Studvest 2013 29

STUDVEST

ONSDAG 6.11.

Nr. 29, 2013 Årgang 69 www.studvest.no

m m aga sine t

LARS E. MÅSEIDE

Kommentar

STUDENT OG FORFATTER

Kultur

Utstudert

– Hva definerer de beste?

Skriver om tilværelsen som leiesoldat

Bodde på katolsk studenthjem

SIDE 3

SIDE 22 og 23

SIDE 18

FRØY GUDBRANDSEN

Sin fars datter

Svenskene strømmer til norske studiesteder

Foto: ANDERS HELGERUD

NYHET

HUMANISTER SLITER MEST HF-utdannede har mest problemer i arbeidslivet, viser fersk rapport. De er oftere arbeidsledige eller i irrelevant jobb, og flere jobber ufrivillig deltid.

SIDE 6 og 7

Foto: SINDRE SOMMERFELT

Arkivfoto: ANDREAS KLEVEN RASMUSSEN

KULTUR

• Hans Johansson dro til Bergen for å jobbe på restaurant, men begynte etter hvert å studere. Nå tar han en mastergrad ved NHH.

ANKLAGES FOR ETIKKBRUDD

• På fire år har antallet svenske gradsstudenter ved norske læresteder tredoblet seg, og Sverige er nå landet med flest utenlandske studenter i Norge.

SIDE 4 og 5

TV-kanalen K7 Minutter ved NHH er klaget inn for PFU for en rekke presseetiske brudd i en sak om UKEN. Klageren er NHH-avisen K7 Bulletin.

SIDE 20 og 21

2

6. november 2013

STUDVEST

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved ­lærestedene tilknyttet Student­samskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Yvonne Røysted

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Kristoffer Antonio Skinlo

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Anders Sætra Fotoredaktør: Øyvind Sundfør Stokke-Zahl Kontakt oss på studvest@uib.no

Leder.

Foto: FRP MEDIA

Sitert.

– Plutselig har du to barn og hus. Så ha det gøy nå, før du sitter i saksa

HiB må skjerpe egen innsats Høgskolen er nødt til å bedre egne rutiner før de legger hele skylden for dårlige resultater på sykepleierstudentene.

Sykepleierstudentene ved Høgskolen i Bergen (HiB) er

Frp-politiker Carl I. Hagen gir råd til

Foto: UIB

dagens studenter. (Universitas)

– Kreativitet kommer ikke på kommando

Foto: ASCHEHOUG AGENCY

UiB-rektor Dag Rune Olsen mener flere møteplasser gir flere kreative forskere.

(Bergens Tidende)

– Hvorfor trenger de å ta en snarvei?

lei av behandlingen de får fra høgskolen. Det startet med et leserinnlegg i Bergens Tidende for noen uker siden, der to av sensorene stilte spørsmålstegn ved om det ble strøket for få studenter. Sensorene er usikre på om alle studentene som uteksamineres holder mål som sykepleiere.

Høgskolens hjertesukk blir,

som studentene påpeker, en ansvarsfraskrivelse. Det er HiB som har ansvaret for å utdanne sykepleiere som holder mål, og studentenes erfaringer tyder på at det er mye som ikke er på stell. Blant annet har praksisen tilsynelatende store mangler.

Studentene opplever dårlig oppfølging, at de blir brukt som billig arbeidskraft, og at ledelsen ved høgskolen ikke lytter til innvendingene deres. Det er her potensialet for forbedring i første rekke ligger, ikke hos

studentene. Ved å ta innvendingene på alvor, vil HiB gjøre seg selv, studentene og helsesektoren en stor tjeneste.

Problemstillingen sensorene reiser er reell, av flere

grunner. Sykepleiere får daglig ansvaret for pasienters liv og helse, og store hull i kunnskapene kan i verste fall være fatale. Flere mediesaker har i høst vist at mange av sykepleierutdanningene i Norge har store mangler. Blant annet strøk halvparten av deltakerne på en nasjonal kunnskapstest i regi av Norsk sykepleierforbund, hvor 33 av de 550 avgangsstudentene gjorde feil som kunne vært fatale. Nettopp på grunn av dette må HiB selv ta ansvar for å gjøre utdanningen bedre.

Veiledning i praksisperioden

er en av de viktigste faktorene for at studentene skal få det læringsutbyttet de bør ha. Når

HiB-studentene forteller om eksempler på veiledere som har vært fraværende i nesten hele perioden på grunn av sykdom, tyder det på at det kan være noe vilkårlig hvordan det fungerer.

Her må selvfølgelig også praksisstedene ta brorparten av skylden, spesielt når studentene brukes som billig arbeidskraft, men HiB må også forsikre seg om at stedene som brukes gir studentene praksis av god nok kvalitet.

Før HiB begynner å skylde på

studentene, bør de rydde opp i egne rekker. Selvsagt har studentene ansvar for å tilegne seg nok kunnskap til å bestå eksamen, men veien frem dit bør være bedre tilrettelagt enn man nå får inntrykk av at den er. Praksisperioden er ekstremt viktig, fordi tiden studentene får til å prøve seg på virkelige problemstillinger i helsevesenet er avgjørende for om de er i stand til å gjøre en god

jobb etter endt utdanning. Noe opptreningstid må man regne med, men i sykepleieryrket bør det viktigste sitte fra dag én.

Instituttledelsen tar selvkritikk i saken, og erkjenner at mye burde vært bedre. Da er det bare å sette i gang, i og med at problemene går direkte utover studentenes læring.

Nestleder.

Natt til 31. oktober gikk Sjur Holsen, politisk redaktør i Bergens Tidende, bort etter et års alvorlig sykdom. Holsen var under studietiden i Bergen svært aktiv i Studvest, både som journalist og redaktør. Han var en enestående skribent, og et forbilde for oss som i dag jobber i avisen. Hvil i fred.

Foto: UIB

Aftenposten-kommentator Mala WangNaveen syns prosjektet FleRe, som skal rekruttere flere med innvandrerbakgrunn til NRK, er unødvendig. (Journalisten)

– Eg synest dette er unormalt høgt

– Siden jeg har studert statsvitenskap er det vel at hele verden kan puttes inn i firefeltstabeller

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen om hva som var det mest nyttige han lærte i studietiden. (Dagens Næringsliv)

Foto: JONAS J. EIAN

Foto: STORTINGET /T. HEIESTAD

Randi Heimvik, hovedtillitsvalgt for Parat ved UiB, reagerer på lønnsnivået til rektors nyansatte rådgiver Erlend Horn.

(På Høyden)

Uken som gikk. Lørdag 2. november var det Den Store Kinodagen, og Bergen Kino viste «Carrie» i skogen på Fløyen. Skumle greier.

STUDVEST

6. november 2013

STUDVEST.no/meninger

3

Kommentar. Kan UiB hevde seg i konkurransen med Harvard, Cambridge og andre i den akademiske verdenstoppen?

Lang vei til akademiatoppen LARS E. MÅSEIDE Nyhetsjournalist

«Vi mangler universiteter i verdensklasse», skrev Erna Solberg i fjor i en kommentar på E24.no. Hvis hun legger de mest brukte universitetsrangeringene til grunn, kan Høyre ha tapt kampen før den har begynt.

Det er få ting i dag som slipper unna konkurransesamfunnet vi lever i, og akademia er intet unntak. Det florerer med ulike lister og målinger med hver sine prioriteringer, og derfor også forskjellig konklusjoner.

Det at et universitet gjør det bra i én måling og mindre bra i en annen, sier oss at vi må ta disse med en stor klype salt. I mangel på noe bedre er det likevel disse som forteller hvor bra Universitet i Bergen (UiB) og andre norske universiteter gjør det internasjonalt, selv om universitetene hevder de ikke legger for mye i rangeringene. Media er derimot opptatt av universitetsrankingene, og bidrar til at disse får økt legitimitet.

De tre mest aksepterte målingene er Shanghai-rangeringen, Times Higher Educations (THE) rangering og QS-rangeringen. I de to første er UiB rangert mellom de 200 til 300 beste i verden. I den siste havnet universitetet i år på 151. plass. Veien til verdenstoppen er med andre ord milelang, for ikke å si uoppnåelig, for UiB. Ser man på prioriteringene i disse målingene, er det enda mindre sannsynlig at norske universiteter skal spise kirsebær med de store. Shanghailisten legger blant annet stor vekt på vinnere av Nobel-

Hver uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

priser. Dette er en stor utfordring for et land med fem millioner innbyggere og med et utdanningssystem som i liten grad premierer akademikere

kvaliteten, men forteller heller om kvantiteten i forskningen ved universitetene. Den siste rankingen, QS-rankingen, har hele 50 prosent av vektingen

Høyres ambisjoner er høye, men ikke nødvendigvis urealistiske som utmerker seg, sammenlignet med for eksempel det amerikanske systemet. Norge har tidligere hatt flere prisvinnere, og vi har selvsagt muligheten til å produsere nye, men når rangeringen tar med prisvinnere fra opp til 100 år tilbake i tid blir det vanskelig å ta igjen det tapte terrenget.

på lærestedets omdømme blant andre akademikere, en heller tvilsom vurderingsform. At flesteparten av de spurte er amerikanske gjør kåringen enda mer unøyaktig, og resulterer i at hele syv av de ti øverste plassene er okkupert av amerikanske universiteter.

THE-listen vektlegger blant annet siteringer i tidsskrift og lignende. Dette sier lite om

Høyre tenker likevel mye riktig når de vil øke bevilgningene til høyere utdanning

og styrke forskningsmiljøene.

For at norske universiteter skal havne høyere på rangeringene må det likevel gis mye mer støtte til forskning, da både Sverige, Danmark og Finland gir en høyere prosentandel av sitt bruttonasjonalprodukt enn Norge.

Den største forskjellen ligger i støtten fra næringslivet, som gjøres i langt mindre grad her hjemme.

Penger er viktig, men langt fra alt, og man må også se på kvaliteten i selve forskningen. Lite har blitt konkretisert rundt dette fra Solberg-regjeringen så langt, men regjeringsskiftet kan gjøre toppene i akademia høyere. Da er det også viktig at breddeforskningen opprettholdes, fordi

denne ligger til grunn for mye av det de beste miljøene forsker frem.

Det er liten tvil om at vi har en stor utfordring med å hevde oss i akademiatoppen. Likevel har både NTNU i Trondheim og Universitetet i Oslo forskningsområder som er høyt respekterte og ansett internasjonalt, og UiB hevder seg også innenfor blant annet geologiog klimaforskning. Høyres ambisjoner er høye, men ikke nødvendigvis urealistiske.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen må likevel lene seg på andre barometre enn universitetsrankingene når kvaliteten på norske universiteter skal vurderes.

Illustrasjon: NADJA ASGHAR

Lederen

Rabulisten

I 1987 stilte ingen ringere enn Erna Solberg til valg i Det Akademiske Kollegium ved Universitetet i Bergen. Solberg, som da studerte sosialøkonomi, var førstekandidat for Bergen Konservative Studentforening.

Solberg hadde blant annet planer om å sende de ansatte på kurs i pedagogikk, for å gjøre dem til bedre forelesere.

I 1999 nektet Universitetet i Bergen å skrive under på en miljøavtale laget av Bergen Forum 21, for å beskytte den frie forskningen. Det fikk miljøforkjemper og mitraljøsekjeften Kurt Oddekalv til å fyre seg opp.

Oddekalv mente universitetet var en miljøsynder, og er blant annet sitert på at «Universitetet er noen gode griser».

5. november 1987

10. november 1999

4

6. november 2013

VIL IKKE BRUKE OMSTRIDT VAKTSELSKAP

•Vaktselskapet G4S er ikke ønsket ved Universitetet i Oslo, og nå har også Universitetet i Bergen (UiB) sagt nei til å bruke selskapet. Årsaken er at omdømmetapet antas å være for stort, blant annet fordi G4S lenge har vært under press på grunn av sin aktivitet i okkupert område på Vestbredden. Å bruke selskapet vil gi et estimert tap på 2,5 millioner kroner, skriver Klassekampen.

Foto: ARKIV

NYHET

STUDVEST

Stadig flere svensker studerer Antallet svenske studenter i Norge er tredoblet på fire år.

Svensk NHH-student tror venners erfaringer skaper en «ketchupeffekt».

Tekst: SAMI SKOGSTAD Foto: SINDRE SOMMERFELT

Svenske Hans Johansson reiste til Norge for å jobbe på restaurant, men endte opp med en bachelorgrad fra Handelshøyskolen BI Bergen. Nå tar han en mastergrad i økonomi og administrasjon ved Norges Handelshøyskole (NHH).

– Valget om å studere økonomi i Bergen skyldtes delvis ren impuls, og delvis anbefalinger fra venner. Samtidig var fristen for å søke seg til ordinære studiesteder gått ut, og BI viste seg å være et svært godt alternativ, sier han.

Gode erfaringer lokker Tall fra Database for statistikk om høyere utdanning (DBH) viser at svensker utgjør den største gruppen av utenlandske studenter i Norge på bachelorog masternivå, og at antallet er tredoblet fra 2008 til 2012.

Svenskene har gått fra fjerde- til førsteplass, og har skutt forbi studenter fra Russland, Tyskland og Kina.

Johansson kombinerer i dag masterstudier og arbeid i Bergen Energi. Han tror kombinasjonen av et trangt svensk arbeidsmarked og venner med gode norgeserfaringer gjør at flere trekker til Norge for studier og jobb.

– Bekjente har fortalt hvor ekstremt vanskelig det er å få jobb i Sverige, spesielt utenfor storbyene. Når svensker i Norge forteller om hvordan de kombinerer deltidsjobbing i serviceyrker med studier, oppstår det en slags «ketchup-effekt».

Jo bedre tilbakemeldingene er, desto høyere blir tallet på svenske studenter i Norge, mener Johansson.

– Kommer for å jobbe Han tror ikke økningen i antall svenske studenter skyldes et genuint ønske om å bare studere i Norge.

– Det er liten vits for svensker å utelukkende komme til

DIALEKTVANSKER. Mens de fleste svenske studenter i Norge studerer i Oslo, har Hans Johansson valgt Bergen som studieby. – Det tok en stund før jeg forsto den bergenske diale

Norge for å studere. Det er ikke noe som tilsier at læresteder i Norge skulle være bedre enn læresteder i Sverige, og at de derfor tiltrekker seg studenter.

Jeg tror mange svensker kom-

til å kombinere deltidsjobb og studier, selv om de i utgangspunktet kom for å jobbe.

Blant de utenlandske studentene i Norge er økonomiutdanningene mest populære.

Jeg tror mange svensker kommer til Norge for å jobbe, og at de deretter bestemmer seg for å studere i landet Hans Johansson, svensk NHH-student

mer til Norge for å jobbe, og at de deretter bestemmer seg for å studere i landet, sier han. Økonomifag dominerer Den oppfatningen deles av forskningsleder for studier av høyere utdanning ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), Jannecke Wiers-Jenssen.

– Vi vet at svenske ungdommer lenge har dratt til Norge for å arbeide. Flere og flere svenske ungdommer virker etter hvert

Johansson forteller hvordan bredden i økonomifaget tiltalte ham, noe som ifølge WiersJenssen gjelder flere av utenlandsstudentene.

– At økonomi er populært blant utenlandsstudentene kan skyldes at økonomi er et voksende fagfelt, og at det alltid er behov for flere økonomer.

Handel er også internasjonalt i seg selv. En del utdanningstilbud innenfor økonomi er modul- og kursbaserte, og lar seg godt kombinere med deltidsjobbing, sier hun.

– Gagner arbeidsmarkedet Antallet utenlandske studenter i Norge er tredoblet siden årtusenskiftet. Seniorforsker Bernt Bratsberg ved Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning, mener dette er positivt for det norske arbeidsmarkedet.

