Studvest nr 02 2022

KORRESSPONDENTBREV:

«Her i Sverige har jeg blitt en hybrid» SIDE 23

TE RS T Ø V IS S S TA EN EN RG U D BE S T

GRATIS AVIS Onsdag 09.02 Nr. 02, 2022 Årgang 78 studvest.no

HEILE LIVET PÅ BIBLIOTEKET:

Høyskolen vil bli universitet:

DETTE

Kjent SV-fjes legg hatten på hylla SIDE 18-19

MENER STUDENTENE SIDE 4-5

Aktør savner bevissthet rundt opphavsrett:

- Jeg tror rett og slett flere mangler kunnskap, svarer revysjef SIDE 10

Din guide til kulturvåren

SIDE 12-13

2

9. februar 2022

STUDVEST Sitert.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter tilknyttet de høyere utdanningsinstitusjonene i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Theodor Langston

Studvest kommer ut annenhver onsdag i et opplag på 3500, og blir utgitt av Velferdstinget­Vest, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Erik Stolpestad

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Astri Lovett Hageberg

Studvest arbeider etter reglene i Vær Varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Foto- og layoutredaktør: Anna Jakobsen Kontakt oss på redaksjonen@studvest.no

Leder. De siste årene har det vært sterkt fokus på kjønn, minoriteter og etnisitet. Det er bra.

Men vi må ikke glemme det sosiale skillet i utdanningssystemet.

Pressefoto: Jarli & Jordan/UiO

Pressefoto: Bjarke MacCarthy/CBS

Utdanningsulikhet krever handling – For oss er det ingen vesentlig forskjell på korona­passet og jøde­ passet som ble innført under andre verdenskrig.

Det skriver to danske undervisere ved Copenhagen Business School Ole Bjerg og Rasmus Hougaard Nielsen i en e-post til 120 studenter. Foreleserne nektet å undervise så lenge det var krav om koronapass ved den danske handelshøgskole. De har nå begge fratrådt sine stillinger.

–Vi brukar få timar på dette. Det må være til­ strekkeleg for pressen å vite.

Det svarer rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen, på Khronos forespørsel om hvor mange timer institusjonen hans bruker på internasjonale rangeringer. Rangeringene er tidligere blitt kritisert for å være «ubrukelige» og «håpløse». Universitetet i Bergen regner totalt med å bruke rundt 200 timer på arbeidet.

I en ny SSB-rapport fremgår det at syv av ti studenter som faller fra en universitets- eller høgskoleutdanning ikke fullfører en utdanning på dette nivået. Tallene bygger på studentårgangen fra 2012 og ser på hvor mange som har oppnådd en universitets- eller høyskolegrad åtte år etter oppstart.

Rapportens tall burde vekke oppsikt. Den vitner om at det kreves handling hvis vi ønsker å skape reell likhet i utdanningssystemet.

Ved første øyekast virker det logisk at ikke alle som begynner en utdanning finner seg til rette og heller velger andre veier. Men ser vi lenger ned i statistikken blir det tydelig at de med lavt utdannede foreldre er overrepresentert blant de som ikke fullfører.

Statistikken viser at mens kun 22,9 prosent av studentene med akademikerforeldre ikke fullførte en universitetseller høgskoleutdanning etter åtte år, er tallet 50,1 prosent for de som har foreldre med

grunnskoleutdanning. Dette utgjør en markant forskjell.

Vi har som samfunn et ønske om at alle skal ha de samme mulighetene. Det gjelder også de samme mulighetene for utdanning. I vårt utdanningssystem er det i dag formell likhet uavhengig av økonomisk og sosial bakgrunn. Men tallene viser at den reelle likheten ikke er oppnådd. Enda.

At det er forskjell i likheten i utdanningssystemet er ikke overraskende. Det som overrasker er at skillet mellom studenter med forskjellig bakgrunn ikke er blitt utlignet mer de senere årene. Tallene fra den nye SSB-rapporten viser at flere studenter gjennomfører universitets- og høgskoleutdanninger enn tidligere.

Men skillet mellom studenter med forskjellig bakgrunn har ikke endret seg.

Kunst, presenterte i et innlegg til Khrono i høst et nyere begrep hentet fra det amerikanske utdanningssystemet: «førstegenerasjonsstudenter».

Dette er studenter som er de første i familien som tar høyere utdanning.

Kunst påpeker at «førstegenerasjonsstudenter» i Norge møter mange utfordringer i utdanningsløpet. Særlig kan det være vanskelig å bli en del av den akademiske kulturen til universitetene – noe som Morgenbladet også skildret i sitt portrett av en «førstegenerasjonsstudenter» ved Universitetet i Oslo. Studenten forteller at hun går rundt med en «ubestemmelig følelse av at universitetet egentlig ikke er laget for noen med min bakgrunn». Det er trist.

Det er ikke enkelt å løse denne utfordringen. Men det er mulig å prøve.

Som samfunn og studenter ønsker vi å ha mangfold i utdanningssystemet. Vi vil ha medstudenter fra alle samfunnslag og med alle typer bakgrunn.

Professor i psykologi ved Universitetet i Oslo, Jonas

De siste årenes fokus på kjønn, minoriteter og etnisitet

i utdanningene har vært viktig. Men vi må ikke glemme det sosiale skillet. Vi må ikke glemme «førstegenerasjonsstudentene».

Det må være like muligheter for alle. Formell likhet er ikke nok. Det må også være reell likhet.

Det kreves hardt arbeid å skape denne likheten. Det kreves kunnskap, det kreves visjoner og det kreves handling.

Den kunnskapen, handlekraften og de visjonene må finnes frem. Målet skal ikke være total likhet, for det er urealistisk. Men vi bør gjøre alt vi kan for å komme nærmere.

Nestleder.

Alle som har fulgt Stoltenberg gjennom hans politiske liv, vet at han er lidenskapelig opptatt av at staten må føre en ansvarlig økonomisk politikk, skriver Hanne Skartveit i VG. Flaks for han at motkandidaten ikke var opptatt av dette.

Ukens skråstrek. År 2032.

Det sier studieprogramleder for bachelorutdanningen i akademisk e-sport ved Universitetet i Agder til UiA sin nyhetsside. Universitetet åpnet 1. februar opp for søknader til den nye e-sportsutdannelsen, som blir tilbudt første gang fra høsten 2022. Studiet er et samarbeid mellom teknologi/realfag og idrettsfag.

– Politikerne starter i feil ende. Før de oppretter mange nye studieplasser må de gjøre noe med ut­ danningen (...)

Det mener leder for studentorganisasjonen til Norsk Sykepleierforbund, Edel Taraldsen, i en artikkel i Khrono.

Regjeringen oppretter 500 nye studieplasser rettet mot sykepleiefaget.

Akkurat nå klarer ikke tolv av landets 36 ulike utdanningstilbud på bachelornivå i sykepleie å fylle opp studieplassene sine.

Illustrasjon: ANNA JAKOBSEN

Pressefoto: Norsk Sykepleierforbund

Pressefoto: UiA

– Vi har allerede fått mange søkere, og det helt uten aktiv markeds­ føring.

STUDVEST

STUDVEST.no/meninger

9. februar 2022

3

Kommentar. Avslutninger krever mimring og refleksjon. Det gir Zoom-æraen rikelig med plass til.

Farvel, Zoom. La oss aldri møtes igjen.

ASTRID B. FOLVIK Kulturjournalist fay@studvest.no

LUKAS H. KLEMSDAL Illustratør hauglid@studvest.no

Der kom dagen – igjen. Regjeringen ønsker full fysisk undervisning for alle studenter ved høyere utdanning. Gitt at regjeringen ikke løper tilbake med halen mellom beina, er dette slutten på en forhatt Zoom-æra.

Avslutninger krever sin del av mimring og refleksjon. Finnes det noe vi vil lengte tilbake til? For de fleste av oss vil nok svaret være et stort «nope».

Men la oss ta en siste tur til-

Hver andre uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

bake og gi oss selv et klapp på skulderen for hva vi har gjennomgått.

Vi husker alle da faglæreren snakket på det 45. minuttet, stirrende inn i et rutenett av tomme ansikter og avskrudde mikrofoner. Hun så noen av studentene, fordi hun ba innstendig om at alle skulle skru på kameraet på starten av forelesningen. Hvis ikke føles det ut som at hun snakker til en vegg, fortalte hun.

Det var kleint for oss alle.

Like kleint var det da hun plutselig stilte et spørsmål.

Vi kjenner alle igjen følelsen.

Studentene stivnet, faglæreren stivnet, ventet på et svar.

Den ynkelige stemningen lå tykt over hele den digitale

Akademisk alpinisme I 1996 hadde Studvest et intervju med sosiologistudent Ketil Malvig om hans akademiske oppgave om fjellklatring.

Sosiologistudenten ønsket å undersøke, «kvifor enkelte gjer noko så tåpeleg som å henge i eit tau langt oppe i ein fjellvegg».

Malvig hevdet å kunne finne den samme spenningsgløden hos småkriminelle ruteknusere som hos godt utstyrte fjellklatre.

Studvest nr. 2, 1996

samlingen og varte i mange, drøye sekunder. Helt til en student ikke holdt ut mer, skrudde på mikrofonen, og svarte på spørsmålet. Så slapp stillheten taket fram til neste spørsmål.

I en artikkel om digital undervisning på Høyskolen Kristiania, publisert på forskning.no fra oktober i fjor, blir det nevnt noen utfordringer med digital undervisning som vi alle kjenner til. Utvalget er lite, men likevel så gjenkjennbart: Prokrastinering, mangel på struktur, stusslig motivasjon og lite engasjement. Dette er ikke overraskende konsekvenser.

Ingen av oss har hatt hæla i taket når vi har ligget i senga,

uten bukse, med kamera og mikrofon avslått på vår femte digitale forelesning på ei uke.

For ikke å nevne funksjonen break-out rooms. Det er lite som får en til å krympe seg like mye som å få ti minutter på å diskutere noe som tar 30 sekunder. I tillegg blir du mer presset til å ha på både kamera og mikrofon. Djevelens funksjon.

Kommunikasjon på Zoom er så fryktelig humpete. Vi trenger å sitte sammen, ta pause sammen, stå i kaffekø sammen og være leie av livet, sammen.

Hvorfor behovet for å være usynlig har vært så stort under denne æraen, er vanskelig å forklare. Selv om de klassiske skrekkhistoriene selvfølgelig alltid ligger i bakhodet.

Få leseplasser - intet nytt fenomen I 1971 kunne Studvest informere om at det var trangt om leseplassene på Universitetsbiblioteket og på Sydneshaugen. Totalt var det omkring 1356 leseplasser tilgjengelig, på et tidspunkt hvor studentmassen besto av 5000 studenter. Filologene på UiB omtalte situasjonen som prekær.

Samtidig sto samtlige bygg på Høyden tomme.

Studvest nr. 2, 1971

Trippel-sjekkinga av at kamera er av når du tar med pc-en på do. Panikken når du har glemt å forsikre deg om at mikrofonen er avskrudd før du forteller roomien din hvor døll forelesningen er. La oss håpe at vi aldri må oppleve den panikken igjen.

Det er på høy tid at vi kvitter oss med dette og kommer oss på rett kjør. Stå opp litt tidlig igjen, og faktisk reise oss fra sengen. Ta på deodorant. Gå ut av døra før det blir ordentlig lyst ute. Rekke opp hånda og finne tilbake til hvorfor vi begynte å studere i det hele tatt. For jøss; holder regjeringen det de lover nå, så blir det jaggu gøy å studere igjen. Så kan vi heller mimre tilbake til Zoom-æraen når vi blir slitne.

9. februar 2022

NYHET

SEKS AV TI STUDENTER ER LEI AV DIGITAL UNDERVISNING

• Siden 2013 har Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) og Kunnskapsdepartementet undersøkt studenters trivsel gjennom undersøkelsen Studiebarometeret. Studentene

ved Norges Handelshøyskole (NHH), Universitet i Bergen (UiB) og Høgskulen på Vestlandet (HVL) er stort sett fornøyde med studieprogrammene sine, men resultatene fra undersøkelsen viser fremdeles at perioder med nedstenging og digital undervisning har påvirket studiekvaliteten negativt. Direktør i NOKUT, Kristin Vinje peker på at seks av ti mener kvaliteten på utdanningen ville vært bedre dersom mer av undervisningen var fysisk, mens en lik andel svarer at nettundervisning er mindre motiverende enn fysisk undervisning.

STUDVEST Arkivfoto: JARLE HOVDA MOE

4

HVL VIL BLI UNIVERSITET:

Hvorfor snakke med fem på gata når Om noen år finnes kanskje ikke Høgskulen på Vestlandet (HVL) lenger.

Tekst: LIV MARI LIA lia@studvest.no

Foto: IBEN JORDE

jorde@studvest.no

Om rundt ett år sender Høgskulen på Vestlandet (HVL) inn sin søknad om å få bli universitet. Dermed går de i fotsporene til flere norske høyskoler som det siste tiåret har valgt å gjøre det samme, for eksempel Universitetet i Sørøst-Norge og OsloMet, som begge ble etablert i 2018.

