Studvest 2013 17

ST O R de

Q

Si

U IZ

19

STUDVEST

ONSDAG 22.05.

Nr. 17, 2013 Årgang 69 www.studvest.no

m m aga sine t

Kommentar

Anmeldelse

Eksperten

ANDERS SÆTRA

DAFT PUNK

AFGHANISTAN

– La skravla gå

Disco Tour de Force

Fremdeles urolig

SIDE 3

SIDE 29

SIDE 14

Arkivfoto: MARIE

HAVNEN

– Media fremstiller fadderuken dårlig

Foto: SESILIE BJØRDAL

NYHET

JOURNALISTENE SLUTTER Journalistikk, nye medier og film og TV-produksjon mister studenter i hopetall.

Universitetslektor vil ha motivasjon som opptakskrav. SIDE 4-5

• Fadderstyrene i Bergen klandrer pressen for fadderukens dårlige rykte.

Mindre alkoholkonsum og mer faglig innhold skal hindre negativ omtale til høsten.

• Frode Bjerkestrand, kommentator i BT, mener fadderstyret selv må ta ansvar. – Det er ikke media som har konstruert problemet, sier han.

SIDE 24-25

MIKROMANDAG

QUIZ

JAZZONSDAG

EDLE DRÅPER

KONSERTER

KLUBB

Foto: ANDERS HELGERUD

Arkivfoto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

KULTUR

JOBBER FOR FESTIVALPASS Nattjazz og Festspillene i Bergen er noen av festivalene som sparer enorme summer på frivillig studentarbeid.

SIDE 26-27

WWW.SOMMERKVARTERET.NO

2

22. mai 2013

STUDVEST

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Yvonne Røysted

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Sondre Åkervik

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Anders Sætra Fotoredaktør: Jin Sigve Mæland Kontakt oss på studvest@uib.no

Leder.

Foto: GEELMUYDEN KIESE

Sitert.

– Det er vanskelig å fortelle historien om studenten som trenger mer penger til øl

Foto: NRK

Øyvind Olufsen, kommunikasjonsrådgiver hos Geelmuyden.Kiese, om hvorfor NSO prioriterer studentboliger fremfor økt studiestøtte. (Universitas)

– Det er litt sånn vi var: Nerdete og veldig interessert i faget vårt

Bruk studieplassene Når UiB ikke etterfyller studieplassene til studenter som faller fra medieutdanningene, er det elendig utnytting av ressurser.

Bachelorutdanningene i journalistikk, nye medier og film-

og TV-produksjon ved Universitetet i Bergen (UiB) sliter med at få studenter fullfører. Frafall er et problem i høyere utdanning generelt, men disse fagene skiller seg likevel negativt ut. På enkelte kull forsvinner omtrent halvparten av de som startet på en bachelorgrad med skyhøyt opptakskrav. Særlig journalistikkutdanningen ved UiB krever en karakterutskrift fra videregående skole de fleste bare kan drømme om.

Mye av forklaringen ligger i at

verken journalistikk eller filmog TV-produksjon etterfyller plassene til studenter som slutter. I og med at fagene har små kull til å begynne med – omtrent 20 per år – blir det fort svært få igjen. Blant de 16 studentene som begynte på en bachelorgrad i film- og TV-produksjon for snart to år siden, er åtte igjen.

problem for studentene, som får bryne seg i et tett miljø der terskelen for å feile er lavere. Få studenter gjør også at de som er igjen kan få tettere oppfølging.

Men frafallet er likevel et problem, fordi de praksisnære mediefagene er ressurskrevende og svært populære, og bør utnytte kapasiteten bedre. Ved å åpne for overgang fra andre studieprogrammer, slik det gjøres ved de fleste andre utdanninger ved UiB, kan de fylle opp plasser det åpenbart er kapasitet til å følge opp. Forelesere og veiledere er allerede på plass.

En annen viktig grunn til at

mange dropper ut, er at utdanningene ikke svarer til forventningene. Slik vil det ofte være i høyere utdanning, men i fag som journalistikk, nye medier og film- og TV-produksjon er det særlig knyttet forventninger til mengden praksis. Journalistikkutdanningen ved UiB er

langt mer praksisrettet enn de fleste andre universitetsfagene, men likevel får journalistikkstudenter ved høgskolene testet seg mer med mikrofon og kamera enn de gjør ved UiB. Hvis praksisnære mediefag skal fungere godt, må studentene få nok praktisk opplæring. Da vil frafallet etter alt å dømme synke også.

Journalistikkfaget og film- og

TV-produksjon krever i utgangspunktet ingen forkunnskaper utover generell studiekompetanse, og slik sett skiller det seg lite fra de øvrige fagene ved universitetet. Sannsynligvis er det andre sider ved disse fagene som gjør at Institutt for informasjon- og medievitenskap ikke har samme etterfyllingspraksis ved disse studiene som de har på instituttets øvrige fag, men kunnskapen studentene får i det første semesteret er uansett så generell at det bør være fullt mulig å hoppe inn etter et se-

mester eller to.

Når instituttet nå vurderer å legge om for å kunne gi studieplassene til studenter som vil ha dem, bør de gjøre nettopp det.

Det vil tjene både den enkelte student og universitetet som helhet. Og for de studentene som ønsker mer praksis: Ikke sitt og vent på endringene. Søk dere til studentmediene.

Nestleder.

Universitas skriver at økt studiestøtte er den viktigste saken for norske studenter, men at Norsk studentorganisasjon likevel velger flere studentboliger som sin hovedprioritet.

Barn hadde valgt sjokolade framfor brokkoli også, men det betyr ikke at det er bra for dem.

Foto: BT

Programleder Selda Ekiz sammenligner fysikkstudiene i Bergen med TV-serien The Big Bang Theory. (Universitas)

Det er kanskje ikke et stort

– Obama har straffeforfulgt flere varslere enn alle tidligere presidenter til sammen

Foto: NRK P3

Sven Egil Omdal mener Barack Obama kommer unna med farlig politikk.

(Aftenbladet)

– Å stå på scenen i dag var det største øyeblikket i mitt liv

– Vi ble pissa på Mons Ivar Mjelde var ikke særlig fornøyd etter at Start tapte 0 - 6 for Strømsgodset. (TV 2 Sporten)

Foto: STUDVEST

Foto: JARLE VINES

Margaret Berger etter årets Grand Prixfinale. (NRK)

Uken som gikk. Studvest koste seg i hovedprosesjonen på 17.mai. Vi takker for dette semesteret og ønsker alle våre lesere en god sommer.

STUDVEST

22. mai 2013

STUDVEST.no/meninger

3

Kommentar. Er det journalistene eller akademikerne sin feil at Frank Aarebrots telefon går varm hver dag?

Dumme journalister og mediesky forskere ANDERS SÆTRA Nyhetsredaktør

Gjennom mange år har Frank Aarebrot, professor i sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen (UiB), blitt oppringt daglig av journalister som trenger «en fyr til å mene noe». I en mediehverdag der nyhetsstrømmen aldri stopper, har det blitt så vanlig at journalister som ringer den munnrappe professoren gjerne blir vitset med i både nye og tradisjonelle medier.

Tidligere i år skrev Høyres Torbjørn Røe Isaksen, i et innlegg i Morgenbladet om bloggrevolusjonen som aldri tok av, at «det var et hederlig forsøk fra bloggerne, men Frank Aarebrot ble for mektig». Sammen med Aarebrot utgjør Bernt Aardal og Anders Todal Jensen en hellig valgforskertreenighet, som alle medier med interesse for politikk roterer mellom.

Den etter hvert så vanlige retorikken går på at unøyaktige journalister, lemfeldige med fakta som vi er, gjerne finner det lettest å ringe en de vet sier noe sitatvennlig. En som svarer godt og kort, og som alltid tar telefonen. Penneknektene skvises jo også av deadlinepress og pengekåte eiere.

Det som ikke alltid kommer like godt frem, er akademikernes frykt for medienes fremstilling. Professorer og amanuenser, kanskje særlig de litt opp i årene, ser gjerne på media som noe laverestående – noe som ikke kan forenes med de akademiske kravene

I disse dager Hver uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

om nøyaktighet og redelighet.

Forskjellen er stor, og bekymringene er i mange tilfeller velfunderte, men likevel gjør

velger å dele den bare med sine egne. Flere klarer ikke, eller vil ikke, engang skrive bøker som er forståelige for andre enn sin

Professorer og amanuenser, kanskje særlig de litt opp i årene, ser gjerne på media som noe laverestående de seg selv og samfunnet en bjørnetjeneste ved å isolere seg bak universitetets trygge murer.

Mediene har dårlig tid, er ofte slappe med fakta, og har i for mange tilfeller gjort opp sin egen vinkling uavhengig av om kartet passer med terrenget.

Det er åpenbart en av grunnene til at mange som sitter på uhyre interessant informasjon

egen sherry-krets. Det er arrogant oppførsel fra en gruppe som forvalter ufattelig store summer skattepenger, og som derfor har et ansvar for å formidle kunnskapen de sitter på til så mange som mulig.

Det handler heller ikke bare om å dele direkte av forskningsresultater. Grunnen til at alle mediene trykker Aarebrot til sitt bryst, er først og fremst at

han er uhyre kunnskapsrik og tabloid i formen. Men det er også fordi han deler relevant kunnskap i tilfeller der han ikke har egen forskning på området. Han deler fordi han vet, eller fordi han kan gjøre kvalifiserte gjetninger. Hva skal mediene gjøre når Aarebrot snart blir pensjonist?

Aarebrot er ikke nødvendigvis malen for hvordan akademikere bør bidra, men han er likevel et eksempel til etterfølgelse for alle som kvier seg for eller ikke gidder å snakke med journalister. Det er mange måter å dele av kunnskapen på. For eksempel har Bergens Tidende i vår startet prosjektet «Innsikt», der de ukentlig får med seg forskere som evner å

presentere sitt eget stoff på en leservennlig måte.

Løsningen på problemet ligger, som vanlig, hos begge parter. Mediene må bli flinkere til å utvide den tidvis svært smale horisonten, de må ta akademikerne på alvor, og de må ha kompetanse til å skrive om sakene. Men de mediesky akademikerne må også være sitt ansvar bevisst, og komme seg ned fra pidestallen.

Arkivillustrasjon: HANNE DALE

Playboy og Habermas

Skyld på Oslo!

I 1996 snakket Studvest med sosiologistudenten Vidar Brekke, som jobbet som modell ved siden av studiene. På grunn av sitt utseende, fikk Brekke for det meste modelloppdrag fra strikkefabrikanter i Bergen som ønsket seg en blond, norsk gutt i lusekofte.

Forfengeligheten falt ikke i god jord hjemme, og playboyen kunne fortelle at modellyrket var omtrent like populært som å være en transseksuell seriemorder.

Da faget fjernsynsproduksjon sto i fare for å forsvinne fra Universitetet i Bergen (UiB) ble det stor ståhei, og daværende byrådsleder i Bergen, Anne-Grete Strøm-Erichsen, engasjerte seg i saken. Selv om det ikke var nevnt at faget skulle flyttes til Oslo, dro Studvest-redaktør Erik Martiniussen det velkjente skyld-på-Oslokortet på lederplass. Akkurat hva som skjedde vet vi ikke, men faget består fortsatt.

8. mai 1996

9. mai 2001

22. mai 2013

NYHET

PSYKOLOGIDEKAN GJENVALGT

• Jarle Eid, dekan ved Det psykologiske fakultet ved Universitetet i Bergen, skal lede fakultetet også de neste fire årene. Da fristen for å melde inn kandi-

dater til dekanatet gikk ut 30. april var Eid eneste forslag, og han ble dermed valgt ved akklamasjon. Med seg som prodekan får han Hilde Nordhus. Hvem som blir visedekan for utdanning er ikke bestemt, skriver internavisen På Høyden.

STUDVEST

Arkivfoto: ANDERS HELGERUD

4

Stort frafall fra medieutdann Journalistikk, nye medier og film- og TVproduksjon mister på enkelte kull opp mot halvparten av studentene. Studiene svarer ikke til forventningene, mener student.

Tekst: MARTINE MARKUSSEN Foto: SESILIE BJØRDAL

– Da vi startet var vi 16, og nå er vi åtte. Men to av dem som er igjen er på utveksling, så nå om dagen er vi bare seks stykker, sier Melina Pettersen.

Hun er snart ferdig med sitt andre år på bachelorgraden i film- og TV-produksjon ved Universitetet i Bergen (UiB). Journalistikk, nye medier, og filmog TV-produksjon sliter med at svært mange studenter slutter.

Særlig på de to sistnevnte fagene er det ikke uvanlig at opp mot halvparten av studentene faller fra.

Fagene har få studieplasser i utgangspunktet, noe som gjerne gjør at kullene etter hvert bare er en håndfull studenter.

Pettersen tror ikke fagene er lagt opp slik studentene trodde.

– Noen går inn i studiet med en oppfatning om hva de går til, så er det som møter dem helt annerledes.

Bes om å «holde ut» Selv trives studenten i et lite fagmiljø og med studiet generelt, men hun etterlyser likevel mer praktisk erfaring.

– Vi får høre fra studenter som har kommet lenger i studieløpet enn oss at vi bare må holde ut, fordi vi får mer praksis på tredjeåret.

For å unngå at kullene sitter igjen med grupper små nok til å få plass i en telefonkiosk, mener Pettersen UiB bør supplere med flere studenter etter hvert som andre faller av, slik det gjøres på de fleste andre studier.

– Ha et restetorg, slik at man kan legge til rette for å fylle plassene senere. Det er en del som dropper ut til jul, så jeg tror mye hadde hjulpet om de hadde åpnet for nye studenter til andre semester. Da har vi ikke kommet så langt i studiet.

Plukker fra øverste hylle Leif Ove Larsen, instituttleder ved Institutt for informasjons-

EN AV FÅ. Kullet til Melina Pettersen startet med 16 studenter, men nå er halvparten borte. Film- og TV-produksjonstudenten ser likevel fordeler med å være få. – Vi jobber tett og

og medievitenskap, understreker at mange bytter studieprogram, både internt på insituttet og til andre fagområder, og at det derfor ikke er snakk om at alle studentene faller fra høyere utdanning generelt.

Han mener at mye av forklaringen ligger i at mange av stu-

– Vi er veldig opptatt av frafallet, sier han.

– Mye oppfølging For å bøte på problemet har instituttet blant annet satt i gang et prøveprosjekt til en mentorordning, som skal integrere de nye studentene bedre. Larsen

Studentene har høye karakterer, og har derfor mulighet til å velge mellom mange forskjellige elitestudier. Det er ikke nødvendigvis slik at de faller fra Leif Ove Larsen, instituttleder ved Institutt for informasjon- og medievitenskap ved UiB

dentene har så gode karakterer at de kan velge og vrake blant de mest attraktive studiene.

– Studentene har svært høye karakterer, og har derfor mulighet til å velge mellom mange forskjellige elitestudier. Det er ikke nødvendigvis slik at de faller fra, sier han.

Likevel er Larsen klar på at instituttet tar tallene seriøst.

sier han tar ønsket om tettere oppfølging alvorlig, men mener likevel at studentene på de praksisnære mediefagene følges opp bedre enn de fleste andre studenter.

– Tettere oppfølging er noe alle studenter ønsker. Det har med forventningene å gjøre – mange kommer rett fra videregående skole, hvor de føl-

ges opp tett. På den andre siden er det knapt noen studenter som får mer oppfølging enn det studenter på de praktiske fagene får, sier han.

Angrer ikke Andreårsstudent Melina Pettersen er fornøyd med studievalget, men det er ikke først og fremst på grunn av forelesningene og oppfølgingen.

– Jeg kom hit helt fersk, uten å ha tatt noen mediefag fra før.

Derfor har jeg lært utrolig mye, men jeg føler at mye er opp til en selv.

Vil endre opp Terje Angelshaug, universitetslektor ved Institutt for informasjons- og medievitenskap, tror et mer variert opptakssystem og å flytte frem praksis kan hindre frafall.

Angelshaug jobbet mange år i Bergens Tidende før han begynte å undervise ved Universitetet i Bergen og Norges Kreative Fagskole.

Eks-journalisten mener det er beklagelig at det er stort frafall på enkelte studier – spesielt populære studier hvor det er mange søkere, som mediefagene.

