Studvest 2014 02

Le st

D

ge

11

in

E

ill

SI

r

Nyhet

PC PÅ EKSAMEN

ERNA KOMMER

– Ja til risikoforskning

Pilotprosjekter over hele landet

Samfunnet med kjempeprogram

SIDE 7

SIDE 26 og 27

SIDE 3

ge

Kommentar

HENRIK FLØ REISÆNEN

di

STUDVEST

ONSDAG 22.1.

Nr. 2, 2014 Årgang 70 www.studvest.no

Kultur

Kvarteret reddet ASF

Bare et tall?

Foto: JARLE HOVDA MOE

NYHET

SIB BLIR MILJØFYRTÅRN I 2011 hadde SiB som mål å bli miljøsertifisert. Tre år senere er sertifiseringen i boks.

Kildesortering er ett av områdene de skal bli bedre på.

SIDE 4 OG 5

• Aktive Studenters Forening (ASF)

hadde en gjeld på 190 000 kroner de ikke kunne betale. Da fikk de låne 300 000 kroner av Det Akademiske Kvarter.

• – Vi har vært ekstremt heldige, sier

ASF-sjef Mads Leistad Thomassen, som forteller at styremedlemmene vurderte å betale gjelden fra egen lomme.

SIDE 24 og 25

Foto: JARLE HOVDA MOE

Foto: SESILIE BJØRDAL

SPORT

RUMPELDUNK PÅ NHH Mens andre driver med fotball eller håndball tar en gjeng på NHH frem sopelimen når de skal mosjonere. De driver med trollmannssporten rumpeldunk.

SIDE 12

2

22. januar 2014

STUDVEST

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved ­lærestedene tilknyttet Student­samskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Kim Arne Hammerstad

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Kristoffer Antonio Skinlo

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Sofie Svanes Flem Fotoredaktør: Øyvind Sundfør Stokke-Zahl Kontakt oss på redaksjonen@studvest.no

Leder.

Sitert.

Foto: AUF

Halvveis digitaliseringsløft

– Jeg etterlyser statsministeren. Jeg etterlyser et tydelig standpunkt.

Et standpunkt vi alle kan stille oss bak

Med PC på eksamen blir studentene «fanget» av en gammeldags eksamensform i en ny, digital drakt.

Omsider begynner Universitetet i Bergen (UiB) å rulle ut

PC på eksamen i stor skala. I tillegg ser man at de andre store institusjonene i Bergen og ellers i Norge har begynt eller har planer om å gjøre PC på eksamen tilgjengelig for massene.

Eskil Pedersen mener at statsminister Erna Solberg bør holde seg unna OL i Sotsji i protest mot landets homo-politikk.

(NRK Ytring)

Foto: NIKLAS LELLO

På UiB håper man at den første

– Sex med nokon ein ikkje sjølv har valt, er ikkje sex

Arkivfoto: ANDERS HELGERUD

Agnes Ravatn forsvarer sexkjøpsloven i en kommentar i Dagbladet

eksamenen der studentene kan bruke sin egen datamaskin blir avholdt i vår. Det er første skrittet på veien til et mer digitalisert universitet, men det begynner å haste. Allerede nå har de første digitale innfødte kullene – det vil si studenter som aldri har opplevd en analog hverdag – begynt å innta høyere utdanning.

Dette er mennesker som frem til videregående har vært vant til å tilbringe store deler av skoledagen bak en PC-skjerm.

Da må både UiB og de andre utdanningsinstitusjonene stå

klare med løsninger som er tilpasset den nye vinen av studenter. Man kan argumentere for at det er flisespikkeri og kravstort fra studentene sin side å kreve å skrive eksamen på datamaskin. Like fullt er det å skrive for hånd og på PC langt på vei to vidt forskjellige øvelser – både formateringsmessig og med tanke på at det for en uerfaren håndskriver tar lengre tid. For noen studenter kan håndskreven eksamen versus PC-eksamen være forskjellen på en god og en dårlig karakter.

Uansett hvordan man snur og vender på det: Skoleeksamen for hånd bør være unntaket i fremtiden. På den annen side kan en stille spørsmål ved hvorvidt det å bruke datamaskin som en digital skrivemaskin er den rette veien å gå. Nei, sier pedagogikkekspert Arild Raaheim i denne ukens Studvest. Han har et poeng.

Skoleeksamen er i utgang-

spunktet en gammel og lite pedagogisk eksamensform. Å skrive besvarelsen på et tastatur i stedet for med penn hjelper mange studenter på vei i den forstand at de kan skrive mer på kortere tid, og det gjør selve formateringen enklere, men der stopper også fordelene med PC på eksamen.

Mange og små oppgaver gjen-

nom semesteret og en større hjemmeeksamen mot slutten av semesteret er en metode som motvirker skippertak. I tillegg blir studentene drillet i det å kunne prosessere mye kunnskap og ta ut essensen av det en finner. Dagens systemer som skal fange opp juks burde være så godt utviklet i 2014 at det burde være blant de mindre bekymringene til de ansvarlige.

bruker store ressurser på å utvikle løsninger for PC-eksamen, er at studentene vil bli «fanget» med en gammeldags eksamensform i ny, digital drakt.

Det er to steg frem og ett tilbake.

Nestleder.

I ukens Studvest kan du lese

om en gruppe studenter på Norges Handelshøyskole som har startet en rumpeldunkklubb i ekte Harry Potter-stil. Nå ser vi frem til at rektor Frøystein Gjesdal gror et halvannen meter langt sølvskjegg, og gir frie studiepoeng i «Forsvar mot svartekunster».

Bekymringen knyttet til det

at utdanningsinstitusjonene nå

– Noreg flyt over av mjølk, honning og utdanningsprogram i økonomi og administrasjon

Foto: STORTINGSARKIVET

BT-kommentator Maria Dyrhol Sandvik om kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksens tale på Kontaktkonferansen.

(Bergens Tidende)

– Det er en ting at du mister alt du har, men du mister også så mange minner

– Barn er tross alt blant de mest intellektuelle i verden, uten at de har noe mastergrad Komiker Dag Sørås er lei av åndssnobbete akademikere som misbruker begrepet «intellektuell». (VG Helg)

Foto: SIMEN AUGUSTIN

Foto: SVEIN FINNEIDE

Statsminister Erna Solberg om de dramatiske brannene i Lærdal i helgen.

Uken som gikk. «Breaking Bad» møtte boogie på Studentkampen på Kvarteret i helgen. Amfetamin var kanskje ikke det vanligste dopet på 70-tallet, men likevel så folk fra begge leire ut til å kose seg i vinnerbaren til studentmediene. Se bildeserie på studvest.no.

STUDVEST

22. januar 2014

STUDVEST.no/meninger

3

Kommentar. I kampen om ressursene bør næringslivsrettet forskning komme i andre rekke.

Tenk stort, ta sjanser HENRIK FLØ REISÆNEN hfr@studvest.no

Nyhetsjournalist

Hvert år publiserer NASA en journal kalt Spinoffs. Denne journalen lister ny kommersiell teknologi som originalt er oppfunnet av dem. Om du har en mobiltelefon, en mp3spiller, om du har benyttet deg av ultralyd på sykehuset, eller om du har tatt laseroperasjon på øynene dine for å forbedre synet ditt. Eller bruker du GPS som hjelpemiddel til å finne fram i en ukjent by, har du én organisasjon å takke for dette: NASA. Det er ikke til å skyve under en stol at romkappløpet var et resultat av den kalde krigen.

Landet som kunne komme lengst ut i verdensrommet hadde de sterkeste rakettene og dermed lengst rekkevidde for sine atombomber. Uten tvil en morbid tanke, men som Monty Python sier: «always look on the bright side of life». Et kort blikk på listen over NASAs spinoffteknologier viser at uten USAs og Russlands konkurranse om å sette fot må månen, hadde verden vært langt mer teknologisk fattig enn vi er i dag.

Hvorfor bruke penger «der oppe» når vi har problemer på jorden, var og er et hyppig brukt argument mot tung finansiering av NASA i USA, og kan overføres til nesten hvilken som helst gren innen forskning. Det er ikke all forskning man ser noen umiddelbar gevinst av, annen enn i den grad kunnskap i seg selv er en gevinst. Likevel er det åpenbart at mye forskning

Hver uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

fører til uventet ny kunnskap og dekker behov man ikke en gang visste at man hadde.

Andre verdenskrig gjorde slutt på depresjonen og kickstartet utviklingen av både radar og datamaskiner. Den kalde krigen førte til rom-

katalysatoren for teknologiske revolusjoner. Årsaken er dessverre at det bare er da politikere synes å virkelig innse hva vitenskap kan oppnå. Er det virkelig for mye å be om at man satser på utvikling av andre motivasjoner enn å skulle drepe hverandre?

De virkelig store, nyvinnende forskningsprosjektene, de som leder veien til neste steg i vitenskapen er ofte dyre og har ingen garanti om suksess kappløpet og en påfølgende enorm akselerasjon i teknologisk utvikling. Denne akselerasjonen har for lengst stagnert. Det triste mønsteret man ser er at krig ser ut til å være

Forskning for næringslivet, enten det er finansiert av staten eller av bidrag fra næringslivet, vil ikke ha det samme kunnskapsproduserende potensialet. Årsaken til dette er

at all investering private firma er villig til å ta, vil innebære en kalkulert risiko. Det blir derfor vanskelig å drive forskning som åpenbart gir fremtidig profitt. Selv om dette skal finansieres av staten ligger det derfor i ordet næringsrettet forskning at «her er det penger å tjene, dette må vi forske på».

Det er nettopp derfor finansiering av næringsrettet forskning aldri vil være mer enn et godt supplement.

Næringsrettet forskning er altså relativt risikofritt og har sjeldent potensiale til å føre til de store nye oppdagelsene. De virkelig store, nyvinnende forskningsprosjektene, de som leder veien til neste steg i

vitenskapen, er ofte dyre og har ingen garanti for suksess.

Det er derfor bare stater som har råd til å ta denne risikoen.

I dagens økonomiske klima bør dermed Norge stille sterkt.

Det er også viktig å påpeke at det er de store prosjektene som tiltrekker seg de aller skarpeste hjernene. Det er klart at det å skulle bygge det neste romfartøy som skal til Mars, eller å finne Higgs-Bosonpartikkelen, høres mer glamorøst ut enn å forske på hvordan man skal få ut den siste skvetten med olje fra norsk sokkel.

Illustrasjon: LINN JEANETTE FYLKESNES

Koteletter til 9,50,-

Statistikk-doktor sjikanert

I januar 1969 hadde Studvest en undersøkelse på prisene i SiBkantinene i Bergen sammenlignet med Oslo og Trondheim. Saken avdekker at kjøttkakeprisen på seks kroner ligger på nivå med de to andre studiebyene, men at de bergenske kotelettene er overprisede til tusen. Mens man i Oslo må ut med 5,95 kroner for de dyreste kotelettene, tar SiB 9,50 kroner for samme tallerkenen.

Svindyrt, spør du oss.

Studvest, 20. januar 1969

I et intervju av den heller subjektive sorten proklamerer statistikk-doktoren Jon-Helge Knudsen at han i tidligere intervjuer har følt seg sjikanert av Studvest.

Intervjuet, som nok var ment for å renvaske seg selv, er vel i større grad med på å sette Studvest i et dårlig lys snarere enn statistikkKnudsen. Bildeteksten slår blant annet fast at det var «knipset under et av hans sjeldne smil».

Studvest, 25. januar 1981

22. januar 2014

NYHET

STUDVEST

OLJEFORSKNING SKAL VURDERES

•

Rektor Dag Rune Olsen ved Universitetet i Bergen har bedt en nasjonal komité for forskningsetikk om å vurdere om det er riktig å drive med petroleumsforskning, skriver På Høyden. Professor Peter Haugan er en av dem som har engasjert seg i saken. Han frykter at forskningen kan forlenge oljealderen, og er glad for at saken skal tas opp på nasjonalt nivå, ifølge avisen. Komitéen skal behandle saken den 22. januar. Følg med på studvest.no for resultatet.

Arkivfoto: JONAS J. EIAN

4

Slik skal SiB bli mer miljøvennl SiB blir Miljøfyrtårn.

Resirkulering i kantinene, el-biler og energisparing i studentboligene er blant tiltakene som er på trappene.

Tekst:SOFIE SVANES FLEM ssf@studvest.no

Foto: JARLE HOVDA MOE jhm@studvest.no

Mandag var hovedsertifisør Henry Normann Nilsen fra Stiftelsen Miljøfyrtårn på en siste kontroll på kontoret til idrettssjef og miljøansvarlig Bård Johansen i Studentsamskipnaden i Bergen (SiB). Sammen gikk de gjennom dokumentasjon på at SiB oppfyller de rundt 50 kravene som stilles for å bli sertifisert.

– Det er et godt stykke arbeid som er gjort. Min anbefaling til stiftelsen vil være at SiB blir sertifisert, sier Normann Nilsen.

Det betyr i praksis at sertifiseringen er i boks. Johansen er strålende fornøyd med inspektørens dom.

– Vi blir den første samskipnaden i Norge som blir Miljøfyrtårn, sier han.

Bit for bit Nå skal SiB ta for seg alle underliggende enheter: Studentsenteret, Studia, SiB-kantinene, boliger, barnehager, treningssentre og idrettsbygg står alle for tur. Alt skal være på plass innen 1. juli, er målet til Johansen.

– Spesielt innenfor kafeene og på boligsiden er det et stort forbedringspotensial, sier han.

SORTERER. Kokken Stefan Dressel trives i SiB-kantinen på NHH, og er glad for at de sorterer matavfall på kjøkkenet. – Men vi har et forbedringspotensiale, sier han.

– Mye emballasje Dressel anslår at de daglig kaster fem til seks sorte bossekker med avfall.

– Jeg tipper at to av disse kunne gått til resirkulering, sier kokken, som tidligere har jobbet ved et miljøsertifisert hotell.

I tillegg mener han leverandørene kunne gjort mye for å redusere plastemballasjen.

– Det blir mye unødvendig emballasje. I dag pakker de inn

Vi kaster fem til seks store sekker med avfall daglig. Jeg tipper at to av disse kunne gått til resirkulering Stefan Dressel, kokk på SiB Kafé NHH Service

I SiB-kantinen i Servicebygget på Norges Handelshøyskole, er kokken Stefan Dressel enig i den påstanden. Han viser frem dagens ordning, med resirkulering av matavfall, papp og flasker inne på kjøkkenet.

– Men plasten går rett i bosset. Det hadde vært bedre å sortere alt skikkelig, med plast for seg. Det er alltid rom for forbedring, sier kokken.

vogner med mat i plast, i tilfelle de velter. Hvis de kunne levert maten i containere eller større beholdere, hadde det hjulpet.

Man kunne også redusert antall leveransedager, for å redusere transporten.

Treg prosess Allerede i 2011 skrev Studvest om Miljøfyrtårn-planene til SiB. Ting har tatt lengre tid enn plan-

lagt, forteller Johansen.

– Jeg lagde en oppgave og en tiltaksplan, men det gikk tregt i starten. Alle hadde det så travelt, og miljøet kom lett i andre rekke, sier Johansen.

– Når vi fikk hjelp av en ekstern konsulent, ble det fart på sakene. Det er verdifult at noen utenifra kan kikke oss i kortene.

Sertifiseringen av hovedkontoret er i boks, men dette er altså bare begynnelsen. Sammen med en ekstern konsulent, skal Johansen sørge for at planene blir satt ut i live, og sende årlige rapporter til stiftelsen.

Transport

Innkjøp

Mål: Redusere miljøbelastningen med 20 prosent innen 2020.

Mål: Andel miljøsertifiserte leverandører skal økes til 90 prosent.

