Studvest 2013 27 by Studvest

STUDVEST

ONSDAG 23.10. Nr. 26, 2013 Årgang 69 www.studvest.no

m m aga sine t

ELISE KRUSE

Kommentar

STUDENTAPPER

Kultur

Utstudert

– Diskriminerende signaler

Apputvikling på pensum

Pessimist i fiskerlandsby

SIDE 3

SIDE 22 og 23

SIDE 20

THOMAS HYLLAND ERIKSEN

Gir studenthus stryk

KLOSTERHA GENS PERLE R

Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

NYHET

UIB LEIER MEDIETRENERE Universitetet går til innkjøp av ekstern hjelp til mediestrategi, forskningsformidling og skriving av tekster, til protester fra sine egne. SIDE 6

• Studenter ved Det medisinsk-odontologiske fakultet mener samlingslokalet Overlegen har dårlig standard og går utover studiemiljøet.

• Dekanen avviser påstandene, og mener studentene har andre og bedre lokaler de kan benytte seg av.

SIDE 4 og 5

BILLETTER OG INFO PA HULEN.NO

Foto: SINDRE SOMMERFELT

KULTUR

LAR FANSEN BETALE Major Parkinson ber om penger fra fansen for å trykke opp sin tredje plate. Har du på spanderbuksene kan deres neste album handle om deg. SIDE 26

23. oktober 2013

STUDVEST

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Yvonne Røysted

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Kristoffer Antonio Skinlo

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Anders Sætra Fotoredaktør: Øyvind Sundfør Stokke-Zahl Kontakt oss på studvest@uib.no

Leder.

Sitert.

Foto: UIB

Tilbud må på plass

De er stødige og «langsomt arbeidende»

Foto: ENA KRESO/UNIVERSITAS

Anne Lise Fimreite, prorektor ved UiB, drar paralleller mellom Erna Solberg og Angela Merkel. (VG)

Jeg måtte ljuge til Lånekassen for å få stipend, så jeg sa like så godt at jeg studerte sosialantropologi på Blindern, jeg

Foto: STORTINGET

Komiker Sigrid Bonde Tusvik måtte være kreativ for å få stipend til språkreise i Frankrike. (Universitas)

Både SiB og lærestedene må sørge for at presset på velferdstilbudene ikke bikker over når samskipnaden neste høst ønsker nye medlemmer velkommen. Fra neste høst er Handelshøyskolen BI etter alt å dømme medlem av Studentsamskipnaden i Bergen (SiB). Dermed får samskipnaden omtrent 2000 nye medlemmer, i tillegg til at Markedshøyskolen nylig ble en del av fellesskapet, med sine 100 studenter. I dag har SiB rundt 27 000 med-

lemmer, men med tanke på at kapasiteten er sprengt på flere områder, særlig på trening og helsetjenester, vil BI-studentenes inntog være nok til å bikke det hele over. Samtidig som BI gis større tilgang til SiBs fasiliteter, legges nemlig SiB Sentrum ned. Alle som har svettet på SiBs tredemøller vet at det ikke er mye å gå på i de mest travle timene.

Samskipnaden sier selv de

ser på flere prosjekter, både i og utenfor sentrum. Førstnevnte har vist seg å være vanskelig,

fordi det er få ledige bygg og tomter i sentrum som er ledige til en pris SiB kan leve med.

Derfor er det viktig at de min-

dre lærestedene bidrar mer enn de gjør i dag. Det er Universitetet i Bergen som drar lasset, ved å stille med lokaler til trening og velferdstilbud som administreres av SiB. De mindre institusjonene har bidratt for lite for lenge, og nå som behovet for alvor melder seg, bør de strekke seg lengre for å skaffe samskipnaden gode lokaler deres egne studenter kan dra nytte av. Studentvelferd handler om langt mer enn bare forholdene på lesesalen og i auditoriene, og samskipnaden er avhengige av velvilje fra alle medlemsinstitusjonene for å kunne legge godt til rette.

Når Høgskolen i Bergen (HiB) flytter inn i nye bygg på Kronstad neste høst, er det en yp-

perlig mulighet til å bygge et treningssenter på samme område som over 4000 studenter kommer til å ferdes hver eneste dag. Når BI blir medlem, bør SiB og BI strekke seg langt for å finne lokaler i eller i umiddelbar nærhet til handelshøyskolens bygg på Marineholmen.

På tross av at det store flertal-

let av byens studenter bor i sentrum, vil gode treningstilbud i nærheten av utdanningsinstitusjonene bli hyppig brukt, både før og etter forelesninger. Det tar vekk mye av trykket fra treningssentrene i sentrum, og det er god studentvelferd å ha fasiliteter i nærheten av lesesalene.

lemene, kan det være dråpen som får begeret til å renne over. SiB risikerer at flere medlemmer oppsøker andre sentre, som lokker med stadig billigere treningstilbud. Derfor trengs det nye lokaler som kan løse plassproblemet nå, og ikke når det slår studentene i fleisen til høsten.

Nestleder.

– Samfunnsfaga si rolle er undervurdert, seier SV-dekan Knut Helland til På Høyden, og spør: Kven skal leia alle ingeniørane? Vi set pengane våre på nokon med teknisk kompetanse.

Hvis samskipnaden og insti-

tusjonene ikke tar grep allerede nå, er det åpenbart at det er studentene det vil gå utover. For mange av dem som allerede er frustrerte over kapasitetsprob-

Eg er ein mann av få løfte

Foto: UIO

Den ferske kunnskapsministeren, Torbjørn Røe Isaksen, lover ingenting. (Uniforum)

50 millioner kroner i konsulentavtaler? Det er et ufattelig sløseri!

Foto: JARLE HOVDA MOE

Foto: STORTINGSARKIVET

UiO-professor Kjell Lars Berge syns konsulentbruken ved HiOA er hinsides all fornuft. (Khrono)

Det var umulig å gå i kantina uten å bli involvert i en politisk diskusjon

Tidligere høyrepolitiker Per Kristian Foss måtte holde seg unna Blindern for å få lest da han studerte på 1970-tallet. (Under Dusken)

Uken som gikk. I en lang og hektisk studenthverdag er det godt med en aldri så liten høneblund på Studentsenteret.

STUDVEST

23. oktober 2013

STUDVEST.no/meninger

Kommentar. De siste ukene har det blitt uttrykt bekymring for likestillingen i høyere utdanning med en blå regjering. En unødvendig frykt angår dagens kjønnskvotering.

Feilslått likestilling ELISE KRUSE Nyhetsjournalist

I dag er det satt av til sammen 45 studieplasser kun for kvinner på Norges teknisknaturvitenskapelige universitet (NTNU). I tillegg gis det per dags dato to ekstrapoeng for kvinnelige søkere over hele landet ved opptak til blant annet ingeniørutdanninger. Til sammen får jenter tilleggspoeng på 139 mannsdominerte studier, mens gutter får ved to kvinnedominerte. Flere likestillingsforkjempere frykter nå for kjønnskvoteringen. Studentene virker ikke like bekymret. En undersøkelse utført av Sentio for Norsk studentorganisasjon (NSO), viser at tre av fem norske studenter sier nei til kjønnskvotering ved studier med skjev kjønnsbalanse. I den forbindelse uttalte lederen for Norges Ingeniørog Teknologiorganisasjon (NITO), Lasse Bjerke, til Dagsavisen at NITO ønsker flere kvinnelige ingeniører, men at kvotering ikke er veien å gå. Målet med kjønnskvotering er økt likestilling, noe de fleste vil si er et viktig mål. Det betyr likevel ikke at målet helliger middelet. Hva slags signaler sender vi egentlig ut, til både jenter og gutter, når vi sorterer studiene etter kjønn? Fremskrittspartiet går så langt som å si at tilleggspoeng til jenter er diskriminerende overfor gutter, og omvendt. Det er kanskje ikke så langt fra virkeligheten. Gutter som ikke kom-

Hver uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

mer inn på ingeniørstudiet på tross av bedre snitt enn jentene, føler seg sannsynligvis urettferdig behandlet. For to tilleggspoeng er mer enn bare en liten margin. Resultatet blir et sorteringssystem hvor det avgjørende er prosentvis fordeling, og ikke kvalifikasjoner. Ikke bare er kjønnskvotering diskriminerende overfor den kvalifiserte søkeren som dessverre faller inn i kategorien «feil» kjønn. Like bekymringsverdig er det at vi gjennom kjønnskvotering signaliserer at jenter som vil bli ingeniører må ha ekstra «hjelp». Det er vanskelig å se hvordan det kan øke jenters motivasjon for å søke seg til mannsdominerte yrker. NITO-leder Lasse Bjerke forteller at flere jenter føler de får et ubehagelig stempel på

seg ved at de er «kvotert inn». De vil ikke ta andres plass eller ha hjelp til å komme inn på studiet, de vil ha studieplassen basert på kvalifikasjoner. Ifølge Store norske leksikons definisjon, er likestilling «at alle personer skal ha like rettigheter og muligheter i sam-

Jeg vil gjerne se flere menn i sykepleieruniform og flere kvinner med vernehjelm. Men det finnes bedre midler enn kjønnskvotering. For selv om kvotering fører til flere kvinner i ingeniørutdanninger, gjør det lite med holdningene våre. For å gjøre det mer attraktivt for gutter å søke seg til

omsorgsutdanninger og jenter til tekniske utdanninger, må vi endre den grunnleggende tankegangen vår. Dette gjør vi best gjennom informasjonsog holdningskampanjer.

Du kan kalle Erna og Siv mye, men én ting du ikke kan kalle dem, er svake kvinner. Mer bein i nesa skal du lete lenge etter. Jeg kan med hånda på hjertet og begge beina godt plassert på et universitet hvor 47 prosent av studentene på realfagsutdanningene er jenter, si at likestilling ikke er det som bekymrer meg mest med den nye regjeringen.

Et godt eksempel er organisasjonen «Menn i barnehagen», som har jobbet for å

Illustrasjon: ANITA LØKKEN

Resultatet blir et sorteringssystem hvor det avgjørende er prosentvis fordeling, og ikke kvalifikasjoner funnet, uavhengig av blant annet kjønn (...)». Like rettigheter og muligheter, ikke nødvendigvis lik fordeling. Kanskje må vi akseptere at flere jenter ønsker å jobbe med omsorg og flere gutter ønsker å jobbe med datateknikk. Er det virkelig nødvendig å strebe etter et 50/50-samfunn?

gjøre mannlige barnehagemedarbeidere mer synlige. For en knapp måned siden så vi resultatene. Da kunne barnehage.no fortelle at «flere studiesteder melder om storinnrykk av menn til barnehagelærerutdanningen». Og det helt uten kjønnskvotering.

Ingenting var bedre før

Ting tar tid

I 1988 kom det frem at studentene ved det som da het Det historisk-filosofiske fakultet ved Universitetet i Bergen i gjennomsnitt brukte over syv år på hovedfaget. Normert tid var to år. Bergens Tidende hadde rettet søkelyset mot problemet, men studentene mente løsningene som ble skissert i avisen var feil. Universitetet foreslo fjernundervisning for å gjøre det lettere økonomisk, men studentene ville heller ha mer penger fra Lånekassen.

For tretten år siden var Høgskolen i Bergens (HiB) samlokalisering i planleggingsfasen. Selv ville de ha det nye bygget på Kronstad, men det var mange alternativer, deriblant Damsgård. Daværende utdanningsminister Trond Giske hadde ingen hast, men etter hvert fikk høgskolen viljen sin. Neste høst åpner det nye høgskolebygget på Kronstad, men i mellomtiden har høgskolen fått så mange studenter at det trengs enda et bygg.

20. oktober 1988

18. oktober 2000

23. oktober 2013

STUDVEST

NYHET Slakter egne studentlokal STORE FORSKJELLER I REKTORINNTEKT

kroner. Han følges av Jarle Aarbakke og Ole Petter Ottersen ved universitetene i Tromsø og Oslo, som tjener henholdsvis 1,7 og 1,5 millioner kroner. Rektorene ved Universitetet i Bergen, Høgskolen i Bergen og Norges Handelshøyskole ligger alle rundt én million kroner i inntekt, skriver Forskerforum.

Foto: BI

• Tom Colbjørnsen ved Handelshøyskolen BI er den rektoren ved de største universitetene og høyskolene med klart høyest inntekt, med sine 2,6 millioner

Alle studentene ved Det medisinsk-odontologiske fakultet må dele på et lite og slitt studenthus etter at tannlegestudentene flyttet til nytt bygg.

Tekst: HENRIK FLØ REISÆNEN Foto: SINDRE SOMMERFELT

Da tannlegestudentene ved Det medisinsk-odontologiske fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB) flyttet inn i nytt bygg i 2011, mistet de studentlokalet Munnhulen. Som kompensasjon får de benytte seg av medisinstudentenes lokaler, kalt Overlegen. Dette deler samtlige studenter ved fakultetet, noe svært få er fornøyde med. – Vi sa klart ifra om at dette var for dårlig. Lokalet mangler et tilstrekkelig ventilasjonsanlegg, og brannforskriften tillater kun 70 personer. Strømannlegget er også veldig dårlig. Strømmen kan gå to til tre ganger hver kveld, sier Kjetil Kuhnle, tannlegestudent og leder for driftsstyret ved Overlegen. Lokalet ligger i kjelleren på et gammelt bygg, som lenge har tilhørt UiB. – Overlegen er veldig dårlig, og har aldri vært pusset opp. Det er ikke mulig å ha kulturarrangementer som for eksempel konserter der, sier Martin Kallay Hjelle, økonomiansvarlig i driftsstyret. Liten kapasitet Studentene fikk beskjed fra fakultetsledelsen om at bedre samhold blant studentene på tvers av instituttene var årsaken til at de alle skulle dele på samme lokale. – Problemet er at lokalet ikke har tilstrekkelig kapasitet til dette, sier Kuhnle. Studentene klaget forholdene inn til fakultetetsledelsen. Da fikk de inntrykk av at lokalet skulle få en oppgradering. – Eiendomsavdelingen stilte opp med en arkitekt for å se på hva som kunne gjøres, og vi fikk inntrykk av at en oppussing ikke skulle være noe problem. – Sukring av sitron Kostnadene for oppussingen ble anslått til 2,5 millioner kroner. – Det var for dyrt for fakultetet, noe som overrasket oss, da de hadde gitt uttrykk for at det ikke skulle stå på penger, sier Kuhnle.

NEDPRIORITERT. Medlemmene av driftstyret ved Overlegen får ikke renorvert gamle studentlokaler, og føler miljø og trivsel blir nedprioritert ved fakultetet. – Det virker nesten

Da en oppussing ikke lenger var aktuelt, mottok de 50 000 kroner til å holde arrangementer i kantinen på fakultetsbygget. – Det blir bare sukring av sitron. Kantinen er ikke et lokale

Hjelle nevner en undersøkelse som viste at 38 prosent av studentene ved fakultetet ville byttet studiested om de kunne. Der ble manglende sosialt miljø nevnt som en viktig faktor.

Vi merker at studentmiljøet faller sammen. Det er mange færre som melder seg inn i organisasjoner nå enn før Martin Kallay Hjelle, økonomiansvarlig i driftsstyret ved Overlegen

som er egnet for kulturarrangementer. Dessuten fikk vi ingen informasjon om hvor vi skulle få pengene fra, sier Kuhnle.

– Vi merker at studentmiljøet faller sammen. Det er mange færre som melder seg inn i organisasjoner nå enn før, sier han.

Fallende engasjement Han påpeker fakultetets beliggenhet som en viktig grunn til at det trengs et eget samlingspunkt. – Vi lever på mange måter på en egen øy her ute. Da blir det vanskelig å danne grunnlag for sosialt miljø, når vi ikke har et ordentlig utested eller sosialt samlingssted.

– Flest lokaler Dekan ved Det medisinsk-odontologiske fakultet, Nina Langeland, kjenner seg ikke igjen i beskrivelsen til studentene. – For det første har jeg oppdaget at vi er det fakultetet som har flest studentsosiale lokaler, sier hun, og påpeker at Overlegen

ikke er det eneste lokalet de har. – Samtidig har vi mindre studentlokaler i Studenthuset Gamle Gade. Dette er et rent studenthus med lesesalplasser og rom for sosiale aktiviteter. Langeland påpeker at bruken av kantinen i fakultetsbygget for arrangementer ikke har gått helt knirkefritt for seg. – Problemet er at de ikke bare har brukt kantinen, men også tatt i bruk seminarrom og undervisningsrom hvor det har blitt funnet ølflasker. Spørsmålet da er hvor mye av bygget de skal få bruke. Hun mener heller ikke at de har gitt noe inntrykk av at en oppussing av Overlegen har vært planlagt. – Jeg er ikke kjent med at det er gjort noe vedtak om at det skulle settes i gang noen renovering, sier Langeland.

Økonomi Avdelingsdirektør i Eiendomsavdelingen ved UiB, Even Berge, sier svekket økonomi sinker renovering av Overlegen. – Fakultetet satte av et større areal, og vi gjorde på oppdrag for dem et prosjekt for å se på en mulig utbedring av toalettfasiliteter, ventilasjonsanlegg og utviding av lokalet, sier Even Berge, avdelingsdirektør for Eiendomsavdelingen ved Universitetet i Bergen (UiB). Han sier det kom av et ønske om å ha et sosialt lokale for studentene ved fakultetet, men at økonomi har stoppet utviklingen. – Vi er avhengige av at fakultetet bevilger penger før vi kan gjøre noe.

STUDVEST

23. oktober 2013

UTLENDINGER TAR FLEST DOKTORGRADER

LABER INTERESSE FOR ØKONOMIKURS

FIKK 52 000 KRONER FORDI HAN VAR ELDST

teknikk var alle de tolv personene som fullførte doktorgraden i vår utlendinger. På universitetets største ingeniørfakultet, Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi, er 76 prosent av dem som fullførte doktorgraden til sommeren fra utlandet. Det skriver Adresseavisen.

i Hordaland, for å tilby gratis kurs i personlig økonomi. Studentene er tildelt 22 000 kroner i støtte fra Barne- og likestillingsdepartementet, men bare to av elleve skoler har takket ja. – De har problemer med å finne tid til oss, sier prosjektleder Frank Burakeye til Bergens Tidende.

MTEnergi, med sine 25 år. Narjord lå hjemme og sov da sjekken skulle blitt utdelt, men fikk premien senere. Pengene kommer Winnie og Ragnar Mathisens høgskolefond, og deles ut til den eldste studenten i andre klasse på det som før het maskinlinja, skriver Universitetsavisa.

Ingen norske universiteter har så mange utlendinger blant dok- • Studentene som driver Økonomiformidlingen ved Norges • • NTNU-student Håkon B. Narjord fikk en sjekk på 52 000 kroner fortorgradskandidatene som NTNU i Trondheim. Ved Institutt for marin Handelshøyskole (NHH) har i år henvendt seg til videregående skoler rige uke. Begrunnelse: Han er den eldste studenten på programmet

ler

INGEN HAST. Stine Drotningsvik (t.v.) og Silje Marie Bentzen, lokallagsledere for Pedagogstudentene, mener regjeringen må tenke grundig gjennom endringer i lærerutdanningen.

– Lytt til studentene Pedagogstudentene ber Solberg-regjeringen høre på dem som selv tar lærerutdanning, og er skeptiske til tiltakene de vil innføre. Tekst: LARS E. MÅSEIDE og KARI-ANNE BØRVE Foto: JARLE HOVDA MOE

som om det er lagt opp til dårlig mental helse, sier driftsstyremedlem Haakon Skeie (t.h.).

setter stopper Han viser til at det nye rektoratet stiller seg svært positive til studentlokaler ved alle fakultetene. – Jeg tolker det slik at det er vilje både fra fakultetet og universitetsledelsen til en utbedring. Kommer pengene skal vi gjennomføre det, sier Berge. Å bruke odontologistudentenes gamle lokale, Munnhulen, vil ikke være aktuelt. Dette er fordi det bare er en liten del av et større bygg som ikke lenger er i bruk. – Skal man benytte én del av bygget må man beholde infrastrukturen i hele bygningen, med tanke på ventilasjon og rømningsveier. Det blir uforholdsmessig dyrt, sier Berge. Studentene har påpekt at strømanlegget har lav kapasitet, og at strømmen ofte går to til tre

ganger i løpet av en kveld. Dette mener Berge man må kunne finne en løsning på. – Når det gjelder strømforsyning har jeg bedt våre driftsmedarbeidere om at vi ser på mulige løsninger raskt.

