Studvest nr 14 2021 by Studvest

APROPOS:

«Tåler vi en runde til med low-waist jeans?» SIDE 24

ONSDAG 17.11 Nr. 14, 2021 Årgang 77 studvest.no

ui z n in 4 1 påSide si de

SIDE 20-21

SIDE 4

Første dødselaget for jenter på NHH:

Getting a job as an exchange student:

SIDE 11-13

SIDE 16-17

– Syk frihetsfølelse

EGAVET

S E KS

– Rart at andre studenter skal ha en normal studiehverdag

Her åpnet det aldri opp:

UL J E

– Usually the main challenge is the language

17. november 2021

STUDVEST Sitert.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter tilknyttet de høyere utdanningsinstitusjonene i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Emma Fondenes Øvrebø

Studvest kommer ut annenhver onsdag i et opplag på 4000, og blir utgitt av VelferdstingetVest, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Erik Stolpestad

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Aurora Berg

Studvest arbeider etter reglene i Vær Varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Foto- og layoutredaktør: Anna Jakobsen Kontakt oss på redaksjonen@studvest.no

Leder. Til tross for at Kvarteret sin generalforsamling varte i syv timer ble det hverken valgt nytt styre eller diskutert fusjonering med driftsorganisasjonene.

Pressefoto: STORTINGET

Dere dreper studentengasjementet – Dette er et svik mot studentene og det er et brudd på valgløftene til regjeringspartiene. Studentene får lite ekstra, de er taperne i dette budsjett.

Pressefoto: PEDAGOGSTUDENTENE

Det sier Himanshu Gulati, utdanningspolitisk talsperson i Frp, til VG. Han reagerer på at lovnader fra valgkampen og Hurdals-plattformen ikke er fulgt opp i statsbudsjettet. Det er ingen ekstra satsing på studentboliger, selv om de i valgkampen lovte 3000 nye studentboliger, sier Gulati til avisen.

– Tallene bekrefter vår bekymring og det er utfordringer vi har snakket om i lang, lang tid.

Det sier Elise Håkull Klungtveit, leder av Pedagogstudentene, til Khrono. Tall for oppmøtet av studenter viser at lærerutdanningene sliter mer enn noen gang med å få studentene til å starte på utdanningen. Bare 22 av utdanningene har 100 prosent eller mer i oppmøte, 44 studietilbud har færre studenter enn de planla.

Mandag 8. november ble den 53. ordinære gen eralforsamling til Kvarteret avholdt. Flere i salen hadde tatt med seg strikketøy, og for beredte seg på en lang kveld. Og en lang kveld ble det. Etter syv timer i salen ble møtet avsluttet ved midnatt. En rekke punkter som stod på dagsorden, blant annet diskusjon av fusjonering med driftsorganisasjonene og valg av nytt styre, ble ikke gjen nomført. Samfunnsøkonomistudent Håvard Rørtveit var med som ordstyrer på generalforsam lingen, og er kritisk til hvor dan den ble gjennomført. Rørtveit er også bekymret for at nye studenter kan bli skremt av den lange prosess en, sier han til Studvest. Han er ikke den eneste. Det er selvsagt fornuftig å ta lærdom av en slik hendelse, og fort sette å holde de årlige general

forsamlingene, men for at dette skal være mulig må de ta grep. Det var krav om at man måtte være 100 personer i salen for å være vedtaksdyktige, noe som gjorde at man kom i gang en time senere enn forventet. Det er også urealistisk å for vente at 100 personer som møtte opp ved møtestart, sit ter igjen når de syv timene har gått. Flere ganger måtte man telle at alle var til stede. Denne tiden burde heller blitt brukt på å diskutere saker og gjennomføre valg. Daglig leder i Kvarterstyret, Jógvan Helge Gardar, sier til Stud vest at grunnen til at de ikke fikk gjennomført som plan lagt, var at det var for få til stede. Alle semesterregistrerte stu denter i Studentsamskipnad en i Bergen er regnet som medlem av generalforsam lingen til Kvarteret, og kan få

stemmerett ved fremvisning av gyldig studentbevis. For at studentene skal bli hørt må det være enklere å bidra. Det er enkelt å møte opp, men skuffelsen er nok stor når man må delta på en generalforsam ling i syv timer uten at møtet blir fullført. Torsdag 25. november er det kalt inn til en ekstraordinær generalforsamling for å få fullført møtet og velge et nytt styre. Da vil det også være krav om 100 deltakere for å være vedtaksdyktige. For det første må Kvarteret drive med bedre markeds føring, slik at flere møter opp. For det andre bør de endre be stemmelsen om at hver eneste stemme må telles nøyaktig. Det bør være nok å konstan tere at det er et tydelig flertall, noe som er mindre tidkreven de.

At studenter engasjerer seg i det som skjer rundt dem er viktig for samfunnet. Vi kan ikke ta det for gitt. Derfor bør det være mulig for alle stu denter å avgi sin stemme uten å sette av en hel dag for å bli hørt. Det er vanskelig å tro at det blir enkelt å mobilisere nok personer til neste generalfor samling. Forhåpentligvis har Kvarteret lært, slik at student ene fortsetter å engasjere seg i studentdemokratiet.

Nestleder.

Jusstudenter satte eksamens lesingen på pause for treklem ming, skriver Universitas. Samma det om eksamen går dårlig når man har fått klem me et tre.

Pressefoto: HEMIL

Ukens skråstrek. Hun er på vei. – Jeg synes at dette er den mest interessante rollen jeg har kunnet ha på hele universitetet. Jeg ble veldig glad da jeg ble spurt.

– Tallene fra SHoT viser at nær én av tre studenter opplevde søvnproblemer i 2021. Dette er et høyt tall, og vi er bekymret for økningen.

Det sier Børge Sivertsen, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet, til VG. Det er uklart hvor stor innvirkning pandemien har hatt i 2021, men økningen i søvnvansker hos studenter har vært jevn siden 2010. Flest unge kvinner rapport erer om søvnvansker.

Illustrasjon: MARIE HAUGEN

Pressefoto: FHI

Det sier Benedicte Carlsen, ny viserektor for forskning og internasjonale relasjoner ved Universitetet i Bergen, til På Høyden. Hun overtar etter viserektor Annelin Eriksen, som har bestemt seg for å gå ut av rektoratet for å prioritere mer tid til forskning.

STUDVEST

STUDVEST.no/meninger

17. november 2021

Kommentar. «Jobb ved siden av studiet», er forsknings- og høyere utdanningsminister, Ola Borten Moes, tips. Takk for tipset, Ola!

Get rich or Die Tryin’ SELMA TURIDDATTER Kulturjournalist Turiddatter@studvest.no

I et intervju med Studvest, sa oljefondsjef Nicolai Tangen at han anbefalte studenter å bruke studielånet til å reise. Et fint, og garantert velment tips, fra oljefondsjefen. Men som heltidsstudent som jobber alle ferier for å få hjul ene til å gå rundt resten av året, har jeg nok med å bruke studielånet på husleie og strømregninger.

I en undersøkelse utført for Norsk Studentorganisasjon (NSO), sier over halvparten av de spurte studentene at studie lånet ikke strekker til. Å øke studiestøtten handler ikke om å kjøpe enda en øl på Tørst Torsdag, eller å unne meg nye klær hver måned. I dag utgjør studiestøtten for heltidsstudenter i overkant av 123 000 i året, mens fattig domsgrensa i Norge ligger på 247 000 kroner. Altså lever alle heltidsstudenter i utgangs punktet godt under fattigdomsgrensa. Så dersom du ikke får økonomisk støtte hjemmefra, hvordan få hver dagen til å gå opp? «Jobb ved siden av studiet», er forsknings- og høyere ut

Hver andre uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

Illustrasjon: HK RØYNESTAD

Mitt budsjett er totalt av hengig av oppsparte midler eller en liten spons fra beste foreldre i ny og ne. Og det er jeg nok ikke alene om. Etter at de faste utgiftene er betalt, er den resterende summen på kontoen så vidt nok til en Fattig student-ukesmeny – dog uten mangoen og avokadoen.

danningsminister, Ola Borten Moes, tips. Takk for tipset, Ola! I tillegg til ekstra penger, får du ifølge utdanningsminister en også «arbeidstrening mens man studerer». Kun fordeler, med andre ord.

student tilværelsen. Om det så er å skrive i studentavisa, bli med på skolens bowling lag, henge litt for lenge på studentbaren eller arrangere debatter om alt fra politikk til el-sparkesykler.

Hvordan den tidsklemma skal gå opp om du i tillegg bruker tiden på studentorganisasjon er eller frivillig arbeid deri mot, må du dog nesten finne ut av selv. Den beste løsning en er vel å få et par timer til i døgnet.

Nå har du sjansen! Snart får du stasjonsvogn, barn og en sviger familie å forholde deg til, får vi beskjed om. Det er

Ironisk nok er det nettopp muligheten til å engasjere seg i hva enn det måtte være, som sies å være det beste med

Boktyver stoppes I 1987 var det en urovekkende økning av svinn fra Universitets biblioteket sine samlinger. Det måtte derfor installeres kontroll system ved utgangsdørene. Avdelingsbibliotekar Kari Lien Garnes understrekte at slike til tak ikke burde være nødvendige, men at de hadde registrert at svært mange bøker manglet. Den eksakte summen over bøker som ble borte var ikke kartlagt. Studvest nummer 14, 1987

bare å nyte livet mens vi kan. Problemet er bare at tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at norske studenter i snitt jobber 13 timer i uka ved siden av studiene, og der som du ikke har jobb ved siden av studiet, må våre såkalte ferier brukes på jobb for å spare opp midler til resten av året.

Borten Moe kan følge sitt eget tips, og ta en deltidsstilling ved siden av ministerposten sin.

Vektere skulle ta ikke-studenter I 2014 leide Studentsamskipna den i Bergen (SiB) inn unifor merte vektere for å ID-kontrollere beboerne på Fantoft. Det skapte reaksjoner. Vaktene gikk fra dør til dør og ba om å få se legitima sjon og studentbevis. Bare personer som betaler semester avgift til en SiB-institusjon, har lov til å bo i studentboligene. SiB opplevde at dette vilkåret ble misbrukt fra tid til annen. Studvest nummer 30, 2014

Å engasjere seg i student organisasjoner, dra ut på en tirsdag bare fordi du kan eller bruke kvelden på en debatt om noe så viktig som hvilket fakultet som egentlig er det beste, er plutselig ikke så rea listisk. Så om Tangen virkelig synes reising er avgjørende for stud enter, kanskje han kan bruke millionlønningen sin på å sponse en tur på oss. I mellomtiden kan Ola Borten Moe følge sitt eget tips, og ta en deltidsstilling ved siden av ministerposten sin. Kanskje han får litt relevant arbeids trening i samme slengen.

17. november 2021

NYHET

BERGEN ARKITEKTHØGSKOLE KAN MISTE STATSSTØTTEN

• En ny lov trådte i kraft 1. januar 2020. Den innebærer at private høgskoler som ikke har institusjonakkreditering fra Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) ikke kan få statsstøtte, skriver Khrono. Loven innebar en overgangsordning på fem år, og trer dermed for alvor i kraft 1. januar 2025. Bergen Arkitekthøgskole (BAS) er blant dem som kan miste statsstøtten fra 1. januar 2025, men de har som målsetting å oppnå institusjons akkreditering før 2025, og dermed kunne fortsette å motta støtte fra staten.

STUDVEST Arkivfoto: TORIL S. APELTHUN

DIGITAL HVERDAG. Psykologistudentane (F.v.) Rebecca Chaparian (19), Marte Sola (19) og Thea Vindheim (19) har framileis mykje digital undervisning.

