Studvest 2013 31

STUDVEST

ONSDAG 20.11.

Nr. 31, 2013 Årgang 69 www.studvest.no

m m aga sin et

Kommentar

Kultur

NYE KULTURGRÜNDERE

PERNILLE SØRENSEN

– Borgerlig hjerneflukt

Driver plateselskap fra bardisken

Skulle bli politisk journalist

SIDE 3

SIDE 23

SIDE 16

KIM ARNE HAMMERSTAD

Utstudert

Oversvømte studentboliger etter ekstremvær

Stille, stille

Innenfor den ne

døren fortære s all

lyd.

Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

NYHET

FÅ FULLFØRER STUDIET Ingeniørutdanningene ved HiB sliter med stort frafall blant studentene. Student Jan Gunnar Ludvigsen skylder på overbooking og lav kvalitet.

SIDE 16

• Enorme mengder regn skapte kaos på Frydenbø studenthjem.

I verste fall kan det ha blitt gjort skader for flere hundre tusen.

• Flere beboere kan bli nødt til å flytte ut mens det repareres, men SiB lover at de skal skaffe studentene et sted å bo.

SIDE 4 og 5

ord! b e l u j s u r u t Imma 6.desember

Arkivfoto: JARLE HAUKELAND

Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

KULTUR

VIL LEGGE OM DRIFTEN Dårlig billettsalg og mindre mottatt støtte gjør at ASF vil vurdere å booke mer kommersielle artister. Økonomiansvarlig mener de risikerer å «selge seg ut».

SIDE 20 og 21

2

20. november 2013

STUDVEST

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved ­lærestedene tilknyttet Student­samskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Yvonne Røysted

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Kristoffer Antonio Skinlo

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Anders Sætra Fotoredaktør: Øyvind Sundfør Stokke-Zahl Kontakt oss på studvest@uib.no

Leder.

Arkivfoto: JARLE HOVDA MOE

Sitert.

– Vi mener heltidsstudenten nå dør, selv om KrF og Venstre kjenner både diagnosen og kuren

Foto: UIB

NSO-leder Ola Rydje er skuffet over statsbudsjettet. (Aftenposten)

– Vi trenger ikke frykte at studentene vil forsvinne fra campus

Foto: NHH

UiB-rektor Dag Rune Olsen frykter ikke åpne nettkurs, såkalte MOOCs. (På Høyden)

– Størrelse på lommebok og akademiske evner er ikke alltid koordinert

En evig runddans Nok en utredning rundt studentenes levekår er det siste som trengs.

Fredag 15. november ble det

endelig klart at elleve måneders studiestøtte ikke blir en realitet denne gangen heller. Venstre og KrF klarte ikke å få med seg Høyre og Frp på å oppfylle Norsk studentorganisasjons våte drøm, nemlig heltidsstudenten.

fang» innen 2017, og sette i gang en utredning for å finne ut hvordan det står til med studentenes levekår, gir det en ganske flau smak i munnen. Ordlyden i forpliktelsen sier ingenting om hvor mye støtten skal økes, og det er heller ingen uforbeholden lovnad om elleve måneder.

Etter at Jensen og Solberg først

Både

tok det ut av sin tilleggsproposisjon til statsbudsjettet, var det få som turte å håpe på at sentrumspartiene skulle klare å gjøre noen forskjell. Til det var det for dyrt, og det var for mange andre viktige saker som kom foran i køen. Venstre prioriterte et grønnere budsjett, KrF kjempet først og fremst for et mer sosialt budsjett for familiene. Det er greit, i og med at klimapolitikk er et kjerneområde for Venstre, og sosialpolitikk er det samme for KrF.

Når de likevel prøver å redde

ansikt ved å forplikte seg til å øke støtten «i lengde og om-

Venstres Trine Skei Grande og KrFs Knut Arild Hareide prøvde å selge inn utredningen som et løft for studentene, men de kan umulig ha trodd på det selv. Ola Rydje, leder i Norsk studentorganisasjon, sa det slik til NRK Rogaland: «En utredning er bare en utsettelse». Både Venstre og KrF har ønsket elleve måneders studiestøtte, men fikk ikke gjennomslag. Da kunne de vunnet mer på å erkjenne nederlaget enn å prøve å selge det inn som en halv seier.

Statistisk sentralbyrå (SSB) har ettertrykkelig kartlagt hvordan det står til med studentenes

økonomi, og tallenes tale er klar: Flertallet får hovedinntekten sin fra andre kilder enn Lånekassen, og det blir bare verre. Forrige SSB-undersøkelse kom i 2012, og det er neppe stort som har endret seg siden det.

støtten, virker viljen til virkelig å satse på studentene totalt fraværende over hele fjøla. Det er ingen grunn til å tro på noen som sier noe annet.

Egentlig blir utredningen satt

– Det var en thriller av et budsjettmøte, sa VT-leder Anna Gjertsen da Velferdstinget etter seks timer fikk vedtatt et budsjett for 2014 lørdag kveld. Det var i så fall en thriller som hadde gått rett på DVD.

i gang mer av plikt enn av et virkelig ønske om å forbedre studentenes situasjon. Det er verre å bli oversett med arrogant stillhet enn å bli nedprioritert, og derfor later sentrumskameratene som om det er mer på vei. For studentene hjelper det imidlertid lite. Fagre ord og lovnader betaler ikke husleien, og igjen risikerer vi at den neste regjeringen dropper forgjengernes løfter.

Nestleder.

Realiteten blir dermed ty-

delig: Når det i over åtte år har vært flertall for elleve måneders studiestøtte på Stortinget, og de som ropte høyest om rødgrønn inkompetanse i opposisjon også velger å nedprioritere studie-

Foto: UIO

Sunniva Whittaker, prorektor ved NHH, mener skolepenger for utenlandske studenter er en dårlig idé. (Dagens Næringsliv)

– Når jeg er i utlandet er jeg stolt av å komme fra et land der man ikke har studieavgifter overhodet

Foto: GIA MINH NGUYEN

Foto: UIB

UiO-rektor Ole Petter Ottersen er enig med Whittaker. (Dagens Næringsliv)

– Det kan jo være at studentene vil fortsette å jobbe, og bare ha enda morsommere fester

Økonomiprofessor Kjell Erik Lommerud ved UiB tror ikke nødvendigvis økt studiestøtte er en god investering. (Bergens Tidende)

Uken som gikk. Denne paraplyen på Gyldenpris var ikke brukbar etter at ekstremværet traff Bergen 15. november. Veikanten så heller ikke ut til å takle vannmassene altfor godt.

STUDVEST

20. november 2013

STUDVEST.no/meninger

3

Kommentar. Skolepenger for utenlandsstudenter er en tåpelig idé, og en ansvarsfraskrivelse.

Høyrestøttet hjerneflukt KIM ARNE HAMMERSTAD Nyhetsjournalist

At kuttet av elleve måneders studiestøtte var et realt spark i nyren til kunnskapsstaten levert av de borgerlige partene, er hevet over enhver tvil. Dog vil det være rimelig å påstå at et annet spark, som ikke har fått like mye publisitet, er minst like alvorlig. I det ferdigforhandlede borgerlige budsjettet ligger det inne en intensjon om å kreve skolepenger for utenlandsstudenter fra utenfor EØS fra 2015. Det er alvorlig. Ikke bare for kunnskapsstaten, men det vil også gå utover mer eller mindre uskyldige tredjeparter.

I beste fall er intensjonen en lite gjennomtenkt handling som kan settes på kontoen for avgjørelser tatt i kampens hete, da budsjettet skulle vedtas på fire uker. I verste fall er det en håpløst dårlig idé for å grabbe til seg noen ekstra grunker som risikerer å forsvinne i statsbudsjettsluket.

Først og fremst er forslaget om å kreve skolepenger fra utenlandsstudenter en internasjonal ansvarsfraskrivelse.

Som det rike landet Norge er, har vi et spesielt ansvar overfor andre ikke fullt så rike land når det kommer til å utdanne kloke hoder som kan bidra til å bygge både verdiskapning og dannelse i hjemlandet. Dette er bistand på sitt beste, og i motsetning til å sende penger på måfå i hytt og gevær vet vi at det fungerer, fordi det er vi som utdanner dem.

På Christiekonferansen i 2012 var de akademiske relasjonene mellom Brasil og Norge

Hver uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

et av de heteste temaene i diskusjonene. Brasil er et land som formelig flommer over av olje, men som det nylig industrialiserte landet det er, sliter sambalandet med å få utdannet nok ingeniører, og

Brasil er et ekstremt, men ikke unikt eksempel. Brasil er snarere et symptom på hva som skjer når et land går fra å være et utviklingsland til å bli et industriland, og det er ønskelig at andre land skal

Det er bare å innrømme at i konkurranse med universiteter i utlandet, er den største trekkfaktoren for norsk akademia at det koster knapper og glansbilder rundt 175 000 brasilianere anslås å trenge en utdannelse utenfor landets grenser. Med den kompetansen Norge har bygget seg opp innenfor petroleumsteknologi, er det høyst plausibelt å peke noen av disse studentene i retning Norge.

følge etter dersom en skal få høyere levestandard i andre fattige land. Ved å innføre skolepenger for disse unge håpefulle landsfaderene og landsmoderene minsker muligheten for at de kan komme og skumme litt av den massive fløten vi har opparbeidet oss

gjennom vår velstandsøkning.

Det er nisseluepolitikk av verste klasse, og ser ikke særlig bra ut fra utsiden.

Ikke bare er skolepenger en dårlig idé på et globalt plan – det er også en dårlig idé på nasjonalt og lokalt plan. Det er bare å innrømme at i konkurranse med universiteter i utlandet, er den største trekkfaktoren for norsk akademia at det koster knapper og glansbilder. Hvis studenter fra allerede industrialiserte land i det hele tatt skal vurdere å pakke allværsjakke og slagstøvler for å gå på et internasjonalt sett mediokert universitet, kan vi egentlig glemme det hvis de må ut med en større sum.

Faren er at vi mister potensielt kloke hoder som vi hadde hatt nytte av her på berget, i tillegg til at norske utdanningsinstitusjoner blir enda mer blendahvite og homogene.

Forhåpentligvis vil Torbjørn Røe Isaksen og resten av den borgerlige konstellasjonen dra frem nisseskjegget istedet for å tre nisseluen langt nedover ørene, og opprettholde gratisprinsippet også for utenlandsstudenter.

Illustrasjon: LINN JEANETTE FYLKESNES

For godt til å være sant

Fikk endene til å møtes

Pyramidespillet The Golden Circle fristet i 1996 svake sjeler med hundretusener i fortjeneste, og det nesten helt uten innsats.

Godtroende studenter kastet seg på. De tjente ikke penger, men risikerte heller å få politiet på nakken. Pyramidespillet var nemlig forbudt i Norge, og deltakerne risikerte bøter og opptil tre måneder i fengsel.

For ti år siden kom Bondevikregjeringen med forslag om å betale ut hele studiestøtten som lån, og omgjøre 40 prosent til stipend etter bestått eksamen, slik det er i dag. Studentene i Bergen hadde ikke noe til overs for forslaget, og et tjuetall av dem hadde tatt turen til regjeringskvartalet i Oslo utkledd som ender for å demonstrere.

20. november 1996

19. november 2003

20. november 2013

NYHET

STUDVEST

OPPUSSING SKAPER PROBLEMER

• Fra neste sommer må flertallet av jusstudentene ved Universitetet i Bergen (UiB) finne seg andre steder å lese. Da starter nemlig en omfattende

ombygging av Dragefjellet skole, som er blant de verste av universitetets bygg med tanke på inneklima. Kostnadsrammen er 26 millioner kroner, og byggearbeidet er planlagt å pågå fra juli 2014 til april 2015. Det skriver UiBs internavis På Høyden.

Arkivfoto: LINN H. PEDERSEN

4

Vannskader kan koste hund Vannskadene i Frydenbø studenthjem kan fort koste SiB opp mot 100 000 kroner. Totalt kan det bli mye dyrere.

Tekst: ANDERS SÆTRA Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

I helgen herjet ekstremvær Vestlandet. Blant de mange byggene som ble rammet var Frydenbø studenthjem på Laksevåg, som eies av Studentsamskipnaden i Bergen (SiB). Vannet rant inn i bygget, og flere melder om 30 centimeter høy vannstand inne i hyblene.

– Jeg gikk hjem for å lese til eksamen. Da jeg gikk inn på Facebook så jeg at en som bor ved utgangsdøra hadde lagt ut bilde av vannet som rant inn.

Jeg gikk ut i gangen for å se, og da var det 20 til 30 centimeter høyt vann rett utenfor døren min, sier Solveig Tryti Nilssen.

– Betydelige beløp Nilssen og naboene ringte umiddelbart brannvesenet, men de hadde sin fulle hyre andre steder. Først da de ga beskjed om at vannet sto også i rommet der sikringsskapet befinner seg, og at de ikke kom inn i dette rommet, fikk brannvesenet fart på sakene.

– Da kom de med en gang og sparket inn døra. Så ringte vi til strømselskapet, som fikk skrudd av strømmen, sier hun.

Arne Grostøl, driftssjef i SiB Bolig, frykter at skadene kan koste samskipnaden dyrt.

– Selv om forsikringen dekker det meste, har vi en ganske høy egenandel. Bare hjelpen vi fikk på fredag overgår nok langt 10 000 kroner, og totalt kan det koste over 100 000. Det er betydelige beløp, sier han.

Fortsatt usikkert Takstmannen skulle egentlig komme tirsdag, men rakk ikke på grunn av stor pågang. Inntil han har besøkt boligene, vet ikke SiB sikkert hvor mye penger det er snakk om.

– Vi har hatt store vannlekkasjer før, blant annet på Fantoft, men der har vi klart å begrense skaden veldig. Jeg vet ikke hvordan Frydenbø er. Er vi heldige går det bra, er vi uheldige kan kostnadene komme

2

1

1. KRISETØRKING. Studentene, SiB-ansatte og brannvesenet måtte bokstavelig talt sette alle kluter til for å få bukt med vannmengdene som kom inn i studenthuset fredag kveld. som Coor Skadegruppen bruker slår kraftig ut for fukt nede ved gulvet.

opp mot flere hundre tusen, sier Grostøl.

Hvor mange som eventuelt må flytte ut mens boligene restaureres er også vanskelig å si på nåværende tidspunkt.

– Vi har gradvis skrudd ned frykten for hvor mange som må flytte ut. I beste fall kan det bli bare én, i verste kan det

til i kjelleren. Der var det fuktig.

– Det er godt med fukt i veggene i kjelleren. Flere steder må det nok skjæres vekk 60 centimeter av veggene, gulvbelegget må fjernes og alle gulvlistene må av. Det syns at det har vært mye vann her, sier Vidar Eik i CS. Han understreker at han ikke har undersøkt hele bygget,

Bare hjelpen vi fikk på fredag overgår nok langt 10 000 kroner, og totalt kan det koste over 100 000 Arne Grostøl, driftssjef i SiB Bolig

være at seks eller syv hybler må tømmes, i tillegg til fellesarealet.

Mye fukt i veggene Tirsdag kveld sjekket Coor Skadegruppen (CS) hvordan det sto

men sier likevel at skadene er omfattende.

– Det er de, og jeg vil tro det berører ganske mange. Jeg regner med at folk må flytte ut, selv om det ikke er jeg som bestemmer dette, sier Eik.

