Studvest nr 04 2022

LEDER:

«Vi som studenter må sørge for at det ikke oppstår russerhat» SIDE 2

KA VE UR 27 LT DE K U SI

GRATIS AVIS Onsdag 09.03 Nr. 04, 2022 Årgang 78 studvest.no

Ukrainske studenter samles i krisen SIDE 4-5

Spøker det på Sydneshaugen?

SIDE 18-19

ÅTTE KVINNER OM KVINNEDAGEN:

- Merkelig at man fortsatt bruker «karrierekvinne», men aldri «karrieremann»

SIDE 10-11

2

9. mars 2022

STUDVEST Sitert.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter tilknyttet de høyere utdanningsinstitusjonene i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Theodor Langston

Studvest kommer ut annenhver onsdag i et opplag på 3500, og blir utgitt av Velferdstinget­Vest, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Erik Stolpestad

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Astri Lovett Hageberg

Studvest arbeider etter reglene i Vær Varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Foto- og layoutredaktør: Anna Jakobsen Kontakt oss på redaksjonen@studvest.no

Leder. En krig har mange ofre. Som studenter må vi gjøre vårt for å lytte, anerkjenne og forstå hverandre. Det gjelder ikke minst ovenfor personer i Norge, med tilknytning til Russland.

Krig krever nyanser

Pressefoto: THOR BRØDRESKIFT

— Selv om vi har flest saker som er rapportert, så frykter jeg at det fortsatt er flere vi burde ha fanget opp.

Det sier universitetsdirektør ved Universitetet i Bergen (UiB), Robert Rastad, til Khrono. UiB ligger i toppen på antall saker der det er varslet om ansatte i forbindelse med seksuell trakassering på flere av landets universiteter og høgskoler. Rangeringen bygger på tall fra 2019, 2020, 2021 og kommer i forbindelse med en spørreundersøkelse som Khrono har utført. Alle institusjoner har dog ikke svart.

Foto: ANNA JAKOBSEN

– Det var vanskelig å komme seg over grensen.

Ikke for ukrainere, men for indere.

Det sier den indiske medisinstudenten Taha Tahir til NRK. Flere nyhetsmedier skriver at studenter fra Afrika, Midtøsten og Asia forteller om vanskeligheter ved å komme ut av det krigsrammede landet på grunn av rasisme.

Ifølge Reuters studerer titusenvis av unge fra Asia og Afrika i Ukraina.

De fleste studenter har aldri før opplevd krig i Europa. De færreste av oss levde under Balkankrigens brutaliteter på 90-tallet. Selv om de siste årenes krig i Øst–Ukraina har kostet opp mot 14.000 menneskeliv, ifølge nyhetsmediet Al Jazeera, er Russlands krigserklæring mot Ukraina en konflikt som involverer oss alle på en helt annen måte.

Krigen i Ukraina er en ny situasjon for oss. Selv om krigen virker langt borte geografisk, krever den vår oppmerksomhet også her i Bergen.

Vi må huske at en krig alltid har to sider. På hver side står mennesker i skvis. Vi må som studenter og studentmedier bære vår del av ansvaret og sørge for at det ikke oppstår et «russerhat» i befolkningen.

Den russiske befolkningen skal ikke stilles til ansvar for Putins krigshandlinger.

Bekymringen for fiendtlighet overfor russere ga utveks-

lingstudenten Konstantin allerede uttrykk for til Studvest dagen etter krigens utbrudd.

Konstantin er russisk statsborger, men har bodd i Norge siden han var ti år gammel. En slik bekymring skal ikke Konstantin bære på.

Krigen rammer ukrainerne hardest, men vi må ikke glemme dem som er klemt på den andre siden. De menneskene i Norge som har tilknytning til Russland. De som er vokst opp med russiske foreldre, har vært bosatt her i mange år eller er kommet hit for å jobbe og studere.

Man kan neppe forestille seg den maktesløshet man som russer må føle på når en autoritær leder, under ens eget lands flagg, går til krig mot et broderfolk. Uten mulighet for å protestere. Uten mulighet for å kunne gjøre et demokratisk opprør.

Kunnskapsdepartementet skriver i et brev til alle lan-

dets høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner at de har mottatt rapporter om at russiske studenter og ansatte i sektoren i Norge har blitt utsatt for hets. Det forteller Khrono. Omfanget av hetsen er fortsatt uvisst, men vi må forsikre oss om at det ikke trenger lenger inn i utdanningsinstitusjonene våre.

I denne utgaven kan du lese om den nyoppstartede ukrainske studentorganisasjon Ukrainian Student Union in Bergen. De har som delmål å jobbe pedagogisk for å informere studenter i Bergen om Ukrainas kultur og historie, i tillegg til å formidle ukrainernes side av krigen. Det skaper forståelse.

Bergen er en internasjonal studentby med mange tusen studenter, deriblant flere med tilknytning til Russland og Ukraina. Vi må, og skal kunne diskutere krigen i Ukraina på en dannet og nyansert måte.

En måte hvor vi lytter til hver-

andre. Hvor vi anerkjenner hverandre. Hvor vi hjelper hverandre med å forstå.

Grusomhetene i Ukraina krever vår fulle sympati og støtte til alle ukrainere som har måttet forlate hjemlandet sitt eller som har vært nødt til å bli igjen. Det krever vår fulle sympati med den russiske befolkningen som ikke støtter invasjonen av nabolandet.

Denne krigen må ikke føre til splittelse i vår del av verden.

Det må vi alle være med på å sikre.

Nestleder.

Sylvi Listhaug (Frp) mener at ukrainske flyktninger er lettere å integrere enn andre flyktninger.

Godt argumentert! Det er jo tross alt litt slitsomt å integrere barn fra nedbrente flyktningleire på greske øyer.

Ukens skråstrek. Spre kjærlighet og støtte.

Det sa en talsmann fra det indiske utenriksdepartement forrige uke, ifølge NTB. Uttalelsen kommer som følger av at Russland hevdet at indiske studenter skulle være tatt som gisler av de ukrainske myndighetene og brukt som menneskelige skjold i den ukrainske byen Kharkiv.

Pressefoto: USN

– Jeg synes det er helt greit å skrive i russisk media. Jeg har ikke tenkt å unnskylde.

Det sier professor ved Universitetet i Sørøst-Norge, Glenn Diesen, til Forskerforum. Diesen har av flere kolleger blitt kritisert for å kommentere og skrive innlegg for den statlige, engelskspråklige russiske nyhetskanalen RT. Nyhetskanalen ble nylig sperret av EU som ønsker å stoppe kanalen i «å spre

sine løgner». Det er ikke lenger mulig å gå inn på RTs nettsider i Norge.

Illustrasjon: SILJE RATCHARANARIN KHUANROODEE

Illustrasjon: STUDVEST

— Vi har ikke mottatt noen melding om en eneste gisselsituasjon når det gjelder studenter.

STUDVEST

STUDVEST.no/meninger

9. mars 2022

3

Kommentar. Presset til å leve et meningsfylt liv kan være oppskriften på en identitetskrise. Men hva om det finnes en annen vei å gå?

Illustrasjon: MICHAEL LAUNDRY

«Det meningsfulle liv»

OLIVIA ÅKERHOLM

Journalist aakerholm@studvest.no

Jeg vet ikke hva jeg vil gjøre med livet mitt. Jeg er 20 år og har allerede studert to forskjellige fag, sagt opp det som burde ha vært drømmejobben min og flyttet bort fra alt jeg har vokst opp med for å «begynne på nytt». Bare for å prøve å finne meg selv. Til tross for dette har jeg ikke et klart bilde på hvem jeg egentlig er.

Idealet å «leve et meningsfylt

liv» presser meg. Det som skal være mine beste ungdomsår har nå blitt en periode fylt av forventningspress og overveldende livsvalg. Men jeg er ikke alene.

NRK kunne nylig fortelle at rekordmange studenter nå søker psykologhjelp gjennom studentsamskipnaden.

Tall fra Sammen viser at antall henvendelser fra studenter som trenger psykologhjelp har doblet seg på fem år i Bergen.

Den psykiske medlemsorganisasjonen Mental Helse opplever, slik som Sammen,

Aksjon mot sexbutikk «Ikke faen, nok er nok – nei til salg av kjønn og kropp» Slik lød det i 2002 da kvinner trosset regnværet og feiret kvinnedagen i Bergens gater. For seks medlemmer av kvinneaktivistene Ottar startet dagen med plakatskriving på Studentsenteret. Her skrev de plakater til en aksjon mot åpninHver andre uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

gen av sexbutikken Beate Uhse i Strandgaten.

Studvest nr. 8, 2002

at flere unge tar kontakt fordi de kjenner på et ufullkommet liv. Også spesialpsykologer forteller om unge i midten av 20-årene som bekymrer seg, er stresset og føler at livet ikke svarer til forventningene.

Så jeg er dessverre langt fra alene med mine forventninger om livet. Jeg tror vi er mange som stadig har lyst til å være mer, gjøre mer og leve mer.

Som føler at livet vårt stadig må være mer fullkomment.

Og slik blir vi opptatte av å redde verden, gjøre forskjell og bli bevisste på å oppnå «det meningsfulle liv».

Men hva om det er der vi tar feil? Er det slik at vi finner lykke når en ytre omstendighet er på en viss måte? Kanskje svaret er at vi må være modige nok til å dykke dypt inn i oss selv. Bli bevisste på at den magiske nøkkelen til et meningsfylt liv ikke er å flytte fra hjembyen eller å få drømmejobben. Forstå at man fortsatt er seg selv, uansett hvordan de ytre omstendighetene ser ut.

La oss bli bedre på å være skamløse og oss selv. La oss bli bedre på å forstå at det ikke finnes noen regler på hvordan vi bør leve livene våre.

Skjenketrøbbel for UKEN I 1996 støtte UKEstyret på problemer med skjenkekontrollen, etter at de besøkte UKENs premierefest. I rapporten fra kontrollørenes besøk stod det at de ble nektet adgang til UKEN sitt internlokale, hvor personer gikk inn og ut med halvlitere.

Ukestyret ville ikke kommentere rapporten ovenfor Studvest, men det ble dagen etter kontrollbesøket innført forbud mot å forlate internlokalet med alkohol.

Studvest nr. 10, 1996

La oss slutte å være redde for å være litt spesielle.

Ved å bli bedre på å akseptere oss selv og livene våre, kan vi kanskje fjerne litt av identitetskrisen vår. Vi kan lære oss at livet ikke konstant må være fylt av mening.

Vi kan bli bedre på å finne oss i at vi kanskje ikke vet akkurat hvem vi er eller hva vi vil. Og at det faktisk er helt greit.

Som statistikken viser er vi langt fra alene i å føle oss overveldet av livet iblant.

4

9. mars 2022

REGJERINGEN FRYSER UTDANNINGSSAMARBEID MED RUSSLAND

• Det opplyser de i en pressemelding fredag 4. mars. − Ansvaret for den alvorlige situasjonen i Europa ligger hos russiske styresmakter og angrepet på Ukraina må også få konsekven-

ser for forsknings- og utdanningssamarbeidet. Derfor suspenderer vi all dialog med russiske myndigheter, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) i pressemeldingen. Som hovedregel skal alle institusjonsavtaler mellom norske og russiske forsknings- og utdanningsinstitusjoner legges på is. Margareth Hagen, rektor ved Universitetet i Bergen (UiB) og Stig Tenold, prorektor for utdanning ved Norges Handelshøyskole (NHH), forteller begge at de jobber for å ivareta de russiske studentene de har på utveksling.

Pressefoto: STORTINGET

NYHET

STUDVEST

BEKYMRET. De ukrainske studentene ønsker å vise at det finnes noen som dem, langt unna hjemlandet, som ønsker å hjelpe til. FOTO: Anna Jakobsen

Disse studentene vil gjøre det lettere for ukrainere i Bergen: – Fint å kunne dele sorgen sammen Krigen herjer i hjemlandet. Nå vil de bidra med humanitær hjelp og lære nordmenn om sitt lands kultur og historie.

Tekst: LEA SOFIE WESTAD westad@studvest.no

Foto: LEA SOFIE WESTAD westad@studvest.no

EMILY DISHINGTON dishington@studvest.no

ANNA JAKOBSEN

fotoredaktor@studvest.no

Da verden våknet opp til nyhetene om den russiske invasjonen av Ukraina, tok det ikke lang tid før det ble startet en egen studentforening for ukrainere i Bergen.

– Vi ønsker å hjelpe Ukraina med humanitært arbeid, både for de som må flykte fra hjemmene sine og de som blir igjen, forteller Daniil Butenko (28).

Sammen med Anastasia Demchenko (21) og Mariia

Babiy (21) er han med i den nyoppstartede studentorganisasjonen Ukrainian Student Union in Bergen.

I skrivende stund består den av ti studenter fra flere deler av Ukraina. Studvest traff studentene kort tid etter krigens utbrudd.

Butenko er doktorgradstudent ved Det medisinske fakultet og har bodd i Norge siden 2019. Babiy og Demchenko er begge på utveksling i Bergen i forbindelse med en master i systemdynamikk.

Et trygt samlingssted – Vi ønsker å vise at det er mennesker som oss, langt unna hjemlandet vårt, som er bekymret for våre familier, og som ønsker å gjøre vårt for å stoppe krigen, sier Butenko.

Ett av målene til initiativet er å jobbe pedagogisk for å informere studenter i Bergen om Ukrainas kultur og historie,

i tillegg til å formidle ukrainernes side av krigen.

Babiy forteller at hun opplever foreningen som et trygt samlingssted.

– Det er først og fremst fint å kunne dele sorgen sammen.

Det samler styrke oss imellom, og det føles godt å kunne jobbe for å hjelpe Ukraina, sier hun.

Gode og dårlige dager Studentene uttrykker at de bekymrer seg for familiene og de nære i hjemlandet.

Da moren ringte henne tidlig torsdag morgen, skjønte Babiy at noe var galt. Hun pleide ikke å ringe datteren på dette tidspunktet. Ordene skremte henne, og det var vanskelig å samle tankene.

– Men da foreldrene mine ringte og spurte meg om hvordan det gikk, følte jeg at jeg måtte være sterk for dem. Nå er panikken borte, og jeg forsøker å fokusere på hvordan jeg kan

hjelpe best mulig, sier hun.

Foreldrene forteller om gode og dårlige dager.

Babiy sier foreldrene setter pris på gode nyheter fra henne, men at tanken på familier som blir drept, gjør det vanskelig å være ved godt mot.

– Det er vanskelig å vite hva man skal si av og til. Man har

VIL VÆRE STERK FOR FAMILIEN. Mariia synes situasjonen i hjemlandet er tøff å følge fra Norge. FOTO: Lea Sofie Westad

lyst å si at de vil få det bedre og at folk vil hjelpe, men videoer fra krigen gjør det så tungt, forteller hun.

En del bekjente og familien til Babiy bor nær grensen til Polen, dit mange flyktninger kommer med tog. Det er først og fremst barn og kvinner som flykter.

– Min mor sa til meg for noen dager siden at det å se alle hendene ut av togvinduene var som å se et flashback fra andre verdenskrig, forteller Babiy.

Bekymret for familien – Det er grusomt å se videoer fra hjemlandet mitt i et slikt blodbad. Og tenke på hvordan de sivile har det, forteller Daniil Butenko.

Han er fra byen Sumy, nordøst i Ukraina, hvor det har skjedd jevnlige angrep, både mot sivile og militære bygninger. Familien har siden torsdag forrige uke levd med daglige flyalarmer.

5

9. mars 2022

UIB VIL GI UKRAINSKE STUDENTER FAST PLASS

forrige uke. Denne bygningen er en del av universitetet i Kharkiv. Det skriver Universititetsavisa. I følge ordføreren i Kharkiv krevde angrepene i byen natt til onsdag 2. mars forrige uke 21 menneskeliv. Russiske fallskjermsoldater skal også ha forsøkt å innta et sykehus, i tillegg til bombingen av politi- og universitetssbygningen i den ukrainske byen.

