Studvest nr 11 2021

Apropos.

Må ta opp hele videregående:

SIDE 24

– Veldig frustrerende

«Livet er hardt når det SIDE 6-7

eneste som gir mening er sex, rødvin og litteratur» ONSDAG 6.10 Nr. 11, 2021 Årgang 77 studvest.no

En

gl

ish

Pa

co

ge

nt

10

en

ti

ns

id

e

Eksplosjon i antall søkere til studentidretten

SIDE 18-19

Lena og Olivia fikk ikke plass:

– Det er kjipt å føle at man ikke er god nok

Sammenkantine knuses av konkurrent

SIDE 8

Studvest undersøker:

Er det hiv-utbrudd på NHH? SIDE 4

2

6. oktober 2021

STUDVEST

Pressefoto: HÅKON NORDVIK

Sitert.

– Dette får konsekvenser for hvordan studenter skal håndteres hvis de for eksempel blir anklaget for fusk, eller som i dette tilfellet, blir nektet praksisplass på grunn av hendelser i fortiden.

Pressefoto: PAUL S. AMUNDSEN/UIB

Det sier advokat Odd Arild Helland til VG. Han representerte sykepleierstudenten som ble nektet praksisplass grunnet tidligere rusmisbruk. Hun godtok ikke dette og saken endte i retten.

Der fikk hun altså medhold.

– Det er veldig bra at det endelig kommer en anerkjennelse av at enkelte språkfag er ekstra krevende. Problemet er at det ikke følger med finansiering, og dette er språkfag som allerede mener at de er underfinansierte.

Det sier dekan Camilla Brautaset ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB) til Khrono.

Ifølge Brautaset vurderer UiB å søke om å tilby fireårig bachelor i japansk, kinesisk og arabisk.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter tilknyttet de høyere utdanningsinstitusjonene i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Emma Fondenes Øvrebø

Studvest kommer ut annenhver onsdag i et opplag på 4000, og blir utgitt av Velferdstinget­Vest, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Erik Stolpestad

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Aurora Berg

Studvest arbeider etter reglene i Vær Varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Foto- og layoutredaktør: Anna Jakobsen Kontakt oss på redaksjonen@studvest.no

Leder. Nå kan universitetene søke om å opprette forlengende bachelorprogrammer i kinesisk, arabisk og japansk. Problemet er at det ikke følger med noe finansiering.

Hvis universitetene skal opprette fireårige språkstudier, må det følge med penger For fire år siden ble det åpnet for fireårige bachelorprogrammer i kinesisk, japansk og arabisk, selv om hovedmodellen i Norge og resten av Europa er treårige bachelorgrader og toårige mastergrader.

Nå har regjeringen invitert universitetene til å søke om å få opprette forlengede bachelorprogrammer i de tre språkfagene.

Kinesisk, japansk og arabisk er krevende fag. Det er egne alfabet og tegnsystemer, og mange har ingen eller lite kunnskap fra før, i motsetning til andre språkfag, som spansk og tysk, der mange allerede har et godt grunnlag.

Det er viktig at kinesisk, japansk og arabisk blir anerkjent som ekstra utfordrende, men hvor blir det av finansieringen?

En ting er å åpne for fireårige bachelorprogrammer.

En annen ting er å gjør det

mulig å gjennomføre utvidelsen.

Dekan Camilla Brautaset ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB) sier at de vurderer å søke om å tilby fireårig bachelor i de tre språkfagene, skriver Khrono.

Det er kun Universitetet i Oslo (UiO) og UiB som har hele bachelorgrader i arabisk, kinesisk og japansk.

Brautaset sier til avisen at det er et problem at det ikke følger med penger, og at språkfagene mener at de allerede er underfinansierte.

Ifølge dekanen vil de gå i dialog med Kunnskapsdepartementet, UiB sentralt og fagmiljøene om det er mulig å få finansiert et forlenget bachelorprogram.

Det er ikke bare universitetene som trenger å få finansiert en slik endring, men også studentene.

Hvilken studiestøtte skal de få? De vil eventuelt bruke et år ekstra på å komme seg ut i arbeidslivet.

Ifølge dekanen har rekrutteringen til kinesisk, arabisk og japansk vært god og stabil over tid. Hvis denne utviklingen skal fortsette, må studentene være sikre på at de får den økonomiske støtten de trenger.

Studentene må også få den sluttkompetansen de har behov for. Et ekstra år med kunnskap kan svare seg i lengden.

Samtidig er det ikke sikkert at studentene ønsker å fullføre en bachelorgrad på fire år. Det er umulig å si om endringen vil gå utover rekruttering av studenter til språkstudiene.

Universitetene bør likevel kartlegge om studentene ønsker denne utvidelsen. For mange vil det være et gode å få et ekstra år med studier,

spesielt for dem som ikke har forkunnskaper.

Verden blir mindre og mindre, og språk er med på å skape relasjoner mellom mennesker.

Kinesisk, arabisk og japansk er verdifulle å ha i en global verden, og det bør være attraktivt å studere disse fagene.

De som utdanner seg innenfor dette feltet bør føle seg trygge på at de får noe igjen for det, og ikke oppleve at de akkurat klarer å bestille et måltid på en restaurant.

Nestleder.

Tre bygårder i Vestre Torggaten i Bergen sentrum ble mandag evakuert etter at kommunen og et forsikringsselskap hadde vært på befaring, skriver BT. Hvis mugg og dårlig lukt hadde vært et kriterie for det hadde jo halvparten av studentene i Bergen stått uten bolig.

Foto: PPRIVAT

Ukens skråstrek. Høstregnet er her. Hold fast!

– Svak informasjonssikkerhet truer noen av universitetenes mest grunnleggende verdier som integritet, selvråderett og troverdighet.

Derfor er denne innsatsen spesielt viktig for oss.

– Samarbeidet mellom arbeidslivet og høyere utdanning er dårligere utviklet i Norge enn i flere andre europeiske land.

Det sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H).

Regjeringen ønsker at det skal være bedre sammenheng mellom det studentene lærer på studiet og det som skjer i arbeidslivet. Partene i arbeidslivet, de frivillige organisasjonene, Universitets- og høgskolerådet og Kunnskapsdepartementet har signert en avtale som skal bidra til det.

Illustrasjon: SILJE RATCHARANARIN KHUANROODEE

Arkivfoto: ANNA JAKOBSEN

Det sier IT-direktør Tore Burheim til På Høyden. IT-avdelingen vil i tiden fremover gjøre en rekke tiltak for å styrke informasjonssikkerheten på UiB. Ett av disse er å innføre tofaktorpålogging på nettsider og systemer for alle ansatte.

STUDVEST

STUDVEST.no/meninger

6. oktober 2021

3

Kommentar. Studenter som har hatt psykiske plager gjennom nedstengingen av Norge, risikerer å slite med ettervirkningene av pandemien resten av livet. Dette er noe en god fest ikke kan fikse.

Illustrasjon: HK RØYNESTAD

For studentene er pandemien langt fra over

MARIA MJAAVATN HAUG Kulturjournalist haug@studvest.no

Norge har åpnet. Endelig har vi lov til å klemme hver­ andre, danse tett i tett på byen og kjede oss på fysisk fore­ lesning. Dette er en tid for å feire, men for mange har konsekvensene av pandemien bare så vidt begynt.

Gjenåpningen er ikke gøy for alle. Noen har sittet isolert på hybelen i snart to år, og kjenner kanskje ingen på stu­ diet eller i studiebyen. Dette, i kombinasjon med en trang til å ta igjen for noe som føles som to bortkastede år, er nok til å skape ganske stor prestasjon­sangst.

Gjenåpningen er plutselig vel­ dig skummel, selv om dette er noe vi alle har gledet oss til siden mars 2020. Psykiske plager som følge av pandemi­ en, gjør det ikke enklere.

SHoT-undersøkelsen fra vår­ en 2021, om studentenes psy­ kiske helse, viser at omtrent annenhver student opplever al­ vorlige psykiske plager. 15 pro­ sent av studentene oppgir å ha selvmordstanker, og over halv­ parten opplever ensomhet.

Alvorlige psykiske plager for­ svinner faktisk ikke med gjen­ åpningen av dansegulvet.

På mange måter har pandemi­ en satt et nødvendig lys på studentenes psykiske helse, men det har ikke blitt gjort nok.

Ble syk av mugg

Hver andre uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

I 2016 var Studvest i kontakt med flere studenter som slet med muggsopp i hyblene sine.

Karolina Grzybowski var en av dem. Hun våknet med vondt i hodet og halsen hver morgen.

Huseieren tok grep for å fjerne muggen, men tiltaket fjernet ikke lukten. Legen hennes mente at hun burde flytte så fort som mulig. Grzybowski leverte sin oppsigelse, og flyttet ut noen måneder senere.

Studvest nummer 12, 2016

I fjor høst satte regjeringen av ti millioner kroner til en krisepakke for å motvirke en­ somhet blant studenter, mens fire hundre millioner gikk til å bekjempe ensomhet blant eldre. Er ikke det urettferdig, når konsekvensene av at vår psykiske helse ikke blir prio­ ritert kan følge oss gjennom hele livet?

studentene. Skal vår psykiske helse igjen bli nedprioritert og glemt?

Mange studenter har opplevd lange køer og ventelister på tilbud for pyskisk helse gjen­ nom pandemien. Resulta­ tene fra SHoT-undersøkelsen gjør det åpenbart at tiltakene som ble innført for studente­ nes psy­ kiske helse gjennom pandemi­ en, ikke har vært gode nok.

Studenter som sliter psy­ kisk på grunn av pandemien, risikerer å bli plaget av dette re­ st­ en av livet. For dem er pandemi­en langt fra over.

Nå som samfunnet går tilbake til normalen, er jeg redd for

Nå som samfunnet går tilbake til normalen, er jeg redd for studentene.

Det er ikke rettferdig om regjeringen, studentsamskip­ nadene og utdanningsinstitusjonene frasier seg ansvaret for studentenes psykiske helse nå, etter den påkjennin­ gen alle studenter har blitt

Flere studielån til inkasso

I 2000 gikk stadig flere studielån til inkasso. Tallet på inkasso­ krav økte raskere enn tallet på studielån som ble betalt tilbake.

Informasjonssjef i Lånekassen, Wenche Merli, sa at det var altfor få som benyttet seg av deres ordninger. Det var ingen grupper som skilte seg ut når det gjaldt inkasso. Noen hadde lav inntekt, andre hadde høy inntekt.

Studvest nummer 22, 2000

utsatt for siden landet stengte ned.

I en tid hvor alle skal være takknemlige og nyte friheten, kan det være veldig vanskelig å si ifra for de som har det tøft.

Det er derfor viktig at student­ er har et godt tilgjengelig psykisk helsetilbud for å hjel­ pe oss tilbake til hverdagen.

Det må bety at man får hjelp når man trenger det. Jeg tror det er viktig å vite at med­ studenter fortsatt kjenner på ettervirkningene av en vanskelig tid, og at vi må ta vare på hverandre slik vi har gjort gjennom pandemien.

Vi må fortsette å kreve hjel­ pen vi aldri fikk under ned­ stengingen, også for de som ikke klarer å si ifra.

6. oktober 2021

NYHET

STUDVEST

EKSAMEN BLE ANNULERT FOR 12 STUDENTER

• Flere uker etter eksamen fikk tolv studenter beskjed om at de må ta den på nytt. Årsaken er en tabbe ved Universitetet i Oslo, skriver Universitas. Eksamenen var i stats-

vitenskap i emnet STV1020 – Metode og statistikk, og gjaldt en utsatt eksamen. Tre uker etter eksamen fikk studentene en e-post fra Det samfunnsvitenskapelige fakultet med beskjeden om at eksamen deres ville bli annullert. Begrunnelsen for annulleringen fra fakultetet sin side var at eksamenssettet som ble utdelt var identisk med det som ble gitt til den ordinære eksamen, og at sensorveiledningen ble lagt ut i forkant.

