Studvest nr. 14 2022

STUDVEST

Sitert.

– Alle vet jo at filosofi er verdens mest interessante fag. Det er supert når stu dentene også innser det. Det sier instituttleder ved Institutt for filosofi og førstesemesterstudier ved UiB, Steinar Bøyum, til Khrono. Årsstudiet i filosofi ved UiB er det fysiske studiet i landet med flest nye studenter per planlagte studieplass, ifølge den foreløpige sluttstatistikken til Samordna opptak. Studiet hadde planlagt 15 studieplasser, men har tatt imot 46 studenter. Foto:

– Jeg savner å bo i en by med ordentlig kollektiv transportetikette.

redaksjonelt ansvar.

Studvest arbeider etter reglene Vær Varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Ansvarlig

Nyhetsredaktør:

Kulturredaktør:

Foto- og layoutredaktør: Truls Skram Lerø

Kontakt oss på redaksjonen@studvest.no

Leder. Det er på tide at politikerne prioriterer helsen til 35.000 mennesker som er og blir studentbyen Bergen.

Det må bli lettere for studentene å teste seg for kjønnssykdommer

I denne utgaven av Stud vest kan du lese om Bergen kommunes testtjeneste av kjønnssykdommer for stu denter: Studenten Amelia Gomsez Snerte reagerer på lang ventetid for å teste seg for kjønnssykdommer.

hos byens 256 fastleger.

Poliklinikk er for seksuelt overførbare sykdommer (SOI) på Haukeland sykehus er et annet alternativ for testing for studenter. Også her kan det være lang ventetid, ifølge sek sjonsoverlege Turid Jorunn Thune. Private helseforetak som tilbyr legetimer, ligger i en prisklasse lite tilrettelagt for studentlommeboken.

av Bergens totale innbygger tall. At tilbudet for testing av kjønnsykdommer for student massen da effektivt begren ses til åpningstider tre dager i uken fra 14:00 til 18:00, er rett og slett ikke godt nok.

nesker hvor mange ikke er i fast forhold.

Det skriver UiB-student og oslospal tist i Aftenposten, Rahman Akhtar Chaudhry i et debattinnlegg i samme avis. Chaudhry er oppvokst i Oslo, men flyttet til Bergen for å studere og skriver at han er sjokkert over at ikke normene på T-banen også gjelder på Bybanen. – Bergen er en vakker by med flotte folk, tilgjengelig natur og en enestå ende kulturscene. Men jeg har likevel en innstendig bønn til byens kollektivo peratører: Ta en studietur til Oslo, og innfør «Først av – så på» i Bergen også! Arkivfoto:

HANS DAVID OLAUSSEN

– Hvis Zoom-undervisning lærte oss noe, var det vel hvor utrolig ineffektiv og gammeldags universitets undervisning kan være –enveiskommunikasjon fra en «guru» på et podium. Det sier Lise Rakner, professor i stats vitenskap ved Institutt for Politikk og Forvaltning ved UiB, til Khrono. Hun har vært studieobjekt i en undersøkelse om hvorvidt pandemien endret måten vi tenker om undervisning på. Rakner forteller til Khrono at det har vært krevende med den digitale undervis ningsformen under pandemien og er skeptisk til det som en erstatning til fysiske forelesninger.

Hun forteller at hun måtte vente flere timer i kø i et fullt venterom før hun fikk time. Engen Helsestasjon, som er den eneste helsestasjonen i Bergen sentrum hvor studenter kan teste seg for kjønnssykdommer, har kun åpent mandag til onsdag fra 14:00 til 18:00.

Alternativt kan man bestille en time hos fastlegen sin for å teste seg for kjønnssykdom mer der.

En stor fastlegemangel, med påfølgende lange ventetider for å bytte til en fastlege i Bergen, gjør derimot dette vanskelig. Bergens Tidende melder at det i perioder de siste årene ikke har vært noen ledige plasser

Både helsetjenesten og byrå det bekrefter at det er ventetid når man skal teste seg på hel sestasjonen.

– Studentene skal få veiled ning og informasjon om egen seksualitet og et fullverdig testtilbud, sier byråd Jacobsen til Studvest.

Samtidig kommer det frem at helsetjenesten for unge og studenter ikke vil bli prioritert fremover i de trange, økono miske tidene.

Med 35.000 studenter utgjør studentmassen over ti prosent

Om man har hatt ubeskyttet sex, skal man teste seg så fort som mulig etter at det har gått to uker. Da kan man raskt si ifra til dem man eventuelt har smittet, og få behandling, om man har testet positivt for en kjønnssykdom.

Tanken om et lavterksel dropin tilbud til studentene er god. Dessverre er ikke kapasiteten god nok til å opprettholde et godt nok tilbud. Studentene burde heller ikke måtte sette av flere timer til å vente på å ta en enkel test.

Lange køer og ventetid gjør tilbudet mindre attraktivt for studentene. Det kan tvert imot heve terskelen for rask testing, noe som åpenbart er uheldig for en innbyggergrup pe med seksuelt aktive men

Ukens skråstrek. Boktrugene på! Neste stopp: juleferie.

Denne høsten har også an tallet gonorè-tilfeller økt betraktelig i Bergen. Dette understreker igjen poenget om viktigheten av at testtilbu det for kjønnssykdommer må forbedres. Jo flere som tester seg, desto mindre er sjansen for å spre kjønnssykdommene videre.

De ansatte på helsestasjonen gjør en iherdig innsats. Helse stasjonstilbudet på Engen må bli bedre - og da trengs mer penger. Det er på tide at politi kerne prioriterer helsen til 35.000 mennesker som er, og blir studentbyen Bergen.

Nestleder.

Studentene har lenge krevd gratis utdanning, mer i sti pend OG strømstøtte.

Og NÅ skal de også ha tilgang på god seksuell helse også?

– Å få tilbakemelding på eksamen er strengt tatt litt sent. Derfor har vi lagt ned mer ressurser på å gi tilbakemelding i forkant av eksamen.

Det sier viserektor for utdanning ved UiO, Bjørn Stensaker til Universitas. I en undersøkelse gjennomført av Sentio på vegne av Universitas og NSO kom mer det fram at 70 prosent av 1002 spurte studenter mener det bør bli obli gatorisk for lærestedene å gi en skriftlig vurdering sammen med eksamenska rakteren. NSO mener at alle studenter burde få en skriftlig tilbakemelding med karakteren, uten å måtte spørre først. Stensaker ved UiO påpeker at dette er ressurskrevende, og at dette er ressurser som heller kan gå til læring.

redaktør: Erik Stolpestad

Astri Lovett Hageberg

Selma Turiddatter

Grunnlagt 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis av og for studenter tilknyttet de høyere utdanningsinstitusjonene i Bergen. Studvest kommer ut annenhver onsdag i et opplag på 2500, og blir utgitt av Velferdstinget Vest, som står uten

Dårleg nytt for Kvarteret er dårleg nytt for studentbyen Bergen

MARTIN ANDA Tekst anda@studvest.no

Kanskje luskar det i oss meir enn me trur. Ikkje viruset, men den innestengde kvarda gen. Sjølv om smittevern og avstand fekk eit solid gravøl i februar, ser det ikkje ut til at me har gjenerobra studentby en, barane og mellomrommet mellom oss heilt.

Om så er tilfelle ser det ut til å vere på nye arenaer. Ifølge SHoT-tala frå i år er deltakinga i studentfrivilligheita på Vest landet på 30 prosent – fram leis eit godt stykke frå å krype opp til 2018-tala, som låg på 48 prosent.

Det kan sjå ut til at mellom anna Kvarteret får merke dette no. I denne utgåva av Studvest kan du lese at Kvarteret ligg an til eit underskot på ein million kroner i år. I tillegg manglar dei heile 200 frivillige for å nå nivået dei låg på før dei måtte stenge i 2020.

Kvarteret-leiar Sara Mørland fortel at årets budsjett blei laga med eit håp om at alt skulle bli som før. Det burde ikkje vere urealistisk. I hovudstaden har studenthuset Chateu Neuf for mykje å gjere, og er nesten tilbake på førpandemi-nivå, skriv studentavisa Universitas.

Kvifor Kvarteret ikkje har fått den same ketchup-effekten er vanskeleg å seie. Ein kan verkeleg byrje å stusse over at Kvarteret sitt budsjett viste seg å vere for optimistisk når ein samstundes kan lese i BA at

denne byen har rekordmange skjenkeløyver. Attpåtil er ber gensstudentane svært nøgde med kulturtilbodet: Heile 74 prosent av dei som svarte på SHoT-undersøkinga seier det. Kun i Rauland og Trondheim var det fleire som svarte det same.

Derfor var det ei overrasking å lese om Kvarterets kvaler. Kanskje bergensstudentane har funne tilbake til Bergen by, men gløymd studentbyen Ber gen medan han låg og venta på ny vår?

Dei kulturelle tilboda som er av og for studentar er viktige. Her kunne eg trekt fram posi tive psykososiale effektar av studentfrivilligheita. Og dei fins. Men ein burde ikkje måtte vise til fine fagbegrep for å

vise viktigheita av at studen tar, som folk flest, kan samlast ein stad kor det skjer noko gøy. Denne regnskogen av sam lingspunkt er det som gjer Ber gen til meir enn ein fuktskada vestlandsby: ein levande stu dentby. Kvarteret er heimen til mykje av det.

Så her kjem ei ektefølt oppfor dring for den komande eksa mensperioden, og for resten av studentlivet:

Drit i. Drit i A på eksamen. Drit i maraton på lesesal. Drit i CVmat. Ikkje bygg nettverk, bygg venskap. Drikk, dans, syng. Ta med ein kompis, eller ein po tensiell kompis. Diskuter noko du bryr deg om med nokon som provoserer deg. Ta tilbake studentbyen.

Fordi er det ein ting me burde ha lært av den innestengde kvardagen, er det at ingen ting er sjølvsagt. Ikkje songen, ikkje dansen, ikkje ein gong Kvarteret. Eit dårleg år er ikkje kroken på døra, men det som står ubrukt står til forfall.

I verste fall får me ei studietid som består av lite anna enn studier. Og eit Bergen utan Kvarteret er ein fattigare stu dentby.

Kommentar. Ingenting er sjølvsagt. Ikkje ein gong Kvarteret.

Denne regnskogen av samlingspunkt er det som gjer Bergen til meir enn ein fuktskada vestlandsby

NYHET

OVER 1000 KANDIDATER PÅ UIB MÅ HA LØRDAGSEKSAMEN

• Denne høsten må til sammen 1216 eksamenskandidater ved Universitetet i Bergen (UiB) belage seg på å ta eksamen på en lørdag. Dette er et unntakstilfelle, da det er flere emner som har planlagt for skoleeksamen enn tidligere, opplyser prorektor for utdanning, Pinar Heg gernes, til Studvest. Åsta Marie Myren (22) studerer for å bli lektor i sosiologi og engelsk, og har blitt tildelt to lørdagseksamener dette semesteret. – Da har jeg fem dager med eksamen og så skoleeksamen dagen etter. På den måten ender man opp med kun søndag som fridag.

studentene på alvor

Gonorébølge og fulle venterom. Amelia Snerte etterlyser ti mebestilling, og me ner tilbudet i Oslo og Trondheim er bedre.

Tekst: MARITA HAUGSDAL haugsdal@studvest.no

Foto: FRØYA LOFTHUS lofthus@studvest.no

– Det handler om å ta studentene på alvor, vi er også voksne mennesker, sier Amelia Gomzes Snerte (20).

Hun er student ved Skrive kunstakademiet, og mener helse tilbudene for studenter burde være lavterskel, synlige og lettvinte.

Snerte forteller at hun måtte vente i omtrent tre timer da hun skulle teste seg for klamy dia på Engen helsestasjon for studenter i Bergen sentrum.

Hun mener det er tung

vint og tidkrevende å teste seg for kjønnssykdommer i Bergen som student, og ønsker et bedre system.

– Hovedpoenget er jo at hvis du har symptomer, så trenger du å få svar så fort som mulig. Da får du sagt ifra til de du har ligget med, slik at de ikke ligger med noen nye, sier hun.

– Jeg har venner som har blitt sittende til stengetid og gått hjem uten å teste seg. Det var for mange som skulle teste seg og for stor pågang. Av og til stenger de kølappsystemet klokken 16 fordi det allerede er så fullt, forteller hun.

Snerte har selv erfaring fra teststasjoner i Oslo og Trondheim, og mener tilbudene der er bedre enn i Bergen.

– I Trondheim var det ti dagers ventetid å få teste seg, men da fikk jeg bestille en time

istedenfor å sitte lenge å vente. Så det er kanskje det som er po enget, jeg føler at det blir mindre venting enn hvis det er drop-in.

Da var hun på teststasjonen hos Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT).

