Studvest nr. 2 2023

APROPOS SIDE 24:

Je suis en språktyv

REALFAGBYGGET SKAL PUSSES OPP

PRISLAPP: TO MILLIARDER

ENGLISH NYHETSPORTRETT

MDG-leder:

– Du får alltid bedre råd når du vokser opp, men du har ikke like god tid

6

Student living in Ytrebygda:

– The bus schedule has had a big impact on my social life

Lavt engasjement på HF: Revyen mangler halvparten av de nødvendige frivillige

10-11

MAGASIN Fra BI til kollektivsnoking og Tiktok-karriere:

– Gutta har masse glidemiddel i nattbordsskuffen

SIDE 18-19 PAGE 9

SIDE

SIDE

SIDE 4-5

Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter tilknyttet de høyere utdanningsinstitusjonene i Bergen. Grunnlagt i 1945.

Studvest kommer ut annenhver onsdag i et opplag på 2500, og blir utgitt av Velferdstinget Vest, som står uten redaksjonelt ansvar.

Studvest arbeider etter reglene i Vær Varsomplakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

ANSVARLIG REDAKTØR

Even Hæhre Hammersvik ansvarligredaktor@studvest.no

Telefon: 474 45 155

ANNONSER

John Marius Bramley

daglig.leder@studvest.no

Telefon: 470 82 316

NYHETSREDAKTØR

Liv Mari Lia nyhetsredaktor@studvest.no

Telefon: 938 03 079

KULTURREDAKTØR

Selma Turiddatter kulturredaktor@studvest.no

Telefon: 998 77 121

FOTO- OG LAYOUTREDAKTØR Truls Skram Lerø fotoredaktor@studvest.no

Telefon: 977 57 794

DAGLIG LEDER

John Marius Bramley daglig.leder@studvest.no

Telefon: 470 82 316

GRAFISK UTFORMING

Emilie Brunch Spjeld

Sofie Jacobsen

Stella Sofie Dahle

NYHETSJOURNALISTER

Vilde Alstad

Nikolai Hagevold Krohne

Karina Hong Albertsen

Thea Marie Fahlvik

Marie Hansen

Martin Værum Anda

Erle Musum Lyng

Selma Elise Leinebø Ekre

Ingvild Dahl Rust

Magnus Gullbrandsen

Lise Hagenes

Sigurd Husby

Ludvig Sauesund

Ingrid Lund Hovden

Linnea Stensaas

KULTURJOURNALISTER

Marie Børmer

Magnus Hofbauer

Mads Haram Halvorsen

Magnus Laundal

Maren Nypan

Svanhild Bøe

Håkon Kummermo

Lene Schumacher

Malin Askevold

Lone Devik

Celine Norheim

Inger Blom Huse

Øystein Aas

Emilie Håberg

Mille Eftang Meinich

Frida Måseidvåg

FOTOJOURNALISTER

Aurora Åsheim

Iben Jorde

Pedro Rendon

Frøya Lofthus

Tekla Vollen

Åsne Berentsen

Maiwenn Knapskog

Vilde Karine Haug Kåsene

Lise Hansegård Brunstad

ILLUSTRATØRER

Lukas Hauge Klemsdal

Helena Tho Kvavik

Tilde Torkildsen

Nilda Miltell

Karsten Benjaminn Ekhougen Larsen

Malene Næss

ENGLISH SECTION

Hawa Barkadle

Patrycja Maria Pankau

Sofia Shuvanova

Carolin Schefner

WEBANSVARLIG

Preben Vindholmen

UTVIKLER Snorre Alvsvåg

ADRESSE redaksjonen@studvest.no

Parkveien 1

5007 Bergen www.studvest.no

TRYKK Schibsted Trykk Bergen

LEDER

Unge må forberedes på en digital virkelighet

De siste tretti årene har den digitale teknologien revolusjonert utallige samfunnsområder. Utdanningssektoren er intet unntak. Skjermer har til noens glede og andres frykt gradvis erstattet bøkene i både skole og høyere utdanning.

I samme periode har den digitale utviklingen vært gjenstand for debatt. Senest forrige måned blusset den opp igjen etter at NRK Ytring publiserte en kronikk av Nikolai Astrup (H), hvor avhengighet og behovet for regulering av skjermbruk blant unge var blant temaene.

Teknologi og dingser har utvilsomt gjort studentens hverdag enklere med årene. 90-tallets studenter måtte reservere tid på datalab for å hente informasjon på nettet og kildene måtte ellers letes frem på støvete bibliotek.

I en artikkel om internettets manglende samfunnsverdi, publisert i amerikanske Newsweek i 1995, skrev astronomen Clifford Stoll at datamaskiner er dyre leketøy som er vanskelige å bruke i klasserom, og som krever omfattende opplæring av lærere.

I etterpåklokskapens lys vet vi at Stoll tok feil. Studiehverdagen har blitt forenklet gjennom enkel tilgang på PC-er, eksamen på tastatur og at akademiske kilder i dag er få tastetrykk unna.

UKENS SITAT

– De som prokrastinerer hadde høyere nivå av smerter i øvre ekstremiteter som skuldre, albuer og hender

Det forteller psykolog og doktorgradsstudent Fred Johansson, som har forsket på svenske universitetsstudenters prokrastinering og helse, til NRK. Studenter som prokrastinerer melder også om mer ensomhet og økonomiske problemer.

Kjenner du deg igjen? Bit tennene sammen og ring legen i neste uke.

Fremtiden vil i økende grad være digital, og det nytter ikke å møte den med et analogt tankesett. Det er selvfølgelig legitimt å diskutere hvorvidt den enorme plassen skjermen har i norske unges liv i dag er hensiktsmessig. Vi må imidlertid vokte oss for å skyte spurv med kanon.

Å frykte de digitale verktøyene i skolen, og stritte imot utviklingen vil om 30 år representere det samme gammeldagse budskapet som Stolls gjør i dag.

En parallell kan trekkes til de siste årenes eksamensavlysninger i videregående skole.

Like lite som videregåendeelever bør skjermes for eksamen, bør de skjermes for skjermen.

En utdanning i digitale verktøy er også en forberedelse på møtet med høyere utdanning. I høyere utdanning, og senere i arbeidslivet, vil en uansett være omgitt av teknologien. Da er det bedre at vi utstyrer unge med verktøy, før de kastes til løvene.

Av disse grunner er lanseringen av de såkalte DIGI-emnene et godt initiativ fra Universitetet i Bergen. De er et utvalg små emner som er lagt opp for å gi studentene grunnleggende innsikt i

tema som personvern, kunstig intelligens og IKT-sikkerhet.

De er et bevis på hvordan det er mulig å ha to tanker i hodet samtidig. Den digitale verden er full av fallgruver – de lønner det seg at vi gjør oss kjent med. Kildekritikk er et essensielt tema om vi skal kunne navigere trygt her.

Vi må satse på en bærekraftig digital tilstedeværelse i den allmenne skolegangen – helt fra barneskole til høyere utdanning.

Det kan bidra til at morgendagens digitale borgere stiller reflektert og forberedt i møte med digitale utfordringer.

NESTLEDER

Emilie Enger Mehl har i fem måneder mottatt skriftlige spørsmål i Stortinget om hvorvidt hun har hatt Tiktok på tjenestetelefonen sin. Det har hun endelig innrømt at stemmer.

Ja, vi har jo hele tiden visst at hun er regjeringens soleklare #thatgirl.

UKENS

Borten Moe

– Det er ingen grunn til å karakterisere dette som en krise.

Det sa ministeren i sommer, da det ble kjent at tallet på studenter som ønsker å bli lærere har gått ned. Han begrunnet påstanden med at det stadig fødes færre barn i Norge og at behovet for lærere reduseres. Nå har det kommet nye tall fra SSB som viser at det faktisk vil være et overskudd av lærere allerede i 2025.

En frisk start på året for både ministeren og forskerne, som for en gangs skyld er enige.

Det nytter ikke å møte en digital framtid med et analogt tankesett.

Stjel oppmerksomheten tilbake

De siste ukene har debatten om skjermbruk blant unge blusset opp. Er dagens mest populære dop digitalt?

Av studenter i dag forventes det at timevis skal settes av til egenstudier og lesing daglig. Det krever fokus og en god dose selvdisiplin.

Dersom tiden på lesesalen skal være så effektiv som mulig trenger man 23 minutter med uavbrutt fokus for å oppnå full konsentrasjon. Dagens studenter klarer dette i rundt to og et halvt minutt, før én oppgave byttes ut med en annen, ifølge forfatteren bak boken Stolen Focus, Johann Hari.

Dette er ikke en tilfeldighet. Teknologiselskapenes produkter aktiverer de samme hjernereseptorene som kokain gjør. Dessuten har de tatt inspirasjon fra kasinoindustrien, fortalte professor Daniel Kruger til the Guardian.

Enten det er lydvarsler eller farger, gir det et kick som er vanskelig å motstå. Å dra frem telefonen kan på mange måter sammenlignes med å trekke i spaken på en spilleautomat, som har fått det fortjente kallenavnet enarmet banditt.

Den tapte tiden vi legger igjen på disse spilleautomatene er valuta for blant andre Meta, og grunnlaget for 97,5 prosent av inntektene deres.

Professor ved Universitetet i Oslo, Espen Ytreberg, advarer i Morgenbladet om det han mener er en urovekkende lav leseevne blant dagens universitetsstudenter.

Situasjonen på lesesalene underbygger hans sak. Både jeg og mine medstudenter opplever at pensum blir tung kost når den lettfordøyelige kjedsomhetsdreperen, mobiltelefonen, er fast følgesvenn til lesesalen.

Det er like synlig under forelesninger. Overalt i salen dukker mobilene likevel opp, og foreleserne kjemper en stadig –og tapende – kamp mot skjermene.

Vi lyver for oss selv når vi både leser nyheter og følger en forelesning, og kaller dette multitasking. Hjernen vår klarer ikke å henge med på all den informasjonen vi prøver å mate den med, og vi ender opp med å få med oss en brøkdel av alt – alltid.

Du kjenner deg kanskje igjen – det er lett å rømme til det digitale når den analoge foreleseren er litt treg. Det er ikke vår feil at appene er designet for å nettopp stjele mest mulig av vår tid og oppmerksomhet.

Men det er vårt ansvar å stjele den tilbake.

Det krever disiplin for å ta avstand fra spilleautomaten.

Men om vi klarer det, vil belønningen muligens være at universitetsstudenter igjen leser på universitetsnivå i framtiden.

