Studvest nr 05 2022

KONTORMANGEL:

Victoria studerte kunsthistorie i Ukraina

– Studentforeninger er avhengige av et sted å møtes

Nå er hun i Bergen SIDE 10-11

SIDE 7

EN EN NT CO H E9 IS G GL PA

GRATIS AVIS Onsdag 23.03 Nr. 05, 2022 Årgang 78 studvest.no

T

Maria varslet om kjørelærer

TO ÅR SENERE FIKK AMANDA

SAMME LÆRER SIDE 4-6

5%

På alle bestillinger via nettsiden www.123thaifood.no

Studentrabatt ved bruk av kampanjekode: student2022 gir 15 % rabatt ut mars 2022 (Kun bestilling via nettside)

2

23. mars 2022

STUDVEST Sitert.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter tilknyttet de høyere utdanningsinstitusjonene i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Theodor Langston

Studvest kommer ut annenhver onsdag i et opplag på 3500, og blir utgitt av Velferdstinget­Vest, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Erik Stolpestad

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Astri Lovett Hageberg

Studvest arbeider etter reglene i Vær Varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Foto- og layoutredaktør: Anna Jakobsen Kontakt oss på redaksjonen@studvest.no

Leder. Det er verdt å ta en diskusjon rundt hva det vil si at campus er åpent igjen etter en lang dvale. Bør ikke universitetet gjøre det smertefritt og enkelt å kunne samles til en pils?

Det bør være enkelt å kunne samles på campus

Arkivfoto: ANNA JAKOBSEN

Pressefoto: STORTINGET

– Vi skal åpenbart ikke bruke penger på norskrussisk forskningssamarbeid akkurat nå, og da kan vi heller bruke disse pengene til det her.

Det sier forsknings- og høyere utdanningsminister, Ola Borten Moe (Sp) til Khrono om den økonomiske støtteordningen regjeringen har innført for ukrainske, russiske og hviterussiske studenter i Norge. Frem mot august 2022 vill disse studentene motta et studiestipend på opptil 11.500 kroner per måned.

– Utvalget leverer et forslag som angriper gratisprinsippet.

Det skriver leder av Norsk Studentorganisasjon, Tuva Todnem Lund, i en pressemelding om finansieringsutvalgets nye rapport. Her foreslås det, ifølge Khrono, at det blant annet skal være mulig å kreve egenbetaling for etter- og videreutdanning.

Studvest skrev denne uken en nettsak om at Universitetet i Bergen (UiB) hadde presisert ovenfor Det matematisknaturvitenskapelige fakultet (MatNat) at det ikke er lov med medbrakt alkohol i UiBs lokaler.

Forbudet mot alkohol uten skjenkebevilling er ikke nytt, men den nylige presiseringen reiser et viktig spørsmål om hvor tilgjengelig universitetsområdene bør være for studentene.

Leder for Realistutvalget, Siren Jenssen Økland, uttalte i saken at hun var redd for at flere ville havne utenfor, og at hun frykter de sosiale samlingene nå i større grad vil bli flyttet fra campus og til hybelen.

Vi er forbi en lang periode med nedstenging for sosiale arrangementer, fysiske forelesninger og lesesaler. Å være tilbake

på det fysiske universitetet er etterlengtet for de fleste. Det er et sosialt rom de fleste har savnet. Dersom man ønsker at studentene skal bruke campus, både til å studere, men også til sosialt liv, må det være lett å samles nettopp der. Ikke vanskelig.

Leder for Studentparlamentet ved UiB, Thomas HellandHansen, sa i sin åpningstale ved semesterstart i høst at vi skulle ta campus tilbake igjen.

Det er gitt at vi skal bruke universitetsområdene til å lese, lære og diskutere. Men har vi ikke også lyst til at områdene skal være rom for at bli kjent og samles i hyggelige lag?

Det er verdt å ta en diskusjon på hva det vil si at campus er åpent igjen etter en lang dvale. Er det at universitetets lokaler danner rammen for sosiale arrangementer en nøkkelfaktor for å skape et godt læringsmiljø? Også med ar-

rangementer som innebærer alkohol? Det ligger ikke UiBs presisering godt nok opp til.

