Studvest nr. 01 2022 by Studvest

KOMMENTAR:

«Ta det med ro, vi trenger ikke en rebrand hvert år» SIDE 3

TE RS T Ø V IS S S TA EN EN RG U D BE S T

GRATIS AVIS Onsdag 26.01 Nr. 01, 2022 Årgang 78 studvest.no

Vil dekke «manglende manglende»» tilbud:

LADS UNITED KLARE FOR AVSPARK

SIDE 12

Stu

Studentparlamentet tar opp kampen:

VIL FJERNE KONTROVERSIELL SETNING OM EKTESKAP SIDE 4-5

PENSUM OG PENSUMPAKKER

-20% OPPTIL

*Gjelder ikke nye norske bøker iht. Bokavtalen

den

DAT tenes h i st I N G or ier

SIDE 18-19

26. januar 2022

STUDVEST Sitert.

Pressefoto: ANSA

– Vi forventer at student ene nå blir tatt på alvor og prioritert fremover.

Det skriver Norsk Studenterorganisasjon (NSO), Association of Norwegian Students Abroad (ANSA) og Organisasjon for Norske Fagskolestudenter (ONF) i et brev til Stortinget og regjeringen. Studentorganisasjonene mener at studentene har vært hardt rammet av koronapandemien og ønsker å sette mer fokus på studentenes utfordringer.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter tilknyttet de høyere utdanningsinstitusjonene i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Theodor Langston

Studvest kommer ut annenhver onsdag i et opplag på 4000, og blir utgitt av VelferdstingetVest, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Erik Stolpestad

Pressefoto: STORTINGET

Det sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) i Stortingets muntlige spørretime. Norsk Studentorganisasjon (NSO) har tidligere fremmet krav om at studiestøtten økes, uten gjennomslag. Studiestøtten er prisjustert på 2,0 prosent mot neste år, mens resten av statsbudsjettet prisjusteres på 2,3 prosent.

Nyhetsredaktør: Astri Lovett Hageberg

Studvest arbeider etter reglene i Vær Varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Foto- og layoutredaktør: Anna Jakobsen Kontakt oss på redaksjonen@studvest.no

Leder. Strømpriser, husleie og matvarer. Alt stiger i pris. Spørsmålet er hvordan regjeringen har tenkt å hjelpe studentene.

Hvordan vil regjeringen håndtere økt inflasjon med tanke på studentene? Det tok de økonomiske vise menn og finansielle spåkvinn er lenger tid å innse at vi to år etter pandemiens utbrudd ser inn i et år med dundrende inflasjon. Strømprisenes himmelflukt har fått enhver nordmann til å for holde seg til inflasjonen som foregår nå, og det med studen tene i sentrum.

– Vi kommer til å fortsette å forbedre studiestøtte ordningen, men priorite ringen kommer til å være rettet mot prisjustering og de studentene som tren ger det mest, (…).

STUDVEST

Husleie.no sin ferskeste hus leieindeks viser at leieprisene for fjerde kvartal i 2021 økte med 4,3 prosent sammen lignet med det samme kvarta let i 2020. Den største stignin gen var i de større byene, hvor studentene utgjør en god del av innbyggerne. Utleiemegle ren opplever også økt etter spørsel, og de avviser ikke at utviklingen vil fortsette vide re i 2022. Matvaregigantene merker også inflasjonen. Her fortelles det

om markante stigninger på innkjøp av matvarer, og øk ning i pris på blant annet kunstgjødsel, energi, råvarer og transport. Christian Anton Smedshaug i Agri Analyse for talte til NRK at han fort tror det kan bli fem til ti prosent stigning for alle matvarer i år. Det vil merkes. Men situasjon en er ikke ny. Orkla kunne al lerede høsten 2021 fortelle om ti ganger så dyr transport fra Kina, og om sukker og vegetabilsk olje som har ste get med henholdsvis 40 og 60 prosent. Selv om matvaregigantene sier at økte innkjøpspriser ikke nødvendigvis gir utslag i bu tikkprisene, og at de vil gjøre alt de kan for å holde prisene nede, må vi nok stadig forbe rede oss på at vanlige daglig varer som syltetøy og pasta blir dyrere. Det gjelder uten landske varer, men i like så stor grad de norske, som er

produsert av en landbruks sektor presset helt i kne. Imens diverse krisepakker har forsøkt å begrense pan demiens skadevirkninger, har ulikheten i verden blitt stadig større. Oxfam International, som nylig lanserte sin rapport Inequality Kills, kan fortelle at verdens ti rikeste personer har fordoblet formuen fra 700 milliarder dollar i mars 2020, og til 1500 milliarder dollar i november 2021. Ingen nord menn befinner seg på denne listen. Til gjengjeld har de i samfunnet med oppsparte midler og fast bolig kunne nyte godt av attraktive lån, økte boligpriser og rekordhøye aksjeindekser. I dette spillet befinner de færreste norske studenter seg, som med stu diestøtten i hånden må finne seg i å være under EU’s fattig domsgrense i Norge.

økning i levekostnader hos den studerende befolknings gruppen, som ikke har fått økt formue under koronakrisen, blir det spennende å se hvor dan regjeringen har tenkt å håndtere dette. I flere år har studentorganisasjoner, stu dentparlamenter og velferds ting over hele landet kjempet for høyere studiestøtte. 2022 kan bli året hvor studentenes krav blir hørt. Det er jo tross alt vanlige folks tur.

Nestleder.

Regjeringen har nå bestemt seg for at strømstøtten til stu dentene vil bli gitt som fullt stipend. Det passer fint nå som byens ølkraner gradvis får være åpne lenger. En runde til, takk!

Med utsikt mot en markant

– Det er helt ulogisk at vi skal forskjellsbehandle mellom to servitører på den samme puben. Det sier stortingsrepresentant Hege Bae Nyholt fra Rødt til Khrono. Rødts forslag om å gi studenter rett på dagpenger på lik linje med andre arbeidstakere som en midlertidig ordning i møte med pandemien, ble den 21. januar nedstemt på Stortinget.

– Jeg liker veldig dårlig at de skal sause sammen PR og journalistikk i ett utdanningsløp.

Det sier VG’s politiske journalist Martin Lægland til Journalisten.no etter det ble offentligjort at Nord universitet oppretter en master som kombinerer journalistikk og kommunikasjonsarbeid. Mastergraden krever fordypning i ett av de to fagene, men halve studieløpet vil gjennomføres i fellesskap.

Illustrasjon: LUKAS HAUGE KLEMSDAL

Pressefoto: HELGE MIKALSEN/VG

Pressefoto: STORTINGET

Ukens skråstrek. Året starter med blanke ark.

STUDVEST

STUDVEST.no/meninger

26. januar 2022

Kommentar. «Det er urealistisk å endre hele seg på ett år. Likevel går mange av oss inn i januar med planer om å ende året som mye bedre mennesker.»

Sorry, men rebranden din kommer ikke i år heller FAY ARENTZ-HANSEN Nyhetjournalist fay@studvest.no

INGVILD HAUGLID Illustratør hauglid@studvest.no

Ordet nyttårsforsett setter seg som en tett tåke i slutten av desember, og blir et uttrykk for urealistiske mål om å endre hele seg. Det gir oss et kollektivt spark i rumpa når januar kommer snikende innpå oss. For dette er året hvor vi endelig skal få bruk for treningssenter-medlemskapet vi kjøpte i fjor, dumpe nikotin avhengigheten, starte å spare og endelig få et kosthold som består av noe annet enn torte lloni og pesto. Nå skal vi endelig bli supermennesker. Gratulerer om du er en av de 20 prosentene som greier å holde på nyttårsforsettene dine. Resten av oss faller under statistikk en og overgir oss allerede før januar er omme. Men la meg underholde deg med en vill ide; kanskje er det evige jaget etter supermenneskelighet et liv som i realiteten ikke er det majoriteten av oss ønsker å leve. Det kan virke som om vi rett og slett vil bli som den nye Ford Mustangen: Ha et nytt og bedre design, men fortsatt samme kvalitet som den trofaste kjøper er kjent med. Vi fortsetter å ha de samme uoppnåelige målene fordi vi, som Ford, er redde for å utkonkurreres på markedet. Misforstå meg rett, personlighetsutvikling er bra og naturlig. Vi er dynamiske vesener som skal tilpasse oss miljøet, og ønsket om en kropp som tåler mer, er normalt.

Hver andre uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

Men det er som den danske psykologen Svend Brinkmann sier: Hvis du tenker positivt hver eneste dag, jobber hardt, streber etter å bli den beste utgaven av deg selv, omgir deg med inspirerende menn esker og aldri gir opp, er det ingen grenser for hvor utslitt du kan bli. Og jeg skjønner det. Selv følgelig har vi lyst til være den beste utgaven av oss selv, men det blir vi ikke på ett år! Det er en livslang prosess.

Avansert EDB-musikk på 60-tallet I 1969 kan man i Studvest lese at den norske blues og jazzmusikeren Arild Boman nå benytter veldig avansert datateknologi i musikken sin. En datids nødvendighet for å kunne uttrykke «sin sjels dypeste svingninger». Arild Boman lykkes med å lage musikk ut av frekvensene fra datidens regnemaskiner, noe Studvest sin redaksjon tydelig var imponert over. Studvest nummer 1, 1969

I motsetning til hva de med ti nyttårsforsett hvert år tror, er vaneendring vanskelig. Menn esker er, i motsetning til Ford Mustang, ikke produkter, som stadig skal utvikle seg for å være kjøperelevant. Vi trenger ikke en rebrand. Denne måneden oppfordrer jeg deg til å la nyttårsforsett ene ligge igjen i desember. Januar er en tid for å la kropp en takle det kalde og mørke været. Det er tiden hvor man trenger de ekstra varmeisoler ende kiloene man fikk i julen,

ikke tiden for restriktive måltider og for å slite seg ut på tredemøllen. Det er flott å ville skape sunne vaner som kan forbedre livet, men tar man på seg for mange vaner, har det for de fleste motsatt effekt. Du kan bli sunnere i april, starte å trene i august og la niko tinen være et eget prosjekt i seg selv. Tiden fra januar til mars burde kun bli brukt til å gjøre det man må, og ingenting mer. For ingen med hjerte og lunge

Vet du hvorfor du betaler semesteravgift? I 1979 spurte Studvest, «i beste VG-stil», fem studenter på gata om de vet hvorfor de må betale semesteravgift. Til det spørsmålet lød svarene mest i «ehhh..» eller forsiktige antakelser om at semesteravgiften skulle hjelpe til «å få billige bøker». Vi håper du er mer bevist på hva pengene dine går til i dag. Ellers finner du informasjon i Sammen sin resepsjon på Studentsenteret. Studvest nummer 1-2, 1979

trenger en rebrand. Bruk heller julepengene dine på Food ora og øl, eller unn deg å skru opp varmen på rommet ditt. Å endre hele livet sitt på ett år er urealistisk og slitsomt. Vaner som ikke kommer natur lig, er tidkrevende og vanskelige å innføre. Det tar mer enn ett år å gjennomføre, og det går fint. Vi har hele livet på å få og miste sunne vaner. Så ta det med ro, vi trenger ikke en rebrand hvert år.

26. januar 2022

NYHET

STUDENTER FÅR HELE STRØMSTØTTEN SOM STIPEND

• Regjeringen snur og vil gi studentene 3000 kroner i støtte til strøm. Det opprinnelige forslaget var et tilleggslån på 3000 kroner, hvorav 40 prosent, tilsvarende 1200 kro

ner, utgjorde stipendet. Nå vil hele beløpet bli gitt som stipend. Endringen skjer etter at regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti (SV) ble enige om den nye strømpak ken. «Jeg er glad for at ordningen nå er styrket slik at studentene får 100 prosent stipend», sier Elise Waagen, utdanningspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, i en pressemelding.

