Studvest 2014 05

STUDVEST Kommentar

ONSDAG 12.2.

Nr. 5, 2014 Årgang 70 www.studvest.no

SOFIE SVANES FLEM

LANG FILM, HØY PRIS

Kultur

Sport

– Lite samlende miljøkamp

Kino dyrere enn teater og opera

Sikter mot europamesterskapet

SIDE 3

SIDE 24

SIDE 14

NNHI KANONBALL

PYSJPOPBAL UBA UNDER NM I BR ASS

Studieinnsats i uken: Øyvind: 35 timer

NYHET

Foto: LENE RISHOLT THORBJØRNSEN

Sondre: 7 timer

FÅR FAKULTETSPUB Rektor Dag Rune Olsen har lovet studentlokaler til alle fakultetene ved UiB. Tre av seks har i dag lokaler. Mat.nat kan være nestemann ut.

SIDE 8

• Det er store forskjeller på hvor mye tid som brukes på studiene. Arkitektstudentene vier mest tid, med et gjennomsnitt på 45 timer i uken. Andre studier er nede på 20-tallet.

• Arkitektstudent Øyvind Kristiansen bruker rundt 35 timer i uken, mens Sondre Myhre som studerer sammenliknende politikk bare bruker 7 timer i uken.

SIDE 4 og 5

Arkivfoto: JARLE HOVDA MOE

Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL og LIAM ASSERSON

KULTUR

SATSER HARDT PÅ METAL Dersom tidenes første utgave av metalfestivalen Blastfest går åt skogen, ryker både huset og bilen til festivalsjef Yngve Christiansen.

SIDE 20 og 21

2

12. februar 2014

STUDVEST

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved ­lærestedene tilknyttet Student­samskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Kim Arne Hammerstad

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Kristoffer Antonio Skinlo

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Sofie Svanes Flem Fotoredaktør: Øyvind Sundfør Stokke-Zahl Kontakt oss på redaksjonen@studvest.no

Leder.

Foto: JALEX IVERSEN / TV 2

Sitert.

Jeg kan ikke fordra å fryse.

Foto: EVA RINALDI

Til tross for det skal TV2-reporter Siri Nilminie Avlesen rapportere direkte fra hopp-, kombinert- og langrennsøvelsene under OL i Sotsji. (BT Magasinet)

Man skal ikke skryte i Skandinavia, som er både morsomt og vakkert.

Foto: ASCHEHOUG

Premiereklare Will Ferrell – som har svensk kone – tror ikke karakteren Ron Burgundy i Anchorman-filmene kunne vært realistisk i Norge. (A-Magasinet)

De frognerfittene begynner vel snart med cellegift for å få glatt hud, de også.

Lenge leve fleksistudenten Det bør være aksept for at ikke alle studenter ønsker å bruke 37,5 time i uken på studiene. Men alle må ha muligheten til det.

Studiebarometerets oversikt over tidsbruken til norske studenter viser at de bruker i gjennomsnitt 27 timer på studiene sine. Dette er drøyt ti timer mindre enn det som utgjør en normalarbeidsuke i Norge, og som ideelt sett burde utgjøre tidsmengden for en heltidsstudent.

Både leder for Norsk studentorganisasjon, Ola Magnussen Rydje, og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har uttalt at de er bekymret over tidsbruken til studentene. Det bør spesielt bekymre kunnskapsministeren.

For mange studenter spiser nok deltidsjobbing av tid som heller kunne – og burde – vært brukt på studier. Her er studiestøtten en åpenbar svarteper som stikker kjepper i mange studiehjul rundt omkring i landet.

Det er synd at for eksempel arkitektstudenter åpenbart blir økonomiske tapere blant studentene,

bare fordi de er flittige og bruker mye tid på studiet sitt. Det blir ikke mye plantegninger ut av å sitte i kassen på Rema. Studvest har tidligere skrevet om arkitektstudenter som har levd på kreditt for å komme seg gjennom studiet.

Likevel bør det ikke være et mål for noen at samtlige studenter skal bruke 37,5 timer på studier i løpet av uken. Som Studvest skrev i høst klager journalistikkstudentene ved Universitetet i Bergen over manglende praksis på studiet sitt.

Den etterlengtede praksisen kan studentene få ved å engasjere seg i studentmediene eller jobbe deltid i en mediebedrift. På samme måte kan en kjemistudent jobbe deltid som laborant og få praksis derfra. Tiden som går med er nødvendigvis ikke i studieregi, men vil gjøre studenten enda mer helstøpt i møte med arbeidslivet – sannsynligvis i større grad enn å sitte på en lesesal eller i kollokvie.

Som professor i pedagogikk, Bjørn Stensaker, slår fast i denne ukens Studvest er det forskjell på studenter – noen er fleksistudenter som av ulike grunner ikke ønsker å bruke en full arbeidsuke på studier. Dette er nok et perspektiv som ofte forsvinner i debatten om heltidsstudenten. Mens tunge fag som medisin- og arkitektstudier krever studentenes fulle oppmerksomhet og mye arbeid, kan andre fag med fordel la seg supplere med relevant arbeid ved siden av.

En må rett og slett ta innover seg at mye verdifull erfaring og kunnskap man tilegner seg gjennom studiene, ikke lar seg måle på et vitnemål. Da er fleksistudenten en god og alternativ tanke til heltidsstudenten.

høyt nok. Hvis det skal være mulig å oppnå middels eller bedre karakterer på et heltidsstudium med en tidsbruk som tilsvarer et deltidsstudium, tyder det på en for stor ujevnhet i hvor strenge krav det stilles til studentene.

Det er jo tross alt studenter man i første rekke er – enten man definerer seg selv som fleksi- eller heltidsstudent.

Nestleder.

I dagens Studvest kan du lese om at over halvparten av HiB og UiB-studentene blir værende i Hordaland etter endte studier. Det er som vi alltid har sagt: Hver gang det flytter en bergenser til Oslo, stiger gjennomsnittsintelligensen begge steder.

Når tidsbruken derimot begynner å nærme seg faretruende langt ned på tyvetallet, bør man likevel spørre seg om nivået er

Arkivfoto: Ø. STOKKE-ZAHL

Journalist og blogger Lene Wikander påpeker at man får glatt og fin hud av å ta cellegift – som en av få fordeler med å være kreftsyk. (Universitas)

Skal universitetene, i masseutdanningens tid, være blinde for studentenes senere muligheter i arbeidsmarkedet?

Er helvete hva jeg, en millard muslimer, en millard hinduer, en millard kinesere og millioner ikke-troende fortjener fra en visstnok god Gud? Skribent og forfatter Gunn Hild Lem mener at helvete i seg selv er en grunn til religionskritikk. (NRK Ytring)

Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

Foto: ASCHEHOUG

Torbjørn Røe Isaksen svarer Per Fugeli sitt innlegg om at høyere utdanning bør frikobles arbeidslivet. (Aftenposten)

Uken som gikk. Tirsdag samlet bortimot 200 mennesker seg i forbindelse med at justisministeren besøkte Bergen. De demonstrere mot utsendingen av kurdiske Taiman Agid Fatah.

STUDVEST

12. februar 2014

STUDVEST.no/meninger

3

Kommentar. Miljøbevegelsen må gjøre mer for å mobilisere «folk flest». Men da må de bli kvitt raddisstempelet.

Smal raddisbevegelse SOFIE SVANES FLEM Nyhetsredaktør

– Ja til fornybar, nei til fossil!

Ja til fornybar, nei til fossil!

Utstyrt med bannere, vaskekoster og lettoppløselig svartmaling, markerte rundt 20 personer nylig sin motstand mot oljeforskningen ved Universitetet i Bergen (UiB) og samarbeidsavtalen mellom akademia og Statoil.

Studentene kom hovedsaklig fra Høyden sosialistisk ungdom og Framtiden i våre hender.

Engasjementet var beundringsverdig, og kampropene som musikk i ørene til dem som lengter etter studentopprør og 70-tallstilstander på Høyden. Likevel, 20 oppmøtte av 14 000 studenter ved UiB må sies å være ganske stusselig. Da jeg snakket med rektor samme dag, hadde han ikke en gang fått med seg at det hadde vært en demonstrasjon.

Kanskje oppnådde demonstrantene det de ønsket. Rektor fikk til slutt med seg aksjonen, som ble omtalt i blant annet Klassekampen – og Studvest. Oljedebatten generelt raser stadig friskere i mange medier og fora. Samtidig er det rett og slett ganske merkelig at ikke mer ble gjort

Facebook-event ble opprettet, ei heller ble oppfordringer om oppmøte eller informasjon om tid og sted delt på sosiale medier.

Mitt inntrykk er at de fleste studenter er opptatt av klima og miljø. Klima- og miljøundersøkelsen fra 2010 viste at 70 prosent av nordmenn er opptatt av miljøet. Så hvorfor står ikke flere på barrikadene?

Den lille demonstrasjonen synes å illustrere et større, bakenforliggende problem

Klimasaken er for viktig til å tas politisk patent på – den må gjøres til allemannseie for å mobilisere utenfor egne rekker. Ingen utenforstående ble invitert til å delta. Ingen

Hver uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

med hele miljøbevegelsen: Den er smal og intern, og til tider mer opptatt av å lage

rabalder oppover i systemet, enn å inkludere og mobilisere «folk flest».

for SV, kan fort virke mot sin hensikt og skremme bort det brede lag.

Miljøbevegelsen her til lands har aldri vært noen folkebevegelse. Norges to største miljøorganisasjoner, Naturvernforbundet og Framtiden i våre hender, har rundt 20 000 medlemmer hver. Til sammenligning har Danmarks Naturfredningsforening 130 000 medlemmer og svenske Naturskyddföreningen 190 000. Norske Røde Kors har til gjengjeld 135 000 medlemmer.

På toppen av det hele er bevegelsen til tider splittet og selvmotsigende, og den flate lederstrukturen fører til en mangel på en tydelig stemme.

Under valget slåss de grønne partiene med nebb og klør mot hverandre i kampen mot sperregrensen. I spørsmål om vannkraft, vindmøller eller energisparende monstermaster står naturvernere og klimaforkjempere på hver sin side av barrikadene.

«Norsk miljøbevegelse er for nerdete, sint og smal», skriver Erik Solheim i boken «Politikk er å ville». Han har et poeng.

Sinne, hysteri og et inntrykk av at alle aktivister bør ha et politisk ståsted til venstre

Norske studenter er ikke lenger raddiser, men flinkiser.

Det er på tide at miljøbevegelsen tar innover seg dette, og fornyer seg. Klimasaken er for viktig til å tas politisk patent på – den må gjøres til alle-

mannseie, og barrikadene må åpnes for flinkiser såvel som raddiser. Kampen for en overgang til fornybar energi må gjøres til en bred, samlende bevegelse.

Det er farlig å angripe engasjement, spesielt når det er et engasjement for en sak som jeg langt på vei støtter. Trolig var stuntet utenfor Studentsenteret det første av mange.

Underskriftkampanjen Fossilfritt UiB har i skrivende stund samlet over 600 underskrifter, og stadig flere organisasjoner blir med. Det skjer mye bra, og potensialet er stort – samtidig viste oljedemonstrasjonen at det finnes mange fallgruver.

Illustrasjon: TORD TORPE

Brunostresolusjon anno 1975

Ligger under Siri Kalvig

I forrige ukes Studvest undersøkte vi prisene i omkringliggende dagligvarebutikker. Dette har blitt gjort før, som i 1975. I en pristest som blant annet inneholdt 20 (!) liter melk, to tuber skinkeost og to Lux-såpestykker kom Superland på Fantoft best ut. Studvest retter imidlertid en pekefinger mot såkalt psykologisk prissetting, det vil si 15,95,- i stedet for 16,00,-.

Med det som er et solid bidrag til NM i spekulative overskrifter får leserne stifte bekjentskap med meteorologistudenten Svein Inge Andersen som jobber som værannonsør på «God morgen Norge» et par ganger i uken. Artikkelen handler om hvordan han prøver å hamle opp med kvinnenes sexappell og hvilket vær han liker å melde. Spalten heter for øvrig Snik/Snakk- så da er det greit.

Studvest 14. februar 1975

Studvest 7. februar 1996

12. februar 2014

NYHET

STUDVEST

KAN BYGGE UT GRØNNEVIKSØREN

•

Får Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) det som de vil, kan det komme flere studentboliger på Grønneviksøren. SiB er i samtaler med Bergen kommune om å bygge boliger på en nabotomt i Møllendalsveien, som i dag eies av kommunen. Byrådsleder Ragnhild Stolt-Nielsen er positiv til forslaget, men vil ikke gi noen tidsgarantier på prosjektet. Les mer på studvest.no.

Foto: Ø. S. STOKKE-ZAHL

4

Arkitektstudentene bruker mes Arkitektstudentene i Bergen bruker gjennomsnittlig 45 timer i uken på studiene.

Andre bruker halvparten så mye.

Tekst: MAGNUS EKELI MULLIS SOFIE SVANES FLEM mem@studvest.no, ssf@studvest.no

Foto: LIAM ASSERSON

I et kontorlandskap på Bergen Arkitekthøgskole (BAS) sitter masterstudenter og studenter på andre året og jobber om en annen. Noen diskuterer ideer, andre sitter med egne skisser. De fleste har sittet der lenge.

På en pult sitter Øyvind Kristiansen og arbeider med modularitet på tegneblokken. Sammen med Eivind Hustvedt og de andre studentene på BAS bruker han mer tid på studiene enn alle andre bergensstudenter.

Ifølge en nasjonal undersøkelse gjort av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT), bruker BAS-studenter 30 timer på organisert læring og 15 timer på ikke-organisert studieinnsats i løpet av en uke.

– Tiden går med på å tenke, skissere og prokrastinere, altså mye det samme som andre studenter, sier Kristiansen.

Til tross for at han er nybakt far, lar han seg ikke skremme av arbeidskravene på studieprogrammet. Han anslår at han i en vanlig uke bruker rundt 35 timer.

– Jeg prøver å jobbe fra ni til fire. Men når de intense sluttspurtene på prosjektene vi holder på med kommer, pleier jeg å dra hjem for å spise klokken fire, dra tilbake til skolen i syv-tiden og bli der til seint på kveld, sier Kristiansen.

Store variasjoner Slett ikke alle studenter er like flittige. Tall fra undersøkelsen viser at norske studenter i snitt bruker 27 timer i uken på studiene. Det er også store variasjoner i tidsbruken mellom ulike studier – og studiesteder.

Blant dem som har uttalt seg kritisk til norske studenters tidsbruk, er kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen og leder for Norsk studentorganisasjon, Ola Magnussen Rydje.

– Tidsbruken er urovekkende.

Noen steder er det helt nede i 17 timer i uken, sier Rydje.

Også Anders Veggeland,

KONTORLANDSKAP. Arkitektstudentene Øyvind Kristiansen og Eivind Hustvedt tilbringer mye tid i det åpne kontorlandskapet på Bergen Arkitekthøgskole. – Jeg prøver å holde meg til en fast kjernetid med jobbing, men det sklir veldig fort ut, sier Hustvedt.

leder for Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen (HiB), er kritisk.

– Noen har kanskje ikke tid til mer, mens andre ikke trenger mer tid fordi studiene ikke er tøffe nok.

Begge deler er problematisk. Norske studenter bør få muligheten til å studere på heltid, og det faglige må ligge på et godt nivå, sier Veggeland.

Forventer mer Bachelorstudenter i sammenlignende politikk (sam.pol.) ved Universitetet i Bergen (UiB) bruker tid på studiene: 24 timer i gjennomsnittet.

Førsteamanuensis Jan Oskar Engene ved Institutt for sammenlignende politikk konstaterer at det er et godt stykke igjen til normalarbeidsuken for vanlige arbeidsplasser på 37,5 timer.

– Jeg hadde helt klart forventet mer. Blant annet bruker vi mye tid på seminartimer i forhold til andre universiteter, sier Engene.

Sondre Myhre, som for tiden skriver bachelor i sam.pol., anslår at han bruker rundt syv timer i uken på studiet. Han understreker at han nok ikke er en representativ student.

– Det er sikkert noen som jobber en full arbeidsuke. De fleste tror jeg ligger på snittet , sier han.

Til gjengjeld har studenten

sitetet i Oslo, er ikke bekymret for studentenes tidsbruk. Han er klar på at mange norske studenter ikke passer inn under merkelappen «heltidsstudenter».

Vi må slutte å behandle alle studenter som om de er like. I arbeidslivet ellers opererer vi med fleksitid. Det vi ser i dag, er at mange studenter er «fleksistu-

Hvis man ikke har planer om å være heltidsstudent, hvorfor er 27 timer da et problem?

Bjørn Stensaker, professor ved Institutt for pedagogikk på UiO

nok av andre tidstyver: Han anslår at han bruker 9 timer i uken på trening, 14 timer i Studentradioen og oppunder 20 timer på jobb.

– Det handler nok om hvor seriøst man tar studiet. Selv har jeg funnet ut at sam.pol. ikke er helt min greie, men vil likevel fullføre når jeg har kommet så langt.

Mange «fleksistudenter» Bjørn Stensaker, professor ved Institutt for pedagogikk ved Univer-

denter», sier Stensaker.

Professoren viser til at Norge ikke ligger spesielt dårlig an sammenlignet med andre land når det gjelder studenters tidsbruk, men advarer samtidig slappe heltidsstudenter.

Hvis man skal fokusere helt og fullt på studiene, er 27 timer for lite.

Men hvis man ikke har planer om å være heltidsstudent, hvorfor er 27 timer da et problem? Mitt poeng er at det er store variasjoner mellom

studenter og ambisjonsnivå, sier Stensaker.