Pressefoto: UIO/ANDERS LIEN

4

STUDVEST AVKREFTER:

Det er ikke hiv-utbrudd på NHH NHH. Et rykte sirkulerer i Bergen om at det er et hiv-utbrudd blant studenter ved Norges Handelshøyskole (NHH).

Har du hørt ryktet om at det er hiv-utbrudd blant studenter i Bergen, er du en av mange. De siste månedene har et rykte spredd seg om at flere studenter, da spesielt tilknyttet Norges Handelshøyskole (NHH), har blitt smittet av hiv-viruset.

det kan hende at noen i studentmiljøet har blitt smittet og at det har spredd seg videre på den måten, svarer Bjørgo.

Bjørgo forteller at ryktene gjør at det er grunn til å være bekymret og ekstra forsiktig.

Ingeborg Havstam (24) studerer også ved NHH. I motsetning til Bjørgo, har hun kjennskap til ryktene.

– Jeg føler det har vært en greie helt siden jeg startet her i

august, forteller hun.

Havstam har derimot ikke troen på ryktene, og legger vekt på at det hun har hørt er ganske vagt.

Hun peker videre på at hun ikke har hørt om noen sikre kilder.

– De jeg har snakket med har sagt at de har hørt det fra en som har hørt det, sier Havstam.

Til slutt vurderer Havstam situasjonen om ryktene viser

Tekst: WILLEM LEENDERTSE lendeertse@studvest.no

Foto: HENRIK M. SYLLIAAS sylliaas@studvest.no

Studvest er på NHHs campus for å undersøke om studentene er kjent med ryktet, og tankene deres rundt det.

NHH studenten Torstein Bjørgo (25) var ikke tidligere kjent med hiv-ryktene.

– Men de er jo veldig alvorlige da, forteller han.

Studenten gjør seg derimot noen umiddelbare tanker om ryktene.

– Jeg tror de kan stemme,

BEKYMRET. NHH-studenten Torstein

SKEPTIKER. Ingeborg Havstam (24) er

Bjørgo (25) tror ryktene kan stemme

student ved NHH. Hun tviler på at

og mener det er grunn til større

ryktene har noe for seg.

bekymring.

seg å stemme.

– Det hadde jo ikke vært bra, men man måtte vel bare testet mange studenter, forteller hun.

Dette sier ekspertene I møte med smittetallene for hiv-infeksjon blekner ryktene totalt. Studvest har vært i kontakt med Haukeland Universitetssykehus.

Haukelands spesialrådgiver, Aleksander Valestrand, viser til oppdaterte smittetall for Vestland fylke. Det er totalt registrert fire nye smittetilfeller av hiv i Vestland fylke siden 1. januar 2021.

Av personvernhensyn ønsker ikke Valestrand å dele informasjon om hvor smitten befinner seg.

Trond Bruun er seksjonsoverlege ved seksjonen for infeksjonssykdommer. Han peker på at hivsmitte er sjeldent, og avkrefter ryktet om utbredt smitte blant studenter.

– Heteroseksuell smitte i Norge er relativt sjelden. De fleste som smittes heteroseksuelt har blitt smittet i andre land. Vi kjenner ikke til at det

har vært større utbrudd med hiv blant studenter i Norge, forteller Bruun.

Det tyder på at hiv-rykter for tiden er mye mer smittsomt enn det faktiske viruset. Verken NHHs studenter, eller de ved andre institusjoner, har grunn til å bekymre seg for hiv-utbrudd: Isteden bør de passe på å ikke bli smittet av falske rykter.

Kan det skje?

Videre forklarer seksjonsoverlegen hvordan de eventuelt håndterer et hiv-utbrudd.

– Hvis det er utbrudd i et miljø vil kommunelege/smittevernlege i den aktuelle kommunen gå inn med målrettede tiltak, blant annet informasjon, sier Bruun.

Til slutt legger han til hvordan man best beskytter seg mot hiv: – For å forebygge hiv er det de samme tiltakene som for andre seksuelt overførbare sykdommer: Unngå å ha mange partnere, bruke kondom og teste seg hvis man tror man kan ha blitt smittet.

FUSKEPROGRAM KAN FEILAKTIG HA DØMT STUDENTER FOR JUKS

•

Dataverktøyet som sensorer bruker til eksamensvurdering slår sjelden ut på kopiering av fagbøker, skriver Khrono. Programmet «Ourginal» skal i teorien sjekke besvarelsene opp mot tekster i lærebøker. Etter at advokat Kristian Berge fikk tilgang til analyseprogrammet, oppdaget han at flere lærebøker manglet i programvaren. – Jeg kan ikke huske sist jeg så en rapport som viste tekstlikhet til en lærebok. Derimot blir studenter stadig anklaget for å ha kopiert andres besvarelser, sier Berge til Khrono.

NY BRANNMUR GJØR UIB-NETTVERKET TRYGGERE

• Snart slår IT-avdelingen på en ny brannmur som skal beskytte nettverket på UiB bedre. Dette kan påvirke nettrafikken inn til

universitetet, skriver På Høyden. Den nye brannmuren er en del av sikkerhetssprinten som IT-avdelingen har satt i gang for å øke informasjonssikkerheten på UiB. Brannmuren overvåker datatrafikken inn mot våre servere og datamaskiner, og beskytter mot innbrudd i nettverket.

RÅT TENT. Mugg og

skjeggkre i en leil

Arkivfoto: JULIE H. GÜNTHER

5

6. oktober 2021 Pressefoto: OSLOADVOKATENE

STUDVEST

ighet. Foto: Skjerm

dump

UROVEKKENDE. Lederen for revju mener at utleiere lager sine egne regler.

Studenten Fabian Johannessen har laget en nettside for å unngå at andre skal gå på samme smell som han.

Tekst: FAY HANSEN fay@studvest.no

Foto: ANNA JAKOBSEN jakobsen@studvest.no

Hvert år står mange tusen studenter i kø for å leie bolig for første gang. Leiligheter og leieforhold som ved første øyekast virker bra, kan senere komme med ubehagelige overraskelser.

NHH-studenten Fabian Johannessen har selv opplevd uheldige leieforhold. Da han flyttet til Bergen hadde han funnet en leilighet han synes virket bra, men som over tid viste seg å ha mugg.

Som et svar på dette, startet han en side, kalt revju.no, hvor leietakere kan skrive en anmeldelse av leiligheten de bor eller bodde i, og gi den en anmeldelse.

– Målet er å være en aktør som kan jevne ut makten utleiere har ovenfor unge leietakere, forteller Johannessen.

FABIAN FLYTTET INN I EN BOLIG FULL AV MUGG:

Da fikk han en idé Sprengt kapasitet Han opplever at mange av de store utleieselskapene eier mange leiligheter og leier ut så mange rom som de kan, og mener konsekvensen blir at de ikke har kapasitet til å overholde kontraktene sine.

– Spesielt i Bergen er Bergensgruppen en gjenganger, men en mer overraskende og skuffende utleier er Sammen, sier Johanssen.

Både Sammen og Bergensgruppen sine leiligheter har blitt anmeldt på nettsiden, og de som er misfornøyde har ikke holdt tilbake i anmeldelsene: En tidligere leieboer hos Sammen skriver: «Det som var veldig dårlig med selve leiligheten var at det var veldig mye fukt». Leietakeren forteller at dette resulterte i det personen beskriver som en svartsopp i

veggen og lekkasje. Leietakeren beskriver også å våkne opp med hodepine, og spekulerer i at det kan ha kommet av soppen og fukten.

Sammen påpeker at det ikke var svartsopp, men heksesot i hybelen som det ble skrevet anmeldelse om. Heksesot er ikke farlig.

Videre i anmeldelsen forteller leietakeren hos Sammen at de måtte flytte ut av hybelen innen to uker: «Jeg fikk ikke redusert husleie for den perioden jeg ikke kunne oppholde meg i hybelen, selv om jeg spurte om det».

Også Bergensgruppen har fått gjennomgå. Her forteller en tidligere leieboer om ekstreme muggforhold og sier at flere fikk allergiske reaksjoner på grunn av mugg.

En annen leieboer beskriver

en manglene dialog med utleier: «Bergensgruppen var umulig å få tak i på e-post når det gjaldt tilbakebetaling av depositum eller når noe ikke funket i leiligheten», står det i anmeldelsen.

Dette svarer utleieren Studvest har vært i kontakt med både Bergensgruppen og Sammen.

Sammen svarer at de ikke ønsker å fremstå slik det kom frem i anmeldelsen og forteller at de i de siste årene har fått nye rutiner på plass når det gjelder henvisninger og utbedring av innmeldte feil. Responstiden har derfor gått ned.

Angående lekkasjen er det noe de tar på alvor, men sier at det i noen tilfeller kan være vanskelig å finne ut av årsak og hvor lekkasjen kommer fra. Videre skriver de at de alltid setter pris

på tilbakemeldinger.

Bergensgruppen ønsket ikke å kommentere anmeldelsene, men legger til at som et selskap ønsker de å kontinuerlig forbedre seg. De innrømmer at de ikke alltid lever opp til sine egne mål og fortsetter: – Vi forvalter cirka 500 leieforhold, og nesten 350 av de er nye hvert år. Over de siste fem årene har da flere tusen studenter bodd hos oss. Det sier da seg selv at enkelte gjerne vil ha noe negativt å si om oss eller boligen de har leid, sier Bergensgruppen.

Hva har leietakere krav på?

Det kan være vanskelig å vite hva man som leietaker har krav på. Jussformidlingen anbefaler alle som er i tvil rundt sine rettigheter og plikter i leieavtalene å kontakte dem.

De sier at generelt sett plikter utleier alltid å rette opp forekommende mangler. Dersom dette ikke skjer kan leietaker kreve prisavslag, erstatning eller heve leieavtale avhengig av hvor stor mangelen er, ifølge Jussformidlingen.

6

6. oktober 2021

STUDVEST

NYHET

TAR OPP FAG. Hannah Eikeset tar opp hele videregående for å komme inn på medisinstudiet.

IB STÅR I VEIEN FOR STUDIEDRØMMEN:

Tar opp hele videregående på nytt Tidligere IB-elever Hannah Eikeset og Benedicte Anneke Pensgård Olsen har begge tatt opp fag i flere år for å komme inn på medisinstudiet.

De mener mangel på informasjon og dårlig veiledning fra skolen og Samordna Opptak er grunnen til utfordringene.

Tekst: SELMA EKRE ekre@studvest.no

LEA SOFIE WESTAD

Lea Sofie Westad

Foto: JEFFREY MEIJER meijer@studvest.no

ANNA JAKOBSEN jakobsen@studvest.no

Hannah Eikeset er tidligere IBelev med drømmer om å studere medisin. International Baccalaureate (IB) er et internasjonalt alternativ til videregående skole og tilbys ved over 4000 skoler i 147 land.

I Norge tilbys utdanningen ved 35 norske skoler. Undervisningen foregår på engelsk og elevene fordyper seg i færre fag.

Skolens system for å ta opp fag har gjort at veien til drømmestudiet har blitt mye lengre enn hva Eikeset hadde sett for seg. Hun fullførte de siste årene av videregående på IB-linja ved Vardafjell videregående skole i Haugesund i 2018, og har tatt opp fag siden.

Forgjeves Etter videregående tok Eikset et år på bibelskole, før hun be-

stemte seg for å ta opp fag på IB.

IB sitt skolesystem fungerer slik at man bare har tre sjanser på å ta opp fag etter at løpet er fullført.

Eikeset tok opp fag over tre semestre, og hadde fått beskjed fra Vardafjell videregående skole at vitnemålet etterpå kunne konverteres til et ordinært vitnemål. Det ville hun gjøre fordi det forbedrede IBvitnemålet fremdeles ikke var godt nok for medisinstudiet. Et konvertert vitnemål ville gjort at hun ikke hadde trengt å ta opp absolutt alle fag.