– Norge har slitt med å tiltrekke seg internasjonale topptalenter. At det er flere internasjonale studenter i Norge nå sier noe om at norske utdanningsinstitusjoner er mer attraktive enn tidligere. På sikt vil økningen gagne arbeidsmarkedet, sier han.

Masterstudent Johansson sikter seg inn på det norske arbeidsmarkedet etter utdanningen.

– Jeg kommer til å bli i Norge. Min samboer er erkebergenser, og det er ikke nødvendigvis slik at man lettere får seg jobb i Sverige etter å ha studert i Norge, sier han.

UTENLANDSKE STUDENTER I NORGE (BACHELOR- OG MASTERNIVÅ) • På fire år har antall svenske gradsstudenter i Norge blitt mer enn tredoblet, fra 526 i 2008 til 1631 i 2012.

• På grunn av sterk vekst har Sverige siden 2008 gått fra fjerde- til førsteplass på listen over hvilket land flest utenlandske gradsstudenter i Norge kommer fra.

• De neste på listen er Russland (1500), Tyskland (1397) og Kina (1026).

Kilde: DBH/Kunnskapsdepartementets tilstandsrapport 2013

STUDVEST

5

6. november 2013

PUSHER BARNA TIL PRESTISJESTUDIER

FLERE FÅR REDUSERT STIPEND

SEKS AV TI STRØK VIKTIG FAG

Handelshøyskole, forklarer det blant annet ved at de ser høyere utdanning som veien til et bedre liv. – Ambisiøse innvandrerforeldre som bor i Norge vil gjøre alt for å få barna inn på de prestisjefylte studiene, som jus, medisin og ingeniør, sier han til Aftenposten.

eller trygd i fjor. Det er 2100 flere enn året før. Det er først og fremst inntekten som skaper problemer for studentene. Antallet studenter som har fått stipendkutt på grunn av for høy formue har holdt seg stabilt, opplyser Lånekassen i en pressemelding.

kan ha store konsekvenser for pasienter. Dag Karterud, leder ved Institutt for sykepleie ved HiOA, trekker frem svake mattekunnskaper som forklaring, men mener det bør være overkommelig. – Matematikken er på ungdomsskolenivå, sier han til Universitas.

sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) •Innvandrerforeldre er de mest ambisiøse på barnas vegne, sier •Tall fra Lånekassen viser at 41 700 studenter får omgjort hele eller strøk • På57,8 Tor W. Andreassen. Andreassen, som er professor ved Norges deler av stipendet til lån, fordi de hadde for høy inntekt, formue prosent i medikamentutregning. Feil beregning av medisiner

i Norge

UTÅLMODIGE. Leder Terese Vassdal (t.h.) og nestleder Elin Handeland i Erasmus Student Network har ventet i over et halvt år på pengestøtten de er lovet fra UiB.

Pengerot hindrer drift Åtte måneder etter at de søkte om støtte, venter styret i Erasmus Student Network fremdeles på pengene de har blitt lovet av UiB. Tekst: DANE LUNDBERG Foto: ANNA OMA FÆRØY

kten. I Sverige presenteres vi kun for østlandsk, sier han.

Nordmenn dropper Sverige Antallet norske studenter i Sverige står på stedet hvil, mens det fremdeles øker til engelskspråklige land.

Antallet norske gradsstudenter i Sverige har flatet ut fra 2008 til 2012. I fjor var det 135 nordmenn som tok en hel grad i landet. I samme tidsrom opplevde man en sterk økning til USA, og tallet stiger også til engelskspråklige land som Australia og Storbritannia.

Landleder i Association of Norwegian Students Abroad (ANSA) Sverige, Kristoffer Stensholt Feet, er ikke overrasket.

– Det er naturlig at ikke flere reiser til Sverige på utveksling.

Når man først reiser vil man jo gjerne oppleve en ny kultur, og

reise litt lengre, sier han.

ANSA-president Vibeke Munthe-Kaas trekker frem flere positive sider ved å studere i nabolandet.

– Våre medlemmer i Sverige trekker frem gode studiesteder, høy kvalitet på utdanningen og mye sosial moro som positivt, sier hun.

At flere svensker velger å studere og jobbe i Norge ser Feet i sammenheng med karaktersystemene i landene, og med jobb- og lønnsmuligheter.

– På svenske videregående skoler får svært mange karakteren MVG, noe som tilsvarer karakteren seks i Norge. Derfor kreves det også høye karaktersnitt på flere studiesteder, noe som kan bidra til at flere svensker reiser til Norge. Det er samtidig lettere å få jobb i Norge, og lønnen er høyere, sier han.

Erasmus Student Network Bergen (ESN) jobber med å tilby internasjonale studenter sosiale og kulturelle arrangementer.

Leder Terese Vassdal forteller at jobben har vært vanskelig i høst, på grunn av et løfte om 10 000 kroner i støtte fra Universitetet i Bergen (UiB) som ennå ikke er innfridd.

– Støtten vi fikk innvilget fra UiB i mars i år har uteblitt, noe som har ført til at vi har langt mindre å tilby utvekslingsstudentene enn hva vi ønsker. Vi har i flere måneder vært i kontakt med UiB via e-post og telefon, uten at det har ført frem, og har siden sommeren fått beskjed om at vi vil få pengene i «nærmeste fremtid».

Har ikke penger Ettersom overføringen har fortsatt å drøye, har ESN prøvd å finne alternative løsninger.

10 000 kroner kan ha stor betydning for en liten studentorganisasjon.

– For at ESN Bergen skal kunne ha noe å tilby, er vi avhengige av inntekt og økonomisk støtte. Budsjettet og programmet vi setter opp for året baserer seg på den støtten vi blir lovet hvert år. Vi er nå i den situa-

sjonen at vi ikke har penger på konto. Mens vi venter på pengene prøver vi å finne gratis alternativer, men det sier seg selv at det er utfordrende, sier Vassdal.

Frivillige tar regningen Christina Havn er eventkoordinator i ESN, og har i høst hatt mye av ansvaret for å arrangere

ESN at pengene skal overføres senest 6. november.

– Tempoet i denne saksgangen beklager vi på det sterkeste. Vi har vært i direkte dialog med ESN og også beklaget overfor dem. Vi er klar over at det kan være avgjørende for driften til studentorganisasjoner å få utbetalt støtte som de har fått innvilget.

Vi har i flere måneder vært i kontakt med UiB via e-post og telefon, uten at det har ført frem Terese Vassdal, leder i Erasmus Student Network Bergen

sammenkomstene for de internasjonale studentene. Hun forteller at høstens program har vært preget av nødløsninger.

– Vi har lagt en plan for dette semesteret med et budsjett som samsvarer med det beløpet vi ble lovet av UiB. Denne høsten har medlemmene våre vært nødt til å legge ut for kostnader på egenhånd, og de venter stadig på å få disse utgiftene refundert.

Hun trekker fram et eksempel på konsekvensene av at utbetalingen har latt vente på seg.

– Vi planla et curlingkurs for studentene med profesjonelle instruktører, men på grunn av manglende midler endte det med at våre egne frivillige tok et lynkurs i curlingregler via Google og selv gjorde jobben som intruktører. Også her var det medlemmene våre som tok regningen, sier hun.

Lang behandlingstid Seniorkonsulent i studieadministrativ avdeling ved UiB, Benedikte Svardal, har lovet

Svardal sier interne årsaker ligger til grunn for forsinkelsen.

– I denne saken har utbetalingen tatt uforholdsmessig lang tid, og det er ulike interne grunner til det. Utover dette er det bare for oss å beklage overfor ESN nok en gang, sier Svardal.

HENDELSESFORLØPET • 11. februar: ESN søker om økonomisk støtte til høstsemesteret fra UiB. • 30. juli: ESN sender klage til UiB grunnet manglende svar på søknaden.

• 13. august: UiB henviser til brev datert 18. mars (ESN fikk aldri brevet).

• 21. august: ESN etterlyser utbetalingen i ny e-post.

• 17. september: UiB beklager den sene fremdriften, og lover fortgang i saken.

• 10. oktober: ESN tar kontakt med økonomiansvarlig, som beklager igjen.

• 6. november: UiB lover å utbetale pengene.

6

6. november 2013

STUDVEST

NYHET

Humanister henger etter i arb Fremdeles er det HFutdannede som oftest er arbeidsledige eller i irrelevant jobb etter studiene. Det viser ny NIFU-rapport.

Tekst: JONAS TJELDFLAAT Foto: ANDERS HELGERUD

En ny rapport fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), som ble publisert 6. november, har undersøkt jobbsituasjonen for ulike grupper studenter tre år etter fullført utdanning.

Humanistene skiller seg negativt ut på de fleste områdene. De har gått lengre arbeidsledige, og er i større grad i irrelevant arbeid, uten fast jobb eller i ufrivillig deltidsarbeid.

Går uten arbeid – Selv har jeg tatt praktisk-pedagogisk utdanning, og jobber som lærervikar ved siden av studiene. Hvis jeg ikke hadde valgt lærerfag ser jeg for meg at det ville vært en vanskelig jobbsituasjon, sier Ruben Kjølås.

Han tar en mastergrad i historie ved Det humanistiske fakultet (HF) ved Universitetet i Bergen (UiB), og er ikke overrasket over at humanister har det vanskeligere på arbeidsmarkedet enn andre akademikere.

Kjølås mener at studiene ikke har forberedt ham på yrkeslivet i noen særlig grad, men mener likevel ikke at studiet burde bli mer yrkesrettet.

– Det er en generell utdanning, og folk bruker den til forskjellige ting. Hvis man vil ha mer yrkesretting kan man jo gå på en høyskole, sier Kjølås.

Liv Anne Støren er en av forskerne bak NIFU-rapporten.

Hun mener det er overraskende hvor mange nyutdannede som hadde opplevd arbeidsledighet i løpet av en periode på tre år etter siste eksamen.

– Det gjelder ikke bare humanister, men også realister og

NYUTDANNEDE AKADEMIKERE I ARBEIDSLIVET • Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) har undersøkt arbeidssituasjonen til en gruppe studenter tre år etter studiene.

Humanistene kommer dårlig ut på en rekke punkter.

• 19,7 prosent av humanistene var mistilpasset (arbeidsledig, i irrelevant arbeid eller undersysselsatt), mot 1,7 prosent av sivilingeniørene.

• Humanistene har den laveste sysselsettingen i perioden og en høy andel som hadde vært arbeidsledige i perioden (43 prosent).

Kilde: www.nifu.no

– Slik er det også i denne undersøkelsen. Men siden det generelt har vært lav arbeidsledighet i Norge i den perioden vi har sett på, var det litt overraskende at så mange hadde opplevd perioder med arbeidsledighet. Det gjelder for eksempel realistene, som det ofte sies at det er mangel på i næringslivet.

Støren understreker at samfunnsvitere og realister også ofte har gått arbeidsledige. Når det gjelder humanistene tror hun det er utfordringer både for universitetene, studentene og arbeidslivet.

– Universitetene kan for eksempel legge til rette for å finne tema for masterutdanningene som er relevante for yrkeslivet, og studentene bør nok også tenke på dette.

– Har bruk for HF Leder i Humanistenes arbeidsutvalg og HF-student ved UiB, Lisa Dalby Pedersen, mener studentene ofte ikke orienterer seg mot arbeidslivet før på masternivå.

– Det er altfor sent, sier Pedersen.

Hun mener fakultetet fokuserer for lite på arbeidslivet under utdanningen, og bidrar til

Det blir en ond sirkel der man ikke får seg jobb fordi man tror det er vanskelig Lisa Dalby Pedersen, leder i Humanistenes arbeidsutvalg ved UiB

samfunnsvitere. Og det er ikke bare blaff det er snakk om, men ganske lange perioder med arbeidsledighet, sier hun.

Irrelevant arbeid Det er vanlig at jobbsituasjonen er langt bedre tre år etter eksamen enn et halvt år etter.

en holdning om at det er vanskelig å få seg jobb som humanist.

– UiO langt foran – Tanken sitter nesten i veggene på Sydneshaugen. Det blir en ond sirkel der man ikke får seg jobb fordi man tror det er vanskelig. Men når vi snakker med

IKKE BEKYMRET. Historiestudent Ruben Kjølås tror det vil gå greit å finne jobb etter studiene, noe som ikke er alle humanister forunt. Til

næringslivet er beskjeden alltid at de har god bruk for humanister, sier Pedersen.

Hun mener at flere praksisemner som faget praktisk informasjonsarbeid er et tiltak som kan orientere humanister mot arbeidslivet. Praktisk informasjonsarbeid tilbys ved HF, har som mål å lære studenter å kommunisere i yrkeslivet, og gir studentene et praksisopphold hos en bedrift.

– Universitetet i Oslo ligger langt foran UiB her. De har for eksempel en egen karrierekoordinator på fakultetet.

Tar kritikken på

HF-dekanen mener tidligere forskning viser at humanister ikke sliter på jobbmarkedet, men vil ta kritikken mot fakultetet til etteretning.

Dekan ved Det humanistiske fakultet ved UiB, Margareth Hagen, sier hun så langt har hatt inntrykk av at humanister ikke sliter på arbeidsmarkedet.

– Det sier for eksempel forskningsmeldingen fra Kunnskaps-

departementet, som er basert på en tidligere rapport fra NIFU, sier hun.

– Når det kommer til humanister i irrelevant arbeid, er det et definisjonsspørsmål. Hva er relevant? Det er ikke nødvendigvis slik at man ender opp i forlagsbransjen dersom man studerer litteraturvitenskap, sier Hagen.

Hun peker på at fakultetet har et eget arbeidslivspanel og en arbeidslivsdag, og mener fakultetet er bevisst på å beskrive hvilken kompetanse studentene sitter igjen med etter utdanningen.

STUDVEST

7

6. november 2013

NYHET

Illustrasjonsfoto: KATRINE TVEDT

beidslivet

VIL HA HJELP. Stadig flere studenter benytter seg av tilbudene til SiB for å håndtere stress. Både SiB Rådgivning og Studentenes Psykiske Helsetjeneste opplever økt pågang. Studenten på bildet har ingenting med saken å gjøre.

Stor pågang til stressmestring SiB arrangerer ekstra kurs i stressmestring etter stort trykk fra studentene. Også psykologene får flere henvendelser.

Tekst: MARIE MISUND BRINGSLID

gjengjeld sitter han på lesesalen ut i de sene kveldstimer.

alvor – Vi utdanner for eksempel lektorer og arkeologer, men de fleste av våre fag er ikke profesjonsstudier. Man utdanner seg ikke bare til sin første jobb, men også til sin andre og tredje, sier Hagen.

Hun sier at fakultetet vil ta kritikken fra Humanistenes arbeidsutvalg om at fakultetet fokuserer for lite på studentenes jobbmuligheter på alvor.

– Jeg kan ikke si noe om tiltak enda, men vi vil fortsette å vektlegge arbeidslivsrelevans, sier dekanen.

Hagen er positiv til flere praksisemner på fakultetet.

– Jeg antar det vil komme mer slikt, men det betyr ikke at vi skal begynne med flere profesjonsstudier, sier hun.

Denne høsten har Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) vært nødt til å sette opp ekstra kurs i stressmestring rundt eksamenstiden for å møte behovet.

Studentene Karianne Gytri, Julie Sæther og Aina Helgheim studerer sammenlignende politikk, og er i slutten av sitt første semester ved Universitet i Bergen. De har ikke vurdert å oppsøke SiB-kursene, men forteller at de blir stresset av at de ikke vet hva de går til når de snart skal ha eksamen for første gang.

– Tanken på at jeg snart skal ha eksamen stresser meg, men det er ikke sånn at jeg har noen problemer med å koble av fra studiet, sier Helgheim.

Tøffere enn før Sæther sier seg enig med studievenninnen, og tror flere føler seg stresset nå som eksamen nærmer seg.

– Siden det er mitt første semester er det vanskelig å vite hvordan eksamen blir og hvor mye jeg burde lese. Jeg merker godt at studentene rundt meg også blir mer stresset når det nærmer seg eksamen, sier hun.

