Studvest 2014 16

STUDVEST Kommentar

Nyhet

ONSDAG 14.5.

Nr. 16, 2014 Årgang 70 www.studvest.no

Nyhet

SOFIE SVANES FLEM

GRØNN FORSKNING

EKSAMENSSPESIAL

– Styringskåte politikere

Oljeforsker: – Det blir litt ping-pong

Derfor prokrastinerer vi

SIDE 3

SIDE 8

SIDE 6 og 7

Dyrisk flyttesjau Foto: JONAS J. EIAN

NYHET

MÅ UT AV FAMILIEBOLIG Alenemamma Gina Bergh har bare ett år igjen av studiene, men får ikke forlenget botid i studentboligen.

SIDE 4 og 5

Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

Foto: LENE RISHOLT THORBJØRNSEN

KULTUR

• Universitetsmuseet er under oppussing og skal være stengt i fem år. Dette medfører en gigantisk utrydding.

• Studvest har i flere måneder fulgt flytteprosjektet som blant annet omfatter tusenvis av utstoppede dyr.

SIDE 15 – 22

ONSDAG14 / Stumfilmkonsert med Línt

Hva skjer pa Kvarteret?

Samklangfunnet: Sense and sensibility torsdag15 / Silver End & BlueGem fredag16 / Electric Eel Shock lordag17 / 17. Mai på Kvarteret sondag18 / Immaturus' talerør

BIFF TIL STUDENTENE

Bergen Internasjonale Filmfestival fremskyndes av hensyn til eksamenstiden. Student Anders Elsrud Hultgreen håper å få filmen sin på programmet.

SIDE 24 og 25

/ apningstider/ MAN-ONS: 11.30-01.00 (mat 11.30-21.00) TORS-FRE: 11.30-03.30 (mat 11.30-21.00) LØR: 14.00-03.30 (mat 14.00-17.00) SØN: Åpent ved arrangement på Kvarteret

2

14. mai 2014

STUDVEST

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved ­lærestedene tilknyttet Student­samskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Kim Arne Hammerstad

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Kristoffer Antonio Skinlo

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Sofie Svanes Flem Fotoredaktør: Øyvind Sundfør Stokke-Zahl Kontakt oss på redaksjonen@studvest.no

Leder.

Sitert.

Foto: PRESSE

Alle mann til Velferdstinget At småskolene møter opp i Velferdstinget er viktig både for deres egne studenter og hele studentbergen.

Som Studvest skriver i denne

– Det er med 17. maitalarar som med gamle jomfruer frå Sogn. Dei er ikkje heilt gode, og himla vanskelege å få tak i

Foto: UNIVERSITAS

Finn Tokvam etterlyser større respekt for 17. mai-komiteenes arbeid med å få tak i folk som taler på nasjonaldagen. (BT)

– Noe må jo vi gamle bidra med her i samfunnet, og det å passe på at ungdommen ikke jukser, forekommer meg ypperlig

utgaven har fire av totalt ti institusjoner ikke møtt på et eneste møte i Velferdstinget (VT) dette semesteret. Atter andre har bare møtt på ett eller to av fire møter.

På disse møtene har man blant annet vedtatt resolusjon om studentboliger og kantinematen i Studentskipnaden i Bergen (SiB), en høringsuttalelse fra studentene i Bergen om reservasjonsretten, og man har vedtatt hvor mye penger som skal fordeles til studentorganisasjonene på høstens budsjettmøte.

Alt uten at Skrivekunstakade-

Foto: MENTZ INDREGAARD

Leder for Pro Senteret og best kjent som «horemamma», Liv Jessen, gjør et stort sprang fra sosionomyrket til å være eksamensvakt nå i vår. (Universitas)

miet, Bergen Arkitekthøgskole, Betanien og Markedshøyskolen har hatt mulighet til å komme med sine innspill. Det er synd.

I verste fall kan fraværet føre til at Velferdstinget ikke er vedtaksdyktig, men det hører heldigvis bare til sjeldenhetene.

Uansett er det studentene ved de ulike institusjonene som lider under at de ikke er representerte i VT. For alt vi vet er det

stor motstand blant studentene på Betanien mot resolusjonen som går i strupen på reservasjonsretten, uten at institusjonens syn på saken kommer frem. En er ofte kjapt ute med å melde «demokratisk problem» i studentpolitikken, men i dette tilfellet er det all grunn til å si at det er et demokratisk problem at ikke alle kommer til orde i saker som representerer samtlige semesterregistrerte studenter i Bergen.

Det kan også være at studentene på småskolene møter egne problemstillinger som burde vært løftet til et høyere nivå.

Slik det er nå, er det bare studentene på de store institusjonene som blir hørt – både når det kommer til hva Velferdstinget skal mene, men også når det kommer til hvilke saker som blir tatt opp.

Velferdstinget er det øverste

organet og fremste talerøret for studenter i Bergen – det er

studentenes svar på bystyret i Bergen, mens for utdanningenes egne organer utgjør små «bydelsstyrer» med ansvar for interne saker. Velferdstingets arbeidsutvalg jobber mye opp mot det offentlige, som kommunen og fylkeskommunen.

For at Velferdstinget skal ha den nødvendige legitimiteten for å få gjennom sine saker, er det viktig at det har en samlet studentmasse i ryggen. Det er et ansvar som de små skolene må ta innover seg. Ikke bare er det dumt for sin egen del å neglisjere Velferdstinget, men det kan også gå utover fellesskapet.

Så hva kan gjøres for å lokke flere institusjoner til Velferdstinget? Synlighet er et åpenbart og viktig forslag. Ikke alle institusjonene har SiB-kantine og veien til SiB Rådgivning på Studentsenteret kan være lang for mange. Da er det spesielt viktig at VT viser seg frem på de mindre institusjonene og viser at de tar disse studentene på alvor og

at det har en verdi å møte opp og være aktive på VTs møter.

Dessuten bør ledelsen ved

småskolene i større grad være aktive overfor studentene om at det er viktig å engasjere seg i VT, i hvert fall i en overgangsperiode inntil man har klart å etablere et engasjement på institusjonen.

Hvis småskolene samler kreft-

ene, kan de til sammen bli like store som Universitetet i Bergen. Selv om de nok ikke får flertall alene, betyr ikke det at de ikke vil bli hørt.

Nestleder.

Mens BI i denne ukens Studvest sier at de vil «strekke ut en hånd til studentbergen», stengte NHHS Studvest ute fra sitt foreningsmøte forrige uke. Det er i hvert fall ikke noe å si på mangfoldet.

– Jeg gjorde ikke noe annet i tre år enn å lese og sove. Jeg følte det måtte til

Foto: STORTINGSARKIVET

Da skulle det egentlig bare mangle at Terje Lohndal ble Norges yngste professor. I juni kommer han til Bergen for å ta imot Niels Klim-prisen. (Under Dusken)

– Jeg ble innstilt som nummer to, og det er jeg sjeleglad for. Jeg elsker norske fjell og fjorder

Foto: ASCHEHOUG

Foto: LENE RISHOLT THORBJØRNSEN

Kristin Krohn Devold kunne fort blitt generalsekretær i NATO for ni år siden, men endte opp som generalsekretær i Den Norske Turistforening. (Aftenposten)

– Kongehusets popularitet handler ikke om oppslutning om et system, men om oppslutning om en familiebedrift

DN-kommentator Kjetil Alstadheim tar til orde for en grundig debatt om monarki som styreform i Norge. (NRK Ytring)

Uken som gikk. Vårsolen skinner, og i Professor Keysers gate er vårrengjøringen i full gang.

STUDVEST

14. mai 2014

STUDVEST.no/meninger

3

Kommentar. Norske forskere er middels gode på mye, men best på lite. Styringskåte politikere og byråkrater må ta sin del av skylden.

Typisk norsk å være middelmådig SOFIE SVANES FLEM Nyhetsredaktør

I begynnelsen av mai la kunnskapsministeren frem Forskningsbarometeret og Tilstandsrapporten for universiteter og høyskoler. Tallene viser at norske forskningsartikler brukes mindre enn artikler fra Sverige og Danmark, og at det ikke er noen fagområder der norske publikasjoner har størst innflytelse, sammenlignet med resten av Norden.

Alt er ikke bekmørkt, og det har vært mye positiv utvikling på mange områder. Tatt i betraktning vår nærmest særskilte økonomiske situasjon burde vi likevel ligge høyere.

Hva gjør våre naboland riktig, som vi ikke får til?

De svenske professorene Gunnar Öquist og Mats Benner har muligens svaret. På oppdrag fra Forskningsrådet har de sett på forsknings-Norge med lupe. I et intervju med Aftenposten tidligere i år, kalte de norsk forskning for middelmådig.

Problemet ligger både hos universitetsledelsen – men ikke minst hos Forskningsrådet og politikerne.

Som kjent kan mange kokker fort bli mye søl. Spesielt når kjøkkensjefene på toppen ikke er enige om hva slags mat man skal servere og lager innviklede instrukser ned til hver minste detalj. Kjøkkensjefene i det norske kjøkkenet er styringskåte statsråder og byråkrater i hovedstaden. Hver regjering og hvert departement har sine egne og ofte motstridende føringer

og ønsker om hva som skal forskes på – og kortsiktige krav om raske resultater. Det har ført til at norske universiteter er blant de minst økonomisk selvstendige i Europa.

Pengene fra departementene til Forskningsrådet kommer ofte med klare føringer for hvilke spørsmål forskerne skal finne svaret på. Det ligger sikkert gode intensjoner bak føringene, men det er ikke slik bestillingsforskning som driver samfunnet og forskningen fremover.

Det vi trenger mer av, er den frie forskningen – forskning som er drevet av nysgjerrighet og lidenskap, søker ny kunnskap og finner det man kanskje ikke visste at man lette etter. Skal

maten på menyen bli god med mange kokker, må kjøkkensjefen prioritere og styre klart og tydelig. Samtidig kan det komme fantastiske nyvinninger når hver enkelt kokk får tillit og frihet til å eksperimentere med nye retter.

Hver uke tar Studvest et som skjedde på denne tiden i gamledager.

Den nye sjefskokken på den norske skuta har store ambisjoner for norsk forskning, med mål om å bli verdensledende på flere områder.

Mange kokker kan fort bli mye søl. Spesielt når kjøkkensjefene på toppen ikke er enige om hva slags mat man skal servere Oppskriften de svenske professorene er klar: Forskningsrådet må begrense antall programmer og konsentrere seg om noen få, store virkemidler med færre og tydeligere mål.

Departementene må koor-

NHHS og Studvest = Ikke sant

dykk i arkivet for å se hva

dinere innsatsen og tenke langsiktig. Og universitetsledelsen må prioritere.

I forrige uke ble Studvest kastet ut fra foreningsmøtet til NHHS. Det er ikke første gang at det har vært disputt mellom de to studentorganisasjonene. I 1977 gikk NHHS kraftig ut mot Studvest og mente at redaksjonen ikke fylte de oppgavene som studentene har gitt dem. Studvest svarte i et leserinnlegg med at NHHS neppe hadde lest avisen.

Regjeringen er derfor i full gang med å legge frem en ny struktur og finansiering for forskning og høyere utdanning. Stikkord så langt er strengere krav til kvalitet og prioritering – og trolig tvangsnedlegging eller sammenslåing av de svakere miljøene.

Det er mange gode intensjoner ute og går oppe i Kunnskapsdepartementet for tiden - men det har det også vært før. Derfor må kunnskapsministeren passe på så han ikke går i den samme fellen som dem før ham.

Prioritering og kvalitetskrav er vel og bra, men for mange gode intensjoner kan kvele den frie forskningen. Av og til må byråkrater og politikere ta et steg tilbake, og tørre å gi universitetene albuerom til å drive med det de forhåpentligvis kan bedre enn politikere og kjøkkensjefer: nemlig forskning.

Illustrasjon: LINN JEANETTE FYLKESNES

Mer pupp i monitor I serien «vi skriver om hva som helst bare vi kan få kløft og/eller pupp i avisen» har vi kommet frem til 2003.

I dette årets sommermagasin har man funnet plass til en moteguide til de forskjellige fakultetene, der jussen stiller med «utringningen som skal sikre traineestillingen etter fjerde avdeling». Veldig gøy, og veldig sexistisk.

Studvest 25. mai 1977.

Studvest 14.mai, 2003

4

14. mai 2014

SA JA TIL POLITISKE PARTIER

•

På Foreningsmøtet torsdag 9. mai ble det klart at Norges Handelshøyskoles Studentforening (NHHS) sier ja til å gi politiske innpass partier. Etter en halvannen times lang debatt ble forslaget om å forby politiske partier først trukket. Deretter ble et nytt og moderert forslag nedstemt av et klart flertall. Dermed sidestilles Unge Venstre NHH med andre interessegrupper.

Les mer på studvest.no

Arkivfoto: JARLE H. MOE

NYHET

STUDVEST

På tvungen flyttefot fra SiB Med ett år igjen av studiene må Gina Bergh og hennes sønn Mathias (7) finne seg et nytt sted å bo.

Tekst: HELLE KARINA JOHANSEN hkj@studvest.no

Foto: JONAS J. EIAN jje@studvest.no

I seks år har den lille familien på to bodd i en av familieboligene på Nattland. Inkludert ett år i familiebolig på Fantoft har Gina Bergh og hennes sønn Mathias hatt kontrakt med Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) i syv år.

De har fått forlenget den to år over utover makstid, men nå er endelig avslag gitt, og de må flytte ut.

– Urettferdig – Jeg tok først en bachelor i molekylærbiologi, men fant ut at dette dårlig lot seg kombinere med å være aleneforsørger med mye kortvarige prosjektstillinger og ugunstige arbeidstider, forklarer Bergh.

Dermed startet hun på nytt på en master i farmasi, og får en utdannelse der jobbmulighetene er flere og bedre.

Med ett år igjen av studiene opplever Bergh avslaget som frustrerende og til dels urettferdig.

– Det føles urettferdig at de tar inn folk som ikke er studenter, eller par uten barn, sier Bergh.

Hun forteller også at det er par som bor først fem år med kontrakt i den enes navn, for å så bo fem år i den andres navn.

– Vanskelig å bytte skole Bergh vet ikke om hun blir boende i Bergen etter endte studier, og for en syvåring kan det bli vanskelig å skifte bolig, nærmiljø og skole bare for ett år.

– Å leie på det private leiemarkedet som student med forsørgeransvar er veldig vanskelig, sier hun.

VIL BLI BOENDE. – Jeg liker godt å bo her, sier Mathias på syv og et halvt år, før han fortsetter å spille Ludo på kjøkkenet der han og moren Gina har bodd i seks år.

forskudd på arv for å enten leie privat, eller kjøpe, sier hun.

SiB forsvarer praksis Boligdirektør Stein Ove Haljem i SiB ønsker ikke å stille til intervju, men svarer på spørsmålene fra Studvest per e-post. Han skriver at de selvsagt har forståelse for den enkeltes vanskelige situasjon.

Etter, i dette tilfellet, syv år,

Alternativet for meg er å få forskudd på arv Gina Bergh, alenemor og student.

Prisstatistikken til Utleiemegleren viser at det koster 14.065 kroner i måneden i snitt å leie en treromsbolig i Bergen tilsvarende den boligen Bergh leier. I dag betaler hun 8.500 kroner.

– Alternativet for meg er å få

mener de imidlertid at deres ansvar ligger hos de nye studentene som kommer til Bergen, og som er i en minst like vanskelig boligsituasjon.

– Regelverket er vedtatt i SiB sitt styre, og maks botid er et virkemiddel for å sikre at nye

boligtrengende studenter og studentfamilier får tilgang på studentbolig, skriver Haljem.

Han forklarer at de for noen år tilbake hadde færre søkere enn normalt til Nattland, som følge av etableringen av de nye familieboligene på Fantoft. Det ble da bestemt at boligene på Nattland i slike tilfeller også må kunne tildeles til familier uten barn.

– Så lenge disse parene har fått bolig hos SiB innehar de de samme rettighetene som familier med barn, skriver direktøren. Ønsker tydelighet – Jeg skulle ønske at SiB hadde vært tydeligere i sin tilbakemelding for et år siden, sier Bergh.

I en av e-postene Bergh

mottok da stod det:

«Du kan søke om forlengelse av leieavtalen din igjen neste år.

Men vær obs på at vi ikke kan gi deg en garanti for at den vil bli forlenget.»

– Jeg skjønner jo at de må ha et regelverk. Samtidig undres jeg over at det bor flere her som ikke er studenter. De betaler 25 prosent mer i leie. Er det greit? lurer Bergh på.

Haljem skriver til svar at studenter ved andre institusjoner som ikke er tilknyttet SiB, samt doktorgradstudenter kan få tidsbegrensede kontrakter frem til 31. juli. Dette for å fylle opp boligene i løpet av året.

Han mener også at de for et år siden var klare og tydelige overfor Bergh om at hennes kontrakt ikke ville bli forlenget ett år til.

– Tolkninger og misforståelser vil det alltid være rom for, men vi vil selvsagt gjøre det vi kan for å unngå dette, skriver Haljem avslutningsvis.

SIB FAMILIEBOLIGER

• Familieboliger finnes på Fantoft og Nattland.