Da hun hadde brukt opp de tre sjansene til å ta opp fag, fikk hun kontrabeskjeden.

– Det er veldig frustrerende når man har brukt ett og et halvt på å ta opp fag, og så få beskjed om at det ikke er mulig å få om-

gjort likevel, sier Eikeset.

På grunn av en regelendring rundt godkjenning av IBvitnemålet har verdien til graden minket. Regelendringen handler om at en ny metode for karakteromgjøring gjør at IBkarakterne blir mindre verdt.

Studvest har tidligere skrevet om karakteromgjøringen.

Nå tar Eikeset opp fag på Sonans i Bergen, en privat videregående skole.

Undervisningen på Sonans koster henne 70.000 kr i året pluss eksamensutgifter (5000 kr) og pensumbøker.

Hele videregående på nytt Eikeset forteller at når man søker seg til høyere utdanning, og er tidligere student av IB, kan man enten søke med hele IBvitnemålet, eller ingenting.

Hun har av den grunn valgt å ta opp hele videregående på nytt på Sonans.

– Jeg føler jo litt på en sorg over å ikke være der jeg vil være enda. Nå jeg ser vennene mine fullføre studier og kanskje til og med får familie, og jeg fortsatt holder på med videregående.

Men sånn er det, nå må jeg bare fortsette, sier hun.

Da Eikeset begynte på IB, hadde hun hørt mye om hvor bra det var og at det var for de beste studentene. Men med et så innviklet system, føler hun nå det er blitt en ulempe.

– Dessuten følte jeg meg ikke veldig godt ivaretatt da jeg tok opp fag på IB. Man har ikke rett på veileder, og om man vil ha det må man punge ut 500 kroner per time. Det eneste man har rett på er klasse-

STUDVEST

7

6. oktober 2021

NYHET

UGUNSTIG. Benedikte Anneke Pensgård Olsen mener at IB-systemet er ugunstig i det norske utdanningsystemet.

romsundervisningen. Jeg følte nesten på en omsorgssvikt og på mangel på et sikkerhetsnettverk, sier Eikeset.

Ble satt på en umulig vei Benedicte Anneke Pensgård Olsen (22), som også gikk IB-linja ved Vardafjell videregående skole, har etter tre år med å ta opp fag endelig kommet inn på medisinstudiet.

Hun mener at skolen og den tidligere rådgiveren informerte for dårlig om hvordan man kunne lagt opp løpet for å komme inn på medisin.

– Vår rådgiver var ikke så flink til å gi klare råd, så han satt meg på en vei som ikke var mulig rett og slett. Han sa at jeg kunne konvertere vitnemålet mitt slik at jeg fikk godkjent på samme måte som de som drar på utveksling får godkjent sine fag, sier hun.

Dette skulle vise seg å bli vanskeligere enn Olsen trodde – Da jeg ble ferdig med det, fikk jeg beskjed fra Samordna Opptak at det ikke er mulig, fortsetter hun.

Ekstra sårbare Etter at Olsen fullførte IB tok hun derfor opp de fagene hun manglet. Da fant hun ut at det hadde skjedd en regelendring som ingen hadde informert om.

Regelendringen innebærer at formelen til omregning av karakterene er blitt endret og gjør at karakterene blir mindre verdt.

– Det synes jeg er veldig trist.

Vi har så få fag fra før så vi blir ekstra sårbare for en slik regelendring, poengterer hun.

Til slutt endte hun opp med å søke med et kombinert vitnemål med karakterene fra IB og karakterene fra norsk videregående skole, i tillegg til alderspoeng og ekstrapoeng.

– Det jeg forstår er at det er veldig mange som har slitt med å finne ut av reglene. Hva som er mulig og hva som ikke er mulig.

Det har ikke bare vært vår rådgiver som har vært utydelig, forklarer hun.

Utydelige beskjeder Olsen sier at det hun har funnet ut av er gjennom en kommunikasjon med Samordna opptak.

Men selv de var utydelige.

– Jeg ga dem konkret overblikk over min situasjon, og da sa de det ikke er mulig. Hun nevnte for eksempel ikke at neste år, når du skal søke, så kommer det ny regelendring som gjør at det utgangspunktet du går utifra nå vil ikke være gyldig neste år, sier hun.

Den nye regelendringen om omgjøring av karakterer trer i kraft ved neste studieopptak.

Dermed ville hun ikke kommet inn dersom hun hadde søkt et år senere.

Med tanke på det norske utdanningssystemet sier hun at hun ikke ville gått IB på nytt.

– Jeg angrer ikke i den forstand at jeg har lært veldig mye.

Men jeg tror at i Norge er nok litt for ugunstige regler som gjør at det ikke er så gunstig, rett og slett, sier Olsen.

Har gjort endringer IB-koordinator ved Vardafjell videregående skole, Gro Torill Nypar, informerer om at skolen har fått ny rådgiver, og at de ikke gir ut råd om omgjøring av vitnemål lenger.

– Dette er ikke et råd vi gir til elevene lenger.

– Var dere klar over at dette rådet har blitt gitt?

– Vi har blitt klar over det i ettertid etter å ha vært i dialog med elevene, sier hun. Åshild Berg-Tesdal er kommunikasjonssjef i Samordna opptak. Hun sier at det er vanskelig å kommentere kommunikasjon i en enkeltsak.

– Det er vanskelig å kommentere enkeltmenneskers situasjoner uten å kjenne hva som har skjedd, svarer hun.

Hun utelukker ikke at miskommunikasjon kan ha oppstått.

– Vanligvis er rådgiverne godt informerte om regelverket, men det er 150.000 søkere så jeg kan ikke utelukke at det har oppstått miskommunikasjon, sier hun.

MISVISENDE. Benedikte Anneke Pengård Olsen mener hun fikk misvisende råd da hun gikk IB i Haugesund.

8

6. oktober 2021

STUDVEST

NYHET

Kaffetørste NHH-studenter gir rekordsalg LUFTETUR. Benjamin Haldorsen (22) og Herman Østensen (25) studerer ved NHH og henter seg kaffe på Cricle K.

Mange av Norges Handelshøyskoles studenter dropper Sammen for Circle K. Bensinstasjonen ved NHH selger opptil tre ganger så mye kaffe som andre bensinstasjoner.

Tekst: INGVILD DAHL RUST rust@studvest.no

Foto: AURORA BERG nyhetsredaktor@studvest.no

I løpet av en dag kommer det flere rush med studenter fra Norges Handelshøyskole (NHH) inn på Circle K Helleveien.

I hånden har de fleste en termokopp med rødt bånd rundt seg, et tegn på kaffeabonnement hos bensinstasjonen.

To av dem er Herman Østensen (25) og Benjamin Haldorsen (22).

Haldorsen forteller at mange på skolen har kaffeabonnement her.

– Jeg kjøpte kopp fordi folk på skolen snakket om det, sier han.

Han liker at det er flere typer å velge mellom, men går som

regel for vanlig svart kaffe. Østensen forteller at han også vanligvis går for det, men med en espressoshot.

Studentene er enige om at avtalen Circle K har er veldig lur.

– Også er det fint med en liten luftetur, legger Østensen til.

Stor pågang Selv om det inne på NHH er en egen kantine som styres av Sammen, har mange av studentene ved skolen kaffeabonnement på bensinstasjonen.

– Vi merker veldig stor pågang av studenter. De kommer ofte i grupper, og cirka en gang i timen. De henter kaffe og kjøper havreciabatta, da det er studentrabatt på denne, sier stasjonsansatt Vida Terserus (19).

Eirin Langdro Angeltveit er daglig leder ved bensinstasjonen. Hun forteller at de har regnet seg frem til at NHHstudentene henter ut rundt 600 kaffekopper hver dag. Det er over halvparten av kaffen som selges.

– I løpet av en uke kan det selges opptil tre ganger så mye kaffe her som på andre Circle Kstasjoner i nærheten, sier hun.

Av ulike kaffevarianter, går

det mest av vanlig svart kaffe og cappuccino. For å dekke melkebehovet, kjøper de inn så mye som opptil 100 liter-kartonger melk i uken.

Mindre kaffesalg Sammen har også merket at veldig mange studenter på NHH bruker Circle K stasjonen. Hittil i september er det solgt rundt 650 kopper ordinær kaffe i kantinen på NHH. Til sammenligning er det solgt over 3000 på Høgskulen på Vestlandet (HVL). Ørjan Vågstøl, direktør for Mat og Drikke i Sammen, forteller at selv om NHH er en mindre skole enn HVL, er det registrert betydelig mindre kaffesalg på NHH per student. Dette gjelder også for andre skoler i Bergen.

Vågstøl legger til at mange kjøper kaffe og annet i kantinen til Sammen, og at kantinen på NHH er godt brukt. De har likevel ikke midler til å konkurrere med Circle K om priser, og påpeker: – Vi ønsker jo at studenter skal benytte seg av Sammen, og at studentene skal trives her.

I tillegg ønsker vi at studentene skal bruke våre tilbud. Jo flere som bruker våre tilbud, jo bedre

tilbud kan vi få til, sier Vågstøl.

Droppet abonnement Tidligere hadde Sammen også eget kaffeabonnement, men valgte å legge det ned grunnet usikker og ustabil drift knyttet til pandemien. I tillegg til at færre kjøpte avtalen.

– Erfaringen vi har fått fra blant annet de andre samskipnadene er at flest studenter heller vil ha en lav pris per kopp enn å betale en relativ høy engangssum for abonnement, forteller Vågstøl.

Han legger til at det fortsatt er mulighet for å starte opp abonnement igjen, dersom det er ønskelig og driften stabiliserer seg igjen.

– Vi har likevel ingen konkrete planer for det per nå. Vi får generelt gode tilbakemeldinger på kaffeordningen vi har nå, med egen «miljøpris» for bruk av egen kopp, sier han.

Han forteller at en kaffekopp koster åtte kroner om studentene har med seg egen kopp.

– Jeg tror det er best i landet, sier Vågstøl.

KAFFEAVTALE. Mange studenter ved NHH har kaffeavtale ved Cirkle K. Vida Terserus (19) merker pågangen av studenter.

STUDVEST

STUDVEST.no/meninger

6. oktober 2021

9

DEBATT

VIL DU HA DIN MENING PÅ TRYKK I STUDVEST? Send innlegget ditt på e-post til ansvarligredaktor­@studvest.no­­.

La oss ta et slag for mer tilgjengelige lesesaler

Pressefoto: HENRIETTE FRØYSLAND THORKILDSEN

Det er gledelig at universitetet nå legger opp til en normal studiehverdag igjen, hvor meteren er ute av bildet og hvor vi studenter kan være med på å ta campus tilbake.

LESERINNLEGG THOMAS HELLAND-HANSEN LEDER, STUDENTPARLAMENTET UIB

Å ta campus tilbake handler om å tilrettelegge for at studentene kan være på campus på en måte som passer dem best.

Da må vi se på løsningene som gjør det lettere for flere studenter å kunne vende tilbake til lesesalen – som å kunne bruke lesesalene lengre eller å fortsatt kunne booke en leseplass ved behov.

Det sier seg selv at studenter er ulike mennesker med ulike behov. Det må vi også anerkjenne når vi snakker om leseplassen, en av de viktigste plassene i studietiden.

Under koronapandemien har universitetet kommet med mange løsninger for å sikre at studenter skal kunne lese på campus, og nå som ting er åpent

igjen må studentenes stemme bli hørt når vi ser på hva som har fungert, og hva som kanskje ikke har fungert.

Det er viktig for oss å sikre en studiehverdag der universitetets ressurser, lesesaler og hjelp er tilgjengelige for studentene – uansett foretrukne arbeidsmetoder.

Et steg på denne veien er å sikre lengre åpningstider på lesesaler og universitetsbiblioteker, og jobbe for et døgnåpent lesesaltilbud.