– De fratar de som ikke kommer inn muligheten til å stu-

STUDVEST

5

22. mai 2013

OGSÅ HIOA AVSLÅR ISLAM NET

FORETREKKER FORELESNINGER PÅ SKJERM

UIO SPISSER HUMANIORA

lått en søknad fra samme organisasjon. Begrunnelsen er ifølge Universitas at Islam Net bryter diskrimineringsloven, og at de ikke er selvstendig nok til å få tillatelse til å bli studentforening.

forelesningsmodellen i et auditorium. Studentene mente at de fikk bedre utbytte fordi de kunne repetere og se forelesningene når de var opplagte, og at de slapp å hasteskrive notater mens foreleseren fortsatte å snakke. Det skriver uib.no.

prioriteres skal blant annet få mer penger til å ansette forskere. Hva som skjer med de resterende 70 prosentene er ikke klart, men dekan Trine Syvertsen bedyrer at fagene skal bestå. – Dette er ikke en nedleggingsprosess, sier hun til Morgenbladet.

Studentene som deltok i en pilotstudie ved Handelshøyskolen BI Humanistisk fakultet ved Universitetet i Oslo har bestemt at det • Islam Net fikk tidligere i år avslag om å bli studentforening ved Uni- • • versitetet i Oslo. Nå har også Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) avsuttrykte at de foretrekker digitale forelesninger fremfor den vanlige skal satses på 30 prosent av virksomheten ved fakultetet. Fagene som

Arkivfoto: JIN SIGVE MÆLAND

ningene

FELLESAREALET. Grønneviksøren får flere samligspunkter, med både stue, kjøkken og takterasse. Administrerende direktør i SiB, Per Kristian Knutsen, håper dette oppholdsrommet kan fylles med møbler og studenter fra august i år.

Håper på snarlig åpning Denne uken skal SiB GRØNNEVIKSØREN avgjøre når student• Januar 2011: Grønneviksøren skal etter planen ha de første 431 boligene i Grønneboligene ferdig til semesterstart viksøren åpnes for høsten 2011. studenter. – Det ser lov- • Mai 2011: Innflyttingsdatoen blir utsatt, ny frist satt til 1. januar ende ut for en åpning 2012.

• November 2011: Den foreløpige til semesterstart, sier innflyttingsdatoen endres til 1.

SiB-direktøren. mars 2012.

Tekst: HILDE ARNESEN

g er en god gjeng, sier hun.

ptakskriteriene dere, sier han.

Han tror frafallet skyldes en kombinasjon av at mange ikke er sikre på hvilket studie man skal velge, og at det går en stund før man kommer til fagene som gir

Vi bør vektlegge motivasjon som opptakskrav Trond Angelshaug

realistiske journalistikkoppgaver. Ved å lage et annet opplegg for det første semesteret, tror Angelshaug at færre vil falle fra.

– Jeg tror journalistikkoppgaver allerede i første semester kan holde på flere, så det er noe vi på instituttet er opptatt av.

I tillegg tror han kriteriene for opptak bør endres, slik at man tar inn noen studenter på

grunnlag av karakterer, og en annen del på motivasjon og kunnskap. På den måten kan man få et mer variert opptakssystem, og mer motiverte studenter. Dette er også tatt opp i programrådet ved instituttet.

– Vi bør vektlegge motivasjon som opptakskrav, slik som for eksempel Høgskolen i Lillehammer gjør.

Samtidig tror han den planlagte medieklyngen i Lars Hilles gate, der medieutdanningene blir samlet og får samarbeide med mediebedriftene i Bergen, vil ha positiv effekt.

– Slik det er nå er lokalene litt spredt, men i medieklyngen kan vi samles. Da blir det lettere å samarbeide, sier Angelshaug.

Etter flere år med brutte løfter, prosjekteringsfeil, riving og konkurser, nærmer det seg endelig slutten på byggingen av Studentsamskipsnaden i Bergens (SiB) 727 nye studentboliger i Grønneviksøren. Per Kristian Knutsen, administrerende direktør i SiB, ser endelig lyset i enden av tunnellen.

– Det ser lovende ut for en åpning til semesterstart i høst, men dette har vært et komplisert prosjekt der jeg ikke tør love noe før vi vurdert saken nøye, noe vi skal gjøre i løpet av denne uken.

• Januar 2012: Innflyttingsdatoen utsettes igjen. Tidligere administrerende direktør i SiB, Egil Pedersen, garanterer overfor Studvest at hoveddelen, A-blokken, vil være innflyttingsklar senest ved semesterstart 2012.

• Mai 2012: SiB vil ikke gi noen ny dato for når studentboligene vil være innflyttingsklare.

• Mai 2013: SiB skal ta en endelig avgjørelse for åpning av boligene.

Om det er snakk om en delvis åpning til semesterstart vil resten av leilighetene bli gjort tilgjengelige i løpet av høsten.

Det er kjempeviktig at SiB ikke kommer med et løfte de ikke kan holde Anna Gjertsen, leder i Velferdstinget

Delvis åpning Knutsen forteller at det kan være snakk om å åpne deler av boligene i første omgang, mens resten blir ferdigstilt i løpet av høsten.

– I utgangspunktet håper vi alt kan være ferdig til semesterstart i høst. Vi skal som sagt ha en skikkelig gjennomgang av dette i løpet av uken, og ta en avgjørelse på dette da.

– Ikke holdbart Leder i Velferdstinget, Anna Gjertsen, mener det er uheldig om det bare blir åpnet deler av byggene.

– Jeg ser helst at alt åpnes samtidig. Men samtidig vil det være positivt i den forstand at vi sårt trenger flere studentboliger.

Dessuten er ikke SiBs årsmelding oppløftende med tanke på hvor

mye det koster å ikke ha disse byggene i bruk.

Gjertsen påpeker at det er viktig at SiB ikke lover noe de ikke kan stå inne for.

– Det er kjempeviktig at SiB ikke kommer med et løfte de ikke kan holde, sier hun.

Rehabilitering av Fantoft Det går også mot rettsak i forbindelse med byggingen, etter at en av underleverandørene til totalentreprenøren Faktor Industrier AS gjorde en prosjekteringsfeil som kostet SiB 30 millioner ekstra i riving og nybygg. Knutsen ønsker ikke å gå nærmere inn på rettssaken, men legger ikke skjul på at det har medført problemer for SiB. – Prosjektet har jo blitt mye dyrere enn beregnet, og det er alltid et problem når ting koster mer penger enn først antatt.

I tillegg til ferdigstillelsen av Grønneviksøren ønsker SiB en storstilt rehabilitering av 1300 boliger på Fantoft. Det eneste som mangler er økonomiske midler, men Knutsen er foreløpig usikker på hvor pengene skal komme fra.

– I prinsippet er ikke rehabilitering noe det tildeles penger til gjennom statsbudsjettet, men vi holder en god dialog med Kunnskapsdeparementet og håper å få til en løsning slik at vi kan få startet opprustningen.

6

22. mai 2013

STUDVEST

NYHET

Fra skryt til stryk for HiB HiB får skryt for IKTkompetanse hos underviserne i en fersk NIFU-rapport. Det kjenner ikke studentene seg igjen i.

Tekst: KIM ARNE HAMMERSTAD Foto: JONAS J. EIAN

– Hva? Har HiB kommet godt ut på noe? Det var nytt, er reaksjonen til Elise Trønes, som er førsteårsstudent på lærerutdanningen ved Høgskolen i Bergen (HiB).

Nylig kom nemlig Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og undervisning (NIFU) ut med en rapport om informasjons- og kommunikasjonsteknologikompetanse (IKT) i lærerutdanningen i Norge.

Mens rapporten retter kritikk mot institusjonene om at IKT-kompetansen i lærerutdanningen er mangelfull, får HiB hederlig omtale og trekkes frem som den institusjonen som tar IKT på alvor, der problematikken også har støtte fra ledelsen.

Det har studentene vanskelig for å forstå.

Mangelfulle kunnskaper – I løpet av det første året vårt her har vi hatt én forelesning om digital kompetanse, som gikk ut på bruk av SmartBoard i undervisningen. Problemet var at foreleseren hadde ganske mangelfulle kunnskaper, så vi fikk ikke så mye ut av den, sier Erna Bjerk, som også er førsteårsstudent på lærerutdanningen.

Hun mener at IKT i undervisningen bør vektlegges mer, ettersom det er noe som er blitt veldig viktig i arbeidslivet.

– Sånn som det er nå tror jeg mye av IKT-undervisningen er overlatt til selvstudium.

Prøving og feiling Lederen for Studentrådet ved HiBs avdeling på Landås, Bård Huseby, er enig med sine medstudenter om kvaliteten på IKTkompetansen i undervisningen.

– For min egen del har jeg fått min erfaring gjennom prøving og feiling, og har ikke fått noe formell opplæring av HiB. Jeg skulle ønske at det var mer fokus på bruk av SmartBoard, siden det blir stadig viktigere i arbeidslivet, sier han.

– Elevene vi skal møte i arbeidslivet har levd hele livet sitt i en verden der Internett alltid har eksistert. Da er det viktig å ha kompetanse til å bruke IKT i

SKUFFET. Lærerstudent ved HiB, Karen Nilsen, har ikke fått noe undervisning i IKT i løpet av sin tid på HiB. – Det er jo problematisk når det er ett av verktøyene vi skal bruke i arb

undervisningen, sier Bjerk.

Kjekt med skryt Prodekan ved avdeling for lærerutdanning ved HiB, Tjalve Madsen, er fornøyd med resultatene fra NIFU-rapporten.

ningen mindre personavhengig.

– En av utfordringene har vært at mye av arbeidet har vært avhengig av kompetansen til den enkelte lærer. Derfor er det viktig å få systematisert arbeidet slik at det blir mindre person-

Det er i det hele tatt vanskelig å være oppdatert på IKT, i og med at dette feltet endres så uhyggelig fort Tjalve Madsen, prodekan for lærerutdanning ved HiB

– Det er kjekt at NIFU ser at det foregår mye spennende på IKT-fronten ved HiB. Vi har mange dyktige fagfolk som jobber med pedagogisk bruk av IKT både innen forskning og i praktisk pedagogisk arbeid på høgskolen, i barnehagen og grunnskolen, sier Madsen.

Noe av det HiB har jobbet med har vært å gjøre undervis-

avhengig. Mye av den IKT-baserte informasjonskompetansen er derfor nå kommet inn som fast bibliotekundervisning for alle studentene, sier Madsen.

Vil i dialog Prodekanen tar studentenes mening om nivået på IKT-undervisningen til etterretning.

– Vi vil gjerne gå inn i dialog

med studentene om hvordan vi kan bruke IKT på en best mulig måte. Grunnen til at vi har prioritert dette feltet den siste tiden er at vi ser at det er for stor variasjon i hvordan den enkelte lærer utnytter de muligheter som ligger i de digitale verktøyene.

– Er det vanskelig å få tak i kvalifiserte undervisere i IKT? – Det er i det hele tatt vanskelig å være oppdatert på IKT, i og med at dette feltet endres så uhyggelig fort. Bruk av videoer og sosiale medier er eksempler på dette. Det er ikke så vanskelig å finne folk med høy IKT-kompetanse, men det er vanskelig å finne koblingen mellom høy praktisk IKT-kompetanse og relevant pedagogisk og faglig kompetanse, sier han.

– Uheldig for Mangel på plan og struktur rammer studentene, mener NIFUforsker.

Forskeren som er ansvarlig for utarbeidelsen av rapporten fra Nordisk Institutt for innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), Cathrine Tømte, mener at det er studentene som er taperne når satsing på IKT uteblir i undervisningen.

– Så lenge ledelsen ikke har strukturer og incentiver for å «få alle lærerne med», vil lærerstudentene i verste fall bli undervist av enten digitalt kompetente lærere eller lærere som ikke kan eller vil ivareta en slik dimensjon. Det blir en uheldig

STUDVEST

7

22.mai 2013

NYHET

TRENGER HJELPEMIDLER. Jusstudent Jørgen Skamlerud har problemer med å fokusere på tekst. Han får derfor bruke PC når han avlegger eksamen.

– Mystisk mange med betennelse Ved Det juridiske fakultet er det langt flere som får tilrettelagt eksamen enn ved andre fakulteter.

Jussledelsen vil nå innføre PC ved eksamen for alle.

Tekst: JONAS TJELDFLAAT Foto: HANNE KRISTIN LIE

– Jeg har problemer med å fokusere på skrift, spesielt over lengre tid, sier Jørgen Skalmerud.

Han går andreåret på rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen (UiB). En kraftig synshemning gjør at han trenger muligheten til å forstørre skrift når han skal skrive. Han får derfor bruke PC, og en ekstra halvtime, når han skal avlegge eksamen.

Studenter med legeerklæring

beidslivet vi ikke får undervisning i, sier 22-åringen.

r studentene situasjon for lærerstudentene, sier forskeren.

Også elevene som lærerstudentene i fremtiden skal undervise vil bli skadelidende dersom den labre satsingen på IKT fortsetter i lærerutdanningen, mener Tømte.

– Hvis ikke nyutdannede lærere behersker hvordan de skal undervise i digital kompetanse, samt å bruke digitale verktøy og ressurser i egen pedagogisk praksis, vil ikke barn og unge få den kunnskapen de har krav på etter Kunnskapsløftet.

Tømte mener at Høgskolen i Bergen (HiB) har vært flinke til å lage planer for IKT-satsingen.

– For eksempel arbeider HiB med egne kompetanseplaner for

fagansatte og lærerstudenter.

Det organiseres faste fagovergripende seminarer for fagansatte der ulike aspekter ved digital kompetanse belyses, og dessuten virker HiB oppdatert på hva som rører seg på den internasjonale forskningsfronten når det gjelder pedagogisk bruk av digitale verktøy, sier hun.

TILRETTELAGTE EKSAMENER FORDELT PÅ FAKULTET

• 990 personer fikk ulike typer av tilrettelegging i 2012, og de fordeler seg slik på fakultetene: • Det juridiske fakultet: 34,4 prosent.

• Det humanistiske fakultet: 12,5 prosent.

• Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet: 9,6 prosent.

• Det medisinsk-odontologiske fakultet: 9,1 prosent.

• Det psykologiske fakultet: 20,4 prosent.

• Det samfunnsvitenskapelige fakultet: 13;9 prosent.

ledd og pollenallergi, sier han.

Likevel synes han det er synd hvis folk ikke følger regelverket.

– Man skal jo som prinsipp følge regelverket, og det er synd hvis folk ikke gjør det. For min

Det er kultur for å gjøre det bra på juss, så karakterpress kan nok bidra til at flere vil ha tilrettelegging Øyvind Røed, leder for Juridisk studenturvalg

har krav på denne typen tilrettelegging.

Flest på jussen Av alle studentene som fikk tilrettelagt eksamen i fjor, gikk 34,4 prosent ved Det juridiske fakultet, som dermed ligger et godt stykke over de andre fakultetene.

Skalmerud kjenner imidlertid ingen som får særbehandling på tynt grunnlag.

– De jeg snakker med har legitime grunner til å få tilrettelagt eksamen. Det dreier seg blant annet om problemer med hånd-

egen del synes jeg ikke det er veldig problematisk. Jeg ser også at mange ønsker PC på eksamen.

Dette burde være et tilbud for alle studentene.

Har legeerklæring Øyvind Røed, leder for Juridisk studentutvalg, mener det er problematisk å mistenkeliggjøre studentene som får tilrettelegging.

– De har tross alt legeerklæring, sier han.

Han mener likevel at tallene er merkelig høye.

– Det er jo mystisk at det er

så mange med senebetennelse ved Det juridiske fakultet. Studentene her er nok flinke til å benytte mulighetene de har.

Han mener karakterpress kan spille inn når studentene søker om tilrettelegging.

– Det er kultur for å gjøre det bra på juss, så karakterpress kan nok bidra til at flere vil ha tilrettelegging. Samtidig er det en god del som virkelig trenger det, understreker Røed.

Vil digitalisere Knut Martin Tande, prodekan ved Det juridiske fakultet, vil ikke så tvil rundt legeattestene, men sier fakultetsledelsen har diskutert de høye tallene.

