Studvest 2013 13 by Studvest

STUDVEST

ONSDAG 24.04. Nr. 13, 2013 Årgang 69 www.studvest.no

m m aga sin et

Kommentar

Kultur

JONAS TJELDFLAAT

STUDENTKAFFE

MUSIKKPROVOKASJON

– Forsvar det frie universitetet

SIB-kaffen oppe til test

SIDE 3

SIDE 28

Henger seg på scenen SIDE 29

Frafall koster milliarder

Foto: JIN SIGVE MÆLAND

NYHET

FLERE VIL HA RETTSHJELP Stadig flere UiB-studenter får juridisk støtte når de mistenkes for juks. Jusstudent Martin Seglen Baadshaug er en av dem som engasjerte advokat. SIDE 7

• Studenter som slutter før de er ferdige med en grad kan koste samfunnet opp til 6,5 milliarder i året, mener Norsk studentorganisasjon.

• Sigrid Kristiane Coward byttet ut NHH med barnehagejobb da studiene ikke svarte til forventningene. Hun etterlyser tettere oppfølging. SIDE 4-5

Foto: SESILIE BJØRDAL

Foto: JONAS J. EIAN

KULTUR

KRITISKE TIL KODE

Studente ved Kunst- og designhøgskolen i Bergen er misfornøyde med det nye navnet til Bergen Kunstmuseum, og synes det sender ut feil sigSIDE 24-25 naler.

24. april 2013

STUDVEST

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Yvonne Røysted

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Sondre Åkervik

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Anders Sætra Fotoredaktør: Jin Sigve Mæland Kontakt oss på studvest@uib.no

Leder.

Sitert.

Foto: BT

Forsiktige boligskritt – Tanken på å skulle «ta igjen» Oslo er et åpenbart blindspor for Bergen

I helgen gikk Arbeiderpartiet inn for å bygge 3000 studentboliger i året. Det er et positivt signal, men det er en lang vei å gå.

Under Arbeiderpartiet (Ap)

sitt landsmøte i helgen programfestet partiet at de vil «trappe opp studentboligbyggingen med mål om 3000 bygde boliger i året». De vil også øke kostnadsrammen for studentboliger og øke tilskuddet per bolig til 50 prosent. I dag får Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) og resten av landets studentsamskipnader, dekket omtrent en tredjedel av kostnadene fra staten. Foto: BA

Politisk redaktør Sjur Holsen mener Bergen må slutte å bruke krefter på å krangle med Oslo om de statlige kronene. (Bergens Tidende)

– I min tid fantes det verken Youporn eller Piratebay

Foto: STORTINGSARKIVET

Spaltist Kaspar Synnevåg mimrer tilbake til ungdomsdagene, da han brukte filmen Basic Instinct i sin seksuelle oppvåkning. (Bergensavisen)

Initiativet ble mottatt med

jubel og halleluja-stemning fra Norsk studentorganisasjon (NSO) og andre politikere med studentinteresser på Twitter og i nettaviser. Det er et viktig signal om at Ap ser flere studentboliger som en løsning på et svært vanskelig leiemarked, der studenter må betale blodpris for kummerlige hybler. Studentboligbyggingen har økt jevnt og trutt i løpet av de siste åtte årene med rødgrønn regjering.

Det er likevel viktig å huske at

antallet studenter i høyere utdanning også har økt drastisk i denne perioden. Ifølge Statistisk sentralbyrå har det de siste ti årene blitt 40 000 flere studenter her i landet. Med andre ord har ikke studentboligbyggingen de siste årene gjort noen forskjell på studentboligmarkedet, selv om regjeringen har rett når de sier at byggetakten er trappet opp siden forgjengerne regjerte.

Dersom Ap skulle klare å ta igjen Høyres forsprang og få styre landet også etter 9. september, er det derfor ingen grunn til å tro at vedtaket fra helgens landsmøte vil gjøre noen stor forskjell de neste årene. 3000 i året monner langt mer enn 1000, som har vært referanserammen de siste årene, men så lenge studentveksten fortsetter slik den har gjort det siste tiåret må det mer til.

Ordlyden som ble meislet ut under landsmøtet er også noe uklar, og fremstår ikke som et utvetydig løfte om 3000 studentboliger i året hvis Ap får styre. Hvis vi legger til at de har brutt studentløfte på studentløfte de siste årene, er det all grunn til å ta lovnaden med en klype salt, og stå hardt på for å sørge for at det blir tatt med i et eventuelt statsbudsjett. Økningen av kostnadsrammen og løftet om 50 prosent

statstilskudd er kjærkomment for studentsamskipnadene, men det er også en praktisk nødvendighet dersom målet om 3000 boliger i året skal være realistisk. På grunn av de strenge kravene til hva boligene kan koste, er det vanskelig for samskipnadene å finne egnede tomter. Her i Bergen er det svært vanskelig for SiB å finne tomter i sentrumsnære strøk, fordi prisen per hybel ikke kan overstige 700 000 kroner. I denne

prisen ligger kostnader til tomt, bygging, krav om universell utforming av hyblene, og så videre. Summen av dette er at prosjektene SiB vil sette i gang tar lang tid å få realisert.

Ap tok et langt steg i riktig ret-

ning i løpet av helgen, som forhåpentligvis kan være med på å sette studentsaker på agendaen for Høyre og Frp sine kommende landsmøter. Uansett hvem som sitter i regjeringskontorene etter valget, bør studentboliger være en prioritet.

Nestleder.

Til tross for dyre kampanjer og lovnader om «verdens fineste stilling» sank søkertallene til førskolelærerutdanningene, viser tallene fra Samordna opptak, som ble lagt frem på mandag. Pussig at ikke elendig lønn, gråtende barn og ryggplager er så attraktivt likevel.

– Man kan trygt regne med at vett og forstand er likt fordelt mellom kjønn

Foto: HARRY WAD

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen vil ha flere kvinnelige professorer på norske universiteter. (Aftenposten)

– Jeg tror ikke noen leder i Ap har stått så sterkt i partiet som det Jens gjør

– Vi sitter faktisk ikke her og spinner Pia Martine Wold, kommunikasjonsansvarlig i Geelmuyden.Kiese, mener kommunikasjonsbransjen er misforstått. (Dagens Næringsliv)

Foto: SESILIE BJØRDAL

Foto: GEELMUYDEN KISE

Sjefredaktør Arne Strand kommenterer Arbeiderpartiets landsmøte. (Dagsavisen)

Uken som gikk. Tirsdag 16. og onsdag 17. april fremførte studentdansekompaniet Terpichore danseforestillingen «eXpress». Studvest fulgte dansekompaniet i innspurten, og bildeserie kan sees på nett.

STUDVEST

24. april 2013

STUDVEST.no/meninger

Kommentar. Studentene bør fortsette kampen for et universitet uten kommersielle føringer.

Utdanning som handelsvare JONAS TJELDFLAAT Nyhetsjournalist

Det er ti år siden den store omleggingen av høyere utdanning i Norge, som ble hetende Kvalitetsreformen. Ettersom få studenter husker det gamle systemet, står studentenes kritikk mot reformen i fare for å ebbe ut. I en tid hvor det frie universitet angripes verden over, er kritikken viktigere enn noensinne. Kvalitetsreformen introduserte bachelor-, master- og ph.d-gradene ved norske universiteter, og var en del av et forsøk på å gjøre studieløp rundt i Europa så like som mulig. Et slikt mål er på mange måter hensiktsmessig. Det har blitt lettere for studenter å ta deler av utdanningen i utlandet. Utveksling er et gode for studenter og fagmiljøer, som tilføres ny kunnskap og nye perspektiver. Det er likevel grunn til å være skeptisk til standardiseringen av utdanning i Europa, kalt Bolognaprosessen. Samtidig som utdanningene i Europa har blitt mer like, har reformene tatt grep for å få flere studenter raskere gjennom. Slik har for eksempel bachelorgraden blitt redusert fra fire til tre år, med mindre tid til å fordype seg i fagene. Det ble argumentert for at den tapte tiden kunne tas igjen med mer effektiv undervisning og mer veiledning. Det har ofte uteblitt. Kritikerene av reformen har brukt begrepet «samlebåndsuniversitetet».

I disse dager Hver uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

Professor i samtidshistorie ved Universitetet i Oslo, Knut Kjeldstadli, beskriver i boken «Akademisk Kapitalisme» det han mener er en internasjonal bevegelse i retning av kunnskapsbedrifter. Universiteter må i økende grad tjene markedsøkonomiske behov, i stedet for å utvikle den kunnskapen de selv ønsker. Han peker på EUs mål om fri flyt av arbeidskraft som en drivkraft bak det felleseuropeiske utdanningssystemet. Det frie universitetet er under stort press i EU. I 2006 anbefalte EU-kommisjonen medlemslandene å innføre studieavgifter. I 2009 okkuperte studenter over 80 universiteter i protest mot avgifter

og nedlegging av fag. Dette har vi blitt spart for i Norge, men mange så på Kvalitetsreformen som første skritt i avviklingen av det frie universitetet.

Den akademiske friheten må gjenreises Kjeldstadli har prøvd å skissere en tredje vei. Han tar til orde for universiteter uten statlige og kommersielle føringer. Kunnskapen som utvikles skal ikke nødvendigvis gi økonomisk utbytte. Samtidig må universitetet engasjere seg i samfunnspørsmål og støtte opp om sosiale bevegelser for å ha legitimitet.

I Norge har det blitt et politisk mantra at vi skal leve av kunnskap i fremtiden. Hvis økonomien skal være basert på kunnskap, er det lett å hoppe til konklusjonen at universitetet må underlegges markedsøkonomiske mål. Det påpekes sjelden at Norge lenge har hatt en kunnskapsbasert økonomi. Hvem bygde oljeplattformene og vannkraftverkene, hvis ikke folk med kunnskap? Skillet mellom ulike typer kunnskap og utdanning går lett tapt i debatten. På samme måte er kvalitetsbegrepet noe som lett blir ensbetydende med markedets behov, hvis det ikke fylles med konkret innhold. Det er all grunn til å være kritisk til retningen høyere

utdanning har gått inn på. Samtidig hjelper det lite å romantisere det gamle systemet. Kvalitetsreformen tok flere nødvendige grep. Blant annet har store eksamener til dels blitt byttet ut med bedre vurderingsformer, som mappeog hjemmeeksamen. Strykprosenten gikk også ned. Men det trengs en tredje vei, bort fra «samlebåndsuniversitetet». De positive sidene ved Kvalitetsreformen bør beholdes, men den akademiske friheten må gjenreises. I reformens tiårsjubileum bør studentene gjøre seg noen tanker om hva et universitet skal være. Illustrasjon: KJETIL M. GOLID

Misse-bråk

Professor Bajas

I 1996 kåret studentforeningen ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet «Miss Samfunnsviter». Det falt ikke i god jord hos kvinnelige sammenliknende politikk-studiner. De startet en underskriftskampanje mot arrangementet, som reklamerte på gule løpesedler med spørsmålet «Hvem er den deiligste på SVfakultetet?».

Medisinprofessor og stressekspert Holger Ursin er også amatørturner, og turner villig vekk for Studvests fotograf på sitt eget kontor. Med uttalelsen «Dersom jeg faller ned og slår meg i hjel, var det i alle fall veldig hyggelig å ha dere på besøk», tyder alt på at Ursin, som var 67 år da intervjuet ble gjort, også hadde upåklagelig humør.

24. april 1996

25. april 2001

24. april 2013

OTTERSEN GJENVALGT SOM UIO-REKTOR

• Ole Petter Ottersen fikk fornyet tillit som rektor ved Universitetet i Oslo. Ottersen fikk 71 prosent av stemmene etter at de var vektet, mens motkandidat og student Torkil Vederhus fikk 29 prosent. Vederhus fikk imidlertid flertallet av stemmene blant studentene, med 58,3 prosent. Uvektet fikk Ottersen 58 prosent av stemmene totalt, og Vederhus fikk 42 prosent. Det skriver Universitas.

Foto: UiO

NYHET

STUDVEST

Frafall koster samfunnet mil Norsk studentorganisasjon mener staten skyter seg selv i foten ved å opprette stadig flere studieplasser, uten å følge opp med nok penger. Tekst: HILDE ARNESEN Foto: JONAS J. EIAN

– Jeg hørte av eldre studenter at det ble morsommere når man begynte på andre året. Det synes jeg ikke det ble, sier Sigrid Kristiane Coward. Høsten 2011 begynte hun å studere økonomi ved Norges Handelshøyskole (NHH). Hun stortrivdes sosialt, men ble hverken interessert i eller motivert av fagene. Innføringsfagene i begynnelsen gjorde det vanskelig å vite hvordan studiet egentlig var. Ett og et halvt år ut i studieløpet sluttet hun, og begynte i stedet å jobbe som barnehageassistent på Askøy. – Det var en veldig vanskelig beslutning å ta, men når forventningene jeg hadde til studiet ikke ble innfridd var saken klar for min del. Jeg var uansett fast bestemt på å fullføre semesteret jeg var i gang med, sier hun. Coward forteller at det å være del av et så stort kull, der all undervisning foregår i store forelesninger ikke var optimalt for henne. – Jeg lærer bedre av et tettere læringsmiljø. Det beste ville vært undervisning i mindre grupper der avstanden mellom lærer og studenter ikke er så stor, og terskelen for å spørre om hjelp er lavere. Det ville også åpnet opp for mer diskusjon, som ville gjort fagene mer interessante, sier hun. Vanvittige tall Beregninger Norsk studentorganisasjon (NSO) har gjort viser at samfunnet grovt regnet bruker 6,5 milliarder kroner årlig på studenter som faller fra. Det er godt over dobbelt så mye som grunnbudsjettet til Universitetet i Bergen for 2013. Nestleder i NSO, André Almås Christiansen, mener dette er vanvittige tall. – De viser at man kan få mye igjen for å se på hva som kan gjøres for å senke frafallet, i stedet for å bare fokusere på å få flere studieplasser. Hver krone

FRAFALL I HØYERE UTDANNING

• 41 prosent av dem som begynte på en grad i 2000 fullførte ikke innen ti år. • Ved allmennlærerutdanningen er det et frafall på 35 prosent, hvorav 20 prosent første året. • Ved ingeniørutdanningen er det kun 44 prosent som gjennomfører på normert tid. Frafallet første året er på 20 prosent. Kilde: Statistisk sentralbyrå

REGNESTYKKET

• Med utgangspunkt i at 41 prosent av alle som begynner på en grad faller fra i løpet av ti år, har Norsk studentorganisasjon (NSO) beregnet at frafall koster samfunnet omtrent 6,5 milliarder kroner i året. • Det er imidlertid flere forhold som kan gjøre at tallet er unøyaktig: • Faktorer som kan gjøre anslaget for lavt er at det utelukkende er gått ut i fra at de som faller fra er finansiert i laveste finansieringskategori. Det er heller ikke tatt høyde for at flere av studentene kan falle fra senere i studiet. • Faktorer som kan gjøre anslaget for høyt er at årsstudium ikke er tatt hensyn til. Disse utgjør en omtrent femtedel av de planlagte studieplassene som er tilgjengelige via Samordna opptak. Kilde: Norsk studentorganisasjon

TETT OPPFØLGING. Sigrid Kristiane Coward sluttet på NHH, og begynte å jobbe i barnehage. En av innvendingene mot studiene var m

som brukes på nye studieplasser kunne gjort mye for å få studentene gjennom hele studieløpet. Han mener det nå tenkes kvantitet fremfor kvalitet. – Det mangler hvert år mye penger for å gi studentene et godt tilbud. Nå er oppfølging og veiledning kuttet til beinet. Dette er synd da det kunne gitt flere studenter lyst til å fortsette, sier Almås Christiansen. – Skal ikke dulles med Harald Åge Sæthre, prosjektleder for læringsmiljø ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (mat.nat.) ved Universitetet i Bergen (UiB) skriver bok om frafall i høyere utdanning, og mener tiltakene for å hindre frafall ikke trenger å være store og ressurskrevende. – Studenter skal ikke dulles med. De er ressurspersoner som skal klare seg selv, og må ikke

behandles som klienter. Men de må få nødvendig informasjon til rett tid, noe vi må koordinere, og studentene trenger noen puff for å få dette til, sier han. Halverte frafallet På mat.nat. blir studentene fra første dag delt inn i mindre grupper på 20 til 25 studenter

annet deler mye viktig informasjon. Vi har også dreiet matteundervisningen mer rundt kollokvier for å få studentene til å bruke hverandre som ressurspersoner, sier han. Siden 1999 har fakultetet redusert frafallet i første semester fra over 20 prosent til under ti prosent.

Manglende sosialt nettverk med medstudenter er en av de viktigste årsakene til at folk slutter Harald Åge Sæthre, prosjektleder ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

som deltar på sosiale arrangementer i regi av fakultetet, og følger samme timeplan gjennom semesteret. – Vi ser at dette er effektivt. Manglende sosialt nettverk med medstudenter er en av de viktigste årsakene til at folk slutter. Slik vi gjør det blir gruppen en trygg sosial base, som blant

– Det er ingen «easy fix» her, men fokus på førstesemesteret og det sosiale er et fint sted å begynne. Og så bør man ha noen som er «hands on», og jobber systematisk med problematikken over tid. Det er vel verdt ressursbruken, sier Sæthre.

Legger ansvar Kunnskapsdepartementet mener institusjonene må sørge for at frafallet fra høyere utdanning senkes. Tekst: ANDERS SÆTRA

På grunn av usikkerheten rundt tallenes nøyaktighet, har ikke Kunnskapsdepartementet (KD) gjort egne beregninger av hvor mye frafall fra høyere utdanning koster samfunnet. I 2010 publiserte Nasjonalt organ for kvalitetssikring i utdanning (NOKUT) tall som viste at frafall bare fra ingeniør- og lærerutdanninger kostet samfunnet 224 millioner kroner i året. Mens 35 prosent av studentene som startet i 1990 ikke

STUDVEST

24. april 2013

STADIG FLERE SØKER HØYERE UTDANNING

UIB-DIREKTØR NEKTET MENINGSMÅLING

ISLAM NET KLAGER PÅ AVSLAG

lærerutdanning opplever alle stor økning i antall søkere. Universitetet i Bergen fikk syv prosent flere søkere i år enn i fjor. Bachelorgraden i økonomi og administrasjon ved Norges Handelshøyskole er Norges mest søkte studium per studieplass.

Det satt i universitetsdirektør Kari Tove Elvbakken en stopper for. På Høyden-redaktør Dag Hellesund og professor Frank Aarebrot ville gjerne sett en undersøkelse, men Elvbakken begrunnet avslaget med at UiB har strenge rutiner for utsending av felles e-post.

ser ut til å møte motstand også der. Flertallet støtter rektor Ole Petter Ottersen sin avgjørelse om å nekte status som studentforening. – Klagen besvarer argumentene til UiO, men det hjelper ikke om det er islamofobi i bildet, sier Islam Net-leder Fahad Qureshi til Universitas.