Etter at Noreg opna opp 25. september har mange gleda seg til å kome i gong med ein normal kvardag. For mange studentar ved Det psykologiske og Det juridiske fakul tetet har ikkje denne kvardagen enno sloppe heilt taket. Tekst: NIKOLAI HAGEVOLD KROHNE nikolai@studvest.no

Foto: AURORA BERG

nyhetsredaktor@studvest.no

Rebecca Chaparian (19), Marte Sola (19) og Thea Vindheim (19) er alle fyrsteårsstudentar ved profesjonsstudiet i psyko logi ved Universitetet i Bergen (UiB). Dei fortel at det har vore tungt og umotiverande å starte universitetsopplevinga med såpass mykje digital under visning. Dei hadde gleda seg til at det skulle bli meir fysisk etter gjenopninga. – Me hadde føretrekt fysisk undervisning, og det er litt rart

Korona er framleis ikkje over på desse to fakulteta at andre studentar kan ha ein normal studiekvardag, seier Vindheim. Sjølv om mange av student ane i Bergen har ein tilnærma normal studiekvardag, er det framleis ein god del studen tar, særleg ved Det juridiske og Det psykologiske fakultetet, som hovudsakeleg har digital underv isning. Dei tre psykologistudent ane har berre hatt fysisk under visning i eitt fag, sett bort ifrå kollokvia og seminara. Det var heller ikkje noko nemneverdig som endra seg på timeplanen etter at Noreg opna. Positive sider med digital undervisning – Det er likevel fint å ha mogleg heita til å kunne sjå dei strøymde forelesingane på nett i ettertid,

seier Vindheim. Det er ikkje berre student ane som har sett dei positive fylgjene den digitale undervis ninga har ført med seg. Yael Harlap, visedekan for utdanning ved Det psykologiske fakultetet, fortel at alle har fått ei større digital verktøykasse som fylgje av pandemien. – Mellom anna har under visarane lagt merke til at det har vore meir aktivitet i chat-funk sjonen på Zoom enn det vanleg vis er i dei fysiske forelesingane. Dette betyr nok at det er ein låg are terskel for å stille spørsmål på ein digital plattform. Harlap legg til at både stu dentane og undervisarane har lært mykje av den digitale kvar dagen. – Dette betyr at me ikkje nødvendigvis legg tanken om digital undervisning heilt bort,

trass i gjenopninga. Neste se mester blir likevel lagt opp med fokus på fysisk undervisning, enn så lenge. Meir enn vanleg Harlap understrekar at dei har hatt som prinsipp at omtrent 20 prosent av undervisninga skal vere digital dette semesteret. Dette stemmer derimot ikkje overeins med opplevinga ne til profesjonsstudentane som berre har hatt fysiske forelesin gar i eitt fag. – Kulla som har starta på Det psykologiske fakultetet under pandemien har vore usedvanleg store. Dette har ført til at det har vore vanskeleg å leggje til rette for fysisk undervisning då me framleis hadde avstandsrestrik sjonane, legg Harlap til. Hallvard H. Fredriksen, vise dekan for utdanning ved Det

jurid iske fakultetet, legg til at det ville ha vore dårleg gjort overfor studentane ved andre fakultet dersom jussfakultetet hadde booka auditorium for heile semesteret, men ikkje fått nytta dei grunna avstandsres triksjonar. Dette ville ha ført til endå mindre fysisk undervisning for andre fakultet ved UiB. Unngå ei forvirrande gjenopning Ein av hovudgrunnane til at Det psykologiske og juridiske fakultet et ikkje har endra på timeplanane sine, er fordi stu dentane ikkje nødvendigvis trengde å vere i Bergen dette semesteret. – Da me la opp timeplanane og rombookingane før semes teret starta, la me dei opp med tanke på dei gjeldande korona restriksjonane. Det blei derfor lagt opp til hovudsakeleg digital undervisning, og då treng ikkje nødvendigvis studentane å vere i Bergen. Det ville ha vore for virrande for studentane dersom me hadde endra på dette midt vegs i semesteret, fortel Harlap.

17. november 2021

mens det befinner seg i stillehavet. 18. oktober gikk fristen for å melde seg på ut, og 385 studenter har meldt seg på emnet, skriver UiB i en pressemelding. Beate Ulrikke Rensvik, rådgiver ved Institutt for biovitenskap på UiB, skal gå gjennom søknadene og bestemme hvilke 90 studenter som får være med på jord omseilingen fra mai til august i 2022.

SKUFFET OVER STATSBUDSJETTET

Arkivfoto: ANDREA OLSEN

NESTEN 400 VIL STUDERE PÅ STATSRAAD LEHMKUHL

Universitetet i Bergen (UiB) opp for at studenter kunne søke • I høst åpnet på bærekraft semnet SDG200, som holdes ombord på Statsraad Lehmkuhl

• Mandag 8. november la regjeringen frem sitt forslag for stats budsjettet 2022. Tuva Todnem Lund, leder for Norsk Studentorganisa

sjon (NSO), sier i en pressemelding at de er svært skuffet over forslaget. – Dette budsjettet mangler helt satsning på studenter. Studentene hadde forventet at den nye regjeringen ville satse på studentene, men nå kommer fasiten, vi er glemt. Regjeringen ville satse på van lige folk, er ikke det norske studenter, spør Todnem Lund i presse meldingen.

Arkivfoto: ANNA JAKOBSEN

STUDVEST

Norske studenter jobber mest

TAPENDE SEIER. Norske studenter jobber mer enn danske og svenske studenter, og bruker minst tid på studiene.

Norske studenter bruker mest tid på jobb ved siden av studiet i Skandinavia - samtidig bruker de minst tid på skolebenken. Tekst: WILLEM LEENDERTSE Lendeertse@studvest.noTekst:

Illustrasjon: MARIE HAUGEN Haugen@studvest.no

Norske studenter jobber langt mer ved siden av studiet enn deres svenske og danske mot parter. Det kommer frem i Eu rostudent VII, en omfattende undersøkelse som kartlegger europeiske studenters sosiale og økonomiske forhold. Studentene i Norge topper den skandinaviske seierspal len, både med prosentandel av studenter som er ansatt i betal te jobber, og den gjennomsnitt lige tiden studenter bruker på betalt arbeid i uken. I Norge er 72 prosent av stu dentene ansatt i betalte jobber under skolesemesteret, sam menlignet med 65 og 50 pro sent i henholdsvis Danmark og Sverige.

Norske studenter bruker også størst andel av tiden sin på jobb. Den gjennomsnitt lige studenten i Norge bruker 13 timer i uken på betalt arbeid. I Danmark er ukesgjennomsnit tet åtte timer, mens i Sverige er det seks timer. Samtidig havner norske studenter på sisteplass når det kommer til hvor mye tid som brukes på studiene. Avhengig av jobb Deltakerne i undersøkelsen ble spurt om hvorfor de jobber ved siden av studiet. 77 prosent av norske studenter svarer: «Jeg jobber for å dekke levekostna dene mine». Det er åtte prosent poeng høyere enn danske stu denter og sytten prosentpoeng høyere enn svenske studenter. Det nest mest avkryssede svaralternativet var: «Uten en betalt jobb, har jeg ikke råd til å være student». Her krysset 65 prosent av norske studenter av, 48 prosent av danske og 31 pro sent av svenske. Statsstøtte og jobbavhengighet En rapport lagt frem av Studie stöd i Norden gjør rede for hvor

mye studenter i de ulike nordiske landene får i studiestøtte. Sam menlignet med tallene fra Euro student VII kan man se en sam menheng mellom studiestøtte og studenter i betalte jobber. Som grafen viser, er den danske studiestøtten mest gene røs. Danske studenter mottar til svarende 152.000 norske kroner i året og nyter også høyest andel stipend på hele sekstitre pro sent. Stipendet er derimot skat tepliktig, og lånet har en rente på fire prosent noe som gjør det til Nordens dyreste studielån. Norge ligger på andreplass, både med tanke på total årlig sum, 126.000 kroner, og andel omgjort til stipend, som er 40 prosent. Stipendet er derimot ikke skattepliktig, og studielånet har en flytende rente på 1,3 pro sent. I Sverige får studentene la vest studiestøtte, med 109.000 kroner, og den laveste andelen stipend. Studielånet svenskene sitter igjen med har derimot de sidert lavest rente, med 0,16 pro sent. Korrigerer man for kjøpe kraft er det imidlertid de sven

ske studentene som har høyest inntekt. Karriereveilederens innblikk Idar Nestaas er karriereveileder i Sammen. Han snakker ofte med studenter, og gir Studvest et inn blikk i hvordan de forholder seg til jobb under studiet. Han tror først og fremst at studentene jobber for å få litt ek stra inntekt, men også for å få et tilskudd på CV-en. – Mange av dem som kom mer her har lyst på en relevant jobb til CV-en. Det vi ser, er at de som har en jobb utenom studie kommer seg fortere i jobb etter på, forteller veilederen. Nestaas forklarer at jobber faring er relevant når man skal ut i arbeidslivet. Han trekker frem at selv jobber som ikke er innen studi ets fagområde lærer studenter å være arbeidstakere, strukturere egen hverdag og samtidig knytte nettverk. Videre forteller Nestaas at det er utfordringer knyttet til å kom binere tilværelsen som fulltids student og arbeidstaker. Han er opptatt av at man først og fremst

er student under studietiden. – Om jobben går ut over stu diet, må man ta en vurdering på hva som er viktigst. Det er ikke sånn at alle må jobbe, vi treffer mange som bare er studenter og det er helt topp, sier han. Karriereveilederen trekker frem at det er stor forskjell mel lom studenters arbeidskapasitet. – Noen har en enorm kapasi tet, mens andre har mindre ka pasitet. Man må kjenne sin egen grense, av og til er det vanskelig, og da kan det være greit å snakke med noen utenforstående – slik som oss i Sammen, forteller han. Nestaas tror det er kulturelle forskjeller mellom landene som gjør at norske studenter jobber mest i Skandinavia, men pre siserer at han ikke er forsker på dette punktet. Han peker på at nordmenn er vant til å ha sommerjobber. Han trekker også frem at mange av oss er tilvendt et høyt forbruk før studietiden. – Man vil gjøre alt det man er vant til fra før av som student. Om man vil det trenger nok mange studenter litt ekstra inn tekt, forklarer Nestaas.

17. november 2021

STUDVEST

NYHET

SMÅ GREP. Mona K. Vølstad (25) og Valerian Lehmann Penzo (24) fra Spire forteller at det ikke skal mye til for å gjøre en forskjell for miljøet.

Disse grepene gjør deg mer miljøvennlig Samtidig som to gradersmålet disku teres på klimatopp møtet i Glasgow, er det ikke så lett for oss studenter å vite hva vi kan gjøre for å leve mer miljøvennlig. Miljøorganisasjonen Spire gir sine beste tips. Tekst: INGVILD DAHL RUST rust@studvest.no

Foto: EMILY DISHINGTON dishington@studvest.no

Studvest møter Valerian Leh mann Penzo (24) og Mona K. Vølstad (25) fra Spire på en kafé på Møhlenpris. Begge er aktive medlemmer i organisasjonen, og har mange gode tips til hva man kan gjøre for å leve mer miljøvennlig. Vølstad og Penzo mener et av de største miljøproblemene er at så mye blir kastet. For å unngå dette, har de flere ideer til ting man kan gjøre. Viktige stikkord er bytte, låne og fikse ting og klær. – Det er viktig å skape en bedre låne-kultur. Man trenger ikke alltid å eie noe man treng er til ett gjøremål og sjelden

bruker, sier Vølstad. En annen ting som nevnes, er å sjekke nettsidene Finn.no og Tise før du drar og handler. – Gjør det til en vane å kikke der først. Begge stedene sel ges det helt nye ting som ikke engang er ute av plasten, sier Vølstad. De forklarer at mange nord menn opplever et stort kjøpe press, og mange har forventnin ger til at alt skal være nytt. – Man trenger ikke en ny kjole hver gang man skal på fest, mener Vølstad. Penzo legger til at ting som blir ødelagt nødvendigvis ikke må kastes. Han foreslår å se om det er muligheter for at den kan fikses. Et annet tips kan være å ar rangere byttekvelder med ven negjengen, kollokviegruppa eller liknende. – Det er moro å bytte ut ting i blant, men da kan man gjøre det mellom folk istedenfor å kaste det. Det er også en god unnskyldning til å rydde opp i klesskapet, legger Penzo til. Tenk bærekraftig Vølstad er tydelig på at man bør unngå å kjøpe nye ting dersom man ønsker å være så bære kraftig som mulig.

