Studvest nr 03 2022 by Studvest

APROPOS:

«Som alt annet kan koffein både brukes og misbrukes» SIDE 28

KA VE UR 27 LT DE K U SI

GRATIS AVIS Onsdag 23.02 Nr. 03, 2022 Årgang 78 studvest.no

ØKTE MATPRISER:

- Har spist mindre for å spare penger

SIDE 6

Unge mener de ties av politisk korrekthet: SIDE 4-5

- De er nok redde for hets

SIDE 10-11

23. februar 2022

STUDVEST Sitert.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter tilknyttet de høyere utdanningsinstitusjonene i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Theodor Langston

Studvest kommer ut annenhver onsdag i et opplag på 3500, og blir utgitt av VelferdstingetVest, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Erik Stolpestad

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Astri Lovett Hageberg

Studvest arbeider etter reglene i Vær Varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Foto- og layoutredaktør: Anna Jakobsen Kontakt oss på redaksjonen@studvest.no

Leder. Studentsamskipnadene drives med penger fra studenter og offentlige midler. Likevel har ikke studenter og studentmedier rett på innsyn. Det må endres om tilliten skal bevares.

Innsynsretten i studentlivet bør styrkes

Arkivfoto: SILJE DAHLE

– Det er for strengt. Man kan ikke stille samme formelle krav til akademisk skriving til studenter, som til doktorgradsstipendiater og professorer.

Det skriver jussprofessor ved Universitetet i Bergen, Johan Giertsen, i en e-post til Khrono. I fjor sommer ble det klart at en sykepleierstudent ved Universitetet i Agder hadde blitt utestengt i to semestre og fått eksamen annullert etter å ha blitt tatt i juks på en eksamen. Etter klage på vedtaket har Felles klagenemnd nå fastholdt at studenten forblir utestengt.

Pressefoto: CHRISTINE EVJEN

– Vi mener det er grunnleggende urettferdig at det skal koste mer å være født med en livmor.

Det sier talsperson i Grønn Ungdom, Ulrikke Torgersen, til VG. Torgersen mener at det bør etableres ordninger, som sikrer gratis tilgang til menstruasjonsprodukter. En nyere undersøkelse gjennomført for KIWI viser at tre av fire jenter i alderen 16 til 24 år har opplevd ubehagelige situasjoner som følge av manglende tilgang på bind og tamponger på sitt lærested.

Problematikken er påpekt før. Studentavisen Universitas, Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening, Norsk Journalistlag og et par enkeltstående politikere har gjennom en årrekke vært med på å belyse det faktum at studentsamskipnadene ikke omfattes av offentlighetsloven. Det er problematisk. Men fortsatt er ingen endring skjedd. Offentlighetsloven omfatter en rekke offentlige institusjoner og gir samfunnet krav på innsyn i dokumenter behandlet av virksomheten. Formålet med loven er å legge til rette for at offentlig virksomhet er åpen og gjennomsiktig. Slik skal loven sikre den demokratiske deltakelsen og tilliten til myndighetene. Åpenhetsprinsippet i offentlighetsloven er derfor ikke noe som er greit. Det er noe som er nødvendig for et åpent og tillitsfullt samfunn. Til tross for at studentsamskipnadene er finansiert av

de tilknyttede utdanningsinstitusjonene, får offentlig statsstøtte og mottar bidrag fra kommuner og fylkeskommuner, er de ikke omfattet av offentlighetsloven. Dette begrunnes med at studentsamskipnadene er underlagt en egen lov som plasserer dem et sted mellom det offentlige og det private. Den manglende innsynsretten gjør det vanskeligere for oss som studentmedium å kunne drive kritisk journalistikk. Innsynsretten må være til stede for at vi kan gjøre jobben vår. For noen uker siden ønsket vi i Studvest å dukke ned i noen dokumenter fra Velferdstinget Vest, men vår forespørsel om innsyn ble møtt med en avvisning. Velferdstinget Vest er underlagt studentsamskipnaden, og er derfor heller ikke underlagt offentlighetsloven. Problemet rammer ikke bare studentmedier. Det utfordrer i samme grad vanlige studenter som ønsker å få innsyn i

hvordan deres semesteravgift forvaltes. Skal det bygges en ny sportshall må vi kunne søke innsyn i hvordan pengene er brukt. Er det laget meningsmålinger om Sammens velferdstilbud, må vi kunne få se resultatene. Og er det problemer relatert til studentdemokratiske organer, må vi kunne undersøke disse. Alt annet er uforståelig. Studentsamskipnaden skal ta seg av studentenes velferdsbehov. Det er et viktig samfunnsansvar som har stor betydning for mange. Det dreier seg om trivsel og om læring. Det dreier seg om betydelige offentlige midler. Studenter og studentmedier må derfor sikres de beste betingelser for å kunne stille et kritisk lys på hvordan denne velferdsvirksomheten drives. Både Sammen og Velferdstinget Vest fortjener honnør for å stort sett etterkomme våre ønsker om innsyn. Men vi, som studenter og medier, må kunne stille krav om innsyn i

vesentlige beslutninger. Skal vi som studenter ha tillit til forvaltningen av velferdstilbudene og semesteravgiftene våre, må offentlighetsloven gjelde for studentsamskipnadene. Virksomheten drives av penger fra studentenes lommebøker og med støtte fra det offentlige. Det må derfor være selvsagt at studenter og studentpressen skal ha rett til å kunne søke innsyn i hvordan pengene forvaltes. Dette handler ikke om å rive noen ned. Det handler om troen på at kritisk innsyn er med på å sikre at initiativer som støttes av offentlige midler drives på beste vis.

Nestleder.

Da VG kunne avsløre at Hadia Tajik skal ha fått skattefri pendlerbolig med ubrukt leiekontakt, var hun kjapp med å trekke frem at hun ikke husker alle detaljene fordi hun var 23. Fylla har skylda, som de sier.

Pressefoto: UIS / ELISABETH TØNNESSEN

Ukens skråstrek. Tida flyr, og du henger allerede bak.

– Dette resultatet er vi godt fornøyd med.

Det sier prorektor for innovasjon og samfunn ved Universitetet i Stavanger (UiS), Rune Dahl Fitjar, til Khrono etter at universitet plasserte seg på en delt 116. plass på Times Higher Education sin rangering over universiteter som har gjort det best på utvalgte områder. UiS er det eneste norske universitetet representert på listen.

Det sier forsknings- og høyere utdanningsminister, Ola Borten Moe, i forbindelse med en ny rapport fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). Her fremheves det at andelen studenter innenfor velferdsutdanninger som blir værende på studiestedet, ser ut å henge sammen med studiestedets nærhet til oppvekststedet, type utdanning og individuelle kjennetegn.

Illustrasjon: INGVILD HAUGLID

Pressefoto: STORTINGET

– Regjeringen vil fortsette arbeidet med å gi enda flere tilgang til desentraliserte utdanninger.

STUDVEST

STUDVEST.no/meninger

23. februar 2022

Kommentar. Jeg elsker å lære. Men etter seks år med høyere utdanning ser jeg meg selv spørrende i speilet: Hva skal jeg egentlig bruke det til?

Hva er vitsen med høyere utdanning? LEA SOFIE WESTAD Nyhetsjournalist westad@studvest.no

SILJE R. KHUANROODEE Illustratør silje@studvest.no

Fra vi er små får vi spørsmålet om hva vi vil bli når vi blir stor. I ungdomstiden snakker veiledere på skolene varmt om utdanning på universitets- og høyskolenivå. Har man gode karakterer er det nesten udiskutabelt hvilken vei man bør gå. Og ja, utdanning er viktig. Utdanning gir oss større personlig frihet og det er et viktig middel for å bekjempe fattigdom. Det gir oss sjansen til å lære, og til å kunne få forståelse, mestring og høy kompetanse på felt vi elsker. Likevel spør jeg meg selv av og til om det er nødvendig å tilbringe så mange år av våre liv som student. Lærer man ikke det meste i arbeidslivet uansett? En undersøkelse Opinion har gjort viser at halvparten av de spurte i alderen 15-26 år synes det er vanskelig å forstå hva de kan få av jobb med ulike utdanninger. Tre av ti sier at de ikke har god nok kunnskap til å gjøre riktige studievalg. Da er det kanskje ikke så rart at hver fjerde student velger å droppe ut av studiene. Selv om mye er sant i at studentlivet er en del av dannelsesreisen, har jeg ingen tro på at samfunnet har godt av et samfunn fullt av akademikere som har blitt eksperter på eget felt og bruker ufor-

Hver andre uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

Kun et fåtall av oss skal leve av forskning, så hvorfor er mastergrader og doktorgrader så ønskelig av samfunnet? ståelig stammespråk. Kun et fåtall av oss skal leve av forskning, så hvorfor er mastergrader og doktorgrader så ønskelig av samfunnet? Er det så himla viktig å kunne referere med APA eller Harvard, eller å ta eksamener når enkelte arbeidsgivere er mer opptatt av hvem du er som person enn at du har gode karakterer? Selv har jeg snart to bachelorgrader i hendene og seks år på

Enda dyrere pils på Kvarteret I 2002 rettet Studvest søkelyset mot Kvarteret som økte ølprisene til 42 kroner for en halvliter. Kvarterets informasjonsansvarlige skyldte videre på de økende innkjøpsprisene og lovet imidlertid at de ikke skulle stige mer i nærmeste fremtid. Hulen kunne dog levere halvlitere til 28 kroner før klokken tolv. Tok man toget til Oslo sitt studenthus måtte man betale 32 kroner. Studvest nr. 3, 2002

skolebenken bak meg. Jeg har lært mye. Likevel føler jeg tidvis på uvisshet knyttet framtidig karriere, egne ferdigheter og vet samtidig at det neste på min vei er jobb eller master. Da jeg ikke hadde ordnet med en journalistjobb etter endte journalistikkstudier, fant jeg trygghet i ett år ekstra med studier i sammenlignende politikk. Ett år ble til tre uten å helt kunne forklare hvorfor. Burde jeg heller prioritert jobbsøking?

Foreldregenerasjonen kunne i større grad få prøve seg i arbeidslivet fra ung alder, mens min generasjon møtes av barrierer som at man må være over 18 år eller ha x antall år med utdanning. Det øker presset til å begynne studier for å prøve å holde tritt. Midt opp i alt dette, ser vi, gjennom de siste tiårene, at tallet på studenter øker, samtidig som fagarbeiderstillin-

ger skriker etter å bli fylt opp. Det er med andre ord på tide å endre fokuset fra viktigheten av høyere utdanning, til viktigheten av mestring, mangfoldig arbeidsliv og oppfordring av kommende generasjoner til å utforske mulighetene man har. Håpet er uansett at årene med utdanning gir meg perspektiver, og kan bidra til at jeg kan ta gode valg for meg selv og samfunnet.

Da jeg ikke hadde ordnet med en journalistjobb etter endte journalistikkstudier, fant jeg trygghet i ett år ekstra med studier i sammenlignende politikk.

Jenter på «bøllekurs» I 1988 kunne de kvinnelige studentene i studentpolitiske verv bli med på «bøllekurs» i regi av kvinnepolitisk ansvarlig i NSU, Lotte Winsnes. Her skulle jentene lære å bli like tøffe og dominerende som guttene i debatten. Winsnes forsikret at kurset skulle være åpent også for «konservative jenter», og at det ikke ville foregå noe «politisk manipulering». Studvest nr. 3, 1988

23. februar 2022

NYHET

STUDENTER UTEN EKSAMENSERFARING KOMMER DÅRLIG FORBEREDT

•

11. februar ble det klart at alle ordinære eksamner for elever i ungdomsskolen og videregående skole blir avlyst for tredje gang siden 2020. Jennifer Leigh Baile, professor ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap på NTNU i Trondheim, forteller til studentavisen Under Dusken at hun opplevde at mange studenter ikke visste hvordan de skulle studere til eksamen. – Flere var overrasket over at de ikke kunne ha med bøker i eksamenslokalet. Det kom som et sjokk for dem at de måtte kunne pensum utenat. Studentene mente også selv de var mindre forberedt fordi de ikke hadde hatt eksamen, sier hun.

STUDVEST Arkivfoto: JARLE HOVDA MOE

LITEN OPPSLUTNING. Leder for årets valgstyre ved Universitetet i Bergen, Oscar Dos Santos Kvalsvik, peker på nedgang i frivillighet som en grunn til den lave valgoppslutningen. FOTO: Anna Jakobsen

Vil øke studentpolitikkens synlighet:

– Mange opplevde nok at vi forble en notis på Mitt UiB Studentvalget ved UiB har hatt en nedgang i oppslutningen de siste årene. Leder for årets valgstyre, Oscar Dos Santos Kvalsvik, håper flere vil stemme i år. Tekst: JONAS KRÜGER SKOTNER skotner@studvest.no

Foto: ANNA JAKOBSEN fotoredaktor@studvest.no

EMILY DISHINGTON

dishington@studvest.no

ANDREA OLSEN olsen@studvest.no

Er studentdemokratiet dødt? Oscar Dos Santos Kvalsvik innrømmer at han stilte seg det samme spørsmålet da han gikk inn i studentpolitikken i fjor høst. Han mener at studentdemokratiet ikke er dødt, men

har landet på at det trengs langvarig pleie for å komme tilbake til slik det var før pandemien. Han leder studentenes valgstyre, og sitter også som ansvarlig for fag og forskning i Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen (UiB) sitt arbeidsutvalg. Studentvalget 2021 hadde en rekordlav oppslutning på ni prosent. Året før var valgdeltakelsen på 15 prosent. Oppslutningen i 2019, 2018 og 2017 lå mellom 19 og 22,5 prosent. Kvalsvik beskriver et fenomen han selv kaller «frivilligfatigue». – Studentdemokratiet sliter med å få studenter til å engasjere seg i frivillige verv. Mange føler de har måttet gi

mye, samtidig som pandemien har sørget for at de har fått lite tilbake. Resultatet er at færre engasjerer seg frivillig. Da får også færre studenter med seg hva Studentparlamentet gjør, mener han. Vil øke bevisstheten Studentparlamentet ved UiB er det øverste studentpolitiske organet ved universitetet. Representantene fra de ulike listene stemmes frem hver vår sammen med to representanter til universitetsstyret. De 31 representantene i Studentparlamentet utnevner fire stykker til arbeidsutvalget. Til daglig er det disse fire som utøver Studentparlamentets vedtatte politikk, deriblant Kvalsvik.