STUDVEST Illustrasjonsbilde: SILJE DAHLE

RESOLUSJONER. Enea Skaug er en av studentene ved NLA Høgskolen som har jobbet med en rekke punkter i en resolusjon rettet mot skolen.

Studentparlamentet ved NLA Høgskolen vil fjerne omdiskutert setning i verdidokument Komitémedlem Enea Skaug mener at setningen i verdi dokumentet strider imot skolens budskap om at den skal være for alle. NLA Høg skolen svarer at alle er velkomne på skolen. Tekst: FAY ARENTZ-HANSEN fay@studvest.no

Foto: ANDREA OLSEN olsen@studvest.no

– Da jeg først ble bevisst på set ningen i verdidokumentet, ble jeg sjokkert. Jeg forsto ikke at det kunne være sant. Hvordan kan en utdanningsinstitusjon

blande seg i samlivssituasjo ner, spør Enea Skaug. Hun går andre året på bac helorprogrammet i interkultu rell forståelse på NLA Høgsko len i Sandviken. I tillegg sitter hun som medlem av NLA sitt studentparlament og i styret til Regnbueakademiet, Skeivt Kristent Nettverk (SKN) sitt lo kallag. Sammen med blant annet Eilif Hallingstad Finnseth, poli tisk nestleder ved Studentpar lamentet ved NLA Høgskolen, sitter hun i en politisk komité som skal utarbeide en reso lusjon om endring i verdido kumentet. Resolusjonene ble vedtatt av studentparlamentet den 8. januar 2022.

I tre måneder har de jobbet med punktene i resolusjonen. Komiteen har blant annet tatt kontakt med tidligere ansatte for hjelp til å skrive den, og gått gjennom kritikken som skolen har fått de siste årene. – Vi har i hovedsak valgt å gjøre det såpass grundig for at resolusjonen skal bli best mulig skrevet, sier Skaug. NLA omtaler seg som en pri vat, offentlig kreditert høyskole med et kristent verdigrunnlag som tilbyr utdanning uansett livssyn. Høyskolen, som har studieplasser i Bergen, Kristian sand og Oslo, har et mye omtalt verdidokument som blant annet inneholder en paragraf som sier at ekteskapet skal være mellom

mann og kvinne. Dette mener Skaug har ført til diskrimine ring. I dokumentet skal skolen formidle deres tolkninger av troen og hvilke kristne verdier som står viktigst for deres in stitusjon. Blant disse står det at «ekteskapet mellom mann og kvinne er i den tradisjonen NLA Høgskolen står i forstått som bæ rende norm i samlivsetikken». Vil fjerne setning Lederen av Studentparlamentet ved NLA, Vår Eline Nilsen, for teller at litt over 70 prosent av studentparlamentet stemte for å fjerne ekteskapssetningen i verdidokumentet. – Studentparlamentet er

verken for eller imot et verdi grunnlag, men den ene setnin gen i seg selv, sier Nilsen. Hun forteller at student parlamentet i lang tid har tatt avstand fra setningen, og at de aktivt kommer til å arbeide for at setningen skal bli fjernet. Likevel forteller Nilsen at de har et godt samarbeid med le delsen. Selv om skolen skal være for alle, uavhengig av bakgrunn, mener Skaug at setningen i ver didokumentet har påvirket stu dentenes holdninger. Skaug mener at den strider i mot skolens budskap om at den skal være for alle. Hun viser til at det er få som er åpent skeive på skolen.

26. januar 2022

FLERE BACHELORSTUDENTER BLIR FERDIGE NÅR DE SKAL

DANSKE STUDENTER HOLDT BEGRAVELSE FOR STUDIEPLASSER

Khrono. 53 prosent av studentene som startet i 2018, fullførte bacheloren våren 2021. Høgskolen i Volda og Nord Universitet er blant institusjonene som har hatt aller størst vekst, mens Universitet i Oslo ligger på andre siden av skalaen. Tallene viser at pandemistudenter på de aller fleste studieprogram har fullført på normert tid i større grad enn studenter før pandemien.

Foto: IBEN JORDE

• Til tross for at halve studietiden foregikk under pandemien, har antall studen ter som fullfører bachelor på normert tid økt med fire prosentpoeng. Det skriver

•

Mange studenter er kritiske til at Danmarks storbyuniversiteter må kutte eller flytte 4500 studieplasser ut til distriktene innen 2030. I den anledning holdt en gruppe studenter begravelsesritual for plas sene som går tapt som følger av regionaliseringsavtalen utenfor utdan nings- og forskningsdepartementet. Det skriver danske Uniavisen. «Vi er umåtelig triste, vi er i vrede og sorg, men vi er ikke uten tro, og vi er ikke uten håp», sa studentprest Nicolai Halvorsen i begravelsestalen.

Arkivfoto fra 1993

STUDVEST

OMDISKUTERT. Dette er den omdiskuterte setningen som Studentparlamentet ved NLA Høgskolen ønsker å fjerne.

Finnseth mener at skolen vil bli bedre med en endring i verdidokumentet. Han forteller at det kan oppfattes diskrimi nerende mot skeive, og mot de som støtter likekjønnet ekte skap. – Noen folk kan føle at de blir fortalt at deres tro er feil, sier Finnseth. Han frykter at både mulige elever og ansatte kvier seg for å søke NLA på grunn av skolens holdning til ekteskapet. Skaug peker på saker hvor en som har vært gift med en av samme kjønn, og en annen som har vært positiv til homofili, har blitt spurt om sivilstatus og per sonlig syn på homofili etter å ha søkt på lærerstillinger. Ingen av disse fikk jobbene. – Det er mulig vi går glipp av flere godt kvalifiserte lærere på grunn av denne ene setningen, mener Finnseth.

ansvarlig ved NLA Høgskolen, Solfrid Øvrebø Ebbesen, til Studvest. Hun forteller at skolen øn sker å fortsette det gode samar beidet og dialogen de opplever de har med studentdemokra tiet. – Alle er velkomne til å søke og studere på NLA, uavhengig av livssyn og hvordan de velger å innrette sitt liv, understreker Ebbesen. Utover dette ønsker ikke NLA Høgskolen å gi noen ytter ligere kommentarer.

DETTE ER PUNKTENE I RESOLUSJONEN SOM ANGÅR EKTESKAPSSETNINGEN: ●

●

Alle er velkomne – Vi ser at Studentparla mentet har kommet med noen resolusjoner om NLAs verdido kument, men det er i utgangs punktet lite nytt ved dette som vi finner det naturlig å kommentere. Det sier kommunikasjons

NLA Høgskolen skal fjerne føl gende setning i verdidokumentet: «Ekteskapet mellom mann og kvinne er i den tradisjonen NLA Høgskolen står i forstått som bærende norm i samlivsetikken.» NLA Høgskolen skal ha dialog med avdelingsledere om følgende setning er nødvendig i verdi dokumentet: «Ansatte ved NLA Høgskolen vil på dette grunnlaget arbeide i et fellesskap hvor de i konstruktivt samvirke realiserer høgskolens formål, i lojalitet mot høgskolens grunnlag.»

LEDELSE. NLA Høgskolen er klar over at Studentparlamentet ved NLA Høgskolen har publisert resolusjonene.

INNEKLIMA. Sammen-direktøren opplyser at prisendringen er begrunnet i bedre inneklima i studentboligene.

NÅ BLIR DET DYRERE Å VASKE KLÆR HOS SAMMEN:

Student reagerer på prisøkning

Student Alexandra Azanova synes pris endringen i vaske systemet i student boligen er urimelig. Sammen avkrefter at det dreier seg om høye strømpriser. Tekst: LEA SOFIE WESTAD westad@studvest.no

Foto: ANNA JAKOBSEN fotoredaktor@studvest.no

– Er det bare meg eller er en økning på åtte kroner per vask helt utrolig mye? Jeg vet det er inkludert tørketrommel, men jeg bruker det aldri. Det skrev Alexandra Aza nova i en Facebook-post for studenter som bor i Grønneviks øren studentboliger. Fra og med 18. januar og ukene framover, innfører Sammen, Studentsamskipnad en på Vestlandet, betalings endringer for alle som bruker vaskeriene i Sammen-boligene. Det vil nå koste 23 kroner å bruke vaskemaskin og tørke trommel. Prisen er 25 kroner når såpe er inkludert. Sammenlignet med tidligere betyr det en nedgang i totalpris en for både vask og trommel.

Tanken er at det skal være friere å bruke alle vasketjenestene. For Azanova, som ikke bruk er tørketrommel, gir endringene en økning på åtte kroner når hun skal vaske klær. Hun synes prisøkningen på 50 prosent er urimelig. – Å måtte betale ekstra for noe jeg ikke selv bruker er ikke riktig. Jeg vil ikke at Sammen skal blande seg inn i mine per sonlige vaner og rutiner, mener studenten. Enklere system Boligdirektør i Sammen, Stein Ove Halhjem skriver i en mail til Studvest at de har laget et nytt system for bestilling og gjennomføring av vask ved vaskeriene. En ny app skal gjøre kom munikasjon med maskinene enklere. Det er også innført en chattefunksjon hvor man nå kan kommunisere direkte med maskinleverandøren Sammen bruker. – Denne typen direkte kom munikasjon var ikke mulig før, sier Halhjem. Bakgrunnen for prisendring ene, og det å gjøre tørketrom lene fri til bruk, kommer av at Sammen ønsker å bedre innekli

maet i boligene. – Tørking av klær på hyblene kan gi fukt og dårlig inneklima, og vi håper tiltakene gjør at flere bruker tørketromlene, sier Halhjem. I tillegg har Sammen opp levd at flere beboere plasserer tørkestativ foran rømnings veier. Halhjem avkrefter at pris endringen er knyttet til strøm prisene, og understreker sam tidig at Sammen ikke har noen hensikt å tjene penger på stu dentene. Mener det ikke er bærekraftig Azanova er enig i at et godt inneklima er viktig, men mener prisendringene som er gjort er feil måte å løse problemet på. Hun vil ikke begynne å bruke tørketromlene med det første. – Jeg liker å ta vare på klær ne mine og opplever at å bruke tørketrommel ødelegger dem fortere. I tillegg tenker jeg at det er mye mer bærekraftig å luft tørke klærne enn å bruke mas kin, avslutter hun.

26. januar 2022

STUDVEST

NYHET

ARBEIDSERFARING. Eivind Galdal (24), som jobber på Danielsen Ungdomsskole ved siden av studiet, mener at erfaring som lærevikar er mer lærerikt enn praksisen han får på HVL.