Bård Johansen anslår at SiB har 20 til 30 biler som kjører mellom de ulike enhetene, blant annet tilknyttet studentboligene og SiB catering.

– Mange av disse er ganske gamle miljøsvin. Her ser jeg for meg at vi går over til el-biler og el-varebiler, og ambisjonen min er å få på plass den første el-bilen i løpet av året, sier Bård Johansen.

Andre tiltak for å redusere utslipp fra transport er bruk av videokonferanser i stedet for å reise til møter, å legge opp til miljøvennlige reisemåter, opplæring i øko-kjøring for de ansatte og tilrettelegging for at de ansatte kan sykle til jobben.

– Vi har kartlagt antall miljøsertifiserte leverandører i dag, og rundt halvparten er sertifisert. I neste omgang kan vi stille krav om at de er sertifisert, eller som et minimum at de er medlem av Grønt Punkt, sier Bård Johansen.

Han mener dette kan få store positive ringvirkninger.

– Allerede nå har en leverandør av treningsutstyr satt i gang en intern sertifiseringsprosess, som følge av sertifiseringen vår. Hvis vi kan påvirke store leverandører, kan ringvirkningene bli

STUDVEST

5

22. januar 2014

STRAMMER INN

•

NTNU vil rydde opp i antall studieprogram, melder Universitetsavisa. – For studiene med 20 eller færre studenter vil det blinke gult lys. De med ti eller færre studenter vil få rødt lys, sier rektor Gunnar Bovim til avisen. Hvis de små studieprogrammene skal gås i sømmene, vil dette særlig berøre fagmiljøene ved Det humanistiske fakultet, der blant annet fransk, tysk og fonetikk sliter med rekrutteringen av nye studenter.

JUKSER MED VITNEMÅLET

•

Norske utdanningsinstitusjoner får årlig inn mellom 35 000 og 40 000 utenlandske søknader på engelskspråklige masterprogram, skriver På Høyden. Trenden har en bakside: Ifølge en internasjonal undersøkelse er det hvert år titusenvis av internasjonale studenter med forfalskede vitnemål. En arbeidsgruppe har sett på søknadsbehandlingen ved norske universiteter og høyskoler, og slår fast at mange mangler kompetanse til å vurdere søkernes papirer.

– SKANDALØS TILDELING

Biologiprofessor Kristian Gundersen omtaler årets tildeling • av frie forskningsmidler som skandaløs, skriver Universitas. Han

mener forskningen som lover raske resultater blir prioritert. – Sett historisk, ville Forskningsrådet med dagens ideologi finansiert forskning på roperter, mens det er elektrisiteten man kunne oppdaget, sier han til avisen. Forskningsrådets direktør Arvid Hallén tviler på at Gundersens oppfatning deles av mange med innsikt i systemet.

lig Mat og avfall Mål: Restavfallsmengden skal reduseres med 15 prosent, og sorteringsgraden skal økes til 80 prosent innen 2020.

• Øke avfallssorteringene på kaféene og kontorene, og sørge for at det blir redusert emballasje på SiB-mat.

• Gjenbruksbokser som erstatning for plastskåler ved salatbaren.

• Opplæring og holdningskampanjer om håndtering av avfall.

• Lokal sortering av pant/ flasker.

• Tosidig utskrift som fast valg på alle skrivere og kopimaskiner.

Kilde: Bård Johansen, Miljøstrategi for SiB

Fem i NHH-kantinen

Hva synes du om kildesorteringen i SiB-kantinen?

Petter Osmundsen (23) Her går alt i samme bøtten.

Det er ikke så mye som skal til, men jeg skjønner at det kan bli tungvint for ansatte.

FRIKJENT. UiB sitter igjen med kostnadene til tross for at de ble frikjent etter søksmål fra to jusstudenter.

Vant fuskesaker – må ta regningen Maren Louise Nordhus (24) I nybygget på NHH er de bedre, men her i kantinen er det bare én dunk. Det er ikke helt bra.

I to tilfeller har UiB blitt frikjent i tingretten etter søksmål fra studenter. – Staten bør ta saksomkostningene, sier dekan Asbjørn Strandbakken.

Tekst:MAGNUS EKELI MULLIS mem@studvest.no

Foto:SINDRE SOMMERFELT

Energi Mål: Energiforbruket skal reduseres med 20 prosent innen 2020.

Studentboligene hadde i 2010 et gjennomsnittlig energiforbruk på 210 kWh/ m2, noe som er langt høyere enn de 180 som regnes som normalt. Blant tiltakene som skal redusere dette er holdningskampanjer og årlige ENØK-kampanjer. I tillegg skal det vurderes etterisolering ved rehabilitering av fasadene på Fantoft, Hatleberg, Øyfjordsvei og Nattland. – For studenter som betaler for egen strøm kan dette gi økonomisk gevinst, sier Johansen. I tillegg skal alle barnehagene ha minst én varmepumpe innen 2016.

Karl Magnus Norderud (22) Man kan ikke si at det er lagt til rette for det.

Sent i høst møtte jusstudent Martin Seglem Baadshaug og Universitetet i Bergen (UiB) hverandre i Bergen tingrett.

Studenten saksøkte UiB etter at de vedtok at eksamenen hans skulle bli annullert, og at han skulle bli utvist etter anklager om juks. Tingretten fant at det forelå fullbyrdet fusk, og frikjente UiB. Nå tar Baadshaug saken videre til lagmannsretten.

– Jeg mener at resultatet ikke er riktig og jeg synes det var nødvendig å anke saken, sier han.

– Jeg mener det er helt feil at de skal kjøpe meg ut av saken.

Alternativet nå er at jeg vinner frem med klagen eller at jeg prosederer selv, sier Baadshaug.

– Staten bør betale En nærmest identisk sak var oppe i Oslo tingrett i høst. Også i denne saken gikk UiB seirende ut, men satt igjen med regningen.

I fjor skrev Studvest at UiB i 2012 brukte 124 000 kroner på advokathjelp for studenter.

Asbjørn Strandbakken, dekan ved Det juridiske fakultet, mener UiB bruker for mye penger på advokathjelp og saksomkostninger.

– Det er feil bruk av midler, sier han. Ønsker fri rettshjelp Han får støtte av jussprofessor Jan Fridtjof Bernt, som mener det rent praktisk er svært uheldig at UiB «straffes» for å prøve å bekjempe fusk.

Vegard Okstad (24) Her er bare én bøtte, en skulle ikke tro det var så mye som skulle til for å få det til.

Jeg synes det er riktig at utgiftene dekkes, men det er helt meningsløst at det er UiB som må betale

Anja Schøll (20) Jeg har ikke lagt merke til noe særlig kildesortering i kantinen.

I tingretten måtte UiB dekke advokat- og saksomkostninger, men i lagmannsretten har imidlertid ikke Baadshaug krav på støtte. Det faller ikke i god jord hos studenten, som konstaterer at det blir svært dyrt å ta saken videre til lagmannsretten. Han har klaget på dette, og føler seg økonomisk utestengt.

Jan Fridtjof Bernt, jussprofessor

– Jeg synes det er riktig at utgiftene dekkes, men det er helt meningsløst at det er UiB som må betale. Staten burde tatt regningen etter at saken har gått gjennom den sentrale klagenemnd, sier han.

Det juridiske fakultetet sendte i fjor vår et brev til universitetsdirektørens kontor der

de oppfordret til å legge dagens ordning under loven om fri rettshjelp.

Omfattende kostnader Leder i Juridisk Studentutvalg, Martin Ramsdal, er usikker på hva anken til lagmannsretten vil koste.

– En avklaring av saken i lagmannsretten vil gjøre at klagenemnden vil ha et bedre grunnlag for å avgjøre lignende saker i fremtiden. Dette vil føre til at færre studenter vil trenge å ta saker helt til domstolene, sier han.

Ramsdal er enig i at omkostningene kan bli ganske omfattende for studenter hvis UiB ikke betaler saksomkostninger eller advokathjelp.

– Det kan hindre at saken får en ny prøving i retten. Hvis studenten risikerer å bli kastet ut av universitetet, så er det en ganske kraftig sanksjon. Da burde kanskje UiB ta advokatkostnadene, sier Ramsdal.

Jussprofessor Bernt er uenig i Baadshaugs klage om kostnader.

– Det er ikke noen som har en alminnelig rett til å få dekket sine kostnader ved anke til høyere domstol, sier Bernt.

6

22. januar 2014

STUDVEST

NYHET

FISK MOT STRØMMEN. Historiestudent Mikkel Eriksen skriver om verneområder for villaksen og regner med at masteroppgaven vil gi jobbmuligheter i etterkant. De fleste andre historiestudenter tenker likevel ikke på jobb når de velger tema, mener han.

Kun én søkte om 40 000 kroner Husbanken og Rokkansenteret etterlyser masteroppgaver om boligsosialt arbeid.

Men på grunn av laber interesse må stipendet lyses ut på ny.

Tekst: JONAS TJELDFLAAT jt@studvest.no

Foto: JULIE BJELLAND BUER

blitt videreformidlet til instituttledere og fagansvarlige på relevante institutt.

Mulighet for jobb Lundberg er overrasket over mangelen på søkere.

– Slike stipender er en gylden mulighet til å ta fatt på felt viktige institusjoner trenger kunnskap om. Det burde gi gode

– Faglig sett er det veldig relevant for historiestudenter.

Det som generelt sett er problemet med konkrete bestillinger på oppgaver, er at studentene selv skal utarbeide problemstillingen til oppgaven sin. Det kan altså by på utfordringer når det kommer til selvstendigheten, men det tror jeg man finner løsninger på, sier Ryymin.

jbb@studvest.no

40 000 kroner, ekstra veiledning og egen kontorplass: Dette er noen av gulrøttene som skal lokke studenter til å skrive masteroppgave i samarbeid med Husbanken og Rokkansenteret.

Likevel er det kun én student som har søkt, og stipendet må nå lyses ut på nytt.

Sosiolog ved Rokkansenteret, Kjetil Lundberg, er en av de ansvarlige for masterstipendet. Han vil ikke spekulere i hvorfor ikke flere har søkt, men sier at informasjon om stipendet er blitt lagt ut på MiSide, og

Slike stipender burde gi gode muligheter til å få et bredt spekter av jobber i det offentlige senere Kjetil Lundberg, sosiolog ved Rokkansenteret

muligheter til å få et bredt spekter av jobber i det offentlige senere, så dette burde være relevant for flere, sier Lundberg.

Historiestudenter er blant dem som oppfordres til å søke på stipendet. Fagkoordinator for historiestudiet ved Universitetet i Bergen, Teemu Sakari Ryymin, har imidlertid ikke hørt om stipendet.

Han tror mangel på informasjon er en årsak til at få har søkt.

Interesse avgjør tema I en undersøkelse utført av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) i fjor, kom det frem at nyutdannede humanister er dårligere stilt i arbeidslivet enn andre studenter.

Ifølge Ryymin velger få historiestudenter tema for masteroppgaven med tanke på hva som gir jobb senere.

– De skriver primært utifra hva som er historiefaglig interessant, sier Ryymin.

– Burde flere tenke på jobbmuligheter når de skriver oppgave?

– Gjerne det, men jeg ville heller sagt at vi burde bli bedre til å synliggjøre den kompetansen de allerede har. Gjennom ferdighetene de lærer seg når de skriver oppgave får de en generell kompetanse i å løse komplekse oppgaver, i tillegg til det som har spesifikt med innholdet i oppgaven å gjøre, og den generelle kompetansen er også viktig, sier Ryymin.

– Interesse viktigst Historiestudent Mikkel Eriksen skriver masteroppgave om politiske prosesser rundt verneområder for villaksen. Han tror oppgaven gir muligheter for arbeid i det offentlige.

– Det er veldig relevant for forvaltningen eller miljøvern, sier Eriksen.

– Var det jobbmuligheter som fikk deg til å velge temaet?

– Det var ikke hovedtanken.

Jeg syntes først og fremst saksfeltet var interessant.

Ifølge Eriksen er det få på masterkullet som skriver lignende oppgaver.

– Det viktigste er å skrive om noe man selv er interessert i, sier han.

Eriksen tror oppgaven neppe vil sikre ham jobb i oppdrettsnæringen.

– Det er et viktig tema for oppdrettsnæringen, fordi opprettelsen av verneområder påvirker økonomien og omdømmet deres. Jeg har blant annet prøvd å finne ut hvor mye penger de bruker på PR og omdømme. Det er informasjon som de egentlig ikke ville gå ut med, men som de er pliktig til å oppgi. Så jeg gjør meg ikke superpopulær hos dem, sier Eriksen.

STUDVEST

7

22. januar 2014

NYHET

«Alle» tester PC på eksamen Men ingen har funnet løsningen. I Norge er det Universitetet i Agder som har kommet lengst, der over 2500 studenter tok eksamen digitalt i høst.

Tekst: SOFIE SVANES FLEM

ssf@studvest.no Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

ossz@studvest.no

I forrige uke ble den første testrunden med et nytt eksamenssystem gjennomført ved Universitetet i Bergen (UiB). Systemet skal gjøre det mulig for studenter å bruke sine egne datamaskiner, uten å ha tilgang til nett eller andre hjelpemidler.

Løsningen som ble testet er ett av flere som er under utvikling. Oddrun Samdal, viserektor for utdanning ved UiB, var godt fornøyd med testrunden.

– Målet er at vi kan bruke løsningen på en eksamen til våren, sier Samdal.

Foreløpig har digital eksamen ved UiB kun foregått på universitetets egne maskiner.

Skal dette gjennomføres i stor skala, er man derimot avhengig av at studentene kan bruke egne datamaskiner.

– Alle universitetene og høyskolene i Norge jobber med dette nå, og vi orienterer oss bredt. Mange er på vei, men ingen har en ferdig løsning klar. Derfor må vi også være i stand til å lansere vår egen løsning, og det viser testen at vi klarer, sier viserektoren.

HiB godt i gang, NHH avventende Ved Høgskolen i Bergen (HiB) har studenter og forskere utviklet en minnepenn som skal ta kontroll over maskinen.

Så langt har 200 studenter ved

PILOTPROSJEKT. Hilde Kristine Moe (t.v.), Bjørn Kristian Danbolt og Stig Andreassen tester ut det nye eksamensprogrammet til UiB, mens Kristian Botnem og Robert Hetlelid fra IT-avdelingen følger med.

ter i vår.

– Vi har det på agendaen.

Men det krever grundig kartlegging og planlegging. Både NTNU og Universitetet i Agder (UiA) har kommet ganske langt, så her kan vi høste erfaringer fra andre, sier Guro Mjanger, seksjonssjef ved Seksjon for eksamen og timeplanlegging.

Leverer i «skyen» Nasjonalt har flere tusen studenter ved Universitetet i Oslo tatt eksamen digitalt, de aller fleste på universitetets egne PC-er. Lengst i prosessen med

Ting tar tid, men jeg er mindre pessimistisk nå enn jeg var i høst Knut Veium, seksjonssjef for Studieavdelingen ved NTNU

Avdeling for ingeniørutdanning hatt eksamen med denne.

– Pennen er prøvd ut over flere år, og vi videreutvikler denne samtidig som vi orienterer oss nasjonalt. Pennen er utviklet for PC, og vi jobber med å få den til å fungere på Mac, sier prorektor Bjørg Kristin Selvik ved HiB. Norges Handelshøyskole foreløpig ikke tatt stilling til om de skal kjøre noen pilotprosjek-

å heldigitalisere universitetet, er det nok Universitetet i Agder som har kommet. Der tok rundt 2500 studenter digital eksamen høsten 2013.

– 1500 av disse tok eksamen på egne maskiner. Vi tester ut en dansk løsning, som åpnes fra en nettleser og lagrer eksamenen «i skyen». Dette tror jeg er fremtiden, sier prosjektleder Nora Clarke ved UiA. Clarke er også leder for en

nasjonal ekspertgruppe som ser på digital eksamen og vurdering.

