar og noko på veggane, kan det bli kjempekoseleg, meiner ho.

Shabby slakteri Artisten Line Dybedal Vederhus spelte laurdag kveld konsert på Kvarteret, og stadfestar noko Minneverdig anonymt av problemet med dagens back- ASF-leiar Khiem Tran seier at dei har fått tommel opp frå Kvarterstage: – Vi tulla litt med at det ser styret for å gjere dei nødvendige ut som eit slakteri der. Rommet grepa. Han understrekar at dei har grå murveggar, ein slitt sofa vil gjere det så kostnadsvenleg og eit kjøleskap med øl. Men det som mogleg. Mellom anna skal er alt. Det ser rett og slett litt Backstagen har blitt omtalt som shabby ut, seier minneverdig i sin anonymitet artisten.

Ho er ty- Khiem Tran, ASF-leiar deleg på at ein innbydande backstage er viktig dei erstatte den slitte sofaen med møblane frå «Støy». for artistar.

– Backstagen har blitt omtalt – Det set stemninga for konserten. Om ein har ein koseleg som minneverdig i sin anonymbackstage, skapar det god stemn- itet, med kommentarar som «å ja, det er det konferanseroming blant bandmedlemmane. met».

Tran fortel at dei og RF no går Må gå på fellesdoen – Korleis er Kvarteret sin back- saman om oppussingsprosjektet stage samanlikna med andre i – som også går ut på å måle rommet og få opp pyntegjenstandar. byen?

– Det er generelt betre stan- Nøyaktig når det vil skje, er deridard andre stader. Backstagen på mot uvisst.

– No har vi det litt travelt etKvarteret følest litt som å vere på eit lager der det luktar rart. I til- tersom vi har StåOppJazz-jubilegg manglar ein eit eige toalett leet tidleg i april, men innan for artistar, som er vanleg hos sommaren skal oppussinga vere gjort, seier ASF-leiaren. andre.

28

13. mars 2013

STUDVEST

KULTUR

APOKALYPSE NÅ. Dommedag var et gjennomgående tema under årets Borealis-festival. På ulike måter ble dette kanalisert innenfor et kunstnerisk rammeverk.

Feiret forråtnelse, apokalypse og død Vi overlevde profetiene om verdens undergang.

Likevel satte Borealis opp dommedag som årets festivaltema.

Tekst: TRINE EPLAND Foto: SESILIE BJØRDAL

Samtidsmusikkfestivalen Borealis hadde «The End» som temafor årets program. Festivalen var spredd rundt hele bybildet, og bestod av små og litt større musikalske prosjekter, utstillinger, foredrag og dansefremvisninger.

Tidligere studenter fra Griegakademiet, komponister og studenter fra Bergen Arkitektur Skole (BAS) og Kunsthøgskolen i Bergen (KHiB), var blant de som bidro med sine personlige uttrykk under festivalen.

Med «The Notations Project» jobbet tre BAS-studenter med et stedspesifikt verk for åpningskonserten som fant sted på forbrenningsanlegget til Bergensområdets Interkommunale Renovasjonsselskap (BIR).

Ved å ta i bruk et industrielt grafisk språk, som ofte finnes på

industrianlegg og byggeplasser, ville de vise hvordan man oppfatter rommet.

– Tanken var å vise forbrenningsanleggets rolle som endested for vårt konsum, sier Håvard Tveito, BAS-student og medvirkende i «The Notations Project».

Alt fra fareskilt til instruksjoner om bevegelse utgjorde verket.

– Vi ønsket å bruke humor og absurditeter for å unngå for mange pekefingre og for mye moralisme, forklarer han.

intenst bygg som forbrenningsanlegget.

– Borealis har vært dyktige med å tilrettelegge og koordinere prosjektet i tillegg til veldig frie tøyler til å jobbe på egne premisser.

– Er Borealis-festivalen aktuell for alle studenter?

– Jeg oppfordrer alle studenter til å sjekke ut det arbeidet Borealis driver frem, det er en høyst aktuell festival for samtidsmusikk, men den er også med på å aktivere deler av bybildet som

Borealis er primært for de kulturinteresserte i Bergen, men det virker som flere og flere har sperret øynene opp for festivalen Alwynne Pritchard, kunsterisk leder i Borealis-festivalen

Frie tøyler Tveito jobbet med prosjektet i seks måneder, sammen med medstudentene Kasper Gulbrandsen og Bjarte Baade Sandal. De har måttet fordele arbeidsoppgavene for å få tid til både studiene og research. Han mener likevel det har vært givende å kunne jobbe med et så

folk flest ikke kjenner til fra før.

Gode bidrag Arkitektstudentene er ikke de eneste som var involvert i «The Notations Project». Musiker Stein Urheim komponerte for første gang musikk for et dansekompani, og så på det som en lærerik prosess.

– Det har vært mye idémyl-

dring, og mange av de ideene vi kom frem til ble ikke tatt med.

Men resultatet ble bedre enn forventet, sier Urheim, som er tidligere jazzstudent ved Griegakademiet.

Festival med sjel Alwynne Pritchard er komponist og har vært leder for Borealis siden 2008. Hun er fortsatt ikke sikker på hva som definerer samtidsmusikk.

– Det som definerer den musikalske sjangeren er måten komponistene, improvisatørene og artistene jobber med musikken på. Grunntanken er å komponere noe som undersøker ideer, og som kanskje vil føles veldig utdatert om noen år, sier hun.

Pritchard forklarer at musikk og kunst som ikke tilhører noen spesifikke sjangre hører til i samtidsmusikken. For henne har det alltid vært viktig å utfordre folk til å tenke nytt, og gripe øyeblikket og musikken når den skjer.

– Musikken kan alltid gjentas, men det vi lytter til, og det som gjør inntrykk og griper inn

i vår erfaring, kommer aldri tilbake, sier hun.

Pritchard ser på den gode oppslutningen under årets festival som et godt tegn for fremtidig drift av Borealis – og merker en økende interesse for samtidsmusikk blant unge.

– Borealis er primært for de kulturinteresserte i Bergen, men det virker som flere og flere har fått opp øynene for festivalen. Det har vært godt oppmøte, og spesielt fra folk i 20-årene, sier festivalsjefen.

BOREALIS 2013

• Borealis er en festival for samtidsmusikk, støy og lydkunst som finner sted hvert år i Bergen.

• Borealis ble startet i 2003 og er en sammenslåing av to festivaler, Autunalle og Music Factory.

• Den fant i år sted fra 6 til 10. mars.

• Temaet for Borealis 2013 var «The End», og programmet bestod musikalske prosjekter, utstillinger, foredrag og dansefremvisninger.

STUDVEST

29

13. mars 2013

KULTUR

TALENTJAKT. Admir Korjenic bruker mye tid på å lete frem lokale talenter. Gjennom plateselskapet Maksimal vil han gjøre drømmer til virkelighet.

NEDTEGNINGER. Utstillingen av arbeidet arkitektsstudentene gjorde på BIR.

En lek med døden Kunstnerisk leder forteller om bakgrunnen for valget av årets tema.