– Det er en av grunnene til at vi vil innføre digital eksamen ved fakultetet. Vi regner med å få midler til dette rimelig snart.

Dette vil utligne noe av forskjellen i eksamensvilkår, sier han.

Tande mener at bruk av PC ikke nødvendigvis gjør eksamen lettere.

– Det er ingenting som tyder på at karaktersnittet vil øke.

Bruk av PC kan likegodt avsløre svakheter hos elevene.

Tande understreker at det er flere grunner til at fakultetet vil innføre digitalisert eksamen.

– Det gir blant annet en mer realistisk eksamen, siden PC er noe jurister alltid vil anvende som arbeidsverktøy i arbeidslivet.

Har du lyst til å jobbe i Studvest?

Studvest søker nye journalister og fotografer Studvest er Norges nest største studentavis, med 33 utgivelser i året og et opplag på 8500 eksemplarer i uka. Vi dekker alle læresteder tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen, og totalt jobber det omtrent 50 personer i avisen.

Flere journalister har startet sin karriere i Studvest.Vi tilbyr uvurderlig erfaring for deg som ønsker å jobbe innen journalistikk og media generelt, i et engasjerende og godt sosialt miljø. Det er store utviklingsmuligheter, og vi legger hele tiden til rette for at du skal få utfordre deg selv innen ulike stoffområder.

Som skrivende journalist må du ha god språkføring, samt interesse for journalistikk og nyheter. Du bør være engasjert og idérik, og villig til å sette av tid til å arbeide frem egne saker. Av en fotojournalist kreves det et godt blikk, eget speilreflekskamera, og kjennskap til grunnleggende fototeknikk. Erfaring er en fordel for søkere til alle redaksjoner, men ingen forutsetning.

Send søknad med CV og arbeidsprøver til studvest@uib.no. Dersom du søker på jobb i flere redaksjoner, må du sette disse opp i prioritert rekkefølge.Vi etterstreber mangfold i redaksjonen, og oppfordrer studenter fra alle Bergens utdanningsinstitusjoner til å søke.

Søknadsfrist fredag 30. august.

Spørsmål rettes på e-post til studvest@uib.no, eller du kan ta kontakt med: Ansvarlig redaktør Yvonne Røysted Tlf: 406 27 587 ansvarlig.redaktor@studvest.no

Nyhetsredaktør Anders Sætra Tlf: 480 48 458 nyhetsredaktor@studvest.no

kulturredaktør Kristoffer Antonio Skinlo Tlf: 986 65 766 kulturredaktor@studvest.no

Fotoredaktør Øyvind S. Stokke-Zahl Tlf: 405 53 626 fotoredaktor@studvest.no

FÅ PENGENE RASKERE PÅ KONTO! Nå kan du signere studielånet raskt og enkelt med BankID eller Buypass. Kryss av for elektronisk signering når du søker om studielån.

VINN REISEGAVEKORT Alle som søker før 1. juli og velger elektronisk signering, er med i trekningen av reisegavekort til en verdi av 9 999 kroner.

Les mer på lanekassen.no/konkurranse

Tips oss! tips@studvest.no

Hvordan bidrar teknologi til å endre måten vi lærer, arbeider og leker på?

Tar du Master i pedagogikk, studieretning Kommunikasjon, design og læring ved Universitetet i Oslo, får du svar!

Dette er et tverrfaglig, 2-årig fulltidsstudium i pedagogikk med sosiale medier som kombinerer praksis og teori, og du får dermed en utdanning som både er arbeidslivsrettet og forskningsbasert.

Retningen gir bred kompetanse innen kreative anvendelser av IKT med det mål å forme framtidens arbeidsplasser og læringsomgivelser. Dette kommer godt med hvis du vil jobbe som lærer i skolen, HR-utvikler i bedrifter, tilrettelegger av fleksibel læring eller på andre arbeidsplasser hvor det å kombinere kommunikasjon, design og læring er viktig. Studiet er også aktuelt for deg med en bachelor i pedagogikk, informatikk, samfunnsfag eller humaniora.

Søknadsfrist: 1. juni 2013 For mer informasjon og opptakskrav: www.uio.no/studier/program/pedagogikk-master

Sebastian Ludvigsen/Tinagent

Nå kan enda flere reise med et hint av business Som student, ungdom og honnørpassasjer kan du nå reise billettløst med Flytoget og fremdeles få rabatten du har krav på. Registrer ditt kredittkort på flytoget.no, så kan du bare dra kortet neste gang du skal ut og reise. God tur!

Eksamenstilbud fra SiB KafĂŠ

50%

pĂĽ alle middager!

*

* Gjelder kun studenter

i n u j .

7 27.mai

Vi gir overskuddet tilbake enda en gang!

Takk for at dere bruker oss, det lønner seg ;)

Vi gjentar suksessen!

STUDVEST

13

22. mai 2013

DEBATT

Leserinnlegg: Maks 2500 tegn inkl. mellomrom.

Kronikk: Maks 4500 tegn inkl. mellomrom.

Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til debatt@studvest.no, og legg ved et portrettfoto.

Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte tekster, samt å publisere innleggene på studvest.no.

Tvitra ytringar Mathias Fischer @mathiasfischer Som sauer står vi stille i sosialdemokratisk pinsekø på polet.

Fusk og fanteri fra venstremann STORTINGSVALG 2013 PETER HATLEBAKK LEDER FOR ARBEIDERPARTIETS STUDENTLAG I BERGEN

Haakon Thuestad @jadaneida Har faktisk aldri hørt “Ja, vi elsker” bli sunget i Bergen. Nystemten derimot!

Krister Hoaas @KrHoaas @jadaneida Joda, vi synger den. Etter Nystemten, Udsigt fra Fløien, Fjellveisvisen og tre-fire andre bergenssanger. I sympati og solidaritet Linn Kristin Engø @linnengo Den ultimate vektsjekken: Passer bunadsbeltet i år også?

Marthe Storemark @middelsmark Slik andre land har snødager, bør Bergen ta soldag. Alle forpliktelser utgår! knunders @Knunders Jeg snapchattet slutten av HIMYM-episoden til hele vennelisten.

Ha en fet avkobling fra eksamenslesing med serier på sengen i kveld, taper!

I forrige Studvest deler stortingskandidat Mathias Fischer fra Unge Venstre sin skuffelse over at den rød-grønne regjeringen ikke har utvidet studiestøtten til elleve måneder. Heller ikke opposisjonspartiene har satt av penger til dette tiltaket i sine alternative budsjetter, eller har fremmet det i Stortinget i perioden, og det er like mye av et løftebrudd, for både Venstre og Høyre lovet elleve måneders studiestøtte.

Skuffelse føler jeg også. Vi som studerer bør få vesentlig bedre levekår enn vi har i dag, rett og slett fordi det gi bedre arbeidsro om studiene vi arbeider med.

Ulfedott @ulfedott guttene i bergen er skikkelig høflige: de lar seg ikke sjekke opp, takker nei til absinth og følger meg hjem om natta.

Martin Krossnes @SmartereEnnDeg Når Herman Friele stopper å lar deg går over veien! #Friele #Bergen Anders Rykke @andersrykke Tenk om oljefondets egentlige navn var Vestlandsformuen?

Mathias Ulrik @BratzQueseth På @Kvarteret. Deilig å høre litt Spotify-reklame igjen.

kere enn prisene forøvrig, er lavere boligpriser den beste måten å gi studenter bedre økonomi.

Følgelig har regjeringen både gitt Husbanken ekstra midler og satt i gang studentboligbygging i stor skala, med 1000 ekstra boliger per år. Dette er en satsing som skal videreføres.

Arbeiderpartiet lover 3000 nye studentboliger per år i den neste stortingsperioden, mer statlig boligbygging og flere tiltak for å hjelpe unge uten rike foreldre inn i boligmarkedet.

Alt dette står på spill dersom høyresiden vinner stortingsvalget. Høyresiden må jo økse milliarder fra budsjettet for å kunne senke formueskatten! De alternative budsjettene viser hvor: Hverken Høyre, FrP eller Venstre setter av penger til ekstra studiestøtte i sine alternative statsbudsjetter for i år og bevilgningene til studentbo-

liger kuttes faktisk, i varierende grad. Bare kulturlivet og den frie forskningen rammes hardere.

Men kuttene slutter ikke der. Venstremannen Mathias Fischer understreker alvoret ved studentenes lodd ved å si at studiestøtten har krympet i forhold til folketrygdens grunnbeløp i løpet av de rød-grønne årene. Det er fordi regjeringen har økt bevilgningene til minstepensjonister og syketrygdede raskere enn økningene i studiestøtten. Det vil Fischer, Venstre og resten av høyresiden rette på.

Syketrygden skal jo bli lavere. Så dersom ulykken er ute og de borgerlige vinner valget, kan vi som studerer i det minste se frem til bedre relativ levestandard.

For gode karakterar på masteroppgåver?

KARAKTERSETTING HOGNE ULLA STUDENTREPRESENTANT I NASJONALT RÅD FOR ØKONOMISK-ADMINISTRATIV UTDANNING (NRØA)

Nora Nordskar Hoel @Kasiopeiiasbok I universitetsparken går guttene i lyserosa shorts og leser Virginia Woolf.#uib

Men rett skal være rett: selv om tempoet ikke er høyt nok, er den rød-grønne regjeringen den første på snart tredve år som har arbeidet systematisk for å bedre studenters levekår. For eksempel: Den forrige gangen Venstre satt i regjering sank faktisk kjøpekraften til studiestøtten fra år til år, slik at studenter fikk stadig mindre å rutte med.

Unntaket var etter budsjettforliket i 2004, da Ap krevde markant vekst i studiestøtten for å inngå forlik med høyresiden, og også fikk æren for det. Siden 2005 har studiestøtten vokst i takt med prisnivået i Norge.

Viktigere er de målrettede tiltakene for å gi oss bedre råd.

Grunnen til at det er stadig vanskeligere å etablere seg som ung voksen i Norge er de gallopperende husprisene. Venstresiden har gjort et strategivalg. Fordi prisen på bolig vokser mye ras-

Er det tilfeldig at økonomistudentar får betre karakterar på masteroppgåver, samanlikna med andre studentar? Eit utval nedsett av Nasjonalt Råd for Økonomisk-Administrativ Utdanning (NRØA) skal sjå nærmare på karaktersetjing av masteroppgåver. Det viser seg nemleg at økonomistudentar i snitt får vesentlege fleire A-ar og B-ar enn andre studentar.

Som studentrepresentant i NRØA er det ei plikt og eit privilegium å gi innsyn i mitt arbeid. No er det altså sett ned eit utval som skal utarbeide generiske karakterbeskrivingar for masteroppgåver i økonomi og

administrasjon – eit utval underteiknande er representert i. Implementering, kontroll og harmonisering på tvers av institusjonane er nøkkelord. Vidare kan det vere naturleg å revidere sensor-/veileiarvurderingar.

Det er som sagt eit heilt klart skilje i karakterfordelingar mellom ulike fagområder. Her skil økonomi-administrative fag og juss seg ut med svært høg andel av A-ar og B-ar. Er det slik at desse studentane er så mykje smartare enn studentar innan realfag og tekniske fag (MNT)?

Neppe. Problemet kan då ligge i at karakterskalaen nyttast ulikt, og at det er ulike oppfatningar om ei god utreiing er ein C eller B. Kva vil det for eksempel seie at D er ein «brukbar» karakter?

Dette er grunnlaget for at generiske karakterbeskrivingar må på plass.

Det er vidare viktig at det også blir ført ein kontroll og ei harmonisering av karaktergjevinga på tvers av institusjonane som tilbyr økonomisk-administrative fag. Det er nemleg klåre forskjellar også her. Det burde vere ei sjølvfølgje at ein økonomistudent blir likt vurdert anten han studerer i Tromsø eller Telemark. Slik er det altså ikkje, og det er derfor naudsynt med eit klart og presist rammeverk som kan viske ut desse forskjellane.

Eit anna interessant punkt er sensurforma. Har denne noko å seie for karakteren? Heilt klart.

Igjen blir det gitt uttrykk for forskjelleg vurdering og vektlegging. For eksempel: Inngår munnleg høyring i forbindelse med endeleg karaktersetjing?

Og er hovudveileiar med på karaktersetjinga? Personleg mei-

ner eg at sistnemnte bør ha ein finger med i spelet, då dette er den personen som kjenner best til arbeidsmetoden og progresjonen til kandidaten. Likevel er det problematisk at veileiar kan ha personleg interesse av resultatet når eigen forsking inngår i arbeidet.

Utvalet har med andre ord eit viktig mandat, og ei krevjande oppgåve. For meg er det nyttig at dokke studentar kjem på bana med meiningar her. Finst det for eksempel andre og betre måtar å vurdere masteroppgåva på? Og kva rolle bør veileiar spele når karakteren skal setjast? Dokke er velkomne til å sende meg ein e-post på hogne. ulla(at)gmail.com eller huke tak i meg og slå av ein prat.

NOE PÅ HJERTET? Har du sterke meninger er det rom for leserbrev og kronikker.

Les flere meninger på studvest.no

14

22. mai 2013

STUDVEST

AKTUELT

Lang vei til demokrati Eksperten

TORUNN WIMPELMANN

• Forsker ved Christian Michelsens Institutt (CMI).

• Har studert utviklingsstudier i London.

• Har gjort feltarbeid i både Afghanistan, Liberia og Sierra Leone.

• Har blant annet bidratt til en bok om kvinners rettigheter i Afghanistan.

AFGHANISTAN

• NRK sender for tiden dokumentaren «EXIT Afghanistan» om tilbaketrekningen av styrker fra landet.

• Det har vært internasjonale styrker i Afghanistan siden 2001.

• Taliban, som styrte landet inntil 2001, har nå trukket seg tilbake.

• Nåværende president, Hamid Karzai, er den første valgte presidenten i Afghanistan.

• Til neste år skal etterfølgeren hans velges.

BEREIST. Torunn Wimpelmann har vært i Afghanistan flere ganger for å gjøre feltarbeid, senest for en måned siden. I forbindelse med doktorgraden sin var hun i Afghanistan i nesten ett år.

De internasjonale styrkene er i ferd med å trekke seg ut av Afghanistan. Torunn Wimpelmann, forsker ved CMI, tegner et bilde av situasjonen i landet i dag.

Tekst: KIM ARNE HAMMERSTAD Foto: SESILE BJØRDAL

Hvordan er den politiske situasjonen i Afghanistan akkurat nå?

Oppsummert er den ganske uoversiktelig. Mange spør seg om hvem som kommer til å ta over presidenten Hamid Karzai etter valget til neste år. Den etniske gruppen av Pashtunere, som utgjør cirka 35 til 40 prosent av den afghanske befolkningen, ønsker seg en pashtunsk president, men frykter at det kommer to pashtunske kandidater som sammen ikke får flertall, slik at en ikke-pashtunsk kandidat får presidentemebetet. I tillegg er det usikkert om man i det hele tatt kan avholde valget med tanke på den spente situasjonen i landet. Dog så vi at valget i Pakistan gikk som planlagt til tross for at det var noen drap i forbindelse med valget.

Hva kan man si om president Karzai?

Han har bidratt til å holde landet sammen og stått opp mot ameri-

kanerne. På den måten har han stått for en nasjonalisme, men onde tunger hevder at det bare er et spill for galleriet. Han ble jo brakt til makten av utenlandske styrker. Han fremstår som en slags samlende konge, mer enn en politisk president. Jeg tror han vil det beste for landet sitt, tross alt.

Hvilket regime har Afghanistan i dag? Kan man si at det er et demokrati?

Jeg vil vel kalle det for et hybridregime. Problemet er at den utøvende makten har blitt prioritert, mens parlamentet har endt opp med å bli tidvis overkjørt.

Det har medført at lover har blitt

å gi mat eller andre tjenester til stemmeberettigede. Ellers har det vært noen som har uttrykt at de kunne tenkt seg en sterk leder, altså en diktator, som kunne fått ting gjort. Samtidig har intellektuelle, spesielt i urbane strøk, uttrykt misnøye med det vestlige «stammesynet» på Afghanistan, og sagt at det må være lov for dem å ha ambisjoner der også.

Hva har skjedd etter at de internasjonale styrkene begynte uttrekningen?

