Studvest nr. 13 2022

Mor og far påvirker deg kanskje mer enn du tror

Grunnlagt 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis av og for studenter

tilknyttet de høyere utdanningsinstitusjonene i Bergen.

Studvest kommer ut annenhver onsdag i et opplag på 2500, og blir utgitt av Velferdstinget Vest, som står uten redaksjonelt ansvar.

Studvest arbeider etter reglene Vær Varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Sitert.

Pressefoto: STORTINGET

– Han er minister mot forskning og høyere ut danning.

Det sa Abid Raja (V) om forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) fra talerstolen på Venstres landsmøte søndag forrige uke. Raja sparer ikke på kruttet når han går sterkt ut mot ministeren og mener han redu serer fagfeltet han har ansvar for som statsråd. – Sjeldent har så få gjort så mye for så mange på så kort tid, svarer Borten Moe i en e-post til NTB. Han mener Raja «som vanlig har et ekspone ringsbehov» og farer med «medynk og snikksnakk».

Foto: ALEXANDER HENSHAW

– Menn dominerer semes terplanen

Det skriver masterstudent ved Norges Musikkhøyskole (NMH), Siri Storheim og tidligere leder av studentutvalget, i et debattinlegg i universitetsavisen Khrono. Da hun så på programmet for Musikkhøyskolens Symfoniorkester for høsten 2022, bestod det utelukkende av mannlige komponister og dirigenter. «Jeg skulle gjerne sagt at jeg var over rasket, men dette har vært normen så lenge jeg har studert ved NMH», skriver hun i inlegget.

Pressefoto: PRIVAT

– Man har veldig lyst til å gjøre noe, samtidig er det ikke en selv som sitter på den makten.

Det sier jusstudent ved Universitetet i Oslo, Parnian Amirahmadi, i et intervju i studentavisen Universitas. Hun er født i Iran og understreker viktigheten av å støtte opp under demonstrasjonene og de voldsmme protestene som finner sted i Iran i kjølvannet av arrestasjonen og drapet på Masha Amini. – Jeg føler jeg gjør det beste jeg kan for å spre budskapet og hjelpe til, men det er veldig frustrerende å føle at en selv ikke kan gjøre noe, sier hun til avisen.

– Jeg fikk litt panikk over at jeg var her, og ikke kjente noen

Det forteller student Oda Brevik i en NRK-artikkel om studietiden og ensom het. Studenten har opplevd å ikke finne seg helt til rette i studiebyen Molde etter at hun flyttet dit i høst. – Jeg er ganske følsom av meg. Når jeg sitter på skolen, kan jeg kjenne at gråten presser på, og at alt jeg vil er å reise hjem igjen, sier Brevik til statskanalen. I SHoTundersøkelsen for 2022, svarte om lag 41 prosent av studentene at de har få eller ingen venner på studiestedet.

Ansvarlig redaktør: Erik Stolpestad

Nyhetsredaktør: Astri Lovett Hageberg

Kulturredaktør: Selma Turiddatter

Foto- og layoutredaktør: Truls Skram Lerø Kontakt oss på redaksjonen@studvest.no

Alle taper på studentpolitisk rot

Det ble kaos under årets sjet te møte i Velferdstinget Vest (VT), lørdag 15. oktober. Da ble det informert om at Ber gen Studentidrettslag (BSI) hadde levert en ufullstendig søknad om midler til neste års drift. Les mer om denne saken på studvest.no

Organisasjonen hadde ikke lagt ved budsjett og regnskap – noe som er obligatorisk for søknader om støtte fra Vel ferdstinget Vest. Derfor inn stilte budsjettkomiteen dem til et betydelig lavere beløp enn fjoråret, fortalte komi teen til de fremmøtte delega tene under deres orientering.

Det ble raskt tydelig at BSI sin søknad ikke uten videre kunne behandles som vanlig, i utdelingen av VTs seks mil lioner til Bergens studentor ganisasjoner.

Etter debatt og mye snakk om vedtekter, ble det avholdt en prøvevotering som skulle gi arbeidsutvalget en pekepinn på hvordan de burde vurdere situasjonen videre. Det endte med stemmelikhet – to gan ger.

En avgjørelse måtte likevel tas. På søndagen ble det be sluttet av VTs arbeidsutvalg at BSI ikke skulle inkluderes i den endelige innstillingen fra budsjettkomiteen, men at de likevel kan stemmes frem av delegater under VTs budsjett møte.

I praksis betyr det at et av Student-Bergens største idrettslag ligger an til å ikke motta støtte fra VT for bud sjettåret 2023, med mindre delegatene aktivt går inn for å finne finansiering til dem under møtet.

Uansett utfall er dette drama tisk for BSI – en organisasjon med over 2.000 medlemmer, som mottok 720.000 kroner fra VT i 2022-budsjettet.

Nøyaktig hva som har gått galt i BSIs arbeid med bud sjettet er uklart. Til Studvest sier de at de at de «slet litt med detaljer».

Det er også uklart hvorfor im plikasjonen av den mangel fulle søknaden for den videre prosessen ikke ble oppdaget tidligere av VT, enten det er kontrollkomiteen, budsjett

Ukens skråstrek. Lattevandrere.

komiteen eller arbeidsutval get.

Prosessen har altså vært uheldig, sett fra flere hold. De fikk ikke frist for å etter sende regnskapet, sier BSI. Budsjettkomiteen påpeker at de sendte e-post om purring — selv om det ikke forelå en konkret frist.

Det er forståelig at feil skjer. Det er mye byråkrati i stu dentdemokratiet, og det med god grunn.

Men kompliserte prosesser kan gjøre at studentfrivillig heten oppleves utilgjenge lig, og det kaoset som vi har sett under denne prosessen demonstrerer hvor kompli sert og forvirrende organisa sjonsliv kan oppleves. Det er vanskelig for studentledere og -politikere som forsøker å kombinere tunge og krevende verv med vanlige studieliv.

At studentdemokratiet er omfattende og seriøst er i ut gangspunktet en styrke – et robust regelverk skal hindre misforståelser og klargjøre prosesser.

Her har ikke det skjedd. Pro sessen har ikke vært ryddig nok, og det byråkratiske har ikke i stor nok grad evnet å hindre forvirring.

Når prosesser blir kaotiske, er det viktig at det ryddes opp. Velferdstinget må kunne for sikre studentorganisasjonene om at det ikke skjer igjen, og vise konkret til hvordan det skal gjøres.

Vedtektene og regelverket må tydeliggjøres. Så er det til syvende og sist søkerorga nisasjonenes ansvar at disse følges nøye.

For ordens skyld: Studvest blir utgitt og eies av Velferdstinget Vest, og er en av deres direkte søkerorganisasjoner. BSI og Studvest søker fra samme pott.

Nestleder.

Storbritannia har allerede mistet to «Lizzier» denne høsten. Om noen sentrale studentskikkelser het noe liknende, hadde nestlede ren vært lettere å lage.

Leder. Når prosesser blir kaotiske, er det viktig at det ryddes opp.

Kommentar. Bør vi ikke bane vei for et bærekraftig kosthold?

Morgendagens helters matparadoks

THEA FAHLVIK Tekst fahlvik@studvest.no

Du blir det du spiser, sies det. Med dagens landbruks- og matdepartement venter vi kanskje en økning i deprimerte nordmenn. For når du kjøper deg en grillpølse i kiosken, er det godt mulig at det er pro duktet av en ulykkelig gris som befinner seg i lompen. Bør vi ikke sørge for at dyrene vi spi ser har hatt et liv verdt å leve?

Jo, sier både studenter og poli tikere. Men mens regjeringen kutter midler til dyrevelferd, spiser unge mest kjøtt av alle.

I en rapport fra OsloMet kom mer det frem at den yngre generasjonen er dem som er mest opptatt av bærekraft og dyrevelferd, men likevel spi ser mer kjøtt enn eldre.

Joda, kebab, pølse og burger er digg det. Men bør ikke mor gendagens helter bane vei for et bærekraftig og dyrevennlig kosthold?

Matvalg er uttrykk for identi tet, og det er mye moral på tal lerkenen.

Jeg skal verken drive veggispropaganda eller bidra til kjøttskam. For i prat om mat trår jeg varsomt rundt mac hokultur og muskelbyggende proteinelskere som omtaler grønn mat som «kaninfôr».

Det er likevel ikke til å stikke under en stol at plantebasert mat utgjør et lavere miljømes sig avtrykk enn animalsk kost.

Kombinert med at media har avdekket en rekke tilfeller av mislighold og mishandling av dyr på norske gårder de siste årene, er det kanskje ikke så overraskende at OsloMet rapporten finner at seks av ti nordmenn bekymrer seg for velferden til landbruksdyret og fisken.

Har vi unge blitt en gjeng med politisk korrekte hyklere som lider av kognitiv dissonans?

Eller stoler vi blindt på at re gjeringen setter de nødven dige kravene for at dyrene skal ha det bra, slik at vi med god samvittighet kan nyte fre dagstacoen i kollektivet?

Dersom sistnevnte er tilfel let, er det trolig flere skuffede etter forslaget til statsbud sjettet ble lagt frem tidligere denne måneden.

Regjeringens harde priorite ringer førte til misnøye hos alt fra studenter og pensjonis ter til sukkertøy-elskere. Men mens de utilfredse gruppene roper høyt og milliardærene flykter fra landet, finnes det en gjeng med tause tapere.

For mens alle snakker om «for dyrt», hva med dyrene?

Landbruksdyrene ser nem lig ut til å nedprioriteres i år også. Eksempelvis har Mattil synet siden 2013 jobbet med utkastet til felles forskrift som skulle gi grisene krav på mykt underlag.

I praksis lever mange av dem på hardt betongunderlag med bare litt strø og får aldri mulig het til å gå ut og rote i jorden. I samhandling med Mattilsynet har regjeringen nå sørget for å fjerne dette kravet. Dette gjør at vi fortsatt ikke kan garante res at koteletten vår ikke er et produkt av betonggrisen.

Det er selvsagt mange bøn der som driver med god dyre velferd, men problemet er at praksiser som forårsaker dyr store lidelser er helt lovlige i Norge.

Vi kan trolig relatere til Arnulf Øverlands udødelige ord «Det er sørgelig, stakkars dem!». For bekymringen for dyr og miljø er der i aller høyeste grad.

Dessverre viser det seg at når det kommer til handling, så tåler vi unge så inderlig vel, den urett som ikke rammer oss selv. I hvert fall om vi skal tro kjøttinntaket.

Kanskje er det viktigere for oss i den såkalte «Generasjon Z» å smykke oss med de poli tisk korrekte merkelappene som dyreverner, miljøaktivist og likestillingsforkjemper, fremfor å faktisk handle i tråd med disse verdiene.

La oss satse på at regjeringen tar grep, så spares dyr for li delse og vi unge for indre kon flikt.

I mellomtiden: Ikke tenk mens du spiser.

NYHET

FASTRENTEN I LÅNEKASSEN ØKER YTTERLIGERE

• Fra og med 1. november i år vil fastrentene på studielånet stige enda mer. Det opplyser Lånekassen i en pressemelding. Aldri før har fastrentene vært så mye høy ere enn flytende rente, og aldri før har så få valgt å binde renten, skriver de. Med flytende rente følger renten markedsrenter, men med fastrente binder man renten i en avtalt periode. – Fortsetter denne tendensen vil 2022 gå inn historiebøkene som det året færrest valgte å binde renten, sier administrerende direktør i Lånekassen, Morten Rosenkvist.

Reagerer på redusering av stipendet for norske utvekslingsstudenter

Det nye statsbudsjettet foreslår en reduksjon på over 7000 kroner i stipendet for norske utvekslingsstudenter.

Tekst: KARINA ALBERTSEN albertsen@studvest.no

Foto: ÅSNE BERENTSEN berentsen@studvest.no

Torsdag 6. oktober 2022 la regje ringen frem sitt forslag til stats budsjett og nasjonalbudsjett for 2023.

Et av de viktigste punktene som vil påvirke studenter, er forslaget om en redusering av stipendandelen for norske ut vekslingsstudenter som betaler skolepenger. Regjeringen fore slår også å innføre skolepenger for studenter som kommer fra utenfor EU/EØS og Sveits, som har fått flere til å reagere.

Norske studenter som skal på utveksling til utlandet vil få en redusert stipendandel fra 50 til 40 prosent, som skal gjelde for alle studenter fra og med studieåret 2023-2024.

I dag kan de som trenger støtte til skolepenger på bachel orutdanning få litt over 36.000 kroner i stipend, mens de på master og doktorgrad kan få litt over 50.000 kroner. Dette vil nå bli redusert til 29.000 kroner uansett hvilken grad du skal ta.

– Norske studenter blir sittende igjen med regningen ANSA-president Anna Handal Hellesnes uttrykker frustrasjon over regjeringens forslag:

– Vi har en mobiliseringsmel ding som sier at regjeringen har som mål at 50 prosent av norske studenter skal reise på utveks ling. I tillegg sier den at interna sjonalt samarbeid og dialog på tvers av landegrensene er en for utsetning for å kunne håndtere de store globale samfunnsend ringene som verden står ovenfor, sier hun om hvorfor utveksling er viktig.

ANSA er en interesseorgani sasjon som fungerer som sam skipnaden for norske studenter i utlandet.

Hellesnes mener at norske studenter blir sittende igjen med regningen for regjeringens satsninger med den foreslåtte reduksjonen av stipendet. Hun

forteller videre at reduseringen vil gjøre det vanskeligere for studenter å faktisk ta valget om å kunne studere i utlandet.

– Så vår frykt er at det vil hin dre flere studenter fra å velge ut veksling.

– Vi vet jo hvor bra det er for både enkeltindividet og samfunnet å kunne studere i utlandet; for hvordan enkelt individet vokser som men neske, det nettverket man tar med seg hjem til Norge og den kompetansen man får fra et studieopphold i utlandet.

Ønsker en økning i stipendet Til statsbudsjettet ville ANSA øke stipendandelen for skole penger på bachelor til 70 pro sent, den samme summen som master og doktorgrad ligger på i dag.

Snart skal ANSA delta på en

budsjetthøring hvor de skal stå på ønsket sitt om at reduserin gen ikke skal bli vedtatt i Stor tinget, sier Hellesnes.

– Det er ikke studentene som skal sitte igjen med kostnadene for at de følger satsningsområ dene på internasjonalisering. Det er viktig at forslaget i stats budsjettet om redusert stipen dandel ikke blir vedtatt av Stor tinget.

-Det er dyrt å dra på utveksling Ine Njærheim Jørgensen (20) er på sitt tredje semester ved Nor ges Handelshøyskole (NHH). Neste semester skal hun på ut veksling til Buenos Aires i Argen tina.

Hun vil ikke bli påvirket hvis regjeringen vedtar reduksjonen, siden hun ikke betaler skolepen ger og fordi det ikke vil gjelde før skoleåret 2023-2024. Hun har likevel meninger om hvordan dette kan påvirke fremtidige studenter som ønsker å studere i utlandet:

– Det er veldig dyrt å dra på utveksling, og jeg synes det er veldig bra slik som det har vært lagt opp til nå. Hvis vedtaket hadde påvirket meg, hadde det nok vært større sannsynlighet for at valget mitt om å dra på ut

veksling ville blitt forandret.

