Studvest 2014 11 by Studvest

STUDVEST Kommentar

Nyhet

ONSDAG 26.3. Nr. 11, 2014 Årgang 70 www.studvest.no

Utstudert

ADRIAN BROCH JENSEN

CAMPUS KRONSTAD

ARILL RIISE

– Siles ut på feil grunnlag

HiB får egen bussrute

Spådde sin egen karriere

SIDE 3

SIDE 5

SIDE 22

Tre av disse vil falle fra

En av dem

Arkivfoto: GIA MINH NGUYEN

SPORT

STUDVEST SPÅR ELITESERIEN Til helgen starter eliteserien i fotball opp igjen. Vi har som vanlig tippet tabellen og inngått et nytt veddemål med Davy Wathne. Han er sikker på seier. SIDE 14 og 15

Foto: SIMEN AUGUSTIN

Illustrasjon: SIMEN LANGELAND

KULTUR

• Fristen for å søke seg til høyere utdanning nærmer seg for avgangselevene på videregående. Statistisk sett vil tre av ti bytte eller slutte på studiet de begynner på.

• Rønnaug Tveit, leder for Karrieresenteret, mener en forklaring kan være at de nye studentene har feil forventninger. – Mye kan gjøres allerede på videregående, sier hun.

EN SKJULT PENGESTRØM

SIDE 4 og 5

FAST PÅ KVARTERET Fullt program på www.kvarteret.no & vår FB side

Det er millioner av kroner å hente i norske legater. Veldig få vet om disse, og ved UiB var det ikke en gang nok studenter til å dele ut hele potten i fjor. SIDE 26 og 27

MIKROMANDAG

BRETTSPILL

QUIZ

TAPASTORSDAG

STJERNEGULV

HELHUS

Hver Mandag fra kl. 17:00

Hver Mandag & Onsdag fra kl. 19:00

Hver Tirsdag kl. 20:30 - 23:00

Hver Torsdag kl. 18:00 - 21:00

Hver Fredag & Lørdag kl. 23:00 - 03:30

Kun på utvalgte Lørdager*

26. mars 2014

STUDVEST

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Kim Arne Hammerstad

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Kristoffer Antonio Skinlo

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Sofie Svanes Flem Fotoredaktør: Øyvind Sundfør Stokke-Zahl Kontakt oss på redaksjonen@studvest.no

Leder.

Sitert.

Foto: PRESSE

Ikke overselg utdanningen

– Tidvis er det grusomt å høre min egen stemme.

Foto: NIKLAS LELLO

Sivert Høyem er blitt styrtrik på stemmen

– Jeg var en kunstner, de var en gjeng med duster.

Arkivfoto: ANDERS HELGERUD

Forfatter Agnes Ravatn følte ikke at hun passet så veldig inn på nordisk ved UiB. (Universitas)

– Norsk politikk utan Senterpartiet er som norsk politikk.

Noe av frafallet fra utdanningene bør institusjonene ta på sin egen PR-kappe. Denne uken presenterer Studvest frafallstallene fra de store utdanningsinstitusjonene i Bergen. Tallene viser at det fremdeles er et nokså jevnt antall studenter som på ett eller annet punkt faller fra utdanningen, og på Universitetet i Bergen (UiB) slutter hver fjerde student i løpet av det første året.

deregående skolen som muligens tar litt for lett på oppgaven med å forberede elevene på høyere utdanning, som allmennfag nå offisielt faktisk heter. I så måte er UiB sitt initiativ for et samarbeid med nye Amalie Skram videregående skole ved Store Lungegårdsvann i aller høyeste grad prisverdig.

– Urovekkende høyt, sier daglig leder ved Karrieresenteret, Rønnaug Tveit om frafallstallene. Ikke bare er tallene urovekkende, de er også for høye. Altfor høye. Noe frafall må en alltid regne med og det er ikke nødvendigvis negativt. At noen studenter innser at studiet de har begynt på er feil på et tidlig stadium, er bedre enn at de lider seg gjennom en bachelorgrad som de uansett ikke får bruk for.

Like fullt kan man spørre seg om hvorvidt institusjonene, med UiB i spissen, bør realitetssjekke hvordan de promoterer studiene sine i tiden opp mot søknadsfristen i Samordna opptak. I kampen om sårt tiltrengte studieplasser males studiene rosenrøde på stands, i studiekataloger, på nett eller i sosiale medier. Man kan spørre seg om avstanden mellom studiene som blir presentert i markedsføringen i forkant av søknadsfristen og hverdagen som møter studentene i august i mange tilfeller blir for stor.

Likevel er altså frafallet unødvendig høyt. Skylden for det bør fordeles jevnt mellom institusjonene selv og den vi-

Poenget med å markedsføre seg selv er nødvendigvis å vise seg fra sin beste side. Men de offentlige, norske utdanningsinstitusjonene er ikke kommersielle aktører, og bør i så måte passe seg for å skape forventninger blant studentene som de ikke klarer å innfri. Det kan få både personlige og samfunnsøkonomiske negative konsekvenser. Fremskrittspartiets Ungdom foreslår i denne ukens Studvest å belønne studenter som kommer seg gjennom studiet på normert tid med utvidede stipendordningene. Det skal med andre ord lønne seg å være effektiv. Tanken er nobel, men faren med en slik ordning er at de økonomiske insentivene kan «binde» studenter til å bli værende i et studium de ellers hadde kastet seg av, i frykt for å tape penger. Med dagens situasjon, der informasjonen både fra de videregående skolene sin side og institusjonene

selv er så som så, er det fare for at en belønningsordning for studenter som fullfører på normert tid kan gjøre mer skade enn nytte. Et frafall på 25 prosent er for høyt – men en nullvisjon for frafall bør heller ikke være ønskelig. Noen ganger velger man feil selv med grundig kunnskap bak valget, men institusjonene må legge til rette for at slike tilfeller tilhører sjeldenhetene.

Nestleder.

I ukens utgave har vi snakket med intet mindre enn to kjekke og flinke TV2-profiler. Dette skyldes naturligvis ikke at vi er ute etter sommerjobber i kanalen.

Foto: JARLE VINES

Are Kalvø er lei av bråket i Senterpartiet, og etterlyser mer humor i politikken. (Aftenposten)

– Jens Stoltenberg er alltid blitt spådd en stor framtid. NATO er ganske svært.

Foto: BT

Foto: ROBERT NEDREJORD

Marie Simonsen tror opposisjonen puster lettet ut når Arbeiderpartiet mister Jens Stoltenberg til NATO. (Dagbladet)

– Det er nærliggende å tenke at Tines omsorg for oss forbrukere er relativt hul og begrenset.

Frode Bjerkestrand mener at Tine holder tilbake informasjon om hva produktene deres inneholder. (Bergens Tidende)

Uken som gikk. Anslagsvis 200 stykker kom innom for å forsyne seg da Bergen Ressurssenter gav ut 900 bøker grunnet plassmangel.

STUDVEST

26. mars 2014

STUDVEST.no/meninger

Kommentar. Praktisk rettet undervisning bør komme tidligere i profesjonsstudiet i psykologi, og årsstudium som opptakskrav bør fjernes.

Glad i teori? – Ta psykologi! ADRIAN BROCH JENSEN Nyhetsjournalist

Mens en psykologistudent i Oslo eller Trondheim går rett inn på profesjonsstudiet, må bergensstudentene i praksis ha bare A-er fra årsstudium for å få innpass på profesjon. Med disse kriteriene mister man mange potensielt dyktige psykologer på feil grunnlag. Årsstudiet har nemlig svært lite med psykologiyrket å gjøre, og hvis man først kommer inn på profesjonsstudiet, er veien til praktisk undervisning lang. Universitetslektor Ivar Nordmo disputerte nylig med en doktoravhandling om studentenes læringserfaringer med profesjonsstudiet i psykologi ved Universitetet i Bergen (UiB). Her synliggjøres to svakheter ved studiet: For det første blir læringsmiljøet påvirket av at studentene er svært opptatte av å komme gjennom nåløyet. For det andre kommer informasjon om den kliniske delen av yrket for sent i utdanningsløpet. For å ta nåløyet først: Det psykologiske fakultet bestemte seg i 2010 for å beholde dagens opptaksordning i fem nye år, noe som skapte intern uro og førte til at datidens dekan, Gerd Kvale, gikk av. Det virker uforståelig hvorfor fakultetet fattet dette vedtaket med åtte mot tre stemmer. I forkant oppfordret Nasjonalt profesjonsråd for psykologutdanning alle institusjoner som utdanner psykologer å endre opptaksordningen, slik at studentene tas opp gjennom

Hver uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

Samordna opptak. Dette er en bedre ordning siden det er mer overkommelig å få gode nok karakterer fra videregående, enn det er i de fem obligatoriske innføringsfagene man må ha når man tar årsstudium. Årsstudium-fagene tilbyr kun teoretisk kunnskap. Dette medfører at rundt én av ti faller fra utdanningen hvert år på grunnlag av hvor gode de er til å lese teori, og ikke hvor dyktige de er som psykologer. Men er ikke hele poenget med et profesjonsstudie å utdanne dyktige, praktiserende psykologer? Det smale nåløyet har ført til at opp mot en tredjedel av studentene som går årsstudium allerede har bestått eksamen i alle fag, og kun går der

for å forbedre karakteren slik at de kan komme inn på profesjon. Dette har uheldige økonomiske konsekvenser for både studenter og universitetet.

dentene får sin første pasient. Fakultetet har nylig innført noe mer praktisk rettet undervisning tidligere i studieløpet, men dette er langt fra nok.

Rundt én av ti faller fra utdanningen hvert år på grunnlag av hvor gode de er til å lese teori, og ikke hvor dyktige de er som psykologer Psykologistudiet er et prakteksempel på hvordan man ikke skal gjøre det når det kommer til praktisk rettet undervisning. I doktoravhandlingen til Ivar Nordmo kommer det fram at flere studenter føler seg sulteforet på klinisk praksis. Med tanke på at det ikke er lagt opp til noen nevneverdig undervisning om temaet før sjette semester, er ikke dette rart. Denne undervisningen begynner samme semester som stu-

Psykologistudenter uttrykker stadig sin misnøye mot undervisningsopplegget. Den mest treffende kommentaren undertegnede har hørt er denne: «Å bli klinisk psykolog er noe du må gjøre på fritiden, for skal du kun følge forelesningene aner du ikke hva du går til før din første pasient sitter i stolen». Profesjonsstudiet i psykologi ved UiB legger med andre ord ikke godt nok til rette for det

å faktisk arbeide som klinisk psykolog. De fleste studenter som prøver seg på studiet blir silt ut før de har fått noe som helst innblikk i hva det vil si å være psykolog. Og de som kommer gjennom nåløyet har to og et halvt år foran seg med mer eller mindre unyttig teori, før de så får sin første pasient i fanget. Dette vitner om et svært utdatert og lite fungerende profesjonsstudie. Mitt budskap til Det psykologiske fakultet blir dermed enkelt og greit: Begynn med praktisk rettet undervisning tidligere, og fjern årsstudium som opptakskrav for profesjonsstudiet i psykologi.

Illustrasjon: NADJA ASGHAR

Slitsom journalist på Fantoft

Striptease på Kvarteret

Flunkende nye Fantoft Studentby står klar og Studvest spanderer tre sider til begivenheten. Dog er den utsendte journalisten mest interessert i det sosiale livet til intervjuobjektet. I løpet av tre sider stiller journalisten ulike versjoner av spørsmålet «har du venner?», som beboeren hver gang svarer med at «jeg liker ikke å knytte nye kontakter». Men han trives, da.

Det gikk en kule varmt i studentBergen da Aktive Studenters Forening arrangerte strippekveld på Kvarteret i 2001. Til store protester strippet én mannlig og én kvinnelig stripper seg helt ned til trusestadiet. 450 betalende gjester stakk inn innom, noe som ikke holdt til overskudd for arrangørene, som for øvrig ikke tok noe kritikk for opplegget.

Studvest, 12. mars 1970

Studvest, 21. mars 2001

26. mars 2014

NYHET

STUDVEST

STILLER SOM SP-LEDER

•

Tommy Aarethun stiller til valg som ny leder for Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen. Aarethun har det siste året sittet som nestleder i Arbeidsutvalget til Studentparlamentet for Sosialdemokratisk liste, og vervet har gitt mersmak. – Det året som har gått har vært spennende og lærerikt, og jeg ønsker derfor å bli med videre ett år til. Mange spennende prosesser som er i gang nå, vil bli fullført eller komme langt på vei neste år, og det er spennende å være med på, sier han.

Foto: Ø. S. STOKKE-ZAHL

Vanskelig overgang til høyere ut Ifølge ferske tall slutter hver fjerde student ved UiB på studiet i løpet av det første året. Leder for Karrieresenteret mener en årsak kan være at studentene har for høye forventninger. Tekst: ANE FOSSLI af@studvest.no

Foto: SIMEN AUGUSTIN sa@studvest.no

Nye tall over frafall viser at både Universitetet i Bergen (UiB) og Høgskolen i Bergen (HiB) har et omfattende frafall, mens Norges Handelshøyskole (NHH) ifølge Rapport og Planer 2013/2014 har nådd sitt mål angående frafall. Nasjonalt viser statistikken at tre av ti studenter som skulle vært ferdig med studiet sitt høsten 2012 hadde falt fra. – Frafallet begynner å bli urovekkende høyt, sier leder for Karrieresenteret ved SiB, Rønnaug Tveit. Mange henvendelser Tveit synes ikke det er et enkelt å gi et svar på hva som kan gjøres for å endre trenden, men mener at det allerede på videregående nivå kan gjøres endringer med tanke på de kommende studentenes forventninger. – For noen er ikke studiet slik de hadde tenkt seg, sier hun. Hun anslår at én av fire henvendelser til Karrieresenteret i høst handlet om studenter som var usikre på om de skulle fortsette på studiet. – Overgangen fra videregående til høyere utdanning kan være vanskelig, sier Tveit. Likevel peker hun på at frafallstallet kan fremstå som villedende da hun mener at de færreste faktisk slutter å studere, men heller bytter studie. Kommer ikke til veiledning Tredjeklassing ved Akademiet videregående skole, Ina Bjørnestad, synes det er synd å høre om det høye frafallet. – Det virker ikke som de tenker på fremtiden sin, sier hun. Bjørnestad forteller at det er flere faktorer som spiller inn når hun nå skal søke seg inn på et studie. – Jeg tenker på hvilke fag jeg er interessert i, hvordan

FLERE ALTERNATIVER. Videregåendeelev Ina Bjørnestad vurderer flere studium, blant annet kjemi, energiingeniør og industriell økonomi.

arbeidsmarkedet ser ut og på hvordan lønnen er, sier eleven. Assisterende rektor og tidligere studieveileder ved Akademiet, Siren Losengaard forteller at de har studieveiledere, men at det er opp til hver enkelt elev å benytte seg av det. – De fleste kommer ikke til veiledning, sier Losengaard. – Mange blir påvirket av venner, og det som passer for andre passer nødvendigvis ikke for en selv, sier hun. Høye tall Bjørn Kristian Danbolt, leder for Studentparlamentet (SP) ved UiB, synes det er veldig høye frafallstall. Han trekker også frem at det er ti år siden kvalitetsreformen ble innført. Et av refor-

samtidig som overgangen fra videregående kan være vanskelig, sier han. – Man tror man går til noe annet enn det man kommer til. Han forteller at SP jobber for å få til mer personlig veiledning og sammen med rektoratet jobber de for å få innført en mentorordning der hver student har sin egen veileder. – Det tar for lang tid å bli kjent med fagmiljøet idag. Ikke overrasket Harald Åge Sæthre er rådgiver ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, samtidig som han skriver bok om frafall. Han forteller at han ikke er overrasket over tallene fra UiB og at han ville trodd de var enda høyere.

For noen er ikke studiet slik de hadde tenkt seg Rønnaug Tveit, leder for Karrieresenteret

mens hovedmål var nettopp å senke frafallet, noe han mener man ikke har lykkes med. – Det kan ha noe å gjøre med at fagene blir markedsført feil,

– Dette er en generell problemstilling for Norge. UiB skiller seg ikke spesielt negativt ut, de kan nesten være fornøyde med disse tallene, sier han.

Han trekker frem at majoriteten av frafallet består av dyktige studenter som frivillig velger å slutte på studiet. – Dette er en gruppe det er mulig å møte, slik at de blir, sier Sæthre. Han forteller at det tradisjonelt vil være lavere frafall på profesjonsstudier med klare opptakskrav og høy selektering. For å få ned frafallstallene mener han at det krever et systematisk, helhetlig og langsiktig arbeid. – Det er mulig å få ned frafallet, sier han. Rektor ved UiB, Dag Rune Olsen vedgår at frafallstallet er for høyt. – Det er viktig å arbeide med å få ned frafallet, sier han.

Mener frafall bør straffe seg Hordaland FpU ønsker et nytt stipendsystem som belønner effektive studenter. Tekst: SOFIE SVANES FLEM ssf@studvest.no

Beregninger som Norsk studentorganisasjon (NSO) gjorde i fjor viste at samfunnet – grovt regnet – bruker 6,5 milliarder kroner årlig på studenter som faller fra studiene. Bjørn Siem Knudsen, leder for Hordaland Fremskrittspartiets Ungdom, har sett seg lei på at studenter blir værende for lenge i systemet uten å fullføre studiene. – Vi ønsker flere insentiver fra Lånekassen for at studenter skal komme seg raskere gjennom studiet, sier han. – Hordaland FpU har som politisk målsetting at studenter som fullfører på normert tid

STUDVEST

26. mars 2014

TREKKER SEG SOM NESTLEDER

•

Håkon Berg er ansatt som ny politisk rådgiver for byråd for barnehage og skole, Harald Victor Hove. Berg er nåværende nestleder i styret til Studentsamskipnaden i Bergen (SiB), men trekker seg nå fra vervet som følge av den nye jobben. Han er 24 år og i gang med et masterstudium i samfunnskunnskap, og har lenge vært aktiv i Unge Høyre og Høyre.

DATATRØBBEL KOSTET FLESK

•

For drøyt to uker siden kollapset serverne til Norges Handelshøyskoles studentforening. Det har kostet studentforeningen over 60 000 kroner, skriver studentavisen K7 Bulletin. Kollapsen, som skjedde like før UKEN, var uforutsett og har ført til flere problemer. Leder for IT-gruppen, Kristian Svergja, sier til avisen at kollapsen kan skyldes ujevn strømtilførsel, noe som igjen kan komme av for eksempel strømbrudd eller lynnedslag.

KASTET UT ETTER SPIONANKLAGER

Den iranske stipendiaten Mahdi Ghane ved Norges teknisk-natur• vitenskapelige universitet (NTNU) blir kastet ut av landet, skriver

Universitetsavisa. Ghane kom til Norge for å delta på et forskningsprosjekt ved Senter for skip- og havkonstruksjoner. I februar fikk han avslag på søknaden av UDI, som mener oppholdet kan føre til ulovlig overføring av kunnskap som det iranske regimet kan utnytte militært.

tdanning FRAFALL VED UIB FØRSTE SEMESTER 2012-2013 Fakultet

Frafall i prosent

Det humanistiske fakultet

30,1

Det juridiske fakultet

9,6

Det matematisk-naturviten-

24,3

skapelige fakultet Det psykologiske fakultet

25,0

Det medisinsk-odontologiske 10,8 fakultet Det samfunnsvitenskapelige

30,5

fakultet Kilde: UiB

FRAFALLSTATISTIKK FOR 2013 PÅ NHH Grad

Frafall

Bachelor

(Kull normert ferdig 2013) Master i økonomi og

administrasjon (kull normert ferdig 2013): Master i regnskap og revisjon 3% (kull normert ferdig 2013): Kilde: Rapport og planer 2013/2014

eller kortere skal tildeles økonomiske fordeler, for eksempel større stipendandel eller reduksjon i studielånet. Også i dag lønner det seg å fullføre studiene – ved at lån blir omgjort til stipend når man består faget. Men dette er ikke nok, mener Seim. – Dagens system gjør det negativt å ikke fullføre fagene, men det er ikke et system som gjør det positivt å fullføre på normert tid eller raskere, sier han. – Vi håper å oppnå en slik effekt at studenter diskuterer dette på gangen, og at flere virkelig ser nytteverdien av å gjennomføre studiene raskt. Ineffektive studenter koster samfunnet veldig mye, og på sikt tror vi det vil være lønnsomt med en ordning som i større grad belønner effektivitet. Forslaget er foreløpig et fylkesforslag som Hordaland FpU har valgt å fremme.

