Studvest 2014 04

ak

at

SIDE 14

en

SIDE 9

pl

SIDE 3

år

Frykter å bli lemlestet i Sotsji

r

På offensiven for brunostskiven

ba

Selektiv Israel-kritikk

rv

Nyhetspraten

iv

Nyhet

tr

KANTINEMAT

ltu

Kommentar

U

DANE LUNDBERG

Ku

STUDVEST

ONSDAG 5.2.

Nr. 4, 2014 Årgang 70 www.studvest.no

DAVY WATHNE

Studentolym pieren

Hvor skal fremtidens studenter bo?

Illustrasjonsfoto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

NYHET

– RESULTATET LYVER Den nye nettportalen Studiebarometeret.no viser studentenes dom over egne studier. Lav svarprosent gjør resultatene usikre.

SIDE 4 og 5

• Studentsamskipnaden i Bergen har som

mål at 20 prosent av studentene skal bo i studentbolig innen 2020. Skal dette realiseres, må SiB bygge 1200 boenheter.

• Studvest har kartlagt hvor fremti-

dens studentboliger kan komme. Tor S. Prestegard, leder for Velferdstinget, mener en av løsningene kan ligge på Dokken.

SIDE 6 og 7

Arkivfoto: HÅKON EIKESDAL

Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

KULTUR

TO HUS TETT I TETT 20 år etter den gamle villaen bak Kvarteret sto klar, er planleggingen av et nytt bygg i gang. Nå håper studentkulturen igjen å kunne samles i én gate.

SIDE 20 og 21

2

5. februar 2014

STUDVEST

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved ­lærestedene tilknyttet Student­samskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Kim Arne Hammerstad

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Kristoffer Antonio Skinlo

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Sofie Svanes Flem Fotoredaktør: Øyvind Sundfør Stokke-Zahl Kontakt oss på redaksjonen@studvest.no

Leder.

Arkivfoto: JARLE HOVDA MOE

Sitert.

Folk som Karl Erik Bøhn har med sin åpenhet vært med på å gjøre andre mennesker kjent med at det forferdelige skjer.

Foto: EVEN BAST/DAGBLADET

Per Fugelli roser avdøde Karl Erik Bøhn for sin åpenhet rundt kreftsykdommen.

(VG)

Utviklingen har gitt plass for en lang rekke ordninger som har likhet med reservasjonsretten.

Foto: STORTINGSARKIVET

Kommentator John Olav Egeland trekker frem militærnekting og religiøse privatskoler som eksempler på lignende ordninger som reservasjonsretten. (Dagbladet)

Ja til akademisk personlig trener De store studiestedene har noe å lære av de mellomstore når det kommer til oppfølging av studenter. En mentor til hver student kan være løsningen på frafallsproblemene.

Mandag lanserte Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) sitt studiebarometer.

Undersøkelsen, som omfatter svar fra over 17 000 studenter, viser at de aller fleste er jevnt over fornøyde med studiet sitt. Mindre fornøyd er de derimot med oppfølgingen de får fra studiestedet sitt. Fire av ti er ikke fornøyde med oppfølgingen de får, og tre av ti verken er fornøyd eller misfornøyd.

Som kritikerne av studiebarometeret også slår fast – dette er ikke noe nytt. Allerede høsten 2012 vedtok Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen (UiB) å jobbe for å tilby studentene en akademisk veileder fra dag én – et symptom på at studentene ikke har vært overvettes begeistret med oppfølgingen i utgangspunktet. Å komme som student rett fra videregående til spesielt de større institusjonene kan være overveldende i seg selv, men det blir ikke bedre av at mange oppfatter seg

selv som en av mengden i studieløpet. En akademisk veileder ville sannsynligvis hjulpet både mot en slik oppfatning blant studentene og i så måte bidratt til å senke frafallet fra studiene.

Det reflekteres godt igjen i at de mellomstore institusjonene generelt scorer best blant studentene når det kommer til helhet.

På disse institusjonene er det ofte lavere terskel for å ta kontakt med de faglig ansatte, ettersom avstandene og studentantallet per faglig ansatt er mindre enn på for eksempel UiB eller Norges Handelshøyskole.

Når dette er sagt vil kritikere hevde at Norsk Studentorganisasjons oppfordring om færre mindre institusjoner er feilaktig, når det tross alt er her oppfølgingen av studentene er best. Det trenger nødvendigvis ikke å stemme.

På den annen side bør de store institusjonene bli flinkere til å gi studentene et godt oppfølgingstilbud – og her er forslaget om en akademisk veileder et godt tiltak

som vi tror ville fungert. Et problem spesielt for universitetene er at de vitenskapelige ansatte allerede fyller sin undervisningskvote. Her kan flere universitetslektorer med bare undervisningsoppgaver være en løsning.

Samtidig sliter de mindre institusjonene på andre felter som de på langt nær behersker like bra som det å følge opp studentene sine. Små og sårbare fagmiljø har blant annet blitt nevnt i debatten tidligere. I tillegg kommer fort argumentet fra universitetshold om at «det skal være forskjell på et universitet og en høyskole» når en begynner å snakke om oppfølging. Fokuset på forskningsbasert læring og ansvar for egen læring står fremdeles sterkt hos universitetene.

sitetsstolthet. En slik ordning ville sannsynligvis bidra til å senke frafallet fra de store institusjonene i Norge.

Først da begynner vi å snakke om kvalitetsreform.

Nestleder.

I disse dager fyller Facebook ti

år, og kvalitetsreformen elleve år. Spørsmålet vi stiller oss er hvorvidt det er kvalitetsreformen eller Facebook som er årsaken til at det går nedover med norske studenter.

Fra universiteter i utlandet ser man at det er nærmest en selvfølge å ha en faglig ansatt mentor som fungerer som en slags akademisk personlig trener for nye, håpefulle studenter, uten at det rokker ved noen univer-

Diagnoser er ikke farlige

Foto: GEIR OWE FREDHEIM

Helseminister Bent Høie mener at NRKs artikkelserie om psykisk vold skaper et bilde av at det er psykisk sykdom som tar liv. (NRK Ytring)

Jeg har vært med på mye rart i mitt liv, men Lillehammer-OL er det absolutt største.

Jeg bodde i en ghetto med mange statsløse palestinske FNflyktninger.

Tidligere basketspiller Marco Elsafadi ble født i en flyktningleir i Libanon, men flyttet fort til en ghetto i Vest-Berlin. (BA)

Foto: SESILIE BJØRDAL

Foto: PER STIAN JOHNSEN

IOC-medlem Gerhard Heiberg har store forventninger til Sotsji-OL, men mener at det alltid være noe spesielt med lekene i 1994. (BT)

Uken som gikk. Lørdag 1. februar sparket medisinstudentene i gang revysesongen på Det Akademiske Kvarter. Se bildeserie på studvest.no

STUDVEST

5. februar 2014

STUDVEST.no/meninger

3

Kommentar. Israel-kritikken på norske universiteter er for selektiv til å rettferdiggjøre en akademisk boikott.

Feilslått boikott DANE LUNDBERG Nyhetsjournalist

Siden en gruppe ansatte ved Norges Teknisk-naturvitenskapelige Universitet (NTNU) tok til orde for en akademisk boikott av Israel i 2010, har temaet stadig vært oppe til diskusjon ved norske utdanningsinstitusjoner. I fjor ble Israel Apartheid Week, en internasjonal kampanje som sidestiller Israel med Nasjonalistpartiet som styrte SørAfrika, for første gang avholdt ved Universitetet i Oslo (UiO).

Disse initiativene til å boikotte israelsk akademia vil, dersom de lykkes, sette en farlig presedens for hvordan debattklimaet i Norge utvikler seg videre, samt gjøre norske universiteter enda mer preget av flokkmentalitet.

Det er selvsagt fullstendig legitimt å kritisere den israelske staten. Dette er også noe israelsk akademia selv gjør rett som det er, blant annet da 165 israelske akademikere for et par år siden undertegnet et opprop mot Ariel University fordi universitetet befinner seg på okkupert jord. Denne type selvkritiske holdninger ser ved første øyekast ikke ut til å være særlig passende for en rendyrket apartheidstat.

Hvorfor akkurat Israel, av alle verdens 196 land? Argumentet er brukt så ofte at det grenser til det kjedsommelige, men faktum er at det ikke foreligger noe fornuftig svar på hvorfor den jødiske staten fortjener å bli stemplet som klassens versting. Indignasjonen over tyrkisk okkupasjon av en tred-

Hver uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

jedel av Kypros, det russiske militærets systematiske tortur av tsjetsjensk sivilbefolkning og forsvinningsnumrene dissidenter i Kina utsettes for, er påfallende fraværende. Dette unnskylder på ingen måte israelske overgrep, men forsterker spørsmålstegnet ved hvorfor landet fortjener å havne alene på svartelista.

Det er ingenting galt med at akademikere som Alf Gunvald Nilsen kaster en og annen brannfakkel inn i norsk offentlig debatt, og rektor Dag Rune Olsen gjør rett i å forsvare sine ansattes akademiske frihet når denne trekkes i tvil.

Men dersom Universitetet i Bergen (UiB) eller noen annen norsk utdanningsinstitusjon

går inn for en akademisk boikott av israelsk akademia, vil effekten være det motsatte av å bidra til debatten: Da erklærer man i praksis at det ikke er rom for noen debatt.

Det er her universitetene står i fare for å gå i den farligste fellen noe lærested kan gå i, nemlig at man glir over i å lære studentene hva, og ikke hvordan de skal tenke.

Khaldi i februar 2011 regelrett truet til taushet av rundt 50 studenter under et arrangement. Under en måned senere ble en gruppe pro-israelske studenter ved samme universitet slått og bitt da de protesterte mot en utstilling. Det er mye norsk akademia kan lære av britene, men denne hatske intoleransen er ikke en av dem.

Universitetene står i fare for å gå i den farligste fellen noe lærested kan gå i I Storbritannia har denne akademiske revesaksen for alvor klappet igjen, og resultatet er deprimerende. Ved det ærverdige universitetet i Edinburgh, ett av verdens mest prestisjefylte, ble diplomaten Ishmael

Alan Dershowitz, en av verdens ledende eksperter på internasjonal lov, dukket i mars 2011 opp på NTNU. Dershowitz hadde først blitt nektet å opptre som vanlig gjesteforeleser av både NTNU,

UiB og UiO, men et par engasjerte studentorganisasjoner fikk booket et auditorium, og Dershowitz fikk muligheten til å refse ikke bare NTNU, men norsk akademia generelt.

Etter å ha konstatert at det å ekskludere en hel folkegruppe bryter med grunnleggende akademiske prinsipper, konkluderte han med en faktaopplysning som burde ha fått varsellampene til å blinke fra Blindern til Gløshaugen: – To ganger har jeg blitt utestengt fra akademier. Den ene gangen var i Sør-Afrika, da jeg skulle forsvare Nelson Mandela. Den andre gangen var i Norge.

Illustrasjon: SIMEN LANGELAND

Rød, men uavhengig fare i Studvest

Lysbakken krever studentrabatt

Som de fleste andre studentorganisasjoner med base på «Leninhøyden» har også Studvest hatt en mørkerød, og sådan litt under medium stolt fortid. I 1981 skulle den nyvalgte redaksjonen presentere seg selv. Det gjorde de slik: «Vi er en partipolitisk uavhengig redaksjon, med ankerfeste i et radikalt venstresidemiljø på Universitetet». Det høres ikke særlig uavhengig i våre ører. Pluss for en «jævla bra byline».

En pur ung Audun Lysbakken sto i 1998 frem i Studvest og krevde at det burde bli studentrabatt på bussene. Argumentet til Lysbakken var at en rabatt på bussbilletten ville gjøre det mer attraktivt for studenter å bo utenfor sentrum. I dag er det studentrabatt på buss og bane, men «alle» vil likevel bo i sentrum. Du skal ha for forsøket, Audun.

Studvest, 1. februar 1982

Studvest, 4. februar 1998

4

5. februar 2014

INNRØMMER ULOVLIG OVERVÅKNING

•

Mandag avdekket Bergens Tidende at Universitetet i Bergen (UiB) overvåker og lagrer studentenes bevegelser. Studentene bruker adgangskort til å åpne alt fra klasserom til toaletter, og data om tid, sted og rom lagres i opptil 90 dager. Ifølge personopplysningsloven er dette kun lov i tilfeller der det brukes pinkoder. – Vi beklager at våre rutiner ikke har vært tilstrekkelige og at vi ikke har praktisert i henhold til lovverket, sier rektor Dag Rune Olsen. Les mer på studvest.no

Arkivfoto: A. HELGERUD

NYHET

STUDVEST

Kritiske til ny studieportal Energiteknologistudiet ved HiB kommer dårlig ut i en fersk NOKUT-undersøkelse.

Studentene mener at resultatet er misvisende og frykter at færre vil søke.

Tekst: SOFIE SVANES FLEM MAGNUS EKELI MULLIS ssf@studvest.no, mem@studvest.no

Foto: JARLE HOVDA MOE jhm@studvest.no

Denne uken ble nettportalen Studiebarometeret.no lansert.

Portalen, som driftes av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT), er basert på resultatet av en nasjonal undersøkelse der 17 600 studenter har vurdert kvaliteten på sine studier.

10 av 130 svarte Ett av studiene som kommer dårlig ut av undersøkelsen, er energiteknologi ved Høgskolen i Bergen (HiB). Her gav studentene karakteren 2,7 av 5 på hvor fornøyde de er med studiet. Går man bak tallene, er historien derimot en litt annen. Av 130 studenter på programmet, ble 35 spurt, og kun 10 av disse svarte.

Studentene selv er svært lite fornøyde med måten studieprogrammet deres blir fremstilt i portalen.

– Vi synes det er uheldig at det ser ut som at hele linjen er misfornøyde når en så liten andel av studentene har svart.

Vi vil jo at flere skal søke, og dette vil garantert skremme vekk flere søkere, sier energiteknologistudent Christopher Sundal.

Han får støtte av medstudent Ingrid Lie, som etter halvannet år på studieprogrammet sitter igjen med et svært godt helhetsinntrykk.

Vi kjenner oss absolutt ikke igjen i resultatet. Vi har hørt svært få klager blant studentene og det var ingen som hadde noe negativt å si på møtet vi hadde med instituttlederen tidligere uken, sier Lie. Lite frafall Studentene viser til at energiteknologierdetstudieprogrammet ved ingeniørutdanningen som flest fullfører.

Veldig få på studiet vårt har falt av, og det virker som at de

– RESULTATET LYVER. Energiteknologistudentene Sondre Sandberg (t.v.), Christopher Sundal, Ingrid Lie og Jørgen Knudsen håper potensielle søkere vil se bak tallene fra Studieba

fleste er fornøyde, sier Lie. Studentene tror deltakerne som svarte på undersøkelsen har oppsøkt den fordi de var misfornøyde, og mener den ikke representerer flertallets holdning.

– Noen er misfornøyde med den nye fagplanen, for det har vært noen innkjøringsproblemer. Men de fleste, meg selv inkludert, synes instituttet har løst problemene godt, sier Sundal.

studiene som var med i undersøkelsen, fordi tallgrunnlaget eller svarprosenten på resten var for lavt. Svært forenklet kan vi si at det er de mest «populære» studieprogrammene som vises i Studiebarometeret, sier Skodvin.

Når 10 studenter av totalt 130 likevel oppfyller grenseverdiene som NOKUT har satt, kommer dette av at det kun er studenter på tredje semester som er spurt. Dermed utgjør

Vi synes det er uheldig at det ser ut som at hele linjen er misfornøyde når en så liten andel av studentene har svart Christopher Sundal, energiteknologistudent

Dårlig på små studier – NOKUT satte grenseverdier for andel svarende, forteller avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin i NOKUT. For studier som ikke oppfyller kravene, vises kun faktaopplysninger om programmet, men ikke selve undersøkelsen.

– I hele portalen vises kun resultatene fra 40 prosent av

10 studenter 28 prosent av de spurte.

– I Studiebarometeret vises antall og andel svarende for hvert studieprogram. Jo høyere andel svarende, jo mer representative er svarene. Det har vært stor variasjon i antall svarende mellom de ulike studiene og institusjonene.

– Nyttig verktøy Hovedintensjonen med barometeret er at man kan finne informasjon om og sammenligne ulike studietilbud, ifølge Skodvin. Han tror den kan bli et nyttig verktøy.

– Den viktigste målgruppen er søkere og studenter, men vi håper i tillegg at dette skal bli et instrument institusjonene kan bruke for å forbedre studiekvaliteten, sier han.

Bjørn Stensaker, forsker ved Institutt for pedagogikk, har stor sans for at NOKUT har spurt studentene direkte om studieprogrammene, til tross for utfordringer knyttet til utvalg og svarprosenter.