Kursholder i stressmestring og rådgiver ved SiB Rådgivning, Marianne Hauge, forteller at mange av studentene som melder seg på kurset i stressmestring opplever overgangen fra videregående skole til høyere utdanning som vanskelig.

– De føler seg overveldet av mengden pensum. Det å skulle ta ansvar for seg selv og egen læring og samtidig etablere et nytt sosialt nettverk, kan for noen være stor belastning, sier hun.

Stort helseproblem Andre hyppige årsaker til stress er at studentene sliter med å organisere egen studiehverdag og henger etter på grunn av konsentrasjonsvansker.

med på kurset er å ikke gjøre noen ting. For studenter som er vant til å hele tiden multitaske og være tilgjengelig både på nett og mobil kan dette være uvant, sier hun.

Ambisjoner gir stress Studentenes Psykiske Helsetjeneste (SPH) har også hatt en økning i antall henvendelser, med en økning på ti prosent siden i fjor. Sjefpsykolog hos SPH, Øystein Sandven, tror en årsak til at flere studenter føler seg stresset er at man er mer ambisiøs og karrierebevisst enn tidligere.

– Dette er en generalisering, men jeg tror mange studenter vil kjenne seg igjen i det. De blir stresset fordi de er så opptatt av å lykkes, sier han.

Det å skulle ta ansvar for seg selv og egen læring og samtidig etablere et nytt sosialt nettverk, kan for noen være stor belastning Marianne Hauge, rådgiver i SiB Rådgivning

Hauge påpeker også at Verdens helseorganisasjon har utpekt stress som det tredje største helseproblemet i den vestlige verden. På kursene må studenter blant annet lære seg å ikke gjøre noe som helst.

– Det å skille mellom fritid og studietid er viktig. Det er også viktig å ta pauser fra lesing-en og la hjernen koble helt av. En av tingene vi jobber

Sandven sier SPH hele tiden prøver å forbedre psykologtilbudet til studentene.

– Det er et bra tilbud på mange måter, men det kan alltid bli bedre. Det vi ser er at studentene er bevisst på at det finnes tilbud, som de er flinke til å benytte seg av.

8

6. november 2013

STUDVEST

NYHET

Raser mot praksisproblemer

KRITISKE. Sykepleierstudentene Tommy Jervenskiold Borch og Arne Christian Sellevold Bø (t.h.) er kritiske til HiBs praksishåndtering. – Det virker som om at dette er noe som har blitt tatt opp flere ganger tidligere, uten at høgskolen har gjort noe, sier Bø.

Sykepleierstudenter mener de blir brukt som billig arbeidskraft og at de får dårlig oppfølging i praksis. Instituttledelsen tar selvkritikk.

Tekst: KIM ARNE HAMMERSTAD Foto: JONAS J. EIAN

Studenter på sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Bergen (HiB) er misfornøyde med kvaliteten på praksisen de får gjennom studiet. Blant mange problemer er dårlig oppfølging en gjenganger, ifølge Tommy Jervenskiold Borch.

– Det dreier seg hovedsakelig om veiledere som ikke er tilstede. Det har skjedd at folk har fått veiledere som har vært sykemeldte nesten hele praksisperioden, som har ført til at studentene har fått dårlig oppfølging, sier studenten.

Han peker også på at noen studenter har blitt brukt som billig arbeidskraft.

– Vi har opplevd at det har blitt tatt ansatte ut av avdelingen de dagene det har vært studenter der, slik at avdelingen kan spare penger, sier studenten.

Slår tilbake Etter at to lektorer ved Institutt for sykepleiefag ved høgskolen i oktober skrev et leserinnlegg

stryke flere studenter i fremtiden. Det reagerer Borch på.

– Jeg mener at leserinnlegget er en ren ansvarsfraskrivelse fra HiB sin side, som langt på vei legger skylden på at ikke alt fungerer som det skal på studentene, sier han.

Han svarte i slutten av oktober lektorene med innlegget

Det er beklagelig dersom det stemmer. Det er vanskelig å gardere seg mot sykdom, og krevende å finne en vikar fra én dag til en annen Sissel Tollefsen, instituttleder ved Institutt for sykepleiefag ved HiB

i Bergens Tidende med tittelen «Stryker vi for få studenter?», har sinnene stått i kok hos sykepleierstudentene.

Innlegget til lektorene tar utgangspunkt i dilemmaet HiB står i, der de på den ene siden har ansvar for å utdanne mange nok sykepleiere, og at disse samtidig må holde et akseptabelt nivå.

Konklusjonen i innlegget var at en måtte spørre seg om man bør

«Stryker vi for få lærere?» i samme avis, der han gikk gjennom spesifikke punkter ved utdanningen som han var misfornøyd med.

Vedvarende problem Tillitsvalgt for en av tredjekullsklassene ved sykepleierutdanningen, Arne Christian Sellevold Bø, stiller seg bak Borchs kritikk.

– Med leserinnlegget setter lektorene seg selv på en pidestall,

og uttrykker implisitt at alt de gjør er rett, og at alt studentene gjør er dårlig. Vi vet at det ikke var slik ment, men det er slik det blir oppfattet av oss, og vi er redde for at det er slik omverdenen også oppfatter det, sier han.

Også Bø mener oppfølgingen under utplasseringen har mangler, og at problemene er utbredt.

– Jeg har vært tillitsvalgt alle tre årene, og studenter uavhengige av hverandre har kommet til meg og fortalt om veiledere som ikke har møtt opp, eller ikke hjulpet studentene når de har trengt hjelp.

– Ikke ansvarsfraskrivelse Instituttleder Sissel Tollefsen syns det er fint at studentene engasjerer seg i utdanningen, men kjenner seg ikke igjen i Borchs påstand om at instituttet driver med ansvarsfraskrivelse.

Hun understreker at det er viktig for instituttet å tilby studentene god veiledning, og at dette alltid er prioritert.

– Når det er sagt må vi medgi at vi skulle ønske oss mer ressurser til oppfølging, sier Tollefsen.

– Beklagelig Hun er ikke kjent med episodene der veiledere har vært sykemeldte store deler av praksistiden, som Borch nevner.

– Det er beklagelig dersom det stemmer. Det er vanskelig å gardere seg mot sykdom, og krevende å finne en vikar fra én dag til en annen. Men dersom sykdommen hos veileder er langvarig, skal instituttet få på plass en vikar, sier hun.

– Har du opplevd at studenter har blitt brukt som billig arbeidskraft hos praksisstedene?

– Nei, det er ikke mitt inntrykk. Jeg tviler ikke på at det kan skje fra tid til annen, men i hovedsak tror jeg ikke det er tilfelle, sier Tollefsen.

GENERALFORSAMLING HØSTEN 2013

MANDAG 11. NOVEMBER KL 16:00 TEGLVERKET, DET AKADEMISKE KVARTER GENERALFORSAMLINGEN ER ALLE SIB-STUDENTER OG FRIVILLIGE DET AKADEMISKE KVARTERETS HØYESTE BESLUTNINGSORGAN

PÅ KVARTERET HAR MULIGHET TIL Å

PÅVIRKE GJENNOM SIN STEMME

VERV PÅ VALG: PR-, FRIVILLIG-, DRIFT- OG EKSTERNANSVARLIG. FOR MER INFORMASJON OM VERVENE, SE KVARTERET.NO/KVAST

FOR Å BEVISE AT MAN ER STUDENT HØSTEN 2013 MÅ ALLE TA MED GYLDIG STUDENTBEVIS DET BLIR SERVERT MAT TIL ALLE OPPMØTTE

Tips oss! tips@studvest.no

Last ned din egen “billettmaskin”

NOE PÅ HJERTET? Har du sterke meninger er det rom for leserbrev og kronikker.

Du finner mer informasjon om mobilbilletten på flybussen.no/bergen

Leserinnlegg: Maks 2500 tegn inkl. mellomrom.

Kronikk: Maks 4500 tegn inkl. mellomrom.

Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til debatt@studvest.no, og legg ved et portrettfoto.

Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte tekster, samt å publisere innleggene på studvest.no.

SØK AVGANGER OG KJØP BILLETT MED MOBILEN

STUDVEST

11

6. november 2013

STUDVEST.no/meninger

Her finner du leder­artikler, kronikker, kommentarer og ­leserdebatt

Tvitra ytringar Marte Risbrød @marteogco Enten suger utelivet i bergen ellet så er jeg på feil sted.

Nærsynt budsjettforslag frå VT STUDENTVELFERD PREBEN SØRHEIM LEIAR FOR UPOPKOMITEEN I

Lars Jacob Pedersen @LJTPedersen Jeg stiller meg bak #NHH-studentene som vil kalle kantinen i nybygget for Merino.

Da kan jeg endelig gå til/fra Merino uten å bli andpusten.

Jacob Mørch @J_Moerch I feel your pain, macho sidemann, når teknisk blunder gjør at Miley Cyrus- låten du hører på spilles for hele lesesalen. Adieu maskulinitet.

Jin Sigve Mæland @jinsigve 1.nov. Dagen menn ble til barn.

LL Cool J @DrLunemann Gler meg til Marit Christensens nye serie: “Moren til”. Kjem på NRK3 til hausten Søren Heller @HamsunHaddeAIDS Er det virkelig noen som bare våkner opp en dag, og tenker ‘Jeg MÅ bare studere petroleumsteknologi’?

Dag Rune Olsen @UiBrector_Olsen - Rektor ved UiB, Dag Rune Olsen løfter frem kunnskapstørst og samfunnsengasjert ungdom, skriver BT i dag. Og det gjør jeg med stor glede!

Petter Omdal @petteromdal #MakrelliTomat og oppvarming av gårsdagens fiskemiddag burde vært ulovlig i kantina! #stinker #sib #uib Joregano @Laangli Lurer på hva NHHere ønsker seg fra Bisnissen i år. #nhh Ola Magnussen Rydje @rydje Samfunnsnytten av høyere utdanning øker med bredden av rekrutteringsgrunnlaget. Like muligheter til utdanning må sikres av økt studiestøtte.

Christian Wessel @chwessel Hva om helvete består av å måtte rydde opp etter nachet med den nye bergensbølgen?

DEBATT

STUDENTERSAMFUNNET I BERGEN.

Stemninga er trykka i studentorganisasjonane når Velferdstingets (VT) budsjettkomité legg fram sitt forslag til kven som skal få pengar til å skape og fordele studentvelferd. VT er sjølv ikkje nøgde med årets budsjettforslag; budsjettkomiteen fann ikkje rom til VTs ønske om å opprette eit nytt lønna verv.

Ein splittande prosess Budsjettprosessen skapar konkurrentar av organisasjonar som har gjensidige interesser til dagleg. Her er det fort gjort å overvurdere sin eigen betyding for Bergens studentvelferd. Eg mistenker at Studentersamfunnet, organisasjonen eg har mitt verv i, gjer dette på lik line med alle andre, og studentpolitikarane er sjølvsagt ikkje noko unntak.

VTs eige budsjettforslag legg opp til ei interessekonflikt mellom frivillige som skapar velferdstilboda, for studentane og VT sjølve som velferdsadministratorar. Spørsmålet er kvar pengane får størst effekt. Her er to saker frå i år som tydar på at velferdsadministratorane ikkje lid størst naud.

New Public Management For oss som jobbar frivillig i studentkulturen framstår VTs eigne prioriteringar som luksus. VT brukte nyleg 30 000 kr på grafisk profilering. I praksis betyr dette ny logo. Profilutforminga har blitt utlyst til studentar på Kunst- og designhøgskulen i Bergen utan prisantyding, men VT enda til slutt med å punge ut til eit profesjonelt designfirma. I februar blei VTs oppstartsseminar på Hardangerfjord Hotell arrangert for over 40 000 kroner, ifølge Studvest. Det blir nesten 3000 kroner på kvar på dei åtte av i alt 23 representantane som valte å delta.

Gode intensjonar Poenget er at dette er utgifter som ingen av organisasjonane som mottek pengar direkte frå VT, eller indirekte via Kulturstyret, kunne teke seg råd til sjølve. Utgiftene for den nye logoen var til dømes like stor som Studentersamfunnets PRbudsjett, og oppstartsseminaret for åtte representantar i VT kostar 30 gongar meir per person enn Studentersamfunnets kurs for rundt 100 medlemmar.

Velferdstilbodet til studentpolitikarar på helgeseminar, anten det er åtte eller 23, er sjølvsagt ikkje verd denne prisen. Ønsket om å opprette eit nytt

Studentvelferdspolitikken med størst effekt skjer nasjonalt, og ikkje lokalt Ein må vere godt skulert i New P ubl ic Ma nagement for å hevde at pengane ikkje hadde gjort meir ny tte andre stadar. Den nye logoen er til dømes grunna med at VT ønskar å distansere seg frå Studentsamskipnaden og bli meir synleg blant studentane.

Om ein logo i det heile teke kan gjere dette, og om ein intern studentpolitisk årsak er tilstrekkeleg for denne summen, har ikkje blitt svara for. 30 000 er i verste fall ein stiv pris for å pynte på eigne sakspapir.

lønna verv i VT er godt meint.

Det skal kome oss alle til gode over tid, ved å få lobbe for studentpolitiske saker på lokalt plan. Studentrabatt på flybussen er hovudsaka som VT trekk fram for å vise til nytta av fulltidsvervet. Men flybussen blir ikkje gratis for studentar sjølv viss VT skulle opprette fem nye fulltidsverv. Den politiske påverknaden følgjer ikkje med lønna, men personen som innehar vervet. Dette gjer nye lønna verv til ei høgst risikabel investering, fordi den konkrete effek-

ten er umogleg å gjere greie for på førehand.

Studentvelferdspolitikken med størst effekt skjer nasjonalt, og ikkje lokalt. Den sponsar vi gjennom semesteravgifta frå før, med medlemskontigenten til Norsk studentorganisasjon.

Velferd og administrasjon Samtidig som det er vanskeleg å konkret seie kva effekten av eit nytt lønna verv i VT vil vere, er det lett å seie kva det ikkje vil gjere: Det vil ikkje servere kaffi til studentane, gi oss ein enorm konsertoppleving, teste oss for kjønnssjukdommar, lære oss gleda ved partikkelfysikk, eller arrangere nybyrjarkurs i fekting.

L ø n n a st ude nt p ol it i ske verv i velferdsadministrasjonen bør ikkje ete av pengepotten til frivillige som skapar velferdstilbod for studentane. Det er grunnleggande urettferdig at frivillige organisasjonar som spinkar og sparar frå før, spesielt når VT ikkje gjer det same, skal spare i endå større grad for at VT skal opprette eit nytt lønna verv.

I ein slik situasjon er det spesielt viktig med rettferdsomsyn og prinsipiell prioritering av frivilligheit, for å hindre at dei som sit nærast dunsten frå kjøttgrytene forsyner seg med den største porsjonen.

Kutt der makta sitter STUDENTVELFERD IDA TORKJELLSDATTER STOREHAUG LEDER AV STUDENTERSAMFUNNET I BERGEN

I et lite, fullpakket møterom på Studentsenteret en helt vanlig mandag ettermiddag satt spente studenter og ventet på forslaget om hvordan semesteravgifta vår skal fordeles i år. Klemt sammen på stolradene satt studentpolitikere fra hele spekteret, en hoderistende student fra jussformidlingen, indignerte BSTV-folk og resten av student-Bergen.

Forslaget ble lagt frem av Velferdstingets budsjettkomitee. De foreslår hvordan midlene skal fordeles mellom organisasjonene som søker om støtte.

Nytt av året er at man ønsker å innføre «likelønn på Høyden».

