Studvest 2014 15 by Studvest

STUDVEST Kommentar

Kultur

ONSDAG 7.5. Nr. 15, 2014 Årgang 70 www.studvest.no

Kultur

LIVE VEDELER NILSEN

SOMMERKVARTERET

HISTORISK FULLTIDSVERV

– Lærlingene må inkluderes

Vil vise fotball-VM i Teglverket

Hun skal sette BSTV på kartet

SIDE 3

SIDE 20 og 21

SIDE 23

Nerdepresid enten

Foto: MARTA PASCUAL JUANOLA

NYHET

BLI MED INN PÅ NYE HIB Høgskolen i Bergen har overtatt nøklene til den nye campusen på Kronstad, og er offisielt herre i eget hus. SIDE 8 og 9

• SiB har solgt Studia til bergensforlaget Vigmostad & Bjørke. De har fra før kjøpt opp Akademika i Oslo og Trondheim.

Foto: JONAS J. EIAN

Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

KULTUR

STILLHETENS MUSIKK Bandet Línt fikk nylig et spennende bestillingsverk i fanget: Å akkompagnere en timelang stumfilm fra 1920-tallet.

• – Vi har bare forlaget sine intensjoner å gå på, men signalene vi har fått lover bra, sier VT-leder Tor S. Prestegard. SIDE 4 og 5

SIDE 22 og 23

LOGEN TEATER 23.& 24. MAI

FRODE GRY TTEN , FORFATTER, A N B EFA LER:

FAST PÅ KVARTERET Fullt program på www.kvarteret.no & vår FB side

MIKROMANDAG Hver Mandag fra kl. 17:00

L’OrchestreQUIZ d’Hommes Orchestres BRETTSPILL

Performs Tom Waits Hver Tirsdag

Hver Mandag & Onsdag fra kl. 19:00

kl. 20:30 - 23:00

” Eg er livslang Tom Waits-fan, han har lagd nokre av dei aller beste TAPASTORSDAG HELHUS songane, og egSTJERNEGULV er spent på kva desse kanadiarane ut av dei. Kun på utvalgte Hver Torsdag Hver Fredagfår & Lørdag kl. 18:00 - 21:00

kl. 23:00 - 03:30

Lørdager*

S E M E R W W W. F I B . N O

7. mai 2014

STUDVEST

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Kim Arne Hammerstad

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Kristoffer Antonio Skinlo

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Sofie Svanes Flem Fotoredaktør: Øyvind Sundfør Stokke-Zahl Kontakt oss på redaksjonen@studvest.no

Leder.

Sitert.

Foto: NRK

Fornuftig salg Salget av Studia er en god løsning for studentene. Nå er det opp til dem å avgjøre om de vil ha en campusbokhandel. Det lå vel gjerne i kortene at Studia kom til å havne i favnen til Forlagshuset Vigmostad & Bjørke da Oslo- og Trondheimsstudentenes bokhandel Akademika ble solgt til førstnevnte i mars i år.

– Fysikk er kjempegøy, men man trenger ikke være forsker for å holde på med det

Arkivfoto: ØYVINSD S. S. ZAHL

Komiker og programleder Selda Ekiz har blitt omtalt som en realfagshelt av kunnskapsministeren, men mener at alle kan ha glede av realfag. (Bergens Tidende)

– Jeg får vondt langt inn i hjertet hver gang jeg leser om slike skjebner

Foto: STORTINGSARKIVET

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen ble rørt da han fikk vite om mobbeofferet Tanja sin historie om hvordan det er å bli mobbet og å vurdere selvmord. (Aftenposten)

Som Studvest har skrevet i en

rekke artikler de siste årene har Studia slitt med underskudd og knallharde kuttrunder. Dog har kuttene hatt positive ringvirkninger, ettersom Studia har klart å bevege seg mot et positivt driftresultat. Det skal de ha honnør for. Likevel kan en spørre seg om hvor lang tid det hadde tatt før Studia på ny ville få økonomiske problemer, med tanke på hvordan markedet utvikler seg. Bokhandelen kunne fort blitt et pengesluk for Studentskipnaden i Bergen (SiB), som i verste fall kunne gått utover studentenes velferdstilbud. Derfor virker det fornuftig at SiB selger når interessen melder seg.

Med salget gir også studentene fra seg makten over Studia. Det er en risiko å løpe, men vi tror at SiB har funnet en fornuftig arvtaker i kjøperen. Vigmostad & Bjørke er et navn

som de færreste studenter har noe forhold til, men som de fleste studenter har vært borti. Forlagshuset eier blant annet Fagbokforlaget, som er en stor aktør på markedet for norskspråklige fagbøker i Norge. De er med andre ord en kommersiell aktør som har tradisjon for å satse på det smale. Det gir en trygghet for at Studia kommer til å ha det samme tilsnittet som butikkene har i dag, også i fremtiden.

Like fullt er det ingen lett opp-

gave som ligger på bergensselskapet som tar over Studia. Man har med en generasjon som er vant til å handle på nett å gjøre, og som er lojale til den aktøren som tilbyr dem det beste

tilbudet. For å kunne ta konkurransen må Studia fortsette å levere et produkt som er så enkelt og billig at det mest rasjonelle for studentene blir å handle pensumet sitt på Studia. Nettopp på det punktet har Vigmostad & Bjørke en klar fordel: De eier også nettbokhandelen Haugen Bok, som er kjent for sin kjappe levering og tilfredse kunder. Dersom de klarer å overføre dette til Studia, vil nok studentenes egen bokhandel stå sterkt også på nett. Det er viktig for Studias fremtidige eksistens.

på eiersiden. Da er det nettet som er vinneren, men da kan heller ikke studentene komme med tenners gnissel over lang leveringstid og tomme lagre. Da har de seg selv å takke.

Nestleder.

I denne ukens utgave kan du lese om lektoren i religionsvitenskap som nylig var i Brasil og vant et jiu jitsu-mesterskap. Elevene hans trenger neppe å bli bedt to ganger om å gjøre leksene sine.

Hvorvidt Vigmostad & Bjørke

klarer å holde Studia i live, er det fullt og helt studentene som bestemmer. Dersom de vil ha en bokhandel på campus, må de handle på Studia. Så enkelt er det. Hvis ikke spørs det hvor lenge en kommersiell aktør opprettholder driften for velferdens skyld, slik som SiB ville gjort dersom de hadde fortsatt

– Jeg er oppdratt til at man skal velge sine ledere

Foto: JARLE VINES

FrP-nestleder Per Sandberg står frem som republikaner, sammen med blant annet næringsminister Monica Mæland i en ny bok. (VG)

–Når dagens ungdom er ferdig med å dele nakenbilder, er det bare kattevideoer igjen

– Det kjem til å gå til helvete. Sann mine ord

Satiriker Are Kalvø frykter for papiravisen – og dermed også ham selv – sin fremtid. (Aftenposten)

Foto: JARLE HOVDA MOE

Arkivfoto: ANDERS HELGERUD

Politisk redaktør Marie Simonsen mener at det ikke er et problem at unge henter informasjon fra sosiale medier, men snarere det avhengighetsforholdet voksne har fått til sosiale medier. (Dagbladet)

Uken som gikk. Det var flere som benyttet sjansen til å få med seg de siste solstrålene før bergensregnet var tilbake denne helgen.

STUDVEST

7 . mai 2014

STUDVEST.no/meninger

Kommentar. Studentlivet frister mange til å velge høyere utdanning fremfor yrkesfaglig. Det er på tide at lærlingene blir inkludert i studentmiljøet.

Uglesette lærlinger LIVE VEDELER NILSEN Kulturjournalist

I mars i år fremla Kunnskapsdepartementet en rapport som viste at det fram mot 2030 vil bli et overskudd av arbeidskraft utdannet innenfor samfunnsfag, juss, økonomiske og humanistiske fag. Samme rapport viser en økende mangel på yrkesfaglig arbeidskraft. Studvest har tidligere skrevet om frafallsproblematikken ved universitetene: Flere og flere begynner på studier de ikke fullfører. Kanskje de egentlig kunne ha blitt dyktige resepsjonister, meierister, tannhelsearbeidere og anleggsgartnere? Det er mange grunner til at studenttilværelsen virker mer forlokkende enn tilværelsen som lærling. Som lærling tilhører du en diffus gruppe i samfunnet. Du betraktes ikke som fullverdig student, fordi du driver med verdiskapning som en del av utdannelsen. Du betraktes heller ikke som fullverdig arbeidstaker, for du er under opplæring, og ikke garantert jobb etter endt læretid. Du får altså verken ta del i studentenes frihet eller arbeidstakerens trygghet og tykkere lommebok. Du er marginalisert – du har en skinke på hver stol, men får ikke egen sitteplass. Dette er kanskje en av grunnene til at frafallet er høyt også ved de yrkesfaglige utdanningene. En holdningsendring i samfunnet må altså ikke bare innebære økt rekruttering og informering for elever på ungdomsskolenivå, det må også innebære en endring av status quo for lærlingene.

Hver uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

En viktig faktor som trekker folk til universitetene, er studentmiljøet. Lærlinger har ikke noe tilsvarende miljø, de er i stor grad prisgitt de sosiale tiltakene i bedriften – i den grad de finnes. Hvis opplæringskontorene for lærlinger får i stand en avtale med universitetene og høyskolene der det lar seg gjøre, vil lærlingene få mulighet til å delta i studentmiljøet. Dette gjelder først og fremst i byene der universitetene ligger, men så er det også i byene rekrutteringen til yrkesfaglig utdanning er lavest. Med en slik avtale vil det være mulig å få i stand tverrfaglige arrangementer som kan relateres til yrkesfagene, der lærlinger kan delta på debatter og foredrag på lik linje med studentene. Da vil det være naturlig å

enten integrere dem i den allerede eksisterende prisklassen for studenter, eller å lage en egen prisklasse for lærlinger gjeldene ved alle arrangementer. Mange vil sikkert peke på at lærlinger tross alt får betalt under utdannelsen, mens studenter sitter med gjeld til

En enkel sak som studentpris på øl er nok til at mange lærlinger knurrer litt i skjegget. Slik det er nå, får lærlinger studentrabatt enkelte steder, til og med av enkelte bartendere, mens de andre steder eller hos en annen bartender i samme bar må betale full pris – det oppleves som både forvirrende og urettfer-

En enkel sak som studentpris på øl er nok til at mange lærlinger knurrer litt i skjegget oppunder ørene etter endt studietid. Hvorfor skal de da få samme eller tilsvarende rabatt som studenter? Dette er selvfølgelig en stor fordel, men det veier i de fleste tilfeller ikke opp for lønnsforskjellene som oppstår etter endt utdanning. Det er derfor ikke nok til å lokke folk til yrkesfaglige linjer.

dig. Hvis skjenkesteder med tilknytning til universitetene, slik som Kvarteret, inkluderer lærlinger i studentrabatten, vil de både trekke flere besøkende og åpne for at lærlinger inkluderes i studentlivet på nattestid. Det vil også åpne for at andre skjenkesteder kan følge etter så snart prisklassen er etablert. Det

er et forholdsvis enkelt tiltak, men like fullt et tiltak som kan monne godt i en viktig og nødvendig prosess. Uavhengig av tiltakene som benyttes: denne prosessen må settes i gang før eller siden. Helst før. Fremtidens lærling må enten få plass i den behagelige lenestolen til studenten, eller hun må få sin egen stol ved siden av. Med mindre vi ønsker flere statsvitere i kassen på Rimi, er det på tide å tenke i nye baner.

Illustrasjon: NADJA ASGHAR

Noen har det hett

Det tørre kvarter

Før i tiden fikk lederne av ASF og Samfunnet oppdatere massene gjennom å skrive noen velvalgte ord i Studvest. I ASF sin spalte i mai-nummeret i 1967, reklameres det for en lettere pornografisk film som heter «Some like it hot» som ASF har fått tillatelse fra staten å vise. Redaksjonen – som dette semesteret utelukkende besto av kvinner – lot ikke sjansen gå fra seg og trykket like gjerne et bilde av en mann i bar overkropp.

I 1991 var studentene sulteforet på et eget kulturhus, og planleggingen av Kvarteret var godt i gang. Etter å ha investert 20 millioner kroner i planleggingen av huset, ender planene i avslag på skjenkesøknaden i bystyret. Blant annet var det noe så overraskende som SV-politikernes nei til skjenking som ble tungen på vektskålen i denne omgangen. Dog endte det som vi alle vet godt til slutt.

Studvest, 4. mai 1967

Studvest, 11. mai 1991

7. mai 2014

NYHET

STUDVEST

SJEKK VALGRESULTATET

• Onsdag 7. mai klokken 12, omtrent samtidig som denne utgaven av Studvest blir utgitt, går fristen for å stemme ved studentvalget ved Universitetet i Bergen ut. Det skal velges representanter til Studentparlamentet (ulike politiske lister) og Universitetsstyret. Resultatet blir klart onsdag kveld. Følg med på studvest.no.

Studia kjøpt av forlagsgigant Studentsamskipnaden i Bergen har solgt Studia til det private forlaget Vigmostad & Bjørke. Forlaget mener eierbyttet ikke vil få konsekvenser for studentene. Tekst: ROBERT NEDREJORD KIM ARNE HAMMERSTAD rn@studvest.no, kah@studvest.no

Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL ossz@studvest.no

– Å selge Studia er en nødvendig tilpasning for å møte konkurransen i markedet og for å sikre studentene et godt tilbud også i fremtiden. Det sier styreleder i Studentsamskipnaden i Bergen (SiB), Audun Kjørstad, om salget av studentbokhandelen. Landsdekkende forlag Bokforlaget Vigmostad & Bjørke er Norges tredje største forlag, og kjøpte i mars i år også studentbokhandelen Akademika i Oslo og Trondheim. – Jeg tror ikke studentene vil merke noen konsekvenser av at vi nå tar over Studia. Det vil fortsatt være et godt utvalg av relevant litteratur, og det er i vår egen og studentenes fellesinteresse å ha gode bokhandler på universitetet og på høyskolene, sier forlegger Arnstein Bjørke ved Vigmostad & Bjørke. Han kan fortelle at selv om forlaget er blitt landsdekkende i akademisk litteratur, har ikke størrelse og posisjon påvirket valget om å kjøpe Studia. – Vi synes det var et fornuftig valg å overta Studia da vi fikk tilbudet, og takket derfor ja til overtakelsen.

FORNØYDE. – Vi er godt fornøyde med salget, sier administrerende direktør i Studentsamskipnaden i Bergen (SiB), Per Kristian Knutsen, om salget av Studia. SiB vil ikke ut med

fornøyd med salget, som ble vedtatt på styremøtet til SiB 30. april i år. – Pengene vi får fra salget vil styrke vår likviditet og gi oss flere muligheter til å videreutvikle oss. Det er usikkert hva vi vil bruke pengene til, men vi har planer om å blant

Studentene har fra nå av ikke lenger kontroll på Studia. Vi har bare Vigmostad & Bjørke sine intensjoner å gå på Tor Sivertsen Prestegard, leder for Velferdstinget i Bergen

Bjørke sier at de vil fortsette å ha en bokhandel med et solid utvalg av pensumlitteratur og norsk faglitteratur, og at de fysiske bokhandlene vil bestå. – Vi ønsker å ha et godt nett av fysiske campusbokhandler, sier han. Frigjør millioner Administrerende direktør i Studentsamskipnaden i Bergen (SiB), Per Kristian Knutsen, er

annet videreutvikle trenings- og helsetilbudet vårt, sier Knutsen. Beløpet bokhandelen kjøpes for holder SiB hemmelig, men Knutsen kan fortelle at salget frigjør «en del millioner kroner» til driften av SiB. Om Studia som kommersiell aktør nå skal betale leie for lokalene sine, og hvor mye, er ennå ikke avklart. – Selv om Studia eventuelt må betale leie, så leverer de en

tjeneste, og det vil nok uansett ikke bli til full markedsleie. Dette vil uansett måtte avklares i en dialog med utdanningsinstitusjonene, sier Knutsen. Viktig fysisk bokhandel Leder for Velferdstinget i Bergen, Tor Sivertsen Prestegard, er positiv til oppkjøpet, men poengterer at det finnes visse bekymringer (Velferdstinget er det største studentorganet i SiB, red.anm.). – Studentene har fra nå av ikke lenger kontroll på Studia. Vi har bare Vigmostad & Bjørke sine intensjoner å gå på, men de signalene vi har fått lover bra, sier han. Prestegard håper driften vil fortsette som i dag. – Det er veldig viktig for studentene i Bergen at vi beholder de fysiske bokhandlene. Etter gjentatte forsøk har Studvest ikke fått kontakt med Studia om salget.

VIGMOSTAD & BJØRKE

• Er Norges tredje største bokdistributør og har hovedkontor i Bergen. • Kjøpte i mars 2014 opp studentbokhandelen Akademika i Oslo og Trondheim. • Har nå kjøpt Studia fra Studentsamskipnaden i Bergen. • Har rundt 150 ansatte. • Fokuserer på utgivelser rundt utdanningsløpet fra barnehage til høyere utdanning.

SALGET AV STUDIA

• Bokhandelen Studia, som ble stiftet i 1991, har til nå vært driftet og eid av Studentsamskipnaden i Bergen (SiB). • SiB vedtok forrige uke å selge Studia til forlaget Vigmostad & Bjørke. • SiB vurderte i 2013 å fusjonere med Akademika, bokhandelen i Oslo og Trondheim, men dette ble avlyst grunnet økonomiske problemer. • Både Akademika og Studia har slitt økonomisk de siste årene. • Regnskapet til Studia for 2013 viste et underskudd på rundt 3 millioner kroner etter avskrivninger. Samtidig ble det foretatt en rekke innsparinger, og antall ansatte ble redusert fra 23 til 18 årsverk. Kilder: Årsmeldingen til SiB 2013.