Om man må kjøpe noe nytt, mener hun at man må ta noen forholdsregler. Det gjelder da å handle lokalt produserte varer, og kjøpe litt dy rere varer som kan holde lenge. – Det er også viktig å kjøpe materialer som er bærekraftige og som kan repareres, legger Vølstad til. Hun nevner også at spon tankjøp er problematisk. – Klesindustrien legger opp til dette og det er det selvfølge lig lett å falle for. Penzo legger til at hvis man tror man trenger noe nytt, kan man låne det av noen til man bestemmer seg for om man virkelig trenger det. Om man bestemmer seg for å gjøre investeringen, mener han den beste veien å gå er å kjøpe brukt. Brukte gaver – Gi brukte ting til jul! Man kan da spare penger på gaver, gå ut å spise et sted og oppleve noe sammen. Det er det man vil huske etterpå, mener han. Han legger til at det er lurt å være bevisst på hva man gir i gave. – Gå inn i deg selv, og tenk på hva du selv ville satt mest pris på.

Han mener selv at arvede plagg og bruktkjøp er det kuleste. – Dersom du liker å skille deg ut, er det å gå i kule, gamle klær i alle fall å skille seg ut. Et eksempel på hvor man kan kjøpe brukte ting og klær, er Miljømarkedet på Møhlenpris i Bergen. Penzo og Vølstad tar med seg Studvest til markedet. – Her får du alt fra møbler og klær til leker og julepynt, sier Penzo. Gjør en forskjell – Vi i Spire vil ikke at studenter, eller enkeltindivider generelt,

skal bære ansvaret for klima- og og miljøkrisen. Vi mener det an svaret ligger på de store selska pene og politikerne. Studenter kan likevel være med på å dytte klimasaken i riktig retning, sier Vølstad. Penzo føyer til: – Sammen kan enkeltindivi der være nok for å gjøre en for skjell. Et eksempel de nevner for å illustrere dette, er at Spire nå har hatt delegat på klimatoppmøtet. – Det viser at det betyr noe når mennesker går sammen og vil skape endring, sier Vølstad.

KJØP BRUKT. Valerian Lehmann Penzo sier at det er mest miljøvennlig å kjøpe brukt.

STUDVEST

17. november 2021

NYHET

Studenten Hanna (23) forsker på livmorkreft

FORSKER. Medisinstudenten Hanna Kosberg Bredin er opptatt av kvinnehelse.

Medisinstudenten irriterte seg over «den unge friske mannen» som referanseperson i pensum. Nå bidrar hun selv til fremskritt innen kvinnehelse. Tekst: TINA TOTLAND JENSSEN totland@studvest.no

Foto: JEFFREY MEIJER Meijer@studvest.no

– Kvinnehelse har vært et samtaleemne i oppveksten, blant venner, og ble også en interesse på medisinstudiet. Det sier Hanna Kosberg Bredin, som har fått ett års permisjon fra medisinstudiene for å forske på livmorkreft. Som en del av Bergen Gynekologiske Kreftforskningsgruppe forsøker hun å finne ut om noen pasienter har dårligere sjanse for å overleve krefttypen enn andre. Gruppen hører til Kvinneklinikken på Haukeland Universitetssykehus, og samarbeider tett med blant annet Harvard University. Bredin forteller at hun ble en del av prosjektet gjennom forskerlinjen – et tilbud for studenter som åpner opp muligheten for å forske ved siden av studiene. – Det er mer jobb enn å studere på vanlig måte, men veldig kjekt. Det er kult å ha fått en fot innenfor, sier hun, og legger til:

– Miljøet for forskning på kvinnehelse i Bergen er veldig bra. Jeg tror ikke så mange vet at det skjer fremskritt i fjerde etasje på Kvinneklinikken av høy internasjonal kvalitet. Unge, friske menn På medisinstudiet opplevde Bredin at den unge og friske mannen er «malen» for sunne helseverdier i pensum. – Det er ganske irriterende dersom en legger merke til det. Jeg tror dette gjenspeiler at det ikke har blitt forsket nok på kvinnehelse. Bredin mener at det er lettere å legge merke til urettferdigheten i det om en selv er kvinne. Kunnskap om kvinnehelse er ifølge Bredin viktig for velferdsordninger, i allmennmedisin og for at enkeltpersoner skal kunne ha kontroll over egen helse. – På mange områder prøver man å minske forskjeller mellom kvinner og menn, og vi skal ha det likt. Men akkurat innen helse går ikke det. Der er det forskjeller vi må ta hensyn til, sier hun. Den unge forskeren mener at mye som angår kvinnehelse har vært, og fortsatt er tabu, eller at det kan oppleves som litt diffust. – Jeg har inntrykk av at kvinner har blitt flinkere til å gå sammen og snakke om kvinnehelse, og at dette kan være en

grunn til at man ser mer av det i mediene, sier hun. Bredin tror at de fleste vil være enig i at kvinnehelse er viktig, og forteller at det føles godt å kunne bidra direkte. Om man ønsker mer kunnskap oppfordrer hun til å snakke om temaet og følge organisasjoner som jobber med kvinnehelse. Talentstipend Bredin fikk talentstipend på 40.000 kroner fra Sparebank 1 Midt-Norge, etter å ha sendt inn en søknad hvor hun kritiserte kvinnehelse-tilbudet i hjemfylket Møre og Romsdal. – De sliter med å få kvinner tilbake etter studiene, og har et fødetilbud folk står i bunad på fjellet og krangler om. Jeg håper å kunne komme tilbake som en ressurs, med erfaring og kunnskap om kvinnehelse, forteller hun. Moldenseren synes det er kult at banken valgte å gi stipend til forskning på noe innenfor kvinnehelse. Pengestøtten bidrar til at Bredin kan ha fullt fokus på kreftforskningen. På sikt håper hun å bruke noe av stipendet på et forskningsopphold i utlandet – gjerne til Harvard. – Jeg setter stor pris på den muligheten. Forskning er mye «networking» og konferanser. Ingen får med seg at forskningen skjer om den ikke presentres, forklarer hun.

For Bredin betyr ikke nødvendigvis forskningsprosjektet at hun skal bli gynekolog. Forskertalentet tror likevel at kvinnehelse-perspektivet er nyttig å ha med seg videre, uansett hvilken retning hun velger senere. – Kvinnehelse vekker ofte irritasjon Eva Gerdts, professor i hjertesykdom og overlege ved hjerteavdelingen på Haukeland, mener at kvinnehelse ofte vekker irritasjon og kan misoppfattes som feminisme. Hun forteller at hun som underviser i hjertesykdom hos kvinner har opplevd mobbing fra mannlige studenter, og forsøk på å sabotere undervisningen. Gerdts synes det er rart at det for noen er vanskelig å akseptere at kvinner og menn er biologisk forskjellige i et så likestilt land som Norge. – Dette har betydning for helse, ikke minst hjertehelse, og må på den politiske dagsorden. Offentlig finansiering av forskning må stille krav til at kjønn ivaretas i alle deler av helseforskningen. Gerdts er leder av Senter for forskning på hjertesykdom hos kvinner, som ble etablert ved Det medisinske fakultet på UiB i 2020 etter initiativ fra Hjertefondet ved UiB. I løpet av oktober fikk sente-

ret pris for beste forsknings- og innovasjonsmiljø på Det medisinske fakultet, og Gerdts ble tildelt Helse Vests forskningspris for sitt arbeid innen hjertesykdom hos kvinner. Prisvinneren mener at UiB har muligheten til å være et foregangsuniversitet innenfor kvinnehelse. – Studieprogrammene for helseprofesjoner bør ta inn undervisning om kjønnsforskjeller i helse og sykdom i læringsmålene, og UiB kan inkludere temaet i strategiplanene, sier hun. Hjerteforskeren tror at kunnskapshullet i kvinnehelsen henger sammen med at det historisk sett har vært fokus på svangerskap, fødsel og sykdom som kun rammer kvinner. Sykdommer som rammer begge kjønn har ikke vært i fokus i kvinneforskningen. Gerdts forteller at ny forskning har gitt mer kunnskap om hvordan kjønnsforskjeller påvirker helse, blant annet når det gjelder hjertesykdom. – Et moderne kvinnehelsebegrep omfatter mye mer, og å bruke mannen som norm blir irrelevant, sier hun, og legger til: – Jeg tenker at det er en sammenheng mellom likestilling i akademia og hva som undervises og forskes på. Dette bør vi debattere i offentligheten.

17. november 2021

STUDVEST

NYHET

UFORVENTET. Christine Ongkiehong Jakobsen bor rett ved siden av NLA Sandviken. Det var ikke like praktisk som hun hadde trodd.

NLA-studenter visste ikke at de skulle studere en time utenfor Bergen Christine Ongkiehong Jakobsen er ikke for nøyd med informasjo nen hun fikk før hun begynte å studere ved NLA. Campus, som ligger 50 meter fra leiligheten hun bor i, viste seg å ikke være studiestedet hennes likevel. Tekst: LIV MARI LIA lia@studvest.no

Foto: IBEN JORDE

jorde@studvest.no

– To uker før jeg skulle begynne fikk jeg en mail med ei liste over hvor de forskjellige studie retningene skulle møte opp. Inntil da hadde jeg trodd at jeg skulle studere i Sandviken. Slik beskriver Christine Ongkiehong Jakobsen (21) opp starten på årsstudiet i musikk på NLA Høgskolen (NLA) høs ten 2020. Etter to år på folke høgskole, hvor hun også hadde

drevet med musikk, var hun på utkikk etter et musikkstudium som hun bare kunne «prøve ut». Hun var imidlertid ikke klar over at hun skulle begynne på det hun kaller «et slags lærer studium». – Så det var jo litt nedtur, sier Jakobsen. Hun var heller ikke klar over hvor det faktisk var hun skulle studere. Hun og kjæresten hadde fått leie en leilighet av kjærest ens tante. Den ligger kun femti meter fra campusbygningen til NLA Sandviken, som hun inntil studiestart trodde var den enes te studiefilialen til NLA i Bergen. Dermed var skuffelsen stor da Jakobsen fant ut at hun var nødt til å pendle en time hver vei til NLA Breistein, inkludert bussbytte og venting på termi nalen i Åsane. «Litt nord for Bergen sentrum» På den spesifikke nettsiden til årsstudium i musikk står studie programmet beskrevet som «et studie i grunnskoleutdanningen

eller for deg som er lærer eller andre som jobber med musikk formidling». Det er likevel ingenting på siden som indikerer at studiet tilhører campus Breistein. Det er kun Bergen som står oppgitt som studiested. Dersom du imidlertid klikk er inn på sida som beskriver NLA Bergen, står studiested Breistein beskrevet som «litt nord for Bergen sentrum, i grøn ne omgivelser». Det står også at lærerut danningene holder til der, og at en rekke andre fag under vises i Sandviken. Hva angår årsstudiet i musikk, står det ikke nevnt eksplisitt noen steder. Når setningen «litt nord for Bergen sentrum» nevnes, sitter latteren løst hos Jakobsen. – Det er jo Sandviken som er litt utenfor sentrum, bryter hun ut. – Hadde fått færre søkere Da Jakobsen møtte klasseka meratene sine den første dagen