– Når blir det digital eksamen for alle studenter?

– Det er det store spørsmålet som alle stiller seg. Hos oss skal vi i alle fall doble antallet til neste høst, om ikke mer. Også nasjonalt er det et høyt tempo nå, og samarbeidet mellom de ulike institusjonene er mye tettere enn før, sier Clarke.

NTNU: Pessimistisk optimist Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) gjennomførte i fjor sine første tester på studentenes egne PCer. Da tok 25 studenter eksamen på sine egne PC-er.

– Vi og flere andre har testet et norskt produkt som er under utvikling. Poenget for oss i høst var ikke å teste det ut på mange, men å prøve prosessen, sier Knut Veium, seksjonssjef i Studieavdelingen ved NTNU. – Ting tar tid, men jeg er mindre pessimistisk nå enn jeg var i høst, slår han fast.

Pedagogikkekspert: – Feil vei å gå Professor i universitetspedagogikk er kritisk til løsningene som gjør PC-en om til en «gammeldags skrivemaskin».

Professor Arild Raaheim ved Universetet i Bergen har forsket på studenters læring i 35 år, med spesielt fokus på vurdering, og måten vurderingsformene påvirker studentenes læring. Han mener de nye løsningene som utprøves, er feil vei å gå.

– Universitetet velger å strippe ned hele PC-en og gjøre den om til en gammeldags skrivemaskin. Hva i all verden er poenget med det? spør han retorisk.

– I stedet for å bruke teknologien til å innføre nye vurderingsformer, forsøker man å presse gårdsdagens løsninger inn i nåtidens teknologi. Du skal heller ikke se bortifra at dette faktisk skaper nye problemer, for det vil alltid være noen som klarer å hacke systemet.

I stedet for å låse maskinene, bør man ta i bruk PC-en med alle dens muligheter og gi studentene tilgang på absolutt alt, mener han.

– Det vi skal vurdere nå, er ikke om studentene kan gjengi pensumstoffet. Vi bør heller vurdere deres kritiske anvendelse av teorier og kunnskaper de har tilegnet seg fra pensum og fra nettet, sier han.

Raaheims forskning viser at visse vurderingsformer hemmer eller fremmer ulike typer læring. Han taler sterkt for nye vurderingsformer.

– I noen tilfeller må vi beholde eksamen, men da bør vi avvise studentenes krav om å bruke PC, sier han.

Nora Clarke, leder for den nasjonale ekspertgruppen for digital eksamen, er enig i at det er på tide å se på nye vurderingsformer.

– Dette er en prosess som er i gang. I mellomtiden bør studentene få lov til å ta eksamen digitalt, men dette er bare første steg.

8

22. januar 2014

STUDVEST

NYHET

Bekymret for Høyden-miljøet

BEKYMRET. Susann Strømsvåg (t.v.) fra Blå liste, Njaal Neckelmann fra Liberal liste og Linn Renate Lerøen, påtroppende leder på Hulen, er bekymret for hva en stengt Nygårdspark vil medføre.

Studentpolitikere og ledelsen på UiB mener stengingen av Nygårdsparken ikke er tilstrekkelig for å fjerne rusmisbrukerne. De er bekymret for at miljøet vil spre seg.

Tekst: KARI-ANNE BØRVE

kab@studvest.no

ANNE SOFIE BERGVALL asb@studvest.no

Foto: JULIE BJELLAND BUER

jbb@studvest.no

I lang tid har ansatte og studenter som har Nygårdshøyden som sin arbeidsplass opplevd problemer knyttet til rusmiljøet i Nygårdsparken. Rusmisbrukere som oppholder seg i eller rundt Universitetet i Bergen (UiB) sine bygninger, innbrudd og enkelte overfall er noen av hendelsene som er rapportert til ledelsen ved UiB. Til sommeren skal Bergen kommune stenge Nygårdsparken, og studentpolitikerne og UiB-ledelsen frykter konsekvensene.

Tore Reigstad, sikkerhetssjef ved UiB, tror miljøet vil bli delt i grupper og flytte seg ned-

over til Dokken, Strømgaten, Thormøhlens gate og mot Høgskolen i Bergen.

– I dag er det bare ett salgssted, men når parken stenger vil kanskje salgsmiljøet bli mer fragmentert og spre seg. Sommeren er det verst tenkelige tidspunktet å stenge parken på, mener Reigstad.

Han forteller at UiB allerede har satt i gang tiltak for å opprettholde sikkerheten på Høyden.

– Vi har gjort tiltak for områder som er ekstra utsatt, men jeg ønsker ikke gå nærmere inn på hva som er gjort. Vi ønsker å ha en god dialog med kommunen og politiet, og følge opp råd fra dem.

er skeptisk til plasseringen av sentrene byråden planlegger.

– Dersom man ikke oppretter et senter der de rusavhengige ferdes i dag vil utfordringene knyttet til miljøet ikke forsvinne, kun flyttes fra selve parken. Det er positivt at det tas grep for å takle utfordringene i Nygårdsparken, men jeg tar ikke gledene på forskudd. Det er en vanskelig sak, sier han.

Til tross for tidligere uenigheter mellom Liberal og Blå liste, er dette noe begge er enige om. Strømsvåg sier det er vanskelig å vite hvordan det kommer til å gå, men er klar på at det må foreligge en plan før kommunen hiver de narkomane ut av parken.

Det er ikke aktuelt å ha en ny åpen russcene.

Byrådets mål er å fjerne den, ikke erstatte den

med en annen

Tor André Ljosland, politisk rådgiver i KrF

– Det er dumt å stenge den Enighet mellom listene Også studentpolitikerne Njaal uten at det blir lagt til rette for at de Neckelmann fra Liberal liste og kan være andre steder, sier hun.

Susann Strømsvåg fra Blå liste Strømsvåg mener det må er bekymret for hva som vil skje være et velfungerende system når parken stenger. Neckelmann bak.

– Har man dette så kan stengingen fungere. Det går ikke an å bare hive de narkomane utenfor portene og håpe på at det løser seg.

Kritisk til kommunen Utestedet Hulen er en av de nærmeste naboene til Nygårdsparken. Påtroppende leder Linn Renate Lerøen forteller at de merker svært lite til brukerne av parken. Hun er enig med studentpolitikerne, men mener at det er vanskelig å være enten for eller i mot stenging av parken.

– Vi vil det skal gå bra med de som er i parken, men vi støtter samtidig nabolaget i å forebygge trygghet.

Hun mener det er merkverdig at kommunen åpner såkalte mottak- og oppfølgingssentre (MO-sentre) samtidig som de stenger parken.

– Det er ikke bra med en åpen russcene, men jeg er utrolig kritisk til hvordan Bergen kommune behandler saken. De burde åpnet sentrene tidligere og kjørt det inn som en vane.

Hulen, og nabolaget, er redd for at kommunen gjør noe uten å ha

en skikkelig handlingsplan klar, forteller Lerøen.

Uaktuelt med ny russcene Tor André Ljosland, politisk rådgiver for sosialbyråd Dag Inge Ulstein (KrF), forteller at de har utarbeidet en godt forankret handlingsplan.

– Det er ikke aktuelt å ha en ny åpen russcene. Byrådets mål er å fjerne den, ikke erstatte den med en annen. Derfor oppretter man sentre i bydelene der hvor rusmisbrukerne kommer fra.

Ljosland kan ikke garantere at det ikke vil bli ansamlinger også på Høyden, men mener situasjonen vil bli mye bedre enn den er i dag.

– Mange flere vil få behandling, noe som vil bedre situasjonen. Trenden er at parken blir mer og mer en markedsplass, mens antall brukere med fast tilholdssted der har de siste årene blitt halvert. Vi er i god dialog med politiet, og vil komme en enighet angående tidspunktet for stengingen. Det viktigste er at kommunen skal være klar med sine hjelpetiltak, sier han.

MELD DEG NA INN I TEK OG BLI

KT I S N N I G E D K A FF S .

IN D N E G IN N R DEG Æ U T DA N L R .

O E F N R IE A D V U S T N S HELHETLIG A DE VERK UNDER T O T E T G E R A N G T I IG L U L D E G T A K F A R I R D E I V K RE V SOL T M E U I YTT DEG AV Å D N F U E .

B T Å .

S N FÅR DU E R E S D E S A E E N R R E E K L T AST L E IN A T M R G I E E T K D K E M R M VE DLE LE FO MELD DEG I BRANSJER SOM ER AKTUELSKRIV JOBBSØKNADER SKORING I GJENSIDIGE. SOM ME INN PÅ Å SETTE OPP EN GOD CV. IK SOM GRATIS FORSI R OF THE FUTURE. SL TE , S E R A R E M L U E T IR L D U B R F D O / N F A O MEDLEMS , SLIK AT DU I VIDESTE FORST TEKNA.N R G ME ALT DETTE O

Tekna er foreningen for deg som har eller planlegger en mastergrad innen teknisk-naturvitenskapelige fag

10

22. januar 2014

STUDVEST

NYHETSPRATEN

– Forferdelig å se ruinene

DRO HJEM. Nestleder i Studentparlamentet ved UiB og lærdøling Tommy Aarethun var i Bergen da han hørte om brannen i Lærdal. – Jeg og en kamerat dro hjem om natten for å stille oss til disposisjon, sier han.

Tommy Aarethun Alder: 23 Jobber som: Nestleder i Studentparlamentet ved Universitet i Bergen. - Er kommunestyremedlem i Lærdal for Arbeiderpartiet Studerer: Har en bachelorgrad i sammenliknende politikk Aktuell: Dro hjem til bygden sin Lærdal da brannen som krevde et tjuetalls bygninger brøt ut lørdag kveld.

Det er ikke kjekt å sitte i Bergen når en ikke vet om huset hjemme står

Studentpolitiker og lærdøling Tommy Aarethun dro rett hjem da han hørte om brannen i Lærdal.

Tekst: KIM ARNE HAMMERSTAD kah@studvest.no

Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL ossz@studvest.no

- Hvordan var det å komme til Lærdal etter brannen?

– Det var veldig spesielt. Gatene var tomme, og det var stort sett bare politiet og Røde Kors som var ute og kontrollerte områdene. Bare noen av husstandene hadde strøm og telefondekning. Mobildekningen kom tilbake så smått søndag kveld, nesten ett døgn etter at brannen startet.

å reise om natten. Slik kunne vi være tilgjengelige til å bistå i arbeidet. Det er ikke kjekt å sitte i Bergen når en ikke vet om huset hjemme står.

- Kan du beskrive synet som møtte deg da du ankom hjembygden din?

– Det var helt forferdelig. Når jeg drar hjem fra Bergen til Lærdal gleder jeg meg alltid til å se de små trehusene som ligger tett i tett i sentrum. Det er rart å tenke på at mange av dem nå er vekke.

- Hva tenkte du da du skjønte omfanget av brannen?

- Da jeg hørte at hus etter hus sto i fyr, og jeg samtidig hørte at det var østavind, fryktet jeg at hele sentrum skulle ryke.

- Har du blitt rammet av brannen utenom å være lærdøling?

– Moren min bor innenfor det evakuerte området, men heldigvis ble ikke det huset rammet av brannen. Mens jeg var i Lærdal bodde jeg hos faren min som bor like utenfor sentrum, og som dermed ikke ble evakuert. Jeg har en tante som var helt på grensen til det mest utsatte brannområdet, men brannmannskapene klarte å redde huset hennes i siste liten.

- Hvorfor ville du dra til Lærdal?

– En kamerat og jeg ble enige om

- I tillegg til å jobbe i arbeidsutvalget til Studentparlamentet ved

Universitetet i Bergen sitter du også i kommunestyret i Lærdal.

Gjorde du noe i forbindelse med det vervet mens du var i Lærdal?

– Ikke annet enn at jeg gikk noen runder rundt og snakket med folk som var berørte og mannskap fra Røde Kors. Da jeg var i Lærdal hadde redningsmannskapene fått så god kontroll på situasjonen at det var vanskelig å bidra for «vanlige» folk. I tillegg gjorde mangel på strøm og telefondekning det vanskelig å få oversikt over hva en kunne bistå med.

- Har du fryktet at noe slikt skulle skje i Lærdal?

– Nei, jeg har ikke tenkt at noe slikt som dette kunne skje. Men på den annen side er vinden her i dalen så ekstrem at med mye uflaks kunne noe slikt som dette skje, og det skjedde denne gangen. Man så jo at vinden tok med seg glør som antente hus opp mot 200 meter unna det opprinnelige brannstedet.

- Hva skjer videre i Lærdal nå, tror du?

– Nå er det viktigste å ta vare på

de som er rammet av brannen.

Heldigvis er det mange frivillige som bidrar med både husly og annen hjelp.

- Det er fordelen med at Lærdal er en liten bygd?

– Ja. Alle kjenner alle, og det bidrar jo til at folk er veldig villige til å hjelpe. Det er tross alt folk de kjenner.

- Hvordan tror du Lærdal vil bli preget av brannen i fremtiden?

– Flere av bygningene som har gått med i brannen er verneverdige, og det vil jo aldri bli det samme igjen, selv om de eventuelt bygger opp kopier. Det viktigste er i alle fall at folk har et sted å bo – nå og i fremtiden.

Har du tips til personer vi kan snakke med? tips@studvest.no

Har du lyst til å jobbe i Studvest?

Studvest søker nye journalister, fotografer, illustratører og layoutmedarbeidere.

Som skrivende journalist må du ha god språkføring, samt interesse for journalistikk og ­nyheter. Av en fotojournalist kreves det et godt blikk, eget speilreflekskamera og kjennskap til grunnleggende fototeknikk. Erfaring er en fordel for søkere til alle redaksjoner, men ingen forutsetning.

Spørsmål rettes på e-post til studvest@uib.no, eller du kan kontakte ­redaktørene: Kim Arne Hammerstad ansvarlig redaktør: 93 40 17 15 Sofie Svanes Flem nyhetsredaktør: 97 97 56 19

Kristoffer Antonio Skinlo kulturredaktør: 98 66 57 66 Øyvind S. Stokke-Zahl fotoredaktør: 40 55 36 26

Send søknad med CV og arbeidsprøver til studvest@uib.no.

Dersom du søker på jobb i flere redaksjoner, må du sette disse opp i prioritert rekkefølge.

Informasjonsmøte på Studentsenteret torsdag 23. januar, klokken 1700.

Søknadsfrist: torsdag 30. januar.

12

22. januar 2014

STUDVEST

SPORT

Dunker som Harry

INGEN SNOPP. – En annen ganske stor forskjell fra «vanlig» rumpeldunk er gullsnopp. Hos oss har vi en person kalt snitchrunner som løper rundt med en tennisball i en sokk festet til buksen, slik at det er på en måte er en hale man må få tak i, sier Siri Marie Bakken.

En jentegjeng samles til trening med en kost mellom beina og en ball under armen. De er rumpeldunklaget til NHH. Tekst: MARTINE MARKUSSEN mm@studvest.no

Foto: JARLE HOVDA MOE jhm@studvest.no

I Lemkuhlhallen gjør fem jenter klassiske gymøvelser de fleste kan kjenne igjen fra barneskolen. De øver til noe som kan ligne på en blanding av rugby, volleyball, kanonball og håndball. Én ting skiller seg derimot fra det man kjenner igjen fra andre øvelser: Samtlige spillere har en sopelime mellom bena.

– Hva er det dere driver med?

– Rumpeldunk, svarer lagleder Runa Emilie Solberg med den største selvfølgelighet.

