Studvest 2014 07 by Studvest

STUDVEST KIM ARNE HAMMERSTAD

Kommentar

STRONGMAN

Sport

Utstudert

Velg sakene med omhu

Tunge løft på Vektertorget

Rektor uten røverhistorier

SIDE 3

SIDE 13

SIDE 18

ONSDAG 26.2. Nr. 7, 2014 Årgang 70 www.studvest.no

DAG RUNE OLSEN

Studenter som sliter får ikke hjelp

Foto: SIMEN AUGUSTIN

NYHET

FÅR HALVT STUDENTHUS Studentene ved Høgskolen i Bergen krever at hele studenthuset på Kronstad skal være forbeholdt studenter. HiB har derimot andre planer. SIDE 6

• Tilbudene som skal følge opp studenter med psykiske lidelser, klarer ikke ta unna behandlingskøen. Oppfølgingsprogrammet Studier med støtte har sluttet å ta inn nye søknader.

• Mette Kolbjørnsen, den eneste fulltidsansatte i Studier med støtte, er fortvilet over situasjonen. – Vi har hatt flere som har gitt opp å studere når de ikke har fått plass, sier hun. SIDE 4 og 5

Unikt nettbrettspill fra Bergen baserer seg på metalbandet Immortals sangtekster. Det får oppmerksomhet fra det store utland.

SIDE 20 og 21

FINANCIAL TIMES LØSER FINANSKRISA

Fredag 28. februar kl. 19.45

kl. 18.00

Sted/tid annonseres

Teglverket, Kvarteret

Grieghallen

200 Å R PÅ 200 MINUTT

Torsdag 27. februar kl. 20.00 Logen

Uke 9-10 27. FEB — 10. MAR

BIG IN JAPAN

JUBILEUMSMØTE MED JENS S T O LT E N B E R G Onsdag 5. mars

JUBILEUMSKONSERT

N O R W AY: T H E F I T T E S T S TAT E

Foto: JULIE BJELLAND BRUER

Foto: LENE RISHOLT THORBJØRNSEN

KULTUR

SNOWDEN: THE INSIDE STORY

Torsdag 6. mars

Friday March 7th

2052: EIT KLIMAPESSIMISTISK EVENTYR

Thursday March 6th

6 pm

Måndag 10. mars

6 pm

Grand Selskapslokaler

Egget, Studentsenteret

kl. 18.00 Teglverket, Kvarteret

Detaljert program på SAMFUNNET.SIB.NO

26. februar 2014

STUDVEST

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Kim Arne Hammerstad

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Kristoffer Antonio Skinlo

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Sofie Svanes Flem Fotoredaktør: Øyvind Sundfør Stokke-Zahl Kontakt oss på redaksjonen@studvest.no

Leder.

Foto: SIRI VAGGEN OLSEN

Sitert.

Jeg kan ikke sette andres skjebner på spill for at jeg skal kunne skrive rim.

Foto: STORTINGSARKIVET

Dikter og komiker Jon Hjørnevik tror at han kunne levd på diktningen sin, men safer heller med jobb som tekstforfatter i reklamebyrå. (BT Magasinet)

Det var bare... det glapp bare ut av meg.

Foto: AKTIV I OSLO

Nestleder i Arbeiderpartiet Helga Pedersen har fått mye oppmerksomhet etter utsagnet om at alle bør trå til for å sverte regjeringen. Nå angrer hun. (Avisa Nordland)

Jeg har aldri vært så veldig seriøs på noe som helst. Men jeg hadde veldig seriøse venner.

Ditt trekk, Erna! Det er et skrikende behov for en opprustning av det psykiske helsetilbudet til studentene. Nå er det på tide at staten tar ansvar. På årets første dag talte statsminister Erna Solberg til folket fra TV-skjermen. Med empatisk og rolig stemme, sto hun foran peisen og snakket om en av våre store folkesykdommer – psykiske helseproblemer. For noen kan det å finne en jobb å gå til være vanskelig nok, sa Solberg. For enkelte som er i jobb, er det en kamp hver eneste dag. Det samme kan sies om studentene. For noen er det en kamp å komme seg gjennom studiene, og derfra videre ut i arbeidslivet. Historien om Rune, som du kan lese om i denne ukens Studvest, illustrerer tydelig at veien til hjelp kan være grådig lang. Rune spurte om hjelp, men det skulle ta tre år før han fikk tilbud om plass på Studier med støtte (SMS). Oppfølgingsprogrammet har hjulpet mange studenter gjennom studier og ut i arbeid – men enda flere står utenfor, og får aldri denne muligheten. Pågangen er så stor

at de for lengst har sluttet å ta imot nye studenter. De ansatte kjenner til mange som Rune – studenter som falt av studiene da de ikke fikk hjelp underveis.

det seg 50 ulike historier – og 50 ulike mål, ambisjoner og talenter. Tre år er lenge å vente på hjelp, og mye motivasjon og pågangsmot kan ebbe bort i mellomtiden.

Det må bli enklere å få hjelp, sa Erna Solberg i nyttårstalen. Vi kunne ikke vært mer enig.

Studentenes helse- og trivselsundersøkelse fra 2010 viste at mellom 10 og 15 prosent av studentene sliter på ulike områder. Lav studiemestring, redusert livskvalitet og ensomhetsfølelse står sentralt. Studentene har flere psykiske symptomplager enn befolkningen for øvrig, også sammenlignet med andre i samme aldersgruppe. Dette viser tydelig at studentene er en egen gruppe som har behov for et eget tilbud, spesielt tilrettelagt for studenter.

Studentpsykologene – det andre tilbudet spesielt rettet mot studenter, har lavere terskel og kortere ventetid, men også her øker pågangen.

Jussen er det fakultetet som har kommet lengst med podcasting av forelesninger. Likevel lover visedekan Knut Martin Tande at «filming av podcaster bare er begynnelsen». Hos oss står hjemkjøring av foreleser høyt på ønskelisten.

Det koster selvsagt å følge opp studenter gjennom et helt studium. Men det koster mer å la være. Det koster samfunnet bortkastet tid og arbeidskraft. Verre enn den økonomiske kostnaden, er den personlige kostnaden. Bak ventelisten på 50 personer skjuler

Og mens SMS finansieres av NAV, finansieres studentpsykologene av studentene selv, gjennom semesteravgiften. Dette illustrerer kanskje litt av problemet: For hvem har egentlig ansvaret for å følge opp studenter med psykiske lidelser? I departementene i hovedstaden havner saken fort i en lei ansvarsskvis mellom Arbeids-, Helse-, og Kunnskapsdepartementet. Dermed er det lett for det enkelte departement å si fra seg ansvaret. Derfor tar vi like godt snarveien, og henvender oss til sjefen selv:

Nestleder.

Foto: STORTINGSARKIVET

Oslo-ordfører Fabian Stang ser tilbake på studietiden sin. (Universitas)

Hvis du følte deg som en papegøye, er det helt normalt.

Foto: TV2

Foto: JULIE BRUN BJØRKHEIM

Statsminister Erna Solberg kom med en trøstende kommentar til miljøvernminister Tine Sundtoft etter hennes første, og ikke særlig vellykkede, spørretime. (A-magasinet)

Det er ikke mye jeg ville gjort annerledes. Vi visste også at det ville komme reaksjoner i starten. TV2-redaktør Alf Hildrum synes at mengden reklame under OL var helt på det jevne. (Kampanje)

Uken som gikk. Rundt hundre studenter tok turen på glattisen i forbindelse med Utdanning i Bergens årlige skøytedag. Se mer på studvest.no

STUDVEST

26. februar 2014

STUDVEST.no/meninger

Kommentar. Heltidsstudenten er en god sak, men studentboliger er en sak som er lettere for studenter å få gjennomslag i.

Velg sakene med omhu KIM ARNE HAMMERSTAD Ansvarlig redaktør

Om en drøy måned skal landets neste studentgeneral velges i Norsk Studentorganisasjon. Det vil også legge føringer for lobbyvirksomheten opp mot statsbudsjettet som blir lagt frem i oktober. Ære være den personen som tar på seg den jobben – uansett om det er Anders Kvernmo Langset eller Gabrielle Gjerdset (eller en tredje, ukjent kandidat) som får jobben. Mitt inderlige håp er at den neste studentgeneralen velger kampsakene sine med omhu. Heltidsstudenten er ikke en slik sak. Studentboliger er derimot det. Jeg skal forklare hvorfor. Studentene har forvillet seg inn i en ond sirkel som følge av den mangeårige forsømmelsen av studiestøtten. Kall det gjerne et overlevelsesinstinkt. Skal endene møtes uten å basere livet på striskjorte og havrelefse, trengs det økonomisk tilskudd. For de fleste kommer dette fra en deltidsjobb. I takt med at studentene har trukket i arbeid har også markedet – slik markedet tross alt fungerer – tilpasset seg at studentene har tre-fire tusenlapper ekstra å rutte med enn det studiestøtten legger opp til. Leieprisene har steget, og studentene har vært med på galloppen. Også treningsavgiften har steget betraktelig bare de siste tre

Hver uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

årene. Men studentene punger ut – og sprer en falsk oppfattelse retning Tigerstaden at alt er rosenrødt i studentøkonomien. Det er det jo ikke. Problemet er at forsømmelsen har fått gå så langt at man har tilpasset seg situasjonen, og det har vist seg å være hardt å få politikerne til å forstå at taperen av denne tilpasningen er studieutbyttet. Slikt selger dårlig i vandresalen på Stortinget, eller i regjeringskorridorene. Hylende småbarnsforeldre som krever full barnehagedekning, slår godt an. Et annet argument som sjelden blir trukket frem når politikerne ikke velger å øke studiestøtten, men som nok er fremme i hjernebarken på

samfunnsøkonomene som setter opp regnestykket for statsbudsjettente, er den doble utgiften en økningen av studiestøtten utgjør. Ikke bare koster det skjorte og frakk å øke studiestøtten – skatteinntektene fra deltidsarbei-

dag, er vanskelig å hamre inn hos politikere som forholder seg til en fireårsperiode hva gjelder langsiktighet. Dessverre. Med andre ord er det en knallhard jobb som må gjøres for at

I 2008 utgjorde studentenes skattebidrag 2,9 milliarder kroner dende studenter vil sannsynligvis bli betraktelig minsket dersom de ikke lenger trenger å ha en deltidsjobb for å unngå røde tall i privatbunnlinjen. I 2008 utgjorde studentenes skattebidrag 2,9 milliarder kroner. At de langsiktige gevinstene fra heltidsstuderende studenter vil være store, sannsynligvis på høyde med de tapte skatteinntektene i

noe som ligner en heltidsstudent skal kunne realiseres. Det er på langt nær umulig, men jeg tror det finnes andre kamper som det vil være lettere å vinne frem med hos studentene, og som vil være med på å styrke studentøkonomien – i hvert fall delvis. Studentboliger er langt enklere å selge inn hos samfunnsøkonomene. Det stim-

ulerer økonomien – spesielt i lavkonjunkturtider – og har en dobbel effekt på leiemarkedet for studenter. De som er som heldige og får studentbolig får lavere leiekostnader, som igjen vil virke beroligende på leiemarkedet som kan bidra til å senke leieprisene – i hvert fall på sikt. En så tendenser til det i fjor sommer da drøyt 700 nye studentboliger sto klare på Grønneviksøren. Leiemarkedet i Bergen endte opp med å være blant de snilleste av de store byene i landet. Mitt budskap til de fremtidige lobbyistene på studentenes vegne er rett og slett: Fokuser på de sakene der sjansene for gjennomslag er størst. Ikke glem heltidsstudenten, men innse realitetene. Illustrasjon: RAQUEL MAIA MARQUES

Kantinefarsen fortsetter

Student-TV i limbo

I denne spalten har det blitt mye kantineprat i det siste. Det vet vi. Men gjennom 70 år har det blitt en del eder og galle med adresse SiB-kantinen. I det som kan fremstå som en kommentar hamrer journalisten «Berit» løs på endeløse køer i kantinen på Sydneshaugen. Det hele topper seg med et patosfylt midtparti: HVORFOR FÅR VI IKKE KJØPT PILS I KANTINEN? Vi ser frem til pils-resolusjonen, VT!

Det var knyttet store forventninger til BSTV sin ankomst i studentmedie-floraen i Bergen. I begynnelsen av mars 2003 helte imidlertid TV Norge kaldt vann i årene til alle som ønsket seg en kanal for studenter ved å legge avtalen på is. En pur ung Henrik Hylland Uhlvin – som i dag er utviklingssjef i BT – var kritisk til avgjørelsen. Det samme var sjefsraljør og BA-spaltist Henrik Færevåg.

Studvest, 1. mars 1971

Studvest, 5. mars 2003

26. februar 2014

DØDSDOMMEN UTSATT

•

SiB Sentrum får utvidet levetid. Treningssenteret skulle i utgangspunktet stenge 1. juni, men har nå inngått en avtale med Universitetet i Bergen om å få drive frem til 1. desember. Det betyr at SiB i en periode får drive syv treningssentre, altså ett mer enn i dag, siden det nye treningssenteret på Kronstad åpner til våren. Bakgrunnen for utvidelsen er at planleggingen med å gjøre treningssenteret om til lesesaler er forsinket.

Arkivfoto: A. HELGERUD

NYHET

STUDVEST

Faller fra mens de venter på Lav bemanning og stor pågang gjør at tilbudene for studenter som sliter med psykiske problemer ikke får bukt med behandlingskøen. Tekst: JONAS TJELDFLAAT jt@studvest.no

Foto: LENE RISHOLT THORBJØRNSEN lrt@studvest.no

I 2011 slet Rune, som kun ønsker fornavnet sitt på trykk, med angst og depresjon. Han søkte derfor om å få bli med i prosjektet Studier med støtte (SMS), som skal hjelpe studenter med psykiske lidelser med å fullføre studiene. Det skulle imidlertid ta tre år før han fikk tilbud om plass. Da hadde han for lengst avbrutt studiene. – De ringte meg i år for å høre om jeg fortsatt var interessert, men jeg sluttet på studiet etter litt over ett semester. Heldigvis har det ordnet seg for meg i etterkant, og jeg har fast jobb nå, sier han. Han tror tilbudet kunne vært til hjelp i studieløpet. – Jeg vil ikke si at jeg avbrøt studiene fordi jeg ikke fikk plass, men jeg tror det kunne hjulpet, sier Rune. 50 på venteliste Mette Kolbjørnsen, den eneste fulltidsansatte hos Studier med støtte, sier at pågangen er for stor i forhold til antall ansatte. – Vi har 50 stykker på venteliste nå. Når vi får søknader sender vi ut beskjed om at vi har inntaksstopp, men vi tar inn nye med én gang en student er ferdig, sier hun. Det er tre ansatte i prosjektet, som til sammen utgjør en 170 prosents stilling. Den lange køen gjør at Studier med støtte har sluttet å reklamere for tilbudet. – Vi klarer ikke å ta unna flere studenter, så da går vi heller ikke ut og forteller om tilbudet, sier Kolbjørnsen. Hun sier at historien til Rune ikke er unik. – Vi har hatt flere som har gitt opp å studere når de ikke har fått plass, så det er klart at dette får store personlige konsekvenser. Vi er opptatte av at dette burde være en rettighet på linje med andre helsetilbud, sier Kolbjørnsen.

FIKK IKKE HJELP. Rune måtte slutte på informatikkstudiet på grunn av angst og depresjon. Tilbudet til studenter med psykiske lidelser har ikke bemanning til å få bukt med behandlingskøen.

Øker hvert år Studentenes Psykiske Helsetjeneste (SPH) tilbyr gratis psykologhjelp til studenter, i regi av Studentsamskipnaden i Bergen. Også dette tilbudet sliter med stor pågang. Ifølge sjefpsykolog ved SPH, Øystein Sandven, har pågangen økt hvert år siden 2007. I fjor var økningen på rundt ti prosent. Ventetiden er nå på rundt én måned. – Jeg er ikke sikker på hvorfor det øker, men det kan være at flere vet om tilbudet enn før. Det kan også være at det en blitt

større aksept for å bruke slike tjenester. Sånn sett er ikke en økning i henvendelser bare negativt, men hvis man ser det som et uttrykk for hvordan studen-

IKKE UNIK. Runes historie er ikke unik, forteller Mette Kolbjør søknader sender vi ut beskjed om at vi har inntaksstopp, sier

melig. For andre er det for lang ventetid. Det er selvfølgelig aldri optimalt at folk må vente, men i mange tilfeller finner vi en løsning på dette.

Vi har hatt flere som har gitt opp å studere når de ikke har fått plass, så det er klart at dette får store personlige konsekvenser Mette Kolbjørnsen, Studier med støtte

tene har det, er det ikke så bra, sier Sandven. – Hva betyr ventetiden for brukerne av tilbudet? – Jeg tenker at for noen studenter er ventetiden overkom-

– Ikke akutthjelp Sandven påpeker at SPH i utgangspunktet ikke er en akuttjeneste. – Hvis det er noen som ikke kan vente må vi ordne det på

andre måter, i samarbeid med legevakt eller andre klinikker. Vi kjøper også tjenester av eksterne behandlere. SPH lyser for tiden ut en ny psykologstilling. Sandven håper det vil påvirke ventetiden, men peker på at pågangen kan øke i år også. – Vi har hatt en økning i antall henvendelser på mellom fem og ti prosent hvert år i det siste, så det kan jo trekke i den andre retningen, sier han.

STUDVEST

26. februar 2014

NTNU MEST SYNLIG PÅ NETT

•

NTNU i Trondheim er på 136. plass av de universitetene i verden som er mest synlige på nett. UiB er på 154. plass, mens UiO plasserer seg på en 167. plass. Det skriver universitetsavisen På Høyden. Tallene fra Webometrics er den første av to årlige rangeringer, og måler synlighet både på offisiell informasjon og forskningsartikler. Øverst på pallen troner Harvard og Massachusetts Institute of Technology.