Forskjellige arbeidsmåter Thomas Nesheim er student ved BAS. Han tror BAS-studentenes måte å jobbe på gjør at de kan jobbe lengre enn andre studenter.

– Vi har ikke pensum, men anbefalt litteratur. Her er det ikke mye lesing, men veldig mye variert jobbing og gruppeprosjekter, sier Nesheim.

Men selv om arbeidet er annerledes enn tradisjonelt tunge fag, tror han ikke BAS er for alle.

Man må ha en indre motivasjon og trives med det en driver med. Det nytter ikke å være en asosial einstøing som sitter for seg selv heller, for vi jobber mye tett sammen, sier Nesheim.

STUDVEST

5

12. februar 2014

PRIVATISTBOOM

MILLIONTAP PÅ TOMME BOLIGER

•

•

Aldri før har så mange tatt opp fag fra videregående for å komme inn på studiene de ønsker, skriver studentavisen Universitas. Tall avisen har hentet inn fra Oslo kommune viser at det i 2007 var 17 300 oppmeldinger til privatisteksamener. I 2011 var det samme tallet 41 350. Utdanningsdirektoratet fikk i 2012 i oppdrag å gå gjennom privatistordningen. Konklusjonen var da at noe bør gjøres.

Fordi det kommer færre utvekslingsstudenter om våren enn om høsten, blir flere studentboliger i Bergen stående tomme om våren.

– Vi har for øyeblikket 268 ledige hybler, sier Per Kristian Knutsen, administrerende direktør i SiB, til studentavisen K7 Bulletin. SiB nekter å oppgi hvor mye penger de taper som følge av de tomme boligene, men sier til avisen at det er snakk om flere millioner.

BRUKTE MILLIONER PÅ PR Universitetet • ner på reklame

i Stavanger brukte i fjor 2,35 millioner kroog kommunikasjonshjelp. Pengene har blant annet gått til rekrutteringskampanjer og markeringer i jubileumsåret 2014, skriver Stavanger Aftenblad. Dette utgjør 0,2 prosent av universitetets budsjett for 2013. Det er kommunikasjonsbyrået Geelmuyden.Kiese som brukes i dette arbeidet.

st tid Nasjonale tall for utvalgte utdanningsgrupper

MA i arkitektur

47

29

MA i kunstfag

BA i fysikk

34

30

Sykepleie­

BA i øk-ad

26

Medisin

37

MA i rettsvitenskap

33

30

MA i øk-ad.

Studiebarometeret, tidsbruk ved utvalgte studier i Bergen

Arkitektur, BAS

45

BA i kunst, KHiB

39

BA i nanoteknologi, UiB

39

Sykepleie, Betanien

37

BA i øk-ad, NHH

32

Medisinstudiet, UiB

35

Juss, UiB

33

MA i øk-ad, NHH

MYE JOBB. Pernille Kjølberg Wikøren har verv i Bergen Student-TV, samtidig som hun er sjef for SV-revyen. – Hadde jeg visst hvor omfattende de første månedene ble, hadde jeg aldri meldt meg til dette, sier hun.

Får sommerferie i mars

Flytting av to eksamner fører til tidlig sommerferie for flere studenter i medievitenskap.

Pernille Kjølberg Wikøren frykter hun får dårligere læringsutbytte.

37

Tekst: ANE FOSSLI

KARI-ANNE BØRVE

af@studvest.no Foto: JULIE BJELLAND BUER

30

Sykepleie­

BA i samf.øk

26

23

25

Statsvitenskap - BA

Barnehagelærer/ førskolelærer

Sykepleie, HiB

30

BA i samf.øk., UiB

BA i sam.pol., UiB

Førskolelærer, HiB

28

24

21

Samlet studieinnsats i timer per uke

OM GRAFIKKEN

• Tallene er basert på en nasjonal spørreundersøkelse som NOKUT har utført.

• Bare studier som er angitt som heltidsstudier er med i grunnlaget.

• Det knytter seg likevel en del usikkerhet til nøyaktig tall om studentenes innsats og hvorvidt de er heltidsstudenter.

• NOKUT har ikke data på hver students studieplan, og tallene viser derfor bare gjennomsnittet av hva studentene selv har svart.

Kilde: NOKUT

jbb@studvest.no

Da Pernille Kjølberg Wikøren, bachelorstudent i medievitenskap ved Universitetet i Bergen (UiB), skulle melde seg opp til fag i januar ble hun møtt av en endring i eksamensplanen.

Eksamen i 15-poengsemnene

Wikøren er nå fokuset på å bestå fagene.

– Det er jo veldig dumt, men det er ikke så mye annet jeg kan gjøre, sier hun.

Frykter dårligere utbytte Wikøren kan fortelle at seminarlederne er nødt til å gi studentene ekstra albuerom med tanke på innleveringsfrister og antall oppgaver.

– I det ene faget har de senket kravet til omfanget på den ene oppgaven, og de er veldig forståelsesfulle for at vi iblant trenger utsettelser. De forstår problemene våre, men det er ingenting de kan gjøre med det, forteller hun.

Hun frykter at mindre tid til pensumlesing vil føre til at årets kull får et dårligere læringsutbytte enn tidligere kull.

Tanken bak endringen er at studentene skal ha mulighet til å sette seg inn i faget og få en oversikt, før de fordyper seg i form av en bacheloroppgave Hallvard Moe, leder for programrådet i medievitenskap ved UiB

kringkastingshistorie (MEVI212) og film, historie og analyse (MEVI213) var flyttet til mars, noe som ga studentene som tar begge fagene kun to måneder til å lære seg pensum på.

– I denne perioden vil det være intensiv undervisning med cirka fire seminarer og fire forelesninger i uken, som resulterer i kun én leseuke før eksamen, forklarer Wikøren.

Studvest har gått gjennom medlemslistene til emnene og kommet frem til at rundt ti studenter er i samme situasjon. For

Gir mulighet for fordypning Hallvard Moe, leder for programrådet i medievitenskap, forklarer at endringen er noe de har planlagt i programrådet siden i høst og fått godkjent av undervisningsutvalget.

– Tanken bak endringen er at studentene skal ha mulighet til å sette seg inn i faget og få en oversikt, før de fordyper seg i form av en bacheloroppgave, sier han.

Studieplanen for bachelor i medievitenskap legger i utgangspunktet ikke opp til at stu-

dentene skal ta både MEVI212 og MEVI213 samme semester.

Det er imidlertid obligatorisk å velge ett emne på 200-nivå, hvor de tidligere nevnte er to av fem muligheter.

– Er det realistisk at studentene skal klare å gjennomføre fagene samtidig?

– Mitt inntrykk er at studentene selv mener det er er realistisk, men det vil være mer undervisning underveis enn det de er vant til.

Moe sier at programrådet har informert studentene om endringene gjennom Miside og ved å oppsøke forelesninger.

Studentene vil også få mulighet til å komme med tilbakemeldinger til den nye ordningen.

Fagutvalget positive Medlem i fagutvalget og studentrepresentant i programrådet, Haakon Zeiner Hansen, forteller at saken har vært oppe i programrådet.

– Jeg var klar over at det var mulig det ville bli endringer i MEVI212, men jeg har ikke hørt noe om MEVI213, sier han.

Han forteller at fagutvalget støtter endringen.

– Dette gir studentene god mulighet til å rette større fokus på bacheloroppgaven.

EKSAMENSENDRINGENE

• MEVI212 våren 2013: 3. juni til 7.juni.

• MEVI213 våren 2013: 27. mai til 31. mai.

• MEVI212 våren 2014: 24. mars til 28. mars.

• MEVI213 våren 2014: 3. mars til 7. mars.

6

12. februar 2014

STUDVEST

NYHET

Karakterer avgjørende for HF-stud Gode karakterer er viktigere for HFstudenter enn andre studenter for å få relevant jobb.

Tekst: KRISTIN ELIASSEN

MARTINE MARKUSSEN ke@studvest.no, mm@studvest.no

Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL ossz@studvest.no

– For å finne en relevant, fast stilling må man tenke utradisjonelt, sier Ambjørg Reinsnos.

Hun fullførte hovedfag i arkeologi ved Universitetet i Bergen (UiB) i 2006 og arbeidet de neste fem årene som midlertidig ansatt i jobber som spente fra noen dager, til flere måneder. Reinsnos har nå fast stilling i Opus Bergen, et arealplanleggingsfirma, hvor hun arbeider som planlegger og prosjektleder.

Karakterer avgjør Da Reinsnos søkte jobb, opplevde hun ikke karakterene sine som utslagsgivende. Nå viser derimot en fersk rapport (se faktaboks) at for studenter ved Det humanistiske fakultet (HF) er gode karakterer avgjørende for å komme i relevant arbeid.

Kun 6 prosent av A-kandidater føler at de har ikke-relevant arbeid to år etter studiene, mens over 40 prosent av C-kandidater opplever det samme.

– Dette var nok den største overraskelsen. Det betyr at HFstudentene ikke er overlatt til skjebnen, men at de faktisk kan styre mulighetene sine mye selv ved å anstrenge seg for å få gode karakterer, sier Rønnaug Tveit, daglig leder ved Karrieresenteret.

Hun mener det kan komme av at det er færre åpenbart relevante jobber for HF-studenter, og at det da blir stor konkurranse om disse. Likevel mener

PLANLEGGING. Ambjørg Reinsnos har vært innom mange midlertidige stillinger før hun fikk fast jobb, noe daglig leder for Karrieresenteret, Rønnaug Tveit, sier mange studenter

fakultetet og arbeidsgivere til å tenke bredere, sier Tveit.

Får relevant arbeid raskt Rapporten viser at én av ti tidligere HF-studenter var arbeidsledige to år etter endt eksamen.

Noen må bruke et år eller to på å være innom deltidsjobber, vikariat, eller ikke-relevant arbeid, før de får en relevant jobb Rønnaug Tveit, daglig leder for Karrieresenteret Bergen

hun det er gode muligheter for jobb for HF-studenter, bare de tør å utvide horisonten, slik studenter ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV) gradvis gjør.

– SV-studenter søker seg i større grad over i privat næringsliv, ikke lenger bare i offentlig sektor. Vi må oppfordre og utfordre både HF-studentene,

Tveit betrygger likevel nervøse studenter med at de aller fleste HF-studenter er i relevant jobb innen tre måneder etter avlagt eksamen. Det samme gjelder for de andre fakultetene ved UiB. Samtidig viser rapporten at andelen kandidater som opplevde vansker med å få relevant arbeid økte ved alle lærestedene

mellom 2007 og 2011. Tveit mener at det kan være problematisk å legge for mye vekt på tallene for studenter i ikkerelevant arbeid, ettersom hvorvidt arbeidet vurderes som relevant, er subjektivt.

Samtidig sier hun at det ikke er til å legge skjul på at veien inn i arbeidslivet kan være lenger enn før.

– Noen må bruke et år eller to på å være innom deltidsjobber, vikariat, eller ikke-relevant arbeid, før de får en relevant jobb.

– Ta sjanser Tveit mener også at studenter ofte ikke er klar over hvilke muligheter de har.

– Vi ser ofte at studenter vurderer sine egne evner feil eller for lavt, og dermed søker ikkerelevante jobber. Fakultetet kunne i større grad jobbet med

å øke studentenes selvtillit for å få dem til å våge å heve blikket og sikte høyere, sier Tveit.

Ambjørg Reinsnos føler, til tross for at hun ikke forsker eller driver feltarbeid, at arbeidet likevel er relevant for studiet.

Hun opplever at flere firmaer, spesielt konsulentfirmaer, ser nytten av å ha en arkeolog på laget.

– En gjør lurt i å ta de sjansene en får. Selv om jobben kanskje ikke virker relevant i utgangspunktet, lærer man mye av den. Man må tørre å være litt kreativ.

«Hjernegevinst» Over halvparten av studentene i Bergen blir værende i fylket etter endt utdanning.

Tekst: SOFIE SVANES FLEM ssf@studvest.no

Den såkalte «hjerneflukten» fra Hordaland – det vil si at studentene flytter ut etter endte studier – synes å være overdrevet, viser Karrieresenterets tidslinjerapport. Tvert imot kan vi heller snakke om en «hjernegevinst».

Tallene viser at andelen tidligere studenter som blir værende i fylket etter endt utdanning, er høyere enn andelen som flytter ut. Dermed kan vi snakke om en netto innflytting.

Det er imidlertid forskjeller

STUDVEST

7

12. februar 2014

NYHET

denter FRA STUDIER TIL JOBB I BERGENSREGIONEN: TIDSSERIERAPPORT 2003-2011

Hovedfunn: • Ved UiB har nesten 50 prosent av kandidatene oppgitt at de fikk relevant jobb før de var ferdige med eksamen. På HiB er tallet for det samme 60 prosent, mens det på NHH er 75 prosent.

• Ved UiB opplevde flere utdanningsgrupper økt arbeidsledighet mellom 2009 og 2011. HF-studenter sliter i størst grad med å komme inn på arbeidsmarkedet.

• Karakterer ser ikke ut til å være avgjørende for tilpasningen i arbeidslivet, så lenge kandidatene har over C i snitt.

• Et unntak er kandidater fra HF, hvor toppkandidater har enklere overgang til arbeidsmarkedet.

• Kandidater med bachelorgrad har større arbeidsledighet enn de med mastergrad.

Kilde: Tidsserierapporten, Karrieresenteret.

Arkivfoto: HANNE KRISTIN LIE

• Tidsserierapport basert på kandidatundersøkelser gjort av Karrieresenteret i Bergen.

• Undersøkelsen tar for seg uteksaminerte kandidater fra bachelor- og mastergradsnivå fra UiB, HiB og NHH. • Undersøkelsen skjer to år etter den avsluttende eksamenen.

STUDENTLEGEKONTOR. Legekontoret på Høyden drives av blant andre SiB, og er først og fremst for studenter. Nå har studentenes øverste organ i SiB, VT, vedtatt at det er imot reservasjonsretten.

VT mot reservasjonsretten Velferdstinget i Bergen går lengre enn Oslo i sin motstand mot reservasjonsretten, og mener den ikke bør innføres noe sted i landet.

Tekst: ADRIAN BROCH JENSEN abj@studvest.no

må gjøre.

i Hordaland på hvilke studenter som blir og hvilke som forlater fylket. Mens halvparten av UiB-kandidatene og over 70 prosent av HiB-kandidatene arbeidet i Hordaland to år etter siste eksamen, gjelder dette kun en femtedel av NHHstudentene.

Marit Warncke, direktor i Bergen Næringsråd, er ikke overrasket over tallene.

– Dette er positive og hyggelige tall, som har vært stabile over mange år. Det er også naturlig at det er slik, for de fleste studentene rekrutteres jo fra vår region og fra vårt fylke, sier hun.

Samtidig er det ingen grunn for verken næringsliv eller utdanningsinstitusjonene til å lene seg tilbake og være tilfreds, understreker Warncke.

– Karrieresenteret har gjort en kjempejobb med dette med sine traineeprogrammer, men her kan vi sikkert bli enda flinkere. Jeg ønsker at langt flere bedrifter benytter seg av slike program, og også at vi får flere lignende trinn med studenter i praksis under studiene.

Mens Velferdstinget i Oslo og Akershus vil nekte leger ved Studentsamskipnaden i Oslo reservasjonsmulighet for å utføre abort, har Velferdstinget i Bergen (VT) nå tatt avstand fra reservasjonsrett på generell basis. Dette ble vedtatt under VT-møtet tirsdag, 11. februar. «Å åpne for at fastleger skal kunne reservere seg mot å informere om og henvise til en eventuell abort kan ikke oppfattes som noe annet enn en stilletiende fordømmelse av pasienten», heter det i VT sitt høringssvar til Helse- og omsorgsdepartementet.

Kun én var avholdende da forslaget skulle stemmes frem, mens resten stemte for. Mange uttrykte i forkant sin begeistring for at temaet kom på banen og at VT nå fikk mulighet til å ta et standpunkt om saken.

Går utover studenter VT-leder Tor Sivertsen Prestegard er svært fornøyd med resultatet.

– Siden VT er studentenes representanter i Bergen, og reservasjonsretten også går ut over studenter, mener vi dette er en viktig prinsippsak for oss.

Jeg er veldig fornøyd med at det er tydelig støtte i VT om denne saken, sier han.

Under VT-møtet ble også den tidligere nevnte Brunostresolusjonen tatt opp, og enstemmig vedtatt. Dermed kan enkle, billige skiver med pålegg bli å se i SiB-kantinene fremover.

og studentboliger på Dokken og godsterminalen kommer aldri til å bli gjennomført i min periode. Men dette er viktige, og i dag dårlig utnyttede arealer, sier Prestegard.

– Godt samspill i VT Møtet ble også uvanlig kort, på drøye tre og en halv time.

Prestegard tror ikke dette skyldes at flere av VT-medlemmene var nye.

– Jeg tror heller det skyldes at medlemmene har deltatt på oppstartseminaret, og forberedt seg godt. Det virker som om det er et godt samspill innad.

Den største prosessen ble å vedta arbeidsprogrammet for 2014. Etter flere endringsforslag ble imidlertid brorparten av programmet stående som foreslått.

Velferdstinget har vedtatt disse punktene som de viktigste i årets arbeidsprogram: • Arbeide for at studenter får et like rimelig tannhelsetilbud som ungdom mellom 18 og 20 år.

• Arbeide for tomter til studentboliger på Dokken, godsterminalen og nordtomten på Kronstad.

• Arbeide for at tilbudet i kafeene blir enklere og rimeligere.

• Arbeide for å oppheve aldersgrensen for kollektivrabatt for studenter.

• Arbeide for hyppigere avganger nattestid i helgene, med mulighet for kortbetaling.

