Studvest 2013 23

STUDVEST

ONSDAG 25.09.

Nr. 23, 2013 Årgang 69 www.studvest.no

m m aga sine t

Kommentar

Kultur

Utstudert

YVONNE RØYSTED

STARBUCKS TIL BERGEN

FRODE GRYTTEN

– Utnytt studietiden

Kaffegigant skremmer ikke

Gjorde narr av foreleseren

SIDE 3

SIDE 26 og 27

SIDE 22

Legestudenter mer utsatt for mentale lidelser

En helt vanl ig dag i studentbye n

Foto: JARLE HOVDA MOE

NYHET

VIL REGISTRERE DOPERE SiB etterlyser en liste over dopingtatte på treningssentre, for å unngå at de som blir tatt bare skifter senter. Datatilsynet sier tvert nei.

SIDE 8

Foto: SINDRE SOMMERFELT

Foto: JULIE BJELLAND BUER

KULTUR

• Flere medisinstudenter sliter med

psyken, og er plaget med lav selvtillit og depresjoner, viser UiB-undersøkelse.

• – Konsekvensen kan være utbrenthet

senere i livet, og alkohol- og rusmisbruk for å takle stresset, sier UiO-professor.

SIDE 4 og 5

KLAR FOR EN PAUSE?

UTILGJENGELIG KULTUR Buddy Bergen-leder sier mange kulturtilbud er utilgjengelige for utenlandske studenter. – Føler ikke vi går glipp av noe, sier utvekslingsstudent.

SIDE 24 og 25

2

25. september 2013

STUDVEST

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved ­lærestedene tilknyttet Student­samskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Yvonne Røysted

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Kristoffer Antonio Skinlo

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Anders Sætra Fotoredaktør: Øyvind Sundfør Stokke-Zahl Kontakt oss på studvest@uib.no

Leder.

Foto: TVNORGE

Sitert.

– Dette hadde jeg ikke tenkt at skulle skje

Byrådet starter i feil ende Bergen kommunes planlagte stenging av Nygårdsparken vil neppe gjøre situasjonen bedre for nabolaget på og rundt Høyden.

Forrige uke besluttet byrådet

Foto: JIN SIGVE MÆLAND

Mattelærer Håvard Tjora om at boken hans, «Mattemagi», ble en bestselger.

(NRK)

– Jeg har en god mulighet til å bli genierklært eller til å kjøre det hele i grøfta Nyansatt redaktør Mimir Kristjánsson vil gjøre Manifest Tidsskrift til venstresidens Minerva. (Journalisten)

at Nygårdsparken skal stenges neste sommer, for å løse opp Europas største åpne russcene.

Først og fremst handler dette om syke mennesker, men det er ikke til å legge skjul på at parkmiljøet har vært en belastning for nabolaget, og det er hevet over all tvil at noe bør gjøres.

En mulig konsekvens av å

jage de rusavhengige vekk fra parken, er at miljøet sprer seg over andre deler av Høyden.

Sannsynligvis vil de innta Muséhagen, Studentsenteret, områdene rundt Sydneshaugen og Møhlenpris barneskole, i tillegg til Torgallmenningen og Festplassen, slik Megafon-redaktør Thomas Anthun Nielsen påpeker i Universitetet i Bergens (UiB) internavis På Høyden.

Foto: UIO

UiB sier selv at de vil styrke

– La nå mannen steke i eget fett

vaktholdet og samarbeide med politiet for å holde miljøet unna Muséhagen. Uansett om de skulle klare det eller ikke,

vil hverdagen på Høyden bli mer urolig. Heller enn å vite hvor man har miljøet, vil det nå kunne dukke opp overalt.

For nabolaget kan det være at situasjonen blir verre heller enn bedre. Det er lett for en barneskole å holde seg unna parken, men det er verre å hanskes med rusavhengige som plutselig befinner seg i deres egen bakgård.

Flere vektere og politimenn

vil være synlige i området, og rusmiljøet vil vandre rundt der de til enhver tid ikke blir nektet å være, slik det ble etter at Plata ble stengt for rusmiljøet i Oslo. Det er også sannsynlig at de med tid og stunder trekker tilbake til parken igjen, slik de gjorde da den ble stengt forrige gang, i 1989. Da fant de nye tilholdssteder i sentrum, før de trakk opp i parken på ny.

Det er også begrenset hva poli-

tiet kan gjøre. Politiets hovedoppgave er å ta bakmenn og selgere – dopindustrien – ikke å

jage rusavhengige rundt i byen for besittelse av narkotika. Det er også vanskelig å se hvordan de skal håndheve parkvedtaket, og stenge en hel gruppe ute fra et område de i utgangspunktet har lov til å oppholde seg på.

Samtidig med vedtaket om å stenge parken, lanserte sosialbyråd Dag Inge Ulstein (KrF) to nye mottaks- og oppfølgingssentre (MO-sentre) på Wergeland og på Nesttun. Dette er tilbud utenfor sentrum, der miljøet ikke befinner seg, og det er sentre der det ikke er lov til å bruke narkotika. Med andre ord er det først og fremst et tilbud til de som er sterkt motivert til å slutte. Hvordan skal man hjelpe resten?

steder er sekundert – førsteprioritet må være en seriøs satsing på behandling. Den satsingen må komme nasjonalt og lokalt.

En stenging av parken bør ikke skje før vi vet at hjelpetiltakene fungerer.

Nestleder.

I fremtiden vil vi kanskje bli nødt til å spise tang og tare, larver og gresshopper for å få i oss nok næring, opplyser Dagbladet. Det skal vel uansett ikke så mye til for å slå kjøttet i SiB-kantina.

Den eneste løsningen er å

ruste opp hjelpetilbudet kraftig, både for de som er motivert til å slutte og de som ikke er det. Da trengs også et sprøyterom plassert i sentrum. Om miljøet oppholder seg i parken eller andre

Foto: JARLE VINES

UiO-professor Thomas Hylland Eriksen reagerer på Christian Tybring-Gjeddes krav om at UiB må gi Frank Aarebrot en advarsel. (Forskerforum)

– Ingen må la seg lure til å tro at Siv Jensen dikterer noe som helst

– Jeg kunne spart fem år med komplekser og dårlig selvtillit NHO-direktør Kristin Skogen Lund hadde en slitsom studietid. (Dagens Næringsliv)

Foto: ANDERS HELGERUD

Foto: HANS F. ASBJØRNSEN

All makt ligger hos Erna Solberg, mener kommentator Marie Simonsen.

(Dagbladet)

Uken som gikk. Før Christiestatuen ble heiset opp igjen på sin søyle fikk den en god intimvask.

Både innvendig og utvendig.

STUDVEST

25. september 2013

STUDVEST.no/meninger

3

Kommentar. Det er ikke gjennom deltidsjobben du opparbeider deg den mest verdifulle erfaringen. Å nedprioritere frivillig engasjement i studietiden er uheldig.

Ta del i fellesskapet YVONNE RØYSTED Ansvarlig redaktør

Studenters levekår blir ofte diskutert til det kjedsommelige. Debatten dreier seg i all hovedsak om hvorvidt en har godt av å bli tvunget til å prioritere jobb fremfor flere timer på lesesalen. Men man overser en viktig konsekvens av at høyere utdanning krever stadig mer tid, samtidig som det er helt nødvendig å ha en deltidsjobb for at ting skal gå rundt: Det gir mindre overskudd til det frivillige engasjementet.

Samtidig som antall studenter ved Universitetet i Bergen (UiB) har minsket med årene, har også færre valgt å bidra i en organisasjon. I UiBs studentundersøkelse for 2013, svarte hele 43 prosent at de ikke hadde vært med i en studentorganisasjon i gjeldende semester. Kun 22 prosent av studentene i 2001 svarte det samme. Tallene viser en lei utvikling, preget av synet på studietiden som noe man bare skal komme seg gjennom før arbeidslivet starter.

Men er det egentlig en god nok unnskyldning?

Det ser nemlig ut til å være en større utfordring å få uni-

Hvor ofte hører du noen trekke frem deltidsjobben som det beste med studietiden?

Forklaringen er nok sammensatt, og det er vanskelig å rette pekefingeren mot bare én syndebukk. Fokus på oppfølging i Kvalitetsreformen gir mindre mulighet til selv å disponere tiden i hverdagen, og den lave studiestøtten gjør det bortimot umulig å velge vekk en betalt deltidsjobb. Flere studenter er mest sannsynlig av den oppfatning at de allerede har mer enn nok å gjøre.

I disse dager Hver uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

versitetsstudentene til å engasjere seg. Undersøkelser fra Norges Handelshøyskole (NHH) viser at så godt som alle bachelorstudentene har vært innom grupper i studentforeningen NHHS. Det er neppe slik at NHH-studentene har mindre å gjøre, men det tette og konkurransepregede miljøet gjør kanskje at det føles viktigere å investere tid i frivillig arbeid.

Det handler selvsagt ikke bare om CV. Det er viktig at studietiden ikke reduseres til et arbeidsforberedende program.

Det er nå en kan gjøre alt en ikke vil få muligheten til senere i livet. Hvor ofte hører du noen trekke frem deltidsjobben som det beste med studietiden?

Bergen flommer over av studentorganisasjoner, både tilknyttet UiB og uavhengige, og alle vil kunne finne noe de er interessert i. På grunn av dette er Bergen en av Norges beste studentbyer. Men bredden av organisasjoner forutsetter at studentene tar seg tid til å engasjere seg. Mister vi dette vil byen vår bli så mye, mye fattigere.

I to år brukte jeg all fritiden min på å jobbe som frivillig i denne avisen, i tillegg til å jobbe i restaurant to til tre ganger i uken. Jeg gjorde det udiskutabelt dårligere på studiet enn jeg kunne ha gjort med «riktige» prioriteringer, men det jeg har fått igjen for det er uvurderlig. Uten Studvest ville jeg ikke fått delta på utallige spennende kurs og fantastiske hytteturer, fått de samme vennene, eller et like bredt nettverk som jeg sitter igjen med i dag.

Det er engasjementet utenfor lesesalen som definerer studietiden. Man lærer seg å vie tid til forskjellige prosjekter, og blir komfortabel med å ha mange baller i lufta. Men først

og fremst er det følelsen av å tilhøre et fellesskap, der alle er like lidenskapelig opptatt av det samme, uansett om det er medier, debatt, musikk eller idrett. Du lærer å bidra, og å skape noe du er stolt av.

Det er nok mange som ser seg fornøyde med en «normal» studiehverdag. Forelesning fra ti til tolv, seminar fra tolv til to, så lesesalen til klokken fire, før det hastes videre til deltidsjobben. De trives nok med det.

Men jeg er helt sikker på at studietiden deres er litt fattigere enn den kunne vært.

Illustrasjon: OLE FREDRIK HVIDSTEN

Hygienejournalistikk

En ikke helt vanlig mann

I 1992 slår Studvest et slag for studenthygienen, og gir leserne en «kort guide til byens altfor dyre svømmehaller». For studenter som ikke har råd til å betale inngangsbilletten anbefales Lille Lungegårdsvann. Og hvis du trodde illustrasjonsfotoet på forsiden var ille, er det enda verre i selve saken, der en fyr i badeshorts og svømmebriller sitter og tøyer på gresset.

I anledning sitt 30-årsjubileum som profesjonell skuespiller lot Helge Jordal seg portrettere i Studvest.

Journalisten var tydeligvis fan, i og med at Jordal kalles «legendarisk» både i overskrift og ingress. Skuespilleren selv er mer jordnær. På spørsmål om hvorfor han valgte scenen, svarer han: «Jeg må jo ha en jobb jeg også, noe må jeg jo gjøre.

Hva skulle jeg ellers ha gjort på?».

23. september 1992

27. september 2000

4

25. september 2013

NYHET

STUDVEST

BRUKER STADIG MER PENGER PÅ Å BO

Ipsos MMI har utført for DNB. – Det er blitt dyrere å leve, spesielt å bo. Dette har ført til at de som ikke får økonomisk hjelp av foreldrene sine må jobbe langt mer enn studiene tillater, sier Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DNB, i en pressemelding.

Foto: DNB

Dagens gjennomsnittsstudent bruker 6000 kroner i måneden på bout• gifter. Det er 1000 kroner mer enn for ett år siden, viser en fersk undersøkelse

Stress gjør medisinstudente Medisinstudenter ved UiB sliter med psyken på grunn av stress.

– For dårlig oppfølging og kontakt fra fakultetet, sier leder i Norsk medisinstudentforening.

Tekst: LARS E. MÅSEIDE Foto: SINDRE SOMMERFELT

Stort press på medisinstudentene ved Universitetet i Bergen (UiB) fører til at flere sliter med lav selvtillit, depresjoner og i noen tilfeller selvmordstanker.

I 2012 viste en trivselsundersøkelse blant studentene ved Det medisinsk-odontologiske fakultet (MOF) at flere av studentene på studiet har utfordringer knyttet til sin mentale helse. Blant annet opplyste 35 av de 889 spurte at de hadde vurdert å begå selvmord. 17 ønsket ikke å svare på spørsmålet.

– Umulig å lære alt Trygve Austeng går andreåret ved MOF, og innrømmer at studiet kan være krevende.

– De første to årene er ganske greie, men så blir det verre etter hvert. Da får man praksis i tillegg til enda mer pensum, sier han.

Selv om han ikke har så store problemer med studiet selv, er det ingen tvil om at man må være motivert for å gå medisinstudiet.

– Skal man få A må man kunne alt, og lese veldig mye. Jeg leser mye, men ikke sånn at det går utover fritiden. Man må velge ut det viktigste, for det er nærmest umulig å lære alt, sier Austeng.

– Verre ved UiB Han får støtte av Bjørg Bakke, lederen i Norsk medisinstudentforening.

– Jeg skjønner godt at mange sliter med lav selvtillit og depresjoner. Det er et veldig krevende studie, med lite positiv tilbakemelding og kun kritikk på hva en gjør feil. Det er i tillegg for dårlig oppfølging og kontakt fra fakultetet, sier hun.

Hun går selv på medisin ved UiB, og tror dette er et større problem her enn ved andre studiesteder.

– Ut ifra tilbakemeldingene vi har fått, så er det et større problem ved UiB. Jeg har selv gått fem år på UiB, og ikke fått en eneste personlig tilbakemelding.

Sitater fra undersøkelsen: ”Studiet har ødelagt meg. Jeg føler meg per i dag som et defekt menneske. Jeg klarer ikke føre vanlige samtaler uten å bryte ut i tårer” ”Jeg har mistet mye selvtillit og tro på at jeg kommer til å bli en god lege. Vi går blant spesialister på sykehuset, og det forventes for mye i hvert emne” ”Jeg føler meg dummere og dummere for hver dag som går” ”Jeg er ikke like sprudlende som før og stresser mye. Jeg har oppdaget at jeg studerer noe som gjør meg litt ulykkelig innimellom”

KARAKTERPRESS. Medisinstudent Trygve Austeng tror det er viktig å være motivert nok for å studere medisin. – Det er jo litt press på karakterer, men jeg prøver å ikke tenke for m

– Ikke for høye krav Visedekan for utdanning ved MOF, Arne Tjølsen, syns tallene er bekymringsfulle.

– Vi har visst om selvmordstanker blant medisinstudenter og nyutdannede leger lenge, men ikke at det var så knyttet til studiet. Medisinstudenter er en ambisiøs gruppe, og det er et presset studie. Mange føler nok en belastning ved å utdanne seg til et så ansvarsfullt yrke, sier han.

Utbrenthet og rusmisbruk Reidar Tyssen er professor ved Universitetet i Oslo, og har lenge forsket på problemer knyttet til leger og medisinstudenters mentale helse. Han mener problematikken er sammensatt.

– Det spesielle hos medisinstudentene er at de er perfeksjonister, samtidig som de er veldig samvittighetsfulle. Blandingen av høy perfeksjonisme og høy sårbarhet fører til at mange får prob-

og rusmisbruk for å takle stresset.

Vi vet at leger er en risikogruppe i samfunnet og at det er mer selvmord blant leger enn andre akademikere, men oftest er det kun selvmordstanker, uten at disse gjennomføres, sier han.

UNDERSØKELSEN:

• 35 av 889 spurte sier de har vurdert å begå selvmord. 17 ønsket ikke å svare på spørsmålet.

• 60 opplyste at de har oppsøkt Studentenes psykiske helsetjeneste.

• 30 prosent sier de bruker mer tid på studiene enn ønskelig, og opplever at det stilles for høye krav.

• 38 prosent opplyser at de har vurdert å slutte på studiet.

Konsekvensen kan være utbrenthet senere i livet, og alkohol- og rusmisbruk for å takle stresset Reidar Tyssen, professor ved Universitetet i Oslo

Han tror likevel ikke fakultetet alene skal ta skylden for de høye tallene.

– Vi opplever ikke at det stilles for høye krav, og tilbakemeldingene fra de tillitsvalgte er at studiet ikke er for vanskelig. Vi gir ingen studenter ansvar over liv og død, og jeg tror ikke det er så store forskjeller fra andre fakulteter og institusjoner.

lemer. I tillegg er det ofte høyt stressnivå ved eksamen, noe medisin har oftere enn mange andre studier.

Han tror ikke tallene fra UiBs trivselsundersøkelse er verre enn ved andre universiteter i Skandinavia, men sier at depresjoner kan føre til store problemer senere.

– Konsekvensen kan være utbrenthet senere i livet, og alkohol-

Undersøkelsen ble utført i 2012 av Mental helse-gruppen under Medisinsk fagutvalg.

Vil mode UiB vil etter press fra studentene endre medisinstudiet, og ønsker å bedre kontakten og oppfølgingen.

Etter press fra blant annet studentene har Det medisinsk-odontologiske fakultet (MOF) i lengre tid jobbet for en endring av medisinstudiet. Den tradisjonelle modellen Universitetet i Bergen (UiB) lenge har vært tro mot skal dermed moderniseres.

