Studvest 2014 01

STUDVEST

ONSDAG 5.1.

Nr. 1, 2014 Årgang 70 www.studvest.no

Kommentar

Kultur

STUDENT SKRIVER BOK

EKSPERTENE TALER

– Samle fagmiljøene

Fikk bokkontrakt gjennom Twitter

Slik blir kulturåret 2014

SIDE 3

SIDE 24

SIDE 20 og 21

KIM ARNE HAMMERSTAD

Kultur

Klagekø på prestisjeanlegg

Det første m øtet

Foto: HØYRE

NYHET

KVALITET FØR KVANTITET Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har lagt frem en syvpunktsplan for forskning og høyere utdanning.

SIDE 4 OG 5

• I høst åpnet de flun-

kende nye studentboligene i Grønneviksøren. Nå står problemene i kø for SiB.

• Innbrudd, avslåtte ven-

tilasjonsanlegg og bråk fra rørene er blant forholdene studentene har klaget på.

• Charlotte Magnussen er

minst mulig hjemme, og vil vurdere å flytte om problemene fortsetter.

SIDE 6 og 7

Foto: JARLE HOVDA MOE

Foto: ANNA OMA FÆRØY

KULTUR

SPRITBAR PÅ KVARTERET Etter stor etterspørsel og flere års arbeid vil nå Det Akademiske Kvarter servere fancy drinker i den nye cocktailbaren Halvtimen.

SIDE 23

2

15. januar 2014

STUDVEST

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved ­lærestedene tilknyttet Student­samskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Kim Arne Hammerstad

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Kristoffer Antonio Skinlo

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Sofie Svanes Flem Fotoredaktør: Øyvind Sundfør Stokke-Zahl Kontakt oss på studvest@uib.no

Leder.

Foto: SENTERPARTIET

Sitert.

– Jeg er ingen lederkandidat

Foto: FRIELE

Ola Borten Moe innser at han er en for kontroversiell skikkelse i Senterpartiet.

(VG)

– Jeg var dårlig på skolen, så jeg er et eksempel på at det er håp for alle!

Festtale med vagt innhold De færreste ble så veldig mye klokere av talen kunnskapsministeren holdt på Kontaktkonferansen.

Tirsdag la Torbjørn Røe Isaksen frem sin fireårsplan i syv punkter over hva han vil gjøre med den høyere utdanningen i Norge. Talen på den årlige Kontaktkonferansen bar preg av å være en festtale, med mange store ord. Klok av skade får vi bare vente og se – lovnader om ekspertgrupper og stortingsmeldinger er ikke alltid synonymt med nye tider og grønne skoger. Vi har hørt det før, og tror det ikke før vi får se det.

Dette blir godt illustrert av

Foto: NRK P3

Herman Friele, styreformann i Friele, om karakterene han fikk på ungdomsskolen.

(Aftenposten)

– Det er vel også noe av den mest paniske og triste delen av meg, tror jeg. At jeg før en fest sørger for å spise middag

reaksjonene både fra Høgskolen i Bergen (HiB) som ønsker seg universitetsstatus og småskolen NLA Høgskolen som er blant de 19 lærerutdanningene Røe Isaksen mener bør slankes.

Ingen av dem virker spesielt redde for hva Isaksen kan finne på, noe som vel tyder på at historien har vist at det er lettere å snakke med store ord i festtaler enn å føre ordene ut i handling.

Det samme har man sett av

reaksjonene ellers i landet. En trenger bare å nevne Stjernøutvalget som gjorde sitt arbeid ferdig for seks år siden og foreslo at samtlige 80 statlige utdanningsinstitusjoner burde vært slått sammen til mellom åtte og ti institusjoner. Lite har skjedd på den tiden, til tross for at den rødgrønne regjeringen satt med flertall i Stortinget.

Når dette er sagt lover kunns-

kapsministeren i denne ukens Studvest at han vil være mer offensiv enn den tidligere regjeringen. Det er nødvendig å slå sammen en del av de mindre institusjonene, og satse på kvalitet fremfor for kvantitet. Røe Isaksen har gjort det enkelt for både opposisjon og andre som vil stille seg kritiske til politikken han og departementet fører ut i livet ved å presentere sin syvpunktsplan. Han har plassert et visst forventningspress på skuldrene sine, og bidrar til å gjøre fallhøyden større.

På den annen side er Isaksen

svært vag når det kommer til hvordan han vil angripe prosessen med for eksempel å minske antallet institusjoner i Norge. Inntil videre er det bare mulig å spekulere i hva han legger i «mer offensiv enn de rødgrønne». Med andre ord er det fremdeles mange ubesvarte spørsmål etter talen hans på Kontaktkonferansen.

Det er også skuffende at kunnskapsministerens fireårsplan ikke nevner studentvelferd. Som leder av Studentparlamentet ved HiB, Anders Veggeland, påpeker er studiekvalitet også avhengig av at studentene har mulighet til å prioritere studier foran deltidsjobb. Her er økt studiestøtte – og altså heltidsstudenten – en essensiell brikke. For Høyre som til stadighet nevner «kunnskapssamfunnet» som en slags hellig gral, burde dette være noe en ikke neglisjerer. Kvaliteten på stu-

dentene som kommer ut av institusjonene avhenger ikke bare av størrelsen på utdanningsstedet, men også hvor mye tid de har hatt mulighet til å investere i studiet.

Med syvpunktsplanen rekker Isaksen i hovedsak ut en hånd til de store institusjonene, men glemmer grasroten og massen som til syvende og sist blir påvirket – nemlig studentene.

Nestleder.

Torbjørn Røe Isaksen har gjort

«klare prioriteringer i høyere utdanning og forskning». Han har blant annet lagt en plan om å legge en plan. Dét kaller vi klart og tydelig.

Foto: DAG KNUDSEN

Ronny Brede Aase er så kresen i matveien at han ikke tar sjansen på å måtte spise mat han får servert som han ikke er bekvem med. (D2)

– Tiden før man begynner å studere, er utrolig viktig. Du er så filterløs og mottagelig. Alt bare renner inn!

– Fjærene hans er jo fantastisk vakre, om man ser den mannen uten trøye, blir man jo helt henført!

Brann-trener Rikard Norling om midtbanespilleren Stéphane Badji. (Bergens Tidende)

Foto: JARLE HOVDA MOE

Foto: BRANN.NO

Tore Renberg brukte tiden på videregående til å trene seg opp til å bli forfatter.

(A-magasinet)

Uken som gikk. På lørdag ble den årlige regattaen Neglespretten holdt på Byfjorden. 38 båter kjempet i bitende kulde fra Våganeset utenfor Eidsvåg til målgang på Nordes.

STUDVEST

15. januar 2014

STUDVEST.no/meninger

3

Kommentar. Lederen i NSO har helt rett i at utdanningsmarkedet har løpt løpsk. Det som trengs er en statlig opprydding av tilbudet.

Opium til folket KIM ARNE HAMMERSTAD Ansvarlig redaktør

Det er ikke rart. «Ingen» i Afghanistan driver med matproduksjon siden det er mye mer lønnsomt å drive med opium, sies det. På samme måte er det å sette for eksempel økonomi – som i skrivende stund tilbys på 39 institusjoner i Norge – på studieplanen for en høgskole ganske behagelig og uproblematisk. Økonomifaget er svært billig i drift, spesielt dersom man stuer samtlige studenter inn i store plenumsforelesninger.

Uengasjerende, ja visst, men det blir penger av det. Så mye at selv markedskåte NHO-ere nå ser seg nødt til å trekke i nødbremsen og rope etter statlig regulering.

I mellomtiden er resultatet et utdanningstilbud som er smurt så tynt utover at en knapt kan fornemme at det var leverpostei på kniven før man begynte å smøre.

Illustrasjon: NADJA ASGHAR

Til tross for å være et lite land har Norge et kobbel av utdanningsinstitusjoner. Det finnes knapt en knaus i landet som ikke tilbyr en bachelorgrad, og dessuten tilbyr de drøyt 80 institusjonene mange overlappende studier. Bare i Bergen kan økonomiinteresserte studenter velge fra et koldtbord bestående av økonomirettede utdanninger på Norges Handelshøyskole (NHH), Universitetet i Bergen, Høgskolen i Bergen og BI. Skulle man bli brakkesyk kan man alltids ta noen studiepoeng i ledelse på Markedshøyskolen også – sånn i tilfelle.

Professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Bernt Hagtvet, omtaler den høyere utdanningen i Norge post kvalitetsreformen for en pølsefabrikk. Leder i Norsk Studentorganisasjon, Ola Magnussen Rydje, sammen-

som igjen svekker Norges konkurranseevne internasjonalt.

Vi utdanner nødvendigvis ikke for mange studenter, men vi utdanner dem feil. Utdanningsmarkedet harmoner-

Det finnes knapt en knaus i landet som ikke tilbyr en bachelorgrad lignet det norske utdanningsmarkedet med opiumsbransjen i Afghanistan. Uansett hvilken metafor er det studentene og arbeidslivet som taper på at ressursene spres utover landet. Konsekvensen av snillistisk distriktspolitikk og et marked som har fått løpe løpsk er jevnt over middelmådige utdanninger. Det gir også middelmådige arbeidstakere,

er for dårlig med de behovene samfunnet vil ha i fremtiden.

Uansett hvor vond smak det gir i munnen til en Høyrestatsråd er nok en opprydding fra statlig hold noe som kan få bukt med opiumsmarkedet i utdannings-Norge. I Danmark har man valgt en løsning der man har tre monofakultære universiteter. Det vil si univer-

Ikke bare drikking og sjekking

siteter som har spesialisert seg innenfor ett fagemne, som Copenhagen Business School – et internasjonalt velrenommert økonomiuniversitet. I stedet for å ha et trettitalls små og middelmådige utdanninger rundt omkring i Norge, burde man heller samlet kompetansen og studentene på en større campus, som for eksempel på NHH. Selv om det ved første øyekast høres slik ut, trenger ikke dette være en ode for mer sentralisering. Høgskolen i Volda er et glimrende eksempel på hvordan man kan samle et proaktivt fagfellesskap i distriktet. En skal heller ikke underdrive konsekvensene av å legge ned utdanningsinstitusjoner som utgjør hjør-

nestensbedrifter i ulike kommuner rundtom i landet, som for eksempel i Nesna, der hver andre innbygger er tilknyttet høgskolen. Men da må institusjonene ha en x-faktor som gjør det uforsvarlig å vurdere en nedleggelse av dem. Hvis ikke er det ingen grunn til å ta på dem med silkehansker.

Det hele koker tross alt ned til spørsmålet om kvantitet versus kvalitet. For at Norge skal utdanne kloke hoder og tiltrekke seg det samme i fremtiden, trengs det solide fagmiljøer. Det får man ikke ved å spre kompetansen utover landet.

Kloke hoder tenker tross alt enda bedre i fellesskap.

Trening i parkeringshus

I januar 1975 åpnet Hulen igjen etter langvarig oppussing. På spørsmål fra journalisten om Hulen-styret ville gjøre noe mer for å oppfordre jentene til å engasjere til dans, svarer de at initiativet ikke bør komme fra Hulen-styret. Det er bra.

En stolt (og ung) Bård Johansen i SiB Trening kunne i midten av januar 2001 vise frem de nye treningslokalene på Vektertorget, som tidligere var et parkeringsanlegg. 13 år senere kan studentene igjen få et nytt treningssenter i et tidligere parkeringshus, denne gangen på Kronstad.

Studvest 27. januar 1975

Studvest 17. januar 2001

Hver uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

4

15. januar 2014

NYTT TRENINGSSENTER PÅ KRONSTAD

• Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) åpner i mai et nytt treningssenter på Kronstad. Innflyttingen skjer like før leiekontrakten med SiB Sentrum går ut.

Treningslokalet blir i første omgang på 650 kvadratmeter, men på sikt ønsker SiB også å ta i bruk underetasjen på 2200 kvadratmeter. – Hvis vi får til dette blir det byens største treningssenter, sier idrettssjef Bård Johansen. Les mer på studvest.no

Foto: ARKIV

NYHET

STUDVEST

Dette vil han med høyere utdan Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen la tirsdag frem regjeringens plan for forskning og høyere utdanning.

Nå ventes store strukturendinger.

Tekst: ANNE SOFIE L. BERGVALL og JONAS TJELDFLAAT

Høyere kvalitet, finansiering og struktur var stikkordene da kunnskapsminister Røe Isaksen la frem sin plan for regjeringens arbeid med forskning og høyere utdanning de kommende fire årene. I sin tale ga ministeren tydelige signaler om revurdering av finansieringssystemet og omstrukturering av institusjonene. Det sistnevnte skal komme i en stortingsmelding på våren 2015.

– Dagens struktur er ikke den optimale med hensyn til kvalitet, og der er det en del utfordringer, sier Røe Isaksen til Studvest.

Nå varsler ministeren at det kan bli kuttet i antall studieinstitusjoner, og at det vil stilles tydeligere kvalitetskrav.

– Er det gunstig med lærerutdanning på 19 institusjoner?

Vi har kanskje for dårlig studiekvalitet en del steder, og noen steder er det stor bredde i studietilbudet uten tilstrekkelig undervisningskompetanse, sier ministeren.

– Hva mener du med kvalitet?

– Vi vet at noe av det som kjennetegner institusjonene med høy kvalitet er et tett forhold mellom student og underviser, og sterke forskningsmiljø. Men vi trenger bedre verktøy for å måle kvalitet, sier Røe Isaksen.

Studenter og ledelse positive Rektor ved Universitetet i Bergen (UiB) Dag Rune Olsen er positiv til syvpunktsplanen, og ser frem til samarbeidet med kunnskapsministeren.

– Hva betyr det at kvalitet skal legge føringer for strukturen?

– Det betyr at det må ikke være andre grunner til å opprette, legge ned, eller slå sammen institusjoner enn å øke kvaliteten, sier Olsen.

Anders Veggeland, leder for Studentparlamentet på Høg-

HESTEKUR FRA MINISTEREN. Torbjørn Røe Isaksens periode som kunnskapsminister innledes med en syvpunkts hestekur for høyere utdanning.

skolen i Bergen (SP-HiB), er positiv til planen, men mener imidlertid den burde nevnt studentene.

– Man burde satt av et punkt til studentene. Hvis man øker

dlingskraft. Han tror ikke at en reduksjon i antall institusjoner vil ramme NLA. – Vi er den eneste private institusjonen her, og har den fordelen at vi ikke har staten

Vi vil ikke automatisk frede alle studietilbud Kunnskapsminister, Torbjørn Røe Isaksen

studiestøtten mener jeg at studentene får mer tid å bruke på studiene. Det er også viktig, sier Veggeland.

– Kan bety tvang Rektor for NLA Høgskolen Bjarne Kvam mener Kunnskapsdepartementet viser han-

som eier. Dermed kan de ikke uten videre si takk og farvel, sier Kvam.

Han ser ikke bort fra at reduksjonen kan innebære sammenslåing med tvang.

– Hvis det betyr at man for eksempel tapper distriktene for utdanningstilbud har man slått

det ene i hjel med det andre.

Men vi vet jo ikke om det er snakk om tvang eller samarbeid, sier han.