Temaet for årets Borealis-festival var en vibrant skildring av noe som alle og enhver må igjennom. Døden er ikke noe folk flest tar veldig lett på, men Alwynne Pritchard, kunstnerisk leder i Borealis, valgte å sette det som hovedfokus for årets festival.

– Døden kommer. Den ligger og venter, og plutselig en dag er den der, sier hun.

Borealis 2013 tok for seg feiringen av alderdommen, foreldingen og døden. Samtidsmusikken ble til ut ifra en idé om at samfunnet, og enhver kultur lever og dør i epoker, og at hver tid har krav på sitt eget uttrykk.

– Vi prøver å få utforske musikken i et stort spenn av akustiske rom, og forskjellige tolkninger av bortgangen til et menneske, musikk eller epoke.

Gamle folk inspirerte For noen år siden jobbet Pritchard med et prosjekt hvor de gjorde intervjuer av eldre mennesker, om lyder som de husker fra barndommen. Hun intervjuet mennesker som var for gamle til å forlate hjemmet, og hvor flesteparten bodde på eldrehjem i Bergen.

– Det åpnet øynene opp for

døden som et aktuelt tema, sier hun.

Ifølge Pritchard viste de eldre menneskene seg ikke bare å være kunnskapsrike – de hadde en annen holdning til livet enn yngre generasjoner. Selv om de hadde liten tid igjen, lot de seg ikke bekymre.

– De gamle menneskene var morsomme, avslappede og en smule sprø til tider. Festivaler handler så mye om unge mennesker, enda vi alle bare venter på alderdommen, sier festivalsjefen.

Musikken lever videre Årets Borealis trakk frem døde komponister, moderne tolkninger og musikalske inntrykk, som ble tonesatt sammen med utstillinger, foredrag og poesi.

Pritchard gir uttrykk for at resultatene ble helt annerledes enn det hun så for seg, men at det ikke er mulig å planlegge samtidsmusikk på samme måte som andre sjangre.

– Selv om en komponist har en idé i tankene, vil omgivelsene spille en stor rolle for hvordan ideen blir utført.

På spørsmål om hvorfor døden var et passende tema for samtidsmusikk, svarer hun følgende: – Vi ser døden rett i øyet, og dette er noe man veldig ofte undertrykker og later som ikke eksisterer.

Satser på lokal elektronika Admir Korjenic knuser sparegrisen når han lørdag lanserer plateselskapet Maksimal. I et internasjonalt marked, satser han lokalt.

Tekst: MIRIAM OLSEN Foto: CAMILLA RYSJEDAL

Bergen er i ferd med å få nok et nisjeselskap i platebransjen.

– Med tanke på hvor mye talent som befinner seg i byen, ser jeg helt klart et behov for flere plateselskaper, sier Admir Korjenic.

Mannen bak Maksimal skal satse på lokale artister. Han mener det er for få muligheter for dem som ønsker å gi ut elektronisk musikk, og tror at mangfoldet i Bergen gir grobunn for små aktører.

– Bergen er en havneby hvor nye impulser og trender alltid har kommet tidlig. Studentmiljøet i Bergen er også en viktig faktor ettersom at det tiltrekker seg unge mennesker fra hele verden. Det gir byen et særpreg og er nok med på å inspirere til nye musikkformer.

At han ikke er alene på markedet tror Korjenic er en fordel.

– Det er mange som har banet veien for oss i denne bransjen og det er enkelt å få tak i informasjon fra andre.

Internasjonal suksess Mikal Telle er grunnleggeren

av plateselskapet Tellé Records som ble startet tilbake i 1998.

Også de satset ungt og lokalt, men nådde likevel ut på det internasjonale markedet innen elektronika. Telle ser ikke noen ulemper med at plateselskapene satser på et smalt segment.

– Man kan ikke vinne hele verden på en gang. Dersom man vil lykkes er det tvert imot en fordel at man velger seg et lite område. Det gjelder både sjangermessig og geografisk, sier Telle.

Han mener det er uproblematisk at det etableres mange små

Gjennom Maksimal vil jeg satse på lokale artister, og forhåpentligvis kunne hjelpe dem opp og frem Admir Korjenic, plateselskapssjef i Maksimal

plateselskaper i samme by.

– Det vil alltid være flere artister enn plateselskaper, så det er ingen som blir overflødig med det første. Til det har Bergen for mange talenter, mener Telle.

Flere muligheter Ifølge Korjenic satser plateselskapene i Bergen mest på band og vokalbasert musikk. Selv vil han rette fokus mot enkeltstående musikere, og håpet er å få frem både nye artister og nye former for musikk.

– Elektronisk musikk trenger ikke være maskinelt og adren-

alinpumpende hele veien. Ved å hente inspirasjon fra andre sjangre som indie og pop, klarer enkelte artister å skape noe nytt.

Det er sånne folk jeg ser etter.

En «steppingstone» Martin Andal er en av de lokale artistene som er signert til Maksimal. Han er ikke i tvil om at et nytt plateselskap vil være positivt for elektronikamiljøet i Bergen.

– Jo flere, jo bedre er min mening. Det finnes så mye forskjellig musikk, så det er bare bra at man har flere plateselskaper å velge mellom.

Korjenic har en klar visjon for hvordan han vil bidra i musikkbransjen.

– Drømmen er å være en «steppingstone» for flinke musikere. Gjennom Maksimal vil jeg satse på lokale artister, og forhåpentligvis kunne hjelpe dem opp og frem, sier den nye plateselskapsjefen.

MAKSIMAL

• Er et nytt plateselskap i Bergen som skal gi ut elektronisk musikk av unge lokale artister.

• Promoterer artistene The Treatment, Pandreas og Martin Andal.

• Lanseres lørdag 16. mars på Landmark, der den tyske produsenten Motor City Drum Ensemble skal spille, i tillegg til de tre lokale artistene.

30

13. mars 2013

STUDVEST

KULTUR

Arkivfoto: JIN SIGVE MÆLAND

Studentkulturen utelatt fra regnestykket

STØRST I BERGEN. Musikk er den undergruppen som omsetter for mest penger i Hordaland. I 2011 ble det omsatt i overkant av 600 millioner kroner i musikksektoren i fylket. Her fra en Sting-konsert på Koengen i 2012.

Kulturlivet i Bergen genererer godt over to milliarder kroner, viser fersk rapport. Studentkulturen regnes derimot ikke med.

Tekst: ANNE SOFIE L. BERGVALL

Rapporten «Kultur, Kroner, Kreativitet» viser den økonomiske verdiskapingen for kulturen i Bergen. Leder for prosjektet, Jostein Ryssevik ved Ideas2Evidence, sier rapporten er den første av sitt slag i Norge.

– Det er den første rapporten som kartlegger ringvirkningene av hele kultursektoren i en region, sier han.

Ryssevik forklarer at rapporten ikke bare har inkludert forbruket til publikum, men også kultursektorens vare- og tjenestekjøp i andre næringer. I tillegg regnes lønns- og utbyttebetalinger til ansatte i kulturnæringen.