Man kan frykte at disse tungvinte prosessene med å arrangere sosiale sammenkomster med alkohol vil gjøre det mindre attraktivt å engasjere seg i fagutvalg, foreninger og studentorganisasjoner. Studentfrivilligheten har allerede fått seg et slag i trynet etter korona. Den trenger ikke et spark i magen også.

Det er viktig å trekke fram at ikke alle studenter drikker alkohol. Studenttiden handler strengt tatt heller ikke bare om pils og festing. Men likevel er det ingen hemmelighet at alkohol hører til i de fleste sosiale sammenkomster for mange i starten av 20-årene.

Det er en kultur som ikke nødvendigvis strider i mot læring.

sasjoner bør samtidig kunne samles til en pils eller to uten å måtte søke om ambulerende skjenkebevilling fra kommunen først. UiB og deres fakulteter bør legge godt til rette for at prosessen for å kunne samles i hyggelige lag på campus er smertefri og enkel, og inkluderer flest mulig studenter.

Nestleder.

UiB-direktør måtte gå og fikk gullkantet millionavtale, skriver Khrono.

Nestemann som må slutte i jobben får diamanter, sølv, edelstener, bronsje OG gull.

Alkoholloven skal følges, men frivillige studentorgani-

Ukens skråstrek. Venninna mi fortalte meg at hennes fransk bulldog spiser snegler i hagen...

Han tok vel etter henne. Hun er fransk.

Det sier Håvard Lied (29) til Studvest.

Han er tidligere samfunnsredaktør i Studentradioen i Bergen. Onsdag 16. mars ble søkerlista for jobben som kringkastingssjef i Norsk Rikskringkasting (NRK) offentliggjort.

Toppjobben gikk til slutt til Vibeke Fürst Haugen, som siden 2014 har vært sjef for Marienlyst-divisjonen til NRK.

— Det jeg håper kommer er en klargjøring av ytringsfrihetens rammer i akademia, og en form for «institusjonell vaksine» mot kanselleringskultur.

Det sier nylig tiltrådt direktør for Norges teknisk-naturvidenskapelige universitet (NTNU), Bjørn Haugstad, til Khrono om en rapport som ekspertgruppen for akademisk ytringsfrihet skulle ha lagt frem mandag.

Rapportinnleveringen er imidlertid utsatt. Ekspertgruppen skal se på akademisk ytringsfrihet.

Illustrasjon: AGNES CIEPLAK

Pressefoto: THOR NIELSEN/NTNU

Foto: PRIVAT

– Jeg har jo søkt for å bli NRK-sjef. Jeg mener jeg har innsikt i hvordan NRK bør styres.

STUDVEST

STUDVEST.no/meninger

23. mars 2022

3

Kommentar. Tittelen kan virke ufølsom. Likevel tror jeg det ligger noe i mitt retoriske spørsmål.

Det er krig i Ukraina, er det ikke lenger synd på meg?

JONAS KRÜGER SKOTNER

Journalist skotner@studvest.no

LUKAS H. KLEMSDAL Illustratør klemsdal@studvest.no

For en måned siden begynte tankeprosessen min rundt en kommentar som skulle være klar til midten av mars.

På dette tidspunktet var tanken om krig i Europa fjern.

Ekspert på internasjonal politikk Asle Toje hadde akkurat uttalt til Dagens Næringsliv at konflikten i Ukraina var «oppkonstruert». Med andre ord kunne jeg skrive om hva jeg ville.

Så kom 24. februar og alle ideene mine visnet hen.

Hvordan kunne jeg tillate meg å sette kritiske søkelys på studenttilværelsen i Bergen mens det ble begått faktiske uretter i Ukraina? Det er spesielt urettferdig når jeg allerede sliter med handikappet «hvit middelklasse gutt med trygg oppvekst i Bærum». Tross krigen i Ukraina har jeg landet på at det fortsatt er utfordringer knyttet til studentlivet.

Mange studenter sliter med å få økonomien til å gå rundt.