Kunnskapsministeren sier at sammenslåing ideelt skal skje med andre midler, men at de vil være mer offensive enn den forrige regjeringen.

– Rektorene må kommunisere Norsk Studentorganisasjon (NSO) har vært aktive i debatten om strukturering av studieinstitusjonene, og mener syvpunktsplanen er et skritt i riktig retning.

– Det er for mange små og lite robuste utdanninger. Nå

må ledelsene på institusjonene begynne å kommunisere og fordele det faglige ansvaret, sier nestleder André Almås Christiansen.

Christiansen er svært positiv til planen om nytt finansieringssystem.

– I dag er det for mange insentiver som gjør at institusjonene fokuserer på kvantitet fremfor kvalitet. Denne komponenten må minskes eller systemet endres helt, sier han.

NSO-nestlederen savner likevel et punkt om sammenhengen mellom studentøkonomi og kvalitet i utdanningen.

STUDVEST

5

15. januar 2014

750 DRO PÅ UTVEKSLING

ANBEFALER IKKE EGEN SKOLE

MINDRE Å TJENE PÅ UTDANNING

ved universitetet, drar på utveksling i løpet av studiene. UiB har som mål at minst 30 prosent skal reise utenlands. Fra 14. januar arrangeres internasjonal uke, som skal gi starthjelp til dem som har lyst til å reise på utveksling.

dersøkelse som Norsk Sykepleierforbud (NSF) Student gjennomførte i høst. I tillegg sier 16 prosent at de er usikre på om de vil anbefale egen skole. Undersøkelsen viser også at bare syv prosent av de nyutdannede sykepleierne ønsker å jobbe på sykehjem.

tjener lønnstagere med høyere utdanning 28 prosent mer enn personer med bare videregående. Gjennomsnittet i de 33 rike og mellomrike OECD-landene er 57 prosent høyere lønn. I Norge er imidlertid lønnsnivået generelt høyere og jevnere enn gjennomsnittet i OECD.

sykepleier vil ikke anbefale andre å ta I Norge er lønnsgevinsten av høyere utdanning halvparten av • Hver fjerde nyutdannede • • Foreløpige tall fra 2013 viser at 750 UiB-studenter tok et semester sykepleierutdanningen på skolen de selv gikk på. Det viser en ungjennomsnittet for OECD-landene. Det skriver Aftenposten. I Norge eller mer i utlandet. Dette betyr at 28 prosent av dem som tar en grad

nning HiBplaner på is

Foto: ERIK NORRUD (HØYRE)

Regjeringens syvpunktsplan kan få store konsekvenser for Høgskolen i Bergen.

De ønsker fremdeles å bli universitet.

SYVPUNKTSPLAN FOR HØYERE UTDANNING OG FORSKNING

1. Gjennomgang av finansieringssystemet for høyere utdanning.

2. Vurdering av struktur i høyere utdanning.

3. Legge frem langtidsplan for høyere utdanning og forskning.

4. Utvikle verdensledende forskningsmiljø.

5. Sørge for norsk suksess i EUs forskningsprogram Horisont 2020.

6. Se på vitenskapelig ansattes rammevilkår.

7. Legge trykk på lærerutdanningen.

Kunnskapsministeren kritiserer høyskoler som har brukt for mye ressurser på å oppnå universitetsstatus.

– Vi skal inntil videre ha en frys på nye universiteter. En av påstandene som har kommet er at arbeidet mot å bli universitet kan gå på bekostning av høyskolenes kjernevirksomhet, nemlig profesjonsutdanningene. Det er vi bekymret for, sier Røe Isaksen.

Rektor ved Høgskolen i Bergen (HiB) Ole-Gunnar Søgnen føler seg imidlertid ikke truffet av kritikken.

– Vi har valgt å bruke ti år på å legge til rette for å bli universitet, nettopp slik at satsingen ikke skulle gå ut over grunnutdanningen, så det er en ambisjon jeg kan forsvare. I tillegg har Kunnskapsdepartementet gitt oss flere masterplasser, så de må jo mene at dette er positivt for grunnutdanningen, sier Søgnen.

Man er postiv til en gjennomgang av finansieringssystemet i høyere utdanning, slik kunnskapsministeren varsler.

– Vi har for eksempel ikke finansiering til forskningen vi blir pålagt av departementet. Siden Kvalitetsreformen har vi blitt pålagt mer forskning, uten å ha fått tilsvarende midler, og det kan en slik gjennomgang sette søkelyset på, sier han.

Kunnskapsministerens syvpunktsplan sier at det skal legges trykk på lærerutdanninger.

HiB-rektoren tror satsingen vil innebære at utdanningen blir femårig.

– Det bør ikke innføres over natten. Da ville vi fått et alvorlig rekrutteringsproblem, fordi et årskull ville forsvunnet, sier Søgnen.

LITE Å GJØRE. Studentrepresentantene Mathias Seip Bratz-Queseth og Heidi Fuglesang er ansatt på fulltid. De foreslår å gjøre vervet om til en deltidsstilling, og kutte to tredjedeler av lønnen.

Vil kutte omstridt lønn Studentrepresentantene i universitetsstyret ønsker å kutte i egen lønn og fjerne dagens to fulltidsstillinger. Håpet er å øke studentenes interesse for vervet.

Tekst: KARI-ANNE BØRVE Foto: SESILIE BJØRDAL

Heidi Fuglesang og Mathias Seip Bratz-Queseth er studentrepresentanter i styret hos Universitetet i Bergen (UiB).

På neste styremøte vil de komme et forslag om å kutte lønnen for dette vervet fra 280 000 til 100 000 kroner i året. Dermed vil fremtidige studentrepresentanter kun beholde honoraret som alle styremedlemmene mottar.

Positiv Lønnen har lenge vært omdiskutert, og i oktober gikk Bjørn Kristian Danbolt, leder av Studentparlamentet ved UiB, ut i Studvest og spurte om det var nødvendig med to representanter på fulltid. Han er positiv til endringene som nå blir presentert.

– Vi tok dette opp i Studentparlamentet i oktober, og diskuterte ulike løsninger. Denne løsningen virker veldig fornuftig, og det blir større samsvar mellom arbeidet og det de får igjen.

Han tror også endringen kan

føre til at flere vil ta gjenvalg i stillingen.

– Jeg har hørt mange som har sagt de gjerne hadde fortsatt i vervet, hadde det vært deltid, ikke fulltid.

Overkommelig Dagens ordning legger opp til at studentenrepresentantene jobber med styrevervet på fulltid, med full årslønn. Fuglesang mener flere av oppgavene kunne vært løst annerledes, og at man på den måten kunne kombinert vervet med studier.

nen var å frikjøpe studentene fra studiene slik at de får god tid til å sette seg ordentlig inn i sakene. Han står imidlertid ikke i veien for en endring av dagens ordning.

– Denne ordningen er på ingen måte hogd i stein, og kan endres om man vil. Det viktigste for oss er å være lydhøre overfor studentene og deres ønsker.

Han sier at det er en klar erkjennelse i styret for at studentene trenger mer tid enn erfarne styrerepresentanter, men at det samtidig er viktig at alle

Jeg har hørt mange som har sagt de gjerne hadde fortsatt i vervet, hadde det vært deltid, ikke fulltid Bjørn Kristian Danbolt, leder av SP-UiB

– Det er ofte at man ikke hadde hatt behov for å være tilstede på et møte, men kun lese referatet i etterkant, forteller hun.

Selv studerer hun juss ved siden av representantjobben, mener det er fullt overkommelig å kombinere vervet med fulltidsstudier.

– Det er klart at det ikke fungerer for alle slik det er i dag.

Om stillingsprosenten blir mindre vil det også være større mulighet for at interessen til stillingen vil øke, og vi vil få flere søkere.

Må være lydhøre Rektor på UiB og leder i universitetsstyret, Dag Rune Olsen, forteller at bakgrunnen for løn-

representantene behandles likt.

– Tidligere styrer har ønsket å legge til rette for at studentene skal ta seg god tid og sette seg inn i sakene. Det er heller ikke alle som har styreerfaring, noe som også tar tid å lære seg.

UNIVERSITETSSTYRET

• Øverste organ ved Universitetet i Bergen.

• Vedtar strategier for forskning og utdanning ved universitetet.

• Studentrepresentantene er valgt av studentene, og sitter i ett år.

• Alle styremedlemmene får et honorar på omtrent 100 000 kroner, det er dette studentrepresentantene ønsker å beholde.

6

15. januar 2014

STUDVEST

NYHET

Sprekker i idyllen på Gr Da Grønneviksøren studentboliger åpnet i høst forventet studentene flotte nye boliger.

Nå står problemene i kø.

Tekst: ANNE SOFIE L. BERGVALL Foto: ANNA OMA FÆRØY

I august åpnet Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) sin nyeste studentby, Grønneviksøren.

Nå viser det seg at anlegget har store feil og mangler, og Facebook-gruppen til beboerne renner over av klager. Problemer med ventilasjonsanlegg og vannrør, boder som ikke er ferdigstilte, heiser som stopper og dårlig sikkerhet er noen av forholdene studentene har tatt opp.

– Det største problemet er at vi ikke får noen informasjon av SiB, sier beboer Charlotte Magnussen.

Lang ventetid på hjelp Magnussen flyttet inn i boligene da de åpnet i august. Siden da har hun opplevd flere utfordringer.

– Ventilasjonsanlegget på hybelen min har vært ute i flere dager. Jeg ga beskjed via skademeldingsskjema, og fikk ikke noe svar. En dag kom de uanmeldt klokken ni om morgenen og sa de skulle sende en reparatør en av de nærmeste dagene, men etter det hørte jeg ingen ting, sier Magnussen.

Hun forteller at hun og flere andre også har opplevd blant annet å få brunt vann i springen og at varmekablene på badet ikke fungerer.

– Likevel er jeg heldig. Jeg har bare opplevd en brøkdel av det en del andre har, sier hun.

Halvard Heimtun ble allerede ved innflytting plaget av noe som hørtes ut som dunking i vannrør, og har fremdeles ulyder i veggene. Også Heimtun har vært i kontakt med SiB flere ganger uten at noe har blitt fikset.

– Jeg har ingen anelse om når de skal komme og fikse problemet, og det er kjedelig når det tar så lang tid. Det skal jo ikke være sånn, sier han.

Utrygge omgivelser Sikkerhet er en gjentakende bekymring, og flere har opplevd sykkeltyverier, innbruddsforsøk og innbrudd. Hovedproblemet har vært at dørene til trappegangene har vært mulig

1. FRITT FREM. Dørene til trappeoppgangene åpnes med datachip, men denne døren går ikke i lås, og gir da tilgang til store deler av boligene på Grønneviksøren. Pleksiglasset KANSKJE UT. Charlotte Magnussen har slitt med hodepine og konsentrasjonsvansker etter vedvarende problemer med ventilasjonsanlegget. - Jeg er nesten aldri hjemme på dørene ble sikret var det mange sykkeltyverier i gangene på Grønneviksøren. For studenter uten forsikring kan det bli kostbart. 4. KNUSTE DØREN. Første uken etter nyttår var sikkerhetslenker på dørene.

å åpne fra utsiden gjennom gitteret. Etter jul ble dørene dekket til.

– Jeg synes det er dårlig at SiB ikke har fikset problemet før nå. Vi meldte fra tidlig, og det er opprørende at dørene ikke har kommet på plass før nå, sier

veldig ubehagelig. Vi fikk ikke sikringen av trappedørene før etter at vi hadde et innbrudd her. Jeg synes det er trist at SiB ventet til det skjedde et innbrudd med å få gjort noe.

Magnussen har forståelse for at det kan være feil ved et

Jeg tror SiB gjør så godt de kan, men at de feier en del under teppet. For meg føles det som at de bare lover og lyver Charlotte Magnussen, student og beboer på Grønneviksøren

beboer Astrid Linnea Østerholt.

Fremdeles er det problemer med enkelte av dørene.

Charlotte Magnussen føler seg ikke trygg i boligen sin.

– To ganger har noen prøvd å komme seg inn i hybelen min mens jeg var hjemme. Det var

nyåpnet bygg, men sier SiB burde kommunisere bedre med studentene.

– Jeg tror SiB gjør så godt de kan, men at de feier en del under teppet. For meg føles det som at de bare lover og lyver, sier hun.

Dårlig kapasitet Administrerende direktør i SiB Per Kristian Knutsen sier de har fått tilbakemelding om at det har vært dårlig kommunikasjon, og understreker at de jobber med alle problemene som har blitt tatt opp.

– Vi har én prosjektleder og en liten stab til Grønneviksøren.

På denne måten faller mye på enkeltpersoner, og dårlig kommunikasjon kan forklares med dårlig kapasitet. Det tar også en del tid fra leverandør sin side å finne løsninger. Men vi beveger oss i riktig retning, sier Knutsen.

– Har dere åpnet Grønneviksøren uten et tilfredsstillende produkt?

– Nei, det kan man ikke si.

De alternative konsekvensene

ville vært store, og vi ønsket å tilby studentene boliger. En del problemer merker man uansett ikke før studentene flytter inn.

Grønneviksøren er et stort anlegg, og det krever innkjøring. Vi er derfor avhengige av tilbakemeldinger, sier Knutsen.

Osman Aghsar er leder for det nyoppstartede Tillitsutvalget ved Grønneviksøren. Han håper utvalget vil bedre kommunikasjonen mellom studentene og SiB. – Vi skal representere studentene og ha kontinuerlig kommunikasjon med SiB. Vi håper dette vil gi studentene en styrket stilling og mer innflytelse.

STUDVEST

7

15. januar 2014

NYHET

ønneviksøren GRØNNEVIKSØREN STUDENTBOLIGER • Boligkompleks med 727 studentboliger i Møllendalsveien.

• Åpnet 15. august 2013 etter to års utsettelse grunnet problemer med entrepenørselskapet.

• Boligkomplekset er Nord-Europas største boligmodulprosjekt, og er høyteknologisk drevet på lavenergi.

KLAGER PÅ GRØNNEVIKSØREN • Ventilasjonsanlegg som slår seg av, blåser kald luft og/eller sprer matlukt fra kjøkkenrommene.

• Bodene skulle vært ferdig midt i forrige semester, men er enda ikke klare.

• Varmekabler på badegulvet som ikke fungerer.

• Store problemer med at nettverket faller ut.

• Dårlig sikkerhet og mange sykkeltyverier og innbruddsforsøk.

• Sein installering av sikring av trappedørene. Det har også kommet klager på at dørene ikke går i lås.

• Bråk fra varmeanlegg.

• Brunt vann i springen.

• Vann blir skrudd av i flere timer av gangen uten varsel, på grunn av arbeid på rørene.

• Heiser som stopper mellom etasjer.

2

3

Kilde: Grønneviksørens interne Facebook-gruppe

1

4

rundt døren ble satt opp rett etter jul, og uten det kunne døren åpnes fra utsiden. 2. FLYTTER grunn av det, og om problemet fortsetter vil jeg vurdere å flytte, sier hun. 3. RIBBET. Før det innbrudd i første etasje, der balkongdøren i leiligheten ble knust. Nå vurderer SiB å få

– Kan kreve prisavslag Forbrukerrådet mener studentene kan kreve godtgjøring. Administrerende direktør i SiB er uenig.