For Kvalsvik handler det ikke bare om å få folk til å stemme i forkant av årets valg. Det handler i like høy grad om å øke bevisstheten rundt hva Studentparlamentet gjør for studentene. – Det er lovpålagt at Studentparlamentet eksisterer, men det betyr derimot ingenting når studentene ikke stemmer, sier Kvalsvik. Ett fakultet skiller seg ut To av tre representanter i Studentparlamentet ved UiB kommer fra Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV). – I dag fremstår Studentparlamentet på mange måter som en klubb for SV-studenter, sier Dos Santos Kvalsvik. Han peker på at det er natur-

lig at studenter fra nevnte fakultet er de som er mest interessert i politikk, men at det er ønskelig at alle fakultetene på UiB blir representert. – Jo flere som er aktive, desto mer kan vi få til. Om flere fakulteter er påkoblet det som skjer hos Studentparlamentet, blir diskusjonene rikere, mener lederen. – Sett den lave oppslutningen, hvordan kan dere forsvare å gi fulltidslønninger til studentpolitikere som så få på universitetet har et forhold til? – Det er et godt spørsmål når ni prosent stemmer ved studentvalget, og vi har fire lønnende verv i arbeidsutvalget. Likevel er arbeidet såpass krevende at man må gjøre det på fulltid. Arbeidsutvalget har

23. februar 2022

OLA BORTEN MOE TRUER UNIVERSITET MED PENGEKUTT

•

Universitetet på Island opplever nå økende press for å avvikle universitetets mange spillautomater. Det skriver Khrono. Bakgrunnen skal være å minske spillavhengighet i landet. 86 prosent ønsker at automatene avvikles, i følge en fersk undersøkelse fra Gallup. Jusstudent og universitetsstyremedlem, Lenya Rún, er en av dem som mener at driften må avsluttes. – Universitetet går ikke konkurs om vi ikke bruker spillmaskinene, sier Rún til den London-baserte universitetsavisen Times Higher Education.

et stort ansvar ovenfor universitetssystemet, universitet- og høyskolesektoren og studentdemokratiet i Norge. Det er det mange som ikke er klar over, svarer han. Kvalsvik forteller at han blant annet følger høringene i Stortingets utdannings- og forskningskomité tett. Han kommuniserer også med medlemmene i komiteen, og gir innspill på vegne av Studentparlamentet på UiB.

• Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) har inngått en avtale med et søsterselskap av First House for å nå målet om å bli ledende innenfor

bærekraft. Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) truer med å kutte like mye av universitetets budsjett som prosjektet vil koste. Det skriver VG. Avtalen vil koste litt over en og en halv million kroner. Ministeren begrunner avgjørelsen ved at han ikke støtter beslutningen om å hente inn ekstern hjelp. – Spørsmål om bærekraft løses ikke med kommunikasjonsarbeid. Det dreier om å finne gode, praktiske løsninger for hverdagen, sier Moe.

problematisk om SV-studentene i størst grad er representert. – Det blir jo en skjev representasjon, og det er ikke sikkert at SV-studentene har de samme interessene som studentene på de andre fakultetene. – Må jo stemme i år også Ute på universitetets campus er det noe blandende tanker om valget og hva studentpolikerne egentlig foretar seg. Medisinstudenten Julian Münster (24) forteller at han ikke var bevisst på at det fantes et studentvalg. Nå som han ble presentert for muligheten til å stemme, kan det derimot tenkes at han kommer til å gjøre det i år. Marie Høye (24), som studerer psykologi, forteller at hun har stemt før. – For å holde den gode steamen må jeg jo stemme i år også, fortsetter hun. De to studentene ser for seg at Studentparlamentet jobber med å fremme studentenes interesser. Derimot er de to usikre på hva Studentparlamentet har fått gjennomslag for. – De burde være flinkere til å møte studentene der de er, mener Høye. Sammenliknende politikkstudent Vemund Risbøl Litschutin (24) forteller at han ikke vet mer om Studentparlamentet enn at de bestemmer over ting som er relevant for studentene. Han foreslår at de kunne møtt opp i forelesninger. Her kunne de fortalt om sine arbeidsoppgaver, hva de jobber for å oppnå, i tillegg til hvordan hele systemet er bygget opp. – Her ligger nok mye av årsaken til den lave valgdeltakelsen. Mange studenter vet ikke hva Studentparlamentet gjør og hvordan studentdemokratiet fungerer, sier han.

REPRESENTASJON.Professor i sammenlikende politikk, Kristin Strømsnes, vil ikke si at studentdemokratiet er dødt, men mener det er problematisk at få stemmer blir hørt. FOTO: Andrea Olsen

Kobling til fagutvalgene Kvalsvik mener flere studenter bør stemme for å øke studentpolitikkens gjennomsslagskraft. – Det er et tydelig signal ovenfor universitetsledelsen om at vi har et studentparlament som har blitt stemt frem av 25 prosent istedenfor ni prosent, sier Kvalsvik. Han forteller videre at Studentparlamentet tar for seg et bredt spekter av saker og får gjennomslag for mye. Dette innebærer alt fra kvaliteten på toalettpapiret hos universitetet til tilgangen på lesesaler. Han trekker frem at det er mange som har vært aktive i ungdompolitikken før de kom inn i Studentparlamentet. – Det blir ofte til at disse bruker studentpolitikken til å bygge opp stamina for å bli yrkespolitikere, sier Kvalsvik. For ham er det viktig å presisere at studentpolitikken skal være mer enn et springbrett for disse. Alle studenter som har en mening å komme med burde en-

gasjere seg. – Et av våre mål er at flere skal se koblingen mellom Studentparlamentet og fagutvalgene. Det er ikke bare politikk vi holder på med. Det er først og fremst studentengasjement på UiB-nivå.

plan er et ønske hos alle som er aktive i studentdemokratiet, sier han.

FAKTA OM STUDENTVALGET VED UIB ●

●

Skal bli synligere Kvalsvik legger til at de nok ikke har vært flinke nok til å være synlige for studentene. Nå skal Studentparlamentet sette opp stands på fakultetene, med representanter fra både parlamentet og studenter som er aktive i student- og fagutvalgene. – Mange opplevde nok at vi forble en notis på Mitt UiB i forkant av fjorårets valg, innrømmer Kvalsvik. Han legger til at Studentparlamentet også skal legge en strategi for å øke valgdeltakelsen på sikt. – Ikke alle utfordringer er mulig å løse i forkant av årets studentvalg. Å ha en langsiktig

●

Studentvalget 2022 avholdes 20.28. april. Studentenes valgstyre har ansvar for å sette i stand studentvalget ved Studentparlamentet og jobber tett med studentlister, universitetsstyrekandidater og UiB for å fremme studentdemokratiet. Studentparlamentet består av 31 representanter. Syv stykker velges fra hvert av UiBs fakulteter, mens 24 velges fra studentlistene som stemmes på. Til universitetsstyret velges to studentrepresentaner: en kvinnelig og en mannlig.

VALGOPPSLUTNING VED STUDENTVALGET 2017-2021 ● ● ● ● ●

2021: 9% 2020: 15% 2019: 19% 2018: 19,5% 2017: 22,5%

FOTO: Emily Dishington

Har sett mer til studentene Professor i sammenliknende politikk ved UiB, Kristin Strømsnes, har forsket mye på politisk mobilisering og deltakelse. Hun vil heller ikke påstå at studentdemokratiet er dødt, men at det har vært perioder hvor studentene tidligere har vært mer synlige. – Når man har en så lav valgdeltakelse blir det litt tilfedlig hvilke stemmer som blir hørt, sier Strømsnes. Professoren peker på at fordelen med flere stemmer er at representantene vet at de representerer studentmassen. Hun har ikke noe svar på hvor høy oppslutningen ideelt sett bør være. – Tidligere har den uansett ikke vært så høy. Ideen er jo at de som er en del av universitetet skal være med å bestemme, og da vil man ha så mange som mulig med, uttaler hun. Strømsnes trekker frem at fjoråret med ni prosent i valgoppslutning må ha hatt litt å gjøre med koronasituasjonen, og at det blir spennende å se om det tar seg opp igjen. – Det ser ut som at studentene trenger litt tid for å komme seg inn i en normal situasjon. Flere har ikke opplevd hva universitetet kan, og skal være, forteller professoren. Hun mener det kan være

Arkivfoto: SILJE DAHLE

BER OM AT UNIVERSITETET PÅ ISLAND AVVIKLER SPILLMASKINENE SINE

Pressefoto: STORTINGET

STUDVEST

IKKE BEVISST. Julian Münster vil

STEMT FØR. Marie Høye stemmer ikke for første gang ved dette valget.

OPPMØTE. Vemund Risbøl Lischutin tror årsaken til lav deltakelse er uvitenhet

muligens stemme ved årets valg.

FOTO: Emily Dishington

og lite synlighet. FOTO: Emily Dishington

23. februar 2022

STUDVEST

NYHET

Høye matvarepriser gir bekymring: – Det er for mye for meg

BEKYMRET. Sudenten Solange Saballos synes prisøkningen på matvarene den siste tiden har vært høy, og har måtte prioritere å spise mindre og sjeldnere. FOTO: Mads Haram Halvorsen

Pandemi, økte transportkostnader og energikrise er blant årsakene til dyr mat i butikkene. Studenten Solange Saballos prøver å spise mindre for å spare på kronene. Tekst: LEA SOFIE WESTAD westad@studvest.no

Foto: AURORA ÅSHEIM aurora@studvest.no

MADS HARAM HALVORSEN

neskerettighetsstipend, og prøver å holde seg til 2.500 kroner for mat. Summen hun får er omtrent lik det norske studenter får av Lånekassen. Som internasjonal student uten svært gode norskkunnskaper er det å finne deltidsjobb litt vanskelig. – Jeg opplever at en del varer ofte er billigere i internasjonale butikker, og handler gjerne varer til nedsatt pris på dagligvarebutikkene, sier hun.

halvorsen@studvest.no

– Tidligere denne måneden oppdaget jeg på en handletur at prisen på knekkebrødet jeg pleier å kjøpe hadde steget med rundt åtte kroner. Det er mye for meg. Noen ganger har jeg prioritert å heller spise mindre og sjeldnere for å spare penger. Det forteller studenten Solange Saballos fra Nicaragua. Hun skriver for tiden master i Latinamerikanske studier ved Universitetet i Bergen (UiB). 29-åringen har vært i Norge siden 2019 og merker hvordan prisene endrer seg. Hun er opptatt av å ha et næringsrikt og balansert kosthold, med mye grønnsaker og gode råvarer. Det gir henne bedre overskudd til å prestere godt på studiene, mener hun. De økte matprisene har derimot gjort det vanskeligere å tilpasse seg. Nettavisen skrev 5. februar at prisen på en vanlig handlekurv hos Kiwi og Rema 1000 har økt 12-14 prosent fra 22. januar til 2. februar i år. Saballos får omtrent 11.400 kroner månedlig støtte for studiene gjennom et norsk men-

Justerte innkjøpspriser Øystein Foros, økonomiprofessor ved Norges Handelshøyskole (NHH), forteller at den siste prisoppgangen er et direkte resultat av justeringer i innkjøpsprisene i dagligvarebransjen. – 1. februar og 1. juli hvert år justeres innkjøpsprisene til

Rema 1000, Coop og andre i matvarebransjen. Innkjøpsprisene justeres utifra råvarepriser. For forbrukerne fører det ofte til at varene vil koster mer, i hvertfall for en periode, forklarer Foros. Han forventer snart en nedjustering ettersom matvareprisene som oftest justeres noen uker etter endringene 1. februar. – Det er vanskelig å si hvorfor prisene er som de er, men en del skyldes pandemien og høye råvarepriser. Noe kan også komme av høye strømpriser for blant annet gartnerier eller andre som produserer varer som er avhengig av strøm, sier NHH-professoren. Matsentralen opplever at flere spør om hjelp Monica Fuhr, daglig leder i Matsentralen Vestland, forteller at

TRENGER HJELP. Daglig leder i Matsentralen Vestland, Monica Fuhr, forteller at også studenter tar kontakt med organisasjonen. FOTO: Aurora Åsheim

de har merket et større behov den siste tiden. – For noen dager siden fortalte en av organisasjonene som henter mat hos oss at det dukket opp hele seks nye mennesker på deres utdeling. For de som allerede har trang økonomi er summen av strømprisene, og nå de høye matprisene, dråpen som plutselig gjør at ting ikke går rundt, sier hun. Matsentralen Vestland er én av åtte matsentraler i landet. Matsentralene jobber for omfordeling av overskuddsmat fra matvarebransjen i samarbeid med organisasjoner som hjelper mennesker i sårbare livssituasjoner. Hun forteller at det er mennesker fra ulike grupper, som familier med dårlig råd, minstepensjonister, rusavhengige, men også enkelte studenter som tar kontakt med organisasjonene eller kommer på matutdelingene. – Samtidig er det viktig å huske at studenter er en omfattende gruppe. Noen er ressurssterke og har overskudd til å ha ekstrajobb ved siden av studiene, andre har ikke det. Vi skal uansett hjelpe de som trenger det mest, sier Fuhr. Hun råder studenter til å være bevisste på sin egen forbrukermakt, og minner samtidig om at fryseren er genial til nedfrysing av rester. Matsentralen Vestland delte i fjor ut 512 tonn mat. I januar 2022 delte de ut 51 tonn. At de på én måned har delt ut en tiendedel av totalen i fjor, mener Fuhr er et tegn på at mange sliter med å få endene til å møtes.

