Studvest 2013 20

STUDVEST

ONSDAG 4.09.

Nr. 20, 2013 Årgang 69 www.studvest.no

m m aga sine t

Kommentar

Kultur

Eksperten

ANDERS SÆTRA

PHONOFESTIVALEN

KLIMAPOLITIKK

– For mange studiesteder

Har fått orden på kaoset

– Utsetter problemene

SIDE 3

SIDE 25

SIDE 16

Unngikk husleie i seks måneder

En mann for

sin by

Foto: JONAS J. EIAN

NYHET

SEMESTERAVGIFTEN ØKES Tirsdag kveld stemte Velferdstinget for å øke semesteravgiften med 100 kroner. De ekstra pengene skal gå til helse og studentkultur.

SIDE 6

Foto: JONAS J. EIAN

Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

KULTUR

• Leietakere som ikke betaler for seg hos SiB kan slippe unna regningen, fordi det ikke lønner seg for studentsamskipnaden å kreve inn pengene.

• En student som skylder 26 000 kroner ble kastet ut med tvang etter å ha blitt tatt til retten, men kan slippe unna med saksomkostningene.

SIDE 4 og 5

VALGVAKE 2013

MANDAG 9. SEPTEMBER

MISS TATI NIGHT DUBBING

STUDENTER PÅ STOR SCENE Samarbeidet mellom Den Nationale Scene og Immaturus fortsetter, og denne høsten er de med i bergensdramaet «Dyveke».

SIDE 27

KONTINUERLIG VALGSENDING

SAMFUNNETDJs MATTEVALG MED JAN MARTIN

NORDBOTTEN “HEY GIRL, HVEM VANT VALGKAMPEN PÅ SOSIALE MEDIER?”

QUIZ

...og mye mer!

2

4. september 2013

STUDVEST

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved ­lærestedene tilknyttet Student­samskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Yvonne Røysted

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Kristoffer Antonio Skinlo

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Anders Sætra Fotoredaktør: Øyvind Sundfør Stokke-Zahl Kontakt oss på studvest@uib.no

Leder.

Foto: OLE MORTEN MELGÅRD

Sitert.

– Der kom jeg, yo, ikke sant, så sitter de poloskjortene der

Foto: UiB

Venstre-politiker Abid Raja trivdes best i hengebukser fra Diesel da han studerte juss ved Universitetet i Oslo. (Universitas)

– Å komme med dette rett foran et valg smaker populistisk og useriøst valgflesk

Vern om gratisprinsippet Med en borgerlig regjering kan skolepenger for utenlandske studenter igjen bli et tema. I verste fall blir det innført permanent.

Fra tid til annen kommer det utspill fra noen av de borgerlige partiene med ønske om å innføre skolepenger for utenlandske studenter som kommer til Norge. Det begrunnes med at et offentlig gode som gratis utdanning lett blir misbrukt, samtidig som majoriteten av studentene forsvinner fra landet igjen etter endt utveksling eller utdanning.

De fleste andre land i Europa

krever penger av studenter som kommer fra andre land. Det er billigere, og det gjør at de kan bruke ressursene på sine «egne» studenter og etter hvert arbeidstakere. Samfunnsøkonomisk er det sannsynligvis fornuftig, men det er flere aspekter å ta hensyn til.

UiO-rektor Ole Petter Ottersen er skeptisk til Kristin Halvorsens lovnad om å bevilge 50 millioner kroner til unge forskere i tre år fremover. (Aftenposten)

Foto: FLICKR

Med tanke på at Norge ville

– Norske 15-åringer er de nest mest stillesittende i Europa etter Storbritannia

vært et lite attraktivt studieland dersom vi innførte studieavgifter på linje med for eksempel Storbritannia, vil vi gå glipp av mange kloke hoder. Da Sverige

innførte skolepenger for noen år siden sank innvekslingen drastisk. De utenlandske studentene bidrar også med humankapital, som norske studenter får nyte godt av. Det er vanskelig å måle, men vi har alle godt av å møte og samarbeide med mennesker fra andre kulturer.

Ropene om at vi utdanner kloke

hoder som forsvinner ut av landet så fort studiene er over, virker også å være overdrevene.

Vi utdanner mange gratis, men flere velger også å bli, og tilfører dermed Norge høyt kvalifisert arbeidskraft vi trenger. I tillegg er det effektiv bistandspolitikk å utdanne studenter fra u-land, i og med at disse tilfører sårt tiltrengt kompetanse i hjemlandet hvis de velger å dra tilbake.

Temaet har ikke blitt noen

del av valgkampen, fordi ingen ser seg tjent med å ta det opp. I det hele tatt har spørsmål som dreier seg om høyere utdanning

blitt viet liten plass i oppmerksomhetskampen mot helsekøer og handlingsregel. De borgerlige partiene har heller ikke programfestet noe slikt, men det trenger de heller ikke selv om de skulle ville innføre skolepenger om et år eller tre.

Både Høyre, Frp og KrF har

ved tidligere anledninger luftet forslaget. Det samme har Senterpartiet, men de får ikke gjennomslag for dette i en regjering der Arbeiderpartiet er imot. På borgerlig side er bildet derimot mye tydeligere, i og med at de to største partiene er tilhengere av å kreve skolepenger. Da er veien til et vedtak kort.

Flere studentpolitiske organer, som Norsk studentorgan-

isasjon, har gjentatte ganger understreket deres motstand mot en innføring av studieavgifter.

Det samme gjorde Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen det foregående året. Det

bør de fortsette med etter valget, hvis meningsmålingene har rett og de borgerlige partiene blir enige om et regjeringsalternativ.

De negative konsekvensene

ved å kreve penger av utenlandske studenter vil overgå kronene vi sparer, og gratisprinsippet i høyere utdanning er ett av de viktigste vi har. Det bør gjelde for alle, både norske og utenlandske studenter.

Nestleder.

Utenriksminister Espen Barth Eide og utviklingsminister Heikki Holmås offentliggjorde denne uken at regjeringen vil la forfulgte studenter fullføre sin utdanning i Norge. Bare kjipt for studentene at de må dra igjen allerede neste uke.

Foto: FLICKR

Helseminister Jonas Gahr Støre brakte nyheten om at Høgskolen i Bergen skal huse et nytt senter for økt kunnskap om ernæring, helse og fysisk aktivitet i norske skoler. (hib.no)

– Det blir en bedre verden for alle om alle land respekterer menneskerettighetene

– Skal vi få løst vår tids store utfordringer, nytter det ikke med et skråblikk på verden Aksel Braanen Sterri, leder i tankesmien Progressiv, mener det er på tide å tenke nytt. (Aftenposten)

Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

Foto: ERIK DYRHAUG

Utenriksminister Espen Barth Eide slapp nyheten om at Universitetet i Oslo med prosjektet «Students at Risk» skal la forfulgte studenter fullføre studiene i Norge.

(Uniforum)

Uken som gikk. Søndag 1. september var Kvarteret fylt med alt fra smykker til bøker og skrivemaskiner. Loppemarkedet var godt besøkt av regnvåte studenter.

STUDVEST

4. september 2013

STUDVEST.no/meninger

3

Kommentar. For å unngå oppblomstringen av enda flere svake studietilbud, bør de små lærestedene tvinges til å slå seg sammen med de store.

Utvannet utdanning ANDERS SÆTRA

Nyhetsredaktør

Vil du studere språk, sosiologi, historie eller økonomi, kan du velge og vrake i mer eller mindre perifere høyskoler og universiteter. Hvis du vil bli lærer, kan du til og med bli boende hjemme hos mamma og pappa, jobbe på barneskolen der du vokste opp, og ta studiet som fjernundervisning ved Høgskolen i Nesna. Så lenge du ikke bryr deg om kvaliteten på studiet du tar, og velger et fag som er billig å tilby, kan du studere i nærheten av mor, far og venner nesten uansett hvor du bor i landet.

Universiteter og høyskoler i Norge blir stadig mer like hverandre. Ifølge en rapport fra Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT), med det søvndyssende navnet «Institusjonell dynamikk i høyere utdanning», har utdanningsinstitusjonene de siste ti årene utvidet floraen av studietilbud, samtidig som de ulike lærestedene ligner mer og mer på hverandre for hvert år som går.

Som forklaring på trenden peker NOKUT på kvalitetsreformen, som ble innført for ti år siden. Med reformen fikk institusjonene mer handlingsrom til å oppnå ny status, som for eksempel å gå fra høyskole til universitet. Det har gitt en kraftig oppblomstring i universiteter, med flere på vei, og det popper opp nye master- og doktorgradsstudier over en lav sko, blant annet fordi det er en nøvendighet for å ha muligheten til å rykke oppover i hierarkiet.

I disse dager Hver uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva

I tillegg medfører finansieringssystemet at noen fag er ekstra attraktive, fordi de er billige å tilby og tiltrekker seg mange studenter. Derfor tilbys blant annet økonomi og administrasjon på 39 ulike steder i Norge. Økonomistudenter har på rekordtid gått fra jobbutsikter de fleste andre bare

Dagens utdanningslandskap er problematisk av flere grunner. Blant annet er det ineffektivt og kostbart å drive mange små enheter. Norge har i dag 75 utdanningsinstitusjoner.

Omtrent halvparten av disse har under 1000 studenter, en fjerdedel har under 200 studenter.

Det bør bli mindre gunstig å tilby billige studier som tiltrekker seg mange studenter kunne drømme om, til å bli et av fagene det spås vil utdanne for mange i årene som kommer. Samfunnsvitere og humanister er andre eksempler på studenter som er lette å tiltrekke seg og billige å utdanne.

I tillegg, og dette er åpenbart det viktigste for studentene, blir fagmiljøene mange steder svake. Dermed holder også studiet lavt nivå. En fordel ved små studiesteder er at avstanden mellom student og fag-

person gjerne er kortere, men det hjelper ikke hvis nivået er for lavt. Mye av kjernen i en universitetsutdanning er da også at undervisningen skal være forskningsbasert, noe som forutsetter et forholdsvis stort fagmiljø. Både faglig og administrativt kunne mange av de små enhetene fått mer ut av ressursene hvis de ble tvunget til å fusjonere med større studiesteder i nærheten.

Samlet tegnes det et bilde av utdanningslandskapet som en grå, slapp masse, en suppe der mye er av middelmådig kvalitet. For å stoppe hermetrenden bør universitetene og høyskolene få større spillerom

til selv å prioritere hva de vil bruke penger på, og det bør bli mindre gunstig å tilby billige studier som tiltrekker seg mange studenter. Sannsynligvis bør det også bli vanskeligere for institusjonene å rykke oppover i hierarkiet, slik at flere av høyskolene nøyer seg med å være nettopp det, og styrker profilen de allerede har. En god høyskole er ikke nødvendigvis et godt universitet.

Illustrasjon: KJETIL M. GOLID

Fryktet aids

50 år med forfall

I 1986 var forholdene på det gamle Studentsenteret ganske kummerlige, og hele idrettsanlegget sto i fare for å bli stengt.

Et annet problem var at de narkomane skapte mye hodebry for vaskepersonalet, og under overskriften «Vaskedamene frykter aids» skriver Studvest om bekymrede ansatte. Ingen av dem er dog sitert på at de frykter aids.

I Studvests 50-årsjubileum var spørsmålet om de unge på 1990-tallet i det hele tatt brydde seg om noe lenger. Bakteppet var en debatt i regi av Sosialdemokratisk Studentforening om studentmedvirkning, som bare fikk 30 besøkende. Under overskriften «Dekadanse», akkompagnert av noen linjer fra Cornelis Vreeswijk, spør Studvest på forsiden om hva som skal til for å få dagens studenter til å reagere.

4. september 1986

6. september 1995

som skjedde på denne tiden i gamledager.

4. september 2013

NYHET

STUDVEST

UIB-STUDENT BLE VERDENSMESTER

• Søndag 1. september ble Nils Jakob Skulstad Hoff, medisinstudent ved Universitetet i Bergen, verdensmester i tungvekt dobbeltsculler. Sammen med Kjetil Borch rodde han inn til VM-seier foran Litauen og Italia. Så mye tid til feiring blir det imidlertid ikke. – De andre guttene drar til Hong Kong for å feire, men jeg må hjem og sette meg på lesesalen og trene mot NM om to uker, sier Skulstad Hoff til BA.

Foto: AALESUNDS ROKLUB

4

Måtte gå rettens vei for å kaste En student som leide studentbolig hos SiB betalte ikke leie på seks måneder, men ser likevel ut til å slippe fra regningen.

Tekst: MARTINE MARKUSSEN og

ANDERS SÆTRA Foto: JONAS J. EIAN

Studenten, som bodde i Studentsamskipnaden i Bergens (SiB) bygg på Hatleberg, betalte ikke en krone i husleie fra desember til juni. Til sammen skylder han 26 492 kroner i husleie, kommer det frem av rettsreferatet.

Til slutt hadde ikke SiB annet valg enn å ta studenten til retten, som kom frem til at han åpenbart hadde misligholdt kontrakten.

Dermed ble han tvangsutkastet av leiligheten, og i tillegg må han betale 7612 kroner i saksomkostninger. De tusenvis av kronene han ikke betalte i leie, slipper han derimot sannsynligvis unna.

Pengeproblemer vanlig Hvis SiB vil kreve tilbake leien som ikke er betalt, må de rette et nytt krav mot leietakeren.

Spørsmålet blir da hvor mye tid og ressurser SiB skal bruke på å forfølge en for dem relativt liten sum med penger.

SiB har relativt få slike saker, og det er sjelden det går så langt som at de må ta studentene til retten. Likevel må de kaste ut en håndfull studenter hvert år, og problemer med betaling er et tilbakevendende problem.

– I 2012 hadde vi totalt fem utkastelser, hvor alle var på grunn av betalingsmislighold. I gjennomsnitt har vi omtrent fem til seks utkastelser årlig, sier Per Kristian Knutsen, administrerende direktør i SiB. Kan ta måneder Knutsen mener det dessverre er helt naturlig at enkelte av SiBs 4300 beboere ikke overholder avtalene, men vedgår samtidig at det skaper hodebry.

– Vi bruker ikke mye ressurser på det, fordi vi setter bort arbeidet dersom det er mer alvorlig enn det vi klarer å løse selv. Men det er klart at det tar en del administrativ tid, sier han.

Hvor lang tid det tar å løse sakene varierer naturlig nok mellom de ulike tilfellene, men i saker som går helt til retten kan pros-

GRATISPASSASJER. Studenten som til slutt ble kastet ut av studentboligen på Hatleberg bodde i leiligheten i midten i et halvt år uten å betale for seg. Nå har han flyttet ut, og en

essen dra ut. Det er namsmannen som sørger for utkastelser.

– Dersom saker går så langt som til namsmannen kan det gå opptil flere måneder, sier Knutsen.

– Studenter er ikke verre Leieboerforeningen har en god del saker i løpet av et år der studenter har havnet i problemer tilknyttet leieforhold. Foreningen driver primært med juridisk hjelp, og de vanligste problemene når studenter tar kontakt er mangelsaker, leieøkninger og oppsigelser.

Anne Mette Hårdnes Skåret, advokat i Leieboerforeningen, har inntrykk av at studenter ikke

er hverken bedre eller verre leietakere enn andre grupper.

– Nei, det tror jeg ikke. Det er i alle fall ikke vår erfaring. Vi har også saker med studenter, men opplever ikke at de er noen verre leieboergruppe enn andre, sier hun.

Risikerer å miste bostedet Økonomiformidlingen ved Norges Handelshøyskole (NHH), drevet av NHH-studenter, møter studenter som har havnet i situasjoner der de ikke lenger klarer å betale regningene.

– Vi har mottatt henvendelser fra studenter som har vanskeligheter med å få endene til å

møtes. Det er jo en kjent sak at studenttilværelsen ofte kjennetegnes ved trange økonomiske kår.

I noen tilfeller står det så dårlig til med privatøkonomien at vedkommende står i fare for å miste tak over hodet, sier daglig leder Carl August Blydt.

Ikke uventet har endel av stu-

trang økonomisk tilværelse, der ulike forhold gjør at de alene må leve på studiestøtten. Vi ser dessuten ofte at noen som kommer inn til oss har tildels uheldige prioriteringer, der penger som kunne gått til husleie har gått til andre, mindre viktige ting, sier Blydt.