På Sex og Samfunn i Oslo kan du enten bestille time eller møte til drop-in. Der får du et prøveglass som du tar med deg og legger i en postkasse når du er ferdig, forteller Snerte.

– Det er noe med at voksne mennesker skal få mulighet til å bestille en time, og så stoler man på at de møter opp. Det er akkurat som at de er redd for å sette opp timer, fordi studenter ikke er helt til å stole på.

Helsestasjon bekrefter ventetid Avdelingsleder ved Helsestasjon for ungdom i Bergenhus og Årstad, Therese Alexandra Due, kan bekrefte at det til tider

er et stort antall personer på venterommet, og at de av og til må stenge kølappsystemet på grunn av kapasitet. Der kan de ha opptil fire timers ventetid.

De som har kommet innen for dørene før stengetid får hjelp den dagen, men noen velger å gå fordi det er lang ventetid, forteller hun.

– Enkelte dager kan det være opp til 100 personer som har truk ket kølapp, sier Due.

På helsestasjonen for ungdom og studenter på Engen i Bergen sen trum har de kun drop-in-system, og det er ikke mulig å bestille time på forhånd for å teste seg for kjønnssykdommer. For noen andre tjenester må man bestille time.

Due har blitt presentert for Snertes kritikk og opplevelse med venting på helsestasjonen.

Hun forteller at de ikke har timebooking fordi det skal være et lavterskeltilbud, hvor man

skal kunne komme uten å ha tatt kontakt på forhånd. Time bestilling ville sannsynlig ført til lengre ventetid, da man ikke ville hatt mulighet til å ta inn så mange om gangen, forklarer hun.

Hun forklarer også at de gjerne ønsker å utvide tilbudet, men viser til politikerne som sit ter på ressursene.

– Vi har fagkunnskapen, men likevel ikke god nok kapasitet til å hjelpe alle vi ønsker, sier Due.

Avdelingslederen forteller at oppgaven og oppdraget deres også handler om mer enn tes ting av kjønnssykdommer.

– Når det er så enormt mye testing, kan man risikere at de som kanskje kommer for noe annet, som psykisk helse, ikke orker å sitte å vente. Det er de vi er redd for å miste.

Hun forteller at det viktigste

Arkivfoto:

IBEN JORDE

TEST. Amelia Gomez Snerte (20) er oppgitt over drop-in systemet, og måtte vente i flere timer på teststasjonen i Bergen sentrum.

SAMFUNDET-STYRET I TRONDHEIM MÅTTE GÅ

• Lederen av Studentersamfundet i Trondheim, Jonas Strøm Scheie, måtte tre av etter et mistillitssforslag som ble vedtatt lørdag 29. oktober. Det skjedde etter at han angivelig skal ha kastet en tallerken mot en frivillig, som traff ve kommende i ansiktet. Ifølge Scheie skjedde dette under en lek, og den fri villige ble trufet ved et uhell. Det var undergruppen Kafè- og serverings gjengen (KSG) som fremmet mistillitsforslaget på vegne av en av deres medlemmer. Som følge av et flertall for mistillitsforslaget, måtte hele styret tre av. Daværende nestleder Una Onsrud er nå blitt valgt som ny leder av Samfundet.

8 AV 10 STUDENTER FØLTE DRIKKEPRESS I FADDERUKA

• Det melder Khrono. Omtrent 1000 unge i alderen 18-30 deltok i under søkelsen utført av Respons Analyse på vegne av DNT – Edru Livsstil. – Dette reflekterer hvor normalisert alkohol er i vår kultur generelt, og i studentmil jøet spesielt. Når vi møter en tilfeldig ung voksen i dagens Norge, antar vi at vedkommende drikker alkohol, sier prosjektleder Bo-Nicolai Gjerpen Hansen. Masterstudent Sunniva Frigstad er en av studentene som har kjent på presset. – Som ny student deltok jeg på fadderuka i to dager, så sluttet jeg. Hele uka handler jo bare om alkohol, sier hun.

tiltaket for å få ned lange køer av dem som har behov for å teste seg for kjønnssykdommer er bruk av kondom.

Skal være for alle

I Bergen finnes det ikke et privat tilbud rettet mot seksuell helse og unge, slik som Sex og sam funn i Oslo. Der kan man blant annet bestille et tidspunkt for å teste seg. I Trondheim kan stu denter også bestille time hos SiT.

Avdelingsleder Due påpeker at tjenesten Sex og samfunn er en privat tjeneste, som tar gebyr ved manglende oppmøte til time. Det har ikke de mulighe ten til å gjøre.

– Dette er en gratis og kom munal tjeneste som skal være for alle.

Helsestasjonene i Oslo, som også er kommunale, er det som tilsvarer tilbudet på Engen.

Studentene bør sjekke seg Denne høsten har det vært en bølge av gonoréinfeksjoner blant unge, blant annet i Bergen, noe som har blitt omtalt mye i mediene.

Seksjonsoverlege ved poli

klinikken for Seksuelt overfør bare infeksjoner (SOI) på Hauke land universitetssykehus, Turid Jorunn Thune, forteller at det er lenge siden hun har sett en slik økning i tilfeller av gonoré som det er i Bergen nå.

Per 1. november 2022 er det registrert 138 tilfeller av gonoré blant folkeregistrerte i Bergen, hvor det til sammenlikning var 26 tilfeller i 2021, ifølge Folkehel seinstituttet.

– Vi prøver å teste alle som møter opp, men det kan hende de må vente noen timer. I høst har det vært veldig fullt, og det hender vi må be noen komme en annen dag.

Hun legger til at det ikke er snakk om fire timer, men at noen venter opptil tre timer hos dem. Hun understreker at mange ikke venter i det hele tatt.

I tillegg til Engen helsesta sjon, kan studenter også teste seg på Haukeland Universitets sykehus som også har drop-insystem.

Tross ventetiden, er sek sjonsoverlegen klar på at der som du har hatt ubeskyttet sam leie, bør du gå og teste deg. Hun

forteller at gonoré er en mer alvorlig infeksjon enn klamydia, da man kan få raskere bekken betennelse og egglederbeten nelse.

– Studentene trenger ikke være bekymret for annet enn at de bør gå og sjekke seg dersom de har hatt ubeskyttet sex. Og så bør de bruke kondom.

Ser ikke på mulighet for time bestilling Byråd for barnevern og sosi ale tjenester, Line Berggreen Jacobsen, skriver i en e-post til Studvest at det er bra mange studenter ønsker å teste seg.

– Studentene skal få veiled ning og informasjon om egen seksualitet og et fullverdig test tilbud, sier hun.

Jacobsen erkjenner at på gangen har ført til «noe vente tid» på Engen, og oppfordrer samtidig studentene til å ta turen til helsestasjonene Åsane og Fyllingsdalen. Dette tilbu det er for dem opp til 23 år. Fastlegen kan også være et siste alternativ, sier Jacobsen.

På spørsmål om kommu nen har planer om å bevilge mer

midler til testtilbud for studen ter, peker hun på en tøff økono misk tid og et stramt budsjett: – Vi kan derfor ikke love mer penger til dette nå, men vi kan love at vi gjør det vi kan for å få ned ventetiden gjennom et godt samspill mellom helsestasjoner og de andre testpunktene vi tilbyr, skriver hun og legger til: – Helsestasjon for ungdom ble styrket med ekstra midler i 2020. Dette førte til en utvidelse av åpningstiden og flere ansatte på Engen og på Nesttun som er mest besøkt.

Byråden bekrefter at de tidligere har vært i dialog med Sex og Samfunn, men at kom munen per nå ikke har valgt å gå videre med samarbeidet.

– Vi mener det har vært lu rest å konsentrere ressursene rundt et så sterkt kommunalt tilbud som mulig. Det er et kom munalt ansvar å sikre et godt testtilbud. Vår prioritet har der for vært å bygge opp under dette tilbudet, sier hun og fortsetter:

– For oss er det viktigst at vi har et godt lavterskel dropin tilbud som gir rask hjelp til

så mange som mulig. Derfor ser vi ikke nå på muligheten for å innføre timebestilling da det kan føre til lengre ventetid og høyere terskel for å henvende seg.

Jacobsen forteller at de også ser på muligheten for å «strøm linjeforme» enkelte testtilbud, og innføre enkel egenleve ring av testprøver i tilfeller der konsultasjon ikke er nødvendig.

HER KAN DU TESTE DEG FOR KJØNNSSYKDOM I BERGEN (GRATIS)

● HFU Engen (for studenter opp til 25 år)

● HFU Nesttun, Oasen og Åsane (for ungdom opp til 23 år)

● SOI-poliklinikk på Haukeland universitetssykehus

● Hos fastlegen

VENTEROM. Det kan være lang ventetid på Engen Helsestasjon.

NYHET

STUDENTER VELGER BUTIKKEN FORAN STUDENTKANTINA:

– Skikkelig irriterende

studentkantinene kun et par gan ger, forteller Enya Mitchell (21).

Hun er bevisst på prisfor skjellene, og sier det samme gjelder for vennene hennes.

– Studenter får ikke så vel dig mye i stipend og lån, og store deler av det går jo med til å betale boligutgifter. Det står at det er studentpriser i kantinene, men studenter flest har ikke råd til slike priser i hverdagen, sier Mitchell.

Det er NHH-student Victoria Mathisen (25) enig i.

– Prisene i kantinene minner jo mer om kioskpriser. Jeg synes studentkantinene burde mat chet prisene i butikkene bedre, mener Mathisen.

Iskaffe og energidrikker er blant varene hun har merket spesielt stor forskjell på, og sier det er et samtaletema som jevn lig dukker opp i vennegjengen.

Studvest har under søkt og sammenliknet prisene på et utvalg varer i studentkanti nene med tilsvarende produkter i dagligva rebutikkene. Studen tene mener forskjel lene er altfor store.

Tekst: ERLE MUSUM LYNG lyng@studvest.no Foto: FRØYA LOFTHUS lofthus@studvest.no

– Det er jo litt scam. Det burde ikke være sånn, sier student Her man Udjus (20) om prisforskjel lene mellom varene i matbutik ken og i Sammen-kantinene.

Udjus og kameraten Henrik Løtveit (20) studerer begge for retningsjus ved Handelshøy skolen BI, og sitter i kantina på Studentsenteret i Bergen – vel å merke for å jobbe, ikke spise.

– Jeg kjøper en kaffe iblant. Utenom det går jeg heller på bu tikken og prøver å smøre med meg mat hjemmefra fremfor å handle i kantina, forteller Udjus.

Løtveit innrømmer at han ikke er like bevisst på prisene, og handler ofte lunsj i en av stu dentkantinene:

– Men jeg vet jo innerst inne at det er litt dyrere. Det hadde nok vært lettere å handle med god samvittighet om prisene var litt annerledes, sier Løtveit.

Studvest har sjekket pris forskjellen mellom varer i stu

dentkantinene og matbutikkene i nærheten. NRK gjorde nylig det samme for studentene i Innlandet.

I undersøkelsen har Stud vest tatt utgangspunkt i typiske snacks– og drikkevarer som tilbys i kantinene til Sammen. Sammenlikningen er gjort med prisene på tilsvarende produk ter i lavprisbutikkene Rema 1000, Kiwi og Coop Extra.

Funnene viser markante prisforskjeller på flere av va rene. En iskaffe koster for ek sempel 11 kroner mer i Sammen sine studentkantiner, mens en müslibar fort kan koste deg hele 15 kroner mer enn snittprisen i dagligvarebutikkene.

– Det er flere grunner til at vi dessverre aldri vil kunne kon kurrere med prisene til daglig varebutikkene, sier Ørjan Våg støl, direktør for Sammen Mat og Drikke.

Han peker på at kostnads bildet er sammensatt. Les hele svaret hans nederst i saken.

– Skikkelig irriterende

Noen bord bortenfor sitter Szy mon Wirkus (20). Matematikk studenten tilbringer som regel dagene på realfagsbygget, og forteller at han vanligvis tar med mat hjemmefra. Drikke velger han imidlertid å kjøpe på butikken.

– Det er veldig mye dyrere å handle drikke i studentkanti nene, noe jeg synes er skikkelig irriterende, sier Wirkus.

Blant drikkevarene Studvest undersøkte var det gjennomgå ende tosifret prisforskjell mel lom Sammen-kantinene og dag ligvarebutikkene.

– Man blir lei av å drikke vann hele dagen. På grunn av prisene i kaffebaren til Sammen velger jeg å gå fra Realfagsbyg get til butikken for å handle drikke, selv når det regner, sier Wirkus med et smil.

Mener studenter flest ikke har råd til slike priser i hverdagen Wirkus er ikke alene om å velge dagligvarebutikkene i stedet for studentkantinene når det nær mer seg lunsjtid.