Hun kan se for seg at dette kan påvirke andre studen ter til å ikke dra, spesielt for dem som trenger ekstra støtte.

Nå er det også lagt inn for slag om å innføre skolepenger for internasjonale studenter som kommer til Norge. Har du noen tanker om hvem som burde bli prioritert i statsbudsjettet?

– På NHH er det veldig mange utvekslingsstudenter, og de bi drar jo enormt mye til både det faglige og det sosiale på skolen.

Hvis jeg skulle valgt ville jeg nok at utenlandske studenter skulle

sluppet å betale skolepenger i Norge.

Hun peker på at norske stu denter ikke betaler for å gå på skole her, og stiller spørsmål om hvorfor utenlandske studenter skal måtte gjøre det.

– I Norge er vi også veldig pri vilegerte, så sannsynligheten er større for at vi kan ta oss råd til et utvekslingsår. Samtidig burde man egentlig gjort det likt slik at de universitetene som norske studenter må betale skolepenger til, også må betale for de studen tene som skal komme hit. Da blir det gjensidig, sier hun.

REAGERER. ANSA-president Anna Handal Hellesnes frykter at reduseringen vil hindre flere studenter fra å gjelde utveksling PRESSEFOTO: ANSA

SKEPTISK. Ine Njærheim Jørgensen skal på utveksling neste semester, men mistenker at valget hadde blitt forandret hvis forslaget hadde påvirket henne.

FOTO: Åsne Berentsen

– Vi vet hvor bra det er å kunne studere i utlandet.

Anna Handal Hellesnes, ANSA-president

«U.PIHL» ÅPNET ETTER LANG TIDS DVALE

• I begynnelsen av september åpnet nyrenoverte Ulrikke Phils hus, også kjent som U.Pihl på folkemunn, etter nesten to års oppussing. Det gule bygget ved SV-fakultet har blant annet fått nye studentarbeidsplasser, undervisningsrom og aula for for samlinger og undervisning. Samtidig har studentbaren Diskuterbar flyttet tilbake igjen fra midlertidige lokaler. – Planen var å kunne ta det i bruk til høstsemesteret, og det klarte vi. Det var litt utsettelser på slutten fordi vi klarte å innarbeide aulaen i prosjektet, sier eiendomsdirektør ved UiB, Kjartan Nesset, til Studvest.

BI HAR FÅTT GODKJENT MASTEGRAD I JUS

• Handelshøyskolen BI har nå fått godkjenning til å få masterprogram i rettsviten skap. Det gamle monopolet på prestisjestudiet er brutt, skriver VG. De fikk nei fra NOKUT i sommer, men har nå fått klarsignal etter å ha søkt igjen. I fjor skapte en underskriftskampanje for jusstudenter, startet av bergensstudenten Jennifer Brun kow, nasjonal oppmerksomhet. Studvest var blant dem som omtalte denne saken. Flere jusstudenter var kritiske til at flere jusstudier vil svekke kvaliteteten på jusut danningen. På hvilke campuser masteren vil tilbys, er ennå ikke klart.

Nasjonal studentleders dom over statsbudsjettet: – Jeg er skuffa

I årevis har norske studenter bedt om økt studiestøtte.

- Symboltiltak, mener Velferdstinget Vest-leder om prisjusteringen.

Tekst: LIV MARI LIA lia@studvest.no ERIK STOLPESTAD ansvarligredaktor@studvest.no

– Dette er en skuffende dag for studentene. Én ting er at stu dentene ikke får bedre råd, det andre er at regjeringen nå fore slår å innføre skolepenger for utenlandske studenter.

Det sier Maika Marie Godal Dam til Studvest etter at stats budjsettet for 2023 ble lagt frem tidligere denne måneden. Hun er leder for Norges Studentorgani sasjon (NSO) og har tidligere stu dert ved Universitetet i Bergen (UiB).

Forslaget går ut på at studen ter fra utenfor EU, EØS og Sveits som studerer i Norge skal betale den «minst kostnadsdekkende» studieavgiften fra høsten 2023. Det vil i praksis bety en innføring av skolepenger for en andel av studentene ved norske høysko ler og universiteter.

– I Norge har vi et prinsipp om at høyere utdanning skal være tilgjengelig for alle. Når vi begynner å skille slik, er det et klart signal om at studentene ikke lenger sees på som en hel het, men som ulike grupper. Det skal ikke være sånn at vi rokker ved fundamentale prinsipp, sier Godal Dam.

Ingen økning i år heller – Du er ikke den første NSO-lede ren som krever høyere studiestøt te. Hvordan oppleves det at dere nok en gang ikke blir hørt?

– Jeg er skuffa, for både Ar beiderpartiet og Senterpartiet gikk til valg på å øke studentenes kjøpekraft.

Godal Dam forteller videre at hun er bekymret for hvordan det kommer til å gå hvis det heller ikke legges opp til høyere studi estøtte i statsbudsjettene i årene fremover.

– Vi har sett en utvikling over flere år hvor studentenes kjøpe kraft har blitt stadig svakere. En konsekvens av det kan være at det blir mindre attraktivt å være student og at færre velger høy ere utdanning. På lang sikt bidrar det til å øke forskjellene i høyere utdanning, sier hun.

Vil lene seg på SV Nå skal regjeringen forhandle med SV om statsbudsjettet før det kan vedtas i Stortinget. Godal Dam forteller at NSO kommer til å lene seg på SV som samarbeids partner.

– Det er særlig to ting vi kom mer til å snakke med dem om. Det er gratisprinsippet og økt studiestøtte.

– Regjeringen varslet på forhånd at dette kom til å bli et stramt budsjett på grunn av tiden vi står i. Har du forståelse for at økt studiestøtte ikke blir prioritert akkurat i år?

– Jeg har ikke forståelse for at man velger å gå bort fra ett av de tydeligste prinsippene i høy ere utdanning, selv om tiden er sånn, sier hun og fortsetter:

– I krisetider må vi fremdeles investere i kunnskap og høyere utdanning.

– Et symboltiltak

Leder i Velferdstinget Vest (VT), Ida Lutro, forteller at hun er mo derat postivt overrasket på stu dentvelferdsfronten i budsjettet, men mener den lille økningen i studiestøtten er et «symboltiltak».

Hun ønsker seg en annen løsning hvor man knytter studie

støtten direkte til grunnbeløpet i folketrygden, som blir fastsatt av Stortinget hvert år i takt med for ventet lønns- og prisutvikling.

– Økningen i studiestøtten på 3,600 kroner i året er et symbol tiltak når man ser at studentene har lavere kjøpekraft. Å knytte studiestøtten til grunnbeløpet hadde vært en bedre løsning, istedenfor et beløp som bare monner litt.

Lutro mener at budsjet tet i sin helhet ikke fremstår så stramt som de varslet i forkant, men er ikke fornøyd med hvor dan studentene prioriteres.

VT-lederen er likevel for nøyd med at det er satt av penger til flere studentboliger.

– Det er et realistisk antall studentboliger som er mål satt for utbyggingen. Jeg håper samskipnadene nå prioriterer å bygge mer ettersom kostnads rammen ikke lenger er en hind ring, sier Lutro.

Borten Moe: Gratisprinsippet ligger fast – Norske studenter må i de aller fleste tilfeller betale studieavgift for å studere i utlandet. Det er ingen grunn til at det skal være annerledes her. Norge skal frem

deles være åpent for studenter fra alle land, men vi mener det er rett og rimelig at de også betaler for seg, sier forskings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe i en pressemelding.

Han understreker at høyere utdanning fremdeles skal være gratis for norske studenter og andre EØS-borgere.

– Det er et prinsipp som lig ger fast som det ikke er aktuelt å rokke ved, sier Borten Moe.

– Statsbudsjettet for 2023 er stramt. Det er det nødt til å være når vi nå står i en tøff tid med krig i Europa, energipriskrise og den høyeste prisveksten siden 1980-tallet, uttaler talsperson for høyere utdanning i Arbeiderpar tiet, Lise Selnes i en pressemel ding.

– Statsbudsjettet for 2023 er stramt, men omfordelende.

- I budsjettet er en av priori teringene å bygge flere student boliger for å bedre studenters bo situasjon, samt øke studielånet slik at de får litt mer å rutte med, skrev Selnes i en annen presse melding.

STUDENTLEDER. NSO-leder Maika Godal Dam er slettes ikke fornøyd med forslaget til statsbudsjettet for 2023 som ble lagt fram tidligere i oktober. PRESSEFOTO: Skjalg Bøhmer Vold / NSO

STUDENTENE FLYKTER FRA SPRÅKFAGENE.

Mener undervisningen preges av et

Mina Müller-Nilssen har fullført en bachelor i fransk. Men medstu denter var det ikke så mange av.

Tekst:

Foto:

– På bachelorgraden i fransk var vi på det færreste to stykker som tok samme emner, noe som gjorde at jeg iblant endte alene i forelesningene.

Det sier Mina Müller-Nils sen, som er en av dem som har studert språkfag ved Universite tet i Bergen (UiB). Hun begynte på lektorutdanning i fransk, men byttet til bachelorgrad i fransk lingvistikk etter to år.

Hun var også den eneste som gikk lektor i fransk på sitt kull.

Tall fra Samordna opptak viser at språkfag er blant de minst populære studiene å søke seg til på UiB. Bachelor i tysk og fransk er blant språkene på bun nen av listen.

Søkertallene til språkfag falt mest av alle utdanningsområder, bortsett fra reiseliv. Nesten 1000 færre studenter har fått tilbud

om å studere språkfag ved nor ske høgskoler og universiteter enn i fjor, ifølge Utdanningsnytt.

Og ikke på ti år har det vært færre søkere til språk studier ved norske høyskoler og universiteter, meldte Klas sekampen denne sommeren.

Håpet å være flere Med flere emner sammen med andre lektorstudenter i andre

– Jeg mener at uni versitetet i større grad må tilretteleg ge for at studenter kan prate mer.

Mina Müller-Nilssen

ALENE I SALEN. Mina Müller-Nilssen savnet et miljø på studiet, men kan også peke på mange fordeler ved å være alene i forelesningssalen.

ønske om å være flere

fag, opparbeidet Müller-Nilssen seg likevel et godt studiemiljø.

På bachelorgraden i fransk opplevde hun derimot at studie miljøet var ikke-eksisterende.

Hun forklarer at undervis ningen i språkfag er preget av en «jeg hadde håpet vi hadde vært flere»-stemning.

Müller-Nilssen skulle gjerne hatt flere medstudenter. Like vel ser hun positive sider med å

være få:

– Det har vært fint å få så mye hjelp av foreleseren ved at jeg er veldig tett på:

– Jeg tror sånn sett det har vært en ressurs for meg, men det er fordi jeg har vært mo tivert. Dersom jeg ikke hadde vært motivert og kunne språket godt, hadde jeg kanskje ikke dukket opp fordi man ofte set tes på spotten, sier hun.

Mener språkfag nedprioriteres

– Hvis det er noe universitet kunne gjort, er det å gi studen tene flere kollokvie-timer, for det er her studentene praktise rer språket, sier studenten.

Hun mener språkfagene nedprioriteres av universitetet.

– De har kuttet seminar, så nå er det kun forelesninger og noen få kollokvier som er ledet av studenter igjen, noe som

gjør det «billigere» å drive. Jeg mener universitetet i større grad må tilrettelegge for at studenter kan prate mer.

Språkstudenten forklarer at UiB kun har tilrettelagt for noen få kollokviegrupper gjennom semesteret, som er ledet av stu denter.

– Det støtter jo bare oppun der at språkfag alltid nedpriori teres. På en måte forstår jeg at det nedprioriteres fordi vi er få, men vi er også få fordi det ned prioriteres, mener hun.

– Det er for mye å kreve at alle skal interessere seg så mye for dette fagfeltet som jeg gjør, og jeg vet ikke hvor mye univer sitet skal ta på sin kappe fordi det er jo en litt nerdete ting å studere, sier Müller-Nilssen med et smil.

Tar utfordringen på alvor Øyvind Gjerstad er førsteama nuensis i fransk språkvitenskap på UiB. Han skriver i en e-post til Studvest at de tar følelsen mange har av å studere alene svært alvorlig.

– Dette er en sak som burde prioriteres av universitetet på alle nivåer, fra studieprogram til rektorat. Mitt inntrykk er at mye av dette skyldes pandemi en, men det burde vi ikke bruke som unnskyldning for ikke å foreta oss noe, sier han.

Videre trekker Gjerstad frem fredagsseminar, der masterstu denter og ansatte presenterer sine prosjekter, i tillegg til stu dentenes fagutvalg som initiativ for faglig-sosiale aktiviteter for franskstudenter.

Når det gjelder studentens kritikk av seminarkuttene, for teller han videre at kollokvi

egruppene er organisert med ekstra midler som er lyst ut av fakultetet.

– Med andre ord er ikke kol lokviene en måte å gjøre under visningen billigere på, men et tilbud som kommer i tillegg til den ordinære undervisningen. Imidlertid bør vi undersøke hvorfor det er såpass få studen ter som benytter seg av dette til budet, og hva vi kan gjøre med det, dersom vi får anledning til å organisere slike kollokvier igjen.

– Tar med erfaringene videre Martin Paulsen er instituttleder for fremmedspråk på UiB. Han uttrykker i en e-post til Studvest at søkertallene til språkfag er la vere enn ønsket:

– I tiden framover vil arbei det med rekruttering og gjen nomstrømming ha høy prioritet på vårt institutt. Dette er viktig for å fylle samfunnsoppdraget om å bygge den kompetansen samfunnet trenger, men også for å sikre vår egen økonomi til å drive god undervising.

Paulsen uttrykker at det er leit at studentene har hatt en dårlig opplevelse hos dem.

– Vi jobber kontinuerlig med å forbedre kvaliteten på studietilbudet og legge til rette for et godt faglig-sosialt miljø tilknyttet våre fag. På generelt grunnlag har jeg inntrykk av at franskfaget jobber godt med disse spørsmålene, men det betyr ikke alltid at sluttresulta tet bli så godt som det vi hadde ønsket oss. Vi tar derfor med oss disse erfaringene i det videre ar beidet.

STUDIE. Franskstudenten har opplevd å være alene i forelesningen, og tall viser at færre velger språkstudier.

– Vi har i alle fall ikkje kalla oss O

Fagutval, linjeforeinin gar og studentforei ningar. Ved Det sam funnsvitenskapelege fakultetet ved Univer sitetet i Bergen (UiB) har no fleire namn blitt endra.

Tekst: HEDDA KURSETH kurseth@studvest.no

I mai i år fekk alle fagutvala på fakultetet nytt namn og ny logo. Dei tidlegare fagutvala heiter no studentforeiningar, fortel Elida Slettum, leiar for Studentutvalet ved fakultetet.