STUDVEST

7. mai 2014

NYE REDAKTØRER

•

Styret i Studvest har ansatt Janne Bjørgan og Sesilie Bjørdal som henholdsvis kulturredaktør og fotoredaktør. De tiltrer stillingene 1. august.

Janne Bjørgan er 26 år gammel og kommer fra Hamar. Hun har blant annet erfaring fra Journalisten og Hamar Arbeiderblad, og har en bachelor i journalistikk og en i medievitenskap.

Sesilie Bjørdal er 23 år gammel og kommer fra Førde. Hun har jobbet i Studvest siden 2012, og er bachelorstudent i sammenlignende politikk.

MANGE ØNSKER Å BIDRA. Tidligere leder for SAIH Johanne Vaagland synes det er bra at mange ønsker å bidra i prosjektet «Students at Risk».

Vil ta imot utviste studentaktivister De første studentene skal tas opp ved norske læresteder allerede til høsten. Tekst: KARI HOLDCROFT kh@studvest.no

Foto: MARTA PASCUAL JUANOLA mpj@studvest.no

Prøveordningen «Students at Risk» vil gi politisk utviste studenter muligheten til å fullføre utdanningen sin i Norge. Universitetet i Bergen (UiB) bestemte seg for å være med på ordningen i oktober 2013. Også NLA Høgskolen og Høgskolen i Bergen ønsker å delta.

beløpet de får for bokhandelen.

– Hardt bokmarked Tom Andre Mygland, leder i Studentkortet. no, er ikke overrasket over at Studia nå er solgt. Han er student ved Norges Handelshøyskole (NHH) og leder i Studentkortet.no, som har drevet rabattordning og akademisk bokhandel på nett siden 2011. – Det har vært viktig å stille spørsmål om hvorfor en studentaktør som Studentsamskipnaden i Bergen skal eie en bokhandel i 2014, sier han. – Konkurransen mellom nettbokhandlere og fysiske bokhandlere har økt mye de siste tre årene. Dette har bidratt til å presse ned prisene på pensumlitteratur, som er bra for

studentene. Samtidig tror jeg at det har blitt tøft å drive fysiske bokhandler. Han er ikke overrasket over at Studia nå er solgt, og tror Vigmostad & Bjørke er bedre stilt til å drive Studia enn hva SiB er. – For 10 til 20 år siden var det vanskelig å skaffe riktig engelsk pensumlitteratur som NHHstudent , og de fysiske bokhandlene kunne da rettferdiggjøres som studentvelferd. I 2014 er ikke dette like viktig. Selv om Mygland tror det er et bedre valg å la en kommersiell aktør drive Studia, ser han fordelen med bokhandel på campus. – Det er et marked for fysiske bokhandler, og de har en unik fordel, spesielt på starten av semesteret, sier Mygland.

Fremmer ytringsfrihet Ordningen er et resultat av Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH) og Norsk studentorganisasjons (NSO) kampanje i 2012. – I noen land blir mange politisk aktive studenter fratatt studieretten sin. Dette skjer jo ikke i hele verden, men er et virkemiddel som brukes i for eksempel Zimbabwe, Colombia

andre fra å bli politisk aktive. Det sender et signal om at kritikk av systemet ikke er akseptabelt, sier Vaagland. Tildelt 23,5 millioner «Students at Risk» var i første omgang ment som et samarbeid mellom SAIH, Utenriksdepartementet og Universitetet i Oslo (UiO). – I fjor høst kontaktet jeg SAIH om Universitetet i Bergen (UiB) også kunne bli med, noe de var svært positive til. Vi i Studentparlamentet tok da saken videre med rektoratet, sier Bjørn Kristian Danbolt, leder for Studentparlamentet ved UiB. Senter for internasjonalisering (SIU) har fått tildelt 23,5 millioner kroner for å administrere Students at Risk frem til 2016. De første studentene skal tas opp til høsten. – UiB er villig til å ta imot en god del studenter allerede til høsten, men det er SIU som bestemmer opptaket, sier Danbolt.

Utdanning er et viktig redskap, og uavhengig av hva man kjemper for burde alle ha rett til utdanning Camilla Hermansen, leder for Studentparlamentet ved NLA

og Hviterussland, sier tidligere leder for SAIH Bergen, Johanne Vaagland. Utvisning av politisk engasjerte studenter er en effektiv måte for en regjering å stoppe studentengasjement og -organisering. – Det er ikke bare negativt for den individuelle studenten å bli utvist, men skremmer også

Flere deltar Høgskolestyret ved NLA Høgskolen vedtok i fjor at de også skulle delta i ordningen. – Utdanning er et viktig redskap, og uavhengig av hva man kjemper for burde alle ha rett til utdanning, sier Camilla Hermansen, leder for Studentparlamentet ved NLA. Også studentene ved Høg-

skolen i Bergen (HiB) ønsker å delta, ifølge politisk nestleder for Studentparlamentet ved HiB, Marianne Rødseth Espelid – Vi er ikke med i prosjektet, men vi har vedtatt at det er et av arbeidsområdene våre, sier hun. En av utfordringene som gjør at HiB ikke kan delta ennå, er at de per dags dato ikke har noen helhetlige utdanningsløp på engelsk. – Vi må se på mulighetene for samarbeid med andre høyskoler for å kunne gi et tilbud om et helhetlig studieløp for studentene, sier Espelid.

PRØVEORDNINGEN «STUDENTS AT RISK» TRINN FOR TRINN:

1. Etablering av prøveordning i Norge. Administrering legges til Senter for internasjonalisering av utdanning (SiU). Universiteter og høyskoler blir en del av nettverket som tar imot studenter. 2. Lokale organisasjoner fanger opp behov og nominerer studenter som har blitt utvist. 3. Studentene søker SIU om å tas opp i ordningen. 4. SIU administrerer søknadene og videresender dem til universiteter og høyskoler. 5. Universiteter og høyskoler gir tilbud om opptak ved sin institusjon til de innstilte studentene, dersom de oppfyller krav til studieplass. 6. Studenter plasseres på relevant studiested etter å ha takket ja til tilbud om opptak. 7. Studentene fullfører utdanning i Norge. 8. Studentene reiser hjem.

7. mai 2014

STUDVEST

NYHET

Føler seg boikottet av SiB

SKUFFET. Markedsansvarlig Marie Andersen (t.v.) og ansvarlig redaktør Rakel Haugen Strand i K7 Bulletin er overrasket over det de mener kan tolkes som et forsøk på å kjøpe seg positiv omtale.

SiB begrunnet annonsenekt med at K7 Bulletin «aldri skrev positivt om dem», sier avisen. SiB kjenner seg ikke igjen. Tekst: MAGNUS EKELI MULLIS mem@studvest.no

Foto: MARTA PASCUAL JUANOLA mpj@studvest.no

I forbindelse med jubileumsutgaven til NHH-avisen K7 Bulletin 8. april spurte Marie Andersen, markedsansvarlig i studentavisen, over telefon om Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) ønsket å sette inn en annonse. Ifølge Andersen svarte SiB at de ikke ønsket dette fordi avisen aldri omtaler dem positivt og fordi K7 Bulletins lesere «ikke er den aktuelle målgruppen». Ansvarlig redaktør Rakel Haugen Strand er svært overrasket og oppgitt over svaret fra SiB. Hun mener samskipnaden burde synes det var positivt at avisen vier dem så mye oppmerksomhet. — Vår oppgave er å spre informasjon og være kritiske. Vi

er vaktbikkjer som passer på at SiB hele tiden jobber for et best mulig tilbud for studentene. Da burde de tåle kritikk, sier Strand. Utpressing Både Andersen og Strand er sterkt kritiske til svaret de fikk fra SiB, som de mener kan tolkes som et forsøk på å kjøpe seg positiv omtale. — Det er helt uakseptabelt, sier Strand.

og ukritisk behandlet, skriver Monsen. Hun forundres over at avisen nå mener at SiB ikke ønsker å annonsere på grunn av negativ omtale. — Vi synes det er uproblematisk der kritikken er reell og berettiget. Vi er i mange sammenhenger avhengig av studentmediene. De hjelper oss i SiB til å jobbe enda hardere for å forbedre tilbudene til studentene, skriver Monsen.

I samtalen uttrykte vi et ønske om at henvendelsene fra K7 skulle bli mer profesjonelle Marita Monsen, kommunikasjonsleder i SiB

Det er kommunikasjonsleder Marita Monsen i SiB som har hatt kontakt med NHH-avisen angående annonser det siste semesteret. I en e-post til Studvest avviser hun på det sterkeste at SiB forsøker å presse avisen til å skrive mer positivt om dem. — I samtalen med annonseselgeren uttrykte vi et ønske om at henvendelsene fra studentene i K7 skulle bli mer profesjonelle. Ansatte i SiB har flere ganger følt seg urettferdig

Må tåle kritikk Instituttleder Frode Rekve ved Institutt for Journalistikk (IJ) mener at samskipnaden står fritt til å legge inn annonser der den vil, men synes likevel det er betenkelig om SiB nekter å annonsere på grunn av dårlig omtale. — Dersom det er den kritiske, journalistiske analysen og metoden, er dette noe bedrifter og næringslivet bare må tåle, sier IJ-lederen.

Han advarer K7 Bulletin og andre redaksjonen mot å gi etter for press fra annonsører og andre utenforstående. Han peker på at Vær Varsom-plakaten er ekstremt klar på dette punktet. — Redaksjonen skal være fri og redaktøren skal ikke la seg presse til å skrive positivt for å ikke miste viktige annonsører. Dette er dessverre et vanligere fenomen enn mange er klar over i dag, sier Rekve. Ingen økonomisk påvirkning Etter flere runder med SiB, har ikke K7 Bulletin fått en eneste annonse inn fra samskipnaden på over ett år. — Heldigvis har vi andre annonsører inne. Ellers hadde det blitt vanskelig å få ting til å gå rundt, sier Andersen. Kommunikasjonsdirektør Marita Monsen skriver at SiB fortløpende vurderer hvor de skal annonsere, og at K7 Bulletin også blir vurdert. Hun svarer at NHH-avisens henvendelser har kommet på ubeleilige tidspunkt. — Vi måtte svare nei til hen-

vendelsene fordi de ikke hadde noen konkrete annonser vi ønsket å trykke. Generelt annonserer SiB i liten grad i papiravisene, sier Monsen. Ansvarlig redaktør i avisen tror samskipnaden hadde vært tjent med å være synligere på NHH og knytte seg tettere til studentene. — Det er en vinn-vinn-situasjon. Det virker som at studentene har lite kjennskap til SiBs tilbud og tjenester, så det virker som at de sliter med å nå ut til NHH-studentene, sier Strand.

K7 BULLETIN

• Uavhengig studentavis av og for NHH-studenter. • Kommer ut seks ganger i semesteret. • Har et opplag på 5000 og er tilgjengelig på alle utdanningsinstitusjoner i Bergen. Kilde: k7bulletin.no

UKONVENSJONELL TENKING - RADIKALE NYE LØSNINGER: Norled er et selskap som har hatt mot til å ta tidlige posisjoner i forhold til “det grønne skiftet”, og som har lykkes med å endre den strategiske tenkingen i en hel bransje. Gjennom å koble seg opp mot de fremste miljøene i verden har selskapet på bare noen få år utviklet løsninger som kan halvere utslippene fra ferje og hurtigbåt. Fra årskiftet settes verdens første helt utslippsfrie ferje inn på Sognefjorden. Norled er initiativtager til arrangementet 12. mai, men vil ikke selv ta noen fremskutt plass i debatten.

Foto: nyebilder.no

Norled samler neste generasjons ledere til miljødebatt. Etter invitasjon fra Norled møter noen av de mest markante profilene fra den nye generasjonen stortingspolitikere Bellona og Fremtiden i Våre Hender til miljødebatt på Litteraturhuset.

Etter debatten blir det mingling med litt mat og drikke – og rik anledning til å knytte nye kontakter. Vi har invitert en spennende mix av etablerte ledere og unge talenter fra offensive bedrifter, organisasjonslivet, politikken og akademia. Arrangementet er gratis, og billettene deles ut fortløpende.

Foto: Wikimedia Commons

Dette er en sjelden anledning til å komme tett på de som vil styre Norge når miljøutfordringen skal løses. Tilstede i salen er også noen av de mest nytenkende lederne i vår region.

Nicolai Astrup fra Høyre

Sveinung Rotvatn fra Venstre

Påmelding Litteraturhuset, Bergen

12. mai kl. 17

Send epost til lars.juvik@norled.no eller besøk arrangementsiden på facebook: facebook.com/NorledAs/events

5186 8700 | marked@norled.no | norled.no

Eigil Knutsen fra Arbeiderpartiet

7. mai 2014

STUDVEST

NYHET

Får etterlengtet nybygg i 20Et av landets største byggeprosjekter er i ferd med å ferdigstilles på Kronstad. Det har Høgskolen i Bergen ventet på i 20 år.

Tekst: SOFIE SVANES FLEM ssf@studvest.no

Foto: MARTA PASCUAL JUANOLA mpj@studvest.no

– Det er en ny tid, med nye rutiner. Nå blir vi herre i eget hus. Elin Hovda Hageberg, kommunikasjonsrådgiver ved Høgskolen i Bergen (HiB), smiler fra øre til øre idet hun leder an inn i byggene på Kronstad som fra høsten av skal huse rundt 6000 studenter og 600 ansatte. Denne uken overtok Høgskolen i Bergen offisielt nøklene, og studentenes nye omgivelser begynner for alvor å ta form. Industridesign Hageberg har fulgt arbeidet tett de siste tre årene – både arbeidet med nye bygg, og opprustningen av gamle. Særlig fellesarealene for studentene holder til i Jernbaneverkets gamle, verneverdige verkstedshaller. – Mange bergensere har nok hatt besteforeldre som har jobbet i disse verkstedene, sier hun. I kantineområdet holdes taket fremdeles oppe av de originale stålkonstruksjonene. Nå er gamle murvegger kombinert med nytt, skinnende blankt gulv, store glassvinduer, lamper i industridesign og innredning i eik. – Jeg synes arkitektene har klart å bevare stemingen på verkstedene i møtet med det

Tidslinje Kronstad

Byggeleder og tidligere student På det meste har 300 arbeidere vært i sving samtidig på byggeplassen, forteller Lars Furheim, hovedbyggeleder for prosjektet på Kronstad for firmaet OPAK. – Det har vært vanvittig spennende, utfordrende og

lærerikt å være med på noe så stort. Dette blir det største prosjektet Statsbygg har hatt, etter operaen, sier Furheim. Som forøvrig selv er tidligere HiB-student fra bygg- og anleggsteknikk, som han studerte på slutten av 90-tallet. – Også den gangen var bygget i Nygårdsgaten preget av å være slitt. Det blir en helt annen studiehverdag for studentene

nå, i lokaler som er bygget for dette formålet. Det er nesten fristende å begynne å studere igjen, sier han lattermildt. Tøff kamp Også Anders Veggeland, leder for Studentparlamentet ved HiB, synes det har vært spennende å følge arbeidet som studentrepresentant. Samtidig har plassmangelen gitt ham

nok å henge fingrene i. De nye byggenes areal har ikke tatt høyde for økningen i studentmassen, og det totale arealet i nybygget er 10 000 kvadratmeter mindre enn i de gamle. – Vi skal jo ivareta studentenes side av saken. At høgskolen ikke har prioritert studentene til studenthuset, har vært tøft å se, sier lærerstudenten, med henvisning til at andre etasje i

1994

2002

2005

2006

Kjøper tomt Statsbygg kjøper en tomt på Kronstad på circa 70 000 kvadratmeter for 165 millioner kroner. Utdannings- og forskningsdepartementet (i dag Kunnskapsdepartementet) legger opp til utbygging trinn for trinn.

Forprosjekt og vingling Forprosjektene står ferdig, og overleveres departementet. I forslag til statsbudsjett året etter får ikke HiB en krone til utbygging.

Bygg i fare Hele prosjektet står i fare for å måtte kasseres, og det trengs 100 millioner kroner i 2007 for å komme i gang, melder Studvest. Det er alt brukt 200 millioner på forprosjektet.

nye. Det gir byggene sjel. For hver gang jeg er her blir jeg enda mer begeistret, sier Hageberg.

2000

HiB blir født Med sammenslåing av seks høgskoler med ulik faglig profil, er Høgskolen i Bergen et faktum. HiB ønsker fra første stund samlokalisering av de ulike avdelingene under ett og samme tak.

STUDVEST

7. mai 2014

NYHET

-årsgave 3

1. BYENS STØRSTE. Kantinen på Kronstad, med sitteplass til 780 personer, blir byens største SiB-kantine. Møblene på bildet er midlertidige.

2. «NAVLESNOREN». – Dette blir selve hjertet i bygget, og hovedfartsåren som knytter alt sammen, sier Hageberg. Her skal blant annet bokhandelen holde til, og kantinen er like ved. 3. KULTURAKSEN. En oransje stripe viser veien mellom de verneverdige byggene. 4. KULTURSAL. Kultursalen har plass til 360 publikummere. – Det er et påkostet rom, med gode lysinstallasjoner, akkustikk, et flygel og heis til dramarommet, sier Hageberg.

5. IDRETT. En flerbrukshall med klatrevegg, gymsaler og styrkerom skal brukes til undervisning for blant annet idretts-, fysio - og dramastudenter.

6. SPESIALROM. Totalt er det bygget 132 spesialrom. Her skal fysioterapistudentene ha undervisning, med egne videokameraer og storskjerm på veggen. 7. FØRSTE STOPP. I gamle dager var dette første stopp for togene som kom til NSBs jernbaneverksted. I dag huser bygget studenthuset, med scene og bar. Her er ståplass til 300, så studentene må nok bytte på bruken av klubben. 8. PRESENTABELT. HiB har universitetsplaner. Dette rommet skal bli ekstra påkostet, og brukes som representasjonsrom, sier Hageberg.

huset skal brukes til kontorer for de ansatte. HiB hevder på sin side at studenthuset aldri har vært tiltenkt studentene alene. Av lyspunktene Veggeland vil peke på, er kantinen, kaffebaren og baren. – Denne kombinasjonen vil gi studentene et variert tilbud. Det vil gjøre det mer aktuelt å bli værende på campus når undervisningen er over for dagen.

