Studvest nr. 4 2023

SEXSPALTEN

APROPOS SIDE 24:

KOMMENTAR SIDE 3: La tastaturet leve.

Tast med måte

Det er problematisk at Utdannings-Norge stadig bryter språkloven

Det er på tide å slippe kjønnsleppene løs

NYHET

Storstreik på universitetene i Storbritannia rammer

UiB-studenter

ANMELDELSE

Tøyen inviterteHolding til en torsdagskveld uten substans

Barn og unge trenger deg

Vi kan tilby en aktiv og fleksibel arbeidshverdag.

Perfekt jobb for studenter og freelancere

Registrer når du har lyst og mulighet til å jobbe.

Du er sikret tarifflønn, og har samme rettigheter og vilkår som øvrige ansatte på arbeidsplassen

Kurstilbud, nettverksbygging og arbeidserfaring

GRATIS AVIS • Onsdag 08.03 • Nr. 04, 2023 • Årgang 79 • studvest.no

FOTO: Fotoredaksjonen

Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter tilknyttet de høyere utdanningsinstitusjonene i Bergen. Grunnlagt i 1945.

Studvest kommer ut annenhver onsdag i et opplag på 2500, og blir utgitt av Velferdstinget Vest, som står uten redaksjonelt ansvar.

Studvest arbeider etter reglene i Vær Varsomplakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

ANSVARLIG REDAKTØR

Even Hæhre Hammersvik ansvarligredaktor@studvest.no

Telefon: 474 45 155

DAGLIG LEDER / ANNONSER

John Marius Bramley daglig.leder@studvest.no

Telefon: 470 82 316

NYHETSREDAKTØR

Liv Mari Lia nyhetsredaktor@studvest.no

Telefon: 938 03 079

KULTURREDAKTØR

Selma Turiddatter kulturredaktor@studvest.no

Telefon: 998 77 121

FOTO- OG LAYOUTREDAKTØR

Truls Skram Lerø fotoredaktor@studvest.no

Telefon: 977 57 794

GRAFISK UTFORMING

Emilie Brunch Spjeld

Sofie Jacobsen

Stella Sofie Dahle

NYHETSJOURNALISTER

Vilde Alstad

Nikolai Hagevold Krohne

Karina Hong Albertsen

Thea Marie Fahlvik

Marie Hansen

Martin Værum Anda

Erle Musum Lyng

Selma Elise Leinebø Ekre

Magnus Gullbrandsen

Lise Hagenes

Sigurd Huseby

Ludvig Sauesund

Ingrid Lund Hovden

Linnea Stensaas

KULTURJOURNALISTER

Marie Børmer

Magnus Hofbauer

Mads Haram Halvorsen

Magnus Laundal

Svanhild Bøe

Håkon Kummermo

Lene Schumacher

Malin Askevold

Lone Devik

Celine Norheim

Inger Blom Huus

Øystein Aas

Emilie Håberg

Mille Eftang Meinich

Frida Måseidvåg

FOTOJOURNALISTER

Aurora Åsheim

Iben Jorde

Pedro Rendon

Frøya Lofthus

Tekla Vollen

Åsne Berentsen

Maiwenn Knapskog

Vilde Karine Haug Kåsene

Lise Hansegård Brunstad

ILLUSTRATØRER

Lukas Hauge Klemsdal

Helena Tho Kvavik

Tilde Torkildsen

Nilda Miltell

Karsten Benjamin Ekhougen Larsen

Malene Næss

ENGLISH SECTION

Hawa Barkadle

Patrycja Maria Pankau

Sofia Shuvanova

Carolin Schefner

WEBANSVARLIG

Preben Vindholmen

UTVIKLERE

Snorre Alvsvåg

Emilie Tryggan

Preben Andersen

Aleksander Amadeusz Glowacki

Erlend Hollen Aasen

August Langfeldt

Thomas Skjerdal Åshild Løvstakken

ADRESSE redaksjonen@studvest.no

Parkveien 1

5007 Bergen www.studvest.no

TRYKK Schibsted Trykk Bergen

LEDER

Kvinnedagen går ikke ut på dato

Dessverre holder kvinnedagen seg like aktuell, år etter år.

Kvinnedagen 8. mars er åsted for en av årets mest forutsigbare debatter: Har likestillingen gått for langt? Trenger vi fortsatt kvinnedagen?

Svaret er ja.

Det er fremdeles nødvendig med en dag i året hvor vi tar et steg tilbake, og setter kvinners situasjon under lupen, både nasjonalt og internasjonalt.

Nylig publiserte Norsk kunnskapssenter om vold og traumatisk stress en rapport som viser at 22 prosent av norske kvinner har blitt utsatt for voldtekt. Videre peker rapporten på at antallet voldtektsutsatte øker innenfor alle aldersgrupper.

Tallene er sjokkerende lesning, og en påminnelse om hvorfor vi fortsatt markerer kvinnedagen også i Norge.

Én voldtekt er én for mye. Men at tre prosent av menn har opplevd det samme, viser at kvinner er mer utsatt for overgrep i Norge i dag, og at samfunnsproblemet er skjevfordelt mellom kjønnene.

Den siste tids varslingssaker fra Forsvaret illustrerer denne tendensen ytterligere. Historiene om kvinnene i Bardufoss leir som ble utsatt for omfattende seksu-

ell trakassering fra medsoldater er opprørende. Den skadelige ukulturen vekker vonde minner fra metoo-bevegelsen som startet i 2017 og som engasjerte og mobiliserte en hel verden.

3. mars ble vi presentert for nok et bekymringsverdig signal. Kvinnehelseutvalgets rapport hadde et skuffende hovedbudskap: Lite har skjedd innen kvinnehelse i det norske helsevesenet siden 1999.

Mye tyder på at norske kvinners situasjon er utsatt, og at det på ingen måte er grunn til å ta kvinnedagen for gitt – heller tvert i mot.

Samtidig er 8. mars dagen for å heve blikket, og rette fokuset utenfor våre egne grenser.

I Iran brøt landsdekkende demonstrasjoner ut etter Masha Amini (22) døde i moralpolitiets varetekt.

Blant demonstrantenes slagord var krav om kvinnefrigjøring en gjenganger, og i landets byer skinte flammene fra brennende hijaber opp håpefulle ansikter.

Håpet ble forsøkt knust av sikkerhetsstyrkene, og iranske kvinner risikerer nå strenge straffer for å motsette seg regimets krav.

Ett år med krig i Ukraina har også rammet landets kvinner. Flere rapporter peker på at russiske soldater systematisk benytter voldtekt som våpen mot ukrainske kvinner som del av krigføringen. Tall publisert tidlig i krigen tyder på at 90 prosent av ukrainske flyktninger er kvinner og barn.

Noen av dem som ble tvunget på flukt befinner seg her i Bergen. La oss i dag minne oss selv på viktigheten av å ta vare på disse.

Og som svar til dem som skulle hevde at kampen er ferdig kjempet, er bedskjeden klar: Kvinnedagen er evig aktuell. Dessverre.

NESTLEDER

NRK skriver at det russiske langrennsmiljøet, som ikke fikk delta, ikke syntes Ski-VM i Planica var særlig spennende.

Nei, uten spenningen rundt hvilke russiske utøvere som tas i doping, er jo mye av poenget med sporten borte.

UKENS UKENS SITAT

– Hovedutfordringen til dagens utdanningsinstitusjoner er at de ikke greier å kommunisere hvordan pensum skal brukes på virkelige problemer.

Det skriver Sondre Nikolai Harr, leder for økonomifagforeningen Econa Student, i et innlegg i Khrono. Han mener studiestedene må ta resultatene fra Studiebarometeret, hvor mange studenter sier de opplever studiene sine som lite arbeidslivsrelevante, på alvor.

– Grønt lys.

Det er kanskje ikke et direkte sitat, men det var altså ingen ringere enn selveste Ola Borten Moe som satt i statsrådsstolen i Olje- og energidepartementet i 2013. Da stadfestet departementet NVEs tillatelse til bygging av vindmøller på Fosen, en avgjørelse som ti år senere har vekket litt mer oppsikt enn det man kanskje så for seg da.

Snart blir det nok lettere å markere de punktene på kartet Ola Borten Moe faktisk er ønsket, fremfor de hvor han ikke er det.

Borten Moe

Utdannings-Norge må ta nynorsk på alvor

Det er problematisk at høyere utdanning stadig bryter språkloven.

ILLUSTRASJON:HelenaThoKvavik

Ung, håpefull og naiv flyttet jeg til Bergen for å bli lektor i nordisk. Visste jeg hva jeg egentlig skulle studere? Nei. Visste jeg at jeg skulle ha masse nynorsk? Nei. Har det blitt et problem? Egentlig ikke.

Jeg går et av de få studiene som har tvungen målform på oppgaver og eksamener. Det betyr at jeg, en skarve østlending, har jobbet meg gjennom utallige tekster på nynorsk med en veldig begrenset nynorsk-kjennskap i bagasjen. Men jeg har erfart en ting: Det å ha to skriftmål er faktisk veldig lite stress.

I denne utgaven av Studvest kan vi lese om studenter som ikke får tilbudt eksamenen sin på nynorsk.

Først og fremst er det viktig å påpeke at eksamenen som blir holdt av offentlige institusjoner er lovpålagt å tilby begge målformene. Det er fint at vi har Norsk Målungdom som kan rope varsko dersom begge målformene ikke blir

tilbudt i sammenhenger der dette er lovfestet. Men bør dette egentlig være nødvendig?

Nei.

Vi bør forvente at skolene følger loven og fikser dette selv. Dersom begge skriftmålene skal bevares likeverdig, må institusjonene ta nynorskens verdi på alvor og faktisk oppfylle kravet om 25 prosent nynorsk i offentlige dokumenter, samt tilby eksamen på begge målformene.

Jeg blir paff når Khrono skriver at offentlige institusjoner unnlater å verne om nynorskens lovfestede plass i samfunnet, og systematisk bryter språkloven.

Verstingene finner vi utenfor det kjære Vestlandet. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet klinker til med at under fire prosent av informasjonen de videreformidler på sine nettsider og sosiale medier er på nynorsk.

Universitet i Bergen derimot får skryt av Språkrådet for sin balanse mellom målformene.

Men selv har jeg venner i Bergen som har opplevd at eksamenstekstene deres på nynorsk har vesentlige feil sammenlignet med bokmålsversjonen. I verste fall kan dette føre til at man får ulike utgangspunkter på eksamenen.

Utdanningsinstitusjonene i Norge er blant de fremste arnestedene for våre samfunnsverdier. De setter dagsorden for de fremtidige generasjonene. Vernet av nynorsk inngår faktisk i våre samfunnsverdier. Begge skriftspråkene gjør det. Målformene bærer med seg historien til landet vårt, og representerer nordmenn i bygd som by.

Når også få av utdanningsinstitusjonene klarer å nå 25-prosentkravet satt av språkloven, bygges oppgittheten seg enda mer opp i meg.

Det er flere ting å peke på når det kommer til hvorfor vi har en offentlighet som ikke tar nynorsken på alvor. Alt fra holdninger til for lite sidemålsundervisning i skolen. Dette er ikke unnskyldninger, men heller ting vi må jobbe ut fra.

Hvordan kan jeg, som fremtidig norsklærer, forvente at elevene mine skal ta nynorsk seriøst dersom samfunnet ikke gjør det?

Min jobb blir blant annet å ikke kalle ordboka for «spynorsk mordliste». De offentlige utdanningsinstitusjonene må sørge for å følge språkloven.

Og kanskje burde jeg ha skrevet denne kommentaren på nynorsk, og er en del av problemet selv. Men som en pedagogisk forelder ville sagt: Jeg er ikke sint, jeg er bare veldig, veldig skuffet.