- Her finnes det ingen fasit, men det er klart at 10 av 130 studenter utgjør et svakt faktagrunnlag, sier han.

- Fra England har vi sett at lærestedene selv har taklet «negativ» informasjon fra nasjonale studier ved å offentliggjøre egne tall for studenttilfredshet.

Slik sett kan kanskje NOKUTs undersøkelse bidra til mer åpenhet.

RESULTAT FOR ET KNIPPE STUDIER

Her er det studentene svarte på påstanden «jeg er alt i alt fornøyd med studieprogrammet jeg går på». 5 er bra (4-5 er «helt enig»), mens 1 er dårlig (1-2 er «ikke enig»): • Rettsvitenskap, Universitetet i Bergen: 4,5.

• Ingeniørfag, Høgskolen i Bergen: Scoren for de ulike studiene varierer mellom 2,7 (energiteknologi) og 4,1 (automatisering).

• Bachelor i økonomi og administrasjon, Norges handelshøyskole: 4,5.

• Master i arkitektur, Bergen arkitekthøgskole: 4,6.

• Sykepleie, Høgskolen Betanien: 4,4.

• Sykepleie, Haraldsplass Diakonale Høgskole: 4,3.

• Sykepleie, Høgskolen i Bergen: 3,9.

STUDVEST

5

5. februar 2014

TREKKER SEG FRA LEDERKAMP

•

VIL BYGGE MILLIARDBYGG

•

Universitetet i Bergen ønsker å bygge et nytt forskningsbygg til én milliard kroner like bak Geofysisk institutt, skriver Bergensavisen. Universitetet har vært i møter med Bergen kommune, og ifølge referatet som BA har fått innsyn i er planavdelingen positive til planene. Universitetet har fått klarsignal fra Kunnskapsdepartementet til å delvis finansiere bygget ved å leie det ut til eksterne bedrifter, og her er selskaper som Statoil, BKK og Veritas nevnt.

HARD JOBBKAMP

Politistudentene frykter å bli ekskludert fra arbeidsmarke• det om de ikke får jobb like etter studiene. Etter ett år som ar-

beidsledig mister de lisensen til å bære våpen, skriver studentavisen Universitas. I fjor vår ble 620 studenter uteksaminert fra Politihøgskolen– det største kullet noensinne. Over 20 prosent av disse har ennå ikke fått jobb i politietaten. Dette er over dobbelt så mange som på samme tidspunkt i fjor, skriver studentavisen.

Arkivfoto: JARLE HOVDA MOE

Bjørn Kristian Danbolt, leder for Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen, stiller likevel ikke som lederkandidat i Norsk Studentorganisasjon (NSO). – Jeg har tenkt litt på det den siste uken, og kjenner at jeg ikke har motivasjonen som trengs, sier Danbolt. Dermed står lederkampen foreløpig mellom Anders Kvernmo Langset fra Høgskolen i Bergen og Gabrielle L. Gjerdset fra Universitetet i Oslo.

Lederen velges under NSOs landsmøte i slutten av mars.

KUN FOR STUDENTER? SiB-hytten skal være forbeholdt studenter i helgene, men det skjedde ikke i dette tilfellet.

Beklager bookingkluss 32 studenter måtte finne seg en ny hytte, da de på to dagers varsel fikk beskjed om at SiB-hytten var dobbeltbooket.

Den gikk i stedet til en barneskole.

Tekst: SOFIE SVANES FLEM ssf@studvest.no

arometeret. – Sannheten er at kun ti stykker har svart på undersøkelsen, sier Lie.

– Lite veiledning Alt i alt er norske studenter fornøyde med utdanningen. Det de er minst fornøyde med, er undervisning, veiledning og tilbakemeldinger.

Det viser de totale gjennomsnittstallene fra NOKUTs studentundersøkelse.

– Helt overordnet så gir studentene gode tilbakemeldinger på utdanningen, sier Terje Mørland, direktør i NOKUT.

– Det mest kritiske punktet, og som jeg synes er alvorlig, er det at de er minst fornøyde med undervisning, veiledning og tilbakemeldinger på studiet – her er under halvparten fornøyde.

Det er alvorlig når dette var et av hovedmålene med Kvalitetsreformen.

Totalt sett er det ingeniørog lærerutdanningene, samt jus og statsvitenskap, som får dårligst vurdering av student-

ene – mens historie, nordisk og barnehagelærerstudiene kommer godt ut. På institusjonsnivå er det Arkitekthøgskolen i Bergen som får det samlede beste resultatet av studentene med 4,6 av 5, mens Høgskolen i Bergen har det laveste med 3,9.

Anders Veggeland, leder for Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen, understreker at det er viktig at institusjonene følger opp undersøkelsen og legger til rette for mer tid mellom ansatte og studenter.

På stående fot har han ett eksempel på en situsjon der studentene ikke får nok veiledning.

– Jeg har jo merket meg at oppfølging av studentene har kommet dårlig ut over hele linja i undersøkelsen. Som et konkret eksempel herfra, kan jeg trekke frem at flere ingeniørstudenter på HiB er oppgitte fordi de ikke kan skrive bacheloroppgaven sin alene. Studentene må jobbe i grupper, fordi det ikke er nok veiledere, sier han.

På Kvamskogen ligger den nye hytten til Studentsamskipnaden i Bergen (SiB). Hit skulle 32 lærerstudenter fra Høgskolen i Bergen på klassetur i helgen. To dager før avreise fikk de imidlertid en kjedelig overraskelse.

– SiB ringte oss på onsdag og fortalte at de måtte gi hytten til en barneskoleklasse som hadde bestilt hytten uken før oss, sier Amalie Magnussen, en av studentene.

– Vi syntes det var ganske sykt at de prioriterte en barneskole. Det står jo på hjemmesidene deres at hytten er for studenter.

– Måtte krangle Studentene booket hytten i september i fjor. Ifølge Magnussen sendte de i november en ny e-post til SiB, og fikk bekreftet at bookingen var i orden. Da kontrabeskjeden kom, fikk de det travelt med å finne en ny hytte.

– Vi måtte krangle med SiB i to timer, men fikk dem til slutt til å hjelpe oss med å finne en ny hytte. De ble litt mer behjelpelige etter hvert, og nå blir det heldigvis hyttetur på oss, sa hun til Studvest før avreise.

Overfor Studvest legger SiB seg flat, og har tilbudt seg å dekke alle ekstrautgifter studentene måtte få. I tillegg får studentene en gratis helgetur på hytten senere i vår.

– Her har det skjedd en dobbeltglipp. For det første har en barneskole sluppet til i helgen.

For det andre har det skjedd en dobbeltbooking. Det er veldig beklagelig, og vi skal nå ha en full gjennomgang av rutinene, sier Bård Johansen, idrettssjef i SiB.

videreutvikle en egen bookingløsning.

– Dette gjorde vi for å spare penger. Vi vil jo helst bruke penger på hytten, heller enn på dyre løsninger fra eksterne firmaer, sier Åsnes.

– Men det fungerte ikke helt som det skulle, og vi har gått tilbake til manuell behandling av hver enkelt henvendelse. Det blir mye ekstraarbeid, og dette kommer på toppen av andre arbeidsoppgaver i administrasjonen, sier han.

Her har det skjedd en dobbeltglipp.

For det første har en barneskole sluppet til i helgen. For det andre har det skjedd en dobbeltbooking Bård Johansen, idrettssjef i SiB

Forbeholdt studenter Hytten, som blant annet finansieres gjennom studentenes semesteravgift, skal ifølge idrettssjefen være forbeholdt studenter i helgene i «studentsesongen» mellom august og mai. På ukedager kan andre slippe til.

– Har det skjedd ofte at andre enn studenter har leid hytten i helgen?

– Nei, dette er det andre tilfellet jeg har hørt om. Den andre gruppen jeg kjenner til, spurte spesielt om hytten fordi den har universell utforming, sier Johansen.

Krevende booking Arve Åsnes, leder for Studentsenteret og SiB-hytten, forteller at det har vært krevende å få på plass et bookingsystem. Da hytten åpnet i fjor, valgte SiB å

SiB jobber med å få på plass et bedre bookingsystem. Hvis de ikke får på plass dette, vil de vurdere å kjøpe et nytt system.

SIB-HYTTEN

• I 2007 ble den 50 år gamle SiBhytten på Kvamskogen stengt etter en taklekkasje. Takstmannen vurderte at det ville være best å bygge en ny hytte.

• Det skulle ta år med diskusjon før en ny hytte ble vedtatt.

• Den nye hytten ble åpnet i april 2013.

Prislappen ble 7,5 millioner kroner.

• Hytten er lånefinansiert og skal nedbetales de neste 30 årene. To tredjedeler av de årlige utgiftene blir brukerfinansiert, mens resten skal betales gjennom SiBs idrettsbudsjett og gjennom semesteravgiften.

6

5. februar 2014

STUDVEST

NYHET

Her kan morgendagens studentboliger SiB må bygge 1200 studentboliger innen 2020. Studvest har funnet ut hvor morgendagens SiBboliger kan stå om noen år.

Tekst: ANNE SOFIE L. BERGVALL aslb@studvest.no

Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL ANDERS HELGERUD (arkiv) ossz@studvest.no

Etter at Grønneviksøren studentboliger åpnet dørene i fjor høst nådde andelen studenter som bor i studentbolig 16 prosent. Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) har som mål at dekningen skal være 20 prosent innen 2020. Det betyr at de må bygge 1200 studentboliger – nesten to Grønneviksøren-er til.

Skal man tro fremtidsutsiktene til SiB, Velferdstinget (VT) og Bergen kommune vil vi se flere satsinger i årene som kommer (Velferdstinget er det største studentorganet i SiB, red.anm).

Vil ha boliger i sentrum Ifølge boligdirektør i SiB, Stein Ove Halhjem, står interesserte aktører i kø for å jobbe med dem.

– Vi er attraktiv som samarbeidspartner, og rir på en positiv vind i markedet, sier han.

SiB sine prosjekter i Jekteviken og Fosswinckels gate er de som er nærmest realisering, mens andre forslag er utenfor rekkevidde. Når godsterminalene på Dokken og

Studentbyen Indre Arna Mest kontroversielt er kanskje forslaget om å bygge studentboliger i Indre Arna. I utviklingen av en ny reguleringsplan for Indre Arna har byrådet tatt opp spørsmålet om etablering av studentboliger i området. Byråd for miljø og byutvikling, Filip Rygg (Krf), vil lytte til studentene og SiB, men håper de vil se på muligheten.

– Jeg tror det viktigste for plassering av studentboliger er tilgangen til kollektivtransport.

Fra Arna tar det 8 minutter inn til sentrum med tog, og med dobbelspor vil vi kunne ha avganger hvert femtende minutt, sier han.

– Dessuten tilfører studentene kvalitet til områdene de er i og derfor vil man i bydelssentrum kunne få en bedre byutvikling dersom det også kommer studentboliger der, sier Rygg.

– Nei takk VT-leder Tor Sivertsen Prestegard ser heller at det bygges nærmere sentrum.

– Jeg synes det er viktigere at man bygger rundt institusjonene enn i Arna. Et viktig argument er kollektivtilbud. Der det bor studenter skal det fraktes mange mennesker hele døgnet, og studenter må ha muligheten til å komme seg trygt hjem også på natten, sier han.

Boligdirektøren ser utfordringene med å plassere studenter på andre siden av fjellet, men påpeker også problemene ved å bygge i sentrum.

FORKLARING PÅ KART: Studvest har snakket med Studentsamskipnaden i Bergen, Velferdstinget i Bergen og boligbyråden i Bergen om deres planer og ønsker for fremtidens studentboliger. På kartet ser du en oversikt over disse, og hvilket stadie de er i planleggelses- og utførelsesfasen.

Vil ha mer penger I dag får SiB støtte fra staten tilsvarende 700 000 kroner per boenhet. For SiB kan dette by på utfordringer i etableringen av nye studentboliger.

– Vi kan nok ikke bygge

helt konkrete planer, men som er under vurdering hos SiB og andre aktører.

Blå kode: Tomter/boliger som ikke er oppe til vurdering i SiB enda, som kun foreløpig er forslag.

Hva: Universitetet eier en tomt i Jekteviken, og planlegger bygging av 50-60 familieboenheter med barnehage. SiB skal begynne anbudsrunde snart.

Status: Arbeidet med rammesøknad er nå startet og SiB håper at det skal være mulig å starte bygging tidlig neste år.

Dokken

Hva: Når godsterminalen i Bergen flyttes til Flesland åpner det for bruk av Dokken. Leder for VT ønsker å ta i bruk den nå kommunalt eide tomten til studentboliger. SiB er også positiv til ideen.

Status: Forslag fra VT-leder Prestegard.

Godsterminalen

Hva: Også godsterminalen ved togstasjonen vurderes flyttet.

Leder for VT ønsker å ta i bruk denne eiendommen til studentboliger. SiB er også positiv til ideen.

Status: Forslag fra VT-leder Prestegard.

Stein Ove Halhjem, boligdirektør i SiB

– Sentrumsnære tomter er dyre, og selv om studentene vil bo i kjernen ser man at boligene der er stappfulle. Vi må utvide sirkelen, sier Halhjem.

SiB vil likevel lytte til studentene. Før et eventuelt prosjekt i Arna påbegynnes vil SiB gjennomføre spørreundersøkelser for å se om det i det hele tatt er et ønske fra studentene.

nære realisering.

Gul kode: Boliger som ikke har

Jekteviken

Sentrumsnære tomter er dyre, og selv om studentene vil bo i kjernen ser man at boligene der er stappfulle. Vi må utvide sirkelen ved jernbanestasjonen flyttes ut av sentrum, vil disse tomtene bli ledige. Tor Sivertsen Prestegard, leder for VT, håper politikerne vil prioritere disse tomtene til studentboliger.

– Vi ønsker at det skal bygges flere boliger i sentrum. Det trengs flere hybelenheter her enn andre steder for å lette trykket på boligmarkedet i sentrum, sier han.

Boligdirektøren er ikke negativ til forslagene, men SiB ser for tiden utenfor sentrumskjernen etter tomter og bygg.

Blant annet satser samskipnaden på områder rundt den nye Høgskolen i Bergen på Kronstad.

Grønn kode: Boliger som er

superfjonge boliger. Vi blir avhengige av å finne billige tomter, for dette går av midlene som skal til bygging, sier Halhjem.

Velferdstinget i Bergen er med i en kampanje for økt bygging av studentboliger sammen med Norsk Studentorganisasjon, VT i Trondheim og VT i Oslo og Akershus. Kampanjen Boligkravet krever at det bygges 3000 studentboliger årlig, og

bedring av finansieringen.

– Staten må bevilge mer penger, og dette krever politisk vilje. Vi må få politikerne til å innse verdien av studentboliger, og deres positive innvirkning blant annet på det pressede boligmarkedet, sier Prestegard.

Kommunen bidrar ikke med finansielle midler, men kan gi tomter til SiB, og hjelpe med planregulering.

Fjøsangerveien

Hva: Eieren av en tomt i Fjøsangerveien er i dialog med SiB om å ombygge boliger for dem. Her er det snakk om at eier selger ferdig byggede boliger.

Eventuelt nybygg kommer seinere.

Status: Dialog mellom SiB og eier. SiB håper på avklaring snart og byggestart 2015.

STUDVEST

7

5. februar 2014

NYHET

r komme Grønneviksøren

Hva: Muligheter for å bygge flere boliger på en annen kommunal tomt i nærheten. Dette er ikke avgjort ennå.

Status: Kun i idéfasen.

Flere Grønneviksøren

Indre Arna

Hva: I forbindelse med ny reguleringsplan for Indre Arna har Bergen kommune tatt opp spørsmålet om etablering av nye studentboliger i området.

Ved etablering av dobbeltsporet jernbane vil kollektivtilbudet bli bedret og SiB vil se nærmere på denne muligheten.

Status: Kommunen jobber med reguleringsplan. SiB vil ta stilling til studentboliger her seinere.

SiB samarbeider med Bergen kommune for å nå målet om flere studentboliger. Appolitiker mener byrådet kunne gjort mer.

Kronstad

Hva: Både VT og SiB ønsker studentboliger på Kronstad. SiB har spilt inn et ønske til kommunen om å være en del av de videre planene for området rundt den nye Høgskolen i Bergen.

Status: Tomten eies av Statsbygg, og i kommunens reguleringsplan, som er under utarbeidelse, er studentboliger med.

Kronstad / Nye Høgskolen i Bergen

Hva: En aktør er i dialog med SiB om bygging av 150-200 boligenheter, og SiB håper avklaring vil komme i løpet av noen måneder.

Status: Under avklaring mellom SiB og aktør.

Fantoft

Hva: SiB åpner for muligheten til å bygge videre på studentbyen Fantoft. Dette er ikke avgjort ennå.

Status: Kun i idefasen.

