Studvest 2014 10

STUDVEST Kommentar

Kultur

ONSDAG 19.3.

Nr. 10, 2014 Årgang 70 www.studvest.no

Nyhet

SIGNE ELISE LIVGARD

AVLYST FOTBALLFOREDRAG

KARAKTER-INFLASJON

– Frafallet er enormt

Homoforkjemper knivstukket

– Må stille strengere krav

SIDE 3

SIDE 24

SIDE 7 og 10

Forbruket samvittighepå ten

Velger tradisjonelt

Arkivfoto: ANDERS HELGERUD

NYHET

SLIK FÅR DU SOMMERJOBB Det er tid for å søke sommerjobb, og Studvest har undersøkt mulighetene i Bergen.

Få tipsene, og unngå de flaue søknadstabbene.

SIDE 6 og 7

• Det er fremdeles store ulikheter mellom kvinner og menns studievalg. – Endring tar tid, mener leder for Likestillingskomité.

• Dataingeniørstudent Annette Haukeland Fonnes er én av to kvinner i klassen. Hun tror rollemodeller har mye å si for studievalg.

SIDE 4 og 5

TRAINEE VEST

Foto: ROBERT NEDREJORD

Foto: MARTA PASCUAL JUANOLA

KULTUR

GUIDE TIL VÅRENS REVYER Studvest har tatt tempen på fire kommende revyer som alle tror deres forestilling blir årets høydepunkt.

SIDE 20 og 21

FLERE LEDIGE STILLINGER Søknadsfrist:

20. mars

Søk på: www.sib.no/traineevest

2

19. mars 2014

STUDVEST

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved ­lærestedene tilknyttet Student­samskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Kim Arne Hammerstad

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Kristoffer Antonio Skinlo

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Sofie Svanes Flem Fotoredaktør: Øyvind Sundfør Stokke-Zahl Kontakt oss på redaksjonen@studvest.no

Leder.

Sitert.

Foto: ARKIV

Feilslått lederrekruttering

Jeg har lett for å finne negative kommentarer, men har bare funnet to, og de var helt usaklige.

Foto: NIKLAS LELLO

Frank Aarebrot ble belønnet med 50 000 kroner av UiB etter TV-suksessen (Bergens Tidende)

Dersom norske barn ikkje skal lære å konsentrere seg på skulen, kor skal dei då lære det?

Arkivfoto: H. ARNARDÓTTIR

Forfatter Agnes Ravatn er kritisk til at PCene har inntatt klasserommene.

(Dagbladet)

Det skal ikke være antallet Facebook-venner som avgjør om du får sommerjobb eller ikke.

I en kronikk i Universitetsavisen denne uken tar Marthe Lien, student ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet et oppgjør med bedrifter som har integrert søkeprosessen til jobber i sosiale medier som Facebook, Twitter og LinkedIn. «Jeg har ikke nok Facebook-venner til å søke jobb hos dere», skriver hun i kronikken om et av verdens største private utdanningsselskap, Education First (EF), sin sommerjobbkampanje.

EF sin kampanje, der søkerne legger ut en video og de som får flest «likes» går videre, er ikke unik. Også Adecco har også en kampanje for å få søkere til et vikariat som konsernsjef i sommer. Med tanke på at sosiale medier er en viktig markedsføringskanal ut mot studentenes aldersgruppe, er det slett ikke usannsynlig at slike kampanjer vil bli enda vanligere i fremtiden.

En ting er at bedrifter lyser ut

Studentar er under eit enormt press frå alle kantar, og mange treng hjelp for å koma seg gjennom kvardagen.

stillinger og leter aktivt etter potensielle arbeidstakere i sosiale medier. Tidligere i vinter skrev Studvest om forfatteren Oliver Opheim som fikk bokkontrakt gjennom sitt engasjement på Twitter. Som sosiale medier-ekspert Ida Aalen sa den gang er det ikke unaturlig at mye av nettverksbyggingen flyttes ut i sosiale medier – nettopp dét passer mediet ypperlig til. For retninger innenfor samfunnsvitenskap og humaniora der kunnskapene ofte er lite målbare kan det å være aktiv i sosiale medier være forskjellen på drømmejobben eller ikke. Det er ingen tvil om at et engasjement i sosiale medier for mange studenter er et must.

En helt annen ting er når studentene må tigge etter «likes» for å bli vurdert til å komme på intervju. Det er en merkelig måte å tiltrekke seg søkere på, og en dårlig kamuflert måte for bedriftene å skape blest rundt egen merkevare sam-

tidig som de lyser ut ledige stillinger. Kandidater må vurderes ut fra hvilke evner eller hvilke produkter de kan tilby arbeidsgiveren, ikke hvor mange «likes» de kan generere.

Til Dagens Næringsliv sier Anne-Stine Talseth, kommunikasjonsdirektør i Adecco, at «søkeprosessen gjenspeiler hvordan lederrekruttering faktisk foregår». Javisst, lederrekruttering foregår i sosiale medier, men ikke i form av noe som mest minner om et virtuelt kappløp på Facebook. Det handler om å knytte relasjoner med folk i samme bransje gjennom faktisk interaksjon. Ikke gjennom å trygle etter likes.

Det er vanskelig å fraråde studenter å delta i søknadsprosessene i sosiale medier når arbeidsmarkedet er som det er. Derimot kan man rette seg mot store bedrifter som EF og Adecco og si: Ikke nedverdig

dere til å gjøre dette. Det skader merkevaren deres mer enn det bygger den.

Velg de mest kvalifiserte søkerne. Ikke de som er mest populære på Facebook. Det er ingen tjent med.

Nestleder.

Den nystartede studentparlamentslisten Det Eneste Reelle Alternativ misliker at Studvest i forrige uke omtalte dem som en humorliste i en notis. «Vi hadde ikke trodd det om en angivelig seriøs studentavis som Studvest», skriver de i et leserinnlegg denne uken.

Seriøs? Vi? Vi har drevet med humor i 69 år. Dét trodde vi dere hadde fått med dere for lengst!

Arkivfoto: Ø. S. STOKKE-ZAHL

VT-leder Tor Sivertsen Prestegard vil ha Erna med på spleiselag. (BT)

Det mest oppsiktsvekkende med årets Holbergprisvinner, er at jeg forstår hva han forsker på.

Trygve Slagsvold Vedum er noe så sjeldent i disse dager som et navn Sp kan samle seg om.

NRKkommentator Lars Nehru Sand tror Sp-nestlederenkan slå godt fra seg (NRK)

Foto: ROBERT NEDREJORD

Foto: AFTENPOSTEN

BT-kommentator Frøy Gudbrandsen roser årets Holbergprisvinner for å være en tilgjengelig akademiker. (Bergens Tidende)

Uken som gikk. De brennhete guttene i Bare Moro Impro klarte nesten å fylle Grieghallen forrige fredag, og serverte publikum et forrykende improshow som varte i godt og vel to timer.

STUDVEST

19. mars 2014

STUDVEST.no/meninger

3

Kommentar. Fakultetet må se utenfor veggene når de gjør tiltak for å redusere frafallet på studieprogrammene.

Frafallet har flere sider enn kostnadene SIGNE ELISE LIVGARD Nyhetsjournalist

Det nærmer seg fristen for søknad til høyere utdanning hos Samordna Opptak, og over hundre tusen håpefulle studenter sender søknad til sitt drømmestudium. Mange kommer rett fra videregående, og vet de egentlig hva de søker seg til?

I fjor kunne Det matematisknaturvitenskapelige fakultet (mat.nat.) ved Universitetet i Bergen (UiB) tilby i underkant av syv hundre håpefulle en studieplass. I følge statistikken vil 11,4 prosent falle fra i løpet av første semester. Det er midt på treet sammenlignet med de andre fakultetene ved UiB, akkurat dét tallet er ikke så overraskende. Videre fortsetter 90 prosent på andre semester, men der stopper det. Mellom andre og tredje semester er frafallet enormt. I mat.nat. sin Utdanningsmelding fra 2011 står det at under 50 prosent av studentene fullfører en bachelorgrad. Det er et tall vi ikke ser like mye til.

Man blar i flotte brosjyrer man blir prakket på av ivrige studenter på utdanningsmesser.

Der frister universitetene med spennende fagstoff og gøyale laboratoriumskurs.

Det er imidlertid én ting de ikke sier før du sitter i

Under 50 prosent av studentene fullfører en bachelorgrad ved Det matematisknaturvitenskapelige fakultet Grunnene til frafallene kan være mange, men det har nok en stor sammenheng med hvilke forventinger man har når man begynner på en bachelorgrad. Når elever fra videregående skole velger studieretning er det nok ikke mange som setter seg inn i studiets oppbygning, selv om man absolutt skulle gjort det.

Hver uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

auditoriumet et par uker etter studiestart. Nemlig det at du ikke egentlig får en bachelor i for eksempel biologi, men en bachelor i realfag med fordypning i biologi. Dette kan nok for mange høres ut som det samme, men for å gjøre det enda mer tydelig: Du utdanner deg til å bli lærer, du trenger bare ett år med prak-

tisk-pedagogisk utdanning etterpå. Hadde det blitt sagt på utdanningsmessene, hadde nok ikke frafallet vært like stort. For hvis man ønsker å bli lærer, eller lektor, så søker man seg heller til de studiene. Årsaken til at frafallet skjer akkurat mellom andre og tredje semester henger nok sammen med det at man på høsten har muligheten til å begynne på et nytt studium. Hvis man ser på poenggrensene for opptak til studier ved Mat.nat høsten 2013, er det ti studieprogram hvor alle kvalifiserte søkere kom inn. Dette gjør også noe med studiemiljøet. Kanskje har studentene begynt på studieprogrammet fordi de ikke kom inn noe annet sted, og har i utgangspunktet et dårlig grunnlag for å studere realfag.

Ser man på Norges teknisknaturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim, har de satt et krav for studenter som søker seg til sivilingeniørutdanningene; de må ha minst karakteren 4 i Realfagsmatematikk 2 fra videregående. Det gjør at studentene bør ha et godt grunnlag før de begynner på utdanningen, noe man ikke har i dag ved UiB, der «alle» kommer inn. Det eneste kravet er realfag fra videregående, og det er ikke nødvendigvis nok med en ståkarakter fra videregående for å kunne fullføre en bachelor ved UiB. Når det er sagt, har Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet satt inn ressurser for å redusere frafallet ved UiB. Frafall og dårlig studiepoengproduksjon koster fakultetet

20 millioner kroner i året. De har blant annet innført klasser ved studiestart, og flyttet på feltkurs for å bedre samholdet på studieretningene.

Men de må også se utenfor veggene på fakultetet. Minst like viktig som det å holde på studentene, er det å rekruttere de riktige studentene på riktig grunnlag. Fakultetet må være ærlige om hva de faktisk tilbyr, hva studiet fører fram til, og kanskje til og med sette krav om karakterer. Kanskje vil det at studiet har en poenggrense øke kvaliteten på søkerne?

Det er jo tross alt en kjent sak at flertallet av elevene fra videregående skole ser på poenggrensene før de ser på studiet.

Illustrasjon: TORD TORPE

Kroken på døren for Hulen?

BSTV lite edruelige

I mars 1991 slo Studvest stort opp på forsiden at Hulen kom til å måtte stenge ned innen kort tid, på grunn av en varslet tunnel som skulle gå tverrs gjennom Nygårdshøyden. Sist gang vi sjekket sto Hulen fremdeles, så det kan tenkes at saken var lett bris i et vannglass. Dette er dog ikke siste gangen Hulen er truet: For noen år siden meldte også Sivilforsvaret at de ville stenge Hulen, men kommunen kom dem til unnsetning.

Studvest, 14. mars 1991

Etter en skandalesending med en programleder på druen på direktesendt TV er det full oppvask i BSTV. Einar Hålien, sjefredaktør i BT, som da også fungerte som ansvarlig redaktør for BSTV siden de sendte på BT sin TVfrekvens, omtaler sendingen med «russe-TV, ikke student-TV».

Humorposten ble ledet av Kaspar Synnevåg, i dag programleder av «Kvitter». Det ble med andre folk av BSTVerne da også.

Studvest, 17. mars 2004

4

19. mars 2014

NYHET

STUDVEST

SAIH-VIDEO TIL TED

•

TED har kåret en norsk video som en av fjorårets ti beste videoer. Videoen, med tittelen «Save Africa – gone wrong» er en parodi på bistandsbransjens innsamlingskampanjer, og er laget av Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH). I helgen reiste SAIH-leder Jørn Wichne Pedersen til Whistler, Canada for å motta prisen på TED 2014-konferansen.

Fremdeles kjønnssprik i høyere

DATAKYNDIG. Annette Haukeland Fonnes er minst like flink som guttene i klassen, skal vi tro klassekameratene Christer Steinfinsbø (i midten) og Bendik August Nesbø.

Jentene dominerer helse- og sosialfagene, mens guttene fremdeles er i stort overtall i tekniske fag.

– Endring i fagvalg tar tid, sier ekspertene.

Tekst: MAGNUS EKELI MULLIS mem@studvest.no

Foto: MARTA PASCUAL JUANOLA mpj@studvest.no

Annette Haukeland Fonnes er én av to jenter i klassen på dataingeniør på Høgskolen i Bergen (HiB), mens Vegard Lysne er én av tre gutter i klassen på masterstudiet i klinisk ernæring på Universitetet i Bergen(UiB). Selv om de trives i studiene, synes de det er synd at flere av samme kjønn ikke studerer det samme.

– Dataingeniører er ikke asosiale personer som bare sitter med programmering, men folk som samarbeider om spennende prosjekter med mange forskjellige yrkesgrupper. Jeg tror at flere jenter ville stud-

ert datafag hvis de hadde mer kunnskap om hvordan yrkeshverdagen ser ut, sier Fonnes.

Positiv Ferske tall fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) viser at kvinner utgjør omtrent 60 prosent av studentmassen og 50 prosent av forskerutdanningen. Til tross for overtallet i studentmassen, er ikke kjønnene jevnt fordelt over alle studieretninger: Kun 16 prosent av eksamenskandidatene i realfag er jenter, og tall fra DBH viser at guttene har et overveldende flertall i de fleste realfag og tekniske fag på UiB og HiB. Førsteamanuensis Hanne Marie Johansen ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning (SKOK) er leder for Likestillingskomiteen på UiB. Hun er positiv med tanke på jenters fremtid i realfag.

– Selv om vi ser at jentene er få, ser vi en økning i positiv retning fra tidligere år. UiB er flinke på tilsettinger, og flere kvinneli-

ge forelesere gjør at flere jenter blir inspirert, sier Johansen.

Rollemodeller Hun får støtte av professor Antonella Zanna Munthe-Kaas ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (mat.nat).

– I de siste årene har det kommet flere kvinnelige rollemodeller i typiske «manns-

ERNÆRING. Som én av tre gutter i klassen er Vegard Lysne Lina Bowitz Haug (t.v.) og Ida Ulrikke Karlsen.

på jobben. Jeg tror at om flere jenter hadde hatt rollemodeller som henne, ville vi vært langt flere jenter i faget, sier Fonnes.

– UiB bevisstgjør Hanne Marie Johansen mener det gjøres en god jobb med rekrutteringen av de underrepresenterte kjønnene i de forskjellige fagmiljøene. Blant annet

Moren min jobber med IT. Jeg tror at om flere jenter hadde hatt rollemodeller som henne, ville vi vært langt flere jenter i faget Annette Haukeland Fonnes, dataingeniør-student på HiB

dominerte» fag. Jeg tror at frontfigurene spiller en nøkkelrolle i å dra flere kvinner med, sier Munthe-Kaas.

Det er Annette Haukeland Fonnes, én av to jenter i klassen på dataingeniør-utdanningen på HiB, enig i. Hun fikk tidlig en rollemodell innen data.

– Moren min jobber med IT og jeg syntes alltid det var spennende å være med henne

arrangerte UiB i 2010 konferansen «Kunnskap for framtiden» i regi av mat.nat for å gjøre realfag mer attraktivt for jenter.

– UiB driver aktiv bevisstgjøring, noe handlingsplanen «Handlingsplan for likestilling 2012-2015» vitner om, sier Johansen.

I handlingsplanen skriver UiB at målet er en kjønnsbalanse på 40 til 60 prosent i alle

fag, men erkjenner at det blir en utfordring for de ulike fagmiljøene å arbeide for en mer kjønnsbalansert rekruttering innenfor sine fagfelt.

– Jeg tror de seige strukturene er komplekse og tar tid å endre. Jeg håper kampanjene som allerede har blitt gjort vil ha en effekt på lang sikt, og det er naturlig at de ikke fører til umiddelbar rekruttering, sier Johansen.

Bildet ikke uforandret Enkelte fag har riktignok forandret seg over de siste årene.

– Fag som odontologi, medisin og psykologi var for kort tid siden mannsdominerte, men er nå i økende grad kvinnedominerte, sier Benedicte Løseth, seksjonsleder i Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD).

Noen få fag skiller seg likevel ut med liten endring i kjønnsbalansen, til tross for en rekke kampanjer for rekruttering av det minst representerte kjønn.

STUDVEST

5

19. mars 2014

359 MILLIONER TIL STUDENTBOLIGER

•

Mandag ble regjeringens tildeling for studentboliger i 2014 klar.

Totalt bevilges det 359 millioner kroner til bygging av 1260 nye studentboliger i år. Av disse pengene går 42 millioner til Studentsamskipnaden i Bergen for bygging av 140 nye studentboliger. 70 av disse skal trolig bygges i Fosswinckels gate like ved Realfagsbygget. Les mer om hvor de nye studentboligene kommer på Studvest.no

FIKK BONUS FOR NRK-FOREDRAG

•

Professor Frank Aarebrot ble under det som tilsynelatende skulle være en helt vanlig forelesning, overrasket med en påskjønnelse på 50.000 kroner. Pengene ble overrakt av rektor Dag Rune Olsen, som en ekstra påskjønnelse for å hedre professorens innsats med å fortelle 200 års norgeshistorie på 200 minutter. – Innsatsen til Aarebrot har vært fantastisk, sier Olsen til Bergens Tidende.

MISFORNØYDE MED LØNNEN

Bare tre prosent av de ansatte i akademia er svært tilfredse med • lønnen sin, mens en av tre er misfornøyde. Det viser en undersøkelse som Forskerforbundet har gjennomført blant sine medlemmer. – En regjering som vektlegger verdien av kunnskap bør merke seg signalene i undersøkelsen, sier leder Petter Aaslestad i Forskerforbundet til NTB.

Arkivfoto: JIN SIGVE MÆLAND

utdanning

I DÅRLIG STAND. I 2011 kunne Studvest melde at studenter med astma ikke kunne øve på Griegakademiet. I 2014 er en oppussing av bygget fortsatt langt unna.