– Den gamle modellen er mislikt av studentene, og det skjønner jeg godt. Vi er den eneste medisinutdannelsen som fortsatt bruker forelesning som hovedform. Vi snur skuta, men det krever mye planlegging og tid, sier professor Anders Bærheim,

STUDVEST

5

25. september 2013

VIL LEGGE NED PPU

PROFESSOR ADVARER MOT MASTERSYKE

SPARER PENGER PÅ FLYTENDE RENTE

vil bli lærere er bortkastet. – Som lærerstudent ønsker du å få svar på spørsmål som hvordan du bygger gode relasjoner, hvordan du skaper orden og hvordan du avdekker mobbing. Dette blir ikke en gang diskutert på PPU-studiet, sier Moen til Universitas.

ganisasjonspsykologi. Hun anslår at 25 til 40 prosent av arbeidstakerne med mastergrad ikke får brukt det de kan. – Mange studenter rekrutteres inn i stillinger som er enkle. Ofte forstår ikke arbeidsgiver hva de faktisk kan etter å ha tatt en mastergrad, sier hun til Dagens Næringsliv.

DinSide har fått tilgang til viser at kundene i åtte av ti tilfeller hadde spart på flytende rente. Det er helt vanlig, skriver nettavisen, men det kan likevel være fornuftig for dem som ikke tåler svingninger i rentenivået på grunn av trang økonomi.

for folk med mastergrad er overdrevet, og kan være ska• Ole Martin Moen, filosofiforeleser ved Universitetet i Oslo, mener delig • Behovet • De siste årene har det vært mulig å binde renten på studielånet fra praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) for universitetsstudenter som både for student og arbeidsgiver, mener Linda Lai, professor i orLånekassen. Siden 1999 har over 600 000 valgt å binde renten, men tall

er syke

LANGE DAGER. Sandra Bukkøy Krydsby er lei av å ta toget hver dag for å komme seg til praksisplassen på Voss. Reisingen medfører at hun kommer for sent på jobb.

Pendling gir problemer HiB mener noen av studentene må flytte for å gjennomføre praksisen. Alle har imidlertid ikke råd, og blir tvunget til å pendle.

Tekst: KARI-ANNE BØRVE Foto: JARLE HOVDA MOE

mye på det, sier han.

ernisere studiet som inntil nylig var ansvarlig for utviklingen av den nye studieplanen.

Den nye planen er for øyeblikket i en høringsprosess, og vil sannsynligvis være klar til studiestart i 2015. Bærheim sier det er mange utfordringer knyttet til endringen.

– Vi og studentene etterlyser mer kontakt og oppfølging, og vi vil innføre mer studentaktivisert læring. Fakultetet har vært lite interessert i endringer og vi har etter hvert fått en ganske gammeldags utdanning, men vi planlegger nå en bedring, sier han.

Samtidig som UiB vurderer å modernisere studiet, velger Universitetet i Oslo (UiO) å gå andre veien. Der diskuteres det om man skal innføre mer teori og forelesning, før studentene begynner i praksis. Reidar Tyssen, profes-

sor ved UiO, ser både fordeler og ulemper med de to modellene.

– UiO vurderer å gå mot en modell som ligner den tradisjonelle. Vi føler studentene trenger mer basisfag før de prøver seg på en pasient. Ved UiB har studentene mye mer kunnskap når de starter med pasienter, sier han.

Flere studenter på radiografstudiet til Høgskolen i Bergen (HiB) er nødt til å pendle eller midlertidig flytte for å få gjennomført praksisperioden.

Sigurd Viggaklev, kontakt- og informasjonsansvarlig for HiBstudentene på Haukelandsbakken, mener det teoretisk sett er plass til alle praktikantene innenfor bygrensene.

– Det er flere som er misfornøyde med å måtte dra til Voss for å gjennomføre praksisen. Selv om de får igjen pengene, så må studentene legge ut for transport og husleie selv.

Det er flere som har sluttet på studiet, så det burde være plass i Bergen til dem som nå må reise utenbys, sier han.

Fikk avslag i Bergen Radiografstudenten Sandra Bukkøy Krydsby er en av dem som blir tvunget til å pendle til Voss.

Hun søkte om å få praksisplass i Bergen, men fikk avslag. Det er forespeilet at studentene skal bo der de har praksis, men med huslån, studielån og to jobber, som i utgangspunktet kun

dekker de faste utgiftene, blir det tøft for Krydsby.

Hun takker storstipendet i august og sommerjobben for at hun klarer seg økonomisk.

– Jeg må ut med 2000 kroner i reiseutgifter hver måned, i motsetning til de 7000 kronene de som må flytte må ut med.

Hadde dette vært i november, så hadde det blitt vanskelig.

behov, mens det er studentens ansvar å ordne bosted. De kan imidlertid hjelpe til med å spørre praksissteder om de kan være behjelpelig med bosted.

Ikke et problem På spørsmål om hvorfor noen må pendle, tross plasser på Haukeland, mener de at det har skjedd noen misforståelser.

Det virker som at de kun har som mål å skaffe praksisplass, mens studenten må ordne resten Sandra Bukkøy Krydsby, radiografstudent ved HiB

Skryter av Voss Krydsby er likevel klar på at hun er storfornøyd med praksisplassen. Hun mener at mangel på fleksibilitet og godvilje hos lærerne er hovedproblemet.

– Jeg lærer nok mye mer på Voss enn jeg ville gjort på Haukeland. Problemet ligger ikke der, men hos høgskolen.

Det virker som de kun har som mål å skaffe praksisplass, mens studenten må ordne resten.

– Bør være forventet Merete Andersen og Anne Charlotte Skahjem ved praksiskontoret for helse- og sosialfag på HiB opplyser at høgskolens nettsider har informasjon om praksisplassene.

– Her står det også at studenter må påregne at de kan få praksis utenbys, sier Skahjem.

Skahjem påpeker også at praksiskontorets arbeid er å skaffe praksisplasser ut fra

– Noen ganger slutter studenter på studier uten at det meldes fra omgående. Inntil vi har mottatt melding om dette, må vi forholde oss til at studenten er aktiv og skal ut i praksis, sier Skahjem.

Studentene kan søke om å få refundert ekstrautgifter så fort de vet hvor de skal i praksis.

– Om de trenger en ekstra bolig over lengre perioder, kan studentene få refundert månedshusleien fortløpende, forteller Andersen.

6

25. september 2013

STUDVEST

NYHET Fem på Høyden 1. Hva synes du burde gjøres med rusmiljøet i Nygårdsparken?

2. Hva tror du konsekvensene blir når parken stenges?

Løfter blikket fra Nygårds

SARA MYKSVOLL (21), RELIGION PÅ NLA 1. De flyttes jo bare rundt omkring. Man burde prøve å hjelpe menneskene også.

2. Jeg tror de narkomane finner et annet sted å gå, hvis de klarer å holde parken stengt.

ODA NYGARD (19), PSYKOLOGI VED UIB 1. Man burde gi dem andre oppholdssteder.

2. Jeg tror ikke det blir bedre. De finner jo andre steder.

MARTINE HAUGEN (21), PSYKOLOGI VED UIB 1. Det skulle vært mer vakthold.

Det er veldig kjipt at man ikke kan gå gjennom parken.

2. Jeg har hørt at de narkomane har forflyttet seg mer til sentrum når man har prøvd det før, så det samme vil sikkert skje nå.

NARKOTIKAPROBLEMET. SamPol-konferansen arrangeres hvert andre år av masterstudentene på sammenlignende politikk ved UiB. I år skal det dreie seg om narkotika. På bilde sammen med nestleder Lars Gunnar Christiansen og programansvarlige Kristian Sonnenberg og Marie Thorsen.

MARTIN TVEDTEN (21), PSYKOLOGI VED UIB 1. Det skulle vært et annet tilbud til rusmisbrukerne.

2. Jeg tror problemet bare vil forflytte seg til et annet sted, så det er nok ikke en god løsning.

Narkotika er tema for SamPol-konferansen i år. Erfaringer fra Zürich og Frankfurt kan gi svar på hvordan Bergen kan takle Nygårdsparken.

Tekst: JONAS TJELDFLAAT Foto: JULIE BJELLAND BUER

ØYVIND BIRKELAND (19), ØKONOMI OG ADMINISTRASJON PÅ HIB 1. Jeg har ikke bodd her så lenge, så jeg vet ikke. Men jeg har hørt at det er ille der borte.

2. Det er nok ikke en god løsning.

Jeg tror de narkomane bare vil gå et annet sted og ruse seg.

Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

– Temaet er blitt aktuelt i det siste med byrådets varslede stenging av Nygårdsparken, men vi valgte det i fjor på grunn av at det har tverrfaglig interesse, sier leder for konferansen, Elin Monstad.

SamPol-konferansen arrangeres av studentene selv, og finner sted 1. og 2. oktober. Programmet tar opp både narkotikadebatten i Bergen, og temaer som internasjonal helse og narkotikatrafikk.

Sosialbyråd Dag Inge Ulstein (KrF) er en av innlederne på konferansen. Monstad mener dermed det er logisk at byrådets plan for Nygårdsparken blir trukket inn i diskusjonen.

Erfaring fra Frankfurt – I tillegg kommer en innleder fra Frankfurt, som forteller hvordan de taklet sin åpne russcene, sier Monstad.

Frankfurt stengte sin åpne russcene på 1990-tallet, og opprettet en rekke behandlingstilbud, som i dag inkluderer heroinassistert behandling.

Lederen for narkotikaprogrammet, Andreas Ruhl, skal snakke om erfaringene.

Bystyrerepresentant for Venstre, Erlend Horn, er også blant innlederne på konferansen. I sin masteroppgave fra Universitetet i Bergen har Horn sammenlignet narkotikapolitik-

ken i Bergen med Zürich, som på 80-tallet hadde en åpen russcene i Platzspitz Park.

– I 1992 nådde det et politisk bristepunkt, og man satte opp gjerder rundt parken uten å tenke på hvor de som brukte parken skulle gå. Det førte til at

Han sier at politiet i Zürich i dag har nulltoleranse for narkotika på offentlig område.

– Hvis noen setter et skudd, følger de dem til brukerromene.

Men det er avgjørende at man har et sted å henvise dem til, sier Horn.

Vi kan lære av sveitserne fordi de gjorde det samme som holder på å skje i Bergen nå, nemlig å stenge parken uten tilbud om brukerrom Erlend Horn, bystyrerepresentant for Venstre

russcenen flyttet seg en kilometer bort, der det fantes boliger med barnefamilier, sier Horn.

– Trenger sprøyterom Ifølge Horn bygget Zürich da opp et behandlingstilbud, som inkluderer sprøyterom og heroinassistert behandling.

– Da de stengte parken på ny i 1995 dukket det ikke opp en ny russcene, sier Horn.

Horn mener lærdommen fra Zürich er at et tilstrekkelig helseog sosialtilbud må på plass innen Nygårdsparken stenges.

Det mener han innebærer mer enn byrådets planlagte mottaks- og oppfølgingssentre (MOsentre).

– Man kan selvfølgelig diskutere hva som er tilstrekkelig. Jeg mener at man trenger sprøyterom, mens byrådet sik-

STUDVEST

7

25. september 2013

NYHET

sparken – Bolig, arbeidstrening og rehabilitering må stå klart. For å få mennesker til å benytte MO-sentrene bør man tillate lavterskelutdeling av skadereduserende LAR-medisiner, slik at brukerne får et insentiv til å bruke dem og ikke handle rusmidler illegalt. Så har man en liten gruppe mennesker som hverken kan eller vil bli rusfrie.

Disse bør kunne kjøpe rusmidler legalt, sier Nielsen.

Han mener at man må fokusere på problemet som gjør at denne gruppen ruser seg.

– Byrådet tenker at rusfrihet er veien til salighet, men for mange begynner problemene når de slutter å ruse seg.

et: Leder for konferansen Elin Monstad (til venstre),

kert mener at det holder med de nye MO-sentrene, sier Horn.

Helhetlig behandling Han understreker at omfanget av problemet var mye større i Zürich enn Bergen, men mener mekanismene er de samme.

– Når man fjerner parken, vil de rusavhengige søke nye steder. Vi kan lære av sveitserne fordi de gjorde det samme som holder på å skje i Bergen nå, nemlig å stenge parken uten tilbud om brukerrom. Jeg håper vi ikke gjør samme feil som Zürich gjorde første gang de stengte parken. Vi har jo andre byer å se til, sier Horn.

På konferansen kommer også redaktør i gatemagasinet Megafon, Thomas Anthun Nielsen. Han mener løsningen på problemene rundt Nygårdsparken er en helhetlig tankegang rundt behandlig.

Ideologisk prosess Han viser i likhet med Horn til Zürich, som han sier gjennomgikk en ideologisk endring i ruspolitikken.

– De gikk bort fra kriminalisering, og fokuserte på skadebegrensing. Det slo beinene under det illegale markedet, og da stupte også nyrekrutteringen, sier Nielsen.

Han mener et bedre behandlingstilbud vil gjøre det lettere å stenge Nygårdsparken, men tror det vil oppstå nye rusmiljø.

– Akkurat Nygårdsparken kan man sikkert stenge, men så lenge det finnes et marked vil de rusavhengige finne møtesteder.

Rusavhengige rekruttert fra barnevernet henger for eksempel på Bystasjonen. Ungdommen har også begynt å kjøpe narkotika via sosiale medier.

– Kort oppsummert kan man si at bedre barnevern, og bedre behandling vil gjøre at rusmarkedet forsvinner, sier Nielsen.

FRANKFURTS PROGRAM

• Frankfurt stengte sin åpne russcene Taunusanlage i 1992.

• I årene etter har byen innført en rekke behandlingstilbud for rusavhengige.

• I 1994 opprettet byen Tysklands første sprøyterom.

• Overdosedødsfall i 2002 var sunket til 21 mot 147 tilfeller i 1991.

SAMPOL-KONFERANSEN

• Ble startet i 1985.

• Arrangeres annethvert år av masterstudentene på sammenlignende politikk ved UiB. • Årets konferanse har tittelen «Narkotika – et uløselig problem?».

ÅPENT. Kollokvierommene i NHH-nybyggets underetasje er i liten grad skjermet. – Den arkitektoniske hensikten er å trekke mest mulig dagslys inn i nybygget, sier Anne Russell Bøthun, sivilarkitekt ved Link Arkitektur.

Innsyn ødelegger konsentrasjonen NHH-studenter ønsker seg mindre innsyn til lesesalene og kollokvierommene i nybygget.

Arkitekten hevder at studentene vil tilvenne seg.

Tekst: SAMI SKOGSTAD Foto: JARLE HOVDA MOE

I august ble Norges Handelshøyskoles (NHH) nybygg åpnet.

Fagpolitisk ansvarlig ved Norges Handelshøyskoles Studentforening, Peder Nikolai Svartis Engesæth, beskriver hvordan nybygget er blitt godt mottatt av studentene, men at flere reagerer på graden av innsyn til arbeidsplassene.

– Studenter har reagert på de åpne løsningene i nybygget.

Problemet knytter seg til hvor enkelt det er å få innsyn i lesesal, kollokvierom, og datarom. Stu-

uttrykket, er studentene mest opptatt av funksjonaliteten i nybygget, som altså kan bli bedre.

Poenget er at glassveggene bør gjøres ugjennomsiktige, sier han.

NHH-studentene Karoline Lundgaard, Anette Grane Kringlegarden, Karen Osmundsen og Hugo Johannes Mackenzie-Robinson bekrefter inntrykket som gis av Engesæth.

– Vi hadde foretrukket mindre innsyn til kollokvierom og lesesaler. Det skjer for eksempel ofte at vi ser venner av oss gå forbi, og da blir det fort til at vi tar en prat med dem. Dette blir problematisk når meningen er at vi skal sitte og jobbe konsentrert, sier Osmundsen.

Forstår deler av skepsisen Leder ved seksjon for eiendomsforvaltning ved NHH, Erik Lundberg, åpner for frostingsløsninger på glassveggene til lese-

Studenter som prøver å konsentrere seg opplever at dette blir vanskelig når det konstant går folk forbi, som gjerne ser inn Peder Nikolai Svartis Engesæth, fagpolitisk ansvarlig ved NHHS

denter som prøver å konsentrere seg, opplever at dette blir vanskelig når det konstant går folk forbi, som gjerne ser inn.

Funksjonalitet foran estetikk I dag er det gjennomsiktige glassvegger, dekorert med kunstneriske uttrykk, som skiller de arbeidende studentene fra dem som går forbi. Engesæth mener løsningen ligger i å finne en bedre balanse mellom funksjonalitet og estetikk. Derfor stiller han seg positiv til frostingsløsninger på glassveggene.

– Mens kunstnerne har fokusert mest på det estetiske

salene, men påpeker at det er flere hensyn som må tas.

– Angående lesesalsrommene, forstår vi at studentene ønsker mer lukkede løsninger.

Vi har nylig lovet å se på frostingsløsninger, men det er flere hensyn å ta. Det kunstneriske, altså de skriftlige uttrykkene på glassveggene, må også tas med i betraktningen, sier Lundberg.

Vedrørende kollokvierommene møter derimot studentene motstand.

– Disse brukes gjerne av flere studenter samtidig, som ofte diskuterer. Jeg kan vanskelig se at de har samme behov for å

verne mot innsyn, som når de leser på egenhånd, sier Lundberg.

– En tilvenningssak Arkitekt for Link Arkitektur, og sentral i utformingen av nybygget, Anne Russell Bøthun, er tydelig på de arkitektoniske hensiktene med lesesalene.

– Hovedformålet var å gjøre dem små, lyse og trivelige. Studentene skal bli inspirert til å arbeide, og rommene skal invitere til tilfeldige og ikke planlagte møter. Dette står i kontrast til de triste, lukkede lokalene i Merinobygget, sier Bøthun.

Arkitekten tror økonomistudentene vil bli husvarme i de nye omgivelsene.

– Dette er en endring i forhold til studentenes tidligere situasjon. For studentenes del handler graden av innsyn sannsynligvis om tilvenning. Det tar tid å bli vant til nye arbeidsforhold, og kunne se mulighetene i disse, mener Bøthun.

NYBYGGET PÅ NHH

• Nybygget ble offisielt åpnet den 26.august 2013. Det erstattet lokalene som NHH leide i Merinobygget. For første gang siden 1974 er hele NHH-miljøet samlet på ett område.

• Nybygget har kjeller, underetasje, samt tre øvrige etasjer.