Etter en tid der mange studenter har sett seg nødt til å ta lesingen på en knøttliten hybel, er utvidede åpningstider et fint tiltak for å kunne ønske studentene velkommen til en mer fleksibel studiehverdag – hvor den viktigste leseplassen ikke er 17 kvadratmeter i en høyblokk, men

snarere på fakultetet eller instituttet.

Det sier seg selv at studenter er ulike mennesker med ulike behov. Det må vi også anerkjenne når vi snakker om leseplassen, en av de viktigste plassene i studietiden.

Å ta campus tilbake handler om å tilrettelegge for at studentene kan være på campus på en måte som passer dem best.

En annen problemstilling er det

berømte bookingsystemet. Selv om koronatiltakene forsvinner, er det grunn til å se på hvordan systemet kan videreføres til en viss grad, og hvordan det kan skape nye muligheter i en normal hverdag, for eksempel ved å gi noe mer forutsigbarhet og sikkerhet rundt leseplassen for studentene som trenger det.

Fakultetene bør få bestemme selv hvordan de legger opp bookingsystemene, og ikke uten at studentstemmen er involvert.

Fakultetene på UiB er forskjellige, og studentene på hvert fakultet vet selv best hva som fungerer. Da er det viktig at studentenes stemme blir hørt.

Vi ønsker gjenåpningen av campus velkommen. Og med det gleder vi oss også til å jobbe for et mer forutsigbart og tilgjengelig leseplasstilbud.

Pressefoto: ANNA JAKOBSEN

Det er ikke alltid psykt fett å være student – Disse tilbudene kan hjelpe deg

LESERINNLEGG INGRID BORVIK NESTLEDER, VELFERDSTINGET VEST

Overgangen fra å bo hjemme til å bli et ultraselvstendig vesen hvor du er ansvarlig for egne rutiner, skape relasjoner og tilpasse deg en helt ny hverdag, kan være tøff.

Okei, så du har begynt å studere.

Du står tidlig opp, trøkker i deg kaffe og slenger sekken over skulderen for å karpe diem. I kjent stil er det kaldt og guffent når du forlater redet, men alle lagene gjør deg tung og svett når du stamper opp trappen til Johanneskirken.

Det ender med at du må rive av deg alt du har tatt på når du andpusten ankommer lesesalen.

Dagen går med på å skumme konklusjonene i altfor lange artikler, skule på naboens pc-skjerm og småduppe under forelesning.

Før klokka nærmer seg middagstid og du lusker hjem igjen.

Hva nå?

Hva gjør du utenfor studiene, hvem skal du tilbringe tid med, hva skal du drive med og ikke minst hvordan har du det? Velferd handler om så mye mer enn selve studieløpet ditt, pensumlister og forelesningnotater. Det handler om at du også skal leve.

Overgangen fra å bo hjemme til å bli et ultraselvstendig vesen hvor du er ansvarlig for egne rutiner, skape relasjoner og tilpasse deg en helt ny hverdag, kan være tøff.

Vær sjefen i ditt eget liv heter det, ironisk nok, men det ligger mye sannhet i det å vite hvordan man tar kontrollen over sin egen tilværelse når livet butter imot.

Innrykksreaksjoner kaller man det i førstegangstjenesten, men hva med innrykksreaksjonene man får i en ny by og på et nytt studie? Det er helt normalt å føle på ensomhet, stress, lav motivasjon og sorg etter tap av relasjoner til venner, familie og kjærester i kortere eller lengre perioder av gangen.

Vi er ikke vant med alle menneskene, pulserende aktivitet og en følelse av at bybildet aldri hviler.

Det er ikke psykt enkelt å være student, og det er ingen dans på roser mesteparten av tiden.

Derimot er det ikke nødvendig at du må sitte på dette alene.

Det vil alltid være en quiz som foregår, noen som feirer med en pils, noen som har en hjemmefest eller går fjelltur. Felles for alle er at det legges ut på sosiale medier. En følelse av å ikke bli invitert eller bli oversett blir forsterket av den stadige påminnelsen om noen, et eller annet sted, har det gøyere enn deg.

Nå som samfunnet åpner opp kan det også gjøre terskelen for å være sosial blir enda høyere.

Skal du etablere deg som student eller kanskje komme tilbake til en normal studiehver-

dag uten restriksjoner, krever det gjerne ekstra innsats. For de fleste vil dette gå seg til, men hvis ikke det gjør det, er det viktig å sjekke ulike muligheter.

En stor del av semesteravgiften du betaler går til psykisk helsetilbud for studenter, og her er spekteret bredt. Sammen Psykisk Helse tilbyr alt fra studiemestring, rådgivningstimer, gruppeterapi og psykologtimer.

De tilbyr også egne selvhjelpsverktøy.

Velferd handler om at du som student har de verktøyene og de midlene du trenger for å mestre studenttilværelse og overgangen til å bli et selvstendig vesen.

Det er ikke psykt enkelt å være student, og det er ingen dans på roser mesteparten av tiden.

Likevel venter en tid der du skal vokse og lære, og ikke minst ha det utrolig gøy. Så skal vi legge til rette for at du blir møtt med den hjelpen du trenger.

10

6. oktober 2021

STUDVEST

ENGLISH

VIEW. From Ulriken you can see Bergen from a different angle.

How to get the most out of your exchange in Bergen Bergen and its surrounding area have so much to offer that deciding how to spend your free time can become a little overwhelming.

Text: VEERLE CANNEMEIJER veerle@studvest.no

Illustration: SILJE R. KHUANROODEE silje@studvest.no Arkivfoto: MARIE-LUISE DEIKE

If you are an exchange student and only have one semester to explore Vestlandet, then this may sound familiar to you: so much to see and so much to do, but so little time. Where do you even start? Do not worry. We have compiled a list for you with some of the highlights in and around Bergen, from the best hikes to must-see villages. Now take out your bucket list and a pen and start taking notes.

The seven mountains Let’s start close to home. You have probably heard of the seven mountains of Bergen.

But can you name all seven? Because Bergen is surrounded by many mountains, it can be difficult to recognize the seven, the

list is even up for some debate.

However, most «Bergensere» agree that the official seven mountains are Ulriken, Fløyen, Løvstakken, Rundemanen, Sandviksfjellet, Damsgårdsfjellet and Lyderhorn.

Longer hikes Once you’ve seen Bergen from all possible angles, you may want to go on a hike a bit farther from home. Plan a weekend trip with your friends or join a «tur» organized by a student organization. Perhaps the most famous hike of all, and definitely the most instagrammable, is Trolltunga. The ten-hour hike to the spectacular rock formation is demanding, but the breathtaking view makes it all worth it.

If you’re not a fan of heights, but you do want to be amazed

by Norway’s awe-inspiring nature, consider visiting a glacier.

A relatively easily accessible glacier is Briksdalsbreen, a fivehour car ride away from Bergen.

Train rides If you are sick of Bergen’s rain, jump on a one-hour train to Voss, Western Norway’s largest and most popular ski area.

Here, you can be assured of

snow all winter long. Voss Resort has a cable car that will take you from the train station up the snowy mountains in less than ten minutes. Worth mentioning: students get a 40 percent discount on day passes. In addition to regular ski slopes, there is plenty of opportunities to try out cross-country skiing or go on a regular hike.

A three-hour train ride can also take you to Flåm, a picturesque village that offers various tourist activities, such as a fjord cruise in a RIB, a more relaxed kayak tour, or the stunning Flåm Railway. One of the steepest railways in the world, the «Flåmsbana» offers unbeatable views.

You should now have plenty of inspiration for your next weekend trip. If you need more, check out UT.no for endless hiking possibilities.

And finally, even though Norway offers enough natural beauty to fill a lifetime of weekends with, do not let the pressure of having to see «everything» get to you. The life of an (exchange) student can be tough, and sometimes all you need is a quiet Netflix day to recharge for your next great adventure.

STUNNING. «Flåmsbana» offers unbeatable views.

STUDENTEN PAULINE TAR PERMISJON FOR Å VÆRE MED PÅ FNS KLIMATOPPMØTE

12

PAULINE SKAL VÆRE DELEGAT PÅ FNS KLIMATOPPMØTE I GLASGOW Pauline Tomren (22) har et stort hjerte for mennesker og for kloden.

I år har hun tatt permisjon fra studiene for å kunne være FN-delegat på klimatoppmøtet i Glasgow i november.

LEA SOFIE WESTAD Tekst westad@studvest.no

ANDREA OLSEN Foto olsen@studvest.no

RUN FOREST RUN: Pauline Tomren er ofte å se på klimastreiker og har selv arrangert flere. FOTO: Lea Sofie Westad

13

GRØNN FREMTID. Pauline Tomren skal være de unges stemme når hun deltar på klimatoppmøtet i Glasgow.

Jeg er egentlig fortsatt litt sjenert, men samtidig er jeg jo såpass heldig og privilegert som ung kvinne som får være med i politikken.

Pauline Tomren

I styrtende regn står Pauline Tomren med andre klima­ streikende i alle aldre. Hun står med en paraply og en plakat der det står «Run Forest Run». Det er fredag, «Fri­ day for the Future». Hun sprudler av engasjement i regn­ været og er ivrig i praten med de andre som har møtt opp.

Så engasjert er hun for saken at hun har tatt et års permisjon for å kunne bli med på FNs klimatopp­ møte som går av stabelen i Glasgow de første ukene i november.

I år er klimatoppmøtet spesielt viktig fordi de ulike landene skal vise hvordan de planlegger å kutte sine utslipp. Tomren skal være med som delegat og aktivist de første syv dagene.

– Jeg er internasjonal kontakt i Grønn Ungdom.

Da jeg så det åpnet seg en mulighet til å melde seg som delegat fra den internasjonale overorganisasjonen Federation of Young European Greens (FUEG), måtte jeg gripe den. Jeg skal være med den første uken og være en stemme for unge og drive grønn lobbyisme, sier Tomren.

Kamerun ga henne venner for livet Global rettferdighet har alltid vært viktig for Osterøyjenten. Deler av oppveksten bodde hun og familien i Kamerun. Der hun gikk på skole, mens foreldrene, som var misjonerer, jobbet for å få på plass en døveskole der de bodde.

De bodde i Kamerun i fire år, fra Tomren var åtte til hun fylte tolv år. Tomren gikk på norsk skole, men lekte mest med de lokale barna, og har kontakt med flere av dem den dag i dag.

– Hvordan tror du tiden i Kamerun har påvirket ditt syn på verden?

– Jeg fikk kanskje en større forståelse av naturens egenverdi. Og jeg husker at da jeg kom hjem igjen ble jeg litt frustrert over hvor lite folk tar innover seg den globale fattigdommen i verden, sier hun.

Tomren forteller at hun lenge ikke turte å engasjere seg. Hun var sjenert og synes det var skummelt å stikke seg fram og bruke stemmen sin.

Da hun i tenårene ble invitert på et møte med Grønn Ungdom følte hun seg raskt hjemme og ble etter hvert tryggere på seg selv.

– Jeg er egentlig fortsatt litt sjenert, men samtidig er jeg jo såpass heldig og privilegert som ung og som kvinne å kunne være med i politikken. Det er jo ikke alle som har den muligheten.

Tar permisjon Til vanlig er 22-åringen sosionomstudent ved Høgsku­ len på Vestlandet (HVL), i tillegg til å være folkevalgt på fylkestinget på andre året for Miljøpartiet de Grønne (MDG). Tomren søkte først om tilrettelegging i sosio­ nomutdanningen den uken hun var borte, men hun fikk avslag på søknaden, som Studvest kan bekrefte. Derfor valgte hun å ta permisjon.

Nå studerer hun samfunnsøkonomi for å ha noe å gjøre i mellomtiden. Det passer midt i blinken for Tom­ ren, men barrierene og reglene for fritak og tilretteleg­ ging bekymrer henne.

– Det at jeg ikke fikk godkjent tilrettelegging er ikke helt uforventet når jeg går en utdanning med så mye obligatorisk undervisning. Likevel synes jeg at det er

dumt, siden det gjør det vanskeligere å engasjere seg, sier Tomren.