FRA BANE TIL BUSS. Mange studenter tar i dag bybanen til Høgskolens lokaler i Nygårdsgaten, men når studentene flytter inn på Kronstad kan flere måtte gå over til en egen skyttelbuss.

HiB får egen ekspressbuss Nye bussruter og egen snuplass settes opp i et forsøk på takle pågangen som forventes etter åpningen av det nye høyskolebygget på Kronstad. Tekst: KARI HOLDCROFT kh@studvest.no Foto: LENE RISHOLT THORBJØRNSEN lrt@studvest.no

FULLFØRTE UTDANNINGER VED HIB Studiestart 2010 * Fullføring på normert tid er ikke en faktor i utregningen. * Kun treårige bachelorgrader er inkludert.

60%

Høgskolen i Bergen (HiB) har sammen med Skyss utarbeidet nye bussruter for å takle den store pågangen som kommer med åpningen av de nye lokalene på Kronstad. Det er hovedsakelig den forventede pågangen på bybanen som er i fokus.

i Bergen, Marianne Rødseth Espelid, mener bussen er et reelt alternativ til bybanen. – Disse bussene skal gå rimelig direkte og kommer i teorien ikke til å bruke så mye lengre tid enn bybanen. Frekvensen kommer også til å økes på de rutene som allerede går i området rundt Kronstad, sier hun. – Ikke nok Sykepleierstudent Maria Hervik er ikke sikker på om ekspressbussen blir den beste fremgangsmåten for henne. – Jeg må se nøyere på de alternativene som passer best for meg som bor i Sandviken, sier Hervik.

Kilde: dbh.no

Hvis situasjonen hadde vært sånn som den er i dag når skolen åpner ville det blitt en kaotisk overgang til den nye skolen Audun Rivedal, høgskoledirektør

– Hvis situasjonen hadde vært sånn som den er i dag når skolen åpner, ville det blitt en veldig kaotisk overgang til den nye skolen i august, sier høgskoledirektør Audun Rivedal. Skytteltrafikk Skyss skal legge opp til at det settes opp busser som skal gå skytteltrafikk fra Festplassen. Det kommer også til å være en snuplass på høgskolens område. Politisk nestleder for Studentparlamentet ved Høgskolen

– Det bor mange studenter i Sandviken og videre ut mot Åsane. Med et busstopp her ville det bli mulig for studentene å komme gradvis på bussen istedet for at 100 personer skal på bussen samtidig, legger hun til. Utgangspunktet for de nye bussrutene, utarbeidet av Skyss og Høgskolen, er adresseregisteret til studenter ved HiB i dag. – Vi har gått gjennom adresseregisteret til studentene for å se hvor de fleste bor og har prøvd å tilpasse oss etter det.

Skyss tilpasser seg det som er trafikksituasjonen godt, og hvis det viser seg å være et behov for det, vil det nok være busstopp også i Sandviken etter hvert, sier Audun Rivedal. Mangler sykkelvei Det jobbes også for at sykkel skal være en ideell fremgangsmåte for studentene. Men Espelid frykter at studenter kommer til å bli vant med sykkelveier og ruter som ikke er trygge. – Det er ikke nok at alle kan ta bussen, det må også være mulig å gå og sykle til Kronstad. Det finnes ikke egne sykkelveier langs hele ruten, sier Espelid. – Det er en sykkelsti på deler av strekningen, men fra Danmarksplass og opp er det en del punkter man må krysse bybanesporet. Vi frykter at flere vil sykle i bybanesporet.

KRONSTAD

• 7750 studenter og ansatte skal fra august komme seg til og fra Kronstad. • Skyss og Høgskolen i Bergen samarbeider for å forberede seg på den store pågangen. • Det blir hyppigere avganger med busser som går til Møllendalsveien og oppover mot Kronstad. • Det blir også satt hyppigere bussruter fra Fyllingsdalen. • Kronstad kommer til å ha 900 sykkelparkeringsplasser. • Bilparkering: 127 ordinære plasser hvorav 10 for el-bil og 15 er handikappplasser.

26. mars 2014

STUDVEST

NYHET

Har kommet seg på offensiven

Fire om NSO 1. Hva synes du om innsatsen til NSO det siste året? 2. Hva forventer du av NSO i det året som kommer?

Foto: K. W. HEIMDAL

Anders Veggeland, leder, Studentparlamentet ved HiB 1. Det har vært mindre krangling og færre omkamper. De har vært synligere enn før i media, og det er bra. 2. Jeg forventer tydeligere retorikk på at sakene de kjemper for handler om utdanningskvalitet.

Jørund Thomassen Gjesvik, eksternansvarlig, Kjernestyret ved NHH 1. NSO har utviklet seg veldig mye på det året jeg har hatt kjennskap til organisasjonen. De har gjort et stort arbeid for å bli synligere i media. 2. Jeg håper det nye arbeidsutvalget snakker mer om studiekvaliteteten enn å sutre over at studenter er fattige.

TAKKER FOR SEG. Ola Magnussen Rydje takker for seg etter et travelt år som NSO-leder. – Det vanskeligste har vært å prioritere tiden og arbeidskreftene mellom så mange gode og viktige han.

Tommy Aarethun, nestleder, Studentparlamentet ved UiB 1. Det har jobbet aktivt for å bli synligere i media enn før. Og det har de klart. 2. At de skal bli en større aktør i andre saker enn studentvelferd, blant annet i struktur og fagpolitikk.

Camilla Hermansen, leder, Studentparlamentet ved NLA Høgskolen 1. Medlemslagene har fått delta i viktige aktiviteter, og det merkes at dette er en organisasjon for alle studenter. 2. At det blir en god og tett kommunikasjon med medlemslagene. Dette er spesielt viktig om det blir organisatoriske forandringer.

Norsk studentorganisasjon har blitt synligere enn før, slår flere studentpolitikere og kommentator Maria Dyrhol Sandvik fast. Tekst: SOFIE SVANES FLEM HELLE KARINA JOHANSEN ELISE KRUSE hkj@studvest.no, ek@studvest.no

28. til 30. mars møtes studentrepresentanter fra universiteter og høyskoler over hele landet i Tønsberg for å avgjøre hva den største interesseorganisasjonen for norske studenter skal arbeide med fremover. Samtidig tropper nåværende leder, Ola Magnussen Rydje, av etter ett år i førersetet. Hva har han oppnådd? Studvest har bedt studentpolitikere og en kommentator oppsummere det siste året, og det er én ting som går igjen: NSO er synligere enn før. – Hevet seg Kommentator i Bergens Tidende (BT) og tidligere leder

for Studentersamfunnet i Bergen, Maria Dyrhol Sandvik, mener Norsk Studentorganisas-

spurt om kvaliteten på norske studenter. Da havnet han ganske raskt i forsvarsposisjon.

Dagens studenter har tid til å jobbe ved siden av studiene. For politikere og andre framstår de ikke som så fattige som NSO vil ha det til Maria Dyrhol Sandvik, kommentator

jon (NSO) står fram med et tydeligere budskap enn før. – NSO har på mange måter hevet seg som organisasjon det siste året. Rydjes tale på NHO sitt landsmøte er et godt eksempel på dette. Han kom med klare krav og mye av det han stilte krav til så vi igjen i Torbjørn Røe Isaksens plan for høyere utdanning, sier hun. Sandvik synes NSO har vært godt synlige i media og i samfunnsdebatten, men peker på visse utfordringer de fortsatt har. – Jeg er glad for å se at NSO engasjerer seg i debatten om studiekvalitet, men noen ganger blir de litt bundet til rollen som interesseorgansisasjon. Slik som da Rydje deltok på Dagsnytt 18 i forrige uke og ble

Stoppet skolepenger Når Rydje selv skal oppsummere året som har gått, peker han på at NSO sammen med Venstre, Krf og opposisjonen klarte å stoppe regjeringens forslag om skolepenger for internasjonale studenter. – Jeg føler også at NSO har klart å sette kvalitetet i studiene i sammenheng med studentøkonomien - både med tanke på elleve måneders studiestøtte og studentboliger. Dette er viktig, sier Rydje. Ett av NSO sine mål gjennom mange år, men som de ennå ikke har fått gjennomslag for, er elleve måneders studiestøtte. – Hvordan føles det å jobbe for noe som ikke går igjennom?

– Jeg synes det er inspirerende å jobbe for en god sak. Det er en viktig kamp. Men, vi har klart å knytte studentøkonomi opp mot samfunnsøkonomi, og på dette kommer det en Stortingsmelding neste år, sier Rydje. – Kommunikasjonsproblem Det kom ikke som noen overraskelse på BT-kommentator Sandvik at NSO ikke fikk gjennomslag for økt støtte i år. – Det handler om et større kommunikasjonsproblem. Dagens studenter har tid til å jobbe ved siden av studiene. For politikere og andre framstår de ikke som så fattige som NSO vil ha det til. Det skaper kommunikasjonsutfordringer, noe som er trist fordi de egentlig har rett i at støtten bør heves, mener hun. Sandvik ser også at NSO har vanskeligere for å nå ut til studentene enn til politikerne. – Fra min tid som student har jeg inntrykk av at særlig i Bergen har NSO svak legitimitet blant de tillitsvalgte. Og ser vi på valgoppslutningen skaper de tillitsvalgte heller ikke mye

STUDVEST

26. mars 2014

NYHET Dette skal bestemmes i helgen

Arkivfoto: JARLE HOVDA MOE

Sentraliserer makten Også i fjor ble forslaget om en ny styringsmodell fremmet men da ble det såvidt nedstemt. Forslaget går ut på å gå fra dagens landsstyremodell med 42 representanter som møtes fire ganger i året, til en sentralstyremodell der 13 representanter blir valgt av landsmøtet. Endringen vil innebære store økonomiske innsparinger, men flere mindre institusjoner frykter de vil miste innflytelse. Hvem skal lede NSO? Blir det Gabrielle Legrand Gjerdsett fra Universitetet i Oslo, eller Anders Kvernmo Langset fra Høgskolen i Bergen som blir den nye lederen av NSO? I tillegg er det mange andre stillinger og verv som skal velges denne helgen, og flere av kandidatene er fra studentbergen.

e saker. Noen ganger har det ikke vært nok timer, sier

engasjement blant de ulike studentgruppene. Det gjør NSO sin jobb enda vanskeligere. Samtidig mener Sandvik at NSO det siste året har fått større integritet blant politikere og toppledere på nasjonalt plan. – Rydjes største styrke har kanskje vært hans tydelige måte å snakke på. Han er veldig bestemt og har fremstått som tryggere enn den tidligere lederen.

NORSK STUDENTORGANISASJON (NSO)

• Stiftet 1. juli 2010, da Norsk Studentunion og Studentenes Landsforbund slo seg sammen. • Jobber for å bedre studentenes faglige, sosiale og økonomiske rettigheter. • Består av 43 medlemslag og representerer rundt 210 000 studenter ved norske høyskoler og universiteter. • Er partipolitisk uavhengig, og skal skape en felles røst for studentene i Norge. • Er representert i en rekke organer og styrer, og har jevnlige møter med Kunnskapsdepartementet og stortingspolitikere. Kilde: student.no

Politiske kampområder NSO har et ønske om å sette studentpolitikk og studentvelferd på det politiske programmet. Blir det 3000 studentboliger, eller elleve måneders studiestøtte de setter først på agendaen? Landsmøtet skal stemme over prioriteringene for året 2014/2015. Regnskap og budsjett NSO skal godkjenne forårets regnskap og vedta budsjett for de neste året. NSO går mot et styrt underskudd for å minske egenkapitalen og dette vil også være et forslag til neste budsjett. Følg landsmøtet i helgen på studvest.no

Arkivfoto: SINDRE SOMMERFELT

Dette er blant sakene blir tatt opp på landsmøtet til Norsk studentorganisasjon i Tønsberg i helgen.

STORE MANGLER. Da Studvest besøkte studenthuset Overlegen i oktober i fjor, kunne studentene fortelle om store mangler ved de gamle lokalene.

Endelig kan «Overlegen» bli overlegen Det medisinsk-odontologiske fakultet får 2,8 millioner til oppussing av studentlokalene. Tekst: SOFIE SVANES FLEM ssf@studvest.no

Studentene har mast, og fakultetsledelsen har svart at de ikke har penger. Nå har omsider masingen gitt resultater for studenter ved Det medisinskodontologiske fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB): Viserektor Oddrun Samdal har lovet en bevilgning på 2,8 millioner kroner til oppussing av student-

mindre og mindre brukt. – Det har vært en lang prosess, og vi har ønsket og sett behovet siden 2012, sier han. – Vi trenger en betydelig oppussing, for det er absolutt laber standard i dag. Nå håper vi oppgraderingen kan skje fortløpende. Uavklart ventetid Viserektor for utdanning, Oddrun Samdal, forteller at UiB en stund har arbeidet med å utrede mulighetene for å finne gode alternativer til studentene. – Nå har vi kommet frem til at den beste løsningen er å oppgradere og utvide lokalet i

Vi trenger en betydelig oppussing, for det er absolutt laber standard i dag. Nå håper vi oppgraderingen kan skje fortløpende Eivind Valestrand, leder for Medisinsk-odontologisk studentutvalg

lokalet i Overlege Danielsens hus. – Dette betyr et kjempeløft for oss, og gir oss muligheten til å få lokaler vi virkelig kan få benyttet oss av, sier Eivind Valestrand, leder for Medisinskodontologisk studentutvalg. – Laber standard Da Studvest besøkte studentlokalet i oktober i fjor, kunne studentene fortelle om store mangler: Det mangler et tilstrekkelig ventilasjonsanlegg, strømmen gikk opptil flere ganger hver kveld og det var langt fra plass til alle studentene. Valestrand forteller at lokalene gradvis har forfalt de siste årene, og blitt

Overlege Danielsens hus, slik at det kan romme studenter fra medisin, odontologi og andre studier, sier hun. Ifølge Samdal ønsker UiB å starte arbeidet så snart som mulig. I første omgang må man finne ut om det er behov for å søke om bruksendringer. SV lengst unna Rektor Dag Rune Olsen og hans rektorat gikk til valg på at det skulle opprettes studentlokaler ved alle fakultetene, og oppussingen av Overlegen inngår i dette arbeidet. Også ved mat. nat er arbeidet med egne studentlokaler satt i gang.

Lengst unna er trolig SVfakultetet. Her har man hatt store problemer med å finne egnede lokaler som kan brukes uten å bryte med branninstrukser eller krav om universell utforming. – Vi har hatt møter med studentutvalget, og i første runde ønsker de at vi prioriterer en oppgradering av studentarbeidsplasser og kollokvierom. Dette ønsket vil vi følge, sier Samdal. I 2017 skal deler av Institutt for medievitenskap flytte inn i nye lokaler i den planlagte medieklyngen, og dette vil frigjøre plass på SV-fakultetet. Da tror viserektoren det blir mulig å ta opp igjen arbeidet med studentlokaler her.

STUDENTLOKALER VED FAKULTETENE

• Det medisinsk- odontologiske fakultet: Har studentlokalet Overlegen, men sliter blant annet med plassmangel, dårlig ventilasjon og strøm. • Det humanistiske fakultet: Har fakultetspuben Ad Fontes. • Det samfunnsvitenskapelige fakultet: Har ingen egne lokaler. • Det psykologiske fakultet: Har ingen egne lokaler. • Det juridiske fakultet: Har Traumaten, egen studentdrevet kafé, og Fjøset som er et tilfluktsrom innredet for sosiale aktiviteter. • Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet: Har instituttlokalene Pi-happy og h-bar. Det jobbes for tiden mot eget fakultetslokale.

26. mars 2014

STUDVEST

Foto: ROBERT NEDREJORD

Illustrasjon: ENTRA EIENDOM

NYHET

NYE MEDIEUTDANNINGER. Når de praktiske utdanningene på Institutt for informasjons- og medievitenskap flytter til MediaCity Bergen vil man i tillegg få en oppussing av studietilbudene. – Mer tilpasset det nye medielandskapet, sier instituttleder Leif Ove Larsen.

KULTURSCENEN. Landskapsarkitekt i Bergen kommune, Mogens Lock Hansen, vil at parken skal bli tilgjengelig for alle, og ønsker å legge til rette for kulturtilbud og arrangementer.

ENERGIKLYNGE PÅ ENTEK. Entek-bygget er en del av satsingen til Science City Bergen, som er et samarbeid mellom blant annet Universitetet i Bergen, Høgskolen i Bergen, Christian Michelsen Research og Statoil.

Illustrasjon: B & B ARKITEKTER AS

Illustrasjon: SMEDSVIG LANDSKAPSARKITEKTER AS

ENERGIEFFEKTIVT TRE. Boligdirektør i Studentsamskipnaden i Bergen, Stein Ove Halhjem, vil bygge studentboligene i energieffektivt heltre. Om det vil passe inn med de gamle byggene i Allégaten kan han ikke garantere.

Nå får Høyden et ansiktsløft Med to store, nye forsknings- og utdanningsbygg, nye studentboliger og en nyoppusset park skal Nygårdshøyden bli ny igjen. Tekst: ANNE SOFIE L. BERGVALL alb@studvest.no

Fire store, nye prosjekter skal bidra til å revitalisere søndre del av Nygårdshøyden, og gjøre Bergen til en enda mer attraktiv studentby. Studvest har sett på hva Bergen kan ha i vente. Medieteknologisk lekeplass Universitetet i Bergen (UiB) er nå i sluttforhandlinger om leie av om lag 2000 kvadratmeter i det som blir MediaCity Bergen. Institutt for informasjons- og medievitenskap håper å lage et forsknings- og utdanningsmiljø som vil være attraktivt ikke bare i Norge, men i hele Norden. Inkludert i planene er blant annet et mulig Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI). Instituttleder Leif Ove Larsen har i samarbeid med TV2, NRK, BT og BA utarbeidet søknaden

til Norsk Forskningsråd. Han mener samarbeidet med mediebransjen styrker deres sjanser i konkurransen. – Gjennom klyngesamarbeidet vil vi få tilgang på teknologi, studioer og forskningslaboratorier som vil styrke forskningen, sier han. Planlagt ferdigstilling: I løpet av 2017. Mat.nat. sitt nye landemerke Økte energibehov krever ny teknologi og nye satsinger. Derfor blir endelig planene om byggingen av et energiteknologibygg (Entek-bygget) ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (mat.nat.) satt i gang. Bygget vil bli en energibauta

fakultetet tar dagens energiutfordringer på alvor. – Entek-bygget skal være en nytenkningspark, og en felles møteplass mellom utdanning, forskning og næring for utvikling av fornybar energi og teknologi, sier han. Planlagt ferdigstilling: Tidligst 2018. Realfagsbygget vil også i perioden 2015 til 2023 gjennomgå omfattende oppgraderinger.

727 studentboliger. «Trekanttomten» vil ha plass til rundt 80 boliger. Boligdirektør i SiB, Stein Ove Halhjem, mener det ikke er nok. – Når vi har så stort behov for boliger er dette selvfølgelig ikke godt nok. Vi er nødt til å få mer fra kommunen, dette er for lite, sier han. Planlagt ferdigstilling: Usikkert, men byggestart er anslått i løpet av kort tid.