• Det ble satt av cirka tre millioner kroner til kunstnerisk utsmykking i og utenfor nybygget.

Kilde: nhh.no

8

25. september 2013

STUDVEST

NYHET

TVILANDE. Alexander Schive Bjerck er idrettslærer i SiB, og har trena på Vektertorget sidan 2007. Han meiner ein bør ha nulltoleranse for doping, men synest det å opprette eit register er problematisk.

SiB vil ha dopingregister

Samskipnaden vil hindre dopingtekne medlemmar i å trene på andre senter ved å opprette register.

– Utelukka å gje konsesjon til dette, seier Datatilsynet.

Tekst: MARIT MJØLSNESET Foto: JARLE HOVDA MOE

– Slik det er i dag kan ein bli teken for doping på eit treningssenter, gå over på andre sida av gata, og melde seg inn i eitt anna treningssenter. Det bør endrast, seier rådgjevar i SiB Trening, Rune Soltvedt.

Han meiner det bør innførast eit register over dei som blir dopingtatt eller -mistenkte på treningssenter i Noreg.

– Innan idretten er det slik at viss ein fyrst blir dømt for doping, blir ein utestengt frå all organisert trening og konkurranse. På treningssenter derimot har ein ingen kontroll med kva som skjer i andre senter.

– Me har eit ansvar I dag må treningssenter fyrst ta ei samtale med medlemmar

dei har mistanke om at brukar ulovlege dopingmiddel. Held mistanken fram kan ein be den det gjeld om å ta ein dopingtest, men ein er avhengig av vedkomande sitt samtykke.

– Me som treningssenter har eit ansvar for å redusere bruken av dop. Me vil fremje dei sunne

– Kvifor kan ikkje treningssenter ha same praksis som idrettslag, der medlemmar blir utesteng frå all organisert idrett?

– Det er forskjell på toppidrettsutøvarar og vanlege folk som vel å halde kroppen sin i form på eit treningssenter i staden for i sin eigen kjellar.

Det er snakk om sensitive personopplysningar, og det er viktig at me set grenser Ove Skår, informasjonsdirektør i Datatilsynet

sidene ved trening, og vera gode førebilete for unge og studentar. Då er det klart at ein også må arbeide mot dei sidene av idretten som har negativ helseeffekt, slik som doping, seier Soltvedt.

Må setje grenser Informasjonsdirektør i Datatilsynet, Ove Skår, seier det er heilt utelukka for dei å gje konsesjon til eit slikt register.

– Det er prinsipielt problematisk å i det heile gje private aktørar rett til å ta dopingtestar, men me synest me har funne ein fin balanse saman med aktørane i bransjen i den praksisen me har i dag, seier Skår.

Han seier han har forståing for at det kan verke frustrerande at dopingtatte medlemmar berre kan gå vidare for å trene på eit anna senter, men at det viktigaste er rettstryggleiken til privatpersonar.

– Det er snakk om sensitive personopplysningar, og det er viktig at me set grenser. Har ein fyrst gitt nokon veslefingeren, vil ein raskt ha meir. Det finnes mange andre aktørar som også har interesse av å opprette såkalla svartelister, som til dømes reiseselskap og hotell.

Lite kunnskap Kommunikasjonsleiar i Antidoping Noreg, Halvor Byfuglien,

seier han også har forståing for ynskje til SiB, men at Antidoping Noreg berre fylgjer dei reglar og lovar som finnes.

– Dette er ikkje opp til oss om ein skal opprette eit slikt register.

Byfuglien meiner det viktigaste eit treningssenter kan gjera for å forhindre doping er å spreie informasjon og gode haldningar.

– Treningssentra har ei viktig rolle å spela. Til no har ein hatt lite fokus på og kunnskap om doping i samfunnet, men dette kan treningssentera gjera noko med gjennom å formidle gode haldningar til tilsette og medlemmar, seier han.

Ser dopingbruk Alexander Schive Bjerck er idrettslærar på SiB Trening. Han meiner ein bør ha nulltoleranse for doping, men er usikker på om eit register er vegen å gå.

– Det er ein viss forskjell på dei som driv med konkurranseidrett og dei som trenar på eit treningssenter i fritida. Det blir litt som å laga eit register over butikktjuvar for å nekte dei tilgang til alle forretningar, meiner Bjerck.

– Har du inntrykk av at doping er eit utbreidd problem på SiB sine treningssenter?

– Ja, ein ser at nokon personar brukar, men det går litt i periodar. Viss ein ser personar som har ein unaturleg rask framgang på trening, fattar ein raskt mistanke, seier Bjerck.

DOPING

• I sommar blei bruk, oppbevaring og kjøp av stoff som står på Legemiddelverket si dopingliste kriminalisert i Noreg. Fram til då var det berre uloveleg å eksportere og importere dopingmiddel til Noreg.

• Sommaren 2011 kom Antidoping Noreg med eit nytt antidopingprogram for treningssenter. Med programmet kan ein nekte personar å halde fram med medlemsskapet sitt viss dei ikkje seier seg viljuge til å ta ein dopingtest.

• Før kunne ein nekte dette, utan at det fekk konsekvensar for medlemsskapet.

Kjelde: www.antidoping.no og www.regjeringen.no

STUDVEST

9

25. september 2013

NYHET

Her kreves det mer for en A

KREVER MER. Norges Handelshøyskole er ikke bare et av lærestedene med høyest inntakskrav. Det er også et av lærestedene med strengest praksis for karaktersetting.

En ny undersøkelse viser at det er vanskeligere å oppnå gode karakerer på de tradisjonelt «eldre» og større lærestedene i Norge.

Tekst: ELISE KRUSE Foto: JARLE HOVDA MOE

– Dette er alvorlige resultater.

Så stor variasjon mellom lærestedene skal det ikke være, sier statssekretær i Kunnskapsdepartemenet, Ragnhild Setsaas.

En ny rapport utført av Senter for økonomisk forskning (SØF), på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, viser at norsk karaktersettingspraksis varierer veldig ved de ulike lærestedene. De tradisjonelle universitetene fører gjennomgående en strengere praksis enn statlige høgskoler og nyere universiteter.

skolerådet (UHR), som bestemmer hva som skal skje videre.

Det er UHR som har ansvaret for forvaltningen av karakterskalaen.

– Ellers kan man ta i bruk andre virkemidler, som ekstern sensor på bacheloreksamener, nasjole eksamener og lignende. Men dette er kostbare tiltak som tidligere har blitt lagt bort, så først og fremst skal vi spille ballen over til UHR, sier statssekretæren.

Skjev rekruttering til master Prosjektleder bak rapporten, Bjarne Strøm, ser de samme utfordringene som Setsaas.

– Varierende karaktersettingspraksis på lavere grad vil kunne skape en skjev rekrut-

Handelshøyskole (NHH), som årlig tar opp mange studenter til masterprogrammene sine fra andre læresteder i Norge.

– Vi har lenge vært opptatt av denne problemstillingen, og er glad for at det på nytt rettes fokus mot den, sier rektor ved NHH, Frøystein Gjesdal.

utfordringene ved resultatene av rapporten.

– Karakterer sender ut et signal til potensielle arbeidsgivere. Ulik praksis vil gjøre det vanskeligere for arbeidsgivere å bruke karakterer som vurdering. Det er et problem, mener Strøm.

Ulikt signal til arbeidsgiverne NHH er, sammen med Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og Universitetet i Bergen (UiB), et av lærestedene i Norge med høyest inntakskrav og strengest karaktersettingspraksis. Men Gjesdal er ikke bekymret for at studentene ved NHH ikke får like gode karakterer som på andre læresteder.

«Smått er godt» Prorektor ved Høgskolen i Bergen (HiB), Bjørg Kristin Selvik, har tanker om hvorfor det kan være slik at det er lettere å få gode karakterer ved høgskolene.

– Høgskolene opererer med mindre grupper. Det kan kanskje føre til at man får en sterkere følelse av tilhørighet og oppmerksomhet fra lærerene, noe som kan være en mulig forklaring på hvorfor studentene lettere oppnår gode karakterer, sier Selvik.

Det er en mulig årsak Kunnskapsdepartementet heller ikke ser bort ifra.

– Vi har ikke nok data til å si hvorfor resultatene ser slik ut, men det ser jo ut som om de gamle universitetene krever mer av sine studenter. Samtidig er det sikkert også eksempler på at «smått er godt», sier Ragnhild Setsaas.

Det er et problem at våre konkurrenter er «snillere» enn oss. Da bør de kanskje vurdere å stramme inn litt Frøystein Gjesdal, rektor ved NHH

– Bekymringsverdig – Resultatene er bekymringsverdige, særlig med tanke på masterstudier. Dette kan føre til at studenter konkurrerer på ulik fot, når de egentlig skulle konkurrert på lik, sier Setsaas.

Rapporten skal videresendes til Universitets- og høg-

tering til masteropptak, hvis studenter fra læresteder med «snillere» praksis skyver ut studenter fra læresteder med strengere praksis, sier Strøm.

Lik karakterpraksis på lavere grad er spesielt viktig for læresteder som Norges

– Når man senere kommer i jobbsammenheng vil nok arbeidsgivere kunne korrigere dette, så jeg ser ikke på det som et stort problem at vi har høyere krav til studentene, sier Gjesdal.

Forskerne fra SØF ser derimot på dette som en av de store

Rektor ved NHH ser på en slik forklaring som problematisk.

– Det er et problem at våre konkurrenter er «snillere» enn oss. Da bør de kanskje vurdere å stramme inn litt, sier Gjesdal.

Prorektor Selvik ved HiB synes ikke resultatene er alvorlige for høgskolens del.

– Når det kommer til vår plassering, ser jeg ikke store grunner til bekymring. Det er ingen dramatiske utslag, men det er absolutt et tema vi må ha fokus på, noe vi allerede har, sier Selvik.

RAPPORTEN

• Det er ved NTNU i Trondheim at det er vanskeligst å få gode karakterer i forhold til opptakskravene.

• Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen er like bak.

• Norges Handelshøyskole krever også mer for toppkarakterene, og skiller seg dermed ut blant høgskolene, som generelt gir gode karakterer lettere.

Kilde: Senter for økonomisk forskning

10

25. september 2013

STUDVEST

NYHET

Oppfordrer til å tenke kreativt

FULLE UKER. Aleksander Elvik jobber heltid samtidig som han studerer politisk økonomi ved UiB. – Fordelen med å jobbe mye er at jeg slipper å ta opp studielån, men det er tøffe prioriteringer hele veien, sier han.

Jobbspesialister ber studenter være kreative i jakten på relevant arbeid, og mener butikkjobber kan være et springbrett videre.

Tekst: MARIE MISUND BRINGSLID Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

Aleksander Elvik jobber heltid i tillegg til å være heltidsstudent. 25-åringen studerer politisk økonomi ved Universitetet i Bergen (UiB), og jobber som salgsleder for Bergens Tidende.

Elvik legger ikke skjul på at han har et håp om å få prøve seg som journalist i mediehuset etter hvert.

– Jeg håper jo på at jeg får skrevet litt i avisen også, sier han.

Elvik mener det er viktig å delta på sosiale arrangementer og gjøre en innsats for å bli kjent med ansatte i andre avdelinger.

– Jeg spiller blant annet bedriftsfotball en gang i uken med resten av gjengen.

Umulig uten fleksitid Selv om Elvik jobber mye, er han fast bestemt på at det er studiene som har førsteprioritet. Han tror det hadde vært umulig å kombinere heltidsjobb og studier uten å ha fleksibel arbeidstid.

– Jeg kan for eksempel begynne på jobb klokken åtte om morgenen, og så gå på forelesning fra ti til tolv, for så å gå tilbake på kontoret igjen, sier han.

Mens medstudentene kan sitte på lesesalen og fordype seg i pensum hele dagen er Elvik på jobb, og det er ikke alltid like lett å komme i gang sent på kvelden.

– Ofte ender det opp med at jeg bare får lest et par sider før jeg gir opp, sier han.

Erfaring gir fortrinn Daglig leder for Karrieresenteret ved Studentsamskipnaden i Bergen, Rønnaug Tveit, mener det kan være vanskelig for enkelte studenter å vite hvilken arbeidserfaring som er relevant.

– De fleste jobbene studenter har er ufaglærte, men man må

selvfølgelig tenke litt over hva som gjør en jobb relevant, sier hun.

Hun påpeker at arbeidsgivere er opptatt av erfaring, og understreker at en CV full av arbeidserfaring og frivillige verv vil gi et konkurransefortrinn fremfor andre søkere. Hun oppfordrer studentene som synes det er vanskelig å finne en deltidsjobb som er relevant for faget til å tenke gjennom hva de kunne tenke seg å jobbe med etter studiene.

– For fag som sammenliknende politikk er det ingen

og frivillig engasjement som en mulighet til å få en fot innenfor.

– Det er viktig å ikke la seg stoppe av at en jobb ikke er relevant. En jobb i kassen kan være et springbrett til en annen stilling i samme bedrift, sier hun.

– All erfaring er relevant Avdelingsleder i Adecco Norge, Hanne Lyseth, forteller at mange studenter er ansatt i deltidsjobb gjennom bemanningsbyrået.

Hun mener det ikke burde være vanskelig for studenter å skaffe seg relevant arbeidserfaring.

– Vi har blant annet en del

Å jobbe med kundebehandling er relevant for enhver student Hanne Lyseth, avdelingsleder i Adecco Norge

oppskriftsmessig jobb som er relevant, og dette gjelder også etter studiene.

Tveit oppfordrer studenter til å tenke alternativt for å skaffe seg relevant arbeidserfaring.

Hun trekker frem hospitering

økonomistudenter som jobber i kundesenteret eller forsikringsavdelingen i bank, forteller hun.

Hun er enig med Tveit i at det ikke er alle fagfelt som er like lette å plassere i relevant deltidsjobb, og trekker frem at

blant annet markedet for kommende jurister er vanskeligere enn for økonomer. Samtidig mener Lyseth at det nesten ikke finnes erfaring som ikke er relevant.

– En student fra Det samfunnsvitenskapelig fakultet ved UiB kan like gjerne jobbe i et kundesenter som en økonomistudent, sier hun.

Selv om jobben ikke er direkte relevant, viser det at man har en evne til å forholde seg til en arbeidsgiver og prioritere tiden ved siden av studiene.

Hun mener det viktigste studentene kan gjøre for å få seg en deltidsjobb er å vise at de ønsker å jobbe, være fleksible og ikke for kravstore.

– Å jobbe med kundebehandling er relevant for enhver student. Den type arbeid gir kunnskap og kompetanse man alltid vil ha bruk for senere i arbeidslivet.

Trenger vi et student­opprør?

På 1960- og 70-tallet sydet samfunnsengasjementet ved norske universiteter, og maktkritikken sto sentralt. I dag kan man få inntrykk av at engasjementet rundt studiehverdagen har forsvunnet blant den jevne student. Hvordan kan vi få studentsakene på dagsorden? Trengs det et studentopprør i Norge? Hvorfor, eller hvorfor ikke? Og hvordan bør et slikt opprør foregå?

Selskapet til vitenskapens fremme arrangerer sammen med Studvest en essay-konkurranse for alle studenter tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen.

Essayet skal være på maks 1000 ord, ha et godt språk og bred journalistisk appell til alle studenter.

De tre beste essayene premieres i form av stipend til en verdi av 10 000, 5000 og 1000 kroner.

Bidrag sendes til post.svf@uib.no Frist er 7. oktober Spørsmål kan rettes til Guldborg Søvik, generalsekretær i Selskapet til vitenskapenes fremme, tlf. 55 12 22 10. eller Yvonne Røysted, ansvarlig redaktør i Studvest, tlf. 55 54 52 06.

12

25. september 2013

DEBATT Tvitra ytringar Snorre Skjevrak @skjevrak Etter å ha planlagt den endelige løsningen på rusproblemene i Bergen siden 2003 har byrådet funnet løsningen: lekestativer i Nygårdsparken.

STUDVEST

Leserinnlegg: Maks 2500 tegn inkl. mellomrom.

Kronikk: Maks 4500 tegn inkl. mellomrom.

Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til debatt@studvest.no, og legg ved et portrettfoto.

Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte tekster, samt å publisere innleggene på studvest.no.

Narkotika – et uløselig problem?

Mathias Ulrik @BratzQueseth At en stortingsrepresentant ber et UNIVERSITET tvinge en professor til å si unnskyld for å snakke om faget sitt er hårreisende hårsårt.

Serine Jonassen @SerineJ De nye lesesalene på #NHH har lys med bevegelsessensorer.

Så hvert 10 min må alle reise seg å vifte armene. Jævla lurt. #ilandsproblemer

William A. Jensen @williamjensn I dag har jeg vært i en løpsduell med Rune Lange. Eller, jeg løp ved siden av han. #medieturneringen #bstv

Illustrasjon: LINN JEANETTE FYLKESNES

Even Braastad @EvenBraastad 2005. Ungdom gikk med Wesc, bandana og sokker utenfor buksa.

Etter 8 år med rødgrønt har det blitt slutt på dette. Hvordan skal det gå nå?

NARKOTIKAPROBLEMET BJØRN KRISTIAN DANBOLT LEDER OG INTERNASJONALT ANSVARLIG I STUDENTPARLAMENTET VED

Mario Urban M. @MarioUrban Hvem er disse menneskene som gleder seg til starbucks kommer til byn? Seriøst.

Hvem er de? Og hvorfor? Hæ?

Lars Tjærnås @Tjaernas Jeg elsker byen jeg er født- og bor i. Men byen jeg akkurat har vandret i treffer en nerve i meg-hver gang, Bergen, du er vakker Vilde Nyland Søberg @vildenso Det er veldig fint å ha en kjæreste. Helt frem til han spiser opp dipen din.

Anders Kronholm @akronholm Hørt om han som skulle opptre, men ikke kom seg opp før fire? .......?!

Anders Lohne Fosse @Luunske Hvor blir det av julebrusen egentlig?

Dag Rune Olsen @UiBrector_Olsen Har deltatt på høstseminaret til Det humanistiske fakultet, UiB. Kort oppsummert: Humaniorakrisen er avlyst! @Morgenbladet

UNIVERSITETET I BERGEN

Hvorfor klarer man å løse narkotikaproblemene i Frankfurt, men ikke i Bergen?

