Studvest 2013 15

STUDVEST

TIRSDAG 8.05.

Nr. 15, 2013 Årgang 69 www.studvest.no

12

m m aga sine t

Kommentar

Kultur

Utstudert

ANDERS SÆTRA

VINFEST

ARE KALVØ

– Ikke glem bredden

Økt interesse for edle dråper

Tok ikkje akademia seriøst

SIDE 3

SIDE 23

SIDE 16

HiB frykter millionsmell Arkivfoto: IDA HELEN SKOGSTAD

NYHET

KVALITETEN UNDER PRESS Studentene er mer effektive etter ti år med kvalitetsreformen, men UiB-rektor Sigmund Grønmo mener utdanningskvaliteten er presset.

SIDE 6

• Problemer med nybygget til Høgskolen i Bergen på Kronstad kan føre til at prosjektet kan ende med økonomisk baksmell på over 30 millioner kroner.

• HiB-ledelsen jobber på spreng for å bøte på problemene, men i verste fall kan den planlagte innflyttingen ved studiestart neste høst ryke.

SIDE 4-5

Arkivfoto: ANDERS HELGERUD

Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

KULTUR

FJERNET INNGANGSPENGENE Hulen slet med å trekke nok folk til lørdagene. Løsningen ble gratis adgang til lørdagsarrangementene.

SIDE 20-21

KAKAO MUSIKK PRESENTERER

Out of His Hands FREDAG 10. MAI KL. 21:00

Sigurd Julius

LOVELOVELOVE og MIO

CC 100,Mer info om band og billetter finner du på Hulen.no

2

8. mai 2013

STUDVEST

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Yvonne Røysted

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Sondre Åkervik

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Anders Sætra Fotoredaktør: Jin Sigve Mæland Kontakt oss på studvest@uib.no

Leder.

Foto: STORTINGSARKIVET

Sitert.

– Våkner dere opp med Erna eller Siv etter valget, vil dere savne Sigbjørn og meg

Foto: DN

Jens Stoltenberg ber LO-kongressen om å fortsatt stemme rødgrønt.

(Aftenposten)

– Hadde han vært en religiøs mann, burde han forsøkt en bønn

Oppussing før nybygg Over en million kvadratmeter av bygningsmassen til Norges universiteter og høyskoler trenger oppussing. Opprustingen må starte umiddelbart.

I den årlige tilstandsrapporten

for høyere utdanning, som ble lagt frem på Universitetet i Oslo tirsdag, kom det frem at en tredjedel av bygningsmassen til norske universiteter og høyskoler er i middels eller dårlig stand.

Det tilsvarer drøyt 1,1 millioner kvadratmeter. Hvor mye som må pusses opp og hva det vil koste har ikke Kunnskapsdepartementet tall på, men når så mange av byggene har «middels eller kraftige symptomer på dårlig teknisk stand», er det grunn til å være bekymret.

Bare ved Universitetet i Bergen

Foto: JAN KÅRE WILHELMSEN

Kommentator Kjetil Wiedswang mener Jens Stoltenberg bør be for at tiggerdebatten legger seg før stortingsvalget i september. (Dagens Næringsliv)

(UiB) er det et vedlikeholdsetterslep på omtrent 2,5 milliarder kroner. Til sammenligning er UiBs samlede budsjett for 2013 omtrent 2,6 milliarder, og omtrent 13 prosent av dette går til vedlikehold og oppgradering av bygg.

Med andre ord er det vanskelig for universitetet å snu en utvikling som har fått eskalere over tid.

Realfagsbygget alene trenger

4-500 millioner kroner til oppussing og vedlikehold. Dersom UiB skal ha mulighet til å sette i gang en skikkelig oppgradering, og ikke bare lappe her og der, trengs det etter alt å dømme øremerkede midler til de store oppussingsprosjektene.

både studenter og ansatte. I fjor høst sa fakultetsdirektør Bjørn Åge Tømmerås til Studvest at masterstudenter hadde fått utsatt masteroppgavene som følge av dårlig utstyr.

Både Norsk studentorganisasjon og mange av institusjo-

flertallet av sine byninger, leier Høgskolen i Bergen (HiB) sine lokaler av Statsbygg. Derfor fører ikke HiB tilsyn på samme måte, men i fjor høst anslo høgskolen likevel at etterslepet er på «flere hundre millioner».

Norges Handelshøyskole anslo at beløpet ligger på mellom 50 og 100 millioner kroner.

nene mener deler av problemet ligger i at Kunnskapsdepartementet har lagt opp til en voldsom vekst i antall studenter, uten å følge opp med de nødvendige midlene. Samtidig har det kommet krav om universell utforming for å tilrettelegge for personer med nedsatt funksjonsevne, uten at dette har blitt fulgt opp med mer romslige økonomiske rammer.

Forholdene i byggene med

For politikerne er det mer at-

I motsetning til UiB, som eier

dårlig teknisk tilstand går utover utdanningskvaliteten. Ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved UiB er deler av infrastrukturen så dårlig at det stikker kjepper i hjulene for

traktivt å bevilge penger til nye bygg enn å flytte midlene til nødvendig vedlikehold. Det er bedre PR å bygge nytt enn å pusse opp. Samtidig er det lett å glemme at den eksplosive stu-

dentveksten utløser behov også på bygningssiden, og utviklingen viser at rammene utdanningsinstitusjonene gis i dag ikke er tilstrekkelige. Resultatet kan fort bli at lærestedene må spinke og spare på utdanning, og de må ta inn flere studenter enn de egentlig har plass til for å få mer penger.

Etterslepet har vokst i flere

tiår, og har etter hvert blitt så stort at det vil kreve enorm innsats å få bukt med det. Nettopp derfor er det helt nødvendig at man starter så tidlig som mulig. Situasjonen blir verre for hvert år som går.

Nestleder.

Den nye Kvarteret-lederen vil gjøre det morsommere å jobbe på studenthuset, og sier han vil legge til rette for mer lek.

Hvis vi finner et Twister-brett på dansegulvet neste lørdag går vi på Hulen.

– Det blir en staselig sal, med høyt under taket

Foto:STORTINGSARKIVET

UiB-rektor Sigmund Grønmo om den nye universitetsaulaen. (På Høyden)

– Vi skal vinne valget, og jeg regner med å være tilbake på Stortinget i høst

– Det å straffe tiggerne er å påføre dem en byrde eller en pine Knut Storberget mener tiggeforbud er uverdig. (NRK)

Foto: ANDERS HELGERUD

Foto: STORTINGSARKIVET

Vara-representant Jette Christensen er tilbake til Bergen etter å ha vært på Stortinget i to og et halvt år. (Bergens Tidende)

Uken som gikk. Det manglet ikke på godsaker da Universitetet i Bergen feiret nyheten om midler til ny aula. Rektor Sigmund Grønmo koste seg med et stykke av den billedskjønne kaken.

STUDVEST

8. mai 2013

STUDVEST.no/meninger

3

Kommentar. Konkurransejaget høyresiden legger opp til i akademia kan gjøre at mange av de små, men viktige fagene blir

tapere.

Mangfoldet kan gå tapt ANDERS SÆTRA Nyhetsredaktør

I Morgenbladet denne uken uttaler Høyre-leder Erna Solberg i kjent stil at det i dag går «altfor mye penger inn i forskning som vi ikke får noe igjen for i form av næringsutvikling». Alle de borgerlige partiene vil stimulere til mer samarbeid mellom akademia og næringslivet, og Solberg viser til at Norge henger etter våre naboland i å få de kommersielle aktørene med på spleiselaget.

Det er tverrpolitisk enighet om at tre prosent av Norges brutto nasjonalprodukt skal gå til forskning, og at kommersielle aktører skal betale to prosent av gildet. Forskjellen mellom regjeringen og de borgerlige partiene er primært at sistnevnte vil ha sterkere insentivordninger med den hensikt å premiere akademikere som forsker på næringslivets premisser. Forskning med høy kvalitet er et gode uansett om den er fri eller oppdragsbasert, og derfor er det bred enighet fra venstre til høyre om at næringslivet bør komme mer på banen enn det som er tilfelle i dag.

Høyre understreker at samtidig som det skal legges til rette for økt kommersialisering, skal det også satses sterkere på grunnforskning.

Men Solberg sier i samme intervju at vi må være tøffere overfor forskning som ikke holder høy nok kvalitet, og at desentraliseringen i norsk akademia har gått for langt. Her har hun to gode poeng: Ved at

I disse dager Hver uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

det er etablert universiteter og høyskoler i alle landets kriker og kroker blir ressursene spredt for tynt, og svake fagmiljøer produserer forskning uten særlig stor verdi verken for bunnlinjen eller kunnskapsutviklingen.

Det bekymringsverdige er likevel at de småfagområdene uten noen direkte relevans for næringslivet, og som allerede sliter i dag, fort kan bli taperne i konkurransen Høyre legger opp til. Humanistiske fag er som regel langt mindre matnyttige for næringslivet enn for eksempel medisinske fag, maritime fag og energifag.

Likevel er mange av disse fagene viktige for helheten, og de fyller en sentral rolle ved et

breddeuniversitet som Universitetet i Bergen.

Det er ikke dermed sagt at vi ikke kan legge forholdene bedre til rette for fagmiljøer som driver forskning i verdensklasse. Det ville vært usedvanlig dumt å ikke gi disse miljøene de nødvendige rammevilkårene til å drive skikkelig, fordi vi er redde for å forskjellsbehandle. Akademia er ikke et lilleputtlag i fotball der alle skal få spille eksakt like mye.

Poenget er at vi i Norge står i en situasjon der vi kan ta vare på bredden samtidig som vi lar de beste få utvikle seg videre.

Hvis vi gjennom statlig finansiering sørger for å oppretthol-

de den nødvendige bredden i fagmiljøene, kan næringslivet forhåpentligvis gjøre sin del for å hjelpe de beste lenger på vei. Ikke av filantropiske hensyn, men fordi det vil gagne dem økonomisk. Da vil det naturligvis også tjene hele landet.

Så lenge det er bred enighet om at forskning sponset av næringslivet er et gode, bør debatten også dreie seg om hvilke rammevilkår grunnforskningen skal få. Hvis man blir for opptatt av å premiere de lønnsomme fagområdene og glemmer bredden, kan det fort gå på bekostning av deler av den frie forskningen som ligger til grunn for mye av innovasjonen som oppstår i krys-

ningen av næringsliv og akademia. Hvis det skjer har de borgerlige partiene gjort landet en bjørnetjeneste.

Illustrasjon: LINN JEANETTE FYLKESNES

Tatt på fersken

Studentene i sentrum

I mai 1985 kunne Studvest avsløre alvorlige forhold i pressen.

Erik Augestad, ansvarlig redaktør i Studentradioen i Bergen, Dag Bjørndal, Klassekampens bergensmedarbeider, og Leif Stang i tidsskriftet Petro hadde angivelig alle tatt i mot gratis hotellovernattinger, fly- og båtreiser da de skulle dekke en streik i København. Til gjengjeld måtte de drive redaksjonell reklame for selskapene som sponset turen.

Det er tilsynelatende alltid for mange studenter i Bergen sentrum for byens patrioter. I 1999 gikk Roald Stigum Olsen, kommunalråd for byutvikling, ut i Studvest og advarte mot at bykjernen sto i fare for å bli utarmet av studentene, og at den vanlige bergenser ble skviset ut. Denne våren har diverse velforeninger ropt høylytt om at alle studentboligene raserer byens grønne lunger. Intet nytt under solen, med andre ord.

8. mai 1985

5. mai 1999

8. mai 2013

NYHET

STUDVEST

400 EKSTRA STUDENTBOLIGER

• I revidert statsbudsjett er det satt av 100 millioner kroner til 400 ekstra studentboliger. Dermed vil det gis støtte til i alt 1465 nye studentboliger i løpet

av 2013. – Vi trenger flere studentboliger i hele landet, men særlig i de store studiebyene. Det er her presset i boligmarkedet er størst og køene er lengst, sier Anna Gjertsen, leder for Velferdstinget i Bergen, i en pressemelding.

Arkivfoto: JIN SIGVE MÆLAND

4

HiB kan få millionsmell på Kr Det er avdekket store problemer ved de nye HiB-lokalene på Kronstad, som kan komme til å koste høgskolen minst 30 millioner kroner.

Tekst: LARS E. MÅSEIDE Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

Ved studiestart høsten 2014 er det planlagt at de fleste av Høgskolen i Bergens (HiB) avdelinger skal samlokaliseres i et nytt høgskolebygg på Kronstad. Allerede før de nye lokalene er tatt i bruk, er det oppdaget store mangler og utfordringer med bygget.

– Hvis disse slår til vil det koste HiB mye penger, sier fungerende høgskoledirektør Margareth Hauge Haagensen.

– Ikke overrasket En risikorapport utført av rådgiverfirmaet Ernst & Young avdekker store problemer knyttet til blant annet plassmangel, problemer med eksamensavvikling, redusert kvalitet i undervisningen, stort press på nøkkelpersoner og høye leiekostnader.

Ifølge rapporten er det også stor sannsynlighet for at disse inntreffer, noe som vil medføre store økonomiske konsekvenser for høgskolen. Rapporten har identifisert 20 faremomenter i flytteprosessen, hvorav fire av dem vil kunne føre til økonomiske tap på over 30 millioner kroner hver.

– Vi er ikke direkte overrasket over rapporten. Vi har selv vært med å utforme den, men den kartlegger problemene vi står ovenfor. Den viser at vi har et utfordrende år foran oss, sier Haagensen.

STORT PROSJEKT. Nye HiB på Kronstad er Statsbyggs nest største prosjekt siden Operaen i Bjørvika, men medfører store utfordringer for høgskolen. I risikorapporten er det uttrykt s plasseres

Har ikke panikk Edgar Karlsen, studentrepresentant i høgskolestyret, tar rapporten alvorlig. Samtidig understreker han at de ikke har panikk.

– Det er bekymringsverdig, og kan få store konsekvenser for HiB. Men det er forskjell på bekymring

Dette kan få store konsekvenser for studentene, og det kan gå ut over undervisningen Anders Kvernmo Langset, leder for Studentparlamentet ved HiB

Hun opplyser at HiB har satt i gang tiltak for å unngå en økonomisk baksmell, men hun frykter likevel at det kan få konsekvenser på sikt.

– Studiestarten vil forhåpentligvis gå som planlagt, men vi prøver å finne alternative løsninger hvis bygget ikke skulle stå klart. Problemene kan gå utover andre områder, men vi vil gjøre alt for at undervisning og forskning skal gå sin gang, sier hun.

og panikk, og vi har ikke panikk.