Det krever disiplin å ta avstand fra den spilleautomaten mobilen er utformet til å være.

ILLUSTRASJON: Tilde Torkildsen

Håkon Kummermo Tekst

«Du trenger 23 minutter uavbrutt fokus for å oppnå full konsentrasjon. Dagens studenter klarer dette i rundt to og et halvt minutt.»

Realfagbygget skal pusses opp. Prislapp:

Prosjektet «Nygårdshøyden sør» legger opp til en totalrenovering av Realfagbygget innen 2031. I tillegg kommer et helt nytt energi- og teknologibygg.

Om du trasker rolig nedover Allégaten fra SV-fakultetet i retning Danmarksplass, vil kanskje den massive, 7 etasjer høye betongblokken på høyre side fange oppmerksomheten din.

Realfagbygget, som representerer en base for en vesentlig andel av Bergens studenter, har stått der i nærmere 50 år.

Skal forbedres

Nå står det overfor en totalrenovasjon til en verdi av i overkant av 2 milliarder kroner. Til sammenligning er den anslåtte prisen på det splitter nye EnTek-bygget i samme prosjekt 400 millioner kroner.

Prosjektet med tittelen «Nygårdshøyden Sør» er et byggeprosjekt som tar sikte på å gjenskape og forbedre Realfagshøyden ved Universitet i Bergen.

Prosjektet innebærer oppussingen av Realfagbygget og Fysikkbygget gjennom statlig finansiering, samt et nytt energi- og teknologibygg (EnTek) som

skal finansieres sammen med næringslivet. Dette nye bygget vil kombinere læringsareal med næringsliv i håp om å skape en tettere relasjon til livet etter studier.

Billigere enn i Oslo Assisterende fakultetsdirektør ved Matematisk-naturvitenskapelig fakultet (MatNat), Kristine Breivik, forklarer at den betydelige prisforskjellen mellom oppussingen av Realfagbygget og det nye EnTek-bygget skyldes at de er ulike typer bygg.

– Realfagbygget er et laboratoriumsbygg og det nye bygget er et kontorbygg. Det er veldig mye billigere å bygge et rent kontorbygg.

Breivik utdyper årsakene for den store kostnaden av oppussingen av Realfagbygget slik:

– Vi skal fasilitere for alt som finnes av ulike gasser, vi skal ha strøm og labo-

ratorier, og med all labaktiviteten er det helt spesielle krav til HMS av alle slag.

Videre peker Breivik også på at livsvitenskapsbygget, som bygges ut i tilknytning til Universitetet i Oslo, til sammenlikning har et anslått budsjett på 12 milliarder kroner.

Breivik og Victoria Liseth, PR- og kommunikasjonsansvarlig i Realistutvalget, deler oppfatningen om hvorfor totalrenovasjonen blir såpass dyr. Bygget, som ble reist samme år som den første Star Wars-filmen ble lansert, er «et gammelt bygg som koster mye» ifølge de to.

– Et prosjekt regjeringen trenger Til forskjell fra EnTek-bygget, er prosjektene i Realfagbygget og Fysikkbygget avhengig av støtte fra statsbudsjettet. Ifølge Breivik kan avhengighet av statlig støtte medføre problemer og forsinkelser ved hvert nye statsbudsjett.

Magnus Gulbrandsen (tekst) gulbrandsen@studvest.no Frøya Lofthus (foto) lofthus@studvest.no

N YGÅRDSHØYDEN SØR : Slik ser modellen for det enorme prosjektet ut.

NHH vil bli universitet

Etter en ringerunde blant rektorene ved de vitenskapelige høgskolene i Norge, kunne Forskerforum fortelle at tre nye institusjoner ønsker seg universitetsstatus. De tre er Norges Handelshøyskole (NHH), MF vitenskapelig høyskole og Norges Idrettshøgskole. – Dersom dette til slutt blir et vedtak, og NHH får universitetsstatus, vil dette ikke ha store endringer for NHH-studentenes hverdag, og om det blir noen endringer så blir det positivt, sa Dinogen Uruthiran, leder for Kjernestyret i NHHS, til Studvest da nyheten ble kjent.

milliarder kroner

– Hvor sikre kan studentene være på at dette prosjektet fullføres innen anslått tid?

– Vi mener at vi har nettopp den typen prosjekt som denne regjeringen trenger. Vi gjenbruker, vi tenker økonomi og kvadratprisen er veldig mye lavere sammenlignet med når det skal bygges nytt, forklarer Kristine Breivik.

Kan forsinkes

Oppussingen av Realfagbygget planlegges å være ferdig i 2031. Det er et anslag som

kan sinkes av endret politisk satsing i statsbudsjettet.

Victoria Liseth i Realistutvalget har forståelse for at aktive studenter ikke får oppleve mye av resultatene. Videre uttrykker hun at studentene har blitt forsikret om at det ikke skal komme noen store forandringer, men at dette avhenger av gode planer for overgangsfasen, noe hun mener det har vært lite informasjon om foreløpig.

Endelig kantine

Forbedrede samlingspunkt for realfagsstudentene er et punkt som Liseth og Breivik begge opplever som sentralt. Et slik samlingspunkt, som studentene har etterlyst lenge, er en operativ kantine i bygget.

– Vi har jo bare kaffebaren der nå. Jeg syns en kantine er veldig viktig for at folk skal kunne ha et sted å lunsje, lese og samles.

Mangelen på kantine har lenge vært et av de større irritasjonsmomentene for studenter som tilbringer sin tid ved Realfagbygget. Dette har skyldtes at ventilasjonssystemet ikke har tillatt en aktiv kantine.

Liseth utdyper at dette er en sak som MatNat-studentene har jobbet for lenge:

– Det har jo vært snakk om kantinen siden jeg begynte egentlig, at folk at vil at den skal åpne igjen.

Spesielt i eksamenstider opplever hun det som problematisk og håper helst på en løsning før prosjektets anslåtte slutt i 2031.

Professor felt for vitenskapelig uredelighet

En professor ved Universitetet i Bergen (UiB) var medforfatter på ni vitenskapelige artikler som det har blitt oppdaget feil i. Det skriver Khrono. Artiklene har nå blitt trukket tilbake, og redelighetsutvalget ved UiB har bedt professoren om å ta et kurs i forskningsetikk. Da han ble konfrontert med saken, erkjente han feil i artiklene, men trodde det skyldtes slurv. Av den grunn mente han selv at han ikke hadde opptrådt grovt uaktsomt eller forsettlig

Semesteravgiften i Oslo kan økes

Semesteravgiften for studenter i Oslo, som nå er på 600 kroner, er foreslått økt til 665 eller 690 kroner. Det skriver Universitas. Hvis det vedtas av Velferdstinget (VT), er det den første økningen av avgiften på ni år. Det er hovedstyret til Studentsamskipnaden i Oslo (SiO), ledet av styreleder Stine Johannessen, som har bedt VT behandle en økning av semesteravgiften. Årsaken er blant annet prisvekst, manglende finansiering, videreføring av studenttiltak og finansiering av nytt studenthus.

FOTO: Andrea Olsen (arkiv)

DYRT PROSJEKT: Kristine Breivik er assisterende fakultetsdirektør ved MatNat, et fakultet som nå står overfor store endringer.

«Det er veldig mye billigere å bygge et rent kontorbygg»

Kristine

Breivik, fakultetsdirektør ved MatNat

KANTINE?: Victoria Liseth fra Realistutvalget er positiv til prosjektet og håper bygget kan få kantine fort. FOTO: Magnus Gulbrandsen

– På NHH ble perspektivene mine mer og mer kalkulator-aktige

smalere, og mer og mer kalkulator-aktige. Jeg trengte å åpne opp og lære mer om den virkelige verden. Men det å være student på universitetet på 90-tallet var utrolig bekymringsløst. Vi hadde greit med studielån, så vi kunne hente det ut i august og reise til India et halvt år, noe jeg selvfølgelig gjorde. Og framtida så jo veldig lys ut.

– Hva er BBB? Bergens beste bydel?

– Jeg tror det er Sandviken, selv om Nordnes er en god nummer to. Det er fordi jeg har vokst opp der, men også fordi du har fjorden rett ned der du kan fiske, samtidig som du kan løpe rett opp på fjellet. Også har du den fantastiske utsikta. Det burde ikke være en menneskerett å eie hus i Sandviken, men det hadde vært utrolig digg.

– Hva er den andre BBB? Bergens beste bar?

– Jeg skal jo på Café Opera etterpå. Det var i hvert fall veldig hot da jeg var student. Ellers pleier jeg alltid å være på Henrik. Han som driver den var en god studiekamerat i sin tid. Det som er fint der, er at man kan få det litt mer stille og rolig.

– Hvis du ser tilbake på studietida, er det noe du ville gjort annerledes?

hverandre gode. Vi var to gode kandidater, og jeg er veldig fornøyd med det flertallet.

– Har du mindre fritid nå enn da du var leder av Framtiden i våre hender? – Ja, absolutt.

– Hva ville du gjort hvis du hadde hatt mer fritid?

– Da ville jeg jo vært mer ute i naturen, dratt på overnattingstur i telt og fisket mer. Stått på snowboard og dratt mer ut for å slarve og drikke øl.

– Hvordan er det er å være en 56 år gammel mann som leder massevis av 19 år gamle Greta Thunberger?

– Jeg synes det er et veldig stort privilegium. Det gjør selvfølgelig at jeg har folk rundt meg som ser verden på en annen måte enn meg, og det tenker jeg er veldig nyttig hvis vi skal lage politikk sammen.

Lenge før Arild Hermstad ble partileder, levde han livet som øldrikkende samfunnsgeografistudent ved Universitetet i Bergen (UiB). Nå drømmer han om en grønn-grønn regjering.

Selma Leinebø Ekre (tekst) ekre@studvest.no

Tekla Vollen (foto) vollen@studvest.no

– Hvordan er det å være Arild i dag?

– Det er fint! Det er gøy å være tilbake på besøk i Bergen. Og så må jeg si at det er veldig gøy å være partileder i MDG.

– Kan du beskrive studietida di i Bergen?

– Jeg har studert i to perioder. Jeg begynte på handelshøyskolen (NHH) som siviløkonomstudent, men det var litt kjedelig. Jeg jobba ved siden av i bank med hyggelige folk, men jeg kom aldri inn i studiemiljøet. Og så var jeg kanskje ikke helt ment å bli økonom, så da jeg hoppa av og begynte å studere på UiB, følte jeg meg mer som student.