117 200 nordmenn søkte høyere utdanning i år, viser tall fra SamordI mars fikk Islam Net avslag på søknaden om å bli studentforening • • Universitetet i Bergen (UiB) sin internavis På Høyden ville gjen- ved • Universitetet na opptak. Det er omtrent 1400 flere enn i fjor. Realfag, teknologifag og nomføre en meningsmåling i forkant av rektorvalget ved universitetet. i Oslo (UiO). Nå klager de til universitetsstyret, men

lliarder

KAN BLI ENDRET. Velferdstinget vurderer å kutte støtten til studenter som vil ha tilbakebetalt lave utgifter til vanlige legetimer, for å heller hjelpe dem som får store utgifter til forskjellige helsetjenester.

Vil spisse støtteordning Velferdstinget vurderer å bytte ut legerefusjonsordningen for å hjelpe mer utsatte studenter. Muligheten til å få igjen beløp opp til frikortgrensen kan dermed bli borte. Tekst: NORA LINDTNER Foto: JIN SIGVE MÆLAND

mangelen på oppfølging og for store undervisningssituasjoner.

ret på lærestedene hadde fullført en grad i løpet av ti år, hadde prosentandelelen steget til 41 prosent for dem som startet i 2000. – Departementet har ikke gjennomført analyser av de samfunnsøkonomiske konsekvensene av frafall. Ettersom dette er et så sammensatt område, er det vanskelig å gjøre gode analyser, sier Egil Knudsen, kommunikasjonssjef i KD. KD vil avvente tilstandsrapporten for høyere utdanning som blir presentert 7. mai, der det er gjort analyser av tall for gjennomstrømming og frafall i høyere utdanning. Knudsen sier likevel at hver enkelt institusjon må se på hvordan de kan hindre frafall. – I dialogen med universitetene og høyskolene legger departementet vekt på at institus-

jonene må skaffe seg kunnskap om hva som ligger i deres egne frafallstall, og iverksetter tiltak der de har mulighet til å gjøre noe, sier Knudsen. Ko m m u n i k a s j o n s s j e f e n peker på at mange av dem som ikke fullfører en utdanning begynner å studere et annet sted, og at de derfor ikke faller fra. – Bortvalg eller omvalg er ofte bedre betegnelser enn frafall, sier han.

På neste møte skal Velferdstinget (VT) diskutere om legerefusjonsordningen som dekker utgifter over 350 kroner og opp til frikortgrensen på 2040 kroner skal fjernes, til fordel for å hjelpe studenter med høyere helseutgifter.

ville vært mer rettferdig, sier han. – Inkluderer ikke tannlege Med en lav egenandel på 350 kroner favner dagens helserefusjons ordning hos SiB mange studenter. VT skal nå diskutere om dagens ordning er hensiktsmessig. Anna Gjertsen, leder for VT, sette spørsmålstegn ved å bruke 900 000 kroner i året på å dekke lave legeutgifter. – Jeg ønsker å spisse ordningen slik at de som trenger det mest får et bedre tilbud, sier hun. En mulighet vil være å endre dagens modell nærmere systemet de har i Trondheim. Der kan alle studenter med helseutgifter få tilbake 75 prosent av det de

I følge levekårsundersøkelsen er det 1 av 10 studenter som ikke går til tannlegen fordi de ikke har råd Anna Gjertsen, leder for Velferdstinget

– Jeg har brukt over 350 kroner i legeutgifter i år, og har ikke engang tenkt på å søke om refusjon fra Studentsamskipnaden i Bergen (SiB), sier Eivind Mjelde. Han tar mastergrad i informasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen (UiB), og forteller at legeutgiftene ikke har hatt særlige økonomiske konsekvenser. – En spissere ordning som heller treffer studenter som virkelig trenger tilbakebetaling

betaler over en egenandel på 2500 kroner. Taket for hvor mye de kan få refundert er 6000 kroner i året. Gjertsen er usikker på hvordan et slikt system ville slått ut økonomisk, men ønsker likevel at helserefusjonen hos SiB skal inkludere tannlegeutgifter. – Ifølge levekårsundersøkelsen er det en av ti studenter som ikke går til tannlegen fordi de ikke har råd, sier hun.

– Skeptisk til egenandel Alexandra Løvland, leder for VT i Trondheim, mener ordningen de praktiserer fungerer godt. – Hvis man som student havner i en situasjon hvor man må trekke fire visdomstenner blir det fort utgifter på 6000 kroner. Vår ordning demper de mest alvorlige utgiftstoppene og hindrer at studenter faller i en dyp økonomisk knipe. Bjørn Kristian Danbolt, UiBrepresentant i VT for Sosialdemokratisk liste, mener legerefusjonsordningen skal bevares slik den er idag. Da det under et VT-møte kom opp forslag om å legge ned legerefusjonsordningen, var han imot. – Jeg er veldig skeptisk til egenandel, og en eventuell økning er ikke noe jeg ønsker for studentene. Jeg mener det viktig at alle studenter bidrar til et godt tilbud. Det er kanskje tid for å heller øke semesteravgiften.

LEGEREFUSJONSORDNING HOS SIB

• Alle studenter som har legeutgifter på over 350 kroner kan søke om refusjon opp til frikortgrensen på 2040 kroner. • Helsefondet har også et annet egenandelstak på 2620 kroner som favner fysioterapibehandling, opptreningsopphold, med mer. • Verken legerefusjonsordningen eller Helsefondet dekker ordninære tannlegeutgifter. Kilde: Velferdstinget

24. april 2013

STUDVEST

NYHET

Lover tre ganger så mange boliger Arbeiderpartiet går inn for å bygge 3000 studentboliger i året dersom de får fornyet tillit i regjering. – Altfor lite, altfor sent, sier FpU-leder. Tekst: KIM ARNE HAMMERSTAD Foto: ALEKSANDER KARLSEN

– Velkommen, stig på! I en leilighet på Kronstad, rett nedenfor Haukeland sykehus og et langt innkast fra Brann stadion, bor medisinstudenten Hedda Hoel. Her leier førsteårsstudenten et rom hos en venninne av søsteren. – Jeg var en av de heldige som fikk leilighet i god tid før jeg begynte å studere. Hvis jeg ikke hadde fått denne leiligheten måtte jeg sannsynligvis gått ut på det private markedet, og der er det veldig dyrt. Med en dekningsgrad i Bergen på rundt tolv prosent er det mange om beinet når studentboligene skal fordeles ved starten av hvert semester. De som ikke får studentbolig – og ikke er like heldige som Hoel – må ut på et brennhett leiemarked. I helgen ble Arbeiderpartiet (Ap) sitt landsmøte avholdt. Der ble det vedtatt at partiet skal gå inn for å øke ambisjonsnivået for bygging av studentboliger til 3000 året, med 50 prosent statstilskudd og økte kostnadsrammer. Regjeringens politikk i dag er å bygge 1000 studentboliger i året. – Strålende fornøyde Vedtaket får Norsk studentorganisasjon (NSO) til å juble. – Vi er strålende fornøyde med at Ap går inn for både å øke ambisjonsnivået på antallet studentboliger og at de går inn for 50 prosent tilskudd, sier velferds- og likestillingsansvarlig i NSO, Jorid Martinsen. Hun tror at det er fullt mulig å bygge 3000 studentboliger i

JA TAKK, BEGGE DELER. Medisinstudenten Hedda Hoel kunne gjerne tenkt seg både høy dekningsgrad på studentboliger og elleve måneder studiestøtte, men hvis hun måtte velge hadde hun valgt studiestøtte. – Siden jeg skal studere så lenge som jeg skal, tror jeg at jeg hadde vært best tjent med det på sikt, sier hun.

holde løftet, dersom de fortsetter i regjering etter valget i høst. – Selv om det er gledelig at Ap har vedtatt dette, vet vi at ikke skal hvile nå. Vi må pushe på videre for at det blir tatt med både i regjeringserklæringen og statsbudsjettet, sier hun. Ikke imponert Opposisjonen er derimot ikke spesielt imponert over Aps studentpolitikk, til tross for helgens landsmøtevedtak.

Samskipnadene søkte i fjor om 5000 studentboliger, så de har byggeprosjektene klare Jorid Martinsen, velferds- og likestillingsansvarlig i NSO

året dersom bevilgningene og rammene er til stede for det. – Samskipnadene søkte i fjor om 5000 studentboliger, så de har byggeprosjektene klare, fastslår Martinsen. NSO er klare over det fremdeles må kjempes for at Ap skal

– Det er altfor lite, altfor sent, sier leder av Fremskrittspartiets Ungdom (FpU), Himanshu Gulati. Han mener at mangelen på studentboliger har vært kritisk lenge, og at regjeringen har vist liten vilje til å se på alternative

løsninger. – Hva er det viktigste? Å tviholde på samskipnadene og bygge like mange boliger som i dag, eller la private aktører slippe til og bygge flere boliger, spør FpU-lederen retorisk. – Holder det vi lover Kunnskapspolitisk talsperson i Ap, Marianne Aasen, er på sin side fornøyd med landsmøtevedtaket. – Å bygge flere studentboliger det viktigste velferdstiltaket vi kan gjøre for studentene. Vi erkjenner at det er for få studentboliger i dag, noe som tvinger studenter ut i et vanskelig boligmarked. Aasen er ikke redd for at en tredobling i ambisjonsnivået vil være et for høyt siktemål for Ap dersom velgerne lar dem fortsette i regjering til høsten. – Regjeringen har overopp-

ANDRE VEDTAK PÅ APLANDSMØTET

• Tiårige langtidsplaner for forskning som legger føringer for hvordan investeringer i kunnskapsbygg, forskningsinfrastruktur, stipendiater og studieplasser innrettes. • Bidra til sterkere koordinering mellom forskningspolitikken og næringspolitikken. • Gjøre forskning til en mer attraktiv karrierevei, også for kvinner. • Øke utdanningsstøtten gjennom Lånekassen og fordele utbetalingene over 11 måneder. • Sikre studentdemokratiet og støtten til studentsamskipnader og studentorganisasjoner.

fylt dagens mål om 1000 studentboliger i året. Vi holder det vi lover, sier hun. Vil til sentrum Tilbake i leiligheten på Kronstad er Hedda Hoel glad for at Ap gir et signal om at de vil bygge mange studentboliger, men mener at beliggenhet og fellesarealer er en vel så viktig faktor som pris. – Det er veldig få studentboliger i sentrum, og å bo langt utenfor sentrum er ikke helt optimalt. Samtidig vil jeg ikke bo sentralt for enhver pris. Da føles det som om å kaste bort penger på grunn av beliggenheten, sier legestudenten. Hun opplever leilighetsjakten som slitsom. – Slik markedet er nå må man hele tide imponere og gjøre et godt inntrykk på utleierne på visning – ideelt sett burde det jo vært omvendt, sier hun.

STUDVEST

24. april 2013

NYHET

Flere studenter hyrer advokat

LIMBO. Martin Seglen Baadshaug fortsetter studiene i påvente av rettssaken, men dersom han blir dømt for fusk også der kan han bli nødt til å finne seg noe annet å gjøre mens han venter på å få tilbake studieretten.

Studenter som er mistenkt for juks på eksamen kan engasjere advokater på universitetets regning. Det juridiske fakultet mener UiB betaler i for mange saker. Tekst: ANDERS SÆTRA Foto: JIN SIGVE MÆLAND

Når studenter ved Universitetet i Bergen (UiB) er mistenkt for juks på eksamen, får de tilbud om å engasjere advokat som betales av universitetet. Mens bare to studenter valgte å gjøre det i 2011, var det ni som gjorde det i fjor. Det er nesten en tredjedel av sakene som var oppe i Den sentrale klagenemnd. Martin Seglen Baadshaug engasjerte advokat da han ble anklaget for fusk. Jusstudenten glemte et ark med relevante dommer på pulten før bokkontrollen, noe som ble ansett som juks.

Baadshaug er glad han har muligheten til å få gratis rettshjelp, fordi han ikke har råd til å betale utgifter til advokat selv, og fordi han mener det er nødvendig i hans sak. – Jeg følte jeg ble overkjørt, først av fakultetet og så av klagenemnden, sier han.

rektørens kontor og sekretær i klagenemnden, mener UiB ikke kan gjøre stort annet enn å la studentene benytte seg av advokat dersom de ønsker det. – Det er en rettighet studentene har, så vi stiller ikke spørsmålstegn ved det. For studenter som mistenkes for fusk

Stevner staten I Den sentrale klagenemnd ble saken regnet som juks, eksamenen ble annullert, og han ble utestengt i et halvt år. Nå har han stevnet staten, og venter på at saken skal opp i retten. Baadshaug mener alle som mistenkes for juks bør engasjere advokat, med mindre de vet at de har jukset. – Hvis du har jukset er det bare å bite i det sure eplet. Men i saker der du glemmer noe på pulten, er det bare å gjøre det. Jeg vil ikke bli stemplet som juksemaker, sier han.

Jeg tror UiB dekker flere saker enn de skal etter loven. Det er feil bruk av statens ressurser

– En rettighet Per Gunnar Hillesøy, seniorrådgiver ved universitetsdi-

snakk om tre til fire uker. Hvis saken er riktig behandlet skal resultatet bli det samme uansett, men det kan også være saker der advokatene kan få frem forhold som bør belyses. Uansett skal studentene føle at de har fått sine rettigheter vurdert.

Asbjørn Strandbakken, dekan ved Det juridiske fakultet ved UiB

kan det være ganske overveldende. Det er saker der dokumentmengden blir større enn den kunne vært, men samtidig er advokater profesjonelle, og for en student som ellers føler seg veldig alene kan det ha stor verdi å ha en profesjonell hjelper, sier han. Hillesøy vedgår at det kan være med på å forsinke saker, men samtidig mener han det i visse tilfeller kan være til hjelp med en advokat. – Det hender at saker blir utsatt fra et møte til det neste, men da er det som regel bare

Mener UiB betaler for mye Det juridiske fakultet har sendt brev til universitetsdirektørens kontor, der fakultetet skriver at ordningen bør underlegges lov om fri rettshjelp. Da vil regningen gå direkte til staten, i stedet for at universitetet skal «straffes» økonomisk for å reise sak mot egne studenter. Fakultetet oppfordrer også universitetsledelsen til å instruere klagenemnden om å ikke dekke kostnader til advokat før det eventuelt er reist sak om utestengelse.

– Etter loven har studenter krav på advokathjelp i saker om utestengelse, men hvis det ikke dreier seg om det skal ikke UiB betale. Studenter må gjerne bruke advokater hvis de vil det, men universitetet skal ikke betale i saker der det ikke er pålagt å gjøre det, sier dekan Asbjørn Sandbakken. I fjor kostet advokatsalær for studenter universitetet 124 000 kroner. Slik det er nå får studentene tilbud om advokat på UiBs regning i for mange saker, mener Strandbakken. – Jeg tror UiB dekker flere saker enn de skal etter loven. Det er feil bruk av statens ressurser, sier han.

24. april 2013

STUDVEST

NYHET

Går inn for utmelding av NSO Arbeidsutvalget i Studentparlamentet har enstemmig innstilt på å melde UiB ut av Norsk studentorganisasjon. Parlamentslederen mener NSO kaster bort penger. Tekst: LARS E. MÅSEIDE Foto: ANDERS HELGERUD

Norsk studentorganisasjon (NSO) representerer rundt 200 000 studenter på høyskole- og universitetsnivå. Nå kan organisasjonen miste 14 000 medlemmer, hvis Studentparlamentet støtter arbeidsutvalgets innstilling på å melde Universitetet i Bergen (UiB) ut. – Vi er veldig skuffet over de to siste landsmøtene, og liker ikke utviklingen, sier Yngve Høiseth, leder for arbeidsutvalget (AU). Han mener NSO kaster bort penger på møter og unødvendige materielle utgifter, og at landsmøtene fører til lite konstruktive tiltak. – Vi gjør ikke dette med lett hjerte, men vi må prioritere. Helge Schwitters i Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo gikk forrige uke hardt ut mot landsmøtet. – Det var en parodi på et landsmøte. Det var ekstremt rotete, man var nødt til å gjøre ting i et høyt tempo, og det viste seg etter hvert at folk ikke ante

ENSTEMMIG. Til tross for at arbeidsutvalget består av medlemmer fra tre forskjellige lister, var hele utvalget enige om at UiB bør ut av Norsk studentorganisasjon. Fra venstre: Njaal Neckelmann (Liberal liste), Siri Knapskog (Sosialdemokratisk liste), Mathias Bratz-Queseth (Liberal liste) og Yngve Høiseth (Blå liste).

da forslaget må vedtas av SP i to perioder. André Almås Christiansen, nestleder i NSO, syns det er trist at Norges tredje største universitet ønsker seg ut av organisasjon. – Vi trenger UiB, og jeg tror UiB har nytte av oss. Det er vel-

Vi trenger UiB, og jeg tror UiB har nytte av oss. Det er veldig viktig at vi studenter står sammen som en felles front André Almås Christiansen, nestleder i NSO

hva de stemte på, sa han til Universitas. AU-leder Høiseth mener de drøyt 900 000 kronene som gis fra UiB til NSO gjennom semesteravgiften heller kunne vært gitt til Velferdstinget, og blitt brukt på studentformål i Bergen. – Dette er penger som blant annet kunne kommet studentkulturen, studentidretten, og studentmedia til gode. Dette mener jeg ville hatt større betydning for studentene enn det NSO gir, sier han. Trenger UiB Forslaget tas opp i Studentparlamentet (SP) den 29. april. En endelig avgjørelse vil likevel ikke tas før tidligst til høsten,

dig viktig at vi studenter står sammen som en felles front. Vi tar dette seriøst, og vil høre på innspill for å bedre organisasjonen, sier Christiansen. Han mener Høiseths beskrivelse av NSO som sløsing av tid og penger er feilaktig.

glipp av mye ved en eventuelt utmelding, og håper de kommer på bedre tanker. – De mister et nasjonalt nettverk, innflytelse når bestemmelsene tas, og muligheten til å diskutere studentpolitiske temaer, forteller nestlederen. Får mye igjen Ved Høgskolen i Bergen (HiB) er det derimot ikke aktuelt å melde seg ut av NSO. – Vi syns vi får mye igjen av å være med i NSO, og syns det virker lite klokt å melde seg ut av den nasjonale studentorganisasjonen, sier Anders Kvernmo Langset, leder for Studentparlamentet ved HiB. Han peker på Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet (NTNU), som i 1998 meldte seg ut av Norsk Studen-

Vi syns NSO er veldig nyttig, spesielt for å påvirke den nasjonale politikken slik som når det er stortingsvalg Anders Kvernmo Langset, leder i Studentparlamentet ved HiB

– Landsstyret diskuterer og vedtar mye. Organisasjonen er fortsatt ung, og den vil tilpasse seg det man ønsker, sier han om organisasjonen som ble stiftet i 2010. Christiansen frykter UiB går

tunion, forgjengeren til dagens NSO. De måtte noen år senere krype til korset og melde seg inn i organisasjonen igjen. – Vi syns NSO er veldig nyttig, spesielt for å påvirke den nasjonale politikken slik som

når det er stortingsvalg. Det viktigste argumentet mot å melde seg ut er at vi studenter tjener på å snakke med én samlet stemme , sier Kvernmo Langset. I likhet med NSO er HiBlederen uenig i at organisasjonen er bortkastet tid og penger. – Vi nyter godt av NSOs ressurser, og syns vi får diskutert mye politikk og laget tiltak som vi kan bruke lokalt. Man kan godt være uenige i økonomien eller noe av politikken i organisasjonen, men da er løsningen å bidra med konstruktive forslag heller enn å trekke seg ut, sier han. Ønsker større bidrag Kvernmo Langset etterlyser også mer engasjement fra UiB. – Jeg skulle gjerne sett at UiB prioriterte NSO-møtene mer. Det ville vært en styrke for organisasjonen om UiB hadde bidratt mer med å fremme studentpolitikk, sier han. AU-leder Høiseth ved UiB er klar over konsekvensen, men mener likevel universitetet vil tjene på en utmeldelse. – Vi vil miste noen NSO-verv og vil tape noe innflytelse, men jeg tror vi vil spare tid og penger på å melde oss ut av NSO, sier Høiseth.