Grafikk: J. CLYDESDALE og R. M. MARQUES

Hva: Universitetet eier en tomt, og planlegger bygging av 70-90 vanlige studentboliger.

SiB håper prosjektet vil kunne gjennomføres parallelt med Jekteviken, og håper å begynne anbudsrunde snart.

Status: Planarbeid er i oppstartsfasen.

Kart: OPENSTREETMAP - BIDRAGSYTERENE

Fosswinckels gate

SiB samarbeider med blant annet kommunen, VT og utbyggerne om å nå målet om 20 prosents dekning. I handlingsplanen deres er det langsiktige målet å ha hele 30 prosent dekning. Det er så langt ikke satt noen tidsfrist på å nå det sistnevnte målet.

Boligbyråd Dag Inge Ulstein er likevel opptatt av at byrådet må sende et signal til studentene om at de jobber mot målet.

– Vi ser på alle mulige tomter i og utenfor sentrum. Vi ser behovet for boliger og når behovet er der, så må vi strekke oss. Vi skal ikke slå oss til ro, og vi prøver å finne flere tomter til prosjekt på størrelsen med Grønneviksøren, sier Ulstein.

Geir Steinar Dahle er representant for Arbeiderpartiet i komite for miljø og byutvikling. Han mener målet om 20 prosents dekning kan nås, men at det krever et mer offensivt byråd.

– Skal man overlate hele ansvaret til SiB alene, kan det ta lang tid. Byrådet burde tatt i bruk enda mer kommunal grunn, og tilrettelegge for enda flere boliger, sier Dahle.

– I en studentby som Bergen trenger vi flere studentboliger, og da må vi kreve mer initiativ fra byrådet, sier Dahle.

Boligdirektør i SiB, Stein Ove Halhjem, mener samarbeidet med kommunen er godt, men at mye av drahjelpen kommer fra private aktører.

- Med et økende antall studenter er det klart at det er utfordrende å nå målet. Men med en kombinasjon av egne prosjekter og ikke minst andre aktører i markedet som vil bidra med å selge ferdige prosjekter til oss så er det nok mulig, sier han.

8

5. februar 2014

STUDVEST

NYHET

NEDBEMANNING. Ifølge førsteamanuensis i fransk ved UiB, Margery Vibe Skagen, har franskstudiet ved UiB mistet fem fagansatte på to år, hvorav kun halvannen har blitt erstattet.

Språkfag under kniven UiB har i en årrekke svinget sparekniven over tysk- og franskfagene. Fjernundervisning kan bli løsningen når antall ansatte kuttes.

Tekst: JONAS TJELDFLAAT jt@studvest.no

Foto: JARLE HOVDA MOE

Tyskstudiet har også slitt med lave søkertall, og har måttet tåle nedbemanning.

Ifølge førsteamanuensis i tysk ved UiB, Kjetil Berg Henjum, ligger det an til at tyskstudiet mister enda en stilling neste gang noen går av med pensjon.

– Det er i praksis å kvele et fagmiljø. Kuttene blir begrunnet med at det er for dårlig studiepoengproduksjon på tyskstudiet.

Minst 20 studenter «Departementet legger til grunn som hovedregel at det ikke er hensiktsmessig å gi undervisningstilbud til grupper med under 20 studenter,» står det i KDs tildelingsbrev.

Både masterprogrammene i tysk og fransk har mindre enn 20 studenter.

Ifølge Margareth Hagen, dekan ved Det humanistiske

jhm@studvest.no

Ved studieprogrammene fransk og tysk ved Universitetet i Bergen (UiB) har det i lengre tid blitt lagt ned stillinger.

I 2011 skrev Studvest at både tysk- og franskfaget hadde opplevd nedbemanning i en årrekke.

– Kveler et fagmiljø Ifølge førsteamanuensis i fransk ved UiB, Margery Vibe Skagen, har nedbemanningen fortsatt siden den gang.

– Siden 2011 har vi mistet fem stillinger og halvannen av dem har blitt erstattet. Det betyr at vi ikke lenger kan tilby like mange særdisipliner på masterstudiet, og at det blir vanskelig å følge opp like mange doktorkandidater som før, sier Skagen.

Kuttene blir begrunnet med at det er for dårlig studiepoengproduksjon på tyskstudiet. Det er bare å håpe på at systemet tar til vettet Kjetil Berg Henjum, førsteamanuensis i tysk ved UiB

Det er bare å håpe på at systemet tar til vettet, sier Henjum.

– Hvorfor er det ikke flere søkere til tyskstudiet?

– Det kan være at folk ikke tror på argumentet om at næringslivet har behov for tysk.

Man kommer langt med engelsk.

Jeg tror også statusen til læreryrket må oppvurderes hvis vi vil ha flere søkere, sier Henjum.

Systemet ser imidlertid ikke ut til å favorisere de små språkstudiene. I sitt tildelingsbrev til UiB for 2014 gir Kunsskapsdepartementet (KD) signaler om å kutte de minste studieprogrammene.

fakultet (HF) ved UiB, vurderer fakultetet å legge ned små studieprogram.

Men vi har ikke noe magisk tall. Vi prøver å begrense antallet små studieprogram. Samtidig er bredden viktig for oss, så det å legge ned master i gresk bare fordi det har færre enn ti studenter er ikke fakultetets politikk, sier Hagen.

Hagen forsikrer at språkfagene ikke står i fare for nedleggelse ved UiB. – De står ikke i fare, men vi vurderer å samarbeide mer med andre institusjoner, blant annet med undervisning på nettet.

– Kan du garantere at det ikke kommer flere nedbemanninger på språkfagene ved UiB? – Det kan jeg ikke, for det kommer an på så mange ting.

Det er ingenting som er hugget i stein.

Fjernundervisning På Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) har fjernundervisning blitt redningen for masterprogrammet i fransk.

Ifølge førsteamanuensis i fransk ved UiB, Margery Vibe Skagen, har masterstudenter i fransk ved NTNU i fjor høst hatt muligheten til å følge undervisning på UiB via videokonferanser og felles samlinger der.

– NTNU sliter med for små masterkull, mens våre er større.

Vi har faktisk 16 studenter på masterprogrammet i år. Så vi har laget et felles emne med NTNU, som har fungert ganske bra, sier Skagen.

Hun mener imidlertid det er uheldig å erstatte fysisk undervisning med fjernundervisning.

– Det aktuelle masteremnet skal være et delt ansvar mellom UiB og NTNU med fjernundervisning også for våre studenter, men ellers fortsetter vi som før

med lokal undervisning på alle nivåer. Studiet er basert på reelle møter mellom forskere og studenter, sier hun.

OPPTAKSTALL TIL SPRÅKFAG VED UIB FOR 2013

• Masterprogram i engelsk: 16 • Masterprogram i fransk: 9 • Masterprogram i tysk: 3 • Masterprogram i spansk språk og latinamerikastudier: 11 • Masterprogram i russisk: 6 • Masterprogram i arabisk: 2 Kilde: Norsk database for høyere utdanning

STUDVEST

9

5. februar 2014

NYHET

På brunostoffensiven

BITER FRA SEG. Dersom brunostresolusjonen bli vedtatt av Velferdstinget, med leder Tor Sivertsen Prestegard i spissen, vil man kunne se mange skiver med brunost i kantinene fremover.

En enkel brødskive med brunost kan bli en realitet i SiBkantinene dersom brunostresolusjonen blir vedtatt.

Tekst: MARTINE MARKUSSEN mm@studvest.no

Foto: JONAS J. EIAN jje@studvest.no

Brunostresolusjonen, som er et forslag fra Velferdstingets arbeidsutvalg (VT-AU), går ut på at Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) bør tilby enkle brødskiver med pålegg til en billig penge.

– Det er mange som vil ha en baguette til 30-40 kroner, men vi tror også at det er mange som føler de ikke kan bruke kafeene fordi det er for dyrt og at tilbudene ikke passer deres økonomi, sier Tor Sivertsen Prestegard, leder for Velferdstinget (VT).

– Hindre handelslekkasje Prestegard er klar på at de ikke ønsker å kutte bort baguetter eller andre ting i kafeene, men at brødskivene kan bli et

supplement til det eksisterende tilbudet.

– Det skal ikke føre til et redusert tilbud, men heller et bedre tilbud for alle, sier han.

I en brukerundersøkelse SiB gjorde i mars i fjor, som målte studentenes tilfredshet med SiB, viste det seg at studenter generelt er fornøyde med kafétilbudet. Likevel er det prisnivået studenter er minst fornøyde med.

– Konstant ønske Direktør for SiB Kafé, Ørjan Vågstøl, er enig i at handelslekkasjer er noe de gjerne vil redusere.

– Likevel er det umulig for SiB å være like billig som dagligvarebutikkene – selv om vi prøver å være så konkurransedyktige som mulig, sier han.

Det er et konstant ønske fra studentene om lavere priser i

Vi håper denne resolusjonen kan være med på å gi studentene et bedre tilbud hos SiB Tor Sivertsen Prestegard, leder for Velferdstinget

– Vi håper denne resolusjonen kan være med på å gi studentene et bedre tilbud hos SiB, sier Prestegard.

VT-AU håper også at brunostresolusjonen kan hindre handelslekkasjer til butikker som ligger i nærområdet til kafeene.

– Vi ønsker at de som nå går på dagligvarebutikkene eller en kiosk heller vil velge et rimelig brødmåltid fra SiB, sier VTlederen.

kafeene, og direktøren sier at de i de siste årene har prøvd å sette ned prisene på de viktigste produktene.

Når det gjelder brunostresolusjonen er det noe direktøren mener er gjennomførbart, og han sier SiB alltid tar signaler fra VT på alvor.

– Vi kan fint innføre dette dersom etterspørselen er stor nok.

Likevel mener han at det allerede er rimelige tilbud i kan-

tinene, gjennom blant annet frokost- og lunsjpakkene de tilbyr.

– Vi har allerede en pakke som inneholder to brødskiver, og det til god pris, sier han.

Må vedtas Før brunostresolusjonen kan bli en realitet må forslaget stemmes over og vedtas i VT, noe som vil skje tirsdag 11. februar. Dermed kan det gå en stund før studentene vil se brødskiver med brunost i hyllene til SiB. Dersom resolusjonen blir vedtatt av VT er det derimot noe de vil jobbe for å få til ganske fort.

– Det skal litt til å få det i inneværende semester, men vi VELFERDSTINGET

• Velferdstinget (VT) er det øverste studentorganet i Studentsamskipnaden i Bergen (SiB), og er studentenes felles stemme overfor SiB. • Velferdstingets arbeidsutvalg (VT-AU) baserer sitt arbeid på arbeidsog prinsipprogrammet som vedtas av Velferdstinget.

• VT fordeler den delen av semesteravgiften som går til studentkultur, studentmedia og studentidrett.

har en intensjon om at det kan gjennomføres fra høsten av.

Dette er noe som lett kan innføres i kantinene, så det er ikke noe revolusjonerende det er snakk om, sier lederen.

PRISER HOS SIB OG ALTERNATIVER I NÆRHETEN SiB: Menyer: • Liten påsmurt: 35,• Stor påsmurt: 42,• Vegetar: 42,• Glutenfri: 42,( kaffe eller te og juice eller yoghurt inkludert) • Baguette med ost og skinke: 30,• ½ Urtestykke med fetaost eller reker: 25,ALTERNATIVER: Kiwi: • Rundstykke: 2,90,• Ostehorn: 11,40,• Pizzarundstykke: 19,Rema: • Ostebriks: 9,• Frøbaguette med ost og skinke: 32,50,• Osterundstykke: 32,50,Rimi: • Ostebriks: 8,90,• Rundstykke: 2,50,• Baguette: 8,90,-

10

5. februar 2014

STUDVEST

NYHET

Gjør studentmiddagen til en lek

EKSPERIMENTERER. Student Mette Vasseljen anbefaler studentene å eksperimentere litt i matveien. Laksewoken på bildet tok en halvtime å lage, og gir henne mat i et par dager. Ingredienser i laksewoken: Gulrot, rødløk, brokkoli, paprika, sukkererter, laks, søtpotet i biter, pluss sitron i potetformen.

Daglig middagshandling etterfulgt av en stappfull matsøppelpose ved ukeslutt er ikke uvanlig. – Litt planlegging er alt som skal til for å spare, mener ernæringsstudent.

Tekst: KARI-ANNE BØRVE Foto: JONAS J. EIAN

jje@studvest.no

ing i forhold til kvalitet eller sunnhet, og ikke minst planleggingen av middagene, kan dette bli mye for hvem som helst.

– Kjøper man inn til middag hver eneste dag, ender man fort opp med masse rester som til slutt må hives, sier hun.

Selv henter hun ofte inspirasjon fra applikasjoner, oppskriftshefter i butikk eller nettsider.

– Tenker man litt over hva man skal kjøpe, og legger en plan for ukesmenyen, kan man spare penger. Kjøper man til mange middager samtidig blir plutselig det meste relativt billig.

hele uken i tillegg til at laksefiletpakken, som alene kostet nesten 60 kroner, ble delt i to.

Hun forteller også at det er viktig å se på kilosprisen for en vare i stedet for stykkprisen.

– Den sier noe om hvor mye mat man får for pengene.

Frossen mat er ofte billigere enn fersk, og har minst like bra næringsverdi som de ferske, sier Vasseljen.

– Prioriter Ernæringsfysiolog Mona Kleiven ved Volvat Medisinske Senter i Bergen mener at god, billig og sunn mat handler mye om prioriteringer, interesse og kunnskap.

For mange er studietiden synonymt med lange dager i forelesningssalen, lite penger inn og mye penger ut.

Mange ser på middagen som dyr og tidkrevende, spesielt når den bare lages til én. Resultatet blir ofte en brødskive i hånden på vei ut døren.

Frossen mat er ofte billigere enn fersk, og har minst like bra næringsverdi som de ferske

– Lag ukesmeny Mette Vasseljen går førsteåret på master i klinisk ernæring, og spiser middag laget fra bunnen av så og si hver eneste dag.

Hun mener hovedutfordringene studentene har i dag er tidsbruk, oppfinnsomhet og variasjon.

Legger man til prisvurder-

– Se på kilosprisen Vasseljen mener selv at hun lever sunt, samtidig som middagene koster lite. En vanlig middag koster som regel omtrent 30 til 40 kroner. Handlingen før Studvests besøk endte på omtrent 150 kroner, men da ble det handlet inn grønnsaker for nesten

Mette Vasseljen, ernæringsstudent

– Dersom en velger å bruke litt tid på å planlegge innkjøp, sammenligne priser, se etter tilbud og lære seg enkel matlaging slik at man ikke er avhengig av å bruke dyre hel- og halvfabrikat så kommer man langt, sier hun.

På lik linje med Vasseljen var Kleiven opptatt av kostholdet

under studietiden. Etter hvert som hun lærte mer om ernæring og viktigheten av sunn kost ble maten stadig viktigere, samtidig som dette ble mer prioritert økonomisk.

– Snacks, brus og alkohol kan stjele mye fra matbudsjettet dersom inntaket er høyt. Velg heller å bruke pengene på sunn og næringsrik mat til hverdags.

Det er selvfølgelig greit å unne seg noe til helgen eller ved spesielle anledninger. Jeg likte ofte å lage wok; kyllingfilet med masse forskjellige grønnsaker og krydder, sammen med ris eller nudler, forteller Kleiven.

MIDDAGSTIPS

• Laksewok med søtpoteter.

• Kyllingsalat med ris/pasta.

• Omelett med skinke og grønnsaker.

• Sei i hjemmelaget tomatsaus med valgfrie grønnsaker.

• Restewok med grønnsaksrester og kjøtt/fisk man har liggende.

• Taco.

• Hjemmelagde kjøttboller i tomatsaus med grønnsaker og spaghetti.

TIPS TIL STUDENTENE

• Sammenlign priser og se på kilopris fremfor stykkpris.

• Følg med og kjøp inn når det er tilbud i butikkene. Legg det du ikke trenger i fryseren, så har du ingredienser til senere.

• Følg med på nye oppskrifter/ oppskriftshefter for inspirasjon.

• Planlegg middag for flere dager om gangen. Kjøp kun det du trenger og vet du kommer til å bruke.

• Frosne varer er ofte billigere enn ferske, samtidig som de er like sunne og gode.

• Kutt opp brødet i butikken og frys halvparten. Da kan du ta opp skivene når du trenger dem.

• Lag gryteretter eller supper av restematen.

• Skriv handleliste.

• Ikke gå på butikken sulten.

• Grovt knekkebrød/havregryn/ grove kornblandinger er gode basisvarer som kan stå lenge i kjøkkenskapet.

Kilder: Mette Vasseljen og Mona Kleiven

BERGEN oNSdAG 12. FEBRUAR KL 17.00–21.00

KARRIERE

UTVIKLING

Rein Design

KARRIEREMESSE 2014 GRIEGHALLEN

NETTVERK LIVSGLEdE

Bli kjend med spennande næringsliv og offentlege arbeidsgjevarar frå Sogn og Fjordane.