Sopelime byr på utfordringer I underkant av fire måneder har ni sprudlende jenter, som fant

hverandre på et forkurs i matte ved Mangler kamptrening – Skaper bredde Norges Handelshøyskole (NHH), Hittil har ikke jentene noen Listen over idretter Norges hatt ukentlige treninger. I ren Harry kamptrening, siden det trengs Handelshøyskoles IdrettsPotter-stil følger de reglene for minst syv spillere på hvert lag forening (NHHI) tilbyr, er lang. rumpeldunk ut ifra forutsetfor å spille en kamp. Det finnes Leder av NHHI, Oscar Erichsen, ningene de har i den virkelige verden. heller ingen lag i nærområdet de vil ikke si at rumpeldunk er den

– Vi flyr jo ikke akkurat, sier kan hevde seg mot. smaleste idretten de tilbyr, men Maria Strand.

Selv om jentene ikke har heller at det er den idretten de Idretten jentene har benoe kamperfaring har de likevel har som definitivt er minst utgitt seg ut på er ikke bare-bare. store ambisjoner om å spille bredt i Norge. Han forteller at I spillet er det blant annet en kamper i fremtiden. DrømNHHI er opptatt av å ha et bredt volleyball som skal skytes gjennom noen målringer for å få poeng, og det er to Ja, det er litt kleint, men det blir på mange kanonballer som kan kastes måter så dumt at det ikke blir kleint lenger på motspillerne for å få dem Lagleder for NHHI Rumpeldunk, Runa Emilie Solberg ut av spill. Disse ballene må de håndtere samtidig som de men er å få spille, og ikke minst holder sopelimen mellom bena, utvalg i tilbudet av idretter, vinne mot rumpeldunklaget noe som fører til at treningen blir og at det derfor er spennende fra Norges teknisk-naturvitenganske variert og utfordrende. å ha et rumpeldunklag med i – Vi trener mest utholdenskapelige universitet (NTNU) i foreningen.

– Idretter som rumpeldunk het, og øver på kast og mottak.

Trondheim, som var det første er med på å skape bredde i tilVi trener også generelt på koorrumpeldunklaget i Norge.

– Men jeg tror vi kanskje budet vårt. For oss er det viktig dinasjon når det gjelder å holde skal drøye en stund til før vi går at alle er velkomne og føler seg på sopelimen, for det er egentlig til kamp mot de på NTNU med inkluderte i foreningen, og da litt vanskelig, forteller treningsdet nivået vi er på. De har holdt er det veldig fint å ha med idretleder Siri Marie Bakken.

– Tro det eller ei, men det er på mye lenger enn oss, og jeg ter som gjør nettopp dette, sier faktisk ganske slitsomt, legger tror de er veldig gode. La oss si lederen.

– Er rumpeldunk noe du selv lagleder Solberg til. om ti år, smiler Maria Strand.

kan tenke deg å drive med?

– Det er nok ikke den første idretten jeg ville satt på listen over idretter jeg ønsker å drive med, men jeg syns det er veldig spennende, og jeg kan godt tenke meg å prøve det ut, sier Erichsen.

Dermed gjenstår det å se om Erichsen, eller andre som vil prøve seg, kommer gjennom kravene jentene stiller til nye spillere. Tidligere har de uttalt at det er et krav å ha lest alle Harry Potter-bøkene, og å kunne sitere alle bøkene ordrett.

– Det er ikke helt sant, da.

De egentlige kravene er at du må ha selvironi og humor, og du må stille opp på treningene, sier lagleder Runa Emilie Solberg.

Se video på studvest.no

Bare et tall?

14

RYKK. – Jeg løfter 110 kg i markløft, sier Alstadsæter. Her løfter hun 80 kilo uten å ha varmet opp.

MARI LUND EIDE Tekst

SESILIE BJØRDAL Foto

mle@studvest.no

Henriette Alstadsæter trener 13 timer crossfit, cardio og styrke i uken, og løfter 100 kilo i knebøy. I april skal hun stå på scenen i Sandefjord, dynket i selvbruning, og vise frem verket.

– Jeg står opp hver dag klokken kvart på seks og går rett på treningssenteret. Der har jeg morgencardio som består av rask gange på tredemølle i en time for å få i gang forbrenningen. To ganger i uken trener jeg også crossfit i stedet for morgencardio, sier Henriette Alstadsæter.

Rene og magre proteinkilder i kombinasjon med grønnsaker er stikkord.

– Frokosten består av havregryn og proteinpulver. Det smaker egentlig som risgrøt, det er kjempegodt! Til lunsj er det kyllingfilet, poteter og grønnsaker, til middag er det biff eller laks, grønnsaker og cashewnøtter. Så spiser jeg riskaker, banan og proteinpulver, og til kvelds spiser jeg kesam med mandler og bær. Det pleier jeg å lage is av. Vi spiser egentlig ganske god mat, jeg har ikke lyst til å spise noe annet, sier hun.

– På skreddersydd diett Arna-jenten har holdt på med bikinifitness i ett år, og skal stille i konkurranse for første gang 5. april. På scenen vurderer dommerne Alstadsæters muskulatur, og hvordan symmetrien mellom under- og overkropp, og høyre og venstre side harmonerer.

Jeg tenker jo ikke på trening, fettprosent og mat – Etter jeg har vært på skolen og jobb hele tiden trener jeg en kveldsøkt. Jeg har seks Henriette Alstadsæter, bikinifitnessutøver styrkeøkter i uken, to crossfitøkter, og morgencardio hver morgen. Vi har også poseringstrening to ganger i måneden på Vektertorget der vi står foran speilet i en sal, og trener Nå består Henriettes diett av 2000 kalorier dapå poseringene vi skal gjøre på scenen. glig, et inntak som er bortimot normalt for damer som bedriver middels aktivitet. Mot konkurran I tillegg til treningen går hun på en skreddersydd sen skal der-imot kaloriene kuttes, men hvor mye diett utformet av coachen sin, Ida Markussen. Denne som skal kuttes avhenger av formen der og da. følger hun de tre siste månedene før konkurransen.

Lider ikke på diett – Er det hardt å leve på diett?

– Akkurat nå har jeg det veldig fint. Jeg er sikker på at jeg spiser mer enn dere, sier hun, og sikter til journalisten og fotografen.

Målet med dietten er en fettprosent på tolv prosent. Ifølge trening.no er dette den absolutte nedre grensen for jenter. Henriette skal med andre ord ribbe kroppen for fett. Den siste finishen gjøres dager før konkurransen.

– To dager før konkurransen skal alt vannet ut av kroppen, og musklene skal « karbes» opp for at de skal se mer svulmende ut. Det er veldig vanskelig å beregne hvordan man kommer til å se ut, man må time alt veldig nøye, sier hun.

20-åringen kan ikke fortelle mer om hvordan teamet klargjør seg for konkurranse de siste dagene før de skal på scenen, det må hemmeligholdes fra omverdenen. Derfor kan hun heller ikke fortelle hvor mye hun spiser av hver enkelt matvare.

Selv om dietten begrenser matutvalget har den likevel latt Henriette beholde noen gleder.

15

Perfeksjonist på diett

– Jeg drikker veldig mye Pepsi Max. Det er så godt!

Dét, og tyggis. Det påvirker ikke fettprosenten, og er ikke usunt, så coachen har latt meg beholde det.

Advarer mot t allet Med nye og ekstreme treningstilbud og dietter som slåss for vår oppmerksomhet, ligner treningshverdagen vår mer en evigvarende bootcamp enn rekreasjon.

Har Ola Nordmanns dedikasjon for trening og kosthold gått for langt?

Terje Fladvad, overlege ved Regionalavdeling for spiseforstyrrelser (RASP) på Oslo universitetssykehus og spesialist i psykiatri, jobber på Olympiatoppen med toppidrettsutøvere som er rammet av spiseforstyrrelser.

Han forklarer hvordan «tallet» har tatt over som mål for treningen, og han er skeptisk til hvordan treningssentrene tilbyr måling av for eksempel fettprosent, metabolsk alder, «kroppens egentlige alder», og muskel-masse til helt vanlige folk.

– Fitnessutøvere er ikke usunne forbilder Alstadsæter mener ikke det er usunt og farlig å leve på diett.

– Jeg spiser sikkert mer enn de fleste jenter gjør.

Man holder jo ikke fettprosenten man har på scenen mer enn noen få uker. Dessuten er det bare noen få uker i året jeg er på diett.

– Hva gjør et slikt sterkt fokus på trening og kosthold med tankegangen din?

– Du blir en perfeksjonist, men det er jeg uansett av natur. Men jeg har ikke blitt selvopptatt. Jeg tenker jo ikke på trening, fettprosent og mat hele tiden.

Jeg spiser sikkert mer enn de fleste jenter gjør Forberedelsene før konkurranse krever Henriette Alstadsæter, bikinifitnessutøver fullt fokus, og Henriette innrømmer at det kan gå utover det sosiale.

– Å leve slik krever at du må planlegge dagene dine – Treningssentrene har ansvar for at treningen de nøye. Men det er deilig. Jeg er et rutinemenneske. Jeg tilbyr er trygg og helsebringende. Mange av apparalager til og med lister over hva jeg skal gjøre på fritene som tilbyr måling av fettprosent gir upålitelige dagen min. Vennene mine er nok litt irriterte på at jeg resultater. Slik overtar fettprosent for vekt som et alltid må trene, rutinene er nok litt ubegripelige for egetmål for selvfølelse for mange. Det skaper uhelse, utenforstående, sier hun. både psykisk og fysisk, sier Fladvad.

– Synes du bikinifitnessutøvere er urealistiske og Han vektlegger det faktumet at treningssentre usunne forbilder for vanlige folk? faktisk bør ha et etisk ansvar ovenfor sine medlemmer.

– Nei, de er jo ikke det, for vi ser ikke slik ut til – Treningssentrene bør fange opp, og komme i vanlig. Resten av året bruker vi jo til å legge på oss. dialog med medlemmer som er sykelig tynne eller Men hvis ikke unge jenter som leser blogger forstår som skiller seg ut på andre måter, men de har ikke dét konseptet kan det nok gi litt usunt inntrykk, ja, noen plikt til å henvise dem videre, sier Fladvad. medgir hun.

Alstadsæter synes samtidig at fitnessbloggerne er Treningstrender skaper kroppsfokus flinke til å få frem at det ekstreme bare er en liten del Studentsamskipnaden i Bergen (SiB), avdeling idrett, av tilværelsen ved å fremheve det på bloggene sine. kan fortelle hvordan de arbeider for at treningen som

tilbys på deres treningssentre er helsefremmende for studentene, og de øvrige medlemmene som trener der.

Rune Soltvedt, rådgiver ved SiB Idrett, er klar på hvilket budskap treningssentrene, og deres ansatte skal formidle.

– Våre instruktrører og personlige trenere formidler kontinuitet og variasjon i treningen som de viktigste prinsippene, derfor hiver vi oss ikke automatisk på alle de nye treningstrendene, sier Soltvedt.

Han ser likevel tydelig hvordan flere og flere oppsøker ekstreme treningstrender som crossfit, motbakkeløp og triatlon.

– Folk ønsker å trene tøffere og mer intenst i dag. På den positive siden ser vi at folk er flinkere og mer kreative i valg av øvelsene de gjør. Dessuten har folk også mer fokus på å utvikle muskulaturen sin. Men det skaper et stort kroppsfokus, sier Soltvedt. Å utvikle den ultimate kroppen i kombinasjon av trening og kosthold ser de ikke på som en heldig utvikling.

– I dag virker det som om det er ganske vanlig, selv for unge og normalvektige, å leve på en spesiell diett, det var det absolutt ikke for 20 år siden. Dessuten er det også et mye større fokus på kosttilskudd i dag. Folk tar mer, og mer avanserte kosttilskudd, sier Soltvedt.

Heller hjelp enn utestenging Stacey Douglas, ansvarlig for gruppetimer i SiB Idrett, forteller at de ønsker å stille opp for medlemmene som har gått for langt i sin søken etter drømmekroppen. På SiBs nettsider står det blant annet at SiB kan komme til å kontakte et medlem direkte dersom ansatte ser symptomer på spiseforstyrrelser, eller oppdager at medlemmer kan ha uheldige treningsmønster.

16

SPOR. – Mange bryr seg om merkene i hendene, og synes de er stygge, men jeg synes det er kult, sier bikinifitnessutøver Henriette Alstadsæter

– Vi nekter ingen å trene, men vi holder øye med generelt sett vil jeg si at dersom kosthold og trening dem, og tar kontakt. Det er vanskelig å gå frem i går på klar bekostning av vedkommendes hverdagsfunksjon som sosialt individ eller venn, er dette slike saker, og ofte vanskelig å komme i kontakt med tydelige varsellamper. Symptomer som sykelig behov for medlemmer som sliter med spiseforstyrrelser, sier Douglas. kontroll, angst eller depresjon Hun forteller Jeg har aldri tenkt at det har gått for langt. Ingen i kan ofte settes at noen medlemsammen med mer også bare er teamet har heller ikke et usunt fokus Henriette Alstadsæter, bikinifitnessutøver rent kroppslige naturlige tynne tegn på uheldig uten at det er noe trenings- og galt med dem, og kostmønster. Symptomer som mangelsykdommer, lav at grensen derfor er hårfin.

BMI og belastningsskader knyttet til overtrening kan SiB Idrett ønsker likevel gripe inn én gang for mye også være symptomer på usunne mønstre, sier hun. enn for lite ved å sette sine medlemmer i kontakt med den hjelpen de trenger.

Underland vektlegger hvordan hun som lege må – Vi har opprettet et team som prøver å ta tak i trå varsomt frem for å hjelpe pasienter med spiseforstyrrelser. spiseforstyrrelsesproblematikken. Vi er selv ikke spesialister på området, men prøver å sette de som trenger – Jeg forsøker å tilnærme klienten på en skåndet i kontakt med et hjelpeapparat. Både når det er som og varsom måte. Det er ikke alltid dette tas opp snakk om spiseforstyrrelser eller andre, sammensatte ved første møte, men tilnærmes etterhvert. Igjen så problemer, sier avdelingsleder Soltvedt i SiB Idrett. handler det ofte om at dette er symptomer på underliggende problemer og det er viktig å identifisere disse Medlemmene henvises til psykologtjenesten ved og jobbe med dem, sier Underland.

SiB, gjennom en fast kontaktperson i helsetjenesten og på treningssentrene.

– Mener du det er skadelig for kroppen å gå på ekstreme dietter slik fitnessutøverne gjør?

Både instruktører og personlige trenere kan komme med bekymringsmeldinger til en kontaktperson ved – Det er et utsatt miljø, og som flere andre miljøer treningssentrene. Medlemmer kan selv også oppsøke tiltrekker det seg i større grad utsatte individer. I tillegg treningssenteret for hjelp, for så å bli henvist videre. kan slike miljøer frembringe sykeligheter i forbindelse med kost, helse og trening. Flere ulike idrettsmiljøer er belastet for dette, som ballett. Det er heller ikke – Behov for kontroll har dype røtter hensiktsmessig med raskt vekttap hos ellers friske Allmennlege og frikjører Camilla Cecilie Underland personer, slik jeg har inntrykk av at fitnessutøvere ofte forteller at det kan være komplisert å sykeliggjøre praktiserer. I verste fall kan det medføre skader på en fokus på trening og kosthold fordi et uheldig fokus kan del organfunksjoner, sier Underland. stamme fra andre, underliggende årsaker.

– Det finnes ulike grader av sykelighet, men Tilbake på treningssenteret forteller Alstadsæter at

et overdrevet og sykelig fokus på trening og kosthold ikke er noe problem for henne.

– Jeg har aldri tenkt at det har gått for langt. Ingen i teamet har et usunt fokus. Vi får god oppfølging av coachen vår, og vi vet at vi skal opp i vekt igjen etter konkurransen, sier Alstadsæter.

BIKINIFITNESS

• Bikinifitness er en konkurranse der jenter dømmes etter hvor definerte og symmetriske musklene deres er.