Dette er et etterlengtet forsøk

på å innføre noen prinsipper for lønning av verv. Hvilke verv som lønnes med hvilke summer har altfor lenge virket altfor virkårlig, og avhengig av den enkelte organisasjonens evne til å drive lobbyvirksomhet mot Velferdstinget. Forslaget om å innføre likelønn innebærer en lønnsøkning for Studvests redaktører, og en lønnsnedgang for Velferdstingets leder. En eventuell innføring av likelønn innebærer også at man sparer rundt 35 000 kr i lønnsutgifter. Årets budsjettkomité tar modige valg i en betent sak i studentpolitikken. De foreslår å ikke opprette flere lønna verv.

Det legges ikke til rette for å fjerne allerede lønna verv. Debatten om hvordan student-Bergen skal forholde seg til lønning av tillitsvalgte er på ingen måte avgjort, og da er det problematisk at man ikke diskuterer fremgangsmåter

for å fase ut lønna verv.

For enkelthets skyld kan studentmiljøet deles i fire: studentidretten, studentkulturen, studentpolitikken og studentmedia. Når disse fire er samlet i det lille møterommet på Studentsenteret er det klart hvor makta ligger. På første rad sitter studentmediene. De er avhengig av studentpolitikerne for penger til drift og stoff til nyhetssaker.

På raden bak sitter studentpolitikerne. De er avhengig av studentmediene for at noen skal oppdage hva de driver med.

Firdelingen synes ikke i fordelingen av l ønna ver v.

Studentmediene har til sammen 6,5 verv som lønnes og studentpolitikken har ett. Ingen verv i studentkulturen eller studentidretten lønnes av semesteravgifta. Dersom midlene til lønning ikke økes, må man omprioritere hvilke verv man vil

lønne. Det nærliggende er å flytte midler fra studentmediene til studentpolitikken.

Flere er skuffet over at forslaget ikke ga Velferdstinget rom til å opprette et nytt lønna verv. Sannsynligvis vil det legges frem flere andre forslag for å omprioritere i Velferdstingets favør. Dette bør gjøre både studentkulturen og studentidretten nervøs. Fordelinga av makt i studentmiljøet er slik at det er lettere å kutte fra kultur og idrett, enn fra politikk og medier. Slik opprettholdes også de lønna vervene vi har i dag.

Det er ikke i det lille, fullpa k kede m ø terom met på Studentsenteret at man avgjør hvordan semesteravgifta skal fordeles. Til syvende og sist er det Velferdstinget som avgjør hvor mye penger Velferdstinget skal få til å lønne egne tillitsvalgte.

12

6. november 2013

STUDVEST

AKTUELT

– Må ikke være naive Eksperten

• Navn: Bjarne Kvam.

• Universitetslektor ved Det juritiske fakultet ved Universitetet i Bergen.

• Forsker blant annet på internasjonale straffeprosesser, strafferett, menneskerettigheter og rettshistorie.

• Har tidligere vært journalist i Bergens Tidende.

OVERVÅKNINGSSAKEN

• I juni i år skriver den engelske avisen The Guardian at den amerikanske etteretningstjenesten National Security Agency (NSA) har direkte tilgang til data fra en rekke nettgiganter. Kilden er varsleren Edward Snowden, som tidligere jobbet for NSA. • 23. oktober melder tyske myndigheter at de har opplysninger som tyder på at USA har avlyttet den tyske forbundskansleren Angela Merkels telefon. Ifølge flere medier kan Merkel ha blitt avlyttet i årevis.

• Datalagringsdirektivet er et EU-direktiv om lagring av abonnements-, lokaliserings- og trafikkdata, såkalt metadata, som kan brukes til å oppklare forbrytelser.

Kilde: www.nrk.no, www.datatilsynet.no.

IKKE OVERRASKET. At USA overvåker statsledere kom ikke som noen overraskelse på jussforsker Bjarne Kvam, som regner med at det drives langt mer overvåkning enn vi er klar over.

Jussforsker Bjarne Kvam mener folks krav til sikkerhet og beskyttelse fra forbrytelser gjør overvåkning mer utbredt.

Tekst: HENRIK FLØ REISÆNEN Foto: JARLE HOVDA MOE

Hvordan utarter debatten om overvåkning seg?

Det som er viktig å påpeke, er at debatter om overvåkning lett blir fordummende. Man sauser alt mulig rart sammen til å bli et spørsmål om overvåkning. Det man må skjønne, er at ikke alle ulike typer kontrolltiltak kan kalles overvåkning. I debatten om Datalagringsdirektivet ble det sagt at det er verre i Norge i dag enn i Øst-Tyskland under Stasi. Det må forstås som at vi lever under flere kontrolltiltak som er mer effektive enn de tradisjonelle overvåkningsmetodene.

Hva menes med tradisjonell overvåkning?

Den tradisjonelle formen for overvåkning er som i filmen «De andres liv», hvor man avlytter og overvåker i sanntid. Å sause sammen denne typen overvåkning med Datalagringsdirektivet blir fordummende.

Det er viktig å se nyansene, og noen typer kontrolltiltak er

mindre inngripende enn andre.

Man skiller for eksempel mellom skjult kontrollvirksomhet, som er inngripende, og det som er mindre inngripende. Overvåkning i sanntid regnes som inngripende, og gjelder bare de mest alvorlige forbrytelsene.

Hvis man tenker tilbake i tid var det kun forbrytelser mot rikets sikkerhet som tillot de aller mest inngripende kontrolltiltakene, men i dag vet vi at telefonavlytting skjer i mange tilfeller.

er den beste rettssikkerheten man kan ha i denne sammenheng. Samtidig er det viktig at det ikke spres informasjon som kan sette liv i fare. Får for eksempel kriminelle nettverk navn på polititystere, har de kanskje bare timer igjen å leve. Når man diskuterer dette må man få øynene opp for at det er veldig mange sider ved saken. Man kan ikke bare snakke om at all overvåkning er ille. Man må se konkret og praktisk på det i hver enkelt sak.

Vi har fått en helt ny holdning til kriminalitet som krever langt mer informasjon enn bare det å oppklare forbrytelser

I lys av blant annet Edward Hva syns du om The GuardSnowdens lekkasjer virker det ians avsløringer om at USA har som om overvåkning har økt i overvåket Tysklands forbundsomfang. Hva skyldes dette? kansler Angela Merkel?

Det som har skjedd, er at borgDet er jo så klart ikke vanskelig ere krever å bli beskyttet langt å være enig i at statsledere ikke mer nå enn før. Det kreves at skal overvåkes. Alle land har forbrytelser skal stoppes før de hemmelige tjenester og etterskjer. Dette er en ny trend som retningstjenester, og det sies at har dukket opp de siste ti årene. spionasje er verdens nest eldste Vi har fått en ny holdning til yrke. De skal overvåke trusler kriminalitet, som krever langt mot staten, og da må de nødmer informasjon enn bare det å vendigvis overvåke hva som oppklare forbrytelser. skjer i utlandet, så saken overrasket meg ikke. Jeg tror det er Kan denne typen overvåkning helt nødvendig for stabilitet at svekke borgeres rettssikkerhet? man har en viss oversikt over Det er viktig å ha mest mulig hva som foregår, men det å åpenhet. Tilgang til informasjon overvåke andres regjeringer og

statsledere blir å gå for langt.

NSA har fått informasjon fra europeiske etterretningstjenester, så hvem som har avlyttet hvem er ikke alltid lett å si. Men vi må ikke være naive. Det foregår sikkert etterretningsarbeid som er mye mer omfattende enn vi er klar over.

Du var inne på åpenhet rundt overvåkning, og hvilken informasjon som burde holdes tilbake. Mener du de siste varslerne har tatt denne vurderingen?

Mitt inntrykk er at det Snowden har gjort er positivt. Jeg så filmen om Wikileaks på Bergen Internasjonale Filmfestival, og det som kom frem om det etiske refleksjonsnivået til Julian Assange var ikke betryggende.

Man må ha en etisk refleksjon over hva man skal publisere og ikke. Den vurderingen hadde ikke Assange, men i utgangspunktet er det viktig at ting kommer frem. Lekkasjer er en ekstremt viktig demokratisk funksjon. På 1980- og 90-tallet, da undersøkende journalistikk i Norge var på et høydepunkt, kom det mange lekkasjer som etter hvert førte til Lundkommisjonen. Det er ganske unikt i verden at vi vet hva våre hemmelige tjenester driver med.

m m agasinet

Sin fars datter

14

FREDSTEGN. Ordføreren i Bergen, Trude Drevland (t.h.), var med da Maryam al-Khawaja viste det arabiske tegnet for utholdenhet. – Om vi hadde vært mer enn fem mennesker sammen i gatene i Bahrain ville vi blitt

Villig til å dø for å kunne leve ELISE KRUSE Tekst

ANDERS HELGERUD Foto

Hun vet ikke om hun i løpet av sin levetid vil oppleve rettferdighet for sine landsmenn. Men det betyr ikke at hun noensinne kommer til å slutte å kjempe.

– Lidelse er relativt. Du kan ikke sammenligne lidelsen til et barn som blir mishandlet i Danmark med en opprører som blir slått på gaten i Bahrain. Lidelse rammer alle.

På en stol i tredje etasje på Radisson Blu Hotel Norge sitter hun som i fjor ble kåret til en av verdens beste politiske tenkere. Maryam alKhawaja er 26 år gammel og bor for tiden i eksil i København. I snart to år har hun vært fungerende leder for årets Raftopris-vinner, menneskerettighetssenteret Bahrain Center for Human Rights (BCHR).

Hun er i Bergen for å motta den internasjonalt anerkjente menneskerettighetsprisen. Med hijab på hodet og piercing i nesa representerer hun to vidt forskjellige verdener i en og samme kvinneskikkelse.

15

arrestert, kommenterte prisvinneren om oppmøtet.

– Danmark er mitt andre hjem. Jeg vokste opp der fra jeg var to til jeg var 14, og føler meg tryggere der enn noe annet sted. Litt fordi jeg vet at det danske systemet fungerer slik at hvis myndighetene prøver å gjøre meg vondt kan jeg saksøke skiten ut av dem, ler hun.

Undertrykkelse og slaveri Sånn er det ikke i hjemlandet hennes. Når Maryam forteller om Bahrain fylles rommet av en intens, alvorlig stemning. Alle lydene ute fra fredagens ettermiddagsmas på Torgallmenningen føles langt borte. Alt du hører er den klare stemmen som på feilfri engelsk, i et lynraskt tempo og med et brennende engasjement forteller alt den kan om et land i oppløsning.

Gjennom tiår har det foregått grove menneskerettighetsbrudd i Bahrain, i regi av den regjerende kongen og hans familiedynasti. Undertrykkelsen har særlig gått utover sjiamuslimene. De utgjør majoriteten, mens regimet er sunnimuslimer. Det har ført til at myndighetene gjør alt de kan for å holde sjiamuslimene unna makten. Sjiaene kan ikke ta del i viktige

posisjoner som politiet og militæret, og har ikke friheten til å bo hvor de vil og tjene så mye penger de vil.

Enda verre er situasjonen for arbeidsmigrantene, som utgjør 55 prosent av befolkningen.

– Vi snakker om moderne slaveri. De kommer fra fattige land i Asia for å jobbe som for eksempel hushjelper og sjåfører. Realiteten er at de blir sterkt underbetalt, hvis de blir betalt i det hele tatt. De blir mishandlet på det groveste og har ingen rettigheter, forteller Maryam.

ene, sier BCHR-lederen.

BCHR ble opprettet av Maryams far, menneskerettighetsforkjemperen Abdulhadi al-Khawaja, som i 2012 ble fengslet som terrorist. Maryam tok da over ansvaret som leder. Senteret jobber for å fremme og beskytte universelle menneskerettigheter som det i dag er fullstendig mangel på.

– I Bahrain jobber de «ukjente heltene», som vi ikke navngir på grunn av sikkerhetsgrunner. Deres jobb er å dokumentere overgrepene som foregår. De samler inn all data som Krever respekt blir til rapporter Det er skandaløst at selv i 2013 blir menneskeSiden 2011 har omog uttalelser som rettigheter nedprioritert til fordel for velstand trent halvparten av sendes videre til Maryam al-Khawaja de 1,2 millioner bah«kontoret i eksil». rainske innbyggerne Deres oppgave er dratt ut i gatene og protestert mot regimet. I forhold å publisere og sende dokumentasjonen videre til ulike til størrelsen på befolkningen er det flere demonstrant- myndigheter og for eksempel FN. er enn i noe annet land.

– Våre krav handler ikke om hva slags type politisk Tåregass fra Sør-Korea regime vi bør ha. Det vi krever er at alle slags regimer Det er få ganger 26-åringen blir så engasjert som når må respektere de grunnleggende menneskerettighet- hun snakker om hva som gjør det mulig for regimet i

16

RØRT. Det var en tydelig beveget, men fattet Maryam al-Khawaja som mottok Raftoprisen på vegne av BCHR, overrakt av Martin Paulsen, leder av Raftos priskomité. – Det er egentlig ikke jeg som burde stå her, men alle de «ukjente heltene» som hver eneste dag risikerer livet sitt, sa hun.

Bahrain å utføre de katastrofale menneskerettighetsDet går imot Vestens interesser å snakke om det bruddene. som foregår. For dem står økonomiske og strategiske forhold på spill. Det er skandaløst at selv i 2013 blir – Straffefrihet. Lokal og internasjonal. Så og si alle menneskerettigheter nedprioritert til fordel for velsom jobber for og med de bahrainske myndighetene stand. kan slippe unna med hva som helst, det er den lokale straffefriheten. Men det som fostrer den er den internasjonale.

«Tortur-milkshake» Vestlig ignoranse og uvitenhet overfor gulflandene Hun stopper for å trekke pusten et par ganger, før er utbredt. Da den amerikanske tv-kjendisen Kim hun fortsetter.

Kardashian i desember i fjor ble fløyet til Bahrain for – Overgrepene i Bahrain kan best sammenlignes å åpne en milkshakebar, skrev hun på Twitter: med krigsforbrytelser. Men disse overgrepene har fått null internasjonal respons. Det har ikke fått kon «Thanks Sheikh Khalifa for your amazing hospitalsekvenser for myndighetene. Hvorfor skulle de da fority. I'm in love with The Kingdom of Bahrain». andre seg?

– Det finnes to typer menneskerettighetsbrudd: Maryam forteller med dypeste sinnsro om Vestens De som faktisk bryter menneskerettighetene, og de som gjør bruddene muignoranse overfor det som lig. Regimet i Bahrain foregår i Bahrain. Hun Kjemper du ikke for rettferdighet og er de som bryter, men forteller om EU-baserte menneskerettigheter, lever du ikke Vesten gjør det mulig, selskap som selger softsier Maryam, som ga ware- teknologi til bahordentlig uansett Maryam al-Khawaja Kardashian klar beskjed rainske myndigheter som tilbake: brukes til å spore opp menneskerettighetsaktiv «Milkshakes with a ister. Aktivister som blir arrestert og torturert, noen hint of torture flavored with teargas.. @kimkardashian ganger til døde. Hun forteller om Sør-Korea, som har delivers..» solgt over en million tåregassgranater til Bahrain.

Twitter er blitt et av Maryams viktigste verktøy. Hun Tåregass som har blitt spredd på barneskoler og i har 96 000 følgere, alt fra kongressmenn til journalifolks hjem. Tåregass som har forgiftet og tatt livet av ster. Da faren hennes ble arrestert, brukte hun Twitter sivile mennesker. til å svare myndighetene: Maryam er fortsatt like rolig og balansert. Hun ser «Hvis dere tror at ved å arrestere medlemmene opp, forsikrer seg om øyekontakt og sier: våre vil vi slutte å snakke om menneskerettighetsbruddene – tro på nytt. For det kommer ikke til å skje.»

– Revolusjonen i Bahrain er ubeleilig for mange.

– Jeg var alltid redd Hun var to år da familien hennes ble tvunget til å flytte fra Bahrain fordi begge foreldrene var aktive menneskerettighetsforkjempere. Onkelen hennes satt, og sitter fortsatt, i fengsel som politisk fange.

Hvordan var det å vokse opp i en aktivist-familie?