på studiet, opplevde hun at hun ikke var den eneste som hadde misforstått hvor studie stedet lå. – Det var to i klassen som hadde gått på NLA før, så de var kjent med systemet. Men både blant dem i klassen og blant studenter på andre linjer var det flere som spurte: Visste du at vi skulle gå her? Hun forteller også at hun og klassekameratene har lurt på om NLA bevisst unngår å skrive at årsstudiet i musikk under vises på Breistein. – Da hadde de fått mange færre søkere, mener Jakobsen. Mye informasjon å sette seg inn i Studiesjef ved NLA Høgskolen, Marit Offerdal, opplyser til Studvest at hun synes det er leit at Jakobsen har hatt en slik opp levelse. – Jeg har stor forståelse for at det er mye informasjon å sette seg inn i, spesielt hvis man kommer flyttende fra en annen

by, sier hun. Hun forteller at hun har hørt at noe liknende har skjedd et par ganger før, men at det er vel dig sjeldent. Offerdal forklarer at det ikke er noen spesiell grunn til at Breistein ikke står oppført på nettsiden til studieprogrammet, og legger til at det står presisert i velkomstbrevet som sendes ut til søkere før opptaket gjennom føres. Hvorvidt en tydeligere opplysning om hvilket studie sted studieprogrammet tilhører hadde gitt færre søkere, synes Offerdal det er vanskelig å svare på. – Det er i alle fall ikke noen grunn til at vi ikke oppgir det spesifikt. Det står likt opplyst på alle studiene våre og på hjemmesiden står det godt be skrevet at vi har to studiesteder i Bergen, sier hun og legger til: – Hvis det viser seg at vi ikke informerer godt nok, må vi vur dere å se på det.

STUDVEST

STUDVEST.no/meninger

17. november 2021

DEBATT

Frivilligheten bør få som fortjent FOTO: Anna Jakobsen

LESERINNLEGG OLE JACOB BROCH LEDER FOR SOSIALDEMOKRATISK LISTE

Når behovet for stu dentkultur og sosiale arenaer kanskje er større enn noen gang, bør det være universi tetets plikt å sørge for at alle studenter kan få utløp for sitt enga sjement.

Vi nærmer oss forhåpentligvis en pandemifri hverdag der student frivilligheten igjen får mulighet en til å blomstre. Studentbarene kan igjen servere duggfrisk pils, mediene får produsert redaksjo nelt innhold så blekket spruter og idrettslagene får gjennom ført treninger ute i den friske bergensluften. De engasjerte studentene som driver disse organisasjonene får igjen muligheten til å stifte be kjentskaper og komme seg litt unna skolehverdagens klamme hånd. Det er derfor livsviktig at mang foldet av organisasjoner bevar es og at tilbudet styrkes, så alle studenter får nyte frivillighets fruktene. Her kan Universitetet i Bergen (UiB) bidra. Studentorganisasjonene er en av universitetets viktigste støt tespillere. Frivilligheten utgjør viktige lavterskeltiltak i kam pen mot studentenes forver rede psykiske helse ved å skape

sosiale arenaer og tilhørighet som umiddelbart forbedrer stu denthverdagen. Organisasjonene beriker også kulturbyen Bergen, og tilbyr aktiviteter og arrangementer som også studenter utenfor for eningene kan få nytte av. Delta gelse gir også studentene viktige erfaringer og bidrar til at de kan utvikle alt fra samarbeidsevner til ledererfaring. Enkelte organisasjoner, som Juss- og Økonomiformidlingen, tilbyr også viktige tjenester til den utsatte studentgruppa. Den viktige studentfrivilligheten i Bergen finansieres i dag hovedsakelig av Sammen, som gjennom Velferdstinget Vest og Kulturstyret får dele ut hvert års semesteravgift til organisasjo nene. Det er derimot mange om benet, og en gjennomgående trend er at mange opplever kutt. Årets bud sjettfordeling i Velferds tinget

FRIVILLIGHET. Ole Jacob Broch mener UiB kan bidra til studentfrivilligheten. FOTO: Anna Jakobsen

førte til at syv av tolv organi sasjoner fikk tilsvarende eller mindre enn året før, der fem av elleve fikk mindre enn i 2019. Dette har skjedd i en periode der studentorganisasjonene melder om økt pågang og enkelte der for må si nei til studenter som ønsker å engasjere seg. Selv om den sprengte kapasiteten til dels grunnes begrenset hall tid, er manglende finansiering avgjør ende for tilbudet til stu dentene. Et eksempel på dette er at Juss formidlingen antydet at kutt i støtten kommer til å medføre at organisasjonen ikke kan holde sommeråpent, selv om sommer månedene er perioden der flest studenter trenger juridisk hjelp i forbindelse med utleie.

studentmassen. Sosialdemokra tisk liste mener UiB bør innføre en universell støtteordning til studentorganisasjonene, som et supplement til eksisterende finansiering, der disse kan få støtte til prosjekter eller hjelp til å dekke driftskostnadene. Med innføring av et frivillig hetsfond kan alle grupper som skaper velferd for UiB-studen ter få hjelpen de sårt behøver. Univers itetet har erfaring med å støtte studentorganisasjoner, deriblant Studentersamfunnet, ved prosjektsamarbeid, men dette har ikke vært en allment tilgjengelig ordning.

Dette er symptomatisk for en uønsket utvikling i studentfri villigheten.

Å etablere et fond til frivillig heten, lignende det eksisteren de klimafondet, kan på denne måten gi universitetets viktige støttespillere muligheten til å inkludere flere, styrke kulturtil budet og gi flere studenter vik tige erfaringer.

Universitetet bør derfor støtte opp om de som gir så mye til

Dette vil også være i UiBs inter esse.

Tilbudsguiden AKVARIET

BRILLER

KOLLEKTIV

GRATIS SYNSUNDERSØKELSE STUDENTER FÅR Nordnesbakken 4 www.akvariet.no Akvariet i Bergen – Det Nasjonale Akvariet er Norges største akvarium og en av Bergens største turistattraksjoner. Vi ønsker å skape LæreLyst om livet i havet. Akvariet har studentpris og årskort for studenter.

-50% på lagerglass

Kan ikke kombineres med andre tilbud.

Briller på dagen. FRANK OLSEN BRILLEOPTIKK AS

Kong Oscars gaten 22

Følg oss på Instagram, Snapchat og Facebook!

5017 Bergen

REIS BILLIG MED STUDENTRABATT Som student får du 40% rabatt på periodebillettar. Hugs gyldig studentbevis!

MAT

Tlf: 55317322

Ekte dyr. Ekte opplevelser.

AKTIVITETER

www.skyss.no

Brilleinnfatninger: -20%

FORENING

• Som skrivende journalist må du ha god språkføring og interesse for journalistikk og nyheter.

Fagforbundet Vestland PB 10 Nygårdstangen 5838 BERGEN

TANNLEGE

Bli studentmedlem med mange gode fordeler. Gode faglige råd og Norges beste innboforsikring. Bergen Klatreklubb er Norges største klatreklubb. Vi drifter tre klatreanlegg i Bergen inkludert Nordens største klatresenter Vestveggen i Åsane Arena.

KJØRESKOLE Bergen Tannklinikk Avd: Rådhusgaten 4 og Valkendorfsgaten 2A

Studenter får 15% rabatt på ordinære priser hos oss og vi har hyggelige priser for klatring på dagtid.

post@bergentannklinikk.no www.bergentannklinikk.no Undersøkelse til KUN kr 590

Sjekk ut www.bergenklatreklubb.no for mer info

Få tannbehandling til meget studentvennlig pris! Studentbevis fremvises før behandling.

AVIS

Velkommen til Bergens rimeligste tannklinikk!

Tilbudsguiden 50 % studentrabatt på Morgenbladet Bestill her: www.morgenbladet.no/student Kontakt oss: abo@morgenbladet.no 23 36 05 00 www.morgenbladet.no

Tilbudsguiden i Bergen

Gode tilbud til deg som er student i Bergen FRISØR

Tannlege Bjelland & Co Torggaten 3 5014 Bergen Tlf: 55 31 98 66 tannlegebjelland.no/student post@tannlegebjelland.no Velkommen til vår splitter nye klinikk midt i Bergen sentrum. Vi kan friste med følgende tilbud til alle studenter:

Vi har 25% studentrabatt! I alle våre frisørsalonger får du 25% rabatt* på alle behandlinger hos frisør og hele 35% rabatt* hos lærling. Gjelder kl. 09:00(10:00) – 13:00 mandag – fredag. Studentbevis må vises. *Gjelder ikke vipper, bryn og kur.

Studvest søker nye journalister til nyhets-, kultur-, engelsk- og fotoredaksjonen, samt grafikere fra januar 2022!

Nyhets- og kulturjournalister

www.frankolsen.no

fr.vestland@fagforbundet.no Tlf.: 55 59 48 30 www.fagforbundet.no/fagforeninger /vestland

STUDVEST SØKER NYE MEDARBEIDERE!

Komplett tannhelseundersøkelse med røntgenbilder og rens, kun 740,- inkl hygienetillegg. 15% studentrabatt på all behandling Vel møtt!

Fotografer og illustratører

• Av en fotojournalist kreves det et godt blikk og kjennskap til grunnleggende fototeknikk. Vi søker også illustratører med et kreativt blikk og med en særegen strek.

• Grafisk designer

• Som grafisk designer bør du ha en interesse for digital fortellerteknikk og grafisk utforming. Du må ha kjennskap til Adobe Photoshop og InDesign.

• Utviklere

• Som utvikler får du du rom til å eksperimentere og lage interaktive nyhetssaker.

Send søknad med CV, søknad og arbeidsprøver til: redaksjonen@studvest.no. www.studvest.no

– DØDS HARD OR GO HOME

– JEG HAR HØYDESKREKK, SÅ JEG MÅ BARE IKKE SE NED FAY ARENTZ-HANSEN Tekst fay@studvest.no

EMILY DISHINGTON Foto dishington@studvest.no

Jentelaget hadde en trening med Dødsfett, NHH sitt mannlige dødselag, og det var en så stor suksess at de vil prøve å gjøre det til en månedlig aktivitet.

– Jeg synes det er fint at vi har blitt et ordentlig lag som heier på hverandre selv om det er en slags solosport, sier Bang.

En læringsarena – Målet vårt er konkurransen Bergen døds, men det kre ver at man kan dødse fra ihvertfall ti meter. Akkurat nå er det kun én som dødser fra ti-meteren, men vi regner med at nærmere våren så er det flere av oss, sier lag kaptein Bang.

Først skal jentene varme opp. Oppvarmingen gjøres påénmeteren, og alle jentene jubler og heier. Trener Amalie Kupka viser frem noen triks og forklarer hvordan hun gjør det, spe sielt er trikset skruen fokuset under denne treningen.

Hver tirsdag kan man se opptil 17 jenter i flerfargede badedrakter slenge seg fra stupebrettene på ADO-arena.

Bergen døds er en konkurranse som fra 2018 har blitt avholdt i Bergen. Bang forteller at det hadde vært veldig gøy å delta på konkurransen, men at manglende ferdig heter gjør at de må vente til neste år. Norges beste døds ere blir invitert og det er en konkurranse med stort fokus på underholdning.

Farlig, skummelt, tøft og høyt. Videoer florerer av gutt er som tar backflip fra himlende høyder. Dødsing er en idrett som innebærer at en person gjør triks høyt over bakken og blir ofte omtalt som manndomsprøven.