Eivind (24) mener praksis ikke gir realistiske opplevelser

– Det er bedre å teste det ut tidlig og utsette oss for ubehaget nå, heller enn lengre ut i løpet, mener student og lærervikar Eivind Galdal (24). Tekst: SELMA LEINEBØ EKRE ekre@studvest.no

Foto: ANDREA OLSEN olsen@studvest.no

Eivind Galdal (24) er på sitt tredje år som student ved grunnskole utdanningen 5.–10. trinn på Høgskolen på Vestlandet (HVL). Han synes at praksisen student ene får gjennom studieløpet på høyskolen ikke er realistisk nok. – Jeg synes praksis er fint, men mange opplever å bli kastet rundt fra skole til skole, og da blir du egentlig ikke kjent med elevene, sier han. Gjennom et femårig løp gjennomfører grunnskolelærer

studentene ved HVL i Bergen 110 praksisdager rundt om i kommunen. Galdal opplever at lærere i praksisfaget ikke legger opp til nok utfordringer. – Av og til synes jeg at praksis lærere er litt forsiktige. Noen studenter synes sikkert det er behagelig, mens andre ønsker å bli sluppet mer løs, fortsetter han. Galdal peker på frafall blant studentene, og at det derfor kan være bedre å få en smakebit av yrket tidlig. – Det er bedre å teste det ut tidlig og utsette oss for ube haget nå, heller enn lengre ut i løpet, poengterer han. Bedre å jobbe som vikar Selv har Galdal jobbet som lærervikar ved Danielsen Ung domsskole i Bergen sentrum i ett og et halvt år ved siden av studiet. Han synes det å jobbe som lærervikar gir større utbyt te enn ordinær praksis.

– Jeg synes det er helt fan tastisk å jobbe fast på en skole. Når du jobber, får du mer erfa ring med å lede en klasse og blir «kastet mer ut i det», sier han. Galdal foreslår mulighe ten for å kunne søke praksis på skolen der han selv jobber. – Det hadde vært veldig fint

Mange opplever å bli kastet rundt fra skole til skole Eivind Galdal, student og lærervikar

å kunne ha praksis på Danielsen. Selv om det kanskje betyr mer ar beid for HVL, legger han til. Må følge nasjonale regler Bodil Kjesbro Risøy er studie programansvarlig for grunn

skoleutdanningene på HVL. Hun påpeker at praksi sen ved utdanningen følger nasjonale retningslinjer, og at det er bestemt at student ene skal ha 110 praksisdager i løpet av studieperioden. – Det er bestemt at praksis skal skje gjennom skoler vi har avtaler med, sier hun. Risøy kan fortelle at studen ter opplever praksis ulikt, og at det generelt er en del frafall etter første praksisperiode. – Studentene er veldig ulike når det gjelder praksis. Noen trenger mer tid, og mange gir tilbakemelding om at de hel ler synes den er litt for brutal, sier hun. Risøy påpeker også at stu dentene får andre typer utbytte ved å ha veiledning under prak sisperioden. – Praksis er viktig fordi du reflekterer over deg selv og får veiledning, fortsetter hun.

Løsningen ligger i mer praksis Risøy er klar over at noen stu denter opplever å bli kastet rundt uten mulighet til å bli kjent med elevene, men mener løsningen heller kan ligge i len gre praksisperioder. – Det vi ser, er at studentene etterspør lengre praksisperioder for å bli mer kjent på skolene, sier Risøy. Hun ser imidlertid ikke for seg at studentene vil kunne be gynne med praksis der de jobber. – Det ville ikke vært enkelt å skulle tilpasse praksisoppleg gene til hver enkelt student, når det er 500 studenter på kullet, poengterer studieprograman svarlig. Risøy understreker at det er flott at studentene også jobber ved siden av studiene. – Jeg blir glad av å høre at noen jobber ved siden av, så lenge det ikke går utover studie ne. Jo mer erfaring, desto bedre, sier hun.

STUDVEST

26. januar 2022

NYHET

HØGT TRYKK. Psykologspesialist hjå Sammen, Øystein Sandven, seier at dei har opplevd eit ekstra trykk på tenesta den siste tida.

Tekst: NIKOLAI HAGEVOLD KROHNE nikolai@studvest.no

Tekst: ASTRI LOVETT HAGEBERG nyhetsredaktor@studvest.no

Foto: HANS DAVID OLAUSSEN

PANDEMIEN FØRER TIL FLEIRE PSYKOLOGAR:

– Har vore utfordrande for studentane

psykiske plagar. Det var ei auking på elleve prosent sidan 2018.

olaussen@studvest.no

– Koronapandemien har vore ut fordrande for studentane, seier Øystein Sandven, psykolog spesialist hjå Sammen. Sandven fortel at grunna auka etterspurnad for psykisk helsehjelp, har Sammen tilsett to nye psykologar og to nye råd gjevarar. Det har også vorte moge leg å booke psykologtimar på kveldstid grunna nye, innleigde psykologar, opplysar kommu nikasjonssjef i Sammen, Marita Monsen. – Me har opplevd eit ekstra trykk når det gjeld talet på stu dentar som ynskjer psykolog hjelp det siste semesteret, fortel Sandven. I Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) frå 2021, oppgav rett under halv parten av norske studentar at dei opplevde eit høgt nivå av

Tilpassar behova Styreleiar i Sammen, Amalie Johnsen Lunde, fortel at dei ynskjer å tilpasse tilbodet etter behova til studentane. – Me ynskjer at studentane skal vite at det er lett å få hjelp hjå Sammen, og at det finst fleire lavterskeltilbod innenfor psy kisk helse, seier Lunde. Dei har ingen konkrete planar om å tilsette fleire på dette tidspunktet, men kjem til å sjå på korleis styrkinga funge rer i fyrste omgang. Ho opplysar at Sammen har styrka tilbodet med i overkant av fire årsverk. – For studentane vil det seie at dei får hjelpa dei treng. Fleire psykologar og rådgjevarar hjel per også på å holde ventetida nede, fortel styreleiaren. Mål å ha låge ventelister – Tilsetjinga er bra for å klare

å fylgje opp etterspurnaden, og det er viktig at Sammen bistår kommunen med psykologar. Det seier Helena Haldorsen, leiar i Velferdstinget Vest. Leiaren meiner også at sosiale arenaar er viktige for stu dentane. Ho legg vidare vekt på verdien av at det psykiske hel setilbodet er gratis for bergens studentane. – Studentane i Oslo må be tale ein eigendel for ein psykologtime. Dette ynskjer me ikkje for studentane på Vestlan det, fortel Haldorsen. I Bergen er ein fast prosent del av semesteravgifta sett av for å gå til psykisk helse. Haldorsen legg til at låg terskeltilbod og førebyggjande tiltak slik som kurs, gruppe timar og organisert aktivitet er viktig for at studentar held seg aktive, og at dei kan føre byggje psykiske og fysiske helseplager. – Målet vårt er å ha låge ven tetider, så det skal vere lett å få hjelp, fortel Haldorsen.

Fleire sosiale tilbod Ettersom det nye semesteret fremleis er prega av restriksjo nar, meiner Sandven at det er viktig at studentane også orien terer seg med dei sosiale tilboda dei har. – Sammen har, så langt det har vore mogeleg, hatt sosiale arrangement ein kan melde seg på, uavhengig av digital under visning, seier Sandven.

Han poengterer at spesielt fyrsteårsstudentar som har hatt mykje digital undervisning kan få mykje ut av det kostnadsfrie, sosiale tilbodet til Sammen. Gratis tilbod til studentar Ifylgje nettsidene til Sammen er psykolog- og rådgjevartimar gratis for alle som har betalt se mesteravgift til Sammen. Det er låg terskel på tilboda, og ein kan snakke om alt frå stu diet til personlege helseplagar. Men det er ikkje nødven digvis slik at alle problem treng profesjonell psykologhjelp. Sammen stiller av den grunn med både samtaleterapeutar og rådgjevarar. Ein treng ikkje tilvising frå lege for å nytte seg av psykolog tenestene frå Sammen.

Arkivfoto: ANNA JAKOBSEN

Det er ei kjend sak at pandemien har hatt ein påverknad på psyken til studentar. Gjennom 2021 har Sammen difor tilsett fleire psykologar og rådgjevarar.

BEHOV. Leiar for Velferdstinget Vest, Helena Haldorsen, og styreleiar i Sammen, Amalie Johnsen Lunde, meiner at tilsetjinga er viktig for studentane.

26. januar 2022

KULTUR

AAREBROTFORELESNINGEN 2022 OM FRIHET

• I universitetsaulaen til Universitet i Bergen (UiB) gikk årets Aarebrotforelesning av stabelen 17. januar. Den ble holdt av professor i filosofi ved UiB, Lars Fredrik Händler

Svendsen. Han snakket om både filosofiske og praktiske aspekter rundt frihet. Aare brotforelesningen er en årlig forelesning for å hedre den muntlige formidlingstradi sjonen som Frank Aarebrot var en sterk representant for. Det skriver UiB på sine nett sider. – Tusen takk for en meningsmettet og veldig god forelesning. Du har overbevist oss om at filosofi er et viktig fag, sa rektor Margareth Hagen etter forelesningen.

STUDVEST Pressefoto: EIVIND SENNESET

Nå stenger de treningsrommet på Nattland, eller?

«IKKE STENG!». Beboerene i Nattland Studentby demonstrerer mot stenging av treningsrommet.

Beboerne Nattland Studentby tok til gatene da de fikk be skjed fra Sammen om at treningsrommet deres skulle stenges på dagen. Men tren ingsrommet skulle aldri stenges, mener Sammen. Tekst: JONAS RØISLAND jr@studvest.no

ERIK STOLPESTAD kulturredaktor@studvest.no

Foto: ANNA JAKOBSEN

fotoredaktor@studvest.no

Striregn og kulde preger Bergen by denne tirsdagskvel den. «Gyda» har nådd Norge og herjer på Vestlandet. Fra konto ret til Sammen Bolig gjøres det klar en mail som skal bli sendt ut til beboerne ved Nattland studentby: «Sammen Trening har dess verre besluttet å stenge trenin-

gsrommet på Nattland. Vi synes alle at det er veldig leit at dere mister dette gode tilbudet, men Trening har i flere år tapt penger på dette og de har derfor tatt en endelig avgjørelse om å stenge rommet fra og med i dag.» Stengt på dagen Når beboer ved Nattland stu dentby, Håvard Haukebø, mot tar mailen, skal han til å kaste i seg det han har igjen av havre grøten. Han skal i det minste få til en siste treningsøkt før rom met stenger, men det er for sent. Treningsrommet stenges på dagen. E-posten havner også i inn boksen til beboer Elise Sofie Fredriksen. Hun tenker én ting: Her må noe gjøres. – Save our gym, runger det fra en megafon. En gjeng fra Nattland har samlet seg ute i regnet. Det er stormvarsel i Bergen, men

denne saken er for dem så viktig at de trosser varslene. Selv om Nattland for det meste består av studenter med småbarns familier, er de ikke samlet ute for å leke. Med paraplyer og plakat er laget av pizzakartonger, skal de demonstrere mot vedtaket. – Sammen er en student samskipnad, de kan ikke bare

tenke på penger for dette er snakk om de som bor her sin helse, sier Fredriksen. Hun forteller at nedsteng ningen av treningsrommet vil prege hverdagen deres i stor grad. – Vi er i dag ute og dem onstrerer én dag etter at vi fikk mailen. Det sier hvor mye

STENGT. Beboer Håvard Haukebø ville ta en siste økt før treningsrommet stengte. Det rakk han ikke.

dette betyr for oss. Jo raskere vi sier ifra, desto raskere kan avgjør elsen snu, sier initiativtakeren. Stengt? Åpent? Tilbake på kontoret til Sammen Bolig er historien en annen. Direktør for Sammen Bolig, Stein Ove Halhjem, forteller at de ikke har tenkt til å stenge treningsrommet. Dette til tross for mailens varsling om nedstengingen med øyeblikkelig virkning. Direktør for Sammen Tre ning, Bård Johansen, sier det samme på telefon til Studvest. Han påpeker også at Sammen Trening ikke lenger skal stå for driften av rommet. – Om de vil videreføre rom met som et treningsrom så kan de absolutt det, men det anbefales å bli med treningsut styr som trenger mindre ved likehold, som for eksempel kettlebells, sier Johansen.