– Om boligen ikke er i den standen som er avtalt i kontrakten, kan leietakerne be om prisavslag, sier regiondirektør for Forbrukerrådet i Hordaland og Sogn og Fjordane Pia Kleppe Marken.

– Mangler på boligen er en sak mellom SiB og utbygger, og leietaker skal ikke bli skadelidende i så tilfelle. Når

det er problemer med blant annet ventilasjon eller manglende nettilgang har leietaker krav på utbedring av situasjonen, og kan be om å få avslag på husleien for dette, sier hun.

Marken mener mange studenter ikke vet om rettighetene sine.

– Hvis leietakeren kan dokumentere at utleier har brutt leieavtale kan de i verste fall si den opp. Det kan bli et problem om studenter ikke vet om dette, sier hun.

Administrerende direktør i SiB Per Kristian Knutsen mener studentene ikke har krav

på avslag.

– Vi har ikke diskutert muligheten for at studentene skal få rabatt på husleie. Jeg mener disse problemene ikke er så store at man kan kreve tilbakebetaling, sier han.

– Studentene ble advart om at de flyttet inn i et nybygg og at det kunne oppstå problemer.

SiB har gjennomført en undersøkelse på hvorfor studenter flytter fra Grønneviksøren, og den gir ikke et bilde av at boligene er årsaken til fraflytting, sier Knutsen.

OPPGITT. Anders Parmann er oppgitt over det han kaller en ekstremt treg prosess. – Nå var det faktisk en befrielse å endelig få svar, så jeg kan legge saken bak meg.

Klagesak varte i årevis Det tok UiB over to år å behandle Anders Parmanns klage. Nå har Den sentrale klagenemnd avslått klagen, fordi det har gått for lang tid.

Tekst: SOFIE SVANES FLEM Foto: SINDRE SOMMERFELT

– Det er frustrerende at man må gå gjennom en slik papirmølle for å få endelig svar, sier Anders Parmann, som studerer juss ved Universitetet i Bergen (UiB). Årsaken til papirmøllen ligger over to år tilbake i tid.

I august 2011 søkte Parmann om tilrettelagt eksamen i et fag ved Institutt for administrasjons- og organisasjonsvitenskap. Søknaden ble avslått, og Parmann klaget på avslaget. Så ble det stille.

– Jeg har vært innom Studieadministrasjonen mange ganger og purret, og våren 2012 sendte jeg en ny klage. Men ingenting skjedde, sier han.

Han ønsker ikke at årsaken til at han søkte om tilrettelagt eksamen kommer på trykk, men har gitt Studvest innsyn i dokumentene.

– Ekstremt treg Først høsten 2013 gjorde instituttet en ny vurdering av klagen. Parmann klaget også på dette, og i november 2013 ble klagen endelig avvist av Den sentrale klagenemnd ved UiB. Nemnda viser til at Parmann avla eksamen i faget høsten

2011, og vurderer klagen derfor ikke lenger som «aktuell».

– Det har vært en ekstremt treg prosess. Det er underlig at UiB bare kan la være å behandle saken, frem til den ikke lenger er aktuell, sier han.

Ventetiden har vært en belastning, forteller Parmann. Han føler han ikke fikk vist det han kunne, og ville tatt eksamenen på nytt dersom han fikk gjennomslag.

– Dette har også gjort det vanskelig å ta andre fag ved instituttet, når jeg ikke vet hvilken vurdering som kunne bli aktuell.

UiB beklager: – En glipp Marit Midtun, førstekonsulent ved Studieadministrasjonen, beklager at Parmann ikke fikk svar tidligere.

– Saksbehandleren som hadde saken først har sluttet, så jeg vet rett og slett ikke hva som har skjedd. Denne saksbehandleren var veldig strukturert og pliktoppfyllende, så det må ha skjedd en glipp, sier hun.

Midtun anslår at det er vanlig å bruke en til to uker på å ekspedere klagesaker. Hun hadde ikke hørt om Parmanns sak før i fjor høst, og tok da kontakt og fikk saken behandlet.

– Vi ser at fakultetene svært sjeldent innvilger endret vurderingsform, så det var ingenting overraskende ved avslaget.

Men at saken ble liggende så lenge, skal ikke skje. Dette er det eneste tilfellet jeg har hørt om.

8

15. januar 2014

STUDVEST

NYHET

Må selge jusshytten Juristforeningens hytte «Meieriet» blir lagt ut for salg i løpet av våren. Foreningens leder er klar for å legge saken bak seg.

Tekst: SOFIE SVANES FLEM Foto: SIMEN AUGUSTIN

Juristforeningen ved Universitetet i Bergen (UiB) havnet i en økonomisk knipe og måtte be Trond Mohn om hjelp i høst, som følge av foreningens hytte «Meieriet».

Hytten på Austevoll har stått ubrukt i over ett år. Den ble stengt da det ble klart at de trengte en dispensasjon til å benytte den som fritidsbolig.

– Dessverre ble det ikke søkt om dispensasjon da vi kjøpte hytten, sier Fredrik Farstad, leder for Juristforeningen.

– Da vi ble klare over at dette måtte gjøres, bestemte vi oss for det første for at dette måtte gjøres på en ryddig måte, og for det andre for at vi ønsket å kjøre løpet fullt ut. Derfor har prosessen tatt lang tid.

Endelig avslag Foreningen fikk avslag på søknaden, men klaget på avslaget. Nå er siste ord sagt.

– Vi har avslått søknaden, og nå har Fylkesmannen stadfestet kommunens vedtak. Så da er saken endelig avgjort, sier Reidun Kongsvik, saksbehandler i Austevoll kommune.

Hun forteller at det må veldig gode grunner til for å få dispensasjon.

– Dette er et boligområde,

FLYTTER FOKUS. Fredrik Farstad, leder for Juristforeningen, er glad for at hyttesaken er avgjort. – Fremover kan vi fokusere mer på hva undergruppene og medlemmene våre trenger, sier han.

og det ønsker man å beholde.

Naboklagene har ikke vært avgjørende, men har vist nettopp det at det kan bli konflikt mellom bolig- og hytteområder.

Frigjør ressurser Et vedtak fra generalforsamlingen sier at foreningen skal selge hytten dersom de ikke får omgjort på vedtaket. Det er denne prosessen som nå er i gang, og foreningen håper på å få solgt hytten i løpet av semesteret.

– Det er trist at vi ikke får ha Meieriet lenger. Den var populær blant medlemmene. Samtidig er vi lettet over at situasjonen er avklart. Ved å selge hytten får

vi flere ressurser til daglig drift, sier Farstad.

Hytten er ombygd og innredet til foreningens bruk, med sengeplasser til nærmere 40 personer.

– Huset er jo regulert som et bolighus, så dette er gjerne en ulempe. Men det er opp til foreningen hvordan de vil selge, sier Kongsvik i Austevoll kommune.

– Vi kommer ikke til å gjøre store endringer før vi selger, sier Farstad i Juristforeningen.

Gjeld Det er ikke til å skyve under en stol at den stengte hytten har

ført til økonomiske problemer for foreningen. Foreningen tok opp lån for å kjøpe hytten, og har hatt løpende utgifter mens leieinntektene stoppet opp etter stengingen.

I høst tok foreningen derfor kontakt med Trond Mohn, som stilte som kausjonist.

– Vi er veldig takknemlige for dette, men tror vi slipper å bruke hjelpen. Nå ser det mye lysere ut, og vi håper på å være gjeldsfrie innen semesteret er omme, sier Farstad.

Lederen vil ikke gå ut med hvor mye foreningen har i gjeld, eller hvilken takst som er på eiendommen.

JUSSHYTTEN

• «Meieriet» er Juristforeningens hytte på Austevoll. Hytten har vært stengt i over ett år.

• Studvest har tidligere skrevet om flere naboer som var plaget av festbråk og støy om natten. Hytten ligger i et tettbygd boligstrøk.

• Området er regulert som et boligområde, og for å bruke den som fritidsbolig trenger foreningen en dispensasjon. Dette har de ikke fått.

– Jeg ønsker å skape noe Stein Ove Hallhjem er nyansatt boligdirektør i SiB. Han møter mange utfordringer i den nye jobben.

Tekst: SOFIE SVANES FLEM og DANE LUNDBERG

Hallhjem ble ansatt som boligdirektør i Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) rett over nyttår. Han

kan si at jeg ikke ville bytte fag,

å gjøre dagens beboere tilfredse,

En annen utfordring bolig-

stinget i SiB, håper på et godt sa-

men ønsket en variasjon, sier

samt for å bygge flere student-

direktøren akter å ta fatt på, er å

marbeid med den nye boligdirek-

Hallhjem, som kommer fra en

boliger. Antall studenter er økende

sørge for at alle boligene blir fullt

tøren. Velferdstinget er det største

direktørstilling i Fyllingen Maskin

fremover, så her får han en jobb å

utnyttet.

studentorganet i SiB.

i Bergen.

gjøre.

– Uten å røpe for mye kan jeg si

gust, og så begynner de gradvis å

lykke til i en utfordrende jobb, sier

vært og vil fortsette å være viktig

at vi har en fem-seks prosjekter på

fraflyttes ettersom mange uten-

Prestegård.

for meg.

gang. Grønneviksøren hjelper på,

landsstudenter kun er her i tre-fire

måneder. Leiligheter som er svært

blir den største utfordringen.

ettertraktede om høsten, risikerer

dermed å bli stående ubebodd

nære tomter som samskipnaden

store deler av året. Det er en utfor-

kan bygge på. Man må finne

dring vi må møte.

rimelige tomter og samtidig få til-

– Ønsket om å skape noe har

Uten å røpe for mye kan jeg si at vi har en fem-seks prosjekter på gang Stein Ove Hallhjem, ny boligdirektør i SiB

er utdannet tømrer, og har jobbet

– SiB-boligene fylles i au-

i bygg- og anleggsbransjen i 25 år.

Økende studentantall

men vi trenger selvsagt flere. Det

– Nå hadde jeg lyst til å komme

Den ferske boligdirektøren møter

vi har for tiden er prosjekter som

Håper på samarbeid

meg til andre siden av bordet, fra

en rekke utfordringer i den nye

er på «tegnebrettet», så det gjelder

Tor Sivertsen Prestegard, som rett

ren entreprenør til byggherre. Du

jobben. Han sier han vil jobbe for

å få fortgang i disse, sier han.

før jul ble valgt til leder av Velferd-

– Jeg ønsker ham selvsagt

Han er klar på hva han mener – Det blir å finne sentrums-

skudd

fra

Kunnskapsdeparte-

mentet, sier Prestegard.

Har du lyst til å jobbe i Studvest?

Studvest søker nye journalister, fotografer, illustratører og layoutmedarbeidere.

Som skrivende journalist må du ha god språkføring, samt interesse for journalistikk og ­nyheter. Av en fotojournalist kreves det et godt blikk, eget speilreflekskamera og kjennskap til grunnleggende fototeknikk. Erfaring er en fordel for søkere til alle redaksjoner, men ingen forutsetning.

Spørsmål rettes på e-post til studvest@uib.no, eller du kan kontakte ­redaktørene: Kim Arne Hammerstad ansvarlig redaktør: 93 40 17 15 Sofie Svanes Flem nyhetsredaktør: 97 97 56 19

Kristoffer Antonio Skinlo kulturredaktør: 98 66 57 66 Øyvind S. Stokke-Zahl fotoredaktør: 40 55 36 26

Send søknad med CV og arbeidsprøver til studvest@uib.no.

Dersom du søker på jobb i flere redaksjoner, må du sette disse opp i prioritert rekkefølge.

Informasjonsmøte på Studentsenteret torsdag 23. januar.

Søknadsfrist: torsdag 30. januar.

10

15. januar 2014

STUDVEST

NYHETSPRATEN

Parat til å hjelpe OL-utøverne

REISEFEBER. – Jeg har begynt å få litt reisefeber, sier Veslemøy Furuseth, som skal jobbe som frivillig under vinterlekene i Sotsji. Hun kjenner ikke til andre nordmenn som skal dra.

Veslemøy Furuseth Alder: 23 Studerer: Tar master i russisk Aktuell som: Er en av 25.000 frivillige som skal jobbe under vinter-OL i Sotsji i februar.

Om halvannen uke reiser bergensstudent Veslemøy Furuseth til Russland med mariusgenser og skotørker i bagasjen.

Tekst: SOFIE SVANES FLEM Foto: ANNA OMA FÆRØY

Jeg tror vi kommer til å gjøre det bra.

Men russerne er sykt sugne på å ta gull selv, så det blir nok ikke lett

– Gratulerer med jobben som frivillig under OL! – Takk! Det er veldig artig å tenke på at man skal være med og hjelpe til på et så stort arrangement, med frivillige fra hele verden.

– Hva er det egentlig du skal gjøre?

– Sånn konkret? Det vet jeg ikke!

Men jeg har noen eksempler på ting jeg kan komme borti. Jeg skal være assistent i en NOC (National Olympic Comittee), det betyr at jeg er assistent for et lands delegasjon. Jeg kan få arbeidsoppgaver som kjøring, tolking og oversetting, løpe og kjøpe ting eller generelt å være tilgjengelig for delegasjonen.

– Du blir en litt sånn alt-muligkvinne, med andre ord?

– Ja. Det er jo mange frivillige som har spesielle felt også, som mat eller presse. Jeg blir et slags bindeledd mellom delegasjonen og de andre frivillige. Jeg har hørt at dette kan være den mest krevende jobben, fordi jeg aldri kan vite hva som skjer.

– Hva gjør du om du er i delegasjonen til et annet land – tør du å juble for Norge blant en gjeng med svensker, for eksempel?

– Ja, hehe, men det blir kanskje en litt stille jubel da. Jeg kommer absolutt til å følge med på hvordan det går med Norge, men jobben min er å være med den delegasjonen jeg jobber for.

– Og siden har du vært i OL-modus?

– Så godt som. Jeg har i alle fall sittet klistret til skjermen og fulgt med på alt som er av ski på TV. Tour de Ski, Hoppuken – jeg syns alt sånt er kjempeartig. Jeg elsker generelt å se på sport, og spesielt vinterport, kanskje fordi vi vinner så mye.

– Det var over 200 000 som søkte om å være frivillig. Hvorfor tror du at du ble valgt?

– At jeg kan russisk er et pluss.

I tillegg har jeg mye erfaring med å jobbe som frivillig under musikkfestivaler og i studentteateret Immaturus. Erfaringen fra teater ser jeg på som en stor fordel. Der har jeg lært mye om stresshåndtering, å jobbe selvstendig og takle uforutsette hendelser. I jobben jeg skal utføre kan jeg fort komme borti uforutsette ting. Da gjelder det å ha litt bein i nesen.

– Apropos sport; er du flink i sport?

– Jeg var ganske god i fotball da jeg var 15, men siden har det blitt lite. Jeg føler at det blir litt sånn at du enten driver med sport eller kultur, og for min del ble det musikk og drama. Jeg liker å stå på snowboard, men gjør det bare én gang i året.

– Har det vært en lang søknadsprosess?