Kan gå flere år i helsefarlig bygg Studenter ved Griegakademiet har lenge risikert en lang rekke helseplager ved å oppholde seg i bygget. En oppussing kan likevel være årevis unna. på klinisk ernæring på UiB godt kjent med å snakke med jenter. Her med klassekameratene

– Sykepleier, barnepleier og tannpleier er kvinnedominerte, mens alle de tekniske fagene fremdeles er mannsdominerte, sier Løseth.

Dataingeniørstudent Annette Haukeland Fonnes tror jenter skygger unna datafagene fordi de er redde for at det skal bli kjedelig.

– Jenter tror at en dataingeniør er en standard IT-person som sitter for seg selv og programmerer dagen lang. Slik er det definitivt ikke, sier Fonnes.

Masterstudent i klinisk ernæring, Vegard Lysne, har kun to andre gutter i klassen.

Han sier mange har forventninger til hvorfor han som gutt tar ernæringsfag.

– De fleste spør om det er fordi jeg er interessert i trening eller aktivitet, og ikke om det er fordi jeg er oppriktig interessert i ernæring, sier han.

KJØNNSFORDELING Et knippe fag med store ulikheter UiB: • Human ernæring - 9,5 prosent menn • Tannpleie - 8,5 prosent menn • Datavitenskap - 8,6 prosent kvinner HiB: • Ergoterapi - 9,8 prosent menn • Sykepleie - 15,7 prosent menn • Data - 8,3 prosent kvinner Endringer 1994 og 2013: Det medisinsk-odontologiske fakultet 1994: 48,7 prosent menn 2013: 30 prosent menn Det juridiske fakultet 1994: 48,6 prosent menn 2013: 35,5 prosent menn Det psykologiske fakultet 1994: 68 prosent kvinner 2013: 76 prosent kvinner

Tekst: JONAS TJELDFLAAT

jt@studvest.no

Tinnitus og ødelagte instrumenter kan bli resultatet av å oppholde seg i Griegakademiet.

Det konkluderte en undersøkelse utført av UiB, kunne Studvest melde i fjor. Dette er kun den siste i en lang rekke problemer i forbindelse med bygningsmassen til lærestedet.

Fra øreverk til neseblod I 2011 skrev Studvest at luftkvaliteten på Griegakademiet var så dårlig at en student blødde neseblod av å oppholde seg i lokalene, og i 2009 var studenter nødt til å øve i garderober og kott på grunn av mangel på plass.

– Hva må til for at oppussingen skal komme i gang?

– Det er penger det til syvende og sist dreier seg om, sier Bernstrøm.

mot Kunnskapsdepartementet for å få finansiering. Det tar lang tid før departementet bevilger penger, så da kommer nok pengene tidligst i 2017, sier hun.

Treige KD-penger Ifølge universitetsdirektøren er det flere forskjellige måter å få til finansieringen på.

– Universitetet har en sekssyv byggeprosjekter på gang.

Universitetsstyret skal avgjøre hva som skal prioriteres i mai.

Ifølge Bernstrøm er en løsning å få penger fra kunnskapsdepartementet.

– Det er ett av sporene vi kan følge. Da legges oppussingen inn under Statsbygg. Problemet med dette er at det kan ta en del år før pengene kommer, sier han.

Må flytte Nygård skole Nygård skole har lenge vært et hinder for oppussingen. Skolen holder til i samme bygg som Griegakademiet og oppussingen kan ikke komme igang før skolen flytter ut.

Ifølge byråd for barnehage og skole, Harald Victor Hove, kan dette imidlertid løse seg innen neste år.

– Vi strekker oss så langt vi kan for at de kan begynne å pusse opp, sier han.

Kommunens leiekontrakt med universitetet løper ut i 2015, men kommunen har mulighet til å fornye kontrakten frem til 2019. Dette vil imidlertid byråden unngå.

– Vi skal flytte grunnskolen til andre eksisterende skolebygg, og gjør vårt ytterste for at vi ikke trenger å forlenge kontrakten.

Studentpolitiker Hilde K.Moe er ikke helt overbevist om at kommunen vil være ute av bygget innen 2015.

– Men nå har de halvannet år på å flytte skolen, så muligheten er der, sier hun.

– Tidligst 2017 Arbeidsutvalget til Studentparlamentet ved UiB (AU) har i lengre tid arbeidet for en oppussing av Griegakademiet.

Fakultetsog læringsmiljøansvarlig, Hilde K. Moe, mener situasjonen slik den er nå

Det tar lang tid før departementet bevilger penger, så da kommer nok pengene tidligst i 2017 Hilde K. Moe, medlem i Arbeidsutvalget i Studentparlamentet ved UiB

Kilde: DBH

Kjell Bernstrøm, fungerende universitetsdirektør ved UiB, sier at det er et omfattende arbeid som må gjøres under en eventuell oppussing.

ikke er holdbar. Hun tror likevel det kan ta flere år før bygget pusses opp.

– Først må Nygård skole ut av bygget. Så kan vi jobbe opp

6

19. mars 2014

STUDVEST

NYHET

Søknadsslurv kan koste deg somme

ARBEIDSLIV. Flere HF-ere tør å tenke positivt om deres jobbmuligheter, og tok turen til arbeidslivsdagen 13. mars. Selv om ikke det alltid var fullt rundt standsene, var få sitteplasser tomme ved foredragene gjennom dagen.

Har du ikke sommerjobb ennå? Fortvil ikke!

Les heller vår jobboversikt med tips og triks til søknaden.

Tekst: ADRIAN BROCH JENSEN

abj@studvest.no Foto: MARTA PASCUAL JUANOLA

mpj@studvest.no

Mange studenter stresser for tiden med å finne en sommerjobb de vil trives i. Både Karrieresenteret og Springbrettet merker presset studentene føler, og ønsker å lette litt på trykket ved å komme med noen tips og hjelpemidler.

Hun forklarer at dette er delen som må brukes mest tid på i en søknad, noe få gjør.

Intership-interesse Når det kommer til hvilke sommerjobber som er mest populære blant studenter, mener Tveit dette er svært bredt. Hun ser imidlertid at stadig flere studenter ønsker seg jobber som er relevante for studiet.

– Men disse er vanskelige å få tak i. Den store massen av sommerjobber finnes innen helse, transport, samt serviceyrker, og da spesielt butikkjobber, sier hun.

Studenter må øve seg på å skrive om sin motivasjon for å søke, siden mange slurver med dette Rønnaug Tveit, leder for Karrieresenteret

Leder for Karrieresenteret, Rønnaug Tveit, forteller om de vanligste tabbene studenter gjør når de skriver søknad.

– Studenter må øve seg på å skrive om sin motivasjon for å søke, siden mange slurver med dette. Enda viktigere er det å skrive tydelig om hva du kan gjøre for bedriften, og ikke hva bedriften kan gjøre for deg, sier Tveit.

– Samtidig ser vi at det dukker opp stadig flere sommer-internships, og disse er det kolossalt mange som søker til.

Hun anbefaler for øvrig å søke via bemanningsbyrå som Adecco og Manpower hvor det fortsatt finnes flere mulige sommerjobber, samt være på utkikk fra desember av, da sommerjobbene begynner å dukke opp.

Sommerjobbtorg For å hjelpe studenter som ennå ikke har noen jobb, arrangerer studentorganisasjonen Springbrettet et Sommerjobbtorg i begynnelsen av april.

– Vi vil ha så relevant bedrifter på stand som mulig, samt henge opp en tavle med ulike deltidsjobber som kan passe for studenter, sier Louise Hoen Berge, leder for Springbrettet.

Et slikt torg har ikke vært arrangert siden 2009, men i år ønsker Springbrettet i samarbeid med Karrieresenteret å starte det opp igjen.

– Vi bestemte oss for dette nylig da et annet prosjekt ikke ble noe av, så vi må jobbe effektivt fremover. Vi ønsker å blant annet arrangere konkurranser der premien er et jobbintervju, sier Berge.

Hun har også merket sommerjobbinteressen blant studentene, og ser at flere sliter med å finne det de mener er riktig jobb.

– Vi håper dette torget vil få frem flere relevante jobber, men vi vet det er en stor utfordring.

De fleste bedrifter lyser jo ut slike stillinger innad eller gjennom ansatte, sier Berge.

HF-ere ser lyset

Stadig flere HF-ere deltar på Arbeidslivsdagen, med en økende optimisme rundt egne arbeidsmuligheter.

For å gi studenter ved Det humanistiske fakultet (HF) et lysere syn på sine arbeidsmuligheter ble det 13. mars arrangert en Arbeidslivsdag ved fakultetet. Her fikk studentene møte flere tidligere HF-ere som forsikret dem om at det de lærer kan brukes i jobbsammenheng.

– Mens en student ved BI kan holde lange foredrag om hans eller hennes sterke sider, er det så å si ingen ved UiB som forteller deg hva du faktisk kan, sier Monica Beeder.

– Mange sterke sider Hun står på stand for Samfunnsviterne, akademikerforeningen for samfunnsvitere og humanister, og forteller at mange som kommer til Arbeidlivsdagen er redde for å ikke

få seg jobb innen faget sitt.

– Man kan mye etter å ha gått på universitet i tre eller flere år. HF-ere sine sterke sider er for eksempel kritisk sans og evnen til å formulere seg, sier Beeder.

Blant de øvrige standene finner man Norsk Lektorlag, Språkfolk, Bergens næringsråd og Pedagogisk VikarSentral. På plass er også foredragsholdere fra alt fra Statoil til media og fylkeskommunen, for å fortelle om hvordan en humanistisk utdannelse hjalp dem i arbeidslivet.

Økt interesse Arrangør og leder for Humanistenes arbeidslivsutvalg, Lisa Dalby Pedersen, forteller at det er en økende interesse for arbeidsliv innenfor HF.

– Man har tidligere slitt med å få studenter til å komme på slike arrangementer, men i år har det tatt seg opp. Jeg tror mange har vært redde for negativ tilbakemelding angående jobb muligheter, og dermed kviet seg for å delta, sier Pedersen.

Birger Berge sitter på fakultetskafeen Ad fontes og venter på å høre et foredrag med tidligere HF-student og forfatter Olaug Nilssen. Han er fornøyd

STUDVEST

7

19. mars 2014

NYHET

rjobben

med dagen.

– Det er fint å vite at du faktisk kan ha en framtid etter du har studert historie, som jeg gjør, sier HF-studenten.

1. Øv deg på å skrive om din motivasjon for å søke jobben.

2. Legg mest vekt på hvorfor du søker jobben, hvorfor du bør ansettes og hva du kan tilføre virksomheten.

3. Husk at din realkompetanse (all kunnskap og alle ferdigheter du har) også kan være med å bidra til at du får jobben: • Hvordan er du når det gjelder kommunikasjon: Muntlig, skriftlig og foran et publikum?

• Trives du med teamarbeid, er du en som bidrar mye?

• Har du hatt lederoppgaver, hvordan løste du de og hvilke lederegenskaper har du?

• Tar du lett initiativ ser du løsninger og liker å jobbe målrettet?

• Er du en problemløser, tenker du logisk gjennom saker for å finne de viktigste utfordringene? Å løse problemer handler også om å kunne tenke kreativt.

• Hvor fleksibel og tilpasningsdyktig er du?

• Har du oppnådd konkrete resultater som du kan vise til?

4. Søknaden må være ryddig i form og innhold og bør maksimalt være på en side.

5. Skriv enkelt og naturlig og unngå selvfølgeligheter og for mye detaljert informasjon.

Faktainformasjon om studiepoeng og kurskoder hører hjemme i CV-en.

6. Skriv en ny søknad til hver jobb du søker. Du kan godt bruke de samme formuleringene, men søknaden må tilpasses hver nye stilling du søker på.

Kilde: nav.no og leder for Karrieresenteret, Rønnaug Tveit.

Ledige sommer- og deltidsstillinger i bergensområdet 34

Helse og omsorg

6

Økonomi/regnskap

50

Barnehage/utdanning Renhold Frilanstolk

3 5

(morsmål: Polsk, portugisisk, rumensk, vietnamesisk, thai)

• Studvest har sett gjennom jobbannonser og sortert ut dem som ikke krever forkunnskaper, og dem som retter seg mot andre enn studenter innenfor fagfeltet.

• Tallene er noe unøyaktige siden ikke alle spesifiserer antall ledige stillinger.

Arkivoto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

Tips til jobbsøknad

STRENG. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen mener det bør stilles strengere krav til norske studenter.

Studerer lite – får gode karakterer Norske studenter ligger i europabunnen i hvor mye tid de bruker på studiene – mens karakterene går til himmels. Kunnskapsministeren mener det stilles for lave krav.

Tekst: SOFIE SVANES FLEM

ssf@studvest.no

Karakteren C, som skal gis til jevnt over gode besvarelser, har i praksis blitt dårligste karakter på norske masteroppgaver.

Tall som Dagens Næringsliv har hentet ut viser at 91 prosent av masteroppgavene som ble sensurert i Norge i fjor fikk karakteren C eller bedre.

– Inflasjon Flest toppkarakterer er det innenfor økonomi og juss. Ved Norges Handelshøyskole (NHH) fikk over halvparten av studentene A på masteroppgaven, noe

studentrepresentant i et utvalg som har gått gjennom karaktersettingen innenfor økonomiutdanningene, og resultatet blir nye anbefalinger for retningslinjene. Målet er å snu trenden.

– Økonomistudenter får over hele linjen mye bedre karakterer enn for eksempel lektor- og ingeniørstudenter, og det får jeg ikke helt til å stemme.

Det er veldig problematisk hvis det er forskjell på praksisen fra skole til skole, sier Ulla.

– I bunnsjiktet Mens karakterene blir stadig bedre, er tidsbruken en annen.

Som Studvest tidligere har skrevet, oppgir norske studenter at de bruker i snitt 27,5 timer i uken på studiene. Dette bekymrer kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

– Eurostudent-undersøkelsen viser at norske studenter ligger i det lavere sjiktet i Europa når det kommer til tidsbruk, sier Røe Isaksen til Studvest.

Hovedproblemet er ikke

Det har gått inflasjon i gode karakterer, i alle fall innenfor økonomi- og administrasjonsfagene Hogne Ulla, studentrepresentant i Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdannelse

Kilde: Finn.no, Adecco, Manpower og Karrierestart.no

som får NHH-student Hogne Ulla til å reagere.

– Det har gått inflasjon i gode karakterer, i alle fall innenfor økonomi- og administrasjonsfagene. Når så mange får A eller B forsvinner poenget med en karakterskala, sier han.

Det siste året har Ulla vært

tidsbruken i seg selv – men hva det forteller om norsk høyere utdanning, understreker ministeren.

– Det er store forskjeller på tidsbruken til studenter ved de ulike studiestedene. Samtidig har alle institusjonene en ganske jevn fordeling av karakterer.

Det tyder på at en god karakter ikke betyr det samme ved alle institusjoner, sier han.

Ettersensur og kontroll Studentenes tidsbruk og tilbakemeldinger tyder på at institusjonene ikke stiller strenge nok krav, mener Røe Isaksen.

Han peker på to måter å bøte på dette:

– Den ene måten er en grundigere sjekk av karakterene, for eksempel ved ettersensur eller en NOKUT-kontroll. Alternativet er at institusjonene selv må bygge opp sitt renomé, slik at arbeidsgivere vet at en god karakter fra én institusjon er bedre enn en annen.

NHH-student Ulla er ikke helt enig med Røe Isaksens fokus på tidsbruk.

– Man bør heller fokusere på hva vi skal lære og hvordan. Jeg er ikke sikker på om det stilles for lave krav til studentene, men det stilles nok for lave krav til hva karakterene betyr, sier han.

– I tillegg hadde vi hatt mer tid til å studere hvis vi fikk mer i studiestøtte, slik at det ble økonomisk mulig å studere på heltid, legger han til.

8

19. mars 2014

STUDVEST

NYHET

MISFORNØYDE. Cecilie Baan (t.v.), Anja Myrtveit, Bård Emil Danielsen og Helene Solem synes det er kritikkverdig at de ikke har blitt involvert tidligere i prosessen med å omstrukturere faget. - Informasjonen føles litt tilfeldig, sier Myrtveit.

Institutt trekker seg fra bachelorprogram I årevis har studentene vært misfornøyde med bachelorprogrammet i utviklingsstudier.

Nå trekker Institutt for sosialantropologi seg fra ansvaret for programmet.

Tekst: HELLE KARINA JOHANSEN hkj@studvest.no

sialiserer seg, forklarer Baan.

– Det er synd at instituttene ikke har nok fag som er direkte rettet mot utviklingsstudier.

Organiseringen av graden skaper ikke fagtilhørighet eller noen kullfølelse, sier hun.

Det har lenge blitt diskutert hvorvidt det er godt nok faglig og administrativt organisert. Nå har Institutt for sosialantropologi signalisert at det ikke lenger ønsker ansvaret for studiet.

Allerede i 2010 skrev Studvest om stor misnøye blant studentene. På spørsmål om hvorfor dette ikke har blitt gjort i større grad tidligere svarer visedekanen at programstyret hele veien har diskutert og gjort endringer de siste årene, og at de nå er kommet til et punkt der større endringer er nødvendig.

– I disse endringene må fakultetet være en aktiv aktør, sier han.

Foto: JARLE HOVDA MOE jhm@studvest.no

– Vi føler vi får en annen utdannelse enn den vi ønsker, sier Cecilie Baan.

Hun studerer utviklingsstudier ved Universitetet i Bergen (UiB) – et studie som i mange år har blitt kraftig kritisert av studentene.

Studiet har vært administrert av Institutt for sosialantropologi, og er bygget opp slik at studentene tar innføringsfag i utviklingsstudier før de velger spesialiseringer innenfor fire ulike institutter. Dette har i praksis betydd at studentene har blitt tilhørende det instituttet og fagmiljøet der de spe-

Det er synd at instituttene ikke har nok fag som er konkret rettet mot utviklingsstudier Cecilie Braan i fagkritisk komité

Stor misnøye Knut Hidle er visedekan for utdanning ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet og forklarer at det innenfor fakultetets ulike disipliner finnes stor kompetanse innenfor utviklingsfeltet.

– Slik det har blitt til nå, har ikke kvaliteten på studiet vært det instituttet ønsker det skal være. Vi er nå midt i en prosess der vi ønsker å bruke de ressursene vi har til å gjøre dette til et bedre program, sier Hidle.

Ønsker et fagmiljø Fagutvalgets Helene Solem og Bård Emil Danielsen mener at de som fagutvalg drar fellesskapslasset.