Dyptliggende årsaker Håkon Mageli er konserndirektør for kommunikasjon i Orkla, som er en ledende leverandør av merkevarer til blant annet dagligvarehandel og storhusholdning. Det er butikkene som selv bestemmer de eksakte prisene. Han skriver i en e-post til Studvest at Orkla jevnt i pandemien og ellers har sett en økning i pris på råvarer, emballasje, transport og energi. Men det er også mer dyptliggende årsaker bak. – Emballasjekostnadene og økningene der er til dels knyttet til oljeprisen og den enorme prisveksten. Transportkostnadene har økt mye på grunn av økte fraktpriser fra Asia og at det internasjonalt har vært mangel på containere. På toppen av det hele kommer energikrisen i Europa, hvor gass- og elektrisitetsprisene har steget enormt, forteller Mageli. Han er ikke optimistisk for utsiktene framover. – Jeg er i det korte bildet ikke optimistisk. Konflikten i Ukraina vil kunne føre til økte forstyrrelser i den internasjonale handelen. Både Russland og Ukraina er storeksportører av hvete og Russland er en viktig produsent av olje og gass, sier Mageli. Tilbake i Bergen sentrum håper Saballos at matprisene snart går litt nedover igjen. – Hvis ikke må vi ut i gatene og protestere, sier studenten med et spøkefullt smil.

STUDVEST

23. februar 2022

NYHET

SÅRBAR GRUPPE. Dagleg leiar i Jussformidlingen, Michelle Danker, peiker på at fleire nye studentar i Bergen tek mange kampar sjølve, og er nøgde med ein telefonsamtale der dei får stadfesta noko dei lurar på.

MEINER DEI AVLASTAR DAGENS RETTSHJELPSORDNING:

– Folk veit ikkje alltid kva slags rettigheiter dei har

I 50 år har Jussformidlingen tilbydd gratis rettshjelp. No vil dei hjelpe enda fleire studentar. Tekst: HEDDA REGINE KURSETH kurseth@studvest.no

Foto: ANDREA OLSEN olsen@studvest.no

I eit av dei kvite husa på Sydneshaugen har Jussformidlingen kontor. Her arbeidar jusstudentane fulltid for å gi gratis rettshjelp. Dagens statlege ordning tilbyr hjelp til dei svakast stilte, men likevel er det mange som treng rettsleg bistand. I 2021 behandla Jussformidlingen 5946 saker. Saman med andre rettshjelpstiltak er det dei som lappar på manglane i dagens rettshjelpsordning. – Målet vårt er å fange opp dei som ikkje blir omfatta av

den vanlege ordninga, men som fortsatt ikkje har råd til advokat eller anna rettsleg hjelp. Det er mange som treng hjelp, fortel dagleg leiar Michelle Danker. På loftet arbeidar saksbehandlarane tett i tett og det er god stemning på kontoret. I 2022 feirer Jussformidlingen 50 år og i dag er det første jubileumsmarkering. I det høvet har dei fått besøk av Byråd for arbeid, sosial og bolig, Ruth Grung. Sterke inntrykk – Du er ganske sårbar som ny student i Bergen og desse vil vi gjerne hjelpe, fortel Danker. 16 prosent av klientane Jussformidlingen hjalp i fjor, var studentar. I tillegg til dette er det mange som ringer inn med spørsmål dei lurer på. – Vi opplever ofte at studentar er litt tøffare og tek litt fleire kampar sjølve. Mange av dei er

veldig nøgde med ein telefonsamtale der dei får stadfesta noko dei lurar på. Studentar tek gjerne kontakt med Jussformidlingen så dei kan sjå over leigekontraktar, arbeidskontraktar og forhold knytt til Lånekassen eller utdanningsinstitusjonar. – Veldig mange studentar godtek avtalar med leigetakarane sine som eigentleg ikkje er innafor. Ikkje alle leigeavtalar er i samsvar med lova, men som student godtar du det fordi du vil bo i kollektivet eller ha akkurat det rommet. Fleire har også depositum som ikkje står på ein depositumskonto. Det er ikkje lovleg, kan Danker fortelle. – Folk veit ikkje alltid kva slags rettigheiter dei har og kva dei har krav på. Vi vil nå ut til studentar og andre grupper slik at vi kan belyse kva vi kan

hjelpe til med, seier Danker. Vil nå ut til studentane For mange av jusstudentane i Jussformidlingen er dette første praktiske erfaring med jussen. Her får dei juridiske spørsmåla for første gang eit ansikt. AnneSofie Sæve er ei av dei som arbeider her. – I løpet av studiet har fokuset først og fremst vore på drøftinga og korleis vi kjem fram til konklusjonen. No opplever vi at det er konklusjonen som er det viktigaste. Vi vil sjølvsagt at

personer skal få medhald i saken sin, seier ho. I saksbehandlinga møter dei mange ulike personer og historier. Sjølv om Jussformidlingen kan hjelpe dei, kan den rettslege prosessen vere tung og krevjande. Ikkje alle vel å anmelde til slutt, fortel Danker og legger til: – I arbeidet vårt prøver vi å bøte på det skeive maktforholdet. Vi ser dessverre at mange slepp billeg unna fordi personer ikkje tør eller orkar å ta den kampen, til tross for at vi skal vere der å hjelpe dei best mogleg.

KONTOR. På loftet arbeidar saksbehandlarane tett i tett og med god stemning på kontoret. I hæret jubileumet er byråd Ruth Grung på besøk.

23. februar 2022

STUDVEST

NYHET

UPROBLEMATISK. Helena Haldorsen ser ikke på de to rollene som et problem. Tvert imot, hun mener det gjør henne bedre. Arkivfoto: Natálie Nováková

Leder både Velferdstinget Vest og Bergenhus Arbeiderpartilag Velferdstinget Vest skal være «en partipolitisk uavhengig organisasjon». Likevel har lederen deres nylig tatt på seg et lederverv for et lokallag i Arbeiderpartiet. Tekst: ASTRI LOVETT HAGEBERG nyhetsredaktor@studvest.no

Tekst: ERIK STOLPESTAD

kulturredaktor@studvest.no

Helena Haldorsen er leder for Velferdstinget Vest (VT Vest). 15. januar i år ble hun også valgt som leder av Bergenhus Arbeiderpartilag. VT Vest er en sammensetning av studentdemokratiene til alle utdanningsinstitusjonene som er tilknyttet Studentsamskipnaden på Vestlandet, og er dermed det øverste demokratiske organet for alle studenter på Vestlandet. I prinsipprogrammet til VT Vest heter det at de «skal være en partipolitisk uavhengig organisasjon som fremmer de beste interessene til studentene.» Bergenhus Arbeiderpartilag er ett av 14 bydelslag under Ar-

beiderpartiet (Ap) i Bergen. Nåværende byrådsleder i Bergen er Roger Valhammer fra Ap. – Studentpolitikken kommer først På spørsmål om hvordan hun som VT Vest-leder kan være politisk uavhengig som leder av et partis lokallag, svarer hun at VT Vest ikke har noen tilknytning til politiske partier eller interesseorganisasjoner. – Vi snakker med alle politiske partier som vil snakke med oss. Det er samtidig ikke uvanlig at samfunnsengasjerte folk også engasjerer seg i partipolitikken, sier Haldorsen. – Hvordan kan studentene på Vestlandet stole på at du tar kampen for deres interesser mot politikerne, også i ditt eget parti, som du leder på lokallagsnivå? – Det viser mitt arbeid så langt til, og det er sånn jeg vil fortsette å jobbe. Det er ingenting som vil endre seg fra min side, lover Haldorsen. Hun viser til at hun tidligere har gått ut mot regjeringen i media. – Jeg har ikke hatt et problem med å kritisere regjeringsparti-

ene dersom det er en sak som motstrider studentenes interesse og det VT Vest jobber for. Haldorsen trekker frem at hun har jobbet for å fremskynde et prøveprosjekt av selvtesting av kjønnssykdommer, der hun mener at byrådet har vært for trege. Mener det er mindre problematisk Lederen lover at arbeidet i VT Vest og studentpolitikken er det som hun vil prioritere. – Det er jo VT Vest som kommer først hos meg. Og det er sånn jeg vil fortsette å stå, slår VT-lederen fast. Haldorsen forteller at ledervervet i lokallaget ikke var planlagt. – Jeg ble ringt fra partiet og spurt om jeg ville påta meg den oppgaven. Det var rett og slett en mulighet jeg ikke hadde lyst til å takke nei til, sier Haldorsen. Hun mener det er mindre problematisk ettersom det er et lederverv for et bydelslag, og ikke et lederverv for hele Ap i Bergen. – Å skulle være leder for Ap i Bergen hadde jeg ikke følt meg

komfortabel med. Min jobb i bydelslaget er rett og slett å representere bydelen min i Bergen på en best mulig måte, sier hun. – Handler om hvem man forholder seg til i media Haldorsen forklarer at Bergenhus Arbeiderpartilag ikke har noe med den daglige driften til byrådet å gjøre. Hun legger imidlertid til at partiet har et årsmøte hvert år hvor det vedtas hva man som organisasjon skal stille seg bak. – Jeg går ikke ut i media som leder av Bergenhus Arbeiderpartilag. Mitt arbeid og mitt virke er VT Vest, og Ap er noe jeg gjør frivillig. Jeg blir ikke lønnet for å engasjere meg i Ap, jeg blir lønnet av VT Vest, sier hun. – Er det intuitivt for alle at du bare får lønn fra VT Vest, og at du ikke bruker like mye tid på Bergenhus Arbeiderpartilag? – Det handler om hvem man forholder seg til i media, svarer Haldorsen. Rolleforståelsen løftes frem I sin kanditattekst til ledervervet i VT Vest skrev Haldorsen «(…) dersom vi blir enige om at dette

er en sak som er kollektivt viktig, så er det avgjørende med politisk arbeid opp mot aktuelle myndigheter for å få gjennomslag». Haldorsens nettverk omtales som en nyttig ressurs for VT Vest i valgkomiteen sin innstilling i forkant av ledervalget. Deretter trekker valgkomiteen fram Haldorsen sin gode rolleforståelse. «Kandidaten viste i intervju, en god rolleforståelse rundt rollen som leder for Velferdstinget. Spesielt i hvordan unngå rollekonflikter», heter det i valgkomiteens innstilling. Haldorsen forteller til Studvest at hun lovet ikke å representere Ap utad under valgmøtet. Det løftet har hun holdt, mener hun. – Jeg sa at jeg ikke kom til å gå ut i media som representant fra Ap. Mitt inntrykk var at folk var fornøyde med det svaret. Spørsmålet ble nok stilt på grunn av den kommende valgkampen, sier lederen. Men Haldorsen ser ikke på de to rollene som et problem. Tvert imot, hun mener det gjør henne bedre: – Jeg er heldig som har et nettverk, og jeg er kjent med politiske prosesser fra før jeg ble med i VT Vest. Fra før av vet jeg hvordan en del prosesser foregår, og jeg har kjennskap til politikere i forskjellige partier, sier lederen.

23. februar 2022

REKORDMANGE SØKERE TIL UKEN

•

– Vi har hatt rett i overkant av 1400 søkere til å være frivillige under UKEN 2022, noe som er rekordhøyt, sier UKEsjef, Herman Bøe Vilseth. Han forteller at de på flere plan har merket stor interesse og enormt engasjement. – Per nå er vi over 1100 frivillige, mens det i 2020 var omtrent 900 frivillige sier han. UKEN i Bergen avholdes annet hvert år, og inkluderer blant annet store konserter, show og revy. 2022-utgaven går av stabelen 3. mars og varer frem til 20. mars.

Arkivfoto: ANNA JAKOBSEN

KULTUR

STUDVEST

YTRE MENINGER. – Man bør si det en mener, vi kan ikke ta hensyn til at folk blir krenket. Vi må få lov å si hva som er rett og hva som er galt, mener student Martin Jakobsen.

Studie viser at 52 prosent av unge oppgir at de tier på grunn av politisk korrekthet – Det er farlig for demokratiet at mange unge opplever at de ikke kan si meningene sine, mener student Martin Lie Jakobsen. Tekst: NORA TRIPPESTAD trippestad@studvest.no

Foto: IBEN JORDE

jorde@studvest.no

AURORA ÅSHEIM aurora@studvest.no

En ny studie viser at 52 prosent i alderen 15 til 25 år oppgir at de ikke kan si det de mener fordi samfunnet er for opptatt av hva som er politisk korrekt, melder VG, som har hatt tilgang til den. Studien UNG2022 er gjennomført av det private analysebyrået Opinion.