Dersom saker går så langt som til namsmannen kan det gå opptil flere måneder Per Kristian Knutsen, administrerende direktør i SiB

dentene også gjort dårlige prioriteringer, som har gjort at de har havnet i en vanskelig situasjon.

– Studentene forteller om en

– Sett opp budsjett Kredittkort blir for mange en utvei når regningene skal betales.

– Vår erfaring er at kredittkort-

STUDVEST

5

4. september 2013

STUDENT LURTE JUKSEFILTERET

ALVORLIGE REGELBRUDD VED UIO

IDRETTSFUSJON LAGT PÅ IS

giat, klarte tekstgjenkjenningsprogrammet Ephorus bare å kjenne igjen 25 prosent. Årsaken er at studenten har forsøkt å endre avskriften på en måte som gjør at Ephorus ikke kjenner igjen teksten, men fakultetet fant likevel ut at det var fusk, skriver internavisen På Høyden.

frem at Rustberggard har avdekket flere regelbrudd. Blant annet dreier det seg om brudd på taushetsplikt, systematiske avslag på klager, forskjellsbehandling og uforsvarlig lang saksbehandlingstid, skriver Universitas.

sjoner fra flere av idrettslagene. Nå ser det ut til at fusjonen blir lagt på is. – Sannsynligheten for at dette er en sak som vil bli tatt opp i nærmeste fremtid, er forsvinnende liten, sier VT-leder Anna Gjertsen til K7 Bulletin.

En student ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Bergen I februar ble Marianne Rustberggard Universitetet i Oslos (UiO) Forrige semester ble en fusjonering av studentidrettsforeningene i • • • (UiB) ble i vår tatt for juks. Men selv om 70 prosent av oppgaven var plaførste studentombud. I en evaluering av det første halvåret kommer det Bergen diskutert i Velferdstinget (VT), men ble møtt med negative reak-

Arkivfoto: IDA KJØRHOLT

te ut student

BEKYMRET. Administrerende direktør i Studia, Anne Posner, mener konkurransen fra Akademika kan gå ut over studentvelferden.

– Akademika fører priskrig Studentbokhandelen Akademika sikter seg inn på bergensmarkedet ved å tilby billige pensumbøker på nett.

Det setter sinnene i kok hos Studia.

Tekst: JONAS TJELDFLAAT

n ny leietaker har kommet inn.

gjeld og annen kortsiktig usikret gjeld brukes flittig av studenter.

Blydt råder dem som sliter økonomisk til å holde bedre oversikt over forbruket.

om det er mulig å stramme inn på noen områder slik at du kan få råd til andre ting. Når det kommer til stykket handler økonomi om prioriteringer, sier han.

Studentbokhandelen i Oslo og Trondheim, Akademika, har dette semesteret også markedsført seg i Bergen. På nettsidene deres kan bergensstudenter klikke seg inn på pensumlistene sine for å bestille fagbøker. Nå viser det seg imidlertid at flere pensumlister inneholder feil.

– Vi har hatt fortvilede studenter inne hos oss, som har prøvd å bytte bøker de har kjøpt hos Akademika. Dessverre kan vi ikke bytte bøker som er kjøpt hos andre kjeder, sier administrerende direktør i Studia, Anne Posner.

STUDENTBOKHANDLENE

• Studia: Eies av Studentsamskipnaden i Bergen.

• Akademika: Eies av Studentsamskipnadene i Oslo og Trondheim.

• Fem av disse medfører utgifter på mellom 20 og 30 millioner kroner.

• Begge bokhandlene gikk med underskudd i fjor. Studia hadde et underskudd på 2,4 millioner, mens Akademika gikk med 53 millioner i minus.

• En planlagt fusjon mellom de to ble lagt på is i januar.

vikling for noen av oss. Det er en underlig strategi, og jeg setter spørsmålstegn ved om dette er god studentvelferd, sier hun.

– Skummer fløten Posner får støtte fra styreleder i Studentsamskipnaden i Bergen, Audun Kjørstad.

– Jeg synes det er veldig synd at en tidligere samarbeidspartner velger å gå mot oss. Det er tydelig fra nettsidene

Vi kan ikke sitte stille og se på at nettbokhandlene spiser opp markedet. Derfor vil Akademika markere seg over hele Norge Geir Helge Espedalen, administrerende direktør i Akademika

I noen tilfeller står det så dårlig til med privatøkonomien at vedkommende står i fare for å miste tak over hodet Carl August Blydt, daglig leder i Økonomiformidlingen

– Dersom man har problemer med å betale leien i tide, er det beste rådet jeg kan gi å sette opp et månedlig regnskap over ditt forbruk. Dette regnskapet vil gjøre deg egnet til å ta stilling til

Studenten som ble kastet ut av SiBboligen har ikke besvart Studvests henvendelser.

– Aggressiv konkurranse Ifølge Posner er ikke pensumlistene som Akademika har lagt ut oppdaterte, noe som har gjort at studenter har endt opp med fjorårets pensum.

Posner mener konkurransen fra Akademika truer begge bokhandlene.

– De har kjørt aggressiv priskonkurranse. En intern priskrig vil ikke bidra til bærekraftig ut-

til Akademika at de ikke er ute etter studentvelferd. De selger kun bestselgerbøker, og ikke de smale titlene. Det vil bare skumme fløten, sier Kjørstad.

– Er det ikke bra at studentene får kjøpt billige bøker på nett?

– Det er mange som selger billige bøker på nett, men det er kun Studia som ivaretar bredden studentene trenger.

Skylder på studiestedene Administrerende direktør i Akademika, Geir Helge Espedalen, sier at studenter som har fått feil pensum vil få pengene tilbake.

– Vi er veldig lei oss for at det har sneket seg inn feil i noen fag. Hvis det er noen studenter som har fått feil pensum, ber vi dem ta kontakt med oss, sier Espedalen.

Han mener feilen skyldes at studiestedene ikke har oppdatert listene som ligger på nettet.

– Har dere kontakt med foreleser når dere legger ut pensumlistene?

– I det store og det hele bruker vi listene som er offentlig tilgjengelige. I noen instanser vil vi også ha kontakt med foreleser i enkelte fag.

Uavhengig av geografi Espedalen mener det er naturlig at Akademika markedsfører seg utenfor Oslo og Trondheim.

– Dette er et marked med mange aktører, og vi har konkurrenter på mange fronter.

Vi kan ikke sitte stille og se på at nettbokhandlene spiser opp markedet. Derfor vil Akademika markere seg over hele Norge, sier Espedalen.

– Kan ikke konkurransen fra Akademika skape problemer for Studia?

– Det må være opp til studentene å bestemme hvor de vil handle inn bøker. Det er snakk om et marked med betydelig priskonkurranse, og det må vi innrette oss etter hvis vi skal ha livets rett, sier Espedalen.

6

4. september 2013

STUDVEST

NYHET

VEDTATT. Etter en halvtimelang debatt gikk Velferdstinget inn for å heve semesteravgiften. – De velferdsgodene vi sikret i dag er noe studenter i andre land kjemper for. Det viser hvor priviligerte norske studenter er, sier NLA-representant i VT, Camilla Hermansen.

Mer penger til studentvelferd Velferdstinget går inn for å øke semesteravgiften med 100 kroner.

– Unødvendig, mener Blå liste.

Tekst: KIM ARNE HAMMERSTAD Foto: JONAS J. EIAN

På sitt møte tirsdag 3. september gikk Velferdstinget i Bergen (VT) inn for å øke semesteravgiften med 100 kroner fra høsten 2014.

Det er styret i Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) som tar den endelige avgjørelsen i saken.

Ettersom det var SiB selv som foreslo en økning i semesteravgiften med bakgrunn i kostnadsvekst knyttet til lønn til profesjonsstillinger, er det svært sannsynlig at vedtaket passerer styret. Det bekrefter SiB-direktør Per Kristian Knutsen til Studvest. Økningen vil i hovedsak gå til en forbedring av velferdstilbudene innenfor helse, som psykologtjenesten, studentenes helsestasjon, tannlege og Legene på Høyden, samt et tilskudd på omtrent en halv mil-

– Glad det ble godkjent Før voteringen holdt leder for SiB Helse og veiledning, Hege Råkil, en presentasjon der hun redegjorde for hvorfor SiB mener det er nødvendig å øke semesteravgiften.

– Jeg er glad for at studentene godkjente forslaget som vi la på bordet. Det ligger en grundig og faglig vurdering bak forslaget, og jeg håper at SiBstyret vedtar en endelig økning, sier hun.

Råkil mener at økningen i semesteravgiften vil komme studentene til gode, blant annet fordi det vil frigjøre ressurser til å øke med 1,2 årsverk i psykologhelsetjenesten.

– Med økningen kan vi opprettholde et bredt og helhetlig tilbud til studentene, i tillegg til at vi kan sette inn forsterkninger der det trengs, sier hun.

– Positivt for studentene Representant for NLA Høgskolen, Camilla Hermansen, omtalte økningen av semesteravgiften som en «sinnssykt viktig sak» i debatten før voteringen.

Vi mener at VT burde sett på alternative løsninger før de sender en 22 prosents økning til studentene Arne P. Sandvik, representant for Blå liste i Velferdstinget

lion kroner til potten som går til blant annet idrett, studentmedier og kultur.

– Psykisk helse er en viktig sak, derfor er økningen en viktig sak for studentene. NLA er en

privat institusjon, men likevel har jeg studentene jeg representerer i ryggen for en økning i semesteravgiften, sier Hermansen.

Leder for arbeidsutvalget til VT, Anna Gjertsen, er også fornøyd med at VT går inn for å øke semesteravgiften.

– Jeg er glad for at VT ønsker en økning, og jeg håper SiBstyret tar VT sitt syn til etterretning, sier hun.

I likhet med Råkil mener Gjertsen at studentene vil få mye igjen for semesteravgiften.

– Studentene vil få uendelig mye mer enn det de legger inn, i form av lavterkselstilbud som psykologer, tannleger og andre velferdstilbud som kommer studentene til gode.

Ikke alle var enige Men ikke alle på møtet var enige med Gjertsen.

I avstemningen kom Blå liste fra Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen med et forslag om å la være å øke semesteravgiften – et syn listen har flagget tidligere i Studvest.

VT-representant Arne P. Sandvik mener at økningen ikke er nødvendig.

– Begrunnelsen for økning er ikke god nok. Vi mener at VT burde sett på alternative løsninger før de sender en 22 prosents økning til studentene, sier han.

Blant de alternative løsningene Blå liste foreslår er egenandel på blant annet psykologhelsetjenesten. I debatten nevnte Sandvik et eksempel med 300 kroners egenandelstak i året.

– I tillegg bør man se på alternative måter å finansiere Karrieresenteret, tannhelsetilbudet og studentidretten på, sier han.

BRUK AV VELFERDSTILBUDENE I 2012

• Psykologhelsetjenesten for studenter: 1500 studenter. n Studentrådgivningen: 609 studenter, pluss cirka 2000 på kurs.

• Karrieresenteret: 809 studenter, pluss cirka 2000 på kurs.

• Tannlege: 1600 studenter.

• Helsestasjonen: 4045 konsultasjoner.

• Legene på Høyden: 70 prosent av konsultasjonene er studenter.

Kilde: Studentsamskipnaden i Bergen.

– Ekstravaganse VT gikk også inn for å bruke 30 000 kroner på ny logo for å distansere seg fra SiB. Til tross for at SiB frarådet VT å bruke penger på egen profilering, gikk et stort flertall inn for nettopp dét. Tilbudet VT har fått er på 30 000 kroner.

I dag profileres organet under SiBs logo og benytter seg av samskipnadens hjemmesider.

Representant for Blå liste, Arne P. Sandvik, er overrasket og skuffet over vedtaket.

– Jeg ser ingen hensikt i å bruke mye penger på ny profilering når vi allerede har en profil som er gjennomført og estetisk pen, sier han.

Sandvik mener VTs vedtak er ekstravagant.

– Mange studenter ser på semesteravgiften som noe man betaler for å kunne gå opp til eksamen og få utbetalt studielånet.

Når da VT først øker avgiften og bevilger 30 000 til ny logo virker det ekstravagant.

Anna Gjertsen, VT-leder, er ikke enig med Sandvik i at det er unødvendig å bruke penger på profilering.

– Et synlig og sterkt VT er viktig, og vil gagne studentene gjennom at vi vil være mer selvstendige. Det er mye som skjer i VT, og potensialet til å gjøre enda mer er stort. Da er det nødvendig at vi blir frontet bedre i fremtiden, sier hun.

STUDVEST

7

4. september 2013

NYHET

Flere fullfører på normert tid

SNART FERDIG. Masterstudent i sosiologi, Håvard Berentsen, ser frem til å gjøre seg ferdig med studier og komme ut i jobb. Først skal han skrive masteroppgave om black metal-miljøet i Bergen.

Siden 2004 har det vært en økning på 26 prosent i andelen masterstudenter som fullfører på normert tid. NSO mener tallene fortsatt er for lave.

Tekst: MARIE MISUND BRINGSLID Foto: JARLE HOVDA MOE

– Jeg føler meg godt forberedt til å begynne på oppgaven nå. Sosiologisk institutt har tatt tak i problemet og etablert et godt støtteapparat for masterstudentene. I vår ble alle bortsett fra én ferdig på normert tid.

Ting tar tid Per Olaf Aamodt, forsker ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), tror økningen kan være et resultat av tiltak som kom med kvalitetsreformen.

– Dette kan være et resultat av tiltak som har brukt lang tid både på å tre i kraft og å fungere i praksis. Det er ikke overraskende at det tar såpass lang tid før man ser resultater.

– Hva tror du er årsaken til at flere fullfører på normert tid?

– Jeg tror det er en sammensetning av årsaker, hvor både eksterne og interne omstendigheter virker inn. Det er klart at det lønner seg økono-

Masterstudent i sosiologi ved Universitetet i Bergen, Håvard Berentsen, skal det neste året skrive masteroppgave om black metal-miljøet i Bergen.

– Jeg håper på å fullføre på normert tid. Når man har studert i fem år begynner man å bli litt lei og vil gjerne gjøre seg ferdig, sier han.

Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at 63 prosent av studentene som fullfører en høyere grad, gjør det på normert tid.

Dette er en økning på fem prosent fra 2011, og over 26 prosent fra 2004.

Det er forsatt alt for få som fullfører på normert tid Alexander Sæbø Løtvedt, fagpolitisk ansvarlig i Norsk studentorganisasjon

Berentsen mener en god misk for studentene å gjøre seg veileder og tilrettelegging fra ferdige innen normert tid. Da universitetets side er nødvendig får man mindre i studielån og for at studentene skal bli ferdige kommer raskere ut i jobb, sier på normert tid. han.

– Bra økonomisk Ragnhild Setsaas, statssekretær i Kunnskapsdepartementet, tror utviklingen er en indikator på kvalitet i utdanningen.

– Mye tyder på at kvalitetsreformen lykkes spesielt godt med tanke på de som tar lange utdannelser. Vi antar at det handler om økt kvalitet når gjennomføringen er bedre.

Setsaas mener utviklingen er positiv for alle parter.

– Rent økonomisk er dette bra både for studentene selv og for samfunnet. Det er kostbart for studentene å holde på for lenge, og for samfunnet er det dårlig utnyttelse av arbeidskapasitet.

– Fortsatt for lavt Alexander Sæbø Løtvedt, fagpolitisk ansvarlig i Norsk studentorganisasjon, er ikke imponert over utviklingen.

– Det er fint at flere klarer å fullføre, men dette er fortsatt veldig lave tall og ingen revolusjonerende endringer. Det er forsatt alt for få som fullfører på normert tid.

Han mener et økonomisk løft må til for å bedre statistikken ytterligere.

– Det er viktig at man gjenreiser heltidsstudenten for at flere skal kunne fullføre på

normert tid. Vi mener at det må bygges 3000 studentboliger i året for å kunne gjøre det. Har man et sted å bo og trygge rammer, har man bedre forutsetninger for å være heltidsstudent.