Dette er et arbeid ledelsen i HVL har holdt på med i lang tid, men er det egentlig noe som opptar studentene?

BYGGINGENIØRSTUDENT. Frida Arfjord er ikke veldig opptatt av om HVL får universitetsstatus eller ikke.

Det hadde ikke føltes veldig annerledes.

Frida Arefjord, student

Er snart ferdig Frida Arefjord er snart ferdig med byggingeniørutdanningen hun går på. Selv om hun er klar over at HVL har søkt om å få bli universitet, forteller hun at hun ikke har tenkt mye på det.

– Hvis du hadde kunnet si at du går på universitet i stedet for høyskole, hvordan hadde det vært?

– Det hadde ikke føltes veldig annerledes, sier Arefjord.

Blant de 130 navneforslagene som ble sendt inn til arbeidsgruppa er det fire alternativer som har gått videre til det HVL selv beskriver som «sluttfasen» i prosessen.

Disse fire er Universitetet på Vestlandet, Universitetet i Vest, Vestlandsuniversitetet og Fjorduniversitetet.

Blant disse mener Frida Arefjord at Universitetet på Vestlandet er det beste navneforslaget.

SPILLER LITEN ROLLE. Ida Kallekleiv (øverst) og Emilie Arnesen Skjæveland studerer for å bli grunnskolelærere.

Spiller veldig liten rolle – Noen synes sikkert det høres mer classy ut, sier Ida Kallekleiv.

Både hun og venninnen. Emilie Arnesen Skjæveland, går det første året på grunnskolelærerutdanningen på HVL. De forteller at de er klar over universitetssøknaden, men ikke ofrer det mye tankekraft.

– Jeg tenker egentlig ikke så mye over det, sier Skjæveland.

– Så lenge det ikke har så mye å si for oss, spiller det veldig liten rolle, mener Kallekleiv og legger til: – Ikke om det ikke kommer noen store forandringer.

Begge lærerstudentene synes Universitetet i Vest er navnet som klinger best dersom søknaden skulle gå gjennom.

5

9. februar 2022

aldri graden sin. Det viser en nylig sluppet SSB-rapport. Rapporten baserer seg på studentkullet som begynte på en gradsutdanning i 2012, og kartlegger kjennetegn blant studentene som senere forlot utdanningen. Samtidig returnerte 27 prosent av studentene til sin opprinnelige utdanning, eller en ny, og fullførte.

170 MILLIONER KRONER TIL STUDENTENE

• Stortinget har vedtatt å tildele 170 millioner kroner til å følge opp studentene faglig og sosialt i 2022, opplyser regjeringen. Pengene går til samskipnadene,

universitetene, høyskolene og fagskolene rundt om i landet. Universitetet i Bergen (UiB) mottar nesten 6,7 millioner kroner, mens studentsamskipnaden på Vestlandet, Sammen, får ni millioner. – Vi vet at studentene har hatt det tøft, og vi som studentsamskipnad har en viktig jobb å gjøre for studentene, sier kommunikasjonssjef i Sammen, Marita Monsen.

Arkivfoto: SILJE DAHLE

SYV AV TI SOM DROPPER UT AV STUDIET FULLFØRER IKKE

En av fem som begynte på en universitets- og høgskoleutdanning i 2012, slut• tet. Halvparten returnerte etter hvert til studiene, men svært mange fullførte

Arkivfoto: EMILY DISHINGTON

STUDVEST

du kan snakke med syv på Kronstad?

PROREKTOR. Gro Anita Fonnes Flaten mener studentene vil merke en sterkere faglig institusjon dersom HVL blir universitet. Pressefoto: Eivind Senneset

UTVEKSLING. Augus Vornelim (øverst)

AVSTEMNING. Leonardo Storme (øverst)

og Artur Kalikin kommer fra henholdsvis

og Dagmara Nieroba er enig med

Tyskland og Ukraina.

studentene i at Universitetet i Vestland er det beste navneforslaget.

Et internasjonalt perspektiv Ikke alle andre land markerer skillet mellom høyskole og universitet slik det gjøres i Norge, men det gjøres faktisk også i både Belgia og Tyskland. Det opplyser Leonardo Storme og Augus Vornelim når Studvest spør om de er klar over at skolen de går på ønsker å bytte status.

Sammen med Artur Kalikin fra Ukraina og Dagmara Nieroba fra Polen er de utvekslingsstudenter på HVL under fagområdet «business, administration and social sciences».

– For meg i Tyskland betyr det en stor forskjell, for universiteter har høyere status enn høyskole, men jeg tenkte ikke på det da jeg søkte på HVL. Da tenkte jeg bare på at skolen hadde et godt rykte, forteller Augus Vornelim.

– Som utvekslingsstudent betyr det ikke så mye for meg, så lenge jeg får poengene og karakterene mine, supplerer Artur Kalikin.

Augus Vornelim tror også universitetstittelen kan få stor betydning i et internasjonalt perspektiv, da universitetsbegrepet er mye lettere for internasjonale aktører å forstå. Hun tror også Bergen kunne hatt godt av å ha et offentlig universitet av litt mindre størrelse enn Universitetet i Bergen (UiB).

Leandro Storme legger vekt på at det med universitetsmerkelappen vil komme andre forventninger om kvalitet og tilbud av studieprogrammer.

Et nytt navneforslag Når utvekslingsstudentene får presentert de fire navneforslagene som navnekomiteen på HVL har kommet fram til, lurer Augus Vornelim på hvorfor ikke «Universitetet i Vestland» er et av forslagene. Hun tror sitt eget forslag vil være det beste navnealternativet fordi det gir en tilsvarende forkortelse, UiV, som de andre store universitetene i Norge.

De fire utvekslingsstudentene stiller seg bak det nylanserte forslaget Universitetet i Vestland.

Dermed tar et navn som ikke engang er oppe til vurdering førsteplassen i Studvests uoffisielle avstemning om HVLs nye navn.

– På mange måter allerede et universitet Prorektor ved HVL, Gro Anita Fonnes Flaten, skriver i en e-post til Studvest at studentene vil merke at HVL blir en sterkere institusjon på alle deres fem campuser ved overgangen fra høyskole til universitet.

– Studentene vil i større grad merke at vi er blitt en faglig sterkere institusjon med et bredt og spennende tilbud som vil utvikle seg i takt med endringene og behovene i samfunnet rundt oss. Byggingen av det nye universitetet har gått for seg over mange år i HVL, skriver Flaten og fortsetter: – Vi har tatt gode steg og på mange måter er vi allerede et universitet. Overgangen er således godt i gang, skriver Flaten.

Hun forteller også at fokuset på forskning og kunnskapsutvikling skal utvikles: – Det vil både studenter, ansatte og samfunnet rundt oss dra nytte av, konkluderer prorektoren.

Når hun blir presentert for kommentarene til blant andre Frida Arefjord og Ida Kallekleiv om at det ikke har så mye å si for dem om de går på en høyskole eller et universitet, viser hun til at det har vært store endringer i landskapet for høyere utdanning i Norge de siste årene.

6

9. februar 2022

STUDVEST

NYHET NÅ ÅPNER VIDS NYE LOKALER:

Kunst, pustende dukker og VR-rom

DUKKER. Dukkene i det nye ferdighetssenteret kan blant annet puste og bytte hud.

VID vitenskapelige høgskole kan ende­ lig vise frem sin nye utvidelse.

Tekst: FAY ARENTZ-HANSEN fay@studvest.no

Foto: EMILY DISHINGTON dishington@studvest.no

Til tross for forsinkelser grunnet korona begynner VID vitenskap­ elige høgskole (VID) i Bergen sitt oppussingsprosjekt å bli ferdig.

Nybygget skulle opprinnelig stå klart høsten 2021.

Prosjektet startet i 2020 for å samle de to campusene i byen som tidligere lå i Fyllingsdalen og Haraldsplass. Nå ligger de begge sistnevnte sted.

Samarbeid Oppussingen av høyskolen om­ tales som et samarbeidsprosjekt mellom studentene og ledelsen.

– Det har vært viktig for oss at studentene skulle være med på å utforme campus, forteller prodekan ved VID Bergen, Anita Lyssand.

– Ja, fordi det er jo vi som i hovedsak skal bruke skolen, skyter studentrådsleder Heidi Indseth inn.

Lyssand forteller at studen­ tene har vært et aktivt ledd i utforming av ny campus. Dette innebærer utforming av un­ dervisningsrom, sosiale soner, kunst og interiør.

Gangene har blitt pyntet med pop-art kunst. Dette er en del av et kunstprosjekt som er en blanding av kunst på vegge­ ne, skulpturer, installasjoner og hovedverket, som skal henges opp i entreen.

Studentene har selv fått velge farge på interiøret. Ar­ beidsrom, klasserom, auditorier og lekeområder har fått en rød og brun fargepalett, mens kanti­ nen og avslapningsområdene er blitt blå og grønne.

Pustende dukker Sykepleierstudentene har fått et splitter nytt simulerings- og fer­ dighetssenter til undervisnin­ gen. Det er lokalisert i kjelleren

SAMARBEID. Oppussingen av høyskolen har vært et samarbeidsprosjekt mellom studentene og ledelsen.

på campus, og bygd slik at det likner et sykehus.

– Dette er det gamle akutt­ mottaket til Haraldsplass Diako­ nale sykehus som vi har pusset opp, opplyser prodekan Lys­ sand.

Her har sykepleierstudenter muligheten til å øve seg på hvor­ dan det er å være ute i praksis på en realistisk måte. Studen­ tene får flere caser å øve seg på, og kan trene seg på lærere som spiller ulike pasienter og dukker i sykehusrommene.

I forbindelse med oppussin­ gen har skolen kjøpt inn tre nye elektroniske dukker. De har puls og kan snakke, blunke, puste og bytte hud. Dukkene gir studen­ tene en bedre simulering av hvordan det er å behandle pasi­ enter.

– Det har vært viktig at dette senteret skal være en arena for trening, som ligger tett opp mot de fasilitetene de møter på sin praksis på sykehus og i kommu­ ner, forteller Lyssand.

Kroppsdeler i 3D En egen IT-arbeider ble ansvar­ lig for å opprette et greenscreenrom og et VR-rom.

I VR-rommet kan studen­ tene blant annet dekonstruere en kropp og se hver kroppsdel i 3D-format.

Leder av Studentparlamen­ tet ved VID, Martin Belov, er im­ ponert over de nye rommene.

– Jeg har jo sett bilder av alt i bøker, men det å se det på den måten i 3D er en helt utrolig opplevelse, forteller han.

Aktiv læring Auditoriene og klasserommene er bygd med tanke på aktiv læ­ ring. Målet er at studentene skal få mulighet til å ha gruppearbeid under en forelesning. Sykeplei­ erstudentene Alexander Fred­ heim og Sebastian Eide liker godt de nye klasserommene.

Heidi Indseth, lederen for studentrådet, har vært fornøyd med involveringen studentene har fått i prosjektet.

– Jeg synes VID er veldig

flinke som undervisningsinsti­ tusjon til å samarbeide med stu­ dentene sine, forteller Belov.

I dag gjenstår fortsatt ute­ området å bli ferdigstilt, og noe kunst mangler fremdeles.

– Men til våren skal det bli flyttet møbler ut slik at man kan gå rett ut fra biblioteket og sette seg utenfor, forteller Lyssand.

Husleie står for største kostnad Administrerende direktør ved VID, Marianne Brattland, for­ teller at de største kostnadene knyttet prosjektet er utvidelsen av lokalene, hvor de leier større deler av skolearealet.

Om prisen for utvidelsen sier hun følgende: – Prisbildet for dette er sam­ mensatt og består av økt husleie og investeringer i infrastruktur og oppussing, opplyser Bratt­ land.

Semesteravgiften vil være lik som før. Studieavgiften har økt noe, men vil variere noe ut fra av hvilket studieprogram man går.

STUDVEST

7

9. februar 2022

NYHET

SEKSUELL HELSE. Medisinstudentene Maria Mangersnes og Magnus Hofbauer fremhever tryggheten av å kunne snakke om seksuell helse som lege.

Maria (23) og Magnus (22) vil gjøre framtidige leger tryggere når de snakker om sex Engasjementet for seksuell helse og mangfold gjorde at studentene Magnus Hofbauer og Maria Mangersnes søkte om å få på plass et eget valgemne.

Tekst: LEA SOFIE WESTAD westad@studvest.no

Foto: ANDREA OLSEN olsen@studvest.no

– Når jeg snakker med medstudenter opplever jeg at det er en del usikkerhet rundt seksuell helse og pasientkommunikasjon. Det er jo ofte mye tabu rundt sex og kjønn i samfunnet, og da er det viktig at vi som leger er trygge nok til å spørre og ta opp seksuell helse i ulike situasjoner i møte med pasientene, sier Maria Mangersnes.