DYR KONTING

•

Studentene på Markedshøyskolen må punge ut dersom det går skeis på eksamen: 2100 kroner må de ut med for å få ta opp eksamen på nytt, skriver studentavisen Universitas. Student og tillitsvalgt, Lars Sulen, mener prisen er for høy. – Det er dyrere enn andre steder, og bør senkes, sier han til avisen. – Det er helt frivillig å studere hos oss. Studentene vet hva de går til, svarer rektor Trond Blindheim.

VIL INTERNASJONALISERE NHHS

I høst svarte 700 studenter ved Norges Handelshøyskole på en • spørreundersøkelse om internasjonalisering. Resultatene, som ble

lagt frem på det forrige foreningsmøtet til Norges Handelshøyskoles Studentforening, viste at flertallet er positive til å internasjonalisere studentforeningen og til å prøve å få inn mer bruk av engelsk. Det skriver studentavisen på NHH, K7 Bulletin.

hjelp Vil ha mer fra statsbudsjettet

nsen ved Studier med støtte. – Når vi får nye hun.

TILBUD FOR STUDENTER MED PSYKISKE LIDELSER

• Studier med støtte: Har som målgruppe personer med moderat til alvorlig psykisk lidelse som skal starte på en utdannelse, eller som har fått sin utdannelse avbrutt eller forstyrret på grunn av lidelsen. • Studentenes Psykiske Helsetjeneste: Er et lavterskeltilbud som tilbyr psykologtimne til studenter som har betalt semesteravgift.

Både Studier med støtte og Studentenes Psykiske Helsetjeneste får penger fra statsbudsjettet. Studentpsykologene er også delvis finansiert av semesteravgiften, som fordeles av Velferdstinget ved Studentsamskipnaden i Bergen (VT). Mette Kolbjørnsen hos Studier med støtte sier tildelingene er preget av lite forutsigbarhet. – Akkurat nå lever vi i et vakum, hvor vi kun vet at vi har midler ut 2015. Så vi lever i uvisshet, og vet knapt om vi har midler fra år til år, sier hun. Tor Sivertsen Prestegard, leder for VT, mener ventetiden hos Studentpsykologene er altfor lang. Han ønsker at det offentlige tar en større del av spleiselaget. – I dag betaler studentene selv en stor andel av en helt nødvendig tjeneste. Det vil vi sette fokus på i forbindelse med statsbudsjettet, sier han. Ifølge Prestegard bruker VT mye ressurser på tjenesten. – Tjenesten får 1,2 nye årsverk nå, som en følge av økt semesteravgift, sier Prestegard. VT-lederen mener imidlertid det blir vanskelig å priotere tjenesten høyere. – VT prioriterer allerede en stor del av budsjettet til tjenesten, og vi har nettopp økt semesteravgiften. Det er ikke så mye mer penger å hente fra budsjettet vårt. Tone Wilhelmsen Trøen, fraksjonsleder for helse- og omsorgskomiteen i Høyre, er ikke kjent med situasjonen til Studentpsykologene og SMS. På generell basis vil Høyre jobbe for en opptrapping av tilbud innen psykisk helse, ifølge Trøen. Hun kan imidlertid ikke love at det kommer flere penger via statsbudsjettet. – Det kan jeg ikke love, men dette er en sak jeg skal ta med videre. Det kan være vi ser nærmere på dette, sier Trøen.

Arkivfoto: JARLE HOVDA MOE

VT vil ha mer penger over statsbudsjettet til studentpsykologer.

DEBATTEN FORTSETTER. Debatten om politiske partier i Norges Handelshøyskoles Studentforening er ikke stilnet.

Vil endre NHHS-loven

For å hindre politiske partier i NHHS fremmer Hans L. Falck et lovendringsforslag ved neste foreningsmøte. Tekst: ADRIAN BROCH JENSEN abj@studvest.no

– Lovendringsforslaget vil helt enkelt være at politiske partier ikke skal ha frihet til å drives innad i Norges Handelshøyskoles Studentforening (NHHS), sier Falck. Dermed fortsetter debatten om politiske partier i studentforeningen, til tross for at studentene ved NHH i forrige uke stemte ja til at Unge Venstre NHH får status som interesseorganisasjon.

seg til neste foreningsmøte ettersom man her får bedre tid til å forberede seg før man skal stemme, ifølge ham selv. – Jeg gleder meg særlig til å endelig få konkludert denne debatten. Avviser infomangel Informasjonsansvarlig i Kjernestyret i NHHS, Ingvild Rooth, avviser påstanden om at det ble lagt for lite arbeid i å synliggjøre urnevalget. – Jeg føler absolutt ikke at vi ga dårlig informasjon til studentene. Vi brukte alle informasjonskanaler vi har, og kalte også inn til debatt om saken, sier Rooth. Hun legger til at det på dagen for urnevalget var et annet valg allerede annonsert.

Mange av argumentene som har blitt fremmet, som for eksempel at det politiske spillet kan føre til splittelse, er overdrevne og virker veldig søkte Even Bakke Dimmen, leder for Høyres Studentforening i Bergen

– Ikke representativt Ved urnevalget forrige uke stemte 176 studenter for og 124 mot å tillate Unge Venstre som interesseorganisasjon. Falck mener mot-siden ikke var representativ. – Det var et større fokus på at valget skulle gjennomføres raskest mulig enn på at studentene skulle få det med seg. Det ga dem som var for en fordel, sier han. Falck påpeker at rundt ti prosent av studentmassen ved NHH avga stemme. Han gleder

– Vi så det hensiktsmessig å legge urnevalget angående Unge Venstre-saken på samme dag som det allerede annonserte valget, slik at flest mulig skulle få det med seg. – Søkt argument Leder for Høyres Studentforening i Bergen, Even Bakke Dimmen, mener flere av argumentene i debatten har vært søkte. – Vi ser ingen problemer med at et politisk parti skal være en interesseorganisasjon i

NHHS. Mange av argumentene som har blitt fremmet, som for eksempel at det politiske spillet kan føre til splittelse, er overdrevne og virker veldig søkte, sier Dimmen. Tvert imot tror han at politiske partier innad i NHHS kun vil være positivt for studentmiljøet. – Det kan føre til at de politiske partiene blir mer synlige, og det gjør det lettere å engasjere flere studenter for politikk. Dette er utelukkende positivt for demokratiet som helhet, sier Dimmen. Hogne Ulla, leder for Unge Venstre NHH, uttalte til Studvest etter valget at han føler seg på trygg grunn.

DETTE ER SAKEN

• På foreningsmøtet 13. februar ble Unge Venstre NHHs søknad om å bli tatt opp som en interessegruppe nedstemt med 69 mot 36 stemmer. • Etter en underskriftskampanje ble det åpnet for å omgjøre avgjørelsen ved urnevalg. • Tirsdag forrige uke ble Unge Venstre likevel valgt inn som interesseorganisasjon. • Hans L. Falck er blant studentene som har engasjert seg sterkest for å holde studentforeningen fri for politiske partier. Han uttalte i forkant av urnevalget at han ville se an sitt engasjement i saken avhengig av valgresultatene.

26. februar 2014

STUDVEST

NYHET

TRANGT OM PLASSEN. Marianne Rødseth Espelid, politisk nestleder for Studentparlamentet ved HiB, ønsker mer plass viet til studentvirksomhet på Kronstad.

Frykter dårligere studentmiljø Studentparlamentet ved HiB mener studenthuset på Kronstad bør være forbeholdt studentene. Tekst: KARI HOLDCROFT kh@studvest.no Foto: SIMEN AUGUSTIN sa@studvest.no

Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen (SP-HiB) ønsker at hele bygget kalt studenthuset på Kronstad skal forbeholdes studentvirksomhet, men høgskolen mener at den foreløpige plassmangelen gjør dette umulig. – Å ha alle studentene på ett sted vil skape et bedre miljø og bidra til en mer levende campus. Litt av poenget med en så ny og fin campus er jo å bruke den så mye som mulig, sier Marianne Rødseth Espelid, politisk nestleder for Studentparlamentet ved HiB. Ønsker et samlepunkt Studenthuset skal åpne i fadderuken i august 2014, sammen med resten av skolen. I tillegg til kontorer til studentorganisasjoner og ansatte, skal lokalet også ha en egen studentbar i første etasje.

Ifølge Espelid begynte de første stegene i planleggingen av nye lokaler for HiB allerede i 1994, men videreutviklingen har ikke tatt hensyn til at skolen har vokst hvert år. – Hvis studentmiljøet ikke får det senteret vi håper på fra starten av, blir det desto vanskeligere å vedlikeholde et godt studentmiljø. Det kan føre til at noen av de frivillige studentorganisasjonene vi har idag går i oppløsning, legger hun til. Liten plass Planen som foreligger nå, er lagt opp slik at det skal være studentkontorer i første etasje og ansattkontorer i andre. Hvis SP-HiB får ønsket sitt vil begge etasjer være forbeholdt studentvirksomhet.

hundre medlemmer som representerer flere tusen studenter. Det sier seg selv at det ikke er nok plass, sier Espelid. Én av de rundt 25 organisasjonene som ønsker kontorplass i studenthuset, er Bergen Teknikersamfund. – Vi er en stor organisasjon og det hadde absolutt vært ønskelig med kontorplass på studenthuset, slik at vi kan være tilgjengelige for alle studentene der og de vet hvor de skal finne hos, sier leder Bendik August Nesbø. Ikke dedikert studenter Elin Folgerø Styve, kommunikasjonsdirektør ved HiB, forteller at det aldri har vært meningen at hele studenthuset skal være dedikert studenter.

Det er satt av fire kontorer pluss åpne landskap til flere titalls organisasjoner, med flere hundre medlemmer som representerer flere tusen studenter Marianne Rødseth Espelid, politisk nestleder for Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen

– Målet er å samle alle på ett sted og studenthuset er en god start, ett sted alle vet hvor er. I dag er det satt av fire kontorer pluss åpne landskap til flere titalls organisasjoner, med flere

– Det skal så klart være mye studentaktivitet der, men hele campus skal være for både ansatte og studenter, sier hun. HiB er fortsatt i sterk vekst og må fortsatt benytte seg av lo-

kalene i Møllendalsveien, etter at lokalene på Kronstad åpner i august. – Studentparlamentet har blitt tilbudt mer areal i Møllendalsveien, men dette har blitt avslått og vi har ingen andre løsninger på dette akkurat nå, sier høyskoledirektør Audun Rivedal. – Det finnes to kontorer til studentorganisasjoner i Møllendalsveien, men vi ønsker å ha alle på ett sted for å skape et mer dynamisk studentmiljø. Vi trenger også de kontorene, men det dekker ikke behovet vi har for et hus fullt av studentengasjement på campus Kronstad, sier Espelid.

CAMPUS KRONSTAD

• HiB mottar nøklene til det nye bygget 1. mai 2014. Studiestart blir 25. august 2014. • Høyblokken er på ni etasjer, og resten av bygget har opp til fem etasjer. • Bygget inkluderer fem verneverdige bygg fra tidligere NSB-eiendom, ett av disse byggene er det nye studenthuset til skolen. • Høyskolebygget kan romme 4400 studenter og om lag 570 ansatte på en gang. • HiB har i dag ca. 7000 studenter og 700 ansatte. • Høyskolen er i sterk vekst og må forsatt benytte seg av lokaler i Møllendalsveien etter åpningen av Campus Kronstad.

DISSE ØNSKER PLASS PÅ STUDENTHUSET

• Ifølge samarbeidsavtalen mellom HiB og SP-HiB har studentdemokratiet og enkelte studentorganisasjoner krav på «eget møblert kontor i henhold til dagens standard». • Dette gjelder Studentparlamentet, studentrådene, Bergen teknikersamfund, HiBiscus, Høgskolerevyen, HiBidrett og Krostyret på Landås. • Utover dette finnes det 17 fagorganisasjoner og linjeforeninger med behov for kontortilgang. Kilde: «Engasjementet må i hus!»

STUDVEST

26. februar 2014

NYHET

Vanskelig å få studiepermisjon Som student ved UiB er det vanskelig å få innvilget permisjon for å være praktikant ved en ambassade. Ved NTNU og UiO er det annerledes. Tekst: HELLE KARINA JOHANSEN hkj@studvest.no

Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL øssz@studvest.no

Vedtok resolusjon Mandag ble en resolusjon om å bedre ordningen for studiepermisjon vedtatt av Studentparlamentet ved UiB (SP-UiB). Bjørn Kristian Danbolt, leder for SP-UiB, mener at både studentene og UiB ville hatt god nytte av et regelverk som åpner for permisjon i flere tilfeller enn i dag. – Det skaper komplikasjoner for både student og studiested slik det er nå. På den måten blir unødvendig mye byråkrati, sier Danbolt.

MISTET STUDENTSTATUSEN. Kristian Sonnenberg mistet plassen sin på masterstudiet da han var praktikant ved den norske ambassaden i Latvia.

mester permisjon uten å oppgi noen grunn, og dette kan benyttes til praktikantopphold.

ment for utdeling av permisjon på masterprogram enn på bachelor.

– Faglige hensyn Hilde Marie Rognås, seksjonssjef for studieseksjonen ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV), skriver i en e-post at fakultet følger studieforskriften til UiB i deres behandling av studiepermisjonssøknader. – Forskriften understreker at studenter normalt ikke får innvilget permisjon fra master på grunn av lønnet eller ulønnet arbeid, skriver hun i e-posten.

– Relevant Kristian Sonnenberg mener at praktikantopphold ved ambassader og konsulater, samt andre traineestillinger og praktikantplasser ved store firmaer i inn- og utland, gir en god og relevant erfaring, enten man studerer språk, økonomi eller samfunnsfag. Han forklarer at han i utgangspunktet søkte på stillingen mellom bachelor og master, men at han først fikk tilbud om stillingen et halvt år ut i masterløpet. I samtale med instituttet ba de ham om å søke om permisjon og argumentere for at det var faglige grunner til at den burde innvilges. Men han ble også forberedt på at den generelle praksisen på slike søknader er avslag. – En får brukt faget ved et slikt opphold. Jeg var med på rapportering, møter og konferanser. I tiden jeg var der fant jeg også temaet til mastergraden min, sier Sonnenberg. – Dette gir forhåpentligvis også gode jobbmuligheter etter endt studieløp, legger han til.

Ulempen med å ikke ha permisjon er at du mister status som student Kristian Sonnenberg, student

I dag varierer praksisen for permisjon mellom de ulike utdanningsinstitusjonene i Norge. Ved Norges teknisknaturvitenskapelig universitet (NTNU) i Trondheim er hovedregelen at studenter får innvilget permisjon på faglig grunnlag dersom de skal være praktikant ved et konsulat eller en ambassade. Det bekrefter Einar Gimse Syrstad ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU. Ved Universitet i Oslo (UiO) kan man på masternivå ta et se-

Over en årrekke har SVfakultetet håndhevet regelen på en slik måte at det også har omfattet praktikantstillinger ved ambassader. Dette gjøres fordi hensynet til gjennomføringen av masteren har blitt veid tyngre. – Fakultetet tilbyr et begrenset antall studieplasser på masternivå. Det er tunge faglige og administrative grunner for at studentene som får tildelt plass, skal benytte seg av studieretten i perioden opptaket gjelder. Det er derfor et strengere regle-

Miljø, valg og fond I tillegg til permisjonsregler, sto blant annet miljøsertifisering på programmet da SPUiB hadde møte på mandag.

Det øverste politiske organet til studentene på UiB, Studentparlamentet, hadde mandag kveld sitt femte møte for studieåret. I tillegg til resolusjonen om bedring av ordningen med studiepermisjon, vedtok representantene at de ønsker at UiB skal miljøsertifiseres gjennom stiftelsen Miljøfyrtårn. Tidligere i vinter har Studvest skrevet at Studentsamskipnaden i Bergen allerede er godt i gang med sin sertifisering. På møtet ble det også orientert om valget til studentparla-

mentet som skjer senere i vår. 6. og 21. mars blir det åpne møter for interesserte, før fristen til å melde på en liste er 1. april. Fra 29. april til 7. mai avholdes selve valgkampen og valget. Studentparlamentets fond orienterte om utdelinger gjort i denne omgang. Fondet gir penger til enkeltpersoner, grupper eller organisasjoner som forsøker å få flere studenter til å interessere seg for politikk, og har totalt 40.000 kroner til utdeling i 2014. Tre organi-sasjoner søkte om og fikk tildelt penger i denne omgang: Medisinforeningen for sitt helseforum, Medisinsk studentutvalg til diverse intern opplæring, og et arrangement av Farmastøytisk fagutvalg.

Arkivfoto: JARLE HOVDA MOE

Kristian Sonnenberg har vært praktikant i et halvt år ved den norske ambassaden i Latvia. For å reise dit måtte han imidlertid si fra seg plassen sin på masterprogrammet for sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen (UiB), og måtte søke opptak på nytt da han kom tilbake. – Ulempen med ikke å ha permisjon er at du mister status som student. Lånekassen sender da ut oppgjør, og rentene starter å løpe, sier han. – Da må man enten begynne å betale, eller søke om utsettelse. Rentene begynner uansett å løpe. Samtidig får man dyrere reiseforsikring når man ikke er student.

26. februar 2014

STUDVEST

NYHET

Jussen digitaliserer, resten henger etter

STABILT OPPMØTE. Knut Martin Tande, visedekan for digitalisering ved Det juridiske fakultet, er opptatt av at videoene ikke skal erstatte oppmøte på campus. Reduksjonen i oppmøte de opplevde i enkelte fag, tok seg opp etter trusler om å avslutte filmingen.

