Studvest nr. 1 2023

KULTUR

Arrangørene av Jungelfest: – Dette er musikk jeg har hørt toppen én gang tidligere i Bergen.

SIDE 10-11

ANMELDELSE

Studvests anmelder har aldri vært på revy før. Her er dommen over årets jusrevy. SIDE 15

Bergens yngste ordfører noensinne: – Jeg var generelt ikke en god student.

Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter tilknyttet de høyere utdanningsinstitusjonene i Bergen. Grunnlagt i 1945.

Studvest kommer ut annenhver onsdag i et opplag på 2500, og blir utgitt av Velferdstinget Vest, som står uten redaksjonelt ansvar.

Studvest arbeider etter reglene i Vær Varsomplakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

ANSVARLIG REDAKTØR

Even Hæhre Hammersvik ansvarligredaktor@studvest.no Telefon: 474 45 155

ANNONSER

John Marius Bramley daglig.leder@studvest.no Telefon: 470 82 316

NYHETSREDAKTØR Liv Mari Lia nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 938 03 079

KULTURREDAKTØR

Selma Turiddatter kulturredaktor@studvest.no Telefon: 998 77 121

FOTO- OG LAYOUTREDAKTØR

Truls Skram Lerø fotoredaktor@studvest.no Telefon: 977 57 794

DAGLIG LEDER

John Marius Bramley daglig.leder@studvest.no Telefon: 470 82 316

GRAFISK UTFORMING

Emilie Brunch Spjeld Sofie Jacobsen

NYHETSJOURNALISTER Vilde Alstad Nikolai Hagevold Krohne Karina Albertsen Thea Marie Fahlvik Marie Hansen Martin Anda

Erle Musum Lyng Selma Elise Leinebø Ekre

KULTURJOURNALISTER

Marie Børmer

Magnus Hofbauer Mads Haram Halvorsen

Magnus Laundal Maren Nypan Svanhild Bøe Håkon Kummermo Lene Schumacher Malin Askevold Lone Devik

FOTOJOURNALISTER Aurora Åsheim Iben Jorde Pedro Rendon Frøya Lofthus Tekla Vollen Åsne Berentsen

ILLUSTRATØRER

Lukas Hauge Klemsdal Helena Tho Kvavik Tilde Torkildsen Benedicte Dahm

ENGLISH SECTION

Hawa Barkadle Patrycja Maria Pankau Sofia Shuvanova Carolin Schefner

WEBANSVARLIG

Preben Vindholmen

UTVIKLER Snorre Alvsvåg

STUDVEST redaksjonen@studvest.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

TRYKK Schibsted Trykk Bergen

LEDER

Sats på Bergensbanen

Å velge tog fremfor fly bør være så gunstig at det er en selvsagt avgjørelse for studentene.

Da Bergensbanen åpnet i 1909 hadde prosjektet totalt kostet et fullt statsbudsjett. Bergens studenter, samt befolkningen i Norges to største byer, nyter fremdeles godt av investeringene som ble gjort for over hundre år siden. Og selv om det har blitt gjort vesentlige ombygginger og endringer på banen i løpet av dens levetid, er satsningen på den ærverdige jernbanestrekningen langt fra det den en gang var.

Samtidig melder Eurostat, EUs statiststikkontor, at Oslo-Bergen er den femte mest traffikerte flystrekningen i Europa.

I 2022 endte Bergensbanen på tredjeplass på Bane NORs liste over jernbanestrekninger med flest forsinkelsestimer. Det endelige tallet på 1.610 forsinkelsestimer vitner om at ikke alt går helt på skinner for aktørene som drifter strekningen om dagen. Årsakene til forsinkelsene varierer fra problemer med togene til værutfordringer.

Tross teknologiske fremskritt har ikke reisetiden over fjellet blitt kortere enn den var i 1975. En rapport utført på bestilling fra Interesseorganisasjonen for Bergensbanen, som så på hva som

kan få folk til å velge tog fremfor fly, estimerer at dersom reisetiden kuttes til fem timer, vil antallet årlige reisende på strekningen øke med omlag 35 prosent.

Diverse planer for å kutte reisetiden er lagt frem, blant annet ny jernbane mellom Bergen og Voss, og byggingen av den lenge diskuterte Ringeriksbanen mellom Hønefoss og Bærum. I oktober ble disse prosjektene nok en gang satt på spill gjennom regjeringens budsjettforslag, og foreslått utsatt.

Dette peker på manglende vilje til å satse på et svært viktig tilbud for de reisende.

I konkurransen om studentenpassasjerene er det ikke bare reisetiden som gjør at jernbanen kommer dårlig ut. Togbilletter bestilt kort tid i forveien er ofte dyrere enn flybilletter.

Ulempen ved den lange reisetiden bør i det minste utlignes med lavere priser. Dessuten bør klimahensynet være førende for samferdselspolitikken. Ifølge Framtiden i våre hender er toget det mest miljøvennlige fremkomstmiddelet

etter sykkelen, mens flyet er verstingen. Studenter med dårlig råd kan ikke forventes å velge det miljøvennlige alternativet dersom det ikke lønner seg økonomisk.

Bergensbanenen bør være et mer attraktivt tilbud for studentene enn det er i dag. Det krever utbedring av infrastruktur og lavere billettpriser.

Men det vil komme studentene og Norge for øvrig til gode.

NESTLEDER

Fire av mannskapet om bord på broen på KNM «Helge Ingstad» hadde redusert syn, skriver NRK.

Nå har dette mangfoldstyranniet gått litt langt, eller?

UKENS UKENS SITAT

– For noen grupper kan digital undervisning være et viktig hjelpemiddel for å fullføre studiene.

Det skriver Inger Anne Krokeide (27), student ved Universitetet i Oslo, i et leserinnlegg i Universitas. Hun mener lærdommen fra pandemien, at digital undervisning kan legge til rette for kronisk syke, foreldre med små barn og studenter som må jobbe, har blitt glemt. – Selvfølgelig er ikke et heldigitalt tilbud noe alle studenter ønsker. Men for noen grupper vil de ha mye større læringsutbytte av å ha det, skriver Krokeide.

– Jeg vil gjerne komme på møte hos dere for å diskutere norsk studentpolitikk og velferdsordninger når det måtte passe dere.

Det står i et brev sendt til Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo etter høstens «persona non grata»vedtak. Brevet er gjengitt i VG. Begge parter i konflikten hevder altså at de kun er opptatt av å møtes og få i gang dialogen, men klarer rett og slett ikke bli enige om hvor.

På tampen av fjoråret fikk verdens største søkemotor enda en konkurrent: ChatGPT. Den kunstig intelligente chatroboten har tatt verden med storm. Også Studvest skrev om fenomenet før jul.

ChatGPTs inntreden skal ifølge New York Times ha fått alarmbjellene til å ringe helt oppe hos ledelsen i Google.

Flere universiteter, deriblant Universitetet i Agder, har allerede avdekket robotsvar på eksamen. Andre har pekt på at verktøyet kan benyttes for å løse eksamensoppgaver på høyskolenivå. Hjelp til alt fra å analysere dikt til å skrive artikler, er kun et tastetrykk unna.

Konsekvensen? Høyere puls hos skoler og universiteter.

Istedenfor å google, for å deretter navigere deg frem til en noenlunde seriøs artikkel blant de tjuetre millioner treffene som dukker opp, kan du nå få svar på alt fra A til Å på samme sted.

Likevel ser det ut til at jo mer kompliserte spørsmålene er, desto dårligere blir svarene. Prodekan for utdanning ved School of Health Sciences i Oslo Hilde

KOMMENTAR

Rest In Peace, Google

Å google? Det er så 2022.

Skjerve, legger dessuten til at selv om svaret ser perfekt ut, kan en sensor oppdage elementer som ikke stemmer.

Chatroboten kan imidlertid brukes til mer enn eksamenshjelp. Trenger du råd til å håndtere kjærlighetssorgen, forslag til ting å gjøre på en regnværsdag eller undrer du over meningen med livet? Også på disse feltene kan chatroboten komme med noen kloke ord.

Nytt år, ny informasjonsinnhenting. I 2023 vil kunstig intelligens trolig spille enda større rolle i hverdagen vår.

I tillegg til chatroboten, har Google enda en konkurrent: Tiktok. Særlig blant den yngre generasjonen er denne plattformen førstevalget.

For noen er dette kinesiske sosiale nettverket en gammel kjenning. Men er du en av dem som fremdeles tror at det kun florerer av fjorten år gamle jenter i magetopp som danser til Doja Cat på plattformen, må du tro om igjen.

Dersom du er en 60 år gammel dame med interesse for matlaging, vil dansevideoene raskt byttes ut med deilige opp-

skriftsvideoer. Ved hjelp av algoritmer og kunstig intelligens fylles feeden din snart med skreddersydd innhold.

Innenfor Tiktok-universet virker strømmen av videoer uendelig, og stadig flere bruker plattformen som sin primære kilde til informasjon.

Visepresidenten i Google, Prabhakar Raghavan, viser til interne undersøkelser som peker på at nesten halvparten i aldersgruppen 18 til 24 bruker Tiktok eller Instagram i stedet for Google-søk som informasjonskilde.