– Når lærersatsingen gjennomføres håper vi at den nye regjeringen lytter til oss som har førstehåndskunnskap om hva lærerstudiet innebærer, sier Stine Drotningsvik. Sammen med Silje Marie Bentzen er hun lokallagsleder på henholdsvis Høgskolen i Bergen (HiB) og Universitetet i Bergen (UiB) for Pedagogstudentene, en underorganisasjon i Utdanningsforbundet. Vil ha bedre kvalitet Både Bentzen og Drotningsvik er positive til en femårig master, og syns det er bra at den nye regjeringen vil satse på lærerne. Likevel mener de at lærersatsingen har påfallende lite vektlegging av hvilke grep man kan gjøre i selve lærerutdanningen for å bedre kvaliteten. – Regjeringen vil heve inntakskravene til utdanningen fra 3 til 4 i norsk, matte og engelsk, men har et manglende fokus på hva som kreves av studentene, sier Drotningsvik. Kristin Vinje, stortingsrepresentant for Høyre og medlem i Kirke-, utdannings- og for-

REGJERINGEN ØNSKER

• Femårig masterløp. • Å øke karakterkravene fra 3 til 4 i norsk, engelsk og matte. • Å øke den resultatbaserte finansieringen.

skningskomitéen, sier endringene de vil innføre er grundig gjennomtenkt. – Vi har tett kontakt med en rekke fagmiljøer om de endringene vi foreslår for vår politikk. Vi har høye ambisjoner for skolen, og da må vi heve kvaliteten i utdanningen og konsentrere innsatsen, sier hun. – Øker status Vinje mener tiltakene vil bedre både lærerne og utdanningene,

det kan føre til at lærestedene utdanner flere som ikke er egnet som lærere. De vil heller legge til rette for bedre bruk av skikkethetsvurdering, som skal vurdere om en student er egnet til yrket. – Grunn til skepsis Terje Skyvulstad, nestleder i Utdanningsforbundet, syns det er bra at den nye regjeringen vil satse på skolen, men er også kritisk til noen av tiltakene. – Vi har jobbet lenge for å få på plass masterløp i utdanningen, så det er vi fornøyde med. Det å øke karakterkravet har vi ikke tatt stilling til ennå, men å bare øke kravet alene er feil, sier han. Skyvulstad savner blant annet tiltak mot frafall blant

Vi har høye ambisjoner for skolen, og da må vi heve kvaliteten i utdanningen Kristin Vinje, stortingsrepresentant for Høyre

og peker på at andre land har gjort lignende grep med hell. – En femårig master vil heve kvaliteten på utdanningen, øke statusen, og resultere i at lærerne har mer kunnskap når de er ferdigutdannet. Økt karakterkrav vil tiltrekke seg faglig sterke kandidater og bidra til å gjøre det mer attraktivt å komme inn på utdanningen, sier Høyrepolitikeren. Solberg-regjeringen ønsker også å heve den resultatbaserte finansieringen til lærestedene. Drotningsvik og Bentzen tror

nyutdannede lærere, og vektlegging av at lærerne skal få mer tid til å utføre kjerneoppgavene sine. Han mener også kritikken mot den resultatbaserte finansieringen er berettiget. – Det er grunn til å være skeptisk til å øke den resultatbaserte finansieringen, da dette kan hindre lærestedene å planlegge langsiktig. Det kan også føre til et for sterkt fokus på studiepoeng, og at andre områder blir neglisjerte, ser han.

23. oktober 2013

STUDVEST

NYHET

SKAL KURSES. Kommunikasjonsavdelingen ved UiB henter inn eksterne selskaper for å gjøre universitetet bedre til å håndtere mediene. Oppstarten skal etter planen skje vinteren 2014, og vil foregå i form av seminarer og kurs.

UiB kjøper PR-tjenester

Universitetet skal kjøpe hjelp til mediestrategi, forskningsformidling og skriving av tekst, og møter motbør hos sine egne. Tekst: ANDERS SÆTRA Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

I et offentlig anbud etterlyser Universitetet i Bergen (UiB) tre selskaper som kan hjelpe dem med hvordan de fremstår i mediene. I anbudet heter det: «Vi ønsker å knytte til oss totalt tre leverandører som kan levere kurs på hvert sitt spesialfelt: Mediestrategi for ledere, forskningsformidling og skriving av tekst.» – Vi vil satse på formidling. Det er en viktig del av samfunnsoppdraget til universitetet, og vi vil derfor knytte til oss ekstra kompetanse. Dette har vi kompetanse på i kommunikasjonsavdelingen fra før, men vi etterlyser ekstra spisskompetanse på noen spesialfelter, sier Ingar Myking, kommunikasjonssjef ved UiB. Høy terskel for formidling Avtalen skal i første omgang gjelde for to år. Hvor mye det

vil koste vet ikke Myking før avtalen er inngått. Initiativet kommer fra kommunikasjonsavdelingen, og er et tilbud til fagmiljøer som selv ønsker å prioritere medietrening eller skrivekurs. – Vi får tilbakemeldinger fra både forskere og medier på at terskelen for å formidle faget sitt i media kan være høy, og vi ser at trening gjør folk bedre. Dette blir en utvidelse av tilbudet, sier Myking. – Hva slags tilbydere er dere ute etter? – Hvis et PR-byrå kan tilby dette vil det fungere fint, men dette er ikke en PR-avtale. Vi er ute etter folk som kan tilby gode kurs på de enkelte områdene. I

gjennom en anbudsprosess er det for å gjøre det på en økonomisk forsvarlig måte, sier Myking. – Underlig Jostein Gripsrud, professor ved Institutt for informasjonsog medievitenskap ved UiB, er kritisk til kommunikasjonsbyråenes inntog i offentlig sektor, og peker på at Universitetet i Oslo tidligere i år inngikk en rammeavtale med et PR-byrå. – Dette anbudet ligger litt i samme gate, fordi det har elementer som handler om behovet for strategisk kommunikasjon. Problemet er hva som skal være grunnlaget for denne kommunikasjonen. Hva er det de skal lære, og hva er hensikten

Jeg lurer på hvorfor de ikke har kontaktet oss, og hvorfor det ikke er folk i kommunikasjonsavdelingen som kan gjøre dette Jostein Gripsrud, professor ved Institutt for informasjonsog medievitenskap ved UiB

utgangspunktet ser vi etter tre forskjellige. – Hadde det ikke vært mulig å finne denne kompetansen internt? – En del av kompetansen har vi på universitetet, men vi vil gjøre tilbudet enda bedre ved å øke tilgangen. Når vi gjør dette

i henhold til det som skal være universitetets oppgave? Det er et spørsmål om hva slags forhold universitetene skal ha til den omseggripende «PR-ifiseringen» av offentlige institusjoners kommunikasjon. Samtidig undrer han seg over hvorfor kommunikasjons-

avdelingen ikke har søkt hjelp hos han og kollegaene. – Vi har folk på vårt eget institutt som turnerer land og strand for å lære folk å skrive. Vi har en sakprosaprofessor, vi har retorikkspesialister og spesialister på journalistikk, radio og TV. Jeg lurer på hvorfor de ikke har kontaktet oss, og hvorfor det ikke er folk i kommunikasjonsavdelingen som kan gjøre dette. Jeg kan ikke si det 100 prosent sikkert, men jeg tror ikke vi har fått noen henvendelse, sier Gripsrud, og legger til: – Hvorfor de tror private tilbydere skal kunne levere et bedre tilbud enn oss, både faglig og med tanke på hva som er kommunikasjonens hensikt, syns jeg er litt underlig. Åpenhet og innsikt Medieforskeren forstår behovet for å tenke strategisk rundt kommunikasjon, men er likevel kritisk til den generelle utviklingen. – Det er åpenbart at man må tenke strategisk når det gjelder institusjonens kommunikasjon med omverdenen. Men hvis alle tenker strategisk, hva blir det da igjen av andre prinsipper som er vel så viktige, som åpenhet, gjennomskinnelighet om beslut-

ninger og publikums innsikt i hva som foregår? Det reiser noen store bekymringer som jeg ikke er sikker på om private tilbydere er de beste til å vurdere. – Uheldig utvikling Kristian Bjørkelo, førstekonsulent ved Det humanistiske fakultet ved UiB og forfatter boken «Gi meg en scene!», om blogging i Norge, mener i likhet med Gripsrud at ressursene burde vært funnet i eget hus. – I all hovedsak handler dette om kursing, og det er bra at både kommunikasjonsavdelingen og ledelsen får kursing og eksterne perspektiver. Men ledelsen burde benyttet seg av interne ressurser, det er derfor vi har en kommunikasjonsavdeling. Det må vi ikke glemme. Han er også kritisk til den generelle utviklingen rundt kommunikasjon i offentlige institusjoner. – I dagens markedsorienterte og mediestyrte verden har det dessverre blitt slik at form og presentasjon er viktigere enn innhold. Dette er både naturlig og uheldig. Universitetet bør kunne mestre og vektlegge innhold og budskap. Vi er en kunnskapsbedrift.

STUDVEST

23. oktober 2013

NYHET

Satser mer på markedsføring

BRUKER NETTET. UiB og Christen Soleim driver mye markedsføring på nett, både i sosiale medier og via søkemotorer. Til sammen bruker universitetet 4,9 millioner kroner på studentrekruttering og markedsføring.

Lærestedene bruker stadig mer penger på markedsføring for å tiltrekke seg nye studenter. Unødvendig, mener seksjonsleder ved NHH. Tekst: DANE LUNDBERG Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

Ved Universitetet i Bergen (UiB) har satsingen på markedsføring for å tiltrekke seg nye studenter steget gradvis. Budsjettet for 2013 viser at 4,9 millioner kroner er satt av til «studentrekruttering og informasjonstiltak», mens beløpet senest i 2008 lå på tre millioner. Ifølge Christen Soleim, direktør ved studieadministrativ avdeling ved UiB, dreier dette seg mer om en formuleringsendring enn om en omfattende storsatsing. – Dette er ikke en reell økning, men skyldes en endring i måten å stille opp budsjettet på. Fra 2011 summeres midler

brukt til studentmottak, prosjektet Utdanning i Bergen og studentrekruttering under én samleoverskrift, kalt «studentrekruttering og markedsføring». Stoler på egen kompetanse Han presiserer at UiB i størst mulig grad selv tar hånd om egen markedsføring. – I denne posten ligger utgifter til nettverksarbeid, velkomst for nye norske og internasjonale studenter, deltakelse på utdanningsmesser, presentasjonsbesøk i videregående skoler, produksjon og distribusjon av informasjonsmateriell og rene markedsføringstiltak. Når det gjelder markedsføring brukes det mest midler på annonsering fokusert mot søkemotorer og sosiale medier, hovedsakelig Facebook. Handelshøyskolen BI har lenge vært blant dem som bruker mest penger på egenreklame. Kommunikasjonsdirektør Christian-Marius Stryken bekrefter at BI har for vane å samarbeide med eksterne aktører.

– Vi har en tradisjon for å lage annonsekampanjer hvert år i samarbeid med Try (reklamebyrå, journ.anm.). I fjor brukte vi totalt 23,5 millioner på markedsføring for heltidsstudier, men når det gjelder bruk av PR-byråer benytter vi oss kun i liten grad av ekstern bistand dersom det er behov for det.

Per dags dato bruker vi så å si ikke penger på å annonsere i Norge, sier Drange. Han er skeptisk til trenden med omfattende markedsføring ved utdanningsinstitusjoner. – Jeg tror institusjonene driver nullsumspill med all denne egenreklamen. Om samtlige universiteter hadde kuttet all annonsering og kampanjer i

Jeg tror institusjonene driver nullsumspill med all denne egenreklamen Eivind Drange, seksjonsleder for markedsføring ved Norges Handelshøyskole

Bruker penger internasjonalt Eivind Drange er seksjonsleder for markedsføring ved Norges Handelshøyskole. Der bruker de mest penger på utenlandske studenter. – Det er vanskelig å definere hvor skillelinjen mellom egenreklame og ren informasjon går, men budsjettet vårt for markedsføring i Norge har holdt seg relativt stabilt de siste årene, mens vi har brukt mer på å profilere oss internasjonalt.

morgen, våger jeg å påstå at vi ikke hadde sett noen merkbare endringer i antall søkere, selv om det selvsagt er viktig å sørge for at potensielle studenter får tilstrekkelig informasjon. – Ingen spesiell strategi Sonja Irene Dyrkorn, utdanningsdirektør ved Høgskolen i Bergen, kan fortelle om en lignende utvikling som ved UiB. – Utover det samarbeidet vi har med Utdanning i Bergen

bruker vi ikke store midler på egenreklame, bortsett fra det aller mest elementære, altså brosjyrer og informasjon på sosiale medier. Hun sier at midlene som brukes på markedsføring øker i takt med at høgskolen tar inn flere elever. – At vi de siste årene bruker litt mer på informasjon skyldes utelukkende at vi tar inn flere studenter enn før, og er ikke underordnet noen større strategi. Samtidig gir utvidelsen av høgskolen oss en unik mulighet til å få litt gratis reklame, og det er en mulighet vi har benyttet oss av, sier Dyrkorn.

23. oktober 2013

STUDVEST

NYHET

IKKE RISIKOFRITT. Førsteamanuensis Alf Gunvald Nilsen har vanskelig for å forstå hvorfor så mange velger å hetse akademikere og andre som uttaler seg på nett. – Jeg lurer på om noen av dem som uttrykker seg i kommentarfelt og lignende skjønner at det de gjør faktisk har en innvirkning på folks liv, sier han.

– Nekter å la meg kue

UiB-forsker Alf Gunvald Nilsen ble truet etter å ha kritisert Frp i The Guardian. Han er lei av det hatske debattklimaet som herjer på nett. Tekst: ANDERS SÆTRA Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

Hva tenker du om forholdene for akademikere som vil ytre seg i offentligheten i Norge? Som akademiker bør man være levende opptatt av samfunnet som helhet. Men vi ser en kultur i Norge der det nærmest blir sett på som legitimt å uttrykke hat til samfunnsdebattanter. Da tenker jeg ikke bare på mitt tilfelle, men også på hvordan kvinnelige debattanter blir behandlet. Her er det snakk om direkte angrep, volds- og drapstrusler. Det kan se ut som om det legges lag på lag: Hvis en debattant for eksempel er både kvinne og muslim, virker det som om det legitimerer en form for hat og kneblingsforsøk som er skammelige, og det er et demokratisk problem. Jeg mener vi er vitne til en samfunnsutvikling hvor vi virkelig trenger at forskjellige

meninger kommer frem, og at folk kan delta i ordskiftet uten å sette sin egen trygghet i fare. Hvorfor mener du at det er ekstra viktig å ytre seg nå? Jeg mener at det globale samfunnet er inne i en ekstremt sterk brytningstid, der prosesser som finner sted langt borte i geografisk avstand får veldig sterk innvirkning på oss på forskjellige måter. Da tror jeg at vi trenger masse ressurser, både intellektuelle, normative og politiske, for å kunne forholde oss til de prosessene på en informert måte. Vi har ikke råd til å være uvitende når samfunnet vårt endrer seg på den måten det gjør, og når endringene er så globale er i sin karakter. Derfor trenger vi mer demokratisk rom. Hvordan mener du utviklingen er? Blir det verre eller bedre? Det er ikke så lenge siden det var et oppslag i Universitetsavisa om andre forskere som har fått trusler, og jeg tror at en del av det som har skjedd her er at det blir mer intenst på grunn av de mulighetene internett gir til å sende anonyme trusler og finne

ut ting om personene som uttaler seg. Det er en kombinasjon av anonymitet og tilgjengelighet som gjør at internett stiller noen nye betingelser for hvordan en kan prøve å kneble folk. Hva tenker du om at politikere krever sanksjoner fra et universitetet overfor sine ansatte, slik Christian Tybring-Gjedde gjorde overfor UiB tidligere i høst? Jeg tenker ikke noe annet enn det Thomas Hylland Eriksen ga uttrykk for i respons på den kommentaren som kom, som er at her er det snakk en stortingsrepresentant som virkelig ikke har skjønt hva det grunnleggende begrepet akademisk frihet innebærer. Det er urovekkende, men da skal vi også være glade for at de institusjonene vi er ved virkelig har skjønt det, og at de har bedre forstand enn enkelte av våre stortingsrepresentanter. Til syvende og sist dreier dette seg om vår forståelse av hva universitetet skal være. Jeg mener vi skal være et samfunnsuniversitet, det vil si et universitet som involverer seg aktivt i samtidens debatter, dilemmaer og konflikter.

Hvordan mener du at offentligheten er i Norge sammenlignet med andre land? Jeg har ganske bred erfaring med offentligheten i mediene i Storbritannia også, og man ser

tøff nok som den er, og det blir svært vanskelig å forholde seg til den saklige uenigheten som kommer når man står midt oppe i en storm av sjikane, hets og trusler.

Jeg tror folk begynner å bli forbannede over at det skal knytte seg så store kostnader til å delta i en debatt mye av det samme. Det er en utbredt kultur for sjikane og uttrykk for hat, spesielt da overfor folk som befinner seg til venstre i det politiske landskapet, har flerkulturell bakgrunn og er kvinne. Jeg kjenner mange som vegrer seg for å delta på grunn av det de opplever, fordi det blir for mye. Jeg tror ikke det er noe særnorsk fenomen, men noen ganger får en inntrykk av at det å gå fra den hetsende kommentaren til den faktiske trusselen er lavere her. Hva sier andre som har vært i lignende situasjoner om sine opplevelser? Jeg tror folk begynner å bli forbannede over at det skal knytte seg så store kostnader til å delta i en debatt. En debatt kan være

Hvordan vil du te deg i debatter fremover? Hvis jeg føler at jeg har noe relevant å si om noe, så kommer jeg til å si det. Jeg nekter å la meg kue av de som vil tvinge meg til taushet.

ALF GUNVALD NILSEN

• Førsteamanuensis ved Sosiologisk institutt ved Universitetet i Bergen. • Forsker på globale utviklingsspørsmål. • Fikk trusler på e-post etter at han skrev et debattinnlegg i The Guardian tidligere i høst, der han koblet Fremskrittspartiet med Anders Behring Breivik, fordi han tidligere var medlem av partiet. • Innlegget hadde tittelen «Norges urovekkende høyredreining».

STUDVEST

23. oktober 2013

NYHET

BI blir med i SiB til høsten BI-studentene har bestemt seg for å gå inn i SiB. Dermed får samskipnaden 2000 flere studenter fra høsten 2014. Tekst: KIM ARNE HAMMERSTAD

Nylig ble Markedshøyskolen med i Studentsamskipnaden i Bergen (SiB), og nå er det klart at også Handelshøyskolen BI blir med i samskipnaden fra neste høst. Det ble bestemt av et absolutt flertall av BI-studentene på deres generalforsamling torsdag 17. oktober. Det betyr også at BI får to representanter i Velferdstinget fra høsten 2014. Kritiske til treningskapasitet Torgeir Saue, leder for BI Studentforening (BIS), er glad for at generalforsamlingen stemte for medlemsskap. – Nå er det opp til administrasjonen å føre forhandlinger med SiB videre. Vi håper på det

beste og ser frem til medlemsskapet, sier han. Ett av de mest debatterte temaene på generalforsamlingen var treningskapasiteten til SiB. Noen studenter var kritiske til at kapasiteten allerede er sprengt, og at SiB Sentrum attpåtil skal legges ned til sommeren. Saue håper at samskipnaden vil finne gode løsninger.