Vilde Alstad Tekst

Jussen har endret på fagmodellen som trekker

I høst opplevde andreårsstudentene på jussfakultetet at to av fagene var blitt slått sammen til ett stort fag. Mina Fahlvik hadde revurdert å studere ved UiB om hun hadde kjent til endringen.

– I motsetning til Oslo syntes jeg det hørtes mer komfortabelt ut å studere i Bergen. Jeg hadde hørt mye positivt om studieordningen.

Det sier Mina Fahlvik (23), som er inne i sitt fjerde semester på jusstudiet.

En av grunnene til at hun valgte å studere ved Universitetet i Bergen (UiB), var at hun hadde hørt om studieordningen med blokkfag. Hun nevner også at det er mye obligatorisk på studiet, noe hun er fornøyd med.

– Jeg har oppfattet det som at i Oslo har man flere fag på en gang, men at de ikke vet hvilket fag de kommer opp i når de kommer til eksamen. Så det er veldig behagelig å vite at vi har ett fag og vet at vi skal ha eksamen i det, utdyper Fahlvik.

Studvest har vært i kontakt med Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO). Les mer om deres studieordning lenger nede i saken.

Ny studieordning

Da Fahlvik begynte på studiet høsten 2021, ble det imidlertid startet opp en ny studieordning for alle nye førsteårsstudenter på det integrerte masterpro-

grammet i rettsvitenskap.

I utgangspunktet er studieforløpet basert på en blokkfagmodell – også kjent som Bergensmodellen – med et system som har fokusert på obligatoriske kursoppgaver, arbeidsgrupper, samt korte tidsintervall mellom hver eksamen.

I praksis vil det blant annet si at studentene begynner med ett fag, tar eksamen i det, for så å starte på et nytt fag, et oppsett hvor det legges opp til tett faglig oppfølging.

Men ordningen som har vært et trekkplaster for jussen i Bergen, er nå i endring.

Endringene består blant annet i at flere emner undervises parallelt, ny rekkefølge på fagene, færre studiepoeng i flere fag, og sammenslåing av andre fag.

Dette betyr at de to fagene «Norske og internasjonale rettsinstitusjoner» og «Rettsstat og menneskerettigheter» som tidligere hørte til tredje semester, er slått sammen til «Rettstaten», et fag på 28 studiepoeng.

I en innstilling fra UiB heter det at etableringen av «Rettsstaten» skal «få frem indre faglige sammenhenger, å få

færre prøvinger av studentene og å gi bedre muligheter for faglig fordypning».

Ikke forberedt på sammenslåingen Fahlvik forteller at selv om hun var klar over at det ville komme en ny studieordning, var hun ikke forberedt på at disse to fagene skulle slås sammen.

– Jeg kunne nok sjekket og lest meg litt mer opp på forhånd, men det var flere som var sjokkerte over at de hadde slått sammen to veldig store fag, spesielt studenter i kullene over oss, forklarer hun.

Videre forteller hun at selv om fagene var slått sammen, opplevdes det i praksis som å ha flere forskjellige fag hvor studentene ikke visste hva de skulle få på eksamen:

– Det føltes litt som å ha flere fag, men bare eksamen i ett av dem. Det som var litt rart, var at vi likevel hadde to eksamener, hvor hver av eksamenene gikk på hvert sitt fag. Så det ga ikke helt mening at de slo dem sammen, sier hun og legger til:

– Det var uansett ganske mange som ble sjokkerte over hva vi fikk på eksamen og hvordan det var blitt lagt opp.

Karina Hong Albertsen (tekst) albertsen@studvest.no

Tekla Vollen (foto) vollen@studvest.no

SAMMENSLÅING: Mina Fahlvik forteller om flere studenter som var lite begeistret over det nye faget på tredje semester.

Statsministeren på UiB-besøk

24. februar samlet internasjonale og nasjonale aktører seg i Universitetsaulaen til en konferanse i regi av Universitetet i Bergen (UiB) og Ukrainas ambassade i Norge. Konferansen fant sted på årsdagen for Russlands fullskala invasjon av Ukraina. – Å markere dette på et universitet gir mening på mange måter. Det slår jo ring rundt en av de viktigste og flotteste sidene ved en samfunnsutvikling, sa statsminister Jonas Gahr Støre da Studvest snakket med ham etter seansen i aulaen.

trekker studenter til Bergen

Misfornøyde

Ifølge Fahlvik var mange av hennes medstudenter misfornøyde med «Rettsstaten», og hun opplevde selv at fagmengden var uoverkommelig.

– Jeg tror mange på jussen forventer at man skal vite omtrent hva man får på eksamen, eller i hvert fall hva den skal rette seg mot. På de tre eksamenene vi har hatt, har alle jeg har snakket med blitt ganske overrasket over temaet på eksamen, og det er mange som har gjort det dårligere enn de hadde trodd, sier hun.

Dersom hun hadde visst om endringene før hun søkte på studiet, hadde hun revurdert valget sitt.

Ønsker å forbedre studiet

Halvard Haukeland Fredriksen er visedekan ved Det juridiske fakultetet, og forklarer noen av grunnene til at fakultetet har valgt å endre på studieløpet:

– Overordnet handler det om å videreutvikle og forbedre et allerede godt studium. Tidligere har det ikke vært noen valgfrihet før på femte studieår, mens vi nå har åpnet opp et semester

på tredje studieår for valgfag og utvekslingsmuligheter. Et annet formål er å legge bedre til rette for dybdelæring gjennom større emner på andre og tredje studieår.– Det hjelper å tenke at alle står i det samme, og at det bare handler om hvor mye arbeid man legger i det, men jeg hadde nok tenkt meg om en ekstra gang, konkluderer hun.

Fredriksen har forståelse for at studentene synes det er en krevende tematikk med større fag, men påpeker at høstens eksamensresultat viser at studentene på andre studieår lærte det de skulle:

– Det vil dessverre alltid være noen innkjøringsproblemer når man gjør endringer i studieordningen, men det pensumet de møter på nå er den virkeligheten som de skal ut å jobbe i når de er ferdige.

Videre forklarer han at større emner gir muligheten til å kombinere ulike prøvingsformer, og derfor har blant annet studentene på tredje semester en hjemmeeksamen og en skoleeksamen.

– Vi tror det er bra at studentene får flere ulike måter å vise hva de kan på,

men det er ikke slik at emnet er delt opp i to ulike fag med hver sin eksamen, forklarer han.

Rådgiver ved det juridiske fakultet ved UiO, Alexander Schmidt Aarestad forklarer at det vanlige der er å gi en praktikumsoppgave på eksamen som omfatter flere av fagområdene. Imidlertid er det ikke alltid alle fagområdene som inngår i faget, som vil inngå i eksamen.

300 samlet til støttemarkering for Fosen-saken

I forrige uke tok en gruppe aksjonister seg inn i Olje- og energidepartementet med krav om at vindturbinene på Storheia og Roan på Fosen i Trøndelag tas ned. Det er 500 dager siden Høyesterett konkluderte med at vindturbinene er satt opp ulovlig, siden området vindparkene står på blir brukt til samisk reindrift. – Det er viktig for oss i Bergen å vise støtte og solidaritet med dem som aksjonerer, sa Ingrid Eline Barrabés Gørrissen, fylkesleder i Natur og Ungdom (NU) i Vestland. NU var blant organisasjonene tilsluttet støttemarkeringa for Fosen-aksjonen som fant sted ved Den blå sten tirsdag 28. februar.

Bergen kåret til Norges tredje beste studentby

I slutten av februar kom en rapport som slo fast at studentene i Longyearbyen på Svalbard er de mest tilfredse når det kommer til det helhetlige tilbudet på deres studiested. Trondheim er på andreplass og Bergen er på tredjeplass. Kollektivtilbudet og helsetilbudet trekkes fram som de beste kvalitetene ved Bergen som studentby. Nede på sjetteplass havner Oslo, etter Rauland og Tromsø. Undersøkelsen er gjennomført av nettstedet studentum.no.

FOTO: Iben Jorde

BERGENSMODELLEN: Blokkfagsmodellen var en av grunnene til at Mina Fahlvik ønsket å studere jus i Bergen.

«Det var ganske mange som ble sjokkert over hva vi fikk på eksamen og hvordan det var lagt opp»

FOTO: Truls Skram Lerø

Leiaren i Noregs Mållag sat åleine og åt smurfedrops. Så flytta han til Bergen

– Kva synest du om samnorsk, forsøket på samanslåing av bokmål og nynorsk?

– Det er ein tanke som døydde for 50 år sidan, og som eg gjerne vil behalde daud.

– Korleis er det å bu i bokmålsparadis?

– Eg synest ikkje Bergen nødvendigvis er bokmålsparadis. Byen ligg midt i hjartet av Vestlandet, og det er utruleg mange bergensarar som skriv nynorsk, anten dei er frå Bergen eller ein annan stad og har endt opp her, slik som meg sjølv.

– Korleis er det å bu i ein by utan hokjønn?

– Ein venner seg jo til det meste, men Bergen er jo ikkje ein by heilt utan hokjønn, sjølv om ikkje den bergenske dialekta har det. Eg bur i Bergen, og brukar nok av hokjønn i mi dialekt.

– Var det eit krav at kona di kunne nynorsk?

– Nei, så absolutt ikkje. Men eg må jo innrømme at det er eit pluss at ho er for nynorsken.

Peder Lofnes Hauge er leiar i Noregs Mållag, og kan kanskje kallast nynorskforkjemparen over alle nynorskforkjemparar. Han blei grunnskulelærar på Høgskulen i Bergen, men har aldri hatt fast lærarjobb.

– Du har vakse opp i ein nynorskkommune. Trur du at du hadde konvertert til nynorsk dersom du hadde vakse opp med bokmål?

– Det kan godt hende. Det finst jo ein del konvertittar. Eg håper i alle fall at eg hadde forstått verdien av nynorsken sjølv om eg hadde vakse opp i bokmålsland.

– Kvifor valde du som nordfjording akkurat Bergen som studieby?

– Eg blei nok trekt mot byen. Eg hadde faktisk eit kortare opphald i Sogndal, men der blei eg berre sitjande og ete

smurfedrops og drikke fatøl åleine foran TV-en. Så då flytta eg heim att før eg omsider kom meg hit. Bergen var ein veldig stor by for meg då eg kom hit i 2009.

– Kva for ein bydel i Bergen er best?

– I alle fall ikkje Bryggen. Den delen av byen kan berre reddast av skinnegåande kollektivtransport. Åsane har venta lengst, og dei fortener bybane. Den beste bydelen er vanskeleg å definere, så eg får vel ta midt i byen då, generelt Bergen sentrum.

– Hadde du tatt deg ein joint om det var lov?

– Ja, det hadde eg.

– Har du prøvd det før?

– Ja, det har eg også. Men det var ikkje spesielt godt.

– Borna dine veks opp i Bergen. Kva synest du om at dei kjem til å få bokmål på skulen?

– Ja, det er jo ikkje heilt sikkert, men det kan jo sjå slik ut. Det er ikkje akkurat så mange nynorskklasser i byen. Eg må vel ta i eit ekstra tak på heimebane då.

– Du har tidlegare vore kommunestyrerepresentant for Venstre i Gloppen. Synest

du som Venstre-mann det er riktig å bruke så mykje pengar på nynorsk, når dei kunne ha blitt brukt på for eksempel klimaet?

– Ja, det synest eg. Språk er utruleg viktig for folk. Det er nesten ikkje eit spørsmål eingong.