– Jeg tenkte ikke så mye på det i starten. Det var normalt. Pappa reiste mye, men vi var vant til det. Selv om menneskerettigheter var en viktig del av familiemiljøet, så tenkte jeg aldri ordentlig på det. Jeg visste hva som foregikk hjemme, men var ikke så oppmerksom på hva det egentlig betydde.

Det forandret seg da familien flyttet tilbake til Bahrain.

– Det var da jeg så forskjellen på å bo i et fritt samfunn og et ikke-fritt samfunn. Jeg skjønte at noen steder kan man bli banket opp og arrestert bare ved å si sine meninger.

På denne tiden dro faren hennes mye ut på protester. Det hendte han kom tilbake om kvelden blå av slag fra politikøller og sinte knyttnever.

– Vi visste aldri om han kom til å komme hjem igjen. Jeg var alltid redd. Men det kan ikke sammenlignes med det han har opplevd siden 2011.

Normaliserer grusomhetene Abdulhadi al-Khawaja sitter i dag fengslet på livstid.

Maryam vet at faren hennes lenge har blitt utsatt for tortur, og at han har sultestreiket seg nesten til døde.

– Det er fryktelig vanskelig. Men når du tror på noe, så er det verdt det. Jeg synes ikke folk skal måtte betale denne prisen for grunnleggende menneskerettig-

17

SPLITTET. Maryam al-Khawaja får ikke lenger komme inn i hjemlandet sitt. - Det er vanskelig fordi jeg fysisk er i Danmark, men psykisk er jeg hele tiden i Bahrain.

heter og friheter. Det burde ikke være nødvendig. vondt, så de tar utdanningen deres. Noen av de verste hendelsene jeg har dokumentert har skjedd på Noen ganger møter hun europeere som spør skolene. En gang okkuperte politiet en skole og arhenne: «Hvorfor gjør dere dette mot dere selv? Hvorfor resterte både lærere og studenter, deretter tvang de vil dere drepe dere selv?» studentene til å slå lærerne sine.

– Det er så fjernt fra deres virkelighet, de forstår ikke. Hvis døden er prisen jeg må betale, så er jeg villig Man skulle kanskje tro at den unge kvinnen noen til å dø for å leve. Kjemper du ikke for rettferdighet og ganger mister håpet. Men i de mørkeste stundene hun menneskerettigheter, lever du ikke ordentlig uansett. har minner hun seg selv på hva faren hennes en gang For lever du ikke med verdighet, hva er da poenget? sa til henne.

Hun lar spørsmålet henge en stund i luften, før hun – Han sa: «Maryam, hvis du skal bli menneskerettighetsforkjemper er fortsetter. det én ting du må forstå.

– Jeg kunne snakket Forestill deg at en «like» på Facebook kan Aldri forvent et resultat. i timevis og fortsatt ikke sende deg i fengsel. Det er virkeligheten Du kommer kanskje ikke fått dekket alle brudfor bahrainske studenter til å se en forandring i dene. Det er frustrerMaryam al-Khawaja morgen, om et år, eller ende å se hva de oppnoensinne. Men du gjør lever i Bahrain, og føle arbeidet fordi det er det rette. Ikke fordi du tror du at jeg ikke klarer å formidle det videre på den måten kommer til å se et resultat i morgen.» det fortjener.

– Hvordan klarer du å være så rolig?

– Pappa har rett. Hvis du venter på et resultat, – Du normaliserer det. Det må du. Du kan ikke mister du håpet. Du er nødt til å tro på kampen i seg selv. bruke hvert minutt til å tenke på at pappaen, søsteren og onkelen din er i fengsel. Gjør du det, kan du ikke Egentlig drømmer hun om å bli forfatter. Hun har jobbe. skrevet en novelle og flere dikt. Men akkurat nå har hun ikke tid til å leve ut drømmen sin. Hun har et land å redde.

Forfatterdrøm Maryam er utdannet innen engelsk og amerikansk lit – Hvor er du om ti år? teratur. Hun har undervist både i Bahrain og i USA. – Jeg vet ikke. Men jeg vet jeg kommer til å gjøre Hun forteller at det er de unge studentene som inspirden samme jobben. Når du har startet å jobbe med erer revolusjonen i Bahrain. menneskerettigheter, klarer du ikke stoppe. Det har du ikke samvittighet til.

Men det er ikke lett for studentene å protestere.

Forestill deg at en «like» på Facebook kan sende deg i fengsel. Det er virkeligheten for bahrainske studenter.

I løpet av 2011 ble 500 studenter utvist på grunn av sitt politiske engasjement. Barn ned i 14-årsalderen har blitt fengslet som terrorister.

– Myndighetene vil slå dem der det gjør mest

Raftoprisen • Raftostiftelsen er en ideell og partipolitisk uavhengig organisasjon som jobber for å fremme menneskerettigheter.

• Raftostiftelsen har siden 1986 delt ut Raftoprisen til forkjempere for menneskerettigheter.

• Fungerende leder for Bahrain Center for Human Rights (BCHR), Maryam al-Khawaja (26), var i Bergen for å motta Raftoprisen 2013 på vegne av BCHR 3. november.

• BCHR ble opprettet i 2002 av Nabeel Rajab og Abdulhadi al-Khawaja, og er et ideelt menneskerettighetssenter.

• Raftostiftelsen begrunner tildelelsen til BCHR med deres modige og grundige arbeid for fundamentale menneskerettigheter, ikke bare for Bahrains statsborgere, men også for arbeidsmigrantene.

Kilde: Raftostiftelsen

Bahrain • Øystat i den persiske gulfen.

• Rik og strategisk viktig oljenasjon.

• Omtrent 1,2 millioner innbyggere.

• Konstitusjonelt monarki styrt av familiedynastiet al-Khalifah.

• Demonstrasjoner til støtte for politiske reformer startet den 14.februar 2011.

• Protestene ble forsøkt undertrykket med vold, og hundrevis av mennesker ble fengslet.

• I 2012 ble det utstedt et totalforbud mot alle protester, og menneskerettighetsaktivistene i landet har blitt utsatt for økende trakassering og arrestasjoner.

• En uavhengig rapport konkluderte i november 2011 med at det har foregått voldsomme krenkelser av menneskerettighetene, herunder drap, tortur og ulovlige fengslinger.

Kilde: Globalis.no og Amnesty International

18

STUDVEST

Quiz

Utstudert

Starta sirkusskule på asylmottak

1. Erik Poppe er aktuell med ny film. Hva gjorde han før han ble filmskaper?

2. Hvor kommer kjendiskokk Eyvind Hellstrøm fra?

3. Hva heter Homeland-stjernen som skal lede Nobelkonserten 11. desember?

4. Hvor skal OL arrangeres neste år?

5. I hvilket OL-år skjedde den berømte München-massakeren?

6. Newcastles hjemmebane het før St James’ Park. Hva heter den nå?

7. Hvem ble i 1922 Italias yngste statsminister noensinne?

8 . H v a e r m e ll o m n av n e t til Russlands president Vladimir Putin?

9. Hva heter den nye KODE-sjefen?

10. Hva heter gitaristen i Vazelina Bilopphøggers?

Det er inga tvil om at Frøy Gudbrandsen, kommentator i Bergens Tidende, har hatt ei variert studietid. Ho har arbeida som alt i frå vitskapeleg assistent til gartnar, og har attpåtil vore med på å starte ein sirkusskule.

– Eg valde utdanninga mi med så stor omhug som ein kan gjere når ein er 18 år. Journalistutdanninga i Bergen hadde fått mykje kritikk, medan journalistutdan-

Bilen full av popkorn I ein deltidsjobb på eit asylmottak utførte ho fleire utradisjonelle arbeidsoppgåver.

– Eg var med på å starte ein sirkusskule for borna på mottaket. Eller, det vil sei, eg hadde bil, og den brukte dei heile tida til å frakte borna frå og til skulen med. Det var

Foto: WIKIPEDIA Foto: WIKIPEDIA

Frå England til «Etterlyst» Kulturkrasj var ikkje eit problem ved å bu så langt heimanfrå. Ho lærte seg heller eit triks eller to.

– Vi budde på ein katolsk studentheim, der det var forbode å sleppe inn gutar.

Portane vart låste klokka ti, så eg måtte klatre over det to meter høge gjerdet med spisse spir på toppen for å kome ut. Alle gjorde det, seier Gudbrandsen.

Ho fekk også jobb i TV3-programmet «Etterlyst» medan ho studerte i England, og då ho skulle heim til Noreg for å delta i programmet vart ho stoppa i tollen.

– Eg veit ikkje om eg hadde med meg for mykje vin, men eg vart i alle fall stoppa, og på spørsmålet om kva eg skulle i Norge svarte eg at eg skulle arbeide i «Etterlyst». Tollaren vifta meg rett i gjennom – det viste seg at tollarane hadde eit blad ved same namn.

Grasklipping i Drammen Kommentatoren har mykje forskjelleg på merittlista si, men ho har ikkje berre hatt relevante og utfordrande jobbar gjennom studietida.

– Ein sommar arbeida eg som gartnar i Drammen, og køyrde grasklippar ein heil sommar med P3 på øyrane. Eg har også hatt haugevis med dårleg betalte journalistjobbar i lokale medier, både i TV og aviser.

Arkivfoto: SESILIE BJØRDAL

Namn: Frøy Gudbrandsen.

Alder: 35 år.

Utdanning: Doktorgrad i samanliknande politikk ved Universitetet i Bergen (UiB) frå 2012 med seks vitskapelege publiseringar frå 2005 til 2013. Bachelorgrad i journalistikk ved Universitetet i Sheffield frå 2000.

Karriere: Kommentator i Bergens Tidende. Leiar av Byluftslista frå 2011. Forskningsassistent ved Institutt for samanliknande politikk ved UiB frå 2005 til 2006.

Organiserte sampol-konferansa ved UiB i 2005.

vel mitt viktigaste bidrag. I bilen var det popkorn over alt, og det lukta ei blanding mellom popkorn og sur mjølk.

Somme gonger måtte ho også stille opp for ungdommane på andre måtar.

– På asylmottaket kom vi veldig tett på kvardagen til ungdommane som budde der. Ein gong måtte eg trøste ei jente som hadde blitt dumpa av kjærasten, ein av gutane på mottaket. Det hadde ikkje gått heilt opp for ho at det var over, og eg måtte overbevise ho om at det var slutt.

Svar: Tekst: MARI LUND EIDE Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

1. Jobbet som utenriksfotograf for VG og Reuters. 2. Moss. 3. Claire Danes. 4. I Sotsji, Russland. 5. 1972. 6. Sports Direct Arena.

7. Benito Mussolini. 8. Vladimirovitsj. 9. Karin Hindsbo. 10. Eldar Vågan.

CV

ninga i Sheffield var både praktisk og akademisk, og passa veldig godt for meg fordi mykje var obligatorisk.

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz UK AS L ÅT

Mind Spiders – Suicide

UK AS ALBUM

Fjorden Baby! – Fjordkloden

A-LISTA

1. Mind Spiders – Suicide 2. Fjorden Baby! – Undervannskarate 3. LOVELOVELOVE – Eyes Closed 4. Nobunny – Bye Bye Roxie 5. Jonas V – Hvite Løgner 6. Lumikide – Breking You Down 7. Mutual Benefit – Advanced Falconry 8. Sigurd Ytre-Arne – August 9. Arcade Fire – Afterlife 10. Moonpedro And The Sinking Ship – Chair Hand Man

MANDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Vinterhagen 11:00 Skumma Kultur 12:00 Samfunnet 13:00 Trigger Bergen Pause 21:00 Tidig (R) 22:00 Født Naken (R) 23:00 Du skulle ha vært der

TIRSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Føkkings femi 11:00 Hardcore 12:00 Med Gandalf til galaksen 13:00 Klassisk Avsporing Pause 21:00 Kinosyndromet (R) 22:00 Skumma Kultur (R) 23:00 Tekstbehandlingsprogrammet

ONSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Grenseland 11:00 Offside 12:00 Radio Eldrebølgen 12:30 Radiodokumentar 13:00 Plutopop Pause 21:00 MMA-revyen 23:00 Offside (R)

TORSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Pøbb 11:00 Kinosyndromet 12:00 Kroppslig 13:00 GoRiLLa Pause 21:00 Touchdown 22:00 Vitenselskapet 22:30 Grenseløst 23:00 Hardcore (R)

FREDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Født Naken 11:00 UMIR 12:00 Lydmuren 12:30 Nyhetsuka Pause 21:00 Frisk Fredag

LØRDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Tidig 11:00 Førtito 12:00 Brunsj 13:00 DNSRL Pause 21:00 Plutopop (R) 22:00 Trigger Bergen (R) 23:00 Ordet på Gaten (R)

SØNDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Kesam (R) 11:00 Radioteateret 11:30 Råmix (R) 12:00 Ordet på gaten 13:00 Jazzonen Pause 21:00 Nyhetsuka (R) 22:00 Opplysningen 99,3 23:00 Utenriksmagasinet Mir (R)

19

STUDVEST

EKSPONERT

K AT R I N E T V E DT Fotojournalist

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

«The sight of this mansion creates sorrowing sighs; And the sun and the moon shed tears from their eyes.»

– Emperor Shah Jahan

6. november 2013

KULTUR

STUDVEST

GRYTTEN BLIR DRAMATIKER

Agnete Haaland, sjef ved Den Nationale Scene (DNS), har overtalt Frode Grytten • (bildet) til å skrive et skuespill. Stykket heter «Sånne som oss», og har blant annet gitt John Olav Nilsen & Gjengens musikk en sentral rolle. – Det er jo rart og underlig at ingen før, heller ikke DNS, har tatt tak i det som kanskje er mest markant i Bergens kulturliv, musikken, sier Grytten til BA. Stykket skal ha urpremiere i mai neste år.

Arkivfoto: ØYVIND STOKKE-ZAHL

20

NHH-medier i full etikkK7 Bulletin mener tvkanalen K7 Minutter har brutt god presseskikk, og tar saken til Pressens Faglige Utvalg.

Tekst: KRISTOFFER ANTONIO SKINLO Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

Etter en kritisk artikkel om studentfestivalen UKEN i K7 Bulletin (Bulle), studentavisen ved Norges Handelshøyskole (NHH), laget handelshøyskolens tv-kanal K7 Minutter et innslag hvor det ble stilt spørsmål ved om Bulle hadde gått for langt i sin vinkling.

Dette innslaget er grunnlaget for at Bulle nå har klaget K7 Minutter inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU).

– I reportasjen deres har de fjernet viktige fakta. Dette ser vi på som alvorlig og feil. De fremstiller det som at vi ikke har gjort jobben vår, og det har de ikke dekning for, sier Håkon Block Vagle, ansvarlig redaktør i Bulle.

– Unødvendig I PFU-klagen mener Block Vagle at K7 Minutter har brutt syv punkter i Vær Varsomplakaten, som er pressens etiske regelverk. Han legger blant annet vekt på manglende tilsvar og rolleblanding, ettersom de som laget innslaget alle er med i handelshøyskolens festival UKEN. Han mener også K7 Minutter har utelatt viktig informasjon.

– UKEN-sjefen påstår at vi ikke ville fortelle ham hva saken om NHHs vaktkorps dreide seg om. Under intervjuet tilbyr vi K7 dokumentasjon som viser at vi har informert UKEN i tråd med god presseskikk. Dette nekter de å ta imot. Ved å nekte å forholde seg til fakta, mener vi K7 Minutter bryter Vær Varsom-plakaten, sier Block Vagle.

Ansvarlig redaktør i K7 Minutter, Einar Sturlason Hem, ønsker ikke kommentere innholdet i klagen, men mener at han har alt på det tørre.

– Personlig syns jeg det er unødvendig å blåse saken ut av proporsjoner. Vi mener det er bedre å håndtere dette internt i studentforeningen, og mener ikke dette er noe vi burde bry PFU med, sier han.