• Ta initiativ til et samarbeid med ViN og NSO for å få det offentlige til å dekke en større del av kostnadene til Studentenes psykiske helsetjeneste.

• Arbeide for at SiB har et godt, dimensjonert og rimelig treningstilbud nær studiestedet.

• Arbeide for at SiB tilbyr mer fleksible treningsmedlemskap som klippeeller månedskort.

Tannhelse og studentboliger Et av de viktigste punktene som ble vedtatt var å arbeide for at studenter får et like rimelig tannhelsetilbud som ungdom mellom 18 og 20 år.

– Personlig mener jeg at tannhelsetilbudet er veldig dyrt, og det finnes mange tall på at studenter vegrer seg for å oppsøke tannlege på grunn av prisen. Vi skal jobbe mot en rabatt på 75 prosent for studenter, sier Prestegard.

Arbeid for tomter til studentboliger på Dokken, godsterminalen og nordtomten på Kronstad ble også vedtatt som ekstra viktige punkter.

– Dette er langsiktige mål,

DETTE SKAL DE JOBBE FOR

VELFERDSTINGET

• Velferdstinget (VT) er det øverste studentorganet i Studentsamskipnaden i Bergen (SiB), og er studentenes felles stemme overfor SiB. • Velferdstingets arbeidsutvalg (VTAU) baserer sitt arbeid på arbeids- og prinsipprogrammet som vedtas av Velferdstinget.

• VT fordeler den delen av semesteravgiften som går til studentkultur, studentmedia og studentidrett.

8

12. februar 2014

STUDVEST

NYHET

Mat.nat. får nye studentlokaler Arbeidet med nye studentlokaler ved Det matematisknaturvitenskapelige fakultet er igang. Andre fakulteter har ikke kommet like langt.

Tekst: KARI HOLDCROFT JONAS TJELDFLAAT kh@studvest.no, jt@studvest.no

Foto: LENE R. THORBJØRNSEN lrt@studvest.no

– Det er et greit lokale, men det har jo ingen tappekran, sier student Signe Haukelisæter.

Hun befinner seg fredag kveld på geologiforeningen Mjølnirs ukesavslutning, og der det hersker god stemning.

Enn så lenge må imidlertid festen holdes i et auditorium, men nå har Realistutvalget startet arbeidet med et nytt studentlokale på Det matematisknaturvitenskapelig fakultet (Mat.nat.).

Ad Fontes som inspirasjon Leder for Realistutvalget, Livar Bergheim, håper at de nye lokalene vil føre til at flere engasjerer seg og bli en aktiv del av studentmiljøet.

– Hovedmålet med denne type lokale er å forebygge frafall fra studiene sier han.

Ønsket er å få et lokale med samme bruksområde som Ad Fontes på Det humanistiske fakultet (HF), men med en egen stil.

– HF sitt studentmiljø har blitt mye bedre etter at de fikk sitt eget studentlokale, og vi håper nye lokaler vil gjøre det samme for oss. Samtidig gjør vi andre tiltak for å bedre studentmiljøet på fakultetet, sier han.

De nye lokalene skal være på cirka 180 kvadratmeter, og det skal være plass til 120 personer av gangen. Bergheim håper at lokalene skal stå klare ved slutten av semesteret.

PROVISORISK. Geologiforeningen Mjølnir har enn så lenge ukesavslutning i et klasserom. – Det er ikke akkurat et festlokale, sier geologistudent Signe Haukelisæter.

fakultet jobber for tiden med å pusse opp sitt eksisterende lokale Overlegen, mens verken Det samfunnsvitenskapelige (SV) eller Det psykologiske fakultet har planer for nye studentlokaler i inneværende semester.

Studentutvalget ved SVfakultetet er positive til nye studentlokaler ved fakultetet, men per dags dato blir det ikke jobbet noe med dette.

– Det finnes aktuelle lederkanditater til høsten som virker mye mer engasjert i å få dette

HF sitt studentmiljø har blitt mye bedre etter at de fikk sitt eget studentlokale, og vi håper nye lokaler vil gjøre det samme for oss Livar Bergheim, leder for Realistutvalget

Ifølge Bergheim er det snakk om et midlertidig lokale, men dette lokalet vil fortsatt være gjeldende i flere år, frem til flere ombygginger ved Realfagsbygget gjør det mulig å få bedre lokaler.

Få konkrete planer Det medisinsk-odontologisk

arbeidet igang, sier leder for Studentutvalget, Knut Natskår Svihus.

Rektor Dag Rune Olsen gikk til valg på at det skulle opprettes studentlokaler ved alle fakultetene ved UIB. Han er imidlertid usikker på hva statusen er ved alle fakultetene.

– Byggingen av disse

studentlokalene skal skje i takt med eksisterende oppussingsplaner. For eksempel må lesesal- og bibliotekproblemet på Det psykologiske fakultet løses først, sier han.

– Det er også usikkerhet om nødvendigheten med et studentlokale for dem akkurat nå siden de er så nærme Kvarteret. Derfor er nok både psykologi-bygget og SV sist i rekken.

STUDENTLOKALER VED UIB

• Det medisinsk- odontologiske fakultet: Har studentlokalet Overlegen, men sliter blant annet med dårlig ventilasjon og strøm.

• Det humanistiske fakultet: Har fakultetspuben Ad Fontes.

• Det samfunnsvitenskapelige fakultet: Har ingen egne lokaler.

• Det psykologiske fakultet: Har ingen egne lokaler.

• Det juridiske fakultet: Har Traumaten, egen studentdrevet kafe og Fjøset som er et tilfluktsrom innredet for sosiale aktiviteter.

• Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet: Har instituttlokalene Pihappy og h-bar, jobbes for tiden mot eget fakultetlokalet.

Pusser ikke opp «Overlegen» Studentlokalene på Det medisinsk-odontologiske fakultet har store mangler, men fakultetet vil ikke bevilge penger til oppussing.

I fjor skrev Studvest om studentlokalet «Overlegen» på Det medisinsk- odontologiske fakultet, som blant annet mangler skikkelig ventilasjon og strømanlegg.

Ifølge avtroppende leder i drifstsyret til Overlegen, Kjetil Kuhnle, har oppussing av Overlegen ikke blitt tatt med i budsjettet i år.

– Etter saken dere skrev i fjor har fakultetet satt seg på bakbena og kuttet kommunikasjonen, sier han.

– Når fakultetsrepresentanten vår har prøvd å ta det opp, har han blitt tiet ihjel.

Ifølge Kuhnle får foreningen heller ikke bruke det gamle

lokalet Munnhulen som lager lenger.

– Det er der vi har alle tingene våre, og fakultetet har ikke stilt opp med nytt lager ennå, selv om de har lovet det, sier han.

Dekan på fakultetet, Nina Langeland, sier hun aldri har nektet å svare studentene.

– De kan komme til meg når som helst. Dette er ikke korrekt i forhold til meg, sier hun.

Ifølge dekanen har fakultetet ikke råd til å pusse opp studentlokalet.

– Vi er et fakultet som går med 35 milioner i minus, så dette er ikke rette tidspunktet til å bevilge penger til nytt studentlokale.

Langeland håper imidlertid at rektoratet skal legge penger på bordet.

– Rektoratet gikk til valg på at de skulle legge til rette for studentlokaler.

Jeg håper virkelig at rektoratet kommer på banen her.

SØK AVGANGER OG KJØP BILLETT MED MOBILEN

10

12. februar 2014

STUDVEST

NYHETSPRATEN

– Det er ikke et ekte demokrati

POLITIKERFORRAKT. Larysa Kaliuta forteller om et land som sliter med veldig lav tillit til politikerne. På spørsmål om hun tror på presidentens lovnader om å forandre grunnloven, rister hun bare på hodet.

Larysa Kaliuta Alder: 25 år.

Studerer: Juss på 2. året.

Tidligere journalistikk i Ukraina.

Aktuell: Oppvokst i Lwiw, Ukraina. Har vært i Norge i tre år. Jobbet som au-pair det første året, før hun startet på studiene.

I Norge sitter den ukrainske jusstudenten Larysa Kaliuta og følger med på nyhetene fra Ukraina. Men håp for snarlig løsning på situasjonen har hun ikke.

Tekst: HELLE KARINA JOHANSEN hkj@studvest.no

Foto: LENE RISHOLT THORBJØRNSEN lrt@studvest.no

Det som er feil i norske medier er inntrykket av at det hele handler om EU. Det gjør det ikke

Jeg har et inntrykk av at demonstrasjone og konflikten i Ukraina omhandler EU versus Russland. Øst mot vest. Er dette en riktig oppfattning?

Nei, det som er feil i norske medier er inntrykket av at det hele handler om EU. Det gjør det ikke.

Vår president ville i november ikke skrive under på en samarbeidsavtale med EU, men gikk til Russland i stedet. På grunn av dét gikk noen tusen studenter ut og demonstrerte i gatene, og det var jo egentlig ikke så veldig mange. En natt startet militærpolitiet å bruke vold mot ungdommene. Først da begynte mange å demonstrere, også dem som ikke egentlig bryr seg så mye om politikk, EU eller Russland, men de ønsker ikke at ungdommene skal bli utsatt for vold av regimet. Media gir inntrykk av at disse er politisk radikale,

men det er de ikke. De er bare vanlige mennesker som har fått nok. Noen dager har det vært nesten en million mennesker ute i gatene, i tyve minus. Det er ganske sterkt.

Og da var, og er, det volden de demonstrerte mot?

Volden ja, og regimet generelt.

Det er demonstrasjoner i alle de store byene. I Ukraina er det store forskjeller mellom fattig og rik, og det er mye korrupsjon og «svarte formuer» blant de rike. Det er ingen tillit til politikerne. Og når militærpolitiet torturerer og skader folk, er ikke det noe folk vil akseptere. Det er veldig skummelt å tenke på at de torturerer demonstranter.

De blir skutt med gummikuler, som ikke dreper, men gir store skader.

Hvordan er det å være så langt unna når alt dette skjer i ditt hjemland?

Jeg er glad for å være i Norge, og det er trygt her. Samtidig er jeg fremmed her, jeg er jo ikke norsk. Jeg vet at det er langt unna, men jeg føler ingen her egentlig bryr seg. Jeg er kanskje veldig opptatt av dette fordi det er mitt hjemland, men det er noen ganger vondt at alle andre er glade, når jeg er frustrert og noen ganger lei meg. En dag

fikk jeg ikke tak i verken moren min eller noen andre i familien, og leste på sosiale medier at det skjedde noe i nærheten av der de bor. Da var jeg redd, men heldigvis hadde det ikke skjedd dem noe, og jeg fikk kontakt med dem senere på kvelden.

Har du noen tro på en snarlig løsning?

Nei, jeg har ikke det. Vår president Viktor Janukovitsj kommer ikke til å gå av frivillig. Samtidig vil dem som er ute og demonstrerer ikke gi seg før han har gått av. Det er håpløst. Dem som er ute i gatene har ingenting å tape. De blir også truet med straff i etterkant av demonstrasjonene. De er villige til å gi alt.

De er villige til å dø. Jeg ser ingen løsning.

Hva er ditt håp for fremtidens Ukraina?

Det er et land uten korrupsjon, og med rettferdige ledere. Det er ingen nød i Ukraina i dag, alle har mat, men de rike styrer alt, og det er ikke rettferdig. Det er ikke et ekte demokrati.

Hvordan er det å komme fra et land utenfor EU fellesskapet som student til Norge?

Det er ganske vanskelig. Jeg må jobbe ved siden av å studere hundre prosent, fordi som

ukrainer får jeg ikke lån eller stipend. Jeg kan ikke stryke på eksamen, eller være syk. Da får jeg ikke arbeidstillatelse, noe som ville gjort at jeg ikke hadde hatt penger til å studere videre.

Nå er det også snakk om å innføre skolepenger for studenter utenfor EU. Det er forskjellsbehandling. Dere i Norge vil gjerne behandle alle likt, men det er hvilket pass du har som betyr noe.

DETTE ER SAKEN:

• Ukraina er en republikk øst i Europa.

• Ukraina frigjorde seg fra Sovjetunionen i 1991.

• Geografisk og kulturelt er landet delt inn i to; den østlige delen som har sine kulturelle røtter fra Russland, og vest som er nærmere Polen og Østerrike/ Ungarn. Dette skaper en kulturell splittelse i landet.

• I november fikk Ukraina tilbud om en krisepakke av EU, som ble ledsaget av krav om endringer i strukturen i samfunnet. De avslo tilbudet og fikk heller et lån av Russland.

• Ukraina er ifølge FN-sambandet Globalis det mest korrupte landet i Europa.

Kilder: Store norske leksikon, bt.no, FN-sambandet globalis.no

Har du tips til personer vi kan snakke med? tips@studvest.no

ØNSKER DU INFORMASJON OM UTDANNING OG YRKESVALG?

Din annonse her? annonse@studvest.no

BERGEN, GRIEGHALLEN, 18.-19. FEBRUAR

Tirsdag 18.feb kl. 11.45

Det suksessfulle styret Olav H. Hauge | Se nettsider.

Tirsdag 18.feb kl. 19.00

Bredt utvalg av norske utdanningstilbud, studietilbud i utlandet, etterutdanning og kurs.

Foredrag med aktuelle tema.

Barna som blir borte Auditoriet | Gratis

Tirsdag 18.feb kl. 19.00

Barna som blir borte Auditoriet | Gratis

Onsdag 19.feb kl. 18.00

Offentlig innsyn og politisk handlekraft Auditoriet | Gratis

Torsdag 20.feb kl. 19.00

Åpningstider Tirsdag 18. februar 09.00 - 18.00 Onsdag 19. februar 09.00 - 14.00

Inngang kroner 60,-

Sort Boble

Registrer deg og hent din gratisbillett på vår nettside: www.tautdanning.no

Lørdag 22.feb kl. 11.00

Auditoriet | 150,-

Torsdag 20.feb kl. 19.00

Nyheter og informasjon om utdanning på Facebook.no/tautdanning og www.tautdanning.no

Møt Kim Leine

- vinneren av Nordisk råds litteraturpris besøker Litteraturhuset i Bergen. Østre Skostredet 5-7 litthusbergen.no

Olav H. Hauge | 75,-

Lillelørdag: Litteraturkafé Zinken Hopp | 30,-

Lørdag 22.feb kl. 15.00

Høysensitiv

Olav H. Hauge | 300,-

Søndag 23.feb kl. 11.00

Mindfulness

Olav H. Hauge | 950/550,-

Ser du noe?

Skjer det noe?

Tips Bergens største studentavis! tips@studvest.no

12

12. februar 2014

DEBATT TWITRA YTRINGAR Ingrid Hovland Holm @IngHovland Det var profesjonell akar ein skulle ha vore.

Marte Engelsen @marteveng Hvorfor er ikke Putin ridende til hest i bar overkropp? #2ol #OL2014 Tommy Aarethun @TommyAarethun Har funne fram strikkagensar og er klar for oppstartsseminar med @vtbergen i dag! Fins det betre måte å nytta laurdagen på? #vtbergen .

Synne @SynLar Dagens lærdom: Hvis du vet at du kan bli flau og rødme av sex-prat bør du ikke høre på Kroppslig mens du handler @SriB #leketøy #novelle Anders Røstad @Roztad Ikke nok med at det er OL. Det er verdensmesterskap i mamma på facebook også.

Miriam Håland @mirski75 Da det er semikolonets dag, benytter jeg sjansen til å informere om følgende: Smile- og blunkefjes ødelegger språket. Slutt med det.

Takk.

Dagfinn Nordbø @DagfinnNordbo ja, nå er vi også lei av de som klager på de som klager på at det er reklame på tv2.

Bjørn Danbolt @BjornDanbolt Vi ha vært så heldige å få besøk av @SiBKatten på kontoret vårt idag.

Stor stas @SP_UiB Davy Wathne @TV2Davy Da har jeg økt antall blokkerte med 40 pct og strøket alle som synes det er kritikkverdig at en reklamefinansiert tv-kanal sender reklame.

Håkon Block Vagle @BlockVagle Hvis du er leder, bør du forstå at de ansatte neppe setter pris på å omtales som “flokken din”.

STUDVEST

STUDVEST.no/meninger

Her finner du leder­artikler, kronikker, kommentarer og ­leserdebatt

Digitalisering tilbake til steinalderen?

PC PÅ EKSAMEN ANDERS KVERNMO LANGSET MASTERSTUDENT I UNDERVISNINGSVITENSKAP VED HØGSKOLEN I BERGEN.

Eg hadde jobba i vekevis med essayet mitt og skulle endeleg levere teksten til vurdering.

Først leverte eg elektronisk via It’s learning, men så enkelt var det ikkje: Likevel måtte eg ta bussen til campus og finne studentekspedisjonen for å signere på at essayet faktisk var levert.

Der får eg beskjed om at eg også må levere skriftleg, i tre(!) kopiar. Essayet er på 16 sider, det blir 48 sider utskrift som eg må betale med studentkortet. I tillegg skal kopiane ha standardisert forside. I dét eg leverer det som no er 51 sider tekst, slår det meg: Eg tar ein mastergrad i undervisningsvitenskap på ein av landets største lærarutdanningar. Når dette er det beste vi får til, blir eg nervøs for framtida.