Farlig for samfunnet – Det er farlig for demokratiet at mange unge opplever å ikke kunne si det de mener. Vi får ikke en god offentlig debatt hvis ikke unge ytrer seg. Hvordan skal vi vite hva vi skal stemme på uten en god offentlig debatt, spør Martin Lie Jakobsen (33). Han studerer administrasjon og organisasjonsvitenskap på Universitetet i Bergen (UiB). Jakobsen mener at mangel på en god offentlig debatt vil innebære splittelse i samfunnet. – Hvis alle sitter på hver sin tue og kun snakker med meningsfeller, kan vi ikke samles om felles løsninger på samfunnsproblemer, sier han. Han kan samtidig forstå at unge opplever å ikke kunne ytre seg fritt. – De er nok redde for hets,

politisk korrekthet og angrep fra motstridende meningsbærere. Du kan jo se helt klare eksempler på at folk som har sagt det de mener blir straffet for det,

ble lagt ut en rekke memes som kritiserte rasismedebatten som pågikk ved skolen i 2020. Saken ble omtalt i blant annet Klassekampen og Khrono. Sistnevnte

Hvis alle sitter på hver sin tue og kun snakker med meningsfeller, kan vi ikke samles om felles løsninger på samfunnsproblemer. Martin Lie Jakobsen, student.

sier Jakobsen. Han viser blant annet til studenten Vebjørn Pedersen fra Kunstakademiet i Oslo (KHIO), som drev Instagram-brukeren @Sannhetsministeriet, hvor det

skrev at en masterstudent ved KHIO sendte ut et mobiliseringsbrev der Pedersen ble beskrevet som en risiko mot tryggheten. Pedersen sa til Khrono at han stilte seg uforstående til hvorfor

han ble karakterisert som en trussel, og påpekte at han aldri har oppfordret til vold, men at Instagram-kontoen var ment til å lage satire av debatten. – Man bør si det man mener, vi kan ikke ta hensyn til at folk blir krenket. Vi må få lov til å si hva som er rett og hva som er galt, sier Martin Jakobsen. Utspørring og upopularitet UNG-studien er en årlig studie av markedsanalysebyrået Opinion, og selges som et kommersielt produkt til aktører som jobber mot unge. UNG2022 baserer seg på innsikt fra dybdeintervju med over 70 unge, en landsrepresentativ undersøkelse med 1027 respondenter, data fra Opinions Norsk koronamonitor, i tillegg til sekundærdata fra SSB, Ungdata og Samordna opptak.

23. februar 2022

ble innført under pandemien, skulle egentlig vare frem til 31. mars. Nå, etter gjenåpningen, vil den i praksis være over. Statssekretær i kulturdepartementet Odin Adelsten Aunan Bohmann (Ap) sier til NRK at regjeringen ikke har lov til å dele ut penger gjennom stimuleringsordningen når smitteverntiltakene har blitt fjernet. Regjeringen har forlenget kompensasjonsordningen som kompenserer for 40 prosent av tapte inntekter ut februar, skriver NRK.

Arkivfoto: ANNA JAKOBSEN

KULTURBRANSJEN MISTER STØTTEORDNING

• Artister får nå beskjed om at ingen arrangementer som holdes etter 12. februar vil motta stimuleringsmidler, skriver NRK. Støtteordningen, som

FØRSTE KONSERT PÅ HULEN I 2022

•

Welhaven Kollektiv stod på menyen for Hulens første konsert i 2022. – Det er utsolgt i dag faktisk, så det blir en fullstappet kveld med bra musikk og bra folk, fortalte nestleder for Hulen, Knut Knudsen. I følge han er det studentdrevne utestedet godt forberedt på å arrangere store arrangementer igjen, etter to år med smittevern og redusert kapasitet. – Det verste har vært å utsette ting hele tiden under korona. Men nå er kalenderen her på Hulen full med rundt tre arrangementer i uka frem til juni, sa en fornøyd nestleder, som ellers studerer biologi ved Universitetet i Bergen (UiB).

Lærerstudent Hallvard Årseth. Foto: Iben Jorde

Foto: PETER RENDON

STUDVEST

Psykologistudent Silje Kråkenes. Foto: Iben Jorde

– Studien skal vise hvordan unge har det, og selges til bedrifter og offentlige aktører, sier seniorrådgiver i Opinion, Tove Botnen, til Studvest. Meningene unge anser for å være politisk korrekte, er synspunkter som majoriteten av unge deler, ifølge Botnen. – Flere unge stiller seg til venstre på den politiske skalaen, og i intervjuene forteller de at det gjerne er meninger som høyresiden står for som de gjerne ikke velger å si høyt.

om rasisme, kan nok det bli negativt ladet, sier Årseth. Også Psykologistudent Silje Kråkenes (20) forteller at hun kan si det hun mener i sitt miljø. Samtidig fremhever hun at noe kan oppleves som tabubelagt. – Om du sier at du stemmer på Fremskrittspartiet i psykologimiljøet jeg studerer i, er det tabu. Du vil helt sikkert bli spurt litt ut og kan bli negativt stemplet. Den kampen ønsker en nok ikke å ta hver dag, mener Kråkenes.

om det kun gjelder unge. – Jeg tror opplevelsen av å ikke kunne si det man mener er et allment trekk i samfunnet nå.

Kan bli negativt stemplet Lærerstudenten Hallvard Årseth (25) forteller at han ikke har problemer med å si det han mener i sitt miljø, men sier han har forståelse for at det kan være utfordrende. – Om du er hvit og snakker

Farlig for samfunnet Statsviter og professor ved Institutt for administrasjon- og organisasjonsvitenskap på UiB, Anne Lise Fimreite, påpeker at man ut fra undersøkelsen ikke kan vite om det har vært slik lenge, eller

Ytrer man seg kan man umiddelbart bli negativt omtalt for ytringen sin på sosiale medier. Slik var det ikke da jeg var student, sier hun. Fimreite mener at det potensielt kan bli farlig at folk ikke tør

å si det de mener til alle. – Om man opplever at man bare kan si meningene sine til likesinnede, kan det lede til at

Om man opplever at man bare kan si meningene sine til likesinnede, kan det lede til at man oppsøker ekkokamre hvor holdningene ikke blir motsagt. Anne Lise Fimreite, professor ved UiB

man oppsøker ekkokamre hvor holdningene ikke blir motsagt. Det kan føre til ekstremisme, forteller Fimreite. I likhet med Jakobsen sier også Fimreite at den demokratiske utviklingen kan begrenses

hvis ikke alle kommer til banen for å diskutere. – Det er ikke farlig å være uenig. Gleden og tryggheten ved å være i debatt, og å tørre å si det du mener, er viktig, sier Fimreite. Professoren påpeker at det kan være bra å tenke seg om før man snakker, men at man likevel skal tørre å si meningene sine. – Det er lov å bruke hodet både før man ytrer seg, og til å ytre seg. Det er bra å resonnere, og å tenke over om ytringene kan såre eller ha andre negative konsekvenser. Studvest har ikke hatt full tilgang til UNG2022-studien. Informasjonen som er brukt i denne artikkelen er basert på intervju med seniorrådgiver i Opinion, Tove Botnen.

PÅ HØYDEN. Martin Lie Jakobsen studerer administrasjon og organisasjons-

VIKTIG. – Gleden og tryggheten ved å være i debatt, og å tørre å si det du mener, er viktig, sier professor i administras-

vitenskap på UiB. Foto: Iben Jorde

jon og organisasjonsvitenskap, Anne Lise Fimreite. Foto: Aurora Åsheim

23. februar 2022

STUDVEST

KULTUR

– Jeg er ikke klar for å gi opp i en alder av bare 33 år

HARMONI. UIB-korene BLAK, Studinekoret Sirenene og Mannskoret Arme Riddere holdte konsert til inntekt for BLAK-alumnis kreftbehandling.

Studentkoret Blandede Akademikere (BLAK) arrangerte støttekonsert for tidligere BLAK-medlem og hennes kreftbehandling i utlandet. Tekst: OLIVIA ÅKERHOLM aakerholm@studvest.no

Foto: EMILY DISHINGTON dishington@studvest.no

En gang BLAK, alltid BLAK. Det var utgangspunktet da BLAK, sammen med Mannskoret Arme Riddere og Studinekoret Siren ene fylte Johanneskirken med sangglede, smil og latter, onsdag kveld. For 33-årige Johanna Meling en Alvsåker er ikke alternativene mange. Etter fire år med aggressiv benmargskreft vender hun nå til utlandet for behandling. – Behandlingen som jeg trenger er dyr. Det eneste realis-

ALUMNI. Johanna Melingen Alvsåker er tidligere medlem av studentkoret BLAK. Onsdag arrangerte koret en støttekonsert til inntekt til kreftbehandling for henne. Foto: Privat

tiske alternativet for meg finnes i Israel, forteller Alvsåker. For å ha råd til behandlingen har hun startet spleisen «Hjelp meg overleve». På noen uker har det blitt samlet inn halvparten av behandlingens fullstendige pris på to til tre millioner kroner. – Spleisen fikk en knallstart på over millionen på 24 timer. Jeg ble helt overveldet, sier Alvsåker. – En trist konsert hadde ikke gitt noen mening BLAK valgte å støtte Alvsåker ved å arrangere denne støttekonserten, hvor alle inntekter går rett til spleisen. Til tross for et alvorlig tema var Johanneskirken på onsdag kveld fylt av glede. Med sang, latter og humor klarte BLAK og gjestekorene å gjøre konserten til en munter opplevelse for gjestene. Ifølge Elin Strand, som er BLAK-alumni fra Alvsåkers tid i koret, er dette nettopp hva Alvsåker hadde ønsket. – Johanna er ikke en trist person, hun velger alltid å se det positive i ting. Derfor hadde ikke en trist konsert gitt noen mening. Strand forteller at hun og Alvsåker fortsatt er gode venner idag. De er en gjeng BLAKalumni som holder nær kontakt, og som i dag er på plass i Johanneskirken for å støtte Alvsåker.

Strand gjentar sitatet: – En gang BLAK, alltid BLAK. Hun forteller at det i en slik situasjon betyr ekstremt mye at så mange vil hjelpe og at de heier på henne. – Viktig for koret Konrad Stokken Markvoll, leder for BLAK, sier at det å bidra til sin alumnis kamp for livet var viktig for hele koret. – Hos oss er det sånn at hvis du en gang har vært medlem av BLAK så er du alltid en del av BLAK. Når livet blir vanskelig stiller vi selvfølgelig opp for å støtte, sier han. – Gjennom konserten på onsdag samlet vi inn over 13.000 kroner fra over 70 gjester, forteller Markvoll. I tillegg gir BLAK selv en donasjon på 10.000 kroner for å hjelpe Alvsåker på sin reise. Alvsåker sier at koret har vært en stor støtte. – BLAK har betydd utrolig mye for meg helt siden jeg først ble medlem av koret. At de nå organiserer en egen konsert for meg er helt fantastisk og veldig rørende. Håpet om å få oppleve en ny jul Alvsåker selv var derimot ikke fysisk til stede i kirken. Hun er for tiden i Israel. – Jeg hadde selvsagt ønsket å være med på konserten, men

nå kan jeg dessverre ikke det. Jeg er uansett evig takknemlig for alt BLAK har gitt meg. Spleisen og behandlingen i Israel er nå hennes beste håp om å få oppleve en ny jul, og kanskje en ny sommer. Det er legene i Norge som har anbefalt henne å se til utlandet for CAR-T-behandling. Fra onsdag, 16. februar, er hun i Israel for å prøve å få den hjelpen hun trenger. – Jeg er ikke klar for å gi opp i en alder av bare 33 år. Jeg må ha prøvd alt jeg kan for å vinne denne kampen.

Leder for BLAK, Konrad Stokken Markvoll. Pressefoto: Julie Stordalen

STUDVEST

23. februar 2022

KULTUR DETTE SYNES STUDENTENE OM DEN NYE KORONAHVERDAGEN:

– En tilvenningssak

Dansegulvene har åpnet for andre gang og studentene kan endelig sitte skulder til skulder i forelesningssalen. Hva tenker studentene egentlig om den nye hverdagen? Snart har korona toårsjubileum og samfunnet preges fortsatt av pandemien. Bortsett fra et lite avbrekk i fjor høst, har avstandskrav, skjenkestopp og medfølgende stengte dører vært en del av hverdagen i over 700 dager.

TEKST

HARALD SCHNELL: SOSIOLOGI, UIB

JULIE KONGSPARTEN

kongsparten@studvest.no

FOTO

HANS DAVID OLAUSSEN

Ikke særlig syk Harald Schnell (23) tar en pause fra lesingen med studievenninne Ida Skarsæterhagen (23). Begge studerer sosiologi. For ikke lenge siden fikk Schnell påvist koronavirus. Han ble ikke særlig syk, men på denne tiden var det krav om isolasjon. – Det var egentlig bare kjedelig med isolasjon, sier Schnell. Schnell forteller at han antakeligvis ville gått på skolen med de tilsvarende symptomene før pandemien

Rikke på dansefoten Ida Skarsæterhagen har enda ikke hatt korona, men venter i spenning. – Hvordan påvirker korona hverdagen din? – Jeg må stikke litt flere pinner opp i nesa da, sier sosiologistudenten og ler. Hun forteller at hun ellers er veldig glad for å endelig kunne rikke på dansefoten igjen.

OLAUSSEN@STUDVEST.NO

Til forskjell fra forrige gjenåpning, har regjeringen tatt et skritt videre og gjort pålagt isolasjon ved koronasmitte til en anbefaling. Hva tenker studentene om gjenåpningen, og hvordan forholder de seg til de nye isolasjonsreglene? Studvest har snakket med fem studenter.

IDA SKARSÆTERHAGEN: SOSIOLOGI, UIB

CHRISTIAN INSTEFJORD: PSYKOLOGI, UIB

ANTONIO ROMERO: SOSIOLOGI, UIB

Student igjen Christian Instefjord (33) kommer rett fra forelesning og tar seg en matpause mellom slagene. Instefjord studerer psykologi, men det har han ikke gjort lenge. Før pandemien drev han nemlig en bedrift. – Hverdagen har vært preget av omprioriteringer, sier Instefjord. Bedriften var i en utviklings- og konseptfase hvor de blant annet samarbeidet med UiB, men også andre utenlandske aktører, som ble nødt til å trekke seg tilbake. Dette gjorde det umulig for teknologi- og innovasjonsselskapet å fortsette. Derfor bestemte Instefjord seg for å studere igjen.