– Det er forvirrande sjølv for etablerte studentar å ha over sikt over fakultetet, institutt og alle organisasjonar. Dette er nok eit steg i riktig retning, sjølv om det kan skape meir forvir ring. Det tok nokre år å venne seg til at Statoil heiter Equi nor også. Vi har i alle fall ikkje kalla oss O, seier ho og flirar.

Slettum ser positivt på den nye endringa og har fått gode tilbakemeldingar frå studentfo reiningane allereie. Ho synest derimot at det kan vere mange omgrep å halde styr på som stu dent.

– Fagutvala ynskja sjølv ei namneendring for å understre ke deira sosiale funksjonar. Stu dentforeiningane er fortsatt de mokratisk valde organ som skal representere studentane opp mot instituttet. Dette er først og fremst ei estetisk endring og funksjonen held fram med å vere den same, poengterer Slettum.

– Studentforeiningane har fått eige namn som er knytt til fagfelta , til dømes Terra på geografi og Kabinet tet på samanliknande politikk.

Dei fekk også nye logoar slik at dei skal sjå likare ut. Sjølv om vi no prøver å understreke den sosiale funksjonen er det fag lege fortsatt ein viktig del av oppgåva deira.

På spørsmål om inspirasjo nen kjem frå linjeforeiningane ved NTNU svarer ho:

− Vi har ikkje herma etter NTNU, men studentforeining høyrast litt finare ut enn fagut val. Vi vil at fleire skal bli kjent med studentforeininga si og få større tilhøyrsle til faget sitt. Det meiner eg er lettare no.

Stor interesse

Julia Elise Iversen er leiar for Demos, som er studentforening for politikk og forvaltning. Ho har merka at interessa for stu dentforeininga er blitt større,

men om det er ein etterverknad av korona eller av namneend ring, veit ho ikkje.

– Vårt mål er å vere ein trygg arena der studentane kan dis kutere og ta opp det vi ikkje er nøgde med på studiet vårt. Eg trur namneendringa vil skape meir engasjement. Gamle stu dentar har stussa litt på kva fagutvalet var, men etter nam neendringa er det tydelegare.

Iversen er nyvald leiar for studentforeininga og ser fram til eit innhaldsrikt semester.

– Vi arrangerer møter der studentane på politikk og for valtning kan ta opp saker som vi kan ta vidare til instituttlei inga. Vi arrangerer også sosiale og faglege arrangement i løpet av semesteret.

Ingen endring på MatNat På Det matematisk-naturviten skapelege fakultet er fagutvala ulikt organiserte på nokre av institutta.

– Det er som regel eit fagut val per institutt, men nokre har fleire. Nokre studieretningar har både fagutval og linjeforeining. Då tek linjeforeninga seg av den sosiale delen, medan fagutvalet tek det faglege. Nokre institutt har linjeforeining som også fun gerer som fagutval, fortel Sigrid Vorland, leiar for Realistuvalet.

Dei planlegg ikkje å gjere som Det samfunnsvitenskape

lege fakultet, og er nøgde med dagens ordning.

– Det er stort sett Echo, fag utval og linjeforeining for in formatikk, som skil seg litt ut. Studentar treng ikkje å forhalde seg til korleis andre enn sitt eige institutt er organisert.

Det har ikkje vore noko tvil om kva funksjonen til fagutvala og linjeforeiningane på fakulte tet er, seier ho.

– Uansett namn så er funk sjonen deira å ta opp utfordrin gar med det faglege, anten det er problem med forelesar eller pensum, og vere ein sosial mø teplass for studentane.

Saknar større engasjement På Høgskulen på Vestlandet (HVL) har dei linjeforeiningar og studieprogramråd på dei fleste institutt, fortel Jelle Sebastian Bruin, leiar for Studenttinget på Vestlandet ved HVL. Han saknar større engasjement frå studen tane i studieprogramma deira.

– På HVL i Bergen har vi alltid kalla det linjeforeiningar. Dette er sosiale grupper knytt til studieprogramma. Vi skulle sjølvsagt hatt fleire av dei, men det handlar om engasjement og ikkje om korleis dei er organi serte. Linjeforeiningane som er oppretta er veldig aktive og det spreier seg til andre studiepro gram også. Vi ønsker alt engasje ment velkommen, fortel Bruin.

På HVL har kvart studiepro gram eit studieprogramråd.

– Dette er studentrepresen tantar frå kvar klasse som skal utvikle studieprogrammet og læringsmiljøet saman med in stituttet.

Medan studieprogramrådet tek seg av det faglege, er linje foreining ansvarlege for det so siale, legg han til.

– Linjeforeiningane er opp retta og drivne av studentane sjølve. Studentane kan opp rette linjeforeiningar i hytt og pine. Dei er veldig velkomne til å engasjere seg. Dette kan vere linjeforeiningar for heile studie programmet eller for undergrup per som til dømes MBSM, som er linjeforeninga for mannlige bar nehagestudentar, avsluttar han.

OVERSIKT OVER FAGUTVALA PÅ DEI ULIKE FAKULTETA VED UNIVERSITETET I BERGEN

● SV-fakultetet: Studentforeningar.

● HF: Fagutval. Det er ikkje alle fagutvala som er operative på fakultetet.

● Mat.Nat.: Har både fagutval og linjeforeiningar avhengig av instituttet.

● Juridisk fakultet: Eit fagutval for heile fakultetet.

● Psykologisk fakultet: Eit fagutval for heile fakultetet.

● Med.Fak.: Eit fagutval for kvart institutt.

● KMD: Eit fagutval for kvart institutt.

ENDRING. Studentleiaren Elida Slettum meiner namneendringa kjem til å skape meir engasjement blant studentane. FOTO: Aurora Åsheim

NØGD. Leiar for Demos, Julia Elise Iversen, er nøgd med namneendringa.

FOTO: Erik Stolpestad

NYVALGT STYRE I STUDENTFORENINGEN PÅ NHH: – Håper på å se konkurranse i fremtiden

Valgoppslutningen på

men den

fortsatt bedre enn på UiB.

Tekst:

21. oktober ble det klart hvem

skal sitte i kjernestyret i Norges Handelshøyskoles Stu dentforening (NHHS) i 2023. Dinogen Uruthiran ble valgt som leder.

I år stilte blokken Dynamo til alle vervene i NHHS sitt kjer nestyre. Det vanligste er at bare én blokk stiller, men det er også mulig at enkelkandidater stiller til verv eller at en hel blokk stil ler imot.

For to år siden vant Stine Stolpestad ledervervet i NHHS Kjernestyret som enkeltkan didat, mens Amund Hannevik vant informasjonsansvarligver vet som enkeltkandidat i fjor.

Årets valg hadde en valgoppsltuning på 16 prosent. Det er en nedgang på nesten 30 prosentpoeng på to år.

Til sammenlikning var det 13 prosent valgoppslutning ved Universitetet i Bergen (UiB) sitt

valg av studentparlementet i år.

Den nyvalgte lederen sier til Studvest at han synes valgopp slutningen er for lav, men at det er vanskelig å peke på en årsak.

– Når det er viktige verv så er det viktig at studentene er med å stemme, sier han.

Mener blokksystem kan heve terskelen

Uruthiran sier at han på et gene relt grunnlag tenker at konkur ranse om vervene er bra, fordi han mener det vil, i følge han, bringe frem mange flinke kan didater:

– Det er synd det ikke var konkurranse, men jeg håper det ikke skaper tvil om at jeg er klar for ledervervet, sier han.

Uruthiran forteller videre at han kan skjønne at blokksyste met bidrar til å heve terskelen for å stille til valg for noen stu denter. Han og resten av styret skal derfor se på alternative metoder for gjennomføringen av fremtidige kjernestyre-valg.

– Så dere kan være den siste blokka noensinne?

– Kanskje, det får tiden vise.

Malene Kristine Meidell Al saker er nyvalgt informasjons ansvarlig i Kjernestyret. Hun sier at de ikke har et svar på om de skal endre systemet ennå, men at de skal undersøke det nærmere.

– Vi skal se på hvordan en valgkomité, som NHHI (Norges handelshøyskoles Idrettsfore ning) har innført, kan være en mulighet for kjernestyre-valget også, forklarer hun og legger til:

– Jeg er veldig positiv til konkurranse, og håper vi ser det mer i fremtiden.

Hun håper også å få opp valgdeltakelsen og valgoppslut ningen.

– Vi ser det er flere som stem mer når det er konkurranse.

Vil at flere skal føle på gleden Uruthiran har gått til valg med ønske om et bredere aktivitets tilbud, å utvikle en veileder for edruvaktene på NHHS sine ar rangementer og å selv være til gjengelig for studentene.

– Hva er det beste og verste med NHH?

– Jeg vil si det er det samme. De som er med i studentforenin gen har det veldig kjekt, men da har de som er utenfor det tilsva rende kjipt. Jeg vil at flere skal føle på gleden med studentfore ningen, og det er de vi ønsker å fange opp, sier Uruthiran.

I tillegg til valg av kjernesty ret, ble også det nye styret for festivalen UKEN, samt ledere for andre undergrupper- og utvalg ved NHH, valgt.

LEDER. Dinogen Uruthiran, nyvalg leder for Kjernestyret i NHHS.

VALG. Dette er NHHS sitt nye kjernestyre. Det gikk som forventet, da det ikke var noen som stilte imot.

NYVALGT. Malene Kristine Meidell Alsaker, påtroppende informasjon sansvarlig Kjernestyret i NHHS.

SPESIAL

Spesial

I disse sidene skriver Studvest om forskjeller mellom bergensstudenter, basert på forskning fra professor

Jan Fredrik Hovden og emeritus Jostein Gripsrud

– Studenter med mindre foreldreressurser er i praksis utestengt fra eliteutdanningene

Trodde du at du valgte studie helt selv? Fors kning fra Universitetet i Bergen (UiB) viser at foreldrene dine kan skje har mer å si enn du liker å tro.

Tekst: MAGNUS LAUNDAL laundal@studvest.no

44 prosent av studentene på det humanistiske fakultetet ved Universitetet i Bergen kommer fra hjem som har mindre enn 900 000 kroner i bruttoinntekt. Til sammenligning har hele 37 prosent av studentene ved BI foreldre med bruttoinntekt på over 1,5 millioner kroner.

Jan Fredrik Hovden og Jos tein Gripsrud har de siste 24 årene gjennomført en studie av bergens studentenes studievalg og livsstil sett opp mot familiebakgrunn. På virker foreldrene våre oss?

− Dypt alvorlig

Det er flere tall som underbyg ger påstanden om sammenhen gen mellom sosioøkonomisk bakgrunn og studievalg:

• NHH og BI har flest studen ter som kommer fra hjem med over 1,5 millioner kroner i brut toinntekt: 41 prosent ved NHH og 37 prosent ved BI.

• På motsatt side av statistik ken, finner vi det samfunnsvi tenskapelige fakultet (SV) ved UiB. Her er det kun 12 prosent som oppgir det samme.

• Ved NHH og medisinstudiet har nærmere en tredjedel en far som tjener over 1,2 millioner i bruttoinntekt.

• På SV ved UiB er det derimot bare 3 prosent som rapporterer det samme.

Hovden synes funnene er dypt alvorlige:

– Det handler om at studen ter med mindre foreldreressur ser i praksis er utestengte fra eliteutdanningene. Utdannings institusjonene er jo vanligvis preget av det motsatte, en me ritokratisk ideologi. Altså en tro på at man lykkes gjennom sine evner og former sin egen skjeb ne, sier han.

I begrepet «eliteutdanning» legger Hovden at de typisk er forbeholdt studenter fra øvre middelklasse og overklasse og at de, med relativt stor sikker het, leder til høy status og inn tekt i samfunnet.

Forskeren mener at mye av dette handler om sosial arv:

– Noen er mer privilegerte enn andre i sin oppvekst, og mange av disse fordelene tar man med seg videre i studentog arbeidslivet.

– Dette forteller oss noe klasse- og utdanningsforskerne i Norge har visst lenge, at slike ut danningsløp er tydelig klassepre get, men det er jo samtidig noe

som ikke virker å være hverken erkjent eller kjent hos folk flest.

Studentene påvirkes av studie retningen til foreldrene Forskningen viser at studentene i stor grad påvirkes av foreldre nes bakgrunn og ressurser.

Over halvparten av studen tene på Norges Handelshøyskole (NHH) har en forelder med mas tergrad, men det gjelder under én av tre på Høgskulen på Vest landet (HVL).

Én av ti på NHH har en forel der med doktorgrad, mens kun omtrent to prosent har det på HVL.

På HVL har én av tre ingen foreldre med høyere utdanning. På medisinstudiet finnes det der imot nesten ingen studenter med foreldre uten høyere utdanning. Det handler ikke bare om hvor vidt foreldrene har studert eller ikke; tallene viser at studentene også påvirkes av studieretnin gen til foreldrene.

Ved matematisk naturviten skapelig fakultet (MatNat) og fakultetet for ingeniør- og na turvitenskap hos HVL har over 40 prosent en forelder med en teknisk eller realfaglig utdan nelse, mens under fem prosent har en forelder med humanis tisk utdannelse.

Ved NHH har 76 prosent en forelder med enten realfagsbak grunn eller økonomisk-adminis trativ utdannelse. Derimot har bare seks prosent en forelder med humanistisk utdannelse. Klasseforskjellene blant studen

tene har ikke blitt mindre siden Hovden og Gripsrud startet fors kningen sin på slutten av 90-tallet.

– Det mest bekymringsver dige er at de sosiale forskjellene er så stabile over tid. Stadig flere tar høyere utdannelse, men de mest prestisjefulle utdanninge ne som leder til elitestatus, pen ger og makt er fremdeles nokså lukket for arbeiderklassen.

− Forskjellene er blitt større Hovden mener forskjellene hel ler har blitt større enn mindre de siste tjue årene.

En viktig årsak til dette er at selv om studentmassen totalt har vokst betydelig, er elite

studiene fremdeles forbeholdt nokså få studenter.

I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) har antall studenter ved universitets- og høgskoleutdan ning i Norge og i utlandet økt med nesten 70.000 studenter bare siden 2011. Det tilsvarer en økning på 27 prosent. Antall mas terstudenter i rettsvitenskap har derimot økt med under 5 prosent.

– I praksis betyr dette at pre stisjeutdanningene blir mer eks klusive i dobbel forstand: det er en lavere andel av studentmas sen som får tilgang til dem, og karakterkravene framstår sta dig høyere sammenlignet med andre utdanninger.

I 2021 startet jusstudenter i Bergen en underskriftskam panje mot flere jussutdanninger i Norge. 1.767 underskrifter er kommet inn, som tilsvarer 33 prosent av jusstudentene i Norge.

– Dette viser at elitestuden tene ikke kommer til å gi opp sine privilegier uten kamp. De vet godt at flere studenter betyr økt konkurranse om de gode job bene og statusfall for profesjo nen, sier Hovden og fortsetter:

– Men samtidig er det svært uheldig om privilegier, makt og og formuer skal hope seg opp i familiedynasti. Det er et økende problem i Norge, forteller Hovden.