– Vi mangler det sosiale og tverrfaglige diskusjonsmiljøet, der vi kan diskutere på bakgrunn av de forskjellige spesialiseringene vi tar, sier Danielsen.

– Tanken bak studiet er å kunne skape et tverrfaglig fagmiljø der man på tvers av fagene kan diskutere sammen.

At en samfunnsøkonom og

en sosialantropolog sammen kan diskutere utfordringene for utviklingsland, sier Solem.

Anja Myrtveit og Cecilie Baann sitter i fagkritisk komité.

De mener det er positivt at man får en konkret spesialisering, og at det er en tverrfaglig tanke på tvers av instituttene, men de er kritisk til både organisering og innhold av studiet.

– UiB har jo det globale perspektivet som et uttalt satsingsområde, sier Myrtveit.

«Gjenbruk av fag» Studieprogrammet blir hvert år gjennomgått av en programsensor fra en ekstern institusjon, og de siste årene har det vært Rune Skarstein fra Norsk tekniskvitenskapelige universitet som har stått for denne.

– I dette tilfellet mener jeg at det er misvisende å kalle «gjenbruken» av de fire fagene «bachelor i utviklingsstudier», skriver han i den siste rapporten, og viser til at spesialiseringene ikke speiler utviklingsperspektivet godt nok.

Visedekan Knut Hidle understreker at for fakultetet er dette et viktig program, som

både rekrutterer mange studenter, og ikke minst dyktige og engasjerte studenter.

Det stemmer studentene i.

– Vi er engasjerte. Vi har lyst til å bidra til å gjøre studiet bra, sier leder for fagutvalget Helene Solem.

UTVIKLINGSSTUDIER

• Utviklingsstudier er et tverrfaglig bachelor-program med et globalt pespektiv på utviklingsland.

• Etter en innføring i utviklingsstudier spesialiserer studentene seg innenfor en av fire program ved SV-fakultetet.

• Det er sosialantropologi, samfunnsøkonomi, geografi og administrasjons- og organisasjonsvitenskap man kan spesialisere seg i.

• Studiet har vært administrer av Institutt for sosialantropologi, men dette instituttet har nå trukket seg.

• Studiet har en programkomité fra de involverte instituttene som har det faglige ansvaret for studiet.

• Bakgrunnen for dette er årevis med diskusjoner rundt studiet og programsensorrapporter.

• En utdanningsmelding skal utarbeides og sendes før sommeren, hvor man tar for seg en om strukturering i programmet.

STUDVEST

9

19. mars 2014

NYHETSPRATEN

Foto: PRIVAT

Kjemper mot barnesmitte av HIV

NYE UTFORDRINGER. Etter vellykkede resultater på første studie fortsetter nå Thorkild Tylleskär (t.h.) arbeidet med HIV-forskningen. – Nå håper vi å finne medikamenter som holder over flere måneder, gjerne i form av en sprøytevaksine.

Thorkild Tylleskär Alder: 56 år.

Yrke: Professor og spesialist i barne- og mødrehelse ved Senter for internasjonal helse ved Universitetet i Bergen.

Aktuell: En av lederne bak studien «PROMISE PEP: Prevention of mother to child transmission of HIV» som har oppdaget to medikamenter som er med på å hindre HIVsmitte fra mor til barn gjennom amming.

Våre studier har prøvd to forskjellige medikamenter for å beskytte barna mens de blir ammet, og begge to har vist seg å fungere svært godt

UiB-professor Thorkild Tylleskär har ledet ny forskning som kan forhindre at barn blir smittet av sine HIV-positive mødre under amming.

Tekst: ELISE KRUSE ek@studvest.no

Hva er bakgrunnen for studien «PROMISE PEP: Prevention of mother to child transmission of HIV»?

Det som mange ikke vet er at hvis en mor har HIV, risikerer barnet også å få HIV. Vi snakker om omtrent en tredjedel av barna, og halvparten skjer under svangerskap og fødsel. Den andre halvparten skjer under amming. I 2000 bestemte World Health Organization (WHO) at ingen skal amme sine barn fordi man da unngår smitterisikoen ved amming. Vi som var kjent med Afrika fikk da kalde føtter, fordi det å ikke amme barn i Afrika er en høy-risikosport.

En mor på landet i Uganda vet ikke hva hun skal gi barnet sitt i stedet. Morsmelkerstatning har man som regel ikke råd til, eller så krever det en vaksine de fleste barn ikke får. Resultatet blir underernærte barn som

risikerer å dø. Amming er altså helt nødvendig for å beskytte barnet. Derfor ble det nødvendig med en måte å beskytte barnet under ammingen, og prøve ut ulike medikamenter. Det er det vi har gjort.

Hvordan gikk dere fram og hvem har vært involvert?

Universitetet i Bergen (UiB) søkte om midler til studie sammen med universiteter fra Frankrike, Burkina Faso, Sør-Afrika, Zambia og Uganda.

De fire afrikanske landene ble valgt på bakgrunn av de ulike sosioøkonomiske forholdene.

Det var selvsagt en utfordring å finne mødre som ville stille opp, i tillegg til at spedbarn gjerne er de siste som får prøve ut medikamenter. Men vi har hatt god hjelp i de fire dyktige teamene fra universitetene i Afrika. En bieffekt av studien har vært en kompetanseheving som har vært veldig bra. Det er det som er kjekt med universitetssamarbeid, man kan overføre kompetanse til land som har mindre ressurser.

Hva viser resultatene av studiet?

Våre studier har prøvd to forskjellige medikamenter for å beskytte barna mens de blir ammet, og begge to har vist seg

å fungere svært godt. Av 1270 barn ble kun 17 smittet. Vi har snakket med mødrene, og vet at flere har vært uten medikamenter til barna i en periode.

Det betyr at hvis alle hadde tatt medikamentet ville resultatene vært enda bedre enn det de ble nå. En annen studie har funnet et annet medikament, men vi er ikke fornøyde med den fordi den har uheldige bivirkninger. Våre medikamenter har ikke samme bivirkninger, og er bedre egnet for denne type behandling.

Hva kan disse resultatene bety?

De betyr at det er flere valgmuligheter i hvilket medikament man skal bruke når man skal forebygge HIV. De som finansierer HIV-fondene må nå få en rolle. Det er vanskelig å si eksakt hva utfallet vil bli, siden det er de som sitter med pengesekken som tar beslutningene. Men vi har hvertfall kommet et skritt nærmere en god behandling som forebygger smitte.

Hvordan skal man nå ut med disse medikamentene til Afrika?

Alle HIV-medikamenter koster penger. Men det er volumet som ødelegger budsjettet i Afrika. Nå har man 15 millioner mennesker på daglig HIV-behandling, de fleste er i Afrika. Det er meng-

den personer som er problemet, hvilket medikament man bruker har nesten ingenting å si. Dette er medikamenter som allerede er i bruk for behandling av HIVsmittede barn. Nå skal vi gi dem til de som ikke er smittet, for å forebygge. Her kan man behandle et barn et års tid og dermed unngå livslang behandling, så det vil uansett lønne seg.

Hva slags betydning har dette for UiB som forskningsuniversitet?

Forskning på globale spørsmål er et strategisk satsningsområde for UiB, og det er veldig flott at vi kan vise fram føttene på et slikt område. Man kan ikke kutte ut å snakke om problemer fordi vi ikke har dem her i Norge.

Legene våre trenger å ha en forståelse for globale helseproblemer også.

Har du tips til personer vi kan snakke med? tips@studvest.no

10

19. mars 2014

DEBATT TWITRA YTRINGAR Tone @phoxy Ord som dukker opp irriterende mye nå om dagen: Ekstrapolere, diametralt, kognitivt, tannlege.

Madsbass @Madsbass Er den vitsen med ‘Annand ble utmattet av Carlsen’ tatt?

Mathias Fischer @mathiasfischer Halstablettene mine inneholder “dokumenterte ingredienser”. Det skulle for så vidt bare mangle.

LL Cool J @DrLunemann Kva om ABBA-låta “Super Trooper” eigentleg er ein hyllest til fire klassiske retoriske språklege verkemiddel?

Bent Sigmund Olsen @boolsen Min kone klager på at Ipaden hennes er full av sjokoladekake. Det må vel være nærmest selve definisjonen på et i-landsproblem.

Mathias Ulrik ‫@‏‬BratzQueseth Lite irriterer meg mer enn når Disney Junior lærer små barn feil preposisjonsbruk.

Tomas Nesse @nessalaiassen Nå har vi hatt en debatt om resevasjonsretten opp til flere ganger.

Hva med en debatt om dette bergensværet?

Fredrik Punsvik @frepun Beklager til personen i kassa på Burger King som i går kveld mottok en skyllebøtte fra meg fordi hun ikke kunne selge meg en BigMac.

Synne Lerhol @Synne_ler Semesteroppgaven levert, pdf-artikler lukket, Word avsluttet.

Tørketiden er over gi meg @TheSims3.

STUDVEST.no/meninger

Her finner du leder­artikler, kronikker, kommentarer og ­leserdebatt Frist for leserinnlegg fredag kl 16

Studiekvalitet - et felles ansvar TIDSBRUK I HØYERE UTDANNING TORBJØRN RØE ISAKSEN KUNNSKAPSMINISTER, HØYRE

St udenter ved norske un iversiteter og høyskoler sier selv at de i snitt bruker 27 timer i uken på studier, ifølge Studiebarometeret. Selv om vi legger til de åtte timene studentene oppgir å bruke til deltidsarbeid, utgjør det totale timetallet fremdeles mindre enn en vanlig arbeidsuke. For all del: Det vil alltid være mange unntak når vi ser på et gjennomsnitt, og det gjelder selvsagt også i studiebarometeret. Noen studerer over 45 timer i uken, andre så lite som 14. Likevel mener jeg snittet forteller noe grunnleggende om norsk høyere utdanning. Utdanningsinstitusjonene må stille høyere krav til sine studenter enn det de gjør i dag.

Kvaliteten i høyere utdanning er avgjørende for velferd og verdiskaping, og for å håndtere vår tids store samfunnsutfordringer. Derfor trenger vi universiteter og høyskoler med høye ambisjoner og forventninger på studentenes vegne. Og vi trenger studenter som utnytter mulighetene studenttilværelsen gir for utvikling og læring.

Hvert år bruker vi 30 milliarder kroner over statsbudsjettet på norsk høyere utdanning.

I tillegg kommer utgiftene til studiefinansiering. Like viktig som de statlige investeringene, er investeringene til den enkelte student – i form av tid og i tapte inntekter under studiene. Derfor må både myndighetene, utdanningsinstitusjonene og studentene selv sørge for at studietiden utnyttes best mulig.

Det er nå ti år siden kvalitetsreformen i norsk høyere utdanning. Målet var et helt nødvendig løft av studiekvaliteten, og reformen har ført til mange positive endringer. Likevel har vi flere signaler om at kvaliteten ikke har økt som forventet: Andelen som ikke fullfører en påbegynt grad har økt med ti prosentpoeng siden 2001. En rapport fra NOKUT avdekker at mens studentene er til dels meget kritiske til kvaliteten i undervisningen og veiledningen, er lærere og ledere like kritiske til studentenes studieforutsetninger og studieinnsats. En annen rapport viser at det er stor variasjon i hvordan institusjonene setter karakterer. Det betyr at institusjonene opererer med ganske ulik faglig standard for sine studenter.

Selv om mye som er bra i norsk høyere utdanning, tyder

denne gjennomgangen på at verken studenter, lærere, institusjoner eller myndighetene har grunn til å være tilfredse. Hva kan vi gjøre? Hva studentene faktisk lærer, påvirkes av en rekke faktorer. Jeg vil særlig trekke frem to ting: Læringsintensitet og gjensidige forventninger.

Jeg mener kvalitet i stor grad defineres og påvirkes av hvilke forventninger vi har til hverandre. Hvilke forventninger har studentene første studiedag?

Hvilke forventninger møter de fra lærere, ledere og mer erfarne medstudenter? Oppleves møtet med høyere utdanning som en fortsettelse av videregående skole, bare med tykkere lærebøker og litt større frihet? Eller fikk dere en aha-opplevelse? Ble dere tatt på dypeste alvor?

Og ikke minst: Hvordan oppleves møtet mellom studenter og lærere? Dersom resultatene fra NOKUTs undersøkelse stemmer, så mener både studenter og lærere at det er de andre som må ta skylden for dårlige prestasjoner. Det er alvorlig. Det betyr at vi bortforklarer dårlige resultater i stedet for å ta tak i dem.

Obligatoriske oppgaver og eksamener er viktige utrykk for hvilken faglig standard og innsats som forventes av studenter.

Dersom eksamensoppgavene

premierer reproduksjon av faktakunnskap og standardisert praksis fra pensum, så hjelper det ikke å si at selvstendig og kritisk refleksjon er viktig. Det er både selvsagt og forståelig at studenter tilpasser seg de reelle kravene som stilles.

Jeg ønsker at studentene skal møte høye forventninger – til studieinnsats, til nysgjerrighet, og til å ta ansvar for egen utvikling. Jeg ønsker evalueringsformer som gir best mulig læring.

Der gjenfortelling av pensum bare er et nødvendig minstekrav. Der toppkarakterer reserveres for prestasjoner som viser kritisk og selvstendig refleksjon, og ikke minst evne til å anvende kunnskap i nye kontekster. Jeg ønsker at studenter skal kunne forvente lærere som inspirerer og veileder dem videre. Jeg ønsker at studentene skal gripe mulighetene til læring gjennom studietiden til fulle.

Uansett hva du som student måtte mene om lærerne eller studentvelferden, så er det din egen fremtid dette gjelder. Mitt fremste mål er at et vitnemål med gode karakterer fra norsk høyere utdanning skal være et kvalitetsstempel. At det skal være et verdipapir for hver enkelt kandidat når dere skal ut i arbeidslivet.

get i 2012, og derfor står uten betydelig makt, en annen er at deres representasjon i den midlertidige regjeringen er nettopp midlertidig. Statsminister og regjering utnevnes av presidenten, som skal kåres ved nyvalg 25. mai.

I påvente av nyvalget burde alle demokratiske land stille opp for Ukrainas rett til territoriell selvråderett, og norske medier bør holde seg for gode til å diskreditere den ukrainske opposisjonen i sin helhet. At det kan finnes en og annen høyreorientert skinhead med høyrearmen oppe fungerer ikke som et argument mot, eller et forsøk på, å diskreditere de hundretusenvis av ukrainske ungdommer og studenter som i demokratiets navn gjorde opprør mot maktmisbruk, kleptokrati og brutte løfter. Når demokratiet er under press bør ikke feilinformasjon fra nord gjøre byrden tyngre for de som reiser seg mot diktatur og voldsmakt.

Norske myndigheter bør gå

bort fra en passiv utenrikspolitikk, og heller følge en mer aktiv linje hvor vi står fast på alle menneskers universelle rett til ytrings- og organisasjonsfrihet. Når Europeisk Ungdom reiser til Hviterussland for å hjelpe våre lokale samarbeidsorganisasjoner i demokratisk og politisk virksomhet, så skjer det i all hemmelighet. Under Lukasjenkos regime har politiske opposisjonelle for mye å miste og for lite å vinne. Det er i vår interesse at det samme ikke blir tilfelle for flere mennesker.

Derfor bør vi ta på alvor den pågående trusselen mot demokratiet, også der den allerede ligger med brukket rygg. Derfor bør norske myndigheter gå sammen med våre interessefeller i EU om en felles front mot Putins «sentraliserte demokrati» , og sørge for en reell opposisjon. Ikke mot posisjonen i Ukraina, men mot dem som søker å forandre på at det er opp til det ukrainske folket å selv velge sin fremtids vei ved nyvalget 25. mai.

Demokrati under press ØST-EUROPA

Ida Hegle @idahegle Nå som Birken er avlyst, hvordan kan jeg da gjenkjenne rike menn i midtlivskrise på sosiale medier?

STUDVEST

SNORRE SKJEVRAK STUDENT, ADMINISTRASJONS- OG ORGANISASJONSVITENSKAP VED UIB OG POLITISK NESTLEDER I EUROPEISK UNGDOM

«Free Belarus.» Det er slagordet som går gjennom gatene i hundrevis av byer i Europa 18. mars hvert år. Hvert år velger ulike interessegrupper, EU-positive orga nisasjoner og menneskerettighetsorganisasjoner å markere overgrepene mot den hviterussiske befolkningen, begått av regimet til president Lukasjenko. Hvert år markeres diktatorens 20-årige regime, i landet hvor det fortsatt praktiseres dødsstraff, KGB heter fortsatt heter KGB, og ytrings- og organisasjonsfrihet er fremmedord. Hvert år knebles statuer over hele Europa for å markere diktaturet i Hviterussland, men ikke i år.

I år markeres dagen med aksjonen «Democracy under Pressure.» Ukraina styres av et midlertidig regime frem mot

nyvalget 25. mai, men trues av russisk aggresjon. Russland er i seg selv et epos om demokratisk forfall. Putin smykker seg i totalitær forfengelighet, mens LHBT-personer, minoriteter og kritiske journalister undertrykkes, arresteres og bortføres. I Ungarn har valgkretser blitt manipulert og i Tyrkia har demonstrasjonene på Taksim-plassen kostet mange liv.

Demokratiet er under press. I medier og det offentlige ordskiftet her hjemme foregår en evigvarende diskusjon om hvordan vi som nasjon skal stille oss til opprør og omveltninger i udemokratiske land. Noen har gått så langt å ville diskreditere hele det ukrainske opprøret, ved å gå i Putins ærend og erklære demonstrantene i Kiev for høyre ekstremister, fascister og jødehatere å være. Det er sterkt beklagelig. En ting er at det sterkt høyrevridde partiet Svoboda (frihet) har gått flere prosentpoeng tilbake i oppslutning sammenlignet med parlamentsval-

STUDVEST

11

19. mars 2014

Leserinnlegg: Maks 2500 tegn inkl. mellomrom.

Kronikk: Maks 4500 tegn inkl. mellomrom.

Innleveringsfrist er fredag kl. 1600. Skriv til debatt@studvest.no, og legg ved et portrettfoto.

Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte tekster, samt å publisere innleggene på studvest.no.

Jørgen Randers: Pessimist som krever handling KLIMADEBATTEN GUNNAR KVÅLE PROFESSOR EMERITUS, SENTER FOR INTERNASJONAL HELSE, UNIVERSITETET I BERGEN

Klimastrategen Jørgen Randers fikk stor applaus for sitt «klimapessimistiske eventyr» i Studentersamfunnet 10. mars.

