Studvest 2013 28 by Studvest

STUDVEST

ONSDAG 30.10. Nr. 28, 2013 Årgang 69 www.studvest.no

m m aga sine t

Kommentar

Nyhet

– Offentlig sminking

I strid om ytringsfriheten

SIDE 3

SIDE 6 og 7

ANDERS SÆTRA

FRANK AAREBROT OG CHRISTIAN TYBRING-GJEDDE

Skulle bli flyv er – ble narkom tinne an

Vil jobbe for «fienden»

Foto: KATRINE TVEDT

NYHET

MELDER IKKE TRAKASSERING Studenter unnlater å melde fra fordi det kan være skambelagt og informasjonen er gjemt, mener likestillingsrådgiver. SIDE 10

Foto: ANDERS HELGERUD

Foto: JULIE BJELLAND BUER

KULTUR

VIL HA FLERE HUMORJENTER Medlemmene i den nyoppstartede gruppen Improline vil få opp nivået blant jenter i humormiljøet. De mener flinke jenter er mangelvare.

• En tredjedel av journalistikkstudentene ved UiB ser kommunikasjonsbransjen som en attraktiv yrkesvei.

• Journalistveteran Erling Borgen mener det er «helt idiotisk», og at bransjen er fiender for journalister.

SIDE 4 og 5

Verdt å få med seg på Kvarteret... Up & Coming: Funky Penguins, Juicyfur og Monsoon 31.Oktober kl. 21.00

IMMATURUS KURS: Frå idé til prosjektskisse 1.November kl. 15:45

Overraskelsesfredag! 31.Oktober kl.19:00

Laurdagsmøte: Linda Eide 2.November kl. 20.00

HALLOWEEN HELHUS 2.November kl.20.00. Denne lørdagen feirer vi halloween. Denne kvelden vil det kåres en vinner av beste kostyme, som stikker av med et Roskildefestival-pass. I tillegg blir det MYE bra konserter!

SIDE 24 OG 25

Fast på kvarteret Man: Tirs: Ons: Tors: Fre: Lør: Søn:

Mikromandag Quiz og Upop Filmvisning & Kulturmøte Tapastorsdag, Debatt & konsert Stjernegulv (DJ) & Konsert Helhus + stjernegulv Filmvisning

30. oktober 2013

STUDVEST

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Yvonne Røysted

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Kristoffer Antonio Skinlo

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Anders Sætra Fotoredaktør: Øyvind Sundfør Stokke-Zahl Kontakt oss på studvest@uib.no

Leder.

Foto: STORTINGET/T. HEIESTAD

Sitert.

– Mitt navn på Twitter er «Konservativ», og det beskriver meg godt, også når det kommer til utdanningspolitikk

Foto: UNGE HØYRE

Ingen skal forvente en overhaling av utdanningssystemet med Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. (Universitas)

– Mentalt har han vært 70 år helt siden han ble konfirmert

Arkivfoto: ASLAK NORMANN

Unge Høyres leder Paul Joakim Sandøy mener ikke at Røe Isaksen er for ung til å være statsråd. (Universitas)

Trumfer trygghet idealet? Når så mange journalistikkstudenter vurderer å skifte side, kan det tyde på at yrket ikke er like attraktivt som det en gang var. En tredjedel av studentene på journalistikkstudiet ved Universitetet i Bergen (UiB) fører opp jobb i kommunikasjonsbransjen som et foretrukket yrke. Det kommer frem når Studvest nå har bedt journalistikkstudentene om å redegjøre for hvor de vil foretrekke å jobbe i fremtiden. Andelen er overraskende høy, og det er eksempelvis mer populært enn å jobbe i radio. Å jobbe som kommunikasjonsrådgiver må sies å være journalistikkens rake motsetning. En kan derfor spørre seg hvorfor så mange av studentene ser på dette som en mulig yrkesvei etter endte studier. I tillegg viser undersøkelsen at andelen som vurderer dette er størst blant studentene som er inne i sitt siste år. Tredjeårsstudentene nærmer seg arbeidslivet med raske skritt, og er muligens de mest pessimistiske på egne og journalistikkens vegne. De har kanskje begynt å frykte at

de ikke skal få fast jobb etter utdanningen. Da kan det være naturlig at mange vurderer andre yrker enn bare journalistikken.

Studentene har kanskje også

sett hvor mye hardt arbeid yrket innebærer. En får jevnlig høre fra veteraner at hverdagen bare blir verre, og gjennom praksis har mange av studentene selv erfart tempoet og stresset i de store redaksjonene. At noen da vurderer andre jobber behøver ikke å bety at studentene er late eller uengasjerte, men kan snarere være et uttrykk for at de vil kombinere ferdighetene sine med noe mer forutsigbart.

Det er en klar utvikling at det blir stadig flere ledige stillinger i kommunikasjonsbransjen, samtidig som mediehusene nedbemanner. Hvis studentene velger å jobbe som kommunikasjonsrådgivere, vil de med større sannsynlighet ha en jobb å gå til

om ti år, og de fleste sider ved jobben er mer stabile enn for journalistene. Unge journalister må konkurrere i et beinhardt arbeidsmarked, og selv om de skulle karre til seg en fast stilling er det ikke gitt at de har den om fem eller ti år.

Det har i lengre tid vært knyttet

misnøye til studiet, blant annet på grunn av det flere mener er for lite praksis. I høst har kritikken kommet tydelig frem, og meningene mellom kullene synes å være delte. Noen vil ha mer praksis, andre vil ha mer teori. Fellesnevneren er likevel at mange er misfornøyde, og misnøyen kan også være et tegn på at studentene mister troen på hva som venter etter universitetsutdannelsen.

Den

erfarne

journalisten

Erling Borgen mener det er «komplett idioti» at mange av studentene vurderer å søke jobb som kommunikasjonsrådgi-

vere, og ser på dem som jobber i bransjen som fiender for journalister. Samtidig erkjenner Borgen at utviklingen i mediebransjen kan skremme unge journalister, og at arbeidsforholdene blir stadig vanskeligere. Det peker også Thomas Spence, leder i Norsk Journalistlag, på. Han mener at yrket er ikke like attraktivt som det en gang var. Den innsikten har muligens også en del av studentene, og det kan ha fått flere til å være åpne for andre yrkesvalg.

Nestleder.

En fortvilet nyutdannet journalist fra NKF står frem i BA og forteller at hun sliter med å finne jobb, og at det er vanskelig å få erfaring når mediene ikke vil ta henne inn. Hvordan skal vi ellers få erfaringen, spør hun. Fascinerende at en journalistspire ikke greier å grave frem ett eneste studentmedium i løpet av en hel bachelorgrad.

– Jeg er kanskje litt i overkant trygg på at andre vil synes det jeg snakker om er spennende

Foto: DAGBLADET

NHH-professor Alexander Cappelen forklarer hvorfor han vant Akademikerprisen for forbilledlig forskningsformidling. (K7 Bulletin)

– Universitetet i Bergen trengte hjelp. De ville så gjerne lære sine ansatte å skrive

– Dette er gode nyheter, ikke minst for matematikkfaget

Førsteamanuensis Inga Berre ved UiB gleder seg over at nordmenn scorer godt på kunnskap i OECD. (Bergens Tidende)

Foto: SIMEN AUGUSTIN

Arkivfoto: JIN SIGVE MÆLAND

Kommentator Andreas Wiese har lite til overs for universiteter som leier inn kommunikasjonshjelp. (Dagbladet)

Uken som gikk. Selv om regnet høljet ned stort sett hele uken, benyttet denne karen anledningen til å slå opp en parasoll da solen endelig tittet frem.

STUDVEST

30. oktober 2013

STUDVEST.no/meninger

Kommentar. Hvorfor skal universiteter og høgskoler leie inn omdømmeeksperter for å gjøre seg pene for allmennheten?

Hopper bukk over egen kunnskap ANDERS SÆTRA Nyhetsredaktør

PR-byråenes inntog i offentlig sektor griper stadig mer om seg. Siste skudd på stammen er universitetene og høgskolene, som blant annet leier inn hjelp til «medietrening». Hva de ser etter er litt forskjellig fra sted til sted, men fellesnevneren er at formålet på en eller annen måte er å bedre bildet mediene og befolkningen ellers har av institusjonene. Hittil har både Universitetet i Oslo og Høgskolen i Oslo og Akershus leid inn hjelp, og nå gjør Universitetet i Bergen (UiB) noe av det samme, selv om rektor Dag Rune Olsen ikke er helt enig. Han skriver følgende på Twitter: «Nei, vi kjøper ikke PRtjenester, men ønsker å tilby medie-, kommunikasjon- & formidlingskurs til ansatte». Uansett hva de selv velger å kalle det, er det PR-tjenester de skal kjøpe. Hva er PR – public relations – hvis det ikke handler om hvordan noe fremstilles til allmennheten? De skal ikke ha First House til å drive lobbyvirksomhet opp mot forvaltningen, men det er like fullt PR-arbeidet som skal bedres.

og profilere seg? Er det i det hele tatt nødvendig å drive aktiv merkevarebygging av et universitet? Og blir det ikke et slags nullsumspill hvis alle holder på med det samme?

kurs på hvert sitt spesialfelt: Mediestrategi for ledere, forskningsformidling og skriving av tekst», er det ubegripelig at de ikke leter i egne rekker før de leter andre steder.

I tråd med økt konsulentbruk generelt, øker også etterspørselen etter PR-hjelp fra institusjonene. Trenden reiser flere viktige spørsmål. Hvorfor skal offentlige institusjoner, spekket med spisskompetanse på et utall felter slik breddeuniversitetene er, behøve å gå til private tilbydere for å få hjelp til å skrive

Universitetet i Bergen har et helt institutt med vitenskapelig ansatte som er eksperter på medier, profilering, skriving av tekst, og mye mer. Universitetet har flere fremragende forskningsformidlere, og de har eksperter

Kanskje er det lettere å administrere – det er ikke gitt at medieprofessorene er ledige akkurat da de som vil ha tilbudet har tid – men det er ingen gyldig grunn til å hoppe bukk over det beste alternativet. Det sender et uheldig signal,

Er det i det hele tatt nødvendig å drive aktiv merkevarebygging av et universitet?

Hver uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva

på organisasjonsarbeid og krisehåndtering. Når det i anbudet heter at de leter etter tre tilbydere som kan «levere

når et universitet med et helt institutt fullt av eksperter på det de leter etter likevel velger å leie inn eksperter utenfra.

Premisset om at et universitet trenger hjelp til omdømmebygging er også vanskelig å forstå. Private aktører gjør det av kommersielle hensyn, men hvilke hensyn gjør det nødvendig for et universitet, hvis rolle i samfunnet alltid vil være essensiell, å gjøre seg pen for allmennheten? Offentlige institusjoner finansiert over skatteseddelen, og da særlig universiteter og høgskoler med idealene som er tilknyttet disse, bør være så åpne som mulig. UiB ber i første rekke om hjelp til å bli mer åpne, og at de vil gjøre de ansatte bedre til å formidle er en god ting. Samtidig står det også under punktet «mediestrategi for ledere» at de vil ha

hjelp til «god mediehåndtering i spørsmål knyttet til omdømme, institusjonens samfunnsrolle og krise- og beredsskapssituasjoner». Det høres ikke ut som om forskningsformidling er det eneste universitetet vil bli bedre på. At utdanningsinstitusjonene tyr til private tilbydere for å bygge omdømme er sløsing med penger, og det nærmer seg en gråsone for hva slike institusjoner skal drive med. Ikke er det nødvendig heller, de hadde klart seg helt fint uten.

Illustrasjon: Ole Fredrik Hvidsten

Massesuggesjon

Harry-Halloween

Ap-statsråd Gudmund Hernes var ingen populær mann blant studentene. Da studenter, elever og arbeidsløse i Bergen i 1994 skulle samles for å demonstrere mot Hernes’ utdanningspolitikk, ryddet Studvest likegodt forsiden for å reklamere for demonstrasjonen. «Møt fram på Tårnplass laurdag klokka 12.00!», formaner oppslaget.

Like før årtusenskiftet inviterte Hulen til Halloween-fest, og studentene lot ikke muligheten til å leve ut fantasier gå fra seg. Blant de fremmøtte var fysikkstudenten Øystein, som kun hadde iført seg seletøy og en liten lærunderbukse. – Underbuksen har jeg kjøpt, men resten har jeg laget selv, kunne Øystein stolt fortelle Studvest.

26. oktober 1994

3. november 1999

som skjedde på denne tiden i gamledager.

30. oktober 2013

STUDVEST

i Bergen, og fullfører i disse dager en mastergrad i sammenlignende politikk ved UiB. Han har også vært aktiv i Studentparlamentet ved UiB for Liberal liste. Det skriver internavisen På Høyden.

Flere journalistikkstudenter ved UiB ser for seg å jobbe som kommunikasjonsrådgivere. – Komplett idioti, sier Erling Borgen. Tekst: KIM ARNE HAMMERSTAD Foto: ANDERS HELGERUD

En undersøkelse Studvest har foretatt blant alle kullene ved journalistikkstudiet ved Universitetet i Bergen, viser at én av tre studenter har kommunikasjonsbransjen som et foretrukket yrkesvalg. På det siste kullet er halvparten av studentene åpne for en slik yrkesvei. Journalistikkstudent Magnus Wikan svarte i undersøkelsen at han ikke ville jobbe i bransjen, men er likevel ikke helt sikker. – Det er lett å si i dag at kommunikasjonsbransjen er en siste utvei, men kanskje ikke hvis man står der om syv år uten jobb, sier han. Skuffet veteran Dokumentarist og gravejournalist Erling Borgen legger ikke noe i mellom når han får høre resultatet av Studvests undersøkelse. – Det er komplett idioti. Kommunikasjonsbransjen er journalistenes fiender, og fungerer som et filter mellom makten og mediene. Når journalistikkstudentene ønsker seg en karriere i kommunikasjonsbransjen, går de over på fiendens side, sier han. Borgen vil ikke spekulere i hva som er årsaken til resultatet, men peker på at digitaliseringen av mediebransjen har vært med på å gjøre arbeidsvilkårene til journalister dårligere. – Vi lever i en tid der klikkdiktaturet rår, og der den journalisten som har fått flest klikk på en sak i løpet av uken får en flaske vin om fredagen. I tillegg har digitaliseringen reist problemstillingen rundt hvem det er som skal betale for journalistikken, sier han. Han peker også på at den økonomiske situasjonen har medført færre faste stillinger. – Man skal dessuten ikke lenger enn til Spania for å finne at journalistyrket er i ferd med å bli et lavtlønnsyrke. Da kan man

Arkivfoto: HANNE KRISTIN LIE

NYHET Én av tre vil jobbe i komm VENSTRE-TOPP BLIR REKTORRÅDGIVER

• Erlend Horn blir rådgiver for Dag Rune Olsen, rektor ved Universitetet i Bergen (UiB), etter nyttår. Horn er nå vikarierende gruppeleder for Venstre i bystyret

Journalistikkstudentenes yrkespreferanser Studentene fikk velge inntil tre aktuelle yrkesretninger. Radio

Skrivende nyhets-/kulturjournalist

Skrivende magasin-/featurejournalist

Blogg 2 Kommunikasjonsbransjen Annet

SNART FERDIGE. Når journalistikkstudentene på tredjeåret er ferdig utdannede til våren venter et tøft arbeidsmarked. Halvparten av disse studentene oppgir at de kunne tenke seg den bransjen, sier lektor Terje Angelshaug (til høyre).

forstå at noen studenter kvier seg for å gå inn i journalistikken, sier han. Ikke unaturlig Lektor ved journalistikkstudiet ved UiB, Terje Angelshaug, mener det ikke er unaturlig at

nikasjonsbransjen. Alle skal jo ha noe å leve av, men det er en trafikk jeg ikke synes noe om, sier han. Angelshaug er ikke like kategorisk i sin omtale av bransjen som Borgen, men er likevel langt på vei enig.

Når man går til kommunikasjonsbransjen jobber man for de ressurssterke, nettopp dem journalistene skal overvåke Terje Angelshaug, universitetslektor i journalistikk ved UiB

studentene er åpne for å jobbe med kommunikasjon. – Når avisene nedbemanner, er det en del journalister som melder overgang til kommu-

– Når man går til kommunikasjonsbransjen jobber man for de ressurssterke, nettopp dem journalistene skal overvåke, sier lektoren.

– Journalistikk morsommere Kjersti Løken Stavrum, generalsekretær i Norsk Presseforbund, mener det ikke er rart at flere søker seg mot kommunikasjonsbransjen når de ser at forholdene i pressen blir tøffere. – Men det er mye morsommere å jobbe som journalist, sier hun. Stavrum mener at det voksende antallet kommunikasjonsrådgivere gjør at kravene til journalistene bli skjerpet. – Langt på vei er det ikke et problem at bransjen vokser, men journalistene må bli flinkere til å sitere dem som de faktisk snakker med. Hvis de snakker med en kommunika-

sjonsrådgiver må den siteres, ikke personen som det blir snakket på vegne av, sier hun. Generalsekretæren er ikke enig i Erling Borgens karakteristikker av kommunikasjonsbransjen. – Det blir feil å trekke alle over én kam. Mange kommunikasjonsrådgivere gjør arbeidet lettere for journalister gjennom å lage oversiktlige hjemmesider og hente frem dokumenter og informasjon til journalister, sier pressegeneralen.

