Studvest nr 09 2021

På innsiden av isolasjonshotellet: — Man føler seg veldig innesperret SIDE 11-13

ONSDAG 8.9 Nr. 9, 2021 Årgang 77 studvest.no

En

gl

ish

c

PA on GE t e 10 n t

in

sid

e

13 ÅR UTEN: NÅ KOMMER ENDELIG STUDENTVILLAEN SIDE 22-23

SIDE 4

UiB kastet radioaktivt avfall feil: — Ingenting å tulle med

Valgspesial: Dette vil partiene gjøre for deg SIDE 5-7

2

8. september 2021

STUDVEST

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter tilknyttet de høyere utdanningsinstitusjonene i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Emma Fondenes Øvrebø

Studvest kommer ut annenhver onsdag i et opplag på 4000, og blir utgitt av Velferdstinget­Vest, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Erik Stolpestad

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Aurora Berg

Studvest arbeider etter reglene i Vær Varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Foto- og layoutredaktør: Anna Jakobsen Kontakt oss på redaksjonen@studvest.no

Leder. Det er på tide at det blir slutt på ideen om at «når du er student skal du ha dårlig råd

Sitert.

Arkivfoto: ANDREA OLSEN

og leve på ris og ketchup for å ha nok til å dekke husleien».

– Det er svært viktig at øverste leder på universitetet forstår den faglige virksomheten.

Arkivfoto: ANNA JAKOBSEN

Det sier Margareth Hagen, rektor ved Universitetet i Bergen (UiB) til Khrono.

Reaksjonene har ikke latt vente på seg etter at UiT Norges arktiske universitets styreleder, Marianne Johnsen, åpnet slusene for debatt rundt kvalifikasjonene til topplederne i akademia. Hagen er blant flere som reagerer kraftig på at det stilles spørsmål ved om man trenger å ha doktorgrad for å bli rektor.

– Det er verdt å huske at studentene har fått stadig mer å rutte med.

Det sier Henrik Asheim (H), forskningsog høyere utdanningsminister til VG. Asheim sier det er et budsjettspørsmål hva som skjer med studiestøtten, og at studenter har fått 14.000 kroner mer under denne regjeringen.

Nå må studentene prioriteres Om mindre enn en uke er det valg, og studenter over hele landet skal stemme, mange av dem for aller første gang. I partiprogrammene finner vi mange løfter som vil komme studenter til gode, men blir disse gjennomført?

studenter føler seg ensomme og mange har psykiske plager.

Tilbudet innenfor psykisk helsevern må styrkes gjennom økte statlige midler. Studenters psykiske helse er nødt til å være en kjernesak for den kommende regjeringen.

Økt kunnskap er en sentral rolle i samfunnets utvikling, og i år er det tatt opp rekordmange til høyere utdanning.

Forskning og høyere utdanning er avgjørende for å lykkes i samfunnet. Derfor bør det tilbys praksis i alle utdanninger slik at studenter får maksimalt utbytte av sitt studieløp.

Valgene du tar får konsekvenser for deg og for andre. Jo flere som stemmer, jo mer ulik bakgrunn de som stemmer har, jo bedre viser valgresultatet hva befolkningen faktisk mener. Hver stemme teller like mye.

Studenter trenger mer studiestøtte, billigere tannlege og flere studentboliger. Det må også settes mer fokus på tiltak som kan forebygge ensomhet blant studenter. De neste fire årene må studentene prioriteres.

Foto: PRESSEBILDE / FREMTIND

Over halvparten av norske

Sammenlignet med Sverige og Danmark, har flere norske studenter deltidsjobb ved siden av studiene. Norske studenter bruker flest timer på arbeid i uken, ifølge en fersk undersøkelse gjennomført av Eurostudent.

Jo mindre tid man får til skolearbeid, jo vanskeligere blir det å fullføre studieløpet.

Det er opp til hver enkelt student å avgjøre hvor mange timer de ønsker å arbeide hver uke, men når studiestøtten ikke strekker til blir det vanskelig å prioritere skolearbeid og sosiale aktiviteter fremfor å være avhengig av økonomisk hjelp fra for eksempel foreldre.

Ifølge Norsk studentorganisasjon går studenter med litt over 5000 kroner i minus hver måned etter at vanlige kostnader er dekket.

Valgdeltakelsen er lavest blant personer i 20-årene, og andelen som lar være å møte opp i valglokalet er betydelig blant dem som akkurat har flyttet hjemmefra, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Studenter befinner seg i større grad i en overgangsfase i livet. Ofte er overgangsfaser i livet forbundet med mindre interesse for politikk.

Det aller meste rundt oss er politisk bestemt. Dermed kan det meste også forandres, avhengig av hvilke politikere som får stemmen din. Det er du som vet best hva som er viktig for deg – ikke foreldrene dine, naboen eller venner.

Studenter har lenge falt mellom to stoler. Spesielt under koronapandemien har studenter blitt hardt rammet. Nå er det på tide at studentenes behov og ønsker blir sett og hørt.

Godt valg!

Nestleder.

En 17 år gammel gutt er dømt til 150 timers samfunnsstraff for å ha hacket seg inn i Dagbladet sine systemer og endret en artikkel, skriver NRK. Når du først tar på deg bryet å hacke en avis kan du gjøre bedre enn «pedofili er greit».

Ukens skråstrek. Endelig.

– Nær halvparten av respondentene mellom 18 og 24 år oppgir at de ikke har god oversikt over forsikringene og hva de dekker.

Det sier Egil Bovim, smittevernoverlege i Bergen til BT. Kommunen har ikke detaljert oversikt over om smitten stammer fra sosiale sammenkomster eller fester. Bovim sier at nå som den normale studiehverdagen begynner, håper de at smittetallene går nedover.

Illustrasjon: INGVILD HAUGLID

– Det ser ut som det aller meste av smitten blant studenter er relatert til fadderaktiviteter.

Foto: BERGEN KOMMUNE/VIBEKE BLICH

Det sier Therese Nielsen, skadeforebygger i Fremtind, forsikringsselskapet til SpareBank 1 og DNB til NRK. Ferske studenter tror ofte de er godt nok forsikret gjennom foreldrenes ordninger.

STUDVEST

STUDVEST.no/meninger

8. september 2021

3

Kommentar. Instagram-aktivisme er noe som irriterer meg grenseløst. La meg fortelle hvorfor jeg blir provosert når du

deler et innlegg om miljøkatastrofer.

Du redder ikke verden med å dele et Instagram-innlegg VILDE ALSTAD

Nyhetsjournalist alstad@studvest.no

KAMILLA GJERTINE MÅSEIDE GJERNES Illustratør gjernes@studvest.no

Jeg er en hipp og kul student som bruker Instagram flittig.

Noe jeg har merket de siste årene er Instagram-aktivisme.

Hva er egentlig Instagramaktivisme, eller sofaaktivisme som det også kalles? Det jeg legger i uttrykket er alle innleggene som blir delt om urettferdigheter i verden, ofte på Instagram. De trender ofte i et par uker, og da florerer Instagram med estetiske poster med litt tekst om diverse kampsaker.

Noen av trendene har vært Black Lives Matter og FN sin klimarapport. Den aller nyeste som trender, mens jeg skriver dette innlegget, er om abortloven i Texas.

Hvorfor deler folk alle disse innleggene? Jeg klarer ikke å kvitte meg med følelsen av at det er for å vise at «Se på meg, jeg bryr meg om politikk og menneskelige kriser». Og hvorfor har jeg denne følelsen?

et par setninger med «Vi må tenke på kloden» og en graf som viser at CO2-utslippet går oppover.

For hva gjør egentlig disse Instagram-aktivistene? Hva er målet?

Disse innleggene er ofte veldig estetiske, med lyse farger og illustrasjoner som gjør de Instastory-verdig. Det finnes alltid unntak, men jeg lurer på om innleggene hadde blitt delt hvis de hadde mer informasjon og ikke var like pene å se på.

Noen mulige forklaringer kan være at de ønsker å informere og spre budskapet. Jeg sliter derimot med å forstå dette, da innleggene ofte består av

Ved å ha estetiske bilder og lite tekst opplever jeg at aktivismen blir forenklet. Det blir nesten som å lese «Slutt med forsøpling, det er dumt», uten

Fikk ikke stupe

Hver andre uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

Etter gjentatte forespørsler fra studenter, ønsket Bergen stupeklubb å opprette en stupegruppe for studentene, men SiB ville ikke låne ut svømmehallen på Studentsenteret. Flere ønsket å bruke svømmebassenget og det var stor pågang, men så langt ville Studentsenteret kun si ja til BSI svømming. De ville bruke høstsemesteret til å vurdere bruken av svømmebassenget.

Studvest nummer 21, 2008

at jeg opplever å lese om konkrete tiltak, eller handlinger som kan utgjøre en forskjell.

Jeg savner å se tiltak som blir gjort for å få ned CO2-utslippet. Tiltak som ikke bare støtter det estetiske på sosiale medier, men som utgjør en forskjell.

For det er ikke nok å endre holdninger. Det kan være en god start, absolutt, hvis det blir etterfulgt av frivillig arbeid, innsamlingsaksjoner og bevisste tiltak. Men når effektene av trender og hashtagger ikke blir noenting, har de egentlig noe for seg? Aktivis-

me uten handlinger blir nesten meningsløst.

Som Ingeborg Senneset selv skrev, ironisk nok, i et innlegg på Instagram: «Å vise frem gode holdninger er sølv, å gjøre gode handlinger er gull».

Jeg skal på ingen måte sitte her på min høye hest og kritisere engasjert ungdom. Når jeg sjekket Instagram her om dagen fant jeg ut at jeg har delt innlegg fra Greta Thunberg og Amnesty. Jeg signerte kanskje et par underskriftskampanjer etter disse innleggene, men det stoppet også der.

Studenter på «sosialen»

– Studentenes situasjon i sommermånedene er meget vanskelig, sa sosialsjef Ellen Økland Jahnsen. I dag får studenter studiestøtte i elleve måneder, men i 1983 fikk kommunen stadig flere søknader fra studenter om økonomisk hjelp. Jahnsen mente at det offentlige skulle lage en egen arbeidstrygd for studenter, eller at Lånekassen burde betale ut lån for sommeren også.

Studvest nummer 10, 1983

Jeg vil ikke ha slutt på Instagram-aktivismen. Amnesty har garantert fått flere underskrifter og penger til aksjonene sine via denne typen aktivisme. Å endre holdninger er en god ting, men det er ikke den eneste aktivismen vi kan drive med. For deg og meg hjelper det dessverre ikke bare å dele et innlegg og «call it a day».

Vi må ut i verden, spise mindre kjøtt og gå i tog. Så kan vi kanskje dele et bilde på Instagram om det senere.

8. september 2021

NYHET

STUDVEST

KLART FLERTALL MOT FIRERKRAV I MATTE FOR LÆRERSTUDENTER

•

I 2016 innførte Solberg-regjeringen krav om at lærerstudenter som har den minst avanserte matematikken i videregående skole skal ha minst karakteren 4 for å kunne starte på studiene, skriver Khrono. Gitt mandatberegningene for Poll of polls denne uken vil det i det nye Stortinget være et klart flertall mot dette kravet. Det er Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet som helt tydelig støtter endringen. De seks andre landsdekkende partiene er imot.

