STUDVEST TEVJE DOLVE HETLELID
Kommentar
STUDENTENES FESTSPILL-VORS
Kultur
Anmeldelse
– Studenter har samfunnsansvar
Lokker med svett høykultur
Tre timer var ikke for mye
SIDE 3
SIDE 20 og 21
SIDE 25
ONSDAG 5.3. Nr. 8, 2014 Årgang 70 www.studvest.no
FRANK AAREBROT
Arkivfoto: ERLEND
RØSJØ
Grenseløs kvinnekamp
Foto: HANS DALANE-HVAL/UNIVERSITAS
NYHET
SPÅR STRENGERE KRAV Statsminister Erna Solberg spår en tøffere debatt på veien mot en bedre studiekvalitet. Hun kom også med positive signaler på studentboligfronten. SIDE 8
SIDE 6 og 7
Foto: JULIE BRUN BJØRKHEIM
Foto: HUGRÚN LIND ARNARDÓTTIR
KULTUR
SKAL GI GRIEG HØY BMI De fire fremadstormende østlendingene i Bare Moro Impro skal fylle Bergens storstue, og drar hjem til folk for å rekruttere publikum. SIDE 22 og 23
2
5. mars 2014
STUDVEST
Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen.
Ansvarlig redaktør: Kim Arne Hammerstad
Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.
Kulturredaktør: Kristoffer Antonio Skinlo
Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.
STUDVEST
Nyhetsredaktør: Sofie Svanes Flem Fotoredaktør: Øyvind Sundfør Stokke-Zahl Kontakt oss på redaksjonen@studvest.no
Leder.
Arkivfoto: ANDERS HELGERUD
Sitert.
Jeg har skuffet alle som har hatt tro på meg
Arkivfoto: Ø. S. STOKKE-ZAHL
Erik Skutle har lagt en tung uke bak seg. Nå er han etter sigende politisk død. (Bergens Tidende)
Jada, jeg har røykt hasj. Mange ganger, over flere år
Takk for at du deler, Aarebrot! Et offentlig universitet bør ta formidlingsansvaret sitt på alvor. Professor-ikon Frank Aarebrots maratonforelesning om grunnlovshistorien i beste sendetid forrige fredag var ikke bare en mediehistorisk begivenhet. Det var også et glimrende eksempel på det som lenge har sett ut som utopi for studenter: En forelesning som blir tatt opp og gjort tilgjengelig på Internett i ettertid. Som Studvest skrev i forrige uke er det stort sett bare studenter ved Det juridiske fakultet som har det privilegiet ved Universitetet i Bergen (UiB). Det vil Studentparlamentet ved UiB ha en slutt på. Med kampanjen «Takk for at du deler» slår Studentparlamentet et slag for at UiB skal bli flinkere til å podcaste forelesningene. Det er det på høy tid at UiB og de andre store studieinstitusjonene gjør.
Arkivfoto: H. L. ARNARDÓTTIR
BT-kommentator Frøy Gudbrandsen la kortene på bordet i en kommentar kort tid etter at Skutle ble avslørt som hasjrøyker. (Bergens Tidende)
Fordelene med podcasting er mange. Det gir studentene mulighet til å repetere på pensum underveis i semesteret, og gir dem fleksibilitet til å velge fag som har kolliderende forelesn-
ingstidspunkt. Ved Universitetet i Oslo har man allerede kommet et godt stykke på vei, og i januar skrev rektor Ole Petter Ottersen på bloggen sin at han var strålende fornøyd med ordningen så langt. Blant motargumentene står ofte bekymringen om at studentene slutter å gå på forelesningene sterkt. Nettopp dette så en tendenser til rett etter at jussen startet podcasting av forelesningene, men oppmøtet tok seg opp da en truet med å slutte filmingen dersom folk sluttet å møte opp. Det er rett og slett noe studentene må ta innover seg: Podcasting er et supplement til fysisk oppmøte på forelesningene – ikke en erstatning. Podcasting skal ikke være første steg på veien til fjernundervisning, det skal være et tiltak som hever studiekvaliteten. Like fullt som at podcasting kan heve studiekvaliteten, er et ofte glemt moment at offentlig tilgjengelige podcaster kan bidra til å øke dannelsen også utenfor
universitetsmurene. Som et offentlig universitet er det et av UiBs fremste ansvar å formidle kunnskapen som institusjonen besitter til de store masser. Med andre ord akkurat det Frank Aarebrot gjorde til over 200 000 seere på NRK i beste sendetid. Nå ligger klippet ute til evig tid på NRK sine nettsider, helt gratis. I skrivende stund har nesten 300 000 vært inne og sett foredraget, etter at det ble vist direkte på TV. På jussen derimot, blir forelesningene lagt ut på en passordbeskyttet blogg. Tanken om at universitetets forelesninger kun er tilgjengelige for semesterregistrerte studenter er feil. Alle forelesningene er offentlige og åpne for alle, så hvorfor ikke legge ut de beste og mest allment forståelige forelesningene dersom de allerede er filmet? Nettstedet TED er et glimrende eksempel på gratis distribusjon av foredrag med over gjennomsnittet inspirerende og smarte mennesker.
Det er forskningsformidling på sitt aller beste. I en verden der stadig mer innhold blir kommersialisert, har utdanningsinstitusjonene muligheten til å bidra til fritt og kunnskapsfremmende innhold til hele landets innbyggere. Frank Aarebrot sto alene – og kanskje uten å vite det selv – for et kvantesprang innenfor forskningsformidling med sin maratonforelesning. Nå er det opp til UiB og de andre utdanningsinstitusjonene å følge etter, og slå både utdanningskvalitet og formidlingsansvar i en smekk.
Nestleder.
I denne ukens Studvest kan du lese om NHH-studentene som avslørte at IKEA har sneket seg unna store skattesummer. Nå venter vi bare på masteroppgaven som avslører oppskriften på kjøttbollene i IKEAkafeen.
Parade er ikke helt for oss
Foto: ANJA ELMINE BASMA
KrFU Hordaland-leder Eivind Skår forklarer partiet hans sin manglende tilstedeværelse i helgens homoparade med at parade ikke er helt KrF sin nisje. (Bergensavisen)
Jeg forbeholder meg retten til å gruble
Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL
Foto: JØRN H. MOEN
Artist Frida Ånnevik skjønner ikke hvorfor det er så jag etter at alle artister skal være så forbasket optimistiske og positive. (Dagens Næringsliv)
Jeg ville nok opplevd meg selv som et veldig kjedelig intervjuobjekt Programleder Hans Olav Brenner har gjort mange intervjuer opp gjennom årene, men vil helst slippe å intervjue seg selv. (BT Magasinet)
Uken som gikk. Studenter fra Bergen Arkitekthøgskole har inntatt Studentsenteret med forslag til hvordan forbedre det offentlige rom, og mener tydeligvis at det trengs flere innendørs trær.
STUDVEST
5. mars 2014
STUDVEST.no/meninger
3
Kommentar. Det er ikke til fellesskapets fordel om dagens ungdom mangler visjoner for verdenen vi er en del av.
Studenter uten krutt TEVJE DOLVE HETLELID Nyhetsjournalist
Et klassisk bilde på den politiske studenten er hennes radikale ideer, engasjement til å endre verden, opprørskhet, og vilje til å massemønstre i kampen for hennes meninger. I 2014, og etter valget i 2013, er det en del som kan tyde på en endring. Valgåret 2013 bar preg av forandring: Aldri har en så blå regjering blitt valgt, og for første gang vant Høyre skolevalget. I tillegg ble valgdeltakelsen blant de unge bekreftet til fortsatt å være langt lavere enn rekorden fra 1989, men med en liten økning siden 2009. Hvilke slutninger trekke?
kan
vi
På bakgrunn av skolevalget påpekte en valgkommentator at ungdom tidligere hadde vært mer radikale i sitt valg og i opposisjon til sin mor og far, men i 2013 stemte som sine foreldre. Eksempelvis har SV tidligere hatt stor oppslutning blant unge med hele 23,5 prosent ved skolevalget i 2001, men fikk rekordlavt resultat på 5, 0 prosent i 2013. Har unge mennesker - og da studentene - blitt mindre radikale, og blitt pragmatiker? De største partiene blant ungdommen – Høyre og Arbeiderpartiet – er begge opptatte av trygg og ansvarlig styring, forutsigbarhet og stabilitet. Er det dette som opptar dagens studenter?
Hvorfor denne store forandringen i politiske holdninger forekommer kan diskuteres. Noen vil mene at den enorme velferdsøkningen og rikdommen som vårt land har opplevd kan ha gjort oss individualistiske og kravstore, og at vårt lille hjørne med så lite kaos og lidelse er så ulikt andre samfunn at det store utland blir så fjernt, fremmed og abstrakt. Det er også andre grunner som kan bli betraktet som naturlige: En politisk høyrebølge påvirker også unge mennesker, og da SV gjorde gode skolevalg gjorde de også gode stortingsvalg. Hvordan de politiske organisasjonene opererer og fungerer har mye å si for politisk oppslutning. Et idealistisk parti uten tillit vil heller ikke oppleve støtte
– for hvor har det blitt av de tidligere unge radikale som nå er blitt voksne? Idealisme blir gjerne kritisert for å være naiv og godtroende, useriøs og med utopiske, urealistiske forestillinger. Politikk og demokrati handler ofte om kompromiss. Det er så mange interessegrupper i samfunnet som utøver press på politikken. Å eksperimentere med uprøvde ideer er ikke alltid
mangler visjoner for verdenen vi er en del av. Det er denne ungdommen som skal videreutvikle samfunnet, og da må vi ha en retning vi ønsker å gå i. Det bør være innlysende for studenten å være bevisst på samfunnet han eller hun er en del av. Det er ikke skapt tilfeldig. Grunnloven, som vi feirer i år, er ikke vilkårlige meninger, men et produkt av idealistisk tenkning, og langsiktige
mer. Uten idealisme mangler denne prosessen en overordnet debatt om rett og galt. Refleksjon, kritisk tenkning og diskusjon rundt samfunnets utvikling burde være av stor betydning for studenter. Som frie og uavhengige aktører – en unik posisjon – representerer studentene en kapasitet som bør benyttes i kampen for miljø, for menneskerettigheter og for rettferdighet. Og ansvaret for det bærer studentene selv.
Det bør være innlysende for studenten å være bevisst på samfunnet han eller hun er en del av velkomment hos de etablerte. Men slik motvilje er feigt og egoistisk. Det er ikke til fellesskapets fordel om dagens ungdom
Varsler atomkrig
Som første internasjonale medium kunne Studvest i 1967 melde at de atomvåpnene som finnes i Europa ville bli benyttet innen kort tid, ifølge statsviteroraklet Johan Galtung. Snaut femti år senere har det vært forsvinnende lite atomkrig her på Berget. Galtung får ekstrapoeng for skråsikkerhet. Hver uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne
visjoner om hvem og hva vi vil være. Det helt grunnleggende for utformingen av vårt samfunn er ideene. Å være visjonær er å være modig, å tørre å utfordre etablerte syste-
Illustrasjon: LINN JEANETTE FYLKESNES
Slår på stortrommen mot trommer I det herrens år 2000 herjet det en slagkraftig debatt i Studvestspaltene. Studentene hadde fått nok av buekorps, og debattaktiviteten endte med en studentfront mot buekorps. Gruppen understreker at det ikke er et østlandsbasert initiativ, men at flere av medlemmene sokner til Vestlandet. Etter sigende skal luften ha gått ut av fronten på sikt.
tiden i gamledager.
Studvest 27. februar 1967
Studvest 26. februar 2000.
4
5. mars 2014
FORTSETTER UGANDA-SAMARBEID
•
Blekinge tekniska högskol i Sverige stopper sitt samarbeid med Makere universitet i Uganda som følge av landets nye anti-homolov, skriver Forskerforum.no. Universitetet i Bergen har lenge samarbeidet med Makere universitet, men ifølge rektor Dag Rune Olsen er det uaktuelt med akademisk boikott. – Vi tror at kunnskaps- og kompetanseoppbygging er det viktigste for å sikre menneskerettigheter, sier Olsen til forumet.
Foto: ARKIV
NYHET
STUDVEST
Studentmeldingen fem år et Studentrepresentanter stiller spørsmål ved kommunens plan for å gjøre Bergen til Norges beste studieby. VT-lederen mener særlig at boligmålene er urealistiske.
Bolig • Dekningsgrad på 20 prosent innen
2015
for
SiB-boliger.
• Utrede areal til nye studentboliger langs bybaneaksen. • Det må gjennom hele semes-
teret satses sterkere på god informasjon om boligspørsmål for studenter gjennom bergenstudenten.no.
Tekst: ADRIAN BROCH JENSEN abj@studvest.no
Foto: JULIE BJELLAND BUER jbb@studvest.no
• Det må settes i verk konkrete tiltak og bevisstgjøring av både leietakere og utleiere for å oppnå større seriøsitet i det private leiemarkedet.
«Byrådets mål med studentmeldingen Studenten 2020 er å være en aktiv aktør i arbeidet med å etablere Bergen som Norges beste studentby!». Dette skrev byrådet i Bergen kommune i 2009, da «Studenten 2020» ble lagt frem. Her kommer byrådet med en rekke mål og løfter som gjelder studentene i Bergen. Nå har fem år gått, men hva har egentlig skjedd? Studentmeldingen står på dagsorden når byrådet på onsdag møter representanter fra Velferdstinget (VT), Universitetet i Bergen (UiB), Høgskolen i Bergen (HiB) og Norges Handelshøyskole (NHH). – Da vi skrev Studentmeldingen var det for å anerkjenne at studentene er svært viktige for Bergen, sier byrådsleder Ragnhild Stolt-Nielsen (H) i forkant av møtet. – Urealistisk VT-leder Tor Sivertsen Prestegard, uttaler før møtet at det viktigste for Velferdstinget er å ta opp boligdekningsmålet, samt å stille spørsmål ved realismen i Studentmeldingen som helhet. – Vi vil stille spørsmålet om dette kun er en visjonsmelding, med mål som aldri vil bli oppnådd. Når det kommer til punktet om 20 prosent boligdekning for studenter innen 2015 er dette svært urealistisk. Om man skal nå målet innen 2020 må man bygge cirka én Grønneviksøren hvert tredje år, sier Prestegard. Sammen med NHHs Studentforening (NHHS), samt Studentparlamentet ved UiB og HiB, vil han gå gjennom meldingen som helhet, og høre om hvilke konkrete tiltak som gjøres for å oppfylle denne. – Vi vil også ta opp om det er
Stolt-Nielsen: – Når dekningen i dag er på 14 prosent, sier det seg selv at vi ikke kommer i mål med 20 prosent innen 2015. Jeg vet ikke om vi klarer dette til 2020 heller, men jeg synes det er viktig å ha dette som mål for å opprettholde trykket fra kommunen opp mot regjeringen og SiB. Nå har jeg ikke vært i møte med regjeringen ennå, men det er lettere å arbeide i de kanalene nå som vi har en blå-blå regjering.
Dette har de gjort: Oversikten over viser hvordan kommunen ligger an på en rekke løfter og mål, fem år etter at byrådet la frem Studentmeldingen.
Arbeidsliv og karriere • Tiltak innenfor oppgaveskriv-
ing, karriereveiledning, sommerjobber, praksis og rekruttering til arbeids- og næringsliv må koordineres bedre slik at ressursene brukes effektivt. Det bør derfor satses på en styrking av karrieresenteret.
• Det må stimuleres mer til entreprenørskap blant studenter i alle fagmiljø, og en Nyskapingsguide bør distribueres til alle studenter.
• Utdanningsinstitusjonene, næringsliv og offentlig virksomhet må styrke samhandlingen og koordinere bedre studentrelaterte aktiviteter og prosjekter. Stolt-Nielsen: – Det er ikke sikkert at det er kommunen sin oppgave å styrke karrieresenteret, siden denne styres av SiB. Vi bistår studenter med masteroppgaveutredninger, praksisplasser og lignende. Når det kommer til entreprenørskap er dette en kompleks problemstilling. Jeg tror ikke en nyskapingsguide er løsningen.
= Ja = Arbeides med = Nei
IKKE I MÅL. Byrådsleder Ragnhild Stolt-Nielsen innser at det gjenstår en lang vei for å oppnå flere av målene i Studentmeldingen.
nødvendig å rullere meldingen, med tanke på at den muligens er noe utdatert, sier Prestegard. Trenger opprydning Byrådslederen forteller før møtet at hun ikke har registrert noe stort ønske om å rullere meldingen, men innser at den trenger en opprydning. – Når det kommer til punktet om å gi info via bergensstudenten.no, er dette utdatert, siden nettsiden nå er lagt ned. Vi kunne gjerne ryddet litt i Studentmeldingen på denne måten, sier Stolt-Nielsen. Etter å ha gått gjennom flere
av punktene (som du kan lese ovenfor), har hun en generell kommentar til kommunens oppgave overfor studenter.
virkningsrolle, sier hun. – Det er få konkrete tiltak kommunen har ansvaret for, men vi hjelper naturligvis til,
Det er få konkrete tiltak kommunen har ansvaret for Ragnhild Stolt-Nielsen, byrådsleder
– Studenter er omfattet av et statlig ansvar, og er avhengige av statlige budsjetter. Utdanningsinstitusjonene er i tillegg enten statlig eid eller private. Kommunen kan først og fremst velge å innta en positiv eller negativ holdning til å ha en «studentby», samt bidra i en på-
som da Studentsamskipnaden fikk kjøpe Grønneviksøren for én krone. Må påvirke Leder for Studentparlamentet ved UiB, Bjørn Kristian Danbolt, vil også være tilstede ved møtet med kommunen. Han vil sær-
lig legge vekt på bygningsmassen ved Greigakademiet som trenger oppussing. – Kommunen leier i samme bygg til Nygård skole, og jo raskere de kommer seg ut derfra jo raskere kan man få pusset opp. Når det kommer til boligspørsmålene kommer kommunen sikkert til å nevne at de solgte Grønneviksøren for én krone, men dette er altså ikke tilstrekkelig, sier Danbolt. Han tror også at kommunen vil klage på at forrige regjering ikke ga nok tilskudd til studentboliger. – Nå har de imidlertid an-
STUDVEST
5
5. mars 2014
FORDØMMER RUSSISK INTERVENSJON
•
På vegne av studenter i Norge fordømmer Norsk studentorganisasjon (NSO) det russiske angrepet på Ukraina og okkupasjonen av Krim-halvøyen, skriver NSO i en pressemelding. Også den europeiske studentorganisasjonen ESU (European Students’ Union) har sendt et brev til russiske og europeiske ledere med krav om at utenlandsk inn-blanding i Ukrainas demokratiske utvikling må opphøre. Ifølge NSO er det flere hundre ukrainske studenter i Norge.