STUDVEST

30. oktober 2013

BRANNVESENET FRYKTER FOR STUDENTER

– FLERE BØR TA DOKTORGRAD

ØKNING I SEMESTERAVGIFTEN VEDTATT

Mange av utrykningene er unødvendige, og resultatet har blitt at mange ikke gidder å evakuere leilighetene når alameren går. – Hvis folk velger å overse brannalarmen, kan det få fatale konsekvenser, sier branninspektør Sigurd Folgerø Dalen til Universitas.

kap og teknologi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim, mener derimot at flere bør bli doktorer. – Flere næringer bør forsøke å skaffe seg slik kompetanse, for eksempel i byggnæringen, sier han til Teknisk Ukeblad.

tidligere i høst. Dermed er det endelig avklart at avgiften går opp. De ekstra pengene skal blant annet gå til Studentenes psykiske helsetjeneste, legetjenesten og til studentorganisasjonene som søker penger fra Velferdstinget.

styret i Studentsamskipnaden i Bergen å øke semes• I år har brannvesenet i Oslo rykket ut til studentboligene i byen • Flere kritiske røster hevder at det har gått inflasjon i doktorgrader teravgiften • Fredag vedtok hele 361 ganger. Det er mer enn dobbelt så mange ganger som i fjor. i Norge. Ingvald Strømmen, dekan ved Fakultet for ingeniørvitenstil 550 kroner fra neste høst, slik Velferdstinget gikk inn for

munikasjonsbransjen Sortert etter kull Radio

Skrivende nyhets-/kulturjournalist

Kull 1

UNDERSØKELSEN

seg å jobbe i kommunikasjonsbransjen. – Det er helt uaktuelt for journaliststudiet å tilpasse

• Undersøkelsen ble sendt til alle studentene ved journalistikkstudiet ved UiB. • Studentene ble spurt om hvilket kull de går på, kjønn, og foretrukket yrkesretning. • Studentene kunne velge inntil tre foretrukne yrkesretninger. • 41 studenter svarte. Dette er tilnærmet samtlige studenter. • Av disse oppga 14 studenter kommunikasjonsbransjen som en mulig yrkesretning. • 22 av 41 har valgt tre alternativer, åtte har valgt to, og elleve har valgt ett. Blant dem som velger bare ett alternativ er det flest som svarer kommunikasjonsbransjen på foretrukket yrkesretning.

– Ikke lenger like attraktivt Lederen i Norsk Journalistlag mener den endrede hverdagen for journalister er med på å gjøre yrket mindre fristende. Tekst: LARS E. MÅSEIDE

Thomas Spence, leder i Norsk Journalistlag, er ikke overrasket over at mange studenter vurderer å søke jobb i kommunikasjonsbransjen. – De ser vel på arbeidsmarkedet at det ikke er lett å få

jobb, men jeg håper den samme tredjedelen også kan tenke seg å jobbe som journalister. Han mener at kravene til journalister har blitt tøffere som følge av endringene i mediebransjen. – De må jobbe mer og kunne mer, og det er kanskje ikke like attraktivt som det var. Når det er sagt har vi alltid bruk for dyktige journalister, og er man motivert og jobber hardt nok får man jobb som journalist, sier han. – Er det slapphet fra studentenes side hvis de velger kommunikasjonsbransjen fremfor jour-

nalistyrket, når kravene er som de er for journalister? – Nei, det vil jeg ikke kalle det. Vi trenger kommunikasjonsrådgivere som kjenner til journalistenes rolle og funksjon i samfunnet. Det er bra hvis journalistikkutdanningen også er attraktiv for folk som vil jobbe som kommunikasjonsrådgivere. Jeg vil ønske dem lykke til og be dem bruke det de har lært på studiet også i arbeidslivet.

Skrivende magasin-/featurejournalist

Blogging

Kull 2

Kommunikasjonsbransjen

Annet

Kull 3

Vil endre utdanningen Instituttet vil endre de praktiske medieutdanningene til medieklyngen er klar. Tekst: KIM ARNE HAMMERSTAD

De tre praktiske studieprogrammene ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen (UiB), journalistikk, nye medier og film- og TV-produksjon, vil bli søkt nedlagt fra 2016. Studiene vil bli erstattet av nye programmer i multimediejournalistikk, mediedesign og TV-produksjon. – Det er ingen dramatikk knyttet til denne omleggingen. Vi kommer til å tilby samme type utdanning, men vi tar hensyn til de endringene som har skjedd i mediebransjen det siste tiåret, sier instituttleder Leif Ove Larsen. Larsen sier at de nye programmene utvikles med tanke på medieklyngen som er under planlegging i Lars Hilles gate. Planen er at UiB skal flytte de praktiske utdanningene til medieklyngen sammen med BT, BA, TV2, NRK og grafikkselskapet Vizrt.

– Programmene skal være klare til 2016, uavhengig av om medieklyngen er klar innen den tid. Likevel planlegger vi det nye studiet til de nye lokalene som vi vil få i medieklyngen. Der vil vi også i større grad ha et formalisert samarbeid med mediene, som vil gagne studentene, sier han. – Den siste tiden har det vært mye diskusjon om praksismengden på både journalistikk og film- og TV-studiet. Vil dere øke mengden praksis i de nye programmene? – Det er det for tidlig å si noe konkret om ennå. Vi skal nå begynne detaljarbeidet rundt de nye programmene, og dette er noe vi kommer til å bruke et år på.

30. oktober 2013

STUDVEST

NYHET

Full krangel om akademikeres Christian TybringGjedde er fortsatt fornærmet over at Frank Aarebrot kalte ham fremmedfiendtlig, og mener han har dratt sin akademiske frihet for langt. Tekst: LARS E. MÅSEIDE og ANDERS SÆTRA Foto: JULIE BJELLAND BUER og LINN HELMICH PEDERSEN

Under Fremskrittspartiets (Frp) internasjonale pressekonferanse i september kom Frank Aarebrot, professor ved Universitetet i Bergen (UiB), med påstander om at Frps Christian TybringGjedde er fremmedfiendtlig. Tybring-Gjedde mener uttalelsen var et brudd på ytringsfriheten. – Det er både injurierende og svært krenkende for meg å bli kalt fremmedfiendtlig og xenofob, og det har Aarebrot ingen dokumentasjon for. Ytringsfriheten er ikke total, og grensen går ved injuriende påstander om en annen part. Den har altså sin begrensning, og det burde hans arbeidsgiver fortelle ham, sier han, og utdyper: – Jeg kan eksempelvis hevde at jeg tror Frank Aarebrot er litt for glad i smågutter, fordi han har langt skjegg og tjukke brilleglass. Det er selvfølgelig en uhyrlig påstand, og kan ikke forsvares innenfor rammen av ytringsfrihet. Grenseløs ytringsfrihet Frank Aarebrot mener uttalelsene til Tybring-Gjedde svarer for seg selv, men forsvarer likevel hans rett til å si det. – Jeg har ingen kommentar til den uttalelsen, men det sier jo litt om Tybring-Gjedde når han kommer med slike utsagn. Denne mannen sitter altså høyt oppe på Stortinget. Jeg forsvarer hans rett til å fremme sine meninger, og det finnes ingen grenser for ytringsfriheten i slike saker. Han har full rett til å skjemme seg selv ut, sier UiBprofessoren. I etterkant av Aarebrots uttalelser krevde Tybring-Gjedde at professorens uttalelser fikk konsekvenser fra UiB, noe rektor Dag Rune Olsen avkreftet at kom til å skje. Frp-politikeren syns likevel Aarebrot begikk et overtramp. – Jeg syns at hans arbeidsgiver burde kalt ham inn, og sagt at den typen udokumenterte

ORDKRIG. Christian Tybring-Gjedde (t.h.) og Frank Aarebrot er i en feide om tolkningen av ytringsfriheten. – Aarebrot fremsetter slike påstander om meg fordi han vet at dette mener universitetet burde straffe UiB-professoren.

utsagn ikke hører hjemme i et åpent og liberalt demokrati. Det er en drøy påstand å komme med, og det finnes ikke noe akademisk alibi som gir en professor rett til å stemple andre mennesker. Det er uhørt og uhøflig.

påstander om folk, og man må få anledning til forsvare seg. – Bør det ikke være stor takhøyde for hva akademikere kan ytre seg om? – Det skal være stor takhøyde, og jeg uttaler meg

Jeg har blitt kalt de utroligste ting både her og der, og tydeligvis er det ingen grenser når det gjelder meg Christian Tybring-Gjedde, stortingsrepresentant for Frp

– Et klart overtramp – Hvor mener du grensen går for hva akademikere kan si og ikke? – Det er et veldig vanskelig tema. Jeg har blitt kalt de utroligste ting både her og der, og tydeligvis er det ingen grenser når det gjelder meg. Akademikeres ytringsfrihet skal gå langt, det er ingen tvil om det, men man kan ikke komme med injurierende

selv skarpt i mediene. Men det går en grense for når du går på det injurierende, og når du krenker mennesker, og her hadde jeg ikke mulighet til å forsvare meg foran internasjonal presse. Det er et klart overtramp, og det tror jeg Aarebrot forstår, innerst inne. Det er ikke professoren enig i, og hevder han ville sagt opp om hans uttalelser ble straffet.

– Rektor har jo uttalt seg klart på det området, og jeg hadde sagt opp meget raskt hvis UiB hadde straffet meg på noen som helst måte. En slik sensurering ville gått imot den akademiske friheten, sier han. – Tydelig fremmedfiendtlig Aarebrot forsvarer sine uttalelser, og skylder på Frp og TybringGjedde selv for at han ble fremstilt i et dårlig lys. – Jeg var hyret inn for å si akkurat det jeg mente, og jeg refererte kun til hans tidligere uttalelser og innlegg mediene, der han tydelig er fremmedfiendtlig. Nå syns jeg det er pussig at jeg blir invitert til en slik pressekonferanse, men det må han eventuelt ta med Frp-ledelsen. – Hvilket faglig belegg har du for å si at han er fremmedfiendtlig?

– I innlegg i media skriver han ting som dekker uttrykket xenofob fullstendig. Xenofob betyr fremmedfiendtlig, og man trenger bare å ha en alminnelig akademisk forståelse for hva ordet betyr for å hevde det, sier UiB-professoren. Har vurdert å anmelde Tybring-Gjedde er sterkt uenig i Aarebrots vurdering. – Det er bare vås. Det finnes ikke en trevl av xenofobi i meg. Jeg har vært samboer med en pakistansk kvinne, jeg har studert i USA i seks år, og jeg har bodd i Belgia og Italia, sier han. Politikeren mener uttalelsene er en ærekrenking som bryter med loven. – Aarebrot har hengt seg på den politisk korrekte pressen, uten å kjenne til hva jeg faktisk

STUDVEST

30. oktober 2013

NYHET

ytringsfrihet

PÅ STAND. Her står representanter for Studentparlamentet ved HiB på stand for å skape oppmerksomhet rundt valget. – Vi skal gjøre valget tilgjengelig for studentene, sier organisatorisk nestleder Marie Furulund (nummer to fra høyre).

Går for valgrekord Til studentparlamentsvalget ved HiB er målet å klare det Thorbjørn Jagland ikke fikk til: Minst 36,9 prosent valgoppslutning. Tekst: HENRIK FLØ REISÆNEN Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

«går rett hjem» i hans snevre journalist- og akademikerkrets, hevder Tybring-Gjedde, som

har skrevet. Jeg kunne ha valgt å anmelde ham, men vet at det er en kamp mot vindmøller. Jeg syns uttalelsene er uhørte, og jeg syns det hadde vært naturlig at Aarebrot kom med en unnskyldning. Aarebrot har på sin side ingen planer om å beklage sine utspill. – Nei, er du gal? Hvis han mener jeg har skadet hans rykte, så er det nettopp derfor vi har en injurielovgiving i Norge som gjør at man kan gå til retten hvis man føler seg krenket, men jeg frykter absolutt ikke et slikt søksmål, sier han.

DETTE ER SAKEN:

• Frp avholdt 17. september internasjonal pressekonferanse for å redegjøre for partiets plassering i det politiske landskapet. • Frank Aarebrot, som var innleid som samfunnsviter, uttalte i den anledning at Christian TybringGjedde er xenofob, eller fremmedfiendtlig. • Tybring-Gjedde følte seg mobbet, mente det brøt med ytringsfriheten, og krevde reaksjoner fra Aarebrots arbeidsgiver, Universitetet i Bergen. • Aarebrot har ikke fått noen reaksjon fra UiB, og rektor Dag Rune Olsen har uttalt til Studvest at det er uaktuelt.

Ledelsen i Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen (HiB) satser på å slå fjorårets rekordhøye valgoppslutning på 31 prosent, når valget går av stabelen mellom 8. og 15. november. – Forrige gang var det fortsatt under halvparten av studentene som benyttet seg av stemmeretten, så vi må konkurrere mot vårt eget resultat fra i fjor, sier lederen i Studentparlamentet ved HiB, Anders Veggeland. Færre plasser Han tror de skal klare å nå målsetningen på 36,9 prosent valgoppslutning. Økt studentengasjement og færre plasser i parlamentet er noen av årsakene til dette. – Det er en god del folk som engasjerer seg i studentorganisasjoner i år. Det tror jeg gir oss et godt utgangspunkt. En ny ting i år er at det er 14 plasser i parlamentet, mot 20 i fjor, og samtidig regner vi med å få like mange kandidater. Dette vil føre til mer konkurranse og en reell valgkamp. Dette håper vi skaper mer motivasjon for studentene til å ta i bruk stemmeretten, sier Veggeland.

Et av promoteringstriksene Studentparlamentet har tatt i bruk er brosjyrer og plakater med et bilde i rødt og blått hvor Veggeland peker mot kamera, et bilde de mener er i «Obamastil». Stands, valgkampmateriell og vafler brukes for å nå flest mulig studenter. – Vi henger også opp andre plakater og deler ut brosjyrer i samme farge og stil. Da blir det

ved forrige valg i april. Tor Sivertsen Prestegard var leder for valgstyret ved UiB, og han tror en av årsakene kan være valgordningen. – Mens hele universitetet er én valgkrets, har HiB én valgkrets per avdeling. Da har studentene mer nærhet til sine kandidater, og da er det kanskje lettere å skape et grasrotengasjement, sier han.

Vi må konkurrere mot vårt eget resultat fra i fjor Anders Veggeland, leder i Studentparlamentet ved HiB

en litt variert kampanje som folk kan kjenne igjen hele veien, sier Marie Furulund, organisatorisk nestleder i Studentparlamentet, som sto på stand i HiBs lokaler på Nygård 28. oktober. Kronstad gjør valget viktig Bernard Vannes studerer elkraft ved HiB, og stiller til valg for å kapre en av de ledige plassene. Den planlagte samlokaliseringen på Kronstad er en motivasjonsfaktor for ham. – Jeg er interessert i at alle studenter skal ha det bra. Samtidig gjør overgangen til felles lokaler dette ekstra viktig. Samtidig sier Vannes at en egen studentbar, slik det er planlagt i lokalene på Kronstad, er en viktig sak for ham. – Studentbar står høyt i kurs hos meg, sier han. Mer nærhet ved HiB Bare 19 prosent av studentene ved Universitetet i Bergen (UiB) benyttet seg av stemmeretten

Dette var en av grunnene til at studentparlamentet ved UiB åpnet for fakultetslister. Likevel er det ingen planer om å gjøre hvert fakultet om til egne valgkretser i fremtiden. – Da Studentparlamentet vedtok en modell som åpnet for fakultetslister, forkastet de samtidig en modell som gikk inn for å gjøre fakultetene om til egne valgkretser, sier Prestegard.

30. oktober 2013

STUDVEST

NYHET

Mener Statoil-forskning UiB blir sponset med 55 millioner kroner av Statoil, men møter kritikk fra egne ansatte som frykter at forskningen skal forlenge oljealderen. Tekst: JONAS TJELDFLAAT Foto: JONAS J. EIAN

Universitetet i Bergen (UiB) har fornyet sitt samarbeid om forskning med Statoil. Den såkalte Akademiaavtalen sikrer UiB opptil 55 millioner kroner i fem år fremover, ifølge internavisen På Høyden. Til gjengjeld får Statoil være med å bestemme hvilke områder som skal forskes på. Flere ansatte ved universitetet er kritiske til avtalen. Professor i oseanografi og medlem i universitetsstyret, Peter Haugan, er bekymret for at avtalen skal bidra til økt oljeutvinning. – Hvis det er noe som er betenkelig å bidra til her i verden, så er det akkurat dét. Økt oljeutvinning er ikke akkurat løsningen på de problemene verden står overfor i dag, sier Haugan. – Lite forskningsetikk Den forrige avtalen mellom UiB og Statoil ble signert i 2009. Haugan mener at forskningsetikk har spilt en liten rolle til nå. – Jeg fikk inntrykk av at man ikke hadde tenkt på forskningsetikk i det hele tatt. Nå har rektor sagt at det skal tas hensyn til i den nye avtalen, så får vi se hvordan det går, sier Haugan. – Er ikke olje nødvendig for overgangen til et fossilfritt samfunn? – Uansett hva man måtte bestemme seg for, så stanser ikke oljeproduksjonen i dag. Men det vi snakker om her er forskning som vil forlenge oljealderen. Det mener jeg vi kan slutte med over natten, hvis ikke binder vi oss til en fossilavhengig fremtid. Skeptisk til Statoil-styring Haugan støttes av professor Gunnar Kvåle ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin. – Det meste av fossilt brennstoff som Statoil vil vinne ut må bli liggende. Jeg mener det er uetisk å ikke arbeide for en nedtrapping av oljeproduksjonen, sier han.