På en lett og humørfull måte formidlet han et svært alvorlig budskap om hvor farlig klimasituasjon er, og hva som kan komme til å skje i årene som kommer. Kurvene han viste er basert på analyser presentert i boken «2052: A Global Forecast for the Next Forty Years» og gir god grunn til pessimisme. Men foredraget hans kan også tolkes som et rop om hjelp til alle med makt i samfunnet: «Gjør det som skal til for at framskrivningene mine ikke slår til!».

Det mulig at Randers i sine framskrivninger undervurderer noe viktig. Sannsynligheten er stor for nonlineære utviklinger, såkalte «tipping points», både når det gjelder selve klimautviklingen og samfunnets reaksjoner på det som skjer. Dette

kan gi oss både positive og negative overraskelser.

Et mulig vippepunkt i negativ retning er utviklingen av verdens matproduksjon. Randers mente at verden vil produsere mer enn nok mat i mange tiår framover. Her kan det nok være grunn til større pessimisme. Alt nå rammes nesten en milliard mennesker av alvorlig sult hvert år. I Sahel-området i Afrika er mer enn fire millioner barn under fem år under risiko for akutt underernæring. Med økende tørke og avlingssvikt vil det bli enda vanskeligere å mette verdens befolkning som forventes å stige til fra 7 til 9-10 milliarder innen 2050.

På grunn av hyppigere forekomst av unormale værsituasjoner kan vi regne med økende risiko for ekstrem tørke i viktige områder for matproduksjon.

Fattige grupper i mange deler av verden kan da plutselig bli rammet av mangel på mat. Dette vil kunne føre til mer alvorlige konflikter og større politisk uro enn krisen i 2008 og også medvirke til

væpnede konflikter, slik vi de senere år har vært vitne til i Dafur.

Hvis slike konflikter eskalerer og sprer seg, kan det også gi grunnlag for politiske omveltninger som også kan resultere i endringer til det bedre. Hvis flere blant verdens ledere forstår hvor dagens utvikling bringer oss, kan vi få et politisk vippepunkt mot en bedre utvikling.

Spesielt om store klimarelaterte katastrofer rammer viktige utslippsnasjoner som USA, EU og Kina, kan dette føre til raskere tiltak for å hindre en videre klimafarlig utvikling.

R a n de r s n e v nte h e l l e r ikke fornybarrevolusjonen som alt nå er startet. Tysklands «Energiwende» har som mål å redusere klimagassutslippene med 80 til 95 prosent innen 2050 ved hjelp av målrettet satsing på energisparing og fornybar energi. Fra 1999 har dette alt nå resultert i en mer enn fire-dobling av fornybarandelen i energiproduksjonen. Kina har startet en tilsvarende storsatsing.

Det kan heller ikke avvises

som helt usannsynlig at statsledere kan utvikle en evne til å ta moralske beslutninger på vegne av fellesskapet for å unngå en «allmenningens tragedie» når stadig flere forstår at resultatet av kortsiktige egoistiske valg, på lengre sikt vil bringe ulykke for alle. Som et rikt oljeproduserende land kunne Norge med fordel gå foran og redusere vår oljeavhengighet før manglende ressurser tvinger oss til det.

Filosofen Arne Johan Vetlesen skrev i 2012 i Morgenbladet en kommentar til Randers sin bok med overskrift «Ikke gjør som Randers sier: Bli sint». Han skriver: «Jeg mener sågar at Randers’ råd (...) er i direkte motsetning til hovedbudskapet i boken hans: Vær så snill å bidra til å gjøre mitt fremlagte scenario galt. Sammen vil vi kunne skape en mye bedre verden».

I et essay med overskrift «Viktigere enn håp» utdyper Vetlesen hva som må til for å trosse tendensen for å gå i samlet flokk mot en økologisk krise, nemlig «to kraftkilder som

henger nær sammen med hverandre: Kjærlighet og raseri.

Kjærlighet til alt levende på jorden som vi mennesker deler med uendelig mange andre arter og former for liv. Dernest raseriet som vokser i oss, enten vi er barn eller voksne, når vi opplever at så mye av dette livet ødelegges, med viten og vilje. Et raseri næret av kjærligheten til det som trenger beskyttelse. Et raseri på vegne av de stemmeog vergeløse, mot de mektigste.

Et raseri drevet av kjærlighet til livet og alt levende».

Slike drivkrefter vil kunne føre til et nødvendig vippepunkt i samfunnsutviklingen og bringe oss videre mot en framtid som gjør pessimistiske framskrivninger til skamme. At tilhørerne også oppfattet Randers sitt budskap som en marsjordre for handling kan en kommentar fra en tilhører etter foredraget tyde på (fritt etter min hukommelse): «Jeg håper ikke jeg vil stå her om 40 år å si: Beklager, men vi greide ikke å endre Randers sine pessimistiske scenarier».

i samskipnaden, men dei bidrar òg meir per student enn dei andre insitusjonane. Norges Handelshøyskole bidrar òg ein god del sett i høve studenttal.

Dei resterande medlemsinstitusjonane i samskipnaden vår bidrar mindre i høve studenttal, og nokre av dei mindre bidrar knapt noko. Dette er problematisk; nokre institusjonar sin generøsitet opprettheld delar av velferdstilbodet for alle SiBstudentane.

Til hausten blir me truleg fleire studentar i SiB. På BI ynskjer studentane å bli med i samskipnaden. Over 2700 studentar til i samskipnadsfamilien, som då blir kring 30 000. Det blir meir press på helse, trening og bolig.

Det skal giast velferd til fleire.

SiB er no i forhandlingar med BI for å sikra at dei bidrar nok inn i samskipnaden. Velferdstinget meiner SiB må stilla harde økonomiske krav. Ikkje for å hindra BI å bli med, me ynskjer BI hjarteleg velkomne, men for å sikra at ein opprettheld tilbodet SiB har til oss alle.

Kva kan konsekvensen bli, om nokre av institusjonane ikkje bidrar meir, og BI slepp for lett inn? Jo, dette kan føra til eit underdimensjonert tilbod, høgare avgifter og eigenandelar for alle, eller berre for nokre. Om det berre skal gjelda for nokon er differansiert treningsavgift ein moglegheit. Dette har dei med anna i Oslo, og det gjer at studentar ved

nokre av utdanningsinstitusjonane, dei som bidrar for lite, må betala meir enn andre. Denne modellen gjer at studentane ved institusjonar som bidrar mindre blir økonomisk lidande, noko Velferdstinget ikkje ynskjer.

Dette lesarinnlegget er ei oppfordring til rektorar og direktørar på institusjonane i Bergen. Eit bidrag inn i SiB er eit bidrag til dykkar studentar.

Velferdstinget forventar at utdanningsinstitusjonane bidrar, og at ein bidrar relativt til studenttal. At nokre institusjonar no må dra lasset for andre er både usolidarisk og selvisk. Om denne praksisen fortset vil det gå utover tilboda i SiB, for nokre eller alle av studentane.

dentavis som Studvest kan trekke slutninger basert på en setning fra et uferdig listeprogram som ja, kan virke noe uortodoks i den grå og fargeløse studentpolitikken vi ellers har her på Høyden, hadde jeg ikke trodd om dem.

Hvilken liste studentavisen har vært nede i lommene på vet jeg ikke. Å «holde Høyden ren» gjelder ikke bare sprøytespisser og hundeavføring, vi vil også ha et trygt seksuelt miljø for de nyan-

komne studentene, og holde studentmiljøet kjønnssykdomsfritt».

Da personellansvarlig tok kontakt med Handegard, virket han nokså omtåket og lite tilstedeværende, og man kan bare spekulere i om helsepolitisktalsmann har fått seg en psykisk knekk av pressens heksejakt.

Vi i D et E ne ste Re e l le Alternativ (DERA) spør oss selv hva som foregår i Studvestredaksjonen. Har ansvarlig re-

daktør og hans skribentjugend fått dårlig blekk i kaffen? Et raskt søk på deres Facebooksider viser at det er umulig å finne en sak om kjønnsykdommer i studentmiljøet. Saker som rumpeldunk i Lehmkhullhallen og orientale personer som faller på skøyter dekkes derimot. Det er helt klart for DERA at den fjerde universitetsmakt ikke fungerer.

Noen må gå.

Takk.

Spleiselaget i Bergen (SiB) STUDENTVELFERD TOR SIVERTSEN PRESTEGARD LEIAR AV VELFERDSTINGET I BERGEN

Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) treng pengar for å tilby velferd. Desse pengane får SiB frå fleire hald. Ein har semesteravgifta, ein får støtte frå staten, ein har inntekter frå trening, kafé, bolig med meir. I tillegg får ein stønad frå institusjonane. Saman sikrar desse inntektene at samskipnaden kan tilby rimeleg trening, gode helsetenester og all anna velferd me nyt godt av.

Diverre bidrar nokre av institusjonane marginalt til SiB, medan studentane deira får velferdsgoder på lik linje med andre. Alle burde bidra for vår felles velferd.

Det er to hovudmåtar utdanningsinstitusjonane bidrar med midlar til SiB. Det er pengar i form av idrettsstønad og andre tilskot, og det er fristasjonsareal. Fristasjon vil seia areal som SiB får nytta gratis hjå institusjonane. Dette er gitt til Studia, kaféane, idrett samt nokre studentdemokrati og liknande. Eit døme på fristasjon er Studentsenteret som er eigd og drifta av Universitetet i Bergen, men der SiB disponerer mykje areal. Samskipnaden er avhengig av desse tilskota for å kunna tilby rimeleg velferd.

Sl i k det er id a g bid ra r Universitetet i Bergen absolutt mest. Naturleg, dei har kring halvparten av alle studentane

Kommentar til notis i Studvest STUDENTPOLITIKK DET ENESTE REELLE ALTERNATIV (DERA) LISTE TIL STUDENTPARLAMENTET VED UNIVERSITETET I BERGEN

Å bare anta at et forslag er useriøst og humoristisk ment, med utgangspunkt i at det er annerledes, ser vi på med hevede øyenbryn. Kjønnsykdom er et problem flere av våre listekandidater kjenner til på et personlig plan. Ingen av dem syntes at dette er særlig morsomt. Som

liste liker vi å velge de vanskelige, men likeså viktige sakene. På lang sikt vil forslaget virke preventivt og sikre en bedre studiehverdag for studenter flest.

Uttalelse fra helsepolitisktalsmann Petter Handegard som for tiden er på en aktiv, deltakende, intensiv feltstudie i Tyskland for å undersøke farene ved å befinne seg i et miljø hvor kjønnssykdommer flyter fritt: «At en angivelig seriøs stu-

12

19. mars 2014

STUDVEST

SPORT

Sticker til NM i lacrosse PÅ O N EO T. D S VI VE SETUD S

FORBEREDELSER. En sentral del av lacrosse er å føre og passe ballen med en stick, noe BSI Owls øver mye på under sine forberedelser til det kommende NM.

Lacrosse har for alvor skutt fart i Norge. Om en drøy uke starter gruppespillet til NM, og Bergen er godt representert.

Tekst: MARTINE MARKUSSEN mm@studvest.no

Foto: JULIE BJELLAND BUER jbb@studvest.no

På Studentsenteret driver BSI Owls på med kamptrening, og finpusser på forsvar- og angrepsmetoder som en siste innspurt før de skal i ilden. Idretten, som kan se ut som hockey i luften, har de siste årene vokst kraftig i Norge og Bergen, og i dag står byen med tre damelag og to herrelag.

Realistiske ambisjoner BSI Owls er et av damelagene i Bergen. De har holdt på med lacrosse i et drøyt år, og den første tiden har i all hovedsak gått med til å bygge opp laget.

Totalt er det 21 jenter i stallen, og de fleste var lacrosse-nybe-

gynnere før de startet. Anette Nygaard, leder av BSI Owls, forteller at de fortsatt er ganske ferske, og at de ennå har mye å lære.

– Vi vet at vi ikke er i toppsjiktet i Norge, men akkurat hvilket nivå vi er på finner vi fort ut av i NM, sier Nygaard.

28. til 30. mars reiser nemlig laget til Trondheim for å spille mot tre andre lag i gruppespillet til årets norgesmesterskap. Hele 18 av de 21 jentene på laget reiser til Trondheim. Dermed stiller de med et stort lag, og forhåpningene til mesterskapet er at de skal bli bedre knyttet sammen, i tillegg til å lære av de mer etablerte lagene.

– Vi håper på å få til noen jevne kamper, og kanskje slå et par lag. Vi må ha litt realistiske forventninger, så vi regner med at vi havner et sted mellom femte-og åttendeplass, sier laglederen.

Vennlig fiendtlighet Selv om de tre jentelagene i Bergen, BSI Owls, NHH Vix-

ens og BI Cheetas, konkurrerer mot hverandre, prøver lagene å holde en vennlig tone utenfor banen.

– Det er jo alltid en naturlig rivalisering, men vi har mest av alt fokus på å skape en god stemning oss imellom. Dermed blir det ikke så mye fiendtlighet.

Det er i hvert fall den oppfatningen jeg har, sier Nygaard.

det beste laget i Bergen, så det største målet vårt i NM er i hvert fall å slå bergenslagene, sier Tombre. Økende popularitet På grunn av de mange lagene som er blitt opprettet i løpet av de siste årene er det vanskelig å holde eksakt telling på hvor mange lag som finnes i Norge.

Det er alltid gøy å være det beste laget i Bergen, så det største målet vårt i NM er i hvert fall å slå bergenslagene Anne Marte Tombre, leder av NHH Vixens

– Vi damelagene holder god kontakt og har fått til et samarbeid på tvers av lagene, blant annet for å avtale treningskamper og andre møter, legger Nygaard til.

Leder i NHH Vixens, Anne Marte Tombre, er glad for samarbeidet bergenslagene har.

Likevel har NHH-jentene et mål om å slå de andre dersom de får muligheten.

– Det er alltid gøy å være

Lacrosseforbundet i Norge, Norsk Lacrosse, regner med rundt 10 til 15 herrelag og ni damelag, hvor de aller fleste av lagene har tilknytning til studiesteder rundt om i landet.

– Lacrosse er en veldig raskt voksende sport. Vi har rundt 300 til 400 aktive medlemmer nå, forteller Mimi Mathea Løland Wikant, styremedlem i Norsk Lacrosse.

Grunnen til at sporten har

blitt så populær kan skyldes flere ting. Wikant tror det i hovedsak er fordi idretten er veldig underholdende både for spillere og publikum, i tillegg til at studentlagene bidrar til å gi det et godt rykte.

Lederen av Norsk Lacrosse, Mathias Hole Svoren, tror populariteten også kan skyldes at det er en idrett som står som alternativ til fotball og håndball, og at de fleste som begynner med den starter på bunn i likhet med alle andre.

– De aller fleste starter med idretten når de begynner å studere, altså i 20-årsalderen.

Dermed er det ingen som har spilt lacrosse fra de var små, så alle starter på likt nivå – med en meget bratt læringskurve.

Med blant annet NM og Bergen Challenge stående foran seg er lederen stolt av hvordan lacrosse har utviklet seg.

– Nivået blir høyere og høyere hvert eneste år, noe som er kjempebra. Jeg gleder meg stort til konkurransene fremover, sier han.

r? e h e t t i s Vil du

29. april til 7. mai er det valg til Studentparlamentet, Velferdstinget og Universitetsstyret. Vil du bidra til ü forbedre utdanningstilbudet ved UiB? Fordele semesteravgiften? Løfte studentkravet nasjonalt?

Eller

? r e h r e l l E

der?

Studere på Svalbard?

Universitetssenteret på Svalbard tilbyr studier i biologi, geologi, geofysikk og teknologi

Onsdag

19 Mars

Lørdag

22

Fra kirkebrenning til Grand Prix 18:00 - Kultur - Tegleverket Nørd/Sør-Seminar 19:00 - møte - Speilsalen Sosialistisk Ungdom 19:00 - Møte - Støy Funeral Parade of Roses 19:00 - Film - Tivoli HF-Revyen 20:00 - Revy - Storelogen Helhus 20:00 - Helhus - Kvarteret Halvtimen 22:30 - Bar - Halvtimen

Mars

Tirsdag

25 Mars

Torsdag

20 Mars

Søndag

23

Tomme tribuner 18:00 - Debatt - Tivoli Norsk Journalistlags Studentklubb 19:00 - Møte - Speilsalen HF_Revyen 20:00 - Revy - Storelogen Ane and the Northern Belle 21:00 - Konsert, Indie - Teglverket

La Notte 19:00 - Film - Tivoli

Disasters In The Universe 22:30 - Konsert - Teglverket HF-Revyen 20:00 - Revy - Storelogen Halvtimen 22:30 - Bar - Halvtimen

Fredag

21 Mars

Bergen Unge Venstre 18:00 - Møte - Speilsalen Arbeiderpartiets Studentlag 18:30 - Møte - Støy

Mandag

24 Mars

Mars

Upop: This Is Your Brain On Acid 18:00 - Møte - Teglverket Latin-Amerikagruppen 19:00 -Møte - Maos Lille Røde Dansekveld 20:30 - Dans - Maos Lille Røde Psykologirevyen PREMIERE 18:00 - Revy - Storelogen 20:00 - Revy - Storelogen

Foto: Nils Petter Dale

Søknadsfrist: 15. april Mer info: www.unis.no

Åpningstider: MAN-ONS: TORS-FRE: LØR: SØN:

11.30-01.00 (mat 11.30-21.00) 11.30-03.30 (mat 11.30-21.00) 14.00-03.30 (mat 14.00-17.00) åpent ved arrangement Meir informasjon finner du på: Kvarteret.no/program

Fast på kvarteret Man: Tirs: Ons: Tors: Fre: Lør: Søn:

Mikromandag & Brettspill Quiz & Upop Filmvisning, Brettspill & Kulturmøte Tapastorsdag, Debatt & konsert Stjernegulv (DJ) & Konsert Helhus (Utvalgte lørdager) & stjernegulv Filmvisning

Forbruket p책 samvittigheten

16

Mett på materialisme Thea spiser maten butikkene kaster, og i Mulesvingene skal en hage snart forsyne naboene med grønnsaker.

Møt aktivistene som tar et oppgjør med eget forbruk.

MARI LUND EIDE Tekst

MARTA PASCUAL JUANOLA Foto

mle@studvest.no

mpj@studvest.no

UFARLIG. I containerne utenfor en butikk på Sletten finner Thea Kvam mye grønt. – Ting man ikke kan koke eller steike er det best å skrelle. Mat som epler, for eksempel, kan være litt ekkelt fordi det ikke er pakket inn i noe. Da pleier vi å skrelle det, sier Thea.