▶ Over 50 stands ▶ Motivasjonsføredrag og underhalding ▶ Tapas og godt drikke ▶ Etter fest og gratiskonsert på Logen Rasmus Mo

For program og påmelding sjå framtidsfylket.no.

Linda Gytri

og vinn g in k a lt e d e s mes !

Registrer di g i Hoddevik n rfi u S d ta S to hos surfekurs for

* BLI FRAMTIdSFYLKET TRAINEE VI HAR 16 LEdIGE TRAINEESTILLINGAR Finn stillingane og søk via framtidsfylket.no

Laila

SØKN A 24. M dSFRIST ARS 2 oPPS 014 TART AUG UST 2 014

framtidsfylket.no

B Band

Hoddevika: Foto: Alice Blålid • Laila B: Foto: Fazett Studio ved Frøydis Geithus • Linda Gytri: Foto: Oddleiv Apneseth

▶ Møt bedrifter som søker trainee*

12

5. februar 2014

DEBATT TWITRA YTRINGAR Mikkel Grüner @mikkelgruner Designgafler med tre tagger kan dra til det innerste, huleste helvete, håper vi kan være enige om såpass som samfunn og nasjon.

STUDVEST

STUDVEST.no/meninger

Her finner du leder­artikler, kronikker, kommentarer og ­leserdebatt

Ja til PC på eksamen og varierte vurderingsformer

Jin Sigve Mæland @jinsigve Å være så andpusten at hele forelesningen hører det. Det fortjener hasjtagg #denfølelsen

Arkivfoto: MARIE HAVNEN

Sven Egil Omdal @svelle Justin Bieber sjokkerer med (fyll inn)”, og vips er dagens klikk-kvote i havn.

Mathias Ulrik @BratzQueseth Fuck the haters. Klarinett er fett.

Mathias Fischer @mathiasfischer Det er ingen menneskerett å være kannibal. Men kannibaliske måltider er en menneskerett.

Ola Magnussen Rydje @rydje Det glamorøse studentlederlivet: alle drikker øl og ser #SuperBowl - jeg drikker varm melk og sender epost til NTB om #studiebarometeret.

Knut Gjerseth Olsen @knutgjerseth Om jeg vil leve som for 250 år siden? Nei, NRK. Men jeg vil leve som i forrige uke, da vi fortsatt hadde kulturnytt.

PC PÅ EKSAMEN BJØRN KRISTIAN DANBOLT LEDER FOR STUDENTPARLAMENTET VED UIB

I St udve st 2 2. ja nu a r s e s Universitetet i Bergen (UiB) sin satsing på PC på skoleeksamen som et «halvveis digitaliseringsløft». Studvest frykter tydeligvis at studentene vil bli «fanget i en gammel eksamensform i digital drakt». Jeg tviler på at vi har noe å frykte. Dette er fordi PC på skoleeksamen vil være et betydelig og etterlengtet fremskritt. Endelig begynner vi å se slutten på det som i en årrekke har vært en viktig kampsak for Studentparlamentet og andre studentorganisasjoner.

Skoleeksamen er en omdiskutert

vurderingsform, men med bruk av egen PC vil det heve kvaliteten betraktelig. Først av alt fordi det gjør at man tilpasser seg en mer normal arbeidssituasjon og vanlig oppgaveskriving. Noen ting sier seg selv: Man trenger ikke lenger bekymre seg for dårlig håndskrift, og hvis man mot slutten av eksamen kommer på et godt poeng som burde vært tidligere i besvarelsen – ja, så kan man klippe, lime og redigere teksten.

Skoleeksamen vil være et betydelig og etterlengtet fremskritt Jeg er sikker på at med et bedre verktøy for å besvare skoleeksamen vil man skrive bedre

Davy Wathne @TV2Davy Nå synes jeg paret på naborommet kan sove litt. Jeg skal JÆVLIG tidlig opp for å nå et fly!

besvarelser. Dette vil igjen heve kvaliteten på skoleeksamen.

Likevel bør universitetet bruke et bredere spekter av vurderingsformer. Det aller mest sentrale er at vurderingsformene gjenspeiler studentenes kvalifikasjoner, og også hva slags læringsutbytte man har fått av emnet.

En omlegging fra skoleeksamen til oppgaveskriving har i mange fag hevet kvaliteten og gitt bedre læringsutbytte.

Mastergraden i sammenlignende politikk er et godt eksempel. Før hadde alle fagene på førsteåret skoleeksamen på slutten av året, men for noen år siden la de om slik at flere eksamenene gikk fra skoleeksamener til oppgaveinnleveringer, noe som førte til et faglig løft.

En viktig verdi med gode og varierte vurderingsformer er at vi studenter blir gode til å formidle den kunnskapen vi tilegner oss. Vurderingsformen må også være et verktøy for å dyrke den indre gløden vi studenter har når vi starter på faget.

Derfor bør UiB satse på mer variert bruk av vurderingsformer, og skoleeksamen på egen PC bør være en av dem. Det viktigste er at studentene får et størst mulig læringsutbytte av å ta faget.

Grunnlagget for dette er vanligvis en kombinasjon av god undervisningskvalitet og gode vurderingsformer. En enkel test er at hvis vi fortsatt har lyst til å ta frem pensumboka lenge etter at eksamen er overstått viser det at det faglige utbytte har vært bra.

Tirsdag 11.feb kl. 11.30

Innsikt: Heteroseksualitetens forbannelser og velsignelser Olav H. Hauge | 90/75,-

Tirsdag 11.feb kl. 19.00

Kroppen for voksne: Fødsel

C. Schjelderup @doffedutten Når Sondre Lerche bruker ord som rekontekstualiseres i en tweet, så får du ladet hatbatteriene skikkelig før du angriper en ny dag.

Auditoriet | 75,-

Oversatt men ikke oversett

Tips oss!

Onsdag 12.feb kl. 19.30

tips@studvest.no

Tirsdag 11.feb kl. 19:00 Olav H. Hauge | Gratis

Medier og demokrati i digitale tider Fosse-stova | Gratis

Frank Rossavik @rossavik Har litt villmarksliv nå, taxijåføren finner ikke veien til Lysebu i tåken som innhyller Holmenkollen.

Tirsdag 11.feb kl. 19.00

Kritisk kvartett

Kvartettgjest: Bernhard Ellefsen Kritisk kvartett er Litteraturhusets faste forum for litteraturkritikk. Østre Skostredet 5-7 litthusbergen.no

Alver | 50,-

Torsdag 13.feb kl. 19.00

Å bli mitt beste jeg Auditoriet | 400,-

Lørdag 15.feb kl. 11.00 & 14.00 Lillelørdag: Litteraturkafé Brettorama #2: Slem,

slemmere, slemmest!

Zinken Hopp og Alver | 30/50/60,-

!

13

RICKS PRESENTERER: Ricks

5. februar 2014

STUDVEST

DEBATT POGOPOPS presenterer Quiz-nights STUDVEST.no/meninger

Her finner du leder­artikler, kronikker, kommentarer og ­leserdebatt

www.ricks.no

www.ricks.no with

Anthony Hill miami vice HVER TORSDAG machine

REIDAR OG DE S! TPRI EN STUD DAGER S TOR 0,10

OBS!

ONSD AGER E

OG FREDAG PÅ FINNEGANS

TORSD R UT! AGE ER INN R !

RICKS TEATER ONSDAG 19. FEB KL 21.00

www.standupbergen.no CESS STEINMANN NEESS 14.&15. FEB FREDAG 27.12 KL. 22.00

CHRISTIAN MIKKELSEN 20.&21. FEB 2.JULEDAG  26.12 KL. 22.00

KL 20.00

GIRLSQUIZ PÅ WAVE MANDAGER - 20.30

HENRIK OVERAA BJØRNSON 27.&28. FEB FREDAG 20.12 KL. 24.00 FREDAG 21.12 KL. 24.00

www.standupbergen.no www.standupbergen.no www.standupbergen.no

UTSOLGT OVER HELE LANDET SETT AV 90,000! Årets Julepresang!

“For et show!

For en entertainer!”

P4 Årets morsomste!

Vinner av Publikumsprisen Komiprisen 2012

Å!

N G L I SA TRA!!

R E ING EKS A!!

L L I T S .00 STR E 9 K 1 R E L O K NYE AFG 4. APRILL KL 19.00 FRED G 5. APRI A LØRD

NYE EKSTRASHOW 2014 I SALG NÅ!

RICK’S TEATER BERGEN UTSOLGT!

FREDAG 21. MARS KL 21.00 LØRDAG 22. MARS KL 19.00 LØRDAG 22. MARS KL 21.00 FREDAG 28. MARS KL 21.00 LØRDAG 29. MARS KL 19.00 LØRDAG 29. MARS KL 21.00 FREDAG 4. APRIL KL 21.00 LØRDAG 5. APRIL KL 21.00

FREDAG 21. MARS KL. 21:00 UTSOLGT! UTSOLGT! LØRDAG 22. MARS KL. 21:00 UTSOLGT! FREDAG 28. MARS FÅ KL.BILLETTER! 21:00 UTSOLGT! LØRDAG 29. MARS FÅ KL.BILLETTER! 21:00

www.billettservice.no Tlf. 815 33 133 www.standupbergen.no WWW.RICKS.NO

FÅ BILLETTER!

Mer informasjon på www.kristianvalen.no

14

5. februar 2014

STUDVEST

NYHETSPRATEN

Reiser til OL med terrorfrykt

PROPAGANDASHOW. – Det er problematisk for meg og mine kolleger, så vel som for Erna Solberg og Kong Harald, å dekke og delta på OL i Sotsji, sier Davy Wathne.

David Frank Huey «Davy» Wathne Alder: 64 år.

Studerte: Cand.mag. med mellomfag i latin, norsk og historie fra Universitetet i Bergen.

Aktuell: Reiser til OL i Sotsji som studiovert for langrenn og skiskyting på TV2.

Han husker terroren i München-OL. Før møtet med «kruttønnen» Sotsji tror Davy Wathne det er reell fare for egen og andres sikkerhet.

Tekst: MAGNUS EKELI MULLIS

mem@studvest.no

Foto: JARLE HOVDA MOE jhm@studvest.no

Det er problematisk for pressen å reise til OL og dekke propagandashowet for en makthaver som ikke respekterer grunnleggende menneskerettigheter

At Sotsji ble tildelt OL ser mange på som en sikkerhetsmessig skandale. Er du redd for liv og helse før vinterlekene?

Når man er på min alder så frykter man alltid å bli syk eller skadet og bli en byrde for de nærmeste rundt seg. Selv frykter jeg å bli lemlestet og ødelagt.

Rammes vi av en terroraksjon vil jeg heller miste livet enn å leve med dårlig helse som tynger mine nærmeste. Det er selvfølgelig alltid en fare for terror når så mange mennesker samles på et stort arrangement gjennomsyret av korrupsjon, svindel og bedrag.

Kontroversielle begrensninger og lover har preget oppladningen til OL. Hvordan påvirker det olympiaden?

Med tanke på det politiske spillet bak arrangementet blir dette mye mer komplekst og sammensatt enn vi er vant til fra tidligere. Jeg husker MünchenOL og terrororganisasjonen «Svart september», og det er en reell fare for at noe lignende kan skje igjen. Flere grupper, som for eksempel «de sorte enkene», er revansjelystne etter Russlands overgrep fra fortiden. Det er en kruttønne av sterke konflikter og motsetninger i regionen.

Pressen oppfordres av menneskerettighetsforkjempere å avdekke menneskerettighetsbrudd i vertslandet. Vil pressen være redde for å gjøre dette?

Det er problematisk for pressen å reise til OL og dekke propagandashowet for en makthaver som ikke respekterer grunnleggende menneskerettigheter.

Denne propagandaen er noe vi helt klart ikke ønsker å underbygge.

Misforhold i form av brudd på menneskerettigheter er noe vi vil ha vanskelig for å vise underveis i lekene, men som vi selvfølgelig vil gjøre kjent for verden i ettertid.

Over på selve konkurransen – hvilken medaljefangst kan vi vente fra de norske?

Jeg tipper elleve norske gullmedaljer. Vi har noen ganske sikre kort i Aksel Lund Svindal, Marit Bjørgen, Therese Johaug, Emil Hegle Svendsen og Ole Einar Bjørndalen som sikkert vil ta flere gull.

Ikke langrennsguttene altså?

Nei. Vi så jo at Legkov og Cologna knuste all motstand i helgen. Det blir tøft, men man vet aldri med Petter Northugs form.

Det er en stor bonus hvis vi tar gull i denne klassen.

Du skal være programleder for langrenn og skiskyting, kan du noe om det, da?

Vel, jeg dekket skiskyting mellom 1984 og 1991 for Bergens Tidende, blant annet Sarajevo-OL i 1984, så der har jeg stålkontroll.

Men langrenn?

Jeg dekket et løp på knust is i Bergen for 50 år siden med OLstjernen Harald Grønningen i spissen. Løypen gikk fra Bontelabo, et par runder rundt Møhlenpris og ble avsluttet i Nygårdsparken. Siden har jeg dekket OL i både Nagano i 1998 og Salt Lake City i 2002. Jeg er kanskje ikke hundre prosent oppdatert på de siste års konkurranser og aktører, men sporten som

sådan har jeg god kontroll på.

Og hva er din rolle som programleder nå da?

Jeg skal være med ekspertene i studio utenfor arenaen og ønske velkommen, forberede publikum på løpene og oppsummere når konkurransene er over. Det blir et vanvittig program med sendinger fra morgen til kveld på tre kanaler.

Slitsomt?

Gøy, men ja, slitsomt. Det blir ikke mye tid til å nyte arrangementet eller tenke over hva som skal skje eller hva som har skjedd.

Du føler deg godt forberedt?

Min rolle kan man ikke forberede seg på. Heldigvis er det veldig likt som de vanlige fotballsendingene i Bergen. Jeg lar ekspertene sette premissene for samtalen og bestemme tema fra dag til dag. Om det blir vær, føre og forhold eller Petter Northugs form gjenstår å se.

Har du tips til personer vi kan snakke med? tips@studvest.no

10.05 Helhus

26.03 Micetro!

11.05 Den gråtende engen 14.05 Berlin: Storbyens symfoni -

26.03 Moddi

05.03 Jubileumsmøte med Jens Stoltenberg

28.02 Jubileum: 200 år på 200 minutt

27.02 Jubileumskonsert (Logen)

20.02 Debatt: Likestillingsduellen

19.02 Kultur: Norsk film: sett og utskjelt

(Grand Selskapslokaler)

18.02 Samtale med systrene Solberg

17.02 Upop: Eating Insects

på håp og hype

15.02 Helhus: Bitcoins - ein valuta bygd

14.02 Samklangfunnet: Valentine’s-klangfunn

13.02 Debatt: All makt i denne korridor

12.02 Kultur: Fra tran til trøffel

11.02 Upop: Veiled feminism

06.02 Debatt: Kapitalens grep om vitenskapen

05.02 Kultur: Kommersiell kvalitet?

SAMFUNNET

26.04 Britain Calling (klubb)

24.04 Torsdagsrock: Pil & Bue + Cyaneed

11.04 DDR

05.04 Retrorocket (klubb)

04.04 The Cubical (UK)

03.04 Bloody Beach

29.03 PopOut (klubb)

28.03 Hundefest

16.05 Chihiro og Heksene

Stumfilmkonsert med Línt

07.05 Some Like it Hot

22.03 Retrorocket (klubb)

27.03 Team Me

04.05 Dogtooth

23.04 Mondomanila

21.03 Turboneger

21.05 Micetro! (Storelogen)

08.03 PopOut (klubb)

13.04 De dødes tjern

mancekunstneren Triztan Vindtor.

arrangement om stuntpoeten og perfor-

30.04 Union City

07.05 Micetro!

07.03 Tóg + supp: Svømmebasseng

10.04 Up&Coming

aturhuset i sammenheng med deres

20.03 Torsdagsrock

27.04 Workshop

06.03 Wolves Like Us

04.04 Abode - Slippkonsert

27.03 Homoludens – OBS! Visning på Litter-

27.04 God morgon alla barn

24.04 Åpen Scene!