Det varierer veldig fra provins til provins. I Faryab-provinsen har det gått av skaftet i det siste, med daglige trefninger. Spørsmålet er

Akkurat nå er det mye som skjer med tanke på valget til neste år, men jeg tror at på lang sikt vil det være riktig å trekke seg ut av Afghanistan Torunn Wimpelmann, forsker ved Christian Michelsens Institutt

satt ut i livet uten parlamentets godkjenning. I tillegg har det vært korrupsjonsanklager mot noen parlamentarikere, som ikke akkurat har gjort det enklere å styrke parlamentets rolle.

Har demokratiet i det hele tatt støtte hos folket?

Som i mange asiatiske land er det ganske vanlig med et patronklient-forhold mellom politikere og vanlige folk, der politikerne sikrer seg stemmer gjennom

om dette er noe som bare skjer i en overgangsperiode, eller om det vil vedvare. Det er vanskelig å si på dette tidspunktet. Akkurat nå er det mye som skjer med tanke på valget til neste år, men jeg tror at på lang sikt vil det være riktig å trekke seg ut av Afghanistan. Det er viktig at afghanerne selv avgjør hva som skal skje fremover.

Hvor har det blitt av Taliban i alt mylderet?

Ettersom Taliban satt med styringen i 2001, har de i hvert fall blitt svekket siden den gang. Det er vanskelig å skille hva som er Taliban og hva som er lokal mafiavirksomhet. Dersom en viktig makthaver blir drept i et selvmordsangrep er sannsynligheten stor for at det skyldes en lokal maktkamp, og at det ikke er Taliban som står bak.

Hvordan står det til med kvinnenes rettigheter i Afghanistan?

Det kommer an på hvor man er i Afghanistan, men generelt er det mye som har skjedd siden 2001. Likevel er det fremdeles slik at kvinner ute på landsbygdene er avhengige av tillatelse fra mannen for å kunne gå ut av døren. Man kan ikke tenke seg at kjønn blir en viktig del av valgkampen. Det er fremdeles ikke noe valgvinner.

m m agasinet

SOMMERMAGASIN REPUBLIKKEN BERGEN QUIZ

Arkivfoto: MARIE HAVNEN

SOM MERENS SOUNDTR ACK

16

17

Den vesle byen med det store perspektivet

Tema. Latterleggjort av mange, men elska av langt fleire. Byen er Bergen og den gjer noko med deg.

SONDRE ÅKERVIK

Tekst

ANDERS HELGERUD

Foto

Bergen, ein tilstand i sjela. Mellom fjell og vestlandsk natur ligg den vesle byen som likevel rommar så mykje. Vestlandets hovudstad, og det som eingang var heile landets hovudstad – den gang den heitte Bjørgvin – havnebyen som alltid har vore så open for impulsar utanfrå. Det er opplest og vedteke at Oslo er sentrum i Norge. Austlandet er størst, har flest folk, og er kanskje meir eigna som ei naturleg kjerne.

Stein Rokkan, den store norske statsvitaren, brukte begrepet motkultur for å forstå norsk politikk. Rokkan viser oss korleis periferiens organiserte motstand mot sentral stats- og nasjonsbygging og kulturell standardisering, kjem til uttrykk gjennom breie folkelege rørsler.

Bergen, der den ligg ute langs vestkysten, avsondra frå austlandet

og det maktpolitiske spelet, har vel alltid gitt ein slags organisert motstand mot Oslo. Periferiens store metropol, med alle sine kaféar, utestadar og yrande kulturliv er kanskje den einaste byen i landet som nektar å innsjå at Oslo skal og bør vere størst og best.

Hovudstadskomplekset Frank Aarebrot, valforskar og professor i samanliknande politikk, forklarar: – Det er noko som heiter «the second city syndrome», byar som alltid har eit spent tilhøve til hovudstaden. Det gjer at by nummer to får eit veldig behov for å markere seg og føre ei slags leiarstilling i provinsbyane sitt opprør mot hovudstaden.

Den historieinteresser te

statsvitaren definerer Bergen som ein «motkultur i motkulturen».

– Bergen har vore ein hovudstad for motkulturen. Det første nynorsklaget vart skipa på Kalfaret, medan KrF danna partiet sitt i byen. Men der alle bygdene rundt har vore tørrlagde med ein bedehuskultur, har Bergen sjølv aldri fronta verken nynorsk eller avhold.

Patriotismen Og ingen stad i landet finn ein vel meir patriotiske folk enn i Bergen. Anten det er dyrkinga av Sportsklubben Brann eller kjærleiken til Hansa-ølet, samt andre element som distingverer Bergen som noko unikt. Byen er og blir ein eksepsjonell stad i landet.

Davy Wathne, TV2-profil og bergenspatriot, trur det først og fremst er menneska som gjer Bergen til noko eige.

– Bergen har ei spesiell bybefolkning. Haldninga, begeistringa, det å vere stolt over å høyre til stammen, det formar oss og gjer oss annleis, seier Wathne.

Latterleggjeringa frå tilflyttarar og folk utanfor byen, meiner Wathne berre er med på å sveise bergensarane saman og gjere dei meir medvitne på den felles arva.

– Alt heng saman, ramma, scenarioet og utforminga av det kompakte avgrensa geografiske området. Ein har tydelege rituale, anten det er å gå på Fløien, spankulere på Bryggen eller høyre på buekorps. I sum skapar alle tradisjonane ein kultur som gjer oss identitetsmedvitne og stolte. Det irriterar, provoserar og misunnar dei andre.

– Som San Francisco I musikken blir det heile manifestert i uttrykket «bergensbølgen», som berre for å understreke at dette er musikk frå republikken Bergen, fjernt frå resten av landet, og iallfall Oslo. Ein kan lett le av det – det har noko komisk og nesten litt parodisk ved seg – men faktum er at få stadar kan vise til same konsentrasjonseffekt av skapande, kreative menneske. Av folk som vil noko, som får det til.

Ja – Bergen, den har ein puls, ein pulserande nerve som alltid

slår, pumpar ut livsvital kraft, gir Vestlandet håp, eit motkulturelt håp.

Einar Engelstad, musikkritikar og sjølvuttalt erkebergensar, har ei naturleg forklaring.

– Ein del av grunnen til at Bergen er såpass unik i kulturell samanheng er at den er liten nok til å vere ein provinsiell småby, men akkurat passe stor slik at ein ikkje manglar noko. Det gjeld både for rockemiljøet og kulturlivet elles, seier Engelstad.

Den ideelle storleiken kombinert med ei kulturinteressert studentmasse gjer byen levande og vital, ifølge Engelstad.

– Sånn sett liknar Bergen på San Francisco. Ein stor småby med eit levande kultur- og musikkmiljø. Begge ligg også ved sjøen, og dermed føregår det ein veldig stor grad av kulturutveksling.

det sjølv.

Som sunnmøring var inntrykket av Bergen spesielt – umiddelbart føltest byen så stor, som ein metropol, fullstendig annleis enn den verkelege periferien. For over 20 år sidan kom Sigmund Grønmo, rektor ved Universitetet i Bergen, til Bergen og vestlandet. Grønmø flytta frå Oslo. Sidan har han blitt her.

– Bergen er meir intim, det gjer den på mange trivelegare å bu i enn Oslo.

Det er lett å treffe kjente. Likevel er den stor nok til å ha eit kulturtilbud som ein skikkeleg by bør ha.

– Dessutan er Bergen svært internasjonal, og det er noko universitetet også legg vekt på, seier Grønmo.

Å la seg underkaste Det er som om Bergen sender ut signalet om at det ikkje er staden som set premisset for folk, men folk som set premisset for staden. Og slik blir Bergen til, i møte med folka som flyttar hit, folka som alltid har vore her, som gir den sjel, som minnar kvar og ein tilflyttar på at det verkeleg er noko som heiter erke-bergensk. Ikkje berre i tattfor-gitt-kjenslene og kjærleiken alle bergensarar er fødd inn i og føler for byen.

Nei, sjølv i språket er det noko eksplisitt bergensk. Om det så berre er å helse på folk: Bergensarar har sine eigne ord og fraser som ein liksom må underkaste seg. Men kanskje enno meir påfallande: ein let seg underkaste, Bergen slukar deg levande, tygger deg sønder og saman, og spyttar deg ut som noko nytt.

Som berre for å seie: No er du vår, no er du ein del av Bergen.

– På den måten er Oslo faktisk meir provinsiell. Bergen tek gladeleg imot strilar og austlendingar om dei kan profitere noko på det. Dette heng saman med det handelsnettverket Bergen var ein del av, vendt utover mot verda. Bergen er internasjonal og klar over at ein har røter i utlandet, seier professor Aarebrot.

Hjartet av byen Universitetet, der det står i hjartet av sentrum, Norges Handelshøyskole som ein gong ruva i bykjerna, der Ask Burlefot, hovudpersonen i Agnar Mykles roman «Sangen om den røde rubin» ein gong gjekk rundt. Mykle si skildring av studentlivet gir framleis resonans, fleire tiår seinare. Studentbyen Bergen gir området dei nødvendige impulsane, utanfrå perspektivet som opnar opp byen.

Og kanskje, om ein skal sjå analytisk på det, dempar den bergenske mentaliteten og hangen til patriotisme. Men for Davy Wathne er det patriotiske ein god ting.

– Bergenserane er klare over at dei er annleis, og at det er viktig å høyre til. At ein skal bry seg om flokken sin, dei signifikante trekka. Det plagar dei som ikkje har noko å vere stolt over.

Frå aust til vest Vi er mange som har kjent på det, det første møtet med Bergen, opplevinga av ein ny kultur. Eg hugsar

Illustrasjonsfoto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

18

SOMMERENS SOUNDTRACK Trenger du musikk som får frem sommerfølelsen? Studvest gir deg noen tidløse favoritter.

Ice Cube - «It Was a Good Day» (1993).

Mye mulig Ice Cube og jeg har to helt forskjellige standarder for hva som gjør en god dag.

«Today I didn't even have to use my A.K. I got to say it was a good day"», rapper han og legger til at ingen han kjente ble drept i dag, og da han måtte stoppe på rødt lys var det ikke en «jacker» å se heller.

For meg holder det lenge med bacon til frokost.

Jeg tror likevel vi begge verdsetter solskinn, for denne sangen drypper av det. Og hadde jeg hatt en bil av typen «lowrider», skulle jeg hoppet rundt hele sommeren med Ice Cube på anlegget.

Marianne Tøraasen

Narada Michael Walden - «Summer Lady» (1982) Om ikkje tittelen er eksplisitt nok for deg, vil sjølve sounden her gi deg umiddelbare assosiasjonar til alt som er deilig med sommar og varme. Den lettbeinte funky disco-beaten treff akkurat riktig, og sjølv om teksten kanskje ikkje er poesi er den likevel oppsummerande nok for mange sommaropplevingar, nemleg den flyktige flørten.

Sondre Åkervik

Kings Of Convenience «Gold In The Air Of Summer» (2004) Når solen har gått ned, den verste varmen har lagt seg, og du sitter på en terasse med gode venner og noe godt

i glasset, er det ingenting som passer bedre enn «Gold In The Air Of Summer».

Den svale duetten til Erlend Øye og Eirik Glambek Bøe flyter rolig over lyden av to gitarer som harmoniser sammen.

Sangen som er kryddret med blåsere og strykere gjør det lett å glemme at kroppen er solbrent og at du har sand i boxeren.

Jin Sigve Mæland MGMT - «Electric Feel» (2008) Herregud, så deilig! Denne 80-tallsinspirerte synthpopperlen fra MGMTs debutalbum er min ultimate feel-goodsommersang, og festivalminnene skyller over meg med én gang jeg hører introen.

Den får frem den fantastiske bekymringsløsheten som kun er mulig å oppdrive når det eneste som står oppført i kalenderen din er strand, grillling og fest.

Yvonne Røysted

Seabear - «I sing, I swim» (2007) «When the birds are sleeping, that's when the trees sing, you left your winter clothes and your teeth marks in my skin». Det sier seg selv at Seabear er ekte barn av naturen, og til tross for at det synges vakkert om både vinter og høst, så får fuglekvitringen og alle de deilige naturbeskrivelsene meg til å tenke på alt annet enn snøen. Merkelig nok en vinterlåt som får meg til å nyte sommeren enda mer.

Ingelin Moltu Frekhaug

The Beach Boys - «Let's Go Away For Awhile» (1966) Beach Boys, mest kjent for deres surfeimage og falsett, gikk en ny retning på må-ha-plata «Pet Sounds». Overaskende nok er det platas instrumentalspor som forteller den dypeste historien. Den er definisjonen på følelsen av lengsel og ønsket om å komme seg bort, og med sitt velde av instrumenter og lag på lag med lyd blir disse følelsene vakrere enn aldri før.

Anders Helgerud

Marlena Shaw - «California Soul» (1969) Om sommeren skulle bli ødelagt av drittvær vil en dose soulmusikk kurere all gruff. Marlena Shaws mektige versjon av California Soul gjør deg sjeleglad fra første strofe med sin bekymringsfrie tekst, mens blåserekken løfter deg opp i skyene. Med øynene lukket og litt solkrem på nesa lever sommeren sterkt, om enn bare i hodet.

Anders Helgerud

Torche- «Kicking» (2012) Denne sangen lyser var me sommerkvelder, øl på en plen og kos lang vei! Den kan spilles når som helst, gjerne i sammenheng med resten av albumet, men aller helst med godt selskap utenfor et telt på festival!

Camilla Rysjedal

A Tribe Called Quest - «Can I Kick It?» (1990) Når det er sommar og sol kan ein godt bytte ut desillusjonert rap med lystige beats og tekstar som kastar ut tungsinn og urban tristesse. A Tribe Called Quest var blant dei første i hip hop til å vektlegge positive verdiar og alt som er bra med tilværet. Og «Can I Kick it?» er eit kroneksempel på dette.Det er berre å seie som Q-tip og Phife på djevelfengande refrenget: «Can I Kick It? (Yes You Can!)».

Sondre Åkervik

Grand Island - «Oh, you know me well» (2013) Med pirrende bass, klapping og blåsere drar et av Norges mest undervurderte igang en av årets mest feel-good-spekkede sanger. «Oh, you know me well» har det som trengs for å få deg i sommermodus. Den fenger akkurat behagelig nok, og det faktum at det omtrent er umulig å forstå hva som synges er faktisk avslappende. Du trenger jo ikke kunne teksten en gang! Legg deg på gresset, jekk pilsen og la den sure nedbøren piske din kropp.

Kristoffer Antonio Skinlo

Bruk QR-koden for å høre disse og flere sommerfavoritter.

19

SOMMERQUIZ MUSIKK

FILM OG TV

1) Hva heter duoen bak Daft Punk?

1) Hvem har laget filmen «Inside Llewyn Davis»?

2) Hva het bandet før de het Daft Punk, hva het det tredje medlemmet i dette bandet, og hvor er han gitarist i dag?

2) Hvilken TV-serie med skuespillere som Portia de Rossi, Michael Cera og Jason Bateman gjør nå comeback?

3) Hvor gammel var Buddy Holly da han døde?

3) I hvilken film med Clint Eastwood brukes uttrykkene «Gook» og «Zipper Head»?

4) Hvor høy er «kjempen» Igor som var med på scenen for Ukraina under Melodi Grand Prix?

BOK 1) Hva heter heter bok nummer to i serien om heltinnen Katniss Everdeen?

2) Hvem har skrevet bøkene om Pevensie-søsknene?

3) Hilken norsk forfatter bor i en grotte på statens regning?

4) Hva heter monsteret i «Brødrene Løvehjerte»?

4) Hvilke to nye superhelter blir med i «Avengers 2»?

5) Hva heter novelleforfatteren som er beskrevet som Norges svar på Haruki Murakami?

5) Det ryktes om at Alice Cooper bet hodet av en høne på scenen i 1969, men hva var det som egentlig skjedde?

5) Hvilken bergensaktuell artist spilte i «Ally McBeal» og «Sex og Singelliv»?

6) Hvem vant Rivertonprisen i 2013?

6) Hva heter bandet som har gitt ut blant annet; «One», «Vertigo» og «Sweetest Thing»?

6) Hvilken skuespillerinne har nylig fått gjennomført en dobbel mastektomi?