Det er trolig dette som fenger oss i Generasjon Z: Rask, kort, tilgjengelig og effektiv informasjon. Tålmodigheten og konsentrasjonen er det bare å si farvel til.

Kanskje er Google sin tid snart forbi? Enten du tyr til Tiktok eller ChatGPT kan du spare både tastetrykk og tid.

For å demonstrere et av ChatGPTs bruksområder velger jeg å la min nye venn skrive avslutningen. På forespørsel om å skrive en nekrolog for Google, der ChatGPT er grunnen til Googles død, får jeg dette som svar:

Google, den kjente søkemotoren og teknologigiganten, døde tragisk i dag. Årsaken til dødsfallet ble bekreftet som konkurranse fra den kunstige intelligensen ChatGPT. Med sitt avanserte språkbehandlingssystem og evnen til å forstå og svare på spørsmål på en mer naturlig måte enn tradisjonelle søkemotorer, ble ChatGPT en trussel for Google og førte til dens nedgang. Google vil bli savnet av mange, men ChatGPTs revolusjonerende teknologi vil fortsette å forme fremtiden for søk og informasjonsdeling. Rest in peace, Google.

Lukas H. Klemsdal

Illustrasjon

T hea Fahlvik Tekst

Fire av ti stryker på denne eksamenen på landsbasis:

– Får

ikke fram det vi kan

Strykprosenten stiger på nasjonal deleksamen i matematikk. HVL-student er kritisk til formen og oppbygninga.

Iben Jorde (foto) jorde@studvest.no

– Jeg prøver å ikke bli for påvirket av at jeg strøyk, selv om det er kjempekjipt, sier Magnus Fagerbakke (20).

Han studerer lærerutdanning 5.10. trinn ved Høgskulen på Vestlandet (HVL). Høsten 2022 strøyk fire av ti lærerstudenter på deleksamen i matematikk på landsbasis. I klassen hans var det 42 studenter som tok eksamenen, hvorav ni strøyk. Fagerbakke var en av dem. Det tilsvarer en strykandel på 21 prosent.

– Det er ikke noe jeg liker å gå rundt og skryte av, sier han.

Svake resultater

Hvert år testes tusenvis av studenter i nasjonal deleksamen. Deleksamenen er en obligatorisk eksamen som gjennomføres på blant annet sykepleierutdanning og grunnskolelærerutdanning (se faktaboks).

På ett år har andelen som strøyk på nasjonal deleksamen i matematikk gått opp fra 33 til 40 prosent på landsbasis.

Til sammenlikning var det kun 13 av de 604 lærerstudentene, 2 prosent, som fikk karakteren A.

Dersom studentene på 5.-10.-utdanninga bruker opp forsøkene sine uten å ha bestått nasjonal deleksamen, blir de forsinket i studiene sine og får ikke ha matematikk som undervisningsfag. Dersom det samme skjer med 1.-7.-studentene får de ikke fullført lærerutdanninga i det hele tatt.

Magnus Fagerbakke forteller om en eksamen preget av lite tid og mange oppgaver.

– Matematikken på eksamenen er grei i seg selv. Utfordringene går heller på at vi får ganske mange oppgaver på ganske kort tid. Så det ble mye hasting for å rekke gjennom alle oppgavene, forklarer han.

Videre mener Fagerbakke at innholdet i eksamenen ikke minner om pensum.

– Det er ikke noe vi går gjennom på høgskolen her. Det ligner mer på matematikken vi hadde på

videregående, sier studenten.

Studvest har vært i kontakt med HVL, som ikke kjenner seg igjen i beskrivelsen. Les hele deres svar lenger nede i saken.

Kommer ikke uanmeldt pensum Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) står bak utforminga av nasjonal deleksamen. De forklarer i en e-post til Studvest at nasjonale deleksamener i høyere utdanning har som formål å bedre utdanningene. Det begrunnes med at norske elever relativt sett gjør det dårligere i algebra enn andre land.

– Hvorfor må man kunne matematikk hvis man ikke skal undervise i faget? Det er fordi man som grunnskolelærer underviser i alle fag, også matematikk, og da bør læreren ha et visst kunnskapsnivå i matematikk og algebra. Matematikk er – og har alltid vært – et viktig fag i skolen, skriver Nokut-direktør Kristin Vinje.

Selma Leinebø Ekre (tekst) ekre@studvest.no

Liv Mari Lia (tekst) nyhetsredaktor@studvest.no

STUDENT: Magnus Fagerbakke mener det er problemer med hvordan nasjonal deleksamen i matematikk er lagt opp.

NASJONAL DELEKSAMEN

• En nasjonal deleksamen er en obligatorisk eksamen innafor et emne eller fag for alle studenter ved enkelte studier i Norge.

• Gir en standard måling av studenters kunnskap på tvers av studiesteder.

• Målet er å gi større tillit til utdanningssystemet, kunne sammenligne mellom studiesteder og øke bevissthet rundt vurdering og læring.

• Eksamenen er utforma av Norsk organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) på oppdrag av Kunnskapsdepartementet.

• Den er obligatorisk for studenter på sykepleierutdanning, grunnskolelærerutdanning, og barnevernsfaglige masterutdanninger.

• I Bergen er det studenter ved HVL som må avlegge eksamenen.

Hun forklarer at dersom studenter opplever mangelfull undervisning, må de ta det opp med lærestedene sine, ettersom det er de som har ansvaret for studentene.

– Det som kommer på eksamen er ikke noe annet enn det som er meldt på forhånd, sier hun og viser til at eksamensoppgavene lages ut fra en beskrivelse av læringsutbyttet som både studenter og læresteder er kjent med. Vinje legger til:

– Men vi ser at det er mange som også gjør mye riktig, så Nokut oppfordrer institusjonene til å dele erfaringer med hverandre, slik at vi til slutt får gjennom enda flere på denne eksamenen som har lært det de skal.

Kjenner seg ikke igjen i kritikken Kristin Ran Choi Hinna er instituttleder ved Institutt for språk, litteratur, matematikk og tolking ved HVL. Hun avviser at skolen ikke gir god nok undervisning.

– Det stemmer ikke at det ikke legges opp til undervisning i forkant av nasjonal deleksamen i matematikk. Vi gir undervisning til studentene både i matematisk og didaktisk kompetanse i algebra, skriver hun i en e-post til Studvest.

Hun legger også vekt på at studentene får informasjon om eksamenen på forhånd.

– Studentene får et informasjonsskriv fra Nokut om nasjonal deleksamen i god tid før eksamen. Skrivet har blant annet lenker til tidligere gitte eksamensoppgaver som studentene kan øve seg på, forklarer hun.

Hinna legger til at studentene får tilbud om støtte og hjelp fra studentassistenter til å forberede seg.

– Et nødvendig onde

Nasjonal deleksamen i matematikk er et hyppig debattema innenfor norsk akademia. I et innlegg i Khrono skriver Stein Berggren og Pål Jom, begge høg-

skolelektorer ved Høgskolen i Østfold, at nasjonal deleksamen i matematikk kan sees på som «et nødvendig onde».

De stiller spørsmål ved om det er nødvendig å påføre studentene den belastninga det kan være å måtte avbryte studiet sitt på grunn av oppbrukte forsøk på å bestå eksamen.

– Det kan oppleves som traumatisk for studentene som ikke består nasjonal deleksamen i matematikk, skriver de i innlegget.

De argumenterer imidlertid med at norske 8. klassinger kommer dårligere ut på den internasjonale undersøkelsen TIMMS når det gjelder forståelse av algebra, og at det er viktig å få lærerstudentene opp på det samme minimumsnivået.

– Beviser ikke at vi kan matematikk Magnus Fagerbakke trekker fram at det er å kunne lære bort som er den viktigste egenskapen en mattelærer må ha.

– Jeg skjønner at det er en del matematikk vi må kunne for å bli mattelærere. Men jeg føler de har feilet i å tilpasse en eksamen som får fram det vi kan. Vi skal jo lære bort. Denne eksamenen hjelper ikke i å bevise at vi kan matematikk, sier Fagerbakke.

– Har du tro på konteeksamen?

– Jeg har ikke noe annet valg enn å tro på den, konkluderer han.

EKSAMENEN: På Nokuts nettsider ligger tidligere eksamener fritt tilgjengelig, her eksamenen fra november 2022. SKJERMDUMPER: Nokut

Byråd for klima, miljø og byutvikling, Ingrid Nergaard Fjeldstad (V), sier til Bergens Tidende at det har vært et ønske om å finne en plass i Bergen som kan kalles opp etter Kim Friele. Valget har falt på den åpne plassen mellom Bergen Rådhus og Peter Motzfeldts gate som nå er en midlertidig lekeplass. – Kim Friele var en person som har betydd svært mye for mange enkeltpersoner, og uendelig mye for Norge som samfunn, sier byråden til avisen.