Doktorgradstipendiaten forteller at familiehjemmet hans har fungert som et sosialt samlingsted for mange i byen siden lørdag.

– Her leker barn i gatene, mens voksne diskuterer hvordan man kan hjelpe både forsvar og sivilbefolkning. Mange fra nabobyene flykter til Sumy, til fots gjennom skogene, eller andre måter, forteller Butenko.

Han er særlig bekymret for søsteren sin.

– Hun har ikke forlatt hjemmet siden alt dette startet.

Mamma har gjentatt hvor trist det er at alle planer er satt på vent. Søsteren min er akkurat ferdig på videregående og har gledet seg til å begynne på universitetet, sier han.

Faren hans befinner seg et annet sted i landet. Butenkto tror på mange måter han har det lettere enn moren og søsteren.

– Han hjelper forsvaret med blant annet senger til ukrainske soldater ved de ukrainske blokkadene. Det holder han aktiv, og det er bra for han tror jeg, forteller han.

En bestevenninne i Kyiv Demchenko er også bekymret.

Bestevenninnen hennes bor i Kyiv.

– Hun har fortalt at en bombe gikk av omlag 100 meter fra huset deres. De befinner seg stort sett i bomberom, men går

Foto: ANNA JAKOBSEN

UNIVERSITETET I KHARKIV TRUFFET AV MISSIL

• Flere britiske medier opplyser at en bygning som tilhører Karazin National University's School of Sociology ble bombet av de russiske invasjonsstryrkene

Rektor ved Universitetet i Bergen (UiB), Margareth Hagen, forteller til • Bergens Tidende (BT) at UiB nå undersøker om de ni utvekslingsstudentene fra Ukraina ved universitetet kan få innvilget permanent studieopphold. Slik kan de fullføre utdanningen ved universitetet dersom de ønsker det. Hun tok opp spørsmålet med minister for forskning og høyere utdanning, Ola Borten Moe (Sp), forrige uke. BT skriver også at flere norske universiteter nå jobber for å ivareta utvekslingsstudenter som oppholder seg og studerer i Norge.

Pressefoto: EIVIND SENNESET / UIB

STUDVEST

ut innimellom for å ringe venner og kjære, og for å skaffe mat og drikke, forteller hun.

Familien hennes bor øst i landet, og har de siste dagene ofte hørt flysirener. Flere i hjembyen gjemmer seg i bomberom.

– Faren min har meldt seg til å forsvare landet, men har fått beskjed om å vente litt, ettersom det er så mange som vil bidra i krigen, forteller Demchenko.

Vil bremse feilinformasjon De tre ukrainerne mener det er et behov for å jobbe med informasjonsspredning om krigen og om hjemlandet sitt.

– Det er mye feilinformasjon om invasjonen der ute, så vi ønsker å bidra på vår måte med å spre riktig fakta, sier Demchenko.

Studentene har også som mål å dele ukrainsk kultur og historie med norske studenter og andre internasjonale studenter.

– Mange har lite kunnskap om hva som skiller oss fra Russland. Vi vil lære bort om posesi, kunst, historie og bidra til et større mangfold og sterkere representasjon, sier Butenko.

Gruppen deler all informasjon om innsamling og arrangementer på sine Facebook-sider og oppfordrer også nordmenn og andre til å være med og engasjere seg.

RIKTIG INFORMASJON. Anastasia Demchenko synes det er dumt med all feilinformasjonen om krigen, og ønsker å bidra med å lære folk om sitt hjemland og kultur. FOTO: Lea Sofie Westad

SKJORTE. Daniil Butenko har på seg en «vyshivanka», en tradisjonell håndlagd ukrainsk skjorte, som ofte er en del av noe som minner om en bunad. Ordet betyr «broderi» eller «skredder». FOTO: Lea Sofie Westad

FORMIDLE. Studentene ønsker å spre informasjon om krigen og hjemlandet sitt. Bildet er tatt i forbindelse med en demonstrasjon i Bergen sentrum fredag 25. februar. FOTO: Emily Dischington

6

9. mars 2022

STUDVEST

NYHET

PANDEMI. Toya Scheldt tror det har vært lite fokus på saken på grunn av pandemien.

NLA kan miste høyskolestatusen – slik reagerer studentene Ikke er noen grunn til bekymring, sier rektor.

Tekst: HENRIK ANDERSEN henrikandersen@studvest.no

Foto: ANNA JAKOBSEN

fotoredaktor@studvest.no

16. desember 2021 konkluderte Nasjonalt Organ for Kvalitet i Utdanningen (Nokut) at NLA Høgskolen (NLA) er nødt til å oppfylle tre krav for å beholde akkrediteringen som høyskole.

Dette må gjøres innen to år.

Khrono omtalte saken først.

Høyskolen må blant annet styrke fagområdet innen økonomi og administrasjon og øke stabiliteten i forskningen innen økonomi, administrasjon og lærerutdanning. Nokut konkluderte imidlertid med at NLA ikke hadde brutt punktet som handlet om verning og fremming av den akademiske friheten.

Studvest tok turen for å høre med studentene på NLA Høgskolen campus Sandviken om hva de tenker om saken.

Akkredittering som viktig argument Masterstudent i interkulturell forståelse, Andreas Melvik (26), understreker at han ikke kjenner godt til saken, men roser skolens læringsmiljø.

– De er veldig pedagogiske

her, og man føler seg godt ivaretatt, sier han.

– Er du bekymret for NLA sin fremtid?

– For min fremtid er det nok ingen varige utfordringer, men det kan hende det blir utfordringer for nye studenter, poengterer studenten.

Han trekker frem at akkrediteringen er et viktig argument for å få nye studenter til skolen.

– Spesielt det at de har studier som også finnes andre steder, som for eksempel musikk- og lærerutdanningen. Interkulturell forståelse er et slags prestisjefag. Så der kan det jo bli noen utfordringer, mener han.

FREMTID. Masterstudent Andreas Melvik peker på at akkreditering kan gi utfordringer for nye studenter.

Fått med seg diskusjonen Mia Spond Thomassen (25) forteller at hun ikke har satt seg så mye inn i saken, men at hun har

fått med seg diskusjonen angående verdidokumentet og akademisk frihet. På dette punktet kunne ikke Nokut påvise noen brudd.

Hun studerer interkulturell forståelse på høyskolen.

Thomassen forteller videre at hun er fornøyd med utdanningen.

– Kvaliteten har vært god på utdanningen, og det har vært godt mangfold i pensum, mener studenten.

Håper det ikke påvirker jobbsøking Lærerstudenten Jenny Storesund (24) forteller at hun og medstudentene ikke snakker mye om den eventuelle akkrediteringen. Fokuset nå er heller å gjøre seg ferdig med masteren.

På spørsmål om hva hun tenker om at NLA kan miste sin høgskolestatus, svarer hun: – Vi håper det i tilfellet ikke vil påvirke jobbsøking, sier Storesund.

Studenten legger vekt på at hun synes at både kvaliteten og oppfølgingen har vært god under studietiden hennes.

Opplevd lite fokus Toya Scheldt (28) studerer også interkulturell forståelse, og forteller at hun har opplevd at det har vært lite fokus på saken på grunn av pandemien.

Hun har ikke satt seg inn det, men sier det er kjipt om dette påvirker negativt med tanke på jobbmuligheter.

KVALITET. NLA-student Jenny Storesund håper ikke på at en eventuell akkreditering vil påvirke jobbsøking negativt.

Uheldig med færre studieplasser Solveig Andreassen (20) og Kenneth Finbourd (22) studerer henholdsvis spesialpedagogikk og pedagogikk. De forteller at de heller ikke har satt seg nok inn i saken.

– Men det gir litt uforutsigbarhet for videre studier, så jeg håper de fikser det, sier Andreassen.

Studentene uttrykker at de er litt bekymret for at dette skulle føre til en nedleggelse av høyskolen.

– Det vil bety færre studieplasser, spesielt med tanke på at flere kull på videregående skole nå har sluppet eksamen de siste årene. Det tror jeg vil være uheldig, sier Finborud.

Ingen grunn til bekymring – For NLA er det ikke et alternativ å miste akkrediteringen.

Det skriver rektor ved NLA Høgskolen, Sigmund Sødal, i en e-post til Studvest.

Han forsikrer om en god løpende dialog med Nokut, og at de ikke er noen tvil om at de vil komme i mål innen fristen.

På spørsmål om hvilke konsekvenser dette vil få for studentene, svarer rektoren: – Studiene og undervisningen vil fortsette som normalt.

Det er ingen grunn til bekymring. Arbeidet med å få inn flere nye medarbeidere med høy kompetanse vil komme studentene til gode på lengre sikt, sier han.

Sødal understreker at forskningen er hovedsatningen i høyskolens strategiplan som ble vedtatt i 2020, og at dette er noe de jobber systematisk med.

KRAVENE NLA MÅ OPPFYLLE IFØLGE NOKUT ●

●

●

NLA Høgskolen må styrke fagmiljøet innen fagområdet økonomi og administrasjon.

NLA Høgskolen må øke førstestillings- og toppkompetansen slik at den samlede kompetansen er på nivå med akkrediterte høyskoler.

NLA Høgskolen må dokumentere økt og stabil forskningsvirksomhet innen fagområdene økonomi og administrasjon og lærerutdanning

Kilde: Khrono

STUDVEST

7

9. mars 2022

NYHET

ENDRING. Denne våren har UiB tilpasset exphil-undervisningen på MatNat-fakultet slik at det skal bli mer relevant for realfagsstudentene.

FJERNER FILOSOFIHISTORIE FRA EXPHIL PÅ FAKULTETET:

– Positivt med en endring I 2019 begynte prosessen med å endre exphil-emnet ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MatNat). Denne våren benyttes modellen for første gang.

Tekst: THEA FAHLVIK fahlvik@studvest.no

Foto: ANNA JAKOBSEN fotoredaktor@studvest.no

– Innenfor exphils rammer vil det alltid være nødvendig å foreta et utvalg. Det utvalget gjenspeiler et ønske om å gjøre faget mer relevant, forteller Torfinn Thomesen Huvenes og Julia Zahle.

De er førsteamanuenser ved Institutt for filosofi og førstesemesterstudier på Universitetet i Bergen (UiB) og jobber med Examen Philosophicum (exphil) på UiB. De har vært hovedansvarlige for endringen av kursplanen.

Fra denne våren vil filosofihistorie bli fjernet fra exphil ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MatNat). Faget

har blitt mer realfagstilpasset, i tillegg til at det er blitt flyttet til tredje og fjerde semester.

Exphil er et obligatorisk emne alle studenter må bestå for å få en godkjent bachelorgrad ved universiteter i Norge.

En arbeidsgruppe nedsatt av fakultetsstyret på UiB har jobbet med endringene. Medlemmene inkluderer én studentrepresentant, professorer og ansatte ved UiB. Tilfreds med endringen Borghild Larsen går andre året på en integrert master i medisinsk teknologi på MatNat og har exphil dette semesteret.

Hun har valgt seminarmodell, og har blitt kjent med endringene i faget.

– Exphil kan føles litt ubrukelig, men UiB har nå forsøkt å gjøre det mer relevant, og det merker man jo, forteller studenten.

Hun sier at hun opplever at eksemplene som benyttes i undervisningen stort sett er knyttet realfag, som for eksempel relativitetsteorien og fysikeren

Newton.

Larsen poengterer at det er tydelig at de fagansvarlige har lest seg opp, men at det virker som de ikke alltid vet hva de snakker om med tanke på at de har bakgrunn i filosofi, og ikke realfag.

Hun forteller at hun gledet seg til endelig å ha et fag med pensum på norsk, men at dette ble endret til en engelsk pensumbok.

– I tillegg inneholder pensumlitteraturen mange artikler og utdrag fra bøker, noe som gjør det vanskelig å ha oversikt, sier Larsen.

Studenten mener derimot at endringen stort sett er positiv for studentene.

– Jeg tror studentene på fakultetet er litt usikre hva de skal med exphil-kunnskapen, så jeg tenker det er en positiv endring, forteller Larsen.

Endringer i pensum og undervisningsopplegg Huvenes og Zahle skriver sammen i en e-post til Studvest at det er umulig å kunne alt blant

studentenes mange fagområder.

– Derfor er formålet med å bruke mange vitenskapelige eksempler i undervisningen ikke å lære studentene noe om deres fagområder. Formålet er å illustrere og forklare viktige filosofiske spørsmål, begrep, og poeng, og å vise på et generelt grunnlag hvorfor de filosofiske temaene er relevante for de forskjellige fagområdene på MatNat. I rapporten fra arbeidsgruppen understrekes det at temaer som tas opp i exphil skal være relevante for studentene. Zahle opplyser om at de har jobbet hardt for å etterstrebe dette.

Blir mer relevant Huvenes forklarer at tekstene fortsatt er skrevet av filosofer, men at flere av tekstene har en innretning som er mer relevant for realfag.

Eksempler på dette er eksperimenter og datasimuleringer.

Det er også et poeng i at plasseringen av faget i løpet endres.

Når exphil kommer senere i studieløpet, får studentene mu-

lighet til å bruke den kunnskapen de allerede har tilegnet seg på sine studier og knytte det opp til undervisningen, sier Huvenes.

Zahle forteller at seminaropplegget tar utgangspunkt i ulike caser for å motivere den filosofiske diskusjonen.

– For eksempel tar vi opp tema om mangfold i vitenskapen. På MatNat-fakultetet jobbes det for å øke andelen av kvinnelige faste ansatte. I seminaroppgaver tar vi dermed utgangspunkt i denne problemstillingen og knytter det opp mot filosofer som har diskutert tema relatert til mangfold i form av kvinner, forklarer førsteamanuensene.

De uttrykker at de har ønsket et sammenhengende pensum som dekker de relevante temaene og det har ikke vært mulig å gjøre med norske tekster.

– Hvis det er behov for å gi bedre informasjon om pensum, tar vi selvfølgelig det til oss, sier de.

8

9. mars 2022

STUDVEST

NYHET

PASIENTMANGEL. Tannlegestudentane Nadja Maczko Christoffersen, Ingrid Jonsbu Berntsen og Martin Møinichen Alsos treng fleire pasientar å øve seg på før dei kan seie seg ferdig utdanna.

Pasientmangel hjå tannlegestudentane trass korte ventetider og lågare prisar Eit uventa tannlegebesøk kan fort bli ein kraftig strek i regninga for studentar utan stappfulle bufferkontoar. Heldigvis har tannlegestudentane ei løysing som gagnar alle partar.

Tekst: NIKOLAI HAGEVOLD KROHNE nikolai@studvest.no

Foto: ANDREA OLSEN olsen@studvest.no

– Eg hadde litt problem med nattesøvnen natta før eg skulle ha ein pasient for fyrste gong. No går det derimot heilt fint, seier Martin Møinichen Alsos (23).

Saman med medstudenatene Ingrid Jonsbu Berntsen (23) og Nadja Maczko Christoffersen (23) er han godt i gang med utdanninga på Institutt for klinisk odontologi ved Universitetet i Bergen (UiB).

Dei tre studentane jobbar no for tida nesten fulle arbeidsveker midt i utdanningsløpet på fem år. Dei får ikkje betalt, men er likevel nøgde med opplegget.

– Å ha så mykje pasientbe-

handling i utdanninga gjer jo at eg kjenner meg tryggare på å kome ut i arbeidsmarknaden, fortel Berntsen.

Mykje pasientbehandling Til og med året du fyller 18 år er tannlege gratis, og til og med året du fyller 22 år vil staten betale delar av tannlegeregninga di.

Det kan difor kome som eit stort sjokk den fyrste gongen du må betale for heile tannlegetimen rett ut av eiga lomme. Der har tannlegestudentane ei rimelegare løysing.

Studentane må gjennom eit ferdigheitskurs med tekniske prøver før dei får byrje på pasientar.

- Dersom dei ikkje består kurset, må dei ta det på nytt og får ikkje ekte pasienter før det er fullført, det seier tannlegeinstruktør Hilde Runningen.