SLIK JOBBER FORSKERNE:

• Studien er gjennomført som en spørreundersøkelse, hvor over 1500 studenter har deltatt. Forskerne har gjort tilsvarende undersøkelser i 1998 og 2005, som har gitt dem innsikt i utviklingen av bergensstudenters vaner også før den digitale revolusjonen.

• Bakgrunnen for undersøkelsen var Hovden og Gripsruds ønske om å lære mer om effekten av sosiale forskjeller på studente nes utdanningsvalg og kulturvaner.

• – Med våre undersøkelser av bergensstudentene gjennom tjue år ønsker vi å beskrive endringene i studentlivet gjennom digi taliseringen av kulturlivet, den økte tilstrømningen av studen ter, økt sosial ulikhet og endringene av utdanningssystemet, forteller Hovden.

Studentrommet i Bergen

Studentrommet i Bergen

Forelder er interessert i teater, klassisk litteratur, klassisk musikk eller filmkunst

KULTURELL OVERKLASSE

Forelder

Musikk

KULTURELL ØVRE MIDDELKLASSE

SEKTOR

KULT. KAPITAL+ ØK. KAPITAL -

Historie

KULTURELL

Forelder er politiker

Forelder

PROFESJONELL OVERKLASSE

Foreldre med bruttoinntekt over 1.9 mill

FORELDRENES KAPITALVOLUM + ØKONOMISK OVERKLASSE

mill

Forelder er toppleder

Stemmer Venstre

utenlandske aviser

Forelder

Stemmer Høyre

LESEGUIDE TIL KARTET

Kartet skisserer hovedskillene mellom ressursene til studentenes foreldre (deres «kapital»). Kartet er basert på spørsmål om begge foreldrenes bruttoinntekter, deres utdanningsnivå og - type, og deres kulturinteresse.

Ingen foreldre med høyere utdanning

ØKONOMISK MIDDELKLASSE

Forelder interessert i sport

41

FrP

(FORELDRE) PRIV. SEKTOR

KULT. KAPITALØK. KAPITAL +

studium

De to viktigste skillene i kartet er [1 loddrett] hvor mye ressurser for eldrene har samlet, og [2 vannrett] om foreldrene er mer preget av kulturelle ressurser (venstre side), eller økonomiske ressurser (høyre side).

LESEGUIDE TIL KARTET

skisserer hovedskillene mellom ressursene til studentenes foreldre (deres “kapital”). Kartet er basert på spørsmål om begge foreldrenes bruttoinntekter, deres utdanningsnivå og - type, og deres kulturinteresse.

Kartet viser sammenhengen mel lom foreldrenes klasseposisjon og studentenes studievalg og livsstil (merk at «klasse» ikke defineres rent økonomisk).

De to viktigste skillene i kartet er [1 - loddrett] hvor mye ressurser foreldrene har samlet, og [2 - vannrett] om foreldrene er mer preget av kulturelle ressurser (venstre side), eller økonomiske ressurser (høyre side).

Kartet viser sammenhengen mellom foreldrenes klasseposisjon og studentenes studievalg og livsstil (merk at “klasse” ikke defineres rent økonomisk).

Hovden understreker at man ikke må tolke avstanden mellom kate goriene i kartet som direkte korre lasjoner. Kartet burde leses helhet lig som et innblikk i hvordan grove sosiale skiller påvirker studentenes sjanser til å ta visse typer utdannin ger, og deres studenttilværelse.

Grå tekst = kategorisering av foreldre

Rød tekst = grov inndeling av forel drenes klasse

Hovden understreker at man ikke må tolke avstanden mellom kategoriene i kartet som direkte korrelasjoner. Kartet burde leses helhetlig som et innblikk i hvordan grove sosiale skiller påvirker studentenes sjanser til å ta visse typer utdanninger, og deres studenttilværelse.

Blå tekst = studentenes studiested og utdanning

Grå tekst = kategorisering av foreldre Rød tekst = grov inndeling av foreldrenes klasse Blå tekst = studentenes studiested og utdanning Svart tekst = studentenes livsstilsvalg, kulturelle og politiske preferanser, m.m.

Svart tekst = studentenes livsstil svalg, kulturelle og politiske prefe ranser, m.m.

Kartet er originalt laget av Jan Fredrik Hovden og tilpasset av Studvest, i samråd med Hovden.

Kartet er originalt laget av Jan Fredrik Hovden og tilpasset av Studvest, i samråd med Hovden. Spørsmål om kartet kan rettes til Jan Fredrik Hovden, jan.hovden@uib.no

Illustrasjon: SILJE KHUANROODEE

Når jeg ser for meg UiB, tenker jeg på smarte studenter

En ny studie fra UiB har tatt for seg livs stilene til studentene i Bergen. Er det sam menheng mellom studiestedet vårt og hvilke tv-serier vi fyl ler tiden med? Og ikke minst, stemmer for dommene våre?

Tekst: MAGNUS LAUNDAL laundal@studvest.no

MARIA MJAAVATN HAUG haug@studvest.no

Foto: IBEN JORDE jorde@studvest.no

Jan Fredrik Hovden og Jostein Gripsrud har de siste 25 årene forsket på bergensstudentene. Studien fokuserer på sosial re kruttering, men har også tatt for seg våre hverdagsvaner, og der kommer det fram en del typis ke, og noen ikke fullt så typiske funn.

For eksempel oppgir hele 77 prosent av studentene på Nor ges Handelshøyskole (NHH) at de liker Kygo, mens den samme bergenseren kun er likt av 35 prosent på det humanistiske fa kultet ved Universitetet i Bergen (UiB).

Kanskje noe overraskende er det derimot at under halvpar ten, 47 prosent, av studentene på jussen ser på tv-serien Suits.

Mer forventet er det kanskje at 60 prosent av NHH’erne ser på Exit.

40 prosent av psykologi- og medisinstudentene ser på Unge Lovende. Er det fordi de selv er det, eller håper de at de er det?

10 prosent på BI er, eller har vært, vegetarianere. På KMD oppgir 58 prosent at de er det.

Passer de utvalgte tallene over med studentenes tanker? Studvest har vært innom BI og UiB og Høgskulen på Vestlandet (HVL) for å ta tempen på hvor dan det går med fordommene våre.

– Mariusgenser og Fjällrävensekk På BI vil studentene Johannes Søgaard Berle (21) og Andreas Vadseth Bækkelund (21) gjerne diskutere fordommer. Om hvor dan den typiske UiB studenten er, svarer Berle:

– Når jeg ser for meg UiB,

tenker jeg på smarte studenter.

Andreas skyter inn at han vi sualiserer studenten tydeligere.

– En god strikkegenser, og hva heter den der sekken?

– Mariusgenser og Fjällrä vensekk! Man kan se dem for seg med en gang, svarer Berle.

De har tydelige tanker om hvordan de andre studiestedene i vestlandshovedstaden er. Men de mener også at mange har for dommer mot dem selv, som BIstudenter.

Ifølge undersøkelsen er de mest populære utestedene for BI-studenter Ricks, LouLou og Natt.

– Jeg tenker at det er gan ske harde stereotypier mot BI. At det eneste stedet vi drar på er LouLou og at vi har sleik, fortel ler Berle.

De nevner blant annet midt skill, Asker og Bærum som ty piske stereotyper. Berle legger til:

– Glad i pappa tror jeg, lik som. Det er hvertfall det folk sier når jeg forteller at jeg går BI på byen, liksom.

– Vi har studielån, vi også Karoline Ingebrigtsen (23) og Anna Marie Elde (21) trekker frem mye av det samme. De stu derer begge HR og ledelse på BI.

– Jeg tror det er ganske ne gativt. Det virker som det er et stort pengefokus, men jeg har ikke merket noe til det. Det kan være at andre gjør det, men det betyr ikke at alle som går her har penger. Vi har studielån, vi også, sier Ingebrigtsen om hvordan hun tror andres syn på BI er.

– Man blir satt i en bås fordi man går her, fortsetter hun.

Studievenninnene mener alle er forskjellige også på BI, og at de selv ikke passer inn i ste reotypien. I alle fall ikke helt.

– Jeg er jo fra Bærum. Jeg tuller mer med det selv enn jeg hører det fra andre, sier Elde.

HR-studentene hører nes ten ikke på Kygo. Gabrielle, en annen bergensk legende, topper deres spillelister. Dansevennlig musikk fører likevel ikke til gode dansemoves på BI-vors. Det tror de studenter ved KMD ved UiB er mye bedre på.

– De er flinkere til å danse kanskje. Jeg er ikke flink til å danse, og har ikke sett så mange andre på BI som er flinke til det

heller. Vi er best på stemning da, sier Ingebrigtsen og ler.

Berle og Bækkelund kan også kjenne seg igjen i stereoty piene.

– Vi er begge fra Asker, så vi har allerede sjekka av den. Også drar vi på Loulou, så vi har sjek ka av den. Vi har midtskille, så vi har sjekka av den. Vi pynter oss litt, så vi har sjekka av den. Vi er jo innenfor alle, ramser Bækkel und opp og ler.

Syns ikke hun er unik Maria Josefsen (24) studerer kunst ved KMD. Hun tror ikke Gabrielle er det KMD-studen tene svinger seg til om dagen. Forskningen viser at det er Su sanne Sundfør som var det mest populære for KMD-studentene i 2020.

– Jeg lytter veldig mye til det nye Bjørk-albumet, det forestil ler jeg meg er klassisk for KMD. Men også mye på Beyonce, som også sikkert er vanlig for andre studenter.

Josefsen mener hun ikke har særlig mye fordommer mot andre studenter. Likevel tror hun andre tenker at KMD-stu denter er mer alternative, selv om hun ikke kjenner seg igjen i det.

– Egentlig ser jeg ikke på meg selv som unik, sier hun.

I forskningen fra UiB kom mer det fram at KMD trekker fram Cafe Opera og Legal som utesteder de liker å gå på, noe Josefsen kan si seg enig i:

– Jeg går på Folk og Røvere, Cafe Legal, Kulturhuset, Land mark og Cafe Opera.

Forutsigbare på fysioterapi

Jørgen Bakke (21) studerer fysio terapi på HVL og har noen tanker om den typiske KMD-studenten.

– Personlig vil jeg tenke at de er litt mer fri i sjelen de som går der, sier han og beskriver en stu dent med fargerikt hår.

Men frie i sjelen er nok ikke nøkkelord om man skal beskrive fysioterapistudenten, i følge han selv. Etter førsteåret på stu diet får alle en treningstrøye de kan bruke. Og da er ikke studen tene vanskeligere å be enn at alle bruker den samme.

– Alle går med de samme klærne. Og da er det veldig synlig: Der er fysio, liksom.

Jan Fredrik Hovden.

Karoline Ingebrigtsen og Anna Marie Elde.

Johannes Søgaard Berle og Andreas Vadseth Bækkelund.

– Jeg tror ikke det er feil å påstå at dette i praksis er et elitestudie

Ny forskning om bergensstudentene er lagt frem. Vi har hørt hva noen studenter tenker om den.

Tekst&Foto: EVEN HAMMERSVIK hammersvik@studvest.no

Forskning fra Universitetet i Bergen (UiB) peker på at det eksisterer en tydelig sammen heng mellom foreldres sosio økonomiske bakgrunn og stu denters utdanningsvalg.

Studien, som er gjennom ført av Jan Fredrik Hovden og Jostein Gripsrud, viser også at enkelte studieprogram har blitt mer elitepregede.

Siviløkonomistudiet ved Norges Handelshøyskole (NHH) og mastergradsprogrammet i rettsvitenskap ved UiB er blant elite-studiene forskerne viser til.

Studvest har tatt en prat med studenter fra NHH og mas terstudenter ved juridisk fakul tet hos UiB for å høre hva de tenker om funnene.

– Foreldrebakgrunn har noe å si I kantinen på juridisk fakultet sitter Leila Dayana Hadjaeva (22) og Vilde Prestnes Fisker strand (22). Hadjaeva fullfører til sommeren sin mastergrad i rettsvitenskap, mens Fisker strand har tatt permisjon fra det

samme studiet for å begynne på en bachelorgrad i kinesisk.

Studentene mener at deres foreldres bakgrunn har påvir ket deres utdanningsvalg, og at de hjemmefra har blitt påmin net fordelene ved høyere ut danning gjennom oppveksten.

– Jeg føler at mine foreldres sosioøkonomiske bakgrunn har noe å si, selv om det kanskje ikke er en avgjørende faktor for mine valg. De kom hit fra Tsjet sjenia, og måtte starte på nytt.

Jeg tror det har bidratt til at de verdsetter høyere utdanning, og det gode slikt fører med seg, forteller Hadjaeva.

Selv har hun foreldre som er utdannet jordmor og lærer.

Fiskerstrand tror foreldrene har påvirket henne i stor grad, spesielt faren, som er utdannet kjemiingeniør, mens moren er hjelpepleier.

– Pappa har nok påvirket meg mest og støttet meg ekstra når jeg har sagt at jeg ønsker å bli advokat, forteller Fisker strand og utdyper:

– Da jeg var liten ønsket jeg å bli prinsesse. Da kunne han heller si: «Hva med å bli presi dent, da? Du burde jo komme deg inn på Stortinget!», sier hun og ler.

– Men, jeg har aldri kjent på press hjemmefra, og både han og mamma hadde nok vært for nøyde uansett.

Studentene slår fast at deres utdanningsvalg til syven de og sist er basert på egne in teresser, til tross for påvirkning hjemmefra.

Lønn er en faktor For jusstudentene var også for ventet lønn etter endt studie en årsak til deres utdanningsvalg.

– Pappa har tjent over snit tet, noe som har åpnet øynene mine for sikkerheten og forde len høy lønn bringer med seg. Penger er fint å ha, men jeg hadde nok vært lykkelig uan sett, tror Fiskerstrand.

– Jeg vil gjerne ha en kom fortabel lønn, og sikkerheten den bringer med seg. Jeg kan ikke se for meg å ha det helt su pert med dårlig økonomi, for teller Hadjaeva.

– Jeg kjenner ingen som hadde blitt trist over å vinne i lotteriet, sier Fiskerstrand og ler.

Eliteutdanning

Med utgangspunkt i egen fors kning, mener forskerne Hovden og Gripsrud at masterprogram met i rettsvitenskap har blitt mer elitepreget de siste årene. De to studentene kjenner seg igjen i funnene.

– Jeg føler at mange på stu diet enten er veldig skoleflinke eller har god økonomi. Jeg har aldri møtt så mange folk med foreldre med høy utdanning på ett sted som her, og opplever at den gruppen er overrepresen tert blant studentene her, sier Fiskerstrand.

Funnene viser at 54 prosent av studentene på jusen har for eldre med masterutdanning.

– Jeg tror ikke det er feil å påstå at dette i praksis er et et elitestudium. Det er nok ekstra mange jusstudenter som har en fordelaktig bakgrunn, mener Hadjaeva.

Valgte selvstendig Isak Aasland (21) og Jakob Ei narsen (19) studerer økonomi og administrasjon ved NHH. De opplever ikke at deres foreldres bakgrunn har påvirket deres studievalg i noen stor grad.