• For å søke familieleilighet er kriteriene at du har barn eller venter barn.

• Par uten barn kan også søke, men vil bli prioritert etter par med barn.

• Man må studere ved en utdanningsinstuisjon tilknyttet SiB for å bli prioritert.

• Maks botid er fem år, og forlenging utover det følger reglene lånekassen legger til grunn for opphold i studiet.

Kilde: www.sib.no

STUDVEST

5

14. mai 2014

GÅR INN FOR STUDENTOMBUD

•

Læringsmiljøutvalget (LMU) ved Universitetet i Bergen vedtok tirsdag å anbefale å innføre et eget studentombud ved UiB. – Alle i LMU var enige i det. Det er veldig bra, sier Hilde Kristine Moe, som er studentrepresentant i LMU. – Vedtaket betyr at LMU vil anbefale Universitetsstyret å vedta å innføre et studentombud. Vi vil prøve å få dette opp på møtet i Universitetsstyret allerede i slutten av mai, sier Moe.

VALGT INN I UNIVERSITETSSTYRET

•

Studentene ved Universitetet i Bergen har valgt Astrid Hauge Rambøl og Anders Parmann som sine representanter i Universitetsstyret for det neste studieåret. Valgdeltakelsen for begge vervene lå på tolv prosent. 716 stemte på Rambøl, mens 635 stemte Parmann.

Rambøl og Parmann har gått til valg på lesesalplasser, bedre forelesere og en egen mentorordning som sine kampsaker.

BEKYMRET FOR FRAFALL

•

Onsdag 7. mai la kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen frem Tilstandsrapporten for høyere utdanning. Tallene viser at studentene bruker lang tid på studiene. – Bare 40 prosent av studentene fullfører studiene på normert tid, og frafallet er også for høyt, poengterte ministeren med en viss bekymring. Tallene viser at studentene ved høyskolene tar flere studiepoeng i snitt enn studentene på universitetene, skriver Universitetsavisa.

TILBAKE. Rektor kunne konstatere at valgdeltakelsen gikk noe tilbake fra fjorårets oppslutning på cirka 20 prosent.

Totalt ble det avgitt 2408 stemmer, som ga 18,1 prosent valgdeltakelse.

Tapte terreng for nye lister Med to nye lister var spenningen rundt valget stor. Mens Sosialdemokratene vant klart, tapte Blå og Liberal liste størst oppslutning.

Tekst: ANE FOSSLI af@studvest.no

Foto: HUGRÚN L. ARNARDÓTTIR hla@studvest.no

Velferdstinget støtter regelverket – Det er en grunn til at SiB har dette regelverket, sier leder for Velferdstinget Tor Sivertsen Prestegard, leder for Velferdstinget (VT) i Bergen, synes det er synd at Bergh kommer i en vanskelig situasjon, men er enig med boligdirektøren om grunnlaget for regelverket. VT er studentenes øverste organ i SiB, og skal være studentenes stemme opp mot samskipnaden.

– VT mener at regelverket er der for en grunn, sier Prestegard.

Han forklarer at nye studenter som kommer til byen møter et tøft boligmarked, og at tanken er at man etter fem år som student har lettere for å komme inn på det private leiemarkedet.

Når det gjelder leie til personer uten tilknytning til SiB, eller som ikke har betalt semesteravgift er Prestegard klar på at SiB-boligene er for studenter.

– VT kjenner til at det tidligere har forekommet utleie til ikke-studenter for 25 prosent mer leie, og synes dette er negativt om det står studenter i boligkø.

Det er viktig at studentboligene blir brukt av studenter.

UIB-VALG 2014 Årets valg til Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen endte med et brakvalg for Sosialdemokratisk liste og nykommerne Det Eneste Reelle Alternativ (DERA) og Grønn liste.

Det gikk dårligere for Blå liste og Liberal liste, som i fjor var henholdsvis nest- og tredjestørst.

Med nesten en halv-ering av oppslutningen, ble de skjøvet ned til en femte- og sisteplass.

– Jeg er ikke så fornøyd. Vi hadde håpet på å få inn flere, sier andrekandidat for Liberal liste, Ingrid Handeland, som endte opp med å bli listens eneste representant i parlamentet etter å ha fått flest personstemmer.

– Ikke klart å mobilisere Hun tror det kan være flere grunner til at de mistet oppslut-

ning, men trekker frem at det er kommet til nye lister.

– Liberal liste har alltid hatt en grønn profil, men dette året har Grønn liste hatt et tydeligere budskap på dette området, noe som kan ha ført til at grønne velgere heller stemte på dem, sier Handeland.

Førstekandidat for Blå liste, Susann Strømsvåg, er litt skuffet over valget.

– Jeg hadde håpet på tre mandater, sier hun.

Hun forklarer oppslutningen med at de ikke har vært synlige nok i valgkampen og at de ikke har klart å mobilisere velgere.

DERA stiller til AU Selv om plassen Studentparlamentet glapp for Strømsvåg er hun optimistisk om sine egne sjanser til å bli valgt inn i parlamentets utøvende organ – Arbeidsutvalget (AU).

– Slik det ligger nå har jeg fått gode signaler fra de andre listene, og så har jeg vært med i studentpolitikken en stund, sier hun.

Til AU stiller også Tommy Aarethun og Johanne Vaagland fra Sosialdemokratisk liste, samt en representant fra (DERA). Magnus Nygaard, som ble valgt inn for listen, tror de har gode sjanser for å bli valgt inn.

– Vi håper oppslutningen reflekterer dette, sier han.

– Over all forventning Sammen med Grønn liste var DERA nykommere til årets valg.

De to stakk av med tre mandater hver og nesten en tredjedel av stemmene til sammen.

For Grønn liste gikk valget over all forventning.

– Jeg er veldig, veldig fornøyd. Dette hadde vi ikke trodd da vi satte oss ned før jul og lurte på om vi skulle tørre å bli studentpolitikere, sier Ingrid Fjellberg, førstekandidat for Grønn liste.

STUDENTPARLAMENTET UIB:

• Det øverste studentpolitiske organet ved Universitetet i Bergen.

• Består av 25 valgte studenter. 19 er valgt fra de politiske listene. I tillegg har alle de seks fakultetene én studentrepresentant hver.

• Arbeider for å ivareta UiB-studentenes interesser, og skal være studentenes viktigste stemme opp mot universitetet og andre aktuelle aktører.

• Arbeidsutvalget (AU) er Studentparlamentets saksforberedende og utøvende organ. AU består av fire studenter som velges på Studentparlamentets konstituerende møte.

Kilde: Studentparlamentet.uib.no

6

14. mai 2014

STUDVEST

NYHET Fire på Høyden 1. Hvordan ligger du an med eksamenslesingen?

2. Har du prokrastinert?

3. Hva gjør du i stedet?

Har du kontroll før eksamen?

Espen Stokke, 23 år, sammenliknende politikk (UiB)

1. Rett under midten, har lest litt mindre enn jeg burde.

2. Ja, det er standard. Midt i semesteret, i mars og april gjør jeg lite. Blir skippertaksfølelsen.

3. Jeg ser på TV, eller er på Facebook. Alt mulig egentlig.

Marie Lien, 22 år, geofysikk (UiB)

1. Jeg vet ikke helt. Kan være ok eller dårlig. En av de.

2. Ja, lesingen. Jeg mangler fortsatt det store bildet.

3. Jeg jobber, også blir det mye snakking i stedet for lesing.

Ragnhild Skeie Sunde, 28 år, praktisk pedagogisk utdanning (UiB)

UTSIKT. Jamie Turville (t.v) og Jon Martin Perander sitter utenfor Ad Fontes og leser til eksamen. – Når det er utevær er det fint å sitte her, med fin utsikt og ro, sier Turville. – Også er det veldig stressende inne, sier Perander.

Plutselig er eksamen rett rundt hjørnet, og du har gjort det igjen: Du har gått i prokrastineringsfellen.

Tekst: SIGNE ELISE LIVGARD sel@studvest.no

Foto: LENE RISHOLT THORBJØRNSEN lrt@studvest.no

1. Helt greit, ikke sånn kjempebra. Har skrevet et utkast, men ellers smålig.

2. Ja, veldig. Det er veldig mange på PPU som kaller studiet vårt for praktisk-prokrastineringsutdanning.

3. Jeg har sett på Netflix. Gjerne ting jeg har sett før, har jeg sett igjen.

Det vet jeg at jeg liker, men det tar en del tid. Også har jeg lest andre ting, som aviser og annen litteratur.

Trygve Svarstad, 25 år, religionsvitenskap (UiB)

1. Jeg skriver masteroppgave, og ligger greit an. Mangler bare litt korrekturlesing.

2. Jeg har gjort det litt tidligere i semesteret.

3. Det ble mye Facebook og NRKdokumentarer. Internett generelt egentlig. Også mye lunsj.

Å utsette ting eller prokrastinere, er noe 95 prosent av alle studenter gjør, ifølge en internasjonal undersøkelse gjort av American Psychological Association. Pågår prokrastineringen over lengre tid kan det føre til dårligere livskvalitet og helse.

Allikevel gjør vi det. Som oftest utsetter man arbeidsoppgaver med lang tidsfrist, for eksempel en eksamen på slutten av semesteret eller en innlevering.

Jamie Turville og Jon Martin Perander tar bachelor i litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen. De kjenner seg igjen i tallene fra den internasjonale undersøkelsen.

– Er det ikke flere enn 95 prosent som prokrastinerer, spør Perander.

– Vi har prokrastinert veldig mye dette semesteret. Men så lenge vi leser nå, så går det vel bra, sier Turville.

En flukt fra stresset Frode Svartdal er professor i psykologi ved Universitetet i Tromsø (UiT). Han har forsket

på studenter og prokrastinering.

– Å prokrastinere fører til stress og dårlig samvittighet.

Man utsetter i viten av at det er veldig dumt, og det kan føre til anger og mer stress, sier Svartdal.

– En viktig faktor er at man blir stresset av oppgaven, og prokrastineringen blir en flukt fra stresset.

– Man må være realistisk At man ikke lærer av sine feil og prokrastinerer gang på gang, bygger på enkel læringspsykologi sier Svartdal.

– Det er en enkel grunn til at man prokrastinerer igjen, og det er at man belønner med flukt.

skjerme seg fra distraksjoner på lesesalen, som for eksempel Facebook og mail. Har man først begynt, da er man ute å kjøre, sier Svartdal.

Teknikker fra toppidrett Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) har flere tilbud til studenter som sliter med å forberede seg til eksamen. Blant annet arrangeres det todagers kurs i eksamensangst, og kurs i studiemestring. I fjor var det nesten 2600 studenter innom tilbudene.

– Ti prosent av studentene er så stresset at de ikke får vist kunnskapen de har på eksamen.

Er det ikke flere enn 95 prosent som prokrastinerer?

Jon Martin Perander

Det er en sterk mekanisme at man flykter fra stresset. Det er i hvertfall ett perspektiv, sier Svartdal.

Det å ikke skulle utsette en oppgave kan være vanskelig, men Svartdal har noen tips til hva man kan gjøre hvis man føler at oppgaven er stor og uoverkommelig.

– Man må være realistisk, og det er lurt å dele opp oppgaven i mindre deler. Gjør man en del i dag en annen i morgen blir oppgaven lettere å gjennomføre. I tillegg så er det lurt å

En typisk skoleeksamen er ikke bare en test i kunnskap, men også en stressende situasjon.

Det er viktig for denne gruppen studenter å lære seg mentale strategier for å kunne prestere under press, sier psykolog Helge Hauge i SiB Rådgivning.

– Vi bruker mange av de samme teknikkene som toppidrettsutøvere også bruker.

Situasjonen som en student og en toppidrettsutøver befinner seg i er ganske lik, men i tillegg så er det mange studenter som psyker ned seg selv og hveran-

dre. Gjelder dette for eksempel studenter på juss og NHH, sier Hauge.

Har effekt Kurset i eksamensangst har inngått i et forskningsprosjekt hvor de har sett på ulike tiltak for studenter med eksamensangst.

– Det viser seg at kurset har god effekt. Det er fint å vite at vi driver med noe som har forskningsmessig virkning, sier Hauge.

Hauge forteller at de får flere henvendelser i eksamensperioden, og noen ganger kommer det studenter som dagen før eksamen har eksamensangst.

For å unngå dette arrangerer de kursene tidlig i semesteret.

– Det er ett stikkord for å unngå eksamensangst, og det er å trene. Man må endre adferden, og for å få til det kreves det trening, sier Hauge.

STUDVEST

7

14. mai 2014

NYHET Det er mange ting som må være på plass for at eksamen skal gi de resultatene man ønsker.

Her er tipsene du trenger for å prestere.

På eksamen: – Trekk pusten dypt et par ganger, det virker beroligende på eksamensnervene.

– Du forbrenner ekstra mye kalorier under eksamen, så sørg for å få i deg nok mat.

– Les rolig gjonnom oppgavene flere ganger.

– Husk å drikke nok vann.

– Strek under nøkkelordene i oppgaveteksten.

– Stol på deg selv.

– Begynn med det letteste, så jobber underbevisstheten din med resten.

Kilde: SiB.no

– Skriv innledningen til slutt.

– På muntlig eksamen er det lov å spørre om en tenkepause.

– Notér gjerne ned stikkord før du besvarer oppgaven.

Unngå å prokrastinere: – Vær realistisk, ikke overoptimistisk eller pessimistisk.

– Ikke tenk på oppgaven som stor og uoverkommelig.

– Del opp oppgaven i mindre deler. Det er enklere å gjøre oppgaven i små skritt underveis.

– Skjerm deg fra distraksjoner som Facebook og mail.

Kilde: Frode Svartdal, UiT

God eksamensmat: – Grove skiver med godt pålegg.

– Skyr yoghurt.

– Nøtter.

– Frukt.

– Grove pitabrød med salat, skinke, ost og grønnsaker.

– Kornblanding med nøtter, tørket frukt og yoghurt.

– Middagsrester.

Kilde: Linn Grytten

Uten mat og drikke...

Både før og under eksamen er det viktig at kroppen får riktig næring. Kostholdsveileder Linn Grytten i SiB har flere tips til hva man bør spise.

– Man bør alltid spise frokost, for eksempel grovt brød med pålegg og grønnsaker. Eller kanskje havregrøt, selv om det kanskje ikke frister med mat hvis man er nervøs‚ sier Grytten.

Selv uten matlyst bør man forsøke å spise litt, og hun anbefaler en smoothie om ikke brødmat er fristende.

Niste Har du en lang eksamen er det nødvendig å ha med seg niste, slik at det ikke er sult som står i veien for at man skal prestere sitt beste.

– Erfaringsmessig er det kjekt å ha med seg noe som er lett å spise og som ikke forstyrrer de rundt deg. Man kan

gjerne ha med noe søtt til dessert, men da helst etter mat som gir næring og som metter sulten, sier Grytten.

til å bregrense inntaket på eksamensdagen.

– Mange har urolig mage og et relativt høyt stressnivå på

Hvis man trenger koffein på eksamen anbefaler jeg kaffe. Det er bedre for tennene enn energidrikker Linn Grytten, kostholdsveileder

Begrens koffeinen For mange studenter er kaffe og energidrikker til hjelp for å komme gjennom eksamensperioden. Grytten råder studentene

akkurat den dagen, noe som ikke blir bedre av for mye koffein, sier hun.

– Hvis man trenger koffein på eksamen anbefaler jeg kaffe.

Det er bedre for tennene enn energidrikker, og det er billigere.

Kaffe på termos eller kopp er kjekt å ha med som backup på eksamen.

Hun understreker at et godt kosthold før eksamen også er viktig.

– Jeg vet selv hvor lett det er at kosten sklir fullstendig ut i slike perioder, til tross for at det er i disse periodene vi trenger å ta best mulig vare på oss selv.

8

14 mai 2014

STUDVEST

NYHET

Grunnforskning i grenseland

VIKTIG. – Å forstå jorden er så grunnleggende for liv og virksomhet, så vi kan ikke bare slenge det vekk bare fordi dette med olje ikke er helt politisk riktig, sier professor William Helland-Hansen, som forsker på bergarter.

Petroleumsforsker William HellandHansen etterlyser et bredere perspektiv i oljedebatten.

Tekst: TEVJE DOLVE HETLELID og

MARTINE MARKUSSEN tdh@studvest.no, mm@studvest.no

Foto: JONAS J. EIAN jje@studvest.no

Artikkelserie: Grønn forskning

– Det har blitt veldig ping-pong mellom to ytterkanter. Det blir litt lite perspektiv i debatten når de står i hvert sitt hjørne, sier han.

Professoren er tilknyttet petroleumsgeofag ved Institutt for geovitenskap og tar til orde for et bredere perspektiv i den pågående oljedebatten ved Universitetet i Bergen.

Tidløs kunnskap William Helland-Hansen forsker på sedimentære bergarter, noe som er et interessant tema for oljeindustrien. Han har tidligere gått ut i Bergens Tidende til forsvar for forskning av petroleumsrelatert karakter.

I et leserinnlegg i avisen

peker han på viktigheten av forskningen, det vage skillet mellom petroleumsrelatert og ikke-petroleumsforskning, og prinsippet om forskningsfrihet.