ønsket å bli medlem hos oss. Det viser at de vurderer velferdstjenestene vi tilbyr som gode til å gjøre deres studiehverdag bedre, sier han. Knutsen er klar over problemet med treningskapasiteten, og bekrefter at det er noe SiB jobber med kontinuerlig. – En av våre prioriterte oppgaver er å få etablert et nytt

En av våre prioriterte oppgaver er å få etablert et nytt treningssenter som erstatning for SiB Sentrum når dette legges ned til neste sommer Per Kristian Knutsen, administrerende direktør i SiB

– Vi er klare over at de har en utfordring nå med tanke på kapasitet og nedlegging i sentrum, men håper og satser på at de klarer å finne en løsning på dette til høsten, sier han. – Positivt Administrerende direktør i SiB, Per Kristian Knutsen, synes det er positivt at BI går inn i SiB, og mene det er en tillitserklæring. – Jeg synes det var svært positivt at studentene ved BI

treningssenter som erstatning for SiB Sentrum når dette legges ned til neste sommer. Vi er i dialog om leie av lokaler for dette, og med BI som medlem vil vi kunne benytte det økte økonomiske handlingsrommet til å få dette på plass, sier direktøren. Glad styreleder Styreleder i SiB, Audun Kjørstad, er i likhet med Knutsen glad for at BI-studentene ønsker seg inn i SiB.

– Dette har vi ventet på lenge, og vi gleder oss til å ønske dem velkommen, sier han. Kjørstad tror at SiB vil stå enda sterkere med 2000 nye medlemmer i ryggen. – Med BI på laget har vi samlet alle de store utdanningsinstitusjonene i Bergen under samme paraply, og med en større medlemsmasse i ryggen stiller både samskipnaden og tillitsvalgte studenter sterkere i møte med stat og kommune, sier han. Styrelederen tror BI-studentene vil nyte godt av de velferdsgodene som SiB tilbyr, og mener det kan utgjøre en forskjell for studentene ved handelshøyskolen. – BI-studenter har verken bedre økonomi eller helse enn resten av studentpopulasjonen i byen, så dette er også en seier for den jevne BI-student som får ta del i velferdstilbudet i SiB, sier Kjørstad.

MEDLEMMER I SIB

• Universitetet i Bergen • Høgskolen i Bergen • Norges Handelshøyskole • NLA Høgskolen • Kunst- og designhøgskolen i Bergen • Bergen Arkitekthøgskole • Høgskolen Betanien • Haraldsplass diakonale høgskole • Skrivekunstakademiet • Markedshøyskolen • BI Bergen (fra høsten 2014)

v 10

16. oktober 2013

GENERALFORSAMLING

DEBATTHØSTEN 2013

Leserinnlegg: Maks 2500 tegn inkl. mellomrom. Kronikk: Maks 4500 tegn inkl. mellomrom. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til debatt@studvest.no, og legg ved et portrettfoto. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte tekster, samt å publisere innleggene på studvest.no.

MANDAG 11. NOVEMBER KL 16:00 TEGLVERKET, DET AKADEMISKE KVARTER GENERALFORSAMLINGEN ER ALLE SIB-STUDENTER OG FRIVILLIGE DET AKADEMISKE KVARTERETS HØYESTE BESLUTNINGSORGAN

PÅ KVARTERET HAR MULIGHET TIL Å

PÅVIRKE GJENNOM SIN STEMME

LEDIGE VERV I KVARTERSTYRET: 28.OKTOBER ER SØKNADSFRIST FOR VERVENE

PR-ANSVARLIG

DRIFTSANSVARLIG

PR-ansvarlig har hovedansvaret for hvordan Kvarteret framstår utad. Kvarteret skal promoteres helhetlig og i henhold til de strategier og profiler som er utarbeidet. PR-ansvarlig skal påse at Kvarteret til enhver tid er profilert og promotert i de kanaler nødvendig for å nå frem til Kvarterets målgrupper. PR-ansvarlig har ansvar for opprettholdelse av eksisterende annonseavtaler, og opprettelse av nye. PRansvarlig er kontaktperson for Pr-etaten og driftsorganisasjonenes pr-grupper. PR-ansvarlig har spesielt ansvar for forvaltning av Det Akademiske Kvarter som merkevare og at alle husets grupper og organisasjoner opprettholder merkevarene på en positiv og oppløftende måte.

Driftsansvarlig er hovedansvarlig for bar- og vaktdriften på Det Akademiske Kvarter. Dette innebærer overordnet ansvar for Skjenkegruppen og Vaktetaten, blant annet å jobbe for tilstrekkelig bemanning og opplæring. Driftsansvarlig er også ansvarlig for hele produktutvalget til Kvarteret og har løpende kontakt med leverandører av mat- og drikkevarer. I tillegg har Driftsansvarlig en sentral rolle opp mot kontrollmyndigheten i Bergen Kommune. Vervet som Driftsansvarlig setter deg i kontakt med både private og offentlige aktører, og gir deg et godt bilde på hvordan en stor og kompleks organisasjon driftes i praksis.

FRIVILLIGANSVARLIG Som Frivilligansvarlig må du ha et brennende engasjement for å gjøre det enda bedre å være frivillig på Kvarteret. Du har ansvar for medlemspleie og intern kompetanse, samt å sørge for at man opprettholder et godt arbeidsmiljø blant alle som jobber på huset. Som Frivilligansvarlig har du også ansvar for at man har en god rekrutteringsprosess ved semesterstart, hvor du har det overordnede ansvaret når det kommer til planlegging og gjennomføring. Som Frivilligansvarlig har du i tillegg ansvar for Kvarterets Personalgruppe og kvarterets juridiske gruppe (Rettsvesenet).

EKSTERNANSVARLIG Eksternansvarlig har ansvaret for å holde kontakten med alle de som arrangerer på Kvarteret. Det innebærer ansvaret for den daglige kontakten med Kvarterets driftsorganisasjoner. Eksternansvarlig er hovedansvarlig for fordeling og disponering av Kvarterets rom og ressurser i henhold til gjeldene retningslinjer, koordinering og samarbeider med produksjonsansvarlig. Denne stillingen gir en god mulighet til å bli kjent med mennesker fra de fleste av Bergens studentorganisasjoner, samt flere profesjonelle aktører.

Les mer om generalforsamling og valg på kvarteret.no! For å bevise at man er student høsten 2013 må alle ta med gyldig studentbevis Det blir servert mat til alle oppmøtte

STUDVEST

16. oktober 2013

DEBATT Studvest søker

STUDVEST.no/meninger

Her finner du lederartikler, kronikker, kommentarer og leserdebatt

nye redaktører Styret i Studvest lyser for perioden 01.01.2014 til 31.12.2014 ut stillingene som ansvarlig redaktør og nyhetsredaktør Studvest er lokalavisen til nærmere 30 000 bergensstudenter, og kommer ut hver uke med et opplag på 8500. Rundt 50 medarbeidere sørger for å gi ut landets nest største studentavis 33 ganger i året. Avisen har fire redaktører ansatt på heltid. Redaktørene får gjennom arbeidet i Studvest en ledererfaring som er svært attraktivi arbeidslivet.

ANSVARLIG REDAKTØR har etisk, redaksjonelt og økonomisk ansvar for avisutgivelsen, og er pålagt å arbeide i samsvar med Studvests egne statutter, eget program og Vær Varsomplakaten. Vedkommende må være fortrolig med langsiktig og kortsiktig administrativt arbeid, og ha evnen til å motivere og lede sine medarbeidere.

NYHETSREDAKTØR er ansvarlig for Studvests nyhetsredaksjon. Evnen til å sile ut og grave frem nyhetsstoff er vektlagt, da redaktøren hver uke har ansvar for saksliste. Nyhetsredaktøren må også kunne organisere og lede nyhetsredaksjonen i dette arbeidet. God kunnskap til presseetikk er et krav. Kjennskap til studentlivet i Bergen er en fordel.

BEGGE REDAKTØRER blir ansatt i honorert 100 prosent stilling. Stillingene er på åremål på ett år. Søkere til begge redaktørstillingene skal legge ved et handlingsprogram som viser søkerens intensjoner og mål for stillingen og avisen. Her bør det spesielt fremheves offensive tanker om digital satsing. Handlingsprogrammet skal være på maksimalt tre A4sider for nyhetsredaktør og fem sider for ansvarlig redaktør. Erfaring fra media og/ eller organisasjonsarbeid er en forutsetning. God språkføring er helt nødvendig.

Spørsmål knyttet til stillingene kan rettes til ansvarlig redaktør Yvonne Røysted, telefon 55 54 52 06/ 406 27 587 eller e-post: ansvarlig.redaktor@studvest.no. Send elektronisk søknad med CV, dokumentasjon på relevant erfaring, arbeidsprøver og handlingsprogram til styret i Studvest på e-post: styret@studvest.no.

Søknadsfrist er torsdag 31. oktober

23. oktober 2013

DEBATT

NOE PÅ HJERTET? Har du sterke meninger er det rom for leserbrev og kronikker.

STUDVEST

23. oktober 2013

STUDVEST.no/meninger

Her finner du lederartikler, kronikker, kommentarer og leserdebatt

Tvitra ytringar Signe Elise @signii Det er seks rader med åtte lesesalplasser. Det er kun to plasser opptatt, også setter du deg rett ved siden av meg. Hva er galt med deg? Heidi Fuglesang @hfuglesang Klaging over lange lesedager før eksamen blir satt litt i perspektiv når man leser Malalas historie i @amagasinet. Vi studenter er heldige! Audun Kjørstad @kvitlauk Når skal denne regjeringa skjøne at dei ikkje berre kan forby alt dei ikkje likar? #lakrispiper #skattelister Tormod Bergersen @TormodBA Ble påkjørt av en syklist på vei ut av Klostergarasjen i Bergen. Er vel unødvendig å fortelle at det var syklisten som fikk mest vondt. Mikkel Grüner @mikkelgruner Akkurat når du ikke trodde Bergens Tidende kunne bli en eklere avis, er de FOR reservasjonsretten på lederplass. Eirik Berger @eirikberger Overskrift i forelesning på #nhh: “Hvordan hindre kunden i å fokusere for mye på pris”. #kynisme #markedsføring

Hvordan skal vi kunne representere deg best mulig? STUDENTDEMOKRATI BJØRN KRISTIAN DANBOLT LEDER AV STUDENTPARLAMENTET VED UNIVERSITETET I BERGEN

For at vi skal kunne representere studentene på en best mulig måte, er det viktig at vi er organisert på en best mulig måte. Ma ndag 28. oktober v il Studentparlamentet diskutere om vi skal revidere måten styrestudentene er organisert. Dette har vakt oppmerksomhet både i Studvest og På Høyden. I Studvest gis det et inntrykk av at vi i arbeidsutvalget ønsker å implementere styrestudentene inn i arbeidsutvalget til Studentparlamentet slik ordningen er på Universitetet i Oslo (UiO). Dette er ikke en modell vi i arbeidsutvalget har innstilt på enda, men det er en av fire forskjellige modeller som

Ingrid Ormevik @IngridOrmevik Har fri hver onsdag i lang tid fremover. UiB bare “vi vet hvor glad du er i tirsdagsfylla”. Heheheh. Ingerid O @IngeridOppedal Ting gutter på 13 kan spørre om i friminutt; “kor ofte har du sex Ingerid?” #sånnhardetblitt #lærerhverdag #lærerblikket Fredrik Punsvik @frepun Brud observert i sikkerhetskontrollen på gardemoen. Med brudekjole!

vil bli diskutert på mandagens studentparlamentsmøte. De tre andre organiseringsmodellene som vil bli diskutert på møtet er: UiB-modellen som slik ordningen er i dag, modellen de har på Norges tekniske-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og modellen de har på Universitetet i Stavanger (UiS). UiB-modellen er den ordning vi har i dag med to personer på heltid, samt at arbeidsutvalget til Studentparlametnet har fire personer på heltid. NTNUmodellen er at de to styrestudentene jobber heltid, men hvor 30 prosent går til universitetsstyrearbeid og 70 prosent er i jobb som organisasjonskonsulenter for arbeidsutvalget til det lokale Studenttinget. UiS-modellen er at styrestudentene mottar det samme styrehonoraret som resten av universitetsstyret. Dette tilsvarer en 30 prosent stilling, og ellers studerer de på fulltid. Hvis Studentparlamentet foretrekker en av de fire modellene, vil dette bli tatt opp som

en vedtakssak til møtet i november. Jeg vil presisere at det kun er universitetsstyret som kan endre styrestudentordningen, men en resolusjon fra Studentparlamentet på at vi ønsker en endring vil være et sterkt signal. Under hele saksprosessen har vi i arbeidsutvalget hatt en svært god dialog med dagens styrestudenter. For at både styrestudentene og Studentparlamentet skal kunne ivareta vårt mandat, som er å være studentenes øverste interesseorgan og representere alle studentene på en best mulig måte, er det viktig at vi alltid er organisert på en best mulig måte. Den siste av slike organiseringsdebatter var i januar i år, da det var en stor debatt internt i Studentparlamentet om vi skulle revidere valgordningen. Studentparlamentet vedtok da å endre valgreglementet, slik at det ble mulig å stille med rene fakultetslister. Denne endringen gjorde det mulig for HF-listen og Psykologisk Studentutvalgs

Liste å se dagens lys, noe som igjen har skapt et enormt løft i det lokale studentdemokratiet. Det at valgdeltakelsen økte fra 13 til 20 prosent er et bevis på det. Likevel har vi en vei å gå for at studentdemokratiet skal være best mulig organisert, slik at vi representerer alle studenter på universitetet på en best mulig måte. Derfor ønsker vi å løfte debatten rundt styrestudentene. For å finne ut hva utfallet blir anbefaler jeg deg å ta turen på mandagens studentparlamentetsmøte, i Storelogen på Kvarteret klokka 17. Din stemme vil bli hørt.

16. oktober 2013

STUDVEST

16. oktober 2013

NYHET

Vil fjerne fulltidsverv i UiB-styret Studentparlamentet ved UiB foreslår å kutte heltidsansatte studenter i universitetsstyret, og heller få dem inn i parlamentets arbeidsutvalg.

de tidligere studentene som har studert på siden. Det er jo fint hvis de har tid og kapasitet til det, men er det da nødvendig å gi dem en 100 prosent stilling, spør han. Fem av totalt ti styrestudenter siden 2009 har studert på siden, noen på fulltid og andre på deltid.

Tekst: HENRIK FLØ REISÆNEN Foto: JONAS J. EIAN

Ubrukt kapasitet Ingrid Foss Ballo satt som styrestudent fra 2009 til 2010. Hun mener det er problematisk at studentrepresentanter i styret studerer ved siden av vervet. – Når man får betalt for en fulltidsstilling bør man jobbe på fulltid også, sier hun. En annen grunn til at hun mener det er uheldig, er at tiden som brukes til å studere heller kan brukes til å jobbe med studentpolitikken. – Dersom styrestudenter studerer ved siden, viser det at de har en arbeidskapasitet som heller kunne vært brukt til studentsaker. Det er mer enn nok av ting å gjøre.

De to studentrepresentantene i universitetsstyret ved Universitetet i Bergen (UiB) er ansatt på fulltid, og får 286 000 kroner i året for jobben. Det kan det bli endringer på. Sosialdemokratisk liste i Studentparlamentet foreslår å fjerne fulltidsvervene, og heller se på muligheter for å få dem inn i parlamentets arbeidsutvalg. – Sakene Studentparlamentet og styrestudentene interesserer seg for er i stor grad overlappende. Vi ønsker at parlamentet diskuterer åpent om hva som er en optimal arbeidsfordeling, og om det er ønskelig med en alternativ løsning, sier representant for Sosialdemokratisk liste, Siri Knapskog. Øverste organ Universitetsstyret er UiBs høyeste organ, og det er her avgjørelsene i siste instans må fattes. Et eventuelt vedtak fra Studentparlamentet vil likevel være et sterkt signal til styret. Bjørn Kristian Danbolt, leder for arbeidsutvalget i Studentparlamentet, vil se til andre byer for å finne bedre løsninger. – Da er det mulig å se på hvordan de gjør det på andre universiteter. Universitetet i Bergen er unikt, med tanke på at vi er det eneste universitetet i Norge som har styrestudenter

Studerer foreløpig Heidi Fuglesang har sittet som studentrepresentant i universitetsstyret siden starten av dette semesteret. Foreløpig studerer hun samtidig ved Det juridiske fakultet. – Vi får se hvordan det går, så tar jeg permisjon fra studiene dersom jeg føler at det blir for travelt, sier hun. Fuglesang mener det at representanter får til å studere ved siden av ikke er det eneste som er relevant for spørsmålet om stillingen er en fulltidsjobb eller ikke, men også om arbeidsoppgavene er formålstjenlige og bør ligge under deres arbeidsområde.

Dersom styrestudenter studerer ved siden, viser det at de har en arbeidskapasitet som heller kunne vært brukt til studentsaker Ingrid Foss Ballo, tidligere studentrepresentant i universitetsstyret ved UiB

som sitter i en 100 prosent stilling, sier han. Danbolt sier det er et privilegium å ha to fulle stillinger for studentrepresentantene i styret, men mener samtidig at det kanskje ikke er nødvendig. – Det man må se på er hvor stor arbeidsmengde vervet innebærer. Tilsvarer det en hundre prosent stilling med seks møter i året? Det er mange av

– Det som vil være svaret på om man som studentrepresentanter bør sitte på heltid, er om man bruker så mye tid at det kan vurderes som en heltidsstilling. Der har jeg ikke noe svar ennå, så jeg er åpen for å se på denne vurderingen. Mye på kort tid Representant for de vitenskapelig ansatte i universitets-

UBETALT. Kristine Mo sitter i fagutvalget for historie ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Bergen, og mottar ikke betaling. – Dette har ikke vært tema i fagutvalget, sier Mo.

Betaler for å fylle verv Studentrepresentanter i råd og utvalg på Det humanistiske fakultet ved UiB får betalt. – Unødig insentiv, mener tidligere HFstudent fra Radikale Studenter. Tekst: SAMI SKOGSTAD Foto: GIA MINH NGUYEN

VURDERER ENDRING. Studentparlamentet ved UiB vil se på muligheten for å flytte på studentene i universitetsstyret, og muligens redus ere stillingsprosenten. F.v.: Hilde K. Moe, fakultet- og læringsmiljøansvarlig, Bjørn Kristian Danbolt, leder og internasjonalt ansvarlig, og Tommy Aarethun, nestleder og velferd- og miljøansvarlig.

styret, Peter M. Haugan, ser gode argumenter for at studentrepresentantene skal være ansatt på fulltid. – De bør ha større dekning enn oss, ettersom de bare sitter i ett år og derfor har mye å sette seg inn i på kort tid, sier han. Universitetsstyret vil sannsynligvis lytte til et eventuelt vedtak om endring. – Jeg er sikker på at jeg selv og mange i universitetsstyret vil høre på studentene dersom de foreslår en annen ordning. Det er jo studentene selv som best kjenner relasjonene mellom studentarbeid, og hva som er den riktige måten å gjøre det på, sier Haugan.

UNIVERSITETSSTYRET

• Øverste organ ved Universitetet i Bergen. • Vedtar strategier for forskning og utdanning ved universitetet. • Styremedlemmene får et honorar på omtrent 90 000 kroner i året. •Studentrepresentantene mottar en lønn på 286 000 kroner i året. • Studentrepresentantene er valgt av studentene og sitter i ett år.

STUDENTPARLAMENTET

• Universitetets øverste studentpolitiske organ. • Består av 25 valgte studenter. • Arbeider for å ivareta studentenes interesser. • Arbeidsutvalget er ansvarlig for parlamentets daglige drift.