NORSK STUDENTORGANISASJON • Stiftet 1. juli 2010, da Norsk Studentunion og Studentenes Landsforbund slo seg sammen. • Jobber for å bedre studentenes faglige, sosiale og økonomiske rettigheter. • Består av 44 medlemslag og rundt 200 000 studenter ved norske høyskoler og universitet. • Er partipolitisk uavhengig, og skal skape en felles røst for studentene i Norge. Kilde: student.no

BONNIE PRINCE BILLY REGGIE WATTS KARPE DIEM (US)

(US)

(N)

DEE DEE BRIDGEWATER MIKE STERN/BILL EVANS CARAVAN PALACE ARVE HENRIKSEN BASSEKOU KOUYATE & NGONI BA MATHIAS EICK – VOSS ELEPHANT 9 med Reine Fiske (US)

(US)

(Mali)

(F)

(N)

(N/S)

MØSTER! (N) ATLANTER (N) INGRID OLAVA (N) MINIBUS PIMPS (N/UK) POING med LARS LILLO-STENBERG og STIAN WESTERHUS (N) THOMASZ STANKO NYC QUARTET (P/US) STEIN URHEIM & MARI KVIEN BRUNVOLL (N) SVENSKA KAPUTT (S) GORAN KAJFES SUBTROPIC ARKESTRA (S) BEADY BELLE (N) ELECTRIC EYE (N) GABRIEL FLIFLET - VALSERIA (N) BATABROK (N) CORTEX (N) CINEPIANO – TONY BERCHMAN (BR) + + + m.flere!

FRIVILLIG PÅ NATTJAZZ? Se Nattjazz.no for mer info og fullt program!

22.mai-1.juni

Norges beste festivalpriser!!

STUDENTRABATT PÅ FESTIVALPASS, NATTPASS OG DAGSPASS!

NATTJAZZ PÅ MOBIL. ALLTID OPPDATERT!

Vil du være valgmedarbeider?

Vi trenger: • Medarbeidere til å jobbe med ulike former for forhåndsstemming de fire siste ukene før valgdagen. •

Medarbeidere til å jobbe ute i valglokalene på valgdagen. I tillegg trenger vi ca 150 reserver som kan stille i et valglokale på kort varsel ved forfall. Ved valget i 2011 ble nesten alle våre reserver brukt.

På våre nettsider www.bergen.kommune.no/valg finner du elektronisk søknadskjema og mer informasjon om valget.

CARTE BLANCHE NOT HERE / NOT EVER AV SANG JIJIA

3. JUNI KL. 19:30 GRIEGHALLEN

Billetter: 470 – 150,- | 55 21 61 50 | billettservice.no | fib.no Valgorganisasjonen Bystyrets kontor, Bergen rådhus Postboks 7700, 5020 Bergen telefon: 55 56 64 04/00 e-post: valg@bergen.kommune.no

Samarbeidspartnere:

Carte Blanche AS eies og mottar offentlig driftstilskudd fra Kultur- og kirkedepartementet, Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune.

FOTO

Valgorganisasjonen i Bergen kommune søker samfunnsengasjerte personer som synes det kan være spennende å være med på gjennomføringen av et valg.

Yaniv Cohen

Mandag 9. september er det stortings- og sametingsvalg. 16 lokaler har også åpent søndag 8. september.

ÅPNINGSTIDER man-ons tor-fre lør søn

11:30-01:00 (mat: 11:30-21) 11:30-03:30 (mat: 11:30-21) 14:00-03:30 (mat: 14-17) åpent når filmvisning

HELE VÅRPROGRAMET PÅ KVARTERET.NO!

FASTE ARRANGEMENTER man tir ons tor fre lør

Mikromandag Quiz + Upop Kulturdebatt Bifftorsdag + Debatt + Konsert Stjernegulv + Konsert Stjernegulv

ONSDAG 24. APRIL

TORSDAG 25. APRIL

LØR DAG 27. A PR IL

MANDAG 29. APRIL

UIB-VALGVAKE

BIFFTORSDAG Bi ff m i d d a g 17:00, S t j e rn e s a l en

HELHUS: SOUND OF SOLIDARITY

MIKROMANDAG

Pub 1 6 :0 0 , Gr ø n dah ls flyg e l- o g pia nola ge r

KULTURFOREDRAG: NORSK MOTE I MOTVIND Arr. : S amfu n n e t 1 8 :0 0 , Te g lve r k e t

ÅPENT MØTE OM RETTIGHETER I DELTIDSJOBBEN 1 9 :0 0 , Spe i lsale n

KONSERT: BAROQUE ‘N’ ROLL Arr. : S amfu n n e t 2 0 :0 0 , Te g lve r k e t

DEBATT: EUROPE’S LOST GENERATION A rr.: S a m f u n n e t 18:00, S t o rel o g en

KONSERT: SHIFT + PEDERPEDERMAYNE + AREAFY @ TEGLVERKET A rr.: RF 21:00, Te g l v e rk e t

Arr.: NORSK FOLKEHJELP SOLIDARITETSUNGDOM c c : 50,A l l e i n n g a n g s p en g e r g å r t il v el d e d i g h et ! 19:00 - Fo red ra g / S o f a s a m t a l e m ed

Liv Tørres - Ve l d ed i g h e t s a u k s j o n m ed

FREDAG 26. APRIL

Leo Ajkic B0ka, Sandra Kolstad, Mhoo og Mmm - K l u b b o g d a n s DJ Mariela

Pub 17: 00, Grønda hls fly g el- og pia nola g er

TIRSDAG 30. APRIL QUIZ 20: 30, S t jernesa len

T E AT ER «DEN USYNLIGE» Imma t urus 20: 00, Tiv oli

- K o n s e rt er m ed

JONAS ALASKA + SUPPORT: O. MARTIN // SIGURD JULIUS A rr.: A S F 22:30, Te g l v e rk e t

( s a l s a !) - K l u b b m ed

Elektrosfærer

Freda g 26. a pril Lørda g 27. a pril Ma nda g 29. a pril Tirsda g 30. a pril Onsda g 1. ma i Torsda g 2. ma i

24. april 2013

DEBATT Øivind Armando @Sharmando Kall meg gjerne straight, etablert eller tradisjonell, men hvor stort er _egentlig_ behovet for døgnåpne lesesaler? #uibvalg Daniel Nygård @DaNygard Tar en @astridmeland og oppsummerer rektordebatten på UiB slik: blablablazzzzblablablazzzzz.... knunders @Knunders Snowblades suger. THAT’S WHAT SKI SAID!!! Martin Årseth @MartinArseth Du veit det er vår når den eine Studvestutgåva i året med lesarbrev kjem ut. SiB-Katten @SiBKatten Når jeg jakter på småfugler, hører jeg fortellerstemmen til David Attenborough i hodet mitt. Linn Gjerstad @LinnGjerstad AKKURAT NÅ: Helge Jordal svirrer rundt på BA-desken og vifter med fingrene foran ansiktene våre og sier: «Luften er fri for alle!» Morten Myksvoll @MortenMyksvoll Over 300 har søkt om få bli “Bergens slappaste” ifølge @btno. Eg gadd ikkje søke. Niklas @NiklasHalvorsen Har du ekstremt god tid? Vil du utfordre intimsonen din? Ta bybanen Maya Røverdatter @MayaChristin Til personen som plutselig reseverte boken min slik at jeg må levere den veldig snart: HVORFOR?!? Har åttehundrefuckings sider igjen, jævel. Victoria Cernic @vmcernic Gleder meg faktisk til å gi tilbakemelding til hun jeg opponerer mot. Oppgaven er 18 sider med norsk som tilhører barneskolen. Fredrik Hareide @fhareide Føle mej alltid litt bad når ej går på raudt foran masse barnehagekids. Sorry barnehagetante so ga mej blikket, ej hadde dårlig tid.

Leserinnlegg: Maks 2500 tegn inkl. mellomrom. Kronikk: Maks 4500 tegn inkl. mellomrom. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til debatt@studvest.no, og legg ved et portrettfoto. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte tekster, samt å publisere innleggene på studvest.no.

Den husløse ungdommen STUDENTPARLAMENTSVALG UIB IDA TORKJELLSDATTER STOREHAUG RADIKALE STUDENTER

Studielånet kommer inn på kontoen. En måned senere er husleia betalt, tredve middager fortært og vinkartongen tømt. Og kontoen er tom. Det er et av livets store mysterier hvordan studielånet, pluss lønna fra en 20 prosent-deltidsstilling, akkurat dekker en måneds forbruk som student. Det er nesten litt magisk hvordan det akkurat går rundt hver måned. Det er lenge siden studentene kunne leve på studielånet alene. I dag jobber seks av ti studenter ved siden av studiene, og heltidsstudenten er død. Det er bred studentpolitisk enighet om at man vil vekke fulltidsstudenten til live. Både Blå, Grønn og Rød liste ønsker å knytte studiestøtten opp til grunnbeløpet i folketrygda, som tilsvarer rundt 122 000 i studiestøtte. Med en slik økning hadde det sikkert blitt annet enn tomatsuppe til middag. Det magiske regnestykket som alle studenter føler på kroppen kalles visstnok tilbud-etterspørsel-kurven ute på NHH. Det finnes et visst antall boliger til leie i Bergen, og et visst antall studenter som alle har like mye studiestøtte. Det betyr at utleierne kan kreve en månedsleie som ligger akkurat på bristepunktet av hva en student kan

Arkivfoto: MARIE HAVNEN

Tvitra ytringar

STUDVEST

STUDENTBOLIGER. Radikale studenter vil prioritere å jobbe for flere studentboliger fremfor økt studiestøtte i Studentparlamentet.

klare med en deltidsjobb. Dersom studiestøtten økes, vil prisveksten i leiemarkedet følge etter. Du trenger ikke mange mattetimene for å skjønne at problemet kan unngås ved å øke tilbudet. Derfor må en politikk for økt studiestøtte følges av en politikk for mer boligbygging. Hvis ikke vil studielånet svelges av høye leiekostnader. Her er tydeligvis Blå Liste uenig, for boligbygging nevnes ikke med ett ord i deres program. Økt regulering av leiemarkedet gir folk flest frysninger på ryggen. Andre løsninger vi kan tenke oss er å bygge flere

studentboliger. SiBs målsetning om en 20 prosent dekningsgrad av studentenes leiemarked er blitt kalt «brønnpissing», men

Dersom studiestøtten økes, vil prisveksten i leiemarkedet følge etter monner likevel mer enn ingenting. Fra Blåsiden vil de derimot bryte skipnadens monopol. Hvordan de tenker seg at dette vil gå utover byggingen av studentboliger, fremgår ikke av programmet deres. Vi er den husløse ungdom-

men. De som kom før oss har liberalisert boligmarkedet, og tillatt at det spekuleres i et av våre mest grunnleggende behov. Pengene som vi får for å studere, går rett i private utleieres lommer. Når Studentparlamentet skal prioritere mellom mer lån eller flere boliger, ønsker Radikale studenter at flere studentboliger skal være førsteprioritet. Vi ønsker også et parlament som mer aktivt legger press på kommunen for å øke utbyggingen av studentboliger. Med en ansvarlig velferdspolitikk kan vi sørge for at studiestøtten når lengst mulig.

NOE PÅ HJERTET? Har du sterke meninger er det rom for leserbrev og kronikker. Les flere meninger på studvest.no

STUDVEST

24. april 2013

DEBATT

STUDVEST.no/meninger

Her finner du lederartikler, kronikker, kommentarer og leserdebatt

Ureflektert av studvestredaktøren STUDENTDEMOKRATI UIB MAGNE SEIERSLUND STUDENTREPRESENTANT I UNIVERSITETSSTYRET

S t u d v e s t r e d a k t ø r Yvo n n e Røysted innledet valguken med å påstå at studentpolitikere er passive CV-ryttere som ligger i dvale fra de blir valgt til de skal velges igjen. Indirekte en solid innsats for å marginalisere betydningen av dem vi velger til å representere oss. Hun treffer utvilsomt en stor menighet. Hva er vel vitsen med å stemme i studentvalg, om det er rett at valgte studenter bare bryr seg om CVen og dvalen sin? Et snev av interesse for sakene må en anta er nødvendig for å velge å stille til valg. Noen studentpolitikere er helt sikkert mer navlebeskuende enn andre. Men studentpolitikere som gruppe er ikke mer homogene enn andre grupper. Det er legitimt å mene at studentpolitikerne bør bli flinkere til å spre

informasjon året gjennom. Men at studenters generelt lave interesse for studentpolitikk kun skyldes daffe tillitsvalgte, blir for primitivt. Åpenbart finnes også forklaringer i forhold ved omstendighetene rundt. Røysted snubler selv over et par slike forhold ved en retorisk tilfeldighet, når hun antyder at studenter har det «ganske greit». Utvilsomt er det sant, og det har konsekvenser. For det første for hvilke saker som behandles: Ingen er grunnleggende uenig i at studenter skal ha det greit, dermed er det få store kamper å kjempe. Studenter deltar i alle styrer, råd og utvalg hvor beslutninger fattes og bidrar følgelig kontinuerlig i den ordinære driften av universitetet. Ved slike jevnlige møter med ledere på ulike nivå, utøves studentpolitikken. Kampene står i hovedsak om å bli prioritert høyt nok, om å bevare det som er bra og om mulige detaljer til forbedring. Sånt har ofte liten nyhetsverdi og kan være vanskelig å skape

interesse for. Fordi det forutsetter interesse for politisk arbeid generelt eller spesiell interesse for den aktuelle saken. For det andre: Å skape interesse for politisk arbeid hos folk som har det greit, er vesentlig vanskeligere enn hos folk som har det ugreit. Har du det greit, vil du oftest trives med det og tenke på andre ting. Har du det ugreit derimot, vil du oftere være opptatt av å gjøre noe med situasjonen. Slik Røysteds kronikk fremstiller personene som innehar studentpolitiske verv, bidrar den like mye til å fremme alminnelig politikerforakt som til å fremme det intenderte poenget. Fra en ansvarlig redaktør med alle forutsetninger for mer innsikt i studentpolitikken enn de fleste andre, forventer jeg mer konstruktiv kritikk enn som så.

STUDVEST

17. april 2013

Studentpolitikere ut av dvalen YVONNE RØYSTED Ansvarlig redaktør

2013 er det store valgåret. Ikke bare nasjonalt, men også ved Universitetet i Bergen (UiB). Det skal velges ny rektor for de neste fire årene, og det har allerede vært stor oppmerksomhet rundt kandidatene, i form av presseoppslag og aktiv valgkamp rundt om på Høyden. I skyggen står studentdemokratiet, der de årlige valgene i år som i fjor, og alle årene før det igjen, vil vekke laber interesse. Onsdag 17. april går startskuddet for valguken, og ved å ta en kikk på debattsidene i denne ukens Studvest, kan du se at flere kandidater fra de forskjellige listene har tatt pennen fatt for å overbevise deg om hvorfor du skal stemme på nettopp dem. Resten av året er det derimot temmelig stille, og når studentpolitikk plutselig blir et hett tema én uke i året er det kanskje ikke så rart at studentene ikke forstår hva det er de egentlig holder på med. Fra utsiden kan det fort se ut som studentpolitikerne kun er ute etter å få kloa i verv som tar seg godt ut på CV-en. Hva gjør egentlig studentpolitikere? I et intervju med Universitas forteller Unge Venstre-leder Sveinung Rotevatn om sin tid i studentparlamentet ved UiB: «Studentpolitikken er ein nyttig arena. Ein får organisasjonskunnskap og vert kjend med mykje hyggelege folk. Men det er lite reell politikk ein driv med.» Dette oppsummerer nok godt

I disse dager Hver uke tar Studvest et som skjedde på denne tiden i gamledager.