Beina dingler fritt noen centimeter over bakken når prosjektet deres. Her vil dumpsterdiverne opplyse og bevisstgjøre andre. en grønnkledd student lener seg lengre og dypere nedi bossconteineren utenfor en butikk på Kronstad – På Facebook-siden legger vi ut bilder av retter søndag ettermiddag. som vi har laget av mat funnet i søppelet, eller spesielle ting vi har funnet på rundene våre, sier Thea.

– Da jeg flyttet til Bergen for å studere begynte jeg å gå aktivt. Til vanlig pleier jeg å sjekke containerne til nærbutikkene på vei hjem fra skolen, og går gjerne Kaviarlykke et par ganger i uken til sammen, sier Thea Kvam.

Hun synes det er best å dra ut av byen for å dumpsterdive, her er nemlig ikke containerne innelåste i lagerrom.

Thea skal, sammen med to venninner, leve gjennom hele mars måned på mat hun finner i bosset. På contein – Det kan også være lurt å gå om kveldene når erdykkingen finner de all slags mulig, fullt spiselig, mat. butikkene har stengt og kastet ut bosset. Ellers må man jo bare prøve seg frem, og se an om matvarene – Vi finner mest frukt og grønnsaker, men vi finner også en del brød som butikkene har kastet ut.

Brød skal jo selges dagsferske, så de må kastes Sjekk her da, en kaviar! Det har jeg aldri funnet før på slutten av dagen uansett. Dessuten har Thea Klam, dumpsterdiver Bunnpris en ordning der man får varer gratis hvis «best før»-merkingen er overskridet. kan spises eller ikke. Man må lukte og smake seg Mobiliserer via Facebook frem, og bruke sunn fornuft, sier Thea.

Hun leter videre og finner både søtpotet, såpe, sardiner Bak en matvarebutikk på Sletten finner Thea et på boks og appelsiner. Alle matvarene ser ut som de stort utvalg av ferske grønnsaker, rekesalat, en sjokolike godt kunne ligget i butikkhyllen. ladekanin og vakumpakkede rundstykker.

– Folk er altfor redde for datostemplingen, og de – Sjekk her da, en kaviar! Det har jeg aldri funnet tenker seg ikke om før de kaster ting. De sjekker heller før, sier Thea, og holder opp en tube Mills kaviar, tydatoen enn selve matvaren, sier Thea. delig fornøyd med fangsten.

– Hvordan reagerer folk som ser deg grave i søpla?

– Hvorfor er den blitt kastet tro?

– Folk ser litt rart på meg av og til, men ingen sier – Nei det kan du si! noe til meg. Jeg har følt at folk tror jeg er en uteligger – Hvor mye penger sparer du i måneden på å «dumpsom roter rundt. Jeg bare later som ingenting. ster dive»?

Thea og venninene har opprettet Facebook-siden «På – Akkurat denne måneden sparer jeg jo alle utgifter, siden jeg kun lever på dumpstermat. På en menyen: søppel» der folk kan følge med på dumpster-

god måned sparer jeg gjerne 800 kroner, og denne måneden sparer jeg sikkert godt over 1000 kroner.

– Synes du det lukter vondt?

– Ja, av og til, men det går bra.

En hage for fremtiden – Folk ønsker å være selvforsynte, og ha kontroll over egen mat. Vi må bli mer bevisste på hva vi putter i oss, sier Perolina Klanderud, leder i Framtiden i våre hender (FIVH) i Bergen.

I år planlegger de å utarbeide en hage i Mulesvingene til dyrking av mat. Arealet har de leid av Bergen kommune. Til våren skal «Framtidshagen» stå klar.

– Dette er et prøveprosjekt, og vi håper på å begynne allerede i april. Vi skal bruke hagen til å dyrke mat som vi i organisasjonen selv kan spise, men vi håper at flere kan benytte seg av hagen etter hvert.

Hagen er basert på «Urban gardening»-konseptet, hvor folk bosatt i byen utnytter bymiljøet til å dyrke mat, slik at de kan være selvforsynte.

– Vi har hatt flere kampanjer med fokus på det å være selvforsynte. Urban gardening-konseptet er veldig stort i storbyer som Oslo og Berlin, sier Klanderud.

FIVH arrangerte Urban gardening-seminar i fjor med stort oppmøte, og Klanderud er derfor rimelig sikker på at konseptet blir en suksess i Bergen.

Byttefester har også blitt organisert flere ganger i fjor og i år, og Klanderud tror mange deltar på byttefestene av miljøhensyn.

– Flere snakker om kjøpe- og shoppestopp, og det var jo ikke et ord for fem år siden. Det samme med

17

UPOPULÆRT. – Butikker liker ikke alltid at vi tar mat fra bosset deres, de har jo ansvar for at vi ikke blir syke av maten som ligger der. Én plass hvor vi fant mye god mat, var det en dag låst. Da hadde de sett oss på kameraet, sier Thea.

byttefest, det var et helt ukjent begrep. Jeg tror folk merker at de har for mye. Folk hører også mer om skandaler, som tekstilarbeiderne i Bangladesh og uetisk klesproduksjon. Byttefest er noe konkret og lokalt, men som har ringvirkninger langt utenfor våre grenser, sier Klanderud.

– Eldre er mer miljøbevisste Vegard Moberg Nilsen, eier av klesbutikkene Pepper 2, mener kunder har blitt mer opptatte av kleskvaliteten.

Han tror forbruk og kjøp påvirkes både av alder, men også av erfaring.

– Unge kjøper gjerne merkeklær fordi det symboliserer tilhørighet i en gruppe, mens eldre forbrukere handler mer kvalitet fordi de er opptatte av miljø og etikk. De kjøper produktet, og det som ligger bak. De har et mer reflektert forhold til eget forbruk.

Nilsen mener det etiske aspektet rundt produksjonen av klær også har blitt viktig for forbrukere.

– Vi bruker i større grad Internett til å skaffe oss informasjon om klesproduksjon. Før var det mer fokus på farger og silhuetter. Ved stor flyt av informasjon kommer flere stemmer til uttrykk. Det gjør at vi fanger opp flere mikrotrender og- tema, og ikke bare de store trendene.

En mindre verden og mer informasjon gjør også at produksjonsprosessen blir mer gjennomsiktig, ifølge Nilsen.

– Når noe er billig vet vi at noen ikke får betalt for det, sier Nilsen.

Trendy med god samvittighet Innehaver av bruktbutikken Secondlove, Lisa Skauge,

PROTESTERER. – Første gang jeg prøvde å dumpsterdive var da jeg gikk på folkehøyskole, da var jeg bare med. Jeg så hvor mye mat som var kastet, og jeg var ganske sjokkert, sier Thea, som dumpsterdiver flere ganger i uken.

støtter Pepper-gründerens oppfatning om at kunder ønsker klær som varer. Hun tror at kunder som kjøper secondhand er en krysning mellom miljø- og motebevisste.

Skauge mener også at det har blitt litt moteriktig å være miljøbevisst, men at ikke alle kundene hennes kjøper brukt utelukkende på grunn miljøet.

– Jeg har veldig mange forskjellige typer kunder, men fellestrekket deres er at de ikke vil være en del av strømmen. Det å kjøpe secondhand er en vinn-vinnsituasjon, du kan kjøpe mye kult, og samtidig er kjøpet «forsvarlig» fordi det er brukt. Det smaker litt bedre å kjøpe brukt, sier Skauge.

Tilbake i søppelcontainerne er søndagens runde snart over, og Thea har fylt opp to fulle poser med dumpstermat.

– Man bør se hva man har, og bruke det før det er for gammelt. Jeg tror dessuten at unge folk kaster mer enn eldre. De har følt ting på kroppen som vår generasjon ikke har, og de har hatt mye trangere kår, sier Thea.

URBAN GARDENING

• «Urban gardening» går ut på å dyrke mat i urbane strøk.

• Dyrkingen kan ses på som en kritikk av matsituasjonen i dag, på grunn av bruk av sprøytemidler, lang reisevei og lite kontroll av dyrkingsforhold.

• Parsellhager leier ut hageflekker til folk å dyrke på.

• Det finnes to parsellhager i Bergen: Fløen parsellhage og Bærekraftige liv på Landås.

• På urbanfarming.com kan du lese om et internasjonalt prosjekt for å bli selvforsynt.

Kilde: Perolina Klanderud, leder i Framtiden i våre hender, avdeling Bergen og urbanfarming.com.

MATAVFALL

• Norske husholdninger kaster en fjerdedel av maten de kjøper.

• Tilbud som 3 for 2 bidrar til at vi kjøper mer enn vi trenger.

• Klimagassutslipp knyttet til produksjon og distribusjon av mat som kastes, beregnes til årlige utslipp fra circa 160 000 biler.

• Flere nettsteder som Matportalen, Matprat, Grønn hverdag og ForMats nettside matavfall.no gir informasjon om tiltak for å redusere mengden matavfall.

• Forbrukernes manglende kunnskap om forskjellen på datomerkingen «Siste forbruksdag» og «Best før» bidrar til at nyttbar mat kastes.

• TINE har endret merkingen på søte og syrlige meieriprodukter fra «Siste forbruksdag» til «Best før» og Nortura har endret merkingen på flere av sine kjøttprodukter fra «Siste forbruksdag» til «Best før».

Kilde: Regjeringen.no

18

STUDVEST

Quiz

Utstudert

Politikk og palestinaskjerf

Foto: WIKIMEDIA

1. Arne Treholt blir dømt for spinonasje, Ronald Reagan blir innsatt som president og Christiano Ronaldo og Eva Weel Skram blir født. Hvilket år tenker jeg på?

2. Hva heter den norske artisten som nylig gav ut albumet «April Sky»?

Foto: PRIVAT

Foto: ANDERS HENRIKSON

3. Hvilken by har flest innbyggere, London eller Rio de Janeiro?

4. På latin heter dyret canis lupus.

Hva heter det på norsk?

Toga og bleier Festkulturen på sampol gikk relativt rolig for seg da Jaffery var student. Hun beskriver festene som «intellektuelle sammenkomster med innslag av alkohol».

– Jeg begynte å studere i 1999, da falt fadderuken midt under valgkampen. Det ble en hektisk uke. Jeg husker jeg satt på en av disse villa-festene på Høyden, der vi stort sett drakk øl og hadde intellektuelle samtaler. Der møtte jeg lederen for en av faddergruppene, som jeg hadde vært på Utøya

Brått på Etter studietiden begynte Jaffery å jobbe i forskningskonsernet SINTEF. Det tok bare åtte måneder før hun ble oppringt av Bjarne Håkon Hanssen med spørsmål om hun ville begynne som politisk rådgiver i Nærings – og handelsdepartementet. Det takket hun selvfølgelig ja til.

– Hadde jeg vært student nå, så hadde jeg brukt tiden på å pleie vennskap og ta en fest og ikke bare sitte på lesesalen.

Hverdagen kommer tidsnok.

Tekst: LIVE VEDELER NILSEN

5. Hvor lenge var Sven Göran Eriksson sjef for det engelske landslaget?

6. Hvem malte «Guernica»?

7. Nevn ett år Ludvig Holberg levde.

8. Hva heter broren til Aurora i AnneCath Vestlys bøker?

Foto: WIKIMEDIA

Politiker og tidligere statssekretær Lubna Jaffery var ikke i tvil om hva hun skulle studere da hun begynte på Universitetet i Bergen i 1999.

– Alle som var litt samfunnsinteresserte begynte på sammenliknende politikk.

Dermed var det ikke så vanskelig for meg å velge hva jeg skulle begynne på.

Det er ikke tvil om hva som har vært førsteprioritet i livet til Jaffery. Det politiske engasjementet kunne ofte gå utover studievanene.

CV

med noen år tilbake. Da fikk vi begge en unnskyldning til å snakke enda mer politikk.

Med ganske distinkte stereotyper i studentmiljøet kunne det fort bli kulturkræsj i kollektivene. Det opplevde ikke Jaffery som noe problem.

– Jeg bodde en stund i et kollektiv sammen med en fra Norges Handelshøyskole (NHH). Vi fikk litt innblikk i NHHs festemetoder, som viste seg å være ganske annerledes enn våre. Plutselig en dag kunne leiligheten være full av mennesker iført enten bleier eller toga. Det var jo noe annet enn palestinaskjerfet, som var vårt faste festantrekk. De var kanskje ikke i realiteten så veldig annerledes enn oss, men vi likte å holde stereotypen i live.

9. Hvem fikk Nobels Fredspris i 2002?

10. Til slutt: Gi meg navnene på medlemmene i Backstreet Boys, takk.

Svar:

1. 1985. 2. William Hut. 3. London, 8,3 millioner innbyggere. 4. Ulv. 5. Fem og et halvt år – fra januar 2001 til juli 2006. 6. Pablo Picasso. 7.1684 - 1754. 8. Sokrates. 9. Jimmy Carter. 10. Nick Carter, Howie Dorough, Brian Littrell, A.J. McLean og Kevin Richardson.

Navn: Lubna Jaffery.

Alder: 33 år.

Utdanning: Cand.mag. i sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen. Mastergrad i administrasjons- og organisasjonsvitenskap, også ved Universitetet i Bergen.

Karriere: Politiker som representerer Arbeiderpartiet. Har jobbet både som politisk rådgiver for Bjarne Håkon Hanssen og Dag Terje Andersen, og som statssekretær i Kulturdepartementet. Jobber i dag som rådgiver i kommunikasjonsbyrået Geelmuyden.Kiese.

Stor fan av Aarebrot – Da jeg begynte å studere gikk jeg egentlig bare på det som var akkurat nødvendig av forelesninger. Resten av tiden brukte jeg på politikk. Men da jeg begynte på master ble jeg en mer seriøs student. Jeg fikk barn før masterstudiene og måte prioritere strengt.

Det er imidlertid noe som har gjort inntrykk fra forelesningene, som Jaffery utpeker som et av høydepunktene i studietiden.

– Jeg var stor fan av kvart over åtte-foredagene til Frank Aarebrot. Jeg har forstått at de er like populære den dag i dag.

Jaffery husker studiemiljøet på sampol som veldig sosialt og inkluderende. Særlig på masternivå trivdes hun godt.

– Da jeg begynte på mastergraden kjente jeg ingen. Så dro vi på hyttetur til Hallingskeid, og da jeg kom hjem hadde jeg fått venner som jeg fortsatt har kontakt med i dag.

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz UK AS L ÅT

Bloody Beach - Bloody Beach Pirate Radio Presents

UK AS ALBUM

Baertur - Are We Experienced

A-LISTA

1. Eim – I Dreamt I was a Kite 2. Bloody Beach – Bonanza 3. Half Loon – Reverie 4. Sons et Al – Day by Day 5. Rhodes – Your Soul 6. Yoguttene, Handerre Linni – Løvinne 7. The Tambourine Girls – Blood and Bones 8. Fixpen Sill x 20syl – Obsession 9. Caitlin Park – Hold Your Gaze 10. Nai Harvest – Hold Open My Head

MANDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Vinterhagen 11:00 Skumma Kultur 12:00 Samfunnet 13:00 Trigger Bergen Pause 21:00 Tidig (R) 22:00 Kroppslig(R) 23:00 Du skulle ha vært der

TIRSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Komfortsonen 11:00 Hardcore 12:00 Med Gandalf til galaksen 13:00 Klassisk avsporing Pause 21:00 Kinosyndromet (R) 22:00 Skumma Kultur (R) 23:00 Tekstbehandlingsprogrammet

ONSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Grenseland 11:00 Offside 12:00 Radio Eldrebølgen 12:30 Radioteatret 13:00 Plutopop Pause 21:00 MMA-revyen 23:00 Offside (R)

TORSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Kommentarfeltet 11:00 Kinosyndromet 12:00 Kroppslig 13:00 GoRiLLa Pause 21:00 Touchdown 22:00 Viterhagen (R) 23:00 Hardcore (R)

FREDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Tidig 11:00 UMIR 12:00 Lydmuren 13:00 Nyhetsuka Pause 21:00 Frisk Fredag

LØRDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Statskuppet 11:00 Førtito 12:00 Brunsj 13:00 DNSRL Pause 21:00 Plutopop (R) 22:00 Trigger Bergen (R) 23:00 Ordet på Gaten (R)

SØNDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Historietimen 10:30 Radiodokumentar 11:00 Tights 12:00 Ordet på gaten 13:00 Jazzonen Pause 21:00 Nyhetsuka (R) 22:00 Opplysningen 99,3 23:00 Utenriksmagasinet Mir (R)

19

STUDVEST

EKSPONERT

J O N A S J. E I A N Fotojournalist

Fire ører og en flekk.

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til ĂĽ fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

20

19. mars 2014

MAGGIO KOM, SÅ OG KASTET UT

Under Veronica Maggio-konserten i UKEteltet forrige helg oppsto det en hendelse • som fikk svensken til å tenne på pluggene. Bandet var i ferd med å avslutte siste låt før

Arkivfoto: MARIE HAVNEN

KULTUR

STUDVEST

ekstranumrene da en overivrig publikummer kastet et halvfullt plastglass i ansiktet på Maggios gitarist, skriver BA. Bandet svarte med å gå forbannet av scenen, før de kom ut igjen med klar melding: Enten måtte syndebukken ut, eller så var konserten over. Den angivelig skyldige ble til slutt fjernet.

Kniver om tittelen «Årets morso

HF-revyen

Jussrevyen

Er detta sant Frigg? Har du laga barn med’n Tor!?

Tittel: Circus Tellus.

Ola Magnus Vatn Weisser

Tittel: Fra Harald til Harald.

Spilleperiode: 18. til 21. mars.

På sirkus skal det jo være gøy!

Sted: Det Akademiske Kvarter.

Linn Christine Flø

ARKEOLOGENE. – Professoren og studenten spilt av Pernille Reitan Jensen (t.h.) og Maren Østrem Nesset leter etter skjegget til Harald Hårfagre.

I RAMPELYSET. – Å, har Jacob Jensen.

Psykologirevyen

Tittel: Knut Gribb tar påsken ved nøttene.

Spilleperiode: 25. til 28. mars.

HiB-revyen

Sted: Det Akademiske Kvarter.

Jeg er ikke sur!

Latterlig spennende!

Peter Haugene

HUNDEDAG. – Mjau, mjau, mjau, sier Jens-Emil Thunold Furu mens han nærmer seg Ingvild Råheim med sensuelt blikk, før han til sin forferdelse oppdager at det er feil dag: Det er jo hundedagen!

Studvest har tatt tempen på de fire kommende revyene fra HF, psykologi, juss og HiB. Alle tror de kommer til å bli årets revyhøydepunkt.