– Bergen har den største kultursektoren utenfor Oslo. Dette gjør Bergen attraktiv for fremtidige kulturprodusenter, og mye tyder på at kultur også tiltrekker seg tilflyttere.

«KULTUR, KRONER, KREATIVITET»

• Rapport om de økonomiske ringvirkningene av kunst- og kultursektoren i Hordaland.

• Det vil si verdiskapingen som kommer som en følge av kunst- og kulturtilbud.

• I 2012 mottok Hordaland 970 millioner kroner i offentlig støtte til kunst og kultur.

• I perioden september 2011 til september 2012 førte sektoren til en verdiskaping på 2,4 milliarder kroner.

• Rapporten er gjort av Ideas2Evidence på oppdrag for Business Region Bergen, Bergen Næringsråd, Kultur Vest, Bergen Reiselivslag og Region Bergen.

Studentkulturen utelatt I avgrensingen av kultursektoren utelates mye av den frivillig baserte studentkulturen, herunder studentorganisasjonene.

– Vi har avgrenset sektoren til å gjelde all profesjonell utøvende og skapende kunstnerisk virksomhet, som er rettet mot et publikum, sier Ryssevik.

Kulturaktiviteter drevet av frivillige organisasjoner eller lag omfattes ikke av rapporten. Derfor regnes kulturskoler og bib-

liotek med, men ikke frivillige kulturen, sier han. studentorganisasjoner.

Kulturaktørene som er Leder for Kvarteret, Arne P. inkludert i rapporten ble automSandvik, mener det er en interatisk valgt ut basert på at de er essant manøver å ikke inkludere registrert som AS i Brønnøysunstudentkulturen i regnestykket. dregisteret. Ryssevik innrøm– Det er helt klart at studentmer likevel at organisasjoner kulturen skaper økonomiske som Aktive studenters forening ringvirkninger. Bergen er en (ASF) og Bergen Realistforening studentby, og vi utgjør nesten (RF) kanskje burde vært inklud10 prosent av innbyggerne, sier ert. han.

– Det ville nok vært riktig Sandvik mener det gjenat de skulle vært med, sier Rysspeiler et større problem rundt sevik. hvordan studentkulturen ansees av blant annet Bergen komBare tilreisende mune.

For å gjøre en undersøkelse om – Studentkulturen regnes verdiskaping og ringvirkninger under «amatørkultur» i Bergen mulig, ser rapporten bare på forkommune sine rapporter og bruket til tilreisende publikumregnskap. Vi opplever derimot mere. at vi konkurrerer på lik linje med profesjonelle aktører.

Det er helt klart at studentkulturen

skaper økonomiske ringvirkninger

Arne P. Sandvik, leder for Kvarteret Glemte ASF Jostein Ryssevik forklarer at utelukkelsen – Med kulturtilreisende, av studentkulturen er en pragkan vi bestemt si at forbruket matisk avgrensing. deres er utelukkende i forbin– Frivillige aktører omfatdelse med kulturarrangementet, ter i stor grad blant annet kor forklarer han. og andre lag. Det at de ikke er Likevel har Ryssevik og de inkludert i rapporten betyr ikke andre inkludert lokalbefolkninat de ikke ansees om en del av gens forbruk i oversikten. Ber-

gensere brukte 275 millioner kroner på kulturtilbud i perioden rapporten er laget.

Nytter å investere Leder for Kulturstyret, Trine Gabrielsen, stiller seg positiv til rapporten.

– Det er flott at kulturen også kan være med på å skape økonomiske verdier. Og det er bra at det nå finnes en rapport som viser at det nytter å investere i kultur, sier hun.

Kulturstyret deler i år ut nesten 1,1 millioner kroner i midler til studentkulturen. Gabrielsen frykter ikke at et økt fokus på økonomi i kultur vil ha noen negative konsekvenser.

– Når det gjelder studentorganisasjonene er jeg ikke redd for at en slik rapport vil kunne føre til et økt press mot kulturtilbud som ikke genererer nok penger. Kulturstyret støtter primært ikke-kommersiell drift, og vi fokuserer på at støtten skal bidra til størst mulig bredde og variasjon i kulturtilbud til studentene i Bergen.

STUDVEST

31

13. mars 2013

KULTUR

GATELANGS. De tre NHH-studentene er kanskje ikke tørre bak ørene enda når det gjelder kunst, men lidenskapen er på plass. Gatekunst er blant favorittformene. Fra venstre: Fredric W. Madsen, Christian Hundevandt og Gard Eiklid.

Starter nettside for kunstentusiaster Tre NHH-studenter er frustrerte over informasjonen om kunstmarkedet i Norge. Det ønsker de å gjøre noe med.

Tekst: ADRIAN BROCH JENSEN Foto: SESILIE BJØRDAL

Etter å ha oppdaget en lidenskap for kunst, begynte tre studenter ved Norges Handelshøyskole (NHH) å irritere seg over manglende informasjon om deres nye interesse. For få dager siden åpnet de nettsiden Kunstveggen.no, med ambisjoner om å samle så mange kunstinteresserte som mulig på ett sted.

– Etter et par år som kunstinteresserte opplevde vi alle det samme problemet, nemlig en manglende gjennomsiktighet i det norske kunstmarkedet. I forumet vårt vil vi åpne for alle typer kunst, forklarer Christian Hundevadt, en av initiativtakerne bak nettsiden.

KUNSTVEGGEN.NO

• Nettside og forum for kunstinteresserte.

• Opprettet mars 2013.

• Inneholder blant annet tips for kjøp og salg av kunst.

• Alle som ønsker har mulighet til å opprette profil og legge ut hva som helst på forumet.

• Så langt er kunsttemaene delt opp i «Contemporary og Urban Art», samt «Kunst før 1960».

• Auksjoner og salg finnes også på nettsiden.

Sammen med medstudentene Gard Eiklid og Fredric W. Madsen, fikk han øynene opp for hvor billige originale kunstverk kan være, om man leter på de riktige stedene.

– Vi mener det kan være vanskelig å finne informasjon om riktige priser i dagens kunstmarked, og håper at vår side blant annet skal bidra til å justere dette, sier Hundevadt.

Idealistisk Håpet er at den yngre og eldre

generasjonen kan møtes og utveksle erfaringer. Takhøyden for diskusjonstema skal være meget høy.

– Vi ønsker å sensurere så lite som mulig. Tidligere forsøk på å lage slike sider har gjerne tapt på at initiativtakerne har vært for tett knyttet til et galleri eller en kunstner, sier Fredric W. Madsen.

Vennegjengen legger vekt på at de er helt uavhengige, og driver med dette på frivillig basis.

– Vi tjener ingenting, og tok initiativet til siden kun på grunn av interesse. Kunstveggen blir en mulighet for oss til å lære mer

Universitetet i Bergen, Siri Meyer, synes prosjektet høres lovende ut.

– Det finnes allerede veldig mange fora for kunstdiskurs, som museums venneforeninger og egne nettsider. Hvis kunstveggen.no kan samle flere deler av kunstmiljøet på ett sted, er det veldig flott, sier hun.

Meyer har kunstteori og visuell kultur som sitt arbeidsfelt.