Ser til andre byer Studenparlamentet vil se til hvordan andre universiteter organiserer seg. Universitetene i Oslo og Stavanger har helt andre løsninger enn UiB. Mens UiB har separate valg for styrestudentene og Studentparlamentet, forhandler listene i Universitetet i Oslos (UiO) studentparlament om styrestudentplassene ut ifra valgresultatet. – Studentdemokratiet sliter såpass med oppslutningen at å holde to valg ikke er noe vi kom-

mer til å gjøre med det første, sier Gabrielle Legrand Gjerdset, leder for Studentparlamentet ved UiO. Styrerepresentantene er en del av arbeidsutvalget. De jobber sammen om ansvaret for Studentparlamentet og følger handlingsplanen i fellesskap. – Den helhetlige tilknytningen man får til hva som skjer både i Studentparlamentet og universitetsstyret er veldig sterk, siden det ikke går gjennom noen mellomledd. Når man har en felles handlingsplan og et felles parlament kan det bli mer samstemt, sier hun. Ved Universitetet i Stavanger (UiS) har de to studenter i uni-

versitetsstyret som mottar normalt styrehonorar, og studerer på fulltid. I motsetning til ordningen i Oslo, kan ikke styrestudentene ved UiS sitte i Studentparlamentet. Eirik Faret Sakariassen er studentrepresentant i universitetsstyret ved UiS. Han ser ingen problemer med å kombinere vervet med studier. – Jeg er fulltidsstudent og mottar styrehonorar. Det går veldig fint å kombinere dette med studier. Vi har aldri hatt fulltidslønnede studentrepresentanter, sier han.

På et møte i Læringsmiljøutvalget i mars ble det bemerket at Det humanistiske fakultet (HF) ved Universitetet i Bergen (UiB) hadde «store problemer» med å få studentrepresentanter til å sitte i styrer og utvalg. I referatet står det at «løsningen har derfor vært at studentene blir betalt for dette arbeidet». Linnea Reitan Jensen, leder for Humanistisk studentutvalg, mener ikke problemet er så stort. – HF har ikke hatt store problemer med å skaffe studenter til slike organer, men det har vært en utfordring av og til. I dag er representasjonen svært god, sier hun. Representanter i instituttråd, utvalg for undervisning og internasjonalisering, og i programstyrer, betales. Deltakelse i fakultetsstyret og studiestyret lønnes av fakultetet, mens instituttet betaler for studentene på instituttnivå. – Unødig insentiv Seksjonssjef ved fakultetet, Ronald Worley, finner ordningen naturlig. – I alle offisielle utvalg får representantene kompensasjon

for møtetiden de bruker i institutt- og fakultetsorganene. Det kreves også at representantene stiller forberedt til møtene. Det skulle derfor bare mangle at representantene får betalt, sier Worley. Eldar Snilstveit, tidligere HF-student og aktiv i studentpolitikken gjennom Radikale Studenter, har et annet syn. – Jeg har forståelse for at vervene innebærer mye ansvarsfullt arbeid, og for at studentrepresentanter føler seg berettiget til betaling, men anser betalingsordninger som et unødig insentiv. Jeg har inntrykk av at de tunge vervene uansett er ettertraktede, siden de gir god uttelling på CV-en og ulike arbeidserfaringer, sier Snilstveit. – Profesjonalisert frivillighet Karl Henrik Sivesind, forsker ved Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor, beskriver hvordan visse typer

Derfor er Sivesind spesielt opptatt av grensen mellom frivillighet og profesjonalisering. – Dette dreier seg om i hvilken skala man driver organisasjonslivet. Det er ikke alle oppgaver som egner seg for frivillige, sier han. Samtidig advarer forskeren mot hvordan betaling av visse typer studentrepresentanter kan bety at andre mister frivillighetsgnisten. – Det kan potensielt virke demotiverende for andre hvis aktører som gjør lignende arbeid får betalt, mens de selv ikke får belønning, mener Sivesind. Delt syn på betaling På HF-fakultetet får ikke fagutvalgsrepresentanter betaling. Nestleder i fagutvalget for historie, Kristine Mo, kan i utgangspunktet forstå motivet for betalingsordninger. – Hvis man kan forsvare kompensasjonen med arbeids-

Det kan potensielt virke demotiverende for andre hvis aktører som gjør lignende arbeid får betalt, mens de selv ikke får belønning Karl Henrik Sivesind, forsker ved Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor

studentverv er så profesjonaliserte i formen at de kan legitimere kompensasjon. – Noen studentverv beveger seg utover det som assosieres med frivillig arbeid. Det er ofte snakk om svært ansvarsfulle verv, hvor beslutningene som tas har store økonomiske ringvirkninger. Arbeidet kan fort ligne på det som gjøres i bedrifter og store organisasjoner, sier han.

mengde, som forberedelser og møteaktivitet, kan jeg forstå det, sier hun. Hun er opptatt av å unngå at studenter betales for mindre, frivillige engasjement. Byrden skal være tung for å legitimere betaling, mener Mo. – Hvis dette ikke er tilfellet, kan jeg ikke forstå hvorfor representantene skal få betalt, og hvorfor den slags arbeid skal være noe annet enn frivillig.

Faksimile, Studvest nr. 26, 2013

Overraskende virkelighetsfjernt STUDENTØKONOMI

adele @fregnes Når jeg har eksamen på onsdag satser jeg på at det kommer et lyn av kunnskap og treffer meg i hodet også bare skriver jeg dritfort i transe

DEBATT

ANNA GJERTSEN LEDER AV VELFERDSTINGET I BERGEN

I forrige ukes Studvest gikk nyhetsjournalist Dane Lundberg langt i å hevde at vi studenter ikke har det vanskelig økonomisk. Vi er bare himla dårlige til å prioritere. Denne påstanden er ikke bare fullstendig virkelighetsfjern, den er også svært stigmatiserende mot alle studentene i Norge. Lundberg skriver: «Med et fornuftig budsjett, oppsparte penger fra sommerjobb og ikke altfor høye krav til sentrumsnær bolig er det mulig å leve som heltidsstudent». Dette får meg til å lure på følgende: Hva er et «fornuftig budsjett», hvor får du leiebolig til en pris som gjør at du kan leve på de månedlige utbetalte 7000 kronene fra lånekassen, og hvor mye bør vi tjene i løpet av en sommer? Skal som-

merferien kun være en mulighet for studenter til å legge seg opp penger? Videre skriver han: «Velger man å holde høyt tempo på utelivsfronten, samt unne seg jevnlige shoppingrunder og restaurantbesøk, burde det være en selvfølge at man også tar konsekvensene av det, gjerne ved å anskaffe fast inntekt.» Statistisk sentralbyrå sin undersøkelse «Levekår blant studenter 2010» avdekket at for

dentene aldeles ikke deltidsjobber for å kunne «unne seg jevnlige shoppingrunder», de jobber for å kunne betale husleia. For det andre går deltidsjobbingen i stor grad går på bekostning av studiene, og ikke minst muligheten til å kunne engasjere seg i en (student-)organisasjon. For det tredje har de fleste studenter deltidsjobber uten noen særlig relevans for studiene de går på. For en sykepleierstudent er det

lig lik rett til utdanning. Det er ikke alle som har mulighet til å jobbe ved siden av studiene, og det kan det være svært mange grunner til. En skal heller ikke forvente at alle foreldre har mulighet til å bidra til studentøkonomien. Det vi trenger er et løft i studiestøtten.

STUDVEST

16. oktober 2013

STUDVEST.no/meninger

Kommentar. Det klages mye over studentøkonomien, men faktum er at vi må gå noen runder med oss selv før vi legger all skyld på dårlige støtteordninger.

Dyr virkelighetsflukt DANE LUNDBERG

Det er ikke alle som har mulighet til å jobbe ved siden av studiene, og det kan det være svært mange grunner til første gang så står studiestøtten for mindre enn halvparten av studenters disponible inntekt. Den viste også at ni av ti studenter i Norge jobber ved siden av studiene. Faktum er altså at flertallet av studentene i Norge jobber ved siden av studiene. Påstandene til Lundberg faller på sin egen urimelighet. For det første har de fleste stu-

kjemperelevant å ha en deltidsjobb på et sykehjem, men den samme jobben er ikke spesielt relevant for en student i sammenliknende politikk. Problemet med å hevde slike ting som Lundberg gjør i sin kommentar, er ikke bare at det er kategorisk uriktig, men det angriper også et av de viktigste prinsippene vi har i Norge, nem-

Nyhetsjournalist

De siste årene har det florert med artikler om hvor katastrofal den norske studentøkonomien er. Studenter har ikke hatt mindre å leve for siden 1975, og kombinert med et stadig hardere boligmarked er det lett å forstå frustrasjonen blant mange av dagens studenter. Men midt oppi det hele må det være lov til å være litt selvkritisk. For hvor mange av oss kan egentlig utelukkende skylde på Lånekassen hver gang vi må stramme beltet enda et hakk? Må vi ikke selv ta høyde for at det til tider prioriteres, skal vi si lite rasjonelt, rundt vårt eget forbruk? Det er en lett situasjon å kjenne seg igjen i. Det var den lørdagen du skulle ta det rolig, lese deg opp på pensum og ta deg tid til en treningsøkt. Være konstruktiv, rett og slett. Så ringer en kompis og lurer på om du har tid til en pils eller to. Selvsagt har du det, hva er vel én, maksimum to pils? Man vil jo ikke være usosial heller. Flere timer senere sitter du der med flere tomme ølglass foran deg enn du kan forklare, og konstaterer at den konstruktive lørdagen er lagt på is til neste helg. Enda verre blir det når kontooversikten dagen etter viser at gårsdagens utskeielse ble langt dyrere enn du våget å håpe på. Du tenker at alle må få kunne skeie ut litt fra tid til annen, og at det gjelder å ikke la det

skje for ofte, og så går det en uke og du ryker på nøyaktig samme smell helgen etter. Studenttilværelsen har aldri vært særlig glamorøs, og det vil neppe endre seg med det første. Men i forhold til i andre land har ikke norske studenter det ille. Universitetene i Norge

surt å svelge, men gjør oss ikke spesielt utsatte i europeisk målestokk. Snarere tvert imot.

det være en selvfølge at man også tar konsekvensene av det, gjerne ved å anskaffe fast inntekt.

Med et fornuftig budsjett, oppsparte penger fra sommerjobb og ikke altfor høye krav til sentrumsnær bolig er det mulig å leve som hel-

Så spørs det hvor mye forholdene endres i årene som kommer. I statsbudsjettet som ble lagt frem denne uken har de rødgrønne gått inn for å øke studiestøtten med 11 000 kroner i året, men ikke sprett champagnen riktig ennå. Boligmarkedet viser ingen tegn til å mykne med det første, og det er ikke utenkelig at bolighaiene vil justere leien de krever i takt med at studentene blir hakket mer betalingsdyktige. Så lenge det ikke foretas et skikkelig i løft også med tanke på student-

Må vi ikke selv ta høyde for at det til tider prioriteres, skal vi si lite rasjonelt, rundt vårt eget forbruk? har ikke like stor prestisje som kjempene i USA og England, men så koster de ikke et helt huslån å studere ved heller. Å legge drømmen om heltidsstudier på hylla og skaffe seg en deltidsjobb er kanskje

tidsstudent, men det krever mer selvdisiplin enn de fleste av oss klarer å mønstre. Velger man å holde høyt tempo på utelivsfronten, samt unne seg jevnlige shoppingrunder og restaurantbesøk, burde

Hvem er akademias rikeste?

Hver uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

boliger, vil det å betale for husrom fortsette å spise opp en betydelig del av busjettet i årene som kommer. Særlig hvis man skal opprettholde et allerede kunstig høyt forbruk ved siden av studiene. Oppfordringen til å kutte ned på utelivsforbruket kan sikkert virke i overkant pedantisk, men faktum er at de fleste av oss med fordel kunne strammet inn på det som må sies å være en overdreven drikkekultur blant norske studenter. Særlig når vi jevnlig minner hverandre på hvor dårlige kår vi egentlig har.

Illustrasjon: LINN JEANETTE FYLKESNES

Studenter på syre

I 1985 ga Studvest leserne en liste

Mot slutten av 1990-tallet regis-

over inntektstoppen i akademia. Under seksjonene «Administras-

trerte Utekontakten at studenter hadde fått et mer liberalt forhold til

jons-toppen», «Akademiker-toppen» og «Kjendis-studentene», fikk alle vite inntekten og formuen til

narkotika. Særlig ecstasy var vanlig, ifølge politiet. Studvest fikk tak i de to anonyme psykologistudentene

de utleverte. Artikkelen er signert Gunnar Grendstad, nå institutt-

«Hilde» og «Line», som kunne fortelle at studentene, dem selv inklud-

leder ved Institutt for sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen, og Atle Andersson, som er

ert, i techno-undergrunnsmiljøet jevnlig brukte ecstasy, speed, hasj og syre.

journalist i Bergens Tidende. 17. oktober 1985

15. oktober 1997

Faksimile, Studvest nr. 26, 2013

23. oktober 2013

STUDVEST

AKTUELT

– Bare toppen av isfjellet Eksperten

• Navn: Tina Søreide. • Doktorgrad i økonomi fra Norges Handelshøyskole.

• Forsker ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen. • Har jobbet med korrupsjon, blant annet for Verdensbanken og Transparency International.

KORRUPSJON I NORGE

• Bergenspolitikeren Jan Sverre Stray fra Høyre er tiltalt for grov korrupsjon. Politiet mener han har tatt betaling for å påvirke en reguleringssak. • Den norske produsenten av mineralgjødsel, Yara, har vært siktet for grov korrupsjon siden 2011. • Selskapet er nå siktet for korrupsjon i Libya, India og Russland, og kan få den største boten noen gang ilagt et norsk foretak. Kilde: dn.no

– KAN IKKE TA ALT. Forsker Tina Søreide mener man ikke kan sikre seg helt mot korrupsjon. – Et effektivt byråkrati må være basert på tillit, sier hun.

Det er kun en liten del av korrupsjonssakene i Norge som blir avdekket, mener Tina Søreide, postdoktor ved Det juridiske fakultet. Tekst: JONAS TJELDFLAAT Foto: JULIE BJELLAND BUER

Hva er definisjonen på korrupsjon? Det er handel i beslutninger som ikke skal være til salgs. Det handler om at man misbruker tilliten man har i kraft av sin stilling til å oppnå en personlig fordel. Eller så prøver man å påvirke noen i en slik stilling ved å tilby en bestikkelse. I Norge trenger man bare bevis for én av sidene for at noen skal bli dømt for korrupsjon. Hvordan kan man bevise at det er snakk om korrupsjon? I mange saker kan det bevises at noen har mottatt noe, men man må også bevise at noen har hatt til hensikt å påvirke. Det kan være vanskelig. Det er ofte et eller annet hensyn man kan legitimere påvrkning med, og da holder ikke beviset. Det store problemet er at beslutninger blir annerledes enn de ellers ville blitt, ikke at en person mottar penger.

Hvor utbredt er korrupsjon i Norge? Norge kom godt ut av en europeisk undersøkelse om korrupsjon fra 2012. Vi har relativt gode kontrollinstanser. Det handler om å ha systemer som fungerer, men holdninger betyr også mye. Når det er lite korrupsjon er det også mindre aksept for det i befolkningen, og da er det mer sannsynlig at det blir avdekket. Er det sannsynlig at det finnes mørketall? Vi kan ikke ha full kontroll på alt, siden et effektivt byråkrati må være basert på tillit. Når korrupsjonssaker dukker opp, kan det også være et tegn på at ting fungerer. Sannsynligvis er det mange uoppdagede saker. Paradokset er at i land med mye korrupsjon vet «alle» hvem som

Hvordan er straffenivået her i forhold til andre land? Strafferammen er ti år for grov korrupsjon, men ingen har så langt fått så lang straff. I land som ligner Norge ligger straffenivået ofte mellom ti og 20 års fengsel. I USA ble en politiker dømt til 28 års fengsel for korrupsjon for ikke så lenge siden, så der er det en mye høyere strafferamme. I Norge praktiseres ikke så høye straffer, men korrupsjonsproblemet er likevel mindre her enn de fleste andre steder. I hvilke sektorer er korrupsjon vanligst? Det er et risikomoment i alle sektorer, men internasjonalt er det typisk bygg og anlegg, produksjon av naturressurser, samferdsel og forsvaret som er utsatt. Innkjøp til forsvaret inngår ofte

Det gikk så lang tid før vannverkssjefen ble avslørt at man kan spørre seg hva annet som foregår i Norge uten at det blir anmeldt er korrupt, mens i Norge, hvor vi har mer gjennomsiktighet og innsynsregler, er det nesten umulig å vite hvem man ikke kan stole på. Det er nok bare toppen av isfjellet som kommer frem i rettsvesenet, men vi vet ikke hvor stort isfjellet er.

i et diplomatisk spill, der det for eksempel kjøpes mer utstyr enn nødvendig. I Norge har vi hatt en del saker knyttet til bygg og anlegg med offentlige midler.

Hva er det verste Norge har opplevd av slike saker i nyere tid? Vannverkssaken i 2010 fra Romerike er en av de største sakene vi har hatt. Sjefen for vannverket hadde tappet etaten for penger, og brukt dem til å dele ut gaver. Blant annet ga han en landingsplass for helikopter til politiet, og han ble en mektig person i lokalmiljøet. Han hadde også kjøpt seg et stort privat jaktparadis i Sør-Afrika for pengene. Til slutt ble han dømt til syv år og seks måneders fengsel, men det gikk så lang tid før han ble avslørt at man kan spørre seg hva annet som foregår i Norge uten at det blir anmeldt. Er det mer eller mindre korrupsjon i Norge enn før? Vi ser at det får mer oppmerksomhet fra politiet enn før. Det er en del press fra USA for å ta tak i problemet i Europa. Jeg mener ikke at vi skal ha et amerikansk straffesystem, men amerikanerne er flinke til å ta tak i korrupsjon. Det henger nok sammen med en amerikansk tradisjon for å beskytte konkurranse i markedene, selv om vi nå ser at de har store utfordringer knyttet til finansregulering.

m m agasinet

KLOSTERHAGENS PERLER

VELKOMMEN. Når du ankommer Klosterhagen Hotell står Lisbeth Fotland klar for å sjekke deg inn. Språkkunnskaper skorter det ikke på, noe som gjør henne til en ypperlig resepsjonist. Hun vil likevel vente litt med å søke jobb. - Jeg vil føle meg litt tryggere først, slik at jeg slipper å spørre hele tiden, sier hun.

INGELIN MOLTU FRÆKHAUG Tekst

SIMEN AUGUSTIN Foto

HOTELL I SÆRKLASSE

I historiske omgivelser på Nordnes ligger et hotell litt utenom det vanlige. Her får mennesker som føler de trenger det øve seg på å takle arbeidslivet.

På Klosterhagen Hotell går ting sin vante gang. Tomme, men tilgrisede frokosttallerker ryddes bort, nyvasket sengetøy er i ferd med å erstatte gårsdagens, og gjester sjekkes ut og inn. Tvers over gaten fra hotellet har flere kvinner samlet seg ved Amalie Skram-statuen for å protestere mot den nye regjeringens enighet om abortreservasjonsrett for leger, iført symbolske røde strømper. Resepsjonist Lisbeth Fotland har ikke tid til å få med seg den røde protesten, for hun er i full gang med å sjekke ut et tysk par som har overnattet på Nordnes' mest sjarmerende hotell. De tyske gjestene har problemer med å forstå hvordan bankkortterminalen fungerer, og loses gjennom det ved hjelp av Lisbeths stødige tysk. Gjestene betaler, smiler og takker for seg, og drar avgårde. Rampestreker på tysk Da hun fylte 21 år flyttet Lisbeth fra Bergen til Frankfurt am Main i Tyskland, hvor hun jobbet i to år som aupair. Barna hun passet snakket norsk, men skiftet over til tysk da de planla rampestreker. – Jeg fant fort ut at jeg burde lære meg tysk, sier Lisbeth og ler.

