Studvest 2013 18

Le di ge in

13

ill

de

st

Si

ge r

STUDVEST

ONSDAG 21.08.

Nr. 18, 2013 Årgang 69 www.studvest.no

m m aga sine t

Kommentar

Eksperten

Utstudert

KIM ARNE HAMMERSTAD

RETORIKK OG VALGKAMP

HEIKKI HOLMÅS

­ Avmakt foran – valget

Kan taleevner avgjøre?

Fikk studiene avbrutt

SIDE 3

SIDE 14

SIDE 18

Forbedret fadderuke Foto: ANDERS HELGERUD

NYHET

KOMMER IKKE INN Australske Anna Shepherd mener Samordna opptak vurderer karakterene hennes feil, og ødelegger for studiemulighetene hennes i Norge.

SIDE 4-5

Foto: ANDERS HELGERUD

Arkivfoto: ALEKSANDER KARLSEN

KULTUR

• De ville kvitte seg med sitt dårlige rykte, og vise at fadderuken ikke bare handler om alkohol. Nå får årets faddere skryt fra flere hold.

• Utdanningsinstitusjonene satset stort på alkoholfrie tilbud, og flere av disse arrangementene opplevde stor pågang.

SIDE 20-21

HELHUS STUDENTKAMPEN S tud entor g a n i s a s j o n e n e i Be r g e n k o n k u r re re r om å la g e d en k u l e s t e b a re n , me d d e t k u l e s t e t e m ae t .

L Ø R DAG 2 4 . AU G U S T D ø rene å p n e r k l 2 1 : 0 0 . I n n g a n g : 5 0 k r

DELTAKERE: AD FONTES, RF, HULEN, NOROFF, SPUiB, BI STUDENTRADIOEN, BSTV, SJØKRIGSSKOLEN VALKYRIEN STUDENTTEATERET IMMATURUS, NHH

GODE BESØKSTALL Øl og disco gjorde at det ble en god sommer for Sommerkvarteret. Nå venter muligens et samarbeid med Bergenfest.

SIDE 22

TORSDAG 22. AUGUST FREDAG 23. AUGUST ONSDAG 28. AUGUST VALGTIVOLI MED SAMFUNNET OG NRK Arr. : S a m f u n n e t De bat t 1 8 : 3 0 , Ti v ol i

IMMATURUS’ LANSERINGSFEST! Arr. : I m m a tu rus Te at e r 2 0 : 0 0 , Ti v ol i

FAGERNES YACHT KLUBB FJORDEN BABY! @ TEGLVERKET Arr. : R F K on s e r t 2 1 : 0 0 , Te gl v e r k e t

Arr. : AS F K on s e r t , K l u b b 2 2 : 3 0 , Te gl v e r ket

Fo r m er i n f o : f a c e b o o k . c o m/ k v a r t e re t H e l e h ø s t p ro g ra m m e t p å kv a r t e re t . n o ! S je kk u t f a c e b oo k .c o m/k v a r t eret

VALGTIVOLI MED SAMFUNNET OG NRK A rr.: Samfun n e t D eb at t 18:30, Tivoli

TORSDAG 29. AUGUST NILS-INGAR AADNE + SUPPORT: MAGNUS JØRGENSEN A rr.: Samfun n e t S t an d-u p 21:00, Teglver ket

2

21. august 2013

STUDVEST

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved ­lærestedene tilknyttet Student­samskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Yvonne Røysted

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Kristoffer Antonio Skinlo

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Anders Sætra Fotoredaktør: Øyvind Sundfør Stokke-Zahl Kontakt oss på studvest@uib.no

Leder.

Foto: JIN SIGVE MÆLAND

Sitert.

– Dette er så gøy, det er så bra, det er så flott.

Kommunen må bidra mer Problemene UiB får på grunn av tilknytningen til Nygårdsparken er først og fremst Bergen kommunes ansvar.

Tirsdag kunne både Bergens

Foto: FAFO

Anna Gjertsen, leder for Velferdstinget, gleder seg over at studentboligene på Grønneviksøren er åpnet. (Bergens Tidende)

– Så langt er store data bedre utnyttet av CIA, Amazon og Google enn av samfunnsfagene.

Tidende og Universitetet i Bergens (UiB) internavis På Høyden melde at universitetet bruker store ressurser på å rydde, fjerne tagging og vedlikeholde bygg på grunn av skader påført av miljøet rundt Nygårdsparken.

Eiendomsavdelingen ved UiB bruker tre årsverk og to til tre millioner kroner hvert år bare på hærverk og annet som knytter seg direkte til parken.

Med andre ord: Universitetet

Foto: UiO

Professor Gudmun Hernes mener samfunnsfagene må utnytte såkalte «big data» bedre. (Morgenbladet)

må betale store summer for et problem Bergen kommune ikke evner å gjøre noe med. UiB er neppe den eneste aktøren i området som må bruke ressurser på problemet, men med alle byggene universitetet eier på Høyden blir de klart mest skadelidende. Ulike oppslag i lokalmediene det siste året tyder også på at problemet i parken har blitt verre heller enn bedre.

Det er Eiendomsavdelingen

ved UiB som har ansvar for vedlikehold og oppgradering av universitetets bygg. Det er kjent at UiB har et etterslep på vedlikehold og oppgraderinger som vil koste 2,5 milliarder kroner å rette opp. Den summen tilsvarer nesten like mye som universitetet budsjetterer med totalt i løpet av et år.

har derfor ikke noe formelt ansvar for å rydde opp på UiBs område. Likevel er det urimelig at UiB må låse ressurser til et problem som bare blir større. Saken viser tydelig at problemene går direkte utover studenter og ansatte, ikke bare fordi de får nærkontakt med miljøet daglig, men også fordi knappe ressurser må settes inn på feil område.

Det er også kjent at etterslepet

Ingen forventer at kommunen

Universitetet har vedlikeholds- og driftsansvar på sine

UiB har vært på Høyden siden

løper fra Eiendomsavdelingen, fordi de ikke har ressurser nok til å gjøre tiltak som monner.

Når de da må bruke så mye penger og tid på å rydde opp etter et gedigent samfunnsproblem UiB på ingen måte kan lastes for, blir de sittende igjen med en uforholdsmessig stor del av byrden.

egne bygninger, og kommunen

skal dekke hele utgiftsposten.

Men når tiltak fra Bergen kommune som kan hjelpe på situasjonen i parken enten ser ut til å ikke fungere eller ikke bli iverksatt, bør de i det minste sette inn flere folk som kan hjelpe med opprydding, eller bidra med økonomisk hjelp til de som rammes.

blitt dratt inn i problemet i ettertid. De straffes rett og slett for beliggenheten. Derfor bør kommunen bidra mer enn de gjør i dag, inntil de klarer å løse det mer overordnede problemet i parken.

Nestleder.

I et forsøk på å hanke inn nye journalister, omtaler NHHavisen K7 Bulletin seg selv som «Bergens ledende studentavis for banebrytende journalistikk». Du leste det i Studvest først.

universitetets opprettelse i 1946, og har derfor uforskyldt

– Jeg tror at samfunnsfagene har høyere prestisje i Norge enn i USA.

Foto: UiB

Fanny Duckert, dekan ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, UiO. (Morgenbladet)

– Jeg ville bidra til å fylle vaktlisten, og signalisere at de gjør en flott innsats.

Foto: NSO

Foto: ANDERS HELGERUD

Dag Rune Olsen, rektor ved UiB, gikk faddervakt under universitetets fadderuke. (Bergensavisen)

– Jeg ble egentlig dratt «kicking and screaming» etter beina mot min vilje inn i studentpolitikken.

Ola Magnussen Rydje, leder i Norsk studentorganisasjon. (Universitas)

Uken som gikk. Torsdag 15. august fikk Vilde Ødegård (19) endelig flytte inn på Grønneviksøren. Scan QR-koden og se video og bilder fra innflyttingen.

STUDVEST

21. august 2013

STUDVEST.no/meninger

3

Kommentar. Studentene må tenke nytt for å gjøre slutt på ørkenvandringen.

Avmaktens valg KIM ARNE HAMMERSTAD

Nyhetsjournalist

Så du førstesideoppslaget til VG i forrige uke om at studie­ støtten er den laveste på 38 år, og at kommentarene fra rikspolitikerne om at «dette er uholdbart, dette må vi gjøre noe med» haglet? Og hørte du Erna Solberg si at høyere stu­ diestøtte er selve grunnpillaren i kunnskapssamfunnet vårt?

Ikke jeg heller.

Noen artikler om studentenes kår har blitt klemt innimel­ lom flått, slanketips og pappaapper, og Dine Penger skal ha hommage for sin rigg om studie­ støtten i sommer. Men for studentenes del lukter det ikke gull og grønne markør­ tusjer for utfallet av budsjett­ forhandlingene i kjølvannet av statsbudsjettet som legges frem 14. oktober. Til det er dekningen for sporadisk, og reaksjonene fra politikerne for tafatte.

Det er med en følelse av av­ makt at jeg følger min andre valgkamp som student.

På feedene i sosiale medier til Norsk studentorganisasjon og andre tillitsvalgte studenter er det titt og ofte bilder fra møter med profilerte politikere i edle forsøk på lobbyarbeid. Er det mot formodning en sak som omhandler studenters kår, er de tillitsvalgte raske på pletten med klagesang og tenners gnis­ sel, akkurat som de er betalt for å gjøre.

Men virker det? Vi har fått flere studentboliger enn vi ble lovet.

Samtidig har studiestøtten stått mer eller mindre på stedet hvil. Et fåtall studenter har fått billigere krypinn, alle har fått mindre å rutte med.

Ikke en særlig god hestehandel, akkurat.

politikernes gunst på en alter­ nativ måte.

presse en stor ball gjennom en firkantet åpning.

I forbindelse med fjorårets statsbudsjett uttalte daværende leder av Student­ parlamentet ved Høgskolen i Bergen at det ikke skulle være nødvendig for studentene å

Studentene er en harmløs vel­ gergruppe. Hvorfor skal en medisinstudent gidde å en­ gasjere seg for en tusing mer i måneden i fem-seks år når det uansett venter millionlønn i enden av studieløpet? Studen­ tene er tålmodige og sier til seg selv at «dette går over», og sit­ ter stille i båten. Det gir stille sjø for politikerne. Dessuten er unge under 30 år den gruppen der færrest gjør borgerplikten sin. Selvfølgelig vet partistrate­ gene det, og dermed er det veldig enkelt å stryke vekk stu­ denter fra listen over velgere som må forføres.

En rekebaguett med studentpamper en gang i kvartalet er en liten pris å betale for politikerne, når det edleste de vet om – nemlig makten – ikke er truet Dersom vi får et regjer­ ingsskifte kommer det endeli­ ge statsbudsjettet som klubbes igjennom i desember til å være et produkt av forhandlinger i Stortinget, uavhengig om vi får en mindre- eller flertallsregjer­ ing. Det er første gangen på åtte år, og vil være en mulighet for studentene til å prøve å vinne

hyre inn kommunikasjonssels­ kapet First House for å få gjen­ nom viljen sin.

Vel, det har fungert for andre grupper, så hvorfor ikke for studentmassen også? Noe må i hvert fall gjøres og nye tanker må tenkes. Akkurat nå virker det som studentene prøver å

En gammel luft­ madrass fra 1996

I disse dager Hver uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

Dagens studenter er godt kjent med «shit, så mange studenter som står i boligkø»-sakene som dukker opp medio august hvert år. 1996 var intet unntak, da Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) hadde over 1000 studenter i boligkø. I mellomtiden ble de ventende studentene henvist til hoteller, sovesaler eller andre steder de kunne rulle ut luftma­ drassen sin.

21. august 1996

Slik blir det for eksempel småbarnsforeldre og eldre som

vinner retorikken i valgkam­ pen og dagsorden ellers – ikke studentene.

Da er en rekebaguett med stu­ dentpamper en gang i kvar­ talet en liten pris å betale for politikerne, når det edleste de vet om – nemlig makten – ikke er truet. Studentmassen må i større grad være en truende velgergruppe som politikerne ikke tør å svikte.

Politikk er beinhard kamp og krever spisse albuer, alltid. Slik det er i dag er rett og slett ikke studentenes albuer spisse nok, og det gjør at de faller i gjen­ nom.

Dog kan spisse albuer, som alt annet, kjøpes for penger.

Illustrasjon: OLE FREDRIK HVIDSTEN

Buss-Erna frir til studentene

Lokalpolitiker Roger Iversen og stortingsrepresentant Erna Sol­ berg går i august 2001 inn for å utvide bussrabatt for studenter, fra prøvdeordningens 25 prosent til en permanent rabatt på 35 prosent. I allværsjakke og bo­ mullsgenser poserer Solberg på det lokale busstoppet, slik hun gjorde før hun ble vant til å pryde avisforsider daglig.

22. august 2001

4

21. august 2013

NYHET

STUDVEST

MENER OVERBOOKING SVEKKER STUDIEKVALITETEN

tidsmangel. Iddeng mener finansieringssystemet, som premierer institusjonene for å få studenter gjennom eksamen, ødelegger. Det samme mener Ola Rydje, leder i Norsk studentorganisasjon. – Insentivet gjør at man dytter flest gjennom utdanning på kortest mulig tid, sier han til Universitas.

Foto: NSO

• Jon Iddeng i Forskerforbundet mener læresteder som tar opp for mange studenter svekker studiekvaliteten, og gjør at ansatte skvises som følge av

Mener Samordna opptak er ink

VIL VIDERE. Anna Shepherd kom til Norge som arbeidsinnvandrer for tre og et halvt år siden, og jobber som gjenstandskonservator ved Universitetsmuseet i Bergen. Planen er å studere medisin ved UiB, men søknadsprocessen har gått i stå.

Australske Anna Shepherd opplever at Samordna opptak vurderer karakterene hennes for lavt på grunn av manglende vilje og kompetanse.

Tekst: MARIE MISUND BRINGSLID Foto: ANDERS HELGERUD

Dermed kommer hun ikke inn på medisinstudiet ved UiB, selv om hun har toppkarakterer fra Australia.

– Etter min mening blir jeg ikke vurdert ut i fra min samlede prestasjon, sier Shepherd, som jobber som konservator ved Universitetsmuseet i Bergen.

Grunnen er at det er to måter å måle karakterer fra videregående skole i Australia på. Den ene er Australian Tertiary Admission Rank (ATAR),

som Shepherd mener må tas med i vurderingen. Ifølge denne rangeringen har hun et karaktersnitt som plasserer henne helt i toppsjiktet.

Samordna opptak (SO) vurderer australske søkere kun ut i fra en annen skala, High School Certificate (HSC), som Shepherd mener er unøyaktig alene, og som potensielt kan gi feil bilde av søkerne.

– Trodde de hadde misforstått Hun har søkt medisinstudiet to ganger. Da hun søkte for første gang ble hun svært overrasket over at hun var så langt unna å komme inn. Ifølge Samordna

– Hvis det var sånn at jeg var helt på grensen til å komme inn, så kunne jeg ha forsått det, men med de karakterene jeg har fra Australia burde jeg definitivt ha kommet inn.

Shepherd klaget på behandlingen av søknaden til Samordna opptak, men fikk avslag.

Hun tok deretter saken videre til Sivilombudsmannen og Likestillings- og diskrimineringsombudet, men fikk ikke medhold i noen instanser.