KRITISK. Professor Peter Haugan ved Geofysisk institutt mener forskningsetikk ikke har spilt en stor rolle da UiB signerte sponsoravtale med Statoil, og at avtalen mellom partene

Ifølge Kvåle er Statoil med på forskningsprosjekter ved flere universiteter i Norge. – Jeg ble overrasket da jeg ble klar over hvor sterkt Statoil er inne i norsk forskning, og det gjelder ikke bare UiB. Det kan dreie forskningen i en retning som ikke er fremtidsrettet, sier han. – Kjøper seg gunst Han er postitiv til at avtalen omfatter forskning på fornybar en-

vært bra, men det sier ikke avtalen. Universitetet burde ikke være så medgjørlige og motta penger uten å stille kritiske spørsmål, sier Kvåle. Akademiaavtalen forplikter også UiB til å arbeide for positiv medieomtale rundt forskningen som avtalen omfatter. Kvåle mener at Statoil på den måten kjøper seg gunst i utdanningsmarkedet. – Det er en formulering som er i tråd med et ønske om

Universitetet burde ikke være så medgjørlige og motta penger uten å stille kritiske spørsmål Gunnar Kvåle, professor ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved UiB

ergi, men er likevel skeptisk til at Statoil både gir pengene og er med på å styre dem. – Hvis formålet kun hadde vært energiomstilling ville det

merkevarebygging fra Statoils side. De er en pådriver for å øke oljeproduksjonen. Ved å finansiere utdanning får de støtte for sitt syn, sier professoren.

– Ikke overraskende Martin Eide, professor ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved UiB, mener derimot at teksten i seg selv er ganske harmløs. – De skriver at de aktivt skal gå inn for å gi positiv medieomtale. Det er et uttrykk for at noen driver strategisk kommunikasjon. Det har de jo rett til. Det som ville vært problematisk er hvis sakene ikke fortjener omtale, men det er ikke overraskende at Statoil vil ha dette med i avtalen, sier Eide. – Kan dette bli reklame for Statoil? – UiB og Statoil har felles interesser, men man kan jo si at det er omvendt også. Her er det nok mer snakk om et samarbeid mellom to parter. Oppfatningen ville nok også vært den samme selv om det ikke stod på papir.

Rektor: – K Ifølge rektor Dag Rune Olsen skal det forskes på eksisterende oljefelt. Det kan hindre boring i sårbare områder, mener han. Rektor ved Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen, mener universitetet har sitt på det rene når det gjelder forskningsetikk. – Vi vurderer ikke forskning på oljeutvinning som uetisk. Også FNs klimapanel legger til grunn et visst oljeforbruk fremover, sier han. Ifølge Olsen vil en del av forskningen omfattet av avtalen gjelde det å utnytte eksisterende oljefelt bedre.

STUDVEST

30. oktober 2013

NYHET

er uetisk

STOR GRUPPE. Robin Gulseth håper på en innholdsrik studietur, og at turen til Midtøsten kan bli stående som et eksempel for senere kull. Omtrent 45 studenter skal være med på turen.

Legger studietur til konfliktområde UiB-studenter i sammenliknende politikk reiser til Israel og Palestina på studietur, og satser på støtte fra instituttet. Tekst: DANE LUNDBERG Foto: GIA MINH NGUYEN

er uheldig.

an hindre boring – En kan argumentere for at økt utvinning av eksisterende oljefelt kan hindre at nye oljefelt i sårbare områder tas i bruk, for eksempel i Arktis. Et annet argument er at olje og gass med CO2-rensing vil kunne erstatte andre og mer forurensende typer fossilt brensel, for eksempel kull. Dette er argumenter som er tatt inn i våre etiske vurderinger, sier Olsen. – Prøver Statoil å kjøpe seg gunst ved å bidra til akademia? – Nå står det faktisk i Statoils formålsparagraf at de skal bidra til akademia. Det er mye mindre detaljstyring i disse pengene enn mange tildelinger fra for eksempel Norges Forskningsråd og Kunnskapsdepartementet.

Ifølge informasjonssjef i Statoil, Ørjan Heradstveit, vil avtalen fokusere både på økt utvinning av olje og gass, og bærekraftig utvikling. – Om dette strider mot UiBs miljøprofil, må nesten UiB svare på, sier han. Heradstvedt mener det ville vært selvskryt hvis Statoil selv skulle besørge medieomtalen. – Avtalen er å betrakte som støtte eller sponsing. At UiB skal jobbe med media er å betrakte som en gjenytelse, sier han.

I år reiste en gruppe bachelorstudenter i sammenliknende politikk (sampol) ved Universitetet i Bergen (UiB) til Romania på studietur. Da ville ikke Institutt for sammenliknende politikk støtte turen økonomisk, på grunn av mangler i det faglige innholdet. Neste tur går til Israel og Palestina rundt månedsskiftet fra februar til mars. Robin Gulseth, medlem i komiteen for turen, håper reisemålet kan bli en gjenganger blant sampolstudentene. Tettere samarbeid – Vi ønsker å arrangere en tur som både byr på mye faglig så vel som sosialt innhold. Det er ingen tvil om at valget av destinasjon har vakt oppsikt, men vi våger å satse høyt. Får vi til en vellykket tur i et så turbulent område, håper vi det kan fungere som en inspirasjon for senere kull. Gulseth bekrefter at samarbeidet med instituttet er tettere enn i fjor.

– Vi har samarbeidet tett med instituttet, og et av de klareste kravene deres var de sikkerhetsmessige forholdsreglene. Dette har vi tatt på alvor, og sjekket både det norske og det amerikanske utenriksdepartementet for anbefalinger og tips. Vi har også hatt kontakt med aktører som har gjennomført turer i området tidligere, og fått bekreftet at denne turen vil være så trygg som mulig. – Aktuelt reisemål Instituttleder Gunnar Grendstad er positiv til prosjektet, men kan foreløpig ikke si om de vil støtte turen eller ikke.

er skeptisk til antallet studenter sampol ønsker å sende på tur. – Det er jo utrolig dumt av dem å reise med en så stor gruppe i et så sikkerhetsregulert område, men det blir vel gjerne sånn at man enten sender for mange eller ingen. Men de har valgt et godt område hvis målet er å få med seg så mye som mulig på minst mulig tid, sier han. Riisnæs presiserer at sikkerhetsproblematikken kommer til å bli aktuell i de palestinske områdene. – På israelsk side er det «peanuts». Israelerne er verdens mest profesjonelle på sikker-

Det er ingen tvil om at valget av destinasjon har vakt oppsikt, men vi våger å satse høyt Robin Gulseth, student i sammenliknende politikk ved UiB

– Jeg kan ikke uttale meg om hvorfor de ikke fikk støtte fra instituttet i fjor, men på generelt grunnlag er jeg veldig positiv til at studentene våre tar initiativ til å reise ut i verden og oppleve politiske konflikter på nært hold. De har jo absolutt valgt seg et aktuelt reisemål, så nå blir det spennende å se om de får gjennomført det, sier han. – Utfordringen blir Vestbredden Forfatter og frilansjournalist Jens Aksel Riisnæs har selv foretatt et titalls reiser i området, og

hetsrutiner, så utfordringen deres blir å skaffe seg gode kontakter på palestinsk side hvis de skal til Vestbredden, for ikke å snakke om Gaza. Når det er sagt treffer de bra med timingen sin, ettersom månedsskiftet fra februar til mars er det nærmeste du kommer en «off season» der nede med tanke på, sier han.

30. oktober 2013

STUDVEST

NYHET

Frykter mørketall om trakassering

SKAMBELAGT. Anne Marit Skarsbø, likestillingsrådgiver ved UiB, tror noen studenter lar være å si ifra om seksuell trakassering på grunn av at det er ubehagelig å snakke om det. – For mange studenter er det skambelagt å melde fra om slike forhold, sier hun.

Studenter mener det er vanskelig å melde fra om seksuell trakassering ved UiB. Likestillingsrådgiveren tror mange dropper å si fra. Tekst: MARIE MISUND BRINGSLID og ANDERS SÆTRA Foto: KATRINE TVEDT

– Vi vet at det er mange studenter som opplever seksuell trakassering i løpet av studietiden. Vi får en del henvendelser i løpet av et år, men har ingen konkrete tall på hvor stort omfanget er. Vi har imidlertid ingen grunn til å tro at UiB her skiller seg fra andre universiteter, sier Anne Marit Skarsbø, likestillingsrådgiver ved Universitetet i Bergen (UiB). Mangelfull informasjon Etter at en student fortalte studentrepresentantene i universitetsstyret om at hun var blitt utsatt for seksuell trakassering, tok de kontakt med Skarsbø for å finne ut hvilken informasjon

og hvilke retningslinjer som gjelder. Der var det mangler. – Da vi fikk denne forespørselen så vi på hva som ligger ute på nett av informasjon. Det var lite, og delvis ikke oppdatert, og da er det vanskelig for studentene å vite hvilke retningslinjer som gjelder. Det er vanskelig å si fra når man kanskje ikke helt hva som er trakassering, sier Heidi Fuglesang, studentrepresentant i universitetsstyret. Ødelagte studier Å vite hvordan man skal gå frem er viktig for sikkerheten til den som blir utsatt for trakassering, mener Fuglesang. – Det er viktig å få på plass god nok informasjon, og det er lite av det nå. Det må være helt konkrete retningslinjer for hva man skal gjøre, hva som er trakassering, hva som skjer og hva konsekvensene kan bli. Her er det snakk om sikkerheten til den som melder fra. Skarsbø har selv sett saker som har ødelagt studiene til dem det gjelder.

– Vi vet at det er studenter som har fått ødelagt studiene sine på grunn av slike saker. Som student har man et avhengighetsforhold til sin veileder, og det er ikke alltid så enkelt å få en ny, sier hun.

viktig det er å ha nulltoleranse for slike tilfeller. – Bedre informasjon, og at studentene er sikre på at de blir ivaretatt og ikke kan utsettes for represalier senere, er viktig for å få studentene til å melde

Det skal være nulltoleranse for trakassering Heidi Fuglesang, studentrepresentant i universitetsstyret ved UiB

Ansatte må læres opp I utgangspunktet har alle ansatte, tillitsvalgte eller verneombud plikt til å melde fra dersom de får høre om et tilfelle. Men også en del ansatte mangler kunnskap om hva de skal gjøre, tror Fuglesang. – Uansett hvor man velger å si fra, skal det bli fanget opp. Men også her er det en utfordring, i og med at ikke ansatte heller nødvendigvis vet hva trakassering er og hvordan det skal tas tak i, sier hun, og får støtte av Skarsbø: – Det er helt klart at informasjonen til både studenter og ansatte må forbedres. Begge understreker hvor

fra. Dette angår også andre studenter, som kan bli utsatt for lignende senere. Det skal være nulltoleranse for trakassering, sier Fuglesang. Vil ta grep Oddrun Samdal, viserektor for utdanning ved UiB, sier de tar saken alvorlig. – Det er sjelden vi hører om slike tilfeller, men det betyr ikke at det ikke er viktig. For dem det gjelder, enten det er få eller mange, bør vi ha gode rutiner for å kunne følge raskt opp. Jeg vil ta den tilbakemeldingen med meg, og prøve å få tydeliggjort rutinene og se på hva vi kan gjøre av tiltak.

– Hvilke tiltak kan det være? – Det må først og fremst være å få tydeliggjort informasjonen, særlig via Mi Side, som er det verktøyet vi har best tilgjengelig, sier Samdal, som også frykter at noen unnlater å melde fra. – Jeg har ikke tall eller indikasjoner på det, men det er klart at hvis det er vanskelig å vite hvordan man skal ta det opp, og det også er et sensitivt tema, kan det tyde på at det finnes større mørketall enn vi er oppmerksomme på.

13. NOVEMBER SKAL HULENS REPRESENTANTSKAP VELGE NYE STYREMEDLEMMER PÅ HULEN. 13. november skal Hulens representantskap velge nye styremedlemmer på Hulen. Hulens styre er på totalt ti personer og fungerer samlet som en daglig leder-stilling som ivaretar den daglige driften av Stiftelsen Hulen. Stillingene gjelder for ett år, er spennende og utfordrende og gir store muligheter for egenpåvirkning.

Følgende stillinger er på valg for 2013/2014: Leder

Leder er styrets overhode. Han/hun er ordstyrer på Hulens styremøter og skal ha en kontinuerlig oversikt over Hulens drift, både eksternt og internt. Leder samarbeider tett med nestleder og er Hulens ansikt utad.

PR-ansvarlig PR-ansvarlig er ansvarlig for best mulig promotering av Hulen og Hulens arrangementer. Han/hun skal sørge for at avtalene vedrørende annonsering, trykking og kopiering er så gode som mulig. Har overordnet ansvar for Hulens nettsider og sosiale medier. Er ansvarlig for designere, presseansvarlig, plakatopphengere, skribenter og webmaster.

Arrangementsansvarlig Arrangementsansvarlig er ansvarlig for Hulens underholdningstilbud. Han/hun har ansvar for å koordinere bookingarbeidet, og sørge for produksjon og gjennomføring av arrangementene på Hulen. Arrangementsansvarlig skal være kontaktledd til musikkbransjen, både lokalt og nasjonalt. Har ansvar for booking-, DJ- og scenevaktgruppen, samt artistverter og teknikere.

Vaktansvarlig Vaktansvarlig er ansvarlig for Hulens vakthold og brannsikkerhet. Som brannvernleder skal vaktansvarlig gjennomføre brannteknisk internkontroll i henhold til gjeldende lovverk. Ansvarlig for vaktgruppen.

Prosjektansvarlig Prosjektansvarlig er administrativt ansvarlig for vedlikehold av Hulen, og skal holde kontinuerlig oversikt over Hulens fysiske tilstand. Han/hun er ansvarlig for utførelse av større og mindre prosjekt som faller utenfor de andre styremedlemmene sine ansvarsområder, og skal prioritere disse etter nødvendighet. Han/hun skal hente inn anbud på prosjektene og finne beste løsning. Har ansvar for materialforvaltningsgruppen og utleieansvarlig

Kandidater bes melde sitt kandidatur til valgkomiteen på valg@hulen.no fortløpende, senest innen onsdag 6. november kl. 12:00.

Last ned din egen “billettmaskin”

Du finner mer informasjon om mobilbilletten på flybussen.no/bergen

Tips oss! tips@studvest.no

LEGAL Serverer deilige pølser & friske bobler hver fredag fra kl. 1700

O N SDAG 30.OKTOBE R

Up & Coming: Funky Penguins, Juicyfur og Monsoon 21:00 - Konsert - Teglverket

Dansegulv 23:00 - Klubb - Stjernesalen

Åpningstider:

(ARR: RF**)

Stjernegulv 23:00 - Klubb - Stjernesalen

BIFF - SHARKWATER 2:2 12:45 - Kino - Tivoli

FREDAG 1 . NOVEMBER

Veretti V 23:00 - Konsert - Teglverket

Man-ons: 11.30-01.00 (mat 11.30-21.00) Tor-fre: 11.30-03.30 (mat 11.30-21.00) Lør: 14.00-03.30 (mat 14.00-17.00) Søn: Åpent når filmvisning

BIFF - GOD LOVES UGANDA 3:3 14:30 - Kino - Tivoli

IMMATURUS KURS: Frå idé til prosjektskisse 15:45 - Kurs - Kvarteret

Beatpop 01:00 - Konsert - Teglverket

Fast på kvarteret

BIFF - ELEMENTAL 2:2 11:00 - Kino - Tivoli

BIFF - GOOD OL’ FREDA 4:4 16:15 - Kino - Tivoli BIFF - VALENTINE ROAD 3:3 18:00 - Kino - Tivoli Kultur. Det Litterære Kvarter: Kunsten å skrive 18:00 - Møte - Teglverket

(ARR: IMMATURUS**)

SØNDAG 3 . NOVEMBER

Overraskelsesfredag! 19:00 - Kino - Tivoli

Dark Horse 19:00 - Kino - Tivoli

(ARR: BERGEN FILMKLUBB**)

Stjernegulv 23:00 - Klubb - Stjernesalen

Brettspillonsdag 19:00 - Klubb, Pub - Stjernesalen

LØ RDAG 2 . NOVEMBER

BIFF - EL ALCALDE 4:4 19:45 - Kino - Tivoli

HALLOWEEN Helhus 20:00 - Konsert, Debatt, Klubb

BIFF - SOUND CITY 3:3 21:30 - Kino - Tivoli

(ARR: RF**)

TO RSDAG 31.OKTOBE R Debatt: Teknologioptimisme: Den behagelige løsningen 18:00 - Debatt - Tivoli (ARR: SAMFUNNET**)

Tapastorsdag 18:00 - Middag - Stjernesalen

Laurdagsmøte: Linda Eide 20:00 - Møte, Helhus - Kvarteret Arme Riddere 21:00 - Kor - Speilsalen Singstar 22:00 - Maos lille røde StåOppJazz: Papirfly 22:00 - Konsert - Storelogen

MANDAG 4 . NOVEMBE R Mikromandag 17:00 - Pub - Grøndahls Upop: Kapitalismens triumf: Basic Income 18:00 - Foredrag - Teglverket

TIRSDAG 5 . NOVEMBE R Kultur: The Myth of Investigative Journalism 18:00 - Møte - Teglverket (ARR: SAMFUNNET)

Quiz 20:30 - Quiz - Stjernesalen

Man: Tirs: Ons: Tors: Fre: Lør: Søn:

Mikromandag Quiz og Upop Filmvisning & Kulturmøte Tapastorsdag, Debatt & konsert Stjernegulv (DJ) & Konsert Helhus + stjernegulv Filmvisning

Rombooking Alle studentorganisasjoner kan arrangere gratis på Kvarteret! Vi stiller med rom, utstyr- og lysteknikere. Søk innen 15. November for vårsemesteret på

www.kvarteret.no/arrangere

STUDVEST

30. oktober 2013

STUDVEST.no/meninger

Her finner du lederartikler, kronikker, kommentarer og leserdebatt

DEBATT

Tvitra ytringar Vegard Aamodt @Aamodten Hei @SiBergen ! Jeg trente hos dere idag, hadde glemt kortet. Hun slapp meg inn og sa; “Du får et kryss”. Jeg takket. Har jeg vunnet noe?