Bergen og Frankfurt er to relativt like byer. Begge er tett befolkede, begge blir ansett som en av de viktigste kulturbyene, begge har store universiteter, og begge har et middelmådig fotballag i den øverste divisjonen. Men på spesielt ett område pleide de å være like, men nå har de blitt ganske forskjellige – det gjelder måten de har løst narkotikaproblemene på.

I 1992 va r det over 140 overdosedødsfall i Frankfurt.

Samme år stengte myndighetene Die Taunusanlage, som var Frankfurts ekvivalent til Nygårdsparken i Bergen. Året etter var antall dødsfall halvert, og fra 1997 og fram til i dag har antallet vært på mellom 20 til 30 i året. At antall overdosedødsfall har blitt redusert med over 100 tilfeller på så kort tid viser at man har gjort mye riktig i Frankfurt.

Dessverre har utviklingen i Bergen vært svært negativ.

De siste årene har problemene i Nygårdsparken og området rundt blitt stadig større, og parken har nå blitt Europas største åpne russcene. Dette en utvikling vi ikke kan tillatte fortsetter. Dette påpekte blant annet rektor Dag Rune Olsen i Bergens Tidende i sommer, og vi arbeidsutvalget Studentparlamentet UiB støtter en mer offensiv politikk på dette området.

I for r ige uke vedtok Byrådet at den øvre delen av Nygårdsparken skal stenges fra 1. juli neste år. Det er viktig at det blir gjort grep, men dersom en skal løse problemet er man avhengig av at mottaks- og omsorgssentrene og oppfølgingen av rusmisbrukere til å lykkes. Aller helst bør disse sentrene være oppe og gå, og være en naturlig del av hverdagen i god tid før kommunen låser porten i Nygårdsparken neste sommer.

Det betyr at tiden er knapp for både kommunen og UiB til å sette igang nødvendige tiltak.

SamPol-konferansen, som arrangeres 1. og 2. oktober av masterstudentene i sammenliknende politikk, vil i år gå dypere inn på denne viktige tematikken. I år er det narkotika som samfunnsutfordring både lokalt

og globalt tema for konferansen.

Er virkelig narkotika, som rammer flere millioner over hele verden fra Nygårdsparken til gater og parker i byer verden over, et samfunnsproblem det går an å løse? Kan man gjøre hverdagen bedre for millioner av mennesker verden over som er rusavhengige? Vil verdenssamfunnet klare å få bukt med en verdens nest største handelsvare og en av de største illegale økonomiene vi har? Flere av disse spørsmålene vil bli reist under årets SamPolkonferanse, noe som gjør den verdt å besøke.

St udent pa rla mentet ved Universitetet i Bergen har i ma nge å r hatt tr yg ghet på Nygårdshøyden som en av våre viktigste kampsaker. Det vil også bli en viktig prioritering i årets arbeidsprogram som vil bli vedtatt på høstens første parlamentsmøte 30. september. Alle studenter skal føle seg trygge når de oppholder seg på universitetsområdet.

Nygårdsparken er et felles samfunnsansvar, og universitetet og Studentparlamentet skal være viktige drivkrefter i å finne gode og konstruktive løsninger for å løse narkotikaproblemet som preger denne vakre byen.

Til slutt bør vi som samfunn gå i oss selv, og se på hva slags holdninger og tilbud vi gir til de narkomane i Nygårdsparken. Se for deg at du har akkurat vært i en trafikkulykke. Du er skadet og sitter inneklemt i vraket av bilen.

Hjelpepersonell kommer til og får dratt deg ut av bilen og ut på asfalten - men så drar de fra deg og lar deg ligge igjen hjelpeløs og skadet. Jeg kan tenke meg at det er slik en rusavhengig føler det over den behandlingen og assistansen de får idag. Vårt store mål må i første omgang være at ingen blir rusavhengige, men hvis de først har blitt det må de få den hjelpen som trengs for å komme tilbake til en normal hverdag.

Det fortjener de som sliter i toppen av Nygårdsparken.

Hver uke skriver representanter fra Sp-UiB, Studentersamfunnet, Sp-HiB, Velferdstinget og NHHS i Studvest.

STUDVEST

13

25. september 2013

STUDVEST.no/meninger

Her finner du leder­artikler, kronikker, kommentarer og ­leserdebatt

DEBATT

Me treng kunnskap om eit studentombod STUDENTOMBUD TOR SIVERTSEN PRESTEGARD NESTLEIAR I VELFERDSTINGET OG MASTERSTUDENT I HISTORIE VED UIB

I sin kommentar i førre Studvest tar Kim Arne Hammerstad til orde for at ein treng eit studentombod på UiB, og at ein treng det no. På vaklande grunnlag, og med basis i det nyoppstarta prosjektet ved UiO, konkluderer Hammerstad med at eit studentombod er noko ein helst skulle hatt i går, men dette er ei forhasta slutning.

I vår sat eg, som leiar av Huma nistisk studentutva lg (HSU), i Læringsmiljøutvalet (LMU) si arbeidsgruppe som såg på st udentombod, det H a m mer st ad hevd a r i k k je

er utreda. I lag med leiar av Studentparlamentet ved UiB, ein dekan og ein seniorrådgjevar ved Personal-­og organisasjonsavdelinga ved UiB, skulle me over eit halvt år sjå på kor vidt det var naudsynt med eit slik ombod på UiB. Me såg til både

Rapporten som Hammerstad syner til i sin kommentar er ikkje eintydig. I sin rapport legg ombodet i Oslo fram at det frå 1.02.2013 til 30.06.2013 var 35 henvendingar av ulik art. Når ein bryt ned tala ser ein at til dømes 4 av desse er av fagleg

Me oppmoda UiB om å henta erfaringar frå Oslo, og dinest fatta ei avgjersle på eit godt grunnlag Oslo og dei store skandinaviske universiteta. Me sendte ut ei undersøking til alle studentutvala og dei administrative einingane om korleis dei vurderte eiga kompetanse i vanskelege saker, og kva saker dei mottok. Dinest konkluderte me på bakgrunn av den innhenta informasjonen.

art, og 7 er i kategorien «annet».

Ikkje typiske studentombodssaker vil eg tru. Som ombodet i Oslo skriv, skal kapasiteten evaluerast etter eit års verksemd.

At Hammestad difor nyttar talet 50 saker som argument, når studentombodet i Oslo ikkje vel å konkludera på bakgrunn av

det, er lite fruktbart.

I vår rapport som vart lagt fram i LMU i juni 2013 er konklusjonen klår. Avvent. Me såg fordelane med eit studentombod, men ynskja meir informasjon før ein eventuelt gjekk inn for å oppretta det. Me oppmoda UiB om å henta erfaringar frå Oslo, og dinest fatta ei avgjersle på eit godt grunnlag. Me har no moglegheita til å henta inn fyrstehandserfaring om korleis ein studentombod fungerer på det største universitetet i Noreg. I mellomtida oppmoda me UiB om å styrka det eksisterande studentdemokratiet, gjennom mellom anna auka løyvingar, synleggjering på nettsider og kursing av tillitsvalde.

Det me treng er ikkje å spontanoppretta eit studentombod

på vagt grunnlag. Dette kan fort verka mot si hensikt. Når me likevel, som Hammerstad hevdar, har venta i 70 år, har ein tid til å venta på kunnskap.

STUDVEST

STUDVEST.no/meninger

3

Vi trenger et studentombud KIM ARNE HAMMERSTAD Nyhetsjournalist

En av nordens kanskje minst kjente eksportartikler må være ombudsmannen. Så nordisk er oppfinnelsen, at det engelske ordet for ombudsmann rett og slett er «ombudsman». I Norge er blant annet arbeideres rettigheter og vern mot maktovergrep fra organisasjonstoppen ofte ivaretatt av en ombudsmann eller et verneombud. I tillegg har vi sivilombudsmannen, som beskytter oss mot maktovergrep fra statens side.

Dog skorter det på ombudsmenn på ett punkt i det norske samfunnet – nemlig for oss studenter. Etter sigende har man ytret ønske om et studentombud på Universitetet i Bergen (UiB) i 70 år, og fremdeles virrer saken litt i det blå, til tross for at det forrige Studentparlamentet hadde som mål i sitt arbeidsprogram å utrede saken i Læringsmiljøutvalget.

Det er alvorlig. Hvorfor skal ikke studentene ha samme vern som vanlige arbeidstakere?

I år fikk Universitetet i Oslo (UiO) fingeren ut, og ansatte sitt første studentombud.

Som Studvest skriver denne uken, har det nyansatte ombudet hatt nok å gjøre.

Siden februar har ombudet måttet behandle over 50 saker, der brudd på taushetsplikt, forskjellsbehandling og uforsvarlig lang behandlingstid er på listen over brudd som er avdekket.

Det skal sies at UiO er et større universitet enn UiB, men det

er ikke søkt å trekke paralleller mellom de to. I flere saker Studvest har skrevet de siste årene har det blitt sagt at saken hadde vært lettere å nøste opp i dersom man hadde et studentombud, som i fjor høst, da en medievitenskapstudent fikk eksamenen sin ødelagt på grunn av byråkratrot.

skyggenes dal med å nå ut med sitt budskap til den gemene studenthop. Hva skulle tilsi at et studentombud skulle skjære gjennom i større grad?

Og, enda mer interessant: Ville et ombud gått rett i næringen til Studentparlamentet?

Hvorfor skal ikke studentene ha samme vern som vanlige arbeidstakere?

At et studentombud ville hatt nok å henge fingrene i på UiB, er med andre ord sannsynlig. Men ville et studentombud flagge sin tilstedeværelse til studentene? Vi ser i dag at både studentparlamentet og studentrepresentantene i universitetsstyret strever i

I dag utgjør de studenttillitsvalgte på UiB et sekshodet, heltidsansatt troll som utelukkende jobber for studentenes ve og vel. Et studentombud vil være den syvende personen som skal motarbeide trolling fra universitetets side. En kan spørre seg om ikke ansvarsområdet til et studentombud Karius og Baktus-journalistikk

I disse dager Hver uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne

Bergen kommunes planer om å rive Nonneseter-kvartalet falt ikke i god jord hos Studvest, som mente planene ville gjøre studentenes boligsituasjon enda vanskeligere.

På en forside blottet for objektivitet og spekket med polemikk angriper Studvest kommunen, akkompagnert av strofer fra Karius og Baktus.

burde falle inn under ett eller flere av vervene til enten Studentparlamentet eller studentrepresentantene i universitetsstyret. For å ta rollen som djevelens advokat, kan man spørre om ikke Studentparlamentet burde fungere som et studentombud i sin nåværende form.

På den annen side er et studentombud en så viktig funksjon at en ikke bør risikere at oppgavene drukner i politiske gjøremål som lobbyarbeid og komitévirksomhet.

Politikk er et viktig stikkord. Selv om for eksempel arbeidsutvalget til Studentparlamentet har en klart definert avstand fra UiBs administrasjon, er de tillitsvalgte tross alt politisk valgte

representanter. Et ombud bør være apolitisk og uavhengig.

At studentene ikke har fått et eget ombud i 2013 er oppsiktsvekkende i seg selv, når det ses på som en selvfølge ellers i samfunnet. En mulighet hadde vært at staten bevilger årlige øremerkede midler til de største utdanningsinstitusjonene (UiB, Høgskolen i Bergen og Norges Handelshøyskole i Bergen) for å «tvinge» dem til å opprette stillingene.

Noe må i alle fall gjøres. Studentombud er nærmest en selvfølge i Danmark og Sverige.

Det burde det være i Norge også.

Illustrasjon: ANITA LØKKEN EVENSEN

Das Wunderkind I 1994 intervjuet Studvest Knut Arild Hareide, den gangen 21 år gammel. På det tidspunktet var Hareide leder for Norges Handelshøyskoles Studentforening, representant i kulturstyret, og KrF-representant i kommunestyret på Bømlo. I tillegg hadde han sittet i arbeidsutvalget til det som da het Norsk studentunion.

Så fortsatte det bare å balle på seg.

22. september 1988 14. september 1994

tiden i gamledager.

Faksimile: Studvest nr. 22, 2013.

NOE PÅ HJERTET? Har du sterke meninger er det rom for leserbrev og kronikker.

Les flere meninger på studvest.no

18. september 2013

Kommentar. Universitetet i Oslo har nylig fått sitt eget studentombud. Det bør vi få her i Bergen også.

ST U D I ET I D E N E R G ODT I GA N G !

VÅRE AN BE FA LIN GE R : BU NGA 26. SE PT : DE AT H BY UN GA PA IN 27. SE PT : FR ED DY CAUS ED (DK) + 3. OKT : SCAR LET CH IVES CHAN GE + LÍNT

SE A

4. OKT : BE ND IK BRÆN NE L 10. OKT : GR AND GE NE RA A PA RT Y 11. OKT : GR ANDM A’S TE 16. OKT : IDA MA RIA OD OS 17. OKT : RH UM BLE IN RH

Besøk hulen .no for informasjon - Billetter : ticketco.no, hos Apollon eller i dør.

N SE LV DE N BEST E ST UD ENTE FORTJE NE R Å TA AV BR EK K

FR A PE NSUM .

BESØK HU LEN OG FÅ DE N

EN !

GODE KONS ERTOPP LEV ELS

Vi søker frivillig prosjektleder til Røde Kors Gatemegling i Bergen Bergen Røde Kors har ca. 1300 aktive frivillige, fordelt på 43 ulike aktiviteter. Gjennom aktiviteten Gatemegling ønsker vi å gjøre ungdom i Bergen i stand til å forstå mekanismene i konflikter, og å gi de opplæring i konkrete konflikthåndteringsverktøy. Kunnskapen som ungdommene får gjennom denne opplæringen, kan gjøre de i stand til å håndtere konflikter på en konstruktiv måte – før konfliktene får lov til å utvikle seg til noe mer alvorlig. Vi ser derfor Gatemegling som et viktig kriminalitetsforebyggende arbeid – både på individuelt og kollektivt nivå. Målgruppen er ungdom mellom 13 og 25, og kjernen i aktiviteten er «verkstedene» hvor ungdommene får opplæring i konflikthåndhåndtering og megling.

Les mer om Gatemegling på http://www.rodekors.no/bergen

Bergen Røde Kors søker nå etter frivillig prosjektleder til å bygge organisasjonen rundt aktiviteten Gatemegling i Bergen. Prosjektleder vil bli aktivitetens ansikt utad og vil jobbe tett sammen med ansatt koordinator og frivillige instruktører.

Tips oss! tips@studvest.no

Oppgavene til frivillig prosjektleder omfatter:  Å sette seg grundig inn i Røde Kors Gatemegling  Å etablere et solid prosjektteam for Gatemegling i Bergen  Å utforme og implementere en strategisk plan for Gatemegling  Å delta på møter med potensielle samarbeidspartnere  Å delta i rekruttering/samtaler med potensielle frivillige i prosjektet  Å delta i opplæring av frivillige Følgende egenskaper og kvalifikasjoner er ønsket: Gode samarbeidsevner og evne til selvstendig arbeid God gjennomføringsevne Gode kommunikasjonsevner Ansvarlighet og pålitelighet Erfaring fra prosjektledelse/prosjektarbeid Erfaring fra frivillig arbeid og gjerne kjennskap til Røde Kors

     

Bergen Røde Kors tilbyr: Et spennende verv i et utfordrende og positivt miljø Relevant opplæring og organisasjonserfaring Personlig kompetanse og utvikling Tett oppfølging og samarbeid med ansatt koordinator

   

For mer informasjon, ta kontakt med Henni Aasen, tlf. 55 30 79 65 / 992 36 428.

Søknad sendes: henni.aasen@redcross.no Søknadsfrist: 7. oktober 2013.

Studere på Svalbard?

Søknadsfrist: 15. oktober Mer info: www.unis.no

Foto: Nils Petter Dale

Universitetssenteret på Svalbard tilbyr studier i biologi, geologi, geofysikk og teknologi

16

25. september 2013

STUDVEST

AKTUELT

Vil gjøre datahverdagen lettere Månedens Master

• Navn: Aleksander Hindenes.

• Alder: 23.

• Studieretning: Master i programutvikling ved UiB og HiB.

• Navn: Markus Nilssen.

• Alder: 23.

• Studieretning: Master i programutvikling ved UiB og HiB.

TALEGJENKJENNING

• Oversettelse av uttalte ord til tekst.

• Kan brukes til blant annet diktering og styring av maskiner ved hjelp av tale.

• Mennesker med funksjonsnedsettelser kan få hjelp av talegjenkjenningsprogrammer til å bruke datamaskiner.

• Det kan også hjelpe mennesker med lese- og skrivevansker.

Hver måned presenterer Studvest en fersk og interessant masteroppgave.

Vet du om en spennende masteroppgave?

Ta kontakt på tips@studvest.no

FRA MUNN TIL SKJERM. Mastergradsstudentene Markus Nilssen (t.v.) og Aleksander Hindenes skriver et dataprogram som kan oversette tale til tekst. – Programmering er å bruke et sett av systemer for å instruere en datamaskin til å gjøre det den skal, forklarer Nilssen.

To masterstudenter skal lage et dataprogram som kan gjenkjenne norsk tale.

Forhåpentligvis kan programmet brukes til alt fra diktering til fjernstyring av maskiner.

Tekst: HENRIK FLØ REISÆNEN Foto: KATRINE TVEDT

Aleksander Hindenes og Markus Nilssen tar mastergrad i programutvikling, som er et samarbeid mellom Universitetet i Bergen og Høgskolen i Bergen. Som masteroppgave skal de skal lage et talegjenkjenningsprogram.

– En av professorene våre hadde drevet med talegjenkjenning. Vi syntes det hørtes interessant ut, og tok kontakt med ham, sier Hindenes.

Masterstudenter skriver ofte sine oppgaver mer eller mindre alene. Nilssen og Hindenes skal til slutt levere hver sin oppgave, men de første fasene i et slikt prosjekt er svært omfattende.

– Grunnen til at vi jobber sammen, er at det er svært mye tung matte og teori som må ligge til grunn for å lage noe som dette, sier Nilssen. Å bygge grunnlaget for systemet krever også enorme mengder data, og det er over 300 000 setninger som skal mates inn i systemet.