7) I 2007 kom filmen «The Golden Compass» ut, hva heter boken den er basert på?

7) Hva står artistnavnet LL Cool J for?

7) Hva heter barna til skuespillerinnen i det foregående spørsmålet?

8) Hvem skrev «Illiaden» og «Odyséen»?

8) Hvilket band bruker bare de svarte tangentene?

9) Hvilken artist har en motedesignerdatter som heter Stella?

10) Hva heter den norske produsentduoen som har produsert sanger som har toppet «Billboard Hot100 listen» flere ganger de siste årene?

8) Hva heter filmen som handler om det amerikanske fotballaget Miami Sharks med blant annet Al Pacino, Cameron Diaz og Jamie Foxx på rollelisten?

9) Hvilke tekstsamlinger kommer først i Det nye testamentet?

10) Hvem har skrevet boken «The Naked Chef»?

9) Hvem er det som er ute og reiser i «An Idiot Abroad»?

10) Hva heter de tre Kardashian-søstrene og de to Jenner-lillesøstrene deres?

FESTIVAL

FERIE

LATIN

1) I hvilken by i California avholdes Coachellafestivalen?

1) I hvilken by finner du et Guggenheim-museum, Santiago-katedralen og stranden Bizkaia?

2) På hvilken festival kan man vinne en gullbjørn?

3) Hvor feires festivalen El Dia de Los Muertos?

2) Hvilket land hadde flest internasjonale turistbesøkende i 2011 i følge United Nations World Tourism Organization?

4) I hvilken by hører festivalen Primavera Sounds hjemme?

3) Hvilket flagg er det eneste nasjonale flagget som ikke er rektangulært?

5) Seljord arrangerer hvert år nordens største festival av sitt slag. Hvilken musikksjanger spilles her?

4) Hvor er i Amerika er du når du er i «The Garden state»?

6) Hva betyr «Pater noster, qui es in caelis»?

6) Hvilken festival pleier gjengen i «The Big Bang Theory» å gå på?

5) Hva heter albumet Charter-Svein ga ut i 2008?

7) Hva betyr «ante meridiem» (a.m.) og «post meridiem» (p.m.)?

6) Hvor mange øyer finnes det i Hellas?

8) Hva betyr «pro bono», og hva betyr det i praksis?

7) Hvilke verk regnes som verdens syv nye underverker, og hvor ligger de?

9) Hvordan skriver man «før kristus» på latin?

7) Hvorfor er Morten Abel på Sotra minst én gang i året?

8) Hvilken festival har verdens største matkrig?

8) Hvor i verden stammer ordet lesbisk fra?

1) Hva er det latinske navnet til hestehoven?

2) Hva betyr «Veni, Vidi, Vici»?

3) Hva er mottoet til US Marines?

4) Hva slags dyr er en lynx lynx?

5) Hva heter brunrotten på latin?

10) Hvor på kroppen er umbilicus?

9) Hva heter okseløp-festivalen i Pamplona?

10) I hvilken amerikansk delstat ble Woodstock avholdt?

9) Hva er ratioen for sauer i forhold til mennesker på New Zealand?

10) Hvor mange hovedstader har samme navn som landet sitt?

SVAR

MUSIKK 1) Guy-Manuel de Homem-Christo og Thomas Bangalter. 2) Bandet het Darlin’, gitaristen heter Laurent Brancowitz og han er nå gitarist i Phoenix. 3) 22 år. 4) 2,39 m. 5) Han trodde høna kunne fly og publikum rev den i filler. 6) U2. 7) Ladies Love Cool James. 8) The Black Keys. 9) Paul McCartney. 10) Stargate. FILM OG TV 1) Ethan Coen og Joel Coen. 2) «Arrested Development». 3) «Gran Torino». 4) Scarlet Witch og Quicksilver. 5) Jon Bon Jovi. 6) Angelina Jolie. 7) Maddox, Zahara, Shiloh, Pax, Vivienne og Knox. 8) «Any Given Sunday» 9) Karl Pilkington. 10) Kourtney, Kim (Kimberly), Khloé, Kendall og Kylie. BOK 1) «Catching Fire» 2) C. S. Lewis. 3) Jon Fosse. 4) Katla. 5) Hans Herbjørnsrud. 6) Jørn Lier Horst med «Jakthundene». 7) «Northen Lights» av Philip Pullman. 8) Homer. 9) Evangeliene, evangeliene etter Matteus, Markus, Lukas og Johannes. 10) Jamie Oliver. FESTIVAL 1) Indio, Callifornia 2) Berlin Internasjonale Film Festival 3) På kirkegårder. 4) Barcelona. 5) Country 6) Comic-Con. 7) For å spille på Periferifestivalen. 8) La Tomatina - Buñol, Spania. 9) San Fermin (Sanfermines). 10) (White Lake), New York. FERIE 1) Bilbao. 2) Frankrike med 79.5 millioner. 3) Nepal. 4) New Jersey 5) Kongen av Mallorca.

6) ca. 1 400 7) Den kinesiske mur - Kina, Petra - Jordan, Kristusstatuen - Brasil, Machu Picchu - Peru, Chichen Itza - Mexico, Colosseum - Italia og Taj Mahal - India. 8) Den greske øya Lesbos. 9) Litt over 7 sauer per person. 10) 10, Andorra la Vella, Djibouti, Guatemala City, Kuwait City, Luxembourg, Mexico City, Monaco, San Marino, Singapore og Vatican City. LATIN 1) Tussilago farfara. 2) I came, I saw, I conquered. 3) Semper Fidelis. 4) Gaupe. 5) Rattus norvegicus. 6) Fader vår, du som er i himmelen! 7) Before midday og after midday. 8) For allmennhetens beste, og er et juridisk begrep for profesjonelt arbeid utført gratis. 9) A.D. eller AD (Anno Domini). 10) Navlen.

20

STUDVEST

Utstudert

Korrespondent

Gjorde den store klassereisa

Aloha fra Hawaii BEN ANDREAS HARDING Studerer på Hawaii

Hilo er en liten kystby på The Big Island med omlag 43 000 innbyggere, naturligvis mindre enn det man finner i den langt mer kjente byen på Oahu. Campus er forholdsvis lite i forhold til ved andre amerikanske universiteter, men forekommer likevel større enn det norske studenter vil være vant til i Norge.

Standarden på skolearbeidet er noe lavere enn i Norge, men med flere innleveringer og obligatoriske aktiviteter kreves det likevel en del jobbing. Dette er kanskje å foretrekke ovenfor én skoleeksamen der all kunnskap liksom skal bestemmes. Sol og hvite strender blir ofte forbundet med Hawaii, men Hilo passer ikke nødvendigvis til denne beskrivelsen. Under Mauna Kea, den største vulkanen i øygruppen, ligger byen i en regnskog med svarte strender langs kysten. I skrivende stund er det likevel 27 grader med en luftfuktighet på 58 prosent.

CV

Namn: Anders Beyer.

Alder: 54 år.

Utdanning: Cand.Phil i musikkvitskap frå Universitet i København.

Las også filosofi.

Karriere: Forelesar i musikkhistorie, musikkskribent, orkesterleiar, direktør for Festspillene.

Festspilldirektør Anders Beyer vaks opp i ein liten fiskarfamilie i Danmark der ingen hadde akademisk bakgrunn. Som den første i familien søkte Beyer seg til universitet, til København og møtet med ein heilt ny kultur.

– Eg vart slått av opplevinga av det intellektuelle nivået. Umiddelbart var det nesten framandgjerande fordi eg trudde eg aldri hadde sjansen til å tileigne meg all kunnskapen. «Dette klarer eg aldri», tenkte eg.

Likevel gav ikkje Beyer opp. For uansett kor overraskande møtet med akademia var, var viljen til å lære større.

– Det beste med studietida var det augeblikket eg nådde eit «tipping point» der eg forstod at «dette kan eg greie».

Beyer enda opp med ein mastergrad i musikkvitskap. I tilleg las han filosofi, men fekk aldri formalisert studiet. Den aka-

demiske tidsånda i København gav derimot ikkje gjenklang hos den unge Beyer.

– Det var ei veldig venstreorientert og grå tid der alle skulle tenke i same baner.

Ein skulle lese Marx og Frankfurterskulen, som analyserte seinkapitalismen. Men for meg var den litt for endimensjonal.

– Få praksis Beyer innsåg tidleg at han ikkje ville tilbringe livet på universitetet. Han begynte derfor å finne områder der han kunne nytte kunnskapen i praksis.

– Eg redigerte eit tidsskrift for samtidsmusikk. Så skreiv eg også for avisa Dagbladet Information, som er det nærmaste ein kjem Morgenbladet i Danmark.

Eg trengte den praktiske delen fordi universitetet begynte å kjede meg.

Han utdjupar så kva han sleit med i akademia.

– Det vart så sjølvreferensielt, ein lærer ein sjargong der ein skal kunne dei riktige kodene og framandorda. Så kan ein liksom vise kor sinnsjuk klok ein er, sjølv om det ikkje har nokon relevans for dei utanfor akademia.

Telefonen ringer ikkje Beyer tilrår alle studerande å skrive for eit stort lesande publikum, der ein øver seg i å formidle kunnskapen for ein større lesarskare enn berre akademikarane.

– Ein må ut av bobla. Rådet mitt til alle er at ein så tidleg som mogleg må få kontakt med den verkelege verda, og etablere seg eit nettverk som du kan bruke når du har fått eksamensbeviset. Når du er ferdig så ringer ikkje telefonen av seg sjølv, derfor er det så viktig å tidleg få ein relasjon mellom studier og samfunn, seier Beyer.

Stolt Når Beyer ser tilbake på studietida, er det mykje han er stolt over. Beyer vart etter endt utdanning tilsett som forelesar på Instituttet for musikkvitenskap.

– Å sjå at ein har tileigna seg viten og eit verktøy til å berike andre menneske er ein glede eg har fått av akademia. Eg fekk også kontaktnettverket som gjorde at eg fekk forelese internasjonalt.

Beyer refererer til Søren Kirkegaard, den danske eksistensfilosofen, når han kikkar tilbake.

– Kirkegaard sa at «livet skal levast forlengs, men forståast baklengs». Eg forstår no kva han meinte med det komplekse fenomenet. Eg skulle kanskje ha gjort studietida meir fornøyeleg for meg sjølv. Eg skulle vore mindre ambisiøs og meir sosial. For det som skjer etter så mange år med disipin, er at det tek år å avdisiplinere og avakademisere seg.

Om regnet ikke skulle minne deg om hjemme kan man ta seg en tur opp på vulkanen, der det er nok snø til å ake. Her oppe kan man i tillegg oppleve en av de fineste solnedgangene jorden har å by på. Når solen går ned kan man, om det ikke er fullmåne, oppleve en unik stjernehimmel ved siden av observatoriumet de har stasjonært der. Menneskene har dessuten en aloha-spirit som både velkommer og varmer. Ofte vil du bli hilset med shaka-symbolet, gjort med hånden, som ofte betyr «hang loose»: et tegn på vennskap.

Kulturen her handler om å ta det med ro og være til hjelp om noen trenger det. Flere ganger har jeg blitt kjørt rundt øyen og opplevd ting jeg aldri ville ha gjort om det ikke var for de lokale her. Det jeg for eksempel aldri vil glemme var en tur gjennom et aktivt lavalandskap. Her strømmet det store mengder oransje kraft ut i sjøen hvor vannet ble møtt med brusende intensitet. Om man elsker hvite strender, uteliv og storbyfølelsen er Honolulu stedet for deg. Hvis du derimot foretrekker det autentiske Hawaii med variert natur kan jeg anbefale Hilo. The Big Island har det Oahu har, og mer. Det er alltid noe nytt å se. Mahalo!

Tekst: SONDRE ÅKERVIK Foto: JIN SIGVE MÆLAND

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz VEK AS L ÅT

Aurora Aksnes - Awakening

VEK AS ALBUM

Chance the Rapper - Acid Rap (mixtape)

A-LISTA

1. Typhoon – Dreams of Cannibalism 2. Vampire Weekend – Unbelievers 3. Daft Punk – Doin It Right ft. Panda Bear 4. Milky Chance – Stolen Dance 5. Stori – BLOODCLOT 6. Kindred Fever – Fidelity 7. Tôg – Når Me Våkne Opp Imårå (DJ Prince 80s Italo Mix) 8. Mount Kimbie ft. King Krule – You Took Your Time 9. Ramasjang – Call Me 10. Aurora Aksnes – Awakening

MANDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Født Naken 11:00 Skumma Kultur 12:00 Trigger Bergen 13:00 Musikk fra Verden Pause 21:00 Tidig (R) 22:00 Født Naken (R) 23:00 Du skulle ha vært der

TIRSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Sivilisasjonen 11:00 Hardcore 12:00 God Gli 13:00 Klassisk Avsporing Pause 21:00 Skumma Kultur (R) 22:00 Kinosyndromet (R) 23:00 Tekstbehandlingsprogrammet

ONSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Grenseland 11:00 Offside 12:00 Radio Eldrebølgen 12:30 Radiodokumentar 13:00 Fuzz Pause 21:00 MMA-revyen 22:00 Brunsj 23:00 Offside (R)

TORSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Pøbb 11:00 Kinosyndromet 12:00 Plutopop 13:00 GoRiLLa Pause 21:00 SSPR 22:00 Vitenselskapet 22:30 Grenseløst 23:00 Hardcore (R)

FREDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Kesam Stasjon 11:00 Nyhetsuka 12:00 UMIR 12:30 Lydmuren Pause 21:00 Frisk Fredag 23:00 Plutopop (R)

LØRDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Tidig 11:00 Førtito 12:00 Venstreparty 13:00 DNSRL Pause 21:00 Undergrunnen 22:00 Trigger Bergen (R) 23:00 Ordet på Gaten (R)

SØNDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Det Korteste Strået 11:00 Kinosyndromet (R) 12:00 Ordet på gaten 13:00 Jazzonen Pause 21:00 Nyhetsuka (R) 22:00 Opplysningen 99,3 23:00 Utenriksmagasinet Mir (R)

21

STUDVEST

EKSPONERT

C A M I L L A RYS J E DA L Fotojournalist

Endelig.

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til 책 fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

CRIMEPRO

HOUSE BY THE LAKE

Ö

URPREM IERE DEN NATIONALE SCENE 2 3. - 2 5. M A I

Coelacanth

/ winter guests / Alan Ă˜yen Ă…rets teaterbegivenhet!

380000 ord, 210 sider, 94 rekvisitter, 70 karakterer, 67 sceneskift, 43 locations, 37 musikkstykker, 12 musikere, 8 skuespillere, 5 timer, 2 forfattere, En Stor Fisk.

Under 30: Billetter kun kr 150 www.billlettservice.no En co-produksjon mellom winter guests, Festspillene i Bergen, Den Norske Opera & Ballett og Carte Blanche, i samarbeid med Riksteateret

22. mai 2013

KULTUR

STUDVEST

STJERNESALEN LYDISOLERES

Også i sommer skal Det Akademiske Kvarter pusse opp Stjernesalen, som ligger i • byggets 2.-etasje. Det er ny lyssetting, ny lydisolering og ny bardisk som står på agen-

daen. Kostnadsrammen for lydisolasjonen er på 140 000 kroner, noe som ble for dyrt.

Kvarteret betaler selv 60 000 kroner, og får hjelp til resten. – Ettersom akustikk er et HMS-tiltak i bygningsmassen spurte vi universitetet som huseier, og som vår viktigste støttespiller, om de kunne støtte oss med mellomlegget, og det var rektor og universitetsdirektøren villige til, sier en glad leder for Kvarteret, Arne P. Sandvik, til Studvest.

Arkivfoto: HANNE KRISTIN LIE

24

Fadderne vil bekjempe media Fadderstyrene har sett seg lei på negativ omtale i media. Nå skal de drikke mindre og jobbe hardere for journalistenes gunst.

Tekst: ADRIAN BROCH JENSEN

For første gang har utdanningsinstitusjonene i Bergen samlet seg i ett forum for å utvikle høstens fadderuke. De kom raskt fram til at de hadde felles utfordringer.

– Medias negative fremstilling av fadderuken har stått sentralt i diskusjonen, med studentmediene som unntak, sier Anders Kvernmo Langset, leder for Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen.