Godt, men ikke godt nok Bergen kommune ga i forrige uke den såkalte «trekanttomten» mellom Allégaten og Fosswinkelsgate til Studentsamskipnaden i Bergen (SiB). Samskipnaden ser nå på skisser

Den nye, gamle bakhagen I sommer stenger byrådet Nygårdsparken for å gjenreise den over hundre år gamle parken til sin gamle prakt. Smevig landskapsarkitekter har gjennomført en skissemulighetsstudie som nå brukes som utgangspunkt for det videre arbeidet. Der foreslås det renovasjon blant annet bedre opplysing, tynning av trær og busker, klatrestativ og andre leker, samt serveringssted med bord og sitteplasser. Landskapsarkitekt Mogens Lock Hansen i Grønn etat håper parken igjen vil bli et sted for byens innbyggere å samles. – Vi håper flere vil bruke den som gjennomfartsåre og oppholdssted. Å være i parken skal være en

Økt satsing på universitetet i sentrum vil øke attraktiviteten til Bergen som studentby Marit Warncke, administrerende direktør i Bergen Næringsråd

med sine 15 000 høyteknologiske kvadratmetere, og det vil være plass til både forskning, utdanning, studentareal og møteplasser. Dekan ved mat.nat., Helge Dahle, mener det er på tide at

og mulige løsninger for å få flest mulig boenheter på tomten. Byrådet i Bergen har uttalt at de ønsker å gi SiB én tomt per periode de sitter. I forrige periode fikk SiB tomten på Grønneviksøren, der det ble bygget

liten naturopplevelse i en travel, urban hverdag, sier han. Planlagt ferdigstilling: Tidligst sommer 2015. – Styrker byuniversitetet Rektor ved UiB, Dag Rune Olsen, er svært positiv til de nye prosjektene på Nygårdshøyden, og tror et sentrumsnært universitet vil tjene både UiB og byutviklingen. Han mener også at samlokalisering med næringslivet vil gjøre forskningen og utdanningen bedre og mer attraktiv. – I de nye byggene vil studentene få et arbeidslivsnært miljø, og vi håper det vil styrke både kvaliteten og relevansen i utdanningen og forskningen, sier han. Marit Warncke er administrerende direktør i Bergen Næringsråd. Hun mener et sentrumsnært universitet er et gode. – Økt satsing på universitetet i sentrum vil øke attraktiviteten til Bergen som studentby, som igjen er viktig for byen. Baksiden av mynten er en økt hyblifisering av sentrumskjernen, og derfor er det viktig med enda flere studentboliger, sier hun.

STUDVEST

26. mars 2014

NYHET

BI blir med inn i bildet Kontrakten mellom BI og SiB er underskrevet. Dermed blir det 2700 nye studentmedlemmer i SiB fra høsten av. Tekst: SOFIE SVANES FLEM ssf@studvest.no

Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL ossz@studvest.no

– Jeg lovet kommunikasjonssjefen min å ta en selfie. Du er med på en selfie? Per Kristian Knutsen, administrerende direktør i Studentsamskipnaden i Bergen (SiB), smiler fra øre til øre. Etter et halvt år med forhandlinger – eller dialog, som direktørene kaller det – er de siste detaljene i avtalen mellom Handelshøyskolen BI og SiB klare. – Betyr mye Divisjonsdirektør i BI, Jens Petter Tøndel, stiller villig opp, både med underskriften sin på kontrakten og på den påfølgende direktør-selfien. Dermed er det offisielt: Fra høsten av kan BI-studentene ta del i velferdstilbudene til SiB. Med 27 000 studenter i dag, betyr dette at SiB snart vil runde 30 000. – Dette betyr veldig mye for oss og for studentene, som får tilgang til et mye bedre velferdstilbud enn vi alene kan gi dem. Jeg er glad for at vi nå har blitt enige om en avtale, sier Tøndel. Det var i fjor høst at BI-studentenes generalsamling vedtok at de ønsket å bli en del av SiB. Torgeir Kjepso Saue, leder for BIs studentsamfunn, forteller at studentforeningen ofte får spørsmål fra studenter som ønsker å ta i bruk SiBs tilbud.

SELFIE-ØYEBLIKK. Administrerende direktør i SiB, Per Kristian Knutsen (t.v.), tar sitt livs første selfie sammen med divisjonsdirektør Jens Petter Tøndel fra Handelshøyskolen BI.

– Vi får med jevne mellomrom spørsmål om treningssentrene, studentboliger, studentbarnehagene og hvorvidt studentene kan bruke Studentsenteret, sier Kjepso Saue.

– Samtidig får vi også økt inntekt i form av bidrag, som gjør at vi kan bygge ut en del tilbud. Vi ser på utbygging av tilbudet innen helserådgivning og trening, sier Knutsen.

Jeg lovet kommunikasjonssjefen min å ta en selfie. Du er med på en selfie? Per Kristian Knutsen, administrerende direktør i SiB

Presset kapasitet Det økende antallet medlemmer kan derimot også by på utfordringer for SiB, som allerede har en presset kapasitet på blant annet treningssentrene.

BI skal bidra med 100 kroner per student per studieår, ifølge direktørene. – Dette er på linje med tilsvarende avtaler i blant annet Oslo, understreker SiB-direktøren.

Ujevnt spleiselag Til sammenligning bidrar Universitetet i Bergen med litt over 400 kroner per student. Tor Sivertsen Prestegard, leder for Velferdstinget i Bergen, ønsker BI velkommen inn i SiB. Velferdstinget er studentenes øverste organ i SiB. – Det er veldig fint å få BI inn i SiB, ikke minst for studentene. Samtidig skulle jeg ønske at BI ville bidra med mer, sier Prestegard. Det er i dag store ulikheter i hvor mye hver institusjon gir av midler til SIB. Mens UiB og NHH gir mest per student, gir de mindre institusjonene lite. HiB har

ligget under, men bestemte i år å øke sine bidrag. – Vår vedtatte politikk er at alle bør bidra med like mye per student. SiB er et spleiselag, sier Prestegard.

INSTITUSJONER I SIB

• Universitetet i Bergen (UiB). • Høgskolen i Bergen (HiB). • Norges Handelshøyskole (NHH). • Kunst- og designhøgskolen i Bergen (KHiB). • Bergen Arkitekthøgskole (BAS). • Høgskolen Betanien. • Haraldsplass diakonale høgskole. • NLA Høgskolen. • Skrivekunstakademiet. • Markedshøyskolen (avdeling Bergen).

Helsesektoren trenger samfunnsvitere!

Tips oss! tips@studvest.no

Aktiviteten i helsetjenestene vil øke med 50-70 prosent fram til 2060. Dette stiller krav til profesjonell analyse- og ledelseskompetanse. Har du en BA-grad innen samfunnsvitenskap og kan tenke deg en relevant jobb innen helseadmininstrasjon og -økonomi, søk på:

Health Economics, Policy and Management eller vår double degree

European Master in Health Economics and Management For mer informasjon se: http://www.med.uio.no/helsam/studier/ programmer/#to-aarig-master

26. mars 2014

STUDVEST

NYHETSPRATEN

Foto: PRIVAT

Lone løp for Vest-Sahara

SOLIDARISK LØP. Med sand som underlag i 35 varmegrader tok Lone Lunemann Jørgensen beina fatt og løp ti kilometer i Sahara Marathon. Maratonet er et spansk solidaritetsprosjekt som skaper oppmerksomhet rundt konflikten som har sendt store deler av den saharawiske befolkningen på flukt i 37 år.

Lone Lunemann Jørgensen Alder: 25 år. Studerer: Retorikk ved Universitetet i Bergen. Aktuell: Kom nettopp tilbake fra Algerie, der hun løp Sahara Marathon, et prosjekt for å promotere aktivitet blant saharawisk ungdom, samt å finansiere humanitære programmer og videreutvikle sport- og skolesentre for ungdom.

Nå føles det som en plikt å si ifra og informere om situasjonen for at den skal bedres. Det er slik jeg best kan hjelpe til

Hun deltok i Sahara Marathon og bodde med saharawiske flyktninger i Algerie. Nå føler hun en plikt til å fortelle om reisen. Tekst: MAGNUS EKELI MULLIS mem@studvest.no

Du dro til Algerie for å løpe maraton - hvorfor? Jeg dro ikke bare for å løpe, men også for å utforske og dele en uke sammen med 165 000 saharawiske flyktninger. Jeg bodde sammen med en flyktningfamilie som ikke hadde noen verdens ting. De bare satt der og ventet på at noe skulle skje. Slik har det vært i 40 år nå. Jo mer jeg fikk vite om livet deres, jo mer forstod jeg at dette er en uholdbar situasjon. Hvordan forbereder man seg på noe sånt, egentlig? Det er egentlig helt umulig å forberede seg. Jeg pakket joggesko og utstyr, men jeg hadde egentlig ingen anelse om hva som kom til å møte meg der. Reisen og maratonet kostet en del penger, så jeg informerte mange

om hvor jeg skulle og hva jeg skulle gjøre for å samle inn penger.

om situasjonen for at den skal bedres. Det er slik jeg best kan hjelpe til.

Og hvordan gikk det, da? Det gikk overraskende bra! Jeg tenkte egentlig at jeg måtte dekke det meste selv, men endte opp med å samle inn over 14 000 kroner - mer enn dobbelt så mye som jeg egentlig trengte. Jeg arrangerte et loppemarked, fikk støtte fra LO og fagbevegelsen i Bergen og fikk mange bidrag fra private givere. Jeg ble helt overveldet. Overskuddet gikk til bistandsarbeid i området jeg besøkte.

FN har jobbet for en folkeavstemning i området siden 1991 – hvorfor har ingenting skjedd? Vel, folket klarer ikke å bli enige om hvem som skal avgi sin stemme i folkeavstemningen, og dessuten har Marokko gjort det klart at et valgresultat i favør av noen andre enn deres folk ikke skal bli erklært gyldig. Skal marokkanske bosettere få lov til å stemme? Skal flyktningene stemme? Det er en håpløs situasjon. Samtidig virker det ikke som at verdenssamfunnet bryr seg stort. Området har enorme naturressurser som olje, fosfat og fisk, men marokkanere mener de har rett på ressursene fordi de mener områdene tilhører et tidligere stor-Marokko som fantes for lenge siden.

Men hvorfor engasjerer du deg i «den glemte konflikten» i VestSahara? Jeg har vært engasjert i mye annet, og konflikten har alltid blitt nevnt. Jeg visste ikke stort om konflikten før jeg dro, men det som møtte meg var mismot, folk som verken har jobb, mat eller vann, og som er fullstendig avhengig av bistand utenfra. Det er helt forferdelig å tenke på og ekstremt tankevekkende å oppleve. Nå føles det som en plikt å si ifra og informere

Og hvor går veien din videre i denne saken? Nå som jeg er hjemme skal jeg drive masse informasjonsarbeid og skrive en artikkel om reisen min. Videre skal jeg dra til VestSahara i mai med en delegasjon

fra Støttekomiteen for VestSahara for å treffe politiske aktivister, og for å se hvordan forholdene er i selve Vest-Sahara. Etter å ha truffet og levd med de saharawiske flyktningene i Algerie, er jeg veldig spent på å få oppleve hva de har flyktet fra.

KONFLIKTEN OM VEST-SAHARA

• Vest-Sahara har vært okkupert av Marokko siden 1975, da Spania trakk seg ut. • FN har fordømt okkupasjonen. • Også Den saharawiske arabiske demokratiske republikk mener de har rett på området. • Siden 1991 har FN arbeidet for en folkeavstemning for å avgjøre spørsmålet om uavhengighet. • I 1975 fastslo Den internasjonale domstolen i Haag at området hadde rett til selvstyre. • Vest-Sahara ligger på nordvestkysten av Afrika og er et område som er rikt på naturressurser.

Har du tips til personer vi kan snakke med? tips@studvest.no

SE DET STORE BILDET

Forsvarets etterretningshøgskole tilbyr en bachelorgrad med kombinasjon av russisk språk og etterretningsutdanning.

DU FÅR: •

Starten på en spennende karriere innen norsk etterretning.

•

Erfaringer du ikke får noe annet sted.

•

Variert undervisning i både klasserom og skytefelt.

•

Betalt utdanning og plikttid.

•

En høgskoleutdannelse som vil gi deg en særdeles spennende og utfordrende jobb.

Design og foto: Forsvarets mediesenter (ref. 1051)

Les mer om Forsvarets etterretningshøgskole på forsvaret.no

Søknadsfrist 15. april

26. mars 2014

DEBATT TWITRA YTRINGAR Hordalandpolitiops @Hordalandpoliti Grønfjellet Lindås, også her har det blitt kastet ut gjenstander fra bolig, Politiet på stedet og tar den sinte mannen med til arresten.

Sondre Jahr Nygaard @SondreJN PC kaputt i går. Semesteroppgave inn i dag. Jeg prøver å skrive ny oppgave på 4 timer. Husk folkens: ta back up!

Erlend Vågane @verlend Det der kretsløpet til vatnet: sjukt lurt system

Maria Dyrhol Sandvik @mariasandvik Går det an å få tjuesjuårskrisa? I så fall har eg den.

Tommy Aarethun @TommyAarethun På denne tida neste helg har eg nettopp fullført softis nummer 14. Med popcorn om strøssel. #LMNSO

Anine Johnsen @Aninejo Hvorfor finnes det ikke en kinasjakk-app? #hytte #utfordring #slåralleikinasjakk

Vassengen @Vassengen Teori: Ingen orket mer norsk fotball etter at Brann vant gull #tommetribuner

MK @MariaYawa Om jeg mister Æ til fordel for JEG... Så kainnj du få shøt mæ i stæmmebåinnjan.

Henrik Hylland U @henrikhu Memo to self: du angrer alltid når du ber om medlidenhet.

STUDVEST.no/meninger

Her finner du lederartikler, kronikker, kommentarer og leserdebatt Frist for leserinnlegg fredag kl 16

Fokus på frafall og rekruttering FRAFALL ELI NESHAVN HØIE STUDIESJEF VED DET MATEMATISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET.

HARALD WALDERHAUG PRODEKAN FOR UTDANNING VED DET MATEMATISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET

I e n kom me nt a ra r t i k kel i Studvest 19. mars setter Signe Elise Livgard fokus på frafall fra bachelorutdanningen ved UiB. Hun spør blant annet om det er godt nok samsvar mellom studentenes forventninger til et studium og realitetene som møter dem med hensyn på innhold, krav til forkunnskaper og arbeidsmarked. Denne gangen er Det matematisk-naturvitenskapelig fakultet (MN) i fokus, men spørsmålene som blir reist har stor relevans også for de andre fakultetene ved UiB.

Vi må bli mye bedre til å modernisere og variere Vi sy nes det er f lott at Studvest setter fokus på frafallsproblematikken. Årsakene til frafall er sammensatte, og frafallet varierer mye mellom ulike utdanningsprogram. På MN har studieadministrasjonen jobbet systematisk med å kartlegge og forebygge frafall over en svært lang periode. Det betyr på ingen måte at alle problemer er løst. Et viktig spørsmål som reises av Livgard er om elever fra videregående skole som søker studieprogram vet nok om studiet de går til. Høsten 2013 vedtok MN en rekrutteringsstrategi der et hovedfokus har vært informa-

gram om hvilke forkunnskaper sjonsarbeid mot avgangselever i som anbefales. Dessverre er det videregående skole, med tanke likevel fortsatt noen som velger på å rekruttere de riktige stufeil. Vi ønsker ikke å være for dentene til våre utdanningsprokategoriske i våre råd før stugram. Som et av tiltakene ble det dentene begynner hos oss, men torsdag 6. mars arrangert en fagprøver å være målrettet med indag ved fakultetet der over 500 formasjon i studentenes første elever ved videregående skoler semester om hvilke valgbesøkte instituttene våre. Livgard argumenterer også muligheter som finnes. Samtidig for strengere inntakskrav som kan vi helt sikkert bli mye flinen mekanisme for å forhindre at kere i vår informasjon både i studenter havner på studieprorekrutteringssammenheng og gram de har dårlige forutsetninved å vise muligheter etter at ger for å klare, og viser til NTNU studentene har begynt hos oss. Ve d MNsom setter krav fakultetet har til full matevi i dag 704 stumatikkfordyp- Frafallet har flere sider enn kostnadene dieplasser som ning (R2) i vitilbys årlig gjenderegående nom Samordna skole med miopptak, og som nimumskarakfakultet er v i ter 4 for inntak forpliktete til til «sivilingeå fylle disse på niørutdannine n b e s t mugene». D et te l i g m åte. D e er imidlertid siste årene har ikke noe vi ved vi sett en marUiB ka n st ykant økning i re selv. NTNU søkertallene til har fått til en realfag, og fles æ r o r d n i n g Studvest nr. 10, 2014 re program har med karakternå et stort overskudd av søkere. krav som ingen andre realfagsDette bidrar i seg selv til at innfakultet i dag får praktisere. takskravene på mange studieDet foregår nå en nasjonal proprogram har blitt strengere, og sess der opptakskrav vurderes, forebygger opptak av studenen prosess der vi er svært akter med dårlige forutsetninger tive. Vi ønsker at våre studenttil å gjennomføre studiet. Vi er skal møte våre studier med skulle likevel ønske oss enda de riktige forutsetningene, noe flere søkere til våre fag, og spesom dessverre ikke alltid er tilsielt til de klassiske realfagene. felle i dag. I mellomtiden prøver vi å nå Endelig viser Livgard til baut med informasjon til nye stuchelorprogrammet i biologi som denter i matematikktunge proet eksempel på et program som STUDVEST

19. mars 2014

STUDVEST.no/meninger

er mer tverrfaglig enn det som fremgår av beskrivelsen, og mener at dette har implikasjoner for hvilke yrker som vil være aktuelle etterpå. Vi er i utgangspunktet uenige i at biologiprogrammet burde inneholde enda mer biologi enn den brede fordypningen som gis i dag. Ingen fag eksisterer i et vakuum – realfagene er i sin natur tverrfag-

Dessverre er det likevel fortsatt noen som velger feil

Kommentar. Fakultetet må se utenfor veggene når de gjør tiltak for å redusere frafallet på studieprogrammene.

SIGNE ELISE LIVGARD

Nyhetsjournalist

Det nærmer seg fristen for søknad til høyere utdanning hos Samordna Opptak, og over hundre tusen håpefulle studenter sender søknad til sitt drømmestudium. Mange kommer rett fra videregående, og vet de egentlig hva de søker seg til?

I fjor kunne Det matematisknaturvitenskapelige fakultet (mat.nat.) ved Universitetet i Bergen (UiB) tilby i underkant av syv hundre håpefulle en studieplass. I følge statistikken vil 11,4 prosent falle fra i løpet av første semester. Det er midt på treet sammenlignet med de andre fakultetene ved UiB, akkurat dét tallet er ikke så overraskende. Videre fortsetter 90 prosent på andre semester, men der stopper det. Mellom andre og tredje semester er frafallet enormt. I mat.nat. sin Utdanningsmelding fra 2011 står det at under 50 prosent av studentene fullfører en bachelorgrad. Det er et tall vi ikke ser like mye til.

Man blar i flotte brosjyrer man blir prakket på av ivrige studenter på utdanningsmesser. Der frister universitetene med spennende fagstoff og gøyale laboratoriumskurs.

Det er imidlertid én ting de ikke sier før du sitter i

Under 50 prosent av studentene fullfører en bachelorgrad ved Det matematisknaturvitenskapelige fakultet Grunnene til frafallene kan være mange, men det har nok en stor sammenheng med hvilke forventinger man har når man begynner på en bachelorgrad. Når elever fra videregående skole velger studieretning er det nok ikke mange som setter seg inn i studiets oppbygning, selv om man absolutt skulle gjort det.

auditoriumet et par uker etter studiestart. Nemlig det at du ikke egentlig får en bachelor i for eksempel biologi, men en bachelor i realfag med fordypning i biologi. Dette kan nok for mange høres ut som det samme, men for å gjøre det enda mer tydelig: Du utdanner deg til å bli lærer, du trenger bare ett år med prak-

Hver uke tar Studvest et

dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

tisk-pedagogisk utdanning etterpå. Hadde det blitt sagt på utdanningsmessene, hadde nok ikke frafallet vært like stort. For hvis man ønsker å bli lærer, eller lektor, så søker man seg heller til de studiene.

Årsaken til at frafallet skjer akkurat mellom andre og tredje semester henger nok sammen med det at man på høsten har muligheten til å begynne på et nytt studium. Hvis man ser på poenggrensene for opptak til studier ved Mat.nat høsten 2013, er det ti studieprogram hvor alle kvalifiserte søkere kom inn. Dette gjør også noe med studiemiljøet. Kanskje har studentene begynt på studieprogrammet fordi de ikke kom inn noe annet sted, og har i utgangspunktet et dårlig grunnlag for å studere realfag.

Ser man på Norges teknisknaturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim, har de satt et krav for studenter som søker seg til sivilingeniørutdanningene; de må ha minst karakteren 4 i Realfagsmatematikk 2 fra videregående. Det gjør at studentene bør ha et godt grunnlag før de begynner på utdanningen, noe man ikke har i dag ved UiB, der «alle» kommer inn. Det eneste kravet er realfag fra videregående, og det er ikke nødvendigvis nok med en ståkarakter fra videregående for å kunne fullføre en bachelor ved UiB.