– Ja, det er over ett år siden jeg søkte nå. Først måtte jeg fylle ut en ganske omfattende søknad, med mange rare spørsmål om utdanning, erfaring og om jeg drev med sport. Så var det en engelsktest og to Skype-intervjuer. I oktober fikk jeg en e-post der det sto «Sotsji says da to you!» (da=ja, red.anm.), og da kunne forberedelsene begynne.

– Hvorfor studerer du russisk?

– Det er faktisk mange som lurer på om jeg er russer. Kanskje det er det logiske, at hvis du studerer eller kan russisk så er du russer? Jeg hadde ikke noe forhold til Russland fra før, og det var på mange måter tilfeldig at det ble russisk på meg. Jeg vurderte også arabisk. Det er nok språk som er nøkkelordet. Jeg hadde lyst til å prøve noe nytt.

– Hvordan har den siste tids terrorangrep i Russland påvirket deg?

– Det er selvfølgelig veldig trist med terrorhandlinger, uansett hvor. Et OL vil dessverre alltid være et terrormål, men jeg er

ikke spesielt urolig. Jeg vet at de har satt igang voldsomme sikkerhetstiltak der nede.

– Når reiser du?

– Om en halvannen uke. Jeg sliter litt med å sovne for tiden, for det er så mange tanker som går gjennom hodet.

– Hva skal du ta med deg?

– Masse ullundertøy og varme klær. Og så har jeg hørt at det er lurt å ta med seg skotørker, så det skal jeg prøve å finne.

– Hva med mariusgenser, kubjeller og flagg?

– Mariusgenseren er den varmeste genseren jeg har, så den tror jeg absolutt blir med. Ellers må jeg vel være litt sparsommelig med plassen, for det blir så mye å ta med tilbake. Vi får jo full alpin-uniform. Sånn sett lønner det seg å jobbe som frivillig på vinter-OL i stedet for sommer.

Kubjeller og norskeflagg satser jeg på at andre står for.

– Hvordan vil det gå med Norge, tror du?

– Jeg tror vi kommer til å gjøre det bra. Men russerne er sykt sugne på å ta gull selv, så det blir nok ikke lett.

Har du tips til personer vi kan snakke med? tips@studvest.no

VIL DU BLI FRIVILLIG? Vil du bli med 책 utvikle studentenes kulturhus i Bergen? Kom innom og ta en en prat med oss i Olav Kyrresgate 49, send en mail til ny@kvarteret.no, eller klikk deg inn p책 www.kvarteret.no

DR. JOHN

& THE NITE TRIPPERS (US) (US)

DIANNE REEVES BILLY HART (US) TERRI LYNE CARRINGTON (US)

(US)

(US)

ROB MAZUREK & SAO PAULO UNDERGROUND (US) SYLVIE COURVOISIER / MARK FELDMAN DUO (US) JOHNNY LAMARAMA (DE) OLLI STEIDLE / HAVARD WIIK / TOBY DELIUS / CLAYTON THOMAS INNKVISITIO (FI) OG MANGE FLERE KOMMER....

Nattjazz.no STUDENTRABATT

Norges beste festivalpriser!!

12

15. januar 2014

STUDVEST

SPORT

En ekstrem lørdag

HARDKJØR. – Dette er både en personlig utfordring, men det har også med helse og livsstil å gjøre også. Folk vet at det har positiv effekt å være i form, sier Stephan Williams om hvorfor folk velger å være med på triatlon.

I samarbeid med SiB arrangerte Bergen Triathlon Club triatlon på studentsenteret. Sammen svømte, syklet og løp 40 deltakere gjennom fem timers smertehelvete.

Tekst: MARI LUND EIDE Foto: JONAS J. EIAN

– Det er kjedelig å trene vanlig. Å sprenge sine egne grenser, å kunne gå ut av sin egen boble er gøy, peser Nina Møller, som smiler, tross alt.

Hun har fremdeles en time på sykkelen igjen, før tolv kilometer med løping venter. En times svømming er allerede unnagjort.

De 40 triatlondeltakerne henger over hver sin spinningsykkel. Svettekondensen skaper et hett trykk i salen på Studentsenteret. Alle har en ikke ubetydelig svettedam under seg.

– The two last songs now, guys, ropes det fra instruktør,

og arrangør Stephen Williams fra Bergen Triathlon Club, som har den desidert største dammen under seg.

Hans oppgave er å motivere, men også å passe på at deltakerne får i seg nok mat og drikke, og skifter mellom aktivitetene.

med til musikken, andre smiler til og med til fotografen.

Dette er den andre samlingen som arrangeres i samarbeid med Studentsamskipnaden i

Frivillig smerte Triatlon består av tre øvelser som skal gjennomføres i rekkefølgen svømming, sykling og løping. Deltakerne svømmer én time, sykler to, og løper til slutt én time. Vanligvis gjennomføres triatlon utendørs, men i Norge gjør været det vanskelig i vinterhalvåret.

– Dette er et simulert triatlon, og vi er heldige som har funnet et sted der alle tre øvelsene kan gjøres samlet, sier Williams.

Noen av deltakerne har kledd av seg på overkroppen.

Alle er rødsprengte. Noen ser bare ned i gulvet med tomme blikk. White Wedding av Billy Idol ljomer øredøvende høyt over høytalerne. Noen nikker

Bernt Ådne, triatlonutøver

en ende på den imaginære bakketoppen.

I en rolig etappe er det mulighet for å skyte inn noen spørsmål til deltakerne.

Det er lenge siden det har klikket for oss. Er du her, så har det klikket Bergen, og arrangementet er åpent for alle SiB-medlemmer, i tillegg til dem som allerede er medlem av Bergen Triathlon Club.

– Det blir for tøft for noen, og noen må gi seg underveis.

Men alle øvelser kan gjøres etter evne, og i svømming deler vi for eksempel gruppen inn etter nivå. Både på syklingen og løpingen styrer man intensiteten selv, sier Williams.

Klikket for samtlige På et eller annet merkelig vis får Rammstein med «Du hast mich» de aller fleste til å kikke opp. Noen smiler og reiser seg opp på syklene. De aner endelig

– Har det klikket for dere?

Hvorfor kan dere ikke bare ta dere en joggetur?

– Det er lenge siden det har klikket for oss. Er du her, så har det klikket, sier Bernt Ådne mens beina fortsatt tråkker på automatikk.

Det er tydelig at denne gjengen har tatt januartreningen til et totalt nytt nivå. Og de nøyer seg ikke med en myk start.

Søker det ekstreme Før løpingen er de fortsatt ved godt mot. En av deltakerne, Andreas O. Palmstrøm kan opplyse om at dette er første gang han trener på seks måneder.

– Jeg er allerede medlem i

SiB, så derfor tenkte jeg «hvorfor ikke». Løpingen blir verst.

Jeg er spent på hvordan det går.

Men det har vært gøy å se hvor mye jeg tåler, sier Palmstrøm før løpeøkten har startet.

En annen deltaker kan opplyse nykommeren om hva som venter ham etter å ha gjennomført.

– Etter mitt første triatlon gikk jeg bare hjem og sov, sier Cecilie Christensen.

– Hvorfor vil folk utsette seg for noe sånt?

– Folk søker det ekstreme, og mange begynner med triatlon fordi maraton er for lite utfordrende. Folk vil utfordre sine egne evner, sier instruktør Williams.

Se video på studvest.no

Det første møtet

14

FØRSTEINNTRYKK. Det ble utvekslet mange håndtrykk i løpet av speed-friending-kvelden, og franske Julie Brabant (t.h.) fikk oppfylt ønsket sitt om å bli kjent med andre internasjonale studenter.

MARTINE MARKUSSEN Tekst

JONAS J. EIAN Foto

Til Norge for å nyte livet Det første møtet med et nytt land kan være overveldende.

Hvordan opplever utvekslingsstudenter møtet med Norge?

I Storelogen på Kvarteret er det så stille at man kan Gjennom sitt opphold i Norge vil hun forbedre engelsken sin, og håper på å bli kjent med både nordhøre en knappenål falle. Om litt skal 60 deltakere innta menn og utvekslingsstudenter fra andre land. rommet og fylle de tomme stolene som står parvis på rekke og venter. Disse deltakerne får ti minutter på å – Jeg vil selvfølgelig også gjøre det bra med studigjøre et godt inntrykk på noen helt fremmede mennesker, ene, men jeg vil prøve å ikke stresse så mye med det. før de må bytte stol og gjøre det samme om igjen.

Jeg vil heller nyte livet!

Lokalet blir sakte, men sikkert fylt opp av mennesker med nervøse blikk og famlende, Vi vil hjelpe de internasjonale studentene med å svette hender.

Dette er speed-friending for internasjonale bygge nettverk, samt å vise hva Bergen har å tilby studenter. uten at det skal gå på bekostning av lommeboken Terese Hagen Vassdal, president i ESN Bergen

Vil bli bedre i engelsk Midt i rommet, med en oransje genser og et sjarmerende smil som bare franskmenn har, lyser Julie Brabant opp i lokalet. Hun er halvveis i sitt utvekslingsår ved Universitetet i Bergen (UiB), hvor hun studerer juss. Sitt første møte med Norge hadde hun allerede for fire år siden.

– Engelsklæreren min på videregående var norsk, så jeg har blitt fortalt mye om Norge. For to år siden var vi på besøk i Oslo, så det var slik jeg kom inn på tanken om å reise på utveksling hit, sier hun med en tydelig fransk aksent.

Grunnen til at hun befinner seg i Storelogen på speed-friending er nettopp fordi hun håper på å bli kjent med andre utvekslingsstudenter.

– Jeg er her for å bli kjent med noen andre enn romkameraten min. Hun er også fra Frankrike, så derfor snakker vi bare fransk hjemme. Hun er veldig hyggelig, men hun hjelper ikke så mye til med målet jeg har om å bli bedre i engelsk, sier hun ertende, ettersom hun vet at romkameraten står ved siden av og hører på.

Brunosten gjør inntrykk Norge er et langstrakt land med mye å by på. Ofte er det fjord og fjell som trekker både turister og studenter hit. Før Julie kom til Norge visste hun derimot ikke helt hva som var så spesielt med disse fjordene alle snakker om.

– Det som inspirerte meg til å velge Norge er at jeg hadde et inntrykk av at nordmenn er aktive, gode i sport og glade i å være ute. Fjordene visste jeg ikke noe særlig om.

Hun prøver å forsvare seg med at hun visste at vi er gode på ski og at vi har et monarki.

– Og du vet den brune osten? Den hadde jeg hørt mye om!

Bergen visste hun veldig lite om før hun kom hit.

Grunnen til at hun havnet her er fordi hun fikk valget mellom å gå på Universitetet i Tromsø eller UiB. – Helt ærlig visste jeg ingenting om byen, men det jeg visste var at Tromsø er alt for langt nord, sier hun litt forsiktig.

Etter et halvt år i byen vet hun heldigvis mer. Hun syns Bergen er en by som har alt, og i likhet med de fleste andre som kommer hit til byen, forteller hun om

15

Og du vet den brune osten?

Den hadde jeg hørt mye om!

Julie Brabant, utvekslingsstudent fra Frankrike

FORBEREDELSER. Det var mange jern i ilden da forberedelsene til speed-friendingen var i gang. Vaflene gikk som varme hvetebrød ved inntoget av de internasjonale studentene.

det hun liker best med en liten forelskelse i stemmen.

– Selv om byen er ganske liten i forhold til det jeg er vant til, så har denne byen alt. Alt ligger i nærheten av sentrumskjernen, enten det er fjell eller shopping eller uteliv. I tillegg liker jeg alle trehusene – de mange søte, fargerike trehusene.

ingen på grunn av veldig stor interesse for arrangementet.

Turene trekker Gjennom sitt arbeid i ESN Bergen kommer Vassdal i kontakt med mange forskjellige mennesker fra alle forskjellige land. Hun forteller at de nasjonalitetene hun oftest treffer på er tyskere, spanjoler og italienere, men det er også mennesker som kommer fra alt ifra Australia til USA og Kina. På speed-friendingen i Storelogen rapporteres det blant annet om nederlendere, irer, indere og dansker, mens det også er mange representanter fra de store utvekslingsnasjonene Tyskland, Italia og Spania.

Lederen tror det at studenter slipper skolepenger i Norge, utover semesteravgiften, er grunnen til at så mange kommer fra de store utvekslingsnasjonene.

Attraktive arrangementer I gangen utenfor Storelogen står en ivrig gjeng fra Erasmus Student Network (ESN) Bergen med doble vaffeljern og steker som noen helter – noe som gjør at hele tredje etasje er fylt av en deilig duft av nystekte vafler. Rundt vaffeljernene står spann med syltetøy, store skåler med kjeks, kanner med rød saft, nyåpnede pepperkakebokser og ikke minst, det norskeste av det norske; brunost.

En som løper mellom speed-friendingen og vaffelstekingen er Terese Hagen Vassdal, leder i ESN Bergen. ESN er en av de største stuJeg liker ikke været her, det regner så mye. I tillegg dentorganisasjonene i Europa med over 430 seksjoner i 36 land. ESN Bergen er en av åtte går solen så tidlig ned, så det er alltid så mørkt Enza Verzt, utvekslingsstudent fra Italia seksjoner i Norge, og har til hensikt å bistå internasjonale studenter med å finne seg til rette i Bergen. Det er de som står bak speedfriendingen, et arrangement de prøver ut for første Studietilbudene UiB tilbyr mener hun også kan være gang denne våren. et trekkplaster.

– Vi vil hjelpe de internasjonale studentene med – Samtidig er jo Bergen en veldig flott by, sier hun å bygge nettverk, samt å vise hva Bergen har å tilby stolt på klingende bergensk. uten at det skal gå på bekostning av lommeboken, forteller Vassdal.

Italia-boom Den siste tiden har arrangementene til ESN blitt Denne våren er det kommet uvanlig mange italienere som vil studere ved UiB. En av disse er Enza Verzt, mer og mer populære. Lederen sier at det kan komme som nettopp har kommet til Norge for å studere sosialt fra 40 til 200 personer på arrangementene deres. ologi i et halvt år. I likhet med Julia kom hun til Norge På speed-friendingen er det rundt 60 personer som for å bli bedre i engelsk, og hun deltar på speedfyller Storelogen, etter at de måtte stenge påmeld-

friending for å stifte vennskap med andre internasjonale studenter.

Hennes første møte med Norge og Bergen var minneverdig, men heller lite hyggelig. Med et lass av bagasje måtte hun dra seg opp bakkene til Studentsenteret, for å hente nøklene til leiligheten på Hatleberg.

– Det er et veldig bratt land. Dere har mange fjell og bakker med ulendt terreng, sier hun litt andpusten, som om hun fortsatt er sliten.

Og som om ikke bakkene var nok, fikk hun attpåtil oppleve ekte bergensvær.

– Jeg liker ikke været her, det regner så mye. I tillegg går solen så tidlig ned, så det er alltid så mørkt.

Hun har en klar formening om hva hun ønsker å oppleve mens hun er i Norge, til tross for at hun visste veldig lite om landet før hun kom hit.

– Jeg skal på en fjordtur i mars, for jeg skal definitivt få sett så mange fjorder som mulig. I tillegg er jeg veldig interessert i å få se det magiske nordlyset.