YNGVE HØISETH LEDER FOR STUDENTPARLAMENTET VED UIB

Yvonne Røysted, ansvarlig redaktør i Studvest, kritiserer i forrige utgave av avisen de tillitsvalgte studentene ved Universitetet i Bergen. Hun mener at vi er usynlige utenom valget («ligger i dvale»), ikke klarer å kommunisere på en måte som appellerer til studentene og henger oss opp i detaljer. I tillegg antyder hun at vi engasjerer oss

mest fordi det ser bra ut på CVen og fordi det er “en [...] øvelse i hva som venter etter karrieren som studentpolitiker.” Det første først: Er vi usynlige utenom valget? Min påstand er at nei, det er vi ikke. Studentparlamentet har hittil i perioden – før valgkampen – vært i media over 120 ganger. Mer enn halvparten av disse i Studvest. Leser Røysted i det hele tatt sin egen avis? Videre sender vi jevnlig nyhetsbrev til alle studentene ved universitetet, og vi er selvsagt aktive på sosiale medier. I januar arrangerte

vi velkomstarrangementer for de nye utvekslingsstudentene. Vi avholder våre møter – som er åpne for alle – på studentenes eget kulturhus, Kvarteret. Uansett om vi er synlige eller ei: Vi kan faktisk ikke bruke all vår tid på å promotere oss selv. Neste påstand: Er vi ute av stand til å kommunisere på en måte som appellerer til studentene? De som står på utsiden er bedre egnet enn meg til å svare på dette, men vi gjør så godt vi kan. Det er kanskje ikke godt nok, og vi tar med glede imot råd om hvordan vi kan bli bedre. Når

Svakt forsvar fra Høiseth STUDENTDEMOKRATI UIB YVONNE RØYSTED ANSVARLIG REDAKTØR I STUDVEST

Studentparlamentsleder ved UiB, Yngve Høiseth, mener det er skivebom fra min side å kritisere studentpolitikken for å være innadvendt, og leverer et flammende forsvar for egen synlighet. Han er nemlig ganske fornøyd med tingenes tilstand. «Vi gjør så godt vi kan»,

skriver han. La det være sagt: Det fins mange flinke og dedikerte studentpolitikere, som står på hele året og jobber for å få gjennom saker de brenner for. Det er altså ikke selve arbeidet jeg setter spørsmålstegn ved, men hvor mye innsats som legges i å faktisk nå ut til studentene man ønsker skal stemme på seg, og i hvilken grad man lykkes med den strategien som brukes i dag. Joda, jeg leser min egen avis, og det er selvsagt smi-

den jevne students syn på studentdemokratiet, uansett om det er snakk om Bergen eller Oslo. Vi som jobber i studentmediene vet godt at studentpolitikerne ikke alltid er like flinke til å kommunisere på en måte som appellerer til studentene.

politikk, men sakene skal også oppfylle nyhetskriterier. Ofte opplever vi at studentpolitikerne henger seg opp i detaljer, som de gjerne krangler med hverandre om, i stedet for å se helheten i sakene de fronter. Dette fremstår som en ren øvelse i hva som venter etter karrieren som studentpolitiker,

Fra utsiden kan det fort se ut som studentpolitikerne kun er ute etter å få kloa i verv som tar seg godt ut på CV-en Det kan være vanskelig for oss å videreformidle informasjon og meninger som har som mål å vekke interesse hos leserne, og her står vi ovenfor et dilemma: Vi har på den ene siden et ansvar for å formidle student-

framfor et oppriktig engasjement for å bedre studentenes hverdag. Tidligere denne uken ble det arrangert debatt for universitetsstyrekandidatene, og det

g rende at H ø i set h t ror et pa r sitater i St udvest g jø r Studentparlamentet mer forståelig for studenter flest. Men først og fremst er det naivt. Studvest skriver om saker som omhandler studentdemokratiene, men dette betyr ikke at vi kan gi en grunnleggende innsikt i oppbygning og funksjon i hver eneste sak vi skriver. Vår oppgave er ikke å reklamere for Studentparlamentet. Høiseth ramser opp en rekke tiltak han mener bidrar til

var et trist skue: av de omtrent 20 personene som møtte opp, var de fleste, om ikke alle, studentpolitikere som kun var der for å høre på kjentfolk diskutere med hverandre. Dette illustrerer hvordan engasjement ikke oppstår over natta, men må skapes over tid. Eller er det kanskje like greit å erkjenne at studentpolitikk kun er for spesielt interesserte? Kanskje det ikke er så viktig med demokratisk legitimitet, vi har det vel ganske greit uansett hva som skjer? Hvis noen studentpolitikere er rungende uenig i denne uttalelsen, bør de legge en større innsats i å vise det. De må tydeliggjøre hvordan studentpo-

litikk er relevant for studentene, og det gjør man ikke ved å skrive så blekket spruter rett før valget. Det må bevises gang på gang, gjennom hele året.

Illustrasjon: ANITA LØKKEN

Hobbyfilosofer

Lang, lang ventetid

Under overskriften «Er AU et stort kaffeslabberas?» langer Robert Ingvaldsen, student i informasjonsvitenskap, ut mot arbeidsutvalget (AU) til Norsk studentunion, forløperen til Norsk studentorganisasjon. Ingvaldsen skriver at «den økte partipolitiseringen i studentpolitikken har ført til at eliten (ofte kalt pampene) heller jobber for å sikre seg og sin fraksjon maktposisjon i stedet for å jobbe for studentenes beste».

Allerede i 1997 skrev Studvest om at studenter med psykiske problemer måtte belage seg på lang ventetid hos Studentenes psykiske helsetjeneste (SPH). Ifølge artikkelen var den forventede ventetiden på fire måneder, og enkelte studenter hadde mått vente så lenge som et halvt år. 16 år etter har SPH fortsatt problemer med kapasiteten, selv om ventetiden tilsynelatende er kortere enn i 1997.

21. april 1988

16. april 1997

Faksimile: Studvest nr. 12, 2013.

Bjørnen svarer

Kommentar. Denne uken er studentpolitikerne i full gang med å promotere seg selv. Men hvor er de resten av året?

dykk i arkivet for å se hva

STUDENTDEMOKRATI UIB

STUDVEST.no/meninger

det er sagt: Vi er alle blitt valgt av nettopp studentene, så helt mislykket kan vi umulig være. Deretter: Ser vi oss blind på detaljer? Røysted underbygger ikke sin påstand med eksempler. Det gjør den vanskelig å imøtekomme. Et generelt svar ville bestått av floskler, så da lar jeg heller være. Til slutt: Engasjerer vi oss mest for CV-ens og øvelsens skyld? Jeg sitter med et helt annet inntrykk, men jeg kan ta feil. Det varierer også fra person til person. Uansett vil jeg bedømme mine kolleger på hvilken

innsats de gjør og hva de får til, ikke hva som motiverer dem. Vi kan alltids bli bedre. Vi tar med glede imot kritikk som kan bidra til dette, men den bør være konkret og velbegrunnet. Røysteds artikkel er dessverre ingen av delene, og utgjør derfor et dårlig utgangspunkt for debatt. Dessuten spør jeg meg om Røysted er bevisst hvor lite fristende det er å stille til valg når takken er luftig og dårlig begrunnet kritikk av typen hun presterer.

å gjøre studentene kjent med Studentparlamentet. Når deler av forsvaret bygger på at det holdes åpne studentparlamensmøter på Kvarteret, blir det svakt. Hvem er det han tror drar på disse møtene? Ikke særlig mange av UiBs 14 000 studenter. Jeg vil også påpeke at Bjørn Kristian Danbolt, listetopp hos Sosialdemokratisk liste, i samme utgave av Studvest presenterer den nøyaktig samme problemstillingen, men det er tydeligvis ikke et problem når det kommer

fra en på «innsiden». Høiseth skriver at studentpolitikerne blir valgt av studentene, og derfor ikke kan være helt mislykket. I fjor ble de valgt av så lite som 13 prosent av studentene ved UiB. Hvis Høiseth mener dette ikke er et tegn på mislykket synliggjøring av studentpolitikk, vil jeg kalle det en bekymringsverdig resignasjon.

24. april 2013

STUDVEST

AKTUELT

En generasjon uten fremtid Eksperten

SUSANNE BYGNES

• Forsker ved Sosiologisk institutt ved Universitetet i Bergen.

• Begynner i år på et forskningsprosjekt om migrasjon mellom Spania og Norge etter at finanskrisen inntraff. Har også jobbet med etnisk, religiøst og kulturelt mangfold i norske fengsler.

«DEN TAPTE GENERASJON»

• Tallene for februar viser at 23,5 prosent av unge europeere under 25 år er arbeidsledige. Samlet er ledigheten på 10,9 prosent i Europa. • Hellas og Spania skiller seg særlig negativt ut. I disse landene er henholdsvis 58,4 og 55,7 prosent av de under 25 arbeidsledige.

• Disse tallene fanger bare opp dem som søker jobber. På toppen av dette kommer mange som av ulike grunner har sluttet å søke jobb. Kilde: Eurostat.

MØRKETALL. Den offisielle statistikken viser at nesten en av fire under 25 år i Europa er arbeidsledige, men den fanger ikke opp alle de som har sluttet å søke jobb. – Det er nok store mørketall, sier sosiolog og migrasjonsforsker Susanne Bygnes.

Den økonomiske krisen i Europa etterlater seg millioner med unge som aldri vil få jobb. – Det vil forfølge dem resten av livet, sier migrasjonsforsker Susanne Bygnes. Tekst: ANDERS SÆTRA Foto: ANDERS HELGERUD

På grunn av den enorme arbeidsledigheten er det mye snakk om en tapt generasjon med arbeidsledige under 25 år i Europa. Finnes den? Ja, det vil jeg si. De viser seg ukentlig i gatene i store byer i Europa, som Madrid og Barcelona. Det er mange demonstrasjoner, og mye sinne og aggresjon blant unge mennesker som ikke får jobb. De er også en tapt generasjon i den forstand at de ikke får kjøpt seg et sted å bo, og heller ikke får stiftet familie. Befolkningsveksten blir mindre, og demografien blir mer og mer skeiv. Hvordan har migrasjonsmønstrene forandret seg siden før finanskrisen? Frem til 2005 var det flere som flyttet fra Norge til Spania enn omvendt. Det er en veldig interessant forandring, fordi tidligere forskning på migrasjon mellom Norge og Spania har dreid seg

om nordmenn som bosetter seg langs solkysten. Etter krisen rammet har det gått oppover. Men det er relativt beskjeden vekst, i alle fall hvis man tenker på tilbud og etterspørsel. Forklaringen på det er det som kalles «brohodeeffekten», som handler om at når det er få folk fra et land som allerede har migrert, er det vanskeligere for andre å komme til. Tror du vi i fremtiden vil komme forbi den «brohodeeffekten», og at det blir større tilstrømming de neste 10 til 15 årene? Jeg vil ikke bli veldig overrasket hvis vi ser en stigende kurve i årene fremover. Spanjoler er den største gruppen sør-europeere i Norge, kontaktene øker, og det blir lettere for dem å komme seg hit. Men jeg tror ikke man vil se

det er også regnet som et veldig attraktivt sted å være når man er ung. Det er mer interessant for en med høy utdannelse å jobbe som kelner i London enn det er å være arbeidsledig i hjemlandet. I Sverige er en av fire under 25 arbeidsledige, og det er en kjent sak at mange svensker tar jobb i servicesektoren i Norge. Hvordan ser utviklingen ut der? Vi merker det ikke så godt her i Bergen, men på andre siden av fjellet er det veldig åpenbart. Frem til for noen år siden dro flere nordmenn til Sverige enn omvendt, men de siste årene har trenden vært økende. Terskelen for svenske ungdommer til å komme hit er veldig lav. De trenger ikke lære seg noe nytt språk, det er veldig kort vei hjem, og mange ting er veldig

Det går ikke over for den tapte generasjonen selv om det går over for landet Susanne Bygnes, sosiolog og migrasjonsforsker

noen voldsom økning – det er alt for seige prosesser til det. Hvordan har mønstrene forandret seg i andre land i Europa? Veldig mange drar til London og ellers i England. Det er både høyt utdannede folk som får gode jobber, og høyt utdannede som jobber i servicebransjen. Det handler dels om språk, men

likt. Så lenge mulighetene er så gode her og så dårlige som de er i Sverige, kommer det nok ikke til å minke med det første. EU-taktikken har for det meste vært å tvinge de kriserammede landene til å kutte. Kritikerne av krisehåndteringen peker på tidligere økonomiske kriser, der man tillot høyere gjeld for

å skape vekst før man fikk balanse igjen. Hva føler den arbeidsledige ungdommen om hvordan krisen er håndtert fra EU sin side? Det er en ekstrem politikerforakt blant folk i Europa for tiden, og til dels politisk kaos i land som Hellas og Italia. Folk er veldig frustrert over at det blir tatt grep som til dels gjør ting verre. Det kan øke muligheten for politiske opptøyer. Tror du at dagens unge i land som Spania, Hellas, Italia og Portugal noen gang vil komme seg over kneiken? Det ligger i uttrykket «en tapt generasjon» at det vil forfølge dem resten av livet. De vil aldri komme seg på arbeidsmarkedet på den samme måten, de vil statistisk sett ligge lavere i lønn, og de vil få dårligere muligheter enn de som er ferdig utdannet når det har begynt å stabilisere seg. Da vil arbeidsmarkedet heller ha de nyutdannede med den mest oppdaterte utdannelsen enn de som har gått i åtte til ti år uten å ha noe å gjøre. Det går ikke over for den tapte generasjonen selv om det går over for landet.

m m agasinet

fordomslandet

Rom for alt

Vampyrer, kommunistdiktatorer, gigantiske bygninger og uhorvelige mengder kål. Dette er en reiseskildring fra Romania.

KIM ARNE HAMMERSTAD Tekst

SESIILE BJØRDAL Foto

JOVIAL. 1. mars feirer rumenerne våren. På denne dagen gir mennene kvinnen

gamle, stereotypiske østblokken bekreftet før halvti– Jeg kommer til dø. men på rumensk jord var passert. Det er sjelden et godt tegn når man allerede i taxFordommenes hjemland Førsteinntrykket er heldigvis ikke alltid rett, akkuien på vei til hostellet fra flyplassen ser livet passere Tannløse damer som bruker dagene sine på å kjefte rat som at Romania er mye mer enn tannløse damer, i revy. Den lille gule taxien med Jomfru Maria henog smelle i lokalsamfunnet i mangel på bedre ting tiggere og hestelasagne. Du må kanskje lete litt etter gende i kupéspeilet som bilens høyeste – og eneste å ta seg til. Tiggere. Lysskye forretningsforbindelser godbitene, men når du først finner dem – beskytter mot en eventuell krasj freer Romania et land å bli glad i, og et land ser gjennom rumenske forstader med man ikke reiser umerket fra. kurs mot Bucuresti i en kjørestil som Du må kanskje lete litt etter godbitene, men når du først best hører hjemme på en lukket bane. finner dem er Romania et land å bli glad i Trafikkreglene fremstår som først og Gledens og schizofreniens by fremst veiledende for den lokale yrkessBucuresti er på mange måter en schizojåføren. fren by å vandre rundt i. Byen har mange ansikter – som bruker hestekjøtt som valuta. Menneskehandel. – Har de ikke hørt om bilbelte og airbag i dette alt fra gamle og ærverdige offentlige bygninger fra Kriminalitet. Heller snodige bidrag i Eurovision Song landet, mumles det forsiktig i baksetet, mens 1800-tallet, som den rumenske sentralbanken, via Contest. sjåføren på ny foretar en heller tvilsom forbi-kjøring. slitte murblokker fra midten av 1900-tallet til modRomania har fått det meste med seg av heller obDødsangsten virker velbegrunnet. erne glassbygninger fra det siste tiåret. Det finnes skure ting man forbinder landet med. Sånn sett ble Hva kan man si? Velkommen til Romania. ingen rød tråd, verken på gateplan eller overordnet fordommene om Romania som et mindre sivilisert for byen. For en byplanlegger må det være en påkjenland, et land med mer enn ett ben plassert i den

ne blomster og røde og hvite flettebånd. Den rumenske taxisjåføren lot ikke sjansen gå fra seg da han kunne gi blomster til norske, unge kvinner.

ning å spasere gjennom gatene i den rumenske hoved- landet sitt. Slik har det ikke alltid vært. Fra 1968 til for nettopp det skal den kommunistiske diktatoren ha. 1989 styrte den kommunistiske diktatoren Nicolae Han elsket alt som hadde med Paris å gjøre, og ville at staden. Heldigvis er de færreste av oss byplanleggere. Ceausescu landet med jernhånd, og beregninger særtrekk ved den franske hovedstaden skulle gå igjen I gamlebyen ligger restauranter, barer og puber på viser at det kommunistiske styret kostet rundt 400 i Bucuresti. Bulevarden som går fra palasset ned mot rekke og rad, alle til stede for å leve opp til Bucurestis 000 mennesker livet i tiden han regjerte. Likevel fikk sentrum er for eksempel utformet over samme lest rykte som «gledens by». Et skår i gleden for norske Ceausescu St. Olavs orden av kong Olav under et stats- som Champs-Élysées, men den er i god diktatorisk stil noen meter lengre enn den franske hovedgaten. antirøykere er at Romania fremdeles ikke har in- besøk i Norge i 1980. Ceausescu nøyde seg derimot ikke nført en røykelov. Dermed er det ikkemed en triumfbue eller et Eiffeltårn. røykerne som må ut og trekke frisk luft Byen er på mange måter Paris sin litt senutviklede og selvPalasset som ligger på høyden i en– dersom været tillater det. Besøker du den av Champs-Èlysées-kopien er giBucuresti mellom mars og august, er forherligende fetter gantisk. Gigantisk er ikke en overdrivsannsynligheten stor for nettopp det. else. Med «gigantisk» mener man «i verdenstoppen». Vinterhalvåret i Romania er derimot kjent for å være Med sine 320 000 kvadratmeter er bygget det største lunefullt, med temperaturer som kan måle seg med Øst-Europas lille-Paris en real østlandsvinter. Ceausescu har gjort sitt for å gi Bucuresti det preget administrasjonsbygget for sivil bruk i verden. Bare Navnet Bucuresti betyr «gledens by» og fem dag- den har i dag. Byen er på mange måter Paris sin litt Pentagon er større. Palasset rommer, foruten verdens er (og fem netter) er nok til å langt på vei gå god senutviklede og selvforherligende fetter. Kanskje net- største og tyngste tepper (!), Romanias parlament og for navnet. Innbyggerne er generelt åpne og venn- topp derfor har Bucuresti fått kallenavnet Micul Paris – en rekke konferanse- og konsertsaler. Ideen til palaslig innstilte overfor turister – de virker stolte over Øst-Europas lille-Paris – på rumensk folkemunne. Æren set fikk Ceausescu etter et besøk hos Kim Il-sung i

TANNLØS. Leter man lenge nok, finner man en tannløs dame i gatene i Romania.

ØSTBLOKK. Innimellom prangende bygninger fra moderne og historisk tid finner man også tegn på Romanias forhistorie som et kommunistisk østblokkland.

HARMONI. Bucuresti har mange grønne lunger og parker der man kan la pulsen synke og ta en prat med en god venn. Som dette ekteparet.