En tilvenningssak Antonio Romero (21) kommer rett fra veiledningsmøte. Han studerer sosiologi og er halvveis i bacheloroppgaven sin. I løpet av pandemien har han tilbrakt en del tid hjemme så han er veldig glad for å kunne møte veileder fysisk på skolen i stedet for på zoom. Romero har ennå ikke hatt korona og vil helst unngå smitte, men prøver å tilvenne seg den nye hverdagen. – Jeg er fortsatt litt påpasselig med tanke på korona, men forsøker blant annet å bruke min-

– Hvordan feiret du gjenåpningen? – Det var ikke første gjenåpningen, så det var ikke store greiene. Instefjord har ikke følt på noen store endringer i det siste og er fornøyd så lenge treningssentrene holdes åpne. Enn så lenge har ikke Instefjord hatt korona, men han er heller ikke spesielt redd for å bli smittet. – Hvordan forholder du deg til at isolasjon bare er en anbefaling? – Jeg vil fortsatt holde meg hjemme ved symptomer, sier han.

dre munnbind, forteller Romero og legger til: – Hverdagen har vært veldig «A4» samtidig som at den har krevd en del omstilling. Dette la Romero spesielt merke til da han dro på utveksling til Irland i fjor vår. Her måtte han tilvenne seg ytterligere. På et punkt kunne han ikke gå mer enn 5 kilometer vekk fra eget hjem.

Jeg synes vi har gjort det beste ut av situasjonen! Eir Helena Bjerkelund Gimse, jusstudent

Jeg er fortsatt litt påpasselig med tanke på korona Antonio Romero, Sosiologistudent

EIR HELENA BJERKELUND GIMSE: JUSS, UIB

Fortsatt zoom Jusstudent Eir Helena Bjerkelund Gimse (21) håper også at folk holder seg hjemme dersom de er syke med symptomer. – Da slipper man å smitte de som kan bli veldig syke, sier hun. Gimse hadde nettopp ko rona. Da hadde hun feber i to dager, men synes det verste er at hun i ettertid føler seg i dårligere form. Heldigvis var hun ute av isolasjon i tide. Gjenåpning nummer to ble feiret på byen hvor dansegulvet fikk kjørt seg. Gimse forklarer at hun ikke tenker så mye på korona når det faktisk er åpent, men blir påminnet det når folk fortsatt deltar på zoom i arbeidsgruppe. – Hvordan vil du oppsummere pandemien hittil med et ord? – Brukbar! Jeg synes vi har gjort det beste ut av situasjonen!

23. februar 2022

STUDVEST

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig o ppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk.

ANMELDELSE

I BERGEN. Det er noe spesielt ved å se oppdiktede karakterer gå rundt i din by, og ikke i hovedstaden. Pressefoto: Helge Skodvin/Monday Scripted/NRK

En serie gjennomsyret av kulhet, med Bergen i sentrum En kunstnerisk sterk fortelling om en ung person som prøver å finne fotfeste i livet sitt. Tekst: ANDREAS MOLDUNG moldung@studvest.no

SERIE

Tittel: Verden er min Regi: Amy Black Ndiaye Hvor: NRK TV

A B C D E F I TV-serien Verden er min, møter vi den noe-og-30-årige Odile, spilt av Amy Black Ndiaye, som forsøker å etablere seg som musiker i det bergenske rap-miljøet. I tillegg er Odile skeiv, noe hun vegrer seg for å fortelle til den konservative faren sin, som håper at hun snart skal finne seg en mann. Angstbomben Odile Odile sliter med ubesluttsomhet. Hun velger stadig vekk å unngå vanskelige valg, som til

BOK

sjuende og sist bare gjør alt vanskeligere for henne. Usikkerheten og ubesluttsomheten hennes gjør at man føler mye ubehag på Odiles vegne. Hun blir som en venn for seeren, og man får stadig lyst til å rekke hånden ut gjennom TV-skjermen og be Odile om å ta seg sammen. Empatien mellom seeren og Odile forsterkes ved at manusog skuespillerpresentasjonene henger tett sammen og utføres på en god måte – Ndiaye er nemlig både serieskaper og hovedrolleinnehaver. Vaulars tekstunivers Man får høre sangene til Odile i hver episode. Disse sangene, ofte akkompagnert av musikkvideo-aktige sekvenser, bidrar til å gi serien et preg av å være en rap-musikal. Odile sine sanger er skrevet av Lars Vaular, og er blant seriens høydepunkter. I tekstene gjenkjenner man Vaulars ordlek, fantasi og reinspikket kulhet. Han har klart å leve seg inn i Odiles historie, og klarer å mane

Cover: Cappelen Damm

Tittel: Yoko Ono er en sjarlatan Forfatter: Ingvar Ambjørnsen ELLING ER TILBAKE – denne gang som blogger. Elling blogger om alt fra meningen med livet, sin gode venn Kjell Bjarne, til det svært underkommuniserte dilemmaet: grill eller wiener? Få andre enn Elling kan skrive to fulle sider med tanker og refleksjoner rundt kneippbrød, som jeg leser med et større engasjement enn det meste av pensum. Ingen temaer er for små til å vekke engasjementet til Elling – og leseren. Boka består av mange frittstående kapitler, eller blogginnlegg om du vil, og er et deilig avbrekk fra studiene. Du trenger ikke ha lest de tidligere Elling-bøkene for å lese denne. SELMA TURIDDATTER

FILM

fram følelseslivet hennes på en smart måte: «Tekstene mine er som tegninger / på baksiden av ubetalte regninger». Vaular spiller også Odiles bestekompis og produsent, Stian. Han er et slags ankerfeste i Odiles ellers litt hektiske liv, og fungerer samtidig som en comic relief-karakter for serien. Vaular spiller i bunn og grunn en variasjon av seg selv, og det fungerer veldig godt. Personlig, men ikke fantasiløst Serien får et svært personlig preg ved at serieskaper Ndiaye også spiller hovedrollen. Dette personlige aspektet er typisk for lignende NRK-serier om unge mennesker som Unge lovende, Skam, og Lovleg. Alle disse seriene ligger nærme serieskapernes egne erfaringer, og legger mye vekt på å være virkelighetsnære og relaterbare for publikum. Man kan klage over at statskanalen ikke finansierer mer fantasirike prosjekter, men Verden er min har såpass originale karakterer og en høy nok kunstne-

risk ambisjon til at det ikke blir et repetitivt og kjedelig prosjekt. I tillegg til at serieskaper Ndiaye har valgt å spille Odile selv, er det hennes egen far som spiller Odiles far. Dette samspillet mellom far og datter utgjør seriens kanskje mest rørende og fineste forhold. Det bidrar til at serien blir til mer enn bare enda en histore om en ung person som prøver å finne sin plass i verden. Én by, universelle problemstillinger Noe av det herlige med Verden er min er at den er den første av sitt slag som tar plass i vår by, Bergen. For byens studenter og unge, får gjerne serien et ekstra personlig preg. Man kan merke serieskapernes personlige forhold til byen gjennom hele serien, som ofte føles som et kjærlighetsbrev til Bergen. Man blir nesten emosjonell når man ser Odile røyke på toppen av et tak og skue utover konteinerhavnen på Dokken. Når hun trasker og flørter seg gjennom gatene på Høyden. Når hun

Foto: Anna Jakobsen

Tittel: Adjø solidaritet Regi: Svend Wam og Petter Vennerød 80-TALLSNOSTALGI. I Adjø solidaritet, som vises på Cinemateket torsdag denne uka møter vi to voksne sekstiåttere, som godt etablert i borgerskapet ikke klarer å leve opp til de luftige idealene fra sin ungdomstid. Filmskaperne Svend Wam og Petter Vennerød sine verk har som regel ikke vært ansett som stor filmkunst, men i dag har de uendelig stor underholdningsverdi. Breddfull av minneverdige replikker og skuespillerprestasjoner gir Adjø solidaritet også et fascinerende tidsbilde av Norge på 80-tallet. Det var verre en du trodde. OLAV IMERSLUND

BUTIKK

angster på doen på Legal. Serieskaperne har lykkes i å gjøre Bergen til en slags karakter i serien. Det er noe spesielt ved å se oppdiktede karakterer gå rundt i din by, og ikke hovedstaden. Serien driver ikke med heimstaddiktning for heimstaddiktningens skyld. Karakterene, manuset, ja, til og med musikken er så sterkt knyttet til Bergens gater at det er vanskelig å se for seg at dette kunne tatt plass noe annet sted. Dette er en fin og kunstnerisk sterk serie som klarer å være intern uten å ekskludere: Du trenger ikke være en bergensk rapper for å kjenne deg igjen i Odiles historie. Man sitter kanskje igjen med en følelse av at Verden er min kun går inn i en lang rekke med virkelighetsnære serier om unge mennesker, og et ønske om mer fantasilek i norske serier. Men, det skal godt gjøres å ikke la seg sjarmere av denne serien – enten man er 15 og fra Hawaii, eller 50 og fra Hammerfest.

Foto: Anna Jakobsen

Navn: Divert Design Hvor: Steinkjellergaten VINTAGE. I sjarmerende, rolige og ultrabergenske Steinkjellergaten finner du en av byens kjæreste secondhandbutikker. Divert Design selger alt fra sølvsmykker laget av lokale på Bali, til kjoler og jakker i ulike farger og fasonger. Prisene er akkurat overkommelige for en fattig student som vil unne seg noe fint, og du kan som regel finne både elegante og unike øredobber til en hundrelapp. Se etter David Bowie-portrettet på bakveggen, og du er framme! LONE DEVIK

STUDVEST

23. februar 2022

ENGLISH

WTF… is going on with alcohol in Norway Weekend drinking is a given. But have you seen the prices? It seems to be a reflection of a culture where alcohol is a key social factor. Text: ELISA CIVOLANI elisacivolani@studvest.no

Illustration: ALMA PERIS ALONSO alonso@studvest.no

It was my first Saturday night in Norway. Around 9 p.m. while walking home, down the stairs of Johanneskirken, I noticed a drunk girl lying curled up on the side of the road. While trying in vain to help her, two Norwegian guys walked by. The first one said, «leave it, it’s normal» and the second one «don’t worry, she’s fine”. Once I found her wallet with her address, I took her home. The word normality struck me.

In Norway, the numbers are growing. Compared to 20 years ago, alcohol consumption has risen by 40 percent, according to results from the Institute of Health. And this is in spite of the prices of wine, beer, and spirits in Norway being among the highest in the world due to taxes. Every year, the average Norwegian consumes about eight liters of pure alcohol. A series of considerations led me to wonder, «what is going on with alcohol in Norway?». The «Alcohol Act» Curious to know more, I went to the student bar Ad Fontes to collect a historical overview. Here I talked to Knut Camillo Tornes, a graduate of the Faculty of History and currently a student of political science. Tornes explained that the alcohol price has its roots in World War I, which triggered a series of governmental measu-

ALCOHOL PRICES. «What is going on with alcohol in Norway?»

res concerning the consumption and sale of alcohol. In the same year, Norway introduced the so-called «Alcohol Act», a comprehensive alcohol law. – This law created a state monopoly on alcohol in a bid to minimize the health and social problems caused by its consumption and to remove any logic of private profit, Tornes explained to me. – Three of the decisive measures were: the establishment of Vinmonopolet, the increase of taxation, and time restrictions on the sale and purchase of alcohol. Social, religious, and political concerns During the history teaching of Tornes, Myles Godfrey Hoefle, a current bachelor student at the Faculty of History, broke into the conversation contributing to my investigation. Hoefle explained that the reasons why

Norway moved towards a strict policy on free alcohol sales are rooted in social, religious, and political concerns. – In the 1920s, there was widespread social frustration due to the poor economic conditions of Norway, particularly among the working class, Myles told me. This tension seemed to find its fulfillment in the abuse of alcohol, he clarified. – Inevitably, this situation had an impact on family serenity and for this reason, the government, in the 30s, in the hands of the Labour Unions and the Protestant community, took drastic measures to try to restore the emotional balance As pointed out by the two students, the situation has remained unchanged until today. To this surprising discovery, the budding historian, Hoefle, replied. – Apparently, despite the lack of motives and the inevitable psychological and statistical development, Norwegians have learned to live with the prices and restrictions, thus the social need to re-evaluate the situation has disappeared.

– Norway seems to be built on a paradox. A seesaw between a solid awareness and the necessity to consume alcohol as a disinhibiting elixir in every social formation, he elaborated. Confirming that perhaps the drinking culture in Norway is not anymore a matter of price, but rather a matter of culture, Hoefle took his jacket and ran to class. Abolition of alcohol taxes Hoefle’s last statement reminded me of a conversation I had with a group of students from the UiB in a bar downtown, where several considerations emerged. One of the boys admitted: «For Norwegians alcohol is an unequivocal means for socializing and being less uninhibited. It’s for sure a problem». Another one contradicted him. «The fact that other countries have lower prices and assign a different function to alcohol does not mean that Norway has a problem». A girl interrupted: «So, would you vote for the abolition of taxes on alcohol?». Everyone answered no.

STUDVEST.no/meninger

23. februar 2022

DEBATT

STUDVEST

VIL DU HA DIN MENING PÅ TRYKK I STUDVEST? Send innlegget ditt på e-post til ansvarligredaktor@studvest.no

Arkivfoto: ANNA JAKOBSEN

Et slag i trynet for studenter med barn LESERINNLEGG JOHANNES BANGGREN LEDER, HØYRES STUDENTERFORENING I BERGEN

Studenter med barn har ikke fått det de ble lovet. Regjeringen må brette opp ermene og være klar til å lytte.

Det er ikke rart at studenter med barn er bekymret. Ingen økning av studiestøtten, kutt i student velferden og kalde studentleilig heter. Konklusjonen er dessverre at studenter med barn har blitt ført bak lyset.

nings- og høyere utdannings minister Ola Borten Moe (Sp), utrolig nok at studiestøtten ikke skulle økes. Studentene var sinte, og det med god grunn.