Det er bred enighet om at støtten fra Lånekassen ikke er nok til å leve på. At matvareprisene føk i været etter nyttår gjorde ikke saken bedre. I tillegg har strømkrisen vart så lenge at den har blitt klisjéfylt å nevne.

Hver andre uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

Studenter blir tråkket på i leiemarkedet. Personlig leier jeg en ganske ulekker leilighet på Danmarksplass, et område som er kjent for sine «giftlokk». Her har helsemyndighetene tidligere bedt eldre og astmatikere holde seg inne på visse dager.

Personen som sitter med ansvaret for studentenes ve og vel virker helt uinteressert i det han driver med. Her sikter jeg selvfølgelig til Ola Borten Moe, Norges forsknings- og høyere utdanningsminister.

Mannen pleide å være kontro-

Giverglede skaper skiglede I 1967 skrev Studvest at Bergensstudentenes Utenlandskontor, med hjelp fra Bergen Rotary, hadde samlet inn 10 par ski med støvler. Ønsket var å gi utenlandsstudenter en «smaksprøve på det barske liv, iført ordentlig utstyr». Gjennom en søknad hos Studentsamskipnaden, var det endelige målet å samle 30-40 par ski, staver og støvler til «skiparken».

Studvest nr. 5 1967

versiell, nå er han blitt usynlig.

Men krigen i Ukraina har gitt meg noen viktige perspektiver.

Jeg har kanskje dårlig råd, men det holder til å kjøpe en sekspakning med øl på fredag.

Påfølgende lørdag har jeg råd til en kaffe på kafé. Det hele kan nytes med vissheten om at jeg, vennene mine og familien min er trygg.

Leiemarkedet har kanskje store mangler. Likevel kan jeg

nyte utsikten over Byfjorden, om jeg går ti minutter den ene veien. Om jeg går ti minutter den andre veien, er jeg plutselig på god vei opp mot Løvstakken. Det er ikke ihjelbombede bygninger og stridsvogner som møter meg. Når jeg legger meg om kvelden, er det med surrende trafikk i bakgrunnen.

Det kunne vært lyden av krig øreproppene mine måtte stenge ute.

Ola Borten Moe virker kanskje uinteressert i studentene, men han er ikke den lydige undersåtten til en krigshissende de-

MDMA-eksplosjon blant unge i Bergen I 2016 skrev Studvest at bruken av rusmidlene ecstasy og MDMA økte kraftig i Bergen. 21-år gamle «Ola» fortalte til Studvest at MDMA ga en følelse av å bli forelsket i alle rundt seg og at stoffet var utrolig lett tilgjengelig: «I Bergen kjenner alle noen som kjenner noen.» På denne tiden hadde MDMA i pulver-og krystallisert form blitt vanligere.

Tidligere ble stoffet hovedsakelig solgt i tablettform.

Studvest nr. 5 2016

magog. Derimot er han faktisk ganske ulydig, og åpen om at han ønsker seg en sjef fra et helt annet parti.

At jeg i det hele tatt får lov til å skrive denne kommentaren sier sitt. Jeg priser meg lykkelig over tryggheten, stabiliteten og den demokratiske friheten Norge gir meg. Det er derfor jeg kan klage over studiestøtten, leiemarkedet og tafatte politikere.

23. mars 2022

NYHET

STUDVEST

TO TIDLIGERE BERGENSSTUDENTER KJEMPER OM Å BLI NORSKE STUDENTERS NESTE LEDER

•

Bjørn Olav Østeby og Maika Marie Godal Dam vil begge lede NSO (Norsk Studentorganisasjon) i perioden 2022/2023. Det ble klart 14. mars. Østeby studerte på Høgskulen på Vestlandet og har tidligere ledet Studenttinget på Vestlandet og sittet i høyskolens styre. Dam studerer ved Universitetet i Oslo og leder Velferdstinget i Oslo og Akershus. Hun har tidligere studert ved Universitetet i Bergen og vært aktiv i studentpolitikken i Bergen. NSO er en nasjonal interesseorganisasjon for 32 ulike studentdemokratier ved norske universiteter og høyskoler og representerer om lag 250.000 studenter.