– Hvordan var det å bytte fra NHH til UiB?

– Jeg følte at da jeg gikk på NHH ble perspektivene mine bare smalere og

– Fordelen på den tida var at man ikke måtte ha en plan, men kunne likevel komme seg gjennom studiet. Så det var veldig deilig. Det passa meg veldig bra på den tida, men det hendte at jeg misunte dem som fant ut hva de skulle bli og som bare gjorde det. Men jeg var ikke sånn i det hele tatt. Hvis jeg skulle valgt etter hva jeg hadde hatt mest bruk for i dag, ville jeg kanskje ha valgt noe realfaglig. Det er fordi jeg er opptatt av miljø, og det hadde vært fint å forstå mer av de økologiske og kjemiske prosessene i naturen. Det er veldig gøy å møte fagfolk som virkelig kan feltet sitt, selv om jeg kanskje ikke hadde fått så mye bruk for det som politiker.

– Ja, er det ikke Angela Merkel som har doktorgrad i fysikk?

– Jo, men hun gjorde en del feil da, som å stole litt for mye på russere. Det er jo faren med å bli realist. Du glemmer menneskekunnskapen. Og så var hun dritredd for kjernekraft. Det var heller ikke så smart.

– Du ble valgt inn som MDG-leder i høst. Er det ikke litt stusselig å bli valgt inn med kun én stemmes flertall?

– Nei, sånn er jo politikken. Min erfaring er at ved politiske veivalg blir slike voteringer tette. Jeg fikk det flertallet jeg trengte, og det som er veldig gøy med vårt parti er at vi står samlet som parti etter en slik prosess. Det viser at vi er et parti som er mest opptatt av å bygge

– I høst sa du til Aftenposten at målet er å få MDG inn i regjering innen 2030. Hvordan har du tenkt til å få til det?

– Det viktigste er selvfølgelig økt oppslutning og å vinne valg. Så langt har ikke de som sitter i regjering villet ha så mye grønn politikk. Det betyr at vi må albue oss inn i regjeringskabalen.

– Hvilke parti kunne du tenkt deg å gå inn i regjering med?

– Ideelt sett så tenker jeg at Venstre og SV er de to partiene som står oss nærmest. Kanskje man kunne fått en grønn regjering en gang? Men da må vi få med oss de partiene på en grønn-blokk tenkning.

– Hvis du skulle gitt et råd til dagens studenter, hva ville du sagt?

– Dra på fest og engasjer deg i det sosiale studentlivet enten det er organisert eller bare fest og fyll. Det å jobbe frivillig i studietida var for meg veldig viktig. Og det at vi dro mye på konserter og drakk oss fulle var veldig gøy og viktig. Du får jo alltid bedre råd når du vokser opp, men du har jo ikke så god tid.

INDIA: Da Arild Hermstad var student tok han studielånet og stakk til India. Han er usikker på hvordan han ville håndtert å være student i dag.

«Det burde ikke være en menneskerett å eie hus i Sandviken, men det hadde vært utrolig digg»

Arild Hermstad, partileder MDG

Tok tempen på BAS: 5 grader i hallen

Det har vært noen kjølige vintermåneder, og på Bergen Arkitekthøgskole (BAS) har det sannsynligvis vært kaldere enn i de fleste frosne kollektivstuer. Nå har Studvest tatt temperaturen på skolen, bokstavelig talt.

Emily Dishington (foto) dishington@studvest.no

Bergen arkitekthøgskole (BAS) er en privat høgskole som holder til i Sandviken. De har 170 registrerte studenter og rundt 30 studenter på hvert kull.

– Det er jo kaldest her i hallen, men her er det mer et arbeidsområde. I klasserommet skal det være rundt 19 grader, men ofte blir det kaldere. Det har vært ganske kaldt i fingrene, forteller Nora Håskjold.

Hun er student ved BAS og forteller at hun har hatt mye klær på seg i vinter. Gjerne flere lag med ullundertøy, i tillegg til ullgenser. Den kalde temperaturen mener hun skyldes flere ting:

– Det ene er jo at de prøver å spare strøm og at det er en gammel bygning hvor det er vanskelig å regulere temperaturen jevnt. Vi har snakket med administrasjonen om det. De hører på oss, vil jeg si. Vaktmesteren er ofte oppe og spør om det er for kaldt.

Håskjold sier at slike temperaturer er å forvente i en bygning som denne.

– Jeg tenker ikke nødvendigvis så

mye på akkurat det. Man får jo føle på kroppen hvordan det er hvis det er uisolert og undervarmet.

Venner seg til forholdene Da Studvest målte temperaturen en tirsdag i slutten av januar viste gradestokken 5 grader i hallen. Der bygger studentene modeller og får teste ulike materialer og teknikker.

Studentene Gunhild Daling Korsøen og Karen Horvei deler betraktningene til Håskjold om de ulike temperaturene på skolen.

– I hallen er det nesten alltid kaldere enn ute, mens i klasserommene er det litt varmere. Lærernes kontor er veldig varmt og godt, forteller Horvei lattermildt.

De forteller at de alltid går med stillongs og mye ull, men legger samtidig til at man venner seg til forholdene på skolen.

– Man velger kanskje å være i de varmere rommene og så er man ikke så lenge i hallen, sier Korsøen.

– Hva tenker dere om at det er nettopp en arkitekthøgskole som har rom som er dårligere isolert enn andre?

– I starten var det ingenting som var isolert, så det er jo et bygg med mange utfordringer. Det gir oss jo noe å lære av. Jeg synes det er greit. De har jo klart å ordne det i klasserommene og så har vi hallen som vi får prøvd oss på, forklarer Horvei.

– De isolerer litt etter hvert så det blir jo bedre. Bygget er så stort at de ikke kan gjøre alt på en gang, skyter Korsøen inn.

Begrenser strømskostnadene

Rektor ved BAS, Emma Nilsson, informerer i en e-post til Studvest om at hallen ikke er et temperert rom.

I motsetning til klasserom, grupperom, auditorium og kantine, skal den ikke varmes opp.

– Det er en bygghall der studentene kan jobbe som på et uteområde, men som er skjermet med tak og vegger. Når studentene jobber der er de klare over at de må kle seg som for utearbeid.

Nilsson forklarer videre at studentene bruker hallen til mange ulike slags arbeider som workshop, modellarbeider eller fullskala bygg.

– Iblant kan slike kurs også omfatte ombygging av skolen. Biblioteket er for eksempel bygget av masterstudenter, akkurat som kantinen. Fra et pedagogisk perspektiv er det verdifullt at arkitektstudenter har mulighet til å arbeide i 1:1 og prøve ut både design og konstruksjon gjennom å bygge rom som skal brukes på ordentlig.

Hun opplyser også om at innetemperaturen ble vedtatt satt

ned til 19 grader på hele huset i fjor for å spare strøm. Dette vedtaket omfatter studentsalene, lærerrom og administrasjonskontor.

– Som de fleste andre utdanningsinstitusjoner måtte BAS i fjor iverksette tiltak for å begrense strømkostnadene.

Marie Hansen (tekst) mariehansen@studvest.no

KALDERE ENN UTE: Studentene Gunnhild Daling Korsøen og Karen Horvei forteller at det nesten alltid er kaldere i hallen enn ute.

TEMPERATURMÅLING: Gradestokken viste 5 grader da Studvest var innom skolen.

ARKITEKTSTUDENTER: Karen Horvei (t.v.) og Gunhild Daling Korsøen forteller at de alltid går godt kledd inne på skolen.

Helsestasjonen i sentrum har flyttet ut av sentrum

Helsestasjonen på Engen har flyttet to ganger på halvannet år. Nå har de nye lokaler, men fremdeles ikke midler til å utvide tilbudet.

En av de fire helsestasjonene for ungdom har nå fått nye lokaler på Møllendal. Helsestasjonen befant seg tidligere på Engen, men flyttet midlertidig til Nøstet sommeren 2021. Nå har de blitt en del av Familiens hus i Møllendalsveien 6.

Helsestasjonen er et gratis tilbud for ungdom til og med 23 år, og studenter opp til 26 år. De opererer med drop-in timer, og du kan møte opp uten noen avtale for å få hjelp.

Agnes Giertsen er helsesykepleier med ansvar for fag og media ved helsestasjonen, samt høgskolelektor ved jordmorfag på Høgskulen på Vestlandet (HVL). Hun forteller at tilbudet baserer seg på å kunne komme dit for å snakke om det man har lyst til å snakke om.

– Hva tenker du om at dere nå flytter et stykke utenfor bykjernen?

– Fordelene her er at det ligger et busstopp like utenfor, og det er to by-

baner i nærheten som det ikke tar så lang tid å gå fra. Vi hadde ønsket oss en plass på Torgallmenningen, men det går jo dessverre ikke, sier hun og humrer.

I og med at helsestasjonen har måttet flytte to ganger på halvannet år, har de hatt utfordringer med å få ut riktig informasjon til brukerne.

– Siden vi bare har drop-in, vet vi ikke hvem brukerne våre er. Derfor kan vi heller ikke sende ut nødvendig informasjon til dem, forklarer Giertsen.

Helsestasjonen opplevde i første omgang at det var flere som møtte opp til en stengt dør på Nøstet og som måtte komme dagen etterpå istedenfor.

– Men de finner frem, og vi har hatt stappfullt venterom de tre første dagene etter at vi åpnet 16. januar.

Stor pågang for testing

De fleste tilfellene av folk som tar kontakt med helsestasjonen handler om seksuelt overførbare infeksjoner.

– Vi er veldig opptatte av å kunne utføre tester for kjønnssykdommer, men på grunn av mye gonorésmitte i Bergen så har vi måttet satt på vent selvtesting på toalettene. Vi har istedenfor prøvd å øke testaktiviteten av halsprøver, legge fokus på forebygging og oppfordre til kondombruk.

Helsestasjonen har fått flere kontorer i det nye lokalet, men Giertsen forteller at det blir de samme ansatte å finne på Møllendal som tidligere var på Nøstet.

– Vi ønsker å utvide kapasiteten mer, men det handler om å få bevilgninger til det.

Studvest har tidligere skrevet om stor pågang og lang ventetid ved testing av kjønnssykdommer i Bergen sentrum. Sosialbyråd Line Bergreen Jacobsen (Ap) sa da at på grunn av et begrenset budsjett og tøffe økonomiske tider, kan de ikke love å bevilge mer midler til testtilbudet med det første.

Giertsen opplyser at de forsøker å formidle om hvor de andre tre helsestasjonene i Bergen befinner seg, slik at de også kan brukes. Disse er lokalisert på Åsane, Oasen og Nesttun.