Vi tar det til etterretning, og bruker det som et verktøy, sier han.

Karlsen mener fordelene i samlokaliseringen ikke kommer frem i rapporten, men erkjenner at styret er bekymret.

– En slik rapport fokuserer kun på de negative konsekvensene. Vi mener vi har forberedt oss godt, men hvis HiB får en presset økonomi er det klart at vi må gjøre grep.

Bekymret for studentene Leder for Studentparlamentet ved HiB, Anders Kvernmo Langset, er bekymret på vegne av studentene.

– HiB sparer penger fra forskning og utdanning for å betale husleien, og vi vet at plassen allerede er for liten. Dette kan få store konsekvenser for studentene, og det kan gå utover undervisningen, sier han.

Han mener det er naturlig at så store prosjekter medfører stor risiko, men han synes likevel at mye kunne vært gjort annerledes for å forhindre problemene.

– Kunnskapsdepartementet og HiB skulle sett mye tidligere at det ble for lite. Risikofaktorene hadde vært vesentlig mindre hvis bygget hadde vært stort nok. Og hvis Kunnskapsdepartementet gjennom Statsbygg krever mer i husleie, bør de også øke tilskuddet til høgskolen, mener Kvernmo Langset.

Han peker blant annet på at det nye HiB-bygget er beregnet for 4400 studenter, men at det i 2014 vil være rundt 6400 studenter på campus. I tillegg går høgskolen ned i samlet areal, men betaler vesentlig mer i leiekostnader til Statsbygg.

RISIKORAPPORTEN

• Rapporten er utformet av Ernst & Young, på bestilling fra HiB. • Det er avdekket 20 problemer som det er middels til stor risiko for at inntreffer.

• Fem av disse medfører utgifter på mellom 20 og 30 millioner kroner.

• Fire av disse medfører utgifter på over 30 millioner kroner.

– Nordtomte Mye av problemene til HiB skyldes for lite plass på Kronstad.

Løsningen ligger på Nordtomten, mener studentparlamentslederen.

Det har lenge vært kjent at de nye lokalene til Høgskolen i Bergen ikke har plass til alle studentene når bygget skal stå klart neste høst. Ved studiestart i august 2014 vil det fortsatt være nødvendig med videre utbygging.

Anders Kvernmo Langset, leder for Studentparlamentet ved HiB, mener løsningen på problemet er å bygge ut på den såkalte Nordtomten.

– Nordtomten er løsnin-

STUDVEST

5

8. mai 2013

NYE REDAKTØRER

• Styret i Studvest har ansatt Kristoffer Antonio Skinlo og Øyvind Sundfør Stokke-Zahl som henholdsvis kultur- og fotoredaktør. De tiltrer stillingene 1. august.

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl er 26 år gammel og kommer fra Bergen. Han har jobbet i Studvest siden 2009, og er bachelorstudent i medievitenskap.

Kristoffer Antonio Skinlo er 23 år gammel og kommer fra Bergen. Han jobbet i Studvests kulturredaksjon fra 2009 til 2011, og har en bachelor i journalistikk.

ronstad

VERDENSSPRÅK. – Kinesisk er et verdensspråk som er viktig i mange sammenhenger. Det kan være en årsak til at så mange har søkt bachelorprogrammet i kinesisk, mener Ronald Worley, seksjonsleder ved Det humanistiske fakultet.

Pangstart for kinesisk Det nyopprettede bachelorstudiet i kinesisk har hatt overraskende mange søkere. Det humanistiske fakultet vil utvide, men ikke med det første.

stor sannsynlighet for at høgskolen må ut med millionbeløp. Her skal den nye kantinen

en er løsningen gen på høgskolens problem.

Her vil det være plass til alt det HiB trenger, som blant annet undervisningslokaler, kontor til ansatte, og arealer til studentengasjement, sier han.

Tomten ligger nord for det nye høgskolebygget, og skal bygges ut i et senere byggetrinn. En stor del av tomten er allerede ferdigregulert til høgskoleformål, men arbeidet er likevel ikke satt i gang.

Kunnskapsdepartementet (KD) skriver i en e-post til Studvest at de har registrert at HiB har informert om planene for tomten, men at dette vil være en del av den ordinære budsjettbehandlingen.

Margareth Hauge Haagensen, fungerende høgskole-

direktør, syns det er synd at prosessen ikke går fortere.

– Vi jobber aktivt med å få i gang arbeidet med et tilleggsbygg på den ferdigregulerte delen av Nordtomten. Dette er førsteprioritet hos oss, men KD har ikke gitt klarsignal. Det er klart det hadde vært ideelt med høyskolebygg til, som kunne bidratt til å løse plassproblemene, sier hun.

Tekst: NORA LINDTNER Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

I høst tar Universitetet i Bergen (UiB) opp studenter til det nyetablerte bachelorprogrammet i kinesisk. Programmet skal i første omgang ta opp 20 studenter annethvert år, men allerede ved første søkemulighet hadde 59 søkere kinesisk ved UiB som førstevalg.

– Det er veldig oppmuntrende at så mange har søkt, og vi ønsker å utvide programmet med flere studieplasser, sier Ronald Worley, seksjonssjef ved Det humanistiske fakultet (HF).

Samlet opplevde UiB en oppgang på 18 prosent i antall søkere til språkfag i år.

Flere midler fra KD Til tross for ønsket om å utvide bachelorprogrammet, forteller Worley at det ikke vil være mulig i nærmeste fremtid.

– Faget er bare i en oppstartsfase, og vi jobber med å få

alle de vitenskapelig ansatte på plass. Vi vil ikke forhaste oss, og vi må være sikre på at vi er i stand til å tilby alle studentene god kvalitet gjennom undervisning og veiledning, sier han.

I tillegg til å få bemanningen på plass, vil en eventuell utvidelse også avhenge av støtte fra Kunnskapsdepartementet (KD).

– Vi kan ikke trekke ressurser fra andre studieprogrammer

kunnskap om kinesisk språk og kultur er stort, sier hun.

Må vurderes nøye Kuvvet Atakan, viserektor for utdanning ved UiB, mener det ikke vil være klokt å øke antall studieplasser på kinesisk før pengene er på plass.

– Finansiering av studieplassene for kinesisk er basert på tidligere tildelinger, og det

Vi vil ikke forhaste oss, og vi må være sikre på at vi er i stand til å tilby alle studentene god kvalitet gjennom undervisning og veiledning Ronald Worley, seksjonsleder ved Det humanistiske fakultet

ved fakultetet. Vi må få fullfinansierte nye studieplasser i tillegg til de vi allerede har, forteller Worley.

Attraktive i arbeidsmarkedet Solveig Holm, leder for internasjonale relasjoner i Bergen Næringsråd, mener kunnskaper om språk og kultur er helt avgjørende ved internasjonal samhandling.

Holm mener studenter som har studert kinesisk sammen med annen fagutdanning stiller med et fortrinn, og at det derfor er viktig at UiB utvider det nyopprettede bachelorprogrammet hvis de har mulighet.

– Kina er et viktig marked for norsk næringsliv, og behovet for

må vurderes nøye om det er grunnlag for å øke disse i fremtiden. Dette er noe som i første omgang må diskuteres videre internt på fakultetet, sier han.

Derimot mener han de høye søkertallene til kinesisk og språkfag generelt er en bekreftelse på at satsingen ved UiB har vært riktig.

– Vi synes det er gledelig at det er flere som søker seg til språkfagene i år. Språkfagene er viktig for samfunnet, og det har derfor vært viet spesiell oppmerksomhet til det ved UiB. Når kinesisk er etablert som et studietilbud for første gang, er det veldig tilfredsstillende å observere at det er mange som har søkt, sier han.

6

8. mai 2013

STUDVEST

NYHET

Arkivfoto: LISA FINNØY UGELVIK

Bekymret for utdanningskvaliteten

SLITT. Bygningsmassen ved landets utdanningsinstitusjoner er sliten, og tilstandsrapporten viser at over en million kvadratmeter er i middels eller dårlig stand. Bildet er fra Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved UiB.

Flere studiepoeng, doktorgrader og publiseringer er resultatet etter ti år med kvalitetsreformen. Men utdannings– kvaliteten er under press, mener UiBrektor Sigmund Grønmo.

Tekst: ANDERS SÆTRA

Tilstandsrapporten for høyere utdanning, som ble lagt frem på Universitetet i Oslo tirsdag 7. mai, viser hvordan utviklingen i høyere utdanning forandrer seg over tid. Hovedtrekkene i årets rapport er at hver student avlegger flere studiepoeng hvert år, at det har vært stor vekst i antall avlagte doktorgrader, og at vitenskapelig ansatte publiserer stadig mer.

Samtidig har studentveksten vært eksplosiv de siste årene. Bare siden 2007 har det blitt over 35 000 flere studenter i Norge. Ved Universitetet i Bergen (UiB) har studenttallet vært noenlunde stabilt, som følge av bevisst motstand fra universitetsledelsen.

– For oss ved UiB er det slik at vi prioriterer kvalitet fremfor kvantitet. Vi er forsiktige med å

opprette nye studietilbud uten å vurdere om eldre tilbud kan nedlegges, og vi er opptatt av å ikke ta i mot flere studenter hvis vi ikke får fullfinansierte studieplasser. Vi er opptatt av å ha kvalitet på de vi har, sier rektor Sigmund Grønmo.

– En kvantitetsreform Likevel har UiB omlag 3000 studenter på studieplasser som ikke er fullfinansiert. Disse studentene gir kroner i kassa for universitetet først når de består

studiekvalitet, sier Grønmo.

Han mener intensjonene med reformen var gode, men at det ikke har vært mulig å oppfylle målene med rammebetingelsene institusjonene har.

– Det er store utfordringer med tanke på å oppfylle de gode intensjonene kvalitetsreformen hadde, og undersøkelser som er gjort bekrefter at det ikke nødvendigvis er slik at reformen har ført til høyere kvalitet i utdanningen. Det er snarere omtalt som en kvantitetsreform, som

Det er store utfordringer med tanke på å oppfylle de gode intensjonene kvalitetsreformen hadde Sigmund Grønmo, rektor ved UiB

eksamen, og er ikke dekket gjennom grunnbevilgningene fra Kunnskapsdepartementet (KD).

Med andre ord får UiB kun 40 prosent av summen de ville fått for en fullfinansiert studieplass.

– Som følge av kvalitetsreformen skal vi mer enn tidligere ta oss av hver student gjennom gruppeundervisning og veiledning. Tiden som går med til dette vil kunne gå på bekostning av forskning, og når våre ansatte forsker mindre får de dårligere grunnlag for å gi undervisning og veiledning. Det er en utfordring med tanke på å opprettholde

vektlegger raskere gjennomføring og høyere studiepoengproduksjon.

– Problematisk Sigrid Lem, generalsekretær i Forskerforbundet, mener i likhet med Grønmo at den statlige støtten ikke har holdt følge med studentveksten.

– Det er flott at så mange vil ta høyere utdanning, men bevilgningene har ikke økt i samme takt. En rekke studenter blir tatt opp på studieplasser som ikke er fullfinansierte fordi institusjonene tar opp flere studenter enn

det måltallet for studieplasser tilsier. Dette er bekymringsfullt, sier Lem. Forskerforbundets medlemmer gir tilbakemeldinger om at studentveksten gjør det vanskelig å følge opp slik reformen ønsket.

– Da kvalitetsreformen ble innført, var et av målene bedre undervisning og oppfølging, bedre kontakt mellom lærer og student, og studentaktiv forskning. Mye av dette ble iverksatt da reformen var ny, men de siste årene har vi fått rapporter fra våre medlemer om at man ikke klarer å følge dette opp på grunn av økningen i antall studenter, sier generalsekretæren.

Vanskelig å vurdere kvalitet Det finnes flere ordninger for å vurdere forskningskvalitet, men et tilsvarende system mangler for utdanningskvalitet. Dermed er det en utfordring å si noe om kvaliteten i høyere utdanning, mener Ragnhild Setsaas, statssekretær i Kunnskapsdepartementet.

– Vi vet mye om forskningskvalitet, men vi har ikke like gode indikatorer på studiekvaliteten. De indikatorene vi kan telle går i riktig retning, men vi har en felles utfordring i å finne ut nok om kvaliteten i utdanningen, sier Setsaas.

KD diskuterer om det skal lages en egen stortingsmelding for utdanningskvalitet, som blant annet Venstre har ytret ønske om.

Studenter som tas opp på studieplasser som ikke er fullfinansiert, slik blant annet Forskerforbundet har vært skeptiske til, mener statssekretæren er institusjonenes eget ansvar.

– Dette er noe utdanningsinstitusjonene har gått inn for selv. Institusjonene har bidratt i en dugnad for å gjøre det lettere å bli student i Norge, men dette er ikke noe departementet har pålagt dem å gjøre, sier Setsaas.

TILSTANDEN I HØYERE UTDANNING

• Antall doktorgrader som avlegges hvert år er doblet på ti år. I 2012 avla 1461 personer doktorgrad i Norge.

• Gjennomsnittsstudenten blant heltidsstudenter avlegger 45,5 studiepoeng i året.

• 37 prosent av masterstudentene gjennomfører på normert tid.

• 39,7 prosent av bachelorstudentene gjennomfører på normert tid.

Kilde: Kunnskapsdepartementet

STUDVEST

7

8.mai 2013

NYHET

Forsvarer samskipnadenes monopol Under helgens landsmøte programfestet Høyre nok en gang å la private bygge studentboliger på statens regning. SiBs styreleder er sterkt kritisk.

Tekst: JONAS TJELDFLAAT

Mindre velferd Kjørstad mener dette kan føre til at mindre penger går til studentvelferd.

– Private aktører står i dag fritt til å bygge studentboliger, men jeg syns lite om at de skal få statstilskudd. Samskipnadene er garantister for at overskuddet går tilbake til studentvelferd, og ikke ender opp i private lommer, sier Kjørstad.

Han minner om at SiB allerede samarbeider med private utbyggere.

– Det er ikke første gangen

Arkivfoto: MARIE HAVNEN

– Problemet er ikke at det er liten vilje til å bygge, men at tilskuddspotten er altfor liten. Vi oppnår ingenting ved å bli flere om beinet, sier Audun Kjørstad, syreleder i Studentsamskipnaden i Bergen (SiB).