Hun tror nettsiden kan bli et godt bidrag til kunst-Norge.

– Om enkeltpersoner i tillegg har mulighet til å bidra på siden, er det også helt i tidens ånd. Jeg ønsker dem lykke til.

Tidligere forsøk på å lage slike sider har gjerne tapt på at initiativtakerne har vært for tett knyttet til et galleri eller en kunstner Fredric W. Madsen, NHH-student

om ulike felt innenfor kunst, samtidig som vi kan hjelpe andre, sier Gard Eiklid.

– I tidens ånd Professor i kunsthistorie ved

Positiv mottagelse NHH-studentene vil ikke sette noe grense for hva som kan kalles kunst eller ikke. De mener forumet vil lage sin egen

FORFATTERUTDANNING - SKJØNNLITTERATUR

FORFATTERUTDANNING – FAGLITTERATUR

Norsk barnebokinstitutt tar opp studenter til en

Norsk barnebokinstitutt tar opp studenter til en ettårig

toårig skjønnlitterær forfatterutdanning i barne- og

forfatterutdanning i faglitteratur for barn og ungdom.

ungdomslitteratur. Utdanning er godkjent som høyere

Utdanningen er et prosjekt i samarbeid med Norsk faglitterær

utdanning på bachelor-nivå og gir 60 studiepoeng ved avlagt

forfatter- og oversetterforening.

eksamen i kunstnerisk skriving, tekst- og teoristudier og litteraturformidling.

Det settes av to studentplasser og eget utdanningsstipend

SØKNADSFRIST BEGGE STUDIER ONSDAG 15. MAI

til søkere med bakgrunn fra Asia, Afrika, Midtøsten og/eller

For mer informasjon om begge utdanninger, se

Latin- Amerika.

www.barnebokinstituttet.no

kvalitetssikring.

– Men vi vil endre siden fortløpende ettersom vi får kommentarer fra brukerne. Folk har ikke mulighet til å gi karakter på kunstverkene, men de forumtrådene med flest kommentarer kommer høyere opp i oversikten, forklarer Hundevadt.

Så langt har tilbakemeldingene på prosjektet vært gode, i hovedsak blant yngre.

– Det er særlig disse vi har nådd, siden markedsføringen stort sett har foregått på Facebook. Flere eldre gallerister har imidlertid nevnt at de synes det er veldig positivt at ungt blod kommer inn i miljøet med nye ideer, sier Madsen.

Fredag holder NHH-studentene åpningsutstilling i Oslo.

Denne vil bestå av samtidskunst og urban kunst av blant andre Dolk, Andy Warhol, Pushwagner og Martin Whatson.

32

13. mars 2013

STUDVEST

ANMELDELSER

Møster vender tilbake til røttene Datarock-saksofonist Kjetil Møster tek eit steg tilbake, men skodar likevel framover når han no er ute med sitt første jazzalbum med eige band.

Tekst: SONDRE ÅKERVIK Foto: ALEKSANDER KARLSEN

– Møster-bandet følest riktig, det er ein tilbakevending til jazzen, men likevel eit steg vidare ettersom det er veldig elektronisk- og rockinfluert, fortel Kjetil Møster.

Saksofonisten, mest kjent som medlem i bergensbandet Datarock, er ute med sitt første jazzalbum under eige namn.

Prosjektet har fått namnet Møster! og består også av fleire andre profilerte musikarar.

–Eg ville byrje med jazz att, og det var vel eigentleg Fredrik (Saroea, Datarock-vokalist, red. anm) som snakka med Pål Fidjestøl, då leiar i Kongsberg jazzfestival. Eg fekk eit slags bestillingsverk, der eg kunne sette saman eit band sjølv.

Med seg fekk Møster musikarar frå Supersilent, Motorpsycho og BigBang.

– I 2011 tok vi opp konserten på Victoria nasjonale jazzscene, som har blitt denne plata.

Coltrane og Black Sabbath At det vart eit livealbum er ikkje utan grunn. Jazz er ein sjanger som ofte tyr til improvisasjon og spontanitet for å fange spelegleda og energien musikarane har.

– Eg likar å tenke at albumet er John Coltrane sin modaljazz vidareført i ein slags rockversjon. For min del handla det om å vise kva musikk eg har i meg, at eg realiserer visjonane eg har

CD Jazz

JAZZBASILLEN. «Edvard Lygre Møster» er Kjetil Møsters første jazzalbum med eige band. Hovudpersonen sjølv er usikker på det kommersielle potensialet til prosjektet. – Det vil aldri bli ein salgssuksess, men om ein sel dei 1000 kopiane av plata, er det bra, seier han.

om musikk – som å fusjonere ulike stilartar i ei gryte, seier Møster.

Albumet har mange inspirasjonskilder. Første låt er ifølge Møster «krautrock blanda med psykedelia, men med eit Coltrane-esque utviklingsforløp».

Andre låt er ein slags «Black Sabbath-versjon av Fela Kuti, men med jazzrytme».

– Hovudtanken var å ta ulogiske ting og putte det saman, seier han.

Sit ikkje i kassa på Rema – Er dette essensen av jazz for deg?

– Ja, det er det. Når mange høyrer jazz, tenker dei på gamle menn med skjegg i eit røykfylt lokale som spelar standarlåtar.

Men eg vil stå på at alle som har

jazz eksperimentelt, men sidan 80-talet har det blitt ei musikkform som vil gjenskape fordoms heltar og sound.

Det finst likevel heiderlege

Når du spelar saksofon må du berre få spele «Careless Whisper» ein gong i blant også utvikla jazzen har vore eksperimentelle. Derfor er det kjipt at folk ser på jazzen som tilbakeskodande.

Ifølge Møster har mange ei romantiserande og nostaliske oppfatning av jazzsjangeren.

– Heilt fram til 70-talet var

unntak som er nyskapande, særleg her til lands.

– Norge er veldig progressive innan jazz; mange i verda veit om unge norske jazzmusikarar. Det er faktisk ein direkte årsak av gode musikkutdanningar og høge kulturbudsjett. Folk

får utvikle seg utan å stå i kassa på Rema 1000, seier Møster.

Mange jern i ilden Forutan jazzen og Datarock, har Møster i eit halvt år no skrive på eit halvtimes langt verk til BIT20-ensemblet. Prosjeket formaliserast laurdag 16. mars på USF Røkeriet. På trass av flørten med samtidsmusikk, har Møster også ein hang til popmusikken, noko han har vist gjennom coverbandet Fagernes Yacht Klubb.

– Når du spelar saksofon må du berre få spele «Careless Whisper» ein gong i blant også, seier Møster og smiler.

«Edvard Lygre Møster» Møster! (Hubro/Grappa Musikkforlag)

Energisk, mørk og rocka jazz

Saksofonist Kjetil Møsters debutalbum med eget band inneholder på ingen måte «lett tilgjengelig» musikk. Ved gjentatte lytninger

begynner imidlertid anmelderen å varme opp for dette energiske, mørke og rocka jazz-albumet. Det hele begynner på stemningsfullt vis. Sakte men sikkert bygger bandet opp et lydbilde som gir assosiasjoner til noe David Lynch med glede hadde trykket til sitt bryst.