– Kva ville du gjort dersom du hadde hatt stillinga til Ola Borten Moe?

– Eg har eigentleg ikkje så mykje imot Borten Moe. Eg trur sektoren treng ein cowboy frå Trøndelag, men eg er sjølvsagt ikkje nøgd før eg ser konkrete resultat. Til dømes må lærarutdanning bli betra. Lærarane er jamt over ikkje gode nok i nynorsk.

– Kva kunne gjort Bergen til ein betre by?

– Bybane til Åsane. Det er berre politisk feigheit som har ført til at ho ikkje allereie finst.

– Kva ville du gjort annleis studiemessig?

– Eg var veldig investert i politikken, og angrar nok litt på at eg ikkje brukte meir tid i studentorganisasjonar av ymse slag.

Eg trur nok at eg kunne ha fått mykje ut av å ha brukt meir av studietida mi på det.

– Buycottar du, altså kjøper du konsekvent, nynorske produkt? Har du i så fall nokre gode eksempel på gode nynorskprodusentar?

– Ja, det vil eg absolutt seie at eg gjer. Lerum er jo ein god kandidat, men eg synest uansett at Alde sider frå Hardanger er ein veldig god ein.

– Har du nokosinne jobba som lærar? – Bortsett frå nokre vikaroppdrag har eg faktisk aldri jobba som lærar. Det skulle eg gjerne ha gjort. Eg meiner at læraryrket er eit av dei aller viktigaste yrka me har.

– Noreg er eit lite land. Kvifor skal akkurat me ha to skriftspråk?

– Det finst mange land som har forskjellige språk. Det er ikkje berre oss. Eg synest premissa blir feil. Både norsk, svensk og dansk er like språk, men me treng likevel alle tre. Eitt fellesnordisk språk kunne ikkje ha erstatta dei. Det er bra for alle med fleire språk, og eg meiner det er ei riktig prioritering. Som for så mange andre er nynorsk hjartespråket mitt.

– Blir du nokon sinne lei nynorsken?

– Nei. Det er umogleg. Det kan aldri bli for mykje nynorsk. Det er derimot meir enn nok bokmål til alle.

Nikolai Hagevold Krohne (tekst og foto) nikolai@studvest.no

MÅLLAGSLEIAR: Peder Lofnes Hauge tykkjer aldri det blir for mykje nynorsk.

«Det er berre politisk feigheit som har ført til at bybana til Åsane ikkje allereie finst»

Peder Lofnes Hauge, leiar i Noregs Mållag

Utvekslingsstudenter mister undervisning: – Håper de vet at det er streik her borte

UiB-studenter på utveksling i Storbritannia har mistet forelesninger og seminar på grunn av pågående streik i den britiske universitetssektoren.

Martin Værum Anda (tekst) anda@studvest.no Magnus Gulbrandsen (tekst) gulbrandsen@studvest.no

I januar 2023 gikk Emilie Sofie Petterøe (21), sammen med flere andre studenter fra Bergen, ombord i et fly for å ta fatt på et utvekslingssemester i Storbritannia. I hennes tilfelle tok flyet henne til Manchester, før et tog satte kursen østover mot den gamle vikingbyen York. Studiehverdagen har imidlertid blitt en helt annen enn den hun først forventet.

University and College Union (UCU), fagforeningen som organiserer et flertall av ansatte ved engelske universiteter, har så langt i år streiket i seks av de ti undervisningsukene semesteret består av. Selv beskriver fagforeningen streiken som den største som har truffet universiteter i Storbritannia noensinne. UCU oppgir lønn, arbeidsforhold og pensjonskutt som årsakene bak streiken. Dette har bydd på enkelte hindringer for de 54 studentene fra Universitetet i Bergen (UiB) som for tiden befinner seg i Storbritannia.

Selvstudier under streiken

Petterøe har tilbrakt mye av semesteret på biblioteket. Av de to fagene hun tar ved University of York dette semesteret har det ene blitt påvirket av streiken. Der har halvparten av de planlagte seminarene blitt avlyst. Petterøe sammenligner tilstandene med de siste årenes nedstengninger.

– Det blir mye selvstudier, så det minner veldig om covid-tiden. Jeg er vant til å legge ned mye arbeid – det er ikke første gang jeg opplever at et semester blir litt amputert, forteller Petterøe på

telefon fra York. Til vanlig studerer hun sammenliknende politikk ved UiB. Petterøe påpeker at det korte semesteret på bare ti uker betyr at streiken allerede har gjort et betydelig innhugg i semesteret hennes.

«Cross the picketline»

På selve campus har streiken satt et tydelig preg. Petterøe forteller at de ansatte har vært oppgitt over lønnssituasjonen, mens studentene ved universitetet er sinte over ikke å få undervisningen de betaler en semesteravgift på over 115.000 kroner for.

Også studentene som ikke får undervisningen avlyst får merke streiken – for å komme inn i universitetsbygget må de «cross the picketline», altså gå forbi de streikende.

– Det var mange som valgte å ikke gå på de forelesningene, for de syntes det var for flaut, forteller Petterøe.

Forelesere, professorer og lærere har ikke vært de eneste i streik i Storbritannia de siste månedene. Den ferske statsministeren Rishi Sunak har startet sin periode med den største britiske streiken på over et tiår. Tog, busser, ambulanse, posten, sykepleiere og grensekontroll. Alle tjenestene har stått periodevis stille i løpet av vinteren, da omtrent 500.000 briter har streiket, ifølge BBC.

Ikke hørt noe fra UiB

For Emilie Sofie Petterøe er dette det andre semesteret i York. Selv om hun egentlig skulle hjem i januar valgte hun

å utvide med enda et utvekslingssemester i den britiske middelalderbyen.

– Lite vitende om at det skulle bli streik, da, legger hun lattermildt til.

Hun fikk med seg at de ansatte streiket forrige semester, men ble ikke påvirket før streiken ble trappet opp i januar.

– Har du hørt noe fra UiB om dette?

– Nei, ingenting. Jeg har ikke kontaktet dem, heller, men jeg håper jo de vet at det er streik her borte.

Hun understreker at hun er godt fornøyd med utvekslingskoordinatoren sin, og hadde tatt kontakt dersom hun trodde UiB kunne bistå.

– Når jeg først er her er det jo lite å gjøre.

– Ikke vurdert at det var behov

Prorektor Pinar Heggernes skriver til Studvest i en e-post at det er vertsuniversitetene som i dette tilfellet sitter med ansvaret for utvekslingsstudentene.

– UiB har ikke fått tilbakemeldinger fra studenter vedrørende streiken og har frem til nå vurdert at det ikke var behov for informasjon fra UiB. I første omgang er det vertsinstitusjonens ansvar å sikre at studentene får undervisningen de skal for å nå læringsmålene.

I etterkant av at Studvest tok kontakt med universitetsledelsen, har UiB sendt ut en e-post til utvekslingsstudenter i Storbritannia, hvor de skriver at studentene kan ta kontakt dersom streiken har fått konsekvenser for deres studieopphold.

UTDRAG FRÅ EKSAMENSOPPGÅVE HAUSTEN 2020

Nynorsk:

«På ein restaurant viser det seg at matsetelen berre er på kinesisk, utan nokre bilete til, og ikkje nokre av oppvartarane kan engelsk. Me går i oppgåva ut frå at du og venen din ikkje kan kinesisk. De ynskjer å tinga to matrettar og to drykkar og set de føre å berre velja ut på måfå fire tilfeldige ting frå matsetelen.»

[Utheva ord er ikkje korrekt nynorsk. I tillegg reagerer studenten på ordet «matsetel», som ikkje er mykje i bruk.]

Bokmål:

«På en restaurant viser det seg at menyen kun er på kinesisk, uten noen bilder til, og ingen av servitørene kan engelsk. Vi antar i oppgaven at du og din venn kan ikke kinesisk. Dere ønsker å bestille to matretter og to drikker og bestemmer dere å bare velge ut på måfå fire tilfeldige ting fra menyen.»

Kilde: HVL

Studentar ut mot mangel i nynorsktilbod: – Ein føler jo at språket blir nedprioritert

Det er ei lovpålagt rett å få eksamenstekstar ved høgare utdanningsinstitusjonar på eige skriftsspråk. Trass i dette, ropar fleire nynorskbrukarar om manglar på eksamensoppgåver på nynorsk.

Lise Gjervik Hagenes (tekst) hagenes@studvest.no

Paragraf 2 i Forskrifta om målform fortel at eksamenskandidaten skal få velje eksamenstekst på nynorsk eller bokmål etter ynskje. Difor vert hovudregelen at eksamensoppgåvene skal liggje føre i begge målformer.

Maria Flatjord Gjelsvik (22) kjenner seg fortvila over kvaliteten på nynorsken som Høgskulen på Vestlandet (HVL) brukar ved eksamenstekstane sine. Ho er på sitt fjerde år på grunnskulelærarutdanninga 5.-10. klasse.

Gjelsvik kan peike på fleire tilfelle der nynorskversjonen av eksamensoppgåva hennar ikkje har vore like god som på bokmål (sjå faktaboks).

– Det har vore fleire av dei som har vore skrive på så dårleg nynorsk at eg vur-

derte å lese på bokmål for å kunne forstå situasjonen som vart skildra.

Føreslår evalueringsskjema

Gjelsvik meiner det blir urettferdig dersom ho må gjere seg nøydd til å lese eksamenstekstane på bokmål. Ho er trass alt godt kjent med retten ho har til å få oppgåva servert på nynorsk.

Studenten har hatt nynorsk som hovudmål frå byrjinga og tviheld på målforma. Dette gjer ho til trass for at ho opplev at mesteparten av undervisning, tekstar frå pensum og dokument frå lærarar ofte kjem på bokmål.

Gjelsvik ser føre seg at eit evalureringskjema i etterkant av eksamen kunne fungert som eit tiltak. Med dette tenkjer ho at studentane vil få moglegheit til å gje tilbakemeldingar kring eksamensforma, språket, nynorsken og formuleringar generelt på oppgåvetekstane.

Anne-Grethe Naustdal, prorektor for utdanning ved HVL skriv i ein e-post til Studvest at reglementet kring målform er strengt, og at høgskulen har strenge rutinar for utforming av eksamensoppgåver.

– Vi er lei for at studenten har hatt ei dårleg oppleving med nynorsk språk på eksamen og oppfordrar henne gjerne til å kontakte oss slik at vi får tak på våre forbetringspunkt. Så skal vi sjå på kva tiltak vi må setje i verk for å førebyggje liknande hendingar.

Kjent problematikk hjå Norsk målungdom

– Ein føler jo at språket blir nedprioritert. Når det handlar om noko så enkelt som å setje om ei oppgåve til nynorsk og dette blir brote år etter år, så kjenner ein jo seg nedprioritert, fortel Rasmus Tennø Loe (20).

Loe er kjemistudent ved Universitetet i Bergen (UiB), samstundes som han sit i sentralstyret i Norsk Målungdom. Han har òg nynorsk som hovudmål.

Kvart år høyrer Norsk målungdom frå ei rekkje studentar som anten ikkje har fått eksamensteksten sin på nynorsk eller som melder frå om dårlege formuleringar.

Organisasjonen har ein klageportal på nettsida kor studentar kan melde frå om manglar, og tilbyr å gjennomføre klageprosessen til utdanningsinstitusjonane. Vidare tek Norsk målungdom kontakt med gjeldande utdanningsinstitusjonar for å påpeike manglane.

I 2022 fekk dei inn 22 klagar frå heile landet, men fryktar høge mørketal.

UiB tek situasjonen på alvor Loe påpeiker korleis det ikkje nødvendigvis handlar om forståing av kva eksamensoppgåva ber deg om å gjere, men heller synleggjering av det språket som faktisk er sitt.