Mangelfulle data Et talegjenkjenningsprogram kan ha forskjellige former og bruksområder. For eksempel kan det brukes til talestyring, hvor man gir verbale kommandoer til en datamaskin i stedet for å bruke mus eller tastatur.

Det kan også brukes til diktering, hvor et program skriver hva brukeren sier.

– Det har blitt brukt et slikt program på Ullevål universitetssykehus for å skrive pasientjournaler, men det har ikke virket som det skulle. Det ble mye kluss og rot i journalene.

Det er behov for bedre talegjenkjenningssystem på norsk, sier Hindenes.

– Det har ikke eksistert gode nok data til å trene opp et slikt system på norsk, sier Nilssen.

database med norsk tale fra 240 individer fra begge kjønn og alle aldersgrupper, noe masterstudentene håper vil gi dem muligheten til å lage et bedre program enn det som finnes i dag.

Mange av dikteringsprogrammene som finnes må trenes opp til hver enkelt bruker. Nilssen og Hindenes har som mål å lage et mer universelt program som kan brukes av hvem som helst, når som helst.

– Ofte må du trene et system for en bestemt bruker for å få høyere kvalitet på sluttproduktet, men da må brukeren gjøre en innsats for dette selv. Skal du ha mange brukere vil man at det skal være enklest mulig å ta i bruk. Vi ønsker å lage et system som er uavhengig av brukeren, forteller Hindenes.

Skal du ha mange brukere vil man at det skal være enklest mulig å ta i bruk Markus Nilssen, mastergradsstudent ved UiB og HiB

Dikteringsprogrammer kan også brukes for folk med lese- og skrivevansker.

– Vi leste en artikkel i Teknisk Ukeblad om nordmenn som hadde store skrivevansker, men likevel fikk en kontorjobb fordi arbeidsplassen hadde gode talegjenkjenningsprogram for engelsk, sier Hindenes.

Mer brukervennlig produkt Dette endrer seg når Språkbanken snart kommer ut med en

Like lyder forvirrer Gjenkjenningen av tale kan deles i to kategorier. Først gjenkjennes grunnleggende lyder. Ettersom mange ord er like i lyd, bruker man en sannsynlighetsmodell for å finne rett ord.

– Disse forteller oss hvor sannsynlig det er å se ord A etter å ha sett et ord B. For eksempel ligner ordene «hei» og «jeg» i uttale, og systemet vårt kan fort tro at bruker sier «hei, hei» eller «jeg, jeg». Men å gjenta et ord

to ganger er meget uvanlig, og derfor kan vi bruke denne informasjonen når vi skal finne den korrekte følgen av ord, sier Nilssen.

Fra teori til praksis Frem til nå har duoen jobbet med teorien. Det vil si statistikken og matematikken som må ligge til grunn for et talegjenkjenningsprogram.

– Neste steg er at vi utvikler en norsk modell. Det vi da må gjøre er å trene opp et system til å gjenkjenne norsk, sier Nilssen.

Begge gleder seg til å prøve teorien i praksis.

– Det er skal bli godt å se når ting begynner å fungere, sier Hindenes.

– Forhåpentligvis er det ikke så lenge til vi har en prototype oppe og går, som vi kan snakke til, skyter Nilssen inn.

Etter dette vil de gå separate veier, og utvikle hvert sitt program.

– Jeg regner med en av oss kommer til å lage et dikteringssystem og at den andre lager et talekommandosystem, sier Hindenes.

m m agasinet

En helt vanlig dag i studentbyen

18

HELT HAWAII. Noen var mer opptatte av å sitte på Twitter enn å følge med på debattdeltakerne i Studentersamfunnet. Klokken 18:21 twitret @MartinArseth: «Debatt som surrealistisk samtidsteater. #takkjens».

Du må ha vært på debatten for å skjønne humoren.

GRØT. De fem litteraturstudinene nyter fredagssolen sammen med henholdsvis grøt, yoghurt og vafler. – Jeg vurderte grøt, men hadde ikke plass i magen min. Da ble det Go' morgen-yoghurt i stedet, sier den ene.

GRYTIDLIG. Kvart over syv var jentene på spinningsyklene klare for et 35 minutter langt blodslit.

Eller «en deilig og forfriskende start på dagen», som friskusene selv kaller det.

19

KIM ARNE HAMMERSTAD Tekst

ANDERS HELGERUD Foto

Studentenes samfunn Ta spinning, spy, focaccia og grøt. Tilsett halvgode onelinere på Twitter. Da får du en helt vanlig dag i studentbergen. det middagstid. En jentegjeng på fem skal kaste seg over tapasbuffeen på Kvarteret.

Mens jentegjengen setter tennene i tapasen og skyller ned med hvitvin, sitter tyske Marco og norske Julie i et hjørne og småspiser og småprater.

De to møttes på en fjelltur med BSI Friluft, og har truffet hverandre jevnt og trutt siden. Etter å ha tilGrøt og Android brakt fire timer på laben er nanoteknologistudenten Slik går de første timene av dagen. Studenter drar til Julie sulten, og valget faller på focaccia, aioli og pesto. seminarer, forelesninger, kollokvier og lesesaler. Noen Hun er fornøyd med maten som vil gi henne energi til sover litt frempå og begrunner det med at det har vært å lese noen timer når hun kommer hjem. Det er nøden tøff uke så langt. Alt blir bedre neste uke, tross vendig for å holde tritt med faget. alt. Når klokken nærmer seg tolv tar de fleste seg en – Det er mye arbeid, det å gå på nanoteknologi, pause. I kantinen på SV-fakultetet må en del studenter fastslår hun. Marco får ikke helt tak på hva den norske skuffet konstatere at grøten er avlyst og at det heller samtalen går ut på, men han smiler stort sett på de blir spaghetti denne fredagen. Kantinen må stenge riktige stedene. klokken ett på grunn av vitnemålsutdeling.

I etasjen rett under Marco og Julie er det møte i Kanskje det er derfor en informatikkstudent har for- Studentersamfunnet. Møtet, som er ment som en slags villet seg bort i kantinen på HF-bygget. Han står med debriefing etter stortingsvalget, heter «Takk, Jens, vi en grøtskål midt i kantinen og småspiser av grøten tar det herfra!», og i panelet sitter blant annet lederen han ennå ikke har betalt for og snakker om fremtid- av Rødt, Bjørnar Moxnes. Om det er «Foxy Moxy» som sutsiktene sine. er årsaken til at kvinneandelen er svært høy i salen, Spinning Stacy – Noen kompiser og jeg holder på med en Android- vil for øvrig alltid være et ubesvart spørsmål.

Klokken er ti minutter på syv, og byen er fremdeles applikasjon. Vi skal bli kjemperike, sier han.

Salen lyses svakt opp av et titalls smarttelefoner preget av at det er ukristelig tidlig. og nettbrett som kringkaster synspunkNoen tusen studenter sover fremdeles ter og høydepunkter fra debatten ut til Om det er «Foxy Moxy» som er årsaken til at kvinneandelen ut rusen fra torsdagsfylla, mens sytten følgere i sosiale medier. friskuser ikler seg treningstights, sluker er svært høy i salen, vil for øvrig alltid være et ubesvart – Viss Tesla hadde vakse opp i Noreg en banan eller en yoghurt, låser dørene spørsmål ville me ikkje hatt Tesla gun i «Red til leilighetene sine og setter kursen mot Alert», er det en som skriver på Twitter.

Vektertorget.

– Hva går applikasjonen ut på, da?

Dét sier mye om humorsegmentet møtet legger seg Klokken kvart over syv har samtlige sytten kvin- – Det kan jeg jo ikke si, det er hemmelig. Faen, jeg på, med nokså smale politiske onelinere som favoritnelige friskuser satt seg til rette på spinningsyklene må jo betale for grøten. ten blant publikum. sine og tar i mot instruksjoner fra spinninginstruktøren På veien ut av kantinen møter han – uten å vite det Stacy. Det er en god dag – vanligvis pleier det ikke å selv – Rebekka, som er på vei inn for å lage hinne på – Du é min hjerteknuuuuusar komme mer enn rundt syv personer, som oftest ute- grøten sin.

Klokken er såvidt passert halv ti om kvelden, men allelukkende jenter, til den grytidlige spinningøkten. rede er det god stemning på et vorspiel på et kjøkken i en leilighet et lite stykke utenfor Bergen sentrum. På – Kom igjen, inn med magen og ned med skul- Pesto og politikk drene, ett minutt igjen av oppvarmingen før vi starter Grøt fortæres, sider på sider i pensumbøker blir gulet et gammelt bilderørsfjernsyn spiller noen et eldgamskikkelig nå, sier Stacy over anlegget, før hun setter på ut, solen beveger seg ufortrødent mot vest og vips er melt tetris-spill på noe som kan virke som en forløper – Jeg pleier å ta mye kanel på grøten og lage en hinne med sukker på toppen. Altså sånn at sukkeret smelter.

Det er godt.

Fem litteraturstudiner sitter i borggården på Sydneshaugen skole og feirer femten minutters frihet med grøt og vaffel. Rebekka, hun som liker hinne på grøten sin, skal hjem til Stavanger etter forelesningen og trenger energi. Derfor ble det grøt. Uten rosiner – hun har aldri prøvd med. Venninnene nøyer seg med vaffel. Ikke det at vaflene fra SiB-kantinen er særlig gode (det er de ikke, ifølge dem), men det har blitt en tradisjon å spise vafler på fredagene. For å markere en distanse mellom de kjipe ukedagene og Fredagen med stor f.

Slik er student-Bergen. Et produkt av livene til over 20 000 mennesker i sin beste alder – med alt det innebærer av sære grøt- og vaffelpreferanser, tanker, drømmer, nysgjerrighet, alkoholinntak og kunnskapstørst. For å nevne noe. Livene er forskjellige, men samtidig ganske like. Rammene er like, bildene varierer.

«Dreams» av Gabrielle med den passende verselinjen «You know you gotta be strong».

Når «Rapper's Delight» med Sugarhill Gang kommer på et par minutter senere er det slutt på idyllen.

Sytten hjerter pumper raskere, og dagen er for alvor i gang i student-Bergen.

20

PÅ UTSTILLING. Paret starter kliningen ved Den blå steinen, og fortsatte etter åtti meters gange utenfor utstillingsvinduene til Sundt. Midt i Bergens storstue, Torgallmenningen, slik at alle som vil, kan få se.

til en Nintendo-maskin. Spillingen blir satt på pause når Kaizers Orchestras «Hjerteknuser» dundrer over anlegget på det lille kjøkkenet.

Blikk utveksles, sjekkereplikker blir fremført og alt er som det pleier å være på et vorspiel. Med unntak av én ting: I ett av de tilstøtende rommene til kjøkkenet har noen på tull satt på en YouPorn-film. Den 30 tommer store LCD-skjermen fylles opp av det man på godt norsk kaller for skrævsylte. Ryktene vil ha det til at det har vært stor trafikk med gutter som har gått inn og ut av rommet med jevne mellomrom den siste halvtimen.

Hvorvidt løk har blitt nappet på rommet vites ikke.

Midnatt passerer, og vorset blir spredd. Noen drar hit, andre drar dit. Med mørket har også regnet kommet sigende inn over Bergen. Likevel strømmer en drøss av studenter mot hjertet av byen for å ta del i det som for mange er ukens En jente i høydepunkt.

brakke. En ansatt prøver å få moppet vekk halvspiste burgerere, pommes frites og tomme drikkebegre fra gulvet, men han kjemper en tapt sak. En dresskledd, eldre herremann holder på å skli på et pommes frittesbeger. Noen prøver å kose med den kvinnelige statuen som står ved inngangen.

– Dette er vanlig, sier den kvinnelige vekteren som står i døråpningen og betrakter kaoset i hamburgersjappen. Det er hun som har fått den tvilsomme æren av å beholde ro og orden hos McDonalds denne natten.

– Det er ikke uvanlig at folk begynner å slåss når de er trøtte, fulle og sultne. Og det er ikke slik at det er bare guttene som slåss. Jentene er minst like ille, sier hun.

– Hæææ? Hvordan klarte jeg å få hull på knærne?

Jeg har vel ikke falt i dag, jeg? spør hun sidemannen som tydeligvis sitter på lite informasjon om jentens bevegelser de siste timene.

Etterhvert som vognen tømmes av folk, blir et hvitt, melaktig dekke synlig flere steder i vognen.

– Spy, konstaterer den ene vekteren.

– Vi sprayer det med et spesielt middel slik at det bare er til å koste opp etter en stund.

På Fantoft er det noen som synger karaoke i klubben, ellers er det stille. Veldig stille. Natten er for alvor i ferd med å senke seg.

God natt Bybanen tilbake til sentrum er nesten helt tom. En av byens løsere fugler har sovnet i sitt eget oppkast bakerst i vognen. En musiker en sebramønstret bluse faller så lang hun er som har gått glipp av Den elleville festen på Verftet har tatt med seg en vinflaske på magen i et forsøk på komme seg bort til baren og skal på nach i sentrum. Omtrent helt Sebra som ikke ser bra samtidig med at klokken slår 04:00 og Tilbake på Kvarteret er køen utenfor ganat nok en fullstappet bybanevogn går fra Byparken ske moderat. I Stjernesalen er det klamt, varmt og for å bringe folk hjem til loppekassene sine, faller tettpakket med folk. En jente i en sebramønstret bluse Spy og karaoke faller så lang hun er på magen i et forsøk på komme Bybanens nattavgang klokken 02:40 fra Byparken er en blazerkledd student av stolen på Kebabhuset ved seg bort til baren. For en guttegjeng blir dette dråpen, stappfull. Rett før avgang bestemmer en av passas- Vektertorget til stor forlystelse for de fremmøtte. og en av dem sier «føkk dette, vi drar til Sjøboden». jerene seg for at den halvspiste hamburgeren han har Om to timer står friskusene opp igjen, skreller seg Klokken er to om natten. Ved statuen av Ole Bull i hånden ikke er verdt å samle på. Han når ikke bort en banan, låser døren til leiligheten sin og stiller seg ved Den blå steinen står en gutt og en jente og klin- til døren, så han kaster den heller ut. Rett på billet- utenfor gitteret til Vektertorget – tretti meter fra blazermannens fall tre timer tidligere – for å ta fatt på en er. Etter et halvannet minutt med utveksling av spytt tøren som står utenfor. spaserer de hånd i hånd mot Galleriet, men ved et av – Hæællvette, hører man så vidt før dørene lukkes ny dag. utstillingsvinduene til Sundt stopper de opp igjen og og vognen forlater stoppet.

Og sånn går no dagan. det er på 'an igjen.

Lenger bak i vognen betrakter en jente strømpe På McDonalds på Torgallmenningen er det stinn buksen sin.

21

SPY. Det hvite på gulvet ser ut som en deigaktig masse, men er egentlig spy som har blitt sprayet med et spesielt stoff. Setet til mannen som sover på bildet måtte få seg en omgang med dette middelet, da det viste seg at han hadde sovnet i sitt eget oppkast.

Rett før avgang bestemmer en av passasjerene seg for at den halvspiste hamburgeren han har i hånden ikke er verdt å samle på

22

STUDVEST

Quiz

Utstudert

En student i opposisjon

1. Hvor er Frode Grytten oppvokst?

2. Og hva heter Gryttens nyeste roman?

3. Hvilken tv-serie vant i år en Emmy for beste komedie?

4. Angela Merkel og hennes parti vant valget i Tyskland. Hva heter partiet?

5. Hva er Davy Wathnes fulle navn?

6. Venstre-leder Trine Skei Grande er valgt inn på Stortinget fra Oslo.

Hvor er hun egentlig fra?

7. To av partilederne for stortingspartiene har studert sammenliknende politikk ved UiB. Hvilke?

8. Hva heter eksforloveden til Miley Cyrus?

9. Hvilket år ble Nygårdsparken offisielt åpnet?

10. Hvilken Premier Le ag ue manager fikk sparken forrige uke?

Navn: Frode Grytten.

Alder: 52 år.

Utdanning: Utdannet cand.polit. med administrasjons- og organisasjonsteori som spesialfelt ved Universitetet i Bergen.

Karriere: Kultur- og reportasjejournalist i Bergens Tidende, deretter forfatter på fulltid.

– Jeg er imot tanken om at studier kun skal være en forberedelse til næringslivet. Alle skal ha mulighet til å finne ut av det de vil, og slik sett var studietiden min vellykket, sier Frode Grytten.

Han beskriver seg selv som en svært lat student, som etter først å ha vært skuffet over universitetssystemet, begynte å sette pris på friheten den førte med seg.

– Jeg hadde nok for høye forhåpninger om at universitetet skulle gi meg en dypere innsikt i livet, og var i starten skuffet over studenttilværelsen. Etterhvert lærte jeg meg å like friheten i et system som ikke passet på meg, selv om det var skummelt i starten, sier Grytten.

Humorprogram I løpet av studietiden var Grytten med på oppstarten av Studentradioen i Bergen, hvor han var med og lagde et humorprogram.

– Vi hadde en spalte som het «Popens historie», ledet av en fyr som bare var interessert i Modern Talking, og programmet kom seg aldri videre derfra. Dette var en rent humorprogram basert på sketsjer, sier han.

Foruten radioablegøyer hadde Grytten det moro med å delta på samme forelesning hvert eneste semester.

Gjorde narr av foreleser – Jeg var i opposisjon store deler av studietiden, og ønsket blant annet å gjøre narr av at forelesere kjører nøyaktig samme løp hvert semester. Jeg husker godt en forelesning om Kings Bay-ulykken på Svalbard, hvor foreleserens hovedpoeng var at «granskingskommiteen var aldri nede i gruva!», noe som ble uttalt meget kraftfullt. Jeg og en kompis gikk på denne forelesningen hvert semester, bare for å høre denne replikken.

Grytten tror foreleseren kjente dem igjen etterhvert, da de begynte å juble hver gang gruvereplikken kom.

– I ettertid ser jeg at jeg burde vært mer takknemlig for å ha fått muligheten til å studere. Selv om fagene ikke ble direkte nyttige for min videre karriere, lærte jeg å lære, og det har vært veldig nyttig.