Vil ha mer klimahandling Tomren savner mer handling i klimasaken, særlig av ri­ kere stater som Norge. Tomren synes det er dårlig at Norge og andre land kjøper seg klimakvoter, samtidig som de krever at lavere utviklede land bidrar med å kutte sine utslipp.

– Når jeg har snakket med klimaengasjerte i andre land, hører jeg ofte at de synes Norge er en sinke i kli­ masaken, sier hun.

I 2020 skrev Tomren i samarbeid med Greta Thun­ berg og to aktivister fra Marshall-øyene, Litokne Kabua og Ranton Anjain, et brev til FN-landene der de frarådet å godta Norge som medlem i Sikkerhetsrådet.

I brevet skrev de at Norges skattefordeler for olje­ industrien og forliket daværende regjering gjorde med iskanten, viser at Norge tar lite ansvar for å bidra til å nå målene i Paris-avtalen.

Nå er Norge medlem i Sikkerhetsrådet fram til 2022.

Tomren håper at regjeringen vil løfte fram klima- og mil­ jøsaken som en trussel.

Hun er opptatt av at man skal se verdensprobleme­ ne i en helhet. Med venner rundt om i verden, vet hun hvilke konsekvenser klimaendringer og fattigdom har for livene deres.

– Klimaendringene påvirker oss mennesker, og det er de svakeste som blir hardest rammet. I India for eksempel gir blant annet tørke store problemer, med tomme vannreservoaer, og mangel på rent vann. Men også her i Norge ser vi jo at rent vann trues av alger.

Tilbudsguiden AKVARIET

BRILLER

KOLLEKTIV

GRATIS SYNSUNDERSØKELSE STUDENTER FÅR Nordnesbakken 4 www.akvariet.no Akvariet i Bergen – Det Nasjonale Akvariet er Norges største akvarium og en av Bergens største turistattraksjoner.

Vi ønsker å skape LæreLyst om livet i havet.

Akvariet har studentpris og årskort for studenter.

-50% på lagerglass

Kan ikke kombineres med andre tilbud.

Briller på dagen.

FRANK OLSEN BRILLEOPTIKK AS

Kong Oscars gaten 22

Følg oss på Instagram, Snapchat og Facebook!

5017 Bergen

REIS BILLIG MED STUDENTRABATT Som student får du 40% rabatt på periodebillettar.

Hugs gyldig studentbevis!

MAT

Tlf: 55317322

Ekte dyr. Ekte opplevelser.

AKTIVITETER

www.skyss.no

Brilleinnfatninger: -20%

www.frankolsen.no

STUDCAST ER TILBAKE MED NY SESONG!

FORENING

Fagforbundet Vestland PB 10 Nygårdstangen 5838 BERGEN fr.vestland@fagforbundet.no Tlf.: 55 59 48 30 www.fagforbundet.no/fagforeninger /vestland

TANNLEGE

Bli studentmedlem med mange gode fordeler.

Gode faglige råd og Norges beste innboforsikring.

Bergen Klatreklubb er Norges største klatreklubb. Vi drifter tre klatreanlegg i Bergen inkludert Nordens største klatresenter Vestveggen i Åsane Arena.

KJØRESKOLE Bergen Tannklinikk Avd: Rådhusgaten 4 og Valkendorfsgaten 2A

Studenter får 15% rabatt på ordinære priser hos oss og vi har hyggelige priser for klatring på dagtid.

post@bergentannklinikk.no www.bergentannklinikk.no Undersøkelse til KUN kr 590

Sjekk ut www.bergenklatreklubb.no for mer info

Få tannbehandling til meget studentvennlig pris!

Studentbevis fremvises før behandling.

AVIS

Velkommen til Bergens rimeligste tannklinikk!

Tilbudsguiden 50 % studentrabatt på Morgenbladet Bestill her: www.morgenbladet.no/student Kontakt oss: abo@morgenbladet.no 23 36 05 00 www.morgenbladet.no

Tilbudsguiden i Bergen

Studcast gir deg alt av store og små studentnyheter.

Gode tilbud til deg som er student i Bergen FRISØR

Hilsen, Tannlege Bjelland & Co Torggaten 3 5014 Bergen Tlf: 55 31 98 66 tannlegebjelland.no/student post@tannlegebjelland.no Velkommen til vår splitter nye klinikk midt i Bergen sentrum. Vi kan friste med følgende tilbud til alle studenter:

Vi har 25% studentrabatt!

I alle våre frisørsalonger får du 25% rabatt* på alle behandlinger hos frisør og hele 35% rabatt* hos lærling.

Gjelder kl. 09:00(10:00) – 13:00 mandag – fredag.

Studentbevis må vises. *Gjelder ikke vipper, bryn og kur.

Du kan lytte til Studcast i iTunes, Spotify eller din foretrukne podcast-app.

Komplett tannhelseundersøkelse med røntgenbilder og rens, kun 740,- inkl hygienetillegg.

15% studentrabatt på all behandling Vel møtt!

Vilde Alstad, Øyvind Myklatun, Kasper Valestrand, Astri Lovett Hageberg, Anna Julie Nytrøen Bergesen og Jakob Kirkholt.

15

MAGNUS & MARIE

Send anonymt spørsmål, ris eller ros til: magnusogmarie@studvest.no

Epidemi av småkryp i huden?

Kløen og rødheten vil hoved­ sakelig være der skabbmidden er. Det vanligste er på hendene og håndledd, rundt brystvorter eller rundt tissen, men kløen kan allikevel kjennes nærmest over hele kroppen.

Etter å ha sett at det er skre­ vet litt av hvert om skabb på Jodel, tenker vi å komme med litt skikkelig fakta. Skabb gir kløe, sår, og de som har hatt det vet at det ikke er enkelt å bli kvitt. Hvordan kan man egentlig bli smittet av skabb? Og kan det utvikle seg til å bli en epidemi?

Grunnen til at det klør er at kroppen reagerer på midden og avfallsstoffene den skiller ut mens den lever og formerer seg i huden. Det vil først starte å klø rundt tre til fem uker etter at du har blitt smittet.

Skabb er en hudsykdom som kommer av et lite krypdyr, en skabb­midd. Denne midden er så liten at vi nesten ikke kan se den med det blotte øye.

Skabbmidden graver seg ned i små ganger og legger egg i huden. Dette kan ofte ses som små røde prikker og blemmer i huden, som kan gi kløe. I till­ egg kan det dukke opp små røde streker i huden. Dette er gangene midden har laget.

Skabb smitter hoved­sakelig gjennom direkte hudkontakt, gjerne over litt lenger tid.

Risikoen øker jo lenger du er i nærheten av en allerede smittet person. Leger går ut ifra at den vil kunne bli smittet med direkte hud­kontakt i mer enn ca. 15 minutter.

Dermed er det større sannsyn­ lighet for at det sprer seg innad i husstander, via seksualpart­­ nere eller dansepartnere. Det kan i noen tilfeller også smitte hvis en person uten skabb bruk­

er det samme sengetøyet og håndkleet som en med skabb nylig har brukt.

Det høres veldig skremmende ut å ha små kryp som bor i huden, men heldigvis finnes det behandling. Ubehandlet kan sk­ abb overleve på kroppen i flere måneder, og enda verre: Du kan smitte andre.

Det er to hovedkomponenter ved behandlingen. Det første er å bli kvitt alle middene i hus­ e t, og det andre er å behandle hudsykdommen med medisiner. Det er viktig at alle nærkontakter behandles sam­ tidig og følger anvisningene nøye for å faktisk bli kvitt alt.

For å bli kvitt middene i hus­ et skal alt av sengetøy, dyne og pute, håndklær, klær og lignende som har vært i kon­ takt med huden vaskes på minst 60 grader, legges vekk i en uke eller i fryseren over natten. Skabben dør nemlig innen fire døgn uten hudkon­ takt. Mobiler og PC skal vaskes,

da de også kan bære smitte.

Det er også generelt et godt tips da en mobiltelefon er en bakteriebombe.

På huden vil skabben behand­ les med en salve du får av legen.

Den smøres over hele kroppen, og spesielt på de stedene der vi oftest finner skabb. Huden bør være ren før påsmøring og sengetøyet skal byttes før og etter. Samme runde med inn­ smøring av krem skjer etter en uke. Det er også litt variasjoner etter hvilken krem som brukes, så hør med legen din om hvor­ dan du skal gjøre det.

Med andre ord kan skabb smitte veldig lett og det kan lett utvikle seg en «skabbepidemi». Det er ikke uten­ kelig at gjenåpningen kan ha ført til mye skabbvenn­ lig nærkontakt. Som alltid: Oppsøk lege om du er usikker eller den du tror du kan være smittet. Da kan du jo også teste deg for kjønnssykdom­ mer i samme slengen *blunkesmilefjes*.

Smask og dask, MAGNUS OG MARIE

MAGNUS HOFBAUER

MARIE BØRMER Magnus Hofbauer og Marie Børmer er to medisinstudenter med et mål om å fjerne skam rundt kropp og seksualitet.

Illustrasjon: INGVILD HAUGLID

I likhet med andre seksuelt overførbare infeksjoner, kan skabb også smitte ved seksuell kontakt. Hvorfor klør det og hva må til for å bli kvitt krypene?

16

Horoskop

2

Hvilken NRKprofil, kjent fra humorkollektivet 4ETG, ble nylig den siste i den etter hvert lange rekka, som gir seg i statskanalen til fordel for Schibsted, i dette tilfellet VGTV?

3

Det er ikke bare i Norge det har vært valg denne høsten. Også i Tyskland har man nemlig gått til urnene. Hvilket parti ble størst?

4

Avtroppende Angela Merkels parti, CDU, måtte nøye seg med andreplassen, men hvilket ble tredje størst i det tyske forbundsdagsvalget?

5

Apropos tyske farger - hva var kallenavnet på pilotesset Manfred von Richthofen, som skjøt ned over 80 allierte fly under 1. verdenskrig?

6

Flyprodusenten som sto for Richthofens doning har et navn som nok har ført til mye fnising, både på norsk og engelsk.

Navn på tysk flyprodusent, takk!

Svar: 17. Teknokrati.

18. Kamtsjatkahalvøya.

19. Livsfarlig fangst/Deadliest Catch.

20. Jefferson Airplane.

Daniel Craigs løp som agenten 007 er over, med premieren av filmseriens siste innslag. Men hvem hadde stafettpinnen som Bond, før Craig tok tiern over?

8

Til sammen fikk Daniel Craig opptre som hemmelig agent i fem filmer, og jeg vil ha titlene på alle sammen. Ingen slingringsmonn - du må ha full pott for å få poeng.

9

I 1987 fikk A-ha i oppdrag å lage tittelsporet til det årets Bond-film, som på norsk fikk tittelen “I skuddlinjen”.

Tittelen på låta og filmens originaltittel er det samme, nemlig…?

10

På hvilken av Kanariøyene foregår det for tiden et dramatisk vulkanutbrudd?

11

Kanariøyene har, sjokkerende nok, ingenting med kanarifuglen å gjøre. Heller var det romerne som kalte øyene opp etter dyret som på latin kalles «canis», og som de skal ha funnet voldsomme mengder av på øygruppa. Hvilket dyr?

12

Fra Romerriket til Romerike! Distriktet Romerike inneholder elleve kommuner innenfor Viken fylke. Hvilken av disse elleve kommunene er størst, målt i folketall?

17

Hva vil man gjerne kalle en styreform hvor man forbigår yrkespolitikere til fordel for eksperter innen diverse emner?

18

Hva heter halvøya helt øst i Russland, som blant annet har gitt navn til krabbene som de siste tiårene har invadert norskekysten?

13

Viken, ja. Om de vordende regjeringspartiene Ap og Sp får det som de vil, kan Viken snart bli oppløst igjen. Hvilke tre gamle fylker og nåværende valgkretser vil vi da sitte igjen med?