Hun plukket opp mye av språket fra talkshow de viste på TV i Tyskland. – Det var som Ricki Lake, bare på tysk. Han sa dét, og hun sa dét, og plutselig var det nesten slosskamp. Jeg føler faktisk at jeg lærte mye av språket der, men det var kanskje ikke det fineste språket, smiler hun. Tysken kommer godt med når hun nå jobber som resepsjonist på Klosterhagen Hotell. En jobb som har gitt henne bedre selvtillit, større trygghet, og gjort henne mer glad og fornøyd med seg selv. Hotellet er et arbeidstreningsprosjekt i regi av ALF as, senter for arbeidslivsforberedelse i Bergen. Sliten på en god måte Lisbeth er én av omkring 300 mennesker som er i jobbtrening gjennom ALF, grunnet lengre opphold fra arbeidslivet. Gjennom treningen får mennesker som sliter eller har slitt med psykiske lidelser, eller sosiale og rusrelaterte problemer oppfølging, trening og tilpassing, slik at de igjen skal bli rustet til et vanlig arbeidsliv. På grunn av vanskelige hendelser i privatlivet, falt Lisbeth for noen år siden utenfor arbeidslivet. Hun følte seg sliten, utmattet, og orket etter hvert nesten

ikke gå utenfor døren. I dag, over ett år inn i arbeidet på hotellet, kjenner hun seg sliten på en ny og bedre måte. – Det er kjekt å føle at jeg blir sliten fordi jeg har gjort noe, og ikke fordi jeg ikke har gjort noe. Man blir sliten av dét også, sier hun. Lisbeth har gått på både folkehøyskole, kokkeskole og reiselivsutdanning, snakker flere språk, og har tidligere jobbet med renhold og i hotellbransjen. Hun forteller med glimt i øyet om tiden på folkehøyskole, hvor hun blant annet studerte markedsføring, et fag hun drømmer om å jobbe med i fremtiden. Hun trivdes svært godt med faget, og hevdet seg fort uten å streve. Hun endte opp med karakteren B, noe som for henne skulle bli et av de beste øyeblikkene på skolen: Endelig slo hun klassens toppelev og streber i et fag. Et smil som smitter – I de andre fagene lå jeg på C-er og D-er i snitt, uansett hvor mye jeg jobbet. En av klassekameratene mine pleide å få A i alle fag, men så fikk hun en D i markedsføring. Jeg husker jeg tenkte «yeees». Hun gjorde det alltid bedre enn meg, sier Lisbeth leende. Hun ler mye nå. Arbeidstreningsperioden på

DILLA PÅ LILLA. I hotellets andre etasje er det lilla for alle pengene. Ikke bare veggene, men til og med brannslangen har fått seg en omgang med malekosten. Romnummeret har funnet seg en ny og behagelig plass på gulvteppet.

Klosterhagen har gjort noe med henne. Det merker også hennes tolv år gamle datter. – Hun har sagt at jeg smiler oftere. Og så er hun veldig misunnelig etter at jeg fortalte om lunsjene vi spiser her. Innimellom, hvis en av deltakerne har bursdag, eller hvis noen slutter, så får vi kake. Det får ikke de ha med seg på skolen, og det synes hun er så urettferdig. På hotellet forsøker de så langt det er mulig å tilrettelegge arbeidstreningen for den enkelte. Er en deltaker i dårlig form kan han be om å få gjøre andre arbeidsoppgaver enn det han vanligvis pleier, eller ta seg litt alenetid på «back-up-rommet», hvor gjestene ikke har tilgang. Likevel faller det folk fra underveis. Det er lett å dra slutninger om den negative effekten dette må ha på de andre deltakerne, men Lisbeth fremstår som en dame som ikke lar seg vippe så lett av pinnen. – Jeg får jo ofte en del nye kolleger, men jeg synes ikke det er demotiverende. Jeg er veldig fokusert på meg selv. Så er det noen som kommer seg ut i jobb og begynner med andre ting, og det virker oppmuntrende. En av dem jeg har hatt mest kontakt med har nettopp begynt i en hundre prosent stilling. Jeg så på Facebook at hun skrev: «JEG ER SÅ GLAD!», forteller hun entusiastisk. Opp en trapp og inn en dør Inne på rom 209 forteller Lisbeth at både gardiner og

sengetøy er laget av ALF-deltakere. Rommet er stilrent, men samtidig hjemmekoselig, i varme lillatoner, og med store vinduer. Lisbeth er tydelig stolt over hotellet hun jobber på, og skryter av prisen som de i år mottok fra Trip Advisor, hvor både renhold og matens kvalitet får skryt av gjestene. Klosterhagen Hotell åpnet for første gang sine dører og 15 rom den 21. februar 2011, og fullførte nettopp sin tredje høysesong. 15 er det også av deltakere som er med i arbeidstreningsprosjektet til hotellet, som skal fungere som en hjelpende hånd, en plattform, og et springbrett for deltakerne og deres vei videre. – Jobben skal oppmuntre deltakerne til å finne sine egne ressurser, og hva man bør bygge videre på, sier Bente Kuven Osland, som er prosjektleder ved hotellet. Hun setter seg godt til rette i en stor og myk sofa i et av hotellets mange rom. Det er stilrent, gjennomført, i en grå fargepalett. Over henne henger et maleri, også det i gråtoner. En utstrakt menneskearm med åpen hånd og lange fingre har akkurat sluppet en perle. Det er på en måte symbolsk, synes hun. For henne og hotellet handler det om å slippe deltakerne, perlene, avgårde ut i verden når de er på sitt aller beste, sitt aller mest skinnende. – Når de er kjempeflinke må vi sende dem ut i verden, la dem få lov til å finne sin arbeidsplass, og la andre få glede av det de har lært her. Vi skal ikke holde

Klosterhagen Hotell og ALF as • Klosterhagen er et prosjekt i regi av ALF as, sen-

ter for arbeidslivsforberedelse i Bergen, og tilbyr 15 arbeidstreningsplasser. • Hotellet åpnet i februar 2011, og er et pionérprosjekt i Norge, inspirert av Hotellet Vesterbro i København. • ALF as ble stiftet i september 1999, og tilbyr i dag 300 arbeidstreningsplasser til mennesker som har lengre opphold fra arbeidslivet, grunnet psykiske lidelser, rusavhengighet, eller problemer av sosial karakter. • Arbeidstrening gjennom ALF er tidsbegrenset, og foregår i perioder på et eller tre år. • Innsøking skjer via henvisning fra NAV, som drifter de aller fleste ALF-tiltakene. • Det skilles mellom arbeid i skjermet virksomhet (APS) og arbeid med bistand (AB), hvor sistnevnte er arbeidstrening i en ordinær bedrift i det vanlige arbeidslivet. Kilde: www.alf.no

PERSONLIG. Det er ALF-deltakene som står bak produksjonen av hotellets gardiner og sengetøy.

dem her fordi de er nyttige for oss. Egentlig skal det være en sånn inn-ut-flyt her. Vi får det ikke alltid helt til, men vi ønsker at det skal være sånn at folk sendes ut når de er helt på topp, forklarer Bente engasjert.

det til. Både dem med og uten rusbakgrunn har kommet seg herfra og ut i arbeid, sier hun. Likevel kjenner hun på frustrasjon over at de ikke klarer å holde bedre på deltakere som er i LARbehandling. – Vi har arrangert LAR-seminar her, og invitert folk som har med LAR å gjøre. Både folk fra NAV, helse, bolig, og rundt omkring. De opplever det samme som oss, at det er vanskelig å få det til. Det er så sammensatt med dem, for de strever ofte med både angst, helse, rus, og de kan gjerne ikke bo og fungere godt sammen med andre. Det er for mye omfattende rundt dem til at de kan klare seg her, sier hun.

Skummelt å lykkes Hennes jobb er først og fremst å sørge for oppfølging av deltakerne. – Vi har også noen faste ansatte her, men arbeidet med deltakerne er mitt hjertebarn, og det jeg er på jobb for hver dag, sier hun. Bente forteller at deltakerne ofte sliter med dårlig selvtillit, at de ikke er flinke nok til å innse hvor verdifulle de er, og at det gjerne er tidkrevende å lære dem å se på seg selv med nye øyne. Det Det er litt skummelt for folk å plutselig lykkes. kan føre til utfordringer for prosjektet. De kan bli destruktive og begynne å legge – Utfordringen er å få folk til å forstå vik- snublefeller for seg selv tigheten av å komme på arbeid. De vet ikke helt Bente Kuven Osland, projektleder ved Klosterhagen Hotell hva de kan bidra med, så det er ikke alltid de ser viktigheten av å melde fravær. Og så må vi motsatt Gjensidig glede huske å ta vare på dem som er veldig presise, og sørge Stemmen hennes avslører at dette er noe hun brenner for at de ikke mister motivasjonen. Noen kommer inn sterkt for. Hun vil så gjerne at de skal få det til. Det er og går fort gjennom, og ut på andre siden til arbeid tydelig at Bente er glad både for og i deltakerne ved eller et studentforhold, mens noen trenger nesten et hotellet, og følelsene ser ut til å være gjensidige. Midt i en setning blir hun avbrutt for andre gang av to sjarår bare på å lære seg å dukke opp, sier hun. Det å få til arbeidet, å lykkes, er nytt for enkelte av merende herremenn som vil inn og ut av bakgården. deltakerne, og det er ikke alle som takler det like godt. En av dem er ALF-deltaker, og fungerer som internbud – Det er litt skummelt for folk å plutselig lykkes. mellom de ulike avdelingene. Bergenseren i ham griper De kan bli destruktive og begynne å legge snublefeller fort sjansen til å slenge ut en vittighet. for seg selv. De kommer litt mye sent, eller tar seg en – Du må spare et bilde av Bente til meg, sier han, fest, enten for å feire, eller for å roe seg, sier hun. før han bryter ut i latter og får resten av rommet som kor. Mister aldri motet Hun er en populær dame blant deltakerne, også Bente er en engasjert dame. Selv om mange, og spe- hos dem som har allerede har forlatt hotellets fire, sielt deltakere som er i legemiddelassistert behandlig trygge vegger. (LAR), faller fra prosjektet, blir hun aldri demotivert. – Bente har betydd mye for meg. Hun er en god og Den sterke troen hun har på mennesker driver henne. trygg person, og en alle tiders dame. Jeg er så glad – Jeg gir meg aldri, jeg. Når de er klare så får de for at jeg fikk muligheten å bli kjent med henne og

har henne med i tankene mine, forteller en kvinnelig deltaker som ønsker å være anonym om fortiden sin av hensyn til familien. Hotellet ga håp Hun stiller likevel opp for å fortelle om sin egen opplevelse som arbeidstreningsdeltaker på Nordnes-hotellet. – Det å få fylle dagene med noe som gav mening og å kjenne seg nyttig, og glad, føltes godt. Klosterhagen Hotell var et fint og trygt sted å være før jeg skulle ut i arbeidslivet, sier hun. Den tidligere deltakeren er nå tilbake i vanlig arbeid, og forteller at de to årene hun hadde på Klosterhagen ga henne mersmak på arbeidslivet. – Man satte seg mål og jobbet mot dem, og det ga gode resultater. Det skal Klosterhagen ha ros for. Likevel var overgangen fra hotellet til ordinært arbeid både hard og tøff, men jeg tenkte positivt, og jobbet hardt for å komme dit jeg er nå. Jeg ville ikke gi opp, ønsket å nå mine mål, og det har jeg klart. Det er jeg svært stolt over. Selv om hun enda ikke har en fulltidsstilling, er hun optimistisk. – Kanskje kommer det en dag også, det går i alle fall bra så langt, forteller hun. Det begynner åpenbart å nærme seg lunsj. Nede i resepsjonen igjen er det ingen å finne, og lukten av fristende lunsj som tilberedes er påfallende. Sultne deltakere har forsvunnet avgårde til pauserommet. Klosterhagen Hotell har fått til noe helt spesielt i sine historiske lokaler på Nordnes. De har klart å bygge et imponerende, sjarmerende og fristende hotell for sine gjester, og de har klart å skape et varmt, trygt, inkluderende og lærrerikt miljø for deltakerne. Så trygt at hotellet faktisk har fått sin helt egen «stalker», men det er en annen historie.

BRENNER. Bente er prosjektleder for deltakerne ved hotellet, og brenner for at hver og en av dem skal lykkes. Hun bruker mye tid p책 책 innprente struktur, og tror det beste for deltakerne er 책 jobbe hverdager mellom klokken 08 og 16. - Det er i uken det meste av utfordringene ved hotellet skjer, sier hun.

STUDVEST

Quiz

Utstudert

Anarkist på dannelsesreise

Professoren, skribenten og sosialantropologen flyttet i 1981 fra Tønsberg for å studere ved Universitetet i Oslo. Han var, til tross for mye lesing, meget travel ved siden av studiene, og skrev blant annet i den anarkistiske ukesavisen Gateavisa, og var aktiv i miljøbevegelsen Grønt Gras. – Jeg er og var veldig opptatt av verdier, økologi og demonstrasjoner, og er opptatt av minst mulig statlig styring, slik at det sosiale liv kan blomstre, og samfunnet unngår å bli rævkjørt, sier Thomas Hylland Eriksen. Han forteller at hadde det veldig fint i studietiden, og at alt ble mye større da han flyttet fra Tønsberg til Oslo.

Fant seg selv I 1986 foretok Hylland Eriksen feltstudier på Mauritius, hvor han skrev hovedoppgave om etnisitet og mangfold. For studenten ble overgangen ekstremt stor. – Jeg hadde en slags post-punk-anarkistisk identitet på den tiden. Jeg var pessimistisk, gikk med svarte klær, og havnet i en fiskerlandsby hvor de ikke eide nålen i veggen, men likevel smilte. Det var helt fantastisk! Han forteller at han ikke klarte å bli integrert i lokalsamfunnet, og følte seg «som en nyankommet asylsøker sikkert gjør i Norge».

Slapp å være «raddis» Da han kom tilbake til Tigerstaden var det mye som var forandret, og flere av aktivistmiljøene han hadde vært aktiv i var borte. Hans engasjement i Gateavisa rant ut i sanden, til fordel for akademisk skriving. – Siden jeg gikk på Det samfunnsvitenskapelige fakultet måtte jeg være politisk interessert. Man måtte heldigvis ikke være «raddis». Men mye skjedde, og da jeg kom tilbake var alt forandret, ser Hylland Eriksen. Da han var student på 80-tallet, skjedde det en avpolitisering i Norge, hvor flere synlige politiske miljøer forsvant. – Det var mange lurvete kristensosialister, økologifanatikere og ml-ere (marxist-leninister, journ.anm.) som hadde stor aktivitet og som skulle redde verden. De forsvant i 1985 og har aldri kommet tilbake. Det var veldig slående.

Tekst: KRISTOFFER ANTONIO SKINLO Foto: JARLE HOVDA MOE

Foto: THOMAS HAUGERSVEEN Foto: SWISS IMAGE

Navn: Thomas Hylland Eriksen. Alder: 51 år. Utdanning: Cand. polit. ved Universitetet i Oslo (UiO) fra 1987, og dr. polit. ved UiO fra 1991. Karriere: Professor i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo. Har vært redaktør for tidsskrifter som Samtiden og Norsk Antropologisk Tidsskrift, og er en aktiv samfunnsdebattant.

– Når du er borte et år får du et helt annet blikk på hjemlandet. Du lærer at ting kunne vært annerledes. Det var en dannelsesreise for meg, og jeg fant aldri tilbake til de depressive holdningene mine. Jeg fant ut at livet var fantastisk, og er for kort til å være depressiv.

Svar: 1. 53. 2. Thorhild Widvey, Høyre. 3. I Arendal. 4. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. 5. Felipe Calderón. 6. John McVie og Mick Fleetwood. 7. Bergens Tidende, Bergensavisen, Aftenposten og VG. 8. Eivind Rølles. 9. Glenn Greenwald. 10. Malmö.

Sovnet på forelesninger Hylland Eriksen sier at han var en ivrig student, som leste mye og var veldig opptatt av fagene han tok. Dette gjorde at mange oppfattet ham som en kverulerende student, som alltid skulle stille spørsmål på forelesning. – Det kan nok ha blitt litt i meste laget for noen, men jeg hadde en deltidsjobb på hotell, og der skjedde det absolutt ingenting. Jeg jobbet fra elleve om kvelden til syv om morgen, leste pensum hele natten, og sov da jeg kom hjem, sier han. – Men flere ganger sovnet jeg på fulle forelesninger. Jeg hadde en god unnskyldning da, men det så kanskje ut som jeg hadde vært på byen til langt på natt.

1. Hvor mange selvstendige stater består Afrika av? 2. Hva heter Norges nye kulturminister, og hvilket parti tilhører hun? 3. Monica Mæland er ny næringsminister. Hvor er hun oppvokst? 4. Hva står NTNU for? 5. Hva het Mexicos forrige president, som USA angivelig skal ha spionert på? 6. Hva heter dagens to Fleetwood Mac-medlemmer som var med på å starte gruppa? 7. Dagbladet bestemte seg nylig for å kutte ut søndagsavisen. Hvilke fire aviser er de eneste som fortsatt vil komme ut på søndager? 8. The Monroes-vokalist Lage Fossheim døde forrige uke, 55 år gammel. Hva het kollegaen, som gikk bort tidligere i år? 9. Hva heter den tidligere The Guardian-journalisten som nylig hoppet av for å starte et nytt nettsted for gravende journalistikk? 10. I hvilken svensk klubb spilte Zlatan Ibrahimovic før han gikk til Ajax?

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz UK AS L ÅT

Hjerteslag – Ikkje Tenk På Det

UK AS ALBUM

Jonathan Wilson - Fanfare

A-LISTA

1. Hjerteslag – Ikkje Tenk På Det 2. Jonathan Wilson – Love To Love 3. Mørkt Kapittel – Sår 4. of Montreal – Triumph Of Disintegration 5. Naomi Pilgrim – No Gun 6. We Are Twin – The Way We Touch 7. Mesita – No Future 8. Yuma Sun – Another Day 9. Spark Alaska – Hidden Edelweiss 10. Berlingo – Du Kommer Til Å Dø

MANDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Født Naken 11:00 Skumma Kultur 12:00 Trigger Bergen 13:00 Musikk fra Verden Pause 21:00 Tidig (R) 22:00 Født Naken (R) 23:00 Du skulle ha vært der

TIRSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Sivilisasjonen 11:00 Hardcore 12:00 God Gli 13:00 Klassisk Avsporing Pause 21:00 Skumma Kultur (R) 22:00 Kinosyndromet (R) 23:00 Tekstbehandlingsprogrammet

ONSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Grenseland 11:00 Offside 12:00 Radio Eldrebølgen 12:30 Radiodokumentar 13:00 Fuzz Pause 21:00 MMA-revyen 22:00 Brunsj 23:00 Offside (R)

TORSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Pøbb 11:00 Kinosyndromet 12:00 Plutopop 13:00 GoRiLLa Pause 21:00 SSPR 22:00 Vitenselskapet 22:30 Grenseløst 23:00 Hardcore (R)

FREDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Kesam Stasjon 11:00 Nyhetsuka 12:00 UMIR 12:30 Lydmuren Pause 21:00 Frisk Fredag 23:00 Plutopop (R)

LØRDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Tidig 11:00 Førtito 12:00 Venstreparty 13:00 DNSRL Pause 21:00 Undergrunnen 22:00 Trigger Bergen (R) 23:00 Ordet på Gaten (R)

SØNDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Det Korteste Strået 11:00 Kinosyndromet (R) 12:00 Ordet på gaten 13:00 Jazzonen Pause 21:00 Nyhetsuka (R) 22:00 Opplysningen 99,3 23:00 Utenriksmagasinet Mir (R)

STUDVEST

EKSPONERT

J O N A S J. E I A N Fotojournalist

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til ĂĽ fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Verdensrommet. Det er ganske stort, har jeg hĂ¸rt.

23. oktober 2013

KULTUR Fem på Høyden Hvilke apper bruker du i hverdagen?

JARLE RAMBO SØLIE (26), FYSIKK VED UIB Jeg bruker Google Calendar for å ha oversikt over tidsfrister på innleveringer, og Timetable for tidspunkt på forelesninger og seminarer. Bruker også PDF-reader for å laste ned og lese forelesningsnotater og e-artikler fra Mi side.

TOR PRESTEGARD (23), MASTER I HISTORIE VED UIB Bruker NSB- og Skyss-appene, samt Spotify. I tillegg bruker jeg Google Drive for å skrive og redigere tekster, og Dropbox for å lagre, og ha tilgang på dokumenter på tvers av data, nettbrett og telefon.