I løpet av mastergraden i odontologi er det lagt opp til mykje pasientbehandling.

Løpet til studentane startar med grunnleggjande teori, før dei fyrst gjev seg i kast med dokker.

Runningen legg til at tannlegestudentane er avhengige av

å ha tilstrekkeleg med pasientar for at dei skal kunne bli gode tannlegar.

– Det er ikkje ei sjølvfylgje at me har så mykje pasientkontakt i løpet av utdanninga. Medisinstudentane har ikkje like mykje pasienterfaring som oss når dei er ferdige, meiner Christoffersen.

Den største overgangen for tannlegestudentane var gapeevna til pasientane.

– Dokkene me nyttar har tøyelege kinn og gapar nokså høgt. Det var ganske overras-

kande då me fekk pasientar med små munnar eller med veldig lita gapeevne, fortel Berntsen.

Christoffersen legg til at det var skummelt å ha sin fyrste pasient, men at ein må hugse at ein lærer mest av å gjere.

Meiner behandlinga er trygg Runningen fortel at det har vore vanskelegare å skaffe tilstrekkeleg med pasientar under pandemien. Det skjedde trass i at tannklinikken kan lokke med korte ventetider og lågre prisar enn i den private sektoren.

KURS. Tannlegeinstruktør Hilde Runningen fortel at studentane må gjennom eit ferdigheitskurs før dei kan byrje på pasientar.

Behandlinga tek lenger tid ved studentklinikken enn hjå andre tannklinikkar, og dimed er det ofte samfunnsgrupper med god tid som kjem hyppigast innom.

Offshore-arbeidarar, studentar og pensjonistar er av dei vanlegaste gruppene, men også born kjem innom.

Studentane sjølv synest at det til tider nesten kan bli litt for mykje pasientar, men er klåre på at dette til slutt vil føre til ein stor tryggleik i yrket.

– Me tek ei tann av gongen, så pasientane må rekne med at behandlinga tek lenger tid her enn hjå vanlege klinikkar. Dette fører til at behandlinga blir gjort skikkeleg, og det er jo eigentleg ganske luksus for pasientane, hevdar studenten Alsos.

Ho tryggar pasientane med at studentane må gjennom fleire sjekkpunkt i løpet av ei behandling.

– Skulle studenten bli usikker eller ha gjort ein liten feil, så vil me instruktørar ta over, seier Runningen.

STUDVEST

9

9. mars 2022

ENGLISH

THE FUTURE. Even though Juan Arturo Álvarez seems sceptical about the future of Mexico, he still finds hope.

Juan Arturo Álvarez’ time as a student in Bergen has made him wonder about the differences between studying in a developed country and a developing one.

Tekst: ARANTXA IBAROLLA GARCIA

— It would be ideal if Mexico was like Norway cerns involve Mexico’s economic and political landscape.

garcia@studvest.no

Foto: PEDRO RENDÓN rendon@studvest.no

It is not very common to find Mexican students in Norway, let alone Bergen. However, Juan Arturo Álvarezs, a physics student from Mexico City, chose to come because he has family here.

– I met them when I was younger, and I was fascinated

by Norway because I love nature.

Also, he thinks it’s a privilege to do research in the northern country, especially in his field of studies.

In Norway, Arturo feels more relaxed and believes it’s due to the social circumstances.

– In Mexico, we are a lot of people, and our economy is not great, so there’s a lot of competition between students. If you want to get into a public university or get a scholarship you need to outperform everyone else, says Arturo.

Aside from the differences in course load, Arturo’s con-

Economic adversity Although college students have a significant presence in the Mexican psyche, because of the promise of social mobility through knowledge, the odds of overcoming adversity are more than slim. According to the Organisation for Economic Co-operation and Development, only 17 percent of the Mexican population had a college degree in 2017. In contrast 35,3 percent of Norwegians have attained higher education.

– A big problem in Mexico is that if you’re rich, thanks to nepotism, your life is already figured out. So the stress of compe-

tition and the inequalities that come with it are not shared by everyone, Arturo says.

The work field is also very different from Europe’s. Arturo believes that the industry views Mexican physicists, along with engineers, as not only workers, but cheap workers.

It’s not just about money, it’s about life.

– Students are very involved in Mexico’s political life. We try to promote social change, but it’s very difficult to get politicians to listen, Arturo says.

The president, Andrés Manuel López Obrador, argues that student movements, and students in general, have been coopted by the right. Moreover, the government has cut pu-

blic funding for several public universities and research programs. But politics reach more than budgets.

– The government is killing students and journalists that go against the things they’re saying. If you want to tell the truth or change something in Mexico, there is a good chance you’re going to get killed, says Arturo.

However, Arturo is a firm believer that things could be better.

– As long as people are still fighting for their rights and haven’t given up against the government, Mexico will get much better at some point, he says.

The future in Mexico – Politics aside, Juan Arturo also

– Students are very involved in Mexico’s political life.

We try to promote social change, but it’s very difficult to get politicians to listen.

Juan Arturo Álvarez, student

feels safer here in Norway than in Mexico.

– If you’re a woman in Mexico, it doesn’t matter where you are, you are always terrified to be outside. As a man it’s not as bad, but not good either.

Arturo never feels in danger in Bergen. Not even when he is walking home at 3 am, as he would in Mexico.

When asked if he wants to continue living in Mexico Arturo is not sure he would be able to.

– For work reasons I don’t think I will be able to stay in Mexico. If I found a job in my field, with a decent salary, I would take it. But Mexico is always in a crisis: economic, social, and political.

In some ways Arturo feels that Mexico is left behind.

– The world is reaching a tipping point where the environment, money, everything is changing, and Mexico is getting left behind. The current government is not working for our future. It would be ideal if Mexico was like Norway, Arturo says.

Even though Arturo seems sceptical about the future of Mexico, he still finds hope.

– People in Norway live so well, they have good social programs, salaries, and health. For Mexico to get there it is going to take many years, but I think it could happen.

10

9. mars 2022

Tekst: SELMA TURIDDATTER turiddatter@studvest.no LONE SIVERTSEN DEVIK devik@studvest.no Foto: ANDREA OLSEN olsen@studvest.no ANNA JAKOBSEN fotoredaktor@studvest.no

Hvem: Lektorstudent ved Universitetet i Bergen og daglig leder for Det Akademiske Kvarter.

Hva betyr kvinnedagen for deg?

– Først og fremst, er det bursdagen min!

Men det er jo en feiring av hvor langt vi har kommet med likestilling, i tillegg til en motivasjon for hvor mye mer vi må jobbe med.

DEN NYE STUDENTVILLAEN ÅPNER 12. MARS

•

Den nye studentvillaen i Christies Gate 18 åpner for bruk av studentorganisasjoner mandag 12. mars. – Det blir fantastisk å ha et sted hvor alle studentorganisasjoner kan sitte samlet og bidra til å dyrke studentkultur i Bergen, sier leder i Kulturstyret, Sebastian Hauan Stensberg. Det er hovedsakelig studentorganisasjonene som hittil har hatt lokaler i Fosswinckels gate 7 og Nygårdsgaten 1B som skal få bruke villaen som kontorer og møteplasser. Stensberg forteller at det i tillegg til faste kontorer blir en open desk-løsning hvor alle studentorganisasjoner tilknyttet kulturstyret i Bergen kan bruke kontorplasser.

ÅTTE STUDENTER OM 8. MARS

Vold mot kvinner, lik representasjon, forventninger til kjønnsroller, kvinnehelse og det å lykkes «til tross» for å være kvinne. I forbindelse med kvinnedagen 8. mars har Studvest tatt en prat med åtte kvinner som former studentbergen.

SARA MØRLAND (23)

HELENA HALDORSEN (23)

Hva er det beste og verste med å være kvinne i 2022?

– Vi har aldri vært mer likestilt og fått så mye gjennomslag som vi har i dag, det er nok det beste. Det verste er hvor forskjellig det er å være kvinne i ulike deler av verden. Det er mye lettere å være kvinne i Norge enn mange andre steder.

Hva er en ting du er stolt over å ha gjennomført i vervet ditt?

– Jeg har bare sittet i tre måneder, men jeg er stolt over at vi får til en årsfest og markering av de frivillige. At de frivillige har kommet seg gjennom pandemien.

Men det handler mye om hva vi sammen har klart å få til.

Hva er det beste og verste med å være kvinne i 2022?

– Det beste er at vi har så og si de samme rettighetene som menn. Vi ser også at det kommer flere kvinner inn i næringslivet og i politikken. Noe jeg reagerer på og opplever som nærmest farlig er at det forskes altfor lite på kvinnehelse og utfordringer knyttet til den kvinnelige biologiske kroppen.

Hvem: Leder for Velferdstinget Vest og leder Bergenshus Arbeiderparti.

Hva er en ting du er stolt over å ha gjennomført i vervet ditt?

– En utfordring i studentpolitikken er at man får påbegynt mange prosesser og ikke gjennomført, men jeg synes vi har klart å løfte organisasjoner eksternt. Jeg synes vi er flinke til å se de utfordringene som er, lytte til innspill og ta det med oss videre.

Hva betyr kvinnedagen for deg?

– Kvinnedagen betyr veldig mye. På dagen markerer vi at likestillingen har kommet langt i Norge og i Norden. Vi er likevel langt fra ferdig. Dette gjelder lønn, kvinner i politikken, næringslivet, kjønnsroller og forventninger.

MISHA MOHAMMADI (24)

Hva betyr kvinnedagen for deg?

– Den har egentlig ikke hatt noe voldsom betydning, utenom at jeg synes det er en dag som bør markeres. Selv om kvinnedagen kanskje ikke er så viktig for nordmenn flest er det viktig at kampen fortsetter, særlig for resten av verden.

Absolutt en viktig dag, selvom vi er veldig heldige i Norge!

Hva er det beste og verste med å være kvinne i 2022?

– Jeg er veldig glad for at vi har kommet langt i den norske likestillingskampen, og at vi har så mange kvinnelige toppledere. Det høres kanskje tullete ut, men det er ikke så ille å være kvinne i Norge, synes jeg. Men i fokuset på kvinnehelse har vi en del igjen.

Hva er en ting du er stolt over å ha gjennomført i vervet ditt?

– Det er masse! Generelt er jeg stolt over at vi i UKEN har klart å holde liv og sosialt samhold og skape en festival i en så krevende planleggingstid.

Pressefoto: Erik Czapp

CAROLINE GRAN RUGLAND (23)

Hvem: Studerer økonomi og administrasjon på Norges Handelshøyskole (NHH) og er arrangementsjef for UKEN.

Arkivfoto: ANNA JAKOBSEN

KULTUR

STUDVEST

Hvem: Studerer forretningsjus og økonomi på Handelhøyskolen BI og er president i BI Student Organisation (BISO) Bergen.

Hva betyr kvinnedagen for deg?

– Som kvinnelig student på en handelshøyskole, er det spesielt viktig å markere dagen som en kvinnelig leder. Da jeg som minoritetskvinne gikk inn i denne stillingen, var jeg kjempenervøs.

Kvinnedagen kan tilrettelegge for at flere kvinner deltar!

Hva er det beste og verste med å være kvinne i 2022?

– Det beste er at vi har kommet veldig langt med likestilling i Norge og det verste er vel at vi fortsatt har en veldig lang vei å gå, og vi må ikke miste fokus i jobben med å synliggjøre kvinner – også i studentmiljøet.

Hva er en ting du er stolt over å ha gjennomført i vervet ditt?

– Først og fremst er jeg veldig stolt av de flinke jentene vi har i ledelsen i BISO, som tidligere var mannsdominert. I tillegg er jeg stolt av markeringen vi har av kvinnedagen på BI og egen «jentekveld» i næringslivsuka, hvor vi intviterer kvinnelige ledere til å prate.

11

9. mars 2022

STØTTEKONSERT FOR UKRAINA SAMLET INN OVER 75 MILLIONER KRONER

Ukraina. Morgenen 8. mars var det kommet inn 75 millioner kroner. Det skriver NRK. – Jeg er strålende fornøyd med innsatsen til alle de involverte, men aller mest fornøyd med innsatsen til det norske folk, sier prosjektleder for støttekonserten, Stian Malme, til NRK. De seks arrangerende organisasjonene deltok i TV-sendingen med informasjon om arbeidet i krigsområdet.

Foto: ANNA JAKOBSEN

• 7. mars arrangerte Røde Kors, Unicef, Redd Barna, Flyktninghjelpen, Caritas og Kirkens Nødhjelp en innsamlingskonsert til støtte for krigsofrene i

NY KLIMAFESTIVAL GÅR AV STABELEN

•

Klimafestivalen Varmere Våtere Villere arrangeres for første gang 9. til 11. mars. – Vi har jobbet i månedsvis nå med å få på plass et spennende program, og er nå kjempespente på gjennomføringen og på å ta imot alle gjestene. Vi forventer jo over tusen mennesker i løpet av tre dager og gleder oss til å ta i mot alt fra statsråder til studenter, skriver festivalsjef Vilde Blomhoff Pedersen i en e-post til Studvest. Pedersen forteller at det arrangeres tre dager for studentene på Universitetet i Bergen, Norges Handelshøyskole og Høgskulen på Vestlandet.

SUNNIVA BAKKE (23)

Hvem: Studerer master i samfunnsarbeid på Høgskolen på Vestlandet (HVL) og er styremedlem i Sammen, i tillegg til flere verv på HVL. Hva betyr kvinnedagen for deg?

– 8. mars er en viktig dag, og den minner meg på hvor heldig jeg er som en ung kvinne i Norge. Uten de beinharde kampene for kvinners rettigheter i sosiale og politiske bevegelser verden over, hadde mitt liv sett veldig annerledes ut. Ikke minst er kvinnedagen viktig fordi den minner oss på at kampen for kvinners posisjon ikke er over.

Hva er det beste og verste med å være kvinne i 2022?

– Det beste med å være kvinne i Norge i 2022 er at jeg bor i et land der jeg føler meg trygg og at jeg har rettigheter som gir meg muligheter til å få til akkurat det jeg vil! Men jeg opplever også at folk er opptatt av å mene noe om hva en kvinne kan og ikke kan gjøre. Det er utrolig synd når forventinger til hva en kvinne skal være og gjøre, hindrer oss i å tørre å satse på det vi vil og er helt kapable til å klare!

Hva er en ting du er stolt over å ha gjennomført i vervet ditt?

– Det har vært vanskelig å holde liv i studentkulturen i pandemitiden og jeg er veldig stolt av å ha bidratt til å skape et større studentengasjement på HVL gjennom mine verv i Kjernestyret i BTS og Studentersamfundet ved HVL. Jeg har jobbet mye for at det skal være kjekt å engasjere seg i en studentorganisasjon.

Jeg er kjempefornøyd med å se at hardt arbeid lønner seg og at vi endelig begynner å bevege oss tilbake til mer normale tider med engasjerte studenter!

Pressefoto: THOMAS DIGERVOLD

STUDVEST

MARIA JORDHEIM (21)

Hvem: Studerer rettsvitenskap ved UiB og er leder for Raftostiftelsens studentgruppe, arrangementansvarlig for FN-studentene Bergen og nestleder for Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH) Bergen.

Hva betyr kvinnedagen for deg?

– For meg er kvinnedagen en dag som på en veldig fin måte bringer hele verden sammen, og som markerer et fellesskap og en styrke ved det å være kvinne som det føles utrolig fint å være en del av. I tillegg er det for meg også en dag hvor jeg setter enormt pris på alle de fantastiske kvinnene jeg har i livet mitt!

Hva er det beste og verste med å være kvinne i 2022?

– Det beste er nok alle de kule kvinnene vi kan se opp til i dag! En haug av forbilder som gjør mye viktig for samfunnet.

Det verste er nok at det fortsatt er en type sjargong for kvinner som fortsatt blir akseptert. Jeg synes det er helt merkelig at man fortsatt bruker «karrierekvinne», men aldri «karrieremann». Og selvfølgelig at man ikke kan stå og tisse!