Enza går tilbake til sine nye italienske venner for å spise en siste vaffel. I det speed-friendingen er over ser man umiddelbart hvem som kommer til å holde kontakten, og hvem som bare holder seg til en hyggelig prat.

Litt etter litt blir lokalet tømt, men dem som har fått god kjemi står samlet i grupper. Italienerne har funnet hverandre, mens en annen gruppe er dominert av tyskere og nederlendere. Noen noterer navn og nummer på en lapp, mens andre tar frem telefonen for å legge hverandre til på Facebook. Det første møtet med nytt land og nye mennesker er vel overstått.

16

STUDVEST

Quiz

Utstudert

Danset seg gjennom teaterstudiet

1. Hvilket yrke har Lino Carbosieros som fikk en orden av Storbritannias statsminister David Cameron denne uken?

2. Hva heter den vestligste – og minste – av Kanariøyene?

3. I hvilket år ble Russlands siste tsar, Nikolai 2, tatt av dage?

4. Hvor skal de 23. olympiske vinterlekene avholdes?

5. Hva heter TV2s politiske redaktør som gir seg til sommeren?

6. Hva het presidenten som Augusto Pinochet styrtet i 1973?

7. Hva heter Norges miljøvernminister, og fra hvilket parti kommer vedkommende fra?

8. Hva heter det asiatiske landet som opererer med «bruttonasjonal lykke»?

9. Hvem spiller rollen som Dr. Watson i BBC-serien «Sherlock»?

10. Hvor mange land grenser til Brasil?

Skuespilleren fra Bergen kan med rette kalles en senior ved Den Nationale Scene (DNS). Han har spilt et utall forskjellige karakterer, og regnes som en av teaterets mest kjente skuespillere. Som student gjorde han seg imidlertid ikke nevneverdig bemerket, ifølge seg selv.

– Jeg var ikke en av dem som visste jeg skulle bli skuespiller i en alder av fire år, og som student følte jeg meg alt i alt veldig alminnelig, sier Bjørn Willberg Andersen.

Utfordrende hverdag Mens han studerte teatervitenskap og danset, ble han oppmuntret til å søke jobb ved

Foto: WIKIMEDIA

– Skal ikke skjønne alt Når det kommer til hans utdannelse som skuespiller tror Andersen at hans generasjon har et mer intellektuelt fokus når det kommer til teater.

– Dette går nok i bølger fra generasjon til generasjon. Personlig liker jeg veldig godt dynamikken, og ofte konflikten mellom det intellektuelle og det intuitive i skuespillermetodikken. Men jeg ser også at noen kun har ett apparat, og fungerer som faen. Det er veldig personavhengig. Uansett har jeg lært at man ikke skal forsøke å skjønne alt man lærer og tenker i teatersammenheng.

Foto: WIKIMEDIA

Proffdansing på fritiden Utestedet og konsertarrangøren Hulen spilte også en sentral rolle i hans studentliv.

– Jeg hadde hybel på Møhlenpris, og det å bo nærme Hulen var for meg en luksus.

Det utestedet ble nok noe av det viktigste ved studietiden min i Bergen, og vi brukte Hulen for det den var verdt, ler Andersen.

I tillegg til lystige Hulen-besøk, samt sjonglering med farsrolle og universitetsstudie, jobbet han som profesjonell danser, noe som tok opp resten av fritiden.

– Det var en svært liten, men veldig aktiv avantgarde dansegruppe. Jeg tror interessen for dans ga meg lyst til å studere teatervitenskap, etter at jeg hadde prestert for dårlig i psykologistudiet til å komme videre.

Foto: BJØRN STUEDAL

Navn: Bjørn Willberg Andersen.

Alder: 54 år.

Utdanning: Årsstudium i psykologi, samt bachelor i teatervitenskap ved Universitetet i Bergen. Utdannet fra Statens Teaterhøgskole.

Karriere: Store roller i en rekke oppsetninger på Den Nationale Scene (DNS). Har medvirket i flere film- og tv-produksjoner. Kjent som Varg Veums stemme i Radioteatret, og ble tildelt Pernillestatuetten i 1996 for sitt skuespillerarbeid. Er nå aktuell som hovedrolleinnehaver i «Kong Lear» på DNS.

DNS som danser og sanger. Den fikk han, men da studiene i Bergen var ferdig dro han videre til Oslo og Statens Teaterhøgskole.

Her ble hverdagen noe mer hektisk.

– Å ha et barn på nå tre år, travle dager på Høgskolen i tillegg til praksis, samt en kone som også hadde en hektisk hverdag, ble det temmelig utfordrende en periode.

Alt i alt var det likevel en fantastisk god opplevelse. Veien min ble i stor grad til mens jeg gikk den, og det fungerte veldig bra. Det er faktisk ingenting jeg ville gjort annerledes.

Svar: Tekst: ADRIAN BROCH JENSEN Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

1. Frisør. 2. El Hierro. 3. 1918. 4. Pyeongchang, Sør-Korea i 2018. 5. Stein Kåre Kristiansen.

6. Salvador Allende. 7. Tine Sundtoft, Høyre.

8. Bhutan. 9. Martin Freeman. 10. Ti land.

CV

Selv om han beskriver seg som en vanlig student var det imidlertid flere ting som skilte ham fra en god del av sine medstudenter.

– Jeg ble far da jeg studerte psykologi ved Universitetet i Bergen, og det var en ganske spesiell situasjon å havne i. Jeg føler imidlertid ikke at det gikk ut over studiene, og syntes i stedet det var kult å ta datteren min med på forelesninger og vise henne fakultetet og den salgs, forteller Andersen.

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz UK AS L ÅT

Silversun Pickups - Cannibal

UK AS ALBUM

Childish Gambino - Because of the Internet

A-LISTA

1. Silversun Pickups – Cannibal 2. Stephen Malkmus & The Jicks – Wig Out at Jagbags – Chartjunk 3. LOVELOVELOVE – Crystals 4. St. Vincent – Digital Witness 5. Chromeo – Come Alive 6. Mansionair – Hold Me Down 7. CEO – Wonderland 8. Tacocat – Bridge to Hawaii 9. Sides of Chaz – Sweet Tea 10. Childish Gambino – 3005

MANDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Vinterhagen 11:00 Skumma Kultur 12:00 Samfunnet 13:00 Trigger Bergen Pause 21:00 Tidig (R) 22:00 Født Naken (R) 23:00 Du skulle ha vært der

TIRSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Føkkings femi 11:00 Hardcore 12:00 Med Gandalf til galaksen 13:00 Klassisk Avsporing Pause 21:00 Kinosyndromet (R) 22:00 Skumma Kultur (R) 23:00 Tekstbehandlingsprogrammet

ONSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Grenseland 11:00 Offside 12:00 Radio Eldrebølgen 12:30 Radiodokumentar 13:00 Plutopop Pause 21:00 MMA-revyen 23:00 Offside (R)

TORSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Pøbb 11:00 Kinosyndromet 12:00 Kroppslig 13:00 GoRiLLa Pause 21:00 Touchdown 22:00 Vitenselskapet 22:30 Grenseløst 23:00 Hardcore (R)

FREDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Født Naken 11:00 UMIR 12:00 Lydmuren 12:30 Nyhetsuka Pause 21:00 Frisk Fredag

LØRDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Tidig 11:00 Førtito 12:00 Brunsj 13:00 DNSRL Pause 21:00 Plutopop (R) 22:00 Trigger Bergen (R) 23:00 Ordet på Gaten (R)

SØNDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Kesam (R) 11:00 Radioteateret 11:30 Råmix (R) 12:00 Ordet på gaten 13:00 Jazzonen Pause 21:00 Nyhetsuka (R) 22:00 Opplysningen 99,3 23:00 Utenriksmagasinet Mir (R)

17

STUDVEST

EKSPONERT

A N D E R S H E LG E R U D Fotojournalist

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Å gjøre seg vant med nye byer handler først og fremst om å forstå hvilke gater man skal følge for å komme dit man vil.

Skjønt, med brostein under føttene kan man ikke gå feil.

Lisboa, Portugal

Fredag 24.jan kl. 13.00

Romania – et overraskende og spennende reisemål for Nordmenn Zinken Hopp | Gratis

Fredag 24.jan kl. 14.30

Norge-Romania 2-2?

Zinken Hopp | Gratis

Fredag 24.jan kl. 16.00

Torsdag 23.jan kl. 19.00

Nye stemmer: Norsk fantasi!

Hva tenker vi om hverandre? Vanlige rumeneres møte med Norge…

Fredag 24.jan kl. 18.00

Litteraturen som pustehull i Romania Alver | Gratis

Lørdag 25.jan kl. 11.00

Lillelørdag: Litteraturkafé Zinken Hopp | 30,-

Lørdag 25.jan kl. 12.00

Debatt: Reksten – firmaets mann Auditoriet | Gratis

Zinken Hopp | Gratis

- med Tone Almhjell, Tonje Tornes og Kristine Tofte.

Auditoriet | 75,-

Østre Skostredet 5-7 litthusbergen.no

Studere fransk i Frankrike. Bli

fransklærer

eller

oversetter?

- Årsstudium i fransk i Caen - gir undervisningskompetanse i fransk.

- Årsstudium i oversettelse i Paris - krever minimum bachelor i fransk.

Søknadsfrist: 23. april 2014 Mer informasjon finner du på www.studeriutlandet.no

Den billigste billetten får du på mobilen Som student får du gode rabatter hos oss.

Bruker du i tillegg mobiltelefonen som din egen billettmaskin, gir vi deg ytterlig avslag i prisen.

Flybussen kjører uansett hverdag og høytid.

Avgang hvert 15. minutt.

Detaljer om priser, rabatter og avganger finner du på flybussen.no/bergen.

BDS er støttet av:

BDS driver etter NoDas retningslinjer

Bergen Dansesenter

starter undervisningen 20. januar

STUDENT MED EKSTRA KAPASITET? VI TRENGER SELGERE I 36% STILLING

DANSER DU? DETTE ER STEDET DU KAN FORTSETTE! VI HAR MANGE KURS FOR STUDENTER

FRA NYBEGYNNER TIL AVANSERT

Jazz, Moderne/samtidsdans, Klassisk, Hiphop STUDENTRABATT på nybegynnerkurs. PRØVETIME kr 50 Alle våre pedagoger har høyere dansefaglig utdannelse og flere er aktive i det profesjonelle dansemiljøet i Bergen.

www.bergen-dansesenter.no Bergen Dansesenter

a: bergen dansesenter, USF verftet, inngang E, e: post@bergen-dansesenter.no, t: 55 32 08 66

Tjen penger og få verdifull arbeidserfaring hos Vestlandets største mediehus. BT Respons trenger nye salgsmedarbeidere til salg av abonnement for Bergens Tidende.

Kvalifikasjoner/egenskaper: • Over 18 år • Engasjert • Gode kommunikasjonsevner • Nysgjerrig • Kunne jobbe i team

Studenttilbud!

Søknadsfrist 27. januar

Arbeidet består i salg av avisabonnement over telefon, og foregår på kveldstid.

Send søknad til: marius.bratsberg@bt.no.

Ved spørsmål kan vi også kontaktes på 926 94 077.

semesterkort for våren 2014 - kun 2300,-

www.yogarommet.no

BT Respons er et heleid datterselskap av Bergens Tidende, og står for abonnementssalget til Bergens Tidende.

Søk driftstøtte til din organisasjon innen 15. februar!

Delta på søknadsskrivekurs Sted: Internasjonalt Rom, Studentsenteret Dato: 27. og 28. januar Tid: 17.15 Se vtbergen.no/kulturstyret for mer informasjon

20

15. januar 2014

METALFESTIVAL TIL MIDDELALDEREN

Blastfest er Bergens aller nyeste tilskudd til metalscenen og arrangeres i • slutten av februar. Konsertene kommer til å gå på Garage, USF Verftet og Hulen, men arrangør Yngve Christiansen vil nå også knytte seg til Rosenkrantztårnet, hvor det blir utstilling av fotografier og tegninger med metalmotiver. – De fleste av publikummerne kommer utenfra, så det er fint å kunne presentere dem for både byen og historien som er her, sier Christiansen til BT.

Foto: N. THUNE (WIKIMEDIA)

KULTUR

STUDVEST

Foto: TÂNIA RÊGO/ABR

Kulturåret 2014 blir av den var

Det kommende året byr på suksess i Sotsji, uglespill fra Askøy, 90-tallets tilbakekomst og Alf Prøysen.

Tekst: INGRID EKSE SVEGE og KRISTOFFER ANTONIO SKINLO

FILM – For min del ble filmåret 2013 dominert av filmer jeg egentlig ikke hadde på radaren. Den sterkeste filmen jeg så var «The Act of Killing», andre gode filmer var «Captain Phillips», «Jagten» og «Gravity», sier Birger Vestmo, programleder og filmanmelder i NRK P3.

Vestmo har klare formeninger om hvilke filmer han gleder seg mest til, men legger til at det ikke nødvendigvis er dem han snakker om når året er omme.

– Christopher Nolan-filmen «Interstellar» gleder jeg meg veldig til. Jeg er en hund etter science-fiction og får vann i munnen av å tenke på de flinke folkene som er med, sier Vestmo.

Hva 2014 tilbyr av trender er Vestmo usikker på.

– Jeg tror Hollywood vil fortsette med det som selger.

To filmer jeg er spent på er de bibelske filmene «Noah» og «Exodus». Kanskje dette er starten på en ny bølge bibelsk underholdning på kino, sier han.

Av norske filmer gleder Vestmo seg til «Blind», «Kongens nei» og «Død Snø 2».

BOK Heidi Bøhagen, programansvarlig på Litteraturhuset sier grunnlovsjubileet og Edward Snowden-saken vil prege vårens bokutgivelser.

– Både nye utgivelser og gjenutgivelser i forhold til grunnlovsjubileet vil vise seg i bokhandlene. Blant annet har du jo Mangschou her i Bergen som utgir en litt artig variant som heter «Yngstemann på Eidsvoll». Ellers så gjetter jeg Prøysen-året kommet til å prege både plate- og bokutgivelser i 2014, sier Bøhagen.

Hun forteller at «Yahya Hassan» av Yahya Hassan er et hett tips til vårens poesiinteresserte.

– Det er en diktsamling som har vekket voldsomme reaksjoner i Hassans hjemland Danmark, og det blir interessant å se hvilken mottakelse den får her, sier hun.

Ifølge Bøhagen er det også gode norske utgivelser å finne frem denne vinteren.

– Tomas Espedals «Bergeners», Frode Gryttens «Brenn huset ned» og Olaug Nilssens «Stort og Stygt» er vestlandske utgivelser jeg ser frem til å lese, sier hun.

MOTE – En tendens vi har sett i 2013, som vi også vil se i 2014 er at folk er mer kvalitetsbevisste og interesserte. De har gjerne mer kunnskap om klær, mote, design og kulturelle referanser. Folk blir også mer opptatt av bærekraftighet, at plagg skal vare og være produsert på en skikkelig måte, sier Birthe Skotheim, butikksjef i Acne Studio Bergen.

Et visst tiår er også på vei tilbake, og Skotheim mener dette vil bli mer tydelig i motebildet.