Vinje, Nokut-direktør

I januar må 1010 studenter ved NTNU ta eksamen på nytt etter å ha blitt avbrutt av en brannalarm 13. desember. – Jeg skjønte at eksamen kom til å bli avlyst da brannalarmen gikk. Det kom ikke på tale at NTNU kom til å godta at vi kunne fortsette etter at vi hadde stått ute uten tilsyn så lenge, sier student Pernille Solberg Fredriksen til Under Dusken. Hun forteller at flere tok med seg mobiltelefon og notatbøker da de ble evakuert fra eksamenslokalet, og at de ble stående utendørs i rundt 20 minutter.

Flere bekymringsmeldinger mot Noroff

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) har siden 2020 mottatt 15 bekymringsmeldinger mot den private fagskolen Noroff. Det skriver E24. Skolen har campus i både Bergen, Oslo, Stavanger og Kristiansand. På bakgrunn av bekymringsmeldingene har tilsynsdirektør i Nokut, Nina Waaler, valgt å innkalle Noroff til et møte.

– Hovedtemaene var tilrettelegging for studentmedvirkning, involvering av studentene i kvalitetsarbeidet, antall undervisningstimer og kvaliteten på undervisningen, kapasitet til veiledning og oppfølging, sier Waaler til E24.

FOTO: Jarle Vines/Wikimedia Commons

FOTO: Thomas Høstad/NTNU

Over tusen NTNU-studenter fikk avlyst eksamen på grunn av brannalarm

Område ved Rådhuset kan bli Kim Frieles plass

Kilde: Nokut

NASJONALT ORGAN: Nokut-direktør Kristin Vinje oppfordrer studiestedene til å lære av hverandre. FOTO: Nokut

«Nokut oppfordrer institusjonene til å dele erfaringer med hverandre, slik at vi til slutt får gjennom enda flere»

Kristin

Bergenshistoriens yngste ordfører elsker hummus og vannpipe

Linn Kristin Engø (Ap) er med sine 29 år Bergens yngste ordfører noensinne, og må bruke en kasse for å bli høy nok til bystyremøtene. Studvest har tatt en prat om studentlivet i Bergen og hvordan det egentlig er å være ordfører om dagen.

Vilde Alstad (tekst) alstad@studvest.no Tekla Vollen (foto) vollen@studvest.no

– Hvordan synes du studentlivet i Bergen var?

– Helt fantastisk. Bergen er jo helt objektivt Norges beste by. Nå er det 40.000 studenter, og det er nok til å fylle hele Åsane bydel. Det er ganske illustrerende. Det jeg syntes var fint når jeg gikk på universitetet, og som få andre byer i Norge kan skilte med på samme måte, er at veldig mye av studentlivet foregår på ett sted. Det å både bo, studere og leve i byen syntes jeg var helt fantastisk.

– Hadde du et favorittsted å dra ut i Bergen?

– Bare ett? Jeg var veldig glad i å dra ut, jeg. Vi var mye på Kvarteret, så jeg tror jeg må velge det.

– Hva er det beste med Bergen?

– Folkene. Fordi bergensere har selvironi og sarkasme og enormt mye temperament. Men vi klarer å forholde oss til det temperamentet på en humoristisk måte. Også brenner folk for byen sin. Det tror jeg folk gjør de fleste steder, men jeg liker å tro det er ekstra intenst i Bergen.

– Har du bodd noe annet sted?

– Nei.

– Audun Lysbakken og Une Bastholm trakk seg nylig som partiledere blant annet på grunn av et ønske om mer tid til barna. Har du merket noe på hvordan det er å være småbarnsforelder og jobbe så intenst med politikk?

– Når man får barn så er det mye som forandrer seg, og plutselig er det noen helt andre enn deg selv som er den viktigste i livet ditt. Jeg mener vi har en lang vei å gå for å gjøre det enklere for småbarnsforeldre å være i politikken.

– Hvordan da?

– Jeg er bekymret for den utviklingen vi ser i mange kommuner, hvor det er vanskelig å rekruttere småbarnsforeldre og særlig unge kvinner til lokalpolitikken. Det tror jeg er en kombinasjon av at vi ikke er gode nok til å planlegge møtene, men også hets og trusler og uakseptabel oppførsel fra litt for mange.

– Hvordan er det å være ordfører i en bergenspolitikk som ikke har vært helt i vater det siste?

– Bergen er Norges Napoli. Det

handler ikke bare om politikken, men om temperamentet og lynnet også. Jeg tror at når denne salen er fullsatt under bystyremøtene, så sitter det 67 mennesker som alle brenner for sine saker, og som mener at det de står for gjør Bergen til en bedre by på ulike måter. Det har jeg veldig respekt for. Også har sammensetningen av bystyret denne perioden gjort det vanskeligere å finne samarbeid og stabilitet.

– Har du noen gode historier fra studietiden?

– Jeg begynte jo egentlig å studere arabisk. Det er et veldig vakkert språk med fantastisk musikk og dans, og jeg har reist mye i Nord-Afrika. Vi var ikke så veldig mange som endte opp med å bli på det arabisk-studiet og jeg fullførte jo heller ikke selv, men det å være en del av et ganske lite studentmiljø hvor alle var genuint opptatt av de samme temaene, var veldig fint. Jeg tror ikke det er så veldig mange steder hvor du nødvendigvis finner folk som har den samme lidenskapen for hummus og vannpipe kombinert.

– Hvordan er arabiskferdighetene dine nå?

– Knallgode! Neida, de er ikke gode i det hele tatt. Jeg fullførte som sagt ikke den bachelorgraden. Jeg var generelt ikke en god student, jeg må innrømme det.

– Er det noe du har tatt med deg fra å være student til å nå være ordfører?

– Jeg ble jo boende i byen da. Verdien av å ha et sosialt liv og engasjere seg er

kanskje noe av det viktigste synes jeg. Jeg må innrømme at jeg ikke var den beste til å engasjere meg i studentorganisasjoner. Jeg brukte fort veldig mye tid på AUF og Arbeiderpartiet, særlig etter 22. juli. I ettertid har jeg jo skjønt at det å bruke tid på studentorganisasjonene og være frivillig er utrolig givende for mange. Hvis jeg skulle gjort noe på nytt så hadde jeg brukt mer tid på sånt.

– Hvordan var det å være i AUF etter 22 juli?

– Det var veldig meningsfylt, for mange av oss mistet jo, ikke bare medlemmer, men veldig nære venner og folk vi tilbrakte veldig mye tid med. Og vi var veldig unge. Det å stå opp for verdiene og kjempe kampene vi hadde hørt våre venner snakket om, det virket som den eneste meningsfulle tingen å gjøre.

– Over til noe helt annet, har du noen tips eller råd til studenter?

– Husk at det å ha et godt liv er viktigere enn karakterene. Jeg mener det veldig bestemt, og jeg er kjempebekymret for alle de unge menneskene som sliter psykisk akkurat nå. Jeg tror i kombinasjon med ensomheten vi så under korona, press om å prestere i alle mulige sammenhenger og det å oppnå gode nok karakterer, totalt sett blir en cocktail som er veldig, veldig krevende for mange. Jeg tror oppriktig er det å investere i et godt sosialt liv og det å ha det godt med seg selv, er uendelig mye viktigere enn det å jage de A-ene til enhver tid.

IKKE HØY NOK: Ordfører Linn Kristin Engø (29) må bruke en kasse å stå på for å bli høy nok til bystyremøtene.

Her kan det bli nye studentbustader

Eit stort bygg midt i sentrum kan bli 260 nye studentbustader. – Vi ser at bustadmarknaden er pressa, seier sosialbyråd.

Byrådet i Bergen har slått fast at dei ynskjer å selje store delar av Neumanns gate 1 til Sammen, for å kunne byggje nye sentrale studentbustader der.

Amalie Lunde, styreleiar i studentsamskipnaden Sammen, er nøgd med avgjerda til byrådet.

– Eg synest det er kjempeflott, me har jobba med dette ei stund. Me er glade for at SV fyrst tok opp saka i budsjettmøtet før jul, og at byrådet no har beslutta å gå for eit retta sal, fortel Lunde.

BT meldte om slutninga til byrådet fyrst.

Dekningsgraden for studentbustader i Bergen er på snaue 13 prosent. Nokre av studentleilegheitene til Sammen er i dag i sentrum, men det er eit fåtal.

Dette betyr at brorparten av bergensstudentane finn ein stad å bu gjennom den private marknaden.

Mange av studentane som bur i ein studentbustad bur dermed eit godt stykke unna sentrum, til dømes på stader som Fantoft, Brann Stadion og Hatleberg.

Derimot ligg Neumanns gate 1 berre eit steinkast frå Den Nationale Scene, i nabobygget til Konsertpaleet.

Ynskjer å nå 20 prosent dekningsgrad Styreleiaren, som står som øvste leiar i Sammen, synest det er hyggjeleg at byrådet vel å prioritere studentane.

– Me planlegg minimum 260 hybeleiningar i bygget. Det blir ei blanding av singeleiningar, kollektiveiningar og nokre parhyblar.

Lunde påpeikar at det er eit mål om å auke dekningsraden for studentbustader i Bergen frå dagens 13 prosent til 20 prosent i 2030.