Pressefoto: MORTEN BRAKESTAD / STORTINGET

4

GULE BOKSER. Slik ser boksene, som det skal kastes radioaktivt avfall i, ut. For å unngå at radioaktivt avfall kastes feil igjen, har UiB planer om å endre fargen. PRESSEBILDE: Evy Foss Skjoldal/UiB.

UiB sendte radioaktivt avfall til feil sted Universitetet i Bergen (UiB) sendte radioaktivt avfall til feil sted.

Avfallsboksene var så like at potensielt radioaktivt avfall ble sortert med annen type avfall.

Tekst: LEA SOFIE WESTAD

koronanedstengningen, men ble ikke oppdaget før 6. januar i år. Det opplyses i et innsynsdokument for radioaktiv avfallshåndtering på UiB fra våren 2020.

Vanligvis pleier problemavfall å bli hentet ukentlig, mens radioaktivt avfall har et annet håndteringsmønster enn problemavfall.

westad@studvest.no

Da Universitetet i Bergen (UiB) stengte ned på grunn av pandemien 12. mars i fjor, førte det til at laboratorieavfallet ved institutt for Biomedisin ble stående på laboratoriene.

Da avfallet skulle fjernes april samme år, ble isotopavfallet forvekslet med problemavfall, som sendes til forbrenning i Rådalen. Egentlig skulle det radioaktive avfallet sendes til et liknende forbrenningssted som er tilrettelagt og godkjent for brenning av lavradioaktivt avfall.

Feilen oppsto i forbindelse med opprydding kort tid etter

- Ingenting å tulle med Avfallet det er snakk om er det som regnes som lavradioaktive og gir på generelt grunnlag få eller ingen helseskader.

– Det skal i hovedsakelig dreie seg om brukte hansker og engangsutstyr, med rester av radioaktive stoffer. Feilen skal ikke ha skadet helse eller miljø.

Det skriver Bente-Lise Lillebø, sentral strålevernansvarlig ved UiB i en e-post til Studvest.

Ved beregning av aktiviteten i det radioaktive avfallet, tar man utgangspunkt i mengde innkjøpt og mengde forbruk, samtidig som halveringstiden

til den radioaktive kilden ikke tas hensyn til. Tallet man da får frem er den største tenkelige aktiviteten i avfallet, og et «worst case- scenario».

Lillebø forteller at Direktoratet for Strålevern og atomsikkerhet krever registrering av uønskede radioaktive utslipp, uansett hvor store eller små de er.

Registreringen av utslippet skjedde i stor grad også grunnet UiBs prinsipper om å være en nullutslipp-institusjon.

– Reglene og rutinene for strålevern er veldig strenge og man må enten ha tre dagers kurs med eksamen, dagskurs, eller gjennomføre e-læring og intern opplæring for å kunne jobbe med det. God opplæring er både bra og viktig, stråling er ingenting å tulle med, sier Lillebø.

Gjør endringer i rutiner For å unngå at slike hendelser skjer igjen har Institutt for biomedisin utarbeidet nye rutiner for registrering av innkjøpte ra-

dioaktive kilder, der hvert produkt får sitt eget ID-nummer, og det er utarbeidet nytt skjema internt når det gjelder avfallshåndtering fra laboratoriet til avfallsrom på bygget.

Ettersom boksene for isotopavfall og problemavfall begge er gule, vil det også jobbes for at avfallsboksene til isotopavfallet kan få en egen farge slik at radioaktivt avfall fra laboratoriet ikke lenger havner på avveie.

HÅNDTERING AV FARLIG OG RADIOAKTIVT AVFALL ●

●

●

Det finnes fire kategorier innen spesialavfall: farlig avfall, problemavfall, radioaktivt avfall og eksplosivt avfall.

Farlig avfall: Avfall som ikke hensiktsmessig kan behandles sammen med annet forbruksavfall fordi det kan medføre alvorlig forurensning eller fare for skade på mennesker og dyr.

Problemavfall: Laboratorieavfall som kan inneholde biologiske faktorer eller rester av kjemikalier som kan medføre fare for men-

●

●

●

●

●

nesker eller miljø. Det kan være for eksempel ting som stikker eller skjærer.

Radioaktivt avfall: Løsninger, gjenstander eller stoffer som består av eller er forurenset med radioaktivt stoff som overstiger grenseverdiene.

Eksplosivt avfall: Avfall som ved ytre påvirkning, eller feil oppbevaring, kan reagere varmeutviklende og/eller eksplosjonsartet.

Radioaktivt avfall skal ikke blandes sammen med annet avfall og ulike typer radioaktivt avfall skal ikke sammenblandes dersom dette kan medføre fare for forurensning eller skape problemer for den videre håndteringen av avfallet.

Eiendomsavdelingen ved UiB (EIA) skal inngå avtaler med godkjente transportører og slutt-behandlere av avfall, og påse at tilfredsstillende lagerrom for mellomlagring av spesialavfall blir stilt til disposisjon. HR-avdelingen har ansvar for opplæring og faglig støtte.

Som student er du pliktet til å følge de lokale instruksene for håndtering og avlevering av spesialavfall ved enheten du hører til.

Kilde: Regelsamlingen til Universitetet i Bergen og Avfallsforskriften (lovdata).

5

8. september 2021

UTVIDER FRISTEN FOR KOMMUNENE ETTER AT INGEN SØKTE OM Å HA STUDENTER PÅ SYKEHJEM

•

Forsknings- og høyere utdanningsminister, Henrik Asheim, vil ha forsøk med studentboliger tilknyttet sykehjem. Nå åpnes det for flere søkere, skriver Khrono. – Vi kan slå to fluer i en smekk, både skaffe boliger for studenter og gjøre at de eldre kan få sosial aktivitet i tillegg til det tilbudet de får fra sykehjemmet, sier Asheim til Khrono. I vår sendte han ut en melding om at de ville ha forsøk med studentboliger tilknyttet sykehjem. Norske kommuner ble invitert til å søke om tilskudd til å delta i forsøket, fra en pott på 7,45 millioner kroner, som skal gå til 20 hybelenheter. Fristen ble satt til første september, men nå melder departementet at de har utvidet den til første desember, i et forsøk på å få inn flere søknader.

Arkivfoto: ANNA JAKOBSEN

STUDVEST

NORSKE STUDENTER JOBBER MEST

• Sammenlignet med Sverige og Danmark, har flere norske studenter deltidsjobb ved siden av studiene, skriver VG. De bruker også

flest timer på arbeid i uken, ifølge Eurostudent VII-undersøkelsen.

Undersøkelsen viser at norske studenter er blant dem som bruker mest tid ved siden av studiene på jobb. I snitt bruker studenter i Norge 13,4 timer i uken på å jobbe ved siden av studiene. I Sverige er tallet 6,3 timer — i Danmark 8,1 timer.

Dette vil partiene gjøre for deg Studvest har valgt ut noen spørsmål til de ni største partiene som kjemper om en plass på stortinget for å gi deg en oversikt over deres fanesaker og hva de ønsker å gjøre for studenter.

1. Hva er deres fanesak for valget og hvorfor?

Tekst: AURORA BERG

3. Hvorfor skal studentene i Bergen stemme på dere?

2. Hva vil dere gjøre for studenter?

nyhetsredaktor@studvest.no

ARBEIDERPARTIET: Pressebilde: PÅL LAUKLI / AP

JONAS GAHR STØRE, LEDER:

Arbeiderpartiet vil gjennomføre et nasjonalt løft for å sikre trygge og gode boliger til alle studenter. Vi vil bygge 3000 nye studentboliger i året og åpne for at studentsamskipnadene kan få penger til å pusse opp gamle studentboliger.

2. Vi vil øke studiestøtten og innføre tolv måneders studiestøtte for studenter med barn. Heller enn å kutte stipend og gi studentene mer i lån, har vi to ganger sikret studentene en krisemilliard under pandemien.

FREMSKRITTSPARTIET: SILJE HJEMDAL, 2. KANDIDAT I HORDALAND:

1. FrP har fem fanesaker: Ja til petroleum og velferd, lavere skatter og avgifter, en streng innvandringspolitikk, mer vei og satsing på helse.

2. FrP vil bedre studentøkonomien. Vi vil øke frikortgrensen til 100 k, samt inntektsgrensen før man mister stipend. FrP har fått gjennomslag for å låse studiestøtten til 1,5 G, og øke lengden på studiestøtten til elleve måneder.

3.

Fordi Arbeiderpartiet er garantisten for lik rett til utdanning, ingen skolepenger i høyere utdanning og storsatsing på psykisk helse. Og fordi all vår politikk er rettet inn mot å utjevne forskjeller, skape arbeidsplasser, kutte utslipp og styrke fellesskap. Alt dette må vi lykkes med på 2020-tallet, og det har Arbeiderpartiet gode svar på hvordan vi skal få til.

Pressebilde: BJØRN INGE BERGSTUEN / FRP

1.

3. FrP tar studentene på alvor. Vi synes det er et leit at

studenter må stå i lange køer for å bo på studentboliger som ikke ser ut. Vi vil løfte standarden på alle studentboliger i vår flotte og levende by. Pengene har vi allerede lagt på bordet. FrP vil hvert fall fortsette med å stå på for studentene.

MILJØPARTIET DE GRØNNE: Arkivfoto: ANNA JAKOBSEN

JOSEFINE GJERDE, 2. KANDIDAT:

1. Klimakrisen er alltid viktigst, og i dette valget er det å slutte å lete etter mer olje og gass den viktigste saken for oss. Samtidig vil vi gjøre det enklere å leve klimavennlig, ved å for eksempel gjøre kollektivprisene lavere og styrke togtilbudet.

2. Studenter må få mer penger å leve av, og en bedre bolig å leve i. Derfor vil vi øke studentstøtten til 1,5 G og fordele den over tolv måneder og rydde opp i utleiemarkedet. Vi vil styrke det psykiske helsetilbudet og få ned psykologkøene, fordi flere må få hjelp når de trenger det – ikke seks måneder etter de møter veggen.

3. Fordi MDG er det partiet som lytter mest til oss unge.

Vi skal løse klimakrisen, gi mer studiestøtte, fikse utleiemarkedet og bygge flere studentboliger, og sørge for at de som sliter psykisk får hjelp når de trenger det.

6

8. september 2021

STUDVEST

NYHET HØYRE:

Pressebilde: HØYRE

CHARLOTTE SPURKELAND, 5. KANDIDAT I HORDALAND:

1. Vår viktigste sak er å skape flere arbeidsplasser slik at flere får en relevant jobb etter studiene. Vi trenger flere jobber i privat sektor for å finansiere viktige velferdstilbud som gratis utdanning, helsevesen og klimatiltak. Jobb er viktig både for den enkelte og for samfunnet som helhet.

2. Høyre setter kunnskap og utdanning først. Det er vinneren i budsjettforhandlingene. Mye av pengene til høyere utdanning går til bedre studiekvalitet. Mange studenter melder at de sliter, og pandemien har ikke gjort ting enklere. Helsetjenesten må derfor bli bedre, og studenter som trenger å snakke med noen må få det.