Arkivfoto: RONALD HERMANSEN

SiB @SiBergen @Aamodten Oh-oh, to flere kryss i boken og du må vaske alle spinningsyklene. Ville husket det kortet neste gang... Sindre B. Larsen @SindreBlanding En gang gikk jeg i 20 minutter fordi jeg ikke orket å vente på bussen i 10. Er jeg den smarteste jeg kjenner? Selvfølgelig. Anders Lohne Fosse @Luunske Gidder ikke å bitche over antallet folk som var på stand upen i dag. Begge lo jo. Maria Nordtveit @MariaNordtveit For første gong i historia sett ein dritkjekk fyr seg på sida av meg på toget. Etter to minutt må han flytte seg fordi han sitt i feil sete. Ingrid Hovstad @Inngrodd Bra eg ligne på ho mor, så gamle dame eg ikkje hugse namnet på, foreslår å kjøra meg heim! Jenny Therese @jennytherese Gjenoppdaget candy crush på bussen i dag. Eksamen om to uker står i fare. #uib #jurfak #UiButdanning #lawschool Snorre Skjevrak @skjevrak Hvorfor trenger man rosa og turkis blekk for å skrive ut i sort/hvitt? Vilde Blomhoff @VildeBlomhoff Når eg forteller folk at eg skal begynne å studere igjen trur de alltid kultur og ledelse på BI. Ikkje faen, akademiker for life. Vegard @Vegardbeid My nynorsk brings all the boys to the yard, and they’re like: «Har du lyst til å sjå over nynorskstilen min? Please? Pleeeeease?»

KRITISK TIL FAKULTETENE. – Hvorfor uteblir studentene, når undersøkelser viser at humanister og samfunnsvitere kommer raskt ut i arbeidslivet, spør Lisa Dalby Pedersen, leder av Humanistenes arbeidslivsutvalg.

Gni søvnen ut av øynene KARRIEREVALG LISA DALBY PEDERSEN

Studentene er uvitende, og de ansatte støtter oppunder eldgamle stereotypier om humaniora.

LEDER AV HUMANISTENES ARBEIDSLIVSUTVALG (HAU)

«Humaniora og samfunnsfagene er i krise, og krisen er selvforskyldt,» skriver Steven Pinker i Morgenbladet. Til tross for at hans kritikk kanskje har noen svakheter, har han klingende rett på dette innledende punktet. Det meldes om stadig økende frafall, studenters uteblivelse og fags nedleggelse. Tilbake står vi, humanistene og samfunnsviterne, og klør oss i hodet. Undersøkelser fra blant andre NIFU viser at vi er blant gruppene med en stor andel gründere, høyere lønn, og at vi kommer relativt kjapt ut i arbeidslivet. Så hvorfor uteblir studentene? Man kan komme med kritikk mot fagene innenfor humaniora for å ha lav nytteverdi fordi de produserer folk som verken kan bygge hus eller sette opp et større budsjett, men denne type kritikk kan vi lett fnyse av ved å se hvor mange humanister og samfunnsvitere som blir entreprenører og ledere på andre måter. Som SV-dekan Knut Helland nylig spurte i nettavisa På Høyden: «Hvem skal lede ingeniørene om ingen lenger studerer samfunnsfag?»

Humanistenes arbeidslivsutvalg snakker ukentlig med bedrifter og organisasjoner som ikke kommer med annet enn lovord om egenskapene en humanistisk eller samfunnsfaglig utdannelse gir. Enten de sjøl har bakgrunn innenfor de samme fagområdene eller fra helt andre, trekker de fram våre evner til å være (og jeg nevner i fleng, men langt ifra alt) analytiske, strategiske, prosjektorienterte, politiske, diplomatiske, etiske, retoriske, strukturerte, sjølstendige, handlekraftige, velformulerte og kanskje det viktigste; kreative og nytenkende. Ironisk er det da at ledelsen av utdan-

med arbeidslivet er nemlig ikke at vi ikke kan brukes, langt ifra. Men vi blir på ingen måte gitt næringslivsrettet ryggrad fra universitetet. Uansett hvor dannet man mener at man kan bli ved å studere Monet og Dante, må vi alle til sjuende og sist ende opp med en metode for å kunne skaffe oss et levebrød. Vi har kunnskapene, men vi har lite opplæring i hvordan vi skal bruke dem i praksis. Og av mange av tilbakemeldingene fra studentene å dømme, kan det virke som om det altfor ofte er de faglig ansattes ignoranse for sine egne muligheter i arbeidslivet som smitter over og viderefører

Vi blir på ingen måte gitt næringslivsrettet ryggrad fra universitetet ningsinstitusjonen vi blir skolert ved ikke viser nok engasjement rundt å få humanister og samfunnsvitere ut i det arbeidsmarkedet de så sårt er behøvd i. I stedet er de i stor grad med på å videreføre en mentalitet om at en utdannelse innen humaniora enten fører til et forsker- eller læreryrke, eller kun som grunnlag for personlig dannelse. Vårt største problem i møte

en kultur av dårlig sjøltillit blant studentene. Dette ser man blant annet i hele to kronikker i det nyeste av HFs eget studentmagasin, Atrium, som begge peker på usikkerheten rundt et endt studium innen humaniora. Tidligere HF-dekan, Gjert Kristoffersen, uttalte følgende til Studvest, like før arbeidet med Arbeidslivspanelet ved HF begynte og sier: «De fleste av

oss universitetsansatte har det handikappet at vi kanskje kjenner samfunnet utenfor universitetet for dårlig. Universitetet kan bli flinkere til å knytte utdannelsene opp mot yrkeslivet.» Opprettinga av arbeidslivspanel både på SV og HF er svært positive framsteg, og næringslivet kan få stor nytte av å lære mer om humaniora. Dessverre har det lite å si for det enkelte (dog dannede) student når hen skal ut i yrkeslivet uten noe form for opplæring i praktisk bruk av kunnskapene fra graden sin. Humanistenes arbeidslivsutvalg ble opprettet i 2009, fordi det var et stort behov for opplysning blant studentene om hvordan veien ut i yrkeslivet bukter seg; det er på tide at universitetsledelsen også ser at dette behovet har mer å si enn man kanskje har fattet tidligere. Å gi studentene noen flere yrkes- eller arbeidslivsrettede studiepoeng kan være en enkel og økonomisk stopper for humaniora-krisen.

30. oktober 2013

STUDVEST

AKTUELT

Forsker på farlig fett Månedens Master • Navn: Tra-My Le. • Alder: 24. • Studieretning: Integrert masterprogram i farmasi ved Det medisinsk-odontologiske fakultet, UiB.

• Skriver oppgave for Lipidgruppen på Klinisk Institutt II.

IKKE-ALKOHOLISK FETTLEVERSYKDOM

• En tilstand hvor det er økt mengde fettvev i leveren hos personer som ikke bruker alkohol, eller som bruker så lite at dette ikke er noen sannsynlig forklaring på tilstanden. • Symptomer oppdages ofte tilfeldig, ved blodprøve. For å stille nærmere diagnose kan både ultralyd-, CT-, eller MR-undersøkelser benyttes. Vevsprøve kan være påkrevd i enkelte tilfeller. • En langsom og kontrollert vektreduksjon fører til at fettavleiringen i leveren stopper opp, og etter hvert avtar i mengde. Det finnes ingen medisinsk kur. Kilde: www.nhi.no

ANALYTISK. I prosessen med å finne en medikamentell behandling mot fettlever har Tra-My Le gjennomført flere tester på mus. - I fryseren har vi bevart forsøksmusenes blod, lever, hjerte og fettvev i minus 80 grader celsius, til det skal foretas nærmere analyser, sier Le.

Masterstudent i farmasi vil finne behandling mot leversykdom, og lar seg ikke stoppe av allergi mot mus. Tekst: SAMI SKOGSTAD Foto: ANNA OMA FÆRØY

– Selv om det er litt ambisiøst, er målet å finne en medikamentell behandling mot fettlever, sier Tra-My Le. Hun er sisteårsstudent på masterprogrammet i farmasi ved Universitetet i Bergen, og skriver masteroppgave om fettlever. Det er en tilstand hvor det er mer fett i leveren enn normalt. Det spesielle er at denne fettleversykdommen ikke har noen sammenheng med alkoholmisbruk. – «Non-alcoholic fatty liver disease», som er samlebetegnelsen for ulike typer ikke-alkoholisk fettlever, har ingen kjent årsak. Når det heller ikke finnes medikamentell behandling mot sykdommen, syns jeg temaet er interessant, sier Le. Vil finne behandling Hun har brukt dyreforsøk for å teste effekten av legemidler på sykdommen. – Jeg har gjennomført et dyreforsøk med 80 mus, som fikk forskjellige medikamenter i fôret. Noen av forsøksgruppene

fikk kjemisk indusert fettlever. Jeg ser deretter på effekten av forskjellige legemidler, deriblant av et legemiddel brukt i behandling av diabetes. Gjennom laboratoriearbeid skal jeg nå undersøke musenes blod og vev, særlig lever og fettvev, sier hun. Resultatene kan forhåpentligvis åpne flere dører, også for ting masterstudenten ikke egentlig skal se på.

i lagring av fett i leveren, sier Le. Den eneste behandlingsmåten man er sikker på at fungerer i dag, er slanking. Le presiserer likevel at også personer som ikke er overvektige kan få fettlever, og at sykdommen kan være farlig. – Fettlever kan føre til komplikasjoner, hvis det utvikler seg til inflammasjon og ødeleggelse av leveren. Det er flere typer fettleversykdommer, men

Selv om det er litt ambisiøst, er målet å finne en medikamentell behandling mot fettlever Tra-My Le, masterstudent i farmasi ved UiB

– Legemidlene som brukes i forsøket har i dag en annen indikasjon enn behandling av fettlever. Det er interessant om de legemidlene jeg har gitt musene også kan brukes til andre ting enn det de er ment for, sier Le. Sammenheng med overvekt Fettleversykdom er et økende problem i vesten, fordi den ofte har en sammenheng med overvekt. – Sykdommen er assosiert med metabolsk syndrom og overvekt, som går hånd i hånd med insulinresistens. En teori bak er at kroppen blir resistent for insulin, som igjen fører til høyere blodsukker og økte frie fettsyrer i kroppen. Kroppens evne til å lagre fettet på normalt vis reduseres, og dette resulterer

den verste typen kan i lengden føre til permanent leverskade. Det beste er nok å ha et sunt kosthold, og å være fysisk aktiv, sier Le. – Allergisk mot mus I prosessen med å finne en legemidler som kan brukes utførte Le tester på musene mens de fremdeles var i live, og sjekket om de hadde utviklet insulinresistens. Le forteller om svært strenge rutiner rundt alle dyreforsøk, men at det også er håndtering av dyr hun finner mest interessant. – Det var spennende å håndtere musene. Vi måtte jo også mate dem hver dag. Jeg ble overrasket over at jeg ikke var så redd, forteller hun. Paradoksalt nok har Le fun-

net ut at hun er allergisk mot mus, uten at dette spolerte forsøkene. – Jeg fikk ikke noe utslag på mus og rotter under allergitester hos bedriftslegen, men jeg merket fort at jeg var allergisk. Forsøkene gikk likevel greit. De var jo også ganske korte, sier hun. Usikker på fremtiden Masterprosessen er krevende, og Le synes det er tøft å finne sin egen vei innen fagmiljøet. – En utfordring har vært å sette seg inn i fagspråket til veilederne, og det vanskeligste har vært å innstille seg til «forskermodus». Nå får jeg ikke stoff servert på forelesning, men skal finne ut av det meste selv, sier Le. Mens de gode jobbmulighetene var en av grunnene til at hun valgte farmasistudiet, er hun usikker på veien videre etter masteroppgaven. – Interessen for realfag, og det faktum at flere i familien min jobber innenfor helsetjenesten, gjorde studiet til et naturlig valg. Det jeg gjør nå er veldig kjekt, men jeg vet ikke hva jeg vil gjøre etter graden. Jeg kan ikke engang se for meg å bli ferdig med å studere, men på grunn av allergien blir det sikkert ikke flere dyreforsøk, sier Le.

m m agasinet

Skulle bli flyvertinne â&#x20AC;&#x201C; ble narkoman

– Det var ikke dette jeg skulle bruke livet på ADRIAN BROCH JENSEN Tekst

JARLE HOVDA MOE Foto

Alt lå til rette for at Kristin skulle få en vellykket karriere. En pølsebod og en hyggelig kunde ble starten på et voksent liv preget av tung rusavhengighet. – Jeg har absolutt ingen grunn til å være narkoman. masse penger, og ble sett på som litt eksotiske, ifølge Det er ingen i familien som noen gang har hatt rus- henne selv. problemer, så vidt jeg vet. Min far er over 80 år, og har – De syns det var kjempegøy med meg og venninaldri tatt en pille i hele sitt liv. Jeg har tre brødre. De nen min som var helt streite, og vi ble veldig populære. er advokater og jeg er narkoman. Jeg hadde bil da, og lånte den bort til alle mulige for Kristin har nylig kommet ut fra avrusning ved skjellige folk. Jeg skjønner virkelig ikke hva jeg tenkte Bergensklinikken. Hun har egen leilighet og jobber på den gangen. med å selge gatemagasinet Megafon. Så møtte Kristin en person som for henne skilte – Akkurat nå har jeg det helt fantastisk. Jeg skal seg ut i flokken. snart over på et avrusningsstoff som blokkerer alt – Han var en trofast kunde og veldig hyggelig. Jeg av opiater. Det er herobegynte etter hver t å in som har vært prob- Hvis jeg ikke hadde truffet han, så er det kjøre ham hjem, og opplemet mitt, men når jeg ikke sikkert at jeg hadde vært narkoman daget senere at han allergår over til dette kan jeg ede hadde begynt med i det hele tatt blant annet ta lappen Kristin, rusavhengig hasj, for så å fortsette igjen. Det gleder jeg meg med tyngre stoffer. Hvis til, sier hun. jeg ikke hadde truffet ham, så er det ikke sikkert at jeg hadde vært narkoman i det hele tatt. Konkurransesvømming Kristin har ikke manglet noe. Hun beskriver foreldrene sine som fantastiske, og en barndom med skole, Første gang som 20-åring fullført videregående og reiselivsstudier, gode venner, Kristin har tidligere jobbet som advokatsekretær, konkurransesvømming og turning. Av alle ting var det i resepsjonen på flere hoteller og i klesbutikker. en pølsebod som ble første steget inn i et voksent liv Karrierelivet endte imidlertid raskt etter møtet med preget av tung rusavhengighet. hennes nye flamme. – Jeg og en venninne startet en pølsebod midt – Gjennom ham ble jeg kjent med folk som man på torget i Bergen. Den sommeren flyttet vi boden helst ikke bør bli kjent med. til Festplassen, og da begynte det å samle seg en del folk rundt oss som vi syntes var spennende. Kristin var 20 år da hun prøvde speed første gang. Det gikk hun på i flere år, før hun begynte med heroin. – De likte at vi var streite – Jeg kan ikke huske første gang jeg prøvde speed, Mange av disse var rusavhengige, og Kristin nøt men jeg husker godt første gang jeg prøvde heroin. Det oppmerksomheten fra dem. Hun og venninnen tjente var senere, og jeg ble forferdelig dårlig, men likevel

skulle vi fortsette. Det er helt sprøtt. – Husker du hva du tenkte om rusmidler og hva du gjorde på den tiden? – Jeg tror ikke jeg tenkte noe i det hele tatt, og i hvert fall ikke på konsekvensene. Det var ikke dette jeg skulle bruke livet på. Jeg skulle jo egentlig bli flyvertinne. Kristin ble gravid med sin narkomane kjæreste. Hun fikk en sønn og en datter. – Han ble nylig 22 år gammel, hun er 16. De er veldig flinke, og det er ingenting tull med dem. Skylder ikke på kjæresten Kristin sluttet med rusmidler i de fem årene som gikk mellom barna hennes, men da datteren var to år gammel begynte hun igjen. – Jeg begynte med en smertestillende pille som du knuser og skyter i armen, eller sniffer. Det er ikke like farlig som heroin, og jeg tror ikke du kan ta overdose, men det gir noe av det samme velbehaget. Ifølge henne selv gikk det fint å bruke dette i kombinasjon med barneoppdragelse, i en periode. – Jeg jobbet som dagmamma, og klarte å fungere normalt. Det var ingen som merket noe. Én dag fikk hun ikke tak i pillene, og merket at hun ble dårlig. Etter det gikk hun over til tyngre stoffer igjen. – Hvorfor begynte du med de pillene etter at du hadde klart å være rusfri i fem år? – Nei, det må jo ha vært gjennom eks-typen min. Jeg bebreider ham ikke hundre prosent, siden jeg tross alt har fått to skjønne barn. Men bortsett fra det har jeg ikke så mye til overs for ham. Sønnen min snakker

FLYVERTINNE. Kristin skulle egentlig bli flyvertinne, før hun ved en tilfeldighet ble introdusert for Bergens rusmiljø. – Jeg visste virkelig ikke hva jeg gikk til, sier hun.