Foto: GIA MINH NGUYEN

langt over én million objekter, må flyttes, rengjøres og desinfiseres. I første omgang skal det jobbes med sørfløyen av bygget, men museumsdirektør Henrik von Achen forteller til uib.no at de håper å få penger til å kunne pusse opp hele bygget. De kulturhistoriske samlinger vil for øvrig fortsatt være åpne.

EVERNOTE

RUNKEEPER

Hva? Synkroniserer alle notatene dine på tvers av digitale enheter.

Hva? Telefonen som personlig trener.

Hvordan? Appen lar deg organisere filer etter dato og kategori; for eksempel bilder, lister, oppskrifter og notater. Du kan også spille inn notater som lydfil, og dele dem via e-post, Twitter eller Facebook til kollegaer eller medstudenter. Filene er tilgjengelige via din profil uansett om du bruker nettbrett, smarttelefon eller PC. Pris: Gratis.

Hvordan? Du kan lage oversikt og statistikk over farten, distansen og tiden du har brukt på en treningsøkt, og har du pulsklokke lar denne seg koble opp mot appen. Appen lager også statistikk på treningen din, slik at du kan følge med på progresjonen og målsettingen din. Resultater og treningsruter kan deles via Facebook. Pris: Gratis.

ØLPRISER

LOMMEØKONOMI

Hva? Oversikt over ølpriser og utvalg.

Hva? Hjelper deg med å holde oversikt over utgifter i henhold til inntekt.

Hvordan? Inneholder informasjon fra over 3000 utesteder i Skandinavia. Appen er brukerstyrt, slik at brukerne selv kan registrere øltyper og priser. Konseptet og designet er utviklet av NHH-student Alf-Henning Drage. Pris: Gratis.

Hvordan? Appen registrerer, og lager statistikk over dine månedlige inntekter og utgifter. Den regner ut hvor mye du har igjen å rutte med etter at faste utgifter som leie, reise og strøm er trukket fra. Du kan overføre overskudd og underskudd til neste måned, slik at du har oversikt over økonomien i lang tid fremover. Pris: 7 kr.

Bruken av apper har ekspandert i takt med økt bruk av smarttelefoner. Ved flere fakulteter på UiB er apputvikling nå blitt en del av studiene. Tekst: MARI LUND EIDE

YUAN SIK YIN, LITTERATURVITENSKAP VED UIB Skype for å snakke med venner i Hong Kong, og så bruker jeg Google Maps.

De naturhistoriske samlinger på Universitetsmuseet skal pusses opp, og vil stenge • dørene fra 1. november i år, helt til 2018. Samlingen, en av de største i landet er med

Apper av studenter for

RENÉE WINTHER BRANDSØY (25), WEBDESIGN VED UIB Jeg bruker en app for å lære å tegne japanske tegn, og som også hjelper med å forstå japansk grammatikk.

SEBASTIAN CRESCENTI (25), FYSIOTERAPI VED HIB Jeg bruker Skyss-app for rutetidene til Bybanen, og WhatsApp for å snakke med foreldrene mine i Italia.

STENGER MUSEET I FEM ÅR

STUDVEST

Arkivfoto: MARTE A. DJUPVIK

Alf-Henning Drage, masterstudent i økonomi ved Norges Handelshøyskole, utviklet på fritiden en app som viser priser og utvalg av øl på utesteder over hele Skandinavia. Drage leide sammen med en venn et firma i Bangladesh til å programmere appen, som fikk navnet Ølpriser.

– Deretter leide vi et annet firma til å ringe rundt til de 3000 utestedene i Skandinavia for å samle info om utvalg og priser, sier Drage. Rett til topps – Målet vårt var å se om dette var noe som var mulig å realisere. Det var en stor overraskelse at appen ble så populær, sier han. I dag lastes appen ned omtrent 20 ganger daglig. Drage tror mye av grunnen til at appen er mest nedlastet i Norge er at nordmenn generelt er opptatt av høye ølpriser. Bare noen timer etter at Ølpriser ble lansert gikk den rett til topps på nedlastningslisten i Appstore.

– Appen har også vært en grei inntektskilde på siden av studiene, sier Drage. – Etter at vi relanserte appen i 2012 kan brukere selv legge inn anmeldelser av øltyper, og vi har fått gode tilbakemeldinger fra mange brukere. Apper som prosjektarbeid Livar Bergheim og Johan Torås Halseth, som begge studerer ved Universitetet i Bergen (UiB), grep sjansen da Det matematisknaturvitenskapelige fakultet ville engasjere IT-studenter i å utvikle en app. – Appen var ment for nye studenter ved fakultetet, sier Bergheim. I tillegg til appen Realinfo, har andre studenter på Institutt

for informatikk også utviklet en fadderukeapp som en del førstesemesterprogrammet på fakultetet. Sammen med Torås Halseth, bachelorstudent i datavitenskap, begynte Bergheim å utvikle appen Realinfo. – Appen fungerer som en kalender der varsler og påminnelser dukker opp som «notifications» på telefonen din, sier Bergheim. Fakultetledelsen ved Det matematisknaturvitenskapelige fakultet oppfordret nye førstesemesterstudenter til å laste ned appen dersom man hadde android-telefon. – Appen varsler om alt fra frister til fagmøter, slike ting som ikke automatisk dukker

STUDVEST

23. oktober 2013

LEGGER NED MILLIONSTIPEND

LAGER TEATER AV ØKO-KRIMSAK

– FRIVILLIGHETEN SKAPER «BÆRING»

Statoil-stipendet på én million kroner, som de siste årene har blitt delt ut på by:Larm, blir nå lagt ned. Ifølge Dagens Næringsliv skal Statoil prioritere realfag, idrett og annen kultur, fremfor norsk pop og rock. Stipendet har vært meget kontroversielt, og blant andre bergensbandet Ungdomsskulen takket nei til pengene i 2008, da de var skeptiske til kontraktsvilkårene mellom artisten og Statoil.

Saken mot Hilmar Reksten var mye omtalt i media fra midten av 1970-tallet til den ble avsluttet i 1990. Nå lager regissør Yngve Sundvor og Den Nationale Scene teaterstykke av Norges største økokrim-sak. Teatersjef Agnete Haaland tror bergenserne ønsket at Reksten skulle frikjennes fordi han var byens store sønn. – Bergenserne gjorde helt av en svindler, sier hun til Bergens Tidende.

plement til det offentlige». – I mine øyne er det ikke sånn at ti tusenvis av timer som legges ned hver dag, ubetalt og uegennyttig, er et supplement. Det er frivilligheten som skaper «bæring i samfunnet», sier hun i et intervju med Aftenposten.

•

Kultur- og kirkeminister Thorhild Widvey irritererte seg kraftig • over hvordan den tidligere regjeringen «så på det frivillige som et sup-

studenter PROMODORO Hva? Organiserer lengden beidsøkter og pauser.

på

ar-

Hvordan? Du angir nøyaktig tid på hvor lenge du skal arbeide med et emne, og hvor lenge du skal ha pause mellom arbeidsøktene dine. Når appen gir beskjed skal ny arbeidsøkt settes i gang, og det er ikke lov til avbryte verken lesingen eller pausene før appen gir deg signal om det. Pris: 7 kr.

LITEN VERDEN. Afrikanske rytmer, elektronikabeats og en blanding av jazz, funk og soul er blant musikken som får frivillige fra 20 forskjellige land til å ville jobbe på BIMF. Her på informasjonsmøte med frivilligkoordinator André Grønningen (stående i midten).

Frivillige i kø fra hele verden MATTILBUD

Hva? Utnytter matrestene dine mer effektivt.

Hva? Oversikt over mattilbud i dagligvarekjeder.

Hvordan? Appen foreslår tips til retter du kan lage ved hjelp av de matrestene du har tilgjengelig. Legger du inn gulrot som stikkord, kommer det opp retter du kan lage av denne ingrediensen. Brukerne kan selv legge inn oppskrifter, og derfor har denne appen stor nytteverdi for fattige studenter som trenger matinspirasjon. Pris: Gratis.

Hvordan? Appen inneholder en oversikt over mattilbud i de største dagligvarekjedene i landet. Slik slipper du å fysisk besøke butikkene for å samle tilbudsaviser. Du velger by og butikkjeden du vil undersøke, og slik får du full kontroll på hvordan du kan spare inn noen kroner i matbudsjettet hver uke. Pris: Gratis.

Utvekslingsstudenter fra 20 forskjellige land har i år strømmet til for å arbeide som frivillig på Bergen Internasjonale Musikk-festival. Tekst: INGELIN BERGVALL Foto: JULIE BJELLAND BUER

Illustrasjon: NADJA ASGHAR

LEFTOVERS

opp i kalenderen på Mi side, sier Bergheim. Fra teori til praksis Eirik Stavelin, stipendiat og forsker på programmering og

– Det er viktig for oss at studentene er i stand til å sette teori ut i praksis. Folk har et nært forhold til mobiltelefonen sin, og apper er i dag svært populære, og brukes av mange. Det er

Appen har også vært en grei inntektskilde på siden av studiene Alf-Henning Drage, student og apputvikler

journalistikk ved Institutt for informasjonsog medievitenskap ved UiB, forteller at det er viktig for fakultetet at det faglige innholdet holdes oppdatert. Han trekker frem de økonomiske fordelene norske studenter har som en av grunnene til at så mange velger å anskaffe seg smarttelefon.

derfor naturlig at våre studenter skal lære, og kunne praktisere, teknologien bak apputvikling, sier Stavelin.

Bergen Internasjonale Kultursenter (BIKS) arrangerer for sjette gang Bergen Internasjonale Musikkfestival (BIMF), en tredagers festival fra 24. til 26. oktober. Studenter har stått i kø for å melde seg, og festivalen har nå 40 frivillige fra 20 forskjellige land. André Grønningen, frivilligkoordinator for BIMF, forteller at årets påmelding har gått over all forventning. – I fjor hadde vi en åttedagers festival, med 50 frivillige. De fleste var da fra Norge. I år har vi nesten like mange til det som har blitt en tredagers festival, sier han. Tendensen forklarer han blant annet med at BIMF i 2012

Müftüoglu, kulturkonsulent i BIKS og festivalsjef, forteller at de i år har satset stort på å huke inn utvekslingsstudenter. – Siden jeg tidligere har jobbet på Informasjonssenteret ved UiB, som blant annet ansvarlig for utvekslingsstudenter, fikk vi en liten fordel da vi ønsket å nå ut til disse studentene, sier hun. Informasjonssentralen tillot ansatte ved BIMF å levere ut løpesedler og informasjon til utvekslingsstudentene. – Engelsk informasjon om å arbeide som frivillig på festivalen ble satt opp på UiBs oppslagsside på nett, og vi fikk mulighet til å sette opp festivalen i kalenderen på MiSide, sier Müftüoglu. Alle som meldte seg i år fikk delta, og festivalen har nå mer arbeidskraft enn tidligere. Stor musikkinteresse Spanske Sonia Sànchez Díaz studerer engelsk litteraturvitenskap ved UiB gjennom Erasmusprogrammet, og ønsket å finne en musikkfestival hvor hun kunne jobbe frivillig.

Tanken bak festivalen er at det skal være en kulturell arena som er åpen for alle Irem Müftüoglu, festivalsjef for Bergen Internasjonale Musikkfestival

hadde vanskeligheter med å få informasjonen ut til studentene. – Vi fikk avslag på søknad til Universitetet i Bergen (UiB) om å stå på stand sammen med andre studentorganisasjoner på Studentsenteret ved semesterstart. Vi fikk tilbakemelding om at festivalen ikke var studentrettet nok, sier Grønningen. Snuoperasjon I år har derimot rekrutteringen gått lettere for seg. Irem

– Jeg meldte meg på Phonofestivalen, men måtte trekke meg siden det krasjet med en arrangert tur til Trolltunga jeg virkelig ville være med på. Så da ble jeg veldig glad for å kunne være med på BIMF, sier hun. Hun er positivt overrasket over de mange nasjonalitetene blant festivalmannskapet, og gleder seg både til musikken og sjansen til å bli kjent med nye mennesker. – Jeg har jobbet på flere festivaler i Spania, og jeg synes

musikken på BIMF virker veldig spennende, sier Sànchez Díaz. Kulturelt samlingspunkt Festivalsjef Müftüoglu mener det er et naturlig valg å satse på utvekslingsstudenter, da dette kler festivalen. – Vi booker verdensmusikk, og ønsker at både minoriteter og nordmenn skal delta i publikum. Tanken bak festivalen er at den skal være en kulturell arena som er åpen for alle, sier hun. Grønningen forteller at de vil satse på å få til et slikt bredt mangfold blant de frivillige igjen. – Det er veldig positivt at så mange forskjellige nasjonaliteter stiller. Det er en god tendens og gir en feeling til festivalen.

DE FRIVILLIGE ER FRA:

• USA • Tyskland • Spania • Kina • Tsjekkia • Hviterussland • Iran • Belgia • Østerrike • Ukraina • Libanon • Brasil • Russland • Slovenia • Polen • Australia • Japan • Fillippinene • Frankrike • Mexico

23. oktober 2013

STUDVEST

KULTUR

Jubilanten vil forbli nisje Ekkofestivalen har fått sin plass på verdenskartet. Men festivalsjef Asle Bakke Brodin håper de forblir en liten og uavhengig festival. Tekst: PHILIP FROGG CHRISTIANSEN og ANNE SOFIE L. BERGVALL Foto: JULIE BJELLAND BUER

Da festivalen for elektronisk musikk og kunst startet opp for ti år siden, befant de seg bokstavelig talt i undergrunnen. Lokalet var Teknikerkroen på Nordnes. De solgte kun festivalpass, og var ikke interessert i å ha et tilfeldig publikum. Ett år senere endret det seg. – 2003 var undergrunnsåret. Men så tenkte vi at det måtte være plass til kunsten også. Etter det flyttet vi inn i Bergen Kunsthall og brukte gallerirommene der. Det heter jo Ekkofestival for elektronisk musikk og kunst. Det favner blant annet lydkunst og videokunst, sier Brodin, som nå har flyttet festivalen til eget hus på Østre. Større anerkjennelse De siste årene har Ekkofestivalen fått større internasjonal anerkjennelse. Selv om de i alle år har fokusert på internasjonale artister vel så mye som lokale. – Selv første året var 80 prosent av de bookede artistene utenlandske. Da brukte vi mye av vårt nordeuropeiske nettverk. For oss er det viktig med internasjonale impulser. Og vi gjør gjerne dobbeltkonserter med én internasjonal og én lokal artist, sier Brodin. Han tror imaget deres gjør dem interessante internasjonalt. – Jeg tror mye av den internasjonale anerkjennelsen kommer av at vi er en uavhengig, liten og målrettet festival som har holdt på i ti år. Internasjonalt sett ser det sikkert litt spennende ut at vi er en så liten fes-

FESTKLAR. Festivalsjef Asle Bakke Brodin har vært leder for Ekkofestivalen i ti år. – Folk spør oss om vi skal lage ekstra stor fest grunnet jubileet. Vi prøver å lage mest mulig fest

til å være det. Vi vil være en festival som ligger mellom klubbmusikken og samtidsmusikken, sier han. – Samler miljøet Ketil Mosnes, tidligere bassist i blant annet Datarock, har spilt på Ekkofestivalen hele fem ganger i tre forskjellige band.

Vi vil være en festival som ligger mellom klubbmusikken og samtidsmusikken Asle Bakke Brodin, leder for Ekkofestivalen

tival på utkanten av det vanlige europeiske bookingmarkedet, sier han. Men Brodin har ikke behov for at festivalen skal være størst. – Fra starten av var det ikke et behov for å være en stor festival, og vi har fortsatt ikke lyst

Nå debuterer han med sitt fjerde, som han sammen med Eirik Moberg har gitt navnet Fjernsupport. Musikeren ser på Ekkofestivalen som en viktig bidragsyter til Bergen som kulturby. – Jeg har vært der alle årene siden det var en liten under-

grunnsfestival. Nå har det vokst og blitt temmelig stort, og de får med ganske viktige artister. Det virker som festivalen samler hele det elektroniske miljøet. Jeg kan gå der og møte artister jeg ikke har møtt på lenge. For meg er det viktig, sier Mosnes. Støtte på 400 000 Ekkofestivalen får i år driftsstøtte på 400 000 kroner fra Bergen kommune. Seksjonsleder for kunst og kultur, Øyvor Johnson, mener Ekko er med på å realisere Bergen kommunes visjon om å bli Nordens mest spennende og nyskapende kulturby innen 2017. – Dette er en festival som har internasjonal anerkjennelse, som betyr mye for den elektroniske musikken. Den

har stor verdi for samtidskunst i Bergen og mangfoldet i kulturen, sier Johnson. – Med driftsstøtte fra kommunen trenger vi ikke fokusere så mye på å være en kommersiell aktør, men heller fokusere på kvalitet og spennende prosjekter, sier Brodin. EKKO

• Årlig musikk- og kunstfestival som baserer seg på elektronisk musikk. • Holder i år sin tiende festival. • Arrangeres fra 25. oktober til 2. november. • Festivalen holder hus på Østre, men det vil være enkeltarrangementer på USF Verftet, Logen Teater, og i Johanneskirken. • Festivalen får driftstøtte fra Bergen kommune og festivalstøtte fra Kulturrådet.

Elektronis Numusic-festivalen i Stavanger har sammen med Ekko vært med på å forme elektronisk musikk i Norge, ifølge festivalsjef Espen Yung Svendsen. Tekst: ANNE SOFIE L. BERGVALL

Numusic er en av de ledende festivalene innen elektronisk musikk i Norge etter 14 år i drift. Festivalsjefen mener at norske festivaler trenger å samarbeide mer. – Visse ambisiøse prosjekter krever samarbeid mellom festivalene, og vi har samarbeidet

STUDVEST

23. oktober 2013

KULTUR

efestival

I KOR. Studievenninnene Emma Nilsen Vonen og Karen Marie Brattum har trykket på den røde knappen, for så å lese høyt fra en tekst på skjermen foran dem mens de blir filmet. De beskriver det som veldig flaut å se seg selv lese høyt.

– Kun reklame for biblioteket «Bergen leser - sammen!» skal inspirere til leselyst med et helt nytt høytlesningskonsept. Student Karen Marie Brattlum tror ikke dette vil fungere. Tekst: ADRIAN BROCH JENSEN Foto: GIA MINH NGUYEN

hvert år, svarer jeg da.

sk samarbeid en del med Ekko gjennom årene om ulike prosjekter og konsepter. For eksempel samarbeidet vi med Ekkofestivalen og Insomnia i Tromsø om å få det islandske bandet Gus Gus til Norge. Svendsen mener de elektroniske festivalene har vært viktig i formingen av norsk elektronisk musikk. – Vi har vært med i utviklingen av band som Datarock og Casiokids, og gitt elektronisk musikk en arena å nå frem på. Festivaler som Ekko og Numusic har en viktig rolle for musikken. Det er en voksende sjanger, og festivalene er med på å få den elektroniske undergrunns-

musikken ut i lyset, sier han. Også Ekko-sjef Asle Bakke Brodin ser det som festivalens rolle å bidra til utviklingen av musikken, og går aktivt inn for å skape den. – I fjor spilte Todd Terje et 90 minutters bestillingsverk fra Ekko, med helt ny musikk. Det er vår oppgave som nisjefestival og bidra til å få laget de nye verkene. Vi skal ikke bare shoppe rundt etter gode konserter i utlandet, men få norske utøvere til å lage ny musikk, sier han.

For tredje år på rad arrangeres «Bergen leser» av Bergen Offentlige Bibliotek. Denne gangen ønsker de å gjøre noe helt nytt, og har fått bygget en høytlesningsinstallasjon som skal få byens innbyggere til å samles. – Det er egentlig galskap å prøve å få Bergens befolkning til å lese ut en hel bok sammen, sier biblioteksjef Leikny Haga Indergaard. Konseptet er at alle som ønsker blir filmet mens de leser et utdrag fra boken «Regn» av Stig Holmås. Opptakene settes sammen til en film som skal vises på utsiden av biblioteket når boken er ferdiglest. – Målsettingen er å øke interessen både for biblioteket og lesing generelt. Jeg tror mange studenter kommer til å delta, siden de ofte besøker oss, sier Indergaard.