– Jeg føler at jeg valgte å studere for å bli siviløkonom basert på egne interesser, og har egentlig aldri følt på noe press hjemme fra, forteller Aasland.

Selv er moren hans lærer og faren flygeleder, sier han vide re.

– Valget mitt om å stu dere på NHH var selvstendig. Mamma har høyere utdanning, men jeg tror ikke det har noen sammenheng med utdannings valget mitt, sier Einarsen og legger til:

– Jeg har brødre som tar høyere utdanning og brødre som ikke gjør det.

– Kanskje den beste økonomiut danningen i Norge NHH er blant elite-skolene Hov den peker på i sin forskning.

Aasland sier han ikke kjen ner seg igjen i at NHH er forbe holdt «eliten» i befolkningen. Han er veldig fornøyd med ni vået på skolen.

– Jeg er fornøyd med læ ringsmiljøet og synes NHH er en god skole, sier Aasland.

Laila Dayana Hadjaeva

I følge forskningen fra Jan Fredrik Hovden og Jostein Gripsrud kommer 42 prosent av studentene ved NHH fra hjem som har over 1,5 millioner i bruttoinntekt.

Einarsen har bare studert ved skolen i noen måneder, men har allerede inntrykk av at den er av god kvalitet.

– Økonomiutdanningen ved NHH regnes jo som Norges beste, forteller han.

SELVSTENDIG. Studentene mener studievalget er et selvstendig valg. Fra venstre: Laila Dayana Hadjaeva, Vilde Prestnes Fiskerstrand, Isak Aasland og Jakob Einarsen.

– Det er nok ekstra mange jusstudenter som har en fordelaktig bakgrunn

BERGEN CHALLENGE GIKK AV STABELEN

• Forrige uke gikk Bergen Challenge av stabelen på ulike arenaer i Bergen. – Det er ek stra passende at det er frivillighetens år i år og at vi har 600 frivillige; samme år som vi slår deltakerrekord, sier leder for lekene, og NHH-student, Olve Bjørke Wergeland, om årets arrangementet. Over 2500 studenter fra hele Norge var påmeldt, noe som er ny del takerrekord. I følge leder Wergeland har koronapandemien med tilhørende nedstengning påvirket også dem: – At man avlyser ett år, og at det er fire år siden sist, har veldig stor betydning for på en måte merkevaren og hva folk har hørt om arrangementet.

– Eg ser at det generelt er færre her enn elles

Etter at straumprisane har auka, har tempe raturen i bassenget vorte senka frå 28 grader, til BSI Svøm ming sin misnøye. Ingen andre alternativ, svarer UiB.

Tekst: SVANHILD BØE boe@studvest.no

Foto: TEKLA VOLLEN vollen@studvest.no TRULS SKRAM LERØ fotoredaktor@studvest.no

Anna Oleynik, Monica Beeder og Sandra Trifunovic er alle medlemmar av studentidretts laget BSI Svømming. Dei trenar fleire gongar i veka i bassenget på Studentsenteret.

– Før pleidde eg å glede meg til trening. No er det meir slit, fortel Anna Oleynik.

Symjarane meiner at det no ikkje er mogleg å varme skikke leg opp i det kalde vatnet, noko som kan føre til skadar og kram par, i følgje dem.

– Alternativet er å stenge bassenget, seier seksjonssjef for drift ved Universitetet i Bergen (UiB), Jon-Terje Nygaard. Les heile svaret frå UiB lengst nede i saka.

Redd for å få krampe Førre helg var symjelaget på eit stemne. Der sumde Beeder i eit av Bergen kommune sine bas seng, som var varmare enn bas senget på Studentsenteret.

Mange av medlemmane på studentlaget hadde krampar på treningane veka før stemnet, noko som påverka kor bra ein gjorde det, fortel ho. I følgje Be eder kan ein merke det på pre stasjonane og resultata.

– Ein er redd for å få kram par, og ein held derfor litt igjen på innsatsen, seier Beeder.

Symjarane meiner dei ikkje får ytt slik dei skal i løpet av økta fordi ein aldri vert varm. I følgje deltakarane vert dei fortare slet ne, og mange som ikkje brukar å få krampe, får det.

– Det har gått frå å kose seg i bassenget, til å presse seg, seier Oleynik.

Færre møter på trening Sandra Trifunovic, arrange mentansvarlig i BSI Svømming, skildrar treningar der deltaka rane står og hutrar.

– Det er ikkje triveleg, seier Trifunovic.

Beeder kan fortelje at ho allereie har lagt merke til at færre møter på trening.

– Eg ser at det generelt er færre her enn elles. Det forstår eg godt, seier ho.

Alle tre er einige om at det skal mykje meir til for å hoppe ut i bassenget etter at tempera turen har gått ned.

– Det å hoppe i det kalde vatnet fristar ikkje litt ein gong, og eg har grua meg til trening i dag, seier Trifunovic.

Effektive, men risikofylte treningar Dei understrekar at dei forstår at Universitetet i Bergen (UiB) må senke temperaturen på grunn av dei høge straumprisane. Li kevel meiner dei at å senke tem peraturen med tre grader ikkje er nødvendig.

– Nokre kostnadar er verdt å betale, meiner Beeder.

Symjarane føreslår at ein kan kutta på andre område. For eksempel kan ein ha kor

tare opningstider, halde stengd nokre dagar i veka, skru ned temperaturen i dusjen eller stenge badstovene.

– På set og vis er jo treningane meir effektive, fordi ein ikkje kan stå i ro eller ta pause, seier Tri funovic med eit smil. Ho legg til:

– Men det fører også med seg meir risiko.

Dei presiserer at symijing ikkje burde vere prioritert meir enn andre, men meiner likevel at det krev meir for symjarane å halde seg varme enn om ein er i ein gymsal.

– Me er fysisk i vatnet, til forskjell frå i ein gymsal der du spring og held varmen sjølv, mens i bassenget er vatnet kon stant kaldt, og det kjøler deg ned, seier Trifunovic.

Ho set spørsmålsteikn ved den merkbare temperaturend ringa no når straumprisane er på veg ned att.

– Om det ikkje hadde vore for laget, hadde eg heller sprun ge på ei mølle, fortel Trifunovic.

Eigedomsavdelinga: – Alterna tivet er å stenge bassenget Studvest har vore i kontakt med seksjonssjef for drift ved UiB,

Jon-Terje Nygaard. Han skriv i ein e-post til Studvest at eige domsavdelinga fyrst fekk ein førespurnad om å stenge bas senget.

– Etter litt diskusjon og sjekk av forskrifter og rettleiingar, kom me likevel fram til at me kunne redusere temperaturen i fyrste omgang.

Han skriv vidare at dei har sett på Svømmeforbundet sin rettleiar for basseng, som seier at det er nødvendig med 26 gra der for «vanlege aktivitetar», som symjing.

– Me har også registrert at opplæringsbasseng for barn skal ha minst 28 grader, men me har gått ut frå at bassenget er for tilsette og studentar ved UiB og medlemmar i Sammen, altså ikkje for barn.

I skrivande stund ligg tem peraturen på 25,7 grader, målt i botnen av bassenget, ifølgje Nygaard. Han skriv at dei vil jus tere temperaturen litt opp igjen, til 26 grader, og håpar det vil hjelpe litt på treningsviljen:

– I alle fall er 26 grader betre enn eit stengd basseng.

Sandra Trifunovic.

Truls Skram

IKKE STØTTE TIL NYTT GRIEGAKADEMIET-BYGG

• Det var store forventninger fra Universitetet i Bergen (UiB) om å få bevilgninger til nytt bygg i årets budsjett. – Det har vært en forventning hos UiB at prosjektet skulle prioriteres i årets stats budsjett, sa rektor Margareth Hagen til Studvest og la til: – Det er grunn til å rope varsko når Bergen så åpenbart nedprioriteres sammenlignet med de andre store universitetsbyene. Politisk rådgiver i Kunnskapsdepartementet, Signe Bjotveit (SP) svarte følgende på kritikken: – Universitetet i Bergen, slik som alle andre universitet og høgskoler, må forvente at byggene i fremtiden både blir mer nøk terne og at bare de mest nødvendige prosjektene blir igangsatt.

JUSSFORMIDLINGEN 50 ÅR

• Jussformidlingen tilbyr gratis rettshjelp og juridisk bistand til privatperso ner i Norge og har siden 1972 behandlet over 150 000 saker. 22. oktober fylte organisasjonen 50 år og feiret med Rettshjelpskonferansen. På plass var blant annet tidligere justisminister Monica Mæland og andre kjente stemmer i det juridiske miljøet. Konferansen fant sted i Universitetsaulaen på Universitetet i Bergen (UiB) og ble avsluttet med en bankettmiddag i Grieghallen

Nå fjerner Sammen singletforbudet

Det omdiskuterte forbudet fjernes fra Trene Sammen sine treningssentre.

Tekst: SELMA TURIDDATTER kulturredaktor@studvest.no

ASTRI LOVETT HAGEBERG nyhetsredaktor@studvest.no

Det bekrefter styreleder i Sammen, Amalie Lunde, på et møte i Velferdstinget Vest (VT Vest) lørdag 15. oktober.

Forbudet fjernes blant annet etter stor oppmerksomhet rundt forbudet i flere Studvest-saker.

Når forbudet skal fjernes er foreløpig ikke klart, men ifølge Lunde skal det utarbeides nye retningslinjer så fort som mulig.

– Vi har forståelse for de reaksjonene vi har fått på sin gletforbudet, og velger derfor å fjerne det nå, sier Lunde til Studvest.

– Glad for at Sammen har lyttet En som har engasjert seg i saken om singletforbudet, er NHHstudent Juni Holberg. Hun rea gerte kraftig på responsen hun fikk fra Sammen i en Studvestsak, etter hun var kritisk til for budet i sosiale medier.

– Forbudet har kun bidratt til økt oppmerksomhet rundt kropp. Dersom Sammen mener at dette med kleskoder er så problematisk i styrkeavdelin gene, så får de heller være mer til stede der, mener Holberg.

Hun er nå fornøyd med at Sammen endelig har lyt tet til studentdemokratiet.

– Endelig har Sammen gjort det de skal, og hørt på Velferds tingets vedtak fra før somme ren.

Det var i mai VT Vest ved tok å gå inn for å fjerne forbu det. Det var delegasjonen fra Norges Handelshøyskole (NHH) som fremmet resolusjonen.

– I dag er en seier for en liten sak som har stor betydning for mange studenter. Vi i SPU er glade for at Sammen lytter til

studentene og fjerner det gam meldagse forbudet. Det viser at det lønner seg å engasjere seg i studentdemokratiet og si ifra når man mener noe, skriver leder av Studentpolitisk Utvalg (SPU) på NHH, Elisabeth Fjelltun Nilsen, i en melding til Studvest. Også leder for VT Vest, Ida Lutro, er fornøyd med Sammen sin avgjørelse.

– Dette er en seier for VT. Vi er glad for at Sammen har lyttet til våre innspill og gjort endringer i regelverket sitt. Lunde fra Sammen-styret sier de kommer til å ha andre holdnings kampanjer mot kroppspress.

– Målet med våre retningslin jer er å bidra til et positivt miljø på treningssentrene våre, og vi kommer til å følge tett med på om oppheving av dette forbudet endrer miljøet på våre trenings sentre, sier hun og legger til:

– Vi vil fortsatt ha noe i ret ningslinjene om bekledning. Hvordan dette skal formuleres vil bli bestemt i samråd med Velferdstinget.

Omdiskutert forbud Sammen sitt singletforbud har skapt mye debatt de siste årene. I det nåværende trivselregle mentet heter det at «singlet, sports-bh, eller annet trenings tøy som eksponerer unødven dig mye hud» ikke er tillatt i styrke- og kondisjonsarealene.

Den nye formuleringen er nå at treningstøy hovedsakelig skal dekke mage/rygg og rumpe. Det er ikke tillatt å trene i sportsBH eller i bar overkropp. – Nå legger vi oss mer på linje med de andre treningssentrene og studentsamskipnadene, sier Lunde til Studvest.

– Hvorvidt dette fak tisk stemmer har vi ingen dokumentasjon på, sa Solfrid Bratland-Sanda, professor ved Institutt for friluftsliv, idrett og kroppsøving ved Universitetet i Sørøst-Norge, på spørsmål om hvorvidt det er mulig å trekke linjer mellom kroppspress og singletforbud spesifikt.

REAKSJON. en Studvest-sak fra mai reagerer NHH-student Juni Holberg på responsen hun fikk fra Sammen vedrørende singletforbudet. ARKIVFOTO: Lukas Hauge Klemsdal

FORBUD. Styreleder i studentsamskipnaden Sammen bekrefter at Sammen fjerner singletforbudet, så fort som mulig. ARKIVFOTO: Truls Skram Lerø

– Alt jeg driver med innenfor maleri er veldig personlig

Kunstskolen i Bergen (KiB) inviterer gamle studenter tilbake. Først ut er August Sandberg som prøver å vise egen sårbarhet gjennom kunsten sin.

Tekst: LENE SCHUMACHER schumacher@studvest.no

Foto: FRØYA LOFTHUS lofthus@studvest.no

I disse dager skjer det mye på KiB. Studvest møter en ivrig rektor Arne Bakke og markedsog arrangøransvarlig Linda Soh

Trengereid i den fire etasjer høye foajeen.

Her, i første etasje på Kunst skolen, finner vi den første ut stillingen i konseptet «KiB invi terer tilbake»: August Sandberg.

– Vi ønsker å åpne opp for andre, og få flere inn på skolen for å se hvordan vi jobber med undervisning og formidling av kunst, sier Trengereid.

– Hvorfor skal vi sitte her inne og gnuge?

Begge to har tidligere stu dert på Kunstskolen i Bergen. Rektor Bakke forteller at han syntes det var inspirerende å se andre kunstnere da han selv var student.

– Det handler om å kunne gi studentene som er her nå en mulighet til å se seg selv frem i tid – en vei å gå videre eller noe å strekke seg etter. Det å se andre kunstnere skaper et engasje ment, et ønske og en drivkraft, som jeg håper studentene her også synes.

Bakke forteller videre at KiB tidligere har vært veldig for seg selv, men da kunstskolen flyttet til sentrum ble det lettere å nå ut til flere.

Som kulturinstitusjon øn sker de å være en synlig og de laktig aktør, fortsetter han:

– Hvorfor skal vi sitte her inne og gnuge på alt det vi vet, når andre kan få ta del i det?

I farens fotspor August Sandberg kommer fra Oslo og studerer for tiden på Fakultetet for kunst, musikk og design ved UiB. I utstillin gen henger et utvalg malerier han har produsert det siste året. Noen ble ferdigstilt så sent som forrige uke, mens andre ble laget før sommeren.

Nå står han foran to store grålige bilder.

– Det var seks store bilder som var etter min far, som han ikke rakk å male ferdig før han døde. Han ville ikke at de skulle videre noen steder uten at han hadde malt videre på dem, for teller han før han fortsetter:

– Så egentlig skulle vi kaste dem, men da tenkte jeg «faen, jeg tar dem med hit og så maler jeg videre på dem». Så det er på en måte et samarbeid over en rar tid.