Han er medinitiativtaker for det nye samarbeidet mellom utdanningsinstitusjonene.

Fadderleder for Det humanistiske fakultet, Hilde Kristine Moe, synes medievinklingen har vært ufortjent.

– Vi får sterkest kritikk fra dem som ikke har noe med fadderuken å gjøre. Både fra kommunen og fadderbarn har vi fått positive tilbakemeldinger, sier hun.

Alkoholfritt hver dag

Under faddermøtene har det blitt fokusert på aktiviteter hvor alkoholinntak ikke er i fokus, ifølge Kvernmo Langset. Mer faglig innhold har vært på agendaen, noe Kvernmo Langset tror er en bedre løsning enn å korte ned fadderuken.

Fadderleder for Det psykologiske fakultet, Christine Wigestrand, kan fortelle at de i år vil tilby alkoholfrie arrangementer hver dag.

– Ved flere av kveldene i fadderuken tilbyr vi populærvitenskapelige foredrag om sjekking, motivasjon, penger og andre temaer vi tror kan være morsomme for psykologistudenter.

Foruten dette blir det blant annet quiz og spillkveld, sier hun.

Dette ble muliggjort grunnet Universitetet i Bergen sin fadderukepott på 500 000 kroner, som ble opprettet i fjor.

Wigestrand bekrefter at økt faginnhold har vært et fokus for Det psykologiske fakultet, og nevner «lesesal-lunsj» som nok et slikt tilbud.

– Dette er et nytt arrangement hvor vi viser studentene lesesalen vår og spiser lunsj sammen, selvfølgelig helt uten alkohol, sier hun.

FYLL, FEST OG FAG. Førstkommende fadderuke kommer også denne gang til å inneholde festing, lek og alkoholkonsum. I år ønsker imidlertid fadderstyret å fokusere sterkere på

Inviterer pressen

For å dempe negativ omtale, vil fadderstyrene i tillegg fokusere på å ha tettere kontakt med mediene.

– Vi kommer til å skrive en kronikk i Bergens Tidende fra alle fadderlederne, samt invitere mediaredaksjonene i Bergen til et møte. På den måten håper vi å kunne stå for en større del av formidlingen om fadderuken, sier Kvernmo Langset.

I tillegg skal alle faddere gjennomgå kursing av politiet om hva som forventes av dem gjennom uken.

– Dette vil i hovedsak gå ut på politiets forventninger, samtidig som det skal tydeliggjøre det ansvaret fadderne tar på seg, sier Kvernmo Langset.

Faddere som natteravn

Nytt i år er også faddervaktord-

ningen med fadderleder for jussen, Kurt Alexander Bakkevig, i spissen.

– Dette vil være en ordning som ligner Natteravnene, men bestående av faddere. Disse vil være synlige i bybildet, tilby in-

barnehager. Dette for at studentforeldre får mulighet til å være med på en større del av fadderuken.

– Alt i alt er det et større fokus på tilrettelegging, samt bevisstgjøring om både medie-

Vi får sterkest kritikk fra dem som ikke har noe med fadderuken å gjøre. Både fra kommunen og fadderbarn har vi fått positive tilbakemeldinger Hilde Kristine Moe, fadderleder for Det humanistiske fakultet

formasjon og hjelpe folk hjem om det trengs. Vi har søkt om å få satt opp et telt ved den blå steinen i sentrum som skal fungere som en base, informerer Bakkevig.

Det er også søkt om ekstra nattbusser, samt opprettet dialog med Studentsamskipnaden i Bergen om kvelds- og helgeåpne

dekning og faddernes eget ansvar overfor sine fadderbarn, oppsummerer Kvernmo Langset.

Utfordrende alkoholfokus

Byrådsleder Monica Mæland påpeker viktigheten av fadderuken for nye studenter, og mener det er en flott markering av student-

byen Bergen. Hun har imidlertid lagt merke til et noe ensidig mediebilde.

– Det har nok blitt en utfordring at det er for mye fokus på alkohol og fyll. En hyggelig fest hører med til fadderuken, men også mye mer. Man skal bli kjent med Bergen, med utdanningsinstitusjonene, alle kulturstedene og alt det Bergen har å by på, sier Mæland.

Hun håper at det arbeidet som nå legges ned av studentene blir lagt merke til.

– Dette for at omtalen ikke kun skal fokusere på det negative, men også vise alt det positive studentene tilfører Bergen, sier Mæland.

STUDVEST

25

22. mai 2013

FÆRRE GÅR PÅ TEATER

ÅPNER KAFFEGIGANT

Det har vært en nedgang i bruken av kulturtilbud de siste årene, og Norsk kulturbarometer for 2012 viser at publikumstallene for både teater og kunstutstillinger har sunket mest. 45 prosent i aldersgruppen 9-79 år hadde vært på teater, musikaler eller revy de siste tolv månedene. Til sammenligning var tallet på 53 prosent i 2008. – Det som bør få alarmklokkene til å ringe er at det først og fremst er de unge fra 16-24 år som svikter, sier NRKs kulturkommentator Agnes Moxnes, til NRK. Kino er fortstatt det mest brukte kulturtilbudet. 67 prosent hadde vært på kino i 2012.

Bergens mange kafeer og vannhull får etter alt å dømme konkurranse fra den amerikanske gigantkjeden Starbucks. Joannis Vendrig er managing director for Starbucks i Skandinavia og bekrefter overfor Bergensavisen (BA) at de planlegger å etablere seg i Bergen, og håper å gjøre så allerede i år. De jobber nå med å skaffe seg et lokale i sentrum, samtidig som de er på jakt etter ansatte. – Kaffemarkedet er fremdeles i vekst, og det vil vi i Starbucks være med på. Jeg tror vi er et fint supplement til de tilbudene som allerede eksisterer, sier Vendrig til BA.

•

•

ahets

Fire fadderledere Hvilket arrangement gleder du deg mest til under fadderuken?

Arkivfoto: ANDERS HELGERUD

HILDE KRISTINE MOE, FADDERLEDER FOR DET HUMANISTISKE FAKULTET – Jeg gleder meg særlig til OL-dag.

Siden vi tilhører HF vil denne naturligvis være inspirert av antikkens Olympiade. Vi lager miniatyrversjoner av flere av de gamle grenene. Vi har vært på Fløien før, men vil forhåpentligvis være i Nordnesparken i år.

Arkivfoto: ANDERS HELGERUD

Arkivfoto: ANDERS HELGERUD

KURT ALEXANDER BAKKEVIG, FADDERLEDER FOR DET JURIDISKE FAKULTET – Våre tradisjonelle arrangementer som tur til Kollevåg og den stivpyntede festen «Homecoming» blir veldig gøy. Foruten dette ønsker vi å arrangere «Etableringsdagen».

Her vil man få foredrag om studieteknikk, samt informasjon om hvem man kan kontakte for leilighetshjelp og lignende.

å faglig innhold, og flere av instituttene har allerede klargjort deres programmer, hvor foredrag og informasjon spiller en større rolle enn tidligere.

– Mer folkevett BT-kommentator er positiv til fadderstyrets tiltak, men påpeker at de må ta ansvar for medienes såkalte «negative fokus».

Kommentator i Bergens Tidende, Frode Bjerkestrand, setter spørsmålstegn ved premisset for fadderstyrets fremgangsmåte.

– Premisset her er litt rart.

Det virker som om fadderstyret mener at «det negative mediefokuset» har vært det største problemet for fadderukene.

Det er ikke media som har konstruert problemet. Det har vært

høyst reelt for Bergen sentrum og beboerne her, sier Bjerkestrand.

Fyll som samlingspunkt

Han synes imidlertid at å informere pressen ytterligere, samt fokusere mer på faglig tilbud er positivt.

vært samlingspunktet og det helt sentrale i fadderukene, sier Bjerkestrand.

Han synes at måten førsteårsstudentene har tatt over sentrum på ved tidligere fadderuker har hatt svært lite faglig fokus over seg.

– Enkelte hendelser har óg

Fadderstyret bør også forstå at fadderoppførselen de senere årene har vært en belastning for universitetets omdømme Frode Bjerkestrand, kommentator i Bergens Tidende

– Jeg syns det er et fint signal, for det betyr at fadderstyret har tatt de siste årenes kritikk på alvor. For oss som står utenfor, virker det som om fylla har

vært direkte vonde å forholde seg til. Mindre øl og mer folkevett er bra, også for studenter som har følt drikkepress og ubehag, sier Bjerkestrand.

BENTE HVISTENDAHL, FADDERLEDER FOR DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTET – Idrettsdagen blir veldig bra.

Det vil bli ballturneringer på Studentsenteret, og utenfor vil det bli hinderløyper, strikkeløp og andre leker. Vi ønsket imidlertid ikke å ha hoppeslott, som i fjor. Det vil også bli servert mat til de deltakende.

Etterlyser dialog med lokale

Han påpeker at fadderstyret må tydelig ta innover seg at de har et ansvar overfor lokalbefolkningen.

– Fadderstyret burde vite at tap av sosiale evner og folkeskikk er en av de fremste effektene av stort alkoholinntak.

– De bør også forstå at fadderoppførselen de senere årene har vært en belastning for universitetets omdømme. Derfor bør kanskje styret være like opptatt av å komme i bedre dialog med byens innbyggere, som med oss i media, sier Bjerkestrand.

LOUISE EMBLEM BERGSJØ, FADDERLEDER FOR DET MATEMATISKNATURVITENSKAPELIGE FAKULTET – Jeg gleder meg veldig til realfagsgallaen. Her vil mannskoret Arme Riddere komme og underholde. I tillegg blir det kåringer av typen «Morsomste hendelser i løpet av fadderuka». Vi vil også ha en instagramkonkurranse hvor det beste bildet vinner et gavekort eller noe lignende. Her pynter vi oss og fester under rolige forhold.

26

22. mai 2013

STUDVEST

KULTUR

Studentene berger bergensku

PAPIRMØLL lokaler og p

I BARIS FOR BONGER I BAREN. Henrik Westgaard, Joakim Knutsen og Arnt Eirik Landa fra BAS bruker formiddagen til praktiske gjøremål utenfor USF Verftet før Nattjazz. – Vi får gratis festivalpass. Forhåpentligvis får vi gratis ølbonger også, sier Westgaard.

Sommerfestivalene i Bergen sparer store summer på frivillig engasjement. På Nattjazz er flertallet av dem studenter.

Tekst: ANNE SOFIE L. BERGVALL Foto: ANDERS HELGERUD

I bakgården på USF Verftet står Henrik Westgaard sammen med medstudenter fra Bergen Arkitektskole (BAS) og bygger platåer for Nattjazz. Han er en av 180 frivillige studenter på festivalen. For tre år siden fikk BAS-studentene tilbud om å være med å utsmykke festivalen. Westgaard takket ja, og har vært med hvert år siden da.

– Det er utrolig givende, og en mulighet til å realisere arbeidet mitt på en annen måte enn i studio. Vi får en problemstilling og ellers stor frihet fra Nattjazz til å utforme design selv, sier Westgaard.

FESTIVALGODER SOM FRIVILLIG

• Som frivillig på Nattjazz får man gratis festivalpass, diverse merchandise og internfester før, under og etter festivalen.

• Som frivillig på Festspillene i Bergen får man gratis festivalpass der det ikke er utsolgt, diverse merchandise, én billett med garantert plass, fire vennebilletter og inngang til interne arrangement.

Friheten og det gode miljøet gjør at Westgaard kommer tilbake år etter år.

– Nattjazz er utrolig flinke til å inkludere de frivillige med internfester og sosiale arrangement. I tillegg får vi jo festivalpass, sier han.

Sparer millioner Foruten Nattjazz går både Bergenfest, Festspillene i Bergen og Eggstockfestivalen av stabelen i mai og juni. Rigging, markedsføring, vakthold og billettsalg er

blant oppgavene som tildeles de frivillige.

Pressesjef for Nattjazz, Roger Solvang, opplyser at studentene utgjør 60 prosent av de 300 frivillige på festivalen.

Nattjazz sine egne tall gjør det tydelig at festivalen ville slitt uten dem. Til sammen jobbes det over 12 000 arbeidstimer, tilsvarende over seks årsverk.

Med dette sparer Nattjazz en drøy million på studentenes gratisarbeid.

– Med slike tall er det tydelig at Nattjazz ikke kunne blitt arrangert uten arbeidskraften fra studentene, sier han.

Festivalen mobiliserer blant studentorganisasjoner for å rekruttere frivillige.

– Vi sender mail til organisasjonene, som sender informasjonen videre til sine medlemmer. Mange av dem vi har hos oss jobber også frivillig på for eksempel Kvarteret og Hulen.

Solvang sier at tidspresset

i eksamensperioden, som går parallelt med arrangementet, ikke påvirker arbeidet de frivillige legger inn.

– Gjennom frivillig arbeid får jeg god erfaring i å jobbe med artister, noe som kanskje kan føre til at jeg får lignende

Med slike tall er det tydelig at Nattjazz ikke kunne blitt arrangert uten arbeidskraften fra studentene Roger Solvang, pressesjef for Nattjazz

– Det virker som dette er noe de tar seg tid til. De prioriterer det gjerne fremfor studiene, sier han.

Lesepause Marthe Dotterud studerer historie, og har eksamen om kort tid.

Likevel tilbringer hun heller dagene sine hos Festspillene i Bergen fremfor å lese til eksamen.

– Jeg vinner ikke noe på å lese mer, og frivillig arbeid er uansett en veldig grei grunn til å komme seg ut, sier hun.

Dotterud skal være artistkontakt under festivalen, og ser ikke på lesepausen som å ta seg fri.

muligheter på andre festivaler.

I tillegg blir jeg kjent med nye folk og får en bedre CV. Belønning for strevet Ikke bare nye erfaringer og bekjentskaper gjør det attraktivt for studenter å jobbe som frivillige. Når man lever på studielån kan frivillig arbeid være en god vei til gratis kulturtilbud.

– Det er klart at det har mye å si for engasjementet at vi får gratis ting igjen for innsatsen vi gir. Hvis man jobber fire vakter får man festivalpass, rabatt på mat, diverse merchandise og så videre, sier Dotterud.

PAPIRKUNS – Jeg sendt koordinator

STUDVEST

27

22. mai 2013

KULTUR

ulturen

LE. I to dager har Alice Berntsen og Marthe Dotterud sittet på et lite rom i Festspillenes nye pakket poser med informasjon til artistene. Til sammen skal 1300 pakker lages og deles ut.

PÅ DEN LYSE SIDEN. Frivilligvakt på Kvarteret, Trond S. Fredriksen, ser lyst på utviklingen etter at studenthuset nå får fortsette med dagens vaktordning.

Slipper nidobling av utgifter Halvannet års ventetid er over, og Kvarteret får beholde eget vakthold.

– Veldig kjekt at vi får bli, sier frivilligvakt Trond S. Fredriksen.

Tekst: PÅL KVALNES Foto: JARLE HOVDA MOE

ST. De frivillige på Festspillene har fått bryne seg på origami som en del av utsmykningen. te ut en e-post til alle sammen og spurte om noen ville hjelpe til, sier Solgunn Slåtto frivilligr for Festspillene.

Dyre frivillige Solgunn Slåtto er frivilligkoordinator på Festspillene i Bergen.

Hun understreker at de ønsker at det skal være en positiv opplevelse å jobbe på festivalen.

– De som jobber frivillig er de beste ambassadørene for Festspillene, det er de som møter publikum. Derfor bruker vi mye penger på å gi tilbake til de frivillige. Særlig studenter, som ikke har mye penger å bruke på kultur, får mye igjen for å jobbe frivillig hos oss. På denne måten blir kulturen belønningen.

Helt annen festival Festspillene betaler mye for gode interngoder for de frivillige. Det er likevel billigere enn å lønne dem. De sparer over 600 000 kroner ved å ha frivillige, og 120 000 av disse er takket være de 40 studentene i staben.

– Det er en stor vilje til å bidra blant studentene, og de er veldig velvillige selv rett før eksamen, sier Slåtto.

Hun understreker at Festspillene ikke ville vært det samme uten de frivillige.

– De er et engasjert vertskap og tar imot publikum på en helt egen måte.

– Ringvirkninger I år utgjør studentene kun 40 av de 200 frivillige på Festspillene.