– Det er lett å nå dem også hvis folk synes det er for lang ventetid hos oss. Vi jobber i tillegg for at vi kanskje kan være åpen på dagtid også.

Kun Møllendal tar imot alle studenter Studvest har vært i kontakt med helsestasjonene på Oasen, Nesttun og Åsane,

som alle forteller at de har opplevd stor pågang i det siste. De erfarer likevel at alle får den hjelpen de trenger og at det ikke er lang ventetid.

Oasen helsestasjon opplyser at det er dobbelt så mange som oppsøker dem nå, sammenliknet med for ett år siden. Dette gjelder alle tilfeller og ikke bare testing.

På Nesttun helsestasjon ser de en økning i testing av seksuelt overførbare infeksjoner spesielt i januar, men forklarer at det er vanlig ved semesterstart når studentene kommer tilbake fra ferien.

Åsane helsestasjon forteller at mye av jobben går til testing av kjønnssykdommer, og de har sett en merkbar økning av besøkende det siste året.

Pernille Brauthauland ved Oasen helsestasjon forklarer at Møllendal er den eneste av de fire helsestasjonene som tar imot alle studenter, mens de andre tre har en aldersgrense på 23 år. Derfor kan det bli større pågang hos dem.

FLYTTET: Helsestasjon for ungdom er et kommunalt tilbud for ungdom og studenter.

HØGSKOLELEKTOR: Agnes Giertsen viser fram helsestasjonens nye lokaler på Møllendal, et godt stykke fra Nøstet, hvor de gamle lokalene lå.

Karina Hong Albertsen (tekst og foto) albertsen@studvest.no

«Vi ønsker å utvide kapasiteten mer, men det handler om å få bevilgninger til det»

Agnes Giertsen, helsesykepleier ved Helsestasjonen på Engen

Claims the limited bus service prevents his social life

Kamil Krzysztof Karczewski is not happy with the effects that the bus schedule has on his social life. Skyss understands his concerns, but explains their need to prioritize.

Missed Fadderuken

After he moved to Ytrebygda, a neighborhood in the vicinity of Bergen airport, he gradually stopped going out with people.

– The bus schedule has had a big impact on my social life. During Fadderuken, I wasn’t able to go to a lot of events because of the lack of transportation at nighttime. I was not able to see my friends as much as I think I should have, he says.

Not being asked to hang out anymore

weekends, but sometimes he had to work late on the weekdays as well.

– In those cases, getting home from a late night shift was a real challenge, he says, and continues:

– If the shift dragged on too long, I either had to find someone else to take my last few hours, or finish my shift, take a bus to Birkelandsskiftet, and walk 5 kilometers home, he explains and adds:

– It was annoying, especially during the winter.

Wishes for increased departures

Kamil Krzysztof Karczewski (20) is in his first year of a Bachelor’s in International Management at BI in Bergen. He saw studying in the city center as a great opportunity to participate in student events.

However, as he tells Studvest, he experiences that Skyss’ schedule on weekdays affects his possibilities to participate in social activities.

His main concern is a long break between the last and the first bus on weekdays. If he misses the last bus, that leaves around midnight, it is difficult for him to get home before 6 am.

This makes him feel excluded from social life in Bergen.

As Karczewski highlights, he used to receive invitations to social happenings when he first moved to Ytrebygda. But he observed that they stopped asking him to join spontaneous parties and activities. He believes his inconvenient public transportation situation has contributed to this.

– I started canceling a lot of our meetings because of my bus schedule. After a while, they just stopped asking me to go out, says the BI-student.

– It was annoying

Karczewski feels that Skyss’ schedule has also affected his part-time job situation. He worked at a restaurant in the city center last year.

He mostly had evening shifts on the

Although Karczeweski understands Skyss’ concerns, he has a wish.

– As a business student I do understand the whole supply and demand aspect, but I feel there should be an increase in bus departures on the weekdays, and I don’t think there should be as long several-hour breaks in the nighttime as there are now.

Skyss understands, but needs to prioritize Øyvind Strømmen, media contact in Skyss, expresses understanding for the student’s situation but states that there is no market for such an extension.

When presented the statement about routes to Ytebygda and chances for expanding the offer during the weekdays, he answers:

– We fully understand the wish to extend the offer. For Skyss, it is a goal to provide the best possible offer to as many people as possible. That is why we emphasize having a route network with strong main routes and good hubs. This means fewer direct routes, but at the same time, we can have an offer with a high frequency. In the process of planning routes, we also have to set priorities, and then we have to, among other things, look at the market basis in an area.

Strømmen adds that in Hjellestad, which is situated in Ytrebygda, the market is limited, and this affects what offer Skyss can provide, not least in the evening and at night. At the same time, he highlights that they take input like this with them in their further work.

– When the lack of late bus departures in his case creates difficulties both with work and leisure trips, we understand that it is frustrating. Nevertheless, we have to prioritize, Strømmen adds.

PUBLIC TRANSPORT: Kamil Krzysztof Karczewski lives in Ytrebygda where there is no public transport at night during weekdays.

Patrycja Maria Pankau (text) pankau@studvest.no Pedro Rendon (photo) rendon@studvest.no

«Getting home from a late night shift was a real challenge»

Kamil Krzysztof Karczewski, student at BI

– Jeg tror mange HF-studenter frykter medfører en større forpliktelse enn

Ifølge SHoT-undersøkelsen fra 2022 er studentene ved Det humanistiske fakultet (HF) blant de som engasjerer seg minst i studentfrivilligheten. Sigbjørn Torpe trosser statistikken og planlegger å sette opp HF-revy.

Inger Blom Huus (tekst) huus@studvest.no

Iben Jorde (foto) jorde@studvest.no

Tall fra studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) fra 2022 viser at kun åtte prosent av HF-studentene deltar i kulturrelatert studentfrivillighet på universitetet.

Bare studentene ved Det matematisknaturvitenskapelig fakultet scorer lavere på UiB.

– Jeg tror mange studenter frykter at det å engasjere seg medfører en større forpliktelse enn det egentlig gjør, sier revysjef for HF-revyen, Sigbjørn Torpe.

Til tross for den dystre statistikken, er planleggingen av både revy og fadderuke i gang. Begge mangler titalls frivillige, men har deler ikke synet på betydningen av tallene fra SHoT-undersøkelsen. I tillegg har de ulike forventninger til rekrutteringen.

Avhengig av rekruttering

At engasjementet er lavt blant studentene har revysjef og masterstudent Torpe fått merke. Revyen skal etter planen

settes opp i mars, men ifølge Torpe avhenger det av én ting:

– Vi er nødt til å rekruttere flere studenter. I hvert fall ti personer til.

– Er det en risiko for at planen om HF-revy i 2023 må skrinlegges hvis dere ikke når det målet?

– Ja, oppsetningen er avhengig av at flere studenter melder seg på.

Så langt er det rundt ti studenter som har meldt seg. Revyen har ikke blitt satt opp siden 2018.

Ulike årsaker Torpe tror at årsaken til det lave engasjementet er sammensatt, men trekker blant annet frem korona-perioden. Mange av problemene organisasjonene opplever i dag, knytter han til nedstengningen.

HF-studentenes lave engasjement i studentfrivilligheten viser seg også på andre områder i SHoT-undersøkelsen.

Det er kun to prosent av studentene

som engasjerer seg i studentstyrt idrett, to prosent i studentdemokratiet og fire prosent i faglige foreninger, ifølge tall fra den nevnte SHoT-undersøkelsen fra i fjor.

Torpe peker også på fakultetets størrelse, med mange ulike studieretninger og undervisning fordelt på tre ulike bygg, som en mulig årsak til det lave engasjementet. I tillegg konkurrerer revyen med andre organisasjoner i hele studentbergen i kampen om de frivillige studentene.

– Hvilke grep gjør dere for å få folk til å delta i revyen?

– Først og fremst legger vi ut informasjon på nett. Vi har tilgang til studentene gjennom universitetet sin læringsplattform, MittUiB, i tillegg til at vi deler ting i ulike forum i sosiale medier hvor HF-studentene er, svarer Torpe og fortsetter:

– Det blir også en del vaffelarrangementer.

MANGLER FRIVILLIGE: Sigbjørn Torpe håper å sette opp revy i mars, men mangler rundt ti frivillige for å få det til.

NOTERT Jungelfest gikk av stabelen

Studvest skrev i forrige utgave om Jungelfest som gikk av stabelen i januar. – Vi ønsker å skape et sted hvor folk faktisk husker de ulike dj-setene og setter pris på mangfold i musikken, sa arrangør Simon Alejandro Larsen til Studvest i forkant av festivalen. Samtidig oppfordret de folk til å «komme tidlig og være nice». Etter gjennomført festival, kan Jungelfest melde om 1200 besøkende og ny salgsrekord. Totalt spilte 38 artister på festivalen, som i hovedsak foregikk på utestedene Østre og Landmark.

Vil stenge museum

frykter det å engasjere seg det egentlig gjør

Ikke alle er like bekymret

Det er ikke bare revysjefen som setter sin lit til vafler. Martin Klausen Olsen studerer bachelor i historie og er leder for årets fadderstyret. De skal legge til rette for å motta flere hundre nye studenter i august.

I motsetning til Torpe er han ikke bekymret for rekrutteringen av studenter til fadderordningen.

– I dag har vi kick-off for årets rekruttering av faddere. Ettersom det kommer rundt tusen nye studenter til høsten, trenger vi rundt hundre faddere. Jeg tror ikke det vil bli et problem å engasjere så mange, vi trenger ikke å være ferdig før i juni.

Olsen påpeker at de også har hengt opp mange plakater rundt omkring på fakultetet for å spre ordet om fadderuken og behovet for nye faddere.

– I tillegg er det viktig å snakke med folk, med vennene sine og de man kjenner.

– Det er vår jobb å legge til rette for at studentfrivilligheten kan blomstre

Siver Myksvoll-Rannestad er nestleder i Humanistisk studentutvalg (HSU), og tror i likhet med Torpe at årsakene bak det lave engasjementet er sammensatt. Han trekker spesielt frem de små fagmiljøene som årsak.

– Når vi ser at mange studenter sliter med å finne veien inn i frivilligheten, er det gjerne ikke fordi de ikke ønsker, men føler at terskelen er for høy og miljøet for lite, skriver han i en e-post til Studvest.

Han mener også at HF-fakultetet leverer «noen av de beste frivillighetsopplevelsene, blant annet gjennom studentbaren Ad Fontes».