I år søkte hun om individuell vurdering fra UiB, som kom frem til samme poengsum som Samordna opptak. Nå har hun klaget på avgjørelsen til UiB og

Med de karakterene jeg har fra Australia burde jeg definitivt ha kommet inn Anna Shepherd, konservator ved Universitetsmuseet i Bergen

opptak tilsvarer Shepherds karakterer et snitt på 4,5 i Norge.

engasjert advokat for å få fortgang i saksbehandlingen.

– Først tenkte jeg at de hadde misforstått karakterene mine og at jeg bare måtte vise dem feilene, men nå tror jeg at de ikke vil forstå, sier hun.

Skuffet over SO I 2012 var det 1189 norske studenter som tok hele graden sin i Australia, mens det bare var fem australske studenter som søkte om opptak til norsk universiteter. Shepherd tror få søkere og manglende kompetanse om det australske karaktersystemet kan forårsake problemene.

Hun er også skuffet over informasjonen hun har fått fra Samordna opptak.

– De har vært helt forferdelige å forholde seg til. Jeg har måttet kjempe for å få vite noe som helst om hvordan de har vurdert meg og behandlet saken min.

Bjørn Eirik Ingebrigtsen, Shepherds advokat, mener HSCtallene som Samordna opptak

DETTE ER SAKEN

• Anna Shepherd fra Australia har søkt opptak til medisinstudiet ved Universitet i Bergen, men har fått avslag på grunn av for lav poengsum. Hun mener at Samordna opptak har brukt feil metode og feil karakterer når de har regnet om karakteren hennes til norske karakterer. Samordna opptak har valgt å ikke ta med resultatene fra ATAR når de har vurdert vitnemålet til Shepherd.

• ATAR fungerer som et mål på samlede faglige prestasjoner i New South Wales Higher School Certificate i forhold til andre studenter.

• HSC-karakterene viser hvor godt studenten har prestert i forhold til en gitt standard i hvert fag.

• I Australia kan man ikke søke opptak til universitetet kun på karakterer fra HSC. Kilde: Universities Admissions Centre og Board of studies, New South Wales.

STUDVEST

5

21. august 2013

BIOLOGIMILJØ KAN BLI SFF

BEMANNINGSBYRÅER ETTERLYSER STUDENTER

BI-STUDENTER SVIR AV TUSENER PÅ FADDERUKEN

utdanning (SFF). NOKUT etablerer sentre for fem år av gangen, med mulighet for fem års forlengelse, og hvert senter får tre millioner kroner årlig i støtte. 8. november vil tre av de åtte søkerne få status som SFF. Det skriver UiBs internavis På Høyden.

vi tro Hilde Lekven, direktør i Adecco region vest. – Vi har spesielt mye ledig innen bank og finans, og det er stort behov for lærervikarer. I tillegg har vi mange kundeservicejobber og ledige stillinger som servitører, sier Lekven til BT.

å delta må du ut med 1810 kroner bare i inngangspenger. – Jeg har valgt å la være å ta ferie i sommer, og heller jobbet og tenkt at det som blir til overs skal gå til fadderuken, sier student Josefine Birkeland til Dagens Næringsliv.

Institutt for biologi ved Universitetet i Bergen (UiB) er blant åtte av BI i Oslo koster det å delta i fadderuken. «Fad• • Nå som semesteret er i gang er pågangen fra studenter stor hos derullan» • På Handelshøyskolen 24 søkere som fortsatt kjemper om status som Senter for fremragende bemanningsbyråene. Likevel er det gode muligheter for å få jobb, skal innebærer blant annet konserter og regatta i Oslofjorden. For

kompetente legger til grunn ikke tilsvarer et norsk vitnemål.

– Etter vårt skjønn er det slik at når de sammenligner HSC-vitnemålet med et norsk vitnemål, blir det feil.

Vitnemålene er ikke sammenlignbare for HSC-vitnemål utstedt før karakterreformen i Australia i 2001, sier han.

Saken skal etter hvert opp til behandling i Den sentrale klagenemnd ved UiB. Ingebrigtsen håper klagenemnden vil være mer lydhøre enn de andre instansene som har behandlet Shepherds sak.

– Hun opplever at de har oversett de faktaene hun legger frem, at de ikke har undersøkt tilstrekkelig, og at de heller ikke har kommentert hennes side av saken i tilstrekkelig grad under behandlingen, sier advokaten.

Avviser kritikken I en e-post til Studvest presiserer rådgiver i Samordna Opptak, Ingunn Egedius, at søkere med utenlandsk utdanning rangeres etter de samme prinsippene som søkere med utdanning fra Norge.

– Samordna opptak kan ikke benytte andre lands rangeringsregler når vi rangerer søkere, vi må følge den norsk opptaksforskriften. ATAR-en baserer seg på resultatene fra videregående skole, men inneholder blant

annet en vekting av ulike fag, samt en sammenligning av avgangselever fra et enkelt årskull.

Disse prinsippene benyttes ikke ved rangering av søkere til norske universiteter og høgskoler, og vi benytter derfor ikke denne indeksen, skriver Egedius.

Hun påpeker at Samordna opptak følger den norske opptaksforskriften og aldri benytter andre lands rangeringsregler.

– For eksempel vil en søker fra USA ikke bli behandlet med sin SAT-score, anbefalelsesbrev eller motivasjonsbrev, men med sine karakterresultater fra High School.

Hun avviser kritikken fra Shepherd om at Samordna opptak mangler kunnskap om det australske karaktersystemet.

– Samordna opptak har tilstrekkelig kjennskap til det australske karaktersystemet. Vi baserer vår kunnskap på offisiell informasjon fra Australia, og er blant annet i dialog med Australian Education International og de ulike utdanningsmyndigheter i hver delstat i Australia. Vi samarbeider også med opptaksmyndighetene i Sverige og Danmark, og utveksler kunnskap om andre lands utdanningssystem, skriver hun.

Inntil nylig opplyste Samordna opptak på sine nettsider at et såkalt Victorian Certificate of Applied Learning (VCAL) fra Australia godkjennes som generell studiekompetanse i Norge.

VCAL er ifølge australske myndigheter et kompetansebevis for yrkesutdanning. Med andre ord kunne australske yrkesfagelever i realiteten søke

Mangler fortsatt pensumlister En uke etter studiestart mangler fortsatt en tredjedel av pensumlistene ved UiB. Det kan i verste fall gå ut over eksamenslesingen, mener lederen i Studentparlamentet.

Tekst: LARS E. MÅSEIDE Foto: JONAS J. EIAN

Yrkesfagelever kunne få studiekompetanse Samordna opptak har til nå åpnet for å godkjenne australsk yrkesutdanning som bevis på generell studiekompetanse, men vil nå fjerne det.

ETTER FRISTEN. Selv om Studia har hyllene fulle med pensumbøker, mangler fortsatt bestillinger fra store deler av fagene på grunn av at pensumlistenene ikke er levert. - Kanskje vet ikke foreleserne hvordan det gjøres, spør Livar Bergheim i Realistutvalget.

seg inn på norske universiteter og høgskoler.

Samordna opptak innrømmer at de tidligere ga søkere med VCAL generell studiekompetanse, men at det nå vil endres og fjernes fra nettsidene.

– Vi har ikke hatt noen søkere med denne bakgrunnen de siste årene, så ingen har fått generell studiekompetanse på feil grunnlag, skriver Ingunn Egedius i Samordna opptak i en e-post til Studvest.

Realistutvalget har laget en oversikt som viser hvor mange fag ved Universitetet i Bergen (UiB) som har registrerte pensumlister. En uke inn i det nye semesteret har kun 66 prosent av fagene registrert sine lister, til tross for at fristen for innlevering er 1. juni.

pensumbøkene sine i tide. Leder i Studentparlamentet ved UiB, Bjørn Kristian Danbolt, blir oppgitt når Studvest opplyser han om tallene.

– Det er ganske uheldig, og det er dumt at pensum ikke er klart til semesterstart. Det er en grunn til at fristen er 1. juni, og jeg har selv erfart gjennom flere år som student at pensum kan komme for sent. Det kan gjøre eksamenslesingen enda vanskeligere, sier Danbolt.

– Fortvilende Anne Posner, administrerende direktør i Studia, forklarer at dette er noe som skjer hvert år, men hun håper det ikke går ut over studentene.

– Det er fortvilende for alle parter. Vi er helt avhengige av at

Dette er nok et større problem på papiret enn i virkeligheten Arne Tjølsen, visedekan for utdanning ved Det medisinsk-odontologiske fakultet ved UiB

– Det er dårlig oppfølging fra universitetets side. Noen mangler vil det av forskjellige grunner selvsagt være. Vi krever ikke 100 prosent, men i hvert fall mye mer enn det er nå, sier Livar Bergheim i Realistutvalget, som tar mastergrad i programvareutvikling ved UiB. – Uheldig Pensumlistene registreres av foreleserne eller de fagansvarlige for hvert fag. Manglende pensumlister kan føre til en dominoeffekt, som gjør at studentene ikke får

foreleser sender inn pensumlistene for at vi skal kunne bestille bøkene i tide, og vi bruker mye av sommeren på å purre på universitetet. Stort sett går det i orden, men vi håper det ikke går ut over eksamenslesingen, forteller hun.

Aller verst ut kommer Det medisinsk-odontologiske fakultet (MOF), som mandag 19. august hadde pensumlister for bare 46 prosent av fagene. Statistikken strekker seg tilbake til 7. juni, altså en uke etter fristen. Da hadde MOF bare 11 prosent av listene registrert. Arne Tjølsen, visedekan

for utdanning ved fakultetet, syns det er en stor utfordring.

– Vi tar dette høyst alvorlig, men tror ordningen i utgangspunktet er bra. Jeg tror ikke fagpersonene på universitetet ser viktigheten av pensumlistene, så vi må bli strengere og informere bedre om dette, mener Tjølsen.

– Større problem på papiret Han tror likevel problematikken ikke er like alvorlig som statistikken viser, blant annet fordi studentene kan ha fått beskjed på andre måter, eller at det er emner som går over flere semestre, og derfor ikke registrerer lister hvert semester.

– Dette er nok et større problem på papiret enn i virkeligheten.

Samtidig er nok de ansatte for dårlige til å bruke nettsidene, spesielt på MOF der vi har mange kliniskog deltidsansatte. Men jeg har ikke hørt at dette har gått ut over eksamenslesningen, sier Tjølsen.

PENSUMLISTER I PROSENT (PER 19.8.)

• Det juridiske fakultet: 89,7 • Det samfunnsvitenskapelige fakultet: 82,3 • Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet: 75,6 • Det psykologiske fakultet: 52,7 • Det humanistiske fakultet: 50,9 • Det medisinsk-odontologiske fakultet: 46,4

6

21. august 2013

STUDVEST

NYHET

Rødt vil kutte boligsparing 5000 studentboliger årlig, storstilt utbygg­ ing av kommunale utleieboliger og fjerning av BSU-ordningen er Rødts forslag for å gjøre det lettere å være student på boligmarkedet.

Tekst: ANDERS SÆTRA Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

– Selv om regjeringen har økt studentboligbyggingen de siste årene, har antallet studenter vokst så kraftig at det ikke har monnet, sier Marte Teigen, Rødt Hordalands sjettekandidat til Stortinget og bachelorstudent ved Kunst- og designhøgskolen i Bergen.

En titt på Norsk studentorganisasjons (NSO) boligundersøkelse for 2013 bekrefter det Teigen sier. Dekningsgraden nasjonalt har vært noenlunde stabil over tid, og ligger på omtrent 14 prosent, ganske langt under målet om 20 prosent som studentsamskipnadene og NSO har satt seg.

Vil bremse prisveksten Rødt vil også ha kraftig utbygging av kommunale utleie­boliger, som også kan tilbys studenter. Poenget er å bygge så mange boliger at det etableres et reelt tilbud på siden av markedet, både for å tilby studenter bolig til kostpris, og for å stagge prisveksten i det private marke­det.

– Selv om vi når målet om 20 prosent dekningsgrad, vil fortsatt 80 prosent av studentene måtte forholde seg til det private leiemarkedet. Ved å tilby flere kommunale boliger vil det dempe presset i markedet, samtidig som disse boligene også kan tilbys studenter til kostpris, sier Odd Arild Viste, førstekan-

MER AV DETTE. Marte Teigen og Odd Arild Viste i Rødt Hordaland vil ha flere prosjekter som Grønneviksøren, der det nettopp er åpnet 727 nye studentboliger.

fjerne «Boligsparing for ungdom» (BSU). Det er en ordning som er ment å hjelpe førstegangs­kjøpere inn på boligmarkedet.

– Hvorfor mener dere BSU er urettferdig?

– Vi ser at de som når den øvre grensen for hvor mye man kan spare i BSU ofte er de som får hjelp fra foreldrene, og det skaper en ordning som hjelper de som har mest fra før. Samtidig er det bare fire av ti BSUsparere som faktisk bruker pengene på bolig, sier Teigen.

– Fjerningen av BSU skal være med å betale for de nye boligene. Er det nok?

– Vi har regnet på at det BSU koster i dag vil kunne subsidiere

Det private leiemarkedet som preger byene i dag er ekstremt spekulativt Arild Holt-Jensen, professor emeritus i geografi ved UiB

didat for Rødt Hordaland.

I tillegg vil partiet ha den statlige tilskuddsdelen opp til 50 prosent, og heve kostnadsrammen. I dag må studentsamskipnadene bygge til under 700 000 kroner per hybel for å få støtte fra staten.

Ut med BSU For å betale for gildet vil Rødt, som eneste parti, blant annet

1000 boliger. Resten vil kunne dekkes inn ved en mer rettferdig beskatning på bolig, sier Odd Arild Viste.

– Profitt preger boligmarkedet Arild Holt-Jensen, professor emeritus i geografi ved Universitetet i Bergen, har skrevet en rapport for den venstreorienterte tankesmien Res Publica om utfordringene i boligpolitik-

ken. Han støtter Rødts forslag om å bygge langt flere studentboliger.

– Flere studentboliger vil bremse noe av det ekstremt opphausede hybelpresset og leieprisene som vi ser nå. Det private leiemarkedet som preger byene i dag er ekstremt spekulativt, og jeg syns det er problematisk at profitt i veldig stor grad preger boligmarkedet, sier Holt-Jensen.

Å fjerne BSU-ordningen, slik Rødt går inn for, tror han deri-

mot er en dårlig idé.

– Det tror jeg ikke hadde vært lurt. Det er allerede veldig vanskelig for nyutdannede å konkurrere på boligmarkedet, og BSU er en hjelp. Men det er klart at BSU ikke er løsningen på boligproblemet, sier Holt-Jensen. ­

SÅ MANGE STUDENTBOLIGER VIL PARTIENE BYGGE HVERT ÅR:

• Rødt: 5000 • SV: 2000 • Ap: 3000 • Sp: 1500 • MDG: 3000 • V: 2000 • KrF: 3000 • H: 2-3000 • Frp: 2000

– Hårreisende å fjerne BSU Høyre er enige i at det må bygges flere studentboliger, men vil heller styrke BSUordningen enn å fjerne den.

– Vi er helt enige med Rødt i at det trengs flere studentboliger, og ønsker å legge til rette for at det bygges 2000 til 3000 boliger i året. Det er også et problem at kostnadstaket er for lavt, slik at boligene som bygges har for dårlig kvalitet. Derfor vil vi heve taket, og bygge flere boliger i pressområdene, som i Bergen,

sier Charlotte Spurkeland, leder i Høyres Studenter og Hordaland Høyres åttendekandidat til Stortinget.