– Jeg facetimet mamma i Oslo i går og viste utstillingen og så sier hun «Det henger akkurat

sånn som pappa», sier han og ler.

– Det var jo veldig fint. Han er absolutt et forbilde for meg.

– Det er klart man er litt nervøs Sandberg forteller videre at de andre maleriene er en liten un dersøkelse, eller kanskje et bac helor-prosjekt.

– Alt jeg driver med innenfor maleri er veldig personlig; Sår barheten rundt det å være men

neske. Det er min måte å få ut ting som skjer inni hodet mitt, sier han lattermildt.

Refleksjonen rundt kunsten skjer ofte først etter Sandberg er ferdig med et prosjekt. Han forteller at han blir påvirket av høstfargene i byen og at vi går over i en litt kaldere periode.

– Det er en koselig periode, men det er kaldt da. Jeg er ikke så glad i kulden.

Jeg tror det er en kjent greie at gutter sliter litt med å snakke om følelser

August Sandberg Kunstner

ALENE I VERDEN. Kunstner August Sandberg beskriver en følelse av å være alene i verden.

– Hva synes du om å bli invi tert tilbake av Kunstskolen?

– Det er superhyggelig. Jeg er veldig glad i de som jobber her og skolen, og hadde to vel dig fine år her. Og så er det litt merkelig for jeg gikk jo ikke i dette bygget, men borte på Møl lendal, der det lå før.

Derfor har ikke Sandberg et forhold til nåværende bygg, men sier han heller har et for hold til menneskene som jobber der.

Sandberg forteller at han ikke klarer å ha noen forvent ninger til åpningskvelden. Det blir jo tross alt aldri som man ser for seg, mener han.

– Det er klart man er litt nervøs, for det er jo en form for blottlegging.

The Truman Show

– Du sier dette er en måte for deg å blottlegge deg selv, og vise følel sene dine…

– Jeg tror det er en kjent greie at gutter sliter litt med å snakke litt om følelser, sier han og fort setter:

– Jeg synes det kan være vanskelig å ordlegge meg om følelser og ting som skjer i mitt liv. Og det å være i dialog med seg selv. Jeg har forsøkt å skrive av og til, prøvd å sette ord på hva som skjer oppi hodet, og jeg synes også det er vanskelig.

Sandberg forteller videre at han er i dialog med seg selv på en helt annen måte når han maler.

– Jeg føler man kommer i en dypere dialog med seg selv. Man klarer kanskje få fatt på hva man har oppi hodet, og så former det språket i bildet. Det er nesten litt meditativt.

Et bilde som også betyr mye for Sandberg er «famler ut / inn i mørket» som han forteller kom mer av en følelse av ensomhet.

– Jeg har miljø rundt meg, og er sjeldent ensom fysisk. Jeg tror det er en følelse av å være litt alene i verden. Litt som i The Truman Show. Noen ganger får jeg en følelse av at er det bare tull, det her?

Han legger til at ikke alt føles håpløst, og at han føler seg på vei inn og ut av dette mørket.

– Det er hverdagen, det, sier Sandberg og ler.

FORBILDE. Noen av bildene i utstillingen til Sandberg er påbegynt av hans avdøde far. – Han er absolutt et forbilde for meg.

MEDITATIVT. Sandberg er i best dialog med seg selv når han maler.

– Vi vil ikke ha typiske spillefilmer

Bergen Filmfestival (BIFF) er tilbake. Blant de over 150 filmene, er noen av dem spesielt utvalgt til utdelingen Gulluglen.

Tekst: YONAS NAKLAND nakland@studvest.no

Foto: MADS HARAM HALVORSEN madshalvorsen@studvest.no

Studvest møter Håkon Tveit, leder for Gulluglen, ved Bergen kino som for anledningen er dekket av rekvisitter og dekora sjoner fra «Krigsseileren». Snart skal mange av Bergen Interna sjonale Filmfestival (BIFF) sine filmer vises her.

Tveit kommer joggende inn med et engasjert smil om mun nen, klar for å fortelle om utde lingen han leder.

Formidle forskning

Til daglig er Tveit lektor i la tinamerikansk kultur, historie og litteratur ved Universitetet i Bergen (UiB). Samtidig driver han skoleprogrammet til BIFF, som utgjør omtrent halve festi vaprogrammet, Gulluglen, som Tveit omtaler som «essensen» av samarbeidet mellom BIFF, UIB og Cine Latino.

Hovedformålet til Gulluglen er å formidle forskning på film.

– Det er et felt hvor doku mentarfilmen er god til å kunne komme i dybden. Du har kan skje 90 minutter, maks, sier han. Samtidig mener Tveit at dokumentarfilmer kan skape et rom forskere ikke vanligvis har for å trenge gjennom til offent ligheten.

– Jeg tror det er veldig mange forskere som kjenner seg igjen i at det er vanskelig å tren

ge gjennom. Man skriver viten skapelige artikler som den indre sirkelen leser. Det å nå bredt ut er ikke lett.

Han håper publikum også kan få en annen forståelse av forskningen gjennom film.

– Det å identifisere seg med dem forskningen angår er do kumentarfilmen veldig god på. Det å skape en følelse av at fors kningen er viktig tror jeg at fil mer kan være god på. De beste filmene, i hvert fall.

Et variert program Samtidig mener Tveit at det også er viktig at ikke alle filmene i utvalget er like. Det må være bredde på fagområde og hvor dan forskningen faktisk formid les, mener han.

– Det skal være forsknings formidling på ulike måter. Det kan være breaking news eller det

kan være en kritisk dokumentar som viser hvordan forskning har «fucket opp» på et eller annet tidspunkt. Noe som sikkert har skjedd innen alle fagfelt, sier Tveit.

I tillegg til at bredde i fag område og formidling er viktig i Gulluglen, legges det også vekt på bredde i estetikk.

– Du har den tradisjonelle store «Talkning Heads»-filmen som folk kjenner og du har noe mer originalt som «Framing Agnes», som for eksempel bry ter med konvensjoner.

Fra biologi til kjønnsteori Bredden som Tveit omtaler, er klar både tematisk og estetisk.

I Gulluglen-programmet kan du se film om alt fra biologi til kjønnsteori. Det er totalt fem filmer i Gulluglens program i år, med ulik tematikk. Felles for

dem alle er at de formidler fors kning på hver sin måte.

For eksempel handler fil men «The Invisible Extinction» om sammenhengen mellom utryddelsen av sunne bakte rier og sykdommer som astma, diabetes og allergier, mens «Of Medicine and Miracles» handler om Carl Junes langvarige arbeid med å utvikle en kur mot kreft.

«Carbon – the Unauthori zed Biography» er nettopp det: En film om karbon og hva som er så spesielt med akkurat dette grunnstoffet.

Tveit ønsker at Gulluglen skal være noe for seg selv.

– Vi vil ikke ha typiske spil lefilmer i Gulluglen. De skal for midle faktisk forskning. «Krigs seileren» hadde ikke sneket seg inn i historiedelen, sier han med et smil.

LEKTOR. Håkon Tveit er lektor i latinamerikansk kultur, men jobber også med både Cine Latino og Gulluglen.

DETTE SKJER

BERGEN

ONSDAG 26. OKTOBER

Strikking: Strikkekveld med Tekna Norwegian Spirit strikk og garn, kl. 19.00

Quiz: Bergens letteste quiz Kulturhuset, kl. 19.00

Samtale: På troen løs: Kristen eller humanetiker? Litteraturhuset i Bergen, kl. 19.00

TORSDAG 27. OKTOBER

Mat: Lokal torsdag på Lystgården Lystgården, kl. 15.00

Konsert: Odd Nordstoga USF Verftet, kl. 20.00

FREDAG 28. OKTOBER

Utstilling: Skeive Sjøfolk Utstillingsåpning Bergen Sjøfartsmuseum, kl. 14.00

Film: Fjellsportkveld med filmen Loop USF Verftet, kl. 18.45

Quiz: FredagsQUIZ med Henning og Julia Café Opera, kl. 19.00

LAURDAG 29. OKTOBER

Sport: BDO Bergenstafetten Skansemyren Idrettspark, kl. 13.00

Kammerdrops: Klassisk på Møhlenpris! Nobel Bopel, kl. 18.00

Festligheter: Halloween Helhus Det Akademiske Kvarter, kl. 19.00

SØNDAG 30. OKTOBER

Bruktmarked: Bergen Fashion Market Cornerteateret, kl. 12.00

Kunst: Helgeomvisning: Å skape en verden KODE, kl. 13.00

MÅNDAG 31. OKTOBER

Film: Chaplins Modern Times: Stumfilmkonsert Forum Scene, kl. 18.00

Show og quiz: BT inviterer: Nokon må gå – minishow og quiz med Studvest Kulturhuset, kl. 19.30

26.OKTOBER - 8.NOVEMBER 2022

ONSDAG 2.-6. NOVEMBER

Musikk: Ekkofestivalen 2022 Østre, USF Verftet, Slettebakken Kirke m.fl.

TORSDAG 3. NOVEMBER

Samtale med AURORA

Bergen Offentlige Bibliotek, kl. 19.00

Konsert: Åpen Scene Det Akademiske Kvarter, kl. 20.00

Bingo: Musikkbingo i Halvtimen Det Akademiske Kvarter, kl. 21.00

FREDAG 4. NOVEMBER

Paint n´ sip Ulriken 643, kl. 17.00

Konsert: Michelle Ullestad Det Akademiske Kvarter, kl. 21.00

LAURDAG 5. NOVEMBER

Sport: Fantoft games 2022 Fantoft, kl. 16.00

Festival: Bergen Internasjonale Musikkfestival Cafe Sanaa, kl. 20.00

SØNDAG 6. NOVEMBER

Kunst: Helgeomvisning: «Å skape en verden» KODE, kl. 13.00

MÅNDAG 7. NOVEMBER

Film: FRI FLYT Utefilm Forum Scene, kl. 18:00

FÅ MED DEG:

Bergen Sjøfartsmuseum viser for fyrste gong ein utstilling i Noreg om skeivskap til sjøs. Utstillinga er ein del av markeringa av Skeivt Kulturår, og handlar om skeive sjøfolk i utenriksfart i 1960- og 1970-åra. Denne fredagen opnast utstillinga av sjøfartsdirektør Knut Arild Hareide og det blir live-musikk, kåseri og enkel servering. Tek turen til Bergen Sjøfartsmuseum på Høyden og få med deg openinga av ein viktig utstilling, som utforskar samfunnet ombord med ulike formar for motstand og moglegheiter for skeive.

Creates uncertainty about the future of their studies

In the proposed na tional budget from the Norwegian go vernment, a fee for international students has been proposed. This creates an uncer tain future for Alisher Khodjaev and Udval Sukhbaatar.

Text: HAWA BARKADLE barkadle@studvest.no

Photo: ÅSNE BERENTSEN berentsen@studvest.no

The announcement of the pro posal to introduce tuition fees for international students out side of the EU/EEA and Swit zerland in the 2023 state budget came as a shock to many stu dents.

Not only is higher education free for Norwegian citizens, but this accessibility is also current ly extended to students from other parts of the world, both within and outside Europe.

The budget is set to be adopted by the Norwegian par liament in mid-December. If the proposed tuition fee is included in the final budget, it will be im plemented from the fall semes ter of 2023.

State secretary Oddmund

Løkensgard Hoel told NRK that the government is planning to demand an estimated sum of NOK 130.000 if the proposal be comes law.

– You must really show you have enough funding

Alisher Khodjaev (25) is a stu dent in Geophysics and is cur rently in a master program for earth science at the University of Bergen (UiB).

On the issue of funding, Khodjaev says that if he wants to stay in the country next year for his final year, the financial is sues will be so severe that they will be out of his hands.

– Does this situation make you unsure of your future in Nor way?

– Definitely. It drives the question of whether I’ll be able to pay for my education, and whether I’ll be able to stay here and continue my studies.

Khodjaev is currently sur viving on his savings, much of which he has already spent just to move to Norway. Although he has a part-time job here, it will not be sufficient to cover the cost of tuition for a whole year. He might have to rely on family and friends to cover the cost.

For Khodjaev, the process of becoming an international

student was difficult. He tra veled from Uzbekistan to the Czech Republic, and from there to Norway just to perfect his re sume as a student in this field.

– I come from a not-veryrich country. Not only did I have to show documentation for proof of funding, but I also had to transfer over 120.000 NOK to a deposit account to my univer sity. You must show that you re ally have this money.

– People from EU countries and EU-adjacent countries have the privilege to acquire loans from their countries, but for me, I cannot get a loan from my co untry. Not even a loan with inte rest. Even if I want to pay, I just don’t have that opportunity, Khodjaev says.

Uncertain about the future Udval Sukhbaatar (25) is a stu dent from Mongolia who came to Norway last autumn. She is currently in her second year in the master’s program of Pu blic Administration at UiB and works as the vice leader of UN students in Bergen.

When asked about her ini tial reaction to the proposal she said:

– I am 50/50 on it because as an international student, we already have to provide confir

mation that we have enough funding for each year and sub mit documentation of this to the police.

– I know that some internati onal students take loans in their home countries or have their parents take up loans, and they put the loans in the student’s accounts so that they can con firm that they have enough funding, Sukhbaatar continues.

– Some come from the poorest areas of the world Several students took to the stage to point out the unfairness of allowing free education only for students from EU/EEA coun tries at the earlier protest arran ged by the student parliaments of UiB and HVL.

Oscar Dos Santos Kvalsvik, who is the representative for Equality in the UiB student par liament, is also skeptical of the proposed tuition fee.

– You could always justify it with the fact that there are white students in Australia and the USA, but the point is that students from those countries have much better living condi tions than students from poor countries, such as my home co untry.

In a previously published article at studvest.no, Signe

Bjotveit, the political advisor to the minister of Higher Edu cation had this to say on the criticism made by Kvalsvik and others after the earlier protest:

– This is of course not about discrimination or racism. Nor way is obliged under the EEA agreement not to discriminate against citizens from other co untries in the EEA area. Stu dents from countries within the EEA are to be treated on an equal basis with Norwegian stu dents.

She told Studvest that the proposal will free up capacity for 2600 students over two years, for a value of 225 million kroner in 2023, and 900 million kroner in 2025.

Bjotveit also underlined that the government does not deny foreign students the chan ce to study in Norway.

– Students outside the EU, EEA, and Switzerland who arrive in Norway as exchange students on deals between Norwegian and foreign institutions, will not have to pay the student tui tion fee. This way, we will main tain the possibility for students from every country in the world to come to Norway in order to study without payment.

INTERNATIONAL STUDENTS. Both Alisher Khodjaev and Udval Sukhbaatar are doing their masters degree in Norway.

DEBATT

My honest belief about your policy

I am from a country where even we, the citizens, do not get to have an education for free.

There are no excuses to be made for how bad our leaders have failed us or how terrible our sys tem is.

so I was taught. Perhaps you were taught differently.

My secondary school teacher would usually say “when we em phasize so much about our right, we forget about our left”. Funny and paradoxical as this sounded, I always saw the truth in it.