– Det kule med dødsing er at det er litt uvant å se jenter gjøre det. Det er ikke normalt å se jenter i søte rosa badedrakter slenge seg fra 10-meteren, forteller Bang.

I 2019 ble det første dødsestudentlaget opprettet på NHH. Guttene har så langt fått sponsoravtale med be driften Døds Energy. Men dette året er det jentenes tur til å hoppe i havet.

Hun tenker at dette kan være fordi guttene som dødser starter på et høyt nivå.

I starten av semesteret fant førsteårsstudenten Lucie Bang seg uten et idrettslag. NHH har som BSI opptak på de fleste av sine idrettslag og noen får dessverre ikke plass. Så Bang tok saken i egne hender. – Jeg er en badeentusiast og ønsket å bade med andre. Det fantes kun et dødselag for gutter på NHH, sier Bang. Sammen med sin venninne Jennie Harlem opprettet de Dødssøt, NHH sitt første kvinnelige dødselag. I dag er de til sammen 17 medlemmer uten særlig forkunnskaper i dødsing.

– Det er jo vanlig at gutter tar backflip ut i havet og skal tøffe seg for hverandre. Det er ikke like vanlig for jenter. Det gjør at det kan føles uoppnåelig å starte med døds ing og at det ikke er en arena for å lære, men i Dødssøt er det greit å prøve seg ut, sier Bang. Jentestemning Bang synes det er gøy å se hvor fort jentene lærer og hvor stor forbedring det blir for hver trening. Hun håper at flere jenter skal bli med og engasjere seg. Studenten mener det er en fin arena hvor jenter kan få lov til å pushe sine egne grenser, samtidig som det er lov å ta ting litt useriøst.

DØDSING. Hver tirsdag kan man se opptil 17 jenter i flerfargede badedrakter slenge seg fra stupebrettene på ADO-arena.

Høydeskrekk Etter at jentene har varmet opp er det på tide med nye høyder og tre-meteren står for tur. Det er jubel når den første på laget har hoppet utfor. Litt etter litt hopper en etter en uti bassenget. – Jeg er skikkelig redd. Jeg har litt høydeskrekk, sier lag leder Bang, før hun hopper fra stupebrettet. Trikset til dødseren er å se hvor hun skal lande. Hun synes det gjør det mindre skummelt. – Følelsen når man lander er en syk frihetsfølelse, og det gjør det verdt det, sier hun. Etter hvert går flere av jentene opp til fem-meteren før de tøffeste løper opp til ti-meteren. Strategien er å holde hodet inn mot brystet slik at du ikke «faceplanter», det vil si at du lander med hodet først. Mare Aakvaag er en av de modige som hopper fra timeteren. – Jeg har høydeskrekk, så jeg må bare ikke se ned, sier Aakvaag med et smil. Da hun så lagkamerat Jennie Harlem slenge seg utfor fikk hun ekstra lyst til å hoppe. – Mitt dødsemotto er «Døds hard or go home», forteller Harlem.

TRIKS. Amalie Kupka hopper fra en-meteren.

Horoskop

HEMMELIG SYNSK VENN

HÅVARD FINNSETH Quizmaster

Quiz 1

Hvilken hunderase er Lady i Disneyklassikeren Lady og landstrykeren?

Norges tennisstjerne Casper Ruud klatrer og klatrer på verdensrankingen. Hvor høyt på lista over verdens beste spillere er Ruud nå?

Og hvilke opphøyde landstrykere hadde en hit med The Logical Song i 1978?

Han er rockesanger, journalist og politisk kommentator, og sluttet i VG i 2019 fordi han «ønsket å etablere et forhold til Jette Christensen». Hvem vil jeg fram til?

Fra hvilken bykommune med rundt 25.000 innbyggere kommer helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap)?

Hvilken tidligere NRK-profil har nå tatt jobb i Discovery, hvor hun har ledet TVserien Nakendating, og nå skal i gang med sjekkeprogrammet Love IRL? 13. Fryktinngytende øgle. 14. News Corp. 15. Tom Waits. 16. Sentralbanksjef. 17. Akilles og

SVAR:

Hvilken tidligere profilert politiker har nylig gått over i jobben som sjøfartsdirektør?

Hva er navnet på reinbeitedistriktet i Trøndelag, hvor det har blitt oppført 151 vindturbiner de siste årene? Reindriftssamer i området saksøkte vindkraftselskapene til Høyesterett, og vant.

7. Frithjof Jacobsen. 8. Rita Eriksen. 9. Knut Arild Hareide. 10. Fosen. 11. Rita Ottervik. 12. Astrid Smeplass.

Hva heter den øverste lederen i Folkehelseinstituttet?

Årets vinner av NRK-programmet Stjernekamp var Bjørn Tomren. Men hvem vant den aller første sesongen?

Odyssevs. 18. Idaho. 19. Amerigo Vespucci. 20. Demonymer.

Magnus & Marie

Illustrasjon: ANNA JAKOBSEN

Magnus Hofbauer og Marie Børmer er to medisinstudenter med et mål om å fjerne skam rundt kropp og seksualitet.

MED BART FOR PROSTATA Hvorfor gror vi egentlig ut barten i november?

Har du fått med deg alle som sparer til bart nå i november? Det er «movember», altså moustache-november, måneden for å rette fokus på menns helse ved å gro ut barten. Movember og kreftforeningens Blå-sløyfe aksjon ønsker å skape oppmerksomhet, samle inn penger til forskning og opplyse om testikk

Hvilken norsk popartist har høstet forbausende gode kritikker for sin rolle i den norske nyinnspillingen av en klassisk film?

Ordet dinosaur kommer fra gresk. Hva betyr det, direkte oversatt?

Apropos reptiler – den australskfødte mediemogulen Rupert Murdochs selskap eier blant annet Wall Street Journal og The Sun. Hva heter selskapet?

Hvilken amerikansk musiker, med røtter både i jazz- og folkbevegelsen, debuterte med albumet Closing Time i 1973?

Hvilken jobb er det Jens Stoltenberg «bør være uaktuell til», som BT nylig skrev på lederplass? Hvilke to karakterer er handlingen i de oldtidsgreske eposene Iliaden og Odyseen satt rundt? Den ene er en følelsesstyrt, gudefødt hærfører, den andre hans kalkulerende, kyniske allierte.

I hvilken amerikansk delstat er Boise både største by og delstatshovedstad?

Etter hvilken florentinsk oppdager har kontinentet Amerika fått navnet sitt?

Og hva kalles ord som florentiner, siddis og søring som altså brukes om personer fra et bestemt geografisk område?

1. Cocker spaniel. 2. Supertramp. 3. Bjørn Guldvog. 4. Stjørdal. 5. Tuva Fellman. 6. 8.

Hva heter ordføreren i Trondheim, som har sittet med posten helt siden 2003?

elkreft, menns psykiske helse og den hyppig ste kreftformen hos menn: Prostatakreft. Vi har tidligere skrevet om testiklene og hvordan du kan sjekke de selv, men når det gjelder prostata er ikke den like tilgjengelig for egenkontroll. Prostata er nemlig en kjertel som ligger inni kroppen, rett under blæra til de med penis. For å kunne kjenne på den må du stikke en finger opp i rumpa. I retning tissen vil du da kunne kjenne prostata som en liten glatt kule med en dupp langs midten. Prostata er til stede for å gjøre livet litt bedre! Når penisen blir erigert ved opphisselse, klemmer prostata av urinrøret. Dette gjør at det kun er sæd, og ikke urin, som kommer ut ved ejakulasjon. Derfor kan det også være vanskelig for flere å tisse når man er stiv. I tillegg er prostata en erogen sone, og en massasje av den kan gi orgasme.

ofte må tisse og det kommer veldig sakte ut, at du har blod i urinen eller problemer med å tømme deg helt. Vær oppmerksom på endringer i din egen helse, og ta en tur til legen hvis du lurer på noe. Prostatakreft har god prognose, og jo tidligere det oppdages, desto bedre utfall er det. Som vi har skrevet i en tidligere spalte har forskning vist at det å onanere 21 ganger i måneden, minst fem ganger i uka, reduserer sjansen for prostatakreft. Så i stedet for #nonutnovember tenker vi heller innføre #21nutnovember! Smask og dask, MAGNUS & MARIE Send anonymt spørsmål, ris eller ros til: magnusogmarie@studvest.no

For å sjekke om alt står bra til med prostataen, må også legen inn med en finger opp i rumpehullet. Da kjenner legen etter om prostata har blitt forstørret, noe som kan tyde på kreft. Legesjekken anbefales regelmessig fra man har blitt 50 år. I fjor fikk syv personer påvist prostatakreft før 40, så det er heldigvis ganske få tilfeller. Siden prostata ligger rett ved blæra vil symptomene på forstørret prostata hovedsakelig være problemer med å tisse. Enten det er om du

Vannmannen (21. januar – 19. februar) Du gjør det godt om dagen, men pass på at du holder hodet kaldt. Lue gir luesveis og sixpence er for raringer som kjøper altfor dyr øl. Det er t-skjortevær til snøen faller, sier motestjernene. Fiskene (20. februar – 20. mars) Ja, nå svinger det greit. Forbered deg på en enorm økonomisk nedtur, før en fantastisk opptur, før alt går i dass igjen. Short Gamestop, og sett resten av penga på obskure kryptotips fra en rar onkel, sier stjernene. Væren (21. mars – 20. april) Kanskje kommer kongen, stjernene råder til å dekke på perrongen. Det kan bli vått og kaldt. Se opp for grevlinger i taket og breiflabb overalt. Tyren (21. april – 21. mai) Du har ikke knust speil, unngått å gå under stiger og ikke sett noen svarte katter krysse veien. Likevel går du gjennom uken uten særlig hell. Du bør ta et oppgjør med stjernene. Tvillingene (22. mai – 21. juni) Du skal begi deg ut på en lang reise. Pakk niste og skift i et sånt rart, lite tørkle på enden av en stav. Si farvel til irriterende brødre. Snipp, snapp og alt det der. Lykke til! Krepsen (22. juni – 22. juli) Nå er tiden for å agere på forsettene sine. Riv dem i fillebiter: Snart skal nye uoppnåelige forsetter inn. Kanskje du skal slutte å lure deg selv, foreslår stjernene. Løven (23. juli – 23. august) Pass på hvem du betror deg til. Vurder å ikke si høyt at du har satt i gang en frekk liten ransakingskultur, utelukkende på menn i Bergen sentrum. Jomfruen (24. august – 23. september) En lykketreff lurer rundt hjørnet, så ikke vær redd for å runde det. Ta til deg tilbakemeldinger. Ta også til deg vaksine mot korona. Det er kjipt å fortsatt være i pandemi, synes stjernene. Vekten (24. september – 23. oktober) Ikke tenk på hva som har gått galt den siste tida. Fokuser heller på alt som kommer til å gå galt i nær fremtid. Lykke til med skippertaket, det kommer til å gå helt passe. Skorpionen (24. oktober – 23. november) Dette er ikke tiden for å gjøre mye ut av seg. Hold deg lavt i terrenget og unngå situasjoner med stor fallhøyde, med mindre du skal hoppe i fallskjerm. Det er ikke nok med seks etasjer. Skytten (24. november – 21. desember) Tenk på egen helse i dag. Har du tenkt nå? Bra, det holder. Da er du frisk! I motsetning til alle andre trenger du ikke noe vaksine, du som er så flink til å tenke! Steinbukken (22. desember – 20. januar) Ikke fokuser på alt som er mørkt i dag. Det er lett å kjøre over katter og hunder i novembermørket. Slapp av, ingen så deg. Kjør videre.

Foto: ANNA JAKOBSEN

EKSPONERT

EMILY DISHINGTON Fotojournalist

Hver utgave presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Det er blomstene jeg elsker, det er blomster . . . ikke deg.