Usikre på fremtiden Erik Bjorvand måtte flytte ut av hybelen midlertidig på grunn av skadene. Takket være innboforsikringen fikk han hotellopphold sponset i helgen.

– Jeg fikk tatt ut nesten alt vannet på fredag, så da var det bare å sette ovnen på full guffe for å tørke opp. Vi har fått beskjed om at det må rives noen vegger hvis skadene er store nok, og da må vi kanskje flytte, men vi vet ingenting om hvor.

Bjorvand karakteriserer oversvømmelsen som «drita kjip». Nå er alt vannet ute av leiligheten, men fukten er fortsatt der.

– Det er mulig å bo her, men noen av listene er fortsatt bløte, så jeg vet ikke hvordan det er bak veggen, sier han.

Lover stu SiB-direktøren vet ikke om det er ledige studentboliger hvis studentene må flytte, men forsikrer dem om at de skal ha et sted å bo.

– Jeg har ikke fått noen rapport ennå, men vi slapp i alle fall å evakuere boligene etter god innsats fra studentene, ansatte og brannvesenet, sier Per Kristian Knutsen, administrerende direktør i SiB. Han kan ikke si noe sikkert før han vet hvor mange som skal flytte ut og hvor mange boliger

STUDVEST

5

20. november 2013

NYTT STUDENTPARLAMENT VED NLA

ÉN AV TRE BEKYMRET FOR ØKONOMIEN

OPPLØSER DUCKERT-UTVALGET

la Hermansen, nestleder Erik Flacke, informasjonsansvarlig Penny Kembba og økonomiansvarlig Daniel Overskott. En av parlamentets viktigste saker blir å jobbe mot skolepenger for internasjonale studenter, opplyser Camilla Hermansen til Studvest.

deltok i svært stor eller stor grad er bekymret for egen økonomi.

NSO-leder Ola Rydje er bekymret på vegne av studentene. – Det kan gi psykiske problemer, og det går utover studiene fordi det tar konsentrasjonen vekk fra der den bør ligge, sier han.

sitetet i Oslo. Utvalget skulle vurdere måten høgskoler og universiteter finansieres på, for å finne ut om det finnes bedre måter å gjøre det på. Nå har imidlertid Kunnskapsdepartementet valgt å oppløse utvalget, fordi det hadde for bredt mandat. Det skriver forskning.no.

nedsatte den forrige regjeringen et utvalg ledet av Fanny Elleve personer er valgt inn i Studentparlamentet ved NLA Høg• En undersøkelse gjennomført av Sentio for Universitas og Norsk Duckert, • I augustdekan • studentorganisasjon (NSO) viser at en tredjedel av studentene som ved Samfunnsvitenskapelig fakultet ved Universkolen. Nytt arbeidsutvalg er også valgt. Det vil bestå av leder Camil-

dretusener

KAMPKLAR. Høyden SU, ledet av Albert Øydvin, har tatt initiativ til en kampanje mot Akademiaavtalen. Nå inviterer han flere til å delta.

Foto: ANDERS HELGERUD

Varsler protester mot Statoil-avtale

. Ved døren mopper student Lars Edvard Dalsbø for harde livet. 2. HØYE VERDIER. Måleren

udentene boliger som er ledige, men understreker at samskipnaden skal ordne opp, og eventuelt finne andre hybler til studentene hvis det ikke er ledige studentboliger.

– Jeg har ikke full oversikt, men vi bør kunne skaffe boliger. Jeg håper at vi har noe ledig. Hvis det blir større reparasjonsarbeid må vi planlegge for det, og ha boliger ledige, sier Knutsen.

Sida Chanette Thileepan, tillitsvalgt for studentene ved Frydenbø studenthjem, håper flest mulig kan bli boende.

Ifølge Thileepan er studentboligene på Alrek nevnt som en mulig løsning.

– Det vil bli problematisk for mange å flytte, blant annet fordi det er så mye de skal ha med seg. Nå begynner jo også eksamenstiden for de fleste, sier hun.

Akademiaavtalen mellom UiB og Statoil har vakt flere negative reaksjoner. Nå varsler Høyden Sosialistisk Ungdom en bred kampanje mot Statoilforskningen.

Tekst: DANE LUNDBERG Foto: JARLE HOVDA MOE

Universitetet i Bergen (UiB) har i høst vedtatt å forlenge Akademiaavtalen med Statoil i ytterligere fem år. Ordningen innebærer at universitetet får tildelt 55 millioner kroner, og at Statoil får innflytelse over hvilke områder det skal forskes på ved institusjonen.

Høyden Sosialistisk Ungdom (SU) har tatt initiativ til en kampanje rettet mot avtalen, og styreleder Albert Øydvin understreker at dette ikke er en ren SU-sak.

– Vi har allerede fått med oss ansatte ved universitetet, samt organisasjoner som Grønn Ungdom og Fremtiden i våre hender. Målet er en bred kampanje, og vi inviterer med så mange som mulig, sier han.

Regner med gjennomslag Kampanjen er i planleggingsfasen. Ifølge Øydvin er det flere grunner til å protestere.

– Ikke bare vil dette bidra til å forlenge oljealderen, men

UiB vil også binde seg til å drive positiv medieomtale av et børsnotert selskap. Når vi vet at klimaendringene er alvorlige og at en omstilling er nødvendig, hvordan kan det være forsvarlig å investere i en avtale med et selskap som representerer fortid, ikke fremtid?

– Tror du at dere kan oppnå noe konkret med disse protestene?

– Helt klart, vi har allerede sett stort engasjement blant både studenter og ansatte ved

Lindbæk Jr. sier avtalen vil bidra til en mer effektiv utvinning av eksisterende reservoarer.

– Dagens forskning er vesentlig for å sikre at morgendagens energiforsyning og forbruk skjer på en mest mulig klimavennlig måte, sier han.

– Ikke enten eller Rektor ved UiB, Dag Rune Olsen, støtter opp under Statoils standpunkt i saken, og avviser at avtalen vil gå på bekostning av forskning på fornybar energi.

Hvordan kan det være forsvarlig å investere i en femårsavtale med et selskap som representerer fortid, ikke fremtid?

Albert Øydvin leder av Høyden SU

UiB. Universitetet skal være en demokratisk styrt institusjon, så vi regner med å bli hørt, sier Øydvin.

Avviser anklager Statoils informasjonssjef Jannik Lindbæk Jr. avviser anklagene, og mener det er flere klimavennlige aspekter ved Statoils arbeid.

– Ledende institusjoner, som Det internasjonale energibyrået, legger til grunn at olje og gass vil være svært viktige energikilder i mange tiår frem over, også i en utvikling der verden lykkes med å begrense den globale temperaturøkning til to grader.

– Det er ikke enten eller i dette tilfellet. Vår forskning på for eksempel geotermi (jordvarme, journ. anm.) har sitt utspring i oppdagelser gjort av matematikere tilknyttet forskning på reservoarer, en av flere felles interesser vi har med Statoil.

– Er det noen reell sjanse for at dere snur i denne saken?

– Vi har fått 55 millioner kroner vi ellers ikke hadde hatt til rådighet, så med mindre det kommer nye argumenter på banen kan jeg ikke se for meg det. Deler av summen vil brukes på forskning på fornybar energi, og ingen er tjent med at vi skulle gå glipp av denne muligheten, sier Olsen.

6

20. november 2013

STUDVEST

NYHET

Her slutter nesten halvparten

MANGE OM BEINET. Når klassen til ingeniørstudent Jan Gunnar Ludvigsen skal løse oppgaver i lab, er det ofte mange som skal presses inn på lite plass. – Det er utfordringer med å få utført labundervisning når vi er så mange, og det blir mindre kontakt mellom studenter og forelesere, sier han.

På ingeniørutdanningene ved HiB fullfører bare litt over 50 prosent. Dekanen mener studentene har blitt dårligere i matte.

Tekst: ANDERS SÆTRA Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

– Tallenes tale er urovekkende, men vi er faktisk av de bedre.

Det er ingeniørutdanninger som har betraktelig høyere frafall enn vi har, sier Håvard Helstrup, konstituert dekan ved Avdeling for ingeniørutdanning ved Høgskolen i Bergen (HiB).

Tall fra Database for statistikk om høyere utdanning viser at bare litt over halvparten av studentene på ingeniørutdanningene ved HiB fullfører bachelorgraden til tiden. Av de 487 studentene som startet i 2009, hadde bare 276 fullført tre år etter. Det utgjør 56 prosent. Av ingeniørstudentene som startet på Høgskolen i Oslo og Akershus i 2008, hadde imidlertid bare 43 prosent fullført tre år etter.

– Dårligere enn før Ifølge Statistisk sentralbyrå har 42 prosent av ingeniørstudentene i Norge ikke fullført ut-

danningen innen ti år, og det er bare 55 prosent som fullfører på normert tid.

Helstrup mener matteferdighetene til studentene må ta mye av skylden.

– Det har vært et problem med svake mattekunnskaper hos de som kommer inn på utdanningene. Mange kommer med svake resultater i matte fra videregående skole. Gjennom forkursordninger kommer det også inn en del studenter som bare har hatt matematikk i grunnkurset på videregående skole, sier han.

Dekanen mener at studentene jevnt over er dårligere i matematikk nå enn for en del år siden.

– De er ikke dårligere enn de var i forfjor, men det er uomtvistelig at det har blitt dårligere enn det var for 15 år siden.

da kommer inn har bedre forutsetninger og er mer motiverte, sier Helstrup.

Jan Gunnar Ludvigsen, fagansvarlig i studentorganisasjonen til Norges ingeniør- og teknologorganisasjon (NITO Studentene) og ingeniørstudent ved HiB, mener det må mer

Vil ha mer penger En annen ting som viser at forkunnskaper har mye å si for gjennomstrømmingen, er at studiene med høyest opptakskrav også har best gjennomføring.

– Noen linjer er mer ettertraktede enn andre, og det fører til høyere opptakskrav. De som

Matte ikke avgjørende Ludvigsen og NITO Studentene vil ha ingeniørutdanningene opp til finansieringskategori C fra kategori E, slik det er i dag.

Det vil gi mer penger per student, og minske det økonomiske presset på lærestedene.

– Da mitt kull startet, var vi det største kullet som hadde

gått på linjen min hittil. Når vi skal ha lab må veldig mange dele utstyr, og det er trange klasserom. Det er et problem i alle ledd. Hvis man vil utdanne flere ingeniører, må fasilitetene legges til rette for det, sier Ludvigsen, som studerer automatiseringsteknikk.

Det har vært et problem med svake mattekunnskaper hos de som kommer inn på utdanningene Håvard Helstrup, konstituert dekan ved Avdeling for ingeniørutdanning ved HiB

penger til for å øke kvaliteten og få bukt med frafallet.

– Dagens finansieringsmodell gir et insentiv til å ta inn flere studenter i påvente av at noen skal falle fra. Den overbookingen kan bli så stor at folk slutter fordi det er liten plass, mange i klassen og lang avstand til foreleser, sier Ludvigsen.

Ifølge NITOs undersøkelser er ikke svake mattekunnskaper hovedårsaken til at mange slutter.

– Når det er mange søkere fører det til at poengkravene heves. De som kommer inn i dag bør være bedre rustet til å takle matematikken enn tidligere kull. I våre undersøkelser oppgir de fleste manglende informasjon om studiene på forhånd, og at de gikk til studiet med feil forutsetninger som viktige grunner til at de slutter.

Massestryk på introfag Den oppfatningen støttes av Daniel Benjaminsen, leder for studentrådet ved Avdeling for ingeniørutdanning.

– Min erfaring er at det har falt veldig mange fra, og det er av mange forskjellige grunner.

Mange føler nok at fagene ikke er for dem, og slutter fordi studiet ikke var som forventet.

Samtidig viser han til innføringsfaget i matte, MAT100, som er felles for alle studentene ved ingeniørutdanningene i første semester. I fjor høst strøk hele 42 prosent.

– Etter dette gikk høgskolen inn og tok grep, etter press fra studentene. Det har kommet på plass en tiltaksplan som skal fikse dette faget, så jeg håper det kan bedre på noe, sier Benjaminsen.

FRAFALL • Opptak og fullføring på ingeniørutdanningene ved HiB: • 2008: 444 opptatt, 242 fullført.

• 2009: 487 opptatt, 254 fullført.

• 2010: 516 opptatt, 266 fullført.

• 2011: 571 opptatt, 273 fullført.

• 2012: 548 opptatt, 276 fullført.

Kilde: Database for statistikk om høyere utdanning.

STUDVEST

7

20. november 2013

NYHET

BEKLAGER. HiB beklager situasjonen studentene ble satt i etter at de klaget på eksamenssensuren. – Vi kan bare beklage det som har inntruffet og love at vi vil ta tak i og rette opp alle disse tingene som dere har påpekt, skriver dekan ved Avdeling for helse- og sosialfag ved HiB, Kristin Ravnanger i svaret på studentenes klage.

Klager på eksamenskrøll Sent svar på klagene gjorde at studenter ved HiB måtte leve store deler av sommeren i usikkerhet på om de fikk dra på utenlandspraksis.

Tekst: HENRIK FLØ REISÆNEN Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

Flere sosionomstudenter ved Høgskolen i Bergen (HiB) har sendt en skriftlig klage til høgskolen. Her klager de på behandlingen de fikk etter at de ba om tilbakemeldinger på en eksamensoppgave. Videre forteller studentene om lang behandlingstid da de strøk og ba om ny sensur.

«Formuleringane var ufine og motiverte ikkje til vidare arbeid med oppgåva,» skriver de blant annet om tilbakemeldingene de fikk fra sensor.

Kurset det dreier seg om er et forberedelseskurs som er obligatorisk for alle HiB-studenter som ønsker å gå praksis i et land i henholdsvis Afrika, Asia eller Sør- og Mellom-Amerika.

«Mistet i systemet» Da studentene i april søkte om ny vurdering av eksamensoppgavene, fikk de beskjed av eksamenskontoret om at oppgaven var «mistet i systemet».

Dette førte til at det tok over to måneder før de mottok en ny vurdering. Også i denne vurderingen ble studentene strøket. Dermed forsøkte de å kontakte eksamenskontoret for å få vite dato på ny eksamen, men de ansatte hadde da tatt sommerferie. Først den 25. juli fikk de beskjed om at de hadde eksamen om ti dager.

Studentene skriver at de føler at høgskolen ikke har tatt kurset på alvor, og at ventetiden har ført til unødvendig stress og usikkerhet, da man må bestå kurset for å få dra på praksis.

I klagen som Studvest har fått innsyn i, er det ikke oppgitt hvor mange studenter dette gjaldt.

Uvanlig ventetid Stedfortreder for instituttleder ved Institutt for sosialfag og

vernepleie ved HiB, Gunnlaug Miljeteig, sier ventetiden studentene har måttet belage seg på ikke er normal.

– Det skal vanligvis ikke ta så lang tid. Tre ukes svarfrist er vanlig for klage på en eksamen, og studenter må be om begrun-

Miljeteig sier hun forstår at studentene blir frustrerte over situasjonen.