– Det har ligget i kortene lenge at 90-tallet vil gjøre seg mer gjeldende. 90-tallsinspirasjonen har lenge ligget latent, men nå begynner den å komme til overflaten, sier hun.

Ifølge Skotheim er inspirasjonen fra det fargerike 90-tallet todelt.

– Vi ser både det minimalistiske og enkle utrykket og den mer street-orienterte inspirasjonen med sterke farger og mønster. Begge retningene stod veldig sterkt på 90-tallet og er noe vi vil se mer av i 2014. Man ser jo for eksempel at sko med grovere og platformlignende såle er populært. Dette har klare referanser til 90-tallet, legger Skotheim til.

SPORT – 2013 var jo året da sir Alex Ferguson endelig ga seg. Ellers huskes fjoråret først og fremst for landslagets fall til nytt bunnivå, Drillos æreløse sorti, Strømsgodsets seriegull og Solskjærs triumf på Ullevaal i cupfinalen. Jeg velger også å ta med Magnus Carlsens triumf i sjakk-VM, og Aksel Lund Svindals utfor-gull i VM, siden jeg nå også er alpint-kommentator, sier TV2-kommentator Øyvind Alsaker.

2014 blir et år for store sportsarrangement, som det pågående europamesterskapet i håndball for herrer, samt vinterOL og fotball-VM, i tillegg til de årlige konkurransene. Han skal dekke både Sotsji-OL og VM i Brasil.

– Jeg håper på et VM der fotballen seirer, kanskje med en historisk finale mellom Brasil og Argentina på legendariske Maracana. Jeg er også optimist med tanke på OL. Alpinistene har tatt steg, og vi har ikke lenger bare én medaljekandidat. I langrenn og skiskyting har vi de største favorittene i både herreog dameklassen. Det bør gi noen gode stunder, sier sportskommentatoren.

NETT – Nettet vil ikke endre seg spesielt mye i 2014. Det vil bli mer av det samme. Papiravisene vil forsvinne sakte, men sikkert.

Samtidig kan ikke alle alternativene fortsette å være gratis.

En viss brukerbetaling vil være nødvendig i tillegg til annonser, om man skal kunne finansiere god journalistikk, sier Odd Richard Valmot, journalist i Teknisk Ukeblad.

Ifølge Valmot vil også antall betalingsabonnementer øke i det nye året.

– Abonnementer som Netflix har en prominent posisjon i Norge. Andre betalingsabonnementer som HBO, TV2 Sumo og Viaplay vil nok også vokse, sier han.

Valmot tror ikke interessen for sosiale medier vil endre seg i 2014.

– Jeg tror ikke de store sidene som Facebook, Twitter og LinkedIn vil forsvinne, men det er alltid et marked for noe nytt, mer spesialisert eller morsommere. Hva det blir vet jeg ikke. Jeg tror det er en god del som begynner å bli lei av å måtte oppdatere seg på alle de ulike sosiale mediene, meg selv inkludert, sier han.

STUDVEST

21

15. januar 2014

SEILENDE EGGSTOCK

•

Eggstock-festivalen 2014 inngår samarbeid med den internasjonale seilregattaen The Tall Ships Races, som i sommer kommer til Bergen for fjerde gang. Eggstock er en årlig musikkfestival hvor uetablerte band konkurrerer mot hverandre. Vinneren av årets festival får nå muligheten til å opptre på The Tall Ships Races, som forventer rundt 500 000 besøke i løpet av arrangementet. Vinneren får også seile med en av skutene til Esbjerg for å opptre for et stort dansk publikum.

BERGEN EKSPORTERER OPERA

TRE HØYSKOLER BLIR EN

Stadig flere av Bergen Nasjonale Operas produksjoner finner sin vei ut av både by- og landegrensene. – Vi er veldig fornøyde med at fire av våre produksjoner nå skal videre til andre byer, sier operasjef Mary Miller i en pressemelding. Blant produksjonene som finner sin vei ut av bygrensene er ungdomsoperaen «Alt om min familie», hvor flere av sangerne er studenter ved Griegakademiet, som skal til Stavanger etter premieren i Bergen denne helgen.

tilbyr utdanninger innen kreativ kommunikasjon, NISS, som tilbyr blant annet studier innen skuespillteknikk og lydproduksjon, og NITH, som tilbyr utdanning innen blant annet spilldesign og programmering. Høyskolen får navnet Westerdals - Oslo School of Art, Communication and Technology, og vil huse rundt 1700 studenter.

•

De tre private høyskolene i Oslo blir én utdanningsinstitusjon • til sommeren, skriver Aftenposten. Dette omfatter Westerdals, som

arierte sorten

MYSTISK MANN. André Borlaug Grønningen vil ikke avsløre hvem som skal spille på stuekonsertene, og holder kortene tett til brystet. Legomannen i bildet har ingenting med «Sofar Sounds» å gjøre.

MUSIKK Oda Lindholm Faremo, musikkanmelder i Dagsavisen, sier det er vanskelig å spå hva som kommer på høsten, men håper og tror at tendensene fra fjoråret fortsetter i 2014.

– I Norge er dagspressen veldig sentrert rundt rock, pop, Neil Young-lignende folkemusikk. Nå begynner endelig lyden av undergrunnen å komme frem, og selv smale ting som eksempelvis Vilde Tuv, Arshad Maimouni, klubbmusikk og elektroniske produsenter når frem i dagspressen, sier Faremo.

Hun tror sosiale medier og nettsteder som Soundcloud ofte fungerer bedre som formidler enn de store plateselskapene.

– Man skal ikke lengre enn til England hvor du ser klubbmusikk på toppen av hitlistene.

Det kommer nok ikke til å skje i Norge i morgen, men det hadde vært kult om vi kunne begynt å se demninger av det når vi har så mange flinke som får spilletid og oppmerksomhet i utlandet.

Av internasjonale artister trekker Faremo frem Oslokonsertene til Haim og Drake.

– Plutselig skal Outkast turnere igjen, så der må det være lov å håpe på et nytt album!

Arkivfoto: GIA MINH NGUYEN

Foto: TAPPELUFT PICTURES

Vil gjøre stuekonserter stuerene

SPILL – 2013 var et veldig bra år. De etablerte spillmaskinene vi har hatt i seks eller syv år, som PS3 og Xbox fikk gitt ut spill som har vært under utvikling i mange år, som for eksempel «GTA5», «The Last of Us» og «Grand Turismo 6», som ble en fin svanesang, sier Jan Cato Lorentzen, spillanmelder i Aftenposten, som også trekker frem vitaliteten blant indieutviklere.

Han har todelte forventninger til spillåret 2014. Ettersom PS4 nettopp ble lansert, og Xbox One kommer til Norge i løpet av året, har han ikke tro på at det kommer noen storspill siden disse tar tid og penger å produsere, og ikke har tjent nok til å gå med overskudd.

– Det mest spennende er at det kommer mange norske spill i år. Storspill som har fått oppmerksomhet i utlandet, sier han og trekker frem blant annet «Drømmefall Kapitler» av Ragnar Tørnquist, «Among The Sleep» og «Owlboy», hvor sistnevnte er fra Askøy.

Han tror også trenden med forhåndssalg av uferdige spill, hvor kjøperne får spille uferdige spill, og pengene går til spillutviklere, vil fortsette.

André Borlaug Grønningens nye konsept tar norske musikere inn i vanlige folks stuer. Og publikum, de betaler ingenting.

Tekst: INGELIN MOLTU FRÆKHAUG Foto: JARLE HOVDA MOE

– Det startet med to kompiser fra London som så seg lei av bråk blant publikum på konserter. De bestemte seg for å arrangere konserter i sine egne stuer, og etter hvert ble flere og flere venner interesserte. Da startet de en mailingliste for dem som ønsket å være publikum. Stuens adresse fikk man vite dagen før, og man fikk ikke vite hvem som skulle spille før man møtte opp, forteller den snart avtroppende Hulen-lederen André Borlaug Grønningen.

Bergen før Oslo Han hørte først om konseptet, som går under navnet «Sofar Sounds» da han besøkte Brighton i 2013. Grønningen beskriver sin første stuekonsert som en magisk opplevelse.

– Folk satt overalt i stuen, og alle respekterte dem som spilte.

Jeg fikk lyst til å starte opp her i Norge, før konseptet kom til Skandinavia. Nå har det nådd Sverige, men jeg ville i alle fall at Bergen skulle få det før Oslo, sier han.

I dag er samarbeidet med «Sofar Sounds», som hittil har etablert seg i 42 storbyer, en realitet. Snart blir Bergen nummer 43 på listen, med kon-

sertpremiere 22. januar. Før Grønningen kan booke artister må imidlertid London godkjenne dem.

– Publikum er avhengige av å vite at vi stiller med kvalitet, siden de ikke får vite noe om artisten på forhånd, sier han.

Betale med sjokolade Stuekonsertene skal være gratis, men Grønningen forteller at tradisjon tro vil det bli sendt rundt en hatt, slik at de som øn-

– Med et konsept hvor man ikke vet hvem som spiller blir det ekstra spennende, sier hun.

Bandet spilte nylig stuekonsert i en 18-årsdag. Amdam opplevde konserten som nervepirrende, men koselig.

– Vi var nervøse og følte oss som en gjeng 16-åringer som skulle på fest, men det ble kjempehyggelig. Til og med foreldrene til bursdagsbarnet kom innom for å se selve konserten, sier hun.

Publikum er avhengige av å vite at vi stiller med kvalitet, siden de ikke får vite noe om artisten på forhånd André Borlaug Grønningen, initiativtaker for Sofar Sounds Bergen

sker kan donere en liten slant eller sjokolade. Fire artister fra ulike sjangere skal spille på premieren, og Grønningen avslører at det hele skal foregå i stuen til en kjent personlighet i det bergenske musikkmiljøet.

Marie Amdam, vokalist og gitarist i bandet Razika, forteller at det kan være utfordrende å spille akustiske stuekonserter.

– Fordi vi spiller elektrisk så er vi vante med et helt annet lydbilde, men det handler mye om å lære å finne sin måte å spille akustisk på. Ofte opplever man en slags barriere på konserter, men her sitter alle tett oppi hverandre, så det er en fin opplevelse for publikum også, forklarer Amdam.

Spennende med mystikk Hun tror at konseptet kan gjøre det bra i Bergen fordi folk er flinke til å oppsøke alternative konsertopplevelser.

SLIK FUNGERER DET

• For å bli publikum på stuekonsertene må du skrive deg opp på en mailingliste. Sender du en mail til bergensofar@gmail.com mottar du instrukser om hvordan du melder deg opp.

• Første stuekonsert finner sted 22. januar, og skal arrangeres i stuen til en kjent personlighet i det bergenske musikkmiljøet.

• Hvor denne stuen befinner seg får du vite dagen før selve konserten.

• Fire artister fra ulike sjangre kommer til å opptre 22. januar.

• Det er planlagt at konsertene skal bli spilt inn og streamet live.

• Alle som melder seg opp på mailinglisten får ha med seg en venn, men for påmelding til konsertene gjelder førstemann til møllen-prinsippet.

• Konsertene er gratis.

22

15. januar 2014

STUDVEST

KULTUR

Kulturtidsskrift for «alle» som redaktør. Sammen satte de i gang med det som skulle vise seg å bli en meget utfordrende prosess.

– Selv om vi alle har bakgrunn fra tidsskriftet «Fett», samt litterær eller journalistisk erfaring har vi aldri laget noe fra grunnen av. Det var en utfordrende prosess som stjal tid fra både venner og kjærester, men vi ble svært fornøyde med resultatet, sier Bergesen.

FØRSTEUTGAVE. Kristina Leganger Iversen (f.v.) og Guro Holm Bergesen er stolte over sitt flunkende nye tidsskrift «Snitt». Sammen med Hanna Huglen Revheim er de nå over en meget intens og utfordrende produksjonsperiode.

To unge journalister og én forfatter ser sitt snitt til å samle kultur-Bergen i sitt nye tidsskrift.

De får ros for initiativet.

Tekst: ADRIAN BROCH JENSEN Foto: JONAS J. EIAN

Over et par glass vin på Victoria Café og Pub ble idéen om «Snitt» dannet, et nytt kulturtidsskrift i Bergen. Guro Holm Bergesen satt sammen med Kristina Leganger Iversen og Charlotte Myrbråten, og kom fram til

at det ville være utrolig gøy å starte et nytt tidsskrift.

– Vi tenkte også at det var en helt vill idé, og tok det ikke veldig alvorlig i starten.

Likevel sendte vi søknad om pengestøtte til Bergen kommune og ble både overrasket og fantastisk glade da vi fikk gjennomslag, forteller ansvarlig redaktør Bergesen.

Myrbråten bestemte seg etter hvert for å trekke seg litt tilbake på grunn av arbeidsmengde, og da ble Hanna Huglen Revheim invitert inn

– Bergen er gode på støtte Ifølge redaktørene er en av grunntankene bak «Snitt» at det skal være åpent for alle som vil bidra, med stor variasjon i innhold. Tidsskriftet inneholder tegneserie, kulturpolitiske debattinnlegg, litteratur og andre former for kunstneriske bidrag.

også å samle ulike deler av kulturmiljøet som ikke alltid har så mye kontakt, sier Iversen.

Om Bergen har behov for flere kulturelle tidsskrifter vet de ikke, men de påpeker at tidsskriftet har fått mye positiv tilbakemelding allerede.

– Å støtte opp om slike nye prosjekter er noe Bergen er gode til generelt. På slippfesten var det stinn brakke, og mange som ville vite hva vi drev med, sier Bergersen.

Innsenderne former bladet I første utgave har «Snitt» hele fem forskjellige designere, noe som gir bladet et meget spredt visuelt uttrykk.

– Vårt ønske var å ha en nesten fri visuell profil, og ha med alle kunstuttrykk. Dette har vi

Målet er å få med unge, uetablerte folk fra alle sjangere, og vi ønsker dermed å vise mangfoldet i kultur-Bergen Guro Holm Bergesen, ansvarlig redaktør for tidsskriftet «Snitt»

– Litteratur kan for eksempel gi et nytt syn på begreper som kommer opp i kulturpolitikken, og på denne måten kan de forskjellige ingrediensene i «Snitt» utfylle hverandre. Vi ønsker

fått varierende tilbakemeldinger på, men vi ville altså lage noe nytt, og at bidragsyterne i stor grad former bladet synes vi er veldig spennende, sier Bergesen.

– Målet er å få med unge, uetablerte folk fra alle sjangere, og vi ønsker dermed å vise mangfoldet i kultur-Bergen, legger hun til.

– Lavere terskel enn mange tror Sport- og kulturredaktør i Bergensavisen, Tommy Duesund, ser svært positivt på oppblomstringen av tidsskrift og magasiner med unge redaktører i spissen, slik som «Snitt», «FIN» og «Replikk».

– At unge tar initiativ og klarer å få støtte til disse prosjektene er fantastisk bra. Alle publikasjoner som inviterer til åpen debatt er positivt, noe som kan skape nye kommentatorer og journalister i fremtiden, sier Duesund.

Samtidig påpeker han at terskelen for å sende inn bidrag er lavere enn mange tror.