Tekst: BENTE TODNEM LIVE VEDELER NILSEN bt@studvest.no, lvn@studvest.no

Foto: JULIE BRUN BJØRKHEIM, ROBERT NEDREJORD jbb2@studvest.no, rn@studvest.no

Først ute med premiere er Det humanistiske fakultet. Temaet er grunnlovens jubileum, og publikum skal sendes på en reise gjennom skandinavisk historie. Revysjef Fredrik Sørensen gleder seg til å se publikums reaksjoner på tørre vitser.

– Vi skal klare å tvinge frem latter hos alle som kommer. Noe blir kanskje litt internt, men vi ønsker definitivt å henvende oss til en større målgruppe. Alle studenter ønskes velkommen med åpne armer, sier Sørensen.

Han kan love historiske situasjoner med en humoristisk vri, og trekker spesielt frem en kjærlighetssang fra Knut Arild Hareide til Erna Solberg som han mener alle bør glede seg til.

Skuespiller Ola Magnus Vatn Weisser er veldig spent på sin egen prestasjon.

– Jeg skal øve mye på sangene ettersom det er noe jeg ikke har gjort tidligere. Det er drittskummelt, men tror det kommer til å bli veldig bra, sier han.

Etter en del frafall har revyteamet blitt ganske lite, men Sørensen trekker frem at alle har jobbet hardt.

– Nå er det bare finpussingen som gjenstår, spesielt på sangene. Selv må jeg lære meg å ikke bryte ut i latter, sier Weisser.

Hemmelighetskremmeri Sjefene for Jussrevyen, Linn Christine Flø og Sebastian Stigar, er spesielt hemmelighetsfulle. De er nøye med å ikke røpe noe om innholdet i revyen «Circus Tellus».

– Jeg kan ikke si så mye om den røde tråden eller om noen

spesielle sketsjer, men jeg kan si så mye som at jeg tror folk kommer til å bli overrasket. Vi har valgt å gå litt vekk fra den retningen som er toneangivende i revykulturen i dag, sier Stigar.

De forteller at de har en intim og aktiv revygruppe og mener ensemblet i år er en skikkelig erfaringsbank.

– We aim for the sky! Vi har hatt en stigende kurve kvalitetsmessig og kommer til å bli den morsomste studentrevyen i Bergen, sier Stigar.

Selv om både SV og NHH fikk henholdsvis B og A av Studvests anmeldere, har begge revysjefene stor tro på at de kan ta humoren til et enda høyere nivå. På tross av hemmelighetskremmeriet kan revysjefene røpe at det venter en del mørk humor på publikum.

– Vi pusher grenser uten å være smakløse. På sirkus skal det jo være gøy, sier Flø.

Oscar Gormsønn Brown var også en av skuespillerne i fjorårets revy, og mener årets blir enda bedre.

– I år blir det veldig an-

Foto: MATTIS JENSEN

Frederick Korneliussen

Tittel: Makt med TIDSPRESS. Skuespillerne å øve på et helt nytt mate-

nerledes. Jeg kan love mange «tatt på kornet»-observasjoner og overraskende vendinger, sier Brown.

Psykologisk påskekrim Peter Haugene er en av revysjefene for Psykologirevyen og kan love en god miks av krim og humor.

– Årets tema er påskekrim.

Det blir latterlig spennende!

Revysjefen vil ikke røpe for mye, men lover en spennende og variert revy.

– Særlig åpningsnummeret er knall. Det burde folk virkelig glede seg til.

Det er ifølge Haugene ikke mye som gjenstår før gruppen er klar for scenen.

– Nå er det intensivuke. Det betyr fire ting: terping, terping, terping og terping. Så gjelder det bare å holde liv i gjengen, sier Haugene.

Fjorårets revy var ingen braksuksess, og «Psykt lykkelig» fikk karakter D av Studvests anmelder. Revysjefen har likevel troen på at årets revy skal bli en suksess.

– Vi har fått levert mye bra materiale fra tekstforfatterne, så vi er ganske sikre på at vi har mye morsomt å komme med, sier Haugene.

Skuespiller Harald Hellstenius Heuch lover også mye bra opplevelser.

– Vi har blant annet en sykt kul Disney-sketsj som jeg tror blir hysterisk, sier Heuch.

Han røper at en av hans viktigste roller blir å spille Jesus.

– Jeg har flere smågrisete replikker i den scenen. Dere får komme og se, sier Heuch, og legger til: – Også må dere jo finne ut hvem som er morderen!

Vraket manuset Hos HiB-revyen ligger ansvaret tungt på skuldrene til Liv Kristina M. Rognsvåg og Frederick Korneliussen. De har nemlig kastet hele den gamle revyen i bosset og begynt på nytt.

– Vi var inne på en sti vi ikke var fornøyde med. Temaet var litt tradisjonelt og kjedelig, så vi ble enige om å satse alt på noe nytt og annerledes, sier Korneliussen.

STUDVEST

21

19. mars 2014

STJERNESPEKKEDE SØKSMÅL

KJEMPER OM FESTIVALPLASS

MER ENN BARE HEITUR POTTUR

Ifølge Universitas oversvømmes norske utdanningsinstitusjoner årlig av trusler om søksmål fra Hollywood. UNINETT, leverandør av Internett til alle universiteter og høyskoler i Norge, mottok i fjor 4181 e-poster med varsel om ulovlig fildeling på vegne av store underholdningsselskaper i Hollywood. IT-avdelingen ved Universitetet i Oslo sier at amerikanerne sikkert selv mener de har en god sak, men at ikke er deres jobb å overvåke studentene for amerikanske selskaper.

22. mars presenterer Aktive Studenters Forening, i samarbeid med Hovefestivalen og NRK P3s Urørt, Hoveslaget 2014. De fire artistene og bandene som kjemper om en spillejobb på festivalen, som går av stabelen 28. juni til 3. juli, er Kvit Skit, Berlingo, Línt og Line Dybedal. Artister som tidligere år har blitt plukket ut og fått spillejobb på Hove finner man navn som Honningbarna, Lemâitre og AWAY.

taler ð? Dette skriver Litteraturhuset i Bergen på sine hjemmesider om vårens nyeste festivaltilskudd. I april har de nemlig satt av fire dager til å utforske sagaøyen med stev, bokbad, debatt, foredrag, quiz, konsert og språkkurs. Festivalen blir kalt Menningarsjokk, som betyr kultursjokk på norsk, og går fra 3. til 6. april.

•

•

Hva smaker Island? Hvordan er det å leve på en vulkan? Hva • skriver de om i bøkene side, og hvor putter de tungen når de ut-

mste» Sted: Fjøset på Dragefjellet.

Arkivfoto: JARLE HOVDA MOE

Spilleperiode: 21. til 27. mars.

du alzheimers? sier journalisten som spilles av Fredrik Gunhildrud til Flytevest-Arne, spilt av

NY PLATE. Bloody Beach spiller under en stuekonsert i regi av Sofar Sounds tidligere i år. – Målet vårt videre er å tjene nok penger til å lage en ny og enda bedre plate. Og kanskje få litt sol på kroppen mens vi er ute og reiser i sommer, forteller Anders Winsents, gitarist i bandet. Fra venstre: Vokalistene Arne Håkon Tjelle og Chris Holm.

Bacalao av rock og world music Bergensbandet Bloody Beach gir ut debutalbumet sitt etter seks år som band. Selv beskriver de det som ypperlig for våren.

Tekst: MINA AUGESTAD FOSSUM mf@studvest.no

ekstra akt.

Spilleperiode: 4. til 8. april.

Sted: Aulaen på HiB Landås.

Mathilde Ellingsen, Lisa Skogstad og Anders Brekke Hausvik måtte snu på flisen og begynne riale bare tre uker før premiere.

De er enige om at årets tema kan bidra til å sette HiB-revyen på plakaten.

– Temaet vi endte opp med er maktbalanse. Sketsjene kommer til å handle om alt fra diktatur til maktforhold i hjemmet, røper Rognsvåg, og legger til:

– Sistnevnte er min favorittsketsj. Uten å røpe innholdet vil jeg si at setningen «jeg er ikke sur» er en god oppsummering av handlingsforløpet.

HiB-revyen har ikke vært noen stor suksess tidligere år.

Dette er revysjefene opptatt av å endre på.

– Per i dag er HiB en veldig splittet skole. Det er aldri noe godt grunnlag å bygge en revy på. Vi tror nok at det kommer til å endre seg når vi flytter til Kronstad, men vi håper at folk får øynene opp for HiB-revyen allerede i år, sier Rognsvåg.

Det tror ikke Korneliussen blir noe problem.

– Årets revy blir skikkelig bra. Jeg tror absolutt vi kan måle oss med de andre revyene.

Hvis vi får karakteren fem eller bedre, så skal jeg prøve meg på

en dame. Fylla blir det uansett, lover Korneliussen.

Revysjefene tror de ligger godt an, til tross for at de begge drar på studietur til Budapest en ukes tid.

– Vi kommer sikkert til å øve litt på klassetur. Uansett blir det hard jobbing når vi kommer tilbake. Men det klarer vi, sier Rognsvåg.

De tror at tidspresset de opplever fører til at de presterer bedre.

– Det som skal til er å drømme om ære. Pluss store mengder te og kaffe, sier Korneliussen.

Du kan allerede lese Studvests anmeldelser av NHH-revyen og SV-revyen på våre nettsider. Anmeldelser av revyene i denne saken vil bli lagt ut fortløpende.

Det bergensbaserte rockebandet Bloody Beach startet opp allerede høsten 2007, og har lenge arbeidet med musikken. Likevel tenkte de aldri på å lage plate, og til nå har de hovedsakelig gitt ut musikken sin på nettet.

– Nå var det imidlertid på tide. Til nå har vi jo egentlig gitt bort musikken vår, i stedet for å selge den, sier Anders Winsents, gitarist i Bloody Beach.

ikke fullt så skjulte skatter fra 60- og 70-tallet, sier Tjelle.

«Inderrock» Ifølge dem selv inspireres de av mye forskjellig fra rundt omkring i verden, og blant annet indianere og urfolk går igjen i sangtekstene.

– Vi lar oss inspirere av alt fra reggae og afrikansk musikk til pakistansk surf, som var gjeldende på 60-tallet, før landet ble en islamsk republikk i 1973, og iransk pop. I tillegg blir vi veldig inspirerte av magedansmusikk, forteller Winsents.

Bandet har også ofte blitt forbundet med indierock, men selv føler de ikke at musikken deres er innenfor denne sjangeren.

– Vi liker å kalle musikken vår for «inderrock», i stedet for indierock, fordi vi føler vi

Vi ville lage noe nytt og spille den musikken vi syntes manglet

– Jeg tror Sivert Høyem ville likt platen vår. Jeg mener vi ikke spiller den type indierock Høyem langer ut mot. Vi spiller «inderrock», ikke indierock, det er viktig å få med. Sivert Høyem er en dyktig musiker og lager mye bra musikk, derfor tror jeg også han har god smak. Og har han det, vil han like Bloody Beach, slår Tjelle fast.

Selv håper de også flere vil like den nye platen, og de tror blant annet folk som er interessert i musikk og som liker å ha det gøy og danse, vil like albumet.

– Jeg tror platen vår er en plate for alle, både for besteforeldre, foreldre og unge. Jeg har spilt den for folk i 50-årene, folk i tenårene og seks år gamle barn, og alle har tatt frem rockefoten. Platen består av mye rytmer, og det er jo noe alle kan like, sier Tjelle.

Les anmeldelse av Bloody Beach sitt nye album på side 25.

Anders Winsents, gitarist i Bloody Beach

BLOODY BEACH

– God miks Bandets debutalbum heter «Bloody Beach Pirate Radio Presents:», og er ifølge dem selv et manifest av det de har holdt på med de siste tre til fem årene.

– Vi ville lage noe nytt og spille den musikken vi syntes manglet, forteller Winsents.

– Platen er en god sjangerblanding av deilig musikk som passer til våren, forteller Arne Håkon Tjelle, vokalist i rockebandet.

Selv beskriver de musikken sin som «en bacalao av rock og world music».

– Musikken vår er en god miks av både pop, skjulte og

har en mer indisk og avslappet tilnærming til musikken. Vi følger ikke den generelle indieoppskriften, og musikken vår ligger hovedsakelig innenfor rockesjangeren, sier Winsents.

– Plate for alle Den siste uken har indierocken også blitt omtalt i media, og blant annet Sivert Høyem, vokalist og låtskriver i Madrugada, har beskyldt indierocken for å være «puslete, innadvendt, og en musikalsk blindgate» i et intervju med nyhetsbyrået NTB. Artistene i Bloody Beach føler imidlertid ikke at kritikken til Høyem er rettet mot dem.

• Rockband fra Bergen som startet opp høsten 2007. Debuterer nå med platen «Bloody Beach Pirate Radio Presents:».

• Bandet består av Chris Holm på bass og vokal, Arne Håkon Tjelle på vokal, Anders Winsents på gitar, Erlend Alm Lerstad på keyboard og Kim Åge Furuhaug på trommer.

• Platen skal slippes i alle spansktalende territorier og Japan, i tillegg til Norge.

• Bandet skal spille på en rekke festivaler i sommer, blant annet Øyafestivalen i Oslo, og i Spania, Frankrike, Tyskland og Nederland.

• Bandet har sin neste konsert på Hulen i Bergen 3. april, hvor de vil spille den nye platen i sin helhet.

22

19. mars 2014

STUDVEST

KULTUR

Ett kunstverk om dagen Ikke alle har motivasjon til å jobbe med studiene hver eneste dag, men KHiB-student Lasse Årikstad blir humørsyk av å ikke produsere og laget 365 verk i 2013.

Tekst og foto: ROBERT NEDREJORD rn@studvest.no

Fra 1. januar til 31. desember i fjor laget kunstneren og studenten Lasse Årikstad 365 kollasjer med utgangspunkt i materialer fra mammas Se og Hør-blader, avisutklipp og andre trykte materialer.

Prosjektet «It made sense at the time» gikk ut på å hver dag ferdigstille et verk med det som var tilgjengelig av materiale ved bruk av skriving, maling og liming.

– Jeg blir humørsyk av å ikke produsere, sier Årikstad, som er masterstudent ved Kunstog designhøgskolen i Bergen (KHiB).

Referansesterkt – Jeg tror ikke jeg har sett kongen så glad før. Årikstad peker på bildet av Kong Harald liggende og smilende i en hengekøye, med «Kongen av Ayahuasca» malt på.

Ayahuasca er en søramerikansk drikk som er kjent for sin hallusiogene effekt.

De fleste av de 365 kollasjene har referanser, enten det er fra skateboardkulturen, fra hiphopen, politiske eller kulturelle sitater, eller bare den gangen han så filmen «Searching for Sugerman».

– Når jeg ser på arbeidet i ettertid kan jeg lese mye om hvordan jeg hadde det på forskjellige tider. Jeg kan se at jeg var inspirert i januar, som var rundt de tider jeg møtte kjæresten min, sier Årikstad.

Prosjektet skulle fungere både på det personlige og kunstneriske plan, og Årikstad poengterer at det var viktig at det ikke skulle bli et nostalgisk prosjekt, som kollasjer ofte blir. Derfor blir det veldig mange personlige uttrykk.

Date paintings og Knausgård Prosjektet var delvis inspirert av Karl Ove Knausgård og spesielt den japanske kunstneren On Kawara, som laget «date painting». Maleriene hans hadde sort bakgrunn, med kun dato og sted malt på kunstverket.

– Det er kanskje litt kjedelig, men det er også noe poetisk med

BLODIG PORTRETT. – Jeg var ute på landet i Uruguay hvor en venn av meg hadde hus. Jeg skulle på do, men noen hadde lukket igjen glassdøren. Jeg spaserte rett gjennom den. ene av de 365 verkene han laget. Bildet er det hvite og svarte portrettbildet rett over Årikstad.

det. Han har drevet med det i over 30 år. Knausgård er også en inspirasjonskilde. Han har tatt forfatterprosjektet sitt så langt ned på det personlige plan som det går an, sier Årikstad.

Han bruker sitt eget liv som utgangspunkt, og det samme gjelder i «It made sense at the time», og siden Årikstad reiste mye gjennom året, blir det mye materiale fra både Tyskland, Russland, Danmark og Latvia.

en måned i Sør-Amerika, i Argentina og Uruguay, og det spiller jo opp mot de verkene jeg har laget den måneden, sier Årikstad.

En byrde Han prøvde å gjennomføre prosjektet året før også, men kom bare to måneder uti prosjektet da han måtte gi opp. Det var mye arbeid denne gang også, men han så hele tiden lyset i enden av tunnelen.

Når jeg ser på arbeidet i ettertid kan jeg lese mye om hvordan jeg hadde det på forskjellige tider Lasse Årikstad, KHiB-student

– Jeg har tatt utgangspunkt i det dagligdagse, og bruker det materialet som er tilgjengelig.

Noen dager hadde jeg bare lim og papir tilgjengelig, og da laget jeg dagens verk av det. Jeg var

– Noen dager tenkte jeg «Å herregud, så dårlig dette ble», mens jeg noen dager var veldig fornøyd. Det går opp og ned i livet, og det påvirker også arbeidet, sier Årikstad.

Selv om Årikstad mener at det ble i meste laget med utstillinger og arbeid dette semesteret, siden han holder på med å fullføre masteroppgaven, er han fornøyd med å få stille ut.

– Men det blir mye arbeid, sier Årikstad.

MA-HELG

• En samarbeidsutstilling mellom Hordaland Kunstsenter og Kunst- og designhøgskolen i Bergen. To ganger i året inviteres masterstudenter til å søke om utstillingplass på Hordaland Kunstsenter.

• En profesjonell jury evaluerer søknadene, og en student får utstillingsplass. Årets jury består av Pedro Gómez-Egaña (MA-koordinator ved KHiB), Randi Grov Berger (kurator ved Entrée) og Anne Szefer Karlsen (leder for Hordaland Kunstsenter).

• I år holdt av masterstudent ved Kunsthøgskolen i Bergen Lasse Årikstad. Han er aktuell med utstillingen «It made sense at the time».

• Tolv forskjellige søkere konkurrerte om å få plass på konseptet MA-helgen.

Kilde: Hordaland Kunstsenter

STUDVEST

23

19. mars 2014

KULTUR

MOROSTUND. Ina Porselius (t.h.) har fortalt mykje under filmprosjektet. – Me sa tidlegare i dag at det hadde vore fint å reisa til Gotland og prata med Inas mamma, seier medstudent Anna Kubista Löfman.

Tek regi over mor Ein svensk student ved Kunst- og designhøgskolen i Bergen filmar eit sosialdemokratisk kjøkkenportrett av mora si, for å seia noko allment om arbeidarklassa.