01.03 Karneval (klubb)

03.04 Kråkesølv

26.03 Drowning by Numbers

15.03 Britain Calling (klubb)

23.04 Micetro!

28.02 Årabrot + Sun Sux

20.03 ANE + Northern Belle

23.03 La Notte

25.04 The Room

09.04 Micetro!

27.02 Torsdagsrock

Whalefishers og Martin Vinje Trio ++

19.03 Funeral Parade of Roses

16.03 Alien

26.02 The Legend of Kaspar Hauser

23.02 The Raid Redemption

19.02 Sweet Movie

16.02 Jakten

14.02 Dagboken

12.02 Ghost World

09.02 Epidemic

FILMKLUBBEN

15.03 Humming People

04.04 «Vi betaler ikke! Vi betaler ikke!» - Premiere

22.02 Britain Calling (klubb)

15.03 St.Patrick day-Helhus med Greenland

13.03 RSP + Klish + AreaFY

07.03 JKD & the bastards

27.02 Up & Coming

20.02 Storm Weather Shanty Choir

Hiroshima Bunkerband

13.02 Bergen Realistforening 55 år:

Jazzlinje

06.02 Too Sund fra Sund Folkehøyskoles

06.02 Nause + Funkin Matt

RF

13.03 Kaja Gunnufsen + Bendik

27.03 Åpen Scene!

22.02 Blastfest Dayparty: Glittertind

supp. Juicyfur

24.04 Yoguttene

12.03 Micetro!

20.02 Phone Joan + supp. Warp Riders +

29.03 Brimstone

08.03 Immaturus’ Helhus

15.02 Retrorocket (klubb)

22.03 Hoveslaget

07.03 «Hamletmaskinen» - Premiere

21.03 Distaster in the Universe

14.03 Hanne Kolstø

21.02 Norsk Råkk + Sklitakling + Blomst

Verneri Pohjola, Warp Riders

15.02 15.02 Helhus: Arif, Øyvind Skarbø,

ASF

14.02 Minor Majority

06.-09.03 Åpning av Studentteaterfestivalen 2014

26.02 Micetro!

08.02 PopOut (klubb)

13.02 Shining + supp: Kraków

13.02 Åpen Scene

07.02 Gerilja

12.02 Micetro!

07.02 Vintercabaret og festaften!

06.02 Highasakite + support:

House by the lake

IMMATURUS

HULEN

(Grieghallen)

til de respektive programmene etter hvert.

* Flere datoer og arrangementer kan bli lagt

på Kvarteret med mindre annet er nevnt.

og Bergen Filmklubb-arrangementer er

* Alle RF-, ASF-, Immaturus-, Samfunnet-

* ASF = Aktive Studenters Forening.

* RF = Bergen Realistforening.

Sense and Sensibility

14.05 Baroque-klangfunn:

10.05 Helhus: Tohundreårsfesten

29.04 Upop: Ut i naturøydelegginga

24.04 Debatt: Den store skattedebatten

dodies - Music of the Beat Generation

23.04 Samklangfunnet: Dancing Like Dingle-

23.04 Kultur: Ceci n’est pas kunst

12.04 Helhus: Lørdagspils med Trine Grung

10.04 Debatt: Sistegangstjenesten

09.04 Kultur: Ivar om namn og namngivar

08.04 Upop: Love and Death

05.04 Helhus: Party in the USSR

03.04 Debatt: Lykkelig til Dovre faller (Logen)

og aldring

02.04 Kultur: Det Litterære Kvarter: Ungdom

01.04 Upop: Tidsreiser

29.03 Helhus: Lørdagspils med Christian Borch

27.03 Debatt: Velkommen til våpnene

om poptekster (Hulen)

26.03 Kultur: Ken, Kaja og Moddi

25.03 Upop: This Is Your Brain On Acid

22.03 Helhus: Pretensiøs aften med Berulfsen

krigen (Litteraturhuset)

mer om europeere i den syriske borger-

21.03 Grungforelesningen: Thomas Heggham-

20.03 Debatt: Tomme tribuner

19.03 Kultur: Fra kirkebrenning til Grand Prix

18.03 Upop: Ordenes opprinnelse

12.03 Samklangfunnet: Contemporary classics

12.03 Kultur: The Borealis Festival: Alchemy

11.03 Aktuelt: Holbergprisen

eventyr (Studentsenteret)

10.03 Jubileum: 2052 - Eit klimapessimistisk

The Inside Story (TBA)

07.03 Jubileum: Snowden -

The Fittest State (Studentsenteret)

06.03 Jubileum: Norway -

finanskrisa (TBA)

06.03 Jubileum: Financial Times løser

2014

Kulturvåren

STUDVEST

Foto: JARLE HOVDA MOE

STUDVEST Foto: JARLE HOVDA MOE

Studentolympieren Det hadde vært kult å bli blant de beste, og kjenne at man er blant dem som herjer på isen. Det hadde vært en fin følelse

16

PÅ VEI FREM. – Kjelkehockey krever en vanvittig fysikk i overkroppen siden man kun får bruke armene. Det tar ganske mange år å bygge opp, sier Martin Flemsæter Hamre, som nå skal delta i Paralympics i Sotsji.

– På isen er jeg 100 prosent KRISTOFFER ANTONIO SKINLO Tekst

ADRIAN NIELSEN Foto

kas@studvest.no

Etter en stygg motorsykkelulykke begynte Martin Flemsæter Hamre å spille kjelkehockey.

Nå er NHH-studenten klar for å representere Norge i Sotsji.

Det er små marginer her i livet. Det får en 16 år gam Kjelkehockey beskriver han som «vanlig hockey, mel Martin Flemsæter Hamre oppleve på motorsykbare i kjelke». Man bruker to køller i stedet for én, og keltur hjemme i Sykkylven i 2008. begge disse har pigger i endene. De brukes som staver for å komme seg fremover, men også som kølle for Den unge trafikanten kjører inn i et veikryss. Der å føre frem pucken. Ikke bare er dette teknisk veldig skjer det som ikke skal skje. En bilist overholder ikke vanskelig, ifølge Hamre, men det er også veldig vanvikteplikten, og smeller inn i siden på motorsyklisten. skelig å holde balansen på kjelken. «En teknisk håpløs 16-åringen kastes av sykkelen, og er nær ved å treffe en sport», som han selv kaller det. lyktestolpe i svevet. Samtidig kommer sykkelen rullende mot ham, men den klarer han akkurat å unnslippe.

– Det krever en vanvittig fysikk i overkroppen, ettersom du kun får bruke armene, sier Hamre, som Hamre, som i dag holder på med en mastergrad forteller at kjelkelengden i sivilølkonomi på Norges også varierer i forhold til Handelshøyskole (NHH), Jeg bare veltet, og hadde ingen kontroll. skaden hver utøver har. flyttet til Bergen i 2008, Men da jeg begynte å få litt fart på kjelken, og begynte så smått å kjente jeg at det var kjekt

– Vi har noen som prøve seg for Bergen har knekket ryggen og er Kjelkehockey Klubb etlamme fra livet og ned. ter å ha møtt en annen utøver på rehabiliteringen på Noen har derfor kortere kjelke, som går fortere. Du Haukeland sykehus. Veien fra ulykken til landslaget er mer mobil, men er mer utsatt for taklinger, sier opplever sunnmøringen som veldig kort.

Hamre, som spiller med kjelke i full lengde.

Ulykken førte til at han måtte amputere det ene – Deilig i kjelken beinet, og han fikk leggprotese. Da opptreningen starSommeren 2010, like etter vinter-OL i Vancouver hvor tet fant han seg plutselig på en kjelke én gang i uken, Norge tok bronse, fikk Hamre sin første landslagsog før han rakk å tenke tanken var han på landslagssasamling. Nå er han én av tre fra Bergen Kjelkehockey mling. Nå skal han representere Norge i Paralympics Klubb som får dra til Russland. som går 7. til 16. mars.

– Jeg har vært med i to VM tidligere, og har ti offisi– Teknisk håpløs sport elle landskamper, og rundt 15 uoffisielle. Hittil har det – Jeg har aldri vært interessert i ishockey. Det er ikke vært begrenset med spilletid, men jeg håper at dette særlig stort på Sunnmøre, og jeg hadde lite peiling på skal være vendepunktet, sier Hamre, som spiller forhva det gikk i. Jeg bare veltet, og hadde ingen kontroll. ward wing, eller ving, på godt norsk.

Men da jeg begynte å få litt fart på kjelken, kjente jeg Så langt har det gått greit å kombinere med studat det var kjekt. Det er en teknisk vanskelig sport, og ier, selv om han selv mener han burde vært ferdig utdet tar gjerne noen år før det løsner helt, sier Hamre. dannet for lengst.

– Jeg har klart å balansere det på en grei måte, men av og til må jeg reise når det er eksamen, og jeg reiser på småturneringer utenlands av og til.

– Det ødelegger ikke studieløpet at du nå er så lenge vekke?

– Vi får se. Det kan hende. Det finner vi ut når vi kommer til mai. Vi får ta det som det kommer. Det er jo ikke så mange ganger en får denne muligheten, sier han.

Sunnmøringen drev ikke mye med organisert idrett før ulykken, men fant fort ut at han kunne søke trøst på isen.

– Jeg hadde egentlig ikke noen trang til å drive med noe idrett, men det var utrolig deilig å sette seg i kjelken. Alt annet blir en sammenligning med hvordan ting var før. Spiller jeg fotball nå, kjenner jeg at ting ikke er som før, selv om ingen i hverdagen kan se at jeg er skadet. Men det å være på kjelken var helt nytt, sier Hamre.

– På isen er jeg 100 prosent.

Istid i hovedstaden Helt siden nyttår har Martin Flemsæter Hamre vært i Oslo, for å bo og trene med lagkamerater før avreise.

– Det er bedre treningsforhold i Oslo. Du har Olympiatopppen, og får mange flere isøkter. Du får gjerne syv, åtte timer på isen i uken, mens du i Bergen bare får tre. Det er jo bare to haller i Bergen, og kapasiteten er ikke mer. Det er synd.

I slutten av måneden reiser han og resten av Norges kjelkehockeylandslag til Italia for en siste testkamp før de ankommer OL-byen Sotsji for de paralympiske leker.

17

I AKSJON. Flere av landslagets spillere er samlet i Oslo for å få mest mulig istid sammen før avreise. Selv om lyset går i hallen, og den eneste reelle lyskilden vår fotograf får er en iPhone, stopper det ikke denne gjengen.

duellen mot Söta bror, som nøkkelkampene for å Støtter kamerater kunne håpe på avansement. Mot svenskene har også Selv om det er en av de mest populære grenene i Norge en relativt stor fordel.

Paralympics, er ikke kjelkehockey-miljøet i Norge – De er ganske få spillere. De har noen spillere i det største i verden, og det finnes bare syv klubber: verdensklasse, men vi må utnytte at vi er flere, og må Bergen, Oslo, Jordal, Nærbø, Lillehammer, Rosenborg slite dem ut. Jeg vet ikke hvor mange de har tatt ut, fra Trondheim og Kråkene fra Moss. Mange av lagene men de pleier bare ha en ni, ti spillere. Vi er 16 styker tynt bemannet, og derfor spiller også flere funksker som reiser ned. jonsfriske for å fylle opp lagene.

Norge har tatt medaljer i alle de paralympiske – Det er ofte en del kompiser med. Det er stor lekene siden sporten kom på programmet i 1994, stas å ha dem med, slik at man ikke bare blir sittende og gikk helt til topps aleine på isen, men fakunder vinterlekene i tisk får spilt kamper. I I Lillehammer er stort sett alle funksjonsfriske, Nagano i 1998.

Lillehammer er stor t men de deltar for å være med kompisen sin på – Det er mye histosett alle funksjonsfriske, isen, slik at han også får utfolde seg rie å ta vare på, men men de deltar for å være vi har mange nye på med kompisen sin på laget, og har to femteplasser i VM bak oss. Får vi en isen, slik at han også får utfolde seg, på samme måte medalje skal vi være kjempefornøyde. som når man er på løkken, sier Hamre, som beskriver hockeyspillerne som en veldig samlet gjeng.

Tar det på sikt Lekene varer fra 7. til 16. mars, og Norge møter I tillegg til store utskiftninger har land som Canada Sverige, Tsjekkia og Canada i gruppespillet. Det å og vertsnasjonen Russland satset stort på sporten få spille foran opp mot 9000 publikummere er noe de siste årene.

Hamre vil få energi av.

– Vi har gått fra å være et av de største lagene til å – Det er jo ikke en kjempestor idrett, og det går være mer i utfordrerposisjon. Russland kommer som nesten bare på TV hvert fjerde år. Men det er veldig en kule. De har satt av store penger for å ha et bra lag stort å dra til OL. Jeg prøver å ikke tenke for mye på til dette OL, og har kommet langt de siste fire årene. det, men det er et gigantisk opplegg, flotte arenaer og Norge møtte dem i 2011 og vant 15-0. Nylig tapte vi mye publikum. Det å representere landet er stort, og 7-0 mot dem, så mye har skjedd. man må prøve å nyte det mens man kan, sier NHH Personlig ønsker Hamre bare å vise seg frem og studenten. spille opp mot sitt potensial, og forteller at han ennå ikke vet om han kommer til å velge å satse på sporten.

Mange medaljer og få svensker – Det hadde vært kult å bli blant de beste, og kjenne Han beskriver åpningskampen mot tsjekkerne, og

at man er blant dem som herjer på isen. Det hadde vært en fin følelse. Men det hadde sikkert vært greit med en utdannelse etter hvert også. Jeg må bare se fremover og finne ut om jeg vil kjøre på i fire år til eller ikke. Det får vi se på etter OL.

KJELKEHOCKEY

• En variant av ishockey beregnet for utøvere med bevegelsesproblemer, ofte de som sitter i rullestol.

• Ble oppfunnet av tre rullestolbrukere på et rehabiliteringssenter i Stockholm i 1961.

• Ble ordinær øvelse i de paralympiske lekene under olympiaden på Lillehammer i 1994.

• Kjelkehockey på klubbnivå kan spilles av alle, både handikappede og funksjonsfriske, men for å kunne delta på internasjonale konkurranser må man klassifiseres.

• Idretten bygger på tradisjonell ishockey, og mesteparten av regelverket er identisk.

• Norges kjelkehockeylandslag for herrer kan vise til en omfattende merittliste med blant annet gull i de paralympiske vinterlekene i Nagono i 1998, sølv i paralympics i Salt Lake City 2002 og i Torino 2006, samt gull fra VM i Sverige i 2004 og sølv fra VM i USA i 2008.

• I Norge finnes det syv klubber: Bergen, Oslo, Jordal, Nærbø, Lillehammer, Rosenborg fra Trondheim og Kråkene fra Moss.

Kilde: www.hockey.no

18

STUDVEST

Quiz

Utstudert

Fra Mozart til hvitevaremisbruk

1. Hva heter den kvinnelige fotballspilleren som har 181 landskamper for Norge?

2. Hvor mange meter i sekundet er sterk kuling?

3. Når grunnla Steve Jobs og Steve Wozniak Apple?

4. Hva het de historiske atombombene som ble sprengt over Hiroshima og Nagasaki under 2. verdenskrig?

5. I hvilket land er Maputo hovedstad?

6. Hva heter likestillings- og diskrimineringsombudet i Norge?

7. Når er Magnus Carlsen født?

8. Fotball-EM i 1992 ble arrangert i Sverige. Hvilket land vant gullet?

9. I hvilket fylke ligger Hermansverk?

10. Hva heter sjefsredaktøren i Aftenposten?

Musiker og skuespiller Aslag Guttormsgaard gikk flere år på «Livets skole» etter videregående og folkehøyskole. Han spilte i flere band, og hadde hatt flere skuespillerjobber da han plutselig fikk lyst på mer «input».

– Da jeg bikket 28 følte jeg meg hjernetom, begynte å studere, og hadde det egentlig jævlig gøy. Så da tok jeg en utdannelse jeg aldri har brukt til noe som helst, selv om det har gitt meg flere tanker i skolten, sier Guttormsgaard og forteller blant annet

– Genialt å studere – Det å være student er jo en genial ting å drive med! Jeg synes det er en gave å få kunnskap dyttet ned i halsen av folk som får betalt for det. Du kan jo egentlig bare gå på forelesninger uten å melde deg opp til noen fag som helst.

Ettersom Guttormsgaard har drevet med både teater, musikk, skriving og teg-

Foto: WIKIMEDIA

Spilte mot Antonsen På spørsmål om han drev med noe studentrelater t teater virksomhet, svarer Guttormsgaard nei, før han likevel kommer på at han faktisk gjorde nettopp dette.

– Jeg var faktisk med én sesong i studentteateret, nå som du minner meg på det.

Jeg spilte Wolfgang Amadeus Mozart i et stykke, og det var kjempegøy. Jeg spilte faktisk sammen med Atle Antonsen, som spilte en av de slemme ved hoffet som alltid skal mobbe Mozart, sier han.

Guttormsgaard forteller at det å gå fra å være skuespiller til å lese teori om faget faktisk var noe han likte.

– Jeg synes det var kult å få inn det teoretiske, selv om jeg hadde jobbet som skuespiller i åtte år. Da kunne jeg for eksempel lese at det vi gjorde i forrige uke var en klisjé, mens vi trodde vi var nyskapende.