1972. Elleve år senere var byggingen av palasset i Togforbindelsene er relativt gode og behagelige, og grønnsaker (deriblant mer kål) og en potetstappe. Derimot tar det rumenske kjøkkenet seg godt opp gang. Byggingen av palasset førte til en boom i den som alt annet i Romania er det selv for en norsk sturumenske økonomien, ettersom både arbeidskraften dents lommebok tilnærmet gratis å reise på første når det kommer til drikke. Palinka er plommesprit som klasse de snaue tre timene det tar fra hovedstaden til er utbredt i områdene av Romania som ligger nærme og materialene som ble brukt var rumenske. grensen til Ungarn – deriblant Transylvania – og er i Dessverre for Ceausescu ble aldri palasset ferdig- fjellbyen i det nordøstlige Romania. teorien ikke rumensk, men ungarnsk. Dog stilt før det kommunistiske regimet har rumenerne adoptert palinkaen som sin falt i 1989 og folket ønsket diktatoegen, og er noe man er nødt til å prøve rens hode på et fat. Dermed ble det Sarmale er kål – veldig mye kål – fylt med enten okse- eller seg på når man er i de nordlige delene av Michael Jackson som fikk æren av lammekjøtt og servert med grønnsaker (deriblant mer kål) og Romania. å ta imot folkets hyllest fra balkonen potetstappe Men det er nok med én. gen på palasset. Dog presterte popTilbake i taxien har en romkvinne forstjernen å si «I love you, Budapest» til den enorme folkemengden, og klarte aldri å oppnå Mens Bucuresti er en typisk østeuropeisk metropo- villet seg ut på motorveien og prøver å selge roser den samme statusen i Romania igjen. «When in listisk hovedstad som det går tretten av på dusinet, til passasjerene som står i kø i påvente av rødt lys. Romania…» og så videre. kommer man langt mer inn på det autentiske og ru- Sjåføren mumler noe irritert på rumensk og setter menske i Brasov. Mange regner byen som Draculas klampen i bånn når trafikklyset skifter til grønt. Joda, hjemsted på grunn av sin beliggenhet midt i et dalføre, det er tiggere i Romania. Og leter man lenge nok finner Dracula-landet Det er ikke bare blodtørste diktatorer og flåsete pop- og det gotiskaktige slottet som ligger på en av høydene man tannløse damer som raver rundt i gatene. Men myter er til for knuses. Den jobben tar rumenerne alstjerner som har ridd Romania som en mare opp gjen- i byen. vorlig. nom historien: Vampyrer har en spesiell posisjon i Taxien kjører inn foran hostellet, og et lettelsens Romania. Den irske forfatteren Bram Stoker skal ta Palinka, palinka sin del av skylden for det – den ikoniske karakteren En kan vel ikke si at den rumenske cuisinen er viden sukk går gjennom kupeen. Nå er det om og gjøre å Dracula har bakgrunn fra Transylvania som ligger cirka kjent. Når man setter seg ned med rumensk mat unngå lumske lommetyver og få i seg kjøtt fra hest. to timer unna Bucuresti med tog. forstår man egentlig det ganske godt. Det som langt Og/eller bli utsatt for menneskehandel. Forhåpentligvis koker resten av fordommene bort på vei regnes som nasjonalretten, sarmale, kan best Midt i det transylvanske landskapet ligger den små- sammenliknes med den ikke akkurat bejublede norske i kålen. idylliske byen Brasov – en by på størrelse med Bergen. retten kålrulletter. Sarmale er kål – veldig mye kål – Brasov er verdt et besøk dersom man er i Romania. fylt med enten okse- eller lammekjøtt og servert med

19 BRASOV. Brasov er absolutt ikke Hollywood. Likevel har de gått all in og laget et Hollywood-skilt i fjellsiden. Kanskje ikke så rart, når Dracula er byens store sønn. Han har jo det blitt laget opptil flere Hollywood-filmer om.

STUDVEST

Quiz

Utstudert

Sivil ulydnad på statens rekning

– No driv eg med hemningslaus romantisering av mi eiga studietid. Anders Heger sit i solsteiken på Logehaven, tek eit trekk frå pipa. – Altså, alle generasjonar romantiserar sin eigen ungdom. Men romantiseringa av ånda frå 70-talet, er verdt å romantisere. Det skjedde ein sosial og ikkje minst kulturell revolusjon i måten ein tenkte på. Ein fekk heile den utslagsgivande kvinnefrigjeringa, og dyrkinga av fridom som eit hellig begrep. Og då ikkje den liberalistiske Framstegspartiforståinga av fridom som herskar no, men ein slags tankefridom. Det var ein rus å vere på. Forlagsmannen og forfattaren var student i Oslo på 70- og 80-talet, og ser tilbake på studietida som ein evig og springande opptur. – Det spesielle var at det var ei veldig

Dassa rundt på universitetet Anders Heger studerte i nesten åtte år, men var knapt nok student. Tida gjekk stort sett til andre ting. I hovudsak studentradionen i Oslo, Radio Nova, som han var med på å starte opp, ein av dei første nærradioane i landet. – Det var jo ei mykje lettare tid å studere i. Vi tok studielån og gjekk og dassa på universitetet. Og det kunne vi gjere ganske lenge, forunderleg lenge. Eg vart vel ferdig med Lånekassa for ein fem års tid sidan, fortel Heger. Han omtalar studieåra som ei optimistisk tid som notidas studentar ikkje har like enkel tilgang på. – Det er eit jævla press på dagens studentar med å halde studieprogresjonen oppe for å ikkje miste stipendet. Det dyrkast i heilt annan grad fram dei skuleflinke, framfor slike som deg som ofrar tid og krefter på studentmedier. Det kunne vi gjere akkurat så mykje vi ville utan konsekvensar. Fengselsopphald Om Heger kanskje ikkje var den flittigaste

Kritikklaus Dermed fekk Heger aldri magistergraden sin. Når han blir spurt om kva han har lært sidan studietida som han gjerne skulle vist då, må han derimot tenke seg om, lenge. – Eg trur ikkje eg har noko godt svar. På sett og vis var eg nok eit meir eigna menneske fordi eg var meir nysgjerrig. Det høyrest rart ut, men eg var kritikklaus, og sugde inn kunnskap, medan eg no liksom er skeptisk og kynisk. Tekst: SONDRE ÅKERVIK Foto: JIN SIGVE MÆLAND

Foto: FILMWEB Foto: ASTRID WESTVANG

Namn: Anders Heger. Alder: 57. Utdanning: Cand. mag. i litteraturvitskap, sosiologi og norsk. Karriere: Forlagssjef i Cappelen Damm, fast spaltist i Dagsavisen, forfattar.

studenten, var han langt meir aktiv på andre felt. – Eg brukte eit år, og vel så det, på Altakampen. Det seier litt om studielånsmoglegheitene. Ein kunne sette av eit år til sivil ulydnad og faenskap. Kampen mot vasskraftutbygging, fekk derimot konsekvensar for Heger, som måtte i fengsel. Han begynte då på magisteravhandlinga i litteratur. – Det var eit månadslangt opphald, men det var akkurat det det eg trengte for å kome i gang. Då skreiv eg altså 30 sider, og tenkte: «dette er genialt, eg sender det til Vinduet». Så fekk eg eit svar, som eg leste som «ja, dette er genialt, du får det på trykk». Då var eg så nøgd, himmelfallen av begeistring, og det har gjort at eg aldri har kunne røre ved det etterpå.

Svar:

1. Marvel Comics. 2. John Major. 3. Rune Lindbæk. 4. Halvdan Sivertsen, Jan Eggum, Lillebjørn Nilsen og Øystein Sunde. 5. Dennis Tito. 6. Ian Wright. 7. Permanenten, Vestlandske Kunstindustrimuseum, Stenersen, Rasmus Meyers Samlinger og Lysverket 8. Elida Wangel. 9. 1887. 10. Seier.

politisert tid der fokuset ikkje nødvendigvis var på faget og studiane, men på samfunnsengasjementet. Og vi oppfatta det som det vesentlege ved universitetet, seier Heger. – Så var det sjølvsagt alt det andre: fester, damer og slike ting, legg han til.

1. På fredag har «Iron Man 3» premiere på norske kinoer. Til hvilket tegneserieunivers hører Iron Man til? 2. Hvem et ter fulg te Margaret Thatcher som Storbritannias statsminister? 3. Hva heter DJ-en som nylig anket dommen som ble gitt i opphavsrettssaken mot Röyksopp? 4. Hvem er de originale Gitarkameratene? 5. På søndag er det tolv år siden den først romturisten ble skutt opp i verdensrommet. Hva het milliardæren som betalte 180 millioner for en uke i verdensrommet? 6. Hvilken Arsenal-legende er Shaun Wright-Phillips adoptivsønnen til? 7. Hva het de fire kunstmuseumene i Bergen før de fikk navnet KODE 1, 2, 3 og 4? 8. Hva heter hovedpersonen i Ibsens «Fruen fra havet»? 9. Hvilket år ble Arbeiderpartiet stiftet? 10. Hva var «Nike» gud for i den greske antikken?

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz VEK AS L ÅT

Daft Punk ft. Pharrell - Get Lucky

VEK AS ALBUM

Iron & Wine - Ghost on Ghost

A-LISTA

1. Daft Punk ft. Pharrell - Get Lucky 2. Iron & Wine - Singers and the Endless Song 3. Florence & The Machine - Over The Love 4. Håkan Hellström - Valborg 5. Eric Howl - I`m Going Down 6. Action Bronson - Live From Kissena Blvd. 7. Gita - Mardi Gras 8. London Grammar - Wasting My Young Years 9. Black Light Dinner Party - Lift Away 10. Daft Punk - Random Access Memories (Vanderway Edit)

MANDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Født Naken 11:00 Skumma Kultur 12:00 Trigger Bergen 13:00 Musikk fra Verden Pause 21:00 Tidig (R) 22:00 Født Naken (R) 23:00 Du skulle ha vært der

TIRSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Sivilisasjonen 11:00 Hardcore 12:00 God Gli 13:00 Klassisk Avsporing Pause 21:00 Skumma Kultur (R) 22:00 Kinosyndromet (R) 23:00 Tekstbehandlingsprogrammet

ONSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Grenseland 11:00 Offside 12:00 Radio Eldrebølgen 12:30 Radiodokumentar 13:00 Fuzz Pause 21:00 MMA-revyen 22:00 Brunsj 23:00 Offside (R)

TORSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Pøbb 11:00 Kinosyndromet 12:00 Plutopop 13:00 GoRiLLa Pause 21:00 SSPR 22:00 Vitenselskapet 22:30 Grenseløst 23:00 Hardcore (R)

FREDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Kesam Stasjon 11:00 Nyhetsuka 12:00 UMIR 12:30 Lydmuren Pause 21:00 Frisk Fredag 23:00 Plutopop (R)

LØRDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Tidig 11:00 Førtito 12:00 Venstreparty 13:00 DNSRL Pause 21:00 Undergrunnen 22:00 Trigger Bergen (R) 23:00 Ordet på Gaten (R)

SØNDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Det Korteste Strået 11:00 Kinosyndromet (R) 12:00 Ordet på gaten 13:00 Jazzonen Pause 21:00 Nyhetsuka (R) 22:00 Opplysningen 99,3 23:00 Utenriksmagasinet Mir (R)

STUDVEST

EKSPONERT

J I N S I GV E M Æ L A N D Fotoredaktør

«UP»

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

29.06 — 07.07

/ L A S N U O I / T E A G N IS A E E H N / DE T S O Ó T / DK S R K E R R / H U E T T G A W B SI E F B T B O F L S A / S VO U N R A K UEE ANN T/ Q RIH KNO P I L S

ROSKILDE

L A V

I T S E F

AIRBOURNE/AU ANIMAL COLLECTIVE/ US BLACK REBEL MOTORCYCLE CLUB/ US JAMES BLAKE/ UK C2C/ FR CHELSEA LIGHT MOVING/ US CRYSTAL CASTLES/ CA DEAD CAN DANCE/ AU DISCLOSURE/ UK EFTERKLANG/ DK HATEBREED/ US INGRID feat. LYKKE LI, PETER BJORN AND JOHN, MIIKE SNOW, COCO, J. ÅHLUND and GUESTS/ INT KREATOR/ DE KVELERTAK/ NO KENDRICK LAMAR/ US MIGUEL/ US OF MONSTERS AND MEN/ IS HENRY ROLLINS - SPOKEN WORD/ US SIMIAN MOBILE DISCO/ UK SUICIDAL TENDENCIES/ US ROKIA TRAORÉ/ ML TURBONEGRO/ NO BOBBY WOMACK/ US

ACTION BRONSON/ US AGE COIN/ DK MEHER & SHER ALI/ PK ANAAL NATHRAKH/ UK ANGEL HAZE/ US BAAUER/ US BADUME’ S BAND & SELAMNESH ZEMENE/ ET/FR AZEALIA BANKS/ US TOMAS BARFOD/ DK NILS BECH/ NO BIXIGA 70/ BR BLOOD COMMAND/ NO THE BLUE ANGEL LOUNGE/ DE BOMBINO/ NE THE BOTS/ US JAKE BUGG/ UK TEGO CALDERÓN/ PR CALEXICO/ US CHINESE MAN/ FR CHORDS/ SE FELIPE CORDEIRO/ BR DAEDELUS - ARCHIMEDES SHOW/ US DAKHABRAKHA/ UA DANNY BROWN/ US DAWANGGANG/ CN DEAD FADER/ UK DEAD RAT ORCHESTRA/ UK THE DILLINGER ESCAPE PLAN/ US DUBIOZA KOLEKTIV/ BA EKKOZONE performs MUSIC FOR 18 MUSICIANS/ DK ELOQ/ DK EL-P/ US ENSIFERUM/ FI FRANK FAIRFIELD/ US FIDLAR/ US FLATBUSH ZOMBIES/ US FLUME/ AU GEOMUNGO FACTORY/ KR GOAT/ SE GOATWHORE/ US JOHN GRANT/ US THE HELIOCENTRICS/ UK HIGHASAKITE/ NO CHRISTIAN HJELM/ DK HOBA HOBA SPIRIT/ MA HOLY OTHER/ UK ICEAGE/ DK INDIANS/ DK JAM CITY/ UK JOEY BADA$$/ US KARPE DIEM/ NO MARIE KEY/ DK KID KOALA/ CA KILLER MIKE/ US KING KRULE/ UK KING TUFF/ US KOTTARASHKY & THE RAIN DOGS/ BG KRAR COLLECTIVE/ ET LAUREL HALO/ US DAVID LINDLEY/ US LINKOBAN/ DK THE LUMINEERS/ US MASKINEN/ SE MERIDIAN BROTHERS/ CO METZ/ CA MOKOOMBA/ ZW MY BUBBA/ IS/SE MYKKI BLANCO/ US NAZORANAI/ INT NUBANOUR/ EG NUMBERS feat. RUSTIE, JACKMASTER, ONEMAN, SPENCER, DEADBOY, REDINHO and SOPHIE/ UK ONDATRÓPICA/ CO PARQUET COURTS/ US PINKUNOIZU/ DK PISSED JEANS/ US QUADRON/ DK MARTIN RYUM/ DK SAVAGES/ UK SOHN/ UK THE SOUL REBELS/ US ANDY STOTT/ UK SUUNS/ CA THE SWORD/ US SYND OG SKAM/ DK SÖNDÖRGÖ/ HU TALBOT/ EE THROES + THE SHINE/ AO/PT ÁSGEIR TRAUSTI/ IS TREMORO TARANTURA/ NO TRULS/ NO TYRANNY/ FI UNCLE ACID & THE DEADBEATS/ UK UNKNOWN MORTAL ORCHESTRA/ NZ/US UZ/ US MARCOS VALLE/ BR VATICAN SHADOW/ US VINNIE WHO/ DK VOODOO GLOW SKULLS/ US WHEN SAINTS GO MACHINE/ DK MATTHEW E. WHITE/ US JONATHAN WILSON/ US WINTERGATAN/ SE APOLLO COUNTDOWN / PAVILION JUNIOR 30.06 – 03.07

AJUNA/ DK BABY IN VAIN/ DK BENDIK/ NO BINÄRPILOT/ NO BROKE/ DK CAPTAIN FUFANU/ IS CARLI/ SE COMPADRE/ SE DRÅPE/ NO EIK/ NO ELLIPHANT/ SE FRIENDLY BEASTLY COYOTE/ DK GNUCCI/ SE GO GO BERLIN/ DK ICE CREAM CATHEDRAL/ DK KADIE ELDER/ DK KAKA/ DK K-X-P/ FI LEMÂITRE/ NO LOWER/ DK MOTHER LEWINSKY/ DK MØ/ DK NAVNELØS/ DK OVERTHROW/ NO POSTILJONEN/ SE/NO PÄÄ KII/ FI KRISTINA RENÉE/ DK REWOLMER/ DK SCHULTZ & FOREVER/ DK SEKUOIA/ DK SO-SO ECHO/ DK SOLBRUD/ DK SUMMER HEART/ SE THEN COMES SILENCE/ SE TORKELSEN/ NO TRAVELLING TRIBES/ DK URBAN CONE/ SE VANLIGT FOLK/ SE THE WOKEN TREES/ DK

Roskilde-Festival.com

24. april 2013

BERGENSBAND ROSKILDE-KLARE

•

Roskilde er for mange sommarens vakraste eventyr. Og førre veke vart programmet til årets festival ferdigspikra. Eit av dei siste namna som kom opp av hatten, var det bergenske deathpop-bandet Blood Command. Vokalist Silje Tombre gler seg til å vere deltakar og ikkje tilskodar på Nordens største festival. – Eg har vore på Roskilde to gonger som deltakar, men den siste gongen følte eg at camp-livet vart for slitsomt, seier Tombre overfor BA.

Foto: HANNE KRSTIN LIE

KULTUR

STUDVEST

KHiB-studenter kritiske til na

NY DRAKT. Bergen Kunstmuseers nye navn KODE er et forsøk på å dempe forvirring og samle bygningene rundt Lille Lungegårdsvannet under ett. Museumsdirektør Erlend Høyersten mener det nye navnet har en sterk gen.