• Sprayet med selvbruning står de på en scene i bikini med stylet hår, sminke og negler og viser innøvde positurer.

• Dommerne vurderer også jentenes utstråling og scenetilværelse.

• Jentene konkurrerer i klasse etter høyde, enten -163, -167 eller +167 cm.

• Vinneren av konkurransen oppfyller konkurranseklassens krav til muskulatur, utstråling og «det lille ekstra».

• Noen utøvere bruker omdiskuterte metoder for å tømme kroppen for vann. Blant annet store mengder C-vitaminer, som har lakserende effekt.

Kilde: Henriette Alstadsæter

17

STERK. Henriette AlstadsĂŚter er sterk. Veldig sterk. Her er hun i gang med armheving nummer tretti, og begynner etter hvert ĂĽ bli sliten.

18

STUDVEST

Quiz

Utstudert

Skippertaksstudent på spontan rundreise

1. Hva heter treneren for det norske håndballandslaget for herrer?

2. Hvem av disse ble født sist: Erik Bye, Alf Prøysen, Anne-Cath. Vestly eller Astrid Lindgren?

3. I hvilket land er Kampala hovedstad?

4. Hvilket lag spiller hjemmekampene sine på Parc des Princes?

5. Hva heter byrådslederen i Bergen?

6. Når fant den tredje punerkrig sted, som førte til Karthagos ødeleggelse?

7. Hva heter grunnstoffet som har forkortelsen I? 8. Hva er Jonas Fjelds egentlige navn?

9. Hva står forkortelsen DAB for?

10. Når ble Universitetet i Oslo grunnlagt? Du får to poeng hvis du kan datoen.

Eirin Eikefjord, kommentator i Bergens Tidende (BT) stråler når hun snakker om studietiden sin. Den bestod for det meste av øldrikking, friluftsaktiviteter, spontan reising og hennes sterke engasjement i studentavisen.

– Jeg var en skikkelig skippertaksstudent. Jeg leste intensivt over korte perioder, og brukte mye av tiden min på ting utenom studiene. Jeg var av den typen som satte veldig pris på friheten som det å være student medbringer, og likte at jeg kunne styre min egen hverdag, forteller hun.

Fikk drømmejobben Eikefjord fant til og med kjærligheten gjennom studentmediet, og er i dag gift med nyhetsredaktøren fra tiden da hun var ansvarlig redaktør.

– Da jeg søkte til Studvest leverte jeg en håndskrevet skolestil. Jeg hadde jo ikke skrevet noe før. Studvest ble fort veldig viktig og erfaringen derfra har nok betydd mer for meg enn selve utdannelsen min, selv om bakgrunnen min fra jussen har vært veldig relevant for meg som kommentator. Det er

Livskriser i 20-årene Eikefjord var likevel lenge usikker på om det var journalist hun ville bli. Hun veide det frem og tilbake, før valget til slutt falt på juss ved Universitetet i Bergen.

– Jeg trengte et fornuftig alibi. Jeg hadde en del livskriser i 20-årene om hva jeg ville bli, og studerte først økonomi i Frankrike før jeg fant ut at det ikke var det jeg skulle gjøre.

Om Eikefjord i dag skulle gitt noen råd til seg selv som student, ville hun sagt at alt ordner seg.

– Jeg brukte alt for mye tid på å ta valg og stresse med hva jeg ville studere. Jeg innså at det viktigste var å velge noe jeg interesserte meg for. Det ble også veldig viktig for meg å drive med ting ved siden av.

Jeg hadde garantert angret om jeg ikke hadde begynt i Studvest, og bare blitt en lesesalsstudent.

Tekst: MINA AUGESTAD FOSSUM Foto: JONAS J. EIAN

Foto: ARMIN KÜBELBECK Foto: FLICKR (FXTC)

Navn: Eirin Eikefjord.

Alder: 32 år.

Utdanning: Utdannet jurist fra Universitetet i Bergen.

Karriere: Kulturjournalist i Studvest fra 2003 til slutten av 2005.

Ansvarlig redaktør for samme avis i 2006. Sommerjobb i BT Magasinet sommeren 2006. Tidligere journalist i krim- og næringslivsredaksjonen.

Er i dag fast kommentator i BT.

få journalister som kan juss, så her har jeg en nisje jeg kan skrive om.

Eikefjord understreker likevel at hun ikke ville fått den jobben hun har nå, hadde det ikke vært for erfaringen fra Studvest. Hun fikk nemlig sin første journalistjobb i BTMagasinet da hun var ansvarlig redaktør for studentavisen.

Svar:

1. Robert Hedin. 2. Erik Bye. 3. Uganda. 4. Paris Saint-Germain FC. 5. Ragnhild Stolt-Nielsen.

6. 149 til 146 før Kristus. 7. Jod. 8. Terje Lillegård Jensen. 9. Digital Audio Broadcaster.

10. 2. september 1811.

CV

Rundreise i Mellom-Amerika Det er nettopp denne friheten Eikefjord trekker frem som noe av det beste ved studietiden, og trekker særlig frem friheten til å kunne være spontan.

– Jeg likte at man kunne ta seg fri og spontant legge ut på en reise. Jeg reiste mye i Sør-Amerika og var på rundreise i Mellom-Amerika. Jeg endte en gang opp med å lese om menneskerettigheter på en strand i Columbia, forteller hun.

Eikefjord påpeker også at jobben i Studvest var med på å gjøre studenttiden til en fantastisk tid.

– Jeg fikk noen av mine beste venner i studentavisen, og det å være en del av et større fellesskap var veldig fint. Vi dro lasset sammen, og jeg likte å ha tilhørighet til noe.

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz UK AS L ÅT

Andrew Bird – Ethio Invention No. 1

UK AS ALBUM

Shevils – Lost In Tartarus – Is This Where We Are At?

A-LISTA

1. Bloody Beach – Disco Impaler 2. The Thief – We Used To Dance 3. B0ka – Heartbroken City 4. Tokyo Police Club – Hot Tonight 5. Kråkesølv – Ikke Rart Vi Blir Sprø 6. Pokal – Den Tiden 7. Maylen Rusti – Heartmachine 8. O. Martin – In Hindsight 9. Silversun Pickups – Cannibal 10. Stephen Malkmus & The Jicks – Wig Out at Jagbags – Chartjunk

MANDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Vinterhagen 11:00 Skumma Kultur 12:00 Samfunnet 13:00 Trigger Bergen Pause 21:00 Tidig (R) 22:00 Født Naken (R) 23:00 Du skulle ha vært der

TIRSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Føkkings femi 11:00 Hardcore 12:00 Med Gandalf til galaksen 13:00 Klassisk Avsporing Pause 21:00 Kinosyndromet (R) 22:00 Skumma Kultur (R) 23:00 Tekstbehandlingsprogrammet

ONSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Grenseland 11:00 Offside 12:00 Radio Eldrebølgen 12:30 Radiodokumentar 13:00 Plutopop Pause 21:00 MMA-revyen 23:00 Offside (R)

TORSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Pøbb 11:00 Kinosyndromet 12:00 Kroppslig 13:00 GoRiLLa Pause 21:00 Touchdown 22:00 Vitenselskapet 22:30 Grenseløst 23:00 Hardcore (R)

FREDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Født Naken 11:00 UMIR 12:00 Lydmuren 12:30 Nyhetsuka Pause 21:00 Frisk Fredag

LØRDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Tidig 11:00 Førtito 12:00 Brunsj 13:00 DNSRL Pause 21:00 Plutopop (R) 22:00 Trigger Bergen (R) 23:00 Ordet på Gaten (R)

SØNDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Kesam (R) 11:00 Radioteateret 11:30 Råmix (R) 12:00 Ordet på gaten 13:00 Jazzonen Pause 21:00 Nyhetsuka (R) 22:00 Opplysningen 99,3 23:00 Utenriksmagasinet Mir (R)

19

STUDVEST

EKSPONERT

SE S I L I E B J Ă˜ R DA L Fotojournalist

,

Kul kid.

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til ĂĽ fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

SØK AVGANGER

OG KJØP BILLETT MED MOBILEN

ONSDAG

22

Brettspillonsdag 19:00 - Pub - Stjernesalen

Januar

LØRDAG

25 Januar

ONSDAG

29 Januar

TORSDAG

23

Tapastorsdag 18:00 - Pub, Middag, Café - Stjernesalen Lemâitre 21:00 - Konsert - Teglverket

Januar

StåOppJazz: Johannes Vaage Trio 22:00 - Konsert - Storelogen DJ Tarjei Strøm 20:00 - Konsert - Kvarteret Rölf 23:00 - Konsert - Teglverket Man The Machetes 00:00 - Konsert - Teglverket Slim Kerk m/VJ Termodress 01:30 - Konsert - Speilsalen Samklangfunnet: Kræsjkurs i klassisk 18:00 - Møte - Teglverket Brettspillonsdag 19:00 - Pub - Stjernesalen

MANDAG

27 Januar

FREDAG

24 Januar

Mikromandag 17:00 - Pub - Grøndahls flygel- og pianolager Bergen Unge Venstre Mandagsmøte: Datasikkerhet m/ Per Thorsheim 18:00 - Møte, Foredrag - Maos lille røde Brettspillmandag 19:00 - Pub - Stjernesalen

TIRSDAG

28

11.30-01.00 (mat 11.30-21.00) 11.30-03.30 (mat 11.30-21.00) 14.00-03.30 (mat 14.00-17.00) åpent ved arrangement Meir informasjon finner du på: Kvarteret.no/program

KrFU 18:00 - Debatt, Møte - Speilsalen Quiz i Stjernesalen 20:30 - Quiz, Pub - Stjernesalen

Januar

Åpningstider: MAN-ONS: TORS-FRE: LØR: SØN:

Halvtimen - Offisiell åpning 22:00 - Pub - Halvtimen Alexander von Mehren + Support: Silja Dyngeland 22:30 - Konsert - Teglverket Stjernegulv 23:00 - Klubb, Pub - Stjernesalen

Fast på kvarteret Man: Tirs: Ons: Tors: Fre: Lør: Søn:

Mikromandag Quiz og Upop Filmvisning & Kulturmøte Tapastorsdag, Debatt & konsert Stjernegulv (DJ) & Konsert Helhus + stjernegulv Filmvisning

BERGEN oNSdAG 12. FEBRUAR KL 17.00–21.00

KARRIERE

UTVIKLING

Rein Design

KARRIEREMESSE 2014 GRIEGHALLEN

NETTVERK LIVSGLEdE

▶ Møt bedrifter som søker trainee* ▶ Over 50 stands ▶ Motivasjonsføredrag og underhalding ▶ Tapas og godt drikke ▶ Etter fest og gratiskonsert på Logen Rasmus Mo

For program og påmelding sjå framtidsfylket.no.

Linda Gytri

king og vinn a lt e d e s s e m Registrer di i Hoddevik! g n rfi u S d ta to hos S surfekurs for

* BLI FRAMTIdSFYLKET TRAINEE VI HAR 16 LEdIGE TRAINEESTILLINGAR Finn stillingane og søk via framtidsfylket.no

Laila

SØKN A 24. M dSFRIST ARS 2 oPPS 014 TART AUG UST 2 014

framtidsfylket.no

B Band

Hoddevika: Foto: Alice Blålid • Laila B: Foto: Fazett Studio ved Frøydis Geithus • Linda Gytri: Foto: Oddleiv Apneseth

Bli kjend med spennande næringsliv og offentlege arbeidsgjevarar frå Sogn og Fjordane.

Tirsdag 28.jan kl. 19.00

Prosalong: Lær arabisk på en time!

Olav H. Hauge | Gratis

Tirsdag 28.jan kl. 19.00

Ut med språket!

Auditoriet | 75,-

Onsdag 29.jan kl. 18.00

Moderne buddhisme Alver | 50/30,-

Lørdag 01.feb kl. 11.00

Lillelørdag: Litteraturkafé Zinken Hopp | 30,-

Torsdag 30.jan kl. 19.00

Studenttilbud!

Gi meg heller livet

Møte om norske soldatveteranar Auditoriet | 75,-

semesterkort for våren 2014 - kun 2300,Østre Skostredet 5-7 litthusbergen.no

NOE PÅ HJERTET? Har du sterke meninger er det rom for leserbrev og kronikker.

Les flere meninger på studvest.no

www.yogarommet.no

Tips oss! tips@studvest.no

Velkommen

sommarvikarar

Hjarteleg velkommen til deg som ønsker å søke sommarvikariat ved Haukeland universitets­ sjukehus.

I år er det felles utlysing for sjukepleiarar ved dei somatiske avdelingane.

Om du er medisinarstudent eller nyutdanna lege, vil du og finne mange sommarvikariat innan dei somatiske avdelingane.

Psykiatriske avdelingar treng både sjukepleiarar, pleieassistentar og vernepleiarar.

Voss sjukehus treng sjukepleiarar, hjelpepleiarar, jordmødre, bioingeniør­ studentar og assistentar.

Avdeling for rusmedisin treng både sjukepleiarar, pleieassistentar, studentar, miljøterapeutar og miljø­ arbeidarar.

På dei mange laboratoria våre treng vi bioingeniørar og bioingeniørstudentar.

For å få vite meir og søke stilling: www.helse-bergen.no/jobbsok

I Hospitaldrift matforsyning treng matvertar i våre spisestuer, kantinemedarbeidarar og kjøkken­ assistentar.

I Hospitaldrift reinhald treng vi og assistentar.

HELSE BERGEN

Haukeland universitetssjukehus

Kafé Det lønner seg å bruke oss!

30,-

49,-

Stor crispy baguette Fyll begeret med salat

49,15,Bon Aqua 0,5 l stillvann

8,-

Fyll boksen med varmlunsj

49,-

Kaffedeal m/kaffekort

*inkl. pant

Dagens middag

42,Stor påsmurt.

Juice eller Youghurt +Kaffe eller Te inkludert

35,-

Liten påsmurt.

Juice eller Youghurt +Kaffe eller Te inkludert

24

22. januar 2014

OVERSKUDD FOR KVARTERET

STUDVEST

i overskudd før skatt, 23 prosent flere besøkende i 2013 enn året før, og syv prosent flere betalende gjester. Totalt ble det registrert rundt 245 000 besøkende, og salgsinntektene ligger på rundt 800 000 kroner. – Jeg er absolutt fornøyd. Siden vi har hatt like mange arrangementer som året før, men flere besøkende, betyr det at flere som kommer på generell basis og at tilbudet er mer effektivt og populært, sier Solberg til Studvest.

Arkivfoto: JIM SIGVE MÆLAND

KULTUR ASF har lånt 300 000 kro Tirsdag presenterte Det Akademiske Kvarter programmet for våren 2014, og leder • Marius Solberg la frem litt statistikk fra 2013. De kan melde om estimert 500 000 kroner

Aktive Studenters Forening (ASF) så seg nødt til å ta opp lån for å kunne fortsette driften.

Alternativet var å betale en gjeld på 190 000 kroner fra egen lomme.

Tekst: ADRIAN BROCH JENSEN abj@studvest.no

Foto: SESILIE BJØRDAL

Like før jul i fjor hadde studentarrangørene Aktive Studenters Forening (ASF) opparbeidet seg en gjeld på 190 000 kroner, som de ikke hadde mulighet til å betale tilbake.

– Det er en veldig uheldig situasjon å være i, men vi har nå kommet frem til de mest sannsynlige og kontrollerbare årsakene som førte til at vi måtte ta opp lån, sier ASF-leder Mads Leistad Thomassen.

Den første årsaken er at ASF ikke har bygget opp noen likviditet gjennom de siste årene, slik at de ikke har hatt råd til å gå på en økonomisk smell, ifølge lederen.

– I tillegg har det vært en generell manglende oversikt over økonomien. Noen bookinger har også vist seg å være skivebom, men dette er alltid en risiko, og vanskelig å sikre seg helt mot, sier Thomassen.