Hva er en ting du er stolt over å ha gjennomført i vervet ditt?

– I FN-studentene Bergen holdt vi et arrangement om papirløse migranters situasjon i Norge, i samarbeid med Kirkens Bymisjon. Det var mitt lille hjertebarn fordi jeg syns tematikken er så utrolig viktig og så lite belyst i media, og derfor var det veldig gøy at vi fikk det til og at så mange dukket opp!

CECILIE AILIN EKREN (25)

THERESE ROMSLO SALTSKÅR (24)

Hvem: Studerer grunnskolelærer på NLA Høgskolen. Er leder for Studentrådet Breistein, og aktiv i Skeivt Kristent Nettverks undergruppe, Regnbueakademiet på NLA Høgskolen.

Hva er det beste og verste med å være kvinne i 2022?

– Det er utrolig mye jeg synes er bra med å kunne være kvinne i Norge i 2022.

Noe som stikker ut for meg er hvor mye økonomisk frihet jeg har vokst opp med sammenlignet med mine bestemødre.

Det er likevel mye som gjenstår i kvinnekampen. For meg er vold mot kvinner, og da spesielt seksuell vold og lovverket rundt det, en viktig kampsak. I sånne saker er mørketallene høye fordi kvinner er redd for å ikke bli trodd, eller for at det ikke vil lede til dom uansett.

Hvem: Studerer master i anvend og utregningsorientert matematikk og er undervisningsassistent på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, UiB. Ble kåret til «årets underviser» på fakultetet forrige semester, stemt frem av studentene.

Hva er det beste og verste med å være kvinne i 2022?

– Det beste for meg nå er å bidra til å bryte kjønnsnormene innenfor akademia. I mitt fagfelt, matematikk, er det fortsatt stor overvekt av menn. Det verste med å være kvinne innenfor matematikk, er at det er altfor stort fokus på at du er en kvinnelig matematiker. At du utmerker deg til tross for at du er kvinne, på en måte.

Hva betyr kvinnedagen for deg?

– For meg er kvinnedagen en viktig påminnelse om at endring er mulig, og at vi ikke må gi opp. Det er både en feiring av det vi har fått til så langt av positiv endring gjennom årevis med aktivisme, men også en påminnelse om at mye gjenstår.

Hva er en ting du er stolt over å ha gjennomført i vervet ditt?

– Jeg er blant annet stolt over å ha gitt NLA Breistein-studenter et ansikt og en tydelig stemme i studentpolitikken. Jeg er også stolt over å få være med å skape en arena for skeive studenter ved NLA gjennom Regnbueakademiet.

Hva betyr kvinnedagen for deg?

– Det er en veldig viktig dag for meg, spesielt fordi det får løftet frem det viktige arbeidet kvinner gjør, særlig i yrker som tidligere har vært mannsdominert.

Likestilling burde jo vært selvsagt, men det er veldig gøy å ha en dag hvor man kan løfte frem kvinner og vise at vi har minst like mye å bidra med, også i realfagsverden.

Hva er en ting du er stolt over å ha gjennomført i vervet ditt?

– Jeg er veldig stolt over å ha fått undervisningsprisen, som første student. Det er veldig gøy at innsatsen vi undervisningsassistenter legger ned blir sidestilt med undervisningen til foreleserne, og at vi kan bane vei for andre studenter og den viktige jobben vi gjør på universitetet.

12

9. mars 2022

STUDVEST

KULTUR

Aktivistprofessorens hjerteprosjekt LIDENSKAP. Torleif Torgersen er professor ved Griegakademiet og Klimaaktivist.

På den internasjonale World Wildlife day kombinerer professor Torleif Torgersen sine to lidenskaper: Musikk og aktivisme.

Tekst: SELMA LEINEBØ EKRE ekre@studvest.no

Foto: ANDREA OLSEN olsen@studvest.no

I en scene i et konsertlokale på Griegakademiet står et piano på siden. Instrumentet er plassert slik for å gi plass til en stor skjerm.

Der kan man lese skriften: «CODE RED – Music for a dying Planet.»

På pianostolen sitter en alvorlig mann i dress.

Professor i musikk ved Griegakademiet – Institutt for musikk ved Universitet i Bergen, Torleif Torgersen, er ikke som professorer flest. Han kombinerer et liv som musiker med et liv som aktivist i den globale klimagruppa Extinction Rebellion.

Studvest har tidligere skrevet om Torgersen etter at han kledde seg ut som Equinor-direktør og helte syv bøtter med olje over en annen klimaaktivist utenfor Equinor-kontoret som en del av en protestaksjon.

Konsekvenser for dyreliv I slutten av februar kom de Forente Nasjoners (FN) klimapanel med ny rapport. Der ser man at klimaendringer kan få store konsekvenser for dyreliv. Den forventede temperaturøkningen på jorda er over 1,5 grader.

Ifølge rapporten er forventet temperaturstigning på over 1,5 grader. En økning på 1,5 grader vil føre til at mellom tre og 14 prosent av dyrearter er i risiko for å bli utryddet, i følge rapporten. Temperaturøkning på mer enn dette kan ha langt større konsekvenser. I havet er varmtvannskoral-

ler, som livnærer 25 prosent av havliv, spesielt utsatt.

Torgersen forteller at han er veldig redd for situasjonen som den er akkurat nå.

Temaet er noe som engasjerer professoren. Med et skarpt blikk og store håndbevegelser illustrerer han hvilke konsekvenser temperaturøkningen har for innlandsis.

– Uansett hva vi gjør nå, så smelter innlandsisen på jorda ustoppelig. Vi kan fortsatt forsøke å stabilisere temperaturen, men Grønlandsisen smelter og da stiger havnivået, forteller han.

INNLEVELSE. Torgersen ønsker å bruke musikkens emosjonelle kraft for å røre med mennesker.

Professoren kombinerer derfor sine to lidenskaper, musikk og klima, i ett felles prosjekt.

Prosjektet fikk navnet Code Red – music for a dying planet.

Gjennom en konsert hedrer han utdødde og utdøende arter. Noe av musikken har han komponert selv.

Lidenskaper Torgersen forteller at livet som aktivist i tillegg til en fulltidsjobb som musiker ikke kommer uten utfordringer.

– Det å være aktivist tar veldig mye tid. Det å være musiker tar også veldig mye tid, så å prøve å kombinere de to tingene og kunne bruke musikken for å lage et statement, er det jeg ønsker å gjøre, sier han.

For Torgersen utgjør disse to interessene hans største lidenskaper. Han ønsker å bruke dem for å røre ved mennesker.

– Folk blir ikke rørt av fakta, tall og grafer, men jeg vil bruke den emosjonelle kraften musikken har i tillegg, forteller han.

Hedre utdødde arter Torgersen har tidligere spilt musikk under klimaaksjoner.

– Flere av stykkene har jeg

spilt under vegblokader, og jeg har blitt arrestert mens jeg spiller dem, forteller Torgersen For han er det aller viktigste å få ut budskapet.

– Tror du at du kan påvirke situasjonen ved å holde slike konserter?

– Vi prøver alt. Det er ikke slik at du redder verden ved å sperre en veg, men du får medieoppmerksomhet, sier professoren.

Så har ikke professoren mer tid til å snakke. En sterk akkord blir slått på pianoet og konserten er i gang.

AKTIVIST. Torleif Torgersen har før fått oppmerksomhet for å kle seg ut som Equinor-direktør og helle olje over en annen aktivist.

STUDVEST

13

9. mars 2022

KULTUR

Mørkerommet feirer seks år med jubileumsutstilling

JUBILEUM. Fotografansvarlig i Mørkerommet, Ingrid Bårdsdotter EIkevik, forteller at utstillingen har vært utsatt flere ganger. FOTO: Anna Jakobsen.

Et utsatt fem-årsjubileum ble til seks-årsjubileum. – Vi har prøvd å få til dette i lang tid, sier fotografansvarlig.

Tekst: OLAV ANDRÉ S. IMERSLUND imerslund@studvest.no

Foto: IBEN JORDE

jorde@studvest.no

ANNA JAKOBSEN fotoredaktor@studvest.no

Fotografansvarlig i Mørkerommet, Ingrid Bårdsdotter Eikevik (23), forteller om en etterlengtet utstilling og fest: – Jeg gleder meg veldig. Vi har prøvd å få til dette i lang tid, men vi har måttet utsette flere ganger på grunn av covid. Derfor blir det et noe uvanlig seksårsjubileum istedenfor femårsjubileum.

– Bildene blir rett og slett bedre «Late dager, flyktige øyeblikk, kjære minner, forfall og utvikling. Vår fortrolighet med tiden på både godt og vondt har møtt nye prøvelser under pandemien». Årets tema er tid.

Utstillingen rommer bidrag fra 22 ulike fotografer. Mange av dem er med i Mørkerommet, men også utenforstående har sendt inn bidrag. Eikevik kan røpe at hun står bak ett av bidragene i utstillingen.

– Det er et svart-hvitt-bilde jeg tok på tur i Lofoten med en venninne.

Eikevik ble nettopp ferdig med en bachelor i sosialantropologi, men har også en lidenskap for analogt foto. Hun forteller om hva som er så fascinerende med bildene man fremkaller selv: – Uttrykket og estetikk en blir noe helt annet enn med digitalt. Bildene får en varme over seg som skaper et unikt særpreg.

Bildene blir rett og slett bedre.

I mørkerommet på Sydneshaugen henger bildene til tørk mellom kannene med kjemikalier og gamle filmruller. Eikevik forteller at det er en egen spenning med analogt foto.

– Du husker ikke hvilke bilder du har tatt, og du vet aldri hvordan bildene blir før du fremkaller dem. Valg man tar under fremkalling påvirker hvordan bildene ser ut. Det er også noe med det å gjøre det selv. Prosessen er veldig gøy.

Ekperimentering med foto Terkel Eikemo (21) er student ved Kunstskolen i Bergen, og står bak ett av fotoene på utstillingen. Han forteller at bildet ble tatt på en tur til Gaustatoppen i 2021.

– Det var egentlig null utsikt den dagen, men plutselig åpnet skyene seg en kort stund, og jeg fikk tatt bildet. Jeg hadde ett bilde igjen på rullen, og dette ble resultatet.

Eikemo driver mye med eksperimentering, og forsøker å manipulere bildene under fremkalling.

– Jeg liker veldig godt det tekniske ved foto. Alt det som skjer inne i et kamera, fremkalling på papir og digitalisering.

Det er så sinnsykt mye man kan gjøre med foto.

Det har vært en økende trend i flere år at eldre formater som lenge var ansett for døde, gjenoppstår. Salget av vinylplater og analog film har økt jevnt og trutt de siste årene, og ser ikke ut til å stoppe.

På Mørkerommet holdes det jevnlig fremkallingskurs. Man betaler en avgift per semester og som medlem kan man deretter fremkalle så mye man vil.

Mørkerommet som springbrett Mørkerommet samarbeider også med Prøverommet, et konsept som driftes av BIT Teatergarasjen. Prøverommet er en arena hvor ulike kunstnere kan prøve ut nytt materiale, og er ment å gi en plattform til nye

stemmer, tanker og ideer.

– Vi sender ut Mørkerommets medlemmer som fotografer på Prøverommet sine arrangementer, og de får prøvd seg som fotografer, forteller Eikevik.

På Mørkerommets kontor finnes det en hylle full av blader som fotoklubbens medlemmer har bidratt til.

– Mørkerommet kan definitivt være et springbrett for de som liker å holde på med foto.

Eikevik forteller at mange

av Mørkerommets medlemmer er med på å gi ut fotomagasinet Sjå som kommer ut flere ganger i året. Bladet er studentdrevet og alle redaktørene har vært med i Mørkerommet.

Eikevik slår fast at analogt foto er lett å få til, og noe for alle.

– Hvis du har gjort det et par ganger så vet du hva du skal gjøre. Vi har også detaljerte instruksjoner som henger på mørkerommet.

MØRKEROMMET, Studentorganisasjonen Mørkerommet kan være et springbrett for dem som liker å holde på med foto. FOTO: Iben Jorde.

14

9. mars 2022

ANMELDELSE

STUDVEST

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig o ­ ppbygging.

Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram.

E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk.

SHOW. Årets UKErevy handler om livets store og små første ganger.

Revy­følel­sen er til­bake for fullt i aulaen på NHH

UKEN 2022 byr på en utro­lig under­hol­dende og fan­tas­tisk morsom revy, men den røde tråden er kanskje litt for tynn.

REVY

Tittel: Debut Når: 3. til 20. mars Hvor: Aulaen på NHH Revysjef: Stine Njåstein Regi: Espen Alknes

A B C D E F Tekst: MARIA MJAAVATN HAUG haug@studvest.no

Foto: MADS HARAM HALVORSEN madshalvorsen@studvest.no

Ende­lig kan vi igjen flokke oss sammen på vaklete plast­ sto­ ler med en kald pils i aulaen på Norges Handelshøyskole (NHH). Fra lørdag 5. mars kan du se årets UKE­ revy. Revy­ sjef Stine Njålstein har pro­ du­ sert en strå­lende revy med tit­te­len «Debut».

gjør. Like­ vel strek­ ker noen av sket­sjene seg litt vel langt vekk fra det som kan betraktes som den røde tråden. Jeg vet for eks­ em­pel ikke helt hvor­dan det at Brann-her­rene har hatt en dår­ lig sesong kan betrak­tes som en førs­te­gangs­hen­delse.

«Debut» hand­ler om livets store og små første ganger. Der­iblant første gang man blir avvist av en man liker, første gang noen kal­ ler deg ekkel og første gang man dør.

Til gjen­ gjeld er flere av sket­ sjene som passer dår­ligst med kon­sep­tet, de sket­sjene som er klart mest under­ hol­ dende. De er så gode og ori­gi­nale at det er for­ståe­lig at den røde tråden må bøyes og strek­kes litt.

Dette er et kon­ sept som kan romme det aller meste av livets store og små utford­ rin­ ger, og det er akku­rat det denne revyen

Sket­ sjene tar for seg mange aktu­elle temaer av ulik alvor­lig­ hets­grad. For eks­em­pel «cancel cul­ture», vak­sine­mot­stan­dere,

lite plan­lagt gra­vi­di­tet, Jonas Gahr Støres psy­ kiske helse og Maskorama. Alt i alt leg­ ger tema­tik­ken opp til akku­rat passe mye sam­funns­de­batt og ego­is­tiske pro­blem­stil­lin­ger til en stu­dent­revy å være.

Det er van­ske­lig å velge bare noen av høy­de­punk­tene fra årets UKE­ revy. Alle sket­ sjene frem­står som godt gjen­nom­ar­ bei­ det, og sammen med store skue­spil­ler­ta­lent hos aktø­rene, et for­ry­kende godt revy­band og flinke dan­ sere kan det sjel­ den slå feil. I til­legg blir det brukt ler­ re­ter på hver side av scenen for å hjelpe til­sku­erne med å henge med på sket­sjene på mange ulike og krea­ tive måter. For eks­ em­ pel ved å illust­ rere musi­ kalske numre med bilder eller poeng­ tavlen til en fot­ball­kamp.

Et av de beste øye­blik­kene i re­ vyen finner sted i en bar­ne­hage, hvor en liten gutt blir avvist på bru­talt vis av en jente for før­ ste gang. Sorgen uttryk­kes i en utro­lig sang­pre­sta­sjon av skue­ spil­ler Stijn van Oor­schot.

I sket­sjen «Berits begra­velse» møter vi en libe­ ral prest som prøver å gjøre begra­velse til en hyg­ge­li­gere affære. Dette var rett og slett utro­lig mor­somt, og skue­spil­ler Stine Sisselsdotter Stol­pe­stad utfø­rer rollen per­ fekt. Dette blir etter­fulgt av den avdøde nord­len­din­gen Berit, spilt av Jona­tan Husøy, sitt valg mellom himmel og hel­ vete.