Overfor Studvest utdyper han: – Det er et stort og bredt fag som går i mange retninger. Mye av dette går ikke under merkelappen «petroleumsforskning», men kommer til nytte i petroleumssammenhenger også, sier han.

– Jeg vet at deler av forskningen vi gjør har et grunnforskningsaspekt som går forbi oljealderen, som er viktig uansett. Økonomiske bånd Albert Andersen Øydvin fra Fossilfritt UiB ser i utgangspunktet positivt på grunnforskningen, men synes det blir et problem når petroleumsnæringen finansierer så mye av denne type forsk-

den man blir foret av, sier han.

Leder for Framtiden i våre hender i Bergen, Perolina Klanderud, vil at forskerne skal bli stimulert til å forske grønt og satse på fornybar energi.

– Dermed er det en utfordring når den rike olje bransjen stiller så sterkt økomisk.

– Bør ikke inngå samarbeid Klandrud peker på to tiltak hun mener UiB må innføre.

– UiB bør ikke inngå samarbeidsavtaler eller forskningsprosjekt med formål om å finne eller få produsert mer fossilt brensel. I tillegg bør UiB stille krav til at støtten de mottar gjennom fond ikke indirekte er investert i kull- og oljeselskaper.

Begge to mener forskningen skal bidra til å løse fremtidens utfordringer.

Man biter ikke hånden til den man blir foret av Albert Andersen Øydvin, Fossilfritt UiB

ning – blant annet gjennom Akademia-avtalen. Han mener også at oljeindustriens tette bånd til universitetene påvirker forskningen.

– Man biter ikke hånden til

– Frihet til å kunne forske det man vil innebærer ikke fritak fra å være en etisk varsom forsker. En forsker har ansvar for å gjøre en vurdering om forskningen bidrar med noe positivt for

samfunnet, sier Øydvin.

Helland-Hansen er enig i at det blir feil om oljeindustrien skulle satt premisser for grunnforskningen.

– Men der industri og forskning har et felles interesseområde, vil også forskningen ha stor nytte av samarbeid, både gjennom finansiering og gode data, sier professoren.

– Mange viktige forskningsresultater har blitt til på denne måten.

DETTE ER SAKEN:

• Akademia-avtalen mellom UiB og Statoil sikrer UiB 11 millioner kroner årlig til blant annet grunnforskning ved Mat.nat.

Denne avtalen har vært utsatt for kritikk for miljøaktivister som mener den forlenger oljealderen.

• Fossilfritt UiB er en studentkampanje som arbeider for miljøet og som vil ha UiB ut av petroleumsrelatert virksomhet.

Vrien etisk vurdering Oljens grep om det akademiske Norge skal kartlegges.

Rektor ved UiB valgte i januar å la Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) vurdere det etiske aspektet ved Akademia-avtalen.

Begrepet bærekraft og føre-var-prinsippet vil stå sentralt i vurderingen.

Røster innad på universitetet har vært kritiske til en slik vurdering og mener det blir feil å la noen mene hva som er etisk og uetisk i denne sammenheng. NENT er av en

annen oppfatning og karakteriserer det som «spørsmål som i høy grad er av forskningsetisk karakter».

NENT har som følge av UiBs anmodning satt i gang med å kartlegge oljeindustriens relasjon til alle universitetene i Norge.

Ifølge sekretariatsleder Helene Ingierd er de godt i gang med å innhente informasjon, men omfanget er så stort at de har satt opp et ekstramøte 2. juni og vil kort etter komme med en uttalelse.

STUDVEST

9

14. mai 2014

NYHET Disse har ikke møtt på Velferdstinget: • Kunst- og designhøgskolen i Bergen • Betanien diakonale høgskole • Markedshøyskolen i Bergen

Arkivfoto: ANDERS HELGERUD

• Skrivekunstakademiet

TALLENES TALE. Fra semester til semester varierer deltakelsen i VT stort. «Småskole»-representant i NSO Lena Byrkjeland mener VT må jobbe hardere for å få med seg alle.

Rundt 1000 studenter er ikke representert Kun seks av ti institusjoner var representert i Velferdstinget dette semesteret. Mange studenters stemme blir dermed ikke hørt.

organisasjon, og har vært i tett kontakt med representantene fra NLA Høgskolen, Haraldsplass diakonale høgskole (HDH), Bergen Arkitekthøgskole (BAS) og Kunst- og designhøgskolen i Bergen (KhiB).

Tekst: ADRIAN BROCH JENSEN

Interne utfordringer – De små skolene sliter ofte med interne utfordringer. Enten informerer lærerne for dårlig om fordelene ved studentdemokratiet, eller så får de få som engasjerer seg for mye ansvar, sier Byrkjeland.

Generelt mener hun det er vanskelig for «småskolene» å opprettholde kontinuitet, siden det i motsetning til Universitetet og Høgskolen ikke er et stort apparat rundt dem som sikrer dette.

– Da kan det være nødvendig med en håndsutrekning. VT

abj@studvest.no

Semesterets siste Velferdstingmøte er over, og som tidligere er det flere representanter som aldri møter opp. I løpet av dette semesteret har kun seks av ti utdanningsinstitusjoner vært representert i studentenes øverste demokratiske organ i Bergen. Dette utgjør rundt 1000 studenter.

– Dette er uheldig, siden det betyr at mange studenter i Bergen ikke får sin stemme hørt, sier VT-leder Tor S. Prestegard.

Da han ble valgt til leder uttalte han at oppmøte i VT var noe han skulle jobbe for å bedre.

– Dessverre ser vi lite tegn til forbedring, sier Prestegard.

Det er særlig de mindre utdanningsinstitusjonene som ikke møter opp, noe som skyldes en rekke faktorer, ifølge Lena Byrkjeland.

Hun er representant for «småskolene» i Norges student-

studielinjene, som BAS og KhiB, har individuelle og uforutsigbare studieløp, noe som gjør det vanskelig å vite når man har tid til møter.

Isolerte Torleif Nesse er leder av Studentutvalget ved Høgskolen Betanien, og har ikke vært tilstede ved dette semesterets VT-møter grunnet personlige årsaker.

– Dette semesteret har det ikke vært mulig for meg å møte opp. Generelt er imidlertid studentdemokratiet ved skolen svært bra, og vi får god informasjon og oppfølging, sier han.

Utenfor skolens vegger er imidlertid engasjementet sviktende, ifølge Nesse.

– Vi føler oss både små og isolerte fra andre skoler, og da får vi dessverre et veldig lokalt

Vi føler oss både små og isolerte fra andre skoler, og da får vi dessverre et veldig lokalt fokus Thorleif Nesse, leder for Studentutvalget ved Høgskolen Betanien

bør bli flinkere til å møte opp på «småskolene» og prøve å få folk med på en mer uformell måte, sier Byrkeland.

Hun påpeker også at noen av

fokus, sier han.

Nesse legger til at dette er noe de ønsker å forbedre, og som et ledd i dette jobbes det nå med å samle flere av små-

skolene allerede i fadderuken, for å skape et tettere fagmiljø.

Lite gjennomslagskraft Haraldsplass har vært en av de skolene som har blitt bedre på oppmøte dette semesteret. Da Studvest besøkte skolen var det imidlertid vanskelig å få tak i en student som visste hva VT var.

– Jeg tror de som vil få med seg hva VT gjør, får det med seg, sier student Håvard Øvrebø.

Han mener Studentrådet ved skolen gir tilstrekkelig informasjon. Da det skulle velges VT-representant, stilte over halvparten av skolen opp.

– Informasjonen kan likevel forbedres, siden den i hovedsak finnes på nettet. Samtidig er vi en liten skole, som kanskje ikke føler at vi har så stor gjennomslagskraft, sier Øvrebø.

Han tror løsningen på det lille engasjementet krever en større innsats både fra VT og fra studentene ved skolen.

OPPMØTE PÅ MØTENE

Disse har møtt på semesterets fire møter • Bergen Arkitekthøgskole: Ett av fire møter.

• Haraldsplass diakonale høgskole: To av fire møter.

• NLA Høgskolen: Har to seter i VT. På tre møter møtte én representant, på det siste begge to.

• Universitetet i Bergen: Har ni seter. Fulltallig på ett møte, ellers har syv til åtte møtt.

• Norges Handelshøyskole: Fulltallig på alle møter.

• Høgskolen i Bergen: Fulltallig på alle møter.

VELFERDSTINGET

• En sammenslutning mellom studentdemokratiene ved alle institusjoner som er tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen (SiB).

• Avgjør fordelingen av den delen av semesteravgiften som primært går til studentkultur, studentmedia og studentidrett.

• Velferdstingets arbeidsutvalg er VTs utøvende organ. De jobber for saker stemt frem av VT på deres møter.

10

14. mai 2014

STUDVEST

NYHETSPRATEN

Strekker ut hånden til studentbergen

INN I GJENGEN. Til høsten blir BI-studenter å møte i alt fra kantine til studentboliger. Jógvar Brimheim Gunnarsson håper dette vil viske ut fordommene.

Jógvar Brimheim Gunnarson Alder: 21 år.

Studerer: Markedsføring på Handelshøyskolen BI. Aktuell: Til høsten blir BI Bergen for første gang med i SIB. Gunnarsson er nyvalgt leder i studentforeningen BIS Bergen.

Den nyvalgte lederen for BIs studentforening tror fordommer mot BI-studentene vil forsvinne under SiB-paraplyen.

Gratulerer! Du er nå leder for 2300 studenter i studentforeningen BIS. Hvordan føles det?

Jeg er spent, men det føles bra. Tidligere var jeg revysjef i foreningen, men å være leder for hele BIS er et stort steg videre. Jeg er heldigvis et sosialt vesen som liker å bli kjent med nye mennesker og se hva de driver med.

Hva ser du på som den største utfordringen dere står ovenfor?

Vel, vi er en stadig voksende studentmasse, noe de ferskeste tallene klart viser. Det blir en utfordring å hele tiden tilpasse seg veksten. Det er en del konkurranse mellom gruppene i foreningen, som for eksempel om hvem som klarer å rekruttere flest studenter og hvem som klarer å få de beste foredragsholderene. Vi må prøve å holde denne konkurransen sunn, slik at vi ikke graver hverandre ned.

Ellers blir det en utfordring å utvikle forholdet vårt til de andre studentinstitusjonene og studentene i Bergen.

Og hva er dine fremste arbeids oppgaver i det nye vervet?

Jeg blir den som skal holde styr på mest mulig. Det blir mye å tenke på, og jeg må ha kunnskap om alle de ulike delene av foreningen. Jeg skal stikke hodet mitt innom mange grup-

Ja, dere vil integreres med resten av bergensstudentene?

Så absolutt! Vi har vært heldige med NHH-samarbeidet vi har hatt dette studieåret, der vi både har hatt fadderuke og blitt inkludert i UKEN sammen med dem. Jeg hørte også at Stu-

Tekst: MAGNUS EKELI MULLIS mem@studvest.no

Foto: INGVILD A. EIDE iae@studvest.no

Bergensstudentene vil nok se at vi er studenter og folk akkurat som dem, og ikke bare de stereotypiske pappaguttene

per og vise ansiktet mitt, så vil de forhåpentligvis bli trygge på meg.

dentkampen på Kvarteret i fjor var en fantastisk opplevelse for BI-studentene. Er det én ting vi er opptatte av, så er det å treffe studenter fra forskjellige steder og skape et nettverk. Vi er veldig sosiale, men fordommer gjør kanskje at folk er litt redde for å gå oss i møte.

akkurat som dem, og ikke bare de stereotypiske pappa-guttene eller hva de sier.

Vil du jobbe konkret mot å bekjempe disse fordommene mot BI-studentene?

Nei, for hvis en gjør det til en fanesak så vil folk tro at det er et problem, og det føler jo ikke vi at det er. Jeg tror at det vil gå seg til og at når flere treffer oss ansikt til ansikt så vil de se hvordan vi er, og da vil nok også fordommene fordufte.

Hva betyr SiB-medlemskapet for BI-studentene?

I tillegg til de sosiale aspektene jeg nevnte, så følger et bredt utvalg av treningssentre, en svømmehall og studentboliger. Vi vil prøve å være flinke til å informere om tilbudene som ikke mange vet om, men som likevel er ekstremt viktige, som for eksempel helsetjenester som psykologhjelp og barnehageordninger. Medlemskapet vil gjøre vår utstrakte hånd enda synligere, og det er en mulighet både vi og resten av bergensstudentene burde gripe.

Og da hjelper det at dere nettopp har kommet med i SiB, regner jeg med?

Vi er uendelig glade for SiBavtalen. Nå kan en treffe en BIstudent både i styrkerommet, i svømmehallen og på SiB-kafé, så det er flere arenaer å møte oss på. Bergensstudentene vil nok se at vi er studenter og folk

Har du tips til personer vi kan snakke med? tips@studvest.no

2 1 . MAI — 04 . J U N I 20 14

FE STS PI LLE N E I B E RG E N

Under 30 år?

Billetter kun kr 150

GRIEGHALLEN 25. MAI

P E D R O CA R M O N A-A LVA R E Z , FO R FAT T E R O G M U S I K E R , A N B E FA L E R :

Metropolis ”For de av oss som best liker mennesket når det holder kjeft, så er denne dystopiske stum-filmen reint gull. Dessuten er det fint å bli minnet på hvor langt virkeligheten av og til strekker seg for å etterligne kunsten.

Og det er ikke ment positivt.”

SE MER W W W. FI B . N O

Studvest søker ny webansvarlig Studvest satser stadig på nett, og lyser nå ut stillingen som webansvarlig. Som webansvarlig vil du være arkitekten bak Studvest sin nye nettside som skal være klar til høstsemesteret, og bidra i det daglige med webløsninger som et supplement til det journalistiske produktet på papir.

Opplæring gis internt.

WEBANSVARLIG BØR KUNNE HA KJENNSKAP TIL: * Drupal 7 og nyere til utvikling og videreutvikling av studvest.no (CSS og PHP-programmering) * Wordpress til avisens interne publiseringssystemer * MySQL * Mediawiki * Kjennskap til Mac Stillingen honoreres med 5000 kroner i måneden, som utgjør en 50 prosent stilling.

Spørsmål kan rettes til Ansvarlig redaktør Kim Arne Hammerstad (kah@studvest.no, 93 40 17 15) og Dataansvarlig Mikal Sande (sande@studvest.no, 994 92 550).

Søknadsfrist: 30. mai

Tirsdag 20.mai kl. 19.00

Kroppen for voksne: Hormoner Auditoriet | 75,-

Tirsdag 20.mai kl. 19.00

DR.JOHN & THE NITE TRIPPERS

!!! CHK

(US)

Er fett og kolesterol farlig?

Olav H. Hauge | 200,-

WAYNE

Torsdag 22.mai kl. 08.30

FIRE! SHORTER (S)

KORNSTAD

TENOR BATTLE

CHK BABY!

Østre Skostredet 5-7 litthusbergen.no

- Dei Litterære Festspela inviterer til novellekveld med festspeldiktaren.

Auditoriet | 75,-

Lillelørdag: Litteraturkafé Olav H. Hauge | 30,-

Lørdag 24.mai kl. 14.00

Gabba gabba hey!

Alver | 30,-

(US

Ser du noe?

Skjer det noe?

(N)

(N)

TORE

(N)

(N)

ELECTRIC CARSTENSEN

STIAN TERRI LYNE CARRINGTON WESTERHUS

BRUNBORG & PALE HORSES

MER!

Lørdag 24.mai kl. 11.00

(N)

(N)

OG MYE

Zinken Hopp | Gratis

Frode Gryttens novellefavorittar

(N)

(US)

Besteforeldrenes klimakafé

FJORDEN

(CUBA)

HOLTER

Torsdag 22.mai kl. 18.00

Torsdag 22.mai kl. 19.00

(N)

JULIA

Auditoriet | Se nettsider

(US)

DIANNE PEYROUX COME SHINE BLOODY GONZALO MOLVÆR RUBALCABA SOLVEIG SLETTAHJELL BEACH IBRAHIM

MISS TATI

Et blikk på det totalitære: Hva skjer i Nord-Korea?

(DK)

(N)

STUDENTRABATT PÅ ALLE BILLETTER!

NORGES BESTE FESTIVALPRISER!!

Tips Bergens største studentavis!

KJØP BILLETT PÅ

tips@studvest.no

STUDVEST

13

14. mai 2014

DEBATT TWITRA YTRINGAR Stine Mari N Leirdal @stinemarinl Det ellevte bud (Bergen edit): Du skal ikkje stela paraplyen åt nesten din.

Anders Lohne Fosse @Luunske “Herregud...altså, det var en kjempestor ære bare å bli nominert, men å ende opp som en vinner også, det...”

- Ingen av badefolkene på FB.

Carl Henrik Berge @carlhberge Han satte seg et hårete mål. Nå er det innfridd.

Birthe Jøssang @Biirthe Sto i kø utenfor biblioteket for å få grupperom i dag. Herremin.

YOLO.

Maren Skolem @gietlitevink Hvorfor må folk spytte på bakken. Jeg ønsker meg en verden der alle er litt gjerrigere på kroppsvæskene sine. Er det så mye å be om.