19

14

Nylig forlot tidligere UiB-rektor Dag Rune Olsen Bergen, til fordel for samme stilling ved et annet universitet.

Hvilket?

15

Det nye Stortinget har åpnet! Men på forsamlingens første dag var det ett parti hvor ingen av representantene møtte opp, av ulike årsaker.

Hvilket parti?

Og hva heter den legendariske dokusåpen som fokuserer på en gruppe kongekrabbefiskere i Beringhavet? Her godtar jeg både norsk og engelsk tittel.

20

Et av de ledende bandene i psykedelia-bølgen på 60-tallet, hentet navnet sitt fra en amerikansk president, og et transportmiddel. Band­­­navn på to ord, takk!

16

Hvilket fornavn har en Marvel-figur og en prisutdeling for musikaler til felles?

Vannmannen (21. januar - 19. februar) Når du ser godt rundt deg vil du oppdage at eldre forhold kan få ny giv. Dette er uken for å vekke en gammel flamme til live. Både light­ er og fyrstikker kan fungere til dette, og bruk gjerne tennvæske.

Fiskene (20. februar - 20. mars) Ikke fisk etter komplimenter nå. Fisk heller etter hummer! 1. oktober åpnet sesongen, og du trenger ikke lenger å være bekymret for at snuten skal ta deg for tjuvfiske.

Væren (21. mars - 20 april) Været er grått, men humøret er på topp!

En ny kjærlighet venter deg i nær fremtid.

Er den av type pinne, så sier stjernene at du bør gå for blåbærsmaken. Da får du en gøyal farge på tungen.

Tyren (21. april - 21. mai) Det er en tung uke for deg. Har du prøvd å løfte den med bena? Eventuelt kan du leie kran borti Åsane. Greie folk der altså.

Tvillingene (22. mai - 21. juni) Vær åpen for tilbud, selv når de virker for gode til å være sanne. En litt merkelig mann i en varebil tilbyr godis? Ikke vær så himla skeptisk!

Ta i mot, det er snart helg!

Krepsen (22. juni - 22. juli) Vinden er i ryggen din nå, så bruk det til din fordel, og la den dytte deg i riktig retning.

Men ikke snu deg mot den når du skal tisse, da blir det raskt en våt affære.

Løven (23. juli - 23. august) Bjellene kimer. Du blir jordsjuk og vil ha mer grunn til eget bruk. Oi, har stjernene rappa en linje fra Senterpartiets interne notater?

Anna Julie Nytrøen Bergesen

Norge har endelig åpnet opp, så hvorfor ikke feire med noen anagrammer? Løsningene finner du nederst på siden.

Jomfruen (24. august - 23. september) Lykken står den kjekke bi sies det. Men stem­ mer det? Eller står lykken bare den kjekke hetero? Hva er egentlig ståa i dette hetero­ normative samfunnet? Anyways, stjernene sier at du bør sette penger på hundeveddeløp.

Vekten (24. september - 23. oktober) Uranus står i downward facing dog stilling til Neptun. Dette skaper ubalanse i hverdagen din, så unngå didgeridoospilling, kumbaya og slakk line. Faren er stor for å miste balansen, både på lina og i livet.

Skorpionen (24. oktober - 22. november) Det går dårlig med kjærlighetslivet. Men sexlivet derimot, det går som det suser! Husk at klamydiasmitten er høy om dagen og på NHH er det skabb, sier Jodel-stjernene.

KAM KANAL ANGELES OPPLADDE SPRÅKENE

Skytten (23. november - 21. desember) Det kjennes kanskje ut som at hele verden jobber mot deg. Har du prøvd å kjøre i høyre felt? Da får du mindre motstand fra motgående kjøretøy. Syklister og katter kan meies ned uten at det skal påvirke farten nevneverdig.

AFRODITE BYGNINGA HANNBJØRNEN

Steinbukken (22. desember - 20. januar) Bukk unna for kjipe folk og dårlig stemning.

Du må ikke dra på Ricks dersom du ikke vil. Men hvis du drar, så få på deg sol­briller og dans rett opp og ned som en sprettball.

Du trenger bare to minutter.

Viktig for å få god oversikt.

Tre brødre fra barndommen.

Umulig å si raskt flere ganger etter hverandre.

Løsning: ALMANAKK PER, PÅL OG ESPEN ASKELADDEN IBSENS RIPSBUSKER OG ANDRE BUSKEVEKSTER

Annagram

7

11. Hund.

12. Lillestrøm.

13. Akershus, Buskerud, Østfold.

14. UiT - Norges arktiske universitet.

15. MDG. 16. Tony.

Nordmannen Dennis Hauger ble nylig verdensmester! I hvilken idrettsgren?

Quizmaster

6. Fokker.

7. Pierce Brosnan.

8. Casino Royale, Quantum of Solace, Skyfall, Spectre, No Time to Die. 9. The Living Daylights.

10. La Palma.

1

HÅVARD FINNSETH

1. Formel 3.

2. Martha Leivestad.

3. SPD (Sozialdemokratische Partei Deutschlands).

4. Miljøpartiet Grüne.

5. Den røde baron.

Quiz

HEMMELIG SYNSK VENN

17

EKSPONERT

IBEN JORDE Fotojournalist

Hver utgave presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Høst.

6. oktober 2021

KULTUR

AVGÅTT FESTSPILLDIREKTØR MISTER PROFESSORSTILLING VED KMD

•

Anders Beyer, tidligere direktør for Festspillene i Bergen, har nå mistet sin deltidsstilling som professor ved Fakultetet for Kunst, Musikk og Design (KMD) ved Universitet i Bergen (UiB), i følge Bergens Tidene. Det skjer etter at Beyer måtte gå av som Festspilldirektør med umiddelbar virkning på grunn av en varslingssak. Beyer vil ikke motta etterlønn fra UiB. – Det står i avtalen at dersom stillingen som Festspilldirektør opphører, vil ansettelsen ved UiB opphøre på samme tid, sier Dekan ved KMD Frode Thorsen til BT. Thorsen understreker til avisen at UiB ikke har mottatt varsler mot Beyer.

STUDVEST Arkivfoto: ANNA JAKOBSEN

18

KJIPT. Lena Mossefinn Falch og Olivia Åkerholm er to av flere studenter som ikke fikk plass på et studentidrettslag denne høsten.

FULLT I STUDENTIDRETTEN:

– Jeg forventet ikke at så mange kom til å søke Denne høsten har rekordmange søkt plass hos studentidrettslagene i Bergen.

Tekst: NORA TRIPPESTAD

trippestad@studvest.no

CECILIE AUSTVIK

austvik@studvest.no

Foto: ANNA JAKOBSEN

fotoredaktor@studvest.no

Høstsemesteret er i gang. Det betyr opptak hos studentidrettslagene, og i år opplever de enorm pågang.

Førsteårsstudenten Olivia (20) Åkerholm har spilt fotball i tolv år. For å bli kjent med flere studenter og få et avbrekk i hverdagen meldte hun seg på opptaksprøven til et volleyballog fotballag.

– Jeg forventet ikke at så mange kom til å søke, sier Åkerholm.

Hun fikk ikke plass på hverken volleyball- eller fotballaget på grunn av den store pågangen.

– Det var en liten skuffelse.

Jeg hadde ikke trodd det kom

til å være så vanskelig å få plass, sier journalistikkstudenten.

Ikke alene Venninnen Lena Mossefinn Falch (20) kom heller ikke med på et studentidrettslag. Hun så også frem til å bli kjent med flere studenter og være sosial.

– Det er kjipt å føle at man ikke er god nok, sier hun.

Førsteårsstudentene synes det burde være flere idrettslag eller plasser slik at alle som søker får tilbud om å være med.

– Mange ønsker å være sosiale nå. Det skal ikke være sånn at folk bare sitter hjemme alene fordi de ikke får plass, sier Falch.

Sprengt kapasitet Det er flere årsaker til at ikke alle får plass på idrettslagene.

Hovedgrunnen er at studentlagene har for lite tid i hallene.

De mest populære idrettene, blant annet håndball og fotball, er avhengig av halltid, og der er

kapasiteten sprengt.

– Å for eksempel opprette flere fotball- eller hånballag ville ført til at flere søkere fikk plass, men studentorganisasjonene har ikke mer tid i hallene. Derfor kan de ikke opprette flere lag, sier Ingrid Borvik.

Hun er leder for Studentidrettsrådet i Velferdstinget Vest.

Borvik tror at rekordmange nye studenter og gjenåpning har ført til idrettslagene opplever rekordmange søkertall.

– Men dette er ikke en ny problemstilling, sier Borvik.

Fant en løsning Et alternativ til studenter som ikke kom inn på idrettslagene de søkte på er åpne treninger hos Bergen Teknikersamfund Studentidrettslag (BTS Idrett) og Norges Handelshøyskoles idrettsforening (NHHI).

– I de åpne lagene kommer alle som vil med, og man trenger ikke å møte opp fast. De spiller

foreløpig ikke kamper, sier lederen for NHHI, Amalie Husby.

Ifølge Borvik kan studenter også søke på idrettslag tilknyttet andre studiesteder enn sitt eget.

For Falch og Åkerholm ble de åpne treningene hos BTS

Idrett løsningen. De er fornøyde med dette tilbudet fordi det er lav terskel for å møte opp.

– Det er en miks av gutter og jenter på treningene, noe som er veldig gøy. Alle er inkluderende og snille.

SKUFFET. Lena Mossefinn Falch og Olivia Åkerholm synes det er urettferdig at det er så vanskelig å få plass på et studentidrettslag.

19

6. oktober 2021 Foto: LONE SIVERTSEN DEVIK

NHHS FEIRER 85 ÅR

• Norges Handelshøyskoles Studentforening (NHHS) feiret sitt 85. årsjubileum 23. til 25. september. NHHS ble stiftet fire dager etter NHH sin

åpningsdag i 1936 og er den nest eldste studentforeningen i Bergen. Studentforeningen har over 120 undergrupper og 1 800 aktive medlemmer.

Feiringen bestod blant annet av foredrag, show, og bankett. I tillegg ble det slått en ny ridder av De Niidkiære Kremmers orden ved NHHS: Ole Helge Førde Tvedt (29) mottok Studentforeningens høyeste utmerkelse for sitt årelange engasjement i NHHS.

VANT FORSKER GRAND PRIX

• I forbindelse med Forskningsdagene i Bergen ble Forsker Grand Prix arrangert 1. oktober. Ti stipendiater fikk fire minutter på seg hver til å

engasjere og fortelle om sine forskningsprosjekt. Vinneren av årets forsker Grand Prix er Helga Bjørke Harnes fra lærerutdanningen ved NLA Høgskolen. Hun har forsket på hvordan nåtid og fortid veves sammen i elevers læring om et moralsk ladd historisk tema. Andreplassen gikk til Elisabeth Andvik fra Norges Handelshøyskole, og tredjeplassen gikk til Amalie Moxness Reksten fra Havforskningsinstituttet.

Pressefoto: SIMEN SØVIK/NLA HØGSKOLEN

STUDVEST

IKKE GI OPP. Adna Alibasic råder studenter som fikk avslag fra studentidretten om å søke til neste år. ØNSKER KVALITET. Simen Arnesen mener at lagenes kvalitet blir dårligere hvis flere får plass.

REKORDMANGE SØKERE:

– Vi har ikke nok kapasitet – 140 søkte om å bli med på herrefotballaget vårt. Vi kan ikke ha 140 Ronaldoer, sier studentidrettsleder Simen Arnesen.

Tekst: NORA TRIPPESTAD

trippestad@studvest.no

CECILIE AUSTVIK

austvik@studvest.no

Foto: PETER APOLINARIO

apolinario@studvest.no

EMILY DISHINGTON dishington@studvest.no

ANNA JAKOBSEN jakobsen@studvest.no

Dette semesteret har flere studenter fått avslag på søknader om å bli med i et studentidretts-

lag.

– Det er mange om benet. Vi har ikke nok kapasitet, sier lederen for Bergen studentidrettslag (BSI), Simen Arnesen.