Under helgens landsmøte vedtok Høyre at de vil endre samskipnadsloven til å åpne for offentlig-privat samarbeid. Det kan bety at private utbyggere får statlige tilskudd for å bygge studentboliger.

SIKRER STUDENTVELFERD. Audun Kjørstad, styreleder i SiB, mener det er en dårlig idé å oppheve boligmonopolet til SiB. – Samskipnadene er garantister for at overskuddet går tilbake til studentvelferd, og ikke ender opp i private lommer, sier han.

Høyre har foreløpig ikke konkretisert hvordan de private utbyggerne skal finansieres.

– Vi vil få på plass noen gulrøtter for at de skal bygge

Vi er veldig positive til å gjøre det enklere for private utbyggere, men det bør skje uten at staten betaler for det André Almås Christiansen, nestleder i Norsk studentorganisasjon

høyresiden har tatt til orde for en slik endring, og jeg har minnet dem på tidligere at det er private selskaper som bygger boligene på oppdrag fra samskipnadene.

Men overskuddet skal gå tilbake til studentene, sier Kjørstad.

Vil lokke med gulrøtter Svein Harberg, ansvarlig for høyere utdanning i Høyres stortingsgruppe, sier at hovedsatsingen fortsatt skal være på studentsamskipnadene.

– Studentsamskipnaden har to hovedproblemer. Det ene er manglende tilskudd, men de trenger også å få på plass ferdigregulerte tomter de kan bygge på.

Vi vil se om det er noen selskaper som sitter på slike tomter, og som kanskje kan bruke dem til studentboliger, sier Harberg.

studentboliger, og ikke andre, dyrere leiligheter. De fleste studentene leier jo på det private markedet, sier Harberg.

Skjønner ikke poenget Marianne Aasen, kunnskapspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet, har liten forståelse for Høyres forslag.

– Samskipnadene styres av studentene og får tak i billige tomter. Jeg har aldri hørt noen kritisere den modellen før. Når vi fordeler penger til samskipnadene går overskuddet tilbake til studentvelferd, istedet for at det blir profitt som går til private utbyggere, sier Aasen.

Hun skjønner ikke hvordan private kan ha lettere tilgang til tomter enn det offentlige.

– De må jo betale markeds-

pris for dem, og hvem skal dekke det? Samskipnadene får av og til tomter gratis fra kommunen. Hvorfor skulle kommunen gi gratis tomter til utbyggere som tar ut profitt, spør Aasen.

– Høyre må klargjøre André Almås Christiansen, nestleder i Norsk studentorganisasjon, mener Høyre må klargjøre om de mener at private utbyggere skal kunne dele boligpotten med samskipnadene.

– Vi mener at de statlige tilskuddene skal gå til studentsamskipnadene, som er demokratisk styrt av studentene. Vi er veldig positive til å gjøre det enklere for private utbyggere, men det bør skje uten at staten betaler for det. Her må Høyre klargjøre hva de mener, sier Christiansen.

Studiestøtten blir nedprioritert Punktet om elleve måneders studiestøtte ble fjernet fra Høyres partiprogram på landsmøtet. Heller ikke Ap vil garantere at kravet blir innfridd med det første.

I det nye partiprogrammet til Høyre går ikke partiet lenger inn for å utvide studiestøtten til elleve måneder.

– Hvis man skal legge til en ekstra måned ut i fra dagens sum blir det en økning i studiestøtten på ti prosent. Det er ikke sikkert at det blir riktig, sier Svein Harberg, talsperson for høyere utdanning i Høyre.

Han mener at den enkelte student bør ha ansvar for hvordan støtten fordeles.

– De månedlige utbetalingene bør de enkelte studentene avtale med Lånekassen. Hvis man først og fremst vil ha elleve

måneders studiestøtte, er det bare å dele dagens sum på elleve. Det viktige er at totalsummen strekker til for studentene.

Arbeiderpartiet (Ap) har heller ikke stemt for elleve måneders støtte i statsbudsjettet, selv om de er for i partiprogrammet.

– Vi har kun økt studiestøtten tilsvarende priskompensasjon. Det er rett og slett fordi vi har prioritert studentboliger.

Bolig er en av de største utgiftene i studentøkonomien, sier Marianne Aasen, kunnskapspolitisk talsperson i Ap. Hun vil ikke garantere at kravet blir innfridd hvis Ap på ny kommer i regjering.

– Vi vil prøve å få til en fordeling over elleve måneder, men vi kan ikke love å legge på en måned ekstra, sier Aasen.

8

8. mai 2013

STUDVEST

NYHET

Etterlyser mer praksis PPU-studenter etterlyser mer praksis og bedre organisering av studiet for å være forberedt til læreryrket. – Aner ikke hva vi går til, sier student.

Tekst: MARTINE MARKUSSEN Foto: JIN SIGVE MÆLAND

– Det er gjennom praksisen vi virkelig lærer, sier Christian Lomsdalen.

Han studerer praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) for å kunne få jobb som lærer.

PPU-utdanningene ved universiteter og høyskoler i Norge tilbyr studenter totalt 14 uker praksis, men Lomsdalen og flere av medstudentene mener dette ikke er nok.

Mer praksisorientert PPU-studenten synes det største problemet med studiet er at man ikke får studiepoeng for praksisen. Til tross for at han snart er ferdig med studiet, og har jobbet som vikar på skoler i to år, er det fortsatt ting han ikke føler seg forberedt på.

– Vi får verken betalt i penger eller studiepoeng, og uten noen gjennomgang av hvordan vi for eksempel skal gjennomføre foreldresamtaler, aner vi ikke hva vi går til, sier han.

Lomsdalen, som har en mastergrad fra før, forteller at studiet innebærer mye tung teori, og at det er begrenset med tid til å lese pensum når de er ute i praksis.

– Jeg vil si studiet er hardere enn en mastergrad. Istedet for tunge teorier, bør det bli brukt mer virkelighetsnær praksisteori.

Katrine Mellingen Bjerke studerer også PPU. Hun er enig i at det bør bli mer praksisorientert teori, og at de bør få uttelling for praksisen de gjør.

– Jeg har lært veldig mye,

VIL MER UT. PPU-student Christian Lomsdalen er ikke fornøyd med hvordan studiet er lagt opp, og vil ha mer praksis. – Det heter tross alt praktisk-pedagogisk utdanning, sier han.

spesielt gjennom praksisen. Jeg er mer forberedt på å gå ut til en klasse nå enn før jeg startet, men det er fortsatt ting jeg ikke er helt forberedt på, sier hun.

Bjerke tror bedre informasjon og bedre organisering vil forbedre studiet, samt at arbeidskravene gjennomgås slik at de samsvarer med studiepo-

fundament.

– Teoriene og litteraturen vi ber studentene lese, samt forelesninger og annen aktivitet, er rettet mot praksis i skolen, sier førsteamanuensis Bjarte Furnes.

Lengden på praksisperioden blir bestemt på nasjonalt plan, og er lik for alle lærerutdan-

Det er ikke alle som helt vet hva studiet går ut på når de søker Brit-Helen Russdal-Hamre, tillitsvalgt i Utdanningsforbundet

engene man får.

Ikke lengden som gjelder De pedagogikkansvarlige på ettårig PPU ved Universitetet i Bergen mener derimot at studiet er praksisrettet, og at god praksis er avhengig av et solid vitenskapelig kunnskaps-

ningsinstitusjoner. Det samme gjelder studiepoeng for praksis.

Furnes tror ikke mengden praksis er avgjørende for kvaliteten på studiet, men heller hva dagene fylles med.

– Vi jobber kontinuerlig med at dagene i praksis oppleves

som krevende, men samtidig meningsfulle for den enkelte student, sier han.

Klar over misnøye Brit-Helen Russdal-Hamre, tillitsvalgt i Utdanningsforbundet, er ikke enig med studentene i at det er for lite praksis i PPUstudiet.

– 14 uker i løpet av ett år er ganske mye. Studentene må også ha tid til teoriundervisning i pedagogikk og fagdidaktikk, sier hun.

Russdal-Hamre forteller at Utdanningsforbundet er klar over misnøyen som finnes hos endel av PPU-studentene, og tror noe av misnøyen kan komme av at studiet ikke svarer til forventningene studentene har før de begynner.

– Det er ikke alle som helt vet hva studiet går ut på når de

BONNIE PRINCE BILLY REGGIE WATTS KARPE DIEM (US)

(US)

(US)

(Mali)

(F)

(N)

PRAKTISK-PEDAGOGISK UTDANNING

• Årsstudium som gir undervisningskompetanse.

• En ny NOKUT-rapport viser at studenter ønsker mer praksis i studiet.

• Totalt er det i dag opptil 14 uker praksis.

• Man får ikke studiepoeng for praksisperioden.

• En ny rammeplan, som foreløpig ikke er vedtatt, kan føre til endringer i både opptakskrav og innhold i studiet.

(N)

DEE DEE BRIDGEWATER MIKE STERN/BILL EVANS CARAVAN PALACE ARVE HENRIKSEN BASSEKOU KOUYATE & NGONI BA MATHIAS EICK – VOSS ELEPHANT 9 med Reine Fiske (US)

søker. Misnøyen kan komme av flere grunner, så det må vi undersøke bakgrunnen til. Det skal sies at noen er veldig fornøyde med studiet også, sier RussdalHamre.

(N)

(N/S)

22.mai-1.juni

MØSTER! (N) ATLANTER (N) INGRID OLAVA (N) MINIBUS PIMPS (N/UK) POING med LARS LILLO-STENBERG og STIAN WESTERHUS (N) THOMASZ STANKO NYC QUARTET (P/US) STEIN URHEIM & MARI KVIEN BRUNVOLL (N) SVENSKA KAPUTT (S) GORAN KAJFES SUBTROPIC ARKESTRA (S) BEADY BELLE (N) ELECTRIC EYE (N) GABRIEL FLIFLET - VALSERIA (N) BATABROK (N) CORTEX (N) Norges beste festivalpriser!!

STUDENTRABATT PÅ FESTIVALPASS, NATTPASS OG DAGSPASS! CINEPIANO – TONY BERCHMAN (BR) + + + m.flere!

FRIVILLIG PÅ NATTJAZZ? Se Nattjazz.no for mer info og fullt program!

NATTJAZZ PÅ MOBIL. ALLTID OPPDATERT!

10

8. mai 2013

STUDVEST

AKTUELT

– Tenk som en idrettsutøver Eksperten

BERIT GAASERUD

• Rådgiver hos SiB Rådgivning med læringsstrategier og taleangst som hovedområder.

• Holder kurs i studiemestring for studenter i Bergen gjennom SiB Rådgivning.

• Har hovedfag i pedagogikk fra NTNU i Trondheim.

GIR RÅD. Berit Gaaserud har holdt kurs i studiemestring for SiB Rådgivning. Hun synes det er bra at det har kommet mange bøker om studieteknikk på markedet det siste året, men mener at det viktigste er hvordan studentene bruker teknikkene. – Det er som med bøker om hva som bringer god helse. Resultatet avhenger av evnen til å bruke det man leser, sier hun.

Eksamenstiden kan være stressende for mange studenter. Berit Gaaserud i SiB Rådgivning mener repetering er et viktig verktøy for å komme seg helskinnet gjennom eksamen.

Tekst: KIM ARNE HAMMERSTAD Foto: ANDERS HELGERUD

Det er mange studieteknikker der ute. Tror du én teknikk kan være passende for en student, eller det bedre å ta det beste fra flere teknikker?

En studiedag er en arbeidsdag, og innebærer at man er seg bevisst og benytter seg av ulike strategier for å kunne få godt læringsutbytte. Evnen til å fokusere og være mentalt tilstede i det en gjør gir et godt grunnlag. Det kan være lurt å lage en arbeidsplan med uttalte mål som en rettesnor for eget studium. Slik kan en se egen utvikling og kanskje bli motivert for videre innsats.

Kan du gi noen eksempler på god studiestrategi?

Repetering. Mange studenter har som mål at de skal først lese alt på pensum, for så å repetere

pensumet i forkant av eksamen.

Mye repetering kan gi en boost til hukommelsen, som igjen fører til at man kanskje forstår mer av pensumet som læring tross alt handler om. Derimot er det mange som opplever at tiden blir knapp på slutten, og får ikke repetert så mye som de burde gjøre. Det som kan være lurt er å legge inn litt repetering hver dag, som en oppvarmings– økt før man begynner å lese på noe nytt.

Er det noen studieteknikker som passer bedre for noen enn for andre?

Folk er forskjellige, og har ulike preferanser på hva som gir godt læringsutbytte. Noen er ver-

uten at det nødvendigvis er en teknikk som passer dem.

I disse eksamensdager er det nok mange som tyr til skippertaksmetoden. Hva tenker du om en slik strategi?

Skippertaksmetoden kan nok i seg selv skape nervøsitet og stress. Når man skal lære mye på kort tid havner også mye av kunnskapen i korttidsminnet.

Kort tid etter eksamen risikerer en å ikke lenger huske hva man skrev eksamen om, og starter med blanke ark igjen og igjen hvert semester. En idrettsutøver ville nok ikke benyttet seg av skippertaksmetoden i forkant av å skulle yte sitt beste.

Tenk som en idrettsutøver, og tren på de øvelsene du skal måles i Berit Gaaserud, rådgiver i SiB Rådgivning

bale og liker å snakke om det de har lært, og snakke mens de lærer. Andre liker å dukke ned i bøkene alene, og lære på den måten. Det er nødvendig å prøve og feile litt før man finner læringsstrategier som passer for seg selv. Problemet for en del er at de kopierer strategier, for eksempel at de ser at andre sitter på forelesning og tar detaljerte notater og kopierer den teknikken,

Hva med kollokviegrupper?

Fungerer det, og hvilke ulemper kan slike grupper ha?

Fordelen med kollokviegrupper er at det er lettere å holde avtaler overfor andre enn seg selv, som gjør at man kanskje gjør en ekstra innsats for å lese det man har blitt enige om. For ikke å svikte resten av gruppen. I tillegg kan man få tilbakemeldinger på hvordan

man ligger an i pensumet, noe mange savner fra videregående skole. Kollokviegruppene kan fungere som en arena for å stille spørsmål, og dessuten hjelpe studentene til å svare på spørsmål. Problemet er når kollokviegruppen sklir ut til å bli kaffekos i stedet for en arbeidsgruppe. Et alternativ kan være å ha én sparringspartner som man har faglig kjemi med. Da har man en å gå mentalt i bokseringen med, samtidig som det er vanskelig å være passiv siden man er så få.