– Vi fikk tilbud om informasjon fra både UKEN og Bulle, men takket nei til begge, fordi vi mener det ikke er det saken dreier seg om. Vi prøvde å belyse at det som står i artikkelen ikke nødvendigvis er riktig. Vi ble

K7-KRANGEL. Bulle-redaktør Håkon Block Vagle har klaget NHH-kollega K7 Minutter inn for PFU, og har fått beskjed om at klagen skal få full behandling.

kontaktet av en kilde som sier at dette er feil. Det er ikke så ille som de skriver, sier Hem. Rolleblanding I klagen fra Block Vagle heter det også blant annet: «I et møte med meg dagen etter innslaget ble publisert, innrømmer K7 Minutters redaktør at han selv, i tillegg til alle reporterne som

gjelder samme etiske regler for dem som for andre medier. Du har ikke lov til å bryte reglene bare fordi du er NHH-student.

– Ikke problematisk Einar Sturlason Hem er selv funksjonær i UKEN Video, og ser ingen problemer med å omtale en organisasjon han er med i.

Du har ikke lov til å bryte reglene bare fordi du er NHH-student Håkon Block Vagle, ansvarlig redaktør i K7 Bulletin

laget innslaget, samtidig har verv og er med i UKEN. Dette blir ikke opplyst i reportasjen.»

Dette mener Bulle-redaktøren er uheldig rolleblanding, og viser til Vær Varsom-plakatens punkt 2.3, som sier at man må unngå dobbeltroller som kan svekke journalistenes troverdighet.

– K7 Minutter sier de følger Vær Varsom-plakaten, og da

– En tredel av høyskolens studenter er med i UKEN. Slik jeg ser det er det ingen rollekonflikter her.

– Er det ikke mulig å lage en sak om UKEN uten at redaksjonelle medlemmer som er med i UKEN lager den?

– Det er forsåvidt mulig i den forstand, men her var det en kilde som kom til meg personlig, og sa: «Denne saken skal

du lage. Hvis ikke du lager den, skal dere ikke lage den i det hele tatt.»

Uenige om løsningen Block Vagle forteller at avisen hadde et møte med K7 Minutter, hvor de forklarte hva de mente var brudd på god presseskikk, noe tv-kanalen skal ha nektet for.

Dette gjorde at avisen følte de måtte ta saken videre til PFU, samtidig som de bedyrer at de ønsker å komme frem til en løsning med K7 Minutter.

Redaktør Sturlason Hem bekrefter at Bulle har tatt kontakt, men mener de ikke tilbyr noen god løsning.

– Jeg åpen for å snakke med ham. Han oppfordret oss ikke til å komme til en enighet. Han oppfordret oss til å imøtekomme deres standpunkt, sier Hem, som sier han skal svare PFU på den mottatte klagen.

DETTE ER SAKEN:

• I oktober skrev K7 Bulletin en artikkel om at UKEN vurderte å leie inn eksterne vakter til neste års arrangement, fremfor å bruke NHHs eget vaktselskap, Vaktkorpset (VK).

• Dersom VK skulle stått for sikkerheten, ønsket de betaling, noe som strider mot UKENs prinsipp om at ingen skal få betalt for sitt arbeid under festivalen.

• Derfor vurderer UKEN å leie inn eksterne, noe som ifølge avisen kan koste opp mot 500 000 kroner.

• K7 Minutter lagde deretter et innslag hvor UKEN sier at tallene ikke stemmer, og at avisen blåser ting ut av proporsjoner.

• K7 Bulletin har nå klaget K7 Minutter inn til PFU på bakgrunn av denne saken.

STUDVEST

21

6. november 2013

PRIKKFRI SERVERING PÅ KVARTERET

•

Det Akademiske Kvarter fikk på kort tid i fjor høst syv prikker av skjenkekontoret. Åtte prikker kan føre til midlertidig skjenkestopp, men nå er det over et år siden sist Kvarteret fikk prikker, og derfor slettes alle prikkene. Leder Marius Solberg er lettet. – Det er veldig deilig å slippe å ha dette over oss. Det har ført til strengere rutiner, og mer fokus på opplæring av barmannskap, sier han til Studvest.

HEDRER AVDØDE SJUR HOLSEN

LUDVIG ER BERGENSER

Politisk redaktør i Bergens Tidende, Sjur Holsen, gikk natt til 31. oktober bort etter et års sykdom. Studentersamfunnet i Bergen ønsker å minnes Holsen med utmerkelsen «Samfunnets støtter», som gis til personer utenfor organisasjonen som bidrar til Samfunnets fremme. «Han rakk aldri å motta den selv før han sovnet inn, men har fortjent den mer enn noen», skriver Samfunnet på sin hjemmesider.

bergenske Trond Høvik. Han tar over for Toralv Maurstad, som ga figuren stemme i «Flåklypa Grand Prix» fra 1975. – Selvsagt har jeg etterlignet Maurstad litt. Men det er gjort på østerdalsdialekt, som absolutt ikke faller meg naturlig, sier Høvik til BA.

•

8. november er det premiere på filmen «Solan og Ludvig – Jul • i Flåklypa». Mannen som gir stemme til karakteren Ludvig, er

-krangel

TRAVEL. André Borlaug Grønningen gir seg som leier for Hulen. No går han vidare til prosjektleiarstilling i BRAK, samt ulike stillingar i Bergen Internasjonale Musikkfestival, Festspillene i Bergen og Roskilde Festival.

– Har heva standarden på Hulen Etter to år gir André Borlaug Grønningen seg som leiar for Hulen. Han meinar sjølv han har gitt staden eit profesjonelt løft.

Skjermdump: K7.NO

Tekst: MARI LUND EIDE Foto: JONAS J. EIAN

– Et integritetsproblem Ekspert på presseetikk, Gunnar BodahlJohansen, mener rolleblandingen til K7 Minutter svekker deres troverdighet.

– Man har et integritetsproblem om man lager en journalistisk sak på en organisasjon man selv er medlem av. I utgangspunktet er man da inhabil, og det hjelper heller ikke opplyse publikum om at man er en del av organisasjonen. Da blir de bare oppmerksomme på inhabiliteten, og den forsvinner ikke av den grunn, sier Gunnar Bodahl-Johansen, ekspert på presseetikk.

Han har tidligere vært sekretær i PFU, og jobbet inntil nylig med presseetikk ved Institutt for journalistikk i Fredrikstad. Han mener det er en helt

normal ordning i hvilken som helst redaksjon at man ikke skal ha dobbelroller.

– Det sentrale i dette er at man ikke skal ha dobbelroller, da disse svekker troverdigheten. Man bør ikke kombinere rollen som journalist med å være aktør eller å ha medlemsskap eller tillitsverv i noe man selv skriver om.

I sin klage skriver K7 Bulletin at de ikke får tilsvar på UKEN-sjefens påstander om at avisen ikke ga ham god nok mulighet til å uttale seg. Også det er potensielt sett problematisk, mener Bodahl-Johansen.

– Hvis den ene parten kommer med beskyldninger hvor den andre parten kan identifiseres, skal den andre parten naturligvis få svare. Det er essensen i kravet om samtidig imøtegåelse.

– Det er eigentleg rart at vegen har gått hit. Eg har alltid hatt stor interesse for musikk, men for mange vert frivilligheit noko mellombels. Dei fleste er frivillig éin gong, og så tenkjer dei: «Ja, det var fint det, men no må eg skrive på masteren min i sosiologi», seier Hulen-leiar André Borlaug Grønningen.

For han vart det omvendt:

– For meg var det: «Hæ, innlevering i morgon? Jaja, eg får vel skrive den i full fart og så kome tilbake til det som verkeleg betyr noko». Når du fyrst har ein fot innanfor kulturnettverket vert du berre sugen inn.

– Som ein livsstil Han gir seg no etter to år som sjef. Han meiner Hulen som arbeidsplass er farga av staden som merkevare.

– Alle tilsette er jo fanga i denne hola under Nygårdshøgda, vi må berre kome overeins.

For dei fleste er Hulen meir som ein livsstil enn ein jobb. Vi finn på mykje utanom jobb, og dette har knytt oss godt saman.

Til og med då Sivilforsvaret, som er eigarane av lokalane, truga med å stengje lokalet på grunn av ei tvist med kommunen, stod dei tilsette saman.

– Stenginga truga jo ein institusjon som har eksistert i 44 år. Vi stod saman om Hulen si overleving. Dette knytte oss endå tettare saman, seier Grønningen.

Færre konsertar som leiar I 2011 vart Hulen kåra til årets konsertarrangør av Norsk

Han vektlegger også viktigheita av at dei tilsette skal vere handlekraftige.

– Eg har arbeida mot eit mål om at folk i understyret skal vere mest mogleg autonome, og kan ta avgjersler på eigenhand.

Hulen har både fått oppdatert lys- og lydanlegget sitt under Grønningen si leiing, men han

Folk spør når eg skal starte min eigen festival, men draumen min er heller å opne ein kveldsopen kafé Hulen-leiar André Borlaug Grønningen

Rockforbund, og Grønningen kan fortelje om nokre magiske augneblinkar som han hugsar ekstra godt.

– Wintergatan var et band som ikkje slo heilt an i Bergen, og det var berre om lag 100 stykk i lokalet då dei spelte. Men bandet elska å spele på Hulen, og det var ei utruleg fin stemning. Dei var liksom berre inni eit fjell, omgjeven av berre fansen. Ingen trafikk, inga mobildekning, seier han.

Han fortel at når publikum har hatt ei fin oppleving visar det at dei er på rett veg med det dei gjer.

– Det er ei deilig kjensle når Hulen har gjort det bra. Ironisk nok ser eg sjølv færre konsertar som leiar enn det eg gjorde før.

Vil opne kafé Då han byrja, ville han at Hulen skulle verte ein profesjonell konsertarrangør med høgare standard.

– Det å setje standarden for staden er det eg trur eg har bidrege mest med, seier Grønningen.

meiner likevel ikkje at han har vore særleg ambisiøs med desse måla.

– Andre har større ambisjonar for meg enn eg har for meg sjølv. Dei spør når eg skal starte min eigen festival, men draumen min er heller å opne ein kveldsopen kafé.

HULEN

• Opprinneleg eit tilfluktsrom.

• Åpna 17. mai 1967 på dugnad.

• Konsertarrangør og utested på Møhlenpris.

• Drives av cirka 140 frivillige.

• Hulen arrangerer konserter torsdag til lørdag.

• Skal 13. november ha styreval, der dei skal velga ny PR-ansvarleg, arrangementansvarleg, prosjektansvarleg, vaktansvarleg og leiar.

22

6. november 2013

STUDVEST

KULTUR

Debuterer med krig og Hva har en tidligere leiesoldat til felles med en 19-åring fra Lierfoss?

De kombinerer studier og romandebut, og gir tips til vordende studentforfattere.

Foto: PRIVAT

Tekst: ADRIAN BROCH JENSEN Foto: JONAS J. EIAN

Voldelig og rebelsk – Som soldat innså jeg etter hvert at jeg ikke kunne gjemme meg bak machobildet i all evighet, og begynte å skrive ned det jeg så og opplevde som en slags selvterapi. Jeg ønsket ikke å bli en av de mange ekssoldatene som får livet sitt ødelagt av psykiske lidelser i ettertid, sier Anwar.

Fire og et halv år senere er boken hans utgitt av Kagge Forlag. Han beskriver den som en blanding av fantasi og personlige opplevelser, blandet med fortellinger fra kamerater i felten. Motivasjonen for å dra til Afghanistan etter endt førstegangstjeneste, mener han bunnet i en følelse av å ikke passe inn.

– Jeg var vel en typisk andregenerasjons innvandrer, som ikke følte seg hjemme verken i Norge eller i hjemlandet mitt.

Jeg var ganske voldelig og rebelsk da jeg var yngre. Jeg ønsket å gjøre noe ekstremt, samtidig som jeg reddet verden, og hva var vel bedre enn militæret da, forteller Anwar.

Blitt en hippie I dag er han betraktelig mer rolig til sinns.

Foto: PRIVAT

Kamal Anwar er 26 år gammel, og et levende bevis på at det er mulig å være student og arbeide som forfatter samtidig.

Tematikken i hans nyutgitte bok «Krig er gøy» er noe utenom det vanlige, og har gitt ham stor medieoppmerksomhet. Etter mange dager med intervjuer er han tilbake i Bergen og jusstudiet.

– Jeg har jo en del fordeler sammenlignet med andre forfatterspirer. En brun mann som kjemper for Norge i Afghanistan, for så å være leiesoldat i Afrika, vekker nok litt ekstra oppmerksomhet, sier Anwar.

Han faglige kompetanse begrenser seg til skrivetips fra nettet, mens innholdet i den ferdige boken stammer fra flere års dagbokskriving og selvterapi.

FRA AFRIKA. Kamal Anwar (26) begynte å skrive dagbok mens han tjenestegjorde i Afghanistan, og fortsatte i arbeidet som militærkontraktør i Afrika. Dette ble grunnlaget for selvbiografi, og forklarer at hun er mest opptatt av å skrive gode setninger, mens tema kommer i andre rekke.

– Jeg har forandret meg veldig. Jeg driver med yoga, meditering, er blodgiver og generelt veldig opptatt av personlig utvikling og en verden i balanse.

Jeg har blitt en hippie, sier Anwar og smiler.

Bergen, og skriver på noe som kan bli to eller tre nye bøker.

Hans skrivestil er temmelig sporadisk.

– Jeg tenker ikke at jeg må skrive hele tiden, men det dukker alltids opp noe mens jeg går

Det som gir meg størst glede er å klare å skrive en god setning - eller kanskje flere hvis jeg er flink - i løpet av en dag

unnskyldninger for å la være å skrive, mener Anwar.

– Det er bare å begynne, og unnskyldninger som deltidsjobb eller verv er bare tull. Man trenger ikke å ha opplevd all verdens ting heller. Skriv om da en kompis havnet i bråk, eller noe lignende. Så opparbeider du deg en rutine, og blir bedre og bedre til å skrive, sier han.

Han beskriver sitt tidligere jeg som en drittunge med for mye muskler, sterkt preget av mindreverdighetskomplekser.

Nå slapper han av med seg selv, og skriver stadig ned notater om alt mulig på iPhonen sin.

– Jeg har fortsatt utforskertrang og ønsker å redde verden, men forstår at man kan gjøre det på en ikke-voldelig måte.

Nå går jeg fjerde året på juss i

Begynte som 17-åring Eline Lund Fjæren er 19 år gammel, og har nylig flyttet til Bergen. Tidligere i år ga hun ut debutromanen «Ung jente, voksen mann», som blant annet tar for seg forholdet mellom en 13 år gammel jente og en mann i 30-årene.

– Jeg begynte å skrive boken da jeg var 17 år, og gjorde det samtidig med videregående

Eline Lund Fjæren, forfatter og student

på gaten, eller gjør noe annet, som jeg må notere ned med en gang.

Han mener ikke dette går utover sosialt liv eller studier.

– Men det tar lang tid. «Krig er gøy» tok jo over fire år å bli ferdig med.

– Finnes ingen unnskyldning Om man skal være student og skrive bok, finnes det ingen

skole i ett år, sier Lund Fjæren.

Det var et tungt år, ifølge henne selv.

– Jeg sov veldig lite, og alt gikk i ett. Da eksamen kom besvimte jeg nesten, noe som endte med at jeg strøk i faget.

Jeg har aldri hatt en lidenskap for å skrive, så det blir en jobb jeg må tvinge meg selv til å gjøre. Det som gir meg størst glede er å skrive en god setning, eller kanskje flere i løpet av en dag, hvis jeg er flink.