– Jeg handler for eksempel ofte en Red Bull og litt enkel brød mat i butikken. Jeg har handlet i

– Jeg vil absolutt si at de fleste studenter jeg kjenner er bevisst på prisforskjellene, understreker hun.

Ikke mulig å konkurrere med dagligvarebutikkene Direktør for Sammen Mat og Drikke, Ørjan Vågstøl, peker på at deres drift og formål skiller seg fra dagligvarebutikkenes på flere områder.

– I tillegg til å selge noen av de samme tingene som dag ligvarebutikker, har vi også et fokus på å lage sunn og god mat til studentene, sier Vågstøl.

Han legger til at de skal dekke utgifter til kokker, ba ristaer og andre faggrupper som lager og serverer maten, noe som også påvirker det totale kostnadsbildet.

OVERSIKT OVER ENDELIG TILDELING

Vare

Iskaffe

Pepsi Max 0,5 L

Red Bull Reg. 250 ml

Litago sjokolademelk 0,5 L

Salatbar (pr. hg)

Proteinbar (YT/Maxim)

Müslibar (YT/Maxim)

Nøttemix 60g

Skolebolle/skillingsbolle Melkerull

Baguette m/ost og skinke Yoghurt (God morgen vanlije m/nøtter)

Sammen 28 kroner 27 kroner 30 kroner 26 kroner 15 korner 32 kroner 25 kroner 23 kroner 19 kroner 32 kroner 43 kroner 20 kroner

– Flere av studentene vi har snakket med går heller på butik ken mellom forelesningene frem for å benytte Sammen-kantinene, og sier de ikke har råd til slike priser i hverdagen. Er ikke det problematisk for kantiner som skal være for nettopp studentene?

– Det er flere grunner til at vi dessverre aldri vil kunne konkurrere med prisene til dagligvarebutikkene. Dagligva rebutikker opererer med helt andre innkjøpspriser enn hva vi som en liten aktør gjør. Våre inn kjøpsbetingelser er derfor helt annerledes, forklarer Vågstøl.

Han trekker frem at Rema 1000 eksempelvis har nærmere 900 butikker de kjøper inn for, noe som resulterer i store kvan tumsrabatter. Til sammenlig ning har Sammen 25 kafeer og kaffebarer, hvor kun en liten del av utvalget er typiske butikkvarer.

Usikker prisutvikling fremover

Den generelle økningen i rå varepriser har ført til prishopp på mat i dagligvarebutikkene. Studvest har tidligere skrevet om at også Sammen så seg nødt til å skru opp prisene i vår.

Vågstøl opplyser at det er vanskelig å si med sikkerhet hvordan prisutviklingen vil bli fremover.

– Vi forsøker i så stor grad som mulig å unngå at dette skal gå utover studentene, men vi kan ikke selge med tap. Sammen er ikke et privateid sel skap som ønsker å gå med store overskudd og prisene våre er et direkte resultat av å skulle dekke inn kostnadene, poengte rer Vågstøl.

Snittpris matbutikk

17 kroner 21 kroner 19 kroner 14 kroner 15 kroner 28 kroner 10 kroner 15 kroner 14 kroner 19 kroner 44 kroner 15 kroner

PRISFORSKJELL. Det viser seg at du må betale vesentlig mer for enkelte varer i Sammen sine kantiner sammenliknet med dagligvarebutikkene.

Idrettslaget leverte ugyldig søknad.

Nå har de fått 200.000 kroner

Det var knyttet stor spenning til hvor mye penger idrettslaget BSI skulle få fra Velferds tinget Vest. Torsdag ble det avgjort.

Tekst:

ASTRI LOVETT HAGEBERG nyhetsredaktor@studvest.no

TURIDDATTER

SELMA

kulturredaktor@studvest.no

For ordens skyld: Studvest er en av søkerorganisasjonene i denne budsjettprosessen. Studvest søker fra samme pott som BSI og de omtalte organisasjonene i denne saken. Studvest er avhengig av støtte fra Velferdstinget Vest for å drifte avisen.

Bergen Studentidrettslag (BSI) tildeles 200.000 kroner. Det skjer etter skriftlig votering under budsjettmøtet i Bergen Studentvelforening torsdag for rige uke.

Stridens kjerne under møtet var hvorvidt BSI skulle få penger – eller ei. En pott på nesten seks millioner kroner skulle deles ut til flere idretts- og kulturorgani sasjoner i student-Bergen.

Budsjettkomiteens innstil ling inkluderte ikke BSI, som vil si at de var innstilt på null kroner. Dette skyldes organisa sjonens manglende regnskap og budsjett, som ble oppdaget under møtet i Velferdstinget Vest tidlig i oktober. BSI sendte inn resultat, balanse og budsjett kvelden før budsjettmøte for rige uke, over to måneder etter den opprinnelige fristen.

Delegasjonen fra Norges Handelshøyskole (NHH) og Uni

versitetet i Bergen (UiB) la inn to forslag hver, med foreslått utdelt beløp på 100.000 kroner, 500.000 kroner og 200.000 kro ner. Til slutt var det altså UiBs andre forslag som gikk gjennom i maktens sal på NHH.

– Jeg vil bare si at vi er veldig takknemlige for disse pengene.

Jobben vi har gjort fortjener ikke pengene, men BSI fortjener det. Vi skal gjøre store endringer, slik at vi aldri kommer i denne situa sjonen igjen, sa BSI-leder Simen Arnesen til forsamlingen etter at tildelingen var et faktum.

Het debatt

Leder Arnesen startet sin ori entering med å beklage til Vel ferdstingets delegater og bud sjettkomite.

– Vi har over lengre tid hatt dårlig struktur og rutiner, sa Ar nesen.

Han la til at han har forståelse for at deres søkersum på 810.000 kroner «ikke er realistisk.»

Samtidig ba han delegatene om å stemme for UiBs første forslag om å gi BSI 500.000 kroner.

Disse pengene ville i hoved sak gå til trening og konkurranse for medlemmene, forklarte han.

Fra null til 200.000

Elisabeth Fjelltun fra NHHs de legasjon mente BSI hadde brutt tilliten, og stilte seg dermed bak budsjettkomiteenes inn stilling på null kroner.

Det samme gjorde delega sjonsleder Andreas Bugge fra BI.

Fungerende delegasjonsle der fra Høgskulen på Vestlan det (HVL), Alexander Papas,

uttrykte at HVL-delegasjonen hadde vært usikre på hva de ville stemme på, men var sikre på at de ville gi BSI midler.

– Det handler om studente ne, sa han under møtet.

Fungerende delegasjons leder for UiB, Kaja Hovdenak Ingdal, argumenterte for at BSI i utgangspunktet hadde søkt om 810.000 kroner, og at 300.000 kroner mindre enn søknadssu men var «straff» nok i seg selv».

UiB-delegasjonen hadde i forkant av budsjettmøtet frem met et endringsforslag som ga BSI 500.000 kroner, i tillegg til

endringsforslaget som ga BSI 200.000 kroner.

Delegat fra UiB, Siver Myksvoll-Rannestad, gikk hardt ut mot BSI, og stilte spørsmål om hvorvidt styret var «kom petente» til å få penger fra Vel ferdstinget.

– Vi ser på balansen at un dergruppene fungerer, men vi skal gi pengene til styret, sa Myksvoll-Rannestad.

Også Økonomiformidlin gens leder, Stine Sjøhaug, pekte på at å gi BSI penger ville gå hardt utover de mindre organi sasjonene.

Vi har over lengre tid hatt dårlig struktur og rutiner

Endelig instilling 0 90,000 100,000 106,640 110,000 176,000 230,000 250,000 500,000 627,566 760,000 850,000 2,181,846

DEBATT. Slik så det ut under budsjettmøtet på NHH. FOTO: Selma Turiddatter

Den lille enkeltemneguiden

Lære noe nytt, utvide horisonten eller bare komme seg gjennom? Her har du en oversikt over hva du kan bruke de frie studiepoengene dine til.

Tekst: LIV MARI LIA lia@studvest.no

Har du flust med frie studiepo eng i graden din og synes ikke det frister å gå nærmere inn på faget du allerede studerer? Studvest er her for deg! Her kan du finne en oversikt over noen enkeltemner som passer til akkurat den typen student du er.

Disse emnene kan alle melde seg opp til, enten du er student ved Universitetet i Bergen (UiB), Høgskulen på Vestlandet (HVL), en helt annen plass eller ikke studerer i det hele tatt. Disse emnene kreves det i hovedsak ingen forkunnskaper for, så det er bare å forberede lærecellene og sette i gang når våren kom mer.

NB! Guiden er basert på UiBs emnelister for våren 2022. Det kan komme endringer i hvilke emner som er tilgjengelige, så følg med UiBs nettsider etter 1. desember. Emneoversikten for HVL er oppdatert.

Til deg som vil ha fag uten obligatorisk aktivitet Synes du oppmøte i forelesning er noe tull og at faget læres best når du ikke blir tvunget til å levere inn oppgaver regelmessig? Disse emnene kan passe deg:

• FIL106: Innføring i miljøetikk

• KUVI103: Migrasjon og mangfold

• KUVI108: Museologi

• PSYK106: Personalpsykologi

• PSYK109: Motivasjonspsykologi

Til deg som ikke takler eksamen (og foretrekker semesteroppgave)

I disse fagene trenger du ikke å svette foran Inspera i mange timer i strekk, og kan heller ta den tida du trenger for å levere et så godt resultat som mulig.

• ALLV112: Allmenn litteraturvitenskap: Eldre litteratur og poetikk fra middelalder/renessanse til opplysningstiden/ romantikken

For øvrig også uten obligatoriske aktiviteter

• FIL235: Sinnsfilosofi

• RET202: Filosofi og retorikk

• TEAT115: Framsyningsanalyse og teaterkritikk

Til deg som uttrykker deg best muntlig (og ikke vil ha skriftlig eksamen)

Er du best når du kan tulle resonnementene dine inn i godt kroppsspråk og et bredt smil? Ta muntlig eksamen til våren i disse fagene!

• NOFI112: Norrøn litteratur i oversettelse

• NOLI102: Nordisk: Litteratur etter 1900

• RELV105: Midtøstens og Middelhavsområdets eldste religionshistorie, og norrøn og samisk religion

Til deg som trenger et avbrekk fra Høyden De fleste studieprogrammene som inneholder mange frie emner, er bachelorgrader ved UiB. Men det er likevel fullt mulig å melde seg opp til fag på HVL, så husk at Kronstad kun er et par bybanestopp unna.

• ØAF103: Rettslære 1

• SDG332: Introduction to Environmental Economics

• ING161: Kjemi for ingeniører

• BYG102: Statistikk og landmåling

• ELE102: Programmering og mikrokontrollere

Til deg som vil lære et nytt språk Disse emnene kan du angre på at du ikke tok seinere i livet når du i stedet melder deg opp til svindyre språkkurs. Grip sjansen!

• GRE101: Gresk elementærkurs

• ISL104: Islandsk språk og samfunn

• RUS120: Russisk språk I

• LAT102: Latin: Prosa og grammatikk I For øvrig også uten obligatoriske aktiviteter

Foto: PRIVAT

LESERINNLEGG MARIUS OLE JOHANSEN STIPENDIAT, INSTITUTT FOR BIOVITENSKAP VED UIB FORSKER PÅ STUDENTMOTIVASJON

Gruer du deg til eksamen? Her er seks tips for hvordan du kan opprettholde mot ivasjonen.

1.

Oppladning

Lange dager med lesing kan virke drenerende på energien man har om dagene.

Å sette av litt tid til å gjøre ting som gir deg ekstra energi i hver dagen kan øke både motivasjon, humør og prestasjon i eksa mensperioden!

Tenk gjennom: «Hva er det som kunne gjort meg litt glad nå?». Det kan være å prate med venner (Facetime i 10–15 minut ter kan gjøre underverker på humøret!), lytte på spillelisten/

Slik overlever du eksamensperioden

podcaster mens du slapper av, eller se en episode av en serie du liker.

2. Lag en slagplan!

Prøv å lage en oversikt over pensum: Hva du kan og hva du har mindre kontroll på. Lag en liten sjekkliste over temaene i pensum, og når du finner ut av hvilke temaer du ikke beher sker så godt, kan det være lurt å starte i denne enden med eksamensforberedelsene.

Ved å legge fokus på emner du ikke behersker så godt gir det en mestringsfølelse og en boost av selvtillit når du endelig skjønner tegningen! Du kan bruke denne sjekklisten til å sette mål for hva du skal kunne i løpet av dagen.

Bruk fargerike post-it-lapper og sørg for å holde styr på notatarkene. Det kan fort bli demotiverende når alle notatene ligger i en haug av kaos. Pensum virker fort mindre over veldende når du har en god systematisk oversikt over de forskjellige temaene!