3. Vi er en garantist for en fortsatt kraftig satsning på

kollektivtransport i Bergen, vi vil regulere flere studentboliger her, gi støtte til å pusse opp gamle studentboliger, og ha klimatiltak som faktisk kutter utslipp og gjør det lettere for studenter å velge grønt og miljøvennlig. Høyre satser på studentene og det studentene bryr seg om.

KRISTELIG FOLKEPARTI:

Pressebilde: STURLASON / KRF

DAG INGE ULSTEIN, UTVIKLINGSMINISTER OG 1. KANDIDAT:

1. KrF er partiet som kjemper for valgfrihet for familiene og som tar kampen for klimaet og verdens fattige.

KrF er garantisten for bistand og nødhjelp til de som trenger det mest. Vi er garantisten for en ny pårørendestøtte for de som tar vare på sine eldre.

2. Vi vil intensivere arbeidet med oppfølging av studenters psykiske helse. KrF vil prioritere en tiltakspakke for studenter med barn. Vi vil også øke muligheten for studielån slik at den totale studiestøtten når 1,5 G. De neste årene er det helt nødvendig at vi viderefører en høy utbyggingstakt for studentboliger.

3. Fordi vi trenger et parti på Stortinget som tar kam-

2. — Vi må utvide og styrke dagens hjelpetilbud. Rødt vil både øke studiestøtten (på sikt til 2,5 G) og samtidig bygge flere studentboliger (5000 årlig). Det er viktig at vi gjør begge deler samtidig. Vi trenger en ny og sosial boligpolitikk. Nå blir det dyrere å leie, samtidig som det lønner seg å eie. Slik øker terskelen for å komme seg inn på boligmarkedet for dem som ikke får penger av familien.

3. Studentene i Bergen skal stemme på Rødt fordi vi

Pressebilde: IHNE PEDERSEN / RØDT

RØDT:

SOFIE MARHAUG, 1. KANDIDAT I HORDALAND:

1. Rødts viktigste sak er kampen mot forskjells-Norge.

Med den borgerlige regjeringen har tallet på barn som vokser opp i fattige familier økt hvert eneste år, samtidig som de rikeste har fått skatteletter på arv og formue. Det er dypt urettferdig, og vi må gjøre noe med den voksende ulikheten. Rødt mener dessuten at klasseperspektivet må gjennomsyre resten av politikken også: Vi må sørge for at klima- og miljøpolitikken blir rettferdig, slik at de riksete ikke kan kjøpe seg fri fra klimadugnaden.

pen for klima og verdens fattige, som prioriterer penger til psykisk helse, og som gjør det mulig for studenter i forskjellige livssituasjoner å kunne studere – siden vi vil sørge for mer fleksible og tilpassede studieløp.

ønsker å gjøre noe med forskjells-Norge. Rødt er et parti som vil sette kampen mot de økonomiske forskjellene på dagsorden hver eneste dag, og ikke bare i valgår. Vi er et parti som er opptatt av handling, og ikke bare prat.

STUDVEST

7

8. september 2021

NYHET SENTERPARTIET:

Pressebilde: SP

RAGNAR KVÅLE, KOMMUNIKASJONSRÅDGIVER:

1. For oss er det viktigste ved årets valg å ta et oppgjør med den sentraliserende politikken som Høyre har ført over åtte år i regjering. Det viktigste for oss er å sikre at alle, uansett hvor de bor og hva de tjener, skal kunne leve gode liv.

2. Det er en rekke ting som må på plass for studentene. Vi vil styrke økonomien til studentene, slik at det kan bli mulig å bare studere, uten å tenke på at man må ha arbeid ved siden av. Vi må dessuten bygge mange gjentatte studentboliger, for å nå dekningsmålet om 20 prosent.

3.

Senterpartiet er den fremste garantisten for å sikre et desentralisert studietilbud i hele landet, hvor Bergen er en viktig studieby. Vi vil sikre et mer arbeidslivsrettede utdannelsestilbud, knyttet opp mot virksomhetene som finnes i nærområdet, og dermed også bidra til å utvikle Bergen og Vestlandet til levende regionsentre.

SOSIALISTISK VENSTREPARTI: Arkivfoto: SAKINAH LISA

AUDUN LYSBAKKEN, LEDER:

1. En stemme til SV er en stemme for klima og rettferdighet. SV sier tydelig nei til mer olje og ja til grønne løsninger. Vi er det eneste partiet som har en plan for hvordan vi skal kutte 70 prosent av utslippene innen 2030. SV vil at Norge skal bli et mer rettferdig land.

2. Jeg tror mange har fått øynene opp for hvor tøft mange studenter har hatt det under pandemien, blant annet på grunn av nedgang i inntekt og permitteringer.

Vi vil kjempe for utvidelse av studiestøtten til nivå 2G. I tillegg skal vi bygge 6000 studentboliger i året slik at leiekostnadene for studenter går ned.

3. Du skal stemme på SV dersom du vil ha en ny re-

2. Mye. Studentene fortjener bedre velferd og færre bekymringer. Da må vi starte med studentøkonomien.

Venstre har allerede fått gjennomslag og sørget for at studiestøtten også skal utbetales i juni. Nå vil vi ha den opp på minst 160 000 kr i året, som er 1,5 ganger folketrygdens grunnbeløp.

3. Fordi Venstre vil ha en bedre og friere studenthver-

gjering som har en ambisiøs politikk for å få ned de økonomiske forskjellene og klimagassutslippene. SV skal sørge for at alle studenter, både i Bergen og andre steder, skal kunne ta høyere utdanning uavhengig av foreldrenes lommebok.

VENSTRE:

Pressebilde: VENSTRE

ANE BREIVIK, 2. KANDIDAT I HORDALAND:

1. Venstre går enkelt og greit til valg på å fortsette å kutte utslipp, slik at vi når klimamålene våre. Fordi klimakrisen er den største trusselen vi står overfor, må vi handle i dag hvis vi skal klare å løse den. Framover vil vi si nei til mer oljeleting, tredoble CO2-avgiften, slik at det blir dyrere å forurense, og gjøre det enklere og billigere å ta klimavennlige valg.

dag med bedre økonomi, mer rettferdig opptak og bedre forelesere. Og fordi vi trenger et liberalt klimaparti som setter seg ved forhandlingsbordet og kjemper for en grønn framtid, hver dag.

8

8. september 2021

STUDVEST

NYHET

For høy inntekt gir redusert stipend: – Jeg burde satt meg mer inn i det.

STIPEND. Hanne Sofie Økland Andresen overstiger inntektsgrensen for maksimalt stipend.

16 prosent av alle studenter som tar opp studielån overstiger grensene for inntekt.

Hanne Sofie Andresen frykter det fører til at studenter som kunne vært nyttig arbeidskraft velger ikke å jobbe.

Tekst: LIV MARI LIA

lia@studvest.no

Foto: ANDREA OLSEN olsen@studvest.no

– Jeg tror ikke jeg hadde visst om ordningen hvis ikke folk i omgangskretsen min hadde fortalt meg om det.

Det sier student Hanne Sofie Økland Andresen om at studenter med for høy inntekt får redusert stipend. Lånekassens ordning tilsier at dersom du i løpet av året tjener mer enn 195 295 kroner, blir en mindre andel enn 40 prosent av studielånet ditt omgjort til stipend.

Andresen jobber som tilkallingsvikar hos TV 2 Nyheter og vil anslå at hun i snitt jobber noe som tilsvarer en 70 prosent stilling. I tillegg har hun begynt på en bachelor i sammenlignende politikk ved UiB.

Hun har jobbet i TV 2 siden begynnelsen av februar, og er dermed ganske sikker på at hun kommer til å overstige grensen på hvor høy inntekt hun kan ha.

– Det er jo kjipt hvis jeg ikke overstiger grensen med mye.

Men jeg tenker også at det er rettferdig. Studielån er jo det gunstigste lånet å ha uansett, så hvis de pengene som kunne ha vært stipend blir til lån, så er det jo fortsatt å leve med, sier hun.

Frykter for tapt arbeidskraft Andresen frykter ordningen gjør at studenter som kunne vært benyttet som arbeidskraft, velger ikke å jobbe på grunn av frykt for å «miste» stipend.

– Jeg tror det kan presse noen studenter til å jobbe mindre og det er egentlig veldig, veldig dumt, sier hun.

Andresen beskriver et scenario hvor en ferdig utdannet sykepleier, en yrkesgruppe det er et stort behov for, velger å studere videre og ikke jobbe på grunn av stipendordningen.

– Alle slike regler gagner noen, men det er også noen som taper på det. Det er jo kjipt, utdyper hun.

Mister ikke stipendet – Det er politisk bestemt at

studenter skal kunne ha noe formue og inntekt i tillegg til studielån. At stipendet blir redusert ved for høy inntekt eller formue, er en ordning som har vært i mange år, og vi har inntrykk av at dette er noe studenter kjenner godt til.

Det skriver senior kommunikasjonsrådgiver i Lånekassen, Hege Paulsen Bråtner, i en epost til Studvest. Hun understreker at hvor mye studentene tjener eller har i formue, ikke påvirker hvor mye de kan få utbetalt fra Lånekassen, kun om de har rett på omgjøring av lån til stipend senere.

Hun forteller at de siste tilgjengelige tallene, fra 2019, viser at 39 000 studenter i høyere utdanning i Norge hadde inntekt eller formue som var høyere enn grensene. Ettersom 245 000 studenter fikk basislån i 2019, er det en andel på 16 prosent som overstiger grensene.

– Du mister ikke hele stipendet hvis du tjener bare litt over grensen, men stipendet blir gradvis redusert etter hvor høy inntekt du har hatt, forklarer hun.

Lite research Samtidig forteller Andresen at hun ikke lar stipendordningen

VINNERE OG TAPERE. – Alle slike regler gagner noen, men det er også noen som taper på det. Det er jo kjipt, sier Andresen.

påvirke hvor mye hun selv jobber.

– Jeg tror jeg kommer til å overstige grensen med såpass mye at jeg ikke taper på det i det lange løp. Jeg synes det er kjempegøy å jobbe, så jeg har annen motivasjon enn bare penger for å dra på jobb.

I tillegg forklarer hun at hun ikke gjør særlig mye research når det gjelder låneordninger, og tenker at systemene er der for en grunn.

– Jeg burde kanskje satt meg mer inn i det, men som sagt, det er ikke så viktig for meg.

STUDVEST

9

8. september 2021

DEBATT

Tilbudsguiden AKVARIET

FORENING

Fagforbundet Vestland PB 10 Nygårdstangen 5838 BERGEN

Nordnesbakken 4 www.akvariet.no Akvariet i Bergen – Det Nasjonale Akvariet er Norges største akvarium og en av Bergens største turistattraksjoner.

Vi ønsker å skape LæreLyst om livet i havet.

fr.vestland@fagforbundet.no Tlf.: 55 59 48 30 www.fagforbundet.no/fagforeninger /vestland Bli studentmedlem med mange gode fordeler.

Gode faglige råd og Norges beste innboforsikring.

KOLLEKTIV

www.skyss.no REIS BILLIG MED STUDENTRABATT Som student får du 40% rabatt på periodebillettar.

Hugs gyldig studentbevis!

MAT

Akvariet har studentpris og årskort for studenter.

Følg oss på Instagram, Snapchat og Facebook!