– Når man planlegger å reise, men lurer på om man i det hele tatt får dra, skjønner jeg at det blir vanskelig. Jeg kjenner til at Høgskolen i Bergen har beklaget

Det er pinlig at saker kan bli håndtert på denne måten av høgskolen Anders Veggeland, leder for Studentparlamentet ved HiB

nelse innen én uke etter at de har fått sensur, sier hun.

Hun synes vanskelighetene studentene hadde med å finne ut av ny eksamensdato høres merkelig ut, og undrer seg over hvorfor studentene ble henvist til ulike instanser.

– Slik høgskolen er organisert, er det ett eksamenskontor per avdeling. Det burde være helt klart at det er dem som skal ta seg av slike ting, noe studentene også burde vite. Det er kun studenter fra helse- og sosialavdelingen som tar denne prøven.

overfor studentene og at denne saken har ført til at rutiner har blitt innskjerpet, og jeg håper at vi ikke skal komme i en slik situasjon igjen.

– Svake rutiner Leder for Studentparlamentet ved HiB, Anders Veggeland, mener saken har blitt dårlig håndtert og vitner om svake rutiner.

– Det er pinlig at saker kan bli håndtert på denne måten av høgskolen. At man sitter en hel sommer og ikke vet noe, og så får ny eksamen på ti dagers

varsel er ikke godt nok, sier han.

Studentparlamentet ved HiB jobber for tiden med å sette opp et eget system for å kartlegge avvik fra skolens side.

– Vi har en læringsmiljøansvarlig som jobber med å få på plass et avvikssystem vi kan kople til vår nettside. Vi ønsker å kunne se om det er samme avvik som skjer igjen og igjen, sier Veggeland.

Dette håper han kan bidra til å forebygge lignende hendelser i fremtiden.

– Det er sikkert en god del slike saker vi aldri får høre om.

For å kunne være med på å foreslå forbedringstiltak hadde det vært nyttig å vite noe om det helhetlige omfanget.

8

20. november 2013

STUDVEST

NYHET

MIDLERTIDIG. Stian Suppersberger Hamre er en av mange forskere som ikke har fast jobb ved UiB. – Det er mange som går i midlertidig stilling i ti til femten år. Da burde man kanskje hatt en ordning der de fikk fast ansettelse, sier han.

Én av fire er uten fast jobb

En fjerdedel av stillingene innen forskning og undervisning ved UiB er midlertidige.

– Perioder på NAV er vanlig mellom prosjektene, sier postdoktor Stian Hamre.

Tekst: JONAS TJELDFLAAT Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

En hodeskalle i plastikk smiler utover kontoret til postdoktor Stian Suppersberger Hamre, og en kasse gulnede knokler er diskret stukket under arbeidspulten. I tre år skal Hamre forske på innvandring i middelalderen for Universitetet i Bergen (UiB). Etter det må han finne seg ny jobb.

– Litt stabilitet hadde vært fint, men det er nå sånn det er i akademia. Det er jo ingen hemmelighet, sier Hamre.

Forskning og undervisning i akademia baserer seg i stor grad på midlertidige ansettelser. Ved UiB er 24,4 prosent av forsknings- og undervisningsstillingene midlertidige.

Av universitetetene er det kun Universitetet i Tromsø som har en høyere andel, med 30,2 prosent.

Må gå på NAV Tallene overrasker ikke Hamre.

– Jeg hadde nesten trodd det var flere, sier han.

Stillingen til Hamre er finansiert av Norges Forskningsråd.

Det er særlig slike eksternfinansierte stillinger som er midlertidige. Når stillingen utløper har

undervises heller ikke ved universitetet her.

Frykter hjerneflukt Jon Iddeng, rådgiver i Forskerforbundet, mener mangelen på faste stillinger kan føre til hjerneflukt fra akademia.

– Mange midlertidige stillinger og usikkerhet knyttet til om man noen gang får fast jobb i akademia, kan gjøre at vi mister mange av de gode forskerhodene våre, sier Iddeng.

Jeg lurer på om det virkelig skjer noe uten en endring i lovverket Jon Iddeng, rådgiver i Forskerforbundet

han ingen garanti for at en ny jobb står klar.

– Det blir NAV-perioder mellom prosjektene. Jeg måtte gå et år på NAV mellom doktorgraden og dette prosjektet. Det er nok ganske vanlig, sier Hamre.

For ham er det vanskelig å finne jobb innenfor det private næringslivet eller i skolen.

– Jeg har spesialisert meg for mye for det. Det er stort sett forskningsprosjekter som er aktuelle å jobbe med. Faget mitt

Forskerforbundet har satt fokus på midlertidige ansatte i akademia i flere år. Iddeng mener likevel endringene uteblir.

– Den eneste forskjellen i dag er at vi har fått fokus på situasjonen. For de midlertidig ansatte er det ikke mye bedre enn før. Vi har satt i gang endringer, men jeg lurer på om det virkelig skjer noe uten en endring i lovverket, eller økonomiske sanksjoner.

Han mener universitetet kan gjøre mer.

– Vi ønsker flere faste stillinger, og at universiteter og høyskoler blir flinkere til å legge karriereplaner. De må engasjere seg mer i stipendiatenes videre karriere, sier Iddeng.

– Ikke ønskelig Prorektor ved UiB, Anne Lise Fimreite, er kjent med at forskere blir gående på NAV-støtte.

– Det er klart det ikke er ønskelig for universitetet. En mulig løsning er å opprette brostillinger mellom prosjektene, og flere faste forskerstillinger.

Men jeg er usikker på om det er ved universitetet disse stillingene bør opprettes. På universitetet er det krav om at forskerne underviser. Det er begrenset hvor mange slike stillinger det er behov for, sier Fimreite.

Hun peker på universitets randsoneinstitutter som en mulig løsning. Disse instituttene er tilknyttet universitetet, men driver kun med forskning finansiert utenfra.

– Her kunne man opprettet faste forskerstillinger, men da må vi ha en sikker og langsiktig

eksternfinansiering, det være seg midler fra EU, forskningsrådet eller andre steder, sier Fimreite.

Frem til det skjer, kan Stian Suppersberger Hamre gjøre lite annet enn å krysse fingrene.

– Det er alltid en usikkerhet knyttet til om man har jobb om tre år, men man må bare satse på at man får et prosjekt. De fleste regner vel med å finne noe, et eller annet sted, sier han.

MIDLERTIDIGE ANSETTELSER I FORSKNING OG UNDERVISNING

• Universitetet i Bergen: 24,4 prosent.

• Høgskolen i Bergen: 14,1 prosent.

• Norges Handelshøyskole: 8,8 prosent.

• Ingen av de mindre institusjonene rapporterer til Forskerforbundet.

Kilde: www.forskerforbundet.no

STUDVEST

9

20. november 2013

NYHET

Studenter utsatt for spiseforstyrrelser

FRISK. Guro Sandbråten Røsten vil bruke erfaringene sine på en god måte nå som hun er frisk. – I fremtiden vil jeg hjelpe mennesker med å finne tilbake igjen til livet. Jeg vil hjelpe dem å mestre, sier hun.

Flere studenter sliter med forholdet til mat og kropp. – Til slutt klarte jeg ikke mer, sier student som var syk.

Tekst: ELISE KRUSE Foto: GIA MINH NGUYEN

– Bare det å skulle skrive en oppgave ble umulig. Alt var et eneste stort kaos i hodet mitt, og kroppen hadde ikke nok næring. Det gikk kraftig utover konsentrasjonen min.

Guro Sandbråten Røsten (24) er ergoterapistudent ved Høgskolen i Bergen. Hun kom til Bergen i 2009 for å starte på lærerstudiet, men studietiden ble ikke helt slik som hun hadde tenkt.

Permittert fra studiene – Jeg hadde hatt et ugreit forhold til mat, kropp og vekt fra jeg var ti år. Først og fremst slet jeg med bulimi, men jeg svingte innom mye annet også. Å skulle være student og syk funket ikke, og til slutt klarte jeg ikke mer. Det var en veldig nederlagsfølelse å skulle gi opp, men jeg måtte, forteller hun.

Etter at en medstudent fulgte henne til psykolog klarte hun

å snakke om problemene sine, og ble videre henvist til fastlege.

Hun ble permittert fra studiene i ett og et halvt år. Mye av tiden tilbrakte hun hos senteret for Rådgivning om spiseforstyrrelser (ROS).

finner seg i en helt ny situasjon hvor det skjer mye hele tiden.

De trygge rammene som familie og venner forsvinner, samtidig som man skal ta store valg for framtiden, sier psykolog i Helse Bergen, Ragnhild Inderhaug.

Det er altfor mye tabu knyttet til spiseforstyrrelser Irene Kingswick, generalsekretær i ROS

– ROS var og er fortsatt et sted hvor jeg kan få ut frustrasjonen min, og møte mennesker som forstår meg. Det er et lavterskeltilbud, og de krever ingen diagnose eller henvisning fra lege. Her kan du møte mennesker som selv har både erfaring og fagkunnskap. Det var med på å gjøre meg frisk, sier hun.

– Studenter er ekstra sårbare Fra 2011 til 2012 økte pågangen ved ROS-senteret i Bergen med nesten 300 mennesker. Det er særlig studenter som har problemer med mat, følelser, vekt og trening som oppsøker senteret.

– Den livssituasjonen mange unge mennesker og spesielt studenter er i gjør dem særlig sårbare. Det er en overgangstid hvor mange har flyttet, og be-

Inderhaug har vært involvert i ROS blant annet gjennom å arrangere samtalegrupper. Hun har i mange år jobbet med spiseforstyrrelser.

Prestasjonsmiljø og disiplin – Selve symbolet på vellykkethet i vår tid og kultur er utseendet vårt. Mange tenker at utseendet vårt styres av størrelsen på kroppen vår. Det er et stadig fokus på å se bra ut.

Snittalderen for de som oppsøker ROS i Bergen er 24 år.

Størsteparten av henvendelsene kommer fra studenter.

– Mange kommer og ber om hjelp fordi de er ukonsentrerte.

Universiteter og høgskoler representerer prestasjonsmiljø.

Kravet til selvdisiplin står sterkt, ikke bare blant studenter, men i samfunnet generelt. Det

pågående presset blir for mange vanskelig å takle, sier Inderhaug.

– For mye tabu Generalsekretær i ROS, Irene Kingswick, tror det viktigste utdanningsinstitusjonene kan gjøre for å hjelpe de som sliter, er å informere om tilbudene som finnes.

– Mange læresteder har egen avdeling for psykisk helse. Det oppfordrer vi til, men de har neppe samme spisskompetanse som oss. Her er det viktig med et tett samarbeid. Vi må bevisstgjøre studentene på at vi finnes, fordi mange trenger mer hjelp enn det lærestedene kan tilby, sier hun.

Kingswick mener samfunnet trenger mer åpenhet rundt hele feltet psykisk helse.

– Det er altfor mye tabu knyttet til spiseforstyrrelser.

Disse menneskene har vanskelig for å dele smerten sin med andre. Ekstremt mange sliter med et komplisert forhold til mat, kropp og vekt. Det må vi tørre å snakke om, sier hun.

SPISEFORSTYRRELSER

• Vanlig å skille mellom tre typer: Anoreksi, bulimi og overspisingslidelse.

• Skyldes både arv og miljø.

• Rammer flere kvinner enn menn.

• Handler først og fremst om å være overopptatt av mat og plages med konstante tanker om mat, spising, kropp og vekt.

• I Norge: Anoreksi: 0,3 prosent, Bulimi: 2 prosent, Overspisingslidelse: 3 prosent.

Kilde: Folkehelseinstituttet

RÅDGIVNING OM SPISEFORSTYRRELSER (ROS)

• Landsdekkende interesseorganisasjon.

• Senter i Oslo, Bergen og Trondheim.

• For alle som er berørt av problematikk rundt kropp og selvfølelse.

• Gjennomsnittsalderen på dem som henvendte seg i 2012 var 23,3 år.

• Økte fra 1040 henvendelser i 2011 til 1330 henvendelser i 2012.

Kilde: Rådgivning om spiseforstyrrelser (ROS)

10

20. november 2013

STUDVEST

NYHET

Til aksjon for syke barn

REISENERVER. Vilde Skylstad (f.h.), nasjonal leder for MedHum, og lokallagsleder Inger Marie Sølverød Mo er spente på hvordan det blir å forholde seg til den høye barnedødeligheten i Sierra Leone. – Jeg har fem nevøer, og statistisk sett skulle én av dem ikke levd, sier Skylstad.

I Sierra Leone dør hvert femte barn før de fyller fem år.

Medisinstudentenes humanitæraksjon drar til landet for å hjelpe til på et sykehus.

Tekst: KRISTOFFER ANTONIO SKINLO Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

– Vi er veldig spente, og vet ikke helt hva vi kan forvente. Jeg tror jeg blir veldig overrasket over arbeidsforhold og renslighet, og hvordan ting er satt opp. Myggnetting på sykehus er jo helt absurd for oss, sier Vilde Skylstad, nasjonal leder for Medisinstudentenes humanitæraksjon (MedHum).

Hun og Inger Marie Sølverød Mo, lokallagsleder i Bergen, studerer begge medisin ved Universitetet i Bergen (UiB). De skal, sammen med tre andre medisinstudenter fra hele landet og en sykepleier fra Leger Uten Grenser (LUG), på tilsynsreise til Sierra Leone.

Der skal de se på situasjonen på Gondama Referral Centre, et

sykehus for mødre og unge barn i Bo-distriktet som er drevet av LUG. – Det er en naturlig ting for oss å gjøre. Når man går inn i et omsorgsfag er det naturlig å bry seg om alle, sier Sølverød Mo. Skal samle bevis MedHum har innsamlingsaksjon annethvert år, og i 2014 går pengene til LUGs prosjekt, som gir gratis helsehjelp til mødre og barn. Sierra Leone var preget av en brutal borgerkrig fra 1991 til 2002, og sliter med fattigdom.

Hvert femte barn dør før fylte fem år, og samtidig er det et av landene hvor flest kvinner dør som følge av graviditet eller fødsel.

– Nå skal vi samle inn materiale til kampanjen, intervjue og filme, og være MedHums vitner til hva som skjer der nede, sier Skylstad.

Reisekamerat Sølverød Mo forteller at hun er spent på mottakelsen.

– Jeg lurer litt på om de opplever det som at «her kommer de hvite reddende englene».

Jeg var i Afrika i mitt første se-

mester på medisinstudiet, og da trodde de jeg var lege, sier hun.

– Fremtidige kolleger MedHum mottok tolv søknader fra organisasjoner som ønsket å få tildelt neste års aksjon. LUG kunne vise til godt samarbeid med landets myndigheter, og er en seriøs aktør MedHum stoler på, ifølge Skylstad.

jobbet for LUG siden 2006, og har vært i Bo-distriktet to ganger. Hun forteller at Sierra Leones helsesystem er svært dårlig oppbygd, og at man mangler de store strukturene i landet.

– Det jeg opplevde der, som jeg ikke har opplevd noen andre steder jeg har jobbet, var den mengden av barn som er syke og faktisk dør. Det er veldig mange,

Jeg var i Afrika i mitt første semester på medisinstudiet, og da trodde de jeg var lege Inger Marie Sølverød Mo, medisinstudent og lokallagsleder for MedHum

– De er våre fremtidige kolleger, og er så store at de kan yte litt tilbake til oss, slik at vi kan bryne oss litt på hverandre. Det gir oss en mulighet til å vokse, sier hun.