HÅVER INN PÅ BIJOBB
•
Flere professorer ved Norges Handelshøyskole mer enn dobler lønnen sin på ekstraarbeid, skriver Bergens Tidende. BT har gått gjennom ekstrainntektene for de vitenskapelige ansatte i 2012, og oversikten viser at 15 av dem tjente over en halv million kroner på sidegjøremål. – Det internasjonale markedet er villig til å betale helt andre summer for kompetanse enn vi er vant til her hjemme, sier professor Trond Bjørnenak til BT.
YRKESFAG GIR HØYERE LØNN
På kort sikt er høyere utdanning et tapsprosjekt, mens fagbrev • er den sikreste veien til arbeid og god lønn i ung alder. Det viser en rapport fra Nordisk institutt for studier av innovasjon (NIFU), som har fulgt 10 000 ungdommer fra videregående og ut i arbeid og studier. – Vi fant at nyutdannede akademikere har et relativt beskjedent lønnsnivå, sier rapportens forfatter Eifred Markussen til Universitas.
tter Idrett • Bergen kommune gir studentpriser i publikumsåpne idrettsanlegg som svømmehaller og isanlegg.
• Studentidretten tilknyttet BSI
og NIF skal ha like rammer for tildeling i kommunale idrettsanlegg som andre idrettslag.
• Idrettsutdanning på masternivå, femårig, ved HiB. Stolt-Nielsen: – Vi har ikke satt studentpriser i publikumsåpne idrettsanlegg, og har heller ingen planer for det. Jeg tror ikke det er særlig aktuelt for studenter å bade i Sentralbadet nå de har en så fin svømmehall Studentsenteret. Når det kommer til idrettsutdanning på masternivå vil kommunen være en heiagjeng om Høgskolen i Bergen fortsatt ønsker dette, men så vidt jeg har forstått er ikke dette prioritert.
Bergensprogrammet • Utbedre muligheter studentsykkel.
for
• Aldersbegrensningen på all kollektivreiserabatt til studenter fjernes. Stolt-Nielsen: – Hva er en studentsykkel? Vi er i gang med å introdusere bysykler som vil være gratis, og aldersbegrensningen på kollektivreiserabatt ble i 2012 økt fra 29 til 32 år. Da omfattes de aller fleste studenter av rabatten.
Helse og velferd • SiBs helsestasjonstilbud må
styrkes gjennom kommunal medfinansiering fra år 2009.
• Det må utredes tiltak som gir studentene rimeligere tannhelsetilbud. Stolt-Nielsen: – Kommunen samarbeider med SiB om helsestasjonen på Engen, som jeg blir fortalt at studentene er godt fornøyd med. Tannhelsetilbudet er imidlertid ikke noe vi jobber aktivt med, og det er fylkeskommunen som har tannhelseansvaret.
Kultur • Førstesemester-studenter gis
et kulturkort som gir vesentlig lavere priser på billetter til teater, kino, museum, og lignende.
• Det må legges til rette for studentfrivilligheten og praktisk.
økonomisk
Stolt-Nielsen: – Velkomstpakken førstesemester-studenter mottar inneholder blant annet rabatt, samt gratis inngang ved en rekke offentlige kultur- og idrettstilbud. Gjennom tilskudd, utdeling av skjenkebevilling og annen støtte, legger vi stadig til rette for studentfrivillighet.
OPPBLÅST. Velferdstingene i Bergen, Oslo og Trondheim samler inn underskrifter for å motvirke et oppblåst boligmarked. Tor Sivertsen Prestegard er leder for Velferdstinget i Bergen, og står i bresj for den lokale kampanjen.
Vil gjøre boligboblen mindre
Velferdstinget frykter utleiemarkedet er en voksende boligboble som snart kan sprekke. Nå frir de til politikerne for å minske den.
Tekst: ANNE SOFIE L. BERGVALL asb@studvest.no Foto: HUGRÚN LIND ARNARDÓTTIR hla@studvest.no
Leder for Velferdstinget (VT) i Bergen, Tor Prestegard, mener studentene utkonkurrerer barnefamilier og presser prisene på leiemarkedet unaturlig høyt. Nå lanserer VT i Bergen, Oslo og Trondheim en kampanje for å redusere boligboblen. – Ser man bare på Bergen opptar studentene halvparten av alle utleieboligene. Vi øn-
den nye regjeringens forslag til statsbudsjett, og Prestegard håper å få satt studentboliger på dagsorden i forkant av dette. – Flere av regjeringspartiene har i programmene sine at de ønsker 2000 til 3000 studentboliger i året. Dette er deres første statsbudsjett, og å satse på studenter ville vist at de har handlekraft. Velferdstingene i Bergen, Oslo og Trondheim håper å få med seg flere nøkkelpersoner gjennom kampanjen, blant annet byrådsleder i Bergen, Ragnhild Stolt-Nielsen, kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen og statsminister Erna Solberg. Prestegard håper på mer enn tomme ord fra politikerne. – Studentpolitikk har blitt nedprioritert lenge, og tilliten
Studentpolitikk har blitt nedprioritert lenge, og tilliten til regjeringspartienes studentpolitikk står og faller på deres første statsbudsjett ledning til å påvirke den nye regjeringen før tilskuddene bestemmes, sier Danbolt. Farlig sykkelvei Som representant for HiB stiller Marianne Rødseth Espelid. Hun er politisk nestleder, samt fungerende leder i Studentparlamentet ved HiB, og vil ta opp kollektivtrafikk og studentsykkel til Kronstad. – Vi må alle stå sammen med VT om studentvelferd generelt, men i tillegg vil vi fokusere på busstilbudet, samt sykkelveier opp mot Kronstad. I dag er det farlig å sykle dit fra sentrum,
siden man fra Danmarksplass må krysse veier og bybanespor, sier Espelid. Hun påpeker at det legges opp til mange sykkelparkeringer på Kronstad, men at det ikke har blitt gjort nok for sykkelveier ennå. – Vi forventer for øvrig at målene som er satt i Studentmeldingen faktisk blir fulgt opp av byrådslederen, sier Espelid.
Tor Sivertsen Prestegard, leder for Velferdstinget i Bergen
sker å vise at studentboliger er et velferdstilbud, ikke bare for studenter, men også for andre. Flere boliger vil, om ikke senke prisen i leiemarkedet, så stabilisere den, sier Prestegard. Boligbehov på dagsorden «Boligboblen» er en videreføring av kampanjen Boligkravet, som de tre velferdstingene har i samarbeid med Norsk Studentorganisasjon (NSO). Boligboblen er rettet mot regjeringens budsjettkonferanse som avholdes 10. til 12. mars. Her skal rammene fastsettes for
til regjeringspartienes studentpolitikk står og faller på deres første statsbudsjett, sier han. – Trenger taktskifte På ledersamlingen til NSO i helgen snakket statsminister Erna Solberg om sin ambisjon om å gi studentboliger et ordentlig løft. – Vi har et helt annet boligmarked nå enn for ti år siden. Det behov for et taktskifte i boligbyggingen, sier Solberg. Statsministeren ga ingen løfter om antall studentboliger, men virket positiv til en økt satsing på området i sin tale til
studentene. – Høyre har i programmet sitt at det skal bygges mellom 2000 og 3000 studentboliger i året. Jeg har selvfølgelig forhåpninger om at vi skal klare å løfte studentboligene fremover, sier Solberg til Studvest. Åpner for private Statsministeren varsler også at regjeringen ønsker økt bruk av private aktører for å få fortgang i boligbyggingen. – Vi ønsker å forenkle regelverket rundt studentboligbygging, slik at man får mulighet til å bruke private aktører som kan bygge på en billigere og raskere måte. Det offentlige må ikke være redd for å bruke private aktører for å realisere ting, og de som bygger vil jo fremdeles være låst til de kriteriene som er, sier Solberg. VT-leder Prestegard, oppfatter positive signaler fra statsministeren, men er skeptisk til økt bruk av private aktører. – Jeg er positiv til at private bygger for eller selger bygg til samskipnadene, men driften må ligge hos samskipnadene.
«BOLIGBOBLEN»
• Kampanje i samarbeid mellom velferdstingene i Bergen, Oslo og Trondheim. • Har som mål å sette fokus på de samfunnsøkonomiske fordelene med å bygge flere studentboliger. • Er rettet mot regjeringens budsjettkonferanse i mars. Velferdstingene vil da overlevere underskriftene som er samlet inn gjennom kampanjen.
6
5. mars 2014
STUDVEST
NYHET
Likestilling uten grenser Studvest har snakket med syv kvinnelige studenter fra ulike land om hva 8. mars og kvinnekamp betyr for dem. Tekst: ELISE KRUSE ek@studvest.no
Foto: HUGRÚN LIND ARNARDÓTTIR hla @studvest.no
Grafikk: JAMIE CLYDESDALE
– I Polen får vi gaver og blomster
I løpet av de tre årene hun har bodd her, har ikke Maria Botkiewicz (22) lagt noe særlig merke til markeringen av kvinnedagen i Norge. – Fra et polsk perspektiv er 8. mars en dag hvor mennene viser at de setter pris på kvinnene. Enten ved å gi blomster eller gaver til mor, søster og kjæreste. Personlig bryr jeg meg ikke så mye om det. Jeg synes vi kvinner burde bli satt
– I år er kvinnedagen viktigere enn på
pris på hver dag. Pedagogikkstudenten forteller at det polske kjønnsrollemønsteret skiller seg ganske mye fra det norske, og at det fortsatt er vanskelig for jenter å ta del i mannsdominerte yrker. – I Norge kunne jeg sagt at jeg ville bli mekaniker uten å bli sett rart på. Sånn er det ikke i Polen. Jeg kjenner mange polske jenter som kommer til Norge for å studere seg til mannsdominerte yrker.
– Det er godt å være kvinnelig muslim i Norge Manal Adil Hussein Awad (22) har aldri feiret kvinnedagen, men synes kvinnekamp er viktig, overalt i verden. – I islam har vi ingen tradisjon for å feire 8. mars, men det betyr ikke at vi ikke er opptatte av kvinners rettigheter. Kvinners rettigheter i muslimske land varierer, men det har mer med kultur enn religion å gjøre.
Awad ble født i Marokko, men har bodd 13 år i Norge. Hun er praktiserende muslim og bærer hodeplagget sitt med stolthet. – Hijaben er for meg ikke bare en bekledning, men gir meg en indre ro. Den skal beskytte meg, ikke få andre til å tro at jeg er undertrykket. Derfor er det så trist at den i mange tilfeller oppfattes som det.
I Norge opplever Awad at få reagerer på hijaben hennes. – Det er godt å være kvinnelig muslim i Norge. Jeg setter pris på at det blir lagt så stor vekt på likestilling her.
– Det er for mye tabu knyttet til jenter og seksualitet
Japanske Yoko Y. Ringdal (50) studerer kjønnsstudier og er svært engasjert i kampen for kvinners rettigheter. – I Japan har vi et stort problem når det kommer til kombinasjonen av arbeidsliv og barneoppdragelse. Velutdannede kvinner med gode stillinger får ikke komme tilbake i samme jobb etter at de har født barn. De må
finne seg i deltidsstillinger de er overkvalifiserte til. Ringdal forteller at denne tendensen har ført til at japanske kvinner i større grad velger å ikke få barn, slik at fødselstallene har gått kraftig ned. – Norge har kommet mye lenger enn Japan, men norske kvinner har fortsatt ting å kjempe for. Særlig når det kommer til seksualitet. Det er
mye mer akseptert for norske gutter å snakke om sex enn for jenter. «Horestempelet» blir tatt i bruk altfor lett, mener japaneren.
Norske Sofie Marhaug (23) studerer litteraturvitenskap i tillegg til å sitte i bystyret for partiet Rødt. Kvinnedagen er blitt en viktig tradisjon for feministen. – 8. mars er en kampdag for å sette feministiske saker på dagsordenen. Ikke bare dagen, men gjerne hele uken i forveien er en an-
– Vi må ikke la noen kvinner være alene Leder i Kurdistan Student Union, Veman Abdulaziz (26), kan fortelle at på lørdag skal organisasjonen feire med dans og god mat. – Det er en frigjøringsdag som må feires. Samtidig må vi kjempe videre og ikke la noen kvinner i verden være alene i kampen. Abdulaziz forteller at kurdere har utviklet en sterk tradisjon for å markere kvinnedagen,
og at flere tusen kvinner går i tog hvert år. – Som kurdisk kvinne er 8. mars hverdagen min. Det er slik vi kjemper for folket vårt daglig. Norge har kommet langt i kvinnekampen, men må ikke glemme å markere. Både for seg selv og for andre. Det viktigste for Abdulaziz er at kvinner skal bli sett på som likeverdige mennesker,
– Jeg blir så glad når jeg ser menn med
Mary Edward (25) fra Ghana kom til Bergen i august. Hun synes likestillingen i Norge er slik den burde være. – I Norge kan kvinner jobbe med nesten hva de vil, i Ghana er fortsatt kvinner låst til noen yrker. Flertallet av kvinnene i Ghana velger å være hjemme
STUDVEST
7
5. mars 2014
NYHET
lenge
ledning til å aktualisere likestillingsdebatten. Marhaug er bekymret for norsk likestilling, og mener kvinnedagen i år er ekstra viktig. – I fjor var det stemmerettsjubileum som på mange måter først og fremst var en feiring. I år har vi opplevd et regjeringsskifte som truer norsk likestilling. Viktige saker som reservasjonsretten og sexkjøploven er i ferd med å få et tilbakeslag.
Ikke hørt om kvinnedagen før hun kom til Norge
Bystyrepolitikeren synes det er skremmende når rettighetene i et land som har kommet så langt som Norge trues. – Norge er et forbilde for så mange. Vi må ikke tro det er en motsetning mellom å kjempe for våre rettigheter her, og å vise solidaritet med resten av verdens kvinner.
Finland regnes som et av de beste landene for kvinner å bo i, likevel hadde ikke finske Jenny Etzell (25) hørt om kvinnedagen før hun flyttet til Norge. – I Finland har vi ingen tradisjon for å feire kvinnedagen. Egentlig synes jeg ikke man skal behøve en kvinnedag, men slik situasjonen er i dag er det godt at den finnes og synd at ikke flere markerer den. Etzell merker lite forskjell på likestillingen i Norge og Finland, men synes begge land fortsatt har mye å jobbe med når det kommer til likelønn.
– Jeg synes det er forkastelig at mannsdominerte yrker er så mye bedre betalt, når de kvinnedominerte yrkene er minst like viktige. Lektorstudenten synes kvinnedagen burde være en dag for å feire. – Egentlig burde jeg samlet jentegjengen og hatt et skikkelig «Girlpower-party»! Men det viktigste er at vi bruker dagen til å være takknemlige for hvor langt likestillingen har kommet.
Den internasjonale kvinnedagen • Feires den 8. mars hvert år. • Ble innstiftet i København i 1910.
• Ble markert i Norge for første gang i 1915. • Blitt en dag hvor kvinners situasjon og posisjon står på dagsorden.
• Skulle i utgangspunktet fungere som en agitasjonsdag for kvinnestemmeretten.
overalt i verden. – I altfor mange samfunn blir kvinnen sett på som et middel. Slik som mannen har en fin bil, har han også en fin kone. Det finnes ikke riktig noe sted.
Kilde: Store norske leksikon
Gender Inequality Index
barnevogn
med barna i stedet for å delta i arbeidslivet. Ifølge Edward har likestillingen i det vestafrikanske landet forbedret seg ytterlig de siste årene. – Vi har nå et eget departement for kvinner og barn som blant annet arrangerer aktiviteter i forbindelse med kvinnedagen. Ghana har kommet langt, og flere andre afrikanske land følger etter.
Lingvistikkstudenten brenner for at kvinner skal oppdage sitt eget potensial. – Vi må forstå at vi ikke er låst til et kjøkken. Norge er på mange måter et forbilde for likestilling. Her ser jeg menn med barnevogn hele tiden, noe som gjør meg skikkelig glad.
FNs utviklingsprogram 2012 1. Norge
130. Marokko
10. Japan
131. Irak
21. Finland
135. Ghana
39. Polen
8
5. mars 2014
STUDVEST
NYHET
Foto: HANS DALANE-HVAL/UNIVERSITAS
Sensor-stikk fra statsministeren
– TRENGER STUDENTHELT. Ola Magnussen Rydje, leder for NSO, benyttet statsministerbesøket til å fremføre studentenes krav til den nye regjeringen. – Vi trenger en ny studenthelt, og nå er det opp til deg om du blir vår studenthelt, sa han til statsministeren.
– Når over halvparten får C eller bedre, undergraver det i verste fall verdien av et vitnemål, sier statsminister Erna Solberg. Tekst: SOFIE SVANES FLEM ssf@studvest.no
Litt over en uke før regjeringens budsjettkonferanse – da regjeringen skal begynne forhandlingene om neste års statsbudsjett tok statsminister Erna Solberg turen til Norsk studentorganisasjons (NSO) lokaler for å møte studentledere fra hele landet. Møtet ble av flere omtalt som historisk, da ingen av Solbergs forgjengere har tatt seg tid til det samme. – At statsministeren tar seg tid til å besøke oss nå, sier alt. Det viser at regjeringen tar studentene på alvor, sier Ola Magnussen Rydje, leder for NSO. Han benyttet anledningen til å komme med en klar oppfordring til statsministeren: – Når regjeringen setter seg ned for å forhandle, så håper jeg de ser potensialet i høyere utdanning. Utdanning er dyrt,
men uvitenhet er dyrere, og en god studiestøtte er en forutsetning for at vi kan være tilstede i undervisningen. – Kvalitet er viktigst Solberg var tydelig på at regjeringen har satt kvalitet på toppen av sin prioriteringsliste. – Vi må sette det viktigste først, selv om jeg vet at dere har andre prioriteringer på deres liste, sa Solberg i talen til studentene. Regjeringen har varslet en full gjennomgang av dagens finansieringssystem (se faktaboks). Sammenhengen mellom
nødvendigvis betyr at studiekvaliteten er god. – Nå skal jeg si noe jeg ikke er autorisert av Kunnskapsdepartementet til å si: Noen av oss mener at det største fallet for kravet til kvalitet kom da man sluttet å stille krav om eksterne sensorer. Da jevnet karaktersettingen seg ut rundt omkring. Solberg hadde også fått med seg Studiebarometeret, en nasjonal undersøkelse der norske studenter oppga å bruke i gjennomsnitt 27,3 timer på studiene i uken. – Ikke en gang når man leg-
Nå skal jeg si noe jeg ikke er autorisert av Kunnskapsdepartementet til å si Erna Solberg, statsminister
finansiering og studiekvalitet blir ifølge Solberg en viktig del av arbeidet. – Debatten kommer til å bli tøffere, for det blir nødvendigvis noen tøffe tak når vi skal sørge for at kvaliteten blir god nok, sier hun. Strengere krav Hun påpekte også at over to tredjedeler av norske studenter får C eller bedre i snitt, og mer enn antydet at dette ikke
ger til de åtte timene studenter oppgir å bruke på jobb, kommer man opp i en normal arbeidsuke, sier hun. – Jeg tror ikke norske studenter er late, men heller at det stilles for lave krav. Vi må løfte kravene til studentene – men også kravene til oppfølgingen de får. – Skader ikke å jobbe På andre områder kom statsministeren med færre løfter, og var
tydelig på at Høyre ikke har lovet elleve måneders studiestøtte i sitt program. – Det er selvsagt også viktig at studentene er i økonomisk stand til å studere, selv om jeg ikke mener det skader å jobbe litt ved siden av. Derfor har vi justert studiestøtten, og har lovet at vi vil fortsette å ha en reell økning av støtten, sier hun. Jørund Thomassen Gjesvik, eksternansvarlig for Kjernestyret ved Norges Handelshøyskole, var blant studentlederne som var tilstede under besøket. Han var glad for at statsministeren tok turen. – Det er fint at hun har tatt seg tid til å møte oss, men jeg er litt skuffet over at hun ikke er klarere på hva som skal gjøres. Jeg savner mer guts og en klarere kurs, sier han. Gjesvik merket seg også at Solberg var lite villig til å gå inn for elleve måneders studiestøtte. – Det viser at dette vil bli en tøff, men veldig, veldig viktig kamp.