Kunstmuseene i Bergen møter mye motbør for å ha skiftet navn til KODE. –Elitistisk og ekskluderende, sier KHiB-student. Tekst: ADRIAN BROCH JENSEN Foto: SESILIE BJØRDAL

17. april skiftet Kunstmuseene i Bergen navn til KODE, og har nummerert bygningene sine fra én til fire i stedet for deres tidligere egennavn. Dette har vakt stor oppsikt i mediene, og ført til flere radiodebatter. – Noen hater navnet, noen elsker det, og de fleste synes det er veldig uvant. Svært få stiller seg likegyldig til det, sier museumsdirektør Erlend G. Høyersten. Hos Kunst- og designhøgskolen i Bergen (KHiB) er meningene rundt navneendringen delte. Alexander Lillevik er student ved KHiB, og synes navnen-

NAVNEENDRINGEN

• Kunstmuseene i Bergen ble 17. april erstattet med navnet KODE. • Byggene Permanenten Vestlandske Kunstindustrimuseum, Stenersen, Rasmus Meyers Samlinger og Lysverket er nå henholdsvis KODE 1, 2, 3 og 4. • Neolab har utformet den nye grafiske profilen.

dringen er positiv om denne vil føre til en profilendring mot et mer folkelig museum. Han har imidlertid sine tvil. Tydelig gimmick – Navnet KODE bekrefter på et vis inntrykket av at museene snakker sitt eget språk. Det er ganske elitistisk og ekskluderende, sier han. Han tror navnet er for tydelig en gimmick til å tåle tidens tann. Selv har han et annet navneforslag. – Jeg synes Kunstmuseene burde hete «Lite folkelig». Dette ville vært en mer selvkritisk kommentar, som også ville provosert folk til å engasjere seg, sier han. Medstudent Steffen Teleseus Fløan Øie, peker på at KODE kan være et strategisk meget lurt navnevalg. Har for lite å gjøre – Det skaper mye presseomtale, både positiv og negativ. På grunn av dette synker navnet inn i folks

bevissthet, og da blir det til slutt irrelevant hva navnet er, sier Øie. Samtidig mener han at Kunstmuseene i Bergen var et bedre navn enn KODE. En annen KHiB-student,

falt i smak hos det brede lag av befolkningen, men disse ville hatt mindre «attitude». Han er fornøyd med diskusjonen som for tiden florerer. – Vi har oppnådd en gunstig

Jeg synes Kunstmuseene burde hete «Lite folkelig». Dette ville vært en mer selvkritisk kommentar, som også ville provosert folk til å engasjere seg Alexander Lillevik, KHiB-student

Henning Klungtvedt, synes derimot ikke navneendringen er noe å hisse seg opp over. – Jeg har ikke mistet mye nattesøvn på grunn av navneendringen. Det er innholdet som er viktig, og om diskusjonen i hovedsak hadde dreid seg rundt dette, ville jeg forstått den bedre. Jeg tror folk har for lite å gjøre, sier Klungtvedt. De med minst kompetanse Museumsdirektør Høyersten sier han godt kan tenke seg andre navn som lettere ville

effekt ved dette navnevalget. Det er flott at så mange kommer på banen og mener noe om navnet, selv folk som aldri har satt sine ben i museene, sier Høyersten. Han synes diskusjonen har vært interessant, men har lagt merke til et kjennetegn ved dem som kommer med den mest krasse kritikken. – Det er ofte slik at de med minst kompetanse kommer med de sterkeste kommentarene, sier Høyersten.

STUDVEST

24. april 2013

GATEKUNST I VINDEN

FÅR FORNYA TILLIT

•

Interessa for gatekunst i Bergen eksploderar. I alle fall målt i antall aktive gatekunstnarar i bybildet. Fra kommunalt hald si har det dei siste åra vore sett klare retningslinjer for korleis ein skal forhalde seg til gatekunst, der grafitiformen har blitt akseptert som kreativ utfalding. Det har altså bere frukter. Gatekunstentusiast Walter Wehus driv bloggen «Mot Veggen» og frydar seg over utviklinga. – Før var Dolk den einaste som holdt på. No er det mellom ti og tjue kunstnere som held byen levande, og blir inspirert av kvarande, sier Wehus til BT.

avneendring

•

Kristin Helle-Valle skal leie Litteraturhuset i Bergen i eitt år til. Helle-Valle sin periode som dagleg leiar gjekk opprinneleg ut i mai, men no held ho i alle fall fram i same stilling til 1. juni 2014. Helle-Valle vil det komande året arbeide for å skaffe meir rutiner, effektivisere arbeidsfordelinga, samt forbetre samansetninga av arrangement. – Vi vil ikkje legge bort det smale, men vi må også ha inntekter, seier ho til BT.

Litteraturhuset økte interessen

GODE TIDER. Til tross for større konkurranse, trekker Studentersamfunnets møter flere folk enn før. – Vi har fått større fokus på å nå ut til publikum, sier leder David Yttervik Seetiangtham.

Tekst: MADELEINE JOYS ANDERSEN og MIRIAM OLSEN Foto: HANNE KRISTIN LIE

visuell karakter, mens studentene ved Kunsthøgskolen i Bergen er kritiske til navneendrin-

Nei til Kube Et alternativt navneforslag som har vært stadig tilbakevendende blant kommentatorene på internett, er Kube. Dette forslaget har fått stor oppslutning på flere nettsteder, men Høyersten synes ikke navnet er gunstig. – For det første finnes det allerede et museum som heter Kube. I vårt tilfelle ville dette blitt et akronym, noe vi ikke vil ha. En Kube er også en lukket form, som vi absolutt ikke ønsker skal assosieres med museene, sier han. For direktøren var det viktig å rydde opp i misforståelser rundt lokalene som utgjorde Kunstmuseene i Bergen. – Vi opplevde forvirring fra politikere, pressen og publikum rundt de ulike byggene, og ønsket å samle alt i ett tydelig navn som vekker oppmerksomhet, forteller Høyersten. Han begrunner navnevalget blant annet med at det er lett å uttale på de fleste språk, og har en sterk visuell karakter.

– Navnet er også et løfte om at museet skal bli stadig mer særegent og spesielt, sier Høyersten. Må tydeliggjøre profil Professor i kunsthistorie ved Universitetet i Bergen (UiB), Siri Meyer, mener at navnet Kube ville vært å foretrekke. – Dette navnet ville vært bedre enn KODE, særlig siden det ville pekt direkte tilbake til Bergen Kunstmuseum, sier hun. Meyer kan ikke erindre at en lignende navneendring er blitt foretatt i Bergen, og sier at KODE nå virkelig må stå på for at deres profil skal slå rot i offentligheten. – Samtidig er det kvaliteten som først og fremst må stå i fokus. Det er det faglige innholdet som vil gjøre KODE til en god eller dårlig merkevare, sier Meyer.

Når Bergen tidligere i år fikk en ny arena for debatter og kultur gjennom åpningen av Litteraturhuset, ble det snakket om hvordan skjebnen til Studentersamfunnet ville bli. Ryktene om en nedgang hos Kulturutvalget, Samfunnets ekvivalent i Oslo, etter at Litteraturhuset åpnet der, gjorde Samfunnet spente på utviklingen og besøks-tallene. – Det er stor forskjell på Bergen og Oslo. Da Litteraturhuset dukket opp i sentrum av Oslo, tok det over mye av Kulturutvalgets publikum. Samfunnet i Bergen holder til midt i sentrum, og har vært vant til å konkurrere med de mange kulturtilbudene som finnes i byen, sier Samfunnet-leder David Yttervik Seetiangtham. Avkrefter rykter Karl Kristian Rådahl Kirchhoff var leder i Kulturutvalget i perioden 2009-2010. Han kan ikke bekrefte at det var en nedgang hos dem etter Litteraturhusets inntog i Oslo. – Litteraturhuset medførte ingen generell nedgang i antall besøkende. Den store forskjellen var at universitetet begynte

å bruke Litteraturhuset for å presentere gjesteforskere og til egne foredragsrekker, sier Kirchhoff. Passiv og aktiv Tidligere leder i Kulturutvalget i perioden 2008-2009, Mia Rambøl, bekrefter det samme. – Vi er vant til konkuranse, og Kulturutvalget retter seg spesifikt til studenter. Dermed trekker vi en annen målgruppen enn

dette semesteret, og nevner flere mulige grunner til dette. – Vi har sett en tydelig økning i antall besøkende. Det er estimert i overkant av 6000 personer som kommer innom dette semesteret, noe som helt klart er en økning. Vi har gått inn for å differensiere oss fra Litteraturhuset. Arrangementene her er gratis, det eneste man betaler for er medlemskortet, sier han.

Det at vi også har et samarbeid tar nok litt av brodden bort fra den verste konkurranseretorikken David Yttervik Seetiangtham, leder i Studentersamfunnet

Han trekker frem at det Litteraturhuset, sier Rambøl. allerede før åpningen var planHun forteller at Litteraturhulagt et samarbeid mellom de og sets etablering ikke førte til noen Litteraturhuset. nye grep for å styrke studentpro– Det at vi også har et samarfilen. beid tar nok litt av brodden bort – Vi gjorde ingen endringer fra den verste konkurranseretorda Litteraturhuset kom. Vi ble ikken, sier Seetiangtham. mer aktive på sosiale medier i denne perioden, men dette hadde ingenting med åpningen av Litteraturhuset å gjøre, sier hun. Mens Kulturutvalget gjorde lite med konkurransen, sier Kulturskjenking kanSeeby på utfordringer thiangtham at Samfunnet har gått aktivt inn for å styrke PRarbeidet. – Vi har fått større fokus på Kollisjon eller koalisjon? viktigheten av å nå ut til studentene. Blant annet har vi blitt flinkere til å henge opp plakater på de fakultetene som har størst interesse for det aktuelle arrangementet, sier Samfunnet-lederen. STUDVEST

28. november 2012

INNHALDSRIK CHAGALL-KVELD

Den siste torsdagen i november er det duka for ein innhaldsrik aftan på Chagall. Konseptet • Manøver takkar for seg i år med ei rekke spennande arrangement på tapetet. Eit foredrag om korleis kultur skaper tilflytning, ein kunststudent som snart lanserer barnebok i Japan, samt konsertar frå dei lokale heltane i Ungdomskulen og artistane i det lokale plateselskapet Klangkollektivet, er berre noko av det som skjer denne kvelden.

KORSANG I STORELOGEN

Fredag og laurdag bryt det ut i vakre harmoniar og festelege melodiar, når dei ferske Norgesmeis• terane i Studinekoret Sirenene og dei sjølvutnemnte kvinnebedårarane i Mannskoret Arme Riddere, inviterer til julekonsert i Storelogen på Kvarteret. – Her blir det ein salig blanding av alle dine favorittsjangrar! Vi lovar at latteren og tårene vil sitte laust når vi syng jula inn, seier dei to kora i ein felles uttale.

LØRDAGSMØTE. Rebekka Kvelland holder her sitt innlegg på møtet til Studentersamfunnet.

Studentersamfunnet er ikke bekymret for konkurranse fra det nye Litteraturhuset. Tekst: MADELEINE JOYS ANDERSEN Foto: VESLEMØY FURUSETH

Arkivfoto: SESILIE BJØRDAL

Åpningen av Litteraturhuset fikk Samfunnet til å ta flere grep. – Mange var spent på hvordan de ville påvirke oss, sier Samfunnet-leder.

skjenking er økonomi. – Det blir solgt mye øl den siste halvtimen før skjenkestopp, og dette er med på å dekke driftskostnadene, sier Grønningen. Drikker mer Helle Gjertsen, frivillig i Skjenkegruppa på Kvarteret, forteller at det kan bli utfordrende for personalet å passe nøye nok på når folk kan drikke både mer og lenger. – Forrige helg var vi bare to på jobb i baren, og vi var for få i forhold til antall gjester, sier Gjertsen. Hun synes det er stressende og krevende å være så lenge på jobb, men tror det

Flere besøkende Ifølge Seetiangtham har det vært en økning i antall besøkende

CHRISTER VIK JOHANSEN (19), HISTORIE UIB

1. Sikkert til å ta en øl til. 2. Jeg kommer til å gå ut til samme tid.

skal gå greit. – Med den utvidede skjenketiden må vi rett og slett passe på å være nok folk på jobb hele tiden, sier Gjertsen. Også frivillig for ASF, Marion Van Gemst, tror den utvidede skjenketiden vil føre til at folk drikker mer. – Det er jo ikke ukjent at jo lenger vi holder åpent, jo fullere kommer folk til å bli, sier Van Gemst. Hun synes derimot ikke at den ekstra halvtimen med jobbing for de frivillige har så mye å si fra eller til, da de allerede jobber sent.

LENE STORSTAD (21), SOSIALANTROPOLOGI UIB

1. Til å danse. 2. Tror ikke det. Jeg går ut i elleve-tolv-tida uansett. Bra at det er åpent litt lenger i tilfelle man går ut sent, men jeg kommer ikke til å holde ut til stengetid.

– Vi har lenge vært klar over at det snart kommer en ny møtearena i Bergen, og vi har et bevisst forhold til dette, sier David Yttervik Seetiangtham, nylig gjenvalgt leder i Studentersamfunnet i Bergen. – Bergen er en kulturby med mange arrangementer som til tider overlapper, men at Litteraturhuset åpner er absolutt ikke et problem. Jeg gleder meg heller, sier han. Samfunnet har ved tidligere anledninger arrangert «Det litterære Kvarter» på samme kveld som det har vært fire andre litteraturarrangementer, og likevel trukket fullt hus, ifølge Seetiangtham. – Bergen er mer enn stor nok for én aktør til, sier Seetiangtham, og påpeker at det uansett bare er for noen av møtekomiteene i Samfunnet det vil være snakk om noen overlapp i henhold til tema. Samfunnet skal i tillegg være én av flere aktører som tidvis har sine egne arrangementer på Litteraturhuset. – Det er mange i Samfunnet som gleder seg til åpningen av Litteraturhuset. Det blir spennende å se om det blir en bærekraftig modell, og vi vil som sagt ta del i prosjektet selv, sier Seetiangtham.

Først og fremst litteratur Prosjektleder ved Litteraturhuset Rebekka Kvelland ser heller ikke at det blir konkurranse mellom de to aktørene. – Vi er et litteraturhus som skal formidle litteraturen. Vi skal ha alle former for forfattersamtaler, debatter og foredrag med utgangspunkt i både skjønnlitteratur og faglitteratur. Men vi er også en arena for andre arrangører. Kvelland, som for fire år siden var leder i Studentersamfunnet, synes det er flott at det bergenske publikum er vant til å ha et godt debattilbud. – Jeg var selv med å bygge opp Samfunnet som et debattforum, og vi har absolutt rom

men at de vil skille seg fra Studentersamfunnet på flere måter. – Huset skal være for alle. Vi vil ha en god blanding av folk i alle aldre, og et kjernepublikum bestående av de godt voksne. Det blir også arrangementer for barnefamilier og for de eldre. – Studentene i byen fremstår som svært mobile og interesserte i hva som skjer i kulturlivet. Sammen med vårt brede program tror jeg det vil gjøre at studentene vil bli godt representert også hos oss, sier Kvelland. Seetiangtham er enig i at de vil skille seg fra hverandre på mange måter. Kjernepublikummet til Samfunnet vil først og fremst være studenter. – Vi prøver å nå ut til dem med spennende temaer, innle-

Det er lurt å ha en god dialog fra starten av og koordinere hverandres planer Rebekka Kvelland, prosjektleder ved Litteraturhuset

for andre aktører som Studentersamfunnet både på huset og i byen. Det er lurt å ha en god dialog fra starten av og koordinere hverandres planer, sier hun. Lørdag som var holdt Studentersamfunnet et overlappingsseminar for det nye og gamle styret, der Kvelland var innleder. Hun tok opp temaene rundt fremtiden, samarbeidet dem i mellom og planer og ønsker for Litteraturhuset – Det skal være informasjonsutveksling og samtale om fremtiden, sier Kvelland.

dere og gratis inngang når man først er medlem. Vi er et åpent forum for vitenskap, kultur og debatt, hvor litteraturen er en del av det, men langt i fra alt, sier han. Seetiangtham tror at et litteraturhus dermed vil posisjonere seg annerledes, men poengterer at også Studentersamfunnets arrangementer er åpne for alle som vil komme, selv om de tydeligst henvender seg til studentene.

Skal være for alle Kvelland sier at de ikke har planer om å være et rent studenthus,

Faksimile: Studvest nr. 32 2012

24. april 2013

STUDVEST

KULTUR

Elementære eller falske beho

KLAR FOR KAFFE. Koppen til Vegard Vestvik rommer nesten en liter. Det er nødvendig for å dekke hans store kaffebehov. Jutta Dierkes, professor i ernæringsfysiologi, advarer mot for store mengder ka dre dersom du ikke får sove om natten, sier Dierkes.

Hver og en har forskjellige behov når de studerer. Noen bøtter nedpå flere liter vann, andre finner trøst i snusdåsen eller hos Josh Groban. Tekst: MARIANNE TØRAASEN Foto: ANDREAS K. RASMUSSEN

Victoria Cernic sitter på Ulrike Pihls hus og taster ivrig på smarttelefonen sin. Administrasjonsog organisasjonsvitenskapstudenten innrømmer at hun er svært avhengig av å sjekke Facebook. – Jeg har ikke tall for hvor ofte jeg er innom Facebook i løpet av en dag. Jeg prøver å jobbe etter barneskolemodellen: 45 minutter lesing, og 15 minutter pause. Men i virkeligheten

tar jeg nok pause litt oftere, sier Cernic. Stenger kontoen i krisetider Hun tror hun hadde vært en bedre student uten Facebook, og tar visse grep før eksamen. – Jeg lukker Facebook-kontoen min i eksamensperioden. Men da tvitrer jeg også mye mer, innrømmer hun.

derfor jeg er så ofte innom Twitter: for å prøve å få kontakt med han. Hittil har det funket dårlig, sier Cernic og ler. Dekker grunnleggende behov Cecilie Schou Andreassen er postdoktor i psykologi ved Universitetet i Bergen, og har forsket på Facebook-avhengighet. Ifølge henne dekker Facebook grunn-

Jeg lukker Facebook-kontoen min i eksamensperioden. Men da tvitrer jeg også mye mer Victoria Cernic, UiB-student

For å holde på konsentrasjonen, stenger Cernic lesesalsstøyen ute ved hjelp av ørepropper eller musikk. – Da hører jeg på Josh Groban. Jeg elsker han. Det er delvis

leggende behov som tilhørighet, kompetanse og autonomi. Hun tror det både er positive og negative konsekvenser av Facebookbruk blant studenter. – Det kan være positivt i den

forstand at Facebook skaper og opprettholder relasjoner når man flytter for å studere. I tillegg kan korte besøk innom Facebook fungere som en slags «digital watercooler» innimellom leseøktene, sier Andreassen. Hun oppgir distraksjon, som kan være særlig forstyrrende i eksamensperioder, som en negativ konsekvens. For Cernic og andre Facebook-avhengige studenter, har Andreassen følgende råd: – Du må først erkjenne at du har et problem. Deretter kan du deaktivere profilen for en periode, og finne andre meningsfulle aktiviteter. Snuser gjennom studiene Ronny Blankenberg studerer juss, og ved siden av pensumbøkene ligger det to bokser snus.

Han er som så mange andre studenter avhengig av rusmiddelet. – Jeg snuser omtrent en halv boks per dag. Jeg tror jeg hadde blitt fryktelig ukonsentrert hvis jeg skulle forsøkt å slutte nå, sier han. Karl Erik Lund er forskningsleder ved Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus). Han viser til en undersøkelse fra 2008, der studenter og unges tobakksvaner ble kartlagt. Ifølge undersøkelsen var andelen snusbrukere nesten tre ganger høyere for kvinner som studerte (12 prosent) enn for de som ikke studerte (3,8 prosent). Blant menn var denne forskjellen liten (henholdsvis 28 prosent og 33 prosent). – På det tidspunktet var snusepidemien for kvinner i en tidlig spredningsfase. I dag ser vi

STUDVEST

24. april 2013

KULTUR

ov på lesesalen SNUSFORNUFTIG. Juss-studenten Ronny Blankeberg har snust en halv boks hver dag i fem år.