Tallet har, ifølge Slåtto, vært stabilt de siste årene. Likevel mener hun studentene i stor grad er med på å forme Festspillene.

Hun håper årets arrangement vil engasjere flere av de unge til å jobbe for dem i fremtiden.

– Alle endringene vi har gjort vil forhåpentligvis få ringvirkninger for neste år, og føre til at flere studenter melder seg som frivillige, sier hun.

Det Akademiske Kvarter fikk nylig godkjent søknaden til Hordaland Politidistrikt om å få bruke sine egne vakter på huset. De slipper da en eventuell økning på 540 000 kroner i utgifter gjennom å leie inn eksterne. Det har også kommet signaler om at full vekterutdanning ikke vil være nødvendig.

– Det sparer huset for mange penger, og det er veldig kjekt at vi får være her fremdeles, sier frivilligvakt på Kvarteret, Trond S. Fredriksen.

Fredriksen har selv brukt 90 timer på vekterkurs for å jobbe på Kvarteret, og er lettet over at det nå åpnes for et kortere og mer konsentrert kurs.

Store summer Administrativ leder på Kvarteret, Thomas Evensen, har siden 2011 fryktet at endringene i vaktloven ville føre til store utgifter for studenthuset. Dagens vekterutdannelse koster mellom 14 000 og 15 000 kroner.

– Tidligere sendte vi vakter på opplæring via politiet og det kostet rundt 1 500 kroner per person, men siden politiet ikke avholder slik kursing lengre, har vi gjort en god avtale med privat

VAKTLOVEN

• Vaktloven trådte i kraft i 2011 og har spesifisert strengere krav til vakthold for utelivsbransjen.

• De frivilligbaserte studentutestedene, Hulen og Kvarteret, fryktet store utgifter da det opprinnelige forslaget til loven ble lagt frem.

• Hulen ligger utenfor «Lysløypa» i Bergens uteliv og blir ikke rammet av loven. Nå er det klart at også Kvarteret kan beholde eget vakthold og slipper full vekterutdanning for alle frivillige vakter.

kursing på omlag 3 900 kroner per person, sier Evensen.

Han påpeker at det fremdeles er mye usikkerhet rundt hva som vil skje videre, men mener at det som har kommet frem de siste dagene er positivt for huset.

– «Gladsaken» for vår del er jo at den nyeste endringen gjør at vi kun får mellom dobbel og tredobbel kostnad for vaktopplæring fra tidligere. Noe som selvfølgelig er bedre enn en eventuell nidobling dersom vi hadde vekterutdannet alle, sier Evensen.

– Fungerer effektivt Da Studvest skrev om endringen i vaktloven i 2010, uttalte Hordaland politidistrikt seg om kartlegging av behovet for godkjente ordensvakter slik: «Når det er såpass få problemer med autoritetshåndhevelsen under arrangementene, viser det at sosialt forankrede vakter fungerer effektivt (...)»

Thomas Evensen forteller han aldri hadde intrykk av at søknaden ikke skulle godkjennes, og mener det sosiale aspektet ved ordningen er et godt argument.

– Vi har hatt våre egne vakter i snart 20 år. De har gode skussmål og det har gått helt fint. Det beste vaktholdet i studentmiljøet er nettopp studentvakter.

Ser lyst på utviklingen Leder for Vaktetaten på Kvarteret, Tonje Waldersnes, er positiv til fremtiden nå som den dyre opplæringen ser ut til å utgå.

– Nå har de jo fått mye avklart. På vekterkurset var det veldig mye som var ment for vektere på kjøpesentre og ekstra sikkerhet mot innbrudd, sier Waldersnes.

Hun påpeker at det arbeidet vaktene på huset gjør er en liten del av vekterkurset som ordensvaktkurset allerede legger vekt på.

– At vi beholder ordensvaktkurset, kun med en utvidelse er jo veldig bra, sier Waldersnes.

Frivilligvakt Fredriksen, mener også at utviklingen har vært positiv. Han påpeker at det blir enklere å vite hvor mange som kan rekrutteres og hva slags opplæring som er nødvendig for de nye frivilligrekruttene.

– Det blir enklere for oss å legge opp hvordan vi skal jobbe, og mye enklere når vi skal rekruttere nå som vi har fått avklart en del, sier Fredriksen.

28

22. mai 2013

STUDVEST

KULTUR

Medievitere frir til folket

FØR FESTEN. I Olav H. Hauges rom på Litteraturhuset forsøker de tre initiativtakerne å visualisere hvordan bord og stoler skal plasseres, og hvordan stemningen vil se ut på åpningskvelden for arrangementserien «Mediesamfunnet».

Tre medievitere har tatt initiativ til en ny arrangementserie på Litteraturhuset kalt «Mediesamfunn».

Førsteamanuensis Daniel Apollon ved UiB er skeptisk.

Tekst: INGELIN MOLTU FRÆKHAUG Foto: CAMILLA RYSJEDAL

De tre initiativtakerne er de tidligere medievitenskapsstudentene ved Universitetet i Bergen (UiB), Donia Lina Nilsen, Karen Sofie Sørensen og Magnus Hoem Iversen. De forteller at de ønsket faglig påfyll etter endt utdannelse.

– Vi pratet om hva vi savnet i studietiden, og kom frem til at vi gjerne ville ha et samlingssted hvor ulike typer publikum kunne komme sammen for å synliggjøre gode prosjekter, folk og kunnskap, sier Iversen.

Nilsen forklarer at de ville lage et arrangement som de selv ville gå på, som tidligere studenter, mens Sørensen presiserer at det er viktig for dem å nå ut til folk generelt.

– Derfor er det et åpent pro-

«MEDIESAMFUNNET»

• Er en serie med arrangementer på Litteraturhuset med medievitenskapen som tema.

• Første arrangement blir avholdt onsdag 22. mai i Olav H. Haugerommet, og blir innledet av professor Jostein Gripsrud.

• Det blir blant annet debatt om mediekritikk i mediene.

• Neste arrangement vil finne sted i august, og skal ta for seg medievalgkampen.

gram som har allmenninteresse, sier hun.

Utadrettet arrangement – Hvorfor har dette interesse for folk flest, og vil alle forstå fagtermene?

– Hvis du er interessert i samfunnet kommer du ikke utenom å være interessert i mediene. Man trenger ikke ha en spesiell kunnskap på forhånd, sier Iversen.

Gjengen bak «Mediesamfunn» tror de vil nå et bredere publikum ved å legge arrangementserien til Litteraturhuset.

– Slik blir det et utadrettet, ikke innadrettet arrangement, sier Iversen.

Nilsen er enig.

– Man trenger ikke å ha en medieutdannelse, men man må jo være litt interessert. Det at vi er her og ikke på instituttet signaliserer også til bidragsyterne at det blir et blandet publikum, sier hun.

Forfattere foran forskning Daniel Apollon er førsteamanuensis i digital kultur ved UiB. Han er ikke sikker på at arrangementet vil trekke folk.

– Det er et prisverdig forsøk, må jeg si. Men jeg tror at det først og fremst er forfattere som trekker folk til Litteraturhuset.

Mange lesere har et nokså intimt forhold til romanforfattere, og vil gjerne se og høre disse, forklarer han.

Apollon mener medieforskningen fremstår som abstrakt for de fleste, med unntak av medieforskerne selv.

– Jeg tviler derfor på at et slikt arrangement har samme tiltrekningskraft som Paul Auster eller Siri Hustvedt, sier han.

Han håper ikke at Litteraturhuset vil velge å profilere seg på slike arrangementer i fremtiden.

– Jeg vil nødig være en

gledesdreper, men ærlig talt tror jeg ikke Litteraturhuset bør satse på slike forskningsrelaterte samlinger som trekkplaster. Gi oss lesere et fristed hvor vi alle stiller likt, uten forståsegpåere som skal lede dansen, sier Apollon.

Sultne bergensere Prosjektleder for sakprosa og samfunn på Litteraturhuset i Bergen, Rebekka Kvelland, tror en serie om medievitenskap er noe som flere enn medieviterne kan være interessert i.

publikum der ute er også sulten på å lære mer, sier Kvelland.

Hun tror arrangementserien har suksesspotensiale.

– De har gode formidlere, kontakter og foredragsholdere, og det er det som trengs for å trekke publikum, sier hun.

Rimeligere input Initiativtakerne forteller at hvis de ikke når et bredt nok publikum i starten, så vil de forsøke å gjøre endringer før neste arrangement.

Hvis du er interessert i samfunnet kommer du ikke utenom å være interessert i mediene Magnus Hoem Iversen, initativtaker for «Mediesamfunn»

– Mediene er jo noe som alle blir påvirket av, og akkurat medievitenskap er også tilgjengelig stoff, sier hun.

Hun mener at det er viktig å formidle forskningen som universitetene produserer.

– Vi er glade for at Litteraturhuset blir brukt på denne måten, og tror at bergenserne setter pris på å komme nærmere kunnskapen som forskningen produserer. Den vil forskerne selv nå ut med, og et allment

– Hvem som kommer vet vi ikke, men jeg må si at jeg er positivt overrasket over at jeg ikke kjenner alle som «skal» inne på Facebook, sier Nilsen.

Sørensen vektlegger at arrangementserien også kan fungere som et bidrag i aktuelle saker.

– Hvis det oppstår interessante debatter eller kommentarer så kan vi være aktuelle én gang i måneden, sier hun.

STUDVEST

29

22. mai 2013

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging.

Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

MUSIKK Disco

ANMELDELSER

«Random Access Memories» Daft Punk (Columbia/Sony Music)

Tilbake til Paradise Garage!

Leia av den fabelaktige disco house-singelen «Get Lucky», ei låt som har fått høg rotasjon hos alle og einkvar som har lengta etter nytt Daft Punk-materiale, er det med store forventingar at

den franske duoen slepp sitt nye album.

Det mest umiddelbare i møte med «Random Access Memories» (RAM) er den organiske lyden, som gjer at lydbildet følest mindre programmert og meir ekte og live (kan denne lyden vere på veg tilbake no?).

Daft Punk har gått bakover i musikkhistoria, og då på ein enno meir tilbakeskodande måte enn «Discovery»-æraen.

Nærare bestemt er det popsensibel New York disco, i ånda til den legendariske klubben Para-

dise Garage, det blir børsta støv av. «Get Lucky» er alt nemnt.

Ei monsterlåt som med Pharrell Williams på vokal allereie er ein moderne klassikar. Ingen kan derimot seie at «Get Lucky» er unik. Den står solid planta på skuldrane til Daft Punk sine musikalske forbilder, noko som blir ytterleggare forsterka av at disco-legenda Niel Rodgers står for gitartrakteringa på låta.

Både Pharrell og Rodgers går att på eit anna spor «Loose Yourself to Dance», eit anna døme på den nye sounden til Daft Punk.

Funky gitarrif, handklapping i beste disco-stil, leiar tankane tilbake til Chic-perioden til Rodgers.

Og nettopp lyden må nemnast her, dette er ei plate som formeleg kan stå som eit manifest på Daft Punk sin hang til perfeksjonisme. Ingenting er tilfeldig her, og lyden er så klokkeklar at øyretelefonar aldri kan gi den ultimate opplevinga.

Dette fordrar gode høgtalarar, og det er på det premisset at plata sådan bør vurderast. Det, og Daft Punk sin hyllest av fordoms

atmosfære sammenlignet med de foregående låtene. Alt i alt er dette et ekstremt fragmentert album, hvor musikalsk tema fyker veggimellom. Dette er utvilsomt meningen, og gjør det dermed vanskelig å kritisere, for Deerhunter får det til å fungere.

Stort sett.

«Sleepwalking» og «Back to the Middle» er to temmelig kjedelige og lett glemte låter.

De minner også litt for mye om hverandre. Bandet kommer altså bedre ut av det når de hop-

per i sjangre og musikalsk tema fra låt til låt.

Første halvdel av albumet er generelt bedre enn siste, med unntak av «T.H.M.» og «Nitebike», som begge effektivt skaper en noe ukomfortabel atmosfære. Førstnevnte forteller en tragisk historie om en sinnssyk lillebror akkompagnert av en upbeat rytme og frenetisk pusting. Sistnevnte holder på lytteren ved å ikke bombardere denne med sanseinntrykk, og man får pusterom til å ta innover

menheng, men en av høyttalerne på anlegget kuttet også ut til slutt.

Cullum, som er mest kjent som popjazzartist, prøver denne gangen å flørte med flere sjangre, men ender opp med å polere alle sjangre til det nesten ugjenkjennelige. Hvor hans tidligere album har vært langt mer helhetlige og sammenhengende, fremstår «Momentum» som en schizofren popsuppe i forhold. Det er også såpass langt mellom høydepunktene at man brått blir usikker på hva som egentlig er ment å være

høyeste punkt. De fleste låtene hadde nok klatret til en tiende plass i Melodi Grand Prix, men det er ikke et bunnsolid kvalitetsstempel det heller. Men tittelsporet, som kanskje er den mest interessante låten på albumet, er en sjeldent dynamisk låt. «Come Love» er også verdt en lytt, men der ender den lista.

Et spørsmål en sitter igjen med er hvem i all verdens land og rike det var som trodde at Roots Manuva ville være en god match med Cullum på «Love For $ale»?

dansemusikk. «Giorgio by Moroder», eit popprog-spor, gir kredd til synthpioneren Giorgio Moroder; «Fragments of Time» med houselegenda Todd Edwards på vokal er også interessant, men slår ikkje «Doin’ it Right» med Panda Bear på vokal, det kanskje mest melodiske sporet på plata.

Over ti år etter at «Discovery» traff ein nerve i samtida, viser Daft Punk at dei framleis har evna til å lage dansemusikk som appellerar på fleire nivå.

Det er eit kvalitetsteikn.

SONDRE ÅKERVIK

«Monomania» Deerhunter (4AD Ltd)

MUSIKK Indierock

Grensesprengende og ukomfortabelt

Det begynner bra. «Neon Junkyard» er fengende og passe støyende. Selv om det hele tiden MUSIKK Jazzpop

virker som om låten kan kollapse i meningsløst bråk, holder den seg godt innenfor. Samme gjelder for låt nummer to «Leather Jacket II», selv om det her foregår så mye i lydbildet at det er vanskelig å sette pris på alt. Etter et par gjennomlyttinger bedrer det seg imidlertid, og det fengende gitarriffet kommer tydeligere frem som et lim i låten.

«The Missing» er en mer rett fram, tilgjengelig låt med en tilfredsstillende oppbygning. Lett å like, med en fullstendig ulik

seg den uhyggelige, men samtidig vakre vokalen.

Det kan virke som om én av Deerhunters store ambisjoner er å ikke la lytteren være helt komfortabel med noen av låtene deres. Slik sett er de gode på det de gjør, og albumet har flere høydepunkt. Helhetlig er det imidlertid vanskelig å være overbegeistret. Dette er et dyktig, og stadig grensesprengende band, men ikke et det er lett å høre på i lengden.

ADRIAN BROCH JENSEN

«Momentum» Jamie Cullum (Island Records)

Uten gatekredibilitet

Jamie Cullum tar ingen sjanser.

Ikke denne gangen heller. Sjangeren er 90-tallspop og det er

enkle popmelodier ispedd klisjeer, litt jazzimprovisering på piano og produsentgrep du har hørt hundre ganger før. Minst. Cullum gjør den største musikersynden, nemlig å gjøre det helt greit.

Her har planen tydeligvis vært å presse alle musikksjangre inn i popmusikken, noe som gjerne blir rimelig overfladisk og flaut.

Spesielt siden Cullum ikke lar seg selv miste i de ulike sjangrene, men kun bruker dem til å krydre et overpolert poplydbilde. Jeg er usikker på om det er noen sam-

Her slaktes en Roots Manuvaklassiker så til de grader at den til tross for rapping mot slutten ikke står til å reddes. Ingen gatekreditt vil bli utbetalt for dette.

Hvis du er av typen til å tolerere overpolert og godt over middels (masse)produsert popmusikk, er det godt mulig du finner noe du liker her. Undertegnende sliter fremdeles med å finne en bedre grunn til at venstre høyttaler tok kvelden.