Fulltidsforfatter som 19-åring Slik forholder hun seg til skriveprosessen, nemlig setning for setning. Temaet bryr hun seg ikke så mye om, og forteller at det var forlaget Oktober som fattet interesse for å fokusere på forholdet mellom den unge jenta og den godt voksne man-

STUDVEST

23

6. november 2013

KULTUR

Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

forbudt kjærlighet

boken «Krig er gøy», som nå er en av bestselgerne hos Kagge Forlag. Eline Lund Fjæren (19, t.h.) har skrevet bok om et forhold på tvers av et for mange uhørt stort aldersspenn. Hun er klar på at dette ikke er en

nen. Da hun flyttet til Bergen i august i år begynte hun å skrive på fulltid, mens hun tar opp igjen fag.

– Jeg har en streng hverdag, hvor jeg står opp tidlig for å skrive. Akkurat nå lever jeg på det første honoraret fra boken, men jeg vet jo ikke hvor lenge det rekker. Hver tredje uke sender jeg inn det jeg har til redaktøren min og får tilbakemelding, men det er ikke noe press fra forlagets side om at jeg må skrive, sier Lund Fjæren.

Trenger ikke ha opplevd mye Hun forteller at hun var litt skuffet over forfatterlivet etter at hun flyttet til Bergen.

– Jeg tror det er viktig for folk som ønsker å bli forfattere å ikke forvente så mye av det.

Nøkkelen er nok bare å sitte

og skrive, og nyte mestringsfølelsen når man etterhvert får til noe man synes er bra.

Jeg tror de fleste skjønner om de har skrevet noe godt når de leser det høyt for seg selv.

Hun mener at det ikke er en nødvendighet å ha opplevd mye for å kunne skrive godt.

– Jeg kommer fra den lille bygda Lierfoss, og føler ikke jeg har opplevd all verden. Men man kan bruke det man observerer av interaksjon mellom mennesker, og inspirasjon fra andre bøker og lignende. Det er i hvert fall det jeg har gjort.

– Man må la seg utvikle Forlagssjef i Cappelen Damm mener åpenhet og vilje til utvikling er den viktigste egenskapen hos forfatterspirer.

– Både forfatter- og redaktøryrket er svært preget av usikkerhet når det kommer til regler for suksess. Det varierer enormt fra person til person, men noen ting går igjen hos dem som får gi ut bok, sier Anne Fløtaker.

Hun er forlagssjef for skjønnlitteratur ved Norges største forlag, Cappelen Damm, og får inn store mengder manuskripter fra håpefulle skribenter hver dag.

– De aller fleste manuskript

som blir sendt inn til oss uanmeldt blir refusert, og det er som regel de vi kontakter først som senere får utgitt bok, sier Fløtaker.

Hun forklarer at forlaget kun registrerer kjønn, og har ingen oversikt over aldersfordelingen på sine forfattere.

– Vi vet bare at det er et enormt spenn, fra tenåringer til eldre personer. Når vi går gjennom en tekst ser vi utelukkende på kvaliteten, og det er verken en fordel eller en ulempe å være ung eller gammel, sier Fløtaker.

Når manuskript blir sendt inn er de som regel langt fra egnet som ferdig produkt.

– Det går i hvert fall ett år fra vi får første manuskript til boken

er ferdig. Et nylig eksempel på tilbakemelding vi gir, er en novellesamling vi mottok, som kun inneholdt én interessant novelle. Dette er ofte tilfellet. Da rådet vi skribenten til å utvikle denne, og halvannet år senere utga vi en roman basert på den ene novellen.

Selv om yrket er preget av usikkerhet og ulike kriterier fra skribent til skribent, er det én egenskap som alltid er viktig, ifølge Fløtaker.

– Som redaktør og forfatter må man jobbe for å finne gjenklang hos hverandre, og la seg utvikle.

24

6. november 2013

STUDVEST

KULTUR

Festivalene fant hverandre FESTIVALENE I OKTOBER

• BIFF: 53 333 besøkende.

• Meteor: 4000 besøkende • Ekko: 2000 besøkende.

• BIMF: Ikke tilgjengelig • Mojo workout: 359 besøkende.

Kostbar festivaluke Daglig leder for debutanten Mojo Weekend tror det kan bli for dyrt for enkelte å delta på flere festivaler i samme uke.

TRAVEL FILMUKE. Bergen Internasjonale Filmfestival kommer overlegent seirende ut av festivalkrigen. I løpet av én uke har over 50 000 filminteresserte bergensere strømmet til kinosalene.

Oktobers mange festivaler viser gode resultater og bra samspill.

Meteor-sjef Sven Åge Birkeland mener flere kvalitetstunge prosjekter øker tilstrømningen.

Tekst: PHILIP FROGG CHRISTIANSEN Foto: GIA MINH NGUYEN

I oktobers siste uker har det vært et mylder av overlappende musikk-, film- og teaterfestivaler.

På publikumstoppen havner Bergen Internasjonale Filmfestival (BIFF) med et publikumstall på i overkant av 53 000.

Dette er besøksrekord og en økning med rundt 3000 fra i fjor, noe som gjør festivalen til landets største av sitt slag.

Administrativ leder i BIFF, William Lindborg, sier at de ikke har merket så mye til at de at har arrangert samtidig med fire andre festivaler.

– Når vi holder på er vi såpass fokusere på vårt eget arbeid at vi ikke legger merke til konkurransen rundt oss. Men det kan jo vise seg at det ikke er det lureste å arrangere i en så travel periode. Det er veldig mye en bergenser skulle få med seg de siste to ukene. Likevel har vi brukt muligheten til å samarbeide med Ekkofestivalen, et

samarbeid som fungerer bra. Da får vi samlet hvert vårt publikum, sier Lindborg.

BIFF har tidligere snakket om å flytte festivalen fra oktober til september, blant annet av hensyn til studentenes eksamenstid.

– Å flytte festivalperioden er fortsatt veldig aktuelt. Vi vil ikke si noe sikkert før vi vet hvordan ting har gått i år. Vi trenger et par uker til å evaluere, men det kan bli et av de viktigste punktene som vi vil fokusere på til neste år, sier Lindborg.

Utfordrende I fjor gikk Bergen Internasjonale Musikkfestival (BIMF) med underskudd og hadde dårlig oppmøte. Sammenlignet med 2012 har årets festival vært en

søker jo vår festival et litt annet publikum, som vi gjerne får tak i via personlige invitasjoner, sier Müftüoglu.

Musikkfestivalen har også snakket om å flytte festivalperioden.

– Det har vært snakk om det, men ingenting er bestemt. Da må vi også komme i dialog med Internasjonal Uke som vi samarbeider med, og som arrangerer i samme periode som oss, sier Müftüoglu.

– Alle skal være fornøyde Den internasjonale teaterfestivalen i Bergen, Meteor, lander på en andreplass med vel 4000 besøkende. Dette er det sterkeste festivalbesøket siden oppstarten i 2001, sett bort i fra at de tidligere har trukket folk med

Det var jo ekstreme mengder plakater, og alle snakket om BIFF og Ekko, og da ble det litt tungrodd Irem Müftüoglu, festivalleder for BIMF

suksess, ifølge festivalleder Irem Müftüoglu. Men hun synes fortsatt det var en utfordring å arrangere i en slik periode.

– Det var litt vanskelig. Vi merket at det var mye informasjon der ute i ukene før festivalene startet. Det var jo ekstreme mengder plakater, og alle snakket om BIFF og Ekko, og da ble det litt tungrodd. Men nå

flere gratisarrangementer i det offentlige rom. Sven Åge Birkeland, kunstnerisk leder i BIT Teatergarasjen, syns det er en fornøyelse å ha flere festivaler rundt seg.

– Vi har ligget fast i denne perioden i ti år nå, og det har vært helt komfortabelt å arrangere i en slik periode. Flere kvalitetstunge prosjekter øker

publikumstilstrømningen. Da blir vi en by som myldrer av liv og gøy, sier Birkeland.

Meteor hadde sitt festivalsenter på USF Verftet, men trakk seg ut derfra de siste to dagene av festivalen, slik at andre, som Ekkofestivalen, kunne ha sitt planlagte arrangement der.

– Vi trakk oss ut av Verftet i denne perioden av bekvemmelighetshensyn. Vi ønsker at alle skal være fornøyde. Det viser også at vi evner å samarbeide i Bergen, og at vi kan justere oss.

Alle har kunstneriske profiler, og det vil vi legge til rette for, forteller Birkeland.

Ingen negativ betydning Festivalsjef i Ekko, Asle Bakke Brodin, er storfornøyd med et resultat på i overkant av 2000 publikummere, og fire av seks utsolgte festivaldager. Han mener at det som skjer rundt dem ikke har noen negativ betydning for festivalen.

– Tallene våre er helt i tråd med det som var forventet, og det beviser at konkurransen ikke påvirker oss. Vi er jo en nisjefestival for et helt spesielt uttrykk, og fokuserer derfor ikke på å være størst. Vi bruker også muligheten til å samarbeide med BIFF, sier Brodin.

Den debuterende rockefestivalen Mojo Weekend er en forlengelse av Mojo Workout, et klubbkonsept som vektlegger musikk fra 50- og 60-tallsjangrene. Daglig leder, Bjørn Are Evjen, har med sine medansvarlige jobbet iherdig for å få til prosjektet.

– Det har vært en helt vanvittig dugnadsprosess. Vi har vært tre stykker som har hatt hovedansvar, og vi har fått hjelp fra en rekke frivillige. Det har vært så mye arbeid at det egentlig er litt på grensen, sier Evjen.

Med totalt 359 besøkende gjester er Evjen greit fornøyd med tanke på at det er den første festivalen.

– Det er innenfor. Vi tok en stor sjanse da vi bestemte oss for å gjøre denne festivalen og gikk «all in», og vi er fornøyde med det bergenske publikummet.

Å havne midt i en stressende festivalperiode var ikke bevisst.

– Det var en rekke tilfeldigheter som gjorde at det havnet i denne perioden. Vi har jobbet med dette siden tidlig på året, også havnet vi her.

Evjen tror det fort kan bli dyrt i en festivalfylt periode som dette.

– Vår festival har neppe noen konkrete konkurrenter, i og med at vårt program og vår festivalprofil ikke ligner på noen av de andre festivalene. Men det kan ha vært uheldig at festivaler som for eksempel BIFF er på samme tid. Det kan bli for dyrt for enkelte å delta på flere festivaler i samme uke, sier Evjen.

STUDVEST

25

6. november 2013

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig o ­ ppbygging.

Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

ANMELDELSER

«Fjordkloden» Fjorden Baby! (Columbia/Sony)

MUSIKK Indierock

Arkivfoto: ANDERS HELGERUD

Av fjord er de kommet

Loddefjord-guttene i Fjorden Baby! har forlatt sine normale omgivelser og bosatt seg på eksentriske «Fjordkloden», hvor de tilbyr en musikalsk reise.

FILM Thriller

Vi møter på mange måter et roligere band på denne plata.

Det virker som om at de har falt til ro og funnet seg selv på denne kloden. Men til tross for at det er roligere, er det ikke mindre surrealistisk, eksperimentelt og spennende av den grunn. Dette får de til med god timing, flatterende synth- og gitarspill og en groove man skal lete lenge etter.

Med fyldig og breial bergensk føres vi gjennom elleve godt komponerte låter. Sturle Kvilekval synger sin egen poesi, men får også hjelp av Lars

Vaular på «11 etasje». Han får også vokalske tilskudd fra sine bandkamerater, blant annet på refrenget i «Vinduene». Dette er et vakkert moment.

Intro er også viktig. Det setter hele preget og stemningen i en sang, og dette er Fjorden Baby! flinke på. Spesielt på tredjelåten og singelen «Tingene», frister det å trykke på repeat når verset begynner bare for å få med seg introen en gang til.

Sammenkjøret mellom gitar og synth, før den avstressende vokalen føyes inn, er ubeskrivelig deilig å lytte på.

Det kan dog bli i overkant mye gjentakelser i noen av låtene. Selv om dette er noe av stilen til bergensbandet, er det lov å sette grenser. Det blir også brukt flere sampler fra Star Trek, både på førstelåten «Verden e du» og på den sjette låten «Shanghai Express».

Samplen på sistnevnte har faktisk tidligere blitt brukt i låten «Pain» av Tupac, men om det er en tilfeldighet er ikke godt å si.

Likevel fungerer samplene som passende virkemidler til albumet.

Albumet som en helhet gir en spesiell stemning. Låtene flyter fint over i hverandre, noe som gjør at det er en mer gjennomført plate enn de to foregående. Fjorden Baby! virker mer sikre på seg selv og sin musikk. Det er bare å håpe at de ikke gir seg, som deres gode venner John Olav Nilsen & Gjengen, og at de heller gjør det enda bedre på neste album.

hverandre. Clooney leverer veldig godt som den mer erfarne Matt Kowalski, som kanskje er en av de bedre rollene han har gjort de siste årene.

Filmen er spekket med flotte bilder, og gjør god nytte av den vakre settingen. Soloppganger, verdensdeler og solskinnet på Ganges, alt sett fra verdensrommet. Dette er en lite brukt setting for film, men det er en forfriskende forandring i miljø fra det meste som går på kino i høst.

Regissør Alfonso Cuarón bruker også 3D på en god måte, og når en har dette perspektivet av jorden

å jobbe med, er det mye dybde å hente.

Lydbildet fungerer godt, og musikken skaper en intens stemning. Som det blir påpekt når filmen begynner, er det ingen lyd i verdensrommet, og dette blir brukt på en effektiv måte. Det er ofte det går fra total stillhet til nesten overdøvende kaos. Musikken blir brukt sparsomt, men smeller til når den først kommer med.

En kul vri er at musikken ofte blir spilt av karakterene i filmen, og dette gjør at en blir mer involvert i filmen.

«Gravity» er ikke en lang film, men med dens 91 minutter er den akkurat så lang som den trenger å være. Den tar seg tid til å dvele ved scener, og den har kuttet vekk alt unødvendig. Det er en utrolig spennende film, samtidig som det er en av de vakreste filmene de siste årene.

PHILIP FROGG CHRISTIANSEN

«Gravity» Regi: Alfonso Cuarón

Intens og vakker romferd Verdensrommet er kanskje det stedet du aller helst vil at ingenting skal gå galt. For astronautene i «Gravity» går det meste galt, men det gjør ingenting. Det betyr bare at publikum får servert en herlig thriller i verdensrommet.

Sandra Bullock gjør en svært god rolle som den ferske astronauten Ryan Stone, og det er kjekt å se henne i noe annet enn en komedie. Ettersom Bullock og motspiller George Clooney er filmens eneste skuespillere, står og faller det aller meste på deres prestasjoner. Det er derfor fint å se hvor godt de spiller mot

JONAS J. EIAN

Studvest anbefaler BLOGG «Maddie The Coonhound» www.maddieonthings.com AKTUELL: Maddieonthings.com er en herlig blogg, som handler om hunden Maddie og eieren som reiser gjennom alle USAs stater der de besøker ulike dyr som har fått et bedre liv hos nye eiere. Turen kan også følges på Instagram gjennom @thiswildidea, der du kan se jevnlige oppdateringer om dyrene som reddes.

MARI LUND EIDE

SERIE «Downton Abbey» Julian Fellowes

CD Agnes Obel «Aventine»

TIDLØS: Den romantiske serien utspiller seg tidlig på 1900-tallet, og tar for seg en britisk aristokratfamilies liv i herskapshuset Downton Abbey. I tillegg til familiens ekstravagante liv blir tjenestepersonellets svært forskjellige hverdag portrettert. Familien og dens tjenere møter utfordringer og tragedier i møte med første verdenskrig og spanskesyken. Livet på Downton Abbey er dynamisk og aldri kjedelig. En perfekt serie for å gjøre høsten og eksamenstiden litt lettere å holde ut.

TIDLØS: Denne danske artisten er kanskje ikke så kjent, men fortjener all den oppmerksomheten hun kan få. Siden debutalbumet har hun bare blitt bedre og bedre, og dette siste albumet er utrolig fint. Låtene glir avgårde, båret av Obels fantastiske stemme og tilbakeholdne, men kreative og vakre melodier. Samtidig er det et mørke og en dysterhet som ligger og lurer under overflaten, som gjør lytteropplevelsen enda mer interessant.

