Studvest nr. 12 2022

MAGASIN

KULTUR

NYHET

Grunnlagt

STUDVEST

– Alle får ikke delta i NM. Færre skal nå få søke midler hos Forskningsrådet, sa minister for forskning og høyere utdanning, Ola Borten Moe, da han gjestet Universitets- og høgskolerådets årskon feranse tirsdag formiddag. Det skriver Universitetsavisa. Her la Borten Moe frem hovedpunktene i Regjeringens reviderte langtidsplan for forskning og høyere utdanning (LPT). Han kommen terte også at søking på forskningsmid ler er et åpent Norgesmesterskap hvor alle som føler seg kallet kan delta, men at det jo ikke er slik man arrangerer NM ellers.

— Gå og test deg om du har hatt ubeskyttet sex

Det sa seksjonsoverlege ved SOI Poliklinikken på Haukeland, Turid Jorunn Thune, til Bergensavisen. I Bergen er det en sterk oppgang av gonorésmitte og Thune er bekymret for utviklingen. Hun sier videre at gonoré er en mer aggressiv bakterie enn klamydia, og at den fortere gir komplikasjoner. På Haukeland er de bekymret over den store økningen av go noré i bergensområdet, og seksjonsover legen ønsker å spre kunnskap om kjønns ykdomme: «Det er viktig at man nå er føre var og beskytter seg. Dersom man skal på fest og tenker at det er en mulighet for at man skal ha sex, ta med kondom».

— Vi er klare for å slåss sammen med studentbe vegelsen

Det sier utdanningspolitisk talsperson i Sosialistisk Venstreparti (SV), Freddy André Øvstegård, til Universitas. Leder for Norsk Studentorganisasjon, Maika Godal Dam, krever at studiestøtta økes til 1,5 ganger grunnbeløpet i fol ketrygden. Nå søker hun hjelp fra SV. Øvstegård anerkjenner at studentene har tapt kjøpekraft: «Vi er i en situasjon hvor strømpriser, drivstoff, mat og helt nødvendige utgifter galopperer. Det er akutt, og studentene taper mer og mer».

— Ryktet om norske stu denters lidelser kan være betydelig overdrevet Det skriver kommentator i Dagens Næringsliv, Eva Grinde. I SSBs levekårs undersøkelse og SHoT-undersøkelsen oppgir flere studenter at de har det verre enn tidligere. Grinde er uenig med studentlederne som mener dette har en sammenheng med stor arbeids belastning ved siden av studiene. «Jobb ved siden av studiene har trolig vel så mange oppsider med tanke på livsmestring og trivsel, som nedside» skriver hun i en kommentar i avisen.

Ansvarlig

Nyhetsredaktør:

Kulturredaktør:

Foto-

Kontakt

Leder. Når Sammen insisterer på å gjennomføre en egen undersøkelse, hopper de bukk over det representative studentdemokratiet.

Sammen må lytte til studentdemokratiet

Den evinnelige krangelen om singleten. Debatten har duk ket opp med jevne mellom rom de siste årene.

I denne utgaven av Studvest kan du lese om studenten Fadumo Sulub som reage rer på singletforbudet. Trene Sammen har tidligere varslet en spørreundersøkelse om temaet. Den ble utsatt, men Sammen bekrefter at de har ambisjoner om å gjennomføre den.

I Trene Sammen sitt trivsels reglement trekkes det frem at «mange vegrer seg for å trene på treningssentre fordi de opplever et stort kroppspress. Singlet, sports-bh, eller annet treningstøy som eksponerer unødvendig mye hud er der for ikke tillatt i våre styrke- og kondisjonsarealer.»

Forbudet mot å ha på seg singlet på Sammen trenings sentre er laget med gode in tensjoner. Her ønsker man å skape et trygt treningsområ de for alle.

Men Velferstinget Vest (VT Vest) er ikke enige i at forbudet har den ønskede effekten.

Saken ble i april aktualisert av NHH-studenten Juni Hol berg som i Studvest stilte seg kritisk til Sammens singlet forbud, noe som skapte stort engasjement blant våre lesere.

Under VT Vest sitt møte i mai bled det, med stort flertall, ved tatt en resolusjon om at Trene Sammen sitt singletforbud skul le oppheves. Saken ble fremmet av NHH-delegasjonen. I resolu sjonen heter det:

«Alle medlemmer skal føle seg komfortable i å gå med det de har, det kan være hettegenser eller singlet. Tiltaket er ikke treffende, og kan tvert imot heve terskelen for enkelte dersom de blir bedt om å gå første gangen de er i styrerom met. Å se forskjellige kropper og et mangfold av mennesker er fint for å skape god kultur også i styrkerommet.»

Det er altså rimelige argumen ter og gode intensjoner både for og imot singletforbudet.

Men det som er avgjørende i saken er at studentdemokra tiets øverste organ her vedtok en krystallklar meningsytring om dette.

Studvest mener at dette ved taket bør tas mer på alvor av Sammen.

VT Vest er er en sammenset ning av studentdemokratiene til alle utdanningsinstitusjo nene tilknyttet Sammen, og er Vestlands øverste student politiske organ. Det betyr at representantene som har ved tatt resolusjonen er stemt inn av studentene – i det repre sentative demokratiets ånd.

Når dette organet vedtar at de ønsker å avskaffe forbudet mot å bruke singlet på Sam mens treningssentre, burde det i prinsippet være mer enn tydelig nok signal for Trene Sammen.

Så er det selvsagt slik at sam skipnadene skal ta vare på alle studenters interesser, i tillegg til at de skal fungere som en slags bedrift. Her job ber det dyktige folk med lang

Ukens skråstrek. Skulle bli isbader. Ga opp i september.

erfaring innen studentarbeid.

Men i denne saken er stu dentpolitikerne tettere på studentenes hverdag. Stu dentene har svært gode for utsetninger til å mene noe om et singletforbud.

Når Sammen istedenfor in sisterer på å gjennomføre en egen undersøkelse, hopper de bukk over det representa tive studentdemokratiet.

De bør isteden vise mer til lit til at studentdemokratiet har tilstrekkelig kontakt med studentene, og lytte til ved taket deres i debatten om sinfletforbudet.

Nestleder.

Sophie Elise åpner opp om pillemisbruk i fersk NRKpodcast.

Og sånn har NRK endelig klart å nå ut til de unge

Pressefoto:

Vive la révolution?

HARAM

HELENA THO KVAVIK Illustrasjon kvavik@studvest.no

Studenters kjøpekraft har gått nedover de siste årene. Ifølge Norsk Studentorganisa sjons studentbudsjett for 2021 går dagens studenter 5 403 kroner i minus hver måned om de kun lever på studiestøt ten.

Dermed er det ikke så rart at hele 66 prosent av dagens studenter, ifølge SSBs leve kårsundersøkelse, jobber ved siden av studiet. Mange tren ger en ekstra inntekt for å komme seg gjennom måne den med dagens prisvekst.

Vi trenger egentlig ikke statis tikk for å vite dette, vi får det nærmest intravenøst gjennom studentmedier og nyhetsopp slag.

Hvorfor er det da ingen som tar tak og sparker i gang et velorganisert studentopprør slik de gjorde i de gode gamle dager?

Jeg tror svaret på dette er at det ikke er ille nok for student massen til at et studentopprør virker som en naturlig løsning.

Men det er like ille som før. Forskjellen er kanskje at der man før tok til gatene, ringer man nå hjem til mor og far.

Hvor blir det av den rebelske studenten?

Studentopprør har tidligere i høst blitt skrevet om av blant annet Aftenposten og Uni versitas. I et intervju med Af tenposten tidligere i år satte Arvid Ellingsen, leder for Ber gens studentbevegelse i 1993, spørsmålstegn rundt dagens studenter sitt manglende en gasjement.

I 1993 utartet frustrasjonen over dårlige studievilkår og økonomisk støtte seg til sivil ulydighet og opprør. I Bergen okkuperte studentene ved UiB rektors kontor. I Oslo møtte 15 000 studenter opp utenfor Stortinget for å uttrykke sin frustrasjon overfor politikerne og en iherdig gjeng foretok en

fredelig okkupasjon av Låne kassens kontor.

Okkupasjon av Lånekassen, altså. Vi skal ikke bare okku pere litt vi også? Situasjonen vår i dag er jo slående lik den studentene i 1993 hadde.

Studentene som gikk i bresjen brant for dette og var villig til å lage litt helvete for å sette saken på dagsorden.

«Hvorfor protesterer ikke dagens studenter på samme måte? De har langt større grunn til å protestere enn det vi hadde», mener Ellingsen.

Har du noe du brenner for? ikke en hobby eller musikk sjanger, men et samfunns problem som du er villig til å bruke mye tid og krefter til å kjempe imot?

Jeg måtte lete litt i meg selv for å finne ut at jeg kanskje ikke har noe jeg brenner for.

I hvert fall ikke på den måten: Det er ingen djevel i meg som vil ut og brenne biler for mer studiestøtte.

Hvorfor er ikke jeg like for banna som våre forgjengere, hvor i alle dager er frihet, lik het og brorskap?

Forrige uke var min mest im ponerende bragd å vaske sen getøyet. Det er like lite impo nerende som det er rebelsk.

Jeg tror mange av oss er godt vant med trygge rammer og faste omgivelser. Pendling fra deltidsjobb til lesesal har nærmest blitt en vanesak og mange får økonomisk støtte hjemmefra. Det er vanskelig å mobilisere grasrota når gras rota ikke er sinna nok til å mo bilisere og gjøre opprør.

Dette gjelder selvsagt ikke alle. Noen er åpenlyst forban na, ettersom informative pla kater med et revolusjonistisk budskap stadig dukker opp på diverse søppelbøtter og infor masjonstavler rundt på Syd neshaugen.

Men det virker fortsatt som at et studentopprør er for de spe sielt interesserte.

Derimot skal vi ikke se bort ifra at hvis situasjonen ikke bedres, så er muligheten der for at vi, generasjonen med selvsentrerte, bortskjemte, flinke og fantastiske studen ter, kommer til å ty til revolu sjonens røst.

Lenge leve den sivile ulydig heten, når den tid kommer.

Kommentar. Det er vanskelig å mobilisere grasrota når grasrota ikke viser noen interesse for mobilisering og opprør.

NYHET

NÅ KAN SAMORDNA OPPTAK KOLLAPSE

• Et nytt system med prislapp på flere hundre millioner kroner er nødvendig for å gi Samordna Opptak en nødvendig oppgradering. Det skriver Khrono. Dagens løsning for Samordna Opptak ble utviklet på 90-tallet og tidlig på 2000-tallet. Mange av systemene man bygde på, er i dag utdaderte. En rapport slår imidlertid fast at en oppgradering også kan spare samfunnet for et tilsvarende beløp. – Å utvikle framtidens opptakssystem vil gi store gevinster for søkerne og blir et stort løft for lærestedene, sier Terje Mørland, divisjonsdirektør i Sikt, som er kunnskapssektorens tjenesteleverandør.

EU eller ikke EU?

Det er 28 år siden sist folkeavstemning om EU medlemsskap. Samtidig har krigen i Ukraina ført til en ny debatt om internasjo nalt samarbeid. Men hva mener student organisasjonene og studentene?

Av 718 personer mellom 18 og 30 år ønsker 43 prosent et norsk EU-medlemskap, 33 pro sent sier nei og 24 prosent har svart at de ikke vet. Det viser en meningsmåling utført av Sentio på vegne av Nettavisen i august.

I tillegg har krigen i Ukraina ført til en ny offentlig debatt om internasjonalt samarbeid.

Er det på tide med en ny fol kavstemning om EU?

Både Europeiske Studenter Bergen og Ungdom mot EU Ber gen mener begge de har svaret.

av det norske samfunnet, og da er det viktig at man tar opp debatten og får formidlet kunn skapen om EU. Man kan ikke ha en skikkelig debatt eller folkeav stemning om folk ikke vet hva de stemmer på, sier leder Knut Visdal, som også er student ved Norges Handelshøyskole (NHH).

Han ser på et medlemskap i EU som en mulighet til å finne løsninger på store problemer, som for eksempel klimakrisen.

plassert internasjonalt samar beid på dagsordenen.