Flere studentidrettslag har økt kapasiteten fordi de opplever rekordstor pågang. NHHI økte med 400 medlemmer i år og 200 i fjor.

– Vi vokser enormt raskt, sier lederen for Norges Handelshøyskoles idrettsforening (NHHI), Amalie Husby.

Dilemma Det er et vanskelig dilemma for studentidrettslagene. De ønsker å ta inn alle som søker, men er

samtidig opptatt av å ha sportslig sterke lag.

– Vi er fornøyde med at mange søker, men vi må sette en grense for hvor mange som får være med. Kvaliteten på lagene blir dårligere hvis vi tar inn flere enn det vi har kapasitet til, sier Arnesen.

Lederen for Bergen Teknikersamfund Studentidrettslag (BTS Idrett), Andrea-Paula Calugaru, er enig.

– Kvaliteten på lagene kan bli dårligere av for mange spillere. Likevel har BTS Idrett økt antallet medlemmer på flere lag som i utgangspunktet var fulle,

sier Calugaru.

Hun anslår at 70 prosent av søkerne til BTS Idrett sine mest populære lag fikk avslag.

– Til Squash-laget var det 120 søkere. Bare 19 kom inn, sier hun.

Sprengt kapasitet Selv om studentorganisasjonene hadde opprettet flere lag og plasser, ville det ikke vært nok plass i hallene. Populære idretter som håndball og fotball krever hall og de er fulle.

– Det er for få kommunale haller som kan leies nå. Å leie private haller er for dyrt. Det ville gått ut over budsjettet og dermed tilbudet medlemmene får av oss, sier Calugaru.

Husby sier at økonomi og mangel på halltid også hindrer NHHI i oppretting av nye lag og plasser i populære idretter som bruker hall.

Ønsker flere lag Lederen av NHHI Håndball fikk også rekordmange søkere i høst.

– De ble vurdert utifra sportslige kriterier og engasjement. Helst skulle jeg tatt inn alle. Å gi avslag er kjipt, sier Adna Alibasic.

Hun mener flere håndballag for studenter i Bergen burde blitt opprettet.

– Ikke gi opp, råder hun studenter som har fått avslag.

Arnesen i BSI anbefaler studentene å sette opp en topp tre liste over idrettslagene de vil bli med i.

– Hvis de ikke kommer inn på førstevalget, kan de søke til et annet idrettslag. Man kan alltids ha det like mye gøy i en annen gruppe enn det man hadde som førsteprioritet.

POPULÆRT. Økonomi og mangel på nok halltid hindrer oppretting av nye lag innen flere populære idretter hos NHHI, ifølge Amalie Husby (t.v.). Her sitter hun sammen med rekrutteringsansvarlig i NHHS Liv Kari Bakka Solås.

FÅ KOM INN. Ifølge Andrea-Paula Calugaru fikk kun 19 av 120 søkere til Squash-laget plass.

20

6. oktober 2021

STUDVEST

KULTUR

KRITISKE TIL RUSOPPLYSNINGEN I SKOLEN:

Nå tar de saken i egne hender STARTER OPP. Leder Didrik Hannestad (28) og nestleder Runa Angell Haugen (24) har nylig startet Legestudentenes Rusopplysning (LRO) i Bergen.

– Jeg tror en del elever kan oppleve det som moraliserende og som en skjennepreken når politiet kommer innom skoler for å snakke om rus, sier lederen for Legestudentenes Rusopplysning i Bergen.

Tekst: JONAS ROISLAND

jr@studvest.no

olaussen@studvest.no

Foto: HANS DAVID OLAUSSEN

Som den siste av fire byer som har medisinstudiet, har nå Legestudentenes Rusopplysning (LRO) etablert seg i Bergen.

– Vår jobb er å informere ungdomsskoleelever med objektive fakta om rusmidler.

Det sier leder for LRO Bergen og medisinstudent Didrik Hannestad (28).

– De er i en alder hvor det er viktig at de får denne typen informasjon fordi man ser et hopp i rusbruk i overgangen fra ungdomskolen til videregående, sier Hannestad.

Nestleder og medisinstudent Runa Angell Haugen (24) forteller at de nå er klare for å

sette i gang arbeidet.

– Vi har fått vårt første offisielle oppdrag hos Rå ungdomsskole og ser veldig frem til å komme i gang, sier Haugen.

Skeptisk Ifølge en undersøkelse utført av Sentio i 2019 mener syv av ti ungdommer i Norge at rusinformasjonen de får på skolen ikke er god nok. Dette er noe Hannestad og Haugen i LRO ønsker å gjøre noe med.

– På samme måte som det mangler seksualundervisning på skolen, er det også mangel på god rusinformasjon i ungdomsskolen, sier Haugen.

LRO er ikke den eneste aktøren som driver med rusopplysning på ungdomsskoler. Både helsefaglige eksperter og politiet inviteres til skoler for å holde foredrag.

Hannestad i LRO Bergen forteller at de ønsker å gi objektive fakta, uten å forsøke å skremme elevene bort fra rusmidler. Han er kritisk til politiet sin måte å drive rusopplysning på.

– Jeg tror en del elever kan oppleve det som moraliserende og som en skjennepreken når politiet kommer innom skoler for å snakke om rus. Da kan in-

stinktet om å «gi faen» kicke inn, sier Hannestad.

Han mener at LRO er mer nøytrale i formidlingen, noe han håper vil ha en god effekt.

Organisasjonen ønsker å skape trygge rammer hvor elevene komfortabelt kan stille spørsmål og delta i diskusjoner.

Endring I en epost til Studvest skriver Kari Marie Kjellstad, politiinspektør og leder for Felles Enhet for Forebygging i Vest Politidistrikt, at de er glade for at legestudentene skal drive rusopplysning i Bergen.

Hun forteller at det i de siste årene har vært en endring i hvordan politiet jobber med rusforebygging og hvem som snakker om rus med ungdom.

– Nå er det i stor grad andre aktører som for eksempel helsesykepleier, utekontakten og Uro-teamet som brukes som fageksperter på området, sier Kjellstad.

Uro-teamet er knyttet opp mot spesialisthelsetjenesten på Haukeland universitetssykehus.

Hun spesifiserer at Vest politidistrikt har utarbeidet felles maler for foredrag i skolene,

hvor et av tolv aktuelle tema handler om alkohol og rusmidler.

– Politiet holder foredrag på ungdomsskoler og vi ønsker ikke å oppleves som moraliserende eller at vi retter en pekefinger. Dette er noe vi har fokus på i møte med ungdommen, sier Kjellstad.

I følge Kjellstad er mange ungdommer nysgjerrige på politiet, lovverket og hvordan politiet jobber med rus.

– Vi tror på dialog, gode relasjoner og tilbakemeldinger – og at det gjør oss bedre i vårt arbeid. Derfor stiller vi opp fremfor å stå på sidelinjen når vi blir invitert til dette, sier Kjellstad.

Diskutere og simulere Metodene som LRO ser for seg å bruke er ifølge dem en litt annen tilnærming enn det politiet og lærere gjør i deres fokus på rusproblematikk.

– Vi vil opplyse elevene, men også gi rom for diskusjon, sier Haugen.

Ved å sette elevene i mindre grupper uten lærere til stede, vil Hannestad og Haugen forsøke å skape et trygt rom hvor elevene skal tørre å stå frem med både erfaringer og tanker.

– Vi vil for eksempel gi elevene et sugerør de må puste gjennom mens de gjør forskjellige aktiviteter, noe som er med å simulere hvordan det er å ha Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS). Denne øvelsen prøvde jeg selv som ung, og jeg turte ikke røre en røyk etter det, sier Hannestad og ler.

Haugen understreker at formålet med øvelsen ikke er å skremme ungdommene, men å demonstrere mulige konsekvenser av bruk av rusmidler.

DIALOG. Politiinspektør Kari Marie Kjellstad forteller at det har vært en endring i hvordan politiet jobber med rusforebygging. Pressefoto: Politiet.

STUDVEST

21

6. oktober 2021

KULTUR

Flere runder? Mer penger

RINGE BESTEMOR. Laget samlet totalt inn 6000 kroner i løpet av kvelden.

Tirsdag kveld arrangerte Medisinstudentenes Humanitæraksjon veldedighetsløp til inntekt for Unicef.

Studvest sjekket pulsen på både stemningen og deltagerne.

Tekst: SELMA TURIDDATTER

turiddatter@studvest.no

olsen@studvest.no

Foto: ANDREA OLSEN

Solen titter frem over Skansemyren Idrettspark tirsdag kveld, i det idrettsbanen fylles opp av 80 spente medisinstudenter i fargerike drakter. De gjør seg klare til å løpe så mange runder som mulig til inntekt for en god sak.

Leder for Medisinstudent­ enes Humanitæraksjon (MedHum) i Bergen, Oda Nome (25), forteller at organisasjonen fyller 30 år i år og at de derfor feirer litt ekstra. I år har de blant annet valgt å arrangere veldedighetsløpet, til tross for at det egentlig kun blir arrangert annethvert år.

FORNØYDE. Kusinene Oda og Sara Nome i styret til MedHum er fornøyde med dagens oppmøte.

– Men vi synes det er så gøy at vi har valgt å arrangere det i år også, forteller en entusiastisk Nome.

Runder betyr penger Målet med løpet er å samle inn mest mulig penger til årets prosjekt, som er et samarbeid med Unicef. Aksjonen skal bidra til at barn i Elfenbenskysten skal få bedre hygiene og sanitærforhold på skolene, samt rent vann og trygge oppvekstvilkår.

I det leder Nome setter i gang løpet, blir høyttaleren skrudd på fullt. Mens noen setter på pulsklokken og legger seg i front, slår andre hjul og danser seg rundt banen i match­ ende skjørt – deltakerne er oppfordret til å stille med kostymer.

Selvutnevnt kommentator for kvelden, medisinstudent Sverre Oldeide (24), stiller i en oransje drakt og megafon og gleder seg til løpet.

– Målet er å hjelpe flest mulig til å springe mest mulig, slik at mest mulig penger blir samlet inn. Og at folk skal ha det gøy rett og slett, sier han.

Sponset av familie og venner Team Ringe til Bestemor, bestå­

ende av medisinstudentene Håvard Krieg (23), Julian Münster (24), Hauk Fevang (23) og Jacob Solberg Hansen (22), er sponset av venner og familie med bestemor i spissen.

– Vi har blitt sponset av familie og venner basert på antall runder vi løper, så det gir jo en ekstra motivasjon, forteller Münster.

Han overtar stafettpinnen, som i kveld er en stor telefon, og setter i gang enda en runde.

Oda Nome forteller at alle deltakerne har egne, private sponsorer som enten støtter med et fast beløp eller med et beløp per runde som blir løpt.

MedHum har ikke noe konkret inntektsmål for kvelden, men PR-ansvarlig Sara Nome (21) forteller at organisasjonen i Trondheim forrige uke samlet inn 110.000 kroner i tilsvarende løp.

– På grunn av korona har det vært vanskelig å planlegge årets løp og vite hvor mange som skulle dukke opp, men det er gøy at andre byer klarer å samle inn så mye penger. Vi er veldig spente på hvor mye som blir samlet inn her i dag!

– Målet er 55 runder I det studentene er halvveis i løpet, har også kommentator Oldeide slengt seg på en runde.

– Det ble litt kaldt å bare stå og se på rett og slett. Men kanskje jeg må sponse meg selv for en runde, og bidra til en god sak jeg også.

Team Ringe til Bestemor holder også koken, om noe mer andpustne enn tildigere.

– Nå ligger vi vel på 30 runder til sammen, målet er 55 runder i kveld! Det må vi klare, selv om det akkurat nå er litt tungt i beina, sier Münster og får en støttende high-five av Krieg.

I det løpet nærmer seg slutten, går gjennomsnittsfarten rundt banen ned i takt med sola.