Studvest skriv 22. januar om fleire prøveprosjekt med digital eksamen som er i gang på universitet og høgskolar rundt om i landet. Det er tvingande nødvendig. Problemet er berre at institusjonane slett ikkje bru-

kar dei moglegheitene digitaliseringa gir til å endre måten vi driv høgare utdanning på. På Universitetet i Bergen får studentane i eit av prøveprosjekta bruke eigne PC-ar, men «kjører et program som skal skal låse ned maskinen og blokkere tilgang til dokumenter, programmer eller internett». Høgskolen i Bergen har i fleire år også hatt prøveprosjekt med digital eksamen, der studentar og forskarar har utvikla ei minnepenn som også tek fullstendig kontroll over PC-en. Begge løysingane gjer altså ikkje anna enn å gjere ein elles fullt brukbar PC eller Mac om til ei skrivemaskin med skjerm. At det er eit mål i seg sjølv, bør også vere ein kritikk til studentbevegelsen. Vi burde forvente meir.

I 2008 gjennomgikk NIFU i alt 20 institusjonar, og kom fram til at desse «i hovedsak har integrert digital kompetanse i form av verktøykompetanse, mens andre aspekter ved digital kompetanse fortsatt mangler helt eller delvis» og at dei «i mindre grad har integrert digital kompetanse i form av endringskompetanse i utdanningsløpet». I klartekst betyr dette at institu-

sjonane som utdannar framtidas lærarar har skaffa seg digitale verktøy, som Powerpoint, Smartboards og ulike læringsplattformar, men ikkje har brukt moglegheitene som ligg i digitalisering til å endre måten ein driv høgare utdanning på.

At høgare utdanning skal vere forskingsbasert er eit krav som står sterkt, både blant studentane og dei som underviser oss. Er det nokon som vil hevde at anerkjent forsking på læring viser at den optimale måten å teste kunnskap på er å gå inn i eit rom, setje seg ned, og i fire-fem timar skrive alt du kan kome på – heilt utan hjelpemiddel og utan å samarbeide med nokon? Tida der du måtte pugge alt som stod i pensum er forbi – arbeidslivet treng kandidatar som kan innhente, finne og bruke kunnskap.

Professor i pedagogikk, Arild Raaheim, støttar også ei slik endring. «I stedet for å låse maskinene, bør man ta i bruk PC-en med alle dens muligheter og gi studentene tilgang på absolutt alt», seier han til Studvest. Etter snart seks år i høgare utdanning har eg til gode å ha skoleeksamen utan ei eksamensvakt som kikkar meg over skuldra, og

som hvertfall ikkje vil samarbeide – prøvar du det blir du kasta ut. Når du i tillegg må levere ein elektronisk heimeeksamen i tre skriftlege kopiar, er det verken fint gjort mot regnskogen eller folka i studieadministrasjonen.

Utda n n ingsinstitusjona r burde bruke sin massive kompetanse til å lage lærings- og vurderingsformar som legg opp til at studentane kritisk kan bruke og reflektere over lærestoffet saman med andre, og vise evne til å utvikle og tileigne seg kunnskap. I mange tilfelle kunne studentane sjølve få foreslå måtar dei burde blir testa på – eg trur ikkje studentane ville vere mindre kritiske enn institusjonane er i dag. Uansett kan vi ikkje redusere oss til å gjere om PC-ane til skrivemaskiner eller skrive stikkorda i ein power-point og kalle det digital læring. Norsk høgare utdanning er overmoden for ei endring – verda ventar ikkje på at Noreg skal gjenoppfinne skrivemaskina.

20. februar arrangeres det en konferanse om digitalisering av høyere utdanning på Kvarteret fra klokken 10 til 1630. Konferansen er åpen for alle.

Israelsk akademia: En frihetsbevegelse i en okkupasjonsstat?

AKADEMISK BOIKOTT VIKTORIA AMALIE DAHL KONTAKTPERSON FOR AKADEMISK OG KULTURELL BOIKOTT AV STATEN ISRAEL (AKULBI) VED UNIVERSITETET I BERGEN

Jeg har vært aktiv pro-Palestinaaktivist i mange år, og jeg finner det alltid best å spille med åpne kort. Jeg støtter palestinernes rett til frihet, ikke Israels rett til å okkupere.

Dere skjønner selvsagt hva jeg vil svare på tittelens retoriske spørsmål. Den FN-fordømte okkupasjonen av palestinske områder ble selvsagt ikke laget av noen menn med hakke og spade. Verdens mest avanserte mur, checkpointer, overvåkning og alt annet som følger med, kommer fra årelange samarbeid mellom den israelske staten og de akademiske institusjonene i Israel. Den israelske professoren Ilan Pappe er et godt eksempel på hva som kan skje med akademikere som er kritiske. De

mister jobben sin og må forlate landet. Ilan Pappe er i dag en av de mest kjente forkjemperne for boikott av israelsk akademia.

Da jeg besøkte historieprofessor Shlomo Sand ved The University of Tel Aviv i 2011 kunne han fortelle at mindre enn fem prosent av Israels akademikere er motstandere av okkupasjonen. Da er det heller kanskje ikke så rart at mange år med samarbeid mellom ulike universitet i Israel og andre land (inkludert Norge) ikke har ført til noe mer fred. Jeg spør – hva er hensikten med å fortsette samarbeid i dialogens navn?

Når OL nå skal avholdes i Stotsji er vi mange (undertegnede inkludert) som er kritiske til at norske politikere skal reise til Russland og dermed anerkjenne vertslandets undertrykkende behandling av homofile.

Men hvorfor ønsker så mange at homofiles rettigheter skal løftes fram akkurat i dette lan-

det, i anledning en sportsevent?

Personlig vil jeg anta at det er mye kjipere å være homofil i både Uganda og Nigeria, men det er ikke disse landene vi snakker om her. Jo, det er to åpenbare svar på dette spørsmålet: Vi vet fra OL i 1936 at deltakelse i sport også er deltakelse i, og anerkjennelse av, politikk. Vi vil derfor bruke den erfaringen vi har på en mer vettug måte i framtiden. Til sammenligning har vi en veldig bra erfaring fra Sør-Afrika, hvor en hel verden (norske universiteter inkudert) boikottet det rasistiske apartheid, et system som har overraskende mange likheter med det vi ser i Palestina.

Så hvorfor Russland? Og hvorfor Israel/Palestina? Fordi vi vet at det kan fungere. Og det hindrer deg jo ikke fra å kjempe for homofiles rettigheter i Uganda og Nigeria også!

Så langt jeg vet finnes det ikke noe offisielt samarbeid

mellom norske og palestinske universiteter. Derimot har vi flere samarbeid på gang med ulike universiteter i Israel. Addictions and Lifestyles In Contemporary Europe Reframing Addictions P rojec t (A LICE R A P) heter s a ma rbeidsprosjek tet mellom blant annet Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, Universitetet i Stavanger og The Hebrew Un iversit y Of Jerusalem.

Et universitet som ligger på okkupert jord, fordømt av FN og som har en professor i internasjonal rett, som også er tiltalt for krigsforbrytelser mot befolkningen på Gazastripen. Vi er like mye med på å anerkjenne okkupasjonen gjennom vår deltagelse innenfor akademia, som homofiles rettigheter i sportsverden.

Er det da feilslått å boikotte?

STUDVEST

13

12. februar 2014

DEBATT

STUDVEST.no/meninger

Her finner du leder­artikler, kronikker, kommentarer og ­leserdebatt

Feilslått forsvar AKADEMISK BOIKOTT ARILD BORGEN STUDENT OG MEDLEM AV RØDT

I sin kommentar i Studvest 5. februar kommer Dane Lundberg med et feilslått forsvar for den israelske apartheidstaten.

Argumentene er velkjente. Det samme er retorikken, selv om å late som om Alan Dershowitz er en forkjemper for menneskeret-

tigheter og ytringsfrihet, er et snedig virkemiddel.

Dershowitz er kjent for å være en bølle og har muliggjort yrkesforbud mot en amerikansk professor som var modig nok til å kritisere ham. Et annet virkemiddel er å dra inn Nelson Mandelas navn. Men Mandela var svært tydelig på at Israel var en apartheidstat på lik linje med det boer-styrte Sør-Afrika som han selv viet livet sitt til å bekjempe. Israel var da også en

nær alliert av det sør-afrikanske apartheid-styret.

Times of Israel skriver 6. desember 2013: «He (Mandela) never forgot Jerusalem’s strong alliance with the apartheid state. Israel and South Africa upheld very extensive military cooperation over decades, and Jerusalem was one of the last to join the international campaign to isolate the racist regime.

Grunnen til at Israel blir behandlet på samme måte som

Sør-Afrika under apartheidstyret ble, er at de i bunn og grunn er to sider av samme sak.

Nelson Mandela og ANC visste godt at det var den internasjonale boikotten som la press på deres motstandere. Det vet også Dershowitz og den israelske lobbyen som han er en representant for. Israel og dets støttespillere er livredde for at den boikotten som rammet Sør-Afrika, skal ramme dem.

Derfor er slike som Lundberg

og andre som bidrar til å unnskylde Israels etniske rensing, brudd på menneskerettigheter og jevnlige angrep på andre selvstendige land i nabolaget nyttige brikker.

Lundberg burde heller spørre seg selv om han er komfortabel med å støtte slike overgrep og okkupasjonen, enn å kritisere dem som forsøker å stoppe det.

som kontaktperson for AKULBI, ikke ser ut til å være klar over at UiO og UiB i flere år har samarbeidet med det palestinske Bir Zeit-universitetet.

På et tidspunkt spør hun hvorvidt det er hensiktsmessig å fortsette dialog med en «apartheidstat», og det er her problemet ligger. Israel er et land med beduinske politikere, arabiske høyesterettsdommere og sudanesiske flyktninger. Som andre land har Israel svin på skogen, og som andre land fortjener de ofte kritikk. Men å stemple landet som en klone av det pigmentsorterende regimet i SørAfrika, er i beste fall ahistorisk og i verste fall ren propaganda.

Situasjonen er mer komplisert enn retorikken i norsk akademia gir inntrykk av, og det finnes ingen enkle løsninger.

Det som er sikkert er at det ikke

hjelper noen av partene at utenforstående aktivister, drevet av ideologisk overbevisning, forsøker å legge føringer for debatten.

Vi burde oppfordre til forhandlingene gjennom dialog, ikke umuliggjøre dem med boikott.

Flokkmentalitet i praksis AKADEMISK BOIKOTT DANE LUNDBERG NYHETSJOURNALIST, STUDVEST

Arild Borgen er i seg selv et glimrende eksempel på at norsk Israel-kritikk er selektiv og lite gjennomtenkt, når han anklager meg for å unnskylde alt fra etnisk rensing til angrepskrig.

Hadde Borgen tatt seg bryet med å faktisk lese kommentaren han kritiserer, hadde han nemlig sluppet å be meg reflektere over hvorvidt jeg er komfortabel med å støtte overgrep og okkupasjon.

Svaret er et entydig nei, hvilket står svart på hvitt i andre avsnitt av teksten.

At Borgen ikke evner å få med seg dette, og tolker forsøk på å nyansere konflikten som lobbyvirksomhet, gjør det van-

skelig å ta anklagene hans seriøst. Kanskje han i det minste evner å se ironien i at han langt på vei har underbygget påstanden min, for denne intolerante «med oss eller mot oss»-argumentasjonen er ytterst betegnende for boikott-forkjemperne. Før Borgen slenger rundt seg med anklager om det ene og det andre, burde han kanskje spørre seg selv om dette er en retorisk metode han egentlig ønsker å stå inne for?

I et mer seriøst innlegg legger Viktoria Dahl opp til en omfattende historisk diskusjon som krever langt mer plass enn den jeg har til rådighet her, så svaret blir nødvendigvis stykkvis.

Ilan Pappe oppfordret til boikott av et universitet han selv var ansatt ved, og jeg er rimelig sikker på at de fleste norske universiteter også hadde oppfordret

sine ansatte til å si opp dersom de aktivt motarbeidet arbeidsgiveren sin. Dette er da også forklaringen på hvorfor Pappe ikke lenger jobber i Israel, mens Shlomo Sand stadig har en jobb å gå til, og viser at det er fullt mulig for akademikere i Israel å være selvkritiske uten å miste jobben.

Sand er i seg selv en svært omstridt akademiker, og hans nylige uttalelser om at anti-semittisme er noe europeere sluttet med i 1950 (!) sier mye om de analytiske egenskapene hans.

Hadde jeg basert argumentasjonen min på de mest høyreekstreme profilene i israelsk akademia ville det utvilsomt gått ut over troverdigheten til argumentene mine, men dette må også gjelde i andre enden av den politiske aksen. Jeg stiller også spørsmålstegn ved at Dahl,

NOE PÅ HJERTET? Har du sterke meninger er det rom for leserbrev og kronikker.

Les flere meninger på studvest.no

14

12. februar 2014

STUDVEST

SPORT

Kanonskudd sikter mot EM PÅ O N EO T. D S VI VE SETUD S

GØYALT. Marte Tennøe er en av spillerne på NHHI Kanonball. Sammen med de andre jentene trener hun i Lehmkulhallen for å bli best i kanonball. Og få gode venner.

Hver uke møtes nærmere førti jenter i Lemkuhlhallen for å trene kanonball.

Målet er å delta i EM i august.

Tekst: SIGNE ELISE LIVGARD sel@studvest.no

Foto: MARTA PASCUAL JUANOLA mpj@studvest.no

Lukten av innestengt gymsal er uunngåelig i Lemkuhlhallen, hvor 15 jenter møtes torsdag ettermiddag for å trene kanonball. Det hele startet høsten 2008, da 20 jenter møttes i fadderuken ved Norges Handelshøyskole (NHH). I dag er de 37 jenter på kanonballaget til Norges Handelhøyskoles Idrettsforening (NHHI), og sikter mot deltakelse i EM i Wien om seks måneder.

– For å komme til EM må vi kvalifisere oss gjennom NM, men det er få som vet om kanonball, så det blir ikke så vanskelig å kvalifisere seg, sier treningsansvarlig Heidi Hanstad.

Ikke helt som i gymtimen Kanonball er en idrett de fleste

kjenner igjen fra gymtimene på barneskolen, men jentene i NHHI Kanonball kan fortelle at reglene er noe annerledes.

– I starten ligger det fire baller midt på banen, man spurter og det er om å gjøre å ta ballen. Også må man tilbake til baklinjen før man får lov å kaste, forteller Agnete Steingrimsen, som var med å stifte laget.

For å nå målet om EM trener jentene aktivt. I idrettshallen flyr oransje plastballer i luften, mens det gjøres både armhevinger og magebøyinger. Hvis man skal bli god i kanonball må både hurtighet, styrke og utholdenhet være på plass.

– Det er viktig med en god skytearm, ellers klarer motstanderen å ta imot ballen, eller man risikerer å bomme, sier Steingrimsen.

Det er ikke nok med bare halltrening for å bedre formen.

Steingrimsen forteller at de også trener utenfor banen. I tillegg til ukentlig trening i Lemkuhlhallen, går de ofte opp Stoltzekleiven.

– Vi er en sporty jentegjeng som er på trening for å trene, sier Heidi Hanstad.

– Men det er mye latter på

trening, altså. Vi har det kjempekjekt, legger Steingrimsen til.

Populært jentelag Selv om jentene har klare mål, er det sosiale veldig viktig.

De nevner at de jevnlig spiller treningskamper mot de andre

KANONBALL

1. Hvert lag har fire spillere.

2. Det spilles med fire baller.

3. Spillerne går ut hvis de blir truffet.

4. Hodet teller ikke som treff.

5. Tar motstanderen pol (når man tar imot ballen uten at den går i bakken) går den som kastet ut.

6. Spilles ikke med konge.

7. Kampene spilles med tre sett.

8. Spilles på volleyballbane.

9. Det laget som først får ut motstandernes spillere vinner kampen.

klubbene i NHHI. Da inviterer de til kamp og påfølgende middag for å skape et godt sosialt miljø. Hittil har de spilt mot NHHI Fotball, NHHI Svømming og NHHI Croquet.

– Det er gøy at idrett og trening kan skape vennskap.

Vi inviterer gjennom sport, og

til nå er vi ubeseiret, sier Steingrimsen med et smil.

At det er mange som har lyst til å være med å spille kanonball er de ikke i tvil om. Det første året de hadde opptak møtte det hundre håpefulle jenter som hadde lyst å delta. I høst møtte

– Jeg vet at det er lag ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, og at det har kommet flere nye lag det siste året rundt i landet, sier Steingrimsen.

Jentene ved Norges Handelshøyskole er dermed

Det er noen av jentene som er redd for ballen, så de liker at ballen er myk Audun Rivedal, høgskoledirektør ved HiB Spiller på NHHI Kanonball, Agnete Steingrimsen

det opp seksti. De er med det et av de mest populære jentelagene på NHH. – Alle fortsetter. Det er kun én som har sluttet, og det var fordi hun ikke hadde tid. Man blir kjent på tvers av årskull, og det er alltid en du kjenner. Og så gjør vi mye sosialt utenom, forteller den erfarne kanonballspilleren.

Ser fram til studentleker I oktober arrangeres igjen Studentlekene Bergen Challenge, og jentene satser på å møte andre lag i turneringen. For første gang er kanonball inkludert blant idrettene, og NHHI Kanonball håper å møte gode motstandere.

nesten som veteraner å regne.

I høst feiret jentene i NHHI Kanonball femårsjubileum. Da inviterte de både nåværendeog alumnispillere til jubileumsmiddag sammen med to andre grupper i NHHI. De håper at de i fremtiden blir enda flere.

– I dag er det ikke noe guttelag i kanonball ved NHH, det er kanskje høyere terskel for guttene å begynne enn jentene, sier Agnete Steingrimsen.

Se video på studvest.no.

PYSJPOPBALUBA UNDER NM I BRASS

16

På Laksevåg komponerer dei messingblomar

SNORRE STANDISH NORHEIM Tekst

HUGRÚN LIND ARNARDÓTTIR Foto

ssn@studvest.no

hla@studvest.no

VITSEMAKING. – Trombonane er på etterskot. Det er som med Indiana Jones og hatten hans, éi takt til og porten ville slege ned, utan gent Helge Haukås bruker humor til å roa dei ned før NM.