17. november 2021

STUDVEST

ENGLISH

LUCKY. The French exchange student Titouan Masson feels lucky to have managed to get a job in Bergen.

Finding a job as an exchange student:

– It can be challenging For many exchange students who are strangers to Norwegian culture, language and employment policy, it can be a demanding task to get a job in Bergen. Text: YSÉE DEMENUS ysee@studvest.no Photo: ANDREA OLSEN olsen@studvest.no

Compared to its neighbours, Norway is an expensive country. The high quality of life is probably one of the reasons which made you study in Bergen. Some students can fully enjoy their experience abroad thanks to a good grant, some

sav ings, and help from mum and dad. But for many others, it is necessary to find a part-time job in order to increase their budget and support themselves. Unfortunately, the job searching process often appears more complicated than expected. – It’s true that it can be challeng ing for students, says Silje Lokøen. Lokøen has been a Career counselor for thirteen years, and has worked for Sammen Career since May 2021. The Career Center is a coun seling service offered by Sammen for all students. In their office in the Student Center, professional counsellors are available to help students in

need. They guide them, provide them with advice on course choices and information about job searching. Since many international students come each week to Lokøen for advice, she admits that it can be very difficult for them to get a job in Norway. Language is the first barrier – Usually the main problem is language. Students are often blocked by their communication skills, the counsellor says. Indeed, most exchange students use English in order to communicate as they do not speak fluent Norwegian. In everyday life, English is more than enough. But, getting into the world of work without

knowing the country’s language is another matter. Titouan Masson is an exchange student from France and is studying in Bergen for two semesters. He recently got hired as a receptionist at Bergen Klatresenter —a bouldering gym. However, he agrees that it is hard to find a job. – My main fear was that the employer would not accept my application because I can’t speak fluent Norwegian. It was an obstacle. But I still had to try. Instead of staying blocked behind this language barrier, Lokøen thinks that the students should turn it into an asset. – Students should tell the employer that they would like to learn Norwegian and to use

their work to improve their language skills. They need to show that the job could highly contribute to their learning, she advices. The counsellor also adds that if they show enough motivation, the employers themselves could be very glad to contribute to the learning of a foreign student. Titouan agrees: – I can’t do anything more than showing I am trying to learn as fast as possible. I personally see the job as a good opportunity to learn Norwegian. The director who interviewed me was aware of that and seemed unstressed about my Norwegian skills.

STUDVEST

17. november 2021

ENGLISH Feeling lost in administrative procedures Another difficulty for inter nationals is getting through the administrative process, acqui ring a Norwegian bank account, Norwegian ID and a work permit. It’s easy to feel over whelmed by the process. Even if Lokøen agrees that it may be scary, she says it is not that complica ted. – It is a short process. It is just knowing about the procedure. The best jobs to apply for Some specific fields of the labour market are open to internatio nals since they do not require

any Norwegian skills. – A good way to start for students is to apply to all types of service jobs: hotels, cafés, re staurants, food delivery etc. Be cause the customers are used to english and are okay with swit ching language. Other sectors offer employ ment such as cleaning agencies, souvenir shops, tourism, ware houses or also babysitting. For Titouan, it is also worth trying to ask to lesser-known companies to increase chances, since they are less popular than for example random bars or cafés.

LEARNING. Titouan Masson started learning Norwegian intensively since he arrived in Bergen.

Here are Sammen Career’s four steps to follow in order: ●

The student needs to get a Norwegian ID-Number – or a D-number if they are staying for less than six months. For that he has to book an appointment with his local tax office.

●

The student has to open a bank account in Norway.

●

The student should then apply for jobs, both online and in person.

●

Once he receives a job offer, he should apply for a tax card from the Norwegian tax administration.

OPEN. Sammen Career’s office is open everyday to all students.

Lokøen's advice:

●

When looking for a job on websites, you should write the keyword «english» in the search column in order to directly view hiring that agrees with international people.

●

You should apply both on websites and contact the emplyers directly. It’s necessary to get around, see a face, ask questions, and speak Norwegian if you are able to.

●

Ask Norwegians about the culture and hiring process: how to behave, what to expect in an interview. It can be very different from country to country. In Norway, we are very focused on knowing yourself and who you are as a person. You need to talk about the things you are able to do, but also be open to learn new things.

HELP. Silje Lokøen is often asked for help by exchange and international students.

17. november 2021

KULTUR

STUDVEST

RAFTOPRISEN

• Seremonien for utdelingen av Raftoprisen 2021 ble avholdt søndag 14. november på Den Nationale Scene (DNS) i Bergen. Prisen ble tildelt Human Rights Data Analysis

Group (HRDAG). De arbeider globalt for å skaffe pålitelige og etterprøvbare beviser for brudd på menneskerettighetene, skriver Raftostiftelsen i en pressemelding. – Det var veldig stas at prismottaker var her, og at det var så mange folk som fikk deltatt fysisk på de ulike arrangementene, sier leder for Raftostiftelsens studentgruppe Ruth Sofie Hillesund. – Det har vært veldig gøy å jobbe sammen med Raftostiftelsen på dette prisprosjektet, sier Hillesund.

Pressefoto: INGVILD F. MELIEN

APATI. Maja Holmen (21) er en av initiativtakerne bak Apatiprisen.

– Et overdrevent negativt syn på verden går utover engasjementet

Hvem dreper engasjementet ditt? Det lurer UiB-student Maja Holmen (21) på. Sammen med Sunniva Roligheten (21) har hun grunnlagt Apatiprisen. Tekst: SELMA TURIDDATTER

Turiddatter@studvest.no

ERIK STOLPESTAD

kulturredaktor@studvest.no

olsen@studvest.no

Foto: ANDREA OLSEN

Jusstudenten ved Universitetet i Bergen (UiB), Maja Holmen (21) og kunststudent ved Strykejern et Kunstskole i Oslo, Sunniva Roligheten (21) er initiativtakerne bak Apatiprisen. Prisen skal tildeles en aktør som får unge mennesker til å føle at deres engasjement ikke nytter. Hun og Roligheten ønsker å rette fokus mot de som bidrar til å minske apatifølelsen blant unge.

– Vi har jobbet spesielt med å fokusere på det positive rundt prisen, og hva aktøren som vinner kan bidra med til samfunnet, selv om det ikke er en positiv pris å få, sier Holmen. – Et samfunnsproblem Studentene definerer apati som et «fravær av følelser og engasjement, og en form for like gyldighet». Det er denne følelsen studentene vil kjempe mot. – Målet med prisen er å sette lys på apati som både fenomen og samfunnsproblem, samtidig som vi feirer engasjement blant unge, forteller en engasjert Holmen. Hun forteller at de, til tross for å dele ut en negativ pris, ønsker å sette fokus på dialog og mulighetene til forbedring. De vil derfor invitere vinn eren til et ungdomsråd, hvor de får muligheten til å høre ungdommers meninger og innspill.

Årets nominerte Alle under 30 år har hatt muligheten til å sende inn nomina sjoner til prisen. De tre som nådde final en, er valgt ut av en ekstern nominasjonskomite, ikke av Holmen og Roligheten. I år er det Facebook, VG og den nye regjeringsplattformen som kan stikke av med seieren. Les VG, regjeringen og Facebook sine svar lenger ned i saken. – Facebook er i hovedsak nominert på grunn av algoritmene sine, sier Holmen. – At de får folk til å oppleve hat når man er på plattformen deres bruker de som en aktiv taktikk, slik at man tilbringer mer tid der, mener Roligheten. Facebook svarer: Satser på sikkerhet Rune Paulseth, Country Director i Facebook, skriver i en e-post at deres mål ikke er å få folk til å bruke så mye tid i ap-

pene deres som mulig, men heller ha en positiv opplevelse og en meningsfull interaksjon med virksomhetene som annonserer til dem. – Vi har ingen interesse i å ha hatefullt eller diskriminerende innhold på appene våre. Dette er ikke noe som kommer oss eller brukerne våre til gode. Vi fortsetter å investere og bygge videre på vår eksisterende infrastruktur og ekspertise. Vi har over 40.000 mennesker ansatt for å fokusere på en jobb: Å holde folk trygge på vår plattform. Og bare i år kommer vi til å bruke mer enn fem milliarder dollar på sikkerhet, skriver Paulseth. Manglede klimatiltak Regjeringsplattformen er nominert på bakgrunn av manglende klimatiltak. – Nominasjonen er begrunnet med at den gir et signal om at uansett hva du stemmer,

har det ikke noe klimagevinst, forteller Holmen. Hun er selv medlem av Grønn Ungdoms politiske utvalg for fred, migrasjon og utvikling. Regjeringen svarer: – Skal øke CO2-avgiften Ragnhild Sjoner Syrstad (Ap), statssekretær i Klima -og miljø departementet, skriver i en e-post at regjeringen styrker ambisjonene for klimapolitikken og skal kutte 55 prosent i hele økonomien innen 2030. – Dette er mer enn den avtroppende regjeringen. Vi skal øke CO2-avgiften til 2000 kroner innen 2030 og med det kutte åtte millioner tonn klimagasser de neste ti årene. Vi er allerede på vei dit, med en økning i CO2avgiften på 28 prosent neste år. Dette monner, skriver Syrstad. Videre skriver hun at: – Til ungdommen vil jeg si at det som kanskje høres kjedeligst ut er det viktigste klimagre-

17. november 2021

Pressefoto: JONAS J. EIAN

for å feire medlemmene våre, og feira selve organisasjonen med en heidundrende teaterfestival på lørdagen, sier Tonje Hollund i jubileumskomiteen til Immaturus. – Det føles veldig fint å feire 30 år, og det var veldig deilig å endelig få feiret med gamle og nye medlemmer. 30 år er også veldig lenge, det er utrolig kjekt å kunne se på hvor langt vi har kommet som organisasjon, sier teatersjef Johanne Johansen.

frontfigur for en negativ kultur». Det synes jeg er sterke ord som jeg hverken kjenner meg igjen i eller tror bidrar til en konstruktiv debatt om journalistikk. Det er fristende å spørre om komiteen går i samme felle som de anklager mediene for. Blir det for unyansert og svartmalende, spør Steiro til slutt.

UNGDOMSRÅD. Maja Holmen forteller at de ønsker å sette fokus på dialog og muligheter til forbedring.

– Man kunne sikkert nominert alle sammen, men da har man valgt å nominere VG, som er den største og mest leste avisen. – Er det ikke viktig at VG og mediene skriver om alt det negative som faktisk skjer? – Jo absolutt. Og det er jo ikke usant det VG sier, men det viser ikke hele bildet. Selvfølgelig må man vite om kriger og kata strofer, men på samme måte må man også vite om når det skjer gode ting også, så man skjønner at det nytter å engasjere seg, og at verden faktisk beveger seg framover, sier Roligheten. – Mediene er ikke flinke nok til å skrive om det? – Nei, det synes vi ikke, forteller Roligheten. VG svarer: – For unyansert Gard Steiro, administrerende direktør og sjefredaktør i VG, skriver i en e-post at han er er enig

i at mediene skal formidle et sannferdig og nyansert bilde av virkeligheten. – Det er viktig at vi trekker frem positive utviklingstrekk og peker på løsninger, ikke bare problemer. Han skriver videre at nyhetsjournalistikken samtidig skal være systemkritisk. – Vår viktigste oppgave er å avdekke svakheter og dermed redusere risikoen for kritikkverdige forhold. Journalistikk handler om å belyse avvik fra det normale eller forventede. I mediedebatten er det en tendens til at begrepene «negativ» og «kritisk» blandes. Jeg mener at mediene skal vokte seg for å bli negative, men de må for all del være kronisk kritiske, skriver Steiro. – Jeg er glad for at VGs journalistikk vekker engasjement. Det er ikke et nederlag å bli no-

Pressefoto: SNORRE TØNSET/KLD

– Viser ikke hele bildet – VG er nominert fordi vi mener de gir et negativt syn på verden, og viser den verre enn den egentlig er. Det står bedre til i verden enn VG skal ha det til, sier Holmen. – Dersom man får et overdrevent negativt syn på verden, går det også utover engasjementet. Da er VG, som det største mediehuset, nominert på grunn av det, sier Roligheten på telefon fra Oslo. . – På vegne av medier generelt?