AKTIVITETER

Tilbudsguiden DEMOKRATI. Etter en lang pandemi full av pekefingre i vår retning kan jeg ikke tenke meg en viktigere periode å ta opp stemmeretten vår på. Arkivfoto: Henriette Frøysland Thorkildsen.

AVIS

50 % studentrabatt på Morgenbladet Bestill her: www.morgenbladet.no/student Kontakt oss: abo@morgenbladet.no 23 36 05 00 www.morgenbladet.no

Gode tilbud til deg om er student i Bergen

TANNLEGE

Bergen Tannklinikk Avd: Rådhusgaten 4 og Valkendorfsgaten 2A post@bergentannklinikk.no www.bergentannklinikk.no Undersøkelse til KUN kr 590 Få tannbehandling til meget studentvennlig pris!

Studentbevis fremvises før behandling.

Velkommen til Bergens rimeligste tannklinikk!

BRILLER FRISØR GRATIS SYNSUNDERSØKELSE

Tlf: 55 31 98 66 tannlegebjelland.no/student post@tannlegebjelland.no

STUDENTER FÅR -50% på lagerglass Brilleinnfatninger: -20% Kan ikke kombineres med andre tilbud.

Briller på dagen.

FRANK OLSEN BRILLEOPTIKK AS

Kong Oscars gaten 22 5017 Bergen Tlf: 55317322

Vi har 25% studentrabatt!

I alle våre frisørsalonger får du 25% rabatt* på alle behandlinger hos frisør og hele 35% rabatt* hos lærling.

Gjelder kl. 09:00(10:00) – 13:00 mandag – fredag.

Studentbevis må vises.

*Gjelder ikke vipper, bryn og kur. www.frankolsen.no

Tannlege Bjelland & Co Torggaten 3 5014 Bergen

Velkommen til vår splitter nye klinikk midt i Bergen sentrum. Vi kan friste med følgende tilbud til alle studenter: Komplett tannhelseundersøkelse med røntgenbilder og rens, kun 740,- inkl hygienetillegg.

15% studentrabatt på all behandling Vel møtt!

Tilbudsguiden i Bergen

Bruk stemmeretten din! Å løfte stemmen enten i mediene eller over stemmeseddelen kan være med å påvirke nettopp din hverdag. Å nå ut til studentmassen kan være en krevende prosess, kanskje særlig ved semesterstart.

Som mye annet samkjører ikke Stortingsvalget med studentkalenderen.

Det er ikke utypisk at vi blir oversett, jeg er selv en studentpolitiker som stadig lar meg overraske over hvor lite kjennskap enkelte har til vår hverdag.

Demokratiet kan være skjørt og oppleves som uviktig når enkelte befolkningsgrupper ikke er med å påvirke avgjørelser. Her er vi studenter som regel oversett. Etter en lang pandemi full av pekefingre i vår retning kan jeg ikke tenke meg en viktigere periode å ta opp stemmeretten vår på.

Først fikk vi en «drittpakke», deretter avsluttet de brått fadderuka vår, før vi senere fikk

skylda for smitteøkningen. Ved det forrige skoleåret ble campuset vårt stengt i perioder av våre folkevalgte, forelesningene ble over nett og som følge av det ble læringsmiljøet dårlig.

Det verste av alt var den psykiske helsen til studentene der ute. Den var politisk oversett, noe som kom godt frem ved skrekktallene fra SHOT-undersøkelsen. Å løfte stemmen enten i mediene eller over stemmeseddelen kan være med å påvirke nettopp din hverdag. Dersom flere av oss er aktive og bruker stemmeretten vil politikerne måtte høre på oss, og det er da vi kan få gjennomslag for god studentpolitikk.

Hvis du ønsker å bedre din egen hverdag burde du ta deg en tur på Studentsenteret, eller Torgallmenningen og stemme.

Det er opp til oss å påvirke hverdagen vår, så ikke ta stemmeretten din for gitt. Det er mange som lurer på hva de skal stemme i år, om det er konservativt, progressivt, grønt, gult, rødt, eller blått. Eneste innspillet jeg vil ha av deg er at du bruker den stemmeretten du har, fordi den betyr så utrolig mye for hvordan vi studenter prioriteres de neste fire årene.

STUDVEST

10

8. september 2021

ENGLISH

ULRIKEN. Seeing Bergen below on the glittering fjords, hugged by the surrounding mountains, truly put things into perspective for me.

WTF is… Mountains?

Sure, I had been on holiday in the Alps, and climbed a volcano in Costa Rica. But living in the mountains – spending every day surrounded by them – is different.

Tekst: VEERLE CANNEMEIJER

veerle@studvest.no

Illustrasjon: ANNA JAKOBSEN fotoredaktor@studvest.no

You probably know what mountains are. Don’t worry, I do too.

But coming from The Netherlands – also called the «low countries», flat as a pancake, and one third below sea level – I never really knew what mountains were until I arrived in Norway. Sure, I had been on holiday in the Alps, and climbed a volcano in Costa Rica. But living in the mountains – spending every day surrounded by

them – is different.

In the Netherlands, everyone owns a bicycle. I did too; one with three gears. The first gear for when you cycle up a bridge, the third for when you come down, and the second gear for the other 99 percent of the journey. In my preparations for moving to Norway, I bought a second-hand bike with seven(!) gears because I knew there would be mountains.

Now, living up the hill at Løbergsveien, it is needless to say that that bike has not been touched since my arrival.

I had always thought of myself as relatively fit. I practice yoga at least once a week, go to multiple dance classes, and back at home. My bicycle was my primary mode of transportation.

Google Maps was wrong That bubble was burst violently the first time I walked up the hill

to my new home with two full bags of groceries. Three days later, I could still feel my calves burning. Google Maps said 13 minutes. Google Maps said «slight elevation». Google Maps was wrong.

Despite my initial struggles of getting myself from A to B, my attitude towards mountains has changed completely in just a short period of time. I didn’t think that I would like them. In fact, I had almost chosen a different city for my studies because I was nervous about, almost scared of, the dark and rainy mountains of Bergen. I expected that I might feel trapped and isolated, that I would feel tiny and alone, but I have experienced quite the opposite.

I got extremely lucky with my apartment. Good size, freshly renovated, and, above all, stunning view of Ulriken.

Whereas a month ago, I would have thought that a giant moun-

In the Netherlands, most houses have a view of… houses. And if you live in one of the few high-rise buildings in town, you get to see… houses.

Veerle Cannemeijer

tain in front of your window would block your view, I now know that I can see farther and wider than I ever could before.

Beautiful landscape In the Netherlands, most houses have a view of… houses. And if you live in one of the few highrise buildings in town, you get to see… houses, but then from above. Here, houses seem mere decorations, spread out over the already beautiful mountains like ornaments in a Christmas tree.

The view from my window is great, but the view when you are actually on one of the mountains is simply unbeatable. That is what I learned when I hiked

up the mountain that greets me through my window every morning. Seeing Bergen below on the glittering fjords, hugged by the surrounding mountains, truly put things into perspective for me.

And while I am still mystified by how parents can get their kids to that daycare halfway up Ulriken every morning and then have the energy left to go to work, I can now see why Norwegians are obsessed with their «friluftsliv». When I reached the top of Ulriken after a long hike and looked down to see my new home in the midst of an overwhelmingly beautiful landscape, I knew: I love the mountains.

– EN BLANDING AV FENGSEL OG FOLKEHØGSKOLE

12

SLIK LEVER STUDENTENE PÅ ISOLASJONSHOTELL Studvest har snakket med seks studenter på isolasjonshotellet på Danmarks plass. – Det er en kjip start på studietiden, sier UiB-student MARTHE S. FÆRDEN Tekst og foto

Mikael Nordøy Alberchtsen.

faerden@studvest.no

FROKOST. Martin Sevaldson spiser frokost på hotellet. Hvis man er misfornøyd med maten, har man mulighet til å bestille seg noe eget.

Citybox hotell på Danmarks plass tilbyr personer som er smittet av koronaviruset et oppholdssted i isolasjonsperioden. De har plass til over 100 personer som skal i isolasjon, og de fleste gjestene er studenter.

– Uken etter fadderuken var hotellet på Danmarks plass fullt. Derfor valgte vi å åpne et nytt hotell i sentrum. Nå har vi totalt 230 plasser, sier prosjektleder for isolasjonshotellene i Bergen, Leif Olav Åsnes.

I uken etter fadderuken ble det registrert totalt 680 smittede i alderen 20 til 29 år i Bergen kommune.

og ni, men spiser ikke frokosten min før litt senere, sier Sevaldson.

Frokosten blir servert hver dag klokken 08:30.

– Det er mange som er misfornøyde med frokosten, men jeg hadde nok ikke lagd meg noe bedre om jeg var hjemme. Den er helt grei, sier han.

Sevaldson har vært på hotellet i en uke, og gleder seg til han skal dra hjem.

– Oppholdet her minner meg litt om da jeg var på folkehøgskole, bare blandet med litt fengselsfølelse.

dag som han kom til Bergen fikk han beskjed om at han hadde vært i kontakt med en som hadde fått påvist koronaviruset. Dagen etter testet han positivt.

– Formen har vært veldig fin. Jeg har vært ganske utmattet og sovet mye, men ellers har jeg hatt milde symptomer.

En av dagene som Barstad kommer til å huske ekstra godt fra isolasjonhotellet er bursdagen hans.

– Jeg og en annen på hotellet hadde bursdag samme dag, så vi bestilte kake fra et bakeri for å feire, sier han.

09:28 Samfunnsøkonomistudenten Martin Sevaldson (19) er en av dem som er i isolasjon på Citybox. Sevaldson liker å starte dagen tidlig, til tross for at det er en lørdag.

Han ble smittet på en fest i fadderuken og har fått første vaksinedose.

– Jeg liker å starte dagen så tidlig som mulig for å holde på rutinene. Som regel er jeg oppe mellom åtte

11:25 Andreas Barstad (22) studerer HR, organisasjonspsykologi og ledelse på Høyskolen Kristiania (HK). Han er en av de heldige som skal dra hjem i dag.

– Det første jeg skal gjøre når jeg er ute av hotellet er å gå ut å spise. Da skal jeg kjøpe meg en biff, forteller Barstad.

Han ble smittet på en fest hjemme i Bærum. Samme

13:21 Selv om noen gleder seg til å få dra hjem, forteller Julie Sørensen (20) at hun trives godt på hotellet.

– Jeg vil nesten ikke dra herfra. Det er så sosialt og jeg kjenner mange fra studiet mitt som er her.

Sørensen studerer organisasjonspsykologi, HR og ledelse på Høyskolen BI. Hun vet ikke hvordan hun ble smittet av viruset.

13

– Jeg hadde ingen positive nærkontakter. Jeg kan ha blitt smittet hvor som helst, sier Sørensen.

Rundt klokken ett blir det servert lunsj. Sørensen pleier å spise lunsj med andre studenter i et av fellesrommene.

– For meg pleier lunsjen å være et sosialt møtepunkt. Da vet jeg at det alltid er noen i stua som jeg kan henge med, forteller hun.

16:38 Klokken er litt over halv fem og Mikael Nordøy Alberchtsen (23) er akkurat ferdig med å spise middag.

– En typisk middagsrutine for meg går ut på at jeg tar med meg en brus fra rommet mitt, henter maten i gangen og setter meg på fellesrommet med noen av de andre for å se på serie, forteller han.