REGJERINGENS SATSING PÅ FORSKNING OG UTDANNING
I januar i år la kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen frem en syvpunktsplan for regjeringens arbeid med forskning og høyere utdanning. De syv punktene er: 1. Oppnevne en ekspertgruppe som skal gå gjennom dagens finansieringssystem. 2. Legge frem en stortingsmelding om struktur i høyere utdanning våren 2015. Målet er å sikre høy kvalitet i alle studietilbudene. 3. Legge frem langtidsplan for høyere utdanning og forskning høsten 2014. 4. Utvikle flere verdensledende forskningsmiljø. 5. Sørge for norsk suksess i EUs forskningsprogram Horisont 2020. 6. Se på vitenskapelig ansattes rammevilkår. 7. Legge trykk på lærerutdanningen.
STUDVEST
9
5. mars 2014
NYHETSPRATEN
FIKKA. Masterstudent i økonomi ved Norges Handelshøyskole, Monica Olsen, og studievenninnen Heidi Hølgalmen brukte masteroppgaven sin på å avsløre skattesnush hos IKEA. Resultatet ble forsidesak i Dagens Næringsliv og A på vitnemålet.
Avslørte møbelgigant Monica Olsen Alder: 23 år. Utdanning: Er på siste halvåret av mastergraden i Økonomi og administrasjon ved Norges Handelshøyskole. Aktuell: Har sammen med studievenninnen Heidi Hølgalmen fokusert på IKEA sin virksomhet i Norge i masteroppgaven sin. IKEA har sneket seg unna 280 millioner i skatt ifølge oppgaven. De to studentene fikk nasjonal oppmerksomhet da Dagens Næringsliv skrev om oppgaven deres i forrige uke.
De sier at de er opptatt av å ta samfunnsansvar. De skal gi til veldedighet, men samtidig så er de ikke interessert i å betale skatt
To masterstudenter ved NHH har skrevet om hvordan IKEA tilpasser sin virksomhet i Norge for å betale mindre skatt. Tekst: KARI HOLCROFT kh@studvest.no
Foto: JARLE HOVDA MOE jhm@studvest.no
Hvor fikk dere ideen fra? Vi fikk ideen igjennom en professor ved Norges Handelshøyskole (NHH) Guttorm Schjelderup. IKEA hadde allerede fått en del oppmerksomhet i utlandet på grunn måten de sniker seg unna skatt. Tror du det er flere selskaper i Norge som gjør det samme som IKEA? Ja, det vil jeg tro, men vi har ikke sett på andre selskaper i vår oppgave. Likevel er det vanlig at multinasjonale selskaper utnytter at de er lokalisert i flere land. Hvorfor valgte dere å fokusere på akkurat IKEA? IKEA er jo et stort selskap på verdensbasis, og de fleste kjenner til IKEA. Den jevne nordmann har på ett eller annet tidspunkt vært innom en IKEA-butikk.
Hva gjorde at dere ble opptatt av skatteplanlegging? Vi tok et fag på masternivå som het «Taxes and Business Strategies». Gjennom det faget lærte vi mye om multinasjonale selskaper og skatt. Der så vi hvordan multinasjonale selskaper kan snike seg unna å betale skatt i forskjellige land ved å flytte deler av virksomheten til andre steder eller andre land som kanskje har snillere skattekrav. Det syntes vi var veldig interessant, derfor snakket vi med en professor om det var mulig å skrive en oppgave om den problemstillingen. Visste dere noe om temaet fra før? I faget vi hadde i forkant lærte vi hvordan multinasjonale selskap kan redusere sin skattebyrde. Multinasjonale selskap kan oppnå et konkurransefortrinn i forhold til nasjonale selskaper som ikke har de samme mulighetene til å redusere skatt. Multinasjonale selskap som opererer i lavskattland kan ved hjelp av ulike virkemidler som internprising og rentekostnader flytte overskudd fra høyskattland til lavskattland. Slik blir den totale skattebyrden til sel-
skapet redusert. Nasjonale selskaper i Norge har ikke de samme mulighetene, ettersom de kun har det norske skattesystemet å forholde seg til. Hva er deres forhold til IKEA? Vi liker IKEA sine møbler og priser, men vi får jo et negativt inntrykk når de ikke lever opp til det de sier på hjemmesidene sine. Selskapet sier at de er opptatt av å ta samfunnsansvar. De skal gi til veldedighet, men samtidig er de ikke interesserte i å betale skatt. Det fører jo indirekte til at mannen i gata må betale mer skatt og det går direkte imot det IKEA sier selv at de ønsker å oppnå.
har fått jobb som konsulent for Ernst & Young i august. Heidi er for tiden i Bangkok på utveksling, hvor også hun tar støtteprofil. Hun har også fått jobb i Oslo, ved Boston Consulting Group, også hun som konsulent. Er oppgaven levert? Hva ble resultatet? Vi leverte oppgaven rett før jul, og vi fikk karakteren A på den.
Skjønte dere at saken kom til å bli så omfattende som den ble? Nei, ikke i det hele tatt. Det var først mot slutten av oppgaveskrivingen at professoren vår sa at vi burde forberede oss på at pressen muligens kunne fatte interesse for oppgaven. Hva studerer dere nå? Jeg tar for tiden støtteprofil på NHH, som er det siste semesteret av mastergraden. Planen min etter at jeg er ferdig med masteren er å jobbe i Oslo. Jeg
Har du tips til personer vi kan snakke med? tips@studvest.no
r? e h e t t i s Vil du
29. april til 7. mai er det valg til Studentparlamentet, Velferdstinget og Universitetsstyret. Vil du bidra til ü forbedre utdanningstilbudet ved UiB? Fordele semesteravgiften? Løfte studentkravet nasjonalt?
Eller
? r e h r e l l E
der?
STUDVEST
11
5. mars 2014
DEBATT
STUDVEST.no/meninger
Her finner du lederartikler, kronikker, kommentarer og leserdebatt Frist for leserinnlegg fredag kl 16
TWITRA YTRINGAR C. Schjelderup @doffedutten Det var ikke en selfie av Ellen. Det var 12 personer i bildet, og det var Bradley Cooper som tok det. Hvorfor må alt være feil? Mathias Fischer @mathiasfischer En talentfull ung mann fra Fana Tok et par drag mariuana Så ble han tatt Og Høire fikk fnatt De sa “vi drikker vin fra Toscana” Vågard @V4G4RD Det er LITT irriterende at 300 2 ikke heter 301. Maren Skolem @gietlitevink En gang var også du en baby som skrek på et fly til alle rundt deg midlertidig mistet viljen til å leve Ida Hegle @idahegle Å møte blikket til andre personer under 30 på Kiwi kl 22.15 en lørdag kveld. Frøy Gudbrandsen @FGudbrandsen Nå kommer den kjente forelesning-med-Frankfølelsen: Superinteressant, men er dette eksamensrelevant? #NRK2014 Emil W. Breistein @Emil_WB På nrk2 har de ikke reklamepauser, de har røykepauser. #NRK2014
Likestillingsarbeid i akademia KRONIKK – 8. MARS SYNNØVE FLUGE MASTER I SOSIOLOGI OG ADMINISTRATIVT ANSATT VED UIB (SENTER FOR KVINNE-OG KJØNNSFORSKNING/SENTER FOR VITENSKAPSTEORI)
Som en oppfølging til kommentaren «Den marginaliserte kvinnekampen» av Anne Sofie Lid Bergvall i Studvest 19. februar, kan det være interessant for Studvest sine lesere å merke seg at det langt i fra er likestilling og kjønnsbalanse i norsk akademia – dette gjelder innen universitets- og høyskolesektoren så vel som ved andre forskningsinstitusjoner. Mens kvinner utgjør omtrent 60 prosent av studentene i Norge, er bare 25 prosent av professorene kvinner. Andelen kvinner blant professorene stiger vel og merke hvert år, men det er ingen grunn til å tro at det ville skjedd uten aktivt inngrep. Kjønnsubalansen medfører stor fare for tap av talenter og briljante kandidater, noe det vil være svært uklokt ikke å gjøre noe med. Det er ikke tvil om at kjønnsbalanse i forskningen vil øke forskningens kvalitet. Kvinneandelen blant seniorforskere og innen forskningsledelse er i følge Norsk Forskningsråd (NFR) bemerkelsesverdig og urovekkende lav. Norge ligger i tet i Europa når det gjelder andel kvinner i institusjonsstyrene, men under middels når det gjelder kvinneandel i forskning totalt, og helt nede på en tiende plass når det gjelder kvinneandel i toppstillinger innen forskning.
Maria Dyrhol Sandvik @mariasandvik Sunnmøre vart skapt av Hauge. Samfunnet på sitt beste blir skapt no av Aarebrot. #NRK2014 #samfunnet80 l
Selvpromotering, noe som på mange måter kreves for å fremme egen akademisk karriere takles forskjellig mellom kjønnene, og dette er (kjønns-)kulturelt betinget. Kvinner venter for eksempel i langt større grad enn menn med å slippe skrivingen og sende inn sitt arbeid for publisering. Det eksisterer ubev isste maktrelasjoner og strukturer mellom kjønnene, noe som har stor innvirkning på den ubalansen som eksisterer innen akademia. På konferansen Gender Equality of Higher Education i Bergen 29-31 august 2012 kom det blant annet frem at kvinner i langt større grad følger regler, mens menn strekker regler. Åpenlys diskriminering er sjelden, men subtile former fore-
Onsdag 12.mar kl. 19.00
Olav H. Hauge | Gratis
Zinken Hopp | Gratis
Ei kulturell reise i fotspora til Damo Suzuki Boksalongen | Gratis
Tirsdag 11.mar kl. 18.00
Visjoner for Bergen sentrum? Alver | Gratis
Tirsdag 11.mar kl. 20.00
Om å være pårørende - om å være psykiater Auditoriet | 200,-
Utvekslingsstudier:
Adgang og ankomst - Forfatter Selma Lønning Aarø i samtale med sexolog Gro Isachsen. Olav H. Hauge | 75,-
omsorgsarbeid fører derfor ofte til at kvinner må gjøre mer av jobben innenfor vanlig arbeidstid, noe som ofte er vanskelig å kombinere med akademisk forskningsarbeid. Det pekes også på at kvinner i akademia oftere enn menn er gift med eller partner med andre karrieremennesker. At begge ønsker karriere i kombinasjon med familieliv og barn kan være utfordrende og krevende. Det at kvinner mener det ville fremmet deres karriere om de ikke hadde barn, et synspunkt menn ut fra sitt perspektiv ikke ser ut til å dele, er også tankevekkende. For å bedre kjønnsbalansen på toppnivå i norsk forskning har NFR tatt initiativ til et program for å øke kvinneandelen i faglige toppstillinger og
Tirsdag 11.mar kl. 11.30
Tirsdag 11.mar kl. 18.00
Torsdag 13.mar kl. 19.00
kommer gjennom ekskludering fra viktige nettverk, og også i form av nedlatenhet og stereotypier. Likestilling handler om makt og den blir alltid møtt med motstand eller med likegyldighet. Det finnes flere forhold som kan bidra til å opprettholde kjønnsubalansen. Generelt deltar mannen mer i hjemmet nå enn før, men kvinnen er stadig den som gjør mest selv om hun er i full jobb, og dette gjelder også for akademikere. Kvinner er i langt større utstrekning dobbeltarbeidende. Kvinners
Likestillingsbevissthet er ikke iboende hos menn og paradoksalt nok heller ikke hos kvinner
Innsikt: Kloke menn og koner
Charlotte Karlsen @charlottemsk Omtrent når ble de førstegangstjenende i militæret barnslige drittunger? Et det nå jeg #begynnerådrapååra?! Hermod Hove @hermodh @UniOslo, @NTNU, @ Harvard, @MIT, @Yale, @UniofOxford, @Cambridge_Uni. Your girls & boys took a hell of a beating #200aarebrot #nrk2014 @UiB
Dette mener jeg indikerer at nordmenn og –kvinner, også innen opplyste akademiske kretser, ikke er likestillingsbevisste i sine daglige liv. Likestillingsbevissthet er ikke, selv etter 40 år med likestillingskamp, iboende hos menn og paradoksalt nok heller ikke hos kvinner. Det er mye som tyder på at det er stor forskjellsbehandling av kvinner og menn i akademia. En svensk undersøkelse viser blant annet at kvinner må ha 2,5 ganger flere publikasjoner enn menn for å bli professor.
Onsdag 12.mar kl. 19.00
Lanseringsfest: En dør på gløtt Olav H. Hauge | Gratis
forskningsledelse. Prosjektet er kalt BALANSE og er i første omgang lagt til perioden 2013-17. Hovedmålet er å bedre kjønnsbalanse på seniornivå i norsk forskning gjennom ny kunnskap, læring og innovative tiltak. Universitetet i Bergen er en av fire forskningsinstitusjoner som til nå har fått midler fra NFR. Det satses altså på kjønnsbalanse innen akademia i Norge. For at dette skal oppnås er det likevel svært viktig at også de som er i starten av sin akademiske karriere er oppmerksomme på ulikhetene som eksisterer, og på at det kreves en kontinuerlig bevissthet omkring likestillingsarbeid. For til slutt å sitere Curt Rice; «Likestilling er ikke noen sideaktivitet, noe vi gjør bare for at jentene skal ha det mer hyggelig på jobb. Vi gjør det fordi det gjør institusjonene bedre hvis man satser på likestilling».
Presentasjon av debutbok, Return to My Soul Torsdag 13.mar kl. 18.00
Book launch - In a Place Like This Alver | Gratis
Ser du noe?
Fredag 14.mar kl. 20.00
Kvitter Live Alver | Gratis
Lørdag 15.mar kl. 09.30
Famlabhelg
Alver | Se nettsider.
Tips Bergens største studentavis!
Lørdag 15.mar kl. 11.00
Lillelørdag: Litteraturkafé Zinken Hopp | 30,-
Søndag 16.mar kl. 09.00
Famlabhelg
Alver | Se nettsider.
tips@studvest.no
12
5. mars 2014
STUDVEST
SPORT
Tjuvstartet med futsal
FARSTFYLLT: Det går fort for seg når ballkunstnerene får boltre seg på parketten. Her er det BSI sitt herrelag som er i aksjon.
UKEN er i gang, og det blir tre uker med mange konserter og mye annet moro. Men først skulle det kåres to mestere i innendørsfotball. Tekst: HELLE KARINA JOHANSEN hkj@studvest.no
fem spillere på hvert lag, deriblant en målvakt. Sklitaklinger er ikke lov. Ei heller innkast. Ellers; fot på ball og flest mål vinner. Lyden av gummisåler som piper mot parketten, bein som løper og stopper og smellet fra ballen. Roping. Utkast fra mål. jubling, heiing. Lydene fra en idrettshall slår imot en når man entrer Studentsenteret.
Foto: LENE RISHOLT THORBJØRNSEN lrt@studvest.no
I helgen gjentok UKEN suksessen fra 2012 og arrangerte uoffisielt Bergensmesterskap i futsal. I både Lehmkuhlhallen og på Studentsenteret var det full rulle på lørdag, og sluttspillene foregikk på Studentsenteret på søndagen. For de som lurer; futsal er innendørsfotball på håndballbane, med håndballmål. Det er
I år med jentelag – Vi er veldig fornøyde med interessen for turneringen, og vi er spesielt glade for at det er med lag fra hele byen, sier Tormod Benonisen fra UKEsport. – Nytt av året er satsingen på jenter, og i år har vi med en egen dameklasse, fortsetter Benonisen. De innledende rundene ble spilt på lørdag. 22 guttelag og 7 damelag skulle reduseres til søndagens sluttspill. Alle man
møter har troen på at nettopp laget deres skal være representert i sluttspillet, aller helst finalen, og noen drømmer om å stå helt øverst på resultatslista. Og, om de ryker, men bare da, skal de ta det helt ut på kveldens sosiale arrangement på Metro. – Ellers blir det bare et par øl, slik at formen er god til søndagen, sier «Joga Bonitos»-spiller Bård Henjum. Aktive studenter Bergensstudentenes Allianseidrettslag (BSI) sitt fotballag stilte med to lag i turneringen. – Vi er rundt førti gutter som trener to dager i uken, sier Magnus Bach-Gansmo. –Vi er ikke påmeldt noe seriespill, men melder oss på cuper og turneringer, som det her. Det er gøy å være med å konkurrere uten at det er for
alvorlig, sier Bach-Gansmo. I tillegg til studentlag fra ulike studiesteder, var også flere av Bergens beste futsallag i aksjon. Årstad damelag er et lag som til vanlig spiller på gress, men er med på futsal i vinterhalvåret. Sluttspill Rett før damefinalen på søndagen snakker vi med lagene som skal til pers. Årstad damelag analyserer motstanderen, Bgjengen, som et godt lag, men mener de har en fair sjanse til å vinne. I tillegg til heder og ære, var det solide premier i både dameog herreklassen. For herrene: Et cruise til Danmark med Fjordline og en stor lagpakke fra IFS. (Indoor Fotball Scandinavia). I dameklassen var førstepremien to gratis timer hos Barrys’Bootcamp,
og en helaften sponset av Bodega. Dameklassen ble vunnet av Bgjengen, mens herreklassens vinnere var BI futsal, med Joga Bonito på andreplass.