Kjemistudenten har òg opplevd sjølv å ikkje få eksamensoppgåva si på nynorsk. Dette medførte til at han valde å nytte klageportalen til Norsk Målung-

dom.

– Ein blir jo på ein måte berre oppgitt over at dei ikkje har gjort det dei er plikta til – noko som er så enkelt.

Pinar Heggernes, prorektor for utdanning ved UiB, skriv til Studvest at universitetet kan forsikra studenten om at dei tek situasjonen på alvor og at språkleg mangfald er ein viktig verdi for dei.

– Me vil gjera alt me kan for å sikra at både han og andre studentar får tilbod om eksamen på nynorsk i dette faget ved neste moglege høve. Me vil òg sjå nærare på rutinane våre for å unngå liknande feil i framtida.

MÅLFORMAR: Er nynorsk eit undertrykt skriftspråk? FOTO: Truls Skram Lerø

«Det har vore fleire av dei som har vore skrive på så dårleg nynorsk at eg vurderte å lese på bokmål.»

Maria Flatjord Gjeldsvik

STUDVEST SØKER REDAKTØRER

Styret i Studvest lyser nå ut stillinger som kulturredaktør og fotoredaktør i perioden 01.08.2023 til 31.07.2024. Begge stillingene er honorert.

KULTURREDAKTØR:

Kulturredaktøren i Studvest er ansatt i 100 prosent stilling og har ansvaret for kulturjournalistikken i avisen.

Kulturredaktøren har følgende oppgaver:

• Prioritere hvilke saker kulturredaksjonen skal jobbe med.

• Følge opp og redigere alle kultursaker som skrives.

• Redaksjonelt ansvar for alt kulturstoff som publiseres.

• Personalansvar for journalistene i kulturredaksjonen.

• Skrive egne saker.

• Lede ukentlige redaksjonsmøter

Søkere må ha følgende kvalifikasjoner:

• Journalistisk erfaring og god kunnskap om presseetikk

• Utpreget nyhetsteft

• Et godt muntlig og skriftlig norsk språk

• God kjennskap til kulturlivet i Bergen

FOTOREDAKTØR:

Fotoredaktøren i Studvest er ansatt i 50 prosent stilling og har ansvaret for å utvikle og ivareta Studvests visuelle profil i papir og på nett.

Fotoredaktøren har følgende oppgaver:

• Sørge for god faglig kvalitet på bilder, illustrasjoner og layout i avisen.

• Personalansvar for fotografer og illustratører.

• Ta egne bilder.

• Lede ukentlige redaksjonsmøter

Søkere må ha følgende kvalifikasjoner:

• God kunnskap om fotojournalistikk og fotografiets funksjon i pressen.

• Kunnskap om illustrasjon og grafisk design er en fordel

• Erfaring med digital bildebehandling i Adobe Photoshop og Lightroom.

• Erfaring med InDesign er en fordel.

Søkere til begge redaktørstillingene skal legge ved et handlingsprogram som viser søkerens visjoner for avisen og den daglige driften. Dette skal være på maksimalt tre sider.

Send søknad med CV, referanser, arbeidsprøver og handlingsprogram til styret i Studvest på e-post: styret@studvest.no

Spørsmål om stillingene rettes til: Ansvarlig redaktør Even Hammersvik:

e-post: ansvarligredaktor@studvest.no / tlf: 47445155

Kulturredaktør Selma Turiddatter:

e-post: kulturredaktor@studvest.no / tlf: 99877121

Fotoredaktør Truls Skram Lerø: e-post: fotoredaktor@studvest.no / tlf: 97757794

AKVARIET

Nordnesbakken 4 www.akvariet.no

Akvariet i Bergen –Det Nasjonale Akvariet er Norges største akvarium og en av Bergens største turistattraksjoner.

Vi ønsker å skape LæreLyst om livet i havet. Akvariet er åpent 361 dager i året og her skjer det alltid noe.

Akvariet har studentpris og årskort for studenter.

Følg oss på Instagram, TikTok og Facebook!

Ekte dyr. Ekte opplevelser.

AKTIVITETER

FORENING

AVIS

50 % studentrabatt på Morgenbladet

Bestill her: www.morgenbladet.no/student

Kontakt oss: abo@morgenbladet.no

23 36 05 00 www.morgenbladet.no

TILBUDSGUIDEN -

GODE TILBUD FOR STUDENTER I BERGEN

BRILLER

GRATIS SYNSUNDERSØKELSE

50% på lagerglass, 20% på brilleinnfatninger

STUDENTBRILLER FRA kr. 1.890

Vi leverer briller ferdig på dagen om vi har glassene på lager.

Alltid gode priser.

FRANK OLSEN BRILLEOPTIKK AS

KONG OSCARS GATE 22

5017 BERGEN

TLF: 55 31 73 22

www.frankolsen.no

e-post: post@frankolsen.no

KULTUR

Bergen Filharmoniske Orkester

Edvard Griegs plass 1

5015 Bergen

Tlf. 55 21 62 65

www.harmonien.no

Bergen Filharmoniske Orkester - et internasjonalt anerkjent orkester

Studentbillett kun kr 100

Husk gyldig studentbevis LAGRING/FLYTTING

TANNLEGE

Bergen Tannklinikk Rådhusgaten 4 Torgalmenningen

post@bergentannklinikk.no

www.bergentannklinikk.no

Tlf 56123200

Få tannbehandling til meget studentvennlig pris! Studentbevis fremvises før behandling.

Velkommen til Bergens rimeligste tannklinikk!

Lars satser som stand up-komikar på fritida:

Gir ei kjensle av lett eufori

Lars Snilsberg (21) studerer til dagleg årsstudium i psykologi ved Universitetet i Bergen, og har ein litt annleis hobby enn dei fleste.

Øystein

Med mikrofon i handa og nøye planlagte replikkar, skal Snilsberg i kveld forsøkje å bringe fram latteren hos dei frammøtte på «søndagstjeneste».

Anna kvar helg kan både ferske og meir erfarne komikarar prøve seg i den vesle kjellaren på Stereo.

Ærleg og personleg

Snilsberg har alltid vore glad i å fortelje historier, i seinare tid også frå stand-upscena. Helst tek han utgangspunkt i personlege opplevingar, eller som han seier: «meg sjølv, med mine feil og manglar».

Overraskande nok synest Snilsberg ofte det er lettare å vere personleg overfor framande, enn til venner når det kjem til stand-up. Han er ikkje redd for å vitse om korkje familie eller eigen oppvekst.

– Er ikkje det litt sårbart?

– Jo! Men for eit publikum eg ikkje kjenner er ikkje dette noko problem. Derimot er det meir ubehageleg når studievennar kjem på show, og høyrer slike historier. Då er eg redd for at dei skal bli stressa og bekymra på mine vegne.

Den utåtvende mossingen beskriv standup-miljøet i Bergen som støttande, og ein plass kor ein tek vare på og backar kvarandre. – Er det noko ein ikkje kan tulle med som komikar?

– Ein kan tulle med alt, men det må være eit openbert poeng der. Jo drygare det du tullar med er, jo betre og tydelegare må poenget vere, meiner han og utdjupar:

– For eksempel, om du er rasistisk på scena for å gjere narr av rasistar, og ein har eit tydeleg poeng, skal det i prinsippet gå fint. Men om ein berre går opp og er rasistisk utan at fyrstnemnde poeng kjem fram, kan ein ikkje tulle med det. Då er det jo først og fremst vitsen som er

dårleg, heller enn premissene. – Er du nokon gong redd for å såre eller krenke nokon?

– Ja ja, det ligg alltid i bakhovudet når ein skriv vitsar, og i alle fall dryge vitsar. Då må ein trå varsamt og kanskje forsikre seg litt ekstra om at publikum heng med, men av og til trår ein feil, og då er det heldigvis mogleg å forsvare og forklare seg i etterkant.

– Ein kan bli litt satt ut Med ei slik tilnærming, kan ein både provosere og vekke kjensler blant publikum, på godt og vondt. Det siste kan tidvis vere ei påkjenning, skal vi tru Snilsberg.

– Det var ein gong at ein publikummar skjønte og ropte ut punchlinen, før eg hadde fullført vitsen. Eg trur ho syntest eg var kjedeleg. I det eg gjekk av scena kom ho bort og sa «kos deg vidare med kjedelegheitane», før ho drog derifrå. Det kjentest kjipt, men humor er subjektivt og det er vanskeleg å treffe

Aas (tekst) aas@studvest.no Aurora Åsheim (foto) aurora@studvest.no

Lars Snilsberg (21) føretrekkjer å bruke tida si på å skrive vitsar framfor å lese pensum.

STEREO: Lars Snilsberg (21) underholdt publikum på Stereo søndag. Ein dag drøymer han om eit eige show.

alle. Likevel, at eg skulle bombe så hardt på ein vits er litt kjipt da.

– Bombing? Det må du forklare nærare.

– Bombing er når du kjem til punchlinen i ein vits, og gjerne har planlagt ein pause etter dette, men så får du berre null respons. Ein kan bli litt satt ut og byrje å uroe seg for neste vits. Då kan det være lurt å anerkjenne nettopp dette. Veldig ofte hjelper det å seie det du tenkjer der og då. «Dette funka ikkje», eller noko slikt, og så ler publikum heller av sjølve situasjonen.

Viktig å kjenne på nervøsitet Snilsberg innrømmer at han vert nervøs før han skal opp på scena, men meiner dette er ein positiv eigenskap.

– Eg må kjenne på nervøsitet for å halde meg på tå hev. I tillegg framstår eg kanskje meir ekte, og får betre kontakt med publikum.

Det er naturleg nok mykje å tenkje på, før ein kan entre scena. Snilsberg førebur

seg ved å skrive og gå gjennom vitsane sine mange gonger. Vidare planlegg han pausar og øver på å leggje inn trykk på dei riktige orda.

Til tross for tidkrevjande studier, er det likevel humor og stand-up som ligg hjartet nærast, hjå den unge og lovande entertaineren. Han føretrekkjer å bruke tida si på å skrive vitsar framfor å lese pensum, så langt det lar seg gjere.

På spørsmål om ambisjonar i standup, avslører han at det hadde vore stas med eige soloshow ein gong i framtida. I tillegg ynskjer han å studere anten journalistikk eller samanliknande politikk.

Eit par timar seinare er det ein glad og nøgd komikar som møter oss i det han går av scena, til stor jubel frå ei begeistra forsamling. Skal ein leggje kveldens opptreden til grunn, går humortalentet ei lys stand-up-framtid i møte.

– Tida rett etterpå er den beste. Ei kjensle av lett eufori.

1. Skriv ned alt du tenkjer er gøy

2. Prøv å skrive litt kvar dag

3. Vær deg sjølv på scena

4. Gå ut av komfortsona

5. ... og bare gå for det!

NOTERT

Jørgen Engebret fylte Cornerteateret

17. februar inviterte artist og filosofistudent Jørgen Engebret, sammen med KMD-studentene Daniel Jin Heggelund, Ask Eirik Thorsen og Tobias Horton, til en helaften på Cornerteateret. Istedenfor et oppvarmingsband før Engebret sto på scenen, var det kunststudentene som sto for oppvarming denne kvelden. – Vi snakket om det lenge, men vi bestemte oss for det nå nylig. Det er egentlig ganske spontant, sa Engebret til Studvest om konseptet. Målet med kvelden var å kombinere to ulike verdener. En verden med scenelys og lydsjekk, og en der kunstnerne klatrer rundt omkring for å rigge opp malerier og skulpturer. – Hele prosessen er egentlig ganske sirkusaktig, sa Engebret før dørene åpnet.