Nordøy Alberchtsen bruker mye av tiden her på å game, henge med folk og gå i gangene.

– Det er kjedelig å være her og jeg begynner å få litt

klaus. Det er en kjip start på studietiden, sier han.

Alberchtsen studerer samfunnsøkonomi ved Universitetet i Bergen (UiB) sammen med Sevaldson. De ble mest sannsynlig smittet på samme fadderfest.

– Vi er kanskje 16 til 18 stykker her fra faddergruppen. Vi har blitt en slags familie, forteller han.

18:07 På rommet sitter Ingeborg Gjerpe Hugdahl (21) og måler puls, temperatur og oksygenmetning. Dette må de gjøre to ganger hver dag.

– Jeg har ikke vært dårlig. Jeg mistet kun smaks- og luktesans i noen dager, forteller Gjerpe Hugdahl.

Hun går andre året på barnehagelærer på Høgskulen på Vestlandet (HVL) og er fullvaksinert.

20:14 Rundt klokken åtte blir det siste måltidet for dagen servert. På denne tiden av døgnet pleier tredjeårs-

OPPFØLGING. Ingeborg Gjerpe Hugdahl måler puls, oksygenmetning og temperatur.

student Camilla Rødsjø (24) å oppholde seg i fellesområdet. Lørdag kveld var det perling som sto på planen.

– Det har vært rart å være her, men mye bedre enn jeg forventet. Jeg var redd jeg skulle være innelåst på hotellrommet mitt, men jeg vært i fellesrommet hver dag, forteller hun.

Rødsjø ble smittet på en fadderfest i Oslo. Hun er også fullvaksinert.

– Jeg besøkte en venninne og ble med på en fest i Oslo. Etter at jeg hadde kommet til Bergen fikk jeg beskjed om at jeg hadde vært nærkontakt med noen som var smittet, sier Rødsjø. Å være på isolasjonshotell har gjort at Rødsjø har fått et nytt perspektiv på hverdagen.

– Man føler seg veldig innesperret her. Oppholdet har lært meg at jeg må sette mer pris på den friheten jeg har.

SOSIALT. Camilla Rødsjø og Mikael Nordøy Alberchtsen ble positivt overrasket over hvor sosialt det er på isolasjonshotell.

GODT TILRETTELAGT. Julie Sørensen føler seg heldig som har muligheten til å være på isolasjonshotell.

PÅ VEI UT. Etter ni dager på isolasjonshotellet slipper Andreas Barstad endelig ut.

14

Horoskop HEMMELIG SYNSK VENN

Og hvilken partileder er eldst?

3

Men det er heller ikke kun på Stortinget at det er valg. Hva står partiforkortelsen NSR for, i et valg som også avholdes 13. september?

4

Hva er navnet på selskapet som har skapt mye bråk i Repparfjorden i Finnmark, hvor de ønsker å anlegge gruvedeponi i havet?

5

«His Bobness» har jubileum! Hvor gammel ble Bob Dylan den 24. mai i år?

6

Og hva er navnet på Dylans kritikerroste 39. (!) og foreløpig siste studioalbum, utgitt 19. juni 2020?

Svar: 18. Pan 19. Challengerdypet 20. Poseidon, Neptun

AJs-anagram

13

8

14

Hva er navnet på tankskipet som satt seg skjebnesvangert fast i Suez-kanalen i mars i år?

9

Enkelt og greit: Stav tallet 70 uten å bruke tallsymboler.

10

Hvilket ord for en dirigent er også tittelen på Kaizers Orchestras tredje album?

11

Hvem innehar stemmen til Puss in Boots i mesterverket Shrek 2, da altså på originalspråket?

12

Hva heter Englands mest prestisjetunge privatskole, som ble grunnlagt allerede i 1440, og er kjent for å ha oppfostret en hel rekke kongelige, statsministre og øvrige kjendiser?

I hvilket indiefolkband er kanadieren Justin Vernon frontfigur?

Jeg vil fram til en fransk serie hvor vi følger den hemmelige agenten med kodenavn Malotru, som visstnok kan oversettes til «pain in the ass». Hvilken TV-serie?

15

I hvilken (sånn passelig) biografisk film fra 1976 følger vi journalistene Bob Woodward og Carl Bernstein på jakt etter bevis på korrupsjonsmistankene mot president Nixon?

16

Hvilken norsk artist har nettopp gitt ut plata «Det sorte karneval» – som flere kritikere mener er det beste siden han startet solokarrieren i 2013?

17

Plateselskapet som ga ut denne skiva har tatt navnet sitt fra et fransk begrep for en fest som spesifikt foregår om kvelden. Hva heter plateselskapet?

18

Jeg vil fram til navnet på Knut Hamsuns tredje roman.

Den omhandler en løytnants sommer på nordlandskysten, og henter navnet sitt fra en gresk fruktbarhetsgud.

Navn på roman, takk!

19

Nei, nå må vi ha litt oseanografi, eller hva? Hva heter området helt nederst i Marianergropen, som er kjent som det dypeste havområdet vi vet av?

20

Hva var navnene på den øverste havguden i henholdsvis gresk og romersk mytologi? Her må du ha begge for å få poeng.

Høstens semester er godt i gang, så hvorfor ikke ta en produktiv pause fra lesingen med noen anagrammer?

Stokk om bokstavene og finn løsningsordene!

Fiskene (20. februar - 20. mars) I dag er dagen for å invitere Dag Sørås og Dagny på dagens kaffe ved daggry. Det er dags å avslutte eventuelle daglige abonnementer på Dagen før morgendagen er omme.

Væren (21. mars - 20 april) Hold dine venner nære, men dine fiender nærmere. Al Pacino lærte oss at om fienden har en pistol, så må du angripe. Om den bærer en kniv må du løpe. Pistol: Angrip.

Kniv: Løp. Pistol: Angrip. Kniv: Løp.

Tyren (21. april - 21. mai) Roma ble ikke bygget på en dag sies det, men jekk deg litt ned. Oppgaven din er ikke den evige stad, så bli ferdig din løk. Det sier stjernene. De er litt strenge i dag.

Tvillingene (22. mai - 21. juni) Du kan ikke tilby festival eller festsal. Du kan bare tilby en stol og litt nevemat. Og en oppfølgningsprat. Lytt på bjellene når de kimer.

Krepsen (22. juni - 22. juli) I dag skal du stole på magefølelsen og navigere deg deretter. Som en ubåtkaptein kan du ikke se den grense under vann. Følg lyden av balalaikamusikk og du vil lykkes.

Løven (23. juli - 23. august) Dvergplaneten Pluto er fortsatt bitter etter tap av status som planet. Vær derfor på vakt etter overhengende farer. Bokstavelig talt. Se opp for takstein.

Jomfruen (24. august - 23. september) Nå gjelder det å komme seg ut av komfortsonen. Dagen er din, så den må gripes. Som det sies på latin: Carpe diem. Eller var det torske diem? Hyse? Kanskje lodde diem?

Vekten (24. september - 23. oktober) Kjærligheten ligger for dine føtter. Klipp tåneglene og vurder pedikyr. Kjenn litt ekstra på om det er føttene som skal være i fokus i kjærlighetslivet. Hvis ja, kjør på. Her skal ingen dømmes. PS: Pass deg for Tarantino.

Skorpionen (24. oktober - 22. november) I dag fortjener du en solid pause og et realt pust i bakken. Du kan også puste på vegger, men ved pusting på tak vil du trenge stige.

Ikke pust på folk, det er korona vettu. Og ånden din er ekkel, sier stjernene.

BERIT SNO

Du finner (for) mye av det i Bergen.

Skytten (23. november - 21. desember) En stor avgjørelse må tas i nær framtid.

Beveg deg stille mot beslutningen før du bykser mot den og kaster et garn over den. Da får du tatt den. Ikke bruk oter, det er ulovlig.

BERG HUN MOTTOK SCHÆFER Musikalsk landeplage, 2017.

Steinbukken (22. desember - 20. januar) Det gjelder å smi mens jernet er varmt, men ikke forveksl dette med glassblåsing. Det er forbausende stor forskjell på en hestesko og vase. Gi jernet!

EGIL HENGE NHH TØYSKOENE, ALEXANDER SARDINER SPISING Norsk arving. Vil trives på balkonger.

Løsning: BROSTEIN BÆNGSHOT MOTHERFUCKER HENNES KONGELIGE HØYHET, PRINSESSE INGRID ALEXANDRA

2

7

Uttrykket «å gå over Rubicon» innebærer å ta et avgjørende valg, som man aldri kan gå tilbake på. Men hva er Rubicon?

12. Eton College 13. Bon Iver 14. Le Bureau 15. All the President’s Men 16. Janove 17. Soirée (soir er kveld på fransk)

Det nærmer seg valg! Hvilken av partilederne i våre ni stortingsparti er yngst?

Bonuspoeng om du vet alder nøyaktig!

Quizmaster

7. En elv i Nord-Italia, som Julius Cæsar krysset i år 49 fvt.

8. Ever Given 9. Sytti 10. Maestro 11. Antonio Banderas

1

HÅVARD FINNSETH

1. Une Bastholm (35) 2. Jonas Gahr Støre (61) 3. Norske Samers Riksforbund 4. Nussir 5. 80 år 6. Rough and Rowdy Ways

Quiz

Vannmannen (21. januar - 19. februar) Det er bedre med én fugl i hånda, enn ti på taket. Du lever i dur og moll. Byduer i dur?

Hvem vet, kanskje du kan lære Magdi å si R?

15

EKSPONERT

HENRIK M. SYLLIAAS Fotojournalist

Hver utgave presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

To mennesker og en hund på et biltak på Bremangerlandet.

16

8. september 2021

MAGNUS & MARIE

STUDVEST

Magnus Hofbauer og Marie Børmer er to medisinstudenter med et mål om å fjerne skam rundt kropp og seksualitet.

Gode runde baller

Tekst: MAGNUS HOFBAUER

MARIE BØRMER

magnusogmarie@studvest.no

Mellom beina på omtrent halvparten av jordas befolkning henger det noen kuler og dingler. De har flere viktige funksjoner, er penis sine nærmeste tilhengere og er et følsomt område. Vi ønsker i denne spalten å gi deg svaret på alt du lurer på, og ikke visste at du lurte på, om testiklene.

Vi starter først med det helt grunnleggende: Inni pungen har man testikler. Som oftest har man to, men det er ikke unormalt å ha bare én. Størrelsen varierer og de er som oftest asymmetriske. De er altså litt forskjellige og den ene henger gjerne litt lenger ned enn den andre.

Testiklene har funksjon som en viktig fabrikk i kroppen, og produserer kjønnshormonet testosteron som gir skjeggvekst og mørkere stemme, i tillegg til sædceller.

Etter at sædcellene har blitt produsert lagres de i bitestikkelen som ligger helt inntil testikkelen. Her ligger de til de blir skutt ut gjennom sædlederen, innom prostata og ut av penis som sperm. Noen kan kjenne sædlederen sin som en streng i pungen.

For at disse sædcellene skal ha de beste mulige levekårene, må temperaturen være perfekt.