FYLT TIL RANDEN. Leiligheten til Kristin bugner over av puter, parfymer, nips og småting i hver en hylle og krok. – Det ser veldig annerledes ut her nå som jeg er rusfri. Nå føler jeg at leiligheten min speiler der jeg var før jeg begynte med narkotika. Jeg elsker å gå rundt her og stelle, ordne ting og dekorere, sier hun.

MEGAFON. Dag etter dag står Kristin på Sletten senter og forsøker å selge gatemag

ikke med ham i det hele tatt, men min datter snakker litt med ham på Facebook. Introduseres av menn Petter Lønningen har jobbet som journalist i gatemagasinet Megafon i cirka seks år, og er i nærkontakt med rusmiljøet i Bergen gjennom arbeidet. Han forteller at kvinner i hovedsak introduseres til miljøet gjennom eldre menn. – Vi opplever at det ofte oppstår et usunt avhengighetsforhold. Det er ikke uvanlig at kvinnen må ta hovedansvaret for inntekt, mat, bolig og kontakt med leger og andre hjelpeinstanser, mens mannen står for beskyttelse og tilgang på rusmidler, sier Lønningen. Selv om markedet for kjøp av sex er mindre i dag, hender det fortsatt at kvinner tyr til prostitusjon for å skaffe penger til seg selv og kjæresten, ifølge Lønningen. – Mens narkomane gjerne blir sett på som nederst i samfunnet, føler mange kvinner seg enda lenger nede. Jeg intervjuet selv en ung kvinne som gjennom flere år hadde solgt seksuelle tjenester for å finansiere rusmiddelavhengigheten sin. Hun fortalte at hun så på

seg selv som verdiløs, og at hun måtte det for å kunne holde ut nedverdigelsen hun utsatte seg for. Det ble som en forsvarsmekanisme, mente hun.

– Det er heller ikke uvanlig at man har opparbeidet seg gjeld fra ymse personer på mellom 500 000 og én million kroner, både i og utenfor rusmiljøet, som det haster med å betale tilbake. Når du i tillegg må forholde deg til et uoversiktlig byråkrati som snakker et teknokratisk språk du kanskje ikke forstår, kan det føles uoverkommelig å skulle leve et streit liv.

Kan føles uoverkommelig Kvinner er i sterkt mindretall når det kommer til rusproblemer, men sliter minst like mye som mennene med å komme seg ut av det. Måtte flytte fra barna – Når man først klarer Kristin klar te å være å bli rusfri, kan alt man Jeg ble forferdelig dårlig, men likevel rusfri i fem år før hun har gått glipp av undersprakk. Når hun skal veis komme som en eks- skulle vi fortsette. Det er helt sprøtt Kristin, rusavhengig berette om hva som tra prøvelse. Mange kvinskjedde etter at hun ner vi er i kontakt med har barn som de har mistet kontakten med, noe som begynte på heroin igjen, blir setningene stadig mer alltid er veldig sårt. Mange ønsker seg mer kontakt usammenhengende. Det går lenger og lenger mellom med dem, men er samtidig redde for at de skal svikte hvert svar, og hun hopper ofte til nye temaer. barna sine på nytt, eller at barna ikke vil vite av dem, – Nei, da gikk jeg jo… Altså, selv om jeg har gått sier Lønningen. på heroin, så har jeg alltid stelt meg og hatt et hjem. Han legger til at mange rusmiddelavhengige også Bortsett fra et par år på hospits. Da jeg begynte på har et stort behov for utredning og behandling av ofte heroin igjen, sa jeg til min mor at jeg hadde problemer. udiagnostiserte psykiatriske lidelser, eller lignende, Så flyttet jeg hjem til henne sammen med barna mine. Men så kom barnevernet inn i bildet, for de må jo det. når de endelig blir rusfrie.

gasinet Megafon til forbipasserende. Hvor mange som ønsker å kjøpe varierer dramatisk fra dag til dag. Denne gangen må hun stå i om lag seks timer for å få solgt bunken hun har tatt med seg.

Situasjonen ble slik: enten måtte jeg flytte ut, siden ting som «din forbannede narkoman». Men det tar tid jeg ruset meg, eller så måtte de. Og det var jo ikke å bygge opp tillit. noe å tenke på en gang. Så selvfølgelig flyttet jeg ut, I august i år ble Kristin lagt inn på avrusning ved så barna kunne bli boende. Bergensklinikken i Skuteviken. Der var hun i to uker, Fra februar i fjor til samme tid i år bodde Kristin og har ikke ruset seg siden hun kom ut. på hospits i Sandviken. Det gjorde ikke problemene – Det er helt utrolig deilig. Jeg har fått et helt nytt bedre. liv siden jeg kom ut. Jeg sier til meg selv hele tiden: aldri mer, aldri mer. Jeg – Der var det egentbesøker ofte min mor, og lig bare å fortsette ruse Mens narkomane gjerne blir sett på som da jeg var der sist var alt seg, for det var så pyton. nederst i samfunnet, føler mange kvinner så annerledes. Jeg sa til Selv om Sandviken nok er henne: Åh, gud. Det er det beste stedet, hvis du seg enda lenger nede Petter Lønningen, journalist i gatemagasinet Megafon grådig fint her egentlig, først må på hospits. forteller hun og ler. Lite tilstede – Det er veldig vittig. Det er sånt som andre ikke Mange år har gått siden Kristin ble nødt til å flytte fra kan forstå, for plutselig blir alt så klart. Vanligvis går sine barn. Siden det har hun i hovedsak brukt heroin. du bare i en døs. Du registrerer ingenting, du bare – Jeg liker ikke å tenke på det. Da må jeg jo tenke eksisterer. på hvor mye jeg ikke har vært tilstede. Sønnen min holder meg litt på avstand. Jeg vet at han er veldig – Denne gangen lover jeg glad i meg, men jeg har skuffet dem så mange ganger. – Hvordan har tilbakemeldingene fra familien din vært? Jeg skjønner det veldig godt. Han har ikke vært flau – De er kjempeglade. Min datter har lovet meg en over meg, og de har aldri kjeftet på meg og kalt meg tur til Syden om et år, hvis jeg klarer meg, men hun sa

at min mor skulle betale. Hehe. «Jeg inviterer deg til Syden, så betaler mormor», sa hun. Jeg husker også at jeg ringte sønnen min da jeg var på Bergensklinikken, og sa til ham at jeg ikke orket å gjenta meg selv: «Det skal gå bra nå. Denne gangen lover jeg». Jeg sa at jeg føler meg så dum når jeg sier dette gang på gang. Noen dager senere hadde jeg bursdag, og spurte om han og kjæresten ville komme. Det sa han ja til, noe jeg satte utrolig stor pris på. Jeg tenkte at da har vi kommet ett steg videre. Men jeg har langt igjen for å få opp tilliten. Jeg skjønner de veldig godt. Kristin tenker mye på fremtiden. Hun har vært rusfri i noen uker nå, men har mange erfaringer med å sprekke. – Min mor og far blir jo eldre, og datteren min er bare 16 år. Hvis de hadde forsvunnet nå, så… Jeg må være klar til å ta vare på henne.

STUDVEST

Quiz

Utstudert

Sneik seg med i studentteateret

Skodespelar Ine Marie Wilmann brukte i alt, inkludert vidaregåande skule, åtte år på å utdanne seg, og ifølgje ho sjølv er dette år som har gjort ho mindre flink og meir gøy. – Eg kom inn på Teaterhøgskolen etter fire forsøk. Snittet mitt på 5,7 frå dramalinja var jo totalt unyttig, heilt «waste of time», seier ho. Men sjølv om å spele teater har vore draumen sidan ho var seks år, var det ikkje berre fryd og gammen å byrje på Teaterhøgskolen.

Betre på taco enn fest Lange dagar og hardt arbeid gjer at du ikkje vert den største festløva, ifølgje Wilmann.

Sneik seg med På spørsmålet om ho var med studentaktivitetar på fritida kan ho meddele at deltakinga ikkje var heilt etter reglane. – Mitt einaste møte med eit vanleg studentliv var då eg melde meg med på ei oppsetjing på Studentteateret i Oslo, men dette var før eg byrja på Teaterhøgskolen. På Teaterhøgskolen var det lite som minna om ei vanleg utdanning. Wilmann reknar likevel studietida som ei danningsreise, der ho har lært mykje om seg sjølv. – Det hjelper på sjølvtillita å kome seg gjennom nålauget på Teaterhøgskolen, men ein er ikkje betre enn den jobben ein gjer. Tekst: MARI LUND EIDE Foto: GIA MINH NGUYEN

Foto: FLICKR Foto: LAURA POITRAS/PRAXIS FILMS

Som ein familie Wilmann fortel at dei berre var sju stykk i klassa dei tre fyrste åra, og at ein difor kom svært tett på kvarandre. – Det var ganske intimt, og du får ei nær tilknytting til alle i gruppa. Til og med foreldra våre fekk god kontakt. Mor mi og stefaren min reiste til og med til Trøndelag for å sjå oppsettinga til ein eg gjekk i klasse med, seier ho. Ho fortel at gruppa vart som ein utvida familie. I sumarferien mellom andre og tredje året satt dei opp ei førestilling saman. – Då vi sat opp Robin Hood som borneteater i Frognerparken, vart vi fråstolne mykje utstyr. Då fann vi ut at vi skulle setje opp stykket til jul igjen, berre med 18-års aldersgrense. Stykket var like morosamt for vaksne, og var best med ein øl til. Slik klarte vi faktisk å finansiere nytt utstyr!

Foto: GAVIN HUANG

Navn: Ine Marie Wilmann. Alder: 28 år. Utdanning: Teaterhøgskolen i Oslo, 2007 til 2011. Karriere: Kitty i «Anna Karenina», produserte og spelte stykket «Ett år etter» saman med frigruppa Fjerdeklasses produksjonar, medmedforfattar og skodespelar i oppsettinga «Happy happy love» ved Brageteatret, medprodusent i «Lykkelig til mine dagers ende». Spiller i dag hovudrolla som «Anne Frank» på Den Nationale Scene.

– Eg hadde vel eit ganske unormalt studentliv. Vi var ein «nerdeklasse», og var nok betre på tacokveldar enn på å feste. Du lev i ei boble, og gløymer nesten verkelegheita utanfor skulen, seier ho lattermildt og fortel om ein relativt intern aftan. – Vi hadde akkurat arbeida med faget kontaktimprovisasjon på skulen, då vi ein kveld var på premierefesten til ein film som ein i klassen hadde spelt i. Utpå kvelden enda vi opp i ein herlig kontaktimprovisasjon-smørje på dansegolvet.

Svar:

Svar: 1. Vietnam. 2. «Halvbroren» 3. «My So-Called Life» 4. Tre etasjer. 5. Statsviter, mastergrad fra UiO. 6. Hans Erik Matre. 7. Joseph. 8. 1996. 9. Kronprins Haakon Magnus. 10. Ke$ha.

– Teaterhøgskolen er ikkje for alle. Det er eit hardt liv med ti timars skuledag, der lærarane analyserar deg og plukkar deg frå kvarandre. Det er ganske tøft, og du er heilt avhengig av at du kjem i ei klasse du trivast i, og der var eg svært heldig.

1. I hvilket land betaler man med dong? 2. Hvilken bok har Lars Saabye Christensen vunnet Brageprisen for? 3. Claire Danes spiller for tiden hovedrollen i «Homeland». Hvilken kortlevd TV-serie gjorde henne berømt som tenåring? 4. Hvor mange etasjer, minus kjelleren, har slottet? 5. Hva er kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen utdannet som? 6. Aftenpostens sjefredaktør Hilde Haugsgjerd går snart av. Hvem var hennes forgjenger? 7. Edward Snowden har blitt verdenskjent etter NSA-avsløringene. Hva er hans mellomnavn? 8. Hvilket år slapp Spice Girls debutalbumet «Spice»? 9. H v e m t e n t e il d e n u n d e r Lillehammer-OL i 1994? 10. Hvilken kontroversiell amerikansk artist ble nylig nektet å opptre i Malaysia?

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz UK AS L ÅT

Arcade Fire - Afterlife

UK AS ALBUM

Moonpedro And The Sinking Ship Homegrown

A-LISTA

1. Arcade Fire - Afterlife 2. Moonpedro And The Sinking Ship Chair Hand Man 3. White Denim - Let It Feel Good My Eagles 4. Brighton - Run Away 5. Rue Royal - Pull Me Like A String 6. Cass McCombs - Morning Star 7. Fjersupport - Hello Mike Tyson 8. Duus - Med Meg 9. Hjerteslag - Ikkje Tenk På Det 10. Jonathan Wilson - Love To Love

MANDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Født Naken 11:00 Skumma Kultur 12:00 Trigger Bergen 13:00 Musikk fra Verden Pause 21:00 Tidig (R) 22:00 Født Naken (R) 23:00 Du skulle ha vært der

TIRSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Sivilisasjonen 11:00 Hardcore 12:00 God Gli 13:00 Klassisk Avsporing Pause 21:00 Skumma Kultur (R) 22:00 Kinosyndromet (R) 23:00 Tekstbehandlingsprogrammet

ONSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Grenseland 11:00 Offside 12:00 Radio Eldrebølgen 12:30 Radiodokumentar 13:00 Fuzz Pause 21:00 MMA-revyen 22:00 Brunsj 23:00 Offside (R)

TORSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Pøbb 11:00 Kinosyndromet 12:00 Plutopop 13:00 GoRiLLa Pause 21:00 SSPR 22:00 Vitenselskapet 22:30 Grenseløst 23:00 Hardcore (R)

FREDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Kesam Stasjon 11:00 Nyhetsuka 12:00 UMIR 12:30 Lydmuren Pause 21:00 Frisk Fredag 23:00 Plutopop (R)

LØRDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Tidig 11:00 Førtito 12:00 Venstreparty 13:00 DNSRL Pause 21:00 Undergrunnen 22:00 Trigger Bergen (R) 23:00 Ordet på Gaten (R)

SØNDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Det Korteste Strået 11:00 Kinosyndromet (R) 12:00 Ordet på gaten 13:00 Jazzonen Pause 21:00 Nyhetsuka (R) 22:00 Opplysningen 99,3 23:00 Utenriksmagasinet Mir (R)

STUDVEST

EKSPONERT

A N D E R S H E LG E R U D Fotojournalist

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Noen steder er det mer høst enn andre. I Tartu, Estland, raker Oleg Bogdanov for egen dør, mens Hans Sarapu fjerner løv på statlig grunn. Nedfallet samles i søppelsekker, og ender som aske på et forbrenningsanlegg.

30. oktober 2013

STUDVEST

KULTUR – Flinke jenter er en mang •

Norsk Rockforbunds (NRF) årlige festivalundersøkelse viser en positiv økning i publikumstallene. 52 av 85 festivaler som er medlem i forbundet svarte på undersøkelsen, og tallene viser at festivalene i år samlet hadde cirka 770 000 besøkende. Ifølge Aftenposten tilsvarer dette en økning på fem prosent fra 2011. NRF har ikke lignende tall for 2012, men 80 prosent oppgir at de har hatt flere besøkende i år enn i fjor.

Arkivfoto: EIRIN EGGE RYAN

FLERE PÅ FESTIVALENE

PREMIERE. – Man lærer seg å slutte med planlegging når man driver med impro, og det er deilig å spille uten å tenke, sier Tonje Holm Sandnes fra Improline, som hadde premiere på Chagall forrige onsdag. Fra venstre: Constance Holm.