FLERE FULLFØRER I TIDE

• Normert tid innebærer et krav om en gjennomsnittlig studieprogresjon tilsvarende 30 studiepoeng per semester.

• Blant studenter på lavere grad fullførte i 2012 67 prosent til normert tid. Her har tallene forandret seg lite de siste ti årene.

• Blant studenter på høyere grad fullførte i 2012 63 prosent til normert tid. Det er en økning på hele 26 prosent fra 2004.

Kilde: Statistisk Sentralbyrå.

– Umulig å unngå frafall Flere fullfører til tiden, men kvalitetsreformen har ikke gjort stort med frafallet.

Per Olaf Aamodt i NIFU påpeker at kvalitetsreformen har hatt liten innvirkning på frafallet i høyere utdanning.

– Med det åpne utdanningssystemet vi har i dag hvor det skal være plass til alle, er det umulig å unngå frafall, sier han.

Aamodt mener et mer selektivt opptak av studenter er en mulig løsning på problemet.

– Dersom universitetene skal unngå frafall fullstendig, må de bare ta opp de beste studentene.

Dette er en dårlig politikk i seg

selv, men dersom man skal tilby alle en studieplass må man regne med frafall. Det betyr likevel ikke at man skal bagatellisere problemet, sier han.

Aamodt trekker også frem at frafall oftest skjer på bachelornivå, og skyldes eksterne faktorer.

– Ofte skyldes det mangel på interesse eller motivasjon, og da er det lite lærestedet kan gjøre for å forhindre at studenter slutter.

Statssekretær Setsaas ser verdien i å ha motiverte og kvalifiserte studenter, men understreker samtidig at det skal være rom for alle.

– Det er viktig å ha plass til alle i utdanningssystemet. Vi mener det er positivt å ha en høyt utdannet befolkning, sier hun.

8

4. september 2013

STUDVEST

NYHET

– Sivilsamfunnet starter m Mens Vest-Europa ikke har sett et studentopprør siden 68-generasjonen, risikerer russiske studenter både fengselsstraff og utvisning fra universitetet i sin kamp mot korrupsjon.

Tekst: HENRIK FLØ REISÆNEN Foto: JARLE HOVDA MOE

Nikolay Artemenko er formann for studentbevegelsen Russian Students’ Unions avdeling i St. Petersburg. De jobber blant annet for studenters rettigheter og motarbeider korrupsjon i akademia. Fredag 30. august var han i Bergen for å delta i panelet på Studentersamfunnets åpningsmøte om homofiles rettigheter i Russland.

Foreningen har underavdelinger i flere byer, og er ifølge Artemenko Russlands mektigste studentorganisasjon.

Tyngdepunktet er arbeidet for studenters rettigheter.

– For eksempel ble det nylig opprettet en lov som gjorde at studenter ikke lenger kunne gå på museer gratis, og leieprisen for hybler på campus ble økt.

Men etter påtrykk fra vår organisasjon får studenter fortsatt lov til å gå på museer gratis, sier han.

I opposisjon Artemenkos organisasjon deltar ikke i partipolitikk, men han mener de like fullt kan regnes som opposisjonelle.

– Vi er fortsatt en opposisjonell organisasjon, fordi vi ikke er redde for å si imot myndighetene eller universiteters administrasjon hvis de gjør noe vi er uenige i innenfor saker som gjelder utdanning. Våre medlemmer er absolutt liberale, og vi er villige til å gjøre alt vi må gjøre. Innenfor lovens rammeverk, selvfølgelig.

I Moskva, der det sterkeste av studentbevegelsens lokallag holder til, har organisasjonen vunnet frem i en viktig sak.

– Vår formann i Moskvaavdelingen er også studentombudsmann. Det er en stor seier for oss at et medlem av en opposisjonell studentorganisasjon har blitt ombudsmann, sier Artemenko.

Risikerer utvisning Russland er ikke et demokratisk land, mener Artemenko. Han

UTEN BEGRUNNELSE. Dersom man ønsker å arrangere demonstrasjon i Russland må man ha tillatelse fra lokale myndigheter, men det er ofte lettere sagt enn gjort. – De kan ne

forteller at begrenset ytringsfrihet og forsamlingsfrihet ikke bare gjelder for landet generelt, men gjør seg gjeldene også innad i institusjoner for høyere utdanning.

– Vi mangler ytringsfrihet og forsamlingsfrihet. Dette påvirker oss studenter også. På grunn av at vi mangler disse frihetene kan vi ikke tenke og ytre oss kritisk.

Ytrer man seg kritisk til universitetets politikk risikerer man å bli utvist. Dette skjedde med medlemmer av hans organisasjon da de ville presse uni-

versitetets rektor til å offentliggjøre sin personlige økonomi, noe alle universitetsrektorer i Russland i utgangspunktet plikter å gjøre.

vi frem, men etter dette ble to medlemmer av min organisasjon ekskludert fra universitetet.

– Hvilke begrunnelser ble gitt for utvisningene?

Våre medlemmer er absolutt liberale, og vi er villige til å gjøre alt vi må gjøre. Innenfor lovens rammeverk, selvfølgelig Nikolay Artemenko, leder for Russian Students’ Union i St. Petersburg

– Vi lanserte en stor antikorrupsjonskampanje, for å presse ham til å offentliggjøre sin personlige økonomi. Til slutt vant

– For eksempel ble den ene, vår forrige formann i St. Petersburg, ekskludert etter å ha strøket på en eksamen i slo-

vakisk språk. Dette var hans tredjespråk, og et tilleggskurs han egentlig ikke trengte. Det er umulig å forestille seg å bli ekskludert fra et universitet for å ha strøket i et tredjespråk.

Selvfølgelig tok vi rettslige skritt, samt startet en kampanje mot utvisningen, men til ingen nytte. Rektoren vår er en god venn av Putin og Medvedev, og faktisk har han tidligere vært Medvedevs professor, sier Artemenko.

Stikker kjepper i hjulene I fjor vedtok russiske myn-

STUDVEST

9

4. september 2013

NYHET

med studentene penger fra utlandet. Etter to besøk til konferanser om utdanning i USA, har jeg og min organisasjon blitt beskyldt for å ta i mot penger derfra. Dette er selvfølgelig ikke sant, men den gamle damen i Sibir som hører dette på TV vil tro at det er sant.

Ulmer under overflaten Anklager om valgfusk ved parlamentsvalget i 2011 resulterte i flere massedemonstrasjoner.

Dette ser Artemenko som et steg mot et mer demokratisk Russland.

– Folk har begynt å se at noe er feil og at noe må forandres.

De fleste tenkende individer har forstått at valget var falsifisert. Putin og United Russia har mistet mye av støtten sammenlignet med tidligere år, sier han.

Likevel mener han sivilsamfunnet er fraværende i Russland.

– Vi har ikke noe sivilsamfunn i Russland, men vi ønsker å bygge et. Når det kommer til samfunnet generelt er det veldig få som bryr seg om det som skjer.

ekte deg tillatelse uten noen som helst form for begrunnelse, sier Nikolay Artemenko.

digheter en ny lov som påkrever at alle ikke-statlige organisasjoner som mottar penger fra utlandet må registrere seg som utenlandske agenter, noe som har gjort slike organisasjoners tilværelse langt vanskeligere.

eksempel gjennom konferanser eller seminarer. Myndighetene vil ikke hjelpe deg. Det er derfor vi trenger finansiering fra utlandet, sier han.

Loven har satt en stopper for utviklingen av ikke-statlige

Folk har begynt å se at noe er feil og at noe må forandres Nikolay Artemenko, leder for Russian Students’ Union i St. Petersburg

– Hvor skal du få pengene dine fra, hvis din organisasjon er i opposisjon? Da må du fremme dine syn på en eller annen måte, for

organisasjoner i Russland, sier Artemenko.

– Folk tror at du er en fiende av landet dersom du mottar

Vil ikke ha revolusjon Han mener det er to måter å frembringe forandring i Russland på: Den evolusjonære måten og den revolusjonære måten.

– Min organisasjon støtter den evolusjonære veien. Det vi ønsker å gjøre er å bygge en ny generasjon som kan forandre landet. Man kan allerede se forandringer, spesielt blant unge mennesker. Du kan se at de ikke lenger er redde for å bli fengslet. Jeg har selv blitt arrestert 15 ganger. Folk er lei og blir mer og mer frustrerte overfor myndighetene.

Studentlederen tror nøkkelen ligger i den kommende generasjonen, og da særlig blant studentene.

– Hvis du vil bygge et sivilsamfunn i mitt land må du begynne fra nederste nivå, med studentene. De er de mest aktive og høyt utdannede. Derfra kan vi legge grunnlag for en ny generasjon av utdannede, vidsynte mennesker til å bli medlemmer av sivilsamfunnet vi ønsker å bygge i landet vårt, sier han.

Studvest arrangerer sammen med Selskapet til vitenskapens fremme kronikk-konkurransen «Trenger vi et studentopprør?».

Se annonse på side 14.

Følg Studvest på:

facebook.com/ studvest

@studvestno www.studvest.no

10

4. september 2013

STUDVEST

NYHET

Tror på studentløft etter valget

VALGTHRILLER. Leder i Studentparlamentet ved Universitet i Bergen, Bjørn Kristian Danbolt, er spent på utfallet for studentene ved årets stortingsvalg. – Det som er så utrolig spennende med dette valget er at det er så uklart hvem som kommer i regjering, sier han.

Både lokale og nasjonale studentpolitikere forventer at studentene vil bli prioritert etter valget, uansett hvem som vinner.

Tekst: LARS E. MÅSEIDE Foto: JONAS J. EIAN

Høyere utdanning og studentsaker har ikke blitt noen stor del av valgkampen. Likevel tror Ola Magnussen Rydje, leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), at den neste regjeringen vil prioritere studentene høyere, uavhengig av hvem som blir sittende med makten.

– Jeg kan ikke svare for partiene, men dessverre har ikke høyere utdanning blitt høyt nok prioritert. Forrige regjering klarte ikke å innføre elleve måneders studiestøtte slik de lovet, men jeg tror ikke den kommende regjeringen vil gå på samme smell. Jeg forventer langt mer fra den kommende regjeringen enn den forrige, sier han.

– Må gjennomføre politikken NSO har blitt vant med løftebrudd om økt studiestøtte, men

forventer likevel forbedring i neste stortingsperiode.

– Flere partier har sagt de vil øke antall nye studentboliger og heve studiestøtten, så er det opp til partiene å gjennomføre dette. NSO er en partipolitisk nøytral organisasjon, så jeg skal ikke si hvilket parti studentene skal stemme på, men jeg oppfordrer hvertfall alle studenter til å stemme, sier Rydje.

Leder i Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen, Bjørn Kristian Danbolt, mener flere partier fokuserer mer på høyere utdanning nå enn før, men synes det er vanskelig å si hvem som har den mest studentvennlige politikken.

nende å se hvem som faktisk gjennomfører politikken sin.

Vil endre «status quo» Danbolt er positiv til den kommende stortingsperioden, men mener studentene må jobbe aktivt for å få frem sakene.

– Jeg har troen på et løft for studentene. Vi har en bedre nasjonal og lokal organisering nå enn tidligere, så vi har bedre muligheter for å følge opp politikerne og drive lobbyvirksomhet, sier han.

Leder ved Norges Handelshøyskoles Studentforening (NHHS), Kristoffer Landmark Marø, ønsker et regjeringsskifte selv om han

Jeg forventer langt mer fra den kommende regjeringen enn den forrige Ola Magnussen Rydje, leder i Norsk studentorganisasjon

– Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti går inn for 3000 studentboliger, Sosialistisk Venstreparti vil øke studiestøtten til 1,5 G (omtrent 127 000 kroner, journ. anm.) fordelt over elleve måneder, og Venstre satser på utdanning. Mange lover mye, og det er bra, men det blir spen-

mener det er en tverrpolitisk enighet om å bedre studentenes hverdag.

– Det virker som det er en konsensus om å bygge flere studentboliger og å øke studiestøtten, men om politikken gjennomføres er jo det store spørsmålet. Jeg holder en

knapp på den borgerlige siden, fordi det virker som de ønsker å endre «status quo», sier han.

Nedprioriterer studentene Årets valgkamp har hatt lite fokus på høyere utdanning, til tross for at det er rundt 300 000 potensielle velgere knyttet til sektoren. NSO-leder Rydje mener studentene nedprioriteres.

– Jeg skulle ønske at høyere utdanning var mer i fokus. Det er ofte løsningen på problemer som politikerne nevner, så dette burde absolutt prioriteres høyere, sier Rydje.

Han ønsker større fokus på saker som bygging av studentboliger og et løft i studentenes økonomi.

– NSO vil bygge minst 3000 studentboliger, og ønsker at studiestøtten heves til 1,5 G og fordeles over elleve måneder.

Dette er helt nødvendig, og vil gi positive ringvirkninger til samfunnet, mener NSO-lederen.

Velges vekk Han støttes av lederen for Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen, Anders Veggeland.

– Det har vært mye fokus på andre ting enn høyere utdanning, og det er klart at studenter burde vært mer i fokus.

Det store frafallet og den lave studieprogresjonen i høyere utdanning koster staten mye, og en satsning på studentene må ses på som en investering. Politikerne snakker mye om det, men gjør likevel lite med problemene, og det er veldig uheldig, mener han.

Han mener studentene er en lettere gruppe å velge vekk for politikerne enn andre samfunnsgrupper.

– Studenter stemmer nok på andre grunnlag enn at vi er studenter. Vi kan for eksempel stemme basert på jobben man utdanner seg til, eller partiet man er tilknyttet til, og av mer ideologiske grunner, mener Veggeland.

Stortings- og sametingsvalget 2013

Husk å stemme!

På valgdagen kan du kun stemme i den kommunen du er manntallsført i. Er du manntallsført i en annen kommune enn Bergen og ønsker å stemme fra Bergen, må du forhåndsstemme!

I perioden 12. august til 6. september kan du forhåndsstemme på en rekke steder i byen.

Du kan forhåndsstemme på følgende studiesteder fra 26. august til 6. september 2013:

Vil du prøve noe nytt?

• •

Oversikt over stemmelokaler i Bergen for forhåndsstemming og på valgdagene søndag 8. og mandag 9. september finner du på kommunens nettsider.

Gratis nybegynnerkurs i rugby for jenter/kvinner Sted: Gyldenpris kunstgressbane (adr: Lien 85)

UiB, Universitetsbiblioteket, humaniora NHH, biblioteket

Husk: 9 9

Legitimasjon - ellers får du ikke stemme!

Valgkort - du sparer tid!

Stemme ved sametingsvalget?

Er du innført i Sametingets valgmanntall, kan du benytte alle valglokalene i Bergen kommune, både ved forhåndsstemming og på valgdagen.

Dato: Lørdag 7. September kl. 11.00-14.00 BSI rugby kan nås på facebook og på rugby@bsi.no

bergen.kommune.no/valg

Valg i Bergen

Finn ditt valglokale

Valgorganisasjonen i Bergen kommune valg@bergen.kommune.no 55 56 64 00

takk for at du handler hos studia!! slik at vi fortsatt kan gi deg:

lokal kunnskap og kompetanse  korrekte og oppdaterte pensumlister  riktige pensumbøker - trygge kjøp  riktige priser og gode butikktilbud  tilgjengelighet på campus

bergensstudentenes egen fagbokhandel Annonse Studvest 4.sept.1.indd 1

02.09.2013 14:49:35

12

4. september 2013

DEBATT Tvitra ytringar ASPU NHHS @SPUNHHS Sangria på #nrkvalg!!!

STUDVEST

Leserinnlegg: Maks 2500 tegn inkl. mellomrom.

Kronikk: Maks 4500 tegn inkl. mellomrom.

Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til debatt@studvest.no, og legg ved et portrettfoto.

Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte tekster, samt å publisere innleggene på studvest.no.

Studenten og valget

Benedicte Hurlen @BenedicteHurlen #NHH sitt flinkeste, peneste og eneste jentekor #Sangria leverer som alltid!! :) #nrkvalg Matias @matiashs Derfor er demokrati en uting #sangria #nrkvalg Tor S. Prestegard @TorPrestegard Fun fact: I fun facts er ofte fun sterkt underrepresentert.