– Hvilke tiltak gjør HSU for å øke engasjementet blant studentene på HF?

– Både HSU og fakultetet ellers jobber for å få opp nivået av frivillighet blant HF-studenter. Det er vår jobb å legge til rette for at studentfrivilligheten kan blom-

stre, også på HF, skriver Myksvoll-Rannestad og legger til:

– Samt vise frem den gode frivilligheten vi tross alt har.

Studvest skrev i høst om at det sto dårlig til på Universitetsmuseets kulturhistoriske museum på Nygårdshøyden. Museet har vært stengt midlertidig siden mai, etter bekymringsmeldinger fra ansatte. Nå vil universitetsstyret stenge dørene for publikum til en totalrehabilitering av museet blir mulig, skriver Bergens Tidende (BT). – Den generelle tilstanden til det snart 100 år gamle bygget er for dårlig. Det er ikke tilrettelagt som et museum skal være, det handler om temperatur, brannsikring og lignende, sier rektor ved Universitetet i Bergen, Margareth Hagenn til BT om tilstanden på museet.

Studenthuset Meieriet slo Studentradioen i Bergen i fersk kåring

Onsdag 1. februar ble «Årets studentorganisasjon 2022» kåret på Kvarteret. Studenter fra hele Vestlandet hadde mulighet til å nominere organisasjoner men det var til slutt Studentlaget til Framtiden i våre hender og Studenthuset Meieriet, begge fra Sogndal, og Studentradioen i Bergen som sto igjen som finalister. Så var det altså Studenthuset Meieriet som trakk det lengste strået. Juryen, bestående av ulike representanter fra Vestlandet, trakk spesielt frem studenthusets rekruttering det siste året og husets evne til å favne et bredt publikum.

«Når vi ser at mange studenter sliter med å finne veien inn i frivilligheten, er det gjerne ikke fordi de ikke ønsker.»

Siver Myksvoll-Rannestad, nestleder i HSU

FOTO: Malin Askevold Helle (arkiv)

VAFLER: Fadderstyret prøver å friste nye faddere med vafler. Leder Martin Klausen Olsen er ikke stresset for å ikke få nok frivillige til årets fadderuke.

Folk strømmet til for å bytte klær på Bergen Kjøtt:

–Det er nok klær i verden allerede

Med over 1500 stykker som hadde trykket på «interessert» på Clothing Swap Bergens facebookarrangement, traff arrangørene en nerve i Bergen.

Forbruksforskningsinstituttet (SIFO) publiserte i 2020 en forskningsartikkel, hvor det kom frem at nordmenn i snitt skaffer seg 23,5 klesplagg i året og at 86 prosent av alle klær kjøpes nye.

Køen strakk seg langs husveggen på Bergen Kjøtt før dørene åpnet. Clothing Swap Bergen måtte oppfordre folk til å komme på neste arrangement allerede før de stengte.

– Clothing Swap Bergen ønsker å bidra til at folk ikke kjøper nye klær. Det er nok klær i verden allerede, og så mye brukte klær, som vi må tilgjengeliggjøre for folk, sier daglig leder Marjolein Roozen.

Poeng per plagg

Konseptet innebærer at de som kommer kan ta med seg inntil 10 klesplagg som de bytter inn og mottar poeng for. Poengene gis for hvert plagg ut ifra hvilket type plagg det er og hvilken kvalitet det har.

Poengene kan igjen byttes inn for andre plagg man finner på stativene. Inngangsbilletten kostet 50 kr for studenter.

Daglig leder Roozen er fra Nederland, og pleide å gå på slike byttedager der.

Da hun ikke fant noe liknende konsept her, bestemte hun seg for at hun ville

starte det selv her. Responsen har fra første arrangement vært veldig positiv, forteller hun.

Roozen mener at klesbytte er mer effektivt enn å levere klær til klesinnsamlingsbokser.

– Folk tror de gjør det riktige ved å levere klærne til klesbokser, men så blir det sendt bort og så er det ikke vårt problem lenger. Klærne ender opp i store kleshauger og skaper sosiale problemer og miljøproblemer.

Ifølge Bergens Tidende byttet hele 1100 plagg eier under søndagens klesbytte.

Vanskelig å gi bort

Sofie Haugan Shrivastava (25) studerer medisin på sjette året ved Universitetet i Bergen (UiB) og ønsket å finne klesplagg hun ikke har fra før. Shrivastava forteller at hun ofte kjøper klær på loppemarked, men likevel ender opp med klær hun ikke bruker.

– Jeg skal gå inn for å finne noen plagg som passer og som jeg tenker at jeg kan bruke.

Hun forteller at hun var på et klesbyttearrangement på Hulen for flere

år siden og har byttet klær med venner siden, men da får man ikke like bra utvalg.

En genser fra Berlin ombestemte hun seg imidlertid om å bytte da hun kom frem til arrangementet. Hun synes det kan være vanskelig å gi bort klær og anbefaler å legge klærne i en pose en stund hvis man er usikker. Da finner du ut om du tenker på klesplaggene eller ikke.

– Jeg sto opp og tok en pose med klær. Noen av klærne har jeg lagt ut på Tise. Noen klær har jeg lagt bort og ikke tenkt på. Da kan man gi dem bort.

Market of give and take Souf Alon (27) og Hong Jiehe (24) studerer første året på master i kunst på KMD ved UiB.

Dette var første gang de var på et klesbyttearrangement i Norge, men de har begge vært på lignende arrangement i utlandet. Souf kjente til konseptet fra hjemlandet Israel.

– Der kaller vi det for «Market of give and take».

Frida Måseidvåg (tekst) maseidvag@studvest.no

Vilde Kåsene (foto) kasene@studvest.no

POPULÆRT: Klesbyttedagen var svært populær, og det var kø utenfor.

POENGSYSTEM: Klærne på Clothing Swap prises med poeng, ikke penger.

Januarslippene du må få med deg

Enten du trenger en låt å lytte til klokken 09.00 på vei til lesesalen eller gjennom folkekaoset på Torgallmenningen lørdag kveld, kan disse låtslippene være redningen.

Her er et knippe av de beste nasjonale og lokale låtene fra måneden som gikk.

Pikekyss – Alt eller ingenting

Dette indiepop-bandet fra Oslo kan neppe erstatte Bergens aller kjæreste indiepop-band Razika. Men Pikekyss sitt nyeste singelslipp «Alt eller ingenting», kan likevel være en gladnyhet for dem som savner ny musikk fra bergensbandet. Denne låta er full av klisjeer som: «Alle dine blandede signaler gjør meg gal» og «Kan du bare si at det meg du vil ha?». Pikekyss eier klisjeene gjennom catchy refreng, lystige toner, og en god dose gitar og synth.

Når solen reiser seg i Bergen by, er dette sangen og kraften du vil ha på øret idet du går ut døra om morgenen. Da blir alt så enkelt som Oslo-bandet synger: «Gi meg alt eller ingenting».

Svømmebasseng – Falkone

Svømmebasseng er ute med ny låt, og drar oss atter en gang inn i deres drømmende lydunivers, etter hele 10 år som band. «Falkone» handler om å gå ut av et forhold og finne seg selv på nytt. Her serverer bandet enkle linjer som: «Vi gikk på veggen i min lille leilighet for to» og «Jeg tenker på deg, og håper du har det okei». I kombinasjon med det myke og svevende lydbildet bandet alltid presenterer, er uttrykket både behagelig og forsiktig. Dette er ikke nødvendigvis låten som setter seg ved første lytt. Likevel er det den perfekt låten når sommeren kommer, og du ligger utstrakt i solen og døser. Da er Svømmebasseng det du vil ha på øret!

Tøyen Holdning – Grown Man Shit

Tøyen Holdning er dem du hører dudesa hylle høyest på fest, og digge helhjerta til på festival. Duoen lager laidback, sofistikert og politisk ukorrekt rap til det norske folk. Med ordspill og hardtslående punchlines slapp de nylig singelen «Grown Man Shit». Lydbildet er minimalistisk, og teksten er i fokus. Med morsomme linjer som: «Masse folk på pikken, ser ut som monolitten» og «Eneste du har fiksa i livet er Pornhub Premium», kan man ikke unngå å le litt av selvtilliten duoen har.

Om det er noen dypere mening med tekstene, er det vel neppe vits i å spekulere rundt. Det som likevel er sikkert, er at Tøyen Holdning har blitt for kule. Og de vet det.

Bo Milli – Good Kid Bo Milli er omtalt som et av de mest spennende navnene på Norges indiescene om dagen, i tillegg til at hun er sosiologistudent. Studvest møtte henne før hun slapp sin nyeste singel denne måneden, og nå er den endelig ute.

«Good Kid» handler ifølge artisten selv om klimakrisen og hvor komplisert det er å ta ansvar – eller ikke ta ansvar –som enkeltmenneske. Låta er behagelig for øret, samtidig som den trekker fram en indre konflikt som det er lett å kjenne seg igjen i. Hun synger: «I’m a good, good kid. I’m not meant to change the world». Denne setningen oppsummerer håpløsheten ungdomsgenerasjonen kan føle på.

Sliteneliten – Langsiktige mål Sliteneliten kaller seg et politisk telegram, hvor medlemmene kommer fra både bygd og by, og kun består av damer. En av dem er psykologistudent ved Universitetet i Bergen, og for en knapp uke siden ga de ut singelen «Langsiktige mål». Låta kan forstås som en kritikk til politikerne som «Gjer skattelette te Holmenkollen» og «Brenn fremtida vår på oljebål».

Med tverrfløyte, fele, gitar, trommer og bass i monitor, er lydbildet både fengende og lekent. Det hele kjennes ektefølt, og utrolig forfriskende. Sliteneliten presenterer noe rått og ujålete. Med andre ord – noe Norge trenger i 2023.

Tribino – Analog Gurl

Tribino er en bergenser, Griegakademietstudent, rapartist og trommis med ett mål: å blande rap og jazz. Denne måneden slapp han singelen «Analog Gurl», hvor lydbildet er avslappende og spennende på samme tid. Denne låta gir meg lyst på vår, øl i parken og sol som treffer midt i ansiktet. Med jazz rett ut av Griegakademiet, er det liten tvil om at Tribino leverer en deilig sjangerblanding i «Analog Gurl». Med dyp vokal og til tider utydelig tekst får likevel låta en mystisk vibe.