Kostymer og sengeposter Tilbake i lokalene byr omvisningen på alt fra spesialrom til idrettsrom. Det er stor aktivitet og mange hender i sving: Statsbygg retter feil og mangler og holder på med siste finish, parallelt med at nye arbeidstropper inntar bygget med møbler, innredning og installasjoner. Alt fra kostymer til dramalinjen, til verktøy, skjørt labutstyr

og sengeposter skal pakkes og flyttes, idet gamle klasserom forlates og nye inntas til høsten. – Det blir en omfattende flyttejobb, men vi føler at vi er i rute til studiestart, slår Hageberg fast.

2007

2009

2011

2013

Opprinnelig planlagt byggestart, ifølge de første planene.

Milepæl HiB får 65 millioner kroner i statsbevilgning til nybygg . – Den kraftigste tiltakspakken på over 30 år, sier forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen om pakken. Det betyr umiddelbar prosjektstart, og HiB-rektoren lover innflytting senest i 2014. Det nye bygget begynner å ta form.

Her blir det trangt Det planlagte storbygget mangler plass til både undervisning og ansatte. HiB og regjeringen krangler om hvor stort areal som trengs. Bygget på Kronstad er opprinnelig planlagt for 4400 studenter . I 2011 er det allerede 7200 studenter.

Kjemper for studenthus Studentorganisasjonene står i fare for å miste 10 av 20 kontorer de mener å ha blitt lovet i det nye studenthuset på Campus Kronstad. Andreetasjen i bygget blir forbeholdt kontorer for de ansatte.

Dette blir det største prosjektet Statsbygg har hatt, etter operaen Lars Furheim, hovedbyggeleder for OPAK

NYBYGGET PÅ KRONSTAD

• Til høsten flytter rundt 6000 stundeter og 600 ansatte inn på Campus Kronstad. • Høyskolebygget er bygget for å romme 4400 studenter og om lag 570 ansatte på en gang. • Bygget er på 51 000 kvadratmeter. Dette inkluderer høyblokken på ni etasjer, og fem originale bygg fra tidligere NSB-eiendom. • Kostnadsrammen er satt til 2,56 milliarder kroner (i 2013-penger). • Studiestart blir 20. august. Offisiell åpning er satt til 22. september. Kilde: hib.no

DISSE FÅR IKKE PLASS

Omlag 1000 studenter skal ha studiehverdagen sin i Møllendalsveien. Det gjelder disse fagmiljøene: • Institutt for sosialfag og vernepleie. • Institutt for økonomiske- og administrative fag. • Seksjon for matematikk fagdidaktikk. • Samfunnsfagseksjonen. • Religion, livssyn og etikk (RLE). • Praktisk pedagogisk utdanning (PPU). • Tegnspråk og tolking. • Senter for nyskaping. • Senter for omsorgsforskning Vest. • Det pågår omreguleringsarbeid av tomten i nord, som er tiltenkt høyskolen ved senere byggetrinn.

Se bildeserie på

STUDVEST.no

Innflytting Nøklene overtas. Høsten 2014 skal rundt 6000 studenter og 600 ansatte flytte inn i de nye lokalene. 1000 studenter får ikke plass, og blir værende i Møllendalsveien i påvente av en utvidelse.

7. mai 2014

STUDVEST

NYHETSPRATEN

Ofrer lektorjobb for jiu jitsu

GODT GREP. Selv om det er en individuell idrett forteller gullvinner Jon Magnus Løfgren Skeide at det er et sosialt miljø og at det også er gøy å se på kameratene. – Det blir nesten en lagsport, sier han.

Jon Magnus Løfgren Skeide Alder: 29 år. Yrke: Lektor i religionsvitenskap og årsstudium i engelsk, men jobber som dørvakt. Aktuell med: Vant i april jiu jitsu-turneringen Pan Americano i Rio de Janeiro, Brasil.

Han sa opp leiligheten og flyttet inn i kollektiv for å følge drømmen. Det endte med gull for lektoren i religionsvitenskap. Tekst: ANE FOSSLI af@studvest.no

Foto: SIMEN AUGUSTIN sa@studvest.no

Finalen var jeg også litt nervøs for. Han jeg skulle møte der hadde knukket armen på motstanderen sin bare minutter tidligere

Hva er brasiliansk jiu jitsu? Kort fortalt er det bryting med kvelning og leddlåser. Vi har på oss drakter som er judodraktlignende. Kampene i min klasse varer opptil seks minutter, men i høyere belteklasser kan de vare lenger. Med mindre én overgir seg (dette kalles «submission» journ. anm.) avgjøres kampen på poeng, men ofte varer ikke de kampene så lenge. Man konkurrerer enten mot andre som har samme belte og vektklasse eller i en åpen klasse hvor alle kan konkurrere mot alle. Hvorfor startet du på brasiliansk jiu jitsu? Jeg har spilt basket i 14 år, men da jeg begynte på masterstudier i Ber-

gen hadde jeg ikke alltid mulighet til å stille på trening. Da ble jeg dratt med av venner på brasiliansk jiu jitsu for gøy. Det passet bedre siden det var en singelsport og jeg bare hadde ansvar for meg selv. Kan du fortelle om arrangementet du var med på? Det heter Pan Americano, er en av de større turneringene i verden i brasiliansk jiu jitsu og arrangeres i Rio de Janeiro. Det er veldig få nordmenn som har vunnet der. Det var jo i Rio, der sporten ble til, og det er veldig få ikke-brasilianere som vinner i slike turneringer. Denne gangen var jeg den eneste utlendingen som tok gull. Hvordan gikk det? Det gikk jo over all forventning. Jeg var veldig nervøs for den første kampen, men den kunne jo ikke gått bedre da jeg vant på submission etter 40 sekunder eller noe sånt. Andre kampen var absolutt den hardeste hvor jeg møtte det som jeg senere ble fortalt var en veldig rutinert og erfaren kar. Han hadde meg i en kvelning i sikkert to minutter før jeg klarte å komme

ut og vant kampen på poeng. Finalen var jeg også litt nervøs for. Han jeg skulle møte der hadde knukket armen på motstanderen sin bare minutter tidligere i semifinalen, men den kampen vant jeg rimelig lett på poeng 10-2 og vant gull. Hva gjorde du for å forberede deg? Jeg flyttet ut av en dyr leilighet i sentrum og inn i et kollektiv med tre andre for å spare penger, trene og forberede meg til turen. Da jeg dro ned til Rio trente jeg hver dag i tre måneder, med forskjellige klubber i byen. Treneren min i Bergen tilbød meg å bo hos hans brasilianske familie der nede. Det hadde blitt en helt annen opplevelse hvis jeg ikke bodde der, og de snakket heldigvis engelsk. Hva har du ofret for sporten? Du kan jo si at jeg ikke har gått etter utdannelsen min da. Jeg har jo gått åtte år på høyere utdanning, er lektor og kan undervise i religionsvitenskap, historie og engelsk. Nå jobber jeg som dørvakt på nattestid. Hvis man skal leve av jiu jitsu må man være bedre enn det jeg er, men jiu jitsu kommer først.

Det blir på en måte en livsstil. Jeg har heldigvis hatt flaks hittil, og unngått belastningsskader. Hva er planen fremover? Jeg har bestemt meg for å trene så mye som mulig. Det er alltid en mulighet å gå tilbake til utdannelsen, men jiu jitsu er veldig avhengighetsskapende og gøy. Man får en sosial sirkel og kan holde på med det hele dagen. Hva er det verste du har opplevd så langt? Det er egentlig en morsom historie i ettertid, men da jeg nettopp hadde startet på jiu jitsu ble jeg tatt i en kvelning. Treneren min ropte til meg hva jeg skulle gjøre, men jeg misforsto og gjorde det motsatte. Det førte til at jeg gikk inn i et kvelningstak og svimte av i cirka fem sekunder. Det ble ingen varig skade. Det høres kanskje brutalt ut, men det er ikke det.

Har du tips til personer vi kan snakke med? tips@studvest.no

THE ROLLING STONESUK UK ARCTIC MONKEYS DAMON ALBARNUK DRAKECA MAJOR LAZERUS OUTKAST US STEVIE WONDERUS TRENTEMØLLERDK BASTILLEUK CARCASSUK CHANCE THE RAPPERUS CHROMEOCA DARKSIDEUS DEERHUNTERUS DEFTONESUS DILATED PEOPLESUS DIPLOUS HAIMUS ICONA POPSE INTERPOLUS KASABIANUK KAVINSKY (OUTRUN LIVE)FR LES AMBASSADEURS feat. SALIF KEITA, AMADOU BAGAYOKO and CHEICK TIDIANE SECKML LES CLAYPOOL'S DUO DE TWANGUS LYKKE LISE MANU CHAO LA VENTURAFR MODERATDE MOGWAIUK PHILIP H. ANSELMO & THE ILLEGALSUS PSYCHED UP JANISDK ROB ZOMBIEUS SKAMBANKTNO SLEIGH BELLSUS TOUMANI & SIDIKI DIABATÉML AOIFE O'DONOVANUS ARTO LINDSAY & PAAL NILSSEN-LOVE DUOUS/NO ARTO LINDSAY BANDUS A$AP FERGUS BALKAN KHANSBG BANKSUS BARMER BOYSIN THE BLACK DAHLIA MURDERUS BLACK PUSUS BL'AST!US BLOOD ON A FEATHERDK/US BOMBUSSE BOTTLED IN ENGLANDDK CANCERDK CASHMERE CATNO CHORUS GRANTDK CLASSIXXUS CONNAN MOCKASINNZ CORRECTIONS HOUSEUS CÜNEYT SEPETÇI & ORCHESTRA DOLAPDERETR CYRIL HAHNCH DARK BUDDHA RISINGFI DENAI MOOREUK DENGUE DENGUE DENGUE!PE DIE NERVENDE DJ NIGGA FOXAO DRUG HONKEYUS EARL SWEATSHIRTUS ELECTRIC WIZARDUK EMICIDABR EPROMUS FENDIKAET FIRE! ORCHESTRASE FOREST SWORDSUK FUTURE ISLANDSUS FUTURE OF THE LEFTUK GROUNDISLAVAUS HELHORSE vs. THE PSYKE PROJECTDK HOOKWORMSUK THE HORRORSUK HYMNS FROM NINEVEHDK I BREAK HORSESSE IBIBIO SOUND MACHINEUK/NG JAMBINAIKR JAMES HOLDENUK JASON ISBELL & THE 400 UNITUS JENNY WILSONSE JUANA MOLINAAR JULIA HOLTERUS JUPITER & OKWESS INTERNATIONALCD KELELAUS KING AYISOBA & BANDGH KLUMBEN & RASKE PENGEDK LA CHIVA GANTIVACO LUNICEUS MAMAR KASSEYNE MARK ERNESTUS presents JERI-JERIDE/SN MAYA JANE COLESUK THE MENUS MERCHANDISEUS MOODOÏDFR MOURNFUL CONGREGATIONAU MØDK NAILSUS THE NECKSAU THE OCEANDE OMAR SOULEYMANSY PARTY SUPPLIESUS PEROTÁ CHINGÓAR PUSHA TUS RL GRIMEUS RUMBLE IN RHODOSNO RYAN HEMSWORTHCA RYLEY WALKER (TRIO)US SKAMMENS VOGNDK SLOWOLF feat. BENNY BANKS, TAKURA & WIL COUSINDK/UK SPIDS NØGENHATDK SYSTEMA SOLARCO TEMPELSE TOKIMONSTAUS VATTNET VISKARUS VIC MENSAUS WARPAINTUS WORLD'S FAIRUS

APOLLO COUNTDOWN/RISING 30 JUNE – 2 JULY THE AWESOME WELLES BLAUE BLUMEDK BLOKSBERG NO BLOODY BEACHNO BRYNJOLFURFO COMMUNIONSDK THE DIVERSDK DNKLSE EMILIE NICOLASNO FÖRTRESSDK FRANSKILDSE GET YOUR GUNDK HEIMATTDK HEXISDK IBERIASE JAAKKO EINO KALEVIFI KANTDK KARL WILLIAMDK KILL J DK KINDRED FEVERNO KÖNSFÖRRÄDARESE THE MINDS OF 99DK MONT OLIVERDK MY HEART THE BRAVEDK NARCOSATANICOSDK NAUSESE PANDREAS NO RASE SAMARISIS SAY LOU LOUSE SHADOW SHADOWSE S!VASDK SLICK SHOOTANO SLÖA KNIVARSE SNAVS DK TIDLIGE ARMBÅNDDK UNKWONDK WE ARE THE WAY FOR THE COSMOS TO KNOW ITSELF DK DK

7. mai 2014

DEBATT TWITRA YTRINGAR Knut Melvær @kmelve Jeg er på hvalen; hvor er dere? Marie Simonsen @mariesimonsen Siv Jensen angriper Ap og fremstiller Frp som politikkens underdog. Pst, Siv, dere sitter i regjering. På tide med nytt manus. #frplm14

Sven Bisgaard Sundet @svensundet I likhet med uttrykningsgebyr hos brannvesenet bør klubbene belastes for falsk tilkalling av båremannskap. Ingrid Hovland Holm @IngHovland #Samfgf over på berre nesten sju timar. Wow. Anja Rolland @anjarolland kan man få barnebillett på bussen fordi man føler seg som en fjortenåring? Mathias Fischer @mathiasfischer Semikolon er ikke kolon. Stian H. Espeland @MrNjeees Slipp alt du har i hendene og sett deg ned: En norsk kvinne har fått barn, og nå har barnet attpåtil fått et navn. Linn Kristin Engø @linnengo Redaktør for det norske gatemagasinet Faktum heter Aaron Israelson. Det slår Kari Nordmann. Anders K. Langset @AndersKLangset Trur ca.70% av alle pedagogikkbøkene eg har lånt i det siste har kaffiflekkar på seg. Lærarar altså. Dei er no seg sjølv lik. #masterlivet Thomas Seltzer @ThomasSeltzer Tipper at Der Ingen Skulle Tru At Nokon Kunne Bukkake vinner Gullspruten (på face value). C. Schjelderup @doffedutten Sturla: “Det er så bra spilt!”. Alle: “Hurra og klappeklapp”. Hjernen min: “Drep han, Chris! DREP HAN! DREP ALLE!!!” #DealOrNoDeal

STUDVEST

STUDVEST.no/meninger

Her finner du lederartikler, kronikker, kommentarer og leserdebatt Frist for leserinnlegg fredag kl 16

Til forsvar for fri grunnforskning! GRØNN FORSKNING HELGE K. DAHLE DEKAN VED DET MATEMATISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET VED UNIVERSITETET I BERGEN

Artikkelserie: Grønn forskning

Studvest tar i en rekke artikler i siste nummer for seg volumet på forskning knyttet til fornybar energi sammenlignet med satsing på petroleumsforskning, med spesielt fokus på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (Mat.nat.). Det synes jeg er flott – vi trenger opplyst debatt om dette viktige temaet. Omstilling som gjør oss mindre avhengig av fossile energiressurser er avgjørende for vår framtid – og krever betydelig mer forskning på fornybar energi. Universitet i Bergen satser og skal fortsette å satse på forskning og utdanning som kan bidra til denne energiomstillingen. Dessverre synes det som om Studvest har bestemt seg for konklusjonene – «It’s all about the money», «UiB tør ikke satse på fornybar energi». Faktum er at energiomstilling, fornybar energi, og klimaforskning samlet er noen av de største satsingene som blir gjort innenfor rammebevilgningene til Mat. nat. Dette går tydelig fram av grafene som Studvest har produsert basert på budsjettall fra Mat.nat.-fakultetet. Fakultetet har brukt mye tid på å hjelpe

Studvest med å framskaffe og forstå budsjettet – og journalisten har gjort en god jobb med å formidle fakta gjennom grafer og forklaringer. Det må nesten være skuffende for Studvest at disse ikke i større grad bygger opp om at petroleum står «i en særstilling både når det gjelder studieplasser og økonomi» slik leder i Studvest konkluderer? Når det er sagt: Petroleumsnæringen er landets største næringsvei. Det er min klare oppfatning at det må være del av universitetets samfunnsoppdrag å bidra med kunnskap og kandidater til denne næringen. Jeg mener at mitt fakultet forvalter dette samfunnsansvaret på en god måte, og jeg synes det er helt på sin plass at Vestlandets største universitet tilbyr gode bachelor- og masterutdanninger innen petroleumsteknologi og petroleumsgeologi. Det er også slik at mye av den grunnforskning som blir gjort mot petroleum er relevant for fornybar energi og omvendt. Grunnforskning innen geotermisk energi er bare ett av flere eksempler på hvordan grunnleggende forskning på olje gir avgjørende kunnskap om å utvinne energi fra fornybare naturressurser. Det er derfor både vanskelig – til tider misvisendeå gruppere forskning og utdanning i petroleum og fornybar, slik Studvest ba oss om. Jeg vil også hevde at vi ikke kan være for fri forskning, samtidig som vi svartelister grunnforskning som

kan anvendes i petroleumssektoren. Det blir nesten ironisk når ansvarlig redaktør i Studvest sk river at «I oktober i fjor sprakk (sic) nyheten om at Statoil og Universitet i Bergen hadde forlenget den såkalte Akademiaavtalen[…] At en bedrift som er så tungt inne i fossil energi skal bidra med så omfattende beløp til forskning ble en vekker for alle oss som følger akademia på Vestlandet.» - Vel, Statoil er den norske stats oljeselskap, med mandat til å forvalte norske petroleumsressurser. Det skulle bare mangle at de ikke også bruker ressurser for å bygge opp kunnskap og kompetanse som kan bidra til bærekraftig forvaltning av disse ressursene. Og, dersom vi takker nei til midler fra Statoil, burde vi ikke da også takke nei til grunnbevilgningen fra den norske stat som henter 1/3 av inntektene fra oljenæringa? Samme redaktør skriver i en kommentar 20. november, 2013: «…175 000 brasilianere anslås å trenge en utdannelse utenfor landets grenser. Med den kompetansen Norge har bygget seg opp innenfor petroleumsteknologi, er det høyst plausibelt å peke noen av disse studentene i retning Norge». Det er jeg helt enig med redaktøren i. I stedet for å drive kampanjejournalistikk for et bestemt synspunkt burde Studvest også bidra til en konstruktiv diskusjon om hvordan vi kan utnytte de fortrinn

Norge har opparbeidet innen forskning og utdanning gjennom oljealderen til å hjelpe land som Brasil, og få til en bærekraftig omstilling til et lavutslippssamfunn.

spaltemillimetere til å reflektere over dette er det absolutt ikke fordi jeg kan kaste lys over det store og veldig vanskelige spørsmålet som studentene ved UiB har reist. Jeg er blank og føler meg ikke ensom. Det jeg vil nevne for studentene ved UiB er at rektor og dekanus på et punkt har et poeng. Akademia-midlene fra Statoil er svært ettertraktet. De er noe så sjeldent som midler til grunnleggende forskning fra en innsiktsfull og meget interessert oppdragsgiver. Dette er sjeldent i Norge, og mange mener som meg at denne typen samarbeid mellom forskere og industrien må styrkes og ikke svekkes i Norge. Ved fornyelsen av denne runden med Akademiaavtaler

fikk UiB gjennomslag for en ny kontrakt og selv om jeg vet at mange mislikte den avtalen, er det grunn til å nevne at UiB fikk den i sterk konkurranse med andre miljøer. Simulasenteret, som jeg leder, fikk ikke videreført sin avtale – vi innser at UiB var bedre og det synes jeg har kommet lite til syne i en debatt som har fått det til å se ut som at alt er vondt og vanskelig med Akademiaavtalen. Og det er feil.