Illustrasjon: NADJA ASGHAR

Eirik Brautaset @ebrautaset Nordmenn er stort sett et solidarisk samfunn så lenge det ikke gjelder medbrakt alkohol på fester. Da er det hver mann for seg selv.

Ida Hegle @idahegle Høsten er her, og derfor erklærer jeg herved den tre måneder lange Tom Waits-festivalen for åpnet.

Jørund T. Gjesvik @jtgjesvik Hørt på gaten i Bergen i dag: “ka e lighter på engelsk?” ‪#facepalm Grublende Veggis @imunski Jeg tror mer på gode naboer enn på søndagsåpne butikker.

Anja Rolland @anjarolland «Veit du hva som er det tristeste i hele verden?

At bacon krymper.»

Maria Nordtveit @MariaNordtveit Aftenposten har byrja med «…, seier han og sukkar»-journalistikk.

Vegen er no kort til «Slik får du sprettrumpe i løpet av ei veke.»

Martin Årseth @MartinArseth Heisann, kvinner. Korleis er det de fungerar?

På førehand takk.

Trygve Lehne @THLehne @vtbergen vedtar økning av semesteravgiften på 100kr. Spørs om det blir 100kr i økt studentvelferd #vtbergen

STORTINGSVALG 2013 ANDERS VEGGELAND LEDER FOR STUDENTPARLAMENTET VED HØGSKOLEN I BERGEN

Gjennom valg kan man som enkeltperson være med på å forme felleskapet rundt seg til det beste for seg selv og andre.

Den beste muligheten til å bruke nettopp din påvirkningskraft kommer allerede om en uke. Stortingsvalget er den store muligheten til å påvirke ikke bare vår egen studiehverdag, men også hvordan Norge skal styres de neste fire årene.

Det holder ikke at noen studenter jobber for å påvirke politikken daglig. Vi studenter må som gruppe vise at det er mange av oss som er opptatt av hvordan politikerne prioriterer de neste fire år. I dag er det over 200 000 studenter i Norge, som nå har muligheten til å prioritere seg selv, og til å stemme for å bedre sin egen livssituasjon.

Problemene står i kø for høyere utdanning. Boligsituasjonen for studenter, studiefinansiering, plassmangel på studiesteder, og rehabilitering av bygg, for å nevne noen. Min oppfordring til dere er å stemme på disse sakene - studentsakene.

De nasjonale mediene har den siste tiden prøvd å gjøre stortingsvalget til et valg mellom Jens og Erna. For det første er det flere enn to valgmuligheter, men kanskje viktigere er det at politikken må stå i sentrum ved valget, ikke personene. I tillegg til vedtak og løfter må man se på realismen i det som sies og gjøres. Lar det seg gjennomføre? Partienes handlinger i forrige stortingsperiode kan

mene - finn ut hva de ulike partiene mener.

Det er din rett som fornuftig voksen å bruke stemmen ved stortingsvalget. Bruk denne muligheten godt, for å bruke stemmeretten uten mål og mening er ingen tjent med. Hvis vi alle brukte stemmeretten uten å basere valget på fornuft, kunne vi like gjerne gitt stemmerett til ti- og tolvåringer, for også de kan stemme slik som deres foreldre,

Vi studenter må som gruppe vise at det er mange av oss som er opptatt av hvordan politikerne prioriterer de neste fire år si oss noe om troverdighet, og partiprogrammene kan fylle ut de tomme kommentarene politikerne lirer av seg på tv.

For å hjelpe deg med å gjøre dette valget har det blitt laget en rekke valgomater som finnes på internett. Jeg har selv testet fem av disse og fått fem forskjellige resultater, hvor resultatene har vært SV, AP, MDG, V og H. De sprikende resultatene får meg til å betvile valgomatenes evne til å være et godt verktøy for oss som velgere. Vi studenter er vant til å sette oss inn i store mengder pensum, så gjør en innsats og sett dere inn i partiprogram-

politikerne du ikke stemte mot.

Og til slutt: Du må ikke stemme som dine foreldre eller venner. Det er lov å stemme annerledes, så ta et valg med bakgrunn i prinsipper du kan stå inne for.

Leser du partiprogrammene er du allerede en mer fornuftig velger enn store deler av foreldregenerasjonen noensinne har vært.

Stem, stem det du mener er rett, og om du er bostedsregistrert et annet sted enn Bergen kommune, så husk for all del å stemme på forhånd (innen 6. september på hovedbiblioteket), for når dagen kommer er det for seint for deg. Godt valg!

eller tenke gjennom overfladiske resonnement.

Stemmeretten er også din plikt som en del av samfunnet.

Bruker ingen stemmeretten, faller demokratiet sammen. Velger du å overlate til andre å ta valget, fraskriver du deg i samme slengen all troverdighet om du senere skulle ønske å kjefte på

Hver uke skriver representanter fra Sp-UiB, Studentersamfunnet, Sp-HiB, Velferdstinget og NHHS i Studvest.

STUDVEST

13

4. september 2013

STUDVEST.no/meninger

Her finner du leder­artikler, kronikker, kommentarer og ­leserdebatt

DEBATT

Nygårdsparken – eit felles samfunnsansvar RUSCENEN PÅ HØYDEN TOMMY AARETHUN NESTLEIAR OG VELFERDS- OG MILJØANSVARLIG I STUDENTPARLAMENTET

I førre utgåve av Studvest kunne ein lesa om «Skrikene fra Nygårdsparken» - eit hjartesukk som er delt av studentane.

Me har eit moralsk ansvar ovanfor dei som dagleg nyttar tida si i dette miljøet, og eit moralsk ansvar for å legga til rette for at dei skal kunna leva eit verdig liv.

Det er på tide at me som medmenneske tørr å ta tak i denne vanskelege saka og gi rusmisbrukarane tilbake livet.

Sidan eg flytta til Bergen for om lag tre år sidan for å ta til med studiane på UiB har situasjonen stadig vorte verre.

Stadig kan ein i media lesa om saker knytt til miljøet i parken.

Situasjonen er no av ein slik art at det er lite triveleg å opphalda seg på Nygårdshøyden. Som studenttillitsvalt med kontor på Studentsenteret får eg min daglege dose med observasjonar av trafikken til og frå parken – observasjonar som stadfestar det inntrykket ein fekk av å lesa førre utgåve av Studvest.

Kven har ansvaret – er eit spørsmål ein stadig høyrer når situasjonen i parken skal drøftast. Eg håpar ein no kan einast om at alle har eit visst ansvar.

Som medlemmar av samfunnet har me alle eit ansvar for å bistå folk som treng hjelp. Eg ynskjer at debatten vert dreia frå kven som har ansvaret og over på kva ein skal gjera. Det er ein debatt som tenar alle.

Eigedomsavdelinga til universi-

Arkivfoto: SKJALG BØHMER VOLD

VED UIB

NYE TANKAR. – For kvar dag eg sit på Studentsenteret og ser dei skjebnane som vandrar forbi, vert eg meir og meir åpen for å tenke nytt, skriv Tommy Aarethun.

tet nyttar årleg millionar av kroner på tiltak og oppgåver som er knytt til miljøet i og rundt par-

av nyvinningane innanfor rusomsorga, som til dømes LAR, som har vore nemnt i debatten

Som medlemmar av samfunnet har me alle eit ansvar for å bistå folk som treng hjelp ken – midlar som kunne vore nytta på andre, sårt tiltrengte prosjekt.

Ein kan spørja seg om ein må tenka heilt nytt innanfor dette feltet? Eg har i utgangspunktet alltid vore skeptisk til mange

kring Nygårdsparken. For kvar dag eg sit på Studentsenteret og ser dei skjebnane som vandrar forbi, vert eg meir og meir åpen for å tenka nytt. Signala som er sendt ut frå det nye rektoratet er veldig gledelege – eg vonar den

planlagde konferanse som universitetet saman med politiet har teke initiativ til vil løfta debatten til eit nytt nivå.

For å få på plass varige løysingar må me dra lasset saman.

Stenging av parken som nokre har teke til orde for, har lite for seg dersom ikkje andre ordningar er på plass. Saka er veldig kompleks, og det er ingen raske løysingar. Som studentar ynskjer me å vera med å bidra til konstruktive løysingar og til

å få på plass den politiske vilja som trengs. Fyrst då vil ein få på plass ei løysing til det beste for naboane, brukarane av parken, studentane, kommunen og politiet.

NOE PÅ HJERTET? Har du sterke meninger er det rom for leserbrev og kronikker.

Les flere meninger på studvest.no

Trenger vi et student­opprør?

På 1960- og 70-tallet sydet samfunnsengasjementet ved norske universiteter, og maktkritikken sto sentralt. I dag kan man få inntrykk av at engasjementet rundt studiehverdagen har forsvunnet blant den jevne student. Hvordan kan vi få studentsakene på dagsorden? Trengs det et studentopprør i Norge? Hvorfor, eller hvorfor ikke? Og hvordan bør et slikt opprør foregå?

Selskapet til vitenskapens fremme arrangerer sammen med Studvest en essay-konkurranse for alle studenter tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen.

Essayet skal være på maks 1000 ord, ha et godt språk og bred journalistisk appell til alle studenter.

De tre beste essayene premieres i form av stipend til en verdi av 10 000, 5000 og 1000 kroner.

Bidrag sendes til post.svf@uib.no Frist er 7. oktober Spørsmål kan rettes til Guldborg Søvik, generalsekretær i Selskapet til vitenskapenes fremme, tlf. 55 12 22 10. eller Yvonne Røysted, ansvarlig redaktør i Studvest, tlf. 55 54 52 06.

16

4. september 2013

STUDVEST

AKTUELT

– Symboltiltak redder ikke klimaet Eksperten

ØYVIND LIE

• Klimaforsker.

• Arbeider til daglig ved Bjerknessenteret for klimaforskning.

• Medlem i FNs klimapanel (International Panel of Climate Change) som gir ut en ny klimarapport denne høsten.

KLIMASPØRSMÅLET I VALGKAMPEN

• Miljøpartiet De Grønne stiller til stortingsvalg for første gang. Samtidig har Fremskrittspartiet, som har flere klimaskeptikere i partiet, mulighet til å komme i regjeringsposisjon.

• Togradersmålet: Tanken om at den globale oppvarmingen bør begrenses til to grader over førindustrielt nivå, for å unngå dramatiske klimaendringer.

• Klimakvoter: Tillater bedrifter å slippe ut en begrenset mengde CO2 gass mot betaling.

FOR LITE FUNGERER. Klimaforsker Øyvind Lie mener det er opp til demokratiet å bestemme hvilke tiltak som bør brukes mot klimaendringene, men er klar på at mye av dagens politikk ikke fungerer.

Klimaforsker Øyvind Lie mener det må være grenser for hvor mange utredninger norske politikere trenger for å ta stilling til oljeboring.

Tekst: JONAS TJELDFLAAT Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

Hvordan kan valget påvirke norsk klimapolitikk?

Jeg tror det viktige er at klimatiltak får et bredest mulig fundament i Stortinget. Det er snakk om tiltak med lang tidshorisont.

Da hjelper det ikke med pingpong-politikk. Det er ikke snakk om å bare flytte litt på budsjettposter av og til. Rundt 75 prosent av Norges befolkning mener klimaendringene er reelle. Det er ikke mange spørsmål man har så stor enighet rundt. Sånn sett vil klimatiltak ha en god forankring i folket. Politikere er også agenter som påvirker hva folk tenker om klima. Hvis de snakker mye om klima uten å gjøre så mye med det, risikerer man at folk slutter å ta klimaspørsmålet på alvor. Det blir litt som å rope «ulv ulv». Ord og handling må speile hverandre.

Hva står på spill i valget, med tanke på klimaspørsmålet?

Det vi ikke endrer nå må likevel endres i fremtiden, så vi risikerer å skyve en flåte av utslipp foran

oss. Med tanke på å nå togradersmålet, som mange mener nærmer seg det urealistiske, bør tiltakene implementeres tidligst mulig. Til og med hvis vi kutter utslippene tvert av, vil det ta mange tiår før systemet kommer i balanse igjen.

Er det noen sider av norsk klimapolitikk du mener har fungert dårlig?

Norsk politikk preges nok litt for mye av symboltiltak, som er uproporsjonalt små i forhold til klimaproblemet. Det er grenser for hvor mye det hjelper å bygge sykkelvei. Det redder ikke klimaregnskapet.

lettere å peke på regnskogen i Indonesia enn å trekke opp vårt eget sugerør fra oljen. Det finnes grenser for hva som bør utredes vitenskapelig. Om vi skal bore olje i Lofoten og Vesterålen er for eksempel et politisk spørsmål.

Vi forskere kan ikke frata politikerene ansvaret med rapport etter rapport.

Har kvotesystemet vært en suksess?

Det har ikke vært en suksess.

Det er bare å se på utslippstallene mens det har vært i bruk.

Det har i grunnen ikke vært en bremsing av utslippene, selv om økonomien fikk seg en smell i

Nå har vi begynt å se biler på markedet med bare halvparten av utslippene som var vanlige for noen år siden. Det kan vi faktisk takke Arnold Schwarzenegger for Kan Norge føre en nøytral klimapolitikk samtidig som vi pumper opp olje?

Det blir vanskelig å kalle oss nøytrale så lenge vi er oljeeksportører. At vi har ressursene er ikke vår feil, men det er et politisk spørsmål hva vi vil gjøre med dem. Som Jens Stoltenberg har sagt, er den teknologiske løsningen for å redde rengskogen kjent. Det er bare å ikke hogge den ned. Det samme kan man si om fossilt brensel, det er bare å ikke utvinne det. Men det er nok

den samme perioden. Det har nok en sammenheng med at det har vært delt ut for mange kvoter, og at man kan bytte dem nærmest som frimerker.

Hva har fungert bra?

– Det er gjort tiltak over hele fjøla. Det er positivt med grønne sertifikater og andre insentiver til industrien. Ser man for eksempel på den norske handelsflåten er det stort potensiale for å redusere utslipp. Men på det totale klimaregnskapet er dette

nok mer bremsende enn reduserende.

Hvilke klimatiltak bør innføres i fremtiden?

Det mest åpenbare er nok energiøkonomiseringstiltak. Vi har for eksempel et eldgammelt overføringsnett som taper mye energi. Det er jo energiforbruket vårt som er problemet. Nå har vi begynt å se biler på markedet med bare halvparten av utslippene som var vanlige for noen år siden. Det kan vi faktisk takke Arnold Schwarzenegger for. Da han var guvernør i California, vedtok han utslippstak på biler i delstaten. Siden alle motorprodusentene ville selge biler til California, var de nødt å forske frem mer energieffektive motorer.

Hvor kan man gjøre utslippskutt i Norge?

Utslippstallene i Norge kan være litt misvisende. Vi er eksportører av olje og gass, men utslippstallene viser bare det vi bruker selv. Det er jo mye vannkraft, som ikke skaper noe særlig utslipp. Det er nok transportsektoren som står for den største utslippsveksten. Privatbilismen øker ganske friskt. I tillegg har sektorer som landbruk og sementblanding en del potensiale til å redusere utslipp.

m m agasinet

En mann for sin by

18

KRISTOFFER ANTONIO SKINLO Tekst

ØYVIND S. STOKKE-ZAHL Foto

Advokaten som skaper sin egen krim Portrett. Panikken fikk ham til å gi opp drømmen, men Chris Tvedt klarte likevel å lure seg selv til å tro at forfatteryrket var en god idé.