26. januar 2022

regjeringen. Det gjelder for arrangementer med faste tilviste plasser. Ved større publikum, henholdsvis over 200 innendørs og 500 utendørs, vil publikum deles inn i kohorter. De nye reglene trådte i kraft fredag 21. januar. I starten av februar vil regjeringen komme tilbake med en ny vurdering av smitteverntiltakene. – Da håper jeg at vi kan åpne mer, både for arrangementer med og uten faste tilviste plasser, sier statsråden.

TRENING. Direktør i Sammen Trening,

BOLIG. Direktør i Sammen Bolig,

Bård Johansen. Arkivfoto: Line

Stein Ove Halhjem. Arkivfoto: Adrian

Hatleskog.

Grindbakken

Han forteller videre at rommet per nå har for dårlig og ødelagt utstyr, og at Sammen Trening ikke har kapasitet til å vedlikeholde maskinene fordi det er for store utgifter i forhold til hvor få som trener der.

– En håpløs e-post E-posten førte imidlertid til at flere av Nattland studentbys beboere gikk ut for å demonstrere onsdag kveld. Når beboer Fredriksen blir fortalt om beskjeden fra Sammen om at treningsrommet likevel ikke skal stenges, etterspør hun tydelighet i kommunikasjonen. – Først og fremst var det en helt håpløs e-post som ble sendt ut til oss dersom intensjonen aldri var å stenge treningsrommet. Vi får se hvordan det nye rommet blir med tanke på utstyr som trenger mindre vedlikehold. Vi vil fortsatt ha det samme tilbudet som vi har nå og vil ikke at det skal bli innskrenket, sier Fredriksen på telefon til Studvest. Hva som vil skje videre med rommet fremover vil bestemmes av tillitsutvalget til Nattland Studentby og Sammen Bolig. Apparatene som var ødelagt blir fjernet på fredag. Ifølge Halhjem kan rommet fortsatt brukes til trening eller til andre aktiviteter. Uansett skal rommet fortsatt være til bruk for studentene som bor der, forteller han. – Vi ønsker å møte studentene så godt vi kan. Utstyr må være i orden når det skal brukes av studenter. Lokalene skal pusses opp i dialog med tillitsutvalg et og studentene, sier han. Alle beboere ved Nattland har i ettertid fått tilgang til rommet. – Hvordan er dialogen med tillitsutvalget nå? – Den er veldig god. Vi kunne ha vært flinkere til å ha en tidligere dialog før vi sendte ut sånne mailer. Det tar vi selvkritikk på, og er noe vi skal lære av, sier Halhjem.

Vi er i dag ute og demonstrerer én dag etter at vi fikk mailen. Det sier hvor mye dette betyr for oss. Elise Sofie Fredriksen, initiativtaker

Til Fredriksens kommentar om at Sammen kun tenker på penger, presiserer Johansen at Sammen er opptatt av studentene. – Vi driver med barnehager, idrett, boliger og mer. I tillegg er Sammen brukerstyrt og vi gjør alt vi kan for studentene, sier han. Men når treningssenteret ikke skal stenges, hvorfor blir det da sendt ut en e-post om dette? Halhjem ønsket ikke å svare på om det var feil at e-posten ble sendt ut, men påpeker at de kunne ha vært flinkere til å inngå en tidligere dialog med tillitsutvalget i studentbyen før mailen ble sendt ut. – Tanken var å samle treningsaktivitetene på våre allerede godt etablerte sentre Alrek og Fantoft der vi har gode tilbud i dag. Vi ser i ettertid at vi burde ha gått i dialog med tillitsutvalget på Nattland tidligere, skriver Halhjem i en tekstmelding til Studvest.

NYTT SAMLINGSPUNKT FOR KUNST

Arkivfoto: ANNA JAKOBSEN

ÅPNER FOR MER PUBLIKUM

• – Nå åpnes det for 1 500 personer innendørs og 3 000 utendørs, sier kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen i en pressemelding fra

• Torsdag 20. januar ble kunstnere, utstillere og kunstinteresserte samlet på Landmark for første slippfest for kunstvåren i Bergen. Arran-

gementet var et samarbeid mellom Produksjonsenhet for visuell kunst (VISP), Bergen Kunsthall, B-Open og Utstillingsguide for Bergen, skriver BA. – Vi håper dette blir en fast sosial møteplass to ganger i året der publikum får møte gallerister og kunstnere. Og at dette gjør det lettere for et kunstinteressert publikum og hele feltet å få oversikt over hva som stilles ut i Bergen, sier daglig leder for VISP, Aslak Høyersten til BA.

ROP. Initiativtaker Elise Sofie Fredriksen bruker megafonen under demonstrasjonen.

OPPRUSTES. Halhjem forteller at treningsrommet skal pusses opp i samråd med tillitsutvalget på Nattland.

I REGNET. Ravna Grødeland og Kimmi Nyborg er beboere på Nattland og var med på demonstrasjonen.

Arkivfoto: ANNA JAKOBSEN

STUDVEST

26. januar 2022

STUDVEST

KULTUR

VEKTERGÅRDEN. Det er flere små lesesaler i Christies gate 13.

I andre etasje på Vektergården i Christies gate 13 er det til sammen 62 leseplasser fordelt på flere mindre lesesaler. Disse har alle til felles at de er gamle og trange. Til gjengjeld er de ofte tomme, så her kan man kan gjemme seg bort med kollokviegruppen sin. De fleste salene har vinduer. Det kan være litt vanskelig å finne frem her, men om du følger skiltene går det nok bra. På disse salene må du også vanligvis bestille plass. Bachelor- og årsstudenter

ved SV-fakultetet kan bruke alle lesesalene, utenom rom 215 til 222-1. I tillegg er det 72 leseplasser uten reservering i St. Jakobs plass 9. Det er også mange fine leseplasser på biblioteket for samfunnsvitenskap, musikk og psykologi i Fosswinckelsgate 14. Her kan det være mer støy og arbeidsplassen er liten, men man har fin utsikt. Hvis du vil ha en god plass er det lurt å komme tidlig.

FOKUSERT. Det er ofte fullt på biblioteket for samfunnsvitenskap, musikk og psykologi.

Tekst: MARIA MJAAVATN HAUG haug@studvest.no

Foto: IBEN JORDE

jorde@studvest.no

Dette er en oversikt over Universitetet i Bergen (UiB) sine bachleorlesesaler på Høyden, slik at du kan finne en fin plass å dyrke frem din indre superstudent. Lesesalene som presenteres her er åpne for studenter ved Universitet i Bergen (UiB) under masternivå. Det er ulike regler for hvem som kan

Det humanistiske fakultet (HF):

Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV):

Din guide til Høydens lesesaler

Det er nytt semester, og nye muligheter for å endelig lage seg noen gode rutiner. Men hvor skal du lese? bruke lesesalene på de ulike fakultetene. Noen saler er også forbeholdt spesielle studieretninger innen fakultetet, og det kan derfor være lurt å sjekke reglementet for lesesalen på UiB sine hjemmesider på forhånd. Lesesalene ved universitetsbibliotekene er derimot åpne for alle studenter ved UiB. Husk å være en god medstudenten på sal, og ikke kom hvis du snufser. Så får vi se hvor lenge de gode rutinene varer.

TAKVINDUER. Lys lesesal i 4. etasje på Sydneshaugen skole.

Sydneshaugen skole er en av de finere universitetsbyggene på Høyden. I første etasje er det lesesaler på rom 119 og 120, som har stor arbeidsplass og masse naturlig lys fra store vinduer. I fjerde etasje i rom 407 og 408 er det en veldig fin og moderne lesesal med takvinduer og store arbeidsplasser, hvor

det ofte er mye ledig plass. Det er dessverre dårlig med stikkontakter på arbeidsplassene på denne salen. Universitetsbiblioteket for humaniora i Haakon Sheteligs plass 7 har flere grupper med arbeidsplasser med fin utsikt ut på Høyden. Også her er det lurt å komme tidlig for å få de beste plassene.

FINE OMGIVELSER. Fokuserte studenter på bibliotek for humaniora.

STUDVEST

26. januar 2022

På Bjørn Christiansens hus i Christies gate 12. er det en stor lesesal i første etasje. Den er moderne med ganske store arbeidsplasser, men har få vinduer og lite naturlig lys. Her pleier det å være en del folk, men man kan ofte finne noen ledige plasser. Det er også mange grupperom og kollokvieøyer rett utenfor salen, om man trenger avveks-

ling i arbeidsmetode. Studenter ved det psykologiske fakultet kan også benytte seg av de åpne lesesalene på Sydneshaugen skole, som er beskrevet under det humanistiske fakultet. På Sydneshaugen skole har alle studenter ved UiB tilgang, ved ytterdøren som vender ut mot gaten fra mandag til søndag mellom 07:00 til 22:00.

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MatNat):

PSYKOLOGISK. Det er en stor lesesal i 1. etasje på Bjørn Christiansens hus.

Det juridiske fakultet:

Det psykologiske fakultet:

KULTUR

REALFAGBYGGET. Biblioteket for matematisk-naturvitenskapelige fag.

Det er ikke så mange leseplasser å velge blant for deg som elsker Realfagbygget. Fengselsfølelsen inntreffer som regel bare ved å stå på utsiden av bygget. Likevel er det et par fine leseplasser her. På universitetsbiblioteket for matematisk-naturvitenskapelige fag, i underetasjen av Realfagbygget, finner vi en av de få leseplassene på bygget som faktisk har vinduer, med tre store soner med leseplasser. Arbeidsplassen er ikke så stor, men har stikkontakter. Her er det som regel mange ledige plasser. Ellers er det en stor og stille lesesal i første etasje, hvor masterstudenter har døgntilgang. Her er det ingen vinduer, og ser litt ut som venterommet på et legekontor. Til gjengjeld er ar-

beidsplassene store, og det er ofte mye ledig her. Salen heter «Realfagbygget: Felles lesesal» på rombestillingen. I Auditoriefløyen i Allégaten 66 er det to lesesaler hvor deler av plassene er reservert, men det er også mulig å bestille plasser for studenter fra andre studier her. I lesesal B er det vanlige leseplasser, men i lesesal A er det større bord og båser. Begge salene er veldig lyse og fine. De heter «Allégaten 66: Lesesal A/B» på rombookingen. I tillegg er det også noen lesesaler på Høyteknologisenteret, hvor man kan ta en tur innom pauseområdet dersom du skulle ha dataproblemer. Her pleier nemlig behjelpelige informatikkstudenter å befinne seg.

LEGEKONTOR. Sterilt miljø på Realfagbyggets felles lesesal.

DRAGEFJELLET. Fin utsikt fra lesesalene på juridisk fakultet.

Det er kanskje lite overraskende at de fineste lesesalene på Høyden er på Dragefjellet. Her er det saler av varierende størrelse, med mange vinduer og store arbeidsplasser.

Du finner dem i første til fjerde etasje på Dragefjellet skole og i første og andre etasje på Jussbygget.

STILLE. Det er rolig på lesesal B i Allégaten 66.

26. januar 2022

STUDVEST

KULTUR

Ny studentfotballiga har avspark i mars SPILLEKLAR. To av iniativtakerne bak den nye studentligaen BSFF, Preben Gjertsen og Anders Håkon Namtvedt, gleder seg til sesongstart i mars.