Nelly Moar nominert til Spellemannsprisen

Tidligere Griegakademietstudent

Nelly Moar (23) er nominert til Spellemannsprisen 2023. Hun er nominert i kategorien «RnB/Soul». De andre nominerte er Fieh, Charlotte Dos Santos og Beharie. Spellemann regnes som Norges fremste musikkpris og har blitt delt ut siden 1973. Blant dem som kan gjøre storeslem under årets Spellemann er Karpe med seks nominasjoner, Undergrunn med fem nominasjoner og Sondre Lerche med fire nominasjoner. Utdelingen foregår på H3 Arena på Fornebu 15. april.

Studentband konkurrerte på

Kronbar

For første gang noen sinne ble Europavox Campus, en bandkonkurranse for studentband i Europa, arrangert i Bergen. Konkurransen foregikk på Kronbar, studentbaren til Høgskolen på Vestlandet (HVL). Vinneren får muligheten til å spille i Frankrike mot andre europeiske studentband. HVL-student Guro Bugge Stavik (21) var blant arrangørene og gledet seg til konsertene. – Dette er kjempegøy! Veldig kjekt å lære hvordan man arrangerer noe for studenter av studenter, sa hun til Studvest før konsertene. Totalt var det fem band som deltok og HVL-bandet Astroturf som stakk av med seieren.

FOTO: Aurora Åsheim (arkiv)

FOTO: Mads Haram Halvorsen (arkiv)

LARS´ TIPS TIL ANDRE SOM VIL PRØVE STAND-UP

Tøyen Holding + NHH = Sant

Tøyen Holding inntar Kvarteret og leverer referansetunge linjer uten dypere mening. Det virker gutta å digge!

Kvarterets lokaler denne torsdagskvelden, med konsert arrangert av Uken i Bergen.

Omtrent 90 prosent av publikummet på Kvarteret denne kvelden er unge menn. Det skal likevel være klart at det stappa lokalet består av unge menn fra alle miljøer. Her dukker både keegingene, hipsterne og gutta fra gata opp for å se Fredfades og Mest Seff opptre.

For er det én ting Tøyen Holding har klart, så er det å nå ut til gutta.

Tøyen Holding har uten tvil klart å markere seg som et navn innen norsk rap de seneste årene, til tross for at de kaller det hele et «overskuddsprosjekt».

Med lekne tekster, referansetunge one-liners og et laidback lydbilde med høyt content-tempo, er duoen selve kontrasten til dagens Karpe.

I universet av vin og kulinariske referanser, er det tydelig hvem som har møtt opp på Kvarteret når Tøyen Holding inntar scenen torsdag kveld: Keege boys med boblevest.

Guttastemning på Kvarteret

Til tross for at Tøyen Holding representerer Oslos beste østkant, hvor oppveksten i Obos-blokk og bonding i graffitimiljøet var guttas møtepunkt, er det NHH-guttegjengene som regjerer i

Duoen starter konserten med å spille noen låter fra deres nyeste album som de slapp 3. mars. Det er tydelig at publikum ikke kan de nyeste låtene, og lydnivået blant publikum holder seg lavt.

Ikledd sort boblejakke, solbriller og caps, fyrer duoen etterhvert løs med kjente låter som «Pause fra pausen» og «Frisk Kapital» fra 2020-albumet. Da våkner publikum til, og alle boysa i lokalet digger med armen opp og ned, mens de rapper ektefølt til tekstene.

Humoristiske, men billige rim

Til tross for at Fredfades og Mest Seff får med seg publikum på de mest kjente låtene, er ikke live-performancen i seg selv særlig imponerende. Med sin avslappende vibe og minimalistiske lydbilde, kan det hele føles ganske repetitivt til tider.

Tekstene, som duoen mestrer best, får dessverre ikke plassen de fortjener

når publikum ikke rapper med. Det er synd, når det er tekstlinjer fulle av humor og rim som gjør nettopp Tøyen Holding til Tøyen Holding.

Låter som «247» fungerer likevel når duoen fyrer løs og rapper gjenkjennlig: «For mye stress i vårt samfunn. Oslo, jeg kjenner sulten her som Hamsun». Med referanser som dette kan det tenkes at duoen vinner poeng blant potensielle litteraturvitenskapstudenter i publikum.

Med linjer som «Polo shit jeg drar på, porno chicks jeg tar på» og «Gjør et dypt jævla dykk i en bitch som er thick» hersker det ingen tvil om at det hele kalles et overskuddsprosjekt.

Det tidvis flate tekstinnholdet gjør rett og slett at duoen iblant fremstår litt billig.

Content over substans

Fredfades og Mest Seff har likevel gjort noe riktig når de gjør Kvarteret til stedet å være torsdag kveld. Menneskene i lokalet har tross alt betalt 250 kroner for å se dem opptre. En stor begivenhet for studentlommeboken, med andre ord.

Det kan derfor tenkes at publikum uansett ikke er ute etter substans når de oppsøker denne østkant-duoen en torsdag kveld.

At meningsinnholdet i musikken ikke preges av særlig seriøsitet er også tydelig når låter som «Grown Man Shit» spilles fra det nyeste albumet. Her illustreres

ting fort, og onelinere blir presentert på rekke og rad.

Med linjer som «Beatsa får chicksa til å riste som en dildo» og «Min vinkjeller voktes av en rottweiler» skapes det i alle fall ikke tvil om at Fredfades og Mest Seff skriver tekster med selvtillit, og forhåpentligvis en god dose humor.

Duoen fra Oslo leverer kreative, fengende og referansetunge rim uten noe egentlig innhold. Som lytter blir man alltid underholdt, uten at man trenger å lese noe lenger inn i det.

Hadde det ikke vært for publikums engasjement, ville opptredenen og sceneshowet i seg selv blitt ganske platt. Men når gutta i lokalet kan låtene, og publikum er helt med, skinner Tøyen Holding på sitt beste.

Lone Sivertsen Devik (tekst) devik@studvest.no

Åsne Berentsen (foto) berentsen@studvest.no

GUTTA DIGGER: Tøyen Holding nådde ut til gutta.

«Det (til tider) flate tekstinnholdet gjør rett og slett at duoen iblant fremstår litt billig»

Februarlåtene du må få med deg

Årets korteste måned er forbi. Studvest har samlet et knippe låter du må få med deg fra måneden som gikk.

Her finner du låter du kan sette på på regntunge dager, som er perfekte til klubben eller dager du gleder deg ekstra til sommeren. Nyt våren med disse februarslippene

Utenfor deg II – Svømmebasseng ft. Kjartan Lauritzen

Svømmebasseng slapp i februar sitt etterlengtede tredje album Før solen har gått ned. Denne gangen har oslobandet fått med seg selveste kongen av Balestrand, Kjartan Lauritzen på en remix.

Sammen med Lauritzen er det Svømmebassengs Ine Johnsen som leverer behagelige og drømmende vokaler. Med lette linjer som «Jeg vil at du skal vite hva du betyr for meg når solen har gått ned», fanger låta den gode følelsen av å skimte utover solnedgangen med noe kaldt i glasset sammen med en aldri så liten sommerflørt.

Selv om Svømmebasseng og Lauritzens musikalske uttrykk ellers er rimelig forskjellige, fungerer de ulike pregene forundrende bra sammen. Med deilig gitarspill og typisk 80-talls synth blir nok dette en av vårens kjenningsmelodier.

Venter på deg – Angermund og

Selma

«Venter på deg» er den perfekte klubblåten. Låta får deg til å kjenne det i sjela og er umulig å høre på uten at du drømmer deg bort til en svett nattklubb. Angermund leverer techno på høyt nivå med en fengende melodi.

Dersom du er en av dem som drømmer om helg hver mandag, kan du med sikkerhet skru på denne låta for å drømme deg tilbake til helgens festligheter. Den serverer en umiddelbar følelse av høy partyfaktor og strobelys.

Vokalisten på låten er bergenseren Selma Stang som leverer en kul vokal. Den er med på å løfte låta enda høyere. Med en smule mystiske linjer som «Impulsive blikk som lengter» og «det er oss to, det er kaos» er teksten med på å fange låtens brennende følelse av lengsel og sensualitet.

Likevel – KØBER, JNS & Simon

Alejandro

På «Likevel» teamer KØBER opp med den bergenske rapperen Simon Alejandro og Hamar-gutten Thomas Jones, kjent som JNS, i en avslappende, men kul banger.

Med tekster som «og alt koker ned til i kveld, det er ingen som kan gjøre det her bedre enn meg selv», gir låta deg den selvtilliten du trenger – og kanskje litt til. Med et glimt i øyet, leverer gutta autentiske og lekne linjer om det å være redd for å velge feil, og dersom du ikke får det til «Gjør det likevel, for jeg føler meg selv». Den har en oppløftende vibe, der punchene kommer på rekke og rad. For å si det sånn, kommer du ikke til å stryke på eksamen med denne beaten på øret.

Våkenetter – INGEBORG

Ifølge artisten, ble hennes nye låt «Våkenetter» skrevet en natt hun ikke fikk sove.

Med en tematikk som mange kan kjenne seg igjen i, drar låta deg rett tilbake til din første kjærlighetssorg. Låta har et catchy refreng som setter seg som som støpt på hjernen, og med en myk melodi er dette en låt du kan ha på repeat.

Med linjer som: «Jeg kan aldri høre sangen vi kalte vår den der gangen», maler låta et bilde av sårbarhet og lengsel. Dette er en låt du kan sette på om du har lyst å skru på følelsesregisteret –ellers er den rett og slett perfekt på en grå og regnfull dag i Bergen.

Diamanter – Klossmajor Bekymra for kjærligheten? Klossmajor har ryggen din i sin nye låt «Diamanter». Med denne låta er trekløveret Klossmajor tilbake med behagelige akkorder og groovy bass. Og vi får vel aldri nok av sanger om kjærlighet? Denne gangen kommer det også med en god dose humor. Dette er en glitrende gladlåt om et litt sårt tema, men hvorfor være trist når man kan være glad?

Vennegjengen leverer deilige linjer som perler på ei snor med «Jeg tar ikke sjanser, blir ikke diamanter på meg. Om ikke noen som deg er på vei». Med et unikt lydbilde fester låten seg på hjernen – og hjertet.

Svartedøden – Turab

Turabs nye låt «Svartedøden» er den første smakebiten på hans kommende prosjekt «Himmelrotter fra landsbyen».

Dette er en låt med ulike rytmer og beats. Den starter med et behagelig klangfullt bilde som får deg til å savne sommeren. Deretter utvikler den seg til en mer dansbar beat, som på en smakfull måte blander synth, fiolin og funk-gitar.

Turab er veldig personlig i låta, som handler om å trosse dødsangst. Med metaforer som «Hva svarte døden da jeg ringte?» leker Turab seg samtidig med både ord og rytme.

Med et fengende refreng, er det vanskelig å ikke få lyst til å danse når du setter på denne låta på vei til skolen.

Emilie Håberg (tekst) haberg@studvest.no

FOTO: Lea Meyer

FOTO: Felix Campange

FOTO: Henrik

A. Solheim

COVER ART: Magnus Munkeby Forbord

8. MARS - 21. MARS

DETTE SKJER I BERGEN

Få med deg:

Filmsyningar: Jane Campion på Cinemateket

Navnet Jane Campion er ukjend for dei fleste nordmenn. Regissøren frå New Zealand kan likevel skilte med både Oscar-pris, fleire BAFTA-prisar og ein gullpalme frå Cannes. I tida framover rettar Cinemateket i Bergen søkelyset på filmane hennar, og viser eit utval for publikum. Finn ein dag som passar deg, og utforsk noko gamalt nytt på lerretet. Kanskje oppdagar du din nye favorittregissør?