Faksimile fra Studvest nr. 14, 2014.

Ålreit med oljeforskning? GRØNN FORSKNING ASLAK TVEITO LEDER FOR SIMULASENTERET

Artikkelserie: Grønn forskning

Studentene ved UiB har startet en debatt om det er greit å bruke våre fremste forskere til å prøve å finne mer olje og utvinne den oljen vi har mer effektivt. Det er ingen liten prestasjon, for denne forskningen har vært sentral i naturvitenskapelig og teknologisk forskning i Norge i førti år, og i hele den perioden har debatten om dette var greit eller ugreit vært fraværende. Det kan være derfor dekaner og rektorer både her og der

gir litt perplekse svar til studenter med kritiske spørsmål. Universitetene i Norge tynges av et samfunnsansvar for sin virksomhet og de har tolket dette i retning av at det er universitetenes oppgave å utdanne de kandidatene næringslivet trenger og drive forskning assosiert med dette behovet. Og samfunnet vårt – slik vi kjenner det i dag – er naturligvis helt avhengig av oljeinntekter. Debatten som er reist i Bergen er derfor mye større enn Universitetet i Bergen (UiB) – det handler om hva Norge skal være, og om det er ålreit at Norge tjener så inn i det helt ubegripelige mye penger på noe som for mange ser ut til å være enige om er en vei mot en betydelig klimakrise. Når jeg ber redaktøren om noen

STUDVEST

7. mai 2014

Leserinnlegg: Maks 2500 tegn inkl. mellomrom. Kronikk: Maks 4500 tegn inkl. mellomrom. Innleveringsfrist er fredag kl. 1600. Skriv til debatt@studvest.no, og legg ved et portrettfoto. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte tekster, samt å publisere innleggene på studvest.no.

Psykologutdanningen i praksis PRAKSIS I UTDANNINGEN ANDERS LILLEVIK THORSEN, PÅL HALLE JOHNSEN, og MARIUS PRYTZ PROFESJONSSTUDENTER I PSYKOLOGI

På kommentarplass i Studvest 26. mars i år kritiserer journalist Adrian Broch Jensen opptaksprosedyren til profesjonsstudiet i psykologi ved Universitetet i Bergen, og etterspør tidligere klinisk praksis. Jensen mener dagens ordn i ng med å rsst udium som opptakskrav «har svært lite med psykologyrket å gjøre», og trekker fram direkteopptak fra videregående som et bedre alternativ. For det første kan mye sies om hvor vanskelig og tidkrevende det er å komme inn på profesjonsstudiet basert på års-

studium-karakterene. Men at det ikke er godt mål på hva man faktisk skal studere de neste fem årene, er åpenbart feil. Studentene som tas opp, har da allerede en bred innføring i faget. De vet hva de skal lære mer om, og er blitt sikre på at de vil dette videre. Med direkteopptak vil de nye studentene i beste fall hatt ett psykologi-fag fra videregående skole. Disse ulike utgangspunktene kan ikke sies å veie likt. I tillegg er det ingen garanti for at toppelever fra videregående skole blir bedre psykologer enn toppelevene fra årsstudium i psykologi, med tanke på at det fra videregående skole vektes fag som ikke er like relevante for psykologifaget. I sin kritikk av at det er for lite praksis de første årene av studiet, spør Jensen om ikke po-

enget med profesjonsstudiet er å utdanne kliniske psykologer. Og selvfølgelig er hovedmandatet til utdanningen å utdanne klinikere. Likevel mangler det her et viktig perspektiv på at en psykolog skal være mer enn en kliniker, han eller hun skal også være en vitenskapsmann eller -kvinne, oppsummert i dagens «scientist-practioner»-modell for utdanningen. Profesjonsutdanningen er også en forsker utda n n i ng. Behovet for psykologer som forskere finnes eksempelvis i utvikling av bedre behandlingsmetoder. Dette betyr at noen som utdannes til psykologer ikke nødvendigvis vil utøve yrket sitt som behandler for et knippe pasienter, men heller vil arbeide for at faget skal bli bedre i forbindelse med hva men-

tale lidelser er, og hvordan man kan hjelpe mennesker som lider med disse. I tillegg til dette er det forventet at enhver praktiserende psykolog skal evaluere sin egen praksis og behandling underveis. Slike evalueringer krever både metodisk, statistisk og teoretisk kompetanse, i tillegg til den kliniske kompetansen. Videre benytter Jensen den forrige studieplanen i sin kritikk av når den kliniske praksisen begynner. Dette er uheldig, da den nye studieplanen ble innført i 2012. Allerede første semester møter her studentene ulike typer praksis. Man gjennomgår eksempelvis observasjon i barnehage, kurs i kriseledelse, arbeid som forskningsassistent, klinisk intervjuøvelse med psykologer og får tilbud om psykologtime. Tredje semester deltar

studentene på nevropsykologiske utredninger, hvor pasienter blir testet og får tilbakemelding. Fjerde semester får man selv ansvaret for egne saker i Pedagogisk-psykologisk tjeneste, hvor barn og unge møter med sine eventuelle skolevansker. Disse erfaringene samstemmer ikke med det mørke bildet Jensen maler. Både forskeren og klinikeren trenger en stor ballast i teoretisk kunnskap innen et bredt forskningsfelt for å gjøre sin plikt. Først skal en forankres i teorien, deretter se den i praksis. Slik det er i dag, skjer dette tidlig i studiet. Om man vil lære mer om dette, er forøvrig årsstudium i psykologi et ypperlig sted å begynne.

Opptak i husstand — uthuling av leietakernes individuelle rettigheter KRONIKK - BOLIGLEIE OLE CHRISTIAN SANDES JENSSEN SAKSBEHANDLER HOS JUSSFORMIDLINGEN

Du hadde funnet deg et romslig bokollektiv og skulle flytte inn sammen med to andre leietakere. Sammen med en av de andre flyttet imidlertid hans samboer og hennes pleietrengende foreldre inn. Du mener at dette er urimelig og at vedkommende ikke har rett til dette. Svaret er i stor grad at du ikke har noe du skulle ha sagt i saken. Husleierett er ett av de rettsområder der lovgiver har valgt å gi den svake part, leietakeren, et sterkt vern. Dette sterke vernet kan likevel medføre visse betenkeligheter, særlig med tanke på leiers rett til opptak i husstand. Opptak i husstand utøves ved at leietaker blir boende,

men tar inn flere personer til å bo sammen med seg enn det som var utgangspunktet da leiekontrakten ble underskrevet. Dersom leietakeren ønsker delvis fremleie til sin nærmeste familie, trenger vedkommende overhodet ikke godkjennelse av utleier eller de øvrige leietakere. Den ene leietakers rettigheter prioriteres altså på bekostning av de andres. For opptak av andre personer enn de som tilhører vedkommendes, ektefellens eller samboerens nærmeste familie, må riktignok utleiers godkjennelse innhentes. Men også her er leietakeren som ønsker opptak i husstanden sterkt vernet. Godkjennelse kan nemlig bare nektes dersom utleier har saklig grunn til det. Det må altså foreligge forhold ved den aktuelle personen som gjør ham eller hun uskikket som leietaker, typisk på grunn av fyll eller bråk.

Godkjennelse kan kun nektes dersom boenheten blir klart overbefolket, noe som gjør personantallet i et kollektiv svært tøyelig. Dette skulle tilsi at opptak av tanter, onkler, søskenbarn og øvrige venner i visse situasjoner må aksepteres fra utleiers side, og at de øvrige leietakernes rettigheter etter leiekontrakten viker for leietakeren som ønsker opptak i sin husstand. Man kan jo spørre seg om ikke de øvrige leietakerne burde ha rett på nedsatt leie, i og med at månedsbetalingen til huseier fastsatt i leiekontrakten oftest beregnes ut fra leilighetens egenskaper, typisk beliggenhet og standard. Antall personer som skal bo i enheten vil være med å avgjøre verdien av den enkeltes borett. Blir bofellesskapet ytterligere befolket følger en rekke ulemper. Det vil blant annet løpe høyere strøm-

NOE PÅ HJERTET? Har du sterke meninger er det rom for leserbrev og kronikker. Les flere meninger på studvest.no

utgifter, større slitasje på enheten, større trengsel på bad og kjøkken og generelt mer bråk. Men leietakerne vil ikke ha krav på nedsatt leie, like lite som utleier har krav på at den aktuelle leietakeren må betale mer for å ha ytterligere personer boende. Spørsmålet som reiser seg er da hva de øvrige leietakere kan foreta seg for å forhindre situasjonen som har oppstått. Etter dagens regelverk gjenstår to særdeles utilfredsstillende løsninger: For det første kan leietakeren anmode utleier om å kontakte kommunale myndigheter for å få kontrollert at helse- og brannforskrifter blir overholdt i boenheten. Dette forutsetter som oftest at overbefolkningen er betydelig. For det andre kan leietakeren si opp sin egen leiekontrakt, gitt at det er en tidsubestemt leieavtale, for så å finne seg et annet

sted å bo. Er leieavtalen tidsbestemt har de øvrige leietakere ikke annet valg enn å tåle ulempene. Avslutningsvis bemerkes at dette nok ikke er en problemstilling som oppstår ofte i praksis. Om dette skyldes manglende kjennskap til reguleringen, eller at leietakerne tar hensyn til hverandre ved å ikke utnytte retten, vites ikke. Det fremstår imidlertid som klart at opptaksretten ikke bare levner utleier med begrensede muligheter, den representerer også et stort innhugg i de øvrige leietakernes rettigheter. To mulige løsninger springer en i øynene: Enten bør det opprettes flere skranker for at opptak i husstand kan gjennomføres, eller så bør leiekostnadene forskyves fra de andre leietakerne over på vedkommende som opptas.

7. mai 2014

DEBATT

STUDVEST

STUDVEST.no/meninger

Her finner du lederartikler, kronikker, kommentarer og leserdebatt Frist for leserinnlegg fredag kl 16

Lite variert eksamenskritikk PC PÅ EKSAMEN ANDERS KVERNMO LANGSET MASTERSTUDENT I UNDERVISNINGSVITENSKAP VED HIB OG PÅTROPPANDE LEIAR I NORSK STUDENTORGANISASJON

Daniel Nygård skriv i Studvest 30.04 innlegget «Ikke ta skoleeksamen fra oss», eit kraftig forsvar for skoleeksamen som vurderingsform, og meiner at studentpolitikarane burde konsentrere seg om å få alternative vurderingsformar i tillegg til skoleeksamen i alle fag. Det skal ifølgje Nygård «sikre en mer helhetlig vurdering». Eit slikt bastant forsvarsskrift for kanskje den mest tradisjonelle vurderingsforma vi har er eit strålande innspel til debatt, og det er ei glede å plukke opp tråden! I fjor vedtok Norsk studentorganisasjon (NSO) ein Utdanningspolitisk plattform som legg premissa for organisasjonens arbeid innan utdanningspolitikk og studiekvalitet. NSO meiner studiekvalitet kan

definerast som i kva grad utdanningsinstitusjonane legg til rette for og arbeidar med at alle aspekt av studiet bidrar til å nå det læringsutbyttet og mål som er satt for studiet. Då burde ein spørje seg: På kva måte legg eksamensforma i dette emnet opp til at studentane skal nå det læringsutbyttet og mål som er satt for studiet? Uavhengig av slike vurderingar, meiner Nygård at «skoleeksamen er en glimrende måte å teste kunnskaper på», grunngjeve med at «av alle eksamensformar jeg har vært borti, er skoleeksamen den klart beste til å vurdere hvor dyktig man er i hele bredden av faget.» Dei fleste har sett illustrasjonen der ei ape, ein pingvin, ein elefant, ein gullfisk, ein sel og ein hund skal opp til vurdering, og sensoren seier; «For a fair selection everybody has to take the same exam: Please climb that tree.» Spør vi gullfisken, trur eg ikkje han oppfattar

FAST PÅ KVARTERET

MAN: Mikromandag & Brettspillkveld TIRS: Quiz & Upop ONS: Filmvisning, Kulturmøte Brettspillkveld TORS: Tapastorsdag, Debatt & Konsert FRE: Stjernegulv (DJ) & Konsert LØR: Stjernegulv + Helhus (utvalgte lørdager) SØN: Filmvisning

det som ein særleg rettvis vurderingsmåte. Apa derimot, har det nok heilt utmerket. Det skumle med å legge eigne, subjektive erfaringar til grunn, er at det skal veldig mykje til at desse erfaringane blir representative for alle landets studentar. Korleis skal ein student på utøvande musikk gjennom ein skoleeksamen få vist kva han eller ho kan? Eller korleis skal ein odontologistudent få vist at han eller ho har det som skal til for å bli tannlækjar? Gjennom ein skoleeksamen kan studentane få vise éin måte å jobbe på, og om oppgåvene er gode er det ingen tvil om at god læring kan skje. Likevel er det drøyt å framheve skoleeksamenar i alle fag som den ultimate vurderingsforma, og det blir eit skummelt krav å stille på vegne av studentane. Eit døme: Det er studentar i dag som opplever å gå gjennom ein heil bachelorgrad utan ein einaste munnleg eksamen. Det

betyr at dei aldri har blitt «tvunge» til å diskutere faget sitt i ein munnleg kontekst for så å bli vurdert på bakgrunn av prestasjonen. Er det greitt? Er studentane førebudde på eit variert og mangefasettert arbeids- og samfunnsliv om dei blir vettskremte av å måtte legge fram noko eller svare på eit kritisk spørsmål? Eg trur ikkje det. Men det er ikkje med det sagt at studentane utelukkande skal ha munnlege presentasjonar som eksamensform. Og her er vi inne på sjølve kjernen i kvifor det er så viktig med varierte lærings- og vurderingsformar i akademia; folk er forskjellige, det er studentane også. For å sikre høg utdanningskvalitet i norsk høgare utdanning, burde vi samle oss om nokre universelle, viktige krav til måten testinga skal gå føre seg på, slik som at det bør vere ein viss grad av eksterne sensorar og rett til grunngjeving på vurderinga, og samstundes krevje at studentane skal bli ut-

HVA SKJER PÅ DET

AKADEMISKE

KVARTER

sette for eit mangfald av vurderingsformar gjennom studiet. «Å gjøre det lett for oss selv er kanskje behagelig, men gir ikke god utdanningskvalitet», avsluttar Nygård sin kronikk. Der er vi heilt einige. Difor ser eg med glede fram til å sjå kva studentorgana på universitet og høgskolar rundt omkring kan få utretta det neste året når det kjem til nye måtar å tenke vurdering på. For at eksamen skal vere den læringsforma dei fleste meiner den burde vere, treng fagmiljøa å bli utfordra. Det som ikkje nyttar, er om studentane skal stå på barrikadane for å ytterlegare sementere dagens praksis, endåtil forby alternativ. Då blir det veldig sterke hus med lite innhald.