Hva er ditt råd til de mange studentene som skal prestere på eksamen den neste måneden?

Tenk som en idrettsutøver, og tren på de øvelsene du skal måles i. Hvis du skal opp i skriftlig eksamen grovdisponer eksamensoppgaver, og tren deg på å hente frem informasjon.

Cirque Eloize / Svimlende stunts i Cirkopolis G RI EGHALLEN LØRDAG 2 5. MAI KL . 2 0:00 S ØNDAG 26. MAI K L . 1 4:00 O G 1 9 : 30

Under 30: Billetter kun kr 150

12

m m agasinet

13

Studenter på dypt vann Pinlige dykketabber, farlige situasjoner og selvfanget mat er en del av hverdagen til medlemmene av Studentenes Undervannsklubb Bergen.

TRINE EPLAND Tekst

JONAS J. EIAN Foto

om dykking, men også om en sammensveiset gjeng Langs vestlandskysten slår bølgene inn mot oddene, som fester og tabber seg ut sammen. vinden øker i takt med spenningen og vi blir kjørt til en nedlagt fergekai ved Rognsundet. Glem komVått og rått fortsonen i Bergen sentrum, og bli med på tur til Det sosiale samværet i klubben er viktig, ifølge dykØygarden kommune på Sotra. Det er her Studentenes keleder Øyvind Reinshol, men mange av medlemmene Undervannsklubb Bergen (SUB) reiser for å oppsøke er naturlig nok over gjennomsnittet interesserte i det våte element. marinbiologi og forskning. Reinshol mener det er unUndervannsklubben reiser i en hvit Volkswagen lagødvendig å dra til Borneo for et på midten av 1990-tallå finne skattkammer under et. Fartøyet har fått navnet vann, når dykkerens mekka Subus, som betyr «i uor- Sotra er virkelig et dykkeparadis finnes en snau times biltur den» på latin. utenfor Bergen.

Med lånte svømmeføt– Sotra er virkelig et dykkeparadis, sier han. ter og tørrdrakt hopper fotografen ut i vannet så snart Når klubbleder Anders Schouw kommer opp etmuligheten byr seg. Undertegnede klarer seg fint på ter en times tid i Rognsundet, har han med seg vakre tørr grunn. bilder av rosa koraller, sjøblomster i sprakende farger Når en gruppe mennesker er helt avhengige av å og selvlysende maneter man ellers ikke ville sett med kunne stole på hverandre, oppstår gjerne et helt spedet blotte øye. sielt samhold. Undervannsklubben handler ikke bare

Foto: Anders Schouw

14

USYNLIG. Med spesialutstyr fanger Anders Schouw millimeter store maneter dypt nede under havoverflaten.

– Følelsen av å være vektløs under vann er ubeskrivelig.

Vi har mye tungt utstyr som veier mellom 25 og 60 kilo. Når vi dykker forsvinner tyngden og det føles litt som å sveve i løse luften, forklarer Reinshol.

Havbunnen er et bilde som forandrer seg kontinuerlig. Dykkerne får se noe nytt hver gang de dukker under vannoverflaten. På grunn av tidevannet og strømningene i Rognsundet, dukker det opp nye fiske- og plantearter, plankton og næringsinnhold hele tiden.

– Det er aldri det samme å se på når man dykker mye på de samme plassene. Havet forflytter seg og uoppdagede arter kommer til syne uten at vi selv er klar over det, sier Reinshol.

Dykkerne benytter ofte muligheten til å fange sin egen mat i Sotras undervannseldorado. Kamskjell og ulike typer fisk står ofte på menyen etter lang dag under vann.

Risikosport Små og store faremomenter er en del av hverdagen for dykkerne. Reinshol kommer slentrende opp på kaien uten følelse i den ene armen, etter å hatt oppdaget et hull i tørrdrakten.

– Gaffateip er en nødvendighet, sier han muntert.

Dykking er en risikabel hobby med liten plass for å tabbe seg ut. Følger du ikke sikkerhetsrutiner og sjekk av utstyr, kan farlige situasjoner fort oppstå.

Ingen har vært utsatt for alvorlige ulykker mens de har dykket med SUB, men fire av klubbens medlemmer har mistet livet på grunn av uforsvarlig dykking utenfor SUBs regi.

Blemmer og farlige situasjoner som endte godt har det derimot vært nok av. Dykkeleder Reinshol øser fritt med historier mens de andre dykkerne utforsker livet under vann.

Omsider slapp breiflabben taket, etter at han fomlet seg opp på overflaten i mørket av fiskens store gap.

Den påfølgende uken hadde ikke stakkaren annet valg enn å melde seg inn i SUB. En ting er sikkert: Dykking er ingen vanlig hobby.

Det er en livsstil.

Trøbbel med breiflabb Breiflabben er en gjenganger. Med det som må karakteriseres som en uortodoks fangstmetode, fikk en tidligere SUB-rekrutt intim kontakt med den gyselige fisken.

Med sterke strømmer i vannet, og to meddykkere som hadde forsvunnet et stykke nedover, fikk rekrutten øye på en breiflabb. I stedet for å trekke kniven, tok han like gjerne tak i luffene på fisken for å ta den med seg videre. Breiflabben reagerte instinktivt, og gapte over dykkerens hode. For SUB-rekrutten så det mørkt ut, bokstavelig talt.

• SUB ble stiftet i 1962 av syv personer, og er i dag en av Norges største og eldste dykkeklubber.

• Organiserer normalt 4 dykketurer hver uke.

• Tilsuttet Norges Dykkerfobund og Confédération Mondiale des Activités Subaquatiques, også oversatt til World Underwater Federation.

• SUB er også medlem av Bergensstudentenes Allianseidrettslag og Hordaland Dykkekrets, samt Norges Idrettsforbund.

• Klubblokalene holder til i kjelleren og garasjen til Jahnebakken 3.

STUDENTENES UNDERVANNSKLUBB BERGEN (SUB)

15

LIGHTS, CAMERA, ACTION. Skikkelig kamerautstyr er viktig for en ivrig marinbiolog. Anders Schouw tar for det meste bilder av små skapninger som gjemmer seg i kriker og kroker.

HODET OVER VANNET. Davide Bertolini renser masken en siste gang for å unngå dugg under vann. Skulle det mot formodning bli litt uklart i masken, fins det måter å skylle masken selv på 30 meters dyp.

UNDER OVERFLATEN. På grunn av trykket som øker, bruker en mer luft jo lengre ned en dykker. Spesielle luftblandinger, som Nitrox, gjør at en kan være lengre under vann.

KRAMGODA LÅTAR. Dagens fangst var to kassetter av svensk opprinnelse. Er du ordentlig heldig finner du noe som til og med Sjøfartsmuseet kan være interessert i, noe som har skjedd flere av SUBs medlemmer gjennom tidene.

16

STUDVEST

Quiz

Utstudert

Måtte vekk frå universitetet

1. Nå ble Bergen grunnlagt?

2. Hva heter de fem bydelene i New York?

3. Hvem har skrevet melodien til «Kom mai, du skjønne, milde»?

4. Hvilket år vant Norge Melodi Grand Prix for første gang?

5. Hva betyr begrepet «filosofi»?

6. Når åpnet det nye Student– senteret?

7. Hvem er den yngste til å motta Nobels fredspris?

8. Hva heter frontfiguren i bandet Paramore?

9. Hvilke to lag har Lance Armstrong «vunnet» Tour De France for?

10. Hvordan døde Balder i den norrøne mytologien?

– Nei, råd til andre som vil drive med det eg gjer?

Are Kalvø, komikaren, kåsøren, forfattaren, må tenke seg om.

– La vere, ligg unna. Og ikkje høyr på gode råd frå sånne som meg. Hald på med ditt, ver morosam. Og så er det viktig å ikkje omgås for mange folk som driv med det same, det er ikkje sunt. Det hjelp å kjenne folk som ikkje lev av å skrive vitsar.

Sunnmøringen med det satiriske skråblikket har gjort karriere ut av å vere morosam, og er i Bergen i samband med lanseringa av den nye boka hans «Ny grunnlov – som også har blitt til tv-serien «Riksforsamlinga».

– Dårleg student Kalvø har fleire gonger blitt kåra til «Norges morsomste mann». Men som student var han ikkje heilt tilfreds.

Komikarfaget – Har du fått bruk for utdanninga di?

– Ikkje kunsthistorie. Av og til i feriane, at eg kan peike på ei søyle. Men statsvitskap og sosiologi har eg hatt stor glede av. Det hjelp å ha lært korleis det politiske systemet fungerer når ein skal lage ei bok om grunnlova.

Men eg må jo slå opp mykje likevel.

– Kva appellerte med sosiologien?

– Alt eg er oppteken av handlar om korleis folk oppfører seg mot kvarandre, og kvifor folk oppfører seg som dei gjer. Det er også påfallande mange som har studert sosiologi som driv med humor. Harald Eia, Kjetil Rolness. Det er eit komikarfag.

Den akademiske bobla Etter fire år på universitetet hadde likevel

Meiningslaust å studere Kalvø er heller ikkje sikker på at vi er eigna som studentar i ung alder.

– Generelt er det heilt meiningslaust å studerer i den alderen vi gjer, då har vi ingen føresetnad for å forstå noko som helst.

Og med rette er ein langt meir interessert i å gjere andre ting enn å studere. Om det då ikkje hadde vore heilt poenglaust, burde folk studert frå 50- og 60-årsalderen, då skjønar vi jo ting.

Tekst: SONDRE ÅKERVIK Foto: ANDERS HELGERUD

Foto: NRK

Namn: Are Kalvø.

Alder: 47 år.

Utdanning: Cand.mag i sosiologi, statsvitskap og kunsthistorie.filosofi mellomfag.

Karriere: Forfattar, kåsør, tv- og radiosatirikar.

Kalvø fått nok.

– Eg sleit med å ta akademia heilt på alvor, og då var det kanskje på tide å finne noko anna å gjere.

– Kva var det negative med akademia?

– Det er ei eiga lita verd der folk snakkar eit rart stammespråk som skal beskrive det verda handlar om, samstundes som at det miljøet ikkje er ein del av verda. Det er komisk, og spesielt sosiologi har noko frykteleg komisk over seg fordi ein omtrent ikkje kan sende saltet utan at det er eit uttrykk for eit eller anna.

– Så eg fekk med meg nok til at eg kan gjere narr av det med ei viss tyngd, men ikkje nok til at eg har blitt heilt øydelagt, legg han til.

Svar: 1. 1070, under navnet Bjørgvin. 2. Bronx, Brooklyn, Manhattan, Queens og Staten Island.

3. Mozart. 4. 1985. 5. Kjærlighet til visdom.

6. 2007. 7. Tawakkol Karma. 8. Hayley Williams.

9. US Postal og Discovery Channel. 10. Han ble drept av en pil laget av misteltein.

CV

– Eg var rett og slett ein dårleg student på alle moglege måtar. Eg var av og til på forelesingar og nesten aldri på lesesalen. Eller, eg var aldri på lesesalen, eg leste berre heime. Og tok eksamenar.

Kalvø studerte sosiologi og statsvitskap – og litt kunsthistorie.

– Kunsthistorie tok eg fordi eg måtte ha eit fag til, og kjente nokon som hadde bøkene. Og så var alle forelesingane klokka kvart over åtte om morgonen. Det var perfekt fordi eg var ferdig med studiedagen klokka ti, og kunne gjere ordentlege ting etterpå.

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz VEK AS L ÅT

Aurora Aksnes - Awakening

VEK AS ALBUM

Chance the Rapper - Acid Rap (mixtape)

A-LISTA

1. Aurora Aksnes - Awakening 2. Chance the Rapper - Favorite Song ft. Childish Gambino 3. OK GO - I`m Not Trough 4. YACHT - Second Summer (RAC remix) 5. Rajhi Gahler - My body`s going to waste 6. The Money Go Round - Endless Sun 7. Church of Misery - Brother Bishop 8. Lars Vaular - Nonsens 9. Sigur Rós - Isjaki 10. Daft Punk ft. Pharrell - Get Lucky

MANDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Født Naken 11:00 Skumma Kultur 12:00 Trigger Bergen 13:00 Musikk fra Verden Pause 21:00 Tidig (R) 22:00 Født Naken (R) 23:00 Du skulle ha vært der

TIRSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Sivilisasjonen 11:00 Hardcore 12:00 God Gli 13:00 Klassisk Avsporing Pause 21:00 Skumma Kultur (R) 22:00 Kinosyndromet (R) 23:00 Tekstbehandlingsprogrammet

ONSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Grenseland 11:00 Offside 12:00 Radio Eldrebølgen 12:30 Radiodokumentar 13:00 Fuzz Pause 21:00 MMA-revyen 22:00 Brunsj 23:00 Offside (R)

TORSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Pøbb 11:00 Kinosyndromet 12:00 Plutopop 13:00 GoRiLLa Pause 21:00 SSPR 22:00 Vitenselskapet 22:30 Grenseløst 23:00 Hardcore (R)

FREDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Kesam Stasjon 11:00 Nyhetsuka 12:00 UMIR 12:30 Lydmuren Pause 21:00 Frisk Fredag 23:00 Plutopop (R)

LØRDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Tidig 11:00 Førtito 12:00 Venstreparty 13:00 DNSRL Pause 21:00 Undergrunnen 22:00 Trigger Bergen (R) 23:00 Ordet på Gaten (R)

SØNDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Det Korteste Strået 11:00 Kinosyndromet (R) 12:00 Ordet på gaten 13:00 Jazzonen Pause 21:00 Nyhetsuka (R) 22:00 Opplysningen 99,3 23:00 Utenriksmagasinet Mir (R)

17

STUDVEST

EKSPONERT

SE S I L I E B J Ă˜ R DA L Fotojournalist

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til ĂĽ fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Nakenbading i Sunnfjord.

SØK AVGANGER

NOT HERE / NOT EVER AV SANG JIJIA

3. JUNI KL. 19:30 GRIEGHALLEN

Billetter: 470 – 150,- | 55 21 61 50 | billettservice.no | fib.no Samarbeidspartnere:

Carte Blanche AS eies og mottar offentlig driftstilskudd fra Kultur- og kirkedepartementet, Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune.