Forretningsmann Nilsen Dersom han skulle studert mer i dag, ville Guttormsgaard tatt mediefag eller spedd på teatervitenskapsgraden sin. Eller noe helt annet. Fra bandet Hurra Torpedo har Guttormsgaard nemlig erfaring med å håndtere hvitevarer, dog på en ellers brutal måte.

– Kanskje jeg skulle blitt rørlegger? Det trengs jo alltid en rørlegger et sted, så kanskje det er noe å satse på om alt skulle rakne.

– Så Kurt Nilsen visste hva han drev med?

– Han er en luring. Han var en forretningsmann fra starten av, sier han og ler.

Foto: FRANS PEETERS

Navn: Aslag Guttormsgaard.

Alder: 44 år.

Utdanning: Tok storfag i teatervitenskap ved Universitetet i Oslo fra 1998 til 2001.

Karriere: Musiker, manusforfatter og skuespiller. Har spilt i band som Hurra Torpedo, Black Debbath og Duplex. Har blant annet spilt i flere reklamefilmer, «Hotel Cæsar» og «Kule kidz gråter ikke». Er også frontfigur i bandet marOder som nylig slapp albumet «Kom inn, slipp meg inn».

Foto: WIKIMEDIA

CV

ning siden videregående, klarte han aldri helt å bestemme seg for hvor han ville med utdannelsen.

– Det var nok derfor jeg ikke fullførte.

Men det er greit å ha noe å falle tilbake på dersom musikk-karrieren går i dass.

Han råder dagens studenter til å bytte studier om det ikke føles riktig.

– Det er alltid sunt å vite at man kan ombestemme seg om man føler seg på feil hylle. Om du føler at du er på et blindspor trenger du ikke fullføre og ulykkelig jobbe med det til du dør. Du kan alltid snu.

Svar:

Tekst: KRISTOFFER ANTONIO SKINLO Foto: SESILIE BJØRDAL

1.Hege Riise. 2. 17,2 til 20,7 sekundmeter.

3. 1. april 1976. 4. Little Boy og Fatman.

5. Mosambik. 6. Sunniva Ørstavik.

7. 30. november 1990. 8. Danmark.

9. Sogn og Fjordane. 10. Espen Egil Hansen.

at hele Black Debbath-gjengen er halvstuderte røvere.

– Rocken tok oss, så ingen fikk egentlig fullført utdannelsen sin.

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz UK AS L ÅT

Gold Spectacles – Steal You Away

UK AS ALBUM

Shevils – Lost In Tartarus – Is This Where We Are At?

A-LISTA

1. Gold Spectacles – Steal You Away 2. LOVELOVELOVE – Where the Two Oceans Merge 3. Eagulls – Possessed 4. I was a King – One of Us 5. Baertur – Departure 6. Youth Lagoon – Worms 7. Strange Talk – Morning Sun 8. Old Nick’s Houseband – Baby Child 9. Hjerteslag – Høyblokk 10. Yuma Sun – They Are Gone

MANDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Vinterhagen 11:00 Skumma Kultur 12:00 Samfunnet 13:00 Trigger Bergen Pause 21:00 Tidig (R) 22:00 Kroppslig(R) 23:00 Du skulle ha vært der

TIRSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Komfortsonen 11:00 Hardcore 12:00 Med Gandalf til galaksen 13:00 Klassisk avsporing Pause 21:00 Kinosyndromet (R) 22:00 Skumma Kultur (R) 23:00 Tekstbehandlingsprogrammet

ONSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Grenseland 11:00 Offside 12:00 Radio Eldrebølgen 12:30 Radioteatret 13:00 Plutopop Pause 21:00 MMA-revyen 23:00 Offside (R)

TORSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Kommentarfeltet 11:00 Kinosyndromet 12:00 Kroppslig 13:00 GoRiLLa Pause 21:00 Touchdown 22:00 Viterhagen (R) 23:00 Hardcore (R)

FREDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Tidig 11:00 UMIR 12:00 Lydmuren 12:30 Nyhetsuka Pause 21:00 Frisk Fredag

LØRDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Statskuppet 11:00 Førtito 12:00 Brunsj 13:00 DNSRL Pause 21:00 Plutopop (R) 22:00 Trigger Bergen (R) 23:00 Ordet på Gaten (R)

SØNDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Historietimen 10:30 Radiodokumentar 11:00 Tights 12:00 Ordet på gaten 13:00 Jazzonen Pause 21:00 Nyhetsuka (R) 22:00 Opplysningen 99,3 23:00 Utenriksmagasinet Mir (R)

19

STUDVEST

EKSPONERT

JA R L E H OV DA M O E Fotojournalist

,

Camden, London.

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til 책 fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

20

5. februar 2014

KULTUR

STUDVEST

SIB PÅ SNAP

«Verdens første Studentsamskipnad med Snapchat!» er kanskje ikke en • setning du noensinne trodde du skulle lese. Men den gang ei. Studentsamskip-

naden i Bergen (SiB) er nemlig på Snapchat, som er en app for deling av bilder og videosnutter. SiB kan på sin Facebook-side lokke med «kule, tøffe, rå, hysteriske, rørende snaps» til de studentene som måtte føle seg fristet til å utfordre skjebnen.

For ordens skyld kaller de seg: sibergen.

– Studentkulturen virker li 20 år etter den gamle studentkulturvillaen sto klar, er planleggingen mot en ny villa i full gang. Organisasjonene håper på et mer samlet miljø.

Tekst: KRISTOFFER ANTONIO SKINLO kas@studvest.no

11. februar er det 20 år siden den gamle studentkultur-villaen i Olav Kyrres gate 53 (OK53) sto klar. Huset fungerte som et kontorbygg for en rekke studentorganisasjoner og var med sin korte avstand til Det Akademiske Kvarter et meget sterkt samlingspunkt for byens studentkultur.

Noen feiring blir det derimot ikke. Grunnet store skader ble huset jevnet med jorden i 2008, og studentene ble fordelt på lokaler i Fosswinckels gate 7 (FW7) og Nygårdsgaten 1B (NG1B). Mange Studvest har snakket med har ytret et ønske om å gjenreise den gamle villaen, og i høst kunne Studvest melde at Universitetet i Bergen (UiB) har gitt klarsignal til å begynne å planlegge en ny villa.

Vil styrke tilhørigheten Tellef Solbakk Raabe er nestleder i Kulturstyret, og har ansvar for NG1B hvor Kulturstyret og rundt 30 andre organisasjoner holder til. Han tror et nytt fellesbygg vil være med på å styrke byen, og håper også de minste organisasjonene får plass.

– Da blir et poeng med den nye villaen å få sentralisert studentkulturen. Her går an å se til Trondheim, som får dette til i mye større grad enn Bergen.

Studentkulturmiljøet i Bergen virker fragmentert og lite samlet. Du har noen på Kvarteret, noen i FW7 og noen i NG1B, og da blir det veldig spredt.

Det vi håper å oppnå med ny villa er et mer samlet studentkulturmiljø. Det er det viktigste.

Han mener det er bra med stolte tradisjoner og store organisasjoner med mye historie, men mener det kunne vært positivt for studentene og miljøet som helhet å tenke bredere og mer inkluderende.

– Studentkulturmiljøet i Bergen virker fragmentert og lite samlet, og den enkelte organisasjon føler kanskje ikke den tilhørigheten til Kvarteret som de gjør på Studentersamfundet i Trondheim.

RØNNE. Tom Christian Tveita, tidligere driftsleder for Kvarteret, beskriver villaen (det gule bygget) som sliten, gammel og utfordrende som kontor. – Trivielle ting som luft fikk vi for kontorer. Det var jo en villa.

– Perfekt timing Solbakk Raabe er også tidligere leder av Kulturkomiteen i Studentersamfunnet i Bergen og tidligere Rådsmedlem i samme organisasjon, og kjenner også til FW7 hvor driftsorganisasjonene på Kvarteret holder til. Han mener det er god stemning innad i de respektive kontorene, men at man blir for adskilt fra de andre.

mer til å trenge en renovering.

– Noe må gjøres med byggene snart uansett, og når UiB eier en tomt ved Kvarteret og kan samle alle på en post er det gunstig for alle parter. Nå er timingen riktig.

Skolearbeid og festing Tom Christian Tveita var tilknyttet Kvarteret fra 1994 til

Man sitter på hvert sitt kontor, så det er ikke et stort sosialt miljø på tvers av organisasjonene Tellef Solbakk Raabe, nestleder i Kulturstyret

– Man sitter på hvert sitt kontor, så det er ikke et stort sosialt miljø på tvers av organisasjonene, sier Solbakk Raabe, som mener begge husene snart kom-

2002, blant annet som ildsjel og driftsleder. Han forteller at den korte avstanden fra kontoret til huset de driftet gjorde gjengen tettere.

– I de mest hektiske tidene hadde folk med seg mat og skolesaker, hadde kollokvier og drev med administrativt arbeid samtidig. Folk knyttet bånd på tvers av organisasjonene gjennom skolearbeid. På det mest hektiske var villaen som en levende organisme, hvor folk kom og gikk som de ville 24 timer i døgnet, sier Tveita, som tror dagens studenter med egne laptoper og telefoner ikke vil bruke en slik villa like mye på dagtid.

På kveldstid var det også mye aktivitet, og han forteller at veien fra kontoret til ølsalget på butikken, og tilbake, gjerne ble veldig kort.

– Tidvis ble det enormt mye festing. Av og til måtte vi stenge fordi folk ikke tok vare på det, og vi brukte mer en-

ergi på å reparere ting og holde ting ordentlig enn vi brukte på administrative oppgave. Når driftsorganisasjonene på Kvarteret tok med seg artistene opp i villaen etter konsertene ble det kjempeliv, men det var ikke nødvendigvis forenlig med konsertvirksomheten neste dag.

Plass til nach Even Berge, avdelingsdirektør i Eiendomsavdelingen ved UiB, leder planleggingen rundt den nye villaen i OK53, og forteller at de akkurat har levert fra seg et romprogram til de 32 organisasjonene som tilbys plass.

– Det en skal huse er arbeidsplasser til disse organisasjonene. Da må vi blant annet finne ut hvor mye plass de trenger, og hvordan vi skal

STUDVEST

21

5. februar 2014

MÅTTE AVLYSE ETTER DOBBELBOOKING

INGEN LØSNING ENNÅ

SLIPPER NY HEADLINER

Søndag 2. februar måtte Bergen Filmklubb avlyse visningen av filmen «Groundhog Day» på grunn av dobbelbooking av Tivoli-salen på Kvarteret. – En av Medisinerrevyens lysrigger stod i veien for prosjektoren vår. Vi måtte sende en del folk hjem igjen, sier Johannes Holtmon, PR-ansvarlig for Bergen Filmklubb. Holtmon sier til Studvest at Filmklubben prøver å finne en ny dato for visningen, og kommer til å annonsere datoen på sine hjemmesidene.

Sagaen om Dolk-verket «Buekorpsgutten» forsetter. 16. januar var bevaringstjenesten ved Museumssenteret i Hordaland oppe ved maleriet for å se hva de kunne gjøre for å redde det. Huseier Robert Aakre, som prøvde å skjære kunsten ned før noen helte maling over den, er ikke interessert. – Huseier har takket nei til vårt tilbud om bevaring av verket, sier Anders Gjøls-Andersen ved bevaringstjenesten hos Museumssenteret i Hordaland til BA.

i sentrum. NHH-festivalen vil også ha live-slipp åtte forskjellige steder i Bergen, deriblant ved Studentsenteret, BI og Det juridiske fakultet. I tillegg til headlineren som slippes på fredag er blant annet Klovner i Kamp og Backstreet Boys allerede booket til festivalen. Begge disse konsertene er utsolgte.

•

•

Fredag 7. februar klokken 1205 slipper UKEN 2014 sin andre • headline. Dette er konserten som vil gå lørdag 15. mars i UKEteltet

ite samlet

KJØRER PÅ. Soulbeast forteller at strategien deres er å kjøre på med musikken, og unngå for mye snakk. – Jeg antar at publikum er der for å se et pop-band, så noen vil sikkert synes vi er litt bråkete, sier han. Fra venstre: Sverre Wilhelm Isaksen, Lamin André Conateh og Even Kjelby.

– Haim har nok høyere skuldre

Arkivfoto: FINN ARNE MELHUS

Bergensbandet Soulbeast har kun spilt to konserter. Nå venter oppvarming for suksesstrioen Haim på Verftet.

ikke nødvendigvis mye av, så det var mye åpne dører og vinduer. Bygget var ikke laget

løse det med øvingslokaler til for eksempel korene. Alle skal minst være mellomfornøyde.

Det viktigste er at alle får dekket behovene de har i dag, sier Berge.

Han forteller at arealet vil gå noe ned i forhold til de to byggene, men håper og tror det nye bygget er mer arealeffektivt. Han bekrefter også at nachspielkulturen i bygget er noe de har i bakhodet.

– Vi må også finne plass til et nachspielsted. Villaen fungerte på den måten at de som jobbet frivillig kunne ta seg en fest der etter Kvarteret stengte. Da vi tok i bruk lokalene i Fosswinkels gate for fire år siden var det til dels hissige naboer, men nå har vi ikke fått klager fra naboer på to år, sier Berge.

DETTE ER SAKEN:

• I 2008 ble den gamle villaen i Olav Kyrres gate revet grunnet skader på bygget.

• Villaen huset flere studentorganisasjoner, og fungerte som kontor, møterom, lager og forsamlingslokale.

Disse er i dag lokalisert i Fosswinckels gate 7 og Nygårdsgaten 1B. • UiB eier tomten, som står ubebygd, og flere studentorganisasjoner har ytret et ønske om å gjenreise det gamle bygget, • I november skrev Studvest at UiB har gitt klarsignal til å starte planleggingen mot en mulig ny villa.

Tekst: INGELIN MOLTU FRÆKHAUG Foto: JULIE BJELLAND BUER

jbb@studvest.no

– Jeg hadde et ønske om å lage musikk med en bandtrio, og bli flinkere til å spille gitar, sier Lamin André Conateh, vokalist og giratist i funkrockbandet Soulbeast.

Conateh og bassist Sverre Wilhelm Isaksen er barndomsvenner, og ble i 2012 enig om å satse sammen på musikken. For å fullende sirkelen fikk de på et

– Vi tar det veldig chill, det er andre folk vi synes det hadde vært mye sykere å varme opp for, sier bassist Isaksen. Han får støtte fra bandkollega Conateh.

– Vi har ikke noe nerver knyttet til konserten, sier han.

Conateh forklarer mangelen på nerver med at Soulbeast fortsatt er ukjent for de fleste.

– Ingen har så store forventninger til oss fordi de ikke kjenner oss. Haim har sikkert høyere skuldre, som må leve opp til flere radiohits, sier han.

– Lite jentete Selv om ingen i bandet har noe særlig forhold til Haims musikk, har de kun gode inntrykk.

– Jeg hørte på dem etter at vi fikk jobben, og jeg synes det er bra. Men det er mer pote enn

Det blir sikkert lettere å spille for tusen enn for ti. Da slipper du å se alle i øynene Lamin André Conateh, vokal og gitar i Soulbeast

nachspiel i fjor overtalt trommeslager Even Kjelby til å bli med dem.

Fra kafé til Verftet Første konsert spilte de på lille Café Sanaa i Marken, mens andre konsert ble avholdt på et fullstappet Landmark. Den tredje konserten deres blir på USF Verftet 12. februar, som oppvarming for suksessøstrene i bandet Haim.

vår med musikk, med synth og en ekstra gitar, forklarer Isaksen.

Vokalist Conateh har ennå ikke hørt musikken til Haim.

– Men de virker som et kult band, og veldig lite jentete i uttrykket. Det er for eksempel ikke mange jenter som løfter gitarene høyt og sånn, sier han.

– Hva tror dere denne jobben kan bety for Soulbeast fremover?

– Jeg tror egentlig ikke det kommer til å bety noe mer enn en fin opplevelse, sier Conateh.

Trommis Kjelby deler ikke helt den samme oppfatningen.

– Absolutt, det er en god mulighet og en bra start for oss.

Og så gleder jeg meg til å møte Haim, jeg har skjønt at de er hyggelige, sier han med et smil.

Heller tusen enn ti Bandet forteller meget vagt at de skaffet seg jobben fordi de har noen flinke venner med gode kontakter som hjelper dem. Publikumsantallet på Verftet virker imidlertid ikke å skremme trioen.

– Hvis det er tusen i publikum når vi går på blir det noe helt annet enn Café Sanaa, for å si det sånn. Men det blir sikkert lettere å spille for tusen enn for ti. Da slipper du å se alle i øynene. De blir mer en masse, sier Conateh.