Laksevåg musikkforeining vil slutta med å rykkja ned. Dei ønskjer i staden å ta heisen éin divisjon opp under brass-NM. Pingvinane stimar inn døra i loftetasjen, i villaen «Lyst og fryd» på Laksevåg. Plassen vert stadig mindre etter som slagverkarar i svart og kvitt kjem til, og begynner å flytta røyrklokker, skarptromme og famnstore paukar ut på golvet.

Føre trommene står vel tretti stolar, og frå alle kantar lyd prøvande, personlege støyt i blåseinstrument, som enno ikkje er innstilte på samklang.

Musikantane varierer stort i alder. Somme har hår i øyrene, men den yngre garden verkar å vera i fleirtal. Blant dei første til å finna plassen sin, er tretten år gamle Sofie Haukås, som held eit flygelhorn i hendene.

– NM er noko spesielt, det er store greier. Det er veldig spanande, men det handlar mest om å ha det gøy, seier ho.

Nokon stolar mot høgre, midt i rommet, sit Henriette Lindhjem og bles iherdig i eit gjennomsiktig plaststykke. Sekstenåringen forklarar at ho må varma opp leppene før øvinga tek til. Ho seier det har vore øvingar kvar dag i heile januar, i tillegg til seminar i helgene. Framgangen har vore stor sidan første gjennomspeling.

Skoda noter gjennom sugerøyr I notestativa står snart raude, A4-store hefte, «120 Hymns for Brass Band»; litt etter litt finn blåsarane fram til same side. Dirigent Helge Haukås er brillefin, har skjeggstubbar og tygg kneippskive med morrpølse.

– Ikkje alle pressefolk er i Sotsji, ser eg, seier Haukås.

Han står midt i ein krans av messing, og blir møtt

av lått og merksemd. Snikksnakket går, inntil Haukås bed disiplane om lungespreng: – Første tonen er signaturlyden, som fortel korleis det vil gå om to og ein halv time.

– Er det nokon grunn til at folk ikkje speler samstundes, eller like fort, eller? De må konsentrera dykk om å gjera éin ting om gongen.

Han held opp dirigentpinnen føre auget.

– De må lesa kvar note som gjennom eit sugerøyr.

– Taiming, taiming, manar Haukås.

– Dette er som ein tørr kaktus; når me skaper melodi, er det ein blom me skal skapa. Han faldar ut noko som kan likna på kronblada til ein tulipan, med handflatene sine.

Downtown, things’ll be great when you’re downtown Pingvinflokken spreier seg og peikar nebbet i retning Grieghallen, der 78 musikklag konkurrerer under helgas NM. I baksetet i sin metallgrå Mazda finn Carl Erik Markhus også plass til nokon pressefolk som ikkje er i Sotsji.

Med unnatak av ein overraskande andreplass i andre divisjon, under Siddis Brass i haust, har den nære historia innehalde fleire nedturar. På to år har Laksevåg falle to divisjonar i NM, etter seks år i den nest øvste divisjonen.

Historisk er tredje divisjon nivået dei har lege på, men kornettisten Karen Johannessen meiner divisjonen over bør vera innan rekkjevidd. Taktikk og flaks er stikkord, meiner ho. I fjor hadde dei valt eit stykke som var for vanskeleg. Eitt uromoment i år er at Nes musikkforeining frå Hedmark har valt same stykke.

Diminuendo, fortissimo og pirking Når musikantane speler, treng dei visst ikkje blinka.

Enkelte av dei sluttar heilt med det. I messingrefleksen verkar augene deira endå meir fokuserte, kanNervebuntane i lærehjernen skje fordi dei blir skoda via instrumentet som henVed trappa utanfor Peer Gynt-salen står ei samling der, munn og hovud på fem. Blant dei er er samla om. studenten Charlotte Dette er som ein tørr kaktus; når men Trombonistane får skaper melodi, er det ein blom me skal Davidsen, som satsar verkeleg køyrt seg. på ei topp tre-plasskapa Ein innleidd molden- Helge Haukås, dirigent sering. Teknikken sit i sar, plassert i senfingrane, no gjeld det trum av messingkranberre å halda hovudet sen, utbryt: kaldt. Davidsen seier ho studerer juss, og kjem plutse – Me må spela linje 137 att; trombonane høyrest jo leg i stuss om ho er gått glipp av ei førelesing i rettsut som eit reir med måsar som blir gruppevaldtekne! kjeldelære.

Det ville neppe dommarane sett pris på, og korp På oppmoding tel dei opp kor mange studentar set speler igjennom linja. Trombonistane markerer i som finst i musikkforeininga. Seks, sju stykk, kjem noteheftet, med ein blyant som går på rundgang. dei til, når innleidde blir rekna med. På veg bort til

17

n at han fekk fatt i han. Fleire av musikantane trekk fram måten diri-

INNFLYTTAR. Talemålet markerer at Simen Nybakk kjem frå hi sida av Langfjella. Han melde seg inn i Laksevåg musikkforening etter å ha gått eitt år på Manger folkehøgskule. På same måten som eit korps er avhengig av dyktige folk på alle stemmene, opplever Nybakk at korpsmiljøet evnar å få med alle.

foreining i tredje divisjon å spela, i den mindre Peer Gynt-salen.

Publikum er mildt stemt under innmarsjen, ovasjonane er høflege og somme hoiar. Dirigent Helge Haukås lar venta på seg, nett som julenissen, seier konferansieren. Slagverkaren forsvinn ut av salen Hjartelaget etter noko utstyr, og etterlét ventetid.

Tidlegare på dagen sat ei kvinne åleine mellom lyddemparar, kjegleforma og tubastore baggar, i foajeen i Tidsskjemaet sprekk med over ti minutt, før dei Grieghallen. Peikefingeren reiste over partituret, hovuendeleg kan begynna. Frå tribunen er tretten år gamle det rista sakte medan overkroppen bølgja til dei tause Sofie Haukås, med flygelhornet, knapt til å skoda over tonane. Kjenslene er av same art for alle, men møter tonestativet. Rørslene til dirigenten veks og blir store i ulik motstand i kvar Peer Gynt-salen idet enkelt og får slik eit NM er noko spesielt, det er store greier. Det er dei første tonane av særleg, personleg veldig spanande, men det handlar mest om å «Purcell variations» uttrykk. breier seg ut. ha det gøy Dirigent Helge Sofie Haukås (13), flygelhorn Premieutdeling ved Haukås har funne Fjøsangerveien ein stol like ved ein Brass-NM går over to dagar og alt blir sendt direkte støttepilar. Utøvarane måtte ikkje vera unervøse, var på TV2 Sumo. Tilskipinga endar med festkonsert og noko av det siste Haukås sa før dei forlèt Laksevåg. kunngjering av resultat. I eit høgreist burettslag ved Under NM skal dei prestera, men han presiserer at Fjøsangerveien samlast ein gjeng frå Laksevåg musikkdet reelle utbyttet av all innsatsen er dei musikalforeining, for å få greie på om det blir opprykk til anske opplevingane. Det er ein etisk dimensjon, og han dre divisjon. illustrerer med eit plutseleg innfall: – Du kan berre jamføra med rumensk folkemusikk.

Peanøter, to typar potetgull og Soletti saltstenger Det er ikkje fint, men det er spelt med hjartet. blir funne fram. Folk finn lenestolar eller kjøkkenstolar, krakkar, sofar og puffar i burgunder og svart skai, til å sitja på. Michael Stipe syng frå albumet «Automatic Bampa ram bampa ram bampa ram pam for the People» over Harman Kardon-anlegget.

Klokka 18:33 bankar ein funksjonær på furudøra, sju minutt før musikantane skal på scena. Det er «besøk», Samsung-fjernsynet vil ikkje akseptera brukarmelder Helge Haukås. I den store salen har elitedivisnamn og passord på TV2 Sumo, jamvel om freistnadjonen levert pliktnummeret «Mutant sonoroties» sidan ene på å få det til er mange og oppfinnsame. Vona klokka fire. På same tidspunkt starta første musikkveks då IT-studenten Simen Nybakk kjem, med teknisk Grieghallen kunne korpsleiar Torstein Farsund, trass i høg puls, fortelja at det var lettare å vera korpsmedlem for eitt år sidan. Då var han student. Studenttilværet lét seg greiare kombinera med korps, enn arbeidslivet.

utdanning skulle dette bli ei smal sak; alt handlar om å gjera dei rette koplingane.

Etter éin time set verten for kvelden, Andreas Berggreen, ein berbar PC på stovebordet, og koplar til to kubiske høgtalarar med same storleik som ein knyttneve. Ordførar Trude Drevland dukkar opp på skjermen, resultata blir lesne opp.

Trommevirvel Jubelen er stor når Charlotte Davidsen kjem til syne på skjermen.

– Prisen for kortaste skjørt er iallfall vår!

Resultata frå tredje divisjon er klare til å lesast opp.

Kristine Berdal seier ho vil bli vonbroten om det ikkje blir opprykk, men at det er vanskeleg å vurdera. Dei bør kunna slå alle.

Folk hysjar på kvarandre, somme ser i taket.

– Sisteplass vart det ikkje! seier ein.

Etter kvart som resultata blir deklamerte, blir behovet for å hysja mindre.

– Og så, den litt sure fjerdeplassen, kjem det tynt frå kubehøgtalarane: – Laksevåg musikkforeining.

Vemodet er ei grå sky i leilegheita, men varer ikkje lenge. Som ordførar Drevland sa tidlegare, til applaus frå dei musiserande: – Ver lei dykk, men lat det gå fort over!

Praten begynner snart å gå. Neste år er snart no.

18

STUDVEST

Quiz

Utstudert

Poteten med bynøkkelen

1. Hvem har designet logoen til Oslo kommunes OL-planer?

2. I hvilket land er Banjul hovedstad?

3. Når ble Facebook grunnlagt?

4. Hvor mange gullmedaljer tok Norge under OL på Lillehammer?

5. I hvilket eventyr stifter vi bekjentskap med Høne-Pøne?

6. Hva forbinder du med navnet Habakkuk?

7. Hva heter Opel-modellen som deler navn med et tysk ølmerke?

8. Hva er artistnavnet til James Marshall som fikk sitt gjennombrudd med gruppen Experience i 1967?

9. Når spilles årets første kamp i Tippeligaen?

10. Til slutt et spørsmål for de ikke så dumme: Hva heter grunnstoffet som har forkortelsen Db?

I studietiden forelsket Ragnhild StoltNielsen seg i universitetet. Etter mange år i arbeidslivet hadde Universitetet i Bergen (UiB) nesten vært hennes eneste arbeidsplass, frem til hun fikk nøkkelen til byen som vår nye byrådsleder.

Grodde fast i setet Stolt-Nielsen ble tidlig aktiv i studentpolitikken, allerede fra første semesteret hun studerte i Bergen. Det var kanskje like greit, for hun trengte all den tiden hun kunne få til alle vervene hun skulle ha. Byrådslederen var blant annet i arbeidsutvalget til Norges

Festløve på Kvarteråpning I løpet av sine mange år i studentpolitikken fikk den pliktoppfyllende Ragnhild jobbe med mange viktige oppgaver i høyere utdanning. Hun var med da UiB ble med i utvekslingsprosjektet Erasmus, hun jobbet med universitetsloven på den tiden da hvert universitet hadde sin egen lov og svømte gladelig i hav av budsjetter. Men for festløven Ragnhild var det største øyeblikket da det nye studentkulturstedet Det Akademiske Kvarter åpnet.

– Jeg var med på åpningen av Kvarteret, og husker jeg syntes det var veldig stort.

Jeg har tilbragt min andel tid der, på Hulen og på Garage. Jeg var sosial og likte å feste og drikke pils, skjønt jeg nok tålte det bedre før. Likevel, billig drikke den ene dagen

Het potet Stolt-Nielsen ville ikke studert noe annet hadde hun hatt muligheten, og snakker varmt om sin utdanning som potet, eller mer spesifikt, sammenlignende politikk.

– Jeg fikk brukt utdanningen min hensiktsmessig, men det er ikke vanskelig. Tar du sammenlignende politikk utdanner du deg til en potet, du kan gjøre hva som helst.

Men det gjelder for alle de brede allmennutdanningene, som historie, eller juss, som jeg kom til Bergen for å studere, sier hun.

Stolt-Nielsen er uenig med sin tidligere kollega, professor i sammenlignende politikk Frank Aarebrot, om at studenter bør spesialisere seg innenfor det de ønsker å arbeide med.

– Du kan ikke utdanne deg til den jobben du skal gjøre innenfor universitetsutdanninger. Den kunnskapen får du kun gjennom å faktisk jobbe. Det er viktigere å ha med seg en bred allmennutdannelse. Da kan du jobbe innenfor veldig mye, sier hun.

Byrådslederen oppfordrer studenter til å velge studie ut ifra interesse fremfor noe annet.

– Selv om det kan bli et problem å forklare for foreldrene dine hva det egentlig er du studerer.

Tekst: ANNE SOFIE L. BERGVALL Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

Foto: FLICKR/ULRIKKE

Navn: Ragnhild Stolt-Nielsen.

Alder: 44 år.

Utdanning: Grunnfag i offentlighet, mellomfag i historie og hovedfag i sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen.

Karriere: Har vært byrådsleder i Bergen for Høyre siden oktober 2013 da forgjenger Monica Mæland ble næringsminister. Har lang erfaring i ulike administrative og faglige stillinger ved Universitetet i Bergen.

måtte tilbakebetales dagen etter, sier byrådslederen.

Svar:

1. Snøhetta. 2. Gambia.

3. 4. februar 2004. 4. Ti gullmedaljer 5. Eventyret om pannekaken. 6. Han har en egen bok i Det gamle testamentet og er blant de tolv små profeter. 7. Astra. 8. Jimi Hendrix.

9. 28. mars. 10. Dubnium.

CV

Studentunion i Bergen, leder i Bergen Konservative studentforening og satt to år i Universitetsstyret.

– Det ble en del skippertak, ja. Jeg var ikke en sånn student som jobbet best under press, jeg jobbet bare under press, sier Stolt-Nielsen.

Etter to år i Universitetsstyret var det naturlig for henne at universitetet også skulle bli hennes arbeidsplass.

– Det var uvanlig for studentrepresentantene å bli sittende så lenge, så det var spennende å få muligheten til å fortsette arbeidet med UiB. Jeg hadde mye erfaring og kunnskap fra innsiden når jeg begynte å jobbe på universitetet, sier hun.

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz UK AS L ÅT

Naomi Pilgrim – Rainmakers

UK AS ALBUM

Shevils – Lost In Tartarus – Is This Where We Are At?

A-LISTA

1. Naomi Pilgrim – Rainmakers 2. Store P – Ikkje Bare Meg 3. Strange Talk – Young Hearts 4. Broken Bells – Tha Changing Lights 5. NoNoNo – Hungry Eyes 6. Together Pangea – Snakedog 7. I know Leopard – Hold This Tight 8. The Family Crest – Beneath The Brine 9. Gold Spectacles – Steal You Away 10. LOVELOVELOVE – Where the Two Oceans Merge

MANDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Vinterhagen 11:00 Skumma Kultur 12:00 Samfunnet 13:00 Trigger Bergen Pause 21:00 Tidig (R) 22:00 Kroppslig(R) 23:00 Du skulle ha vært der

TIRSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Komfortsonen 11:00 Hardcore 12:00 Med Gandalf til galaksen 13:00 Klassisk avsporing Pause 21:00 Kinosyndromet (R) 22:00 Skumma Kultur (R) 23:00 Tekstbehandlingsprogrammet

ONSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Grenseland 11:00 Offside 12:00 Radio Eldrebølgen 12:30 Radioteatret 13:00 Plutopop Pause 21:00 MMA-revyen 23:00 Offside (R)

TORSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Kommentarfeltet 11:00 Kinosyndromet 12:00 Kroppslig 13:00 GoRiLLa Pause 21:00 Touchdown 22:00 Viterhagen (R) 23:00 Hardcore (R)

FREDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Tidig 11:00 UMIR 12:00 Lydmuren 12:30 Nyhetsuka Pause 21:00 Frisk Fredag

LØRDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Statskuppet 11:00 Førtito 12:00 Brunsj 13:00 DNSRL Pause 21:00 Plutopop (R) 22:00 Trigger Bergen (R) 23:00 Ordet på Gaten (R)

SØNDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Historietimen 10:30 Radiodokumentar 11:00 Tights 12:00 Ordet på gaten 13:00 Jazzonen Pause 21:00 Nyhetsuka (R) 22:00 Opplysningen 99,3 23:00 Utenriksmagasinet Mir (R)

19

STUDVEST

EKSPONERT

JULIE BRUN BJØRKHEIM Fotojournalist

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

,

Jenten som ikke ville vokse opp: Dro til Disneyland. Var starstruck.

Tilbake på hotellrommet følte hun seg litt tom.

20

12. februar 2014

STUDVEST

«SATAN I GATAN» TIL UKEN

på Koengen. – Vi er veldig fornøyde. Det skaper litt mer bredde i programmet. Det er en «cred»-artist, samtidig som det er en kommersiell artist som mange synes det er gøy å se på, sier UKEN-sjef Erlend Karlseng til Studvest. Festivalen går fra 6. til 23. mars og hele programmet slippes 14. februar.

Arkivfoto: MARIE HAVNEN

KULTUR Satser huset og bilen på n Svenske Veronica Maggio ble fredag annonsert som UKENs lørdagsheadliner.