Når det er sagt, har Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet satt inn ressurser for å redusere frafallet ved UiB. Frafall og dårlig studiepoengproduksjon koster fakultetet

20 millioner kroner i året. De har blant annet innført klasser ved studiestart, og flyttet på feltkurs for å bedre samholdet på studieretningene. Men de må også se utenfor veggene på fakultetet. Minst like viktig som det å holde på studentene, er det å rekruttere de riktige studentene på riktig grunnlag. Fakultetet må være ærlige om hva de faktisk tilbyr, hva studiet fører fram til, og kanskje til og med sette krav om karakterer. Kanskje vil det at studiet har en poenggrense øke kvaliteten på søkerne? Det er jo tross alt en kjent sak at flertallet av elevene fra videregående skole ser på poenggrensene før de ser på studiet. Illustrasjon: TORD TORPE

Kroken på døren for Hulen?

BSTV lite edruelige

I mars 1991 slo Studvest stort opp på forsiden at Hulen kom til å måtte stenge ned innen kort tid, på grunn av en varslet tunnel som skulle gå tverrs gjennom Nygårdshøyden. Sist gang vi sjekket sto Hulen fremdeles, så det kan tenkes at saken var lett bris i et vannglass. Dette er dog ikke siste gangen Hulen er truet: For noen år siden meldte også Sivilforsvaret at de ville stenge Hulen, men kommunen kom dem til unnsetning. Studvest, 14. mars 1991

Etter en skandalesending med en programleder på druen på direktesendt TV er det full oppvask i BSTV. Einar Hålien, sjefredaktør i BT, som da også fungerte som ansvarlig redaktør for BSTV siden de sendte på BT sin TVfrekvens, omtaler sendingen med «russe-TV, ikke student-TV». Humorposten ble ledet av Kaspar Synnevåg, i dag programleder av «Kvitter». Det ble med andre folk av BSTVerne da også. Studvest, 17. mars 2004

lige, og du blir en dårligere biolog dersom du ikke behersker basiskunnskaper i tilgrensende fagområder som eksempelvis kjemi, matematikk, statistikk og fysikk. Når det er sagt innser vi at vi kan gjøre en bedre jobb med å synliggjøre hvilken kompetanse en bachelorgrad i biologi faktisk gir. Til slutt vil vi peke på en annen problemstilling som ikke berøres i artikkelen – vi må bli mye bedre til å modernisere og variere de undervisningsformene vi tilbyr. De elevene som søker seg til våre studier har andre erfaringer og forventninger til bruken av blant annet digital teknologi i utdanningen enn hva de møter hos oss. Her har vi en jobb å gjøre som vil være høyt prioritert ved fakultetet de kommende årene. Da vil vi også bedre kunne oppfylle våre ambisjoner om å være fremragende på utdanning, med studenter som ønsker å bli værende hos oss!

Den sterkestes rett RASISME IDA ØSTVOLD SVEINHAUG

Tomas Nesse @nessalaiassen Sitter på studentsenteret og ser at det er en her som kanskje er eldre enn meg. Tror han er professor i historie.

STUDVEST

LEDER I NORSK FOLKEHJELP SOLIDARITETSUNGDOM BERGEN.

Vi slår hverandre i hjel i kommentarfeltene på nett, og slår hverandre ned på gata. Holdninger er en muskel som må trenes, og Norge ligger på latsiden. Men hvem skal ha ansvaret for å holde oss i form? Aldri har det vært skrevet mer om hat og rasisme i avisene. Det er ikke en dag for tidlig. Ytringsfrihet måles ikke i mengden hat som får fritt utløp. Men like viktig; vi må klare å rive debatten løs fra papiret og få den inn på arbeidsplasser og i klasserom. Rasismen i Norge må være mer enn en akademisk debatt for de

få: Noen må oversette forskning til handling og holdning. Det har Norsk Folkehjelp i samarbeid med fagbevegelsen holdt på med i årevis; kurs, kampanjer, markeringer, fakkeltog, faner og plakater. Mange andre

Det handler ikke om å diktere folk hva de skal mene gode krefter har også holdt fanen høyt. Gjennom mer enn 20 år har Norsk Folkehjelp utviklet gode metoder vi vet er effektive. Tusenvis av skoleelever og arbeidstagere har deltatt på våre kurs og kampanjer. Her i lokallaget i Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom

Bergen jobber vi mye med antirasistisk arbeid. Vi markerer årlig Krystallnatten, FNs dag mot rasisme og diskriminering og arrangerer menneskebibliotek. I år skal vi også delta på fredskonferansen i Bømlo hvor vi skal snakke om toleranse i barneskoleklasser. Vi jobber aktivt med å spre informasjon og ha holdningsskapende arbeid. Vi har også en kampanje kalt «fordommer fordummer» som er noe Solidaritetsungdommen i hele landet jobber aktivt med, for å få folk til å se sine egne fordommer i øynene. Det handler ikke om å diktere folk hva de skal mene. Vi har ingen fasitsvar, men vil jobbe for at vi skal kunne leve sammen med våre ulikheter. For det er vel ingen som alvorlig kan mene at de øn-

sker et samfunn hvor alle tenker likt, kler seg likt, spiser det samme og gjør de samme aktivitetene? Å være menneske i et mangfoldig samfunn er ikke lett. Men å være menneske i et samfunn der alle skal være like, er det heller ikke. Vi vet at en kampanje eller et kurs ikke endre mye alene, men vi tror på den langvarige innsatsen, på å være én av mange stemmer. For når noen beskylder innvandrere for å true den norske kulturen, er ikke da hatet og rasismen de møtes med like ødeleggende? Noen må ta ansvar å si i mot, og det ansvaret vil Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom Bergen ta.

STUDVEST

26. mars 2014

Leserinnlegg: Maks 2500 tegn inkl. mellomrom. Kronikk: Maks 4500 tegn inkl. mellomrom. Innleveringsfrist er fredag kl. 1600. Skriv til debatt@studvest.no, og legg ved et portrettfoto. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte tekster, samt å publisere innleggene på studvest.no.

Alt var ikke bedre før i tiden PC PÅ EKSAMEN NIKOLAI BELSVIK FAGUTVALGET VED NORGES HANDELSHØYSKOLE

Utdanningsinstitusjonene setter seg på bakbena og roper på seg konservative eksamensformer med penn og papir. Studentene er på sin side taperne av det som minner om manglende evne og lyst til å gjøre forbedringer. Ifølge Universitets- og høyskoleloven § 3-9 skal utdanningsinstitusjonene «sørge for at kandidatenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvet og vurdert på en upartisk og betryggende måte». Jeg tror at skolene ikke ønsker å akseptere hva som ligger i ordet betryggende, for forstå gjør de nok helt sikkert. For studenter vil likevel ordet betryggende blant annet assosieres med god tid, utfordrende oppgaver og et komfortabelt og virkelighetsnært skriveverktøy. Intensjonen med skoleeksamen bør være å tilby studenter en mulighet til å vise hva de kan, og skolene må strekke seg langt for legge til rette for dette. Jeg

vil, optimistisk nok, også påstå at studenter gleder seg til å avlegge eksamen og vise sensor sitt kompetansenivå. Det paradoksale her er dog at mange universiteter og høyskoler allerede har som mål å få på plass en ordning med PC på eksamen, men ingen våger å ta det første spadetaket. Alle sitter på gjerdet og lar den ene pionéren prøve og feile, stikk i strid med det jeg våget å forvente av våre institusjoner. Og det mangler heller ikke på strategiplaner med lovord om gull og grønne skoger, men viljen til å gjøre dem til virkelighet er fraværende.

kunnskapen skal testes og når det virkelig gjelder å prestere, er ikke situasjonen lagt til rette for det. Videre vil virkningene av en skoleeksamen på PC være mange, og de fleste vil nok ta i mot endringen med åpne armer. Jeg tror vi vil kunne se en betraktelig økt skrivehastighet hos den enkelte, samtidig som språket har mer flyt og en mer naturlig struktur. Det er ikke til å stikke under en stol at muligheten til å redigere og gå tilbake på avsnitt, oppbygging og formuleringer er gull verdt når man skriver besvarelser. Er man ikke

Intensjonen med skoleeksamen bør være å tilby studenter en mulighet til å vise hva de kan Det er allerede en kjent sak at dagens ungdom bruker mye av sin tid på PC – både på sosiale medier og nettaviser, samt skolerelaterte oppgaver. Verktøyet brukes blant annet aktivt til innleveringer, kursplaner og oppslagsverk, men på skoleeksamen er det dessverre ikke tillatt. I dag bruker altså majoriteten av studentene PC til «alt», men når

fornøyd med sluttresultatet kan man enkelt endre deler av teksten, og i det hele tatt gjøre den bedre. Å være for n ø yd med besvarelsen man leverer er dessuten viktig for videre motivasjon i studieløpet, og kan hende man ikke trenger å ta juleferie med klump i magen. Jeg tror tiden er inne for å bekjenne og

godta at epoken med penn og papir er forbi, og samtidig ønske endringene velkommen. Noe av det som midlertidig hindrer en rask og effektiv omlegging til en skoleeksamen på PC tror jeg også skyldes rene praktiske utfordringer. Hvordan skal man tilrettelegge for strømuttak, hvordan hindrer man juks og hvilke fag skal ordningen gjelde for. Slike utfordringer dukker naturligvis opp når man ønsker en ny eksamensordning, men samtidig tror jeg mange av spørsmålene besvares når man først starter prosessen, og det er der jeg tror hovedutfordringen ligger. For noen vil det også være unaturlig å avlegge eksamen i for eksempel matematikk og statistikk på PC, og kanskje vil det her være mer naturlig å beholde penn, papir og kalkulatoren slik vi kjenner det. Eventuelt kan man implementere programmer knyttet til fagene slik som Excel eller Maple. Dette er uansett noe utdanningsinstitusjon kanskje best kan bestemme selv, men med en sterk og klar studentstemme i ryggen.

Avslutningsvis vil jeg bemerke hvilken vei digitaliseringen av hverdagen går, og ytret ønske om at universitetene og høyskolene følger med i tiden. Jeg ønsker en skolehverdag hvor studentene skal se frem til eksamen i den forstand at det ikke ligger klare hindringer for gode resultater til grunn. For den jevne student vil nytten av å kunne benytte datamaskin på eksamen være stor, og jeg tror endringen i eksamensformen vil bli møtt med glede og iver. Kjære rektorer, om dere vil at studentene deres skal prestere bedre og få en tryggere atmosfære rundt eksamen er dere nødt til å styre oss i riktig retning – enten så går det bra, eller så går det over.

Kunnskapsdepartementet er. Ein får nokre bustadar til sin samskipnad og plutseleg sluttar ein å tenkja nasjonalt og felles. KD stiller med brød og sirkus, studentpolitikarane blir med i hylekoret. Gi skryt når det er noko å skryta av, og me skal ikkje bli sutrete, men denne tildeling var heilt middelmådig. Me må ha ryggrad til å seia at me ikkje er nøgd, og med berre 1260 hybeleiningar bør ein ikkje vera det. Me er ikkje halvvegs til boligkravet på 3000 studentbustader årleg. Eit krav me alle stør. Om me hyller 1260 studentbustadar som ei satsing skyt me oss sjølv i foten. Det sender

signal om at me siktar høgt, og er nøgd med vesentleg mindre. Det er viktig at me ikkje sel studentrøyrsla billig. Me må vera til salgs, for 3000 studentbustadar, og disker Røe Isaksen opp i 2015 er eg solgt. I mellomtida må me løfta studentbustadar ved ein kvar annledning. Det må byggjast fleire. Me skal ikkje sutra, men sakeleg påpeika kvifor det må byggjast vesentleg fleire studentbustadar. Grunnen? Det er god sosial bustadpolitikk for alle.

Brød og studentbustadssirkus STUDENTBOLIGER TOR SIVERTSEN PRESTEGARD LEIAR FOR VELFERDSTINGET I BERGEN

På førre måndag kom studentbustadt ildelinga f rå Kunnskapsdepartementet (KD). Dette er den årlege fordelinga av studentbustadar til samskipnadane i Noreg. Tildelinga vart mottatt som eit løft av mange studentpolitikarar, og eit tilskot til dekningsgraden. Det er det ikkje. Det er ei tildeling i same tralt som dei siste åra, og den opprettheld kun status quo: for låg dekningsgrad og for lite satsing.

Kunnskapsdepartementet kunngjorde at det blir løyvd 359 millionar kroner til studentbustadar. Dette gir 1260 nye hybeleiningar (HE). Tildelinga er eit greit tilskot til Samskipnadane i

leg. Ein opprettheld det ein alt har gjort i fleire år, løyvd mellom 1000-1500 studentbustadar årleg. Med mindre Røe Isaksen gjennom revidert nasjonalbudsjett gjer eit krumspring blir det

Det er problematisk at mange i studentrøyrsla har ropt hurra for denne bustadtildelinga Noreg, og det er ikkje ei nedprioritering, men det er heller ikkje ei satsing. Den er til dømes over 300 HE mindre enn i 2009, då vart det løyvd 1592, og 205 HE mindre enn i fjor, då vart det løyvd 1465. Ser ein på tildelingane frå dei førre fem åra er årets tildeling heilt gjennomsnitt-

ingenting historisk med årets løyving, ingenting å ropa hurra for. Det er problematisk at mange i studentrøyrsla har ropt hurra for denne bustadtildelinga. Idet ein får ei handfull studentbustadar hjå Kunnskapsministeren lo g r a r e i n me d h a le n o g skryt av kor f linke han og

NOE PÅ HJERTET? Har du sterke meninger er det rom for leserbrev og kronikker. Les flere meninger på studvest.no

26. mars 2014

STUDVEST

SPORT

Arkivfoto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

Vi tipper eliteserien

KVASS TEVLING. Både Studvest og Davy tror at kappestriden i år vil stå mellom RBK og Molde, men at det er trønderne som trekker det lengste strået. Dette bildet er tatt i forbindelse med serieåpningen i 2010.

1. Rosenborg

3. Strømsgodset

5. Brann

7. Aalesund

9. Start

Først og fremst: Hva er greien med signeringen av Morten Gamst Pedersen? Bartelaget har signert mye bra, og har nesten dobbel dekning i samtlige posisjoner. De svarthvite har vel omtrent like mange spisser som Brann har spillere. Eneste svake ledd er keeper Daniel Örlund, som kan være himmel eller helvete, samt enkelte komikvelder i forsvar. Rosenborg er det eneste laget vi tør si er bankers topp tre, og vi tror gullet havner i soddspannet Trøndelag i 2014.

Ut-listen, med blant annet Johansen og Kamara, svir på pungen, og vi tror det er fare for at ballongen og gullidyllen sprekker for Godset denne sesongen. Dog har de fremdeles Ronny Deila, som er en suveren trener, og har forsterket trenerteamet ytterligere med klubblegenden David Nielsen. Har fortsatt et bra lag, og har også landslags-keeperen til Ghana i mål, og vi tror det er nesten garantert medalje for Strømsgodset denne sesongen.

Årets versjon er både gull og gråstein, og vi tror det kan gå begge veier med bergenslaget. Har fått inn en kjempetrener i Rikard Norling, og gjort noen forsterkninger som er langt fra dårlige. Har dog holdt på store deler av stallen som gjorde en langt under pari sesong i fjor, og spørsmålet vi derfor stiller oss er hvorvidt spillerne tar spillestilen til Norling allerede nå. 2014 kan fort bli en innkjøringssesong for bergenserne.

Var dårlige mot Brann i vinter. Har en god trener i Jan Jönsson som har hatt ett år på å bygge laget, og har stort sett det samme laget i år som i fjor. Har eliteserens beste spiss i Leke James, ifølge Kjetil Rekdal, men har også mistet Abderrazak Hamed Allah, som scoret 15 mål i fjor, og kommer derfor til å falle noen plasser.

Har lite nytt, men har heller ikke mistet så mye. Har et lag som er helt på det jevne, uten de store høydepunktene. Monsamjelden har nok fremdeles en del steiner som må legges på plass før makrellene kan kalles seg for noe annet enn middelhavsfarere. Er et dårlig hjemmelag, og har en noe sårbar tropp. Det blir en sesong midt på treet for Menigheden.

2. Molde

4. Haugesund

Har mistet en del av de tungene navnene til blant annet «norske» Cardiff, men nysigneringene er slett ikke dårlige. Harmeet Singh må bevise at han fortsatt holder nivået. Molde avsluttet sterkt i fjor, og har uten tvil et bra lag. I tillegg har de god tilgang på penger, som kan være avgjørende dersom de blander seg inn i tetstriden. Vi tror de tar et langt skritt frem i forhold til fjorårets skuffende sesong.

Har mistet både Bangura og Nygård, og er dermed helt klart svekket. Araberne kan fort bli sårbare for skader og karantener utover i sesongen, spesielt fremover på banen. Det kan bli vanskelig for fjorårets bronsevinnere å ta en ny medalje, men med en karismatisk trener og en mulig oppsving på hjemmebane blir det likevel ikke en dårlig sesong i sildalandet.

6. Viking Har en solid kontingent med islendinger, og vi spør: Har det noensinne vært en dårlig islending i eliteserien? (Svaret er selvfølgelig nei). Har god konkurranse på backplassen, men vi er skeptiske til at man i det hele tatt tenker på å bygge opp et lag rundt Veton Berisha, som fort kan ende opp med å bli solgt. Siddisene kan fort havne i en vestlandsfight om europacup-plassen, men vi tror de fremdeles har litt å gå på.

8. Odd Bentley er tilbake, og han var jo god i Brann. Spørsmålet er hva Kina har gjort med fyren. Vi spør oss selv om hvorvidt Frode Johnsen kan gjøre nok en braksesong eller om fjoråret var en siste krampetrekning på venteværelset til geriatriavdelingen. Hvis han gjør det dårlig denne sesongen vil Odd slite, med mindre Bentley tar ansvar fremover. Ellers lite å juble for i Skien.

10. Vålerengen Dette er ikke et godt lag, og det har vært ekstreme utskiftninger det siste året. Mangler spillere med ekstrem spisskompetanse, og har en del old boys i Berre, Grindheim og Hæstad. Lakk som en sil i fjor, og har mistet unge Børven på topp. Dette trauste laget bør være fornøyd hvis de bikker topp ti. Sårbare hvis Klanen fortsetter å forsvinne, og engasjementet dør ut.

STUDVEST

26. mars 2014

SPORT

Davy er selvsikker

• Fredagskamper med Fred Friday

Kanarifuglene ved flyplassen i det ikke så fullt så fryktede øst flyr kanskje ikke særlig høyt om dagen, men de har i det minste sikret seg nigerianeren med det fantastiske navnet Fred Friday. Vi ser frem til mange fine fredagskamper med Fred «Thank God It’s» Friday på topp. Så er det bare til krysse fingrene for at Friday ikke får en skikkelig blåmandag i sin første fulle sesong i Lillestrøm, og flopper. • Pre- og postmatchintervjuene med Rikard Norling

Den nye Brann-treneren har allerede forårsaket en seriøs man-crush hos lederen av Bataljonen. Som om ikke det er nok har han uttalt at han blir henført når han ser lagets midtbanestrateg kle av seg, og at han «ikke kan vente til å sette tennene i ham». Vi tror at ellers trauste intervjuer før og etter kamp nå er en saga blott når Brann spiller på riksdekkende TV.

• Twitter-krangling

Til tross for at de færreste profesjonelle fotballspillerne kan stave, har også denne yrkesgruppen etter hvert kastet seg ut i sosiale medier. I fjor ble det til tider veldig hett mellom Rosenborgs Nicki Bille Nielsen og Sandnes’ Tommy Høiland. Det hele endte med at Bille Nielsen kalte Høiland for «pussy», og begge ble ilagt munnkurv av sine respektive klubber. Mer av dette, gutter. Mer pussy.

DETTE HAR VI IKKE TROEN PÅ: • Konseptet Vålerengen For første gang på lang tid er Studvest-redaksjonen er kjemisk fri for Vålerengen-slagg. Dermed kan vi uten å måtte frykte gråt og tenners gnissel i redaksjonslokalene endelig gå ut og avskrive Vålerengen som konsept. Vi håper og tror det går nedenunder og hjem med hele kostespinneriet, og ønsker samtlige involverte i klubben en hjertelig fremtid på NAV. • Tabelltipsene til Davy

Som vanlig har vi ikke tro på at det gamle skinnet har noe å komme med i tabelltippingen sin. Har han i det hele tatt kommet seg hjem fra Sotsji, og når ledet han egentlig sist en fotballsending? Vi er dog glade for at han ikke har plassert Petter Northug jr. blant topp tre, det ville jo vært litt flaut.