Tekst: ADRIAN BROCH JENSEN Foto: GIA MINH NGUYEN

Svar:

1. Odda. 2. «Brenn huset ned.» 3. «Modern Family.» 4. CDU/CSU. 5. David Frank Huey Wathne. 6. Overhalla, Nord-Trøndelag. 7.

Audun Lysbakken og Erna Solberg. 8. Liam Hemsworth. 9. 1885. 10. Paolo Di Canio, Sunderland.

CV

Useriøs Han mener universitetet var helt annerledes da han begynte der i 1978.

– På den tiden så universitetsledelsen på studentene som en forstyrrende faktor i deres liv, og prøvde å gjøre ting så vanskelig som mulig for oss ved blant annet å ikke gi oss praktisk informasjon, sier Grytten og ler.

Når han tenker tilbake på studietiden er det først og fremst friheten han husker, samt skyldfølelsen for å ikke gjøre mer.

– Jeg sendte faktisk et brev til instituttet og beklaget at jeg ikke hadde tatt fagene mer seriøst.

Til tross for useriøs holdning, fikk Grytten gode karakterer, noe som fikk pinlige konsekvenser for ham selv.

– I forkant av eksamen sa kompisene mine at om jeg fikk laud (mellom 1,6 til 2,5.

Beste karakter var da 1, journ. anm.), måtte jeg gå med pocoloco-dress på filmklubbens juletrefest. En slik som «jappene» gikk rundt med. Jeg fikk laud, og etter den dagen tok de meg ikke særlig seriøst i filmklubben. De tok meg vel kanskje ikke så seriøst før heller, sier han.

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz UK AS L ÅT

Grizzly Bear - Will Calls

UK AS ALBUM

Death by Unga Bunga - You’re An Animal

A-LISTA

1. Diane Coffee - Tale of a Dead Dog 2. Sleigh Bells - You Don’t Get Me Twice 3. Eye Emma Jedi - ‘88 4. Fuzz - What’s In My Head 5. Royal Canoe - Exodus of the Year 6. Tom Larke - Go Get a Job 7. Arcade Fire - Reflektor 8. Okkervil River - White

MANDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Født Naken 11:00 Skumma Kultur 12:00 Trigger Bergen 13:00 Musikk fra Verden Pause 21:00 Tidig (R) 22:00 Født Naken (R) 23:00 Du skulle ha vært der

TIRSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Sivilisasjonen 11:00 Hardcore 12:00 God Gli 13:00 Klassisk Avsporing Pause 21:00 Skumma Kultur (R) 22:00 Kinosyndromet (R) 23:00 Tekstbehandlingsprogrammet

ONSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Grenseland 11:00 Offside 12:00 Radio Eldrebølgen 12:30 Radiodokumentar 13:00 Fuzz Pause 21:00 MMA-revyen 22:00 Brunsj 23:00 Offside (R)

TORSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Pøbb 11:00 Kinosyndromet 12:00 Plutopop 13:00 GoRiLLa Pause 21:00 SSPR 22:00 Vitenselskapet 22:30 Grenseløst 23:00 Hardcore (R)

FREDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Kesam Stasjon 11:00 Nyhetsuka 12:00 UMIR 12:30 Lydmuren Pause 21:00 Frisk Fredag 23:00 Plutopop (R)

LØRDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Tidig 11:00 Førtito 12:00 Venstreparty 13:00 DNSRL Pause 21:00 Undergrunnen 22:00 Trigger Bergen (R) 23:00 Ordet på Gaten (R)

SØNDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Det Korteste Strået 11:00 Kinosyndromet (R) 12:00 Ordet på gaten 13:00 Jazzonen Pause 21:00 Nyhetsuka (R) 22:00 Opplysningen 99,3 23:00 Utenriksmagasinet Mir (R)

23

STUDVEST

EKSPONERT

S I N D R E SO M M E R FE LT Fotojournalist

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

De har gått to hele dager i strekk. Endelig har de oppnådd den ultimate prestasjon.

Krigerne har felt en løve.

På grunn av moderne lover, må masaiene dra over grensen til Tanzania for å jakte. Bare potene og halen bringes tilbake.

Tilbake i manyattaen, viser de stolt frem troféene, så tar følelsene over. Enkelte går i transe, spasmer og skummer fra munnen.

Mødrene ligger på bakken og skriker gledeshyl.

Dette er deres største øyeblikk.

24

25. september 2013

STUDVEST

KULTUR – Mange kulturtilbud er f FILM FRA BERGEN ER OSCAR-KANDIDAT

•

Filmen «Jeg er din» er i år Norges bidrag i kategorien beste ikke-engelskspråklige film. Filmen er produsert av bergenseren Maria Ekerhovds «Mer Film» og har Amrita Acharia og Ola Rapace i hovedrollene. Den er Iram Haq sin debut som spillefilmregissør. Thor Heyerdahls «Kon-Tiki»-dokumentar er fortsatt eneste norske film som har vunnet Oscar.

Konserter, quizer og engelskspråklige foredrag er mest populært, ifølge Buddy Bergenleder. Andre kulturtilbud mener utvekslingstudenter er for dyre.

Tekst: MINA AUGESTAD FOSSUM Foto: JULIE BJELLAND BUER

Simon Olsen er leder for integreringsprogrammet for utvekslingsstudenter i Buddy Bergen.

Han hevder det er tre faktorer som begrenser hvilke kulturtilbud utvekslingsstudentene benytter seg av.

– Det første er at de fleste bor på Fantoft, noe som gjør dem isolert fra norske studenter. For det andre er mange av arrangementene kun på norsk, noe som gjør det vanskelig for utvekslingsstudentene å delta.

For det tredje er mange av tilbudene for dyre.

Olsen sier at de mest populære tilbudene er konserter, quizer og engelskspråklige foredrag ved Studentersamfunnet. Dette fordi de er billige og kan forstås av de internasjonale studentene.

Ikke isolerende på Fantoft – Vi har blitt kjent med mange nordmenn gjennom Buddy Bergen, samtidig som vi har blitt invitert på fester og middager med andre nordmenn, forteller utvekslingstudent Anna Giacolini.

Hun og Camille Campagna er på utveksling fra Frankrike.

De trives godt på Fantoft, og mener ikke at å bo utenfor byen isolerer dem fra det norske studentmiljøet. Et problem er derimot matprisen.

– Vi liker norsk mat, men den er veldig dyr i forhold til den i Frankrike. Vi prøver derfor å spare så mye som mulig, sier Giacolini.

Språk ikke et problem Hverken hun eller Campagna har møtt på språkbarrierer siden de kom hit, og påpeker

INTEGRERES. Hilde Bakke (f.v.) viser buddyene sine Anna Giacolini og Camille Campagna rundt i Bergen. De er alle med i et integreringsprosjekt hvor nordmenn er forventet å

ikke noe spesielt vi har lyst til å gå på heller, så vi føler ikke at vi går glipp av noe, sier Giacolini.

Ubekvemt i starten Hilde Bakke er buddyen til Campagna og Giacolini. Hun er halvt fransk, og er derfor vant med den franske kulturen og væremåten. Giacolini

Det koster kun 150 kroner for studenter å gå på operaen, men jeg har ikke hørt om noen som har benyttet seg av det enda Isabelle Sarah Borchenius, utvekslingsstudent

at de fleste norske studenter snakker godt engelsk. I tillegg drar de kun på de arrangmentene de vet de kan forstå.

– Vi drar ikke på norske kulturarrangementer, fordi vi vet at de kun er på norsk. Det er

og Campagna er derimot ikke så godt kjent med den norske væremåten, noe Bakke la spesielt merke til i starten.

– I Frankrike er det vanlig å gi kyss på hvert kinn når man hilser på en. Det var der-

for vanskelig og ubekvemt for dem i starten å ikke vite hva de skulle gjøre. I tillegg er de mer høflige enn norske studenter, sier Bakke.

Selv peker utvekslingsstudentene på en generell forskjell som de særlig har lagt merke til siden de kom hit.

– Nordmenn er veldig sjenerte, og det tar lenger tid å bli godt kjent med dem enn franskmenn, forteller Giacolini.

Glad i norsk natur Hun forteller at de var mye på museum de første ukene. Nå prioriterer de derimot andre ting, fordi kulturarrangementer ofte blir for dyre.

– Vi er veldig glad i å gå turer i fjellet, og jeg har vært på fem forskjellige fjell siden jeg

kom hit, sier Giacolini.

I tillegg liker de å smake på norsk mat, bli kjent med nordmenn og dra ut på byen i helgene. Det til tross for at det er dyrt.

Prioriterer festing Utvekslingsstudent Isabelle Sarah Borchenius tror de fleste utvekslingsstudentene i Bergen helst vil feste, gå turer i fjellet og bli kjent med nye folk. Selv er hun opptatt av kultur, men føler hun fortsatt har til gode å få innpass i de kreative miljøene i Bergen.

– Jeg kunne gjerne tenkt meg en buddy som kunne introdusert meg for de skjulte galleriene i Bergen. Det er vanskelig å finne dem selv.

Borchenius synes ikke det

er for dyre kulturtilbud i Bergen. Problemet er heller at få benytter seg av dem.

– Det koster kun 150 kroner for studenter å gå på operaen, men jeg har ikke hørt om noen som har benyttet seg av det.

BUDDY BERGEN

• Buddy Bergen er et integreringsprosjekt for utenlandske studenter i Bergen.

• Utvekslingstudentene blir satt i par med norske studenter som skal gjøre oppholdet deres i byen lettere.

• Den norske studenten kan velge utvekslingstudent, i henhold til land, kjønn og interesser.

• Programmet går over seks uker hvert semester, og det arrangeres minst ett arrangement hver uke.

• Buddy Bergen ble etablert av Røde Kors Ungdom høsten 2007.

STUDVEST

25

25. september 2013

STEM PÅ EN LOKAL ILDSJEL

FORSKERE DISKUTERER DATASPILL

PSYKOLOGIREVY MED SAMFUNNSKRITIKK

I forbindelse med kulturdagene som arrangeres i flere bydeler i høst, deles det ut kulturpris og ungdomspris til lokale ildsjeler. Nå er de lokale kulturkontorene åpne for forslag til hvem som fortjener en slik bemerkning. Kjenner du noen, kan forslag med begrunnelse sendes hit. Kontorene er Bergenhus og Årstad, Fana og Ytrebygda, Fyllingsdalen og Laksevåg, samt Åsane.

De siste ti årene har dataspillfilosofi vokst fram som et nytt internasjonalt forskningsfelt. Forskere fra 23 universiteter i 13 land kommer til Bergen 2. oktober for å diskutere dataspill. Konferansen holdes på Hotel Grand Terminus, og vil omhandle romlighet i dataspill. Er dataspill virkelighet, fiksjon eller noe midt i mellom, er blant spørsmålene.

funnskritikk av jakten på det perfekte liv. – Revyen inneholder også kritikk av sosiale medier, hvor alle legger ut bilder av sine fantastiske liv, og forteller om de flotte feriene de drar på, sier Janicke Hoven til Studvest.

•

•

Årets psykologirevy går av stabelen 28. september, og har fått • navnet «Psyk lykkelig». Ifølge revylederen skal dette være en sam-

for dyre

RESTER. Maren Stette Mosaker (f.v.), Stine Fantoft Berg og Embla Karidotter står rundt restene av den siste utstillingen ved Galleri TRE, som de alle var med å starte opp.

Galleri TRE er solgt Unge uetablerte kunstnere i Bergen har nå én mindre arena for å stille ut. – Trist at vi måtte slutte, sier student og tidligere gallerist.

Tekst: ADRIAN BROCH JENSEN Foto: JULIE BJELLAND BUER gjøre hverdagen lettere for utvekslingsstudenter i byen.

Lærte norske vaner Kulturkrasj førte til at japansk utvekslingsstudent måtte lære å si nei.

Rania Hafa Broud hadde i fjor en japansk buddy, og det ble fort tydelig at to så forskjellige kulturer ville by på problemer.

– Vi opplevde et kulturkrasj helt i begynnelsen. I Japan er det uhøflig å si nei, noe jeg ikke visste. Det hendte mange ganger at jeg misforsto det hun sa, fordi hun ikke ville si nei.

Slik foregikk kommunikasjonen til en venninne av Broud, som studerte japansk, forklarte henne at japanere prøver

å unngå å si nei. De sier heller bare «mhm», noe Broud misforsto som ja. Den japanske utvekslingstudenten måtte derfor lære seg å si ja.

– Det var veldig fint å se hvordan hun etter hvert ble mer vant til norsk kultur, og norske vaner. Det var også interessant å hvor utadvendt hun ble.

En annen kulturforskjell Broud trekker frem er skikken om å gi klem når man møtes.

– Jeg prøvde å gi henne en klem, men da merket jeg med en gang at det gjorde henne ukomfortabel. Noe som gjorde at jeg følte ubehag. Det var tydeligvis en kulturell skikk hun ikke var vant med.

Etter et drøyt år er det omsider slutt for gjengen bak Galleri TRE. Det lille galleriet i Korskirkesmauet fokuserte på unge og uetablerte kunstnere i Bergen. Flere lokale studenter i tilknytning til blant annet Kunstog designhøgskolen i Bergen og Bergen Arkitekthøgskole stilte ut i det gamle lokalet, men nå er dette solgt.

– Det er trist at vi måtte slutte med Galleri TRE. Vi var veldig glade for å kunne være et forum for unge og uetablerte kunstnere i byen, sier Stine Fantoft Berg.

Sammen med studentene Maren Stette Mosaker, Embla Karidotter og Linn Heidi Stokkedal startet hun opp galleriet i mai 2012.

Etter åpningen har de arrangert nye utstillinger om lag hver måned.

På sparket – Ideen om galleriet kom på banen over en kaffekopp med Maren. Vi ville vise mer av det som rører seg i Bergen når det kommer til unge talenter, og begynte nærmest på sparket. Linn Heidi og Embla ble med kort tid etter, forteller Berg.

Ifølge henne selv har åpningsfestene for hver utstilling vært meget vellykkede, med bål, godt besøk og god stemning.

Galleristene har imidlertid brukt en god del tid alene i det lille lokalet.

Selv om hun synes det er trist å slutte, er hun glad for at det finnes flere andre arenaer for unge uetablerte kunstnere.

– Bergen er flink til å støtte opp om denne type kunst. Nobel Bopel har lignende utstillinger som vi hadde, og steder som Galleri Fisk er jo veldig studentrettet.

– Ren investering Lokalet til Galleri TRE var opprinnelig en gammel brannkjeller, og strekker seg tilbake til 1800-tallet. Nå er den solgt

Det har ikke vært mye besøk, men åpningene har vært gode, og gitt oppmerksomhet til kunstnerne Stine Fantoft Berg, student og tidligere gallerist for Galleri TRE

– Det har ikke vært mye besøk, men åpningene har vært gode, og gitt oppmerksomhet til kunstnerne, sier Berg.

Ingen planer om nytt galleri Hennes familie eide lokalet, og jentene fikk bruke det, mot vedlikehold.

– Dette var mye av grunnen til at vi hadde mulighet til å starte opp. Vi kommer nok ikke til å opprette noe nytt galleri med det første, sier Berg.

til eiendomsselskapet Midgard Gruppen AS, og står for tiden tomt.

– Per i dag sitter vi på lokalet, men kommer til å leie det ut, sier Ståle G. Simonsen, fra Midgard Gruppen AS. Han forteller at de ikke har planer om å utvikle lokalet på noen måte.

– Dette er en ren investering fra vår side, sier Simonsen.

26

25 september 2013

STUDVEST

KULTUR Fem på Høyden 1. Gleder du deg til Starbucks kommer til Bergen?

2. Hvorfor/hvorfor ikke?

LAURITA FURE (21), NYE MEDIER, UIB 1. Jeg visste faktisk ikke at de skulle åpne kafé i Bergen, men det er jo koselig.

2. Jeg får en følelse av storbyliv på Starbucks. Det er nok noe med imaget og stemningen som er fristende.

YACINE LAKEL (21), KOGNITIV VITENSKAP, UIB 1. Ja, det er kjekt det.

2. De har god kaffe.

ELISABETH MYHRER (25), SYKEPLEIE, BETANIEN 1. Ja, veldig.

2. Jeg er veldig glad i frappuccino.

NILS HAUFF (20), MEDISIN, UIB 1. Nei, egentlig ikke.

2. De har litt for mye eksperimentell kaffe, og den vanlige kaffen er ikke så god.

REBEKKA LINDSHEIM (19), UTVIKLINGSSTUDIER, UIB. 1. Ja! 2. De selger faktisk kjempegod kaffe der. Særlig frappuccinoen er fantastisk!

Foto: JULIE BJELLAND BUER

Skremmes ikke av St Starbucks åpner kafé i Bergen. Student Aleksander Sveen gleder seg til åpning, og kaffegründer mener de vil skape økt interesse rundt kaffe blant yngre kunder.

Tekst: INGRID EKSE SVEGE Foto: ANNA OMA FÆRØY

– Jeg ser ikke på Starbucks som en konkurrent for oss, og tror heller de utgjør en konkurranse for Narvesen og 7-eleven, sier Jan Richter Lorentzen, eier og gründer av Blom og Kaffemisjonen.

Norge er i verdensklasse når det gjelder kaffedrikking, ifølge Richter Lorentzen. Han tror ikke Starbucks vil ta over kaffemarkedet i Bergen, men heller fungere positivt for andre kaffebarer.

– Jeg tror de kan spre kunnskap om kaffe og gjøre folk mer interessert og bevisst, sier han.

– I utgangspunktet setter vi mer pris på uavhengige butikker enn kjeder som McDonalds og Starbucks, samtidig som vi er positive til at folk får mer kunnskap til kaffe, legger han til.

– En kopp av verden Aleksander Sveen studerer ved Norges Kreative Fagskole, og gleder seg veldig til Starbucks kommer til Bergen.

– Jeg er veldig spent, samtidig som jeg frykter at jeg kommer til å legge igjen mye penger der, sier han.

Sveen sier det var på grunn av Starbucks han lærte seg å drikke kaffe, og forklarer at det ikke bare er den gode kaffen som selger, men også atmosfæren i kafeene.