Selv om hun er enig i at det trengs flere studentboliger, tror hun ikke Rødts forslag om 5000 i året er gjennomførbart.

– Nå legger kanskje ikke heller Rødt opp til å være med å styre, men jeg tror ikke det er realistisk.

Forslaget om å fjerne BSU faller ikke i god jord hos høyrepolitikeren.

– Jeg syns det er ganske hårreisende at Rødt ønsker å fjerne BSU-ordningen, som faktisk gjør

det mulig for unge å komme seg inn på boligmarkedet. Vi vil heller doble beløpet man kan spare fra 150 000 til 300 000, heve fradragssatsen fra 20 til 28 prosent, og heve taket for hvor mye man kan sette inn til 25 000 kroner i året. I tillegg vil vi fjerne kravet om 15 prosent egenkapital for å få boliglån, sier Spurkeland.

STUDVEST

7

21. august 2013

NYHET

FRIVILLIG. Rundt 200 medisinstudenter deltok 14. og 15. august på førstehjelpskurs på Haukeland Universitetssykehus. Kurset er drevet nesten helt på dugnad, på initiativ fra studentene selv.

Legger press på fakultetet

Mens de venter på å få mer undervisning i akuttmedisin, fortsetter studentene å arrangere førstehjelpskurs selv.

Tekst: JONAS TJELDFLAAT Foto: JARLE HOVDA MOE

– Fakultetet gir oss et klapp på skulderen, men ellers får vi lite respons, sier Einar Kaarstein, leder i Bergen Akuttmedisinske Studentforening (BAMS).

For ett år siden skrev Studvest om at BAMS arrangerte fagdag, med mål om å få mer akuttmedisin på pensum. Siden den gang har fakultetet gjort lite for å imøtekomme studentene, ifølge Kaarstein.

Drevet på dugnad – Vi håper å opplyse fakultetsledelsen om at studentene brenner sterkt for det her, men så langt har de ikke fått det inn i planverket. Så vi arrangerer nytt kurs til høsten, sier Kaarstein.

Målet er at førsteårsstudentene skal få satt av en hel uke til førstehjelpsundervisning i starten av studieåret. Per i dag legger fakultetet kun opp til to dagers kursing.

– Også vil vi at studentene som er instruktører her skal få lønn. Per i dag gjør vi mye av fakultets jobb gratis, sier han.

Kaarstein mener pengemangel kan være en grunn til at responsen fra fakultetsledelsen har vært laber.

Det er alltid en fare for at vi gjør det for lett for fakultetet ved å arrangere alt selv, men vi vil vise at dette er noe vi tror på og vil jobbe knallhardt for Anne Berit Guttormsen, professor ved Det medisinsk-odontologiske fakultet ved UiB

Nå arrangerer BAMS førstehjelpskurs «på vegne av fakultetet», i samarbeid med Norsk Folkehjelp og Medisinsk ferdighetssenter ved UiB.

– God undervisning koster – Ferdighetssenteret har spurt om penger til å lønne instruktører i mange år, så det er klart at det mangler midler. Vi er opptatt av at studentene som underviser

her får lønn, slik det er vanlig når studenter underviser på andre fagområder.

Basert på erfaringer fra Universitetet i Tromsø regner BAMS med at kurset vil få en prislapp i hundretusenkronersklassen.

– Hvis man skal ha god undervisning koster det litt, sier Kaarstein.

– Hvorfor er det viktig at studentene får undervisning i akuttmedisin helt fra første året av?

– Jo tidligere man begynner, desto bedre rustet er man når man begynner i turnus eller praksis. Man møter det også som privatperson. Bare i fadderuken kan det skje at man må bruke førstehjelp på en full person, sier Kaarstein.

– Tunggrodd system Den faglige veiledningen på kurset står overlege i anestesiologi og professor ved Det medisink-odontologiske fakultet Anne Berit Guttormsen for.

Hun mener det tar tid å gjøre endringer på universitetet.

– Universitetet er et tunggrodd system hvor endringer tar tid, i tillegg til at de har dårlig økonomi. De venter nok og ser hva arbeidet med den nye lære-

planen bringer, før de vil gi noen klare signaler, sier Guttormsen.

– Risikerer dere å bli en hvilepute for fakultetet?

– Det er alltid en fare for at vi

gjør det for lett for fakultetet ved å arrangere alt selv, men vi vil vise at dette er noe vi tror på og vil jobbe knallhardt for, sier Guttormsen.

Vil innfri studentkravene

Fakultetsledelsen er takknemlige for studentenes initiativ, og lover bot og bedring.

Visedekan for utdanning ved Det medisinsk-odontologiske fakultet, Arne Tjølsen, lover at fakultetet skal støtte opp om førstehjelpskurset i fremtiden.

– Det er bra at studentene har vært med på å dra i gang dette kurset. Vi er veldig med på at dette skal inn i planen, sier han.

Ifølge Tjølsen legger fakultetet nå opp til et lengre kurs i førstehjelp senere på høsten, og i den nye studieplanen for medisin planlegges et ukelangt kurs i første semester.

Han sier også at instruktørene skal få lønn for arbeidet de gjør.

– Det er klart at kurset ikke skal basere seg på frivillig arbeid, sier Tjølsen.

Visedekanen peker på at det dårlige tilbudet på fakultetet har ført til at Norsk Folkehjelp har etablert konkurerende førstehjelpskurs.

– Studentene skal ikke måtte melde seg inn i andre organisasjoner for å lære førstehjelp.

I tillegg til å arrangere førstehjelpskurs, har BAMS laget et helt nytt utkast til fagplan i samarbeid med fagmiljøet.

Tjølsen vil imidlertid ikke garantere at alle ønskene blir inn­fridd.

– Vi kan garantere at noe av det kommer med i den nye planen, men vi kan ikke love at vi tar med hele fagplanen uendret.

Ifølge Tjølsen er det allerede for mye i den eksisterende studieplanen.

– Vi kan ikke bare putte ting inn. Da må vi samtidig vurdere hva som skal fjernes, sier Tjølsen.

8

21. august 2013

STUDVEST

NYHET

Ett års læring på én eksamen

MISFORNØYD. I tillegg til å være misfornøyd med strukturen på studiet sitt, er lærerstudenten Erna Bjørk også misfornøyd med informasjonsflyten fra HiB. – For eksempel er de trege med å komme med informasjon om hvor vi skal ha praksis, sier hun. Ifølge HiB skyldes dette stor mangel på praksisplasser i Bergen kommune.

Lærerstudentene ved HiB blir testet i teori som de lærer i høst først i mai. I tillegg må de ha fysikk, kjemi, geologi og meteorologi på samme eksamen.

Tekst: KIM ARNE HAMMERSTAD Foto: ANDERS HELGERUD

Ved lærerutdanningen på Høgskolen i Bergen reagerer studentene på at de må ta eksamen som tester dem i teori som det ble undervist i semesteret før.

Spesielt rettes det kritikk mot naturfaget.

For studentene som tar grunnskolelærerutdanning for første- til syvendeklasse går naturfag over to semestre, til tross for at faget bare er på 15 studiepoeng. I tillegg er faget seksjonert opp i fire forskjellige fag – fysikk, kjemi, geologi og meteorologi.

Ulike fag – Fagene er svært ulike, og da vi skulle repetere til eksamen

i mai ble det vanskelig å huske hva vi hadde gjennomgått i de to geologitimene vi hadde i september, sier Erna Bjørke, som er lærerstudent ved HiB. Hun mener at det hadde vært bedre dersom faget hadde blitt delt opp i to, der man for eksempel hadde en avsluttende eksamen i geologi og kjemi til jul, og de resterende fagene til sommeren.

– Da hadde det vært mye lettere å holde orden på både naturfag og de andre fagene som kommer på toppen i mai.

– Tror du problemene kan påvirke kvaliteten på lærerne når de kommer ut i arbeidslivet?

– En dårlig relasjon mellom HiB og studentene kan smitte videre til arbeidslivet, sier hun.

Ikke optimalt Bård Husby, leder av Studentrådet for lærerutdanning ved HiB, mener at løsningen er langt fra optimal for studentene.

– For det første vil eksamenene hope seg opp på vårparten.

Mye læres og mye glemmes på ett år, og det er klart det er tøft

å forberede seg til disse eksamenene. Videre vil det få store konsekvenser når en student ikke består et arbeidskrav eller en forprøve. Da må faget som oftest tas på nytt, over et helt år, sier han.

Husby skjønner ikke hvorfor fagene ikke blir delt opp, når muligheten åpenbart er der.

– De fleste fag er uansett delt inn i emner, og det er vanskelig å se hvorfor en ikke kunne hatt flere små fag, samt holde seg innenfor et semester, sier Huseby.

sjonen bare anledning til å arrangere én eksamen per 15 studiepoeng, og da er det naturlig å ha den i mai etter endt studieår, sier Erstad.

Han påpeker at det tilsvarende naturfaget for femte- til tiendeklasse er på 30 studiepoeng, og her får studentene to eksamener – én til jul og én til sommeren.

Hadde det vært opp til Erstad skulle alle naturfagsstudentene fått to eksamener, men han viser til begrensende rammer som de må jobbe innenfor.

De fleste fag er uansett delt inn i emner, og det er vanskelig å se hvorfor en ikke kunne hatt flere små fag, samt holde seg innenfor et semester Bård Husby, leder av studentrådet ved lærerutdanningen på HiB

Rammene bestemmer Leder for naturfagsseksjonen ved HiB, Karstein Erstad, peker på rammer som årsak til at studentene må testes i teori åtte måneder etter at de fikk undervisning i det.

– Når det gjelder 15-poengsfaget får naturfagssek-

– Organiseringen og oppbygningen av naturfagstudiet er bestemt av nasjonale rammeplaner for naturfag og ellers hvordan Høgskolen i Bergen har valgt å organisere oppbygningen av grunnskoleutdanningen, sier han.

Ikke primært økonomi Prodekan for undervisning ved Avdeling for lærerutdanning på HiB, Tjalve Madsen, sier at det i hovedsak er det pedagogiske hensynet som ligger til grunn for at studentene må ta én eksamen i faget.

– Vi har en tommelfingerregel om at vi ønsker å holde oss til emner på 15 studiepoeng for å hindre oppsplitting av fagene i mindre enheter, som for eksempel fempoengsmoduler, sier han.

Likevel vedgår Madsen at også økonomi spiller en viss rolle.

– Det er også et element av økonomi, men totalvurderingen er at dette er den beste løsningen, også pedagogisk. Like fullt er dette åpent for evaluering, og dersom det er gode argumenter mot dagens ordning er vi villige til å lytte til det, sier prodekanen.

Sjekk om vi har tilbudspakke på ditt pensum!

• De rette bøkene • De rette prisene • Alt i en pakke

Tilbudsperiode f.o.m. 1/7 t.o.m. 30/9-13.

Bokpakker

Gjelder ikke alle pensumlister.

Tilbudet lar seg ikke kombinere med andre tilbud.

Bokpakker kun tilgjengelig i butikk.

Annonse StudVest bokpakker 2013.indd 1

30.07.2013 14:35:19

tre av høyres hjertesaker:

tre av høyres løsninger: Heve inntektstaket i Lånekassen, slik at du kan tjene mer før stipendet avkortes.

Bygge 2 000 til 3 000 nye studentboliger i året.

Les mer på valg.hoyre.no

Fordi Norge trenger

Foto: C.F.Wesenberg

Hver stemme teller. Du kan avgjøre om det blir 12 år med rødgrønt styre, eller en borgerlig regjering med nye ideer og bedre løsninger.

Øke BSU-grensen til 300 000 kr, og øke skattefradraget.

10

21. august 2013

DEBATT Tvitra ytringar Julie Andersland @JulieAndersland Du vet du begynner å bli gammel når de nye studentene ser ut som ungdomsskoleelever. #studiestart

STUDVEST

Leserinnlegg: Maks 2500 tegn inkl. mellomrom.

Kronikk: Maks 4500 tegn inkl. mellomrom.

Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til debatt@studvest.no, og legg ved et portrettfoto.

Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte tekster, samt å publisere innleggene på studvest.no.

Takk til alle fadderheltene!

Marit Bjøntegård @mbjontegard Etter ni uker med feriejobbing, virker det som om sommerferien starter nå. #studiestart #slapintheface Tommy Aarethun @TommyAarethun Høyrt på #faddervors i bakgården: Me går om fem minutt, INGEN drikking offentleg og er det nokon som vil ha vatn før me går? Kul fadder!

Ingrid Hovland Holm @IngHovland Å, eg er gammal. Høyrd frå student: “Greys Anatomy? Å ja, det såg eg på då eg var liten.”

Ola Magnussen Rydje @rydje Forbrukerøkonomene slår til igjen, nå i Dagsavisen.

Tipsene til studenter: bo billig, tjen mer, få penger hjemmefra. Da løste det seg da.

Studentguide Bergen @studentibergen Slutt å se ned på masterstudenten på HF. Du har bare gått på Handelshøyskolen i to dager!

Henning Warloe @HWarloe MANGE VAR SINTE på Rødts rikingsafari igår. Særlig Høyrefolk på boligjakt som gikk glipp av muligheten til å se de mest aktuelle områdene.

Petter Omdal @petteromdal Ekstra hyggelig å starte et nytt skoleår når kantinedama omfavner deg med en gang du setter foten innenfor kantina. #marthe @ SiBergen @UiB Rikke @RikkeKrey Den følelsen når man har brukt kredittkort hele fadderuken for å så få studielånet inn på konto Eva @Evaeri Ein time att av sommarjobbingen. 11 veker har gått fort, men lite avslapping. Klar for studiestart og tyske verb på mandag? Njaaaaaa....

Arkivfoto: SESILIE BJØRDAL

Daniel Nygård @DaNygard Nå har fadderuken fått mye kjeft. Men alvorlig, en vanlig lørdag ute i Bergen er mye verre.

STUDIESTART BJØRN KRISTIAN DANBOLT LEDER OG INTERNASJONALT ANSVARLIG STUDENTPARLAMENTET VED UNIVERSITETET I BERGEN

En fantastisk fadderuke er forbi. En fantastisk start på hva som vil bli et fantastisk semester og mest sannsynlig en fantastisk studietid. Nå har jeg akkurat nevnt ordet fantastisk fem ganger i løpet av tre setninger, men det å skildre hvor herlig og begivenhetsrik uke fadderuken er, tenker jeg ikke å gjøre her. Jeg tenker å dedikere denne kronikken til alle heltene, nemlig fadderstyret – de som gjør fadderuken mulig.

Som fadderbarn tenkte jeg aldri over dere, jeg la aldri merke til dere eller visste egentlig ikke helt hvem dere var. Jeg tenkte aldri over at det faktisk hadde vært mange som hadde jobbet i flere måneder for å forberede tidenes mest intensive og morsomme uke. At det faktisk hadde vært noen som hadde booket han quizmasteren på Ricks første dagen, leid Lille andre dagen, satt opp et hoppeslott utenfor Studentsenteret tredje dagen, hatt grilling i Nygårdsparken fjerde dagen og arrangert togafest på Kvarteret femte dagen.