På jussen blir alle obligatoriske forelesninger filmet og lagt ut på nett. De resterende fem fakultetene filmer bare fire emner til sammen. Tekst: KRISTIN ELIASSEN SOFIE SVANES FLEM ke@studvest.no, ssf@studvest.no Foto: SIMEN AUGUSTIN sa@studvest.no

På Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB) blir alle obligatoriske forelesninger filmet og lagt ut på en passordbeskyttet blogg, der studentene også har mulighet til å stille spørsmål til foreleseren, eller diskutere problemstillinger seg imellom.

på en forelesning. Da er det fint å kunne se samme forelesning igjen etter en måned, når en har lest litt mer og fått et mer solid grunnlag, sier hun. Frigjør ressurser Visedekan for digitalisering ved fakultetet, Knut Martin Tande, forteller at forelesningene først og fremst legges ut for at studentene skal kunne repetere dem, men at det også frigjør ressurser til å forbedre undervisningen. – I noen fag kan vi kanskje la studentene se de grunnleggende forelesningene på nettet, så kan selve forelesningstimen brukes til å gå dypere inn i temaer, og forklare vanskelig stoff bedre. Men det å filme forelesninger er bare starten. Vi sikter høyere, sier Tande.

Å filme forelesninger er bare starten. Vi sikter høyere Knut Martin Tande, visedekan for digitalisering, Det juridiske fakultet

Vilde Wigenstad går fjerde året på jussen, og setter stor pris på å ha mulighet til å se forelesninger om igjen, spesielt når det nærmer seg eksamen. – På jussen er det bratt læringskurve i mange fag, og det blir ofte mye nytt på én gang,

Han ønsker å bruke teknologien til å filme forskere som snakker om sentrale tema, og bruke dette i undervisningen. Fakultetet har også mulighet til å legge ut snutter som kommenterer pensum og avklarer konsepter.

Færre emner filmes Til tross for at alle fakultetene ved UiB har minst to auditorier som kan podcaste eller streame forelesninger, blir kun fire emner filmet denne våren, dersom man ser bort fra Det juridiske fakultet. Dette tallet har sunket over det siste året. Våren 2013 ble åtte emner filmet. Mens jussen har valgt å utvikle sin digitale undervisning selv, er det DigUiB, UiBs sentrale digitaliseringsprosjekt,

som promoterer opptak av forelesninger på de resterende fem fakultetene. – Det er litt tidlig å si noe om hvordan det går, ettersom prosjektet ble reorganisert i høst, men vi har som mål å få satt i gang aktivitet fortløpende, sier Oddrun Samdal, viserektor ved UiB og ansvarlig for DigUiB. Ikke tvang – Det juridiske fakultet er et foregangsfakultet. Flere forelesere bør gjøre det samme, sier

Hilde Kristine Moe, som sitter i Arbeidsutvalget til Studentparlamentet ved UiB. Studentparlamentet er i disse dager i gang med en holdningskampanje for å få flere forelesere til å ta i bruk podcast. – Vi kommer ikke til å gå inn for å gjøre podcast obligatorisk, men oppfordrer sterkt til at forelesere tar det i bruk. Forelesere som er interesserte i å podcaste bør få et lett tilgjengelig kurs i hvordan man gjør dette, sier Moe.

– Utnytter ikke teknologien Rune Johan Krumsvik ved Institutt for pedagogikk mener hovedutfordringene er mer strukturelle enn teknologiske. Rune Johan Krumsvik, professor ved Institutt for pedagogikk ved UiB, mener utdanningsinstitusjonene sliter med å utnytte potensialet til den digitale teknologien, både rent pedagogisk og i eksamenssammenheng. – For 13 år siden ga teknologiforskeren Larry Cuban ut boken «Oversold and under-

used», der han stilte spørsmål om hva som er vitsen med PCbruk i utdanning, dersom de bare blir brukt som skrivemaskiner. På noen områder har man heldigvis kommet videre, mens på andre områder står man på stedet hvil, sier Krumsvik. Han har liten tro på at digitale medier alene skal kunne skape endring og føre til økt læringsutbytte, og mener hovedutfordringene er mer strukturelle enn teknologiske. – Teknologien i dag er lett tilgjengelig, og enkel å bruke. Det som mangler i høyere utdanning er en helhetlig, systema-

tisk og pedagogisk tenkning omkring hvorfor og hvordan man skal bruke teknologien, sier han. Krumsvik og Knut Martin Tande er enige i at det man gjør i undervisningen bør speile eksamensformen. – Innføring av teknologi i undervisning feiler fordi de sjelden har en strukturell forankring i eksamensformene. Dermed forsvinner de ofte like fort som de kom, sier Krumsvik.

STUDVEST

26. februar 2014

NYHETSPRATEN

GLOBALT ENGASJEMENT. Det internasjonale engasjementet mot petroleumsforskning ser ut til å mobilisere mange studenter. – Det er motiverende å se at man får til så mye utenfor Norge. Jeg får troen på at vi kan få til mye her også, sier Perolina Klanderud, leder i Framtiden i våre hender i Bergen.

I front for oljefritt UiB Perolina Klanderud Alder: 24 år. Utdanning: Fullført bachelor i kulturvitenskap ved Universitetet i Bergen. Aktuell: Leder i Framtiden i våre hender i Bergen, som er en av elleve organisasjoner i kampanje mot Akademiaavtalen mellom Universitetet i Bergen (UiB) og Statoil. Dette er Akademiaavtalen: Avtale mellom UiB og Statoil, der universitetet får 55 millioner til petroleums- og energiforskning over en femårsperiode. Spørsmålet om avtalen er etisk forsvarlig, er nå oppe i Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT).

Det er store endringer som skal til, og innimellom kan det virke litt håpløst, men noen må stå i fronten for forandring

Perolina Klanderud er villig til å begå sivil ulydighet for sine hjertesaker. Nå står hun i spissen mot Akademia-avtalen. Tekst: ANNE SOFIE L. BERGVALL aslb@studvest.no

Foto: JULIE BRUN BJØRKHEIM jbb2@studvest.no

Hvordan ble du engasjert i miljøpolitikk? Klimaengasjement har alltid vært en naturlig del av meg. Jeg har mange verdier som jeg har med meg fra familien min, om å ta vare på naturen og om rettferdig fordeling av ressurser. Men jeg ble ikke aktiv før for tre år siden. Hva er det mest «utenom det vanlige» du har gjort for miljøsaken? Man kan kanskje si at min måte å leve på er litt utenom det vanlige. Jeg er veldig bevisst på mitt eget forbruk, og har for eksempel ikke kjøpt nye klær på ett år. Ellers hadde vi en veldig kul aksjon i 2012, der vi samlet inn mat som skulle kastes fra forskjellige butikker, og så leide vi kantinen

på Studentsenteret og fikk kokker til å lage mat til studentene som var der. Det ble mat til omtrent hundre mennesker, og vi fikk kjempebra respons på det. Kunne du begått sivil ulydighet for en sak du brenner for? Hvis vi ser at det gir resultater og det ikke får folk til å ta avstand fra saken, så ja, da kunne jeg gjort det. Apropos aksjon, du var jo med på å demonstrere mot Akademiaavtalen, utenfor Studentsenteret. Hvorfor det? Den demonstrasjonen var et stunt for å vekke oppmerksomhet rundt temaet. Vi har fått mange positive tilbakemeldinger på engasjementet vårt, og ønsker å kunne engasjere flere gjennom ulike arrangementer videre. Vi ble inspirert av en internasjonal kampanje hvor studenter i blant annet USA og Storbritannia har fått flere store universiteter til å trekke seg ut av avtaler om petroleumsforskning. Selve kampanjen vår har jo i så måte et langsiktig perspektiv, og vi vet at de store forandringene ikke kommer til

å komme med én gang. Men vi ønsker å sette fokus på blant annet etiske problemstillinger rundt petroleumsforskning. Og vi oppfordrer til en åpen debatt om hva som skal være rollen til forskning og universitetet i dette. Hva mener du universitetets rolle skal være? Jeg mener at universitetene burde ta et samfunnsansvar. Universitetene spiller en stor rolle og gjennom å endre fokus mot en mer fremtidsrettet forskning, kan de sende tydelige signaler til både politikere, næringsliv og samfunnet for øvrig. Vi mener ikke at man burde si opp samarbeidet med Statoil, men at alle midlene i så fall burde gå til forskning på fornybar energi, og at Universitetet i Bergen også burde se etter andre samarbeidspartnere. I klimakampen slåss du jo mot de store kjempene. Blir du aldri litt pessimistisk eller sint? Det er store endringer som skal til, og innimellom kan det virke litt håpløst, men noen må stå i fronten for forandring. Selvføl-

gelig hender det at jeg blir oppgitt når jeg møter motstand fra folk som er veldig skeptiske til klimaproblematikken, eller når enkelte snakker om menneskeskapte klimaendringer som en hypotese, fremfor fakta. Samtidig er det veldig mye bra som skjer. For eksempel har flere dagligvarekjeder kampanjer for å senke mengden mat som kastes, folk blir mer bevisst på forbruk og utslipp, og det er mange som engasjerer seg i debatten om Akademiaavtalen. Hva synes du om klimaskeptikere? Jeg synes det er interessant, for det er så fjernt fra meg. Det virker som om retorikken til skeptikere preges av et snev av konspirasjonsteorier mot FN og andre klimaforskere. For en del tror jeg også det handler om at det er enklere å fornekte det. Skal man akseptere klimaendringene, må man også akseptere at en selv er nødt til å handle.

Har du tips til personer vi kan snakke med? tips@studvest.no

26. februar 2014

DEBATT TWITRA YTRINGAR Anja Rolland @anjarolland Ønskeliste: – varmtvann i dusjen – et liv Lena Byrkjeland @LByrkjeland Når ein i høge hælar spurtar for å nå trikken, og kastar seg inn i den, for så å oppdage at det er trikken ved siden av ein skulle nå.. #NPH Yvonne Røysted @yroysted “Jo større avstand du tillater fra Bergen sentrum på Tinder, jo flere med dobbeltnavn og for mye gelé i håret” Anonym venn

Torbjørn Røe Isaksen @konservativ Kan glutenhaterne forklare min gretne, litt slappe, kamerat med glutenallergi? Ola Magnussen Rydje @rydje Som statsråd får @konservativ gjøre mye gøy, men jeg har aldri vært så misunnelig på han som nå ettersom han skal gjeste Nytt på nytt.

Audun Kjørstad @kvitlauk I høve fødselsdagen til Kurt Cobain byr @SiBergen i dag på «Komle as you are». #takkformeg Olav Brostrup Müller @brostrup Carsten Skjelbred sitter så breibeint at det ser ut som han komner rett fra gynekologen. #2ol Ingrid Hovland Holm @IngHovland Eg fekk ei Snapchatmelding av “Skikk og bruk”-boka til Toppen Bech. So klikka alt, og mobilskjermen min er no berre Toppen Bech. Livet! Thomas A. Nielsen @Anthun Av og til glemmer jeg at mennesker bare er mennesker.

STUDVEST.no/meninger

Her finner du lederartikler, kronikker, kommentarer og leserdebatt Frist for leserinnlegg fredag kl 16

Fremtidsrettet forskning – en radikal tanke? AKADEMIAAVTALEN FRAMTIDEN I VÅRE HENDER JULIE ELKJAR STENTSTØE OG PEROLINA KLANDERUD

Mandag 27. januar markerte rundt 30 personer sin motstand mot videre satsing på oljeforskning ved Universitetet i Bergen (UiB), gjennom fornyingen av Akademiaavtalen med Statoil. Sofie Svanes Flem, nyhetsredaktør i Studvest, etterlyser et større engasjement blant studentene. Samarbeidsavtalen innebærer sponsing med 55 millioner kroner over en femårsperiode fra Statoil til UiB. Rapporter fra tidligere år dokumenterer at midlene i stor grad brukes til forskning på petroleumsrelatert virksomhet. Vi mener at midlene fra Statoil skal gå til forskning som bidrar til å løse de enorme klimautfordringene som møter kommende generasjoner. To uker etter markeringen mot Akademiaavtalen blir vi stemplet som «raddiser» i Studvest. Men hva er så radikalt med å ønske fremtidsrettet forskning?

Vi krever at UiB tar sin del av ansvaret, og fronter denne saken i Norge. Over 80 prosent av oljen i dagens reservoarer må bli liggende, dersom vi skal klare å holde oss under en temperaturstigning på to grader, med de konsekvensene det vil medføre. Lar vi denne oljen ligge, vil investeringer i fossilt brensel gi mindre avkastning. Som følge av dette må investorer trekke seg ut av fossilt og investere i forskning på fornybar energi og teknologiske løsninger, både for vår kommende økonomiske sikkerhet og for miljøet. I den store sammenhengen er det pådriverne for en videreføring av fossilalderen, som er de virkelig radikale. Nyhetsredaktøren spør videre hvorfor ikke flere står på barrikadene, og kaller oppmøtet for «stusselig». På hvilken måte er det å stå i spissen for en global bevegelse «stusselig»? Det er ikke bare antallet som betyr noe, men det å tørre å gå i fronten for en sak. Stuntet var den første markeringen i en rekke av mange ulike arrange-

menter. Formålet var i denne omgang å vekke oppsikt rundt saken. Det klarte vi, med blant annet oppslag i Klassekampen. Vi har også fått et innlegg om engasjementet på trykk i britiske The Guardian. Med medieoppslag og oppmerksomhet som resultat, lurer vi på hvilken «fallgruve» vi har gått i. Ut i fra målsetningene for denne aksjonen, anser vi stuntet som vellykket. De oppm øtte va r represent a nter f ra F ra mt iden i våre hender Bergen, Høyden Sosialistisk Ungdom, Høyden Naturstudenter med flere. Vi er en del av et samarbeid bestående av elleve organisasjoner som arbeider for at UiB skal lede an i overgangen til et bærekraftig samfunn. Denne alliansen er tverrpolitisk og viser stor diversitet, med plass til både «flinkiser» og «raddiser». Norsk a k adem ia spi l ler en viktig rolle i å komme opp med morgendagens løsninger. Studenter og akademikere må gå sammen for å forme fornybarsamfunnet. Dette er et uunngåelig steg for å komme videre. Vi

kan ikke stå og se på at oljeselskaper former hvilken retning utdanningen vår tar, ved å pumpe penger inn i petroleumsforskning. Økt satsing på forskning som møter fremtidens behov, bør være helt sentral. 4. mars inviterer vi derfor til åpent allmøte på Det matematisk-naturvitenskaplig fakultet ved UiB, hvor arbeidet for et fossilfritt universitet vil bli lagt frem. Møtet skal informere om Akademiaavtalen, og etiske problemstillinger knyttet til den. Framtiden i våre hender Bergen og resten av alliansen trenger flere på laget, og ønsker velkommen et større engasjement. Da klarer vi kanskje å møtes i den verden vi begge kjemper for, «raddis» eller ei.

av ein «smal raddisbevegelse» på ytterste venstreside. Me kan til dømes nemna KRF Ungdom B e r ge n , A m ne s t y St ude nt Bergen og Norges Kristelige Studentforbund Bergen. Det er sant at aksjonen vår kunne vore annonsert betre, men målet vårt var eigentleg ikkje å samla eit folkehav. Me ønskte fyrst og framst å vera synlege, samla inn underskrifter og legga grunnlaget for framtidig aktivitet. At me berre med jungeltelegrafen fekk trylla fram 20-30 studentar, var ein kjempebonus, og lovar godt for potensialet når me verkeleg set i gang akjsonar. For som Svanes Flem er me fleire som kunne ønska oss den same politiske «swungen» ein hadde på 70-talet. Men me lev ikkje på 70-tallet, og i 2014 finst det fleire måter å driva aksjonisme på. Demonstrasjonar er flotte dei, men det finst mange moglegheiter i verdsveven og sosiale media som også er viktige. So kven er det eigentleg me ynskjer å nå? Som tittelen på dette innlegget legg opp til, er det ganske mange forskjellige folk. Forskingsetikk er ikkje er noko som kan avgjerast i eit andedrag. Dei samfunnsøkonomiske kon-

sekvensane av klimaendringane må til dømes målast opp mot dei fordelane oljenæringa gjev oss, bae i eit nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Og nøyaktig kva rolle grunnforsking innan petroleum spelar, er ikkje alltid heilt lett å seia. Me y nskjer å jobba opp mot dei som tek avg jerslene: Rektor, universitetsstyret, det Nasjonale Etikkrådet for Naturvitskap og Teknologi (NENT), Forskningsrådet og ikkje minst Stortinget og regjeringen. Me ynskjer også greitt engasjement frå studentar og tilsette. Me er alle ein del av universitetet, enten me studerar petroleum, juss, biologi eller sosiologi. Me oppfordrar også særleg fleire av dei tilsette på fakultet utanfor Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, til å kasta seg med i dansen, for me er alle ein del av det same akademiske miljøet, og våre kollektive val og prioriteringar er med på å forma samfunnet no og i framtida.

STUDVEST

12. februar 2014

STUDVEST.no/meninger

Kommentar. Miljøbevegelsen må gjøre mer for å mobilisere «folk flest». Men da må de bli kvitt raddisstempelet.