•

Ugleprisen, UiB sin interne pris for utdanningskvalitet, ble 12. november tildelt UiB Collaboratory og emnet i bærekraftig innovasjon, CET201. UiB Collaboratory er et partnerskap mellom forskere og studenter for utdanning og forskning. – Det er veldig hyggelig å få denne anerkjennelsen. Vi har jobbet veldig hardt i mange år for å få til en ny og alternativ måte å organisere utdanning og akademisk aktivitet på, sier leder for UiB Collaboratory, Jakob Olof Grandin til På Høyden.

minert til en slik pris. Jeg ser på det som en gyllen mulighet til å diskutere vår journalistikk. Det kommer alltid noe godt ut av at vi får konstruktiv kritikk. Han er likevel noe over rasket over at komiteen mener at VG svekker unges engasjement. – Tallene viser at VG er norske ungdommers foretrukne nyhetskilde. Vi har satset bevisst på å gjøre innholdet vårt mer tilgjengelig for en ny generasjon mediebrukere. Blant annet har vi opprettet en egen redaksjon som utelukkende jobber med å lage seriøs journalistikk beregnet for den såkalte generasjon Z. Så det skal ikke være tvil om at VG tar oppgaven på dypeste alvor, skriver Steiro videre. Han avslutter med at det er vanskelig å gi en konkret tilbakemelding på «en noe overfladisk begrunnelse for nominasjonen». – Komiteen kaller VG «en

– Nyhetene utgjør verdenssynet Roligheten har fått sett på uttalelsene til Steiro om at begrunnelsen er «noe overfladisk», og om at «komiteen går i samme felle som de anklager mediene for». I en tekstmelding til Studvest skriver hun at de har prøvd å oppsummere nominasjonen på en kort og grei måte, men om VG vinner vil de få tilbudet om et møte med en gruppe ungdom som vil invitere til en dialog rundt hvordan VG kan forbedre seg. – Vi synes selvfølgelig også journalistikk er ekstremt viktig. Men for mange er det nyhetene de leser som utgjør verdenssynet deres. Konsekvensen av dette er at man tror det står dårligere til med verden enn det det egentlig gjør, noe som ikke bidrar til en tro på at det nytter å engasjere seg. VG er den nyhetskanalen ungdom bruker mest, og det er desto viktigere at de gir et riktig bilde av hvordan verden faktisk er, skriver hun videre. Håper på flere stemmer Så langt har studentene fått inn 111 stemmer til prisen. Holmen anerkjenner at de ikke representerer flere unge enn de som faktisk stemmer, og de håper derfor å få så mange stemmer som mulig. Alle under 30 år kan stemme på de nominerte.

Pressefoto: FRODE HANSEN / VG

pet: Nemlig at Norges gjenværende karbonbudsjett skal være førende for resten av politikken. Vi skal sørge for at klimagassutslipp blir like viktig som kroner og øre på statsbudsjettet. Det er en helt ny måte å styre klimapolitikken på. I tillegg skal vi begynne med naturregnskap slik at ulike naturt yper vektes i tråd med deres naturverdi og satse på naturbaserte løsninger på klimakrisen. Slik blir klima og natur rammen rundt all vår politikk. Hun skriver at regjeringen må tåle at det blir rettet oppmerksomhet mot at Norge er en produsent av olje og gass, og at de ikke har satt noen politisk sluttdato for videre leting. – Mange ser dette som et paradoks, når vi også er opptatt av klima. Nettopp fordi vi er et olje- og gassproduserende land mener jeg at vi har et særlig ansvar for å ta en tydelig rolle i å framskynde overgangen til en utslippsfri framtid, noe som krever en fundamental omlegging av verdens energisystemer. Norge har vært, og skal være, en sterk pådriver for ny grønn teknologi.

INTERN PRIS FOR UTDANNINGSKVALITET GÅR TIL UIB COLLABORATORY

Foto: ANDREA OLSEN

STUDENTTEATERET IMMATURUS FYLLER 30 ÅR

• Lørdag 13. november feiret Studentteateret Immaturus 30 år. Jubileet skulle egentlig avholdes i 2020, men ble flyttet til i år. – Vi feira på fredagen

REGJERINGEN. Ragnhild Sjoner Syrstad (Ap), statssekretær i Klima -og miljøde-

VG. Gard Steiro, administrerende

partementet.

direktør og sjefredaktør i VG.

Foto: PRIVAT

STUDVEST

APATIPRISEN. Sunniva Roligheten, initiativtaker bak Apatiprisen.

17. november 2021

STUDVEST

KULTUR

JULEGAVETIPS FOR STUDENTER Tekst:

ASTRID FOLVIK folvik@studvest.no

JONAS RØISLAND Foto:

jr@studvest.no

AURORA ÅSHEIM aurora@studvest.no

Har du brukt opp hele studiestøtten før du fikk tenkt på å kjøpe julegaver? Fortvil ikke. Studvest har samlet inn seks gode julegaveidéer som ikke koster skjorta, og som garantert vil gi et smil til de du er glad i.

GRØNN PESTO

RØD PESTO

GAVEKORT PÅ MIDDAGSDATE

Du skal lete lenge for å finne noen som ikke elsker parmesan, hvitløk og basilikum. Kjør alt sammen i et koselig glass med et bånd rundt, pakk inn og gi til en som er glad i pasta, brød eller fisk! Vi brukte et gammelt salsaglass og et gammelt pulverkaffeglass. (Husk å skyll dem godt!)

Den røde pestoen fungerer veldig likt som den grønne, bare at du bytter ut basilikumen med soltørkede tomater:

Om de forrige ideene begynner å skrape på bunnen av en fullstendig tom lommebok, kan du også lage et gavekort til din utvalgte.

DU TRENGER

●

150 gram soltørkede tomater

●

Penn

DU TRENGER

●

50 gram parmesan

●

Papir

●

1 potte basilikum

●

1,5 dl olivenolje

●

Fine ord

●

50 gram parmesan

●

3 spiseskeer pinjekjerner

●

1 dl olivenolje

●

1-2 fedd hvitløk

●

2 spiseskjeer pinjekjerner

●

Salt og pepper

●

1-2 fedd hvitløk

●

Salt og pepper

SLIK GJØR DU ●

●

Finn fram en tusj og julefarget papir. Skriv at du spanderer en middag når storstipendet har ramlet inn. Ærlighet varer lengst!

Legg soltørkede tomater, revet parmesan, presset hvitløksfedd og pinjekjerner i en plastskål.

SLIK GJØR DU ●

SLIK GJØR DU

Legg basilikumbladene i en bolle med pinjekjerner

●

Bruk stavmikser mens du sakte heller i olivenolje.

og presset hvitløksfedd.

●

Smak til med salt og pepper.

Bruk stavmikser mens du sakte heller i olivenol-

●

Riv opp parmesanen og rør inn i pestoen.

●

Smak til med salt og pepper.

Illustrasjon: ANNA JAKOBSEN

jen.

STUDVEST

17. november 2021

KULTUR

HJEMMEHEKLET GRYTEKLUT

MAL ET PERSONLIG BILDE

BRENTE MANDLER

Gaver får større verdi når mottakeren vet at du har jobbet med dem. Aldri strikket eller heklet før? Det har ingenting å si. En gryteklut er lett å hekle, og sjarmerer garantert alt fra en bestevenn til en tante. Det kan hende det tar noen forsøk, og at den på noen punkter blir litt ujevn og sær. Det bare bygger på sjarmen og gir masse sympatipoeng.

Skulle du ønske at tegne- og maleferdighetene dine var bedre? Dette trikset med bakepair kan gjøre det lettere å lage et fint maleri som du kan gi bort i julegave.

Brente mandler er perfekt til en venn eller et familiemedlem som ofte er godtesyk. Følg oppskriften og hell oppi en krukke. Klistre på en personlig beskjed, så har du julegaven i boks!

Velg favorittfargene til dem du er glade i, så er det bare å hekle i vei!

DU TRENGER ●

Bakepair

●

300 gram mandler

●

Blyant

●

5 dl melis

●

Maling (har du rød, blå, gul, hvit og svart kan du

●

2 dl vann

lage alt)

●

50 gram meierismør

DETTE TRENGER DU FOR ÉN GRYTEKLUT

●

Pensler

●

2 nøster med bomullsgarn i forskjellige farger

●

Et lerret

●

1 heklenål. Jo tynnere garnet er, jo tynnere burde

●

Bakepapir

heklenåla være. ●

SLIK GJØR DU

OBS: Den absolutt letteste måten å lære seg å hekle på, er å se på videoer på Youtube. Søk opp «hekle

●

gryteklut nybegynner» eller «crochet Pot Holder beginner» og følg instruksjonene i videoen.

DU TRENGER

●

Snu bakepapiret andre veien og legg det på lerretet.

●

kreativ med farger og ting som skal være i bak-

brun karamell som dekker mandlene. ●

Sett kjelen litt til siden og tilsett smøret. Rør inn.

●

Hell mandlene over på et stekebrett med bakepapir mens de fortsatt er varme.

grunnen. ●

Mal et bilde av deg og en god venn og legg det

●

Separer mandlene så de ligger en og en. (Tips: bruk to gafler om mandlene er for varme).

under juletreet. ●

Ideen er hentet fra @annais på Instagram.

Etter hvert som det begynner å smelte sammen, sett opp varmen til melisen har blitt til gylden

over på lerretet. Bland maling og begynn å male! Her kan du være

Varm opp kjelen på svak varme. Nøkkelen ligger i å konstant røre i gryten.

Følg igjen linjene med blyant. Strekene vil smitte

●

Hell i melis og vann i en stor kjele og tilsett mandlene. En klype kanel gir mandlene det lille ekstra!

en blyant, slik at du får en tegning på bakepapiret. ●

Rist mandlene i ovnen i syv minutter på 200 grader.

Legg et bakepapir oppå skjermen. Gjennom bakepapiret vil du se bildet. Følg linjene på bildet med

Skyll mandlene og legg dem spredt utover et stekebrett med bakepapir.

Start med å finn frem et ønsket bilde på laptopen din og zoom inn til ønsket størrelse.

●

SLIK GJØR DU

La de brente mandlene stivne og legg dem så opp i en krukke eller lignende.

17. november 2021

STUDVEST

KULTUR

ERFARING. Bookingansvarlig, Vemund Saltnes, og leder, Petter Solvi, i ASF forteller at de er nok medlemmer, men at det er er mangel på de erfarne medlemmene som kan dra organisasjonen videre.