Studvest og Davy Wathne er enige om toppen om bunnen, men likevel tror TV2profilen at det blir en kasse cola på ham i november. I år som i fjor vedder Studvest og Davy Wathne om hvem som får flest riktige lag på tabellen. Taperen må kjøpe en kasse med cola til vinneren. I fjor vant TV2profilen en knepen seier over Studvest. – Jeg vinner vel i år igjen, tenker jeg, sier han etter å ha hørt årets vurdering av Studvests ekspertpanel. De aller fleste lagene er vurdert relativt like, og veddemålet står og faller på prestasjonene til to lag: Vålerengen og Brann. – Dere er nok litt vel optimistiske på Branns vegne, men det er nå deres valg, påpeker Wathne.

• Dekningen til C More

C More tar fatt på sin andre sesong som formidler av eliteserien på TV. Gjengen bak har tydeligvis mer penger enn de har markedsvett, ettersom uoffisielle tall fra fjorårssesongen sier at storkampen BrannVålerengen ble sett av snaut 30 000 seere. Vi synes det er nobelt av C More å betale 1,4 milliarder for å la de av oss som har Google kunne se eliteserien gratis, men det finnes bedre måter å drive butikk på.

11. Bodø/Glimt

13. Sarpsborg 08

15. Sandnes Ulf

Ungt og noe tynt lag. Har gode keepere i Pawel Londak og Lasse Staw, men ingen av dem er feilfrie. Har også gode angripere i blant annet Trond Olsen og Ibba Laajab, men sistnevnte markerte seg aldri for VIF eller Stabæk i eliteserien, og er et usikkert moment. Jan Halvor Halvorsen er en bra trener som er suveren i førstedivisjon, men som kanskje faller litt igjennom i eliteserien. Men Gutan vil nok overleve, og er til gjengjeld vrien å møte på hjemmebane.

Sarpingene har mistet unge Mohamed Elyounoussi, men tror duoen Zajic og Samuel kan sørge for at det ikke går helt åt skogen. Men her det stor fare for kollaps dersom laget blir utsatt for mye skader og karantener. Har en god keeper og en eksentrisk trener som kan være tungen på vektskålen i bunnstriden.

Har gjort mye utskiftninger, de fleste i positiv forstand. Tapet av Steinthor Thorsteinsson til Viking er hardt å svelge, og fremover er det meget tynt. Må vel sies å være ett av de sterkeste symptomene på at det er for mange lag i serien, og de har et problem med at de fleste supporterne også heier på Viking, som genererer dårlig med viktig lojalitet og tilhørighet til klubben. Vi har sansen for trener Asle Andersen, men tror det blir «sadness» i Sandnes i år.

12. Sogndal Vi tror ikke saftkokerne rykker ned, men de må passe seg for den skumle kvalikplassen. Har et bra forsvar, og vi har stor respekt for treneren. Har mistet toppscorer Malick Mane og har ellers en tynn stall. Det enorme pågangsmotet og krigerkulturen, sammen med den nærmest ustoppelige strømmen av Flo-fjes, kan bli redningen.

14. Lillestrøm På papiret har kanarifuglene et dårlig lag, og vi lurer veldig på hvem skal score målene. Det skriker bunnstrid av troppen, og vi tror tidlig de gulkledde vil innse at de må kjempe for å overleve årets sesong. Kanariene har noen solide navn i Mjelde, Riise og Vaagan Moen, men også mye hummer i rekkene. Har dog en vanskelig hjemmebane som fremdeles er fryktet blant mange av de etablerte eliteserielagene.

16. Stabæk Desidert sisteplass. Vi er stygt redde for at det ender som i 2012, og at det kan bli en tung sesong for bærumslaget. Mads Stokkelien og Herman Stengel er borte, men et par spennende signeringer kan gjøre at det hvert fall ikke blir bekmørkt hver uke. Ligner dog mer på et juniorlag, men skal ha kudos for den linjen de har lagt seg på. Men skal være fornøyde dersom de bikker et tosifret antall poeng.

Han tror Studvest har latt seg rive med av bergensrusen og oppstyret rundt Rikard Norling. – Jeg tror ikke en treneransettelse vil gi noen voldsom gevinst så lenge laget ute på banen er sånn som det er, sier han. – Det er snålt at folk tror at en ny trener skal fikse alle problemene på banen. Laget er ikke bedre enn i fjor, og jeg tror ikke Brann underpresterte i fjor. Også Wathne har plassert Rosenborg øverst på tronen. – Rosenborg har aldri hatt et så langt avbrekk som tre sesonger uten gull før, så noe annet enn topplassering kan ikke Rosenborg leve med i år. Hvis de ikke ligger an til gull, kommer de garantert til å kjøpe noen enda bedre spillere i løpet av sommeren. Strømsgodset vil derimot få trøbbel med å fylle opp etter overgangene. I Molde er det mye ferskt, og det spørs om den nye treneren klarer å holde den samme disiplinen i rekkene som Ole Gunnar Solskjær. Arkivfoto: Ø. S. STOKKE-ZAHL

DETTE HAR VI TROEN PÅ:

VÅR TABELL

DAVYS TABELL

1. ROSENBORG

2. MOLDE

3. STRØMSGODSET

4. HAUGESUND

4. VÅLERENGEN

5. BRANN

5. HAUGESUND

6. VIKING

7. AALESUND

8. ODD

8. START

9. START

9. LILLESTRØM

10. VÅLERENGEN

10. BRANN

11 BODØ/GLIMT

11 ODD

12 SOGNDAL

12 BODØ/GLIMT

13 SARPSBORG 08

14 LILLESTRØM

14 SANDNES ULF

15 SANDNES ULF

15 SOGNDAL

16 STABÆK

Tekst: KRISTOFFER ANTONIO SKINLO SOFIE SVANES FLEM KIM ARNE HAMMERSTAD

MARTINE MARKUSSEN MAGNUS EKELI MULLIS ANE FOSSLI

26 MARS

LØRDAG

29 MARS

Psykologirevyen 18:00 - Revy - Storelogen Brettspillonsdag 19:00 - Pub - Stjernesalen Drowning By Numbers 19:00 - Kino - Tivoli Micetro 20:00 - Teater, Improteater - Speilsalen

Helhus : For Freedom – en kampanje mot menneskehandel 20:00 - Helhus - Kvarteret Helhus: Lørdagspils med Christian Borch 20:00 - Foredrag, Helhus - Teglverket Halvtimen 22:30 - Pub - Halvtimen Stjernegulv 23:00 - Klubb, Pub - Stjernesalen

TORSDAG

27 MARS

MANDAG

31 MARS

Debatt: Velkommen til våpnene 18:00 - Debatt, Møte - Tivoli Tapastorsdag 18:00 - Pub, Middag, Café - Stjernesalen Psykologirevyen 19:00 - Revy - Storelogen Åpen scene 20:00 - Teater, Åpen Scene - Speilsalen Herreløse + KLISH + PederPeder-

Mikromandag 17:00 - Grøndahls flygel- og pianolager Bergen Unge Venstre Mandagsmøte: Dyrevern 18:00 - Møte, Foredrag - Maos lille røde Brettspill 19:00 - Pub - Stjernesalen

FREDAG

28 MARS

TIRSDAG

11.30-01.00 (mat 11.30-21.00) 11.30-03.30 (mat 11.30-21.00) 14.00-03.30 (mat 14.00-17.00) åpent ved arrangement Meir informasjon finner du på: Kvarteret.no/program

Upop: Tidsreiser 18:00 - Møte, Foredrag - Teglverket Quiz i Stjernesalen 20:30 - Quiz, Pub - Stjernesalen

APRIL

Åpningstider: MAN-ONS: TORS-FRE: LØR: SØN:

Psykologirevyen 18:00 - Revy - Storelogen Brimstone 22:30 - Konsert - Teglverket Halvtimen 22:30 - Pub - Halvtimen Stjernegulv 23:00 - Klubb, Pub - Stjernesalen

Fast på kvarteret Man: Tirs: Ons: Tors: Fre: Lør: Søn:

Mikromandag & Brettspill Quiz og Upop Filmvisning, Brettspill & Kulturmøte Tapastorsdag, Debatt & konsert Stjernegulv (DJ) & Konsert Helhus (Kun utvalgte lørdager) + stjernegulv Filmvisning

Studere på Svalbard? Universitetssenteret på Svalbard tilbyr studier i biologi, geologi, geofysikk og teknologi

Søknadsfrist: 15. april Mer info: www.unis.no

Foto: Nils Petter Dale

ONSDAG

En av dem

AV MED BURKAEN. Åsne Seierstad er på besøk i bakgården hos søsteren til bokhandleren i Kabul. – Vi pleide her å være en del i helgene. Her kunne vi ta av oss burkaen og handler nettopp om dette, og bare vente å se hva som skjer. For å finne ut av folks liv må man observere og se.

Styrt av verdenshendel Med flytende russisk, en positiv innstilling og en god dose flaks i bagasjen reiste Åsne Seierstad ut i verden. Det som interesserer henne mest har alltid vært menneskene hun møter.

MINA AUGESTAD FOSSUM Tekst

LENE RISHOLT THORBJØRNSEN Foto

mf@studvest.no

lrt@studvest.no

Åsne Seierstad står alene på flyplassen i Tsjetsjenias hovedstad, Groznyj. Hun er på sin første, av mange, reiser til et krigsrammet land. Kun 24 år, og dårlig forberedt, har hun reist, uten lov, til Tsjetsjenia for å dekke krigen i 1994. Russiske styrker har angrepet landet, og i fjellene kjemper tsjetsjenske motstandsgrupper for selvstendighet. Det ligger en tett tåke av støv over flyplassen og luften er varm og klam. Solen steiker og byen er bombet. Det er ingen steder å bo, og ingen å spørre. Mot henne på flyplassen kommer to skjelvende, tyske journalister. De skal hjem, og råder henne sterkt om å gjøre det samme. Hun blir redd, men snur ikke. – Jeg var i et informasjonsvakuum ved at jeg bare hadde russisk TV å forholde meg til, som bare var løgn og propaganda. I dag ville jeg aldri reist til et slikt

sted og vært så dårlig forberedt som jeg var da, men der og da tenkte jeg at det var dette man skulle gjøre. I dag kan man være mer tilbakelent og tenke at det alltid er noen andre som forteller hva som skjer. Men på denne tiden var det jo ikke det, så da jeg måtte dra Og hva er livet? Jo, og se selv, forteller det er å bli giftet bort Om livet hjemme hos bokhandleren i Kabul Seierstad om den impulsive reisen for 20 år siden. Søker ut i verden Hennes enorme pågangsmot og nysgjerrighet overfor andre mennesker har gjort Seierstad til en av Norges mest anerkjente og erfarne journalister og forfattere.

Foto: PRIVAT

KRIGSRAMMET ARBEIDSPLASS. – Vil man bli utenrikskorrespondent må man ha en interesse og en viss standhaftighet. Man kan ikke regne med at alt ordner seg med en gang, sier Seierstad, som selv har lært seg å takle krevende situasjoner. Her er hun på jobb i Bagdad under Irak-krigen i 2003.

g bare hvile og være sammen. Mye av den journalistikken jeg driver med

sene Hun har høstet utallige mengder ros for sine utgivelser, og har vunnet flere priser for hennes arbeid som journalist. Dette var imidlertid ikke planen fra starten. Som student kjørte Seierstad sitt eget løp, og allerede da ble Norge for lite for henne. Hun reiste til Mexico og studerte spansk i et halvt år. Deretter reiste hun til St. Petersburg, hvor hun raskt ble interessert i russisk, og allerede før endt bachelorgrad flyttet hun til Moskva for å studere statsvitenskap. – Det lå kanskje litt i meg det jeg skulle gjøre senere i livet, men da jeg gikk på gymnaset så jeg for meg å jobbe som diplomat eller i FN. Det med journalistikken kom deisende tilfeldig litt senere, men jeg visste jeg ville reise. Jeg har alltid søkt ut i verden, sier Seierstad, som med stort engasjement forteller om hvordan hun for første gang fikk smaken på journalistyrket.

Seierstad har opplevd mange ulike kulturer og -Billig i drift verdensnyhetene har styrt henne til mange deler av – Hvordan blir man utenrikskorrespondent i en alder av verden. Det er likevel i Midtøsten hun føler seg mest 23 år? hjemme. – Det var rett og slett tilfeldig. Jeg hadde møtt – Jeg bodde noen måneder i Kina og studerte en veldig interessant fyr, parlamentsformannen i kinesisk, men jeg merket at jeg ikke trivdes. Jeg Russland, mens jeg studerte i Moskva. En dag skulle klarte aldri å komme under huden på det samfunnet. jeg få møte ham på hans kontor. Rett før møtet fikk Midtøsten derimot, er en mye mer håndgripelig kultur, jeg beskjed om å si at jeg var journalist, for han hadde og det er jo Europas nærmeste nabo. Her føler jeg en jo ikke tid til å møte studenter. Jeg fant navnet på en umiddelbar nærhet, og her kommer det til å skje så norsk avis og lagde noen spørsmål der og da. Etterpå mye fremover, forteller hun med stor iver. ble jeg rådet til å skrive det ut, også sendte jeg det til Arbeiderbladet i Norge, forteller hun. Frihet i burka Arbeiderbladet ville gjerne trykke artikkelen I kjølvannet av invasjonen av Afghanistan i 2001 bodde hennes, og spurte om hun ikke kunne skrive mer. Hun Seierstad fem måneder med familien Khan, i hovedreiste tilbake til Russland, og ble ansatt som korrestaden Kabul, for å skrive hennes hittil mest solgte spondent i avisen. bok, «Bokhandleren i Kabul». – Jeg fikk jobben i Arbeiderbladet da jeg var 23 Seierstad ser tilbake på perioden som både spenår, fordi jeg kunne russisk. Da jeg ble ansatt sa renende og slitsom. I starten av oppholdet var hun mer daktøren min at det er lettere å lære journalistikk nysgjerrig, og klarte å forholde til en som snakker russisk, enn seg til de nye kulturelle kodene. å lære russisk til en journalist. Da var hun mest opptatt av å Samtidig var jeg jo billig i drift. Det var vanskelig å vende seg samle inn stoff, men etter å Fordi hun kunne språket til å bli bombet hver natt ha levd i Kabul over lengre tid, og kjente samfunnet, kunne Om hvordan det var på oppleve Irak-krigen på nært hold tok til tider sinnet overhånd. Seierstad være operativ fra dag Spesielt lot hun seg irritere over én, og på denne måten fikk hun den nedverdigende holdningen fra menn. en vei inn. Seierstad innrømmer at hun har hatt mye – Jeg ble frustrert i diskusjoner med menn som flaks, men tror noe lignende også kunne skjedd i dag. så det som en selvfølge at de sto over kvinner, og be – Det handler om å ta initiativ selv, og være steder stemte over dem. Kvinnene på sin side jobber det mesder det ikke finnes faste korrespondenter, sier hun. te av døgnets våkne timer, eller om de ikke er blant de Etter mange år som journalist har Seierstad funnet fattigste sitter de bare der og venter på at livet skal sin egen stil, og det er først og fremst menneskene begynne. Og hva er livet? Jo, det er å bli giftet bort. hun har vært opptatt av. Jeg blir trist når jeg tenker på alle de ulevde livene og – Jeg forteller om konsekvensene og hva som skjer uprøvde mulighetene, sier Seierstad. med menneskene der jeg er, i tillegg til selve konflikt Samtidig forteller hun at det var spennende å ta en. Jeg ønsker å komme inn på mennesker, men det del i en annen kultur, og selv fikk også Seierstad opper et vanskelig felt å skrive om. Man må være der og leve hvordan det er å være kvinne i et muslimsk land. leve de livene de lever, for virkelig å forstå dem og bli Under hele oppholdet hos familien gikk hun ikledd kjent med dem. Samtidig ønsker jeg å skrive en hisburka på gaten. For Seierstad ble burkaen imidlertid torie så den føles nær, forteller hun, og innrømmer at det perfekte arbeidsredskapet. det til tider har vært krevende å skulle leve med andre – Burkaen ble for meg en frihet. Som utenlandsk mennesker, så ulike henne selv.

Foto: PRIVAT

TELEFONDRØMMER. Seierstad besøker Taliban i provinsen Khost i Afghanistan i 2002. – Når han (til venstre journ. ANM.) så at jeg tok opp telefonen og ringte, så sa han etterpå «jeg har aldri gått på skole, jeg har aldri lært meg bokstaver og tall. Jeg vet alt om dette våpenet, men jeg vet ikke hvordan jeg bruker en telefon. Min drøm er at sønnen min skal lære å bruke telefon». Det viser at også disse har de samme drømmene for barna sine, og at sønnene og døtrene skal lære noe ikke de kan.

i Afghanistan er man veldig utsatt, men da jeg tok på meg burkaen kunne jeg gå stille rundt og bli sittende og se på folk uten at noen la merke til meg, forteller hun.

landet, på grensen til Pakistan, og er i dag igjen styrt av terroristorganisasjonen. En stund etter 11.september-angrepet i 2001 kom Osama bin Laden, leder for Al-Qaida, raskt frem som ansvarlig for angrepet, noe «What a wife» også soldatene i Khost hadde vært involvert i. De visHun forteller at det og plutselig skulle leve i burka ste likevel ikke hvordan deres ubestridte leder så ut, som en afghansk kvinne skapte noen tankevekkende noe til og med Seierstad ble overrasket over. historier. Blant annet blir kvinner i Afghanistan henvist – Jeg hadde tilfeldigvis Time Magazine med bilde til bagasjerommet på store taxier som tar opp flere av Osama bin Laden på forsiden liggende på fellespersoner, og på bussen må kvinområdet vårt. En dag så de nene presse seg sammen på de det, og spurte «hvem er han?». bakerste radene, slik at mennene «Han?» sa jeg, «det er jo Osama Burkaen ble for meg en frihet Om hvordan det var å gå tildekket i burka skal få plass. bin Laden». De ble helt sjokkert, Man skulle tro at man som og ropte på de andre. De hadde helt tildekket i burka, ikke blir nemlig aldri sett han før. Det sett. Helt skjult er man imidlertid ikke. Dette fikk hadde jeg ikke forestilt meg, at de som faktisk har Seierstad selv erfare. kjempet på hans side ikke visste hvordan han så ut, – Jeg gikk på gaten med en av sønnene i familien, forteller Seierstad. da han plutselig begynner å le høyt. Da var det en som passerte som hadde kommet med en kommentar på Eneste nordmann arabisk. «What a wife» hadde han sagt. Hvordan kunne Som utenrikskorrespondent har Seierstad også opphan se meg tenkte jeg, men det gikk visst på status- levd mer skremmende situasjoner, og hun har flere symboler i Afghanistan, som høyden, som viser at du ganger vært redd på jobb. Hun har både blitt beskutt har et godt kosthold, og de hvite hendene mine. på og måttet hjemme seg i arbeidstiden. Hun opplevde også noe litt utenom det vanlige da – Jeg har hatt veldig flaks, og vært veldig heldig, hun besøkte Taliban i provinsen Khost i Afghanistan samtidig som jeg har prøvd å begrense de farene jeg i 2002. Khost er en av de mest urolige provinsene i kan bli utsatt for. I tillegg har jeg vel en «det går bra»-

innstilling, noe man nesten må ha i denne jobben, sier Seierstad. Da Irak-krigen brøt ut 2003 var Seierstad den eneste norske journalisten som ble igjen i landet under krigen. Sammen med noen få andre vestlige journalister bestemte hun seg for å bli. Det er fem millioner mennesker i Bagdad, så de fleste kommer til å overleve, tenkte hun. – Det var likevel vanskelig å bli vant til å bli bombet hver natt. Men når vi først hadde bestemt oss for å bli, måtte vi bli der til krigen var over, og da var det bare å fortsette å jobbe og satse på at det gikk bra, forteller Seierstad med den største ro. Det er tydelig at hun har erfaring fra krigssituasjoner. Likevel ville hun ikke reist til for eksempel Syria i dag. Hun ville ikke anbefalt unge å gjøre det heller. I det siste har det blitt ekstremt farlig for vestlige journalister å oppholde seg i Syria, og de fleste avisene tar heller ikke risikoen med å sende sine egne journalister ned dit. – Journalister har blitt et mål i seg selv i Syria. I tillegg har stemningen mot vestlige journalister snudd seg blant de som tidligere ønsket å ha vestlige journalister der. De ser at vi formidler det til verden, men at ingenting endres, forteller Seierstad som mener det er synd, med tanke på sivilbefolkningen som står