Soulbeast slipper sin første EP til våren, men endelig dato er ennå ikke satt. Våren byr også på turné i Tyskland og Østerrike, som support for bergensbandet Kakkmaddafakka.

22

5. februar 2014

STUDVEST

KULTUR

Arkivfoto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

Kulturvåren for ein kvar smak

Tre jubilantar, ein teaterfestival, stumfilm med musikk og ein hemmeleg minnekonsert er bare noko ein kan glede seg til dette semesteret.

Tekst: MARI LUND EIDE mle@studvest.no

Fredrik Longva, teatersjef for Immaturus .

– Programmet på Studentteaterfestivalen vert både spennande og variert. Vi strekk oss ut til alle miljø, og vi ønskjer å gjere større aktivitetar enn tidlegare. Vanlegvis er dette eit internt arrangement mellom studentteatra, men vi ønskjer at det skal verte eit arrangement for alle, seier Fredrik Longva, teatersjef ved Immaturus studentteatar.

Studentteaterfestivalen arrangerast på omgang mellom studentteatera i Bergen, Oslo og Trondheim, og i år er det Immaturus i Bergen sin tur. Ifølgje Longva vert høgdepunkt på festivalen Kunst-Helhuset på Kvarteret, laurdag 8. mars.

– Under Kunst-Helhuset vert det aktivitetar innanfor musikk, teater og kunst i alle rom på Kvarteret heile dagen. Vi arrangerer kurs og workshops, og vi har fått inn nye og spennande aktørar til å hjelpe oss med det.

På kvelden blir det fest med DJ. I tillegg til Helhuset arrangerast det internkonkurranse i impro mellom studentteatera, og premiere på den fyrste produksjonen for våren: «Hamletmaskinen».

Utanom Studentteaterfestivalen set Immaturus mellom anna opp stykket «Vi betaler ikke! Vi betaler ikke!» som har premiere 4. april.

Marie Topaas Storm, bookingansvarleg for Aktive Studenters Forening (ASF ).

Storm fortel at foreininga ikkje let seg knekke trass den økonomiske motgangen dei har opplevd den siste tida.

– Nye hovud tenkjer nytt og annleis, og vi gjev oss ikkje no, seier Storm.

Ho meiner ASF sitt program for våren byr på mange gode namn.

– Eg trur vi har musikk for ein kvar smak. Vi har namn innan både innan jazz, rock og hip-hop, metal og pop på programmet.

ASF har også eit samarbeid med Hovefestivalen på plakaten denne våren.

– Under Hoveslaget skal vi, i samarbeid med Hove trekkje ut nokre band som skal få spele på festivalen i sommar. Det vert utruleg kult. Hove kontakta oss fordi dei trengte ein representant til å avvikle konkurransen, så vi stillar som arrangørar.

I tillegg røper ho at publikum kan vente seg ei overrasking 2. mai.

– Eg kan ikkje seie meir enn det, men stikkord er minnekonsert med forskjellege artistar.

André Borlaug Grønningen, avtroppande leiar for Hulen.

– Totalt synast eg at programmet for våren er fabelaktig, og vi er strålande nøgde med både dét, og med måten bookarar og arrangørar har arbeidd på, seier den avtroppande leiaren.

Vårprogrammet på Hulen tilbyr mellom anna konsertopplevingar som Turboneger, Minor Majority, og Atle Antonsen og Johan Golden sitt band, DDR. – Vi lev etter ein visjon om å tilby eit variert og mangfaldig musikkprogram, og det har vi oppnådd. Programmet dekkjer mange sjangrar, og vi har mange store namn. Fleire enn eg hadde håpa på, seier han.

Grønningen meiner ei stappfull «Hule» på Turboneger-konserten er ein verdig måte å feire Hulen sitt 45-årsjubileum i vår.

– Det vert som ein intimkonsert, og eg trur det vert ei unik nærleik mellom publikum og bandet. Vi hadde jo ikkje planar om noko brakfeiring i anledning jubileet, men plutseleg var vi i kontakt med bandet, og det klikka perfekt. Konserten er den gåva Hulen kunne ønskje seg, seier Grønningen.

STUDVEST

23

5. februar 2014

Tiril Halvorsen, rådsleiar i Studentersamfunnet i Bergen.

– Vi byrja allereie i oktober med å planleggje kva slags møter og tema vi skulle ta for oss, og kva personar vi skulle invitere. Eg trur vårt gode namn og rykte har gjort at så mange store namn har sagt ja til å kome. Både Siv Jensen og Erna Solberg sa ja med éin gong vi spurde, sier Halvorsen.

Andre veka i januar jobba 40 til 50 personar med å klargjere programmet på kontoret til Samfunnet. Rådsleiaren håpar på at resultatet vert at Samfunnet klarar å aktivisere publikummet.

– På alle møter ønskjer vi å vere ein talarstol for publikummet vårt, vi vil at dei skal kome til orde, og auke engasjementet, seier Halvorsen.

Ho håpar også å få sjå Erna Solberg frå ei ny side under samtala mellom systrene Solberg. Ho trur derimot journalistane frå The Guardian, David Shariatmadari og James Ball, kjem til å dra mest folk.

– Eg trur Erna Solberg og journalistane, pluss Jens Stoltenberg kjem til å hauste flest publikum, dessutan trur eg Litterært Kvarter der temaet er ungdom og aldring vert populært, seier Halvorsen.

Arkivfoto: JARLE HOVDA MOE

Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

KULTUR

Kristian Kongsvoll, bookingansvarleg ved Bergen Realistforening (RF).

Bergen Realistforening har 55-årsjubileum 13. mars, og feirar dagen med Hiroshima Bunkerband på scena. Men dei vil også bruke våren til å presentere mykje ny, norsk musikk.

– Vi skal ha to norske aktørar på scena 20. mars: Artisten ANE og bandet Northern Belle. Begge artistane er ferske og spennande.

RF skal også satse vidare på suksessen Up&Coming, der nye og ukjende band får speletid på scena. For å få mest mogleg oppslutning rundt arrangementet er det også gratis inngang.

– Up&Coming har fått stor oppslutning det siste året, og Teglverket har vore bortimot halvfullt ved fleire anledningar. Fleire av banda som byrja der har fått speletid hos oss seinare. JKD and the Bastards byrja gjennom Up&Comping, og dei skal ha eigen konsert i vår regi 7. mars, seier Kongsvoll.

Personleg ser han fram til at Kråkesølv skal spele saman med sin nye trommeslagar.

– På den nye singelen deira kan ein tydeleg høyre at dei har fått ny trommis, musikken er sprekare. Det lovar veldig godt, seier Kongsvoll.

Johannes Holtmon, PR-ansvarleg i Bergen Filmklubb.

– Nokre av visingane våre kjem til å vere knytta til aktuelle hendingar. I februar synar vi mellom anna Lars Von Trier sin «Epidemic» i samband med lanseringa av den nye filmen hans.

Holtmon meinar høgdepunktet for våren vert stumfilmfestivalen i mai.

– Dette er det nest siste arrangementet for våren, og det vert som ei storavslutning. Det er eit spesialkomponert arrangement fordi folk ser filmen samtidig som han skal akkompagnerast av bandet Línt.

Bergen Filmklubb synar også fleire nye, ukjende filmar i vår.

– «Mondomanila» er ein eksperimentell dramafilm som handlar om slummen i Manila, han trur eg er veldig spennande. Dette er ein film som ikkje ha fått så stort merksemd, og som ikkje så mange har sett. «Legend Of Kaspar Hauser» er også ein heilt ny film som få har sett.

24

5. februar 2014

STUDVEST

KULTUR

Frykter ikke prikkedøden

UENIG. Kvarteret-ledelsen er uenige med skjenkekontrollørene angående en påstått beruset gjest ved et arrangement i desember i fjor. Personen ble til slutt kastet ut, og Kvarteret ble ilagt fem prikker. Leder Marius Solberg (bildet) er imidlertid ikke videre bekymret for studenthusets fremtid.

Kort tid etter at Kvarteret fikk strøket prikkene sine, ble de tildelt fem nye for «et svært alvorlig brudd» på alkoholloven.

Men ledelsen frykter ikke skjenkestopp.

Foto: SIMEN AUGUSTIN

sa@studvest.no

forskriften til alkoholloven, og kan føre til at bevillingshaver blir tildelt fem til åtte prikker.

– Rettsvesenet vårt, samt vaktene denne kvelden mener vi ikke burde fått fem prikker. Dette fordi de mener at gjesten det er snakk om ikke var «åpenbart påvirket», og at skjenkekontrollørene dermed har feiltolket situasjonen, sier Solberg.

Knapt en måned etter at Det Akademiske Kvarter ble kvitt sine syv prikker fra fjorårets skjenkekontroller, fikk de fem nye etter en kontroll 14. desember. Får man åtte prikker risikerer man skjenkestopp i to uker.

Bergensavisen skrev først om denne hendelsen 27. januar.

Kvarteret-ledelsen er ikke enige i skjenkekontorets vurdering, og sendte inn klage.

– Bruddet går ut på at en åpenbart påvirket gjest skal ha vært i lokalet uten å bli vist ut, forklarer Kvarteret-leder Marius Solberg.

Dette er karakterisert som et svært alvorlig brudd ifølge

Presset til å samtykke Kontrollørene henvendte seg til en av vaktene på Kvarteret den kvelden, og spurte om han var enig i at nevnte gjest var åpenbart påvirket, noe vakten støttet.

– Dette mente vakten i ettertid at var feil, men da er det jo for sent å klage, sier Solberg.

Likevel sendte Kvarteret et brev til skjenkekontoret i januar i år, hvor de blant annet skriver at vaktens uttalelse ikke kan tillegges stor vekt.

«Fra vaktens ståsted er det vanskelig å motsi kontrolløren.

Ut fra situasjonen må det antas at vakten følte et visst press til

Tekst: ADRIAN BROCH JENSEN abj@studvest.no

å samtykke», skriver Kvartertet i brevet Studvest har fått tak i.

– Det er viktig for vaktene å ha et godt forhold til kontrollørene, og vi vil jo naturligvis overholde loven. Etter min mening hadde det imidlertid vært mye ryddigere om kontrollørene henvendte seg til

skelig for vakten å motsi kontrolløren?

– Det vektlegger vi ikke så veldig. Ingen vil jo ha prikker, og da bruker man det man kan, sier Olsen.

Han mener skjenkekontoret har høy terskel for å gi ut fem prikker.

I fjor hadde vi 1200 kontroller i Bergen, og av disse var det kun syv steder som fikk fem prikker Even Hasdahl Olsen, Kontrollansvarlig ved Kontor for skjenkesaker i Bergen

driftslederne som har det overordnede ansvaret når de er på jobb, sier Solberg.

Uvanlig med fem prikker Kontrollansvarlig ved Kontor for skjenkesaker i Bergen forklarer at de tok svært lite hensyn til Kvarterets innvendinger.

– Brevet hadde ingen effekt, særlig siden deres egen vakt var enig. Ut fra rapporten til kontrollørene var vi nødt til å gi Kvarteret prikker om vi skal overholde loven, sier Even Hasdahl Olsen.

– Hva synes du om Kvarterets innvending om at det er van-

– I fjor hadde vi 1200 kontroller i Bergen, og av disse var det kun syv steder som fikk fem prikker.

Olsen legger til at Kvarteret stort sett er veldig flinke, og tror ikke det vil bli noe problem for studenthuset å holde seg prikkfri i ett år.

Manglet kurs I fjor ble det utført i alt 13 kontroller av Kvarteret, og på det meste satt de med syv prikker.

– I denne perioden greide vi å holde oss prikkfrie i ett år, så vi er ikke bekymret nå, sier Kvarteret-leder Solberg.

– Hva tenker du om deres nyåpnede spritbar Halvtimen i lys av siste skjenkekontroll?

– Halvtimen har vi uansett en veldig tett oppfølging på. Det er det eneste stedet på huset som alltid har fire på jobb, pluss en egen vakt i døra. Lokalet er i tillegg oversiktlig, så vi tar det egentlig veldig med ro, sier Solberg.

Skjenkekontoret holder årlig et Vertskapskurs for baransatte, men i fjor hadde de ikke mulighet til å gjennomføre dette, noe Kvarteret-lederen synes er uheldig.

– Dette er et kurs hvor man får grunnleggende opplæring i blant annet å identifisere og håndtere berusende gjester. Vi sier ikke at vi hadde ungått prikker om kurset hadde blitt holdt, men samtidig er Kvarteret i en særstilling med høy rotasjon på bartendere og vakter.

Dermed er det uheldig når vi ikke får dette kurset, sier Solberg.

STUDVEST

25

5. februar 2014

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig o ­ ppbygging.

Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

FILM Svart komedie

ANMELDELSER

«The Wolf of Wall Street» Regi: Martin Scorsese

Genialt og sinnssykt samarbeid

«The Wolf of Wall Street» er basert på en sann historie om aksjemegleren Jordan Belfort som gikk fra ingenting til multimilliardær under jappetiden på 80-tallet. I hovedrollen møter vi Leonardo DiCaprio som viser hvordan Belfort bygget opp aksjefirmaet Stratton Oakmont.

Belfort jobbet seg opp ved hjelp av et tilsynelatende udugelig entourage av gamle venner, som han lærer opp til å rundsnakke kunder i telefonen.

Veldig snart tjener firmaet svært gode penger, og herfra går det FILM Drama

bare oppover. Herfra kommer ville scener med høyt tempo på rullende bånd, og underveis møter vi drøssevis med geniale karakterer. DiCaprio gjør en strålende Belfort, og viser alt av den enorme dybden og spennet han har som skuespiller.

I birollene finner vi Jonah Hill som spiller strålende godt som Donnie Azoff. Vi vet fra andre filmer at Hill er en allsidig skuespiller, men i denne rollen er han ikke en morsom, stakkarslig kløne. Han gjør derimot en overbevisende og kompleks

rolle, og det er gøy å se hvordan Hill spiller en helt ny, og annerledes karakter.

Samtidig som Stratton Oakmont går som det suser økonomisk puster FBI ned i nakken på Belfort. Han lever derimot livet bekymringsløst, og strør rundt seg med luksus, penger, horer og dop. Masse dop. Bekymringsløsheten og dopbruken hans tar ham snart igjen, og hele tiden holdes spenningen i live nettopp på grunn av denne balansegangen.

Belfort representerer topp-

en av kapitalisme og grådighet, og gjennom ham får vi et innsyn i jappetidens voldsomme rotterace om sedlene, innflytelsen og makten. Noen kritikere mener at filmens handling og hendelser er totalt usannsynlige, andre peker på at filmen fremmer kvinneundertrykkelse og glorifiserer kapitalismen uten å være kritiske til medaljens bakside. Filmen oppnår uansett sitt mål – å underholde. Filmopplevelsen tar deg med på et tre timer langt eventyr, med hinsides inntrykk

fra scener som er så på kanten at du ikke kan gjøre annet enn å la deg rive med. Hele tiden opprettholdes spenningen, man holdes konstant på pinebenken, og du vet aldri om Belfort kommer seg helskinnet ut fra det hele.

Kombinasjonen DiCaprio og Scorsese produserer en genial og sinnsyk film. La oss håpe duoen lager flere!

New York med kone og to barn, har en god jobb som fiolinist og kan både lese og skrive. Før han vet ordet av det blir livet hans snudd på hodet, og han blir fraktet fra Washington til sørstatene i Amerika for å bli solgt som slave. Med ett blir Solomon revet bort fra sitt liv som en fri mann i New York, og det eneste han nå kan holde fast ved er håpet om at en bedre fremtid vil komme.

«12 Years a Slave» er ikke bare en film om amerikansk rasisme og slaveri. Det er også en film der grunnleggende menneskerettigheter blir satt på prøve, og der man virkelig får

innblikk i hvordan det var å være slave i Amerika på midten av 1800-tallet. «12 Years a Slave» er en trist fortelling om afrikanernes skjebne, og vi får innblikk i flere av personenes tragiske historier.

Både hovedrolleinnehaver Chiwetel Ejiofor, og Michael Fassbender, som spiller en aggressiv og arrogant plantasjeeier, gjør svært gode skuespillerprestasjoner i denne storfilmen, noe som er med på å gjøre det hele enda mer troverdig. Også de mange voldelige og grufulle scenene er med på å understreke hvor grusom slaveindustrien var på denne tiden.

«12 Years a Slave» er en voldsom og storslått film som virkelig vil gjøre inntrykk på en, og selv undertegnede måtte snu seg vekk flere ganger under de mest grusomme scenene. Likevel er dette en film det virkelig er verdt å se, og det er ikke overraskende at den har blitt nominert til hele ni Oscar-priser.

MARI LUND EIDE

«12 Years a Slave» Regi: Steve McQueen

Storslått om amerikansk rasisme «12 Years a Slave» er en storslått og sterk film om en av de verste epokene i amerikansk historie.