For studenter trekker Visdal frem utveksling og Erasmusprogrammet som argumenter for at studenter kan få nytte av et EU-medlemskap.

– EU har som mål at man skal få så mye utveksling på tvers av landegrensen som mulig, sier han. Visdul peker på at man gjennom Erasmus-programmet får ekstra støtte i måneden om man studerer i andre EU-land.

kan nok om EU, og mener derfor at det er viktig med en debatt før en eventuell folkeavstemning.

– Vi må øke ungdommers og studenters kjennskap til EU. Når jeg spør folk om EU, har de ikke noe anelse om hva EU egentlig driver med.

Den siste folkeavstemningen om norsk EU-medlemsskap var for 28 år siden, i 1994. De yng ste som kunne stemme da, er nå blitt 46 år gamle. Siden den gang har det kommet en ny og stem meberettiget generasjon.

Europeiske studenter vil øke kunnskapen Europeiske Studenter Bergen vil ta opp debatten om EUmedlemskap og en ny folkeav stemning, med mål om å melde Norge inn i EU.

– EU er i hver krik og krok

– Om man spør en tilfeldig student om hva som er den stør ste krisen man står ovenfor nå, tror jeg de fleste ville svart kli makrisen. Det er bra med lokale tiltak, men det er ikke slik man redder verden fra klimakrisen.

Han peker på at store glo bale endringer og situasjonen i Øst-Europa og Ukraina som har

– Det er nok ingen av oss studenter som kunne stemme i den siste avstemningen. Det sier jo noe at de yngste som fikk sagt sitt om EU nærmer seg midtlivs krisen. Det er viktig at studen tene er med i debatten, for det er de som skal være med å styre samfunnet fremover, sier han.

Visdal mener mange ikke

Ungdom mot EU ønsker et bedre alternativ Bergen Ungdom mot EU ønsker ikke at Norge skal bli med i EU. De er for et alternativ til EØSavtalen, og vil ha en avtale som ligner mer på en handelsavtale enn en politisk avtale.

–Det har tidligere vært et tydelig flertall for at vi ikke skal ha et norsk EU-medlemskap, og det norske folk har ikke fått tatt stilling til EØS-avtalen.

Det mener leder Kim Renè Hamre.

OVERALT. Leder av Bergen Europeiske studenter i Bergen, Knut Visdal, peker på at EU er overalt i det norske samfunnet.

STUDENTER FLYKTER FRA LÆRERUTDANNINGER

• Det skriver Khrono, og viser blant annet til at 74 av 100 studieplasser på lærerutdannin gen ved Nord Universitet i Bodø står tomme. De har kartlagt tolv utdanningsinstitusjoner i Norge som tilbyr lærerutdanning. Tallene viser at det totalt er 696 ledige studieplasser ved lærerutdanningene nå per 30. september. 104 av 560 studieplasser står ledig ved Høgskulen på Vestlandet. Sogndal og Stord sliter betydelig mer enn studiested Bergen. – Situasjonen er alvorlig, og utfordrer institusjonene både på hvor man tilbyr utdanning, og hvordan man til byr utdanning, sier prorektor ved Nord universitet, Levi Gårseth-Nesbakk.

VIL AT UTENLANDSSTUDENTER BETALER FOR STUDIER I NORGE

• Det har kilder opplyst NRK om. Statskanalen erfarer at regjeringen nå vil legge opp til at utenlandsstudenter må betale for å studere i Norge. Detaljene kommer i statsbudjsettet som legges frem torsdag. Frem til nå har høyere utdanning i Norge vært gratis, for både norske og internasjonale studenter. NRK kjenner ikke nøyaktig til hvordan forslaget skal rammes inn. I Danmark og Sverige betaler imidlertid utenlandske studenter avgift.

Blanding blant studentene Studvest har tatt tempen på hva studentene mener. Bryr de seg om norsk EU-medlemskap?

Matematikkstudenten Szy mon Wirkus (19) fra Polen ser lite forskjell mellom land som er med i EU, og de som ikke er det.

– Jeg synes egentlig det er litt umulig å se noen forskjeller mellom land som er med i EU eller ikke.

Andre synes spørsmålet om EU og norsk medlemskap er vanskelig.

– Jeg er veldig sånn, skal vi være med eller ikke? Jeg vet jo at det er uenigheter om det. Det har jo visse fordeler og ulemper, sier Adelaine Hanøy (26), som studerer anvendt matte.

Begge synes det er lenge siden forrige folkeavstemning, og at det kanskje er på tide med en ny.

Sosiologistudent Mikael Gundersen (23) synes det virker som det er nok med EØS- avta len.

– Jeg tenker at den ordnin gen vi har i dag med EØS egent lig er ganske bra, og at vi fortsatt kan ha våre regler og avtaler.

Eli Wenke Brattespe (19) som studerer sosiologi føler det er lenge siden forrige folkeav stemning, og kunne gjerne tenkt seg en ny.

– Vi er jo et demokrati, og det er viktig at alle får frem sin mening. Det er kommet en ny generasjon som kanskje har andre meninger enn den eldre generasjonen, sier hun.

Knut Ognøy (25) ønsker hel ler ikke å ha med Norge i EU, men mener også at det bør hol des en ny folkeavstemning før det eventuelt skjer.

– Jeg tror ikke det er så nød vendig, men dersom vi skal bli med i EU så burde vi ha en folke avstemning, sier han.

Ognøy utdyper at han synes EØS-medlemskapet holder.

– Jeg vil nesten påstå at vi får det som i pose og i sekk nå.

For studenter peker Hamre på energipakke 3 og de høye strømprisene som eksempler på negative konsekvenser ved EUog EØS-avtalen.

– Mange av de negative kon sekvensene rammer vanlige folk, men også studentene.

Han peker på at EU er et stort maktapparat som det er vanskelig for Norge å ha direkte påvirkning på. Selvråderett er et viktig prinsipp som er vanske lig for Norge å beholde med et EU-medlemskap og EØS-avtale, ifølge Hamre.

– Makten skal være nære folket. Vi ser allerede i dag hvor vanskelig det er å ha en reell på virkning på politikken i Norge.

På miljøfronten er Hamre lite imponert over EU sine tiltak, og tror derfor Norge kan klare seg best utenfor.

– I realiteten har EU ikke gjort det så mye bedre enn Norge. Norge har fremdeles re nere energi enn EU, sier han.

Ungdom mot EU ønsker hel ler ikke en ny folkeavstemning om et norsk EU-medlemskap.

– Det har vært to folkeav stemninger, i 1972 og 1994, hvor flertallet stemte nei. Man kan si det har vært lenge siden sist avstemning, men det sa de nok i 1994 også, og da ble det også nei, sier han og fortsetter:

– Det norske folk har tatt stilling til EU medlemskap to ganger, men de har aldri fått tatt stilling til EØS-avtalen.

– Det har tidligere vært et tydelig flertall for at vi ikke skal ha et norsk EU-medlemskap.

Kim

AVTALE. Leder for Bergen Ungdom mot EU, Kim René Hamre. peker på at det tidligere har vært et tydelig flertall for å ikke ha norsk EU-medlemsskap.

Sosiologistudentene Eli Nenke Brattespe (19) og Mikael Gundersen (23).

Student Knut Ognøy (25).

Matematikkstudentene Adelaine Hanøy (26) og Szyman Wirkus (19).

ordningen kan utvides

Universitetet i Bergen (UiB) har som første universitet i Norge fått utplassert dispensere med bind og tampon ger på campus. Inntil videre er det en prøve ordning Studentparla mentet håper å kunne utvide.

Tekst: JONAS KRÜGER SKOTNER

– Det er sykt kult at vi har fått til dette, sier Andrea Nesvik Voss, nestleder i Studentparlamentet (SP) ved Universitetet i Bergen (UiB).

Hun og resten av SP har nå fått gjennomslag for utplasse ring av bind og tamponger på universitetets doer.

Dispenserne er montert på tre fakulteter og på Student senteret i første omgang. Det er snakk om toalettene på Det juridiske fakultet, Det psykolo giske fakultet og Det medisin ske fakultet.

Voss forklarer at disse fa kultetene utgjør ytterkantene av UiB sitt campus.

– Hva om man sitter på HF, SV eller MatNat og det oppstår en akutt situasjon?

– Da må man gå til Stu dentsenteret dessverre. Men vi i Studentparlamentet håper ordningen kan utvides til alle fakultetene etter hvert. Nyheten ble først omtalt av NRK.

– Ikke noens valg å blø Foreløpig er ordningen et prø veprosjekt, og SP vet ennå lite

om etterspørselen og kostna dene, opplyser Voss.

– Det skal være en utredning etter jul om ordningen fungerer og hva kostnadsnivået ligger på. Om det viser seg å koste for mye, kan det være ordningen legges ned, sier hun. Nestleder Voss peker på flere grunner til at SP har jobbet for å utplassere dispenserne på campus.

– Det er ikke noens valg å blø, og det er ganske dyrt i leng den med menstruasjonspro dukter, forklarer hun.

Voss legger til at målet med ordningen også er å senke stressfaktoren til studenter som menstruerer.

– Hva om noen misbruker ordningen?

– Det kan være noen rasker med seg mye, men jeg håper folk ser på det som noe man tar

med seg i nødstilfeller. Jeg har tillit til at studentene ikke mis bruker ordningen.

Eiendomsdirektør ved UiB, Kjartan Nesset, opplyser at uni versitetet benytter seg av en rammeavtale for renholdstje nester, som den nye dispenser ordningen faller inn under.

Det er derfor ikke mulig å se den totale kostnaden før bruk over tid, ifølge han.

Håper det legger press på andre universiteter

Forslaget om dispensere med sanitetsprodukter på UiBs toaletter ble først fremmet av den studentpolitiske listen Venstrealliansen og vedtatt av SP i april 2020.

Den gang stemte 26 repre sentanter for, mens to fra Mo derat Liste stemte mot.

Det å sikre sanitetsproduk ter på UiBs toaletter har vært i arbeidsprogrammene til SPs arbeidsutvalg de siste tre perio dene. Programmet er en plan for hva Arbeidsutvalget i SP skal jobbe med i perioden de sitter i.

Ledelsen på UiB var posi tive til forslaget, og nå er prøve ordningen i gang, forteller Voss.

Det betyr mye for nestle deren at UiB er først ute i uni versitet- og høgskolesektoren med gratis menstruasjonspro dukter, og legger til at det er et pluss at forslaget kommer fra studentene selv.

– Vi setter et eksempel og viser at det er mulig. Jeg håper dette legger press på andre universiteter, så de gjør det samme, utdyper nestlederen.

TAMPONGER OG BIND: Produktene i dispenserene er ment for dem som opplever et nødstilfelle. ILLUSTRASJONSFOTO: Truls Skram Lerø

«Guro» har spart omtrent 50.000 kronar på å snylte på kollektivtilbodet

I fleire år har Skyss rulla ut kampanjer mot dei velkjende snyltea gurkane. Studvest har difor tatt ein prat med ein snylteagurk som har spart gode pengar.

– Det eg held på med er jo ekstremt sjølvmotseiande. Eg er utruleg takksam for tillits samfunnet me har i Noreg, men samstundes har eg jo brote den tilliten gjennom fleire år.

Ettersom ein kan bli straffa med bøter ved å ikkje betale for billett, har Studvest valt å gi ho eit falskt namn. Studvest kjen ner identiteten hennar.

Store summar å spare

Studenten «Guro» har nemleg, med få unntak, ikkje betalt ei einaste krone til kollektivsel skapet Skyss sidan ho gjekk i 5. klasse.

– Eg ser ikkje på det å snylte på kollektivtilbodet på nokon annan måte enn å køyre litt for fort. Hadde det vore eit så alvor leg lovbrot, så hadde dei gjort det vanskelegare å snike.

– Får du ikkje dårleg samvit?

– Eigentleg ikkje. Eg har gjort det i såpass mange år, at det berre har blitt ein del av kvardagen som eg ikkje tenkjer så mykje på, svarer bergensstu denten som er tidleg i tjueåra.