ÅPNINGSTIDER

MAN-ONS: 11.30-01.00 (mat 11.30-21.00) TORS-FRE: 11.30-03.30 (mat 11.30-21.00) LØR: 14.00-03.30 (mat 14.00-17.00) SØN: Åpent ved arrangement

TORSDAG 08

FREDAG 09

PUB - STJERNESALEN - 19:00

MØTE - MAOS LILLE RØDE - 18:00

PUB - HALVTIMEN - 22:30

SOME LIKE IT HOT

NORSK JOURNALISTLAGS STUDENTKLUBB

MICETRO

UTTAK TIL FJELLPARKSFESTIVALEN

ONSDAG 07 BRETTSPILL

KINO - TIVOLI - 19:00

IMPROTEATER - SPEILSALEN - 20:00

KRFU

MØTE - SPEILSALEN - 19:00

STJERNEGULV

KLUBB - STJERNESALEN - 23:00

KONSERT - TEGLVERKET - 21:00

MANDAG 12

DET AKADEMISKE KVARTERS GENERALFORSAMLING MØTE - TIVOLI - 16:00

MIKROMANDAG

PUB - GRØNDAHLS

FLYGEL- OG PIANOLAGER

- 17:00

BERGEN UNGE VENSTRE MANDAGSMØTE: WAYBACK MØTE - MAOS LILLE RØDE - 18:00

BRETTSPILL

PUB - STJERNESALEN - 19:00 Design: Ørjan Blytt Polden

HALVTIMEN

TIRSDAG 13

QUIZ I STJERNESALEN QUIZ - STJERNESALEN - 20:30

DANSEKVELD

DANSETIMER - MAOS LILLE RØDE - 20:30 Meir informasjon finner du på kvarteret.no/program Følg oss på facebook.com/kvarteret

Jeg er ikke mainstream, og gidder ikke skjule at jeg ikke er det

Nerdepresidenten

Bred til å være smal ELISE KRUSE Tekst

LENE RISHOLT THORBJØRNSEN Foto

ek@studvest.no

lrt@studvest.no

Til tross for en hektisk kjendistilværelse, usanne rykter og for lite tid til bokskriving, har Hans Olav Lahlum aldri hatt det så bra som han har det nå. – Pause?! Det trenger jeg da ikke. Men hvis vi absolutt må, tar vi en i 1914. Salen Tivoli på Det Akademiske Kvarter er fylt til randen av mennesker. Høyres Studenterforening i Bergen arrangerer «Amerikanske presidenter på 150 minutter med Hans Olav Lahlum». Aldri har foreningen hatt så mange oppmøtte på et arrangement. Ikke en gang da statsminister Erna Solberg var der. På scenen sitter en mann med et velkjent utseende. Mørke, firkantede briller rammer inn det karakteristiske gummiansiktet med et konstant tenkende blikk. Han rynker litt på nesen, blunker et par ganger med begge øyne og sier: – Jeg har opplevd mye rart. En gang kom det en mann bort til meg og sa: «Jøss, eksisterer du i virkeligheten»? Salen bryter ut i latter. Men det er kanskje ikke så rart at en har problemer med å forstå at en mann som Hans Olav Lahlum finnes i virkeligheten. Ikke så annerledes Historiker, biograf, forfatter, journalist, sjakkspiller/ -dommer/-kommentator, SV-politiker, verdensrekordinnehaver og senest nominert til Gullrutens publikumspris. Listen er lang og variert. – Ja, jeg er bred til å være så smal. Vitsen etterfølges av en særegen, kort latter som kommer på et enkelt inn- og utpust. Tre timer, en ufrivllig pause og 43 presidenter etter han ankom Kvarteret har Lahlum satt seg ned på Peppes Pizza på Torgallmenningen. Grunnet mangel på retningssans har han valgt restauranten nærmest hotellet sitt. – Jeg vet ikke om jeg egentlig er så annerledes enn alle andre, jeg. Men jeg er nok mindre innstilt på å skjule det enn det andre er. Noen mennesker lever rene dekkoperasjoner, det gidder jeg ikke bruke tid på. I can only be me. Blandede tilbakemeldinger Det er tydeligvis mer enn nok for det norske folk at Lahlum kun er seg selv. På Facebook har han nesten 5000 venner og på Twitter er det nærmere 30 000 mennesker som synes han er verdt å følge. Ikke nok med det, til helgen har han muligheten til å vinne Gullrutens publikumpris. – Hva tror du gjør at du treffer så mange? – Jeg er ikke mainstream, og gidder ikke skjule at jeg ikke er det. På noen måter har jeg kanskje truffet noen treffpunkter i tiden. Toleransen har økt for de som ikke er samme som alle på alt. Jeg får ofte tilbakemeldinger fra folk som forteller at jeg betyr noe for dem, men samtidig får jeg også tilbakemeldinger fra folk som understreker at jeg IKKE betyr noe for dem. Twitter har blitt et av stedene for hyggelige og mindre hyggelige tilbakemeldinger.

– Her om dagen var det en som hadde skrevet noe sånn som «Lahlum er i alle kanaler for tiden, og jeg forstår ikke hvorfor». Men stort sett er folk hyggelige, og de som ikke er hyggelige, har jeg et avslappet forhold til. Et ulykkelig barn Lahlum beskriver seg selv som et annerledes og veldig seriøst barn. Fra utsiden så det ut som en lykkelig tilværelse med to gifte foreldre boende i et stort hus, i landlige omgivelser. På innsiden var det ikke helt slik. – Jeg hadde det helt pyton. Foreldrene mine hadde et ulykkelig ekteskap og var begge lærerne mine på skolen. Det fantes ingen idrettslag og jeg følte ikke at jeg passet inn med de andre. Han tar en slurk av colaen sin og ser et øyeblikk ut av vinduet, før han fortsetter: – Jeg tror jeg ble født til ikke å bli lykkelig som barn. Det var ikke før han begynte å studere at Lahlum opplevde det han selv kaller «The great awakening». – Å komme til et sted der folk var der fordi de ønsket å være der og ønsket å ta de fagene de tok var en fin opplevelse. Jeg opplevde grunnskolen som en slags oppbevaringsboks hvor jeg måtte bruke tid på ting som ikke interesserte meg, så det var en befrielse å begynne å studere. Solgte pensumsammendrag Lahlum ble overraskende populær på Universitetet i Oslo. – Jeg skrev sammendrag av hele pensum og solgte dem ut til folk. Han stopper opp litt, drar hånden litt fortvilet over munnen og puster tungt. – Huff, jeg har gjort mye dumt. – Som student? Hva da for eksempel? – Nei, nå satt jeg og tenkte på de sammendragene. Det var nok mye feil i dem, og mange bøker jeg ikke skulle laget sammendrag av. Øvrigheten tenker kanskje at vi begår og har begått større feil enn akkurat det i studietiden, men slik som Lahlum beskriver seg som et annerledes barn var han også en annerledes student. – Jeg drakk ikke alkohol og hadde dårlig erfaring med gruppearbeid og kollokvie. Så jeg brukte det meste av tiden til å være for meg selv og lese. Det var nok ikke noe pluss for det sosiale studentlivet. Ingen Sheldon Cooper Men det sosiale aspektet som Lahlum gikk glipp av som barn og student har han åpenbart tatt igjen som voksen. Nå beskriver han seg selv som et «vennemenneske» og en trenger ikke lete lenge å bekrefte nettopp det. Medprogramleder i TV-serien «De utvalgte», Solveig Kloppen, forteller at hun ofte ser at intervjuobjekter blir glad og overrasket over hvor godt Lahlum leser dem. – Han er genuint interessert i mennesker. Han vil skjønne. Livet mitt er fylt av Hans Olav Lahlum. Det er en gave, sier Kloppen i en mail til Studvest. Nettopp fordi han blir ansett som en meget sosial person som lever av å jobbe med mennesker, livshistorier, kommunikasjon og sosiale relasjoner, synes Lahlum det er merkelig at ryktene florerer om at han er autistisk. – Det autistene bruker å være dårlige på er nettopp det jeg er god på, kommunikasjonen med andre mennesker. Det er merkelig at folk som aldri har møtt meg sammenligner meg med han der Sheldon Cooper i «The Big Bang Theory». En realfagsnerd som sliter med relasjoner til folk. Jeg er jo helt motsatt!

ENKEL. Hans Olav Lahlum tror han for det meste er et enkelt menneske å ha med

– Håpløs jantelov Stemningen blir litt anspent. Lahlum er tydelig opprørt. – Disse ryktene gjør meg skikkelig irritert. Først og fremst fordi jeg har valgt å være åpen om privatlivet mitt i media. Det er det mange kjendiser som ikke er, og det respekterer jeg. Men når jeg velger å være det er det frustrerende at folk ikke tror på meg. – Hvorfor tror du folk har behov for å sette en diagnose på de som skiller seg ut? – Folk har en merkelig trang til forklaring, derfor gir de meg disse diagnosene. Jeg tror dessverre det er et trekk i tiden. Det er nok en etterlevning av janteloven. En godtar ikke at folk er lidenskapelig opptatt av noe og driver så mye med det at de blir ordentlig flinke i det de gjør. Da må det være noe galt med dem, tenker en. Det er jo håpløst, sier historieprofessoren og medieyndlingen.

å gjøre. – For de som lever i frykt for mennesker som skiller seg ut er jeg nok vanskelig å takle. Men for de som godtar at jeg er meg bør det være ganske enkelt.

Skal vi danse? Nei takk Til tross for rykter og usannheter forteller Lahlum at han aldri hatt det så bra som han har det nå. Kjendistilværelsen er blitt en del av livet hans. Det har ikke vært noe han har oppsøkt, men heller ikke prøvd å unngå. – Jeg har aldri hatt noe ønske om å bli en offentlig person. Det skjedde nok egentlig ganske gradvis. Men en ting er sikkert, jeg har aldri vært så kjent som jeg er nå. Lahlum innrømmer at kjendistilværelsen har gjort noe med ham, men han prøver ikke å la seg påvirke. – Jeg er relativt ærlig. Mange blir kjent på grunn av en viss rolle og havner i et skummelt grenseland der grensen mellom den de egentlig er og den rollen de spiller blir flytende. Jeg er bevisst på ikke å ende opp der og sier derfor også nei til mye. Sånn som for eksempel «71 grader nord» og «Skal vi danse?» Det kunne jeg aldri tenkt meg.

Mange ideer, lite tid Fordi han får lov til å bruke tid på det han vil bruke tid på, beskriver Lahlum seg i dag som en lykkelig 40-åring som savner lite. – Jeg bruker mer tid på å reise enn jeg ønsker. Det skulle jeg gjerne gjort litt mindre. Jeg skulle ønske jeg hadde mer tid til å være i ro. Med det mener han at han har mange spennende bokideer som han har for lite tid til å jobbe med. For det eneste han vet sikkert om framtiden sin er at han skriver. – Kanskje er jeg professor et eller annet sted. Jeg tror ikke jeg er politiker, men en vet jo aldri. Men forfatter i en eller annen form, det er jeg. De to klokkene på håndleddet hans nærmer seg 23.00 og pizzarestauranten stenger. – Det passer fint. Da kan jeg gå tilbake til hotellet og fortsette på boken min.

HANS OLAV LAHLUM

• Født i Mo i Rana 12. september 1973 og vokst opp i Jektvik i Nordland. • Flyttet til Gjøvik i 1989, hvor han bor fremdeles. • Utdannet cand. philol. ved Universitetet i Oslo i 2002, med hovedfag i historie samt mellomfag i statsvitenskap og religionshistorie. • Har virket som forfatter, skribent, bokanmelder, foreleser, sensor og veileder. • Vært aktiv i norsk sjakk siden 1990-tallet, først som spiller og i senere tid som kommentator. • Er lokalpolitiker i Oppland SV og tillitsvalgt i Amnesty Norge. • Innehaver av verdensrekorden i intervjulengde. Kilde: Cappelen Damm

STUDVEST

Quiz

Utstudert

Meteorologi og metal

Foto: J. NAGLESTAD/DET KONGELIGE HOFF

1. Hva heter tettstedet i Oppland som er mest kjent for sin legendariske Grand Prix-turnering i mer eller mindre hjemmesnekrede kjøretøy?

Hvis varslingsmeteorolog Kristen Myklebust Ravnestad kunne blitt sendt tilbake i tid skulle han ønske at han visste at studiet bare ble kjekkere og kjekkere med årene. Han skulle også ønske at han visste at selv om han ble varslingsmeteorolog, trengte han ikke å huske hver eneste matteformel. Metal og utforsykling Ravnestad sier han ikke var noe partyløve, han jobbet heller ikke frivillig.

Skippertakstudenten – Hvordan vil du beskrive deg selv som student? – Jeg var ikke så veldig strukturert, og benyttet meg ofte av disse skippertakene. Dessuten var det veldig kjedelig og tørre tema i begynnelsen av studiet. Jeg skulle ønske jeg visste at det ble litt gøyere. Ravnestad skulle ønske han åpnet øynene i studietiden og ikke låste seg til yrket.

Tørr matte Hvis han skulle reist tilbake i tid hadde han gitt seg selv et klapp på skulderen for innsatsen. – Jeg ville fortalt meg selv at du får bruk for det, selv om det var mye lite spesifikt. Så ville jeg sagt at studiet blir gøyere på slutten, sånn at jeg fikk litt motivasjon. Mye tørr og teoretisk matte skremte ham også under studiene, selv om han ikke burde latt seg skremme. – Selv om jeg jobber som meteorolog sitter jeg ikke å regner været for hånd slik vi gjorde i studietiden. Jeg hadde ikke trengt å pugge alle de matteformlene.

Foto: MATTHEW STRAUBMULLER

Navn: Kristen Myklebust Ravnestad. Alder: 29 år. Utdanning: Bachelor i osenaografi og meteorologi, og mastergrad i meteorologi fra Universitetet i Bergen. Karriere: Ansatt som varslingsmeteorolog i TV2 siden 2010 som første mannlige værmelder på 16 år.

– Jeg kunne sikkert tenkt litt mer på at man er veldig fleksibel når man tar en utdannelse, og du blir skikket for andre yrker enn det du studerer til.

9. Hva heter sangeren med bakgrunn fra en kjent duo som ble arrestert sammen med konen sin for husbråk i forrige uke? 10. Hvilken jobb hadde Kåre Valebrokk fra 1985 til 1999?

Svar:

Tekst: MARI LUND EIDE Foto: JARLE HOVDA MOE

1. Flåklypa. 2. 2004. 3. Levi Henriksen. 4. Aserbadsjan. 5. Sveits, 41 290 kvadratkilometer, mot Belgias 30 528 kvadratkilometer. 6. AS Roma. 7. The Offspring. 8. År 1000. 9. Paul Simon. 10. Sjefredaktør i Dagens Næringsliv.

– Jeg var ikke med i noen studentorganisasjoner, jeg var ikke så engasjert, sier Ravnestad: – Men jeg spilte i metalband! Vi hadde blant annet spillejobber på Inside som oppvarmingsband for Helheim (Rockeband fra Bergen, journ.anm). Han mener at å spille i band har hjulpet han i yrket som statsmeteorolog, og sammenligner de to scenarioene. – Det er mye i jobben min som gjør at jeg må holde fokus mens det skjer andre ting. Det å fremføre noe du har laget selv er spesielt, og du må pushe deg selv for at det skal bli bra, sier Ravnestad. Når han ikke headbanget på rockebar syklet han downhill nedover både Ulriken og Løvstakken på terrengsykkel.

2. Ronald Reagan dør, Ingrid Alexandra blir født, Rosenborg vinner Tippeligaen på målforskjell foran Vålerengen og Erlend Loe gir ut boken «Doppler». Hvilket år tenker jeg på? 3. Hva heter forfatteren som har skrevet novellesamlingene «Hjertet er sin egen soldat» og «Alt det som lå meg på hjertet»? 4. I forrige uke var Magnus Carlsen igjen å se i en internasjonal turnering. I hvilket land foregikk Gashimov Memorial, som Carlsen til slutt vant? 5. Hvilket land har størst areal av Sveits og Belgia? 6. For hvilket lag har den italienske fotballspilleren Franscesco Totti spilt siden 1992? 7. Hva heter bandet som hadde stor suksess med albumet «Americana» i 1999? 8. I hvilket år sto slaget ved Svolder? Du skal få ti års slingringsmonn.

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz UK AS ALBUM

Ought – More Than Any Other Day

A-LISTA

1. Ondt Blod – Hvit Støy 2. Ought – En Sneip 3. Tellef Raabe – Of Smith’s Friends 4. Ekkolodd – Æ Kvæle Re 5. YNGCULT – Absølute 6. Simon Alejandro – Sunn Fornuft 7. Wye Oak – The Tower 8. Cold Beat – Mirror 9. Ondt Blod – Hvit Støy 10. Horse Thief – Devil

MANDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Vinterhagen 11:00 Skumma Kultur 12:00 Samfunnet 13:00 Trigger Bergen Pause 21:00 Tidig (R) 22:00 Kroppslig(R) 23:00 Du skulle ha vært der

TIRSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Komfortsonen 11:00 Hardcore 12:00 Med Gandalf til galaksen 13:00 Klassisk avsporing Pause 21:00 Kinosyndromet (R) 22:00 Skumma Kultur (R) 23:00 Tekstbehandlingsprogrammet

ONSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Grenseland 11:00 Offside 12:00 Radio Eldrebølgen 12:30 Radioteatret 13:00 Plutopop Pause 21:00 MMA-revyen 23:00 Offside (R)

TORSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Kommentarfeltet 11:00 Kinosyndromet 12:00 Kroppslig 13:00 GoRiLLa Pause 21:00 Touchdown 22:00 Viterhagen (R) 23:00 Hardcore (R)

FREDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Tidig 11:00 UMIR 12:00 Lydmuren 13:00 Nyhetsuka Pause 21:00 Frisk Fredag

LØRDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Statskuppet 11:00 Førtito 12:00 Brunsj 13:00 DNSRL Pause 21:00 Plutopop (R) 22:00 Trigger Bergen (R) 23:00 Ordet på Gaten (R)

SØNDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Historietimen 10:30 Radiodokumentar 11:00 Tights 12:00 Ordet på gaten 13:00 Jazzonen Pause 21:00 Nyhetsuka (R) 22:00 Opplysningen 99,3 23:00 Utenriksmagasinet Mir (R)

STUDVEST

EKSPONERT

S I M E N AU G US T I N Fotojournalist

Kompils.

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til 책 fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

7. mai 2014

80-ÅRING FÅR NYTT BLOD

Studentersamfunnet i Bergen holdt onsdag 30. mars sin generalforsamling hvor • det ble valgt seks nye medlemmer til styret. Generalforsamlingen, som er Studenters-

amfunnets høyeste organ, ble avholdt på Det Akademiske Kvarter og var godt besøkt, med 76 stemmedyktige personer til stede på det meste, skriver Samfunnet på sine nettsider. I tillegg til nye ansvarlige for en rekke forskjellige poster ble det også valgt ny leder og nestleder. Dette ble henholdsvis Thea Marie Valler (bildet) og Albertine Eikås Halkjelsvik.