En meget groovy bass, blandet med psykedeliske og mystiske lyder, gjør at anmelderen får mest lyst til å se TV-serien «Twin Peaks» om igjen. Låten utvikler seg imidlertid til å bli mange hakk mer intens. Trommisen Ken-

neth Kapstad fra Motorpsycho går fullstendig berserk i samspill med Møsters tenorsaksofon, som løfter hver eneste låt på albumet flere hakk så snart den tas i bruk.

Første låt «Plastic Disco» har i hovedsak et temmelig mørkt lydbilde, og skaper en interessant stemning som både er dyster og fengende, om enn ikke ved første gjennomlytting.

Låt nummer to, «Ransom bird», er lysere i tonen og mer lekende, med et midtparti som virkelig tar av. Her er det så mye

som skjer på en gang at man bare må sette seg ned og prøve å fordøye det hele. Hvert eneste bandmedlem spiller så heseblesende og energisk at det nesten blir for mye, samtidig som de imponerer stort. Hele albumet er tatt opp på en konsert, noe som forsterker energien betraktelig.

Heldigvis får vi slappe av litt med tredje, og nest siste låt «Composition Task # 1». En myk og tidvis sår og melankolsk saksofon, gir en deilig pustepause mellom galskapen. Den oppretter på smak-

fullt vis en avslappet stemning med enkle arrangementer, noe som gjør den dramatiske tvisten mot slutten av låten desto mer tilfredsstillende.

Avslutningslåten skuffer heller ikke. Den inneholder så mange skift i rytme, arrangementer og spillestil, at det ville bli umulig å beskrive alt. Det skaper uansett en forrykende energisk stemning, såfremt man ikke begynner å få vondt i hodet.

ADRIAN BROCH JENSEN

STUDVEST

33

13. mars 2013

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

CD Rock

ANMELDELSER

«The Oslo Bowl» BigBang (Grandsport/Warner)

BigBang på sitt norskeste

Rockeveteranene i BigBang leverer med denne utgivelsen et jevnt og godt album uten overraskelser, men med et knippe knallsterke låter. Det eneste som CD Rock

kanskje kan være noe overraskende, vil være at BigBang har gått for et mer nedstrippet, folkelig og aukustisk lydbilde enn tidligere, ikke musikken i seg selv.

Uttrykket på dette albumet er som nevnt, mer nedstrippet, men desto mer spennende. Det brukes strykere og mandolin hyppig, veldig på samme måte som Led Zeppelin skapte sitt folkrock-uttrykk i sin tid. Øystein Greni og co har alltid hørt litt ekstra norske ut i rocken sin, men denne gang har de virkelig gått i pakt med Dovregubben.

BigBang kommer seg aldri helt ut av folkemusikkuttrykket på denne utgivelsen, men det er allikevel et komplett og gjennomført nok uttrykk til at det kan fungere hele veien. Et ur-norsk klimaks nås på «In The Evening», hvor felesolo etterfølges av en «Gull, røkelse og myrra»saksofon som gir de helt rette kirkekonsertassosiasjonene.

«The Oslo Bowl» har ifølge frontmann Øystein Greni selv tatt for seg «den negative energien i Oslo», en energi han mener en bør være stolt av. Dette gjen-

speiles til en viss grad på albumet også ved at det ikke egentlig er noen melankolsk affære, selv om musikken er lavmælt. Greni viser seg stadig å bli en dyktigere låtskriver og vokalist, så det kunne kanskje vært mer interessant om han eksperimenterte litt mer ved neste album.

Han har også, som en bonus til det folkelige uttrykket, også funnet sin Alison Krauss. Da i form av Linnea Dale på sporet «No Place Nowhere». Alt dette lover rimelig godt, så det eneste som trekker ned på dette albu-

met, er de er forutsigbare countryinspirerte poplåtene, slik som «Lazy Eye» og klimpringen på avslutningssporet «Song». Hopp over disse sistnevnte og du har perfekt skogturrock.

PÅL KVALNES

«Della Loved Steve» Grand Island (Sin Along Records / Tuba)

Uheldig banjodisco

Det kan virke som om litt av konseptet bak denne fjerde utgivelsen fra Grand Island var å kombinere Jethro Tull og Boney M, altså folkBOK: Fagbok

rock og 80-tallsdisco. Heldigvis virker det som om det bare var litt av prosjektet, for resten av albumet er ikke like utpreget banjodisco, men snarere smakfull ska og folk. I god Grand Island-stil er det noen virkelig gode spor her.

Og noen mindre gode.

Med andre ord virker det som om Grand Island som vanlig har sluppet seg løs og lekt seg under studioinnspillingen, noe som i hovedsak er et kvalitetstegn. Det virker også som om de har tatt seg frihet til å gjøre en meget dyr inn-

spilling, for lydbildet deres høres virkelig plettfritt ut. Som vanlig er låtene også krydret med vid instrumentering som brukes på en skikkelig måte og som for det meste trekker opp kvaliteten på sporene. Men kunne de ikke holdt seg for gode for å lage banjodisco på «At The Arcade» og «Goddamn, I Know»? Åpningssporene «Oh, You Know Me Well» og «While The Night Is Young» kan alene vitne om en meget solid resterende plate, men trangen til å eksperi-

mentere resulterer i en mer sprikende affære ellers. Heldigvis for Grand Island begår de ikke den største synden, som ville vært å utgi en jevnt over middelmådig plate. Er det én ting dette albumet ikke er, så er det kjedelig.

Det som absolutt er høydepunktene på dette albumet er «Lake Romance» og «The Shakes». Her mestrer Grand Island å oppnå instrumentale klimaks og skape et utrykk som setter seg etter bare en gjennomlytning. Ut i fra disse sporene sitter man igjen

med et inntrykk, noe som står i kontrast til de tilfellene på dette albumet hvor sangen er glemt så fort den er ferdig.

En sprikende affære som det er, finnes det altså en del gode spor på denne utgivelsen. Hvis du styrer unna banjodiscoen har du en ganske ålreit plate her. Og hvis banjodisco høres ut som noe du hadde elsket, er denne utgivelsen jackpot.

PÅL KVALNES

«Support our troops – Hvorfor unge amerikanere verver seg til krig» Sarah Salameh (Manifest forlag)

Lettlest øyeåpner

I denne fagboken ønsker forfat-

ter og sosialantropolog, Sarah Salameh, å finne svar på hvorfor så mange unge menn og kvinner melder seg frivillig til militæret i USA, med risiko for å bli sendt i krig. Hun drar til en typisk liten amerikansk by, hvor nasjonalismen settes høyt. Gjennom intervjuer med unge menn og kvinner som er i, eller ønsker seg inn i militæret, skisserer hun opp de forskjellige verdiene og holdningene som driver folk inn i en av verdens største militærsystemer.

Over en seks måneders periode

integrerte hun seg med lokalbefolkningen og kom inn på familier, som velvillig fortalte om deres kjente og kjære som hadde vært eller var i krig.