– Vi er egentlig bare en gjeng tjommier som har hengt innenfor 16-meteren og drukket pils sammen, sier en av initiativtakerne bak Bergen Student Fotball Forening (BSFF), Anders Håkon Namtvedt. Tekst: SELMA TURIDDATTER Turiddatter@studvest.no

Foto: ANDREA OLSEN olsen@studvest.no

Da studentene Preben Gjertsen (25) og Anders Håkon Namtvedt (20) ikke følte det var et passende sted for deres fotballinteresse i studentmiljøet, lagde de like gjerne en ny fotballiga for studenter i Bergen. Sammen med kompisene Jonny Krogedal (22) og Håkon Starheim Breivik (23), har de grunnlagt Bergen Student Fotball Forening (BSFF). Studentligaen har avspark i mars. Lavterskeltilbud Det første initiativet bak ligaen i Bergen var det Breivik som hadde. Han fikk ideen fra tilsvarende studentorganisasjon i Trondheim, Trondheim Student Fotball Forening (TSFF). – Vi er egentlig bare en gjeng

tjommier som har hengt innenfor 16-meteren og drukket pils sammen, sier Namtvedt. Ideen bak ligaen er enkel: Alle som vil, kan melde på et lag. Man kan enten melde på et fullt lag, eller melde seg på alene, og bli plassert på et lag. De eneste kravene for å være med, er at du må være student og ha en interesse for fotball. – Jonny sendte meg melding om jeg ville bli med femten minutter før det første møte, sier Namtvedt og ler. Guttene mener de dekker et behov som mangler i studentmiljøet i Bergen. I BSFF er det ikke noe opptak, slik det er i de andre organisasjonene. Ei heller er gode fotballferdigheter en viktig forutsetning. Alle som vil, skal kunne bli med. Kampene er lagt til lørdager, både for at det skal være mulig å kombinere med studier, og av sosiale årsaker. – Planen er å samle alle som har deltatt i kampene og dra ut på kvelden, og bli enda bedre kjent, forteller en ivrig Namtvedt. – Gjør studentmiljøet både tryggere og bedre Begge guttene har spilt fotball

tidligere, men følte ikke at de eksisterende studentlagene, hvor det er vanskelig å få plass, var noe for dem. I tillegg er lagene fordelt på skoletilhørighet. Gjennom BSFF ønsker de å binde skolene tettere sammen. Selv studerer de på Universitet i Bergen (UiB) og Høgskulen på Vestlandet (HVL). – BSFF gjør studentmiljøet både tryggere og bedre. Vi håper selvfølgelig at dette kan bli en mer langvarig greie, og at ligaen fortsetter etter vi er ferdig her, forteller Gjertsen. Målet er å gjenskape idrettsgleden mange studenter hadde da de var barn. – Vi vil liksom gi studenter den garderobefølelsen tilbake, fortsetter Namtvedt. – Selv om vi ironisk nok ikke har garderober enda, skyter Gjertsen inn. Lads United Ønsket om et nytt tilbud begynte på fotballbanen på Møhlenpris. Her samlet de vennegjengen og spilte fotball sammen, men savnet å spille kamper mot andre lag. De er nå påmeldt i ligaen under navnet «Lads United». Andre navn, som «Innbytterpuls FK» og «Gubbefotball FK», ble

også vurdert. De har designet både logo og drakter selv, sterkt inspirert av det engelske fotballaget Leeds United. Innad i laget har guttene også utviklet et eget botsystem. Det vanker for eksempel bot dersom du ikke dukker opp på trening eller glemmer fotballsko. Om du er så uheldig at noen tar «tunnel» på deg, altså at en motstander sparker ballen mellom beina dine, må du drikke en enhet som straff. Selv om det hele begynte med en fotballinteresse, er det nå hovedsakelig det sosiale som er motivasjonen bak ligaoppstarten, forklarer studentene. – Jeg begynte å studere under korona, og kjenner egentlig ikke så mange andre enn klassen min på HVL, sier Namtvedt. Til tross for korona, planlegger guttene mange sosiale sammenkomster og arrangementer for spillerne i ligaen fremover. – Den første sesongen begynner nå i mars og varer til juni, og så har vi det som en slags prøvesesong, hvor vi finner ut hva som fungerer og ikke fungerer. Så starter vi den første hele sesongen i august, forklarer Gjertsen, som også er utnevnt som lagleder på Lads United.

BSI: – Vi er en god miks av studenter Leder for Bergen Studentidrettslag (BSI), Simen Arnesen, forteller at BSI ikke har kvalitetfokuserte opptak og tar inn en god miks av studenter. – Vi skulle gjerne tatt inn flere, men det har vi ikke alltid hall-tid til. Han understreker at akkurat hvordan opptakene fungerer, er opp til de ulike undergruppene selv. Studentidrettslaget ved HVL Bergen (BTSI) ønsket ikke å gi kommentar på uttalelsene til Gjertsen og Namtvedt om mangel på lavterskel fotballtilbud i studentbergen.

BSFF ●

●

Kampene spilles som elleverfotball. BSFF planlegger å ha med åtte kvinne- og herrelag.

DISSE LAGENE HAR SÅ LANGT MELDT SEG PÅ I STUDENTLIGAEN: ● ● ● ● ● ●

BSI Lag 1 & 2 Nederlaget Alliansen Easymix Lads United Høyskolen Kristiania damelag

STUDVEST

26. januar 2022

ENGLISH

RELAXED. The people in Bergen seem less busy, says Moka Nakazawa an exchange student

EXPLORING. Moka Nakazawa arrived in Bergen in January

from Japan. PHOTO: Peter Apolinario

for her exchange semester. PHOTO: Peter Apolinario

NEW IN BERGEN:

– The city feels more and more like home Despite uncertainty, coronavirus restrictions and winter conditions, Moka Nakazawa and Marcela Kinclová are optimistic about their upcoming exchange semester. Text: KIRA GUEHRING kira@studvest.no Photo: PETER APOLINARIO apolinario@studvest.no IBEN JORDE jorde@studvest.no

A new country, a new language, new people and new classes. Going on exchange is an exciting time with so much to plan, do, see and experience. Along with the uncertainty from changing travel restrictions, digital orientation meetings and the dark, gloomy Norwegian winter, it is an especially nerve-wracking time for incoming students. In the center of this ambiguity, Moka Nakazawa (22) and Marcela Kinclová (21) find themselves happy to be in Bergen. They both arrived in the beginning of January, after having just over a month to prepare for their study abroad, which can be quite challenging.

Why Bergen? Kinclová, from the Czech Republic, wanted to study abroad in Scandinavia and had to choose between three different Norwegian cities. – Bergen won because of the mountains, she says. Nakazawa’s home university in Japan has a number of sister schools to choose from. But stories about Bergen from former exchange students motivated her to pick exactly this city. She especially looks forward to spend her final semester studying Global Studies at a bigger university, as her home institution only has around 1,000 students.

days, as everyone had warned her about how much it rains. – We brought the good weather, says Kinclová. However, she admits that the wind is still something to get used to. To get to know her new environment she has been going for a lot of walks, particularly enjoying Bergen’s narrow streets and the fairy lights in the city center. – They make the dark a little easier, Kinclová comments. Like Kinclová, Nakazawa enjoys the architecture even though she finds it easy to get lost as everything looks the same to her.

First impressions After staying in a quarantine hotel, where she managed to sleep away her jetlag, Nakazawa was finally able to explore the city. – I find Bergen more relaxed than Japan. Less busy, Nakazawa says. Nakazawa is from the Saitama Prefecture in Japan which is known for being sunny and having few rainy days, the opposite of Bergen’s infamous weather. Kinlcová was surprised by the weather during her first

Life in Bergen The city has surprised the two exchange students from the beginning, with buses only stopping on request and supermarkets closed on Sundays. For Nakazawa, it was also a surprise that Norway is so cashless while Kinclová misses good bread and tofu that costs less than 40 kroner. Online classes, on the other hand, were not a surprise for the two exchange students, and both have done most of their degrees online. Some of their classes are switching to in

person, and they look forward to meeting their classmates. – The students at UiB seem really engaged, says Kinclová. She studies European Studies and is looking forward to learning from a different perspective as Norway is not part of the European Union. More than home With online classes, their accommodation has become more than just their home, but also their study space and a way to make friends. While many exchange students live at the Fantoft Student Housing complex, neither of them do. – It’s difficult to meet new people, Nakazawa says. She shares a room with another student, something she is used to from Japan.

As everything has been online, including the orientation meeting, there are not a lot of opportunities to make friends aside from those living with her. Klincová shares her kitchen and bathroom with five others. She is having the opposite experience, stating that it is harder to find time alone. Her building is smaller than Fantoft, which is a benefit as she finds it easier to create deeper connections. Making plans in the corridor or joining open invitations in the Whatsapp group; something is always going on and she has hiked, climbed and gone to cafés with other international students. – The city feels more and more like home, says Kinclová.

EXCITED. Marcela Kinclová is looking forward to having classes in-person. PHOTO: Iben Jorde

Tilbudsguiden AKVARIET

FORENING

Nordnesbakken 4 www.akvariet.no

Fagforbundet Vestland PB 10 Nygårdstangen 5838 BERGEN

Akvariet i Bergen – Det Nasjonale Akvariet er Norges største akvarium og en av Bergens største turistattraksjoner. Vi ønsker å skape LæreLyst om livet i havet. Akvariet har studentpris og årskort for studenter. Følg oss på Instagram, Snapchat og Facebook!

fr.vestland@fagforbundet.no Tlf.: 55 59 48 30 www.fagforbundet.no/fagforeninger /vestland Bli studentmedlem med mange gode fordeler. Gode faglige råd og Norges beste innboforsikring.

Ekte dyr. Ekte opplevelser.

AKTIVITETER Dette er tilbudet for deg mellom 13 og 30 år. Vil du ha venner for livet, lærerike kurs og naturopplevelser du aldri vil glemme? Vi vil bli kjent med akkurat deg! Bli med oss på nærturer, båltur, fjellturer, hytteturer, actionfylte opplevelser som kite og kajakkkurs, klatrekurs og mye mer. Følg oss på Facebook og instagram, eller se vårt tilbud på: bergenoghordalandturlag.no/ungdom/

FRISØR

Bergen Klatreklubb er Norges største klatreklubb. Vi drifter tre klatreanlegg i Bergen inkludert Nordens største klatresenter Vestveggen i Åsane Arena. Studenter får 15% rabatt på ordinære priser hos oss og vi har hyggelige priser for klatring på dagtid. Sjekk ut www.bergenklatreklubb.no for mer inf

TANNLEGE

AVIS

Kontakt oss: abo@morgenbladet.no 23 36 05 00 www.morgenbladet.no

BRILLER GRATIS SYNSUNDERSØKELSE Studenter får GRATIS SYNSUNDERSØKELSE, 50% på lagerglass, 20% på brilleinnfatninger, gratis tilpassing av linser ved kjøp av 6.mnd forbruk av linser. Vi leverer briller ferdig på dagen om vi har glassene på lager. Alltid gode priser. FRANK OLSEN BRILLEOPTIKK AS KONG OSCARS GATE 22 5017 BERGEN TLF: 55 31 73 22 MOB: 922 26 784 www.frankolsen.no e-post: post@frankolsen.no

Studvest søker nye journalister til nyhets-, kultur-, engelsk- og fotoredaksjonen, samt grafikere fra februar 2022!

Nyhets- og kulturjournalister

• Som skrivende journalist må du ha god språkføring og interesse for journalistikk og nyheter.