Smal raddisbevegelse SOFIE SVANES FLEM Nyhetsredaktør

– Ja til fornybar, nei til fossil! Ja til fornybar, nei til fossil! Utstyrt med bannere, vaskekoster og lettoppløselig svartmaling, markerte rundt 20 personer nylig sin motstand mot oljeforskningen ved Universitetet i Bergen (UiB) og samarbeidsavtalen mellom akademia og Statoil. Studentene kom hovedsaklig fra Høyden sosialistisk ungdom og Framtiden i våre hender. Engasjementet var beundringsverdig, og kampropene som musikk i ørene til dem som lengter etter studentopprør og 70-tallstilstander på Høyden. Likevel, 20 oppmøtte av 14 000 studenter ved UiB må sies å være ganske stusselig. Da jeg snakket med rektor samme dag, hadde han ikke en gang fått med seg at det hadde vært en demonstrasjon. Kanskje oppnådde demonstrantene det de ønsket. Rektor fikk til slutt med seg aksjonen, som ble omtalt i blant annet Klassekampen – og Studvest. Oljedebatten generelt raser stadig friskere i mange medier og fora. Samtidig er det rett og slett ganske merkelig at ikke mer ble gjort

Facebook-event ble opprettet, ei heller ble oppfordringer om oppmøte eller informasjon om tid og sted delt på sosiale medier. Mitt inntrykk er at de fleste studenter er opptatt av klima og miljø. Klima- og miljøundersøkelsen fra 2010 viste at 70 prosent av nordmenn er opptatt av miljøet. Så hvorfor står ikke flere på barrikadene? Den lille demonstrasjonen synes å illustrere et større, bakenforliggende problem

Klimasaken er for viktig til å tas politisk patent på – den må gjøres til allemannseie for å mobilisere utenfor egne rekker. Ingen utenforstående ble invitert til å delta. Ingen

Hver uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

med hele miljøbevegelsen: Den er smal og intern, og til tider mer opptatt av å lage

rabalder oppover i systemet, enn å inkludere og mobilisere «folk flest».

for SV, kan fort virke mot sin hensikt og skremme bort det brede lag.

Miljøbevegelsen her til lands har aldri vært noen folkebevegelse. Norges to største miljøorganisasjoner, Naturvernforbundet og Framtiden i våre hender, har rundt 20 000 medlemmer hver. Til sammenligning har Danmarks Naturfredningsforening 130 000 medlemmer og svenske Naturskyddföreningen 190 000. Norske Røde Kors har til gjengjeld 135 000 medlemmer.

På toppen av det hele er bevegelsen til tider splittet og selvmotsigende, og den flate lederstrukturen fører til en mangel på en tydelig stemme. Under valget slåss de grønne partiene med nebb og klør mot hverandre i kampen mot sperregrensen. I spørsmål om vannkraft, vindmøller eller energisparende monstermaster står naturvernere og klimaforkjempere på hver sin side av barrikadene.

«Norsk miljøbevegelse er for nerdete, sint og smal», skriver Erik Solheim i boken «Politikk er å ville». Han har et poeng. Sinne, hysteri og et inntrykk av at alle aktivister bør ha et politisk ståsted til venstre

Norske studenter er ikke lenger raddiser, men flinkiser. Det er på tide at miljøbevegelsen tar innover seg dette, og fornyer seg. Klimasaken er for viktig til å tas politisk patent på – den må gjøres til alle-

mannseie, og barrikadene må åpnes for flinkiser såvel som raddiser. Kampen for en overgang til fornybar energi må gjøres til en bred, samlende bevegelse. Det er farlig å angripe engasjement, spesielt når det er et engasjement for en sak som jeg langt på vei støtter. Trolig var stuntet utenfor Studentsenteret det første av mange. Underskriftkampanjen Fossilfritt UiB har i skrivende stund samlet over 600 underskrifter, og stadig flere organisasjoner blir med. Det skjer mye bra, og potensialet er stort – samtidig viste oljedemonstrasjonen at det finnes mange fallgruver.

Illustrasjon: TORD TORPE

Brunostresolusjon anno 1975

Ligger under Siri Kalvig

I forrige ukes Studvest undersøkte vi prisene i omkringliggende dagligvarebutikker. Dette har blitt gjort før, som i 1975. I en pristest som blant annet inneholdt 20 (!) liter melk, to tuber skinkeost og to Lux-såpestykker kom Superland på Fantoft best ut. Studvest retter imidlertid en pekefinger mot såkalt psykologisk prissetting, det vil si 15,95,- i stedet for 16,00,-.

Med det som er et solid bidrag til NM i spekulative overskrifter får leserne stifte bekjentskap med meteorologistudenten Svein Inge Andersen som jobber som værannonsør på «God morgen Norge» et par ganger i uken. Artikkelen handler om hvordan han prøver å hamle opp med kvinnenes sexappell og hvilket vær han liker å melde. Spalten heter for øvrig Snik/Snakk- så da er det greit.

Studvest 14. februar 1975

Studvest 7. februar 1996

Faksimile nr 5, 2014, s. 3

Me eig alle framtida AKADEMIAAVTALEN

Carina Behrens @enkelst Sitter på United Bakeries og drikker kaffe jeg ikke har råd til. Det er i det minste gratis påfyll og WiFi her.

STUDVEST

ALBERT ANDERSEN ØYDVIN ENGASJERT I PROTESTGRUPPEN FOSSILFRITT UIB

Mot slutten av sist semester sette ein gjeng studentar og eit par tilsette ved Universitetet i Bergen (UiB) seg ned, med særleg eit spørsmål i hovudet: Korleis kan me bruka universitetet me går på som eit verktøy for å omstilla samfunnet vårt frå eit fossilsamfunn, til eit fornybarsamfunn, og løysa den største utfordringa i vår tid? I dette perspektivet blir det vanskeleg å rettferdiggjera at UiB skal ha eit tett samarbeid med den næringa som tener mest på ikkje å gjera noko med klimaendringane. Me vil sjølvsagt ikkje stogga alle oljekraner på dagen, men UiB kan gjera mykje meir for å bidra til omstilling, enn det me gjer no. Ein ypperleg start ville vera å vri alle midlane i Akademiaavtalen over til forsking på fornybar energi og energiomstilling. Samt å trekka dei oppsparte midlane og investeringsfonda universitetet har ut av olje, gass og kol. Resultatet av møteverksemd og diskusjonar vart etter kvart

til underskriftskampanjen «UiB ut av fossil energi – NÅ», og alliansen av studentorienterte organisasjonar – Fossilfritt UiB. Me er ei partipolitisk uavhengig gruppe og eit av dei viktigaste måla våre har heile tida vore å famna vidt og involvera so mange studentar og organisasjonar som mogleg. I Studvest-kommentaren «Smal raddisbevegelse» skriv Sofie Svanes Flem «Engasjementet var beundringsverdig, og kampropene som musikk i ørene til dem som lengter etter studentopprør og 70-tallstilstander på Høyden. Likevel, 20 oppmøtte av 14 000 studenter ved UiB må sies å være ganske stusselig» og «Norske studenter er ikke lenger raddiser, men flinkiser. Det er på tide at miljøbevegelsen tar innover seg dette, og fornyer seg». Me set stor pris på at Svanes Flem støttar engasjementet vårt, og at ho engasjerer seg med konstruktiv tilbakemelding om korleis me kan bli betre organisert i framtida. Eg er sikker på at ho er samd med at alle bevegelsar må starte ein plass. Me vil også framheva at fleire av dei tilslutta organisasjonane passar dårleg inn i skildringa

STUDVEST

26. februar 2014

Det er på tide å løfte blikket PRAKSIS I HØYERE UTDANNING KNUT NATSKÅR SVIHUS og JEANETTE LIDAL LEDER OG NESTLEDER I STUDENTUTVALGET VED DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTET

Norsk St udentorga n isa sjon (NSO) la i 2012 frem en rapport som viser at 46 prosent av studentene ved Det humanistiske og Det samfunnsvitenskaplig fakultet oppfatter seg selv som lite attraktive for arbeidslivet. Man kan se konsekvensen av den dårlige selvtilliten et gjennom økende frafall på flere studier. Et viktig aspekt ved dagens arbeidsliv er behovet for kontekstuell kunnskap. Altså evnen til å kunne anvende den teoretiske kunnskapen i faktiske situasjo-

ner. Gjennom å bruke praksisemner vil man kunne gi studenter en mulighet til å tilegne seg nettopp denne type kunnskap. Ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV) har vi per i dag to institutter som tilbyr studentene sine praksisemner: Institutt for sammenliknende politikk og Institutt for samfunnsøkonomi. Slik de organiseres i dag får studentene mulighet til å arbeide deltid i en bedrift, samtidig som de får 15 studiepoeng. De får dermed virkelig prøve ut å anvende sine teoretiske kunnskaper i arbeidslivet. Ifølge utdanningsrapporten «Kompetanse 2020» er det ingen tvil om viktigheten av analytis-

ke, teoretiske og metodiske ferdigheter i fremtidens arbeidsliv. Den akademiske tilnærmingen til et fag har en dypt forankret og viktig plass i samfunnet, og skal fremdeles ha det i fremtiden. Utdanningsinstitusjonen må fortsette arbeidet som rapporten understreker er viktig, men må samtidig ikke glemme å utfordre seg selv for å finne nye plattformer å bidra til den videre samfunnsutviklingen. Praksisemner er en ypperlig mulighet til å knytte universitetet og arbeidslivet sammen, samtidig som man gir studentene den kontekstuelle kunnskapen de trenger. Studentene opplever å få et fotfeste i arbeidslivet,

samtidig som praksisen bidrar til å aktualisere graden de tar. Bedriftene får på sin side innsikt i hvordan vi som studenter kan bruke vår teoretiske kunnskap og hvordan de i større grad kan bruke studenter med bakgrunn i samfunnsvitenskapelige fag. Med tanke på de store fordelene med disse praksisemnene, hvorfor er det da bare to institutter på SV-fakultetet som nå tilbyr dem? En stor del av grunnen er at fakultetet og instituttene sitter på gjerdet og venter på at den andre parten skal ta det første skrittet, både med tanke på finansiering og engasjement fra fagmiljøene. Studentene gir med dette innlegget et klart signal

om at dette er noe vi vil satse på. SV-fakultetet har gjennom alle tider levert store tanker og verdier til samfunnet. Vi har vært ledende gjennom professorer som Ørjan Øyer, Gudmund Hernes, Stein Rokkan og Kari Wærness. Vi har utdannet disse gjennom et innovativt forskningsmiljø, som har utviklet seg siden fakultetet ble åpnet. De nåværende praksisemnene er unike i norsk sammenheng. For å beholde denne egenartede profilen må vi satse. La oss fortsette dette enorme engasjementet for samfunnet gjennom å tilby dagens studenter en mer dynamisk læringsprosess!

Professorer er også mennesker STRYKPROSENT ASTRID HAUGE RAMBØL SOSIALDEMOKRATISK LISTE

En studieplass koster fra 88 000 kroner til 350 000 kroner, avhengig av hvor mye undervisning og utstyr studiet krever. Staten bevilger 60 prosent av denne summen til universiteter og høgskoler idet studieplas-

sen blir opprettet. De resterende 40 prosentene avhenger om du står på eksamen. Det er med andre ord dyrt for universitetet om du stryker på eksamen. Som Studvest skrev forrige uke har strykprosenten vært dalende siden denne finansieringsordningen ble innført for omtrent ti år siden med Kvalitetsreformen. Grunnen til dette er neppe at studentene har blitt flinkere med årene.

Det innebærer at når sensor sitter og vurderer de dårligste besvarelsene, vil forskjellen på en E og en F kunne utgjøre en forskjell på 100 000 kroner for universitetet. For eksamener avlagt ved SV- og HF-fakultetet vil det ofte være snakk om et par titusener. Er det mange studenter som ligger an til stryk, vil summen bli betydelig. Det fortelles at representanter fra Universitetet i Bergen stil-

te spørsmålstegn ved om ikke denne modellen ville gi insentiver til å la studentene stå på eksamen, selv om det strengt tatt ikke var grunnlag for det. Svaret fra stortingskomiteen var at «de stoler på den akademiske integritet». Professorer, som andre arbeidstagere, merker antagelig hvis arbeidsplassen har dårlig økonomi. Jeg mistenker ikke professorer for å ta jobben som

sensor lite alvorlig, men jeg mistenker professorer for å være mennesker. Det er ikke sikkert man opplever at den akademiske integritet står på spill, hvis man heller gir en E enn en F. Prisen for det motsatte er muligens for høy.

forsette. Enda flere palestinerne kan fratas sine hus, og israelske settlere kan flytte inn. For det andre: Apartheidstyret i Sør-Afrika verken løslot Mandela eller gav opp på grunn av noen dialog. De gjorde det fordi de ble utsatt for et internasjonalt press og boikott, som rammet økonomien og deres evne til å forsette undertrykkelsen. De ble tvunget til å føye seg. Okkupanter, slik som Israel, avslutter ikke en okkupasjon

fordi de sitter i en dialog, der det ikke er noen konsekvenser om de forsetter okkupasjonen. Diktatoren Assad gir heller ikke etter ved forhandlingsbordet i Geneve, så lenge han ser ut til å vinne krigen. Dialog med slike er i beste fall naivt, i verste fall direkte virkelighetsfjernt. Enten vet ikke Lundberg om verdens harde realiteter eller ønsker han bevisst å bruke et virkemiddel som man vet forsetter okkupasjonen og undertrykkelsen?

Jeg ønsker en slutt på det israelske apartheidstyret og den israelske okkupasjonen, og vil derfor ha boikott av Israel, fordi det virker. Erkjennelsen av at boikott virker, deler jeg med staten Israel selv.

Denne modellen sikrar at miljøstyringssystemet vert forankra på leiarnivå, deretter kan ein gjennom iverksetjing av lokale tiltak oppfylla dei resterande krava. I resolusjonen ber ein om at hovudkontoret til UiB vert sertifisert som Miljøfyrtårn innan sommaren 2014. Det er på høg tid med handling på dette feltet. Miljøsertifisering er eit glimrande døme på ei sak der ein samfunnsaktør som UiB bør gå i bresjen. Universiteta som kunnskapsinstitusjonar bør føla eit særskilt ansvar for å ha ein miljø-

vennleg drift og samstundes sikra eit godt arbeidsmiljø både for studentar og tilsette. Me vonar at universitetsleiinga no let seg inspirera av SiB sitt gode eksempel og raskt startar arbeidet med å oppnå dei måla UiB har satt seg. Me har difor følgjande oppmoding til leiinga ved UiB: «UiB bør derfor miljøsertifisere hovedkontoret innen slutten av vårsemesteret 2014 og utarbeide en plan for videre miljøsertifisering av universitetet».

Sosialdemokratisk liste arrangerer debatten «Dyrt å stryke på eksamen» mandag 3. mars kl. 19. Debatten finner sted i Støy (3. etasje) på Kvarteret.

Den ærefulle retrett AKADEMISK BOIKOTT ARILD BORGEN STUDENT OG MEDLEM AV RØDT.

Lundberg svarer i Studvest 12. februar på min kommentar. Skjønt svarer er å dra det litt langt. Han vil helst at leserne glemmer at jeg tok ham midt i et retorisk krumspring, og tør ikke lenger bruke Mandela og Dershowitz som argumenter

mot boikott av apartheidstaten Israel. Lundberg hevder at han ikke støtter den etnisk rensingen som Israel hver dag utfører på Vestbredden og i Jerusalem. Men samtidig ønsker han å «oppfordre til forhandlinger gjennom dialog, ikke umuliggjøre dem med boikott». For det første; Israel er meget fornøyd med dialog. Hver dag med tomme dialoger er en dag til der den etniske rensingen kan

Les Dane Lundbergs tilsvar på studvest.no.

UiB må ta ansvar nå - Miljøfyrtårn er vegen å gå MILJØ TONE BJØRNDAL og TOMMY AARETHUN LIBERAL LISTE, ARBEIDSUTVALGET (STUDENTPARLAMENTET VED UIB)

29. november 2012 vedtok universitetsstyret ved Universitetet i Bergen (UiB) Tiltaksplan for det ytre miljø 2012-2015. Den seier at «miljøsertifisering skal innføres ved én administrativ enhet og ett fakultet innen utgangen av 2013». Dette har vorte gjennomført. Er miljøsertifiseringa nedprioritert, eller ynskjer ikkje leiinga ved universitetet å følgja opp planar som er

vedtekne i universitetsstyret? Som ein i januar kunne lesa i S t u d v e s t v a r t S t u d e n tsamskipnaden i Bergen (SiB) landets fyrste samskipnad med Miljøfyrtårnsertifisert hovedkontor. SiB har planar for vidare sertifisering av avdelingane og mange av desse ligg i bygg eigd og drifta av UiB. Det bør vera ei sjølvfølgje at UiB skal legga til rette for SiB sitt sertifiseringsarbeid, og då vil det vera hensiktsmessig at ein samstundes går inn for å sertifisera UiB som Miljøfyrtårn.

Måndag 24. februar vedtok Studentparlamentet ved UiB ein resolusjon som ber universitetet om å få fortgang i miljøsertifiseringa. Då tiltaksplanen vart vedteken i 2012, nytta Miljøfyrtårn ein anna modell enn kva dei gjer i dag. Sidan sertifiseringsarbeidet har tatt lang tid ved UiB har Miljøfyrtårn endra modellane for sertifisering, noko som gjer tiltaksplanen utdatert. Studentparlamentet foreslår at UiB miljøsertifiserar seg ved å nytta same modell som SiB, nemleg Hovedkontormodellen.

26. februar 2014

STUDVEST

SPORT

Lange kast i Lehmkuhlhallen

TAPTE. Andrelaget til BSI, Acid Rainfall i akjson mot Pancake Circle. Kampen endte 1-13 i favør gjestene fra øst.

Ni lag samlet seg på lørdag og søndag i Lehmkuhlhallen for å jage en frisbee. Det var klart for tredje serierunde i Ultimate Frisbee. Tekst: ANE FOSSLI af@studvest.no

Foto: JULIE BJELLAND BUER

– Det er et lagspill med fem spillere på hvert lag. Man får poeng ved å sende en vellykket pasning til en medspiller i motstanderens endesone, som befinner seg i enden av banen. En annerledes sport Nilima Monsen forteller at han ønsket å starte med en idrett da

forsvareren som dekker deg. Det krever at man kan løpe fort, men også holde ut lenge, sier han. I bakgrunnen høres klapp fra spillere på banen som ønsker å få en pasning. Da klapper de i hendene, for å få medspillernes oppmerksomhet. – Yes!

jbb@studvest.no

Ti spillere og noe du kanskje kjenner igjen fra barndommen, nemlig en frisbee, befinner seg ute på banen. Pancake Circle fra Lørenskog i rødt og Bergensstudentenes Allianseidrettslag (BSI) Ultimate Acid Rainfall, i sine nye drakter med strikkemønster i hvitt og blått. Lørenskoglaget har allerede festet et grep om kampen og leder 4-0. Både tempoet og frisbeen går høyt og raskt. Nestleder i BSI Ultimate Acid Rainfall, Terje Nilima Monsen løper av banen etter å ha blitt byttet ut. – Hva er det dere holder på med? – Vi spiller Ultimate Frisbee, svarer han.