NOBEL. – Siden debutnovellen min knapt er mulig

Årets første høstdag i Bergen er et sørgelig faktum. Et jeg ikke kvitt den andre, så nå har jeg én båt i Bergen, Mesteparten av handlingen i bøkene om Edvard Matre utspiller seg «dessverre» i Oslo. faktum som kan måles i millimeter, og hvor regn og og én i Harstad. Og ingen penger, ler han. vind kjemper en evig kamp om hvilken himmelretning – Historien tar egentlig utgangspunkt i Bergen. Det de skal bevege seg i. «Ekte bergensk» proklameres det. For tett på karakteren er et ran på en tellesentral som ender med drap. Kripos En påstand som passer godt for både utvendige og inn- Heldigvis for ham er det ikke mange dagene til hans blir koblet inn, og sporene peker ut av byen, til en kafé vendige forhold denne septemberkvelden. Men inne på neste utgivelse havner i butikkhyllene. i Oslo, hvor vi møter en gruppering høyreekstremister Wesselstuen er det i det minste varmt, og kaffen kom- Over halvannet år er gått siden Tvedt slapp sin for- som kanskje er involvert. mer kjapt på bordet. rige bok, «Av jord er du kommet». Etter fem bøker om – Har dere bestilt allerede, eller tok de bare en kikk forsvarsadvokat Mikael Brenne, kom den første boken – Kan bare Bergen om den bergenske Kripos-etterforskeren Edvard Matre, Ifølge Tvedt er krimbøker ofte gode til å plassere seg på oss og sa «de der får kaffe, og ingenting annet»? geografisk, og gi leseren en følelse av Krimforfatter Chris Tvedt har nettopp en stemning, landskap eller sted. Et satt sine bein på land etter å ha vært på Jeg begynte å få barn, hadde brukt lang tid og så ikke fenomen amerikanerne kaller «sense seiltur, og kan om ikke annet trøste oss of place». Krimlesere forbinder ofte med at været på sjøen er hakket mer bes- utsiktene til å få jobb. Hva skulle jeg liksom bli? Forfatter? forfatterne med et bestemt geografisk tialsk enn i bygatene. område.

– Det er litt pinlig det der, men jeg har faktisk to båter, sier Tvedt, med en smått skyldig tone. og den 26. september slippes nummer to: «Den blinde – Jeg må skrive fra Bergen, og det er bare det jeg Tvedt forteller at han alltid hadde hatt en drøm om å guden». kan. Jeg mangler nærhet når jeg skriver om Oslo, så seile i Nord-Norge, men at det ville blitt for langt å seile – Jeg ble litt trøtt av Mikael Brenne. Jeg kom litt tett det blir litt sånn at jeg bare skriver en krim, og ikke en både til og fra Bergen. Han kjøpte derfor en passe stor på ham, og det ble kanskje litt mye Chris Tvedt i ham, Oslo-krim. Jeg visste dog tidlig at jeg måtte til Oslo i seilbåt i nord, og la kurs for hjembyen. Startmotoren noe som er uungåelig når du skriver om en person med denne boken, fordi jeg har med flere sentrale personer ble dog ødelagt og hjemturen fikk en påtvunget pause samme jobb og samme bakgrunn. Jeg hadde behov fra første bok. Det hadde blitt veldig kunstig om jeg i Harstad. Der så han «verdens fineste båt» til salgs. for litt avstand, sier Tvedt, som arbeidet som advokat skulle dra dette til Bergen, sier den hjemmekjære for – Jeg kunne ikke la den gå fra meg. Dessverre ble i nesten 20 år før han ble forfatter. Og avstand ble det. fatteren.

19

å få tak i kan jeg sitte her og påstå at den holder nobelprisklasse. Det gjør den heller ikke, men jeg synes den fortsatt holder mål.

Han forteller også at han prøver å bruke steder han har vært innom når han er i hovedstaden, blant annet for å besøke sin bror, som nå har blitt «nabo» med en av hovedpersonene i bøkene om Edvard Matre.

– Du merker det når forfattere skriver fra byer de ikke føler seg hjemme i. De begynner med geografisk «name dropping», og gjør alltid litt for mye for å vise at de «kan» byen. Det blir nesten bare teit, sier Tvedt, som beskriver det å skrive om hjembyen som å ta på seg en gammel, komfortabel skjorte.

Rådvill og panisk Men før forfatterkarrieren var Chris Tvedt en mann som var usikker på hva han ville gjøre med livet sitt, og å si at han forsøkte et par studieretninger på 70- og 80-tallet blir å underdrive. I tillegg til å ha gått fire år på arkitektur i Birmingham i England, tok han det som nå tilsvarer en bachelor i litteraturvitenskap, med sosialantropologi og pyskologi («de fant aldri ut hvilket fakultet det studiet tilhørte»), pluss en master i juss. Han tror også han tok et semester med sammenliknende politikk.

– Rådvill? Det kan du trygt si. Når det kommer til arkitekturstudiet var det guds lykke at jeg innså i tide hvor begrenset talentet mitt var. Det andre førte litt

frem til det samme. Jeg hadde såvidt begynt på master i litteraturvitenskap da jeg begynte å få litt angst for fremtiden. Jeg begynte å få barn, hadde brukt lang tid og så ikke utsiktene til å få jobb. Hva skulle jeg liksom bli? Forfatter?

– Juss-studiene var en panikkhandling. Jeg hadde brukt opp all «goodwill» fra Lånekassen og min daværende kone. Jeg hadde ikke lyst, men følte jeg måtte ta noe ordentlig. Jeg tenkte jeg måtte bli voksen og få meg en skikkelig jobb, sier mannen som unnagjorde studiet på tre og et halvt år.

Han beskriver dagens system som en skole, hvor juristene blir skoleflinke, men mangler forståelse for helheten av arbeidet. Tiden han fikk i England ble også av den markante sorten.

– Folk drakk mye øl i lunsjen, og jeg sovnet ofte på forelesningene etterpå. Det var også på en tid der IRA var aktive, og det var mange som døde i Birmingham det første året jeg var der. Vi hadde mange «bomb scares», og flere ganger i uken måtte vi tømme skolen.

Da ble det rett på pub, sier Tvedt, før han oppdager at en av Wesselstuens kelnere mister to halvlitere i gulvet.

– Det er alltid grusomt å se på. Det er ikke godt, men likevel litt gøy, ler han.

Fra sikker til usikker Chris Tvedt begynte så smått sin forfatterkarriere da han som litteraturvitenskap-student fikk utgitt en novelle i en av debutsamlingene til Cappelen.

– Da tenkte jeg kanskje det kunne bli noe ut av det, og drømmen var der lenge, men så fikk jeg barn og pantelån i stedet. Det betyr kanskje at drømmen ikke var sterkt nok til stede, sier mannen som også fikk en diktsamling refusert.

I 1987 tok han jobb som politijurist i Haugesund, og i 1988 begynte han sin advokatpraksis, som han ikke la på hyllen før i 2006.

– Hva er det som får en mann til å forlate en stødig advokatkarriere til fordel for å forsøke et forholdsvis usikkert yrke som krimforfatter?

– Forholdsvis er en underdrivelse. Det har alltid vært en drøm, og det gikk akkurat såpass bra at jeg kunne lure meg selv til å tro at det ikke var risikabelt, selv om det var det. Jeg hadde fått utgitt den første boken, med en del gode anmeldelser, men uten å ha fått penger på konto. Jeg prøvde å ikke tenke på det, og gjorde det beste for å lure meg selv til å tro at det var lurt.

– Det har ikke vært innlysende at det skulle gå bra.

Og hva kunne jeg ha gjort om det gikk skeis? Skulle jeg

20

KJENNER REGNET. – Jeg vet hvordan det er å gå av toget og gå forbi Lille Lungegårdsvann når det regner. Jeg ser for meg alt så mye tydeligere når jeg skriver om Bergen.

tuslet tilbake på jobb med halen mellom beina og tryglet om å få kontoret mitt tilbake? Jeg hadde sikkert fått et kott i hjørnet tenker jeg. Men en skal jo leve, så jeg ville ikke hatt mye valg.

– Når du kjenner at du ikke har kontroll på historien må du stoppe og tenke. I den første boken min hadde jeg ingen anelse hvordan jeg skulle avslutte de siste 20 sidene, men siden da har jeg aldri malt meg så inn i et hjørne som den gang.

– Stor del av ekteskapet – Trøbbelet med krim, som med livet ellers, er at Også nytt for denne boken er at hans kone, Elisabeth du gjerne tar et valg som virker greit, mens du etterpå Gulbrandsen, står som medforfatter. Tvedt forteller at oppdager de hundre tingene du valgte vekk. de har samarbeidet tett om plott og karakterer siden – Hvilket forhold har du til å ta livet av egne karakterer? hans an – Det er en dre utgivevig glede, else. Han er Det høres nok idiotisk ut, men særlig mot slutten av boken, spøker forusikker på hvis jeg leser gjennom det jeg har skrevet og blir rørt når jeg fatteren. om han vil tar livet av noen, da blir jeg «happy» – Spesielt slippe sin i denne bokone «inn i ken ble det hodet til Mikael Brenne», men forteller at samarbeidet et tema. Forlaget og jeg fikk en konsulentuttalelse som fungerer bra på Matre-bøkene, og at det holder ekte- sa at boken var god, «men vennligst be forfatter om å skapet sammen. ikke ta livet av «...». Det kunne jeg dessverre ikke, men – Vi slipper å kjøpe nytt kjøkken som folk gjør når når en proff konsulent helst ville sett at en av karakde blir lei av hverandre. Vi bare lager en ny bok, og det terene fikk til å overleve, har du fått leseren til å bry seg, fellesskapet er en stor del av ekteskapet. Det er nok og det er best å ta livet av folk som du først har fått folk mange som sier «vi vet at du ikke vasker klærne dine til å bli glad i, sier Tvedt. Dette gjelder tydeligvis også selv, men skriver du ikke en gang bøkene dine selv, forfatteren.

Chris?», ler han.

– Det høres nok idiotisk ut, men særlig mot slutten I starten var det vanskelig for forfatteren å gi sin av boken, hvis jeg leser gjennom det jeg har skrevet og kone fritt innpass i skrivingen, men forteller at han set- blir rørt når jeg tar livet av noen, da blir jeg «happy». ter pris på å få en annens prosa i sin egen.

– Ingen selvfølge Gleder seg over karakterdrap I tillegg til at Tvedt nå er aktuell med ny bok, slipper Han forteller at han jobber i faser, og aldri ender opp med det samme plottet som han startet med. Han mener det ikke nytter å bare sette seg ned og skrive i vilden sky.

bandet hans Chris Tvedt & Gjengangerne plate i starten av november.

– Når Jo Nesbø gjorde det, må jo jeg også gjøre det, spøker han.

Han forteller at han synes det er hysterisk hvor mange bøker kollegaen hans selger, og at han aldri kommer til å være i nærheten av slike salgstall, selv om Tvedts bøker faktisk er mer utlånt enn Jo Nesbøs på Bergen Offentlige Bibliotek.

– Det går det ikke an å sippe for en gang. Det er faktisk ikke lov. Jeg lever komfortabelt av en forfatterkarriere, og det er så langt fra en selvfølge som det kan få blitt. Jeg burde prise meg lykkelig når jeg våkner hver morgen.

CHRIS TVEDT

• Navn: Baard Christian Tvedt.

• Alder: 59 år.

• Sivilstatus: Gift med Elisabeth Gulbrandsen og har barna Andreas (37), Oda (30) og Christian (22).

• Utdanning: Master i juss og bachelor i litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen, samt påbegynt arkitekturutdanning fra England.

• Har gitt ut kriminalromanene «Rimelig tvil», «Fare for gjentakelse», «Skjellig grunn til mistanke», «Rottejegeren», «Dødens sirkel» og «Av jord er du kommet».

• Vant Rivertonprisen 2010 for «Dødens sirkel».

• Er oversatt til dansk, tysk og nederlandsk.

• Er aktuell med boken «Den blinde guden».

21

KREATIV MOR. Ingen av Chris Tvedts foreldre hadde forfatterbakgrunn, men hans mor hadde et avskrivingsbyrå som produserte sanger og taler til konfirmasjoner og bryllup.

– Jeg fant også noen dikt hun hadde skrevet, som jeg trykket i min faste søndagsspalte i BA. Det synes jeg var en fin hyllest.

22

STUDVEST

Quiz

Utstudert

Like nervøs hver gang

1. Hvem ble Høyres første statsminister?

2. Hvilken fotballtrener trakk seg forrige uke fra «Skal vi danse?»?

3. På hvilken dag erklærte England og Frankrike krig mot Tyskland?

4. Hva heter debutboken til Jon Fosse fra 1983?

5. Hvilke tre nordmenn har fått opptre på David Lettermans «The Late Show»?

6. Hvilke to komikere står bak NRKserien «Karl Johan»?

7. Hva var spesielt med gudinnen Iduns epler i norrøn mytologi?

8 . H v a h ete r h ove ds t a d e n i Aserbajdsjan?

9. Hva er du redd for hvis du lider av agorafobi?

Skuespilleren Wenche Kvamme har gått et litt annerledes studieløp enn de aller fleste studenter rundt om i landet.

– Det var veldig annerledes å gå på Statens Teaterhøgskole enn det ville vært på et universitet, forklarer Kvamme.

Hun forteller om lange og intense skoledager fra halv ni om morgenen til mellom syv og halv åtte om kvelden.

Blir aldri lei Da den treårige utdannelsen var over, fikk Kvamme jobb ved Nationaltheatret hvor hun debuterte i «Dantons død» i 1977. Etter det har hun spilt et utall karakterer, i stykker som «Shirley Valentine», «Jeppe paa Bierget», «En utstoppet hund», «Hellemyrsfolket» og «Skjærgårdsflørt».

– Jeg ble bitt av teaterbasillen som liten jente, og har egentlig aldri hatt lyst til å gjøre noe annet. På skolen likte jeg særlig godt

Vanskelig overgang Når det kommer til sterke og svake sider som skuespiller, kan ikke Kvamme huske hvilke som var de mest fremtredende i løpet av skoletiden.

– Vi hadde oppsetninger på skolen hele tiden for å kartlegge alt som kunne jobbes med hos studentene. Mine sterke og svake sider har nok forandret seg siden den gang, men man blir aldri utlært som skuespiller, og det liker jeg godt.

Foto: NRKI

Navn: Wenche Kvamme.

Alder: 63 år.

Utdanning: Utdannet skuespiller fra Statens Teaterhøgskole.

Karriere: Skuespiller ved Nationaltheateret, Den Nationale Scene, Hålogaland Teater, Ole Bull Teater og Logen Teater. Har hatt gjennomgangsroller i TV-seriene «Offshore» og «Holms». Er i disse dager ansatt ved Den Nationale Scene i Bergen. Aktuell i oppsetningen «Dyveke».

sangundervisningen, men det aller beste med å være skuespiller er variasjonen man får hver eneste arbeidsdag.

Kvamme forteller at hun ikke har noen favorittsjanger innen teater, og at hun er like spent og nervøs før hun skal begynne å jobbe med en ny karakter hver eneste gang.

Premierenervene blir hun heller aldri kvitt.

– Dette gjør også at jeg aldri blir lei av yrket mitt.

Svar: Tekst: ADRIAN BROCH JENSEN Foto: ANDERS HELGERUD

1. Jan P. Syse. 2. Tom Nordlie. 3. 3. september 1939. 4. «Raudt, svart» 5. Sissel Kyrkjebø, Maria Mena og Sondre Lerche. 6. Hasse Hope og Erik Solbakken. 7. Eplene ga gudene evig liv. 8.

Baku. 9. Åpne plasser. 10. 159 liter.

CV

– Mye teatersnakk – Det ble ikke så mye fritid, men vi fikk et veldig godt samhold. Alle som greide å komme seg gjennom nåløyet var naturligvis svært opptatte av faget sitt, og det ble mye teatersnakk utenom skoletiden, sier Kvamme. ­Hun forklarer at ingen av dem som begynte ved Statens Teaterhøgskole ante hvor mye jobb som ventet dem, men at det utvilsomt var verdt det til slutt.

– Denne utdannelsen har vært helt grunnleggende for meg, og har betydd utrolig mye i min videre karriere. Jeg har aldri angret.

Før høgskolen hadde hun kun opptrådt i teateroppsetninger i regi av grunnskolen.