UKEN
1. Arrangeres hvert 2. år (partall). 2. Er Vestlandets nest største kulturfestival. 3. Arrangør er studenter ved Norges Handelshøyskole (NHH). 4. Varer i år tre uker fra 6. til 23. mars. 5. Konserter, UKErevyen, barneog eldredag, verdensrekordforsøk, Bergensaksjonen, aulashow, stand-up kurs, og næringslivsdager er noen av arrangementene under UKEN 14.
Arkivfoto: ERLEND RØSJØ
Ute med piggene
Faksimile: STUDENTERSAMFUNNETS JUBILEUMSBOK
Faksimile: STUDENTERSAMFUNNETS PROGRAMARKIV
14
9. mars 1934 Studentersamfunnet i Bergen startes opp av blant annet disse kjekke studentene (f.v. Kristen Hatlevik, Astrid Utne og Ole Solemdal).
1955 Programmet for høsten 1955 kunne blant annet by på foredrag om negerproblemet i USA.
1967 Det røde «kvinnestyret» ved Wenche Hjellum i spissen vinner valget. De to mennene på bildet er henholdsvis sekretær og ansvarlig for blomsterutdeling til foredragsholdere.
1972 Samfunnet nekter å utlevere Wergelandsfanen til Bergen og rett til å bruke den i 17. om Wergelandsfanen oppstod bære politiske plakater i prosesog Samfunnet svarte med å nekkom saken opp for Gulating dømt til å gi fra seg fanen.
Foto: PRIVAT
1941 NS overtar Samfunnet og beslaglegger arkivet. De neste fire årene er det ikke noe aktivitet.
1971 Studvest skriver på lederplass at det fleste av det som blir sagt i Samfunnet, har blitt sagt før. Samfunnetstyret gir Studvest delvis rett, og innrømmer at Samfunnet tross alt ikke er en ”heilag ku” .
GJERTRUD BØHN MAGELI Tekst gbm@studvest.no
80 år og fremdeles ung
Studentersamfunnet har bursdag, og kan se tilbake på 80 år med raddiser, kvinnekamp og mye Aarebrot. Og nachspiel så klart. Det er fredag, og Kvarteret er fullt. Fullt i Teglverket, fullt i Tivoli. Nesten 400 mennesker har funnet veien til Olav Kyrres gate 49 denne kvelden. Under ledelse av en bebrillet dirigent synger en gjeng kjekke mannfolk om et pinnsvin. Kameraer snurrer. Det dyttes litt i ølkøen. En jente på tredje rad har funnet fram strikketøyet sitt for å få tiden til å gå. Ryktene skal ha det til at folk kom for flere timer siden for å sikre seg en plass. En mann med skjegg og strikkejakke har inntatt scenen, og publikum teller ned fra ti. – Jeg får vel komme i gang, for tiden går jo, sier han med skjegget. Det er Frank Aarebrot, professor i sammenlignende politikk, og han er i ferd med å holde sitt livs forelesning. 200 år med norgeshistorie på 200 minutter. På direktesendt TV. Galskap? Neida. Det er bare Studentersamfunnet i Bergen som fyller 80 år. Storslått feiring Det er tirsdag, og to dager til jubileet braker løs. – Jeg er litt stressa, innrømmer Ida Torkjellsdatter Storehaug, lederen selv. – Det har vært utrolig mye arbeid, og det har blitt mye større enn vi så for oss. Det skulle egentlig være tre arrangementer, men så bare ballet det på seg, og nå er det åtte. Nesten en tredobling, med andre ord. Men
gli over i hverandre, forteller Sveinung Melklid. Han var leder i Samfunnet i 1957, og er fortsatt å se på Samfunnet-fester ved store anledninger. – Ofte ble innledere og debattanter med videre på nachspiel, og diskusjonen fortsatte ut i de små timer. Det var en god mulighet for alle til å si sin mening om saken; også for dem som ikke torde å ta ordet i plenum. – Var det høy terskel for å ytre sin mening på møter i Samfunnet på den tiden? – Nei, ikke nødvendigvis, men det er klart at dersom du sa noe dumt, ble det gjerne hengende over deg. Det var mange skarpe tunger i Samfunnet, for å Kaldflirbenken si det sånn. Men det var en god skole, man lærte å Studentersamfunnet i Bergen så dagens lys en marssvare for seg. dag i 1934. Den gang hadde ikke Bergen en gang noe Jakob Skarstein var leder fra 1948 til 1949. Han eget universitet, så kjenner seg igjen i det Samfunnet ble startet Man måtte vokte seg for «kaldflirbenken» når Melklid forteller. av studenter og aka- man skulle på talerstolen – Man måtte vokte demikere ved Bergens Jakob Skarstein, leder 1948-49 seg for «kaldflirbenkMuseum. Under leen» når man skulle på delse av formann Elias Steen-Olsen ble de første møtalerstolen. Det var kremen av Bergens intellektuelle tene avholdt på Grand Hotel Terminus. Ved siden av som satt på en av de fremste radene, og ga deg kaldinnledere og diskusjon, var det alltid kulturelle innslag fliret hvis du sa noe dumt, sier han. på møtene, og kveldene ble avsluttet med dans. Pulsen på samfunnet – Det sosiale har alltid vært en stor del av De to tidligere formennene har imidlertid kommet seg Samfunnet, og møter og nachspiel hadde det med å Samfunnet har jo ord på seg for å være litt storslåtte. – Det kommer til å bli innmari gøy da. Jeg gleder meg spesielt mye til jubileumskonserten, med fremføring av en kantate skrevet spesielt for anledningen. Og Aarebrot selvfølgelig. Det blir legendarisk, sier Ida. Hun smiler fra øre til øre. Så blir hun brått alvorlig. – Men det møtet alle burde komme på, er møtet med Jens Stoltenberg. Da skal han snakke om jobben han gjør som FNs spesialutsending for klima. Aarebrot og konsert, det er jo bare gøy. Men møtet med Stoltenberg om hva vi skal gjøre for å stoppe klimaendringene, det er det som er viktig.
15
1973 Samfunnet anklager Studvest for å skrive for lite om dem, og spør om ikke Studvest skal være studentenes avis. Studvest legger seg flate og lover å innta en mer aktiv holdning.
den kjente og høyt elskede Museum, og hevder de har plikt mai-prosesjonen. Konflikten i 1969, da Samfunnet ønsket å jonen. 17. mai-komiteen nektet, te å levere fra seg fanen. I 1973 Lagmannsrett, og Samfunnet ble
1978 Det går opp og ned i Samfunnet, men styret benekter, selv i de mørkeste tider, at organisasjonen er en «utdøende sekt».
1975 Lysere tider for Samfunnet. Oppmøtet er bedre enn på lenge, og de økonomiske krisetidene er tilbakelagt. Allikevel er det bare Rød Front som stiller kandidater til styrevalget (06/1975).
1981 Styret er denne våren partipolitisk uavhengig, men mener fortsatt at det er på venstresiden Samfunnet skal høre til. Navnet «Rød Front» har imidlertid blitt forkastet, og nye passende navneforslag mottas med takk.
1978 Høstprogrammet er klart, og består blant annet av Heimvernslaget med Hans Rotmo og Lars Gule. I tillegg blir det åpningsfest med Bergen Blues Band, dans og servering av både øl og brus.
somhet, og det var veldig spennende å være med på. etter spisse kommentarer, og har utelukkende gode Kanskje var det lett å relatere til for nordmenn fordi minner fra tiden i Samfunnet. det var så kort tid siden vår egen okkupasjon, sier – Det var en slags institusjon for oss som var med, Melklid. og vi følte oss hjemme der. Vi ble gode venner, og har holdt kontakten opp gjennom årene, forteller Melklid. Professor Frank Aarebrot er kanskje den som har – Det var alltid knyttet spenning til programmet, gjestet Samfunnet flest ganger. Han mener Samfunnet er flinke til å ta de aktuelle debattene, og være kjapt minnes Skarstein. ute når det skjer noe nytt. – Samfunnet var en viktig del av byens åndsliv, med livlige og skjellsettende møter og betydningsfulle inn – Dessuten er de modige. De tør å ta opp kontrolederne. versielle temaer, og er grensesprengende i hvilke paneler de setter sammen, sier han. Han forteller at han i sin tid som leder sto bak et program med temaet «veier til fred». Han mente at i Aarebrot har mange gode minner fra Samfunnetårene etter krigen var det ingenting som var viktigere debatter, både som tilhører og deltager. Aller best enn å sikre fred, og husker han miljødeoppmuntre til de- Det å spise middag med innlederne i forkant av batten med Arild batt om hvordan møtet; det var sånn jeg forstod hvordan verden Haaland sent på det best kunne hang sammen 70-tallet. gjøres. – Haaland hatet bilEirik Løkke, leder 2005 er, og så helst for seg – Den største et bilfritt Bergen. Da jeg fortalte at jeg ikke hadde bil, utfordringen var å ta pulsen på samfunnet, da som ble han så glad at han reiste seg opp og kysset meg, nå, sier han. midt på scenen. Da ble jeg litt overrasket, ja. Melklid på sin side husker best da Ungarns utenriksminister gjestet Samfunnet i 1956. Hun var i Wien Knallrødt 70-tall da sovjetiske styrker slo ned på det pågående opprøret Allerede på Samfunnets stiftelsesmøte oppstod en i hjemlandet, og endte med å leve resten av sitt liv i problemstilling som organisasjonen skulle komme til eksil. å måtte ta stilling til gang på gang. Det ble nemlig – Det var et møte som fikk veldig mye oppmerk-
fattet et lovforslag om at Samfunnet utad skulle opptre upolitisk, for å hindre at foreningen ble et talerør for bestemte politiske grupper. Allikevel tok Samfunnet på 1940- og 50-tallet stadig standpunkt i nasjonale og internasjonale spørsmål, og på 60-tallet ble det innført politiske valg. De første ti årene vekslet lederen stort sett mellom å representere de konservative og de radikale, men i 1970 førte det såkalte «Lenin-kuppet» til knallrød dominans i ti år. – Alt ble politikk på den tiden. Det var så mye politikk at det nesten ikke var plass til det sosiale, minnes Eystein Jensen. Han representerte Rød Front som leder i Samfunnet i 1977. – Det handlet bare om å vinne fram med et synspunkt, og det gjorde at mange debatter ikke ble tatt. De alternative stemmene ble ikke hørt. Måten de gjør det på i dag er bedre, mener han. – Går du på Samfunnet-møter nå, da? – Ikke så ofte, men det hender. Og det gir bestandig mersmak. De har spennende temaer, og er veldig dyktige møteledere. Omvendt kjønnskvotering For mange Samfunnet-medlemmer er møtene deres første erfaring med å arrangere debatter. Det kan være skummelt.
16
1982 Det går ikke så bra, og Samfunnet må ut og avkrefte egne dødsrykter. Men de innrømmer at deres «glanstid» er forbi.
1988 Formann William Hazel insisterer på at det er en fordel å være medlem i Studentersamfunnet. Han går ut i Studvest og tar avstand fra 70-tallets radikalisering og innsnevrede debatter.
1986 Nedturen har fortsatt, og høsten 86 arrangeres det ikke et eneste møte. Et par staute karer går ut i Studvest for å rekruttere nye medlemmer som kan sikre videre drift.
1990 Samfunnet inviterer til møtet med tittelen «Kultur – brød eller sirkus?» og leder Jannik Lindbæk sier de vil diskutere om vi trenger kultur for å overleve.
1989 Det står rock og Ragnar Hovland på programmet, og 750 gjester kommer på besøk.
– Jeg var helt fersk som møteleder, og jeg gruet Krisetid meg forferdelig, minnes Wenche Hjellum. Radikaliseringen av Samfunnet avtok utover åttital – Det gikk jo skeis i blant, men jeg lærte mye av let. Det gjorde også den politiske interessen. Det det. Og det er ikke sikkert alle andre merket det like ble arrangert færre møter, besøkstallene sank og mye som jeg gjorde selv. debattene var heller labre. I tillegg skrantet økono Hjellum var leder for det såkalte «kvinnestyret» i mien. Høsten 1986 ble det ikke arrangert et eneste Samfunnet høsten 1967. Hun forteller at de hadde møte i Samfunnet. Gaute Losnegård har skrevet om med seg to mannfolk; en til å dele ut blomster til Samfunnets historie i boka «Ordet er fritt!» som kominnlederne, og en som var sekretær. Kanskje kan det mer ut i forbindelse med jubileet. Han mener det er kalles omvendt kjønnskvotering. mange årsaker til krisen på midten av 80-tallet. – 1967 var et fantastisk år. Vi hadde masse in – Under det radikale styret på 70-tallet trakk de teressante møter, og konservative seg helt oppmøtet var stort. Haaland hatet biler, og så helst for seg et bilfritt ut av organisasjonen. Blant annet arrangerte Da lufta gikk ut av den Bergen. Da jeg fortalte at jeg ikke hadde bil, ble han vi møtet «Kjønnsroller» venstreorienterte bali aulaen på NHH, med så glad at han reiste seg opp og kysset meg, midt longen ved inngangen over 1000 tilhørere. på scenen til 80-årene, var det Professor Frank Aarebrot, om miljødebatt med Arild Haaland Det var ingen som ingen igjen til å drive brukte ordet kvinSamfunnet. På den nekamp på den tiden, men det var jo det det handlet tiden hadde heller ikke Samfunnet noe eget tilholdom. ssted, slik organisasjonene i Trondheim, Oslo og Ås – Hva husker du best fra kvelden da? hadde. I tillegg var nok samfunnet generelt inne på et – Det var et gigantisk opplegg, med mange ulike mer individualistisk spor, og det hadde mye å si for innledere, og sju timer med debatt. Men det jeg huskdebattklimaet, sier han. er best er kanskje at jeg fikk kyss på kinnet av Jens Losnegård forteller at det var noen driftige enkeltBjørneboe, ler hun. personer som fikk Samfunnet på beina igjen på slutten
1994 Det nye studenthuset Kvarteret, i å realisere, sliter med å få på
av 80-tallet. Han peker også på at studentmassen vokste i den perioden, som et resultat av store søkerkull. – De siste tretti årene har trenden gått rett til værs. Det er mange arrangementer og høy oppslutning, og de har klart å få seg en plass i riksdekkende media som er helt utrolig. Den reklamen med Frank Aarebrot (200 år på 200 minutter, journ.anm.) går jo ustanselig, sier han. Verdifull erfaring Rektor ved Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen, er heller ikke så rent lite imponert over hva Samfunnet har fått til de siste årene. Han mener organisasjonen har utviklet seg til å bli en Vestlandets flotteste debattarenaer. – Samfunnet er uten tvil en viktig aktør. De har et variert program som spenner fra debatt til kultur, og jeg er imponert over foredragsholderne de klarer å booke. Det har også stor verdi å være aktiv i Samfunnet, mener Olsen. – Man lærer mye om planlegging og samarbeid, og det er nyttige erfaringer å ta med seg inn i arbeidslivet. Det gir deg også et bredere samfunnsperspektiv som jeg tror vil komme godt med, og som fremtidige arbeidsgivere vil sette pris på, sier han.
17
KULTUR
30. august 2006
Intellektuelt, men ingen penetrering
STUDVEST
VARIASJON. Marthe Nordtug lover både humorshow og debatt om vanskelige tema som Israelkritikk.
Kondomer med logo og slagord skal gjøre studentene oppmerksomme på Studentersamfunnet i høst. Programmet inneholder både publikumsfavoritter og seriøse emner.
1999 Den nye lederen oppfordrer flere studenter til å delta på debattene, og blir av Studvest sammenlignet med selveste Oprah Winfrey.
arrangementer Samfunnet presenterer utover høsten. Under programoverskriftene «upop», «debatt» og «kultur» akter styret å gi publikum et variert utvalg av temaer. Både innenfor vitenskap, politikk, og varierte kulturemner som David Lynch og Judasevangeliet. – Noe av det mest spennende vi har å by på av kulturstoff er preget av de store hendelsene i verden i år. I anledning jubileumsåret for Shostakovich og Mozart har vi satt opp disse som tema for noen arrangement i høst. Andre aktuelle saker har av naturlige grunner satt spor i det politiske programmet. Samfunnet kan i noen sammenhenger skryte av besøk fra politiske storheter. – Vi har fått til et samarbeid med Raftostiftelsen, der Raftoprisvinnere er med på å markere at prisen har eksistert i 20 år. Blant disse er Shirin Ebadi som vant Nobelprisen i 2003. Det bør bli bra, mener Marthe Nordtug.
KONDOMSLIPP
INTELLEKTUELL PENETRERING
Mandag 28.august var hun tilstede under førpremieren på høstens program, da årets første debatt ble holdt på NHH. Her møttes Kristin Clemet og Bent Sofus Tranøy til debatt i anledning Tranøys bok «Markedets makt over sinnene». Avslutningsvis oppfordret nestlederen tidvis uteblivende NHH-studenter til å møte opp i større grad på Studentersamfunnets arrangement. Kondomslipp med SiB er et ganske annet virkemiddel for å vekke bevissthet om Samfunnet. – Hvorfor akkurat kondomer? – Vi føler at en PR-gimmick som dette når ut i større grad enn en logo plassert på en button eller et klistremerke. Samtidig åpner SiB en ny helsestasjon og vi tenkte det kunne fungere med et samarbeid der. Det er SiB som spanderer kondomene vi deler ut.
Studentersamfunnet har i flere år snakket om å bli flinkere til å reklamere for seg selv. Det er ikke bare PR-kampanjer skal gi resultater i høst, men også publikumsvennlige opptredener. Moromann Trond-Viggo Torgersen er en av flere humorister som skal glede studentene fra scenen. Styret i Samfunnet kan med andre ord love en høst der aktuelle tema og folkelig moro går hånd i hånd. Og hva er så mottoet som både skal oppsummere deres ambisjoner og pryde studentenes prevensjon? – Etter flere forkasta forslag, blant annet «Intellektuell penetrering», kom vi fram til det mest passende: «Studentersamfunnet går i dybden». S
2006 Samfunnet lanserer egne kondomer, med mottoet «Samfunnet går i dybden». Nestlederen kan fortelle at «intellektuell penetrering» ble forkastet. Tekst: MATIAS HELGHEIM og FOTO: FINN ARNE MELHUS matiashelgheim@gmail.com og finn@studvest.no Foto: FINN ARNE MELHUS finn@studvest.no
– Høydepunktene starter allerede med åpningsmøtet, sier Marthe Nordtug, nestleder i Studentersamfunnet og optimist foran høstsesongen. STERK ÅPNING
Det er debatten «Ideen om Europa» Nordtug refererer til, der blant andre Jahn-Otto Johansen deltar. Onsdag 30. august sparkes høsten offisielt i gang på Kvarteret. I følge nestlederen er åpningen bare det første av mange «må-se»-
2010 Hans Majestet Pinnsvinet blir stjålet fra støtten utenfor Bergen museum, like før Samfunnet skal ha pinnsvinball.
Forlokkende sirener Med en imponerende seier i sommerens «Syng for oss»-turnering kan
som Samfunnet har vært aktive plass skjenkebevillingen.
rangeres. Det er enormt høyt nivå der, og vi torde ikke håpe på noe annet enn en tredjeplass av totalt seks damekor, forteller Sirenedronning Emilie Guldberg. Da sier det seg selv at dronningen er kresen når nye sangerinner skal rekrutteres. – Vi ønsker å holde oss på dette nivået. Men vi er også universitetes offisielle jentekor, og skal idéelt sett bestå av minst 75 prosent universitetsstudenter. Det gjør vi nok også.