Fotojournalister, illustratører og SOME-journalist

• Av en fotojournalist kreves det et godt blikk og kjennskap til grunnleggende fototeknikk. • Vi søker også illustratører med et kreativt blikk og med en særegen strek. • Som SOME-journalist vil du være med å utvikle SOME-strategien til Studvest. Du kan bildeog videoredigering og er flink til å formidle innhold på ulike sosiale medier.

Utviklere

• Som utvikler får du du rom til å eksperimentere og lage interaktive nyhetssaker. Det kreves at du har erfaring og kunnskap.

Grafisk designer

50 % studentrabatt på Morgenbladet Bestill her: www.morgenbladet.no/student

STUDVEST SØKER NYE MEDARBEIDERE!

Bergen Tannklinikk Rådhusgaten 4 Torgalmenningen post@bergentannklinikk.no www.bergentannklinikk.no Tlf 56123200 Få tannbehandling til meget studentvennlig pris! Studentbevis fremvises før behandling.

• Som grafisk designer bør du ha en interesse for digital fortellerteknikk og grafisk utforming. Du må ha kjennskap til Adobe InDesign, Illustrator og Photoshop.

Velkommen til Bergens rimeligste tannklinikk!

REISE

Send en søknad med CV, og arbeidsprøver til: redaksjonen@studvest.no og hvilken stilling du søker på. Søknadsfrist er 01. februar.

www.studvest.no

LEVER UT BÅTDRØMMEN

BRAGE BOR I BÅT:

– DET BESTE ER FRIHET LEA SOFIE WESTAD Tekst westad@studvest.no

ANDREA OLSEN Foto olsen@studvest.no

Brage Neslein Korsnes har siden han ble båtfrelst drømt om å bo på en båt. Han er en av de stud entene som har byttet ut leilig heten med livet på havna. Fra en liten seilbåt dekket med presenning stikker Brage Neslein Korsnes hodet ut og ønsker oss velkommen inn i sitt hjem i havna på Møhlenpris. «Nansi» heter båten, og her har arkitektstudenten bodd siden våren 2021. Dette er hans andre år som bergensstudent og hans tredje semester i båt. – Vil dere ha kaffe, spør han og setter i gang med å presse kaffe fra Bergen Kaffebrenneri, og fyller opp to kopper varm kaffe fra espressomaskinen med innskriften Classic Gaggia. Kjøkkenet er lite og kompakt, med ovn og kjøkkenbenk i tre. I samme rom er seilbåtens cockpit. Det er herfra båten styres når den ikke er ute på fjorden. For å bruke plassen best mulig er skåler, fat og kopper plassert i en skuff i innebygde hyller. Fra taket henger det to teposer. – De kan jo brukes igjen, sier Korsnes med et lite smil. Gammel drøm Lufta er kald, men i det vi kryper inn i stua i båten kjenner vi varmen komme krypende. Båten varmes opp via vifteovn. Korsnes forteller at han har seilt hele livet. Som liten seilte han ofte med storebrorens jolle, og etterhvert som han ble eldre var det et faktum: Han var båtfrelst. Det å bo i båt har vært en gammel drøm for arkitektstudenten. Da han innså at å bo i båt ikke var så uvanlig her i Bergen, bestemte han seg for å følge drømmen. – Når man bor i båt har man frihet til å leve slik man vil. Det er ingen huseier eller roomies man må ta hensyn til, og siden jeg har kjøpt båten selv kan jeg også innrede slik jeg vil, sier Korsnes. Noe av det han liker best med å leve i båt, er muligheten til å kunne reise når man vil, enten det er alene eller med andre. Aller best liker han å dra på små og store eventyr med venner. – Det fine med å ta med venner ut i båt, er at de trenger bare å være passasjerer og de er ikke avhengig av utstyr. Jeg elsker å kunne dele reisegleden og dele opplevelser med venner, også de som ikke er så vant til å være i båt. Det er også en god følelse for meg, å kunne dele det.

Må være løsningsorientert Selv om Korsnes finner stor frihet i det å bo i båt, legger han ikke skjul på at det ikke altid er like behagelig. Særlig på vinteren kan det være litt ufyselig når vinden uler utenfor. Ingen dag er lik, og det dukker stadig opp nye utfordringer. Oftest er det problemer knyttet til fukt, lukter, kulde, men også mer trivielle ting som lyder. – Her om dagen lå jeg og irriterte meg over en gjentagende dunkelyd. Da var det bare å komme seg ut i kulda. Jeg fant ut at det bare var en fender som slo mot båten, og fikset det. Han peker mot noen jakker og andre klær som henger på bøyler i poser og i bokser, og forklarer at posene er for å hindre at klærne får en sterk båtlukt av fukt og sjø. Korsnes omtaler seg selv som et prosjektmenneske som liker å utfordre seg selv. Det er egenskaper som kommer godt med når man bor i båt og må fikse mye selv. Det er den første vinteren han bor fast i båten og da han oppdaget at båten lakk, ble løsningen å legge en presenning over for å beskytte. På hedersplass i lugaren står et elektrisk piano i en hylle helt framme i stuen. – Å ha pianoet her var nesten det aller viktigste. Siden det er ganske trangt om plassen må jeg sitte på bordet og spille, men det funker, sier Korsnes. Havnen – Bergens beste kollektiv Korsnes er oppvokst på Geilo, og som en som er vant med å bo på et lite sted, der alle kjenner alle, var det en liten omvelting da han kom til Bergen. Det føltes litt stort. Derfor var det godt å slå seg ned på gjestehavna på Møhlenpris, omgitt av mennesker med samme interesser og verdier. – Det fine med å bo her er at vi alle hjelper hverandre. Vi deler, oss naboer imellom, uten at man nødvendigvis forventer noe tilbake. Er det noe jeg ikke får til, kan det være at en av nabobåtene kan. Det er Bergens beste kollektiv, sier seilbåtentusiasten. Fellesskapet Korsnes føler på, er noe av det han liker best etter at han valgte å flytte i båt, for snart et år siden. I «Nansi» har han det han trenger. Kjøkken med kjøleboks og komfyr, stue, seng og et pumpetoalett og vask. Han også en akterlugar, der han har lageret sitt. – Det lukter en del av alger siden det er saltvann i toalettet, men det er bare å se, sier Korsnes, mens Studvest kikker inn på det lille badet. Bak i båten er en varmtvannsbereder, som han selv har installert sammen med brødrene sine. Den gir han varmt vann til kjøkkenet og vasken på badet. Knappe hundre meter unna, på Marineholmen, kan Korsnes og de andre som bor på Gjestehavnen, dusje og vaske klær. Han forteller at han betaler 3200 kroner i måneden for båtplassen, i tillegg til utgifter til strøm og andre utgifter som følger med livet i en båt.

Drømmer om en jordomseiling Korsnes er glad i eventyr og drømmer om å dra på jordomseiling med venner. Sett med realistiske øyne skjer nok ikke det med det første, men han har også tanker om en lengre seiltur på ett år. Til sommeren tar han båten og seiler til Sverige på ferie. Han forteller om en minnerik båtopplevelse han hadde med to kompiser. Det var hans aller første overnattingstur i båt. – Vi seilte til Sverige med faren til kompisen min sin båt. Det gikk egentlig helt forferdelig. Han ene var så gira at han holdt oss andre våkne hele natta. Vi grunnstøtta og havnet på en øy med masse sauer, og det var umulig å finne et sted å spise uten dritt, forteller han og sier at selvom det var mye kjipt, var det en magisk tur. Planlegger å bo i båt ut studietiden På tross av at å bo i båt ikke alltid er det mest komfortable, er studenten ganske sikker på at han kommer til å fortsette å bo i «Nansi» ut studietiden. – Nå når jeg har sett at jeg klarer det og kommet inn i rutinene, kan jeg jo ikke gi meg. Jeg kommer nok til å fortsette å bo i båt tre og et halvt år til, og kanskje også etter at studiene er ferdig. Vi får se, sier Korsnes, som tar ting som det kommer. På spørsmålet om hva han vil si til folk som vurderer å bo i båt er svaret: – Kjør på, men vær sikker på at du gjør det fordi du vil, og at du gjør det for deg selv. Våg å ta litt sjanser, så kanskje det ender i noe fint.

BÅT I VINTERDRAKT. I vintersesongen er «Nansi» dekket med presenning for at den ikke skal lekke.

TEN OG FELLESSKAPET KLAR FOR EVENTYR. Her ligger «Nansi» trygt og godt klar for neste utflukt. Båten ligger fremst til venstre.

TRANGT OM PLASSEN. Livet blir kompakt når man bor i båt.

SELVINNSTALLERT VARMTVANNSBEREDER. Med et stort smil viser Korsnes oss varmtvannsberederen han har installert med brødrene sine.

BÅTFRELST. – Å bo i båt føles litt som en ferie.

BADET. Pumpetoalett og vask kommer man langt med.

Studentene åpner opp om Tinder, dating og kjærlighetslivet

LONE SIVERTSEN DEVIK Tekst devik@studvest.no

KAMILLA G. M. GJERNES Illustrasjon gjernes@studvest.no

HANS DAVID OLAUSSEN Foto olaussen@studvest.no

Studentene forteller om sine verste datinghistorier, hvilke ting som ville hindret dem fra å møte daten igjen, og om det er mulig å finne kjærligheten på Tinder?

INTIMSONE-SJEKKEN I underetasjen på realfagsbygget sitter geologistudenten Synne Wågbø (22) og spiser lunsj med noen med studenter. – Hvilken årstid beskriver kjærlighetslivet ditt nå? – Nå har jeg nettopp endt noe, så da blir det fort høst, sier Wågsbø. – Hva ville fått deg til å revurdere om daten er noe for deg? – Hvis den andre er alt for touchy fra start. Da bryter man intimsonen alt for tidlig. Og så føler man kanskje at de vil ta deg med til sengs med én gang. Wågbø forteller om en date som ble til en pinlig affære. – Han ville holde hender, noe jeg ikke hadde lyst til. Så da endte han opp med å stå der og holde rundt knytt neven min. Jeg åpnet aldri hånda, og han slapp heller aldri.

NYOPPBLOMSTRET KJÆRLIGHET, OG KJÆRLIGHET PÅ IS Carl Waldenstrøm (23) og Rahman Chaudhry (24) stu derer rettsvitenskap på UiB. – Hvilken årstid beskriver kjærlighetslivet deres akkurat nå? – For meg er det egentlig iskald vinter. Men jeg har ikke mistet helt av syne at det kan bli vår, sier Chaudhry. – Det er en ganske varm sommer for meg altså, sier Waldenstrøm med et smil om munnen. Waldenstrøm har hatt kjæreste i ett og et halvt år. Chaudhry omtaler seg selv som frivillig singel. – Hva er en «no-go» på date som ville fått deg til å revurdere det hele? – Hvis personen viser seg å være frekk mot folk i service-bransjen. Det er fælt, og sier mye om en person, mener Chaudhry.

RØDE FLAGG. Rahman Chaudhry (til venstre) beskriver sitt kjærlighetsliv som en iskald vinter. Medstudent Carl Waldenstrøm beskriver det som en varm sommer. KNYTTNEVE. Geologistudent Synne Wågbø forteller om en date som var litt for snar til å holde hender.

DATENS OPPFØRSEL PÅ RESTAURANT

FILMKVELD? Inne på BI sier Elin Tveit (23) og Sofia Bjerke (22) som studerer organisasjonspsykologi, HR og ledelse, om noe nølende, ja til en kort dating-prat. I likhet med geologi-studenten, har BI-studentene begge opplevd at daten viste seg å bli noe annet enn det de så for seg. – Det var en gang jeg skulle møte en fyr fra Tinder for første gang. Planen var å se på film, men idet jeg ankommer så sier han at foreldrene er hjemme, forteller Bjerke. 22-åringen forteller videre at hun ble fanget i en intim familiesamling, der hun snakket mer med foreldrene enn daten selv. – Jeg ante jo ikke hvem foreldrene var, og ville jo egentlig bare snakke med ham. Så den beskjeden hadde vært fint å få i forkant, sier hun og ler.