Hun og Magnus Hofbauer er begge studenter ved Det medisinske fakultet på Universitetet i Bergen (UiB). Han er på sitt sjuende semester og hun på sitt niende.

De ville lage et tilbud for andre interesserte medstudenter og gi dem mulighet til å lære mer om seksuell helse. Løsningen ble det elektivet valgfaget «Seksuell helse og mangfald» (ELMED232) på tre poeng.

Emnet strekker seg over to uker.

Hofbauer legger til at tryggheten i å snakke om seksuell helse er viktig, for ofte ligger årsaken til pasientens problem her.

– For eksempel kan pasienten ha seksuelle uvaner eller en kjønnssykdom i rumpa. Det at pasienten ikke selv er klar over det, eller at legen ikke spør de riktige spørsmålene, kan hindre at problemet blir løst, sier han.

De forteller at mange temaer ble tatt opp, blant annet sex etter overgrep, sex etter kreft og ulike typer kjønnsidentiteter.

Tillit fra emneansvarlig Det hele begynte med en mail til instituttet i august. Så ballet det på seg.

Medisinstudentene lagde i samarbeid med emneansvarlig

Ingrid Rebnord en emneplan og kontaktet forelesere, både internt på UiB og fra eksterne organisasjoner.

– Det er uten tvil mange flinke internt på universitetet, men det å også ta inn folk fra andre steder var noe vi ønsket.

De har gjerne en annen type kunnskap, og jobber annerledes med sine hjertesaker og sine målgrupper, sier Hofbauer.

Det at pasienten ikke selv er klar over det, eller at legen ikke spør de riktige spørsmålene, kan hindre at problemet blir løst.

Magnus Hofbauer, medisinstudent

Regjeringen har fra 2017 til 2022 gjennomført en strategi-

plan som heter «Snakk Om Det».

Den fokuserer på å tydeliggjøre betydningen av seksuell helse, og retter seg særlig mot folk som jobber i blant annet helsetjenesten og offentlig forvaltning – men også i skole og utdanning.

En del av strategiplanen tar opp hvordan leger kan ta opp seksuell helse med pasientene sine på en best mulig måte. Planen sier at medisinstudenter skal kunne gi pasienter tillatelse til å snakke om egen seksuell helse og gi tilpassede råd.

Mangersnes og Hofbauer har bevisst inkludert modellen inn i emnet for å øke legitimiteten til faget.

De fikk 14.000 kroner i tilskudd til emnet, men arbeidet har i alle strørst grad vært frivillig.

Går alt etter planen, vil emnet også være mulig å ta neste år.

Lært å bli mer komfortabel Pria Sehjpra er sisteårsstudent på medisin og en av dem som tok emnet.

– Emnet tar opp informasjon som vi ikke har snakket så mye

om på studiet, særlig dette med pasientkommunikasjon knyttet til seksuell helse. Jeg har fått et større innblikk i hvordan man viser støtte, når man skal spørre om ting, og jeg har lært meg å bli mer komfortabel, sier hun.

Hun mener det er viktig å normalisere temaet, særlig når ikke alle har så mye kunnskap eller er fra kulturer som har et annet forhold til sex og identitet.

– Noen pasienter kan synes det er vanskelig å spørre om medisinske ting, eller føler skam om å være annerledes. Jeg synes det kan være lett å bli redd for å tråkke på tær.

Noe av det Sehjpra likte best å lære om, var da en nevrolog var på besøk og snakket om hvordan for eksempel ryggmargsskader kan påvirke seksualiteten. Det kan blant annet føre til at menn kan slite med ereksjon.

Hun forteller at emnet for det mest var digitalt, med break out rooms av og til. For å øve seg på ulike situasjoner hadde de også rollespill mellom pasient og lege.

– Vi hadde én dag fysisk på skolen. Da ble vi vist seksualtekniske hjelpemidler, som dildoer og dilatorer som kan være et hjelpemiddel blant annet for pasienter med vaginisme og vestibulitt.

Seksualopplysning som drivkraft Studentorganisasjonen Medisinstudenters seksualopplysning (MSO) har vært viktig for både Mangersnes og Hofbauer, og har på sett og vis vært grobunnen for oppstarten av arbeidet med å få på plass emnet.

Begge har vært ledere i organisasjonen i løpet av studietiden.

– Jeg var gjennom MSO med på å ha voksenopplæring, og opplevde i undervisningen at folk var så nysgjerrige etter kunnskap. Enkelte visste ikke så mye, sier Mangersnes.

For Hafbauers del har mangfolddelen av seksuell helse lenge vært en hjertesak, både fordi han selv er skeiv og fordi det er et tema han har snakket om mye med venner.

– Slik jeg ser det har alle relasjoner en slags tiltrekning på et vis, og forhold er viktig for å ha et godt liv. Når det gjelder mangfold er det så viktig å kunne få lov til å være seg selv, også på legekontoret, sier han.

For ordens skyld: Magnus Hofbauer er en del av Studvest-redaksjonen som fast spaltist i seksualspalten Magnus & Marie.

8

9. februar 2022

STUDVEST

NYHET

STRØMSTIPEND. For å motta Lånekassens strømstipend må man kunne dokumentere strømutgifter i ettertid.

Nå kan studenter søke om strømstipendet – Stipendet kommer på toppen av regjer­ ing­ens kompensasjonsordning for høye strøm­priser, sier Ola Borten Moe, forskning- og høyere utdanningsminister.

Tekst: ASTRI LOVETT HAGEBERG nyhetsredaktor@studvest.no

Illustrasjon: LUKAS H. KLEMSDAL klemsdal@studvest.no

Studenter med strømutgifter som ikke er inkludert i husleien kan nå søke om strømstipendet på 3000 kroner.

Det opplyser regjeringen i en pressemelding.

– I løpet av de nærmeste dagene vil studenter som mottar lån og stipend og som bor borte dette semesteret, få en e-post fra Lånekassen om at de no kan logge seg inn på lanekassen.no for å søke, opplyser Anette Bjerke, kommunikasjonsdirektør i Lånekassen.

For å motta støtten må man

kunne dokumentere strømutgifter i ettertid. Stipendet vil bli utbetalt et par dager etter signert avtale.

Kommer i tillegg Forskning- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe er glad for å ha fått på plass en løsning for studentene.

– Vi har satt av i underkant av en halv milliard kroner til strømstipendet, der hver student som søker får 3000 kroner.

Stipendet kommer på toppen av regjeringens kompensasjonsordning for høye strømpriser, som alle norske husholdninger får, sier han.

72.000 har søkt om stipend Få dager etter kunngjøringen om at studenter kan søke om stipendet, opplyser Morten Rosenkvist, administrerende direktør i Lånekassen, at 72.000 studenter har søkt om stipendet hittil.

– Vi er opptatt av at det skal gå fort fra kunder søker om

strømstipend til pengene er konto, sier han.

Lånekassen har sendt e-post til 220.000 studenter utbetalt 184 millioner per februar.

på ut og 8.

Ny strømpakke I regjeringens opprinnelige forslag skulle 1200 kroner av støtten være stipend, mens de resterende 1800 kronene skulle være lån. Det skjedde etter en avtale om ny strømpakke mellom regjeringspartiene og Sosialisitisk Venstreparti (SV) 21. januar.

– Mange studenter har det tøft økonomisk til vanlig, og høye strømpriser og deltidsjobber som i flere runder har vært rammet av pandemi gjør situasjonen verre. En ordning med strømstøtte til studenter er helt nødvendig. Jeg er glad for at ordningen nå er styrket slik at studentene får 100 prosent stipend, sa Elise Waagen, utdanningspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, i en pressemelding i januar.

FAKTA OM STRØMSTIPENDET ●

● ●

●

●

Studenter som bor borte, og som mottar lån og stipend fra Lånekassen våren 2022, kan søke om et strømstipend på 3000 kroner.

Strømstipendet er beregnet til å koste 470 millioner kroner.

For å ha rett på stipendet må studentene være borteboere, være over 18 år, motta støtte fra Lånekassen våren 2022 og betale strømutgifter som ikke er inkludert i husleien vårsemesteret 2022.

Strømstipendet til studenter kommer i tillegg til den ordinære strømstøtten som alle med strømutgifter får.

Søknadsfristen for strømstipendet er 15. juni 2022.

Kilde: Regjeringen

STIPEND. Det opprinnelige forslaget til strømstipendet var at 60 prosent skulle være lån. Nå er alt stipend.

STUDVEST

9

9. februar 2022

ENGLISH

UNSURE. Navigating sustainable choices in a foreign country is difficult, explains Ismay Bax.

Making more sustainable choices can be hard and unexpectedly costly, especially for international students as Ismay Bax shares.

Text:

KIRA GUEHRING kira@studvest.no Photo: ANDREA OLSEN olsen@studvest.no

When Ismay Bax came to Bergen last August she came by car. She is doing a two-year masters degree in System Dynamics and moved from the Netherlands with her boyfriend and sister, who also studies in Bergen.

– The overall footprint is smaller when you go by car than if three people go by plane, Bax says.

While they bought the car to take trips through Norway, it also meant they were able to bring some essentials. Despite this, they still needed to buy new things after arriving in Bergen.

Initially, it seemed like an environmentally and economically sustainable decision.

– You can’t always pick the more sustainable option If you stay in Norway for more than a few months, you are required to import your car.

However, despite the research Bax and her partner did, the process was a lot more expensive than expected.

She adds that because they were legally not allowed to drive the car during the processing time the car battery now has problems, creating further environmental and financial costs. If more necessities were provided in their apartment, the benefits of bringing a car would have been lower.

A shorter lifespan Bax believes that it would be better if more would have been provided in her accommodation

as the life-span of the products would be longer.

– That would be nicer because now, after two years, if we move out of Fantoft, what’s going to happen with the things that you bought, Bax asks.

She hopes that someone will enjoy her things when the time comes, as she does not feel good about just throwing them away. However, she is unsure what to do.

– In a foreign country you don’t know how things go and how things are organized, which also makes it more difficult to be sustainable, says Bax. Finding alternatives It can be hard to know what is offered, especially when the

language can create an extra barrier.

– I feel like I can’t do the things I used to do in the Netherlands because I don’t know the country and I don’t know the language, Bax says.

And even when you can recognize the options, there often is a financial barrier.

– You can’t always pick the more sustainable option because it is just so expensive, she says.

Buying second hand can be a good alternative for students as it is often cheaper and products can have another life. Yet, it can be hard to find something that fits.

– We got lucky, says Bax about the couch she found.

Bax explains that the selection was limited, with one couch costing more than a brand new one would in her home country.

While Bax was able to transport her new couch by car, many students do not have that option.

This makes a cheap couch from Ikea all the more attractive.

Moving too fast While she believes that Norway tries to be sustainable, she describes how some of the sustainable alternatives can be limiting and hard to access.

As part of Norway’s transition to being more digital, Bybanen are switching to solely mobile tickets. For Bax, and others who use the card system, this is a problem. She cannot show that she has a ticket in the app as her internet bundle does not work in Norway.

The result? Bax will have to upgrade her device so that she can take public transport. She is concerned for those who do not have access to the technology as there is no other option.

– They are just making it a little bit difficult because they want to move too fast, she says.

10

9. februar 2022

PRIS FOR LIKESTILLING, INKLUDERING OG MANGFOLD TIL SKATEN OG URDAL

•

Høgskulen på Vestlandet (HVL) sin nye pris for likestilling, inkludering og mang­ fold (LIM-prisen) ble mandag 7. februar tildelt Ingeborg Skaten og Gro Hege Saltnes Urdal, skriver HVL på sine nettsider. I komiteens begrunnelse blir det blant annet fremhevet at «Det internasjonale forskningssamarbeidet, samarbeidet med arbeids­ livet og det inkluderende læringsmiljøet med fokus på samspill mellom døve og hør­ ende studenter, utmerker seg som særlig positivt.» Dette er første gang prisen utdeles ved HVL, men er planlagt å deles ut årlig. Vinneren av prisen mottar 25.000 kroner.

Pressefoto: HVL/LISBETH A. HEILUND

KULTUR

STUDVEST

– UKE-revyen skal bli så bra som mulig, men på riktige premisser

TILLATELSE. Studentrevyer, her representert av UKE-sjef Herman Vilseth, må alltid ha tillatelse fra komponistene og sangtekstforfatterne for bruk av beskyttet musikk, forteller TONO.

Komponistsamvirket TONO opplever at studentrevyer i Bergen sjelden ber om tillatelse til å bruke musikk­en de frem­ før­er i sine revyer.

Både jus­revyen og UKE-­revyen forteller at dette er noe de er bevisste på.

Tekst: LONE SIVERTSEN DEVIK devik@studvest.no

Foto: ANNA JAKOBSEN fotoredaktor@studvest.no

ANDREA OLSEN olsen@studvest.no

Komponistsamvirket TONO lan­ serte nettopp en kampanje ret­ tet mot skole- og studentrevy­er rundt om i landet, hvor de øn­sker å hjelpe studenter med kunnskap om hvordan de skal forholde seg til musikkrettigheter.