Forrige uke var det audition for koret, og hele 60 håpefulle jenter meldte sin interesse. Det var Emilie naturlig nok fornøyd med. – Jenter er glad i å synge, så vi kan velge og, vel, vrake, sier hun, og røper implisitt at det ikke er gøy å si nei til så mange. Magnhild Korsvik var på prøvesynging på fredag. Som utdannet sanger håpet hun å få innpass. – Det er veldig sosialt å være med
Sirenene kalle seg Norges 2001 beste damekor. Da går rekrutteringen som en Sammen med RF og ASF kritiserer Samfunnet Kvarteret for å ta for drøm. mye av ølinntektene fra deres arrangementer, og mener studenthuset er mer opptatt av å tjene penger enn å støtte opp om studentkultur. Kvarteretstyret stiller seg uforstående til kritikken. Tekst: FRODE ANDERSEN frode@studvest.no Foto: MADS IVERSEN madsi@studvest.no
– «Syng for oss» er en slags erstatning for NM de årene det ikke ar-
i et kor, og man lærer veldig mye om musikk. Dessuten har jeg hørt Sirenene før, de er flinke og var veldig søte mot meg, smiler hun. Tolv av de 60 sangfuglene ble tatt opp til koret. Magnhild var én av den. S
2009 Kun 16 av 543 innledere på Samfunnets høstprogram er kvinner, og leder Rebekka Kvelland mener den offentlige debatten preges av middelaldrende menn som Aarebrot.
14
26
22. januar 2014
STUDVEST
KULTUR
2012 Det innføres gratis inngang på møter dersom man har medlemsskap. – Dette kommer publikum til gode, sier lederen.
Samfunnet slår på stortrommen Hva har statsministeren, Siv Jensen, Jens Stoltenberg og insektsspising til felles? De står alle på vårprogrammet til Studentersamfunnet i Bergen.
2014 Samfunnet feirer 80-årsjubileum, og får skryt for solid program. Leder Storhaug ser mest fram til 200 minutters akademisk sakte-TV med Aarebrot.
Tekst: KRISTOFFER ANTONIO SKINLO kas@studvest.no
Foto: JULIE BJELLAND BUER jbb@studvest.no
– Jeg er kjempefornøyd. Jeg har ganske god oversikt over programmene de siste semestrene, og det vi presenterer dette semesteret er et av de beste programmene i nyere tid, sier Ida Torkjellsdatter Storehaug, leder for Studentersamfunnet i Bergen. Studentorganisasjonen fyller 80 år i mars, og har i vår flere store navn å vise til på programmet sitt. Blant dem som stiller på Samfunnets møter dette semesteret er statsminister Erna Solberg, kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, finansminister Siv Jensen, Jens Stoltenberg og The Guardian-journalistene som har jobbet med Edward Snowdensaken. – Er det nøye planlagt med tanke på jubileet, eller er det mer tilfeldig? – Det er mest tilfeldig. Vi har alltid hatt en idé om å ha en jubileumsuke med et sterkt program, men nå var det mange som kunne utover resten av semesteret også, sier Storehaug.
FORVENTER FOLK. Leder for Studentersamfunnet i Bergen, Ida Torkjellsdatter Storehaug (f.v.), leder for Upop, Preben Sørheim og leder for Aktuelt, Karina Løviknes er veldig fornøyde med vårprogrammet. – Vi forventer ganske gode besøkstall, og kommer ikke til å oppgradere alle lokalene, så det kan jo være at folk ikke kommer inn, sier Storehaug.
Samfunnets nye greie? Jeg har veldig lyst til å få til et møte
Kanskje søstermøter blir Samfunnets nye greie? Jeg har veldig lyst til å få til et møte mellom Siv Jensen og søsteren hennes Ida Torkjellsdatter Storehaug, leder for Studentersamfunnet i Bergen
Eirik Løkke, leder i 2005, bekrefter det rektor sier. – Erfaringene mine fra Samfunnet har betydd utrolig mye for hva jeg gjør i dag. Jeg jobber i Civita, og det går ut på mye av det samme. Det er egentlig litt som «Samfunnet for voksne». Mange av de banale feilene som folk gjør når de skal organisere og lede debatter fikk jeg plukket av meg i Samfunnet, og det er klart det har vært veldig viktig for meg i jobbsammenheng. Han har en lang karriere i Samfunnet å se tilbake på. Han ble med i januar 2002, og hadde sin siste gjesteopptreden som møteleder høsten 2010. Da arrangerte Samfunnet møte i forbindelse med at advokat Harald Stabell begjærte Treholt-saken gjenopptatt. Løkke hadde vært møteleder på et møte med Treholt i 2004, og ville gjerne ta opp tråden der Møter og nachspiel hadde det slapp. hverandre – Noe av det Sveinung Melklid, leder 1957 mest spennende med å være med i Samfunnet var å treffe viktige personer, både beslutningstagere og andre. Jeg fikk blant annet møte den tidligere svenske statsministeren Göran Persson og FNs tidligere våpeninspektør Hans Blix. Det å spise middag med innlederne før møtet; det var sånn jeg forstod hvordan verden hang sammen, mener Løkke.
Han gleder seg mest til arrangementet «Eating Insects», hvor en nederlandsk professor kommer for å snakke om insekter som matkilde, samtidig som Lysverket skal servere sirisser. – Noe å strekke seg etter Leder Storehaug trekker frem at organisasjonen har vært mye tidligere ute med å kontakte folk, og at det nok har hatt mye å si for at blant annet såpass mange politikere takket ja. De fleste forespørsler blir det ikke noe av, ifølge Storehaug. – Jeg har veldig lyst å få Kåre Willoch og Per Fugellihit, men de kunne ikke dette semesteret, så vi får prøve igjen. Det er godt å kunne ha noen navn å strekke seg etter også, sier hun. Storehaug påpeker at de har flere gode ideer, og at det burde være mulig å få til et like bra program fremover når man ikke feirer jubileum, selv om det kanskje blir litt færre politikere.
– Vi har ganske mange fra regjeringen, så jeg er litt redd for at vi kanskje bruker opp litt for mange navn på ett semester, ler hun. Fest og Frank Storehaug forteller at de gjerne vil bruke anledningen til å markere hva Samfunnet har betydd for studentene og Bergen. – Det er kjempegøy å være leder under et jubileum. Nå er ikke 80 år den rundeste dagen, men vi er glad i å feire i Samfunnet. Det hele toppes med en galla 8. mars, med jubileumskonsert, og akademisk sakte-tv med «200 år på 200 minutter», hvor Frank Aarebrot skal snakke uavbrutt i tre timer. – Vi skal ha kameraer som følger ham konstant, og som blir med ham på røykepausene og alt. Dette skal kringkastes av NRK, sier Storehaug, som mener dette er at av de abso-
lutte høydepunktene dette semesteret. UTDRAG FRA SAMFUNNETS PROGRAM
• 17. februar: Eating Insects, insekter som matkilde. • 18. februar: Samtale med søstrene Erna og Marit Solberg. • 20. februar: Likestillingsduell mellom barne-, likestillings- og inkluderingsminster Solveig Horne (FrP) og stortingsrepresentant Jette Christensen (Ap). • 5. mars: Jubileumsmøte med Jens Stoltenberg. • 7. mars: Snowden: The Inside Story. • 24. april: Den store skattedebatten, med blant andre finansminister Siv Jensen og NHH-professor Alexander Cappelen.
Etterlyser diskusjon Tilbake i 2014 prøver leder Storehaug å svare på hva som er essensen av Samfunnet i dag. – For den enkelte studenten er møtene et sted for å lære, tenke og utvikle egne argumenter. Men når alle studentene er samlet blir det noe mer. Det blir et forum for studentenes stemme, og det gir oss muligheten til å ta debatten ut i samfunnet, og sette dagsordenen. – Men hvordan er debattklimaet anno 2014? Storehaug må tenke litt. – Vår generasjon er kunnskapstørst, og vi ønsker å lære. Det er noe vi ser på møtene også: Det er veldig mye spørsmål, og mindre diskusjon. Jeg ønsker meg flere kritiske røster. Vi må tørre å det med å gli over i tale innlederne midt imot, sier hun. Veteranen Melklid merker også det er en forskjell i hvordan møtene foregikk før og nå. Han savner nye argumenter og sterke meninger, ikke bare spørsmål. Samtidig tror han samfunnsutviklingen kan forklare mye. – Verden har jo ikke akkurat blitt enklere siden jeg var med i Samfunnet. Den gang var ting ganske svart-
Søstermøte Et av de store trekkplastrene er samtalen med Erna Solberg og hennes søster Marit, som er konserndirektør for oppdrett i Marine Harvest ASA. Statsministeren har Samfunnet prøvd å invitere flere ganger, og fikk endelig ja. – Det var vanskeligere å få tak i søsteren hennes enn statsministeren selv. Med statsministeren gikk det fort å få bekreftelsen, men søsteren, som også er en viktig dame, var det litt vanskeligere å få svar fra, sier Storehaug. – Kanskje søstermøter blir
mellom Siv Jensen og søsteren hennes. Hun har jo en veldig spennende familiebakgrunn. Insekter Preben Sørheim, leder for Upop, organisasjonens forskningsalibi, synes også Samfunnet har gjort en sterk jobb på bookingsiden i vår. – Det er veldig få svake punkter i programmet vårt. Googler du de navnene du ikke kjenner til fra før av finner du ut at det ikke er svake navn. Vi har hentet ekspertise fra utlandet på de feltene det trengs, sier Sørheim.
hvitt, med kommunistene på den ene siden, og USA på den andre. Nå er det så mange konfliktlinjer at det er vanskelig å få oversikt over alle sammen. Kanskje gjør det at folk er reddere for å uttale seg.
18
STUDVEST
Quiz
Utstudert
Bereist partyløve
1. Hva heter de fire evangelistene i Bibelen?
Foto: WIKIMEDIA
2. Hva er navnet på den nyfødte datteren til prinsesse Madeleine i Sverige?
3. Hvem var utenriksminister i USA fra 1947 til 1949 og ga navn til et storstilt hjelpeprogram? 4. Hvorfor bruker ikke hobbiter sko?
KODE-direktør Karin Hindsbos tips til studentene er å nyte studietiden, og fordype seg så mye som mulig. Gjennom utveksling og praksis på galleri opplevde hun både USA og Frankrike, og til og med Tyskland etter murens fall. Inntrykkene fra utvekslingen satte den skandinaviske velferden i perspektiv. Panikk i Frankrike – Det viktigste jeg lærte av å studere i andre land er hvor priviligerte man er. Til og med i Tyskland og Frankrike er det helt klare
Henvist til seg selv Etter litt krangling, og mye egeninnsats klarte hun også å komme seg til Berlin på utveksling, på midten av 90-tallet. – Jeg måtte ordne min egen utvekslingsavtale for å reise til Berlin, og jeg hadde gravd, og mast så mye at jeg en gang opplevde å bli henvist til meg selv da jeg var ute og undersøkte avtaler. En dame i administrasjonen på universitetet sa: «Har du hørt om Karin Hindsbo? Hun kan masse om Berlin». Hindsbo vil råde studentene til å studere mens de har muligheten, og begrense deltidsjobbing. – I Danmark er det inflasjon i studiejobber, og mange jobber i stedet for å studere, for å ha en lang CV. Man ikke får samme muligheten til å fordype seg igjen, så man må huske å nyte studiene. Dersom jeg skulle ansatt noen måtte det vært en som har brukt tid på å studere.
5. Hva heter TV-showet der den legendariske sketchen «Mahna mahna» ble fremført? 6. I hvilket land er Manama hovedstad? 7. Hvilken kjendiskokk har nylig lansert en hurtigmatserie? 8. Hvor møttes nordmennene og engelskmennene til det avgjørende slaget, hvor det forøvrig foregår slag jevnlig den dag i dag? Foto: SIGVARD HEBER
Navn: Karin Hindsbo. Alder: 40 år. Utdanning: Mastergrad i kunsthistorie ved Universitetet i Århus. Karriere: Direktør i SKMU Sørlandets Kunstmuseum, kunstnerisk direktør i Kunsthal Århus, sjefsredaktør i Øjeblikket Journal for samtidskunst, styremedlem i UKK Unge Kunstnere og Kunstformidlere, kurator i Overgaden institutt for samtidskunst, administrerende direktør i Den Frie Utstillingsbygning. Er nå direktør for KODE, kunstmuseene i Bergen.
Gjemte toalettdører – Hvordan ville du beskrevet deg selv som student? – Det ble en del festing, altså. Jeg likte å feste, men jeg fikk også lest masse. Man må lære seg at ingenting kommer gratis, og det koster å investere. Jeg var oppriktig interessert i studiene mine, og valgte heller å reise på undergrunnsutstillinger i Øst-Europa enn til Ibiza for å si det sånn. Under masterstudiet i Århus bodde hun i et kollektiv midt i byen med folk fra hele universitetet, som jevnlig «torturerte» hverandre. – Én gang stjal vi toalettdørene til et annet kollektiv og gjemte dem, men de fant dem raskt igjen. Så gjemte de våre, og vi var fire fem dager uten toalettdører, sier hun lattermildt.
9. Når åpnet Bergensbanen? 10. Nevn ett år William Shakespeare levde. Svar:
Tekst: MARI LUND EIDE Foto: LIAM ASSERSON
1. Matteus, Markus, Lukas og Johannes. 2. Leonore Lilian Maria, prinsesse og hertuginne av Gotland. 3. George Marshall. 4. Fordi de har veldig harde fotsåler og hårete tær. 5. The Muppet Show. 6. Bhutan. 7. Eyvind Hellstrøm. 8. Stamford Bridge (Chelsea sin hjemmebane). 9. 1909. 10. 1564 til 1616.
CV
skiller, og man er avhengige av foreldre for å finansiere studiene sine. Man skal virkelig ikke undervurdere gratis studier. Da Hindsbo reiste til Frankrike kunne hun ikke et fnugg fransk, noe hun definitivt ikke anbefaler andre. – Når telefonen ringte forsto jeg ingenting av hva de sa. Jeg tok feil av alt! Jeg ble virkelig kastet ut i det, og det var ganske brutalt. Nå når jeg holder foredrag eller møter tenker jeg «jeg kan i alle fall språket».
Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no
Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz UK AS L ÅT
Cathedrals – Harlem
UK AS ALBUM
Fanfarlo - Let´s Go Extinct
A-LISTA
1. Cathedrals – Harlem 2. Fanfarlo – Landlocked 3. Halcyon Drive – Whitewash 4. Mr Little Jeans – Good Mistake 5. Karokh – Surf Decadence 6. James Supercave -The Right Thing 7. Night Flowers – Embers 8. Cloud Nothings – Psychic Trauma1. Skogsrå – Now You See Me 9. Baertur – Human Sponge 10. Cari Cari – No War
MANDAG
ONSDAG
07:00 Studentmorgen 10:00 Vinterhagen 11:00 Skumma Kultur 12:00 Samfunnet 13:00 Trigger Bergen Pause 21:00 Tidig (R) 22:00 Kroppslig(R) 23:00 Du skulle ha vært der
07:00 Studentmorgen 10:00 Grenseland 11:00 Offside 12:00 Radio Eldrebølgen 12:30 Radioteatret 13:00 Plutopop Pause 21:00 MMA-revyen 23:00 Offside (R)
TIRSDAG
TORSDAG
07:00 Studentmorgen 10:00 Komfortsonen 11:00 Hardcore 12:00 Med Gandalf til galaksen 13:00 Klassisk avsporing Pause 21:00 Kinosyndromet (R) 22:00 Skumma Kultur (R) 23:00 Tekstbehandlingsprogrammet
07:00 Studentmorgen 10:00 Kommentarfeltet 11:00 Kinosyndromet 12:00 Kroppslig 13:00 GoRiLLa Pause 21:00 Touchdown 22:00 Viterhagen (R) 23:00 Hardcore (R)
FREDAG
07:00 Studentmorgen 10:00 Tidig 11:00 UMIR 12:00 Lydmuren 13:00 Nyhetsuka Pause 21:00 Frisk Fredag
LØRDAG
07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Statskuppet 11:00 Førtito 12:00 Brunsj 13:00 DNSRL Pause 21:00 Plutopop (R) 22:00 Trigger Bergen (R) 23:00 Ordet på Gaten (R)
SØNDAG
07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Historietimen 10:30 Radiodokumentar 11:00 Tights 12:00 Ordet på gaten 13:00 Jazzonen Pause 21:00 Nyhetsuka (R) 22:00 Opplysningen 99,3 23:00 Utenriksmagasinet Mir (R)
19
STUDVEST
EKSPONERT
H U G R Ú N L I N D A R N A R D ÓT T I R Fotojournalist
On the other side.
Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.
5. mars 2014
KULTUR
STUDVEST
AVGJØR KUNSTHUSETS FREMTID
Bergen kommune har gitt seg selv to uker på å avgjøre om Bergen Kjøtt får • brukstillatelse eller ikke, skriver Bergens Tidende. De hadde satt frist til 28. feb-
ruar for Bergen Contemporary Art Project (BCAP), som driver kunsthuset, å levere inn en rekke dokumenter som trengs for at huset skal få brukstillatelse. 14. januar i år tok nye eiere over bygget gjennom selskapet Bergen Kjøtt AS. De vil heve leiekontrakten til BCAP, fordi de mener at brukstillatelsen som utløp mai 2013 utgjør et «vesentlig mislighold» av leieavtalen. BCAP bestrider dette.