3. Ta pauser

Det å lese og studere gjennom hele natten kan være mer øde leggende enn det er til hjelp. Prøv heller å planlegge å stude re om dagen, men sørg for å ta masse pauser!

Det å ta pauser fra lesingen kan faktisk redusere stressnivået og lar deg i tillegg bearbeide pen sum bedre. For eksempel, etter å ha studert i 20–30 minutter, ta en pause på 5 minutter hvor du strekker på beina, spiser noe, chatter med en venn eller sjek ker sosiale medier.

Det er forresten mye bedre å sjekke mobilen etter en slik økt i stedet for å si til seg selv at man ikke skal bruke verken mobil eller internett generelt en hel dag mens man leser til eksamen. Se heller på det som en liten belønning for at du har vært flink!

4. Er du SASS? Når man sitter begravd i pen sumbøker er det fort gjort å glemme å ta vare på seg selv.

Det er derfor svært viktig at du sjekker at dine grunnleggende behov er møtt! Spør deg selv om du føler deg SASS når du forbe reder deg til eksamen;

S – Føler du deg Sulten?

A – Føler du deg Alene?

S – Føler du deg Sint?

S – Føler du deg Sliten?

Forsøk å lytte til din egen kropp og sjekk om du svarte «ja» på noen av disse spørsmålene! Det er i så fall veldig viktig at du adresserer disse behovene siden udekkede behov kommer til å negativt påvirke både motiva sjonen din og humøret ditt.

5. Det er bra å snakke om stress … men unngå å sammenlikne hvor stresset du er med andre! Under eksamensperioden er det helt vanlig for studenter å snakke om hvor stresset de er og hvor mange kopper med kaffe eller energidrikker de konsume rer i løpet av en dag for å holde seg flytende.

Men vær klar over at stress forer

stress! Såkalt «stress-skryting» kan være ganske destruktivt siden det planter en idé i hodet ditt om at du må ofre ditt vel være og din energi for å kunne lykkes med eksamenslesingen.

6. Husk at dette kun er midlertidig! Sluttkarakteren du får kommer ikke til å diktere utfallet av ditt liv.

En fridag eller to i løpet av uken fra eksamenslesing går helt fint, men prøv å være konsekvent med lesingen om dagene.

Stå opp tidlig så du kan legge fra deg lesingen på ettermiddagen for å lade opp til neste dag, og bruk denne tiden og helgen som en belønning.

Det er totalt urealistisk å forven te at man skal klare å holde seg fullstendig motivert hele tiden gjennom hele eksamensperio den, det er derfor det er viktig å ha en rutine og noen triks som kan støtte deg litt opp når motivasjonen sjangler.

ENGLISH

FULL LISTS AT THE LANGUAGE COURSES:

– It is very competitive

for an exchange year at UiB. Ko ziol did not get a place at a Nor wegian course at UiB, either.

– It was already full when it opened.

Lluïsa Puig Moner (22) from Spain came to Bergen to pursue a two-year master’s in Applied Mathematics at UiB. She has also struggled to get into the language course.

At first, she remained on the waiting list. Though, one week into the semester, Puig Moner got admitted to the co urse. She checked the waiting list every day.

– Every day I tried to get into a course, and I finally got a spot.

The waiting list

If you’re currently in a Norwegian course, consider yourself lucky. Nada, Enora and Lluïsa have all had difficulties getting into a Norwegian course at University of Bergen.

Text: CAROLIN SCHEFNER schefner@studvest.no Photo: FRØYA LOFTHUS l ofthus @studvest.no

Close to 2000 international stu dents study at the University of Bergen (UiB). Approximately 380 of them were admitted to a Norwegian course this fall. The total number of students who applied for a course via Stu dentweb is unknown to UiB.

The university offers seven different Norwegian courses on four levels, for free. Internatio nal employees and their part ners, international students, and refugees and immigrants can all sign up for admission to these courses.

– Very competitive Nada Oub (29) has had no luck getting into a Norwegian cour se. She is an international stu dent from Morocco who studies for a master’s degree in System Dynamics at UiB.

Oub has already tried to apply for a course two times,

but has still not been accepted. She explains to Studvest that the courses were full shortly after the registration portal opened.

– It is very competitive, she says.

Oub then signed up for the waiting list. However, this re quires a lot of determination and, according to her, luck:

– You need to refresh the site all day long for someone to drop out of the course. So, it’s luck, kind of.

She plans on trying to sign up a third time next semester.

– The Norwegian courses fill up quickly

In a written statement to Studvest, deputy rector Pinar Heggernes acknowledges the high demand

for Norwegian courses at UiB:

– The Norwegian courses fill up quickly, due to great inte rest and the registration model.

However, she explains that UiB has a policy that states that they will go to great lengths to be able to offer as many as possible a place on a Norwegian course.

According to Heggernes, UiB has seen record numbers of international students registe red in 2019 and 2022.

– UiB will carry out analy zes of changes in the applicant pool in order to adjust its Nor wegian course offer.

– Already full Enora Koziol (20) shares a si milar experience with Nada Oub. She studies Scandinavian Studies and came from France

Because of the popularity of the courses, UiB offers waiting lists that students may sign up for. Heggernes explains that many international students find that the Norwegian courses that fit their timetable with other sub jects are fully booked.

– UiB, therefore, offers that you can sign up for a waiting list which is administered from July until after classes have started. You can be offered a Norwegian course with a different timeta ble, or you can be offered to wait for a special course until after the teaching has started.

Heggernes says UiB expe riences that many new stu dents drop out of the courses shortly after lectures have star ted, which is when other stu dents have a chance for a spot. However, this does not guaran tee admission for everyone.

– Unfortunately, we are una ble to provide offers in all cases.

Oub hoped to have an ad vantage on her second time sig ning up for a course, as she was on last semester’s waiting list. Though, it did not increase her odds. She suggests,

– They could keep track of the people who did not get a chance last semester.

UiB confirmed in an Email that there are currently no on going waiting lists for the Nor wegian courses.

– Everyone wants to learn Norwegian

All three students agree that UiB should increase the sup ply of the Norwegian courses to meet the high demand.

– Should every student who wants to learn Norwegian get the chance to do so?

– Yeah, totally, answers Ko ziol.

– I think it’s quite impor tant, says Puig Moner.

Being currently in a Nor wegian course, Puig Moner is happy with how quickly she is learning Norwegian. Though, she wishes more people could get this chance:

– I would rather have less quality in my class and share the class with more people.

MOTIVATED. Nada Oub is motivated to learn Norwegian. She has plans to stay in Norway after finishing her degree.

HAPPY. Lluïsa Puig Moner was able to join a Norwegian course after the semester had started. She is very happy with the course at UiB.

PRACTICE. Enora Koziol is interested in Norwegian culture. She likes to practice her Norwegian with locals.

Every day I tried to get into a course, and I finally got a spot

Lluïsa Puig Moner, Master’s student, UiB

For many young students from outside of Europe, working alongside the studies is necessary. However, it can sometimes be hard to find a job.

Text: PATRYCJA MARIA PANKAU pankau@studvest.no Photo: FRID LILLESKOG TRONSTAD t ronstad@studvest.no

24 year old Muhammad Ali moved to Bergen from Pakistan in August this year to study a master’s de gree in System Dynamics at the University og Bergen (UiB). He has a background in software de velopment and hoped to find a job in his field in Norway.

– When I moved to Bergen, I applied for 30-40 jobs in my field, but was interviewed for only four of them. I didn’t get any of the positions.

He thinks the biggest reason is that most of the employers expect professional experience, something he did not yet have.

Ali does not speak Norwe gian, but he hoped that English

The Norwegian dream?

would be enough in his industry.

Sigrid Isdal, a career coun selor at Sammen, points out that «the job market is very good now, so the biggest chal lenge can be the language», when asked if there are any ty pical obstacles for international students looking for relevant jobs in Norway.

– It is not expected that you can speak Norwegian when you first arrive, but if you learn Nor wegian it opens the possibilities in the job market. If you have no Norwegian skills, it is more rea listic with non-qualified jobs, Isdal says.

Speaking the language

But even for those who speak Norwegian, finding a job in Norway may be difficult. Olga Kalinovskaia is a 30 year old Russian student who moved to Bergen in August 2020 to study a bachelor’s degree in Old Norse Philology at UiB.

She graduated with a BA in Linguistics from the Pyatigorsk State Linguistical University in Russia in 2015. Like Ali, Ka

linovskaia started her search for jobs within her industry. However, unlike him, she was already fluent in Norwegian.

– I was looking for somet hing more relevant to my field, which is linguistics. When I ar rived in Norway I could speak Norwegian at the B2 level.

She has applied for three re levant jobs since arriving in Nor way, but was not hired.

Unexpected stress

Ali chose to study in Norway be cause education is free here. But at the same time, it can be diffi cult to make ends meet in one of the most expensive countries in Europe.

– I didn’t think this way be fore I moved here. I was quite rich in Pakistan, earning 2000 dollars a month. So I didn’t worry, I was sure that my sav ings would be enough to survive here, says Ali.

But the reality surprised him. After moving to Bergen, Ali noticed a glaring difference bet ween the cost of living in Nor way and Pakistan.

– I even joked to my friend: «You know, my room rent in Bergen is 100 000 Pakistani rupee. For this amount of money, in my country, I could get a 250 square meter house with two employees.»

Moreover, international stu dents face legal restrictions on earning in Norway.

– If you come from a nonEuropean country, you normal ly cannot work more than 20 hours per week when you are a student, reminds Isdal.

When Kalinovskaia moved to Bergen, she was financially stable and had no pressure to find a job.

– Students from outside the European Union must do cument that we have enough money. And luckily, my parents supported me.

But the war changed the si tuation for Kalinovskaia. Due to the sanctions imposed on Rus sia, her parents are no longer able to transfer money to her ac count. Now, Kalinovskaia really needs a stable job.

Possibilities in the public sector

In the end, Ali found a job as a food supplier. It gives him a feeling of stability, but at the same time, it presents new chal lenges.

In the spring of 2022, Ka linovskaia got a relevant job po sition at a project led by UiB. At the same time, she started wor king in a museum.

Studvest asked for tips for other international students who dream about getting a job in their field. Kalinovskaia says:

– I noticed it might be easier to search for a job at public insti tutions.

Sigrid Isdal from Sammen Career confirms Kalinovskaia’s observations:

She advices international students who are new in Nor way to remember that there can be relevant jobs at the institu tion where you study.

Isdal adds that learning Nor wegian, building a network, or contacting companies directly, are the most efficient ways of finding a relevant job in Norway.

MOVED Muhammad Ali moved to Bergen from Pakistan to do his masters degree at UiB.

KULTUR

I tillegg til eit under skot på ein million kroer har Kvarteret over 200 færre frivillige enn før pandemien. Tekst: SVANHILD

Utfordringane står i kø for Det Akademiske Kvarter

– Me laga budsjett i håp om at alt blei som før, seiar leiar for Kvarteret, Sara Mørland. Slik har det altså ikkje gått.

I tillegg er det i dag rundt 150-180 frivillige på Kvarteret, mot rundt 400 før pandemien. Det fører til lågare bemanning og opningstider, som igjen gir lågare inntekter.

– Budsjettert for eit år utan pandemi

Årsregnskapa frå 2017-2019 viser at dei hadde langt større salsinntekt før pandemien og eit positivt årsresultat.

I 2017 var den totale sals- og driftsinntekta på 13,3 millionar, i 2018 var den totale inntekta på 14,4 millionar, mens dei i det siste «normalåret» før pande mien og nedstengingar, hadde totalt 15,7 millionar i inntekt.

Søndag 6. november heldt Kvar teret si generalforsamling.

I den økonomiske oriente ringa i forkant av møtet, kjem det fram at Kvarteret ligg an til eit underskot på ein million kro ner i 2022. Dei har gått i minus kvar månad heile året, ifølgje orienteringa.

Ifølgje Mørland var underskotet delvis forventa. Ho fortel at under pandemien heldt dei seg flytande på støtteordningar mykje lenger enn dei realistisk skulle ha gjort.

– Planen bak budsjettet var å kome tilbake til den drifta me hadde i 2017, 2018 og 2019, fortel Mørland.

I 2019 hadde årsresulta tet til Kvarteret eit overskot på 706.600 kroner. I årsregnska pet for 2021 hadde overskotet krympa til 116.161 kroner. I år ser det altså ut som dei går kraftig i underskot på 1 million kroner i forhold til eige budsjett. Så langt i år har den totale inntekta vore på 8,7 millionar kroner.

– Det er ei veldig vanskeleg

Me laga budsjett i håp om at alt blei som før.

kjensle å sitje med som leiar, der eg brått har leidd ein organisa sjon inn i eit såpass tydeleg un derskot, seier Mørland.