Det er ein svimlande sum «Guro» har rekna seg fram til at ho har spart på dei 12 åra ho har teke kollektivtransport.

– Eg har spart omkring 50.000 kronar.

Då har ho gjort eit overslag på kjøp av månadskort dei siste tolv åra og trekt frå nokre som marferiar.

– Er denne strategien noko du anbefaler til andre studentar?

– Det er vanskeleg å seie. Eg trur dei fleste er litt for redde, men eg har blitt herda og tenkjer ikkje så mykje over det lenger.

– Det heile starta med at fylkeskommunen fann ut at eg

budde for nærme skulen, og at dei ikkje lenger kom til å sponse dei daglege bybaneturane mine, fortel «Guro».

I den situasjonen ville nok dei fleste starta å gå eller sykle, men ho valde heller å fortsetje å ta Bybanen, berre no utan billett. Det har ho fortsett med heilt sidan då.

Studenten innrømmer at ho har blitt ferska før, men at ho derimot aldri har fått bot.

– Eg har aldri fått bot, og eg trur heller ikkje at eg kjem til å få det med det fyrste.

Unge snik mest Svein Book Dalsgård, leiar for kundeopplevingar i Skyss, er derimot ikkje like begeistra for strategivalet til «Guro».

– Snik gjev Skyss reduserte inntekter. Det tyder at det vert mindre pengar til kollektivtil bodet, og det går utover tilbo det, gjennom færre avgangar eller høgare pris. Den som snik snyltar på andre, og risikerer også å snylta vekk sitt eige til bod.

– Merkar de at det er fleire unge eller studentar som ikkje har billett?

– Snikarar finst i alle alders grupper og kategoriar, men ei haldningsundersøking gjen nomført i fjor synte at det er noko større aksept for sniking blant dei under 30 år. Sam stundes meiner fleirtalet i alle aldersgrupper at dei som ikkje betaler snyltar på andre. Det er også i aldersgruppa 18-29 at det var flest som faktisk hadde reist utan gyldig billett ein eller fleire gongar i løpet av det siste året, svarer Dalsgård.

Skyss skriv vidare i ein epost til Studvest at bruttokost nadene for drift av kollektivtra fikken i 2021 var på 4,1 milliardar kroner, medan billettinntektene var på 816,4 millionar kroner.

Med andre ord blir berre i underkant av 20 prosent av kol lektivtilbodet dekt av billlett inntektene.

Dalsgård opplysar at dei ikkje har nokon konkrete tal på kor mykje dei pengar dei tapar på snikarar.

Bergen fylgjer ikkje Oslo

Ifylgje NRK skal det no i snitt bli 20 prosent billegare å kjøpe enkeltbillett hos Ruter, kollek tivtransportselskapet i Oslo.

Dalgård fortel at Bergen og Skyss ikkje er der enno.

– I Oslo skjer dette på bak grunn av eit politisk initiativ, seier han.

Likevel kjem Skyss til å fyl gje med på utviklinga i hovud stadsområdet.

– Me vil følgje med på kva erfaringar både Ruter og andre som satsar på slikt no gjer seg, legg Dalgård til.

Trass i at «Guro» i snitt tek kollektivt ein gong per dag, hadde ho ikkje begynt å betale sjølv om prisane skulle gått ned.

– Eg har blitt så vant til å snike. Det er ikkje noko eg ten kjer over lenger. Hadde prisane gått ned, hadde eg nok fortsett som eg allereie gjer.

SNIK. Studenten «Guro» har ingen planar om å slutte å snike på Bybanen. Skyss peiker på at sniking kan gå ut over tilbodet.

Kjipt å ikke være forberedt

Høstens eksamenspe riode nærmer seg med stormskritt. For en spesiell gruppe stu denter kribler det litt ekstra i magen.

Tekst: ERLE MUSUM LYNG lyng@studvest.no Foto: ÅSNE BERENTSEN berentsen@studvest.no

– Det er spennende å tenke på, men også veldig skummelt, sier Kristi Eldøy Eide.

19-åringen fra Stord har tatt fatt på sitt første semester ved Høyskolen Kristiania i Bergen,

hvor hun studerer markedsfø ring og merkevareledelse.

I likhet med veldig mange andre førsteårsstudenter kommer hun rett fra videregående skole. Det er ingen sensasjon i seg selv, men hun tilhører like fullt en spe siell gruppe studenter.

Mange førsteårsstudenter går nå eksamenshøsten i møte

uten annen eksamenserfaring enn den de fikk som tiende klassinger på ungdomsskolen. Pandemien sørget for at alle or dinære eksamener i grunnskole og videregående ble avlyst både i 2020, 2021 og 2022.

– Jeg ble egentlig veldig lettet alle gangene eksamen ble avlyst på videregående. Det er først nå

jeg har tatt innover meg at jeg faktisk aldri har hatt eksamen, sier Eide.

Skuffet da eksamen ble avlyst I årets SHoT-undersøkelse, som kartlegger studentenes trivsel og helse, er grad av eksamensangst kartlagt. Der oppgir 17 prosent av studentene at de plages svært

UTEN EKSAMENSERFARING. De tilhører et spesielt studentkull. Betel Mulat (til venstre) og Kristi Eldøy Eide fikk aldri oppleve eksamen på videregående.

Bare det å tenke at jeg skal ha en eksamen jeg må øve og forberede med til, er uvant

Kristin Eldøy Eide, førsteårsstudent ved Høyskolen Kristiania

NYHET

Jeg vet ikke helt hva jeg går til, og synes det er vanskelig å vite helt sikkert hvordan jeg bør forbedre meg

mye, og 31 prosent at de plages av eksamensangst. Eide er ikke alene om å kjenne på følelsen av å være uforberedt. Betel Mulat (19) er førsteårsstudent i hjem byen Bergen, og har heller ikke fått kjenne på eksamensnerver gjennom sine tre år på videregå ende.

– Jeg ble egentlig veldig skuffet da vi fikk beskjed om eksamensavlysningene. Jeg har alltid hatt en tanke om at jeg skal studere rett etter videregående, og at det dermed hadde vært vel dig fint å ha litt forkunnskaper om eksamen og hva det innebæ

rer. Det føles kjipt ikke å være forberedt, sier Mulat.

Hun studerer organisasjons psykologi, HR og ledelse ved Handelshøyskolen BI, og fortel ler at totalt fire eksamener ven ter henne denne høsten – den første allerede tidlig i november.

– Jeg vet ikke helt hva jeg går til, og synes det er vanskelig å vite helt sikkert hvordan jeg bør forberede meg. Lærerne mine på videregående prøvde å gjøre tentamener og heldagsprøver så «eksamenslike» som overho det mulig, men det blir jo ikke helt det samme. Jeg er kanskje

spesielt nervøs for sensorene og selve vurderingen, forklarer BIstudenten.

– Kjenner mange som er ganske stresset Eide skal ha to eksamener i de sember.

– Man lærer nok veldig mye av å oppleve en eksamen og stå i selve situasjonen. Når jeg ikke har den erfaringen, er det van skelig å vite hva en eksamen er, rett og slett. Bare det å tenke at jeg skal ha en eksamen jeg må øve og forberede meg til, er uvant. Det er nok forberedelses prosessen og det å skulle pre stere i selve eksamenssituasjo nen jeg gruer meg mest til, sier Eide.

– Har dere fått inntrykk av hva andre medstudenter i samme situasjon tenker rundt problem stillingen?

– Jeg kjenner mange som er ganske stresset. Jeg tror det handler om at eksamen er en vel dig stor ting i seg selv, og at det forsterkes når man i tillegg man gler erfaring og ikke vet helt hva man går til, poengterer Mulat.

Oppmerksomme på problemstil lingen

Direktør for BI campus Bergen, Elisabeth Seim, understreker at de er oppmerksomme på den manglende eksamenserfaringen blant mange av årets førsteårs studenter. Hun trekker frem til rettelegging og god informering som viktige fokusområder.

– Vi er opptatt av å trygge våre studenter på best mulig vis. Ved spesielle behov kan studen tene søke om tilrettelegging, og så langt kan det i år se ut som det er et økende antall søknader av

denne typen, sier Seim.

Hun legger til at det likevel er litt tidlig å si, da BI ikke har fått behandlet alle søknadene om til rettelegging ennå.

Dyriske tiltak ved Høyskolen Kristiania i Bergen Også ved Høyskolen Kristiania Bergen mener de å være godt forberedt i forkant av høstens eksamensperiode.

– Vi arrangerer blant annet kurs i studieteknikk og i hvor dan man skal håndtere eksamen sangst. Dette er forsåvidt ikke nytt, men vi vil regne med mer pågang på kursene i år på grunn av en studentgruppe med andre erfaringer fra videregående skole enn tidligere år.

Det sier leder for eksamens avdelingen ved Høyskolen Kris tiania, Silje Hjelset Nygaard.

– Vi har stor tro på studente nes evne og vilje til å tilpasse seg og til å ta til seg ny lærdom, og vi mener at når de deltar på kurs om god studieteknikk og bruker dette i studiehverdagen, vil de være godt rustet før eksamen, legger Nygaard til.

Videre opplyser hun om at eksamensformene og vurde ringsordningene ikke vil være endret fra tidligere år. Hun for sikrer at eksamensavdelingen er forberedt på flere spørsmål enn normalt knyttet til gjennomfø ring av eksamen.

Høyskolen Kristiania Bergen har også et tiltak av den myke sorten for eksamensnervøse stu denter.

– Vi har terapihunder som skal roe ned nervene til nervøse studenter når eksamen nærmer seg, meddeler Nygaard.

Betel Mulat, førsteårsstudent på BI

NYHET

Byrådslederen skal lokke studenter med gavekort

Tre år etter løftet om «aktivitetskort» i 2019, lover byrådsleder Ro ger Valhammer (Ap) et universelt gavekort til studenter som endrer adresse til studiebyen. Men foreløpig ikke til alle.

pig ikke motta et slikt gavekort.

– Nå vil vi først se hvor vel lykket det blir. Men målet er at det skal gjelde fremover, sier Valhammer.

Lang ventetid

Det var BA som omtalte nyhe ten om gavekortene først.

Første gang Valhammer presenterte «gratiskortene» for å premiere formelle student innflyttere i Bergen, var i 2019.

Den gang savnet daværen de Velferdstinget Vest-leder, Anette Arneberg, svar på hvor det var blitt av kortene.

– Hvorfor har det tatt så lang tid å få på plass dette?

– Det har vært enklere å få til gavekortordningen. I tillegg har det vært mye usikkerhet rundt inntekter og utgifter knyttet til ordningen, sier Valhammer.

løfte til gjennomføring nærmer seg tre og et halvt år.

– Et stort gjennomslag Leder av Velferdstinget Vest, Ida Lutro, er fornøyd med at ordnin gen endelig kommer på plass.

– Dette er noe de har lovet lenge, og dette er et stort gjen nomslag for oss, sier hun og fortsetter:

asjon for Bergen og studentene.

– Kommunens økte inntek ter kommer i etterkant, så der for må vi legge ut først, sier han og legger til:

– Desto flere som melder flytting, jo større sjanse for at vi får råd til å gi dette til alle stu denter uavhengig av når de blir folkeregistrert.

Hvis du er heltidsstudent og en drer folkeregistrert adresse til Bergen i løpet av 2022, skal du få et gavekort på 2000 kroner fra Bergen kommune neste se mester.

Det forteller byrådsleder i Bergen, Roger Valhammer (Ap). Ordningen skal vedtas på slut ten av året.

Har du imidlertid meldt flytting før 2022, vil du forelø

Da lovte han, fire dager før kommunevalget, samtidig mer penger til samskipnaden. Da værende bystyrelederkandidat for Høyre, Harald Victor Hove, sa til Studvest at dette var noe som var «kokt sammen før val get».

Gratis Skyss-månedskort og bysykkelabonnement har også vært diskutert som mulige «goder».

Våren 2021 var det ikke spor å se av «aktivitetskortene» i kommunens budsjett for 2021.

Han peker på at det ikke er før nå man har klart å finne pengene som skal legges ut for å finansiere ordningen.