Foto: PRIVAT

KULTUR

STUDVEST

Sumar, solskinn og samba-f

FERSKING. – Det er mykje ein ikkje er klar over at ein har ansvar for når ein er leiar. Til dømes reinhaldsavtale, det ordna seg heldigvis etter ein kjapp telefon, seier leiar for Sommerkvarteret, Knut Svihus, som tilsynelatan

Det blir festivaler, verdsmeisterskap, utekonsertar og spontane onsdagar under årets versjon av Sommerkvarteret. Tekst: DORTHEA R. ALISØY dra@studvest.no

Foto: INGVILD A. EIDE iae@studvest.no

Trass kulderekord går det no mot sumar. Det betyr at det no er litt mindre enn ein månad til Det Akademiske Kvarter sitt sumartilbod startar, nemleg Sommerkvarteret. Dagleg leiar Knut Svihus og arrangementsansvarleg Kristian Kongsvoll, har som mål å lage eit program både for dei som skal byrje å studere og for dei studentane som er igjen i Bergen. – Eg er veldig spent og trur dette blir bra, seier Svihus.

Konsertar i bakgården 2. juni startar årets Sommerkvarter, og for å kickstarte det har dei inngått samarbeidsavtalar med Eggstock, Musikkfest og Regnbuedagene. Arrangementsansvarleg Kristian Kongsvoll gler seg. – Det skjer mykje den fyrste veka. Eggstock er det største som skjer, og for Regnbuedagene skal vi ha filmsyningar og debattar. Og so skal Musikkfest arrangerast for fyrste gang på 20 år. Det blir kjekt! Dei skal ha konsertar i bakgården på dagtid og i Teglverket på kveldstid. Om det går bra å ha konsertar i bakgården, so skal vi prøve å få til det seinare i sumar òg, seier Kongsvoll. Programmet for resten av sumaren er endå under planlegging fortel han. – I juni får vi òg besøk av Yoguttenes produsentar i Kvamkollektivet, som skal lage trap-fest. Det blir litt same stil

som konsertane med Yoguttene. Elles er det mykje av dei same konsepta som i fjor. Men på onsdagane skal vi prøve ut eit nytt konsept, Spontan, der vi skal bytte mellom impro og jam, seier Kongsvoll. Fotballfinalar i Teglverket For to år sidan viste Kvarteret EM i fotball under Sommerkvarteret. I år er det VM i Brasil, og

Teglverket. Det blir ein bra fest, seier Svihus. Med kampar som går på eit utelivsvenleg tidspunkt kan det bli lukrativt for Kvarteret å vise VM på storskjerm. – Hovudsakleg ynskjer vi å få folk til å komme på Kvarteret. At det kjem mange som vil sjå VM genererer jo meir pengar, men målet er å gå i null. Hovudtanken bak Sommerkvarteret

Om det går bra å ha konsertar i bakgården, so skal vi prøve å få til det seinare i sumar òg Kristian Kongsvoll, arrangementsansvarleg

om alt går etter planen, skal det også visast under årets Sommerkvarter, fortel leiar Knut Svihus. – Vi må få på plass rettane. TV2 viser nokre kampar, og NRK andre. Dei har ulike rettar og det gjer prosessen meir komplisert. Men vi trur vi skal få det på plass, og då blir det finalar i

er å ha huset ope til ei kvar tid, og få inn igjen dei midlane som går til å ha lønna tilsette og ikkje frivillige, seier Svihus. Ikkje samarbeid med Bergenfest Kvarteret plar ha mykje konsertar på programmet, men for Svihus blir fokuset annleis midt under festivalsumaren.

– Vi satsar mindre på konsertar om sumaren enn kva vi gjer elles, hovudsakleg går vi for DJ og klubbtilbod. Men Sommerkvarteret har bygd seg opp eit godt rykte, og Teglverket er jo ei god scene. Eg har forstått det slik at det er fleire som har meldt si interesse og ynskjer å spele hjå oss, seier Svihus. Etter sommerkvarteret i fjor, fortalte arrangementsansvarleg Adrian Søgnen til Studvest at dei sleit med å få booke dei store namna på grunn av Bergenfest. Både han og Bergenfest såg mogleigheitene for å få til eit samarbeid i framtida. – Slik eg har forstått det var ikkje Bergenfest interessert i samarbeid i år. Samtidig er det jo eit slag i sida på oss sjølv. Fordi vi må komme i gang raskare og få tilsett både prosjektleiar og arrangementsansvarleg før, slik at vi kan gå i møte med store arrangørar tidlegare. Bergenfest er jo ein stor festival i Bergen, og

STUDVEST

7. mai 2014

MUSIKKREDAKTØREN TAR OVER

VOLDA ER DOKUMENTERT BEST

JUBILANT BLE ÅRETS FILMKLUBB

Også Studentradioen i Bergen har valgt ny sjef. Marit Kristine Bjøntegård er ny ansvarlig redaktør i Studentradioen i Bergen. Hun er nåværende musikkredaktør og tar over for Karoline Nordanger til høsten. I tillegg er Sara Svanemyr valgt som nyhetsredaktør, Anders Mageli som humor- og underholdningsredaktør, Anine Johnsen som aktualitetsredaktør, Elisabeth Urdal som nettredaktør, Aleks Weiss som musikkredaktør og Leila Feratovic som samfunnsredaktør.

Når TV2 og NRK er på jakt etter nye dokumentarfilmer, drar de til Volda. De mener den studentdrevne dokumentarfilmfestivalen Dokfilm er best i klassen, melder Universitas. – Filmbransjen lar oss vise filmene, helt uten å få penger for det. Vi har rett og slett ikke budsjett til å gi honorar, men folk melder likevel på filmer fordi de synes det er så stor verdi i det å være her, sier festivalsjef Guro Sollie Hansebakken.

Neuf i Oslo, og årets barnefilmklubb 2014 ble Barnefilmklubben i Trondheim. Filmklubben Cinema Neuf, som er studentkinoen på Det Norske Studentersamfund i Oslo, og som er opphavet til festivalen Film fra Sør, har 25-årsjubileum. Nå kan klubben også feire utmerkelse fra Norsk Filmklubbforbund, skriver Universitas.

•

fotball

•

På landsmøtet i Bergen nylig ble det delt ut pris til årets film• klubb og årets barnefilmklubb. Årets filmklubb 2014 ble Cinema

Ein god fest utan prikkar Arrangørane av Sommerkvarteret ser lyst på sumaren, og trur ikkje drikkeglade 18-åringar vil føre til stengde dører.

de har god kontroll på ballen.

eg vil absolutt tru at framtidige prosjektansvarlege vil vere interessert i å vere med på eit samarbeid, seier Svihus.

SOMMERKVARTERET

• Er frå 2. juni til 9. august. • Skal vidareføre mange av dei faste konsepta som Mikromandag, quiz på tirsdagar og arrangere konsertar. • På onsdagane skal det vere eit nytt konsept, Spontan. Det skal dei bytte på å ha impro og jam. • Eggstock, Musikkfest og Regnbuedagene skal kickstarte Sommerkvarterets fyrste veke. • I juni blir det Trap-fest med Yoguttene sine produsentar i Kvamkollektivet. Trap er ein sjanger innanfor elektronisk musikk. • Dei vil også vise VM i fotball, om alt går etter planen.

Utan krav om at gjestane skal vere studentar, er det i sumar fritt fram for festglade 18-åringar å benytte seg av Sommerkvarteret sitt kulturtilbod. Leiar for Sommerkvarteret, Knut Svihus, trur det skal gå fint. – Dei tilsette vi har er kompetente folk med mykje erfaring frå bardrift. Det handlar om å halde auga opne og kjenne folk sine begrensingar. Vi skal klare å halde oss innanfor alkohollova og samstundes tilby ein god fest, seier Svihus. Som baransvarleg i fjor sumar, har han sjølv sett at det kan vere mykje drikke involvert når dei unge skal på byen. – Vi hadde ofte grupper her som skulle feire 18-årsdagar. Vi såg at dei ofte drakk ein haug før dei gjekk ut og allereie var godt berusa før dei kom til oss. Men so lenge vi har det i mente, trur eg at vi kan tilby ein god fest utan at det går ut over deira eiga helse, seier Svihus. Med fem prikkar frå skjenkjekontrollen, har dei ansvarlege for Sommerkvarteret no utsett søknadsfristen på vaktstillingane. – Vi ligg i rute sjølv om vi har valt å utsette fristen. Vi set sikkerheita til gjestar og ansatte høgt, og ville derfor utsette fristen litt for å få dei best kvalifiserte. Vi ville aldri ha drive huset utan nok og kompetente vakter. Om vi ikkje hadde fått inn nok vakter måtte vi ha lagt om drifta, men det skjer neppe, seier Svihus.

VINDUSBRUK. I det nye ungdomsrommet på biblioteket kan elevene klatre på fjellet og sitte i vinduskarmene. – Ungdommene hadde lyst til å bruke vinduene og utnytte lyset. Da var det vår jobb og få det til en best mulig måte, sier arkitektstudent på Bergen Arkitekthøgskole, Alvilde Fjell Sundal.

Med ungdommen som utgangspunkt Etter tre måneder med hardt arbeid, er arkitektstudentene endelig ferdige med UROM på Bergen Offentlige Bibliotek. Tekst: MINA AUGESTAD FOSSUM mf@studvest.no

Foto: LENE R. THORBJØRNSEN lrt@studvest.no

Studvest skrev tidligere i vår om andreklassingene på Bergen Arkitekthøgskole (BAS) som skulle designe ny ungdomsavdeling, UROM, på Bergen Offentlige Bibliotek. Rommet skulle designes i tråd med ungdommene i Bergens egne meninger. Nå er rommet endelig ferdig, og førstkommende fredag er det klart for åpningsfest. Arkitektstudent Alvilde Fjell Sundal er svært spent på om ungdommene vil like resultatet. – De har vært inspirasjonen vår, så jeg håper og tror at de vil like det. Rommet skal jo brukes og jeg tror det vil appellere til ungdommene. Det er meningen at de skal kunne bruke det på sin egen måte, forteller Sundal. – Lærer mye Prosjektet har gått over tre måneder, og studentene har lagt mye arbeid ned i prosessen. Sundal forteller at det morsomste har vært å se en tydelig forandring. – Da vi begynte gjorde vi så drastiske endringer, og bare det å male gjorde en kjempeforskjell. Dette ga oss guts til å jobbe videre, når vi så at vi kunne klare å gjøre en forandring. Selv har arkitektstudenten

lært mye av prosjektet, som inngår som en del av undervisningen på BAS. – Jeg har lært at ting rett og slett tar lang tid, men at det lønner seg fordi det er da de små detaljene blir bra, sier Sundal. Sosialt fokus Arkitekt Espen Folgerø, fra OPA FORM arkitektbyrå, har sammen med hjelpelærer Håvard Austvoll hatt læreransvaret under byggingen av UROM.

Indergaard forteller at undersøkelser studentene har gjort viser at ungdommene mellom 15 og 18 år ikke har følt at hovedbiblioteket i sentrum har vært et sted for dem. – Biblioteket skal være et sted for alle, så vi skal gjøre vårt beste for at ungdommene vil trives på rommet. For studentene slutter på en måte prosjektet her, men for oss er det nå den virkelige spennende fasen begynner. Det er nå vi skal fylle rommet med

Det er meningen at de skal kunne bruke det på sin egen måte Alvilde Fjell Sundal, student ved Bergen Arkitekthøgskole

Folgerø forteller at de har brukt ulike momenter fra ungdommenes tilbakemeldinger for å danne seg et bilde av hvordan ungdommene vil at rommet skal være. – Tilbakemeldingene fra ungdommene handlet om hvilke rolle biblioteket skal ha i 2014, hvor bøker kanskje blir mindre fokusert på. Rommet vil være et sosialt sted hvor ungdommer kan møte andre ungdommer, samtidig som vi har fokusert på at bøkene skal kunne arkiveres og deles i rommet, forteller Folgerø som nå er spent på hvordan rommet vil bli når det tas i bruk. Største satsing i år Leikny Haga Indergaard er biblioteksjef ved Bergen Offentlige Bibliotek og er veldig fornøyd med resultatet. Hun er spent på å se om rommet også blir attraktivt for de litt yngre ungdommene, i og med at de er de eldste som fra før av bruker biblioteket mest.

innhold og aktiviteter tilpasset ungdommene. Dette er vår største satsing i år, så vi er veldig spente.

UROM

• Ny ungdomsavdeling på Bergen Offentlige Bibliotek designet av studentene ved Bergen Arkitekthøgskole. • Designet i tråd med ungdommenes egne tilbakemeldinger. • Prosjektet er i regi av Bergen Offentlige Bibliotek, og inngår som en del av undervisningen til studentene, der de skal erfare å jobbe med en klient. • Rommet ligger i andre etasje på hovedbiblioteket i sentrum. • Fredag 9. mai er det åpningsfest kl. 19.00.

7. mai 2014

STUDVEST

KULTUR

Stumfilm får nye toner Bergensbandet Línt har skrevet én time med nytt materiale som skal fremføres i forbindelse med Bergen Filmklubbs visning av stumfilmen «Berlin: Storbyens symfoni». Tekst: BENTE TODNEM bt@studvest.no

Foto: JONAS J. EIAN jje@studvest.no

– Dette kommer til å bli en ny og annerledes opplevelse, sier bassist Christian Midthun entusiastisk til de andre medlemmene av bandet Línt. Det lokale bandet holder på å ferdigstille et bestillingsverk de har mottatt fra Bergen Filmklubb, og de er godt i gang med øvingen. Den 14. mai skal Línt akkompagnere Filmklubbens fremvisning av stumfilmen «Berlin: Storbyens symfoni» fra 1927. Ikke sett hele filmen – Vi ble veldig glade da vi ble spurt om å være med på noe som dette. Vi er på flere måter et cinematisk band, så man kan på en måte si dette passer oss godt, sier gitarist Eirik Marinius Sandvik. Selv har de ikke et spesielt forhold til filmen som skal vises ettersom det var Bergen filmklubb som valgte den for dem. – Jeg tror fortsatt ikke jeg har sett hele filmen, innrømmer trommeslager Rasmus Arnesen. – Da blir det første målet vårt framover altså å kjøre gjennom hele filmen sammenhengende, sier Sandvik. Fremvisningen og opptredenen skal finne sted på Kvarteret, og hvordan det hele skal foregå er de i alle fall helt sikre på. – Filmen varer i én time og vi skal spille i én time. Hele poenget er jo at vi skal komplimentere filmen, sier gitarist William Mangerøy.

NYTENKENDE. Línt tar i bruk alle midler for å gi en gammel film et nytt og noe røft preg. Her bruker gitarist Eirik Marinius Sandvik et skrujern.

oss selv iblant, og noen ganger dukker det opp virkelig rare ideer som må utprøves, sier Sandvik. Selv påstår de at det er en positiv ting at de egentlig ikke er helt i mål med å skrive og planlegge all musikken som skal brukes. – Det er meningen at vi ikke er helt ferdige ennå. Litt

Det er meningen at vi ikke er helt ferdige enda. Litt improvisasjon er alltid bra Eirik Marinius Sandvik, gitarist i Línt

Improviserer Línt-medlemmene er enige om at prosjektet har vært en spennende utfordring med spennende, og av og til overraskende, resultater. – Musikken vi har laget i forbindelse med dette prosjektet kan jo brukes til mye nytt, påpeker Midthun. – Det hender vi overrasker

improvisasjon er alltid bra, sier Sandvik. Tidkrevende – Bestillingsverk som dette fungerer som en glimrende avveksling, noe som igjen kan føre til at musikken vi produserer blir litt annerledes, sier Arnesen. Selv om de nærmer seg mål for dette prosjektet er alle enige

om at de gjerne kunne tenke seg å utføre flere bestillingsverk i fremtiden. – Det er ganske tidkrevende da, men hvis det passer inn i de andre planene våre er det bare en spennende utfordring og god erfaring, sier Midthun. Unik opplevelse Inga McCarley Potter fra Bergen Filmklubb trekker frem stumfilmkonserten med Línt som vårens høydepunkt. – Å vise stumfilmer akkompagnert av levende musikk er noe vi virkelig liker å gjøre. Det blir mer enn bare en filmvisning, sier hun. Potter trekker frem at dette er noe de har gjort flere ganger de siste årene og at det har vist seg å være stor interesse rundt disse arrangementene. – Vi synes musikken til Línt passer veldig bra til dette formålet. De var et ganske naturlig valg, og vi synes det er ekstra

stas ettersom vi får fremhevet et lokalt band. Dette kommer til å bli en unik opplevelse som vi gleder oss masse til.

LÍNT

• Bergensband som via Klangkollektivet gav ut «Línt EP» på 12” vinyl i 2013. • Mener selv de er vanskelige å sjangerdefinere ettersom de er i konstant forandring. • Kan sies å befinne seg i skjæringspunktet mellom post- og støyrock. • Består av William Mangerøy, Christian Midthun, Rasmus Arnesen, Mads Solberg, Eirik Marinius Sandvik og Jard Hole. • Arbeider for tiden med sitt debutalbum. • Opptrer på Bergen Filmklubbs filmvisning på Kvarteret den 14. mai. Filmen som vises er fra 1927 og fremstiller storbyen Berlin som en levende organisme.

– En unik – Målet er ikke å uttrykke en stemning, men å følge den, sier musiker Njål Paulsberg. Paulsberg har vært involvert i flere stumfilmkonserter i løpet av de siste årene. Første gang han ble spurt var til Bergen Animasjonsfestival i 2009. – Den gangen fremførte jeg ferdigkomponerte verk. Jeg antar at folk likte det de hørte ettersom jeg har fått flere lignende forespørsler i etterkant. Selv mener han at å sette toner til en stumfilm er en helt unik og annerledes måte å tilnærme seg musikk på, og synes som musiker dette er veldig spennende.