Are we lesser humans who do not deserve to enjoy the privile ge of having education for free?

I am not a Norwegian and I cer tainly have no right to tell you how to rule your country, but this is my honest belief about your policy.

way has built before the whole international community?

I am a Nigerian. I am from a co untry where for the last eight months, university students have been out of school due to the prolonged strike caused by the government’s neglect of the lecturers and staff of universi ties.

I am from a country where edu cation is not only expensive but almost worthless as a result of the flawed political, economic, and systemic systems in place.

And so you can rightly ask: If I could not get free education in my own country, what right do I have to enjoy free education in Norway; a country that is not mine?

I will answer you straight away and honestly: You are right. I have no right or claim to study for free here in Norway because I am not a Norwegian.

But then, we cannot always hold on to “rights”. When it comes to humanity, everything is placed on hold so that humanity can be prioritized and persist – at least

In this case, the “right” dimensi on will insist that I am not a Nor wegian. I am not from the Euro pean Economic Area. And so I should not study in Norway for free. The “left” dimension that is left out, that you have left out as well, is the fact that I am human.

I am human just like the Nor wegians and the citizens of the countries within the European Economic Area for which you have sided. I am a human per son who did not choose where he would be born, just like you or any other human person.

My reason for speaking about this new policy is simple: I under stood how bad your policy means for the oneness of humanity, for the better world that we have all been trying to build, for the digni ty with which I and many others have always held Norway and for the diversified but inclusive glo bal community that the world so stands in need of.

This policy can contribute to creating a divide in the world where Europeans are conside red superior. Can this tear away the long-lasting image that Nor

I have always believed that Nor way has continued to remain one of the best countries with the most open arms to diversity. But at this time, I find my beliefs completely shaken given your proposal to introduce payment of tuition fees for a particular group of persons; marked out by their life’s circumstances, about which they had no control.

Congratulations Sir, I now see you as someone who does not want diversity and equality in the Norwegian State.

Studvest har vært i kontakt med Kunnskapsdepartementet. De ønsket ikke å imøtegå kritikken med et svarinnlegg.

Dear Minister of Research and Higher Education, Ola Borten Moe:

LESERINNLEGG

CHIEMEKA SIMEON UZOCHUKWU MASTERS OF PHILOSOPHY, UIB

KOLLEKTIV

www.skyss.no

student får du 40% rabatt på periodebillettar. Hugs gyldig studentbevis!

Jussformidlingen Sydneshaugen 10 5007 Bergen

Tlf: 55 58 96 00

www.jussformidlingen.no

Jussformidlingen er et gratis rettshjelpstiltak, drevet av viderekomne jusstudenter. Vi kan bistå med generell juridisk veiledning og representerer klienter overfor motpart i blant annet husleierett, arbeidsrett, kontraktsrett og trygderett.

Dersom du har en juridisk tvist du trenger hjelp med ta kontakt med oss!

TANNLEGE

Bergen Tannklinikk Rådhusgaten 4 Torgalmenningen post@bergentannklinikk.no www.bergentannklinikk.no Tlf 56123200

Få tannbehandling til meget studentvennlig pris! Studentbevis fremvises

Mange bruker mye tid og krefter i ungdomstiden på å bli gode i idretten sin. Det er derimot kun en liten andel som faktisk klarer å nå toppen.

Ifølge idrettsforbundets nøkkeltallsrapport fra 2021 synker tallet på andelen som er medlem i idrettslag med nærmere 60 prosent fra aldersgruppene 13 til 19 år til 20 til 25 år. Grunnene til frafallet kan være varierte og komplekse.

Men hva med de som nesten ble best? Hvordan er det å legge utstyret på hylla en siste gang, etter så mange timer i hallen og endeløse kvelder med terping og tre ning?

For Anna Stoyanova, Amalie Denise Andersen og Julie Paulsen var det blant annet skader, tidsbruk og motiva sjon som satte en endelig stopper for drømmen.

Fra EM i Israel til medisinstudiet på to måneder

For Anna Stoyanova (20) var tiden fra toppidrettsutøver til student ganske så kort. Hun la opp idretten nå i som mer, kun en måned før hun skulle starte på medisinstu diet ved Universitetet i Bergen (UiB). Helt fra hun var syv år var det rytmisk sportsgymnastikk (RG) det hadde gått i.

Anna beskriver idretten som svært tidkrevende, med minst fire timer trening hver dag på toppnivå. Helst to økter om dagen, slik at det fort ble opp mot 30 timer i uken.

– Det har vært veldig begrenset med hva annet jeg kan gjøre. Men jeg har trivdes veldig, sier hun og skryter spe sielt av det sosiale miljøet på treningene.

På videregående gikk hun på Wang Toppidrett i Oslo, noe som gjorde det mulig å drive med idretten på høyt nivå. Hun og laget var ofte på worldcuper og reiste rundt, med gyldig idrettsfravær fra skolen.

Da hun var 13 år kom hun inn på landslaget. I løpet av karrieren sin har hun vært med på både aldersbestemte og profesjonelle Europa- og Verdensmesterskap.

– Vi var overalt! Mitt aller siste EM var i Israel, noe som er litt gøy siden mitt første EM også var der, sier hun og lister opp en rekke andre land hun og landslaget har konkurrert i: Italia, Ukraina, Bulgaria og Japan.

Samtidig skulle en karriere i toppidrett kombineres med utdanning. Skolemessig beskriver hun dette som noe utfordrende.

– Det ble ikke så mye lesing som det kanskje burde, så ofte ble det skippertak når vi kom hjem igjen.

Men så gikk det kanskje ikke så verst likevel. Nå har Anna nemlig startet på medisinstudiet på Universitet i Bergen.

Studiet kom hun inn på rett etter videregående, men på grunn av RGen fikk hun det utsatt i ett år av Olympiatop pen. På dette året skulle hun egentlig deltatt på Univer siaden, OL for studenter, noe som hadde vært drømmen siden hun var liten. Men på grunn av korona ble dette utsatt for tredje gang på rad. For å ikke miste plassen sin på medisinstudiet, valgte hun etter dette året å legge opp idrettskarrieren.

Hun tror idretten og satsingen har påvirket henne posi tivt med tanke på å strukturere hverdagen. Da hun sat set, ble hun nødt til å gjøre skolearbeid på den tiden hun hadde. I tillegg blir man disiplinert av å drive med idrett, mener Anna. Det har vært viktig utenfor hallen.

– Motivasjon kommer og går. Dette føler jeg at jeg har fått bruk for i studiet også. Jeg føler idretten har formet meg til den jeg er i dag.

Etter å ha lagt opp idretten merket hun spesielt at hun plutselig hadde mye mer tid.

– Jeg føler jeg har mye mer tid til å være med venner, og til å faktisk fullføre studiet. Det er første gang jeg faktisk har kunnet følge med hele tiden. Nå har jeg også mye mer tid etter skolen og jeg kan være med på å gjøre ting.

RYTMISK SPORTSGYMNASTIKK. Anna Stoyanova (20) drev med rytmisk sportsgymnastikk fra hun var syv til hun la opp nå i sommer. Hun kom inn på landslaget da hun var tretten år.

Ble tvunget til å gi seg

Men

Som tretten-åring begynte Amalie Denise Andersen (21) på skiskyting. Nå studerer hun for å bli grunnskolelæ rer ved Høgskolen på Vestlandet (HVL). Langrenn hadde hun holdt på med så lenge hun kunne huske, men hun fant etter hvert ut av at det var skøyteteknikk som var hennes sterke side. Da ble det naturlig å bytte til skisky ting, som hun begynte å satse på i ungdomsårene.

I likhet med Anna begynte også Amalie på Wang Toppidrett på videregående. Det var mye trening; med skytin gen ble det raskt oppimot tre-fire timer om dagen.

Tiden på trening gikk fort utover det sosiale livet til Ama lie. Hun forteller at hun ikke hadde det hun kaller «en vanlig VGS-opplevelse».

– Jeg var jo ikke like sosial som alle andre; du er jo inne i din lille «idrettsboble›.

På sitt beste vant hun Norgescup og tok NM-medaljer i både skiskyting og langrenn. Drømmen til Amalie var å kunne leve av idretten, satse og gå World Cup-renn.

– Jeg ville jo bli best!

Slik ble det ikke. De siste to årene av karrieren sin slet hun mye med en nerveskade i foten, som til slutt ble grunnen til at hun la opp. Med til sammen tre opera sjoner hadde hun mye rehabiliteringstrening i forhold til andre skiskyttere. Seks måneder etter den siste ope rasjonen og uten særlig bedring i rehabiliteringen innså hun at det ikke gikk lenger.

– Da jeg begynte igjen og det ikke funket, tenkte jeg at

hvis jeg skal leve et normalt liv, må jeg nesten gi meg nå.

At skaden tvang Amalie til å måtte gi seg var tungt for henne å akseptere.

– Jeg hadde nesten kjærlighetssorg. Jeg valgte jo ikke selv å gi meg, så det var skikkelig tungt og vanskelig å akseptere. I hvert fall når det er det du har sett for deg at du skal gjøre resten av livet.

Selv om hun kan savne idretten, forteller hun at det går fint nå. Hun har mye mer tid til å gjøre andre ting og for klarer at hun har innsett at det også finnes mye utenfor «idrettsboblen».

– Du kan styre hva du vil helt selv. Før var det krise om jeg la meg for sent, men nå har det liksom ingen konse kvenser for mine mål.

Militæret satte stopper for idretten

Julia Paulsen (22) går andre året på fysioterapistudiet ved Høgskulen på Vestlandet (HVL), men tidligere satset hun alt på turn. Da hun begynte med idretten som åtteåring startet det kun som en hobby, men på ungdoms skolen innså hun ut at hun faktisk kunne bli ganske god.

– Da var det tretimers treninger fire ganger i uken, og mye skole på siden. Men dette synes jeg egentlig gikk ganske fint.

Treningsmengden økte på videregående. Da var det tre ninger fem ganger i uken og ofte konkurranser i helgene. Treningene ble også mer seriøse, og Julia valgte til og med å bytte klubb for å satse enda mer på turningen.

I 2019 kom troppen til Julia på andreplass i NM og kvali fiserte seg derfor til nordisk mesterskap året etter. Dette hadde lenge vært målet, men så satte innkallingen til

førstegangstjeneste i Forsvaret en stopper for det.

– Jeg nådde liksom akkurat ikke målet mitt. Jeg var på båt i militæret, så da jeg fikk telefon fra treneren min om å stille, og jeg ikke kunne, syntes jeg det var veldig kjipt, sier Julia noe vemodig.

Hun lysner likevel fort til igjen og forteller at hun ikke er bitter over sånn ting ble. Hun ønsket å dra i første gangstjeneste og få stilling på båt, noe som gjorde det vanskelig å samkjøre med turningen.

– Militæret kom egentlig ganske perfekt. Det kan hende jeg uansett hadde sluttet etter hvert. Det var kjipt at jeg ikke fikk vært med på nordisk, men jeg kvalifiserte meg i hvert fall, sier hun med et smil.

Fysioterapistudenten kom heller ikke skadefri unna idretten, og har selv vært mye hos fysioterapeuter.

Begge anklene fikk kjørt seg med rift i leddbånd flere ganger. Etter disse hendelsene måtte hun være ute av idretten i noen måneder.

– Det er jo mye belastning i landinger. Det har vært noen somre på krykker kan man si. Men man må jo ofre litt.

Til tross for tidligere skader savner Julia turningen vel dig. I dag er hun trener for yngre turnere og legger ikke skjul på at det gjør at hun får lyst til å begynne igjen.

– Jeg skulle egentlig på prøvetrening i går, men så tok jeg tatovering isteden, så da måtte jeg nesten vente litt. Men kanskje neste uke!

SKISKYTING. Amalie Denise Andersen (21) viser frem sin gamle treningsdagbok.

TURN. I 2019 kom turntroppen til Julia Paulsen (22) på andreplass i NM.

FRØYA LOFTHUS Fotojournalist

Hver utgave presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som forteller en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Høsten er ganske fin, da.

Vet du hvorfor du er kinky?

S&M, BDSM og fetisj. Ord du kanskje har hørt før, men ikke vet helt hva innebærer. Enten det er Rihanna sin S&M, fetish for føtter eller en fin tru se. Vi har alle ting vi til trekkes ekstra mot, men når kaller vi det en fetisj?

Helt fra vi blir født har vi en sek sualitet. Denne utvikles og varier er i styrke gjennom livets løp. Du har kanskje opplevd at tanken på noe gjør deg litt ekstra opphisset. Kanskje det er rumper, bh, lær eller føtter?

Ja, da kan du ha en fetisj.

Fetisjisme handler om et ten ningsmønster hvor man opplever best, eller kun, tilfredsstillelse når enkelte ting eller objekter er tilst ede. De fleste tenker kanskje på fot-fetisj når de hører ordet fetisj, men fetisj kan være mye mer enn det. Et eksempel på en mer all ment akseptert fetisj er tiltrekning mot pupper. Det er såpass vanlig at det ikke ses på som en fetisj lenger, selv om det fyller «kriteri ene» som ligger til grunn for en fetisj.

For det har vært, og er fortsatt, mye skam knyttet til fetisjer. Vi skal faktisk ikke lenger tilbake enn til 2010 før Helsedirektoratet bestemte seg for å fjerne fetis jer som diagnose. Først i 2018 fjernet WHO fetisjisme og BDSM som diagnoser fra den internas jonale diagnosemanualen ICD-10. Seksuelle tiltrekninger som er ulo vlige, som mot barn og dyr, er de rimot ikke fjernet.

Hva vi tennes av styrer vi ikke selv og for noen kan fetisjer være van skelige å ha. Det kan komme av skam innen eller utenfra, eller en følelse av ensomhet. For noen er tiltrekningen ulovlig å etterleve. I slike tilfeller er det hjelp å få, for eksempel i form av samtaleterapi. Det finnes mange forskjellige fetis jer med mange forskjellige navn. Et eksempel er nebulofili, altså å tenne på tåke, eller dendrofili – å tenne på trær.

I dagens samfunn er situasjonen helt annerledes enn den var før. Det er mye mer som er godtatt og mindre som blir «sett rart på» i dag. Mye av dette er knyttet til kunst, medier, filmer også videre, som kan ha bidratt til at det er lettere å være åpen om fetisjer. Det er likevel mange som fortsatt

sliter med skam og stigma rundt egne fetisjer.

Det finnes ingen tydelig forklar ing på hvorfor noen har en fe tisj og andre ikke. Noen forskere tror at vi lærer disse seksuelle tenningsmønstrene omtrent på samme måte som vi lærer språk. Hypoteser som at personer med fetisjer har opplevd traume i barn dommen stemmer ikke, og fetisjer anses heller ikke å være kulturelt betinget. Fetisjer har, som alt an net, en veldig lang historie og vi kan se lignende tegn langt tilbake forbi grekerne sin tid.