– For å nå målet om 20 prosent dekningsgrad innan 2030 må me byggje

2.000 nye studentbustader. Alle desse kan ikkje byggjast i sentrum, men Neumanns gate 1 er eit draumeprosjekt for oss, seier styreleiaren og legg til: – Målet er at Sammen skal ha ein bygningsmasse som gjev studentane høve til å bu der dei ynskjer i Bergen.

Kommunen gler seg Sosialbyråd Line Berggreen Jacobsen (Ap) fortel til Studvest at ho trur og håper at dette fører til betre tilgang på bustader og fleire nøgde studentar i sentrumsgatene.

– Bergen er og skal fortsetje å vere ein av Noregs leiande studentbyar, og skal vere ein by studentar har lyst til å bli buande i. Då må vi sørgje for at studentane har det bra når dei er her og får seg jobb etter studia, seier ho og legg til: – Vi ser at bustadsmarknaden er pressa og at dette går utover studentar med trong studentøkonomi. Då er det bra at vi kan tilby fleire bustader til studentar i sentrumsområdet.

Vil ikkje ut på den frie marknaden Andreas Madsen Berg (27) frå Sosialistisk Venstreparti (SV) er sjølv masterstudent ved Universitet i Bergen. Han er glad for at byrådet no ynskjer at studentar skal flytte inn i Neumanns gate 1, sjølv om gleda kjem med ein bitter bismak.

– Me i SV har lenge jobba for at Sammen skal kunne realisere studentbustader i Neumanns gate. Me har sett for oss, og ynskjer framleis at dette skal vere ei direkte forhandling med samskipnaden, og ikkje nokon open bodrunde, meiner Berg.

Berg meiner at byrådet har vore ein bremsekloss for utbygging av studentbustader. Han synest difor det er merkeleg at dei no har gjort ein heilskru og fram-

stiller dette som sin eigen idé, spesielt fordi studentsamskipnaden har arbeidd lenge for det.

– SV har lenge sagt at me må forhandle direkte med Sammen og tilby tomter til under marknadspris slik at me kan auke tala på studentbustader i Bergen. Om ideelle aktørar, som Sammen, skal konkurrere med private eigedomsmilliardærar som flyttar til Sveits, så kjem me ikkje til å lykkast med ei god byutvikling.

– Det vil vere positivt for heile byen å auke den låge dekningsgraden av studentbustader, fortset Berg.

Berg meiner vidare at kommunen må gå til direkte forhandlingar med Sammen utanom den frie marknaden.

Studvest har lagt fram kritikken frå Andreas Madsen Berg til finansbyråd Per-Arne Larsen frå Venstre. Finansbyråden skriv følgjande i ein e-post til Studvest:

– Studentbustader er viktig for dette byrådet, og det har det alltid vore. Vi har sjølvsagt jobba med dette lenge, og i kvart fall lenge før budsjettmøtet i desember. Eg er mest glad for at vi no har kome så langt, og synest det er veldig merkeleg at SV bruker tid og krefter på å sutre i media når vi openbert har felles mål.

Han fortset:

– Det ser ut til at Berg ikkje heilt har forstått kva saka seier at vi skal gjere, for det vi har sagt er at vi synest studentbustader er eit så godt formål at vi ynskjer å rette salet direkte mot Sammen. Det blir i så fall ikkje snakk om å konkurrere med private eigedomsmilliardærar. I staden for å klage håper eg SV no er med på å lage fleirtal for at vi kan selje til Sammen.

Nikolai Hagevold Krohne (tekst) nikolai@studvest.no Even Hammersvik (tekst) ansvarligredaktor@studvest.no

BYGNING: Neumanns gate 1 ligger vegg i vegg med Konsertpaleet på Engen. FOTO: Truls Skram Lerø

«Målet er at Sammen skal ha ein bygningsmasse som gjer studentane høve til å bu der dei ynskjer i Bergen»

Amalie Lunde, styreleder i Sammen

Studentparlamentet ved UiB har valgt sin nye leder

Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen (UiB) valgte ny leder, nestleder og medlem i Arbeidsutvalget på et ekstraordinært møte tidligere denne måneden.

Liv Mari Lia (tekst) nyhetsredaktor@studvest.no

Rett før jul kunngjorde leder i Studentparlamentet, Aksel Haukom, at han ikke ville fortsette i vervet over nyttår. Han har fått ny jobb som kommunikasjonsmedarbeider på Stortinget for Arbeiderpartiet.

Dermed ble det kalt inn til et ekstraordinært møte som fant sted i begynnelsen av januar, hvor det tomme vervet skulle fylles.

Kun en kandidat

Andrea Nesvik Voss, som fra før var nestleder i Arbeidsutvalget (AU), var eneste kandidat som stilte til ledervervet, og det ble heller ikke foreslått noen nye kandidater på møtet.

Dermed ble Andrea Nesvik Voss valgt som ny leder for Studentparlamentet ved UiB.

Arbeidsutvalget er Studentparlamentet på UiBs saksforberedende og utøvende organ. Det fungerer som hovedtillitsvalgte for UiB-studentene,

og jobber daglig med å utøve vedtatt politikk og forvalte Studentparlamentets daglige virke.

– En tillitserklæring Voss var fornøyd etter resultatene fra valget ble kjent.

– Jeg kjenner på en stor stolthet! På UiB og i Studentparlamentet er det mange dyktige og engasjerte studenter. Å få tilliten til å lede kampen om å gjøre studiehverdagen enda bedre og enklere motiverer meg mer, skriver hun i en melding til Studvest.

– Hva tenker du om at du var eneste kandidat?

– Jeg skulle ønske det var flere, for det er alltid gøy med konkurranse. Samtidig tolker jeg det som en tillitserklæring.

Den nyvalgte lederen har bakgrunn fra Grønn Ungdom og har vært fungerende leder for AU siden årsskiftet. Hun tilhører Det samfunnsvitenskapelige fakultet.

Kamp om nestlederjobben De to siste av de sittende AU-medlemmene, Kaja Ingdal Hovdenak og Oscar dos Santos Kvalsvik, meldte begge sin interesse for nestledervervet.

Til slutt var det Kvalsvik som fikk flest stemmer av parlamentet. Han studerer ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

Både Andrea Nesvik Voss og Oscar dos Santos Kvalsvik stiller til lokalvalg for Miljøpartiet de Grønne denne høsten.

Til den siste plassen i Arbeidsutvalget stilte tre kandidater – Eirik Pederson Furuberg, Emil Ek Egelandsdal og Alexander Pettersen Fredheim.

Det ble Fredheim, som representerer Venstrealliansen (VA), som fikk den siste plassen i Arbeidsutvalget.

NY LEDER: Andrea Nesvik Voss tar over for Aksel Haukom som leder for Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen. FOTO: Malin Askevold Helle (arkiv)

Pinar Heggernes Prorektor, Universitetet i Bergen Foto: Eivind Senneset/UiB

«Hva med muligheten til å bruke ChatGPT som et læringsverktøy?»

Teknologien er her – alle må forholde seg til den

Siden november har vi ved Universitetet i Bergen (UiB) mottatt mange forespørsler fra media angående studenters bruk av ChatGPT i forbindelse med innleveringer og eksamener. Dette verktøyet som er basert på kunstig intelligens og maskinlæring, har skapt mye debatt.

Bekymringer rundt juks og plagiering har dominert innleggene og det er viktig å starte et arbeid med etiske og juridiske retningslinjer for bruken av slike verktøy.

De fleste vil være enige i at å mate en innleveringsoppgave til ChatGPT for så å kopiere og lime inn svaret fra ChatGPT som innlevering, vil kunne defineres som juks. Men det er ikke nødvendigvis slik det gjøres. ChatGPT er i stand til å kommunisere på en mer avansert måte.

Man kan bestille en tekst, for så å kommentere, be om et nytt forslag, og deretter utbedre tekstforslaget ved å gi innspill og be om argumenter for det ene eller mot det andre. Når man begynner å bli fornøyd med forslaget, kan man redigere det selv før man leverer sluttproduktet.

som juks eller ikke, vil kunne være avhengig av oppgaven, av den som laget oppgaven, og av selve fagområdet.

Hva med muligheten til å bruke ChatGPT som et læringsverktøy? Den er for eksempel god til å stille spørsmål. På denne måten kan studenter trene seg i et gitt pensum. Man kan også be den om å komme med oppsiktsvekkende fakta eller oppsummering om et tema.

I og med at svarene baserer seg på statistikk over data som verktøyet har trent på, kan de gi nye innsikter og initiere nye spørsmål og refleksjoner hos brukeren. Slik åpner det seg muligheter til å kunne bruke ChatGPT og lignende verktøy som hjelp til læring.

Men verktøyet har også klare begrensninger og til dels store feilmarginer. ChatGPT kan for eksempel gi feil svar på en meget overbevisende måte. I tillegg er det foreløpig stor forskjell mellom fagområdene når det gjelder kvaliteten på svarene.

Når man skal arbeide med rammer og

de fungerer. Parallelt med diskusjoner om tiltak og eventuelle sanksjoner mot bruk, trenger alle som underviser og sensurerer å gjøre seg kjent med verktøyene, prøve dem ut i sine fagområder og vurdere mulighetene og utfordringene innen læring og eksamen.