Arkivfoto: BEATE FELDE

4

VARLSET. Maria Gutierrez Irgens sendte inn en bekymringsmelding til trafikkskolen om det hun opplevde som grenseoverskridende oppførsel fra læreren. FOTO: Liv Mari Lia

Maria og Amanda avsluttet kjøreopplæringen – mener lærerens oppførsel var grenseoverskridende Etter få kjøretimer, sendte Maria Gutierrez Irgens melding til trafikkskolen om at kjørelæreren var for grenseoverskridende.

De sa de skulle ta tak i saken. To år senere møtte hun ved en tilfeldighet Amanda Rustad som hadde hatt liknende opplevelser - med samme kjørelærer.

Tekst: LIV MARI LIA lia@studvest.no

Foto: LIV MARI LIA lia@studvest.no

ANNA JAKOBSEN fotoredaktor@studvest.no

– Han var veldig grei i starten.

Veldig teatralsk, karismatisk og snakket mye.

Slik beskriver Maria Gutierrez Irgens det første møtet med kjørelæreren sin på en

trafikkskole i Bergen. Hun er nå student ved Universitetet i Oslo.

Det ble starten på et hendelsesforløp som endte med at hun sendte bekymringsmelding til trafikkskolen om oppførselen til læreren.

Studvest kjenner til trafikkskolens og kjørelærerens identitet.

Irgens var 19 år og hadde bestemt seg for å ta lappen.

Slik Irgens husker den første kjøretimen, fortalte hun kjørelæreren sin at hun nettopp var blitt dumpet.

– Da fortalte han meg at han var skilt, sier hun.

Kjørelæreren var over dobbelt så gammelt som henne.

På den neste timen fortalte kjørelæreren at han hadde noen elever han pleide å snappe med, og lurte samtidig på om Irgens hadde Snapchat.

– Det syntes jeg bare var gøy, så han la meg til på snap.

På appen snakket de

sammen om løst og fast utenom kjøretimene.

En gang hun var på hotell med familien, forteller hun at hun sendte et bilde av at hun hadde på badekåpe. Han svarte med en melding der han spurte om hva morgenkåpen skjulte.

Studvest har sett denne meldingen – og også de øvrige Snapchat-meldingene som omtales i denne artikkelen.

– En annen gang snakket vi om Miss Universe-konkurransen. Siden jeg er fra Mexico sa han at han syntes jeg burde delta for å bli Miss Mexico, forteller hun.

I den neste meldingen skrev kjørelæreren at han gledet seg til bikinidelen av konkurransen.

Slik beskriver Irgens sjargongen mellom hun og læreren i løpet av tiden hun hadde kjøreopplæring. De hadde som oftest en time i uka, og dette pågikk over et tidsrom på rundt en måned.

Til slutt ringte hun moren sin som sa hun måtte bytte trafikkskole, noe hun også gjorde ved å sende en e-post til trafikkskolen hvor hun fortalte om det hun hadde opplevd med skjermbilder fra Snapchat.

De svarte henne med at de skulle ta tak i saken, og at ingen av deres elever skulle oppleve noe slikt. Studvest har sett

denne korrespondansen og vært i kontakt med den aktuelle trafikkskolen. Deres kommentarer om saken er gjengitt lenger ned i artikkelen.

Spørsmål om kjærlighet To år etter Irgens opplevelser meldte Amanda Rustad seg opp til kjøreopplæring ved den samme trafikkskolen. Der fikk hun tildelt samme lærer

TRAFIKKSKOLE. Maria Gutierrez Irgens valgte å avslutte kjøreforholdet etter en telefon­samtale med moren. FOTO: Liv Mari Lia

5

23. mars 2022

REGJERINGEN GIR ØKONOMISK TRYGGHET TIL KRIGSRAMMEDE STUDENTER I NORGE

UTSETTER STUDENTVALG VED UIT NORGES ARKTISKE UNIVERSITET

•

som Maria hadde hatt. Mens hun tok kjøretimene studerte hun sosialantropologi ved Universitetet i Bergen (UiB). Hun studerer nå ved Høgskulen i Volda.