Kommunikasjonssjef i TONO, Willy Martinsen, forteller at alle

som bruker beskyttet musikk offentlig, trenger tillat­ else fra ko­m­ponistene og sangtekstfor­ fatterne.

– La oss si at en revy bruker en låt av Ed Sheeran. Vi i TONO sikrer at de pengene går videre til låtskriverne som har skrevet sangen, forteller Martinsen.

Bergensrevyer tar sjeldent kontakt Martinsen forteller at TONO svært sjelden har opplevd at studentrevyer i Bergen­ sområdet tar kontakt med dem i forkant, og får den nødvendi­ ge tillatelsen.

– Hva skjer dersom studentrevyer begår brudd på opphavsretten?

– Da finner vi dem i etter­ kant, ved å overvåke media og sosiale medier. Det bruker vi mye ressurser på, og TONO-fak­ turaen kommer som en uventet overraskelse for dem, forklarer han.

Martinsen forteller at stu­ dentene da blir frustrerte og lei seg, noe TONO heller ikke synes er noe hyggelig.

Likevel opplyser han om at studentrevyene har arrangør­ plikt til å forholde seg til lover og regler.

– De har selv ansvar for å ta kontakt med TONO, som har avtaler med organisasjoner over hele verden, sier han.

begynte først i fjor?

– Det var selvfølgelig dette med at revyen ble streamet, og at det da blir ekstra tydelig at man benytter seg av andres mu­ sikk, forteller bandsjef Skare.

De hadde med en låt av Led Zeppelin, som er kjent for å være strenge med åndsverk.

– Så det hadde ikke vært så kjekt å få dem på nakken, sier han videre og ler.

Digital jusrevy bidro til økt bevissthet Tomas Skare (22) var bandsjef i Jusrevyen i fjor, og forteller at de under fjorårets revyfor­ beredelser ble ekstra bevisste på reglene rundt opphavsrett.

– Vi avholdt jo revyen digi­ talt, og ville ha ting på stell, forteller han.

Jusrevyen kontaktet da TONO for første gang, ifølge administrerende revysjef, Sofie Tallberg (21).

– Hva var grunnen til at dere

En viktig sak Også UKE-sjef, Herman Vilseth (25), som for tiden forbereder revy og konserter inne på NHH, mener at økt kunnskap om opp­ havsrett er en viktig sak.

– Vi kjører TONO både på revy­en, men også på vanlige kon­ serter. Og det har vi gjort i all tid.

Vilseth håper at revyen som går av stabelen innen en måned blir den gjenåpningsfestivalen folk ønsker seg.

– UKE-revyen skal bli så bra som mulig, men på riktige premisser.

Lett å glemme Tomas Skare i Jusrevyen tror det kan være lett å glemme reglene rundt opphavsrett, og att man må betale en avgift når man covrer en låt, selv om man ikke bruker den konkrete san­ gen direkte.

– Jeg tror rett og slett flere mangler kunnskap, og glemmer det, sier Tallberg.

Likevel skjønner fjorårets bandsjef at lisensen koster pen­ ger for en grunn.

– Artistene skal ha det de skal ha for musikken sin. Og det er mye kjekkere å lage revy når man vet at ting er ordentlig, sier Skare.

KOMPONIST­­SAM­VIRKET TONO ●

●

TONO driftes som et samvirke og eies og styres av komponister, sangtekstforfattere og musikkforlag for å forvalte de økonomiske opphavsrettighetene i musikken de har skapt.

TONO har omtrent 37 000 medKilde: TONO.no lemmer.

11

9. februar 2022

LEHMKUHLHALLEN UTVIDES

NÅ KAN MAN VELGE «HEN», «DE» ELLER «DEM» PÅ MITT UIB

blir brukt som aerobicsal vil bli omgjort til en crossfit-sal, mens spinning­ salen skal gjøres om til en aktivitets- eller yogasal, sier leder for Sammen Trening, Bård Johansen til K7 Bulletin. Johansen forteller videre at antatt åpningstid er 10. november i år. I tillegg vil det komme en en innendørs syk­ kelparkering med lade-muligheter for el-sykler. Buldrerommet vil avvikles på grunn av lite bruk.

Pressefoto: SAMMEN

– Vi bygger ut en ny og nesten tre ganger så stor aerobicsal og en tre • ganger så stor styrke- og kondisjonstreningsavdeling. Rommet som i dag

•

Universitet i Bergen (UiB) åpner for bruk av et tredje kjønn, skri­ ver Bergens Tidende (BT). Nå kan studenter velge «hen» og «de/dem», i tillegg til «hun» og «han», ved registrering på studentplattformen Mitt UiB. Rektor Margareth Hagen omtaler endringen som en tekni­ kalitet i nettportalen, og peker på at det ikke er et juridisk verktøy.

– Man behøver ikke å registrere kjønn, men vil man bruke for eksempel «hen», så tenker vi at det bare er fint, sier Hagen til BT.

Arkivfoto: ERIK STOLPESTAD

STUDVEST

Vil ha feministiske problemstillinger på pensum

NYLIG OPPSTARTET. Studentorganisasjonen Feministiske Medisinere startet opp for å spre kunnskap om feministiske problemstillinger i helsevesenet.

Fra venstre: Amalie Trones, Julie Jørstad, Ymbjør Løkken Hoel og Anna Lloret.

Feministiske Medi­ sinere ønsker å sette fokus på feministiske problemstillinger innen medisin. Dekan ved det medisinske fakultet er enig i at pensum må reflektere et mangfoldig sam­ funn.

Tekst: ADA IPEK LUNDE ada@studvest.no

Foto: EMILY DISHINGTON dishington@studvest.no

– Vi startet opp som en studentor­ ganisasjon på medisinstudiet ved Universitetet i Bergen (UiB) fordi vi ønsker å sette mer fokus på ulike feministiske problemstillin­ ger vi kan møte på som leger, noe vi savner i pensumet på studiet, sier Amalie Trones (25).

Hun er styreleder for Feminis­ tiske Medisinere, en nyoppstartet organisasjon med fokus på å in­ formere om feministiske temaer innenfor medisinfaget. Styremed­ lem Ymbjør Løkken Hoel (20) mener at organisasjonen fyller et

mangel i medisinpensumet.

– Vi ønsker å sette et ekstra fokus på det vi kaller feminis­ tiske problemstillinger, men det betyr ikke nødvendigvis at vi savner alt på pensum.

Feministiske Medisinere fokuserer på tema som abort, møte med pasienter som opple­ ver kjønnsinkongruens, kjønns­ forskjeller i forskning, psykisk helse hos menn og hudsykdom­ mer i melaninrik hud. Ønsker kvinnehelse som naturlig del av pensum Amalie Trones forteller at de har veldig god undervisning i kvinnehelse på studiet. Ymbjør Løkken Hoel håper imidlertid at kvinnehelse i framtiden kan bli en mer naturlig del av pensum.

– Jeg håper at man ikke trenger egne forelesninger for kvinnehelse, men at det blir implementert i de helt normale forelesningene vi har i de ulike fagene, sier Hoel.

Hun trekker frem undervis­ ning om hjertesykdommer som eksempel på hvordan kvinne­ helse kan implementeres mer

naturlig i pensum.

– Da vi hadde om hjerte­ sykdommer, hadde vi en egen forelesning om hvordan hjerte­ sykdommer er hos kvinner. Det burde jo ikke være nødvendig, men en naturlig del av de andre forelesningene.

Kunnskapshull om melaninrik hud Studentorganisasjonen arrange­ rer egne foredrag om feminist­ iske temaer innenfor medisin.

Ett av disse foredragene handlet om hudsykdommer i melanin­ rik hud, og hvordan de samme hudsykdommene kan arte seg forskjellig på ulike hudtoner.

Hoel forteller at bildene som ble vist under dette foredraget i høst, er bilder som ikke er lett å finne i lærebøker. Man finner som oftest eksempler på hud­ sykdommer på mennesker med lyse hudtoner.

Styremedlem Anna Lloret (23) mener at det er et hull i kunn­ skapsnivået på dette området.

Ny studieplan i sikte Dekan ved Det medisinske

fakultet på UiB, Per Bakke, sier at studentorganisasjonen har et godt poeng.

Han forteller at de er i gang med å utrede en ny studieplan, hvor det blant annet skal det være mer fokus på kjønnsfor­ skjeller i det nye pensumet.

– I den nye studieplanen kommer vi til å fokusere på hvor­ dan ulike sykdommer manifes­ terer seg hos menn og kvinner.

Bakke peker også på at det norske samfunnet har blitt mer mangfoldig, og at pensum må reflektere dette.

– Det er en realitet at vi har fått flere ikke-etniske nordmenn i landet, og at innvandrerhelse er viktig. Samfunnet er blitt mer komplisert, og vi må følge etter, sier Bakke.

Han forteller at kunnskapen innen medisin øker mye hvert år.

– Det er fysisk umulig å være oppdatert på alt som skjer innen faget. Derfor settes det fokus på hvordan studentene skal tilegne seg kunnskap.

Han påpeker også at studen­ tene allerede har mye å lese.

– Vi kan ikke drukne medisin­

studentene i alt for mye pensum.

Dekanen forteller at det ar­ beides med å utrede den nye studieplanen nå, men at arbei­ det er avhengig av hvor mye penger som blir bevilget til nye studieplasser i medisin.

– Det er en lang prosess å endre på pensum, sier han.

En definisjon som rommer alle Styret i Feministiske Medisinere forteller at fjoråret var en start­ fase, og at de har flere arrange­ menter planlagt framover mot våren, med blant annet foredrag om kjønnsforskjeller i barne- og ungdomspsykiatrien og panel­ samtale om kvinnehelse i for­ bindelse med kvinnefestivalen i Bergen.

– Hvordan vil dere definere feminisme?

– Vi har en definisjon av fe­ minisme som er så bred at den rommer alle. Vi arbeider ikke bare for kvinnehelse. Det er også fokus på hudsykdommer i melaninrik hud, psykisk helse for menn, og mer, sier Amalie Trones.

Maria Mjaavatn Haug ARKIVFOTO

Josef Kosler

FEBRUAR

TEKST

LitFestBergen

Varmere Våtere Villere

Om du har en liten forfatterdrøm, uansett om det gjelder en lite etterspurt selv­ biografi om hva du har lært av å være in­ fluenser eller litt for lange forskningsrap­ porter, burde du ta turen innom Bergen internasjonale litteraturfestival på Litteraturhuset i Bergen. Hit kommer kjente og ukjente forfattere fra hele verden for å diskutere alle mulige typer sakprosa og skjønnlitteratur.

Varmere Våtere Villere er en klima­ festival som arrangeres av blant an­ dre Universitetet i Bergen, Norges Handelshøyskole og Høyskulen på Vestlandet, som betyr at dagspass og festivalpass er på halv pris for studenter.

Festivalen ønsker å gjøre klimadebatten mer tilgjengelig, og vil bestå av en rekke foredrag, diskusjoner, debatter og sam­ taler med klimakampen som kontekst. Ta med deg en venn, nysgjerrigheten, og et passende økologisk handlenett.

NÅR

9.-13. februar

HVOR

Litteraturhuset i Bergen

NÅR

9. – 11. mars

Her finnes det noe for enhver student, så det er bare å ta på danseskoene, for nå kommer våren.

18. februar

HVOR

Østre

NÅR

UKEN2022

7. Mars

I 2022 er byens største studentdrevne festival tilbake. I løpet av festivalen skjer det veldig mye gøy, blant annet konserter med DDE, Arif og Postgirobygget i Aulaen på NHH, hvor du kanskje kan drømme om sommer mens du skriker ut teksten til «Idyll». UKErevyen er også et kjent inn­ slag i løpet av UKEN. NÅR

3.-20. mars

NÅR

18. mars

HVOR

25. mars

Kvinnedagen

Torgallmenningen

Borealis er en festival for eksperimentell musikk og er fylt med blant annet konser­ ter, workshopper og samtaler om musikk, og musikkens rolle i sosial forandring.

Er du interessert i kunst, musikk og det alternative, eller bare er gira på å utvide horisontene dine ved å høre på noe du ikke finner på topp 50, er kanskje denne festivalen noe for deg.

16.-20. mars

USF Verftet

HVOR

USF Verftet

NÅR

31. mars

HVOR

USF Verftet

HVOR

Borealis 2022

NÅR

HVOR

Kakkmaddafakka

Kjenn på fellesskapet og støtt kvinnene i ditt liv ved å delta i kvinnetoget eller hør på noen av de mange appellene om kvin­ nekamp, likestilling og diskriminering som blir arrangert av 8. mars-initiativet i Bergen. Du kan følge med på programmet for dagen på Facebook.

8. mars

Grieghallen

Boy Pablo

Norges Handelshøyskole

NÅR

NÅR

HVOR

Chris Holsten

HVOR

Over hele byen

APRIL

Kulturlivet i Bergen våkner til liv igjen denne våren, og du, som bergensstudent og kulturkonsument, har mye å glede deg til. Dette er en oversikt over noen av de kuleste arrangementene som skjer i Bergen frem til sommerferien.