Gjelden bestod av vanlige driftskostnader, som honorar til artister, plakattrykk, drikkevarer og lignende.

Vil tåle fremtidig nedgang Uten noe økonomisk sikkerhetsnett å falle tilbake på, henvendte studentarrangørene seg til Det Akademiske Kvarter.

– Vi var så heldige å få et lån på 300 000 kroner, som vi brukte til å betale tilbake gjelden, i tillegg til å lage en kontantbeholdning slik at vi kan tåle eventuell økonomisk nedgang i fremtiden, sier Thomassen.

Etter det Kvarteret-ledelsen kjenner til, er dette første gang en driftsorganisasjon som ASF har spurt om, eller fått, utdelt lån.

SNUR SKUTEN. ASF-leder Mads Leistad Thomassen (t.v.) og økonomiansvarlig Thea Kinstad Sjølie er fast bestemt på å endre den økonomiske situasjonen. – Det vi gjør fremover b Thomassen. Sjølie legger til at hun ikke er bekymret for arbeidet. – Selv om jeg er relativt fersk i ASF, er jeg ikke bekymret. Det er jo ikke en umulig jobb vi har.

– Ekstremt heldige Han har imidlertid tillit til at ASF nå kan snu situasjonen.

– Kravet vi stilte for å gi ut lånet, var at de kunne vise til forandringer i sine økonomiske rutiner, noe de nå har gjort, sier Solberg.

Tidligere hadde økonomiansvarlig ansvar for alt, noe som var en stor påkjenning siden dette førte til en enorm arbeidsmengde Daniella Slabinski, tidligere økonomiansvarlig i ASF

– Jeg har lett gjennom arkivene på nett og her på huset, uten å finne noen lignende hendelse. Om dette har skjedd før ville folk husket det, sier Kvarteret-leder Marius Solberg.

Kvarteret opplever for tiden en god økonomisk fremgang og kunne dermed bistå med lån.

Dette har ikke alltid vært tilfellet, noe ASF-lederen er godt kjent med.

– Vi har vært ekstremt

heldige. Det kan vi ikke benekte. Nå er det opp til oss å vise oss tilliten verdig, sier han.

– Hva hadde skjedd om Kvarteret ikke hadde gitt dere lån?

– I verste fall vurderte vi i styret at styremedlemmene skulle stille opp med midler på egenhånd, altså betale fra egen lomme. Vi hadde imidlertid vært i kontakt med Kvarteret lenge før vi begynte å vurdere disse mulighetene, og heldigvis sa de ja til å gi oss lån da vi var tidlig i diskusjonsprosessen.

Dermed trengte vi ikke vurdere så mange andre alternativer, sier Thomassen.

– Stor påkjenning For å styrke økonomien fremover har ASF-styret besluttet

å utvide økonomigruppen, noe tidligere økonomiansvarlig Daniella Slabinski mener er en svært god idé.

– Tidligere hadde økonomiansvarlig ansvar for alt, noe som var en stor påkjenning siden dette førte til en enorm arbeidsmengde. Dermed var ikke økonomiansvarlig i stand til å ha fullstendig oversikt over økonomistrømmen, sier Slabinski.

Thea Kinstad Sjølie er nåværende økonomiansvarlig i ASF, og forklarer fordelene ved den nye arbeidsfordelingen.

– Nå er økonomigruppen tredelt. Lederen har oversikt over de store linjene og kommuniserer tett med styret. I tillegg har vi en kasserer, en søknadsog sponsoransvarlig, samt to

til som hjelper kassereren.

Dette fører til mer kontroll og oversikt, sier Sjølie.

– En slik fordeling av økonomiske oppgaver er vel temmelig vanlig i en organisasjon av ASF sin størrelse? Hvorfor har ikke økonomigruppen blitt delt opp på denne måten tidligere?

– Ja, det stemmer. ASF har vært en organisasjon sterkt preget av tradisjoner, og til nå har økonomien gått greit. I tillegg har økonomiansvarlig blitt bombardert med arbeidsoppgaver i så stor grad at det har vært vanskelig å tenke på andre ting, som mulige forbedringer av systemet, sier Slabinski.

Utfordrende frivillighet Tidligere ASF-leder Khiem Tran

STUDVEST

25

22. januar 2014

BACKSTREET BOYS SNART UTSOLGT

STUDENTMEDIENE TIL TOPPS

BARE SPRINGSTEEN FORAN HELDAL

Det amerikanske boybandet spiller i UKEteltet på Koengen 11. mars.

Konserten er en del av «In a World Like This»-turneen til Backstreet Boys, og er snart utsolgt, ifølge UKEN-sjef Erlend Karlseng. – Jeg har ikke det eksakte tallet akkurat nå, men vi hadde solgt 3900 billetter for noen dager siden. Kapasiteten vår er på 4100, så det er nok ikke lenge før vi er utsolgt, sier Karlseng til BA. De jobber nå med å skaffe flere artister til festivalen. 14. februar er det offisielt programslipp for UKEN 2014.

Årets første utgave av Studentkampen ble vunnet av et sammensatt lag bestående av Bergen Student-TV, Studentradioen i Bergen og Studvest. Det er nå tredje gang på rad studentmedier vinner barkonkurransen på Det Akademiske Kvarter, og Studentradioen har deltatt på alle disse. På Studentkampen, som arrangeres to ganger hvert semester, får diverse studentorganisasjoner tildelt egne rom og barer på studenthuset som skal dekoreres etter et valgfritt tema. Les mer på studvest.no.

tene av to de prisene er allerede godt synlige, melder BA. Det kritikerroste debutalbumet «Boy From the North», som ble sluppet 4. november i fjor, har bare Bruce Springsteen-albumet «High Hopes» foran seg på listen over flest solgte album på iTunes i Norge. Hos strømmetjenesten Wimp er albumet på 2. plass over de 40 beste.

•

•

ner av Kvarteret

Bergenske Monica Heldal stakk av med to Spellemannpriser, • beste nykommer og beste popsolist, forrige uke, og nedfallsfruk-

Kulturkommentar.

Én dårlig nyhet - og én god Det faktum at Det Akademiske Kvarter står såpass økonomisk godt rustet at de kan hjelpe en av sine egne bør ikke bli et hvileskjær for noen.

KRISTOFFER ANTONIO SKINLO kas@studvest.no Kulturredaktør

Det er synd at byens nest eldste studentorganisasjon har havnet i denne kritiske situasjonen, men det er også bra at man har klart å legge tradisjoner og stolthet bak seg, og kan spørre en venn om en hjelpende hånd.

Det nok på tide å innse at en organisasjon som har holdt på siden 1940 burde revurdere den interne strukturen når kun én person har hatt ansvaret for all økonomisk styring siden starten av. Dette, og en manglende kontantbeholdning, viser kanskje at man har blitt litt for komfortable, og ikke har gardert seg mot dårligere tider.

Hva som er direkte årsak til

lave inntekter kan en bare spekulere i, men flere har gitt uttrykk for at man har holdt litt hardt fast på ønsket om å booke kvalitetsmusikk fremfor å kjøre mer «safe» med kommersielle artister. Og selv de staeste må innse at det er penger som gir en frivillig organisasjon bein å gå på.

Samtidig er det meget gledelig at Kvarteret kan være behjelpelig med et lån på 300 000 kroner, og slik sett er det én dårlig og én god nyhet i denne situasjonen. Den dårlige sier seg selv, mens det faktum at Bergen har et studenthus og en ledelse som er villig til å grave dypt i lommene for å hjelpe en nedslått kamerat, er strålende. Det er et symbol på den rike og sterke studentkulturen vi har i byen, og det sier seg selv at de fleste ønsker at ASF kommer seg tilbake på beina.

Det må være godt for de andre driftsorganisasjonene å vite at de står støtt i et meget levedyktig studenthus, men det må på ingen som helst måte bli et hvileskjær, og det kan ikke tas for gitt at Kvarteret står klar til å redde en eventuell nestemann.

– Dårlig drift

blir å snu skuten helt. Det er en vanvittig stor jobb vi går inn i nå, men vi skal klare oss, og komme ut av dette med hevet hode, sier

er enig i at økonomiansvarlig har hatt et svært stort ansvarsområde sammenlignet med andre organisasjoner av samme størrelse.

– I min periode som leder (fra mai 2012 til mai 2013. journ. anm.) hadde vi imidlertid andre oppgaver vi måtte ta oss av.

Jeg vil legge vekt på at vi ikke jobber fulltid i ASF, og at det er vanskeligere å stille krav til

og påpeker at økonomvervet har vært det samme siden ASF sin begynnelse i 1940 og frem til i år.

Han tror balansegangen mellom studie, annen jobb, samt ASF-arbeid gir utslag i hvor mange tiltak man får gjennomført.

– Dette er en utfordring i alle frivillige organisasjoner, særlig når folk faller fra av ulike grun-

Vi har vært ekstremt heldige. Det kan vi ikke benekte. Nå er det opp til oss å vise oss tilliten verdig Mads Leistad Thomassen, ASF-leder

at organisasjonen får planlagt endringer og avdekket problemområder når mesteparten av tiden går med til drift, sier Tran,

ner. Sånn som situasjonen er for ASF nå var imidlertid disse grepene i økonomistrukturen helt nødvendige, og jeg har stor tro

på at disse vil være effektive, sier Tran.

AKTIVE STUDENTERS FORENING

• En av driftsorganisasjonene ved Det Akademiske Kvarter.

• Startet i 1940 og er Bergens største studentdrevne konsertarrangør.

• Arrangerer konserter på Kvarteret og USF Verftet.

• De siste to årene har ASF slitt med lave billettinntekter ved flere av konsertene sine.

• Studvest skrev i november 2013 om at ASF mottar mindre offentlig støtte enn tidligere, og ser seg nødt til å legge seg på en mer kommersiell linje.

Siviløkonom påpeker at å avholde konserter tradisjonelt sett har vært en melkeku for studentarrangører, og at ASF sin situasjon må skyldes dårlig drift.

Christian Vennerød, siviløkonom og medprogramleder for «Luksusfellen», ser ingen god grunn til at ASF havnet i dette økonomiske uføret.

– ASF har svært gode forutsetninger for å gjøre det bra.

De har blant annet mulighet til å drive PR i et område som er svært tilgjengelig for deres publikum, nemlig blant studentene.

Tradisjonelt sett har det å avholde konserter vært en melkeku for studentarrangører, så dette må bunne i dårlig drift, sier Vennerød.

Han mener det er lett for styret i frivillige organisasjoner å

ikke ta innover seg ansvaret som følger med stillingen.

– I slike organisasjoner er det lett å tenke at man egentlig ikke driver med ordentlig økonomi, men det gjør man jo selvfølgelig, sier Vennerød.

At ASF-styret på et tidspunkt vurderte å betale lånet fra egen lomme, mener Vennerød var en riktig vurdering.

– At styret må betale i en slik situasjon er rett og rimelig, siden de har ansvaret for organisasjonen. Da er dette et tegn på at de anerkjenner ansvaret. Med litt hardt arbeid tror jeg imidlertid at denne situasjonen bør være ganske enkel å snu for ASF, så lenge de ikke har mistet tillit blant studentene, sier han.

26

22. januar 2014

STUDVEST

KULTUR

Samfunnet slår på stortrommen Hva har statsministeren, Siv Jensen, Jens Stoltenberg og insektsspising til felles?

De står alle på vårprogrammet til Studentersamfunnet i Bergen.

Tekst: KRISTOFFER ANTONIO SKINLO

kas@studvest.no Foto: JULIE BJELLAND BUER

jbb@studvest.no

– Jeg er kjempefornøyd. Jeg har ganske god oversikt over programmene de siste semestrene, og det vi presenterer dette semesteret er et av de beste programmene i nyere tid, sier Ida Torkjellsdatter Storehaug, leder for Studentersamfunnet i Bergen.

Studentorganisasjonen fyller 80 år i mars, og har i vår flere store navn å vise til på programmet sitt. Blant dem som stiller på Samfunnets møter dette semesteret er statsminister Erna Solberg, kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, finansminister Siv Jensen, Jens Stoltenberg og The Guardian-journalistene som har jobbet med Edward Snowdensaken.

– Er det nøye planlagt med tanke på jubileet, eller er det mer tilfeldig?

– Det er mest tilfeldig. Vi har alltid hatt en idé om å ha en jubileumsuke med et sterkt program, men nå var det mange som kunne utover resten av semesteret også, sier Storehaug.

FORVENTER FOLK. Leder for Studentersamfunnet i Bergen, Ida Torkjellsdatter Storehaug (f.v.), leder for Upop, Preben Sørheim og leder for Aktuelt, Karina Løviknes er veldig fornøyd dere alle lokalene, så det kan jo være at folk ikke kommer inn, sier Storehaug.

Samfunnets nye greie? Jeg har veldig lyst til å få til et møte

Kanskje søstermøter blir Samfunnets nye greie? Jeg har veldig lyst til å få til et møte mellom Siv Jensen og søsteren hennes Ida Torkjellsdatter Storehaug, leder for Studentersamfunnet i Bergen

Søstermøte Et av de store trekkplastrene er samtalen med Erna Solberg og hennes søster Marit, som er konserndirektør for oppdrett i Marine Harvest ASA. Statsministeren har Samfunnet prøvd å invitere flere ganger, og fikk endelig ja.

– Det var vanskeligere å få tak i søsteren hennes enn statsministeren selv.

Med statsministeren gikk det fort å få bekreftelsen, men søsteren, som også er en viktig dame, var det litt vanskeligere å få svar fra, sier Storehaug.

– Kanskje søstermøter blir

mellom Siv Jensen og søsteren hennes. Hun har jo en veldig spennende familiebakgrunn.

Insekter Preben Sørheim, leder for Upop, organisasjonens forskningsalibi, synes også Samfunnet har gjort en sterk jobb på bookingsiden i vår.

– Det er veldig få svake punkter i programmet vårt.

Googler du de navnene du ikke kjenner til fra før av finner du ut at det ikke er svake navn. Vi har hentet ekspertise fra utlandet på de feltene det trengs, sier Sørheim.

Han gleder seg mest til arrangementet «Eating Insects», hvor en nederlandsk professor kommer for å snakke om insekter som matkilde, samtidig som Lysverket skal servere sirisser.

– Noe å strekke seg etter Leder Storehaug trekker frem at organisasjonen har vært mye tidligere ute med å kontakte folk, og at det nok har hatt mye å si for at blant annet såpass mange politikere takket ja. De fleste forespørsler blir det ikke noe av, ifølge Storehaug.

– Jeg har veldig lyst å få Kåre Willoch og Per Fugellihit, men de kunne ikke dette semesteret, så vi får prøve igjen. Det er godt å kunne ha noen navn å strekke seg etter også, sier hun.

Storehaug påpeker at de har flere gode ideer, og at det burde være mulig å få til et like bra program fremover når man ikke feirer jubileum, selv om det kanskje blir litt færre politikere.

– Vi har ganske mange fra regjeringen, så jeg er litt redd for at vi kanskje bruker opp litt for mange navn på ett semester, ler hun.

Fest og Frank Storehaug forteller at de gjerne vil bruke anledningen til å markere hva Samfunnet har betydd for studentene og Bergen.

– Det er kjempegøy å være leder under et jubileum. Nå er ikke 80 år den rundeste dagen, men vi er glad i å feire i Samfunnet.

Det hele toppes med en galla 8. mars, med jubileumskonsert, og akademisk sakte-tv med «200 år på 200 minutter», hvor Frank Aarebrot skal snakke uavbrutt i tre timer.

– Vi skal ha kameraer som følger ham konstant, og som blir med ham på røykepausene og alt. Dette skal kringkastes av NRK, sier Storehaug, som mener dette er at av de abso-

lutte høydepunktene dette semesteret.