FACEBUNDEN. Victoria Cernic stenger profilen sin i eksamensperioden, men ender opp med å tvitre mer til Josh Groban i stedet.

affe. – De positive effektene av kaffe blir min-

at innslaget av snusbrukere blant yngre kvinner er i ferd med å øke dramatisk, sier Lund. Han legger til at det nå også er flere snusbrukere enn røykere blant unge menn. Kan være snusfornuftig Det har også blitt forsket på hvordan blant annet snus kan påvirke konsentrasjonsevnen. – Det er noen studier som går i retning av at nikotin, uansett inntaksmetode, har visse prestasjonsøkende effekter. Effekten er liten, men ser ut til å være til like stor hjelp for kognitiv funksjon som medisiner, sier Lund. Han legger til at andre studier viser at røykere og snusere selv rapporterer om økt kognitiv funksjon ved tilførsel av nikotin. – Det er imidlertid sannsyn-

lig at dette i stor grad skyldes velbehagsfølelse ved nikotin etter en periode med abstinens, sier Lund. Vannmannen På Realfagsbygget sitter Håvard Fiksen og leser geologi. På pulten er det lite annet enn bøker, data

om han klarer å holde fokus gjennom en hel studiedag. Pauser er også viktig. – Jeg har med meg data, og da tar jeg meg noen pauser og leser nyheter. Jeg synes det er greit med noen avbrekk i blant, sier han.

Det går med sykt mye kaffe på en dag. Jeg er uten tvil avhengig Vegard Vestvik, privatist

og en stor vannflaske. – Det er viktig at jeg får i meg nok mat og nok drikke. Jeg drikker veldig mye vann, ofte opp mot seks til syv liter i løpet av en dag, sier han. Fiksen sier at han trener rundt seks ganger i uka, og at fysisk aktivitet er avgjørende for

Karbohydrater og lesepauser Jutta Dierkes er professor i ernæringsfysiologi ved Universitetet i Bergen, og hun trekker frem jevnlig væsketilførsel og hyppige pauser som noe av det viktigste for å holde på konsentrasjonen. – Man må ha minst en halv

liter vann daglig, men for en person som er veldig aktiv, er det nødvendig med betydelig mye mer, hun. – Når du sitter hele dagen på lesesalen, er det lurt å reise seg og gå litt av og til. Øynene trenger også en pause fra bøker og dataskjermer, sier professoren. Når det gjelder mat, anbefaler Dierkes å spise små porsjoner ofte. Karbohydrater som finnes i blant annet brød og grønnsaker, er med på å holde konsentrasjonen oppe. Kaffegut Nesten alle studentene vi treffer på lesesalen oppgir kaffe som en nødvendighet. En av dem som drikker mest, er privatisten Vegard Vestvik. – Det går med sykt mye kaffe på en dag. Jeg er uten tvil avhen-

gig. Jeg har en kopp som rommer nesten en liter, og den fyller jeg opp en gang hver halvannen time, sier han. Ernæringsfysiolog Dierkes sier at et høyt kaffeinntak er greit i perioder, men at det kan være lurt å trappe litt ned når eksamenene er over. For enkelte kan store mengder kaffe ødelegge nattesøvnen. – De positive effektene av kaffe blir mindre dersom du ikke får sove om natten. Da blir du trøtt dagen etter, og det hjelper lite for konsentrasjonen, sier hun.

24. april 2013

STUDVEST

KULTUR Fem på Høyden 1. Hva synes du om SiB-kaffen? 2. Hvorfor drikker du kaffe? 3. Hvor ofte kjøper du kaffe?

ÅSHILD ØVRE HELLAND (21), POLITISK ØKONOMI 1. Den er veldig svak, smaker som om den har stått lenge. 2. Det er på grunn av koffeinen, og av vane. 3. Hver dag!

MARTE FLØISAND (21), ERNÆRING 1. Jeg synes den er veldig bitter. 2. SiB-kaffe drikker jeg bare for koffein. 3. Ikke så ofte. CUPPING-SKJE. Magnus Hoem Iversen vurderer kaffen i SV-kantinen nøye, og tar i bruk skje for å slurpe i seg kaffedråpene. Selv drikker han store kvanta med kaffe hver dag. – En vanlig dag drikker jeg nok to og en halv liter kaffe, sier baristaen.

Studentkaffen på prøve

BJØRN KJELLESVIK (23), ØKONOMI 1. Den er helt grei. 2. Jeg behøver det. 3. Drikker en til fire kopper om dagen.

Studvest tok med seg tidligere norgesmester i svart kaffe på studentkantinene på Høyden. Resultat: SV-kantinen får stryk. Tekst: INGRID EKSE SVEGE Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

LINN RAAHEIM KNUDSEN (21), SOSIOLOGI 1. Veldig grei med tanke på prisen. 2. For å bli våken, og for smakens skyld. 3. Hver dag på skolen.

ROLAND RØTNE (23), ARABISK 1. Veldig god! 2. For smaken, det er veldig oppfriskende! 3. For ofte, tre til fire kopper om dagen.

Smaker kaffe med skje Første stopp blant Høydens studentkantiner er Studentsenteret. Iversen tar frem en helt egen kaffesmakingskje. Denne bruker han til å slurpe i seg kaffedråpene. – Dette er en balansert kaffe, den har både syrlighet og sødme, likevel bikker den dessverre mot bitter. Jeg kjenner en

– Kaffen har en klar smak av papir. Her har de garantert brukt papirfilter. Et tips for å unngå papirsmak er å skylle filteret i kaldt vann før man bruker det, sier Iversen. – Det er mye smak i den, men den er tørr og prototypen på kjip traktekaffe. Likevel er det ikke mye som skal til for å fikse denne, sier han.

– Dette er uten tvil den verste kaffen. Den smaker støv og aske, mulig utstyret trenger en rens. Realiteten er at tikronerskaffe alltid vil smake kjedelig Vi er i kantinen på Det Magnus Hoem Iversen, tidligere norgesmester i svart kaffe samfunnsvitenskaplige fakultet (SV) ved Universitet i metallisk smak som forstyrrer, SV-kaffen får stryk Bergen sammen med barista og blir tørr i munnen etter bare Tilbake til SV-kantinen, testens Magnus Hoem Iversen. Han har et halvt minutt. Veldig nøytral siste stop. Iversen har klare forsmakt kaffen i SV-kantinen, og kaffe, kunne godt vært mer livmeninger om hvorfor SV-kaffen er ikke imponert. lig, sier Iversen. er verst. – Å drikke kaffe skal være en – Når kaffe står lenge på god opplevelse. Da er det speViktig med temperert kaffe en varm plate, vil vannet forsielt viktig at den har god smak Den andre kantinen vi besøker dampe og dermed blir kaffen og aroma. I tillegg bedømmer er kaffebaren på Det humanisharsk, som er veldig ubehagelig. jeg kaffen ut i fra hvilken munntiske fakultet. Her konkluderer Denne kaffen trenger melk for følelse, aroma og smak den har. Iversen fort med at kaffen er for å skjule noe av usmakene, sier Smak vil for eksempel si om kafvarm til å drikkes med en gang. Iversen. fen er salt, søt, bitter eller syrlig, – Når noe er glovarmt eller – Men hvor mye kan man forsier han. iskaldt, smaker det mindre, sier vente av kaffe til ti kroner? Den 27 år gamle baristaen Iversen. – Realiteten er at tikronersble kåret til Norgesmester i Når kaffen er passelig temkaffe alltid vil smake kjedelig, brygging av svart kaffe i 2011., perert, tar han frem kaffesmakmen så lenge man gjør de rette og jobber nå som vitenskaplig ingskjeen sin nok en gang og tingene, er det ikke så mye som assistent ved UiB. slurper i vei. skal til for å få en god kopp kaffe. Når man betaler for et produkt,

er det lov å ha enkelte krav. Å ha timer på kaffebeholderne burde alle kantiner og kafeer hatt. En kanne med kaffe bør ikke stå lengre enn 15 minutt. Tar kritikken til etterretning Ørjan Vågstøl er direktør i Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) Kafé, og sier de aldri har fått konkrete tilbakemeldinger på kaffen i noen av SiBkantinene. – Men om flere hadde klaget på kaffen, er det klart vi hadde gjort noe med det. Vi ønsker ikke å være bekjent av å levere sur og dårlig kaffe, sier Vågstøl. Han er ikke enig med Iversen i at kaffe til ti kroner alltid vil smake kjedelig. – En kan få veldig god kaffe til den prisen, men det går mye på aktivitet og volum. Det blir også litt feil å sammenlikne kaffe hos oss med baristakaffe, sier Vågstøl. Han tar likevel kritikken fra Iversen til seg. – På de kafeene hvor vi fremdeles har kolbekaffe, er vi ikke fremmed for å få timer på beholderne. Det er en veldig god idé, sier Vågstøl.

STUDVEST

24. april 2013

KULTUR

Henger seg selv på scenen At musikere bevisst provoserer er ikke noe nytt fenomen. Bjørn Erevik Nilsen bruker renneløkke, men blir mer provosert av Justin Bieber. Tekst: PÅL KVALNES Foto: JARLE HOVDA MOE

Vokalisten i Vulture Industries, sitter i studioet sitt i samme bygg som Garage med hunden «Luca» (4) på fanget. Han understreker at han ikke snakker på vegne av bandet, men ønsker ikke selv å provosere på scenen for provokasjonens skyld. – Jeg har tatt med renneløkka på scenen og tidvis blitt hengt, hatt den rundt halsen og slengt den ut til publikum. Med vekslende hell da. Av og til har jeg blitt dratt av scenen, men det pleier å gå greit, forteller Erevik Nilsen. Han forteller at renneløkka handler mer om å finne et visuelt uttrykk som fungerer med musikken. – Når jeg kaster ut renneløkka prøver jeg å sikte meg inn på folk som ikke ser så sterke ut, sier musikeren spøkefullt. Fargeløs mainstream Erevik Nilsen trekker frem Madonna som et prakteksempel på god provosering i musikk. – Madonna har drevet med religionskritikk og utfordring av folks syn på seksualitet og kjønn. Jeg har veldig respekt for den dama der, sier han. Erevik Nilsen tror at apparatet rundt de mest kommerse artistene gjerne har et stort apparat rundt seg, som ønsker å plassere de inn i en formatboks. – Tidvis tror jeg det kan bli sett på som god bedrift å provosere. Men innenfor det formatet der, finner du ikke så mange interessante provokasjoner. Erevik Nilsen mener Justin Bieber er blant de minst interessante artistene vi har i dag. – Jeg skal ikke dømme han nord og ned som person, men som en fargeløs, irriterende, produktartist, så synes jeg han er helt grusom. Han er det ultimate beviset på at verden vil bedras. Irriterende uhøflighet – Hva blir du provosert av? – Jeg forbinder provoseringsbegrepet med noe negativt. Det kommer litt an på hvordan man definerer det. Jeg blir provosert

SKAL PROVOSERE. Bjørnar Erevik Nilsen mener kunst har som oppgave å sette spørsmålstegn ved det etablerte. Han sier allikevel at han ikke har ment å provosere med renneløkke på scenen.

av folk som er uhøflige på butikken, de som ikke plukker opp når de raser ned et berg med nøtter. Han kommer også med andre eksempler på hva han finner provoserende. – Folk som kjøper McDonalds-mat på lørdagskvelden, og kaster bosset over skulderen sin. Da har jeg mest lyst til å kaste det i bakhodet deres, sier musikeren. Folk blir ikke provoserte Erevik Nilsen tror at de som blir provosert av Vulture Industries, provoseres av sjangereksperimenteringen fremfor hva som foregår på scenen. – Vi er et band som er litt vanskelige å kategorisere, og blir noen ganger kalt avantgardemetall. Det er noen hummer og kanari-begreper som blir brukt, sier Erevik Nilsen. Han tror måten bandet setter sammen musikken på, i større grad provoserer sjangerfans enn det provoserer «mannen i gata». – Det skal ikke mer til for å provosere i dag enn tidligere. Jeg

synes folk er ganske fintfølende og lette å provosere. De blir indignerte og såra over idiotiske ting ganske ofte.

PROVOSERENDE MUSIKERE

• 1969: Jimi Hendrix spiller den amerikanske nasjonalsangen på Woodstock-festivalen ispedd lyden av fallende bomber som en kritikk mot USAs tilstedeværelse i Vietnam. • 1982: Prince er oppvarmer for Rolling Stones og stiller opp i tangatruse til Stones-fansens forferdelse. • 1988: NWA, rapgruppen fra Compton, slipper låten «Fuck The Police» for å problematisere måten politiet behandlet svarte på. • 1989: Madonna slipper musikkvideoen til «Like a Prayer» med en svart jesus. Hun mister en sponsoravtale med Pepsi på grunn av dette. • 2001: Metallbandet Mayhem kaster grisehoder til publikum under Quartfestivalen, mens vokalist Atilla Gabor Csihar bruker en griseskalp som hodeplagg.

Kirkebrann og sex Kvinnelige artister spiller på seksualitet mens mannlige artister gjerne er mer ekstreme, mener rockehistoriker. Tore Stemland er journalist, festivalarrangør og rockehistoriker. Han mener det skal langt mer til i dag for å fremstå provoserende som artist. – Ingen bryr seg om langt hår nå om dagen. Alt er brukt opp. Du kan jo spørre hva som kommer etter kirkebrann. Du har for eksempel de som kaster grisehoder på publikum, sier Stemland. At det er en kjønnsforskjell blant artistene som ønsker å provosere, mener han er opplagt. – Der menn gjerne er mer ekstreme i hvordan de oppfører seg, spiller kvinnene gjerne mer på seksualitet, sier Stemland. Viktig å provosere – De artistene som er virkelig

gode kan bruke provokasjon til å få den oppmerksomheten de fortjener, mener Øyvind Holmboe Basmo i Oslo Records. Han trekker fram rapgruppen NWA som med låten «Fuck The Police», traff en nerve i samtiden. – Og der var det jo ikke måte på hvor mye talent gruppen hadde i tillegg, bare tenk på hva Dr. Dre og Ice Cube for eksempel, har gjort i ettertiden. De ble etablerte for all framtid, sier Holmboe Basmo. Prince blir trukket frem som en annen musiker som har høstet godene av provokasjonen. – På 80-tallet sang Prince om incest og eksplisitt seksualitet. Det er vanskelig å forestille seg nå hvor provoserende det egentlig var. Han er ekstremt talentfull i tillegg, så oppmerksomhet og karriere kom både på bakgrunn av både provokasjonene og talentet, sier han.

24. april 2013

ANMELDELSER FILM Drama/komedie

STUDVEST

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

«Den lidenskapelige fiolinisten» Regi: Vincent Paronnaud og Marjane Satrapi

Hvor er lidenskapen? «Den lidenskapelige fiolinisten» utspiller seg i Teheran i 1958. Nasser Ali får sin favorittfiolin ødelagt. I den sorgtunge tiden begynner Nasser sin jakt etter en ny fiolin som kan fylle tomrommet i hjertet hans. Ute av stand til å finne en fiolin som kan fylle de mange kravene hans, bestemmer Nasser seg for å dø. Fiolinisten vurderer ulike selvmordsmetoder, men anser dem alle som for grisete, for voldsome, for vulgære og bestemmer seg dermed for å innta sengen til døden kommer og henter ham.

I løpet av Nassers åtte gjenstående dager, tenker han over livet, kjærligheten, døden og hans lidenskaplige forhold til fiolinen. I ulike tilbakeblikk blir vi introdusert for hans bakgrunn og den egentlige grunnen til hans nag mot livet: den tapte kjærligheten. Nasser er ulykkelig gift med to barn. I et blikk på fremtiden ser vi hvordan livet til de to barna vil bli. Dette er uttrykt gjennom humoristiske parodier som er svært lite morsomme og vellykkede. Filmskaperne har tatt nytte av et stort repertoar av

filmatiske og teatralske effekter, som for eksempel ekspresjonistisk belysning og glorete parodier. Enkelte av filmens scener er animerte, noe som i bunn og grunn er en god tanke, men som er så abstrakt at det ikke engasjerer. Filmen forteller historien om Nasser i retrospekt, som gjør at Nassers kronologiske liv ikke faller på plass før de siste ti minuttene. «Den lidenskapelige fiolinisten» er en upersonlig film, som ikke setter de store følelsene i spill. Det eneste interessante for-

holdet i filmen, mellom Nasser og hans uoppnåelige kjærlighet, blir introdusert alt for sent til at det berører. I tillegg rettferdiggjør ikke hans uheldige forhold til kjærligheten hans egoistiske oppførsel ovenfor sine nærmeste. Filmen har enkelte gode øyeblikk, med de er i mindretall. «Den lidenskapelige fiolinisten» presenterer et melankolsk forhold mellom en fiolin og en svært lite karismatisk artist. INGRID EKSE SVEGE

«Ytringsfrihet» Bjørn Stærk (Humanist Forlag)

BOK Fagbok

Ytringsfrihetens paradoks «Ytringsfrihet» er den første boken i Humanist Forlags nye serie «Pro et Contra» om vanskelige etiske spørsmål. Forfatter Bjørn Stærk blogger om politikk og er opptatt av at man ikke skal ta ytringsfriheten for gitt, men reflektere over både dens fordeler og ulemper. Stærk ønsker i boken å ta et oppgjør med enkelte menneskers dobbeltmoral overfor hvilke ytringer som burde være tillat eller sosialt akseptert, og oppfordrer leseren til å ta et fast standpunkt. Han peker på at å MUSIKK Synth pop

definere ytringsfriheten utifra hva som står i loven, ikke reflekterer debatten om ytringsfrihet og bruken av sensur og sosiale sanksjoner i dagens samfunn. Stærk geleider oss gjennom pro og contra for ytringsfrihet. Han snakker om prinsipielle standpunkt og verdier, og gjør en del tankeeksperiment for å få leseren til å ta stilling til i hvilken grad en er for begrensing av ytringsfriheten. For eksempel ber han oss se for oss et perfekt samfunn der man har funnet den ulti-

mate styringsformen. Er man for ytringsfrihet i et slikt samfunn? Er man for å stemple noen grupper som svake for å «beskytte» dem fra «slemme» ytringer? Stærk vil at vi skal ta et gjennomtenkt standpunkt. Forfatteren lar det skinne klart gjennom at han er en ytringsfrihetsliberalist, og dette i en pro/ contra-bok. Han kommer med gode eksempler, men argumenterer mot alle som er for å innskrenke ytringsfriheten. Boken er provoserende, og mye er satt på

spissen. Dette kan for noen være så provoserende at det overskygger en del av de gode poengene han kommer med. Det blir også klart at dette er en mann som har sittet og tenkt og synset mye, uten å bruke teoretiske referanser, og det er innimellom vanskelig å henge med i svingene. Det oppsummerende poenget hans blir likevel: «Ytringsfrihet er som en papirpose: Den kan ikke brukes til alle formål, og bærer ikke alt du ønsker å putte i den». ANNE SOFIE L. BERGVALL

«Bankrupt!» Phoenix (Warner Music / Glassnote)

Alt var bedre før

Franskmennene i Phoenix er for tiden ute med nytt studioalbum. «Bankrupt!» vil enten være det femte eller det andre Phoenixalbumet du hører.