Anders Sætra @anderssetra Nå som vi får både Media City Bergen og Science City Bergen, skal vi ikke bare døpe om hele byen til Bergen City Bergen?

Guro @gruo Fy faen, jeg har faktisk matteeksamen i morgen.

Halvor Dahl @HalvorDahl Det begynner å bli mye løvetann i forhold til plenen.

Mímir Kristjánsson @mimirk Ny spillidé: SimFylleangst. Du må reparere for å få mer mana som du så kan bruke på å lade mobilen og sende unnskyldninger til folk.

Her finner du leder­artikler, kronikker, kommentarer og ­leserdebatt Frist for leserinnlegg fredag kl 16

Økonomistudentene etterlyser mer oppfølging STUDIEKVALITET JØRGEN OSNES LEDER FOR ECONA HANDELSHØYSKOLEN BI BERGEN

I februar publiserte Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) resultatene fra den nasjonale studentundersøkelsen Studiebarometeret. Econa, som er interesse- og arbeidstakerorganisasjonen for masterutdannede økonomer, har sammenstilt resultatene fra de ulike økonomiutdanningene. Resultatet er entydig. Økonomistudentene etter-

lyser mer tilbakemelding og oppfølging fra institusjonenes side.

Selv om alle læresteder har sine individuelle utfordringer, er det to ting som går igjen hos alle og som er helt vesentlig for god studiekvalitet, og det er misnøyen med «kvaliteten på tilbakemeldingene på eget arbeid» og «den individuelle oppfølgingen av studentene». Dette bekreftes også i Econas student undersøkelse.

Tettere oppfølging av studentene var et av hovedformålene i Kvalitetsreformen. Her ser det ut som man har sviktet. Hvis vi skal

forvente økt gjennomføringsgrad og høy kvalitet på kandidatene, må det tas grep på dette området.

Studieba rometeret v iser samtidig at økonomistudentene ønsker mer organisert læringsaktivitet utover de tradisjonelle forelesningene. Det er et godt utgangspunkt. For ifølge NOKUT er det de studiene med mest organiserte læringsaktiviteter hvor også studentene studerer mest totalt sett. Det er derfor grunn til å anta at ved å øke andre former for organisert læringsaktivitet enn forelesninger, vil en kunne

heve studentenes totale studieinnsats samtidig som det bidrar til bedre tilbakemelding og oppfølging av studentene. Økt læringsaktivitet kan være i form av seminar, gruppe uten lærer, prosjektarbeid, feltarbeid, case, simuleringer, rollespill, praksisperioder og så videre. Dette vil kunne bidra til at studentene bruker mer tid på studiene, og fra vår egen studentundersøkelse vet vi at desto mer tid studentene bruker på studiene, jo mer fornøyde er de.

i politisk sosiologi er jeg rimelig blank. Det var jo ikke det jeg ble testet i, selv om det var det overordnede emnet i faget.

Vurderingsform er nemlig avgjørende for hvordan vi studenter tilegner oss kunnskap og for hvilken innsats vi legger ned i et fag. Karakterer betyr mye for oss – like it or not. Jeg håper universitetet forstår hvor stor betydning eksamen faktisk har for læringsutbyttet, og ser verdien av å prioritere eksamensvurdering når ressursene skal fordeles.

For jeg tror, som Langset, at det er positivt å ha vært borti ulike vurderingsformer i løpet av studiene, og synes det er bekymringsfullt om man i løpet av studiene ikke har skrevet en lengre akademisk oppgave eller blitt vurdert muntlig. Men jeg synes det er enda skumlere om studenter skal kunne bestå enkeltemner uten å ha fått med seg grunnleggende og viktig kunnskap i hele emnets bredde. Dobbelvurdering i flere fag vil derfor være et strålende til-

tak for å heve studiekvaliteten.

Det kan skjerpe oss studenter og motivere oss til å lære mer, i tillegg til at karakteren kan gi et mer rettferdig bilde av kompetansen vår.

Jeg håper Langset som leder av Norsk studentorganisasjon (NSO) lykkes i arbeidet for eksamen som er godt tilpasset studenter i både utøvende musikk, odontologi og andre fag.

Jeg konsentrerer meg om samfunnsvitenskap og humaniora, og mener skoleeksamen er den enkeltmodellen som sikrer best læring for oss. Men om Langseth kan presse på for alternative vurderingsformer i tillegg til skoleeksamen i flere fag, vil han ha gitt et solid bidrag til å heve utdanningskvaliteten.

Det er min utfordring – kall det gjerne en eksamensoppgave, til Langset som leder av NSO. Jeg håper han leverer til toppkarakter.

Vi trenger skoleeksamen PC PÅ EKSAMEN DANIEL NYGÅRD STUDENT I RETORIKK OG ADMINISTRASJONS- OG ORGANISASJONSVITENSKAP VED UNIVERSITETET I BERGEN

Øyvind L. Eidsvik @lefdal Østerrike startar i morgon leitinga etter passande kjellarar til neste års #Eurovision. #nrkmgp

STUDVEST.no/meninger

«Husk å lese oppgaveteksten nøye» er et velkjent råd fra foreleserne i disse eksamenstider.

Det kunne være et godt råd også for Anders K. Langset før han skrev svar til innlegget «Ikke ta skoleeksamen fra oss».

For poenget i innlegget var at vi trenger skoleeksamen som den grunnleggende vurderingsformen i samfunnsvitenskapene og i humaniora. Andre fagområders eksamensform var ikke tema. Vi får tro det var en misforståelse fra Langsets side, og ikke en bevisst strategi for å kunne argumentere mot karikerte standpunkt. Men la meg også utdype hvorfor jeg er skeptisk til løsningen flere studentpolitikere argumenterer for.

Skoleeksamen er «den mest tradisjonelle vurderingsforma vi har», skriver Langset. Som om noe tradisjonelt og innarbeidet

skulle være negativt i seg selv.

Tvert imot, jeg tror nemlig ikke det vil bedre studiekvaliteten dersom kravet til breddekunnskap i fagene svekkes, slik faren er ved å gå over til andre vurderingsformer. Pensum er så omfattende som det er av en grunn, og det er viktig at det blir lest og forstått. Det er nødvendig med en felles faglig grunnmur for studenter på samme studieløp, og med en forsikring om at alle som avlegger en grad faktisk har breddekunnskap på fagfeltet. Argumentene for at det sikres dersom skoleeksamen byttes ut med hjemmeeksamen eller semesteroppgaver er langt fra overbevisende.

Min erfaring fra fag med vurdering kun i form av «alternative vurderingsformer» er mildt sagt blandet, og tilbakemeldingene jeg har fått etter forrige debattinnlegg viser at andre har lignende opplevelser. Selv kan jeg mye om sosiologers forståelser av maktbegrepet i moderne tid, men når det kommer til andre sentrale teorier og perspektiver

NOE PÅ HJERTET? Har du sterke meninger er det rom for leserbrev og kronikker.

Les flere meninger på studvest.no

THE ROLLING STONESUK ARCTIC MONKEYSUK DAMON ALBARNUK DRAKECA MAJOR LAZERUS OUTKAST US US STEVIE WONDER TRENTEMØLLERDK BASTILLEUK CARCASSUK CHANCE THE RAPPERUS CHROMEOCA DARKSIDEUS DEERHUNTERUS DEFTONESUS DILATED PEOPLESUS DIPLOUS HAIMUS ICONA POPSE INTERPOLUS KASABIANUK KAVINSKY (OUTRUN LIVE)FR LES AMBASSADEURS feat. SALIF KEITA, AMADOU BAGAYOKO and CHEICK TIDIANE SECKML LES CLAYPOOL'S DUO DE TWANGUS LYKKE LISE MANU CHAO LA VENTURAFR MODERATDE MOGWAIUK PHILIP H. ANSELMO & THE ILLEGALSUS PSYCHED UP JANISDK ROB ZOMBIEUS SKAMBANKTNO SLEIGH BELLSUS TOUMANI & SIDIKI DIABATÉML AOIFE O'DONOVANUS ARTO LINDSAY & PAAL NILSSEN-LOVE DUOUS/NO ARTO LINDSAY BANDUS A$AP FERGUS ATOMIC BOMB! WHO IS WILLIAM ONYEABOR? BY THE ATOMIC BOMB! BAND and SPECIAL GUESTSUS BALKAN KHANSBG BANKSUS BARMER BOYSIN THE BLACK DAHLIA MURDERUS BLACK PUSUS BL'AST!US BLOOD ON A FEATHERDK/US BOMBUSSE BOTTLED IN ENGLANDDK CANCERDK CASHMERE CATNO CHORUS GRANTDK CLASSIXXUS CONNAN MOCKASINNZ CORRECTIONS HOUSEUS CÜNEYT SEPETÇI & ORCHESTRA DOLAPDERETR CYRIL HAHNCH DARK BUDDHA RISINGFI DENAI MOOREUK DENGUE DENGUE DENGUE!PE DIE NERVENDE DJ NIGGA FOXAO DRUG HONKEYUS EARL SWEATSHIRTUS ELECTRIC WIZARDUK EMICIDABR EPROMUS FENDIKAET FIRE! ORCHESTRASE FOREST SWORDSUK FUTURE ISLANDSUS FUTURE OF THE LEFTUK GROUNDISLAVAUS HELHORSE vs. THE PSYKE PROJECTDK HOOKWORMSUK THE HORRORSUK HUGO MENDEZ (SOFRITO)UK HYMNS FROM NINEVEHDK I BREAK HORSESSE IBIBIO SOUND MACHINEUK/NG JAMBINAIKR JAMES HOLDENUK JASON ISBELL & THE 400 UNITUS JENNY WILSONSE JUANA MOLINAAR JULIA HOLTERUS JUPITER & OKWESS INTERNATIONALCD KELELAUS KING AYISOBA & BANDGH KLUMBEN & RASKE PENGEDK LA CHIVA GANTIVACO LUNICECA MAMAR KASSEYNE MARK ERNESTUS presents JERI-JERIDE/SN THE MASTER MUSICIANS OF JAJOUKA led by BACHIR ATTARMA MAYA JANE COLESUK THE MENUS MERCHANDISEUS MOODOÏDFR MOURNFUL CONGREGATIONAU MØDK NAILSUS THE NECKSAU THE OCEANDE OMAR SOULEYMANSY PARTY SUPPLIESUS PEROTÁ CHINGÓAR PUSHA TUS RL GRIMEUS RUMBLE IN RHODOSNO RYAN HEMSWORTHCA RYLEY WALKER (TRIO)US SKAMMENS VOGNDK SLOWOLF feat. BENNY BANKS, TAKURA & WIL COUSINDK/UK SPIDS NØGENHATDK SYSTEMA SOLARCO TEMPELSE TOKIMONSTAUS VATTNET VISKARUS VIC MENSAUS WARPAINTUS WORLD'S FAIRUS

APOLLO COUNTDOWN/RISING 30 JUNE – 2 JULY THE AWESOME WELLES BLAUE BLUMEDK BLOKSBERG NO BLOODY BEACHNO BRYNJOLFURFO COMMUNIONSDK THE DIVERSDK DNKLSE EMILIE NICOLASNO FÖRTRESSDK FRANSKILDSE GET YOUR GUNDK HEIMATTDK HEXISDK IBERIASE JAAKKO EINO KALEVIFI KANTDK KARL WILLIAMDK KILL J DK KINDRED FEVERNO KÖNSFÖRRÄDARESE THE MINDS OF 99DK MONT OLIVERDK MY HEART THE BRAVEDK NARCOSATANICOSDK NAUSESE PANDREAS NO RASE SAMARISIS SAY LOU LOUSE SHADOW SHADOWSE S!VASDK SLICK SHOOTANO SLÖA KNIVARSE SNAVS DK TIDLIGE ARMBÅNDDK UNKWONDK WE ARE THE WAY FOR THE COSMOS TO KNOW ITSELF DK DK

Frakten fra dyremuseet KRISTOFFER ANTONIO SKINLO ﾃ郎VIND S. STOKKE-ZAHL Tekst og foto Foto kas@studvest.no

ossz@studvest.no

16

Det er en animalsk logistikk som må håndteres når tusenvis av dyr skal flytte ut fra sitt naturlige habitat i hele fem år.

1

– En, to, tre!

– Nei. Nei, det går ikke...

Skogens Konge adlyder ingen. Spesielt ikke fem flyttemenn med bæresele.

– Vi får ta den senere.

Morgensolen titter såvidt inn mellom gardinene i 2. etasje på Universitetsmuseet i Bergen. Den kaster et meget skarpt, men bedagelig lys over de seks flyttemennene og de to svenske konservatorene som prøver å få has på en sta elg. Og en flodhest. Og en sjiraff. En isbjørn, en zebra og både hai og hvalross. For å nevne noen. Å tømme utstillingene i De naturhistoriske samlinger er ikke en jobb for dovendyr. De skal nemlig flyttes, de også.

Latterlig mange dyr 1. november i fjor stengte museet for renovering, og samtidig startet arbeidet med å tømme utstillingene for de mange tusen dyrene og objektene som har holdt hus der de siste par hundre årene.

– Vet dere hvor mange dyr som må ut?

Museumsdirektør Henrik von Achen bare ler.

– Altfor mange. Jeg har null peiling.

Kontoret til dansken er ryddig, til tross for at han beklager rotet. På en hylle står en tiger i tre, og på et bord står en elefant. Hyllene er fylt med bøker, og her ligger også en og annen klipspose med medaljer, som direktøren selv samler på. Han trekker pusten.

– Du kan si at museumsprosjektet er et slags langt prosjekt med flere faser, med renovering, aktivering, formidling og noe indre anliggende.

I 2003 ga Riksrevisjonen uttrykk for at blant annet bergensmuseet «viser et formidabelt behov for kompetanse innen bevaring og konservering av naturhistorisk materiale», med blant annet kritikk av bevaring og lys- og klimaforhold. For noen år siden fikk museumsrenoveringen gjennomslag i statsbudsjettet og nå er oppussingen av bygget i full gang.

– Nå jobber de i sørfløyen, hvor det skal bli aula i annen etasje, og kafé i underetasjen. Det blir en møteplass mellom Universitetet i Bergen (UiB) og publikum, med foredrag for hvermann. I 1898 sto sørfløyen klar med sin foredragssal som skulle være en plattform mellom UiB og andre folk, men intensjonen til UiB har blitt foreldet, sier museumsdirektøren.

Historie i millionklassen Det er i første omgang bare renoveringen av sørfløyen som har fått bevilget midler, men von Achen håper regjeringen følger opp i neste statsbudsjett med penger til midten og nordfløyen. Museumsdirektøren har hvert fall planen klar for bygget som ble innviet i 1865.

– Den gamle følelsen skal opprettholdes, slik at du føler den samme magien som før når du går inn i Hvalsalen. Samtidig vil vi ha nye og oppdaterte utstillinger. Hele underetasjen blir til skole, med laboratorier for undervisning hvor vi kan tilby og vise naturhistorie i praksis, sier von Achen, som håper dette vil kunne bidra til å rekruttere til, og opplyse om naturfaget.

Han mister ikke nattesøvnen selv om en eventuell håndsrekning i neste statsbudsjett skulle utebli, men forteller at panikken kan komme om man må vente lenger enn til 2016. Det er i hvert fall ikke billig å pusse opp det som er landets eldste museumsbygg.

– Jeg har ingen eksakte tall, men med en god klype salt kan det være hele prosjektet kommer opp i en 750 millioner kroner. Det er som med NRK. De får lisenspenger fordi det koster å ha ansvar. På samme måte er det dette det koster å ha historie.

4

5

(1) PUSLESPILL. Konservator Maiken Ploug Riisom undersøker en løs bit på et beverskjelettet. (2) KJENDIS. Hubroen pryder Universitetet i Bergens logo, og sier museumsdirektør Henrik von Achen, som skryter av sine ansatte. (5) KVELERTAK. Om noen av dyrene motsetteR seg flyttingen, må konservatorene naturarv som håndteres. Det er derfor vi ikke bare pælmer alt i en container, seier museumsdirektør Henrik von Achen. Før flyttingen pakkes alle dyrene

Voksende problembank Tilbake på museet høres lyden av borring og enorme mengder både spesiallagde og vanlige paller fyller rommet. Det er fortsatt de største dyrene som skal håndteres, og bakers i lokalet står blant annet en tiger og en moskusokse og venter på å få besøk. Mange av de mindre dyrene har for lengst blitt fjernet, da de naturligvis er lettere å ha med å gjøre, enten i form av vekt, eller bare noe så enkelt som at de får plass i heisen.

Utfordringene er mange, med x antall raser og størrelser, med pels, skjell eller hud, fylt med for eksempel betong, gips eller tre, i monter eller ei: • En fugl med rede, i en trestamme (som er en del av den utstilte gjenstanden), festet i en monter som er for stor til å få ut døren eller inn i heisen.

• En sjiraff som er så høy at den ikke er mulig å få ned trappene selv om den bæres sidelengs. Hvis

den skal ligge trenger den store puter og en flytterute hvor dyret faktisk passer. I dag planlegges dyr som sjiraffen å flyttes ut vinduet.

• En brugde (stor haiart, journ.anm.) på syv meter som ikke har svingradius til å komme seg ned trappene, og som er for stor til å komme seg ut vinduet.