• Maggio gjør sin største konsert i Bergen noensinne, og spiller lørdag 15. mars i UKEteltet

Mye står på spill når den nye metalfestivalen Blasfest går av stabelen.

Festivalsjefen har satset alt han eier og har på det nye prosjektet.

Tekst: LIVE VEDELER NILSEN DORTHEA R. ALISØY lvn@studvest.no, dra@studvest.no

Høy headbangingsfaktor og såre strupehoder er noe av det festivalsjef Yngve Chistiansen håper å få til når byens nyeste metalfestival gjør sitt inntog i Bergen.

Men mye kan gå galt når Blastfest lanseres for første gang 20. februar.

Startet uten en krone Den nye festivalen avhenger utelukkende av å selge nok billetter til å betale utgiftene.

Skulle ikke det lykkes, vil Yngve Christiansen bli nødt til å selge både huset og bilen.

– Jeg snakket akkurat med banken, og de antydet at ikke engang dét ville være nok hvis det skulle gå galt, forteller festivalsjefen.

Han forklarer at han oppsøkte flere eventuelle sponsorer for å be om støtte til prosjektet, men uten hell.

– Folk vil vel vente og se om det lykkes første året. Det har jeg forståelse for, sier Christiansen.

Torgrim Øyre, som selv har erfaring som festivalarrangør for både Hole in the Sky og Beyond the Gates, synes det er modig av Christiansen.

– Dette er en festival som krever mye arbeid. En får lite gratis av publikum og det er mange som må overbevises. Et dristig, men prisverdig initiativ, sier Øyre.

Satser alt Blastfest er ikke det første prosjektet til Christiansen. Han har drevet med booking i halvannet år, og har i tillegg vært med på både konserter og turneer som vokalist i bandet Blood Red Throne.

GIR ALT. Yngve Christiansen startet arbeidet med Blastfest med blanke ark, og kan ende opp med dette samme om alt går skeis. – Jeg startet bookingen uten en krone, og bare s

Nå gjenstår det bare å se om han har lyktes i å skape et navn som kan trekke nok mennesker til Bergen i slutten av februar måned.

– Utgangspunktet for festivalen var egentlig ikke et stort prosjekt, forteller Christiansen.

Det begynte som en idé om en liten todagersfest i juni, som skulle foregå på Garage. Forslag-

De tidligere prosjektene har for det meste ikke gått rundt, men jeg har sett på det som en god investering for å bygge opp et navn Yngve Christiansen, festivalsjef for Blastfest

– De tidligere prosjektene har for det meste ikke gått rundt, men jeg har sett på det som en investering for å bygge opp et navn, forklarer Christiansen.

et ble lagt på hyllen ganske raskt, grunnet en allerede nokså fullstappet festivalmåned.

Christiansen bestemte seg dermed for å gå «all in», og be-

gynte planleggingen av en festival i stor skala som skulle foregå over tre dager på vinteren.

Ser lyst ut Forrige uke nevnte Christiansen på Facebook at det må selges 500 til 600 billetter for at alt skal gå rundt, noe som tilsvarer cirka 350 000 kroner. Etter å ha fått oversikt over «merchandise», som han sier, er han derimot positivt innstilt til utfallet.

– Det selges litt hver dag, og jeg har nå de siste dagene fått bedre oversikt over inntektene.

Det gjør at ting ser lovende ut, forsikrer Christiansen.

Torgrim Øyre synes også det virker som om salget går greit.

– Det ser ut som det selger brukbart, med Bergen som målestokk, mener Øyre.

Han er heller ikke bekym-

ret for at den nye festivalen vil ha negativ innvirkning på hans egne prosjekter.

– Blastfest er mer avhengig av et større publikum enn det Beyond the Gates er, så det tror jeg ikke vil bli noe problem, sier Øyre.

BLASTFEST

• Arrangeres for første gang fra 20. til 22. februar 2014.

• På Apollon Record Store blir det boklansering med Dayal Petterson og workshop med Einar Kvitrafn Selvik.

• I historiske Rosenkrantztårnet blir det kunstutstilling med Kim Holm og Peter Beste.

• På Garage, Hulen og USF Verftet blir det konserter med blant annet Shining, Taake, Wardruna og Hypocrisy.

Provoseres av metalholdninger Blastfest-sjefen går ut mot det han mener er manglende entusiasme for metalsjangeren.

– Noen mener at metalsjangeren ikke har noen markedsverdi, sier Yngve Christiansen, festivalsjef for Blastfest.

Christiansen la nylig ut en videosnutt på Facebook, som ble slettet kort tid etterpå, etter å ha blitt provosert av businessfolk som mener at metalsjangeren er uinteressant og uten markedsverdi.

STUDVEST

21

12. februar 2014

GRIEG-STUDENTER MED BIT-SAMARBEID

CUBANSK DØD PÅ MØHLENPRIS

NHH-ERE POSITIV TIL STRIPPING

22 studenter ved Griegakademiet holder i disse dager på med et samarbeid med BIT20 Ensemble, som er et av Nordens ledende samtidsmusikkensembler. For studentene er dette en unik mulighet til å samarbeide med profesjonelle musikere, og det hele avsluttes med konserten «Birds and Explosions» 15. februar i Logen Teater. Den skulle egentlig gå på Bergen Kjøtt, men grunnet manglende brukstillatelse fra kommunen er den flyttet til Logen.

Bergen Byspill – Apropos Teater setter opp helt ny dramatikk på Cornerteateret 12. og 13. februar. Bergen Byspill sitt mangeårige samarbeid med cubanske scenekunstmiljøer har resultert i en ny produksjon kalt «iPanikk». Stykket beskriver teateret som et absurd, eksistensielt drama og en mørk komedie om menneskers redsel for døden. Ideen ble først lansert i Bergen i 2012, og har siden vært innom Havanna, før det nå er klart for premiére.

er positiv til lettkledde damer. Avisen utførte undersøkelsen i sammenheng med en magasinsak om stripping. 201 mennesker svarte på spørsmålet «Hva synes du om organisert stripping?», og 131 av disse, 65,2 prosent, svarte at de ikke synes stripping er kvinnefientlig og at det ikke bør forbys. Syv prosent sa det motsatte.

•

•

ny festival

En uhøytidelig undersøkelse studentavisen, K7 Bulletin, ved • Norges Handelshøyskole (NHH) har gjort viser at NHH-studenter

USYNLIG. Claudia Missanas installasjon går nesten i ett med veggen, til man lyser på den. – Den illustrerer overgangen mellom synlig og usynlig, mellom åpent og skjult, sier kurator Brandon LaBelle (t.v.) om den chilenske anti-diktatoriske kunsten.

– Kunstnerne må kjempe

Chilenske kunstnere etterlyser mer åpenhet rundt landets fortid i en ny kunstutstilling i Bergen. Kunstprofessor mener dette er et oppgjør Chile trenger.

Arkivfoto: JARLE HOVDA MOE

Tekst: GJERTRUD BØHN MAGLI

gbm@studvest.no Foto: JULIE BRUN BJØRKHEIM

jbb2@studvest.no

satset på at det skulle selge, sier han.

– Videoen var ment som en positiv henvendelse til metalmiljøet, og for å vise «vanlige» folk at vi ikke må undervurderes bare fordi media ikke har noe særlig fokus på hva som skjer i sjangeren, sier Christiansen.

Kim Holm, en av kunstnerene som skal ha utstilling under Blastfest, mener det ikke er så rart at folk flest ikke vil satse på metalsjangeren. Han mener det kan ha grunnlag i hvordan metalmiljøet forholder seg til «verden utenfor».

– Metal som musikkform ekskluderer seg selv fra omverden for å lage et sterkere samhold innad, forklarer Holm.

Han tror likevel ikke at det blir et problem å få nok publikum til festivalen, på grunn av det han mener er en bra lineup. Holm understreker også at

metalmiljøet er stort nok, men at folk bare ikke er klar over at de er der.

Christiansen synes det er viktig å synliggjøre sjangeren for utenforstående.

– Min eneste agenda er å få metal frem og opp. Vi er mange ildsjeler her i landet som jobber på hver vår platform for dette.

Jeg vil bare oppfordre folk til å snakke høyere og vise massene hvor stort dette er.

– Bevisstheten om Pinochets diktatur henger igjen i chilenerne, som et sår som ikke vil leges, sier Brandon LaBelle, kunstprofessor og kurator.

Sammen med Soledad García Saavedra har han kuratert utstillingen «Magic Block» som stilles ut på Galleri 3,14 fram til 2. mars. Tegninger, videokunst og installasjoner av ti chilenske kunstnere forteller hver sin historie om hverdagen under diktatoren Augusto Pinochet, og om veien videre etter at regimet falt.

Hjemsøkt – Jeg har jobbet i Chile i flere år, og har etter hvert lært mye om deres sosiale og politiske historie. I tillegg har jeg møtt mange spennende chilenske kunstnere. Dette inspirerte meg til å

å fortrenge historien, i stedet for å ta et oppgjør med den.

– Det er bånd mellom Pinochet og dagens regjering.

Følelsen av å være hjemsøkt av fortiden er noe mange chilenere kjenner seg igjen i, sier han.

Følelsesladet Valentina Montero, forsker, journalist og kurator fra Chile, vokste opp under Pinochets regime. Hun synes kunstutstillingen treffer en nerve.

– Dette er dype og poetiske verk med mye følelser involvert, sier hun.

Montero forteller at det foregår en positiv utvikling i Chile, men at det fremdeles er en lang vei å gå før landet klarer å forsone seg med sin fortid.

Hun mener kunsten kan spille en viktig rolle i denne prosessen.

– Jeg ønsker meg mer deltagelse fra kunstnerne. Nå holder de seg inne på galleriene sine, og det blir altfor elitistisk. Det er på tide at de kommer seg ut på gaten og kjemper sammen med folk flest, sier hun.

Fra Bergen til Chile Kurator LaBelle forteller at arbeidet med utstillingen har vært en omfattende prosess, men at han er veldig fornøyd med resultatet.

Det er på tide at kunstnerne kommer seg ut på gaten og kjemper sammen med folk flest Valentina Montero, chilensk forsker, journalist og kurator

sette sammen denne utstillingen, sier LaBelle.

LaBelle synes flere av verkene gir uttrykk for at den nåværende regjeringen forsøker

– Jeg tror dette er en viktig utstilling med et viktig tema. Vi skal stille ut i Chile i oktober, og utstillingen har allerede fått en del omtale der; både på grunn

av tematikken, og fordi vi har klart å bringe sammen kunstnere som vanligvis ikke jobber sammen, sier han.

Caroline Lerberg Jensen, debattansvarlig og formidler på Galleri 3,14, forteller at utstillingen har vært populær i Bergen så langt.

– Det har vært mye folk på besøk, og det har vært en del oppmerksomhet rundt den. Det er et spennende tema som vi her hjemme også har godt av og minnes på, sier hun.

Hun forteller at det også har vært noen godt besøkte arrangementer i tilknytning til utstillingen, deriblant et foredrag, og et seminar i forbindelse med åpningen.

PINOCHETS REGIME

• Augusto Pinochet kom til makten ved et militærkupp i 1973, som styrtet den demokratisk valgte presidenten Salvador Allende.

• Alle andre politiske partier var forbudt under Pinochet, og mer enn 70 000 opposisjonelle ble drept.

• Diktaturet varte fram til 1989, da det første demokratiske valget på 16 år ble avholdt.

• Pinochet døde før rettssaken mot ham ble fullført.

• Dagens president er sosialistiske Michelle Bachelet.

Kilde: Store Norske Leksikon

22

12. februar 2014

STUDVEST

KULTUR

Ønsker å skape ideologisk lekegrind

LAYOUT-MØTE. Stifterne av magasinet Røyst vektlegger å diskutere seg frem til en vinnende logo og tiltrekkende layout. Her representert ved (fra høyre) Peter Hatlebakk, Preben Sørheim og Egil Paulsen.

Nytt tidsskrift lanseres i Bergen, og denne gangen med et utpreget politisk fokus. Selv tror de på overveldende respons.

Tekst: HEDDA AARRESTAD

MINA AUGESTAD FOSSUM ha@studvest.no, maf@studvest.no

Foto: JONAS J. EIAN

jje@studvest.no

Til våren lanseres Røyst, et magasin for unge voksne der nye, venstreorienterte stemmer skal løftes inn i samfunnsdebatten.

– Nå er det mange spennende prosjekter på gang på venstresiden, blant annet Manifest og den sosialdemokratiske tankesmien Agenda, så vi er utvilsomt en del av en trend, forklarer Gøran Thengs, redaksjonssekretær i Røyst.

– Vi er en del av en moderniseringsprosess på venstresiden, legger kollega Peter Hatlebakk til.

Å bygge en arena for nytenkning på tvers av politiske skillelinjer, er tydelig sentralt.

– Målet er å skape en ideologisk lekegrind for å diskutere politikk og kultur, men vi må nok være realistiske angående med hvor mye vi klarer å påvirke, sier Thengs.

Nytt og annerledes Selv tror de at de svarer til et tydelig behov blant studentene, og ønsker å utvide den politiske debatten blant unge voksne og studenter.

– Vi trenger et forum for å møtes og uttrykke oss. Offentligheten er sulten på bidrag som er lengre enn 140 tegn, sier Hatlebakk og henviser til meldingslengden på Twitter.

– Hva vil skille dere ut i jungelen av tidsskrift?

– Røyst kommer til å skille seg ut fordi det er spennende, nytt og annerledes. Det finnes mange gode studenttidsskrifter, men ingen av dem er utpreget politiske, sier Hatlebakk.

Thengs understreker at tekstene deres skal kunne oppfattes som utfordrende blant alle nysgjerrige, uavhengig av politisk ståsted.

– Vi tror de vil passe for alle samfunnsengasjerte mennesker som er opptatt av å endre verden, sier Hatlebakk.

noe liknende Argument fra før, klarte å skape blest rundt prosjektet, og ordet spredde seg ganske raskt, sier hun.

Offentligheten er sulten på bidrag som er lengre enn 140 tegn Peter Hatlebakk, en av initiativtakerne for tidsskriftet Røyst

Finne på noe nytt Det oslobaserte studentmagasinet Argument ble etablert i 2006, og er i dag å finne på alle institusjoner i Studentskipnaden i Oslo. Redaktør i Argument, Carline Tromp, mener noe av oppskriften på et vellykket studentblad er å finne noe nytt og originalt.

– Jeg tror det er viktig at de som starter opp tenker over om ideen finnes fra før. Man vil jo gjerne skape noe nytt. Når man først har funnet ut hva man kan tilby er det viktig å gjøre det klart og tydelig for publikum.

Tromp tror Argument i sin tid dekket en mangel, og forteller at de som startet opp magasinet var flinke til å trekke folk til seg.

– De så at det ikke fantes

Orden i sysakene Gjengen bak Røyst tror selv at de vil treffe et ventende publikum.

– Vi tror vi kommer til å få en overveldende respons, sier Hatlebakk.

– Vi har allerede fått en del klapp på skuldrene, men vi er selvfølgelig spente. Det vil alltid være en utfordring å gjøre seg relevant, legger Thengs til.

Leder av Norsk Tidsskriftforening, Bente Riise, mener langvarig suksess avhenger av planlegging.

– Man må lage en forretningsplan og sette opp et budsjett.

Man bør planlegge to til tre år frem i tid og holde orden i sysakene, sier hun.

Riise er også redaktør i magasinet Syn og Segn, som feirer 120-årsjubileum i år, og vet hvor

vital pådriverkraften er. Hun er enig i Tromps oppfatning av å være unik, og å dekke et behov.

– Å lykkes kommer an på hvor sterkt gruppen står, og på hvor ambisiøs man er. Man må fange tidsånden, få saker og temaer fra tidsskriftet på dagsordenen og helst være litt i forkant.

RØYST

• Røyst er et venstreorientert politisk tidsskrift for unge voksne, men som også tar for seg kultur og vitenskap.

• Første utgave kommer ut i mai og vil bli solgt blant annet på Narvesen.

• Røyst består av både jenter og gutter og redaksjonen omfatter representanter fra mange ulike fagområder: Alt fra juss til kunsthistorie.

• Magasinet tar gjerne imot bidragsytere.

• Det har en flat struktur, og det overordnede ansvaret rullerer etter hver utgave.

• Innholdets hovedbolk vil bestå av essays med opptil 5000 ord, i tillegg til innslag av fotoserier, dikt, tegneserier og bokanmeldelser.

Se vår tidsskriftsguide!

STUDVEST

23

12. februar 2014

KULTUR

Vagant Tidsskrift for litteratur, kunst, film, ideer og samtidsdebatt.

Har fire utgaver i året og mål om å koble litteraturen, kunsten og leserne på samtidens aktuelle spørsmål. Etablert i 1988.

Eno Norsk musikkmagasin som ønsker å ta for seg hele populærmusikk-feltet. Fikk i 2011 prisen for «Årets komet» av Norsk Tidsskriftforening.

Snitt Nydannet bergensbasert kulturmagasin. Kom for første gang ut i januar 2014.

Fett Feministisk tidsskrift. Fire utgaver i året og har som mål å skape et feministisk offentlig rom for debatt, refleksjon, informasjon og tull.

Babylon Nordens ledende vitenskapelige tidsskrift om samtidens Midtøsten. Etablert våren 2003.

Prosopopeia Litterært magasin utgitt av masterstudenter tilknyttet Instituttet for lingvistiske, litterære og estetiske studier ved Universitet i Bergen.

Etablert i 1993.

Din Vitenskapelig tidsskrift om religion og kultur. Tverrfaglig profil med bidragsytere fra ulike felt. Gis ut to ganger i året.

Replikk Trykker aktuelle og spennende artikler og harr som mål å skape en tverrfaglig arena. Kommer ut to ganger i året. Etablert i 1995.