Det tøffeste er å løpe fra forsvareren som dekker deg. Det krever at man kan løpe fort, men også holde ut lenge Terje Nilima Monsen, Nestleder i BSI Ultimate Acid Rainfall

han fant ut om frisbee. – Jeg var på jakt etter en idrett, og fotball var ikke helt tingen, sier han. Nå har han holdt på i to år, og er blitt nestleder i BSI Ultimate Acid Rainfall. Gjennom frisbee får han god trening. Krever god fysisk form Nilima Monsen forteller at det er en nullkontaktsport, men at det likevel er viktig å være i god fysisk form. Det er ingen taklinger, men idrettsgrenen er hard på andre områder. – Det tøffeste er å løpe fra

Fair Play Jubelen er kortvarig, for like etterpå får Pancake Circle 13 poeng, og kampen er over. Da samler alle spillerne seg i en tett sirkel utenfor banen, mens de holder rundt hverandre. – Det kalles spirit circle, forklarer Nilima Monsen. Sportslighet er også en viktig del av sporten. Kyrre Sørensen fra BSI forteller at i spirit circle takker begge lag hverandre for kampen, gir positive tilbakemeldinger og noen ganger overrekker de en gave. – Vi rangerer hverandre også

på spirit, så hvis man ikke vinner kampen, kan man vinne på sportslighet, sier Sørensen. Flere av spillerne har spilt mot hverandre i flere år, og kjenner hverandre derfor godt. – Spirit of the game er en utmerkelse som gis til det laget som har vist mest sportslighet, og er vel så ettertraktet som en topp-plasering, utdyper Nilima Monsen. To lag i Bergen Helgens turnering ender med et knepent tap i finalen for førstelaget til BSI, med 14-15 tap mot Pancake Circle. Denne turneringen var den tredje av fire turneringer som utgjør serien. BSI Ultimate Rainfall har vunnet serien fem år på rad, men Nilima Monsen er ikke like sikker på seier i år. – Vi har mistet mange nøkkelspillere, forklarer han. Helgen var allikevel ikke mislykket, på tross av tap i finalen. De slo det andre frisbeelaget i Bergen, Norges Handelshøyskoles Idrettsforening sitt frisbeelag, som endte på tredjeplass.

Den siste serierunden arrangeres 15.-16. mars i Hønefoss. Hvem som står igjen som seiersherre da, gjenstår å se. REGLER I ULTIMATE FRISBEE

• Kan spilles både innendørs og utendørs. • Spilles med fem spillere innendørs, syv spillere utendørs. • Det er ingen dommer i spillet. • Det laget med flest poeng vinner. • Kampene varer i 25 minutter, eller inntil det ene laget har fått 13 poeng. • Lagene får ett poeng når en spiller mottar en pasning i endesonen til motstanderlaget. • Ingen kamper ender uavgjort.

STUDVEST

26. februar 2014

SPORT

STERKE. Tevlingen var kvass da både kvinner og menn fikk prøve seg i strongman og -woman-konkurransen på Vekterorget. Bachelorstudenten Ragnhild Hanc-Hansen (nederst til høyre) fikk virkelig brynt seg på dekkvelt.

Sterke sener på Vektertorget Både kvinnelige og mannlige deltagere samlet seg på Vektertorget for å konkurrere om å bli sterkemann og sterkekvinne. Tekst: ANE FOSSLI af@studvest.no

Foto: LENE R. THORBJØRNSEN lrt@studvest.no

Svettelukten kiler i nesen, og flere steder kan man se kalken sveve i luften. Frivektavdelingen på Vektertorget er stengt av, og det har samlet seg en stor gruppe mennesker for beskue opptrinnet. Publikum og andre tilfeldige treningsgjester titter nysgjerrig og venter på det som skal begynne. – Velkommen til et Strongman-stevne, sier Alexander Schive-Bjerck, som er arrangør og til daglig jobber på treningssenteret på Vektertorget.

På stevnet skal det konkur – Kom an, ropes det på klinreres i fire grener: Stokk, gende bergensk. Det er ikke bare jentene som markløft, dekkvelt og drakamp. blir heiet på – guttene blir også Hver deltager får poeng for plassering i hver gren, og til slutt regnes Det er gøy å teste seg selv det sammen og Ragnhild Hanc-Hansen, Strongwoman-debutant Strongmann og oppmuntret når de sliter. Når de Strongwoman blir kåret. mislykkes blir også frekvensen på ukvemsordene tettere. Første gang med jenter Schive-Bjerck forteller at dette Mest for moro er det tredje stevnet som blir arBachelorstudent i ernæring, rangert på Vektertorget. – Men dette er første gang vi Ragnhild Hanc-Hansen er en av har med jenter, sier han. fire jenter som stiller til stevnet. En av grunnene til kvinneHun forteller at hun er med mangelen tror han kan skyldes mest for moro. – Det er gøy å teste seg selv, at det har blitt populært med sier hun. crossfit, også for kvinner. – Det er heller ikke noe Tidligere har hun drevet skummelt å være med, sier han. med crossfit, men begynte med I bakgrunnen forsøker en vektløfting fordi crossfit kostet jente seg på et løft, og når hun for mye. Hennes første konkursliter med å få det til, starter ranse var i november. – Jeg ble med fordi jeg kjenhele salen å heie.

te hun som arrangerte, sier hun. Nå trener hun to timer cirka fire ganger i uken. En av guttene tar med seg kompisen frem til vektstangen. Før han skal løfte blir han slått på ryggen to ganger, slik at en lyserød tone brer seg etter hendene, der singletten ikke dekker. – Slå hardere, sier han. Når vekten har blitt løftet opp på to meters høyde, slippes den så den dundrer ned i det harde gulvet. Det resulterer i et drønn, som høres utallige ganger i løpet av kvelden. Ny pers Hanc-Hansen forteller at hun er kjempefornøyd med dagens innsats. Hun perset på markløft med 146 kilo. – Jeg trodde ikke jeg skulle klare det, sier hun med et smil. Konkurransen avsluttes

med dekkvelt. Deltagerne har 90 sekunder til å velte et dekk på 200 kilo for jenter, og 320 kilo for gutter. I løpet av halvannet minutt vrenger ansiktene seg i forsøk på å løfte dekkene flest mulig ganger. Hanc- Hansen klarer ti velt, og ender totalt på en andreplass i kvinnesammendraget. SÅ MYE LØFTET DE:

Markløft: • Jenter: 160 kilo. • Gutter, under 90 kilo: 220 kilo. • Gutter, over 90: 300 kilo. Stokk: • Jenter: 55 kilo. • Gutter, under 90 kilo: 120 kilo. • Gutter, over 90 kilo: 130 kilo.

ONSDAG

26 Februar

LØRDAG

Februar

Brettspillonsdag 19:00 - Pub - Stjernesalen SV-Revyen 19:00 - Revy - Storelogen The Legend of Kaspar Hauser 19:00 - Kino - Tivoli Micetro 18.00 - Workshop, Speilsalen 20:00 - Showstart, Speilsalen

Film screening 18:00 - Kino- Tivoli Halvtimen 22:30 - Pub - Halvtimen Stjernegulv 23:00 - Klubb, Pub - Stjernesalen

TORSDAG

27 Februar

MANDAG

Februar

KrFU 18.00 - Møte - Maos Lille Røde Tapastorsdag 18:00 - Pub, Middag, Café - Stjernesalen SV-Revyen 19:00 - Revy - Storelogen Jubileumskonsert 20:00 - Konsert - Storelogen Up & Coming 21:00 - Konsert - Teglverket Mikromandag 17:00 - Pub - Grøndahls flygel- og pianolager Bergen Unge Venstre 18:00 - Møte, Foredrag - Maos lille røde Høyres studentforening Bergen 18:00 - Møte - Speilsalen Arbeiderpartiets Studentlag 18:30 - Møte - Støy Brettspillmandag 19:00 -Pub - Stjernesalen

FREDAG

28 Februar

TIRSDAG

Februar

Åpningstider: MAN-ONS: TORS-FRE: LØR: SØN:

11.30-01.00 (mat 11.30-21.00) 11.30-03.30 (mat 11.30-21.00) 14.00-03.30 (mat 14.00-17.00) åpent ved arrangement Meir informasjon finner du på: Kvarteret.no/program

SV-Revyen TEPPEFALL 19:00 - Revy - Storelogen Jubileum: 200 år på 200 minutt 19:45 - Foredrag - Teglverket Halvtimen 22:30 - Pub - Halvtimen Stjernegulv 23:00 - Klubb, Pub - Stjernesalen

SIB Velferdstinget 17:00 - Møte - Storelogen Dansekveld 20.30 -Dans - Maos Lille Røde Quiz i Stjernesalen 20:30 - Quiz, Pub - Stjernesalen

Fast på kvarteret Man: Tirs: Ons: Tors: Fre: Lør: Søn:

Mikromandag & Brettspill Quiz og Upop Filmvisning, Brettspill & Kulturmøte Tapastorsdag, Debatt & konsert Stjernegulv (DJ) & Konsert Helhus (Kun utvalgte lørdager) + stjernegulv Filmvisning

Den billigste billetten får du på mobilen Som student får du gode rabatter hos oss. Bruker du i tillegg mobiltelefonen som din egen billettmaskin, gir vi deg ytterlig avslag i prisen. Flybussen kjører uansett hverdag og høytid. Avgang hvert 15. minutt. Detaljer om priser, rabatter og avganger finner du på flybussen.no/bergen.

Medisinshowmannen

Den kontaktspøkende foreleseren

KRISTOFFER ANTONIO SKINLO ØYVIND S. STOKKE-ZAHL Tekst Foto kas@studvest.no

ossz@studvest.no

Han har bedt studentene stikke en finger i ræven, og tar ikke Flode med på jobb. Likevel er Trond-Viggo Torgersen trolig UiBs mest folkekjære foreleser. – Forrige helg fikk studentene i oppgave å putte en finger i rævva, sånn at de kjente ordentlig hvordan det er inni analåpningen. Det er noe medisinstudenter ikke gjør før de kommer veldig langt ut i studiet. Hvis de synes det er for stor sjenanse forbundet med å gjøre det, så kan de komme til å gjøre en veldig dårlig legejobb, sier Trond-Viggo Torgersen, foreleser ved Universitetet i Bergen (UiB). Han trekker frem kronprinsesse Märtha som døde i 1954, og legen som ikke rektal-eksplorerte henne. Som det heter så pent. – Hun hadde blindtarmskreft som hun døde av. Altså: Dårlig legejobb. Det er fordi man tenker man ikke kan ta en dronning opp i rumpen. Det kan man stort sett ikke gjøre med noen om man tenker sånn, sier Torgersen. Skaper nytt fag Han hadde lett etter å bruke medisinfaget på en ny måte, og mot slutten av 2013 ble det kjent at den populære legen, programlederen og komikeren skulle begynne å forelese ved UiB. Han kom i kontakt med Edvin Schei, som er professor i allmennmedisin ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved UiB, som skulle starte opp faget pasientkontakt. Det handler først og fremst om kommunikasjonen mellom lege og pasient, og ikke bare kroppsut forskning. Ifølge universitetet er faget det eneste av sitt slag i Norge. Det er nå inn i sitt første semester, og er noe av det første medisinstudentene møter. Torgersen, som selv utdannet seg til å bli lege i Oslo på 70-tallet, forteller at de ønsker å lære studentene en profesjonell måte å tilnærme seg pasientene

på før de blir for formet av studiene. Han synes det er veldig gøy å få være med på å skape faget. – Han (Edvin Schei, journ.anm.) var veldig beskjeden da han spurte, for han trodde nok jeg kanskje bare var litt interessert, og kunne bruke et par timer i auditoriet på det. Men jeg ville gå helt inn om jeg først skulle gjøre det, så han ble litt forbauset over hvor lett jeg var å overtale. Han har undervist i medisin før, men da som en del av studiene eller som begynnende lege. – Faget setter sammen en del ting jeg har jobbet med tidligere. Både kommunikasjon og medisin, og egentlig folkeliggjøring av medisin.

LÆRER DE UNGE. Trond-Viggo Torgersen forteller at han går til forelesningene er skrevet fordi de har googlet det, og så blir det med en helt sinnsyk uttale.

– Når jeg har undervisning har jeg ikke noe støtte, ingen Powerpoint eller noe jeg skal gjennom. Jeg kjører ikke en forestilling jeg gjør hver tirsdag, men noe som lages der og da, og det ligner på hvordan jeg jobber i media, sier han. – Edvin og jeg må gi hverandre korrigeringer, så vi har en «kranglete form» for samtaler hvor det er både for gøyalt, og konflikt. Noen ganger ligner det litt på en forestilling, for det er to voksne menn som kan mye, og som har mye på hjertet, sier Torgersen, som avslører at hans verste mareritt som foreleser ville vært å ikke oppnå kontakt med studentene.

Ingen Flode Når man zoomer sånn inn er det veldig lett å Den populære foreleGøy konflikt seren Trond-Viggo forTorgersen foreleser glemme resten av det mennesket, og verdenen teller at det ikke bare ukentlig på UiB, og rundt det mennesket er fotografering som kan fortelle at det ikke skjer i auditoriumet. Han vil at studentene skal tørre å er enorme forskjeller mellom å forelese og å stå på drite seg litt ut, da medisinstudenter stort sett er stuen scene. Parallelt med dette driver han nemlig med denter som er vant til å være flinke. De må derfor øves konseptet «Kroppen for voksne» på Litteraturhuset opp i å være dårlige på noe, og vise svakhetene sine. i Bergen. – Der har vi samtaler med profesjonelle om et tema – Klarer du å holde opplegget humorfritt? foran publikum. Vi tilrettelegger informasjon, og det – Nei, det klarer jeg ikke. Det er jo ikke meningen har jo også med formidling å gjøre, men på en anheller. Jeg viser at man kan drive med humor til de nen måte enn undervisning, sier programlederen, som alvorligste ting med pasientene og at det ofte letter på forteller at han også får inspirasjon til showet under trykket. Jeg bruker både intuisjon og improvisasjon, forelesningene. og det gjør jeg med studentene også. Nå skal «Kroppen for voksne» bli radioprogram, – Får studentene se Flode på forelesning? og erfaringene fra media tror han bare kommer godt – Nei, aldri. Men det er søtt spurt. Det er et par med, særlig fokuset og energien. Forelesningene i grunner til at kan jeg ikke gjøre det. Jeg har ikke pasientkontakt er i all hovedsak samtalestyrte, og kan Flode, for han står på kontoret til manageren min. i teorien skyte i en hvilken som helst retning. Det finnes for øvrig tre. Den første ble så koseknust at

sine med ærefrykt og energi, selv om studentene av og til får ham til å trekke på smilebåndet. – Det er søtt når unge mennesker prøver å fremstå kule når de er ferske. De prøver gjerne å lese medisinske ord slik de

den sprakk, så vi måtte lage en kopi. Da laget de like greit tre: Én man kunne ha med seg rundt, én som kunne stå på utstilling og én som kunne være reserve. Han påpeker at NRK skal lage hobbybøker, blant annet med en hekleoppskrift på Flode, men at han må nøye seg med Schei som forelesningspartner. – Jeg har ikke lov til å bruke noen av Flode-figurene i noen sammenheng som det ikke er gitt tillatelse til.

Faget handler om å forvalte tilliten pasienter viser, og makten leger har, på en menneskelig måte. Ifølge Torgersen har faget ligget tilfeldig spredt utover utdanningen, før man har prøvd å reparere litt på slutten. – Det har ligget helt sist, og da er det litt for sent. Hvis du har apet etter masse leger som er spesialister og lærere i det faget, og ikke alle er like gode lærere, så kan man fort komme til at man har fått en del forbilder som får deg til å tenke at det er slik du skal være lege, uten at det stemmer. De kan være gammeldagse, autoritære, lite samarbeidsvillige, eller så har du vært heldig og har truffet flinke leger. – Medisinstudiet er jo ikke et studie hvor vi kan gi et dårlig eksempel på hvordan man er lege. Det hadde vært grusomt. Men det kommer de til å oppdage selv, fordi de har dette kurset. Jeg kaller det en vaksine mot å bli dårlig lege, mer enn at du skal lære hvordan bli en god lege.