Lone Sivertsen Devik (tekst) devik@studvest.no

DETTE SKJER I BERGEN

8. februar - 21. februar

Onsdag 8. februar:

Teater, show, stand-up: Gameshow + open scene

Kvarteret, kl. 20.00

Quiz: Bergens lettaste quiz

Kulturhuset, kl. 20.00

Onsdag 8. februar – 12. februar:

Bergen internasjonale litteraturfestival

Litteraturhuset i Bergen

Torsdag 9. februar:

Konsert: SONDRE JUSTAD

USF Verftet, kl. 20.00

Live musikkquiz: m/Bergen Filharmoniske Orkester & BFUng

Kvarteret, kl. 19.00

Fredag 10. februar:

Konsert: LUKAS GRAHAM

USF Verftet, kl. 20.00

Live pod: Papaya live Forum Scene, kl. 20.00

Konsert: Diskopunk

Hulen, kl. 21.00

Laurdag 11. februar:

Konsert: ARIF

USF Verftet, kl. 20.00

Paint´n sip på Ulriken

Ulriken 643, kl. 17.00

Løp: Winterrun Bergen

Nordnesparken, kl. 18.00

Tysdag 14. februar:

Valentines lattergalla Forum scene, kl. 19.00

Torsdag 16. februar:

Konsert: Veps

Kvarteret, kl. 21.00

Fredag 17. februar:

Konsert: Kapteinen Kvarteret, kl. 21.00

Drink & Draw Kulturhuset, kl. 21.00

Laurdag 18. februar:

Stand-up: Analog Champagne – med Martin Beyer Olsen Ricks teater, kl. 18.00

Karaokekveld

Kvarteret, kl. 21.00

Konsert: Rammsund USF Verftet, kl. 20.00

Konsert: Finding Neo Hulen, kl. 21.00

Tysdag 21. februar:

Debatt: Frokost med Lise Bergen Offentlige Bibliotek, kl. 08.30

FÅ MED DEG:

Det svenske bandet Diskopunk tar turen til Hulen i Bergen, med eit prosjekt dei sjølve omtaler som ABBA forkledd i ei blanding av post-punk, dans, pop og rock'n'roll. Live-framsyninga blir skildra som «full on boogie» med rasande dans og kjenslemessig kaos som bind gruppa saman med publikum i ein brennande romanse. Med ei rekkje nye singlar og ein EP frå 2022 har bandet ein storslått katalog av låter å presentere.

EMILIE HÅBERG

Utvanningen av gratisprinsippet er

en farlig vei å vandre

Innføringen av skolepenger for internasjonale studenter truer en av de viktigste norske verdiene.

De kommersielle tannhjulene til en ikke-kommersiell sektor gjør seg sakte men sikkert klar for en ny realitet til høsten – betaling fra internasjonale studenter utenfor EØS og Sveits. Det truer ved noe av det som gjør de norske universitetene gode i utgangspunktet.

Mange var nok sjokkerte over at Sosialistisk Venstreparti (SV) og Arbeiderpartiet (Ap) lot seg bøye for en tydelig sentralpolitisk føring. Det har blitt sagt, men vi sier det igjen: Innføringen av skolepenger for internasjonale studenter utenfor EØS og Sveits bryter med regjeringens egne løfter og truer en av de viktigste norske verdiene i et inkluderende og demokratiske samfunn, nemlig gratis utdanning for alle. Det gjelder også for internasjonale studenter.

Gratisprinsippet har vært en viktig byggestein i prosessen med på å etablere Norge som et kunnskapssamfunn; et gode vi har kunnet dele med enhver tilflytter. Da vi likebehandlet internasjonale og norske studenter, sendte vi et tydelig signal om at vi fremmet likeverdig kompetansebygging i hele verden.

Oddmund Løkensgard Hoel (Sp) bekreftet overfor Klassekampen før jul at regjeringen har endret sin politikk på grunn av den økonomiske situasjonen anno 2022. Den kommende utvannin

spaden i hånden ikke blir dem som fyller opp gravplassen, burde vi kikke til Irland og være årvåkne for konsekvensene av to tiår med brutte løfter overfor studentene og en økende kostnad i form av skolepenger. Hva vil så skje når utvanning blir den nye normalen hver gang nye kriser banker på døra?

Budsjettet til Universitetet i Bergen har allerede tatt innover seg kuttene som skal tilsvare den første runden med skolepenger for internasjonale studenter. Før høstens opptak jobber Kunnskapsdepartementet med å utarbeide ordningen som skal kreve skolepenger fra dem som likevel søker seg til oss.

Et enda viktigere poeng er hva denne politikken symboliserer. Den usolidariske forskjellsbehandlingen som kommer av å splitte studentmassen i dem som må betale basert på «feil» nasjonalitet, og ikke, mener vi reiser etiske spørsmål.

Det bygger opp en følelse av unødvendig nasjonalistiske tendenser og en form for griskhet om å inneslutte godene vi er så heldige å forvalte. Vi risikerer å miste en kobling og en innsikt til verden rundt oss, en uvurderlig kunnskap om andre samfunn. Det vil skape en ny forutsetning som gjør at studentene ikke lengre står sammen i et likestilt perspektiv: Det

Som den svenske forskeren André Bryntesson kommenterer i Khrono: «Fra å være en kilde til kunnskap som studentene kan ta del i hvis de vil, blir universitetene leverandører av kunnskap til student-kundene», så vil denne nye ordningens konsekvenser bre seg langt utover de økonomiske kuttene og etiske spørsmålene. Vi er vitner til starten på en sektor som blir tvunget til å skifte fokus fra å være en institusjon for alle, en kokong av kunnskap, til en bedrift som selger kunnskap.

Valget er allerede tatt, og regjeringens kommersielle maskineri gjør sitt inntog på tross av alle som gjennom høsten ropte varsko. Kravet om skolepenger fra internasjonale studenter utenfor EØS og Sveits kan virke som et halvhjertet forsøk på revitalisering eller neo-industrialisering av utdanningssektoren.

Vi skulle selvfølgelig ønske at regjeringen på mirakuløst vis gjorde en helomvending, men det er viktig å se fremover. I et stadig mer polarisert Europa vil det nå, og i fremtiden, være viktigere enn noen gang å verne om våre kjerneverdier; vi må ikke la nåværende og kommende kriser true grunnpilarene i vårt samfunn, og ikke minst fortsette å være en god rollemodell for omverdenen.

Mario de La Ossa Sætre Studentrepresentant i universitetsstyret ved Universitetet i Bergen

Ingrid Borvik Studentrepresentant i universitetsstyret ved Universitetet i Bergen

Foto: Andrea Olsen (arkiv)

Foto: Anna Jakobsen (arkiv)

40 %

Endeleg!

No kuttar vi prisen på enkeltbillett student med heile 40 %!

Frå og med 1. februar kostar reisa di berre 24 kroner.

Velkommen om bord for eit billegare semester.

18-19

Norske Kollektiv Disse BI-studentene har gjort snoking til Tiktok-karriere

20

Magnus & Marie Depresjon, hårvekst og utmattelse: La oss snakke om PCOS!

Eksponert Merker for livet

23

21 Hjernetrim Quiz og horoskop

MONTASJE: Truls Skram Lerø. FOTO: Tekla Vollen / @norskekollektiv

HAR GJORT TIKTOKKARRIERE AV SNOKING

@norskekollektiv

Har du noen gang tatt deg selv i å kikke litt for lenge inn gjennom andres vinduer? Eller kjent på trangen til å snoke i andres skuffer og skap?

Hannah Stenersen (22), Malin Sofie Fjørtoft (21) og Sara Slettahjell Langlo (21) har gjort alvor av nysgjerrigheten. Nå sjekker venninnegjengen fra BI i Bergen forholdene i byens kollektiv – med kamera på slep.

– Alle er jo nysgjerrige, så da vil man jo snoke, forklarer Langlo.

De har fått over 2,5 millioner visninger på Tiktok, men selv forstår de ikke helt hvorfor så mange vil følge med.

Studentene mistenker det er fordi konseptet er helt nytt i Bergen: Tre jenter som drar hjem til vilt fremmede for å se hva som skjuler seg bak fasaden.

Prosjektet startet som en seks ukers eksamen på studiet i digital kommunikasjon og markedsføring.

Nå har det blitt en omfattende hobby.

Studvest sin tur til å snoke Jentene faller nesten ut av døra mens de smiler fra øre til øre og ønsker velkommen.

Nå snur vi kameralinsen og ser hvordan kollektivdetektivene selv lever. Studvest har fått lov til å

undersøke Fjørtofts hjem, som hun deler med fire jenter.

Selv om det er litt klaging over de smale bratte trappene opp til øverste etasje, ser de det på den lyse siden.

– De som bor på toppen får størst rumpe! Det er skikkelig god rumpetrening, sier Fjørtoft lurt og fortsetter:

– Vi hører ikke så mye bråk heller, men de under oss hører nok oss veldig godt.

Har ryddet godt

På veggen i stua henger en krøllete Justin Bieberplakat, og over TV-en henger en må-se liste med

Tekla Vollen (foto) vollen@studvest.no

Linnea Stensaas (tekst) linnea.stensaas@studvest.no

får smake sin egen medisin, når Studvest kommer på besøk.

SUKSESS: Markedsføringsstudentene har fått over 2,5 millioner visninger på Tiktok.

8. FEBRUAR 2023

Skam som førsteprioritet. Under skråtaket står det en bartralle med godsaker klar til neste vors.

Fjørtoft påstår at hun ikke har gjemt unna noe før vi fikk komme, men sier det med et glimt i øyet. Derimot innrømmer hun å ha jukset litt ved å rydde før hun åpnet dørene.

Endelig er det vår tur til å få se hva som skjuler seg hjemme hos Fjørtoft, som vanligvis er den som utfører ransakelsene.

– Nå skal jeg finne din dypeste hemmelighet, sier Stenersen mens hun målrettet åpner alle skuffene på soverommet til venninnen.

Selv sier hun at det første hun gjør når hun skal få besøk er å kaste alt under dyna.

Dessverre klarer ikke Studvest å finne noen skjulte skatter. Her er det nok noen som har ryddet godt.

– Får de utvalgte fem minutter på seg til å rydde, eller får man sett kollektivets naturlige tilstand?

– Helst ikke. Vi sier at de ikke skal rydde for mye, sier Fjørtoft.

MONTASJE: @norskekollektiv / Studvest

Fra studentbedrift til suksess på Tiktok

Da studentene fra BI i Bergen fikk muligheten til å starte studentbedrift gjennom skolen i september i fjor, var det nysgjerrigheten som drev dem.