Foto: REGJERINGEN.NO

10. Hvor mange liter er et fat olje?

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz UK AS L ÅT

Jacco Gardner - The One Eyed King

UK AS ALBUM

Girls Names – The New Life

A-LISTA

1. Jacco Gardner – The One Eyed King 2. Girls Names – Hypnotic Regression 3. Makthaverskan – Asleep 4. Cold Mailman – Venetian Blinds 5. Hubbabubbaklubb – Mopedbart 6. FolkE – Vennen min 7. Schultz And Forever – Sociopathic Youth 8. Unnveig Aas – Time Has Changed Us 9. of Montreal – She Ain’t Speaking Now 10. Alexander von Mehren – Aérosuite, Partie A: Ouverture

MANDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Født Naken 11:00 Skumma Kultur 12:00 Trigger Bergen 13:00 Musikk fra Verden Pause 21:00 Tidig (R) 22:00 Født Naken (R) 23:00 Du skulle ha vært der

TIRSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Sivilisasjonen 11:00 Hardcore 12:00 God Gli 13:00 Klassisk Avsporing Pause 21:00 Skumma Kultur (R) 22:00 Kinosyndromet (R) 23:00 Tekstbehandlingsprogrammet

ONSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Grenseland 11:00 Offside 12:00 Radio Eldrebølgen 12:30 Radiodokumentar 13:00 Fuzz Pause 21:00 MMA-revyen 22:00 Brunsj 23:00 Offside (R)

TORSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Pøbb 11:00 Kinosyndromet 12:00 Plutopop 13:00 GoRiLLa Pause 21:00 SSPR 22:00 Vitenselskapet 22:30 Grenseløst 23:00 Hardcore (R)

FREDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Kesam Stasjon 11:00 Nyhetsuka 12:00 UMIR 12:30 Lydmuren Pause 21:00 Frisk Fredag 23:00 Plutopop (R)

LØRDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Tidig 11:00 Førtito 12:00 Venstreparty 13:00 DNSRL Pause 21:00 Undergrunnen 22:00 Trigger Bergen (R) 23:00 Ordet på Gaten (R)

SØNDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Det Korteste Strået 11:00 Kinosyndromet (R) 12:00 Ordet på gaten 13:00 Jazzonen Pause 21:00 Nyhetsuka (R) 22:00 Opplysningen 99,3 23:00 Utenriksmagasinet Mir (R)

23

STUDVEST

EKSPONERT

JA R L E H OV DA M O E Fotojournalist

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Kjønnskvoteringen har nådd Garage.

24

4. september 2013

FORESLÅR REDNINGSPAKKE TIL FILMFESTIVALER

Regjeringen vil foreslå å bevilge 11,2 millioner kroner, nærmere bestemt 7,5 mil• lioner til filmfestivalene og 3,7 millioner til cinematekene utenom Oslo, for å unngå nedleggelser. – Med denne bevilgningen, som skal fordeles på flere filmfestivaler, er vi på rett vei for neste år, men jeg hadde nok håpet på 10 millioner, sier Tor Fosse, sjef for Bergen Internasjonale Filmfestival, til BT.

AVSLAPPING. Studentradioen kvitter seg med tusenvis av cd-er, og vil gjøre plass til flere sofaer, slik at folk kan koble av. – Det skal bli det nye zen-rommet, sier ansvarlig redaktør Karoline Nordanger.

Farvel til det fysiske format Studentradioen i Bergen har gjennomført en komplett digitalisering av sin diskografi, og gir nå vekk sitt 31 år gamle cd-arkiv. – Bittersøtt, sier ansvarlig redaktør.

Tekst: KRISTOFFER ANTONIO SKINLO Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

Da Studentradioen i Bergen (SriB) startet sitt virke etter at NRKs radiomonopol ble oppløst av et stortingsvedtak i 1982, hadde ikke den første cd-en en gang nådd våre landegrenser.

Siden året etter oppstarten har SriBs hyller dog stadig blitt fylt med cd-er, men nå har man satt punktum for det nedstøvede

formatets fremtid innad i redaksjonen.

– Det blir en stor overgang siden cd-en har vært med nesten siden starten, men det var på tide, siden det aller meste foregår digitalt nå. Det er veldig få som bruker cd-er lenger. Det er dog overraskende få som har reagert på det. Mest gamle medarbeidere, men de vil bare være der når vi gir det vekk slik at de kan skaffe seg det de vil ha, sier ansvarlig redaktør Karoline Nordanger.

Fritt frem Hun anslår at det finnes mellom 7000 og 10 000 album som skal gis vekk, og forteller at man finner alt fra soveromsdemoer fra lokale drømmere til store artister.

Oppryddingen startet i juli, og nå står eske på eske fylt til randen med album utenfor kontorene klare til å tømmes. Og det er fritt frem for alle.

– Vi tenkte først at vi skulle selge det, enten et antikvariat, eller legge det ut på Finn.no. Jeg liker bedre idéen om å gi det bort til bergensstudentene, sier Nordanger.

tviholder vi litt på platesamlingen vår, men der er det nok ikke like mye gull, smiler Nordanger.

I tillegg til cd-samlingen holder de på å digitalisere kassetter og andre lydfiler fra 80-tallet.

– Vi håper å finne mye gull der, men vi har allerede funnet noe. Vi har blant annet Karl Ove Knausgård som anmelder sine lærere og deres bøker!

Vemodig farvel Opprydningen fører med seg bedre plassutnyttelse for radiomedarbeiderne, som blant annet kan se frem til nye arbeidsplasser, programrom og flere sofaer. Overgangen til en totalt digitalisert verden er dog ikke enkelt for den sentimentale.

– Det er litt bittersøtt å gå vekk fra det håndfaste. Derfor

Platemesse på festival Planen er å gi vekk det meste av cd-samlingen under Phonofestivalen som de er med på å arrangere på det Det Akademiske Kvarter fra 12. til 14. september.

Nordanger forteller at det er morsomt å kunne skape noe rundt det, og samtidig knytte det opp mot et musikkarrangement.

– Tanken er å gjøre det

platemesseaktig hvor folk kan plukke med seg det de vil. Halve moroen er skattejakten, og vi håper at det kan være åpent for alle, ikke bare for festivalgjengerne.

STUDENTRADIOEN I BERGEN

• Startet opp i 1982, og er dermed Bergens eldste lokalradio.

• Drives av 160 frivillige fordelt på syv redaksjoner.

• Radioen har heltidsansatt daglig leder og ansvarlig redaktør.

• Redaksjonene er nyhet, aktualitet, samfunn, musikk, humor og underholdning, kultur og nett.

• Sender 119 timer radio per uke.

Arkivfoto: ADRIAN SØGNEN

KULTUR

STUDVEST

STUDVEST

25

4. september 2013

STUDVEST PRESISERER

MULIG RØDGRØNN MILLION I STØTTE

STARTER NY METALFESTIVAL

I forrige utgave publiserte Studvest en artikkel titulert «Fest på amerikansk vis». Artikkelen omhandler blant annet «beer pong»-arrangementene på Metro og BrukBar, og kan gi inntrykk av at deltakerne blir tvunget til å drikke øl for å kunne delta.

Studvest presiserer at det er valgfritt om man ønsker å fylle koppene med vann eller øl.

Den rødgrønne regjeringen vil gi Litteraturhuset i Bergen og Oslo henholdsvis én og tre millioner om de får fortsette. Kunnskapsminister Hadia Tajik sier til BA at pengene er midlertidig støtte som hjelper Litteraturhuset i Bergen å etablere seg som en alternativ stemme i forhold til huset i Oslo. – Hvis det blir regjeringsskifte legges kortene på ny, sier hun.

I februar neste år starter en ny metalfestival, Blastfest, i Bergen. Festivalgründer Yngve «Bolt» Christiansen, fra bandet Blood Red Throne og bookingselskapet Blastphemy Production, valgte å slippe nyheten under Beyond The Gates som gikk 28. til 31. august. Christiansen sier til BA at festivalen håper å ha en av landets største lineuper innenfor sjangeren.

•

•

•

Snuoperasjon for Phono I fjor slet Phonofestivalen med underskudd, samt å trekke frivillige.

I år har festivalen solgt flere forhåndsbilletter enn noen gang, og alle frivillige er på plass.

Tekst: ADRIAN BROCH JENSEN Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

– For meg ser utviklingen veldig bra ut, sier festivalleder for andre år på rad, Magnus Romslo Lindvik.

Han forklarer at 2010 var et år fylt av rot, hvor folk som jobbet med festivalen plutselig forsvant, og struktur samt organisering nærmest var fraværende.

– I 2011 hersket det enighet i Studentradioen i Bergen (SriB) om at vi måtte ta en pause og finne ut hva vi ville gjøre videre med festivalen, sier Lindvik.

Han forteller at da han tok over savnet han en helhetlig samling av de forskjellige strukturene innnenfor festivalen.

– På en måte var det veldig fint, for da har man muligheten til å bygge opp et helt nytt system. Vi driver festivalen på en gjennomført profesjonell måte, og det vil dermed bli lettere for andre å overta.

– Solgte cirka to billetter Da Lindvik tok over i 2012, slet festivalen økonomisk, og gikk med 20 000 kroner i underskudd. De fikk heller ikke samlet nok frivillige, noe som førte til at festivallederen måtte være med i de fleste undergruppene.

– I år ble frivillighetsposten med 60 plasser fylt opp på om lag et halvt år. Det er veldig gøy å se at engasjementet for festivalen vokser blant SriBs ansatte, sier Lindvik.

Han mener det er blitt en større følelse innad i SriB av at dette er deres festival, i stedet for at den tilhører noen enkeltmennesker som kjører sitt eget

VIL FARGELEGGE. Festivalsjef Magnus Romslo Lindvik (t.h.) og bookingansvarlig Haakon Stiff Aamlid gleder seg til årets Phonofestival. I år vil de fokusere mer på dekor og fargelegging av det noe mørke og grå Kvarteret.

løp. Forhåndssalget er også betraktelig bedre enn i fjor, ifølge lederen.

– I 2012 solgte vi cirka to billetter før festivalstart. Nå har vi solgt for 11 000 kroner allerede, sier Lindvik.

– Mitt inntrykk er at vi har bedre kontroll i år enn man har hatt noen gang tidligere, sier Aamlid.

Selv om festivalen har gjennomgått flere store forandringer, vil den musikalske profilen be-

– Den vanlige reaksjonen når vi slipper programmet vårt er: «Vi har ikke hørt om noen av artistene» Haakon Stiff Aamlid, bookingansvarlig for Phonofestivalen

– Bedre kontroll Han legger til at festivalen trenger cirka 300 besøkende om dagen for å gå i null. Bookingansvarlig Haakon stiff Aamlid meddeler at har ikke mister noe søvn over dette.

holdes, ifølge bookingansvarlig.

– Den vanlige reaksjonen når vi slipper programmet vårt er: «Vi har ikke hørt om noen av artistene». Det er imidlertid noe av poenget med festivalen, og vi har truffet ganske godt tidligere

med artister som senere har blitt store, slik som Susanne Sundfør som spilte på Phono i 2005, sier Aamlid.

Både han og Lindvik sier de har lekt med tanken på å fortsette med festivalen i ett år til, på grunn av den positive utviklingen dette året.

– Nytt i år er også et økt fokus på dekor og innredning, informerer festivallederen.

Til forskjell fra i fjor hvor Lindvik og et par andre stod for å sprite opp lokalene, er det i år satt sammen en gruppe på ti personer som skal dekorere Kvarteret.

– Grønne og hvite lys, spesialbestilt fra Thailand, er en «teaser» på hva som kan forventes, spøker lederen.

PHONOFESTIVALEN:

• Ble opprettet i 2005 med utganspunkt i Studentradioen i Bergen (SriB).

• Er en ikke-kommersiell organisasjon.

• Blir drevet på frivillig basis.

• Festivalen tilbyr blant annet kunst, debatter, radiosendinger, workshops og musikkonserter.

• Arrangeres på Det Akademiske Kvarter 12. til 14. september.

Tegneseriefestival satser på kvinner Raptusfestivalen satser i år på en mer intellektuell og kvinnelig profil.

– Vi må innrømme at programmet har vært forutsigbart de siste syv årene, sier lederen.

Tegneseriefestivalen går av stabelen 12. til 15. september.

Festivalgeneral Arild Wærness har hørt på kritikken festivalen har fått når det kommer til å fokusere for mye på barne- og publikumsvennlige arrangementer. Nå går de nye veier.

– 95 prosent av festivalen bæres i år av kvinner. De er tegneserieskapere, forleggere, forfattere, kuratorer og annet. Disse kvinnene har kjempet seg fram i et knallhardt mannsdominert

miljø, noe vi vil belyse gjennom blant annet paneldebatter, sier Wærness.

Han forteller at årets festival vil ha et betraktelig mer kunstnerisk, intellektuell og utprøvende fokus.

– Vi fokuserer blant annet på tegneserier som nærmest ikke selger noen ting, men som har svært interessant innhold. Vi må innrømme at programmet de

siste syv årene har vært forutsigbart, samtidig vil det bli utfordrende å arrangere tegneseriefestival uten de store populære navnene.

Lokalene er også nye for årets festival. Denne vil nemlig finne sted på Litteraturhuset, noe festivalsjefen har mast om siden 2009.

– Lokalene vil illustrere festivalens nye fokus på en fin måte.

I tillegg vil det være gratis inngang som også er nytt av året, forteller Wærness.

26

4. september 2013

STUDVEST

KULTUR

Fra gaten til galleriet

FULLT. På utstillingen «Wildlife» var det mer «blåskjorter» enn rebeller, og folk i alle aldre hadde møtt opp for å se den utstilte gatekunsten.

30. august åpnet Dolks største kunstutstilling «Wildlife» på Galleri S.E. i Kalfarat. – Spennede å følge gatekunstens utvikling, sier student.

Tekst: INGELIN BERGVALL Foto: ANDERS HELGERUD

Den originale fanskaren har for lengst funnet fred med at Dolks kommende nye verker ikke vil bli funnet rundt om i bybildet lenger, men heller i de fine stuene i Fjellveien. Gallerigjest Mikael Hedne finner det imidlertid humoristisk.

– Det er en herlig ironi i det at flere av temaene kan tolkes som «anti-imperialisme» når bildene koster så masse. Det er litt vanskelig å si hvem som er offeret for vitsen i så fall, sier han.

grunn av han har jeg også blitt mer obs på gatekunst generelt, sier han.

Ny tolkning Blant verkene i Galleri S.E. finner vi assosiasjoner til religion, krig og politikk, men hva de konkrete budskapene skal være er ikke like forståelig for alle. Håkon Dysthe, student ved Norges Handelshøyskole, strever med å finne samfunnskritikken i Dolks verker.

– For å være ærlig så ser jeg det ikke. Jeg tror ikke Dolk har så mye mening bak bildene sine. Det er lite komplisert kunst, men det er stilig, sier han.

Eirin Holdberg, psykologistudent ved Universitetet i Bergen, synes det er rart å se verkene utstilt i galleri.

– Mediet er en del av budskapet, og blir dermed med i

Det er en herlig ironi i det at flere av temaene kan tolkes som «anti-imperialisme» og så koster bildene så masse Mikael Hedne, galleri-gjest

Hedne sier det ville vært vanskelig å like Dolk med like stor entusiasme om han startet karrieren i galleri.

– Jeg har fulgt mer og mer med på Dolk de senere årene, men mitt første møte med ham som kunstner var jo på gaten.

Det var mediet, så vel som kunsten, som fascinerte meg da. På

tolkingen. Når Dolks kunst er på gaten vil den derfor ha en litt annen betydning enn når den er utstilt på denne måten.

Men det er veldig stilig å følge med på hvor langt en kan ta det som opprinnelig er gatekunst, sier hun.

Verdifullt Fra 30. august til 3. november vil Dolks utstilling stå parat på Galleri S.E. til både nye og gamle beundreres fornøyelse.

Så mange som 800 skal ha funnet veien til åpningen. Rundt 20 verk er stilt ut og prisen på lerretene ligger mellom 170 000 og 220 000 kroner. Philip Syse, tidligere ansatt i Blomqvist Kunsthandel, mener Dolks verk har fått det en kan kalle en «kvadratmeterpris».

– Da vi hadde en auksjon for et år tilbake solgte vi tre Dolklerreter for rundt 60 000 per stykk. Med tanke på størrelsen av disse og de vi ser her i dag ser det ut som det er en målbar verdi som er stabil. Det er hvert fall en måte å tolke det på, sier han.