Jentene i den nye improgruppen Improline mener det er for få jenter i humormiljøet i dag. – Gutter er flinkere til å være «på», sier de. Tekst: MINA AUGESTAD FOSSUM FOTO: JULIE BJELLAND BUER

og forteller at da Knudsen ble syk kun noen dager før forestillingen, slet de med å finne en erstatter. – Det er rett og slett mangelvare på flinke jenter i humormiljøet i dag, sier Sandnes, og forteller at de til slutt måtte spille forestillingen med en deltaker for lite.

– Impro har alltid vært en gutteting i Bergen, og vi manglet noe som kunne få opp nivået blant jentene. Jeg var tidligere med i improgruppen Crimepro, der jeg var den eneste jenta, forteller Marianne Nødtvedt Knudsen, som etter seks år i Crimepro fant ut at hun ville lage en ren jentegruppe. Sammen med Tonje Holm Sandnes, Constance Holm, Kristin Kvinlaug og Ingrid Haugen Nonskar dannet hun gruppen Improline. Jentene hadde premiere forrige onsdag,

Vil motivere Jentene i Improline håper de kan motivere flere jenter til å prøve seg på improvisasjon eller i humormiljøet i Bergen. – Det kan jo være at andre jenter får lyst til å være med, når de ser hva vi har fått til, sier Holm. Jentene håper at det vil bli flere jentegrupper i Bergen etter hvert. – Det tror jeg vil være bra både for miljøet og konkurransen, sier Knudsen. Samtidig er de usikre på

hvor mange jenter som kommer til å prøve seg. Sandnes tror jenter har en høyere terskel enn gutter når det gjelder hvor gode de tror de må være. – Jenter vil ofte være flinke før de prøver, men slik fungerer

– Kanskje har jenter en høyere terskel for å stå på en scene og være morsomme. Impro blir for litt nakent for mange, fordi det ikke er planlagt, sier hun. Wade tror at det blir flauere

Jenter vil ofte være flinke, før de prøver, men slik fungerer det ikke. Det er bare når man tør å gjøre feil at man faktisk kan lykkes Tonje Holm Sandnes, medlem i improgruppen Improline

det ikke. Det er bare når man tør å gjøre feil at man faktisk kan lykkes, sier Sandnes. – Her tror jeg gutter er flinkere til å være «på» hele tiden, og bare hoppe ut i det, fortsetter Kvinlaug.

for mange jenter, når det hele tiden snakkes om hvor flaut det er. – Jeg tror det er viktig å ikke ta seg selv så høytidelig. Selv ønsker jeg mer kleinhet i hverdagen, forteller Wade.

Kleinhet i hverdagen Klara Wade fra radioprogrammet «Føkkings Femi», som sendes på Studentradioen i Bergen, er enig med jentene i Improline.

– Bra ekspandering Emil Berntsen fra gruppen Bare Moro Impro stiller seg bak jentene i Improline. – Vi føler også at det har vært få jenter som har prøvd

seg på impro i de årene vi har holdt på, forteller Berntsen. Derfor synes han det er spesielt gøy at det nå har kommet en ny jentegruppe i Bergen. Berntsen tror et større miljø vil føre til at det også blir høyere nivå. – Det er veldig bra at impromiljøet i Bergen ekspanderer, og vi håper selvfølgelig at dette vil føre til at det sprer seg enda mer. Han forteller at BMI var veldig flinke til å promotere seg selv i starten, og prøvde å nå ut til så mange som mulig gjennom sosiale medier. – Etterhvert går det likevel ganske av seg selv. Folk er veldig nysgjerrige, og mange vet ikke hva impro er før de ser det. Så synes de det er gøy, og så tar de kanskje med seg en venn eller to neste gang.

STUDVEST

30. oktober 2013

STARTER NY TV-KANAL

HÅPER PÅ NY BARTEREKORD

KHIB-REKTOREN GIR SEG

Bergen kommune skal nå utvikle en egen nett-tv-kanal for og med utviklingshemmede. Kanalen vil hete TV BRA, og starter etter planen opp i 2014. I utgangspunktet er dette et prøveprosjekt, men målet er å gjøre kanalen til et permanent tilbud. Redaksjonen får filmehjelp av studenter fra Noroff og Universitetet i Bergen i oppstartfasen, skriver Bergen kommune på sine nettsider.

Movember er måneden hvor menn over hele verden gror bart og samler inn penger til kampen mot prostatakreft, som dreper gjennomsnittlig tre nordmenn hver dag. – Jeg håper at mer enn 20 000 nordmenn registrerer seg, sier Fredrik Bjørlo, kampanjekoordinator i Movember Norge til Aftenposten. I fjor samlet nordmenn inn 4,9 millioner kroner under Movember.

kole, skriver KHiB på sine nettsider. Etableringen av den nye svenske høgskolen er et resultat av den svenske regjeringens satsing på kunstnerisk forskning. Hun har vært rektor ved KHiB siden 2010, og vil fortsette i jobben til april 2014.

•

Rektor ved Kunst- og designhøgskolen i Bergen (KHiB), Paula • Crabtree, forlater Bergen til fordel for Stockholms konstnärlige høgs-

ngelvare

POLITISK VILJE. – Norge ligger på bunn blant landene i Norden, og det virker nesten som en naturlov at Bergen skal være dårlig. Men det handler om politiske prioriteringer, sier biblioteksjef i Bergen, Leikny Haga Indergaard.

Bergen på bibliotekbunn Ny undersøkelse kårer Bergen til Nordens bibliotektaper. – Kan svekke demokratiet, sier biblioteksjef i Bergen. Tekst: ANNE SOFIE L. BERGVALL Foto: KATRINE TVEDT

: Ingrid Haugen Nonskar, Kristin Kvinlaug, Tonje Holm Sandnes, Line Stokland Røthing og

– Må tørre å være stygg Komiker Christine Hope har flere tips til jenter som vil inn i humormiljøet, men mener det viktigste er å ha det gøy.

Komiker og revyskuespiller Christine Hope mener humormiljøet i Bergen og i Norge generelt er mannsdominert. – Det handler om å tørre og være stygg, og ikke så mange jenter har lyst til det, sier Hope. Hope råder flere jenter til å bli med i teatergrupper og improkurs. På denne måten tror hun de vil få bedre selvtillit og ha lettere for å kaste seg ut i det. – Det er også viktig at det er lystbetont. Det må være gøy, sier hun. Samtidig påpeker hun at det ikke er alt som kan læres.

– Det er dessverre sånn at noen er født med timing og andre ikke. Man kan lære seg å bli teknisk dyktig, men itfaktoren gjelder også her, sier Hope. Hun har flere tips til hvordan den nye jentegruppen Improline kan få med seg flere jenter. – De må bli inspirert, begynne i det små, og ikke legge listen så høyt. Det viktigste er å ha det gøy. Ser publikum at du er usikker, blir de usikre, sier Hope. For å skille seg ut i humormiljøet i dag, tror hun det gjelder å finne noe eget, og ikke prøve å være noen andre. – Vi er alle unike, med våre egne rare tanker og hoder. Folk ønsker å bli overrasket, ikke å se ting de har sett før.

En undersøkelse gjennomført av Klassekampen viser at av alle storbyene i Norden kommer Bergen ut på bunn med hele 38 000 innbyggere per bibliotekfilial. Biblioteksjef for Bergen Offentlige Bibliotek (BOB), Leikny Haga Indergaard, mener et dårlig bibliotektilbud kan gå utover demokratiet. – Loven om folkebibliotek understreker at de har en demokratisk funksjon. I tillegg til å være en kunnskapsarena er bibliotekene en sosial møteplass og plattform for offentlig debatt. Lang vei til eller dårlig kvalitet på bibliotek kan føre til at få bruker det, noe som svekker folkeopplysningen og demokratiet, sier hun. Oppussing og nedlegging Indergaard er stolt over tilbudet i Bergen. Hovedbiblioteket har søndagsåpent, og i 2011 fikk bygget en lenge etterlengtet utbygging. Likevel sier hun at de store investeringene i sentrum

har gått på bekostning av lokaltilbudet. – Både Bokbussen og Laksevåg filial ble lagt ned for å finansiere satsingen. Bibliotekene var mer desentralisert før, og det er en utfordring at det for noen er lang vei til bydelsfilialen. Men å opprette nye filialer er kostbart, og med de ressursene vi har vil jeg prioritere å gi høy kvalitet på de tilbudene vi har nå, sier Indergaard. – Ikke separat fra helheten Bergen bruker kun 80 prosent av hva de andre store kommunene i Norge gjør i gjennomsnitt på biblioteker.

gen. Tilbudet er blitt bedre for de fleste bibliotekbrukere, sier han. Biblioteksjef Indergaard påpeker at BOB registrerer at de har mistet brukere etter Bokbussen ble lagt ned. De ønsker nå å se på alternative løsninger for å styrke tilbudet i bydelene. Biblioteksatsing Leder i Bibliotekarforbundet i Hordaland, Irene Eikefjord, frykter en langsom bibliotekdød dersom utviklingen fortsetter. – Vi er lite imponerte over byrådets politikk. Bergen kommer dårlig ut, og byrådet er veldig klar over tallene. BOB gjør

Vi er lite imponerte over byrådets politikk. Bergen kommer dårlig ut, og byrådet er veldig klar over tallene Irene Eikefjord, leder i Bibliotekarforbundet i Hordaland

– Bibliotekene er en del av en bred kulturpolitikk, der Bergen kommune sikrer gode tilbud til folk flest på flere måter. Bibliotek er viktig del av vår politikk, men er likevel en del av et bredere bilde, sier kulturbyråd Gunnar Bakke (Frp). – Hvordan forsvares nedleggelsen av Bokbussen og Laksevåg filial? – Bergen forandrer seg, og tilbudene må følge utviklin-

det godt innenfor rammene de har, men Bergen har en for dårlig satsing sammenlignet med innbyggertallet, sier hun. Eikefjord ønsker et løft av tilbudet i Bergen. – Vi burde i hvert fall komme opp på landsgjennomsnittet på areal, antall filialer og totalsum brukt per innbygger.

30. oktober 2013

STUDVEST

KULTUR

Vil bryte ned operamyte Bergen Nasjonale Opera ønsker å få flere unge til operaen. – Vi ønsker ikke å være en kunstform for fiffen, sier informasjonssjefen. Tekst: INGELIN MOLTU FRÆKHAUG Foto: SINDRE SOMMERFELT

– Mange tror at opera handler om at noen bare står og skriker på en scene, men det handler om mye mer enn det. Det er historiefortelling gjennom musikk, det er teater, og fantastisk stemmer. Vi synes opera er veldig relevant for studenter, og stykket, «Fidelio» passer for alle som er interessert i musikk, teater, språk og historie, sier informasjonssjef ved Bergen Nasjonale Opera (BNO), Geir Rege. Rimelige billetter for unge, studenter i stykkene, og kursing av elever fra videregående skole skal bidra til at et yngre publikum tar turen til BNO. Målet er å nå tolv prosent under 30. Dongeri-dilemma BNO erfarer at folk vegrer seg for å gå i operaen på grunn av myter omkring kunstformen. – Vi ønsker ikke å være en kunstform kun for fiffen, og vil bygge ned mytene om opera. Jeg opplever at folk er opptatt av disse, og lurer på hvordan de skal kle seg, og om de kan komme i dongeribuksen sin eller ikke. Vi prøver å få frem at man skal komme som man vil, forklarer informasjonssjefen. I tillegg til lave billettpriser for de under 30 år, setter BNO snart opp ungdomsoperaen «Alt om min familie». Popmusiker Sondre Lerche har vært med på å skrive musikken, og handlingen er skrevet av en 19-årig bergensjente. Rege forteller at stykket har kontemporære elementer og et visst cross-overpreg, men at BNO ikke ønsker å bli mer populærkulturelle kun for å lokke flere unge til operaen. – Man kan ikke bare gjøre det for å være ungdommelig, man må i alle fall ha et godt prosjekt og en ordentlig, kunstnerisk begrunnelse bak. Det kan ikke bare være en PR-jippo, sier han. Må spre ut stykkene Sanglærer ved Griegakademiet, Hilde Sveen, skryter av BNOs innsats for å få flere unge til operaen. Hun tror en av årsakene til

FARGERIKE. 2. november er det premiere på BNOs høstsatsing, Beethovens «Fidelio». Her fra prøver, hvor over 50 mennesker, unge som gamle, korer i fargerike klær og med blom ved BNO, Geir Rege.

at unge svikter BNO, kan være at det ikke settes opp jevnlige forestillinger, slik det gjøres på Den Nationale Scene. – Det lages så vanvittig fine stykker på BNO, men det blir så sjelden at man ikke kommer inn i det. Kan du ikke den ene uken på grunn av eksamen, så går det ikke. Da blir det vanskelig å for-

Musikken til mor 2. november har BNO premiere på «Fidelio», hvor flere studenter medvirker som korsangere. Én av dem er litteraturvitenskapsstudent ved Universitetet i Bergen, Gudrun Rossebø Kringlebotn. Hun vokste opp i et hjem hvor moren spilte klassiske plater.

Mange tror at opera handler om at noen bare står og skriker på en scene, men det handler om så mye mer enn det Geir Rege, informasjonssjef ved Bergen Nasjonale Opera

vente fulle saler fem dager på rad, sier hun. Hun peker på at unge i dag er svært opptatt av musikk, og har tilgang via mange ulike kanaler. - Derfor må vi gå ut og snakke om hvor bra også opera er, sier hun.

– Da vi hadde norgesferier og kjørte rundt i landet, var det alltid hun som styrte musikken, sier Kringlebotn. Å balansere studier, jobb og operaøvinger kan være vanskelig, men det hindret ikke Kringlebotn fra å bli med i «Fidelio».

– Akkurat nå er det litt stress, og studiene blir nedprioritert. Koret kommer først på i en fargerik finale, så det blir mye venting under prøvene. Men det er fint med et avbrekk, sier studenten. Kringlebotn synger i Bergen Filharmoniske Kor, og det er derfor hun nå medvirker i sin første opera. Selv om hun synes opera er både spesielt og veldig teatralsk, tror hun at flere studenter kunne fattet interesse. – Det er så utrolig imponerende hvordan de bruker stemmene sine, og det er kanskje derfor jeg liker det. Det er ikke for alle, men jeg tror helt klart at flere kunne likt det, sier hun.

BNO-hoved

Griegakademiet-student Stian Økland kapret hovedrollen i BNOs ungdomsopera, «Alt om min familie». Stian Økland er musikkstudent ved Griegakademiet ved Universitetet i Bergen, men går i januar på scenen som en av hovedrolleinnehaverne i BNOs ungdomsopera «Alt om min familie». – Jeg fikk rollen gjennom sanglæreren min, som er daglig leder i operakoret Korvest. Han var kontakten min inn helt fra starten av. Det var noen runder hvor jeg måtte bevise at jeg holdt nivå, men det gikk fint til slutt, sier Økland.

STUDVEST

30. oktober 2013

KULTUR

ene

OFFENTLIG DEBATTANT. – Jeg liker å blande meg i media når det er kunstdebatter, og jeg har flere ganger diskutert med Høyersten, sier Karin Hindsbo. Her fra pressekonferansen hvor hun ble presentert, med avtroppende KODE-direktør Erlend G. Høyersten (t.v.) og styreleder Per-Kristian Foss.

På lag med de uetablerte Den nye KODE-direktøren, danske Karin Hindsbo, beroliger byens kunststudenter. – Unge kunstneres rettigheter og vilkår betyr mye for meg. Tekst: KRISTOFFER ANTONIO SKINLO Foto: JONAS J. EIAN

mster i hånd. - Det er en blanding av profesjonelle og flinke amatører, sier informasjonssjef

drolle for student Han fattet interesse for opera gjennom utdanningen, hvor han har fått lære om håndverket og om det historiske rundt operastykkene. – Å høre på de fantastiske sangerne har gjort det hele til en lidenskap, noe jeg også vil mestre og gjøre, sier han. I «Alt om min familie» spiller han en ung og opprørsk tenåring. – Han har mistet sin mor, og levd hele sitt liv uten en far. Han er rebelsk og plasseres i en fosterfamilie som er veldig ordentlig, men i løpet av stykket tilnærmer de seg hverandre. Han blir mer skikkelig, mens de andre barna blir mer opprørske.

Det handler om å vise viktigheten av ungdomsopprør for å lære, forteller studenten. Økland synes det er viktig at gamle operastykker aktualiseres, men tror dette ofte går i glemmeboken hos regissører fordi opera er en klassisk kunstform. Likevel syns han skillet mellom dem som liker høykultur og dem som ikke gjør det, har blitt gradvis visket ut. – Senest i går traff jeg en på Bybanen som tidligere kun har hørt på punk-musikk, og som nå er overbegeistret for opera. Jeg tror internett og sosiale medier i dag skaper en nærmere tilknytning til operaen for alle.