Vaksine mot dårlige leger Som navnet på faget tilsier er nemlig kontakt vesentlig. Det blir studentenes første profesjonelle møte med en pasient, allerede før de lærer særlig om medisin. De drar i små grupper hjem til pasienter, noe en sjelden gjør som lege, ifølge Torgersen. Her tar de opp livshistorien og sykdomsfølelsen deres, sett fra en medisinsk side. Så presenterer de pasienten, som kan være alt fra diabetiker til dødssyk, for medstudenter i et auditorium. Selfies Torgersen mener Jeg har ikke lov til å bruke noen av Flode-figurene i Professor i allmennalle legestudent- noen sammenheng som det ikke er gitt tillatelse til medisin, Edvin Schei, er trenger et slikt forteller at Torgersen bare var en TV-personlighet for kurs. Møtet skal lære dem å tenke på en ny måte, og ham da han valgte å ta kontakt for å spørre om han få dem til å forstå at selv narkoseleger og kirurger må ville begynne å samarbeide. kunne kommunisere med pasienten, ettersom dårlig kontakt i verste fall kan bli fatalt. – Han er veldig god til å kommunisere med folk. – Når du kommer videre i medisinstudiet, blir det De slapper av, åpner seg opp og gir ham sin tillit. Han har en spesiell troverdighet, og han har demonstrert stadig mer fokus på én og én bit av mennesket. Da at han kan dette på TV. Han har den auraen og magien skal du kunne sykdommene i dét og dét organet, og som følger med kjente mennesker. så skal du undersøke det organet og sette det i en setting. Når man zoomer sånn inn er det veldig lett å Ifølge Schei har Det medisinsk-odontologiske glemme resten av det mennesket, og verdenen rundt fakultet vedtatt å lage en ny studieplan, og dette er det mennesket. blant de første forsøkene på å undervise langs litt nye

linjer. Schei skryter av sin hovedsamarbeidspartner, og mener han gir både UiB og ikke minst studentene et skikkelig løft. – Da jeg snakket med studentene i forkant og annonserte dette ble det en god del jubel. De var mange som så på hverandre og gliste. Jeg tror mange så på det som en konfekt å få være med på dette. Det var store forventninger, og vi har nettopp gjort en skriftlig evaluering. Der var det overveldende respons. – Han er vel gjerne en av de mer populære foreleserne på UiB? – Det skulle ikke forundre meg om han var på toppen. Det er en del selfies ute og går etter forelesningene for å si det sånn. TROND-VIGGO TORGERSEN

• Alder: 61 år. • Utdanning: Påbegynt grad i matte og databehandling, grunnfag i pedagogikk og utdannet lege med cand.med. ved Universitet ut i Oslo. • Karriere: Radio- og TV-artist, mediemann, lege og tidligere barneombud. Laget blant annet barne- og ungdomsprogrammene «Flode» og «Kroppen», har gitt ut flere barneplater og skrevet flere teaterstykker. Aktuell med blant annet «Kroppen for voksne» og «Hvorfor det?». Er i dag foreleser i faget pasientkontakt ved Universitetet i Bergen.

STUDVEST

Quiz

Utstudert

Foto: JACOB WHITTAKER

Takknemlig for studietiden 1. Når begynte de første norske prøvesendingene med fjernsyn? 2. Hva heter hovedstaden i Den demokratiske republikken Kongo? 3. Hva heter de syv barna til herr og fru Wiltersen i Harry Potteruniverset? 4. Hvor mange OL-gull har Bjørn Dæhlie?

Dag Rune Olsen, rektor ved Universitetet i Bergen (UiB), synes tilværelsen som fulltidsstudent var en helt unik periode i livet. – I ettertid har jeg skjønt hvor utrolig privilegerte vi er som har muligheten til å være studenter. Det er en fantastisk anledning til å fordype seg fullt og helt i et fagfelt, og til å skape nettverk som man har resten av livet.

Viktig med bredde Etter fullført sivilingeniørutdanning fra Norges Tekniske Høgskole i Trondheim, flyttet Olsen til Oslo der han fikk jobb på Radiumhospitalet. Herfra gikk veien fra

Givende akademia Olsen tror mange studenter i dag er redde for en karriere innenfor akademia, og vil gjerne avlive myten om den ensomme forskeren som sitter alene på universitetet og forsker på sære fenomener. Han mener tvert imot at en karriere innenfor akademia kan by på fantastiske muligheter for kreativitet, samarbeid og utfordringer. – God kjennskap til forskningsarbeid og organisasjonskultur på universitetet har dessuten vært en forutsetning for at jeg nå kan jobbe som rektor. Men jeg driver jo med helt andre ting enn forskning i denne stillingen, og sånn sett er ikke utdanningen min så avgjørende. Det er nok mye mer vesentlig at jeg liker å drive med politikk, strategi og lobbyvirksomhet, sier UiB-rektoren. Tekst: GJERTRUD BØHN MAGELI Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

6. Nevn ett år Dwight D. Eisenhower var president. 7. Hva er en svart enke? 8. I hvilket slag ble Olav Tryggvason drept?

Foto: BENSON KUA

Navn: Dag Rune Olsen. Alder: 52. Utdanning: Sivilingeniør med spesialisering i biofysikk fra Norges Tekniske Høgskole (nå NTNU). Dr. Philos i medisinsk fysikk fra Universitetet i Oslo. Karriere: Jobbet som kreftforsker og senere forskningssjef ved radiumhospitalet i Oslo, der han spesialiserte seg på strålebehandling av kreftpasienter. Har blitt tildelt internasjonale priser for sin forskning. Jobbet som dekan ved Matematisknaturvitenskapelig fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB) fra 2010-2013. 1. august 2013 tiltrådte han som rektor ved UiB.

klinisk arbeid til forskning på kreftbehandling, og etter hvert ble han forskningssjef på samme institusjon. – Jeg spesialiserte meg i biofysikk, og det valget var nok avgjørende for at jeg fikk den jobben jeg fikk. Men jeg tok også en del fag innenfor administrasjon, økonomi, rettsvitenskap og psykologi, og kombinasjonen av realfag og samfunnsfag har vært veldig viktig. Det har gitt meg en bredere samfunnsorientering som har kommet utrolig godt med, både i arbeidslivet og ellers.

9. Hvor mye veier en curlingstein? 10. Hva er pseudonymet til JeanBaptiste Poquelin, som også er navnet på en tidligere kafé i Bergen sentrum? Svar: 1. 1954. 2. Kinshasa. 3. Rulle, Kalle, Perry, Fred, Frank, Ronny og Gulla. 4. 8. 5. Materialtretthet. 6. 1953 til 1961. 7. En giftig edderkopp. 8. Slaget ved Svolder. 9. Cirka 20 kilo. 10. Molière.

Dedikert Han forteller at han trivdes svært godt i studiebyen Trondheim. I tillegg til å studere brukte han mye tid på friidrett, både som utøver og trener, og reiste på turer til studenthytta. Han har imidlertid ikke så mange røverhistorier å dele, og beskriver seg selv som en A4-student. – Jeg tror jeg kan si at jeg ble veldig flink til å være student. Det å gå på forelesninger og sitte på lesesalen dagen lang, det er en verdifull kompetanse i seg selv. Mange mister den ferdigheten i løpet av arbeidslivet, og jeg tror ikke jeg selv hadde vært i stand til å ha en slik tilværelse lenger. Det å ha regulære arbeidstider og et strengt skille mellom jobb og fritid er jo noe av det beste med å ikke være student, sier han. En ting rektoren gjerne skulle gjort annerledes var å ta et semester i utlandet. Det var imidlertid ikke så vanlig da han studerte. – Her har det skjedd en voldsom utvikling, og dagens studenter har gode muligheter til å reise på utveksling. I min tid var det ikke like enkelt å få til, men jeg skulle virkelig ønske jeg hadde gjort det. Jeg gikk dessuten rett inn i jobb etter fullført utdanning, og fikk aldri tatt meg et friår på loffen.

Foto: WHITE HOUSE

5. Hva het debut-LPen til bergensfenomenet The Aller Værste?

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz UK AS L ÅT

Skogsrå – Now You See Me

UK AS ALBUM

Baertur - Are We Experienced

A-LISTA

1. Skogsrå – Now You See Me 2. Baertur – Human Sponge 3. Cari Cari – No War 4. Freddy Fisk – Grainy Day 5. Norsk Råkk – Bransjerock 6. Spark Alaska – Aloe Vera 7. Svømmebasseng – Transit 8. Hanami – Little Dragon

MANDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Vinterhagen 11:00 Skumma Kultur 12:00 Samfunnet 13:00 Trigger Bergen Pause 21:00 Tidig (R) 22:00 Kroppslig(R) 23:00 Du skulle ha vært der

TIRSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Komfortsonen 11:00 Hardcore 12:00 Med Gandalf til galaksen 13:00 Klassisk avsporing Pause 21:00 Kinosyndromet (R) 22:00 Skumma Kultur (R) 23:00 Tekstbehandlingsprogrammet

ONSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Grenseland 11:00 Offside 12:00 Radio Eldrebølgen 12:30 Radioteatret 13:00 Plutopop Pause 21:00 MMA-revyen 23:00 Offside (R)

TORSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Kommentarfeltet 11:00 Kinosyndromet 12:00 Kroppslig 13:00 GoRiLLa Pause 21:00 Touchdown 22:00 Viterhagen (R) 23:00 Hardcore (R)

FREDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Tidig 11:00 UMIR 12:00 Lydmuren 13:00 Nyhetsuka Pause 21:00 Frisk Fredag

LØRDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Statskuppet 11:00 Førtito 12:00 Brunsj 13:00 DNSRL Pause 21:00 Plutopop (R) 22:00 Trigger Bergen (R) 23:00 Ordet på Gaten (R)

SØNDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Historietimen 10:30 Radiodokumentar 11:00 Tights 12:00 Ordet på gaten 13:00 Jazzonen Pause 21:00 Nyhetsuka (R) 22:00 Opplysningen 99,3 23:00 Utenriksmagasinet Mir (R)

STUDVEST

EKSPONERT

M A R TA PA SCUA L J UA N O L A Fotojournalist

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til 책 fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Noen skjulte steder i verden er kampen mellom menn og naturen fortsatt i live. Svalbard, februar 2014.

26. februar 2014

SPILL SJAKK MOT CARLSEN

Tirsdag 25. februar lanserte verdensmesteren i sjakk, Magnus Carlsen, appen «Play • Magnus», hvor man spiller mot en maskin som er laget på bakgrunn av sjakkmesteren.

– Jeg har planlagt noe nytt og spennende en lang stund og ser frem til å avsløre et helt nytt produkt jeg har vært med å utvikle for å inspirere flere mennesker til å spille sjakk, sier Magnus Carlsen til BT i forkant av lanseringen. Mens man spiller mot maskinen har man også mulighet til å kvalifisere seg til et parti mot Carlsen selv.

Foto: FRANS PEETERS

KULTUR

STUDVEST

Metalspill med internasjonal

GOD FEEDBACK. Fredrik Sundt Breien og hans kolleger i Turbo Tape Games har fått mange gode tilbakemeldinger på deres siste spill, «UHR Warlords». En bruker i et nettforum hadde til og med sagt at det var det peneste

Tekstene til blackmetalbandet Immortal har lagt grunnlaget for et nettbrettspill. – Jeg har fått en del telefoner fra Kina og Japan i det siste, sier spillutvikleren. Tekst: MINA AUGESTAD FOSSUM mf@studvest.no

Foto: JULIE BJELLAND BUER jbb@studvest.no

Leder for spillutviklingsselskapet Turbo Tape Games, Fredrik Sundt Breien, har de siste to årene samarbeidet med metalstjernen «Demonaz» for å lage deres nyeste spill; «UHR Warlords». «Demonaz», som til vanlig går under navnet Harald Nævdal, er gitarist og låtskriver i metalbandet Immortal. Spillet, som foreløpig kun finnes for iPad, er basert på Nævdals sangtekster og fantasiverdenen han har utformet gjennom 25 år som artist. Etter at Nævdal komponerte musikken til traileren for deres forrige spill, «Naval War: Arctic Circle», ville Breien fortsette samarbeidet med metalstjernen.

– Vi er veldig opptatte av musikk, spesielt metal, og vi ønsker å bruke lokal musikk hver gang vi lager spill. Etter teaseren ble vi bedre kjent. Vi fant ut at vi hadde felles tanker, inspirasjon og smak, og ble etter hvert gode venner. Skreddersydd musikk Nævdal selv var positiv til forslaget. Han hadde tenkt på å ta historien sin til andre medier enn musikken, men trengte en partner som forsto verdenen hans. – Jeg sa ja til å lage spillet fordi Turbo Tape Games består

spillet, seks komposisjoner i alt. – Det var mye arbeid å komponere og orkestrere musikkstykkene. Alt er jo skrevet spesielt til spillet, sier Nævdal. – Spillet er på en måte også en plateutgivelse. Man får ikke disse komposisjonene andre steder, så jeg håper metalfans også kjøper det for musikken sin del, sier Breien. Fritt spillerom Breien forteller at det var en spennende og annerledes prosess, fordi musikken var en integrert del av spillet fra begynnelsen av.

Vanligvis vet vi hvilket type spill vi skal lage, og så finner vi på historien etterpå. Denne gangen startet vi med en historie, og hadde dermed fritt spillerom på hvordan spillet skulle være Fredrik Sundt Breien, leder for Turbo Tape Games

av dyktige folk som brenner for det de driver med, og har en stor lidenskap for produksjonene sine, sier han. Låtskriveren har også komponert selve musikken til

– Vanligvis vet vi hvilket type spill vi skal lage, og så finner vi på historien etterpå. Denne gangen startet vi med en historie, og hadde dermed fritt spillerom på hvordan spillet

skulle være, sier han. Spillutvikleren forteller at de har fått mye omtale i Russland. Det er imidlertid i USA de har solgt mest. – At vi har fått mye presseomtale i spillkulturen i Russland tror jeg er fordi det passer bra med deres mørke historietradisjon og tradisjon for komplekse og taktiske spill, sier Breien. Telefon fra Tokyo I det siste har også kineserne og japanerne fått øynene opp for spillet fra Norge, og til og med under intervjuet med Studvest ble Breien oppringt fra Tokyo. – Jeg har fått en del telefoner fra Kina og Japan i det siste. Det er selvfølgelig kjempespennende, men det er en helt annen verden, og vi vet ikke helt hva vi skal gjøre med det ennå. Men bryter vi gjennom i Kina, kan vi bare droppe resten av verden, sier han med et smil. Oppmerksomheten fra Kina ser Breien på som noe helt spesielt. – Det er veldig sjeldent at et spill eksporteres fra vest mot øst. Det motsatte er vanligere.

Vår vestlige kultur og historiefortelling pleier som regel å falle gjennom der borte, så at folk har plukket oss opp er stort.

UHR WARLORDS

• Nettbrettspill utviklet av spillutviklingsselskapet Turbo Tape Games og metalstjernen «Demonaz» fra Immortal. • Tilgjengelig på iPad, og på Android i mars. Kommer også på PC og Mac i løpet av året. • Universet i «UHR Warlords» består av Noordh som har fire ulike krigsherrer. De fire representerer hvert sitt element: Ild, vann, jord og luft, og kjemper mot hverandre for å regjere over kraften (Uhrkraft) i universet. • Spillet forteller historien til ildkrigsherren Kriegh og frostkrigsherren Hornar. • Spillet inneholder tolv kapitler, der hver historie er på seks kapitler. Man må klare et kapittel (en level) for å komme videre til neste. • Hver kamparena har sin egen grafikk og egen musikk.

STUDVEST

26. februar 2014

KONKURRERER OM 40 MILLIARDER

LANDETS FØRSTE FILM-MASTER

STILLER UT DEMONSTRANTER

May Elin Eikås Bjerck er lærer ved Arkitekthøgskolen i Bergen, og er plukket ut i konkurransen om å utforme motivene på de nye norske sedlene. Sammen med syv andre deltakere konkurrerer hun om å lage design til de i alt 130 millioner sedlene som skal byttes ut. Ifølge Aftenposten fikk Norges Bank i alt inn 70 søknader i en prekvalifiseringsrunde før jul, som de snevret ned til åtte.

I mai kommer resultatet etter to års filmproduksjon på Dragvoll i Trondheim. Det er første gang studenter lager en helaftens spillefilm som en del av en masteroppgave her til lands. Det skriver studentavisen Under Dusken. I regi av student Astrid Thorvaldsen og åtte andre medstudenter ved Film- og videoproduksjon på NTNU, har de filmet en grøsser i skogene utenfor Trondheim kalt «Jernharen».

ble brukt etter at en gruppe demonstranter opponerte mot det tiende valget i Iran, og beskylte myndighetene for valgfusk. De ble møtt med motstand og ekskludering, men klarte å skape en betydningsfull motstandsbevegelse gjennom en digital plakatkampanje.

•

7. mars presenteres noen av de mest innflytelsesrike plakatene • fra den Iranske «Grønne bevegelse» i Ida Bloms hus i Bergen. Disse

suksess

DIKTENTUSIAST. Rania Broud i Immaturus håper på stort engasjement rundt mikroprosjektet. – Det former seg bilder i hodet mitt når jeg leser eller hører dikt, sier hun.

Satser på hverdagsdiktere «Donér et dikt» ønsker å oppfordre alle til å komme i kontakt med sin indre poet. Prosjektleder Rania Broud leter etter de uutløste historiene.

spillet på iPad noensinne.

– Følger etablert oppskrift Førsteamanuensis mener musikkinspirerte spill ikke er så unikt, men kjenner ikke til et samarbeid som dette.

Kristine Jørgensen, førsteamanuensis ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitet i Bergen, har blant annet spilldesign og lyd i spill som sine spesialfelt. Hun forteller at det å lage spill inspirert av musikk i seg selv ikke er så unikt, men at hun aldri har hørt om noen spillutviklere som har hatt det som en så viktig del av konseptet. Jørgensen forteller at det heller ikke er uvanlig at dataspill baserer seg på fiktive univers, og at Breien og Nævdal med dette følger en ganske etablert oppskrift. – Likevel tror jeg at akkurat dette samarbeidet mellom et norsk spillselskap og en internasjonalt anerkjent musiker kan skape mye oppmerksomhet

rundt spillet, også internasjonalt. Jon Cato Lorentzen er spillanmelder i Aftenposten, og er enig i Jørgensens spådom. Han understreker imidlertid at det er mange som spiller iPad-spill, og at det vil bli en kamp om oppmerksomheten. – Det finnes dog ikke så mange ordentlige kampspill som «UHR Warlords» på iPad. De fleste er enklere og mer grådige. Dette er en klassisk brettspill-variant der man betaler én gang, sier Lorentzen. Han forteller at også andre norske spill har fått utenlandsk oppmerksomhet, og at dette ikke er så uvanlig. – Spill på Appstore og lignende har ingen klare skillelinjer mellom landegrenser, så hvor spillet kommer fra har ikke så mye å si. Men spillvaner er jo forskjellige fra land til land, og ulike typer spill og visuelle uttrykk appelerer til ulike folk, sier han.