Blekker å sjekke ut Redaktørene i Fett og Replikk anbefaler tidsskrifter for studenter og forteller at det lønner seg å holde seg oppdatert på nye utgivelser.

Hilde Sofie Pettersen, redaktør i det bergensbaserte magasinet Fett, mener tidsskrifter er

et viktig tilskudd i dagens samfunn.

– Unge i dag er nettbaserte, og vi er opphengte i hurtig oppdatering alle sammen.

Tidsskriftet blir en slags motkultur fordi det gir mye boltreplass hvor både skribenter og lesere kan fordype seg.

Hun forteller at det er mye idealisme i bransjen, og et bra miljø.

– Det kommer også stadig nye magasintilskudd, som er verdt å få med seg her i byen.

Et eksempel er kulturmagasinet Snitt, som ble lansert i januar i år. Mens det fantastiske musikkmagasinet ENO har holdt koken en god stund allerede, sier hun.

Magnus Halsnes er redaktør i tidsskriftet Replikk som også er fra Bergen. Han trekker blant annet frem Babylon og Prosopo-

peia som to magasiner studenter kan finne interessante. Han tror ikke det er noen spesielle temaer studenter helst vil lese om, og tror det vil variere fra person til person.

– Jeg håper likevel at studenter vil lese tekster som er skrevet av og for studenter. Replikk for eksempel baserer seg på tekster fra unge forskere og skribenter og fungerer som en

publikasjonskanal for disse.

Over kan du se hvilke tidsskrifter Pettersen og Halses anbefaler bergensstudentene.

24

12. februar 2014

STUDVEST

KULTUR

Kinoprisene tar igjen høykulturen Med langfilmen «Nymphomaniac» har kinoprisene overgått studentprisene på teater- og operabilletter.

Tekst: BENTE TODNEM

bt@studvest.no

Frykter misbruk Elisabeth Halvorsen er administrerende direktør i Bergen kino.

Hun forteller at lange filmer ofte prises høyere.

– Lengre filmer opptar gode kinosaler over lengre tid, og derfor legger vi litt på i prisen.

Dessuten settes filmleien noen ganger individuelt per film, noe som innebærer at det er mer kostbart for oss å vise noen filmer enn andre.

Både BNO og DNS opererer med rabatter som gjør at studenter kan se en hvilken som helst forestilling til 150 kroner.

Til tross for at begge disse institusjonene opererer med studentpriser, og at andre kinoer er billigere enn Bergen kino, ser ikke Halvorsen for seg en egen studentrabatt med det første.

– Vi jobber kontinuerlig med å utvikle tilbudet vårt, og man får blant annet flere fordeler ved medlemskap i Kinosonen. Men det ville blitt vanskelig å sørge for at det kun var studenter som benyttet seg av en eventuell studentrabatt, da vi selger de fleste av billettene våre via Internett.

Vi hadde ikke hatt kapasitet til å sjekke at en slik ordning ikke ble misbrukt, forteller Halvorsen.

Priskonkurranse Kinoen i studentbyen Trondheim kan vise til lavere priser på flere av de store filmtitlene (se faktaboks). På de aller fleste visningene Studvest undersøkte lå prisene både ti og tjue kroner lavere enn i Bergen. Arild Kalkvik, direktør for Trondheim kino, mener dette kan ha med ulike prioriteringer å gjøre.

– De lave prisene er en beslutning vi har tatt på bakgrunn av en vurdering av publikums betalingsevne. Ettersom

Arkivfoto: GIA MINH NGUYEN

Lars Von Trier-regisserte «Nymphomaniac» fører til at Bergen kino tar igjen både Den Nationale Scene (DNS) og Bergen Nasjonale Opera (BNO) i billettpriser. Kinoer i Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim tar omkring 150 kroner billetten, den samme prisen bergenske studenter betaler for forestillinger på teateret og i operaen.

DYRT. Men ikke dyrest, mener administrerende direktør ved Bergen kino, Elisabeth Halvorsen, og trekker frem et internt dokument for landets kinoer. – På en liste over gjennomsnittsprisene i januar blant landets tretten største sammenlignbare kinoer ligger Bergen Kino omtrent på midten, med fem andre kinoer bak seg.

vi er en kommunalt eid kino er vi kanskje ikke like opptatt av å maksimere profitten, sier han, og sikter til at Bergen kino er delprivatisert.

Kalkvik forteller at heller ikke Trondheim kino har vurdert å innføre egen studentrabatt.

New York, og en billett til disse visningene koster 304 kroner.

Til sammenligning koster det 150 kroner på BNO for alle under 30 år som ønsker å se et hvilket som helst operastykke live.

– Ettersom disse er direktesendte må en og en forestilling settes opp manuelt, noe som

Studenter står for mesteparten av besøket på våre kinoer. Rabatter skal være tilegnet mindretallet, ikke flertallet Arild Kalkvik, direktør for Trondheim kino

– Studenter står for mesteparten av besøket på våre kinoer. Rabatter skal være tilegnet mindretallet, ikke flertallet. Vi vil heller holde lave priser generelt og legge oss på et konkurransedyktig nivå som fremdeles tillater oss å få dekket våre egne kostnader.

Opera dyr på kino Bergen kino tilbyr direktesendte operaforestillinger som et supplement til sitt vanlige kinoprogram. Disse sendes oftest fra Metropolitan Opera i

krever ekstra bemanning, kommenterer kinodirektør Halvorsen.

Hun påpeker også at disse forestillingene er laget spesielt for å bli filmet og streamet over hele verden, og at de derfor kan tilby blant annet pauseinnslag og kommentarer underveis i forestillingen.

Digital markedsfører ved BNO, Monika Kolstad, mener det ikke er det samme å se opera på kino. Hun synes derfor ikke det er riktig å ta så mye betalt for kinobillettene.

– Ingenting kan måle seg

med det å være tilstede på en operaforestilling og høre den fremført live, konstaterer hun.

– Det er den ultimate «unplugged»-opplevelen, og det blir noe ekstra magisk over en live forestilling.

Kolstad understreker dog at hun ikke ønsker å uttale seg om prisforskjellene på film og scenekunst, da BNO av og til samarbeider med Bergen kino.

Kommunikasjonssjef i BNO, Sue Janne Alsaker, synes det er flott at det er billigere for studentene å se live kunst enn enkelte kinovisninger og overført opera, men påpeker at jo flere tilbud man har, jo bedre er det.

– Om man ser opera i kinoen, og blir kjent med det der og så ser det live, eller omvendt, er det bare bra. Sånt sett vil vi bare ha mer opera på kino, sier Alsaker.

BERGEN VS. TRONDHEIM

• «12 Years A Slave» - Bergen 124 kroner, Trondheim 100 kroner.

• «The Wolf of Wall Street» - Bergen 134 kroner, Trondheim 115 kroner.

• «The Selfish Giant» - Bergen 115 kroner, Trondheim 100 kroner.

• «August: Osage County» - Bergen 114 kroner, Trondheim 100 kroner.

• «Jack Ryan: Shadow Recruit» Bergen 114 kroner, Trondheim 100 kroner.

• «The Hunger Games: Catching Fire» - Bergen 124 kroner, Trondheim 100 kroner.

• «Nymphomaniac» - Bergen 154 kroner, Trondheim 150 kroner, Stavanger 150 kroner, Oslo 150 kroner.

• I Oslo kan prisene variere med opptil 30 kroner mellom de ulike kinoene.

• Stavanger er ofte billigere enn blant annet Bergen, men opererer med høyere priser for lange filmer og 3Dformat.

STUDVEST

25

12. februar 2014

KULTUR

STOLTE. Mari Sofie Andreassen og Haakon Mustafa Akdokur Smestad imponerte publikum med sitt teaterstykke om å velge vekk foster med avvik.

Vant mot scenegigantene Med en vanskelig debatt danket Teaterterminalen ut operaen og Petter Næss i kampen om beste scenekunst. Men det er publikums inntrykk de sitter igjen med.

Tekst: ROBERT NEDREJORD

rn@studvest.no Foto: JONAS J. EIAN

jje@studvest.no

Med stykket «De Selektive» mottok frigruppen Teaterterminalen Natt & Dags pris for beste scenekunst i Bergen for 2013.

Stykket tar opp ulike karakterers synspunkt på det å velge vekk foster med avvik.

– Det er viktig å poengtere at vi ikke tar stilling til abortdebatten. Det er debatten rundt sorteringssamfunnet vi tar for oss, sier regissør Mari Sofie Andreassen.

Må ta stilling Andreassen laget forestillingen i etterkant av debatten om tidlig ultralyd i Norge i 2011. Hun ville nyansere debatten, og holde den levenede.

– Jeg er redd for danske til-

stander, der ingen mener noe.

At det ikke blir stilt spørsmål, og bare aksepterer at det er sånn verden er. Det blir lagt lokk på debatten.

I «De Selektive» må publikum mene noe, og blir stilt spørsmål fra scenen. Man må holde opp et ja- eller nei-ark.

Andreassen forteller at man blir en del av en masse, og er med på å dra debatten i en spesifikk retning.

– Alle resultat fra andre land viser at sortering av barn med avvik skjer i stor grad når tidlig ultralyd innføres. Jeg ville blitt trist hvis det kom til Norge, sier Andreassen.

Livet man er tildelt Noen av reaksjonene hun har fått fra publikum er sterke. Den mektigste gjaldt en gammel, funksjonshemmet mann som kom bort til henne etter forestillingen i Tromsø.

– Han sa at man måtte vel bare leve det livet man er tildelt.

Det gikk kaldt nedover ryggen min, sier hun.

– En annen publikummer sa at hun følte seg skutt i øret.

Hun jobbet med utviklingshemmede, og hadde et sterkt standpunkt. Etter forestillingen

visste ikke hun lenger hva hun mente, sier Andreassen, og forteller at å vekke følelser er det Teaterterminalen vil oppnå.

Stolt samarbeidspartner Andreassen og gjengen hadde ikke forventet å vinne prisen.

De var nominert opp mot store kunstinstitusjoner som Bergen Nasjonale Opera og Den Nasjonale Scene.

– Det var et hav av mennesker der, og jeg tenkte på hvor glad jeg var for at det var Mary Miller eller Petter Næss som skulle opp på scenen, ta imot

– De tar opp et tema som folk er opptatte av, og det fungerer veldig godt slik det er formidlet gjennom forestillingen.

Da blir kunsten viktig, og det er jo derfor vi driver med det.

Kompliserte figurer Alle karakterene kommer fra intervjuer og gruppen gjorde med virkelige mennesker i forkant av stykket. Det var en lang prosess å balansere karakterene.

– Vi fant ut at det var viktig å bruke humor og uhøytidelighet som vei inn for å skape rette overganger på stykket,

En funksjonshemmet mann sa at man måtte vel bare leve det livet man er tildelt. Det gikk kaldt nedover ryggen min

Vårrengjøring – Karakterene våre lever sammen med debatten, og den er i konstant utvikling. Vi har planlagt å ta en større vårrengjøring på stykket snart, sier Smestad.

De siste dagene har diskusjonen om å abortere én tvilling i et svangerskap vært i media.

Det kan bli en del av stykket, ifølge Andreassen.

Selv om de ikke har noen konkrete planer med stykket i dag, ønsker Andreassen og Smestad å spille stykket for videregående-elever.

– De er høyaktuelle, for det er de som vil stå sentralt i debatten i fremtiden, forteller hun.

Marie Sofie Andreassen, regissør i Teaterterminalen

prisen og holde en takketale.

Jeg stotret frem noen få ord. Det var litt komisk, sier Andreassen.

– Jeg var ruset hele kvelden, men hadde ikke drukket en dråpe. Bare vann. Det var stort, sier hun.

Linda Børnes, prosjektleder ved Cornerteateret, hvor stykket hadde prøvespilling og forestilling er stolte av gjengen bak «De Selektive».

sier skuespiller Haakon Mustafa Akdokur Smestad.

De beskriver karakterer som alle kan relatere til på forskjellige nivåer. Den logiske legen, som har et godt svar på alt, kan også virke kald og inhuman. Han er for selektering, for han vil ikke skape nye pasienter. Han vil ikke at foster skal bli født med avvik, eller kunne skade moren.

TEATERTERMINALEN

• Friteater innenfor scenekunst.

• Har base i Bergen, men har kjørt ti forestillinger på seks forskjellige scener i Norge.

• Mange av aktørene har bakgrunn i studentteateret Immaturus.

• Fått sterke anmeldelser på stykket «De Selektive».

• Vant 6. februar Natt & Dags pris for Bergens beste scenekunst 2013.

26

12. februar 2014

ANMELDELSER MUSIKK Elektronisk pop

STUDVEST

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig o ­ ppbygging.

Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

«Feiring» Tôg (Brilliance Records)

Friske rytmer og trauste strofer

Var det noe siddisene i Tôg viste på debutalbumet «Drøm», var det evnen til å skape fengende landeplager, med «Sansen» og

«Reint mel (i påsen din)». Selv om det stort sett ble med det.

Andrealbumet «Feiring» byr dog virkelig opp til dans. Dessverre er det flere fliser og løse parkettplater på dansegulvet.

«Feiring» er referansetung som bare pokker, og det florerer av 90-tallshouse og -disko, 80-tallsfunk og enkel popmusikk. Lydbildet er tidvis lekkert og lekent, og bandet har blant annet Ådne Meisfjord (eks-120 Days) med på produksjonen, og en kar som har jobbet med blant andre LCD Soundsys-

tem, som heter Eric Broucek, med på miksingen.

Det er mye som er reinspikket moro med deilige, friske og dansbare rytmer. «Av Hengslene» og «5 år fra nå» tar godt grep om lytterne, og fører dem ut på gulvet. Det er lett å tenke på de lokale heltene i The New Wine, og tidvise paralleller til en norsk versjon av Pet Shop Boys.

Men det er dessverre store skår i diskogleden. Det som kan være eksentrisk elektronika, kan bli monotont diskodrøv.

Den mannlige vokalen kan rett

og slett bli irriterende og helt gjennomsnittlig, og den myke kvinnelige stemmen en stiftet bekjentskap til sist er stort sett redusert til koring. Tekstene er det virkelig svake punktet på platen, og gjentakende strofer uten noe særlig å komme med tar mye av futten ut av det energiske, som på «Milevis».

Men aldri så galt at det ikke er godt for noe: Danser du uten å høre etter på tekstene er det fortsatt forholdsvis god stemning. Bandet viser seg best frem når de stopper siddis-skravla

og lar instrumentene tale for seg selv, som på store deler av «Maridalen».

Potensialet er der, og da er det synd at de ikke lykkes bedre med det som i utgangspunktet er et ambisiøst prosjekt. Mye uforløst potensiale, en god svingom, og en mild irritasjon over monotone og uoppfinnsomme tekster utgjør et rykk tilbake til forrige stasjon for Tôg.

Det eneste som er synd med dette albumet er avslutningen.

Siste låt, «The Remains of Rock and Roll», blir forutsigbar og kjedelig. Det virker som om all inspirasjon ble brukt opp på de foregående låtene. Foruten dette er «After the Disco» et strålende album.

Det er vanskelig å plukke ut noen låter som utmerker seg, ettersom de alle gjør dette på hver på sin måte. Variasjonen er prisverdig, og de aller fleste låtene utvikler seg til å bli noe nytt og friskt mellom start og slutt. Som navnet tilsier er ikke

«After the Disco» et partyalbum, men minner heller om et meget trivelig nachspiel. Det er nemlig litt for tilbakelent og tåkete for virkelig å kunne gå berserk til, og man får i stedet assosiasjoner til en behagelig avtagende rus i godt selskap, mimrende om kveldens eskapader.

Lydbildet til Broken Bells har blitt beskrevet som sjelfull indie-disko, noe som i det store og hele er treffende. Tittelsporet «After the Disco» er et perfekt eksempel på denne beskrivelsen. Det er svært fengende, med en «carefree» vokalmelodi

som stadig skifter toneart og en leken synth som utfyller hverandre. Tempoet er igjen «upbeat» men samtidig avslappet nok til at nachspiel-vibbene er tilstede.

Alt i alt et strålende album, som kunne vært nær perfekt om ikke et fåtall låter preges av litt for mange ideer på en gang, i tillegg til at avslutningslåten som nevnt trekker ned.

KRISTOFFER ANTONIO SKINLO

«After the Disco» Broken Bells (Columbia)

MUSIKK Pop

Imponerende trivelig

ADRIAN BROCH JENSEN

HARDT OG BRUTALT. Vår anmelder kalte Kvelertaks konsert på Verftet 6. februar for en «svett og hard gang bang». Les anmeldelse og se bildeserie fra konserten på studvest.no

Studvest anbefaler BOK «Parissyndromet» Heidi Furre

BOK «Dagenes skum» Boris Vian

BOK «Drivhuseffekten – Klimapolitikken som forsvant» Erik Martiniussen

AKTUELL: Heidi Furres debutroman «Parissyndromet» skildrer livet til en nyinnflyttet nordmann i Paris.

Forventingene står ikke helt til den faktiske hverdagen i Paris, der menneskene forsvinner i den store folkemengden. Hovedpersonen benytter dagene til å lære seg fransk, gå lange turer og drikke seg full på byens hemmelige utesteder. Den realistiske boken får deg garantert til å ville flytte til Paris, selv om den beviser at det romantiske bildet av Paris ikke nødvendigvis er sannheten.

TIDLØS: Jazz, kjærlighet, blomster, sykdom, døden, angsten for arbeidet. Legg dem sammen og du får Boris Vians hjerteskjærende og surrealistiske roman fra 1947.

Handlingen er satt til New Orleans-aktige omgivelser.