Dette var noe av det fest­lig­ste revyen hadde å by på av både skue­spill, humor, ori­gi­na­li­tet, koreo­grafi og musikk.

EUFO­RISK. De musi­kalske num­rene ga den ordent­lige revy­følel­sen. Her med skue­spil­ler Sara Hågensen i midten.

Et siste høy­de­punkt som bør nevnes er en sketsj hvor tre jen­ ter, spilt av Sara Hågensen, Mina Pettersen Dale og Stine Stol­pe­ stad, finner ut at de er gra­vide.

Dette er et veldig godt gjen­nom­ ført nummer som inne­hol­der alt som gjør revy gøy.

Det er et jevnt høyt nivå over alle sket­ sjene, men som i de fleste revyer kan ikke alle være like gode. Noen av dem mang­ler litt ori­gi­na­li­tet og ret­ning.

I sket­sjen «Sex, rock and roll» møter vi noen som skal prøve å gjøre sek­su­al­un­der­vis­ning kult gjen­ nom musikk. Til tross for at dette alltid er ganske gøy, er dette noe de fleste har sett i en eller annen form tid­li­gere, og det mang­ler derfor litt egen­art.

I et kort musi­kalsk nummer synger en jente om hennes stolt­ het til hjem­ lan­ det. Dette kan først virke som Norge, men det viser seg fort at hun kommer fra et ganske annet sted. Dette var ori­gi­nalt nok, men passer ikke inn i «Debut»-kon­sep­tet og vir­ ker litt mal­plas­sert.

«Debut» er en krea­tiv og hys­te­ risk morsom revy. Sket­sjene er godt gjen­nom­ar­bei­det, aktø­rene leve­rer strå­lende og bandet løf­ ter hele opp­le­vel­sen til et nytt nivå. Den røde tråden og sam­ men­hen­gen gjen­nom hele fore­ stil­lin­gen kunne vært tyde­li­gere, men kva­ li­ te­ ten på de enkelte sket­ sjene veier opp. Hel­ hets­ opple­vel­sen var utro­lig, og man sitter igjen med den skik­ ke­ lig gode, og sav­nede revy­følel­sen.

STUDVEST.no/meninger

15

9. mars 2022 VIL DU HA DIN MENING PÅ TRYKK I STUDVEST?

DEBATT

Send innlegget ditt på e-post til ansvarligredaktor­@studvest.no­

Foto: PRIVAT

Et klippet kondom er et pussig alternativ til slikkelapper LESERINNLEGG JOHANNA JOHANSEN STUDENT

Studvest sin seksualspalte oppfordret lesbiske til å lage egne slikkelapper av kondomer til menn.

Merkelig, når det finnes alternativer.

Den 23. februar publiserte Studvest seksualspalten som tok for seg spørsmålet «kan jeg få klamma selv om jeg er lesbisk?».

Her forklarer de fint at alle kan få kjønnssykdommer. Også gjennom oralsex.

Jeg har selv flere ganger lett etter steder som selger eller deler ut slikkelapper, men det finner jeg ikke. I 2019, da jeg deltok på Pride, tenkte jeg at her må de jo dele det ut. Jeg gikk rundt til alle bodene som var rigget opp på festplassen og spurte etter slikkelapper. Til min store overraskelse var det ingen som delte ut, eller egentlig visste hva det var. I 2022 tenkte jeg at det kanskje hadde blitt bedre. Kanskje

verden endelig hadde fått øynene opp for dette «unødvendige» problemet. Det er tydelig at selv i 2022, i det skeive kulturåret, er det ikke en eneste slikkelapp å oppdrive.

Magnus & Marie er en super spalte som gir svar på alle mulige spørsmål rundt underliv og sex. Men da de i slutten av spalten om kjønnssykdommer skrev: «Slikkelapp kan du lage selv! Alt du trenger er en saks og et kondom», fremstod dette som et pussig valg i mine øyne. Her fremstår det som at hvis man er interessert i å gjøre andre ting enn penetrerende sex på et one night stand må man ty til å gjøre det selv. Det kan de

ikke mene på ekte? Hvorfor skal det være et skille for hvor lett det er med rask beskyttelse for kvinner og menn?

Kondomer kan fås i alle mulige smaker, farger og fasonger, og det er helt supert. Det finnes kondomer som er laget for oralsex og er uten glidemiddel.

Vaginaer burde ha helt lik mulighet som penis til å ha trygg oralsex med alle forskjellige kjønn, uten å måtte «lage det selv». Ikke bare har dette noe å si for skeive kvinner eller ikke-binære, men om man er en mann som elsker å gå ned på damer burde man kunne ha beskyttelse for dette like lett tilgjengelig som med et kondom.

Etter mitt mislykkede forsøk på å oppdrive slikkelapper på pride tok jeg saken i egne hender og Googlet meg frem. Da fant jeg ut at det er tilgjengelig flere steder på nettet hvis man søker på riktig måte. Her kommer det opp masse alternativer som ikke krever saks, kondom og en stødig hånd i mørket etter mange øl. Faktiske slikkelapper.

Mitt ønske er at istedenfor å oppfordre til å «lage det selv», burde denne spalten oppfordre til å finne sider der man kan kjøpe det. Det er bedre heller å anbefale nettsider der det finnes, enn å oppfordre folk som digger å slikke til å gjøre det selv.

Foto: PRIVAT

Frivilligheten er en grunnstein i integreringen av internasjonale studenter LESERINNLEGG SIVER MYKSVOLL-RANNESTAD LEDER AV INTEGRERINGSPRISKOMITEEN, VELFERDSTINGET VEST

Hvert år kommer 2000 internasjonale studenter hit til Vestlandet.

De frivillige studentorganisasjonene er essensielle for å sikre en god hverdag på fremmed grunn.

«Jeg er københavner først, men jeg er fanden meg bergenser neste!» Ordene stammer fra en samtale jeg hadde med en dansk utvekslingstudent, som etter fem måneders studieophold i Bergen, forsøkte å sette ord på sitt studieliv. Jeg kan ikke si annet enn at disse ordene er noen av de vakreste jeg har hørt på lenge. Det vitner om hvor gode vi kan være på inkludering av internasjonale studenter på Vestlandet.

Hvert år kommer i underkant av 2000 internasjonale studenter hit til Vestlandet for å ta noe av sitt studie i vårt lille hjørne av verden. Hvordan de opplever studietiden her er ikke utdanningsinstitusjonenes ansvar eller fortjeneste alene. Deres trivsel på fremmed grunn er i stor grad avhengig av det gode

arbeidet frivillige studentorganisasjoner legger ned.

Det kulturelle samspillet i studentmiljøet på tvers av språk og kultur bidrar til å heve kvaliteten. Ikke bare på utdanningen, men også på studielivet utenom. Vi er alle glad i denne regionen vi bor i, enten vi kaller det vårt hjem eller midlertidig studiested. Vi må være gode på å også inkludere dem som er her i en kortere tidsperiode,

og som gjerne har andre forutsetninger og høyere terskel for å delta i ulike grupper. Året 2022 er frivillighetens år.

Frivillig arbeid er som kjent hovedpulsåren i den menneskelige infrastrukturen. Likeså er frivillige organisasjoner og frivillig arbeid grunnsteinen i studentlivet. Organisasjoner der studenter på tvers av studieretning, språk og kultur jobber sammen mot et felles mål

Organisasjoner der studenter på tvers av studieretning, språk og kultur jobber sammen mot et felles mål er grobunn for store ting.

er grobunn for store ting. Her skapes muligheter til å etablere og utvikle nye relasjoner som varer livet ut.

Lykke og frivillig arbeid går sammen hånd i hånd. Det at internasjonale studenter får en god studiehverdag henger mye sammen med de fantastiske frivillige studentorganisasjonene vi har på Vestlandet.

Den 10. mars er det utdeling av integreringsprisen på Litteraturhuset i Bergen. Den har som formål å feire organisasjonene og enkeltindividene som legger ned en brennende innsats for å integrere utvekslingsstudenter i studentmiljøet på Vestlandet.

Jeg håper du vil bli med i feiringen av studentfrivilligheten, for integrereringen trenger annerkjennelse.

16

STUDVEST.no/meninger

9. mars 2022

STUDVEST

VIL DU HA DIN MENING PÅ TRYKK I STUDVEST?

DEBATT

Send innlegget ditt på e-post til ansvarligredaktor­@studvest.no­

Foto: PRIVAT

Kickstarten på studenttilværelsen finnes foran deg!

LESERINNLEGG INGRID AARRE STUDENT

Over halvparten av studentene føler seg ensomme. Da er det flaks at studentorganisasjonene har lagt grunnlaget for det som kan bli løsningen på problemet.

Hva hadde du sagt hvis det fantes et sted hvor du kunne kickstarte studentlivet igjen, etter nesten to år med restriksjoner og nedstenging? Hvor du kan oppleve det som 20-årene burde være: Den beste og verste tiden i livet.

De siste årene er det knapt gått en uke uten at studenter har skrevet nitriste kronikker om hvordan studentlivet har vært under korona. 20-årene, en tid av livet hvor man skal leve, prøve og feile, ble til en tid hvor man ble innestengt på få kvadrat, med lite penger og

lite å se frem til. I SHoT-undersøkelsen fra 2021, som har kartlagt studentenes trivsel det første år under koronapandemien, kunne 54 prosent av de som deltok i undersøkelsen fortelle at de var ensomme. Trist lesning.

Med gjenåpningen av samfunnet vet studenter nesten ikke hvor de skal starte for å finne seg et nytt miljø hvor de kan sette opp rammene for livet sitt. Men hva hvis løsningen ligger rett foran deg?

Da jeg først hørte om studentorganisasjoner så jeg for meg

Mariusgensere, vaffelrøre og sosialt utfordrede mennesker som desperat trengte et sted å gå til. Kanksje ikke mine typer.

mestring. Å kunne være flink til noe, sammen med andre, skaper selvtillit og bedre selvfølelse.

Likevel tok jeg sjansen og meldte meg inn i Studentradioen i Bergen. Her, seks måneder etter, kan jeg med hånden på hjertet si at uten en studentorganisasjon, hadde studenttilværelsen i Bergen vært noe helt annet.

Så når Jonas Gahr Støre står og gliser og annonserer full gjenåpning, og du sitter på hybelen og lurer på hvor i alle dager du skal starte for å få deg det miljøet alle mennesker har behov for – finn en studentorganisasjon som passer for deg, dine interesser og dine rammer.

Det kan være starten på det som 20-årene faktisk burde være: Den beste og verste tiden i livet.

Studentorganisasjoner er ikke bare flott for å finne et nytt miljø av folk som liker det samme som deg. Det er også en gyllen mulighet til å oppleve tilhørighet og

HVA MENER DU AT STUDVEST BØR SKRIVE OM? Studvest er en lokalavis for deg som er student i Bergen.

Kjenner du til kritikkverdige forhold, nye hendelser i Bergens studentkultur- og liv, eller har du en kul historie?

Studvest er også en plattform for debatt. Har du en mening du ønsker å nå ut til Bergens studenter med?

Send e-post til ansvarligredaktor­@studvest.no­

ÅNDENE PÅ SYDNESHAUGEN: Sydneshaugen har tidligere vært en av byens rettersteder. Sammen med to studenter og en healer, har vi beveget oss inn på gårdsplassen til den gamle Sydneshaugen skole for å se om vi kan finne drypp fra fortiden.

18-19

20-21

22

Magasin

Åndene på Sydneshaugen

Magasin

Sammen samles de i kirken: – Jeg tror ikke jeg er noe bedre enn andre

Magnus & Marie

23

24

25

Eksponert

Hjernetrim

Korrespondentbrev

«Life is not black and white.

We all have a soul, and it’s up to us to make life worth it.»

Quiz og horoskop

Den skumle første gangen

Belgia er bare en idé

18

SELMA LEINEBØ EKRE Tekst ekre@studvest.no

EMILY DISHINGTON Foto dishington@studvest.no

Åndene på Sydneshaugen Det sies at det spøker på Universitetet.

Sammen med healeren Francisca Uriarte Troye har Studvest tatt et oppgjør med historien på gamle Sydneshaugen skole.

Vi befinner oss på Nygårdshøyden en sen fredag ettermiddag. Ved det vi kjenner som undervisningsbygg, sies det at man kan finne langt mer enn lesesalplasser og kollokvierom. Noe man ikke kan se.

REIKIHEALING. Gjennom berøring, mener Francisca Uriarte Troye å kunne overføre energi fra seg selv til pasienter.

EN MANN. Som liten følte Thea Litleskare alltid at det var en mann som stod og så på henne da hun skulle sove.

Før Universitetet i Bergen erklærte Nygårdshøyden som sin base, var dette et samlingspunkt av langt andre grunner. Sydneshaugen, eller Rakkerhaugen, som det den gang ble kalt, har tidligere vært et av byens rettersteder. Her fikk folk hugget av hodene sine så sent som i 1803. Sammen med to studenter og en healer, har vi beveget oss inn på gårdsplassen til den gamle Sydneshaugen skole for å se om vi kan finne drypp fra fortiden.

Ved siden av Troye står studentene Chris Langøen (24) og Thea Litleskare (20).

Langøen er faddersjef på Det humanistiske fakultet og styremedlem i Humanistisk Studentutvalg. Det er han som har med nøkkelen som gir oss adgang til de mer skjermede delene av Sydneshaugen.

Med seg har han svigerinnen og Høyskolen Kristianiastudent Thea Litleskare. De har ulike forhold til ånder og spiritualitet

Reikihealing

– Da jeg var liten følte jeg alltid at det var en mann og stod og så på meg når jeg skulle sove, forteller Litleskare.

Midt på den åpne plassen i hjertet av skolen står Francisca Uriarte Troye. Hun er ikledd en lang gråbrun jakke og matchende skinnstøvler. Rundt halsen har hun surret et oransje skjerf. Den varme, jordtonede bekledningen og det milde ansiktet røper ikke at hun har en jobb litt utenom det vanlige.

Hun opplevde imidlertid ikke det som noe skummelt eller truende.

Troye bærer tittelen Reikimaster. Gjennom berøring mener hun å kunne overføre energi fra seg selv til pasienter for å behandle dem. Kunsten stammer fra Japan. Troye jobber ikke kun med healing, men forteller også at hun har kontakt med ånder og bruker energien rundt seg til å finne dem.

– Jeg ser ikke en ånd direkte. Jeg senser den mer, og så ser jeg den inne i mitt hode, forteller hun.

INGEN ENERGI. Chris Langøen kjenner ikke noen energi i kjelleren.

Avdød besteforelder

Troye beskriver en ånd som noen som har dødd og kommet til den andre siden. Hun forteller at hun har opplevd å få kontakt mennesker som ikke er døde enda, men som kommer med beskjeder.

– Jeg tenkte egentlig ikke så mye på det, jeg bare kjente at det var der, fortsetter hun.

Ettersom familien til Litleskare hadde kontakt med en klarsynt, fikk de hjelp til å gå gjennom huset. Uten at Litleskare fortalte noe, kunne den klarsynte identifisere en ånd på soverommet hennes.

– Hun mente at det kunne være faren til min mor som døde rett før jeg ble født, sier studenten.

Langøen er klar på plassen med nøkkelen i hånden.

Selv står han med andre forventninger enn svigerinnen.

Han har aldri opplevd å møte på noen spøkelser eller ånder.

19

Uro i kroppen Vi begynner utforskningen ved å gå inn hovedinngangen til Sydneshaugen skole og inn på den store, kvadratformede plassen. Solen har for lengst gått ned, og de siste minuttene med skumring har lagt seg over plassen.

I den kjølige vinterluften begynner Troye å reagere på energier.

– Det er nesten som å gå gjennom en seig masse, fortsetter hun.

– Jeg kjenner jeg blir helt skjelven i beina og urolig i kroppen, forteller hun.

– Jeg relaterer til det hun sier at du føler deg tung når du er her, sier hun.

Troye forklarer at når hun opplever skjelving i beina, er det ofte knyttet opp mot en frykt som er forbundet med stedet.