Tekst: SNORRE STANDISH NORHEIM ssn@studvest.no

kan støyta bort folk. Det personlege kan vera skremmande, men er også mogleg å tala om, seier ho.

– Eg arbeider med tekst i nokon arbeid også, men stoffet må gjennom penn og papir, og går derfor gjennom ei forandring. Det gjer naturlegvis film også, ein redigerer og vel ut kva som skal visast, men filmen er meir direkte.

studentar. For uetablerte kunstnarar kan ei utstilling der vera eit springbrett på vegen mot større galleri, seier Stacy Brafield, masterstudent og styremedlem i Galleri Fisk.

– Eg meiner desse stadene er uvurderlege. Det er viktig å ta uferdige arbeid ut av studioet, for å få tilbakemelding. Det same gjeld ferdige verk, seier Bradfield.

Foto: ROBERT NEDREJORD rn@studvest.no

. Det så skummelt ut, men verre enn det faktisk var, forteller MA-student Lasse Årikstad om det

– Et tidsdokument – Utstillingen er et tidsdokument om året 2013, og det er dette som gjør det spesielt og ekstra aktuelt for oss, sier leder ved Hordaland Kunstsenter om utstillingen.

Leder for Hordaland Kunstsenter og jurymedlem for Masterutstillingen som ble avholdt i helgen, Anne Szefer Karlsen, mener det er viktig for juryen å velge en utstiller som har et utfordrende element eller risiko ved seg.

– Det var en utfordring å få utstillingen til å bli en opplevelse, og ikke bare en idé, og det synes vi Årikstad har fått godt til, sier Karlsen.

Det var tolv søkere for å få

plassen i år, og Karlsen forteller at dette er rundt det gjennomsnittligetallet på søkere. Det er nå åttende året på rad at MA-helg blir avholdt.

– Utstillingen er et tidsdokument om året 2013, og det er dette som gjør det spesielt og ekstra aktuelt for oss, sier Karlsen Miroslav Stejsical, utvekslingsstudent fra Tsjekkia, gikk på utstillingen i helgen.

– Det var interessant, morsomt og lite pretensiøst. Jeg var på en utstilling for en tid tilbake, hvor det var kun en kube utstilt, og alle rundt meg var begeistret.

Jeg var ikke det.

Stejsical forteller at selv om han ikke tar alle referansene til de forskjellige underkulturene, er han godt fornøyd med utstillingen.

Med filmen «Det gjorde du bra» portretterer Ina Porselius mora si, som heng ved kjøkkenbenken og røykjer, når arbeidsdelen av kvardagen er omme. Mange har sånne liv, eller slike mødrer.

– Sjølv dei som ikkje har ei mor, kan relatera til konseptet.

Det er noko som er tilgjengeleg for alle. Mora mi er eit spesielt menneske, og portrettet er gjort av kjærleik, sier ho.

– Eg trur ho vart smigra og glad over å bli spurt om å bli filma, men at ho først tykte det var slitsamt å stå føre kameraet.

Når ho derimot kom i gang med å snakka, var det berre å køyra på.

Hårfine grenser Porselius er bachelorstudent ved Kunst- og designhøgskolen i Bergen (KHiB), men er på utveksling i Amsterdam dette semesteret. I helga var ho attende for å ha filmvising på Galleri Fisk. Med filmen ønskjer ho å seia noko om arbeidarklassen, gjennom ein familiær kontekst.

– Grensa mellom det private og det personlege er ganske hårfin, men vesentleg. Det private

Mora mi er eit spesielt menneske, og portrettet er gjort av kjærleik Ina Porselius, student ved KHiB

Filmprojeksjon av mor Porselius bruker filmmediet fordi det ligg nært røyndommen, og meiner at ho kan gjeva eit rett inntrykk av mora, gjennom bilete og lyd. Mora, Anita Porselius, vart ikkje nervøs og likte å stå i rampelyset.

– Me sat berre og prata saman, og eg tenkte ikkje på at eg vart filma. Det gløymde ein til slutt bort, seier ho.

Anna Kubista Löfman er medstudent på KHiB, og har følgt filmprosjektet på sidelinja. Ho kjenner att bruken av sjølvbiografiske motiv i eigne arbeid.

– Eg tykkjer temaet i filmen er fint, og kan kjenna att det å ta det personlege inn i kunsten.

Det tykkjer eg er interessant, for det held eg også på med.

Akvarium for studentkunst Porselius meiner Bergen er ein aktiv by, med mange kunstscener. Galleri Bokboden og Galleri Fisk blir drifta av KHiB-

– Du må ha røynsle for å visa arbeidet ditt på stader som KODE 4. Dei må kunna sjå arbeidet ditt ein stad, for å veta at du eksisterer.

Galleriet stiller berre ut arbeid av noverande studentar, og har atten utstillingar dette semesteret. Andre viktige kunstscener for studentar er Landmark, Galleri Volt, Knipsu og Bergen Kjøtt.

24

19. mars 2014

STUDVEST

KULTUR

Skulle tale i Bergen - ble knivstukket Den svenske homoforkjemperen Showan Shatakk ble tidligere i mars angrepet av nynazister. – En skandinavisk pioner, sier Norges supporterstemme mot homofobi.

Tekst: KRISTOFFER ANTONIO SKINLO kas@studvest.no

Foto: HUGRÚN LIND ARNARDÓTTIR hla@studvest.no

21. mars skulle arrangementet «Fotballsupportere mot homofobi» holdes på Bergen Offentlige Bibliotek. Her skulle man diskutere åpenhet rundt homofili i fotballen, og Showan Shatakk som har vært med på å starte den svenske versjonen «Fotballfans mot homofobi» skulle delta.

Men natt til søndag 9. mars, etter 8. mars-markeringen, ble Shatakk og hans kamerater angrepet og knivstukket av nynazister i Malmø. Han ble operert i forrige uke, og ligger skadet, men ved bevissthet, på sykehus.

Samtalen han skulle hatt blir derfor utsatt på ubestemt tid.

Den siste instansen Gjert Moldestad, redaktør i Brann-fanzinen «den 12. mann», som også er åpent homofil, har lenge kjempet for den samme saken. Han fikk selv en tekstmelding om at «Sveriges Gjert» var blitt knivstukket.

– Han har på mange måter gjort det jeg har prøvd på her i Norge når det kommer til åpenhet. Vi har ikke fått til en slik gruppe i Norge ennå, men at tror jeg det skal være mulig å få til.

Det er kjempeflott at de har fått det i Sverige, sier Moldestad.

Han forteller at han har møtt Shatakk ved én anledning og kjenner til arbeidet hans.

– Mange ser på fotballen som den siste instansen for hvite, heterofile menn, og med slike synlige kampanjer viser man at det ikke er det verken fotballen eller supporterne ønsker, sier Moldestad.

– En pioner Han mener det kreves litt ekstra mot for å drive med slikt arbeid i en by som Malmø, fordi det ofte ses på som en by med store integreringsproblemer.

– Man kan kanskje kalle ham en pioner i skandinavisk sammenheng. Det var også derfor han var invitert til dette seminaret, og jeg hadde gledet meg veldig til å høre på. Det er surrealistisk å måtte kjempe for livet for

#KÄMPASHOWAN. Etter at svenske Showan Shatakk ble knivstukket av nynazister har det blitt arrangert støttemarkeringer verden over. Forrige uke var det Bergen og Brann-supporternes tur. – Slike markeringer viser tydelig at det ikke er aksept for slik hatkriminalitet, sier Gjert Moldestad, redaktør i Brann-fanzinen «den 12.

dette arbeidet, sier Moldestad.

Han tror mange får seg en vekker med tanke på at det finnes mennesker med ganske ekstreme meninger. Moldestad mener også man kanskje bør være vare på å ikke bare redusere det til et svensk problem.

det, og vil at de skal være med på synlige kampanjer. Det er vel så viktig å vise åpenhet innad i klubbene, men signalene som sendes ut til Norge bør også tas på alvor.

Han har avtalt å møte Norges Fortballforbunds (NFF)

Mange ser på fotballen som den siste instansen for hvite, heterofile menn Gjert Moldestad, redaktør i «den 12. mann»

– Jeg har ikke noe grunnlag for å tro at det finnes slike grupperinger i Norge, men jeg tror ikke vi skal være naive og si nei, men heller bruke ekstra krefter på å være sikre. Jeg har ikke sett noe sånt selv, og føler meg veldig trygg og inkludert på Stadion. Ønsker kampanje Moldestad har tidligere uttalt at det å tro at det ikke finnes noen homofile i fotballen er en tåpelig tanke.

– Jeg har etterlyst tydelige og synlige markeringer fra toppene, fra klubbene og fotballforbun-

informasjonssjef Svein Graff når sistnevnte kommer til Bergen for å delta på Studentersamfunnets debatt om tilskuertallene i norsk fotball.

– Jeg vil at NFF skal være med på en kampanje som «Rødt kort mot homohets», lik som «Rødt kort mot rasisme». Grunnen til at det ble en kampanje handler om sindighet og tydeliggjøring, sier Moldestad.

Mottok trusler Det er ennå usikkert på hvilken bakgrunn Shatakk og kameratene ble overfalt.

– Jeg tror ikke det helt har kommet frem hva som var motivene for angrepet, men jeg vet at han har fått konkrete trusler etter han var tydelig på at han var mot homofobi i fotballen, sier Moldestad.

– Har du mottatt trusler noengang?

– Aldri. Egentlig har jeg fått veldig lite negative tilbakemeldinger. Jeg har mye støtte i Brann og i Brann-miljøet, og alle er unisont enige om at det er viktig med åpenhet i fotballmiljøet.

Kristoffer Jul-Larsen ved Bergen Offentlige Bibliotek er kontaktperson for arrangementet. Han kan ikke si noe om når svenskene eventuelt er i stand til å stille, men at de ønsker å få møtet til i fremtiden.

HOMOFILI I FOTBALLEN

• 21. mars skulle Showan Shatakk fra svenske «Fotbollssupportrar mot homofobi» snakke om hvordan de jobber for et inkluderende miljø i den svenske supporterkulturen.

Den tidligere eliteseriespilleren Mats-Ola Borglund skulle fortelle om livet som homoseksuell i fotball-Sverige.

• Fotballfans mot homofobi er opprinnelig en bevegelse som startet i Tyskland.

• Den svenske foreningen ble startet av supportere fra syv klubber, og det første banneret med «Fotboll mot homofobi» dukket opp i forbindelse med kampen mellom IF Elfsborg og Malmö FF 28. oktober 2013. Siden da har stadig flere supportergrupperinger sluttet seg til.

• Internasjonalt har det også stått frem veldig få profiler opp gjennom årene. Den amerikanske eks-Leeds-spilleren Robbie Rogers sto i 2013 frem som homofil, men la også opp samtidig. Han har siden begynt å spille igjen. Tyske Thomas Hitzelsperger, som har spilt i en rekke engelske toppklubber, sto frem i januar.

STUDVEST

25

19. mars 2014

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig o ­ ppbygging.

Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

MUSIKK Rock/World/Indie

ANMELDELSER

«Bloody Beach Pirate Radio Presents:» Bloody Beach (Nabovarsel)

Den som venter på noe blodig...

Seks år (minst) måtte passere før Bloody Beach endelig kom med en fullengder. «Bloody Beach Pirate Radio Presents:» MUSIKK Elektronisk

er et solid tilskudd til Bergens musikalske jungel. I tillegg til nyere band som Young Dreams og nå nedlagte Forza, er dette en gruppe som faktisk klarer å få den internasjonale lyden til å høres troverdig ut.

Albumet er lekent, tropisk og fenger som fy. «Smoke Jaguar», svevende og melankolsk på den ene siden, rotete og sur på den andre, sparker det hele noe haltende i gang, men tilhører heldigvis den mindre stabile delen av platen. Reisen fra

Lydverket-jingelen «Bonanza» med drivende bass og herlig vokalsamspill, via fabelaktige dub- og reggaeaktige «Disco Impaler», til Animal Collectiveog Vampire Weekend-fest i «Jigsaw», er vesentlig mer givende.

Der Chris Holm trøkker til med all sin energi, balanserer Arne Håkon Tjelle med sin tilbakelente stemme og ligger tidvis helt i grenseland for hvor stemmen sprekker. Dette fungerer stort sett utmerket. Vår, sommer, festival, park eller

nach: Bloody Beach leverer en plate som i aller høyeste grad burde få mye spilletid de kommende månedene. Hør bare på «Lovechild», som er en fantastisk deilig og eksentrisk dansbar låt.

Sanger som «Down With The Man» skiller seg klart ut fra mengden, med sin litt mørkere tilnærming til nattlige eskapader, men som på en bisarr måte hyller ham som både stjeler taxien din og spytter deg i fjeset.

Merkelig? Ja. Vellykket? Utvil-

somt. Litt spesielt er det kanskje også med «Soltitude», som med Holm på vokal og mikser Matias Tellez som korist, ikke helt klarer å skjule at det burde være en Young Dreams-låt. Dog er sangen en flott avslutning på platen den er plassert på.

Selv om den ikke er fullkommen, tilfører den absolutt noe sommermånedene trenger, og den føles verdt ventetiden.

KRISTOFFER ANTONIO SKINLO

«Love Letters» Metronomy (Because Music)

En brukbar fortsettelse

«Love Letters» er det britiske bandet Metronomy sitt fjerde studio-album, og det er en helt grei opplevelse. Prosjektet til FILM Drama

vokalist, produsent og multiinstrumentalist Joseph Mount bygger videre på det bandet har gjort før, og utbroderer litt ut mot et noe nytt landskap. Her er ingrediensene mye synth, inspirasjon fra RnB, Nintendo-lyd og elektroniske trommer, som til sammen blir en salig, og helt okay low-fi-suppe.

Gudene får vite hvorfor «I’m Aquarius» og tittelsporet «Love Letters» ble valgt ut som singlene på platen. Det er langt fra de sterkeste opplevelsene på platen, men «I’m Aquarius» er vel kanskje tettest opp mot det publikum vil

ha som en fortsettelse på «The English Riviera» Stemmen til vokalist Joseph Mount er ikke fantastisk, og har aldri vært det. Mount er stilmessig en blanding av Stephen Malkmus fra Pavement og David Bowie, bare mer begrenset i vokalrekkevidden. Dette fungerer veldig godt på «The Upsetter», men på resten av «Love Letters» prøver Mount seg til tider på å gå litt for høyt opp, noe som ikke alltid viser seg å fungere.

Et stykke uti «Reservoir» holder han på med noe som ligger godt utenfor boksen, som det nok er

lurest å holde seg godt innenfor.

Om han så vidt redder seg inn på det på albumet, har jeg mine tvil til hvordan han presterer live.

Men for all del, det er gode musikkopplevelser på «Love Letters» også. Låtene «Monstrous» og «Reservoir» er fine elektroniske poplåter med «Nintento 64vibe», og «Boy Racers» er en funky, småschizofren instrumentallåt en raskt får sansen for, og er også en av de sterkeste opplevelsene på albumet. «The Most Immaculate Haircut» er kanskje den letteste låten å fordøye om Metronomy ikke er så tilgjen-

gelig, og ligger tett opp mot mye av det MGMT har laget før. Det samme gjelder «Reservoir».

Er du på utkikk etter noe ny elektronisk musikk, er det verdt det å ta en kikk på Metronomy og «Love Letters». Det er en fin fortsettelse av Metronomys eksperimenterende pop-univers, selv om det ikke skaper så mye nytt. Men er du ikke kjent med Metronomy fra før, sjekk heller ut pop-opplevelsen «The English Riviera» eller «Nights Out» først.

(Emma Thompson) til å overrekke ham rettighetene til Mary Poppins. Hun har derimot sine helt egne grunner til ikke å ville overrekke den elskede karakteren hennes til Walt og teamet hans.

Sangene fungerer som en guidende rød tråd, noe som er spesielt virkningsfullt når man hopper bakover i tid og besøker barndommen til Miss Travers.

For hver nye ting du får se fra

hennes oppvekst og familie forstår du at Mary Poppins ikke er like fiksjonell som først antatt.

Både personligheter, detaljer og hendelser fra Travers liv har funnet veien direkte inn i historien om guvernanten.

Når det hele til tider blir litt for sukkersøtt eller handlingsfattig er det skuespillerprestasjonene som virkelig redder filmen. Tom Hanks er overbevisende som selveste Disney,

Annie Rose Buckley er fantastisk som den unge Miss Travers og Colin Farrell gjør en av hans beste roller som hennes far.

Alle som har gode minner fra «Mary Poppins» vil elske «Saving Mr. Banks» ettersom den lener seg kraftig på nostalgi og gjenkjennelse.

ROBERT NEDREJORD

«Saving Mr. Banks» Regi: John Lee Hancock

Til generasjon Disney Fra første sekund lyder tonene til Sherman-brødrenes legendariske soundtrack, minnene strømmer på og forventningene er øyeblikkelig tilstede. «Saving Mr. Banks» tar for seg historien bak filmen som fremkaller lykkelige barndomsminner hos de aller fleste, nemlig «Mary Poppins».

Historien konsentrerer seg om Walt Disneys (Tom Hanks) uendelige forsøk på å overtale en meget bestemt P. L. Travers

BENTE TODNEM

Studvest anbefaler SERIE New Girl Av: Elisabeth Meriwether

The Lies of Locke Lamora Scott Lynch

AKTUELL: Du kan ikkje laga betre kaffi enn Tim Wendelboe. Han er best, og på ap.no/kaffe er han villig til å læra frå seg. Kvaliteten på kaffibønnene betyr noko, men det gjer også utstyret og teknikken. På tolv korte snuttar lærer du latte art og at kaffibær må plukkast for hand, om blooming, ekstraksjon og at vasstemperaturen skal vera mellom 92 og 96 grader. Snutt nummer tolv heiter «Kaffeplanten som holder på å dø».

TIDLØS: Er du ute etter en lett, underholdende og sprø serie? Da er New Girl perfekt for deg (og for alle andre som liker gode humorserier). Etter et dårlig forhold flytter den sprudlende, alltid positive og spontane læreren Jess inn i en loftsleilighet i Los Angeles med tre single menn. Dette byr med en gang på utfordringer, og sammen havner de i mange sprø og overraskende situasjoner. Jeg garanterer latterkrampe og klump i halsen.

TIDLØS: Dersom flere hadde visst at «Gentlemen Bastards»-serien eksisterte hadde de ikke behøvd å lete videre etter gode bøker. «The Lies of Locke Lamora» er første gang vi får møte den unge, kleptomane og usannsynlig utspekulerte Locke Lamora. Han og gjengen hans gjennomfører geniale og kompliserte svindler i den fiksjonelle byen Camorr. Alt går bra til alt går galt. Brutal, genial, korrupt og fantastisk!