Det åtte dager lange oppholdet er finansiert av LUG og Norsk Medisinstudentforening, som MedHum er underlagt. I tillegg mottar de 100 000 kroner fra Kavlifondet til reisen.

Kontrastfullt Cecilie Nilsen, masterstudent i internasjonal helse ved UiB, har

og at man ikke kan redde dem er veldig vanskelig, sier hun.

Nilsen legger til at mange sliter med både malaria og underernæring, som gjør dem spesielt mottakelige for diaré og lungebetennelse.

– Filippinene når media Grete-Lise Christiansen, markeds- og innsamlingssjef i Leger Uten Grenser, forteller at MedHum er en veldig interessant gjeng for deres organisasjon. Hvert år lanserer LUG en liste over glemte kriser de

mener fortjener mer oppmerksomhet enn de faktisk får.

– Det som skjer på Filippinene nå er godt eksempel. Det er en akutt situasjon med nyhetsverdi som når media. Samtidig er det mange stille kriser som går i bakgrunnen uten at man ser det. Sierra Leone er en av dem. Vi har vært der i både krigstid og fredstid, og det er mange som har fått muligheten til å vokse opp på grunn av LUG, sier hun.

– Leger Uten Grenser har et slagord: Jo flere som vet, desto færre dør.

MEDHUM

• Medisinstudentenes humanitæraksjon.

• Har driftsår i år, og har aksjonsår i 2014. Neste års innsamlingsaksjon blir den 13. i rekken.

• Går til Leger Uten Grensers prosjekt for å gi gratis helsehjelp til barn og mødre i Bo-distriktet i Sierra Leone.

• Er et samarbeid mellom de fire medisinske fakultene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø.

Kilde: www.medhum.no

SØK AVGANGER OG KJØP BILLETT MED MOBILEN

NOE PÅ HJERTET? Har du sterke meninger er det rom for leserbrev og kronikker.

Leserinnlegg: Maks 2500 tegn inkl. mellomrom.

Kronikk: Maks 4500 tegn inkl. mellomrom.

Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til debatt@studvest.no, og legg ved et portrettfoto.

Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte tekster, samt å publisere innleggene på studvest.no.

12

20. november 2013

STUDVEST

AKTUELT

Skal finne ut hva nordmenn mener Norsk medborgerpanel

• Norsk medborgerpanel er en internettbasert undersøkelse av nordmenns holdninger til samfunn og politikk over tid. Temaene tillit og politisk deltakelse, velferd og diversitet og klima og miljø står sentralt.

• Rundt 25 000 har fått brev i posten om å delta, og prosjektet har foreløpig konsesjon i 20 år.

• Undersøkelsens første resultater ventes å være klare i desember, mens neste runde vil finne sted i mars 2014. Undersøkelsen skal etter planen foretas to ganger i året.

• Institutt for sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen koordinerer initiativet og er dataansvarlig.

EKSPERIMENTERER. Postdoktor Sveinung Arnesen har et eget eksperiment i Norsk medborgerpanel. – Jeg er opptatt av hvordan folk oppfatter legitimiteten av hvordan beslutninger tas, og ser om de synes enkelte beslutningsmåter er mer legitime enn andre, sier han.

• Postdoktor ved Institutt

Gjennom Norsk medborgerpanel skal det forskes på nordmenns meninger i minst 20 år. – At vi følger borgerne over tid er nyskapende, sier postdoktor Sveinung Arnesen.

for sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen.

Tekst: SAMI SKOGSTAD Foto: JARLE HOVDA MOE

Kilde: www.uib.no og www.voxpublica.no

Sveinung Arnesen

• Engasjert i Norsk medborgerpanel, og forsker blant annet på beslutningers legitimitet, valg, prediksjon og kollektiv visdom.

Hva er Norsk medborgerpanel?

Det er en internettbasert spørreundersøkelse som handler om nordmenns holdninger til viktige samfunnstemaer.

Hovedformålet er å skaffe ny og uavhengig grunnforskning om meningsdannelse og holdningsendringer, spesielt på tre viktige felter — klima og miljø, velferd og diversitet, samt tillit og politisk deltakelse.

Hvorfor er akkurat disse temaene valgt ut?

I utgangspunktet handler det om at dette er temaer som interesserer samfunnsforskere, og som gir gode tverrfaglige muligheter. Tillit og politisk deltagelse er kjernespørsmål for statsvitere. Hvordan er tilliten til institusjoner, aktører og personer i samfunnet, og hvordan plasserer borgerne seg politisk?

Velferd og diversitet dekker mye forskjellig, som fordeling av goder, politikk, mangfold, inte-

grering og migrasjon. Samtidig er det et økende behov for å vite mer om klima og miljø. Liknende initiativer i Storbritannia, Tyskland og Sverige bidrar til å skape muligheter for tverrnasjonale samarbeidsprosjekter hvor norske forskningsmiljøer er involvert. Potensialet for å styrke forskningsmiljøer og undervisningstilbud er stort.

Hva skiller Norsk medborgerpanel fra andre undersøkelser?

Det finnes mange flinke folk i det norske surveymiljøet, men

Hva vil det si at undersøkelsen har en panelstruktur, og hva menes egentlig med surveyeksperimenter?

Panelstruktur betyr at vi følger folk over tid. Vi har sendt ut brev til 25 000 personer i Norge, som er tilfeldig valgt ut fra Folkeregisteret. Når de samme deltagerne svarer på spørsmål over tid får vi tidsserier, som gjør at vi kan se om nordmenns holdninger over tid har endret seg. Vi har foreløpig fått godkjennelse for 20 år, og vil prøve å utnytte panelstrukturen til

Ferske, gode data over tid er gull noen borgere opplever kanskje en viss «overload» av tilbud om å delta i spørreundersøkelser.

Medborgerpanelet er nyskapende i norsk sammenheng på flere måter, kanskje først og fremst ved at vi legger til rette for å følge deltakerne over lang tid, og at vi legger til rette for surveyeksperimenter. Vi ønsker å være tett på prosessen hele veien, og forsker også på hvordan vi best kan utforme spørsmålene. Samtidig ønsker vi å gjøre undersøkelsen mest mulig representativ, noe som vil si at vi greier å nå de gruppene som det ellers er vanskelig å nå.

Vi er såpass ambisiøse at vi tar mål av oss om å representere en slags gullstandard for spørreundersøkelser.

det fulle. I surveyeksperimentene varierer vi for eksempel på spørsmålsstillingen, endrer konteksten, eller presenterer enkelte grupper for en gitt situasjon. Vi er interesserte i om noen befolkningsgrupper handler mer situasjonsbetinget enn andre.

Men hva er gulroten for borgerne til å svare på undersøkelsen?

Motivasjonen for borgerne til å svare ligger i at man får muligheten til å bidra til økt kunnskap om nordmenns holdninger, og til en bedre forståelse av samfunnet. Bedre samfunnsforståelse gir også bedre forutsetninger for å løse samfunnets oppgaver, så slik sett kan man

si at deltagerne er med å yte sin skjerv for et bedre samfunn.

Borgerne vet at undersøkelsen har et forskningsformål, og resultatene kan også være nyttige for fremtidige studenter som skal lære seg samfunnsvitenskapelig metode.

Som postdoktor, hvor givende finner du det å arbeide med prosjektet?

Jeg synes det er veldig pennende å jobbe med et slikt prosjekt som dette nå. Jeg får muligheten til å snakke med mange forskere, som er dyktige på sine fagfelt.

Det å faktisk kunne få være med på å lage en slik spørreundersøkelse gir meg mye. Til sist får jeg også en anledning til å sette min egen forskning, angående beslutninger og legitimitet, inn i undersøkelsen. Som alle andre må jeg argumentere for hvorfor aktuelle spørsmål skal inn, men jeg sitter i en veldig god posisjon. Ferske, gode data over tid er gull.

Hvordan er de første tilbakemeldingene på undersøkelsen fra borgerne?

Siden det er første gangen er vi spente på både fordelingen av svarene, og på hvorvidt det praktiske fungerer. Tilbakemeldingene vi får er at svarprosenten er omtrent som forventet, og at det tekniske fungerer fint. I disse dager føler vi derfor lettelse, og vi håper å ha dataene klare opp mot jul.

m m agasinet

Stille, stille

Innenfor denne døren fortÌres all lyd.

14

Livet i 16 høyttalere ANDERS HELGERUD Tekst og foto

Trond Lossius brøt stillheten i det ekkofrie kammeret med opptak av naturen og det menneskeskapte i harmoni. Slik møtte livet innenfor verden utenfor.

York eller Tokyo får man raskt en spektakulær kvalitet Psykoakustikk Til daglig brukes kammeret til forskning på hvordan i arbeidene. Det er ingenting spektakulært med forstedene. De er uromantiske og hverdagslige. Bydelene mennesker hører.

– Vi tester pasienter med en «tale i støy»-metode. er hverken landet eller byen, men det er gjerne her vi Det er et realistisk oppsett der man skal forsøke å oppholder oss mest, sier Lossius. høre en stemme gjennom maskinstøy, eller andre som Med sine reiser i det nære området ønsker han å snakker rundt. På den måten kan vi sammenligne med rette søkelyset mot endringene i lokalsamfunnet. Han og uten høreapparat, og forskjellige høreapparater, mener at mange er for opptatt av visualitet, samtidig forklarer Kjell Grøndahl, audiofysiker ved medisinsk- som han peker på at man kan bli bevisstløs av støyforurensing. teknisk avdeling.

Rommet brukes på mennesker i alle aldre. Selv – Jeg tror det er viktig å høre på hvordan verden barn i ettårsalderen testes, til tross for deres mang- rundt oss er, fordi det kan påvirke helsen. Den belastlende evne til å bekrefte ved tegn om de hører eller ningen det er å bo i støyete områder er alvorlig, og ikke. Ved hjelp av elektroder koblet til hodet registrerer når vi ikke har fokus på det kan vi behandle det på Grøndahl og hans kolleger om hjernen reagerer på lyd- en veldig nonchalant måte. Man er for opptatt av alle signaler. På samme måte har Lossius vært opptatt av agendaene man har, og blir blind for alt som omgir oppfattelse av signalene som kommer fra ørene, kalt oss.

Lossius er alt annet enn nonchalant i sitt arbeid, psykoakustikk.

– Hvor godt er vi i stand til å høre lyd? Hvordan opp- der store fortellinger stiger frem om man lytter til detaljene. Lyden av vann er ikke bare lyden av vann. lever vi verden gjennom lyd?, spør Lossius.

For å finne svarene begynte han å arbeide med Opptaket fra Solsvik, helt nord på Sotra, er et godt ekssaktegående, minimalistisk ambient, en musikksjanger empel. Det er to dager siden stormen Dagmar herjet, tilknyttet elektroniske lyder, som både kan være bak- og sjøen er fremdeles urolig. Man hører lyden av flere helikopter ovenfra. grunnsmusikk – De kommer inn og musikk man Det er et godt tegn å høre disse lydene. Det betyr fra Nordsjøen. Det skal konsentrere Lyden av livet er en lyd som er seg om å lytte til. at du fortsatt lever Trond Lossius, lydkunstner Det klaustrofobiske rommet er konstruert som en mas- Lossius ønsket å veldig tett koblet siv betongkube, uten tilknytning til resten av bygnings- bruke tid på å gå til hele den norske massen på Haukeland. Lik japanske skyskrapere står inn i en lyd, og på å jobbe med flere enn to høytalere økonomien, og det norske samfunnet, og en lyd som kuben på store gummiføtter, for å hindre vibrasjoner. I i ett rom. På den måten kunne han skape en fysisk bærer med seg mye symbolsk. dette tilfellet vil ikke vibrasjonene stå i fare for å få hele situasjon der lyden omgir en på alle sider. bygget til å rase sammen, som ved et jordskjelv. Inne – Lydinstallasjoner i gallerirom har mye klang. De Nerden i kuben er alle flater dekket med pyramideformer av har sin egen sterke akustiske sjel som man må for- I tillegg til utdanningen ved Griegakademiet har Lossius lydabsorberende materiale, selv gulvet, og man beve- holde seg til, og som ofte maskerer mange fine de- også en mastergrad i geofysikk fra Universitetet i ger seg over et nett av stålvaiere, svevende i midten av taljer. Jeg ville jobbe i et rom som hadde lite av det, Bergen, en kombinasjon han mener er heldig. rommet. Effektivt forsvinner all etterklang, og når man sier Lossius.

– Med tanke på hvor komplisert både opptaksutsnakker er det som om ordene blir kortere.

Arbeidet hans kan enkelt sammenlignes med slow- styret og avspillingsprogrammeter, er det godt å ha Rommet fortærer all ekstern støy, men i den run- tv, sjangeren der NRK har utmerket seg med live-send- en teknisk tyngde i bakhånd, sier han. gende stillheten som brer seg vokser det straks frem inger av Hurtigrutens ferd fra sør til nord, og ved- Han makter ikke helt å skjule sin nerdete side når noe annet. En kubber som sakte han beskriver opptaket av en vei. høyfrekvent pipek o n s u m e r e s a v – Lyden forandret seg idet en bil kjørte forbi melGrensene av rommet blir opphevet. Det er det lyd trer frem, og flammene i en peis. lomrommet mellom to parkerte biler. Det sa «uuuuuusmest innestengte rommet man kan tenke seg, kanskje også en – Det handler om å visj, uuuuusvisj». Jeg har hørt det hele livet mitt, men men rent akustisk er det som et uterom mørkere suselyd. synke inn i en opp- aldri tenkt over det. Det er veldig barnslig, ler han.

Trond Lossius, lydkunstner Det er lyden av levelsesmodus. Jeg nervesystemet, og blodet som flyter i årene nær ørene. testet hele veien hvor lenge jeg kunne ha opptaket I det anekoiske kammeret er det en selv som er lyden. gående, forklarer han.

KAMMERET OG MANNEN – Det er et godt tegn å høre disse lydene. Det betyr Måkeskrikene har forsvunnet, og i fem minutter • Et anekoisk (latin for ekkofritt) kammer er et rom der tak, vegger at du fortsatt lever, sier Lossius. har lyden av tungt regn som treffer et takvindu buldret og gulv er dekket med lydabsorerende materiale for å minimere Høyttalerne hans er ferdig innstilt, og opptaket ovenfra og overtatt rommet. Et spor som i sin enkelhet refleksjoner. gjort klart. Lossius' verden av lyd kommer inn i rom- kunne overtatt for «Nystemten» som Bergens nasjona• Kammeret brukes til å teste hvordan mennesker hører, såvel met. Måkeskrik og lyden av ventilasjonsanlegg høres lsang. som støynivået fra for eksempel vaskemaskiner og kjøleskap, og fra alle kanter. Etterhvert klarer man å plukke ut de stressnivået til NASA-astronauter.

• Trond Lossius er en lydkunstner som arbeider med lyd relatert til forskjellige måkene. De beveger seg rundt deg, eller Symptomale lydbølger forskjellige rom. egentlig mikrofonen. Den med høyest skrik begynner Lyden av vær er sterkt tilstede i «Lontano». Om ikke • Han har en mastergrad i geofysikk fra Universitetet i Bergen, til venstre for inngangsdøren, men ender opp til høyre det regner, er det vind som blåser eller bølgeskvulp. samt utdanning i musikk og komposisjon fra Griegakademiet. Han for den.