Det har nå blitt satt av to millioner kroner til ordningen i budsjettet. Byrådslederen for klarer videre at det ville kostet opp mot 40–50 millioner kro ner om det ikke i første omgang var begrenset til kun å gjelde de som melder flytting i 2022.

Valhammer peker også på «ulike årsaker» og tekniske ut fordringer, som anbudsproses ser i forbindelse med gavekort, som grunner til at prosessen fra

– Samtidig håper jeg de vil prioritere studentene i større grad i budsjettforhandlingene.

Lutro legger til at hun håper det blir en langvarig ordning for bergensstudentene, og at det ikke bare er en krampetrekning før neste valg.

– Har du troen på at dette blir en suksess?

– Ja, det tror jeg det blir. Og jeg håper mange benytter seg av ordningen og melder flytting.

Ikke stort å trakte etter i Oslo? Byrådsleder Valhammer mener ordningen er en vinn-vinn situ

En tilleggseffekt til at flere folkeregistrerer seg her, er at studentene «kanskje får en ster kere tilknytning til Bergen.»

– I Oslo har de noen statlige arbeidsplasser og selskaper som kun finnes der har, men det er ikke så mye annet å trakte etter der, mener Valhammer.

Akkurat hva gavekortet kan brukes på vil avklares i høst, men det kan sannsynligvis bru kes flere steder i sentrum, ifølge byrådslederen.

– Hvis det er mulig, ønsker vi å begrense det til å bare bru kes i Bergen, for å si det på den måten.

FLYTTING. Byrådsleder Roger Valhammer fra Arbeiderpartiet vil gi studenter som folkeregistrerer seg i Bergen gavekort i belønning. Hva det kan brukes på, er ikke ennå bestemt.

Må vi vrake demokratiet for å redde oss fra økokollapsen?

Kode rød fra

som

Morgenbladet

HVA MENER DU AT STUDVEST BØR SKRIVE OM?

Studvest er en lokalavis for deg som er student i Bergen. Kjenner du til kritikkverdige forhold, nye hendelser i Bergens studentkultur- og liv, eller har du en kul historie?

Jonas Kittelsen talsperson for Extinction Rebellion Norge

Jon Naustdalslid samfunnsforsker

forfatter av boken Klimatrusselen. Krise for

Maria Berg Reinertsen journalist og kommentator i Morgenbladet

Samtalen ledes av Markus Slettholm debattansvarlig i Morgenbladet

VIL DU BLI REDAKTØR I STUDVEST?

Styret i Studvest lyser ut stillingene som ansvarlig redaktør og nyhetsredaktør for perioden 01.01.2023 til 31.12.2023.

Som redaktør i Studvest får du uvurderlig ledererfaring som er svært ettertraktet i arbeidslivet ved endt periode. Flere av Studvests redaktører går videre til attraktive jobber i mediebransjen. Redaktørene er ansatt i en 100 prosent stilling som er honorert.

ANSVARLIG REDAKTØR:

• Har etisk, redaksjonelt og økonomisk ansvar for avisen.

• Er pålagt å arbeide i samsvar med Studvests egne statutter og vedtekter, eget handlingsprogram, Vær Varsomplakaten og Redaktørplakaten.

• Må være fortrolig med langsiktig og kortsiktig administrativt arbeid, og ha evnen til å motivere og lede sine medarbeidere.

• Har direkte ledelse over engelsksideneog redaksjonen, magasinsaker og meningsinnhold.

NYHETSREDAKTØR:

• Er ansvarlig for Studvests nyhetssider og -redaksjon.

• Må kunne sile ut og grave frem nyhetsstoff, og prioritere hvilke saker som skal skrives.

• Redigerer og følger opp nyhetssaker på nett og i papir.

• Organiserer og leder nyhetsredaksjonen, og har personalansvar for nyhetsjournalistene.

• Skriver egne saker.

SØKNADSPROSESSEN

Send søknad med CV, referanser, dokumentasjon på relevant erfaring, arbeidsprøver og handlingsprogram til styret i Studvest på e-post: styret@studvest.no

Søkere til redaktørstillingene må legge ved et handlingsprogram som viser søkerens visjoner for avisen og den daglige driften. Dette skal være på maksimalt tre sider for nyhetsredaktør og fem sider for ansvarlig redaktør.

rettes til:

ANSVARLIG REDAKTØR Erik Stolpestad ansvarligredaktor@studvest.no

NYHETSREDAKTØR

Astri Lovett Hageberg nyhetsredaktor@studvest.no

Les mer på www.studvest.no

DEBATT

Hvorfor ikke skape bergensere, Valhammer?

LESERINNLEGG

MYKSVOLL-RANNESTAD

Derfor bør det være et målrettet «kulturkort» som tilbys studentene som flytter til Bergen.

Når kommunen endelig skal bruke penger på tilflyttende stu denter, er det trist at det virker til å ha gått såpass lite ettertanke inn i prosessen. Forslaget virker mer som et forsøk på å score bil lige poeng og støtte blant stu dentene.

Målet er at flere studenter skal melde flytting til Bergen. Det er et mål vi alle kan dele. For om de gjør det, vil Bergen få inntek ter gjennom «innbyggertilskud det» også for disse. På sikt vil kommunen tjene godt på dette.

Målrettede tiltak – noe byrådsle deren har vært en forkjemper for ved mang en sak tidligere – virker mindre viktig i dette tilfellet. Her er det uspesifiserte «gavekort» som gjelder. Hvorvidt det er den beste måten å gjennomføre dette på, er vi i Moderat Liste skeptiske til. Hva med å tenke litt på hva som faktisk får folk til å bli i en by?

Kulturtilbudet i Bergen er mangfoldig, visjonært og i mange tilfeller i særklasse. Hvorfor ikke la nye tilflyttere få en enklere vei inn i denne verdenen av mulig heter?

En kulturscene uten sidestykke på USF Verftet, teaterforestil linger i verdensklasse på DNS, et eksepsjonelt dansekompani i Carte Blanche, lokalteater på sitt beste i det Vestnorske teater, stand-up på Ole Bull Scene og la oss ikke glemme Harmonien i Grieghallen. Dette er en brøkdel av hva Bergen har å tilby.

Kultur bygger karakter og det skaper tilhørighet. Det er det vi ønsker. Derfor bør det være et målrettet «kulturkort» som til bys studentene som flytter til Bergen. La de få en enklere vei inn i den fantastiske verden som er kulturbyen Bergen!

Det vil også være enkelt og rik tig å i fremtiden utvide denne ordningen til å gjelde bergen sere som studerer i sin hjemby også. Identitet, tilhørighet og en kjærlighet for Bergen skal være tilgjengelig for alle som måtte ønske det!

Målet til Bergen kommune må være at studenter som kommer hit, eller som allerede er her, føler at denne byen er noe mer enn bare et «studiested». Når studenter flytter til Bergen, skal det være siste gang de bytter folkeregistrert kommune. Det gjøres gjennom kulturen, ikke et gavekort til Norli og McDonald’s.

KULTUR

RAFTOPRISEN TIL NODJIGOTO CHARBONNEL

• Raftoprisen 2022 ble utdelt i september og gikk til Nodjigoto Char bonnel fra Tjad. Ingeniøren jobber for å avskaffe systematisk tortur i landet. – Det er et arbeid og en person som trenger oppmerksomheten vår. Verden har snudd ryggen til dette landet og det som skjer her, sa leder for Raftostiftelsens studentgruppe, Maria Jordheim, til Studvest. Charbonnel har vært fengsla i hjemlandet flere ganger for sitt arbeid og sendt i eksil. – Det viser at det i situasjoner som virker håpløse, så er det fortsatt verdt å ta kampen.

– Jeg er jo hun fra Oslo som har lyst til å flytte til Bergen og bli her

I 2019 sa Öde Nerdrum i en velkjent NRKreportasje at Bergen «overhodet ikke er en kulturby». Den ferske SHoT-undersøkelsen antyder derimot at studentene i byen synes noe annet.

Tekst: MAREN NYPAN nypan@studvest.no

Tekst: SELMA TURIDDATTER kulturredaktor@studvest.no

Foto: ÅSNE BERENTSEN berentsen@studvest.no

Studentene i Bergen er ifølge SHoT-undersøkelsen mer til fredse med kulturtilbudet i byen enn studentene i Oslo er. Studien viser at hele 74 prosent av studentene i Bergen er for nøyde, mot 53 prosent i Oslo.

Mest fornøyde av alle byer i Norge, er imidlertid studentene i Trondheim. Her oppgir 82 pro sent at de er til fornøyde med kulturtilbudet i byen.

SHoT-undersøkelsen gjen nomføres hvert fjerde år og har som hovedformål å «belyse de psykososiale forhold og hvor dan disse påvirker studiesitua sjonen og hverdagen for øvrig». Nesten 60.000 studenter har svart på undersøkelsen som skal fremme kunnskap om hvordan studenter har det.

Studvest har spurt både stu denter og bransjefolk om hva de synes gjør Bergen spesiell som kulturby.

– Solide steder som leverer I andre etasje på Cafè Opera sitter journalistikkstudentene Marthe Hagelien fra Oslo og Isac Bartvik fra Eidsvoll.

Hagelien forteller at hun be nytter seg mye av kulturtilbudet i byen, mens Bartvik er noe mer beskjeden. Han benytter seg på langt nær ikke av kulturtilbudet i byen like mye som venninnen, men pleier å bli med på det som virker interessant.

– Jeg synes det er gøy, fordi veldig mange fra Oslo kommer til Bergen og sier sånn: «Det er så lite å velge mellom og så dår lig og kjedelig og sånn», men jeg synes det Bergen har er noen veldig solide steder som alltid leverer. Så jeg er veldig fornøyd, sier Hagelien.

– Jeg er jo hun fra Oslo som har lyst til å flytte til Bergen og bli her.

Bartvik er enig i at det er et bra kulturtilbud i Bergen, og mener det hvertfall ikke står på mulighetene.

– Jeg føler byen har det meste man trenger. Bergen sentrum er knøttlite med tanke på at det er Norges nest største by, men vi har jo klart å stappe ganske mye variert kulturtilbud innenfor et ganske lite område.

– Alle kulturplassene ligger liksom i nabolaget Hulen er et kjent utested for mange studenter og er også drevet av studenter. Leder for Hulen, Sander Andre Fjærstad, er enig i at det kan være noe for alle i Bergen.

– Du har en mørk, rølpete grotte inne i berget under Ny gårdsparken, også har du de litt mer striglete plassene for de som liker det.

Fjærstad tror også at det brede spekteret av kulturtilbud bidrar til at man ser studenter overalt på kulturinstitusjoner i byen. Han trekker også frem at Bergen er en mindre by enn Oslo.

– Alle kulturplassene ligger liksom i nabolaget. Hulen og Cornertheateret

er kanskje på «feil» side av byen, men det er uansett gang avstand. I Oslo har man ikke det privilegiet. Jeg tror det gjør det lettere for folk å «reise mellom kulturer».

Uortodokse kombinasjoner

En organisasjon som har tatt i bruk Hulen som konsertarena, er bransjeorganisasjonen Brak.

– På festivalen Vill Vill Vest som vi arrangerer, var Hulen den scenen vi brukte som lik som var i «gokk» , bare fordi det ikke er ett minutt unna å gå.

Det sier daglig leder for Brak i Bergen, Vegard Moberg. Han forteller at mange studenter benytter seg av deres tilbud og at de jobber for å være et binde ledd mellom fremtidige musi kere og bransjen.

Moberg synes det mest spe sielle med Bergen er at byen er stor nok til at den har mange interessante aktører – men liten nok til at det ikke blir isolerte miljøer.

– Alle de ulike sjangermiljø ene er små nok til at det blir na turlig å samarbeide med hver andre, sier Brak-lederen.

– Du får litt uortodokse kombinasjoner. Dette er unikt for Bergen, at folk tør litt mer kanskje. Litt fordi de må, for ellers kan det bli litt kjedelig.

Moberg opplever også at stu dentene er flinke til å engasjere seg.

– Studentene utgjør, spesi elt i sentrum av byen, en viktig ingrediens i bybildet, og det blir nok tatt på alvor. Man er litt sø kende i den alderen, og der har Bergen mye å by på når det gjel der nisjeaktige og alternative ar rangementer.