Tekst: BENTE TODNEM bt@studvest.no Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL ossz@studvest.no

– Skriver dere dikt? Spørsmålet kommer fra Rania Broud, leder og pågangsdriver for et av studentteateret Immaturus’ nyeste prosjekter, og er rettet mot Studvests journalist og fotograf. – Jeg går rundt med ideer i hodet hele tiden. En dag dukket plutselig frasen «donér et dikt» opp og jeg syntes egentlig den var ganske fengende, sier hun. – «Donér et dikt» blir Immaturus sitt fjerde mikroprosjekt dette semesteret. Det er bare meg og én skuespiller til. Prosjektet blir det man selv gjør det til og det er en bra arena for å teste ut en ny idé og se om den fungerer i praksis. Nytenkende Facebook har vist seg å spille en viktig rolle i realiseringen av prosjektet. – Ved hjelp av Facebooksiden «Donér et dikt» oppfordres hvem som helst til å bidra ved å sende inn et dikt, enten det er offentlig på veggen til

gruppa eller det er på en personlig melding eller mail til oss, sier Broud. Hun opplyser at bidragene først og fremst vil fungere som inspirasjon og at de etter hvert vil danne grunnlaget for et manus. – Jeg vet ennå ikke helt sikkert hvordan diktene vil bli tatt i

Stort potensiale Broud argumenterer for at hvem som helst kan være potensielle diktere. – Jeg spør alle jeg møter: «Skriver du dikt?». Mange svarer ja, og dersom noen svarer nei spør jeg bare om de har skrevet et dikt en gang. Det har alle. Derfor oppfordrer jeg også

Jeg går rundt med ideer i hodet hele tiden. En dag dukket plutselig frasen «donér et dikt» opp og jeg syntes egentlig den var ganske fengende Rania Broud, prosjektleder for et av Immaturus’ mikroprosjekt

bruk ettersom jeg ikke har vært en del av noe lignende prosjekt tidligere. Det er både spennende og litt skummelt, sier hun. Stor respons – Jeg opprettet gruppen på Facebook for en uke siden, og den har allerede over 70 likes. Dette er jeg veldig fornøyd med, sier Broud entusiastisk. I forlengelsen av dette kan hun fortelle at diktdonasjonene allerede har begynt å strømme på. – Vi får inn nye dikt så å si hver eneste dag, og det er flere som har meldt sin interesse og opplyst at de gjerne vil være med å bidra. Jeg synes det er veldig kjekt at så mange ønsker å engasjere seg, sier Broud, og legger til at hun synes det er en spennende måte å kommunisere med et fremtidig publikum.

hvem som helst til å bidra, sier hun. – Jeg oppdaget at det er mange som er flinke til å skrive dikt og tror at det finnes mange uutløste historier der ute.

IMMATURUS

• Norges største studentteater. • Opprettet i 1990. • Besøksadresse: Fosswinkelsgate 7. • Med over 100 medlemmer er det den største driftsorganisasjonen på Det Akademiske Kvarter. • Teateret produserer mellom fire og seks hovedproduksjoner i året i tillegg til flere mindre arrangement. • Begynte med mikroprosjekter forrige semester. • Har samarbeidet med Den Nationale Scene ved et par anledninger.

26. februar 2014

STUDVEST

KULTUR

BOHRS-MYTOLOGIEN. Leilegheita i Bohrs gate er sentrum for all aktivitet i bandet. Fire av medlemmane bur her, dei fire andre kjem kvar sundag for å øva. Frå venstre: Aleksander Andrews, Jørgen Krogset Dalene, Jørn Inge Frostad og Line Stokland Røthing.

Musikkollektivet i Bohrs gate debuterer JKD & The Bastards slepp sin første EP i mars, og lovar popnær hip-hop med jazz-innslag under sleppkonserten på Kvarteret. Tekst: SNORRE STANDISH NORHEIM ssn@studvest.no

Foto: HUGRÚN LIND ARNARDÓTTIR hla@studvest.no

Ein vegg med polaroidbilete dekkjer det gylne furupanelet i musikkollektivet, som har adresse i Bohrs gate. På den kvite randen under kvart foto, med «festbilete og fylleræl», er det skrive små tekstar, som kan minna om tekstuniverset til bandet. Førstesingelen «Lysa går ut» handlar om gleda over å koma heim etter ein sein bytur, og ikkje veta om leilegheita står tom eller er pumpa full av folk. Rapparen Jørgen Krogset Dalene meiner det var naturleg å kalla EP-en «Velkommen til Bohrs».

– Det har vore veldig mange forskjellege folk innom, i laupet av den tida me har budd i leilegheita. Til eikor tid er det mange flotte folk her, som berre er blitt verande som gjestar, seier han. Krogset Dalene skriv songtekstane og har fått initialane sine innpoda i namnet på bandet, som han og perkusjonist Bendik Småge Breidablikk tromma saman for to år sidan. Bassisten Jørn Inge Frostad er likevel klar på at maktstrukturen er meir egalitær enn namnet tyder på: – Jørgen er primus motor i prosjektet. På den måten er han sjef, men musikalsk er det meir demokratisk. Rap og blåsarrekkje Då Krogset Dalene kom inn på skule i Bergen, måtte han velja vekk musikalske prosjekt i Oslo. I ettertid er han glad han ende opp på Vestlandet: – Bandet utvikla seg veldig fort: «Ja, me skal vera fire, fem folk», sa me. No er me blitt

åtte, og har vore oppe i ni også. Utviklinga var nødvendig. Lydbiletet er blitt større og rikare, seier Krogset Dalene. Også bassist Frostad seier musikken har utvikla seg. – Songane me har skrive dei siste åra har litt anna format enn det me har hatt før. Det er meir popnært, litt meir kompakt og «hook», seier Frostad. Bandmedlemmane tek i bruk biologiske metaforar for å skildra musikkproduksjonen i

Klangkollektivet Bohrs Den nye EP-en «Velkommen til Bohrs» er spelt inn og miksa ved det lokale plateselskapet Klangkollektivet. Bandmedlemmane rosar produsentane for å vera kule og kunnskapsrike å samarbeida med. – I studioperioden hadde me små aha-augneblinkar. Når du kjem i studio og legg på ting, ser du plutseleg at ideane fungerer, seier korist Line Stokland Røthing.

Songane me har skrive dei siste åra har litt anna format enn det me har hatt før. Det er meir popnært, litt meir kompakt og «hook» Jørn Inge Frostad, bassist i JKD & The Bastards

bandet, og ord frå soul- og funkterminologi for å skildra sjølve produktet. Likevel er det hiphop og rap som er det musikalske omdreiingspunktet. – Når me er åtte stykk, så vil me utnytta alle saman. Det skal vera plass for alt, og det føler eg at me har fått til ganske bra, meiner Krogset Dalene.

Bandet hadde mykje utprøvd materiale å velja blant før innspelinga, og var nøye med at songane på EP-en ikkje vart for like. For å skapa eit autentisk lydbilete spelte dei inn akkompagnementet samla, før vokalar vart lagt oppå. – Me var veldig opptekne av å bevara livelyden. Det måtte

låta live og organisk, og ikkje vera overprodusert på nokon måte, fortel Frostad. Sleppkonsert på Teglverket JKD & The Bastards har spelt på dei fleste studentscenene i Bergen. På Kvarteret har dei samarbeidd med konserttilskiparane i Bergen Realistforening og studentteateret Immaturus. På Hulen kom 160 besøkande for å høyra dei spela. Musikarane er godt fornøgde med den ferdige EP-en, og vonar det no blir lettare å nå ut til folk utanfor Bergen. Men først skal dei spela sleppkonsert 7. mars. Med seg på scena har dei jazzgruppene BeHop og BOJJ Kvarter. – Me vonar folk kjem på konserten, og kan lova ei triveleg og jovial kvalitetsoppleving, seier bassisten Frostad, med munter oppslutnad frå dei sju kumpanane i bandet.

STUDVEST

26. februar 2014

KULTUR

Spiller inn bergensk krimdrama

VANSKELIGE FORHOLD. Skuespiller Natasha Pecherska og produsent Ian Bogere måtte passe på så de ikke blåste bort under innspillingen av den nye serien.

Den nye miniserien «Maples» bruker blant annet studenter fra UiB under innspillingen. – Det er høyt nivå på skuespillerprestasjonene her i byen, mener produsenten. Tekst: LIVE VEDELER NILSEN lvn@studvest.no

Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL ossz@studvest.no

Den nye krimserien «Maples» spilles inn i Bergen i disse dager. Den produseres og regisseres av selskapet Gethemia Pictures, under ledelse av bergenseren

– Serien skal handle om en illegal innvandrer som er vitne til drapet på en prostituert. Situasjonen tilspisser seg når han lar være å gå til politiet av frykt for selv å bli avslørt, forteller Bogere. Selv om serien skal spilles inn i Bergen, vil ikke byens navn bli nevnt. Produsenten mener likevel at folk flest vil kjenne igjen vestlandshovedstaden fra de fleste av scenene hans.

ser relativt enkel ut: hun skal komme ut av dørene på politistasjonen og gå ned trappene mens hun ser seg rundt. Deretter skal hun forsvinne rundt hjørnet på politihuset. Det må likevel flere «takes» til før produsenten er fornøyd. – Natasha er en veldig god skuespiller. Jeg visste med én gang at jeg måtte ha henne med, sier Bogere.

Flinke skuespillere Ukrainske Natasha Pecherska tripper ned trappene på Bergen sentrum politistasjon på usedvanlig høye hæler. Hun er en av hovedskuespillerne, og er i ferd

Fra Broadway til Bergen Mens produsenten er inne for å be om tillatelse til å filme, forteller Natasha at hun har hatt en karriere som skuespiller i hjemlandet, men at hun ikke har spilt noe mens hun har bodd i Norge de siste tre årene. Hun vet ikke så mye om rollen hun skal spille, men hun har jobbet for Bogere tidligere og synes det nye prosjektet virker lovende. – Det blir mange flinke skuespillere med, både fra Bergen og fra utlandet. Det kommer til og med en skuespiller fra Broadway, sier Pecherska. Bogere selv mener også at castingen ser lovende ut. Han

Jeg må si Bergen har mye talent. Jeg blir virkelig inspirert av potensialet og entusiasmen Ian Bogere, filmprodusent for Maples

Ian Bogere. Den unge produsenten har levd store deler av sitt voksne liv i Chicago i USA, og fullførte der filmstudiet ved Columbia College Chicago. Nå er han tilbake i Bergen for å iverksette sitt nyeste prosjekt.

med å spille inn første scene til promo-filmen. – Ingen på politistasjonen vet at vi filmer, forklarer Bogere. Han peker og viser Pecherska hvordan hun skal oppføre seg i denne første scenen. Oppgaven

forteller at han har fokusert på å rekruttere studenter, fordi mye av serien utspiller seg innenfor ulike studentmiljøer. – Jeg må si Bergen har mye talent. Jeg blir virkelig inspirert av potensialet og entusiasmen, sier Bogere. Rekruttert fra kantinen Produsenten forteller at han drev rekruttering på Det humanistiske fakultet (HF) ved Universitetet i Bergen. Analin Eidås Askerud er en av studentene som møtte opp på audition. Hun tar integrert lektorutdanning med master i fremmedspråk ved HF, og det var der hun fikk vite om filmprosjektet. – Jeg satt i kantinen da auditionlederen kom inn for å henge opp plakater. Han fortalte meg om prosjektet og oppfordret meg til å komme på audition. Det er i utgangspunktet ikke min greie, men jeg tenkte at jeg ikke har noe å tape på det, så da dro jeg likevel, forteller Askerud. Hun har ikke fått tildelt noen rolle ennå, men venter å

høre fra produsenten når hun kommer hjem fra vinterferie. – Jeg er veldig spent. Det hadde vært gøy å få være med på en så stor ting, sier Askerud.

MAPLES

• Serien er klassifisert som drama/ krim, og vil være beregnet på ungdom og voksne. • Innspillingen kommer til å ta cirka fire uker, fordelt på sommermånedene. • Skuespillerne er rekruttert fra blant annet Norge, USA og Ukraina, og er mellom 9 og 70 år. • Serien blir produsert av selskapet Gethemia Pictures, som tidligere har produsert både serier og dokumentarfilmer. • Over 80 personer møtte opp på auditions i Bergen fra 13. til 16. februar.

26. februar 2014

KULTUR

1. Ragnarok. 2. Over 1000 publikummere og artister samlet seg på USF Verftet lørdag kveld. 3. Flammeblåsing på lørdagen. 4. My Dying Bride. 5. Shining. 6. Vader.

Blastfest i bilder Tekst: ADRIAN BROCH JENSEN aje@studvest.no

Foto: JARLE HOVDA MOE jhm@studvest.no

Til tross for sponsorer som glimret med sitt fravær og et til tider slapt billettsalg for et prosjekt som ble kalt både dristig og modig av andre i miljøet, ble metalfestivalen Blastfest et faktum. 20. til 22. februar braket det løs, og dermed kan festivalsjef Yngve Chistiansen puste lettet ut. Han får nemlig beholde både hus og bil, som

stod på spill for å finansiere det hele. Da Studvest skrev om festivalen tidligere denne måneden påpekte festivalsjefen hvor viktig det er å synliggjøre metal-sjangeren for utenforstående. – Min eneste agenda er å få metal frem og opp. Vi er mange ildsjeler her i landet som jobber på hver vår platform for dette. Jeg vil bare oppfordre folk til å snakke høyere og vise massene hvor stort dette er.

STUDVEST

26. februar 2014

KULTUR FILM Fantasy

«Winter’s Tale» Regi: Akiva Goldsman

Foto: WARNER BROS

Stjernespekket skuffelse

Året er 1916. Stedet er New York. Foreldreløse Peter Lake (Colin Farrell) er på rømmen fra sin tidligere medsammensvorne, demonen Pearly (Russell Crowe). Men alt forandres på et øyeblikk når han møter Beverly (Jessica Brown Findlay), idet han skal til å rane huset hun bor i. Det er kjærlighet ved første blikk, og det faktum at hun er dødelig syk kan ikke sette en stopper for deres skjebne bestemte møte. FILM Sort komedie

Karakterene fremstår som komplekse og interessante, men de forsvinner etter hvert i et svakt plot. Konseptet som i begynnelsen fremstår som spennende og med stort potensial blir dessverre ikke utnyttet til det fulle. Peter Lake har vært demonen Pearlys partner, han er ikke det lenger, Pearly vil derfor ødelegge mest mulig av Peters liv og ønsker å bruke Beverly til å oppnå dette. Dette er enkelt å forstå. Litt for enkelt.

Farrell og Findlay har fantastisk kjemi på lerretet og overbeviser lett om at deres kjærlighet er skjebnebestemt. Scenen hvor de møtes for første gang er lekende lett, og en jente som ber en innbruddstyv på et glass te istedenfor å jage ham på dør må jo bare være et spennende menneske. Dessverre er dette det eneste som fungerer hundre prosent. Resten er rett og slett bare kjedelig. Skjebne, mirakler, lys og krystaller er

gjennomgående elementer som får det hele til å virke høytsvevende og en smule pretensiøst. Filmen bæres hovedsakelig på skuldrene til Colin Farrell. Han er karismatisk, morsom og troverdig, men hverken han eller Crowe får nok utfordringer i sine roller. Biroller og mindre karakterer trer av og til frem i lyset, som Will Smiths gjesteopptreden i rollen som Lucifer, mens andre, som Lucy Griffith, ikke tilfører noe til filmen.

Man kan undre seg over hvilken målgruppe filmen ønsker å treffe: Den er for skremmende og høytsvevende for barn og for tam og kjedelig for voksne. Trolig faller den igjennom og treffer ingen, hvilket i grunnen er ganske synd for en film som kunne ha blitt veldig bra. Goldsman burde muligens holde seg til å produsere filmer, ikke regissere.

det øyeblikket filmen starter. Chris kjører ned en vilt fremmed mann, som blir drept momentant. Flere drap følger i rask rekkefølge og våre to hovedpersoner finner stadig på nye måter å rettferdiggjøre sine handlinger for seg selv og hverandre. Filmen er listet som en svart komedie, noe som bærer med seg visse forventninger. Problemet er bare at den ikke er morsom, bare svart. Klart at når et tilsynelatende normalt kjærestepar begynner å drepe helt tilfeldige personer uten noe motiv eller hensikt er det

noe absurd og tragikomisk ved hele situasjonen, men hverken historien eller karakterene engasjerer nok til at man bryr seg om hva de gjør eller hvordan det kommer til å gå med dem. Det hele oppleves bare som flatt og kjedelig. Eneste faktor som må nevnes i filmens favør er at hvert drap er unikt og spektakulært. Dersom man liker sånt. Problemet er at du som tilskuer får mer sympati for de karakterene som ender opp med å bli drept enn du får med hovedpersonene. Det som startet som en

kjærlighetshistorie ender derfor opp med å bli så drøyt at publikum ikke lenger er på hovedpersonenes side. Dersom du er en av dem som venter på at alle brikkene omsider skal falle på plass og skape et eller annet budskap man kan lære noe av, så er ikke dette filmen for deg. Hele historien fremstår som relativt poengløs. Å se denne filmen er å kaste bort én og en halv time av ditt liv.