Som ny student og fadderbarn tenkte i hvert fall ikke jeg så mye på sånne ting. Da gikk det heller i å finne ut hvor de beste uteplassene lå, den hippeste ka-

feen, få lånt bøker av sine faddere, finne frem til biblioteket og bare bli kjent med byen.

Den stereotypiske fadderen tror jeg heller ikke tenker så mye på at det faktisk er mange som står bak alt det arbeidet som gjør at man blir tidenes kjendis for en ukes tid. Jeg tenkte i hvert fall ikke så mye på dere da jeg var fadder selv året etter. Joda, man ser dere så vidt på fadderfesten søndagen før det hele braker løs. Man får den velkjente fadder t-skjorta og drikker øl så det går langt over lykkepromillen.

Allikevel så tenkte jeg selv aldri over som fadder at det var noen som hadde jobbet for at det skulle stå Chess, Deloitte og en haug med andre sponsorer bakpå tskjorten min. Man tenker ikke over de heltene som har slitt i mange timer for å få inn sponsorpenger slik at fadderen med sitt entourage av fadderbarn kunne gå gratis på Feliz og spise gratis kebab som felles nattmat på en sliten lokal sjappe.

Min jobb var å være kjendis i en svett t-skjorte en ukes tid før det braket løs med studiene.

Det er selvfølgelig alle dere i fadderstyrene på alle fakultetene jeg dedikerer denne kronikken til. Dere er heltene! Dere er som fotballdommerne! Dere gjør at hele fadderuken kan arrangeres. Dere legges ikke merke til når dere gjør en fremragende jobb, men dere får kjeft av alle og enhver når dere gjør

et par små feil. Da ofte i mediene og ofte for feil og tabber ikke engang dere kan ta skylden for.

Men i slutten av agurktiden har vel ikke mediene eller syrlige kommentatorer så mye annet å skrive om enn fulle fadderbarn som de hevder ødelegger imaget til Bergen by. «Fadderuken forsøpler byen», «fulle fadderbarn ødelegger Bergens gode rykte», det er noen av de klassiske overskriften man ser på nettavisene i starten av hvert semester. Jeg mener at de artiklene og kommentatorene ofte bommer.

Dette er fordi mediene mange ganger ikke klarer å formidle de positive verdiene som hele fadderuken står for og at det er den beste måten å bli kjent med Bergen by, hele universitetet og alle medstudentene.

Spesielt de siste årene har fadderstyrene gjort en fremragende innsats for å gjøre fadderuken til et inkluderende, vitalt og konstruktivt arrangement. Fra å være en uke lang fyllefest har fadderstyrene på alle fakultetene klart å forme fadderuken til å bli et velorganisert arrangement som gir alle studentene den definitivt best muli-

ge starten på studietiden. I år vil jeg også berømme at Kvarteret har satset mer på kaffe enn øl, SiB sitt lykkepromille-prosjekt, og den viktige faddervakt-ordningen som gjør at man kommer seg trygt hjem. Dette gjør Fadderuken til et mye tryggere arrangement.

Men nå er det hele over. Nå er det et år til vi i Studentparlamentet vil se et hoppeslott utenfor kontorene våre på Studentsenteret. Det er et år til jeg vil høre faddergruppene som synger på Kumbaya My Lord på vei til byen. Det er et år til jeg vil se rektor gå rundt i refleksvest midt på natta for å passe på slitne fadderbarn. Det er et år til enda et kull med nye studenter vil bli ønsket velkommen til Bergen by på en best mulig måte gjennom en godt planlagt og velorganisert fadderuke.

Du kan bli også bli en helt, fadderstyrene rekrutterer og legger planer gjennom store deler av året.

Fadderuken er over og nå starter det vi har søkt oss til Bergen for – nemlig studiene.

Lykke til med semesteret!

Hver uke skriver representanter fra Sp-UiB, Studentersamfunnet, Sp-HiB, Velferdstinget og NHHS i Studvest.

STUDVEST

11

21. august 2013

DEBATT

STUDVEST.no/meninger

Her finner du leder­artikler, kronikker, kommentarer og ­leserdebatt

Tusen takk for innsatsen!

STUDIESTART DAG RUNE OLSEN OG ODDRUN SAMDAL REKTOR OG VISEREKTOR FOR UTDANNING VED UNIVERSITETET I BERGEN

Fadderveka til UiB er vel i hamn!

Tusen takk til alle dykk som fekk ho vel i hamn. Det nye rektoratet er svært glade for at fadderveka blei slik ei god fadderveke skal vere - ei blanding av faglege og sosiale tilskipingar for dei nye studentane og med positiv profilering av UiB - også overfor borgarane i Bergen. Æra for ei vellukka veke skal særleg alle studentane ha, som har engasjert seg i fadderstyre og som fadrar. Vi veit det ligg omfattande arbeid bak å få til ei god fadderveke – og at dette arbeidet startar minst eit halvt år før sjølve tilskipingane.

Rektoratet ønskjer også å gi honnør til Faddervaktordninga etter mal av natteramnane under leiing av jusstudent Kurt Alexander Bakkevig. Opplegget er eit samarbeid mellom studentane ved UiB, HiB, NHH, NLA og BI, og det var første året det vart testa ut. Politiet skryt uhemma

av tiltaket og kommenterer at det aldri har vore så fritt for bråk og fulle studentar i sentrum under fadderveka som i år. Det skuldast nok at faddervaktene var synlege i heile sentrum og kunne hjelpe studentar som enten ønskte å bli fylgde heim eller trengte anna assistanse. Takk til alle dykk som gjekk lange nattevakter gjennom heile veka.

Rektoratet gjekk også nokre nattevakter og fekk bekrefta politiet sitt inntrykk. I tillegg såg vi at fadrane var flinke til å følgje opp faddarbarna sine og sikre at alle blei med på dei ulike aktivitetane.

Nytt av året var også eit femtimars opplæringskurs for fadrane. Dette tilbodet blei organisert av Studieadministrativ avdeling på oppmoding frå fadderstyra.

På kurset fekk fadrane møte representantar frå politi og ambulansetenesta som ga gode råd.

Fadrana fekk også opplæring i førstehjelp og oversikt over kva episodar som kan skape negative oppslag i media. Det overordna føremålet med kurset var å gjere fadrane trygge i rolla si som vertskap for ei gruppe nye

studentar og også framheve kor viktige dei er som rollemodellar og ambassadørar for UiB. Fadrane har verkeleg tatt oppgåvene på alvor. Under heile veka syda det av god stemning når faddergruppene var ute og gjekk– både På Høyden og i sentrum.

Vidare har fadrane i år også fått til eit godt samarbeid med fakulteta om fagdagar med ein første introduksjon til studiefaga for dei nye studentane. Her har det vore førelesingar og omvisingar på fakulteta. Rektoratet vil nytte høvet til å takke både

fekk høve til å søkje om tildeling av midlar til ulike tilskipingar og i alt fekk 13 tiltak stønad, t.d idrettsdagar, føredrag, debattar, byvandring og innsamlingsaksjonar. Ein føresetnad for tildelinga var at ho skulle gå til eit rusfritt tiltak. Midlane vart bevilga av Universitetsstyret etter at tidlegare års fadderstyre har påpeika at alkoholfrie tilskipingar er kostnadskrevjande om dei skal ha tilstrekkeleg god kvalitet til at dei blir attraktive å delta på. Breidda i årets aktiviteter har nok også vere med på å gjere fadderveka vellukka.

Breidda i årets aktiviteter har nok også vere med på å gjere fadderveka vellukka fakulteta og studieadministrativ avdeling som har stilt opp for å bistå fadderstyra og studentorganisasjonane i å lage eit godt program for fadderveka.

Læringsmiljøutvalet ved UiB har også spela ei sentral rolle gjennom ansvaret for å dele ut kr 500 000 til kulturelle, sportslege og sosiale tiltak. Fadderstyra

Rektoratet ønskjer også å framheve og takke to andre sentrale aktørar som har bidrege svært positivt til Fadderveka.

Den eine er Kva rteret som har stilt lokala sine til disposisjon og også servert gratis kaffi heile veka som alternativ til alkoholhaldig drikke.

Den andre aktøren er SiB med

sitt Lyk keprom illeprosjekt.

Gjennom kurs og informasjon har prosjektet sett positivt fokus på moderat inntak av alkohol under Fadderveka, noko som truleg også er spegla i at det i år har vore mindre synleg fyll i gatene. Takk for målretta og omfattande innsats frå våre to gode samarbeidspartar!

Når no fadderstyra, fadrane, faddervaktordninga, fakulteta, Studieadministrativ avdeling, SiB og Kvarteret set seg ned og evaluerer opplegget, har de god grunn til å kjenne dykk tilfredse og stolte over Fadderveka de nett har avslutta. Skulle de sjå område de meiner kan gjerast betre eller nye satsingar som bør inn, vil rektoratet gjerne få del i vurderingane dykkar. Vi ønskjer å vere med å støtte opp om tiltak som kan skape like gode rammer for studiestarten neste år – og om mogeleg med endå betre kvalitet.

Til sist vil vi ønskje alle nye og gamle studentar velkomne til nytt studieår. Vi ser fram til å samarbeide med dykk og håper de får eit triveleg og lærerikt år!

God bolig for alle studenter STORTINGSVALG 2013 MARTE TEIGEN OG ODD ARILD VISTE STORTINGSKANDIDATER FOR RØDT

Det er studiestart, og atter en gang strømmer nye og gamle studenter til byen. Alle klare til å ta fatt på et nytt studieår og nye utfordringer. Men ikke alle møter det nye semesteret med en tilfredsstillende bosituasjon.

700 nye studentboliger skal stå klare på Grønneviksøren i midten av august, men det er dessverre ikke nok. En stor overvekt av studentene blir møtt av et svært presset leiemarked, med få og dårlige kvadratmetere til høye priser. Ifølge SSB var den gjennomsnittlige leieprisen i Bergen 5 400 kroner per måned for en ettroms i 2012, noe som etterlater lite av studielånet til mat, regninger, sparing til egen bolig og andre nødvendige utgifter.

Hver høst ser vi at leiemarkedet i Bergen er overbelastet, sist ved oppslag i Bergens Tidende tidlig i august. Leiligheter i sentrum som kunne egnet seg for små familier blir «hyblifisert»

eller blir for dyre til at vanlige folk har råd til å leie dem. At studentene presses ut på det private leiemarkedet bidrar til flere korte kontrakter og mindre boliger, og til at leiemarkedet ikke blir noen stabil, trygg boform verken med hensyn til botid eller leieprisutvikling.

Dekningsprosenten på studentboliger i Bergen er på 13 prosent (ifølge SiB), de resterende 87 prosentene må dele plassen på det private leiemarkedet.

ser oss at slike tiltak er mer enn ettertraktet, og for å få studentbolig i Bergen er det lange ventelister. Det sto 15 000 studenter i boligkø ved studiestart i 2012.

En måned senere sto fortsatt en femtedel i køen.

De siste årene har norsk boligpolitikk gått fra plan til marked. Denne trenden må snu, og da er studentboliger et godt steg i riktig retning. Det er bra at antallet har økt noe de siste årene, men dessverre har det ikke mer

Med de store økningene i leieprisene har det ført til at bo-situasjonen for studenter i pressområdene er blitt verre under de rødgrønne i stedet for bedre.

Bygging av flere studentboliger er en måte å dempe etterspørsel i leiemarkedet på. Men da trenger studentsamskipnadene tilskudd til å bygge flere boenheter per år enn man har gjort til nå. Rødt mener boligtiltak som operer utenfor markedet ikke bare er lurt for å hjelpe flere inn på boligmarkedet, men også sosialt utjevnende.

Erfaring med studentboliger vi-

enn holdt tritt med økningen i studentmassen i samme perioden. Med de store økningene i leieprisene har det ført til at bosituasjonen for studenter i pressområdene er blitt verre under de rødgrønne i stedet for bedre. For å få gjort noe med dette kreves det er løft som er mye større enn det vi har sett til nå. Rødt krever at det bygges 5000 nye studentboliger i året. Også alle de andre

partiene har programfestet politikk på en radikal økning i tilskudd til studentboliger, og har hatt det i flere år. Derfor er det rart at det ikke har skjedd mer på dette området til nå. Dersom Rødt kommer på Stortinget vil vi ved budsjettbehandlingene gi klar og tydelig påminnelse om valgløftene som er gitt. Vi lover at dette ikke skal få bli forbigått i stillhet.

I tillegg vil vi kreve en storstilt utbygging av kommunale utleieboliger, finansiert av subsidierte husbanklån. Kommunene bør gå inn som en aktør på det ordinære utleiemarkedet, og leie ut til kostpris. Dette vil komme det store flertallet av studenter som ikke får tilbud om studentbolig til gode både i form av de nye leilighetene som tilbys, og gjennom at dette kan dempe prisveksten generelt. Også boligbyggelagene kan omfattes av denne ordningen ved å få subsidier til utbygging av en viss andel ikke-kommersielle utleieboliger. Dette krever at kommunen også tar en mer aktiv rolle i planlegging av utbygging og disponering av arealene. Det handler

mye om at det offentlige inntar en aktiv politisk rolle for å sikre folk en anstendig bolig, i stedet for å kun tilby bolig til noen av de som ellers faller helt utenfor, og ellers nøye seg med å legge forholdene til rette for private utbyggere.

Finansieringen av dette kan blant annet skje gjennom å fjerne BSU-ordningen, som per i dag først og fremst er en støtte til de som har mest fra før. Et annet grep er å øke beskatningen av sekundærbolig. I tillegg går vi inn for å endre fradragsreglene, slik at fradrag ikke gis for lån over 3 millioner eller 100 000 i årlige utgifter. Vi ser ingen grunn til at det offentlige skal subsidiere luksus og spekulasjon. Dette er Rødts alternativ til dagens markedsstyrte boligsektor. Å utvikle alternative ordninger skjermet fra profittmotiverte aktører, til det beste for vanlige folk.

e - din tryg tyrk gh s r et å V

m e l d e m t n e d u Bli st !

O L g o i NTL Som studentmedlem får du: - informasjon om dine rettigheter i arbeidslivet - rett på bistand fra NTL eller annet LO-forbund om du har problemer i arbeidsforholdet - gratis innboforsikring og tilbud om vår kollektive reiseforsikring

Trenger vi et student­ opprør?

På1960-og70-talletsydetsamfunnsengasjementet ved norske universiteter, og maktkritikken sto sen­ tralt. I dag kan man få inntrykk av at engasjementet rundt studiehverdagen har forsvunnet blant den jevne student. Hvordan kan vi få studentsakene på dagsorden? Trengs det et studentopprør i Norge?

Hvorfor, eller hvorfor ikke? Og hvordan bør et slikt opprør foregå?

Selskapet til vitenskapens fremme arrangerer sam­ men med Studvest en essay-konkurranse for alle studentertilknyttetStudentsamskipnadeniBergen.

- tilbud om kurs og konferanser - egne medlemstilbud gjennom LOfavør - studentpris: 250 kr per semester

Essayet skal være på maks 1000 ord, ha et godt språk og bred journalistisk appell til alle studenter.

Hva er NTL:

De tre beste essayene premieres i form av stipend til en verdi av 10 000, 5000 og 1000 kroner.