For å kunne benytte seg av teknologien på en hensiktsmessig måte, må brukeren være klar over styrkene og svakhetene, feilkildene og ikke minst datagrunnlaget. Er verktøyet blitt trent på representativ data eller er det trent til å fremme en bestemt ideologi på en subtil måte? Hvordan man skal stille spørsmål og interagere med slike verktøy er en ferdighet som kommer til å bli viktig fremover. Det blir viktig å kunne detektere feilkilder, partiskhet og eventuell propaganda.

Utfordringene og mulighetene er mange og store. Teknologien er her og alle må forholde seg til den uansett om man er bekymret eller begeistret. Den beste måten vi kan forberede oss på som samfunn, er at alle får en viss grunnleggende kunnskap om hvordan kunstig intelligens og maskinlæring fungerer.

Den beste måten vi kan forberede oss på som samfunn, er at alle får en viss grunnleggende kunnsakp om hvordan kunstig intelligens og maskinlæring fungerer

– Dette er musikk jeg har hørt toppen

Mot slutten av måneden får du mulighet til å danse deg bort på Jungelfest. Den eneste festivalen av sitt slag i Bergen.

laundal@studvest.no

Malin Askevold Helle (foto) askevold@studvest.no

Jungelfest er en festival bestående av DJ-set, konserter, panelsamtaler, danse-worskhop og matopplevelser, startet av artist og DJ Simon Alejandro. I alt er det 38 artister som tar turen.

Jungelen er en bergensk klubb- og konsertserie som har arrangert faste eventer i byen i syv år. Tidligere har det vært i to etasjer på Landmark, men i år tøyer de strikken enda lenger og tar over både Østre og Landmark i to dager.

– Festival fetere enn master I år kommer både lokale og utenlandske artister som serverer funk, pop, disco og hip-hop fra Nord-Afrika og Midtøsten, samt afrobeats, amapiano og andre sjangre som ikke vanligvis spilles live.

– Dette er musikk jeg har hørt toppen én gang tidligere i Bergen, på NattJazz, sier produksjon- og frivilligansvarlig,

Lene Anette Kolltveit.

Hun går master i kunsthistorie ved Universitetet i Bergen (UiB), men legger ikke skjul på at festivalen er førsteprioritet disse dagene.

– Jeg syns jo at festival er fetere enn master.

Dekker et behov Simon Alejandro startet Jungelen i 2016 fordi han mente Bergen manglet et lignende tilbud. De har siden arrangert inkluderende klubbkvelder for unge voksne fra ulike kulturer der åpenhet og nysgjerrighet er i fokus.

De mener Jungelen fortsatt dekker et behov i Bergens kulturliv som en ikke får andre steder.

Sammen forklarer de at house-scenen i Bergen er godt tilrettelagt, men at det er lite mangfold.

– I Bergen sentrum i dag er det tilrettelagt for hvite dudes i 20-åra som liker house og alkohol. Ingenting galt i det, men vi prøver å nå andre grupper i tillegg, sier Kolltveit og får et anerkjennende «word» fra Simon Alejandro.

– Det skjer ekstremt mye fett, men trengs flere tilbud hvor folk kan se seg selv av og på scenen og føle at de faktisk oppdager noe nytt, fortsetter hun, og utdyper:

– Vi ønsker å skape et sted hvor folk faktisk husker de ulike DJ-setene og setter pris på mangfold i musikken.

Publikummere takker arrangørene Noe av det de to setter mest pris på er når publikummere uttrykker at de liker arrangementene. Kolltveit forteller om en gang en mann med flerkulturell bakgrunn kom bort og takket dem. Han

Magnus Laundal (tekst)

INGEN ANDRE STEDER: Arrangørene bak Jungelfest mener de dekker et behov i Bergen.

BA: Fra februar blir pilsen dyrere

Bergensbryggeriene Hansa og 7 Fjell varsler prisøkning, melder Bergensavisen (BA). – Vi har varslet våre kunder om prisøkninger fra 1. februar, sier kommunikasjonsleder i Hansa, Stina Kildedal-Johannessen, til avisen. De økte også prisene i 2022. Professor ved Norges Handelshøyskole, Tor W. Andreassen, sier til samme avis at forbrukerne lett kan «miste fotfestet» når prisene økes ofte: – Da risikerer man at virksomheter utnytter dette, og oftere legger prisen i det øvre sjiktet for å ta ut ekstra profitt.

toppen én gang tidligere i Bergen

fortalte at det var første gang siden barndommen at han hørte den type musikk live, og at det føltes litt som hjemme.

– Vi ønsker å skape en arena hvor en kan høre musikk en kan kjenne seg igjen i, forklarer Kolltveit.

De er likevel klare på at festivalen er for alle.

–18-35 år er på en måte hovedmålgruppen, men vi håper at mangfold i artister skaper mangfold i publikum, sier Simon Alejandro.

At publikummet til Jungelfest er annerledes enn mange andre festivaler er de begge takknemlige for. De sier det er få andre steder det er så varm og inkluderende stemning i publikum.

– Publikummerne våre kommer for å ha det hyggelig. Det skal være gøyt, sier DJ-en.

Utradisjonell finansiering

For å arrangere festival trengs det penger. Alejandro har jobbet lenge med å få finansieringen på plass. Kulturrådet, Sparebanken Vest, kommunen og Bergen Kunsthall er alle med å støtte den unike festivalen.

Av litt sjeldnere givere står den franske ambassaden på lista. De støtter med penger etter et lengre samarbeid mellom Jungelen og Piñata Radio. Franskmennene ønsker å legge til rette for kultursamarbeid mellom de to organisasjonene.

Alejandro og Kolltveit er begge opptatt av at festivalen skal være tilgjengelig for alle. De syns konsertene i Bergen ofte er for dyre, og at det dermed blir utilgjengelig for mange.

Samtidig er Alejandro klar på at billettene ikke skal være gratis. Kultur

koster penger, og publikummerne må lære at en skal betale med glede for live musikk.

Som alltid skriver Jungelen på sine arrangementer: Kom tidlig, vær nice.

Bo Milli synger om klimakrisa

Artist og sosiologistudent Emilie Østebø (22), kjent som Bo Milli, slapp fredag singelen «Good Girl». Låta handler om hvilket ansvar hun som enkeltperson har i klimakrisen. – Når jeg prater om klimaet blir det fort litt sånn «ah, men kapitalismen... ah, men én prosent...». Det er alltid en eller annen unnskyldning å ha for seg selv, uttalte hun til Studvest før låta ble sluppet.

Bergensrapperen Martin Hazy til Bergensfest

Rapperen Martin Hazy, kanskje best kjent fra raptrioen Dårlig Vane, er bekreftet til festivalen Bergenfest, som går av stabelen 14.-17. juni. Han slapp nylig albumet «Askebegeret» som høstet god kritikk. – Norsk rap trenger noen som holder det ekte, og nå om dagen er det neppe noen som er fastere i grepet enn Martin Hazy, skrev anmelder Petter Lønningen i Bergens Tidende og gav fem av seks hjerter. I tillegg til Hazy har festivalen flere lokale artister på plakaten; blant annet skal Lars Vaular avslutte festivalen – hans første konsert i byen siden 2019.

ALLE SJANGRE: På Jungelfest spilles alt fra disco til hip-hop. Arrangørene gleder seg til å vise frem musikken.

38 ARTISTER: I alt kommer 38 artister innom Jungelfest.

«I Bergen sentrum i dag er det tilrettelagt for hvite dudes som liker house og alkohol»

Lene Anette Kolltveit, produksjon- og frivillig-ansvarlig

FOTO: Truls Skram Lerø

FOTO: Kristin Eidsheim (arkiv)

Ettersom vinterdepresjonen så smått byrjar å sleppe taket, kan ein endeleg sjå fram til ein vår fylt av arrangement som treff kvar einaste student. Enten det er rocka musikk eller ein rolegare litteraturkveld.

Kven veit? Kanskje til og med DIN dansefot byrjar å rykke etter ei lang tid på hylla? Her finn du ei oversikt over nokre festivitetar du kan dykka ned i gjennom semesteret.

Jussrevyen

Kvart år set jusstudentane i Bergen opp revy – i år er ikkje noko unntak! I år heiter revyen «Så skjedde det som ikke skulle skje» og handlar om alt fra dei store verdsomspennande katastrofane, til Foodora-bod som ikkje dukkar opp.

Isak Shorty

Artist frå Vestlandet som rappar om kva som best kan skildrast som dansevenleg og For-you-page-venleg. Shorty har ei større mengd tilhengjarar på TikTok, og skaffar god stemning.

Jungelfest

Utforsk ny musikk frå heile verda.

Rammsund

Rammstein på nynorsk slo an momentant ein sommardag i 2003, og sidan har Rammsund køyrt på og aldri sett seg tilbake.

Karaokekveld på Kvarteret

Uansett om du er dum eller deileg er du invitert til karaokekveld på Det Akademiske Kvarter. Uansett kor god du er til å synga, er alle velkomne til å grab the mic!