FOTO

CARTE BLANCHE

Yaniv Cohen

OG KJØP BILLETT MED MOBILEN

29.06 — 07.07

US

/ L A N US O I / T E A G N IS A E E H N / DE T S O Ó T / DK S R K E R R / H U E T T G A W B SI E F B T B O F L S A / S VO U N R A K UEE ANN T/ Q RIH KNO P I L S

ROSKILDE

L A V

I T S E F

13

AIRBOURNE/AU ANIMAL COLLECTIVE/ US BLACK REBEL MOTORCYCLE CLUB/ US JAMES BLAKE/ UK C2C/ FR CHELSEA LIGHT MOVING/ US CRYSTAL CASTLES/ CA DEAD CAN DANCE/ AU/UK DISCLOSURE/ UK EFTERKLANG/ DK HATEBREED/ US INGRID feat. LYKKE LI, PETER BJORN AND JOHN, MIIKE SNOW, COCO, J. ÅHLUND and GUESTS/ INT KREATOR/ DE KVELERTAK/ NO KENDRICK LAMAR/ US MIGUEL/ US OF MONSTERS AND MEN/ IS HENRY ROLLINS - SPOKEN WORD/ US SIMIAN MOBILE DISCO/ UK SUICIDAL TENDENCIES/ US ROKIA TRAORÉ/ ML TURBONEGRO/ NO BOBBY WOMACK/ US

ACTION BRONSON/ US AGE COIN/ DK MEHER & SHER ALI/ PK ANAAL NATHRAKH/ UK ANGEL HAZE/ US BAAUER/ US BADUME’ S BAND & SELAMNESH ZEMENE/ ET/FR AZEALIA BANKS/ US TOMAS BARFOD/ DK NILS BECH/ NO BIXIGA 70/ BR BLOOD COMMAND/ NO THE BLUE ANGEL LOUNGE/ DE BOMBINO/ NE THE BOTS/ US JAKE BUGG/ UK TEGO CALDERÓN/ PR CALEXICO/ US CHINESE MAN/ FR CHORDS/ SE FELIPE CORDEIRO/ BR DAEDELUS - ARCHIMEDES SHOW/ US DAKHABRAKHA/ UA DANNY BROWN/ US DAWANGGANG/ CN DEAD FADER/ UK DEAD RAT ORCHESTRA/ UK THE DILLINGER ESCAPE PLAN/ US DUBIOZA KOLEKTIV/ BA EKKOZONE performs MUSIC FOR 18 MUSICIANS/ DK ELOQ/ DK EL-P/ US ENSIFERUM/ FI FRANK FAIRFIELD/ US FIDLAR/ US FLATBUSH ZOMBIES/ US FLUME/ AU GEOMUNGO FACTORY/ KR GOAT/ SE GOATWHORE/ US JOHN GRANT/ US THE HELIOCENTRICS/ UK HIGHASAKITE/ NO CHRISTIAN HJELM/ DK HOBA HOBA SPIRIT/ MA HOLY OTHER/ UK ICEAGE/ DK INDIANS/ DK JAM CITY/ UK JOEY BADA$$/ US KARPE DIEM/ NO MARIE KEY/ DK KID KOALA/ CA KILLER MIKE/ US KING KRULE/ UK KING TUFF/ US KOTTARASHKY & THE RAIN DOGS/ BG KRAR COLLECTIVE/ ET LAUREL HALO/ US DAVID LINDLEY/ US LINKOBAN/ DK THE LUMINEERS/ US MASKINEN/ SE MERIDIAN BROTHERS/ CO METZ/ CA MOKOOMBA/ ZW MY BUBBA/ IS/SE MYKKI BLANCO/ US NAZORANAI/ INT NUBANOUR/ EG NUMBERS feat. RUSTIE, JACKMASTER, ONEMAN, SPENCER, DEADBOY, REDINHO and SOPHIE/ UK ONDATRÓPICA/ CO PARQUET COURTS/ US PINKUNOIZU/ DK PISSED JEANS/ US QUADRON/ DK MARTIN RYUM/ DK SAVAGES/ UK SOHN/ UK THE SOUL REBELS/ US ANDY STOTT/ UK SUUNS/ CA THE SWORD/ US SYND OG SKAM/ DK SÖNDÖRGÖ/ HU TALBOT/ EE THROES + THE SHINE/ AO/PT ÁSGEIR TRAUSTI/ IS TREMORO TARANTURA/ NO TRULS/ NO TYRANNY/ FI UNCLE ACID & THE DEADBEATS/ UK UNKNOWN MORTAL ORCHESTRA/ NZ/US UZ/ US MARCOS VALLE/ BR VATICAN SHADOW/ US VINNIE WHO/ DK VOODOO GLOW SKULLS/ US WHEN SAINTS GO MACHINE/ DK MATTHEW E. WHITE/ US JONATHAN WILSON/ US WINTERGATAN/ SE APOLLO COUNTDOWN / PAVILION JUNIOR 30.06 – 03.07

AJUNA/ DK BABY IN VAIN/ DK BENDIK/ NO BINÄRPILOT/ NO BROKE/ DK CAPTAIN FUFANU/ IS CARLI/ SE COMPADRE/ SE DRÅPE/ NO EIK/ NO ELLIPHANT/ SE FRIENDLY BEASTLY COYOTE/ DK GNUCCI/ SE GO GO BERLIN/ DK ICE CREAM CATHEDRAL/ DK KADIE ELDER/ DK KAKA/ DK K-X-P/ FI LEMÂITRE/ NO LOWER/ DK MOTHER LEWINSKY/ DK MØ/ DK NAVNELØS/ DK OVERTHROW/ NO POSTILJONEN/ SE/NO PÄÄ KII/ FI KRISTINA RENÉE/ DK REWOLMER/ DK SCHULTZ & FOREVER/ DK SEKUOIA/ DK SO-SO ECHO/ DK SOLBRUD/ DK SUMMER HEART/ SE THEN COMES SILENCE/ SE TORKELSEN/ NO TRAVELLING TRIBES/ DK URBAN CONE/ SE VANLIGT FOLK/ SE THE WOKEN TREES/ DK

Roskilde-Festival.com

20

8. mai 2013

KULTUR

STUDVEST

KHIB BLIR SAMLOKALISERT

Kunst- og designhøyskolen i Bergen (KHiB) fekk denne veka ei gladmelding frå • statleg hald: Regjeringa bevilgar nemleg 15 millioner kroner til bygginga av KHiB

sitt nybygg i Møllendal. Dette går fram i det reviderte statsbudsjettet, og betyr at samlokaliseringsplanane for skulen er eit steg nærare. I dag er institusjonen fordelt mellom seks bygg. Midlane gjer at alle tilknytta skulen no kan arbeide under same tak i Møllendal i løpet 2016/2017, ifølge KHiB-rektor Paula Crabtree.

Gratis inngang ble en nødvendig

GLISER I GROTTEN. Grønningen er fornøyd med konsertstedets utvikling. Platemessen er en av mange personlige favorittarrangementer for Hulen-lederen.

Grunnet lave besøkstall så Hulen seg nødt til å sløyfe inngangspenger på lørdagene. Det ga resultater.

Tekst: ADRIAN BROCH JENSEN Foto: ALEKSANDER KARLSEN

Siden høsten 2012 har konsertstedets besøkstall steget. Hulen-leder André Borlaug Grønningen tror først og fremst dette skyldes at de måtte sløyfe inngangspenger på lørdagene.

– Dette var et økonomisk slag for Hulen, men vi så det som helt nødvendig grunnet lave besøkstall, sier Grønningen. Økonomiansvarlig ved Hulen, Magnus Kalvå, bekrefter at gratis inngang på lørdagen ga resultater.

– Vi mistet en momsfri

inntekt ved å droppe inngangspengene, og lørdagene gikk dårligere økonomisk av den grunn.

Hovedtanken vår var imidlertid å trekke flere folk til konsertene våre, og fra høsten 2012 så vi en stor økning i publikumstall, sier Kalvå.

– Provoserende kultur Grønningen trekker frem Bergens vorspielkultur som det store besøkssluket.

HULEN

• Konsertarrangør og utested på Møhlenpris.

• Drives av cirka 140 frivillige.

• Hulen arrangerer konserter torsdag til lørdag.

• Har også tre faste lørdagskonsepter: PopOut, Britain Calling og Retrorocket.

– Jeg skulle gjerne sett at vi kunne ha masse arrangementer på lørdagene, også på dagtid, men dette fungerer dessverre ikke. Folk går som regel ikke ut før klokken 12, og da gidder de ikke betale for å komme inn og danse, sier Grønningen.

Arrangementsansvarlig Espen Overskeid, tror ikke Oslo sliter med samme problem.

– Min erfaring er at i Oslo kommer folk som regel minst fem minutter før oppvarmingsbandet starter. Det er provoserende at det i Bergen er veldig mange som ikke får med seg hele arrangement på grunn av vorspiel, sier Overskeid.

Generelt har arrangementstedet sett en økning i besøkstall hele uken, selv om de nå har gått inn i en vanskelig periode.

– Våren er som regel en vanskelig tid for arrangører, da bandene er i studio, spiller inn musikken sin og forbereder seg til turné. I vår satset vi hardt på yngre «Up and coming»-band, og er veldig fornøyd med resultatet, sier Overskeid.

Økning hele uken Hulens absolutt største lørdagssuksess i fjor var Halloween-konseptet deres med 600 besøkende. Like bak kommer «Fyll hodets tanker», med 445 besøkende i fjor og 412 i år.

Han tror også utviklingen skyldes at Hulen er blitt mer synlig blant Bergens befolkning ved hjelp av markedsføring, og at konseptene deres har fått tid til å feste seg, med Retrorocket som en klar publikumsfavoritt.

– Nødt til å satse Selv om utviklingen for Hulen er positiv, opplever de fremdeles konserter hvor oppmøtet er lavt.

Et eksempel på dette er Heyerdahl-konserten forrige uke, med rundt 50 besøkende.

– Dette viste seg å ikke være økonomisk ansvarlig, men vi er nødt til å satse. Heyerdahl er et veldig spennende band, og nettopp denne kvelden ble vi

Det kan være skremmende å se at det er svært få i lokalet. Samtidig har vi rammene for å satse på ny og spennende musikk, og dette er hva Hulen skal handle om André Borlaug Grønningen, Hulen-leder

utkonkurrert av både The New Wine på Østre og Jonas Alaska på Kvarteret, sier Grønningen.

Store variasjoner Både Hulen-lederen og Overskeid er tydelige på at de ikke

STUDVEST

21

8. mai 2013

TORSDAGSROCK FEIRAR 10 ÅR

KLASSISKE VERK I NY DRAKT

FÅR PENGAR TIL AULA

Det er fleire nyvinningar under årets utgåve av Festspillene i Bergen (FiB). Konseptet Masterpiece Revisted utfordrar fleire bergensmusikarar til å gjere tolkingar av klassiske musikkverk. Det heile er ein del av grunnpilaren «Forbindelser» utforma av den nye sjefen Anders Beyer. Mellom anna gjer Ugress ei tolking av Edvard Grieg sin «Zur Rosenheit» og Stravinskij sin «Vårofferet» i same verk. Megaphonic Thrift tolkar Ravel, medan Hypertext gjer Benjamin Britten sitt storslagne «War Requiem», som også er avslutningskonserten under årets FiB.

Universitetet i Bergen (UiB) har blitt forbigått i fleire statsbudsjett for planane om ei storstilt ombygging av aulaen på Universitetsmuseet. Men i det reviderte nasjonalbudsjettet for 2013 fekk UiB oppstartsbevilgninga som gjer at første fase til den nye aulaen kan begynne. Den nye storstua skal romme 500 personar, og har vore eit viktig prosjekt for avtroppande rektor Sigmund.

•

•

•

Torsdagsrock er eit av Hulen sine mest kjente og kjære konsept, og har gitt mang eit nytt og uetablert musikknamn ein sjanse opp gjennom.

Torsdag inviterer derfor konsertinstitusjonen til tiårsfeiring med Major Parkinson på scena. Som ein del av jubileet blir prisane heldt nede. – Dette er i tråd med torsdagsrocken si sjel, og det blir eit enormt trøkk på scena. Med seg på laget har dei Glider Collider og LA High, to lovande band i sjangeren punk/prog/funk/sarkasme, seier Anna Sætre i Hulen.

ghet for Hulen Foretrekker Kvarteret Til tross for økt besøkstall påpeker flere studenter at Hulen har forbedringspotensiale.

For Leah Elisabeth Thorstensen er Helhus på Kvarteret å foretrekke om lørdagene fremfor Hulen.

– Her tilbys et bredere arrangementstilbud som passer bedre for meg. Beliggenheten er i tillegg mye bedre for Kvarteret, langt unna Nygårdsparken, sier Thorstensen.

Hun er en del av en større studentgjeng som beskriver seg selv som samfunnsinteresserte.

De sverger stor sett til debatt eller foredrag, for så å gå på konsert i Teglverket på Kvarteret.

– Det er et bedre sted for å møte likesinnede. Flere av oss har faktisk aldri vært på Hulen, sier Thorstensen.

ønsker å unnskylde seg når konserter ikke går like bra som de håpet.

– Det kan være skremmende å se at det er svært få i lokalet.

Samtidig har vi rammene for å satse på ny og spennende musikk, og dette er hva Hulen skal handle om. Vi er rett og slett utrolig glade i å arrangere konserter, sier Grønningen. Økonomiansvarlig Kalvå påpeker at de ved slike konserter ikke får dekket sine faste utgifter, men at de så kompenserer med større og sikrere konserter.

– Når vi ser økonomien fra måned til måned, ser den stabil ut. Nå i eksamenstiden merker vi for eksempel at svært få går ut, mens det ved semesterstart var veldig mange, sier han

Dansevinner Kari Elida Eriksen påpeker at informasjonen om Hulens arrangementer er mindre synlige blant studenter enn Kvarteret.

– De har ikke like god dekning for konsertene sine, og personlig vet jeg lite om hva som skjer der, sier hun.

Espen Rustad mener på sin side at Hulen vinner når det kommer til å danse.

– Lørdag er dansedag, og da kommer Hulen til sin fulle rett. Der er det god størrelse på dansegulvet og som regel ikke alt for fullt av folk, sier han, og nevner Retrorocket som et prakteksempel.

– Hulen er også bedre som konsertarrangør, sier Rustad.

Nye konsept Hulen-leder André Grønningen ser derimot ikke på Kvarteret og Helhus som en konkurrent.

– Vi har vårt eget unike konsept på lørdagene, og Helhus er et fantastisk tilskudd til kulturtilbudet i Bergen, sier Grønningen.

Han mener Hulen ikke tvinges til å tenke nytt på grunn av Helhus sin suksess.

Likevel ønsker han å starte nok et nytt lørdagskonsept.