The Magical Music of Harry Potter, London Symphonic & Philharmonic Film Orchestra

Men frykt ikke, for «popheksa», Moyka, skal gjennomføre sin konsert som plan­ lagt den 18. februar på Østre.

NÅR

Kulturhuset i Bergen

I mars er det forhåpentligvis åpent på dan­ segulvene, og vi kan presse oss sammen foran scenen på konsert igjen. Det skal spilles masse kul musikk på scener i Bergen denne måneden:

I februar er det dessverre mange konserter som har blitt avlyst eller utsatt, som for eksempel Zupermaria. Hold øynene åpne for nye datoer.

MARS

KULTURVÅREN 2022

Moyka

HVOR

Bergen City Marathon Noter deg denne datoen, både hvis du er en skikkelig spreking og har planer om å løpe, men også hvis du ikke liker påmin­ nelsen om at du ikke er i god nok form.

Hvis det siste er tilfellet ville jeg holdt meg inne 30. april. Man kan løpe mange for­ skjellige distanser ned mot to kilometer, og det er en fin måte å få sett Bergen på i det som forhåpentligvis blir fint vårvær.

NÅR

30.april

HVOR

Over hele byen

I mai kan du også gå på konsert med:

Dagny

Kamelen NÅR

2. april

HVOR

NÅR

USF Verftet

26. og 27. mai

NÅR

MAI

22. april

HVOR

USF Verftet

Bergen Whisky & Beer Festival Hva er vel bedre enn ølfestival? Whiskyog ølfestival vel. Her kan du ha det gøy både om du er ølnerd, eller om du foretrekker Mango IPA over alt annet.

NÅR

6.-7. mai

HVOR

USF Verftet

Nattjazz Nattjazz er en jazzfestival som arrangeres hvert år på USF Verftet, og presenterer et veldig bredt spekter av jazzmusikk. Her kan både den erfarne og den grønne jazz­ eren finne noe spennende å danse bort natten til.

NÅR

27. mai – 5. juni

HVOR

USF Verftet

JUNI

Metteson

7-fjellsturen er virkelig noe som burde være på «bucketlisten» din over hva du må gjøre før du er ferdig å studere i Bergen. Det er til sammen 2400 høydemeter med rent slit, men det viktigste er tross alt å kunne si til familien at du har gjort det, og at du er en ekte bergenser nå.

I tillegg er det en veldig fin tur med god utsikt. Turen er også et fint avbrekk fra eksamenslesingen, og ingen kan si at du ikke har vært effektiv den dagen i alle fall.

NÅR

22.mai

HVOR

Starter ved foten av Dams­ gårdsfjellet

Festspillene i Bergen Festspillene i Bergen er en stor musikkog teaterfestival og har etablert seg som en viktig nordeuropeisk kunstscene.

I løpet av festivalen kan du oppleve både nytt og gammelt av blant annet konserter, dans, opera og teater, og du finner garantert noe du liker.

NÅR

25. mai – 8. juni

HVOR

Over hele byen

Forum Scene

Bergenfest Endelig er det klart for hele student-Bergens eksamensfest. Sommerferien kan, for de fleste, feires med musikkfestival på Bergenhus Festning, hvor du kan møte på Karpe, Girl in Red, Röyksopp og Aurora, for å nevne noen av de største navnene.

Ettersom festivalen nå har blitt avlyst to år på rad må det jo bli tre ganger så gøy i år.

NÅR

14.-18. juni

HVOR

Bergenhus Festning

Konserter I tillegg til Bergenfest er det mange konserter på Bergenhus Festning i sommer­månedene, og i år også noen store internasjonale artister:

Imagine Dragons NÅR

27. juni

HVOR

Bergenhus Festning

Post Malone NÅR

28. juni

7-fjellsturen

HVOR

HVOR

Bergenhus Festning

HELE SEMESTERET

April blir skikkelig spennende på den bergenske konsertscenen, med blant andre:

I studentmiljøet i Bergen blir det ukentlig arrangert mye forskjellig.

På Det Akademiske Kvarter er det for eksempel quiz hver tirsdag, i tillegg til at studentorganisasjoner som Studentersamfunnet, Bergen Realistforening og Studentteateret Immaturus arrangerer debatter, konserter og forestillinger her hver uke.

Barene på fakultetene og skolene har også ofte egne arrangementer.

Det er en haug med studentforeninger som retter seg mot forskjellige studier og interesser hvor du kan bli med på mye forskjellig, alt fra surfeturer til pub-lectures.

Den beste måten å få med seg dette på er å følge med på sosiale medier om hva som skjer på for eksempel Kvarteret, og å bli med i en studentorganisasjon som passer deg.

14

STUDVEST.no/meninger

9. februar 2022

DEBATT

STUDVEST

VIL DU HA DIN MENING PÅ TRYKK I STUDVEST? Send innlegget ditt på e-post til ansvarligredaktor­@studvest.no­

Foto: PRIVAT

Kan vi snakke om tilrettelegging?

LESERINNLEGG GRY SVANHILD KVISTERUD HOLE GRUNNLEGGER AV KRONISKE STUDENTER BERGEN

For oss med kronisk sykdom eller andre utfordringer har det tidligere ikke vært noe alternativ til fysisk undervisning på sykedager. Det er det nå.

Vi har hatt nesten to år med Zoom-undervisning, og som de fleste har jeg ikke vært noen fan. Men så kom beskjeden i januar om at nå – nå blir det fysisk under­ visning. Etter en kjapp kikk på semesterplanen og litt hoderegning slår det meg at en «kropp med utfordringer» som har kunnet følge digitale foreles­ ninger fra senga nå plutselig igjen skal sitte i fire timer på harde stoler hver dag.

Så jeg hiver sammen en panisk mail til studieveilederen og skriver «Tilrettelegging?» i emne­feltet. Ikke vet jeg hva jeg trenger eller hva hun kan gjøre for meg, men hun ordner et møte likevel.

Tilrettelegging er et fint begrep som skal sikre muligheten til deltakelse uavhengig av funksjonsnivå og utfordringer. Men det kan også virke som et stort

begrep. Som mange andre har jeg kviet meg for å kontakte studieveilederen, fordi jeg ikke visste nettopp hvilke tiltak som fantes, eller om det var aktuelt for meg.

Mange studenter vet heller ikke hvor de skal henvende seg, eller at tilrettelegging er noe de har krav på. Så kanskje punkt nummer én må være lettere til­gjengelig og mer konkret info­rmasjon om tilrettelegging.

Og så må vi snakke om det!

Gjennom en pandemi har kompetansen rundt digitale verktøy blitt styrket, og forhåpentligvis kan vi fortsette å bruke dette videre. Jeg tror nok de aller fleste foretrekker å delta på den ordinære fysiske undervisningen. Men hvis man med for eksempel Zoom kan gi et tredje alternativ for meg og mange andre på dager med sykdom,

så håper jeg vi fortsetter med det, så langt det er faglig forsvarlig.

På slike dager med forsterkede smerter, utmattelse eller andre kroniske plager har man tradisjonelt bare hatt valget mellom å bli hjemme og miste alt, eller å presse seg på skolen og likevel få minimalt utbytte.

Etter jeg hadde et tilretteleggingsmøte med studieveileder og semesterets emneansvarlige viste det seg at dette faktisk var gjennomførbart, og jeg har nå fått et tredje alternativ. Kanskje kan dette bli et vanlig tilrette­ leggings-tiltak som alle studenter med behov kan be om som en alternativ løsning.

Jeg håper jeg slipper å bruke den Zoom-lenka, men det er en fin trygghet. Det har vært et alternativ når studenter har vært i isolasjon, så hvorfor ikke

også for oss som har krav på tilrettelegging?

Ideen til dette innlegget baserte seg på en kritikk av for dårlig tilrettelegging, men etter mitt tilretteleggingsmøte kan jeg ikke med god samvittighet være like krass.

Men dessverre tror jeg at jeg var heldig. For tilrettelegging er ikke like tilgjengelig for alle. Jeg har snakket med andre studenter som ikke vet hva tilrettelegging er eller om de kan få det, men også flere studenter som rett og slett opplever for dårlig tilrettelegging. Så jeg tror det er noe vi bør snakke om.

Takk til min studieveileder og mine emneansvarlige for at det var så lite å klage på i mitt tilfelle. Måtte de det gjelder følge deres eksempel.

Studentparlamentet trenger jentene LESERINNLEGG PINAR HEGGERNES PROREKTOR, UNIVERSITETET I BERGEN

MARGARETH HAGEN REKTOR, UNIVERSITETET I BERGEN

ELIDA LINNEA SLETTUM NESTLEDER STUDENTPARLAMENTET VED UNIVERSITETET I BERGEN

Demokratiet og universitetet har bruk for dere. Så still til valg jenter!

20.-28. april er det studentvalg til Studentparlamentet og Universitetsstyret ved Universitetet i Bergen (UiB). Dette er den største muligheten studentene har til å velge inn de som kommer til å jobbe for studentpolitikk ved UiB. Det er her studenter velger sine øverste representanter.

Men i dag kan vi ikke si at Studentparlamentet er representativt for studentmassen. Av de 24 representantene som er valgt inn gjennom lister til parlamentet i dag, er det kun syv kvinner på fast plass. Kun tre av seks lister i parlamentet har kvinner på fast plass. Av disse tre har to en kvinnelig listeleder. 68 prosent av studentene som er valgt inn i styrer, råd og utvalg gjennom parlamentet er menn. Og i arbeidsutvalget til parlamentet

sitter det tre menn og én kvinne.

I 2020 var nesten 60 prosent av alle studentene ved UiB kvinner.

Studentparlamentet totalt har nå en 40/60-fordeling av kjønn i favør menn, men dette skyldes at fem av syv fakulteter har valgt inn en kvinnelig representant ved sine interne valg. Fakultetsrepresentantene er ikke valgt inn på lister.

Kjønnskvotering i styrer, råd og

utvalg er ikke ønskelig, men det er avgjørende i situasjoner som dette.

Universitetet i Bergen har stolte demokratiske tradisjoner, og et levende studentdemokrati.

Dette er viktig fordi universitetet som institusjon ikke bare er et sted for utdannelse og anskaffelse av eksamenspapirer, men for dannelse i en bredere forstand. Vi har et demokratisk samfunnsoppdrag, og vi

Et sterkt demokrati kan ikke leve uten informasjon, kunnskap og engasjement, og det bør være representativt og mangfoldig.

Heggernes, Hagen og Slettum

fyller det gjennom våre levende studentorganisasjoner og den store bredden i studentfrivilligheten. Etter to år med pandemi, er vi alle urolige for konsekvensene nedstenginger og fravær av fysiske møtearenaer har hatt for studentene og organisasjonene.

Studentdemokratiet trenger alle de gode hodene og kreftene i arbeidet med å bedre vilkårene for alle studenter. UiB skal igjen vise styrken i våre demokratiske røtter, og hvor levekraftig student­organisasjonene våre er.

Et sterkt demokrati kan ikke leve uten informasjon, kunnskap og engasjement, og det bør være representativt og mangfoldig.

Så kjære flotte, smarte, dyktige jenter: Still til valg og engasjer dere!

Demokratiet og universitetet trenger stemmene og tankene deres.

LIKHUSET SOM FIKK LIV 16-17

18-19

20

Magasin Likhuset som fikk liv

Magasin Den folkekjære SVbibliotekaren sitt siste arbeidsår er kome

Magnus & Marie Fra Ah til Åhrgasme

21

22

23

Eksponert «Nå synes eg det er på tide at solen får skinne litt»

Hjernetrim Quiz, horoskop og anagram

Korrespondentbrev «Jeg trodde jeg visste hvor jeg hadde svenskene»

16

Likhuset som fikk liv

JONAS RØISLAND Tekst jr@studvest.no

AURORA ÅSHEIM Foto aurora@studvest.no

Studenthuset Gade ble opprinnelig bygget som likhus i 1912.

Selv om likhuset i dag er omgjort til studenthus ringes det fortsatt på den gamle liktelefonen, og urinflasker til demonstrantene fra 80-tallet ligger igjen.

Et steinkast unna Haukeland universitetssykehus ligger et gammelt bygg med en ganske spesiell historie. Bygget har i dag navnet Studenthuset Gade, og er tilhørende Det medisinske fakultet. Men opprinnelig var dette bygget langt fra et studenthus.

Nestleder i studenthuset Kjell Inge Erikstad (22) åpner opp døren til bygget. Det første som møter oss er en innesperret og gammel lukt. De ulike rommene er skiltet med forskjellige begreper som «lunge» og «pupp». Veggene og trappene er nedslitte og ser ut som de synger på sitt siste vers. Mange steder er lysene dårlige og lager mørke og skumle skygger som dekker deler av rommene og gangene. Gamle teiprester henger i vegger og tak etter tidligere pynt og plakater. Det er tydelig at dette tidligere likhuset er 110 år gammelt.