I Støre-regjeringens plattform lovte Arbeiderpartiet (AP) og Senterpartiet (SP) å innføre tolv måneders studiestøtte for hel tidsstudenter med barn under 16 år. Sosialistisk Venstreparti (SV) lovte også å øke støtten for stu denter med barn.

I møte med kritikken forsikret ministeren at pengene isted enfor skulle bli brukt på å øke studiestøtten til studenter med barn. Allikevel valgte regjering en og SV å unnlate også dette i budsjettforslaget for 2022. Ingen økning av studiestøtten for stu denter generelt, og heller ikke for studenter med barn spesielt.

Til Nettavisen så sent som 23. oktober i fjor, konstaterte forsk

Det er ikke rart at studentene føler at de har kjøpt katta i sek

ken med denne regjeringen. Løftebruddene vil ingen ende ta. Strømregningen er skyhøy hver måned og studentene har fått dårligere kjøpekraft til å betale for den. Det er ingen tvil om at studenter med barn kjenner mest på dette. Hver fjerde student har barn. Vi i Høyres Studenterforening i Bergen mener at disse studen tene fortjener et betydelig løft, uavhengig av om det er strøm krise. Vi ønsker at det blir innført tolv måneders studiestøtte til studenter med barn under 18 år. Vi ønsker å gi dem mulighet til

å søke om lavere rente på studi elånet, både på fast og flytende rentemodell. Studenter roper etter en regje ring som satser på nettopp dem. Denne har kun vist det motsatte. Sammen med SV må de nå brette opp ermene, være oppdaterte på studentenes utfordringer, og ikke minst lytte. Studenter med barn fortjener bedre – ikke et slag i trynet.

HVA MENER DU AT STUDVEST BØR SKRIVE OM? Studvest er en lokalavis for deg som er student i Bergen. Kjenner du til kritikkverdige forhold, nye hendelser i Bergens studentkultur- og liv, eller har du en kul historie? Studvest er også en plattform for debatt. Har du en mening du ønsker å nå ut til Bergens studenter med?

Send innlegget ditt på e-post til ansvarligredaktor@studvest.no

18-21 Odelsstudenten Familiegården venter

Magnus & Marie La oss snakke om abort!

Eksponert «I’d put some money on forever, but I don’t like to gamble on the weather»

Hjernetrim Quiz, horoskop og anagram

Odels– studenten Katrine har enda ikke sagt ja til å ta over gården. Men når dagen kommer, vet hun ikke om hun klarer å si nei.

LIV MARI LIA Tekst lia@studvest.no

Katrine Strand Sæterbø går inn fjøsdøra og kler seg om til arbeidsklærne sine. Når håret er inne i en buff, dres sen er dratt opp til haka og munnbindet dekker halve ansiktet, er hun nesten ugjenkjennelig. – I starten av koronaen var det litt stress å få tak i mask er. Alle andre skulle plutselig også bruke dem, sier hun og ler. At det brukes munnbind inne i fjøset er et tiltak for både menneskenes og dyrenes del. Så går hun videre inn i fjøset. Her bor det nå til sammen rundt 400 griser. Dette er gården til Katrine. Men akkurat nå bor hun ikke her. Hun bor i en leilighet rundt ti minutter unna, så hun reiser som regel til gården kun de dagene hun har vakt i fjøset, eller om det er noe annet på gården som må gjøres. I fjor vinter fikk hun beskjed av faren sin, som driver gården på Fitjar i Sunnhordland, om at han var lei av gårdsdriften. Da ble det klart at Katrine kanskje skal tilbringe langt mer tid her enn det hun gjør i dag.

Gamlahuset på Sæterbø Gården, som blant annet består av hovedhus, verksted og fjøs hvor dyrene bor, heter Sæterbø, det samme som Katrines etternavn. Det er faren hennes som driver den og Katrine hjelper til i helger, ferier og når det trengs. Også det meste av området hvor gården ligger kalles Sæterbø, men når Katrine snakker om «oppe på Sæterbø», mener hun det over hundre år gamle huset som hun og kjæresten er

i ferd med å pusse opp. Det ligger noen minutter i bil lengre opp mot fjellet.

PETER APOLINARIO Foto apolinario@studvest.no

Sammen med «gamlahuset» står det et stabbur og et tidligere eldhus. Her har Katrines familie bodd i tre generasjoner, og nå er det hennes tur til å gjøre det til sitt hjem.

smaken på hvor fint livet der oppe kan være. Selv om det akkurat denne februardagen både regner og blåser, forteller Katrine at det er nydelig å sitte ute i solveggen og grille. I motsetning til der den nedre delen av gården ligger, står «gamlahuset» helt alene på en topp. På klar værsdagene har de bred utsikt til havet og Bømlo og Austevoll, de omkringliggende øyene.

– Det var veldig gult her, forklarer hun mens hun skrur på det provisoriske lyset og viser veg inn.

Pauserommet

Det knirker i gulvet og suser i varmepumpa. Enn så lenge, for varmepumpa skal fjernes og byttes ut. I til legg til det som skal vekk, skal det både legges betong gulv, skiftes tak, legges rør og en god del mer før det blir helt ferdig. Kanskje. Da de begynte å pusse opp trodde de det skulle gå et år. Det året har snart gått.

Med det fulle arbeidsantrekket på er det vanskelig å gjette at Katrine faktisk er en helt vanlig SV-student. Det kommer vel kanskje an på hva som legges i ordet vanlig, men Katrine Strand Sæterbø studerer geo grafi på Universitetet i Bergen (UiB), bor til tider på hybel i Bergen, og har planer om å bli arealplanleg ger. Det er hvordan hun velger å tilbringe tida si som i størst grad skiller henne fra de andre studentene.

Bit for bit rives gamle panel og lister ut, og de kraftige femtitallsnyansene byttes ut med duse pastelltoner. Når det skjer noe nytt på huset, oppdaterer Katrine insta gramkontoen @saeterbohuset. Her beskriver hun seg selv som en «wannabe snekker/bonde som pusser opp gamlahuset på gården med typen». På veg rundt i huset blir hun stående og kikke ut vinduet i det hun tror kan bli et hyggelig gjesterom. På haugen som ligger like bak huset, pleide det å komme folk fra omkringliggende gårder og samle seg om sommeren for å danse og feire, forteller hun. Å samle folk til liv og røre håper Katrine kan bli en realitet igjen, når hun og kjæresten får pusset opp så det blir slik de ser for seg. I sommer bodde de i campingvogna som står ved siden av huset mens de jobbet med renoveringa. Da fikk de

– Hva sier medstudentene dine når du forteller at du også driver gård? – De er litt sånn: Hæ? Pendler du? Kom du fra Fitjar i dag? Når folk spør hvor jeg bor føler jeg aldri at jeg har ei kort historie. Det er alltid komplisert. Av og til skulle jeg ønske at det var litt enkelt, at jeg bare kunne sagt at jeg bor på Fantoft. Men hvem av de to er mest Katrine? Er det den aspirer ende grisebonden som bruker time ut og time inn på å ta vare på farens dyr? Eller er det den pent kledde stu denten med beige kåpe og hvite sko som traver rundt på Nygårdshøyden og gjør dypdykk i pensumlitteraturen? – Jeg har fått beskjed av familien om at jeg må prioritere

– Når folk spør hvor jeg bor føler jeg aldri at jeg har ei kort historie. Det er alltid komplisert. Av og til skulle jeg ønske at det var litt enkelt, at jeg bare kunne sagt at jeg bor på Fantoft. Katrine Strand Sæterbø, student

utdanninga først. Når jeg er ferdig med den om ett og et halvt år, blir det nok automatisk mer fokus på gården, sier hun og tar en liten pause. – Jeg skulle ønske at gården var hovedprioritet, at det var så enkelt. Men så er det så vanskelig.

Mye jobb og lite penger På veg rundt på gårdsplassen begynner det plutselig å plaskregne. Farens verksted ligger like ved der traktoren og de andre landbruksmaskinene står parkert. Der går det an å søke tilflukt. Katrine blir stående inne på verkstedet og kikker ut i retning traktoren. I fjor vår og sommer trillet norske bønder på traktor inn i hovedstaden for å vise politikerne at de var misfornøyde med mangelen på inntektsutvikling i norske landbruk. I tillegg fikk underskriftskampanjen #bondeopprør over 60.000 signaturer. Men det bøndene ber om er ingen nyhet for Katrine Strand Sæterbø. At det er lite penger i landbruket har hun visst hele livet og er noe hun fremdeles tenker på. Setningen «det er mye jobb og lite penger» går igjen flere ganger i løpet av samtalen. Det er noe Katrine blir påminnet av faren, av andre og noe hun minner seg selv på. Hvis hun skal ta over gården er det en beslutning som kommer til å påvirke hver minste del av livet hennes. – Hvis jeg gjør det, sier jeg jo nesten ja til et liv uten ferier. Hvis det blir krise på julaften, er det ikke sikkert det blir jul. Mens alle koser seg og står på ski på fjellet i påskeferien, må jeg ta vare på gården. Det er også en beslutning få på hennes alder kommer til

å ta. Hun kjenner ingen jevnaldrende som er i prosessen med å ta over en gård. Heller ikke de yngre søsknene hennes har vist noen utpreget interesse for å følge i farens fotspor. – Hvis du kunne snakket direkte til landbrukspolitikerne, hva ville du sagt? – De hører det sikkert allerede, men jeg tror de lukker ørene. Jeg skulle jo ønske at de brydde seg litt mer. Og jeg vil ikke si at de legger veldig opp til at unge skal kunne se en framtid i landbruk. Statistikken tyder på at Katrine er langt fra den eneste som tenker på dette. Tall fra statistisk sentralbyrå viser at 30.000 jordbruksbedrifter har blitt nedlagt siden år 2000, da Katrine selv ble født. Da var det 68.000, mensnå er det kun 38.000 igjen. – Gårdsutgiftene går jo nesten ikke opp med inntektene. I tillegg øker utgiftene nesten hvert år imens inntektene forblir de samme, om ikke mindre. Og det ser per i dag ut som det bare blir verre om ikke noe snart blir gjort.

Da gårdsdrift ble debatt Det kan nok sies at ryktet til den norske griseproduksjonen fikk seg en knekk da NRK publiserte Brennpunktdokumentaren Griseindustriens hemmeligheter i 2019. Det ble ikke bedre av oppfølgerprosjektet Griseindustriens brutte løfter, som kom i 2021. – Jeg synes det er veldig kjedelig at dårlig grisehold blir generalisert på den måten. Debatten har gjort at jeg ikke skriker like høyt om at det er nettopp gris pappa driver med, for folk flest får jo synet sitt gjennom media, sier Katrine.

Hun mener det er lite sannsynlig at alle som uttaler seg i slike sammenhenger selv har vært i norske grisefjøs for å se hvordan det faktisk ser ut der. – Vi tar jo vare på dyrene våre. Hvis ikke vi hadde gjort det, hadde det ikke vært lønnsomt for oss. Jo sunnere grisene er, jo bedre får vi betalt. Selv om det er en stund til Katrine eventuelt står som øverstkommanderende for de flere hundre grisene, treffer kritikken mot grisebøndene et sårt punkt. – Det er vondt å bli framstilt sånn. Når vi selv driver med grisedrift, er det lett å ta det folk skriver personlig. Det er også trist at de få tilfellene skal dra alle andre ned, sier hun med et hint av frustrasjon i stemmen.

Det framtida vil vise Katrine var bare ei lita jente da hun begynte å fantasere om hvordan gården kunne se ut hvis hun fikk lov til å ta over. Da var det imidlertid kun én prioritering som sto i hodet på henne: Hest. Da gikk hun rundt på Sæterbø og så for seg hvor hun skulle plassere stallen og ridebanen. Selv om drømmen om hestegården ikke helt har forlatt henne, er det andre drømmer som også har kommet til med årene. Nå fantaserer hun om et Sæterbø fylt av mange forskjellige dyr. – Jeg tenker på alpakka, høner, geiter og kanskje til med esel – og hest selvfølgelig. Også hadde det vært kjekt å ha noen griser ute om sommeren. Hvordan det blir gjenstår enda å se. Først må Katrine bestemme seg for om hun skal ta over gården eller ikke.

I BAKGRUNNEN OPPE PÅ SÆTERBØ Huset er under oppussing og skal bli Katrines nye hjem. Foran huset står det gamle stabburet.

GRISER Katrine jobber på gården i ferier, helger og andre ganger hun har mulighet.

VERNEVERDIG Stabburet ved gamlahuset inneholder mange interessante gjenstander.

JAKTHYTTE Eiendommen på Sæterbø brukes også til jakt.

KYR I tillegg til de 400 grisene bor det også noen kyr på Sæterbø.

ANTIKVITETER I tillegg til denne pennen i det gamle penalet, finnes det også en gammel skolebenk på stabburet.

MAGNUS & MARIE

Magnus Hofbauer og Marie Børmer er to medisinstudenter med et mål om å fjerne skam rundt kropp og seksualitet.

La oss snakke om abort MAGNUS HOFBAUER Fast spaltist

MARIE BØRMER Fast spaltist

Send anonymt spørsmål, ris eller ros til: magnusogmarie@studvest.no

Abort er et stort og mye omdiskutert tema, enten det er politisk, kulturelt eller religiøst. Etter norsk lov kan du helt fritt bestemme om du ønsker abort eller ikke frem til uke tolv av svangerskapet. Da kan du ta kontakt med fastlegen din, eller direkte til et sykehus og legge inn en «bestilling» for abort. Det er gratis for alle kvinner som er bosatt i Norge. Den medisinske aborten er vanligst å gjennomføre tidlig i svangerskapet. Dette kan gjøres enten hjemme eller på sykehuset, alt etter hva du selv ønsker. Du får først en pille som stopper svangerskapet, før du noen dager senere skal putte fire piller inn i skjeden. Dette gjør at livmoren støter ut fosteret, og kan minne om en kraftig menstruasjon.