Mens noen bruker sine siste krefter på én siste runde, samles andre slitne studenter seg rundt kakebordet. Team Ring Bestemor endte til slutt inn 47 runder og 6000 kroner innsamlet, selv uten å nå rundemålet sitt.

Totalt samlet medisinstudentene inn i overkant av 80.000 kroner til Unicef.

– Vi har tross alt samlet inn en god slant penger, det hjalp å ringe bestemor! sier en fornøyd Münster.

22

6. oktober 2021

STUDVEST

KULTUR

FØRSTE GANG. Simen Skaarup (25) har stilt ut på Muskedunder og Østre under ForRom-festivalen.

Kunststudenten Simen (25) stiller ut for første gang I forrige uke ble første utgave av kunstfestivalen ForRom arrangert. Her fikk flere unge og uetablerte kunstnere muligheten til å stille ut på byens utesteder.

Tekst: JONAS ØRBECK SIRE

sire@studvest.no

olsen@studvest.no

Foto: ANDREA OLSEN

På 14 forskjellige barer og lokaler i Bergen sentrum fra tirsdag til søndag fikk flere unge kunstnere en gyllen mulighet til vise fram det de jobber med.

Simen Skaarup (25), student på Kunstskolen i Bergen (KiB), var en av disse. I løpet av festivalen har han stilt ut på både Muskedunder og Østre.

– Det er veldig kjekt. Det er den mykeste starten man kan få for å vise fram det man lager, sier Skaarup.

En arena En av de som har vært med å starte opp ForRom-festivalen er Mila Elisabeth Larvoll (21).

Larvoll er som Skaarup også student ved KiB, og forteller at det har vært både en ny og spennende erfaring å starte en kunstfestival.

– Vi startet etableringsprosessen i mars, så vi har ikke hatt altfor god tid. Totalt er vi åtte personer i styret, og vi har nesten ingen erfaring med å drive et slikt arrangement fra tidligere, sier Larvoll.

Skaarup skryter av ForRom-festivalen som har lagt til rette for en arena for uetablerte kunstnere.

– ForRom har vært utrolig flinke. De har fått i stand mye på kort tid og fått med flere forskjellige kunstnere, sier han.

Hyggelig Bybildet og skoleåret har vært preget av svært strenge restriksjoner som følge av pandemien.

For 25-åringen, som kom til Bergen rett før pandemien startet, har det vært veldig nyttig å kunne komme i kontakt med andre kunstnere gjennom ForRom. – Det har vært helt supert å kunne møte andre folk som også lager kunst, sier Skaarup.

Han forteller at man gjerne vil knytte kontakter så fort som mulig, men at nedstengingen har gjort det vanskelig.

– Kunstmiljøet i Bergen er et veldig hyggelig og konstruktivt miljø. Det virker som at folk ønsker å få ting til å skje etter en lang pandemi, legger han til.

Han forteller at det pleier å bli god trafikk utover kvelden, med folk som kommer for å se på kunsten.

– Det har vært noen som har sendt hyggelige tilbakemeldinger blant annet via Instagram, som er en viktig plattform for oss som driver med kunst til å kunne vise fram hva vi holder på med.

– Kunne nesten ikke gått bedre Festivalarrangør Larvoll sier at det har vært et ønske om å endelig få ting til å skje i miljøet, etter en lang periode med restriksjoner.

– Totalt har vi vel vært ca.

35 kunstnere som har fått stilt ut på 14 forskjellige lokasjoner i

Bergen. Spesielt arrangementet på Hulen, med artister og utstillinger, var en stor suksess.

Hun er veldig fornøyd med hvordan festivalen utartet seg, og forteller at det planlegges for en ny festival til neste år igjen.

– Festivalen kunne nesten ikke gått bedre, sier Larvoll.

OPPSTART. – Festivalen kunne nesten ikke gått bedre, sier Mila Elisabeth Larvoll (21). Foto: Terkel William Eikemo

Alrek

Merino Kaffebar NHH

BB-bygget

Odontologen

Dragefjellet

Psykologisk fakultet

Høyteknologisenteret

Geofysisk - Klimaklyngen

Kafé Munck

Realfagbygget

Kaffebar biblioteket

Real kaffebar

Høyskolen Kristiania

Studentsenteret

Kronstad

SV Kaffebar

Kronstad kaffebar Stasjonen

Sydneshaugen

Kronstad Sidesporet NHH

Returadresse: Studvest Parkveien 1 5007 Bergen

6. oktober 2021

Apropos. En trenger ikke

BAKSNAKK

være klarsynt for å se at selvhevdelsen kamuflerer din indre demon: usikkerheten.

De beleste guttas runkesirkel Aldri før har jeg møtt så mange ungkarer som leser Dostojevskij, røyker sigaretter, og påstår at de har funnet svarene på livets store spørsmål. Ikke før jeg startet på universitetet.

Vi er vel flere som tenker at nysgjerrighet, søken etter kunnskap og leselyst er positive egenskaper. Personlig skulle jeg gjerne hatt en større dose av dette i hverdagen, og jeg beundrer mennesker som sitter dypt inni en god bok fra tid til annen.

Det som derimot gir meg krampe, er når jeg møter folk på fest som kan nevne boktitler av Knausgård, Bjørneboe og Nietzsche på rams, men som likevel har tunnelsyn og mangel på refleksjonsevne.

Hvorfor er det sånn at du da automatisk tilegner deg personlighetstrekk som innbilskhet og stolthet, for så å samle dine likesinnede i en runkesirkel?

Du sitter der inne på studenthybelen, betalt ut av pappas lomme, dyrker din fiktive depresjon og lytter til Radiohead sine tekster. Som seg hør og bør, har du i tillegg tilegnet deg en røykevane for å pynte på bildet du har skapt av deg selv som et dypttenkende og komplisert menneske.

STUDVEST

Mystisk gjespeutbrudd i Bergen – Vi jobber utifra en teori om at det har skjedd en slag kollektiv oppvåkning om at alle ender opp med å bli revisorer i offentlig forvaltning, sier smittevernoverlege Somregel Godvin.

Etter en lang pandemi med mye snakk om smitte av korona, er det nå et annet type utbrudd som har meldt seg i studentbergen: Et gjespeutbrudd har spredd seg på Bergens utdanningsinstitusjoner.

Utbredt blant revisorstudenter Smittevernoverlege i Bergen, Somregel Godvin, forteller til Dustvest at utbruddet trolig oppstod på SV-fakultetet på UiB, nærmere bestemt på Instituttet for administrasjons- og organisasjonsvitenskap.

– Vi jobber ut ifra en teori om at det har skjedd en slag kollektiv oppvåkning om at alle ender opp med å bli revisorer i offentlig forvaltning, sier Godvin.

UiB-rektor Margafeil Dragen er bekymret for at gjespingen skal spre seg til resten av fakultetene på Høyden.

– Rektoratet har alltid vært klar over den overhengende risikoen, men har nå innsett at utbruddet er et faktum. Nå gjør vi det vi kan for å begrense spredningen til andre linjer. Spesielt ser vi at en rekke institutter på HF-fakultetet står i fare for å oppleve utbrudd, sier Dragen.

Den vulgære drittavisa Studvest kunne denne uken avkrefte et rykte om hiv-smitte ved Norges Handelshøyskole (NHH).

Dustvest kan derimot bekrefte at gjespe-smitten har spredd seg til NHH. – Det er selvsagt uheldig at dette har kommet til vår skole, sier NHH-rektor Støyklein Tøvesen.

Han erkjenner at det ikke er helt overraskende, ettersom skolen stort sett utdanner revisorer.

– Vi trodde at Bedpressene, bedriftsmerchet og høye lønninger etter endt utdanning skulle overdøve yrkets realiteter. Vi ser nå at vi var naive som trodde dette bare gjaldt folk på vei inn i det offentlige, sier Tøvesen.

Bekrefter empati på NHH – Det er påstått at gjesping kun smitter mellom empatiske mennesker. Betyr dette

Følg oss på studvest.no

Din mangel på emosjonell intelligens er påfallende. Ikke er du interessert i andre mennesker og deres tanker. Du ser ned på dem, og plasserer dem i en bås som enkle og uvitende.

at det finnes empati på NHH? – Det kan tyde på det, ja, sier Tøvesen noe overrasket.

Dustvest huker tak i en passerende student iført mørk dress, slips, og stram sleik. Diskré rekker han oss et hvitt visittkort: Patrick Beitemann.

– Den er benhvit, presiserer han.

Beitemann forteller at han har observert gjespingen på skolen, men ikke har merket noe til det selv. Han avviser at gjesping på noen måte er koblet til empati.

– Gjesping har aldri hatt en smittende effekt på meg egentlig, sier han kort før han avbryter intervjuet for å levere tilbake noen videokassetter.

Smitte? Kjedelig Smittevernoverlege Godvin er bekymret for utviklingen.

– Det er utrolig kjedelig med mer smitteproblematikk, akkurat når vi trodde vi var ferdige med å snakke om det, sier Godvin.

Han gjesper bredt, trekker på skuldrene og tusler videre.

Dustvest informerer om at journalist Ole Lukk Øje er satt i karantene etter dekning av saken.

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Man skulle trodd at all denne innsikten i andre menneskers følelsesliv gjennom litteraturen du leser gjorde deg tolerant og ydmyk.

Mandag var Facebook, Instagram og WhatsApp nede i seks timer.

Dessverre hadde det motsatt effekt. Du har blitt en pretensiøs elitist fanget i din egen selvmedlidenhet.

Til tross for at namedroppingen får unge damers vipper til å flagre, er fasaden lett å gjennomskue idet en skjønner at den eneste du egentlig ønsker å lese om er deg selv.

Eller på sosiale medier:

STUDVEST redaksjonen@studvest.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no Ansvarlig redaktør Emma Fondenes Øvrebø ansvarligredaktor@studvest.no Telefon: 915 63 657 Trykk Schibsted Annonser Magnus Akselberg Iversen daglig.leder@studvest.no Telefon: 938 39 678

Illustrasjon: MARIE HAUGEN

«Det var i hvert fall ikke Pornhub.

Det hadde sugd skikkelig».

Nyhetsredaktør Aurora Berg nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 404 36 097 Kulturredaktør Erik Stolpestad kulturredaktor@studvest.no Telefon: 411 85 033 Foto- og layoutredaktør Anna Jakobsen fotoredaktor@studvest.no Telefon: 936 20 180 Daglig leder Magnus Akselberg Iversen daglig.leder@studvest.no Telefon: 938 39 678

OMFORLADELS

Webansvarlig Preben Vindholmen Grafisk utforming Emilie Brunch Spjeld Ylva Lilledal Jan Martin Wåge Illustratører Ingvild Hauglid Gjertine Måseide Gjernes Silje Khuanroodee Marie Haugen Lukas Hauge Klemsdal Elva Aslaug Sævarsdóttir Heidi Røynestad Ylva Lilledal

English section Réka Gógl Veerle Cannemeijer Ysée Demenus Kira Guehring Fotojournalister Andrea Olsen Jeffrey Meijer Sara Tumey Celik Nystad Emily Dishington Sakinah Lisa Peter Apolinario Henrik Martiniussen Sylliaas Hans David Olaussen Aurora Åsheim Iben Jorde

Kulturjournalister Anna Julie Nytrøen Bergesen Bendik Reed Årvik Lone Sivertsen Devik Marie Børmer Magnus Hofbauer Nora Trippestad Marthe Sølverud Færden Cecilie Austvik Astri Lovett Hageberg Astrid Bårdstu Folvik Maria Mjaavatn Haug Jonas Røisland Selma Turiddatter Michelsen Jonas Ørbeck Sire Ada Ipek Lunde

Nyhetsjournalister Vilde Alstad Liv Mari Lia Lea Sofie Westad Jenny Skrogstad Cecilie W. Disch Olsrød Tina Totland Jenssen Fay Arentz-Hansen Selma Leinebø-Ekre Willem Leendertse Ingvild Dahl Rust