UTDRAG FRA SAMFUNNETS PROGRAM

• 17. februar: Eating Insects, insekter som matkilde.

• 18. februar: Samtale med søstrene Erna og Marit Solberg.

• 20. februar: Likestillingsduell mellom barne-, likestillings- og inkluderingsminster Solveig Horne (FrP) og stortingsrepresentant Jette Christensen (Ap).

• 5. mars: Jubileumsmøte med Jens Stoltenberg.

• 7. mars: Snowden: The Inside Story.

• 24. april: Den store skattedebatten, med blant andre finansminister Siv Jensen og NHH-professor Alexander Cappelen.

STUDVEST

27

22. januar 2014

KULTUR

TROMMER IKKE LENGER. Enda et av gatekunstneren Dolks verk, «Buekorpsgutten», forsvinner fra bybildet. Når han nå gjør karriere i galleriene er det andre gatekunstnere som Argus og Vest som skaper ny kunst i bybildet.

Omdiskutert vandalisme I det siste har det vært stor debatt om hvorvidt det er riktig å fjerne gatekunst fra bybildet. – Det er vakkert at folk bryr seg, sier bergensk gatekunstner.

Tekst: INGELIN BERGVALL Foto: JARLE HOVDA MOE

jhm@studvest.no

de med vårprogrammet. – Vi forventer ganske gode besøkstall, og kommer ikke til å oppgra-

– Imponerende program Frank Rossavik, politisk redaktør i Bergens Tidende, er glad Samfunnet har større navn på plakaten enn hans eget.

– Det er et imponerende program! Det er allsidig, og har en god blanding av tungt og lett, og politikk og kultur. Det virker aktuelt og svært gjennomtenkt, sier Rossavik til Studvest.

Han forteller at han over flere år har hatt et godt inntrykk av Studentersamfunnet i Bergen, og det virker som de jobber godt med å få mye forskjellig på programmet.

– De har fått et betydelig antall tunge innledere til disse møtene. Ikke bare den tidligere og nåværende statsministeren, men tunge intellektuelle navn.

Som for eksempel Thomas Hegghammer, som er en av Norges viktigste intellektuelle personer, sier Rossavik, og legger til: – Jeg er som sagt imponert.

Før i tiden inviterte Studentersamfunnet i Bergen sånne som meg, og nå sikter de tydeligvis mye høyere. Og det må du gjerne sitere meg på, ler Rossavik.

Samfunnet-leder Ida Torkjellsdatter Storehaug spøker med at hun håper de ikke bruker opp regjeringspolitikerne som står på programmet dette semesteret, men den politiske redaktøren mener studentorganisasjonen ikke har noe å frykte.

– Neste semester er det nye studenter som kommer, og når vi i mediene kan bruke dem daglig, bør studentene kunne bruke de igjen i halvåret etter.

Etter at en huseier i forrige uke startet arbeidet med å fjerne et kjent verk, «Buekorpsgutten», av gatekunstneren Dolk fra en bygård i Sandviken, har det vært stor debatt om det er riktig å fjerne gatekunst fra bybildet.

Den bergenske gatekunstneren Argus mener kunsten hører hjemme på gatene. Han forteller at han ikke ønsker at

– Reaksjonene er interessante Han sier at diskusjonen om hvem gatekunsten tilhører virker oppkonstruert og underlig.

– Man lager gatekunst på gaten og deretter lever den sitt eget liv, ferdig med det. Noe blir malt over, tagget ned, eller slites vekk av vær og vind, og noe blir annektert. Det er dens sosiale liv, og det er litt av poesien i gatekunsten; Den er forgjengelig, sier han.

Debatten om hvor kunsten skal være finner han ikke like interessant som at den faktisk finner sted i det hele tatt.

– At dette faktisk vekker så mye reaksjoner er egentlig mye mer interessant enn selve saken. Folk blir jo glad i noen av disse gatekunstarbeidene, og uttrykker denne begeistringen på ulike måter – det er jo rent vakkert, sier Argus.

At dette faktisk vekker så mye reaksjoner er egentlig mye mer interessant enn selve saken

profilert del av Bergen Kunstmuseum. Han sier at gatekunsten vi ser i dag kan få samme skjebne.

Dolk på museum Robert Aakre i EFA Holdings eier bygget hvor den kjente «Buekorpsgutten» av Dolk finnes. Da han så at kunstverket holdt på å falme ville han verne det som var igjen.

– Det er verdt det omhyggelige arbeidet for å preservere og bevare Bergens kulturminner for fremtiden, sier Aakre.

Ikke alle gatekunst-entusiaster er enige i at gatekunsten skal forflyttes fra sin naturlige tilstand. Før verket var fjernet rakk noen å hive hvit-maling på «Buekorpsgutten».

– Det er leit at den nå er ødelagt. Jeg respekter synet på gatekunstens forgjengelighet som en del av sjarmen, selv om jeg helst ser noe av den bevart, sier han.

Argus, bergensk gatekunstner

kunsten hans skal plasseres andre steder.

– Likevel må jo folk som vil ha kunsten på museum eller på veggen hjemme få lov til det, sier han.

Kunstneren er glad for at de ulike verkene har satt merke i byens beboere.

– Det positive er at vi nå diskuterer reaksjoner på overmaling, utsaging og «tyveri», og ikke straffen for å lage gatekunst. Det beste som kan sies om denne debatten, er at den viser holdningsendringen som har funnet sted, sier han.

– Mye kontrovers Øivind Storm Bjerke, kunsthistoriker og professor ved Universitetet i Oslo, mener gatekunsten har fått kunstbetegnelse i tråd med tiden, men mener det ikke tar brodden fra verkene.

– På 60- og 70-tallet ønsket den bergenske Lasse Grundt (i dag Laurie Grundt, jour. anm.) på lik linje med enkelte gatekunstnere i dag å provosere med anti-institusjonell kunst.

Hans verk skapte mye kontrovers i sin samtid.

Storm Bjerke forteller at først 40 år etter ble Grundt en

DETTE ER SAKEN

• Tidligere i januar skrev BA at verket «Buekorpsgutten» av gatekunstneren DOLK skulle skjæres ut av betongveggen det er malt på. Det var Robert Aakre, eieren av bygget i Sandviken, som hadde fått i gang dette arbeidet.

• Da BT senere samme dag også skrev om saken begynte debatten rundt gatekunsten, og om hvorvidt det var riktig å fjerne gatekunst fra bybildet, å rase.

• Dagen etter saken ble publisert skrev BT at «Buekorpsgutten» var blitt vandalisert med hvit maling.

• Ulike meninger om hvorvidt det var i gatekunstens ånd å hindre fjerningen med vandalisme kom frem i saken.

28

22. januar 2014

STUDVEST

KULTUR

Suksess for litteratur-Bergen

SUPERFORNØYD. Leikny Haga Indergaard, biblioteksjef på Bergen Offentlige Bibliotek, er svært fornøyd med året som har gått på biblioteket, og håper på at 2014 blir enda bedre. – I år ønsker jeg at det skal komme like mange besøkende, helst flere enn i fjor, sier hun.

Både Litteraturhuset i Bergen og Bergen Offentlige Bibliotek hadde stor suksess i året som gikk.

Programansvarlig for Litteraturhuset i Oslo ser likheter mellom Bergen og Oslo.

Tekst: MINA AUGESTAD FOSSUM

maf@studvest.no Foto: SIMEN AUGUSTIN

sa@studvest.no

– Det var for to år siden at vi virkelig begynte å holde arrangementer, og det har blitt en kjempesuksess. Jeg er veldig stolt over det vi har fått til, sier Leikny Haga Indergaard.

Hun er biblioteksjef på Bergen Offentlig Bibliotek og kan smile over besøksrekord ved bibliotekets arrangementer i 2013. Biblioteket hadde 43 prosent økning i antall besøkende på arrangementene sine i forhold til året før.

I høst skrev Studvest en sak om at Bergen er den storbyen i Norden med færrest bibliotek per innbygger, men det

ser likevel ut som bergenserne setter pris på det som allerede er her. Antall besøkende steg fort etter at nybygget til biblioteket stod ferdig for to år siden. Da fikk de plass til å holde flere arrangementer og jobbet fra og med da målrettet mot å kunne tilby flere og mer varierte tilstelninger.

– Vi igangsatte prosjekter der vi ansatte folk som jobbet med å utvikle programmer. Vi fikk flere samarbeidspartnere og brukte flere av våre egne ansatte på arrangementene. I tillegg fikk vi for første gang i fjor et skriftlig programhefte, sier hun.

Program for alle Indergaard tror mye av suksessen skyldes nysatsningen på programutvikling.

– Vi har satt opp programmet vårt på en annen måte enn tidligere. Vi har satset på å kunne tilby flere typer arrangementer, fordi vi ønsker et bredere program som kan passe for alle.

Biblioteket har siden nybygget stod ferdig holdt flere debatter og engelskspråklige arrangementer, noe som ty-

deligvis har falt i smak hos publikum. Ikke bare har biblioteket langt høyere besøkstall enn tidligere år, men det er nye fjes som dukker opp.

besøkende i fjor og at de allerede har fått mange faste gjester på arrangementene sine.

– Vi har fått såkalte husvenner som bruker huset som

Nå er folk vant til at det skjer ting på biblioteket, og det har blitt et møtested for mange Leikny Haga Indergaard, biblioteksjef på Bergen Offentlige Bibliotek

– Nå er folk vant til at det skjer ting på biblioteket, og det har blitt et møtested for mange, sier en fornøyd Indergaard.

Møtested for husvenner Litteraturhuset i Bergen har mange av de lignende tilstelningene som på biblioteket.

Likevel har også det hatt suksess siden det åpnet i fjor.

– Det har gått veldig bra siden vi åpnet. Vi har mange som kommer for å være med på arrangementene våre. I tillegg er det mange som kommer innom for å bare være i kafeen, møte venner eller for å lese og arbeide, sier Kristin Helle-Valle, daglig leder for Litteraturhuset i Bergen.

Hun forteller at Litteraturhuset hadde om lag 100 000

fast møtested. I tillegg er det flere som spiser fast frokost her før de begynner arbeidsdagen. Det er jeg veldig glad for. Litteraturhuset skal være et sted alle kan være, sier Helle-Valle. Økt interesse Biblioteksjef Indergaard, tror Litteraturhuset og biblioteket er med på å styrke hverandre. Hun har ikke merket noe konkurranse dem i mellom, og synes det er bra med et bredere tilbud.

– I den grad vi konkurrerer handler det ikke direkte om programmet vårt, men heller det at publikum kanskje må velge mellom to arrangementer de har veldig lyst til å gå på. Uansett mener jeg vi utfyller hverandre og kun stimulerer interessen for litteratur, sier hun.

Programansvarlig for Litteraturhuset i Oslo, Silje Riise Næss, så samme utviklingen i Oslo etter at de åpnet.

– Ikke bare har det Deichmanske bibliotek hatt et enda bedre publikumsprogram i perioden etter at huset åpnet, men det har også kommet andre litteraturtilbud parallelt som er med på å styrke litteraturinteressen. Har man først begynt med litteraturformidling så skaper det flere tilbud og større interesse.

GODE BESØKSTALL

• Bergen Offentlige Bibliotek hadde 43 prosent økning i antall deltakere på arrangementene sine i 2013 i forhold til året før.

• Hele biblioteket hadde 34 227 deltakere på arrangement. Tallet på arrangement var 1089.

• Fra 2010 har antall besøkende på bibliotekets arrangementer totalt steget med 60 prosent.

• Litteraturhuset i Bergen hadde 410 arrangementer på huset i 2013, og om lag 100 000 besøkende. Tallet gjenspeiler alle som var innom Litteraturhuset i året som gikk, minus de som kun besøkte kafeen.

STUDVEST

29

22. januar 2014

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig o ­ ppbygging.

Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

TEATER

ANMELDELSER

«Kong Lear» Regi: Tim Carroll

Arkivfoto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

Kanskje kommer kongen på ergometersykkel

«Tøm sinnet ditt før du går inn», var rådet damen i billettskranken ga meg da jeg hentet billettene til DNS-oppsetningen av «Kong Lear». Det er nok ikke det dummeste du gjør før du ser denne heller alternative versjonen av William Shakespeares klassiker.

Teaterkjelleren er for anledningen gjort om til en gymsal, og skuespillerne spankulerer bedagelig rundt i grå joggedresser og tar imot publikum.

Ledet av inspisienten, eller her: en fløyteblåsende gymlærer, MUSIKK Progressiv rock

blir skuespillerne bedt om å presentere seg selv ettersom flere bekler to roller i stykket.

Publikum blir bedt om å ommøblere scenen foran hver akt, og skuespillerne må innrette seg heretter. I tillegg er tilskuerne supplert med ymse gymgjenstander skuespillerne kan benytte seg av ved behov (les: en rockering kan være et brev, og en ergometersykkel et våpen).

Klart, det er en del ting som byr til forvirring, og gjerne spesielt i starten kan dobbeltrollene

bli mye å favne over, samtidig som rekvisittenes bruksområde ikke nødvendigvis gir seg selv.

«Kong Lear» selv, Bjørn Willberg Andersen, gjør likefullt en gripende tolkning av kongen som fordeler landet mellom sine døtre (Yvonne Øyen, Julia Bache-Wiig og Katrine Dale), men som blir vendt ryggen av de to eldste, og går fra sans og samling.

For selv om stykket først og fremst er en tragedie, handler dette om å se innholdet i et nytt lys. Regissør Tim Carroll er tro

mot teksten, men stort sett intet annet. Dette fører til at man blir mer engasjert, mer konsentrert og dratt inn i handlingen og de store konfliktene, svikene og løgnene.

Det gjør heller ingenting at en dyp og alvorlig materie møter de tidvis komiske øyeblikkene som oppstår når skuespillerne må klatre i ribbeveggene, eller når brødrene Edgar (Stian Isaksen) og Edmond (Ole Martin Aune Nilsen) fekter med vannflaskespruting og volleyball.

Blindhet er et sentralt tema i «Kong Lear», og hvorvidt man liker dette stykket kommer nok an på øyet som ser (jamfør 5 i BA og «voldtekt» i BT). For undertegnede byr oppsetningen i hvert fall på en positiv, nedstrippet og annerledes teateropplevelse, preget av overskudd og spilleglede av skuespillere som får en unik mulighet til å gå utenfor de fastsatte linjene av teaterets form.

else. Sangene flyter i ett, og ett av albumets store høydepunkt kommer når eksplosive og drønnende «Heart Machine» glir over i melankolia-progressivlåten «Beaks of Benevola», igjen med Servans lengtende klang.

På avslutningssporet «Twilight Cinema» tar man igjen steget ut av nattens mørke, og inn i en dansende «Alice i eventyrland»-verden. Det teatralske og filmatiske i musikken sitter i førersetet, og med psykedelisk presisjon balanseres det helt ytterst på kanten av kabaret

og System Of A Down-burlesk, uten at man er i nærheten av å falle.

«Twilight Cinema» er stormannsgalskap som har havnet i de rette hender, og meget mulig allerede et av de beste albumene i 2014.

KRISTOFFER ANTONIO SKINLO

«Twilight Cinema» Major Parkinson (Degaton Records)

Eventyrlig stormannsgalskap

Major Parkinsons nyeste utgivelse er deres mørkeste så langt i karrieren, og dette konseptalbumet er utvilsomt bergensbandets mest komplette verk.

«Twilight Cinema» er enkelt og greit et fyrverkeri av en plate. Eventyret starter innerst i den mørkeste av skoger og griper nesten umiddelbart tak i deg. Laget er toppet med Yngve Sætre og Jørgen Træen, og lydbildet er massivt, stemningen dyster, men samtidig leken.