Enkelt å få med seg det som skjer Tilbake på Opera forteller Marthe Hagelien at hun synes det er lett å få med seg det som skjer i byen. Hun bemerker at det ikke bare er på Facebook det skjer, men også rundt om i gatene.

– Jeg synes folk er flinke til å henge opp plakater. Jeg er litt ekstra nysgjerrig, slik at jeg går og leser hva som står på dem. Bergen har et såpass lite sen trum at man faktisk får med seg hvis de har skiftet ut plakaten på matbutikken i sentrum.

Hagelien skryter spesielt av konserttilbudet i Bergen, og for teller at hun ofte benytter seg av det.

– Hvis jeg ønsker å dra på en konsert i løpet av en uke finnes det nesten alltid noe å dra på.

Bartvik anbefaler å bli med på ting du kanskje ikke vet hva er.

– Hvis man ser et arrange ment, og særlig hvis det er gra tis, møt opp! Begge kommer med et siste tips:

– Alle må løfte blikket og følge med på gatekunsten som er på fasadene i Bergen. Det er et ganske unikt gatekunsntner miljø her, som popper opp litt her og der.

– Det er flere skjulte perler i Bergen.

MICHELLE ULLESTAD KÅRET TIL «ÅRETS URØRT»

• 29. september ble «Årets Urørt» delt ut og i år var det tidligere Noroff-sutdent, Michelle Ullestad, som stakk av med seieren. Hun var nominert med låta «Emi lie» som juryen mente «blander hun humor og inderlighet, og fargelegger det fengende pop-lydbildet med unik ordbruk og følsom vokal». – Jeg kjente mye på det å sammenligne meg med folk på internett. Jeg får ikke til å ha det ryddig i huset mitt. Jeg får ikke til å ha rutiner. Det virker som at de på sosiale medier klarer det så bra, sa Ullestad om tematikken i låta til Studvest.

Vi har jo klart å stappe ganske mye variert kulturtilbud innenfor et ganske lite område.

Isac

GENERASJON Z SIN SUPERSTJERNE FINNES IKKE, MENER MUSIKKJOURNALIST

• Musikkjournalist Janina Wildermuth i Under Dusken, studentavisen i Trondheim, me ner generasjon Z mangler en felles popstjerne. I et debattinnlegg i avisen begrunner hun dette gjennom større tilgjengelighet til verdens musikkmarked. – Takket være det store internettet kan vi finne nye metallåter fra Skandinavia og psykedelisk rock fra Bangladesh. Folk hører på selvlagde spillelister gjennom strømmetjenester i stedet for å bli bombardert om og om igjen med hits i

Noen Oslo-folk om Oslo:

DERFOR MENER DE HOVEDSTADEN ER EN GOD KULTURBY FOR STUDENTER:

Harald Norbø, anmelderredaktør i Universitas

– Jeg kan ikke helt skjønne at studentene er mer fornøyde i Bergen. Jeg mener Oslo er en un dervurdert kulturby for studen ter. Her har du jo alt, du finner de store teateroppsetningene og de store musikkscene. Det er jo også den største byen, og da blir det fort den mest mangfoldige.

Silje Lier, teatersjef for studentteateret Teater Neuf – I Oslo kan studentene finne gratis kulturarrangementer på blant annet Blindern og stu denthuset Chateau Neuf. Ellers i byen gir alle de store teatrene og museene gode studentrabat ter og stort utvalg i kulturopple velser.

Eline Moen, daglig leder av Samfunnet Bislet

– Både medlemmene av stu dentforeningen som driver baren vår og våre kunder tar del i et stort sosialt fellesskap av Oslos studenter. Vi opplever at studentene som oppsøker Oslos kulturliv, er svært fornøyde

Marthe Hagelien fra

Isac Bartvik fra Eidsvoll.

– Om du skal være med på Ex On The Beach, er BI riktig skole å gå på

Bergensguttene

Mario Riera (24) og Emre Gounez (21) måtte droppe fadder uken og startet semes teret litt sent. August ble nemlig tilbrakt i Brasil – på innspilling til skandaleprogram met Ex On The Beach.

derimot med på programmet for tredje gang, og har tidligere også vært med på Paradise Hotel og 71 Grader Nord. Selv omtaler han seg som en «pensjonist» i bran sjen.

– Nå har jeg Emre på opplæ ring, sier Riera og ler.

– Festene på BI er jo sykere enn på Ex

Til tross for at programmet ennå ikke har gått på TV, har guttene allerede kjent på oppmerksom heten. Gounez har lagt merke til at det har blitt litt flere blikk i gan gene på skolen og i forelesning.

– Om du skal være med på Ex

On The Beach, er BI riktig skole å gå på, mener Gounez.

Han trekker også frem at stu diet er relevant for han videre. Drømmejobben er å være sin egen sjef og jobbe med klær eller smykker. Det håper han at delta kelsen i realityprogrammet også kan bidra til, gjennom oppmerk somhet i sosiale medier.

Guttene legger heller ikke skjul på at de er fornøyde med det sosiale miljøet på skolen:

kronisk sykdom og prøver å være åpen om det, sier Riera.

Han har selv jobbet med sosiale medier over en lengre periode, og kunne tenke seg å jobbe med det også i fremtiden. Gounez har derimot mindre erfa ring, men er overrasket over hvor mange følgere han har fått på kort tid. Det har vært fint å ha erfarne TV-profiler å rådføre seg med, sier Gounez.

filmet 24 timer i døgnet i en måned, også blir det klippet ned til 40 minutter hvor du er full halvparten av tiden. Det må folk huske når de ser på, sier Riera og legger til:

– Ex on the Beach er jo kro nisk fylleangst. Du går liksom og venter på at angsten skal kicke inn to måneder etter det skjedde, for da er det på TV.

I forrige uke ble deltakerne til det skandaleombruste reality-pro grammet Ex on the Beach kjent. Blant dem er BI-studentene Mario Riera (24) og Emre Gounez (21). De har nylig lagt et opphold «i villaen» i Brasil bak seg og er spente på tiden fremover.

– Jeg kunne jo ikke si noe til noen hvor jeg var, så det er deilig å endelig være åpen om det, sier Gounez.

Det er hans første møte med TV og reality-deltakelse. Riera er

– Folk vil jo plutselig bli venn med deg, sier Riera.

Han går første året på digital kommunikasjon og markedsfø ring, og har nettopp blitt med på skolens fotballag.

– Der har jeg fått mange kom piser og koser meg. Så skal jeg prøve å prioritere skole fremover også, sier han.

Gounez, som går andre året på HR og ledelse, sier at skole er første prioritet også for han. Han er fornøyd med skolevalget.

– Festene på BI er sykere enn på Ex. Det er jo Ex on the Beachstemning på BI, sier Gounez og ler.

Nærmer seg premiere Premieren på Ex on the Beach nærmer seg med stormskritt, noe studentene ser på med blandede følelser. At det med deltakelsen også følger med mye oppmerk somhet og flere følgere på sosiale medier, er noe de er bevisste på, forteller guttene. De prøver å være bevisste på hva de deler med følgerne sine.

– Jeg har jo for eksempel en

Han har blant annet fått tips om det er lurest å ha åpen eller lukket instagramprofil.

– Jeg har snakket mye med både Mario, Cristian Brennhovd og Caroline Nitter, (andre Ex on the Beach-deltagere journ.amn.) om Insta, fortsetter han.

Mange Ex on the Beach-typer på BI

Guttene skal allerede denne uken reise til Oslo for å promotere den nye sesongen. Selv er de spente på hva som blir sendt på TV.

– Folk tenker at de som er med på reality er en egen type, men det finnes mange like typer på BI for eksempel. Du blir jo

Til tross for kronisk fyl leangst og stadige Oslobesøk, går studiene sine gang. Gounez forteller ut han skal prøve å ha enda større fokus på studiene når premieren er overstått.

– Jeg har to godkjente ar beidskrav allerede, jeg, så dette er null stress, sier Riera med et lurt smil.

Ex on the Beach er jo kronisk fylleangst.

PÅ OPPLÆRING. Mario Riera (t.h.) har vært på Ex on The Beach flere ganger tidligere. Nå har han Emre Gounez «på opplæring».

Mario Riera

Studentene Sarah Elise Hansen (21) og Emilie Fremstad Roås (22) har begge blitt bitt av strikkebasillen. Nå tar de kampen om mer bærekraftig mote, én pinne av gangen.

Strikker for en bedre verden

skolen i Kristiania og lærte seg selv å strikke våren 2020 gjen nom Youtube videoer. I dag ut vikler hun og selger egne strik keoppskrifter.

– Jeg hadde veldig lyst på en chunky cardigan, men fant ingen oppskrifter som jeg ville ha. Jeg hadde egentlig ikke tenkt til å lage oppskrift, men så ble det etterspurt. Så sånn star tet det egentlig, forteller Han sen.

Treg mote

Strikkekollegaene bruker strik king både som fritidsaktivitet og som et steg i retningen av en mer bærekraftig klesindustri, ofte omtalt som Slow Fashion, eller «treg mote». Begrepet fo kuserer på at klesproduksjonen skal være bærekraftig og etisk helt fra tegnebordet og pro duksjonen av materialene til de ferdige plaggene henger i butik ken.

i lavkostland. I 2019 sto tekstil industrien for så mye som åtte prosent av verdens klimagass utslipp.

– Det er skummelt å se at man kan kjøpe en ordentlig ull genser på H&M til 500 kroner. De skal jo ha betalt for å selge den, og den skal fraktes, og så koster materialene og de som har laget plagget. Alt det går ikke opp med bare 500 kroner, sier Roås.

Jentene mener at å strikke plagg selv, med garn av god kva litet er en fin måte å begrense miljøavtrykket sitt, men samti dig skaffe noe man ønsker seg.

–Jeg synes at når et plagg blir håndstrikket ser det mye mer eksklusivt ut enn det folk kjøper på for eksempel Shein, sier Hansen.

Omgitt av skravlende studenter i helgemodus, godt plantet i en retro sofa med hver sin kopp kakao og fargerikt strikketøy i fanget, befinner Hansen og Roås seg akkurat der de liker best å være.

De synes det å bruke en et termiddag med strikking på en koselig kafé er den perfekte måten å starte helgen på. Slik har det ikke alltid vært. Hobby med mening Hansen studerer markedsføring og merkevareledelse på Høy

Roås studerer lektor i sosio logi ved Universitetet i Bergen, og begynte med strikking som en måte å håndtere psykisk syk dom på. Nå er hun strikkeinflu encer på Instagram og strikker til venner, familie og fremmede.

– Jeg har slitt ganske mye med spiseforstyrrelser fra jeg var rundt 16 år. For at jeg ikke skulle trene og være så mye i bevegelse så ble jeg anbefalt å prøve å strikke. Så begynte jeg med det. Det hjalp veldig med den uroen jeg ofte føler på.

– Jeg synes det er fint å kunne lage egne kvalitetsklær av naturfibre. Jeg er veldig opp tatt av at det skal være av god kvalitet klærne jeg bruker, så da er det fint å kunne lage dem selv, sier Hansen.

Prisen på klær er mer enn halvert siden 1995. I følge mil jøorganisasjonen Loop. Dette fører til overkonsum og over produksjon av tekstiler. I Norge kjøper hver av oss mellom 13 og 16 kilo klær i året. Dette går hardt ut over miljøet og de som produserer klærne på fabrikker

Roås tror at mange ikke kan se verdien av strikkede ullplagg.

–Det er egentlig ikke mye å ta 1500 kroner for en genser, sier hun. Hansen rister på hodet og sier:

–Nei, det er jo kjempebillig.

Andre alternativer

–Jeg prøver å passe på at jeg kjø per fra steder hvor jeg vet at det er etisk produsert. Jeg synes det er bedre å investere i ordent lige plagg sjeldnere heller enn å kjøpe masse dritt på salg, selv om det frister, forteller Roås.

Strikking er for alle Hansen og Roås tror at alle kan lære seg å strikke, og at ikke alle trenger å ta hobbyen like langt som de har.