TAKKNEMLIG. Åsne Seierstad snakker engasjert om hennes mange utenlandsopphold, og hun er takknemlig for alle mulighetene jobben hennes har ført til. Det eneste hun angrer på var at hun ikke lærte arabisk.

i en periode nede i veien for meg. For Seierstad var det imidlertid viktig å fortelle hele historien, ikke bare om rettsaken slik det først var tenkt. Hun valgte tre venner og to søstre å fortelle den gjennom. – Å skrive bok om 22.juli var veldig vanskelig, spesielt på grunn av alle de andre som ble pårørt og etterlatt. Det som gikk mest inn på meg var å skrive om ungdommene. Her handlet det om å gå inn i helt harmoniske liv, eller som var det helt til 22.juli. Det pleier det ikke å gjøre når jeg reiser ned til en krigssone. Da Takket først nei I høst ga Seierstad ut boken «En av oss: En fortell- forbereder jeg meg jo også følelsesmessig. Da 22.juli-terroren inntraff ing om Norge» som ble jeg tatt veldig omhandler 22.juDet med journalistikken kom deisende tilfeldig litt «off-guard», og det li-terroren. Da hun senere, men jeg visste jeg ville reise. Jeg har alltid gikk mer inn på meg først ble spurt om søkt ut i verden som medmenneske, å skrive boken, takOm hvorfor hun ble journalist enn som journalist, ket hun nei. Hun reforteller hun. iste tilbake til den arabiske verden, og fortsatte med sin neste bok om Gjennom hele hennes karriere har Seierstad blitt den arabiske våren i Libya. Men da hun fikk oppdrag styrt av verdenshendelsene, og reist dit dagsordenen fra magasinet Newsweek om å dekke rettsaken, reiste har ført henne. I dag er det fremdeles hennes store hun hjem. eventyrlyst og nysgjerrighet om hvordan det går med – Når jeg først var der ble jeg helt slått i bakken menneskene, som driver henne. av historien, og tenkte; hvorfor skal jeg reise på an- Tilbake i Tsjetsjenia begynner det å bli mørkt. Etter dre siden av verden, når jeg kan skrive om noe her noen timer i den ødelagte byen, vet hun fremdeles ikke hjemme? Han var jo til og med naboen min, og bodde hvor hun skal sove. Til slutt møter hun en liten jente maktesløse i midten av den grusomme borgerkrigen. Det som imidlertid har skjedd nå i forhold til tidligere, da Seierstad først arbeidet som utenrikskorrespondent, er den store bruken av mobilkameraer. Seierstad selv mener det er en fordel i situasjoner der journalister ikke kan reise ned for å dekke konfliktene. – Selv om det godt kan være journalistisk feil, gir mobilkameraer et utrolig viktig bilde av hva som skjer, sier hun.

med en vannbøtte, og følger etter henne hjem. I flere dager bor hun med familien hennes, og det er også her hun sender sin første artikkel hjem. Hun ser et barn bli født med en mor som ikke vet hvor faren er, fordi han kjemper oppe i fjellene. Og hun hører om en far som ikke vet at han har fått en sønn. Denne historien skulle bli et symbol på hennes videre karriere, og allerede her følte hun seg som en av dem.

ÅSNE SEIERSTAD

Alder: 44 år. Utdanning: Forberedende på Høgskolen i Lillehammer. Halvt år med spansk i Mexico. Cand.med. fra Universitetet i Oslo med fagene russisk, spansk og idéhistorie. Statsvitenskap ved Universitet i Moskva. Karriere: Forfatter og journalist. Arbeidet i Arbeiderbladet fra 1993-97 og Dagsrevyen i NRK fra 1998-2000 der hun blant annet dekket krigen i Kosovo. Dekket senere krigen i både Afghanistan og Irak som frilansjournalist. Har gitt ut i alt seks bøker, blant annet «Bokhandleren i Kabul» (2002), «Hundre og en dag » (2003), «De krenkede» (2007) og «En av oss: En fortelling om Norge» (2013). Har blitt tildelt blant annet Fritt Ord Prisen (2001), Den norske bokselgerprisen (2002) og Peer Gynt og Den Store Journalistprisen (2003) for hennes journalistiske arbeid og utgivelser. Holder i dag på en ny bok om den arabiske våren i Libya, og hvordan den har påvirket fire skolejenter på et gymnas i Tripoli.

STUDVEST

Quiz

Utstudert

Foto: STEVE GARNER

Wildcard på Lenin-Høyden

Foto: MAGNUS FRÖDERBERG

1. Når stiller vi klokken til sommertid i 2014? 2. Hva står forkortelsen FM for? 3. Hva heter hovedstaden i Malaysia?

4. Hvem er leder for NATO? 5. Hvilken by er Norges østligste? 6. I hvilket Ibsen-skuespill stifter vi bekjentskap med Hedvig? 7. Hvilken nordmann har spilt for blant annet Nottingham og Leeds?

Journalist og nyhetsanker Arill Riise begynte å skrive dikt som 14-åring, og kom til Bergen fra Ørsta i 1979 med en journalistdrøm i bagasjen. Men før han ble loset inn av NRK i 1983, studerte han sammenlignende politikk (sampol) blant militante AKP-MLere på Høyden og skulte stygt på jappene på Norges Handelshøyskole (NHH). – Det virket alltid som de på NHH hadde det så mye artigere enn oss andre. Men på den annen side var de jækla uniformerte og det krydde av «wannabees» der ute.

Utsatt på ubestemt tid I et kollektiv på Minde bodde Riise sammen to kompiser i ett og et halvt år før damene begynte å komme og ødela idyllen. Nyhetsankeren har særlig ett minneverdig øyeblikk fra kollektivet. – Jeg husker vi så Audun Tjomsland lese opp nyhetene på NRK og jeg sa «en dag skal jeg sitte der». Så ble det jammen meg sånn også. Det er det som er så fint med studietiden. Du formes underveis og begynner å

Øl og marsj Riise er overbevist om at studentene var mye fullere før enn nå. – I november begynte juleølen å komme i halvlitere og folk drakk det som vanlig pils. Det gikk sjeldent godt, for å si det sånn. Festingen gjorde at det ble noen veldige skippertak i eksamenstiden. Mens kommunistene spankulerte rundt på Lenin-Høyden var unge Riise mer et politisk wildcard. – Jeg fløt litt her og der, men likte AKPml-erne dårlig. Egentlig var jeg aldri i noe politisk kampmodus. Jeg gikk heller en lang marsj. Nå savner Riise friheten og kunnskapshungeren som følger med studentlivet. Men han savner ikke å bli satt karakter på. – Karakterer handler ikke om mennesket, men om arbeidsmetoden. Skal du bli en god student, må du stå på som faen. Tekst: ELISE KRUSE Foto: LENE RISHOLT THORBJØRNSEN

Foto: PACH BROTHERS

Navn: Arill Riise. Alder: 55 år. Utdanning: Grunnfag i samfunnsfag og mellomfag i sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen. Karriere: Begynte i radioen i NRK Møre og Romsdal i 1983. Var også programleder for Norge Rundt og Dagsrevyen i samme kanal. Sluttet i 2003 og jobbet som informasjonsleder i Fiskebåtredernes Forbund i tre år, før han i august 2006 begynte som programleder i God morgen, Norge på TV2. Siden har han blitt i TV2 hvor han nå er nyhetsanker.

forstå hvor du skal i livet. Sunnmøringen hadde planer om å fortsette med nordisk grunnfag da han var ferdig med sampol-studiene. Men da NRK Møre og Romsdal tilbød ham jobb i radioen kunne han ikke gjøre annet enn å følge journalistdrømmen. – Planene om nordisk ble utsatt på ubestemt tid. Det har de forblitt, som for så mange andre journalister.

8. Hvem var USAs 26. president? 9. Når forlovet kronpris Harald seg med Sonja Haraldsen? 10. Hvem regisserte filmatiseringen av Titanic-katastrofen som kom ut i 1997?

Svar:

1. Natt til søndag 30. mars. 2. Frekvensmodulasjon. 3. Kuala Lumpur. 4. Anders Fogh Rasmussen. 5. Vardø. 6. Vildanden. 7. Alf Inge Håland. 8. Theodore Roosevelt 9. 19. mars 1968. 10. James Cameron.

Stup og skyt Riise minnes studentmiljøet på starten av 80-tallet som ganske dødt. – Høyden ble kalt Lenin-Høyden. AKP-mlerne dominerte og fungerte som en tvangstrøye for mange. Det var en fattig tid for mangfold. Heldigvis kom Studentradioen. Det var deilig for oss som ville gjøre noe annet enn å gå i tog. Tiden i radioen beskriver Riise som stup og skyt. Ingen visste helt hva de drev med og telefonintervjuene ble spilt inn på kassettspiller. – Det var herlig befriende i forhold til NRK som stod der stive som stokker og leste opp fra manuset. Vi hadde det skikkelig moro. Sampol-studenten Arill Riise tok studiene alvorlig i starten, men etter hvert var det volleyball det ble viet mest tid til. – Var du noe god? – Ja, jeg var egentlig ganske godt altså. Hadde jo høyden med meg. Vi kom på fjerdeplass i NM, husker jeg.

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz UK AS L ÅT

Bloody Beach - Bloody Beach Pirate Radio Presents

UK AS ALBUM

Bloody Beach - Bloody Beach Pirate Radio Presents

A-LISTA

1. Eim – I Dreamt I was a Kite 2. Bloody Beach – Bonanza 3. Half Loon – Reverie 4. Sons et Al – Day by Day 5. Rhodes – Your Soul 6. Yoguttene, Handerre Linni – Løvinne 7. The Tambourine Girls – Blood and Bones 8. Fixpen Sill x 20syl – Obsession 9. Caitlin Park – Hold Your Gaze 10. Nai Harvest – Hold Open My Head

MANDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Vinterhagen 11:00 Skumma Kultur 12:00 Samfunnet 13:00 Trigger Bergen Pause 21:00 Tidig (R) 22:00 Kroppslig(R) 23:00 Du skulle ha vært der

TIRSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Komfortsonen 11:00 Hardcore 12:00 Med Gandalf til galaksen 13:00 Klassisk avsporing Pause 21:00 Kinosyndromet (R) 22:00 Skumma Kultur (R) 23:00 Tekstbehandlingsprogrammet

ONSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Grenseland 11:00 Offside 12:00 Radio Eldrebølgen 12:30 Radioteatret 13:00 Plutopop Pause 21:00 MMA-revyen 23:00 Offside (R)

TORSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Kommentarfeltet 11:00 Kinosyndromet 12:00 Kroppslig 13:00 GoRiLLa Pause 21:00 Touchdown 22:00 Viterhagen (R) 23:00 Hardcore (R)

FREDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Tidig 11:00 UMIR 12:00 Lydmuren 13:00 Nyhetsuka Pause 21:00 Frisk Fredag

LØRDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Statskuppet 11:00 Førtito 12:00 Brunsj 13:00 DNSRL Pause 21:00 Plutopop (R) 22:00 Trigger Bergen (R) 23:00 Ordet på Gaten (R)

SØNDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Historietimen 10:30 Radiodokumentar 11:00 Tights 12:00 Ordet på gaten 13:00 Jazzonen Pause 21:00 Nyhetsuka (R) 22:00 Opplysningen 99,3 23:00 Utenriksmagasinet Mir (R)

STUDVEST

EKSPONERT

HUGRÚN LIND A R N A R D ÓT T I R Fotojournalist

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

26. mars 2014

KULTUR

STUDVEST

FOLK KLARE FOR PHONO

Phonofestivalen, som er Studentradioen i Bergens egen musikkfestival, har booket • sine første artister. Festivalen arrangeres i år for tiende gang. Woods fra Brooklyn og Rhys Chatham fra Paris er klare for festivalen som går av stabelen 18. til 20. september, melder Bergens Tidende. Sistnevnte er en av støyrockens viktigste figurer og var sentral i no-wave-bevegelsen, og får med seg en del lokale musikere fra The Megaphonic Thrift, Línt og Radio 9 på scenen. Sun Age, The Big Almost, Iampsyencefiction, Fay Wildhagen og Beglomeg er også booket.

STSE U VI D D VE EO ST P .N Å O

Gyllen operamulighet for

STORSLÅTT OG GYLLENT. – Uansett hva du forventer deg kommer dette stykket til vise seg å være noe helt annet, sier Mary Miller, operasjef ved Bergen Nasjonale Opera, om vårens storsatsning «Gullhanen».

Operastykket «Gullhanen» kan vise til flere studenter i sitt ensemble. – De bringer med seg en fantastisk energi, sier operasjef Mary Miller. Tekst: BENTE TODNEM bt@studvest.no

Foto: MARTA PASCUAL JUANOLA mpj@studvest.no

Bergen Nasjonale Opera (BNO) har nå kommet til siste innspurt med operastykket «Gullhanen» etter over to år med planlegging. Oppsetningen er et samarbeid på tvers av både nasjonaliteter og generasjoner, og i tillegg til de profesjonelle er også en del studenter involvert. Susanne Yttri Solsrud er en av dem. – Miljøet her er veldig støttende om oss som ikke er profesjonelle. De ønsker å ha oss med og de ser på oss som en ressurs, sier hun.

Satser på unge Solsrud studerer psykologi ved Universitetet i Bergen, men klarer likevel å finne tid til å være en av sangerne i stykket. – Jeg har alltid hatt en stor lidenskap for sang og da spesielt innenfor den klassiske sjangeren. Etter at jeg begynte i Bergen Filharmoniske Kor fikk jeg flere kontakter og muligheter, sier Solsrud. Hun fikk etter hvert tilbud

sang. Jeg har allerede to venninner som har flyttet til England for å studere til en sangkarriere, sier hun. Selv er hun ikke helt sikker på hvor veien går videre. – Det er vanskelig å bestemme seg for psykologi eller sang. Det er litt tøft å skulle bytte til noe så usikkert, så foreløpig trives jeg godt på psykologistudiet, men jeg holder alle muligheter oppe, sier Solsrud.

Kulturlivet løfter frem studentene og studentene beriker kulturlivet Mary Miller, operasjef ved Bergen Nasjonale Opera

om å gå på audition for ulike oppsetninger. Blant annet var hun involvert i stykket «Alt om min familie» i januar, hvor poenget var å fokusere på unge og uerfarne talenter. – Jeg lærer utrolig mye av å være en del av en oppsetning som «Gullhanen». Det er veldig relevant erfaring hvis jeg ønsker å satse på en karriere innen

Unik praksis Mia Julie Wiland er praktikant hos produksjonsavdelingen på BNO. Hun studerer kulturprosjektledelse og tok kontakt med operaen ettersom det siste året av studiet innebærer praksis. – Jeg har blitt tatt virkelig godt imot her. De behandler meg ikke bare som en student, noe jeg er veldig glad for.

Selv mener hun praksis hos BNO gir en stor fordel når hun senere skal ut i arbeidslivet. – Store sceneproduksjoner som «Gullhanen» er veldig spennende. Jeg får tett oppfølging og samarbeider med utrolig mange dyktige mennesker. Senere må jeg sikkert jobbe freelance både alene og i små grupper, så erfaringen jeg får her på BNO er helt unik. Beriker kulturlivet – Jeg har god erfaring med at studenter kan tilføre mye nytt og spennende, sier operasjef Mary Miller. Hun er en kjent kulturpersonlighet både i Norge og Europa og legger stor vekt på hvor viktige både studentene og mangfoldet er for kulturlivet. – De bringer med seg en fantastisk energi som smitter over på alle de andre. En av de viktigste delene av jobben min er å bringe mennesker sammen og skape et velfungerende team. For å kunne gjøre dette må man

alltid være veldig oppmerksom på kjemien i gruppen og mellom mennesker, og det er derfor veldig viktig for meg at alle generasjoner er representert. Videre trekker Miller frem at både hun og BNO støtter og fremmer utvikling hos unge talenter. – Flere av våre unge forlater Bergen for å dra ut i verden og studere eller jobbe, og dette støtter vi så klart. Kulturlivet løfter frem studentene og studentene beriker kulturlivet.

GULLHANEN

• Russisk opera om krig, kjærlighet og en gullhane. • Omhandler en russisk tsar som får en gullhane som advarer ham når fiender nærmer seg. • Uroppført i 1909. • Regissert av amerikanske Mark Lamos. • Spilleperiode er 29. mars til 4. april i Grieghallen. • Språk: Russisk, tekstet på norsk.

STUDVEST

26. mars 2014

NY BRITE BLIR BOREALIS-SJEF

BERGENSERE KJØPER STUDENTBOKHANDEL

ET KVARTER FYLLER FEM

Alwynne Pritchard har vært sjef for samtidsmusikkfestivalen Borealis i seks år, men gir nå stafettpinnen videre til Peter Meanwell. Den kommende Borealis-sjefen har erfaring fra BBC Radio 3, i tillegg til å ha jobbet som frilansjournalist. Han har gitt ut boken «The Breakfast Bible», laget radioprogram om musikk og jobber for Sinfini Music, som omtaler klassisk musikk. – Jeg føler meg som en unge som får leke i et smykkeskrin med masse fine, glitrende ting, sier Meanwell til BA.

Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) og Studentsamskipnaden i Trondheim har solgt Akademika til Forlagshuset Vigmostad & Bjørke, skriver forlaget i en pressemelding. Akademika er Norges største akademiske bokhandel med en omsetning på over 300 millioner. – Vi mener studentene og utdanningsinstitusjonene er best tjent med at Akademika nå knyttes til en større aktør, sier Magnus Nystrand, styreleder i SIO i pressemeldingen.

bileum. Det første arrangementet i 2009 ble kalt «Mens vi venter på Litteraturhuset», men holder fortsatt stand til tross Litteraturhusets åpning. På møtet 2. april, «Ungdom og aldring», kommer Dag Solstad, Ragnar Hovland, Knut Faldbakken, Vigdis Hjort og Eline Lund Fjæren for å snakke om hvordan tidens tann farger forfatterskapet.

•

Det største kulturmøtet i Studentersamfunnet i Bergen hvert se• mester er Det Litterære Kvarter, som dette semesteret har 5-årsju-

studenter

ORIGINALT. Poesifestivalen Audiatur har i år invitert verk og ikkje diktarar. – Det er ein original og unik idé at det er bøkene som er gjestane, seier Henning H. Bergsvåg, grunnleggjar av Poesidigg.

– Som eit pavebesøk Poesifestivalen Audiatur går i april av stabelen for sjette gong, denne gongen med ein ny vri. Tekst: DORTHEA R. ALISØY dra@studvest.no

Foto: JULIE BJELLAND BUER jbb@studvest.no

Aktuell og tilgjengelig «Gullhanen» er ifølge både operasjef Mary Miller og programsjef Nicolai Riise den største satsningen BNO gjør denne våren. – Det er et veldig aktuelt stykke å sette opp i disse dager. Det er lett å dra en parallell til situasjonen med Putin i Russland. Operastykket ble originalt satt opp som en kritikk mot tsarregimet, og det er flere som snakker om at Russland har fått en ny «tsar», sier Riise. Ifølge Miller kan «Gullhanen» også være et perfekt første møte med operaens verden. – Jeg tror ikke man må være en bestemt type person for å like opera. Kom med en åpen innstilling, så kan det hende du blir positivt overrasket, sier hun.

Miller mener videre at dette er en visuelt fantastisk forestilling som er både morsomt og fylt med action. Et utsagn Riise sier seg enig i. – I tillegg til en flott sceneproduksjon med masse farger, dans og action er historien ganske lett å følge. Musikken er også lett tilgjengelig for de fleste ettersom den er veldig beskrivende og direkte og ikke krever mye tolkning, sier Riise. Til tross for alt det storslåtte, morsomme og politiske er det viktigste at stykket skal få publikum til å føle noe. – Jeg vil ikke at en eneste person skal forlate salen uberørt av det de har fått se og oppleve, sier Miller. Se video på studvest.no!

Henning H. Bergsvåg, grunnleggjar av Poesidigg som er ein månadleg poesifest på Café Opera med poetar frå inn- og utland, gler seg til årets Audiatur. – Poesi kan sjåast på som forsking, då blir dette som ein konferanse der ein kan få nye impulsar frå resten av verda, seier Bergsvåg. – Audiatur er høgtid I Bergen har er det mykje å gå på for poesiinteresserte, men Bergsvåg meiner at Audiatur er viktig for poesimiljøet i Bergen og tilføre noko nytt.