- et LO-forbund - det største fagforbundet i staten - produsent og formidler av kunnskap og kompetanse i arbeidslivet - pådriver for bedre studentvelferd og forskningspolitikk HER

RRELSE

STØ TELLER

50.000

O 000 i L

890. i NTL -

Les mer på www.ntl.no/student

Norsk Tjenestemannslag

Bidrag sendes til post.svf@uib.no Frist er 7. oktober Spørsmål kan rettes til Guldborg Søvik, generalsekretær i Selskapet til vitenskapenes fremme, tlf. 55 12 22 10 eller Yvonne Røysted, ansvarlig redaktør i Studvest, tlf 55 54 52 06.

Har du lyst til å jobbe i Studvest?

Studvest søker nye journalister og fotografer Studvest er Norges nest største studentavis, med 33 utgivelser i året og et opplag på 8500 eksemplarer i uka.Vi dekker alle læresteder tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen, og totalt jobber det omtrent 50 personer i avisen.

Flere journalister har startet sin karriere i Studvest.Vi tilbyr uvurderlig erfaring for deg som ønsker å jobbe innen journalistikk og media generelt, i et engasjerende og godt sosialt miljø. Det er store utviklingsmuligheter, og vi legger hele tiden til rette for at du skal få utfordre deg selv innen ulike stoffområder.

Som skrivende journalist må du ha god språkføring, samt interesse for journalistikk og nyheter. Du bør være engasjert og idérik, og villig til å sette av tid til å arbeide frem egne saker. Av en fotojournalist kreves det et godt blikk, eget speilreflekskamera, og kjennskap til grunnleggende fototeknikk.

Erfaring er en fordel for søkere til alle redaksjoner, men ingen forutsetning.

Send søknad med CV og arbeidsprøver til studvest@uib.no. Dersom du søker på jobb i flere redaksjoner, må du sette disse opp i prioritert rekkefølge.Vi etterstreber mangfold i redaksjonen, og oppfordrer studenter fra alle Bergens utdanningsinstitusjoner til å søke.

Infomøte mandag 26. august kl. 18.00 på Studvest-kontoret, Studentsenteret i etg. 3+.

Søknadsfrist fredag 30. august Spørsmål rettes på e-post til studvest@uib.no, eller du kan ta kontakt med: ANSVARLIG REDAKTØR Yvonne Røysted Tlf: 406 27 587 ansvarlig.redaktor@studvest.no

NYHETSREDAKTØR Anders Sætra Tlf: 480 48 458 nyhetsredaktor@studvest.no

KULTURREDAKTØR Kristoffer Antonio Skinlo Tlf: 986 65 766 kulturredaktor@studvest.no

FOTOREDAKTØR Øyvind S. Stokke-Zahl Tlf: 405 53 626 fotoredaktor@studvest.no

14

21. august 2013

STUDVEST

AKTUELT

– Content is king Eksperten

JENS ELMELUND KJELDSEN

• Professor i retorikk og visuell kommunikasjon.

• Leder retorikkprogrammet ved Universitetet i Bergen.

• Utdannet ved Institut for Retorik ved Københavns Universitet og ved Institutt for medievitenskap ved Universitetet i Bergen.

• Har skrevet doktorgrad om visuell retorikk.

IKKE LETT Å DEBATTERE. – Det er veldig vanskelig å være i en debatt, mye vanskeligere enn man tror. Det er akkurat som å se fotballkamp: Man ser en som spiller utrolig dårlig, men det er ikke sikkert vi ville greid det selv, sier Kjeldsen.

Jens Kjeldsen, professor i retorikk, mener velgerne må slutte å klage på at politikerne krangler, og heller følge med på hvordan de argumenterer.

Tekst: MARTINE MARKUSSEN Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

Hva kjennetegner en god retoriker?

Det er blitt kranglet om hva god retorikk er i over 2500 år, så det kommer an på hva man mener med en god retoriker. Mange tenker på en god retoriker som en som er effektiv og får folk til å tenke slik de vil de skal tenke. Så er det andre som tenker på god retorikk som det å si det rette, samtidig som det er uenighet om hva det rette er. Et generelt kjennetegn på en god retoriker er en som er overbevist om noe, og som ønsker å overbevise andre om det.

Hva syns du om retorikken i norsk valgkamp?

Jeg syns vi har ganske gode valgkamper i Skandinavia. Velgerne klager ofte over at politikerne krangler og aldri blir enige, men det er jo ikke det som er poenget. Poenget er at politikerne må argumentere for hver sin side, slik at vi kan være dommere og

avgjøre hvem vi er enige med.

Vi kan være stolte over hvordan vår valgkamp er, fordi vi får mye opplysning, interessante debatter og klare skillelinjer som viser hvor politikerne står.

Hvilken norsk politiker er den beste retorikeren?

Når det gjelder TV-debatter vil jeg si at Jens Stoltenberg er best. Han har en enorm evne til å holde seg til saken og å være fokusert, og han går alltid tilbake til det han snakket om dersom det oppstår avsporinger. I tillegg er han enormt dyktig til å holde på ordet, slik at han får sagt det han skal. Jeg syns også

ikke velter noen. Velgerne bør se etter begrunnelser i det politikerne sier, fordi politikerne påstår mye, men sjelden sier begrunnelsen bak det de påstår. I tillegg bør man være obs når en politiker går fra å diskutere sak til å diskutere person, fordi det viktige er politikken. Et annet argumentasjonsgrep man ofte ser er at politikere unngår å svare på et spørsmål eller en påstand ved å heller svare noe annet.

Hvor mye har god retorikk å si ved et valg?

Det har veldig mye å si. Hvis du ikke kan overbevise noen får du heller ingen stemmer. Det vel-

Hvis du ikke kan overbevise noen får du heller ingen stemmer Siv Jensen er veldig flink, men hun er flink på en annen måte.

Hun er dyktig på stemmesamlende retorikk — altså å si noe som visse grupper er enige om og samler seg rundt.

Hvilke retoriske grep fra politikerne må velgerne være oppmerksomme på?

Det er utrolig mye man må være oppmerksom på. Det som kjennetegner en dårlig retoriker er at det hagler med argumenter hvor man rammer mange, men

gerne tenker om et parti kommer sjeldent fra ting man har lest — det kommer ofte fra det politikerne selv har sagt. Selv om bakgrunnsvariabler som sosiale og demografiske forhold kan avgjøre hva man stemmer på, kan også retorikk på samme måte avgjøre et valg. Samtidig er det mange som overvurderer bruken av ord. Man kan gjøre mye med ord og man kan være god til å snakke, men det krever også at man vet mye om det man skal snakke om. Content is king.

Hvor mye har kroppsspråk å si?

Det henger litt sammen med retorikken, men har ikke like mye å si. Mange av tankene rundt at kroppsspråk teller mest er bare myter. Når man vet hva man snakker om blir kroppen engasjert av seg selv ­— dermed er tankene om å kurse seg til godt kroppsspråk bortkastet.

Hovedregelen er at det gode kroppsspråk kommer innenfra.

Hva kan politikere gjøre feil?

Hvis de for eksempel rakker ned på motparten i en debatt, tenker velgerne ofte «det der er ikke noe særlig». Dermed er det farlig å rakke ned på andre partiers politikk. Andre ting man som politiker kan gjøre feil er å være negativ, uhøflig, uredelig eller uklar. Og ikke minst å lyve. Det å lyve som politiker er både uetisk og ustrategisk – særlig når man så lett kan bli tatt for det.

m m agasinet

FADDERUKEN ANDERS HELGERUD

Foto

1.

16

2.

3.

4.

5.

17

6.

7.

8.

1. OMSVERMET: I håp om å smigre til seg poeng tok denne faddergruppen ved Det humanistiske fakultet saken i egne hender og klemte til.

2. OPPMERKSHETSSYKE: «Ta bilde av oss, da!», lød oppfordringen. Hippiene har jo alltid vært kjent som pr-kåte.

3. TORGAVKLEDNINGEN: Nesten alle plagg ble kastet under under HiB sitt rebusløp lørdag 17. august.

4. GATEMAT: For noen ble fadderuken for mye å fordøye.

5. DRESSCODE: Til tross for at natt til fredag var en regntung kveld ble det nok ikke oversvømmelse slik denne jenta hadde tatt høyde for.

6. SOLSLEIKING: Slitne SV-faddere benytter sjansen til å kose seg i solen med nyinnkjøpt stol fra Fretex.

7. VILT: I animalistiske kostymer ble området utenfor studentsenteret hakket mer dyrisk enn det vanligvis er.

8. SWINGING IN THE RAIN: Rektor ved UiB Dag Rune Olsen så på da Prorektor Anne Lise Fimreite ble bedt opp til dans av en ung stud(ent).

18

STUDVEST

Quiz

Utstudert

­­– Typisk halvstudert røver

1. I hvilket band var VG-journalist Frithjof Jacobsen vokalist fra 19942005?

2. Hva heter hekkeløperen som sist uke ble slått ut av VM og skyldte på sterke mensensmerter?

3. I hvilket år ble Høyre-leder Erna Solberg først valgt inn på Stortinget?

4. Hvilken figur var den første til å prompe i en Disney-film?

5. Hvor mange bøker fins det i serien om mormor og de åtte ungene?

6. Hva heter fengselet i Andeby i den norske versjonen?

7. Hvem skrev boken «To kill a Mockingbird»?

8. Hvor mange ganger har Manchester United vunnet Premier League siden ligaen ble stiftet i 1992?

9. Hvor er Maputo hovedstad?

Navn: Heikki Eidsvoll Holmås.

Alder: 41 år.

Utdanning: 1. avdeling jus fra Universitetet i Bergen, sosialøkonomi grunnfag fra Universitetet i Oslo, påbegynt årsstudium i energiledelse fra BI og påbegynt siviløkonomutdannelse fra Norges Handelshøyskole.

Karriere: Politiker i Sosialistisk Venstreparti, og nåværende utvik­ lingsminister.

Den blide bergenseren fikk studentlivet sitt noe brått satt på vent i 2001, da han fikk plass på Stortinget. Mannen som den gang var SVs andrekandidat etter partileder­ Kristin Halvorsen fikk et tilbud han ikke kunne si nei til.

– I starten tenkte jeg at jeg kunne ta litt studier på siden, men nei. Jeg innså etter hvert at jeg hadde nok å gjøre på Stortinget, men jeg tenker å gjøre ferdig utdanningen

pekter i politikken, finnes det dem som bruker mangelen på en grad mot ham.

– Hver gang Trygve Hegnar er uenig med meg i sine ledere i Finansavisen, skriver han alltid noe sånt som «Nå må Heikki Holmås fullføre utdannelsen sin» eller «Jeg gleder meg til Heikki Holmås fullfører utdannelsen sin», ler Holmås.

Korgutt og bossmann Som student hadde Holmås mange baller i luften. Ved siden av politikken drev han med rolle- og brettspill, festing, og sang i NHHs blandede kor «Optimum». I tillegg hadde han flere mindre jobber, som bartender, bossmann, og journalist for TV2 og NHHs studentavis K7 Bulletin.

– Da begikk jeg «den store journalist­ tabben». Jeg intervjuet Victor Norman, som da var rektor ved handelshøyskolen. Vi snakket i to-tre timer, og da så jeg at jeg hadde glemt å skru på mikrofonen!

Når politikerkarrieren er over, har han planen klar. Han vil lage strøm og bidra til «å redde verden», som han selv sier.

– Jeg har et hjerte, og jeg skal gjøre min del av jobben, enten det er på Stortinget, i regjering eller i vanlig jobb.

Tekst: KRISTOFFER ANTONIO SKINLO Foto: ANDERS HELGERUD

Svar:

1. Gluecifer. 2. Isabelle Pedersen. 3.1989. 4.

Pumba, i «Løvenes Konge». 5. Syv. 6. Tullersmo.

7. Harper Lee. 8. 13 ganger. 9. Mosambik. 10.

Ceylon.

CV

når jeg en gang er ferdig på tinget. Jeg kunne liksom ikke si «kom tilbake om fire år», sier Holmås.

Han stresser ikke, selv om han har passert 40 år.

– Min bestemor oppdro fire unger før hun begynte å studere, og nå har hun en doktorgrad. Jeg anbefaler alle å bli ferdig med utdanningen, men det viktigste er at man ikke får noia hvis man begynner å dra litt på årene. Man blir jo bare klokere jo eldre man er. Eller, man får i hvert fall mer erfaring, smiler 41-åringen.

«Mobbes» av Hegnar

Holmås holdt på med siviløkonomutdannelse på Norges Handelshøyskole (NHH) da politikken ble for tidkrevende, og som mange andre i dagens samfunn fulgte han pengene, nærmere bestemt økonomifaget.

– Det var derfor jeg gikk på NHH. Der studerer dem som sitter på bedriftssiden av pengeflyten, og jeg ville vite hvordan de tenker. Det har jeg aldri angret på. Det var god ballast å ta med seg da jeg satt i finanskomiteen da Kristin Halvorsen var finansminster. Økonomi er et potetfag, som har vært veldig nyttig for meg, forteller Holmås.

Selv om årene på NHH har gitt ham godt grunnlag for å uttale seg om økonomiske as-

Foto: SCOTT HEPPELL/AP

10. Hva var det tidligere navnet på Sri Lanka?

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz UK AS L ÅT

Typhoon – Dreams of Cannibalism

UK AS ALBUM

Vampire Weekend – Modern Vampires Of The City

A-LISTA

1. Typhoon – Dreams of Cannibalism 2. Vampire Weekend – Unbelievers 3. Daft Punk – Doin It Right ft. Panda Bear 4. Milky Chance – Stolen Dance 5. Stori – BLOODCLOT 6. Kindred Fever – Fidelity 7. Tôg – Når Me Våkne Opp Imårå (DJ Prince 80s Italo Mix) 8. Mount Kimbie ft. King Krule – You Took Your Time 9. Ramasjang – Call Me 10. Aurora Aksnes – Awakening

MANDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Født Naken 11:00 Skumma Kultur 12:00 Trigger Bergen 13:00 Musikk fra Verden Pause 21:00 Tidig (R) 22:00 Født Naken (R) 23:00 Du skulle ha vært der

TIRSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Sivilisasjonen 11:00 Hardcore 12:00 God Gli 13:00 Klassisk Avsporing Pause 21:00 Skumma Kultur (R) 22:00 Kinosyndromet (R) 23:00 Tekstbehandlingsprogrammet

ONSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Grenseland 11:00 Offside 12:00 Radio Eldrebølgen 12:30 Radiodokumentar 13:00 Fuzz Pause 21:00 MMA-revyen 22:00 Brunsj 23:00 Offside (R)

TORSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Pøbb 11:00 Kinosyndromet 12:00 Plutopop 13:00 GoRiLLa Pause 21:00 SSPR 22:00 Vitenselskapet 22:30 Grenseløst 23:00 Hardcore (R)

FREDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Kesam Stasjon 11:00 Nyhetsuka 12:00 UMIR 12:30 Lydmuren Pause 21:00 Frisk Fredag 23:00 Plutopop (R)

LØRDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Tidig 11:00 Førtito 12:00 Venstreparty 13:00 DNSRL Pause 21:00 Undergrunnen 22:00 Trigger Bergen (R) 23:00 Ordet på Gaten (R)

SØNDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Det Korteste Strået 11:00 Kinosyndromet (R) 12:00 Ordet på gaten 13:00 Jazzonen Pause 21:00 Nyhetsuka (R) 22:00 Opplysningen 99,3 23:00 Utenriksmagasinet Mir (R)

19

STUDVEST

EKSPONERT

J O N A S J. E I A N Fotojournalist

Hest er best som p책legg.