SNORRE STANDISH NORHEIM

MINA AUGESTAD FOSSUM

BENTE TODNEM

NETTSIDE Tim Wendelboe www.aftenposten.no/kaffe

BOK

Mandag 24.mar kl. 18.00

Forlaget MARGbok lanserer ny barnebok Zinken Hopp | Gratis

Alver | Gratis

Auditoriet | Gratis

Lillelørdag: Litteraturkafé Olav H. Hauge | 30,-

BT Allmenningen: Ballspark

Lørdag 29.mar kl. 11.00

Tirsdag 25.mar kl. 18.00

Lørdag 29.mar kl. 19.00

Alver | Gratis

Tirsdag 25.mar kl. 19.00

Tips Bergens største studentavis!

Nye stemmer: Frå Skrivekunstakademiet

Mandag 24.mar kl. 19.00

Visjoner for Bergen sentrum? - del 2

Ser du noe?

Skjer det noe?

Fredag 28.mar kl. 19.00

Ut med språket!

Auditoriet | 75,-

Tirsdag 25.mar kl. 19.00

The Awakening Auditoriet | 300/200,-

Lørdag 29.mar kl. 12:00 & Søndag 30.mar kl. 12:00

Skrivecamp med skriv.no Fosse-stova | Påmelding

våren vaknar

Olav H. Hauge | 150/100,-

Torsdag 27.mar kl. 19.00

Onsdag 26.mar kl. 19.00

Nye stemmer: Jeg løper fra meg selv

Å bli mitt beste jeg Auditoriet | 400,-

- En aften dedikert til Triztan Vindtorn.

Torsdag 27.mar kl. 20.00

Østre Skostredet 5-7 litthusbergen.no

Homo Ludens Alver | Gratis

Alver | 75,-

tips@studvest.no

Noen investeringer er klokere enn andre

!!! CHK

CHK

FIRE! ORCHESTRA

JULIA HOLTER STIAN

BILLY

Søknadsfrist 15. april

Vi leter etter de gode hodene overalt www.ntnu.no/studier/master

(US)

INNKVISITIO (FI)

NTNU har nå opptak til over 100 masterprogram som vil gjøre deg bedre rustet til å møte det arbeidslivet du ønsker

HART

(SE)

& THE NITE TRIPPERS

COME WAYNE SHINE

SHORTER

TORE BRUNBORG QUARTET (US)

INGRID FJORDEN

(US)

MOLVÆR

BABY!

GONZALO TERRI LYNE RUBALCABA

ROB MAZUREK

JOHNNY (DE) LAMARAMA

& SÃO PAULD O CARRINGTON UNDERGROUN

(US)

(US)

(CUBA)

SOLVEIG SLETTAHJELL

OUTLIERS (DE/N/UK) SLOW MOTION ORCH.

(US)

CARSTENSEN

WESTERHUS

& PALE HORSES

DR.JOHN

STAD

HÅKON KORN CHRISTIAN ANORAK TENOR BATTLE LENA NYMARK THE FJORDS WALLUMRØD ENSEMBLE STUDENTRABATT PÅ ALLE BILLETTER!

OG MYE

MER!

(UK)

Norges beste festivalpriser!!

KJØP BILLETT PÅ

STUDVEST

27

19. mars 2014

Apropos.

BAKSNAKK

Ett spørsmål?

Nå skjer det snart. Selvfølgelig skjer

det. Det er kanskje fælt, men det er i alle fall konsekvent. Det skjer hver gang. Jeg prøver å nyte det lille øyeblikket med fred. Rekker jeg å ta beina fatt? Kommer jeg meg vekk i tide?

Fuck Buddy Bergen Innvandrerorganisasjonen Buddy Bergen sliter som alltid med rekrutteringen. Nå går de uortodokse veier for å tiltrekke seg flere buddyer.

Buddy Bergen har i alle år slitt med å rekruttere norske faddere til å nedverdige seg til å henge med utvekslingsstudentene som kommer til byen. Med en liten endring i navn og konsept håper organisasjonen at Fuck Buddy Bergen nå skal bli en kjempesuksess.

– Vi må innse at studenter ikke gidder å henge med utlendinger med mindre de får betalt for det. Derfor tenkte vi at et konseptskifte ville være på sin plass. Alle liker jo å pule, sier leder Pedolinda Analin Eselfjes til Baksnakk.

Stående applaus Eselfjes kan fortelle om en fantastisk oppslutning de to siste ukene etter at konseptet ble endret. De har blitt nedrent av puleklare faddere som nærmest har måttet sloss om innvandrerfadderbarna.

Det har aldri skjedd før. Aldri.

– Blant de kvinnelige buddyene står negermenn høyest i kurs, uten tvil. Hos de mannlige går det meste i grisen. Tilbakemeldingene har vært utelukkende positive. En student ble faktisk så revet med at han dro med seg tre små kinesere hjem, jubler Fuck Buddy-lederen.

– En oppslutning som dette har jo vært en våt drøm for oss i mange år, sier hun.

– Har du selv benyttet deg av tilbudet?

– Ja, selvfølgelig. Jeg fant meg en ghanesisk utviklingsstudierstudent. Han er et villdyr, kan du si, fniser Hestefjes forlegent.

Full oppreisning Blant studentene som har benyttet seg av det nye konseptet finner vi sykepleierstudinen Sandra Sædstrand Hagen.

– Det siste jeg kunne tenke meg her i livet var egentlig å drasse på en utlending mens jeg på anstrengt engelsk fortalte hvordan man kunne drikke kaffe «at this cozy café in Marken». Men nå har jeg vært fadder for grekeren Steigos i to uker, og vi kjenner hverandre allerede både inn og ut, sier Sædstrand Hagen.

Utvekslingsstudenten Steigos Komogpulos nikker enig.

– I lived here for two months and no one talked to me.

Normally I would think that she is not enough pretty for me, but I am super lonely and now I have someone to talk to. And fuck. What more can a man ask for? spør Komogpulos retorisk.

Glir rett inn Som vanlig er det en tysker som skal ødelegge. Den tyske kunststudenten Adolf Schmidtler, kan ikke forstå at dette er et tilbud som det burde være etterspørsel for.

– Jeg mener dette tilbudet er overflødig. Jeg har jo vært i Ayia Napa på Kypros og sett de norske jentene i aksjon der nede. Der åpner de jo hele rekebaguetten for Gud og hvermann. Det er jo bare til å skli rett inn, sier tyskeren.

Han er kritisk til at Buddy Bergen lager et organisert tilbud til noe som allerede eksisterer.

– Som utvekslingsstudent føler jeg meg ynkeliggjort. Jeg er selv i stand til å finne meg noe søtt, rødt kjøtt på Tidi dersom jeg ønsker det. Lærte ikke Kongen av Tidi dere noe?!?

Jaggu, der skjedde det gitt. En skikkelse reiser seg fra setet bak meg, og tusler målbevisst og nonchalant nedover høyre trapp, ned mot podiet. Er det en notatblokk skikkelsen har i høyrehånden? Er det håp?

«Har du et spørsmål?» blir skikkelsen

spurt.

Det neste som skjer kunne like gjerne ha bestått av at skikkelsen drar ned buksene, ler onskapsfullt og onanerer publikum i ansiktet. «Øøøhh.. Nei, det er er vel mer taletid», sier skikkelsen og flirer (eventuelt er det siste noe jeg innbiller meg for at det skal passe opp mot eget syn). Det er det samme hvem de egentlig er, for det finnes to-tre av dem i enhver større forsamling.

For makan til verbalonani. Semi-relevante, flåsete, pretensiøse biter av referansekultur og verre pseudo-intellektuelt skvip skal det letes lenge etter. Hver eneste gang, hver eneste debatt som blir avholdt, er tale- og spørsmåltiden blitt forbeholdt mennesker som ikke spør om noe som helst. Jeg selv kommer aldri til å gå ned og spørre om noe, men det er fordi jeg ikke har noe å spørre om. Men er det for mye å be om at de som faktisk tar grep om mikrofonen behandler det som et talerør og ikke sitt eget lem?

Jeg går på en del debatter. Jeg har fort-

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

Følg Studvest på:

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

@studvestno

www.studvest.no

– Helse- og omsorgsminister Bent Høie vil tilby omskjæring ved offentlige institusjoner. Han vurderer egenandel på inngrepet, melder Aftenposten.

– Så får asylsøkerne bare fortsette å ta saksen fatt.

OMFORLADELS

STUDVEST redaksjonen@studvest.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

Kulturredaktør

Annonser

Simen Langeland

Kulturjournalister

Ane Fossli

Kristoffer Antonio Skinlo

Tord Torpe

Mina Augestad Fossum

Signe Elise Livgard

kulturredaktor@studvest.no Telefon: 98 66 57 66

Stian Dahle Telefon: 98 04 15 00 annonse@studvest.no

Øystein Birkenes

Mari Lund Eide

Tevje Dolve Hetlelid

Bente Todnem

Kari Holdcroft

Jarle Hovda Moe

Robert Nedrejord

Helle Karina Johansen

Fotojournalister

Fotoredaktør

Grafisk utforming

Ansvarlig redaktør

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Raquel Maia Marques

Kim Arne Hammerstad

Jonas J. Eian

fotoredaktor@studvest.no Telefon: 40 55 36 26

Mimi Bacus Haukås

Julie Bjelland Buer

Synne Sofie Hesjedal

Simen Augustin

Jamie Clydesdale

Hugrún Lind Arnardóttir

Nyhetsjournalister

Illustratører Linn Jeanette Fylkesnes

Julie Brun Bjørkheim

Martine Markussen

Lene Risholt Thorbjørnsen

Adrian Broch Jensen

Nadja Asghar

Marta Pascual Juanola

Jonas Tjeldflaat

ansvarlig.redaktor@studvest.no Telefon: 93 40 17 15

Data- og nettansvarlig Trykk Mediatrykk

Mikal Sande Telefon: 99 49 25 50

Nyhetsredaktør

Daglig leder

Sofie Svanes Flem nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 97 97 56 19

Eirik Lieng daglig.leder@studvest.no Telefon: 41 29 88 66

1. En introduksjon som viser hvor for-

bannet intelligent og kulturelt flink du er, og hvorfor du synes det er rart at det ikke er nettopp deg som sitter på stolen til en av debattantene.

+ facebook.com/ studvest

satt til gode å høre særlig med relevante spørsmål, og ingen av de er gode. Det er den samme oppskriften hver gang.

Snorre Standish Norheim Live Vedeler Nilsen Dorthea R. Alisøy

Raquel Maia Marques

Anne Sofie Bergvall

Jamie Clydesdale

Elise Kruse Magnus Ekeli Mullis

2. Et lengre segment der du tar for deg de

retoriske glippene debattantene har begått, og hvorfor dette er ekstremt hårreisende. Debatter på Kvarteret har jo ekstrem påvirkning på samfunnsdebatten...

3. En avslutning hvor du rettferdiggjør din tilstedeværelse med noe som så vidt ser ut som et spørsmål. Du kunne like greit spurt om hvor toalettet er.

Vennligst, bare tenk deg om neste gang du reiser deg opp for å skrive deg på talelisten til Studentersamfunnet, på Litteraturhuset eller på biblioteket. Går du opp der for å stille kritiske spørsmål eller for å tilføre relevant informasjon, eller skal du i total mangel av skam la oss stakkars lyttende igjen gå misbrukte, flaue og fornedrede hjem.

ONSDAG: Borealisfestivalen 2014 Diverse arenaer, 1000.

Borealis: Alistair Zaldua bestillingsverk Spagyria Griegakademiet, 1400.

Samfunnet: Kultur: Fra kirkebrenning til Grand Prix Kvarteret, 1800.

Forskning: Fresh eller frynsete?

Litteraturhuset, 1800.

Brettspillonsdag Kvarteret, 1900.

Morrissey: 30 års motstand Bergen Offentlige Bibliotek, 1900.

Torsdagsrock Hulen, 2100.

Notorious

Kvarteret, 2030.

Quiz

Lysverket presenterer: DJ Teddy Touch Cinemateket USF, 2115.

ONSDAG: Brettspillonsdag Kvarteret, 1900.

Filmklubben: Drowning By Numbers Kvarteret, 1900.

Å bli mitt beste jeg Litteraturhuset, 1900.

Micetro

Cinemateket USF, 1900.

Turnaround

Borealisfestivalen 2014

Kvarteret, 2000.

Inside, 2030.

Quiz The Last Detail

Providence Kunstnermøte: Tom S. Kosmo

Samfunnet: Kultur: Ken, Kaja og Moddi om poptekster + konsert med Moddi

Cinemateket USF, 2100.

Hulen, 2100.

Kvarteret, 1800.

Filmklubben: La Notte Only lovers left alive Cinemateket USF, 1900.

HF-revyen

Mikromandag

UKErevyen «No. 1»

DNS, Teaterkjelleren, 22.03.

DNS, Teaterkjelleren, 19. til 22.03.

1537 – Dansketid

Kvarteret, 18. til 21.03.

Kvarteret, 1700.

NHH, til 22.03.

1066 - Slaget ved Stamford Bridge

Bergen Unge Venstre Mandagsmøte: Livet på Stortinget med Sveinung Rotevatn

Jussrevyen Fjøset, 21. til 27.03.

Psykologirevyen Vidar Hodnekvam - Oppvekst

Kvarteret, 25. til 28.03.

Veien til Mekka

DNS, Store Scene, til 26.04.

Ronja Røvardotter

DNS, Store Scene, til 26.04.

Privatliv

Ole Bull Scene, til 12.04.

Marit Voldsæter – Rett fra skrumpleveren

DNS, Teaterkjelleren, 25. til 29.03.

Lille Ole Bull, 21. til 29.03.

Slam Poetry Bergen presents «Human Noise»

TYSDAG:

UTSTILLING: Anne Cecilie Lie

KODE 1, til 01.06.

KODE samtid – Jeg!

KODE 3, til 14.05.

Edvard Munch

Østre, til 13.04.

Galleri Fisk, 21. til 23.03.

Samfunnet: Upop: This is your brain on acid

Photopohon Aernoudt Jacobs (BE)

Litteraturhuset, 1900.

Våren vaknar

Litteraturhuset, 1900.

Ut med språket!

Litteraturhuset, 1800.

Visjoner for Bergen sentrum? Del 2

Kvarteret, 1800.

Kvarteret, 1800.

Robert Mood: På bakkeplan i Syria

Café Opera, 2100.

Quiz ved Jan Arild Breistein

Apollon, 2000.

Rock og pop-quiz

Nobel bopel, 2000.

PrøveRommet

Babel, 1930.

Litteraturhuset, 1900.

BT Allmenningen: Ballspark

Kvarteret, 1900.

Brettspillmandag

Kvarteret, 1800.

MÅNDAG:

SCENE:

Kvarteret, 1900.

Dyr i landbruket: Hvordan har de det – egentlig?

KODE, 1300.

Cinemateket USF, 1300.

Diverse arenaer, 1000.

SØNDAG:

NHH, 2300.

UKEN: Trang Fødsel

Kvarteret, 2300.

Stjernegulv

Garage, 2300.

Full Effekt

Kvarteret, 2230.

Halvtimen

Lysverket, 2200.

19. mars - 26. mars

Jam session med TB og tjommiene Café Opera. 2230.

UKEN: Kygo & Klingande NHH, 2300.

FREDAG: Borealisfestivalen 2014 Diverse arenaer, 1000.

Samfunnet: Grungforelesning: Thomas Hegghammer om europeere i den syriske borgerkrigen Litteraturhuset, 1800.

Verdensdagen for indre fred The Saragossa Manuscript

Litteraturhuset, 1800.

Filmklubben: Funeral Parade of Roses Quiz ved Jan Arild Breistein

LAURDAG:

Kvarteret, 2200.

Hoveslaget 2014

Hulen, 2100.

Retrorocket

Inside, 2000.

Rockfest

Kvarteret, 2000.

Samfunnet-Helhus: Pretensiøs aften med Berulfsen

Chagall, 2200.

Novelty Sounds! presenterer: The Better Man Than You og The Vossa Rebels

Cinemateket USF, 1530.

A Bookshelf on Top of the Sky: 12 Stories about John Zorn

Diverse arenaer, 1000.

Borealisfestivalen 2014

Café Opera, 2330.

Klubbmisjonen: DJ Stian Iversen & DJ Lars Finborud

Kvarteret, 2300.

Stjernegulv

Kvarteret, 2230.

Distaster In The Universe

Kvarteret, 2200.

Halvtimen

NHH, 2200.

UKEN: Humorgalla

Garage, 2200.

Jadudah

Lysverket, 2200.

Lysverket presenterer: DJ Velferd

Sardinen USF, 2100.

Bergen Jazzforum: Don Byron Quartet

Hulen, 2100.

Turboneger

Ricks, 2030.

Stand Up Bergen: Klubbkveld

Finnegans, 2000.

Quiz med Anthony Hill

Café Opera, 1900.

Cinemateket USF, 1800.

Kvarteret, 1900.

Only lovers left alive Cinemateket USF, 1900.

The Temperance Movement (UK) + The Graveltones Garage, 2000.

Quiz Inside, 2030.

Jamsession episode 10: Myrna Braza Madam Felle, 2100.

Humorlaboratoriet Chagall, 2100.

This sporting life Cinemateket USF, 2115.

UKEN: Yoguttene NHH, 2200.

TORSDAG: Borealisfestivalen 2014 Diverse arenaer, 1000.

Samfunnet: Debatt: Tomme tribuner Kvarteret, 1800.

Tapastorsdag Kvarteret, 1800.

Bok & Storting med Støre og Seierstad Litteraturhuset, 1900.

Huslyden: Razika gjør The Pussycats Bergen Offentlige Bibliotek, 1900.

Gullfeber Cinemateket USF, 1800.

Gudfaren Cinemateket USF, 2000.

Quiz med Anthony Hill Finnegans, 2000.

Møhlenquiz!

Nobel bopel, 2000.

Torsdagskos Victoria café og pub, 2030.

Stand Up Bergen: Klubbkveld Ricks, 2100.

ANE + The Northern Belle Kvarteret, 2100.

Sivert Høyem • Television • Lars Vaular • Wild Beasts Frank Turner & The Sleeping Souls • Rhye • Billy Bragg Tom Odell • Audrey Horne • Monica Heldal • Store P Hjerteslag • Laura Mvula • James Vincent McMorrow Vilde Tuv + mye, mye mer...!

Billetter: bergenfest.no // billettservice.no / tlf 81533133 hotell & billett tlf 09901

Nye artistnavn offentliggjøres fortløpende sjekk bergenfest.no for informasjon!