Larsson er kurator på festivalen, håpar årets festival fell i smak. – Eg håpar folk tenkjer det blir veldig bra, seier Andersen. Mest seriøse i Norden I år er det tolv verk som er invitert, og ikkje diktarar slik det ofte plar vere. Dette seier Andersen at dei har gjort for å flytte merksemda frå diktar til verk og få til ein kollektiv samtale med publikum. – Vi får mogelighet til å gå djupare inn i dei enkelte verka og la dei spela seg ut mot og med kvarandre. Og så prøver vi å leggje til rette for at det skal vere ein festival som i større grad enn før trekk inn publikum. Om vi lukkast får vi til en tre dagar lang utveksling mellom verka og publikum, seier Andersen. Bergsvåg tykkjer det er originalt og unikt at dei inviterar verk, og ikkje diktarar. – Det er mykje fokus på forfattarane i dagens samfunn, ein må ikkje gløyme kva det

Audiatur er på mange måtar alt ein kan drøyme om Henning H. Bergsvåg, grunnleggjar av Poesidigg

– Audiatur er høgtid. Det er litt som et pavebesøk. Festivalen er heilt nødvendig for poesimiljøet i Bergen, og den er på mange måtar alt ein kan drøyme om, seier Bergsvåg. Han fortel at poesipublikumet i Bergen er stort og dei har tiltru til Audiatur. Paal Bjelke Andersen som saman med Karl

eigentleg handlar om. Tilnærmingsmåten til Audiatur er ideell, og det er den mest seriøse poesifestivalen i Norden. Det er mange festivalar som blir oppløyst i musikk og viser, seier Bergsvåg. Politisert poesi På årets program er det både

nasjonale og internasjonale diktarar, i tillegg til biletkunstnarar og aktivistar. Andersen fortel at det har skjedd noko dei siste åra med korleis ein les poesi og kva det kan vere. – Dei siste åra har mykje av kunsten, eller i det minste lesinga av den, blitt meir politisert. Verka på festivalen og måten vi organiserar han på i år gjenspeilar denne auka politiske merksemda. Han fortel at programmet har blitt til etter to år med lesing og diskusjon. – Programmet er snarare eitt av fleire mogelege svar på diskusjonane våre enn eit forhandlingsresultat, seier Andersen. AUDIATUR

• Starta opp i 2003 og er ein festival for ny poesi. • Går frå 3. til 5. april på Bergen Kunsthall. • Har i år invitert verk og ikkje diktarar. • På programmet er blant anna «The Bartender» av Jason Dodge, «Atlanterhavet Vokser» av Julie Sten-Knudsen og «Imot Kunsten» av Tomas Espedal.

26. mars 2014

STUDVEST

KULTUR

Slik kan du sanke ekstra stude RARE UTDANNINGSLEGATER • «Victor og Evelyn Harboe

• «Bryggeriarbeider

Lunds legat» kan søkes av

Johannes J. Gjesdal og

barn av personer som har

hustrus legat» blir gitt til

vært ansatt ved AS Elek-

studenter hvis foreldre er

trisk Bureau før 1986, og

døde, og var kroppsarbei-

brukes til studier. Pengene

dere. En må være født i

blir gitt fortrinnsvis til

Bergen, og bo der til en blir

personer hvis far eller mor

stipendiat. Barn av arbei-

er avgått ved døden før

dere ved AS Hansa Bryg-

oppnådd pensjonsalder,

geri, Bergen, har fortrinns-

eller som er helt eller del-

rett. Potten er på 80 000 til

vis arbeidsufør.

120 000 kroner.

• «Lanns legat til fyrvok-

• «Vålerengas supporter-

teres og fiskeres barn» gis

klubb Klanens mastersti-

til barn av fyrbetjenere

pend» deles ut til den som

eller fiskere. Det må kunne

vil skrive masteroppgave

bekreftes av Trygdekon-

med en vinkling som på

toret, og foreldres inntekt

sikt kan gagne Klanen.

må ikke overstige 235 000

Kilde: Legathåndboken

kroner. Søkeren må også være medlem av kristelig ungdomsforening eller studentlag. HELTIDSSTUDENT. – De 7000 kronene jeg mottok, i tillegg til stipendet fra Lånekassen, utgjør totalt to måneder der jeg slipper å jobbe. Da kan jeg heller fokusere på å arbeide med masteroppgaven min. Det kan være vansklig å kombinere arbeid med studie, sier masterstudent Geir Smestad ved Universitetet i Bergen.

Er foreldrene dine tidligere Hansaarbeidere bosatt i Bergen? Eller er du fra en liten vestlandsbygd ingen har hørt om? I legatjungelen ligger det skjulte millioner. Tekst: ROBERT NEDREJORD rn@studvest.no

Foto: LENE RISHOLT THORBJØRNSEN lrt@studvest.no

Illustrasjon: SIMEN LANGELAND

Det finnes tusenvis av forskjellige legater og stipender i Norge, og som student er det mange legat du kan søke for å skaffe noen ekstra kroner å rutte med. Ved Universitetet i Bergen (UiB) ble til og med midler ført tilbake igjen i kassen i år. – Med såpass få søkere virker det som om studenter flest ikke vet om studentlegatene ved universitetet, sier førstekonsulent Johanne Hoff, ved Studieadministrativ avdeling, ved UiB.

Resterende midler – Det var totalt 79 studenter som søkte om midler fra studentlegatene i år, sier hun. Hoff kan fortelle at det kun var fra studentlegatet «Frøken Lina Asbjørnsens Stipendiefond» det ble delt ut midler til studenter ved UiB i år. Dette legatet, med en pott på 86 000 kroner i år, blir delt ut til dyktige studenter ved Det matematisknaturvitenskaplige fakultet (mat.nat.). Totalt har UiB seks forskjellige legatfond. – Det var i år såpass få søkere at det fortsatt var penger til overs etter at de kvalifiserte søkerne hadde fått sitt. Det resterende beløpet gikk tilbake til fondet, sier Hoff. For å være kvalifisere seg til «Frøken Lina Asbjørnsens Stiendiefond» må søkeren kunne dokumentere minimum 60 studiepoeng ved UiB med karakteren B eller bedre. Det blir også lagt vekt på faglig dyktighet, studiesituasjonen og deltagelse i styrings- og studentorganer. Midlene har heller

ingen restriksjoner, og er mer en påskjønnelse til gode studenter. Få kan være uenige i at 5000 kroner for å sende inn et skjema er dårlig timebetaling, enten man skal bruke det til egenfinansierte forskningsprosjekt, eller legge det igjen i baren på hjørnet. – Det ligger ingen føringer på hvordan tildelte midler fra studentlegatene skal benyttes, sier Hoff.

informatikk sine Facebook-sider, sier han. Legatet Smestad har benyttet seg av er «Frøken Lina Asbjørnsens stipendiefond», som er det eneste UiB har delt ut i år, og går ut til studenter som går på mat.nat. – Mitt råd for å nå ut til flere studenter ville vært å prøve å få markedsført at legater eksisterer gjennom fagutvalgene, sier han. Smestad mener at siden de

Det var i år såpass få søkere at det fortsatt var penger til overs etter at de kvalifiserte søkerne hadde fått sitt Johanne Hoff, førstekonsulent ved Studieadministrativ avdeling, UiB

Finn det på Facebook Geir Smestad har benyttet seg av universitetets studentlegater i to år nå, siden det er mulig å motta legatet over flere år. Han er sisteårsstudent ved masterprogrammet i informatikk ved UiB. – Jeg fant legatet gjennom en link fra på Fagutvalget for

fleste studenter, i alle fall på mat.nat. er aktive i fagutvalgene, er det veien å gå hvis man skal nå frem om mulighetene om å motta penger til studentene. Han synes at UiB sin nettportal for å finne og søke på legatmidler er veldig god, og fant det enkelt å finne ut hvordan han skulle søke.

– Utfordringen ligger nok i å få folk til å gå inn på siden og ha en tro på at de faktisk kan få midler hvis de søker. Finne frem i jungelen Erik Juel, forlagsredaktør i Universitetsforlaget arbeider tett opp mot legater siden de årlig publiserer ‹‹Legathåndboken››, som lister opp de fleste legater en kan søke på. – Vi er som «Gule sider» for stipender og legater, sier Juel. ‹‹Legathåndboken›› forklarer hvordan man søker til over 2300 forskjellige stipender og legater. Ifølge Juel finnes det alt fra små, sære og snevre stipender til store banklegater. Har du vært ansatt i AS Elektrisk Bureau før 1986? Da kan du søke «Victor og Evelyn Harboe Lunds legat» – Det finnes et legat, og midler å få, for de fleste studier, geografiske regioner og for de fleste skavanker en måtte ha. – Vi har en klar målsetting om at vi skal få katalogisert alle sammen, men vi kan ikke garantere at vi får fanget opp alt. Det

STUDVEST

26. mars 2014

KULTUR

entkroner

PENGEDUSJ. Det kan være en lang og svett affære å tråle seg gjennom legatjungelen, men heldigvis kan det resultere i en forfriskende, uforpliktende pengedusj.

sekundet vi trykker boken er det jo allerede blitt feil. Epostadresser og telefonnummer blir forandret, eller et stipend forsvinner. Men det er å forvente, sier Juel. Juel kan fortelle at de har over 27 års erfaring med å samle informasjon om legater og stipender, og at markedet er relativt stabilt. – Anslagsvis 30 stipender og legater kommer til eller faller fra hvert år. Noen legater «tørker opp», og noen overlever eksempelvis ikke en finanskrise, mens andre nye blir etablert, sier Juel. God intensjon, men ubrukelig Når en søker opp forskjellige legater på nett kan kravene virke absurd snevre å oppnå. Det vil advokat og legatbestyrer Andreas S. Christensen gjøre noe med. – En del av legatene hører nok hjemme i en annen tid og en annen verden. Det er lett å se i vedtektene. Legatene har kriterier som få oppfyller, og flere av stipendene, som

«Lanns Legat Til Fyrvokteres og Fiskeres Barn», er ikke blitt delt ut på flere år, sier Christensen. Christensen, som blant annet bestyrer «Abraham og Amanda Husvægs Stiftelse», og «Byråsjef Birger Johan Steen og Hustru Karla’s Legar» kan fortelle at legatene hans ikke er aktive lenger. De er ikke blitt delt ut på årevis fordi så få oppfyller kravene. Han vil nå arbeide for å legge ned avvikle de legatene han selv bestyrer. – Det er ofte testamentariske legater laget av mennesker med gode intensjoner, men tiden er nok gått ifra en del av dem. De ble opprettet i en tid med større sosiale ulikheter, hvor det var større nødvendighet med den type stipender og legater, sier Christensen.

HVA ER ET LEGAT? • Et legat er en pengegave man kan søke om,

• De fleste universiteter og høgskoler deler

og kan få, hvis man oppfyller kriteriene som

også ut stipender og legater, og i Bergen deler

stilles.

både Universitetet i Bergen og Norges Han-

• Mange legater er geografisk bestemte, og det

delshøyskole ut midler.

kan være smart å sjekke om hjemkommunen

• En del legater har bruksbegrensninger og

din har et legat. I Hordaland er det i dag 95

må brukes til reise, forskning eller innenfor

geografisk begrensede legater, opp mot 101 i

bestemte rammer, mens noen kan være en

Oslo og Akershus.

kompensasjon for å være en god student.

LEGATER I BERGEN • Generelt ved U i B er det seks forskjellige

• Ved NHH er det hovedsaklig forskningsrela-

legat- og stipendfond, men i år var det kun

terte legater med bruksbegrensninger.

midler i «Frøken Lina Asbjørnsens stipen-

• Meltzerfondets deler også ut midler til

diefond», som går til dyktige studenter ved

studenter, men går hovedsaklig til studenter

Det matematisk-naturvitenskaplige fakultet.

på master- og doktorgradsnivå og til forskere/

Stipendporsjonene er på rundt 5000 kroner,

professorer.

og totalpotten i år var på 86 000 kroner.

26. mars 2014

STUDVEST

KULTUR

– The Smiths er popmusikk med motstand

SJARMERTE MENN. Då Bernt Erik Pedersen intervjua ein fersk John Olav Nilsen, sa loddefjordingen: «Morrissey er den einaste som alltid sviktar meg, men aldri sviktar meg».

Norsk musikk er ofte streit og innhaldslaus, men Morrissey og gruppa The Smiths viser at popmusikken har eit politisk potensial, meiner musikkjournalist Bernt Erik Pedersen. Tekst: SNORRE STANDISH NORHEIM ssn@studvest.no

Foto: HUGRÚN L. ARNARDÓTTIR hla@studvest.no

– Den typen artistar som deltek i aksjonar for tsunamioffer i Thailand, eller mot oljeboring i Lofoten, driv med politiske markeringar og bruker ikkje musikken til å markera motstand. Det er ikkje motstand i norsk musikk, seier Bernt Erik Pedersen. Musikkjournalisten skriv for Dagsavisen og magasinet ENO. Han er svoren fan og blant landets største kjennarar av The Smiths. Han var sist veke i Bergen for å halda føredrag på folkebiblioteket i Marken, om ei gruppe som brukte musikkmediet til å utøva motstand.

Margaret på giljotinen – For folk i England på 1970- og 1980-talet, utan tilgjenge til media eller universitet, var popmusikken ein måte å uttrykkja seg på. Det var ein eigen sfære, fråkopla kulturens krav til utdanning og kodar for rett åtferd, der ein kunne skapa si eiga verd. The Smiths vart skipa i 1982, i fødebyen til den industrielle revolusjonen, og oppkalla etter det vanlegaste etternamnet i England. Album nummer to fekk namnet «Meat is murder», og dei utfordra kjønnsroller, thatcherismen og regenten i Buckingham Palace. – Å lesa det som eksistensiell poesi går også an, men eg meiner at ved å sjå bandet i lys av samfunnsforholda dei kom frå, så openberrar eit politisk potensial seg i musikken, seier Pedersen. Arsenal av vidd og hets – Popen var lågterskel, i motsetnad til litteratur, og tilgjengeleg utan å måtta gå gjennom klassedelte utdanningsinstitusjonar. Det fanst ikkje noko anna utløp

for ein par og tjue år gammal, irsk arbeidarklasseguts tankar om verda. Morrissey laga eit lyrisk univers ved å sampla høgkultur. Han skapte eit alternativt bilete av England ved å bruka referansar frå filmar, teaterstykke og litterære sitat frå Oscar Wilde. Pedersen bruker albumet «The Queen is Dead» som illustrasjon: – Opningssongen kan jamførast med langdiktet «The Wasteland» av T.S. Eliott. Det er ein slags «State of the Nation»-tale, som fungerer på

Viva hatet Då statsminister David Cameron sa han var The Smiths-fan, markerte gitarist Johnny Marr usemje: Leiaren for det konservative partiet tok feil i at han likte musikken deira, skreiv gitaristen på Twitter, og han fekk heller ikkje lov til å gjera det. – Makta deira er begrensa. Det er eit døme på freidigheita i politikken at David Cameron kan seia at han liker The Smiths, utan at nokon kan stoppa han. Men det er heroisk å seia frå likevel, meiner Pedersen.

Det er ikkje motstand i norsk musikk Bernt Erik Pedersen, musikkjournalist

mange nivå, både litterært, politisk og musikalsk. Han innførte intelligens og vidd i popmusikken, men utsegnene hans kan gå for langt, meiner Pedersen. I fleire år heldt han seg unna Morrissey, etter at artisten samanlikna Utøya-massakren med det som skjer dagleg på McDonald’s.

Då Margaret Thatcher døydde i fjor, publiserte Morrissey to brev for å ta oppgjer med det han kalla kanonisering av ettermælet hennar. Det er gått over tretti år sidan gruppa vart oppløyst, men medlemmane lèt ikkje musikken bli avideologisert. Kanskje er det håp for politisk engasjement blant norske musi-

karar: I desse dagar kjem ei samleplate for eit oljefritt Lofoten, «Fisken, havet og kjærligheta», med bidrag frå mellom andre Kråkesølv, Bigbang og Halvdan Sivertsen.

THE SMITHS

• Suksessrikt band frå Manchester, som gav ut fire album mellom 1982 og 1987. • Bestod av Morrissey (vokal), Johnny Marr (gitar), Mike Joyce (trommer) og Andy Rourke (bass). Craig Gannon (gitar) var medlem i ein periode. • Medlemmane ende i Høgsterett då Morrissey og Marr kravde 40 prosent kvar av inntektene bandet genererte, men fekk ikkje medhald. • Are Kalvø seier bandet er for kulturarbeidarar over førti, som sjølve har lyst til å spela i band, og som kjende seg litt einsame og annleis i oppveksten.

STUDVEST

26. mars 2014

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig o ppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

ANMELDELSER

«Mann går på bar» Oliver Opheim (Kvalshaug Forlag)

BOK Roman

Herlig småperverst Det er noe usigelig trist over stemningen i Oliver Opheims debutroman «Mann går på bar». Hver eneste side er fylt med en nedtrykthet som blir sittende i ryggmargen lenge etter at permene lukkes for kvelden - noe som uten tvil er hensikten. Romanen fremkaller en småpervers blanding av medynk og tilfredshet over skjebnen til Johan Olsen, som er hovedpersonen i fortellingen. Medynk fordi han er så stakkarslig, så ensom og hjelpeløs, og tilfredshet fordi han er et MUSIKK Rock

utiltalende menneske som mange vil mene at fortjener å gå til grunne. Han er en antihelt som ingen leser vil identifisere seg med, men som man likevel kjenner seg litt igjen i. Johan Olsen er en middelaldrende mann som drikker vekk sine sorger på bar mens han lyver så det renner, for seg selv og andre. Konen har gått fra ham, jobben har han mistet og han kjenner seg gammel. Han er fullt klar over at hans ulykke er selvforskyldt. Derfor gjør han som så mange andre og

leter etter svar på bunnen av ølglasset. Han venter. Det samme gjør repet over bordet hjemme i leiligheten. Det hersker ingen tvil om at 24 år gamle Oliver Opheim kan skrive. Bergenseren og litteraturstudenten har god innsikt i skyggesidene til Bergen by og dens aller ulykkeligste innbyggere. Han har lyktes i å skape dynamiske karakterer, men hovedpersonen er kanskje beskrevet litt i overkant begredelig. Det er åpenbart meningen at man skal synes synd

på Johan Olsen, noe man som leser også gjør, men medlidenheten blir satt hardt på prøve i enkelte scener. Særlig noen av sexbeskrivelsene i kombinasjon med oppkast og blod kan bli litt i overkant for sartere sjeler. På tross av dette, eller kanskje fordi, er romanen vanskelig å legge fra seg. Den er spennende, velskrevet og breddfull av innsikt. «Mann går på bar» er i det hele tatt en debutroman av høy kvalitet som vil glede mange. LIVE VEDELER NILSEN

«Endless Love» Sivert Høyem (Hektor Grammofon)

Variert og annerledes fra Høyem

Sivert Høyems femte soloalbum «Endless Love» er en kraftfull og inderlig plate. Den bæres langt og høyt av Høyems karakteristiske FILM Animasjon

mørke stemme som både river og trøster. Tapt kjærlighet, ødelagt kjærlighet, usikkerhet, selvinnsikt, mangel på selvinnsikt og selvinnsikt som kom for seint er tema som gjør platen til en emosjonell kruttønne, på en veldig god måte. Stilmessig beveger Høyem seg innenfor flere ulike retninger. Platen åpner med tittellåten «Endless Love» som ikke gir de beste lovnadene for fortsettelsen av platen. Den og «Enigma Machine» har et rocket og grovt preg, men er enerverende og

uten et tydelig klimaks og Høyems stemme høres unaturlig anstrengt ut. Men i det melankolske rike er Høyem konge, president og statsminister blant norske sangere, og disse låtene trekker som alltid platen rett opp igjen. Poesi og dunkelhet er han best på, og best av alle. Låten «Little Angel» bæres nesten utelukkende av vokalistens behagelige og bevegende stemme, og singellåten «Inner Visions» er en inderlig og intens skildring av usikkerhet og det å møte seg selv i speilet.