ONSDAG 8. MARS TORSDAG 9. MARS FREDAG 10. MARS

Markering av kvinnedagen

KOR: TORGALMENNINGEN

Filmsyning: Born in flames

KLOKKA: 17:00

Kunstutstilling med Studentteateret Immaturus: Åpen scene, åpent rom

KOR: KVARTERET

KLOKKA: 19:00

Debatt med Studentersamfunnet: Boomers mot Zoomers

KOR: KVARTERET KLOKKA: 18:00

Konsert: JEZ_EBEL-KLUBB: Michelle badiane

KOR: LANDMARK KLOKKA: 20:00

Silent disco: K-pop

KOR: KVARTERET KLOKKA: 23:00

LAURDAG 11. MARS

Dragshow: Drag & boblelunsj

KOR: REBEL KLOKKA: 14:00

Konsert: Svømmebasseng

KOR: KULTURHUSET

KLOKKA: 20:00

Konsert: GØYGØY

KOR: SMIEN PÅ LAKSEVÅG

KOR: CINEMATEKET PÅ VERFTET

Inger Blom Huus Tekst

KLOKKA: 22:00

Konsert: Søndagsjazz

KLOKKA: 17:00 KLOKKA: 19:00

Filmsyning: Wuthering Heights

KOR: BERGEN OFFENTLIGE BIBLIOTEK

KLOKKA: 18:00

Klesmarked: Vinokilo –vintage kilo sale

KOR: GRIEGHALLEN KLOKKA: 15:00–21:00 (ONSDAG) 11:00–20:00 (TORSDAG)

LAURDAG 18. MARS

The Man’s Part

KOR: VERFTET KLOKKA: 11:00-16:00

FREDAG 17. MARS Danseforestilling: Should I Do

Klesmarked: Vilt Vintage Pop-up

KOR: KULTURHUSET KOR: COLONIALEN MATBAR

KLOKKA: 11:00

Matopplering: KOMBO: Ost og vin

KLOKKA: 15:30

Konsert: Dobbeltgjenger

KOR: KVARTERET

Samtale: Litteratur & generasjonar

KOR: DET VESTNORSKE TEATERET

Klimafestival: Varmere, våtere, villere

KLOKKA: ULIKE TIDSPUNKT

Debatt med Studentersamfunnet: Kjernekraft: En strålende fremtid?

KOR: KVARTERET

KLOKKA: 18:00

MÅNDAG 20. MARS TYSDAG 21. MARS TORSDAG 16. MARS ONSDAG 15. –17. MARS

KLOKKA: 19:00

Trommesirkel: Trom som du er

KOR: KULTURHUSET KLOKKA: 19:00

Poesikveld

KOR: LITTERATURHUSET

KLOKKA: 20:00

It shouldn't be necessary for me to write this opinion piece in 2023. But here we are.

International women’s day is about celebrating women’s achievements in society. But it is equally important that we elucidate certain issues that take away from said contributions on this day.

In Norway, we have come a long way in terms of gender equality after decades of struggle. This has ranked us third in the world on the gender gap index, but this is no reason to rest on our laurels. Only first place should be considered sufficient, and there are still plenty of issues that need to be addressed.

Norwegian law requires employers to determine the salary of women and men doing the same work, or work of equal value, on a gender-neutral criteria. Despite this, one of the most entrenched structural issues facing

Hands off our rightful wages

Gender wage inequality needs increased attention in Norway

women in the workforce today is gender wage disparity.

Nature Human Behaviour recently published a study on within-job gender wage disparity in 15 countries, including Norway. Salary data from all Norwegian workers aged 35-55 was included in the study, and it reported that women’s wages were on average 8,6 percent lower than their male counterparts in the same job positions.

NRK writes in an article that earlier studies mainly concluded that the wage gap disparity in Norway was caused by male and female workers’ differing job choices. The new findings reveal a new aspect of systematic inequality in the work sector. It stands as a glaring example of why the fight for equality for women must still go on.

Women opt for higher education at a greater rate than their male counterparts

in Norway. The wage gap discrepancy essentially reveals that, even if women make themselves qualifiable for high paying positions, men are likely to earn more even though they are doing the same work.

This is unfair for the young women who are putting in hours of hard work and getting their degrees at our universities. These people should not be punished for getting higher education by being embezzled by their employers. How can we ask women, both financially through student loans, and with their time, to get higher education if the end result is not at least adequate and equal compensation for their work?

Asking for adequate compensation for doing the same work as that of the opposite gender should really be considered the bare minimum. Women deserve equal pay for equal work.

Hawa Barkadle (text) barkadle@studvest.no

«How can we ask women, both financially through student loans, and with time, to get higher education if the end result is not at least adequate and equal compensation for their work? »

ILLUSTRATION: Lukas Hauge Klemsdal

Feminisme bør ikkje definerast av politisk farge

Det tok lang tid før eg følte meg komfortabel med å kalle meg sjølv feminist. For meg var ordet lenge kopla med noko heilt annet enn kva omgrepet faktisk betyr. Ei betyding som eg sjeldan kjende meg igjen i.

Då eg var yngre oppfatta eg at feminisme var eit ord som blei assosiert med ein type radikal kvinnekamp som ofte blei framstilt lite nyansert. Ein kvinnekamp som var langt frå mi eiga verkelegheit, men ein eg hadde respekt for. Ettersom åra gjekk, byrja eg å reflektera over kva feminisme eigentleg var, og kvifor eg som kvinne ikkje klarte å eiga det ordet.

Feminisme var lenge eigd av venstresida, dei gjekk i fakkeltog, skreiv kronikkar og debbaterte klassiske kvinnekampsaker. Det var ei tydeleg politisk skillelinje på kva saker du skulle vera einig i dersom du skulle kalla deg feminist. Ein kan framleis sjå den dag i dag at feminismen ber preg av dominans frå venstresida, men kulturen har heldigvis endra seg mykje dei siste åra.

Det skal vera stor takhøgde når ein diskuterer kvinnesaker, og sjølv om ein har ulike standpunkt i nokre saker, må me stå saman om feminismen. Me skal ikkje gløyma historia om korleis kvinnekampen starta og kven som stod i bresjen, men me må vera opne for at fleire vil vera med på å skriva historia vidare.

Under markeringa av den internasjonale kvinnedagen i Bergen 8. mars, vil det tradisjon tru vera ein marsj med parolar. Parolane er vedtatte på eit parolemøte i regi av 8. mars-initiativet i Bergen, og inneheld gjerne politiske fanesaker. Det eg derimot stiller meg litt undrande til, er kvifor mange av årets parolar har politiske budskap med relativt lite tilknytting til kvinnekampen, som for eksempel: «Ta kampen for 6- timarsdagen.»

På den andre sida er høgresida alt for dårlege på å sende inn parolar sjølv, noko som me må ta sjøvkritikk på og gjerne endra praksis for. Likevel er det nok ei oppfatting i Høgre om at resten

av kvinnebevegelsen ikkje ville høtrt på forslaga som hadde kome frå oss. Sjølv kjem eg nok til å gå under parolen til Venstrekvinnelaget om meir forsking på kvinnehelse.

Feminisme er eit breitt omgrep som handlar om fridom, likestilling og rettferdig. Tre verdiar som ikkje først og fremst blir definert av politisk farge, men moralar og verdiar som ein kjempar for.

Eg har trua på ein brei kvinnekamp kor det er rom for meiningsmangfald. Men då må fleire ta eigarskap til feminisme, og me må ikkje la politisk farge polarisere kvinnekampen.

Eg har trua på ein brei kvinnekamp kor det er rom for meiningsmangfald.

Ida Lutro Ungdomskandidat til fylkestinget for Bergen Høyre

FOTO: Fredrik Mohn

«Me må væra opne for at fleire vil vera med på å skriva historia vidare.»

18-20 22

21

Magasin Møt fem av kvinnene som styrer studentbergen

Eksponert Å demonstrere er ikke bare for de unge

23

Hjernetrim Quiz og horoskop

Magnus & Marie Stolthetens lepper

FOTO: Truls Skram Lerø

–

Vi ser jo ofte at kvinner er overkvalifiserte for jobbene og vervene sine

Tilfeldigheter, sosiale møteplasser og sykdom. Kvinnene som påvirker din studiehverdag har hatt ulik inngang til politikken – og har ingen planer om å gi seg med det første.

Siden 1970-tallet har andelen kvinnelige studenter, kvinnelige ordførere og kvinnelige politikere blitt vesentlig større.

I 2023 bekles fem av studentbergens mest fremtredende roller av kvinner. Det hadde vært utenkelig om vi hadde spolt tiden mange nok år tilbake.

Engasjementet har kommet fra ulike kanter, og de er splittet i synet på om likestillingen i Norge har kommet langt nok. Likevel tror flere at de forbereder seg litt bedre til møter enn sine mannlige motparter og at de må jobbe ekstra hardt med å bygge selvtillit. Møt noen av kvinnene som styrer din studiehverdag.

Truls Skram Lerø (foto) fotoredaktor@studvest.no

Selma Turiddatter (tekst) kulturredaktor@studvest.no

Malin Askevold Helle (tekst) askevold@studvest.no

I BRESJEN: Andrea Nesvik Voss (f.v), Ingrid Bolvik, Amalie Lunde, Elisabeth Søilen og Ida Lutro har alle tunge verv.

Amalie Lunde, styreleder i Sammen

– Vi skriver sak om kvinner i studentpolitikken...

– Nå liker ikke jeg å bli kalt studentpolitiker.

– Hvorfor ikke?

– Studentpolitikere jobber for å påvirke andre. Som styreleder sitter jeg på andre siden av bordet og kan i større grad ta beslutninger.

Svaret kommer kontant, men med en latter fra styreleder for Sammen, studentskipnaden på Vestlandet, og student ved Norges Handelshøyskole (NHH), Amalie Lunde (26). Hun har blitt valgt til en andre periode som styreleder, og kan omtales som «Vestlandets mektigste student» i to år til.

Karrieren i studentpolitikken startet tilfeldig, forteller Lunde. Velferdstinget Vest trengte en nestleder for en periode på fire måneder.

– Da hadde jeg ikke så mye å tape på å søke, siden det bare gjaldt fire måneder. Men det var veldig gøy, så da søkte jeg gjenvalg.

Siden har det blitt flere valg og gjenvalg, styremøter og strategiseminarer.

– Hva er du mest stolt over å ha gjort i Sammen?

– Jeg er mest stolt over å ha gjennomført en vellykket strategiprosess, som gir Sammen en tydelig retning fremover innenfor alle områdene vi dekker i årene fremover.

I tillegg til å være styreleder i Sammen sitter Lunde i kommunestyret i Vaksdal, og er

lokallagsleder for Vaksdal Høyre, noe hun har vært siden 2020.

– Å være ung kvinne og representere distriktet er ofte en god kombinasjon, sier Lunde med et lurt smil.

– Har du noensinne opplevd det å være kvinne som en utfordring i politikken?

– Nei, egentlig ikke. Nå må det sies at jeg ikke har noen problemer med å si hva jeg mener uavhengig av hvem jeg snakker med heller, da.

Det er heller alder enn kjønn Lunde har tenkt over i politiske situasjoner. I styret hvor Lunde er leder, sitter det flere menn som er langt eldre enn henne, og i Vaksdal Høyres kommunestyregruppe har hun lenge vært eneste kvinne. Det er ikke noe hun har tenkt nevneverdig over, mener hun, og legger til:

– Men det gjør nok at jeg stiller ekstra godt forberedt.