• Et elefanthode som henger i oppgangen, som de ikke vet vekten på. Det er ennå uvisst hvordan de skal angripe dette.

• Flere massive hvalskjelett som er boltret fast i taket. Men det kommer vi tilbake til.

– Ja, det blir et problem, men det tar vi ikke i dag, sier svenske Madelein Arnoldsson.

Hun er sammen med danske Stine Rost Kronvang og Maiken Ploug Riisom, en av tre prosjektansatte konservatorer som jobber fulltid med flyttingen. Hun smiler galgenhumoristisk, vel vitende om at det kommer en dag da de må ta problemene også.

17

2 UNIVERSITETSMUSEET I BERGEN

• Universitetsmuseet i Bergen ble opprettet i 1825 av Wilhelm Frimann Koren Christie.

• Bygget sto klart i 1865, og museet åpnet i 1867.

• Er nå planlagt oppusset for mer enn 600 millioner kroner.

• I sørfløyen kommer en festsal med takhøyde tilsvarende to etasjer. Midtbygget skal tilbakeføres til originalt utseende.

Nordfløyen vil romme skiftende utstillinger og topp moderne formidlingsteknologi.

• De naturhistoriske samlinger vil være stengt til 2018. De kulturhistoriske samlinger er åpne hele perioden.

3

6

8

7

har fått en egen video av flytteprosessen med seg selv i hovedrollen. (3) PLASS MED TAKLUKE. Reolplassene blir målt opp på forhånd for at alle skal få plass. (4) STÅR PÅ. – De som er på jobb piller seg ikke akkurat i nesen, Madelein Arnoldsson og Marielle Bergh bruke rå makt. (6) IKKE PLASS I HEISEN. Neste gang du klager over å måtte ta trappene, kan du tenke over at noen må gjøre det med en isbjørn i hendene. (7) SUR. – Det er kultur- og i plast eller på pall, men ikke alle virker som de føler seg spesialbehandlet. (8) BÆD MOOD. Ikke alle kommer seg uskadd til lagringsmagasinet. Denne gjengen mangler både et øre og et øye.

Og én dag må de ta de store dyrene. Som nesehornet.

Et hvitt nesehorn kan ifølge National Geographic veie opp mot 3600 kilo.

– Hvor skal den?

En godt under gjennomsnittet høy flyttemann tar nesehornet på skulderen, og løfter den over på en spesiallagd pall på vel to meter. Store dyr er nemlig ikke alltid ekvivalent med tunge dyr. Noen er hule og lette fordi det er en avstøpning. Andre det motsatte: – Klarer vi elefanten med tre mann?

Det massive dyret beveger seg ikke én millimeter.

En del av prosessen Konservatorene går frem og tilbake. Et par av dem samles rundt et beverskjelett og én bærer vekk en havskilpadde.

Andre stasjon for de aller fleste dyrene er en konserveringsseksjon. Her skal de blant annet foto-

graferes, rengjøres og registreres, før de transporteres til et lagringsmagasin. Her er det lang kø og yrende variasjon, der både geiter, slanger og øgler skal gjennom samtlige prosesser. Det ser imidlertid ut til at de fleste dyrene respekterer ventetiden og ikke setter seg på bakbeina, om de skulle være så heldige å ha noen.

– I tillegg omfatter flytteprosjektet også flere større delprosjekt ved De kulturhistoriske samlinger i forbindelse med insektsbekjempelse, utstillinger og omrokkeringer fra gamle magasin til nye, sier Arnoldsson.

Så og si samtlige dyr må gjennom nærmere ti stadier fra de flyttes fra museet til den endelige lagringsplassen. Det sier seg selv at ikke alle dyrene kan gå gjennom den samme prosessen samtidig, og det gjelder å ha tungen rett i munnen.

– Det vi frykter mest er om gjenstander eller vi selv kan bli skadet. Derfor er vi veldig nøye med pakking og verneutstyr.

– Hva gjør dere hvis et dyr mister et horn eller et øre i løpet av prosessen?

– Heldigvis skjer det sjelden. Hvis noe er løst i forkant av flyttingen plasseres delen i en pose og festes til objektet. Hvis noe faller av under prosessen tar vi vare på det slik at det kan restaureres senere.

Flytteprosjektet har først og fremst som oppgave å flytte, og bedømme tingenes tilstand. Det er ikke satt av nok tid i prosjektet til å konservere ting som ikke er kritisk, sier Arnoldsson.

Sovende fjellfauna Dypt inni en fjelltunell utenfor byen stopper bilen. Her er siste stopp. I hvert fall for dyrene. Ved inngangen står en stor grå container. Her fryses dyrene i en uke i minus 40 grader som en del av saneringssprosessen.

Magasinet som oppbevarer dyrene er svært. Ifølge museumsdirektør von Achen begynte man å se etter et

18

BARE HENGER. Hvalskjelettene i bakgrunnen har hengt der siden museet åpnet og blir værende igjen i bygget under renoveringen. Denne karen ser ikke ut til å ville forlate sitt hjem og prøver kanskje å gjemme seg fra flyttemennene.

slikt sted for mer enn fem år siden. Det er i nærheten av 11,5 meter til taket og 100 meter langt, med tre etasjer på rundt 1000 kvadratmeter hver. Det holder også et oksygennivå på under 16 prosent, noe som fjerner brannfaren.

– De største dyrene havner naturligvis i nederste etasje, smiler Arnoldsson, før en orangutang hengende i en gren kjøres inn i rommet.

Dette er siste stopp for de aller fleste dyrene, og for store deler av kultursamlingen. Grått er den dominerende fargen. Det føles nærmest som en anstalt, og det virker fortsatt tilsynelatende tomt. Men åpner man noen av de bevegelige reolene er hyllene fylt av ender, fisk, aper, røyskatter, beltedyr og hodeskaller.

Og alt mulig annet fra ymse faunaer.

– Objektene er plassert etter størrelse for plassbesparelse. Alle dyrene er målt på forhånd slik at hyllene kan fylles best mulig opp, sier Arnoldsson.

– Som et kaleidoskop Marielle Bergh, arbeidsleder for flytteprosjektet, synes det er spennende å være med på et slikt massivt prosjekt.

– Det er mye variasjon i arbeidet og alltid et høyt tempo som gjør det veldig gøy. Vi er et bra team som samarbeider godt, og det er også spennende å være med på museets forandring, sier Bergh.

– Får dere et slags forhold til dyrene?

– Vi ser nok på hvert dyr som et objekt å ta hånd om. En konservators jobb er å beskytte objekter fra nedbrytning, i den grad det er mulig. I magasinet har de gode forutsetninger for å bevares lenge. Når et dyr er veldig skadet kan man miste motet litt, men de meste går an å konservere i fremtiden, sier Bergh.

Hun forteller også at det kjipeste med jobben er å håndtere og konservere gjenstander med mugg- eller insektsskader fra dårlige oppbevaringsforhold.

Museumsdirektøren skryter uhemmet av arbeiderne sine, som er fra Brasil, Tsjekkia, Australia,

Sverige, Danmark, Tyskland og Norge.

– Det er spennende for en institusjon å ha så mange forskjellige kulturer involvert. Én ting er å tømme museet, men en annen ting er kjempelogistikken som skal gå opp. Det er jo ikke bare på Muséplass 3 det jobbes, men flere forskjellige steder parallelt. Det er som et kaleidoskop, hvor hele mønsteret forandrer seg hele tiden.

Dryppende hvalskjelett blir Øverste etasje i magasinet er et tilvekstlager, som fungerer som den aktive delen av museet mens bygget pusses opp. Direktør von Achen forteller at ikke alle eksemplarene av dyr kommer tilbake, ettersom det er på tide å tenke mer på plass.

– Vi har ikke sluttet å fungere bare fordi bygget er stengt. Vi vil ha en løpende tilvekst, men tar ikke inn mer enn vi må ha, sier han.

– Det er bare vinduet ut til publikum som er stengt, og det er ingenting et museum liker dårligere enn å fjerne berøringsflaten til publikum. Det treffer oss dypt i hjertene, men samtidig var Riksmuseet i Amsterdam stengt i 10 år, så det kunne vært verre, sier dansken og smiler.

Men er det nødvendig å stenge? Uten tvil, forteller direktøren.

– Alt må ut, av hensyn til preparater, og dyrene og gjenstandenes sikkerhet. Og publikums sikkerhet, sier von Achen.

Noe som dog må bli igjen er hvalskjelettene som henger i taket i den store Hvalsalen. Noen av dem har hengt her så lenge som siden den store fiskeriutstillingen åpnet bygget i sin tid.

– Risikoen er for stor. De er skrøpeligere enn de ser ut, men hadde vi skulle ryddet museet med dynamitt hadde vi nok fjernet dem.

Ennå kan det dryppe litt hvalolje fra beina, som overvåkes med bevegelsessensor. De måler

vibrasjoner i bygget, for å holde kontroll med om vibrasjoner fra renoveringen i sørfløyen kan ha negativ effekt på skjelettene.

Utdødd hest Museumsdirektøren innrømmer dog at det hadde vært fristende å la alt bli stående, men at det ikke er noen vei utenom dersom de skal få renoveringen gjennomført.

– Hvorfor bevarer man alle dyrene, og ikke bare kaster de vanligste og slitte dyrene?

– Egentlig er vi interesserte i å bevare alt. Hår, skinn og så videre. Det har med to forhold å gjøre: For det første er det jo historiske utstillingsgjenstander. De forteller altså også kulturhistorie. For det andre kan nye naturvitenskapelige analysemetoder som utvikles i fremtiden kanskje si noe om for eksempel tungmetaller i pelsen, eller annet, sier von Achen.

Han legger også til at det er opplagt at noen utstoppede dyr eller preparater er viktigere enn andre.

De kan være mer intakte på ulike måter, eller de kan være vanskelige, eller, ja, umulige å få tak i.

– Så ja, vi kan skaffe en ny rev, det blir vanskelig med en ny tiger, og det blir uansett ingen ny lofothest.

I dag er det blitt belagt med mange restriksjoner å samle og utføre det som i gamle dager ble ført fritt over landegrensene, sier von Achen.

Tilbake i konserveringsseksjonens er arbeidet som alltid i full flyt. En dingo rengjøres, samtidig som noen gamle kurver fra kulturhistorisk registreres i databasen. Ingen dager er like i dette enorme flytteprosjektet, forteller arbeidsleder Marielle Bergh.

– Hva foretrekker dere: 50 små sauer, eller én sjiraff?

– 50 små sauer er hverdagsmat for oss. Sjiraffen blir en utfordring. Heldigvis har vi ikke 50 av dem.

19

20

Dyrenes lange reiserute

1.Dyr og gjenstander pakkes inn, enten i plast eller i paller, og klargjøres til flyttingen.

2. Biltransport fra museet til en konserveringsseksjon.

Det er som et kaleidoskop, hvor hele mønsteret forandrer seg hele tiden Henrik von Achen, museumsdirektør

3. Ting pakkes ut.

21

4. Alt fotograferes.

5. Dyr med pels og fjær går inn i en saneringsboks hvor hvor støv som kan inneholde for eksempel arsenikk fjernes ved hjelp av lufttrykk og et avsug innebygget i veggen. Øynene rengjøres med etanol.

6. Skjeletter og dyr med skjell rengjøres i konserveringsseksjonen.

7. De største dyrene saneres inne på museet. Dette er for å slippe å måtte frakte de største og tyngste objektene flere ganger enn nødvendig.

8. Alle dyrene registreres i en egen flyttedatabase med navn, nummer, bilde og plassering, slik at man til enhver tid vet hvor de befinner seg.

9. Alt pakkes inn igjen på samme måte som tidligere.

22

Quiz 1. Hva er artisten Robyns egentlige navn?

Foto: NRK P3

10. Dyrene kjøres til en stor frysecontainer hvor det er plass til ti paller av gangen. Her skal de stå i minus 40 grader i én uke, for å fjerne all eventuell skadedyrsaktivitet.

2. Hvem er konsernsjef i Telenor?

3. Hvilken radmager punk-legende spiller mot Tom Waits i filmen «Coffee and Cigarettes» fra 2003?

4. Hvilken norsk forfatter skjulte seg bak pseudonymet «Mumle Gåsegg»?

5. Fra hvilken by kommer idrettslaget Stålkameratene?

6. Hva var Norges bidrag i Eurovision Song Contest i 2011?

7. I hvilket fylke ligger fiskeværet Kabelvåg?

Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

12. Hva står forkortelsen DVD for?

13. Bergen får Europas første bompengering, det er bybrann i Stavanger, Maria Mena blir født og Olof Palme blir skutt og drept.

Hvilket år skjedde alt dette?

Svar: 1. Robin Miriam Carlsson. 2. Jon Fredrik Baksaas. 3. Iggy Pop. 4. Johan Borgen. 5. Mo i Rana. 6. Stella Mwangi med «Haba Haba».

7. Nordland. 8. Fem ganger. 9. Hallvard Flatland.

10. Botswana. 11. Beltedyret, selvfølgelig.

12. Digital Versatile Disc 13. 1986.

11. Alle dyrene kjøres inn i et stort magasin i en fjelltunell. Objekter og gjenstander får en eksakt plassering med skreddersydd lagringsløsning. Her skal dyrene sove til museet er klart for innflytning i 2018.

8. Om fire uker starter fotball-VM i Brasil. Hvor mange ganger har vertslandet vunnet mesterskapet?

9. Hvem vant hedersprisen under årets Gullrute-utdeling?

10. I hvilket land er Gaborone hovedstad?

11. Hvilket rappkjeftet dyr skjuler seg bak det vitenskapelige navnet «Dasypodidae»?

23

STUDVEST

EKSPONERT

HUGRÚN LIND ARNARDÓTTIR Fotojournalist

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Can you feel the love tonight?

24

14. mai 2014

NY KHIB-REKTOR ENDELIG KLAR

Gerd Tinglum er ny rektor ved Kunst- og designhøgskolen (KHiB). Som Studvest • omtalte for noen uker siden måtte rektorvalget avholdes på nytt etter at syv blanke stemmer gjorde at ingen av kandidatene fikk mer enn halvparten av stemmene, noe som kreves for å vinne valget. Tinglum som er professor i maleri ved skolen vant nå med 50,66 prosent av stemmene og blir dermed rektor ved KHiB for perioden 2014 til 2019. Omvalget ga også høyere valgdeltakelse og hele 46 prosent av studentene stemte mot 41 prosent fra første runde.

Foto: KHIB.NO

KULTUR

STUDVEST

Årets filmfestival fremskynd Bergen Internasjonale Filmfestival flyttes én måned frem. – Først og fremst med tanke på studentene, sier assisterende programsjef Kristian Fyllingsnes.

Tekst: BENTE TODNEM bt@studvest.no

Foto: LENE RISHOLT THORBJØRNSEN lrt@studvest.no

Bergen Internasjonale Filmfestival (BIFF) har valgt å flytte hele årets festival én måned frem i forhold til fjorårets festival ifølge Kristian Fyllingsnes, assisterende programsjef ved BIFF. – Det var mange faktorer som spilte inn, men hovedpunktene var å ta hensyn til studentene og eksamenstiden, få bedre tilgang til nye filmer, og å unngå kollisjoner med samtidige arrangement i Bergen, sier Fyllingsnes. Årets filmfestival går av staben allerede 24. september.

Håper på flere premierer Filmfestivalen har i flere år vært attraktiv blant studenter, men nå vil de satse ekstra sterkt på denne målgruppen.

Fyllingsnes er ganske sikker på at det nye tidspunktet kan føre til høyere publikumstall og enda flere frivillige.

– Håpet er at studenter kan se flere filmer på festivalen, uten at det kommer i konflikt med studiene. Der noen tidligere begrenset seg til et par filmer kan man nå forhåpentligvis fråtse i filmopplevelser og dra nytte av det unike film tilbudet BIFF tilbyr. Mon tro om ikke binge-watching av TVserier har hatt en opplærende effekt på festivalkutyme, sier Fyllingsnes.

Festivalsjef for BIFF, Tor Fosse, legger til at det var flere faktorer som spilte inn da de bestemte seg for endringen.

Den mest opplagte var at det i fjor ble avholdt fem ulike festivaler samtidig.

– Dessuten ville vi samarbeide mer med Forskningsdagene, som avholdes i september. Det er også større sannsynlighet for å få flere premierer på norske filmer på den tiden enn langt ute i oktober, når kinovinduet frem til jul er mindre. Det igjen betyr flere røde løpere og mer glam og glamour, sier Fosse.

STUDENTVENNLIG. Bergen Internasjonale Filmfestival satser sterkt på studenter og flytter festivalen. Festivalsjef Jon Fosse mener engasjementet blant unge filmskapere er svært gle

Ønsker samarbeid med UiB Festivalsjefen legger til at BIFF lenge har ønsket et større samarbeid med Universitetet i Bergen (UiB). De har derfor jevnlige møter både med Kontor for samfunnskontakt ved UiB. – UiB har et nytt rektorat med en bredere forståelse for BIFFs betydning for studentene. Ikke bare med hensyn til velferdstiltak, men også hva festivalen kan bidra med faglig innen samtlige fakulteters fagområder. Det fremsto for meg som uforståelig hvordan vi måtte «bakse i dammen» med den forrige ledelsen, som ikke så potensialet i BIFFs funksjon i en kombinasjon av læring gjennom underholdning som filmmediet ofte representerer, sier Fosse.