STUDVEST

7. mai 2014

KULTUR

USJENERT. – Min sterkeste side er som reporter og journalist. Jeg er ikke sjenert, og jeg liker å spørre og grave. Jeg står på, og vil alltid lage best mulig saker, sier nyvalgt ansvarlig redaktør i BSTV, Marie Nellevine Kalvehagen.

BSTVs førstedame Som BSTVs første betalte ansvarlige redaktør vil Marie Nellevine Kalvehagen sørge for at alle studenter vet hvem de er. Tekst og foto: ROBERT NEDREJORD rn@studvest.no

tilnærming – Når man spiller på denne måten er ikke målet like mye å uttrykke en stemning som det er å følge en stemning. Meningen er at man skal følge det som skjer på lerretet og forsøke å formidle samme stemning ved hjelp av musikk, forklarer Paulsberg. Han jobber som maskinist for Cinemateket og har fått en del oppdrag av dem. Han mener det finnes interesse for slike type visninger. – Det spørs litt hvor det blir arrangert, men det er gøy når det kommer mange publikummere, sier han. Denne typen oppdrag takker han gjerne ja til igjen, sier musikeren. – Forberedelsesbiten tar litt tid ettersom jeg må sette meg

ganske godt inn i filmen for å kunne improvisere til den, men dersom jeg har tid til det er det noe jeg gjerne vil gjenta, kan han konstatere.

– Jeg vil gjøre Bergen Student-TV til mitt andre hjem, sier Marie Nellevine Kalvehagen. Fredag 2. mai ble 24-åringen fra Grimstad valgt som første betalte ansvarlige redaktør i Bergen Student-TV (BSTV), og hun skal fra 1. juli 2014 jobbe som fulltidsansatt i studentmediet. I bagasjen har hun tre semestre fra BSTV, en bachelor i europastudier og er nå på første året på en master i administrasjons- og organisasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Større redaksjon – Jeg har alltid vært interessert i politikk og det som skjer i verden.

med mye av driften, så ser hun forbedringspotensial. – Bergen Student-TV er et ungt medium. Vi ble startet i 2003, og det er fremdeles folk som ikke vet hva vi er, også blant studenter. Kalvehagen vil også rekruttere flere til BSTV. – Nå er vi av og til få i redaksjonen, og vi opplever at vi må legge saker fra oss fordi vi ikke er nok folk. Mer midler Med rundt 80 medarbeidere og små kontorlokaler ønsker hun også å skaffe økte midler til BSTV, og helst skaffe like mye penger som Studentradioen i Bergen får. – Til enhver tid må vi drive lobbyvirksomhet for å skaffe oss det vi trenger av teknisk utstyr og lignende, og vi trenger mer lokale. Det er stor forskjell på hvor mye plass vi har i forhold til Studentradioen og Studvest. Det er nok like mange som har hørt om Studentradioen som om oss, og jeg ser ikke noen grunn til at vi skal ha mindre ressurser. For at

Bergen Student-TV er et ungt medium. Vi ble startet i 2003, og det er fremdeles folk som ikke vet hva vi er, også blant studenter Marie Nellevine Kalvehagen, påtroppende ansvarlig redaktør i Bergen Student-TV

Politikk og nyheter er det jeg har lyst til å jobbe med og formidle. Jeg hadde først en tur innom Studentersamfunnet, men det var ikke helt det rette for meg, sier Kalvehagen, som frem til nå har vært nyhets- og sportsjournalist. Nå er hun klar til å ta fatt på BSTV, og selv om hun er fornøyd

vi skal greie å bli større og bedre må vi også ha ressursene, sier Kalvehagen. Strengere frister Kalvehagen skal arbeide med aktiv kursing, økt teknisk kompetanse blant journalistene og reporterne, og jobbe for sosial trivsel for å gjøre TV-produk-

sjonen bedre. Og folk skal vite hvem hun er. – Jeg vil at alle i redaksjonen til enhver tid skal vite hvem jeg er. Vi er rundt 80 stykker i BSTV. Første semesteret mitt i BSTV visste jeg for eksempel ikke hvem som var underholdningsredaktør. Men hun vil også stille krav for å få bukt med problemer. – Jeg vil skjerpe inn deadline og fokusere på strengere frister. Vi trenger å være kjappere ute med saker.

BERGEN STUDENT-TV

• Studentmedium startet i april 2003. • Lager fjernsyn for studenter ved UiB, NHH, HiB, BAS og KHiB. • Har som intensjon å knytte tettere bånd mellom Bergen by og studentene. • Har i dag omtrent 80 medlemmer. • På budsjettmøtet i Velferdstinget i fjor høst ble det vedtatt at kanalen skulle få sitt første betalte fulltidsverv. Marie Nellevine Kalvehagen blir første heltidsansatte og tar over som ansvarlig redaktør for Regine Olsen-Hagen. Kilde: bstv.no

7. mai 2014

STUDVEST

KULTUR

En helt ny hverdag

SPENT STEMNING. – Jeg tror vi får se noe vi ikke har sett før. Noe annet enn det de normalt viser på DNS, sier Frode Grytten om sin dramatikerdebut. Han har nå lagt opp dagene før premieren slik at han ikke kan se flere prøver før premiereforestillingen, og har lovet seg å ikke si at han gleder seg, selv om han gjør det.

– Hva skjer den første vinterdagen når alt stopper opp, spør Frode Grytten, i sin Loddefjord-inspirerte dramtikerdebut. Tekst: KRISTOFFER ANTONIO SKINLO kas@studvest.no

foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL ossz@studvest.no

– Jeg kan se henne for meg, med hånden sin rundt pikken din, sier Bente Eriksen (Ragnhild Gudbrandsen) til sin ektemann Frank (Bjørn Willberg Andersen), i den grå, miserable leiligheten i Loddefjord. Det er en helt vanlig dag i familien Eriksens liv. En helt vanlig dag i forfatter Frode Gryttens aller første teaterstykke, familiedramaet «Sånne som oss», som har premiere på Den Nationale Scene (DNS) 10. mai. – Jeg angrer på at jeg ikke har prøvd det før. Det har føltes som om jeg har inhalert lystgass og jeg har bare gått i min egen rus og skrevet. Alle burde egentlig prøve å skrive drama, smiler Frode Grytten.

Livet er tabu Grytten selv er genuint opptatt av hva som skjer i vanlige menneskers liv. Om media ringer på døren og får komme inn i en leilighet vil ikke de viktigste tingene skje, mener han. Som dramatiker er ståa en annen. – I fotografi, film, litteratur og teater kan vi være tilstede og innenfor veggene når det beste og verste skjer. I media er det terrorisme, politiske situasjoner og såkalt reality-tv. Journalistikken har glemt det vanlige liv. Det i midten. Det har nesten blitt tabu, sier han. – Teatersjefen ville egentlig at jeg skulle skrive om borgerskapet, men det var en helt fremmed planet for meg.

sangene som Grytten har plukket ut. – Jeg har tenkt på det lenge, at jeg synes det er rart at ingen har tatt tak i musikken før. Det er en stor del av byens identitet. – Dere sier også at det ikke er en musikal. Hvor går grensen? – Det er et godt spørsmål, som jeg ikke har noe godt svar på. Noen vil kanskje mene at det er en musikal, men det viktigste for meg et at stykket har sin egen logikk og verdi, og lever for seg selv. Humorfri sone Ideen om å bruke Nilsen fikk Grytten da de to fremførte «Der eg bor» på forfatterens 50-årsdag.

Journalistikken har glemt det vanlige liv. Det i midten Frode Grytten, forfatter og dramatiker

Ingen musikal Han har også latt seg inspirere av John Olav Nilsens sangtekster gjennom hele skriveprosessen, og hele 14 av sangene til John Olav Nilsen & Gjengen er integrert i stykket. Sangeren selv har gitt klarsignal til å bruke

– Jeg fremførte en tekst om å måke snø på taket der jeg bor, og da fikk jeg ideen om den første snøen som faller. Den første vinterdagen. Når alt stopper opp. Hva skjer da en vanlig dag, i Vadmyraveien 28, i tiende etasje.

– Du har uttalt at det er humorfri sone. Blir det bare grått og dystert? – Noe av det morsomste som skjer, skjer på et nullpunkt, når alt går til helvete. Det er som Beckett sa: Sorg er morsomt. Det blir spennende å se om publikum ler av det. Emosjonelle sperrer Eneste musiker på scenen, er Thea Hjelmeland. Hun har fått full kunstnerisk frihet og har valgt å tolke alle sangene kun ved hjelp av sin egen stemme. Hun lar seg lett prege av stykket. – Jeg har satt opp noen emosjonelle sperrer når jeg er på jobb, men selv da kommer tårene. Grytten skriver lyrisk vakre beskrivelser av personlige prosesser og konflikter, som er på hverdagsnivå og som er nære og enkle. Det gjør John Olav også, sier Hjelmeland. – Jeg håper stykket gir teateret nye teatergjengere. Folk som har et sterkt forhold til Grytten vil kanskje få et forhold til Nilsen, og omvendt, sier Hjelmeland, som utsatte sitt planlagte albumslipp i mars til september.

Ingvild Holthe Bygdnes, som spiller Emilie Bjerke, familiesønnens kjæreste, forteller at det har vært svært utfordrende å integrere sangen i stykket, og fikk puls første gangen de skulle fremføre «Diamanter og kirsebær» foran låtskriveren selv. – Men når vi gjør det på denne måten får publikum med seg teksten. Det var ikke min yndlingsmusikk akkurat, men nå har jeg blitt veldig glad i tekstene hans, sier Bygdnes.

SÅNNE SOM OSS

• Frode Gryttens debutstykke som dramatiker. • Et suburbia-familiedrama om tre generasjoner av familien Eriksen. • John Olav Nilsens musikk er en sentral del av stykket, og hele 14 sanger er integrert i teksten. • Lasse Kolsrud er regissør. • Har urpremiere 10. mai på Den Nationale Scene.

Den billigste billetten får du på mobilen Som student får du gode rabatter hos oss. Bruker du i tillegg mobiltelefonen som din egen billettmaskin, gir vi deg ytterlig avslag i prisen. Flybussen kjører uansett hverdag og høytid. Avgang hvert 15. minutt. Detaljer om priser, rabatter og avganger finner du på flybussen.no/bergen.

Ser du noe? Skjer det noe? Tips Bergens største studentavis! tips@studvest.no

NEW VOICES ØSTRE

Mandag 12.mai kl. 17.00

Miljødebatt med neste generasjons ledere Olav H.Hauge | Gratis

BIT20 Ensemble spiller ny musikk av komposisjonsstudenter fra Griegakademiet

FREDAG 9.MAI KL. 20.00 GRATIS INNGANG

Mandag 12.mai kl. 19.30

På agendaen: Menneskehandel Auditoriet | Gratis

Tirsdag 13.mai kl. 11.30

Innsikt: Globalhistorie Olav H. Hauge | 90/75,-

Tirsdag 13.mai kl. 15.00

Folkestyre? Kritisk lys på 1814-demokratiet Olav H. Hauge | Gratis

Onsdag 14.mai kl. 19.30

«De ere jøder!» Alver | Gratis

Torsdag 15.mai kl. 19.00

Torsdag 15.mai kl. 18.00

- Bokkonsert med Benedicte Maurseth Auditoriet | 75,-

Olav H. Hauge | Gratis

Å vera ingenting Østre Skostredet 5-7 litthusbergen.no

Er det noe makt igjen i gamle Norge?

7. mai 2014

ANMELDELSER MUSIKK Folktronica

STUDVEST

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig o ppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

«Everyday Robots» Damon Albarn (Parlophone/Warner Bros/XL)

Et møysommelig unikum

Gorillaz- og Blur-ikonet Damon Albarn gir oss på solodebuten sin, «Everyday Robots», et velklingende og lavmælt unikum av en plate. I en kom-

pleks samling av RnB-samples, strykere, fjern synthesizer og noe som minner om en skrapende planke mot ruglete gulv fører Albarn oss gjennom historier om fremmedgjøring og distanse. Dette er blant vårens mest spennende album. «Hostiles» gir oss slepende og fjerne melodier som møysommelig beveger seg fremover, og på tittelsporet «Everyday Robots» tør Albarn å leke med musikken samtidig som han også får frem sine mørkere uttrykk. Gospelsangen «Mr

Tembo» gir oss et lystig lydbilde og mektig kvinnekoring satt opp mot god skrivekunst. «Parakeet» er en kjærkommen 43-sekunds instrumentallek til «The Selfish Giant», som gir oss tregt jazzpiano og drahjelp fra Natasha Khan fra Bat for Lashes. Med 20 år bak seg i musikken er det flott å se at Albarn fortsatt evner å utfordre seg selv. Fra Britpop og «Song 2», til hans virtuelle karriere i Gorillaz greier Albarn å skape noe nytt uten å reprodusere seg selv og leve på gamle dager. Han mister

heller ikke med «Everyday Robots» sitt særegne vokaluttrykk. Men han har tonet seg selv ned. Albarn snakkesynger seg møysommelig og bedagelig videre i tralten i rolig klagesang. Albarn tør også å utfordre lytteren. Syv minutter lange «You & Me» er en kompleks og umelodiøs sang i mange lag og overganger, som krever mer av lytteren i de første fasene enn i sluttpartiene. «Everyday Robots» er en dyster plate, men den er ikke vanskelig å bli glad i. Albarn

synger og skriver godt, uttrykket er variert, og han repeterer ikke seg selv, samtidig som han holder på uttrykket sitt. Det kan til tider bli vel mørkt, men han toner seg i alle fall ut med lystige «Heavy Seas of Love» anført av legenden Brian Eno. Kjenner du bare Albarn som hatobjektet til Liam og Noel Gallagher, eller som bebrillede og blåhårete «2D» i Gorrilaz, er det på tide å stifte kjennskap til den nyeste reinkarnasjonen av Damon Albarn.

én persons grusomme sannhet blir kastet brutalt i ansiktet på alle de tilstedeværende. Etter klemming, gode ord, mimring og latter reiser Anna seg opp og forteller sin historie. En historie om ni år med mobbing, ignorering og total utfrysning. Klassen reagerer først med sympati, men ettersom hun fortsetter å snakke bikker stemningen raskt over til irritasjon. Hvem er vel hun til å ødelegge en perfekt illusjon? Denne filmen kommer under huden på deg og vil få

deg til å bry deg om Anna, uansett hvor pinlig berørt du blir på hennes vegne. Og akkurat idet det hele bikker over i det litt ekstreme, hender det noe uventet, og hele ditt syn på både filmen og Anna forandrer seg. Dette er dypt. Og med flere lag enn først antatt. Når lyset har gått på og filmen er ferdig sitter man igjen med ett eneste budskap: Voksne kan være akkurat like ille som barn når det kommer til mobbing. Det blir snakket lite om og sjelden lagt fokus på, men det er

en grusom sannhet som alt for mange selv har fått oppleve. Kanskje den er litt langsom? Kanskje litt repeterende? Uansett så er dette et unikt verk som ikke egentlig kan dømmes på en karakterskala. Filmen er tankevekkende og passer nok ikke for alle, men det er ikke tvil om at debuterende regissør og skuespiller Anna Odell har lykkes i å formidle noe utrolig viktig.

dyster og kynisk beskrivelse av det mørke i samfunnet uten å peke på den enkelte, men på oss alle. Det er lett å tro på, og la seg forføre av Berg. Albumet mangler et konsekvent helhetsuttrykk, og sangene skifter raskt uttrykk. På «La Belle Epoque» er det pompøse strykere, det er manisk koring på «Allt har sin tid» og sistesporet «Den andra sidan» minner mer om det Kent spilte i 2005. Sangene er gode nok, men har lite med hverandre å gjøre og høres mer ut som et sammensurium

av spor enn en faktisk helhetlig plate. Med unntak av «La Belle Epoque» er «Tigerdrottningen» et temmelig tamt dyr. Men platen er sterkere enn forrige skive, «Jäg är inte rädd för mørkret», og den vil nok også gå godt overens med folk flest. Neste gang noen setter på upbeat pop du har hørt deg lei på, lur deg til å skifte til «Tigerdrottningen». Den er kanskje vel trygg, men det allmennvennlige uttrykket kan i alle fall tåles av de fleste.

ROBERT NEDREJORD

«Gjenforeningen» Regi: Anna Odell

FILM Drama

Unik og sylskarp debut

MUSIKK Rock

Tjue år etter at de har gått ut grunnskolen sammen møtes de igjen til en stor gjenforening. Alle snakker om de fantastiske årene de hadde. Anna (Anna Odell) er den eneste som har en helt annen oppfatning av «gullårene». Svenske «Gjenforeningen» er ikke den typen film du pleier å se på kino. Det er ikke lett å forutse hva du kan vente deg, men du blir sakte men sikkert revet med i den intense indre handlingen som utspiller seg. Den falske idyllen slår sprekker og

BENTE TODNEM

«Tigerdrottningen» Kent (Sonet Records/Universal Music)

Trygg og tannløs tiger

Med sin ellevte plate, «Tigerdrottningen», er Kent endelig tilbake med nytt materiale. Skiven er ikke dårlig, selv om den er litt schizofren i helhetsuttrykket.