I tillegg til nedgang i sal, har også høgare kostnadar som straum- og vareprisar påverka underskotet, ifølgje Kvarteretleiaren.

– Me har budsjettert for eit år utan pandemi, som skulle gå like bra som åra før, noko som ikkje har vore tilfellet i det heile tatt.

Manglar frivillige Mørland fortel at det er tydeleg færre frivillige no enn det var før pandemien.

– Det er mellom 150-180 fri villige på Kvarteret no, til for skjell frå 2019 med nesten 400, seier Mørland.

Sara Møvland, leiar for Kvarteret

UREALISTISK BUDSJETT. Sara Mørland, leiar for Kvarteret, vedgår at budsjettet for 2022 er urealistisk.

MICHELLE ULLESTAD IMPONERTE STUDVESTS ANMELDER • 4. november hadde Urørt-vinner Michelle Ullestad konsert på Det Akademiske Kvarter, Kvarteret, i Olav Kyrres gate. Hun imponerte Studvests anmelder med sitt show. – Denne konserten kunne like godt fylt opp Oslos storstue, skrev anmelder Mag nus Laundal. Han trakk også fram at bandet til Ullestad utgjorde en viktig del av sho wet: Da teppet bak henne falt ned og bandet kom til syne var det ingen vei tilbake. Og når vi først er inne på det: For et band! Vi ble velsignet med en bassist som er kulere enn hun vet selv. Ja, enda kulere enn hun kule på bass i Hit for Hit på NRK.

BERGENSTAFETTEN GIKK AV STABELEN

• 29. oktober gikk Bergenstafetten av stabelen på Skansemyren. Stafet ten var arrangert av stafettkomiteen til Bergensbaneløpet, bestående av studenter fra Norges Handelshøyskole (NHH). På stafetten var lag fra me disin og rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen (UiB), Sjøkrigsskolen og NHH representert. Det var til slutt laget Langrenn 1 fra NHH som stakk av med seieren. – Det gikk veldig bra. Vi hadde et veldig jevnt og godt tempo. Jeg hadde første etappe og etter meg var det ingen som tapte tid. Alle le verte bra i dag, sa Andreas Fossan fra vinnerlaget etter løpet.

REGJERINGEN SKRINLEGGER GRIEGAKADEMIET-STØTTE

• Studvest har flere ganger tidligere skrevet om manglende finansiering til nytt bygg til Griegakademiet. Nå legger regjeringen all finansiering over på universitetet selv. – Det økonomiske handlingsrommet i statsbudsjettet tilsier at det de nærmeste årene ikke er sannsynlig med startbevilgning til Griegakademi et, skriver Kunnskapsdepartementet i et brev til Universitetet i Bergen (UiB), gjengitt i Bergens Tidende. Studentrepresentant i Universitetsstyret, Ole Jacob Broch, sier til Studvest at det er «mildt sagt spesielt» at Kunnskapsdepartementet velger å snu etter at statsbudsjettet ble lagt frem: – Det er hårreisende at statsråden ønsker å skrinlegge et prosjekt de selv innrømmer er svært nødvendig. Rektor ved UiB, Marga reth Hagen, har tidligere uttalt til Studvest at hun er «svært skuffet» over regjeringens prioriteringer.

ment for å bidra i prosessen frå dei deltakande organisasjonane og den økonomiske og kompe tansemessige situasjonen dei ulike organisasjonane står i, skriv Kvarteret-leiar Mørland i ein e-post til Studvest.

Vedtaket bind likevel Kvar teret til å sjå på høva og interes sa for fusjon på generalforsam linga i 2025.

Studvest har snakka med leiarane i Immaturus, Caroline Tømmerås Ermesjø, og Stu dentersamfunnet, Maria Melve Kvåle. Dei er fornøgde med at samanslåinga er utsett.

– For Samfunnets del har me ikkje fullt styre no og eg trur mange tenkjer det hadde vore deileg å byggje opp sin eigen organisasjon internt fyrst. Sånn sett er timingen for fusjon dår leg, seier Kvåle.

Ermesjø i Immaturus er også nøgd med vedtaket.

– Me er ein organisasjon som vil leggje til rette for krea tiv utforsking og utfolding for studentane i Bergen, ikkje for å skape kommersiell kunst. Det kan bli vanskeleg, uansett kor mykje det vert tilrettelagt for i ein samla organisasjon, når eit studentkulturhus skal driftast for å gå i overskot, skriv ho i ein e-post til Studvest.

Begge studentleiarane un derstrekar likevel at ein ikkje ser på prosessen så langt som for gjeves:

SLIK GÅR DET I OSLO OG TRONDHEIM:

– Rekordhøge besøkstal

Tekst: MARTE HASTI KONNINGEN konningen@studvest.no

Leiar i Det Norske Studenter samfund og Chateau Neuf i Oslo, Andre Titland, fortel om låge forventningar til året som har vore.

– Vi starta opp på null, for Oslo var stengt ned grunna pan demi fram til februar i år.

Nå satsar huset på normal drift og omsetnad, slik han var før pandemien. Titland viser til tal frå proff.no som viser at dei i 2019 hadde driftsinntekter på 17,7 millionar kroner og eit re sultat før skatt på 449 000 kro ner. I 2021 hadde dei derimot inntekter på 11,8 millionar kro ner i driftsinntekter og eit resul tat før skatt på 396 000 kroner.

Kvarteret har mangla PRansvarleg det siste året, eit verv som heller ikkje vart fylt på ge neralforsamlinga.

Då samfunnet opna igjen, tenkte Mørland at det ville strøyme til med frivillige og gjestar, der alle var klare for å leve livet slik ein gjorde før, for tell ho.

– Det at ein endeleg får lov til å gjere ting, betyr ikkje nød vendigvis at ein har lyst til å gjere det.

– Kjendest som om ingen kom Det er likevel sommarmåna dane som har vore tøffast reint økonomisk.

– Den største syndaren har vore sommardrifta vår.

Sommarkvarteret er ei kom mersiell drift der alle dei frivilli ge er tilsett og har sommarjobb. Mørland fortel at dette har gått svært bra tidlegare.

– Me opna Sommarkvarte ret i år, og det kjendest som om ingen kom.

Kvarteret trekk ikkje turis tar på same måte som andre uteplassar og restaurantar, og dei anslår at konseptet gjekk

500.000-600.000 kroner i minus, ifølgje Mørland. Til tross for underskotet, skal Kvarteret fortsetje med Sommarkvarteret også neste sommar.

Avslutta fusjon – for denne gong På Generalforsamlinga vart det vedteke at Kvarteret og drifts organisasjonane avsluttar pro sessen om samanslåing fram til 2025. Det står i kontrast med vedtaka om samanslåing på generalforsamlinga i vår. Då vedtok Kvarteret, Studenter samfunnet i Bergen, Bergen Re alistforening og Studentteateret Immaturus at dei ynskte å slå seg saman. Aktive Studenters Forening (ASF), vedtok at dei ynskte å delta vidare i samanslå ingsprosessen.

Ei prosessgruppe vart sett ned, og skulle etter planen ut arbeide eit sett med vedtekter, kome med konkrete namne forslag og utarbeide ein mal for budsjettet. Dette har ikkje blitt gjort. Ifølgje dei sjølve er grun nen til dette lita tid.

– Generalforsamlinga valde å gå ut av fusjonsforhandlinga ne grunna manglande engasje

– Å snakke med kvarandre om eigen organisasjon og kva som er viktig for en sjølv, trur eg har vore ein god måte å skape eit betre samarbeid på. Eg håpar alle ynskjer å fortsetje med den gode kommunikasjonen det komande året, sjølv om me ikkje skal ha møter om fusjon, skriv Ermesjø vidare.

Set opp prisane

Mørland kan avsløre at budsjet tet for 2023 har fått tydelege re visjonar.

– Me vil også måtte setje opp prisane endå meir, som vil på verke studentprisane.

Sjølv skal ho sitje som leiar for Kvarteret eit semester til. Framover ynskjer Mørland og Kvarteret å få inn fleire student stemmer for å finne ut kva folk faktisk har lyst på frå Kvarteret i framtida. Dei ynskjer eit betre samarbeid med universitetet om promotering for å vise at det er ein grunn til å gå på Kvarteret.

– Formålet med Kvarteret er jo at studentane skal ha ein stad å kome, ein stad der du kan vite at du har råd til pilsen.

Sjølv om omsetnaden har vore lågare i pandemiåra, fortel Titland likevel om ein ting som har skote til vêrs:

– Studentaktiviteten er all time high! Det er masse frivillig heit.

Titland har ein teori om at dei fleste studentar i dag har deltidsjobb, som gjer at dei ikkje er så interessert i å jobbe frivillig for det dei kan få betalt for ein annan plass.

Titland kan avsløre at det ikkje blir store endringar for neste år utover frivilligheitsar beid.

– Det er ei rolle som er i ut vikling som vi må prøve å føl gje. Vi må finne oss i at ting er i endring, og det er oppgåva vår å følgje denne utviklinga.

Rekordhøge besøkstal Leiar av Samfundet i Trond heim, Una Onsrud, fortel om ein oppstart prega av pan demi, der studenthuset i Trondheim heller ikkje fekk opne før i midten av februar. Likevel har det gått bra, ifølge Onsrud.

– No er vi på budsjett som at vi hadde hatt opent heile året. Vi ligg faktisk litt foran.

Om økonomien for 2022 for

tel Onsrud at dei styrer mot ei omsetnad på 54 millionar kro ner, og eit resultat som går mot null. I 2021 viser tal frå proff.no at dei hadde 33,7 millionar kro ner i driftsinntekter og 4,26 mil lionar kroner i resultat før skatt.

Onsrud understrekar at tala er litt urettferdige fordi dei fører inntekta for UKA, og at dei står for store summar i tala til sam fundet. UKA i Trondheim arran gerast annakvart år, og består av ei rekke konsertar og arrange ment i oktober månad.

Populært å være frivillig

I Bergen arrangerast Uken ann akvart år, men arrangementet er ikkje knytt til Kvarteret.

Leiaren fortel om eit mål huset hadde om å få opp tala på medlem mar og besøkjande. Og det målet ser dei ut til å lykkast med.

– Vi har hatt rekordhøge be søkstal, og har teke igjen tren den frå før pandemien. Haust semesteret har vore spesielt bra.

Onsrud fortel at det framleis er «veldig populært» å vere fri villig på Samfundet, sjølv etter pandemien, og at det er stor på gang på opptaka.

– Det er kjent i heile byen at for å få ei god studietid må ein engasjere seg i studentfrivillig heita, og da er Samfundet sta den å vere.

MINDRE PÅGANG. Kvarteret har hatt trøbbel med rekrutering av frivillige siden pandemien.

Medan kurva peiker bratt nedover for studenthuset i Bergen, kan studenthusa i Oslo og Trondheim melde om «all-time-high» studentaktivitet og stabil økonomi.

Studentaktiviteten er all-time-high! Det er masse frivilligheit.

André Tittland

Den halv-store (og halv-seriøse)

KRONBAR

«Her er det hyggelig»

Utgangspunktet vårt når vi setter oss på bybanen er seks UiB-studenter, hvorav fem aldri har vært på Kronstad før. Det er spenning i luften og alle er nysgjerrige på hva som venter oss utenfor sentrumskjernen vi hater å for late. Og vi ble mildt sagt ikke skuffet: For på Kronbar er det hyggelig.

Vi blir møtt av to hyggelige ansatte i døren som sjek ker både legitimasjon og informerer om arrangementet «Lånekassen». – Her er det potensial, er fotografens før ste kommentar når vi er kommet på plass rundt et bord. Lokalet er relativt tomt, men har likevel en hyggelig at mosfære. Det at noen (nørds) sitter og jobber med skole bak oss, setter ikke en demper på stemningen. Dette er et sted tilrettelagt for hyggelige kvelder: Alt fra strikkehyggelig til «danse på bordet»-hyggelig.

Kronbars interiør bærer preg av at de «har hatt litt budsjett», mener en av journalistene. Det er likevel ikke helt konsensus i gruppen om interiørvalget, og adjekti vene varierer fra «stygt» til «oppdatert». Uavhengig av møblene er det likevel scenen som tar mest plass. Samt lige rundt bordet drømmer seg bort til konserter og store fester i lokalet, og er ikke fremmed for å ta turen hit en kveld det er et arrangement. Vi gleder oss til neste Kron stad-eventyr.

TOTALVURDERING:

A (og det til tross for bybanetur!)

Noen av Studvests überkulturelle journalister hadde som mål å anmelde Bergens studentbarer. Det skulle vise seg å være vanskeligere enn først antatt.