Du får også medisin mot smerter og kvalme. Hvis du tar aborten hjemme er det anbefalt å ikke være alene. Den andre måten er kirurgisk, og gjøres i de svangerskapene som har kommet litt lenger. Inngrepet gjøres i kortvarig narkose på sykehus. Man sover gjennom inngrepet og merker ingenting. Det gjennomføres ved at foster og morkake blir sugd ut med et rør. Det hele tar ca. 15 minutter, og du kan som regel reise hjem fra sykehuset samme dag. Om det har gått over tolv uker av svangerskapet må abortsøknaden gjennom en nemd, altså et lite utvalg av fagpersoner, som bestemmer om du får gjennomføre aborten eller ikke. Hos nemnden kan du møte selv og gi en forklaring, eller be legen sende en begrunnelse. Man ser at de fleste får søknaden godkjent.

Etter uke 18 er det strengere regler for når man får godkjent søknaden. Etter uke 22 er det ikke tillatt med abort i Norge. Dette er fordi et foster i uke 22 har utviklet seg til det stadiet der det regnes som levedyktig utenfor livmoren. Om fosteret er dødt eller ved annen fare for mors liv og helse, vil det kunne gjennomføres abort etter uke 22. Men hvordan regner vi egentlig disse svangerskapsukene? Vi kunne ha tenkt oss at vi startet å telle en graviditet fra samleiet som førte til graviditeten, men slik er det ikke. Vi regner svangerskap ut fra første dag i siste mensen. Finner du ut av at du er gravid, og det for eksempel er tre uker siden den forrige mensen din startet, er du tre svangerskapsuker på vei. Da det ofte kan ta litt tid før man tenker over fraværet av menstruasjon, gjør det at mange svangerskap har gått litt lenger enn man har trodd når man finner ut av at man er gravid. Tolv uker kan altså gå ganske fort.

Hvorfor noen velger å ta abort er veldig individuelt og sammensatt. Det kan dreie seg om livssituasjon, partner, økonomi, bolig eller utdanning, om religion, kultur eller tradisjon, eller tabu og skam. En slik stressende og presset situasjon kan være en stor psykisk påkjenning. Reaksjoner etter abort kan for eksempel være ensomhet, anger, sorg, skyldfølelse og skam – men også lettelse og glede. Å snakke med noen kan gjøre både valget og prosessen lettere. Du kan snakke med en du stoler på, legen din eller ta kontakt med organisasjoner som AMATHEA. De tilbyr gratis hjelp for å snakke om og finne svar på usikkerhet rundt graviditet. Det er viktig å ha noen trygge å snakke med når man skal ta et stort og vanskelig valg. Uansett hva en velger, så husk at valget tilhører den enkelte. Ikke påfør andre skam rundt deres valg. Smask og dask, MAGNUS OG MARIE

Illustrasjon: LUKAS HAUGE KLEMSDAL

Det er mange tanker og syn som ligger bak et valg om abort, men hvordan utføres det egentlig og hva er reglene i Norge?

EKSPONERT

PETER APOLINARIO Fotojournalist

Hver utgave presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

«I’d put some money on forever, but I don’t like to gamble on the weather»

– Wings, Swimming (2018)

Horoskop

HÅVARD FINNSETH Quizmaster

Apropos Boris – hvem var president i Russland før Vladimir Putin tok over i 1999?

Skjer det noe annet med Russland i nyhetsbildet for tida, tro? OL, selvsagt! Hva heter den 15 år gamle russiske kunstløperen som har havnet midt i en kontroversiell dopingskandale under lekene i Kina?

Okei, det er kanskje én ting til som skjer med Russland. Eller nærmere bestemt med Ukraina. Hva heter den tidligere komikeren som er president i Ukraina?

Hva kalles området av Ukraina som Russland ønsker seg, og dermed (denne gangen) er påskuddet for å skru opp den sikkerhetspolitiske temperaturen? SVAR: 18. Marie Sneve Martinussen, Silje Josten Kjosbakken. 19. Nigeria. 20. Hvis jeg forlot verden.

Nå må vi litt innenriks. Hvem ble nylig ansatt som samfunnsredaktør i Schibsteds næringslivsfløy E24? Og hva kalles podkasten laget av Høyre-politikerne Tina Bru, Henrik Asheim og Peter Christian Frølich? Den tar navn etter et rom på arbeidsplassen deres.

Det er trøbbel i kjendisland. Hvilket eks-superpar har rustet advokatene sine til kamp etter at den ene solgte en vingård de eide sammen til en russisk oligark?

I Tromsø kalles han bare «Judas» (hvis vi skal være høflige), men hva er det egentlige navnet på mannen som gikk fra TIL til Bodø/Glimt i januar, og som attpåtil satte inn 1-0-målet da Bodø/Glimt slo Celtic borte nylig?

Det nye Kringkastingsrådet hadde sitt første møte nå i februar. Hva heter den nye lederen for rådet? Han har tidligere sittet på Stortinget for SV, og er nå redaktør i Trønderdebatt.

Det har vært Super Bowl! Jeg vil ha navnet på begge lagene som kjempet om trofeet i finalen.

Marie Ulven alias «girl in red» har nylig signert med gigantselskapet Columbia Records. Men fra hvilken by ved Oslofjorden kommer artisten?

Hvilken øy (Svalbard-øyene ikke medregnet) er Norges største, både i areal og folketall?

Erna Solberg har nylig endret navnet sitt på det sosiale mediet LinkedIn. Dette gjør hun for å sette søkelyset på at det er vanskelig for kvinner å få toppjobber. Hva ble Solberg hetende på LinkedIn?

Og hvilken TV-serie fikk Solberg, og de andre som endret SoMenavn, ideen fra?

Hvilken film, som er plukket ut som en av årets store Oscarfavoritter, er satt i Japan og dreier seg om en berømt teaterskuespiller, og hans røde Saab?

To personer i ulvemasker som de tilsynelatende har laget på juleverksted med en tredjeklasse, skal få bryne seg i Eurovision Song Contest om ikke lenge. Jeg vil ha navn på artist og låt. To poeng!

Det går så det griner med partiet Rødt om dagen. De fleste har nok fått med seg at partiet ledes av Bjørnar Moxnes, men jeg vil ha navnet på både 1. og 2. nestleder i partiet. To poeng!

Hva er det største landet i Afrika, målt etter folketall?

Organisasjonen Mental Helse har gått hardt ut mot artisten TIX sin siste låt. Hva heter låta?

Nytt år, nye muligheter – og selvsagt nye anagrammer! Stokk om bokstavene og finn løsningsordene. Svarene finner du nederst til høyre.

DUSTING FLOSSA

Fiskene (20. februar – 20. mars) I skogen kan du få sjelefred og ro fra mas og kjas. Sadist-stjernene minner også om at ingen kan høre deg skrike der ute. Revurder Fløyen-dater. Væren (21. mars – 20. april) Et familiemedlem kan svikte deg i nær fremtid, men bruk ikke for mye tid og energi på dette. Ta med formuen og flytt til Sveits, da er du helgardert mot dårlig stemning og fut. Tyren (21. april – 21. mai) Stjernene har vært på linedance kurs og kjøpt inn cowboy støvler og skinnvest. Hopp i salen og hold deg fast: Dette blir et helvete av en uke. Tvillingene (22. mai – 21. juni) Du står foran en lengre reise, og gjør lurt i å pakke godt. Husk at sommeren i Øst-Ukraina er varm og god, så ta med solkrem! Krepsen (22. juni – 22. juli) Det er alltid mørkest før daggry, så nå er det på tide å skru på lyset. Hvis du derimot er innesperret i en kjeller, kan du gni to pinner mot hverandre for å lysne tilværelsen. Hils Jossebassen! Løven (23. juli – 23. august) Farer truer dine kjære, ta ut et stort lån og kjøp inn utstyr til dommedag. Matprisene er på vei opp, desto viktigere er det å sikre vannflasker, bogskinke og dopapir. Jomfruen (24. august – 23. september) En stor overraskelse skjuler seg bak neste dør. Hvis du derimot hører en på den andre siden av døren presentere seg som Johnny, bør du revurdere om du skal åpne. Vekten (24. september – 23. oktober) En gyllen mulighet kan vise seg, så let særlig etter høner med potensiale for å legge rare egg. Hvis du har en tendens til å ville ha mer, bør du drepe fuglen umiddelbart.

Skytten (24. november – 21. desember) Nå er det på tide å roe ned tempoet, og tenke på det som er viktig. Fokuser på deg selv i dag. Levende lys, rolig musikk og et deilig bad med en brødrister kan gjøre susen!

(Rød drikk, 1 ord)

MODERSKAPET OMSTØPNINGER

Steinbukken (22. desember – 20. januar) Gode råd er dyre, særlig om det kommer som en videohilsen fra en B-kjendis som var med på Paradise i 2018. Revurder hva som er en god gave å gi.

(Upopulær mening om vintersport-konkurranse, 3 ord)

BANAL LOVFESTELSER DRØYDER OMBYTTE SJÆL (Bakverk knyttet til høytid, 3 ord)

Vannmannen (21. januar – 19. februar) Nå svinger det greit! Pass på at du ikke bytter ut v med w og havner på en fest du ikke var klar for. Hold også et åpent sinn, kanskje du har fått en ny hobby?

Skorpionen (24. oktober – 23. november) Ta vare på dine venner, før dine venner må ta vare på deg. Ett skritt om gangen nå, det er ubeleilig å falle ned trapper.

Løsning:

HUSHOLDNINGSSAFT ASKEPOTT OG DRØMMEPRINSEN FASTELAVENSBOLLER MED JORDBÆRSYLTETØY

AJs-anagram

13. Hinnøya i Nordland/Troms. 14. Drive my Car. 15. Subwoolfer, Give That Wolf a Banana. 16. Arne Erna Solberg. 17. Lykkeland.

Han er i hardt vær for tida, Boris Johnson. «Partygate»-skandalen er blant annet et resultat av en hevnkampanje fra en av Boris’ tidligere politiske rådgivere, og en profilert Brexit-general. Hvem vil jeg fram til?

7. Stortingsrestauranten. 8. Angelina Jolie og Brad Pitt. 9. Runar Espejord. 10. Snorre Valen. 11. Los Angeles Rams, Cincinnati Bengals. 12. Horten.

1. Dominic Cummings. 2. Boris Jeltsin. 3. Kamila Valieva. 4. Volodymyr Zelenskyj. 5. Donbass. 6. Torbjørn Røe Isaksen.

Quiz

HEMMELIG SYNSK VENN

Tilbudsguiden

STUDVEST SØKER NYE MEDARBEIDERE!

AKVARIET

FORENING

Nordnesbakken 4 www.akvariet.no

Fagforbundet Vestland PB 10 Nygårdstangen 5838 BERGEN

Akvariet i Bergen – Det Nasjonale Akvariet er Norges største akvarium og en av Bergens største turistattraksjoner. Vi ønsker å skape LæreLyst om livet i havet. Akvariet har studentpris og årskort for studenter. Følg oss på Instagram, Snapchat og Facebook!

Fotojournalister

• Av en fotojournalist kreves det et godt blikk og kjennskap til grunn leggende fototeknikk.

Grafisk designere

• Som grafisk designer bør du ha en interesse for digital fortellerteknikk og grafisk utforming. Du må ha kjen nskap til Adobe InDesign, Illustrator og Photoshop.

redaksjonen@studvest.no og hvilken stilling du søker på.

www.studvest.no

Bli studentmedlem med mange gode fordeler.

post@bergentannklinikk.no www.bergentannklinikk.no Tlf 56123200

Gode faglige råd og Norges beste innboforsikring.

Få tannbehandling til meget studentvennlig pris! Studentbevis fremvises før behandling. Velkommen til Bergens rimeligste tannklinikk!

Dette er tilbudet for deg mellom 13 og 30 år.

TAXI

Vil du ha venner for livet, lærerike kurs og naturopplevelser du aldri vil glemme? Vi vil bli kjent med akkurat deg! Bli med oss på nærturer, båltur, fjellturer, hytteturer, actionfylte opplevelser som kite og kajakkkurs, klatrekurs og mye mer. Følg oss på Facebook og instagram, eller se vårt tilbud på: bergenoghordalandturlag.no/ungdom/

FRISØR

Bergen Klatreklubb er Norges største klatreklubb. Vi drifter tre klatreanlegg i Bergen inkludert Nordens største klatresenter Vestveggen i Åsane Arena.

Ta gjerne kontakt med oss!

Sjekk ut www.bergenklatreklubb.no for mer inf

AVIS

Vil du bli sjåfør eller trenger du taxi?

Tilbudsguiden -

Studenter får 15% rabatt på ordinære priser hos oss og vi har hyggelige priser for klatring på dagtid.

KOLLEKTIV

gode tilbud

50 % studentrabatt på Morgenbladet Bestill her: www.morgenbladet.no/student

www.skyss.no

Kontakt oss: abo@morgenbladet.no 23 36 05 00

REIS BILLIG MED STUDENTRABATT

www.morgenbladet.no

Som student får du 40% rabatt på periodebillettar.

BRILLER

Hugs gyldig studentbevis!

GRATIS SYNSUNDERSØKELSE

Send en søknad med CV, og arbeidsprøver til:

Bergen Tannklinikk Rådhusgaten 4 Torgalmenningen

AKTIVITETER

• Som SOME-journalist vil du være med å utvikle SOME-strategien til Studvest. Du kan bilde- og video redigering og er flink til å formidle innhold på ulike sosiale medier.

• Som utvikler får du du rom til å eksperimentere og lage interaktive nyhetssaker. Det kreves at du har erfaring og kunnskap.

fr.vestland@fagforbundet.no Tlf.: 55 59 48 30 www.fagforbundet.no/fagforeninger /vestland

Ekte dyr. Ekte opplevelser.