Å utforske seksualiteten sammen med andre er også fint og sunt, men da er det viktig å ha god kommunikasjon, snakke om hva du ønsker å prøve, og forberede deg på at det ikke nødvendigvis er noe partneren din vil være med på. Hvis dere tenker å utforske, bli enige om grensene deres og sikre et kontinuerlig samtykke ved bruk av sikkerhetsord og tegn.

Det er helt normalt å ville utfor ske og prøve nye ting. For mange starter utforskelsen av seksual itet og kink på internett. Porno er en arena for utforskelse, men det finnes mye ulike informasjon der

ute og det er, som alltid, viktig å være kildekritisk.

BDSM er en veldig kjent form for seksuelt samspill og er for mange også en fetisj. Det er lett å ten ke på «redroom» fra Fifty Shades of Grey-filmene eller personer ikledd fullt lærutstyr. Det er i stor grad slik media fremstiller det, men BDSM handler i hovedsak om rollespill med maktforhold, der én part har en dominerende rolle overfor den andre. Slagordet til BDSM-foreningene er faktisk «sunn, sikker og samtykkende», noe som understreker nøkkelen in nen all type sex: samtykke, trygge relasjoner og gjensidig lek. For å kunne praktisere BDSM er det vik tig at begge parter ønsker å være med, er trygge på hvor hverandres grenser går og kan si ifra om det blir for mye. På den måten kan en praktisere sikker og god sex!

Veldig mange har en eller annen form for fetisj. Kanskje du møter en person med en fetisj du ikke har vært borti før? Husk å spørre før du utforsker noe nytt med an dre, så kan dere begge få en god fetisj-opplevelse!

Smask og dask, MAGNUS OG MARIE

Magnus Hofbauer og Marie Børmer er to medisinstudenter med et mål om å fjerne skam rundt kropp og seksualitet.

MAGNUS HOFBAUER

MARIE BØRMER

Illustrasjon: HELENA THO KVAVIK

HÅVARD FINNSETH Quizmaster

Quiz

1 Det er nok ikke enkelt å være statsminister, uansett hvor man er. Men Liz Truss har nok fått kjenne på det likevel. Hvor mange dager satt hun som statsminister i Storbritannia? Slingringsmonn på fem dager!

2 Jeg vil ha navnet på alle Tory-statsministre som har vært siden forrige gang det var en Labourminister i Storbritannia (i 2010!). Du må ha samtlige for å kunne smykke deg med poenget.

3 Hjemme i kongeriket har Støre-regjeringen overlevd sitt første år, men heller ikke her uten skadelidende. Jeg vil ha navnet på den første statsråden som måtte gå etter Støre-regjeringen tiltrådte.

4

Jeg vil også ha navnet på Norges tre siste justisministre, inkludert korrekt parti. Siden det nærmer seg eksamen, og jeg synes synd på dere, skal dere få ett poeng per riktige.

5

Apropos ministre, hva heter personen som har fått tilnavnet «Farmenpastoren»?

i Bergen (r)

Hardcore

Studcast (r)

Not Another Trap Banger 14:00 1 time 1 låt

Krølla Laken

Misforstå meg rett

Respect the Queue

Verdensmusikkrommet

6

Farmen er nå én ting, men vet du hvem som skrev boka Animal Farm?

11

Én som med jevne mellomrom drar dit, er heksa i Donald Ducktegneseriene. Navnet, takk!

Vannmannen (21. januar – 19. februar)

7

På en gård, hva kalles teknikken for å kunstig tilføre vann til en åker? Det kan argumenteres for at dette er mye av grunnen til at vi i det hele tatt fant opp å bo i byer.

12

De første byene regnes for å ha dukket opp i regionen Mesopotamia. Den gang het nok ikke regionen dette, for navnet er fra det langt nyere språket oldtidsgresk, og betyr…?

8

Det er to tegneserieskapere som spesielt får æren for Andeby-universet. Én har etternavn som et engelsk lydord i presens, den andre som en farge. Jeg vil ha navnet på begge to, for to poeng!

13

Hvem regnes som skaperen av (pust inn) superhelttegneserieuniverset til Marvel?

16 Bergenspolitikken endrer seg såpass raskt at den er småskummel å lage spørsmål om, men vi prøver oss: Hva heter ordføreren i Bergen, som i skrivende stund fort kan finne på å danne nytt byråd?

17

Hvem var ordfører i Bergen fram til nåværende ordfører Bakervik tok over i 2021? Hun troppet av for å bli statsråd.

Nå er det mye som skjer i livet ditt. Sånn er det noen ganger. Da gjelder det bare å klage så mye som mulig og synes veldig synd på deg selv. Når ingen andre gir deg sympati, er det bedre å ta saken i egne hender.

Fiskene (20. februar – 20. mars)

Spice up your life! Kjør på med krydder: Oregano, timian, safran, spisskummen, tacokrydder… Men! Husk å sjekke utløps datoen om du finner krydderet på hytta.

Væren (21. mars – 20. april)

Denne uken har Merkur og Jupiter kranglet og det går dessverre utover Væren denne måneden. Forhåpentligvis er de venner igjen neste uke, og kan spå livet ditt igjen.

Tyren (21. april – 21. mai)

9

Den første byen som israelittene erobret da de tok tilbake Kanaan, ifølge Bibelen, hevdes av flere kilder å være verdens eldste by. Hva heter byen, som i dag er ruiner i Palestina?

10

Det er Halloweentider! Hvor drar heksene for å feire Valborgsaften hvert år, ifølge nordeuropeisk folketro? Stedet er i virkeligheten et fjell i Tyskland.

14

Hvilken av de følgende skuespillerne har ikke spilt karakteren Spiderman? Tom Holland, Heath Ledger, Toby Maguire, Andrew Garfield?

15

Det har vært oppstandelse blant studentgrupper den siste tida, etter at BI nå skal få lov til å etablere hvilket studium?

18 Og hva heter Høyres byrådslederkandidat, som presterte å si «er du gal!?» (fritt gjengitt) da hun ble spurt om hun ville danne byråd nylig?

19 Brann er seriemestere i fotball på kvinnesiden – for andre år på rad! Hva heter kapteinen for laget?

20 Hvilken sang regnes som anthem-et til britisk fotball, siden den ble skapt av komikerne David Baddiel og Frank Skinner i 1996? Her må man ha den faktiske tittelen, ikke ordene i refrenget!

Laktosefri melk varer evig, og det gjør san nelig lykken din også! Om du ikke har oppdag et den enda, så sier innbyggere i Melkeveien at lykken er i melkeglasset ditt. Drikk opp!

Tvillingene (22. mai – 21. juni)

Tiden er kommet for å prøve en ny sport. Tvillingene er spådd stor suksess i rumpel dunk. Finn fram sopelimen og gjør karriere ingen har sett maken til!

Krepsen (22. juni – 23. juli)

Krepsen går en emosjonell måned i møte. Følelsene kommer til å svinge mer enn Fløysvingene, så det er lurt å holde den i sjakk ved å spise mye erter – eventuelt andre grønne grønnsaker.

Løven (24. juli – 23. august)

Maten er innmari dyr om dagen så det blir en hangry løve denne måneden. Pass på at humøret ditt ikke går ut over de andre løvevennene dine, da er de plutselig ikke løvevennene dine så mye lenger.

Jomfruen (24. august – 23. september)

Nei, det er ikke for tidlig med julebrus. Julenissen har ringt til stjernene og sagt at jomfruene kommer til å møte sine utkårede på Coop Extra i julebrus-avdelingen.

Vekten (24. september – 23. oktober)

20:00 Kroppslig (r) 21:00 Søsterselskapet

ONSDAG 08:00 Studentmorgen 10:00 Bremsespor 11:00 FOMO (r) 12:00 No Way 13:00 Kroppslig 14:00 Søsterselskapet

På(d) moten (r)

Radio Tamil (også søndag)

Lillelørdag 18:00 Piggtråd 20:00 Crossfade (r)

TORSDAG

Studentmorgen 10:00 FOMO 11:00 TimeOut

Kinosyndromet

Stuck i Bergen

Gleeklubben

Bremsespor (r)

Radio Nova

Skumma Kultur

Rainspotting

Sjukeboksen (Partallsuker)

FREDAG

Studentmorgen 10:00 Studentrådet

Utenriksmagasinet Mir

Plutopop

Krenkelseskanalen

Bakrommet

Offside

Freddan før meddan

Respect the Queue

Klubb Karma

Vekten burde spise mer kaviar på brødskiva nå. Uansett hva som skjer så blir livet ditt litt en klere om du spiser mer kaviar. Ikke spør hvorfor.

Skorpionen (24. oktober – 22. november)

Hailey Bieber og Selena Gomez har endelig blitt fotografert sammen til fansens store be geistring. Hva venter du på?

Skytten (23. november – 21. desember)

Dronene fra Russland har tuklet med stjernene de siste ukene, så Skytten går en usikker tid i møte. Stay safe og ikke ta noen luftige sjanser.

Steinbukken (22. desember – 20. januar)

Endelig er det Steinbukken sin tur. Du har ventet lenge på at den personen skal ta kon takt? Ventetiden nærmer seg over!

Apropos. Det er som å kom munisere med de døde:

Niende sirkel i e-post helvete

E-poster føles formelt og litt utdatert. Hvor høflig skal man være når man sender en e-post til noen? Hvor mange utropstegn er for mange utropstegn?

Det er mange måter og teorier om hvordan man kan skrive en god e-post. Artikler som «Regler for god e-post-etikette» og «15 smarte tips til innbokssuksess» får det til å virke som om det er en egen kunst å skrive en god e-post.

Man vil gjerne virke vennlig og hyggelig. Samtidig kan man ikke ha for mange utropstegn, for da virker man kanskje litt vel entusiastisk over å sende en e-post.

«Hei!» virker mye hyggeligere enn «Hei.». Men har man brukt opp kvoten for utrops tegn allerede i begynnelsen av e- posten da?

Det viktigste jeg har lært, etter altfor mange e-post-utvekslinger endt i misforståelser, er at for mange spørsmål i en e-post kan bety at du ikke får svar på noen av dem. Å i det hele tatt få svar på et enkelt spørsmål, og å ikke bli ghostet på e-post, er en stor seier.

Det verste er å bli sendt inn i innerste sirkel av e-posthelvete, hvor alt av svar er hen visninger til andre e-postadresser å sende til. Alle har en tanke om at neste far i huset kan svare på spørsmålet. Til slutt har man sendt den samme e-posten med det samme spørsmålet til 20 forskjellige mennesker, og syvende far i Dantes e-postinferno svarer med å lenke tilbake til UiB.no.

Så når jeg først skal skrive e-poster, legger jeg mye arbeid inn i det.

Det går mye tid til å tenke over hva jeg bør skrive og hvordan jeg bør skrive det. E-posten blir redigert alt for mange ganger og sendt til venner for at de skal kvalitets sikre e-posten så jeg kan få fred i sinnet. Så sender jeg den. Det kjennes så endelig.

Håpet er at e-posten skal være så bra at responsen fra mottakeren er alt jeg kunne drømt om og mer: informasjon jeg ikke visste jeg trengte en gang og løsningen for verdensfred. Så jeg trenger ikke å begi meg ut på en ny runde i e-post helvete.

Men det er sjeldent man får drømmeresponsen. Noen ganger sender man en e-post som bare forsvinner ut i det store intet, aldri til å bli hørt fra eller sett igjen. Andre ganger får man bare tilbake en ettords respons som svarer på ingenting.

BAKSNAKK

Dustvest avslører (seg selv): Dustvest er korrupt

Endelig kan Dustvest avsløre det alle har lurt på: To av Dustvests egne redaktører er korrupte og dermed også kriminelle.

Dustvest har sett bevis på at de har tatt i mot nærmere seks millioner, samme beløp som Velferdstinget Vest deler ut til studentorganisasjoner – litt uavhengig av når de sender inn søknaden sin (for hvem bryr seg egentlig om det?)

Det var student«avisen» K6,9 Bulletin, også kjent som Balle, som først omtalte saken.

Pengene fra Dustvest kommer fra ulike kilder i studentpolitikere (eller studen teliten, om du vil). De laveste summene mottatt kommer fra tapende studentpar lamentskandidater.

– Studentparlamentet er et såpass viktig organ for UiB, at her hadde vi ikke noe valg annet enn å engasjere oss, sier uansvarlig redaktør i Dustvest, Rik Snyltestad.

Han ønsker ikke å utdype hva han legger i begrepet «engasjere».

Hvorfor de ikke har tatt imot penger fra kandidatene som faktisk vant valget, ønsker han heller ikke å si noe om. Gode, men ubekreftede rykter, sier at det er fordi de ikke ble tilbudt penger fra dem.

Snyltestad sier videre at pengene har kommet godt med i en ellers vanskelig økonomisk tid, spesielt dersom du har et høyt strømforbruk.

– Noen ganger må man ta noen helhets vurderinger og se ting utenfra. I dette til fellet måtte journalistisk uavhengighet vike, dessverre, sier han og legger til:

– Det betyr ikke at vi aldri skal skrive kri tiske saker igjen, men akkurat det siste året har jeg vært veldig lei av å fryse hjemme, som har ført til høye strømreg ninger og dermed behov for ekstra penger.

Dustvest har også konfrontert nyhetsre daktør Marie Blomsterfjell med korrup sjonsanklagene.

– Vi må ikke glemme at vi har stått i en utrolig krevende situasjon når vi får til budt veldig mye penger helt gratis!, sier

Følg oss på studvest.no

hun og legger til:

- Ja, det kommer fra Velferdstinget Vest, men selv om vi er journalister, er vi også mennesker, sier Blomsterfjell på telefon fra fengselet.

I tillegg til penger, fikk redaktørene også påspandert Skyss månedskort, klippe kort på Nordnes Sjøbad, tur til Japan med Statsraad Lemkuhl, forbehold om å få lov til å sitte på første rad på VT-møter, til gang til kaffen på Studentparlamentet sitt kontor og VIP-pass på Kvarteret, erfarer Dustvest.

– Kan dere garantere at dette ikke vil påvirke journalistikken rundt studentpo litikerne fremover?

– Nei, fordi betingelsene for utbetalingene var at vi ikke skulle skrive noe kritisk mot dem ut året.

LES OGSÅ: Dustvest erfarer: Journalister på «alko-åpning» av Stortinget

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Vi er nå litt nærmere å løse drapssakene om Birgitte Tengs (17) og jentene i Baneheia.

Det viktigste spørsmålet står dog ubesvart: Hadde de planer om å studere i Bergen?

STUDVEST redaksjonen@studvest.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

Ansvarlig redaktør Erik Stolpestad ansvarligredaktor@studvest.no Telefon: 411 85 033

Trykk Schibsted

Annonser

John Marius Bramley daglig.leder@studvest.no Telefon: 470 82 316

Nyhetsredaktør Astri Lovett Hageberg nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 480 60 062

Kulturredaktør Selma Turiddatter kulturredaktor@studvest.no Telefon: 998 77 121

Foto- og layoutredaktør Truls Skram Lerø fotoredaktor@studvest.no Telefon: 977 57 794

Daglig leder John Marius Bramley daglig.leder@studvest.no Telefon: 470 82 316

Webansvarlig