– Her hvor vi går nå pleide det å være obduksjonssal, forklarer Erikstad mens han viser oss rundt på studenthuset sitt kjøkken. Det skaper en viss stemning i rommet at det har foregått undersøkelser av lik der studentene i dag varmer opp lunsjen sin.

– Dette er et sted med en helt unik historie, sier Erikstad. I dag består huset av både lesesaler for medisinstudenter og et festlokale i kjelleren som kan leies ut.

Det var legen Fredrik Georg Gade (1855–1933) som på starten av 1900-tallet brukte familieformuen på et patologisk-anatomisk laboratorium som vi nå kjenner som Studenthuset Gade. Han valgte å bruke formuen sin på bygget fordi han ble syk og sengeliggende. Han døde dog ikke av sykdommen og levde de siste 30 årene av livet sitt med økonomiske problemer. Bygget ble omgjort til studenthus i 1991.

Like før nedriving På 80-tallet ville imidlertid styret i Det medisinske fakultetet rive Studenthus Gade og gjøre det om til en parkeringsplass. En gjeng studenter tok et oppgjør mot disse planene og satte i gang en rekke tiltak for å redde bygget. En av de som var med på å redde bygget var Edvin Schei. Han sitter i dag som professor i allmennmedisin ved Universitetet i Bergen.

– Ved hjelp av studentengasjement og gode argumenter klarte vi å beholde bygget som studenthus.

Vi arrangerte ball og lagde sanger som hedret huset, forteller Schei.

– Vi hadde blant annet en sang med melodien til «House of The Rising Sun» som gikk som følgende:

«Det står et hus på Haukeland, av meget blandet ry, der har de vært de fleste som har dødd i denne by!»

Den store demonstrasjonen På studenthuset fortelles det at tiltakene for å redde bygget på 80-tallet også var av det noe mer ekstreme slaget.

– Her på huset sies det at studentene på 80-tallet demonstrerte inne i huset og at vannet til bygget derfor ble kuttet, forklarer Kjell Inge Erikstad. Studentene måtte derfor urinere i flasker.

Erikstad viser oss en glassflaske med en stor rød sløyfe knytt rundt den.

– Denne flasken skal angivelig inneholde urinen til en av de som var med å demonstrere på 80-tallet, ler Erikstad.

Når professor Edvin Schei blir presenteret for historien om demonstrasjonen og urinflaskene ler han.

Han vil hverken be- eller avkrefte om urinen tilhører en av de som reddet bygget på 80-tallet, men synes historien er morsom.

– Det eneste studentene her frykter er dårlige karakterer. Vi har ikke tid til å stresse over om det spøker.

Kjell Inge Erikstad, Nestleder ved studenthuset Gade

Uavhengig av hvem sin urin som er i flasken klarte Schei og hans medstudenter å overbevise styret om å la huset få stå.

Spøkelser Nestleder Kjell Inge Erikstad forteller at han er glad for

at bygget står den dag i dag. Han sier han ikke tenker stort på byggets historie som likhus. Han tror heller ikke de andre medisinstudentene tenker over det spøker på bygget.

– Det eneste studentene her frykter er dårlige karakterer. Vi har ikke tid til å stresse over om det spøker, sier Erikstad med et glimt i øyet.

– Jeg tror det at vi er medisinstudenter gjør at vi tenker mindre på at dette var et likhus enn det andre studier kanskje hadde gjort. Man blir veldig herdet etter anatomitimene selv om første gangen jeg så et lik falt blodtrykket mitt så mye at jeg måtte sette meg ned.

Kommer ikke unna husets historie Selv om Erikstad ikke tenker stort over at studenthuset er et tidligere likhus har det vist seg at husets historie kan prege studiehverdagen.

– Høsten 2020 ringte den gamle telefonen på veggen som ikke er i bruk. En tilfeldig forbigående student tok telefonen og på andre enden var en lege som lurte på om de kunne ta imot et lik, forteller Erikstad, så det var en påminnelse på at dette faktisk var et likhus før.

Erikstad viser oss telefonen som står enslig og skjevt på veggen i et hjørne i gangen. Den har fått et lite ansikt laget av klistremerker klistret på seg. Den har ikke et blikkfangende særpreg, men som mange andre ting på bygget har den en interessant historie.

Yrende studentliv – Huset har i dag yrende studentaktivitet og vi vil nå shine opp her og har søkt om støtte til dette, sier Erikstad. I huset foregår alle slags tilbud. Alt fra lesing på lesesaler til fester.

Før kunne privatpersoner leie kjelleren på studenthuset men nå kan bare de som er knyttet til det medisinske fakultetet leie kjelleren.

– Den gangen alle kunne leie gikk brannalarmen av litt for mange ganger under en fest, så derfor er det ikke mulig for hvem som helst å leie lenger, ler Erikstad.

Erikstad forteller at studenthuset før har fått naboklager av Haukeland sykehus på grunn av litt i overkant høylytt festing i kjelleren.

Studenthuset Gade har gått fra å være et likhus som ga kjøperen økonomiske problemer til et fullpakket studenthus som yrer av liv. Et sted med historie om lik og tiår med ungdomskultur.

STUDENTORKESTER. Bergens eldste studentorkester har øvinger på Studenthuset Gade.

NESTLEDER. Medisinstudent Kjell Inge Erikstad sier at det yrer av studentliv på Studenthuset Gade.

FLASKE MED URIN? Denne flasken skal angivelig inneholde urinen til en av studentene som var med å redde studenthuset fra riving på 80-tallet.

SPØKER? Studenthus Gade var opprinnelig et likhus.

TIDLIGERE OBDUKSJONSSAL. Det som i dag er kjøkkenet på studenthuset, var tidligere et rom for undersøkelser av lik.

FUNGERER FORTSATT. Denne gamle telefonen ble oppringt i 2020 av en lege som lurte på om studenthuset kunne ta i mot et lik.

18

DEN FOLKEKJÆRE SV-BIBLIOTEKAREN SITT SISTE ARBEIDSÅR ER KOME NIKOLAI HAGEVOLD KROHNE Tekst nikolai@studvest.no

EMILY DISHINGTON Foto dishington@studvest.no

Pål Hermod Bakka har vore fast inventar på SV-biblioteket så lengje den grå teglsteinsbygninga har funnest. Han har arbeidd der i heile 39 år, lengje før både digitale fagartiklar og heimeeksamen hadde funne vegen til norsk akademia.

No er det snart hans tur til å tre av.

PENSJON. Pål Hermod Bakka har brukt nesten heile livet på SVbiblioteket. No gjer han seg snart.

19

Innst på biblioteket i Fosswinckels gate finn me kon­ toret til fyrstebibliotekar Pål Hermod Bakka. Biblioteket som heiter Bibliotek for Samfunnsvitenskap, musikk og psykologi er for dei fleste berre kjend som SV-bib­ lioteket. Det går nok ikkje an å vere meir kjend i desse lokala enn det han er. Kontoret er litt for stort for Bak­ kas smak, men han har like fullt gjort det til sitt. Bokhyllene bak han er fulle av bøker. For det meste ser ein titlar som European Politics og Nations and Nationalism. Bakka går rett på sak.

– Då eg byrja å arbeide ved univers­itetet hadde dei ikkje det same for­holdet til studentane. Eg ynskjer jo å vere til nytte når eg er her, anten det er som terapi eller som hjelp til masteroppgåver, utbroderer han.

Bakka er så absolutt ikkje ein fåmælt mann. Det veit nok dei fleste studentane ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV) som kjem inn­om. Kontoret hans er vendt inn mot bakgarden. Der inne finn me ein pult, eit kjøleskap, og nokre PC-skjermar, men ikkje stort meir. På kjøleskåpet hengjer det eit bilete, tilsynelatande av kona. Bakka sit med tvinna fingrar og snakkar ivrig om korleis sjølve bibliotektenesta er struktur­ ert, og om korleis tidene har endra seg sidan han byrja i jobben.

– Mange studentar i dag veit til dømes ikkje at det opphavlege universitetsbib­ lioteket her i Bergen er det dei fleste studentane i dag kjenner som Bib­ lioteket for Humaniora. Ingen av dei andre universitetsbiblioteka var her då eg studerte.

Ei svunnen tid Vidare fortel han med glede om korleis studiekvardagen har endra seg sidan då han skreiv masterop­ pgåva si i samanlik­nande politikk i Bergen. Dei var tolv studentar på kullet på bachelor­studiet. Det same kullet er i dag på omkring 100-150 studentar. Det har med andre ord vore ei stor auking i berre sjølve talet på studentane.

Trass det låge studenttalet vendte aldri Bakka seg til nokre bibliotekarar for råd eller rettleiing under si eiga studietid. Han meiner sjølv at han knapt visste at det var ei mogelegheit ein hadde som student på den tida.

– Eg leste ikkje særleg mykje meir enn eg trong, og då vart det jo til at eg ikkje var så altfor mykje på biblio­ teket, legg han til.

Grunnen til at Bakka i det heile teke endte opp i jobb­ en er som fylgje av ein smal jobbsøknad og ein stram arbeidsmarknad. I ettertid kan han likevel ikkje sjå føre seg ein betre jobb. Han synest difor det vert rart å for­ late biblioteket etter dette året er omme. Det er fleire ting han verkeleg kjem til å sakne.

– Studentkontakten er det desidert beste med jobben, som når studentar kjem bort til meg i eksamensperio­ den. Terapi er jo også ein utruleg viktig del av jobben min. Nokre studentar treng å høyre at dei er flinke, medan andre har meir vitskaplege spørsmål. Begge delar er minst like viktige, fortel Bakka.

Erfarne biblioteksråd Eit viktig råd Pål Hermod Bakka har til studentar er å lære å nytte den kritiske evna si. For SV-studentar er det maks to-tre prosent av forsking som er interessant.

Omkring 97 prosent er støy frå blant anna naturvits­ kaplege forskingsområde, hevdar han.

– Det er også viktig å få ei oversikt over kva ein faktisk har behov for. Eg hadde aldri vorte ferdig med master­ oppgåva mi om eg hadde visst kor mange bøker som er her, seier han.

Mannen bak barten og dei tjukke brillene har også nok­ re radikale meiningar som det ikkje nødvendigvis er så mange andre i akademia som har.

– Eg skal vel eigentleg ikkje seie dette så høgt, men hadde det vore opp til meg hadde det vore døgnopne bib­ liotek. Andre er redde for at studen­ tane ikkje hadde oppført seg om dei kunne ha sete her til langt utpå natta. Eg trur derimot det kunne ha vore gøy med eit nach­spiel, plas­ sert slik at overvakingskamera ikkje såg dei, humrar Bakka.

Vidare ut i biblioteket viser Bakka oss bøker som ein kanskje ikke hadde trudd at fanst på eit universitetsbibliotek i 2022. Det er ikkje lett å forstå sjølv kva som står på permen, men Bakka forsikrar oss om at den ungarske boka er ei gamal, nazisitisk bok.

Den essensielle studentkontakten Når han blir spurd om kva for ei tid på året som er favorittida hans som bibliotekar er han bestemt på at den tida er no.

– I starten av semesteret er det så mange studentar som tør å lure på ting. Dei tek tak i meg, bankar på døra eller berre går inn. Det er studentkontakten som eg verke­ leg brenn for. Det har jo sjølvsagt vore litt annleis dei siste åra då på grunn av den pålagte husarresten, fortel han.

Bakka er med andre ord ikkje heilt nøgd med korleis studiestarten har vore for mange av dei nye bergensstudentane.

– Universitetet bør fokusere meir og verkeleg prioritere lægregradsstudentane, og i alle fall bachelorstuden­ tane. Eg meiner at det største problemet eit univer­ sitet kan ha er undervisarar som ikkje likar studentar.

Universitetet i Bergen (UiB) er eit middelmåtid forsk­ ingsuniversitet, og då bør dei i det minste prioritere undervisinga og studentane. Grunnen til at dei på uni­ versitetet forskar er jo for å optimalisere undervisinga.

Noko anna som uroar Bakka er amerikaniseringa og anglifiseringa av norsk akademia.

– Då eg studerte samanliknande politikk, hadde eg mogelegheit til å dra nytte av artiklar og bøker på fleire språk enn det dei fleste norske studentar har i dag. Det er tankar som det vert vanskeleg å omsetje nøyaktig til engelsk frå til dømes tysk. Akademia misser noko når nesten all tilgjengeleg faglitteratur kjem på engelsk.

Plutseleg ringer kona på kjøleskåpet og seier at det er på tide å kome og hente henne. Bakka er for så vidt samd. Han tek på seg noko som kan likne ein hatt frå gamle westernfilmar, og ein lang frakk.

– Etter eit langt liv i Bergen så skjønar ein at paraply ikkje er vegen å gå lenger. Paraply er som eit felles bergensk gode. Set ein ifrå seg paraplyen sin så kan kven som helst ta han. Det er ingen som eig ein paraply.