Langøen kan ikke kjenne noe energi. Han følger med på hendelsene som foregår foran oss med store øyne.

– Det kan være en person jeg ikke klarer å plukke opp, men enn så lenge er det bare en følelse, sier hun.

Hun beskriver energien i rommet som særdeles tung.

Litleskare bekrefter at hun også opplever en tyngde i kjelleren.

Vonde minner som sitter igjen Troye begynner å få ferten av energien i kjelleren.

Med fokusert mine beveger healeren seg fram og tilbake på plassen for å kjenne om energien endrer seg.

Oppmerksomheten trekkes mot en dør. Langøen forteller at døra leder ned til en kjeller. Når hun nærmer seg kjelleren, ser man at pusten blir tyngre og reaksjonen sterkere.

– Noe som dukker opp her, er et overgrep, forteller hun.

– Hva slags type overgrep er det du sikter til?

– Jeg sikter til et seksuelt overgrep. Jeg føler at noen har opplevd et overgrep her, mener hun.

Hun stiller seg med ryggen til.

– Når jeg står her med ryggen til, blir jeg helt skjelven i beina. Jeg har ikke lyst til å snu meg, sier hun.

Torye er merkbart plaget av opplevelsen. Hun vil imidlertid ikke si om det er negativ energi helt enda.

– Det er ikke en veldig behagelig følelse, men det er ikke sikkert at det er negativ energi likevel. Det kan være at man får inn en person som har hatt følelsen tidligere, forteller healeren.

Kjelleren Langøen leder oss inn i selve bygget og bortover en lang gang. I hånden holder han nøkkelknippet som rasler mens han går. Troye trekkes innover i gangen og inn til et åpent rom. Her trenger hun å sette seg ned.

– Det føles nesten ut som at jeg synker litt ned i et hull og at jeg blir veldig svimmel, forteller hun.

– Føles det som om du snurrer rundt? spør Langøen.

Hun tror det er en gutt i tenårene det er snakk om.

Tidsrommet hun trekker fram er 1950 til 1960-tallet.

– Jeg tror det aldri ble snakket om. Men den energien føler jeg ligger her igjen. Ting man ikke kan snakke om blir gjerne igjen som en tung energi. Jeg har en følelse av at overgriperen var en lærer. En mannlig lærer overfor en gutt, forklarer Troye.

Plutselig tar hun en hånd opp mot brystet.

– Nå føler jeg det veldig her i brystet. En slags frykt.

Så det er en bekreftelse til meg selv at det jeg har fått opp stemmer, sier hun.

Troye forteller at energien hun har plukket opp er negativ. Derfor får hun et behov for å rense rommet. En del av jobben hennes som healer er å gjøre husrens hjemme hos folk.

Bygg som dette har hun imidlertid ikke vært borti før.

Energien hun plukker opp i dette rommet forbinder hun med en lærer eller professor. Hun trekker også fram årstallet 1920. Hun forteller at energien må være fra under eller før byggingen av skolen.

Troye kommer på beina igjen og ledes inn mot en trapp ned i kjelleren. Den samme kjelleren hun kjente en dragning mot fra utsiden.

– Denne trappen er helt forferdelig å gå i. Jeg kan nesten ikke gå her, sier hun.

Hun mener at energien blir tyngre jo lenger ned i trappen vi beveger oss. Troye forteller at det er en energi som henger sammen med det som er her oppe.

– Oh my god!, utbryter hun med en gang vi kommer ned i kjelleren.

Her nede er det lagt til rette med skap for garderober.

Hun beskriver at å komme ned føles ut som å gå gjennom en vegg.

PLAGET. Francisca Uriarte Troye opplever skjelving i beina idet hun går rundt på Sydneshaugen skole.

Hun forteller at hun spurte seg selv inni hodet sitt om denne tenåringen fortsatt lever. Det mener hun at han gjør. Men minnet sitter igjen der. Sydneshaugen skoles energi mener hun er preget av at mange har holdt ting for seg selv og at lærere har vært veldig beskyttet.

Troye nikker.

– Ja, noe voldsomt. Det er nesten så jeg blir svimmel, svarer hun.

RENSELSE. Fransisca Uriarte Troye får behov for å rense rommet.

INNE I gangen på Sydneshaugen skole leter healeren etter ånder.

– Når jeg foretar rensing, kjenner jeg på energien som er tung og ubehagelig. Så går jeg inn i meg selv og forsøker å sende litt lys inn i rommet, forklarer hun.

Hun lukker øynene og utfører rensingen. En stillhet legger seg over rommet. Den eneste lyden som høres er den fjerne duringen fra en maskin langt borte. Healeren åpner øynene. En ro har lagt seg over ansiktet hennes.

– Jeg vet ikke om dere merker det, men det er nesten som om det blir lysere, forteller hun.

Renselsen er utført.

– Det kan være en person jeg ikke klarer å plukke opp, men enn så lenge er det bare en følelse Fransisca Uriarte Troye, reikimaster

SPØKELSER. Chris Langøen har aldri opplevd å møte på noen spøkelser eller ånder.

SKUMRING. De siste minuttene med skumring har lagt seg over Sydneshaugen skole

Foto: Pedro Rendon

20

SAMMEN SAMLES DE I KIRKEN:

– Jeg tror ikke jeg er noe bedre enn andre Ungdomskirken St. Jakob er åpen for korsang, lesing og lunsj.

Her finner studenter felleskap gjennom troen.

MARTE HASTI KONNINGEN Tekst konningen@studvest.no

HANS DAVID OLAUSSEN Foto olaussen@studvest.no

21

– Troen min er viktig for meg. Det er noe med det å ta del i et fellesskap i hverdagen.

Emma Løvaas Akyeampong, student

Latteren henger løst i St. Jakob kirke denne torsdagskvelden. Ute herjer det et typisk bergensvær, mens inne er det lunt. Det er duket for korøvelse med St. Jakobs eget lavterskelkor, St. Jakor. Her kommer studenter og unge voksne for å synge sammen, enten man er gutt eller jente, har kort eller langt hår, er kristen eller ikke kristen.

– Man må ikke tro eller føle seg hjemme i kirken for å være med i koret, forteller den unge presten, Øyvin Rudolf Sønnesyn Berg (29), når han ønsker velkommen til korøvelse.

Berg er ikke kledd slik man ser for seg en prest.

Tvert i mot har han på seg helt vanlige klær, og glir rett inn i mengden av studenter.

– Religion er et sensitivt tema for mange, sier Berg. Mange vegrer seg for å fortelle andre at de er kristne, sier han.

ANSVAR. Øyvind Rudolf Berg (29) mener det må gå ann å si at du er kristen og bli møtt på en god måte.

Men du har aldri vært på grøftefyll?

– Nei, det har jeg aldri vært, og det kommer jeg aldri til å være. Det handler jo litt om å vite hva som er best for meg, svarer Akyeampong.

– Troen gir meg jo noen grunnleggende verdier, og hjelper meg å peke i en retning om hva som er viktig i livet.

Hva man burde prioritere og så videre.

Pausen nærmer seg over, og koret skal fortsette med Coldplay-sangene, som vi forstår er tema for øvelsene framover.

Jesus er med i alt Dagen etter er kirken igjen et samlingspunkt for de unge kristne, der de hver fredag kan komme innom kirken for studentlunsj og lesesal. Fra klokken ni til tolv er salen, som dagen i forveien var fylt med korsang, gjort om til lesesal med bord og stoler. Klokken tolv er lunsjen klar, og matbuffeten serveres inne i kirkerommet ved alteret.

I det som nå ligner en kafé, står den unge presten.

Berg presiserer overfor oss at vi må være varsomme når vi tar bilder, slik at ingen av studentene kan identifiseres.

Selv mener de to guttene ikke at de er noe bedre enn andre studenter.

– I bibelen står det at ingen mennesker lever perfekt, og det er jo derfor vi trenger Jesus. Jeg tror ikke jeg er noe bedre enn andre, bare fordi de for eksempel er homofile og jeg er kristen. Vi trenger alle Jesus. Det er derfor Jesus kom, legger Askeland til.

Student Ingvild Aurland Lossuis (27) forteller at hun heller aldri har tvilt på om Gud eksisterer. Utenom lunsj, forteller 27-åringen at hun også ellers bruker mye tid i St. Jakob.

– Det har nok heller vært perioder jeg føler at jeg ikke er god nok for Gud, forklarer hun.

TVILER IKKE. Ingvild Aurlund Lossius (27) har nok aldri tvilt på om Gud eksisterer.

– Det er ikke alle som vil ha trykt i avisa at de deltar på arrangementer i kirken.

Foto: Pedro Rendon

Presten forteller at flere i menigheten hans opplever at det er fordommer, og at det er stigmatiserende.

Simen Askeland (23) og Sverre Olai Knardal (22) er til vanlig aktive i andre menigheter, men pleier å komme på studentlunsjen på fredager. De to studentene har vært kristne hele livet, og gir foreldrene mye av æren for det.

– Man kan fort bli satt i en bås, og da er det plutselig rart å være på tinder eller bli sett ute med en øl. Hvem har lyst til å bli stilt spørsmål om helt hverdagslige ting, bare fordi man har en tro, spør Berg.

Ikke noe rart å tro?

Gudssøken og åpenhet JESUS MED I ALT. Simen Askeland (23) forteller at han har vokst opp i hjem der Jesus er grunnen til at de lever.

Emma Løvaas Akyeampong (25), som studerer medisin på Universitetet i Bergen (UiB) er med på korøvelsen.

Hun forteller, at hun har vært kristen hele livet.

– Troen min er viktig for meg. Det er noe med det å ta del i et fellesskap i hverdagen.

Presten i St. Jakob kirke, Berg, forteller at han snakket med flere om de kunne tenke seg å snakke om troen sin til Studvest, men det ville de ikke. Ifølge ham var de redd for hva folk ville tenke om dem dersom de sto fram i en avis om å være kristen. En frykt for å bli møtt med fordommer.

– Men hvor kan disse fordommene komme fra?

– Jeg har vokst opp i et hjem der Jesus er hvorfor vi lever.

Mamma og pappa har tatt Jesus med i alt, og det har vært slik at måten de da har levd livet på, har gjort at jeg ikke har hatt lyst til å gjøre noe annet, forteller Askeland.

Knardal forteller at også hans foreldre har vært flinke til å være forbilder, og tror at dette har gjort at han ikke har lengta til festing for eksempel. Men det var likevel en tid på videregående hvor Knardal, i møte med det han kaller «en hardbarka ateist», måtte ta en runde med seg selv om hvorfor han valgte å tro.

FELLESKAP. Emma Løvaas Akyeampong (25) forteller at troen handler om å ta del i et fellesskap i hverdagen.

Lossius opplever at hun noen ganger synes det er vanskelig å forstå noen av tekstene i Bibelen om hvem som skal bli frelst og ikke. Hun tror likevel dette er spørsmål mange sliter med i perioder.

– Mange forbinder kristne med benektelse av vitenskapen, hat mot homofile, fordommer rett og slett.

Og noen kristne mener jo det også, men det er ytterst få. Dette kan jo føre til at det blir litt tabu å gå i kirken.

Noen har kanskje vonde opplevelser og får litt avsmak på kirken. Det synes jeg er trist.

Berg forteller at han tror mange mennesker opplever en genuin gudssøken, men han er redd det ikke er rom for å snakke om det.

Foto: Pedro Rendon

Akyeampong føler seg ikke annerledes fordi hun går i kirken, blant annet fordi de er flere kristne på studiet.

Hun har gjennom oppveksten på Stovner i Oslo, møtt mange kulturer. Her var både tro og ikke tro. På den måten var det ikke noe rart at hun også trodde på noe.

– Som student er det liten tvil om at alkohol har stor plass i studentkulturen. Hva er ditt forhold til det?

– Jeg drikker, ja, men jeg prøver jo å ikke ha et stort alkoholforbruk. Det handler jo tross alt om å tenke på helsa, men man kan jo ta et glass vin.

– Han stilte meg en del spørsmål, som gjorde at jeg måtte undersøke om det jeg hadde lært stemte overens.

Etter mye tid fant jeg jo ut at det gjorde det, og det er vel egentlig derfor jeg er kristen i dag.

– Hvis det er slik at vi har et åndelig behov i hverdagen vår, så bekymrer det meg at man må undertrykke dette hele tiden. Hva vil skje i fremtiden om vi går rundt med et viktig behov vi ikke får dekket?

Innen vi forlater kirkerommet, vil den unge presten gjerne komme med en oppfordring:

TRO. I møte med «en hardbarka ateist» måtte Sverre Olai Knardal (22) finne ut hvorfor han virkelig valgte å tro.

– Vi har alle et ansvar for å gjøre rommet rausere, åpnere.

Vi må sørge for at det går an å si at du er kristen, og bli møtt på en god måte. Enten du er muslim, hindu, eller ateist.

22

MAGNUS & MARIE

Magnus Hofbauer og Marie Børmer er to medisinstudenter med et mål om å fjerne skam rundt kropp og seksualitet.

Den skumle første gangen MAGNUS HOFBAUER Fast spaltist

MARIE BØRMER Fast spaltist

Send anonymt spørsmål, ris eller ros til: magnusogmarie@studvest.no

Denne spalten tar utgangspunkt i at alle parter beskrevet har samtykket til samleie Når du er naken foran en annen er du på ditt aller mest sårbare. Spesielt første gangen kan det være skummelt å kle av seg og vise frem strekkmerker, sokkeskille, rumpekviser og rare lukter, men husk at du er veldig flott som du er og at det ikke alltid blir like knallbra som du håpet på.

Det som ofte mangler fra seksualundervisning på skolen, er snakk om den første gangen man har sex. Denne helt nye, veldig intime og sårbare tingen kan bli både gøy, men også rar og klein. Nesten hver gang man har sex med en ny person frykter vi alt som kan gå galt.

Det er mange forventninger og

forhåpninger, men hvordan er det det egentlig kan foregå?

Det er ofte store forventninger, både til seg selv og kveldens finurligheter. Mange av disse uoppnåelige forestillingene vi har kommer fra glattbarberte sex-maskiner i porno. Normal sex er mye mer klønete, grisete og morsommere.

Som vi har skrevet om tidligere er kondomet viktig å ha med seg inn i et samleie når en penis eller flere er involvert.

Sammen med litt nerver og svette hender kan det å rive den opp bli vanskelig. Føler du deg teit? Frykt ikke, omtrent alle har vært i samme situasjon som deg! Le litt av det sammen og kanskje den du skal ligge med kunne tenke seg å hjelpe deg og det kan bli en digg greie som foreplay.

Nå som du endelig har fått opp pakken og puster lettet ut, kommer det neste problemet.

Du skal trekke kondomet over en penis, men det kan fort hen-

de at nervøsiteten har vært innom og den ikke var like hard som i sted eller som du skulle ønske fra start av. At ereksjonen svikter når man er nervøs er helt normalt da stresset kan «overdøve» kåtheten som gir ereksjon.

lukker kanalen sin. Har du en vagina og putter noe i den (noe digg seksuelt stimulerende, ikke skarp hard farlig gjenstand) er det ofte at det samtidig kommer inn litt luft. Dette må ut igjen, og det kan skje i en omtrent ukontrollerbar fittefis.

Omtrent på samme måte som penis blir hard gjør en vagina seg klar ved å bli våt, men den kan raskt bli tørrere enn Sahara på en varm sommerdag. Er vagina for tørr før du prøver å få noe inn i den, kan det bli en vond affære og føre til rifter og blødning. Her er det å bruke god tid den beste måten å forhindre det på, på samme måte som for en slapp penis. Glidemiddel er også en god venn.

Analsex kan også gi en promp, i tillegg til at litt avføring kan feste seg på penis. Selv om man kanskje synes det er ekkelt, er det helt normalt og forventet når man tross alt er i rumpa.

En pause kan roe nervene, gi deg tid til å snakke litt med partner og kanskje ta et par steg tilbake til noe du syntes var digg.