– Det er jo mange som strik ker som ikke har gjort det til en så stor del av identiteten sin som vi har gjort, sier Roås og ler.

For de som ønsker å lære seg å strikke, men som ikke vet helt hvor de skal starte, har Roås en klar anbefaling.

– Glem det pannebåndet du strikket i 5. klasse. Det er ikke målet på om du er flink eller ikke.

STRIKKEKAFÉ. En perfekt ettermiddag for Emile Fremstad Roås (22) og Sarah Elise Hansen (21) tilbringes på kafé med strikketøyet.

– Det er jo ikke sånn at jeg står og trener i truse

Til tross for motstand fra både studenter og Velferdstinget Vest, forsvinner ikke Trene Sammen singletfor bud med det første.

– Helt absurd, sier student og Sammen-medlem, Fadumo Sulub (27) om klesrestriksjone ne. Også Velferdstinget Vest har engasjert seg i saken, og vedtok i mai en resolusjon mot forbudet.

– Vi står godt inne for kles kodene, svarer direktør i Trene Sammen, Bård Johansen. Les hele hans svar lenger ned i saken.

kunne kle seg slik, forteller hun om en følelsesladd reaksjon.

– Jeg kjente at jeg ble skikke lig provosert, jeg var nesten litt småforbanna. Jeg skjønte ikke hvorfor jeg ikke kunne bruke singlet.

per. På den måten viser de at alle kropper er velkomne.

Sosiologistudenten mener at å forby et klesplagg eller to er en «lett utvei», og sier hun føler at forbudet går utover hennes selvbestemmelsesrett.

om å få forbudet fjernet, da de ikke forsto hvorfor forbudet var der i utgagspunktet.

– Vi skjønner ikke argumen tasjonen. Hvis Sammen Tre ning er uenig, så må de kunne bevise det.

Kleskode-debatten slutter ikke å engasjere.

Studvest har tidligere skre vet om treningsinfluencer og NHH-student, Juni Holberg, som reagerte på meldingen hun fikk fra Sammen da hun tok opp problemstillingen. Også NHH-studentavisen K7 Bulletin har nylig skrevet om singletforbudet.

– Må få trene i det man vil Singlet-forbudet er en klessko de Trene Sammen har praktisert «i alle år», ifølge direktør Jo hansen. Det var ikke sosiologi student Fadumo Sulub (27) klar over da hun forrige uke trente på et av deres treningssentre –ikledd singlet.

Da hun ble prikket på skul deren og fortalt at hun ikke

– Det er jo ikke sånn at jeg står og trener i truse Sulub mener forbudet er urett ferdig, og stiller seg kritisk til å lage restriksjoner på denne måten. Hun mener at et forbud øker det negative forkuset på kropp i stedet for å omfavne ulike type kropper. Selv mener hun Sammen kunne gjort mange andre ting enn å ha kles restriksjoner.

– Man kunne for eksempel hatt bilder på treningssentrene som inkluderer alle slags krop

– Man må få lov til å trene i akkurat det man vil. Det burde jo være en rett i 2022, sier hun og legger til:

– Det er jo ikke sånn at jeg står og trener i truse.

– Hvis ikke skipnaden hører på oss, hvem skal de høre på da? Også Velfertidstinget Vest (VT Vest), som er sammensetning av alle studentdemokratiene på Vestlandet, vil fjerne forbudet mot singlet.

Ida Lutro, leder for VT Vest, forteller om en «unison» enighet

Lutro forteller at de synes debatten er vanskelig, for å både VT Vest og Sammen står for de samme prinsippene om å min ske kroppspress.

– Det er jo ikke sånn at vi ikke bryr oss om kroppspress. Vi ønsker også å minske kropps press. Men det er heller tiltakene for å nå de verdiene vi kanskje er litt uenige i.

På spørsmål om hvilken po sisjon VT Vest har når det gjel der å fjerne singletforbudet, sier Lutro at de er i «den beste posi sjonen».

PROVOSERT. Studenten Fadumo Sulub (27) er ikke fornøyd med kleskodene på Trene Sammen.

– Vi liker å si at vi er student demokratiet til studentskipna den, Sammen. Hvis ikke skipna den hører på oss, hvem skal de høre på da?

– Vi har litt for mange andre ting å fokusere på om dagen Direktør i Trene Sammen, Bård Johansen, er forelagt kritikken fra Sulub og Lutro. Han sier at han står godt inne for forbudet, og at et stort flertall av hans an satte også uttrykker tilfredshet ovenfor dagens ordning.

– Vi støtter oss på undersø kelsen gjennomført av Norges Idrettshøgskole, som konklude rer med stort kroppspress spe sielt relatert til treningssenter bransjen.

Studvest har sett artikkelen Johansen referer til, hvor Solfrid

Bratland-Sandas uttaler seg om kroppspress.

Johansen forteller at det er helt klart at de hører på Velferds tingets innspill i saken.

– Men det betyr ikke alltid at vi er enige i deres innspill, denne gangen basert på våre idrettsfag lige og psykososiale vurderinger over svært mange år.

I april i år sendte Trene Sammen ut en undersøkelse hvor de spurte sine medlemmer om kleskodene. Denne undersø kelsen ble aldri gått videre med. Johansen forteller at de nå øn sker å lage en ny undersøkelse, men at den per nå er lagt på is.

– Vi har litt for mange andre ting å fokusere på om dagen, så vi får ikke til noe i 2022. Men vi har en ambisjon om å gjennom føre en undersøkelse.

– Hvorvidt dette faktisk stemmer, har vi ingen dokumentasjon på

Solfrid BratlandSanda er professor ved Institutt for friluftsliv, idrett og kroppsøving ved Universitetet i Sørøst-Norge. Hun har forsket på fysisk akti vitet hos mennesker med spiseforstyrrelse og er intervjuet i artik kelen Trene Sammen referer til.

Tekst: MARTE HASTI KONNINGEN konningen@studvest.no Finnes det forskning om sam menhengen mellom kleskoder og kroppspress på treningssenter?

– Det finnes ingenting tilgjen gelig litteratur som har undersøkt dette spesifikt, men basert på annen kunnskap om eksponering for kropp vet vi at kroppspresset oppleves større i settinger hvor det eksponeres mye kropp. Vår studie fra 2020 viste at den are naen studenter i størst grad rap porterte opplevd kroppspress var på treningssenter.

– Er det mulig å trekke linjer mellom kroppspress og singlet forbud spesifikt?

– Det er en hypotese om at tildekking av spesielt mage og

overarmer, det vil si kropps områder som mange har et stort fokus på og rapporterer misnøye med, vil gi et mindre opplevd kroppspress. Hvorvidt dette faktisk stemmer har vi ingen dokumentasjon på.

– Hvilke tiltak tenker du er mest hensiktsmessige for å min ske kroppspress på treningssen ter blant studenter?

– Dette er et litt stort og komplekst spørsmål fordi jeg tror det trengs en større endring enn bare kleskoder. Jeg tror kle skoder kan bidra, men i tillegg tror jeg det trengs endringer i hvordan ansatte, altså instruk tører og personlige trenere, snakker om kropp. Jeg tror også vi må skille på den som opplever kroppspress men som egentlig ikke lar seg affisere av det, og de som virkelig tar det innover seg og får en stor negativte påvirk ning på egen kroppsoppfattelse, mental helse og livskvalitet. Den første gruppen er jeg ikke bekymret for, den siste gruppen må møtes på sine behov på en annen måte enn vi får til i dag.

Trene Sammen svarer

Studvest har forelagt BratlandSanda sine svar for Bård Jo hansen i Sammen Trening. Han

svarer følgende på hennes utta lelser i en e-post:

Jeg har ikke gitt opp våre ambisjoner om en oppfølger av denne undersøkelsen enten sene re i år eller til neste år, men tiden har ikke strukket til da den kon takten jeg hadde med et annet universitetsmiljø dessverre ikke kunne gjennomføres.

Det er en stor gruppe ansatte hos oss som ønsker å videreføre dagens trivselsregler, og som jeg mener godt ivaretar en fornuf tig bekledning på våre trenings sentre. SiS i Stavanger, som er vår nærmeste samskipnad hvor vi har en stor del gjestetrening mellom våre samskipnader, er av samme oppfatning og vil videre føre samme regler som i Bergen.

Solfrid Bratland-Sanda sine kommentarer synes å være nøk terne og veloverveide, men jeg tenker vi trenger noe mer fors kning rundt disse tingene, blant annet i samarbeid med Antido ping Norge for å se om det også kan være noen sammenhenger mellom bruk av forbudte midler, kroppspress og trivselsregler på treningssentre.

Svaret er gjengitt i sin helhet.

KLESKODE. Fadumo Sulub er kritisk til effekten av kleskodene på Trene Sammen. FOTO: Marte Hasti Konningen

FOTO: Peter Jørgensen / USN.

TILFREDS. Direktør i Sammen Trening, Bård Johansen, er tilfreds med dagens ordning. ARKIVFOTO: Kristin Eidsheim

INGEN TILGJENGELIG LITTERATUR. Solfrid Bratland-Sanda sier at det ikke er noe tilgjengelig litteratur som har undersøkt sammenhengen mellom kleskoder og kroppspress.

DETTE SKJER

I

ONSDAG 5. OKTOBER

Kino: «Frankenstein»

Cinemateket, kl. 18.00

Konsert: Bergen filharmoniske orkester Grieghallen, kl. 19.30

TORSDAG 6. OKTOBER

Bruktmarknad: «Tise kommer til Bergen»

Kulturhuset, kl. 17.00

Kino: «Control» Cinemateket, kl. 20.00

Konsert: Flying Furs + supp: Hans Lian Kvarteret, kl. 21.00

FREDAG 7. OKTOBER

Drink and draw

Kulturhuset, kl. 18.00

Utstillingsopning: Annette Kierulf & Caroline Kierulf Kode 2, kl. 19.00

Konsert: Jaa9 & OnklP Kulturhuset, kl. 21.00

Konsert: Fattern – 10-års jubileum + Supp: Sorgen Hulen, kl. 21.00

TORSDAG & FREDAG

6.-7. OKTOBER

Psykisk helse: RAUSfestivalen Stereo og Landmark

LAURDAG 8. OKTOBER

Konsert: Smokie Grieghallen, kl. 20.00

Konsert: Beachheads Hulen, kl. 21.00

5. OKTOBER - 18. OKTOBER

TYSDAG 11. OKTOBER

Standup: Alan Carr Grieghallen, kl. 19.30

ONSDAG 12. OKTOBER

Kino: «The Bride of Frankenstein» Cinemateket, kl. 18.00

TORSDAG 13. OKTOBER

Ballett: Tornerose Grieghallen, kl. 19.00

Quiz: Bergens letteste quiz Kulturhuset, kl. 20.00

FREDAG 14. OKTOBER

Konsert: Linni Kulturhuset, kl. 21.00

Rockout: Rat Lord + Murder Maids Hulen, kl. 21.00

LAURDAG 15. OKTOBER

Gatemarknad: Bymarkedet Skur 14, kl. 11.00

Rockout: Dance with the Dead Hulen, kl. 21.00

MÅNDAG 17. OKTOBER

Litteratur: Feministisk lesesirkel Litteraturhuset, kl. 18.00

TYSDAG 18. OKTOBER

Konsert: Dobbeltgjenger Kvarteret, kl. 21.00

FÅ MED DEG:

DENNE SIDEN KAN BLI DIN!

Ønsker du å annonsere i Studvest?

Vi kan hjelpe deg å nå ut til Bergens studenter, både i papiravisen og på nett.

Ta kontakt på dagligleder@studvest.no

BRILLER

KOLLEKTIV

FORENING

www.skyss.no

REIS BILLIG MED

STUDENTRABATT

Som student får du 40% rabatt på periodebillettar.

Hugs gyldig studentbevis!

RETTSHJELP

Jussformidlingen Sydneshaugen 10 5007 Bergen

Tlf: 55 58 96 00 www.jussformidlingen.no

Jussformidlingen er et gratis rettshjelpstiltak, drevet av viderekomne jusstudenter. Vi kan bistå med generell juridisk veiledning og representerer klienter overfor motpart i blant annet husleierett, arbeidsrett, kontraktsrett og trygderett.