Naturlig nok, siden de fleste av opptakene ble gjort arbeider for tiden som professor ved Kunst- og designhøgskolen i – Grensene av rommet blir opphevet. Det er det på Sotra, der Lossius bor.

Bergen, og ved Bergen Center for Electronic Arts. mest innestengte rommet man kan tenke seg, men – Jeg har vært opptatt av forstaden. Sotra var rent akustisk er det som et uterom, sier Lossius om strileland før, men nå er det i overgang til å bli en ny Kilde: University of Salford, bbc.com verket. bydel til Bergen. Om man reiser til Tsjernobyl, New Akustiske testsignaler beveger seg som bølgen på idrettsarrangementer gjennom det anekoiske, eller ekkofrie, kammeret på Haukeland Universitetssykehus.

– Jeg lurer på om det ikke var fra 15 til 22. For nå er den for lav, sier lydkunstneren Trond Lossius mens han finstiller på volumet.

I mars inviterte han små grupper på fire mennesker til å komme inn i det innestengte rommet, som en del av Borealis, festivalen for samtidsmusikk og lyddesign.

Med en mikrofon som tar opp i fire retninger hadde Lossius skapt «Lontano», en samling av lydopptak fra bergensområdet, spilt av fra totalt 16 høyttalere, fire på hver vegg, to høyt og to lavt.

– Det var en intim situasjon lik en der man hører på musikk sammen, bare at denne gangen er det lyder fra Vestlandet, sier han.

Lossius' romantiske forhold til lyd begynte i 1997, under en studietur til Paris, der han sammen med klassen i musikk og komposisjon ved Griegakademiet fikk besøke det ekkofrie kammeret tilknyttet Pompidousenteret.

– Jeg husker da jeg kom inn der første gangen. Det føltes som om det lå et press på øret, fordi det var så stille. Kompisen min Webjørn kommenterte at han ikke ville likt å være fyllesyk der inne, ler Lossius.

15

Hvor godt er vi i stand til ü høre lyd?

Hvordan opplever vi verden gjennom lyd?

Trond Lossius, lydkunstner

16

STUDVEST

Quiz

Utstudert

Savner nudler og lave forventninger

1. Hva betyr det franske ordet remis, som er et mye brukt uttrykk i sjakk?

2. Når var Gro Harlem Brundtland statsminister for første gang?

3. Den rumenske diktatoren Nicolae Ceausescu ble henrettet på første juledag. I hvilket år?

4. Ordet historie stammer fra det greske ordet historia. Hva betyr det?

5. Hvilken basketball-legende giftet Carmen Electra seg med i 1998, og skilte seg fra året etter?

6. Hvem var visepresident under Bill Clintons tid som president?

7. Hva er «West Wing»-presidenten Jed Bartlet utdannet som?

8. Hva står BLT for i en BLTsandwich?

9. Hvor gammel ble prins Charles 14. november?

10. Hva heter hjemmebanen til Bayern München?

Døgner annenhvert år Sørensen startet sin scenekarriere i Studentersamfundets Interne Teater.

Politisk journalist Den kjente komikeren tok mellomfag i medievitenskap og statsvitenskap, og vurderer å fullføre statsvitenskapsgraden når hun eventuelt får behov for å gjøre noe annet.

– Det er strengt tatt alt det jeg gjorde ved siden av studiene som har gitt meg jobb, men det nærmeste jeg kommer å ha jobbet med statsvitenskap er Løvebakken, og det teller ikke.

Sørensen forteller også at hun «som alle andre» på 90-tallet ville jobbe i media.

– Jeg skulle bli en hardtsparkende

Tekst: KRISTOFFER ANTONIO SKINLO Foto: SIMEN AUGUSTIN

Foto: FLICKR Foto: FLICKR

Med en far som hadde studert ved Norges tekniske høgskole, og en oppvekst preget av Samfundet-historier og drikkeviser fra Trondheim, var Pernille Sørensen genetisk betinget til å ende opp i bartebyen og Studentersamfundet i Trondhjem.

– Studietiden min var helt fantastisk. Jeg var veldig aktiv i Samfundet, så det var ikke nødvendigvis universitetets fortjeneste. Jeg hadde en folkehøyskolefeeling i fire år, sier hun.

Det sovende fakultet Da komikeren plutselig fant seg selv jobbende i Oslo, begynte hun på midtøstenstudier ved Universitetet i Oslo.

– Jeg tok studiet det semesteret 11. september-angrepet skjedde. Det var egentlig et sovende fakultet, men plutselig ble det full fest der. Det gikk fra å være et nerdefakultet til å bli det «hotte» fakultetet.

Tobarnsmoren forteller at noe av det hun savner mest fra studietiden er å slippe å passe på noen andre enn seg selv.

– Når du er student har du mindre dårlig samvittighet for alt. Da kan du bare plutselig dra til Berlin på oppsparte midler, hvor du ikke trenger å ta ansvar for at noen andre enn deg selv får i seg mat.

– Jeg savner å kunne spise nudler i en uke, og bare gå for næring fremfor å måtte tenke på å ha et variert kosthold.

Foto: FLICKR

Navn: Pernille Sørensen.

Alder: 36 år.

Utdanning: Mellomfag i medievitenskap og statsvitenskap ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim. Påbegynt grunnfag i midtøstenstudier ved Universitetet i Oslo.

Karriere: Komiker og skuespiller, kjent fra blant annet Melonas, Løvebakken og Side om side og filmene om Knerten.

politisk journalist, men fant fort ut at man kan skrive ganske mye annet også, smiler hun, og forteller at flere studenter i dag bør vurdere å bli tekstforfattere, da det er god plass til unge, flinke skribenter i tv-miljøet.

Svar: 1. Tilbakestille. 2. 1981. 3. 1989. 4. Viten. 5.

Dennis Rodman. 6. Al Gore. 7. Professor i økonomi. 8. Bacon, lettuce, tomato. 9. 65 år. 10.

Allianz Arena.

CV

Med et publikum stort sett bestående av venner som lo av alt, var det ikke vanskelig å føle seg god på scenen.

– Vi følte vi var banebrytende, og skapte ny norsk humor som ikke var blitt gjort før oss. Men det var det jo.

– Jeg savner å være et sted i livet der ingen forventer noe av deg.

Hun forteller at hun har dratt på alle versjonene av studentfestivalen UKA som har blitt arrangert siden hun var ferdig på NTNU. – Vi hadde det så fint på UKA at jeg drar tilbake hvert år. Når du har småbarnsfamilie er det ikke så ofte du har mulighet til å døgne, så da har vi reunion der. Og så setter jeg av en måned i ettertid til å komme meg på.

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz UK AS L ÅT

Andrew Bird – Ethio Invention No. 1

UK AS ALBUM

Shevils – Lost In Tartarus – Is This Where We Are At?

A-LISTA

1. Andrew Bird – Pulaski at Night 2. Shevils – Is This Where We Are At? 3. The Vinyl Records – Whims 4. Wooden Shjips – Back to Lands 5. Jack Name – Pure Terros 6. Daniel Kvammen – Ingen Vega Utenom 7. We The Wild – Daisy 8. Ratking & Eric Copeland – Gauchos 9. Put Your Hands Up For Neo Tokyo – You 10. Los Campesinos – Avocado Baby

MANDAG

ONSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Vinterhagen 11:00 Skumma Kultur 12:00 Samfunnet 13:00 Trigger Bergen Pause 21:00 Tidig (R) 22:00 Født Naken (R) 23:00 Du skulle ha vært der

07:00 Studentmorgen 10:00 Grenseland 11:00 Offside 12:00 Radio Eldrebølgen 12:30 Radiodokumentar 13:00 Plutopop Pause 21:00 MMA-revyen 23:00 Offside (R)

TIRSDAG

TORSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Føkkings femi 11:00 Hardcore 12:00 Med Gandalf til galaksen 13:00 Klassisk Avsporing Pause 21:00 Kinosyndromet (R) 22:00 Skumma Kultur (R) 23:00 Tekstbehandlingsprogrammet

07:00 Studentmorgen 10:00 Pøbb 11:00 Kinosyndromet 12:00 Kroppslig 13:00 GoRiLLa Pause 21:00 Touchdown 22:00 Vitenselskapet 22:30 Grenseløst 23:00 Hardcore (R)

FREDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Født Naken 11:00 UMIR 12:00 Lydmuren 12:30 Nyhetsuka Pause 21:00 Frisk Fredag

LØRDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Tidig 11:00 Førtito 12:00 Brunsj 13:00 DNSRL Pause 21:00 Plutopop (R) 22:00 Trigger Bergen (R) 23:00 Ordet på Gaten (R)

SØNDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Kesam (R) 11:00 Radioteateret 11:30 Råmix (R) 12:00 Ordet på gaten 13:00 Jazzonen Pause 21:00 Nyhetsuka (R) 22:00 Opplysningen 99,3 23:00 Utenriksmagasinet Mir (R)

17

STUDVEST

EKSPONERT

K AT R I N E T V E DT Fotojournalist

,

Bæ, bæ, store sau.

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

BRYGGERIARBEIDER JOHANNES J GJESDAL OG HUSTRU MARIE GJESDAL F DITMARSEN LEGAT

Vinn reise til San Francisco for to personer inklusiv leiebil i to uker Alt du trenger å gjøre for å bli med i trekningen av drømmereisen til en verdi av 25.000 kroner, er å svare på vår spørreundersøkelse om brannvern for studenter. Fire studenter får iPad som trøstepremie.

Skann QR-koden eller besøk nettsiden www.brannvernforeningen.no/student for å delta.

skal dele ut inntil 10 stipendier på hver NOK 8.000 for vårsemesteret 2014 til norsk eller utenlandsk universitets- eller akademisk høyskoleutdanning av unge menn eller kvinner hvis fedre er - eller så fremt fedrene er døde - var norske kroppsarbeidere. Ytterligere støtte kan påregnes under studiet, dersom vilkårene for stønad fortsatt er til stede, etter ny søknad hvert semester.

Stipendiatene må være født i Bergen og stadig ha fast bopel der, inntil de blir stipendiater. Under ellers like vilkår skal barn av arbeidere ved A/S Hansa Bryggeri, Bergen ha fortrinnsrett.

Fast søknadsskjema benyttes ikke, men må inneholde navn, fødselsdato, hjemstedsadresse, adresse under studiet, fars og mors yrke, studieplan, hvilket yrke det tas sikte på etter fullført studium samt om søkers økonomi. Ligningsattest og vitnemål samt bekreftelse på opptak må vedlegges (kan ettersendes).

Søknad sendes til: Legatconsult AS Postboks 13 Fantoft 5899 Bergen Eller mail: jan@blich.no innen 10.desember 2013.

www.brannvernforeningen.no/student

TORSDAG 21. NOV:

TORSDAGSROCK: Eon Hood + Let`s Be Light + Elin Sofye

FREDAG 22. NOV: Sweden

TORSDAG 28. NOV: TruckFighters

FREDAG 29. NOV: Valentourettes

Og for deg som heller vil DANSE: LØRDAG 23. NOV:

Popout med gjeste-DJ`s fra PlutoPop (SriB)

For mer info: hulen.no

BILLETTER:

www.ticketco.no hos Apollon eller i dør

Følg Studvest på:

+ facebook.com/ studvest

@studvestno

www.studvest.no

ONSDAG

20

November

LØRDAG

23

Brettspillonsdag: 19:00 - Klubb, Pub - Stjernesalen Operacafé: A night at Montmartre 20:00 - Konsert - Teglverket

Together For Life 19:00 - Konsert, Festival - Teglverket Stjernegulv 23:00 - Klubb - Stjernesalen

November

TIRSDAG

26

November

TORSDAG

21

November

SØNDAG

24

Tapastorsdag 18:00 - Middag - Stjernesalen IMMATURUS: FORESTILLING: HVEM? 20:00 - Teater - Tivoli Up & Coming 21:00 - Konsert - Teglverket

Still Walking 19:00 - Kino - Tivoli

November

Quiz 20:30 - Quiz - Stjernesalen

FREDAG

22

November

MANDAG

25

Mikromandag 17:00 - Pub - Grøndahls flygelog pianolager

November

Åpningstider: MAN-ONS: TORS-FRE: LØR: SØN:

IMMATURUS: FORESTILLING: HVEM? 20:00 - Teater - Tivoli Obliteration 22:30 - Konsert - Teglverket Stjernegulv 23:00 - Klubb - Stjernesalen

11.30-01.00 (mat 11.30-21.00) 11.30-03.30 (mat 11.30-21.00) 14.00-03.30 (mat 14.00-17.00) Åpent når filmvisning

Fast på kvarteret Man: Tirs: Ons: Tors: Fre: Lør: Søn:

Mikromandag Quiz og Upop Filmvisning & Kulturmøte Tapastorsdag, Debatt & konsert Stjernegulv (DJ) & Konsert Helhus + stjernegulv Filmvisning

20

20. november 2013

STUDVEST

Tidligere i november skrev Studvest at avisen ved Norges Handelshøyskole • (NHH), K7 Bulletin (Bulle), hadde klaget inn tv-kanalen ved NHH, K7 Minutter,

for Pressens Faglige Utvalg (PFU). Tv-kanalen hadde laget et innslag basert på en Bulle-artikkel, hvor Bulle-redaktør Håkon Block Vagle (bildet) blant annet mente de ikke fikk tilsvar. Nå har K7 Minutter imidlertid beklaget overfor Bulle, som har gitt PFU beskjed om at saken derfor legges død. Dette skriver K7 Bulletin på sine nettsider.

Arkivfoto: ØYVIND STOKKE-ZAHL

KULTUR ASF vil legge om driften K7 BEKLAGER TIL BULLE

Studentarrangørene ASF sliter med lavt billettsalg, og mottar stadig mindre i støtte. Økonomiansvarlig omtaler situasjonen som kritisk, og ser behov for å legge om driften.

Tekst: ADRIAN BROCH JENSEN

– De siste to årene har vi hatt relativt lave besøkstall ved de konsertene som ikke har bestått av store band og artister, som for eksempel Karpe Diem, sier Daniella Slabinski, økonomiansvarlig ved Aktive Studenters Forening (ASF).

Når billettinntektene svikter er studentarrangørene særlig avhengige av offentlig støtte. Tidligere har ASF mottatt støtte fra Kulturrådet og Kulturstyret ved Studentsamskipnaden i Bergen.

– I fjor fikk vi cirka halvparten av det vi søkte om fra Kulturstyret, og ingenting fra Kulturrådet, sier Slabinski.

I år fikk ASF nøyaktig halve beløpet av det de søkte om fra Kulturstyret, mens de fra Kulturrådet fikk 80 000 kr.

– Det er virkelig krise når vi ikke får støtte. Det beløpet vi fikk i år ser vi på som «et plaster på såret», siden vi ringte dem og maste. Vi er veldig bekymret for at støtten fra Kulturrådet vil forsvinne helt, sier Slabinski.

Ifølge henne mottok ASF ingen annen begrunnelse fra Kulturrådet enn at de prioriterer andre aktører.

– ASF klarer seg bra Trine Gabrielsen er leder for Kulturstyret, og informerer om at ASF søkte om 200 000 kroner i år og mottok 100 000. I fjor søkte de om 150 000 kroner og mottok 90 000.