Boken er lettlest, og vanskelig å legge fra seg. Gjennomgående svarer Salameh fortreffelig på alle spørsmål leseren stiller seg underveis. Intervjuobjektene kan til tider overraske med sine uttalelser som både virker trangsynte og overfladiske. En sitter fastspent med blikket mens skildringene av de amerikanske holdningene og

verdiene møter ens egne i et sammensurium av irritasjon og fascinasjon. Forfatteren skriver tidvis morsomme kommentarer til uttalelser i intervjuene, som balanserer talestrømmen fra den ene siden. Beskrivelsene av stedet og menneskene er levende nok til at en kan se for seg hendelsesforløpet forfatteren har vært gjennom.

På tross av godt språk og interessante intervjuobjekter, er det likevel noe som mangler i boken.

Det meste som kommer frem er enten noe en kan tenke seg til,

eller som er blitt fortalt så mange ganger før. Amerika er et land fullt av patriotisme og nasjonalisme.

Mange unge amerikanere er ikke så opplyst i konfliktene landet involverer seg i, og som de selv da involverer seg i. Om du vil nyte en mindre anstrengende lesning, og få et lett innblikk i det amerikanske maskineriet, er denne boken et godt valg. Om du derimot er på jakt etter en brei utbrodering av tematikken, må du lete andre steder.

INGELIN BERGVALL

Studvest anbefaler SPILL

CD «Oro (lo nuevo y lo mejor)» Gente de zona (Planet music)

«Torchlight 2» (Runic Games)

AKTUELL: Dette spillet er utviklet av de samme folkene som lagde Diablo 1 og 2, og selv om det er svært mange likheter, er det mange finurlige småting og gode ideer som gjør dette til en svært hyggelig rollespillopplevelse uten å bli en kopi. Med en historie hvor en av karakterene fra det første Torchlight-spillet blir ond, er det lite å klage på.

Dette spillet er rett og slett utrolig gøy! Grafikken er ganske så tegneserieaktig, og dette er nok litt elsk eller hat. Fra min side er det så absolutt elsk. Men det beste med Torchlight er «lootet». Og det liker vi. JONAS J. EIAN

NETT «Things Fitting Perfectly Into Other Things» thingsfittingperfectlyintothings. tumblr.com

AKTUELL: Cubansk Reggeaton har endelig nådd Europa.

Gente de Zona skulle vært verdenskjent for lenge siden, men handelsblokkaden har stått i veien. På denne platen serveres levende cubanske toner som tvinger kroppen i rytmisk utbrudd. Om en trenger motivasjon til å ta turen til Sør Amerika, eller om en trenger en forsmak på sommeren, er dette en plate en bør ha i hyllen. Enhver regnværsdag blir lett når denne blandingen av salsarytme, rap og hip hop får spille ut.

AKTUELL: Dette er virkelig bloggen for de spesielt interesserte (eventuelt for dem med et snev av tvangstanker). Den handler om akkurat det den heter. Som de sier selv i beskrivelsen, så er det å se totalt urelaterte ting passe perfekt inni hverandre, noe som skaper sjelefred i en ellers så kaotisk verden.

Problemet er bare at når man først har besøkt bloggen, sitter man selv resten av dagen og prøver å finne tilfeldige ting som passer inn i andre ting.

INGELIN BERGVALL

ALEKSANDER KARLSEN

ANGELICA’S ELEGY FREDAG 15. MARS

GRAND ISLAND TORSDAG 21. MARS

RAZIKA LØRDAG 16. MARS +SUPP.: VILDE TUV

TORSDAG 14. MARS

KRAKOW FREDAG 22. MARS +SUPP.: SOLSTORM

VERDENSROMMET + KLUBBEN DJS TORSDAG 4. APRIL

ZEROMANCER FREDAG 5. APRIL

FØLG OSS GJERNE! twitter: @hulen Instagram: @hulenbergen facebook.com/hulenbergen

SYKUR

Velkommen!

For mer info besøk www.hulen.no

KJØP BILLETT: BILLETTSERVICE.NO, I DØR ELLER HOS APOLLON

S Ø N D A G 17. M A R S ORIONS BELTE Kino 19: 00 Tiv oli

HELE VÅRPROGRAMET PÅ KVARTERET.NO!

O N S D A G 13 . M A R S

TOR SDAG 14 . M A R S

LØRDAG 16. MARS

MANDAG 18. MARS

AKTUELT: ANNONSERING AV HOLBERGPRISVINNAREN

BIFFTORSDAG

POESIAFTEN MED SAMFUNNET

MIKROMANDAG

B i ffm i d d a g 1 7 : 0 0 S t j ern es a l e n

Møte 19:30 S t o rel o g en

Pub 17: 00 Grønda hls fly g el- og pia nola g er

BT-DEBATT: ARISTOKRATINGET

HELHUS: POESISLAM

De b at t 1 8 : 0 0 Ti v o l i

Helhus 20:00 S p e i l s a l e n

UP & COMING: SALVATION REMAINS OG TV FOR CHICKENS

SINGSTAR

Foredra g 1 2 : 0 0 Teglve r k e t

DEBATT MED UTANRIKSMINISTEREN Deba tt 1 8 : 0 0 Teglve r k e t

K o n se rt 2 1 : 0 0 Teg l v erket

ONSDAGSSAMTALEN: SYND, FORTAPELSE OG EVIG LIV

STÅOPPJAZZ: KURV

Deba tt , M ø te 1 9 : 0 0 S pe i lsale n

F R E D A G 15 . M A R S

TINTIN OG JEG

STJERNEGULV: MARTIN ANDAL

K ino 1 9 : 0 0 Tivo li

K lu b b 2 2 : 3 0 S t j ern es a l e n

JAM

WOLVES LIKE US + SUPPORT: DEATHBED REUNION

2 1 : 0 0 Teglve r k e t

K o n se rt 2 2 : 3 0 Teg l v erket

Mikromandag Quiz + Upop Jam + Kulturdebatt Bifftorsdag + Debatt + Konsert Stjernegulv + Konsert Stjernegulv

K o n s e rt 22:00 S t o rel o g en

GADARENE WINE K o n s e rt 23:00 Te g l v e rk e t

AWESOMESAUCE K o n s e rt 00:00 S p e i l s a l e n

GREENLAND WHALEFISHERS

FASTE ARRANGEMENTER man tir ons tor fre lør

Å p en S c en e 22:00 M a o s l i l l e rø d e

ÅPNINGSTIDER man-ons tor-fre lør søn

11:30-01:00 (mat: 11:30-21) 11:30-03:30 (mat: 11:30-21) 14:00-03:30 (mat: 14-17) åpent når filmvisning

K o n s e rt 00:00 Te g l v e rk e t

STJERNEGULV Klubb 00:00 S t j e rn e s a l en

TIR SDAG 19. MAR S UPOP: ETIKK, SCHMETIKK Foredra g 18: 00 Teg lv erket

QUIZ 20: 30 S t jernesa len

ONSDAG 20. MARS KULTUR: INGEN KRIM, INGEN KOS Foredra g 18: 00 Teg lv erket

CAPTURING THE FRIEDMANS Kino 19: 00 Tiv oli

ONSDAGSSAMTALEN: LIVET SOM KRISTEN D eba t t , Møt e 19: 00 S peilsa len

JAM 21: 00 Teg lv erket

STUDVEST

35

13. mars 2013

Apropos.