– Vi fant ut at kollektiv alltid var en snakkis på vors, sier Stenersen når hun forklarer hvordan det hele startet.

De virker litt skuffet når de forteller at eksamen kun ble vurdert godkjent/ikke godkjent, spesielt med tanke på at de har nådd bredt ut i ettertid.

– Eksamen er over, så nå holder vi bare på for gøy, sier Fjørtoft.

For noen har studentene allerede blitt lokalkjendiser.

– Nå blir vi jo gjenkjent på byen, og folk spør oss om vi «er fra Norske kollektiv», sier en forbauset Fjørtoft.

– Jeg står på jobben en dag, og så kommer det inn seks jenter som spør om de kan ta bilde med meg, forteller Stenersen.

Glidemiddel i nattbordsskuffen

Man kan si mye om hvem som bor der ved å se seg rundt, slår de fast.

– Man ser med en gang man kommer inn døra om det er et typisk kollektiv, eller noen som vil ha det pent. Er det liksom mange McDonald’s-plakater på veggene,

eller er det lysestaker og vaser, sier Langlo. Kollektivekspertene hevder at et typisk fest-kollektiv avslører seg selv ved å ha mange skilt på veggene, lørdager er for gutta-flagg, og ting som er stjålet med fra byen.

– Hvert kollektiv har sin egen personlighet, sier Stenersen.

Hvis man virkelig har lyst til å snoke hos noen så er deres beste tips å sjekke nattbordsskuffen. Det er en potensiell gullgruve.

– Gutta har masse glidemiddel i nattbordsskuffen, bryter Langlo ut og legger til: – og dopapir!

ned drikkeleker på kritt-tavla.

– De hadde brukt 18.000 kroner på å bygge den, forteller Langlo.

Det aller beste er å komme inn i kollektiv med god stemning.

– Vi var hos noen gutter, og de sa det føltes som de hadde kjent oss i flere år, sier Stenersen og ler.

– Dem kunne vi godt invitert på tacokveld, tilføyer Langlo.

– Noe som fascinerte meg helt sykt var et kollektiv hvor to gutter delte på ett rom. Vi spurte hva de gjør når de får damebesøk, men da sa de at det får de aldri, sier Stenersen og legger til:

– Men etter vi kuttet kameraene, sa de at når det skjer så blir den ene kastet på sofaen.

Skrekkhistorier

Det er derimot ikke bare fryd og gammen rundt om i studenters kollektiv i Bergen. Skrekkhistorier om frekke utleiere og vaktmestere som ikke er redde for å bruke ekstranøkkelen, er ikke mangelvare, skal vi tro jentene.

– Noen fortalte at de hadde en utleier som pleide å bare gå rett inn, og komme på besøk uten å si fra. Når de kom hjem så satt han av og til på sofaen, forteller Langlo.

Hun har selv hatt en ubehagelig opplevelse i sitt eget kollektiv, hvor vaktmesteren låste seg inn uanmeldt.

Stor variasjon i prioriteringer Stenersen mener hun kan se om det er et jente- eller guttekollektiv ved å åpne kjøleskapet.

– I et guttekollektiv ser du alt ølet, og det er mye mer kjøtt enn hos jentene.

Proteinpulver, sjokolademelk og et trist utvalg av pålegg er gjengangere hos gutta.

Hos jentene henger det ofte en vaskeliste, det er mange fine puter og lysene er tent. Derimot er det mer fokus på helt grunnleggende behov hos guttene.

– Guttene har liksom bare en 1,20-seng, dyne og såklart verdens flateste pute, sukker Langlo, og legger til:

– Noen sier: «Litt kjipt om mamma ser dette».

Skråtak er red flag

Stenersen tror at videoene kan være hjelpsomme for dem som skal flytte ut for første gang, og gir et innblikk i hvordan det egentlig er å bo i kollektiv.

Ikke minst når det gjelder hvor mye det koster å bo.

– Da kan de få se hvor fint eller stygt man kan få det for de ulike prisene, sier Langlo.

– Skråtak er red flag, bryter Fjørtoft ut mens de andre ler og nikker.

– Hjemme hos meg er det også skråtak, og det er alltid noen som dunker hodet. Nå som jeg er litt på utkikk etter et nytt kollektiv så tenker jeg: «Nei takk, ikke skråtak», sier Langlo.

De med skråtak har visst også en tendens til å bruke plassen under som søppeldynge, ifølge jentene.

Hjemmesnekret bar til 18.000 kroner

Det aller kuleste de har kommet over var en hjemmesnekret bar, hvor eierne selger drinker og har skrevet

MONTASJE: @norskekollektiv / Studvest

Det kan også være ulemper ved å bo sammen med andre. Spesielt når man ikke er helt samkjørte eller deler samme oppfattelse av hva som er rent:

– Når stekepanna står i tre dager uten å bli vasket for eksempel. Jeg orker ikke å vaske opp andres rot, og så synes jeg det er vanskelig å si ifra om. Uansett hvor nære man er, sier Fjørtoft.

Ambisjoner for fremtiden – Vil dere jobbe med dette i fremtiden?

– Vi synes jo det er gøy og vi er engasjerte i dette, sier Langlo.

— Vi blir godt kjent med folk. Nå er vi blitt invitert på tre vors, sier Stenersen og smiler.

– Så ambisjonen er å få til så mange vors dere kan?

– Det er vel ikke helt det som er målet, men det er jo veldig gøy! Vi studerer digital markedsføring, så dette er superrelevant for studiet, svarer Langlo.

Og hvem vet?

Kanskje er det du som blir neste snokeoffer.

Send anonymt spørsmål, ris eller ros til: magnusogmarie@studvest.no

Depresjon, hårvekst og utmattelse:

I media har vi fått møte flere kvinner som sliter med unormal hårvekst og mye stigma rundt femininitet den siste tiden. Dette er symptomer på PCOS. Men hva er det egentlig?

Polycystisk ovariesyndrom (PCOS) er den vanligste av de hormonelle sykdommene hos personer med livmor, og en ganske vanlig årsak til ufrivillig infertilitet. Hele 10-15 prosent av kvinner i fertil alder har det. Likevel snakkes tilstanden lite om og diagnostiseres enda sjeldnere. Det fører til at mange går med vonde symptomer uten å få vite årsaken. Kanskje du er en av dem?

Ved PCOS har du en endring i hormonbalansen i kroppen. Helt grunnleggende betyr det at hormonene påvirker eggstokkene slik at eggene ikke modnes skikkelig, men heller blir til cyster. Derav navnet poly (=flere) –cystisk ovarie (=eggstokk) syndrom. Med en slik hormonubalanse på eggstokkene får kvinner ofte fravær eller veldig uregelmessig menstruasjon.

Årsaken til PCOS er ukjent. Ved tilstanden finner vi et unormalt høyt antall egg i eggstokkene, og forhøyet produksjon av testosteron. Testosteron kjenner vi gjerne som det mannlige kjønnshormon. Overvekten av testosteron gjør at kvinnene gjerne har mer akne og kviser, økning i vekt og en mer maskulin og uønsket hårvekst. I tillegg sliter mange med depresjon og utmattelse. Dette kan forklares gjennom en ubalanse i kroppens hormoner; derfor har de også økt risiko for blant annet diabetes type 2 og hjertesykdommer.

Å oppsøke lege er derfor viktig om du mistenker at du kan ha PCOS.

For mange blir diagnosen PCOS satt når en prøver å få barn. Flere med PCOS sliter med å bli gravide – faktisk slik at hele 75 prosent av de med PCOS sliter med å bli gravide. De resterende 25 prosentene vil kunne ha økt risiko for svangerskapskomplikasjoner.

Sykdommen i seg selv er ikke farlig, men symptomene og komplikasjonene kan være vonde og gjøre livet vanskelig

for dem det gjelder. Heldigvis finnes det flere måter å minske symptomene til de med PCOS på.

Behandlingen av sykdommen tilpasses på bakgrunn av hvilke symptomer du har. Sliter du med overvekt, kan vektnedgang og kostholdsendring hjelpe. Dette vil bidra til hyppigere eggløsning, i tillegg til mindre kviser og hårvekst. For mange kan p-piller bidra til å stabilisere menstruasjonen og en kan få en omtrent normal syklus.

P-piller inneholder hormoner som hjelper kroppen med å redusere uønsket hårvekst og minske akne. Om p-piller ikke gir ønsket effekt, kan du oppsøke en spesialist for å få behandling mot den økte mengden testosteron i kroppen.

Det er viktig å huske på at all behandling, inkludert medisiner og livsstilsendringer, er noe man må jobbe med over tid før man oppnår ønsket effekt.

Mange har PCOS, og mange vet det nok ikke. Kanskje du er en som sliter med uønsket hårvekst og akne og egentlig har en hormonubalanse? Om det er PCOS du har, så er det heldigvis store muligheter til at du kan få det bedre.

Smask og dask, Magnus

& Marie

Magnus Hofbauer Fast spaltist

Marie Børmer Fast spaltist

Magnus Hofbauer og Marie Børmer er to medisinstudenter med et mål om å fjerne skam rundt kropp og seksualitet.

La oss snakke om PCOS!

Merker for livet

Hver utgave presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer. Tekla Vollen Foto

Christian Melum, tatovør ved Leading Light i Bergen, inspiserer utstyret som mange i Bergen har fått kjenne på kroppen.

AKVARIET

Nordnesbakken 4 www.akvariet.no

Akvariet i Bergen –Det Nasjonale Akvariet er Norges største akvarium og en av Bergens største turistattraksjoner.

Vi ønsker å skape LæreLyst om livet i havet. Akvariet er åpent 361 dager i året og her skjer det alltid noe.

Akvariet har studentpris og årskort for studenter.

Følg oss på Instagram, TikTok og Facebook!

Ekte dyr. Ekte opplevelser.

AKTIVITETER

FORENING

AVIS

50 % studentrabatt på Morgenbladet

Bestill her: www.morgenbladet.no/student

Kontakt oss: abo@morgenbladet.no

23 36 05 00

www.morgenbladet.no

TILBUDSGUIDEN -

GODE TILBUD FOR STUDENTER I BERGEN

BRILLER

GRATIS SYNSUNDERSØKELSE

50% på lagerglass, 20% på brilleinnfatninger

STUDENTBRILLER FRA kr. 1.890

Vi leverer briller ferdig på dagen om

vi har glassene på lager.

Alltid gode priser.