– Vi må se ASF sine tildelinger i sammenheng med lignende aktører som Hulen og Bergen Realistforening (RF), og passe på at disse tildelingene ikke spriker for mye. Om vi skulle gitt ASF alle pengene de søkte om, måtte vi økt deres støtte med 110 000 kroner fra i fjor, og dermed måtte vi økt støtten til Hulen og RF med lignende beløp, forklarer hun.

Kulturstyret så heller ingen grunn til å kun øke tildelingen til ASF, selv om Gabrielsen innser at de har slitt med dårlig besøkte arrangement.

– Vi anerkjenner at de har hatt lave besøkstall, noe flere

GLISSENT. Semesteret har vært preget av flere glisne lokaler ved ASF sine konserter. Studentarrangørene er ikke sikre på hvorfor. Bildet er fra en tilfeldig konsert på Kvarteret, og

aktører tidvis har slitt med.

ASF har imidlertid holdt seg innenfor et positivt regnskap, med overskudd i fjor. Jeg har forståelse for at det kan oppleves problematisk at midlene våre blir spredt utover mange organisasjoner, og at ASF gjerne skulle ønsket seg mer støtte. Ut ifra regnskapet vi har tilgang til klarer imidlertid ASF seg greit, sier Gabrielsen.

– Jeg skjønner at ASF, RF og Hulen må sees i sammenheng, men når økt støtte blir en nødvendighet, som det har vært for oss, bør det være mulig å støtte disse aktørene mer, sier Larsen.

– Nødvendig med mer støtte Hun legger til at Kulturstyret ikke har oversikt over årets regnskap fra ASF. Dette vil framlegges ved deres generalforsamling i desember.

ASF-leder Leo Larsen mener tildelingen burde vært høyere.

Han vektlegger også at det er knyttet stor risiko til det å arrangere konserter, og at støtten i større grad bør stå i samsvar med dette.

betraktelig dårligere sammenlignet med i vår.

– Billettinntektene var mye bedre forrige semester. Vi trengte et løft dette semesteret, men har ikke fått det, og vi be-

Vi ønsker jo ikke å bli betegnet som «den drittarrangøren som bare spiller listepop» Daniella Slabinski, økonomiansvarlig ved ASF

Ser ikke sammenhengen Økonomiansvarlig ved ASF sier at høstens billettinntekter er

finner oss derfor i en vanskelig situasjon, sier Slabinski.

Lave inntekter har lenge vært et tema innad i ASF, uten at man har kommet fram til noen løsning.

– Vi har diskutert om problemet er bookingen, promoteringen eller om dette er en del av

en generell trend i Bergen med lave besøkstall. Vi har imidlertid ikke sett noen klar årsakssammenheng, og er litt frustrerte over dette, sier Slabinski.

– Mer forsvarlig 8. desember har ASF generalforsamling. Her vil de diskutere å legge seg på en mer kommersiell linje, og booke mer åpenbart populære artister og band.

– Jeg og flere i styret mener at dette er en mer forsvarlig måte å drive ASF på, men samtidig risikerer vi å «selge oss ut». Vi ønsker jo ikke å bli betegnet som «den drittarrangøren som bare spiller listepop», sier Slabinski.

Likevel tror hun ikke publi-

STUDVEST

21

20. november 2013

KLOVNER PÅ NHH

NY HULEN-LEDER VALGT

ARKITEKTENE STIKKER TIL OSLO

En av Norges mest populære hiphop-grupper gjennom tidene, Klovner i Kamp, blir hovedtrekkplasteret under neste års UKEN. Den Spellemannspris-vinnende oslogruppen, som egentlig har lagt opp, hadde gjenforeningskonsert tidligere i vår, men er tydeligvis ennå i full vigør. Konserten på Norges Handelshøyskole blir 8. mars, og er allerede utsolgt. UKEN er Norges nest største studentfestival, og arrangeres 6. til 23. mars 2014.

13. november ble det avholdt styrevalg på Hulen. Linn Renate Lerøen ble valgt til ny leder, og tar over for nåværende leder André Borlaug Grønningen tidlig neste år. – Jeg har stor tro på at hun vil gjøre en fortreffelig jobb, sier Grønningen til Studvest.

Carl Ravndal (vaktansvarlig), Christoffer Lorenzen (pr-ansvarlig), Øystein Wentzel (arrangementansvarlig) og Håkon Ludvigsen (prosjektansvarlig) ble også valgt inn i styret.

heller til hovedstaden for å etablere seg, skriver Bergens Tidende.

– Bergen har en ekstremt spennende arkitektutdanning. Men etter endt utdanning, forsvinner mange til Oslo hvor markedet er større og lønningene høyere, sier arkitekt Marina Bauer som er daglig leder i arkitektfirmaet OPA FORM arkitekter, til BT.

•

•

Til tross for at Bergen utdanner flere tiltalls arkitekter hver år, • velger svært få å etablere eget arkitektkontor i Bergen, men stikker

BERGEN KJØTT. Fredrik Rysjedal (f.v.), Ann-Kristin Stølan og Ingrid Bøe Sørensen fra Bergen Zines fikk tirsdag levert 100 paller som blir inventaret på Bergen Art Book Fair. – Vi kunne ikke arrangert messen noe annet sted, sier Sørensen.

Klare for historisk bokmesse I helgen arrangeres Norges første kunstbokmesse i Bergen.

Fredrik Hagen bak den lokale diktfanzinen Forsvinningspunkt mener timingen er perfekt.

Arkivfoto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

Tekst: KRISTOFFER ANTONIO SKINLO Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

er ikke nødvendigvis fra en ASF konsert.

kum vil merke noen forskjell.

– Det er egentlig litt trist, men jeg tror ikke folk tenker at «nå går vi på en ASF-konsert».

Dermed tror jeg ikke folk vil legge merke til noen forandring.

Ansvarlig for de små ASF-leder Leo Larsen stiller seg bak planen om å drive mer kommersiet rettet.

– Dette er noe vi har blitt enige om i styret, og vi har hatt en mer kommersiell drift i tankene i løpet av det siste året.

Som studentorganisasjon har vi imidlertid ansvaret for å booke mindre band av god musikalsk kvalitet, noe vi ønsker å fortsette med, sier Larsen.

Han vektlegger at ASF på

langt nær streber etter å bli nok en kommersiell aktør.

– Vi vil fortsette å promotere mindre kjente band med konseptene våre, som StåOppJazz og undergrunnskonseptet SUB, som allerede er gode varemerker, sier Larsen.

AKTIVE STUDENTERS FORENING

• En av driftsorganisasjonene ved Det Akademiske Kvarter.

• Startet i 1940 ,og er Bergens største studentdrevne konsertarrangør.

• Arrangerer konserter på Kvarteret og USF Verftet.

• Har konseptene Lyden av Norden, StåOppJazz, undergrunnskonseptet SUB og et klubbkonsept.

– Det er en kunstbokmesse som tar for seg et bredt spekter av trykte medier. Det kan være publikasjoner av alt fra personer som sitter hjemme på en kopimaskin og lager fanzine (spesialblad, journ.anm.), til et publiseringshus som trykker mindre utgivelser, sier Ingrid Bøe Sørensen fra Bergen Zines, som står bak messen.

Bergen Art Book Fair (BABF) er Norges første internasjonale kunstbokmesse, og arrangeres på Bergen Kjøtt. Slike arrangement har lenge pågått i utlandet, og er spesielt populære i Tokyo og New York, hvor folk fra hele verden søker om å være med.

– Vi ønsker å samle kulturaktørene i Bergen og skape et enda større miljø. Samtidig bringer vi inn aktører fra hele verden, som vi vil presentere for Bergen, og vice versa. Det er mange studentinitierte, små aktører innenfor feltet som det er kult å inkludere i dette, sier Sørensen.

– Bergen er byen Fredrik Hagen, en av pådriverne

bak den lokale diktfanzinen Forsvinningspunkt, synes det er veldig bra at det kommer en messe som først og fremst ikke fokuserer på populærbøker.

Han blir forundret om det ikke er marked for dette i Bergen.

– Det er blant annet et veldig levende og voksende poesi- og undergrunnspoesimiljø i byen nå. Ved å få inn nye impulser, fyrer vi opp under ilden. Jeg

Bergen Kjøtt. De har foreløpig ikke mottatt noe ekstern pengestøtte, men har noen pågående søknader, blant annet hos Bergen kommune.

– Vi har fått avslag på noen, men gjennomfører likevel. Vi ser på dette som et langtidsprosjekt, og tror det er levedyktig, sier Sørensen.

Fredrik Hagen håper også dette er noe som videreføres de

Jeg tror så absolutt Bergen er byen å ha en slik messe i. Timingen er perfekt Fredrik Hagen, initativtaker bak diktfanzinen Forsvinningspunkt

tror så absolutt Bergen er byen å ha en slik messe i. Timingen er perfekt, sier Hagen.

Diktfanzinen gir ut sin syvende utgave under messen, og kommer til å stå på stand med Bergen Zines.

Ingen støtte ennå Medarrangør Ingrid Bøe Sørensen forteller at hun og de andre bak BABF har søkt mye inspirasjon fra Tokyo, og at messen vil være en god anledning for lokale aktører til å snakke om daglige utfordringer.

– Det er spesielt interessant fordi det er et område hvor det er mye kutt i nasjonale støtteordninger. Her kan man snakke om hvordan det er å drive selvstendig, samtidig som de kan lære bedre å kjenne på hva som rører seg i Bergen, sier hun.

– Veien å gå Arrangementet er et samarbeidsprosjekt mellom Bergen Zines, Grafill Bergen, Drabant og

kommende årene.

– Å tenke internasjonalt er absolutt veien å gå, og nå kan det være andre folk får en smak på det som skjer i Bergen.

BERGEN ART BOOK FAIR 2013

• Internasjonal bokmesse som arrangeres i Norge for første gang.

• Holdes på Bergen Kjøtt fra 22. til 24. november, med et forarrangement på Bergen Offentlige Bibliotek 21. november.

• Skal vise frem både lokale, nasjonale og internasjonale kunstbøker og fanziner.

• Et samarbeidsprosjekt mellom Bergen Zines, Grafill Bergen, Drabant og Bergen Kjøtt.

• Skal i regi av Grafill Bergen også kåre verdens vakreste bøker.

22

20. november 2013

STUDVEST

KULTUR

FORFATTERSPIRE. Etter at Sunniva Storebø fikk diktene sine publisert gjennom Panthera Publishing har hun også blitt oppdaget av «Forsvinningspunkt», et gratis tidsskrift med poesi fra lokale diktere i Bergen.

Ung litteratur i blomstring Boken «Fra spirer til spor» var et resultat av en diktkonkurranse for unge. Av bokens 18 forfattere er seks fra Bergen.

Tekst: INGELIN BERGVALL Foto: JONAS J. EIAN

Diktboken ble utgitt på Panthera Publishing, et forlag som fokuserer på unge forfattere.

Anette Sivertstøl, forlagssjef i Panthera, er overrasket over overvekten av diktere fra Bergen i boken.

– Det er helt tilfeldig. I utvelgelsen så vi kun på kvaliteten på diktene. Først da valgene var tatt så vi at det var mange fra Bergen. Byen på «andreplass» var Lillehammer, med to forfattere, sier hun.

Sivertstøl forteller at forlagets blogg har arrangert diktkonkurranser som var svært populære, og at det var høy kvaliteten på innsendelsene. Så fikk hun ideen om å publisere en diktbok med de unge spirenes ord.

– Etter at jeg fikk ideen arrangerte jeg en egen konkurranse, hvor en kunne sende inn dikt som ville bli vurdert til publisering. Det kom mange dikt med høy kvalitet, og etter at jeg hadde valgt ut mine favoritter ble det sendt over til forfatter Ragnar Hovland, som fungerte som «the last decision maker», sier Sivertstøl.

Hun er veldig fornøyd med boken, og mener prosjektet har vært vellykket.

Tunge tanker inspirerer Sunniva Storebø er psykologistudent ved Universitetet i Bergen, og et av de unge talentene fra Bergen som fikk diktene sine publisert i «Fra spirer til spor».

– Drømmen er å gi ut en egen diktbok en gang i fremtiden, så det å komme på trykk i en diktsamling nå er stort for meg, og et godt skritt på veien, sier hun.

Hun tar ofte utgangspunkt i sitt eget liv når hun skriver, og da er det de nedstemte, triste tingene som gir mest skrivevilje.

– Å skrive dikt er som terapi for meg. Når jeg føler meg dratt

nedover mot madrassen velger jeg å sette ord på det som er tungt og vanskelig, og jobber meg da gjennom tankene.

Jeg gjør mitt beste arbeid med denne inspirasjonen.

Hun forteller at hun bearbeidet den vanskelige ungdomstiden gjennom skrivingen, og at hun i dag av og til må oppsøke det vonde for å skrive bedre.

Amors fraværende piler Storebø skriver om ulike former for kjærlighet i diktene sine. Om det å være uten, og det å lide i den.

– For det meste skriver jeg om den umulige kjærligheten

sker om å komme over den med det første.

Lille Petter Edderkopp Ole Marius Øfsthus ventet i spenning da han sendte inn bidraget sitt til Pantheras diktkonkurranse.

– Jeg mente det å få noe på trykk ville være usannsynlig, men jeg ville prøve. Det var veldig gøy og overraskende at det gikk bra, sier han.

Han forteller at diktene hans handler om dagligdagse hendelser, dyr og mennesker.

– Noe er personlig og annet ikke. Diktet som kom med i boken handler om edderkop-

Å skrive dikt er som terapi for meg. Når jeg føler meg dratt nedover mot madrassen velger jeg å sette ord på det som er tungt og vanskelig Sunniva Storebø, diktforfatter i boken «Fra spirer til spor»

og dens ulike betydninger. Det å ville ha en som en ikke kan få, det at man verker i huden og i blodårene, men at man likevel velger å ta del i den selv om den gjør vondt, sier hun.

Siden forelskelsen er hennes inspirasjon, har hun ingen øn-

pen. Jeg tenkte en dag på dette stakkars insektet som er hatet og fryktet fordi han er stygg.

Hva har han gjort som er så galt, spør Øfsthus.

Selv om diktet i seg selv er skrevet om edderkoppen, mener han det kan sees på som

en metafor en kan koble til menneskelig overfladiskhet. Øfsthus tok skrivelysten på alvor da han for noen år tilbake startet på folkehøgskole med faget kreativ skriving. Her oppdaget han dybden i poesi som sjanger.

– Jeg tenkte før at det var en begrensende sjanger hvor en ikke kunne fortelle en historie, men det er tvert om. En kan fortelle hva man vil, og pynte det med rim og rytme.

PANTHERA PUBLISHING

• Bokforlag startet i 2008.

• Forlagssjef Anette Sivertstøl startet forlaget da hun var 18. Ønsket og målet er å få frem de unge talentene i Norge.

• Har en øvre maksgrense på 23 år for å sende inn manuskript.

• Oppdaget og publiserte Norges yngste forfatter, Astrid Louisa Niebuhr, da hun var 16. Hun er nå 19 og har gitt ut tre bøker.

• Forlaget har nylig gitt ut diktboken «Fra spirer til spor». Diktene i boken er valgt ut fra en diktkonkurranse forlaget arrangerte.