Flere av de kjente motivene fra nedslitte vegger i bybildet har nå gått på rød løper inn i Bergens største galleri for samtidskunst. Tidligere byråd Henning Warloe, som selv solgte videre sitt Dolk-verk «Burger King», sa i sin åpningstale på fredag at Dolk er i ferd med å bli Norges mest kjente kunstner siden krigen.

Nye fans Kenneth Wikdahl, kurator for utstillingen, sier Dolk for alvor ble oppdaget i kunstverdenen i forbindelse med en utstilling han hadde i Oslo for to år siden, og beskriver retningen «street art» innenfor samtidskunsten

NY. – Jeg har fortsatt til gode å se gatekunst fungere bedre i et galleri enn på gaten, sier blogger Walter Wehus.

som ungdommelig.

– Den kan i mange tilfeller ligne «pop art», med figurative uttrykk og mye humor, sier han.

Selv om en gjerne forbinder slik kunst med en yngre gruppe forteller han at det var galleriets faste kunder som sikret seg forhåndskjøpene av verkene.

Likevel tok Galleri S.E. sine forholdsregler ved åpningen.

– Vi har leid inn dørvakt for anledningen og det er noe vi aldri har gjort før. Vi ville ha kontroll på hvor mange mennesker som kunne komme inn i området, og vi tenkte det kunne komme et annet publikum enn vanlig, sier han.

I ryggen på Dolk Walter Wehus, forfatter av bloggen «Mot veggen», forteller at flere gatekunstnere i Bergen er hardtarbeidende og dyktige nok til å kunne nå dit Dolk er.

Mannen fra Bergen er landets mest anerkjente gatekunstner, og startet å dekorere Bergen i 2003.

Han var i sin tid meget inspirert av den britiske gatekunstneren Banksy, men siden den gang har Dolks egen popularitet steget til himmels, og nå er det nye fremadstormende kunstnere som preger bybildet.

– Det er flere gatekunstnere i Bergen som kan nevnes i samme utpust som Dolk. Argus er byens dyktigste og mest hardtarbeidende med stensiler, og om jeg skulle gjette er det han som står bak den ferske «dolken» i Lars Hilles gate, sier Wehus.

I forkant av Dolks utstilling dukket en svart dolk på gul bakgrunn opp på en mur i Lars Hilles gate, innrammet med en bilderamme av tre.

– Kanskje det er et skråblikk på Dolks gallerisuksess – det er lett å tolke en innrammet dolk i den retningen. Det er morsomt og godt utført i alle fall, sier han.

I tillegg til Argus nevner Wehus gatekunstner RC, gruppene Insurrectionize og Muskelpust som dem som har tatt over Dolks gatekunst-trone i Bergen.

– Jeg tror fellestrekket for de som jobber på det øverste nivået i Bergens gatekunst akkurat nå er at de ikke ønsker den kommersielle suksessen til Dolk. Om de ville hatt den kunne flere av dem fått den, men de er idealister på en helt annen måte, sier han.

STUDVEST

27

4. september 2013

KULTUR

I KARAKTER. Studentene fra Immaturus tilbringer lange dager på teateret, selv om de bare er på scenen i 15 minutter. Her gjør Susanne Rytter Johansen seg klar for scenen.

Flotter seg med de store Den Nationale Scene fortsetter samarbeidet med studentteateret Immaturus, og skuespillerne setter studiene på vent til fordel for storsatsingen «Dyveke».

Tekst: INGRID EKSE SVEGE Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

– Vi spiller for det meste tyske koner, norske elskerinner og tjenere, sier Anna Louise Bakken Malo.

Hun er en av ti studenter fra Immaturus som skal være med som statister ved Den Nationale Scenes (DNS) forestilling «Dyveke». Det første samarbeidet mellom teatrene var under forestillingen «Mor Courage og barna hennes» fra i fjor.

Studier blir andreprioritet Bakken Malo går på på lærerstudiet på Høgskolen i Bergen og har ikke vært vant til ob-

ligatorisk oppmøte fra tidligere studier ved Universitetet i Bergen.

– Heldigvis fikk jeg gjort en avtale med professorene om at jeg kan være litt borte, mot at jeg gir tilbake gjennom mine egne erfaringer når vi skal ha om drama, sier hun.

Susanne Rytter Johansen studerer teatervitenskap ved Universitetet i Bergen, og sier at forberedelsene til stykket har gått ut over lesingen.

– Den siste tiden har vi vært her syv timer om dagen, seks dager i uken, men etter premieren vil det nok bli litt lettere. Da kan vi være studenter på dagtid og skuespillere på kveldstid.

Forblir en hobby Studentene fra Immaturus studerer alt fra religionsvitenskap til psykologi, og sier de selv ikke har planer om å jobbe som skuespiller som profesjon.

– Jeg skal innrømme at jeg har en liten drøm om å ha skuespill som yrke, men jeg ser jo

også at det finnes andre veier å gå innenfor teaterverden, for eksempel teaterprodusent, sier Rytter Johansen.

Hun forteller at hun ofte har tenkt over hva man egentlig blir av å studere teatervitenskap, men har kommet frem til at gode erfaringer fra frivillig arbeid som dette er gull verdt.

etter å ha satt seg mer inn i den, har de blitt fascinerte.

– Dyveke klarte seg i en mannsdominert tid i Bergen fordi hun er pen, og moren hennes Sigbrit klarte seg fordi hun er smart. Det er jo ikke på slike forutsetninger man skal få respekt. På den tiden måtte kvinner virkelig kjempe for å bli

Etter premieren vil det nok bli litt lettere.

Da kan vi være studenter på dagtid og skuespillere på kveldstid Susanne Rytter Johansen

Lærerstudent Bakken Malo sier hun selv ser mange fellestrekk mellom å være lærer og skuespiller.

– I begge yrkene handler det om å formidle et budskap og lære nye ting. Både som lærer som skuespiller står man overfor en pulserende sal.

Kjente ikke historien Historien om Dyveke og hennes mor Sigbrit kjente studentene fra Immaturus ikke til. Men

likestilt med menn, sier Bakken Malo.

Stykket utspiller seg i Bergen på 1500-tallet. Kong Christian II møter vakre Dyveke på en dans i Bergen, og han blir hodestups forelsket. Med på lasset er moren til Dyveke, Sigbrit, som skal vise seg å være en viktig støttespiller og finansiell rådgiver for Kongen. Forelskelsen fikk store politiske konsekvenser, og historikere mener den kostet Christian II tre riker;

Norge, Sverige og Danmark.

– Man merker at det er et stykke som utspiller seg i en mannsdominert tid fordi mennene på scenen har mer å gjøre, legger Bakken Malo til.

– Vinn-vinn-situasjon Agnete Haaland, teatersjef ved DNS, beskriver det hele som et svært vellykket samarbeid.

– Dette er en vinn-vinnsituasjon for begge parter. Vi er svært fornøyde med samarbeidet. Dette er dyktige og motiverte folk som jobber masse. Vi kan godt tenke oss å gjøre dette til et årlig samarbeid, sier Haaland.

Immaturus-skuespillerne beskriver det som spennende å få være med på en profesjonell produksjon.

– Jeg føler Agnete er skikkelig pådriver for dette samarbeidet. Jeg har inntrykk av at hun ønsker å forene kulturlivet i Bergen. Det er utrolig stas å få jobbe på selveste DNS, sier Bakken Malo.

Har du en

Quizmaster i magen?

Hvil

ken

Hordaland musikkråd

sau

s er van lig å se rv

ere

r? otte

til

P arry

til H ugla r e t e Hva h

Tips oss!

gra

vlak

s?

Hva heter broren til Odd Nord stoga

?

tips@studvest.no

Vi trenger studenter som kunne tenke seg å lage spørsmål til vårt quiz-arrangement på Muntlig hver tirsdag mellom kl. 19 - 21.

Meld din interesse til: orjan.vagstol@sib.no / mob: 952 61 523

ONSDAG 04 SEPTEMBER

TORSDAG 05 SEPTEMBER

17:00 - TEATER Melting Bridges and Falling Snow, Speilsalen

18:00 - MIDDAG Tapastorsdag, Stjernesalen

19:00 - MØTE Arr: Samfunnet Kultur: I kjøleskapet hjemme er det mikrobrygg, Grøndahls flygel- og pianolager

21:00 - KONSERT Arr: RF Up & Coming: Cretura, Symbiose og Anagram, Teglverket

19:00 - KINO Arr: Bergen filmklubb Sweetie, Tivoli

FREDAG 06 SEPTEMBER

21:00 - KONSERT Arr: Samfunnet Operacafè: Evening in NY, Teglverket

19:00 - KINO Arr: Bergen filmklubb Døden på Oslo S, Tivoli 21:00 - TEATER Arr: Immaturus HØSTCABARET!, Storelogen

23:00 - KONSERT Arr: ASF Ekkolodd +Support: Sea Change, Teglverket 23:00 - PUB Stjernegulv, Stjernesalen

LØRDAG 07 SEPTEMBER 21:00 - KONSERT Arr: RF Major Parkinson + Support: Eim, Teglverket 23:00 - PUB Stjernegulv, Stjernesalen

SØNDAG 08 SEPTEMBER 19:00 - KINO Arr: Bergen Filmklubb XXY, Tivoli

MANDAG 09 SEPTEMBER 17:00 - PUB Mikromandag, Grøndahls flygel- og pianolager

TIRSDAG 10 SEPTEMBER 20:30 - QUIZ Quiz i Stjernesalen, Stjernesalen

SE HELE HØSTPROGRAMMET PÅ KVARTERET.NO

ÅPNINGSTIDER:

FAST PÅ KVARTERET

ROMBOOKING

Man-ons: Tor-fre: Lør: Søn:

Man: Tirs: Ons: Tors: Fre: Lør: Søn:

ALLE STUDENTORGANISASJONER KAN ARRANGERE GRATIS PÅ KVARTERET!

11.30-01.00 (mat 11.30-21.00) 11.30-03.30 (mat 11.30-21.00) 14.00-03.30 (mat 14.00-17.00) Åpent når filmvising

Mikromandag Quiz og pop Filmvisning & Kulturmøte Tapastorsdag, Debatt & konsert Stjernegulv (DJ) & Konsert Helhus + stjernegulv Filmvisning

Vi har mange ulike rom til mange ulike formål – en oversikt over rom og kapasitet finner du på www.kvarteret.no/arrangere.

Søk innen 15 November for høstsemesteret.

følg oss på facebook.com/kvarteret

STUDVEST

29

4. september 2013

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig o ­ ppbygging.

Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

ANMELDELSER

«Pionér» (Regi: Erik Skjoldbjærg)

FILM Thriller

Oljeeventyrets mørke fortid «Pionér» forteller om den spede og skitne begynnelsen på Norges oljeeventyr. Vi møter dypvannsdykker Petter (Aksel Hennie) og hans bror Knut (André Eriksen), som er de første norske dykkerne til å delta i dykk dypere enn 300 meter. De mangler kunnskap og ekspertise og blir tvunget til å samarbeide med et amerikansk oljeselskap, noe som viser seg å by på uante utfordringer. Dykkerne begir seg ut på ukjente og ikke helt ufarlige territorier, og presser både fysiske og psykiske grenser. Filmen skildrer hvordan unge dyk-

kere på begynnelsen av 80-tallet ble brukt som forsøkskaniner i statens desperate jakt etter å få opp oljen i Nordsjøen. Manglende kunnskaper om helserelaterte senskader behandles som et ubetydelig problem når målet vil gjøre Norge til verdens rikeste land.

Petter er ung og naiv og mest opptatt av pengene han tjener på oppdragene, enn den fysiske risikoen han utsetter seg selv for. Aksel Hennie leverer fenomenalt skuespill og viser igjen hvorfor han regnes som Norges beste skuespiller. Han

bærer mye av filmen, og selv om historien til tider er langdryg og forutsigbar, fortsetter Hennie å engasjere seerne. Det samme kan ikke sies om hans amerikanske motspillere som til tross for imponerende merittlister virker malplasserte og til tider komisk amerikanske i et norsk dykkermiljø. Det at mange av dialogene i filmen foregår på engelsk kan ikke oppfattes som annet enn et frieri til det utenlandske (les: amerikanske) publikum.

«Pionér» kan ikke beskrives som annet enn en imponerende storproduksjon med fengslende

skuespillerprestasjoner og storslått scenografi, som minner lite om norsk film. Regissør Erik Skjoldbjærg lykkes i å skape spektakulære undervannsbilder og klaustrofobisk stemning i kinosalen når han tar oss med ned i dypet. Det norske dykkermiljøet virker også svært troverdig med begrenset kunnskap, utstyr og midler, samtidig som de utsettes for et enormt press for å lykkes.

Alt i alt er «Pionér» en god film basert på virkelige hendelser, som alle nordmenn virkelig burde kjenne til.

leseren har til hovedpersonene på meget effektivt vis. Det blir fort en historie om tung sorg, i tillegg til de psykologiske temaene, som båndene mellom søsken, en mors kjærlighet for sine barn, og om forsvarsløse mennesker.

Boken har i tillegg flere sosial politiske poenger som er evig aktuelle. Forfatteren bruker i tillegg lang tid på det deskriptive, og makter med dette å formidle stemning og atmosfære svært effektivt.

Heivolls evne til å blande virkelige hendelser med kunst-

nerisk frihet er imponerende, og få andre forfattere klarer dette bedre enn ham. Derfor trekker det ikke nevneverdig ned at denne bokens stil er svært lik hans forrige. Var det én ting man kunne sette fingeren på i «Før jeg brenner ned» var det at Heivoll i stor grad brukte sitt eget liv som parallell til historen, noe som til tider føltes ute av sammenheng.

Dette er ikke et problem i «Over det kinesiske hav», og gjør snarere boken et lite hakk bedre.

MARIE MISUND BRINGSLID

«Over det kinesiske hav» Gaute Heivoll (Tiden Norsk Forlag)

BOK Roman

Velkjent, men fortsatt medrivende Gaute Heivolls siste roman minner en god del om hans forrige store suksess, «Før jeg brenner ned». Stilen er nærmest dokumentarisk, mens språket er vakkert, men tilbakeholdent. Svulstighet er ikke noe Heivoll er kjent for, og det tjener historien meget godt, siden det skaper en intensitet og forventning om hva som kommer til å skje videre.

Boken handler om et ektepar som velger å oppdra «åndssvake» barn sammen med sine egne i 1940-årene. Som forrige bok bygger denne på virkelige hendelser, MUSIKK Indie

og fortellingen serveres gjennom sønnen i familien. Også denne gang har Heivoll gjort grundig forhåndsarbeid for så å skrive en god, medrivende, respektfull og følsom bok. Oppskriften er imidlertid ikke så overraskende som den var i «Før jeg brenner ned», og dermed ikke like virkningsfull.

Det er heller ikke overraskende at det midt i boken skjer en enorm katastrofe, som forfølger de berørte resten av livet. Likevel er det svært tungt å lese, siden Heivoll har bygget opp forholdet

ADRIAN BROCH JENSEN

«Later... When the TV Turns to Static» Glasvegas (BMG)

Årets høst-must

Det skotske indie-rockbandet Glasvegas’ tredje studioalbum, «Later...When the TV Turns to

Static» er en ti-låters reise gjennom ensomhet, håpløshet, savn, desperasjon og ødelagt kjærlighet. Med eventyrlige, mystiske og melankolske akkorder veileder de oss både varsomt og brutalt inn i høstens mørke.

Jo mer jeg hører på det, dess mer elsker jeg det. Tittellåten «Later.. When the TV Turns to Static» er en flott introduksjon til det storslåtte og samtidig ømme albumet. Låten setter tonen både tematisk og musikalsk, og følges tett opp av «Choices», «Se-

cret Truth» og albumets første singel, «I’d Rather Be Dead (Than Be With You)». De fleste av de ti sangene er mer eller mindre reine ballader, men på den andre singelen, «If», skrus tempoet opp et hakk, samtidig som den mystiske stemningen vedvarer.