Det kan hende du får deg noen overraskelser underveis.

Plutselig møter du en som har helt andre kinker enn deg, en som slår deg på rumpa eller som elsker kremspising ut av navlen. Det viktigste er at dere har hatt en god og deilig opplevelse begge to, uavhengig om dere kommer en, to eller null ganger til slutt.

Ta vare på hverandre!

En god prompelyd kan komme ut når man slapper av og ikke

Smask og dask, MAGNUS OG MARIE

Illustrasjon: INGVILD HAUGLID

Første gang du har sex med noen er en spennende opplevelse.

Frykt ikke, vi skal lede deg trygt gjennom.

23

EKSPONERT

PEDRO RENDON Fotojournalist

Hver utgave presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Navn: Valeriu Født: Romania Utdannet: Elektromekanikk

– Life is not black and white.

We all have a soul, and it's up to us to make life worth it.

Horoskop

24

HÅVARD FINNSETH Quizmaster

2

Hva heter byen vest i Ukraina, ikke langt fra grensen til Polen, som har fungert som porten ut av landet for mange på flukt?

3

Her hjemme er nyhetsbildet selvsagt også preget av krigen på kontinentet. Hva er navnet på panservernrakettene Norge etter litt om og men har besluttet å sende for å hjelpe ukrainerne?

4

Hvem ble utpekt til midlertidig arbeidsminister etter Hadia Tajiks avgang?

5

Og hvilken statsråd presterte å si, da hun ble spurt om hun hadde tillit til Tajik, at hun hadde tillit til at Støre hadde tillit til henne?

6

I dag er det Anniken Huitfeldt som har denne statsrådposten.

Men hvem var den forrige Ap-politikeren som var utenriksminister?

7

En russisk oligarksønn skulle egentlig delta i den kommende Formel 1-sesongen, men fikk nylig sparken. Hvem?

8

Hvilken norsk gruppe står bak albumet «In the Sun in the Rain», som har høstet strålende kritikker den siste tiden?

11

Jeg vil frem til to personer med samme navn. Den ene er stortingspolitiker i opposisjon, og den andre var maler, og levde fra 1880 til 1928. Hvilket navn deler disse to?

12

Nylig kom Riksrevisjonen med (enda) en skremmende rapport, som konkluderer med følgende: Norge er ikke rustet for klimaendringene. Men hvem er riksrevisor, egentlig?

9

13

10

14

Therese Johaug legger skiene på hylla. Hvor mange VM-gull ble det egentlig til slutt?

Slingringsmonn på to.

Og hvilket mobilselskap samarbeidet Johaug med en kort periode for litt tid tilbake?

Samarbeidet ble brutt etter skarpe reaksjoner, siden selskapet leverer overvåkningsteknologi til kinesiske myndigheter.

13. Ålesund 14. Pål Steigan 15. Oblast 16. Griff 17. SKUP 18. Hammerfest

Man kan tilgis for å føle at det går litt vel fort i svingene nå.

Med slingringsmonn på to dager hver vei, hvor mange dager gikk det fra Norge fjernet de siste koronarestriksjonene, til Russland invaderte Ukraina?

SVAR:

Den gamle kommunen Haram vil slå ut på egen hånd igjen. Hvilken bykommune ønsker Haram å skille seg fra?

Selskapet som eier Parkteatret i Oslo har nylig sparket sin daglige leder, etter at han har brukt de siste ukene på å hylle Russland og Putin. Hvem fikk sparken?

16

Jeg vil frem til et mytologisk dyr, som både har stor betydning i Harry Potter-universet, og er navnet på artisten som Sigrid nylig vant en internasjonal musikkpris sammen med. Hvilken mytologisk skapning er her det tale om?

18

Tyren (21. april – 21. mai) Forsøk å åpne dørene til nye tanker og impulser. Det kan bli nøkkelen til drømmeframtiden. Det er ikke sikkert at det er så uglesett å være krigsprofitør!

Hvilken passende forkortelse har konferansen for pressefolk, som avholdes i Tønsberg årlig?

Etter Alta, hvilken by er nest størst i Finnmark?

19

I hvilket fylke finner vi Norges minste kommune, Utsira?

20

Til slutt vil jeg ha navnet på sjefredaktørerne i både VG og Aftenposten. Her må du ha begge to for å få poeng.

19. Rogaland 20. Gard Steiro og Trine Eilertsen

00:00 Nattsending 08:00 Studentmorgen 10:00 Krenkelseskanalen 11:00 Trigger Bergen 12:00 Røverradion 13:00 Criminalis 14:00 FOMO 15:00 Fortiden Demrer 16:00 Radio Nova 17:00 Fritidz 18:00 Crossfade

TIRSDAG

00:00 Nattsending 08:00 Studentmorgen 10:00 Ordskifte 11:00 Hardcore 12:00 Søsterselskapet 13:00 Not Another Trap Banger 14:00 1 time 1 låt 15:00 Krølla Laken 16:00 Radio Nova 17:00 Respect the Queue

ONSDAG

00:00 Nattsending 08:00 Studentmorgen 10:00 Bremsespor 11:00 Ta meg på ordet 12:00 No Way 13:00 Kroppslig 14:00 Studcast (r) 15:00 Meningen med livet 16:00 Radio Tamil 17:00 Lillelørdag 18:00 Piggtråd

TORSDAG

00:00 Nattsending 08:00 Studentmorgen 10:00 Forever Alone 11:00 TimeOut 12:00 Kinosyndromet 13:00 Stuck i Bergen 15:00 Gleeklubben 16:00 Radio Nova 17:00 Skumma Kultur 18:00 Rainspotting 20:00 Sjukeboksen (Partallsuker)

FREDAG

00:00 Nattsending 08:00 Studentmorgen 10:00 Studentrådet 11:00 Utenriksmagasinet Mir 12:00 Plutopop 13:00 Studcast 14:00 Bakrommet 15:00 Freddan før meddan 16:00 Offside 17:00 Respect the Queue 20:00 Klubb Karma

LØRDAG

00:00 Nattsending 11:00 Et Rikere Sinn 19:00 Keep Kalmar (Nordljud)

SØNDAG

00:00 Nattsending 09:00 Jedirådet 17:00 Landet Ditt

Tvillingene (22. mai – 21. juni) Livet i er ikke helt i vater nå. Stjernene danser jenka, så det ser ikke ut til å bli bedre med det første. Stikk til skogs og bli venn med en elg. Husk melk!

Krepsen (22. juni – 22. juli) Det er ikke tid for morra di-vitser om dagen.

Du får en dramatisk beskjed som kan tolkes både i god og dårlig forstand. Sett pris på noen som er rundt deg, men ikke alle.

Løven (23. juli – 23. august) Sterkt tidspress vil prege hverdagen din nå.

Hold hodet kaldt og du kan komme helskinnet gjennom det. Flytende nitrogen kan bli i overkant for slik nedkjøling, men unngå luebruk.

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

MANDAG

Fiskene (20. februar – 20. mars) Samtidig som solen dukker frem, kan også noen som får øynene til å glimre, dukke opp.

Det finnes mange steder å dra på date, men kanskje ikke over Vidden.

17

15

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz

Vannmannen (21. januar – 19. februar) Denne uken er det viktig å konsentrere seg om detaljene. Det er lett å skylde på at man er ung og dum, men husk at det er forventninger om at man skal kjenne til noen regler selv om man bare er 23.

Væren (21. mars – 20. april) Livet er en gråværsdag og ingenting går som det skal. Svaret ligger i farten. Push på de rundt deg og du skal nok se at ting kan løpe som det skal. Gange er for tapere.

Hvilket begrep, som kan sees på som en slags fylkeskommune, bruker man om det politiske nivået under det nasjonale i blant annet Ukraina og Russland?

7. Nikita Mazepin 8. Fieh 9. 14 10. Huawei 11. Nikolai Astrup 12. Karl Eirik Schjøtt-Pedersen

1

1. 12 dager (fra 12. til 24. februar) 2. Lviv 3. M72 4. Bjørnar Skjæran 5. Ingvild Kjerkol 6. Espen Barth Eide (2012-2013)

Quiz

HEMMELIG SYNSK VENN

Jomfruen (24. august – 23. september) En stor overraskelse venter i postkassen.

Vent litt med å åpne om den blinker rødt og lager en merkelig pipelyd som kan minne om en nedtelling. Ikke involverer postmannen i drapssaker.

Vekten (24. september – 23. oktober) Fokuser på å være deg selv nå. Dersom du er usikker på hvem som er deg i dag, kan det være lurt å snakke med en psykiater.

Skorpionen (24. oktober – 23. november) Hjertet ditt ligger i en posisjon til å bli kraftig knust. Det er ikke alltid noen vil plukke opp bitene. Vær oppmerksom på de som vil brenne bitene og kaste dem i sjøen.

Skytten (24. november – 21. desember) Prioriter søvn nå, det har vært en hard uke.

Spør fastlegen din om sterke smertestillende produsert av amerikanske rikinger. Opiater er ikke SÅ avhengihetsdannende, sier de naive stjernene.

Steinbukken (22. desember – 20. januar) Rundt deg virker det som om alle har kontroll på livene sine, men slapp av. Det har de, og du kommer nok ikke til å komme opp på det nivået med det første.

Korrespondent

Tilbudsguiden AKVARIET

FORENING

Nordnesbakken 4 www.akvariet.no

Fagforbundet Vestland PB 10 Nygårdstangen 5838 BERGEN

TANNLEGE

WILLEM LEENDERTSE BELGIA

Belgia er bare en idé Ser man bort i fra sjokolade og vafler, er det ingenting belgisk med Belgia.

Salut, Bergen.

Som en del av en bachelorgrad i sammenliknende politikk, jobber jeg som praktikant på Vest-Norges Brusselkontor. De siste ukene har jeg derfor kunnet kalle Brussel for hjemmet mitt.

Selv om jeg enda har nye gater å gå, flere brusselianere å treffe og øl å prøve ut, har jeg litt å melde hjemover. Anse meg som en filmanmelder halvveis i filmen.

Akvariet i Bergen – Det Nasjonale Akvariet er Norges største akvarium og en av Bergens største turistattraksjoner.

Vi ønsker å skape LæreLyst om livet i havet.

Akvariet har studentpris og årskort for studenter.

Følg oss på Instagram, Snapchat og Facebook!

Gode faglige råd og Norges beste innboforsikring.

Velkommen til Bergens rimeligste tannklinikk!

Følg oss på Facebook og instagram, eller se vårt tilbud på: bergenoghordalandturlag.no/ungdom/

FRISØR

Bergen Klatreklubb er Norges største klatreklubb. Vi drifter tre klatreanlegg i Bergen inkludert Nordens største klatresenter Vestveggen i Åsane Arena.

Studenter får 15% rabatt på ordinære priser hos oss og vi har hyggelige priser for klatring på dagtid.

Sjekk ut www.bergenklatreklubb.no for mer inf

AVIS

KOLLEKTIV

gode

50 % studentrabatt på Morgenbladet Bestill her: www.morgenbladet.no/student

www.skyss.no

www.morgenbladet.no

Som student får du 40% rabatt på periodebillettar.

Ja vel, tenker du sikkert. Brussel virker dødskjipt – enten er det ghetto, eller så er det pretensiøst.

BRILLER

Hugs gyldig studentbevis!

Om du kunne tenke deg litt av alt derimot, da kommer du til Brussel.

Om du var den kid’en som alltid skulle ha blanding, når mora til kompisen din serverte brus i barnebursdag, er Brussel byen for deg.

Ta gjerne kontakt med oss!

tilbud

REIS BILLIG MED STUDENTRABATT

Det er ingenting Brussel gjør best. Om du søker urbane hipstere gjør Berlin det bedre, om du søker intellektuelle feinschmeckere gjør Paris det bedre, og om du søker midtøstlige impulser gjør Istanbul det bedre.

Vil du bli sjåfør eller trenger du taxi?

De

Kontakt oss: abo@morgenbladet.no 23 36 05 00

Brussel er kult, nettopp fordi det er så schizofrent. Hver tur ute i gatene eksponerer deg for noe nytt. Det føles som om man er på skattejakt, uten helt å vite hva man leter etter, men noe finner man alltid.

TAXI

Tilbudsguiden -

For å være ærlig passer jeg ikke helt inn noen steder. Blant naboene er jeg litt for stiv, pynta og forsiktig. Blant kollegaene er jeg ikke oppdatert nok på situasjonen i Jemen eller Palestina og bommer med ord, uttrykk og navn på viktige personer.

Jeg klandrer deg ikke. Jeg har meg selv og mine skildringer å takke.

Men la meg komme med et par konkluderende setninger. De vil snu om hele fortellingen og forklare hvorfor Brussel egentlig er dødskult.

Få tannbehandling til meget studentvennlig pris! Studentbevis fremvises før behandling.

Vil du ha venner for livet, lærerike kurs og naturopplevelser du aldri vil glemme? Vi vil bli kjent med akkurat deg! Bli med oss på nærturer, båltur, fjellturer, hytteturer, actionfylte opplevelser som kite og kajakkkurs, klatrekurs og mye mer.

Hovedstaden, og min midlertidige hjemby, Brussel, er nærmest en overdreven parodi på det ellers schizofrene Belgia. For hver gate du inntar, blir du introdusert til et helt nytt Brussel.

Jeg setter opp farten slik at folk tror jeg har noe viktig å rekke. Jeg tramper litt hardere i bakken slik at gjenklangen av tresålene under dresskoene fyller gata. Jeg scanner fornøyd kortet utenfor kontoret før jeg smetter inn i det postmoderne høybygget.

post@bergentannklinikk.no www.bergentannklinikk.no Tlf 56123200

Dette er tilbudet for deg mellom 13 og 30 år.

Ingenting avslører den belgiske illusjon bedre enn resultatet fra det belgiske valget i 2019, hvor 30 prosent av stemmene gikk til partier som ønsker å fjerne den belgiske stat, til fordel for en flamsk og en vallonsk stat.

Bare noen få hundre meter bortenfor er arbeiderklassens prek så godt som borte. Jeg nærmer meg EU-kvartalet på Schuman. I disse gatene ligger det et tynt slør av hovmod i luften. Her gjør alle så godt de kan for å fremstå viktige – meg inkludert så klart.

Bli studentmedlem med mange gode fordeler.

AKTIVITETER

Et belgisk språk finnes ikke. Nord i landet snakker alle nederlandsk, og i sør snakker alle fransk. Et belgisk politisk parti finnes heller ikke: Hvert parti er først og fremst enten flamsk eller vallonsk. Av den grunn finnes det to arbeiderparti, to liberale parti og to kristenkonservative parti.

Hybelen min ligger klemt mellom tette mursteinshus, i en gate dominert av østeuropeere, vestafrikanere og arabere. Området skriker arbeiderklasse.

Over gata ligger en rumensk slakter, og et steinkast lenger nede ligger en polsk baker og en tyrkisk kebabsjappe. Her har ingen dårlig tid, butikkene tar bare imot kontanter og roping er en populær kommunikasjonsform.

Bergen Tannklinikk Rådhusgaten 4 Torgalmenningen

Ekte dyr. Ekte opplevelser.

Belgia er noe som bare eksisterer på verdenskart, øl-etiketter og på fotballdrakten til et overraskende bra landslag. Belgia er utelukkende en idé, og ikke et sted å oppdrive i virkeligheten.

Hver morgen tar jeg på meg dressbuksa og finskjorta og trekker ut i gata på vei mot jobb. De neste syv minuttene, fra hybelen til kontoret, er en klassereise uten sidestykke.

fr.vestland@fagforbundet.no Tlf.: 55 59 48 30 www.fagforbundet.no/fagforeninger /vestland

GRATIS SYNSUNDERSØKELSE Studenter får GRATIS SYNSUNDERSØKELSE, 50% på lagerglass, 20% på brilleinnfatninger, gratis tilpassing av linser ved kjøp av 6.mnd forbruk av linser.