– Man får en følelse av storbyliv når man er der. Man får rett og slett en kopp av verden, sier han.

Satt pris på i mengden Etter planen skal Starbucks åpne kafé i Kjøttbasaren i november og i Neumannsgate tidlig i 2014. Sveen tror plasseringen er et strategisk valg.

– I Kjøttbasaren vil de nok nå frem til mange turister, mens i Naumannsgate vil de nå flere studenter.

Starbucks har for vane å skrive navnene til kundene på

SPENT STUDENT. Aleksander Sveen er glad Starbucks kommer til Bergen. – Det skal bli deilig med en varm kopp kaffe mocca i vinter,

koppen, gjerne sammen med et hjerte eller en hyggelig hilsen.

Dette mener Sveen de tjener godt på.

– Man er jo liten i mengden, men gjennom hilsenene på koppen føler man seg satt pris på.

– Jeg tviler ikke på at de får kunder, men jeg tror ikke det blir noen av våre. Vi har mange turister og stamkunder som ser særpreget hos oss, sier hun.

Spinnangr tror de fleste er opptatt av kvalitet når det gjelder kaffe, og sier at når noe

Det er nærmest blitt slik at man kan si «vis meg kaffekoppen, og jeg skal fortelle deg hvem du er» Marit Lynes, daglig leder i Norsk Kaffeinformasjon

– Kaffens svar på McDonalds Aase Spinnangr er eier av Det Lille Kaffekompaniet, og tror ikke de kommer til å merke Starbucks’ tilstedeværelse på kundemassen.

er masseprodusert går det ut over kvaliteten.

– Jeg føler ikke noe behov for å svartmale Starbucks, men vi kan ikke sammenlignes. Det ville vært som å sammenligne

Bagatell og 7-eleven. Starbucks er kaffens svar på McDonalds.

Skaper økt bevisthet Marit Lynes, daglig leder i Norsk Kaffeinformasjon ser også positivt på åpningen av Starbucks i Bergen.

– Jeg tror ikke Starbucks vil ødelegge for små kaffebarer i Bergen. Tvert i mot tror jeg mange vil hylle Starbucks, da de henvender seg til yngre kunder og nye kaffekonsumenter hvor den svarte kaffen ikke har fått fotfeste. Det tror jeg kan øke bevisstheten rundt kaffe.

Hun mener heller ikke man kan sammenligne Starbucks med små kaffebarer.

STUDVEST

27

25. september 2013

KULTUR

arbucks

I ROLLEN. Selv om kostymene ikke kommer så godt til syne over radio, tok flere av skuespillerne fra Immaturus dette i bruk for å leve seg inn i rollen.

Teater på luften I flere år har det vært et ønske om radioteater blant SriB og Immaturus. Nå er de omsider kommet i gang.

Tekst: PHILIP FROGG CHRISTIANSEN Foto: GIA MINH NGUYEN

sier han.

– Da McDonalds kom til Norge var det noe nytt og spennende, men det var ingen restauranter som følte seg truet.

Dette gjelder nok i denne situasjonen også, sier hun.

Identitetsbyggende kaffe Lynes tror alle kaffebarene i Bergen vil leve godt side om side.

– De beste vil alltid overleve. Kaffekonsumet i Norge er generelt av høy kvalitet. Lenger sør i Europa ser man at kaffen er mørkere brent og at kvaliteten dermed er dårligere, noe som gjør at de ofte drikker kaffen med sukker og melk, sier hun.

Mesteparten av kaffen i

Norge drikkes på arbeidsplassen og i hjemmet, og det synlige konsumet er noe nytt, i følge Lynes.

– Hvilken kaffekopp man bærer sier mye om identitet og hva man vil assosieres med. Det er en studie i seg selv. Det er nærmest blitt slik at man kan si «vis meg kaffekoppen, og jeg skal fortelle deg hvem du er», sier Lysnes.

Allerede for to år siden var det en blomstrende etterspørsel etter et radioteater på Studentradioen i Bergen, men ikke før i våres begynte planleggingen for fullt. Teatersjef ved studentteateret Immaturus, Fredrik Longva, og ansvarlig redaktør for studentradioen, Karoline Nordanger, er fornøyd med at de gjennom et tett samarbeid har fått det gjennomført.

– Det har vært sterke ønsker om et radioteater både i Immaturus og studentradioen. Nå er det endelig på plass. Det har

Alle kan bidra Tanken bak programmet er å levere ny og gammel dramatikk til lytterne, men også at det skal være en plattform for studenter som ønsker å prøve seg på regi, manus, skuespill og teknikk.

Slik kan alle som vil bidra til et enda mer studentbasert radioteater.

– Vi vil at de som liker å skrive stykker skal kunne ha muligheten til å sende dem inn til oss, slik at vi kan se på dem og forhåpentligvis sende det på radioen, sier Longva, som oppfordrer alle studenter som vil til å sende inn det de skriver.

Tror de vil nå mange Karoline Nordanger, ansvarlig redaktør ved studentradioen, var den første til å ta intiativ til å sette opp et radioteater. Hun vokste selv opp med radioteater,

interesserte også, sier Nordanger, som er glad for at hun har fått ønsket sitt oppfylt.

Auditions for hvert stykke Nordanger fant det naturlig å kontakte Immaturus da de trengte en samarbeidspartner med skuespillere som kunne opptre bak mikrofonen.

– Immaturus har dyktige skuespillere med god kompetanse. Slik kan vi sette opp stykker av god kvalitet. I tillegg har vi auditions for hvert stykke, noe som sørger for at vi kan rullere og skape variasjon fra hver gang vi sender radioteateret, sier Nordanger.

– Flere av skuespillerne som er med har også bred erfaring fra det teaterarbeid og lignende. Da er ikke alltid nødvendig med auditions, sier Fredrik Longva.

RADIOTEATERET

Vi vil at de som liker å skrive stykker skal kunne ha muligheten til å sende dem inn til oss Fredrik Longva, teatersjef ved Immaturus

vært et etterlengtet tilbud som vi har klart å lage, sier Longva.

– Jeg ble kontaktet av studentradioen, som lurte på om vi ville være med å lage radioteater. Det var jeg veldig positiv til, og tenkte at dette måtte vi få til, legger Longva til.

og mener at det er noe mange studenter har et forhold til. Hun tror hørespillet vil nå et bredt spekter av studenter.

– Vi prøver stort sett å nå ut til studenter generelt, men ved en slik sammenslåing regner vi med at vi fanger flere teater-

• Radioteateret er et samarbeidsprosjekt mellom Studentradioen i Bergen og studentteateret Immaturus.

• Hver søndag vil det sendes et 30 minutter langt hørespill.

• Podcast kan finnes på SriB sine hjemmesider.

28

25. september 2013

STUDVEST

KULTUR

Suksessidé ekspanderes

OPPUSNINGSPROSJEKT. – Den nye byggeloven har gjort prosessen lang, men vi håper å få åpnet i november eller desember, sier utelivsgründer Joar Nicolaysen Høvik.

Joar Nicolaysen Høvik er medeier i utestedene «Ujevnt» og «Lysverket», og åpner nå en tredje bar og restaurant på under fire år.

Tekst: INGELIN BERGVALL Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

I Foreningsgaten vis-à-vis iTrain åpner denne høsten et nytt utested, «Muskedunder». Stedet vil som storebror «Ujevnt» tilby noe litt annerledes, men som kan nå mange.

– Stemningen vil være litt mer rocket enn på «Ujevnt». Vi tenker å ha en amerikansk-inspirert, bred bourbon-meny og fokus på god musikk. Med tiden håper vi å få bygget en scene i bakgården, forteller medeier Joar Nicolaysen Høvik.

Mens «Ujevnt» tiltrekker mange bachelorstudenter vil det nye stedet fokusere på masterstudenter og aldersgrensen vil derfor være 23 år.

Uventet karriere Høvik har selv vært student, uten at dette ble relevant for yrkeslivet hans.

– Jeg har studert medievitenskap og kulturvitenskap på Universitetet, men deltidsjobben som bartender på Biskopen gav meg muligheten til en annen yrkesretning, sier Nicolaysen Høvik.

Erlend Gundersen, eier av Biskopen tilbød medieviteren i 2009 å åpne et nytt utested sammen med ham.

– Her ville jeg få eierandeler og frihet til å iverksette mine

bunn, fokus på serviceinnstilling og en atmosfære hvor folk blir kjent og samles.

– Vi har hatt suksess over all forventning. I starten tenkte vi at vi var overmodige som satset på å ha fokus på flere ting innenfor ett konsept, men det har gått veldig fint, sier Nicolaysen Høvik.

Nyåpnede «Lysverket» og nykommeren «Muskedunder» vil basere seg på de samme verdiene som har sørget for «Ujevnts» medgang, ifølge han selv.

Muligheten til å åpne et utested hvor jeg fikk frihet til å utvikle mine ideer var en sjanse jeg ikke ville la løpe fra meg Joar Nicolaysen Høvik, deleier i Ujevnt, Lysverket og Muskedunder

ideer, og det var en sjanse jeg ikke ville la løpe fra meg, sier Nicolaysen Høvik.

Han forteller at konseptet til stedet «Ujevnt» er å gi god kvalitet i så mange instanser som mulig, med blant annet drinker laget med råvarer fra

Friskt pust Historien bak «Lysverket» startet da Bølgen og Moi sin leiekontrakt med kunstmuseene KODE gikk ut i fjor. Det var flere interessenter som meldte seg, og Nicolaysen Høvik fikk med seg Fredrik Saroea fra Datarock

og tre andre bekjente på prosjektet «Lysverket». Sammen overbeviste de Erlend G. Høyersten, direktør for KODE, om å satse på dem fremfor andre bar og restauranter.

– De viste at de var troverdige, hadde gjennomføringsevne og en fornuftig finansieringsplan. De er mennesker som vil noe sterkt, og de representerer en friskhet i miljøet, sier Høyersten.

Direktøren forteller at han så gode kvaliteter hos guttene, og at deres tidligere prosjekter imponerte ham.

Idealistisk Nicolaysen Høvik er forberedt på at suksessen de har hatt til nå kan forsvinne på et senere tidspunkt.

– Det hadde vært kjekt om for eksempel «Ujevnt» kunne overlevd i ti år og fått institusjonsstatus på lik linje med utestedet «Legal», men da må det være med de verdiene som ligger i konseptet nå. Om jeg ser at stedet ikke fortjener livets fulle

rett er jeg den første til å trykke på stoppknappen, sier han.

Han forteller at så langt går «Ujevnt» med overskudd, og mye av pengene går inn igjen i utestedet for å kunne bedre tilbudet kontinuerlig.

Stamkunde Espen Overskeid studerer administrasjons- og organisasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen og er en flittig gjest på «Ujevnt».

– Det har blitt et samlested for meg og mine venner, og stikker jeg innom uten en avtale, treffer jeg likevel noen jeg kjenner. Stedet finner hele tiden på nye ting, for eksempel DJ-onsdagene «Ublu» er spesielt populære, sier Overskeid.

Selv om ikke mange andre utesteder frister mer enn stamstedet, gleder han seg til «Muskedunder» åpner dørene.

– Jeg har hørt de skal ha banespillet shuffleboard der, som jeg liker. Jeg er også fan av mikroøl, som de skal satse på, sier han.

STUDVEST

29

25. september 2013

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig o ­ ppbygging.

Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

MUSIKK Elektronika

ANMELDELSER

«If You Wait» London Grammar (Warner/Chappell Music)

Elektronisk vakker

Vakkert er et ord som godt kunne vært brukt mindre i anmeldersammenheng, men her er det på sin plass. London Grammar sitt debutalbum er vakkert, intet

mindre. En mesterlig øvelse i musikalsk tilbakeholdenhet og vokalprestasjoner som danner et voldsomt følelsesladet album.

Eneste grunn til at «If You Wait» ikke når helt opp, er et hint av repetisjon mot slutten av albumet.

Det begynner imidlertid strålende. «Hey Now» er en av de beste låtene på albumet. De første synth-tonene setter atmosfæren meget effektivt for resten av låten. Derfra bygger den seg sakte opp med mer og mer kraftfull vokal fra Hannah Reids smekre røst, smakfullt

og fremført, men på dette tidspunktet kryper det frem en følelse av repetisjon. Albumet kunne hatt godt av å variere toneart litt mer en det blir gjort her. Helhetsinntrykket er uansett veldig godt. Dette er et album som henger i, og kan gjøre deg oppstemt lenge etter du har hørt siste tone.

akkompagnert av elektronika.

Denne kombinasjonen fungerer svært godt, siden komp et demmer opp under Reids fantastiske stemme, og gjør at man setter pris på denne i større grad.

«Wasting My Young Years» er muligens den mest kjente låten, og absolutt fengende og storslagen. Men den er ikke like interessant som noen av de andre perlene på albumet, siden refrenget blir noe repeterende.

London Grammar er aller best når de tar seg god tid og følger en økende intensitet med vokal og komp gjennom hele låten,

bare avbrutt av små pustepauser for å fordøye lydene. «Strong» er en av de bedre eksemplene på dette, sammen med tidligere nevnte «Hold On». Førstnevnte blander elektronisk basert gitar, piano, fiolin og slagverk med en vokal som til tider er dyp og tilbakelent, for så å bryte ut i høy, men samtidig forførende sang.

London Grammar gjør det også godt som coverband, da de gjør «Nightcall» av Kavinsky til en mer interessant og vakker, dog mindre fengende låt. De siste låtene på albumet er som resten, meget godt sammensatt

I tenåra reiser han frå plantasjen, og får seinare jobb som butler på eit hotell i Washington DC. Her møter han Gloria (Oprah Winfrey), som han får to barn med. I 1957 får han tilbod om jobb i Det hvite hus under Eisenhower si regjeringstid, og her vert han verande som butler i teneste for åtte presidentar.

Den eldste sonen Louis spelar ei viktig rolle i historia, då han frå tenåra av er aktiv i motstandsgrupper mot raseskiljet i statane, noko som er problematisk i samband med faren si stilling. Louis vert arrestert ei rekke gongar, og

forholdet mellom far og son vert gradvis meir turbulent.

Gjennom Cecil si tid som butler i Det hvite hus, vert ein vitne til korleis borgarrettsrørsla, Vietnamkrigen og andre store hendingar i amerikansk historie påverkar Cecil sitt liv, familien hans og det amerikanske samfunnet.

The Butler er inspirert av ei ekte fortlejing. Det er ein sannferdig film om omveltingane som fann stad for å jamne ut skiljet mellom den farga middelklassen, den farga underklassen, og dei kvite i det amerikanske samfunnet.

Ei sterk historie som ikkje har problem med å fylle dei litt over to timane som filmen varar. Den speler på kjenslene til folk med å vise klipp av til dømes barn som har blitt hengd, kombinert med filmmusikk som er med på å setje stemninga. Spenningskurva er jamn, utan at filmen vert langdryg. Karakterane har engasjerande personlegdommar, og ein merker knapt at tida går. Rollelista er stjernespekka, og kvaliteten på skodespelet gjer at ein lett kan leve seg inn i historia.

bildet, skikkelig rusten vokal og harde riff.

«Temple» følger i «Supersoaker»’s oppstemte tone som en ordentlig feelgood-låt, før platen tar en vending. Herifra er de fleste låtene nemlig relativt rolige, og bærer et tydelig melankolsk preg. Ikke at det er noe galt i det, for det er nettopp i dette sjiktet bandet greier seg absolutt best. «Beautiful War» har noe ikke overraskende U2-inspirert over seg, mens «Wait For Me» minner veldig om Kings of Leons egne låter fra «Only By the Night».

Platens derimot aller største høydepunkt er garantert rockeballaden «Tonight». Til tross for min personlige kjærlighet for de skrikete, groggy og skitne låtene fra bandets tre tidligste album, er ikke «Don’t Matter» på topp på listen min. Bare nesten.

Followill-guttene treffer utrolig godt med sine melankolske, tunge og episke sanger. Caleb Followill vet å bruke stemmen til å ta trøkken i rockelåtene til et nytt nivå. Men på den andre siden av skalaen har han en intensitet, oppriktighet og tilstedeværelse i de

melodiøse balladene som rører ved hjerteroten. Likevel er det flere låter som trekker ned. Blant annet «Family Tree», «On the Chin» og «Last Mile Home» er intetsigende og gir lite til lytteren, og går ikke innenfor noen av stilene til bandet.

«Mechanical Bull» viser at de har funnet to veldig ulike stiler, og at de kan lage god musikk innenfor begge to. Problemet oppstår hvis de inngår kompromiss og prøver en mellomting.

ADRIAN BROCH JENSEN

«The Butler» Regi: Lee Daniels

FILM Drama

Ei sterk historie Året er 2009, og den gamle mannen Cecil Gaines (Forest Whitaker) sit i Det hvite hus og ventar på å møte president Barack Obama.

Medan han ventar fortel han si livshistorie. Det startar med oppveksten hans på ein bomullsplantasje på 20-talet. Der vert mora hans valdteken av plantasjeeigaren, og då faren protesterer mot dette vert han skoten og drepen.

Cecil vert teken hand om av sjefen for tenarane på eigedomen, som lærer han opp til å bli tenar i huset. Dette vert starten på karrieren hans.

MUSIKK Rock

CAROLINE SANDEN

«Mechanical Bull» Kings of Leon (RCA Records)

I et eksistensielt dilemma

I høst slipper Kings of Leon sitt femte studioalbum, «Mechanical Bull», som på mange måter kan sees som en oppsummering av de

tidligere publiserte platene.

Det er tydelig at sørstatsguttene sliter med å finne sin egen form. Albumets første singel, som også er første låt ut, «Supersoaker», går ut høyt, raskt og bråkete med klassiske Kings of Leon-riff og vokalist Caleb Followills nasale, klagende stemme. Singelen er oppstemt og melankolsk på samme tid, og minner om følelsen du får når sommeren er på hell.