– Vi har tenkt en del på det, men noen konkret plan er ennå ikke på bordet, sier Grønningen.

NYE HØYDER. Marius André Svee Solberg vil ha mer lek og moro på Kvarteret. Den nye lederen tror at nøkkelen er mer rekruttering.

Vil åpne for mer lek Marius André Svee Solberg er Kvarterets nye leder. Han vil gjøre det morsommere å være frivillig på studenthuset.

Tekst: ADRIAN BROCH JENSEN Foto: JIN SIGVE MÆLAND

Som eneste kandidat til lederstillingen ble Solberg valgt inn med 119 av 135 mulige stemmer under Kvarterets generalforsamling mandag kveld. Han mener den naturlige utviklingen for Kvarteret blir å fokusere på arbeidsmiljøet for de frivillige.

– Tidligere leder Sigrid J. Strand gjorde en meget god jobb med å bedre samarbeidet med driftsorganisasjonene og andre eksterne aktører. Arne P. Sandvik gjorde så et veldig godt opprydningsarbeid internt på

har klart oss. Flere folk betyr mindre stress, og dermed rom for et bedre sosialt miljø, sier Solberg.

Han understreker at tidligere arbeid med miljøet på Kvarteret ikke har vært dårlig, men at andre oppgaver har vært mer presserende og dermed prioritert.

– Et solid valg Avtroppende leder, Arne P. Sandvik, gir fra seg stillingen med stor ro.

– Solberg er et solid valg, og kommer til å gjøre en god jobb, sier han.

Sandvik mener det ikke er tvil om at han og Solberg er meget ulike som personer, og at dette vil påvirke lederstilen og dynamikken internt i styret.

Noe betraktelig avvik tror han imidlertid ikke på.

– Tror du publikum vil merke at Kvarteret har fått en ny leder?

– Det håper jeg ikke. Med det mener jeg ikke at alt vi gjør nå er perfekt, men jeg tror ikke

Vi har vært ganske langt fra ideell bemanning, selv om vi har klart oss Marius André Svee Solberg, påtroppende Kvarteret-leder

Kvarteret, i henhold til vedtekter og samarbeid innad i organisasjonen, sier Solberg.

Nå mener han tiden er inne for å gjøre det morsommere å være frivillig på studenthuset.

– Kort fortalt vil jeg legge til rette for mer lek, og første punkt må være å intensivere rekrutteringen. Vi har vært ganske langt fra ideell bemanning, selv om vi

radikale endringer er godt for Kvarteret. Vi har gått igjennom en ganske turbulent tid, og stabiliteten vi har opparbeidet er viktig å beholde, sier Sandvik.

Har manglet oversikt Etter flere år med ustabil økonomi, ønsker den nye lederen å ytterligere stabilisere driften på studenthuset.

– Helt siden åpningen har Kvarteret hatt en noe ustabil økonomi. Nå er det ikke et mål for oss å gå med stort overskudd, men vi skal fortsette å være selvforsynte, sier Solberg.

Videre ønsker han å lage en detaljert oversikt over teknisk utstyr med informasjon om forventet levetid, for å kunne utvikle mer presise investeringsplaner.

– Jeg kommer til å følge den allerede nedsatte strategiplanen for Kvarteret, men ikke slavisk.

Det har man heller ikke gjort tidligere, og en detaljert oversikt over teknisk utstyr er noe vi har manglet, sier Solberg.

DET AKADEMISKE KVARTERS 37. ORDINÆRE GENERALFORSAMLING • Ble avholdt mandag 6.mai.

• Alle frivillige i organisasjonen, samt semesterregistrerte studenter i Studentsamskipnaden i Bergen har møte- og talerett ved Generalforsamlingen (GF).

• GF er vedtaksdyktig når 100 medlemmer er tilstede.

• Under GF ble det valgt ny Kvarteret-leder, samt nye medlemmer til Kvarterstyret, kontrollkommiteen og valgkommiteen.

• Ny leder er Marius André Svee Solberg.

• Nye i Kvarterstyret er Yri Helene Ljosdal, Marthe Underthun, Marte Leirvåg og Alexander Hopland.

22

8.mai 2013

STUDVEST

KULTUR

Vårlig kulturbølge i Bergen

LOCATION, LOCATION, LOCATION. For å få best mulig eksponering, må Silje P. Olsen og Torleif Bayer i Festspillene av og til ta en spansk en og henge sine plakater over noen andres. En av hotspottene er transformatoren mellom bybaneskinnene og byparken som gir eksponering begge veier. Det er dog ingen garanti for at det ikke henger en ny plakat over den igjen om bare noen timer.

Mai byr på en rekke kulturelle arrangement, fra foredrag til debatter via konserter. Men hva bør en få med seg?

Tekst: MIRIAM OLSEN og PÅL KVALNES Foto: JIN SIGVE MÆLAND

Anders Ekelund er både student og musikkskribent. Han har en klar formening om hvorfor det legges så mange kulturarrangementer til mai.

– Det er i mai at folkelivet eksploderer. Man begynner å nærme seg en tid hvor det er muligheter for litt fint vær, og det spiller nok inn når man planlegger kulturarrangementer.

I tillegg til de mange arrangementene i regi av Nattjazzen og Festspillene, har Ekelund plukket ut noen som han mener kan engasjere og underholde i eksamensperioden.

– Når det nærmer seg slutten av måneden er det ekstra fint at det finnes gratisarrangementer.

Den 30. mai kan du få med deg foredraget «Kropp som politikk»

på Litteraturhuset, som ikke koster en krone, forteller Ekelund.

Han mener at det er verdt å komme seg ut av døra, selv om du bare har tenkt til å se en film.

– Filmene «Reisen til månen» og den tilhørende dokumentarfilmen «Den ekstraordinære reisen», som vises på Cinemateket 14. og 15. mai, er verdt å få med seg. Dette er en av klassikerne som man ikke finner på Netflix eller på TV, sier han.

Hvis du har tenkt deg på konsert i mai, peker Ekelund ut elektronika-artist Mathias Stubø sin opptreden på Kvarteret natt til 17. mai. Han frykter imidlertid eksamensspøkelset.

– Det er ikke noe å si på kulturtilbudet i mai, men det passer selvsagt litt dårlig at så mye skal skje midt i eksamenstiden, sier Ekelund.

Filmprodusenten Filmprodusent Jo Torgersen mener det skjer eksepsjonelt mye i Bergen i mai, spesielt på kulturfronten, og mener ingen by kan slå Bergen på dette feltet.

– Jeg er i hektisk oppstart av en produksjon og får nok ikke gått på så mye, men her er det gull fra morgen til kveld, forteller Torgersen.

«Kvitter Live III» på Litteraturhuset er et av arrangementene Torgersen planlegger å få med seg, også fordi han ser for seg å delta selv.

– Jeg er ikke helt objektiv nå, for jeg skal enten få det med meg fra scenen eller som publikummer, sier Torgersen.

Litteraturhuset er en favoritt for Torgersen, som trekker

Anmelderen Redaktør for musikktidsskriftet ENO og musikkskribent i BT, Eirik Kydland, er enig i at det meste skjer i mai. For eksamensstressende studenter vet han derimot råd.

– Eksamen kan du alltids ta opp igjen, men når får du igjen muligheten til å se Benjamin Brittens «War Requiem» fremført av Bergen Filharmoniske Orkester og over 200 sangere, spør Kydland.

Han trekker også frem en konsert med Helge «Deathprod» Sten og Hans Magnus Ryan, som

Det er ikke noe å si på kulturtilbudet i mai, men det passer selvsagt dårlig at så mye skal skje midt i eksamenstiden Anders Eklund , student

frem enda et arrangement der.

– En av verdens to homofile imamer besøker huset 11. mai, og på «Kritisk Kvartett» 21. mai snakker litteraturkritikere rett fra levra, sier Torgersen.

skal fremføre «Treetop Drive» på Østre 27. mai.

– Når du hører denne musikken for første gang, har den en tendens til å etse seg inn i hukommelsen på lik linje med ditt første kyss eller et fallskjermhopp. Albumet er et «gateway

drug» inn i eksperimentell musikk, sier han.

Kydland påpeker at det også er ishockey-VM på tv som ikke må glemmes.

Musikeren Vokalist og gitarist i Hypertext, Erik Johan Bringsvor, har ikke lagt noen store planer for hva han ønsker å få med seg av kulturarrangementer i mai.

– Jeg har tenkt meg på Festspillverket «Grieg in Outer Space». Et bestillingsverk faller alltid i smak hos meg, mest på grunn av at man ikke vet hva som blir fremført eller hvordan.

Han mener at kuliseene alene skal være vel verdt turen.

– Jeg tipper på de har store hjemmesnekrede kulisser, og en del teater fra folkene bak «Skurkeklubben», bestillingsverket til Periferifestivalen, sier Bringsvor.

STUDVEST

23

8.mai 2013

KULTUR

Alkoholholdige festivaler

Fem på Høyden: 1. Hva synest du om at arrangeres både øl- og vinfestival i Bergen?

2. Er det noe du vil prioritere å bruke flere hundre kroner på?

3. Er alkohol kultur?

JASMIN LIEW, 22, JUSS 1. Det er kjekt, jeg er interessert i både mat og vin. 2. Om det er snakk om flere hundre kroner, vil jeg nok ikke det. 3. Ja. Det er en fin måte å bygge relasjoner mellom folk, og viser også historien til et folk.

ASTRID MARIA CABRERO, 21, UTVIKLINGSSTUDIER 1. Øl og vin er godt, så hvorfor ikke? 2. Det må jeg se an, men det hørest mye ut. 3. Det er jo en del av studentkulturen at man går ut og sosialiserer rundt alkohol.

SPENT FESTIVALLEDELSE. Ove Svendsen, Laila Skorge og Ole Vidar Haga gleder seg til vinsmaking under Bergen Vinfest i august.

På sensommeren arrangeres både vinog ølfestival i Bergen.

Arrangørene forteller om økt interesse for kvalitetskonsumering.

Tekst: INGRID EKSE SVEGE Foto: JARLE HOVDA MOE

I august arrangeres Bergen Vinfest for tredje gang. Laila Skorge er styremedlem i festivalen og forteller om økt rekruttering til vinbransjen.

– Da vi begynte i denne næringen var det tre vinkelnere i Bergen.

Nå er det rundt 30. Med en egen vinutdannelse ved Kulinarisk Akademi i Oslo, ser vi at vinbransjen vokser, sier Skorge som tror festi-

– Dersom arrangementene er litt dyre kan man gå innom enkelte restauranter og vinbarer, kjøpe ett glass med vin, samtidig som man kan slå av en prat med produsenten av vinen, sier Skorge.

At enkelte har et inntrykk av at vinsmaking og vininteresse er en smule snobbete, har Skorge forståelse for.

– I vår bransje både sniffer og slurper vi i oss vin, så det finnes en sannhet om snobberi. Vi i festivalen har bare et ønske om å vise folket at det er kjekt med kvalitetsvin, uansett hvilken prisklasse man befinner seg i.

For studenter med et smalt budsjett finnes det kvalitetsvin å velge mellom.

At Bergen var klar for en ølfestival var veldig tydelig Stian Krog, leder i Bergen Ølfestival

valen påvirker vinmiljøet i Bergen på en positiv måte.

– Pågangen til festivalen stiger, og vi ser at folk virkelig oppdager verdien med vin, og har en økende interesse, sier hun.

– Snobbete Ifølge nettsidene til Bergen Vinfest ligger det billigste arrangementet på 350 kroner.

– Er dette en pris som er særlig studentvennlig?

– Det virker jo snobbete å bruke mye penger på vin, men det finnes mange rimelige viner jeg vil anbefale. Studentene er jo uansett såpass oppegående at de vet å smake seg frem til det de liker, sier Skroge. Øl versus vin Forrige sommer ble Bergen Vinfest og nyvinningen Bergen Ølfestival arrangert samtidig.

Ifølge Vinfesten var det Ølfes-

tivalen som la sitt arrangement til «deres» helg, noe de forklarer med Bergen Matfestival.

– Jeg må innrømme at vi ikke tenkte særlig over at Ølfestivalen ble lagt samtidig som Vinfesten.

Vi er en undergren av Matfestivalen, og la derfor vår festival samtidig til deres. At Matfestivalen arrangeres samtidig som Vinfesten er rent tilfeldig, sier Stian Krog, leder i Bergen Ølfestival.

– Men i år er Ølfestivalen lagt til helgen etter Vinfesten, legger han til.

Lederen forteller at ved inngangen til fjorårets festival var arrangørene redde for om de skulle få solgt all ølen.

– Vi ble virkelig tatt på sengen. Festivalen hadde cirka 20 000 besøkende, og gikk tom for både øl og ølbonger noen dager inn i festivalen, sier Krog. Ølfestivalen merker at det er et marked for nisjefestivaler blant Bergens befolkning.

– At Bergen var klar for en ølfestival var veldig tydelig, sier Krog.

Utenlandske impulser Lasse Andre Raa er daglig leder i Baran Bryggeri og forteller om økt interesse for øl og ølbrygging de siste årene.

– Flere og flere oppdager at øl er mer enn pils, og øltyper som ble regnet som sære for

noen år siden, er i dag dagligdagse, sier Raa. Raa forklarer den økte interessen med utenlandske impulser.

– En av årsakene er at importøl fra USA har blitt lettere tilgjengelig de siste årene, sier han.

– Er alkohol nå blitt en del av høykulturen?

– Det finnes jo enkelte som er negative til festivaler som eksponerer alkohol, men når det først er blitt en del av kulturen er det viktigere å fokusere på kvalitet fremfor kvantitet, sier Raa.

ØL- OG VINFESTIVAL I BERGEN

• Bergen Vinfest går av stabelen 29.-31. august på 14 restuaranter og vinbarer i sentrum.

• På agendaen står blant annet vintog, vinmesse og quiz.

• Bergen Ølfestival finner sted på Bryggen 6. og 7. september.

• På festivalen kan kan smake på ulike typer norsk brygget øl.

KATRINE WHATLEY, 25, TEATERVITENSKAP 1. Det hørest hyggelig ut. Det ser ut som at flere foretrekker kvalitet også på den fronten.

2. Jeg synes det blir for dyrt for lite alkohol. 3. Ja, om man rettferdiggjør det gjennom en festival, og presenterer det på en riktig måte.

TARJEI MÅLSÅS, 22, KOGNITIV VITENSKAP 1. Kult, det liker jeg godt. Jeg brygger øl selv. 2. Jeg kjenner bare til ølfesten, men det synes jeg er en grei prioritering. 3. Absolutt, det er noe som ligger nært opp til folk flest. På godt og vondt.