– Mange vegrer seg for å sende inn kommentarer til aviser, siden de mener det er høy terskel for å slippe til. Dette tror jeg er overdrevet, og det er viktig å presisere at lokalaviser synes det er svært interessant med bidrag fra lokalbefolkningen, sier Duesund.

Kongen befaler i joggebukse Hva skjer når skuespillerne på DNS ikke får ha beina i bakken, eller publikum begynner å spille fotball?

Tekst: KRISTOFFER ANTONIO SKINLO Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

Ribbevegg, benker, medisinballer og turnbukker. Nei, det er ikke en faktisk gymsal, bare Teaterkjelleren på Den Nationale Scene (DNS) utkledd som en.

– Det er en ganske unormal setting for teater. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle spille «Kong Lear» i grå joggedress, sier Kristoffer Sagmo Aalberg, som spiller Hertugen av Albany.

Stress i joggedress Han er en av elleve bedagelig kledde skuespillere som skal tolke William Shakespeares «Kong Lear» på DNS denne våren. Dog en noe uvanlig versjon av stykket. Regissør Tim Carroll, en av verdens mest

anerkjente Shakespeare-tolkere, lar nemlig publikum ta del i stykket, samtidig som formen på forestillingen vil være forskjellig fra gang til gang.

Og ikke en gang skuespillerne får vite om det på forhånd.

– Det er veldig skummelt. En slags skrekkblandet fryd. Du kan lett bli vippet av pinnen, men du blir egentlig veldig skjerpet, sier Sagmo Aalberg.

– Må utfordre oss selv I tillegg kan regissør Carroll gi forskjellige ordre like i forkant av forestillingene som gjør at skuespillerne må omstille seg hele tiden. Å ikke ha beina i bakken en hel akt kan være en av beskjedene.

– Vi må utfordre oss selv.

Hver gang vi ser at noe vi gjør fungerer, må vi prøve å finne noe nytt til neste gang. Jeg håper det er fysisk umulig å se det samme stykket om man kommer flere ganger. Da jeg satte opp Hamlet på denne måten i England var det folk som kom opptil 14 ganger.

KONGEN. Bjørn Willberg Andersen har kanskje hovedrollen i «Kong Lear», men må som alle de andre skuespillerne innrette seg når regissør Tim Carroll kommer med daglige ordre om hvordan forestillingen skal foregå.

Engasjert sjef Teatersjef Agnete Haaland beskriver konseptet som «megakult».

– Det er uforutsigbart i formene, men med en mektig historie i bunn. Dette er teatersport.

Jeg er spent på hva som skjer når publikum bestemmer seg for å sette seg i midten av salen eller å henge i ribbeveggen, sier Haaland, som også stiller seg spørsmålet:

– Og hva skjer når publikum

begynner å spille fotball midt under forestillingen?

Se video på studvest.no

STUDVEST

23

15. januar 2014

KULTUR

TRILLEBAR. Marius Solberg, leder for Kvarteret, sørger for at alt er klar for åpning av Halvtimen den 24. januar. – Det vil være DJ og en mobil bar i lokalene med 75 sitteplasser og plass til rundt 200 mennesker.

Spritbar til en halv million Stor etterspørsel har ført til at Kvarteret satser på brennevinsskjenking og høyere aldersgrense.

Etter flere år med forarbeid åpner de nå cocktailbaren Halvtimen.

Tekst: INGELIN BERGVALL Foto: JARLE HOVDA MOE

Marius Solberg, leder for Det Akademiske Kvarter, har tatt over stafettpinnen fra tidligere ledere for å åpne et brennevinsskjenkepunkt på Kvarteret.

Studenthuset er tildelt skjenkebevilling, og nå får Solberg gleden av å være den som åpner dørene 24. januar.

– Etter at vi gikk med underskudd i 2011 gjorde vi kraftige innskjæringer til benet i driften på Kvarteret. Året etter gikk vi med rekordhøyt overskudd, og vi investerte 500 000 kroner i å pusse opp toppetasjen for å åpne et utested for de eldre studentene, sier han.

Kvarteret har fått inn interiørarkitekter som har forvandlet tredje etasje til et lokale hvor fokuset på atmosfære står høyt.

Profesjonell skolering – Vi ønsker ikke å åpne et utested som skal konkurrere med de billigste utestedene Kaos og Tidi om pris, men heller et sted som på lik linje med Hulen og

menyen og lære opp de frivillige. Selv om kvaliteten er høy vil prisene være studentvennlige. Det vil koste rundt 60 til 70 kroner for enkle drinker og 80 til 90 kroner for de mer avanserte, sier han.

Solberg tror studenter og andre som trives på Garage, Ujevnt og Tidi utover Kvarteret vil kunne finne stor glede i at Halvtimen åpnes.

Vi ønsker ikke å åpne et utested som skal konkurrere med de billigste utestedene Kaos og Tidi om pris, men heller tilby en god atmosfære

vaktholdet å hindre kunder fra andre steder på huset å komme inn uten gyldig bevis, sier han.

Om Halvtimen vil gå i overskudd eller underskudd mener han er vanskelig å forutsi, men Kvarteret vil uansett fortsette med å drifte det nye stedet.

– Med tanke på at det har vært en utgift på en halv million for å pusse opp Halvtimen vil det nok ta noen år før utgiftene er dekket. Den store satsingen er fordi vi ønsket å skape noe som skulle bli en ny del av Kvarteret-tilbudet.

Marius Solberg, leder for Kvarteret

Ujevnt tilbyr en god atmosfære, i kjent Kvarteret-stil, sier Solberg.

Barmenyen står ferdig med både enkle og avanserte drinker. Solberg forteller at de har fokusert på kvalitet og at bartenderne har fått god opplæring.

– Vi har leid inn mannen bak cocktailbaren No Stress, og han har hjulpet oss med å utvikle

Gir blaffen i bekymringer Selv om Kvarteret i fjor fikk tildelt syv prikker av skjenkekontrollen og var tett på å miste bevillingen for en kortere periode, ser ikke Solberg for seg at spritservering vil by på ekstra utfordringer.

– Alle våre vakter har fått god opplæring og har ordensvaktkurs, og slik som lokalet er lagt opp vil det være lett for

Ønsker baren velkommen Mats Kornerud, daglig leder for Ujevnt, tror ikke Kvarteret vil trekke til seg noe betydelig antall av deres gjester.

– Det er bare fint at det åpner flere utesteder. Det skaper en god stemning, og flere gode utesteder gjør også at flere drar til byen, sier han.

Ujevnt har markert seg som en høykvalitetsbar, og selv om Kvarterets drinker vil være bil-

ligere med lik kvalitet, tror Kornerud at de vil overleve konkurransen.

– Vi har en god atmosfære her på Ujevnt og det at flere satser på det som kan kalles en god bar vil bare skape en bedre barkultur i Bergen, sier han.

Linn Renate Lerøen, påtroppende leder for Hulen, mener konkurransen vil bli sunn for utestedene rundt.

– Både for studentene som besøker Hulen og Kvarteret vil dette være positivt, men også for Hulen selv. Det kan føre til at vi må legge inn litt ekstraarbeid for å tydeliggjøre hva som skiller oss som steder, og øke kvaliteten av tilbudene våre, sier hun.

Hun forteller at Hulen ikke har vurdert å søke om skjenkebevilling for brennevin da dette ikke har vært forespurt om.

24

15. januar 2014

STUDVEST

KULTUR

Fikk bokkontrakt gjennom Twitter

ANDREVALGET VANT. Litteraturstudent Oliver Opheim har oppnådd drømmen om å bli forfatter. – Jeg spilte fotball i 2. divisjon tidligere og drømte selvsagt om å bli fotballspiller først. Da det ikke gikk var det neste på listen å skrive, sier han.

Da Kvalshaug Forlag gjennom Twitter søkte nye forfatterspirer så litteraturstudent Oliver Opheim sin sjanse til å sende inn et påbegynt bokmanus. Debutromanen publiseres i februar.

Tekst: INGELIN BERGVALL Foto: ALEKSANDER L. KARLSEN

Bergenske Oliver Opheim tar mastergrad i litteratur ved King’s College i London og har lenge drømt om å bli forfatter.

Han bestemte seg for å ta saken i egne hender og brukte sosiale medier for å komme tettere på bransjen han ville inn i.

– Jeg følger ulike mennesker i bokmiljøet på Twitter. Da jeg så Vidar Kvalshaugs Twitterpost hadde jeg en novelle på rundt 30 sider som jeg sendte over til ham som utgangspunkt for en roman, sier Opheim.

Litteraturstudenten fikk kjapt tilbakemelding om at

Kvalshaug var interessert, og arbeidet med å ferdigstille «Mann går på bar» startet.

Mørk og dyster Boken handler om en middelaldrende mann som tilbringer sine dager på bar i Bergen.

– Han er i frivillig forfall og velger å ta selvmord ved å drikke seg i hjel sakte, men sikkert.

Baren blir hans fristed og mens alt rundt ham forsvinner nyter han selvoppløsningen, sier Opheim.

Siden litteraturstudenten var 18 år har han drømt om å bli forfatter og skrevet ulike noveller for seg selv som en hobby.

Hva han skriver om varierer.

– Mange skriver bøker basert på sitt eget liv, men jeg er ikke så interessant og vil heller skrive om noe annet, sier Opheim.

Han sier det har vært utfordrende å skildre en mann med dobbelt så mye livserfaring som seg selv, men at han har latt fantasien fremfor erfaringer få fylle sidene.

Vidar Kvalshaug, redaktør i Kvalshaug Forlag, er imponert over Opheims talent.

– Jeg tror han kommer til å være den yngste debutanten i år. De fleste som har lest manuset hans har blitt overrasket da de fikk vite at han kun er 23 år, sier han.

Kvalshaug sier skildringene av Bergen i boken gir en følelse

net gjennom Twitter. Det er få andre steder en kan nå like mange mennesker i dag, sier Kvalshaug.

Han mener sosiale medier spiller en stor rolle og er viktige om du ønsker å lykkes i bransjen i dag.

– Hvis jeg skal publisere en forfatter er det essensielt at vedkommende er aktiv på sosiale

Hvis jeg skal publisere en forfatter er det essensielt at vedkommende er aktiv på sosiale medier Vidar Kvalshaug, eier av Kvalshaug Forlag

av at en er der, og han tror derfor boken kan bli populær for patriotiske bergenserene.

Lanseringsfesten i februar vil i bokens ånd være på en bar i Bergen.

Facebook og Twitter påkrevd Kvalshaug sier at han bruker Twitter aktivt i sammenheng med jobben.

– I løpet av året skal jeg publisere tolv bøker, og syv av disse forfatterene har jeg fun-

medier. Det er helt nødvendig for å kunne markedsføre seg selv og det tilbyr en tett kontakt med leserne, sier Kvalshaug.

Synliggjør deg Ida Aalen, rådgiver i Netlife Research og ekspert på sosiale medier, sier at mye av nettverksbyggingen i dag er flyttet over på Facebook og Twitter.

– Folk får vanligvis muligheter i arbeidsliv og karriere gjennom folk de ikke kjenner,

men som de har kommet i kontakt med gjennom andre, sier Aalen.

Hun mener de som står utenfor denne nettsfæren kan stå svakere dersom de ønsker jobb utenom profesjonsyrkene.

– Det overrasker meg ikke å høre historier om folk som har lykkes på denne måten. Spesielt i yrker knyttet til humaniora og samfunnsvitenskap hvor det er mindre aktuelt med målbare kunnskaper kan slike nettverk spille en stor rolle, sier hun.

Aalen sier at det i dag er mulig for flere å skape sine egne nettverk ved å følge relevante personer innenfor ulike bransjer på Twitter, men at det fremdeles også er viktig med ansikttil-ansikt-relasjoner.

STUDVEST

25

20. november 2013

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig o ­ ppbygging.

Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

TEATER

ANMELDELSER

«Reksten – Firmaets mann» Regi: Yngve Sundvor

Foto: DNS/ODD MEHUS

Underholdende og selvironisk bergenshistorie

Allerede i november da teatersjef Agnete Haaland annonserte at Den Nationale Scene (DNS) skulle sette opp et stykke om bergenske Hilmar Reksten, begynte debatten å rase om hvorfor man skulle rippe opp i en slik sak. Reksten var en gudeskikkelse i Bergen, og verdens største skipsreder, men måtte i retten for å ha svindlet den norske stat for nesten to milliarder kroner. Han ble frikjent, men ble etter sin død bevist skyldig. Ingen visste dermed hva man skulle forvente av Yngve Sundvors teaterstykke.

MUSIKK Psykedelisk rock

Med utgangspunkt i den fiktive familien Michelsen følger vi natten før domsavsigelsen i Reksten-saken. Bergensfamilien har nytt godt av at far Olav (Even Stormoen) og sønn Ernst (Pål Rønning) begge jobber for rederen på Fjøsanger. De vet ikke hva som venter dem dersom Reksten, som ikke er med i stykket, blir dømt for skatte- og valutaunndragelse.

Stykket, som Sundvor selv beskriver som et psykologisk spenningsdrama med humor, provoserer neppe dem som fryktet at Hilmar Reksten ville bli fremstilt som en kriminell.

Det er først og fremst en underholdende tragisk komedie, med haugevis av humor og bergensk selvironi.

Anledet av den fiktive skikkelsen Nattmannen (Sverre Røssummoen) blir vi tatt med inn i det psykologiske spillet som utspiller seg i glasshuset av en familie: En far som nekter å se sannheten, en tvilende og tidvis manisk sønn, en selverklært uavhengig journalistdatter (Reny Gaassand Folgerø), og en østlandsk skuespillermor (Marianne Nilsen) som betrakter det hele på en noe annerledes måte. I tillegg møter vi datterens østlandske

(og da fiende, i fars øyne) klæssetryne av en advokatforlovede (Frode Winther) som aner ugler i mosen. Samspillet og timingen mellom karakterene, som alle har mørke hemmeligheter, men tenker på familiens beste, gjør det hele til en tidvis eksplosiv festforestilling.

«Renholdsarbeideren» Nattmannen, som representerer byens sjel og omdømme, tar etter hvert over hele skiten.

Hans arbeid for på liv og død (spesielt død) å holde Rekstens navn rent, holder spenningsnivået gjennomgående høyt. «Vi er i krig, og man vet aldri hvem

som deserterer», som han sier så pent. Store deler av andre akt ligger akkurat på bristepunktet, og for dem av oss som ble født lenge etter Reksten-saken ble avsluttet, fungerer også hans rolle som forteller og informatør meget bra.

Uavhengig om hvorvidt man er bergenser, eller kjenner den faktiske saken, har Yngve Sundvor og DNS fått til et humoristisk, skarpt og samfunnskritisk verk som har skapt en meget interessant debatt, og det er noe som burde pirre de fleste til å se stykket.

en meget ambisiøs syvminutters instrumental utforskning, som ikke akkurat er original, men temmelig morsom å høre på. Den robotaktige klangen og det noe tåkete lydbildet setter stemningen for resten av albumet. Tittelsporet «TOY» er mye mer energisk, og samtidig en av de sterkere låtene. Et utall gitareffekter skaper akkurat nok kaos, men ikke så mye at lydene drukner i hverandre. Den sakte, men gode oppbygningen bidrar også til å gjøre «TOY» til en tilfredsstillende låt å høre på.