STUDVEST

23

20. november 2013

KULTUR

Med baren som kontor

BARSKAPENE. 1. Apollon var først bare platesjappe, men ble i 2012 også bar. Fra venstre: Tor Tessem og Robin Mortensen. 2. Ujevnt har gått fra å være bar til bar med tilhørende plateselskap. – Vi skal ikke bli en platesjappe som Apollon. Det vi kommer til å selge mest av vil bli øl og cocktails, sier Joar Nicolaysen Høvik. Fra venstre: Joar Nicolaysen Høvik, Andreas Christiansen og Fredrik Øgreid Vogsborg.

Bare to minutters gange unna hverandre kan man finne byens to ferskeste plateselskaper, Eget Selskap og Apollon Records. Begge med tilhørende bar.

Tekst: PHILIP FROGG CHRISTIANSEN Foto: SIMEN AUGUSTIN

Det var ved bardisken, en sen sommerkveld i august, at bartender Andreas Christiansen introduserte Casiokids-vokalist Fredrik Øgreid Vogsborg for sin idé om å starte et eget plateselskap. Som én av mange ideer etter et par øl på baren Ujevnt, ble de fort enige om at

og vi har mange fine folk som henger her. Det er jo mer og mer konserter her også, sier musiker Vogsborg.

Eget selskap fra egen lomme Christiansen forteller at Eget Selskap så å si er en ren referanse til alle de små bandene som gir ut plater på eget selskap. Der de ofte trykker en viss mengde i opplag, og deretter går fra butikk til butikk og selger dem.

– Ofte er det folk som har lyst til å bli rockestjerner, men som ikke klarer det. De vil vi hjelpe, sier Christiansen.

– Det handler også om å appellere til det fysiske, det genuine og det håndholdte. Nemlig

Det handler om å appellere til det fysiske, det genuine og det håndholdte. Nemlig vinylen

at vi høres ut som en naiv, idealistisk gjeng, noe vi egentlig også er, sier Høvik flirende.

Tilbake etter tretti år Rett rundt hjørnet i samme bygg finner vi platebaren Apollon. De har nettopp gjenopprettet plateselskapet Apollon Records, etter at de i 1982 fungerte som et plateselskap som trykket for venner og bekjente.

Daglig leder på platebaren Apollon, Tor Tessem, har lenge lekt seg med tanken om å starte opp på nytt, og fikk det til slutt til, sammen med sin kollega Robin Mortensen, som blant annet driver plateselskapet Karisma Records.

– Vi ville starte et selskap med fokus pop- og rock-sjangeren, særlig rettet mot bergensområdet og det norskspråklige, sier Tessem.

Joar Nicolaysen Høvik, kulturgründer og medeier i Ujevnt

denne skulle gjennomføres.

Med Ujevnt-medeier og kulturgründer Joar Nicolaysen Høvik med på laget håper de på en ekspandering av musikkmiljøet.

– Vi vil utvide musikkmiljøet vi har her på Ujevnt.

Det gjør vi ved å opprette dette plateselskapet. Flere band vi kjenner driver med bra ting,

vinylen, legger Høvik til.

Med litt støtte fra inntekten til Ujevnt, dekkes resten av utgiftene med penger fra deres egne lommer. Men de fokuserer ikke på å tjene penger.

– Vi er et non-profit-selskap uten andre intensjoner enn å prøve å gå i null, noe vi antageligvis ikke greier. Det er fare for

– Mangfold er bra Det siste året har det dukket opp flere nye plateselskaper i Bergen. I tillegg til Eget Selskap og Apollon Records finner vi også Klangkollektivet, Maksimal og Verdensrommet. Både Ujevntgjengen og Tessem synes mangfold er bra, og mener at det ikke handler om konkurranse.

– Ingen i denne bransjen gjør dette for å tjene. Det

handler heller om lidenskap, interesse og livsstil. Jeg tror det er plass til flere plateselskaper.

Naturlig nok vil ikke alle lykkes, men det er ikke det det handler om, sier Tessem.

Ujevnt-medeier Høvik ser ikke på Apollon Records som en konkurrent. Han vokste selv opp med Apollon, og synes det er kult at de har startet opp igjen. Han mener at det skaper mer mangfold, noe de ønsker, og får støtte fra kollega Fredrik Øgreid Vogsborg.

– Det er bedre med mange små selskaper som kan konsentrere seg om få artister, enn de store selskapene som forkaster mange artister. Man har et personlig forhold til dem, og det er en god ting, sier Vogsborg.

EGET SELSKAP

• Stiftet september 2013.

• Skal gi ut platen Silence Fiction av O. Martin i januar 2014.

• Vil også gi ut en digital singel fra samme artist 25. november.

• Skal også gi ut et album fra bergensbandet Hjerteslag senere neste år.

APOLLON RECORDS

• Ble stiftet i 1982, men holdt bare på i ett år. Da ga de ut seks plater.

• Gjenopprettet høsten 2013.

• Har to prosjekter klare til neste år, men kan ikke uttale seg om hva, siden de ikke har signert ennå.

24

20. november 2013

STUDVEST

KULTUR

Kunstelsker mot strømmen

LITE LOKALE. Gjengen bak Galleri GEO har funnet seg lokale i Christian Michelsens gate 7, men ønsker også å stille ut i andre byer. – Det skal vi gjøre gjennom internasjonale kunstmesser hvor alt og alle samles. Man kan ikke reise rundt i hele verden og få med seg alt, sier Gard Eiklid.

Gard Eiklid er lei sure gallerieiere, og åpner snart kunstgalleri i Bergen, til tross for advarsler om nedgangstider. Han mener god kunst alltid selger.

Tekst: INGELIN MOLTU FRÆKHAUG Foto: JONAS J. EIAN

Han vokste opp i en familie som likte å gå på museum, men den virkelige kunstinteressen fikk han først i 18-årsalderen.

Gard Eiklid startet tidligere i år Kunstveggen.no sammen med Christian Hundevadt og Fredric Madsen, medstudenter fra Norges Handelshøyskole (NHH). Nå tar han steget videre og åpner galleri for det han kaller urban samtidskunst i Bergen sentrum, sammen med skaperne av Goblinmag, Ove Nordahl-Pedersen og Erlend Børstein.

– Ove og Erlend hadde en utstilling i 2012, «Street Smart»,

hvor de leide Bergen Kjøtt som lokale og inviterte kunstnere fra hele verden. Vi fant ut at vi alle hadde samme mål om å starte galleri. Vi kjenner allerede mange kunstnere, så det er perfekt, forteller Eiklid.

Vil bli internasjonale Eiklid og gjengen har valgt å kalle galleriet for Galleri GEO, et navn som hinter om de store planene deres. Den planlagte åpningen er lagt til slutten av november.

– Ambisjonen er å være et sted folk kan komme å lære om kunst og oppdage nye retninger.

Bergen vil være basen for galleriet vårt, men planen er å vise

GEO vil satse på urban- og samtidskunst.

– I løpet av de siste fem årene har den urbane kunsten eksplodert. Jeg har sett store gjenger med unge som går på utstillinger, og på Dolk-utstillingen i Bergen så jeg 15 år gamle gutter stå og sikle på ruten. Nå har vi plutselig en type kunst som alle kan se på sammen, og alle generasjoner har en mening om den, sier han.

Sure gallerieiere NHH-studenten forteller at de ønsker å skape et inkluderende og lærerikt gallerimiljø.

– En av grunnene til at vi åpner er for å fortsette visjonen

Det er noe som heter at hvis man begynner når markedet er på bunn, så kan det bare gå én vei Atle Maurseth, eier av Galleri Allmenningen

kunst i hele verden, og få internasjonal anerkjennelse, sier han.

Eiklid forteller at Galleri

som lå bak Kunstveggen, at kunst er for alle. Jeg er så lei av å gå på gallerier, og så sitter det en sur eier der og vil ikke snakke

med deg. Ofte når jeg er i et galleri føler jeg at det er sånn: «Å ja, du skal ikke kjøpe noe i dag?

Da vil jeg ikke snakke med deg».

Sånn skal det ikke være.

Selv om andre gallerieiere har fortalt om nedgangstider, er han ikke redd for å starte galleri som ung student.

– Bra kunst selger alltid, og du får alltid solgt den igjen. I forrige uke ble det satt rekord, med de beste kunstauksjonene som noensinne er arrangert. Det her er jo snakk om «super highend»-kunst, og langt i fra det vi skal drive med, men det tyder på at folk alltid er interesserte i kunst, sier Eiklid.

Marginal bransje Atle Maurseth er eier og daglig leder av Galleri Allmenningen i Bergen, som stiller ut samtidskunst av internasjonale og nasjonale kunstnere. Han synes snakket om nedgangstider ofte er overdrevet, og at kunstsalg uansett er en marginal bransje.

– Det er så mange myter om

kunst og om nedgangstider, men samtidig satte de jo nylig rekord med Dolk-utstillingen, og landet svømmer jo over av penger. Det er så vanskelig å drive med kunstsalg uansett, at det er vanskelig målbart, sier Maurseth.

Gallerieieren forteller at det finnes mange måter å drive galleri på, men synes det er vanskelig å si om de unge gallerieierne vil gjøre det godt.

– Det kommer helt an på hvilke mål man har, og på hvilket nivå man vil drive galleri. Det er mange nivåer innenfor galleribransjen, fra veldig eksklusive, kostbare ting, til amatørgallerier som kun holder åpent i blant, mens noen driver galleri på landet med kafé, høns og kyr. Det er en såpass marginal bransje, og det kommer an på hvilken type kunst man vil vise, sier han.

– Men det er jo noe som heter at hvis man begynner når markedet er på bunn, så kan det bare gå én vei.

STUDVEST

25

20. november 2013

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig o ­ ppbygging.

Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

MUSIKK Pop

ANMELDELSER

«ARTPOP» Lady Gaga (Interscope Records)

Foto: FLICKR

Kunstkrasj

Lady Gagas tredje fullengder tar sikte på å være popkunst.

Et platecover med den nakne artisten foran en kunstkollasj bak en blå diskokule, og tittelen «ARTPOP», blir dessverre det nærmeste hun kommer noen som helst form for kunst med dette albumet.

Platen åpner dog interessant nok med «Aura». Det er Madonna, det er Lana Del Rey, det er western, det er dance, eller det er snarere «Dance Sex BOK Artikkelsamling

Art Pop Tech». Om en slenger inn «drugs» summerer egentlig strofen opp hele albumets tematikk, og spesielt de småkåte tekstene blir litt i overkant fremtredende i de aller fleste sangene.

Lady Gaga, eller Stefani Joanne Angelina Germanotta, som hun egentlig heter, sverger til mye av den samme oppskriftensom ved tidligere utgivelser. Det er dancepop for alle pengene, og David Guettas og Will.i.ams produksjonsbidrag

går deg egentlig hus forbi. Gjestebidraget til for eksempel T.I. føles totalt unødvendig, mens R. Kellys stemme på sexy «Do What U Want» føles mer riktig.

Sangeren fortsetter å dyrke egen kjendistilværelse, dog med vesentlig mer glimt i øyet enn de fleste andre som gjør det samme i dag, som på «Venus»: «Don’t you know my ass is famous». Skjønt, noe må rette opp inntrykket for teite referanselåter som «Mary Jane Holland».

Det som etter hvert blir frustrerende med platen, er at ytterst få av sangen faktisk griper tak i deg. Det er ingen ny monsterhit på «ARTPOP». «Applause», «Venus» og «G.U.Y.» er alle fengende og interessante på hver sin måte, men flere steder sitter man igjen med følelsen av at det er noe uforløst hitpotensiale i musikken, samtidig som den proklamerte kunsten uteblir totalt. Samtidig flyter de tydelige Madonna- og David

Bowie-referansene over, men albumet er vesentlig mer helhetlig enn forgjengeren «Born This Way». Albumet oppleves dog som alt for langt for en utgivelse uten noen andre tydelige formål enn å få folk til å danse. Og det har Gaga gjort før.

Bare vesentlig bedre.

Boken er strukturert inn i fire nokså selvforklarende deler: «Å, Vestland», «Norge, mitt Norge», «Du verden» og «Livet». Den første delen tar for seg Holsens og BTs mye omtalte vestlandsopprør, og er muligens den skarpeste delen rent meningsmessig. Dog er den siste delen, «Livet», den hvor Holsen virkelig briljerer, hvor den subtile humoren ligger løst og hvor gode, underfundige betraktninger rundt livet gjennomsyrer tekstene. Det er rett og slett en fryd å lese.

Men merkelig typografi og småflaue trykkfeil trekker boken ned fra en ubetinget toppkarakter. En runde til med korrektur hadde nok gjort susen.

Forhåpentligvis vil «De hårsåres diktatur» stå igjen som en slags lærebok for fremtidige kommentatorer og skribenter.

Savnet av Sjur Holsen er allerede stort, men forhåpentligvis vil det komme folk etter ham som kan ta opp arven og fortsette kampen mot de hårsåre.

KRISTOFFER ANTONIO SKINLO

«De hårsåres diktatur – og andre tekster i utvalg» Sjur Holsen (Bodoni Forlag)

Helstøpt hastverksarbeid Enhver skribents store ideal må være å kunne skrive tekster som selv folk som befinner seg langt unna en selv i meningslandskapet kan sette pris på og like, til tross for motsetningene som ligger til grunn. Nylig bortgåtte politisk redaktør i Bergens Tidende (BT), Sjur Holsen, var en skribent som lå tett opptil dette idealet.

Nå er drøyt hundre av Holsens beste BT-kommentarer samlet mellom to permer, som et slags dokument på en stor, men dessverre altfor kort kom-

mentatorkarriere. Boken er svært lettlest, og tar for seg alt fra vestlandsopprør til Holsens irritasjon over treåringens bruk av uttrykket «filler’n».

Holsen hadde en beundringsverdig evne til å sette seg inn komplekse saker og formidle både substansen og hva han mener om det på en lettfattelig, men likevel presis måte. BTs sjefredaktør Gard Steiro omtaler dette som «holsensk», og ikke «faremosk», som Holsen selv tok et oppgjør med i kommentarspalten.

KIM ARNE HAMMERSTAD

Studvest anbefaler FACEBOOK-SIDE «Dinovember» The Month When Plastic Dinosaurs Come To Life AKTUELL: Glem Movember, det er Dinovember som er tingen. Dette er et foreldre som vil at deres barn ikke skal miste fantasien og kreativteten i disse iPaddager. Hver natt når barna sover plasserer de barnas leke-dinosaurer i artige positurer, slik at ungene skal tro at de våkner til live hver natt. Bildene legges ut på Facebook, og de fleste er veldig artige og kreative. Dinosaur-nerden i meg bobler over av lykke. Dette er årets kuleste side.

KRISTOFFER ANTONIO SKINLO

FILM «Anchorman» Adam McKay

TIDLØS: Dette var en film som jeg glatt skygget unna på magefølelsen da den kom. Etter flere år kom jeg tilfeldigvis over den, og lo høyt gjennom 90 prosent av filmen. Den er rett og slett hysterisk morsom, og en av de beste absurdkomikk-filmene jeg har sett. Drit i handling, dramaturgi og dype budskap. Bare ta en pause fra alt, og le.