Dersom du har en juridisk

trenger

TANNLEGE

Bergen Tannklinikk Rådhusgaten 4 Torgalmenningen post@bergentannklinikk.no www.bergentannklinikk.no Tlf 56123200

Få tannbehandling til meget studentvennlig pris! Studentbevis fremvises

Niklas har 132.000 følgere på Tiktok

håper

med

skal konkurrere

VM i turn.

sin side.

Niklas Marton (20) er fersk student i Bergen.

Som liten ble han forbannet hvis han ikke fikk til de samme turn-triksene som tanten sin, og han beskriver seg selv som nerd.

Nå har han nettopp startet på sivilingeniørutdannin gen Informasjonsteknologi og økonomi på Universitetet i Bergen.

Men han er ikke i Bergen primært for å studere. Niklas satser nemlig på turn, og har flyttet for å følge drøm men.

– Studiet er en sånn sidegreie, sier en smilende Niklas.

Han møter Studvest utenfor det som tidligere var et ho tell på Nygårdshøyden. Nå er den klassiske bygningen hjemmet til han og 19 andre studenter. Sola skinner og han er nettopp ferdig med lørdagsøkta. Den varer van ligvis tre timer.

Håpet er å leve av Tiktok og turn. Nå er han på landsla get, og har 132.000 følgere på Tiktok.

Turn beskriver han som et tapsprosjekt og på Tiktok har han så langt tjent 17 kroner. Pengene ruller ikke inn, med andre ord.

BESTEKOMPISENE

Men hvordan blir man egentlig populær på Tiktok? Hvor dan lever man av det? Og hvordan starter man?

For å finne ut av det må vi noen måneder tilbake i tid, til Niklas sitt barndomsrom på Hamar. Der har han nett opp postet en parodi på en treningsvideo, hvor han blant annet gjør øvelsen «aktiv planke». Det skal bli en gjen ganger i vidoene hans.

– Etter at jeg hadde posta den videoen ringte Fredrik meg og sa «det her er jo genialt, det må du gjøre mer av».

Fredrik Bjørnvik Aas (22) har over 162.000 følgere på Tiktok og turner på landslaget med Niklas. Han og Ni klas er mye sammen. Nesten litt for mye, ifølge Fredrik.

De bor sammen, trener sammen, filmer videoer sammen, fester sammen og spiser sammen. Det er Fredrik som oftest er mannen bak kameraet og ideene.

– Han er en mastermind, hvis han ikke hadde ringt meg hadde ikke alt dette skjedd, skryter en tydelig stolt Niklas av Fredrik, men legger til at de må passe på at de ikke blir for lei hverandre.

Kompisene filmer alt fra stupevideoer til turnvideoer til treningsøvelser. Humor står alltid sentralt i videoene. Hvis de selv ikke flirer av videoen, er det ikke vits å publi sere den. Da synes mest sannsynlig ingen andre den er gøy heller, ifølge dem.

Selv holder Fredrik seg mer bak kameraet og har blant annet filmet mye av innholdet til flere kjente turnere. Han sier at det fine med å jobbe med Niklas er at Niklas gjør alle de kleine ideene som Fredrik selv ikke vil gjøre. Som for eksempel å etterligne strandscenen fra Mamma Mia.

RIK PÅ INTERNETT

I Norge er det rundt 900.000 brukere på appen. Ifølge NRK Beta er den mest fulgte brukeren Gurobelly med over syv millioner følgere.

Så hvordan tjener penger på denne appen? Et raskt goo gle-søk foreslår tre forskjellige metoder.

Det første er å være med i creation fund. Da mottar man penger direkte fra Tiktok basert på hvor mange visninger man får på videoene sine, litt som på samme måte artis ter får en liten andel per avspilling på strømmetjenester som Spotify.

TURN OG TIKTOK. Mesteparten av tiden til Niklas og Fredrik går til å filme videoer og turne – gjerne kombinert.

Det er jo ingen som vet hva jeg heter, de kaller meg jo bare «aktiv planke»

Den andre metoden er å få donasjoner gjennom direkte sendinger. Da sitter seerne hjemme og donerer penger med fargefulle emojies. Disse emojiene kan være verdt alt fra et par kroner til flere hundre kroner. Brukeren får sin del, og Tiktok tar sin del. Det er noen brukere i Norge som tjener betydelige summer på dette. I februar skrev Nettavisen om 20-åringen Daniel Christensen fra Trond heim som gjennom slike donasjoner tjente rundt 85.000 kroner på tre uker.

Kanskje den største og mest innbringende metoden er reklame. Da kan brukere tjene penger ved å reklamere for produkter og tjenester på Tiktok-kanalen sin. I dette tilfellet vil det være snakk om egne reklameavtaler som brukeren selv lager. Tiktok får da ingenting av overskud det.

Det er med denne metoden Niklas håper han kan tjene penger på ved siden av studielånet. For turn er det nes ten ingen som tjener penger på, med mindre du er i OL.

PINLIG MED BARIS

Mange av videoene til Niklas inneholder øvelsen «aktiv planke». Enkelt forklart er det en øvelse hvor man står i planke og beveger hoften opp og ned mot bakken. Em neknaggen aktivplanke har i dag over 90 millioner visnin ger. Niklas er oppfinneren bak.

– Det verste er ikke å gjøre aktiv planke, det verste er å stå i baris, sier Niklas og ler. Han forteller at å stå halv naken er en del av Tiktok-karakteren hans.

Tiktok-karakteren hans er nemlig litt småcocky og en del av «gutta». Selv håper han at han i virkeligheten er mer ydmyk enn som så.

– Det er jo litt meg i det selvfølgelig, men jeg har tenkt over det her, tenk om en dag så er det ikke forskjell len ger også bare faser jeg og karakteren inn i hverandre.

Han beskriver karakteren som sitt alter ego. Her i Bergen har det blitt mange videoer som den skjorteløse karak teren uten skjorte på. På bybanen, på Den blå steinen til på Fløyen.

KJENDISSTATUS

Med mange følgere på Tiktok følger også oppmerksom het utenfor skjermen. Fredrik og Niklas forteller om barn som venter en hel time utenfor turnhallen deres for å ta bilde med dem.

– Det er jo ingen som vet hva jeg heter, de kaller meg jo bare «aktiv planke», forteller Niklas. Han beskriver seg som en D-kjendis. Om mulig kan han strekke seg til en C-kjendis.

Og der Niklas er litt blyg på kjendisstatusen sin, sam menligner Fredrik han med Herman Flesvig og sier at det er jo nesten ingen kjendiser som blir spurt om å ta bilder med folk på sin egen alder.

For det er ikke bare 10-åringene som synes det er stas med Niklas. Folk oppi tyve-årene kan bli fnisete og spør re han om et bilde. Spesielt på fylla.

Og standardspørsmålet er alltid «kan du ta aktiv plan ke?».

– Jeg gjorde det faktisk en gang i fadderuka, og da ble jeg helt blå på albuene. Så det var nok med én gang, sier Niklas.

TRENDER PÅ TIKTOK

Aktiv planke-trenden har også krysset landegrenser. Niklas kan fortelle om folk som sender videoer fra Sve rige, Danmark og Finland.

– Folk har gått helt amok, jeg får videoer av at de gjør aktiv planke på rullebånd på flyplasser og oppå kassa i butikken.

Det er ikke uvanlig at Niklas eller Fredrik trender på Tik tok. Og motivasjonen? Fremme turn og forhåpentligvis tjene penger.

– Turn er jo ikke en så profilert sport som fotball og langrenn sier Fredrik.

VM I LIVERPOOL

Trenerne virker ikke like begeistret over at de profilerer seg på denne måten, forteller de. Men guttene har en mistanke om at de egentlig er hemmelig stolte av dem. Så får de bare unngå å filme i treningstiden.

Om et par uker skal Niklas til Liverpool for å konkur rere i VM i frittstående turn. Allerede nå begynner han å kjenne på det å drive med fulltidsstudie og turn fulltid.

Dagene går til turn, Tiktok og studier som oftest i den rekkefølgen. Med 80 prosent oppmøte på studiet er det ikke bare-bare, men han forsikrer oss om at han ikke får for mye fravær.

– Det hadde vært en sykt kjip måte stryke på, sier han.

Niklas Marton

FREMME TURN. Niklas og Fredrik håper å fremme turn ved å publisere på TikTok.

HÅP. Niklas Marton håper å leve av turn og Tiktok.

EKSPONERT

FRID LILLESKOG TRONSTAD Fotojournalist

Etter flere måneder er lærerstreiken endt med tvang. I september samlet flere lærere seg til demonstrasjon på Puddefjordsbroen. Dette er til disse menneskene som bygger broer. Broer til kunnskap. Broer til skaperglede. Broer til fremtiden.

Hver utgave presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som forteller en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

MAGNUS & MARIE

Gonoréutbrudd i Bergen: Dette må du vite

Det er meldt om stor økning av gonoré-tilfeller i Bergen den siste tiden blant unge voksne. Altså dere, ja. Her er det du må vite for å ruste deg godt mot gonoré-bølgen.

Fast spaltist

Gonoré er en av de mer smitt somme kjønnssykdommene og kommer av bakterien Neisseria gonorrhoeae. Gonoré kan ligne klamydia, men er mer aggressiv og kan gi raskere komplikasjoner. Nå som vi ser en stor økning flere steder i landet, er det fordi vi ikke er flinke nok til å bruke beskyt telse og teste oss. Selv om antall tilfeller totalt sett er størst hos menn som har sex med menn, er denne økningen relatert til andre grupper rundt 17-30 års alder.

Som de fleste andre seksuelt overførbare infeksjoner (SOI) smitter gonoré ved kontakt mel lom slimhinner og kan smitte indi rekte via leketøy og fingre. Vi kan altså få smitten flere steder. Det vil gi litt ulike symptomer etter hvor du får det.

Det spesielle med gonoré er at det smitter lettere enn andre kjønnsyk dommer, og mange får symptom er ganske raskt etter smitte. De fleste med infeksjon i urinveiene får symptomer som svie når du tisser, eller utflod/endret utflod. De med penis får vanligvis symptomer, men kun halvparten av de med vagina får det. Det gjør det vanskeligere å vite om man er smittet, og du kan risikere å smitte videre og utvikle andre komplikasjoner. Gonoré kan vi også få i hals eller i rumpa, og rundt halvparten vil få symptomer som betennelse og smerter.

Om du ikke får behandlet gonoré kan det utvikle seg til å for eksem pel gi betennelse i eggleder, livmor, bitestikkelen eller prostata. Derfor er det viktig å teste seg, også hvis man ikke har symptomer.

Regelen lyder som alltid: Test deg to uker etter sex med ny part ner. Dersom du er smittet med gonoré, så vil symptomene even tuelt komme innen 2–7 dager. Får du symptomer må du teste deg så fort som mulig.

For å beskytte deg mot gonoré er det kondom og slikkelapp som gjelder. Den barrieren hindrer bak terien i å hoppe fra en slimhinne til en annen.

Behandlingen er heldigvis enkel og gratis i Norge. Hvorfor er vi da så stressa for gonoré? Siden vi har med en bakterie å gjøre, så kan det behandles med antibiotika enn så lenge.

Men med økende resistens hos gonorébakterien mot antibiotika,

er det ikke lenger «bare å ta noen piller». Dersom du er smittet blir du satt opp til en time for å få en injeksjon i muskelen. Siden det er risiko for resistens mot behandlin gen, er det viktig å være helt sikker på at bakterien er ute av kroppen. Derfor må du teste deg på nytt 1–2 uker etter behandling.

Husk: Du skal ikke ha sex før du har fått negativ test etter behan dling.

Test deg og bruk kondom eller slikkelapp, så forhindrer vi spred ning av gonoré – og du slipper å bruke antibiotika. Bruk kondom: Ikke bare for din egen helse, men også hele verdens helse!

MAGNUS HOFBAUER

Smask og dask, MAGNUS OG MARIE

MARIE BØRMER

Magnus Hofbauer og Marie Børmer er to medisinstudenter med et mål om å fjerne skam rundt kropp og seksualitet.