BAKSNAKK

Til Hektene

Tåkeprat, Red Bull og autoritetsproblemer: Dette er student-Bergens egentlige ansikt Gravejournalistikk er gøy, i hvert fall så lenge man kan lage en fancy forside av det og overskrifter som egentlig er ingresser. Baksnakk har gravd i hva som egentlig foregår i student-Bergen.

Tåkeprat skal sikre valgseieren Baksnakk har fått tilgang til valgstrategidokumentene til rektorkandidatene på UiB. Det viser seg at begge har som sin fremste strategi å ikke mene noe som helst i valgkampen, og i størst mulig grad tåkelegge debatten. Rektorkandidat Dag Rune Olsen kjenner seg ikke igjen i påstandene.

– I forhold til det programmet teamet mitt har valgt å basere seg på medfører påstandene liten grad av riktighet. Vi har hele tiden vært klare på at vi skal opprette en drøss med handlingsutvalg som på sikt skal gjøre UiB til et mer synlig og proaktivt universitet. I tillegg elsker vi studentaktiv forskning, hva nå enn det skal være, sier Olsen før hans tilstedeværelse plutselig fader ut rett foran oss.

Det har ikke lykkes Baksnakkredaksjonen å få kontakt med Kuvvet Atakan, som har følgende melding på sin telefonsvarer: – Mye tyder på at jeg ikke kan ta telefonen akkurat nå. Jeg skal jobbe aktivt med å få ringt deg opp igjen på et senere tidspunkt, men akkurat når må jeg komme tilbake til. Dersom du skulle ønske å legge igjen en beskjed etter pipetonen, ønsker jeg en slik handling velkommen.

B.S.I.: Blodverdier, Steroider og (litt) Idrett

I samarbeid med en svensk sportsredaksjon kan Baksnakk denne uken avsløre at det er godt mulig at det på et eller annet tidspunkt har blitt brukt midler som i ytterste konsekvens kan virke prestasjonsfremmende i BSI. Blant annet har det blitt observert store mengder Red Bull på flere av samlingene i BSI. – Det var som om å være på et LAN-party, sier et vitne som sjokkert observerte konsumeringen på Studentsenteret denne uken.

Quiz

STANDUP KLUBBKVELD

with

VIDAR HODNEKVAM

+ flere

LIVE STANDUP HVER ONSDAG OG FREDAG 130,PÅ RICKS 150,DØRENE ÅPNER: 20.00

www.standupbergen.no

HVER TORSDAG OG FREDAG PÅ FINNEGANS

LØRDAG 23. MARS

KL 20.00

NB! NB! MERK NY TID!

GIRLSQUIZ PÅ WAVE MANDAGER - 20.00

– Det er jo egentlig et uunngåelig problem at det blir splid rundt ledelsen på en skole som NHH. Grunnen til at vi går her er jo fordi vi ikke klarer å bli ledet, men heller selv vil lede. For å si det sånn: Det finnes ingen Dalai Lama på NHH, sier en siviløkonomistudent vi treffer i kantinen.

Hun tror hun har løsningen på ukulturproblemene på NHH. – Jeg er overbevist om at folk slutter å klage hvis bare alle får en adm.dir.- eller rektortittel på døren sin. Det vil i hvert fall tilfredsstille en del egoer på kort sikt, så kan vi heller bruke mellomtiden på å komme opp med en bedre løsning som kan fungere i det lange løp.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Anthony Hill

RIS ENTP STUD DAGER ONS 0,10

Under et besøk på NHH som Baksnakkredaksjonen hadde denne uken svarte samtlige, både studenter og ansatte, at de kunne tenke seg rektorvervet som snart er ledig, men at «vi ikke måtte si det til noen». Ledelsen på NHH er for tiden under et knallhardt press.

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

nights

ONSDAG 16. JANUAR

Folk på NHH har problemer med autoriteter

www.ricks.no

BILLETTSALG: POSTEN / NARVESEN / 7-ELEVEN WWW.BILLETTSERVICE.NO

Familien vant rettsoppgjøret mot Utlendingsnemda, og dermed får Nathan (7) bli i Norge.

– Han kommer vel til å dævve i et gjengoppgjør uansett.

OMFORLADELS

STUDVEST Kulturredaktør

Annonser

Fotojournalister

Martine Markussen

Sondre Åkervik kulturredaktor@studvest.no Telefon: 47 89 73 60

Jon Vikanes Buchvold Telefon 92 24 10 31 annonse@studvest.no

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Malin Breidvik

Jarle Hovda Moe

zLindis Åse

Anders Helgerud

Jonas Tjeldflaat

Fotoredaktør

Grafi sk utforming

Hanne Kristin Lie

Hilde Arnesen

Ansvarlig redaktør

Jin Sigve Mæland

Hedvig Elisabeth Andersland

Andreas Kleven Rasmussen

Lars Måseide

Yvonne Røysted

fotoredaktor@studvest.no Telefon: 92 22 93 27

Turi Reiten Finserås

Tomasz A. Wacko

Kristine Turøy

Sesilie Bjørdal

Vera Gomes

Hanne Cecilie Særte

studvest@uib.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

ansvarlig.redaktor@studvest.no Telefon: 40 62 75 87 Trykk Mediatrykk Nyhetsredaktør Anders Sætra nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 48 04 84 58

Data- og nettansvarlig

Julie Elise Hauge

Juan Pablo Pinochet Zuñiga Telefon: 99 38 81 66

Catrine Kooyman Krogseth Illustratører

Jonas J. Eian

Daglig leder

Simen Langeland

Tord Litleskare

Joakim Kyrre Myklebust Telefon: 99 45 59 04

Ole Fredrik Hvidsten Kjetil Golid Linn Jeanett Fylkesnes Anita Løkken

Aleksander Karlsen Camilla Rysjedal

Kulturjournalister Pål Kvalnes Adrian Broch Jensen Ingelin Moltu Frækhaug Madeleine Joys Andersen Anne Sofie Bergvall Miriam Olsen

Nyhetsjournalister

Ingelin Bergvall

Kim Arne Hammerstad

Marianne Tøraasen

Nora Lindtner

Trine Epland

Anne Rokkan

Vi er i ferd med å gå inn i en periode av året der det er lenge siden forrige ferie. Av samtlige first world problems er kanskje lang tid mellom ferier det mest prekære.

Billedlig talt er vi akkurat nå på en måte midtfjords, og kan bare så vidt skimte den lille Påskeøya i det fjerne (la oss ikke kalle det et ordspill). Vi har (tross alt) nesten lagt bak oss et helt kvartal siden jul, og slikt tærer naturligvis på.

Dermed slår det aldri feil; i begyn-

nelsen av mars begynner folk å snakke om å komme seg til Hektene. De håper de kommer seg til Hektene i løpet av påsken.