De roligere poplåtene fun-

gerer ikke like bra. Vokalisten høres mer uinteressert enn avslappet ut, og her skinner bandets mangel på originalitet for mye igjennom. Mye på grunn av at melodiene her er enklere satt sammen. Avslutningslåten «Fall Out of Love» er som første låt: god, men lite original. Lydbildet minner sterkt om noe fra My Bloody Valentine, og vokalen er en smule irriterende. Den ni minutter lange låten blir imidlertid bedre etter om lag fem minutter, og avslutter kraftfullt og godt. Man sitter dermed igjen med en litt ambivalent

følelse om sangen som helhet.

TOYs andrealbum kan på én måte oppsummeres som mer av det samme som debutplaten ba på. Det er til tider bra, og alt i alt en smule bedre enn forgjengeren. Dessverre skinner mange av bandets svakheter igjennom, og helhetsinntrykket blir temmelig lunkent. Forhåpentligvis tør de å bevege seg litt utenfor komfortsonen ved neste utgivelse, og forsøke å gå mer sine egne veier.

KRISTOFFER ANTONIO SKINLO

«Join the Dots» TOY (Heavenly)

Tidvis gøy, men mye uoriginalt

Kun ett år etter deres debutalbum kom ut er bandet TOY klar med sin andre utgivelse. Denne er et lite hakk bedre enn nummer én, men flere låter føles litt

tungrodde, og kunne hatt godt av noe mer energi, noe bandet har fått skryt for ved deres sceneopptredener. Bandet skal visstnok ha installert en lyskasterrigg i studio for at noe av sceneenergien skulle smitte over på albumet, uten at dette har noen merkbar effekt her. Lydbildet er dog en frisk blanding av punkrock, prog-rock og psykedelisk rock, ispedd litt pop. Musikerne har et godt samspill, men vokalen trenger litt arbeid for å skikkelig spille på lag med resten av bandet.

Første låt «Conductor» er

ADRIAN BROCH JENSEN

Yaniv Cohen foto

Knowit.no | design

Tips oss!

CARTE BLANCHE DOBBELFORESTILLINGEN PITE | SHARIFI

GRIEGHALLEN 26. JANUAR KL 19.00 Priser kr 390 - 150,- BTkort kr 355/250,Billetter: 55 21 61 50 | billettservice.no www.carteblanche.no Teatersjef Bruno Heynderickx

tips@studvest.no

STUDVEST

27

15. januar 2014

Apropos.

BAKSNAKK

Klovner i kamp Jeg vil påstå at jeg er en ganske ukontroversiell fyr. Helt til det kommer til to ting: a-endinger på bokmål og vinteridrett.

Jeg har de siste fem årene boikottet alt som heter skigåing, og stiller meg grunnleggende skeptisk til langrenn, skihopp og skøyter på TV. Jeg blir en sånn type som kommer med sarkastiske bemerkninger om utøverne. «Hahaha, han har slim i trynet. Hvor døvt er ikke dét?».

Grønneviksørens egentlige mangler

Ja, jeg er litt flau over meg selv.

Dustvest avslører denne uken flere feil ved studentboligene på Grønneviksøren. Baksnakk-redaksjonen gir deg den fulle listen over feilene som nyhetsredaksjonen ikke hadde baller til å trykke.

Australnegere i heisen Som i alle andre studentbyer er det en overhengende fare for å treffe på utlendinger på Grønneviksøren. Det blir alltid klein stemning når man treffer slike i heisen. For å unngå dårlig stemning anbefaler vi deg å bare forholde deg rolig. De er som oftest sterkere enn deg, og fluktmulighetene er minimale i en heis. Du kan eventuelt ta trappen. Eller sove på bakken.

Du får konstant dårlig samvittighet Rett utenfor stuevinduet ditt har du Store Lungegårdsvann som er flinkisenes hovedkvarter i Bergen. Her svetter de på seg spiseforstyrrelser dag inn og dag ut, og du er nødt til å betrakte faenskapet. Sannsynligvis vil du pådra deg konstant dårlig samvittighet, eventuelt kan du bli en av dem og få spiseforstyrrelser. Det er en klassisk tap-tap-situasjon. Men inne er det i det minste varmt. Og du har øl.

Fare for å få ferten av bestefar Rett ved Grønneviksøren ligger krematoriet til Lille og Store Kapell. Her blir flesteparten av bergenserne brent før eller siden. Med andre ord risikerer du – bokstavelig talt – å få ferten av bestefar når du soler deg på takterrassen om sommeren, dersom vindforholdene legger til rette for det. Og du trodde giftlokket på Danmarks plass var ille?

Du kan kræsje et begravelsesfølge på vei hjem fra nach Som om ikke det var nok å hoste bestefarsrøyk kan du også komme i en situasjon der du plutselig befinner deg midt i et begravelsesfølge på vei hjem fra nachspiel, så lenge du bare nacher til litt ut på formiddagen. Vi tror at det å være bakfull blindpassasjer i et begravelsesfølge konkurrerer beintøft med det å gå med bunad over Festplassen 18. mai når det kommer til topp fem «walk of shames».

Kunsthøgskolen flytter inn i nærheten Om få år flytter Kunst- og designhøgskolen inn i nabolaget til Grønneviksøren. Det innebærer at nærmiljøet blir forpestet av rastafletter, batikk og oppslag om obskure afrikanske perkusjonister som skal ha konsert i Skostredet på lyktestolpene.

Den eneste fordelen er at tilgangen på hasj vil nærme seg nivå med Fantoft.

Fare for å treffe på nesevise medisin- og odontologistudenter på Bunnpris Kanskje det eneste som er verre enn kunststudenter er tyggegummiluktende, moralistiske med.ont-studenter som stirrer olmt på deg når du putter en sekspakning med bjørnunger i handlekurven på Bunnpris.

Vårt tips: Flytt.

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

Følg Studvest på:

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

+ facebook.com/ studvest

@studvestno

Mannlig kunde ba butikkmedarbeider Barbro (22) om å legge seg på disken, melder Nettavisen.

www.studvest.no

OMFORLADELS

Kulturredaktør

Annonser

Kristoffer Antonio Skinlo kulturredaktor@studvest.no Telefon: 98 66 57 66

Stian Dahle Telefon: 98 04 15 00 annonse@studvest.no

Illustratører Linn Jeanette Fylkesnes

Fotojournalister

Nyhetsjournalister

Jarle Hovda Moe

Martine Markussen

Nadja Asghar

Anders Helgerud

Henrik Reisænen

Raquel Maia Marques

Jonas J. Eian

Jonas Tjeldflaat

Simen Langeland

Julie Bjelland Buer

Dane Lundberg

Fotoredaktør

Grafisk utforming

Ansvarlig redaktør

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Raquel Maia Marques

Sindre Sommerfelt

Kari-Anne Børve

Kim Arne Hammerstad

fotoredaktor@studvest.no Telefon: 40 55 36 26

Mimi Bacus Haukås

Anna Oma Færøy

Anne Sofie Bergvall

ansvarlig.redaktor@studvest.no Telefon: 93 40 17 15

Simen Augustin

Data- og nettansvarlig

Kulturjournalister Adrian Broch Jensen

Mediatrykk

Mikal Sande Telefon: 99 49 25 50

Nyhetsredaktør

Daglig leder

Sofie Svanes Flem nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 97 97 56 19

Eirik Lieng daglig.leder@studvest.no Telefon: 41 29 88 66

Trykk

Curling, dere. Idretten der klovnebukser er kult.

Ironisk nok pleier curling-guttene å

få mye oppmerksomhet under lekene.

Under OL i Vancouver vil jeg påstå at det norske curlinglandslaget fikk langt mer oppmerksomhet enn dem som faktisk fortjener å få oppmerksomhet under lekene. Utøverne som har gitt avkall på personlige behov, drukket motbydelige proteinbrygg for å restituere seg raskt, hatt gnagsår, lårgniss, kronisk gangsperr og slim brettet utover ansiktet store deler av livet sitt for å kunne ha en viss mulighet til å ta medalje under OL. Så kommer det en gjeng med bukser i et mønster som alluderer mot en yrkesgruppe som i grove trekk har blitt henvist til sirkusvirksomhet, hvis idrett er å koste, og stjeler all oppmerksomheten. Uten slim i trynet.

De trenger kanskje ikke en gang å dusje etter kampene sine. Noen av dem har til og med litt saggende mage.

Curlingguttene har innsett at de må gjøre noe for å nå igjennom. De kan sette så mange perfekte stener de bare orker, og de kan koste til de blir både blå og lilla i ansiktet – det vil uansett ikke bli lagt merke til. Med mindre de altså kler seg opp i klovnebukser.

Hatten

STUDVEST Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

Det er ikke uten en viss rødme jeg innrømmer at jeg elsker curling. Det er faen så genialt. Det hele begynte med at jeg hang meg etter en gjeng som skulle spille curling for snart fem år siden. Etter dette har jeg flere ganger oppsøkt curlingens mystiske verden. Dersom jeg en sjelden gang får med meg folk til den lokale curlingbanen gleder jeg meg i flere uker i forveien.

Dét er idrett etter mitt hjerte.

– Nå klager de når vi spør først også.

studvest@uib.no

Men det er én vintersport jeg simpelthen elsker. Jeg elsker absolutt alle aspekter ved den.

Ingelin Moltu Frækhaug Ingelin Bergvall Ingrid Ekse Svege Mina Augestad Fossum Mari Lund Eide

av for curlinglandslaget.

Den første langrennsløperen som tar femmilen i supermanntrikot, eller den første skiskyteren som tar sisteetappen i Kaptein Sabeltann-kostyme med pistol istedet for gevær, den utøveren skal jeg faktisk oppriktig heie på.

Salsakveld Røkeriet USF, 2000.

Møhlenquiz!

Nobel bopel, 2000.

Torsdagskos

ONSDAG: Samfunnet: A breakfast talk about King Lear

Kvarteret, 2030.

Quiz Dog day afternoon

SCENE:

Østre, til 23.02.

Alvin Lucier: Empty Vessels

Galleri Fisk, til 19.10.

Madeleine Aimeé Hofsøy – Det er historie

UTSTILLING:

Lille Scene, til 22.01. til 01.02.

Folk

DNS, Teaterkjelleren, 17.01. til 22.02.

Kong Lear

DNS, Store Scene, til 15.02.

Reksten – Firmaets mann

DNS, Lille Scene, til 18.01.

Diktatorfruer – Jeg er som dere, jeg elsker epler

Cinemateket USF, 2100.

Haikeren

Inside, 2030.

Quiz

Apollon, 1900.

AKKS presenterer: Rockebingo

Kvarteret, 1900.

Brettspillonsdag

Cinemateket USF, 1900.

Helvetes anatomi

ONSDAG:

Cinemateket USF, 2100.

Nicolas Collings, Bergen Impro Storband

SØNDAG: Bajazz: Thea Hjelmeland & Ellen Andrea Wang

Cinemateket USF, 1300.

Dog day afternoon

Landmark, 2200.

MAKSIMAL: Mattis With & Admir Kenan

Ricks, 2100.

Major Parkinson presenterer «Twilight Cinema»

Kvarteret, 2100.

Studentkampen 2014

Hulen, 2100.

PopOut

Østre, 2000.

15. januar - 22. januar

Up & Coming: Funky Penguins, Old Nick’s House Band og The Nasty Habits

Hulen, 2100.

Victoria cafe og pub, 2030.

Muntlig, 0900.

The Thief + Jitney

Drøymer du om å gi ut bok? Samlaget vil møte deg Litteraturhuset, 1200.

BIT20: Lytterom – Secret Theatres Kvarteret, 2100.

Stand Up Bergen: Klubbkveld

Bergen Offentlige Bibliotek, 1900.

Den nye sykerollen: Fastlegen – Legen uten ryggrad?

Hundedager

FREDAG:

USF Verftet, 1400.

BIT20: Lydfabrikken Bergen Kjøtt, 1400.

Dog day afternoon Cinemateket USF, 1830.

Pianolærerinnen Cinemateket USF, 2100.

MANDAG: Kvarteret, 1700.

Mikromandag

Berlingo

Kvarteret, 1900.

Brettspillmandag

Klubb Rugekasse 2/Utakk live

Apollon, 2000.

Rock og pop-quiz

Clubstart 33

Nobel bopel, 2000.

Lyttequiz med Petter & Emilio

Bergen Offentlige Bibliotek, 1900.

Ung skandinavisk poesi #1

Cinemateket USF, 1830.

Pianolærerinnen

TIRSDAG:

Café Opera, 2100.

Quiz ved Jan Arild Breistein

LØRDAG: Bergen Kjøtt, 2000.

BIT 20 – Secret Theatres

Litteraturhuset, 1400.

Brettorama #1

Kvarteret, 2300.

Stjernegulv

Kvarteret, 2300.

Kvarteret, 2230.

Hulen, 2100.

Ricks, 2030.

Stand Up Bergen: Klubbkveld

Kvarteret, 2000.

Immaturus’ lanseringsfest 2014

BIKS, 2000.

Klubb Kavalér

Finnegans, 2000.

Quiz med Anthony Hill

Café Opera, 1900.

Quiz ved Jan Arild Breistein

Litteraturhuset, 1000.

Søknadskurs med Kulturrådet og Bergen Kommune

Cinemateket USF, 2115.

Ricks, 2100.

Litteraturhuset, 1900.

Statsministerboka Litteraturhuset, 1900.

Tama Gaun – filmpremiere på museet Universitetsmuseet, 1900.

Hundedager Cinemateket USF, 1900.

Brettspillonsdag Kvarteret, 1900.

Quiz Ad fontes, 2000.

Bergen Game Jam 2014 Kickoff + Utviklerøl Kvarteret, 2000.

Quiz Inside, 2100.

Blade Runner – The Director’s Cut Cinemateket USF, 2115.

TORSDAG: Aktuelt: Stening av Nygårdsparken Hulen, 1700.

Tapastorsdag Kvarteret, 1800.

Blade Runner – The Director’s Cut Cinemateket USF, 1900.

Fanzinekveld med Bergen Arkitektskole Bergen Offentlige Bibliotek, 1900.

Historielaus klimadebatt Litteraturhuset, 1900.

Quiz med Anthony Hill Finnegans, 2000.

ENESTE KONSERT I NORGE I 2014!

BERGENHUS FESTNING

OLE BULL SCENE 18. FEBRUAR

USF VERFTET 6. FEBRUAR

MONICA HELLDAL

GARAGE 26. FEBRUAR

USF Verftet 12. Februar

KOENGEN FREDAG 1. AUGUST 2014

GARAGE 2. FEBRUAR

GARAGE 13. FEBRUAR

BILLETTSERVICE.NO • TLF 815 33 133 GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901

MELD DEG PÅ NYHETSBREV FOR INFORMASJON OM FLERE KONSERTER OG SISTE NYTT!

GARAGE 2. MARS

USF VERFTET 13. MARS

TOMINE MIKKELINE

OLE BULL SCENE 18. MARS

USF VERFTET 28. MARS

SIVERT HØYEM

NICK LOWE

GARAGE 23. APRIL

BERGEN LIVE PARTNER