PR-kåte studenter Karen Marie Brattum og Emma Nilsen Vonen studerer juss ved Universitetet i Bergen, og har tatt turen til bibliotektet for åpningen av prosjektet. De synes konseptet i seg selv er morsomt, men tror ikke det vil ha den helt store effekten. – Det er et kreativt og kult konsept, men er nok kun en reklame for biblioteket. Jeg tror

kjekt at min fem år gamle bok fortsatt har et liv, sier Holmås. Under åpningen ble han den første som skulle teste ut høytlesningsinstallasjonen. Det gikk ikke så bra, og resten av intervjuet ble preget av en meget frustrert forfatter. – Jeg er sur på min egen opplesning nå. Teksten gikk alt for fort over skjermen! Vi må ta det en gang til, sier Holmås.

Vi fenges nok mer av teknologien, og studenter er vel generelt mer PR-kåte enn andre Emma Nilsen Vonen, jusstudent ved UiB

ikke det vil øke interesse for lesing generelt, sier Brattum. De tror særlig studenter vil bli trukket til biblioteket og høytlesningsinstallasjonen. – Vi fenges nok mer av teknologien, og studenter er vel generelt mer PR-kåte enn andre, sier Vonen og ler. Klarte ikke lese egen tekst Forfatteren bak den utvalgte boken, Stig Holmås, ble fløyet inn fra Portugal for å delta på åpningen. Det krevde overtalelse. – Jeg satt egentlig i Portugal og skrev, men ved en kombinasjon av intens overtalelse og at jeg syntes prosjektet var litt artig, havnet jeg her. Det er jo

– Miniportrett av leseren Installasjonen er det Bergen senter for elektronisk kunst (BEK) som står for. – Dette er det største prosjektet vi har hatt på lang tid. All programmeringen har vært krevende, og det var bare så vidt vi fikk alt ferdig i tide, sier Trond Lossius fra BEK. Han tror ikke den ferdige filmen vil kunne brukes som en erstatning for boken, men mener at det kan gjøre folk nysgjerrige. – Det har i hvert fall fått meg nysgjerrig. Jeg tror vi kommer til å få mange morsomme episoder, siden disse høytlesningsfilmene også blir et miniportrett av dem som leser, sier Lossius.

23. oktober 2013

STUDVEST

KULTUR

Bill.mrk: Eksentrisk millionær

MØRKT. Major Parkinson, her representert ved Lars Christian Bjørknes (f.v.), Jon Ivar Kollbotn og Steinar Hjelmbrekke, sier at tredjeplaten «Twiligt Cinema» er bandets mørkeste sålangt. – Den begynner rolig, og avsluttet med totalt kaos, sier Kollbotn.

Major Parkinson tyr til crowdfunding for å realisere prosjekter, og har du en ekstra stor lommebok skriver bandet et konseptalbum om ditt liv. Tekst: KRISTOFFER ANTONIO SKINLO Foto: SINDRE SOMMERFELT

Flere og flere tyr til alternative løsninger på internett når de skal skaffe seg penger eller lansere musikk. Bergensbandet Major Parkinson er intet unntak, og driver i disse dager med en crowdfunding, eller publikumsfinansiering, på nettsiden Indiegogo, slik at de kan trykke opp sin kommende plate «Twilight Cinema». – Man må utnytte det faktum at det lar seg gjøre. Det er fortsatt ganske få artister i Norge som har gjort dette, og vi merker faktisk at mesteparten av pengene kommer fra utlandet. Vi har fått penger fra de merkeligste steder, men

mye fra England, Tyskland og Frankrike, og vi har aldri spilt i Frankrike, sier keyboardist Lars Christian Bjørknes. Pengene vil blant annet bli brukt til å trykke opp både det kommende og bandets to forrige album på vinyl. Målet bandet har satt seg er 13 000 euro, snaut 100 000 norske kroner. Kjøpte sang Et av tilbudene på siden er også at man kan kjøpe en sang om seg selv for drøyt 10 000 kroner. En engelsk dame har allerede benyttet seg av anlednin-

Vi vil beholde illusjonen vi har skapt oss, sier vokalist Jon Ivar Kollbotn. I tillegg til dette, har bandet også gitt fansen mulighet til å kjøpe et helt konseptalbum om sitt eget liv, og guttene i Major Parkson håper en eksentrisk millioner biter på. – Foreløpig venter vi på Petter Stordalen, eller Trond Mohn, ler Kollbotn. – Skaper nærhet Vokalist Kollbotn forteller at det i større grad enn før er mulig å realisere drømmer uavhengig

Det er ingen som tvinger noen til å kjøpe noe. Folk får lov til å betale om de ønsker, og dette er noe som kan være med å skape en større nærhet mellom band og fans Lars Christian Bjørknes, keyboardist i Major Parkinson

gen. Hun har det velklingende navnet Debra Love Lewis. – Sangen kommer trolig til å hete «A Letter To Debra». Vi ville ikke vite noe om henne.

av bransjen og dikterende plateselskap. – En av dem som var med på å gjøre dette kjent var Amanda Palmer fra The Dresden Dolls.

Hun brukte siden Kickstarter, hvor hun hadde 25 000 fans, og klarte å samle inn 1,2 millioner dollar på et par måneder. Hun sa at det ikke er noen skam i å spørre om penger. Musikere tjener ikke penger, og man vil jo at det skal gå bra, sier Kollbotn, som tror flere norske band snart vil ta i bruk crowdfunding. – Det er ingen som tvinger noen til å kjøpe noe. Folk får lov til å betale om de ønsker, og dette er noe som kan være med å skape en større nærhet mellom band og fans, supplerer Bjørknes. – Ikke tigging Musikkjournalist og tidligere programleder i NRKs Lydverket, Asbjørn Slettemark, synes crowdfunding er et strålende konsept, og en fin foretningsmodell. – Det er en fin måte for band å få inn penger, og samtidig kanskje få en «reality check» på om det er interesse for ban-

det ute blant folk. Det er jo ikke alle det fungerer for, sier Slettemark, som forteller at han selv har bidratt til en del slike prosjekter. – Noen musikere sier de får tilbakemeldinger fra folk som kaller det tigging. Hva tenker du om det? – Det er overhodet ikke tigging. Det er vanskelig å være musiker, og med slike prosjekter kan du si til fansen din at «dette er det vi vil lage, og vi håper dette er noe dere vil betale for», sier Slettemark. Han stiller seg dog i utgangspunktet kritisk til når band gir fansen muligheten til å bidra med gitarsoloer, eller sjansen til å kjøpe et album om seg selv. – En plass går grensen. Det kan bli mer et bestillingsverk enn et eget verk, og det skal man være litt forsiktig med. Det er tross alt bandet man betaler for, og det går en grense for hva som er kunst, og hva som er kjøpt og betalt.

STUDVEST

23. oktober 2013

KULTUR

ABSTRAKT. Scenekunstner Tijmen Legemaate fra Happy Gorilla Dance Company utfører abstrakt teater sammen med resten av gruppen, samtidig som han går rundt og filmer, til musikk fra metalbandet Vulture Industries. Rekvisittene består av ulike kostymer og et bord med murstein.

Teatralsk metalkonsert Teater og metal forenes når bandet Vulture Industries går på scenen sammen med teatergruppen Happy Gorilla. Tematisk tar de opp alt fra nazisme til kosttilskudd. Tekst: ADRIAN BROCH JENSEN Foto: JONAS J. EIAN

– Progressiv metal er en ganske kraftig vegg å spille teater mot. Alt er på en måte skrevet med utropstegn, og det har vært en utfordring, sier Kjartan Andersen. Han er med i Happy Gorilla Dance Company (HGDC), en teatergruppe fra Bergen som har slått seg sammen med metalbandet Vulture Industries, for et helt spesielt konsept. I fjor høst begynte de prosessen med å utforme en konsert bestående av ny musikk fra bandet, samt teateropptreden fra HGDC, som sammen skal utfylle hverandre. – Dette har så vidt jeg vet, aldri blitt gjort i Norge før, sier Andersen. Bjørnar Erevik Nilsen, vo-

kalist i Vulture Industries, forklarer at han lenge har hatt lyst til å utvide bandets teatralske uttrykk. – Vi er allerede ganske teatralske, både i musikk og sceneshow. Så da vi nærmest tilfeldig traff på HGDC klaffet ideene våre veldig godt sammen, sier han. Rigide systemer Erevik Nilsen legger til at det fra starten stod helt klart for alle at dette ikke skulle bli en musikal, og ler høyt. – Det har jo blitt gjort før, og etter sigende med vekslende hell. Opptredenen, som starter fredag 25. oktober på Garage, vil bestå av skuespill fra scenen i tillegg til film, både forhåndslaget og live fra konserten. – Vi har laget en historie som både vi i teatergruppen og bandet kjenner til, men som vil framstå langt mer abstrakt for publikum. Tematisk forholder vi oss til rigide systemer som snakker om sannhet, og det kan være alt fra nazisme til tips om kosttilskudd. Både vi og bandet har dermed lekt oss med assosiasjoner rundt dette temaet,

forteller Susanne Irene Fjørtoft fra HGDC. Suksess i Romania Sammen med Vulture Industries holdt de tidligere i år en opptreden på en musikkfestival i Romania, hvor publikum visstnok var i ekstase. – Vi har spilt i Romania flere ganger, men var ekstra nervøse denne gangen. Særlig på grunn av alle de nye faktorene av teknisk art å ta hensyn til. Responsen var imidlertid enorm, og atmosfæren ble veldig god. Jeg tror vi hadde det høyeste

hjemme i Romania. Publikumet i Norge er generelt litt mer avmålte, men vi tror uansett vårt publikum vil storkose seg med dette nye konseptet når vi spiller på Garage. De har jo opplevd ting som henging fra scenen tidligere, og likt det, sier Erevik Nilsen. Friere enn vanlig For teatergruppen var opptredenen med Vulture Industries en helt ny opplevelse, som stod i sterk kontrast til deres vante teaterscener. – Vi fikk en mye mer di-

Dette har så vidt jeg vet, aldri blitt gjort i Norge før Kjartan Andersen, Happy Gorilla Dance Company

publikumsantallet, med god margin, sammenlignet med de andre bandene som spilte den dagen, sier Erevik Nilsen. Han mener Vulture Industries passer godt inn i Romania, siden mange forbinder landet med sigøynere som ikke passer helt inn i samfunnet. – Vi er veldig komfortable med denne assosiasjonen som band, og føler oss dermed litt

rekte kontakt med publikum, som oppførte seg langt friere enn teaterpublikumet gjør. Det var herlig å oppleve en god kjemi mellom oss, og få jevnlig tilbakemelding på det vi gjorde via klapping og roping. Det store inntaket av øl var naturligvis også ganske uvant, sier Tijmen Legemaate fra HGDC. Irene Fjørtoft mener det er

interessant å sammenligne de ulike sosiale kodene blant publikum ved forskjellige scener. – En del av dette prosjektet går nettopp ut på å eksperimentere med konvensjoner når det kommer til både hvordan publikum «har lov til» å oppføre seg, og hvordan scenekunstnere «har lov til» å oppføre seg, sier hun. Hemmelighetsfull opptreden Etter konserten på Garage skal HGDC og Vulture Industries begynne å øve inn en ny konseptuell opptreden som skal vises på teaterscener i Bergen til høsten. – Det blir to vidt ulike konsepter, siden rammene for konsert og teater er helt ulike, sier Irene Fjørfoft. Mer enn det vil de ikke ut med. – Da ville vi bli sittende her og prate til langt på natt, sier scenekunstner Kjartan Andersen. I tillegg til realeasekonsert på Garage vil det også bli utstilling av kunstneren som blant annet har laget coveret til Vulture Industries’ siste album.

Last ned din egen “billettmaskin” FESTIVAL FOR ELEKTRONISK MUSIKK OG KUNST

Du finner mer informasjon om mobilbilletten på flybussen.no/bergen

Tips oss! tips@studvest.no

Følg Studvest på: www.studvest.no

+ facebook.com/ studvest

25. OKT. — 2. NOV. 2013 PANTHA DU PRINCE & THE BELL LABORATORY (TY/NO) JON HOPKINS (UK) ACTRESS (UK) LINDSTRØM (NO) MYKKI BLANCO (US) ANDREW WEATHERALL (UK) VESSELS (UK) HOLLY HERNDON (US) TELEPHONES & CHMMR «ALOHA BOREALE» (NO) HUNEE (TY) MAJICAL CLOUDZ (CAN) ANDRÉ BRATTEN (NO) TORKELSEN (NO) FJERNSUPPORT (NO) SPIRE «THE ORGAN – THE EMPEROR OF INSTRUMENTS» (UK/S) PHILIP JECK (UK) ELECTRIC AUDIO UNIT (UK/NO) VINNY VILLBASS (NO) AURLAND HEARTBEAT (NO) ADMIR KENAN (NO) UNGE LOVENDE LARSEN (NO) STOCKHAUS (NO) STOCKEN & SVANEN (NO) SANHUEZA (NO) BIRK NYGAARD (VIDEO · NO) MORTEN KVAMME «LIGHT CROSSING LIGHT» (UTSTILLING – NO)

@studvestno

BERGEN ØSTRE USF VERFTET JOHANNESKIRKEN LOGEN TEATER

WWW.EKKO.NO WWW.OESTRE.NO BILLETTER PÅ TICKETCO.NO

STUDVEST

23. oktober 2013

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig o ppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

MUSIKK Rock

ANMELDELSER

«Back To Forever» Lissie (Columbia Records)

Selvsikker, men lite nyskapende

Lissie er ute med sin andre soloplate, og den amerikanske jenta tråkker fortsatt rundt i rocken og popens landskap. I tillegg inneholder «Back To ForMUSIKK Hiphop

ever» elementer av både disko og country, som gir platen et mer særegent uttrykk. «Back To Forever» er et spenstig og kult rockalbum, og Lissie klarer igjen å imponere med sin sterke stemme. Albumet spenner fra rolige ballader til rytmisk pop og røffe rocklåter i kjent Lissiestil. Åpningslåten «The Habit» har en veldig kul beat, og Lissie fremstår som både selvsikker og kontrollert. Likevel blir den litt ensformig i lengden, og den minner mye om det vi tidligere har hørt fra Lissie.

Derimot er låt nummer to, «Further Away», langt mer spennende. Ved første gjennomlyttning vil den umiddelbart gi deg assosiasjoner til ABBAs diskoklassiker «Lay All Your Love On Me» fra 80-tallet. «Further Away» vil med sitt fengende refreng og rytmiske tempo virkelig få deg til å danse og synge med. Her kombinerer Lissie miksen av pop, rock og disko på en glimrende måte. I låten «Shameless» går den amerikanske sangeren mer rett på sak og er ærlig, brå og dyster. Hun er mer personlig enn

tidligere, og fremstår virkelig som en selvsikker artist. Låten kan likevel bli litt kjedelig, og er mindre nyskapende enn andre sanger på denne platen. På balladen «They All Want You» er det første gang vi møter henne helt alene, uten for mange instrumenter rundt seg, og dette fungerer veldig bra. Hun synger sterkt, rent og du tror virkelig på det hun prøver å formidle. Sangen har et inderlig og sårt preg, som gjør den til en av platens beste sanger. Å gi ut den infamøse andreplaten, etter mye ros for debu-

på min kuk/fyrer opp en feit med noe grønt og noe brunt/ingen her e streit og ingen liker snut». Slike tekster kan fort virke fabrikkerte innenfor våre landegrenser, men når det kommer fra Jonas V er det troverdig og funker som bare juling. Åpningstroikaen «Hvite løgner», «Eg sa te mamma» og «Våknet nettopp opp» legger listen relativt høyt for albumet, og viser at han behersker å være nedpå, samtidig som han kunne tatt over klubben. Spesielt sistnevnte sparker hardt fra seg, og produsent Hkon får

herje i kjent stil. Det florerer med deilige synth- og bassføringer, og miksteipen er spekket med fete, seige beats. Dette samarbeidet fungerer meget bra. Rapperen har i tillegg med seg Petter Beyer, Lars Vaular, Flex, samt Girson og Vågard fra A-laget, og minner oss på at det florerer med dyktige musikere i byen. Og når Jonas V tidvis gir vibber til en ung Store P, er det nærmest som familien er komplett. Enkelte ganger kan det hele dog bli litt intetsigende, og man får kanskje inntrykk av at rappe-

rens hverdag med fordel kunne blitt mer innholdsrik om han ikke var «full og høy og gir en faen» hele tiden. Men det er uansett rått, brutalt og autentisk fra et av byens mange stjerneskudd. Den amerikanske vestkysten har for alvor inntatt lydbildet i bergensk hiphop, og det ligger mye uforløst potensiale i denne mannen. Han vokser som artist, og fortsetter dette kan Jonas V bli en mann å regne med på hiphop-markedet. Jonas V våknet nettopp opp. Takk gud.

de to tidligere filmene. Den har apokalypse-temaet fra «Shaun of the Dead» (2004), men også den skumle småby-settingen fra «Hot Fuzz» (2007). Men «The World’s End» tar det hele et steg videre, og er så storslagen som slutten på en trilogi burde være. Karaktergalleriet tar i hovedsak for seg hele vennegjengen, men fokuset ligger som vanlig på Simon Pegg og Nick Frosts karakterer, henholdsvis Gary King og Andy Knightley. Spesielt Pegg gjør en god og veldig morsom rolle som den nesten 40 år gamle

tenåringsbajasen Gary King. Frost tar litt tid før han kommer igang, men leverer som vanlig en god prestasjon som «sidekick». Resten av vennegjengen, som blant andre Pierce Brosnan og Rosamund Pike, gjør jevnt over en god jobb. Filmen har en veldig fin oppbygging, og tar seg god tid til å skape en guffen stemning. Følelsen av at noe ikke stemmer blir mer og mer tydelig, helt frem til det braker løs. Og som det braker løs! Denne filmen sparer ikke på kruttet. Flere veldig kule, om

enn noe like, slåsscener og generelt gode spesialeffekter viser tydelig at denne filmen har et høyere budsjett enn de to foregående. Mot slutten av filmen tar det hele litt av, og selve slutten endrer seg veldig fra resten av filmen, og bli på grensen til fjollete. Men filmen som helhet er veldig morsom og spennende, og er absolutt en verdig avslutning på trilogien.

ten, er aldri lett. Og jeg tror nok Lissie er enig. For samtidig som hun har prøvd å være nyskapende, henger hennes kjente rockestil igjen i de fleste låtene. Men selv om noen av låtene til tider kan bli litt for like og gå i glemmeboken, inneholder «Back To Forever» også låter det virkelig er verdt å merke seg. Lissie er tro mot sitt musikalske uttrykk og seg selv. Mer kan man ikke kreve. MINA AUGESTAD FOSSUM

«21 dager seinere» Jonas V (Hypebeats)

Snart V-dag

Det har gått litt mer enn 21 dager siden Jonas V slapp debutmiksteipen «21 gram», og da han først var i ilden med «Sonar ut, flipFILM Actionkomedie

par ut» valgte bergensrapperen å trekke seg tilbake. Nå er han imidlertid klar med sin andre miksteip, «21 dager seinere», og den breiale «V-stilen» er tilbake for fullt. Da rapperen gjorde sitt inntog i norsk rap i 2011, vakte han stor oppsikt med sine autentiske og kontroversielle (i norske øyne) tekster. Alt foregår på gateplan, og tematikken begrenses i hovedsak til det motsatte kjønn og såkalt inntak av ymse rusmidler, godt summert i strofen «Eg våknet nettopp opp/takket ikkje gud/klær fra i går/ny kjerring

KRISTOFFER ANTONIO SKINLO

«The World’s End» Regi: Edgar Wright

Apokalyptisk moro Fem karer, tolv puber. 50, nei, 60 øl. Alt på én kveld. For 20 år siden prøvde de seg på den legendariske pubrunden «den gyldne mil», men de kom seg aldri til den siste baren, The World’s End. Nå prøver vennegjengen seg på nytt, men denne gangen er det andre problem enn fyll og fanteri som står i veien. Eller, litt fanteri er det fortsatt. «The World’s End» er tredje og siste film i Simon Pegg, Nick Frost og Edgar Wrights «Cornetto»trilogi, og denne filmen er på sett og vis en kombinasjon av

JONAS J. EIAN

Studvest anbefaler FILM «Gåten Ragnarok» Regi: Mikkel Brænne Sandemose

FILM «The Good, the Bad, the Weird» Regi: Kim Jee-Woon

AKTUELL: Men tenk om, da? Historien i Ragnarok er kanskje litt søkt, men det er fortsatt noe så sjeldent som en norsk film som er spennende for hele familien. Litt Indiana Jones, litt Da Vinci-koden og mye (litt alternativ) norrøn mytologi gjør dette til en opplevelsesrik film. Vi vet tross alt aldri helt sikkert hva som gjemmer seg nede i dypet.