– Jeg gleder meg veldig til å bli direktør for KODE. De har en viktig samling, og er i positiv utvikling. Jeg føler meg veldig privilegert, sier Karin Hindsbo. Hun tar over etter avtroppende direktør på kunstmuseet, Erlend G. Høyersten, som drar til Danmark for å ta over landets nest største kunstmuseum Aros i Aarhus. Danske Hindsbo kommer, som Høyersten gjorde, fra Sørlandets Kunstmuseum, hvor hun har jobbet de siste to årene. Hun tiltrer sin nye stilling i Bergen 3. februar 2014.

hos mange andre kunstdirektører, fordi jeg har erfaring fra mindre institusjoner og har jobbet mye frilans. – Jeg skjønner hva det vil si å være ung og uetablert, og hvordan det er å jobbe under mer kummerlige kår. Unge kunstneres rettigheter og vilkår betyr mye for meg. De er viktig å ivareta for å holde byens kunstmiljø aktivt. Headhuntet til Bergen Dansken var ikke blant de 17 opprinnelige søkerne på stillingen som KODE-direktør. Styreleder Per-Kristian Foss mener likevel de har funnet riktig kvinne for jobben, selv om det tok et par måneder mer enn planlagt. – Vi hadde en lang søkerliste, men måtte lete selv også. Vi ble anbefalt en del folk rundt om i landet, og endte til slutt opp med å sjekke alle sammen. Valget falt etter hvert på to personer, pluss fem fra søkerlisten,

Jeg er veldig på det utgående felts side. Hos meg ligger dette mye mer i sinnet enn hos mange andre kunstdirektører Karin Hindsbo, påtroppende KODE-direktør

Skjønner de unge De siste årene har byen opplevd en meget positiv kunstutvikling, ifølge Hindsbo, som umiddelbart gjør det klart at unge uetablerte kunstnere holder høy viktighetsgrad hos henne. – Jeg er veldig på det utgående felts side. Hos meg ligger dette mye mer i sinnet enn

og til slutt ble det henne, sier Foss. Hindsbo forteller at hun ble satt ut da de ringte fra Bergen. – Jeg har fulgt med på hele prosessen, og synes egentlig det var veldig ergerlig at Erlend (Høyersten, journ.anm.) skulle slutte. Men det var helt fantastisk da de ringte. Jeg ville vært dum om jeg sa nei.

– Spennende fortsettelse Avtroppende direktør Erlend G. Høyersten er fornøyd med valget av sin etterfølger. – Hun et dyktig fagmenneske. Hun tør å utfordre og prøve nye ting. Hun har evnen til å ta KODE videre, men samtidig til å fortsette å la det være en del av det offentlige, sier han. Styreleder Per-Kristian Foss tror den nye direktøren vil følge i Høyerstens fotspor. – Hun er veldig inkluderende, engasjerer seg i nye utstillinger og er flink til å snakke utad. Jeg tror blant annet kunststudentene kan se frem til en spennende fortsettelse. DEN NYE KODE-DIREKTØREN

• Navn: Karin Hindsbo. • Alder: 39 år. • Fra: København, Danmark. • Sivilstatus: Gift, og har to barn. • Utdanning: Er utdannet kunsthistoriker fra Aarhus og Berlin.

30. oktober 2013

STUDVEST

KULTUR

Tilbyr kurs for kreative

MYE SLIT. Siden Silje Grastveit åpnet dørene til The Hub i 2011 har det vært lange arbeidsdager og sene kvelder. Hun regner med at det vil ta et par år til før alt er på plass.

Silje Grastveit og The Hub Bergen skal avle fram byens fremtidige kulturgründere. – På tide noen tar tak, sier førsteamanuensis ved NHH. Tekst: PHILIP FROGG CHRISTIANSEN Foto: JARLE HOVDA MOE

– Mange studenter og ferdigutdannede har lyst til å starte for seg selv, men får det gjerne ikke til med en gang. Ofte havner disse i irrelevant jobb. Dette er hovedgrunnen til at vi har opprettet programmet, sier Silje Grastveit. Hun er gründer av The Hub Bergen, og har nylig lansert et inkubasjonsprogram rettet mot unge kulturgründere. Her får 30 kompetente utvalgte ett år med kurs og seminarer, slik at de forhåpentligvis kan leve av det de brenner for å gjøre og etablere seg innenfor kreative næringer. Sikter mot unge Programmet sikter mot unge

og nyutdannede talenter, helst mellom 20 og 35 år, som er villige til å investere den tiden det krever. – Du trenger ikke være utdannet fra en kunsthøgskole. Du kan like gjerne være fra universitetet eller Norges Handelshøyskole, for eksempel. Det viktigste er at vi ser at det er en med talent og som har lyst til å starte for seg selv innenfor en kreativ bransje, sier Grastveit engasjert. Gründeren tror mange har potensiale med den rette treningen.

fått støtte fra Kulturdepartementet, fylkeskommunen, Innovasjon Norge og Bergen kommune. Ønsker å bidra Tor Aase Johannessen, førsteamanuensis ved Institutt for strategi og ledelse på Norges Handelshøyskole, driver selv med forskning innenfor innovasjon og entreprenørskap. Han synes det er på tide at det opprettes et program for kulturgründere. – Dette er noe jeg tror på. Det har jo vært inkubasjons-

Mange kreative har gode ideer, men gjerne ikke like god innsikt i det økonomiske og business-delen Silje Grastveit, gründer

– Mange kreative har gode ideer, men gjerne ikke like god innsikt i det økonomiske og business-delen. Dette programmet gir faglig påfyll innen forretningsutvikling, mentortimer, arbeidsfellesskap og sparringspartnere. Finansielt har programmet

programmer før, men det har omhandlet mer konkrete ting som produkter og varer. Kultur er et veldig vidt begrep, og det er bra at det tas tak i, sier Johannessen, som har fortalt The Hub at han vil bidra som veileder og mentor på programmet hvis det skulle være mulig.

Økonomiske hindringer Kulturgründer og daglig leder i filmproduksjonsselskapet SJAU, David Alræk, fikk heller ikke bruke all tiden sin på egen utvikling etter utdanningen, der han måtte jobbe parallelt i andre jobber. Han synes inkubasjonsprogrammet er en god idé. – Fra starten av var det økonomiske hindringer. I stedet for å bare skape egne filmer måtte jeg jobbe for store selskaper, sier Alræk. Han gikk selv på etableringskurs, men han fikk ikke så veldig mye ut av det. – Jeg gikk på et kurs i seks måneder, men siden det ikke var tilpasset kultur var det ikke så givende. Hadde det vært et tilbud som dette som er rettet mot kultur, ville det vært aktuelt for meg, sier Alræk. – Ofte helt naive Thorstein Leif Selvik, styreleder i Artesia Capital, mener at gründere kan være flinke teknisk og faglig, men ofte helt naive når det kommer til business, og omvendt. Han skylder på at skole-

systemet lager et tidlig skille mellom realfag og kreative og humanistiske fag. – Vi i Norge har alltid hatt et sterkt skille mellom det kreative og realfaglige. Allerede på ungdomsskolen kan vi se at man blir testet for å se om man er mer realfaglig eller ikke. På grunn av dette er ikke alltid en kreativ person like disiplinert når det kommer til det økonomiske. En kunstner må bruke mye av arbeidet sitt kun på å innhente kapital, sier Selvik.

THE HUB

• Et idé- og tankenettverk for mennesker i næringssektoren. • Opprettet kontor i Bergen i 2011. • Har som formål å inspirere og støtte mennesker i realiseringen av nye ideer, prosjekter og forretningsvirksomheter. • Skal blant annet ha en ettårig kulturgründerskole som starter i januar.

STUDVEST

30. oktober 2013

Foto: BERGENS TIDENDE 23. OKT. 1964

KULTUR

UHØYTIDELIGE. Helgens jubileumsfeiring ble gjennomført av dagens orkester med revy, konserter på Torgallmenningen og i Håkonshallen, bankett og utgivelse av bok om Direksjonsmusikkens historie. Til høyre: I 1964 tøyset og tullet stifterne av Direksjonsmusikken seg vei inn i handelshøyskolens hjerte, her i en «sekstett».

Jubilanten på kanten NHH-orkesteret Direksjonsmusikken har gjennom fem tiår representert handelshøyskolen med humor og iver. De har både spilt for konger og holdt forestilling i basseng. Tekst: INGELIN BERGVALL Foto: ANNA OMA FÆRØY

1963 var ikke bare året Brann vant seriegull, men også året da en gruppe unggutter ved Norges Handelshøyskole (NHH) startet det første orkesteret tilknyttet en institusjon for høyere utdanning. Per Aukner, orkesterets første dirigent og medstifter, ler når han mimrer over oppstarten. – Mange tullete navn ble foreslått i starten, som «Øl og Spadser» og «Dram og Blæse». Men vi guttene som startet korpset ville jo alle være direktører, så da ble vi pent nødt å kalle korpset Direksjonmusikken, sier Aukner lattermildt. Da guttene toget inn i bygatene ble de ønsket hjertelig velkommen av nesten alle.

– Da vi startet opp var det ingen kulturelle organisasjoner på NHH, og vi ble derfor gledelig oppfordret av ledelsen. Men vi ble ikke veldig populære blant hybelvertinnene med all øvingen vi gjorde hjemme, sier han. Høytidelig debut Da NHH skulle åpne nybygg i Ytre Sandviken i 1963, fikk et nystartet korps mulighet til å vise sine evner for et viktig publikum. – Ved åpningen av handelshøyskolen spilte vi vår første konsert noen gang, og da

derholdningsbidrag, sier han. Her spilte de storstilt «Per Olson hadde en bondegård», med tubasolo i ordentlig Beethoven-stil, ifølge Aukner. Nye høyder Anne Margrethe Vik, jubileumssjef og «generaldirektør på prøve», mener Direksjonsmusikkens glansdager er langt fra forbi. – Vi kaller oss et orkester heller enn et korps. Vi spiller uten noter og jobber mye til alt er innøvd før fremføring, sier hun.

Jeg vet jussen og medisin har korps, men jeg har aldri hørt dem spille for å si det sånn Anne Margrethe Vik, jubileumssjef og «Generaldirektør på prøve»

med Kong Olav og Kronprins Harald i publikum. Det var veldig kjekt, sier Aukner. Fra første stund var korpset en suksess, og på NHH gikk de raskt inn i en viktig rolle. – Vi hadde to øvinger i uken, og holdt konsert i kantinen hver onsdag klokken to. Og Klubben, som åpnet samme år som oss, ble en arena hvor vi var fast un-

I dag består de av 26 deltakere, hvor de fleste er spillende, mens en mindre gruppe jobber med det teatralske og fremføringen av sketsjene mellom musikkinnslagene. – Vi kaller denne gruppen for «Kitchen». De bidrar gjerne også musikalsk, da med tamburin, kastanjetter, hagleskudd og stortrommer, sier hun.

At Direksjonsmusikken har høy status i Bergen i dag mener hun er elementært. – Jeg vet jussen og medisin har korps, men jeg har aldri hørt dem spille, for å si det sånn, sier Vik lattermildt. Naken fremføring Direksjonsmusikken er kjent for sin uhøytidelighet, og dette poengteres godt med stuntet medstifter Per Aukner og hans ensemble dro på Sentralbadet. – Iført badebukse, bowlinghatt og sløyfe stod hele korpset med vann opp til knærne i barnebassenget og spilte Jenka, mens alle tilstede danset Jenka i ring rundt bassenget. Det var utrolig morsomt, sier Aukner. Det sosiale samværet var upåklagelig, og med humor og talent sørget Per Aukner og hans gjeng for å gjøre studieårene uforglemmelige. – Vi hadde en fantastisk sosial gjeng, og flere av dem har vært mine beste venner de siste femti år, sier han. Til ungdommen Frøystein Gjesdal, rektor ved NHH, sier orkesteret er et ram-

meverk for handelshøyskolens store begivenheter. – Direksjonsmusikken vises godt og høres godt. De er herlig avslappet og uformelle, og har en unik evne til å få kontakt med sitt publikum. De sprer mye latter og glede, sier Gjesdal. Han mener det er viktig at korpset representerer NHH både på og utenfor campus. Per Aukner er stolt av dagens utgave av Direksjonsmusikken, og mener de har gitt stafettpinnen videre på en fin måte. – Den musikalske kvaliteten er blitt hevet, og det er morsomt at revyinnslag og sketsjer er tatt med i fremføringene.

DIREKSJONSMUSIKKEN

• Studentforening ved Norges Handelshøyskole. • Ble stiftet i 1963, og hadde 50-årsjubileum i helgen. • Ledes av en direksjon som består av direktører av ulike grader. • Har hatt de karakteristiske svart- og hvitstripete uniformene siden starten.

30. oktober 2013

ANMELDELSER FILM Actiondrama

STUDVEST

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig o ppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

«Captain Phillips» Regi: Paul Greengrass

Neglebiter med Tom Hanks i storform Kapringssituasjon, stort budsjett, kjent regissør og Tom Hanks. Scenen er satt, og man kan ikke unngå å ha skyhøye forventninger til en slik film. «Captain Phillips» er basert på den virkelige kapteinens bok om piratkapringen av et frakteskip utenfor den somaliske kysten. Stemningen i denne neglebiteren av en spenningsfilm er satt umiddelbart ved anslaget, og man klarer ikke slippe pusten ut før klimakset kommer to timer senere. Uten annen beskyttelse enn vannslanger, og flere sjømil fra MUSIKK Punkrock

nærmeste lovhåndhever, får lasteskipet Maersk Alabama et mindre hyggelig besøk av somaliske pirater. Mannskapet på 20 prøver så godt de kan å forsvare seg selv og båten, men gisselsituasjonen er uungåelig. Når Tom Hanks stiller seg foran kamera gjør han det som regel skikkelig, og den 57 år gamle skuespilleren viser at han fremdeles er i storform. Hans fremstilling av den autoritære kapteinen er av flere karakterisert som en romantisering av den virkelige kapteinen, uten at det skal ta fra Hanks skuespiller-

prestasjonen. Blant annet spiller han på et følelsesmessig register vi kanskje ikke har sett fra den kanten tidligere. Bak spakene sitter en regissør som er kjent med både sjangeren og kapringsfilmer som sådan. Paul Greengrass, mannen bak «Bourne Ultimatum» og flykapringsfilmen «United 93», vet hvordan han skal få kinogjengerne til å gripe hardt i armlenet i ren angst. Håndholdt kameraføring og nærfoto er oppskriften gjennom de 136 intense minuttene, og det fungerer til gangs.

Piratene blir i beste fall fremstilt på en tvilsom måte, da de er aggressive og tygger konstant khat. Utover i filmen får man likevel et slags stockholmsyndrom overfor de desperate og radmagre fiskerne. «Captain Phillips» finner ikke opp kruttet, men actiondramaet er i alt meget godt gjennomført. Gode skuespillerprestasjoner, intens dramaturgi og en bevegende historie gjør dette til en av Tom Hanks’ beste filmer, og det sier ikke rent lite.

Korguttharmoniene føles surere, trommene stressende og gitarriffene malplasserte. De politiske og utfordrende Bad Religiontekstene uteblir naturlig nok, og selv om bandet kanskje treffer en halv nerve på drønnende «Little Drummer Boy», blir det hele så dørgende kjedelig at selv juletreet vil bytte plate. Tidvis prøver bandet å legge en mandel i grøten med litt snasen amerikansk punkrock, men det hele smaker bare vondt. Som når «White Christmas» høres ut som en slapp versjon av The Ra-

mones etter at julemiddagen er fortært. Bandet som har holdt på i over tredve år har flere ganger truet med å komme med en juleplate. Det er synd de ikke benytter anledningen til å gjøre det på en mer fengslende og kritisk måte enn som så, fremfor å ta klassiske vakre hymner og ta fra dem all religiøs sjel og troverdighet. Man blir fort lei det platte arrangementet, men faktum er at de åtte julesangene, samt en nymikset versjon av bandets egen klassiker, «American Jesus», er over

på like under 20 minutter! Etter første gjennomlytting har du glemt at hele platen finnes. Den har rett og slett ingen snert eller politisk punch. Det vil si, 20 prosent av inntektene av platen går til organisasjonen SNAP (Survivors Network of those Abused by Priests). Og det summerer jo det hele greit opp: Julemisbruk.

formidlet dette med samme entusiasme». Selv om noen avsnitt blir i simpleste laget for dem over tolv år, er fenomener som regnbue og evolusjon forklart på en måte som gjør det tilfredsstillende å lese for de fleste lekmenn. Illustrasjonene er imponerende, siden de både er kunstnerisk vakre, oversiktlige og pedagogiske. En bedre bok å innføre som barneskolepensum finnes neppe, også fordi den tar opp det grunnleggende spørsmålet: Hvordan kan man vite hva som egentlig er sant?

Dawkins har blitt spurt om å gi denne boken til barn blir det samme som å si til dem at julenissen ikke finnes. Boken anerkjenner imidlertid myter i stor grad når det kommer til utvikling av fantasi og et aktivt hode. Samtidig advarer den mot å slå seg til ro med en overnaturlig forklaring på et fenomen, siden man da ikke kan finne ut av hvordan ting egentlig henger sammen. Et sunnere budskap til både barn og voksne skal man lete lenge etter.