Utan paraply, i vanleg, bergensk pistreregn forsvinn Bakka nedover bakken. I morgon er han attende på kon­ toret, nett som det har gått føre seg dei siste 39 åra.

– Då eg byrja å arbeide ved univers­itetet hadde dei ikkje det same for­holdet til studentane. Eg ynskjer jo å vere til nytte når eg er her, anten det er som terapi eller som hjelp til masteroppgåver Pål Hermod Bakka, fyrstebibliotekar

20

MAGNUS & MARIE

Magnus Hofbauer og Marie Børmer er to medisinstudenter med et mål om å fjerne skam rundt kropp og seksualitet.

Fra Ah til Åhrgasme MAGNUS HOFBAUER Fast spaltist

MARIE BØRMER Fast spaltist

Send anonymt spørsmål, ris eller ros til: magnusogmarie@studvest.no

Hormonet oxytocin frigjøres også og virker ved å gjøre oss ekstra knyttet til partner.

De få sekundene med ren nyt­ else er for mange et mål og avslutning på et samleie eller onanering. Det snakkes mye om, men allikevel opplever mange at det kan være van­ skelig å få orgasme, eller at det ikke er så digg som alle beskriver det som. Finnes det ulike typer? Og først og fremst: Hva er egentlig orgasme?

Siden hjernen og orgasmen er så tett knyttet sammen, vil hjernen for mange kunne stå i veien for å oppnå orgasme.

Prestasjonsangst, stress, kjed­ somhet og tilknytning til part­ ner er bare noe av det som kan gjøre at du ikke får den orgas­ men du har lyst på. Har du problemer med å få orgasme, kan legen være til god hjelp og eventuelt henvise deg videre.

Det er mange veier til orgasme, så bruk tid på å finne ut hva du trenger.

Orgasmen er kompleks. Det beskrives som flere muskel­ sammentrekninger i musku­ laturen rundt kjønnsorganene og underlivet som varer i alt fra 3-20 sekunder. Det kan også vare lenger. I tillegg gir det en intens og deilig følelse i krop­ pen, og der må vi gå helt opp til hjernen for å forstå hva som skjer.

En godt kjent vei til orgasme er stimulering av penis. Mange tenker at denne orgasmen auto­ matisk gir sædutløsning. Dette er faktisk to ulike prosesser, og både utløsning og orgamse kan opptre før og etter den andre.

Utløsningen er som en refleks og ikke tilknyttet til hjernen på samme måte som orgasmen er.

Noen kvinner kan

Hjernen stimuleres helt fra man starter å bli seksuelt op­ phisset ved at kjønnsorganene sender signaler om nytelse.

Dette gjør at ved selve or­ gasmen skiller hjernen ut det såkalte lykke­ hormonet dopamin, som gir oss den gode følelsen i kroppen.

Dopamin er hjernens belønning når vi gjør ting som er godt, og slippes også ut når vi for eksem­ pel spiser.

også oppleve sprutorgasme eller squirting. Dette er ikke sæd, men væske fra noen kjertler innenfor urinrøret som presses ut på samme måte som ved ejakulasjon fra penis.

Ved analsex kan man oppnå or­ gasme gjennom stimulering av prostata. Den kan kjennes som et deilig punkt innenfor rumpe­ hullet, og det sies at den gir en enda mer intens orgasme. Flere kan få orgasme av stimulering av brystvorter, ører, eller an­ dre erogene soner (som vi har skrevet om i tidligere spalter).

Personer med lammelse vil kunne være ekstra sensitive andre steder på kroppen enn kjønnsorganer.

Klitoris er nytelsesorganet og en god vei til orgasme. Hos omtrent to av tre kvinner er klitoris­stimulering nødvendig for å oppnå orgasme. Det er en stor del av klitoris som ikke stikker ut, men som omkrans­ er skjeden. Det kan tenkes at dette er det som har gitt opphav til det mys­ tiske g-punktet og

at flere kan oppnå orgasme ved vaginal stimulering.

Selv om orgasme for mange er en fin avslutning på noe godt, er det ikke nødvendig for å ha en god opplevelse. Sex kan være superdigg selv om man ikke kommer, og de andre aspekt­ ene ved sex, som intimitet, berøring, kåthet og avslapning, er også viktige. Bruk tid på å finne ut av eget og din eventu­ elle partners tenningsmønster.

Du trenger ikke en orgasme for å ha stor nytelse under sex, men det kan være en deilig bonus!

Smask og dask, MAGNUS OG MARIE

Illustrasjon: INGVILD HAUGLID

For mange er orgasme toppen av nytelse ved sex, onanering og annen erotisk aktivitet. Men hva skjer egentlig med oss under orgasme?

21

EKSPONERT

ANDREA OLSEN Fotojournalist

Nå synes eg det er på tide

Hver utgave presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

AT SOLEN FÅR SKINNE LITT

Horoskop

22

HÅVARD FINNSETH Quizmaster

3

Det er heldigvis ikke bare OL som preger nyhetsbildet om dagen.

Neil Young og Joni Mitchell har også trukket musikken sin fra Spotify, på grunn av selskapets eksklusive avtale med en kontroversiell podkastvert. Jeg vil ha fullt navn på podkast, takk!

4

Den norske storfilmen «Verdens verste menneske» går sin seiersgang i det internasjonale filmnerdmiljøet. Hva heter hovedrolleinnehaveren, som vant prisen for beste skuespillerinne på filmfestivalen i Cannes i 2021?

SVAR: 17. Sue Gray 18. «Tinder-svindleren» 19. Katrine Nødtvedt 20. The Harvard Crimson

AJs-anagram

Etter Abid Raja og Trygve Slagsvold Vedums realityeksperimenter fant heldigvis det politiske Norge ut at å blande toppolitikere og reality er en utrolig dårlig idé…

Kødda! Hvilken statsråd figurerer i den nye sesongen av Kompani Lauritzen? Navn, parti og statsrådpost, takk!

7

Og hvilken statsråd havnet nylig i grøfta etter bilen han satt i kjørte av veien i Vesterålen? Også her vil jeg ha navn, parti og statsrådpost.

8

Ranger følgende byer etter gjennomsnittlig boligpris, fra høyest til lavest: Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger m/omegn, Tromsø.

9

På et tidspunkt var Sortlandsgruppa Madrugada Norges soleklart største musikalske eksportvare. I disse dager gjør de comeback med plata «Chimes of Midnight».

Men hva heter vokalisten og frontfiguren i bandet?

11

11. La oss dra litt utenriks. Nærmere bestemt til en halvøy i det sørvestlige Europa, hvor vi i dag finner landene Spania og Portugal. Hva kalles denne halvøya?

12

Men Spania har ikke alltid vært Spania. I middelalderen ble halvøya overtatt av muslimske erobrere som krysset Gibraltar-stredet fra Nord-Afrika. Hva kaltes de muslimske innbyggerne på halvøya i denne perioden?

13

Etter hvert fikk en kristen koalisjon gjenerobret mye av halvøya, men riket Spania blir ikke et faktum før et skikkelig superpar gifter seg, nemlig Ferdinand II og Isabella I. Med deres ekteskap blir to av de viktigste spanske regionene samlet under ett dynasti.

Hvilke to regioner? (En av dem får meg til å tenke på skuespilleren Viggo Mortensen)

14

Hvilken kontroversiell amerikansk politiker og advokat ble nylig avdekket i den amerikanske varianten av Maskorama, «The Masked Singer»?

15

Det er, som vanlig, tumulter i amerikansk politikk om dagen. Hvilken høyesterettsdommer har nylig annonsert at han trekker seg, noe som åpner døren for en demokratisk nominasjon til domstolen?

16

Og hvem er i dag den ferskeste sittende høyesterettsdommeren i USA? Hun ble innsatt etter Ruth Bader Ginsburgs bortgang i september 2020.

17

Hva er navnet på den britiske byråkraten som har blitt satt til å etterforske den såkalte «Partygate» – de beryktede lockdownfestene på statsministerens kontor i Downing Street?

18

Hvilken nyhetssak fra VG har blitt omgjort til en dokumentarfilm, som nylig hadde premiere på Netflix?

19

Hva heter kulturbyråden i Bergen? Hun representerer MDG.

20

Til slutt, hva heter den historierike studentavisa ved Harvard?

Vannmannen (21. januar – 19. februar) Du kan gå en tung tid i møte, mistenker stjernene. Omring deg med gode venner som du kan lene deg på. Ikke tenk på at det kan bli tungt. Vennene dine har løftet vekter.

Fiskene (20. februar – 20. mars) En stor økonomisk opptur er nær t forestående. Det er stas, men ikke mist hodet. Unngå skjebnen til Franzefoss eller Jørgen Foss eller hva han grekeren heter.

What goes up…

Væren (21. mars – 20. april) Tenk ikke for mye på snøen som falt i fjor.

Tenk heller på at det finnes folk i denne byen som faktisk eier snøfresere. Stem AKP, sier stjernene.

Tyren (21. april – 21. mai) Ikke selg skinnet før bjørnen er død. Selg skinnet etter at bjørnen er litt skadeskutt.

Du er ingen stor skytter, men da er det i det minste ikke ditt problem lenger.

Tvillingene (22. mai – 21. juni) Du vil møte på en større utfordring i kveld.

Gå i fotsporene til de store: Fly som en sommerfugl, stikk som en bie. Vold er løsningen og du ser kul ut med nun-chucks.

Krepsen (22. juni – 22. juli) Du står foran et viktig veiskille. Husk at du har vikeplikt fra høyre og at semitrailere er dumme å krasje med, særlig på sykkel. Bruk hjelm, det hjelper sikkert, mener de naive stjernene.

Løven (23. juli – 23. august) Livet er ikke en dans på roser, sa Gandhi. Så tok han sats og frigjorde India fra Britene.

Vær litt mer som Gandhi: Slå damen din, det er slitsomt når hun snakker så mye.

Jomfruen (24. august – 23. september) I dag er tiden for å dele dine gode ideer med omverdenen. Hva om det hadde fantes en måte å få lastå ned hele den gamle CD-samlingen din på en liten, tilgjengelig duppeditt? Det hadde vært noe det!

Vekten (24. september – 23. oktober) Solen titter endelig fram og det går mot lysere tider. Dessverre har ingen sagt dette til din personlige økonomi, den er fortsatt rimelig trang.

Nytt år, nye muligheter – og selvsagt nye anagrammer!

Stokk om bokstavene og finn løsningsordene.

Svarene finner du nederst til høyre.

SENDT SØTPRIM

(En reddende engel i disse kalde tider, 1 ord.)

DIEGO KJELLER

(Upopulær mening om vintersport-konkurranse, 3 ord.)

BRÅSNUDD FIASKOER PC

(Koronaregel + kjent utested i Bergen, 3 ord.)

Løsning: STRØMSTIPEND KJEDELIG DANSEFORBUD PÅ RICKS

2

I forbindelse med disse lekene ble det bygget et karakteristisk sportsstadion i Beijing.

Offisielt heter det Beijing nasjonale stadion, men hvilket navn fra dyreriket ble det kjent under på folkemunne?

6

11. Den iberiske halvøy 12. Maurere 13. Aragón og Castilla 14. Rudy Giuliani 15. Stephen Breyer 16. Amy Coney Barrett

Enkelte av oss synes kanskje det går kortere og kortere tid mellom hver gang, men nå er det altså OL igjen, denne gangen i Kina. Når var forrige gang lekene ble avholdt i landet?

Ingen slingringsmonn på årstallet her.

10

7. Bjørn Arild Gram, Sp, kommunal- og distriktsminister 8. Oslo, Tromsø, Trondheim, Bergen, Stavanger m/omegn 9. Sivert Høyem 10. Soloppgang, spansk/portugisisk

1

5

Hva i alle dager betyr egentlig Madrugada? Og på hvilket språk? To poeng!

1. 2008 2. Fuglereiret 3. The Joe Rogan Experience 4. Renate Reinsve 5. Portugal 6. Emilie Enger Mehl, Sp, justisminister

Quiz

António Costa er et navn på manges lepper for tida, om ikke akkurat i Norge. I hvilket land har han nylig vunnet regjeringsmakt, med landets sosialistparti i ryggen?

HEMMELIG SYNSK VENN

Skorpionen (24. oktober – 23. november) Kjærlighet kommer og kjærlighet går. Benytt tiden fremover til å reflektere over ting som er viktig. En kremete pasta er fortsatt god selv om hjertet ditt er knust. Lykke til!

Skytten (24. november – 21. desember) Du har jobbet hardt lenge, og snart vil du se fruktene av arbeidet. Ikke la naboens snørrunger rappe de på vei hjem fra skolen. Det er kort vei til gubbeland.

Steinbukken (22. desember – 20. januar) I dag er virkelig ikke dagen for å prøve nye ting. Lat som om du er smitta, ingen kommer til å sjekke det, og du slipper unna med et par dager hjemme uten noen forpliktelser. #covidhacks

Korrespondent

Tilbudsguiden AKVARIET

FORENING

Nordnesbakken 4 www.akvariet.no

Fagforbundet Vestland PB 10 Nygårdstangen 5838 BERGEN

TANNLEGE

VILDE ALSTAD SVERIGE

Jeg trodde jeg visste hvor jeg hadde svenskene Etter de første ukene i Sverige har jeg funnet ut av hvor lite svenskene vet om oss nordmenn, og omvendt.