Den Nick Cave-mørke og seige «Impermanence» galloperer i vei, gjennom «Black River», hvor vi stifter et første bekjentskap med Annette Kathinka Servan fra Hypertext.

Den rolige, reine og behagelige

stemmen til Servan står som en ekstrem motpol til Jon Ivar Kollbotns mastodonte og raspete brøl.

Nesten samtlige av låtene tar uante vendinger, bygger seg opp og/eller bryter seg ned.

Dog alt innenfor rimelighetens grenser, og den åtte minutter lange hjørnesteinen «The Weelbarrow», med pumpeorgel, spanske gitarer og strykere, er et prakteksempel på dette.

På sanger som «A Cabin in the Sky» streifer bandet godt innom piratmusikk og Kaizers Orchestras første og siste utgiv-

KRISTOFFER ANTONIO SKINLO

RICKS PRESENTERER: Ricks www.ricks.no

POGOPOPS presenterer Quiz-nights with

www.ricks.no

Anthony Hill miami

REIDAR OG DE

vice machine

S! TPRI N E STUD DAGER S TOR 0,10

HVER TORSDAG OG FREDAG PÅ FINNEGANS

OBS!

ONSD AGER E

TORSD R UT! AGE ER INN R !

KL 20.00 FREDAG 27.12 KL. 22.00

VE24.00 WAKL. IZ PÅ20.12 2.JULEDAG  26.12 KL. 22.00 FREDAG GIRLSQU FREDAG 21.12 KL. 24.00 20.30

MANDAGER -

www.standupbergen.no

UTSOLGT OVER HELE LANDET SETT AV 90,000! Årets Julepresang!

“For et show!

For en entertainer!”

P4 Årets morsomste!

Vinner av Publikumsprisen Komiprisen 2012

NYE EKSTRASHOW 2014 I SALG NÅ!

RICK’S TEATER BERGEN FÅ BILLETTER

FREDAG 21. MARS KL 21.00 LØRDAG 22. MARS KL 19.00 LØRDAG 22. MARS KL 21.00 FREDAG 28. MARS KL 21.00 LØRDAG 29. MARS KL 19.00 LØRDAG 29. MARS KL 21.00 FREDAG 4. APRIL KL 21.00 LØRDAG 5. APRIL KL 21.00

FREDAG 21. MARS KL. 21:00 EKSTRA!!

UTSOLGT! LØRDAG 22. MARS KL. 21:00 FÅ BILLETTER FREDAG 28. MARS EKSTRA!!

KL. 21:00 UTSOLGT! LØRDAG 29. MARS EKSTRA!!

KL. 21:00

www.billettservice.no Tlf. 815 33 133 www.standupbergen.no WWW.RICKS.NO

EKSTRA!!

Mer informasjon på www.kristianvalen.no

STUDVEST

31

22. januar 2014

Apropos.

BAKSNAKK

Stilling ledig: Ung, gammel og supermann søkes.

Slik blir 2014 garantert

Som nyutdannet møter en et riktig

Januar er, utenom slanking og generell selvhating, en måned der man skal spå hvordan det kommende året blir. Baksnakk-redaksjonen kjører seg opp på crystal meth og ser inn i krystallkulen.

Februar BSTV har allerede klart å egle på seg opptil flere kjendiser som føler seg misbrukt i humorvideoer som kun BSTVere skjønner er humor. HiB-studenter klager over at nybygget som skal åpne i august er for lite.

Mars Kort tid etter Studentersamfunnets 80-årsgalla bryter det ut en kraftig klamydia-epidemi blant pampene i studentBergen. Ryktene vil også ha det til at Frank Aarebrots protese ble brukt som dildo på handikaptoalettet på Fægris Hus på nachspielet av en fremtredende studenttillitsvalgt.

April Det er valg til Studentparlamentet ved UiB og lederen for tulletinget går ut i Dustvest og slår fast at «det er jævlig kult å stemme». Valgoppslutningen ender opp med å bli rekordlav.

Mai Opptil flere SV-studenter gjør et stort nummer på Facebook at de ligger «internasjonalt dårlig an til eksamen» og ender opp med å stryke.

Juni og Juli Folk puler. Det regner.

August Folk fortsetter å pule, denne gangen i fadderuken. Det regner.

BI blir med i SiB, og det er ikke lenger mulig å oppholde seg i garderobene på SiB Trening uten å se spraytanet bærumshud.

September Opptil flere SV-studenter gjør et stort nummer i sosiale medier på at de fremdeles ikke har begynt å lese til eksamen ennå.

HiB-studenter klager over at nybygget er så sykt for lite, men at det tross alt er et kjempefint bygg. Dustvest rydder forsidene. BSTV melder saken tre uker senere. Studentradioen er opptatt med Phonofestivalen, og går glipp av hele greien.

Oktober Grønneviksøren raser sammen. Dustvest skriver «hva var det vi sa?» på lederplass. Det regner. Studentpolitikerne griner i media over at regjeringen nedprioriterer heltidsstudenten.

Studentpolitikk blir avskaffet i tråd med regjeringens planer.

November Brann rykker ned. Bergen preges av høy selvmordsrate. Folk strømmer til SiB-boligene i håp om at de skal falle sammen og gjøre ende på livene deres.

Desember Opptil flere SV-studenter gjør et stort nummer i sosiale medier at de har begynt å jobbe på Deli de Luca. SV-fagene avskaffes i tråd med regjeringens planer. Det er julebordssesong – folk puler.

Og sånn går no dagan.

spennende jobbmarked. Spennende på den måten at å lese jobbannonser på Finn.no er som å lese gode science fiction-romaner som skildrer en fjern, usannsynlig verden alle helst ville bodd i.

Jeg gleder meg til å komme ut i arbeid og møte alle disse overmenneskene arbeidsgiverne har søkt etter. Jeg undrer hvordan de ser ut, de som er ung, men har jobberfaringen til en 40-åring, topputdannet, samtidig som de har vært aktiv ved siden av studiene, god personlighet, samtidig som de skal ha brukt mesteparten av livet i bøkene. Rent biologisk tror jeg ikke de finnes, med mindre en tror på søvnløse vampyrer.

Nei det er ikke lett å være ung i dag. Jeg skulle spørre råd hos min mor om hvordan jeg kunne komme gjennom skremsels-skjoldet Finn.no har satt opp. Hvordan lille jeg skulle føle meg kompetent nok til å en gang tørre å skrive en søknad.

Svaret var jo såre enkelt tydeligvis. «Bare ring rundt til alle bedriftene og si at du er superdyktig og flink, og at de taper på å ikke ansette deg». Jeg måtte nesten lese ansikt uttrykket hennes to ganger for å finne ut om det var dårlig humor eller om hun faktisk hadde fått slag, før hun fulgte opp med; «Det var slik jeg gjorde det på 70-tallet. Fikk tilbud om tre jobber over telefonen. To i Olje- og Energidepartementet og en som distriksleder for Norske Liv.» Ja. Jo. Det er jo alltid kjekt å høre at alt var så mye bedre før.

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

Følg Studvest på:

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

+ facebook.com/ studvest

@studvestno

Civita-leder og tidligere Høyre-statsråd Kristin Clemet stiller seg kritisk til at statsråder kan ta ut lange pappapermisjoner, skriver VG. – Men å forlate kjøkkenet for å snakke med avisen er liksom greit?

www.studvest.no

OMFORLADELS

STUDVEST redaksjonen@studvest.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

Kulturredaktør

Annonser

Kristoffer Antonio Skinlo kulturredaktor@studvest.no Telefon: 98 66 57 66

Stian Dahle Telefon: 98 04 15 00 annonse@studvest.no

Illustratører Linn Jeanette Fylkesnes

Fotojournalister

Nyhetsjournalister

Jarle Hovda Moe

Martine Markussen

Nadja Asghar

Jonas J. Eian

Henrik Reisænen

Raquel Maia Marques

Julie Bjelland Buer

Jonas Tjeldflaat

Simen Langeland

Sindre Sommerfelt

Dane Lundberg

Fotoredaktør

Grafisk utforming

Ansvarlig redaktør

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Raquel Maia Marques

Anna Oma Færøy

Kari-Anne Børve

Kim Arne Hammerstad

fotoredaktor@studvest.no Telefon: 40 55 36 26

Mimi Bacus Haukås

Simen Augustin

Anne Sofie Bergvall

Synne Sofie Hesjedal

Kulturjournalister

ansvarlig.redaktor@studvest.no Telefon: 93 40 17 15

Data- og nettansvarlig Trykk Mediatrykk

Mikal Sande Telefon: 99 49 25 50

Nyhetsredaktør

Daglig leder

Sofie Svanes Flem nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 97 97 56 19

Eirik Lieng daglig.leder@studvest.no Telefon: 41 29 88 66

Jamie Clydesdale

Adrian Broch Jensen Ingelin Moltu Frækhaug Ingelin Bergvall Ingrid Ekse Svege Mina Augestad Fossum Mari Lund Eide

Magnus Ekeli Mullis

Men kanskje tiden ikke har forandret

seg så mye, tenkte jeg. Kanskje det bare er alle som tror de må prestere så mye på papiret. Så jeg tok opp telefonen og ringte et kommunikasjonsbyrå. Det gjaldt en resepsjoniststilling. Hyggelig samtale, tror jeg fikk ramset opp alle mine positive egenskaper og meritter i løpet av 15 minutter. Svaret var derimot nokså lunkent. «Ja, siden vi utlyste stillingen i morges har vi mottatt over 200 søknader, dette er sjette timen i strekk jeg har sittet og tatt telefonen. Og som jeg sier til dere alle, det høres bra ut, men det er 30 dager til fristen går ut. Send inn CV og søknad så tar vi kanskje kontakt.»

Hurramegrundt for en gøy utfordring

det er å finne jobb. Det er hvert fall en motiverende prosess. Det motiverer meg til å drikke masse vin i ukedagene, ligge på sofaen hele dagen og bruke helgene på å se i gamle skolealbum fra den tiden da den største krisen en hadde i livet var en kvise på nesen. Om andre der ute har noen fantastiske solskinnshistorier om jobbjakten, så spar meg for dem med mindre de kommer hånd i hånd med et jobbtilbud.

ONSDAG: Audition: Hamletmaskinen Kvarteret, 1700.

Tea time med Marc Eberle Cinemateket USF, 1700.

Helvetes anatomi Cinemateket USF, 1900.

Brettspillonsdag Kvarteret, 1900.

Lucinda Riley Litteraturhuset, 1900.

AKKS presenterer: Rockebingo Apollon, 1900.

Helvetes anatomi Cinemateket USF, 1900.

Quiz Inside, 2030.

Decapitated + Blood Red Throne + Aspherium Hulen, 2100.

Haikeren Cinemateket USF, 2100.

TORSDAG: Informasjonsmøte Studvest Studvest-kontoret, Studentsenteret, 1700.

Audition: Hamletmaskinen Kvarteret, 1700.

Tapastorsdag Kvarteret, 1800.

Haikeren Cinemateket USF, 1900.

Nye stemmer: Norsk fantasi! Med Tone Almhjell, Tonje Torsnes og Kristine Tofte Litteraturhuset, 1900.

Michael Laub/The Cambodian Space Project (Bel/Kam) Portrait series Battambang/Galaxy Khmer Studio Bergen, 1900.

Quiz med Anthony Hill Finnegans, 2000.

Møhlenquiz!

Nobel bopel, 2000.

Dr. Bergland – og den alternative medisin Ricks, 2100.

Lemâitre Kvarteret, 2100.

Helvetes anatomi

Prosalong: Lær arabisk på en time!

Litteraturhuset, 1900.

Ut med språket!

Litteraturhuset, 1900.

Quiz Kvarteret, 2030.

Piano Cinemateket USF, 2100.

Moderne buddhisme

Kvarteret, 1800.

ONSDAG:

Kvarteret, 2300.

SØNDAG:

Samklangfunnet: Kræsjkurs i klassisk

Stjernegulv

Østre, 2200.

SVETT ROULETTE (Dj-mølje)

Kvarteret, 2200.

Helhus: Man The Machetes, Rölf, DJ Tarjei Strøm, Slim Kerk m/ VJ Termodress, StåOppJazz: Johannes Vaage Trio.

22. januar - 29. januar

Cinemateket USF, 2100.

FREDAG: Romania på menyen Litteraturhuset, 1300.

Litteraturen som pustehull i Romania Litteraturhuset, 1800.

Piano Piano

Litteraturhuset, 1800.

Cinemateket USF, 1300.

Cinemateket USF, 1900.

Brettspillonsdag

Studentersamfunnets åpningsmøte: Den grådigste generasjonen

Carte Blanche PITE I SHARIFI

Grieghallen, 1900.

Quiz ved Jan Arild Breistein Grieghallen, 1900.

Ett hål i mitt hjärta

Kvarteret, 1900.

UTSTILLING:

Stiftelsen 3,14, til 02.03.

Magic block: Contemporary art from Chile

Østre, til 23.02.

Alvin Lucier: Empty Vessels

Galleri Fisk, 24. til 26.01.

Anahita Asgharnejad

KNIPSU, til 26.01.

I Love Your Manners Full of Deceit

Lille Scene, til 01.02.

Folk

DNS, Teaterkjelleren, til 01.03.

Kong Lear

DNS, Store Scene, til 01.03.

Reksten – Firmaets mann

Cornerteateret, 24. og 25.01.

Lang Sang Produksjoner Stål i bein og armer

SCENE:

Cinemateket USF, 2100.

Operasjon Omega

Inside, 2030.

Quiz

Cinemateket USF, 1900.

Antichrist

MANDAG:

TIRSDAG:

Nobel bopel, 1900.

HUMLESUS! Ølsmaking med norsk mikrobrygg.

Cinemateket USF, 1900.

Ett hål i mitt hjärta

Kvarteret, 1800.

KrFU

Bergens Tidende, 0830.

Frokostmøte: Å snu en mediebedrift

Café Opera, 2100.

Quiz ved Jan Arild Breistein

Apollon, 2000.

Rock og pop-quiz

Kvarteret, 1900.

Brettspillmandag

Kvarteret, 1800.

Bergen Unge Venstre Mandagsmøte: Datasikkerhet m/ Per Thorsheim

Kvarteret, 1700.

Mikromandag

Cinemateket USF, 2115.

Café Opera, 1900.

Michael Laub/The Cambodian Space Project (Bel/Kam) Portrait series Battambang/Galaxy Khmer Studio Bergen, 1900.

Quiz med Anthony Hill Finnegans, 2000.

Supersilent feat. Stian Westerhus Bergen Kjøtt, 2000.

Dr. Bergland – og den alternative medisin Ricks, 2030.

Perfect Sounds Forever: Holograms (SE/Captured Tracks) + Sun Age + Djs: A.C.A.B. Landmark, 2200.

Halvtimen - Offisiell åpning Kvarteret, 2200.

Alexander von Mehren + supp: Silja Dyngeland Kvarteret, 2230.

Monster Magnet (US) Garage, 2230.

Stjernegulv Kvarteret, 2300.

LØRDAG:

BT Allmenningen: Reksten – Firmaets mann Litteraturhuset, 1200.

Ølsmakingskurs Hulen, 1930.

Halvtimen Kvarteret, 2200.

ENESTE KONSERT I NORGE I 2014!

USF VERFTET 6. FEBRUAR

BERGENHUS FESTNING PLENEN 16. MAI

GARAGE 2. FEBRUAR

BILLETTSERVICE.NO • TLF 815 33 133 GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901

USF Verftet 12. Februar

MELD DEG PÅ NYHETSBREV FOR INFORMASJON OM FLERE KONSERTER OG SISTE NYTT!

GARAGE 13. FEBRUAR

OLE BULL SCENE 18. FEBRUAR

GARAGE 26. FEBRUAR

GARAGE 2. MARS

GARAGE 19. MARS

BERGEN LIVE PARTNER