Fast spaltist

Korrespondent

Quiz

1Om du har lyst til å jukse i prestisjetunge sjakkmesterskap, er det bare å vende snuten mot nærmeste erotikk-utsalg, skal vi tro nettforumet Reddit. Hvilket produkt spekuleres det i at Hans Niemann skal ha brukt for å jukse, blant annet mot Magnus Carlsen?

2Hvor mange fysiske butikker har egentlig Kondomeriet i Norge? Slingringsmonn på to hver vei!

3 Den tyske

forbundsstaten som er størst i areal er kanskje spesielt relevant på denne tida av året. Hvilken?

HÅVARD FINNSETH Quizmaster

I hjertet av Chiles demonstrasjoner – himmelen for en Sampol-student

6

Trevor Noah har nylig annonsert sin avgang fra det satiriske nyhetsprogrammet The Daily Show. Hvem var Noahs forgjenger som anker for programmet?

11Det kommer støtt og stadig drypp fra en galakse langt, langt borte om dagen. Hva heter den skotske skuespilleren som spiller Jedi-mester Obi-Wan Kenobi, både i «prequel-trilogien» og i en egen serie på Disney+?

15 Hvilken actionfilm fra 2005, hvor disse maskene også figurerte ganske heftig, har siden blitt adoptert blant annet av anarkist-miljøet?

Etter nærmere to måneder i gigabyen Santiago har jeg lært en ting eller to. For det første blir livet absolutt mer spennende når man kun kommuniserer på spansk. Chilensk spansk sammenliknet med europeisk skoles pansk er, etter min mening, litt som dansk og norsk.

Parallelt med dette svirrer romanseryktene om Noah og en britisk-albansk popartist. Hvem vil jeg fram til?

7

12

16

Hva er navnet på stormen som har slått inn over Florida og gjort store ødeleggelser den siste tida?

8

Trevor Noah er sørafrikansk, et land som har fordelt grenene av statsmakta over tre ulike byer. Hvilke tre byer må man slå sammen for å omfatte hele statsapparatet?

Ska peren av Star Wars, George Lucas, er naturlig nok mest berømt for denne filmserien. Men den første filmen til hans selskap, Lucasfilm, kom i 1973, og var et slags kjærlighetsbrev til amerikansk bilkultur og rock-n’-roll. Filmen har i tiden siden da oppnådd en slags kultfilm. Hva er tittelen?

17

Det er kun to stater i USA som er mer folkerike enn Florida. Hvilke?

18 Staten med lavest folketall er én av fire amerikanske stater som begynner på bokstaven W. Hvilken?

Jeg erfarte fort at chilenere med munnbind og et snakketempo som dobbel hastighet på en videoforelesning, ikke nødvendigvis er en effektiv kombinasjon i møte med en stotrende nordmann. Dette kom kanskje ty deligst fram en av mine første dager i byen, da jeg med tydelig uttale (tenkte jeg) og fem fingre i været spurte om «cinco empanadas, por favor», mens jeg på en eller anna måte reiste hjem med 15.

Når jeg omsider gjør meg forstått, og chile nerne finner ut at jeg er en norsk student, blir de svært fascinert.

4

St ørst i folketall er Nordrhein-Westfalen, vest i landet. Hva heter den største byen i denne delstaten, som også er den fjerde største i hele Tyskland?

5 Den tyske nasjonalsangen, har du helt sikkert hørt (Deutchlandlied). Men kan du synge de to første linjene? Her blir det dessverre vanskelig å gi ut stilpoeng, men om du har ordene skal du få poenget.

TIRSDAG

Not Another Trap Banger 14:00 1 time 1 låt

Krølla Laken

Misforstå meg rett

Respect the Queue 19:00 Verdensmusikkrommet

9

Et annet land som gjør det på denne måten er Nederland, med den ene forskjellen at Nederland opererer med ynkelige to «hovedsteder». Hvilke to byer?

10

Sør-Afrika og Nederland har også en del felles historie, all den tid førstnevnte ble kolonisert av sistnevnte. Dette resulterte blant annet i et språk som snakkes i deler av Sør-Afrika med nederlandsk avstamning, og heter…?

13

Jammen har ikke britene igjen fått en ny statsminister. Jeg vil ha både navnet på statsministeren, og personen som tapte statsminister-voteringen mot henne. Du må ha begge for å sikre poenget!

14

5. november hvert år markerer britene et mislykket attentat på parlamentet i Westminster. Mange ikler seg også masker som forestiller frontfiguren for angrepet. Hvem?

19

Hvilken østkyststat kommer både senator Bernie Sanders og iskrem-produsenten Ben & Jerry’s fra?

20

Og til slutt: Hvilken stat var president Barack Obama valgt inn fra da han selv satt som senator?

Nå kan man ikke akkurat si at chilenere har særlig mye kunnskap om Norge, men det har vel egentlig ikke nordmenn om Chile hell er. Den ene foreleseren min fortalte engas jert om det eneste ordet han kan på norsk: Klassekampen. Han hadde nemlig kjøpt seg en utgave en gang på Oslo S.

En chilensk student har også spurt om det var Kyiv i Norge jeg kom fra. En annen om jeg prater norrønt. Jeg har også mista tell inga på hvor mange som har reagert med: «å ja, er det ikke Norge Erling Braut Haaland kommer fra?»

Så viser det seg at fakultetet jeg har forvirret meg til også er hjertet til politikk og demon strasjoner i landet – også kjent som himmel en for en sampol-student. Campus stenger ned titt og ofte på grunn av protester om demokrati, klima og menneskerettigheter.

Se Bergen Student-TV

20:00 Kroppslig (r) 21:00 Søsterselskapet

ONSDAG 08:00 Studentmorgen 10:00 Bremsespor 11:00 FOMO (r) 12:00 No Way 13:00 Kroppslig 14:00 Søsterselskapet 15:00 På(d) moten (r) 16:00 Radio Tamil (også søndag) 17:00 Lillelørdag 18:00 Piggtråd 20:00 Crossfade (r)

TORSDAG 08:00 Studentmorgen 10:00 FOMO 11:00 TimeOut 12:00 Kinosyndromet 13:00 Stuck i Bergen 14:00 Gleeklubben 15:00 Bremsespor (r) 16:00 Radio Nova

17:00 Skumma Kultur 18:00 Rainspotting 20:00 Sjukeboksen (Partallsuker)

FREDAG 08:00 Studentmorgen 10:00 Studentrådet 11:00 Utenriksmagasinet Mir 12:00 Plutopop 13:00 Krenkelseskanalen 14:00 Bakrommet 15:00 Offside 16:00 Freddan før meddan 18:00 Respect the Queue 20:00 Klubb

Det gjenspeiles også i campus-moten. Jeg beskriver campus-moten som «sexy indi erock-band møter kommunistisk chic». Da er ikke Bikbok og Gina Tricot svære greiene.

Min største hverdagsunderholdning er im idlertid å pønske på hvor lang tid jeg kom mer til å bruke til skolen den dagen. Og det er på dagene jeg bruker en og en halv time på en tur som kunne tatt 25 minutters tur, at jeg innser hvor norsk og trafikkutålmodig jeg egentlig er.

Hele poenget med utveksling er jo å tilvenne seg en ny måte å leve på. Det er det vi lærer av. Eller det er i hvert fall det jeg forteller meg selv når jeg følger etter de andre og dropper å betale for billetten på bussen.

Jeg

Apropos. Når blei det så utruleg dyrt med brukte klede?

Då brukt blei til vintage

Er det noko det er flust av på Tiktok om dagen så er det haul på haul på haul av vintage klede. Populært er det blitt, og bølgja av bruktklede kjem til å vekse seg endå større.

Eg skulle gjerne hengt meg på, hadde det ikkje vore for at det bokstaveleg talt kostar skjorta om eg skal ha ei ny, men brukt skjorte.

Når blei det så utruleg dyrt med brukte klede? Før drog ein på Fretex og UFF for å kjøpe klede for ein billig penge. No må ein jo punge ut med 500 kroner for ein brukt genser som var populær for ti år sidan! Kva er greia?

Og kva er eigentleg skilnaden mellom brukte klede og vintage klede? Brått endra ein frå billeg og brukt til kjempedyrt og vintage. Begge deler er jo brukt? Det å kalle fjorårets kolleksjon frå Cubus for vintage er vel å dra det litt langt, eller?

Joda, eg forstår at ekte vintage er noko anna. Det har ein verdi, og for nokre folk er det verdt å bruke månadsløna på den dritkule jakka, eller den gamle, men trendy buksa. Men likevel?

Hugs at desse klesplagga har andre folk brukt før deg. Andre folk har sveitta, skitna dei til, og for kva? For at ein skal bruke opp mot tusenlappen på plagget.

Eg skulle så gjerne vore med på denne trenden, og tru meg, eg har prøvd. Eg har møtt opp på loppemarknad, saum fara vintage- og bruktbutikkar for skjulte skattar og reist på tallause pop-ups.

Finn eg noko? Å ja da, det gjer eg absolutt. Tar eg meg derimot råd til det? Sjeldan. Det endar som oftast med at eg heng det tilbake.

Men kor fint hadde det ikkje vore om slike vintageklede kunne sirkulert meir blant folk igjen? Å få æra av å gå med ein ekte antikvitet som har vore så godt bevart i så mange år! Det hadde vore noko det!

Det ser dessverre ikkje ut som det kjem til å skje. Jaja, viss ein får seld gamle filler for mykje meir enn dei er verd, ville eg også gjort det.

BAKSNAKK

Nytt gjennomslag for SP: Gratis Viagra til alle studenter

Etter å ha fått gjennomslag for gratis bind og tamponger til alle studenter – så lenge du befinner deg på enten Studentsenteret, Dragefjellet, PsykFak eller sykt langt unna sentrum (på Haukeland) – har studentpo litikerne fått blod på tann.

Det nylige gjennomslaget synes Studentparlamentet (SP) ved Universet i Bergen (UiB) var så stas at de utvider tilbudet til å også gjelde Vigara. Viagra er valgt fordi det er urettferdig at bare jenter får gratis ting, skriver SP i en pres semelding.

I første omgang er Viagra tilgjenglig på MegaNørd-fakultetet (MatNat), Sosialistfakultetet (SV) og Huff da-fakultetet (HF). Til tross for at det bare er tilgjenligelig tre steder, er studentpolitikerne veldig fornøyd med enda et gjennomslag.

Fakultetene er valgt etter hvor liggeandelen er lavest. Kilder tett på SP sier til Dustvest at det ble forsøkt å få med Hyggeskulen på Vestlandet (HVL) på et samarbeid for å øke ligge-andelen også der. De landet på at det ikke var verdt investeringen da det bare gjør de hyppige filmkveldene litt kleinere. Det ble også vurdert som usikkert hvordan Viagra ville påvirke de ukentlige strikkekveldene.

Vi er veldig fornøyde med dette inklude rende og innovative gjennomslaget, sier SP i en pressemelding. De vil ikke avsløre hvem sin idé det var, men sier «det er et populært tilbud».

Også Norges Handelhøyskole (NHH) har sett på Viagra-muligheter. En student som ønsker å være anonym forteller at de tidli gere har forsøkt med en lignende ordning på skolen, men at kombinasjonen med

Følg oss på studvest.no

høyt kokainforbruk og Viagra kan føre til problemer.

– Studiene på NHH er stressende nok fra før, så vi ønsker å unngå at studentene ved NHH skal få hjerteinfarkt på lesesalen. Det blir et ekstra stressmoment i hverdagen.

– Men hva med studentene som sliter med impotens? Skal ikke de få hjelp?

– Nei, de hører ikke hjemme her uansett.

Dersom det viser seg å være et populært tilbud på UiB, sier SP-lederen at de skal vurdere å tilby det på alle fakultetene. De kan også avsløre at det venter en feiring med kake. Hvordan de skal toppe kaken med en blodig tampong fra forrige gjen nomslag, er ennå usikkert.

«Det

Lan

Eller på sosiale medier:

Nyhetsredaktør

STUDVEST

Fotojournalister

Annonser

Foto-

Daglig