TIDLØS: Mange kjenner til Clint Eastwoods «Den Gode, Den Onde og Den Grusomme» fra 60-tallet. Det ikke alle kjenner til er den sør-koreanske versjonen fra 2008, en actionkomedie inspirert av de gamle cowboy-filmene. Dette er en type spagettiwestern du aldri har sett maken til. Med store mengder spenning og humor, er denne filmen en slager på filmkvelden.

JONAS J. EIAN

SINDRE SOMMERFELT

NETTSIDE «Grayzine - Matbloggen» www.grayzine.no/matbloggen

TIDLØS: Du kjenner sikkert til dagen når matlysten og lysten til å lage mat aldri kommer. Redningen er å lese Julie Chikus matblogg. Den gir deg garantert matlyst og inspirasjon. Bloggen viser alt fra hvordan å lage enkle havrepannekaker med to ingredienser, til å lage tradisjonell ungarsk mat. Ikke bare er det en blogg med stilig design, men bildene av maten er så lekre at du kommer til å sikle. INGRID EKSE SVEGE

O n s da g 23 . Okto b er

Fred a g 2 5 . O ktobe r

M a nda g 2 8 . O ktobe r

Åpningstider:

Kultur. BIFF: Filmadapsjoner - fra perm til skjerm

GRUPPEVARIETÉ!

Mikromandag 17:00 - Pub - Grøndahls flygel- og pianolager

Man-ons: 11.30-01.00 (mat 11.30 - 21.00) Tor-fre: 11.30-03.30 (mat 11.30 - 21.00) Lør: 14.00-03.30 (mat 14.00 - 17.00) Søn: Åpent når filmvisning

ARR: SAMFUNNET

18:00 - Møte - Teglverket Latin Amerikauka ARR: Latin-Amerika Gruppene

19:00 - Møte - Speilsalen Brettspillonsdag 19:00 - Klubb, Pub - Stjernesalen

ARR: IMMATURUS

16:00 - Teater - Speilsalen Caliban Sessions 2013 m/ Black Debbath, Bare Egil Band, Thulsa Doom etc ARR: ASF

22:30 - Konsert - Teglverket Stjernegulv 23:00 - Klubb - Stjernesalen

To rs da g 24 . Okto b er

Lø rda g 2 6 . O ktobe r

Tapastorsdag 18.00 - middag - stjernesalen Debatt: BIFF: Svadageneratoren – en politisk kommentar

Helhus 26 okt: Polkabjørn & Kleine Heine, Tusmørke, Norsk Råkk, Sklitakling

ARR: SAMFUNNET

18:00 - Debatt - Storelogen Gabrielle + Support: Alida ARR: AF

21:00 - Konsert - Teglverket

ARR: RF

21:00 - Konsert, Klubb - Kvarteret Tusmørke 22:00 - Konsert - Storelogen Polkabjørn & Kleine Heine 23:00 - Konsert - Teglverket Lumikide 23:00 - Konsert - Teglverket Stjernegulv 23:00 - Klubb - Stjernesalen Norsk Råkk + Sklitakling 00:00 - Konsert - Speilsalen

T i rs da g 2 9 . O ktobe r

Fast på kvarteret

Upop og BIFF: De hemmelige partiklene ARR: SAMFUNNET

16:00 - Kino, Foredrag - Teglverket Quiz 20:30 - Quiz - Stjernesalen

Rombooking

Man: Tirs: Ons: Tors: Fre: Lør: Søn:

Mikromandag Upop & Quiz Filmvisning & Kulturmøte Tapastorsdag, Debatt & konsert Stjernegulv (DJ) & Konsert Helhus + stjernegulv Filmvisning

Alle studentorganisasjoner kan arrangere gratis på Kvarteret! Vi stiller med rom, utstyrog lysteknikere. Søk innen 15. November for vårsemesteret på www.kvarteret.no/arrangere

VERDT Å FÅ MED SEG FØR JUL: 23. Okt: KULTUR. BIFF:

Filmadapsjoner - fra perm til skjerm.

18:00 - Møte - Teglverket ARR: Samfunnet

24. Okt: Gabrielle (support alida).

Konsertstart 22.00. Cc: 20,- Konsert - Teglverket ARR: RF

25. Okt: Caliban Sessions 2013 m/ Black Debbath, Bare Egil Band, Thulsa Doom etc 22:30 - Konsert - Teglverket cc: 225,- / 180,- (BT-Kort) ASF

26. Okt: HELHUS: Polkabjørn & Kleine Heine, Tusmørke, Norsk Råkk, Sklitakling

05. Nov: Kultur:

The Myth of Investigative Journalism 18:00 - Møte - Teglverket cc: medlemskap: 50 kr. Gratis for medlemmer. ARR: Samfunnet

07. Nov:

Tellef Raabe + Sigrid Raabe.

Konsertstart 22.00. Cc 100,- ARR: Immaturus

07. Nov: ÅPEN

SCENE!

20:00 - Åpen Scene - Storelogen cc: Gratis ARR: Immaturus

13. Nov: Donkey Boy - support: Local Heroeskonkurranse. Konsertstart 22.00. Cc 180.- ARR: RF

21:00 - Konsert, Klubb. CC: 50,- ARR: ASF

1. Nov Overraskelsesfredag! 19:00 - Kino - Tivoli cc: Gratis for medlemmer Bergen Filmklubb

02. Nov: HALLOWEEN

HELHUS.

(Vinneren av beste kostyme stikker av med et Roskildepass. Alle betalende er med i trekningen av roskildepass)

16. Nov: FORESTILLING:

HVEM?

18:00 - Teater - Tivoli cc: 100,- (50,- for medl.) ARR: Immaturus

16.Nov: NRK LØRDAGSRÅDET

20:00 - Debatt, Møte, Radio - Tivoli. CC: Gratis med Samfunnetmedlemskap (50 kr) ARR: Samfunnet

STUDVEST

23. oktober 2013

Apropos.

BAKSNAKK BAKSNAKK

La vie est belle Slutten av oktober markerar skiljet på

Velkommen i gjengen, BI Etter å ha holdt seg hipster-utenfor siden de satte seilerskoene sine i byen, har BI valgt å søke ly under Audun Kjørstads hårete vinger i SiB. Baksnakk gir deg allerede nå neste høsts heteste Studvest-oppslag. Grease og gris Bare noen uker etter at SiB-medlemskapet er et faktum, rykker Bård «BJ» Johansen fortvilet ut i Studvest og sier at SiB Trening allerede har fått nok av BI-studentene. – Det er den helvetes babyoljen. Den setter seg på alt, og det tar jo en evighet å få det vekk fra apparatene. I tillegg har det vært noen ubehagelige episoder i guttegarderobene der flere har blitt spurt om de «vil være med hjem og se på seilskuten min? Kanskje du vil klatre i masten min?». Dette har imidlertid vist seg å være en misforståelse, da det faktisk har dreid seg om seilbåter, og at mastene har vært høyst reelle, og ikke metaforiske som en nesten skulle tro, sier en oppgitt BJ til Baksnakk på telefon fra SiB-hytten på Kvamskogen, der SiB har måtte sette alle kluter til etter et rave-party i BI-regi som gikk over alle støvelskaft denne helgen. Krever cottage cheese i kantinen I oktober melder Studvest at BI-studentene er svært misfornøyde med tilbudet i den nye SiB-kantinen på Marineholmen. – Prisnivået er det ingenting å si på, men de selger jo bare høykarbo-produkter. Altså, vi spiser ikke brød i 2014, sier en oppgitt BI-deltidsstudent og heltidsblogger Caro-

line Berg Fenriksen til Studvest, og krever cottage cheese i kantinen. Inntil hun har fått kravet sitt igjennom vil hun sultestreike og oppfordre sine medstudenter til boikott av kantinetilbudet til SiB. – Jeg har skrevet et sint innlegg på bloggen min. Den har akkurat nå over hundre kommentarer, og har blitt delt på Facebook sykt mange ganger. Jeg håper SiB innser at for hvert minutt som går blir merkevaren deres mer og mer svekket, og at de derfor innfrir mine krav så fort som mulig, sier hun i en kommentar via sin bloggmanager. Storinnrykk hos psykologhelsetjenesten Når høsten er på sitt mørkeste høsten 2014, kommer det en pressemelding fra SiBs psykologhelsetjeneste om at kapasiteten er sprengt. – Vi har har blitt nedringt av HiB- og Mat. nat-studenter som har blitt mobbet av BI-studenter for at de går med ryggsekk og allværsjakke, sier sjefspsykolog i SiB, Inge Færøl til Studvest. – Jeg skal ta Fjellräven tilbake, sier en anonym student til Studvest, etter sin fjerde behandlingstime. Som et svar mot mobberne lager SiBs kommunikasjonsavdeling holdningskampanjen «La oss gå med sekk, uten å få skrekk», men den blir fort avviklet når det viser seg at kampanjen gjør mer skade enn den forebygger.

Følg Studvest på:

sparing i kollektivet, tomt kjøleskåp og i minus på bankkortet. Berre éin elektronisk artikkel igjen å lese. SiB-medlemskapet du aldri fekk oppretta. Boka du ikkje kjøpte før midten av oktober. Notatane du aldri skreiv.

Zhang (94) saksøkte sine egne barn for å ikke ta vare på henne i alderdommen, melder TV 2. – Newsflash: Det er fordi du egentlig skulle vært dau for lengst.

Annonser

Illustratører

Fotojournalister

Ingrid Ekse Svege

Kristoffer Antonio Skinlo

Ole Fredrik Hvidsten

Jarle Hovda Moe

Mina Augestad Fossum

kulturredaktor@studvest.no Telefon: 98 66 57 66

Stian Dahle Telefon: 98 04 15 00 annonse@studvest.no

Kjetil Golid

Anders Helgerud

Philip Frogg Christiansen

Jonas J. Eian

Mari Lund Eide

Fotoredaktør

Grafisk utforming

Anita Løkken Linn Jeanette Fylkesnes

Ansvarlig redaktør

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Raquel Maia Marques

Nadja Asghar

Julie Bjelland Buer

Yvonne Røysted

fotoredaktor@studvest.no Telefon: 40 55 36 26

Marianne Hallseth

Sindre Sommerfelt

Mimi Bacus Haukås

Anna Oma Færøy

Listya Amelia

Gia Minh Nguyen

Data- og nettansvarlig

Mediatrykk

Mikal Sande Telefon: 99 49 25 50

Nyhetsredaktør

Daglig leder

Anders Sætra nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 48 04 84 58

Eirik Lieng Telefon: 41 29 88 66

Trykk

Studentlivet. Ein vond draum. Du sit

Deltidsjobben du aldri fekk. Straum-

Kulturredaktør

ansvarlig.redaktor@studvest.no Telefon: 40 62 75 87

bakfulle, trøytte og forvirra studenten. Du går på seminar. Spørjar: «Hei, ka e det dåkkar menar me den derre tabellen på side 40? E den viktig?» Dei ler av deg, dette hadde vi jo på den førelesninga i september. Men du hugsar jo ingenting frå september. Du spydde i fontena utanfor Contra i september.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

STUDVEST Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

Den rævkøyrde studenten: den blakke,

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

OMFORLADELS

studvest@uib.no

Ein må liksom bruke september til å slumre, og kome seg ovanpå frå fadderuka, få døgnrytme. Førelesningar. Byrje å lese. Kjøpe pensum? Det var faen meg nokre tettpakka sider med skriftstorleik elleve då… Ikkje eit einaste bilete? Er du sikker på at det er denne boka eg skal ha, den var jo jævla lang? Om eg skal ha skiljeark? Til kva då? Perm? Nei, eg trur ikkje det..? Markeringstusjar? Ja, kanskje det… Dayplanner til 169 kronar? Ikkje faen.

på lesesalen frå åtte til åtte. Nudlar. Tomatsuppe. Kollokviegruppene du ikkje får delteke i fordi du ikkje melde di interesse frå byrjinga av. Stablane med bøker. Og det jævla kompendiet. Sidene tar aldri slutt, men det gjer markeringstusjane – og motivasjonen. Hovudet stangar i veggen.

facebook.com/studvest @studvestno

to ting: haust og vintar, og rævkøyrd og ikkje fullt så rævkøyrd student. Til dykk rævkøyrde studentar: no er det for seint. Eksamenstida er rett rundt hjørnet. Tida du trudde aldri kom til å kome, der du satt i faddarveka halvvegs nedi halvlitaren med tequila. Perioden som var så langt vekke då øla var billeg på Kaos på tysdag. På torsdag. På fredag. Shot til 19 kroner på Ricks på sundag. Blåmåndag. Ingenting du skulle ha rekt, ingenting å stå opp til. 18 000,- i studiestøtte. Studentlivet, ein draum.

Katrine Tvedt

Simen Augustin

Nyhetsjournalister Kim Arne Hammerstad

Studentlivet, ein vond draum frå oktober til desember. Vi er rævkøyrde alle mann.

Henrik Reisænen Jonas Tjeldflaat Marie Misund Bringslid Lars E. Måseide

Kulturjournalister

Elise Kruse

Adrian Broch Jensen

Dane Lundberg

Ingelin Moltu Frækhaug

Kari-Anne Børve

Anne Sofie Bergvall

Sami Skogstad

Ingelin Bergvall

Om ein månad skjer det; du sit der i Fantofthallen med eksamensoppgåvene framfor deg. Trynet ditt er like bleikt som papiret du skriv på. Handa di lid av krampeanfall fordi du ikkje har brukt penn og papir sidan ungdomskulen. Du har aldri høyrd om omgrepa eksamensoppgåvene spør deg om. Heldigvis har du med deg ein liter sjokomjølk og boblesjokolade med karamell. Ein god støttespelar gjennom fire timars svetteanfall, og det som liknar på nervøse samanbrot.

Lukke til.

ONSDAG: Bergen Internasjonale Filmfestival Diverse lokaler, 0900.

BIFF-åpningsfilm: Gravity KP1, 1800.

AKKS: Rocke-Bingo

SØNDAG:

MÅNDAG:

ONSDAG:

Bergen Internasjonale Filmfestival Diverse lokaler, 0900.

Bergen Micetro Kosmo, 1800.

Ekkofestivalen Østre, 1800.

Samfunnet: Det Litterære Kvarter: Kunsten å skrive Kvarteret, 1800.

Brettspillonsdag Kvarteret, 1900.

SCENE:

METEOR 2013 - scenekunstfestival Diverse scener, til 26.10.

Exit kick off

Cornerteateret, 27.10.

Dyveke

DNS, Store Scene, til 02.11.

Anne Franks dagbok

Kvarteret, 1700.

DNS, Teaterkjelleren, til 09.11.

Christine Hope ... roer seg kraftig ned Ole Bull Scene, 19.11.

Kvarteret, 1800.

Diverse lokaler, 0900.

TYSDAG:

Nykirkeallmenning/Galgebakken, til 31.10.

Diverse lokaler, til 27.10.

Blokk, til 26.10.

UTSTILLING:

Robin Hoods hjerte

Fantoft Club, 1800.

DNS, Store Scene, til 07.12.

Litteraturhuset, 1900.

Galleri S.E., til 03.11.

Samfunnet: BIFF: De hemmelige partiklene Ut med språket!

Quiz

Sardinen USF, 2100.

KODE 3, til 31.12.

Edvard Munch

Nobel bopel, til 10.11.

Dolk - «Wildlife»

Potsyd

Bergen Assembly – Monday begins on Saturday

BLOKK Relay

Kvarteret, 2030.

leaving : now – av Mirjam Bierling

Bergen Internasjonale Filmfestival

Jazzout: Spacemonkey

Quiz ved Jan Arild Breistein Café Opera, 2100.

Samfunnet: DemoCRAZY monetary union

Ekkofestivalen Østre, 1800.

Mikromandag

Diverse lokaler, 0900.

Bergen Internasjonale Filmfestival

Landmark, 2030.

ira ira: Basia Bulat (CAN)

Diverse lokaler, 0900.

Bergen Internasjonale Filmfestival

Kvarteret, 2300.

Stjernegulv

Garage, 2230.

Bergtatt

Kvarteret, 2100.

Helhus: Polkabjørn & Kleine Heine, Tusmørke, Norsk Råkk, Sklitakling

Landmark, 2100.

Full pop

23. oktober - 30. oktober

Gabrielle + support: Alida Kvarteret, 2100.

Wintergatan Hulen, 2100.

Eliane Elias Sardinen USF, 2100.

FREDAG: Diverse lokaler, 0900.

Apollon, 1800.

Samfunnet: BIFF: Filmadapsjoner fra perm til skjerm Ekkofestivalen

Bergen Internasjonale Filmfestival

Kvarteret, 1800. Østre, 1800.

Mojo Weekend - Be a Caveman

Latinamerika-uka Kvarteret, 1900.

Quiz ved Jan Arild Breistein

Stjernegulv

Garage, 2230.

Vulture Industries + Happy Gorilla: Turning Golem

Kvarteret, 2230.

Caliban Session m/ Black Debbath, Thulsa Doom etc.

Landmark, 2200.

The Low Frequency in Stereo

Ricks, 2030.

Stand Up Bergen: Klubbkveld

Kvarteret, 2000.

Gruppevarieté!

Finnegans, 2000.

Café Opera, 1900.

Hulen, 1900.

Hulen, 2000.

Quiz med Anthony Hill

Brettspillonsdag

Truls Kvarteret, 2030.

Quiz Inside, 2100.

Brighton + Lovecult (dj-set) Landmark, 2200.

TORSDAG: Samfunnet: Fra rødt til blått brudd eller kontinuitet? Studentsenteret, 0900.

Bergen Internasjonale Filmfestival Diverse lokaler, 0900. Kvarteret, 2300.

Tapastorsdag Kvarteret, 1800.

Café Opera, 2330.

LAURDAG:

USF Verftet, 2000.

Thomas Dybdahl

Hulen, 1600.

Mojo Weekend - Be a Caveman

Litteraturhuset, 1000.

Georg Johannesen-seminaret

Diverse lokaler, 0900.

Bergen Internasjonale Filmfestival

Klubbmisjonen

Samfunnet: BIFF: Svadageneratoren - en politisk kommentar Kvarteret, 1800.

Litteratur i grenseland Litteraturhuset, 1900.

Quiz med Anthony Hill Finnegans, 2000.

Møhlenquiz! Nobel bopel, 2000.

AKKS: Lyden fra øvingslokalet Garage, 2100.

Tim Christensen Madam Felle, 2100.

Stand Up Bergen: Klubbkveld Ricks, 2100.

USF VERFTET 26. OKTOBER

MELISSA HORN

USF VERFTET 2. NOVEMBER

USF VERFTET 12. DESEMBER

THOMAS DYBDAHL

BO KASPERS ORKESTER

BIGBANG

GARAGE 17. DESEMBER

BILLETTSERVICE.NO • TLF 815 33 133 GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901

MELD DEG PÅ NYHETSBREV FOR INFORMASJON OM FLERE KONSERTER OG SISTE NYTT!

TIM CHRISTENSEN

MADAM FELLE 24. OKTOBER

GARAGE 31. OKTOBER

ISRAEL NASH GRIPKA

GARAGE 9. NOVEMBER

GARAGE 11. NOVEMBER

USF VERFTET 15. NOVEMBER

BERGEN LIVE PARTNER