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til 책 fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

20

21. august 2013

SKAL SKJENKE UNGE

I høst skal NRK3 skjenke unge mennesker for å knuse fylla-myter. – Vi hadde • et godt apparat rundt alle deltagerne. Og det er ikke sånn at vi bare skjenket dem vilkårlig, alle testene er gjentagelser av allerede kjente, seriøse vitenskapelige forsøk, forklarer programleder Ole André Sivertsen til NRK.no. Programmet er kledelig kalt «Fylla».

Foto: ASCHEHOUG

KULTUR

STUDVEST

Mer trygghet og mindre alkoh

1.

1. ENGLEBARN. Årets fadderuke tok ifølge de aller fleste flere steg i riktig retning, og årets faddere får fra flere hold skryt for hvordan de ledet sine følgere. 2. FREKKIS. Caroline Pisani Ekeli (fra høyre) prøver seg med en al vakt. 3. SURT SKVIP. Det er kanskje greit at det var mindre fokus på alkohol, da det uansett ikke så ut til å falle i smak hos alle.

Flere fadderledere viser til at det kun har vært positive tilbake­ meldinger på årets fadderuketiltak. – En suksessoppskrift, sier UiB-rektoren.

Tekst: INGELIN MOLTU FRÆKHAUG INGELIN BERGVALL Foto: ANDERS HELGERUD

Nytt for fadderuken 2013 var et samarbeid mellom flere av ut­ danningsinstitusjonene i Ber­ gen, om tiltak som skulle bidra til å minke alkoholinntaket, og øke tryggheten i fadderuken.

Faddersjef ved Det human­ istiske fakultet (HF) ved Univer­ sitetet i Bergen, Hilde Kristine Moe, sier at det kanskje viktig­ ste tiltaket var kursingen som

derbarn ved Det samfunnsviten­ skapelige fakultet (SV). Han sier at han merket et økt fokus på å minke alkoholinntaket, noe han tror har medvirket til færre ­arrangementer.

fadderne fikk på forhånd.

– På kurset snakket vi mye om å være forsiktige. Vi lærte litt om medier, og hadde flere timer om alkohol, sikkerhet og førstehjelp. Dessuten lærte vi om rolleforståelse. Om hva som er, og ikke er, en fadders rolle, forteller Moe.

en ny by, så folk ringte mest for å finne veien, sier Moe. Flere av årets nye fadder­ uketiltak ved UiB er imidlertid gammelt nytt ved Høgskolen i Bergen (HiB). Åse Myhre, fad­

Fant ikke veien Et annet nytt tiltak er faddervakt­ ordningen som hadde base ved Den blå stein i Bergen sentrum.

Gjennom ordningen har stu­ denter i fadderuken blitt tilbudt følge hjem. Her har det også blitt delt ut totalt 850 vannflasker. I år har fadderbarna også fått ut­ delt et armbånd med nummeret til fadderne sine på.

– Det ringte ikke så ofte, men det skapte en sikkerhet for fad­ derbarna. Folk sliter gjerne med å finne frem når de kommer til

Bente Hvistendahl, leder for fadderstyret ved SV-faktultetet

De som har deltatt har oppført seg godt på eget initiativ derkoordinator ved HiB, synes det er flott at flere av utdanning­ sinstitusjonene nå har gått sam­ men om slike ordninger, fordi det skaper en trygghet for fad­ derbarna. Myhre sier at de kun har fått positive tilbakemeld­ inger, både fra politiet, ledelsene ved skolene, legevakten og nat­ teravnen.

Færre arrangementer Christopher Søetorp var i år fad­

– I forhold til tidligere fad­ deruker jeg har vært med på, har dette året vært mindre begiven­ hetsrikt, uten store arrange­ menter som blåturer og båtturer.

På Det matematisk-naturviten­ skapelige fakultet hvor jeg gikk tidligere er det på sin side for mange alkoholpregede arrange­ menter. En blanding av de to ulike programmene kunne vært en interessant løsning, sier han.

Rusfri rebus På SV ble det blant annet arrang­ ert alkoholfritt rebusløp. Leder for fadderstyret ved fakultetet, Bente Hvistendahl, forteller at hun er kjempefornøyd med årets fadderuke. Hvistendahl presiserer at det ikke bare er tiltakene som fadderstyrene har innført som har bidratt til en ro­ ligere fadderuke enn før.

– De som har deltatt har opp­ ført seg godt på eget initiativ. Vi fortalte fadderbarna at vi håpet de ville respektere at enkelte ar­ rangementer skulle være alko­ holfrie, sier hun.

Under rebusløpet ble det gjort klart at fadderukearmbån­ det kunne bli klippet av hvis man brøt regelen om alkoholfri rebus.

– Det var slik at de skulle se alvoret. Men det ble ikke nød­ vendig. Vi i fadderstyret var hele

STUDVEST

21

21. august 2013

INGEN VILLE BLI STUNTMENN

• Lørdag 17. august var det opptaksprøver i Nordneshallen til Norges første stuntmannskole, International Stunt Academy i

Moss, men ingen møtte opp. – Jeg har selv bodd i Bergen, og har erfaring med at det finnes mange gærninger her, som ville egnet seg godt til stuntmannskolen vår. At ingen møtte opp er veldig trist, sier daglig leder John Smith Kabashi til Studvest.

KAFFEGIGANT MED TO UTSALG

SLAKTER SPONSOR-EKSPONERING

november. Kaffen rakk dog knapt å bli kald før giganten kunn­ gjorde at de åpner enda et nytt utsalgssted på hjørnet av Vestre Torggate og Neumanns gate 25. Ifølge Bergens Tidende er kjeden også interessert i å åpne enda flere utsalgssteder i Bergen.

Rektor ved Markedshøyskolen og omdømmeekspert Trond Blindheim latterliggjør band som gir sine sponsorer oppmerk­ somhet i sosiale medier. – Jeans- eller skoprodusenten burde laget postere med bilder av bandet i aksjon. Det er utrolig pa­ tetisk at rockere skal ta på seg jobben som selgere ved å poste bilder av sko og klær de får, sier Blindheim til Bergensavisen.

• Den kjente kaffekjeden Starbucks annonserte i juni at de flytter inn i Kjøttbasaren ved Bryggen når de åpner i Bergen i

•

hol i fokus for fadderuken

Satset stort på alkofritt program

Norges Handelshøys­ kole (NHH) økte bud­ sjettet for alkoholfrie arrangement med 23 000 kroner. – Vi ville prioritert mer alkohol­ fritt hvis vi kunne, sier fadderleder ved SV. NHH har økt budsjettet for den alkoholfrie faddergruppen fra 72 000 kroner i fjor til 95 000 i år. Fadderleder Henrik Kyte Assmann sier årets deltakelse og gjennomføring har vært vel­ lykket.

– Vi har hatt 20 til 25 faste

2.

har kunnet ta en pausedag fra alkoholen, sier han.

Bente Hvistendahl, fad­ derleder ved SV-fakultetet, forteller at de ikke har tilbudt en egen alkoholfri faddergrup­ pe for de nye studentene ved fakultetet.

– Det har ikke vært tradis­ jon for det tidligere, og det har heller ikke blitt sett på som nød­ vendig å ha det i år. Fadderbarna våre har gitt tilbakemelding om at det ikke er drikkepress, og at de alkoholfrie arrangementene vi har hatt var vellykket, sier hun.

Hvistendahl forklarer at økonomien setter kjepper i hju­ lene.

På de ulike tilbudene har vi hatt så mange som 170 i kø for å få plass Henrik Kyte Assmann, fadderleder på NHH

deltakere som har vært med oss gjennom hele uken, men på de ulike tilbudene har vi hatt så mange som 170 i kø for å få plass.

Vi har arrangert raftingtur, leir­ dueskyting og tilbudt gratis mat hele uken, sier Assmann.

I alle faddergruppene har man lagt vekt på å opplyse fad­ derbarna om de alkoholfrie til­ budene.

– De faste fadderbarna i gruppen har hatt fortrinnsrett på arrangementene, men det har vært god plass til at stu­ denter fra de andre gruppene

3.

– Dersom vi hadde hatt et bedre budsjett å jobbe ut i fra ville vi prioritert å ha flere og større alkoholfrie arrangement­ er. Budsjettet vårt er langt på nært like stort som det NHH har fått tildelt til alkoholfrie ar­ rangementer, sier hun.

ldri så liten spøkefull beskjed til innsatsleder Gisle Antun, UiB-rektor Dag Rune Olsen og prorektor Anne Lise Fimreite, som gikk fadder-

tiden synlige og tilgjengelige underveis, og passet på å følge opp at det skulle forbli alkoholf­ rie arrangementer, sier Hvisten­ dahl.

Rektor skryter UiB-rektor Dag Rune Olsen gikk selv faddervakt, og er begeistret over innsatsen årets faddere har lagt ned.

– Fadderuken har forløpt bedre enn i fjor. Tiltakene som har blitt satt i gang i fellesskap med oss og fadderne har vært gode og riktige, og har bidratt til en fin fadderuke. Fadderuken er av, med og for studentene og det har vært deres suksessoppskrift, sier Olsen.

– Neste år kan det tenkes at vi kan bidra med ressurser, men bare om studentene spør om det selv. Vi kan kanskje bidra med en skyssordning, som nattbuss.

Færre togakledde Kultur- og debattredaktør i Ber­ gens Tidende, Hilde Sandvik, har tidligere blogget kritisk om fadderuken. Hennes inntrykk er også at det har vært en roligere uke i 2013.

– Basert på et litt overfladisk inntrykk kan jeg si at det virker noe bedre enn i fjor. Jeg har ikke sett så mange ravende dritings folk i gatene, og færre toga­ kledde mennesker. Men for alt jeg vet gikk jeg i sentrum på feil tidspunkt, sier hun.

Sandvik sier at det kan virke som om tiltakene som er satt i gang har virket.

– Og uansett så gagner de jo først og fremst studentene selv.

Roligere, men ikke ryddigere Bergen Kommune Bydrift merker godt når studentene kom­ mer til byen. Flere velforeninger i Bergen sentrum har derimot merket mindre til de nye studentene i år.

Selv om alkoholinntaket til stu­ dentene er dempet, ser ikke dette ut til å ha minket mengden forsøpling på offentlig plass.

Hjelmeland forteller at det blir mye å gjøre for de som jobber under fadderuken.

– Når fadderuken gjennom­ føres, så er det plutselig en god

del mer forsøpling og gris i ga­ tene, forteller Trond Hjelme­ land, prosjektsjef for Bergen Kommune bydrift.

Han synes det er synd at forsøplingen ikke bedrer seg, selv om studentene har oppført bedre.

– Bergen kommune bruker jo mye penger på dette. Men samtidig så kan vi spørre oss om bosspannene står på de rette stedene, slik at det blir mulig å kaste bosset sitt, sier han.

For flere av velforeningene i sentrumskjernen har møtet med årets fadderuke vært mer posi­ tivt.

Tormod Carlsen er leder i Sydnes og Nøstet Velforening, som har Det juridiske fakultet

som nabo. Han forteller at de har lagt merke til fadderuken, men at de har hatt en bedre dialog med de ansvarlige denne gang.

Carlsen har også inntrykk av at det har vært en roligere og min­ dre fadderuke i år.

– Jeg sendte mail til be­ boerne og ba om tilbakemelding hvis det ble mye bråk, men jeg har ikke fått noen voldsomme reaksjoner, sier han.

Frode Qvale i Nygårds­ høyden Velforening forteller at også de har opplevd mye mindre liv og bråk i år sammenlignet med i fjor.

22

21. august 2013

STUDVEST

KULTUR

Trakk med 80-tallsdisco Sommerkvarteret går trolig med overskudd igjen, og ønsker neste år å sam­arbeide med Bergenfest for å få enda større navn på plakaten.

Tekst: ANNE SOFIE L. BERGVALL Foto: JONAS J. EIAN

Sommerkvarteret, som er driften av Det Akademiske Kvarter i sommermånedene, hadde gjennom sommeren daglige kulturarrangementer. De kunne tilby blant annet DJ-er, konserter, quizer og jazzjammer. For arrangementansvarlig Adrian Søgnen har den største utfordringen vært å finne tilbud som treffer alle.

– I ukedagene var det ofte studenter som besøkte kaféen, mens på kveldstid og i helgene var det mange yngre som kom, sier Søgnen.

– I tillegg varierer det når det er mye folk. I begynnelsen og slutten av sommeren er Sommerkvarteret godt besøkt, mens i midten av ferien er det litt roligere, sier han.

Utelivsbransjen presser Leder for Sommerkvarteret, Yri Helene Ljosdal, understreker hvor vanskelig det er å treffe hele målgruppen.

– Det er et tungt press, og

GOD STEMNING. Det spesielle discokonseptet fascinerte Adrian Søgnen (t.v.) da han så det på Kvarteret i fjor. Han sørget for at DJ-ene, her representert ved Stian Iversen, ble sommerens hovedattraksjon på huset.

sett er økonomisk lønnsomt å holde åpent om sommeren.

– Kvarteret ville gått i minus om man holdt stengt disse månedene.

De som er i byen vil møte opp, og vi har alltid nok gjester Yri Helene Ljosdal, leder for Sommerkvarteret

utelivsbransjen er veldig uforutsigbar. I tillegg er det vanskelig å få folk til å komme på hverdagene.

Likevel understreker hun viktigheten av å ha et kulturelt tilbud.

– De som er i byen vil møte opp, og vi har alltid nok gjester.

Ingen fotball I fjor gikk Sommerkvarteret med 80 000 kroner i overskudd. Da trakk de mange kunder til blant annet fotballEM-sendinger og festivalen Tellés Sommerfest. Til tross for at Sommerkvarteret ikke har hatt de store publikumstallene på konserter, er både Ljosdal og Søgnen sikre på at de går med overskudd.

– I fjor omsatte vi for 1,7 millioner, mens vi i år omsatte for 1,4 millioner, etter å ha busjettert med 1,1 million, sier Søgnen.

Han påpeker at det uan-

– Smekkfullt Arrangørene av Sommerkvarteret synes sommeren har vært veldig bra, og trekker frem DJkonseptet «Night Dubbing» som publikumsmagneten.

Det er et nytt konsept av året, der DJ-ene Iben Elster, Geir Hermansen og Stian Iversen spiller låter fra discoens storhetstid. DJ-ene spilte sammen på Kvarteret i fjor, og fikk arrangementansvarlig Adrian Søgnens oppmerksomhet.

– Vi spilte sammen én gang, og så ble vi booket til Sommerkvarteret, sier DJ Stian Iversen.

Søgnen beskriver det som det kuleste som skjedde på Kvarteret.

– De reindyrket et disco-DJkonsept, og den lørdagen de spilte var den som trakk mest folk til Sommerkvarteret, sier Søgnen.

– Det var veldig god stem-

ning, og salen var smekkfull, forteller Iversen.

Iversen beskriver Kvarteret som et fint sted å spille, og mener Sommerkvarteret dekker et stort behov for kulturtilbud om sommeren.

Bergenfest-samarbeid Arrangøren selv har planen klar for hvordan de ønsker å dra flere folk neste sommer.