Lunde tror også det å være ung i kvinne i politikken gjør at en fort kan bli undervurdert.

– Det prøver jeg å bruke til min fordel. Det kan være lettere å komme seirende ut av rommet når de andre starter med å undervurdere deg.

– Har du et råd til kvinnelige studenter som vil engasjere seg i politikken?

– Tør å si ja til alle muligheter du får! Enkelt og greit.

Andrea Nesvik Voss, leder av Studentparlamentet ved UiB

Andrea Nesvik Voss (24) ble på nyåret valgt til leder for Studentparlamentet til Universitet i Bergen (UiB). Studentparlamentet er det øverste studentpolitiske organet ved UiB og representerer de rundt 20.000 studentene. Men for Voss startet engasjementet lenge før studietiden.

– I 2011 fikk jeg påvist utmattelsessykdommen ME. Da møtte jeg på et helsevesen som ikke trodde på at jeg var syk. Det ble mange runder på ulike avdelinger og jeg ble sendt til psykolog, selv om det var en nevrologisk sykdom.

Det å bli trodd ble viktig for Voss, og hun bestemte seg for å ta engasjementet videre.

– Det endte opp med at jeg sendte et langt brev til statsministeren på den tiden, og gikk ut i aviser på vegne av alle unge som slet. Etter det begynte jeg å engasjere meg, for at ingen andre skal få oppleve det jeg hadde opplevd.

– Hva er du mest stolt av å ha gjennomført gjennom vervet ditt?

– Sanitetsprodukter til kvinner på Studentsenteret, jussen og på odontologibygget. Vi var de første som fikk det gjennom. Det skal være

et tilbud for kvinner dersom de får mensen på en forelesning og ikke har med det selv.

I tillegg til å lede Studentparlamentet, er Voss også engasjert i Miljøpartiet de Grønne (MDG) i Vestland fylke. Ved det kommende lokalvalget er hun ungdomskandidat og står på femte plass på valglisten til Bergen MDG.

– Det er problematisk at det er såpass mange eldre menn som sitter i kommunestyrene rundt om. De har vært der i mange år, og det er ikke lett å komme inn der som uerfaren ung kvinne, mener Voss.

Da hun stilte til nestleder til Arbeidsutvalget i Studentparlamentet, spilte også kjønn en rolle.

– Ved valget i fjor stilte jeg til nestleder i Arbeidsutvalget fordi det var så få kvinner som stilte til valg. Jeg kjente på et ansvar for at det skulle være en jevnere fordeling av kjønnene i ledervervene.

– Trenger vi en dag som 8. mars fortsatt?

– Ja og nei? På en side har likestillingen i Norge kommet såpass langt at det ikke er like tydelige forskjeller som før, men da er det viktig å ikke ta det for gitt. Det er viktig å ikke la de rettighetene vi har kjempet frem, falle tilbake.

Ida Lutro, leder av Velferdstinget Vest

– Hvordan jeg ble med i studentpolitikken?

Nei, det var bare tilfeldigheter, egentlig. Og korona!

Leder for Velferdstinget Vest (VT), Ida Lutro (21), avslører at det var en studenttilværelse i koronanedstenging som startet engasjementet hennes. Etter kort tid var hun leder for den studentpolitiske listen Moderat Liste, som representer den borgerlige siden i Studentparlamentet ved UiB.

– Når du først er i gang, får du mye ansvar og nye verv. Jeg ante ikke hva jeg gikk til, sier Lutro i dag, og mimrer tilbake til sin første debatt.

– Det var alle listelederne som aldri hadde møtt hverandre før – på Zoom. Helt forferdelig!

Steget var stort fra å være leder for Moderat Liste til å bli leder for VT, et politisk organ for studenter på hele Vestlandet.

– Da jeg startet i studentpolitikken så jeg hvor stor avstand det er mellom dem som bestemmer og studentene. Det ville jeg gjøre noe med.

– Hva er du mest stolt av å ha gjennomført i VT?

– Jeg er mest stolt av å ha bygd opp et velferdsting som har skikkelig peiling. Det er så mange flinke folk. Men av gjennomslag er jeg veldig stolt av å ha bidratt til å halvere prisen på enkeltbilletter for studenter hos Skyss.

I tillegg til å jobbe i VT stiller Lutro til valg til Vestland fylkesting for Høyre. Selv om hun er usikker på om hun skal satse på en karriere som heltidspolitiker, håper Lutro det går veien ved det kommende valget.

– Da jeg havnet i politikken var det mye nytt, men nå har jeg skjønt at nøkkelen til suksess er å være seg selv.

– Har du noensinne opplevd det å være kvinne som en utfordring i politikken?

– Man må nok kunne sakene sine ekstra godt og jobbe enda hardere for å oppnå den selvtilliten som trengs, sier Lutro og legger til:

– Vi ser ofte at kvinner er overkvalifiserte for jobbene og vervene sine.

– Hva slags forhold har du til 8. mars?

– Jeg er glad i feiringer generelt og føler en veldig stor tilknytning til å være kvinne.

Elisabeth Blomsø Søilen, leder av BISO Bergen

Elisabeth Blomsø Søilen (24) er nyvalgt leder av BISO Bergen. BISO er studentorganisasjonen for alle BI Bergens 3000 studenter.

– Hva er du mest stolt av å ha gjennomført gjennom vervet ditt?

– Jeg fikk nettopp dette vervet, men min hjertesak er å få folk engasjert i en undergruppe, slik at de skal få mest mulig ut av sin studiehverdag. På den måten kan de få følelsen av å være mer enn en bare en student.

Nettopp det å være en engasjert student, var Søilens motivasjon for å bli med i BISO.

– Før jeg ble student var jeg ikke med på noen aktiviteter, men fulgte med på andre som var engasjerte. Etter jeg ble med, ble hverdagen som student så mye bedre.

Å gi andre studenter samme muligheter til

å engasjere seg, er et av Søilens mål gjennom BISO. Hun forteller at hun aldri har fått kommentarer på kjønnet sitt eller følt at hun stiller med dårlige odds på grunn av det. Likevel mener hun at en dag som 8. mars er nødvendig.

– Dersom man ser på faktaene er det ikke full likestilling. Frem til kjønnene blir likestilte, så må vi legge inn slike dager i året hvor vi løfter frem denne tematikken. Dersom menn kommer og sier at «vi vil også ha en dag», har de faktisk et helt liv. Vi får én dag.

– Hva betyr kvinnedagen for deg?

– Empowerment! Jeg håper det gir en boost til kvinner om at «Jeg skal klare det her! Ikke på tross av, men fordi, jeg er kvinne».

– Har du noen kvinnelige forbilder?

– Michelle Obama er tidenes dame! Hun har brukt de mulighetene hun har fått, og det ser jeg veldig opp til. Det er ikke bare å få ting servert, man må å jobbe for det også.

Ingrid Borvik, universitetsstyrerepresentant ved UiB

Ingrid Borvik (24) studerer master i undersøkende journalistikk og er studentrepresentant i Universitetsstyret til UiB. Der sitter hun blant annet sammen med rektor Margareth Hagen og resten av universitetsledelsen.

Borvik forteller at hun gjennom vervet sitt har lært seg å stå mer opp for seg selv og å tørre å ta ordet i større grad. I tillegg har hun og Mario de la Ossa Sætre som «styrestudenter» fått en ny kampsak: gratisprinsippet. Det går ut på at utdanning skal være gratis for alle studenter fra alle land.

– Det kommer nok ikke til å skje noen endring på dette med det første, men at vi er en tydelig stemme på dette området kan signalisere at utviklingen ikke er bra for Norge, universitetene eller studentene.

Tidligere har Borvik hatt andre verv i studentpolitikken, blant annet som nestleder i Velferdstinget Vest.

– Hvor kommer engasjementet ditt fra?

– Jeg har mange sterke kvinnelige figurer i familien min. Min mor og mormor er tøffe, og de er veldig opptatt av at vi kan klare hva som helst. Det har smittet over på meg. Nettopp mormoren er Borviks forbilde.

– Hun har klart seg selv hele livet som ung alenemor og har rustet oss godt. Hun er opptatt av at man som kvinne kan, og skal, ta plass og være sikker i seg selv.

– Har du noen gang fått kommentarer på kjønnet ditt i politikken?

– Jeg jobber som journalist og kjenner at jeg vil være ekstra godt forberedt og kanskje er redd for å bli misforstått dersom det er et klassisk «mannetema» vi skal jobbe med og snakke om. Den «mannlige» selvtilliten må vi bli flinkere til å få på plass inni oss.

– Hva betyr kvinnedagen for deg?

– Jeg har veldig mange flinke kvinner rundt meg. Venner, kollegaer og familie. For meg er denne dagen en hyllest til dem og det de gjør som sterke kvinner.

Hver utgave presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Å demonstrere er ikke bare for de unge

3. Mars ble den globale klimastreiken «Fridays for future» markert på Torgalmenningen. Ungdommer fra UWC Red Cross Nordic hadde med seg skilt med mange kamprop. Skiltet med det samiske flagget og teksten «we stand with you #CSV» ble holdt til støtte for Fosen-saken avsluttet samme dag. Vibeke - en engasjert bestemor - var der for å vise at også de eldre må bidra til klimakampen. Det er ikke bare en kamp for de unge.

Maiwenn Knapskog Fotograf

Send anonymt spørsmål, ris eller ros til:

magnusogmarie@studvest.no

Stolthetens lepper

Gratulerer med kvinnedagen!

Slipp kjønnsleppene løs – uten skam!

Det at kjønnsleppene og underlivsbeinet til kvinner tidligere ble kalt både skamlepper og skambein, sier en god del om hvordan de kvinnelige kjønnsorganene ble sett på tidligere. Selv om navnene er endret, er det fortsatt klinikker som tilbyr underlivsoperasjoner basert på utseende.

Det viser at vi fortsatt har en lang vei å gå når det gjelder normalisering av kvinners underliv og det faktum at kvinner kommer i flere former og fasonger!

Kjønnsorganene til en kvinne er mye mer enn det som stikker ut på utsiden. De vi ser på utsiden kalles de ytre kjønnsorganene. Det består av de indre og ytre kjønnsleppene og en liten klitoris-tupp. Åpner vi kjønnsleppene opp, vil man se to hull – urinrørsåpningen og skjedeinngangen. Skjeden fører opp til de indre kjønnsorganene. Her er livmorshalsen (cervix), livmoren, eggstokker og eggledere.

Funksjonen til kjønnsleppene er både å fukte underlivet, i tillegg til å beskytte skjedeinngangen. Det er og viktig å huske på at kvinnens underliv er evolusjonsmessig laget for at det skal være mulig å føde barn ut gjennnom det og det er der-

for viktig at kjønnsleppene er løse og kan tøyes ut så de ikke revner under fødsel.

Det gamle danske ordet «skam» betyr «særlig kvinnelige kjønnsdeler», og ble satt foran kvinnelige kjønnsorganer: Det var Skamlepper, skambein, skamsprekk (vulva) og skamhår (kjønnshår).

Selv om flere av disse ordene er byttet ut, kan vi fortsatt finne begrepet skambein i moderne litteratur. Skam bør ut av vokabularet for å beskrive kvinnelige kjønnsdeler, da kropp og skam, og særlig kvinnelig kropp og kvinnelig skam, ikke hører sammen.

Men selv om ordene er rettet opp, er synet på kvinners underliv og hva vi omtaler som kvinnehelse ikke helt skamfritt.