KURERBAR

På vei til Kurerbar, var ikke motivasjonen på topp lenger. Etter to (!) stengte barer var vi kalde og lei av dårlig infor masjon. Tvilen var derfor stor da vi gikk mot den største mursteinen i sentrum, også kjent som Det psykologiske fakultet. Hadde det ikke vært for at en av journalistene har tilbrakt mange timer på den nitriste lesesalen, og derfor visste hvilket rom vi skulle til, er det trygt å slå fast at vi aldri hadde funnet baren.

Det hjelper ikke at glasset på døren er halvveis dek ket av papir, og at det er helt mørkt inne i rommet.. I det vi entrer rommet hviskes «oi, det er jo mennesker!» av den éne gjengen som er på plass i kveld. En discokule gir et iherdig forsøk på å lyse opp rommet uten særlig hell, men gir en nostalgisk hjemmefest-følelse. Til tross for få antall mennesker, er lydnivået høyt hos Kurerbar med sitater som «det er ikke marxisme eller kommunis me som er relevant, det er hvordan mennesket fungerer som betyr noe».

I rettferdighetens navn må det nevnes at kveldens bartendere var veldig hyggelige og bød på stearinlys og serverer ølen på bordet. De trekker absolutt opp helhets inntrykket. Diskusjonen rundt bordet gikk i hovedsak ut på om rommet minnet mest om en lesesal, et venterom på sykehuset eller en kantine uten lys. Rommet har hel ler ikke vinduer, bortsett fra noen som er vegg-i-vegg med (du gjettet riktig): lesesalen.

Men har du alltid drømt om å drikke pils på ven terommet på vei til legen? Eller poppe en pils hos psy kologen? Kjente du at du dro litt for tidlig fra lesesalen i dag og savner stemningen? Da er Kurerbar stedet for deg. Her spiller lokalene spiller absolutt ikke på lag med øltørste studenter, og «det var jo helt greit» ble siste ord fra oss i det vi forlater fakultetet.

TOTALVURDERING:

Svak C

En gjeng studenter, som representerer det meste Universitetet i Bergen (UiB) har å by på av studier, er klare for en hyggelig kveld med fokus på den gode samtalen og studentvennlige priser. Hvilke andre steder er da naturlig å oppsøke enn studentbarene i byen?

DISKUTERBAR

Etter en lang kveld med å vandre mellom studentbarer som skulle være åpne, men som likevel ikke var det, og noe som føltes som flere tilbakelagte mil, endte den før ste etappen av barvandringen på det samfunnsvitenska pelig fakultetet sin bar, nemlig Diskuterbar.

Som forventet var en større gjeng diskuterende stu denter på plass i skinnsofaene, men ellers var dette en stille kveld på den myteomspunnende studentbaren denne tirsdagen. De legendariske kveldene på Disku terbar det ryktes om i UiBs ganger virket som nettopp myter denne kvelden.

Diskuterbar føles som en ekte bar, til motsetning fra flere av de andre studentbarene. Litt mørk og mystisk atmosfære legger til rette for de virkelig dype diskusjo nene om Karl Marx og George Orwells verker eller hva enn det er dere snakker om på SV. Flott at det er store vinduer ut; samfunnsvitenskap handler jo tross alt om det som skjer ute i verden. Men musikken som ble be skrevet som rar tecnorap kunne vært byttet ut med noe litt mer gjenkjennelig.

Vi noterer også at det er ekstremt mange lamper på lite areal. Det er bra, for da er det faktisk mulig å se hverandre, og barfølelsen er fortsatt godt bevart ved å dempe lyset litt. Diskuterbar sparer ikke på strømmen, og det trekker opp. Ellers bidrar det rustikke og industri elle interiøret til avslappet og koselig atmosfære.

For ordens skyld: Kulturredaktør i Studvest, Selma Turiddatter, har tidligere vært medlem av Disk tuerbar. Hun har ikke deltatt i vurderingen av baren.

TOTALVURDERING: Solid B

Ikke bare møtte vi gang på gang stengte barer, vi følte oss også snurt etter å nøye ha sjekket sosiale medier for åpningstider. Igjen er det altså slått fast: Ikke stol på alt du ser på Instagram!

Barbesøkene er fordelt på ulike kvelder, og vi ga barene som var stengt (selv om det sto at de var åpne på sosiale medier) en sjanse til. Noen åpenbare kandidater til denne anmeldelsen er derfor ikke med – av den enkle grunn at de var stengt. Tekst og foto: KULTURREDAKSJONEN

I forkant av byturene manglet vi én lommebok, ett bankkort, dekning på telefonen og hadde med opp til flere journalister med for lite klær. Det vi derimot ikke manglet var godt humør, innsats og kjærlighet for studentkulturen. Men å besøke studentbarene, var ikke bar(e)-bar(e).

halv-seriøse) studentbaranmeldelsen

Den UiB-dominerte Studvestgjengen er på dypt vann når vi entrer BI sine territorier i jakt på Rederiet. Alle fordommene våre flyr derimot ut av vinduet når vi kom mer inn i den mørke og koselige baren. Vi blir møtt av tre smilende, og noe overraskede bartendere: Det er ikke flust i lokalene denne kvelden. Samtidig er det kanskje ikke så rart når eksamenstiden er i gang (ja, de har eksa men på BI også). Vi setter oss ned i en deilig sofa i velur for en øl.

Den rolige og behagelige musikken blir noen ganger overdøvet av en frysemaskin som durer borte ved baren, noe som gir baren en følelse av at vi er på en båt. Frivillig eller ei, lever de opp til navnet sitt. Varmt lys gir baren en koselig og lun følelse. Selv om lokalet føles intimt, er det plass til mange folk, og vi kan se for oss god stem ning. Likevel føler vi ikke at vi er på en studentbar – det personlige og interne uttrykket er kanskje noe visket bort mellom alt som er gjort rett?

Det er åpenbart svært god kvalitet på møblene i lo kalet, på nivå med en svært fin kafé eller hotellrestau rant. Fargene går i sjøgrønn velur og brune skinnstoler og bord i tre. Lokalet er malt svart, men er langt ifra dys tert. I kjent BI-stil har interiøret en ekslusiv følelse.

TOTALVURDERING: Sterk B

TOTAL-TOTALVURDERING:

Vi skjønner ikke hvorfor studentbarer ikke er mer i bruk! Oppmøte fra studentene på de ulike barene står til karakter D. Skjerpings!

Til tross for at veien fra Rederiet til Ad Fontes ved Det humanistisk fakultet ikke er altfor lang, er denne baren det stikk motsatte av førstnevnte. Her får vi en litt ame rikansk frat house-følelse, samtidig som det er veldig hjemmekoselig. Det er en avslappet stil og vi skjønner at dette lokalet er ideelt for quiz – noe ryktene sier Ad Fontes også utnytter seg av.

Vi elsker gjenbruk av sofaer, lenestoler og bord, men de begynner å bli litt i overkant slitt. – Kult med brukt, men det er vel grenser for hvor slitt det trenger å være? lyder det fra en av journalistene rundt bordet. I en over fylt hylle har de et virvar av bøker og brettspill, som ser ut til å være spesielt rettet mot HF-studenter.

Baren minner mer om en kantinekiosk enn en bar, men det gjør ingenting når folkene er hyggelige. Her er det samme pris for både studenter og ikke-studenter og gratis kaffe. I motsetning til mange av de andre barene, er det i det minste folk her. Matrestene rundt omkring antyder at dette er et yndet sted for humaniorastuden tene å henge.

TOTALVURDERING:

Litt sliten C

Etter å ha låst oss inn i Realfagsbygget med studentkor tet, var det bare å begynne å lete etter baren. Etter å ha gått forbi noen tomme lesesaler, for det er det mye av her, finner vi frem til slutt. Det er en svært rolig kveld på Integrerbar, men vi har heldigvis godt selskap av for eksempel Einstein og Stephen Hawking på veggene. En hyggelig ansatt kommer bort og påpeker at quiz-kvelde ne annenhver onsdag er mye mer folksomme – de har til og med senket nivået fra tidligere år slik at vanlige folk også kan delta.

Vi sitter igjen med en følelse av at vi burde lese på noe og gjøre leksene våre, men det er samtidig en rolig og behagelig stemning her. – Det frister egentlig mer å gjøre skole enn å drikke øl, lyder det fra en av samfunns viterne i følget. Det ligger flere brettspill i en hylle for de som ønsker ta et avbrekk fra lesingen, men gitt at baren er plassert på MatNat er vi usikre på om det noensinne skjer. Dette er ikke stedet du får et avbrekk fra skoleh verdagen, for å si det sånn. Men det er kanskje alle real fagsstudenters våte drøm?

Det hvite taklyset gir en følelse av å være på en kli nikk, men det er bilder på veggene som virkelig drar opp interiøret. Her er vi i selskap av kjent vitenskapsfolk, som i hovedsak er menn. Det er med andre ord ikke noe spørsmål om hvilket fakultet denne baren represen terer, og vitenskapsmennene på veggene ser glade ut. Er de glade, er vi glade. Helheten av interiør gir oss en følelse av at vi er på skoleball i en gymsal – men det er kanskje litt nostalgi i det også?

TOTALVURDERING:

En forestilling som treffer sjokkerende dypt

Studentteateret Immaturus trigger både de gode og vonde følelsene i deres hovedoppset ning denne høsten.

Tekst: MARIA MJAAVATN HAUG haug@studvest.no

Foto: IBEN

JORDE jorde@studvest.no

innblikk i hvordan det er å være alvorlig psykisk syk, men også hvordan det påvirker de som er glade i henne.

Sterke inntrykk Det er sjokkerende hvor dypt denne forestillingen treffer. Det var tidvis ubehagelig å se på fordi den frustrasjonen karak terene føler på skildres så realis tisk at man kan ta og føle på det. Historien er personlig for regis sør og manusforfatter Rebekka Vik, og dette skinner virkelig gjennom hele forestillingen.

Det blir også henvist til Mental Helse sin hjelpetelefon til alle i publikum, et godt grep, da vonde følelser definitivt kan vekkes av forestillingen.

og desperasjonsskrikene hennes gir publikum frysninger.

Balansert

En som kanskje ikke var like flink til å gråte på kommando er Christopher Jonatan Røine, som spiller Leon, kjæresten til Isa. Ellers har han stålkontroll når han portretterer en bekymret og sliten kjæreste og ekte tårer var dermed ikke nødvendig.

Karakteren viser hvor tungt og vanskelig der er å være glad i noen som sliter med psykisk sykdom. Røine skildrer også fø lelsen av å ikke strekke til. En fø lelse mange nok føler på i løpet av livet.

for mange er ganske vanske lig å forstå, men innpakket i en studentkontekst gjør det denne forestillingen likevel er lett å kjenne seg igjen i. Det gjør det også lettere å se på forestillin gen som har en ellers dyster te matikk.

Alt fra en rotete hybel og festbråk, til forelesere som ikke kan navnet ditt. Det er godt at det finnes kulturtilbud som så til de grader retter seg mot studen ter. Det er jo en fare for at vi ikke forstår dialogen om det ikke blir sagt «liksom» i hver setning og ett engelsk uttrykk hvert tiende sekund.

også om hvordan det er å være glad i noen som ikke har det bra. Den vekker et helt spekter av følelser gjennom et godt og spennende manus, skuespillere med masse talent og kreativ for midling.

«Trigga» er studentteateret Im maturus sin hovedproduksjon denne høsten og handler om stu denten Isa, som sliter med PTSD.

Vi observerer henne hjemme på hybelen hvor angsten hennes hindrer henne i å gå ut døra.

Hun er alene, redd og despe rat store deler av tiden. Vi får et

Annika Josefin Strømblad, som spiller Isa, får vist at om det er én ting hun kan så er det å gråte på kommando. Denne forestillingen trenger en flink skuespiller til hovedrollen, og det har den. Om man skal se på noen tvinge frem så sterke fø lelser i halvannen time, kan det fort bli litt vondt å se på dersom det ikke gjennomføres ordentlig.

«Trigga» er vondt å se på fordi det føltes så ekte. Strøm blad er rett og slett kjempeflink

Gunnhild Birkeland spil ler Jo, Isas bestevenn. Hun vil så gjerne hjelpe til, men forstår ikke helt kjernen av problemene til Isa. Birkeland gjør en perfekt rolle og er et nødvendig tilskudd til forestillingen. Uten henne hadde forestillingen fort blitt alt for dyster.

Jo er definitivt stykkets mor somste karakter, og minner Isa og publikum på at ikke alt tren ger å være så seriøst.

Studentinnpakning Historien omhandler noe som

Litt billig humor kanskje, men noe selvransakelse er alltid gøy og ganske nødvendig.

Alt i alt er det veldig lite å pirke på i «Trigga». Noen pro blemer med lyd og lys under veis var litt forvirrende da dette var en stor del av forståelsen av scenebildet. De har likevel vært kreative med hvordan både lyd og lys beskriver Isas sinnstil stand, og det fungerer godt – når det faktisk fungerer.