ISAK LEKVE, 28, PRAKTISK PEDAGOGISK UTDANNING 1. Så lenge folk får glede av det, er det bare bra. 2. Det tviler jeg på, men man skal aldri si aldri. 3. Folk bruker det for å bli kjent, så sosialt sett har det noe positivt ved seg.

Tekst: SONDRE ÅKERVIK Foto: ALEKSANDER KARLSEN

24

8. mai 2013

STUDVEST

KULTUR

Fjelldanskar og bokmålspuddingar

INGEN SOM IVAR. Maria Svendsen, leiar for Studentmållaget i Bergen, synest språk er noko av det kjekkaste ein kan krangle om. – Absolutt alle meiner noko om det, anten dei veit det eller ei, seier ho.

For å feira mannen som står bak den lengste krangelen i norgeshistoria, har tre nynorskvennar latt fantasien springe fritt over Ivar Aasen.

Tekst: INGELIN MOLTU FRÆKHAUG Foto: ALEKSANDER KARLSEN

I år er det 200-årsjubileum for Ivar Aasen, nynorsken sin far.

Men korleis hadde eit Noreg utan språkforskaren sett ut, eller kva ville Aasen heldt på med om han var i live i dag?

Leiar for Studenmållaget i Bergen, Maria Svendsen, spår at nordmenn ville tilnærma seg danskane.

– Viss eg skal vere heilt flåsete så ville eg sett for meg at alle nordmenn var fjelldanskar, og det ville vore ein kontinuitet av europeisk kultur som strakk seg frå Tyskland til Troms. Men eg trur ikkje dei hadde klart å ta Finnmark, seier ho lattermildt.

Bergen ut av Norge Svendsen trur at eit Noreg utan

Aasen kunne betydd at Bergen endeleg hadde danna sin eigen stat.

– Eg har litt tru på Bergensarane. Men kva veit eg? Kanskje hadde dei berre blitt bokmålspuddingar dei også, seier ho.

Ho ser for seg både tyske og danske tilstandar i Norge.

– Vi hadde berre sugd opp framandord slik som danskane, utan å forsøke å lage eigne ord med særpreg. Dialekt hadde blitt ein privat greie som i Tysk-

– Viss ikkje Aasen hadde laga nynorsken, så kan det hende at det norske språkprosjektet ville blitt eit radikalt bokmålsprosjekt. Kanskje hadde Henrik Wergeland blitt språket sin far, og vi hadde hatt eit meir folkeleg Oslo-mål, seier ho.

Aasen, Dæhlie og Traa Nynorskforfattar Arnfinn Kolerud spår at Aasen ville vore gründer hadde han levd i dag.

Vi hadde kjøpt Lillestrøm fotballklubb og kalla den for Veslestraumen Arnfinn Kolerud, nynorskforfattar

land, kor ein innanfor husets fire veggar og blant lokale prata dialekt, men møtte ein nokon som snakka ulikt la ein om.

Wergeland som språkfar Svendsen trur dessutan at bergensarar ville vore mindre stolte, at Oslo hadde hatt all innverknad og at band som Kaizers Orchestra, Gåte og Valkyrien Allstars gjerne ikkje hadde eksistert. Om Wergeland ikkje hadde døydd av lungesykdom, ser ho for seg ein heilt annan situasjon.

– Eg har kome fram til at han ville gjort som mange andre friluftsfolk etter karriera, satsa på superundertøy som Bjørn Dæhlie og Kari Traa. Det finst jo allereie ein Ivar Aasen-truse, seier Kolerud.

Han fortel at Aasen var ein ivrig plantesamlar, og ser derfor for seg at han i tillegg til superundertøyet ville fulgt i fotspora til ei anna stjerne.

Veslestraumen og Aasen Storstove

– Han ville gjort som David Beckham og laga sin eigen parfyme.

Deretter, når han hadde gjort seg rik på superundertøy og parfyme, ville han fått vitjing av meg, og vi hadde kjøpt Lillestrøm fotballklubb og kalla den for Veslestraumen, og slik fått ein sterk nynorsk fotballklubb sentralt på austlandet, fantaserar forfattaren.

Han fortel vidare at Aasen ville endra namnet på fotballstadionen frå Åråsen til Ivar Aasens Storstove for Kringsjå og Åtgaum.

– Men samstundes var han kanskje litt beskjeden, Ivar Aasen, så det spørs.

Utenkelig med samtids-Aasen Tormod Haugland er nynorskforfattar og lærar ved Skrivekunstakademiet i Hordaland. Han trur ikkje ein Ivar Aasen av i dag hadde vore mogleg.

– Hadde Ivar Aasen levd i dag så hadde han ikkje visst kva nynorsk var for noko, for då hadde han ikkje vore den som gjorde alt det språkarbeidet på 1800-talet, med samling av ord og uttrykk og skriving i ulike

sjangrar på sin nye norsk, seier Haugland, og legg til: – Han hadde neppe kome på ideen om å lage eit språk for å styrkje den norske identiteten, eit språk som låg nærare dei munnlege dialektane og som kjendest meir naturleg for nordmenn å skrive på. Men ein eigentleg Ivar Aasen av i dag er på

JUBILEUMSFEIRING FOR IVAR AASEN

• Ivar Aasen (1813-1896) er mest kjent som nynorsken sin far, men var òg diktar og skjønnlitterærforfatter.

• I år er det 200 år sidan Ivar Aasen vart fødd, og derfor feirast 200-årsjubileumet for språk- og dialektforskeren.

• I det høvet arrangerar Universitetsbiblioteket ei utstilling kalla «Ivar Aasen og Bergen», som fokuserer på Aasen si tid i Bergen og Nordhordland.

• Utstillinga blir ståande ut mai.

mange måtar utenkeleg.

STUDVEST

25

8. mai 2013

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

ANMELDELSER

«Progmatism» Hypertext (Klangkollektivet)

MUSIKK Progpop

Elektronisk oppdagelsesferd

Hvis du nettopp har gått til anskaffelse av et romskip eller en ubåt og mangler noe å poppe inn i stereoen (som du forhåpentligvis har), er Hypertext ganske så midt i blinken for deg. Til og med FILM Science fiction

sangtitlene «Landing In Rotation» og «Mars Attacks II» vitner om dette. En ubåt er for øvrig avbildet på singelen «Skyhook», hvis det skulle være noen tvil.

Og så til musikken. For med noe av den samme lekenheten som Django Django hadde på sin elektroniske debut, mestrer også Hypertext å skape en helt egen synthpopsound, med en helt særegen og tilbakelent vokalbruk og koring. Med (litt) samme atmosfære som tidlig Jaga Jazzist, er dette sånn passe sært og jazzete. Hypertext balanserer

også på linjen mellom interessant og irriterende progressivt.

Noe som utelukkende er positivt, for grenser er til for å testes. Til og med albumcoveret, et maleri av et skremmende ansikt med blodskutte øyne, er litt på kanten. Si hva du vil om det, men du finner det i hvert fall raskt i platehyllene.

Det kan virke som om Hypertext er et band som i all hovedsak gjødsler og gror hver låt for seg selv. For selv om det finnes en rød tråd et sted, er det ingen av disse låtene som kan ha blitt

skrevet for å fylle noe tomrom eller som var ment å bare være en enkel poplåt. Less is more er ikke tilfellet denne gangen. Bandets absolutt fremste styrke er å gjøre enkle popmelodier komplekse og intrikate. Ikke for mye, men akkurat passe til at musikknerder så vel som den gjeve lytter finner dette veldig interessant.

Selv om ikke alle sangene er enere, er det nok av dem til å gjøre «Progmatism» til en minneverdig og ikke minst lytteverdig opplevelse. Snurr for eksempel åpningssporet «The Paradox De-

cides», «Cantarell», «Skyhook», nevnte «Landing In Rotation» eller knallsterke «Progefeller», som alle er solide låter med noe nytt å tilføre for hver gjennomlytt. Så selv om du lider av romskip- eller ubåtunderskudd, er dette et ganske så solid album med sin helt særegne sound.

PÅL KVALNES

«Star Trek Into Darkness» Regi: J. J. Abrams

Actionfylt tur i verdensrommet «Å modig reise der ingen andre har reist før» stemmer kanskje ikke helt for det nyeste tilskuddet i Star Trek-sagaen, men det er en himla gøy tur med med masser av spennende og visuelt slående høydepunkter, og actionsekvenser av beste sort. Men samtidig er det også tid til å dvele ved ting, noe den første Star Trek-filmen ikke var like god på.

«Into Darkness» er også en mørkere film, både tematisk og stilistisk. Det er fortsatt mye av den samme stilen som i den originale Star Trek, med «lens flares» MUSIKK Støypop

og tettsittende trikoter. Men det fungerer bra, og med tilskudd av flere interessante steder fungerer filmen svært godt visuelt. Lydsporet glimter til med et par veldig fengende låter, i tillegg til den vanlige stemningsmusikken, som holder et høyt nivå. Lyd- og spesialeffektene er også av høyeste kvalitet, og 3D-en fungerer bra, selv om jeg fortsatt ikke syns det tilfører så veldig mye til en film.

I løpet av filmen fokuseres det en god del på karakterutvikling, men dette gjelder dessverre bare noen av karakterene.

Forholdet mellom noen av karakterene ligger an til å utvikle seg i løpet av filmen, men så blir det bare lagt dødt et stykke ut. De karakterene vi får se mer til er derimot ganske interessante, men det er nok lite som kommer overraskende på Star Trek-fans. Filmen bygger på mange av de mer populære delene av TV-serien, med en vri eller to som gjør det hele nokså spennende. Skuespillerprestasjonene er jevnt over gode, utenom en veldig stereotypisk russer. Benedict Cumberbatch utmerker seg i rollen som

skurk, og passer svært godt til den mørkere tonen i filmen. Abrams viser hva han kan med «Into Darkness», og fortsetter han slik er det mye håp for de kommende Star Wars-filmene, som han også skal regissere.

JONAS J. EIAN

«Canicular Days» Dråpe (Riot Factory/EMI)

Uengasjerande støy

Norske Dråpe har tatt seg god tid med sin første fullengdar, etter

først å ha sluppe debut EP-en hausten 2011. All den tid kreativet ikkje er noko du kan tvinge fram er det eit smart trekk; om det har resultert i eit interessant album er ei anna sak.

Dråpe opererer i eit slags post shoegaze-landskap der naturlege referansepunkt er støypopband som My Bloody Valentine og Cocteau Twins . I likskap med Cocteau Twins har Dråpe også konformert til kvinnelig vokal (Hanne Olsen Solem). Til forskjell frå nemnte

band, manglar Olsen Solem vokalmagien til Elizabeth Fraser.

Og nettopp vokalen er det som framstår som det største ankepunktet mot «Canicular Days».

Gjennom ni låtar blir stemma til Olsen Solem litt for uengasjerande, og tidvis utan substans. Rett nok er vokal ofte sekundært i denne sjangeren, men den har som kjent evna til å løfte songar mot nye høgder.

Det skjer ikkje her.

Då er det meir dei andre elementa ved bandet som er musi-

kalsk interessant. Og sjølv om dette er pastisjfylt musikk trygt forankra i drømmepopland, er Dråpe habile musikarar. Men generelle akkordprogresjonar, ein tremologitar og sløy popvokal, er også noko vi har høyrt før. Så om ikkje den umiddelbare originaliteten er på plass; klarer bandet å forvalte arva til førebileta dei står på skuldrene til?

Svaret blir todelt. På den eine sida er alle sjangerkrava på plass.

På den andre sida blir det for ge-

nerisk i lengda, sjølv om albumet vekslar mellom rolege og meir fartsfylte akkompagment. Det er dei sistnemnte som funkar best.

Det blir vist til gangs på ei låt som «Memories» – høgdepunktet på plata – som viser at bandet har melodisk teft. Denne har også nok klang og kompleksitet i seg til å løfte bandet ut av suppa av musikkekvivalentar.

Dessverre er magien kun stundom til stades.

SONDRE ÅKERVIK

Studvest anbefaler NETT

MUSIKK

FILM

«Heaven or Las Vegas» Cocteau Twins

« The Life Aquatic With Steve Zissou» Regi: Wes Anderson

www.whatshouldwecallme. tumblr.com

AKTUELL: Denne selvironiske Tumblr’en er verket til en 24 år gammel jusstudent. I møte med animerte GIFs (bildeog filmsnutter) og passende tekster, blir man presentert for hverdagslige tanker og meninger man gjerne trodde man stod alene om. GIFsene handler blant annet om hvordan vi tror vi ser ut på byen klokken fire om natten, i motsetning til hvordan vi faktisk ser ut. En side jeg vil anbefale til alle der ute som kjenner fortvilelsen over at livet ikke alltid er like perfekt som kjendisene skal ha det til.

TIDLØS: Den underlige oseanografen og dokumentarfilmmakeren Steve Zissou mister sin bestevenn Esteban når han muligens blir spist av en mytisk jaguarhai. Zissou ønsker nå å hevne sin venn, og tar med seg et enormt team med medarbeidere, inklusive det som kanskje er hans sønn, for å finne den kanskje ikke-eksisterende jaguarhaien. I god Wes Anderson-stil er dette en historie som fortelles i raskt tempo med eksentrisk manus, og med ingen ringere enn en livstrøtt Bill Murray i hovedrollen som Zissou.

INGRID EKSE SVEGE

PÅL KVALNES

TIDLØS: Det beste Cocteau Twins-albumet er kanskje ikkje det mest kunstneriske eller eksperimentelle dei laga. Til gjengjeld er plata den klart mest melodiøse og popsensible. Frå start til slutt er «Heaven or Las Vegas» ganske enkelt fantastisk: På «Cherry Coloured Funk» er Elizabeth Fraser sin vokal så klar og tydeleg som den aldri hadde vore før. Og kopla med Robin Guthrie sitt unike gitarspel er heile albumet ei sonisk reise i drømmepopen. «Frou Frou Foxes in Midsummer Fires» gir deg også det nær perfekte klimakset på eit nær perfekt album.

SONDRE ÅKERVIK

Tips oss!

grid, Åsne In e r e g g rende blo !