Kvinnedagen: treng me framleis kvinnekamp?

Verda over kjempar kvinner stadig for grunnleggjande rettar – dei nektast trygg abort i USA og risikerer livet for å kaste hi-

Kampfar + Slegest

Eit av dei største svartmetallbanda i landet er no på turné med bandet frå Leikanger, Slegest. Her kan ein venta seg både nakkesleng og ølsøl i håret.

Bergen internasjonale litteraturfestival

På festivalen møter publikum forfattarar frå Noreg og resten av verda, og får innsikt i litteratur som går rett inn i dei store, viktige spørsmåla som gjeld oss alle.

Diskopunk

Eit svensk prosjekt frå av ei anna verd, ABBA, men på steroid i rockeutkledning.

Varmere Våtere Villere 2023

Klimafestivalen Varmere Våtere Villere ynskjer å gjere klimadebatten meir tilgjengeleg og engasjerande. Festivalen har som mål å skape ein uformell og sosial arena der ein diskuterer alt frå dei globale spørsmåla til dei mindre kvardagslege handlingane.

RAVI

Med RAVI sin vestfoldske dialekt kan ein digge til rappar om alt frå himmel til jord.

Nattjazz

Her vert det presentert musikk både for den som vil hygge seg med kjend materiale og den som ynskjer å utfordre eigne fordommar eller utvide den musikalske horisonten.

Immaturus´ hovudproduksjon: «Dåp»

Den årlege hovudproduksjonen til Immaturus er eit mørkt drama. Du blir invitert til dåpen til Leopold og Marta. Ved hjelp av prest Gerhard og Dåpsplanleggeren kjem dei forhåpentligvis nærmare det mystiske vi ikkje vet kva er.

Festspillene i Bergen

Festspillene i Bergen er ein stor musikk- og teaterfestival som har etablert seg som ein viktig nordeuropeisk kunstscene. I løpet av festivalen kan du oppleve alt frå konsertar og dans, opera og teater. Tradisjonen tru dukkar også Dronning Sonja opp under festivalen.

Souls of Mischief

Hip-Hop gruppa frå California feirar at det er 30 år sidan dei slapp «93 til infinit y» og tar turen innom Noregs hip hop hovedstad.

Bergenfest

Heile Bergen sin eksamensfest! I løpet av 4 dagar i midten av juni kvart år byr Bergenfest på mange ulike internasjonale og norske artistar i ei herleg sjangerblanding. Sløtface

Det folkekjære rockebandet frå Stavanger kjem til Hulen i april.

The Good, The Bad and The Zugly

Ein større nasjonal aktør som gir god stemning med sin humoristiske og samfunnskritiske Hadeland-hardcore pønk.

For alle dei sjølvutnemnde quizekspertane der ute vert det i år igjen høve til å utmerke seg i dei superseriøse quizane arrangert av studentbarane.

Mandag: Café Opera: 19:00

Tysdag: Kvarteret: 19:00 Elefanten: 19:00

Onsdag: Diskuterbar: 20:00 Ad fontes: 20:00 Vinyl Bar: 19:00

Torsdag: Nobel Bopel: 19:30 Lucky: 19:00

Fredag: Café Opera: 19:00

Alle dei ulike studentforeiningane sørgjer også for at det skal vere eit utval for alle. Her vert det arrangert ulike arrangement som følgje av studentfrivilligheita.

– Både skole og sjakk er hjernetrim

Ved siden av Atudiene på Norges Handelshøyskole (NHH), har Benjamin Haldorsen en litt utradisjonell CV: Han er en av landets beste i sjakk. I julen deltok han i sitt første verdensmesterskap.

Maren Nypan (tekst) nypan@studvest.no Tekla Vollen (foto) vollen@studvest.no

Mange nordmenn var i julen klistret til tv-skjermen for å følge med på VM i hurtigsjakk og lynsjakk. Blant de fire norske håpene, var NHH-student Benjamin Haldorsen (23). Ved siden av studiene er han en av landets beste i sjakk.

Begynte som fireåring Haldorsen begynte sjakk-karrieren i det små allerede som fireåring, etter at faren introduserte han og søsknene for spillet. Han ble ekstremt interessert allerede som liten gutt.

– Jeg ble helt hektet liksom.

Han spilte mye mot foreldrene i starten, og endte fort opp med å bli markant bedre enn dem.

– Det endte opp med at jeg flyttet brikker for begge parter når jeg spilte mot dem.

Da han var 6 år, begynte han i Bergens Schakklub, men det var først etter videregående at han begynte å ta sporten mer seriøst.

– Før det hadde jeg ingen superseriøs tilnærming til det, og så mer på sjakk som en hobby.

VM og dramatisk skitur Fra å ha hatt det som hobby i mange år, har han nå deltatt i VM. Forberedelse før ble det ikke stort av, da han hadde eksamen kun 6 dager før mesterskapet begynte.

– Det gikk ikke så bra i starten. Jeg var litt rusten, men det kom seg etter hvert.

Haldorsen forteller at konkurransen og nivået var høyt, noe som førte til at han tapte en del. Når man ikke er vant til å tape så mye forteller han at man kan fort gå på en «tilt»; at en ikke spiller på sitt beste nivå, taper mye og derfor får dårlig selvtillit.

– Du blir jo klink tiltet på ett eller annet tidspunkt. Det var ikke bare sjakken som fikk oppmerksomhet i media. Haldorsen var også på skitur med verdensstjernen Magnus Carlsen – en tur som fikk mye oppmerksomhet i pressen. Haldorsen kan avsløre at det var en bra skitur med fine forhold.

– Tipper det er det fineste Kasakhstan har å by på omtrent, sier han med et smil.

Grunnet en trafikkulykke sto de en stund bom stille på tilbaketuren, noe som medførte at de kom tilbake til konkurransene i seneste laget. Carlsen med kun 40 sekunder igjen i partiet.

– Vi burde selvfølgelig lagt til bedre tid.

Ønsker å bli stormester

Nå er Haldorsen med i Magnus Carlsens sjakklubb, Offerspill, hvor det finnes gode støtteordninger for talenter, som gjør det lettere å satse sjakk.

I dag har han tittelen internasjonal mester, men målet hans er å få den anerkjente tittelen som stormester. Det er den høyeste tittelen man kan få innen sjakk.

– Du må ha over 2500 i rating, nå har jeg 2445.

Det høres kanskje ut som en enkel affære, men jo høyere sum man har, jo vanskeligere er det å stige enda høyere, forklarer Haldorsen.

– Det har stagnert litt nå, så for å nå målet må jeg rett og slett legge inn mer tid.

Ikke alltid lett å kombinere med studie Haldorsen går i dag sitt tredje år på NHH. Tilværelsen med å være fulltidsstudent prøver han å kombinere med sjakken så godt som mulig – selv om det er krevende.

– Det går litt på samme kapasitet; hvis jeg jobber mye med skole er jeg ikke så interessert i å dra hjem og begynne med sjakk. Begge deler er liksom hjernetrim.

Han har prøvd å løse dette ved å være pragmatisk. De første to månedene av semesteret har han reist mer og spilt sjakk, mens nærmere eksamen har tiden gått over til studier.

– Det har altså i perioder vært seriøst. I andre perioder har jeg nesten blitt nødt til å kutte det helt ut.

INTERNASJONAL MESTER: Benjamin Haldorsen har tittelen internasjonal mester i sjakk. Målet er å bli stormester.

– Balanserer hårfint mellom det absurde og det gjenkjennelige

For de fleste er revy et kjent begrep. Studvests anmelder hadde derimot aldri hørt om fenomenet før han ble sendt avgårde til årets jusrevy – her er hans dom.

Håkon Kummermo (tekst) kummermo@studvest.no

JUSREVYEN 2023

• «Så skjedde det som ikke skulle skje»

• Spilles på Straffbar 20. - 27. januar

• Kreative ledere: Viktor Kasa og Johanne Braarud.

• På scenen: Iselin Herud, Henrik Aksnes, Ulrikke Tveitan, Ulrik Olsen, Melisa Krüger-Demirtas og Thomas Aasheim

Det er 20 år siden den stolte revytradisjonen på Dragefjellet først ble sparket i gang. Nå er revyen tilbake, i form av «Så skjedde det som ikke skulle skje».

Kort fortalt handler revyen, relativt selvforklarende, om alt som ikke bør skje. Enten pengene på satsebussen som var helt bortkasta, eller turen innom markedet i Wuhan som gikk skeis. Det som kan gå galt, går galt, med andre ord.

Skeptisk anmelder

Det må sies at jeg var litt skeptisk i det jeg gikk inn i lokalet. Selv har jeg aldri vært på revy før, og så vidt hørt om begrepet, og var derfor klar over at hva som helst kunne møte meg. Men med noe godt i høyrehånda var jeg på gli, og det tok ikke mange minuttene før jeg var fullstendig solgt.

Etter en kort introduksjon av konseptet og skuespillerne, var vi i gang med et forlatt foodora-bud som sto alene på scenen. Her forstod jeg at humoren til skrivegruppa var nokså absurd; nøyaktig slik jeg liker det.