– I disse dager prøver vi

også å få Studentsamskipnaden i Bergen med på laget. Etter salget av Studia burde også Samskipnaden kunne bruke midler på rabattordninger for studenter som vil få med seg BIFFs kvalitativt høye faglige nivå.

festivalprogrammet.

– Studenter og unge filmskapere kan tilføre festivalen entusiasme, friskhet, pågangsmot og ikke minst nye innfallsvinkler – og en smule anarki, sier festivalsjef Fosse.

Studenter og unge filmskapere kan tilføre festivalen entusiasme, friskhet, pågangsmot og ikke minst nye innfallsvinkler - og en smule anarki Jon Fosse, sjef for Bergen Internasjonale Filmfestival

Søker filmskapende studenter Assisterende programsjef Fyllingsnes poengterer at filmfestivaler tradisjonelt sett er det aller viktigste forumet for nye filmskapere. Han tror at det kan være både utslagsgivende og karriereskapende for studenter og unge filmskapere som får filmen sin med i

Døråpner til filmbransjen BIFF har flere filmkonkurranser som hvem som helst kan melde seg på. Aleksander Leines Nordaas vant i 2005 publikumsprisen på BIFF for nullbudsjettfilmen «Sirkel», som han laget sammen med venner da han studerte film og TV-produksjon på UiB. – Klart vi hadde store

ambisjoner, men vi hadde aldri regnet med å vinne. Det var det største noen av oss hadde opplevd! Suksessen vi opplevde viste at vi hadde noe i bransjen å gjøre, sier Nordaas.

På bakgrunn av seieren var han med og startet et eget produksjonsselskap og har siden laget flere større filmer. Blant dem er langfilmen «Thale» fra 2012, som fikk omfattende internasjonal oppmerksomhet.

– Det kunne ikke ha gått bedre. BIFF ble en virkelig døråpner for oss inn i filmbransjen, sier Nordaas.

Til studenter som vurderer å melde filmen sin på BIFF er rådet klart: – Ikke vurder det en gang.

Bare gjør det!

STUDVEST

25

14. mai 2014

SLIK FUNGERER 17. MAI I BERGEN

LÅNET I BOKS FOR ASF

STUDVEST RETTER

Den første prosesjonen går av stabelen klokken 07.00 fra Mariakirken, og avsluttes med taler på Festplassen. Klokken 10.15 går startskuddet for Hovedprosesjonen, som er det største arrangementet 17. mai. Prosesjonen stiller opp på Koengen, og ender på Festplassen med taler fra Vikingskipet. Kvelden avsluttes med fakkeltog fra Bergenhus festning, via Torgallmenningen til Festplassen. Her blir sang av Norges nasjonalsang og storslått fyrverkeri.

Generalforsamlingen til Det Akademiske Kvarter ettergodkjente mandag et lån verdt 300 000 kroner til Aktive Studenters Forening (ASF). Som Studvest omtalte tidligere i semesteret reddet Kvarteret ASF for å dekke et underskudd på 230 000 kroner. De resterende midlene gikk til å sikre likviditet. ASF også fått 110 000 kroner fra Kulturstyret og 100 000 kroner fra Kulturrådet dette semesteret.

snike seg inn i oppramsingen av navn. Anine Johnsen tar ikke over som aktualitetsredaktør, da det er Anders Lohne Fosse som tar over denne stillingen. Studvest beklager dette.

•

•

es til september

I forrige utgave omtalte Studvest i en notis de nyansatte • redaktørene i Studentradioen i Bergen. Én feil klarte imidlertid å

BERGEN INTERNASJONALE FILMFESTIVALT

• Ble arrangert for første gang i år 2000.

• Har tidligere blitt arrangert i slutten av oktober, men skal i år arrangeres fra 24. september til 1. oktober.

• Hadde et totalbesøk på 53 333 publikummere i fjor.

• Foregår hovedsaklig på Magnus Barfot, kinoen i Bergen, men viser også på flere andre lokasjoner rundt om i byen.

• Festivalen er landets største med tanke på antall filmer som vises.

• Flere av filmene kommer til å handle om grunnlovsjubileet.

• Innenfor klima-temaet handler det i år mye om skog og regnskogens betydning for jorden.

• Skal vies oppmerksomhet til guttedrømmer og mannsroller.

Fire på Høyden 1 Hva forbinder du med BIFF? 2 - Kan du tenke deg å gå på årets festival?

Fredrik Johan Broch Jensen, psykologi (UiB).

1. De har mange gode og spennende filmer som blant annet dokumentarer og samfunnsaktuelle filmer du ikke får sett andre steder.

2. Ja, jeg kommer nok til å se noen filmer. Det er artig å få med seg ting av god kvalitetinstallasjonskunst.

Kristina Andrea Nygaard, administrasjon og organisasjonsvitenskap (UiB)

MORGENRØDE

• Spilletid: 70 min.

• Skuespillere: Ingar Helge Gimle og Torstein Bjørklund.

• Hadde urpremiere på Cinemateket i Bergen 12. april 2014.

• En overlevelsesfilm som også skildrer opphavet til en ny religion.

• Var opprinnelig lagt til en ørken i Algerie, men ble senere flyttet til et ørkenlandskap på Island av praktiske årsaker.

• Inneholdt i utgangspunktet en prolog, men i klippen ble det bestemt at det ville være mer interessant om publikum ikke får vite bakgrunnshistorien.

• Naturen er en fellesnevner for Hultgreens filmer, og den fungerer her som en forlengelse av karakterene i den.

e delig og tilfører nye og spennende perspektiver. Masterstudent Anders Elsrud Hultgreen (bildet) håper på en plass i årets festivalprogram.

Debuterer med overlevelsesfilm

Masterstudent Anders Elsrud Hultgreen håper å få den egenproduserte filmen «Morgenrøde» inn på BIFFs program.

– Jeg ville utfordre meg selv med å lage en langfilm. Det er jo vanskelig, men jeg synes jeg fikk det til, sier debutanten Anders Elsrud Hultgreen.

Bergensstudenten har nylig ferdigstilt langfilmen «Morgenrøde», som er hans masteroppgave ved Kunst- og designhøgskolen i Bergen. For kort tid siden sendte han den også inn til Bergen Internasjonale Film Festival (BIFF).

– Målet er selvsagt å få filmen til å passe inn i en festivals filmprogram. Jeg håper at BIFF kan se mulighetene i den, sier han.

Selv ser han på filmen som en blanding av science fiction og sub-sjangeren «faith fiction», som kan betegnes som

som settes på prøve i møtet med kampen mot tørste i en drikkevannsforgiftet verden årevis etter et globalt fall, sier Hultgreen.

Mesteparten av produksjonen har han stått for på egenhånd, inkludert manus, regi, produksjon, filmfoto, lyd

Målet er selvsagt å få filmen til å passe inn i en festivals filmprogram. Jeg håper at BIFF kan se mulighetene i den Anders Elsrud Hultgreen, regissør

fremtidsfilm med religiøse temaer.

– «Morgenrøde» er en mytologisk film om to menneskers tro, tvil og verdensanskuelser

og klipp.

– For meg er det å gjøre så mye selv en viktig læringsprosess. Jeg har behov for å kjenne til alle ledd av en film-

produksjon, sier Hultgreen.

Selv legger han vekt på hvor viktig det er for en filmskaper å få eksponert filmen sin for publikum og bransje, og mener det er dette BIFF kan bidra med.

– Det er viktig å vise til at andre enn deg selv synes at filmen fungerer, sier han.

1. Jeg tenker med en gang på opplysningsmateriale som er presentert på en veldig god måte. Noe litt utenom det vanlige. De har et veldig godt tilbud.

2. Åh ja! Det er ingen grunn til hvorfor jeg ikke skulle ha gått.

Mye av det som vises kan også være veldig nyttig for skoleoppgaver, og så er det jo ekstra kult at det er i Bergen, da!

Yngve Bråten, ressursfag (UiB).

miljø-

og

1. Jeg tenker med en gang på sommer og god stemning!

2. Har veldig lyst, men jeg må dessverre jobbe i Sogn på den tiden. Jeg så et par dokumentarer om miljø i fjor, så jeg skulle gjerne ønske jeg kunne ha fulgt opp den tråden.

Atle Førsvoll, arbeids- og organisasjonspsykologi (UiB).

1. Mange skikkelig smale filmer.

Jeg var der i fjor og de hadde mye som jeg ellers ikke ville ha hørt om.

2. Ja, jeg kommer nok til å dra dit igjen fordi det var mye bra der. De har noe litt mer å komme med enn de vanlige blockbusterne. Spennende, i så fall må det være samfunnsrelatert. Jeg synes fotoutstillinger er litt interessante.

STUDVEST

26

14. mai 2014

KULTUR

Gravfunn forsinkar bibliotekkafé Skjelettrestar frå middelalderen har ført til uventa pause i byggeplanane til Bergen Offentlige Bibliotek.

Tekst: DORTHEA R. ALISØY

På fredag i førre veke kunne biblioteksjef ved Bergen Offentlige Bibliotek, Leikny Haga Indergaard, glede seg over flunkande ny ungdomsavdeling.

Etter planen skulle biblioteksjefen glede seg over nytt inngangsparti, kafé og forbetring av biblioteksplassen til sumaren, men så blei det gjort funn av graver frå middelalderen. Og sjølv om det ikkje var mykje igjen av eigarane, var det nok til å forsinke arbeidet.

– Det går seint å få det på plass. Og arbeidet til Grønn Etat blei forsinka då ein fann gravene. Vi hadde håpa det kom på plass tidlegare, seier Indergaard.

Graver frå middelalderen Katharina Lorvik, arkeolog hjå Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), fortel at dei nyleg fann nye graver, og at dei til no har funne ni stykkjer utanfor Tårnfoten, framfor det som var sjølve kyrkja til Nonneseter kloster.

– Blant funna er det fleire delar av steinkister. I den eine fann vi ein skalle og delar av

Foto: PRIVAT

dra@studvest.no

STEINDØD. – Vi fann blant anna delar av fleire steinkister med veggar av kantstilt skifer og dekkhelle. Den døde har vore lagt på eit tett lag av trekol, seier Katharina Lorvik, arkeolog hjå NIKU om funna.

ein overarm. Førebels datering tyder på at gravene er frå tidleg klostertid. Vi går ut frå at det er velståande mennesker som har blitt gravlagd her, og vi har identifisert dei fleste som vaksne mennesker, seier Lorvik.

Klosteret på Nonneseter var i drift frå 1140 til 1527, men mykje har skjedd i området sidan den gong.

Lorvik fortel at området har vore forstyrra av aktivitetar tilknytt

Gassverket og grøfter til kablar.

– Arbeidet vårt har føregått sporadisk sidan september, der gravearbeidet til Grønn Etat blir overvåka av ein arkeolog som stoppar arbeidet for dokumentasjon ved funn. No skal gravinga halde fram mellom Bergen Storsenter og biblioteket.

Der er det såpass grunt og med mykje moderne øydeleggingar, så vi ventar ikkje å finne noko særleg meir, seier Lorvik.

Klart neste sumar Biblioteksjef Indergaard fortel at dei no håpar på at inngangspartiet og kafeen kan vere klart til årskiftet.

– For at arbeidet med uteområdet ved dagens inngangsparti skal kunne starte opp, må det nye inngangspartiet kunne tas i bruk først. Og det er ikkje noko poeng for oss å ta i bruk kafeen før inngangspartiet er på plass.

Har kanskje funne nokon I januar skreiv BT at biblioteksjefen var på jakt etter nokon å drifte kafeen. God kvalitet på kaffien og ein lokal aktør var dei viktigaste kriteria til Indergaard.

– Vi er no i samtalar med nokon om å drifte kafeen, men kan ikkje gå ut med namn endå, seier Indergaard.

Frå før har biblioteket skjenkeløyve, noko dei har nytta seg av ved fleire arrangement.

Khiem leiar Kvarteret Jusstudent og tidlegare leiar i Aktive Studenters Forening er valt som ny spydspiss på Kvarteret.

Tekst: SNORRE STANDISH NORHEIM ssn@studvest.no

Foto: MARTA PASCUAL JUANOLA mpj@studvest.no

Då minstekravet på 100 vedtaksdyktige studentar var nådd, tre kvarter på overtid, kunne den 39. generalforsamlinga ved Det Akademiske Kvarter ta til. Seks timar seinare hadde teljekorpset talt 102 røystesetlar med namnet Khiem Tran.

– Spanande! Alle piler peikar oppover for Kvarteret, men alt går i bølgjedalar. No skal me nytta denne gode perioden til å leggje grunnlaget for framtidig vekst, sier han.

I valappellen la Tran særleg vekt på behovet for PR og

kommunikasjonsarbeid for at Kvarteret skulle bli meir synleg i Bergen, og på den måten inkludere fleire i studentkulturen.

Stilt til veggs – Eg har vore ein del av huset og dei frivillige, og det eg sit att med er ein arena til å skapa moglegheiter. Til å skapa eit sosialt miljø for frivillige, og for etablerte og uetablerte artistar til å visa det dei kan. Og ikkje minst visa at Kvarteret er ein produsent av masse god kultur.

Tran er 22 år gammal og har vore aktiv som frivillig på Kvarteret sidan 2011, og har tidlegare vore leiar for ASF. Han er medlem i Romvesenet og PRetataten, og noverande leiar i Kontrollkomiteen.

Etter den munnlege orienteringa frå Kontrollkomiteen kom det kritikk frå forsamlinga.

Driftsorganisasjonane hadde utarbeidd skriftlege orienteringar, men det hadde ikkje Kontrollkomiteen. Arne P. Sandvik

spurde Tran korleis Generalforsamlinga kunne stille komiteen til ansvar, utan å ha noka skriftleg å lese.

– Fleire ballar i lufta Jusstudenten Tran var einaste kandidat som ny leiar på Kvarteret, og diskusjonen vart derfor kort. Den sitjande leiaren Marius Solberg utfordra han på kva retning Kvarteret skulle ta framover, etter valappellen.

Tran tek over eit studenthus i medgang, og Solberg seier til Studvest at arvtakaren har gode føresetnader til å ta over.

– Det viktigaste er at han har eit brennande engasjement, noko som er synleg gjennom tre verv det siste året. Det viser stor kapasitet, og evne til å halda fleire ballar i lufta.

Med seg på laget får han Yri Helene Ljosdal, Johanna Gjefsen, Anders Borgersrud og Marita Vikingstad. Verva deira blir bestemde på konstitueringsmøtet seinare i vår.

KULT. – Når ein reiser til Kvarteret, skal ein vite at det alltid skjer noko sinnsjukt kult der, sa ein offensiv leiarkandidat under valappellen. No vert Khiem Tran ny leiar for studenthuset.

STUDVEST

27

14. mai 2014

KULTUR

SATSER PÅ FULLT HUS. – Vi håper at noen av studentene som sitter med eksamen og trenger et avbrekk kommer til oss. Debattene ser vi igjen og igjen at engasjerer folk. Studentersamfunnet hadde en debatt for et halvt år siden om Russland som fylte opp hele Tivoli. Det håper vi at også vi skal gjøre, sier Regnbuedagene-sjef Joakim Aadland.

Homokamp på Kvarteret

Med film og debatt håper lederen for Regnbuedagene å lokke studentene ut av lesesalen.

Tekst: ROBERT NEDREJORD og INA CHRISTINE EIDE rn@studvest.no, ice@studvest.no

Foto: JULIE BJELLAND BUER jbb@studvest.no

– Med tanke på at Bergen er en studentby, er det en selvfølge at vi skal invitere studentene. Det er de som skal inn i arbeidslivet.

De er fremtiden. Vi ønsker å engasjere studentene, og derfor har vi valgt å være på Kvarteret i år, sier leder for Regnbuedagene, Joakim Aadland.

Regnbuedagene er en synlighetsfestival med fokus på problemstillinger for lesbiske. homofile, bifile og transpersoner.

Internasjonalt blikk Fra 31. mai til 8. juni vil det gå debatter på Det Akademiske Kvarter, og filmfestivalen Skråblikk vil bruke Tivoli som scene.

– I år er vi spesielt opptatte av å sette et internasjonalt fokus.

I Norge har vi kommet ganske langt når det gjelder rettig-

heter, og vi jobber nasjonalt helst med holdninger og aksept.

Men vi ser at internasjonal politikk er et viktig område å rette blikket mot, spesielt på ØstEuropa og store deler av Afrika, sier Aadland.

Grusomhet med humor Med seg på programmet har de filmskapere fra blant annet Russland som vil fortelle sine historier og om sine verk. Filmskaperne i Moonlight People fra

Latvia og Riga. Han har virkelig sett grusomhetene med egne øyne. Zaliti forteller på en veldig humoristisk måte. En må på en måte bare ta det med et smil for å overleve, sier Aadland.

Kirkeoppgjør Aadland mener at arbeidet med rettigheter for lesbiske, homofile, bifile og transseksuelle (LHBT) er kommet langt i Norge, men at det fortsatt er mye arbeid som gjenstår.