«Trigga» er en god og samti dig vond forestilling om psykisk helse. Den beskriver hvordan det er å ha PTSD og angst, men

DESPERAT. Studentteateret Immaturus sin hovedproduksjon denne høsten vekker mange følelser.

TRIGGA. Skuespiller Annika Josefin Strømblad skildrer hvordan det kan være å leve med PTSD. Skuespiller Christoffer Jonatan Røine selger i rollen som bekymret kjæreste.

ARROGANT BLÅTT, FOTBALLRØDT EN BERGENSK FARGEPALETT

Vi plasserer Bergen på fargekartet.

MADS HARAM HALVORSEN Tekst og foto madshalvorsen@studvest.no

I Bergen er vi omgitt av farger. Fra byens grønne lun ger, blåfargen i Vågen, den pastellfargede rekken i Park veien og den markante rødfargen fra Bryggen. Hvordan byens innbyggere, vi, opplever disse fargene, varierer fra person til person.

Med denne antakelsen i bakhodet satte Studvest i gang arbeidet med å lage studentens fargekatalog for Bergen.

65 studenter, en kunstner og en fargekyndig urbanist har blitt spurt. Resultatene er slått sammen til en uof fisiell fargekatalog, basert på studentenes forskjellige assosiasjoner til studiebyen.

Mellom-guffe-oransje-stadiet

En som tenker litt mer en gjennomsnittet på fargevalg i hverdagen er Bergenskunstneren Simen Langeland.

– Jeg må bare ha meg en mandarin, det har gått litt fort denne uken.

Det sier Langeland i det Studvest trår inn i hans leilighet og studio på Nordnes. Kunstneren har i flere år fargelagt Bergen på lerretet. Hvordan fargesetter han maleriene av hjembyen?

– I bergensmotivene har det i det siste blitt mye malerier av utelivet og da blir det ofte litt løssluppent og deka dent. Ofte mye tunge og fargerike paletter. Ulike paletter

kan også hjelpe å fange ulike sinnsstemninger på ulike tidspunkt på kvelden.

– Hvis du skulle tenke på én farge som kunne representere Bergen, hvilken kunne det vært?

– For å si det sånn, lukten er jo litt sånn våt regnjakke, da kan kanskje fargen være litt sånn blågrå. Men jeg føler litt at folk kanskje vil unnslippe den stereotypiske assosiasjonen og vil vise det motsatte inne i seg, så da blir det fort oransjerød mer enn det blå. Fargen er kan skje blågrå, men folk vil ha det oransje.

Langeland selv heller mer mot den oransje siden av fargespekteret. Han assosierer nemlig Bergen med en evig høststemning. Det er sjeldent iskaldt, det er sjeldent varmt.

– Her i Bergen lever vi i en evig høst, og oransje er et godt symbol på det. Det er sånn mellom-guffe-oransjestadiet.

Det er et helt fantastisk fargekart å ta av. Ute i Bergens høststemning venter urbanist og fotograf Ingvild Constance Festervoll Melien. I 2019 ferdigstilte hun sin master som omhandlet fargevalget av sjøfronten langs Damsgårdssundet. Og hun har laget flere farge veiledere for utviklere i Bergen, samt bidratt til Oslos nye fargeveileder.

Hun har, med andre ord, god peiling på hva som påvir ker fargevalg i bybildet.

– Først må man gå rundt og gjøre en analyse av områ det. Hva finnes av farger fra før? Se på det historiske og hva slags stil og epoker som har preget området.

Melien beskriver Bergen som en historisk fargerik by. Før i tiden brukte man de naturlige pigmentene i jords monnet, der rød og gul var vanlige farger å framkalle, ifølge henne.

Slike «naturlige» farger kan man for eksempel finne i Bergens kommuneskjold, eller ved å ta en spasertur langs Bryggen. Etter hvert som det ble importert flere og «finere» fargepigmenter, ble fargesatte hus et tegn på høy sosial status.

Melien forteller at fargene i bybildet nærmest har sin egen historie, og legger vekt på at fargeveiledere i Bergen burde ta utgangspunkt i det historiske farge mangfoldet.

– Der kan man bare shoppe farger, det er et helt fantas tisk fargekart å ta av.

– Er det noen spesielle farger du assosierer med Bergen?

– Jeg forbinder det kanskje litt med en rødlig farge. Litt som Bryggen er fargelagt, det forbinder jeg med Bergen.

Melien mener derimot det blir for snevert å kaste Bergens fargerike fortid under en helrød buss, og leg ger til:

– Samtidig litt rosa, okergult, lepra-grønt … Nei, jeg kan ikke gi én farge. Det er så mange farger å ta av.

FARGENES FORKJEMPER. Bergen er en historisk fargerik by. mener Ingvild Constance Festervoll Melien.

EVIG-HØST. Kunstner Simen Langeland mener «mellom-guffe-oransje-stadiet» er en passende farge for Bergens evige høstklima.

FOTBALLRØDT OG GROGRØNT:

Studvests uhøytidelige fargeundersøkelse. Så, hva er Bergens farger?

Studvest har gjennomført en uhøytidelig undersøkelse og spurt 65 studenter ett enkelt spørsmål:

Hvilke farger assosierer du med Bergen som by?

Prøvesvarene må tas med en neve salt. 65 svar var mange flere enn det Studvest hadde regnet med, men svarene kan fortsatt ikke gi et helhetlig bilde – om et helhetlig bilde i det hele tatt er mulig.

En hærskare av studenter svarer enkelt: «Brann».

Brann er ikke en farge, men det er vanskelig å ikke se rødt når fotballklubben nevnes, enten av lidenskap eller av klubbens svært gjenkjennelige røde logo. Lidenskap for fotballklubben gjennomsyrer også den stereotypiske bergenser. Rødfargen blir av flere også forbundet med sinne, kommuneskjoldet og logoen til Universitetet i Bergen.

Hele 22 av 65 studenter erklærer Bergen rød, mens 15 av 65 mener utvilsomt at blå er fargen over alle ber genske farger. Blå blir begrunnet med fargens antydede arroganse, tunge blåmandager, samt bergenser og tidli gere statsminister Erna Solberg.

«Bergen har faktisk 242 regndager i året», sier en annen student og gir byen en blågrå farge av hensyn til byens gjenkjennelige værforhold. Syv andre trekker samme as sosiasjoner. Grå er ikke en farge i fargeteknisk forstand, men i denne undersøkelsen passer det ikke å være for teknisk. Gråvær er grått: I Bergen er det mye av den slags.

Å vandre i Bergens tåkegrå vær er å vandre på gamle veier. For 4 av studentene går assosiasjonene derfor til oransje. De mener fargen henger sammen med brostein og rustikk. Brostein er kanskje ikke direkte oransje, men her valgte studentene å argumentere for at den er mer oransje enn annen stein. I tillegg ble fargen nevnt to ganger på grunn av bybanen – Bergens elskede og utstøtte barn.

Andre studenter er mer opptatt av bygningene rundt enn hva som skjer på bakken. Gul var den eneste fargen nevnt av studentene på grunn Bergens fargerike bygninger. Mer konkret okergul, en farge som befinner seg på mange ber genshus, mest gjenkjennelig på noen av Bryggens gule fasader.

Ut og opp fra byens trange smau er Bergen omgitt av skog og fjell. Derfor er det kanskje ikke overraskende at åtte av de 65 omtaler grønn som en bergensk farge, som for noen også vekker minner om fyllesyke. I tillegg blir grønn også omtalt som fargen på noe annet det er mye av i byen: kultur.

Til slutt: Rosa er nevnt to av 65 ganger. Dette kommer fra fargeeksplosjonen fra kirsebærtrærnes vårblom string. Fargen bidrar også til nyanser i Studvests arbeid, for hva er vel viktigere for en fargekatalog?

Holder ikke for en fargeveileder Så der har vi det! Eller?

Meilen forklarer at å gjennomføre en mindre undersø kelse ikke er tilstrekkelig for å lage en fargeveileder.

– Når det gjelder om en spørreundersøkelse kan virke som grunnlag for en fargeveileder, så er svaret nei.

En veileder er et dokument som bygger arbeid over lang tid der de faktiske fargene er godt dokumentert presise rer Melien. Hun ville dermed kalt dette prosjektet for en fargepalett i stedet.

– I en palett kan du mikse fargene selv.

Av 65 svar var det altså åtte fargekategorier som gikk igjen. Fra disse åtte kategoriene har Studvest utviklet følgende fargepalett.

Sånn omtrent i hvert fall.

BERGENSMOTIVER. Langeland tar i bruk et bredt spekter av farger for å fange Bergens uteliv, her i et pågående arbeid.

FARGERIK BY. Festervoll Meilen viser frem forskjellige farger på Nygårdshøyden.

Kjønn handler om mye mer enn det som er mellom beina

Hva betyr begrepet trans og hvilke begreper skal man bruke når?

MAGNUS HOFBAUER

MARIE BØRMER

Da du ble født fikk du tildelt et kjønn ut fra det legene fant mellom beina dine. Dette kjøn net er grunnlaget for en stor del av oppveksten din når det kommer til kjønnsnormer og pålagt kjønnsuttrykk. Det tildelte kjønnet stemmer derimot ikke alltid med kjønnet man føler seg som etterhvert som man vokser opp.

Mange definerer seg under be grepet trans – men hva finner vi egentlig under dette store parap lybegrepet?

Vårt tildelte kjønn bestemmes hos de fleste av om vi har en synlig pe nis eller vagina, men biologien er mye mer komplisert enn som så. Kjønnsidentiteten vår, altså vårt opplevde

kjønn, er uavhengig av hvilken vei tissen peker og handler heller om den subjektive opplevelsen av hvilket kjønn du identifiserer deg med.

På engelsk deles kjønn inn i ordene «gender» og «sex», som oversettes til henholdsvis det sosialt konstruerte kjønn og det biologiske kjønn.

Tokjønnsmodellen som ofte er brukt i dag, rommer ikke alle, da mange ikke iden tifiserer seg som verken mann eller kvinne, men heller ikke-binær. Å være ikke-binær handler om å ha en kjønnsidentitet uten for det binære, altså mann eller kvinne. Ikke-binære kan plassere seg et sted mellom mann og kvinne, eller helt uten for tokjønnsnormen.

På samme måte som vi kan ha en fly tende seksualitet, kan kjønnsiden titeten vår også endre seg over tid.

Kjønnsidentiteten din kan endre seg i løpet av livet, men også fra dag til dag.

Kjønnsuttrykk handler om hvor dan vi uttrykker kjønnet vårt gjen nom blant annet klær og sminke. Samfunnet har lenge tildelt det å kle seg maskulint eller feminint til henholdsvis menn og kvinner, men vi ser mer og mer at kjønnsut trykk også har et stort mangfold, uavhengig av kjønnsidentitet. Mange liker for eksempel å ha et androgynt kjønnsuttrykk med både feminine og maskuline trekk.

På engelsk har vi ordet «trans gender», mens på norsk brukes som regel ordet transperson. Transperson er en sekkebeteg nelse for personer som identi fiserer seg helt eller delvis med et annet kjønn enn det en ble tildelt ved fødsel. Begrepet rommer altså ikke bare transmenn og transkvinner, men også ikke-binære og personer med flytende kjønnsiden titet. Det å være trans omfatter et stort mangfold av kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.

Frem til 2013 var transseksual isme en diagnose i klassifikas jonssystemet for psykiske lidelser. I neste utgave av diagnosemanua len IDC-11 fjernes derimot kjønnsidentitet helt fra kapittelet om psykisk lidelse, og kjønnsinkon gruens overtar som diagnose i et nytt kapittel om seksuell helse. Kjønnsinkongruens handler om nettopp at ditt tildelte kjønn ikke samsvarer med hvilket kjønn du identifiserer deg med. Målet med endringen er at begrepet skal omfatte mange flere ved utredning til kjønnsbekreftende behandling.

Spør hvis du er usikker, beklag om du sier feil og ta vare på hverandre!

Smask og dask, MAGNUS OG MARIE

Magnus Hofbauer og Marie Børmer er to medisinstudenter med et mål om å fjerne skam rundt kropp og seksualitet.

Fast spaltist

Fast spaltist

EKSPONERT

MALIN ASKEVOLD HELLE Fotojournalist

Åleine i parken

Hver utgave presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som forteller en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

— med hjerte for utdanning

Barnehagelærer Grunnskolelærer Lektor Faglærer Yrkesfaglærer PPU Pedagogikk Spesialpedagogikk

DEVIK Padova, Italia

7

1Det er duket for et svært kontroversielt fotball-VM i Qatar. Hva heter hovedstaden i den lille gulfstaten?