Resten av showet besto av dansing, synging, skuespill og livemusikk. Og siden det ene stadig avløser den andre, får man ikke tid til å kjede seg mellom slagene. Jusstudentene hadde også lagt inn flere sangnumre.

For en revykjenner er dette kanskje dagligdags, men nå er det slik at jeg ikke har noe å sammenligne med, og fascinasjonen var stor fra ende til annen.

Fra grisegutter til antisemittiske hvalrosser Jeg fikk beskjed fra revyvante venner om å forvente mye spisset satire og parodiering. Og heller ikke her skuffet jusstudentene.

Enten det gjelder innpåslitne gutter på dansegulvet, advokater med et skutt moralkompass eller gameshow-verter på sjekkern, den skarpe humoren treffer hver gang.

Her ser vi blant annet en rettssak hvor den tiltalte, spilt av Henrik Aksnes, har vært klåfingret på dansegulvet. Det begynner å se ganske mørkt ut når aktor

legger frem argumentene sine. Heldigvis for han, var også grunnlovsfedrene glad i å «kødde litt».

Plettfri musikk

Skuespillerne sparer ikke på kruttet utover kvelden. Med egenkomponerte sanger om et kjent fjes som trenger togbillett til Voss, eller TV-serier om pingpong-kamper der man ikke hadde forventet det.

Når en sketsj er over sitter jeg spent og venter på den neste.

Men jeg skal ikke avsløre det hele. Det jeg kan legge til er at også bandet spilte plettfritt gjennom kvelden. Sammen med sangerne fra sidelinjen ble det stadig spilt god musikk som holdt stemningen oppe.

Ønsker du en morsom kveld med god underholdning, er jusrevyen stedet å dra. Det er en strålende revy, som balanser hårfint mellom det absurde og det gjenkjennelige.

Men husk at jeg ikke aner hva jeg snakker om.

ABSURD: Humoren til skrivegruppa beskrives som «absurd» av Studvests anmeldere. FOTO: Åsne Berentsen

Hva mener du Studvest bør skrive om?

Studvest er en lokalavis for deg som er student i Bergen. Kjenner du til kritikkverdige forhold, nye hendelser i Bergens studentkultur og -liv, eller har du en kul historie?

Magnus & Marie

Synes du ikke penisen din fungerer optimalt med kondom?

Eksponert

Byens like borgere

Hjernetrim

Quiz og horoskop

Hva er greia med nyttårsforsetter? Hvorfor funker det for noen, mens andres går i vasken innen januar er omme? Noen snur livet sitt permanent på hodet idet kalenderen bikker fra ett årstall til et annet, mens andre gir opp før de har prøvd.

Jakten på et svar begynner hos doktorgradsstipendiat Simen Bø på Norges Handelshøyskole (NHH). Han er ekspert innen planlegging og målsetting.

Bø har en mastergrad i psykologi fra Universitetet i Bergen (UiB). I 2021 startet han på en doktorgrad ved NHH, og forsker innenfor feltet bedømmelse- og beslutningsforskning.

Kanskje han kan svare på hvorfor noen setter nyttårsforsetter, og andre ikke?

NYTT ÅR

(tekst) schumacher@studvest.no

Brobygging

Åsheim (foto) aurora@studvest.no

Bø tror grunnen til at mange setter mål for året handler om selvforbedring.

– Vi har lyst til å utvikle oss og bli bedre versjoner av oss selv, så det er naturlig at vi begynner å sette mål, mener han.

Ifølge stipendiaten ligger det i menneskets natur å forberede seg på det som kommer til å skje. Gjennom målsetting handler vi for å realisere ønskene våre.

– Det er grunnen til at vi tenker fremover i det hele tatt. Og det kan komme til uttrykk gjennom nettopp nyttårsforsett. Vi må bygge en bro mellom mål og handling, mener han.

På den måten kan livet bli mer meningsfylt og lykkelig.

Konkretiser målene!

– Kan det være manglende motivasjon som får oss til å droppe forsettene?

– Det er nok én grunn til at noen dropper forsettene. Om du bare har det overordnede målet, så er det veldig vanskelig å sette det ut i livet.

– For eksempel er det å reise mer et typisk eksempel. For hva er en reise? Er det å dra hjem en reise?

– Eller å gå på butikken?

– Ja, ikke sant? Med en gang du begynner å konkretisere det, så blir det mye enklere å nå målene.

Bø presiserer at det er mange som har forsket på hva

Aurora

Lene Schumacher

FREMTIDSHÅP: Simen Bø mener Theodor Kittelsens folkekjære maleri av Askeladden skuende mot Soria Moria slott er en god representasjon for fremtidshåpet i mennesket, akkurat som et nyttårsforsett.

som gjør at folk når målene sine. Blant annet er det å sette delmål og å konkretisere alle stegene noe som må til.

– Så jeg tror mange av de som som faller av, glemmer dette.

Prestasjonskultur

Den siste tiden har blant annet «that girl»-trenden preget sosiale medier. Den går ut på at unge kvinner skal bli «den jenta», ved å for eksempel stå opp tidlig, trene og spise sunt. Spesielt på Tiktok er trenden stor.

– Har du troen på denne trenden?

– Jeg skjønner ikke hva de har lyst til å oppnå med det. Det blir på en måte en sosial greie at du har lyst til å være et supermenneske – men hvorfor? Er det gøy å være det?

Bø tror prestasjonskulturen kan øke fokuset på å prestere på alle områder i livet. Men han mener det kan være bedre å heller plukke ut et par områder en vil forbedre seg på.

Studentenes hverdagsrutiner – Har du noen tips til studentene?

– Lese mer og bestå eksamen, sier han og ler, før han fortsetter:

– Det beste er å først se hva det er man synes er utfordrende med studenttilværelsen. Du må tenke: Hvor er det jeg vil og hvor er jeg nå? Har du kontroll over det, så kan det endres.

Det kan også være en idé å se på hverdagsrutinene generelt, ifølge eksperten:

– At du legger deg og står opp til samme tidspunkt hver dag kan hjelpe. Fra det overordnede målet helt ned på de veldig spesifikke stegene du må ta for å nå det. Hvor skal du lese? Når skal du lese?

Ved å lage vaner av handlingene dine, så automatiserer du valgene, forklarer han.

– Ta for eksempel tannpussen. Dersom man skulle tatt et aktivt valg om å pusse tennene hver dag, hadde det blitt slitsomt i lengden.

Studentene forsetter Eksperten har talt, men hva tenker studentene i Bergen om nyttårsforsetter?

Mellom speilvegger og stilige designmøbler på samme handelshøyskole, finner vi Ingvar Mathisen (29) og Hilde Bergli (23). Det er tydelig at det er en tilbakelent stemning i sofabåsen de sitter i.

– Har dere nyttårsforsetter i år?

– Nei, jeg har ikke troen på det, svarer Mathisen kjapt før han fortsetter:

– Jeg snakket med roomien om det her forleden; folk som har nyttårsforsetter utsetter egentlig bare ting de ikke vil gjøre til etter nyttår. Hvis du vil gjøre en endring så gjør det med én gang.

– Hva skal til for at et nyttårsforsett skal funke?

– Jeg tror det er viktig å ikke starte for hardt, men heller bygge seg opp. Ellers mister du fort motivasjonen, forteller Bergli.

– Jeg hadde et mål om å ikke spise kjøtt på mandager, men det gikk ikke fordi det var ikke noe godt. Du må faktisk like det du skal gjøre, legger Mathisen til.

– Har dere hatt suksess med nyttårsforsett tidligere?

Bergli forteller entusiastisk om første, og kanskje siste, gangen hun fullførte et nyttårsforsett:

– Det var for noen år siden, da alle åpna glassflasker med snusboks. Jeg prøvde et helt år uten å klare det, så da satt jeg det som nyttårsforsett på nyttårsaften. Så slo klokka tolv og jeg prøvde det igjen – og da fikk jeg det til!

Nesten i mål Vi tar turen videre for å sjekke tempen på nyttårsforsetter blant studentene ved NLA Høgskolen. Kantina er nærmest folketom denne ettermiddagen, foruten Simone Olsen (24) som sitter dypt fokusert og jobber.

Hun har ikke satt seg noe nyttårsforsett for det kommende året.

– Jeg tenker det viktigste er å fortsette med de gode vanene fra i fjor, sier hun.

Selv om Olsen er fornøyd der hun er nå, jobber hun likevel målrettet.

– Jeg satt meg et mål om få til en master. Nå gjenstår det bare litt for å fullføre!

– Har et rykte på seg for å bare vare 3-4 uker. I kantina på Studentsenteret finner vi Daniel Færestrand Ellefsen (25) som studerer sammenlignende politikk ved UiB. Heller ikke han har satt seg noen nyttårsforsett i år.

– Jeg får ikke noe ut av å ta et oppgjør med meg selv når et nytt år starter.

– Tror du folk kvier seg for å kalle det nyttårsforsett?

– Ja, det kan være derfor jeg ikke setter det for meg selv. Nyttårsforsetter har et rykte på seg for å bare vare 3-4 uker. «New year, new me», liksom.