«Rock City» og «Don’t Matter» er derimot ekte, old school kings of Leon-låter, med fokus på det tilsynelatende urørte og rå lyd-

ANNE SOFIE L. BERGVALL

Studvest anbefaler TV-SERIE «The X-files» Chris Carter

CD Cunninlynguists «SouthernUnderground» (Freshchest)

TIDLØS: En gammel klassiker, som en gang var helt ekstremt populært. Noen av episodene har ikke tålt tidens tann like godt, men det går an å skjønne hvorfor en horde av nerder og konspiratorikere fortsatt trykker serien til sitt bryst. Dialogen er snappy, til tider morsom, og til tider håpløst dårlig. Om du har for lite å fylle dagene med er dette imidlertid et sikkert tidsfordriv, med ni sesonger å pløye seg igjennom. Lykke til.

TIDLØS: Hip hop-trioen Cunninlynguists utga i 2003 et album som fikk hårene til å reise seg på armene. Gruppen sampler gamle sanger innenfor alle sjangere, og setter sitt særpreg på dem. Spesielt låtene «Seasons» og «Rain» er fantastiske med innslag av klassisk musikk.

For dem som liker rap vil absolutt Cunninlynguists falle i smak, og for dem som ikke er overbevist er dette kanskje gruppen å svippe innom.

ADRIAN BROCH JENSEN

INGELIN BERGVALL

BOK «The road less travelled» av Scott M. Peck

TIDLØS: Pyskolog og bestselgende forfatter Scott M. Peck utga i 1978 første utgave av boken som nå har solgt over ti millioner eksemplarer. Boken presenterer en psykologi preget av kjærlighet, og historiene som skildres gjennom boken er fra Pecks egne pasienter.

Boken gir enkle svar på kompliserte psykologiske spørsmål, og leseren får en større forståelse av seg selv og mennesket generelt. Den er vakkert og poetisk skrevet - en absolutt «must have» i bokhyllen.

INGELIN BERGVALL

On sdag 2 5 .S ep tem b er

Fred a g 2 7 .Sep temb er

Sønd a g 2 9 .Sep tember

Kultur: Kritisk for litteraturkritikken?

Lyden av Noren: Atlanter

Vannliljer

Stjernegulv

Psykologirevyen 2013 : Psykt Lykkelig

18:00 - Møte - Teglverket (ARR: SAMFUNNET)

Brettspillonsdag 19:00 - Klubb, Pub - Stjernesalen

Funny Games

19:00 - Kino - Tivoli (ARR: BERGEN FILMKLUBB)

To rsdag 2 6 .S ep tem b er Debatt: Mellom bakkar og berg og bakrus 18:00 - Debatt - Tivoli (ARR: SAMFUNNET)

Tapastorsdag

18:00 - Middag - Stjernesalen

Ósk + Support: Morten Lohne

22:30 - Konsert - Teglverket (ARR: ASF)

19:00 - Kino - Tivoli (ARR: BERGEN FILMKLUBB)

23:00 - Klubb - Stjernesalen

Lørd a g 2 8 .Sep tem b er Psykologirevyen 2013 : Psykt Lykkelig 17:00 - Revy - Storelogen

POESIAFTEN!

20:00 - Revy - Storelogen

Stjernegulv

23:00 - Klubb - Stjernesalen

21:00 - Konsert - Teglverket (ARR: RF)

Fast på kvarteret

M a nd a g 3 0 .Sep tember

Man: Tirs: Ons:

Mikromandag

17:00 - Pub - Grøndahls flygel- og pianolager

20:00 - Revy - Storelogen

Psykologirevyen 2013 : Psykt Lykkelig

Man-ons: 11.30-01.00 (mat 11.30-21.00) Tor-fre: 11.30-03.30 (mat 11.30-21.00) Lør: 14.00-03.30 (mat 14.00-17.00) Søn: Åpent når filmvising

20:00 - Revy - Storelogen

Psykologirevyen 2013 : Psykt Lykkelig

19:00 - Poesiaften - Speilsalen (ARR: IMMATURUS)

Åpningstider:

T i rs d a g 1 .O ktob er Upop: Rettferdig ulikskap 18:00 - Foredrag - Teglverket (ARR: SAMFUNNET)

Psykologirevyen 2013 : Psykt Lykkelig 20:00 - Revy - Storelogen

Tors: Fre: Lør: Søn:

Mikromandag Quiz og Upop Filmvisning, Brettspill & Kulturmøte Tapastorsdag, Debatt & konsert Stjernegulv & Konsert Helhus + stjernegulv Filmvisning

Rombooking Alle studentorganisasjoner kan arrangere gratis på Kvarteret!

Vi stiller med rom, utstyr- og lysteknikere. Søk innen 15. November for høstsemesteret på

www.kvarteret.no/arrangere

Quiz i Stjernesalen

20:30 - Quiz - Stjernesalen

Følg Studvest på: www.studvest.no

+ facebook.com/ studvest

@studvestno

B

STUDVEST

31

25. september 2013

Apropos.

BAKSNAKK BAKSNAKK

Thinktank Mange mennesker starter på en tanke, men fullfører den sjelden. Før man rekker å komme til noen konklusjon, har hjernen skiftet spor i en hastighet som ville gjort japanske jernbaneprodusenter grønne av misunnelse.

W.T.F., liksom Det er gøy når lange navn på abstrakte ting blir forkortet til ord vi kjenner igjen.

Baksnakk tar en kikk på forkortelsene som verserer i studentbergen.

Da det blåbrune Stortinget ble valgt for noen uker siden, var det ved hjelp av et elektronisk valgadministrasjonssystem, eller EVA, som det egentlig heter. Når man skal bytte passord på UiB, må man innom Sentralt Brukeradministrasjonssystem, bedre kjent som SEBRA. Her er et knippe andre morsomme bergensforkortelser: M.A.R.X.: I Studentersamfunnet er man alle barn av regnbuen, og i neste uke skal Samfunnet lansere en helt ny serie med debattmøter og foredrag som de har valgt å kalle for Mange Arrangementer for å Redusere Xenofobi (i Norge og sånn ellers globalt). Leder for Samfunnet, Ida Kjellfridsdatter Småkupert, sier i en kommentar til Baksnakk at det kommer til å bli den største satsingen noensinne for fritidsklubben.

– Mer informasjon om arrangementene kommer i programblekken «Det anti-xenofobiske manifest» som blir sluppet førstkommende mandag, sier hun.

M.I.L.F.: Det siste Daggis Olsen gjorde som dekan på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet før han trakk i hermelin, var å opprette kampanjen Matematikk Ispedd Litt Fløte. Fra og med dette semesteret skal matematikkstudenter én kveld i uken dra ut til omsorgsinstitusjonene i Stor-Bergen og aktivisere smådemente gæmliser med sudoku, tallpyramider og generell klein tilstedeværelse. – Vi ønsker å gi noe tilbake til byen vår. Dessuten trenger matematikkstudentene

å komme seg litt ut blant folk, sa Olsen på pressekonferansen på Fantoft eldresenter, som med sin strategiske beliggenhet skal være pilotsenteret for det nye prosjektet.

C.U.N.T.: På NLA har man tatt tak i den betente konflikten blant nigerianske transseksuelle prostituerte. Derfor har de etablert solidaritetsgruppen Christians Uniting Nigerian Transsexuals. Ved å legge inn et godt ord for de nigerianske transene i aftenbønnen, samt salg av pølse i vaffel i myldreområdet i Sandviken og strikking av kjønnsnøytrale merinostrømper, skal NLA redde litt av verden.

D.O.U.C.H.E.: På NHH er man nå i sluttfasen av etableringen av nok en studentklubb. Den skal hete Den Omgjengelige og Udspeskulerede Charmørs Hellige Egenkapitalsclub, og er ganske enkelt en eliteklubb for de mannlige NHH-studentene som har ligget med flest studiner i løpet av masteren sin.

Egenkapitalen regnes ut gjennom et intrikat poengsystem der blant annet førstekullister gir 50 poeng, andrekullister 40 poeng, osv. To førstekullister på én kveld gir 150 poeng, trekant gir 500. Den med høyest egenkapital får hedersbetegnelsen P.L.A.Y.E.R – Pertentlig, Lettere Amorøs, Yrkesøkonom med flere Evner enn bare å Runke.

Quiz

www.standupbergen.no

nights

with Følg Studvest Anthony på: Hill

@studvestno KL 20.00 BS! RIS! ONSDO AGER ER UT ENTP STUD DAGERTORSDAGER! S R ER O T INN! ,0 0 1

www.studvest.no

BILLETTSALG: POSTEN / NARVESEN / 7-ELEVEN WWW.BILLETTSERVICE.NO www.ricks.no

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

En av Pussy Riot-jentene sultestreiker i fengsel, i protest mot at hun angivelig skal tas av dage av fangevoktere, ifølge Radio Free Europe.

– Husk å barbere armhulene når du først er i gang.

OMFORLADELS

STUDVEST studvest@uib.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

Kulturredaktør

Annonser

Illustratører

Fotojournalister

Caroline Sanden

Kristoffer Antonio Skinlo

Ole Fredrik Hvidsten

Jarle Hovda Moe

Mina Augestad Fossum

kulturredaktor@studvest.no Telefon: 98 66 57 66

Stian Dahle Telefon: 98 04 15 00 annonse@studvest.no

Kjetil Golid

Anders Helgerud

Philip Frogg Christiansen

Anita Løkken Linn Jeanette Fylkesnes

Jonas J. Eian

Nadja Asghar

Julie Bjelland Buer

Fotoredaktør

Grafisk utforming

Ansvarlig redaktør

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Raquel Maia Marques

Yvonne Røysted

fotoredaktor@studvest.no Telefon: 40 55 36 26

ansvarlig.redaktor@studvest.no Telefon: 40 62 75 87 Trykk Mediatrykk

Data- og nettansvarlig Mikal Sande Telefon: 99 49 25 50

Nyhetsredaktør

Daglig leder

Anders Sætra nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 48 04 84 58

Eirik Lieng Telefon: 41 29 88 66

Apropos hår: Hvis mennesker hadde pels, ville vi da hatt rasisme? Og hvis vi som kaninen hadde hvit vinterpels, ville den rasismen vært fleksibel med årstidene? Ville pelsdekte brunskjorter på juleferie i Gran Canaria hatet lokalbefolkningen i sommerdrakt? Kanskje de til og med hadde bleiket håret om sommeren. Tenk hvor slitsomt det hadde vært da, å passe på ettervekst over hele kroppen. Tenk det!

Tenking, ja. Det er jo i blant et greit tids-

fordriv å la tankene fly. Problemet er man bare at man aldri blir ferdig med en tanke hvis man holder på slik. Det kan være slitsomt hvis man skal vurdere noe seriøst, noe alvorlig. Mange folk jeg ser på gaten, i kantiner og lignende, går konstant rundt med et alvorlig ansikt. Da jeg var liten sa pappa at jeg ikke måtte skjære grimaser, for da kunne jeg bli slik. Kanskje det er det som har skjedd med dem.

På en annen side sa pappa også at jeg

facebook.com/studvest HVER TORSDAG OG FREDAG PÅ FINNEGANS

Verdens raskeste tog har en imponerende hastighet på 581 kilometer i timen. Som passasjer på det toget sitter man innendørs, så man merker nok ikke mye til hastigheten etter hvert, men tenk om det var et kabriolettog. Da ville sikkert halvparten av hårstråene til passasjerene blitt brutalt røsket ut av sine respektive hårsekker. Det hadde i grunn vært et vittig syn.

Katrine Tvedt

Marianne Hallseth

Sindre Sommerfelt

Mimi Bacus Haukås

Anna Oma Færøy

Listya Amelia

Gia Minh Nguyen

Nyhetsjournalister Kim Arne Hammerstad Henrik Reisænen Jonas Tjeldflaat Marie Misund Bringslid Lars E. Måseide

Kulturjournalister

Elise Kruse

Adrian Broch Jensen

Dane Lundberg

Ingelin Moltu Frækhaug

Marit Mjølsneset

Anne Sofie Bergvall

Kari-Anne Børve

Ingelin Bergvall

Sami Skogstad

Ingrid Ekse Svege

ikke måtte se for mye på TV. Da kunne øynene mine bli firkantede. Jeg ser ikke så mye på TV, men jeg sitter mye på data, så det må bare ha vært tull. Mange folk tuller for mye, og holder aldri konsentrasjonen i mer enn 20 minutter av gangen.

Konsentrasjon er jo ikke så lett å holde på, så det er jo i grunn forståelig. Et typisk problem er jo hvordan tankene lever sitt eget liv, utenfor ens egen kontroll.

Man tenker på én ting, og plutselig er tankene en helt annen plass.

Jeg liker å høre på musikk. Mange sier musikk hjelper på konsentrasjonen, men det funker ikke for meg. All konsentrasjon vies til musikken, tror jeg. Plutselig er jeg fem sanger inn i albumet uten å ha lagt merke til at første sang var ferdig.

Tenke, ja. Som Descartes sa: «cogito ergo»…

Vent.. hvor var jeg?

ONSDAG: Kultur: Kritisk for litteraturkritikken?

Kvarteret, 1800.

Foredrag og debatt: Ny energi Litteraturhuset, 1900.

Brettspillonsdag Kvarteret, 1900.

Kino: Funny Games Kvarteret, 1900.

Inside quiz Inside Rock Café, 2100.

TORSDAG: Lehmkuhlforelesningen NHH, 1115.

Litterær lunsj: Sven Åge Birkeland Bergen Offentlige Bibliotek, 1230.

Debatt: Mellom bakkar og berg og bakrus Kvarteret, 1800.

Foredrag og debatt: Oljeboring i Lofoten Litteraturhuset, 1900.

Quiz med Anthony Hill Finnegan’s, 2000.

Ósk Kvarteret, 2100.

Bare Moro Impro Ole Bull scene, 2130.

FREDAG: Stoltzekleiven opp Stolzekleiven

Vinskvetten - me gjer oss aldri

25. september - 2. oktober

Psykologirevyen Kvarteret, 2000.

Åge Aleksandersen og sambandet USF Verftet, 2100.

Café Opera, 2100.

Voksne Herrers Orkester

Quiz med Jan Arild Breistein

Hulen, 2100.

Logen bar, 2100.

Lyden av Norden: Atlanter

Soup Kvarteret, 2230.

Stjernegulv Kvarteret, 2300.

Klubbmisjonen Café Opera, 2330.

TYSDAG: Sampolkonferansen Salem konferansesenter, 0900.

Upop: Rettferdig ulikskap Kvarteret, 1800.

Nynorskbar om strilemålet Logen bar, 1930.

LAURDAG: Stolzekleiven Logen teater, 1930.

Stoltzekleiven opp Bergen Offentlige Bibliotek, 1400.

Kvarteret, 2000.

Psykologirevyen Poesiaften

ONSDAG: Fortellinger fra Festningen

Kvarteret, 1800.

Språkrådvill

Salem konferansesenter, 0900.

Sampolkonferansen

Kvarteret, 2030.

Quiz i Stjernesalen

Timba Night

Psykologirevyen

Christian Hundsnes Grøvlen

Kvarteret, 17 og 2000.

Calibar, 2000.

Det eventyrlige

Kvarteret, 1900.

Laurdagsmøte: Agnes Ravatn Kvarteret, 2000.

Barrence Whitfield & The Savages (US) Garage, 2200.

SØNDAG: Søndagsforedrag

Musikkbygget på Koengen, 1900.

Bryggen Museum, 1300.

Kino: Vannliljer

Inside Rock cafe, 2100.

Inside Quiz

Grieghallen, 2000.

Wenche Myhre

Kosmo, 2000.

Bergen Micetro

Biblioteket bar, 2000.

Onsdagsherren

Kvarteret, 1900.

Brettspillonsdag

Kino: BIFF-snadder Kvarteret, 1900.

Kvarteret, 1900.

Psykologirevyen Kvarteret, 2000.

MÅNDAG:

Vestnordiske grunnlovsprosesser Litteraturhuset, 0900.

Film - Tema: hav og vann

Bergen Offentlige Bibliotek, 1800.

Mikromandag

Rick’s, 2100.

Per Jørgensen and friends USF Sardinen, 2100.

Kvarteret, 1700.

Ashowa + Sverm + Neoplasma Garage, 2100.

SCENE: Meet Me

DNS, Lille Scene, til 26.09.

Munch Remastered

Cornerteateret, fra 27.09 til 29.09.

Roosna & Flak: The Wolf Project USF Studio, fra 28.09 til 29.09.

Dyveke DNS, Store Scene, til 19.10.

Anne Franks dagbok

DNS, Teaterkjelleren, til 09.11.

Christine Hope ...roer seg kraftig ned Ole Bull Scene, til 19.11.

UTSTILLING: Am Still Within You

Bergen Arkitekthøgskole, fra 27.09 til 29.09.

What Dwells Inside S12 Galleri og Verksted, til 06.10.

Over/under/over Galleri Format, fra 26.09 til 13.10.

Bergen Assembly - Monday begins on Saturday Diverse lokaler, til 27.10.

Potsyd Nykirkealmenningen/Galgebakken, til 31.10.

Dolk - «Wildlife» Galleri s.e, til 03.11.

Edvard Munch KODE 3, til 31.12.

BRIT

FLOYD

THOMAS DYBDAHL

USF VERFTET 26. OKTOBER

MELISSA HORN

USF VERFTET 2. NOVEMBER

FÅ BILLETTER!

BO KASPERS

USF VERFTET 21. NOVEMBER

USF VERFTET FREDAG 29. NOVEMBER KL 21.00

ORKEST ER LARS VAULAR

USF VERFTET 3. NOVEMBER

USF VERFTET 15. NOVEMBER

MARIA MENA

GRIEGHALLEN 7.-8. OKTOBER

GARAGE 10. NOVEMBER SUPPORT: BORBUS

MELD DEG PÅ NYHETSBREV FOR INFORMASJON OM FLERE KONSERTER OG SISTE NYTT!

INGRID OLAVA

USF VERFTET 5. OKTOBER

HANNA-MARIA

MAGNUS

CC COWBOYS & GRØNNEBERG

USF VERFTET 11. OKTOBER

FAIRPORT CONVENTION

USF VERFTET 16. OKTOBER

ANNE GRETE PREUS BAND

GARAGE 30. OKTOBER

BERGEN LIVE PARTNER

BILLETTER

BILLETTSERVICE.NO, 815 33 133 GRIEGHALLEN 55216150, NARVESEN 7-ELEVEN, POSTEN, APOLLON 55315943 GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901