Åpningssporet har New Order-beat og Depeche Modebass, og bygger seg jevnt opp til et funky refreng i godt samspill med Joachim Bergs resignerte og deprimerte tekst. «Mirage» virker også litt platt og trygg. Førstesporet speiler med dette mesteparten av albumet. Det er fin, men platt pop. Men det finnes lyspunkter. På «Skogarna» er Kent inne på Robyn-territorium, hvor lystig og rask melodi møter den mørke historien. Med hvesende bass, auto-tune og synthesizer

kuliminerer lengselssangen i pompøs stadionrock som kommer til å gjøre seg godt live. Platens førstesingel «La Belle Epoque», flekker endelig tigerdronningen sine tenner i den sykelige og mørke generasjonsfortellingen. Vi er alle både «de snabba SMS-lånen» og «Jävla finnar, norrmän, danskar», og forteller at «min dator är full av bilder som aldrig borde ha tagits». Mange misliker vokalist Joachim Berg sine store ord og fremtreden, men han synger bra. Her får Berg gi seg hen til en

ROBERT NEDREJORD

Studvest anbefaler BAND Systema Solar

TIDLØS: Dette colombianske musikkollektivet er en kvalitetsmiks av landets ypperste DJ-er, perkusjonister og produsenter. Låtene setter selv de seigeste rumper i sving, frivillig eller ei - de fenger som fy! Det er ikke uten grunn at de fikk være med på soundtracket til filmen «Savages» - gangsterfaktoren er skyhøy når Travolta og Taylor-Johnson veiver med pistolene sine til «Quien Es El Patron?». Systema Solar kommer forøvrig også til Roskilde i år - enda en grunn til å kjøpe billett hvis du ikke allerede har gjort det! LIVE VEDELER NILSEN

ALBUM «Red Beans and Weiss» Chuck E. Weiss

AKTUELL: Med Tom Waits og Johnny Depp som produsenter er bluesrockikonet fra Denver, Chuck E. Weiss, ute med platen «Red Beans and Weiss». Musikeren, som tidvis har blitt sunget om i Tom Waits sine sanger i «Small Change» og «Nighthawks at the Diner», spiller skitten og rå bluesrock av det gamle slaget. Verdt et lytt når en går lei av listepopen. ROBERT NEDREJORD

AKTIVITET Geocaching

TIDLØS: Om ein ynskjer å gå på tur, bli betre kjent i området, eller berre ha det kjekt, er geocaching tingen. Ein kan vere med på det kor som helst og til ei kvar tid. Ein skal finne små cacher, òg kalla postar, rundt omkring, og desse inneheld til tider små gåver, som kinobillettar. Registrer deg på nett og start jakta. Ein morosam måte å gjere trimturen spanande. Kven treng zombiar når ein kan gå på skattejakt? DORTHEA RENNESTRAUM ALISØY

STUDVEST

7. mai 2014

Apropos.

BAKSNAKK

Mindre rævsnerk i monitor Som ansvarlig for denne eminente

På fest med: Petter No Thug jr. Baksnakks utsendte (f. 1991) kommer rett fra legevakten, og gir deg alle detaljene om hva som egentlig skjedde før skikongens smørefrie ferd mot autovernet. Lørdag, klokken 17.52: Skikongen rekker akkurat ølsalget på Coop Extra. Kjøper atten halvlitere, to manneblader og seks brett med Red Bull. Gjennomfører butikkrunden på imponerende 21 sekunder. Trekker beløpet fra sponsorutbetalingen. Lørdag, klokken 19.30: Slår bestekompis og sympatiske forbilde Kjetil Reknes i hjemmebrent-pong. Lørdag, klokken 20.14: Vinner 2,1 millioner og en sugejobb av Aylar skLie. Inviterer samtlige norske vintersportutøvere på bytur med fellesmeldingen «Pappa spanderer» på utøvernes egen hemmelige Facebook-gruppe. Ignorerer 46 notifications og fire venneforespørsler. Lørdag, klokken 22.41: Ole Steinhard Bjørn-i-analen blir kastet ut fra utestedet etter å ha frådet i drinken til et bord med russejenter. Petter No Thug jr. selv kjører fristil med fire av dem på dassen. Thomas Altgår er heller ikke vond å be, og tar over på innersvingen på oppløpssiden. Lørdag, klokken 23.00: Cato Spasérstokke-Zahl Pedersen blir kastet ut. Ifølge dørvakten som Baksnakks utsendte har snakket med var han hverken «i stand til å gå» eller «å ta seg imot når han ble pelmet ut vinduet». Macho Bjørgen blir også kastet ut etter å ha «pelmet en eller annen freak uten armer og bein ut vinduet».

Søndag, klokken 01.30: Viser finger til et mobilkamera. Ringer Rachel No-Tømme-Æ-Mæ, og spør om å få tømme seg. Blir avvist. Tømmer seg på dassen. Blir kastet ut. Søndag, klokken 01.39: Inviterer til nach. Tenker å kjøre Sirkus No thug-bussen hjem, men Emil Helvete Svendsen har tappet dekkene for luft. Drikker Red Bull, flyr hjem. Søndag, klokken 03.43: Tar to tequilashots i sofaen. Ringer igjen No-Tømme-Æ-Mæ, og spør om å få tømme seg. Blir avvist. Tømmer seg i Therese Horhaug som ifølge henne selv har «kømmi» både én og to ganger. Søndag, klokken 04.47: Kaster ut Oddvar Stå etter at gamlingen prøver å få Tor A. Berger til å «brekke staven» hans. Søndag, klokken 05.23: Sjekker Facebook for første gang på flere timer. Begynner å lese notifications. Ser en usett badeutfordring fra Dario Cognac som er 23 timer gammel. Hiver seg i bilen. Baksnakk blir med for å filme. Søndag, klokken 05.30: Spaserer ut av bilen som ligger most utover et autovern. Sjekker puls på Baksnakks utsendte, og legger ut bilde på Instagram: «Jaja. På forsia i morra oxo ;)». Stikker hjem. Tømmer seg. Og sovner kun ikledt nyinnkjøpte manneblad.

Lørdag, klokken 23.48: No Thug Jr. hyler seks Vodka Red Bull og pisser på den svenske bartenderen.

Det bedrevitende beltedyret Omforladels. «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

+ @studvestno

Eksperter hevder selfies kan være et tegn på sykdom og lidelse, melder VG. – Så du trenger ikke legge det sykdomsbefengte trynet ditt ut på samtlige sosiale medier lenger.

www.studvest.no

OMFORLADELS

Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

Kulturredaktør

Annonser

Simen Langeland

Kulturjournalister

Signe Elise Livgard

Kristoffer Antonio Skinlo

Stian Dahle Telefon: 98 04 15 00 annonse@studvest.no

Tord Torpe

Mina Augestad Fossum

Tevje Dolve Hetlelid

kulturredaktor@studvest.no Telefon: 98 66 57 66

Øystein Birkenes

Mari Lund Eide

Kari Holdcroft

Bente Todnem

Helle Karina Johansen

Jarle Hovda Moe

Fotojournalister

Robert Nedrejord

Fotoredaktør

Grafisk utforming

Ansvarlig redaktør

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Raquel Maia Marques

Kim Arne Hammerstad

Jonas J. Eian

fotoredaktor@studvest.no Telefon: 40 55 36 26

Mimi Bacus Haukås

Julie Bjelland Buer

Synne Sofie Hesjedal

Simen Augustin

Jamie Clydesdale

Hugrún Lind Arnardóttir

Nyhetsjournalister

Illustratører Linn Jeanette Fylkesnes

Lene Risholt Thorbjørnsen

Martine Markussen

Marta Pascual Juanola

Adrian Broch Jensen

Nadja Asghar

Ingvild A. Eide

Anne Sofie Bergvall

ansvarlig.redaktor@studvest.no Telefon: 93 40 17 15

Data- og nettansvarlig Trykk

La meg forklare hvem Rævsnerkerne er. De er – meg bekjent – menn. I alle aldre, men jo høyere i alders- og rynkesegmentet man kommer, jo flere blir det av dem. Om de forekommer i kvinnelige utgaver har jeg rett og slett ikke grunnlag for å uttale meg om, ettersom min frekventering av kvinnegarderober har vært kun av det sporadiske slaget gjennom mine drøye 22 år som verdensborger. For det er nettopp i offentlige garderobeanlegg Rævsnerkerne trives og er i sitt absolutte og internasjonalt ubehagelige ess. Det vil si – det er der de gjør mest skade.

Og mye. Dette gjør at perspireringen går som en hageslange, noe som medfører tilløp til vannplaning i garderobeanleggene når de er ferdige etter endt treningsøkt. For å gni det inn (bokstavelig talt) setter gjerne Rævsnerkerne seg rett på garderobebenkene for å svette ut før de hopper i dusjen. Fortrinnsvis splitter nakne, slik at rævsnerk (derav navnet) og andre mer eller mindre motbydelige kroppsvæsker skal få ligge på trebenkene og godgjøre seg.

Når Rævsnerkerne har svettet og sner-

ket fra seg fortsetter gjerne eskapadene i badstuen, der de passer på å tøye ekstra godt ut – igjen: Uten en tråd – gjerne slik at absolutt ingenting blir overlatt til fantasien blant eventuelle tilfeldige tilskuere.

Til dere Rævsnerkere: Slutt med det.

STUDVEST redaksjonen@studvest.no

For noen uker siden ble det proklamert i denne spalten at det finnes en egen del av helvete reservert for folk som intellektuelt onanerer på for eksempel møter i Samfunnet. Dét er det. Men den delen av helvete som er døgnåpen 365 dager i året, den delen som selv de englene som ramlet hardest og mest brutalt skygger unna, den er forbeholdt Rævsnerkerne. Mot Rævsnerkerne blir selv de mest pretensiøse blant oss for moderate.

En skikkelig Rævsnerker trener hardt.

Følg Studvest på:

facebook.com/ studvest

spalten burde jeg kanskje ta – ja, nettopp – ansvar og spare leserne for mer hat, eder og noen hint av galle i ukens utgave. Jeg kunne skrevet om alt det fine her i livet: Våren, kjærligheten, Hennig Olsen sin nye bringebærsorbet og det faktum at det lakker og lir mot sommerferie. Men nei. Jeg skal ikke det. Jeg skal ta dere med på en reise til de mørkeste avkroker av mitt personlige helvete.

Mediatrykk

Mikal Sande Telefon: 99 49 25 50

Nyhetsredaktør

Daglig leder

Sofie Svanes Flem nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 97 97 56 19

Eirik Lieng daglig.leder@studvest.no Telefon: 41 29 88 66

Snorre Standish Norheim Live Vedeler Nilsen Dorthea R. Alisøy

Raquel Maia Marques

Elise Kruse

Jamie Clydesdale

Magnus Ekeli Mullis Ane Fossli

Slutt å eksistere. Og hvis det er så jævla viktig for dere å være komfortable, kan dere dusje hjemme.

Takk.

ONSDAG: Nordic gender and media forum Litteraturhuset, 0830.

Brettspill

Bergen Psych Fest Akademiet Cinemateket: Shakespeare 450 år

Rome + Juliet

7. mai - 14. mai

Torsdagskos The Balkan Is Not Dead

Lille Ole Bull, 2100.

Cinemateket USF, 2100.

Kvarteret, 2200.

Lysverket presenterer Teddy Touch Lysverket, 2200.

Halvtimen

Cinemateket USF, 2000.

Quiz Kvarteret, 2030.

Hamlet Cinemateket USF, 2100.

ONSDAG: Hamlet

Kvarteret, 2230.

Litteraturhuset, 1700. Kvarteret, 1700. Kvarteret, 1900.

Litteraturhuset, 1930.

Landmark, 2000.

Rock og pop-quiz Apollon, 2000.

Quiz ved Jan Arild Breistein Café Opera, 2100.

Litteraturhuset, 1130.

Litteraturhuset, 1500.

SCENE:

UTSTILLING:

KODE 1, til 01.06.

KODE samtid – Jeg!

KODE 3, til 14.05.

Edvard Munch

Galleri Fisk, 09.05.

Miriam Myrstad

DNS, Teaterkjelleren, 10.05. til 07.07.

Sånne som oss

Ole Bull Scene, til 31.05.

Marit Voldsæter – Rett fra skrumpleveren

Store Scene, DNS, 14. og 15.05.

Hei... jeg trenger litt hjelp her, jeg...

Store Scene, DNS, til 13.05.

Ronja Røvardotter

Lille Ole Bull, 09. og 10.05.

Dora Thorhallsdottir – Det var ikke sånn det skulle bli

DNS, Store Scene, 07. til 10.05.

Barco

Chagall, 2100.

Humorlaboratoriet

Cinemateket USF, 2100.

Elsk meg

Kvarteret, 2000.

Samklangfunnet: Sense and sensibilty

Litteraturhuset, 1930.

«De ere jøder!»

Griegakademiet, 1930.

Konsert: Vokalensemblet Multa Paucis

Kvarteret, 1900.

Brettspill

Egget, Studentsenteret, 1900.

Mads Gilbert: nye allianser, nye muligheter

Kvarteret, 1900.

Cinemateket USF, 1800.

Stjernegulv

Stumfilmkonsert med Línt: Berlin – Storbyens Symfoni

Kvarteret, 2300.

Heimespøta med DJ Langeling Café Opera, 2330.

Trollfest + Inculter

Brettspill

Lysverket, 2200. Kvarteret, 2230.

Cinemateket USF, 1700. Cinemateket USF, 1700.

Cinemateket USF, 1730.

AreaFY Mojo Workout: The Parkinsons

Landmark, 2100.

Horisont (SE) + The Vintage Caravan (IS) Garage, 2200.

Victoria café og pub, 2030.

Hulen, 2100.

Helhus: Kristopher Schau m. The Dogs + Morten Qvenild + Freddy Caused Pain + We Are Borg

Stand Up Bergen: Klubbkveld Uttak til Fjellparkfestivalen

Kvarteret, 1900.

Jam session med TB og tjommiene

Ricks, 2100.

Tjommi eller rævhål? - Om journalister og PR-folk

FREDAG: Paradiserts barn

SØNDAG:

Quiz ved Jan Arild Breistein Cinemateket USF, 1300. Litteraturhuset, 1300.

The Weight of Chains Cinemateket USF, 1700.

When the Day Breaks Cinemateket USF, 1915.

Filmklubben: Den Gråtende Engen Behind closed doors

Kvarteret, 1900.

Cinemateket USF, 2100.

Kvarteret, 1600.

MÅNDAG:

Quiz med Anthony Hill Stand Up Bergen: Klubbkveld Ricks, 2030.

Anja Kløve «Up for some fun»slippfest + Nukes of Hazzard og Reketråleren Chagall, 2100.

Kid Astray + supp: Violet Hill Hulen, 2100.

Bergen Psych Fest

Lysverket presenterer Admir Kenan (Maksimal)

På agendaen: Menneskehandel

Miljødebatt med neste generasjons ledere

Halvtimen

Innsikt: Globalhistorie Kvarteret, 2300.

Café Opera, 2330.

LAURDAG

Mikromandag

Stjernegulv

ira ira presenterer: CLOUD NOTHINGS (US) + support: Shakanaka

Garage, 2200.

Klubbmisjonen

Landmark, 2100.

Det Akademiske Kvarters Generalforsamling

Finnegans, 2000.

USF Verftet, 2000.

Jazzkonsert med Bergen Brass Band

Cinemateket USF, 2000.

Vegetarian Cannibal

Østre, 2000.

BIT20 – New Voices

Bergen Offentlige Bibliotek, 1900.

Café Opera, 1900.

Åpningsfest: UROM

Skrivecamp med John Olav Nilsen og Marie Amdam

Kvarteret, 1800.

Vårkonsert med Mannskoret Arme Riddere

Cinemateket USF, 1800.

Ice

Café Opera, 2230.

Kvarteret, 2100.

Litteraturhuset, 1900.

Lanseringsfest for Tidsskriftet Røyst Chagall, 1900.

Naturlig onsdag: Hvordan beskytte kulturnaturen? Litteraturhuset, 1900.

Dramatiske samtaler: Romanen inn på scenen! Litteraturhuset, 1900.

Temakveld: Jan Roar Leikvoll Skrivekunstakademiet, 1900.

Filmklubben: Some Like It Hot Kvarteret, 1900.

Jakten Cinemateket USF, 1900.

BIT20: Lytterom – New Voices Bergen Offentlige Bibliotek, 1900.

DocLounge Bergen presenterer: Att skiljas Østre, 1930.

Lanseringsfest for Tidsskriftet Røyst Chagall, 1930.

Micetro Kvarteret, 2000.

Quiz Inside, 2030.

Stumfilm med levende musikk: Den Siste Mann Cinemateket USF, 2100.

Bergen Jazzforum: Pat Metheny Unity Group Røkeriet USF, 2100.

CunninLynguists (US) m/Thomax + supp: Delario Hulen, 2100.

TORSDAG: Gjesteforelesning med Jonas Gahr Støre. Tema: Økonomiske utfordringer og politisk styring av helsesektoren Stort Auditorium, SV-fakultetet, 1000.

Tapastorsdag Kvarteret, 1800.

Paradisets barn Cinemateket USF, 1900.

Yngstemann på Eidsvoll

Skrivecamp med John Olav Nilsen og Marie Amdam

Litteraturhuset, 1900.

Fra angst til trygghet

Love isn’t always on time

Innsikt: Globalhistorie

Landmark, 2000.

Chagall, 2000.

Litteraturhuset, 1300.

Bergen Pysch Fest

The Forger

Litteraturhuset, 1900.

Improline spiller inn mai!

Folkestyre? Kritisk lys på 1814-demokratiet Kvarteret, 1800.

TYSDAG:

Quiz med Anthony Hill

Vårkonsert med Mannskoret Arme Riddere Finnegans, 2000.

Møhlenquiz!

Nobel bopel, 2000.

Pressen hyller Ylvis etter utsolgt konsert i Oslo Spektrum:

“Lenge leve galskapen” VG

“Gled dere Bergen!” BA

“En oppvisning i ekstravagant artisteri og hemningsløs underholdning” DAGBLADEt

Special Guests

The expensive JackeT Tour

Bergenhus Festning Plenen 16. Mai

BILLETTSERVICE.NO • TLf 815 33 133 GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901

mELd dEG På NyHETSBREV fOR INfORmASjON Om fLERE KONSERTER OG SISTE NyTT!

onsdag 11. juni

torsdag 12. juni

fredag 13. juni

lørdag 14. juni

søndag 15. juni