PÅL KVALNES

Studvest anbefaler MUSIKK «Headhunters» Herbie Hancock

TIDLØS: Dette er albumet hvor jazzlegenden Herbie Hancock fikk det snodige instrumentet keytar (en synth nesten formet som en gitar) til å komme til sin rett. I 1973 var «Headhunters» en ti tonns musikkbauta og holder fremdeles rekorden som mestselgende jazz/fusion-album.

Med åpningssporet «Chameleon» legges lista, og Hancock har aldri vært kulere. Det er godt mulig at hans jungeltolkning av «Watermelon Man» er den beste versjonen av låten som finnes. Her er det bare å slippe løs din indre psykedeliker og danse steinerskoledans, for fusionmusikk blir ikke stort bedre enn dette.

PÅL KVALNES

TV

BOK

«Nathan For You» Regi: Nathan Fielder

«Skråninga» Carl Frode Tiller

TIDLØS: Dette er et fint avbrekk fra Knausgård-generasjonens semi-biografiske sutreromaner. Romanen skildrer småbyen Namsos gjennom øynene til et sosialt utskudd.

Leseren får innsikt i traumene til en stadig mer forvirret hovedperson, og hvordan menneskene rundt ham stadig presser nedover veien mot komplett psykose. Handlingen er til tider så vemmelig at man får lyst å legge boken fra seg, men likevel sitter man klistret til sidene - helt frem til romanens avsluttende crescendo.

AKTUELL: I denne hysterisk morsomme serien skal Nathan Fielder hjelpe hardtarbeidande små aktørar i servicebransjen. Tanken er at Fielder, ved hjelp av kreative og innovativ idéar, skal få opp omsetninga.

Utan å avsløre for mykje kan eg røpe at det dreier seg om alt frå ein iskrembutikk som blir oppfordra til å selge is som ser ut som bæsj, til ein dyrehage som skal konstruere at ein gris reddar ei geit. Perfekt som lettbeint avkopling i eksamenstida.

JONAS TJELDFLAAT

SONDRE ÅKERVIK

BLOODY BEACH // THE NEW WINE DJs

Annonsere her? annonse@studvest.no

Søknad om midler fra VelferdStinget for 2014 Velferdstinget i Bergen deler årlig ut omkring 5 millioner kroner til ulike studentorganisasjoner i Bergen. Målet er at disse midlene skal skape størst mulig velferd blant studentene som er tilknyttet Studentskipnaden i Bergen.

Søknadsfrist: 15. august 2013 For fullstendig utlysning og krav se: bit.ly/bk_soknad Spørsmål og søknad sendes til : velferdstinget.bk@sib.no Budsjettkomitéen 2013

BONNIE PRINCE BILLY REGGIE WATTS KARPE DIEM (US)

(US)

(N)

DEE DEE BRIDGEWATER MARIAM THE BELIEVER CARAVAN PALACE ARVE HENRIKSEN BASSEKOU KOUYATE & NGONI BA MATHIAS EICK – VOSS ELEPHANT 9 med Reine Fiske (US)

(S)

(Mali)

(F)

(N)

(N) (N/S)

22.mai-1.juni

MIKE STERN/BILL EVANS BAND (US) MØSTER! (N) ATLANTER (N) INGRID OLAVA (N) MINIBUS PIMPS (N/UK) POING med LARS LILLOSTENBERG og STIAN WESTERHUS (N) THOMASZ STANKO NYC QUARTET (P/US) STEIN URHEIM & MARI KVIEN BRUNVOLL (N) SVENSKA KAPUTT (S) GORAN KAJFES SUBTROPIC ARKESTRA (S) BEADY BELLE (N) ELECTRIC EYE (N) BATABROK (N) CORTEX (N) Norges beste festivalpriser!!

STUDENTRABATT PÅ FESTIVALPASS, NATTPASS OG DAGSPASS! GABRIEL FLIFLET - VALSERIA (N) CINEPIANO – TONY BERCHMAN (BR) + + + m.flere!

FRIVILLIG PÅ NATTJAZZ? Se Nattjazz.no for mer info og fullt program!

NATTJAZZ PÅ MOBIL. ALLTID OPPDATERT!

STUDVEST

31

22. mai 2013

Apropos.

BAKSNAKK

LGR! Det er ikke mange som er slik som jeg

Den egentlige Tirilprisen Onsdag samler studentmediene seg i sin semesterlige runkesirkel, når Tirilprisen går av stabelen. Baksnakk gir deg prisene som deles ut på nachspielet.

Beste blowjob Det som skulle være en morsom video til et internt jubileum, endte i et gigantisk mageplask for BSTV. TV2-profilen Morten Sandøy, som får seg en fiktiv sugejobb i videoen, ble rasende da videoen ble lagt ut på nettet. BSTV mente å ha informert Sandøy om at videoen skulle være offentlig tilgjengelig, men valgte likevel å trekke seg ut. Utløsningen kom med andre ord litt for tidlig.

Beste kjendis Studentsenterkatten har lenge vært en yndet kosepartner for single studiner på jakt etter pels. Dette semesteret har katten også kommet seg på sosiale medier, og fått seg egen Twitter-konto. Under navnet SiB-katten tvitrer lodotten om «Kattematikk» og favorittkandidaten til rektorvalget, Kuvvet «Kattakan». Om det blir noe mus på SiB-katten vites ikke, men det kan forhåpentligvis kommunikasjonssjef Marita Monsen bidra med.

Beste liksomjubel Da valgoppslutningen til studentparlamentsvalget ved Universitetet i Bergen ble offentliggjort brøt valgvaken på Kvarteret ut i et kollektivt jubelbrus, fordi oppslutningen hadde

steget med seks prosentpoeng til 19,12. Hvis oppslutningen hadde bikket 25 prosent hadde alle studentpolitikertrusene i lokalet blitt våte, men sånn gikk det heldigvis ikke.

Beste SoMe-rektor I tillegg til å oversvømmes med uhoverlige ansamlinger uforståelige ord, ble også rektorvalgkampen dominert av, kremt, kreative reklamestunt på sosiale medier. Team Atakan tapte valget, men stakk uten tvil av med seieren for kleineste SoMe-stunt. Med logoen «Yes, we Atacan» og «Hey student»bilder i beste Audun Lysbakken-stil demonstrerte Team Atakans nettsjef Jill Walker Rettberg at middelaldrende kvinner helst bør holdes unna sosiale medier.

Beste repetisjon La oss være ærlige: Det fins ikke så jævla mange spennende saker i studentbergen. Har det gått et semester eller mer siden sist, er det ingenting i veien for å gjøre gamle saker om igjen. Studvest kunne denne våren melde at høgskolebygget på Kronstad blir for lite – i år også. Forvent dere en oppfølger til høsten.

og vennen min. Vi har det stort sett fint sammen, men noen ganger er det vanskelig. Hvis jeg måtte definert det etter Facebooks regler ville det vært complicated. Men siden vi prøver å skule det litt fra resten av verden kan det ikke en gang være komplisert på Facebook, for vi er ikke engang venner der.

Vi treffes stort sett bare på nattestid.

Noen ganger klokken ett, andre ganger klokken to. Til og med så sent som klokken tre har vi vært sammen og holdt hverandre med selvskap. Vi sier ikke så mye, bare ser på hverandre.Vi har det stort sett veldig fint sammen, fredelig og stille. Du hvisker i øret mitt og jeg prøver å ikke skrike for høyt.

Noen ganger er vi sammen flere ganger i uken og opptil flere dager på rad, mens andre ganger kan det gå flere uker mellom hver gang vi møtes. Uforutsigbarheten er det vanskelig å si om er min eller din feil, det som er sikkert er at du aldrig er der når jeg våkner. På mange måter har jeg vent meg til at det er greit, men er det det?

Vi treffes jo nesten aldri når solen skinner. En sjelden gang får vi to-tre små minutter sammen, de regner jeg som dagens høydepunkter. Noen ganger ganger går jeg med drakten din for å være nær deg og hylle deg. Men som oftest når vi møtes er stort sett bare briller jeg har på meg.

Kansje det er fordi jeg har vært hjemme

Quiz

STANDUP KLUBBKVELD

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

nights with

ONSDAG 16. JANUAR

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Anthony Hill

RIS ENTP STUD DAGER S N O 100,-

VIDAR HODNEKVAM

+ flere

LIVE STANDUP HVER ONSDAG OG FREDAG 130,PÅ RICKS 150,DØRENE ÅPNER: 20.00

www.standupbergen.no

HVER TORSDAG OG FREDAG PÅ FINNEGANS

Misforstå meg rett, du er en berikelse

LØRDAG 23. MARS

KL 20.00

NB! NB! MERK NY TID!

GIRLSQUIZ PÅ WAVE MANDAGER - 20.00

www.ricks.no

BILLETTSALG: POSTEN / NARVESEN / 7-ELEVEN WWW.BILLETTSERVICE.NO

– Jeg er ganske emosjonell på grunn av det, sier Brad Pitt om at kona Angelina Jolie har fjernet begge brystene grunnet kreftrisiko.

– Ikke så rart. Hvem har lyst til å pule ei dame uten tits?

OMFORLADELS

Kulturredaktør

Annonser

Fotojournalister

Sondre Åkervik kulturredaktor@studvest.no Telefon: 47 89 73 60

Jon Vikanes Buchvold Telefon 92 24 10 31 annonse@studvest.no

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Fotoredaktør

Grafi sk utforming

Hanne Kristin Lie

Ansvarlig redaktør

Jin Sigve Mæland

Hedvig Elisabeth Andersland

Andreas Kleven Rasmussen

Yvonne Røysted

fotoredaktor@studvest.no Telefon: 92 22 93 27

Turi Reiten Finserås

Tomasz A. Wacko

Kristine Turøy

Sesilie Bjørdal

Raquel Maia Marques

Aleksander Karlsen

Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

ansvarlig.redaktor@studvest.no Telefon: 40 62 75 87 Trykk Mediatrykk Nyhetsredaktør Anders Sætra nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 48 04 84 58

i min hverdag og jeg nyter hvert eneste minutt sammen med deg. Vennene mine syns at vi noen gang tilbringer for mye tid sammen, og at det går ut over både jobb og skole. De skjønner ikke hvordan jeg kan like en som deg.

For det meste når vi har møttes, har det

vært ekstremt mye armer og ben, mye skriking og jubling. Men de to siste gangene har jeg blitt skuffet, og det er med tungt hjerte jeg har lagt meg til ro for å sove.

Uttrykket «det er ikke deg, det er meg»

STUDVEST studvest@uib.no

hos deg, vært inni deg og kjent følelsen av jubelbrus sammen med deg. Euforien jeg oppnår ved å være sammen med deg når det går bra er ubeskrivelig, og like så skuffende når du ikke er i humør og det går dårlig.

Data- og nettansvarlig

Julie Elise Hauge

Juan Pablo Pinochet Zuñiga Telefon: 99 38 81 66

Catrine Kooyman Krogseth Illustratører

Daglig leder

Simen Langeland

Eirik Lieng Telefon: 41 29 88 66

Ole Fredrik Hvidsten Kjetil Golid Linn Jeanett Fylkesnes Anita Løkken

Jarle Hovda Moe Anders Helgerud

Camilla Rysjedal Jonas J. Eian Nyhetsjournalister Kim Arne Hammerstad Nora Lindtner Martine Markussen Jonas Tjeldflaat Hilde Arnesen

Lars Måseide Kulturjournalister Pål Kvalnes Adrian Broch Jensen Ingelin Moltu Frækhaug Madeleine Joys Andersen Anne Sofie Bergvall Miriam Olsen Ingelin Bergvall Marianne Tøraasen Trine Epland Ingrid Ekse Svege

kaster jeg fort ut av vinduet. For realiteten er at det er deg, det er du som er problemet og det er bare du som kan løse det. La oss håpe at forholdet vårt blir bedre og at det sabiliseres i tiden fremover. Det store håpet er at det hele kan krones med en ring og at vi kan løfte Lord Stanleys Cup i juni.

Let’s go Rangers!

ONSDAG: Mediesamfunn – lanseringskveld Litteraturhuset, 1800.

Tirilprisen 2013 Kvarteret, 1900.

Bon Jovi – Because we can Koengen, 2000.

Operamints: Poesidigg Café Opera, 2000.

TORSDAG: Bifftorsdag Kvarteret, 1700.

BOK & STORTING: Erna Solberg møter Selma Lønning Aarø

Bart Clavier Kvarteret, 2000.

SØNDAG:

MÅNDAG:

TYSDAG:

ONSDAG:

Grieghallen, 1930.

Efterklang m/ KORK

Grieghallen, 1800.

De unges festspillforestilling

Chagall, 2100.

Bergen Bonanza

Kvarteret, 2030.

Quiz

Østre, 2000

Mellom lyden 2: Basinski/ BarratDue

Littereraturhuset, 1800.

Ut med språket!

Café Opera, 2100.

Quiz m/ Jan Arild Breistein

Østre, 2000

Mellom lyden 1: Deathprod

USF Verftet, 1900.

Filmklubben HUFF

Kvarteret, 1700

Mikromandag

22. mai - 29. mai

Musikkmagasinet ENO & Nobel Bopel presenterar: Verdensrommet + Stefan Rausch & Vincent Long Nobel Bopel, 2000.

Blood Tsunami + Koldbrann Garage, 2200.

Stjernegulv: Jacob Lysgaard Kvarteret, 2300.

Klubbmisjonen Café Opera, 2330.

LAURDAG: Gardar Eide Einarsson i samtale Bob Nicklas Bergen Kunsthall, 1300.

Hulen, 1300.

Litteraturhuset, 1800.

Ordskifte: Gamle sanger om igjen

Fremtiden i våre hender: Byttefest

Dei Litterære Festspela

Stjernegulv: Velferd

Landmark, 2200.

Klubben

Litteraturhuset, 1400.

Litteraturhuset, 1900.

Møhlenquiz!

Nobel Bopel, 2000.

Ashowa + Sverm Hulen, 2200.

Kvarteret, 2300.

FREDAG:

Musikkavdelingen

Litteraturhuset, 2200.

Grieg in Outer Space Bergen Kjøtt, 1900.

Dei Litterære Festspela Litteraturhuset, 1900.

Stig Van Eijk – relasekonsert Chagall, 2000.

Mellom lyden 3: B/B/S Østre, 2000.

SCENE: Coelacanth

DNS, til 25.05.

Klubbkveld med Stand Up Bergen Rick’s, til 31.05.

Grieg In Outer Space Bergen Kjøtt, til 31.05.

Måken

DNS, til 08.06.

UTSTILLING:

200 års-jubilanten Ivar Aasen Universitetsbiblioteket, til 27.05.

Jan Henning Larsen – serier Bergen Kaffebrenneri, til 31.05.

Utstillingen EGO Kvarteret, til 31.05.

Døden & Kjærleiken KODE 2, til 02.06.

Sølvskatten KODE 1, til 14.09.

Festspillutstillingen: Gardar Eide Einarsson Bergen Kunsthall, til 19.08.

Fabulus – hjernekrumspring og hjerepiruetter KODE 4, til 31.12.

AG ONSDUNI 12.J GT! UTSOL

TORSDAG 13. JUNI

FREDAG 14. JUNI

JOHNOSSI

NOAH AND THE WHALE JAMIE CULLUM AMY MACDONALD RIVAL SONS • TØNES

BIFFY CLYRO NICK CAVE IMAGINE DRAGONS & THE BAD SEEDS

BAND OF HORSES

STEVE EARLE & THE DUKES

JOHN GRANT • REAL ONES DAN CROLL • DIG DEEPER

EMPTY BOTTLES BROKEN HEARTS

SIMONE FELICE MELODY’S ECHO CHAMBER

LØRDAG 15. JUNI

MEW • LISSIE

SUSANNE SUNDFØR JOOLS HOLLAND AND HIS RHYTHM & BLUES ORCHESTRA CC COWBOYS CHARLES BRADLEY

& HIS EXTRAORDINAIRES

RAZIKA • HOFFMAESTRO MIKHAEL PASKALEV

NAOMI SHELTON

AND THE GOSPEL QUEENS

STORM WEATHER SHANTY CHOIR • MOULETTES THE UKULELE ORCHESTRA OF GREAT BRITAIN

BILLETTER VIA BERGENFEST.NO // BILLETTSERVICE.NO // TLF 81533133 HOTELL & BILLETT TLF 09901 // TLF 55216150