Inne på realfagsbygget sitter datateknologi-studentene Magnus Matre (21), Kasper Melheim (22) og Philip Johnsen (21). I likhet med juss-studenten, er de raske med å nevne at frekkhet i møte med servitøren er en avgjørende egenskap som ville hindret dem fra å møte daten igjen. – Det sier så mye om hvordan hun behandler andre folk, sier Melheim og får anerkjennende nikk fra sidelinja. Melheim legger også til at en tydelig forventning fra motparten om at han skal betale regninga, ville hindret ham fra å møte personen igjen. – Jeg tenker at vi deler på det, med mindre greia er at jeg tar henne med ut på noe. Da spanderer jeg gjerne!

FILMKVELD. BI-studentenen Sofia Bjerke (t.v.) forteller om en film-date som ikke gikk helt som forventet. Her med medstudent Elin Tveit. FOLKESKIKK. Philip Johnsen, Magnus Matre og Kasper Melheim studerer datateknologi på UiB. De mener at frekkhet i møte med servitøren er avgjørende.

HUNDEGAL DATE Tveit forteller om den gangen hun opplevde at tur-daten opp til Ulriken ble en uheldig overraskelse: – Han jeg møtte pratet om seg selv hele veien opp til Ulriken, og avbrøt meg hver gang jeg prøvde å snakke. I tillegg ble jeg så utrolig sliten av å gå, forteller BI-studenten og ler. Den snakkesalige og turglade daten hadde med seg en hund. Tveit tenkte at dette kunne være positivt dersom det skulle oppstå klein stemning. Det viste seg å ikke stemme helt. – Han brydde seg jo mer om hunden enn meg. BI-studentene er raske til å nevne at dersom daten bare snakker om seg selv, så er det et tydelig “red flag”. – Eller hvis han er på sitt sjette friår og bare lever livet sånn det faller seg. Det er et “red flag”. Litt mål og mening bør en ha, sier Bjerke.

TINDER SOM SJEKKEAPP Bergensstudentene uttrykker blandede følelser til Tinder og nettdating. – Over nett kan man være så tøff i trynet, noe som kan gi et falskt inntrykk, sier geologi-studenten Wågbø. Hun mener at samtalene ofte dør ut, og synes det er vanskelig å bli interessert. Også datateknologi-studenten Johnsen mener det kan være vanskelig å komme videre fra selve Tinderappen. – Du må være rask med å finne på noe, eller så har du ikke sjans. Da dabber det mest sannsynlig av, sier han. Juss-studenten Waldenstrøm forteller derimot at Tinder fungerte som et hjelpemiddel da han utviklet et forhold til sin nåværende kjæreste. – Vi møttes først på julefest hos en felles venn, og så fikk vi kontakt på Tinder senere. – Føler du at det er skam knyttet til det å møte kjæresten sin på Tinder? – Det føler jeg er en fordom som folk nesten har lyst til å bygge opp, men jeg kjenner egentlig ikke på det. Personlig synes jeg det kan være ganske romantisk å treffe kjæresten sin på Tinder, sier Waldenstrøm og smiler.

MAGNUS & MARIE

Magnus Hofbauer og Marie Børmer er to medisinstudenter med et mål om å fjerne skam rundt kropp og seksualitet.

Vondt i fitta?

MARIE BØRMER Fast spaltist

Send anonymt spørsmål, ris eller ros til: magnusogmarie@studvest.no

Vi starter året med noen tilstander som rammer mange vaginaer i løpet av en livsstid. Har du vagina og synes det kan gjøre vondt å gå med stramt undertøy? Klarer du ikke sette inn tampong? Dette kan være symptomer på vaginisme og vulvodyni. Rundt skjedeveggen har vi flere muskler som kan strammes og avslappes. Vaginakuler selges både høyt og lavt, og er til for å trene opp akkurat disse musklene med en tanke om at dette kanskje skal gi mer nytelse under sex. Men i noen tilfeller kan disse musklene

stramme seg helt ufrivillig, nesten litt som en muskelkrampe, noe som gjør vondt og blir problematisk i hverdagen. Det er dette som skjer ved vaginisme. Musklene strammer seg ufrivillig og skjeden føles trangere. Det kan bli nærmest umulig å føre noe inn. Om noe skal føres inn, kan psyken og kroppens reflekser slå inn og gjøre at det strammer seg enda mer. Det er ikke bare ved sex dette skjer. Det kan nemlig bli nærmest umulig å sette inn en tampong eller å skulle gjøre en gynekologisk undersøkelse. Derfor er det viktig å gi behandling for vaginisme, da det virker inn på både livskvalitet og helsen i underlivet. Det er usikkert hva som er årsaken til vaginisme. Undersøkelser viser at for

eksempel angstlidelse, tidligere operasjoner og negative assosiasjoner til sex, som seksuelle overgrep, kan gjøre en disponert for vaginisme. Infeksjoner i underlivet samtidig med vaginisme kan forsterke smertene. Behandlingen er derfor skreddersydd for hver enkelt vagina og kropp, og det blir gjort en grundig utredning hos gynekolog. En annen kjent vaginal lidelse er vulvodyni, og kan opptre samtidig som vaginisme. Vulvodyni betyr smerter i vulva. Vulva er de ytre kjønnsorganer hos de med vagina, og er, som kjent fra tidligere spalter, et veldig følsomt område. Som oftest sitter smertene i skjedeåpningen. Da kalles det vestibulitt. Typiske symptomer er stikkende smerter, kløe og svie. I tillegg kan det gjøre vondt å gå med trange jeans og undertøy. Det sies at rundt femten prosent av kvinner vil oppleve denne tilstanden i løpet av livet. Også for vulvodyni er årsaken kompleks, men smertene ved vaginisme kan eksempelvis føre til vulvodyni og motsatt.

Den allsidige og tverrfaglige behandlingen for disse tilstandene kan inkludere timer hos fysioterapeut, sexologisk rådgivning, kognitiv atferdsterapi og pusteteknikker. I tillegg er det flere som finner hjelp i bruk av vaginalt dilatorsett. Dette kan likne på sexleketøy, men er et verktøy som kan gjøres veldig lite for å komme inn i vaginaen før det kan utvides og hjelper til med å holde vaginaen åpen. Om du har behov for seksualtekniske hjelpemidler, som dilator, kan legen din skrive det ut, og du kan få det sponset av NAV. De fleste blir bedre med behandling, men det kan ta tid og kreve arbeid. Det er også flere ting du kan starte med selv. Vaner som kan hindre irritasjon i underlivet er å minimere mengden såpe og å unngå å bruke trange jeans og undertøy. Husk at du kun skal bruke intimsåpe nedentil, men aldri inn i skjedeåpningen! Det er ikke farlig å ha sex med disse tilstandene, men hvis det gjør vondt, anbefales det ikke og tilstanden kan forverres. Hør med legen din og innfør vaner som hindrer irritasjon, og så kan livet (og sex) bli deilig og gøy igjen!

Smask og dask, MAGNUS OG MARIE

Illustrasjon: KAMILLA GJERTINE MÅSEIDE GJERNES

MAGNUS HOFBAUER Fast spaltist

Sex skal være digg og gøy, men ulike tilstander kan gjøre det smertefullt og nærmest helt umulig å føre noe inn i skjeden.

HANS DAVID OLAUSSEN Fotojournalist

– Out Of The Shadows Album:A Matter Of Life And Death (2006)

BUT WE MUST ENDURE IT TO LIVE AGAIN"

"OH THERE IS BEAUTY AND SURELY THERE IS PAIN,

EKSPONERT

Hver utgave presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Horoskop

HÅVARD FINNSETH Quizmaster

Årets nyhet i kategorien «faktisk katastrofe, men fortsatt veldig morsomt» utspilte seg mellom 23. og 29. mars. For hva het lasteskipet som satte seg fast i Suezkanalen, og dermed lagde kvalme for hele det internasjonale handelsnettverket?

Koronakommisjonen leverte sin første rapport i april 2021, i form av en såkalt NOU. Men hva i alle dager står NOU for?

SVAR: 19. Jakarta 20. Maxime Vachier-Lagrave

AJs-anagram

Sveriges regjering har gått av – og så gikk de på igjen, den 9. juli. Hvilket parti representerte statsminister Stefan Löfven, som altså både gikk av og på?

Hvilket fransktalende land ble rammet av et kraftig jordskjelv den 14. august, som resulterte i over 2.000 døde?

Fra 19. september lå navnet Cumbre Vieja langt framme i nyhets bildet. Men hva i all verden er Cumbre Vieja for noe?

Den 25. desember skjøt organisasjonene ESA, ASC og NASA opp James Webb-teleskopet, som skal overta for Hubbleteleskopet. Hvilke tre områder representerer de tre organisasjonene?

Okei, her har vi litt å plukke opp. Først: Vi var så vidt innom Myanmar, men hva heter hovedstaden i landet, som ble grunnlagt så sent som i 2005?

Så skal vi videre til Nord-Afrika. Hvilke to hav, som fram til 1869 ikke var forbundet med hverandre, blir knyttet sammen av Suezkanalen?

15 16

Artisten Adele Adkins ga ut sitt tredje studioalbum i 2021. Hva var tittelen på albumet?

Hvilket berømt spillselskap annonserte tech-giganten Microsoft nylig at de ønsker å kjøpe opp?

Det greske alfabetet har faktisk to o-bokstaver i alfabetet sitt. Jeg vil ha begge to før du får poeng!

Hovedstaden i Indonesia er planlagt å skifte navn til Nusantara. Men hva heter den i dag?

Og til slutt: Hva heter franskmannen som ble verdensmester i lynsjakk i romjula?

Nytt år, nye muligheter – og selvsagt nye anagrammer! Stokk om bokstavene og finn løsningsordene. Svarene finner du nederst til høyre.

Vannmannen (21. januar – 19. februar) I dag er dagen for å starte dagen på rett fot. Om det er vanskelig å få dette til, kan du kjøpe en seng som gjør at du ikke klarer å stå opp i det hele tatt. Bli liggende. Verden et mørkt sted. Fiskene (20. februar – 20. mars) En god venn kan være en bitter fiende, så velg dine trofaste partnere med omhu. Enda viktigere er det at dine trofaste partnere ikke får vite om hverandre. Da blir det baluba, sier Orion, han med beltet. Væren (21. mars – 20. april) Frykt ikke det som er nytt og ukjent, enten det er hendelser, muligheter eller mennesker. Det beste godteriet får du av folk i slitne varebiler. Tyren (21. april – 21. mai) Vær varsom med å følge plakater. Vær særlig varsom med plakater som forteller deg hvordan du skal være varsom. Følg med på PFU-stjernene. Tvillingene (22. mai – 21. juni) Det er kaldt, så tiden er inne for å investere i ved. Husk: Kjøp lavt, selg høyt til kalde, desperate studenter. Svake mennesker er lette å manipulere. Krepsen (22. juni – 22. juli) Du har mange viktige oppgaver på kalenderen, så i dag er det viktig å holde fokus. Ikke bli distrahert av forskjellige måter å sette opp en kalender på. Løven (23. juli – 23. august) Du vil måtte ta et vanskelig valg i nær fremtid, men det ordner seg hvis du puster med magen. Det er ubeleilig å hete Sofie nå, stjernene sier du bør velge sønnen. Jomfruen (24. august – 23. september) Planetene spiller Uno og Jupiter slenger ut reverseringskort på Saturn. Ringene går motsatt vei, og dagen din blir skjev og merkelig. Ikke kryss gaten i dag. Vekten (24. september – 23. oktober) En dag med mening, er en dag uten trening. Du bør derfor søke roen og livets dybde i aktiviteter som gir deg lavest mulig puls. Det finnes mange veier å legge seg ned på i Bergen.