FRANK OLSEN BRILLEOPTIKK AS KONG OSCARS GATE 22

5017 BERGEN

TLF: 55 31 73 22

www.frankolsen.no

e-post: post@frankolsen.no

TILBUDSGUIDEN -

GODE TILBUD FOR STUDENTER I BERGEN

KULTUR

Bergen Filharmoniske Orkester Edvard Griegs plass 1

5015 Bergen

Tlf. 55 21 62 65

www.harmonien.no

Bergen Filharmoniske Orkester - et internasjonalt anerkjent orkester Studentbillett kun kr 100

Husk gyldig studentbevis

TANNLEGE

Bergen Tannklinikk Rådhusgaten 4 Torgalmenningen

post@bergentannklinikk.no

www.bergentannklinikk.no

Tlf 56123200

Få tannbehandling til meget studentvennlig pris! Studentbevis fremvises før behandling.

Velkommen til Bergens rimeligste tannklinikk!

1. Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) havnet nylig i hardt vær for å ha hatt appen Tiktok på tjenestetelefonen. Hvilken FrP-representant fra Harstad har vært hennes absolutt fremste kritiker på Stortinget?

2. Grunnen til at dette skaper slike bruduljer, er at Tiktok er utviklet og eid av et delvis statlig, kinesisk selskap, som heter…?

3. Hvilken kjent, amerikansk skuespiller, produsent og rapper kan sette bragden «verdens sjette største Tiktok-konto» på CV-en?

4. Tiktok ble i 2021 kåret til verdens mest populære nettsted av organisasjonen Cloudfare. Hvilket nettsted måtte ta til takke med den sure sølvmedaljen?

5. Nok Tiktok, mer Mehl! I hvilket år ble justisministeren født?

6. Før Mehl ble justisminister jobbet hun blant annet sammen med tidligere Oslo-ordfører Fabian Stang (H), i et profilert advokatfirma. Hvilket?

7. En innleid bankvikar har blitt siktet (og erkjent straffskyld) for å ha underslått et spinnvilt beløp fra en stor norsk bank. Hvilken?

STUDENTRADIOEN

Håvard Finnseth Quizmaster

8. For å få til dette hevder påtalemyndigheten at den siktede har brukt en teknikk som heter shorting. Den kritikerroste filmen The Big Short (2015) beskriver opptakten til en monumental hendelse? Hvilken?

9. Og hvilken amerikansk butikkjede ble utsatt for en så enorm shorting-kampanje at aksjeverdien skjøt opp med sinnssyke 1500 prosent, etter at et Reddit-miljø tok litt av i de første månedene i 2021?

10. Flyselskapet Flyr gikk nylig dundrende konkurs. Hvilken megariking var tidligere den største aksjonæren i selskapet, men dumpet samtlige aksjer før konkursmeldingen kom?

11. Hva kalles den største fuglearten i måkeslekta? Den karakteriseres blant annet av den spesielle røde stripa (som kan se ut som en blodstripe) på nebbet.

12. Hva betyr det latinsk-inspirerte uttrykket «å defenestrere»? Popkulturen skal ha det til at talløse TV-apparater ble defenestrert av rockeband på 70-tallet.

13. Ett av bandene som kan beskyldes for TV-defenestrering i aller størst grad, er kanskje The Rolling Stones. Jeg vil fram til navnet på en av deres største hits, som åpner med linja: «Please allow me to introduce myself, I’m a man of wealth and fame».

14. Hvilken berømt bluesartist, med et navn som fordrer at du har på deg støvler, ga ut låta «Rollin’ Stone» i 1950?

15. Ingen Studvest-quiz uten forkortelser! Hva i alle dager står den medisinske prosedyren EKG for?

16. Her kommer en nøtt: Hva står GPT for i navnet på den etter hvert svært populære KI-chatboten ChatGPT?

17. Kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit er jevngammle. Hvor mange år fyller de to til sammen i sommer?

18. Hva er det fulle navnet til Mette-Marits eldste sønn?

19. Hvilket kongehus tilhører den norske kongefamilien?

20. Hvilken Commonwealth-nasjon besluttet nylig å droppe kong Charles fra pengesedlene sine, etter å ha hatt dronning Elizabeth i alle år?

VANNMANNEN 21. JAN. – 19. FEB. Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves! Med mindre du venter på kjæreste da.

FISKENE 20. FEB. – 20. MARS

Din økonomiske situasjon vil forverre seg. Det kan ikke forklares gjennom andre grunner enn at planetene var litt for snille med deg i forrige uke og ga deg ufortjent Trippel-Trumf.

VÆREN 21. MARS – 20. APRIL

Supert at du hadde som nyttårsforsett å «smile til verden så verden smiler til deg», men nå har det rett og slett blitt litt mye av det gode.

TYREN 21. APRIL – 21. MAI

At ingen liker deg denne perioden, er ikke noe du trenger å tenke på. Tenk heller på hvor mange som lider av tidlig hårtap! Det er kun 87 prosent sjanse for at du er en av dem.

TVILLINGENE 22. MAI – 21. JUNI Her var det ikke mye å melde, dessverre.

KREPSEN 22. JUNI – 22. JULI Merkur og Jupiter har sett seg lei på klagingen din. Et tips er å se på God Morgen Norge hver morgen – og plutselig skal du se at behovet ditt for å klage er borte.

LØVEN 23. JULI – 23. AUG. Saturn er fortsatt bitter for at du dro på date med en Skorpion forrige uke (til tross for mange advarsler!) og du vil derfor ikke få noen av sommerjobbene du ønsker deg.

JOMFRUEN 24. AUG. – 23. SEP. Nå er det du som står i fokus. Dyrk dine mest irriterende sider og se hvem som fortsatt gidder å henge med deg!

www.srib.no • DAB & FM 107,8 mhz

VEKTEN 24. SEP. – 23. OKT. Det er sesong for værdepresjon. Har du et problem med det, er det dessverre din egen skyld, siden du tross alt har flyttet til Bergen. Det minst effektive du gjør er å lese horoskop.

SKORPIONEN 24. OKT. – 23. NOV. Sannsynligheten for at du får hjertet ditt knust i nærmeste fremtid, er betydelig. Hvem som knuser det er derimot fortsatt ukjent, og du må nesten bare leve i uvisshet.

SKYTTEN 24. NOV. – 21. DES. Stjernene er på din side denne perioden. Nyt det mens du kan.

STEINBUKKEN 22. DES. – 20. JAN. Har du vurdert å skjerpe deg?

STUDENT-TV Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

APROPOS

Je suis ein språktjuv

På same måte som Siv Jensen stal urfolkskultur på haustfesten til Finansdepartementet i 2017, ville eg stele språk.

Som for så mange andre, kom ungdomsskulen som eit lite sjokk på meg.

Frå å gå på ein blendakvit skule med totalt 120 elevar, skulle eg plutseleg få like mange elevar på same trinn.

Eg har gløymt mykje frå ungdomsskulen, men eg hugsar framleis dei fyrste møta mine med eit finurleg fenomen.

For då me utkantungane blei blanda i klasser med sentrumsfiffen, blei eg vitne til noko eg aldri hadde høyrt før.

Fleire av desse nye klassekameratane mine kunne slå over på dei merkelegaste språk.

Kvar gong dei fekk ein telefon frå foreldra sine, bar det rett ut på gangen og snakke eit eller anna utruleg fascinerande språk.

Du var heldig viss du fekk det med deg, for dette var visstnok heilt utruleg kleint.

Det syntest dei iallfall sjølve. Eg derimot – eg var offisielt frelst.

Frå den dag hadde det blitt mitt livs oppdrag å bli akkurat sånn: Ein språkleg kameleon.

Sidan då har eg soge meg fast til kvar einaste mogelegheit eg har fått.

Medan dei fleste kastar nynorsken på sjøen etter russetida, gjekk eg frå å vere bokmålsguten eg eigentleg er, til å bli Ivar Aasens fremste representant.

Dessutan sit eg plutseleg med 60 studiepoeng i fransk i bagasjen, og stadig alpelua på snei.

Kransekaka toppa seg likevel då eg fann ut at kjærasten min er (trommevirvel...) kvart finsk.

Det kunne ikkje ha vore betre.

Kanskje er eg meir stolt over at han er finsk enn det han er sjølv – men det gjer vel ikkje så mykje?

Draumen frå ungdomsskulen må seiast å ha gått i oppfylling.

Au revoir og hyvään päivänjatkoa!

Emilie Hvete Mehl er ny some-ansvarlig for det juridiske fakultet

Tar med slagordet «All PR er god PR» fra regjeringen til universitetet.

Med mindre du har bodd under en stein det siste året, har du nok (dessverre) fått opp influenser og justis- og beredskapsminister (i prioritert rekkefølge), Emilie Hvete Mehl, på Tiktok.

Videoene hennes har fått stor oppmerksomhet i både media og på Stortinget. Mehl kan offisielt sies å ha gått #viral. Men etter labre meningsmålinger den siste tiden, bekrefter kilder nært regjeringen til Dustvest at hun er på jobbjakt.

Med sin bakgrunn fra jusstudiet i Oslo, kombinert med Tiktok-erfaringen, er det bevist utover enhver rimelig tvil at Hvete Mehl er kvalifisert for jobben som some-ansvarlig, sier kilder Dustvest har snakket med. Hun har ifølge kildene selv vist stor interesse for jobben.

Omforladels

Målet med ansettelsen er å vise frem jussens akademiske sider, da fakultetsledelsen er bekymret for at jussens synlighet i Bergen i dag er størst på LouLou, Strava og hos Sammens psykologtjeneste.

Gjennom sine såkalte «vlogger» (videoblogger red.anm.) har Hvete Mehl til nå vist frem både hverdagen sin og alle Norges sikkerhetspolitiske vurderinger, og det er vloggingen Hvete Mehl i hovedsak ta i bruk på sin nye arbeidsplass.

Om Hvete Mehl har planer om å flytte vestover eller pendle, er enda ikke kjent. Det juridiske fakultet skriver i en e-post til Dustvest at de er godt i gang med å lage et pendleboligsystem for tilreisende politikere. De opplyser at pendleboligekspert Tadia Hajik er leid inn som konsulent.

Ifølge en ringerunde Forskerforum har gjort, ønsker NHH, MF og NIH å søke om universitetsstatus.

Ifølge en ringerunde Dustvest har gjort, er det bare BI som vil søke om å bli Hustler’s University.

OMFORLADELS

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Det bedrevitende beltedyret

ILLUSTRASJON: Nilda Miltell

This little light of mine, I'm gonna let it shine.

Nikolai Hagevold Krohne Tekst