Én av seks menn vil flytte seg på bussen hvis de sitter på siden av en homofil mann viser en ny undersøkelse, og det synes jeg er ganske skremmende tall for Norge å ta med seg Joakim Aadland, leder for Regnbuedagene

Russland har ikke vært i utlandet før, og det har vært usikkert om de vil få tak i visum på grunn av sitt engasjement.

– Kaspars Zaliti kommer også på onsdagen, og det er det jeg personlig gleder meg mest til. Han skal fortelle om situasjonen i Øst-Europa. Zaliti er sikkerhetsansvarlig for festivalen Baltic Pride, og har tidligere vært med på å evakuere flere i

– Det er mye holdningsarbeid å gjøre. Homofile er den mest utsatte gruppen for netthets, og selvmordsraten er mye høyere for homofil ungdom. Én av seks menn vil flytte seg på bussen hvis de sitter på siden av en homofil mann viser en ny undersøkelse, og det synes jeg er ganske skremmende tall for Norge å ta med seg, sier Aadland med henvisning til

undersøkelsen publisert av Uni Helse på oppdrag fra Barne-, undoms- og familiedirektoratet fra 2013.

Ifølge Aadland er det neste steget i kampen for rettigheter å ta et oppgjør med kirken. Han ønsker en unnskyldning for tidligere behandling av homofile og at kirken også skal godta likekjønnede par.

– Jeg har veldig stor tro på at det er holdninger som fordummer, og med informasjon får en aksept, sier Aadland, som håper at studentene vil ta et avbrekk fra eksamen for å engasjere seg og delta i paraden.

– Fronter mangfold Det Akademiske Kvarter, som i sommer går under navnet Sommerkvarteret, og som skal være en kommersiell aktør, stiller med teknisk hjelp under Regnbuedagene.

– Sommerkvarteret skal være et flerbrukshus, og vi er veldig positive til at Regnbuedagene skal ha arrangementer hos oss i sommer. De fronter mangfold selv om det ikke nødvendigvis blir en kommersiell suksess, sier arrangementsansvarlig på Sommerkvarteret, Kristian Kongsvoll.

Rockefestivalen Eggstock for uetablerte band i Hordaland går på samme tid i samme hus som Regnbuedagene, men festivalsjef Aadland ser ikke på det å dele hus med en rockefestival som problematisk.

– Jeg håper at noen av publikum går feil og kommer inn til oss. Men jeg tror at de kanskje hadde blitt litt skuffet, sier Aadland lattermildt.

REGNBUEDAGENE

• Regnbuedagene er først og fremst en LHBT-festival og en synlighetsfestival for å sette fokus på de ulike problemstillingene for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner.

• Foregår fra 31. mai til 8. juni i år.

• Vil arrangere parade lørdag 7. juni kl 14.00 i Bergen sentrum.

• Gikk i fjor på Litteraturhuset, og vil i år huse debatter og filmfestivalen Skråblikk på scenen Tivoli på Kvarteret.

• Skråblikk er vestlandets eneste skeive filmfestival.

• Regnbuedagene skiftet navn fra Homodagene i 2012.

Kilde: regnbuedagene.no

28

14. mai 2014

ANMELDELSER TEATER Drama

STUDVEST

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig o ­ ppbygging.

Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

«Sånne som oss» Av: Frode Grytten. Regi: Lasse Kolsrud (Den Nationale Scene)

Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

Loddefjordsk fyrverkeri

Grytten vil skrive om vanlige folk, på helt vanlige dager, og presenterer tre generasjoner familien Eriksen fra Loddefjord i sin dramatikerdebut. Det hele foregår dagen den første snøen faller, som attpåtil er dagen før familiesønnen Tom (Jonatan Filip) skal gifte seg med kjæresten Emilie (Ingvild Holthe Bygdnes).

Stemningen er mildt sagt trykket fra første sekund, og den rørende familiehistorien FILM Action/Sci-fi

gjør at du umiddelbart føler en slags stakkarslig sympati overfor stort sett alle karakterene.

Tematisk er det veldig gripende, med kjærlighet, sorg og død.

Stykket er ikke humorfri sone slik Grytten selv mente det var, uten at det blir tåpelig. Den sterke andreakten gjør også at spenningen og stillheten runger, og forvandler store deler av publikum til et rent snufsekor.

Skuespillerprestasjonene er det stort sett lite å utsette på.

Bjørn Willberg Andersen (Frank Eriksen) og Ragnhild Gudbransen (Bente Eriksen) evner å bære store deler av forestillingen, og spesielt sistnevnte virker å ha et godt tak på publikum.

Det skal også nevnes at Jonatan Filip også gjør en artig (og farlig John Olav-aktig) figur.

Hele 14 av John Olav Nilsens sanger er med i stykket i én eller annen form: «Hundeår» som natta-sang, «Eurosport» som sørgesang og «Valiumsvalsen»

som rølpete bryllupsvals. Alle er tolket fritt av musiker Thea Hjelmeland som har fått det utakknemlige oppdraget med å tolke Loddefjord-artistens relativt særegne uttrykk. Hun evner dog, kun med egen stemme, å trekke stort sett alle sangene helt ned på det organiske, nære og frysningsfremkallende bakkeplanet. Skuespillerne makter også å formidle budskapene i Nilsens pure tekster på en verdig måte.

Jevnt over er «Sånne som oss» en strålende debut av Frode Grytten. Det er underholdende, gripende og fengende.

Det lugger litt i enkelte sanger, og ikke alle scenene føles like nødvendige, men dramaet har potensiale til å bli et kultstykke.

De som bare har et forhold til enten Grytten eller Nilsen, burde og vil nok få opp øynene for den andre parten også.

menneskeheten. Den originale «Godzilla» fra 1954 er en av de største filmene innenfor den japanske kaiju-sjangeren. Kaiju kan oversettes til monster, og kjennere av sjangeren vil finne referanser til kaiju-kulturen i filmen.

I de originale kaiju-filmene tok det ofte lang tid før monsteret ble vist frem, rett og slett fordi spesialeffektene gjorde at monstrene så ut som, vel, voksne menn i gummidrakter.

Dette gjorde også at filmene hadde mye fokus på å bygge spenning i tidligere deler av fil-

men, og dette er noe som også blir brukt i stor grad i 2014utgaven. For noen blir filmen kanskje litt langdryg som et resultat av dette, men når vi først kommer i gang, er det hele verdt ventingen.

Mot slutten av filmen blir vi servert grandiose bilder av monstre i aksjon, og en ting er sikkert: De ligner overhodet ikke på menn i gummidrakter.

Både monstrene og den massive ødeleggelsen de skaper ser veldig bra ut, og filmen er til tider visuelt slående. Her kan en fallskjerm-scene nevnes som

spesielt intens og vakker.

Aaron Taylor-Johnson, kjent fra «Kick-Ass», er den karakteren som får mest skjermtid, men er ikke den mest interessante. Bryan Cranston («Breaking Bad») og Ken Watanabe («Inception») derimot, spiller svært godt i sine roller som henholdsvis intens «konspirasjonsteoretiker» og mystisk forsker.

KRISTOFFER ANTONIO SKINLO

«Godzilla» Regi: Gareth Edwards

Vellykket nytolkning Godzilla ser unektelig bra ut i 2014, selv om han kanskje er litt fyldigere enn vi er vant med å se ham. Regissør Gareth Edwards har med sin tolkning av «Godzilla» skapt et verk som fungerer godt som en moderne film, og som samtidig låner mye fra originalen. Introduksjonen knytter filmen til tidligere tider og skaper en mytologi som, om enn noe uklar, er troverdig og spennende.

For den uinnvidde er Godzilla et radioaktivt monster av store dimensjoner, som truer med å trampe ned og ødelegge

JONAS J. EIAN

Studvest anbefaler BRETTSPILL

REGISSØR Joon-ho Bong

TIDLØS: Det er noe utrolig forfriskende med å se denne Sør-Koreanske regissørens filmer. Han står bak en av tidendes beste detektivfilmer: «Memories of a Murder», og den fantastisk originale monsterfilmen «The Host» som blander humor, dramatikk, gode karakterer og sylskarp kritikk av Nord-Amerika på mesterlig vis. Gjennom filmene hans skinner ulike deler av Sør-Koreansk kultur gjennom, som gir dem en ekstra kvalitet.

ADRIAN BROCH JENSEN

«Ticket to Ride»

TIDLØS: Av og til får man lyst til å være sosial, og det er nettopp da du bør dra frem «Ticket to Ride». Et strategispill så lett at det bare tar et par minutter å lære, men etter at du har prøvd det én gang er det ingen vei tilbake. Saboter oppdragene til venner og familie for å fullføre dine egne. Intens konkurranse, mestringsfølelse og bitre nederlag er garantert.

BENTE TODNEM

PODCAST PODCAST «Welcome to Night Vale»

TIDLØS: Det er mystikk i ørkenbyen Night Vale. Rare Lys er sett på nattehimmelen, og hvorfor får ikke hundene lov til å være i hundeparke. Og hvem er egentlig den ansiktløse gamle damen som i all hemmelighet bor hjemme hos deg? Podcasten tar for seg fiksjonelle nyhetssendinger med mystisk atmosfære, skummel stemning og en god dose humor. Det kommer to episoder i måneden, som oftest med uavhengige gjestemusikere under værmeldingen. Du finner det gratis på iTunes.

ROBERT NEDREJORD

STUDVEST

29

14. mai 2014

ANMELDELSER «Tilbake til politikken» Aksel Braanen Sterri. Kagge forlag

BOK Faglitteratur

Skarp partikritikk

Det er den tiden nå. Rundt omkring på partikontorene sitter strateger og analysefolk og prøver å finne ut hvorfor valget for et drøyt halvår siden gikk som det gikk. Som et supplement popper det frem bøker fra «de nye vinene» i partiene – og denne våren har vi fått minst to slike tilskudd. Venstres Sveinung Rotevatn har levert sin versjon av liberalisme i den tidvis svært gode og skarpe «Liberalisme på norsk», og nå kommer Arbeiderpartiets ekvivalent i «Tilbake til politikken», skrevet av tidligere leder av Student-

parlamentet ved Universitetet i Oslo og Arbeiderparti-medlem Aksel Braanen Sterri.

Timingen på boken til Braanen Sterri kunne knapt vært bedre. Den kommer i en tid der Arbeiderpartiet langt på vei skal tilbake til støpeskjeen, med det første lederskiftet på tolv år. Skal vi tro den unge forfatteren trengs det en real reform av politikken i storpartiet for at det skal klare å tilpasse seg fremtiden. Arbeiderpartiet må bli et frihetsparti.

«Tilbake til politikken» er en gjennomarbeidet bok som forhåpentligvis vil skape de-

batt både i forkant av det ekstraordinærelandsmøtet i Arbeiderpartiet senere i vår, og frem mot de to neste valgkampene. Aksel Braanen Sterri retter en streng pekefinger blant annet mot saken rundt sexkjøpsloven og boligpolitikken, ruspolitikken, arbeidspolitikken og skolepolitikken til Arbeiderpartiet. Det er modig, og nok ikke rent ukontroversielt i de indre Arbeiderparti-gemakker. Ironisk nok kan man koke hele argumentasjonen til Braanen Sterri ned til «Nye ideer, nye løsninger», som jo var suksessformelen til Høyre

under fjorårets valgkamp. Det slår meg flere ganger under lesningen at forfatteren muligens er medlem av feil parti, men han henter seg hele tiden inn med gode og relevante eksempler både fra forskning og fra utenlandsk politikk.

Det gjenstår fremdeles å se om Arbeiderpartiet blir frihetspartiet, men «Tilbake til politikken» er en glimrende bok som også er interessant lesning for de av oss som ikke bekjenner seg til den sosialdemokratiske ideologien.

gjennomgående godt uttrykk. Åpnings- og tittelsporet «I Never Learn» introduserer oss til albumet med distansert, mørk gitar, et low-fi lydbilde og en angrende og søkende Lykke Li. «I’ll die here as your phantom lover, I never learn, I never learn» synger hun før det siste minuttet i sangen gir oss melodiøs koring og et enkelt og illustrende segment med strykere. I «Just Like A Dream» er Lykke Li på desperat søken etter det tapte før hun i «Silver Line» lover at

det blir bedre og at det er håp.

Hovedsingelen «No Rest for the Wicked» har allerede vært p3-listet og hatt sin rundgang på eteren. Sangen er også det musikalsk mektigste pop-opplevelsen, men den er langt ifra den beste sangen på albumet.

Det er det nok andresingelen «Love Me Like I’m Not Made Of Stone» som er. Sangen er en vár og sart klagesang hvor albumtittelen sin tematikk kommer til uttrykk. Fra og med her resignerer Lykke Li til det dystre. Bitre

«Never Gonna Love Again», forknytte og harde «Heart Of Steel» følger etter før alt kuliminerer i vemodige «Sleeping Alone».

I bunn og grunn er det helhetsuttrykket som gjør «I Never Learn» til det gode albumet det er. «I Never Learn» er et ideelt mandagsalbum. Det er mørkt, det er litt håpløst. Men som Lykke Li synger avslutningsvis «Somewhere down the line, if you save your heart for mine, we’ll meet again», så er det kanskje håp.

overganger og et sangsamspill med overdreven autotune og stemmeforvrenging. Den er vanskelig å venne seg til, og kanskje i overkant overdrevet Det er lite virkelig revolusjonerende med «Someday World», uten at dette utgjør noe særlig tap for albumopplevelsen. Eno har tidligere fortalt at albumet inneholder en oppsamling av ubrukt materiale og det er originaltanken er god. Det lekne og eksperimenterende uttrykket gjør dette til en grei opplevelse det i alle fall er verdt å ta en kikk på.

«Someday World» er et godt

og tidvis interessant album, men det kommer nok hverken til å stå igjen som et særlig stort kapittel hverken i musikkåret 2014 eller i Brian Eno sin diskografi. «Daddy’s Car», «Who Rings The Bell» og «Mother of a Dog» kan anbefales å kastes inn på diverse Wimp- og Spotifylister til rolige grillkveldene i sommer som kuriøse, interessante overganger. Men utover året kommer nok «Someday World» til å drukne i massen av vårhalvårets sterkere albumutgivelser.

KIM ARNE HAMMERSTAD

«I Never Learn» Lykke Li (LL Recordings)

MUSIKK Pop

Var og sterk klagesang

Tredjealbumet til Lykke Li, «I Never Learn», er avslutningen på den tematiske trilogien hun har skapt sammen med «Youth MUSIKK Pop/Elektronika

Novels» og «Wounded Rythms».

Gjennom sterk klagesang og angrende tekster synger hun om feilsteg og tap. Med særegen skingring og klagende sopranostemme lager singer-songwriteren fra Ystad musikk det er vanskelig å imitere. «I Never Learn» er både et godt konseptalbum og en god popskive, og er produsert av bassist Björn Ytling i «Peter Bjorn and John» og Greg Kurstin.

Kurstin har tidligere arbeidet med både The Shins og Lily Allen.

Platen er velprodusert og har et

ROBERT NEDREJORD

«Someday World» Brian Eno/Karl Hyde (Warp)

Forglemmelig poplek

Brian Eno produserer musikk i en fart og ofte med en kvalitet få kan stille opp mot. Han samarbeidet nettopp med Blur-ikon Damon Albarn på «Everyday Robots», som Studvest anmeldte

sist uke. Men i motsetning til «Everyday Robots» er «Someday World» en forglemmelig affære, selv om det er god musikk.

Eno samarbeider på «Someday World» med elektronikamusikeren Karl Hyde fra Cardiff-bandet Underworld, med ekstrahjelp fra sin datter og Coldplay-trommis Will Champion.

«Someday World» finnes i krysspunktet mellom lett elektronisk pop og eksperimenterende konseptmusikk. Førstesporet «Daddy’s Car» suser frem med rask elektronicabeat og saksofonmelodi, og Karl Hyde

NETTSIDE «TinEye»

fører oss komfortabelt frem i et naivt og enkelt musikklandskap med sin erkebritiske sangstemme. «Man Wakes Up» gir oss en piplende synthlek i samspill med gitar som høres ut som om den er dratt ut fra en bilscene i Miami Vice.

Låten «Mother of a Dog» gir oss en forunderlig pentaton-lek og har et synlig gitarpreg, mens «Who Rings the Bell» er inne i poppet Coldplay-territorium uten at det blir kjedelig. «When I Built This World» er en sykelig og forstyrret nintendolåt med raske bassriff, brå musikalske

BOK

ROBERT NEDREJORD

NETTSIDE + APP «Rainy Mood»

«Den Tomme Stolen (The Casual Vacancy)» J.K. Rowling

TIDLØS: Er du en vordende fotograf som mistenker at noen har brukt bildene dine uten lov, har du fått en tvilsom venneforespørsel på Facebook eller er du på let etter bolig og bildene du har fått se får deg til å ane ugler i mosen? Da er det greit å kjøre et «reverse image search» med en tjeneste som «TinEye». Er bildet blitt brukt før på internett så finner du det antageligvis ut.