FORENT STRÅ TYST

Ett ord, noe vi alle bryter før eller siden.

ELEKTIVE HORMON

To ord, det vi hater aller mest i disse tider + et varmt sted.

ALF BERGENSER LAGUNER

Tre ord, noe vi av og til ser på himmelen. Løsning: NYTTÅRSFORSETT OMIKRON HELVETE ALLE REGNBUENS FARGER

Den 1. februar var det statskupp i Myanmar. Hvem ble avsatt?

14. Rødehavet og Middelhavet 15. Det er min feil 16. “30” 17. Activision Blizzard 18. Omega og omikron

Israels statsminister Benjamin Netanyahu måtte gå av 13. juni, etter at hans motstandere dannet en ny koalisjons regjering som fikk flertall i nasjonalforsamlingen. Hva kalles den israelske nasjonalforsamlingen?

I november var det hit men ikke lenger for Stefan Löfven. Hvem overtok som Sveriges statsminister den 30. november?

10. Pandora Papers 11. Magdalena Andersson 12. Europa (ESA), Frankrike (ASC) og USA (NASA) 13. Nay Pyi Taw

Grått nytt hår, alle sammen! Vi starter det nye året med en ørliten quiz-kavalkade fra 2021, med 12 spørsmål – ett for hver måned. Først: Hvilken Viken-kommune var i januar på alles lepper, etter at et stort utbrudd av den (den gang) nye alfa-varianten av koronaviruset førte til strenge lokale tiltak?

Skulle du være så heldig å møte på en ydmyk jurist, som sier det latinske begrepet «mea culpa» til deg, hva mener hen da?

6. Knesset 7. Socialdemokratarna 8. Haiti 9. En vulkan, som hadde utbrudd på La Palma

En rekke gravejournalister publiserte 12 millioner lekkede dokumenter den 3. oktober. Lekkasjen fikk navn etter den første kvinnen i gresk mytologi, og heter…?

1. Nordre Follo 2. Aung San Suu Kyi 3. «Ever Given» 4. Norsk offentlig utredning 5. «Zitti e buoni»

Quiz

Italienerne i gruppen Måneskin vant Eurovision Song Contest den 22. mai. Men hva heter sangen de vant med? På norsk kan tittelen oversettes til «Hold kjeft og oppfør dere», et budskap vi alle kan ta med oss inn i det nye året.

HEMMELIG SYNSK VENN

Skorpionen (24. oktober – 23. november) Det har vært en lang uke, men dessverre vil den bli enda lengre når du oppdager at en tabbe du har gjort i fortiden hjemsøker deg. Spedbarn oppvokst alene i skogen bærer nag som få andre. Skytten (24. november – 21. desember) Tiden er inne for å slå et slag for gode vennskap, med mindre dine beste venner er oljefondsjef og statsminister. Nå er ikke tiden for å pleie disse båndene. Økonomi er vanskelig. Steinbukken (22. desember – 20. januar) Du har prokrastinert en viktig oppgave, men det går fint. Vi er alle bare mennesker, så man kan ikke forvente at alle oppgaver skal bli gjort i tide. Det er slitsomt å spå fremtiden.

STUDVEST

26. januar 2022

Apropos. Januar er den

BAKSNAKK

verste måneden i året.

Trangen til å bruke hele storstipendet i januar Juleferie med fullt kjøleskap, påskrudde varmekabler på badet og oppholdsvær virker som en fjern feberdrøm tilbake på hybelen i Bergen hvor jeg finner meg selv sittende med boblejakke i sofaen, uten annet enn en ketsjupflaske i kjøleskapet. I tillegg er det mer koronasmitte enn noen gang. Av en eller annen grunn er jeg ikke mer motivert for å sitte på lesesalen nå enn det jeg var før jul, selvom jeg fikk over bevist meg selv om at superstudenten i meg nok skulle dukke opp, bare jeg fikk pyntet pepperkakehus. Der jeg sitter i boblejakka er jeg helt sjokkert over denne triste begynnelsen på 2022. For øyeblikket ser det ikke ut som det skal bli noe bedre. Alt av hytteturer og charterfly er avlyst eller utsatt på ubestemt tid. Og så 2022 da, som liksom skulle bli det beste året ever, hvor alt av tapt ungdomstid skulle gjøres opp for. Herregud, hvor fælt kan det bli? Jeg kjenner at belønningssenteret i hjernebarken min har vært på en desperat jakt etter litt ekstra dopamin i det siste. Og mens hjernen min prøver å finne ut av om det er en joggetur eller en sjokolade som ville frisatt mest dopamin, tikket det inn en varsling på mobilen om at stor stipendet står klart på konto. Hva kan vel frisette så mye dopamin som å dyrke forbrukersamfunnet?

Dustvest avslører: HVL blir til KNEUUD Radikal navneendring fører til stor forvirring. Høgskulen på Vestlandet må gjennom omfattende endringer når institusjonen endrer status fra høyskole til universitet i 2023. Kanskje tydeligst blir navneendringen som Høgskulen på Vestlandet (HVL) nødvendigvis må foreta seg. Det har lenge vært spekulert i hva det nye navnet blir. En rekke navneforslag har kommet inn allerede. Fjorduniversitetet, Universitetet på Vestlandet, Universitetet i Vest og Vestlandsuniversitetet har vært noen av innspillene.

Det nye navnet blir det Kongelige Nord-Europeiske Universitet for Udvikling af Edle Dyder (KNEUUED) – Vi mener at dette navnet representerer det kommende universitet perfekt, sier rektor ved HVL, Gunnar Inni. – Er ikke litt rart at HVL som har hatt et stort fokus på nynorsk-bruk, nå velger et navn – ikke bare på bokmål – men på riksmål? – Jo, det er et godt poeng. Men slik vi ser det så blir minus og minus til pluss. På den måten kan man si at riksmål er det originale nynorsk, prøver Inni seg. Dustvest kan avsløre at rektoratet nå skal henge opp nydonerte malerier fra Nerde-familien på kontorene sine.

Forslag fra kunstnerkollektiv Nå kan imidlertid Dustvest avsløre at rektoratet har gått en helt annen retning, etter et noe overraskende forsalg fra det kontroversielle kunstnerkollektivet Memorosa-gruppen, med kunstneren og TV-personligheten Bebodd Spildo Nerde i spissen.

Forvirring blant studentene Blant studentene får navneendringen laber mottakelse. Navneendringen ble publisert mandag morgen via brev til studentene. – Knut? Hvem er Knut? Åja, det er en forkortelse! For hva da, spør HVLstudenten Moi Knæra.

Følg oss på studvest.no

Slik begynner en lang indre monolog for å rettferdiggjøre at alle disse ekstra pengene jeg har på konto kan brukes på nye sko. Eller kanskje en ny skalljakke, for det er tross alt ganske fornuftig. Dessuten har jeg aldri hatt noe imot nudler og Torotomatsuppe, så om det blir noen stusselige uker på tampen av semesteret, går det sikkert fint.

Illustrasjon: MARIE HAUGEN

Husk forresten å fortelle meg at de nye skoene mine er sykt fine, for Torotomatsuppe er egentlig ikke så veldig godt og jeg angrer allerede.

Andre følger etter Nå ryktes det at andre undervisningssteder på Vestlandet følger etter, da de forstod at et navnebytte er mulig. Gjennom ganske upålitelige kilder erfarer Dustvest at Handelshøyskolen BI blir til Høyskolen for Politisk Årvakenhet, Praktisk Erfaring og Ressursdrevet Apapti (HøyPÅPERA). Det ryktes også at SV-fakultetet ved UiB skal endre navn til fakultetet for Noe Avansert Verdens- og Europa Research (NAVER-fakultetet)

Det bedrevitende beltedyret Omforladels. «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Taliban har tatt turen til Norge for å blant annet forhandle om kvinners rettigheter.

Om jeg sparer pengene, så vil jeg jo ende opp med å bruke de på noe kjedelig, som pensumbøker eller en tolererbar inne temperatur, som dessverre frisetter skuff ende lite dopamin i hjernen min. Også får jeg nok igjen på skatten, så da går det sikkert bra uansett. Og slik er det gjort. Tom sitter jeg der og stirrer inn i skjermen på alle de ubetalte Klarna-fakturaene. Jeg har gitt meg selv en permanent angstklump i magen frem til august.

Når Dustvest forklarer hva bokstavene står for, snur Knæra på hælen, og banner stille for seg selv. Også forskning- og høyere utdanningsminister Roald Rotten Do har uttrykt seg spørrende til navneendringen. – Jeg innrømme at jeg er synes det er noe merkelig at de ikke gikk for mitt forslag: Desentraliseringsuniversitet AntiOslo, men ja ja, jeg er jo tross alt en bare en halvstudert røver, sier Rotten Do.

Så bra! Det trengs en gruppe sinte og autoritære menn for å endelig få fjernet momsen på bind og tamponger.

Eller på sosiale medier:

STUDVEST redaksjonen@studvest.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no Ansvarlig redaktør Theodor Langston ansvarligredaktor@studvest.no Telefon: +45 261 67 162 Trykk Schibsted Annonser Magnus Akselberg Iversen daglig.leder@studvest.no Telefon: 938 39 678

Nyhetsredaktør Astri Lovett Hageberg nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 480 60 062 Kulturredaktør Erik Stolpestad kulturredaktor@studvest.no Telefon: 411 85 033 Foto- og layoutredaktør Anna Jakobsen fotoredaktor@studvest.no Telefon: 936 20 180 Daglig leder Magnus Akselberg Iversen daglig.leder@studvest.no Telefon: 938 39 678

OMFORLADELS

Webansvarlig Preben Vindholmen

English section Kira Guehring

Grafisk utforming Emilie Brunch Spjeld Ylva Lilledal

Fotojournalister Andrea Olsen Emily Dishington Peter Arpolinario Hans David Olaussen Aurora Åsheim Iben Jorde

Illustratører Ingvild Hauglid Kamilla Gjertine Måseide Silje Khuanroodee Marie Haugen Lukas Hauge Klemsdal Elva Aslaug Sævarsdóttir Heidi Røynestad Ylva Lilledal

Kulturjournalister Lone Devik Marthe Sølverud Færden Astrid Bårdstu Folvik Maria Mjaavatn Haug Jonas Røisland Selma Turiddatter Michelsen Ada Ipek Lunde Selma Elise Leinebø Ekre Anna Julie Nytrøen Bergesen Magnus Hofbauer Marie Børmer

Nyhetsjournalister Liv Mari Lia Fay Arentz-Hansen Lea Sofie Westad Ingvild Dahl Rust Nikolai Hagevold Krohne

Bli medlem! Send PS til 0 20 14 Onsdag 26.1

Framtidas lærere. Sterkere sammen. — med hjerte for utdanning

Barnehagelærer Grunnskolelærer Lektor Faglærer Yrkesfaglærer PPU Pedagogikk Spesialpedagogikk

pedagogstudentene.no

Nr. 1, 2022

Årgang 78

studvest.no