Våre nåvæ ar alle fått jobb h e og Susann

tips@studvest.no

e y n e r å v v Bli en arebloggere! karrie t i Bergen er på utakrikriek reetbtelorgtgremed vår k ntere om Karrieressejeler som kan fyllkenyttet til temaer !s kreative er og erfaringer g og karrierevalg opplevels g, arbeidshverda ta jobbsøkin sjon ellert a m r o f in r e er ing, finn om/karriere/bli-inspir n s ly t u ll u Se f en på sib.n utfordring

ÅPNINGSTIDER man-ons tor-fre lør søn

11:30-01:00 (mat: 11:30-21) 11:30-03:30 (mat: 11:30-21) 14:00-03:30 (mat: 14-17) åpent når filmvisning

HELE VÅRPROGRAMET PÅ KVARTERET.NO!

FASTE ARRANGEMENTER man tir ons tor fre lør

Mikromandag Quiz + Upop Kulturdebatt Bifftorsdag + Debatt + Konsert Stjernegulv + Konsert Stjernegulv

ONSDAG 8. MAI

L Ø R D A G 11 . M A I

TORSDAG 16. MAI

MANDAG 20. MAI

TIRSDAG 28. MAI

STILLE LYS

GRUPPEKVELD

BIFFTORSDAG

MIKROMANDAG

QUIZ

Arr. : Be rg e n Fi l m kl ubb Kino 19: 00, Tivo li

A r r. : I mma t uru s Pub 1 9 : 0 0 , S p e i l s alen

17:00, Stj ern es alen

2 0 : 3 0 , S t j e r n e sal e n

ÅPEN SCENE

Pu b 17:00, Grøn d ah l s f l y g e l - og p i an olag er

Arr.: I mmat u r u s 20:00, Storelog en

T IR SDAG 21. M A I

HEY, BIG SPENDER! Arr. : Sam f u nne t Ko nser t 20: 00, Teglver ket

M A N D A G 13 . M A I MIKROMANDAG

TORSDAG 9. MAI

Pub 1 7 : 0 0 , G rø n dah ls fly g el- og pianolager

BIFFTORSDAG

T IR SDAG 14 . M A I

17: 00, St jernesa l e n

HELHUS

M ath i as Stu dbø, C i s c oe, Nordi c Sou n d Grou p

ARR.: RF 19:00 - 03:00 c c : 50,Alders g ren s e: 20 år ( 18 med s tu den tbev i s )

FREDAG 10. MAI

LAG BERGEN: A PLACE CALLED CHIAPAS

FRIDAY NIGHT LIGHTNING

A r r. : La t in - A m er ika G ru ppen e Ki n o 1 9 : 0 0 , Ma o s li lle røde

CISCOE

QUIZ

IMMATURUS

Arr. : Kompi l e r Ber gen Mø t e, Fo red rag 17: 00, Mao s l il l e rø de

SHERPA + SUPPORT: SKLITAKLING Arr. : ASF Ko nser t 22: 30, Tivo li

2 0 : 3 0 , S t j e rn e s alen

K on s ert

Stan d- u p

MATHIAS STUBØ K on s ert

NORDIC SOUND GROUP K on s ert

STJERNEGULV K lu bb

QUIZ 20:30, Stj erne sal e n

TORSDAG 23. MAI BIFFTORSDAG 17:00, Stj erne sal e n

M A NDAG 27. M A I MIKROMANDAG Pu b 17:00, Grøn d ah l s f l y g e l - og p i an olag er

TORSDAG 30. MAI BIFFTORSDAG 1 7 : 0 0 , S t j e r n e sal e n

FREDAG 10. JUNI SHERPA + SUPPORT: SKLITAKLING A r r. : A S F Kon se r t 2 2 : 3 0 , Ti v ol i

STUDVEST

27

8. mai 2013

Apropos.

BAKSNAKK

Om kjærligheten Feliciano elskar meg, eg hatar han som

pesten.

Licardo hatar meg, eg elskar berre han.

Mitt hjarta bankar heitt for ein som aldri brann,

Den drittirriterende russen dreper livslysten til alle og enhver. Studentene vil ikke være dårligere, og har de siste årene gjort sport i å arrangere patetiske russereunionfester. Baksnakk har fått tilgang på Bergens «studentknuter», som gjennomføres i et desperat forsøk på å få flere knuter i den gamle russelua.

1 Bilde av Rousseau Tilbring en hel dag på Ad fontes uten å namedroppe franske filosofer ingen har hørt om.

2 Rubiks kube Finn ut hva studentpolitikere egentlig driver med.

3 Supermanntruse Drikk deg drita torsdag, fredag, lørdag og søndag, ta eksamen på mandag og få en A. 4 Hulkenfigur Havn i bråk med en overivrig Kvarteret-vakt med mindreverdighetskomplekser.

5 Leketrompet Lur dere inn i et buekorps og saboter ved å spille i takt (krever flere deltagere).

6 Studvest-logo Ligg med en av redaktørene i Studvest, i bytte mot hederlig omtale i avisen.

7 Bibelvers om lidelse Les en utgave av K7 Bulletin fra perm til perm.

8 Hengekorg Skriv en hel eksamensbesvarelse med Vågå-sjargong, og klag til sensor når han ikke har forstått hva du prøvde å formidle.

9 En boks med Redbull Reis deg hver halvtime på lesesalen og spør høyt om noen har noe amfetamin å avse.

10 Sprettball Fullfør hele Vidden på hoppeball.

men eg er kald mot han med varme under vesten.

Dette diktet ble skrevet av ingen ringere

enn en katolsk nonne på begynnelsen av 1600-tallet. Jeg har ikke tall på hvor mange Felicianoer jeg har møtt i det siste, det må klart være det mest populære navnet i Bergen.

De kommer luskende inn i livet ditt og

ser på deg med et uskyldig valpeblikk.

Felicianoene spør fint om de kan få være med deg hjem. Etter et par glass bobler er det av og til fristende å si ja, men fornuften slår heldigvis inn før blikket blir for sløret.

De prøver å innynde seg med komplimenter og smiger, men jeg ser rett gjennom dem, og følelsene går over i forakt.

De blir fortvilet og prøver med lett telefonterror, noe som ærlig talt aldri hjelper.

Men når disse valpene står og klorer på skulderen min etter oppmerksomhet, står jeg og kikker ned på meldingene mine, og venter i spenning på min Licardo.

Han som foraktar meg, eg byd meg fram til, nesten.

Og han som byd meg alt, foraktar eg som mann.

Quiz

STANDUP KLUBBKVELD

Det bedrevitende beltedyret Per Sandberg.

nights with

ONSDAG 16. JANUAR

«Det er Per Sandberg som sier det, så da er det greit.»

Anthony Hill

RIS ENTP STUD DAGER S N O 100,-

VIDAR HODNEKVAM

+ flere

LIVE STANDUP HVER ONSDAG OG FREDAG 130,PÅ RICKS 150,DØRENE ÅPNER: 20.00

www.standupbergen.no

HVER TORSDAG OG FREDAG PÅ FINNEGANS

LØRDAG 23. MARS

KL 20.00

GIRLSQUIZ PÅ WAVE MANDAGER - 20.00

Politiet i hovedstaden mener det vil komme svært mange romfolk i løpet av våren og sommeren, melder VG. – Det er bare én endelig løsning på dette!

NB! NB! MERK NY TID!

www.ricks.no

BILLETTSALG: POSTEN / NARVESEN / 7-ELEVEN WWW.BILLETTSERVICE.NO

OMFORLADELS

Fotojournalister

Jon Vikanes Buchvold Telefon 92 24 10 31 annonse@studvest.no

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Fotoredaktør

Grafi sk utforming

Hanne Kristin Lie

Ansvarlig redaktør

Jin Sigve Mæland

Hedvig Elisabeth Andersland

Andreas Kleven Rasmussen

Yvonne Røysted

fotoredaktor@studvest.no Telefon: 92 22 93 27

Turi Reiten Finserås

Tomasz A. Wacko

Kristine Turøy

Sesilie Bjørdal

Raquel Maia Marques

Aleksander Karlsen

Mediatrykk Nyhetsredaktør Anders Sætra nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 48 04 84 58

Han forsvinner, og jeg står igjen med valpeflokken. Jeg kaster noen bein til dem, langt vekk, for å få dem til å forsvinne, jeg hater dem som pesten.

Men begge mine menn gir grunn til stadig

Annonser

Trykk

han kunne bare kremte litt før alle Felicianoene ikke turde å nærme seg lengre.

Jeg byr meg frem, nesten, og jeg kan se at det skjer noe med Licardo, han vil, men får det ikke til.

pine: Sondre Åkervik kulturredaktor@studvest.no Telefon: 47 89 73 60

ansvarlig.redaktor@studvest.no Telefon: 40 62 75 87

Og jeg går på festen, i håp om at det er

En kveld var jeg endelig på rett fest, og

Kulturredaktør

Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

festen.

den festen Licardo skal på, han som ikke er som de andre.

STUDVEST studvest@uib.no

Eg vanvørder den sjel mi likesæle vann; min vørdnad gir eg han som aldri kom til

Data- og nettansvarlig

Julie Elise Hauge

Juan Pablo Pinochet Zuñiga Telefon: 99 38 81 66

Catrine Kooyman Krogseth Illustratører

Daglig leder

Simen Langeland

Joakim Kyrre Myklebust Telefon: 99 45 59 04

Ole Fredrik Hvidsten Kjetil Golid Linn Jeanett Fylkesnes Anita Løkken

Jarle Hovda Moe Anders Helgerud

Camilla Rysjedal Jonas J. Eian Nyhetsjournalister Kim Arne Hammerstad Nora Lindtner Martine Markussen Jonas Tjeldflaat Hilde Arnesen

Lars Måseide Kulturjournalister Pål Kvalnes Adrian Broch Jensen Ingelin Moltu Frækhaug Madeleine Joys Andersen Anne Sofie Bergvall Miriam Olsen Ingelin Bergvall Marianne Tøraasen Trine Epland Ingrid Ekse Svege

den eine bed om det eg ikkje lenger har, den andre seier nei før eg har bedt om

svar.

Men jeg har troen. Og tålmodigheten.

Det var heldigvis ikke for naivt av meg, for helt plutselig fikk jeg en melding av Licardo, som nå har varme under vesten.

Og på fredag kommer han på festen.

ONSDAG: Bergen Filmklubb: Stille lys Kvarteret, 1900.

Klubbmisjonen Café Opera, 2330.

LAURDAG: Litteraturhuset, 1630.

Samfunnet: Hey, Big Spender!

PopOut Testpilot & Lucky Lew Stjernegulv: Everyone’s a VIP to Everyone Kvarteret, 2300

SØNDAG: Avgarde presenterar: Sensualitet og lyd KODE 4, 1300.

Søndagsskulen: Påskekroppen. Og dette trur eg på?

Litteraturhuset, 1400.

Perfect Sounds Forever presenterar: R. Stevie Moore Landmark, 2000.

MÅNDAG: Mikromandag Kvarteret, 1700

Filmklubben HUFF USF Verftet, 1900.

Quiz m/ Jan Arild Breistein Café Opera, 2100.

Roky Erickson & The Hounds of Baskerville Ole Bull Scene, 2100.

TYSDAG:

SCENE:

UTSTILLING:

Jan Henning Larsen – serier

Vestlandske Kulturindustrimuseum, til 02.06.

Døden & Kjærleiken

Bergen Kunsthall, til 19.08.

Festspillutstillingen: Gardar Eide Einarsson

KODE 2, til 02.06.

Døden & Kjærleiken

Bergen Kaffebrenneri, til 31.05.

Universitetsbiblioteket, til 27.05.

200 års-jubilanten Ivar Aasen

Bryggens museum, til 14.05.

Sko

S12 Galleri og Verksted, til 12.05.

Composities: 3 views on glass

Rick’s, til 31.05.

Klubbkveld med Stand Up Bergen

DNS, til 15.05.

Mitt liv som Elsa

DNS, til 11.05.

Pippi Langstrømpe

Chagall, 2000.

Crimepro

ONSDAG:

Chagall, 2100.

Bergen Bonanza

Litteraturhuset, 1830.

Er løysinga grønn økonomi og politikk?

8. mai - 15. mai

Ope møte om homofili og islam

Litteraturhuset, 1900.

Kvarteret, 1700.

BOK&STORTING: Hareide møter Hoem Chagall, 2000.

Hulen, 2200.

Gruppekveld Immaturus

Kvarteret, 2000.

Rick’s, 2200.

Tellef Raabe

Ira Ira presenterar: Mount Eerie (US) Landmark, 2100.

TORSDAG: Skråblikk filmfestival Litteraturhuset, 1700.

Bifftorsdag Kvarteret, 1700.

Møhlenquiz!

Nobel Bopel, 1930.

Quiz m/ Anthony Hill Finnegan’s Irish Pub, 2000.

Torsdagsrockjubileum: Major Parkinson Hulen, 2200.

FREDAG: Quiz m/ Jan Arild Breistein Café Opera, 1900.

Sleppfest med Línt Landmark, 2100.

Teddy Touch Victoria, 2200.

Kakaokveld Hulen, 2200.

Ost & Kjex (live) + DJ Skatebård Kosmo, 2200.

Sherpa Kvarteret, 2230.

Stjernegulv: Pandreas Kvarteret, 2300.

Festspillutstillingen: Gardar Eide Einarsson Bergen Kunsthall, til 19.08.

AG ONSDUNI 12.J GT! UTSOL

TORSDAG 13. JUNI

FREDAG 14. JUNI

JOHNOSSI

NOAH AND THE WHALE JAMIE CULLUM AMY MACDONALD RIVAL SONS • TØNES

BIFFY CLYRO NICK CAVE IMAGINE DRAGONS & THE BAD SEEDS

BAND OF HORSES

STEVE EARLE & THE DUKES

JOHN GRANT • REAL ONES DAN CROLL • DIG DEEPER

EMPTY BOTTLES BROKEN HEARTS

SIMONE FELICE MELODY’S ECHO CHAMBER

LØRDAG 15. JUNI

MEW • LISSIE

SUSANNE SUNDFØR JOOLS HOLLAND AND HIS RHYTHM & BLUES ORCHESTRA CC COWBOYS CHARLES BRADLEY

& HIS EXTRAORDINAIRES

RAZIKA • HOFFMAESTRO MIKHAEL PASKALEV

NAOMI SHELTON

AND THE GOSPEL QUEENS

STORM WEATHER SHANTY CHOIR • MOULETTES THE UKULELE ORCHESTRA OF GREAT BRITAIN

BILLETTER VIA BERGENFEST.NO // BILLETTSERVICE.NO // TLF 81533133 HOTELL & BILLETT TLF 09901 // TLF 55216150