Den optimale temperaturen for de fleste testikler er omtrent 35 grader. Siden kjernetemperaturen vår er litt varmere enn dette henger de utenfor kroppen. Dette gir også testiklene mulighet til å regulere sin temperatur i forhold til omgivelsenes temperatur. Er det veldig varmt, som for eksempel etter at du har trent, vil de kunne henge lenger ned og vekk fra kroppen. Ved kulde vil de trekke seg nærmere kroppen. Å bli sparket i pungen er kjent for å være en vond affære, men det betyr ikke at all kontakt på testiklene er smertefullt. Noen liker ikke å bli tatt på dem i det hele tatt, mens andre kan synes det er deilig å bli tatt, klasket eller sugd på pungen. Ettersom de henger utenfor kroppen er de mer utsatt for slag og skade,

men testiklene er generelt ganske robuste og tåler en støyt.

Om det gjør veldig vondt over lenger tid, om de blir røde og hovne eller du har blod i urinen anbefaler vi å oppsøke en lege.

Noen tror at om du ikke ejakulerer over en lengre periode, så vil testiklene vokse i størrelse og gjøre vondt, men slik er det altså ikke. Enten vil sædcellene bli brutt ned og tatt opp igjen i kroppen, eller så kommer de ut som våte drømmer, altså sædavgang på natten. Testiklene vil derimot bli litt mindre med alderen, og ettersom huden blir slappere vil også pungen synke mer med tyngdekraften.

Konseptet “blue balls” skjer oftere på film enn i virkeligheten, men det kan forekomme. Det oppstår ved langvarig opphisselse, når blodet, som gjør penis stiv, ikke trekker seg tilbake.

Sjekk jevnlig og bli kjent med hvordan dine testikler kjennes ut så du kan oppdage eventuelle forandringer. Vær obs på en ny kul eller ømhet. Og husk at også pungen din er like individuell som resten av den du er!

Smask og dask, MAGNUS OG MARIE

Illustrasjon: INGVILD HAUGLID

Illustrasjon: ANNA JAKOBSEN

Mange har hørt at det gjør vondt å bli sparket i ballene, men kan de egentlig bli skadet av dette? Og hva er egentlig greia med blå baller?

BRUK STEMMERETTEN!

STEM RØDGRØNT! Etter disse åtte årene ser vi at vi ikke tåler fire nye år med denne politikken.

Vi har sett lovgivning som endrer seg i negativ retning.

Send sms "Fagforbundet medlem" til 1980.

Allerede som student er det viktig å fagorganisere seg, og for mange vil Fagforbundet være det riktige valget. Mange studenter jobber vedsiden av studiene.

8. september 2021

KULTUR

STUDVEST

KULTURDEPARTEMENTET TILDELER ÉN MILLION KRONER FOR PLANLEGGING AV GRIEGKVARTALET

•

Det planlagte opera- og konserthuset som skal plasseres ved siden av Grieghallen er ett skritt nærmere realisering. På besøk i Bergen bevilget kulturminister Abid Raja én million kroner til planlegging av gigaprosjektet. Kostnadsrammen for byggingen av Griegkvartalet er satt til 1,5 milliarder kroner. Staten kan dekke en tredjedel, mens Bergen Kommune og private givere må stå for den resterende milliarden, ifølge Bergens Tidene. Planleggingen skal foregå frem til 2024.

Arkivfoto: JULIE HELENE GÜNTHER

18

STJERNER I ØYNENE. Anniken Philipps skal under artistnavnet NAADE ha sin første konsert foran talentspeidere, på Kvarteret på fredag. Foto: Hans David Olaussen.

Studenten Anniken møter musikkbransjens ville vest

Musikkfestivalen Vill Vill Vest går av stabelen denne helgen.

Lærerstudenten Anniken Philipps (24) som går under artistnavnet NAADE, vil gripe anledningen til å bli oppdaget.

Tekst: NORA TRIPPESTAD

trippestad@studvest.no

Foto: ANNA JAKOBSEN

fotoredaktor@studvest.no Foto: HANS DAVID OLAUSSEN olaussen@studvest.no

Musikkbransjefestivalen Vill Vill Vest går av stabelen 9. september. Da skal 73 nye, håndplukkede artister fremføre foran både norsk og utenlandsk musikkbransje, samt hele Bergen.

Det skjer gjennom konserter og konferanser på byens mange scener.

– Målet er å finne den neste Sigrid, eller den nye Boy Pablo.

Etter at de spilte på Vill Vill Vest i henholdsvis 2016 og 2017, ble de nedringt av bransjen, sier Simen Korneliussen, daglig leder for den årlige festivalen.

Som Sigrid og Boy Pablo har lærerstudenten Anniken Philipps under artistnavnet NAADE en av sine første opptredener foran både publikum og talentspeidere under akkurat Vill Vill Vest. Fredag på Kvarteret spiller hun sin andre konsert noensinne.

– Det er en skrekkblandet fryd. Jeg gleder meg sykt mye og ser på det med stjerner i øynene, forteller NAADE. Flere i musikkbransjen har allerede fått øynene opp for den unge artisten. Etter at hun startet soloprosjektet NAADE i fjor høst har hun sluppet tre låter, to av dem ved hjelp av det studentdrevne plateselskapet Roses-

mauet Kollektiv. NRK P3 Urørt har har også anbefalt to av dem.

Vill jakt Vill Vill Vest skal ikke bare by på kos og avbrekk. Under festivalen er det nemlig en gjensidig jakt mellom artister og bransjefolk på forbindelser og avtaler med hverandre.

– Det hadde vært kult å bli signert og booket til flere konserter. Og å få kontakt med andre musikkfolk og samarbeide med dem, sier NAADE.

Korneliussen forteller at festivalen legger opp til nettverksbygging.

– Artistene skriver hvilke typer bransjefolk de vil ha kontakt med på en liste, som for eksempel en manager i England.

Vi gir listen fra artistene til bransjefolkene, som så går på konserter til artistene de er interessert i.

Vis nåde –Jeg har aldri drevet med nettverksbygging før, sier NAADE og ler før hun spør bassisten i bandet om hvordan en går fram.

– Det er lurt å vite hvem en vil snakke med på forhånd. Vær hyggelig. Ved å gjøre en god spillejobb har du gjort halvparten

av jobben, svarer Malin Isabel Disco Guleng (21).

Guleng har invitert flere bransjefolk til NAADEs konsert, og har selv beina godt plantet i musikkbransjen. Ved siden av å være student og bassist er hun A&R, altså talentspeider, i plateselskapet Diamond Club. Hun er

MÅLET. Ifølge Simen Korneliussen leter Vill Vill Vest etter den neste Sigrid eller Boy Pablo. Foto: Anna Jakobsen

STREIK I KULTURNÆRINGEN

• Torsdag 3. september ble 220 ansatte i kulturnæringen tatt ut i streik i Bergen, Oslo og Stavanger. I Bergen er det streikende ved

Den Nationale Scene og Bergen Filharmoniske Orkester. Konflikten handler i korte trekk om et ønske fra fagforeningene om endring av pensjonsordningen. Det er varslet en opptrapping av streiken fra 8. september med ytterligere 215 medlemmer, da også med institusjoner i Trondheim og Kristiansand.

NY DIREKTØR VED UNIVERSITETSMUSEET

• Torsdag 26. august ble Kari Loe Hjelle ansatt av universitetsstyret ved UiB som ny direktør og dekan for Universitetsmuseet i Bergen. Hun tiltrer i stil-

lingen 1. januar 2022. Hun er i dag professor i Avdeling for naturhistorie ved Universitetsmuseet. – Jeg gleder meg til å lede arbeidet med å videreutvikle museets tre ansvarsområder, forskning, forvaltning og formidling, sammen med de mange dyktige ansatte ved Universitetsmuseet, sier Hjelle i en pressemelding.

Arkivfoto: ANDREA OLSEN

19

8. september 2021

Arkivfoto. ANDREA OLSEN

STUDVEST

ENDELIG KONSERTHØST. Korneliussen og Rokkones skryter av studentforeningers bidrag til festivalen. Foto: Anna Jakobsen.

også frivillig i Hulen.

Under festivalen skal Guleng også snakke om veier inn til musikkbransjen på en av Vill Vill Vests konferanser. Hun er glad for at unge artister får slippe til på scenen gjennom festivalen.

– Jeg tror det viser at veien til musikkbransjen ikke er så lang og skummel, sier Guleng.

Mens Guleng og NAADE drømmer om å jobbe innenfor musikklivet i framtiden, har gitaristen deres Emili Carin Rønning (22) en annen plan.

– Jeg skal bare ha det gøy på festivalen, og vil bli forsker, sier meteorologistudenten.

Studenter valgte artistene Studentorganisasjonene Kvarteret, Hulen, Aktive Studenter Forening og Bergen Realistforening har vært med i rådet som valgte artistene og programmet for Vill Vill Vest, ifølge daglig leder Korneliussen.

– Rådet har gjennomgått hundrevis av søknader i år.

Blant musikerne som er valgt

til å spille er det flere musikkstudenter fra både Trondheim, Oslo og Bergen, sier bookingansvarlig for Vill Vill Vest Martin Rokkones (24), som ellers studerer kunsthistorie.

Korneliussen er imponert av arbeidet fra de involverte studentorganisasjonene.

– De leverer som proffe.

Hulen og Kvarteret kjenner til scenene sine, og er med å bestemme hvordan arrangementene utformes på dem.

Og så stiller de opp med lyd-

menn og frivillige, forteller han.

Han sier at studenter forøvrig har vært viktige for gjennomføringen av festivalen.

– De utgjør en stor del av publikum, og mange av de frivillige. Det hadde vært mye vanskeligere å ha en sånn type festival om ikke Bergen hadde vært en studentby, sier Korneliussen.

Veien inn i musikkbransjen Guleng, NAADE og Korneliussen har råd til studenter som vil inn i musikkbransjen.

- Bare hopp i det. Hvis du er et ja-menneske, møter du nye folk og får en inngang, råder NAADE. – Det å omringe seg med musikkfolk gjør at man finner veier inn man ikke ellers hadde visst om, sier Guleng.

Korneliussen kan fortelle at de fleste som jobber i festivalen har vært frivillige på et tidspunkt. Han nevner også at som Vill Vill Vest, løfter organisasjonene AKKS, BRAK og Jungelen Ung fram unge artister i Bergen.

SKREKKBLANDET FRYD. Snart er tiden inne for vise seg foran bransjen på Kvarteret. Fra venstre:

SOLEN SKINNER. Meterologistudenten Emili Carin Rønning (i midten) skal spille på festivalen, men

Emili Carin Rønning, Anniken «NAADE» Philipps og Malin Isabel Disco Guleng. Foto: Hans David

ambisjonen hennes er å bli forsker. Foto: Hans David Olaussen.

Olaussen.

20

8. september 2021

STUDVEST

KULTUR

KONSERT. Håkonshallen rommet virkelig 25 år med kor og tradisjoner.

Arme Riddere i regnfrakk og sydvest for å hedre et kvart århundre Fredag markerte Mannskoret Arme Riddere sitt 25. års jubileum. – Vi står sterkt sammen, sier korets leder Øyvind Birkeland.

Tekst: CECILIE AUSTVIK

austvik@studvest.no

fotoredaktor@studvest.no

Foto: ANNA JAKOBSEN

I Håkonshallen står et hav med menn og svinger med stemmebåndene.