Arkivfoto: ADRIAN B. SØGNEN
20
Byr på høykulturell godtepose
SPENTE. Adrian Søgnen, Solgunn Slåtto, Sunniva Adam, Jennifer Johansson og Ingrid Indrefjord arbeider med å få i stand Vibber for studentene. – Det koster jo å sette opp et sånt program, men det er både noe vi i Festspillene og Statoil har lyst til å spandere på studentene, sier frivilligansvarlig Slåtto.
Studentvorspielet til Festspillene byr på gratis suppe, elektronisk hallingdans og t-skjortekunst malt i svette for å gi studentene mersmak på finkulturen. Tekst: ROBERT NEDREJORD rn@studvest.no
Foto: HUGRÚN LIND ARNARDÓTTIR hla@studvest.no
– Vi ønsker å trekke ut deler av Festspill-programmet, og gi det som en «snopepose» til studentene. Det er mye på programmet, og vi skal bare kjøre et fire og en halv-timers program. Da blir det i «snuttform», sier ansvarlig for Vibber og frivilligkoordinator i Festspillene i Bergen, Solgunn Slåtto. Den 3. april vil Logen Teater stille opp med en komprimert utgave av Festspillene eksklusivt for studentene i samarbeid med flere av studentorganisasjonene i Bergen. Slåtto håper dette vil gi mersmak.
T-skjortesvette og heidersmenn – Det er mye på programmet de fleste har hørt om. Leif Ove Andsnes er en verdensstjerne, og den største popstjernen innenfor klassisk ifra Bergen og Haugalandet. Det at han skal spille på et arrangement bare for studenter er jo et kjempetilbud, sier Slåtto. Andsnes spilte også på Vibber for et par år siden, og da ble det helt fullt. Slåtto kan fortelle at Vibber har vokst seg stort de siste tre årene, og besøkstallene de siste årene har totalt vært bortimot 1000 stykker innom i løpet av kvelden. I løpet av kvelden vil visesanger Stein Torleif Bjella, forfatter Frode Grytten, poet Pedro Carmona-Alvarez og pianist Einar Sogstad slå seg sammen til gruppen «The Heidersmenn» og underholde studentene, oppkalt etter debutalbumet til Bjella. – Nora Joung skal også stille ut T-skjorter farget i batikk. De er farget i hennes egen svette. Hun har hatt t-skjortene på seg når hun har syklet, og har gjen-
nom et fargestoff hun har malt på kroppen farget t-skjortene, sier Slåtto. Elektronisk hallingdans Dansegruppen FRIKAR deltok sist på arrangementet i 2010, og skal underholde med eksperimentell dans på Vibber 3. april. På selve Festspillene skal de opptre med stykket «Bivrefrost» i Grieghallen. – Vi skal ha en rykende fersk, eksperimentell og nykomponert elektronisk hallingdans. Danserene kommer til å ha mikrosensorer festet til hendene og til skoene, og vil gjennom kroppsspark og -lyd sende signaler og rytme til perkusjonisten Bendik, sier Hallgeir Hansegård i dansegruppen FRIKAR. Han forteller at det er viktig å ikke undervurdere publikum, og at FRIKAR ikke vil tilpasse opptredenen for publikum. De har tidligere underholdt i sammenheng med rock, opera, ekstremsport og på gamlehjem. – Og studenter er jo nysgjerrige, så det blir moro å gjøre noe eksperimentelt.
Metermålsdebatt Jacob Hoffmann skal være møteleder for Studentersamfunnet-debatten «Lykkelig til Dovre faller» under Vibber, og gleder seg til å debattkvelden. – Vi får kanskje en annen frihet på Vibber. Det kan i større grad bli en «metermålsdebatt». Den kan bli mindre politisert enn den ofte kan bli ellers, sier Hoffmann. Hoffmann forteller at lykke, som er temaet for kvelden, er et tema mange har etterlyst, men at tematikken og hele panelet ikke er helt konkret avklart ennå. Spille på hverandre Vibber-sjef Slåtto sier også at de har prøvd å få arrangementet til å bli mer et rent vorspiel enn tidligere. Tidligere varte festen i opptil syv timer, men det er kuttet ned på for å gi en kortere fest som publikum lettere kan ta til seg. – Vi har også lagt oss opp for å passe med samarbeidspartnerene vår, som Kvarteret og Hulen. De har mange gode konsepter på samme kveld som vi
skal ha Vibber. Da har vi lagt opp til å være et godt «vorspiel», og så kan studentene gå på andre konserter senere. Det tror jeg er en fin idé, sier Slåtto. Karriere og kultur Fra i år av blir det også arrangert et karrierearrangement og en studentkonferanse i regi av Dagens Næringsliv under Vibber. Det var også som en studentkonferanse Vibber først oppsto. – Statoil, som er en av hovedsponsorene av Festspillene, kom til oss for å lage et samarbeid rundt arrangementet som var eksklusivt for studentene i forkant av selve Festspillene, sier Slåtto. Dagarrangementet varte bare første året, da Vibber het Studentimpulser. I år startes det opp igjen som konferanse, og Vidar Stusdal Fyllingsnes, sponsoransvarlig i Festspillene i Bergen, kan fortelle at konferansen som arrangement i år blir noe helt nytt for Festspillene og Vibber.
STUDVEST
21
5. mars 2014
BYGGER GJESTEROM PÅ FLØYEN
FRANK FENGLSET FOLKET
KJEMPER OM ØYA
I løpet av mars skal andreårsstudentene ved Bergen Arkitekthøgskole bygge et overnattingssted for barn på Fløyen. Byggingen skjer i forbindelse med arkitektstudentenes Klimakammerkurs som i år handler om barn i møte med naturen. Gjesterommet har fått navnet «Tubakuba» og skal etter planen stå klart i slutten av måneden. Første spadetak skjer 9. mars. Prosjektet er i samarbeid med Fløibanen og Grønn Etat, og er støttet av Rieberfondene.
28. februar snakket professor Frank Aarebrot sammenhengende i tre og en halv time i anledning Samfunnets 80-årsjubileum. Møtet «200 år på 200 minutt» ble sendt direkte på NRK2 og ga kanalen tre ganger så mange seere som på en vanlig fredag kveld. I gjennomsnitt fulgte 230 000 seere hele seansen, mens 735 000 var innom i løpet av kvelden, melder BT. Det er i skrivende stund også vist hele 286 135 ganger på NRKs nett-tv.
Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo for fire år siden, og er i år et samarbeid med Øyafestivalen. De påmeldte er fra 83 land, og håper på sjansen til å få jobb i Norge. 120 timer er alt studentdeltakerne får til å tegne en ny møteplass for Øyafestivalen. Dersom økonomien tillater det vil møteplassen bli satt opp på festivalområdet.
•
•
Verdens største arkitektkonkurranse for studenter er norsk, • melder Universitas. Arkitektkonkurransen 120 Hours startet på
Fire om Vibber 1. Skal du på Festspillene? 2. Hva er ditt forhold til Vibber? 3. Hva er ditt forhold til Festspillene i Bergen? Albertine Eikås Halkjelsvik, 22 år, sammelignende politikk ved UiB 1. Jeg har ikke tenkt så mye på det. Det kommer an på humøret. 2. Jeg er jo involvert i studentkulturen, og er interessert. 3. Det er et bra tiltak, med mye bra program.
Frank Weigelt, 38 år, stipendiat i arabisk ved UiB 1. Ja, jeg skal nok på Festspillene. 2. Jeg har ikke hørt om Vibber. 3. Det passer fint for meg, og det er et bra program, selv om jeg ikke har sjekket det konkret ut.
Jørn Inge Frostad, 24 år, lektorutdanning i nordisk ved UiB 1. Jeg tror ikke jeg er interessert nok. 2. Jeg har ikke hørt om Vibber. 3. Det har jeg ikke så mye forhold til, men jeg har en viss interesse for klassisk musikk.
DAGSAKTUELT. Stykket skal ifølge kunstnerisk leder, Sigrid Fivelstad, være en samfunnskritikk som lar publikum tenke selv.
Setter opp «umulig» stykke «Hamletmaskinen» sies å være umulig å gjennomføre, men Immaturus velger å satse stort. – Vi har troen på oss selv, sier regissør Helena Wik. Tekst: BENTE TODNEM bt@studvest.no Foto: LENE RISHOLT THORBJØRNSEN lrt@studvest.no
Oda Sund, 23 år, samfunnsøkonomi ved UiB 1. Ja, kanskje. Jeg skal i alle fall delta på Vibber. 2. Det er en fin «overgang» til finkulturen. 3. Det er et fint prosjekt, og jeg har tidligere jobbet som nattevakt på Festspillene.
VIBBER
• Gratis studentfest for Festspillene i Bergen. • Går lørdag 3. april på Logen Teater, og er en komprimert utgave av Festspillene. • Studentersamfunnet i Bergen, Hulen, Immaturus, Studentradioen i Bergen, Det Akademiske Kvarter, Kulturstyret, Aktive Studenters Forening, Bergen Filmklubb, Griegakademiet og Kunst- og designhøgskolen i Bergen deltar alle med forskjellige bidrag.
UTDRAG FRA PROGRAMMET
• Kompani Camping spiller deler av sitt nye stykke Pearl of Scandinavia, skrevet av blant annet Lars Vaular. • Leif Ove Andsnes spiller Beethoven. • Studentkorene Arme Riddere og Sirenene opptrer. • Studentradioens Plutopop holder program fra Vibber. • Liberty Pop, jazzgruppen fra jazzlinja på Griegakademiet, opptrer. • Quiz med Nobel Bopels Thomas Cook og Festspilldirektør Anders Beyer.
Studentteateret Immaturus har som en av hovedproduksjonene sine i år valgt å sette opp teaterstykket «Hamletmaskinen» som har premiere 7. mars i forbindelse med Studentteaterfestivalen 2014. Det hele er basert på et kort manus av Heiner Müller og byr på både utfordringer og muligheter. Kunstnerisk leder, Sigrid Fivelstad, mener det har vært et spennende stykke å jobbe med. – Dette er et eksperimentelt, postdramatisk stykke skrevet i 1977 på halvt prosa og halvt poesi. Første gang jeg leste det tenkte jeg: Hva i all verden? Jeg syntes likevel det var så fascinerende at jeg ikke klarte å legge det fra meg. Jeg fikk straks lyst til å sette det opp som et teaterstykke, sier hun. Skremmes ikke Stykket omtales i teaterverden som særs vanskelig å dramatisere. – Karakterene i stykket trer inn og ut av karakterer, og på et tids-punkt fornekter de seg selv
og sin egen eksistens. Dette kan bidra til å gjøre dette til en vanskelig tekst å tolke, sier Fivelstad. Helena Wik, regissør for «Hamletmaskinen», trekker frem at stykkets kompleksitet ikke nødvendigvis er en ulempe. – Stykket gir oss mange muligheter for å legge inn det som er viktig for oss. Det har vært mer omdiskutert enn forsøkt oppsatt, sier hun. DNS feilet Wik trekker derimot frem at Den Nasjonale Scene forsøkte seg på å sette det opp i 1993. De ga seg
– Skremmende aktuelt Teateret Vårt i Molde har i januar og februar i år avviklet et teaterstykke hvor de blandet Shakespeares «Hamlet» med Müllers «Hamletmaskinen». Valborg Frøysnes, som hadde rollen som Hamlet, kan forstå hvorfor flere ser på det som et vanskelig stykke å gjennomføre. – Til tross for vanskelighetene følte jeg ikke det var vanskelig å assosiere problemstillingene stykket reiser med situasjonen i verden i dag. Stykket fremstår som skremmende aktuelt. Dette er nok ikke en
Vi har så utrolig lyst! Alle de involverte inspirerer oss konstant og gir oss enda større tro på oss selv Helena Wik, regissør
derimot etter en stund og dømte stykket som «Umulig å sette opp» ifølge Wik. På spørsmål om hvorvidt jentene fra Immaturus føler de har tatt seg vann over hodet svarer de begge kontant ja. – Vi har hatt lite produksjonstid og har måttet ta aktive valg fra dag én, noe vi tror har ført til et dynamisk og kreativt samarbeid mellom alle parter som har vært involverte, sier Wik. Det er tydelig å merke at dette er et prosjekt begge jentene er veldig interesserte i og som de gjerne vil gjennomføre på best mulig måte. – Vi har så utrolig lyst! Alle de involverte inspirerer oss konstant og gir oss enda større tro på oss selv, sier Wik.
umiddelbart enkel tekst å tolke, men jeg mener den ikke skal være helt umulig å gjennomføre, sier Frøysnes.
HAMLETMASKINEN:»
• Manus av Heiner Müller skrevet i 1977. • Baserer seg på hovedkarakterene i Shakespeares «Hamlet» men er delvis løsrevet fra tid og rom. • Alle de ulike elementene som blant annet lys, lyd og skuespill er likestilte. • Premierer fredag 7. mars klokka 20:00 på Det Akademiske Kvarter som en del av Studentteaterfestivalen 2014 arrangert av Immaturus fra 6. til 9. mars.
22
5. mars 2014
STUDVEST
KULTUR
STSE U VI D D VE EO ST P .N Å O
– Kanskje verdens største im
HESTEBLESENDE SHOW. Guttene i BMI, Emil Lystvedt Berntsen (f.v.), Christian Fredrik Mikkelsen, Olav Haugland og Leo de la Nuez, vet ikke helt hvordan de skal klare å engasjere alle i salen ennå, men lover en heid ting vi ikke har prøvd før. Kanskje kommer det også en scene med dyr. Hvem vet? Men ikke hest. Det kan bli farlig, sier Emil Lystvedt Berntsen. Bildene er tatt fra da Studvest fikk bli med BMI på Take Away Impro. Det
Guttene i Bare Moro Impro gjør seg i disse dager klare for sitt livs show. De tror fire «ukjente østlendinger» kan klare å fylle Grieghallen. Tekst: KRISTOFFER ANTONIO SKINLO kas@studvest.no
Foto: JULE BRUN BJØRKHEIM jjb2@studvest.no
– Vi fikk ideen etter et show på Ole Bull Scene. Det var utsolgt, og hadde gått veldig bra. Da var det noen som fleipet med at vi burde fylle Grieghallen også. Plutselig ble det en alvorlig mine i gruppen, og vi tenkte at vi faktisk burde prøve på det, sier Emil Lystvedt Berntsen. 14. mars skal han og kompisene Christian Fredrik Mikkelsen, Olav Haugland og Leo de la Nuez i Bare Moro Impro (BMI) spille i Grieghallen foran potensielt 1500 mennesker. Fra Kosmo til Camp Nou Mandag var det solgt rundt 600 billetter til showet «BMI fyller Edvard Grieg».
– Poenget er ikke å tjene penger. Vi gjør det fordi vi synes er dritmoro og fordi vi får et kick av det. Vi vil sette hårete mål og gjøre fete ting, slik at vi kan tenke tilbake og si at vi turte å spille i Grieghallen. Det kom 600 stykker og det var dritkleint, men vi gjorde det, sier Mikkelsen. Berntsen forteller at de har hatt som mål å gå gradene i scene-Bergen. – Det er en veldig stor scene, og er en av de mest kjente i Norge. Da har vi spilt på de fleste scenene i Bergen, fra Kosmo til Grieghallen. Det er en grei økning, sier Berntsen, som spøker med neste mål er å fylle Barcelonas hjemmebane Camp Nou. – Akkurat blitt sprøtt Guttene sier at de har stor tro på at det kommer mange, og at de måtte sende hjem rundt 200 personer første gangen de «fylte Ole Bull». – Vi tør kanskje påstå at det er verdens største impro-event som skjer i disse dager. Uten at
vi vet helt sikkert da, sier Berntsen. De forteller at det er mange som synes det er kult at de tør å sparke til janteloven. Samtidig er det mange som mener fire ukjente østlendinger aldri klarer å fylle Grieghallen. – Marit Voldsæter og de andre bergensyndlingene selger 15 000 billetter før showet
blir forhåndsbooket til å opptre. I helgen spilte de på seks vorspiel på fem timer, og Studvest fikk være med. Ifølge guttene er formålet med denne miniturneen å spre glede og ablegøyer, samtidig som de ønsker å promotere det store prosjektet sitt. – Det er veldig fint å gjøre
Når vi må stoppe en sketsj for å ta imot fire selfies på rad, så har det gått bra Leo de la Nuez, Bare Moro Impro
har startet. Det er nesten ingen som har hørt om oss, og det har akkurat blitt sprøtt i studentmiljøet. Impro-Bergen er ganske nytt, men tar seg veldig opp, og det er gøy å være en del av den bevegelsen, sier Bertnsen, som er optimistisk med tanke på billettsalget. Hjemmepromotering I disse dager driver guttene hard promotering. I forrige uke krasjet de en forelesning på BI, og i helgen ble Studvest med BMI-guttene på Take Away Impro, hvor de
om vi er i en bølgedal selvtillitsmessig. Folk har lyst til å bestille oss og det er kjempekoselig, sier Olav Haugland, som mener helgens økt gikk strålende. Leo de la Nuez er enig, og forteller at publikums reaksjon på et av vorspielene var en grei indikasjon på at de traff bra. – Når vi må stoppe en sketsj for å ta imot fire selfies på rad, så har det gått bra. – Kommer dere til å stoppe opp for selfies i Grieghallen? – Nei, det blir nok for mange folk, svarer Haugland kontant.
BARE MORO IMPRO
• Bare Moro Impro (BMI) er en improgruppe bestående av studentene Olav Haugland, Emil Lystvedt Berntsen, Leo de la Nuez og Christian Fredrik Mikkelsen. • Ble startet sommeren 2012. • Har spilt månedlig impro på blant annet Ole Bull Scene. Har også konseptet Take Away Impro hvor de spiller hjemme hos folk. • Fredag 14. mars spiller de showet «BMI fyller Edvard Grieg» i Grieghallen foran potensielt sett 1500 mennesker.
I helgen ble Studvest med BMI på Take Away Impro. Les reportasje og se video av hvordan det gikk på studvest.no
STUDVEST
23
5. mars 2014
KULTUR
mpro-event
FRUSTRERTE. DJ Ivan (t.v) og manager Aleksander Nøstdal Takle har saksøkt La Casa Café og Bar. De har samarbeidet med utestedet før, og opplevde også da betalingsproblemer. – Da tok det et helt år å få pengene, sier Ivan Nøstdal Takle.
Går til sak mot bar undrande festforestilling. – Folk kan forvente mange kule leker, morsomme overraskelser og kan du se video av på studvest.no.