BENTE TODNEM

«Sightseers» Regi: Ben Wheatley Records

Totalt bortkastet tid Campingentusiasten Chris (Steve Oram) tar med seg kjæresten sin, Tina (Alice Lowe), på en ferie hun sent vil glemme. Filmen starter sakte med lange scener hvor vi møter Tinas mor, som er utrolig skeptisk til datterens nye kjæreste. Hun er ikke særlig kjærlig mot datteren heller og beskylder Tina for å ha drept hunden deres, Poppy, noe som skal vise seg å bli et gjennomgående tema i hele filmen. Etter å ha etablert hvor ulidelig kjedelige og normale våre to hovedpersoner er, skjer plutselig det man venter på fra

BENTE TODNEM

Studvest anbefaler MØTE 200 minutter med Frank

AKTUELL: Min desiderte favorittforeleser er Frank Aarebrot. Med sitt flammende engasjement og bunnløse kunnskap er det aldri kjedelig å høre på når Frank snakker. På fredag skal han snakke uavbrutt og usensurert i 200 minutter på Kvarteret. Går du glipp av herligheten sender NRK2 hele opptrinnet live, som også vil bli lagt ut på nett umiddelbart etter møtet. Skal du bare på ett Samfunnet-møte i år, er dette møtet å gå på etter min mening. KIM ARNE HAMMERSTAD

MAGASIN/APP The Atlantic Weekly

TIDLØS: En fantastisk samling av gratis artikler om alt fra fiffige ideer, historiske hendelser, og teknologiske nyvinninger. Alt skrevet av morsomme og dyktige folk innen sitt felt. Jeg leste nylig en overraskende underholdende artikkel om lysbryteren og dens ufeilbarlige design. Jeg var «hooked» hele veien, og det er skrivekunst av ypperste klasse. ADRIAN BROCH JENSEN

NETTSIDE www.underarbeid.no

AKTUELL: Under Arbeid er ikke den typiske jente-nettsiden. Den består av tolv kvinnelige bidragsytere som skriver om tidsaktuelle temaer, gjerne med humor og et finurlig, godt språk. De er for likestilling og har bein i nesen. «Den tiden vi jenter bruker på å perfeksjonere og fremstille vår egen kropp er tid vi kunne ha brukt til å tillegge oss kunnskap som kan forandre verden», sier de. Det er kanskje verdt en tanke, og et besøk? ANE FOSSLI

Ser du noe? Skjer det noe? Tips Bergens største studentavis!

tips@studvest.no

Mandag 03.mar kl. 19.00

Som mor - så datter?

Onsdag 05.mar kl. 19.00

BT Allmenningen: Ruset ungdom

Kvifor kan somme synge om dei ikkje kan snakke, eller danse sjølv om dei ikkje kan gå?

Audtioriet | Gratis

Alver | Se nettsider.

Tirsdag 04.mar kl. 19.00

Fredag 07.mar kl. 18.00

Olav H. Hauge | Gratis

Mandag 03.mar kl. 19.00

Prosalong: Norske virkeligheter

Utvekslingsstudier: Breen og Thorstvedt

Olav H. Hauge | Gratis

Boksalongen | Gratis

Tirsdag 04.mar kl. 20.30

Lørdag 08.mar kl. 11.00

LittQuiz

Boksalongen | 40,-

Lillelørdag: Litteraturkafé Zinken Hopp | 30,-

Onsdag 05.mar kl. 18.00

Lørdag 08.mar kl. 12.00

Åpent Venstre-møte

Rachel Moran

Zinken Hopp | Gratis

Alver | Gratis

Onsdag 05.mar kl. 19.00

Lørdag 08.mar kl. 13.00

- Sleppfest og forfattarskapsfeiring for Rolf Sagen.

Auditoriet | 70,-/40,-

MS Liv

Olav H. Hauge | 50,-

Sykerollen som fluepapir

Songstund for deg og meg Olav H. Hauge | Gratis

Lørdag 08.mar kl. 13.00

Aperitif kveld på Kvinnedagen Olav H. Hauge | 100,-

Din annonse her? annonse@studvest.no

STUDVEST

26. februar 2014

Apropos.

BAKSNAKK

Den andre siden Hvordan fange en grå formiddag? Klok-

ka tikker mot tolv, og en ignorant kropp er fortsatt inntullet i dundyna. En kikk ut av vinduet før soloppgang bød på skikkelig vestlandsvær, og var avskrekkende nok til at hvem som helst ville kjøpt seg et par timer ekstra i senga. Planene om en effektiv skippertaksøkt tidlig i semesteret, sklidde ut for flere timer siden.

News feed I kjølvannet av OL har vi gjort det enkelt denne uken og tatt et utklipp fra Facebook-feedene våre. Det er underholdning nok i seg selv. Fyr som kommer med punchlines som alle andre har tatt for tre år siden: Haha, tenk å blande Laughing Out Loud med Lots Of Love da, dere. “Bestemor er død. LOL!”. Hehehehehe. Samfunnet-medlem liker: Morgenbladet og Jean-Baptiste Poquelin . Treningsidiot: Har løpt 4x4 i dag. Bare 47 dager til Bergen City Marathon nå! Litt treg i avtrekkeren: 4x4 hva da? Programleder i Studentradioen: Er på luften om fem min! Ingen liker dette. Venn som prøver å virke litt interessert: Søren, glemte det. Kommer det podcast, eller? 48 minutter siden. NHH-student: Noen som er keen på noe seiling? Studine med dyp utringning i profilbildet som studerer på BI: Nttåååå. Tøøffen <3. Sampol-student som prøver å engasjere seg, men som egentlig er litt naiv og dum: kjipt med det som skjer i Syria og Ukraina og sånn. Kan ikke bare alle være venner? Blond jente uten utdannelse: liker dette. Klageskryter: Har litt av en “helg” foran meg. Styremøter, tre innleveringer og triatlon. FML! Fyr som kommer med punchlines som alle andre har tatt for tre år siden: LOL. Hehehehehehe.

Facerape-offer som har glemt å logge ut: Har kjøpt meg noen Kaptein Sabeltann-underbukser og er klar for et nytt semester! #liveterherlig 57 personer liker dette Blond jente uten utdannelse: Copy this text and post it in your status box or else Facebook (which is the world’s biggest country) will invade Norway and Sweden. Prokrastinerende student uten liv: har akkurat sett 4 episoder av House of Cards på Netflix. Studvest-journalist med dårlig tid: Trenger en mørkhudet student med ME som kan uttale seg om elleve måneder studiestøtte ASAP. Er over deadline!! FrP-sympatisør: Jævli mange negere og innvandrere på VG sin kåring over de 200 viktigste nordmennene. Faens kommunistblekke. Sampol-student som prøver å engasjere seg, men som egentlig er litt naiv og dum: liker dette. Cupcakes-dame som snikskryter: Noen i Bergen sentrum som kan låne vekk noen cupcakes-former? Har laget altfor mye denne gangen… 8 personer liker dette. Prokrastinerende student uten liv: Noen som har sett «True Detective», eller?

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

Følg Studvest på:

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

+ facebook.com/ studvest

@studvestno

– Solveig Horne trakk seg fra likestillingsdebatten med Jette Christensen forrige uke, melder Studvest. – Hun hadde sikkert mer enn nok å gjøre på kjøkkenet.

www.studvest.no

OMFORLADELS

STUDVEST redaksjonen@studvest.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

Kulturredaktør

Annonser

Simen Langeland

Kulturjournalister

Nyhetsjournalister

Kristoffer Antonio Skinlo

Tord Torpe

Mina Augestad Fossum

Martine Markussen

kulturredaktor@studvest.no Telefon: 98 66 57 66

Stian Dahle Telefon: 98 04 15 00 annonse@studvest.no

Øystein Birkenes

Mari Lund Eide

Jonas Tjeldflaat

Bente Todnem

Anne Sofie Bergvall

Jarle Hovda Moe

Robert Nedrejord

Magnus Ekeli Mullis

Jonas J. Eian

Snorre Standish Norheim

Kristin Eliassen

Live Vedeler Nilsen

Ane Fossli

Dorthea R. Alisøy

Signe Elise Livgard

Hedda Aarrestad

Tevje Dolve Hetlelid

Gjertrud Bøhn Mageli

Kari Holdcroft

Fotojournalister

Fotoredaktør

Grafisk utforming

Ansvarlig redaktør

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Raquel Maia Marques

Kim Arne Hammerstad

fotoredaktor@studvest.no Telefon: 40 55 36 26

Mimi Bacus Haukås

Julie Bjelland Buer

Synne Sofie Hesjedal

Simen Augustin

Jamie Clydesdale

Hugrún Lind Arnardóttir

ansvarlig.redaktor@studvest.no Telefon: 93 40 17 15

Data- og nettansvarlig Trykk Mediatrykk

Mikal Sande Telefon: 99 49 25 50

Nyhetsredaktør

Daglig leder

Sofie Svanes Flem nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 97 97 56 19

Eirik Lieng daglig.leder@studvest.no Telefon: 41 29 88 66

Illustratører Linn Jeanette Fylkesnes

Julie Brun Bjørkheim

Nadja Asghar

Marta Pascual Juanola

Raquel Maia Marques Jamie Clydesdale

Lene Risholt Thorbjørnsen

Helle Karina Johansen Adrian Broch Jensen

Avløst av et svartmalt skydekke siger

tåka, seig som tjukkmjølk, inn mellom de syv fjell, og skjuler alle visuelle perler. Regn skaper gjenklang i de folketomme gatene. Hodet fylles av påtrengende trykk, og tankene stagnerer. Folk flest døyver sin værsyke med statiske innesysler. Er dette virkelig en tilværelse å tolerere? Når snøslafset i lavlandet, de gufne vindkastene og nedbør i alle retninger er så reelt i flere måneders tid, at det utvisker alle vage minner om en annen hverdag, der gresset er grønt?

Noe skjer. Helt plutselig en dag, så er de tilbake. Lang tid er gått, men synkronmønstret er ikke til å ta feil av. De ankommer i flokk, i parade gjennom bykjernen for å melde sin ankomst. Fuglekvitteret brer seg over det lange vinterland! Det er nå kun snakk om dager før transformasjonen settes i gang: Fjorårets vekster, søppel og andre forundringspakker våkner i uryddede grøftekanter, og avgir en distinkt lukt som ikke er til å ta feil av. Den første dagen da sola faktisk avgir varme til de mange hvite fjes, vender de aller ivrigste tilbake til gamle vaner, og nyter årets første utepils. Fremdeles har gradestokken problemer med å strekke seg til over ti røde, men har stø kurs og peiler oppover. De korte, mørke blir lyse, lette. Våren er et nasjonalsymbol, og en hyllest til fleksi-studenten. Brått blir hybelen på ti kvadrat utvidet til et eget uterom med uendelig utstrekning i alle retninger. Når pensum kan leses i parken, og daglig etterfølges av selvskrevne fellesmiddager med tilbuds-take away som hedersgjest, smiler tilværelsen. Beina dingler fra bryggekanten, mens kald trekk et øyeblikk skaper frysninger nedover ryggen. Et vitne om temporære årstider, fengselsvinteren er forbi! Det ligger tydelig i gjerde at der er mange gnistrende og lange dager i vente. Hvert eneste år blir jeg overveldet av

denne eksplosjonen, som tilsynelatende kommer ut av det blå. Kanskje er det like greit å være blind ut februar: For en god gammeldags overraskelse går aldri ut på dato.

ONSDAG: Zachary Oberzan (USA) Tell Me Love Is Real Studio USF, 1900.

Brettspillonsdag Kvarteret, 1900.

Foredrag: Frå Gjest Baardsen til Nygårdsparken Bergen Offentlige Bibliotek, 1900.

Filmklubben: The Legend of Kaspar Hauser Kvarteret, 1900.

See no evil, hear no evil Cinemateket USF, 1900.

Bok & Storting med Åmås og Ørstavik Litteraturhuset, 1900.

Micetro Kvarteret, 2000.

Monica Heldal Garage, 2000.

Quiz Inside, 2030.

Paris etter mindatt Cinemateket USF, 2100.

UBLU presenterer: Klubb Kannibal Ujevnt, 2200.

Klubb Mittwoch Bergen presenterer: DJ Skatebård Victoria café og pub, 2230.

TORSDAG: Litterær lunsj med Gro Jørstad Nilsen Bergen Offentlige Bibliotek, 1200.

Kunst og yoga KODE, 1630.

JEG – I love my selfie KODE, 1800.

Tapastorsdag Kvarteret, 1800.

Zachary Oberzan (USA) - Tell Me Love Is Real Studio USF, 1900.

Manøver Chagall, 1900.

Konsert og samtale med Ingebjørg Loe Bjørnstad og Frode Haltli Bergen Offentlige Bibliotek, 1900.

The Gang’s All Here Cinemateket USF, 1900.

Quiz med Anthony Hill Finnegans, 2000.

Kvarteret, 2200.

Halvtimen

26. februar - 5. mars

Torsdagskos

SØNDAG:

MÅNDAG:

Litteraturhuset, 1900.

BT Allmenningen: Ruset ungdom

Litteraturhuset, 1900.

Som mor – så datter?

Kvarteret, 1900.

Brettspillmandag

Bergen Offentlige Bibliotek, 1900.

Agnete Haaland og Cecilie Løveid i samtale

Kvarteret, 1800.

Bergen Unge Venstre – Mandagsmøte: Stand- og verveskolering

Kvarteret, 1700.

Mikromandag

Cinemateket USF, 2115.

The Gang’s All Here

Garage, 2000.

The Boxer Rebellion (UK)

Cinemateket USF, 1900.

The Last Picture Show

Cinemateket USF, 1300.

Gullfeber

Café Opera, 2330.

Operasta med DJ Lion

Victoria café og pub, 2030.

Stand Up Bergen: Klubbkveld Ricks, 2100.

Avdøde advarer Cinemateket USF, 2100.

Up & Coming Kvarteret, 2100.

Torsdagsrock Hulen, 2100.

Jam session med TB og tjommiene Café Opera, 2230.

FREDAG: Quiz ved Jan Arild Breistein Café Opera, 1900.

Bergen Filharmoniske Orkester: Beethovens fiolinkonsert Grieghallen, 1930.

Samfunnet: Jubileum: 200 år på 200 minutt med Frank Aarebrot Kvarteret, 1945.

Åpning: Hannah Sawtell Bergen Kunsthall, 2000.

Quiz med Anthony Hill Finnegans, 2000.

Stand Up Bergen: Klubbkveld Ricks, 2030.

Årabrot + supp: MoE Hulen, 2100.

Bergen Jazzforum: Hamasyan/ Henriksen/Bang/Aarset Sardinen USF, 2100.

Rock og pop-quiz

Supersuckers Garage, 2200.

Quiz ved Jan Arild Breistein

TYSDAG:

Sardinen USF, 2100.

Bergen Jazzforum: Story Water

Cinemateket USF, 2100.

Midnight cowboy

Kvarteret, 2030.

Quiz

Litteraturhuset, 2030.

Littquiz

Nobel bopel, 2000.

Okkyung Lee/Ketil Gutvik/ Kristoffer Alberts

Cinemateket USF, 1900.

Pariserluft

Bergen Offentlige Bibliotek, 1900.

The Phlegmatic Radio Operator

Litteraturhuset, 1900.

Prosalong: Norske virkeligheter

Café Opera, 2100.

Apollon, 2000.

Lysverket presenterer Sigurd Lauritzen (Ciscoe) Lysverket, 2200.

Halvtimen Kvarteret, 2200.

Stjernegulv Kvarteret, 2300.

Klubbmisjonen Café Opera, 2330.

LAURDAG: Kunst og yoga

KODE, 1400.

Film screening Maples Kvarteret, 1800.

TNT USF Verftet, 2000.

Karneval Hulen, 2100.

Tommy Tokyo Lysverket presenterer O/R/G/A/N/I/S/M/E/N (Espen Horne & Kjetil Møster)

Garage, 2200.

Lysverket, 2200.

Møhlenquiz! Samfunnet: Jubileumskonsert

Nobel bopel, 2000. Kvarteret, 2000.

ONSDAG: Samfunnet: Jubileumsmøte med Jens Stoltenberg Grieghallen, 1800.

Åpent Venstre-møte Litteraturhuset, 1800.

Den norske sykerollen: Sykerollen som fluepapir Litteraturhuset, 1900.

Quiz Inside, 2030.

Thom Hell Garage, 2100.

Pariserluft Cinemateket USF, 2100.

Humorlaboratoriet Chagall, 2100.

Sigrid Moldestad Logen Bar, 2100.

SCENE:

SV-revyen - Kem e det som har vært’n ækkel mot’n Joakim?! Kvarteret, til 28.02.

Reksten – Firmaets mann DNS, Store Scene, til 01.03.

Kong Lear DNS, Teaterkjelleren, til 01.03.

Marit Voldsæter – Rett fra skrumpleveren Ole Bull Scene, til 12.04.

Ronja Røvardotter DNS, Store Scene, til 26.04.

UTSTILLING:

Sif‐Lina Ankergård: = failed primary objective relationship Galleri Fisk, 28.02. til 01.03.

Magic block: Contemporary art from Chile Stiftelsen 3,14, til 02.03.

Kristin Tårnesvik, Espen Sommer Eide – Korsmos ugressarkiv Entrée, til 02.03.

Icaro Zorbar – Preludes Volt, til 03.03.

Ave Maria - en utstilling av Marte Gunnufsen KNIPSU, til 09.03

Edvard Munch KODE 3, ti 14.05.

KODE samtid – Jeg! KODE 1, til 01.06.

TOM JONES LIVE

PLENEN

BILLETTER KR 690 + AVGIFT

BERGENHUS FESTNING TORSDAG 14. AUGUST 2014

BERGENHUS FESTNING PLENEN 16. MAI

BERGENHUS FESTNING – KOENGEN LØRDAG 28. JUNI 2014

BILLETTSERVICE.NO • TLF 815 33 133 GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901

MELD DEG PÅ NYHETSBREV FOR INFORMASJON OM FLERE KONSERTER OG SISTE NYTT!

GARAGE 2. MARS

GARAGE 19. MARS

LILLE OLE BULL 9. APRIL

MARK KOZELEK

USF VERFTET 11. APRIL

GARAGE 25. APRIL

ISRAEL NASH & DIG DEEPER

BERGEN LIVE PARTNER