Rasismen kommer nærmest under huden på deg i denne troverdige og triste fortellingen om den frie afro-amerikaneren som plutselig blir kidnappet og tatt som slave av amerikanerne. Han må forlate barn og familie for å jobbe på herregårder og bomullsplantasjer med sine «likesinnede».

Filmen er basert på en sann historie opplevd og skrevet av Solomon Northup i 1853, som også er hovedpersonen i denne filmen. Året er 1841 og Solomon, som bor i Saratoga,

MINA AUGESTAD FOSSUM

ONSDAG 5. FEBRUAR

TORSDAG 6. FEBRUAR

FREDAG 7. FEBRUAR

FAST PÅ KVARTERET

Sosialistisk Ungdom

Grønne Studenter

Medisinerrevyen

Seminar - Maos Lille Røde, kl. 19:00

Revy - Tivoli, kl. 19:00

Norsk Journalistlags Studentklubb

Stjernegulv

DJ - Stjernesalen, kl. 23:00

Nause + support Funkin’ Matt

Bar - Halvtimen, kl. 22:00

Konsert - Tivoli, kl. 21:00

TBA

Kapitalens grep om vitenskapen

Konsert - Teglverket, kl. 21:00

Vintercabaret og festaften!

Man: Tirs: Ons: Tors: Fre: Lør: Søn:

Møte - Maos Lille Røde, kl. 19:00

Nord/Sør-seminar

Møte - Speilsalen, kl. 18:00

UiB samfunnslogen

Standup/impro - Teglverket, kl. 19:00

Medisinerrevyen Revy - Tivoli, kl. 19:00

Brettspillonsdag Stjernesalen, kl.19:00

Foredrag/debatt - Speilsalen, kl. 19:00

Debatt - Teglverket, kl. 18:00

Halvtimen

Mikromandag & Brettspillkveld Quiz & Upop Filmvisning, Kulturmøte & Brettspillkveld Tapastorsdag, Debatt & konsert Stjernegulv (DJ) & Konsert Stjernegulv + Helhus (utvalgte lørdager) Filmvisning

Immaturus - Storelogen, kl. 21.00

Sund FHS Jazzlinje

Konsert - Storelogen, kl. 21:00

Tapastorsdag

Mat - Stjernesalen, kl. 18:00

Følg oss på facebook.com/kvarteret

LØRDAG 8. FEBRUAR

MANDAG 9. FEBRUAR

TIRSDAG 10. FEBRUAR

ÅPNINGSTIDER:

EGO ved psykfak

Bergen Unge Venstre

Latin-Amerikagruppen

MAN-ONS: 11.30-01.00 (mat 11.30-21.00) TORS-FRE: 11.30-03.30 (mat 11.30-21.00) LØR: 14.00-03.30 (mat 14.00-17.00) SØN: Åpent ved arrangement

Quiz - Speilsalen, kl. 20:00

TBA

Konsert - Teglverket, kl. 21:00

Medisinerrevyen

Revy - Tivoli, kl. 18:00 & kl. 20:30

Stjernegulv

DJ - Stjernesalen, kl. 23:00

Halvtimen

Bar - Halvtimen, kl. 22:00

Møte - Maos Lille Røde, kl. 18:00

Høyres Studentforening i Bergen Konservativ aften - Speilsalen, kl. 18:00

Arbeiderpartiets Studentlag Møte - Støy, kl. 18:30

Mikromandag

Pub - Grøndahls, kl. 17:00

Brettspillmandag Stjernesalen, kl. 19:00

Møte - Maos Lille Røde, kl. 19:00

Dansekveld

Dans - Speilsalen, kl. 20:30

Velferdstinget i Bergen Møte - Storelogen,kl. 17:00

Quiz

Stjernesalen, kl. 20:30

Upop: Veiled feminism Møte - Teglverket, kl. 18:00

Meir informasjon finner du på: kvarteret.no/program

STUDVEST

27

5. februar 2014

Apropos.

BAKSNAKK

You snooze, you lose

Usportslig OL-guide Denne helgen stopper det meste av produktivitet i Kiempers Födeland opp når vinterolympiaden blåses i gang i vårt homohatende østlige naboland. Baksnakk gir deg som ikke er så vinterlig av deg en guide slik at du kan bidra i det sosiale de neste ukene.

Aking Aking, eller bob som det kalles på engelsk, er en sport der små asiatere risikerer livene sine i hundre kilometer i timen på avanserte akebrett. De gjør egentlig ikke så mye, hovedoppgaven deres er stort sett å ikke dø. Med andre ord en søndagstur på Fløyen med noe attåt. Den som kommer fortest og mest levende i mål tar gull. Mange har spekulert i om sporten er konstruert for å få bukt med befolkningsproblemene i Asia, ettersom det som oftest stryker med noen utøvere under hvert OL. Må sies å være inspirert av det japanske uttrykket «kamikaze», eller gudevind som det heter på norsk.

Aking minner for øvrig mye om skihopp, der anorektiske kvinner og menn kaster seg utfor altfor bratte bakker i fare for å bli tatt av vinden.

Curling Curling er muligens den lateste sporten i hele verden. Den innebærer å koste, og hvis du ikke koster skal du slippe en stein tidsnok slik at den havner på en rød flekk på isen. Til tross for at curling består av mye kosting er det overraskende få meksikanere og/eller østeuropeiske kjerringer som deltar. For å få oppmerksomhet er en viktig bikonkurranse blant deltakerlandene å gå med de styggeste buksene. Merkelig nok består det norske curlinglandslaget av forsvinnende få stryninger, og Moods of Norway-general Simen Stålnacke har fremdeles ikke gått inn som sponsor av landslaget. Enn så lenge.

Skøyter, kortbane Speedskøyter, som det egentlig burde hete, handler om å gå så fort som mulig på skøyter uten å falle. Sannheten er: Alle faller. Hele tiden. For å bli best i denne sporten må du være skikkelig dårlig, men ikke for dårlig heller. Kluet er å legge seg så langt bak i feltet at du klarer å dodge unna de andre utøverne når de faller, men likevel kunne komme i mål før de har kommet seg på beina igjen.

Kunstløp Dette er de gamle Sovjet-landenes paradegren fremfor noen andre. Det ironiske er at absolutt alle mennene som driver med kunstløp på dette nivået er så homo at det gjør vondt langt opp i tolvfingertarmen. Likevel er samtlige trikotbefengte mannfolk i kunstløpmanesjen nasjonalhelter i hjemlandet sitt. Men for all del – det kommer jo an på brunøyet som ser.

Ellers er sporten basert på korrupte dommere som gir poeng etter lommeboken til deltakerlandene. Kvinner deltar også, og ser enten ut som mannfolk eller er sykt fine.

Kulekjøring Samtlige som deltar i denne sporten kommer enten fra Canada eller Voss. Kulekjøring går ut på å komme seg fortest og mest spektakulært ned en bakke med overdimensjonerte snøballer som hinder. Meningen med sporten er å ødelegge knærne til deltakerne. De fleste kvinnelige kulekjørerne viser frem skrævsylten sin etter endt karriere og starter opp sitt eget ullundertøysmerke.

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

Følg Studvest på:

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

+ facebook.com/ studvest

@studvestno

Sandra Borch mottok drapstrusler etter at hun poserte i sin nye ulvepels, melder Nordlys.

– Enkelte har bare så kort lunte.

www.studvest.no

OMFORLADELS

STUDVEST redaksjonen@studvest.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

Kulturredaktør

Annonser

Kristoffer Antonio Skinlo kulturredaktor@studvest.no Telefon: 98 66 57 66

Stian Dahle Telefon: 98 04 15 00 annonse@studvest.no

Illustratører Linn Jeanette Fylkesnes

Fotojournalister

Nyhetsjournalister

Jarle Hovda Moe

Martine Markussen

Nadja Asghar

Jonas J. Eian

Henrik Reisænen

Raquel Maia Marques

Julie Bjelland Buer

Jonas Tjeldflaat

Simen Langeland

Sindre Sommerfelt

Dane Lundberg

Fotoredaktør

Grafisk utforming

Ansvarlig redaktør

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Raquel Maia Marques

Anna Oma Færøy

Kari-Anne Børve

Kim Arne Hammerstad

fotoredaktor@studvest.no Telefon: 40 55 36 26

Mimi Bacus Haukås

Simen Augustin

Anne Sofie Bergvall

Synne Sofie Hesjedal

Sesilie Bjørdal

Magnus Ekeli Mullis

Jamie Clydesdale

Kulturjournalister

ansvarlig.redaktor@studvest.no Telefon: 93 40 17 15

Data- og nettansvarlig Trykk Mediatrykk

Mikal Sande Telefon: 99 49 25 50

Nyhetsredaktør

Daglig leder

Sofie Svanes Flem nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 97 97 56 19

Eirik Lieng daglig.leder@studvest.no Telefon: 41 29 88 66

Adrian Broch Jensen Ingelin Moltu Frækhaug Ingelin Bergvall Ingrid Ekse Svege Mina Augestad Fossum Mari Lund Eide

The snooze button, slumreknappen på norsk. Den kan være din beste venn eller din nærmeste fiende. De fleste har vel opplevd følgende scenario: Det er kveld eller tidlig natt på en ukedag. Det som bare skulle være en rolig kveld ved ett av Nygårdsgatens mange vannhull ble til litt mer enn bare det. Det er da ikke noe problem, du har nemlig slumrefunksjon på vekkerklokken din og kan dermed bruke ti minutter på våkne opp før forelesning klokken 10 i morgen. Disse ti minuttene som slumreknappen tilbyr skal, etter planen brukes til å våkne sakte, mens du forbereder deg mentalt på å tvinge i deg frokost.

I stedet våkner du en time senere, dob-

belt så trøtt som første gang klokken ringte. Forelesningen du skulle på er allerede begynt på andre del etter pausen, så du bruker like godt ytterligere femten minutter på å karre deg frem til badet så du kan finne ditt eget speilbilde og si unnskyld til det.

Den utløsende synden trenger ikke engang være en fyllekveld. Mange karaktertrekk relatert til dårlig selvdisiplin kan utløse lignende situasjoner, bare mangelen på viljestyrke til å legge seg tidsnok kan føre til samme resultat. Dette er noe jeg ofte gjør selv. I mitt tilfelle tror jeg det skyldes veldig strenge sengetidsrutiner i min oppvekst, noe jeg nå underbevisst overkompenserer for. Om hypotesen stemmer eller ikke har ingenting å si. Det viktigste å huske på er at i dagens samfunn er ingen negative karaktertrekk ens egen feil, men et resultat av miljøet man vokste opp i.

Uansett hva slik oppførsel skyldes må

man innse at det ikke nytter å holde på slik i lengden. Et steg i riktig retning blir å kjøpe en selvhjelpsbok skrevet ene og alene for å hjelpe deg til å stå opp om morgenen. Alle vet jo det at, selv om ingenting er din egen feil, kan alt fikses med en «ten easy steps»-bok.

ONSDAG: Brettspillonsdag Kvarteret, 1900.

Den norske sykerollen: «Pasientforening – støttegruppe eller sekt?»

Litteraturhuset, 1900.

Samfunnet: Kultur: Kommersiell kvalitet?

Litteraturhuset, 1900.

Quiz Inside, 2030.

Deep Purple + supp: Emmerhoff & The Melancholy Babies Grieghallen, 2030.

Humorlaboratoriet Chagall, 2100.

TORSDAG: Litterær lunsj med Jo Gjerstad Bergen Offentlige Bibliotek, 1200.

3,14LIVE med Valentina Montero Stiftelsen 3,14, 1800.

Lanseringsfest for Festspillene i Bergen Logen Teater, 1800.

Samfunnet: Debatt: Kapitalens grep om vitenskap Kvarteret, 1800.

No Pasaran! Solidaritet med greske antifascister - konsert med Albert og Elise Victoria café & pub, 1900.

Bergensprisen 2013 – Årets beste fest Østre, 1930.

Quiz med Anthony Hill Finnegans, 2000.

Møhlenquiz!

Nobel bopel, 2000.

BLY DE BLYANT (N/IS/US) + CURLY TANKARD (supp.)

Bergen Kjøtt, 2000.

Highasakite + supp: House by the Lake Hulen, 2100.

Bergen Jazzforum: Ole Amund Gjersvik Sardinen USF, 2100.

SØNDAG: MÅNDAG:

TYSDAG:

ONSDAG:

Kvarteret, 1800.

Bergen Offentlige Bibliote, 1900.

BIT20: Lytterom – Birds and Explosions

Samfunnet: Kultur: Fra tran til trøffel

Kvarteret, 2030.

Quiz

Litteraturhuset, 2030.

Littquiz

Litteraturhuset, 1900.

Oversatt, men ikke oversett

Litteraturhuset, 1900.

Ut med språket!

Litteraturhuset, 1900.

Kroppen for voksne: Fødsel

Litteraturhuset, 1900.

Samfunnet: Kritisk kvartett

Kvarteret, 1800.

Upop: Veilied Feminism

Litteraturhuset, 1130.

Innsikt: Heteroseksualitetens forbannelser og velsignelser

Café Opera, 2100.

Quiz ved Jan Arild Breistein

Apollon, 2000.

Rock og pop-quiz

Kvarteret, 1900.

Brettspillmandag

Kvarteret, 1800.

Bergen Unge Venstre – Mandagsmøte: Konservativisme

Kvarteret, 1700.

Mikromandag

Kvarteret, 1900.

Filmklubben: Epidemic

5. februar - 12. februar

Releasekonsert med O.Martin Kvelertak + supp: The Good The Bad & The Zugly + Dag Sørås (standup) USF Verftet, 2100.

Too Sund – Jazzlinja ved Sund FHS Kvarteret, 2100.

Stand Up Bergen: Klubbkveld Ricks, 2100.

Nause (SE) + Funkin Matt Kvarteret, 2230.

FREDAG: Quiz ved Jan Arild Breistein Café Opera, 1900.

Quiz med Anthony Hill Finnegans, 2000.

Perfect Sounds Forever presenterer: Efterklang Røkeriet USF, 2000.

Stand Up Bergen: Klubbkveld Ricks, 2030.

Bergen Jazzforum: Winter/Åman/ MOrgensen w/George Garzone Sardinen USF, 2100.

Gerilja Hulen, 2100.

Halvtimen Kvarteret, 2200.

Jace Everett Madam Felle, 2200.

Lysverket presenterer Admir Kenan (Maksimal) Lysverket, 2200.

Stjernegulv Kvarteret, 2300.

Perfect Sounds Forever: GOLD PANDA (UK) + Pandreas + DJ Sanhueza Landmark, 2300.

LAURDAG:

Omvisning: KODE samtidig – Jeg! KODE, 1300.

Vintercabaret og festaften Kvarteret, 2100.

Halvtimen Kvarteret, 2200.

Brettspillonsdag Kvarteret, 1900.

Filmklubben: Ghost World Kvarteret, 1900.

Medier og demokrati i digitale tider Litteraturhuset, 1930.

Micetro Kvarteret, 2000.

Quiz Inside, 2030.

Haim + supp: Soulbeast USF Verftet, 2100.

SCENE:

Medisinerrevyen 2014 Kvarteret, til 08.02.

Yaniv Cohen (NO) – How hard can it be?

Studio Bergen, 07. til 09.02.

iPanikk Cornerteateret, 12. til 13.02.

Madeleine Fournier/Jonas Chereau (Fr) – Sexe symbole Studio Bergen, 14. til 15.02.

Reksten – Firmaets mann DNS, Store Scene, til 01.03.

Kong Lear DNS, Teaterkjelleren, til 01.03.

Marit Voldsæter – Rett fra skrumpleveren Ole Bull Scene, til 12.04.

Ronja Røvardotter DNS, Store Scene, til 26.04.

UTSTILLING: Georgia Rodger

Galleri Fisk, 07. til 09.02.

Alvin Lucier: Empty Vessels Østre, til 23.02.

Magic block: Contemporary art from Chile Stiftelsen 3,14, til 02.03.

Kristin Tårnesvik, Espen Sommer Eide – Korsmos ugressarkiv Entrée, til 02.03.

Edvard Munch KODE 3, ti 14.05.

KODE samtid – Jeg! KODE 1, til 01.06.

ENESTE KONSERT I NORGE I 2014!

USF VERFTET 6. FEBRUAR

BERGENHUS FESTNING PLENEN 16. MAI

GARAGE 2. FEBRUAR

BILLETTSERVICE.NO • TLF 815 33 133 GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901

USF Verftet 12. Februar

MELD DEG PÅ NYHETSBREV FOR INFORMASJON OM FLERE KONSERTER OG SISTE NYTT!

GARAGE 13. FEBRUAR

OLE BULL SCENE 18. FEBRUAR

GARAGE 26. FEBRUAR

GARAGE 2. MARS

GARAGE 19. MARS

BERGEN LIVE PARTNER