– Kan bli fantastisk kok Bergens impro-gudfar Eirik del Barco Soleglad har selv spilt foran et svært publikum, og beskriver det som helt absurd. Skuespiller og komiker Eirik del Barco Soleglad er en av Bergens fremste improutøvere. I 2003 grunnla han Bergen Improlaug (BIL) sammen med Tormod Løvold. Han ønsker guttene i BMI lykke til. – Det blir veldig utfordrende å improvisere for så mange. Det er en svær sal å drive med «crowd control» i. Det er det som er vanskelig med impro. Du må ha alle med, men det håper jeg de klarer å få til, sier Soleglad. Han sier at improvisasjon i større grad blir øyeblikkskunst i en stor sal, og at det viktigste er at alle i publikum rekker å få være med på alt som skjer.
Desto større rom, jo lengre tid trenger øyeblikkene på å gå gjennom hele rommet, før det plutselig dukker opp et nytt, absurd øyeblikk. – Vi gjorde det med BIL i 2006 da det ble arrangert Melodi Grand Prix i Fyllingsdalen. Da spilte vi for 2200 mennesker. Det var helt absurd, forteller Soleglad, som selv skal opptre med BIL, mot BMI, under årets Humorfest. Når BMI spiller i Grieghallen er Soleglad selv opptatt med oppsetningen av klassikeren «Privatliv» på Den Nationale Scene, og går glipp av det han beskriver som en «happening» han er lei seg for å gå glipp av. – Hvis det funker blir det et fantastisk kok når det er foran så mange folk. Men det er impro, så man vet jo aldri! Det kommer uansett til å bli dritkult, og det er utrolig gøy at de prøver det formatet. All mulig kudos til dem for å gjøre dette!
Etter lang tid med purring, vage løfter og manglende betaling, har Aleksander og Ivan Nøstdal Takle bak DJ-konseptet Nitrobeat gått til sak mot La Casa Café og Bar. Tekst: ROBERT NEDREJORD rn@studvest.no Foto: HUGRÚN LIND ARNARDÓTTIR hla@studvest.no
– Nå har vi valgt å gå til politiet. Vi er unge, men vil ikke at folk skal lure oss, forteller manager i Nitrobeat, Aleksander Takle. Han og tvillingbror Ivan Takle, som er DJ, holdt gjennom tre torsdager i november og desember konseptet «Lounge+» på La Casa Café og Bar i Kong Oscarsgate. De har fortsatt ikke fått betalt, og mener motparten har brutt kontrakten. Derfor har de valgt å gå til sak mot utestedet. Forelå kontrakt – Jeg trengte pengene for spillejobben. Jeg går lyd- og musikkproduksjon på Noroff, og semesteravgiften er på 53 000. Da er jeg avhengig av å få betalt for jobben jeg gjør, sier Ivan Takle. Nitrobeat forteller at det ble skrevet en kontrakt på deres villkår, og at La Casa skulle stå for å skaffe lokale til å spille i. – Det var La Casa som kontaktet oss i sammenheng med nyåpningen deres. De har kjenn-
skap til Nitrobeat fra før, og Ivan har også spilt på Chilli Bar, hvor de samme personene var involvert, sier Aleksander Takle. Til inkasso Ivan Takle, som er DJ i Nitrobeat forteller at han hadde med seg samboeren som vitne da de ble enige om konseptet. La Casa Café og Bar underskrev aldri kontrakten, men lovet ifølge Nitrobeat muntlig at det var i orden. – Vi gav beskjed til eierne at vi skulle sende faktura i slutten av måneden, sier Ivan Takle. Han forteller at de endte med å ikke fakturerte regningen på 3000 kroner, som først avtalt, fordi La Casa senere ble uenige om hvor mye de skulle få. Fakturaen var da på 2000 kroner, da de kun fakturerte to kvelder. Det er noe de angrer på i dag. Summen er nå økt til 2133 for renter og manglende betaling. Purring – Det har hendt at vi må purre fire, fem ganger på meldinger før de svarer, og da blir de bare forbannet. Vi ble jo lovet mye i forkant, til og med en bonus hvis det var mye i kassen. Men vi har jo ikke fått det avtalte beløpet heller, sier Ivan Takle. Tvillingbror Aleksander sier at de ikke lenger får tak i arrangøren. – Vi fikk ikke svar hverken på telefon, mail eller på sosiale media. De reagerte ikke før vi sendte regningen til inkasso, og da ble de forbanntet. Etter
purring er vi nå blitt blokkert på Facebook for å etterspørre betalingen. Vi får ikke svar på firmatelefonen, som er måten vi har blitt bedt å henvende oss, sier Aleksander Takle. Studvest har over lengre tid forsøkt å komme i kontakt med de ansvarlige i La Casa Café og Bar, men har ikke lykkes.
DETTE ER SAKEN:
• Nitrobeat er et klubbkonsept drevet av tvillingbrødrene Ivan og Aleksander Takle. • Ivan er DJ, og Aleksander er manager. • Nitrobeat spilte tre torsdager i slutten av 2013 konseptet «Lounge » på La Casa Café & Bar. • «Lounge » var et «soft house lounge»-konsept rettet mot studenter. • Nitrobeat hevder de ikke fikk betalt, og har nå gått til sak mot eierne. • La Casa Café og Bar underskrev aldri kontrakten, men lovet muntlig å betale. • De har nå sluttet å svare på Nitrobeats henvendelser.
24
5. mars 2014
STUDVEST
KULTUR
Konteinarane har fått ny heim
HIT, MEN IKKE LENGE. – Konteinarane er enn så lenge berre lagra her, inntil vi får godkjent søknaden, seier Ole Hilmar Iversen, seniorarkitekt i Etat for bygg og eigedom i Bergen kommune.
Musikkbingane har funne vegen til Grønneviksøren, men berre på nok ein mellombels avtale. – Vi kunne tenkt oss ei permanent løysing, seier Bergen kommune. Tekst: DORTHEA R. ALISØY dra@studvest.no
Foto: SIMEN AUGUSTIN sa@studvest.no
I november kunne Studvest melde at musikkbingane på Marineholmen måtte flyttast, etter at kontrakta til kommunen med GC Rieber ikkje blei fornya. Dei 17 øvingskonteinarane, som hadde stått der etter brannen i Skuteviksbodane i 2008, måtte omplasserast. 54 band brukte dei som øvings-lokalar, og måtte sjå etter andre alternativer. No har Bergen kommune flytta konteinarane til Grønneviksøren. Det er ei ny mellombels plassering på to år.
Håpar på april Trass i at konteinarane allereie er flytta, er det ikkje sikkert at dei blir værande på Grønneviksøren. Ole Hilmar Iversen, seniorarkitekt i Etat for bygg og eigedom i Bergen kommune, fortel at alt ikkje er heilt avklart enno. – Tomta er regulert for park- og grøntområde, og me må søkje om dispensasjon frå reguleringsplanen for å kunne nytte konteinarane som øvingslokale der, seier han. Konteinarane kan tidlegast
koble konteinarane til straum, vatn og avlaup. Om me er heldige er dei klare i byrjinga av april, men me kan ikkje love noko, seier Iversen. Studentbrukarar Wenche Grytnes, kultursjef på Fyllingsdalen og Laksevåg kulturkontor, er nøgd med plasseringa. – Plasseringa er grei, det er kort avstand til sentrum, kollektivtransport og studentbustadane på Grønneviksøren. Me har merka at studentar er ak-
Om me er heldige er konteinarane klare i byrjinga av april, men me kan ikkje love noko Ole Hilmar Iversen, seniorarkitekt i Etat for bygg og eigedom i Bergen kommune
vere klare til bruk 1. april, men Iversen fortel at dette enno er usikkert. – Me må vente på merknader frå nabovarsel før vi kan få godkjend søknaden om mellombels tiltak. Men me trur det skal gå greitt. Etter det må me
tive brukarar av konteinarane, så det er jo flott, seier Grytnes. Den nye avtalen, er til liks med den gamle, mellombels og gjeld for to år. – Me kunne godt tenkt oss ei permanent løysing, seier kultursjef Grytnes.
Sandra Szabo er vokalist i bandet Sandmarx som nytta konteinarane før dei vart flytta, tykkjer det er ei god plassering. – Det er bra dei fann ei so sentral plassering. Berre synd dei ikkje har funne ei permanent løysing enno, seier Szabo. Lite informasjon Flytteprosessen har vore kortare enn Szabo og dei andre i Sandmarx hadde forventa. Men dei seier at ikkje alt med flytteprosessen var like bra. – Me fekk nesten ikkje noko informasjon frå kommunen, det var me som måtte spørje dei kva som føregjekk, seier Szabo. Markus Oddekalv Pettersen i bandet Cretura kan fortelje at ikkje dei heller har fått noko særleg informasjon av kommunen. Dei øvar på Ungdomshuset 1880 medan dei venter på at konteinarane skal verte klare. – Me fekk melding to til tre månadar før vi måtte flytte ut, etter det kom det ein mail i januar. Det er litt lite, seier han.
– Godt tilbod Sandmarx kunne ikkje vente på at kommunen skulle finne ny plass til konteinarane, og starta leitinga etter alternative øvingslokale allereie i november. – Me kunne ikkje gått i to månadar utan øvingslokale. Me held no til på Laksevåg og er veldig nøgde der. Men vi håpar andre nyttar seg av tilbodet. Det er bra der, trass i litt høge prisar, seiar Szabo. For Pettersen og Cretura hastar det ikkje like mykje med at konteinarane kjem på plass. Dei held på å førebu seg til turné, og etter det blir det musikkvideo. – Det er ikkje før etter sumarferien at me startar skikkeleg med øvingar igjen etter turnéen og musikkvideoen. Me kan vente til den tid. For oss er det eit bra tilbod, for me kan nytte vårt eige utstyr der. Prisen er heller ikkje så gale når ein kan dele rekninga på seks stykker, seier Pettersen.
STUDVEST
25
5. mars 2014
A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig o ppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk
FILM Animasjon
ANMELDELSER
«Mr. Peabody & Sherman» Regi: Rob Minkoff
Søt, men Ikke Pixar Mr. Peabody er en usedvanlig smart, talentfull og veldannet hund. Han blir den første hunden i verden til å adoptere en gutt, Lille Sherman, som får en meget annerledes oppvekst. Mr. Peabody har nemlig funnet opp en tidsmaskin som han bruker til å ta med seg Sherman rundt i historien slik at han på denne måten skal få tilegne seg uvurderlig kunnskap. Det hele blir betraktelig mer komplisert da en jente fra Shermans klasse blir igjen i det gamle Egypt. Så mye reklame som finnes for denne filmen gjør at den har MUSIKK Alternativ rock
visse forventninger den må leve opp til. Dessverre er det raskt tydelig at vi ikke har med blockbuster-giganten Pixar å gjøre. DreamWorks har lenge forsøkt å holde tritt med sine innovative konkurrenter, men i denne filmen blir det alt for raskt tydelig at det mangler en hel del når det kommer til historie, karakteroppbygging og humor. Flatt og fullt av klisjeer er det som kan brukes for å oppsummere de aller fleste delene av denne filmen. Humoren er veldig tydelig rettet mot små barn, og er på grenser til latter-
lig ved et par anledninger. Det var et par ganger undertegnede trakk på smilebåndet, men det var også alt. Den klarte definitivt ikke det kunststykket å fenge et bredt publikum, slik som for eksempel «Monsterbedriften», «Frozen» og «Toy Story». I bunnen av det hele befinner det seg en søt og ektefølt historie om forholdet mellom far og sønn. Disse to er de eneste karakterene man blir godt kjent med og føler en tilknytning til som publikum. Det er dette forholdet som redder hele filmen fra kjedelig katastrofe.
Utenom et par gode og ektefølte scener mellom Mr. Peabody og Sherman sitter man igjen med en noe likegyldig følelse etter å ha sett denne filmen. Alt i alt må det sies at filmen kan by på koselige scener foreldre vil elske, noe litt tørr humor som kan falle i smak hos litt yngre barn, og en middelmådig historie uten for mange høydepunkter. Bra musikk og herlig animasjon hjelper på, men den når bare ikke helt opp.
hip-hop, blues, garasjerock og pop inn som elementer i musikken sin. Det får man ikke denne gang. «Morning Phase» er streit, sørkyst countryfolk, uten de sterke popopplevelsene man fikk i 2002. Hadde «Morning Phase» vært laget av noen andre enn Beck hadde albumet fått en bedre omtale. Problemet er at man forventer noe mye mer monumentalt og sterkt av artisten, i én eller annen retning. Dette er bare for trygt. Det er lite å utsette på de individuelle sangene, men ingenting å bli i overkant entusiastisk for heller.
«Morning Phase» mangler de sterke sporene du kommer til å høre igjen og igjen. Svisker som «Lost Cause» og «The Golden Age» fra «Sea Change» er ikke tilstedeværende, og sterke poplåter som «Gamma Ray», «Modern Guilt» og «Chemtrails» fra «Modern Guilt» er heller ikke å finne her. Her er det ingen sterke melodier, selv om «Morning» og «Blackbird Chain» står igjen som de beste sporene. Det at albumet blir bedre for hver gang er ikke nok til å redde opplevelsen. Når man hører Beck vil man på en eller annen måte ha noe nytt med lyden,
noe som ikke er blitt gjort før. Han startet som et ikon for antifolk og skitten, offbeat rock. Dette er snille greier, og han har gjort det før. Og da var det mye bedre.
BENTE TODNEM
«Morning Phase» Beck (Capitol Records)
Slapt morratryne
På «Morning Phase» er Beck tilbake igjen i 2002, da han gav ut det sterke albumet «Sea Change». Det er det lite vits å gjøre, for dette er en kjedeligere, mer polert utgave av «Sea MØTE 28. februar
Change», som gir lite til lytteren, selv om albumet vokser for hver gjennomlytting. De fleste av oss har på en eller annen måte kjennskap til Beck Hanson, enten man har hørt «Loser» fire hundre ganger på P4, om man er blodfan av «Modern Guilt», eller bare har sett han i den ene episoden til Futurama. «Morning Phase» er ikke et dårlig album, men det er et kjedelig et. Det har tidligere vist seg at det ikke er lurt å forvente noe av Beck. Han er veldig uforutsigbar i hva han produserer. Han kan dra inn alt fra
ROBERT NEDREJORD
«Norgeshistorien på 200 minutter» Det Akademiske Kvarter (Studentersamfunnet i Bergen/NRK)
Frank i 200
Ideen er så genial, men likevel så enkel at det nærmest er uforståelig at det ikke har blitt satt ut i livet tidligere: Sett professor Frank
Aarebrot på en scene i en behagelig stol, gi ham en mikrofon og rigg noen kameraer her og der. Distribuer bildene til hele landet og la Franken få snakke. Lenge. Nettopp det opplegget fikk folk til å valfarte til Kvarteret forrige fredag. Noe så i utgangspunktet tørt som en statsvitenskapsforelesning. Attpåtil tre ganger så lang som en ordinær sesjon. Med inngangspenger i døren. På en fredagskveld. Noe sier meg at Frank Aarebrot var det nærmeste han kommer en rockestjerne i livet sitt i tidsrom-
CD «Djevelsvart» (Indie Recordings) Glittertind TIDLØS: Det siste albumet til Glittertind, «Djevelsvart», tar lyttaren med på ei mørk og melodiøs reise på skuggesida av livet. At det er tema som meiningslause, angst og vonlause som blir tatt opp, er ikkje eit hinder for godkjensla. Her er alt frå rolege og vakre balladar til meir headbangande metalsongar, og dei er inspirert blant anna av diktarar på 1800-talet og moderne hendigar. Eit album som passar like godt til mørke vinterkveldar som lyse sumarneter. DORTHEA RENNESTRAUM ALISØY
met mellom klokken 1800 og midnatt fredag 28. februar. Han leverer i hvert fall som en rockestjerne. For herlighet så det fungerer. I strikkegenser sitter Aarebrot som en bestefar med stålhukommelse og geleider oss gjennom tjue tiår som om det er helt vanlig dag på jobben. Helt uten manus, med en formidlingsevne som enhver akademiker bør – og skal – misunne Aarebrot. Kun avbrutt av to røykepauser og et halvminuttlangt hosteanfall prater han ustan-
selig i nesten tre og en halv time. Innholdet er variert og objektivt – i den grad en forelesning med Aarebrot er objektiv dersom man ser bort fra stadige stikk i siden hit og dit fra sosialdemokraten – og har kvinner som en halvrød tråd gjennom forelesningen. Professoren er deilig kritisk til grunnloven, i motsetning til den til tider ukritiske hyllingen Eidsvoll-seminaret får i disse jubileumsdager. En kan spørre seg om tre og en halv time er mye. Nei, spør du meg. De to siste tiårene, som
AKTIVITET Faste
AKTUELT: Fastelavn er over, og det er tid for faste. Og selv om jeg hverken er spesielt kristen eller overinteressert i gamle tradisjoner, så er ikke faste – i utvidet begrep – noen dum øvelse: En avslått mobiltelefon gjennom en hel vennekveld, godtestreik, kjøttfri mandag, eller hva med shoppestopp? Derfor – i stedet for å anbefale deg å kjøpe eller bruke noe, anbefaler jeg deg å gjøre det motsatte: Ta noe bort, i alle fall for en liten stund. SOFIE SVANES FLEM
Aarebrot med vilje bortprioriterte ettersom tilhørerne allerede var født, ble hastet igjennom. Jeg kunne godt tenkt meg et bredere perspektiv på hvor vi faktisk står i dag, med det utenfraperspektivet som Aarebrot er unik til å innta. Fikk du ikke med deg møtet live, er det god grunn til å sette av tre timer og tjue minutter i avtaleboken og gi deg hen til en Tour de force gjennom norgeshistorien på nett-TV. Det kan du bare ikke angre på. KIM ARNE HAMMERSTAD
BOK «Wreck This Journal» Keri Smith TIDLØS: «Wreck This Journal» fra Urban Outfitters krever at leseren lever opp til bokens tittel. Meningen med boken er å ødelegge den side for side. Hver side gir deg en spesifikk oppgave om hvordan du skal ødelegge den, som: «glue random things here, like things you find in the street or in your couch», eller: «bring this book into the shower with you», for ikke å glemme «fill this page with circles». Alt i alt er målet med boken å ødelegge den så mye som mulig, med ulike destruktive metoder. Noe å dedikere en lat, dog kreativ søndag til. MARI LUND EIDE
FAST PÅ KVARTERET
ONSDAG 5. MARS
TORSDAG 6. MARS
FREDAG 7. MARS
Sosialistisk Ungdom
Studentteaterfestivalen 2014
Hamletmaskinen PREMIERE
Storelogen, kl. 19:00
Teater - Tivoli, kl. 20:00
Norsk Journalistlags Studentklubb
Stjernegulv
DJ - Stjernesalen, kl. 23:00
BOW TO EACH OTHER
Bar - Halvtimen, kl. 22:00
Møte - Støy, kl. 19:00
Nord/Sør-seminar
Møte - Speilsalen, kl. 19:00
ELSA Bergen Quiz
Quiz - Storelogen, kl. 18:00
Brettspillonsdag
Foredrag/debatt - Speilsalen, kl. 19:00 Konsert - Teglverket, kl. 22:30
Stjernesalen, kl.19:00
Tapastorsdag
Mat - Stjernesalen, kl. 18:00
Halvtimen
Konsert - Teglverket, kl. 21:00
ÅPNINGSTIDER: MAN-ONS: 11.30-01.00 (mat 11.30-21.00) TORS-FRE: 11.30-03.30 (mat 11.30-21.00) LØR: 14.00-03.30 (mat 14.00-17.00) SØN: Åpent ved arrangement
MANDAG 10. MARS
TIRSDAG 11. MARS
Helhus KUNST
Bergen Unge Venstre
Holbergprisen
Møte - Maos Lille Røde, kl. 18:00
Hamletmaskinen
Jubileum: 2052 – Eit klimapessimistisk eventyr
Teater - Tivoli, kl. 20:00
Stjernegulv
DJ - Stjernesalen, kl. 23:00
Halvtimen
Bar - Halvtimen, kl. 22:00
Debatt - Teglverket, kl. 18:00
Arbeiderpartiets Studentlag Møte - Støy, kl. 18:30
Mikromandag
Pub - Grøndahls, kl. 17:00
Brettspillmandag
Mikromandag & Brettspillkveld Quiz & Upop Filmvisning, Kulturmøte & Brettspillkveld Tapastorsdag, Debatt & konsert Stjernegulv (DJ) & Konsert Stjernegulv + Helhus (utvalgte lørdager) Filmvisning
JKD & The Bastards + BeHop + BOJJ kvartett
LØRDAG 8. MARS Helhus, kl. 18:00
Man: Tirs: Ons: Tors: Fre: Lør: Søn:
Aktuelt - Teglverket, kl. 12:00
Latin-Amerikagruppen
Møte - Maos Lille Røde, kl. 19:00
Dansekveld
Dans - Speilsalen, kl. 20:30
Hamletmaskinen
Teater - Tivoli, kl. 20:00
Quiz
Stjernesalen, kl. 20:30
Stjernesalen, kl. 19:00
Følg oss på facebook.com/kvarteret ‖ Meir informasjon finner du på kvarteret.no/program
HELHUS - KUNST Lørdag 8. Mars 19:00 - Poesiaften med Action The Man 21:00 - Minikonsert med Aurora Aksnes 21:30 - Vors med Frode Grytten og Thea Hjelmeland 22:30 - Bykamp i impro 23:00 - Minikonsert med Line Stokland Røthing + jam sessions 00:00 - Conor Patrick & The Shooting Tsar Orchestra 00:30 - DJset: Matias Tellez & Njål Paulsberg
rg
Hatlebe
e g i d e l ! r r a e h g i i l V o b t n e d u st t e t r a k i r o v . h e r Se y ø h l i t
et
r te
os
Kl
ate
boesg Hans Holm
Studentsenteret, UiB Haukeland NHH
Grønneviksør
en
sve
rg øbe
L
ien
Alrek
Fri
dal
HiB, Kronstad
en
Bybanen
d
lan
tt
ft
to Fan
Na
Bolig
Telefon: 55 54 50 00 Epost: bolig@sib.no - Web: www.sib.no/bolig Facebook: facebook.com/studentboligene
STUDVEST
27
5. mars 2014
Apropos.