Hovedpersonen, Colin, hører på Duke Ellington og har et piano som mikser drinker basert på hvilken melodi man spiller. Kjæresten, Chloe, lider av en vannlilje i lungen. Mer trenger du ikke å vite. Les den, eller se filmatiseringen «En nyanse av blå», hvis du ikke har lært å lese.

AKTUELL: Klimadebatten er brennhet for tiden, og ser ut til å stige i takt med havnivået. Tidligere Klassekampen-journalist Erik Martiniussen leverer sitt bidrag med boken «Drivhuseffekten – Klimapolitikken som forsvant». Ved å systematisk gå gjennom norsk klimapolitikk avkler Martiniussen både norsk og internasjonal «klimasatsning». Boken er et tankevekkende bidrag til klimadebatten i Norge, og et must for alle som anser seg som litt over gjennomsnittet opptatt av grønn politikk.

INGRID EKSE SVEGE

JONAS TJELDFLAAT

KIM ARNE HAMMERSTAD

Arkivfoto: JARLE HOVDA MOE

Det er vanskelig å være tungsinnet etter et par låter fra Broken Bells andre utgivelse, og det er imponerende hvordan duoen holder både kvalitet og stem-

ning oppe gjennom brorparten av de elleve låtene. Lydbildet er betraktelig mer detaljert enn på deres debutalbum, og det skjer temmelig mye på én gang. Enten det er fengende, «upbeat» trommerytmer akkompagnert av smakfull synth og deilig vokal som på «The Changing Lights», eller rolig gitarspill komplett med fullt kor og fiolin som på «The Angel and the Fool», er det alltid mye å sette pris på i låtene. Mange av nyansene er det vanskelig å få med seg ved første gjennomlytting, noe som gjør gjenhørsverdien høy.

STUDVEST

27

12. februar 2014

Apropos.

BAKSNAKK

Hvem skal jeg være i dag?

Okkulte leker

Det er en mandags morgen, helgen er

I sentrum av oppstyret i Sotsji står Den LoLympiske komité (IOC) som har bestemt seg for å forby alt fra Idar Vollvik til sørgebånd. Baksnakk har fått tak i den komplette listen over forbud under OL. Smileforbud When in Rome, sies det. Etter stort press fra russiske myndigheter har den LoLympiske komité besluttet å innføre smileforbud i og rundt Sotsji-regionen.

– Vi russerere har ikke smilt siden vi lo sarkastisk av Jahn Teigens Meldodi Grand Prix-bidrag «Glasnost» i 1988. Da er det frustrerende å se mennesker som kommer fra land der det er grunn til å smile, komme hit og spre glede og håp. Det er ikke russernes nisje, sier Analia Musifarta, en lokal gledespike som Baksnakk-redaksjonen traff under en forretningsmiddag i Kaukasus.

Regnbueforbud Etter at det var tilløp til regnbue under alpin-konkurransen mandag ettermiddag har også den LoLympiske komité nå nedlagt forbud mot regnbuer. Dette har ingenting med diverse homohat som verserer fra øverste politiske hold i arrangørlandet, men er basert på en helhetsvurdering av surpompkomiteen.

– Folk har en tendens til å like regnbuer. Vi så under alpinkonkurransen at det var tilløp til smil på tribunen da regnbuen viste seg. Jamfør smileforbudet er dette svært uheldig, og vi kan ikke risikere at folk har det kjekt mens de ser på OL. Vi har gjort alt for at folk skal ha det jævligst mulig mens de er her. Derfor har vi anstrengt oss for brunt vann i dusjene, og toaletter ved siden av hverandre uten skillevegg, sier Gerhard Dusteberg til Baksnakk.

IOC melder at de vil vurdere å tåkelegge anleggene dersom det blir fare for mer regnbue resten av OL.

Forbud mot alt som er søtt og koselig I forkant av lekene ble løshunder og -katter samlet inn og sendt til oppbevaringskenneler av dyrevernere etter at det var tendenser til nedslakting av kjæledyrene i Sotsji-gatene.

Dette har imidlertid IOC nå bestemt ikke er nok.

– De må jo for faen drepes. Vi har sendt et parti Kenwood Smoothiemakere til de største kennelene, og forventer at russerne iverksetter en endelig løsning på problemet. Spesielt de små og søteste kattungene bør elimineres, sier tidligere IOC-leder Jaques «Sjiraff» Ruggefaen til Baksnakk, før han fortsetter:

– Vi vil også erklære forbud mot søte babyer i og rundt de olympiske lekene. Det ryktes at den kanadiske curlingleiren ble motivert av en sjarmerende babylatter under en av de innledende kampene deres. Slik kan vi ikke ha det. Det strider mot den olympiske ånd, sier Ruggefaen mens han klubber en babysel og senere returnerer til bunkeren sin.

Gullmedaljeforbud Ifølge en kilde i den LoLympiske komité vil også gullmedaljen bli forbudt etter et ekstraordinært sekretariatsmøte den kommende uke.

– Vi vil ikke at folk skal føle seg bedre enn andre. Vi er tross alt det i det som tidligere var tjukkeste sosialisthelvetete, så vi vil gjerne hedre fortiden, sier kilden.

Ryktene vil ha det til at i stedet for gullmedalje, vil det blant førsteplassene bli loddet ut fire bjørner.

– På den måten kan vi sparke liv i ordtaket «ikke selg skinnet før bjørnen er skutt», sier kilden vår.

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

Følg Studvest på:

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

+ facebook.com/ studvest

@studvestno

Malin (18) lå og sov etter å ha feiret 18-årsdagen sin. Plutselig sto Jehovas Vitner i soverommet, meldte BA tirsdag.

– Vi har vel alle våknet opp med noe hjernedødt etter grøftefylla.

www.studvest.no

OMFORLADELS

STUDVEST Kulturredaktør

Annonser

Tord Torpe

Kulturjournalister

Nyhetsjournalister

Kristoffer Antonio Skinlo

Øystein Birkenes

Adrian Broch Jensen

Martine Markussen

kulturredaktor@studvest.no Telefon: 98 66 57 66

Stian Dahle Telefon: 98 04 15 00 annonse@studvest.no

Ingelin Moltu Frækhaug

Henrik Reisænen

Ingelin Bergvall

Jonas Tjeldflaat

Fotoredaktør

Grafisk utforming

Ingrid Ekse Svege

Dane Lundberg

Ansvarlig redaktør

Jonas J. Eian

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Raquel Maia Marques

Julie Bjelland Buer

Mina Augestad Fossum

Kari-Anne Børve

Kim Arne Hammerstad

fotoredaktor@studvest.no Telefon: 40 55 36 26

Mimi Bacus Haukås

Simen Augustin

Mari Lund Eide

Anne Sofie Bergvall

Synne Sofie Hesjedal

Sesilie Bjørdal

Bente Todnem

Magnus Ekeli Mullis

Jamie Clydesdale

Hugrún Lind Arnardóttir

Robert Nedrejord

Kristin Eliassen

Snorre Standish Norheim

Ane Fossli

Live Vedeler Nilsen

Signe Elise Livgard

Dorthea R. Alisøy

Tevje Dolve Hetlelid

Hedda Aarestad

Kari Holdcroft

Gjertrud Bøhn Mageli

Helle Karina Johansen

redaksjonen@studvest.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

ansvarlig.redaktor@studvest.no Telefon: 93 40 17 15

Data- og nettansvarlig Trykk Mediatrykk

Mikal Sande Telefon: 99 49 25 50

Nyhetsredaktør

Daglig leder

Sofie Svanes Flem nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 97 97 56 19

Eirik Lieng daglig.leder@studvest.no Telefon: 41 29 88 66

Fotojournalister Jarle Hovda Moe

Nevena Djokic

Julie Brun Bjørkheim

Illustratører Linn Jeanette Fylkesnes

Lene Risholt Thorbjørnsen

Nadja Asghar

Liam Asserson (utplassering)

Raquel Maia Marques Simen Langeland

Marta Pascual Juanola

over. Alarmen ringer 06:50. Om én time og 25 minutter starter forelesning. Det blir vel bare å stå opp. Eller?

Tidlig i semesteret konstaterte man «i år skal jeg være med fra starten av». Etter en stressfull eksamensperiode med heftige skippertak ble man klar over verdien av å jobbe jevnt og trutt, møte opp, skrive og gjøre oppgaver. Dette året skal bli annerledes!

Man må forme seg selv – ta ansvar, gå på forelesning, følge med og være flink, ta notater og le av foreleseren sine vitser.

På et senere tidspunkt vil alt strevet være verdt det, når man i drømmejobben sitter eller står, til drømmejobben sykler eller går.

Vi studenter virker og fungerer i en prestasjonskultur og oppfører oss i omgivelsene og mot hverandre på bakgrunn av dette. Vi måles på karakterer, resultater – som toppidrettsutøvere. Det lønner seg med langsiktig planlegging og arbeid, det gjelder å legge stein for stein, jobbe jevnt og trutt, bygge opp toppformen til eksamen, være i flyten når det gjelder. Men… Yter man maksimalt på forelesning?

Skal jeg sitte der sammen med ti, tjue, eller hundre andre og høre på professoren? Sidekameraten «hviler øynene», jenta foran sjekker klokka hvert femte minutt, og snart gjesper alle i takt. MacBookene som man har åpnet et Worddokument på, brukes til å oppdatere VG. Og så Dagbladet, og så NRK. Til slutt leter man etter nyheter på alle lokalaviser fra landet.

Man er ikke på forelesning for å yte, heller ikke for å nyte, men ofte for å gjøre samvittigheten til lags, skape en illusjon, en forestilling om at man faktisk arbeider. Senere kan man tenke: Ja, jo, jeg har jo arbeidet med skole i dag, jeg har gjort meg fortjent til stipendet, nå kan jeg gjøre noe annet.

Er det rasjonelt? Er det hensiktsmessig å sove en annen plass enn i en seng konstruert for nettopp å sove? Når jeg står overfor valget om å komme meg opp og ta bussen til Nygårdshøyden skal jeg ikke medberegne tidligere avgjørelser i beslutningsprosessen – sunk costs er irrelevante. Det er irrasjonelt. Behøver man søvn, bør vel søvn prioriteres.

Alarmen piper fortsatt, trenger inn i

hodet mitt. Klokken er 06:51 og bussen går jo snart. Har smerter i øynene, klarer ikke å åpne dem. Komme seg opp? Nei, takk. Ikke i dag, nei.

Trenger søvn. Blir spennende i mai.

ONSDAG: Samfunnet: Kultur: Fra tran til trøffel Kvarteret, 1800.

BIT20: Lytterom – Birds and Explosions Bergen Offentlige Bibliotek, 1900.

Brettspillonsdag Kvarteret, 1900.

Filmklubben: Ghost World Kvarteret, 1900.

Lytterom med Birk Nygaard og Anders Torgunrud Røshol Bergen Offentlige Bibliotek, 1900.

Litterær skaperkraft med Henning Bergsvåg, Cesilie Holck, Tomas Espedal og Tom Egeland Bergen Offentlige Bibliotek, 1900.

Medier og demokrati i digitale tider Litteraturhuset, 1930.

Micetro Kvarteret, 2000.

Quiz Inside, 2030.

Haim + supp: Soulbeast USF Verftet, 2100.

TORSDAG: Litterær lunsj med Henning Bergsvåg Bergen Offentlige Bibliotek, 1200.

Samfunnet: Debatt: All makt i denne korridor Kvarteret, 1800.

KrFU Kvarteret, 1800.

Tapastorsdag Kvarteret, 1800.

Å bli mitt beste jeg Litteraturhuset, 1900.

A Field in England Cinemateket USF, 1900.

Huslyden: Hørespillet som musikk.

Foredrag ved Tore Vagn Lid Bergen Offentlige Bibliotek, 1900.

Lyttekveld med Nathalie Nordnes: Tom Waits - Closing time Bergen Offentlige Bibliotek, 1900.

Quiz med Anthony Hill Finnegans, 2000.

Imperial State Electric Garage, 2000.

Møhlenquiz!

Nobel bopel, 2000.

RF 55 år! Hiroshima Bunkerband Kvarteret, 2000.

MAKSIMAL: Jacques Renault (US) Cinemateket USF, 1800.

Blind

12. februar - 19. februar

Østre, 2200.

SCENE:

KODE 1, til 01.06.

KODE samtid – Jeg!

KODE 3, ti 14.05.

Edvard Munch

Entrée, til 02.03.

Kristin Tårnesvik, Espen Sommer Eide – Korsmos ugressarkiv

Stiftelsen 3,14, til 02.03.

Magic block: Contemporary art from Chile

Østre, til 23.02.

Alvin Lucier: Empty Vessels

Visningsrommet USF, til 18.02.

Volt: Maia Urstad - Cargo

Galleri Fisk, 14. til 16.02.

Mikael André Jacobsson & Sjur Eide Aas

UTSTILLING:

DNS, Store Scene, til 26.04.

Ronja Røvardotter

Ole Bull Scene, til 12.04.

Marit Voldsæter – Rett fra skrumpleveren

DNS, Teaterkjelleren, til 01.03.

Kong Lear

DNS, Store Scene, til 01.03.

Reksten – Firmaets mann

Studio Bergen, 14. til 15.02.

Madeleine Fournier/Jonas Chereau (Fr) – Sexe symbole

Cornerteateret, 12. til 13.02.

iPanikk

Cinemateket USF, 2100.

Avdøde Advarer

Inside, 2030.

Quiz

Chagall, 2030.

Humorlaboratoriet

Café Opera, 2000.

Poesidigg! Mette Moestrup og Helena Eriksson!

Kvarteret, 1900.

Filmklubben: Sweet Movie

Kvarteret, 1900.

Brettspillonsdag

Litteraturhuset, 1800.

Offentlig innsyn og politisk handlekraft

Åpen Scene!

SØNDAG:

MÅNDAG:

TYSDAG:

ONSDAG:

Samfunnet: Kultur: Norsk film sett og utskjelt

Norsk sjømatsenter, 1700.

Tekna - Studentmat med Wenche Andersen

Ole Bull Scene, 2100.

Skambankt

Kvarteret, 2030.

Quiz

Litteraturhuset, 1900.

Barna som blir borte

Grand Selskapslokaler, 1800.

Samfunnet: Debatt: Samtale med systrene Solberg

Bergen Offentlige Bibliotek, 1900.

Tid for tidsskrift med ENO: Med Bob Stanley (Saint Etienne)

Kvarteret, 1800.

Samfunnet: Upop: Eating Insects

Litteraturhuset, 1145.

Det suksesfulle styret

Café Opera, 2100.

Quiz ved Jan Arild Breistein

Apollon, 2000.

Rock og pop-quiz

Bergen Offentlige Bibliotek, 1900.

To gode naboer? Debatt om Norge og Sverige

Kvarteret, 1900.

Brettspillmandag

Kvarteret, 1800.

Bergen Unge Venstre - Mandagsmøte: Totalitære ideologier

Kvarteret, 1700.

Mikromandag

Cinemateket USF, 1900.

Dagen gryr

Kvarteret, 1900.

Filmklubben: Jakten

KODE, 1300.

Omvisning: Singersamlingen

Kvarteret, 2000.

Stand Up Bergen: Klubbkveld Ricks, 2100.

Shining + supp: Kraków Hulen, 2100.

Arsenal Cinemateket USF, 2100.

FREDAG: Filmklubben: The Notebook Kvarteret, 1900.

Quiz ved Jan Arild Breistein Café Opera, 1900.

Obamix: The Langham Research Centre & Alwynne Pritchard Gamle Rådhus, 1900.

Huslyden - Empty Bottles Broken Hearts gjør George Jones Bergen Offentlige Bibliotek, 1900.

Samfunnet: Valentines-klangfunn Kvarteret, 2000.

Quiz med Anthony Hill Finnegans, 2000.

Stand Up Bergen: Klubbkveld Ricks, 2030.

Karokh releasekonsert Chagall, 2100.

Minor Majority Hulen, 2100.

Releaseparty//Studentteaterfestivalen-programmet 2014//DJ Miss Tati Østre, 2100.

Halvtimen Kvarteret, 2200.

Lysverket presenterer: Skatebård Lysverket, 2200.

Stjernegulv Kvarteret, 2300.

LAURDAG:

UKEN inviterer til UKEbussåpning Torgallmenningen, 1300.

Samfunnet: Bitcoins - ein valuta bygd på håp og hype Kvarteret, 2000.

Retrorocket Hulen, 2100.

Helhus: Arif, Øyvind Skarbø + Verneri Pohjola & Warp Riders Kvarteret, 2200.

Halvtimen Kvarteret, 2200.

Teddy Touch Victoria Café og Pub, 2200.

Kvarteret, 1800.

GARAGE 13. FEBRUAR

FÅ BILLETTER!

SUPPORT: KINDRED FEVER

USF Verftet onsdag 12. Februar Dørene åpner kl 20.00

BERGENHUS FESTNING PLENEN 16. MAI

BILLETTSERVICE.NO • TLF 815 33 133 GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901

“DETTE BANDET HAR EN TILSYNELATENDE UFEILBARLIG SANS FOR PERFEKTE POPMELODIER» DAGBLADET

GARAGE 2. MARS

GARAGE 19. MARS

MELD DEG PÅ NYHETSBREV FOR INFORMASJON OM FLERE KONSERTER OG SISTE NYTT!

NYTT ALBUM «SIRENE» I SALG NÅ!

BT: «FENGSLENDE OG DYNAMISK» DAGBLADET: «SKAMBRA!»

18. FEBRUAR

OLE BULL SCENE

USF VERFTET 11. APRIL

NICK LOWE

GARAGE 23. APRIL

BERGEN LIVE PARTNER