– Den største konserten vi hadde var The Megaphonic Thrift, der det kom rundt 160 publikummere. Det var utrolig god stemning og en veldig kul konsert, sier Søgnen.

Han påpeker at på grunn av Bergenfest har ­Sommer­­­kvarteret hatt problemer med å booke de store navnene.

– Men vi har hatt samtaler med dem, og de virker interes-

serte i å ha noen av konsertene sine på Kvarteret, sier Søgnen.

Daglig leder i Bergenfest, Frank Nes, bekrefter at Kvarteret kan være en aktuell scene ved seinere anledninger.

– Kvarteret er et flott sted, og det er klart det kan hende vi vil bruke scenen deres ved seinere klubbprogram under Bergenfest.

– RADAR bommet på målet Arrangørene bak nykommeren RADAR Festival fikk kjenne hvor vanskelig det er å etablere seg i Bergen.

Det lovet bra da den nye festivalen av året, RADAR Festival, annonserte sin ankomst. Det skulle være et tilskudd til kulturlivet i Bergen i den stilleste av sommermånedene, og ble arrangert på Hulen over fire dager.

Men til tross for hard promotering greide ikke arrangørene å nå ut til publikum.

– Det gikk nesten som forventet, men vi er fornøyde, sier medarrangør Nicolai Gjellestad.

Bergensavisen rapporterte tidligere i sommer om tam stemning og dårlig oppmøte på festivalens tredje dag på Hulen.

Arrangørene ønsket å fylle et kulturelt tomrom med en klubbfestival i juli. Andreas Lindborg, som er leder for en annen av sommerfestivalene, Rock n’ LOL, mener RADAR Festival har bommet.

– Det er lite strategisk å arrangere en festival innendørs midt på sommeren. I tillegg appellerer programmet deres til studenter som ikke er i byen på det tidspunktet.

– Det finnes dessverre ingen magisk oppskrift for å arrangere en festival og trekke folk,

forklarer leder Vilde Blomhoff.

Alle arrangørene har erfaring fra konsertbransjen, men greide ikke å få festivalen til å gå i overskudd.

– Det er sjeldent at helt ferske festivaler går i pluss, understreker Gjellestad.

Han forteller at det ennå ikke foreligger noe resultat, men at de regner med å gå med underskudd.

Gjellestad ønsker ikke kommentere hvor stort underskuddet blir.

STUDVEST

23

21. august 2013

KULTUR

Vil revitalisere bergensområder Bergens nyutdannede arkitekter har ambisiøse prosjekter, fra å sprite opp atmosfæren på Puddefjordsbroen til å gjøre Bergen Arkitekthøgskoles silo til et kon­ sertlokale.

Tekst: ADRIAN BROCH JENSEN Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

Diplomutstillingen «174» med prosjektene til avgangselever ved Bergen Arkitekthøgskole vises for tiden i høyskolens lo­ kaler i Sandviksboder 59 til 61a.

Blant disse har flere av studen­ tene Bergen som sitt utgangs­ punkt, med Puddefjordsbroen som ett eksempel.

– Det er få som liker å gå over Puddefjordsbroen, eller opphol­ de seg i området rundt, grunnet ubehagelig atmosfære og litt rare folk innimellom, sier arkitekt Gudrun Jona Arinbjarnardottir.

Dette ønsker hun å gjøre noe med.

– Broen er en såkalt «urban

altså om å gjøre det hyggelig å oppholde seg på og rundt broen, samt å knytte nabolag sammen.

Inviterer kommunen Planen er å bygge gangfelt under broen, med design inspir­ ert av skjelletter, samt å utvikle grøntområder og plassere ben­ ker og lekestativ ved endene av broen. Arinbjarnardottir innser at prosjektet vil være kostbart, men hun vil uansett invitere kommunen til en presentasjon av utstillingen hennes.

– Det er viktig å jobbe or­ dentlig for at folk skal trives i byen, i stedet for å sette opp en fontene og forvente at alle skal være fornøyde, sier hun.

Silokonsert Det er ikke bare den høyt trafik­ kerte broen som har vært inspi­ rasjon for arkitektstudentene.

Håvard Tveito trengte ikke gå langt for å finne sitt tema.

– Da maskineriet som stod inne i den store siloen ved skolen ble fjernet, ble det samti­ dig avdekket en vanvittig akus­

– Det er viktig å jobbe ordentlig for at folk skal trives i byen, i stedet for å sette opp en fontene og forvente at alle skal være fornøyde Gudrun Jona Arinbjarnardottir, nyutdannet arkitekt

blindspot», både byplanleggere og innbyggere ignorerer stedet.

Veiene til og fra broen deler i tillegg opp nabolagene på hver side i to. Mitt prosjekt handler

tikk. Dette inspirerte meg, sier Håvard Tveito.

Etter han ble involvert i et musikk- og filmprosjekt i siloen ved Bergen Arkitekthøgskole,

SKJELETTOVERGANG. Arkitekten Gudrun Jona Arinbjarnardottir viser frem hennes modell av Puddefjordsbroen. Under broen har hun designet en overgang for syklende og gående, inspirert av et skjelett, med orange materiale.

startet han arkitektprosjektet «Against the grain».

– Temaet for prosjektet er å avdekke og skape ny mening til gamle industribygg. I siloen ved BAS ligger et enormt potensiale for å utvikle en arena for kon­ serter, samt arrangementer med faglig plattform i forbindelse med skolen, sier Tveito.

Med lyd og akustikk i fokus vil han arbeide for å utvikle BAS-området til å bli et populært sted for studenter fra andre utdanningsinstitusjoner, samt lokalbefolkning generelt.

Har midler – Sandviken er et attraktivt boligsted, og med den planlagte bybanelinjen hit, vil siloen i kom­ binasjon med det nye biblioteket ved skolen bli et sted man kan mingle og være sammen.

Når det kommer til mulig gjennomføring av prosjektet forteller Tveito at det er op­ ­ prettet en gruppe ved navn «BAS lab», som arbeider med å holde arrangementer i siloen.

– De har fått innvilget deler av midlene som trengs, og håpet er at prosjektet kan realiseres trinnvis, sier han.

Tips oss! tips@studvest.no

DIPLOMSEREMONI VED BAS

• Bergen Arkitekthøgskole arrangerte forrige lørdag en seremoni for avgangselevene ved høyskolen.

• De nyutdannede arkitektene viser ut sine prosjekter i utstillingen «174» på BAS fra 17. til 25. august.

• Fem av prosjektene tar for seg områ­ der i Bergen.

• Samme dag åpnet et nytt bibliotek på BAS, tegnet og bygget av arkitekt­ studenter.

STANDUP KLUBBKVELD HVER TORSDAG OG FREDAG 130,-

150,-

DØRENE ÅPNER: 20.00

SESONGSTART TORSDAG 22. AUGUST!

S! I R P ENT ER D U ST DAG S R TO 100,-

OBS!

ONSD AGER E

www.standupbergen.no

Quiz nights with

Anthony Hill

HVER TORSDAG OG FREDAG PÅ FINNEGANS

KL 20.00 GIRLSQUIZ PÅ WAVE MANDAGER - 20.00

TORSD R UT! AGE ER INN R !

STUDVEST

25

21. august 2013

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig o ­ ppbygging.

Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

ANMELDELSER

«Paracosm» Washed Out (Weird World/Domino/Playground)

MUSIKK Sub pop

Hvis Postgirobygget var en hipp amerikaner

Da den arbeidsledige bibliotekaren Ernest Greene ga ut EP-en «Life of Leasure» under artistnavnet Washed Out for fire år siden, falt jeg pladask for det som på denne tiden var et temmelig originalt lydbilde. Enkle FILM Komedie

melodier sunget av en døsig Greene, pakket inn i en lo-fi- og sample-basert sound. Ta meg tilbake til sommeren 2010 med Washed Out på anlegget, åpent vindu og badminton i hagen!

Dette var før alle fikk nok av chill-wave. Washed Out virker faktisk litt smålei selv. På «Paracosm» prøver han noe nytt.

Han skryter av at han denne gangen har brukt over 50 instrumenter, og det høres. «Paracosm» føles mye mer organisk enn hans tidligere utgivelser.

«Great Escape» er et av albumets høydepunkter med sine bongo­

trommer og et direkte funky bassriff. Og det er et godt tegn for Greenes musikalske utvikling at han på «Paracosm» gjør det best når han gjør noe helt annet.

Den sløve, sommerlige følelsen er der imidlertid fortsatt. Mye takket være Greenes døsige, knapt tolkbare vokal. Jeg har mine mistanker om at dette er et triks for å skjule noen ganske middelmådige sangtekster.

Etter et kjapt søk på sangteksten til albumets første single «It All Feels Right» skjønner man at Greene er ute etter å skape atmosfærer, ikke poesi.

«Weekend’s almost here now. It’s getting warmer outside. It all feels right» er jo strengt tatt ikke noe annet enn Postgirobygget på engelsk. Her er det i overkant god stemning hele veien, og det repeteres til det irriterende. Men fin er den likevel.

Andresingelen «Don’t Give Up» er en annen fin liten sak med et vakkert, gjenkjennbart refreng og bøttevis av indiehitpotensiale.

Det er imidlertid litt for mange kje-de-liiii-ge låter her til at dette blir mer enn en OK plate.

«Weightless» er totalt intetsigende, og den blir ikke bedre ved at den prøver å være episk.

«All Over Now» havner i samme grøfta. Ernest Greene hadde hatt godt av å jobbe mer med melodiene på mye av det han driver med. «All I Know» høres for eksempel ut som minste tre andre Washed Out-sanger jeg mener å ha hørt tidligere.

Mye fint og noe kjedelig resulterer i et helt greit album som sikkert kan lage god stemning på sommerens siste grillfester.

som «Colonel Stars and Stripes», som har latt seg inspirere av «Kick-Ass’» heltedåder fra første film. «Red Mist», aka Christopher Mintz-Plasse, nå «The Mother Fucker» er filmens superskurk, som skal ta livet av «Kick-Ass» for å ha drept hans far.

Naturligvis må «Kick-Ass» ut igjen på gaten, og danner par sammen med filmens desidert beste, 15 år gamle «Hit-Girl» (Chloë Grace Moretz), med sin frekke replikk og evne til å «drepe en mann med sin egen finger».

Og nettopp «drepe» er stikk­

ordet i denne filmen. Det er mye vold, jævlig mye blod, og liter med spy. Så mye at Jim Carrey i ettertid måtte gå ut og forklare at han ikke kunne gå god for filmen (men hva forventet han, egentlig?). Flere av dødsfallene, knyttet til for eksempel gressklippere og hvithaier, minner mer om «Final Destination», hvor karakterene dør på teitest mulig måte, men i «Kick-Ass 2» har det fortsatt hakket mer underholdningsverdi.

Filmen i seg selv inneholder en del av de momentene som gjorde den første filmen minne­

verdig, og du får noen lattersalver, men du bør vite hva du går til. For fansen får nok som de forventer, mens det for utenforstående kan bli litt i meste laget, og det er derfor jeg sitter igjen med en litt ambivalent følelse etter å ha sett filmen. Det er spektakulært, fargerikt, nerdete, kreativt, men også ekstremt forutsigbart, og like voldelig som et dårlig video­spill.

Men det er absolutt en film du tåler å se. Med mindre du ikke takler blod. Da bør du nok heller se «Mormor og de åtte un­gene».

«Move on» begynner å bli utålmodig etter mer av det orginale.

Men selv om ikke alle sangene er topphiter er innlevelsen i stemmen hennes og hennes lekne fremtoning forførende og behagelig fra start til finish. Laveaux’ haitiske røtter kommer frem i låten «Piebwa», hvor hun viser at hun skiller seg fra andre ledende kvinnelige artister. Låtene «Pretty girls» og «Hash pipe» tvinger deg opp på dansegulvet, mens man i «Generous bones» sitter fascinert og konsentrert for å høre hvordan

hun leker med rimene.

Flere av låtene på albumet setter seg fast i hodet, mens andre glemmes. Uansett er det klart at denne damen virkelig har et stort potensiale. Det er absolutt behov for en Mélissa Laveux i musikkindustrien, for her kan det komme spennende nye hiter på rullende bånd. Albumet går rett inn i hyllen under «god stemning», og for fansen hennes kommer den ikke til å samle mye støv der.

MARIANNE TØRAASEN

«Kick-Ass 2» (Regi: Jeff Wadlow)

Blod, spy og tårer Det var noe forløsende da «KickAss» kom ut, og fjernet skillet mellom fantasy-sjangeren og oss vanlige dødelige. En film om hvermansen som tok på seg våtdrakt og ble superhelt. Kunne vi også bli superhelter? Absolutt ikke. Men det var deilig å se på likevel.

Noen år har gått, og Dave Lizewski (Aaron Taylor-Johnson), har lagt trikoten på hyllen, og returnert til å bare være en kjedelig high school-student, mens byen oversvømmes av andre lokale superhelter, der­iblant Jim Carrey MUSIKK Elektronika

KRISTOFFER ANTONIO SKINLO

«Dying is a wild night» Mélissa Laveaux (No format)

Spennende sjangerblanding

Den kanadiske multisjangerartisten Mélissa Laveux leker med ørene dine - akkurat når du tror du vet hvem hun høres ut som,

snur hun på flisen og går sin egen orginale vei. Laveaux griper tak i lytteren fra første øyeblikk, med en fengslende hes stemme preget av overbevisning. Kvalitetene i stemmen hennes kan sammenlignes med Adele, Amy Winehouse, Tracy Chapman og Norah Jones. Etter de første låtene «Postman» og «Hash pipe» er du allerede på vei for å hente rødvinen, og når tredje låt «Dew breaker» er kommet godt i gang, er stearinlysene tatt frem og beina godt plantet på bordet. Om en liker

de tidligere nevnte dronningene føler en seg hjemme når denne kanadierens magiske stemme strømmer ut av anlegget.

Hun blander sjangrene roots, blues, pop, rock og elektronika til et fengende sammensurium.

På flere av låtene hever en brynene og tenker at dette er virkelig orginalt, mens noen av dem høres ut som om den forrige sangen går på repeat. Sangene «Postman», «Triggers» og «Dew breaker» får en til å lukke øynene og nyte, mens en i «Sweet wood» og

INGELIN BERGVALL

Studvest anbefaler NETTSIDE «Bookshelfporn» www.bookshelfporn.com

TIDLØS: Er du litt over gjennomsnittet interessert i bøker er denne «pornosiden» å anbefale i forhold til de mer tradisjonelle og kjedelige boksidene. Bookshelfporn er en samling av sikleverdige bilder i høy oppløsing av bokhyller, den ene vakrere enn den andre. Noen går så langt som å designe hele rom, med bøker som en sentral del. Nettsiden egner seg også godt for dem som hater bøker, men har innsett at man trenger noen i huset for å se kul ut, og det går ikke ann å bli stort kulere enn de mange bidragsyterne på bookshelfporn.com.

ADRIAN BROCH JENSEN

BOK «Europas skam» Lisa Bjurwald

PODCAST «Radiolab» www.radiolab.org

AKTUELL: Høyreekstremisme har for alvor fått søkelyset på seg etter 22. juli – heldigvis. I «Europas skam» drar den svenske journalisten Lisa Bjurwald rundt i Europa og utforsker høyreekstreme miljøer i land som Ungarn, Storbritannia, Nederland og Frankrike, men også Norge, Sverige og Danmark. Resultatet vil sjokkere deg. Europa skjuler en brun hemmelighet som vokser dag for dag.