– ­Kjære venner, tenk nu er vi her igjen, her igjen. Vi er en broket forsamling av utbrente menn, lyder det fra publikum.

Salen fylles av rop og tramping fra publikum til gulvet rister:

– Få se på ridderne!

Straks bryter en annen dominerende rytme inn, og publikum blir stille. Ut kommer en rekke med Arme Riddere.

Det kores mellom gamle og nye riddere.

En sterk internkultur Arme Ridderne går raskt fra kor til sketsj. Publikum vet hva som kommer.

– Det var en varm, mørk og stormfull aften. Gamle og nye mimret om gamle dager, sier lærerstudent Tobias Finsrud (24) fra scenen.

– Alt var bedre før, roper publikum i salen.

Publikummer og tidligere ridder, Jon Danielsen, sier dette er tradisjon mellom dem fordi alle mener den tiden man selv var aktiv, var best.

– Men så må vi samtidig bite i oss at koret stadig blir bedre, selv om vi egentlig ikke vil innrømme det, sier Danielsen og ler.

– Er det sånn at det var bedre før, spør koret.

Salen svarte «Ja».

Koret mener de har stått

sterkt i studentmiljøet mye på grunn av et godt samhold med både nye og gamle riddere.

Formålsparagrafen deres lyder som følger: «At bedåre og begeistre med våre smektende mannsrøster og fortære vårt øl i festlig kameraderi».

– Vi har en sterk internkultur, som gjør at vi står sterkt sammen, sier Øyvind Birkeland som er korets leder.

Han er rittmester og studerer rettsvitenskap.

Startet på Kvarteret Medlemmer fra Det Akademiske Kvarter stiftet mannskoret i februar 1996. Arme Riddere er det offisielle mannskoret til Universitetet i Bergen (UiB). Koret består av 24 studenter fordelt på fire stemmer.

– Det var tre «founding fathers» som grunnla Mannskoret Arme Riddere en sen kveld på byen, sier Birkeland.

– Den uoffisielle historien er

at det var én av dem som ville sjekke damer, én som ville ha en losje og én som bare slang seg på, og da ble mannskor løsningen, sier Danielsen.

Birkeland forteller at mennene senere fikk med seg en gjeng, og at de hadde en første øving sammen en kveld. Da var de ti menn. Senere skulle de

steppe opp på trappen til daværende rektor, Jan Fridtjof Bernt, og fortelle om det nye koret de hadde stiftet. Da opptrådte de i regnfrakk, sydvest og ikke-matchende boxershorts.

– Så gikk de ned i baren på kvarteret og sang sin første tosangers-konsert, sier Birkeland.

Danielsen sier ur-ridderne,

TRADISJONER. Publikum viser frem tradisjoner underveis i konserten. Tramping i gulvet og knipsing er noen av dem.

STUDVEST

21

8. september 2021

KULTUR den første gruppen riddere, er en viktig grunn til at koret eksisterer og at koret har vokst over all forventning.

– Det har begynt helt i det små med folk som ikke har drevet med kor før, så har det bare vokst på seg. Nå er det en helt annen organisasjon og nå driver vi mye mer profesjonelt enn de vi gjorde på den tiden, sier han.

Tradisjoner Ingen av dem som er med i koret i dag, har vært med fra starten av. En normal fartstid i koret er omtrent tre til fire år.

– Det er en flodbølge av informasjon om tradisjoner, rutiner og faste ting man må lære som gjør at tradisjonene blir tatt med videre, sier Birkeland.

Salen gjentar klapping, jubel og tramping gjennom konserten. Dette en del av tradisjonen.

Repertoaret deres har vært ganske likt hele veien. De har operert med tre hovedsjangere som har vært med Arme Riddere hele veien.

– Vi operer med nasjonalromantikk som er det klassiske mannskoret, bedåringslåter som er kjærlighetslåter og moroloter der vi skriver egne tekster, og gjerne til egen melodi hvor vi prøver å være morsomme.

Han forteller at de har en «sky is the limit»-holdning.

– Men vi har en balansegang mellom å ikke bli for seriøse og å beholde studentkoret i oss. Det er viktig.

SAMLE FAKULTETET. Guro Eliassen Kverndokk og Vilde Helene Takla ønsker å samle studentene ved KMD.

Med kunst som våpen i klimakampen I RYGGMARGEN. I pausen sang de gamle ridderne.

KMD-studenter arrangerte klimakonferanse. Studentene bak har stor tro på at kunst kan brukes til å nå ut til flere.

Tekst: LONE SIVERTSEN DEVIK

devik@studvest.no

Foto: HANS DAVID OLAUSSEN olaussen@studvest.no

INTERNKULTUR. Rittmester, Øyvind Birkeland, forteller om mannskorets sterke internkultur.

I FINSTASEN. Til og med Christiestøtten på Muséplassen er kledd opp i korets farger.

En video hvor en hvitkledd dame gjør fra seg i Hardangerfjorden, med en fargerik «Nyt Norge»-tatovering på rumpa, blir vist på storskjerm inne på Grand Hotel Bergen. Filmen med navnet «Do you give a shit?» er en protest mot statsminister Erna Solbergs klimapolitikk.

– Jeg bruker humor fordi det er litt avvæpnende og kan få blikket opp på en annen måte enn å gjøre folk redde, sier Gitte Sætre (46).

Hun er kvinnen i videoen og kunstneren bak performanceserien «Woman Cleaning» som er en respons på internasjonal klimapolitikk.

Arrangert av KMD-studenter På Grand Hotel sitter det hovedsakelig elever fra Fakultetet for kunst, musikk og design (KMD) og lytter til foredrag om hvordan de kan bidra positivt til det grønne skiftet gjennom sine fagfelt.

Klimakonferansen er blant annet arrangert av Guro Eliassen Kverndokk (21) og Vilde

Helene Takla (26), som begge er elever ved KMD. De to arrangørene forteller at målet har vært å samle fakultetet gjennom en felles problemstilling, nemlig klimakrisen.

– Vi har sterk tro på at når kunstnere fra ulike kunstneriske felt jobber sammen, så vil det appellere til flere av sansene og dermed nå flere tilskuere, sier Kverndokk.

Presentasjonene under konferansen holdes av kunstnere, lærere og forskere som jobber ulikt med bærekraft som tema i sitt virke.

– Det er fint å se hvordan kunst, musikk og design kan brukes til å sette spørsmålstegn ved storindustrien, sier Takla.

Gikk fra Oslo til Stavanger På scenen forteller Sætre om en performance hun gjorde før stortingsvalget i 2017. Da gjennomførte hun en syv dager lang ferd fra Oslo Børs til oljehovedstaden Stavanger.

– Kunstnere har evnen til å få folk til å reflektere og tenke selv, sier Sætre.

Gjennom performancewprosjektet ville Sætre belyse hvordan det økonomiske verdisystemet fortsatt praktiserer kortsiktig vekst på bekostning av bærekraftig, langsiktig tenkning.

– Det var enormt frustrerende å kun få de 30 sekundene på radio når man har gått fra Oslo til Stavanger. Stort sett føler jeg at man ikke blir tatt på alvor, sier hun.

Likevel er Sætre stadig motivert til å fortsette med den politiske kunsten.

– Jeg har et håp og en tro på at menneskeheten velger å bruke den kunnskapen vi har og bruker dette til å ta ansvar.

Kunsten har kanskje blitt min metode siden jeg ikke er religiøs.

Musikk om klimaangst Blant de andre personene på programmet, opptrådte artist og klimaaktivist Hilja Løvvik (22) med et musikkinnslag hvor klimakrisen var hovedtemaet.

– Jeg skriver om redselen jeg kan føle på når det kommer nye rapporter om klima, eller sinnet over politikernes handlingslammelse, sier Løvvik.

Musikeren sier selv at det ikke føles ut som om hun har noe valg.

– Da jeg begynte å ta innover meg hvilken krise vi står i, føltes det egoistisk å skulle gjøre noe annet enn å kjempe for en bedre fremtid.

Arrangør Kverndokk understreker viktigheten av Hilja sin musikk, der klimakrisen blir skildret gjennom kunsten.

– Hun får problemstillingen ut i kunstneriske arenaer der den ellers kanskje ikke blir nevnt, sier hun.

Klimakonferansen ble utsolgt, og omkring 70 mennesker møtte opp. Ifølge Kverndokk kan det bare bety én ting: – Det er mye engasjement for denne saken.

22

8. september 2021

STUDVEST

KULTUR

NYTT. I Christies Gate 18 kommer nye lokaler for studentorganisasjonene i Bergen.

Her skal studentorganisasjonene flytte inn: – Dette blir betydelig bedre Det er over ti år siden studentvillaen i Olav Kyrres gate ble revet.

Tidlig neste år kan studentorganisasjonene endelig flytte inn i nye lokaler.

Tekst: ASTRI LOVETT HAGEBERG

hageberg@studvest.no

ERIK STOLPESTAD

kulturredaktor@studvest.no

Foto: ANNA JAKOBSEN

fotoredaktor@studvest.no

– Vi er glade for at det endelig er kommet en løsning. Det er en fordel å få samlet alle studentorganisasjonene på samme sted, sier Jakop Kjelland.

Han er leder i Kulturstyret, og kan fortelle at de nye lokalene i Christies gate 18, etter planen, skal ferdigstilles i begynnelsen av 2022. De er allerede godt i gang med rehabiliteringsarbeid og oppussing er allerede i gang.

Studentvillaen skal overta første og andre etasje i bygget

som i dag blant annet rommer arbeidsplasser, grupperom og studentbaren Diskuterbar. Det vil altså ikke være en fysisk villa, men lokaler som studentorganisasjonene kan disponere.

– Mange studenter er vant til å bo i litt slitne leiligheter, så det er veldig kult å endelig få en renovert studentvilla, sier Kjellstad.

Han legger til at det nye tilholdsstedet vil være et positivt tilskudd for studentorganisasjonene og deres medlemmer.

– Gjennom ny, universell utforming, som for eksempel heis, vil alle studenter ha mulighet til å ta del i det studentorganisasjonene gjør, sier han.

Optimistisk Studvest blir med Kjelland og interiørdesigner ved eiendomsavdelingen til UiB, Kristina Kvareng på befaring i det som skal bli den nye studentvillaen.

Til tross for at lokalene er i tidlig fase, er Kjelland optimis-

tisk med hvor det er på vei.

– Dette blir betydelig bedre enn slik vi har det nå, sier Kjelland fornøyd.

Lang prosess Prosessen om å få på plass en ny studentvilla har vært lang og omfattende.

Den gamle studentvillaen i Olav Kyrres gate ble i 2008 revet på grunn av skader. Studvest har tidligere skrevet om studentorganisasjoner- og politikere som har kjempet for at den nye studentvillaen skal ligge i tilknytning til Det Akademiske Kvarter i Olav Kyrres gate. Søknaden ble avvist av kommunen for andre gang i 2018.

Rektor ved Universitetet i Bergen (UiB), Margareth Hagen, gikk blant annet til valg på at studentene skulle få en ny studentvilla. Hun begrunner valget av lokasjon i Christies gate som den beste og raskeste løsningen sett situasjonen.