Det som gjør «Later... When the TV Turns to Static» til et musikalsk høydepunkt er den overveldende tilstedeværelsen i musikken. Både gitar, tromme, bass og vokal blir enestående og uvurderlige i låtene, og skaper

en helhet og en intensitet mange band kan prøve hele sin karriere å oppnå. Sangene skaper en deilig anspent forventning i kroppen, men er uten de store høydepunktene. Kun en subtil engstelighet og oppriktighet. Det at vokalist James Allans stemme sprekker rustent på de sterkeste og mest intime delene av sangene tar dem til et enda høyere nivå av ømhet og desperasjon.

Allan har med albumet skrevet låter som treffer veldig mange av oss på denne tiden av året.

Høsten er over oss, dagene blir kortere, morgenene mørkere og de tomme øyeblikkene tommere.

Den ledige plassen ved siden av oss under dynen blir luftigere og den hvite støyen på TV-en om natten blir et symbol på ens egen ensomhet. Til tross for platens melankolske under- og overtoner trenger du ikke være hodestups i en gryende høstdepresjon for å nyte musikken. Sett deg ned, hell deg en kopp kakao og ta imot høsten.

ANNE SOFIE L. BERGVALL

Studvest anbefaler BOK «Ikaros – Ung mann i Sahara» Axel Jensen TIDLØS: Hvordan finner man seg selv? En gang i tiden fantes det en løsning på dette spørsmålet. En dannelsesreise. Noe utradisjonenelt reiser hovedpersonen i Ikaros (1957) gjennom ørkenen i Algir for å få sitt svar. Han møter grusomme og elskverdige mennesker på sin ferd, men der han finner sitt «jeg» er det nærmest folketomt og ulevelig. Slik han selv sier det, «Og likevel, å reise slik gjennom stillheten var det motsatte av å være alene».

ANDERS HELGERUD

CD «Die verloren gegangenen Aufnahmen zwischen 1929-1933» Das Kriegsensemble AKTUELL: Røyken har så vidt lagt seg etter den allerede legendariske Kaizers-konserten på Koengen 31. august, og en god måte å akklimatisere seg på kan være å stifte bekjentskap med Das Kriegsensemble. Gruppen av trønderske elitemusikere skulle bare underholde på åpningen av utstillingen Blitzregn 02-12 på Rockheim i vinter, men endte opp med platekontrakt på Kaizers’ eget plateselskap. Musikken er omarrangeringer av gamle og nye Kaizers-slagere, noen med tysk (!) vokal.

Man kan formelig kjenne lukten av sigar fra Marcello sin kjeller.

KIM ARNE HAMMERSTAD

CD «Breakdance: The Movie - Original Motion Picture Soundtrack»

TIDLØS: Å melde meg på nybegynnerkurs i breakdance for å prøve å sjekke opp en «profilert» breakegutt er kanskje noe av det rareste jeg gjorde som barn. Det ble ikke noe av gutten, men musikken tok jeg med meg videre. Soundtracket til «Breakdance: The Movie» er proppfull av klassikere, og har i ettertid funket bedre for meg på fest enn det noen gang gjorde som kurtiseringsmusikk.

MARIANNE TØRAASEN

FESTIVALEN 12-14. september

det aKADEMISKE KVARTER

S TU DE NTRA DIO E N I BE RGE N FM 96/4 / 1O 7, 8

Vil du spille i korps i Bergen?

Skjold Nesttun Janitsjar spiller i 1. divisjon og har et godt sosialt miljø.

Vi har plass til flere medlemmer som vil være med å gjøre korpset enda bedre, både musikalsk og sosialt.

SNJ øver i Fana Kulturhus hver onsdag kl 1900. Det går Bybane fra Bergen sentrum med stopp rett utenfor kulturhuset. Vi har også et eget showband som spiller letterelystbetont musikk. SNJ har medlemmer fra 15 år og oppover og har hatt en god rekruttering av unge de siste årene. Vår faste dirigent er Bengt Florvåg.

Har du lyst til å spille så se www.snj.no eller www.facebook.com/skjold.janitsjar for mer info eller send styret en epost på styret@snj.no

STUDVEST

31

4. september 2013

Apropos.

BAKSNAKK

Posæ?

Sofavelgerguiden Ingenting er viktigere enn å bruke stemmeretten 9. september. INGENTING. Fremdeles ikke funnet ditt parti? Kanskje baksnakkredaksjonens enkle pros/cons-liste kan hjelpe deg.

Rødt

+: Kjekk partileder. Tar deg med på gratis safariturer på Oslos beste vestkant.

-: Alt det andre.

Venstre

+: Statlige heroinbutikker. Sprøyter til folket!

-: Mer nynorsk. Blæ.

Høyre

+: Pils i parken. Rettelse: Fremdeles pils i parken, bare uten

Sosialistisk venstreparti

+: Kjekk partileder. Elsker rettferdighet.

-: Vil mest sannsynlig ikke eksistere om fire år.

den bittelille frykten for å bli tatt på fersken av en pms-rammet politibetjent.

-: Med Erna som statsminister vil vi hvert år få nyttårstalen servert på penbergensk.

Arbeiderpartiet

+: Kjekk partileder. Kjører taxi gratis.

-: Den ferske musikkarrieren til Jan Bøhler. Faren for en

nasjonal hyllest til Groruddalen på skattebetalernes regning er definitivt til stede.

Fremskrittspartiet

+: Du får kjøre segway bort til pokerlaget, mens du tygger

Kristelig folkeparti

på en lakrispipe (som du oppbevarer i hjørnekjøleskap), og skriker at Kong Harald er et krapyl uten livets rett. Etterpå kan du brygge hjemmebrent og skyte opp noen raketter med styrepinne.

-: Altfor solariumsbrune 17-åringer er jævlig provoserende.

Dette i kombinasjon med større tilgang på alkohol vil mest sannsynlig gjøre sitt for at voldsstatistikken går i været.

hos disse folka.

Miljøpartiet De Grønne

Senterpartiet

+: Brunostprisen holder seg stabil.

-: Senterungdommens bygdekalender. +: Man kommer unna med det meste. Tilgivelse står sterkt -: Du kan ikke pule broren din uten konsekvenser. Hvis du

+: Fri flyt av hasj. Vi kan endelig bli høye hvor vi vil, når vi

blir gravid må du beholde misfosteret.

vil, uten at snuten kan si en dritt.

-: Norge går i dass (men vi redder i hvert fall verden).

Quiz

www.standupbergen.no

Følg Studvestnights på: with Anthony Hill

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

facebook.com/studvest HVER TORSDAG OG FREDAG PÅ FINNEGANS

@studvestno

KL 20.00

www.studvest.no BILLETTSALG:

BS! RIS! ONSDO AGER ER UT ENTP STUD DAGERTORSDAGER! S ER INN TOR 0,!

10

Ifølge Statens vegvesen er 23 prosent av alle barn så feil sikret i bil at det kan gi alvorlige konsekvenser.

– Det er vel det man kaller senabort?

OMFORLADELS

www.ricks.no

POSTEN / NARVESEN / 7-ELEVEN WWW.BILLETTSERVICE.NO

Kulturredaktør

Annonser

Illustratører

Fotojournalister

Kulturjournalister

Kristoffer Antonio Skinlo

Ole Fredrik Hvidsten

Jarle Hovda Moe

Adrian Broch Jensen

kulturredaktor@studvest.no Telefon: 98 66 57 66

Stian Dahle Telefon: 98 04 15 00 annonse@studvest.no

Kjetil Golid

Anders Helgerud

Ingelin Moltu Frækhaug

Jonas J. Eian

Anne Sofie Bergvall

Fotoredaktør

Grafisk utforming

Anita Løkken Linn Jeanette Fylkesnes

Ansvarlig redaktør

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Marianne Hallseth

Yvonne Røysted

fotoredaktor@studvest.no Telefon: 40 55 36 26

Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

ansvarlig.redaktor@studvest.no Telefon: 40 62 75 87

Data- og nettansvarlig

Mediatrykk

Juan Pablo Pinochet Zuñiga Telefon: 99 38 81 66

Nyhetsredaktør

Daglig leder

Anders Sætra nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 48 04 84 58

Eirik Lieng Telefon: 41 29 88 66

Trykk

Raquel Maia Marques

Nadja Asghar

Ingen skal si at det er lett å jobbe i butikk. Selv om arbeidshverdagen min har blitt adskillig enklere og problemfri etter at jeg meldte overgang til Reitan Mat Med Tusen Varelinjer i Sortimentet (på folkemunne kalt Rema 1000), betyr ikke det at hver dag er en tur i parken.

Jeg har for eksempel spurt en kunde

som kjøpte en enslig tjuepakning Prince mild om hun ikke kunne tenke seg kreft.

Jepp. Der har du meg. I stedet for det

litt mer betimelige (men ikke så veldig, ettersom en tjuepakning lett får plass i lommen) spørsmålet om vedkommende vil ha pose. Det samme holdt på å skje da en kunde med hareskår la lørdagshandelen til min kasse. Oppslukt av hareskåret holdt det nesten på å glippe på oppløpet.

«Vil du ha haaaaaaa pose»? Raskt som en hare klarte jeg å unngå å Trampe i salaten.

Spørsmålet jeg stiller meg i slike situ-

asjoner er: er det bare meg? En kime av håp ble denne uken tent da en av mine likesinnede i en sentrumsbutikk glapp et brett med Dolmio-pastasaus som var på vei inn i hyllene. Den skjærende lyden av e-stoff-befengt pastasaus i glass som treffer gulvet ble etterfulgt av et like hjerteskjærende «FITTE!!!». Det så ikke ut til å være hans Dolmio-dag, for å si det sånn.

Den dagen (forhåpentligvis kommer

STUDVEST studvest@uib.no

Jeg har nylig lagt bak meg min tredje sommer som butikkansatt. Jeg startet karrieren min i bolledisken til Meny (ja, det er en jobb) – et kapittel i livet mitt som jeg vil karakterisere som forvirret og uoversiktelig, der fokuset på raske penger og snarstekte wienerpekaner til slutt ble for mye. Den endelige spikeren i bolledisk-kisten ble da jeg gikk fra jobb lørdag kveld med heveskapet stående på, som resulterte i at mandagspartiet med søtt bakverk hadde hevet seg sammen til en eneste stor bolle. Jeg sa opp en drøy måned senere, til stående ovasjoner.

Nyhetsjournalister Kim Arne Hammerstad Martine Markussen Jonas Tjeldflaat Lars Måseide Marie Misund Henrik Flø Reisænen

Ingelin Bergvall Marianne Tøraasen Ingrid Ekse Svege

den før jeg er i pensjonsalder) som blir min siste i dagligvarebransjen blir nok en av mine bedre her i livet. Men én ting skal fartstiden min fra butikktilværelsen ha – jeg har blitt et litt bedre menneske. Det vil si – først og fremst har jeg mistet troen på menneskeheten (den mistet jeg da en kunde kastet et eple i bakhodet mitt da hun ville spørre meg hvor lenge grillkampanjen skulle vare), men jeg har blitt mer bevisst på hvordan jeg behandler stakkars kassadamer og -menn på butikken.

Det er nemlig ikke bare-bare.

ONSDAG: Melting Bridges and Falling Snow Kvarteret, 1700.

Bergen Filmklubb: Sweetie Kvarteret, 1900.

I kjøleskapet hjemme er det mikrobrygg

4. september - 11. september

Bergen Matfestival

TYSDAG:

Bryggen og Fisketorget, 1200.

Kvarteret, 1700.

Honningbarna + Die! Die! Die! (NZ) Hulen, 2100.

Bryggen, 1200.

Logen Bar, 1930.

ONSDAG: Kvarteret, 1900.

Akkumulator 1

Six Feet Under

Quiz

Ricks, 2100.

Put Your Hands Up For Neo-Tokyo + Tellef Raabe, ENO DJs

Verftet USF, 2100.

Usig festivalen: Dag 3

Garage, 2100.

Leprous + Seven Impale

Nobel bopel, 2000.

Bergen Ølfestival

Klubb Kosmos

Stand Up Bergen: Klubbkveld Kosmo, 2200.

FREDAG: Bergen Matfestival Major Parkinson - 5 year anniversary

Bryggen og fisketorget, 1200.

PopOut

SCENE:

USF Verftet, til 06.09.

Lisa Östberg & Kim Hiorthøy - You Ein god dag kjem aldri for tidleg

UTSTILLING:

KODE 3, til 31.12.

Edvard Munch

KODE 1, til 14.09.

Sølvskatten

Diverse lokaler, til 27.10.

Bergen Assembly - Monday begins on Saturday

S12 Galleri og Verksted, til 06.10.

What dwells inside

Ole Bull Scene, til 19.10.

Christine Hope …roer seg kraftig ned

DNS, Lille Scene, til 20.09.

Meet Me

Litteraturhuset, til 22.09.

Dette er vår ungdom

Logen Teater, til 12.09.

Hip Hop Bonanza III

SØNDAG:

MÅNDAG:

Café Opera, 2100.

Quiz med Jan Arild Breistein

Kvarteret, 1800.

Valgvake med Studentersamfunnet

Kvarteret, 1700.

Mikromandag

Kvarteret, 1900.

XXY

Skostredet, 1300.

Søndagsmarked

Bryggen og Fisketorget, 1200.

Bergen Matfestival

Café Opera, 2330.

Operasta med DJ Lion

Kvarteret, 2300.

Stjernegulv

Chagall, 2200.

Landmark, 2200.

Hulen, 2100.

Kvarteret, 2100.

Kvarteret, 1900.

Bryggen, 1200.

Litteraturhuset, 1900.

Micetro

Døden på Oslo S

Bergen Ølfestival

Klarer Europa den globale konkurransen?

Kvarteret, 1900.

Perfect Sounds Forever

Kosmo, 2000.

LAURDAG: Festplassen, 1000.

Bergen Bymarked

Café Opera, 2330.

Klubbmisjonen

Kvarteret, 2300.

Stjernegulv

Kvarteret, 2230.

Ekkolodd + support: Sea Change

Kosmo, 2200.

Darren Emerson + supp. Martell

Hulen, 2100.

Perfect Sounds Forever

Kvarteret, 2100.

HØSTCABARET!

Sardinen USF, 2100.

Bergen Jazzforum: Trondheim Jazzorkester og Marius Neset

Garage, 2100.

Usig festivalen: Dag 2

Ricks, 2030.

Stand Up Bergen: Klubbkveld

Auditoriet, 2000.

Kvitter

Café Opera, 1900.

Quiz med Jan Arild Breistein

Perfect Sounds Forever Landmark, 2030.

Operacafé: Evening in NY Kvarteret, 2100.

TORSDAG: Valgdebatt om amatørkulturen Chagall, 1800.

Tapastorsdag Kvarteret, 1800.

Nynorsk showdown!

Bergen Offentlige Bibliotek, 1900.

Akademiet Cinemateket: Jan Troell Cinemateket USF, 2000.

Møhlenquiz!

Nobel bopel, 2000.

Usig festivalen: Dag 1 Garage, 2100.

Perfect Sounds Forever Landmark, 2100.

John Grant USF Verftet, 2100.

Up & Coming: Cretura, Symbiose og Anagram Kvarteret, 2100.

JOHN GRANT

HANNA-MARIA

MAGNUS

USF VERFTET 11. OKTOBER

CC COWBOYS & GRØNNEBERG

GARAGE 30. OKTOBER

ANNE GRETE PREUS BAND

SUPPORT: HEIDI MARIE VESTRHEIM USF VERFTET 5. SEPTEMBER

ÅGE ALEKSANDERSEN GRIEGHALLEN 2. OKTOBER & SAMBANDET

FÅ BILLETTER!

USF VERFTET 27. SEPTEMBER

MELD DEG PÅ NYHETSBREV FOR INFORMASJON OM FLERE KONSERTER OG SISTE NYTT!

INGRID OLAVA

USF VERFTET 5. OKTOBER

GRIEGHALLEN 7.-8. OKTOBER

BRIT FLOYD

FAIRPORT CONVENTION

USF VERFTET 16. OKTOBER

BERGEN LIVE PARTNER

BILLETTER

BILLETTSERVICE.NO, 815 33 133 GRIEGHALLEN 55216150, NARVESEN 7-ELEVEN, POSTEN, APOLLON 55315943 GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901