«Endless Love» viser også at Høyem mesterer så meget mer enn bare melankoli og dystre toner. «Handsome Savior», med sin gospelinspirasjon, er en sterk lytteopplevelse. «Free As A Bird/ Chained To The Sky» høres ut som et møte mellom Cat Stevens og Antony and the Johnsons, og er en flott sang der potensialet og variasjonen i Høyems stemme virkelig får komme til uttrykk. I «Wat Tyler» tar Høyem oss med tilbake til 80-tallets britiske poprock, og treffer her mye bedre enn de to åpningslåtene.

På mange av låtene må du vente en stund på høydepunktene, men foruten de to første låtene er det verdt det. I sin helhet er platen veldig god, og Høyem treffer bra med nesten alle sangene. Han får prøvd seg i sjangre som er utenfor hans komfortsone, og lykkes bra med dette. Den kunne fort blitt en passende høstplate, men med det varierte utvalget av låter passer «Endless Love» fint inn i den kalde våren.

Selv om Jiro er klar over at Japans hær ønsker at han skal utvikle fly som de kan bruke i fremtidig krigføring er dette en film nesten totalt strippet for politiske meninger. Alt han ønsker å gjøre er å lage vakre og flyvedyktige maskiner. Italieneren Caproni (Nomura Mansai) sier til ham i en drøm at: «Et fly er ikke til for å frakte bomber. Heller ikke for å tjene seg rik på. Et fly er en vakker drøm». Pionerånden, drivkraften og pågangsmotet til en banebrytende innovatør er utrolig fasci-

nerende å observere, spesielt ettersom vi selv lever i en tid hvor de fleste revolusjonerende oppfinnelser allerede er gjort. Dette er muligens Miyazakis siste og også mest realistiske film. På samme tid er den nesten hypnotiserende å se på. Filmer som kan få deg til å glemme tid og sted er meget sjeldne og har noe magisk over seg. Det er nesten umulig å ikke engasjere seg i Jiros håp og drømmer, bekymringer og redsler, forelskelse og savn, triumfer og nederlag.

Verden trenger flere animasjonsfilmer for voksne. Det er «Vinden stiger» et bevis på. Kanskje et par scener kunne vært sløyfet for tempoets skyld, men når filmen er ferdig sitter du igjen med en fantastisk følelse av at du har fått være vitne til noe stort. Historien vil dra deg inn, karakterene vil oppleves ekte og troverdige, det japanske språket er magisk og det visuelle vil ta pusten fra deg.

ANNE SOFIE L. BERGVALL

«Vinden stiger» Regi: Hayao Miyazaki

Eventyrlig, ekte og episk Har du en drøm? Noe du brenner for? I så fall er «Vinden stiger» for deg og du vil elske den. Handlingen er basert på en oppdiktet biografi om den historiske personen Jiro Horikoshi (Hideaki Anno). Filmen starter med å vise oss en ung Jiro som former store drømmer om å designe fantastiske fly. Deretter hopper den frem til 1920-tallet i Japan og hans tid som student på universitetet og videre ut i arbeidslivet hvor han blir satt til å designe fly for den japanske hæren.

BENTE TODNEM

Studvest anbefaler APP «We Heart It»

AKTUELL: Denne tenåringsappen er perfekt for deg som vil samle all inspirasjonen din på et sted. På «We Heart It» kan du like bilder fra andre profiler eller nettsteder, og samle dem i ulike kategorier. Dette er den perfekte appen om du trenger en oppmuntring eller har litt tid å slå ihjel. Her finner du mange ulike sitater, mote og skjønnhetsinspirasjon og fine fotografier. Selv tar jeg meg i å scrolle nedover, og glemme verden i en liten stund. Jeg synes du bør gjøre det samme! MINA AUGESTAD FOSSUM

APP «Duolingo»

TIDLØS: Sliter du med å motivere deg selv til å lære et nytt språk? Last ned appen «Duolingo». Det er en språkapp som guider deg gjennom ulike stadier i språkundervisningen på en morsom og enkel måte. Du kan sette deg et mål for uka eller dagen, og den grønne ugla vil mase på deg til du når det. Du kan også konkurrere med venner, noe som gjør det enda morsommere å lære. LIVE VEDELER NILSEN

BOK «Brobyggerne» Av: Jan Guillou

TIDLØS: Brobyggerne er første bok om tre små brødre fra et fiskevær utenfor Bergen. De blir sendt til byen for å arbeide, og blir fort lagt merke til når de lager en modell av Osebergskipet. De blir sendt avgårde på skole i Dresden, og skal bygge jernbane over Hardangervidden når de er ferdig. Men kun én av brødrene drar til fjells. Den skildrer Bergen, og en hver som tar Bergensbanen vil ha interesse av denne boken. SIGNE ELISE LIVGARD

Studenter reiser billigere Er du student, får du gode rabatter hos oss. Barn reiser gratis i følge med voksne ( ett barn pr voksen ). Flybussen kjører uansett - hverdag og høytid. Avgang hvert 15 minutt. Detaljer om priser, rabatter og avganger finner du på flybussen.no/bergen

PÅLITELIG - RASK - RIMELIG

BANDKURS !!

mmmm

!!!!!!!!! !!!!

mmmm !!!! !!

findriv.no

www.akks.no/bergen

Journalistopplæring med løn Effektiv opplæring i moderne avisjournalistikk 6 månadar med teori og praksis i Firda og sjølvvald avis Produksjon av nyheiter, reportasjar og bloggar Trening i videoproduksjon, frontredigering og foto Praktikantløn i heile læretida Startar 25. august i Førde for unge nynorskbrukarar Meir om praktikantstillingane på www.nynorskavissenter.no Søknad med attestar og referansar til arve.sandal@firda.no

«Nynorsk avissenter må vere raskaste vegen til moderne journalistikk» PrakTikanT og STaTSviTar MariuS MyklebuSt

Søknadsfrist 15. april nynorskavissenter.no

norsk AV I SSE NTE R

Nynorsk AVI S S E N T E R

AVI S S E

Nyno

AVI S S E

STUDVEST

26. mars 2014

Apropos.

BAKSNAKK

Kunsten å være frekk Man havner ofte i situasjoner der man ikke kan velge menneskene som omgir seg selv. Å sitte på bussen er et eksempel på en slik situasjon. En morgen satt jeg på en lokalbuss som bruker 50 minutter til sentrum. Jeg slapp så vidt unna med nesen i behold.

Nytt parteiprogram Den siste tiden har det politiske partiet Det Eneste Reelle Alternativ vært både høyt og lavt i både en notis i Dustvest og et egenprodusert show i Studentradiatoren. Baksnakk har fått tilsendt et partiprogram fra et parti som kaller seg Det Eneste Reelle Partei. Ja til utvidet fitness-tilbud Nå som BI er blitt med i SiB ønsker vi et utvidet treningstilbud. Ikke fordi det er flere studenter i SiB, men fordi det nå er vesentlig flere pene studenter med i SiB. Vi i Det Eneste Reelle Partei (DERP) ønsker nakenyoga på treningssentrene, utelukkende for BI-studinene, og vi ønsker å starte egne treningsprogram for å sile ut hvem som burde parres i fadderukene. Fra samtlige treningstilbud må naturligvis HiB- og HF-studenter nektes adgang. Ja til uniformer For å skape et enhetlig uttrykk på universitetet har vi kommet frem til en endelig løsning på problemet. Vi går inn for uniformer, slik at ens klær ikke skal kunne gi uttrykk for hvilken klasse, kaste eller rase du stammer fra. Vi ser for oss en daglig bekledning med en brun finish, med pålagt smal bart og overdreven brylkrembruk for herrene, og lukket bukseløsning for damene, for å unngå tyskertøstilstander. Ja til reine studentboliger Vi ønsker studentene alt vel når de flytter inn studentboliger. Det ligger mye ekkelt i veggene og sengene der, og vi ønsker å rense alle studentboliger før studentene flytter inn. Det trengs mer enn bare tepperens og lakenvask. Her må både østblokk,

hottentott, ching-, chong- og kinamann sendes til nærmeste krematorium for å sikre at boligene ikke stinker tikka masala. Vi vil også gjennomføre grundige søk under senger og i boder for å sikre oss at det ikke ligger noen hybeltamilere der. Ja til mer plass First we take Mahattan, then we take HiB, som det heter. Plassmangel er et stort problem i student-Bergen, og vi ønsker å annektere såvel det nye som det gamle Høgskole-bygget for å gi byens studenter eget ballrom, ballsal og balsameringskammer. Ja til utvidet kollektivtransport Bybane- og busstilbudet i Bergen er like utdatert som jødedommen. Vi vil jobbe for et utvidet togtilbud som strekker seg mellom fakultetene, fra Nygårdshøyden til Haukeland. NHH utelukkes da de driver med økonomifag og åpenbart tilhører en viss utdatert, splittende og indoktrinerende trosretning. Stem på oss, Partei-führer i DERP, Das Rüne Olzn.

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

Følg Studvest på:

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

+ facebook.com/ studvest

@studvestno

Siv Jensen har gitt opp drømmen om å få barn, melder TV2. – Hun fant vel ut at selv ikke Djevelen vil være med på å skape en ny Hitler.

www.studvest.no

OMFORLADELS

STUDVEST redaksjonen@studvest.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

Kulturredaktør

Annonser

Simen Langeland

Kulturjournalister

Ane Fossli

Kristoffer Antonio Skinlo

Tord Torpe

Mina Augestad Fossum

Signe Elise Livgard

kulturredaktor@studvest.no Telefon: 98 66 57 66

Stian Dahle Telefon: 98 04 15 00 annonse@studvest.no

Øystein Birkenes

Mari Lund Eide

Tevje Dolve Hetlelid

Bente Todnem

Kari Holdcroft

Robert Nedrejord

Helle Karina Johansen

Fotojournalister

Fotoredaktør

Grafisk utforming

Ansvarlig redaktør

Jarle Hovda Moe

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Raquel Maia Marques

Kim Arne Hammerstad

Jonas J. Eian

fotoredaktor@studvest.no Telefon: 40 55 36 26

Mimi Bacus Haukås

Julie Bjelland Buer

Synne Sofie Hesjedal

Simen Augustin

Jamie Clydesdale

Hugrún Lind Arnardóttir

Nyhetsjournalister

Illustratører Linn Jeanette Fylkesnes

Julie Brun Bjørkheim

Martine Markussen

Lene Risholt Thorbjørnsen

Adrian Broch Jensen

Nadja Asghar

Marta Pascual Juanola

Jonas Tjeldflaat

ansvarlig.redaktor@studvest.no Telefon: 93 40 17 15

Data- og nettansvarlig Trykk Mediatrykk

Mikal Sande Telefon: 99 49 25 50

Nyhetsredaktør

Daglig leder

Sofie Svanes Flem nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 97 97 56 19

Eirik Lieng daglig.leder@studvest.no Telefon: 41 29 88 66

Snorre Standish Norheim Live Vedeler Nilsen Dorthea R. Alisøy

Raquel Maia Marques

Anne Sofie Bergvall

Jamie Clydesdale

Elise Kruse Magnus Ekeli Mullis

Jeg pleier å si ifra hvis jeg er misfornøyd

med ting. Ingen burde være redde for det, for enkelte mennesker fortjener å få tilsnakk. Det var mange på den lokale morgenbussen jeg kjørte med som fortjente tilsnakk for oppførselen sin den morgenen, problemet er bare at dersom du sier ifra til noen på bussen har du ingen rømningsvei. Jeg sier derfor ikke ifra på bussen. Der lar jeg folk komme unna med all slags mulig upassende oppførsel. I dag tidlig lot jeg flere slippe billig. Jeg lot den eldre damen i boblejakke slippe unna for å plage livet av bussjåføren med sin skingrende stemme. Jeg lot den brautende mannen som satt ved siden av henne slippe unna med sine rasistiske synspunkter, og jeg overså gutten i setet foran meg som ikke gav plass til en gravid dame. Likevel var det ikke disse opplevelsene som var de mest urovekkende denne morgenen.

Vi vet det at ikke alle som kjører offentlig transport tar hensyn til andre passasjerer (slik de selvfølgelig burde gjøre hvis de hadde et snev av oppdragelse). Og nå sikter jeg til et relativt delikat (eventuelt udelikat) tema, nemlig lukt. Rettere sagt: De som lukter veldig veldig dårlig. På overnevnte busstur satt jeg nemlig foran en person som hadde en fremtredende og svært ubehagelig kroppslukt. Det luktet svette. Og det luktet ikke svette fordi vedkommende tok bussen hjem fra trening. Nei, vedkommende var veldig velstelt og mest sannsynlig på vei til jobb eller skole. Jeg vet at enkelte kan slite med svetting, men skal vi andre da måtte slite med lukten? Denne gangen angret jeg på at jeg ikke sa ifra. Kanskje vedkommende ikke er klar over det selv? Både den snakkesalige damen, den upassende mannen og den uhøflige gutten ble til bakgrunnsstøy i forhold til lukten av mannen bak meg. Men hvem skal si ifra hvis noen lukter vondt? Å si ifra til folk som har en åpenlys dårlig oppførsel er helt legitimt, og de hadde til og med kanskje innsett det selv. Selv om det er litt skummelt på bussen er det likevel innafor. Hva skal man derimot si til folk som sitter helt normalt der i setet sitt uten å skille seg ut, men som lukter skikkelig surt? Kanskje: «Du lukter vondt, vi andre

holder på å daue»? Eller: «Deodorant er på tilbud på Rimi denne uken»?

ONSDAG: Brettspillonsdag Kvarteret, 1900.

Slippfest for Prosopopeia #1/2014: Psykoanalyse Chagall, 1900.

Filmklubben: Drowning By Numbers Kvarteret, 1900.

Å bli mitt beste jeg Litteraturhuset, 1900.

Turnaround Cinemateket USF, 1900.

Micetro Kvarteret, 2000.

Poesidigg! Cornelius Jakhelln! Café Opera, 2030.

Quiz Inside, 2030.

The Last Detail Cinemateket USF, 2100.

Samfunnet: Kultur: Ken, Kaja og Moddi om poptekster + konsert med Moddi Hulen, 2100.

UBLU presenterer: Klubb Kannibal Ujevnt, 2200.

Klubb Mittwoch Bergen: DJ Pandreas & Sanhueza + DJ Alfabølge Victoria café og pub, 2230.

TORSDAG: Kunst og yoga KODE, 1630.

Samfunnet: Debatt: Velkommen til våpnene Kvarteret, 1800.

Tapastorsdag Kvateret, 1800.

The Last Detail Cinemateket USF, 1900.

Markedsaften 2014 - Fra studentliv til arbeidsliv – er du attraktiv? Calibar, 1800.

Nye stemmer: Jeg løper fra meg selv Litteraturhuset, 1900.

Filmklubben: Homo Ludens Litteraturhuset, 2000.

Åpen Scene! Kvarteret, 2000.

Bokbad med Dinah Jefferies Bergen Offentlige Bibliotek, 2000.

Perfect Sounds Forever: Motorpsycho USF Verftet, 2000.

Quiz med Anthony Hill Finnegans, 2000.

Møhlenquiz! Nobel bopel, 2000.

Torsdagskos Victoria café og pub, 2030.

Cinemateket USF, 1900.

Notorious Mean Streets Cinemateket USF, 2115.

Samfunnet: Helhus: Lørdagspils med Christian Borch Quiz

Lille Ole Bull, 21. til 29.03.

Vidar Hodnekvam - Oppvekst

SCENE:

Lille Ole Bull Scene, 2100.

Helt privat – et humoristisk talkshow med Tonje og Sandra

Chagall, 2100.

Humorlaboratoriet

Inside, 2030.

Quiz

USF Verftet, 1900.

Hjertebank for Bergen - Pedro Carmona-Alvarez, Aurora Aksnes, Razika, Datarock

Kvarteret, 1900.

Brettspillonsdag

Litteraturhuset, 1900.

Den norske sykerollen: Veier ut av – og inn i – sykerollen

Cinemateket USF, 1900.

Providence

Litteraturhuset, 1800.

Angstbehandling på Internett

Kvarteret, 1800.

Samfunnet: Det Litterære Kvarter: Ungdom og aldring

ONSDAG:

Litteraturhuset, 2030.

Littquiz

Kvarteret, 2030.

Raga Rockers

MÅNDAG:

Psykologirevyen Kvarteret, 25. til 28.03.

Veien til Mekka DNS, Teaterkjelleren, til 29.03.

Operaen «Gullhanen» Grieghallen, 29.03 til 02.04.

Marit Voldsæter – Rett fra skrumpleveren Privatliv

Ole Bull Scene, til 12.04.

Ronja Røvardotter

KODE 1, til 01.06.

KODE samtid – Jeg!

KODE 3, til 14.05.

Edvard Munch

Østre, til 13.04.

Photophon - Aernoudt Jacobs (BE)

Galleri Fisk, 28. til 30.03.

Benedicte and Njål Clementsen

UTSTILLING:

DNS, Store Scene, til 26.04.

Hvor vil Arbeiderpartiet med høyere utdanning?

TYSDAG:

Litteraturhuset, 1900.

Kritistsk kvartett

Kvarteret, 1800.

Samfunnet: Upop: Tidsreiser

Café Opera, 2100.

Quiz ved Jan Arild Breistein

Apollon, 2000.

Rock og pop-quiz

Kvarteret, 1900.

Brettspillmandag

Kvarteret, 1830.

Kvarteret, 1800.

Bergen Unge Venstre – Mandagsmøte: Dyrevern

Studia, Studentsenteret, 1700.

Boksamtale: Frykten har et ansikt

Kvarteret, 1700.

Mikromandag

Litteraturhuset, 1200.

Seminar om demokratiopplæring, ytrings- og pressefrihet

Cinemateket USF, 1700.

Film fra Eurodok

Cinemateket USF, 1300.

Gudfaren

Litteraturhuset, 1200.

Skrivecamp med John Olav Nilsen og Marie Amdam – Dag 2

SØNDAG:

Café Opera, 2330.

Heksegryten med DJ Witch Princess

Østre, 2300.

Ekko presenterer: 6th borough project (UK) + Iben Elster + VJ BN

Kvarteret, 2300.

Stjernegulv

Kvarteret, 2230.

Halvtimen

Garage, 2200.

Powerslaves

Victoria café og pub, 2200.

Teddy Touch

Landmark, 2200.

Samurave – Iden, Jaozn & Girson

Lysverket, 2100.

Lysverket presenterer Geir Svensson (Klubb Kannibal og Casiokids)

USF Verftet, 2100.

Kvarteret, 2000.

26. mars - 2. april

Stand Up Bergen: Klubbkveld Ricks, 2100.

Aurora Aksnes Lille Ole Bull Scene, 2100.

Herreløse + KLISH + PederPederMayne Kvarteret, 2100.

Team Me + supp: Sigurd Julius Hulen, 2100.

Only lovers left alive Cinemateket USF, 2100.

Jam session med TB og tjommiene Café Opera, 2230.

FREDAG: Nye Stemmer: Skrivekunstakademiet Litteraturhuset, 1900.

Film fra Eurodok Cinemateket USF, 1900.

Quiz ved Jan Arild Breistein Café Opera, 1900.

Quiz med Anthony Hill Finnegans, 2000.

Stand Up Bergen: Klubbkveld Ricks, 2030.

EFIV og Hasunds Hund presenterer våren og seriestarten Hulen, 2100.

Bergen Jazzforum: Helge Lien Trio Sardinen USF, 2100.

Sivert Høyem USF Verftet, 2100.

Indieseksuell – Live: Leif And The Future Landmark, 2200.

Lysverket presenterer Sigurd Lauritzen (Ciscoe) Lysverket, 2200.

Josefin Winther + Gjest: Carl Espen Garage, 2200.

Brimstone Kvarteret, 2230.

Halvtimen Kvarteret, 2230.

Stjernegulv Kvarteret, 2300.

Klubbmisjonen Café Opera, 2300.

LAURDAG:

Skrivecamp med John Olav Nilsen og Marie Amdam – Dag 1 Litteraturhuset, 1200.

Kunst og yoga KODE, 1400.

Film fra Eurodok Cinemateket USF, 1700.

The Awakening Litteraturhuset, 1900.

Helhus: For Freeedom – en kampanje mot menneskehandel Kvarteret, 2000.

BERGENHUS FESTNING – KOENGEN LØRDAG 28. JUNI 2014

BILLETTER KR 690 + AVGIFT. BILLETTSERVICE.NO // BERGENCALLING.NO // TLF 815 33 133 HOTELL & BILLETT TLF 09901