– Etter to avslag på villaen

som var tiltenkt bak Kvarteret, så vi etter hvert at det ikke var sannsynlig med positivt svar med det første. Vi landet på Christies gate, etter vurderinger av hvordan man raskest mulig kunne løse utfordringen med studentenes behov for areal, forteller hun.

DISSE STUDENTORGANISASJONENE SKAL INN I DE NYE LOKALENE

● ● ● ● ● ● ●

Potensiale Jógvan Helge Gardar, daglig leder på Kvarteret, forteller at de er fornøyde med beslutningen om ny studentvilla i Christies gate, selv om det opprinnelig var planlagt å bygge en helt ny villa på tomten bak Kvarteret.

– To kvartaler er ikke langt å gå, men det er mye når man er avhengig av daglig interaksjon med hverandre i gangene, sier han.

Lederen mener at en ny, samlende studentvilla for organisasjonene vil ha en stor betydning for studentmiljøet i Bergen.

● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ●

Det Akademiske Kvarter Aktive Studenters Forening Bergen Realistforening Studentersamfunnet BLAK Changemaker Erasmus Student Network Bergen Hulen Immaturus Internasjonale Sosialister Latin-Amerikagruppen MedHum Mannskoret Arme Riddere NOAH Re:act SAIH Skeive Studenter Spire STOFF Studentmållaget Studinenekoret Sirenene

– Jeg tror ikke de to lokalene i dag skaper det samme fellesskapet som det nye har potensial for. For eksempel har Kvarteret og våre driftsorganisasjoner

STUDVEST

23

8. september 2021

KULTUR

SAMLINGSPLASS. Kvarterleder Jógvan Helge Gardar utelukker ikke at Kvarteret kan utvide lokalene sine der villaen

FERDIG PÅ NYÅRET. Leder i Kulturstyret, Jakop Kjelland, er glad for at student-

egentlig skulle stå.

organisasjonene blir samlet i ett lokale.

Her er plantegningene av hvordan lokalene skal se ut i første og andre etasje:

TETT DIALOG. Jakop Kjelland og Kulturstyret representerer utviklingen av de nye lokalene i Christies Gate.

lokaler i Fosswinckels gate 8, mens alle de andre er i Nygårdsgaten. Nå treffes vi sjelden på en naturlig måte i hverdagen, men det vil endres når vi får kontorer i samme gang, forteller han.

Gardar peker på at dette åpner for en utvidelse av Kvarterets lokaler der det opprinnelig var tiltenkt studentvilla i Olav Kyrres Gate.

– Men det vil være på lang sikt, sier han.

Oppussing for 20 millioner Rektor Hagen opplyser at arealet studentorganisasjonene får i det nye bygget vil være like stort som det var planlagt i den nye studentvillaen. Ombyggingen vil koste omtrent 20 millioner kroner. Totalentreprenør for prosjektet er Næringshus AS. – Det har tatt tid, men når vi først bestemte oss for å bruke lokalene i Christies gate gikk det rimelig raskt, sier rektoren.

Hun har fått inntrykk av at studentene er fornøyde med beslutningen.

– Studentarealene der blir nok flotte, sier hun.

Det er hovedsakelig studentorganisasjonene som hittil

har hatt lokaler i Fosswinckels gate 7 og Nygårdsgaten 1B, som skal få bruke villaen som kontorer og møteplasser. Dette innebærer blant annet Studentersamfunnet, Aktive Studenters Forening, og Immaturus.

Alle registrerte organisasjoner i Kulturstyret har mulighet til å søke om lokaler og lager i Christies Gate 18.

I de nye lokalene vil det også være felles oppholdsrom og møtelokaler til bruk for studentorganisasjonene.

Det er Kulturstyret og Kvarteret som har ført kommunikasjonen med UiB på vegne av studentorganisasjonene. Organisasjonene har blitt tatt med i planleggingen, ifølge Kjelland.

– Byggingen av en «black box» for Studentteateret Immaturus var et tidlig ønske fra dem, forteller lederen for Kulturstyret.

Lokalene skal nå bruke vannbåren varme fra en ny varmesentral på det oppussede Ulrikke Phils Hus. som bygget ligger vegg-i-vegg med.

– Dette gir en effektiv løsning, sier leder for prosjektet, Marius Waage.

Returadresse: Studvest Parkveien 1 5007 Bergen

8. september 2021

BAKSNAKK

Apropos. Å stemme uten kunnskap er ansett som bedre enn å la være å stemme.

I hodet til en potensiell hjemmesitter

Radioaktivt utbrudd fører til forbud mot lasagne

Som student, og spesielt som student i sammenliknende politikk er det forventet at jeg skal stemme. Det er viktig både for min egen del og som mitt bidrag i samfunnet. Hva er det vi kaller det igjen, en samfunnsplikt?

Basert på at mennesker tidligere har gjort sin samfunnsplikt, har jeg kunnet vokse opp i verdens rikeste land, med trygge rammer og et velferdssystem rundt meg.

Likevel sitter jeg mindre enn to uker før stortingsvalget og er usikker på om jeg i det hele tatt skal stemme.

Det er ikke det at jeg ikke bryr meg eller at jeg ikke gidder.

Jeg kan være førstemann til å innrømme at temaene parti og valg ikke er det mest spennende jeg vet om. Jeg syns det er vanskelig og krevende. Det er et lite originalt argument å bruke, men jeg bruker det likevel: «Det er ingen partier som passer perfekt til meg, det er så mange saker jeg ikke støtter».

Jeg har brukt en god del tid på valgomater, diskusjoner om de ulike partiene, nyhetslesing og debattobservering.

Ja, jeg kan stemme et parti som tilfredsstiller noen av de politiske sakene jeg synes er viktig, men da kan jeg også stemme tre eller fire andre partier. De andre partiene vil jo mest sannsynlig ta tak i noen av de andre sakene jeg bryr meg om.

Radioaktivt avfall ble kastet feil på UiB. Nå planlegger HBO en ny miniserie om studentmutanter.

seg på det medisinske fakultetet. Dette har skapt svært store vanskeligheter for både studenter og ansatte ved fakultetet, fortsetter Gal.

er parkert utenfor instituttet. De har fått blod på tann etter HBOs kassasuksess «Chernobyl», og er nå fast bestemt på å dokumentere så mye som overhode mulig.

- Hva med Beckerell-nivået?

Den useriøse og sterkt forhatte studentavisen Studvest kunne denne uken melde at UiB sendte radioaktivt avfall til feil sted for forbrenning.

– Det er også faretruende høyt, ja. Hvis du kjenner godt etter kan du faktisk kjenne kreften vokse i kroppen når du oppholder deg på instituttet. Det er jo litt kult, sier forskeren med et morbid smil og drap i øynene.

– Flere TV-team fra HBO har forsøkt å installere kameraer på toalettene ved lesesalen, i håp om å få fanget mutasjonene på film.

Som typisk for Bergens verste studentavis, hadde de kun fått med seg overflaten av problemet. Dustvest har heldigvis gravd dypere og kan nå avsløre store radioaktive utslipp på Institutt for biomedisin ved UiB. – Etter å ha å saumfart det aktuelle området har vi kommet fram til at Bechamelnivået er svært høyt, sier Einar Stein Gal, seniorforsker ved det biomedisinsk institutt.

- Mener du Beckerell?

– Nei, det er er enorme mengder med Bechamel-baserte sauser som har spredd

Biomedisinstudenten Trond Vonti Denarmen er en av de mange berørte. Han forteller til Dustvest at den siste uken har vært tung.

– Det er klart det har vært en vrient den siste tiden. Professoratet ved fakultetet har vært mer opptatt av å studere meg enn å hjelpe, sier Vonti Denarmen og sukker.

Etter å ha blitt utsatt for en stor mengde stråling, har studenten vokst ut et tredje ben, hvis det er lov å si.

Argumentet «Du kommer nok ikke til å merke så mye til sakene du ikke støtter» får meg til å tenke på sakene jeg faktisk støtter. Vil jeg merke noe til de da? Hva er vitsen med å stemme, hvis jeg ikke kommer til å merke så mye uansett?

– Selv om vi selvsagt føler med de stakkars strålingsofferne, må vi prioritere egen vinning akkurat her. De ser så ekle ut av vi rett og slett ikke kan dy oss, sier Trüne.

I et noe håpløst forsøk på å bremse å strålingsfaren fra instituttet innfører ordfører Birte Fjøs Snickersen tirsdag kveld et forbud mot alle former for lasagne og fiskeboller i hvit saus.

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

De gamle grisene er jo fulle av syfilis, og studentene har nok med en klamydiapandemi.

Eller på sosiale medier:

STUDVEST redaksjonen@studvest.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no Ansvarlig redaktør Emma Fondenes Øvrebø ansvarligredaktor@studvest.no Telefon: 915 63 657

Illustrasjon: ELINA ULÉN

Klyse Trüne er produsent i et av de tyske TV-selskapene på dokumentarjakt i Bergen.

Selvfølgelig vil ingen kommuner vil ha studentboliger på sykehjem.

Jo, på grunn av argumentene «Det er en samfunnsplikt» og «Alle stemmer teller».

Kanskje jeg heller skal stemme neste år …

Det forteller Cher Nobyl, en utvekslingsstudent fra Ukraina.

Kamerateam fra internasjonale TV-selskap

Følg oss på studvest.no

Problemet som følger med dette, blir de politiske sakene som automatisk følger med – som jeg ikke er enig i. Selv om jeg forstår at politikk er lagt opp slik, og vet at man ikke kan få «i pose og sekk», synes jeg det er vrient.

Men hvis alle stemmer teller, og jeg ikke er sikker på om jeg stemmer rett for min egen del, hvordan kan jeg da ta et valg på vegne av en hel befolkning? Hvis min stemme betyr så mye, kan min mangel på kunnskap få store feilutslag.

STUDVEST

Trykk Schibsted Annonser Magnus Akselberg Iversen daglig.leder@studvest.no Telefon: 938 39 678

Nyhetsredaktør Aurora Berg nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 404 36 097 Kulturredaktør Erik Stolpestad kulturredaktor@studvest.no Telefon: 411 85 033 Foto- og layoutredaktør Anna Jakobsen fotoredaktor@studvest.no Telefon: 936 20 180 Daglig leder Magnus Akselberg Iversen daglig.leder@studvest.no Telefon: 938 39 678

OMFORLADELS

Webansvarlig Preben Vindholmen Grafisk utforming Emilie Brunch Spjeld Jan Martin Wåge Illustratører Ingvild Hauglid Elina Ulén Kamilla Gjertine M. Gjernes English section Réka Gógl Veerle Cannemeijer

Fotojournalister Andrea Olsen Jeffrey Meijer Sara Tumey Celik Nystad Emily Dishington Sakinah Lisa Peter Apolinario Henrik Martiniussen Sylliaas Hans David Olaussen Andreas Fjellanger Daniella Daae

Kulturjournalister Anna Julie Nytrøen Bergesen Marie Børmer Lone Sivertsen Devik Magnus Hofbauer Bendik Reed Årvik Nora Trippestad Marthe Sølverud Færden Cecilie Austvik

Nyhetsjournalister Hannah Pretlove Vilde Alstad Liv Mari Lia Astri Lovett Hageberg Jenny Skrogstad Lea Sofie Westad Cecilie Wilhelmine D. Olsrød