Mener nedgang i studentfrivillighet truer organisasjonens fremtid:

– Vi har slitt lenge

Foreningens to styremedlemmer er bekymret for at Aktive Studenters Forening (ASF) ikke vil ha nok erfarne medlemmer til å drives videre. – Dette har vært en trend over tid, og vi har slitt lenge, sier lederen. Tekst: ASTRI LOVETT HAGEBERG

hageberg@studvest.no

olsen@studvest.no

Foto: ANDREA OLSEN

Leder for Aktive Studenter Forening (ASF), Petter Solvi, og bookingansvarlig, Vemund Saltnes, sitter i det historiefylte kontoret i den gamle villaen på Nygårdshøyden. – Det er et generelt problem med medlemsmassen og engasjementet. Vi begynte semesteret i år med eksepsjonelt få medlemmer. Nå er vi 18 aktive medlemmer, sier Solvi. Han sier at det er et greit antall, men at det er lite for en

organisasjon som skal arrangere konserter hver fredag og styre økonomi, booke artister, samt drive med artistbevertning og rekruttering. På Kvarterets generalforsamling uttrykte Solvi stor bekymring over situasjonen og meddelte at foreningen «nok er over». Til Studvest presiserer han at dette var en overdrivelse, men han er fremdeles bekymret for AFS sin fremtid. Likevel mener han at det fortsatt er mulig å snu skuta. – Det kan gå begge veier, men vi er avhengige av å få på plass et nytt styre. Vi kan nok fortsette med det medlemstallet vi har nå, men vi trenger flere i styret, flere med erfaring og unngå å miste medlemmer, sier AFS-lederen. I dag sitter de to alene i styr et som hadde sin oppstart på 1940-tallet – den gangen som et motsvar til det akademia-tunge Studentersamfunnet. Nå er det arrangering av konserter som er hovedoppdraget. – Problemet er ikke nød vendigvis antallet aktive med-

lemmer, men antallet med lemmer som har kunnskap til å drive organisasjoner, sier Saltnes. Nedgang i frivilligheten ASF-styret peker på flere årsaker til at studentorganisasjonen deres står i en vanskelig situasjon. – Dette har vært en trend over tid, og vi har slitt lenge. Vi merket spesielt under nedstengingen at det ble vanskeligere å rekruttere nye folk, sier lederen. Solvi legger til at det virker som det er en generell trend i samfunnet at frivilligheten synker. – Mange organisasjoner klarer jo fortsatt å rekruttere godt, men det er dyrt å være student nå. Før brukte man kanskje frivilligheten til å få jobberfaring, men nå må man gjerne ha en deltidsjobb for at det skal gå rundt. Man har mindre tid, mener han. Saltnes sier seg enig og understreker at det ikke er noen enkeltindivider sin feil.

– Det er et viktig poeng. Det er vanskeligere å få folk til å jobbe gratis på konserter og delta på konserter med mindre kjente artister. Bergen har mange kulturtilbud som gjør det utfordrende å stikke seg frem. Det er ikke første gang ASF har slitt med rekrutteringen. Studvest har tidligere skrevet om harde tider for Kvarterets konsertarrangører. Den gang lå det også økonomiske utfordringer til grunn, noe som ifølge styret ikke er et problem i dag. – Økonomien er relativt fin, og vi har klart å ha arrangementer hele semesteret, sier leder en. Positivt med sammenslåing Solvi er positiv til fusjonering av Kvarteret og driftsorganisa sjonene, en langvarig prosess som ikke ennå er vedtatt. – Vi må prøve å tenke hvordan vi kan ta det neste steget videre. Der er jeg overbevist om at fusjonering er det rette svaret, sier ASF-lederen. En ekstraordinær general-

forsamling for Kvarteret skal avholdes 25. november for å blant annet stemme over et vedtak om Kvarterstyret skal få mandat til «utarbeiding av konkrete avtaler om fusjon og målsetting», ettersom forrige forsamling måtte avbrytes. ASF-lederen mener det er dumt at sammenslåingsprosess en tar så lang tid, og poengterer at både Kvarteret og studentmassen i Bergen vil tjene på en sammenslåing av studenthuset og driftsorganisasjonene. – Særlig fordi Kvarteret ikke tjener penger på våre konserter. Med en sammenslåing kan vi ha flere konserter og planlegge bedre, sier Saltnes. Han legger til at det likevel er trist for ASF å miste selvstendig heten ved en eventuell fusjonering. – Vi har en historie og kultur og mye å være stolte over. Da ASF begynte på 40-tallet var det nytt og kult at studenter tok en stor rolle på universitetet. Det var denne foreningen som blant annet startet Hulen og Studvest.

Bli medlem! Send PS til 0 20 14

Framtidas lærere. Sterkere sammen. — med hjerte for utdanning

Barnehagelærer Grunnskolelærer Lektor Faglærer Yrkesfaglærer PPU Pedagogikk Spesialpedagogikk

pedagogstudentene.no

Returadresse: Studvest Parkveien 1 5007 Bergen

17. november 2021

Apropos. Noen trender

BAKSNAKK

gjør seg best på torturmuseum.

Lavt liv = lavere livskvalitet Jeg trodde jeg var trygg. At denne trenden var så allment forhatt at ingen ville finne på å grave den opp fra mote-kirkegården. At buksene som definerte inngangen til 2000-tallet og på ingen måte bidro til å forenkle puberteten, lå så langt bak i skapet at de var i Narnia. Jeg trodde feil. Mot alle odds har den funnet veien helt tilbake til nåtiden og ut på catwalken, gata og Instagram. Chanel, Versace og Bella Hadid fronter kalde navler og hardt pressa love-handles. Nå er det «in» med konstant rørleggersprekk-risiko. Igjen. En Y2K-drøm for deg – et uønsket comeback for meg. Ja, jeg snakker om low-waist jeans. Millennials tåler mobbing for sideskill, latter-emojis og skinny-jeans (Harry Potter-referansene mine får du aldri) av de samme folka som går rundt i klærne vi donerte til Fretex da vi var 14. Gjenbruk er gull for kloden, og sånn sett er Y2K en gave til menneskeheten. Kjør på med bruktkupp-bøttehatter, strass, Juicy Couture og Ed Hardy. Men tåler vi en runde til med low-waist jeans?

Regjeringen når fortsatt ikke G-punktet Ingen økning i studiestøtte. Dustvest har snakket med to studenter som deler sine tanker. Regjeringen Høredet har lagt fram sitt forslag til statsbudsjett. Det er ikke lagt til en økning i studiestøtte til studentene. Dustvest har tatt en prat med to studenter som ikke har latt seg påvirke nevneverdig av dette. På egne ben Medisin-studenten Lom E. Rusk (24) er fortvilet. Studenten sjonglerer nå to deltidsjobber som sjonglør og regnskapsfører på omreisende sirkus. Dette kommer i tillegg til medisinstudiet. – Det er klart det er slitsomt nå! Jeg ønsker helst å kunne fokusere på studiene, men for å få råd til bolig og daglig avokadotoast strekker rett og slett ikke pengene til, forteller Rusk. Dustvest har fått tilgang til skatte-

Forstår ikke mas om G Samfunnsøkonmistudenten Sølvi Skje Irumpa (22) har ikke en deltidsjobb, og vier hele arbeidsuken til studie. Hun sier at hun ikke forstår alt dette maset om 1,5 G. – Jeg har jo 5G på min telefon, sier Irumpa og smiler bredt. Det blir stor latter. Hun spør så hvor G-punktet er, og det blir enda mer latter.

Følg oss på studvest.no

Blir det neste rottehalen? Kanskje feilstavede kinesiske tatoveringer? Heldigvis er stil en frivillig greie, og de som vil kan fortsette livet med komfortable plagg.

FLYTTEBYRÅ I BERGEN SØKER ETTER SPREKE STUDENTER: DELTIDSMEDARBEIDERE / RINGEVIKARER

Boyband-sveisen har også gjort comeback. Smaugutta, Vestlandsliv og *GEN ZYNC har tatt form mens resten av oss var i korona-dvale, og tar nå campus tilbake.

Ring eller send oss en kortfattet søknad til:

Det er helt greit, for den sveisen er faktisk fin, og et pust i bakken etter hockeysveisen.

Hilsen en millenial som skjelver i highwaist buksene.

Illustrasjon: LUKAS H. KLEMSDAL

kortet til Rusk. Bak mye glitter, konfetti og ballongdyr kommer det frem at Rusk har stått på egne ben siden han var 14 år. – Jeg satt lenge i rullestol, men fikk da endelig reist meg gjennom lang trening. I tillegg til denne rørende, men fullstendig irrelevante historien, kan Rusk opplyse om at han ikke har fått hjelp hjemmefra siden han var 16. Han mener at all jobbingen påvirker hans resultater på studiet. – Jeg kan ikke forstå hvordan jeg skal komme meg gjennom studiet, sier Rusk fortvilet.

Subjektiv forskning viser at når det gjelder bukser, fører lavt liv til lavere livskvalitet. Disse buksene er som klippekort på komplekser. Ikke ønsk dere selv så vondt, Gen Z.

Og det er helt nydelig at Britney er fri. Men buksene med lavt liv kan hun la bli igjen i konservatorskipet. Om det er lov å si.

STUDVEST

post@flyttsmart.no eller ta kontakt på tlf: 412 90 003 Eller på sosiale medier:

STUDVEST redaksjonen@studvest.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no Ansvarlig redaktør Emma Fondenes Øvrebø ansvarligredaktor@studvest.no Telefon: 915 63 657 Trykk Schibsted Annonser Magnus Akselberg Iversen daglig.leder@studvest.no Telefon: 938 39 678

Nyhetsredaktør Aurora Berg nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 404 36 097 Kulturredaktør Erik Stolpestad kulturredaktor@studvest.no Telefon: 411 85 033 Foto- og layoutredaktør Anna Jakobsen fotoredaktor@studvest.no Telefon: 936 20 180 Daglig leder Magnus Akselberg Iversen daglig.leder@studvest.no Telefon: 938 39 678

Webansvarlig Preben Vindholmen Grafisk utforming Emilie Brunch Spjeld Ylva Lilledal Illustratører Ingvild Hauglid Gjertine Måseide Gjernes Silje Khuanroodee Marie Haugen Lukas Hauge Klemsdal Elva Aslaug Sævarsdóttir Heidi Røynestad Ylva Lilledal

English section Veerle Cannemeijer Ysée Demenus Kira Guehring Fotojournalister Andrea Olsen Jeffrey Meijer Sara Tumey Celik Nystad Emily Dishington Sakinah Lisa Peter Apolinario Henrik Martiniussen Sylliaas Hans David Olaussen Aurora Åsheim Iben Jorde

Så kommer Dustvests journalist på at dette ikke er noe å tulle med, og husker på at mange studenter faktisk sliter økonomisk. – Hvordan klarer du å overleve uten deltidsjobb? – Jeg kjøper mye brukt, og følger billige ukesmenyer til folk på sosiale medier, sier Irumpa. – På skattelistene kommer det frem at du har en formue på fire millioner kroner. – Ja, og så fikk jeg en liten gave fra en hyggelig onkel. Han bor i Amerika. – Bit tenna sammen I en e-post til Dustvest sier høyere utdanningsminister Ola Barten Do at studenter må bite tennene sammen. – Det er slik man finner ut av hvilke studenter som er flinke, og hvilke studenter som er fattige. Tough luck, skriver Barten Do og legger ved en video av seg selv som ler høyt mens han klapper en katt.

Det bedrevitende beltedyret Omforladels. «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Andrew Graham-Dixon fremførte et innlegg hvor han etterlignet Hitler, og er nå svartelistet fra Cambridge Union, skriver Khrono. «Hva faen? Er det ikke greit å stå på scenen og be alle jøder pelle seg til nærmeste gasskammer?»

OMFORLADELS

Kulturjournalister Anna Julie Nytrøen Bergesen Bendik Reed Årvik Lone Sivertsen Devik Marie Børmer Magnus Hofbauer Nora Trippestad Marthe Sølverud Færden Cecilie Austvik Astri Lovett Hageberg Astrid Bårdstu Folvik Maria Mjaavatn Haug Jonas Røisland Selma Turiddatter Michelsen Jonas Ørbeck Sire Ada Ipek Lunde

Nyhetsjournalister Vilde Alstad Liv Mari Lia Lea Sofie Westad Jenny Skrogstad Tina Totland Jenssen Fay Arentz-Hansen Selma Leinebø-Ekre Willem Leendertse Ingvild Dahl Rust Nikolai Hagevold Krohne