Selv om Ellefsen ikke har nyttårsforsetter selv, har han noen tips til dem som ønsker å nå målene sine:

– Du må komme deg ut. Sett deg på biblioteket eller lesesalen. Der kan du distansere deg fra mindsettet du får hjemme og komme i en mental sone.

– Er det derfor du sitter her?

– Ja, det er det, sier Ellefsen og smiler.

Best hvis basert på interesse Men, etter alt dette snakket om nyttårsforsett meg her, og nyttårsforsett meg der, gjenstår ett viktig spørsmål: Gjør de oss lykkeligere?

Det avhenger ifølge Bø først og fremst av en ting: Motivasjonen i bunn.

– Hvis nyttårsforsettet er basert på ting du ikke er interessert i, blir det ikke noe positivt men heller meningsløst, slår han fast.

DEL OPP MÅLET: Det kan være lurt å dele opp det overordnede målet i delmål, ifølge Bø.

SEXSPALTEN

Føler du ingenting med kondom?

Magnus Hofbauer og Marie Børmer er to medisinstudenter med et mål om å fjerne skam rundt kropp og seksualitet.

Send anonymt spørsmål, ris eller ros til: magnusogmarie@studvest.no

I Norge er vi alt for dårlige til å bruke kondom under sex. I følge Maja.no bruker kun 1 av 10 nordmenn kondom. Hva kan være årsaken til det? Prevensjon er alle parters ansvar, og selv om du tenker det går greit å få en runde klamydia eller gonoré, kan resultatet av denne smittespredningen føre til behandlingsresistens og at du viderefører vonde og alvorlige symptomer.

Du har kanskje hørt kompisen klage om at det ikke føles like digg å ha på kondom under samleie? Eller kanskje du ikke liker det selv? En av årsakene til at flere med penis unngår å bruke kondom er nettopp nedsatt følelse eller at kondomet gjør at man sliter med å holde penis hard. Her kommer noen tips og triks for hvordan du kan slippe noen av disse utfordringene.

1.

Det viktigste er å finne et kondom som passer for deg.

Alle peniser varierer i form og størrelse. Spesielt bredden på penis har noe å si for hvor godt kondomet sitter. Sitter det for stramt, vil det kunne stoppe blodet som går ut i penis og holder den stiv. Det kan i tillegg gjøre det smertefullt og ubehagelig, som igjen kan bidra til at det er vanskelig å holde seg hard. Synes du kondomet du bruker er for trangt, kan du prøve en bredere størrelse.

2.

Sliter du med at du blir mindrefølsom når du bruker kondom?

Da kan du prøve et kondom med tynnere gummi. Husk å trekk forhuden tilbake når du trer på kondomet. Forhuden beskytter til daglig penishodet og det er på penishodet omtrent alle nervene ligger. Derfor vil mange trenge at hodet titter frem slik at friksjonen fra kondomet kjennes gjennom. Det at du

føler litt mindre trenger ikke alltid være noe negativt. Sliter du med for tidlig utløsning kan bruk av kondom hjelpe deg å holde lenger; spesielt om du har veldig mange posisjoner du vil gjennom i løpet av en kveld.

3.

Øv på å bruke kondom!

Ereksjonsvansker hos unge sitter i de fleste tilfeller i hodet, og psyken er med på å gjøre det vanskelig å få ståtiss. Bli vant til å åpne og ta kondomet på, så kan det lette på nervene. Det kan hjelpe å legge kondomet klart på nattbordet før du skal ha sex, så bruker du mindre tid på å ta det på. En øvelse du kan prøve er å runke alene med kondom på. Da blir du kjent med følelsen av å ha på kondom og hva du trenger for å få oppnå nytelse og orgasme.

Det er mange faktorer som spiller inn på ereksjonsproblemer. Kanskje det ikke er kondomet som gjør at du sliter med å få stå, men heller alkoholen du drakk før du skulle ta det på? Alkohol kan bidra til å redusere den seksuelle lysten og gjøre det vanskeligere å få ereksjon. På ettermiddagen er mange ofte slitne, så det kan være en ide å legge samleie til en tid på dagen med mer overskudd.

Å holde seg hard og kåt når man skal ta på kondom kan være vanskelig, men å bruke kondom er veldig viktig. Ha kondom med deg, og bruk det både for deg selv og partneren din. Kanskje dere kan gjøre det til en sexy del hvor du får hjelp til å tre den på staken?

Smask og dask, Magnus & Marie

Magnus Hofbauer Fast spaltist

Marie Børmer Fast spaltist

Synes du ikke penisen din fungerer optimalt med kondom? Vi har tipsene som kan hjelpe deg – samtidig som du holder deg smittefri.

Illustrasjon: Helena Tho Kvavik

Hver utgave presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Du og jeg og vi to

Åsne Berentsen

AKVARIET

Nordnesbakken 4 www.akvariet.no

Akvariet i Bergen –Det Nasjonale Akvariet er Norges største akvarium og en av Bergens største turistattraksjoner.

Vi ønsker å skape LæreLyst om livet i havet. Akvariet er åpent 361 dager i året og her skjer det alltid noe.

Akvariet har studentpris og årskort for studenter.

Følg oss på Instagram, TikTok og Facebook!

Ekte dyr. Ekte opplevelser.

AKTIVITETER

TANNLEGE

APROPOS

Leinebø Ekre Tekst

Gi blæra mi frihet

Mest av alt handler det om at jeg vil kunne drikke en øl uten frykt.

Alle kvinner som noen gang har dratt på en nattklubb, konsert eller noen som helst plass med mye folk veit nøyaktig hva jeg snakker om.

Dokøa.

Mens gutta slentrer fornøyd forbi, blir man stående like bom fast som på Follobana en desemberdag.

Jada, gutta står også i dokø. Hastighetsforskjellen mellom de to køene er imidlertid som å sammenligne Noroff med Harvard. Det går ikke.

Med all den tida jeg har brukt på å vente i kø i løpet av mitt voksne liv kan jeg ikke la være å tenke på andre, mer fornuftige ting jeg heller kunne brukt all ventetida mi på:

• Gå fra Bergen til Lindesnes • Gå fra Lindesnes til Nordkapp • Gå fra Nordkapp til Beijing

Derfor kommer jeg med mitt store, radikale forslag for å forhindre urinveisinfeksjon og illeluktende Levi’s bukser blant Bergens mange nattklubbgjengere.

Hva med flere doer?

Jeg mener kommunen bør innføre at antall doer skal være proporsjonert etter hvor lang tid hver gruppe bruker på å stå i kø. Det vil si dobbelt så mange damesom herretoaletter.

Flere doer skaper mindre kø, ergo høyere livskvalitet for både meg og mine medkvinner.

«Men Selma tenk på alle gutta som må stå mer i kø?», mener du kanskje.

Som betaling for en jevnere fordeling av dokø kan jeg gi dere opplæring i hvordan man vasker henda.

Det handler om blære. Om helse, mest av alt handler om at jeg vil kunne drikke en øl uten frykt for at den skal komme ut igjen i dokøa på Verftet.

Deleksamen innføres på SV-fakultetet

Målet er å gi studentene ved Sosialist-fakultetet (SV) en ekte utdannelse.

Lekkasjen kommer fra en rapport utarbeidet av Sosialist-fakultetet (SV), som er skrevet i samarbeid med Høgskulen på Vestlandet (HVL). Det uvanlige samarbeidet har oppstått fordi HVL er en av skolene i Norge som krever deleksamen på noen av sine studier.

Eksamenen er utarbeidet av NOKUT (Nasjonalt organ for Kun UtoverTiss), som sier at eksamenen er ment for å bedre utdanningen. Det er nettopp dette som er interessant for SV-fakultetet, ifølge rapporten. Dustvest har vært i kontakt med fakultetet, som ikke ønsker å kommentere lekkasjen, men bekrefter rapportens innhold.

Eksamenen har, ifølge Dustvests kilder, som mål å utfordre studentene på hva som faktisk betyr noe i arbeidslivet.

Eksamenen vil i hovedsak gå ut på å

redegjøre for sammensetningen av stortingsrepresentanter de siste 20 årene, pugge geografiske områder i India som ønsker selvstyre, i tillegg til et tilfeldig utvalg av spørsmål om økonomisk teori.

Ifølge rapporten er flere fakulteter interesserte i en deleksamen. Av de andre fakultetene er det Huff-da Fakultet (HF) som er mest aktuelle. Dustvest vurderte å kontakte dem for en begrunnelse for hvorfor de ønsker en slik vurdering, men konkluderte med at det er av åpenbare grunner.

Det har ikke lyktes Dustvest å få svar fra de andre fakultetene om deres tanker rundt en eventuell eksamen, men på MegaNørd-fakultetet (MatNat) har en deleksamen allerede blitt observert på vors.

Omforladels

Januar har kommet. Tilbake til kollektivet...

NRK Brennpunkt har avdekket at pleietrengende eldre har blitt liggende på sofaen og knapt fått i seg mat på mange dager.

Med andre ord har de levd gjennomsnittlige studentliv.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Det bedrevitende beltedyret

Illustrasjon: Benedicte Dahm

Selma

OMFORLADELS