BAKSNAKK
Roll over Bakunin Det var en varm sensommer at vi, ved
en tilfeldighet, havnet på anarkistleir i Sverige. I en av forstedene rundt Stockholm, før folk begynte å brenne biler der, forklarte en gammel ølhund oss veien til gården. «Det er nåt slags party der.»
På fest med: Høyre Baksnakk vekker til live den gamle Dustvest-spalten «På fest med» ettersom vi har hørt rykter om noe jævlig nesesprengende get-together-shit på Høyre-møtene. – Velkommen til rack city, bitch, sier Henning Warblod til et brannslukningsapparat når han (tror han, journ.anm.) ønsker Baksnakks utsendte velkommen til det årlige Høyre-møtet i Villaveien. Svevestøvet har lagt seg på rutene, og to Unge Høyrerepresentanter og ordführer Trüde Drøvland slikker det av vindusrutene mens de viser fingeren til Nygårdsparkens utsalgsfolk som står og sikler på utsiden. Kunnskapsløst avsnitt – Og så sa jeg: Jada, vi skal bygge masse studentboliger, ler kunnskapsløshetens fyrste, Torbjørn Rød I. Barten, til massiv respons fra sitt eget entourage før de alle sniffer asbest fra veggplatene de har stjålet med seg fra Fantoft. En rekke innleide NHH-studenter fra vaktbikkjenes dasspapir K7 Bullshit ruller tusenlapper i hjørnet, mens de finner på sitater til neste artikkel om hvor mange millioner kUKEN bruker på kondomer til styret. – Og nå får i hvert fall studentene vite at den ellevte måneden med studiestøtte blir brukt til noe nyttig, smiler tidligere kuntskapsministrinne Kristin Halvvoksen (SV btw, journ.anm.) før hun igjen får Frank Årespruts protese i kjeften. Stereotypisk avsnitt – Fellesskapsfølelsen her er til å ta og føle på, sier Bent Over I Høyet til Baksnakk, mens han stryker en sovende Knut Oh Ah Åhmås på lemmet. Ifølge sikre kilder Baksnakk så vidt har fått livstegn fra på badegulvet, er dette en av de største festene Høyre har hatt på
flere uker. Dette skyldes mye den nyvunnede kjendisstatusen til det politiske talentet (aka dophodet, om du er down med lingoen, journ.anm.) Eirik Skuzzle. – Jeg fikk disse greiene billig av De Grønne. Eller så var det de grønne greiene jeg fikk billig. Lovlig er det; hvert fall, beroliger Skuzzle seg selv, før han sluker et glass med smertestillende og kaster det i bakhodet på Warblod, som nå holder på å sniffe vekk et kokainkonstruert Dolk-kunstverk han har laget på kjøkkengulvet. Oppsummerende avsnitt – Free joke: A babyseal walks in to a club, sier ordführer Drøvland før hun klubber ihel en selunge med ordførerkjedet sitt. Ifølge Henning Warblod, som alltid er en sikker kilde, ifølge Skuzzle, bruker Drøvland selskinnet som oppbevaringsposer når hun smugler amfetamin med seg fra alle «Bybane»turene til Frankrike. I løpet av denne artikkelen har også 13 politiske rådgivere, to byråder og fire Unge Høyre-medlemmer også blitt siktet for dyrking og besittelse av den nye planten Cannibas. – Du må forresten få med at vi arrangerer fest hos Siv Mensen på 1. mai. Der er alle inviterte. Der skal vi sniffe døde fostre og skrive valgløfter for neste valgkamp, sier Reichkanzler Ernst A. Sol-Berget.
Det bedrevitende beltedyret Omforladels. «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»
+ @studvestno
– Prinsesse Märtha Louise valgte likevel å ikke reise til kruttønnen Sotsji for å følge Paralympics, grunnet urolighetene i området, melder NTB.
www.studvest.no
– Synd. OMFORLADELS
STUDVEST redaksjonen@studvest.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no
Kulturredaktør
Annonser
Simen Langeland
Kulturjournalister
Nyhetsjournalister
Kristoffer Antonio Skinlo
Tord Torpe
Mina Augestad Fossum
Martine Markussen
kulturredaktor@studvest.no Telefon: 98 66 57 66
Stian Dahle Telefon: 98 04 15 00 annonse@studvest.no
Øystein Birkenes
Mari Lund Eide
Adrian Broch Jensen
Bente Todnem
Jonas Tjeldflaat
Jarle Hovda Moe
Robert Nedrejord
Anne Sofie Bergvall
Jonas J. Eian
Snorre Standish Norheim
Elise Kruse
Live Vedeler Nilsen
Magnus Ekeli Mullis
Dorthea R. Alisøy
Kristin Eliassen
Gjertrud Bøhn Mageli
Ane Fossli
Fotojournalister
Fotoredaktør
Grafisk utforming
Ansvarlig redaktør
Øyvind Sundfør Stokke-Zahl
Raquel Maia Marques
Kim Arne Hammerstad
fotoredaktor@studvest.no Telefon: 40 55 36 26
Mimi Bacus Haukås
Julie Bjelland Buer
Synne Sofie Hesjedal
Simen Augustin
Jamie Clydesdale
Hugrún Lind Arnardóttir
Illustratører Linn Jeanette Fylkesnes
Julie Brun Bjørkheim
Nadja Asghar
Marta Pascual Juanola
Raquel Maia Marques
Liam Asserson (Utplassering)
ansvarlig.redaktor@studvest.no Telefon: 93 40 17 15
Data- og nettansvarlig Trykk Mediatrykk
Mikal Sande Telefon: 99 49 25 50
Nyhetsredaktør
Daglig leder
Sofie Svanes Flem nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 97 97 56 19
Eirik Lieng daglig.leder@studvest.no Telefon: 41 29 88 66
Jamie Clydesdale
Da vi ankom hadde allerede flere av deltakerne havnet i arresten. Leirens opprinnelige tema – noe med EU’s asylpolitikk – ble derfor raskt glemt. Det handlet nå om å få frigitt de fengslede kameratene. De påfølgende demonstrasjonene førte selvfølgelig bare til flere fengslede kamerater, noe som førte til flere demonstrasjoner… og solen går sin gang. To politimenn i sivilt var blitt satt til å sirkle rundt området. Dette ble tatt dårlig imot av en gruppe anarkister, som hadde finlandshettene parate. I konfrontasjon med sivilpolitiets pistoler, måtte likevel disse gatekrigerne slå en taktisk retrett. I ettertid ble det imidlertid klart at snuten kunne spart seg disse forsøkene på å forstyrre leiren. Den gikk snart i oppløsning av seg selv.
Det begynte med at en mannlig kokk
Følg Studvest på:
facebook.com/ studvest
Etter å ha satt opp et altfor lite telt, stiftet vi bekjentskap med anarkistenes måte å organisere leir på. Første bud: Ikke organiser leiren. Alt gjøres på en streng, spontan «gjør det selv»-basis. Man holder foredrag om sine egne kjepphester hvis man vil. Kjøkkenet var organisert etter prinsippet «betal den som kan», noe som selvfølgelig førte til et dundrende underskudd i forhold til matbudsjettet.
Lene Risholt Thorbjørnsen
Signe Elise Livgard Tevje Dolve Hetlelid Kari Holdcroft Helle Karina Johansen
tok av seg skjorten i sommervarmen – et mannlig privilegium. Det førte til furore i den queer-feministiske, tyske fraksjonen. Spørsmålet om bar overkropp ble tatt opp på et allmøte, med en påfølgende heftig krangel.
Problemet med anarkistmøter er at alt avgjøres ved konsensus, det vil si: Er man enig vifter man med hendene. Er man uenig lager man en X med armene. Da faller hele forslaget. Møtet, som diskuterte om man skulle forby bar overkropp, ble altså mindre vedtaksdyktig enn den amerikanske kongressen. Det endte med at hele den tyske frak-
sjonen dro sin vei i protest. Vi andre dro inn til byens anarkistbar for å koble av med en øl etter det heftige allmøtet. Der fikk vi følgede beskjed. «Ikke ta ølen med ut. Det er ulovlig i Sverige.» Men for helvete.
Tilbake i Norge henger de gamle anarkistiske forbildene, Kropotkin, Bakunin og Proudhon på stueveggen. De virker som om de har lengre skjegg, og flere rynker enn før, der de stirrer trist ut fra rammene sine.
ONSDAG: Samfunnet: Jubileumsmøte med Jens Stoltenberg Grieghallen, 1800.
This Sporting Life Cinemateket USF, 1830.
Grønn hverdag for alle? Litteraturhuset, 1900.
Brettspillonsdag Kvarteret, 1900.
Quiz Inside, 2030.
Humorlaboratoriet Chagall, 2100.
Thom Hell Garage, 2100.
Pariserluft Cinemateket USF, 2100.
Humorlaboratoriet Chagall, 2100.
Sigrid Moldestad Logen Bar, 2100.
Wolves Like Us + supp: Girl Army Ujevnt, 1900.
Roboprint vernissage og fest! Kvarteret, 2030.
Quiz
5. mars - 12. mars
Hulen, 2100. Cinemateket USF, 2115.
The French Connection
Bow To Each Other
ONSDAG:
The Borealis Festival: Alchemy Kvarteret, 1800.
Brettspillonsdag Kvarteret, 1900.
Elskerinnnen Cinemateket USF, 1900.
Huslyden; Vilde Tuv gjør Texacala Jones Bergen Offentlige Bibliotek, 1900.
Sardinen USF, 2100.
Bergen Jazzforum: Kris Davis
Hulen, 2100.
Brilliance og Hulen presenterer: Tôg + Svømmebasseng
Cinemateket USF, 2100.
Only Lovers Left Alive
Chagall, 2000.
Musikksalongen 22: Thomas Valeur
SCENE: Cornerteateret, 06. til 09.03.
NONcompany (Nor) - KAZAK: kazak
DNS, Teaterkjelleren, til 08.03.
Kong Lear
NHH, 2200.
UKEklubb med Skogsrå og Kakkmaddafakka
Cinemateket USF, 2100.
Stardust Memories
Inside, 2030.
Quiz
Kvarteret, 2000.
Samklangfunnet: Contemporary Classics
Micetro
A-laget inviterer: Miss Tatis & Lovise + Girson
Kvarteret, 2000.
Hjerteslag + supp: Shakanaka
SØNDAG:
Café Opera, 2330.
Heimespøtra med DJ Langeling
Kvarteret, 2300.
Stjernegulv
Østre, 2300.
NHH, aulaen, 2300.
UKEN: Klovner i Kamp
Garage, 2200.
Karisma/Apollon labelkveld
Lysverket, 2200.
Lysverket presenterer Olle Abstract
Kvarteret, 2200.
Halvtimen
Hulen, 2100.
PopOut
Landmark, 2100.
Fett presenterer: Fride Ånnevik/ Thea Lindtner Næss/DJ Elin Sunshine/DJ Challa
Kvarteret, 2230.
FREDAG: Studentteaterfestivalen 2014 Kvarteret, 1200.
UKEN presenterer: Status Quo? NHH, aulaen, 1800.
Samfunnet-jubileum: Snowden – The Inside Story Grand Selskapslokaler, 1800.
Utvekslingsstudier: Breen og Thorstvedt Litteraturhuset, 1800.
Quiz ved Jan Arild Breistein Café Opera, 1900.
Quiz med Anthony Hill Finnegans, 2000.
Poesidigg! Café Opera, 2000.
JKD & The Bastards + BeHop + BOJJ kvartett
Bergen Offentlige Bibliotek, 1200.
Landmark, 2100.
Kvarteret, 2100.
Samfunnet-jubileum: Financial Times løser finanskrisa UKEN: Truls og Emilie Nicholas
TORSDAG: NHH, 1600.
Litterær lunsj med Frode Grytten
Tapastorsdag NHH, aulaen, 2200.
Hamletmaskinen UKEN-revyen 2014
Mikromandag
NHH, aulaen, til 22.03.
KODE 1, til 01.06.
KODE samtid – Jeg!
KODE 3, til 14.05.
Edvard Munch
Galleri Fisk, 07. til 09.03.
Julie Clifforth
KNIPSU, til 09.03
Ave Maria - en utstilling av Marte Gunnufsen
UTSTILLING:
DNS, Store Scene, til 26.04.
Privatliv
DNS, Store Scene, til 26.04.
Ronja Røvardotter
Ole Bull Scene, til 12.04.
Marit Voldsæter – Rett fra skrumpleveren
Kvarteret, 07. til 14.03.
Samfunnet-jubileum: 2052 – Et klimapessimistisk eventyr
TYSDAG:
Cinemateket USF, 1900.
Only Lovers Left Alive
UKEteltet, Koengen, 1800.
UKEN presenterer: Backstreet Boys
Litteraturhuset, 1800.
Ei kulturell reise i fotspora til Damo Suzuki
Café Opera, 2100.
Quiz ved Jan Arild Breistein
Bergen Offentlige Bibliotek, 2000.
PrøveRommet
Apollon, 2000.
Rock og pop-quiz
Kvarteret, 1900.
Brettspillmandag
Kvarteret, 1800.
Kvarteret, 1700.
MÅNDAG:
Kvarteret, 1800.
Halvtimen
Samfunnet-jubileum: Norway – The Fittest State Kvarteret, 2200.
Garage, 2200.
Studentsenteret, 1800.
Stjernegulv
The Good, The Bad And The Old One + Askeladden
Tid for tidsskrift med Fett: Blå rødstrømpe Kvarteret, 2300.
Bergen Offentlige Bibliotek, 1900.
Only Lovers Left Alive
Klubbmisjonen
LAURDAG:
Hotell Norge, 1830.
Studentersamfunnet 80 år
Kvarteret, 1800.
Kunst-Helhus: Action The Man, Aurora Aksnes, Frode Grytte, Thea Hjelmeland, bykamp i impro ++
Litteraturhuset, 1300.
Songsstund for deg og meg med Odd Nordstoga
Torgallmenningen, 1030.
UKEN inviterer til verdensrekordforsøk: Verdens største bootcamp!
Café Opera, 2330.
Cinemateket USF, 1900.
Performance Nå 5 Stiftelsen 3,14, 1900.
Hekla Myter, Eli Fossdal Vaage Litteraturhuset, 1900.
Studentteaterfestivalen 2014 Kvarteret, 1900.
Bokslipp av «Mann går på bar» Victoria café & pub, 2000.
Quiz med Anthony Hill Finnegans, 2000.
Møhlenquiz! Nobel bopel, 2000.
Kortreist: Kjetil Møster Sardinen USF, 2100.
William Hut Madam Felle, 2100.
The Last Picture Show Cinemateket USF, 2115.
TOM JONES LIVE
PLENEN
BILLETTER KR 690 + AVGIFT
BERGENHUS FESTNING TORSDAG 14. AUGUST 2014
BERGENHUS FESTNING PLENEN 16. MAI
BERGENHUS FESTNING – KOENGEN LØRDAG 28. JUNI 2014
BILLETTSERVICE.NO • TLF 815 33 133 GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901
MELD DEG PÅ NYHETSBREV FOR INFORMASJON OM FLERE KONSERTER OG SISTE NYTT!
GARAGE 2. MARS
GARAGE 19. MARS
LILLE OLE BULL 9. APRIL
MARK KOZELEK
USF VERFTET 11. APRIL
GARAGE 25. APRIL
ISRAEL NASH & DIG DEEPER
BERGEN LIVE PARTNER