En rekke norske

aktører, inkludert Ernst & Young, Sparebank1, og Brønnøysundregistrene(!) har valgt å bruke penger på eiendom i en virtuell verden – et «metavers». Hvilket metavers vil jeg fram til, med navn som en Sp-politikers våte drøm?

Ranger følgende byer fra sørligst til nordligst: Alta, Karasjok, Kirkenes, Tromsø

2

Hvilke fem land, utenom Qatar, inngår i de såkalte gulfstatene, som altså består av medlemmene i Golfrådet? Her må du ha samtlige for å smykke deg med poenget.

Alta er den soleklart største byen i gamle (og snart nye) Finnmark fylke. Hvilken by er nest størst? 10

15

Hvor mange stemmer trenger man for å unngå den lammende filibuster-taktikken i det amerikanske senatet? Senatet har 100 medlemmer. 16

Hva heter kvinnen som inntil nylig var gruppeleder for Rødt i Oslo, men som nå har blitt med i Arbeiderpartiet? 17

Kunsten å gjøre ingenting

Denne høsten er jeg på utveksling i Padova, en liten studentby i Nord-Italia omtrent på størrelse med Bergen.

Hverdagen innebærer (som en skulle tro) mange reiser til diverse italienske byer, vandringer gjennom renessansens midt punkter, late dager med Aperol spritz i solen, lange osteria-besøk med lokale os ter og vin, og ikke minst: pasta. Det blir mye pasta.

3

Hvilken sveitsisk-italiener, med et barnslig etternavn, er president i den internasjonale fotballorganisasjonen FIFA? 4

Her hjemme har det rørt seg litt i politikken, og kanskje spesielt på venstre side av stortingssalen. Jeg vil ha navnet på samtlige tre favoritter til å overta som SV-leder etter Audun Lysbakken. To er nestledere, én er finanspolitisk talsperson.

Og så i Arbeiderpartiet er det bølger. Hva heter lederen av AUF, som nylig gikk ganske langt i å kjefte på Trond Giske under Debatten?

Equinor traff også nettopp beslutningen om å utsette å bygge ut et lenge omstridt oljefelt i Nordsjøen. Hva er navnet på oljefeltet?

Hvilken programleder og musiker stiller som ordførerkandidat for Høyre i Rauma kommune i 2023? 11

Hva er for øvrig det største tettstedet i Rauma kommune? Det omtales som «knutepunktet mellom Molde og Ålesund». 12

Hva heter vokalisten i bandet Gluecifer? Du kjenner ham kanskje best fra spaltene til den største avisa eid av det norske konsernet NHST.

Det te konsernet, NHST, var også tidligere navnet på en avis med fokus på norsk næringsliv. Hva står forkortelsen for?

Jammen har det ikke vært mellomvalg i USA siden sist også. Hva heter den demokratiske senatoren som danket ut republikaneren Mehmet Oz i senatorvalget i Pennsylvania?

Hvilket parti, som ble startet så sent som i februar 2020, er soleklart størst i «andre»-kategorien på samtlige partibarometer om dagen? De plasserer seg i det politiske sentrum, men ønsker ikke utbredte klimatiltak, og vil avvikle EØS-avtalen. 18

For første gang på ganske lenge er det ti partier som er representert på Stortinget. Hva er det tiende, og minste partiet som er representert? 19

Ifølge NRKs anmelder er Kygos nye plate «fullstendig meningsløs uten aerobicinstruktør». Hva heter mesterverket?

20

Til slutt bør vi nok notere oss at Kaizers Orchestra er tilbake. Hva heter den ene av de to gitaristene i bandet, som går under kallenavnet «Killmaster», og også inntil nylig var frontfiguren i bandet Skambankt?

Det de derimot ikke forteller deg om når du skal på utveksling til Italia, er landets elendige byråkrati. Her blir du sendt vi dere til neste person hver gang du har et spørsmål, og bussjåføren er gjerne 30 minutter forsinket fordi han jo selvfølgelig «måtte stoppe og ta en sigarettpause på veien».

For i dette landet tar vi det med ro. Det blir fort bekreftet når synet av hundre aperol-drikkende italienere inntreffer klokken elleve om morgenen. På univer sitetet forteller de deg at du bare må slappe av og «se an hvilke fag du liker underveis».

Semesterstart er selvsagt heller ikke før ut i oktober – det er jo altfor varmt å sitte inne i klasserom i august.

Her lærer du raskt kunsten å gjøre ingent ing, eller som italienerne så pent sier: «dolce far niente». Oversatt til det ikke veldig typiske norske ordet dagdriveri.

For en hardbarka nordmann står denne avslappa innstillingen til livet i kontrast med UiB-livsstilen hjemme. Der skal du helst vite hva forelesningen fem uker frem i tid handler om, og møte på lesesal klok ken 06.00 for i det hele tatt rekke å få plass.

Heldigvis for meg er jeg en person som gjerne kan nyte friheten av å toge til småbyer, trave rundt i rolige gater, drikke espresso, og titte i Vintage-butikker fem av syv dager i uken.

Når frie studiepoeng er det som gjelder, gjør det heller ingenting å studere litte granne italiensk film og moderne renes sanse på si!

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz

MANDAG 08:00 Studentmorgen 10:00 Studentrådet (r) 11:00 Trigger Bergen 12:00 Røverradion 13:00 Utenriksmagasinet MIR (r) 14:00 Gleeklubben (r) 15:00 På(d) moten 16:00 Radio Nova 17:00 Studcast 18:00 Crossfade 20:00 Trigger Bergen (r) 21:00 Krenkelseskanalen (r)

TIRSDAG

08:00 Studentmorgen 10:00 Stuck i Bergen (r) 11:00 Hardcore 12:00 Studcast (r) 13:00 Not Another Trap Banger 14:00 1 time 1 låt 15:00 Krølla Laken 16:00 Misforstå meg rett

17:00 Respect the Queue 19:00 Verdensmusikkrommet 20:00 Kroppslig (r) 21:00 Søsterselskapet

ONSDAG 08:00 Studentmorgen 10:00 Bremsespor 11:00 FOMO (r) 12:00 No Way 13:00 Kroppslig 14:00 Søsterselskapet 15:00 På(d) moten (r) 16:00 Radio Tamil (også søndag) 17:00 Lillelørdag 18:00 Piggtråd 20:00 Crossfade (r)

TORSDAG 08:00 Studentmorgen 10:00 FOMO 11:00 TimeOut 12:00 Kinosyndromet

13:00 Stuck i Bergen 14:00 Gleeklubben 15:00 Bremsespor (r) 16:00 Radio Nova

17:00 Skumma Kultur 18:00 Rainspotting 20:00 Sjukeboksen (Partallsuker)

FREDAG

08:00 Studentmorgen 10:00 Studentrådet 11:00 Utenriksmagasinet Mir 12:00 Plutopop 13:00 Krenkelseskanalen 14:00 Bakrommet 15:00 Offside 16:00 Freddan før meddan 18:00 Respect the Queue 20:00 Klubb Karma

Jeg innser likevel idet jeg observerer min italienske medstudent rulle en sigarett i timen og selv bestiller min fjerde togbil lett til Venezia denne måneden, at denne tilværelsen ikke vil vare evig.

Norge kaller.

Overgangen til bachelorskriving, tabatatrening hos Sammen og regn hver eneste dag kan bli hard.

Når januarmørket setter inn, vil jeg likevel ta med meg den italienske filosofien vi dere i livet, og minne meg selv på at jeg først og fremst er et menneske, og ikke en student.

Du må «nyte for å yte», som de sier her.

Og så satser vi på at jeg står på eksa men, da.

LONE SIVERTSEN

Bergens fremdeles levende parasitt

Apropos. Det er kult at dere har blitt trygge på dere selv.

Denne frustrasjonen har blitt delt igjen og igjen de siste årene. Og det har blitt gjort en del siden da: Et tydelig lovverk ble inn ført i juni. Da skulle det bli andre boller!

Men det ser jo ikke ut til å hjelpe når hele Bergen sentrum fortsatt oppleves som et stort, kaotisk fareområde.

Nå tenker du kanskje: Mener han fulle studenter? Eller aggressive måker? Neida, her er det snakk el-sparkesyklister som grovt overvurderer sine egne evner.

At dette skulle bli min største hjertesak er jeg ikke stolt over, men nå har jeg fått nok etter alt for mange nesten-ulykker på vei til butikken.

Det er forståelig at man har et insentiv for å kjøre fort når man blir belastet for minuttet. Og så er det jo litt gøy.

Nå som den ryddige objektiviteten er unnagjort kan vi se på alle grunnene imot villmannsferden.

For det første burde det ikke være nød vendig å gå rundt med en slags paranoia over å plutselig bli kjørt ned av en el-spar kesykkelentusiast i hockeystilling med dårlig tid.

Men det gjør vi. Fortsatt, selv et halvt år etter lovendring ...

I tillegg oppfattes klaringene på forbi kjøringene mindre enn før. Det er kult at dere har blitt trygge på dere selv med kjøringen, og at dere kan være litt dristige langs fortauet. Men det rettferdiggjør ikke forbikjøringsmanøvre som selv Rudolf Blodstrupmoen hadde reagert på.

Og så er det jo en spesiell følelse å bli brukt som slalåm-markører i det dere durer over brosteinen i tettpakkede gågater.Vi setter ikke pris på det. Bare innse at dette aldri vil bli en OL-gren, og vennligst slutt med satsingen.

En sparkesykkel i seg selv er jo ikke så farlig. De har to små hjul og en lett gjen kjennelig farge, men i hendene på rett person kan de ødelegge dagen for ganske mange.

Det kan godt virke som jeg maler fanden på veggen her.

Men hvordan skulle jeg gjort det når fanden er så opptatt med å kjøre ned fotgjengere?

BAKSNAKK

Lesesalene endrer åpningstidene sine

–

tilpasser seg studentene

Fra nå av vil fakultetsbibliotekene og lesesalene sine åpningstider tilpasses studentens døgnrytme. Det får konse kvenser for noen av studentene i Bergen, både de som identifiserer seg som A- og B-mennesker.

– Vårt favorittdemokrati er studentde mokratiet, og vi har stor forståelse for at det er vanskelig å leve i et samfunn hvor man hele tiden må tilpasse seg samfunnsnormer man ikke kjenner seg igjen i. Derfor velger vi nå, for en gangs skyld, å høre på studentene, sier rektor ved UiB, Margherita Pizza I. Hagen i en pressemelding.

Dustvest erfarer at dette også gjelder Høgskulen på Vestlandet (HVL). Men vi er ikke helt sikre enda, fordi vi ikke har noen kilder utenfor Høyden.

På UiB vil endringene i første omgang ramme Huff-da Fakultetet (HF), hvor åpningstidene forskyves til klokken 12. Dette begrunnes i at det er da de faktiske

HF-studentene som regel er på plass. Uoffisielle stikkprøver tatt klokken 08.35, viser at 90 prosent av alle studentene på sal gikk på medisinstudiet, mens de resterende gikk på NHH.

– De får i hvert fall jobb etter studiet – et gode vi ikke kan smykke oss med – da fortjener de ikke leseplassene våre også, sier en anonym HF-student Dustvest har snakket med.

På spørsmål om det ikke er mulig å stå opp litt tidligere, svarer studenten at det er viktig for dem som representanter for den fremtidige kultureliten å sove lenge – da de gode samtalene kun finner sted på en brun bar etter midnatt.

– Det handler om livsstil, rett og slett.

MegaNørd-fakultetet (MatNat) blir det andre fakultetet med døgnåpent bibli otek. Kilder Dustvest har snakket med sier dette er noe de har gledet seg til lenge. De utvidede åpningstidene blir

blant annet beskrevet som «min største drøm» av enkelte.

Sosialist-fakultetet (SV) beholder sine åpningstider, men informerer om at de holder stengt på valgdagen til samtlige europeiske valgdager. Dette er gjort for å få studentene på Europastudier til å følge seg mer inkludert.

Endringer skjer også på Norges Handelshøyskole (NHH). Her er ledelsen, i likhet med mange andre, blitt påvirket av #My5ammorningroutine på TikTok. Skolen er derfor åpen fra klokken 05.30 for å inspirere studentene, samt bidra til enda mer søvnunderskudd. Det langsik tige målet er å få enda flere studenter til å bli #thatgirl, erfarer Dustvest.

Skolen opplyser også om at de har inn gått en samarbeidsavtale med RedBull og Nespresso – «morgenrutine er viktig, men gode avtaler er enda viktigere», skriver de selv i en pressemelding.

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Komiker Atle Antonsen er anmeldt for hatefulle ytringer.

Okey woke-politiet, er det ikke lenger lov å være rasistisk heller?

Telefon: 470 82 316