For knappe tre uker siden pakket jeg sammen kofferten min og tok den lange togturen på fem og en halv time fra Oslo til Stockholm. Her ankom jeg en by som jeg ikke har besøkt siden jeg var fem år. Min mors stemme, som engang sa «oi Vilde, du er skikkelig dårlig i svensk», lå ikke langt tilbake i hukommelsen.

Det finnes større kultursjokk enn å dra fra Norge til Sverige. Likevel overrasker det meg hvor lite svensker vet om Norge og nordmenn.

Og hvor lite jeg vet om dem tilbake.

Akvariet i Bergen – Det Nasjonale Akvariet er Norges største akvarium og en av Bergens største turistattraksjoner.

Vi ønsker å skape LæreLyst om livet i havet.

Akvariet har studentpris og årskort for studenter.

Følg oss på Instagram, Snapchat og Facebook!

Til tross for dette vennlige kultursjokket, hvor alle svensker tenker at nordmenn kommer fra et nisseland, synes jeg Stockholm er en utrolig flott by.

Planen fremover er å tillegge meg en aksent og late som jeg er «ekte» utvekslingselev fra Tyskland. Kanskje jeg ikke føler på behovet for å passe inn like mye da.

Gode faglige råd og Norges beste innboforsikring.

Få tannbehandling til meget studentvennlig pris! Studentbevis fremvises før behandling.

Velkommen til Bergens rimeligste tannklinikk!

TAXI

Vil du ha venner for livet, lærerike kurs og naturopplevelser du aldri vil glemme? Vi vil bli kjent med akkurat deg! Bli med oss på nærturer, båltur, fjellturer, hytteturer, actionfylte opplevelser som kite og kajakkkurs, klatrekurs og mye mer.

Følg oss på Facebook og instagram, eller se vårt tilbud på: bergenoghordalandturlag.no/ungdom/

FRISØR

Bedre er jeg ikke selv. Da et par svensker parodierte de ulike dialektene i Sverige var alt jeg tenkte: «Har de dialekter i Sverige?».

De få gangene jeg prøver å henge med på popkultur-referansene faller jeg igjennom. Tydeligvis er ikke Benjamin Ingrosso og «Wahlgrens värld» noe man smalltalker om her hos söta bror.

post@bergentannklinikk.no www.bergentannklinikk.no Tlf 56123200

Dette er tilbudet for deg mellom 13 og 30 år.

En annen dag snakket jeg med en som stusset over at jeg hadde lest Knausgård. Da jeg stotret frem et svorsk svar om at Knausgård er norsk virket han genuint overrasket.

Her i Sverige har jeg blitt en hybrid. Svenskene tar på ingen måte eierskap av oss nordmenn. Jeg er jo tross alt ikke svensk, selv om jeg hadde hørt om fika før jeg kom hit. De andre, såkalte «normale» utvekslingsstudentene, ser på meg som en svenske. Ingen skjønner hvorfor jeg har dratt til den svenske storbyen, og når de får vite at jeg heller kunne dratt til Island mister alle haka i gulvet. Jeg kan ikke telle hvor mange som har sagt «hvorfor valgte du Sverige over Island?».

Bli studentmedlem med mange gode fordeler.

AKTIVITETER

Den første var med en svenske som trodde at vi var 10 millioner innbyggere i Norge, fordi vi er et så stort land. At det var mye fjell i Norge, det hadde han aldri hørt om.

Likheten er selvfølgelig der. En svenske spurte meg om jeg hadde hørt om fenomenet lørdagsgodis, noe jeg kunne bekrefte at jeg kjente veldig godt til. Men når jeg forteller at de fleste i Norge har sett på svenske barneprogrammer, virker de sjokkerte. Jeg har fått spørsmål om jeg prater svensk når jeg prøver meg på noe halvdårlig svorsking.

Og svorsk, det har de aldri hørt om.

Bergen Tannklinikk Rådhusgaten 4 Torgalmenningen

Ekte dyr. Ekte opplevelser.

La meg dra frem noen samtaler jeg har hatt de siste ukene.

Eller da en svensk gjeng skulle på tur til Lappland og jeg svarte med «å er det en fornøyelsespark?». For de som er like uvitende som jeg, er Lappland et landskap i Nord-Sverige.

fr.vestland@fagforbundet.no Tlf.: 55 59 48 30 www.fagforbundet.no/fagforeninger /vestland

Bergen Klatreklubb er Norges største klatreklubb. Vi drifter tre klatreanlegg i Bergen inkludert Nordens største klatresenter Vestveggen i Åsane Arena.

Ta gjerne kontakt med oss!

Tilbudsguiden -

Studenter får 15% rabatt på ordinære priser hos oss og vi har hyggelige priser for klatring på dagtid.

De

Sjekk ut www.bergenklatreklubb.no for mer inf

AVIS

Vil du bli sjåfør eller trenger du taxi?

KOLLEKTIV

gode tilbud

50 % studentrabatt på Morgenbladet Bestill her: www.morgenbladet.no/student

www.skyss.no

Kontakt oss: abo@morgenbladet.no 23 36 05 00

REIS BILLIG MED STUDENTRABATT

www.morgenbladet.no

Som student får du 40% rabatt på periodebillettar.

BRILLER

Hugs gyldig studentbevis!

GRATIS SYNSUNDERSØKELSE Studenter får GRATIS SYNSUNDERSØKELSE, 50% på lagerglass, 20% på brilleinnfatninger, gratis tilpassing av linser ved kjøp av 6.mnd forbruk av linser.

Vi leverer briller ferdig på dagen om vi har glassene på lager.

til deg som

REISE

er student

Alltid gode priser.

FRANK OLSEN BRILLEOPTIKK AS KONG OSCARS GATE 22 5017 BERGEN TLF: 55 31 73 22 MOB: 922 26 784 www.frankolsen.no e-post: post@frankolsen.no

i Bergen

Returadresse: Studvest Parkveien 1 5007 Bergen

9. februar 2022

Apropos er den frie spalten der Studvestjournalistene kan skrive om akkurat det de vil. Språket er ofte i muntlig form, og med et glimt i øyet. OBS! Spalten har høy forekomst av satire, sarkasme og ironi, og bør tas med en klype (noen ganger en neve) salt.

BAKSNAKK

Apropos. Ikke alle studenter liker å legge seg sent.

Ikke forstyrr skjønnhetssøvnen min Det irriterer meg veldig hvordan andre studenter bare forventer at man som student skal legge seg så sent i helgene. Det å være student er tydeligvis ensbetydende med å feste med høy musikk til fem om morgenen. Til opplysning er det mange av oss som liker å legge oss tidlig.

Gang på gang har jeg opplevd at folk jeg har bodd med og naboer bråker når jeg ønsker å legge meg. Nesten hver gang jeg spør om de kan dempe seg litt, kommer fordommene. Fordi jeg ønsker å legge meg tidlig, betyr det at jeg er 80 år gammel, kjedelig og barnslig. I tillegg skal jeg tydeligvis i kirken på søndager. Kroppen og hjernen min fungerer best tidlig på morgenen, det er bare slik jeg er.

Det dere ikke forstår, er at rundt klokka ti hver kveld, slår kroppen min seg av.

Da fungerer den ikke mer den dagen. Det eneste som skiller meg og skjønnhetssøvnen fra hverandre, er folk som lager lyd. Hjernen og kroppen skriker etter å få sove, men den får det ikke til.

Mens man ligger der og venter med vondt i hodet, tar stresset meg, og den neste dagen blir bare mer og mer ødelagt. Det å bli holdt våken når alt man vil er å sove, er noe av det verste som finnes. Bare fordi noen andre har lyst til å ha fest, betyr ikke det at de har rett til å ødelegge skjønnhetssøvnen min.

Dustvest mener: Trond bør bli ny studentparlamentleder Å være studentparlamentleder i Bergen er ik ke det samme som å være studentpa rla mentleder i et hvilket som helst land. Personen på toppen av studentpolitikken har en tilleggsrolle som egentlig er langt viktigere: Vedkommende er også nikkedokke til rektoratet.

Det er blitt gjort forsøk på å splitte de to.

Studentmassen har flere ganger ropt ut at studentparlamentslederen i større grad bør representere andre enn ungdomspolitikere fra SV-fakultetet som synes det er veldig hyggelig med sprudlende lunsjer med rektoratet.

Her tar studentmassen feil. Det de trenger er en leder som de ikke kan relatere til, en slags gudeskikkelse å se opp mot og frykte. Slik vil allmuen forstå

Tvert imot synes jeg det er mye hyggeligere, og lettere å snakke med folk når lyden er litt lavere. Neste gang du skal ha fest, kanskje du kan slå to fluer i en smekk:

Illustrasjon: SILJE R. KHUANROODEE

at politikk, det bør de holde seg unna.

Rektor Megafeil Dragen har uttalt at rektoratet ser store muligheter for studentmassen. Handlingsprogram må vris i en klimafiendtlig og grå retning – rett og slett fordi alt tyder på at det er dette som gir mest penger i kassa. Klimakamp er lame og snørrungene må forberedes på voksenlivet.

Bergens nye studentparlamentleder bør derfor ha ekstremt gubbete politisk teft, tung kompetanse om ting som ikke omhandler studenter, middels god rolleforståelse, samt pondus og mannlig kjønnsorgan – både innvending og utvendig – som kan matche og trumfe andre jyplinger i studentpolitikken.

Trond har en gang selv vært student. Han har et stilig skjegg som oser av autoritet,

Følg oss på studvest.no

Nå tror du kanskje at jeg hater å dra ut.

Tvert imot elsker jeg å ta en pils med venner. Det jeg derimot har MYE imot, er når mennesker lar sin moro gå utover andres søvn. I tillegg virker det som om andre studenter mener at jo høyere lyd, desto gøyere er det på fest?

Skru ned lyden slik at folk kan snakke med hverandre, og slik at du tar hensyn til de som ligger inne på rommene sine og prøver å sove. Og, hvis du må være oppe til senere enn midnatt, kan du dra ut på byen eller leie et lokale. Er det ikke det det er til?

STUDVEST

han har litt for lang politisk erfaring, og han har et stort og finmasket nettverk, både nasjonalt og internasjonalt, som han kan fortelle masse om til de som ikke vil høre. Én faktor taler mot hans kandidatur: En utnevnelse av ham innebærer en forbigåelse av andre svært dyktige unge studenter, som er formelt langt bedre kvalifisert. At kompetente og erfarne unge studenter settes til side av en formelt sett dårligere kvalifisert mann på den måten, er opplagt uheldig.

Men det kan ikke stå i veien for det åpenbare faktum: UiB kan ikke få en bedre studentparlamentsleder enn Trond Giske.

Denne lederartikkelen er noe inspirert av Nattsavisen og redaktør Keege Ullstein.

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Den britiske avisen The Guardian skriver at dopingdømte Therese Johaug har vunnet sitt første individuelle OL-gull.

Heldige Kina, som nå får enda en person å sende til konsentrasjonsleir.

Eller på sosiale medier:

STUDVEST redaksjonen@studvest.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no Ansvarlig redaktør Theodor Langston ansvarligredaktor@studvest.no Telefon: +45 261 67 162 Trykk Schibsted Annonser Magnus Akselberg Iversen daglig.leder@studvest.no Telefon: 938 39 678

Nyhetsredaktør Astri Lovett Hageberg nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 480 60 062 Kulturredaktør Erik Stolpestad kulturredaktor@studvest.no Telefon: 411 85 033 Foto- og layoutredaktør Anna Jakobsen fotoredaktor@studvest.no Telefon: 936 20 180 Daglig leder Magnus Akselberg Iversen daglig.leder@studvest.no Telefon: 938 39 678

OMFORLADELS

Webansvarlig Preben Vindholmen

English section Kira Guehring

Grafisk utforming Emilie Brunch Spjeld Ylva Lilledal

Fotojournalister Andrea Olsen Emily Dishington Peter Arpolinario Hans David Olaussen Aurora Åsheim Iben Jorde

Illustratører Ingvild Hauglid Kamilla Gjertine Måseide Silje Khuanroodee Marie Haugen Lukas Hauge Klemsdal Elva Aslaug Sævarsdóttir Heidi Røynestad Ylva Lilledal

Kulturjournalister Lone Devik Marthe Sølverud Færden Astrid Bårdstu Folvik Maria Mjaavatn Haug Jonas Røisland Selma Turiddatter Michelsen Ada Ipek Lunde Selma Elise Leinebø Ekre Anna Julie Nytrøen Bergesen Magnus Hofbauer Marie Børmer

Nyhetsjournalister Liv Mari Lia Fay Arentz-Hansen Lea Sofie Westad Ingvild Dahl Rust Nikolai Hagevold Krohne