«Bankrupt!» er oppfølgeren til det mange mener var Phoenix sitt gjennombruddsalbum, «Wolfgang Amadeus Phoenix». I likhet med Kaizers Orchestras «Maestro» definerer dette albumet bandets lyttere. Man har indie-generasjonen som satt og ventet på at «Run Run Run» skulle dukke opp på Z-TVs musikkmiks, og så har man de som først gjorde sitt bekjenskap med bandet til sangene «Liztomania» og «1901» på det nevnte album. Den gjenkjennelige flinkispopen Phoenix serverer oss på

«Bankrupt!», bygger i stor grad på trylleformelen fra forgjengeren. Førstesporet «Entertainment» åpner forrykende med en eksplosjon av keyboardlyder «Karate Kid» verdig. Det ekstremt finpolerte lydbildet sender tankene i retningen av Coldplay, før stemmen til Thomas Mars setter inn. Den finpolerte franskkantonesiske-synthpopen har et stort radiopotensiale, og er også første singel fra albumet. Dessverre faller kvaliteten etter åpningssporet. Der Phoenix tidligere har klart å balansere og inkorporere bruken av tan-

gentinstrumentet, stjeler den nå plass fra både bass og trommer. Dette gjør at lydbildet til tider virker grunt og uten noe særlig dybde. «S.O.S In Bel Air» er et godt eksempel på dette. Den Julian Casablancas-lignende låten står i spissen for disse svevende sangene. Blant høydepunktene på platen finner vi «Don’t» og «Bourgeois». På «Don’t» er den kjente og jagende rytmeseksjonen tilbake i skjønn harmoni med Thomas Mars’ stemme. Det hele krydres av svevende synth, noe som gir sangen fin dynamikk

og et luftig preg. Generelt bærer «Bankrupt!» preg av å være en velpolert skive som er satt på autopilot. Albumets ti sanger går fort unna, uten at man biter seg nevneverdig fast i verken positiv eller negativ forstand. Hvis dette er ditt femte Phoenix-album, kommer nok skuffelsen til å være tilstede. Er dette derimot ditt andre Phoenix-album, er det større sansynlighet for at du trykker «Bankrupt!» og synthen til ditt bryst. JIN SIGVE MÆLAND

Studvest anbefaler «Cyanide and Happiness» Kris Wilson/Rob DenBleyker/Matt Melvin/Dave McElfatrick

MUSIKK

FILM

TEGNESERIE

«Trilogy» Emerson, Lake and Palmer (ELP)

«Compliance» Regi: Craig Zobel

TIDLØS: Explosm.net er hjemmesiden til «Cyanide and Happiness», en kontroversiell og utrolig vittig tegneserie. Strektegningene, som kun skilles fra hverandre med ulike farger på t-skjorten, så dagens lys i 2004, og har siden den gang blitt svært populære. Alt fra AIDS til Jesus og abort gjøres narr av, noe som gjør det klart at denne «web comic»-serien ikke passer for den sarte sjel. For den som derimot setter pris på grove, sarkastiske, og langt-overkanten-vitser med påfølgende latterlig morsomme tegninger til, er «Cyanide and Happiness» noe for deg.

AKTUELL: Ein av fjorårets mest forstyrrande filmar er også ein av fjorårets beste. «Compliance» er basert på ei sann historie om ein sosiopat som gjennom eit tiår kom unna med bizarre «prank calls», der han utga seg for å vere politi. På ubehageleg vis demonstrerar filmen korleis menneske blindt kan lyde «autoritetar». Det heile er psykologisk svært interessant, og sender tankane i retning Milgram-eksperimentet, som viste korleis folk går på akkord med eige samvit og verdiar i møte med makta.

TIDLØS: Har du savnet et album som blander spionfilmtemaer, westerntemaer, klassisk musikk, jazz, progressiv rock og folk? Snakk om flaks, for det albumet eksisterer. Emerson, Lake and Palmer (ELP) er navnet på bandet, og albumet heter «Trilogy» og kom ut i 1972. ELP var temmelig kontroversielle i England i sin tid da de fant det for godt å rocke eldre engelske salmer, og noe av rockesalmearven kan du finne på dette albumet også. Det er sært, så sært, men akk så bra.

INGELIN MOLTU FRÆKHAUG

SONDRE ÅKERVIK

PÅL KVALNES

STUDVEST

24. april 2013

Apropos.

BAKSNAKK

Merka for livet Det er bedre å angre på noe du har gjort,

enn noe du ikke har gjort, hetes det. Som tenkt, så gjort. Jeg har tatt en tatovering. Woah, uskyldige, forsiktige meg! Shit. Rebell. Med det har jeg opplevd det meste av reaksjoner, tanker og på mange måter fordommer.

Pest eller kolera? Baksnakk har sett inn i krystallkulen og spådd fremtidens UiB, enten det blir Kuvvet Atacan’t eller Dag Rune LOLsen som skal sitte i Høydens mest gullbelagte stol de neste fire årene. Tyrkisk cuisine Team Atacan’t har flagget meninger om digitalisering og studentaktiv forskning i valgkampen, men den egentlige fanesaken er opprettelsen av et kebabologisk fakultet, som skal ha tre institutter til å begynne med: Shish-instituttet, Pita-instituttet og Rulle-instituttet. Dekan ved fakultetet blir Ali Baba fra Ali Baba Kebab nede ved Bergen kino. Atacan’t selv skal være gjesteforeleser i KEB101, en innføring i kebabrulling. – Vi er det mest internasjonale rektorteamet. Skal du ha løk? Mais?, sier Atacan’t mens han bretter en babb i rekordfart. Anna Fjertsen, leder for Velferdstinget i Bergen, ønsker babb også på Studentsenteret. – Velferdstinget kommer til å jobbe for kebabmandag, kebabtirsdag og kebabfredag. I tillegg vil vi ha «rull din egen rull»bonanza annenhver torsdag, sier Fjertsen og gliser.

Yngve Drøyseth, leder for Det Ærede Studentparlamentet ved Kongens Universitet i Bergen, er derimot ikke så positiv. – Kebab har for lite protein. Tricepsen min trenger protein, sier Drøyseth, mens han chugger kreatin og tar dips på kontorstolen. Meth-salg fra Musen Dag Rune LOLsen har lenge snakket varmt om ekstern finansiering av forskning ved UiB. Baksnakk vet imidlertid fra sikre kilder at LOLsen egentlig planlegger å rane banker i Bergen og omegn for å støtte sin egen crystal meth-forskning. Fysiker LOLsen planlegger å ha utsalg i kjelleren på Muséplass 1, tett i tett med Nygårdsparken, i beste «Breaking Bad»-stil. – Jeg har selv filmet LOLsen mens han lager meth i skrivebordsskuffen på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, sier «Veggpiss Brokk-Flue», som vil være anonym, til Baksnakk.

Quiz

STANDUP KLUBBKVELD

with

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Anthony Hill

RIS ENTP STUD DAGER ONS 0,10

VIDAR HODNEKVAM

+ flere

LIVE STANDUP HVER ONSDAG OG FREDAG 130,PÅ RICKS 150,DØRENE ÅPNER: 20.00

www.standupbergen.no

HVER TORSDAG OG FREDAG PÅ FINNEGANS

LØRDAG 23. MARS

KL 20.00

GIRLSQUIZ PÅ WAVE MANDAGER - 20.00

– Han beit noen, slikt skjer, sier bokselegenden Mike Tyson om bitehendelsen til Luis Suarez. – Apekatt støtter apekatt. Bombe.

NB! NB! MERK NY TID!

www.ricks.no

OMFORLADELS

BILLETTSALG: POSTEN / NARVESEN / 7-ELEVEN WWW.BILLETTSERVICE.NO

STUDVEST Kulturredaktør

Annonser

Fotojournalister

Hilde Arnesen

Sondre Åkervik kulturredaktor@studvest.no Telefon: 47 89 73 60

Jon Vikanes Buchvold Telefon 92 24 10 31 annonse@studvest.no

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Lars Måseide

Fotoredaktør

Grafi sk utforming

Hanne Kristin Lie

Ansvarlig redaktør

Jin Sigve Mæland

Hedvig Elisabeth Andersland

Andreas Kleven Rasmussen

Yvonne Røysted

fotoredaktor@studvest.no Telefon: 92 22 93 27

Turi Reiten Finserås

Tomasz A. Wacko

Kristine Turøy

Sesilie Bjørdal

Raquel Maia Marques

Aleksander Karlsen

studvest@uib.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

ansvarlig.redaktor@studvest.no Telefon: 40 62 75 87 Trykk Mediatrykk Nyhetsredaktør Anders Sætra nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 48 04 84 58

Data- og nettansvarlig

Julie Elise Hauge

Juan Pablo Pinochet Zuñiga Telefon: 99 38 81 66

Catrine Kooyman Krogseth Illustratører

Daglig leder

Simen Langeland

Joakim Kyrre Myklebust Telefon: 99 45 59 04

Ole Fredrik Hvidsten Kjetil Golid Linn Jeanett Fylkesnes Anita Løkken

Jarle Hovda Moe Anders Helgerud

Camilla Rysjedal Jonas J. Eian Tord Litleskare Nyhetsjournalister Kim Arne Hammerstad Nora Lindtner Martine Markussen Jonas Tjeldflaat

Jeg har hittil til gode å treffe på noen som ikke har spurt om det gjorde vondt. Ærlig talt. Det gjorde ikke vondt. Selvfølgelig merker man det – man lager et åpent sår med nål og blekk, men jeg har da opplevd verre smerter. Mange tar fram poenget om hvordan tatoveringen vil se ut når man blir gammel og sitter på et gamlehjem. Det er mye på grunn av fordommene og det faktum at det stort sett bare er sjømenn som har tatoveringer blant dagens eldre. Der hadde hun som tatoverte meg et godt poeng: det er så mange unge som tar tatoveringer i dag, at når vår generasjon sitter på gamlehjem er det de som ikke har tatoveringer som vil skille seg ut. Hah.

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

nights

ONSDAG 16. JANUAR

LOLsen selv benekter alle anklager. Baksnakk møter han i Parkveien, der han sitter med bowlerhatt, tweed-jakke og stetoskop i en hvit varebil. – Ærlig talt, dette har jeg ikke tid til. Jeg har en avtale i banken, så du får ringe pressesekretæren min, Anne-Fise Fimfeite. Da Baksnakk ringer Fimfeite, suser det fra petriskåler og reagensrør i bakgrunnen. – Det er mye kjappere å koke tomatsuppe med gass enn på de hersens ovnene på lunsjrommet, sier Fimfeite flyktig før hun legger på.

De som ønsker tatovering selv, men ikke tør, syns det er tøft at jeg har turt. De som ikke har tatovering, og aldri kunne tenke seg det, er mest opptatt av å fortelle hvorfor de ikke skal ta det og hvor dumt det er. De som selv har tatovering forholder seg som normalt, og snakker gjerne om hva som vil bli neste tatovering. Man blir jo som kjent avhengig. De aller fleste syns den er kjempefin. Besteforeldrene mine hadde ingen kommentar – utover at bestemoren min sleiket seg på fingeren for å se om den gikk bort hvis hun dro over linjene.

Kulturjournalister Pål Kvalnes Adrian Broch Jensen Ingelin Moltu Frækhaug Madeleine Joys Andersen Anne Sofie Bergvall Miriam Olsen Ingelin Bergvall Marianne Tøraasen Trine Epland Ingrid Ekse Svege

Jeg hørte en gang en historie fra en arbeidsplass, hvor en godt voksen dame hadde en tatovering av en rose på sitt ene bryst. En av de yngre, mannlige kollegaene spurte om å få se den – noe han med glede fikk. Etter å ha studert den, rosen altså, utbrøt han; jeg syns rosen din begynner å bli litt langstilket, jeg. Den historien gjorde at jeg valgte en plassering som ikke kommer til å følge tyngdekraften med det første: leggen. I ånden «Blod e’ tjukkere enn vann» har

jeg valgt å tatovere en stjerne for hvert familiemedlem. Stjerner er en klassiker og familien er jeg stucked med. Ganske safe. Når jeg en gang sitter på et gamlehjem vil jeg derfor kanskje komme til å se på et sammenkrøllet stjernekart, heller enn en langstilket rose.

Et annet spørsmål jeg ofte har fått, ihuga fotballsupporter som jeg er, er hvorfor jeg ikke har tatt noe fotballrelatert. Tro meg – det kommer. Som jeg trøster min nye tatovering med: You’ll never walk alone!

ONSDAG: Samfunnet: Norsk mote i motvind Kvarteret, 1800.

Møte om dine rettar i arbeidslivet Kvarteret, 1900.

Nye stemmer: Å skrive seg til eit menneske Litteraturhuset, 1900.

The Cubical Hulen, 2200.

TORSDAG: Vekstlandet: Vekstivalen, rekrutteringsfestival USF Verftet, 1500.

Bifftorsdag Kvarteret, 1700.

Samfunnet: Europe’s Lost Generation Kvarteret, 1800.

Møhlenquiz! Nobel Bopel, 1930.

Kosmonaut Kosmo, 1930.

Baroque ’n’ roll Kvarteret, 2000.

Quiz m/ Anthony Hill Finnegan’s Irish Pub, 2000.

Shift + PederPederMayne + AreaFY Kvarteret, 2100.

Jazzout: Die Hochstapler USF Verftet, 2100.

Cold Mailman + support: House By the Lake Hulen, 2200.

FREDAG: Quiz m/ Jan Arild Breistein Café Opera, 1900.

TYSDAG:

ONSDAG:

SCENE: DNS, til 27.04.

Ut av det blå

Rick’s, 2100.

Klubbkveld med Stand Up Bergen

Chagall, 2000.

Crimepro

Grieghallen, 1930.

Melody Gardot

Chagall, 2100.

Bergen Bonanza

Kvarteret, 2000.

Quiz

Johanneskirken, 1900.

Studentmenigheten: Ønskekonsert og salmekveld

Litteraturhuset, 1800.

Ut med språket!

Café Opera, 2100.

Quiz m/ Jan Arild Breistein

USF Verftet, 1900.

Filmklubben HUFF

Litteraturhuset, 1900.

Kvantesprang mot ein ny røyndom

Johanneskirken, 1800.

Studenters Spillforening

Aspendos Café, 1800.

Backgammonturnering

Kvarteret, 1700.

Mikromandag

MÅNDAG:

24. april - 1. mai

Studentteateret Immaturus presenterar: «Den usynlige» Kvarteret, 2000.

ProgRockPizza Me Amadeus Landmark, 1900.

Bondestudentar Litteraturhuset, 2000.

The New Wine Østre, 2100.

ASF presenterar: Jonas Alaska Kvarteret, 2100.

Klubbkveld med Stand Up Bergen Rick’s, 2100.

Vassendgutane Rick’s, 2200.

The Mobbs Hulen, 2200.

Vinny Vilbass Kosmo, 2300.

Klubbmisjonen Café Opera, 2330.

LAURDAG: Kvinners stemmer Litteraturhuset, 1200.

Bare Moro Impro Kosmo, 2000.

Helhus: Liv Tørres, Leo Ajkic, Sandra Kolstad, Boka, Mhoo Kvarteret, 2000.

Klaus Vatne spelar «Songar» av Jon Fosse Chagall, 2100.

FIN presenterer: Thea & Tati, DJ Dionne, Tomas Espedal Landmark, 2130.

Curly Tankard + Gulkins + The Factory Garage, 2200.

SØNDAG:

Melodi Grand Prix forspel Litteraturhuset, 1400.

Kalenderpikene DNS, til 27.04.

Studentteateret Immaturus presenterar: «Den usynlige» Kvarteret, til 01.05.

Pippi Langstrømpe DNS, til 11.05.

UTSTILLING:

Masterutstillingen i design – Substans 2013 USF Verftet, 02.05.

Masterutstillingen i kunst Bergen Kunsthall, til 05.05.

Doktor Proktors sensasjonelle samling av Dyr Du Skulle Ønske Ikke Fantes De Kulturhistoriske samlinger, til 05.05.

Tony Matelli: A Human Echo KODE 2, til 05.05.

Composities: 3 views on glass S12 Galleri og Verksted, til 12.05.

Sko Bryggens museum, til 14.05.

200 års-jubilanten Ivar Aasen Universitetsbiblioteket, til 27.05.

Døden & Kjærleiken KODE 1, til 02.06.

Festspillutstillingen: Gardar Eide Einarsson Bergen Kunsthall, til 19.08.

AG ONSDUNI 12.J GT! UTSOL

TORSDAG 13. JUNI

FREDAG 14. JUNI

JOHNOSSI

NOAH AND THE WHALE JAMIE CULLUM AMY MACDONALD RIVAL SONS • TØNES

BIFFY CLYRO NICK CAVE IMAGINE DRAGONS & THE BAD SEEDS

BAND OF HORSES

STEVE EARLE & THE DUKES

JOHN GRANT • REAL ONES DAN CROLL • DIG DEEPER

EMPTY BOTTLES BROKEN HEARTS

SIMONE FELICE MELODY’S ECHO CHAMBER

LØRDAG 15. JUNI

MEW • LISSIE

SUSANNE SUNDFØR JOOLS HOLLAND AND HIS RHYTHM & BLUES ORCHESTRA CC COWBOYS CHARLES BRADLEY

& HIS EXTRAORDINAIRES

RAZIKA • HOFFMAESTRO MIKHAEL PASKALEV

NAOMI SHELTON

AND THE GOSPEL QUEENS

STORM WEATHER SHANTY CHOIR • MOULETTES THE UKULELE ORCHESTRA OF GREAT BRITAIN

BILLETTER VIA BERGENFEST.NO // BILLETTSERVICE.NO // TLF 81533133 HOTELL & BILLETT TLF 09901 // TLF 55216150