Vi leverer briller ferdig på dagen om vi har glassene på lager.

til deg som

REISE

er student

Alltid gode priser.

FRANK OLSEN BRILLEOPTIKK AS KONG OSCARS GATE 22 5017 BERGEN TLF: 55 31 73 22 MOB: 922 26 784 www.frankolsen.no e-post: post@frankolsen.no

i Bergen

VIL DU BLI REDAKTØR I STUDVEST? Studvest lyser ut stillinger som kulturredaktør og fotoredaktør.

Studvest er Vestlandets største studentavis, og dekker høyere utdanning i bergensområdet. Vi gir ut aviser annenhver uke med et opplag på 3.500, og har løpende produksjon på nett. Studvest består av fire redaktører og over 50 medlemmer, hvor hver redaksjon består av mellom 10 og 15 journalister.

Styret i Studvest lyser nå ut stillinger som kulturredaktør og fotoredaktør i perioden 01.08.2022 til 31.07.2023. Begge stillingene er honorert.

Ved å være redaktør i Studvest får du en uvurderlig ledererfaring som er svært ettertraktet i arbeidslivet ved endt periode. Flere av våre tidligere redaktører har gått videre til attraktive jobber i mediebransjen.

FOTOREDAKTØR:

KULTURREDAKTØR:

Kulturredaktøren i Studvest er ansatt i 100 prosent stilling og har ansvaret for kulturjournalistikken i avisen.

Kulturredaktøren har følgende arbeidsoppgaver: • Prioritere hvilke saker kulturredaksjonen skal jobbe med.

• Redigere kultursakene i avisen, både på nett og papir.

• Personalansvar for journalistene i kulturredaksjonen.

• Skrive egne saker.

Søkere til stillingen må ha følgende kvalifikasjoner: • Erfaring fra mediene.

• Dokumenterbar evne til å finne nyheter.

• Et godt norsk språk, både muntlig og skriftlig.

• Kunnskap om kulturområdet og hva som skjer både for og av studenter i Bergen.

Fotoredaktøren i Studvest er ansatt i 50 prosent stilling og har ansvaret for å utvikle og ivareta Studvests visuelle profil.

Fotoredaktøren har følgende arbeidsoppgaver: • Sørge for god faglig kvalitet på bilder, videoer, illustrasjoner og layout i avisen.

• Ha ansvar for Studvests visuelle profil på sosiale medier.

• Utarbeide vaktplaner for fotografer og illustratører.

• Personalansvar for fotografer og illustratører.

Søkere til stillingen må ha følgende kvalifikasjoner: • Kunnskap om fotojournalistikk og fotografiets stilling i pressen.

• Erfaring med digital bildebehandling i Adobe Photoshop, Lightroom, Premiere og InDesign.

SØKNADSPROSESSEN Søkere til begge redaktørstillingene skal legge ved et handlingsprogram som viser søkerens visjoner for avisen og den daglige driften. Dette skal være på maksimalt tre sider.

Send søknad med CV, referanser, dokumentasjon på relevant erfaring, arbeidsprøver og handlingsprogram til styret i Studvest på e-post: styret@studvest.no

Søknadsfrist søndag 03. april.

Spørsmål rettes til: ANSVARLIG REDAKTØR Theodor Langston ansvarligredaktor@studvest.no +45 261 67 162

KULTURREDAKTØR Erik Stolpestad kulturredaktor@studvest.no 411 85 033

FOTOREDAKTØR Anna Jakobsen fotoredaktor@studvest.no 936 20 180

9. mars - 22. mars

ONSDAG 9:

Samfunnet: Den såre sjalusien

MÅNDAG 14:

FREDAG 18:

Hovedbiblioteket 18:00

Studentersamfunnet: Cannabis – En ny grønn økonomi?

Ginseminar med Stig Bareksten (UKEN2022)

Hovedbiblioteket 08:30

Konsert: Logfield & Super Skeleton

M&M 19:00

Eldredagen (Uken 2022)

Hulen 21:00

Konsert: Amara og Abolade

NHH 11:30

Det Akademiske Kvarter 20:00

HUFF: Lost in translation

Film: Blind Chance

Cinemateket 19:00

Cinemateket 18:00

Mandagsfilmen: Bones Brigade

Akademisk lunsj: Atferdsøknomomi og «guttekrisen»

Hovedbiblioteket 18:00

NHH 21:00

Månedens klassiker: Lolita: Livet etter døden

Konsert: Caramel 11 m/supp: Clowder

Hovedbiblioteket 12:00

Hovedbiblioteket 18:00

Hulen 21:00

TORSDAG 10:

TYSDAG 15:

SØNDAG 20:

NHH 19:00

Det Akademiske Kvarter 20:00

Cinemateket 12:00 og 15:00

Studentersamfunnet: Veien vekk fra strukturell rasisme

X-russefest med Soppgirobygget (UKEN2022) NHH 20:00

Hovedbiblioteket 12.00

Det Akademiske Kvarter: 18:00

Film: Gullfeber (18:00) og Diary for my lovers (20:00)

Konsert: Vinyl Williams

Vorspiel før Mannskoret Arme Riddere Det Akademiske Kvarter: Teglverket 20:00

Cinemateket

Foredrag: Aldring – et kvinneprosjekt?

Quiz

Hovedbiblioteket 18:00

Kvarteret 18:00

«Enkel Servering»: Livepodkast (UKEN2022)

FREDAG 11:

Wrestling-show med Norsk elitewrestling (UKEN2022)

Konsert: Skrall – Sara Fjeldvær

Fra troll til revolver – ytre høyres nye klær og normaliseringen av det ekstreme

Cinemateket

Året som aldri tok slutt – med Camilla Stoltenberg

NHH 20:00

LAURDAG 19:

Konsert: Postgirobygget (UKEN2022)

Film: Borealis 2020

Uhygur kulturfestival

Hulen 20:00

MÅNDAG 21:

Mandagsfilmen: When you’re strange

Hovedbiblioteket 18:00

Hovedbiblioteket 18:00

Lånekassen, 18:00

FN-Studentene Bergen: UN Theme Week

Kronbar 18:00

NHH 20:00

Film: Gullfeber (18:00) og Jules and Jim (20:00)

Humorshow (UKEN2022)

ONSDAG 16:

Bergen Global: Now what, India HF-biblioteket 08:30

Hovedbiblioteket 12:30

Karrieresnakk med PwC (UKEN2022)

Konsert: Of all things

Lille Ole Bull 16:00

Hulen 18:00

Aktmaling (UKEN2022)

TYSDAG 22:

Studentersamfunnet: Ekstremisme – Med vold som løsning Det Akademiske Kvarter 18:00

Film: Arya (18:00) og Paper Moon (20:00) Cinemateket

NHH 19:00

Quiz

LAURDAG 12:

UKEQuantum (UKEN2022)

Kvarteret 18:00

NHH 21:00

Litterær lunsj med Halvor Følgerø

St. Orvils (UKEN2022)

Film: Having a cigarette with Alvard Siza

Grieghallen 15:00

Hovedbiblioteket 12:00

Cinemateket 19:00

Konsert: Einherjer m/supp: Vorbid

Jan Landri om Septologien og Jon Fosse

Jam

Hulen 21:00

Hovedbiblioteket 18:00

Studentersamfunnet: Skeivt Helhus Det Akademiske Kvarter 21:00

SØNDAG 13:

Dansekurs med Skal vi Danse (UKEN2022) Det akademiske kvarter 15:00

Film: Diary for my lovers

TORSDAG 17: Ølseminar (UKEN2022): NHH 18:00

Trang Fødsel + Oral Bee & Mr. Pimp Lotion (UKEN2022) NHH 21:00

Kronbar 18:00

ANNA: UKErevyen

Aulaen NHH, 3. til 20. mars

Klimafestival: Varmere, våtere, villere.

Kulturhuset i Bergen, 9. til 11. mars

Borealis – En festival for eksperimentell musikk Ulike lokale i Bergen, 16. til 20 mars

Huskonsert på biblioteket

Cinemateket 17:00

Hovedbiblioteket 18:00

FÅ MED DEG:

Enkel Servering live-podcast på NHH. Torsdag den 10. mars skal gutta i Enkel Servering holde en live-podkast i forbindelse med UKEN2022. Podkasten holdes av Morten Ramm, Bernt Hulsker og Martin Sleipnes. Trioen har ein fantastisk dynamikk som får ein til å trekkje på smilebanda. Gjengen sleng ut vitsar og kommentarar som i stor grad går på bekostning av kvarandre, noko som er til stor glede for lyttaren. Lett å høre på og lett å like. Dette anbefales for alle og ein kvar som er ute etter eit avbrekk i kvardagen.

JONAS RØISLAND

Returadresse: Studvest Parkveien 1 5007 Bergen

9. mars 2022

Apropos. Uansett om jeg

BAKSNAKK

blir påkjørt, røykforgifta eller lam er det Bergen sin feil.

Bergen, ikke drep meg!

Livet mitt er langt mer farefullt enn det det ser ut som fra utsida. Jeg vil faktisk påstå at jeg står i mange flere livsfarlige situasjoner nå enn i løpet av det halve året jeg bodde i Bogotá, hovedstaden i Colombia.

Og da bodde jeg rett ved der det ukentlig var sammenstøt mellom studenter og politi, hvor den ene gjengen kastet hjemmelagde bomber og den andre svarte med tåregass.

Det er flere grunner til hvorfor.

Hver dag på vei til universitetet eller butikken, må jeg krysse verdens skumleste vei. Ved krysset mellom Bøhmergaten og Vikens gate er det bare en stor, trafikkert sving, ingen fotgjengerovergang.

Jeg ser meg til venstre, til høyre og til venstre, akkurat som jeg lærte av Trygg Trafikk da jeg var lita, og springer over veien så fort jeg kan. Imens krysser jeg fingrene og håper det ikke kommer en crazy sjåfør rundt svingen. Som kjører bilen sin rett over meg. For da kan jeg dø.

Eller så kan jeg dø i boligbrann. For ei lita stund sida dukka det opp en feier i kollektivet mitt. Han kunne fortelle at den delen av pipa vår som skulle vært hard som stein, faktisk var like ustødig som sand. Selv om han forsøkte å berolige oss, fikk jeg ikke ut av hodet at jeg i ett og et halvt år har bodd i et hus med brannrisiko bokstavelig talt hengende over meg.

Pasientmangel for obduksjonsstudenter – vil gjerne skjære opp mennesker, helst i morgen – Vi ser en stadig større motvilje, sier dekan.

en pen erstatningssum til de pårørende, skulle studentene være litt slurvete.

Den useriøse drittavisen Studvest meldte onsdag 9. mars om tannlegestudenter som mangler pasienter å øve seg på.

Fakultetet for post-mortemstudier var opprinnelig en del av Det medisinske fakultet, men ble skilt ut til et eget fakultet i 2021 etter en rekke uoppklarte forsvinningssaker ved fakultetet.

Som alltid har Dustvest gått dypere og avdekket de virkelige problemene. Vi har tatt en prat med Bergens obduksjonsstudenter som har sin egen situasjon å håndtere.

Dekan for post-mortem-fakultetet ved Universitetet i Bergen, Anniken Døh Zliten, forteller at også de sliter med å finne folk som studentene kan øve på.

– Det er en stadig større motvilje blant unge mot å la seg skjære i kroppen.

Vi tilbyr god kompensasjon i form av kule kopper og kjærlighet på pinne, i tillegg til

Det nye fakultetet er plassert i et gammelt bomberom bak Haukeland. Fakultetet har ingen adresse, kun en retningsbeskrivelse på Google Maps: «Ta 89 tunge steg fra Alrek Helseklynge mot stedet der fossene stilner.»

Dustvest har avtalt å møte tredjeårsstudent Willy Blikket utenfor fakultetet. 20 minutter etter avtalt tid kommer Blikket joggende ut fra et nærliggende skogholt, iført en rødflekket hvit legefrakk.

Lett andpusten forteller han at han synes

Følg oss på studvest.no

Bare tenk på hva som skjer hvis de halvsprø Bergenske trehusveggene mine tar fyr! Da blir huset overtent og jeg blir gassforgifta. Og da kan jeg dø.

Eller så kan jeg dø i en tragisk skliulykke (ja, du leste riktig). Noen vintre blir Bergen overrasket med et mystisk og ukjent fenomen: snø og glatte veier. Da tar det så inn i granskauen lang tid før byen får salta og strødd veiene! Og jeg går rundt i konstant frykt for å havne side om side med stakkars gamle damer på legevakta – med brukket lårhals. Eller med brukket rygg. For da kan jeg faktisk – okei, da, ikke dø – men bli lam!

Så når ett av disse faremomentene utvilsomt slår ut, kommer det til å være en historisk dag. Da får vi verdens første rettssak hvor en by står anklagd for å ha drept et menneske.

I løpet av m i ne 18 å r som Trondheimsborger, var jeg aldri i nærheten av noe lignende. Send Bergen til Azkaban.

STUDVEST

det er synd at få ønsker å melde seg.

– Det er viktig for oss at vi får øve oss på realistiske objekter slik at vi kan forstå hvordan det er å kutte opp avdøde.

Blikket forteller at studentene kan tilby stødige hender i obduseringen. De har nemlig fått god trening før de slipper til på mennesker.

– Vi har hunder, eh kremt, dukker mener jeg, som vi øver på først. Og skulle det skjære seg, har vi en professor som kan overta.

Professor Severin Suppe ved Institutt for stødige hender, dukker opp nærmest ut av intet og steller seg ubehagelig nærme Dustvests utsendte.

– Hva gjør du i morgen?

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Khrono skriver at forsknings - og utdanningsminister Ola Borten Moe har tjent to millioner på aksjer siden krigsutbruddet.

Hvor mye krig må til før vi får økt studiestøtte?

Eller på sosiale medier:

STUDVEST redaksjonen@studvest.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no Ansvarlig redaktør Theodor Langston ansvarligredaktor@studvest.no Telefon: +45 261 67 162 Trykk Schibsted Annonser Magnus Akselberg Iversen daglig.leder@studvest.no Telefon: 938 39 678

Nyhetsredaktør Astri Lovett Hageberg nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 480 60 062 Kulturredaktør Erik Stolpestad kulturredaktor@studvest.no Telefon: 411 85 033 Foto- og layoutredaktør Anna Jakobsen fotoredaktor@studvest.no Telefon: 936 20 180 Daglig leder Magnus Akselberg Iversen daglig.leder@studvest.no Telefon: 938 39 678

OMFORLADELS

Webansvarlig Preben Vindholmen Grafisk utforming Emilie Brunch Spjeld Ylva Lilledal Mathias Kindervåg Sundvor Illustratører Ingvild Hauglid Silje Khuanroodee Lukas Hauge Klemsdal Alma Peris Alonso Michael Laundry Agnes Cieplak

English section Kira Guehring Elisa Civolani Arantxa Ibarolla Garcia Samuel Shannon Paul Cassedanne Fotojournalister Andrea Olsen Emily Dishington Peter Arpolinario Hans David Olaussen Aurora Åsheim Iben Jorde Peter Rendon Ana Isabel Jimenez Sanchez Mads Haram Halvorsen

Kulturjournalister Lone Devik Marthe Sølverud Færden Maria Mjaavatn Haug Jonas Røisland Selma Turiddatter Michelsen Ada Ipek Lunde Selma Elise Leinebø Ekre Anna Julie Nytrøen Bergesen Magnus Hofbauer Marie Børmer Andreas Moldung Olivia Åkerholm Olav André Schaathun Imerslund Amalie Røstbø Julie Kongsparten Marte Sofie Hasti Konningen Nora Flatseth Trippestad

Nyhetsjournalister Liv Mari Lia Lea Sofie Westad Ingvild Dahl Rust Nikolai Hagevold Krohne Thea Marie Fahlvik Anne Marte Bang Fossberg Marie Hansen Henrik Andersen Jonas Krüger Skotner Hedda Regine Kurseth Martin Anda Vemund Risbøl Litschutin Teba Algabiri