SOME-journalister

Utviklere

TANNLEGE

Studenter får GRATIS SYNSUNDERSØKELSE, 50% på lagerglass, 20% på brilleinnfatninger, gratis tilpassing av linser ved kjøp av 6.mnd forbruk av linser. Vi leverer briller ferdig på dagen om vi har glassene på lager.

til deg som

REISE

er student

Alltid gode priser. FRANK OLSEN BRILLEOPTIKK AS KONG OSCARS GATE 22 5017 BERGEN TLF: 55 31 73 22 MOB: 922 26 784 www.frankolsen.no e-post: post@frankolsen.no

i Bergen

MONUMENT 0.10

THE LIVING MONUMENT

NTE D U ST TT RABA

Av Eszter Salamon

Studio Bergen Urpremiere 10. mars Forestillinger 10.–12. mars | 15.–19. mars

Billetter

carteblanche.no foto sjur pollen — design haltenbanken

23. februar – 8. mars

ONSDAG 23:

Klassikaren: Dansen gjennom skuggeheimen (Kristoffer Uppdal)

LAURDAG 26:

TORSDAG 3:

UTSTILLINGAR:

Kronbar 19:00

Kronbar 18:00

Studio USF, 25. til 26 februar, 19:00

Kickslip

Quiz

Litteraturhuset: Auditoriet 19:00

BRNB Festival

Quiz

USF Verftet 19:00

Ad Fontes 20:00

Violet Road

Fiksjon og virkelighet: F for Fake (1973)

Kulturhuset i Bergen: Hovedsalen 19:00

Kvarteret 19:00

Hulen 21:00

UKEN 2022: Arif

Akademisk lunsj: Romanens død?

Let's Vodka

NHH, Aulaen 21:00

Hovedbiblioteket, Auditoriet 12:00

Østre 22:00

Kryptograf plateslipp + Dune Sea & Oliana

SØNDAG 27:

Hulen 21:00

Kvarteret 19:00

UKEN 2022: Arif

Grease

NHH: Aulaen 21:00

«Waterloo Sunset» til «Solen over by’n». Helge Grønhaug spiller The Kinks Hovedbiblioteket: Amalies hage 18:00

What Ever Happened to Baby Jane? Cinemateket USF 20:00

Salvador Dassi

Lady Snowblood (1973)

Cinemateket USF 17:00

Lopperiet #4

FREDAG 4:

Studenttorg på Kvarteret Kvarteret 13:00

Studenttorg Kvarteret 13:00

Kryptograf plateslipp + Dune Sea & Oliana Hulen 21:00

TORSDAG 24:

Kulturhuset 13:00

MÅNDAG 28:

Mandagsfilmen: I am not a Witch

LAURDAG 5:

Litteraturhuset: Boksalongen 20:00

Han Herman

Hovedbiblioteket: Auditoriet 18:00

NHH: Aulaen 21:00

Lyrikksalong: Eirik S. Røkkum om T.S.Eliot

Kvarteret 19:30

Hagesalongen med Erlend Liisberg og Erik Bjerk Hagen Hovedbiblioteket: Amalies hage 19:00

Adjø solidaritet Cinemateket USF 18:00

What Ever Happened to Baby Jane?

TYSDAG 1:

UKEN 2022: D.D.E

NAKKESLENG: Inculter + Keiser + Heimland Hulen 21:00

Litteraturhuset: Boksalongen 20:30

Klima og poesi: Samtale med Kristin Berget Hovedbiblioteket: Amalies hage 18:00

MÅNDAG 7:

Studentersamfunnet i Bergen, Kvarteret 20:00

Litteraturhuset: Fosse-stova 18:00

SIBIIR

Kvarteret, 19:00

ONSDAG 2:

Filosofisk poliklinikk: Kan medisin svekke menneskets evne til å bære lidelse? Litteraturhuset: Auditoriet 19:00 Ad Fontes 20:00

Gunslingers

World on a Wire (1973)

Røkeriet USF 21:00

Kvarteret 19:00

Odisea 4tet

Smash into Pieces

Sardinen USF 21:00

Kulturhuset i Bergen: Hovedsalen 20:00

Drink & Draw Kulturhuset i Bergen: Lillescenen 18:00

Utmark: Sofia Jernberg

First the Good News: Nye verk i samlingen KODE 2

Paul McCarthy. Dead End Hole KODE 4: Tårnsalen

File Under Freedom Bergen Kunsthall

Marcelo Brodsky: Poetics of Resistance Kunsthall 3,14: Utstillingshall

Joy: Invisible Kunsthall 3,14: Hvelvet

Yara Mekawei: Mercury on a Wednesday Kunsthall 3,14: Parabol

ANNA: UKEN i Bergen

NHH, Kvarteret og Grieghallen, 3. til 20. mars

Lesesirkel for samtidslitteratur Mandagsfilmen: Girlhood

Quiz

Kvarteret 21:00

KODE 2: Stenersalen

Kvarteret 19:00

Jazzå: Hammer Vollvik Overdrive

FREDAG 25:

Paul McCarthy. Dead End Hole

Aferim! (2015)

Bærekraft og klær: Forskerne og industrien

Hulen 20:00

KODE 1

SØNDAG 6:

Cinemateket USF 20:45

Torsdagsrock: Twisted Days & Sliten Sfinx

La Vie Moderne: Bergensmalerne i Paris

Littquiz med Henning Bergsvåg

Quiz

Studentersamfunnet i Bergen, Kvarteret 18:00

BIT Teatergarasjen: Seek Bromance

OperaPub Kulturhuset i Bergen: Galleriet 21:30

Landmark 21:00

Hovedbiblioteket, Auditoriet 18:00

TYSDAG 8:

Strømninger i litteraturen Litteraturhuset: Auditoriet 19:00

Litterær lunsj: 8.mars-spesial med Marie Amdam og Charlotte Myrbråten Hovedbiblioteket: Auditoriet 12:00

Jam Kronbar 18:00

Quiz Kvarteret, 19:00

Bundy Bunch + Supp: The Shalfonts (UK) Hulen 21:00

FÅ MED DEG:

File Under Freedom på Bergen Kunsthall. Fridom er eit nøkkelord i den nye utstillinga til Bergen Kunsthall. Den tek utgongspunkt i improvisasjon innanfor musikk og kunst. Eksperimentering med former og fargar, og musikk gjer dette til ei utstilling som du kan forsvinne gladelig inn i. Teppene med fargerike mønster som heng frå taket i Sal 3 fangar blikket. Dei mange lyd- og videoinstallasjonane med spanande jazzmusikk og musikarar i Sal 1. Dette er ei utstilling du ikkje vil gå glipp av. Det er så mykje glede her og den treff rett i hjarta. AMALIE RØSTBØ

Returadresse: Studvest Parkveien 1 5007 Bergen

23. februar 2022

Apropos. Som alt annet

BAKSNAKK

kan koffein både brukes og misbrukes.

Kunsten å konsumere koffein Koffein fungerer som en frigjørelse fra trøtthetens jernhånd i hverdagen. Men det som kan være din Max Manus om morgenen, kan vise seg å være Vidkun Quisling når det nærmer seg tid for å bysselalle. Derfor presenterer jeg; kunsten å konsumere koffein. En kopp kaffe om morgenen kan gi deg en eufori på lik linje med hodebunnsmassasje hos frisøren. Morgenkaffen i sin simpelhet, gir deg et par etterlengtede, rolige minutter med tilfredsstillelse før du begir deg ut på dagens gjøremål. Men! En kopp for mye kan resultere i et svimlende og ristende ubehag. Derfor har jeg dette å si mens jeg peker på deg med en virtuell pekefinger: «Drikk med måte!» Timing is key! Jeg har selv som hovedregel at alt konsum av koffein etter slaget 16 er uaktuelt. Det verste som finnes, sidestilt med å sitte på bybanen, er å ikke få sove. En kopp med kaffe på kvelden kan ene og alene ødelegge nattesøvn og dermed hele morgendagen. Det er derfor viktig å ta en ekstra titt på armbåndsuret når du tenker «bare én kopp til». Med alder kommer erfaring. Dette gjelder også med koffein og hvordan man reagerer på det. La meg gi et eksempel. Ungdommer blir hyperaktive og energiske etter koffeinkonsum. Om de drikker to Red Bull i forkant av en bursdagsfest, blir det så vill stemning at man nesten skulle tro det var Boris Johnson sin koronafest.

Korrespondentbrev fra Beijing Da er olympiaden i Kina avsluttet, og Dustvests utsendte korrespondent, Snus Fornuftig (undertegnede), pakker snippsnappen og vender snuten hjemover. Det har vært en svært begivenhetsrik reise med litt vel mye inntrykk for en frivillig studentjournalist. Det var med stor iver at jeg reiste østover mot Kina for å dekke den internasjonale Beerolympics 2022. Ved ankomst i Beijing ble jeg noe overrasket over det store presseoppbudet fra andre redaksjoner, men tungt alkoholinntak for å drukne sorger er jo en aktivitet som har økt i popularitet i løpet av de siste årene. Billettene var billige, så da ble det en mellomlanding vest i Kina. Her var det visstnok mange som slet med konsentrasjonen, men heldigvis er myndighetene snille og gir dem gratis hjelp i egne

Illustrasjon: ANNA JAKOBSEN

sentre. Her skal de visstnok bli skikkelig konsentrerte. Etter innlosjering, innsjekk, medisinsk sjekk, utdeling av sjekker til tjenestemenn, og hyggelig og uforpliktende prat med myndigheter i litt kalde rom med chic innredning, satte jeg i gang det journalistiske arbeidet. Jeg dro innom samtlige barer i nærområdet, men ingen barcrawl var å se. Riktignok var det mye ping pong-baller i omløp, men ingen ble kastet i røde kopper. Rikfolket her så rart på meg da jeg spurte om 100 meter sjampanjevasking. De hadde ikke hørt om konseptet, men introdusert meg til noe lignende som jeg aldri har hørt om: «sportsvasking».

internasjonale beerolympics jeg skulle dekke, men rett og slett vinterolympiaden. Hvordan Dustvests ansvarlige redaktør Reodor Fangsten fikset pressepass til de faktiske olympiske leker, og fikk meg inn i OL-landsbyen er nærmest uforståelig. Flink er han! Noe svinn må rapporteres: En snusboks til mislykket drikkelek, 15 ping pongballer, to kortstokker til bussruten, trakt, tre dusin røde plastkopper, pass, fingeravtrykk og en stk. ølpistol.

Reisen fikk altså en tung start da jeg etterhvert innså at det ikke var den

Følg oss på studvest.no

For de eldre derimot, er kaffe og kake på kvelden vel så viktig som kaffe om morgenen. Og det preger ikke nattesøvnen nevneverdig. Jeg har selv opplevd at min bestefar kjører på med en Irish Coffee etter middag på Gran Canaria før han tar seg en ettermiddagslur. Deretter blir det kaffe og kake, og så hopper han rett til køys. Vi studenter er nok ikke helt der enda. Koffein kommer i alle slags former. Det finnes i kaffe, te, brus, energidrikker og i pilleform. Det konsumeres av alle slags type mennesker. Jeg kan for eksempel vedde på at dagen ikke blir den samme for mesterhjernen bak det dødelige Nokasranet og nåværende sjakkekspert David Toska, dersom han ikke får sin daglige kopp kaffe. Koffein er overalt og konsumeres av alle. Det er derfor viktig å være bevisst mengden man får i seg.

STUDVEST

Det bedrevitende beltedyret Omforladels. «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Russland invaderer Ukrainia. Vel, ingen bryr seg om stygge og fattige land i Øst-Europa uansett.

Eller på sosiale medier:

STUDVEST redaksjonen@studvest.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no Ansvarlig redaktør Theodor Langston ansvarligredaktor@studvest.no Telefon: +45 261 67 162 Trykk Schibsted Annonser Magnus Akselberg Iversen daglig.leder@studvest.no Telefon: 938 39 678

Nyhetsredaktør Astri Lovett Hageberg nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 480 60 062 Kulturredaktør Erik Stolpestad kulturredaktor@studvest.no Telefon: 411 85 033 Foto- og layoutredaktør Anna Jakobsen fotoredaktor@studvest.no Telefon: 936 20 180 Daglig leder Magnus Akselberg Iversen daglig.leder@studvest.no Telefon: 938 39 678

OMFORLADELS

Webansvarlig Preben Vindholmen Grafisk utforming Emilie Brunch Spjeld Ylva Lilledal Mathias Kindervåg Sundvor Illustratører Ingvild Hauglid Silje Khuanroodee Lukas Hauge Klemsdal Alma Peris Alonso

English section Kira Guehring Elisa Civolani Arantxa Ibarolla Garcia Samuel Shannon Paul Cassedanne Fotojournalister Andrea Olsen Emily Dishington Peter Arpolinario Hans David Olaussen Aurora Åsheim Iben Jorde Peter Rendon Ana Isabel Jimenez Sanchez Mads Haram Halvorsen

Kulturjournalister Lone Devik Marthe Sølverud Færden Maria Mjaavatn Haug Jonas Røisland Selma Turiddatter Michelsen Ada Ipek Lunde Selma Elise Leinebø Ekre Anna Julie Nytrøen Bergesen Magnus Hofbauer Marie Børmer Andreas Moldung Olivia Åkerholm Olav André Schaathun Imerslund Amalie Røstbø Julie Kongsparten Marte Sofie Hasti Konningen Nora Flatseth Trippestad

Nyhetsjournalister Liv Mari Lia Lea Sofie Westad Ingvild Dahl Rust Nikolai Hagevold Krohne Thea Marie Fahlvik Anne Marte Bang Fossberg Marie Hansen Henrik Andersen Jonas Krüger Skotner Hedda Regine Kurseth Tijana Przulj Martin Anda