ROBERT NEDREJORD

TIDLØS: J.K. Rowlings første voksenroman finner sted i den engelske småbyen Pagford, der det etter et plutselig dødsfall åpnes for valg til «en tom stol» i sognerådet.

Gamle strider bringes opp på nytt, og et håp om at uenighetene som har hersket i mange år, endelig skal få en slutt. Til tross for at boken framfor alt mangler sympatiske karakterer er den underholdende og viser at forfatteren er en drivende dyktig historieforteller. BBC skal lage serie av boken, men du bør lese den først.

HELLE KARINA JOHANSEN

AKTUELL: Lyden av regn og torden; et must for eksamenslesing. Spesielt når været ute ser seg nødt til å være fint, noe det har gjort litt for ofte i det siste.

Kombinert med musikk er dette rett og slett gull. Og når det gjelder musikk, kan jeg anbefale albumet «Green and Yellow» av Baroness (anbefalingception).

Da er det bare å begynne lesingen!

JONAS J. EIAN

Rådgivning fyller 40 år I den anledning inviterer vi deg som student til jubileumskonferanse med temaet «Prestasjonssamfunnet og identitet».

Konferansen blir avholdt i «Egget» på Studentsenteret den 5. juni.

Program: 08.45 Kaffe 09.00 Underholdning 09.15 Velkommen, ved Per Kristian Knutsen 09.25 SiB Rådgivning 40 år; et tilbakeblikk, ved Hege Råkil.

09.45 Prestasjonssamfunnet og den moderne tretthet, ved Egon Hagen 10.30 Pause 10.45 Identitet og den terapeutiske kultur, et samfunnsperspektiv, ved Tor Johan Ekeland 11.30 Lunsj 12.30 Stressmestring og fenomenet utmattelsessyndrom, ved Bjarte Stubbhaug 13.15 Hjelp til å mestre eksamensangst – rapport fra et forskningsprosjekt, ved Helge Hauge og Bjørn Wormnes

14.15 En student forteller hvordan SiB Helse og Veiledning har hjulpet henne med å mestre studiehverdagen.

Meld deg på ved å sende en mail med navnet ditt til: radgivning@sib.no

14.45 til 15.15 SiB Rådgivning 40 år; et fremtidsblikk, ved Line Fleischer

Påmeldingsfrist 21. mai

14.00 Pause

ONSDAG/14 Brettspill Pub - Stjernesalen - 19:00

Stumfilmkonsert med Línt Pub - Stjernesalen - 19:00

Sosialistisk Ungdom Møte - Maos Lille Røde, kl. 19:00

Samklangfunnet: Sense and sensibility Konsert - Storelogen - 20:00

torsdag/15 Tapastorsdag Pub, Middag, Café - Stjernesalen - 18:00

Silver End & BlueGem Konsert - Teglverket - 21:00

/ apningstider/ lordag/17 17. mai på Kvarteret

Chihiro Og Heksene

sondag/18 Immaturus' talerør Møte - Kvarteret - 14:00

Konsert - Teglverket - 22:30

Halvtimen Pub - Halvtimen - 22:30

Stjernegulv Pub - Stjernesalen - 23:00

LØR: 14.00-03.30 (mat 14.00-17.00) SØN: Åpent ved arrangement på Kvarteret

/ fast pa kvarteret/ MAN: Mikromandag & Brettspillkveld TIRS: Quiz & Upop ONS: Filmvisning, Kulturmøte Brettspillkveld TORS: Tapastorsdag, Debatt & Konsert FRE: Stjernegulv (DJ) & Konsert

mandag/19 Mikromandag Pub - Grøndahls flygel- og pianolager - 17:00

Møte, Foredrag - Maos lille røde - 18:00

Brettspill Pub - Stjernesalen - 19:00

Kino - Tivoli - 19:00

Electric Eel Shock

TORS-FRE: 11.30-03.30 (mat 11.30-21.00)

Pub, Vorspiel - Kvarteret - 12:00

Bergen Unge Venstre - Mandagsmøte

fredag/16

MAN-ONS: 11.30-01.00 (mat 11.30-21.00)

tirsdag/20 Latin-Amerikagruppen Møte - Maos Lille Røde, kl. 19:00

Dansekveld Dans - Maos Lille Røde, kl. 20:30

Quiz Pub - Stjernesalen - 20:30

LØR: Stjernegulv + Helhus (utvalgte lørdager) SØN: Filmvisning

STUDVEST

31

14 mai 2014

Apropos.

BAKSNAKK

Kaffeslabberas, nei takk

Alternativ eksamensguide Forbrukerjournalistikk om eksamen selger som fjodde på Høyres landsmøte, så Baksnakkredaksjonen henger seg på med sin alternative guide til eksamensforberedelsene.

Ikke få deg kjæreste Våren er en tid der det bruser i undikken, og mange lar seg rive med og trer inn i mer eller mindre faste forhold. Eksamensmessig er dette et svært dårlig trekk. Når forelskelsen står på som verst er sjansen for knullorama all night long faretruende høy, noe som gjør at søvn blir nedprioritert. Lite søvn og eksamenslesing er en særdeles dårlig kombinasjon. Vi råder studentene til å vente til eksamensfesten, da alle uansett er så lette på tråden at man kan få en trekant med på kjøpet.

Benytt deg av habitatets spesialiteter Dersom du studerer på Nygårdshøyden har du nordens største friluftsapotek bare et steinkast fra lesesalen. Dette er noe de færreste benytter seg av. På De sunkne svaners apotek (aka Nygårdsparken) er det et bugnende utvalg av prestasjonsfremmende midler, som kan bidra til at du kan kjøre 48-timersøkter med lesing uten nevneverdige problemer. Du har en hel sommer på å leve med bivirkningene, og er du heldig er du helt symptomfri til fadderuken i august. NB: Det er en fare for at du mister hukommelsen som en konsekvens av de prestasjonsfremmende medikamentene. Men hva gjør vel det – du trenger jo ikke kunne pensum når eksamen er levert og faget bestått.

En vinn-vinn-situasjon, med andre ord.

Gå i fengsel Prokrastinering er studenters store nemesis. Lesesalen, stuen, soverommet, kjøkkenet – alt er fullt av distraksjoner som gjør alt de kan for å spolere eksamensinnspurten din. Derfor anbefaler vi deg om å gå i fengsel. Kjøring i beruset tilstand (jamfør forrige punkt) gir deg fort 30-40 dager i spjeldet. Her er det lite distraksjoner, så du kan jobbe med pensumet ditt i fred. For dem av oss som er skikkelig ville i nikkersen og trenger absolutt frihet fra distraksjoner, er brev- og besøksforbud et hett tips. Står du ikke på eksamen da, bør du sikte deg inn på en karriere som pallesnekrer.

Få deg en hobby Det er viktig å ta pauser fra det tunge stoffet. Derfor kan det være lurt å få seg en hobby. Rent psykososialt kan det å starte opp en spritsamling i eksamensinnspurten hjelpe på eksamensnervene og gjøre leseperioden langt lystigere. Med dobbeltsyn klarer du også å se faget fra flere noe sider, som alltid er et pluss i boken fra sensor sin side. Flerfoldige kunstnere, forfattere og artister kan jo heller ikke ta feil: Kanskje er det i det neste glasset ditt akademiske mesterverk ligger.

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

+ @studvestno

Lindsay Lohan beskyldes for å ha løyet i retten om en spontanabort, melder Se og Hør.

– Det er jo lett å forveksle med mensen.

OMFORLADELS

STUDVEST Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

Kulturredaktør

Annonser

Simen Langeland

Kulturjournalister

Ane Fossli

Kristoffer Antonio Skinlo

Tord Torpe

Mina Augestad Fossum

Signe Elise Livgard

kulturredaktor@studvest.no Telefon: 98 66 57 66

Stian Dahle Telefon: 98 04 15 00 annonse@studvest.no

Øystein Birkenes

Mari Lund Eide

Tevje Dolve Hetlelid

Bente Todnem

Kari Holdcroft

Jarle Hovda Moe

Robert Nedrejord

Helle Karina Johansen

Fotojournalister

Fotoredaktør

Grafisk utforming

Ansvarlig redaktør

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Raquel Maia Marques

Kim Arne Hammerstad

Jonas J. Eian

fotoredaktor@studvest.no Telefon: 40 55 36 26

Mimi Bacus Haukås

Julie Bjelland Buer

Synne Sofie Hesjedal

Simen Augustin

Jamie Clydesdale

Hugrún Lind Arnardóttir

Robert Nedrejord

Lene Risholt Thorbjørnsen

Nyhetsjournalister

Illustratører Linn Jeanette Fylkesnes

Marta Pascual Juanola

Martine Markussen

Ingvild A. Eide

Adrian Broch Jensen

ansvarlig.redaktor@studvest.no Telefon: 93 40 17 15

Data- og nettansvarlig Trykk Mediatrykk

Mikal Sande Telefon: 99 49 25 50

Nyhetsredaktør

Daglig leder

Sofie Svanes Flem nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 97 97 56 19

Eirik Lieng daglig.leder@studvest.no Telefon: 41 29 88 66

en dag da? Jo, men du skjønner det at jeg drikker ikke kaffe... Det er liksom ikke det samme å sitte der med en flaske solo med sugerør i. Den mentale aldersforskjellen virker plutselig enorm, uten at det egentlig forteller noe mer enn at jeg ikke kan fordra smaken av brent sølevann. Og rart er det, at noe som lukter så godt, kan smake så vondt.

At jeg ennå ikke har trådt inn i de voksnes kaffedrikkende rekker, synes jeg nesten selv er rart. Etter to år på lesesalen, med kun flaskevann å styrke meg på. Og før det ett år i Forsvaret med nattevakt og to obligatoriske kaffepauser om dagen utenom måltidene. Men nei, da drakk jeg melk og vann. Og å stå opp klokken fire om natten gikk an.

Jeg synes det er rart at folk drikker litervis med kaffe daglig, helt frivillig. Jeg får faktisk flere spørsmål om hvorfor jeg ikke drikker kaffe, enn hvorfor jeg fra tid til annen er edru på fest. For alkohol, det tør ikke folk spørre om. Man bare antar at vedkommende er superkristen eller gravid.

Men med kaffe så blir jeg stilt til veggs.

Det er tydeligvis ikke akseptert.

Og nå går det sport i å få meg til å drikke

www.studvest.no

redaksjonen@studvest.no

Og ikke minst; vi skal ikke ta en kaffe

En annen grunn til å unngå det mange ikke klarer seg uten, er kaffekjeler i det ganske land. Egentlig burde enhver sjel som har tittet ned i en kaffetrakter på et kontor, et idrettslag eller et annet sted der ingen vasker miste all lyst på kaffe.

Det er rett og slett skikkelig ekkelt, og et under at ikke flere blir syke.

Følg Studvest på:

facebook.com/ studvest

Jeg drikker ikke kaffe. Og akkurat dét, byr på en rekke utfordringer i hverdagen.

For det å ikke drikke kaffe når du faktisk har fylt enogtyve, det er tydeligvis ikke greit. Alle situasjoner byr på kaffe. En tur i banken. Skal opprette depositumskonto. Kaffe mens du venter? Nei takk.

På besøk hos en fjern slektning. En kopp kaffe? Nei takk.

Snorre Standish Norheim Live Vedeler Nilsen Dorthea R. Alisøy Ina Christine Eide

Nadja Asghar

Anne Sofie Bergvall

Raquel Maia Marques

Elise Kruse

Jamie Clydesdale

Magnus Ekeli Mullis

kaffe. Hver gang jeg kommer hjem får jeg spørsmålet om jeg skal ha kaffe til frokost. På lesesalen. På kontoret. På familiebesøk. Men nei, kaffe drikker jeg aldri!

14. - 21. mai

Richard III

SØNDAG:

Filmklubben: Chihiro og heksene Elsk meg

FREDAG: Ylvis + El-Regn Enter the dragon

ONSDAG: Bergenhus Festning – Plenen, 1900.

Cinemateket USF, 2100.

Cinemateket USF, 1900.

Cinemateket USF, 1300.

Hamlet

Quiz ved Jan Arild Breistein

Brettspill

Kvarteret, 2230.

Electric Eel Shock

Garage, 2200.

Lysverket, 2200.

Lysverket presenterer Romskip & Planeter

Finnegans, 2000.

Quiz med Anthony Hill

Kvarteret, 1900.

Stumfilmkonsert med Línt: Berlin – Storbyens Symfoni Café Opera, 1900.

Cinemateket USF, 1800.

Kvarteret, 1900.

Mads Gilbert: nye allianser, nye muligheter Egget, Studentsenteret, 1900.

Transformasjoner

Konsert: Vokalensemblet Multa Paucis Kvarteret, 1800.

Litteraturhuset, 1900.

Griegakademiet, 1930.

Halvtimen

Kvarteret, 1900.

MÅNDAG:

«De ere jøder!»

Dan Cohen

Mikromandag

Samklangfunnet: Sense and sensibilty

Litteraturhuset, 1930.

Cinemateket USF, 2100. Østre, 2230.

Lille Ole Bull, 2230.

Kvarteret, 2230.

Fight + Pybanen + Sverm

Kvarteret, 2000.

A-laget inviterer: Girson & Unge Helgesen

Kvarteret, 1900.

Elsk meg Stjernegulv Kvarteret, 2300.

Klubbmisjonen Café Opera, 2330.

LAURDAG Morgenprosesjonen

Dreggen, 0700.

Hovedprosesjonen

Bergen Unge Venstre – Mandagsmøte

Brettspill Kvarteret, 1900.

Vårens siste Micetro!

Kvarteret, 2000.

Richard III

Cinemateket USF, 2030.

Quiz

Inside, 2030.

Helt privat – et humoristisk talkshow med Tonje og Sandra Lille Ole Bull, 2100.

SCENE:

Hei... jeg trenger litt hjelp her, jeg...

Store Scene, DNS, 14. og 15.05.

Ole Bull Scene, til 31.05.

Marit Voldsæter – Rett fra skrumpleveren

Brettspill

DNS, Teaterkjelleren, til 07.07.

Bergen Offentlige Bibliotek, 1900.

Victoria café & pub, 1200

Quiz

Salmer fra kjøkkenet

ONSDAG:

Åpningsseremoni for de 62. Festspillene Festplassen, 1230.

Salmer fra kjøkkenet Cinemateket USF, 1830.

Stemmer åpner Festspillene 2014 Grieghalen, 1845.

UTSTILLING: KODE 1, til 01.06.

KODE samtid – Jeg!

KODE 3, til 14.05.

Edvard Munch

Sånne som oss

Rock og pop-quiz Apollon, 2000.

Quiz ved Jan Arild Breistein Café Opera, 2100.

TYSDAG:

Morgendisco Dance-Out Regnhytten, Store Lungegårdsvann, 0800.

Richard III

Cinemateket USF, 1800.

Kroppen for voksne: Hormoner Litteraturhuset, 1900.

17. mai på Kvarteret

Litteraturhuset, 1900.

Erlend Lavik: «The Wire» og den tredje gullalderen

17. mai på Victoria!

Kvarteret, 2030.

DNS, Store Scene, 1300.

Nobel bopel, 1600.

Bunadsboogie!

Logen, 2000.

Lysverket presenterer Sigurd «Ciscoe» Lauritzen Lysverket, 2200.

Nabovarsel: John Talbot (ES) + Mattis With + Pandreas Landmark, 2100.

Fakkeltoget

Bergenhus Festning, 2240.

Club Eliassen med DJ Slugg

Er fett og kolesterol farlig?

17. mai-matiné

Cinemateket USF, 2100.

Kvarteret, 1200.

Ja, vi elsker bunad & bobler!

Koengen, 1015.

Kvarteret, 1700.

Humorlaboratoriet Chagall, 2100.

Madam Felles Jamsession: Anja Kløve Madam Felle, 2100.

TORSDAG: Tapastorsdag Kvarteret, 1800.

BT Allmenningen: Fra Eidsvoll til Brussel?

Litteraturhuset, 1800.

Å vera ingenting – Bokkonsert med Benedicte Maurseth Litteraturhuset, 1900.

Enter the dragon Cinemateket USF, 1900.

Quiz med Anthony Hill Finnegans, 2000.

Møhlenquiz!

Nobel bopel, 2000.

Torsdagskos

Victoria café og pub, 2030.

Rome + Juliet

Cinemateket USF, 2100.

Silver End & BlueGem Kvarteret, 2100.

Jam session med TB og tjommiene Café Opera. 2230.

Café Opera, 2330.

Pressen hyller Ylvis etter utsolgt konsert i Oslo Spektrum:

“Lenge leve galskapen” VG

“Gled dere Bergen!” BA

“En oppvisning i ekstravagant artisteri og hemningsløs underholdning” DAGBLADEt

Special Guests

The expensive JackeT Tour

Bergenhus Festning Plenen 16. Mai EnEstE konsErt i norgE i 2014!

With Special GueStS

Bergenhus Festning Fredag 1. august

the WaterboyS

BILLETTSERVICE.NO • TLf 815 33 133 GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901

mELd dEG På NyHETSBREV fOR INfORmASjON Om fLERE KONSERTER OG SISTE NyTT!

onsdag 11. juni

torsdag 12. juni

fredag 13. juni

lørdag 14. juni

søndag 15. juni