ADRIAN BROCH JENSEN

FILM «Exit Trough the Gift Shop» Banksy

TIDLØS: «Exit Trough the Gift Shop» er en dokumentar om franskmannen Thierry Guetta, som så å si filmer hvert minutt av livet sitt. Ved en tilfeldighet oppdager han gatekunstverkstedet til sin fetter, og bestemmer seg for å lage en dokumentar om gatekunstmiljøet. Her får han god kontakt med verdenskjente gatekunstnere. En av dem er Banksy som etter hvert ber Guetta om å lage sin egen kunst, og det hele får en uventet slutt og en nokså angrende Banksy.

PHILIP FROGG CHRISTIANSEN

“-musikalsk humor på høyt nivå” - BA

RICKS TEATER FREDAG LØRDAG FREDAG LØRDAG

22.

23.

29.

30.

NOV NOV NOV NOV

KL KL KL KL

!

BILL

19.00 FÅ 21.00 L! 19.00 FÅ BIL L! 21.00 FÅ BIL

ER REFF T E J “TER !” - BA K BLIN

“-Shower mer enn noen gang” - BA

studentpris: 220,-

!

FREDAG 6. DES KL 21.00 FÅ BILL! L LØRDAG 7. DES KL 21.00 FÅ BIL !

L FREDAG 13. DES KL 21.00 FÅ BIL LØRDAG 14. DES KL 21.00

FREDAG 22. NOV KL 21.00 LØRDAG 23. NOV KL 19. & 21.

FREDAG 29. NOV KL 21.00 LØRDAG 30. NOV KL 19. & 21.

FREDAG 6. DES KL 21.00 LØRDAG 7. DES KL 19. & 21.

FREDAG 13. DES KL 21.00 LØRDAG 14. DES KL 19. & 21.

OBS!

ONSD AGER E

www.standupbergen.no

Quiz nights with

Anthony Hill

HVER TORSDAG OG FREDAG PÅ FINNEGANS

KL 20.00 GIRLSQUIZ PÅ WAVE MANDAGER - 20.00

PRIS:315/365,-

TORSD R UT! AGE ER INN R !

IS! R P T EN STUD DAGER S TOR 0,10

STUDVEST

27

20. november 2013

Apropos.

BAKSNAKK

Fiberfascistene De finnes på de fleste studier. Jentene

med overnaturlig mye energi, som får deg til å føle deg som en slappfisk uten ambisjoner.

Rævkjørt av tinget Statsbudsjettet kan ta seg en bolle. Norges viktigste budsjett er det som avgjør hvor mye spenn studentorganisasjonene i Bergen får bruke på dilldall neste år.

Sist lørdag ble det bestemt hvem som får penger fra sossialen, også kalt Velferdsbingen (VB), og hvor mye de får. Som på Nav ble det også dårlig stemning blant de marginaliserte, og særlig idrettsekstravaganzafestivalen Bergen Challenge følte seg forbigått.

– Nå kan vi ikke lenger bruke penger på skumpa, shutter shades og fyrverkeri. Da står vi bare igjen med idretten, og det er jo ingen som bryr seg om. I tillegg må vi arrangere leker for funksjonshemmede, og de koster oss mange penger.

Få dere et sett med bein som funker, for pokker, sier Øivind Adolf Dahl, money-boss i Bergen Challenge.

Forbigått følte også data-geekene i FriByte seg. I likhet med nevnte Øivind Adolf mener FriByte-sjef Knut Kåre I Moll at student-«politikerne» i Velferdsbingen gjør en teratabbe ved å overse deres organisasjon.

– Hvis vi ikke får støtte fra et annet sted, må vi nok legge ned driften. Da er det minst én studentorganisasjon som kommer til å slite med HTML-problemer neste semester. Vet du ikke hva det er?! Jiiiiz, er du helt n00b eller, lame-face?

Det møtet var som å delta i lolympiske leker. Da resultatet ble klart fikk jeg bare lyst til å gå inn på serverrommet og henge meg i en standard parallell nettverkskabel, sier Moll, og legger syrlig til:

– The n00bs score, and the crowd goes wild! Talk to the hand, VB, cause the asshole doesn’t listen.

På den andre siden av velferdsbordet sitter Bergen StudentTV, som for første gang på seks år fikk penger til å ansette en sånn passe ansvarlig redaktør på heltid. Reggeane Olsenbanden-Plagen, som i dag er semi-ansvarlig liksomredaktør, hoppet i taket og skadet krøllene da resultatet ble kjent. – Nå kan vi endelig ha noen juridisk ansvarlige på jobb døgnet rundt, så vi ikke publiserer blow job-reportasjer med kjente TV 2-fjes som ikke har godkjent det. Hvis vi skal ha oralsex på nett senere, skal redaktøren være muntlig informert om hvordan det gikk, sier hun.

På trening gir de alt samtidig som de

Jublet gjorde også NHH-pamfletten K7 Bulletin, også kalt Bullshit, som fikk penger til å utvide fjaseblekka si til resten av høgskolene i Bergen by. Planen er å ta med leserne på en «vidunderlig reise», sier publisher Håkon Block Wathne. – I 2014 fyller K7 Bulletin 50 år, og da ønsker vi å invitere de fire fantastiske leserne våre på en vidunderlig reise. Det blir et «Gullivers reiser»-tema, der vi leier Statsraad Lehmkuhl og seiler ut i periferien med en bunke aviser, kanapeer og noe godt i glasset. Hvor vi ender opp gjenstår å se, men vi skal i alle fall få feiret alle de vanvittig verdifulle folkene som jobber så hardt på Bulle-gølvet, sier Block Wathne.

treningstights, i tilfelle de rekker en liten løpetur på Fløien. I kantinen spise de hjemmelaget knekkebrød for å unngå enhver form for karbohydrater. På lesesalen knasker de nøtter og gulrøtter og stønner høyt for å understreke hvor hardt de jobber. Fiberfascistene gjør livet mitt surt.

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Tips oss!

Etter den siste tids ransbølge i Oslo oppfordrer Erna Solberg innvandrerforeldre til å mobilisere.

@studvestno

– Hvem skal få tid til å kjøre taxi og vaske dassene våre da?

OMFORLADELS

STUDVEST Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

Kulturredaktør

Annonser

Illustratører

Fotojournalister

Ingrid Ekse Svege

Kristoffer Antonio Skinlo

Ole Fredrik Hvidsten

Jarle Hovda Moe

Mina Augestad Fossum

kulturredaktor@studvest.no Telefon: 98 66 57 66

Stian Dahle Telefon: 98 04 15 00 annonse@studvest.no

Kjetil Golid

Anders Helgerud

Philip Frogg Christiansen

Anita Løkken Linn Jeanette Fylkesnes

Jonas J. Eian

Mari Lund Eide

Nadja Asghar

Julie Bjelland Buer

Katrine Tvedt

Fotoredaktør

Grafisk utforming

Ansvarlig redaktør

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Raquel Maia Marques

Yvonne Røysted

fotoredaktor@studvest.no Telefon: 40 55 36 26

Marianne Hallseth

Sindre Sommerfelt

Mimi Bacus Haukås

Anna Oma Færøy

Listya Amelia

Gia Minh Nguyen

ansvarlig.redaktor@studvest.no Telefon: 40 62 75 87

Data- og nettansvarlig

Mediatrykk

Mikal Sande Telefon: 99 49 25 50

Nyhetsredaktør

Daglig leder

Anders Sætra nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 48 04 84 58

Eirik Lieng Telefon: 41 29 88 66

Trykk

klarer å se uforskammet freshe ut, jentene som lever etter mottoet «Start the week strong» og trener styrke med samme dedikasjon som boleguttene på Vektertorget. I garderoben møter de alltid i flokk i fargerikt og trendy treningstøy, og klager til hverandre over sine mikroskopiske skavanker mens de ser på seg selv i speilet og river seg selv i mageskinnet.

På forelesning har de alltid på seg

Med fullbooket timeplan, og en insta-

gramkonto preget av selfies og oppløftende ordtak, er det få som har større forutsetninger for å være et vellykket menneske. S.M.I.L.E! Make it count! Ta vare! Dette er jentene som leser fotballfrue for inspirasjon, ikke for å føle seg intelligente, og alltid disker opp med cupcakes og cava på vorspiel.

Så hvorfor lar vi disse menneskene gå

inn på oss? Hvorfor blir vi misunnelige av de smekre kroppene og den «naturlige» brunfargen de fremdeles har i slutten av november? Hvorfor blir vi imponert når de håver inn A-er etter å ha lest til eksamen i månedsvis? Vi vanlige har jo tross alt et liv.

Vi som aldri blir den sprekeste på

tips@studvest.no

studvest@uib.no

De er alltid forberedt til forelesning, går aldri glipp av seminar. I eksamensperioden flytter de inn på lesesalen med de literstore termokoppene og Acne-skjerfet tett rundt seg som et pledd. De benytter enhver anledning til å fortelle deg hvor mange timer de er på lesesalen hver dag.

Simen Augustin

Nyhetsjournalister Kim Arne Hammerstad Henrik Reisænen Jonas Tjeldflaat Marie Misund Bringslid Lars E. Måseide

Kulturjournalister

Elise Kruse

Adrian Broch Jensen

Dane Lundberg

Ingelin Moltu Frækhaug

Kari-Anne Børve

Anne Sofie Bergvall

Sami Skogstad

Ingelin Bergvall

trening, som aldri blir den flinkeste på kullet, vi som aldri digget skappelgenseren og foretrekker Wasa havre. Vi burde være stolt over å ikke være en fiberfascist.

ONSDAG: Verksted i elektronisk tekstilkunst Bergen Offentlige Bibliotek, 1600.

Journalistikk – Forfall eller forbedring Litteraturhuset, 1800.

Stjernegulv

Bergen Kjøtt, 2100.

Stephan Meidell og Mario De Vega

20. november - 27. november

Stand Up Bergen: Klubbkveld Ricks, 2100.

Pistol & Bart Victoria, 2100.

Kvarteret, 2300.

Bergen Art Book Fair 2013

FREDAG: Søndagsskulen: Olav Den Heilage

SØNDAG:

Ole Bull Scene, 0830.

Litteraturhuset, 1400.

Motivasjonsdagen 2013 Om kollektivitet og samarbeid i kunstfeltet

The Healing Function Of Doctors Litteraturhuset, 1900.

MANDAG:

TIRSDAG:

Café Opera, 2100.

Quiz ved Jan Arild Breistein

Hulen, 2100.

JuleBLOT

Kvarteret, 2030.

Quiz

Litteraturhuset, 1900.

Linda Eide og Gunnstein Akselberg: Ut med språket!

KODE, 1530.

Kunst og yoga

Apollon, 2000.

Pop & rock-quiz

Kvarteret, 1700.

Mikromandag

Ole Bull Scene, 2030.

Bare Moro Impro

Logen, 1900.

Eikanger-Bjørsvik: Mutant Sonorities

Kvarteret, 1900.

Still Walking

Grieghallen, 1900.

Bjørn Eidsvåg med band

Kvarteret, 1900.

Bergen Kjøtt, 1100.

Litteraturhuset, 1000.

Brettspillonsdag

Bergen Art Book Fair 2013

Australsk aften med Bergen Blaas&Comp

Kvarteret, 1900.

Poesidigg! Svensken, dansken og nordmannen-spesial!

Quiz ved Jan Arild Breistein

LØRDAG:

USF Verftet, 2100.

Storbandet Telestar med Frode Alnæs

Grieghallen, 1900.

Humorgalla 2013: Tore Sagen, Else Kåss Furuseth, Morten Ramm

Landmark, 1900.

Fin & Perfect Sounds: Blouse (US/ Captured tracks) + Chris Holm

Kvarteret, 1900.

Together For Life Festival

USF Verftet, 1800.

Emergenzafestivalen: Finale

KODE, 1300.

Kuratormøte: En eventyrlig histprie, ved Erlend Høyersten

Hulen, 1100.

Vinylmania Platemesse

Bergen Kjøtt, 1100.

Bergen Art Book Fair 2013

Café Opera, 2330.

Klubbmisjonen

Kvarteret, 2300.

Stjernegulv

Kvarteret, 2230.

Obliteration + support: Reptilian

Ricks, 2130.

Stand Up Bergen: Klubbkveld

Hulen, 2100.

Sweden

Sardinen USF, 2100.

Steinar Raknes Quartet

Finnegans, 2000.

Quiz med Anthony Hill

Café Opera, 1900.

Bergen Kjøtt, 1800.

Café Opera, 2000.

Samfunnet: Operacafé: A night at Montmartre Kvarteret, 2000.

Humorlaboratoriet Kosmo, 2100.

Quiz Inside, 2100.

TORSDAG: Verksted i elektronisk tekstilkunst Bergen Offentlige Bibliotek, 1600.

Tapastorsdag Kvarteret, 1800.

Pubslishing as (part-time) practice Bergen Offentlige Bibliotek, 1800.

Conn Iggulden Litteraturhuset, 1900.

Diktarspråket: Frå det heimlege til det universelle Bergen Offentlige Bibliotek, 1900.

Slippfest for tidsskriftet Replikk Litteraturhuset, 1900.

På veg til røysterett 1814-1913 Litteraturhuset, 1900.

Lanseringsfest for Forsvinningspunkt #7 Bergen Offentlige Bibliotek, 2000.

Quiz med Anthony Hill Finnegans, 2000.

Møhlenquiz!

Nobel bopel, 2000.

Up & Coming Kvarteret, 2100.

Torsdagsrock Hulen, 2100.

Lars Vaular USF Verftet, 2100.

ONSDAG: Kurs med Sub Pop Østre, 1700.

Bergen Micetro Kosmo, 1800.

Brettspillonsdag Kvarteret, 1900.

Shotgun Stories Kvarteret, 1900.

Quiz Inside, 2100.

Bergen Ungdomsstorband m/ Dag Arnesen Sardinen USF, 2100.

SCENE:

Immaturus: Hvem?

Kvarteret, til 22.11.

Anne Franks dagbok DNS, Teaterkjelleren, til 22.11.

Happy Gorilla Dance Company/ Vulture Industries USF Verftet, til 30.11.

Christine Hope ... roer seg kraftig ned Ole Bull Scene, til 06.12.

Robin Hoods hjerte DNS, Store Scene, til 07.12.

Lilli Valentin DNS, Store Scene, til 07.12.

Standup Juleshow 2013 Ricks, til 13.12.

Anne Kat Hærland – Jakten på ærligheten Ole Bull Scene, til 14.12.

Terje Sporsem – Krig Ricks, til 14.12.

UTSTILLING:

Fotoustilling av Daniel Casares Román Periferien/Kosmo, til 21.11.

Malin Peter Galleri Fisk, til 24.11.

Edvard Munch KODE 3, til 31.12.

LARS VAULAR SUPPORT: JONAS V

OLE BULL SCENE 10. DESEMBER

Nytt album “1001 hjem” i salg nå!

WOLF PEOPLE GARAGE 6. DESEMBER

USF VERFTET 21. NOVEMBER

USF VERFTET 30. NOVEMBER

USF VERFTET 12. DESEMBER

BILLETTSERVICE.NO • TLF 815 33 133 GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901

MELD DEG PÅ NYHETSBREV FOR INFORMASJON OM FLERE KONSERTER OG SISTE NYTT!

USF VERFTET 6. FEBRUAR

USF Verftet 12. Februar

OLE BULL SCENE 18. FEBRUAR

GARAGE 26. FEBRUAR

NICK LOWE

GARAGE 23. APRIL

BERGEN LIVE PARTNER