Influensere reklamerer for oppstramming av vagina og hårfjerning. Det indikerer at sånn du ser ut nedentil ikke er bra nok. Porno fremstiller vagina som en hårløs strek med stramme kjønnslepper, og bidrar slik til usikkerhet og en følelse av at underlivet ditt skal se ut på en bestemt måte. Det stemmer ikke, for på samme måte som hver av oss har et unikt ansikt, er alle kjønnsorganer like unike. Det er heller ikke lett å sette pris på

sine flotte kjønnslepper i resten verden. Kvinnelig omskjæring, kalt kjønnslemlestelse, praktiseres fortsatt i flere land. I motsetning til omskjæringen av penis, som er lovlig i Norge hvis det gjøres av leger og innebærer å fjerne forhuden, har kjønnslemlestelse store helsekonsekvenser for dem som er utsatt.

Kjønnslemlestelse går ut på å fullstendig, eller delvis, fjerne vulva eller annen skade på ytre kjønnsorganer uten medisinsk begrunnelse. Kjønnslemelstelse er forbudt i Norge, men det er ikke forbudt å være omskjært, tvert imot er det mye hjelp å få. Det er like ulovlig å sende noen ut av landet for å bli kjønnslemlestet. Det er ikke bare lett å skulle være stolt av leppene sine i et samfunn der det ikke legges til rette for stolthet. Kampen for kvinnehelse har fortsatt en lang vei å gå, både i Norge og i resten av verden, men la leppene dine flagre akkurat slik de er – for det er nettopp en grunn til at dine lepper er slik de er!

Smask og dask, Magnus & Marie

Magnus Hofbauer Fast spaltist

Marie Børmer Fast spaltist

Magnus Hofbauer og Marie Børmer er to medisinstudenter med et mål om å fjerne skam rundt kropp og seksualitet.

Illustrasjon: Tilde Torkildsen

1. En halvøy som strekker seg over begge de gamle Trøndelagsfylkene har fått adskillige meter spalteplass i det siste, på grunn av store demonstrasjoner flere steder i landet. Hvilken halvøy?

2. Det er i stor grad samiske demonstranter som står bak aksjonene. Hva heter de tre samiske språkene som i hovedsak er i bruk i Norge? Her må du ha samtlige for å sikre poenget.

3. Hva kalles den særegne organisasjonsformen for reindriftssamer, som i reindriftsloven omtales som en «gruppe av reineiere som utøver reindrift i fellesskap på bestemte arealer»?

4. Demonstrantene har i hovedsak konsentrert seg om Olje- og energidepartementet og Finansdepartementet. Hvilke statsråder er knyttet til disse departementene?

5. Greta Thunberg har også vært å finne blant aksjonistene. I 2019 havnet hun på forsider verden over etter å ha vunnet hvilken årlige pris?

6. Ski-VM gikk i år til dalføret Planica i Slovenia. Hva er hovedstaden i landet?

7. Slovenia grenser for øvrig til fire land. Klarer du alle sammen vanker det poeng!

8. Fram til 1991 tilhørte Slovenia

Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia. Hvilke fem andre Balkan-stater hørte til under samme paraply?

STUDENTRADIOEN

Håvard Finnseth Quizmaster

9. Til hvilken TV-serie, med handlingen (åpenbart) satt til 80-tallet, søkte NRK nylig etter 70 artister med hockeysveis?

10. For de av oss som vokste opp med TV2 etter skoletid tidlig på 2000-tallet, sitter nok Richard Dean Anderson, med sin legendariske hockeysveis, friskt i minnet. Hvilken TV-serie, som gikk fra 1985-92 spilte han tittelrollen i?

11. Hockeysveisen skriver seg i hvert fall tilbake til Romerriket, og var den gang angivelig kjent som «hunersveisen», etter folkegruppen med samme navn. Hva heter den mest berømte kongen av hunerne, som skremte vannet av både Vest- og Østromerriket på 400-tallet?

12. Da antikkens Roma ble plyndret av gallerkongen Brennus, skal romerne ha klaget på hvor mye de måtte betale for å få ham til å dra. Da sa Brennus, ifølge SNL: «Ve de overvunne!» (en mer folkelig oversettelse er kanskje noe som «Ædda bædda, tapere!»). Hvilken berømt latinsk strofe vil jeg fram til?

13. Mens vi er i Roma, kan vi like gjerne ta turen innom Italias statsminister, som tiltrådte i oktober i fjor. Hvem var nå dét igjen?

14. I hvilken italiensk by er handlingen i Shakespeares Romeo og Julie satt?

15. Og hva heter spekematen lagd på svinekjake, som kan minne om bacon og brukes i en tradisjonell pasta carbonara?

16. Kommunen med desidert flest hytter per kvadratkilometer i Norge (48,03, hvis du lurte), er en øykommune helt sørøst i Oslofjorden, i gamle Østfold fylke, rett sør for Fredrikstad. Hvilken kommune?

17. Binære quizspørsmål er vanligvis ikke særlig gøy, men dette er muligens et unntak: Finnes det flere hytter i Norge enn det bor folk i Nord-Norge?

18. Nylig ble det meldt at en tidligere turistsjef i en russisk bosetning på Svalbard har søkt politisk asyl i Norge. Hva heter bosetningen?

19. Hva heter den nordligste bosetningen på Svalbard? Stedet drev opprinnelig med kulldrift, men er i dag en norsk forskningsstasjon med rundt 30 fastboende.

20. I hvilken norsk offentlig tjeneste omtales ansatte gjerne som «røde» og «grønne», etter hvordan de kler seg?

SVAR:

VANNMANNEN 21. JAN. – 19. FEB. Ryktene er sanne: det fine været på Vestlandet er Venus´ gave til deg. Årsak: de fine øynene dine.

FISKENE 20. FEB. – 20. MARS

Svaret på alt du lurer på finner du på bunnen av Nordnes Sjøbad. Om det er i bassenget eller i sjøen, får du nesten finne ut selv.

VÆREN 21. MARS – 20. APRIL

To be or not to be, that is the question … NOT! Men absolutt noe du bør ta stilling til i nærmeste fremtid.

TYREN 21. APRIL – 21. MAI Uavhengig av om du har fortjent det eller ei, ta deg litt fri nå. Fyll termosen med te og jakt etter litt etterlengtet #roisjela.

TVILLINGENE 22. MAI – 21. JUNI Det har vært mye fint vær i det siste. Frykt ikke. Regnet kommer snart.

KREPSEN 22. JUNI – 22. JULI SLAY!

erte delen av Posten Norge, Bring).

20. Posten (de grønne jobber i den rent -forretningsorient

19. Ny-Ålesund.

18. Barentsburg.

17. Nei. Det er 448.805 hytter i Norge, og 481.926 -nord lendinger (2022).

16. Hvaler.

15. Guanciale.

14. Verona.

13. Giorgia Meloni.

12. «Vae victis!».

11. Attila.

10. MacGyver.

9. Lykkeland.

8. Bosnia-Hercegovina, Kroatia, Nord-Makedonia, -Mon tenegro og Serbia.

7. Italia, Kroatia, Ungarn, Østerrike.

6. Ljubljana.

5. Time Magazine sin Person of the Year.

4. Henholdsvis Terje Aasland (Ap) og Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

3. Siida.

2. Nordsamisk, lulesamisk, sørsamisk.

1. Fosen.

www.srib.no • DAB & FM 107,8 mhz

LØVEN 23. JULI – 23. AUG. Ring bestemor! Eller noen andre du er glad i. En liten oppfordring fra stjernene der altså.

JOMFRUEN 24. AUG. – 23. SEP. Husket du å spise grønnsakene dine? Glem ikke at stjernene følger med på deg – spesielt på matbutikken. Obs! Tomat er fortsatt ikke en grønnsak.

VEKTEN 24. SEP. – 23. OKT. Mars og Uranus er venner igjen etter en lang tids krangel og det er selvfølgelig gode nyheter for deg. Spread the love!

SKORPIONEN 24. OKT. – 23. NOV. BREAKING: Kjærligheten er på vei! Ikke spør hvor stjernene har fått informasjonen fra.

SKYTTEN 24. NOV. – 21. DES. Du ble ikke tatt ut til å gå stafetten i ski-VM denne gangen heller, gitt. Heldigvis er rulleskisesongen i gang, og du kan starte opptrening allerede nå.

STEINBUKKEN 22. DES. – 20. JAN. Dine økonomiske problemer blir ikke fikset med det første, dessverre. Har du vurdert forbrukslån?

STUDENT-TV Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Mads Haram

Tastaturene fortjener respekt. De prøver sitt beste.

«Klakk! Klakk! Klakk!» Hyler tastaturene rundt meg en onsdagsmorgen.

Tastaturene gisper etter luft samtidig som de prøver å holde tritt med de ukoordinerte slagene til de mest hardhendte tasterne.

Hva er det som skjer? Hva har tastene gjort for å gjennomgå disse voldsomhetene?

«Okei, ro ned nå, her er det bare å overbevise hjernen at dette er bakgrunnsstøy. Dette er en del av tilværelsen. Vær som vann, flyt med strømmen», forteller jeg meg selv.

Likevel er det alltid en tastaturisk urytme som klarer å sette meg ut av spill. Nærmest fascinerende.

Tankene begynner å svirre i knotten. Hvem har trent disse tastaturninjaene!?

Kinesisk etterretning!!? FSB!!!? Interpol!!?

Er dette konspiratører som ute etter å ødelegge konsentrasjonen til fremtidens arbeidstakere? Det må nesten være det.

Det er samtidig viktig å se bjelken i sitt eget øye.

Jeg taster jo også på et tastatur. Ganske hardt til tider. Kanskje noen i lignende grad tror at jeg er en utenlandsk utdanningssabotør.

Jeg legger vekk min gamle teori og former en ny.

Min nye teori er at den knusende tastingen må skyldes innestengt sinne hos uskyldige studenter. Ikke mot tastaturet, men mot læringsinnholdet. Eller kanskje mot tastaturet, hvem vet? Sinne er det hvert fall.

Her er min preken:

Kjære studenter. Tastaturet er et livløst objekt, men det betyr ikke at det ikke fortjener respekt.

Ikke la deres frustrasjon gå ut over tastene, de prøver sitt beste.

Tast med måte.

Praussemelding: Dustvest bytjar maulform

Korfor lurar du kanskje (ikkje) på?

Sjuttioåtta år etter oppstarta endrar Dustvest målform frå bokmål te nynorsk. Frå och med neste avis vil bokmål vor uloveleg i avisa. Alt frå långe magasin som ingan les til korte notiser som i alla fall ingan les, skal ver på nynorsk.

Redaksjonen vil vorte informert om dinna endringa på redaksjonsmøtet onsdag. Ein uoffisiell uppteljing vis at omkring ein femtedel av journalisterna skriv på nynorsk. Rykta på ganga vil ha det te at dei har gått i svoltestreik for å oppnå denna revolusjonerande seiaren for sitt hovdemål.

Omforladels

Einastn problemet er at det moglegevis har vort hovdemål ljå Dustvest før, men det hindra ikje ei planlagt feiring av skiftet, kor ordføyraren er invitera.

Gode, men ubekreftede ryktar, sei at tipp-tipp-tipp oldebarnet til systern til Ivar Aasen er med i redaksjonen (ja, vedkommande studerar ållmenn lingvistikk).

Om, og i kva for ein grad, detta har påvirka beslutet, er ikkje kjent. Men ein kvitto funnet utanfor kontorlokalet til Dustvest vis ein merch-bestilling på femtio hettegensrar med «EG ELSKAR NYNORSK» påskreve.

Samiske aktivister «stengte staten» på grunn av ulovlige vinturbiner.

De har fått en unnskyldning – litt mye å be om menneskerettigheter også?

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Det bedrevitende beltedyret

Halvorsen Tekst

Nilda Miltell