INGRID EKSE SVEGE

ADRIAN BROCH JENSEN

Følg Studvest på: www.studvest.no

+ facebook.com/ studvest

@studvestno

Onsdag 6. November

Fred ag 8 . N ove m be r

S øn dag 1 0 . N ov e m ber

Brettspillonsdag

Lyden av Norden: Movits!

Immaturus presenter: MIKROLYD - En visning av Karina og Jonas

19:00 - Klubb, Pub - Stjernesalen

Den Frie Vilje

22:30 - Konsert - Teglverket (ARR: ASF)

19:00 - Teater - Storelogen (ARR: IMMATURUS)

Man-ons: 11.30-01.00 (mat 11.30-21.00) Tor-fre: 11.30-03.30 (mat 11.30-21.00) Lør: 14.00-03.30 (mat 14.00-17.00) Søn: Åpent når filmvisning

Oldboy

Fast på Kvarteret:

19:00 - Kino - Tivoli (ARR: BERGEN FILMKLUBB)

23:00 - Klubb - Stjernesalen

Torsdag 7. November

Lø rd ag 9 . N ove m be r

Debatt: Føkkonomidagene: Reinert om rovdyrkapitalisme

Immaturus presenter: MIKROLYD - En visning av Karina og Immaturus presenter: MIKJonas ROLYD - En visning av Karina og 19:00 - Teater - Storelogen Jonas

18:00 - Debatt - Tivoli (ARR: SAMFUNNET)

Tapastorsdag

18:00 - Middag - Stjernesalen

IMMATURUS: ÅPEN SCENE

20:00 - Åpen Scene - Storelogen (ARR: IMMATURUS)

Stjernegulv

(ARR: IMMATURUS)

Tellef Raabe + Support: Sigrid & Graveyard (S) + special guest: Johanne Raabe Spirits of the Dead 21:00 - Konsert - Teglverket (ARR: RF)

19:00 - Kino - Tivoli (ARR: BERGEN FIMLKLUBB)

20:30 - Teater - Storelogen (ARR: IMMATURUS)

Immaturus presenter: MIKROLYD - En visning av Karina og Man dag 1 1 . N ove m be r Jonas 20:30 - Teater - Storelogen Mikromandag (ARR: IMMATURUS)

21:00 - Konsert - Teglverket (ARR: ASF)

Stjernegulv

23:00 - Klubb - Stjernesalen

Åpningstider:

17:00 - Pub - Grøndahls flygel- og pianolager

T irsdag 1 2 . N ov e m ber Quiz i Stjernesalen

20:30 - Quiz - Stjernesalen

Man: Tirs: Ons: Tors: Fre: Lør: Søn:

Mikromandag Quiz og Upop Filmvisning, Brettspill & Kulturmøte Tapastorsdag, Debatt & konsert Stjernegulv & Konsert Helhus + stjernegulv Filmvisning

Rombooking Alle studentorganisasjoner kan arrangere gratis på Kvarteret!

Vi stiller med rom, utstyr- og lysteknikere. Søk innen 15. November for vårsemesteret på

www.kvarteret.no/arrangere

STUDVEST

27

6. november 2013

Apropos.

BAKSNAKK

Bart for blære «Prostatakreft er en kreftform som rammer prostatakjertelen. Prostata har navnet blærehalskjertelen på norsk. Som det norske navnet tilsier, ligger kjertelen i overgangen mellom blæren og urinrøret hos mannen. Dens hovedoppgave er å hjelpe til med å holde sæden flytende.»

– Wikipedia.

Hot og not i Bergen.

Her er det du snakker om Det er en ny måned, med nye ubrukelige muligheter. Her får du scoopet på hva som er inne og ute i november.

INNE: BergensArtigperene (BA).

Humørspredere, og verdensmestre i agurknytt. Vestlandets tabloidguru kan gjøre selv den tørreste nyheten til sprenggodt lesestoff. Vi ønsker oss flere babygriser på rømmen, lamnapping, og private hilsner fra en rynkete skjøge som en gang på åttitallet rotet med en bergensaktuell kjendis på et fuktig nachspiel.

UTE: BergensTeologene (BT).

Gjemmer seg bak fyndordet «liberal», men er egentlig abortmotstandere som vil ha nazitilstander i arbeidslivet. Snart kommer lederen som etterlyser mer Lebensraum i Bergen.

Ryktene sier det har blitt innført obligatorisk andakt før alle morgenmøtene på huset, og at homofile må gå med rødt bånd på jobb. Si «Gard Steiro» på tysk, så skjønner du greia.

Været.

Hva er det som skjer? Det regner jo nesten ikke, for faen. En eller annen meteorolog (Gislefoss, tar du utfordringen?) må snart få slått fast at dette er den beste bergenshøsten siden tyskerne dro.

Brann.

Seriøst, nå må dere skjerpe dere. Det er uutholdelig å bo i Bergen når det jævla pikefotballaget gjør det så dårlig som nå. Vi går i konstant frykt for å bli slått ned på gata, av en desperat og full bergenser som ønsker å la frustrasjonen gå utover oss uskyldige.

Julebord.

Kristi fødselsdag nærmer seg med stormskritt, og det skal som vanlig feires med sanseløs fyll, griseprat og knulling under middagsbordet. Julebordsesongen er i gang, og nå kan alle fadderukehaterne endelig igjen oppføre seg som om de er nye på universitetet. Vi veit at det er det dere egentlig vil, rynketryner.

Kvarteret.

Har på mirakuløst vis greid å gjøre jobben sin riktig i akkurat tolv måneder, og er derfor foreløpig utenfor faren for å få stengte ølkraner. Da er det bare for oss å gå inn for å fucke det til igjen, slik at Studvest får noe å skrive om til neste år også.

Watch out.

Spy. Landsbytransporten Bybanen har det kvalmt på grunn av drita fulle passasjerer. Oppkast, råtne egg og bosspann på skinnene er en del av hverdagen for de stakkars trikkesoldatene. Ifølge NRK Hordaland er utelivskonger som spyr i vognene det største problemet. Og etterpå går de på Scotsman.

Studentpolitikk.

Haha, som om dette noen gang har vært in! Likevel, da budsjettkomiteen i høst foreslo både å kutte i lønna til VT-lederen OG nekte henne en betalt lekekompis, hintet de kraftig til at dette ærlig talt ikke er noe oppegående folk bør kaste bort tiden sin på.

Quiz

www.standupbergen.no

nights with

Følg Studvest på:

Anthony Hill

HVER TORSDAG OG FREDAG PÅ FINNEGANS

KL 20.00 @studvestno BS! RIS! ONSDO AGER ER UT ENTP STUD DAGERTORSDAGER! S ER INN TOR 0,!

10

BILLETTSALG: POSTEN / NARVESEN / 7-ELEVEN WWW.BILLETTSERVICE.NO

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Ambisiøse innvandrerforeldre pusher barna til jus og medisin, melder Aftenposten.

– Bedre enn å pushe dem til selvmordsbombing.

www.ricks.no

OMFORLADELS

Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

Kulturredaktør

Annonser

Illustratører

Fotojournalister

Ingrid Ekse Svege

Kristoffer Antonio Skinlo

Ole Fredrik Hvidsten

Jarle Hovda Moe

Mina Augestad Fossum

kulturredaktor@studvest.no Telefon: 98 66 57 66

Stian Dahle Telefon: 98 04 15 00 annonse@studvest.no

Kjetil Golid

Anders Helgerud

Philip Frogg Christiansen

Anita Løkken Linn Jeanette Fylkesnes

Jonas J. Eian

Mari Lund Eide

Nadja Asghar

Julie Bjelland Buer

Katrine Tvedt

Fotoredaktør

Grafisk utforming

Ansvarlig redaktør

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Raquel Maia Marques

Yvonne Røysted

fotoredaktor@studvest.no Telefon: 40 55 36 26

Marianne Hallseth

Sindre Sommerfelt

Mimi Bacus Haukås

Anna Oma Færøy

Listya Amelia

Gia Minh Nguyen

ansvarlig.redaktor@studvest.no Telefon: 40 62 75 87

Data- og nettansvarlig

Mediatrykk

Mikal Sande Telefon: 99 49 25 50

Nyhetsredaktør

Daglig leder

Anders Sætra nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 48 04 84 58

Eirik Lieng Telefon: 41 29 88 66

Trykk

Så da mobiliserer de alt dunet på over-

leppa til felles kamp mot kreften. De begår et offer, utseendet må vike for menns helse. Damer får være damer, alle gode kluter settes til for underlivshelsa.

Eller?

Saken er jo god, det er ikke dét, og de samler inn masse penger, det er ikke dét heller, men jeg har nemlig enda en hypotese og/eller fordom, som nok er litt vanskeligere å verifisere. Det store flertallet, kanskje så mange som åtte av ti, blir med på Movember fordi de syns det er kult.

Det blir en greie, det blir massesuggesjon, og det blir en unnskyldning for å gå med bart. Bartefransene rotter seg sammen til et gedigent narsissistisk prosjekt, mens alle trøndere i landet sitter og lurer på om de endelig har blitt trendsettere.

Her har jeg til og med teori å støtte meg til. Ikke om trønderne altså, men om graden av narsissisme og egoisme i bartefjesenes prosjekt. Det var nemlig en filosof, hvis navn jeg ikke husker fra ex.phil.-pensum, som mente at ingen handling er fullt ut altruistisk. Selv den som hjelper en gammel dame over veien, er på et eller annet nivå, i alle fall delvis, egoistisk motivert. Når tusenvis av gutter og menn velger å gro skrittkiler for å få bukt med en kreftform de ikke vet så mye om (tror jeg), aner jeg at han hadde rett.

Her har dere et dagsaktuelt eksempel, seminarledere. Bare hyggelig.

Neste år foreslår jeg at dere tar på dere skinnvest også, så skal dere nok se at det blir kreftkroner i prostatakassa.

STUDVEST studvest@uib.no

Jeg har en hypotese. Eller, kanskje snarere en fordom. Men det kan jo være to sider av samme sak, eller potato/tomato, som en venn av meg en gang sa.

Uansett, hypotesten (eller fordommen) lyder som følger: Det store flertallet, kanskje så mange som åtte av ti, som deltar i Movember vet ikke egentlig hva prostatakreft er. De vet at kreft er farlig, til og med trist, og at prostata ligger et sted i området rundt, eller eventuelt mellom, eneren og toeren. Kreft, tenker de, det er trist, og kreft i balleområdet er enda tristere, så bart må jeg ha.

Simen Augustin

Nyhetsjournalister Kim Arne Hammerstad Henrik Reisænen Jonas Tjeldflaat Marie Misund Bringslid Lars E. Måseide

Kulturjournalister

Elise Kruse

Adrian Broch Jensen

Dane Lundberg

Ingelin Moltu Frækhaug

Kari-Anne Børve

Anne Sofie Bergvall

Sami Skogstad

Ingelin Bergvall

ONSDAG: Brettspillonsdag Kvarteret, 1900.

Den Frie Vilje Kvarteret, 1900.

Foredrag ved Trond Haukedal Litteraturhuset, 1900.

Poesidigg! Rimbereid, Hånes og en kontrabass!

Café Opera, 2000.

TORSDAG: Samfunnet: Kapitalismens triumf: Det radikale verdskartet Studia, Studentsenteret, 0900.

Samfunnet: Kapitalismens triumf: Reinert om rovdyrkapitalisme Kvarteret, 1800.

Tapastorsdag Kvarteret, 1800.

Dokken diskuterer: Bergen Assembly og kunstmiljøet i Bergen Landmark, 1900.

Boklansering Bjørn Enes Litteraturhuset, 1900.

Immaturus: Åpen Scene Kvarteret, 2000.

Quiz med Anthony Hill Finnegans, 2000.

Møhlenquiz!

Nobel bopel, 2000.

Stand Up Bergen: Klubbkveld Ricks, 2100.

Tellef Raabe + supp: Sigrid & Johanne Raabe Kvarteret, 2100.

Ine Hoem Hulen, 2100.

Bare Moro Impro spiller B-siden Kosmo, 2100

FREDAG: Herr Nilsson fyller 10!

Hulen, 1900.

6. november - 13. november

Danko Jones (CAN) + supp: Bombus (S)

Quiz med Jan Arild Breistein Café Opera, 1900.

Garage, 2100.

MANDAG:

TIRSDAG:

ONSDAG:

DNS, Teaterkjelleren, til 09.11.

Anne Franks dagbok

Grieghallen, til 08.11.

Beethovens frihetsopera Fidelo

SCENE:

Kvarteret, 2100.

Donkeyboy + supp: Local Heroeskonkurranse

Litteraturhuset, 1900.

Mini Midi Maxi: Per Inge Torkelsen

Kvarteret, 1900.

Brettspillonsdag

Kosmo, 1800.

Bergen Micetro

Café Opera, 2100.

Quiz ved Jan Arild Breistein

Kvarteret, 2030.

Quiz

Litteraturhuset, 1900.

Oversatt, men ikke oversett

Litteraturhuset, 1900.

Fakta om fiksjon: Utruskap

Litteraturhuset, 1900.

Journalistikkens klassikere

Litteraturhuset, 1800.

BT Allmenningen: Prosjekt statsminister

Kvarteret, 1700.

Mikromandag

Quiz med Anthony Hill Finnegans, 2000.

Atomic Sardinen USF, 2100.

Stand Up Bergen: Klubbkveld Ricks, 2130.

Leadsledge + Exploding Head Syndrome Garage, 2230.

Lyden av Norden: Movits!

Kvarteret, 2230.

Stjernegulv Kvarteret, 2300.

Klubbmisjonen Café Opera, 2330.

LØRDAG: Audiatur – seminar for en ny festival Bergen Kunsthall, 1200.

Skrivecamp Litteraturhuset, 1300.

Trommeklinikk med Mike Mangini (US) Garage, 1800.

PopOut Hulen, 2100.

Israel Nash Gripka Garage, 2200.

Goblin Fest Østre, 2200.

Graveyard + Spirits of the Dead Kvarteret, 2230.

Stjernegulv Kvarteret, 2300.

SØNDAG: Skrivecamp

Litteraturhuset, 1300.

Søndagsskulen: Elisabeth Meyer Litteraturhuset, 1400.

Old Boy Kvarteret, 1900.

Lissie Røkeriet USF, 2000.

Christine Hope ... roer seg kraftig ned Ole Bull Scene, 19.11.

Robin Hoods hjerte DNS, Store Scene, til 07.12.

Lilli Valentin DNS, Store Scene, til 07.12.

Standup Juleshow 2013 Ricks, til 13.12.

Anne Kat Hærland – Jakten på ærligheten Ole Bull Scene, til 14.12.

Terje Sporsem – Krig Ricks, til 14.12.

UTSTILLING:

Egil Paulsen: Ultrasonic Vision Galleri Fisk, til 10.11.

leaving : now – av Mirjam Bierling Nobel bopel, til 10.11.

Fotoustilling av Daniel Casares Román Periferien/Kosmo, til 21.11.

Edvard Munch KODE 3, til 31.12.

GARAGE 10. NOVEMBER

USF VERFTET 15. NOVEMBER

Nytt album “1001 hjem” i salg nå!

LARS VAULAR

USF VERFTET 21. NOVEMBER

USF VERFTET 12. DESEMBER

BILLETTSERVICE.NO • TLF 815 33 133 GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901

MELD DEG PÅ NYHETSBREV FOR INFORMASJON OM FLERE KONSERTER OG SISTE NYTT!

ISRAEL NASH GRIPKA

GARAGE 9. NOVEMBER

USF VERFTET 30. NOVEMBER

BIGBANG

GARAGE 17. DESEMBER

GARAGE 23. APRIL 2014

NICK LOWE

BERGEN LIVE PARTNER