TIDLØS: Har du hørt om mannen som trodde hans kone var en hatt? Eller den enorme panikken som spredte seg etter radiokringkastingen av «War of the World»? Eller om Djengis Kahns 16 millioner arvinger? Antakeligvis ikke.

Radio­lab underholder med fantastiske historier og forklarer vitenskapen som ligger bak. Atpåtil med levende lyd­ design.

KIM ARNE HAMMERSTAD

ANDERS HELGERUD

Jobb ved siden av studiene?

REMA Distribusjon Bergen søker lagermedarbeidere deltid REMA Distribusjon Norge AS skal utvikle og drifte Nordens mest kostnadseffektive varedistribusjon.

Her er mulighetene mange for mennesker som tør å gi av seg selv, er positive og selvstendige. Til vår distribunal på Hylkje i Bergen søker vi fleksible deltidsmedarbeidere med sans for høyt tempo, effektivitet og fysisk arbeid.

Stillingene innebærer: • Plukking og klargjøring av paller med dagligvarer til butikk og grossist • Truckkjøring • Forefallende arbeid • Arbeidstid: Mandag og tirsdag ettermiddag/kveld og lørdag på dagtid • Muligheter for ekstra jobbing ved ferier og helligdager • Timelønn etter tariff (Grossistoverenskomsten): 177,03 kr per time + 40 kr tillegg etter kl 17 Ønskede kvalifikasjoner: • Truckførerbevis • Gode norskkunnskaper Søknadsfrist: 28. august 2013 Gå inn på www.rema.no for å søke. Kun elektroniske søknader blir vurdert. Velkommen som søker!

Har du spørsmål? Kontakt personalsjef Ida Margrete Ryssdal - tlf 55 39 47 81

HELE HØSTPROGRAMMET PÅ KVARTERET.NO! TORSDAG 22. AUGUST

FREDAG 23. AUGUST

TAPASTORSDAG

NORD/SØR- FEST

M id d a g 1 8 : 0 0 , S t je r n esal en

Fo re d r a g , M i d d a g 1 9 : 0 0 , S t o re l o g e n

VALGTIVOLI MED SAMFUNNET OG NRK

IMMATURUS’ LANSERINGSFEST!

A rr. : S amf u n n e t Debatt 1 8 : 3 0 , Tiv oli

A r r. : I m m a t u r u s Teate r 2 0 : 0 0 , Ti v o l i

FJORDEN BABY! @ TEGLVERKET

FAGERNES YACHT KLUBB

A rr. : R F K on s e r t 2 1 : 0 0 , Te g lv e rket

A r r. : A S F Ko n s e r t , K l u b b 2 2 : 3 0 , Te g l v e r k e t

LØRDAG 24. AUGUST

HELHUS STUDENTKAMPEN S t u d e n t o r g a n i s a s j o n e n e i B e r ge n k o n k u r re re r o m å l a g e d e n k u l e st e b a re n , me d d e t k u l e s t e t e ma e t.

D ø re n e å p n e r k l 2 1 : 0 0 . I n n g a n g: 50 k r

DELTAKERE: AD FONTES, RF, HULEN NOROFF, SPUiB, STUDENTRADIOEN BSTV, SJØKRIGSSKOLEN VALKYRIEN, BI STUDENTTEATERET IMMATURUS, NHH Fo r m e r i n f o : f a c e b o o k . c o m / k v ar t e re t

ÅPNINGSTIDER man-ons tor-fre lør søn

11:30-01:00 (mat: 11:30-21:00) 11:30-03:30 (mat: 11:30-21:00) 14:00-03:30 (mat: 14:00-17:00) åpent når filmvisning

man tir ons tor fre lør

FASTE ARRANGEMENTER

ROMBOOKING

Mikromandag Quiz + Upop Kulturdebatt Tapastorsdag + Debatt + Konsert Stjernegulv + Konsert Stjernegulv

ALLE STUDENTORGANISASJONER KAN ARRANGERE GRATIS PÅ KVARTERET! Vi stiller med rom, utstyr lyd- og lysteknikere.

Søk innen 15. november for vårsemesteret på www.kvarteret.no/arrangere

FØLG OSS PÅ FACEBOOK.COM/KVARTERET

MANDAG 26. AUGUST MIKROMANDAG Pub 17:00, Gr øndahls f ly ge l- og p i anolage r

T IR SDAG 27. AUGUS T QUIZ I STJERNESALEN 20:30, S t j e r ne sale n

ONSDAG 28. AUGUST VALGTIVOLI MED SAMFUNNET OG NRK A rr.: Sa m fu nne t De b at t 18:30, Ti voli

TORSDAG 29. AUGUST TAPASTORSDAG Mi ddag 18:00, S t j e r ne sale n

NILS-INGAR AADNE + SUPPORT: MAGNUS JØRGENSEN A rr.: Sa m fu nne t S t and-up 21:00, Te glve r k e t

STUDVEST

27

21. august 2013

Apropos.

BAKSNAKK

Min sommer som kriminell Denne sommerferien har jeg bare drevet dank. Da jeg naturligvis ble rammet av posttraumattisk stress som følge av bachelorinnlevering, bestemte jeg meg for å ta min første arbeidsfrie sommerferie siden jeg var femten. Min kloke plan var å leve på de ti tusen kronene jeg fikk i feriepenger – i tre skolefrie måneder. Et hvert oppegående menneske med innsyn i det norske prisnivået kan dermed forstå at jeg har levd som en boms - i ytterste fattigdom.

De glemte partiene I disse valgtider er det mange mindre partier som klager over at de ikke får nok pressedekning. Baksnakk gir dem derfor mulighet til å drite seg ut i media.

– Det er klart det føles frustrerende at ingen av de store nasjonale avisene ønsker å skrive om de sakene som berører oss daglig, eller snarere som vi berører daglig. De små tingene i våre liv, sier Arnstein Taffsen, 14. kandidat for Katolsk Presteparti, som påpeker at han snakker om senking av den seksuelle lavalder.

Kvalm fisk Don Ferdinand Raev-Haal fra Øvreklassepartiet forteller at hans parti ønsker å deportere dem som tjener under 500 000 kroner i året til Grønland, eller «andre små middelhavsøyer, som for eksempel India».

– Jeg mener vi er Norges ledende parti for banebrytende politikk. Bare hør: De får en boks med fiskeboller, en genser og en tollekniv med seg i slike situasjoner. Fiskebollene kan erstattes med tre sardinbokser dersom det er rimeligere for staten, sier Raev-Haal.

Sindre Strandbåt fra det bergenske partiet Di Derre Grønne & Gjengen ser på dette som svært problematisk.

– Dette er vi sterkt imot. Fiskeboller er levende organismer de også, de kan bli flysyke av så lange turer. Vi er mer opptatt av å legalisere hallusinasjonsfremkallende tabletter, for å berike landets kulturliv.

Brød og melk Stifter og eneste registrerte medlem av Handlelistene, Chris Ronald Hvermansen, har stor tro på at hans parti kan sanke stemmer blant husholdningene.

– Vi vil kjempe for billigere kaffefilter, vaskemiddel og hvitost. Et annet viktig element for oss er at vi kjemper for at «Passions» igjen blir sendt daglig på norsk tv, sier Hvermansen.

Nina Nein fra Nasjonal Opposisjonsliste har «ingen kommentar, men er uenig». Bare uenig.

Tilbaketrekkingspartiet hadde i utgangspunktet også tenkt å uttale seg i saken, men trakk seg.

Følg Studvest på:

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

facebook.com/studvest @studvestno

Vokalisten i bandet The Calling skal ha blitt dratt inn i en bil, slått helseløs og dumpet på en jernbanelinje, skriver TMZ. – Får håpe Creed og Nickelback er neste på lista.

www.studvest.no

OMFORLADELS

STUDVEST Kulturredaktør

Annonser

Fotojournalister

Kulturjournalister

Kristoffer Antonio Skinlo

Jarle Hovda Moe

Adrian Broch Jensen

kulturredaktor@studvest.no Telefon: 98 66 57 66

Stian Dahle Telefon: 98 04 15 00 annonse@studvest.no

Anders Helgerud

Ingelin Moltu Frækhaug

Hanne Kristin Lie

Anne Sofie Bergvall

Fotoredaktør

Grafisk utforming

Andreas Kleven Rasmussen

Ingelin Bergvall

Ansvarlig redaktør

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Hedvig Elisabeth Andersland

Tomasz A. Wacko

Marianne Tøraasen

Yvonne Røysted

fotoredaktor@studvest.no Telefon: 40 55 36 26

Turi Reiten Finserås

Jonas J. Eian

Ingrid Ekse Svege

studvest@uib.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

ansvarlig.redaktor@studvest.no Telefon: 40 62 75 87

Kristine Turøy Raquel Maia Marques

Nyhetsjournalister

Data- og nettansvarlig

Julie Elise Hauge

Kim Arne Hammerstad

Catrine Kooyman Krogseth

Martine Markussen

Mediatrykk

Juan Pablo Pinochet Zuñiga Telefon: 99 38 81 66

Nyhetsredaktør

Daglig leder

Simen Langeland

Anders Sætra nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 48 04 84 58

Eirik Lieng Telefon: 41 29 88 66

Ole Fredrik Hvidsten

Trykk

Illustratører

Kjetil Golid Anita Løkken Linn Jeanette Fylkesnes

Jonas Tjeldflaat Lars Måseide Marie Misund

Arbeidsledigheten, om enn frivillig,

har gjort meg klasseforvirret. Trinnet under arbeiderklassen har i kke et navn engang. Og som så mange andre i min udefinerbare klasse har livet uten mål og mening bidratt til en total normoppløsning. Jeg har blitt en outlaw rett og slett.

Jeg har krysset gaten på rødt lys, syklet i beruset tilstand, gasset opp for gult trafikklys og urinert på offentlig plass, riktignok midt på natten. Jeg har sneket på bussen og hva som verre er – jeg har blitt en tyv. Hennes & Mauritz legger riktignok opp til det selv. Med alle de solbrillene en må prøve endte uungåelig et par igjen på hodet da jeg gikk ut dørene.

Ubevisst riktignok, men kriminelt. Da jeg midt på Karl Johan i Oslo merker brillene på hodet blir jeg redd for kameraer og merker meg alle uniformkledde vektere i omkretsen. Angsten stiger og svetten renner, men ingen arresterte meg. Det sier alt om hvor gale det står til med dette landet. Jeg står og tenker over valgmulighetene jeg har, og finner ut at jeg vil miste bussen til en avtale om jeg går for å levere dem tilbake. For ikke å snakke om at det ville vært pinlig.

Derfor legger jeg brillene og den dårlige karmaen igjen på en benk i parken og går videre på min vei. Da begynner tankekjøret – jeg er blitt en lovløs, bidrar ikke til samfunnet og fnyser av politiet.

Jeg følte meg rampete, og likte det. På togturen på vei hjem satte jeg meg der det passet meg, selv om jeg hadde et forhåndsbetalt sete. Jeg tok skoene opp i setet og lo stille for meg selv – hadde det egentlig helt fint.

Men noe skjedde gradvis med innstill-

ingen min de neste timene. Turen mellom Oslo og Bergen byr på rehabiliterende natur, og etter hvert som hjembyen nærmet seg begynte de velkjente holdningene å komme på plass igjen. Plutselig fikk jeg ånden over meg til å skrive en jobbsøknad – og med det var bohemsommeren brått over. Jeg bestemte meg for at den smale sti var mer fristende, og vil nå sette sykkelen igjen i byen om det blir øl etter skoletid. Men jeg vil beholde noe av rampen i meg - så røde lys vil ikke hindre denne jenten over gaten.

ONSDAG: Upop: Abels tårn Kvarteret, 1800.

Møt Jo Nesbø!

Litteraturhuset, 1900.

Hudson Taylor (UK) + supp. Nations of the Soul Hulen, 2200.

TORSDAG: Valgtivoli med Samfunnet og NRK Kvarteret, 1830.

Bok og Storing: Mæland & Tvedt Litteraturhuset, 1900.

Møhlenquiz Nobel Bopel, 2000.

Alfred Hall + supp. Fröder Hulen, 2100.

Fjorden Baby!

Kvarteret, 2100.

FREDAG: Quiz ved Jan Arild Breistein Café Opera, 1900.

Griegakademiets åpningskonsert Johanneskirken, 1900.

Immaturus’ lanseringsfest Kvarteret, 2000.

Litteraturhuset, 1900.

TYSDAG: KODE 1, til 14.09.

KODE 3, til 31.12.

UTSTILLING:

Galleri Vox, til 08.09.

It’s all about (love) me

Galleri Parken, til 08.09.

Maleriutstilling: Grethe Unstad

Bergen Arkitekthøgskole, til 25.08.

174, Diplomutstilling

KODE 2, til 01.09.

Sølvskatten

Edvard Munch

Litteraturhuset, 1900.

KODE på papir – fra Rembrandt til Cezanne

Ut med språket!

Kvinnelig stemmerett i 100 år Quiz i Stjernesalen

ONSDAG:

SCENE:

Sommeropera: Puccini – La Bohème

Lille Scene, DNS, til 31.08.

Folk – Frode 70 år

Borggården, Bergenhus Festning, 26.08.

The Taming of the Shrew

Markusplassen, til 23.08.

Ricks, 22.08 og 23.08.

Sesongåpning, Stand Up Bergen

Logen Teater, 2030.

Releasekonsert med Alexander von Mehren

Kvarteret, 1830.

Valgtivoli med Samfunnet og NRK

Kvarteret, 2030.

Bok og Storting: Tajik & Nilsen Cinemateket USF, 2000.

21. august - 28. august

VHS Dream + LOVELOVELOVE Hulen 2100.

Fagernes Yacht Klubb Kvarteret, 2230.

Club Crocodillo Landmark, 2230.

Klubbmisjonen.

Café Opera, 2330.

LAURDAG: Studentkampen Kvarter, 2100.

PopOut Hulen, 2100.

Goldeboy Releaseparty + What Came From The Sea Garage, 2130.

Nabovarsel Landmark, 2200.

SØNDAG: Ingen arrangement.

MÅNDAG: Mikromandag

Kvarteret, 1700.

Quiz ved Jan Arild Breistein Café Opera, 2100.

BERGENHUS FESTNING LØRDAG 31. AUGUST

ÅGE ALEKSANDERSEN & SAMBANDET

T E R!

GRIEGHALLEN 2. OKTOBER

PORTENE ÅPNER KL 19.00. BILLETTER KR 495 + AVGIFT

SUPPORT: HELLDORADO

JOHN GRANT USF VERFTET 5. SEPTEMBER

T FÅ BILLE

USF VERFTET FREDAG 27. SEPTEMBER

MELD DEG PÅ NYHETSBREV FOR INFORMASJON OM FLERE KONSERTER OG SISTE NYTT!

INGRID OLAVA

USF VERFTET 5. OKTOBER

GRIEGHALLEN 7.-8. OKTOBER

BRIT FLOYD

CC COWBOYS & GRØNNEBERG

USF VERFTET 11. OKTOBER

BERGEN LIVE PARTNER

BILLETTER

BILLETTSERVICE.NO, 815 33 133 GRIEGHALLEN 55216150, NARVESEN 7-ELEVEN, POSTEN, APOLLON 55315943 GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901