Hvis ikke skal de i hvert fall komme seg til Hektene i sommerferien. Fascinasjonen min for Hektene ligger i ærefrykten de omtaler det som. Hektene blir alltid sagt med stor h. Det er det lovede landet som vi én gang, denne vakre dagen alle snakker om, skal få besøke.

Et spørsmål som har opptatt meg ikke så veldig mye, men nok til å sette meg ned å skrive om det, er hvor i all verden Hektene egentlig er. Er det en øygruppe, en fjellkjede eller en helt vanlig by? Må man ta tog eller båt? Kan man komme seg dit med Bybanen? Må man ta ut ny valuta?

Blir det mellomlanding i Amsterdam?

Jeg vet ikke. Jeg tror de færreste vet.

Sannsynligvis er Hektene et individuelt sted. Et punkt på ryggen? Hva vet jeg.

Kanskje det snarere er en tilstand enn

et sted. Gladkristne, for eksempel, er folk som jeg føler til enhver tid er ved, eller i nærheten av, Hektene. Det samme føler jeg te-drikkere har en tendens til. Ikke earl-grey-klanen, men mer de som drikker chai. For ikke å snakke om folk som gjør yoga. Jeg har en grunnleggende skepsis til folk som gjør yoga.

I en svært forvirret periode på videregående prøvde jeg meg på yoga (i gymmen, for guds skyld) to ganger. Jeg kan forsikre om at jeg definitivt ikke fant Hektene, men snarere en erkjennelse om at kroppen min har omtrent like mye smidighet som en tørr bjørkepinn. Det er da noe.

Jeg tror at for mange er Hektene rett og slett en dag uten så mye teknologisk støy rundt seg. I Hektene er iPhone, iPad og PC et ikke-tema. Facebook, Twitter, Instagram og Tone Damli Aaberge er forbudt ved lov. Litt som i en autoritær stat, ala Nord-Korea. Men la oss slå fra tanken om at Nord-Korea er Hektene. Jeg er ganske sikker på at innbyggerne der vil være kjappe med å dimittere en slik påstand.

Dersom du i løpet av den kommende påsken skulle finne Hektene, send gjerne et kort.

For eksempel Hektene by night. Lykke til.

ONSDAG: Studentersamfunnet: Annonsering av Holbergprisvinnarane Kvarteret, 1200.

Studentersamfunnet: Olje, fisk eller fred?

Kvarteret, 1800.

Studentersamfunnet: Debatt med utanriksministeren Kvarteret, 1800.

Bergen Filmklubb: Tintin og jeg Kvarteret, 1900.

BOK&STORTING: Trine Skei-Grande møter Anne Holt Litteraturhuset, 1900.

Inside Quiz Inside Rock Café, 2100.

Atles populærkulturquiz Madam Felle, 2100.

TORSDAG: Bifftorsdag Kvarteret, 1700.

Studentersamfunnet: Verneplikt på sykehjem Kvarteret, 1800.

Møhlenquiz!

Nobel Bopel, 1930.

Quiz m/ Anthony Hill Finnegan’s Irish Pub, 2000.

Up & Coming: Salvations Remains og TV For Chickens Kvarteret, 2100.

Tommy Tokyo Madam Felle, 2100.

FREDAG: Quiz m/ Jan Arild Breistein Café Opera, 1900.

MÅNDAG:

Bergen Filmklubb:Capturing the Friedmans Kvarteret 1900

Studentersamfunnet: Sax on fire!

Kvarteret, 2000.

SCENE:

Den listige lille reven Grieghallen, til 15.03.

Bjarte Hjelmeland – Gu kor gøy!

Ole Bull scene, til 21.03.

Pippi Langstrømpe DNS, til 11.05.

UTSTILLING:

Hordaland kunstsenter, til 10.03.

Plastic Reef av Maarten Vanden Eynde

USF Verftet, 1900.

Bryggens museum, til 07.04.

Project Pripyat

Østre, til 31.03.

Stephen Cornford/Binatone Galaxy

Bergen Kunsthall, til 31.03.

Girls Quiz

TYSDAG:

De Kulturhistoriske samlinger, til 05.05.

Doktor Proktors sensasjonelle samling av Dyr Du Skulle Ønske Ikke Fantes Kvarteret, 1800.

Bergen Bonanza

Bryggens museum, til 14.05.

Sko Chagall, 2100.

Studentersamfunnet: Etikk, schemetikk

Café Opera, 2100.

Quiz m/ Jan Arild Breistein

Wave, 2000.

Espen Sommer Eide/Dead Language Poetry

Filmklubben HUFF: Bleu

Johanneskirken, 1800.

Studentes Spillforening

Aspendos Café, 1800.

Backgammonturnering

Kvarteret, 1700.

Mikromandag

Kvarteret, 1600.

Studentersamfunnet: Grungforelesingen: Gerhard Heiberg om Kina

kvarteret 1900.

Bergen Filmklubb: Orions belte

Johanneskirken, 2100.

Verdi i vår tid – Requiem i samtid

Litteraturhuset, 1400.

Søndagsskulen

SØNDAG:

13. mars – 20. mars

Hilde Louise Asbjørnsens: Månesjuk Chagall, 2000.

Musikkmagasinet ENO presenterar: Stein Urheim, House By the Lake, ENO Djs Nobel Bopel, 2000.

Hellbillies USF Verftet, 2100.

Motif USF Verftet, 2100.

Angelica’s Elegy + support: Línt Hulen, 2100.

Wolves Like Us + Deathbed Reunion Kvarteret, 2230.

Klubbmisjonen Cafe Opera, 2330.

LAURDAG: Studentersamfunnet: PoesiSLAM Kvarteret, 1900.

St Paddy’s Helhus: Greenland Whalefishers, Kurv, Gadarene Kvarteret, 1900.

BIT20 – Møster USF Verftet, 2000.

Mercury Motors Garage, 2100.

Verdi i vår tid – Requiem i samtid Johanneskirken, 2100.

The Poor Boys CC Revival Band BarBarista, 2200.

Razika Hulen, 2200.

COMMON PEOPLE presenterar: Motor City Drum Ensemble (DE), Pandreas (live), Admir Kenan, The Treatment, Martin Andal.

Landmark, 2200.

ONSDAG:

Studentersamfunnet: Ingen krim, ingen kos Kvarteret, 1800.

USF VERFTET TORSDAG 4. APRIL

BIGBANG

USF VERFTET 6. APRIL

CRAZY NEIL YOUNG & HORSE

BERGENHUS FESTNING LØRDAG 10. AUGUST

PORTENE ÅPNER KL 18.00

MELD DEG PÅ NYHETSBREV FOR INFORMASJON OM FLERE KONSERTER OG SISTE NYTT!

GARAGE 16. MARS

MERCURY MOTORS

MADAM FELLE 9. APRIL

KINKY FRIEDMAN

MADAM FELLE 3. MAI

KELLY JOE PHELPS

LØRDAG 22. JUNI

BERGENHUS FESTNING

BERGEN LIVE PARTNER

BILLETTER

BILLETTSERVICE.NO, 815 33 133 GRIEGHALLEN 55216150, NARVESEN 7-ELEVEN, POSTEN, APOLLON 55315943 GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901