LARS E. MÅSEIDE

«Christmas Songs» Bad Religion (Epitaph)

Blasfemisk jul

Det er den tiden på året igjen. Pepperkakene og julebrusen er allerede i hyllene, og et eller annet sted i verden får en produsent BOK Populærvitenskap

eller et selvhøytidelig band den geniale ideen om at man burde gi ut et julealbum fullstappet av gamle klassikere. I år er det de ikke-religiøse punk-ikonene i Bad Religion som skal få deg i stemning. Hva som er motivasjonen for dette, er høyst uvisst. «Hark! The Herald Angels Sing» åpner høytiden med vokalharmoniene som har vært et av bandets sterkeste kjennetegn gjennom karrieren, før energiske trommer og simple gitarriff drar en gjennom åpningssangen. Herfra og ut blir det bare feil.

KRISTOFFER ANTONIO SKINLO

«Den magiske virkeligheten» Richard Dawkins (Humanist Forlag)

Bør bli barneskolepensum Kan vitenskap konkurrere med myter og magi når det kommer til å fenge og fascinere barn? Ja, mener biologen, forfatteren og dokumentarfilmskaperen Richard Dawkins. Sammen med den prisbelønte designeren og illustratøren Dave McKean har han laget en beundringsverdig bok. Den tar for seg både myter og fakta med et lekent og underholdende språk, som ikke bare vil hjelpe barn og ungdom med å bli fascinert av vitenskap, men også eldre. Dawkins selv er som alltid tydelig når han beskriver sin

visjon med boken: «Jeg vil vise fram at den virkelige verden, slik vi forstår den vitenskapelig, har sin egen magi – av det slaget jeg vil kalle poetisk. En inspirerende skjønnhet som blir enda mer magisk fordi den er VIRKELIG, og fordi vi faktisk kan forstå hvordan ting henger sammen. Virkelighetens magi er ganske enkelt vidunderlig.» Hans evne til å bli rørt av naturlige fenomener smitter over i teksten, og mens man leser er det lett å tenke: «Om bare jeg hadde hatt en lærer som kunne

ADRIAN BROCH JENSEN

Studvest anbefaler BLOGG «Bakekona – Lidenskap for en sunn livsstil» www.bakekona.blogg.no

MAGASIN «Plot» Dybdeforlaget AS

AKTUELL: Magasinet Plot er en journalistisk perle av et magasin. Plot driver med kompromissløs kvalitetsjournalistikk – der artiklene ofte er opp mot 20 sider lange, og så godt skrevet at undertegnede har slukt reportasjer om cricket uten å tenke over det. I Plot nummer 16, som nylig kom på gaten, kan du blant annet lese en strålende reportasje om coachingindustrien fra innsiden. Anbefales på det varmeste. KIM ARNE HAMMERSTAD

AKTUELL: Dette er ein blogg som inneheld mange freistingar. På bloggen finn du mange oppskrifter på saftige bakverk og dessertar. Mange av dei er svært enkle og raske, og på bilda ser dei svært innbydande ut! Ho lagar heller ikkje så store porsjonar, så det er fullt mogleg å lage berre til éin person. MARI LUND EIDE

KUNST «Better out than in» www.banksy.co.uk

TIDLØS: Grafittikunstneren Banksy har i oktober sneket seg rundt i New Yorks mange gater med kunstprosjektet «Better out than in». Her har han, så godt som det har latt seg gjøre, kommet med ett kunstverk hver dag. Kunsten er både fascinerende og kontroversiell, og 31. oktober får vi se det siste kunstverket før Banksy forlater New York like stille som han kom. Se kunsten på banksy.co.uk. PHILIP FROGG CHRISTIANSEN

STUDVEST

30. oktober 2013

Apropos.

BAKSNAKK BAKSNAKK

My Fair Fleskepølse Gjennom hele min skrivende karriere

En reservasjon, takk! Kristenfundamentalistene i Jehovas Vitners egen menighetsavis, BT, får viljen sin: Leger får mulighet til å reservere seg mot å skitne til hendene med abort-henvisning. Nå ønsker flere å ta det ett skritt lenger. Her er studentbergens jallafundamentalister. Medisinstudenter tar naturlig nok etter foreleserne, og blir med tid og stunder derfor en gjeng arrogante klæssetryner. Nå vil de ta det hele ett steg lenger enn legene, og reservere seg mot å behandle hypokondere. – Hvis vi får ferten i en hypokonder, vil vi ha retten til å videresende personen rett til NAV, eller til en livscoach. Det kan ikke være helsevesenets oppgave å behandle folk som ikke er livstruende skadet, sier utvekslingsstudent Jean Claude Van Damme, som har startet aksjonsgruppen «Helsefundamentalistiske fittetryner som nekter å behandle tapere». Løk er dritbillig. Derfor bruker SiB-kantina løken til alt, til besvær for de ansatte, men nå har SiB-ansatte i kantina valgt å reservere seg mot å skjære løk fordi de starter å grine. – Ka faen, liksom? Eg kansje sjekke studentbabes hvis eg står og griner når eg serverer mat, yo, sier Alex Gonzales, han med tættisene i kantina på Studentsenteret, mens han serverer halvstekt farse til blodpris. Journalistikkstudentene er en gjeng oppblåste kjendishorer. I alle fall ifølge Davy Wathne. Men professorene er ikke stort dårligere, og nå reserverer medievitere seg mot å forelese om tabloidjournalistikk, fordi de helst vil ha aviser med fotnoter. – Vet ikke alle folkene som leser tabloidaviser at det svekker deres kulturelle kapital? Har folk INGEN kunnskap om Bour-

dieu der ute? Jeg nekter å snakke om Verdens Klang, Dagblekka eller noen av de andre makkverkene som driver med slikt, sier medieallviter Jean Frederique Hovdén til Baksnakk, mens han leser gamle utgaver av Morgenbladet med lupe. Etter mange dumme spørsmål på høstens debatter, har Samfunnet reservert seg mot å ta inn HiB-studenter på møter fordi de frykter kognitiv dissonans. Grepet har imidlertid vist seg å være mislykket, da HiB-studenter ikke var på møtene til å begynne med. – Jeg tror vi må begynne å kreve hurtigtesting i franske filosofer i inngangen. Kan man ikke resitere Focault, har man ingenting i vårt Samfund å gjøre, sier Samfunnet-leder Idar Torfinnsdatter Lillesmau, med stumme t-er i debatt for å høres fransk ut. Økonomer og etikk passer omtrent like godt sammen som pølser og grønnsaksblanding (denne er til dere, SiB-kantina). På NHH har studentene valgt å reservere seg mot etikkfag, fordi det kan være ødeleggende for evnen til å tjene mest mulig penger. For å fylle pensumhullet, har Fjernstyret ved Den Blåblå Anstalten For Utklekking Av Hvitsnippkriminelle valgt å kjøre filmen «Wall Street» (den første, ikke den rævva oppfølgeren) på repeat på storskjerm i kantina. – Money never sleeps, vettu, sier Fjernstyret-leder Kris-Tåffer Marø til Baksnakk, mens han retter på skulderputene.

Quiz

www.standupbergen.no

nights with

Hill Følg Studvest Anthony på:

Det bedrevitende beltedyret Omforladels. «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

facebook.com/studvest

HVER TORSDAG OG FREDAG PÅ FINNEGANS

KL 20.00

@studvestno BS! RIS! ONSDO AGER ER UT ENTP STUD DAGERTORSDAGER! S ER INN TOR 0,! 10

Audun Lysbakken mener Bent Høie bør innrømme å ha slukt en kamel i saken om reservasjonsrett. – Han er vel vant til å sluke hårete ting?

BILLETTSALG: POSTEN / NARVESEN / 7-ELEVEN WWW.BILLETTSERVICE.NO www.ricks.no

OMFORLADELS

STUDVEST studvest@uib.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

Kulturredaktør

Annonser

Illustratører

Fotojournalister

Ingrid Ekse Svege

Kristoffer Antonio Skinlo

Ole Fredrik Hvidsten

Jarle Hovda Moe

Mina Augestad Fossum

kulturredaktor@studvest.no Telefon: 98 66 57 66

Stian Dahle Telefon: 98 04 15 00 annonse@studvest.no

Kjetil Golid

Anders Helgerud

Philip Frogg Christiansen

Anita Løkken Linn Jeanette Fylkesnes

Jonas J. Eian

Mari Lund Eide

Nadja Asghar

Julie Bjelland Buer

Katrine Tvedt

Fotoredaktør

Grafisk utforming

Ansvarlig redaktør

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Raquel Maia Marques

Yvonne Røysted

fotoredaktor@studvest.no Telefon: 40 55 36 26

Marianne Hallseth

Sindre Sommerfelt

Mimi Bacus Haukås

Anna Oma Færøy

Listya Amelia

Gia Minh Nguyen

ansvarlig.redaktor@studvest.no Telefon: 40 62 75 87

Data- og nettansvarlig

Mediatrykk

Mikal Sande Telefon: 99 49 25 50

Nyhetsredaktør

Daglig leder

Anders Sætra nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 48 04 84 58

Eirik Lieng Telefon: 41 29 88 66

Trykk

Simen Augustin

Nyhetsjournalister Kim Arne Hammerstad Henrik Reisænen Jonas Tjeldflaat Marie Misund Bringslid Lars E. Måseide

Kulturjournalister

Elise Kruse

Adrian Broch Jensen

Dane Lundberg

Ingelin Moltu Frækhaug

Kari-Anne Børve

Anne Sofie Bergvall

Sami Skogstad

Ingelin Bergvall

har jeg med ujevne mellomrom støtt på fenomenet fleskepølse. Før jeg går videre vil jeg for ordens skyld søke, og innvilge meg selv, grisepratdispensasjon fra «er det lov å si»-komiteen i alle setninger der «fleskepølse» blir nevnt. Takk for det.

Fleskepølse, altså. Det hele begynte

da jeg i tenårene spedde på brus- og tyggegummibudsjettet mitt ved å gå butikkærend for eldre mennesker. I og med at jeg sogner fra en bydel der gjennomsnittsalderen på et tidspunkt var nesten 200 år, må sant sies at geskjeften tidvis gikk ganske godt. Ryktet spredte seg fort om at yngstemann til Hammerstad sine drev med ærend, og vips hadde jeg råd til Sony Ericsson K750i.

Jeg lærte fort at det er visse ting man

ikke kødder med, som kamfer, grå terylensbukser, Bjøro Håland og altså fleskepølsen. Jeg opplevde ved flere anledninger tilløp til intens murring de gangene det viste seg at vi måtte forlate den lokale Spar-butikken med uforrettet fleskepølsesak. De gangene vi var heldige ble uhorvelige mengder fleskepølse lagt i kurver som om Norge var på randen av krig (igjen). Til slutt begynte det å gå sport i det. Man strente tvers gjennom kasseområdet – rett til påleggsdisken helt uten hensyn til pilene i gulvet som viste anbefalt rute gjennom butikken.

Fleskepølsen hadde nesten spankulert

ut av hukommelsen min (neida, hvordan kan man glemme fleskepølsen) da jeg nylig kom i samtale om fleskepølsen i et usedvanlig lystig lag på Kvarteret. Der har du meg – er det ikke postjournaler jeg havner i diskusjon om over en øl, er det fleskepølse. Uansett – i samtalen kom det frem at fleskepølsen er mer eller mindre borte fra sortimentet til de store dagligvarekjedene i Norge. Til tross for at mine påleggsvaner er omtrent like innovative og engasjerende som en Vitaproreklame, har jeg ikke umiddelbare planer om å legge fleskepølsen under mine påleggsvinger med første. Likevel var det med stor sorg at jeg mottok budskapet om fleskepølsens triste sorti.

En mulig årsak er at jeg hadde i mitt

stille sinn sett for meg en alderdom der fleskepølse var en av bærebjelkene i min jordlige tilværelse. En tilværelse der jeg kan betale små barn (beklager, det er faktisk ikke lov å si) som kjøper fleskepølse til meg, mens jeg sitter i grå terylensbukser sugende på en kamferdrops mens jeg rugger til Bjøro Hålands beste hits i seniorleiligheten min. Hvis det har gått slik med fleskepølsen, er det bare et tidsspørsmål før det samme skjer med kamferdropsen.

La oss innrømme det: en alderdom uten muligheten til å kunne si «ligg unna, det der er mein kamferdrops», det er ikke en verdig alderdom. Hørte jeg noen si «Facebook-aksjon»?

ONSDAG: Bergen Internasjonale Filmfestival Diverse lokaler, 0900.

Bergen Micetro Kosmo, 1800.

Ekkofestivalen Østre, 1800.

Samfunnet: Det Litterære Kvarter: Kunsten å skrive Kvarteret, 1800.

Brettspillonsdag Kvarteret, 1900.

Anne Grete Preus Garage, 2100.

TORSDAG: Tapastorsdag Kvarteret, 1800.

Samfunnet: Teknologioptimisme: Den behagelige løsningen Kvarteret, 1800.

Stig Larsson og Ola Robert Sunde Litteraturhuset, 1900.

Quiz med Anthony Hill Finnegans, 2000.

Møhlenquiz! Nobel bopel, 2000.

Kvarteret, 1700.

NOAH: Hvorfor Vegetarianer? Englemaker + Hellish Outcast + Livstid + Timeworn

Østre, 2200.

Ekkofestivalen

30. oktober - 6. november

Filmklubben: Overraskelsesfredag! Garage, 2230.

SØNDAG:

MANDAG:

TIRSDAG:

Kvarteret, 2030.

Quiz

Litteraturhuset, 2030.

Littquiz

Litteraturhuset, 1900.

Prosalong: Krigsseilerne

Litteraturhuset, 1900.

Kroppen for voksne: Trond-Viggo Torgersen og Per Bakke

Litteraturhuset, 1900.

Kritisk kvartett

Kvarteret, 1800.

Samfunnet: The Myth of Investigative Journalism

Café Opera, 2100.

Quiz ved Jan Arild Breistein

Litteraturhuset, 1900.

Journalistikkens klassikere: Krig og kamp

Litteraturhuset, 1800.

BT Allmenningen: Drivkreftene

Kvarteret, 1800.

Upop: Kapitalismens triumph: Basic income

Kvarteret, 1700.

Mikromandag

USF Verftet, 2000.

Biffy Clyro

Kvarteret, 1900.

Dark Horse

Litteraturhuset, 1400.

Søndagsskulen

Kvarteret, 1900.

Quiz ved Jan Arild Breistein Café Opera, 1900.

Quiz med Anthony Hill Finnegans, 2000.

CLMD Aulaen, NHH, 2030.

Stand Up Bergen: Klubbkveld Ricks, 2030.

Oslo Faenskap + supp. Sverm Hulen, 2100.

Bergen Reggae Festival Kosmo, 2100.

Tim Berne Snakeoil Sardinen USF, 2100.

Ekkofestivalen Østre, 2100.

Sagh - sleppefest Garage, 2230.

Hjerteslag + Berlingo Kvarteret, 2230.

Stjernegulv Kvarteret, 2300.

Klubbmisjonen Café Opera, 2330.

Likestilling i det blå

LØRDAG:

Hulen, 2100.

Duekonsert med Avind

Torsdagsrock Bergen Live presenterer: Skogen brenner (S)

Nobel bopel, 2000.

Samfunnets laurdagsmøte: Linda Eide

Litteraturhuset, 1900.

Garage, 2100.

Up & Coming: Funky Penguins, Juicyfur og Monsoon

Kvarteret, 2000.

Halloween-Helhus

Kvarteret, 2100.

Stand Up Bergen: Klubbkveld

Kvarteret, 2000.

Hulen, 2100.

Halloween

Kosmo, 2100.

Bergen Reggae Festival

USF Verftet, 2000.

Melissa Horn

Ricks, 2100.

FREDAG:

Immaturus: Frå idé til prosjektskisse Kvarteret, 1545.

ONSDAG: Brettspillonsdag

Kvarteret, 1900.

Den Frie Vilje Kvarteret, 1900.

Foredrag ved Trond Haukedal Litteraturhuset, 1900.

SCENE: Dyveke

DNS, Store Scene, til 02.11.

Beethovens frihetsopera Fidelo Grieghallen, til 08.11.

Anne Franks dagbok DNS, Teaterkjelleren, til 09.11.

Christine Hope ... roer seg kraftig ned Ole Bull Scene, 19.11.

Robin Hoods hjerte DNS, Store Scene, til 07.12.

Anne Kat Hærland - Jakten på ærligheten Ole Bull Scene, 14.12.

UTSTILLING: Potsyd

Nykirkeallmenning/Galgebakken, til 31.10.

Dolk - «Wildlife» Galleri S.E., til 03.11.

Leaving : now – av Mirjam Bierling Nobel bopel, til 10.11.

Edvard Munch KODE 3, til 31.12.

GARAGE 10. NOVEMBER

USF VERFTET 15. NOVEMBER

Nytt album “1001 hjem” i salg nå!

LARS VAULAR

USF VERFTET 21. NOVEMBER

USF VERFTET 12. DESEMBER

BILLETTSERVICE.NO • TLF 815 33 133 GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901

MELD DEG PÅ NYHETSBREV FOR INFORMASJON OM FLERE KONSERTER OG SISTE NYTT!

ISRAEL NASH GRIPKA

GARAGE 9. NOVEMBER

USF VERFTET 30. NOVEMBER

BIGBANG

GARAGE 17. DESEMBER

GARAGE 23. APRIL 2014

NICK LOWE

BERGEN LIVE PARTNER