– Den første kjøretimen tenkte jeg at han prata veldig mye og stilte mange spørsmål.

Det syntes jeg var interessant, forteller hun.

– Han spurte om jeg var

opplevde i en kjøretime.

Selv om Rustad husker at hun opplevde flere situasjoner som merkelige, tenkte hun at det var best å bare svare på det hun ble spurt om.

– Jeg tenkte «OK, jeg stoler på at dette er en trygg arena».

Møttes tilfeldig i Volda Til slutt sendte hun en melding

Jeg forteller ikke denne historien for å få medlidenhet, men for å oppfordre andre som kan ha opplevd noe lignende til å stå opp for seg selv.

Amanda Rustad, student.

glad i å drikke. Det er ikke så normalt å spørre om, men jeg syntes ikke det var så rart akkurat da.

Rustad forteller at hun husker at det etterhvert ble flere inngående spørsmål.

– Han ba meg fortelle om kjærligheten, og betrygget meg med at han hadde taushetsplikt, forteller hun.

Hun forteller også at hun husker at det dreide seg mye om kjærlighet og personlige temaer under kjøretimene.

– Når jeg hadde hatt kjøretime etter helga spurte han meg om jeg hadde vært ute, kalte meg «ikke helt tam» og påpekte at jeg hadde sugemerker, noe jeg ikke hadde, sier hun om det hun mener hun

direkte til kjørelæreren hvor hun skrev at hun avslutter kjøreopplæringen fordi hun syntes den var blitt «for personlig og grenseoverskridende».

Studvest har sett denne meldingen.

Helt fram til da hadde hun tenkt at det ikke var «ille nok» til at det var verdt å si fra.

Rustad skrev notater fra kjøretimene sine hvor hun omtaler episodene hun forteller om.

Studvest har også sett disse notatene.

Senere fullførte hun opplæringen og tok førerkort på en annen trafikkskole i Bergen.

Det var ved en tilfeldighet at studentene senere møttes i Volda. Rustad hadde flyttet dit for å studere og Irgens var der

Logo: UIT

•

11. mars skulle studentvalget ved UiT Norges arktiske universitet starte. Det har imidlertid vært konflikt rundt gjennomføringen av valget fordi Sosialdemokratisk liste ikke var blant listene man kunne stemme på. Det skriver Khrono.

Grunnen skal være at listen ikke rakk fristen. – Jeg støtter kontroll- og organisasjonskomiteens avgjørelse og jeg håper dette fører til at vi til slutt får gjennomført et studentvalg som holder den kvaliteten som studentene fortjener, sier Victor Zimmer, leder av Studentparlamentet, i en pressemelding.

Det skriver regjeringen i en pressemelding 19. mars. Ukrainske, russiske og hviterussiske studenter som har behov for økonomisk støtte på grunn av krigen, skal få penger til å dekke levekostnader. – Mange ukrainske studenter i Norge har det veldig tøft nå, både psykisk og økonomisk, sier forsknings- og høyere utdanningsministre Ola Borten Moe i pressemeldingen. Hver student som kvalifiserer til stipendet, vil få utbetalt opptil 11.500 kr per måned fra mars til august. Ph.d.studenter får utbetalt opptil 21.000 kr.

på besøk.

Rustad forteller at de fant ut at de hadde opplevd noe av det samme med samme kjørelærer.

– Hvis du kjenner på ubehag skal du si fra om det. Jeg forteller ikke denne historien for å få medlidenhet, men for å oppfordre andre som kan ha opplevd noe lignende til å stå opp for seg selv, og tørre å si ifra, sier Rustad.

Fikk muntlig advarsel Studvest har vært i kontakt med kjørelæreren. Han har blitt presentert for jentenes opplevelser.

Kjørelereren ønsker ikke å kommentere saken, men stiller seg bak trafikkskolen sine svar.

– Da vi mottok klagen, ble dette tatt opp med læreren.

Han fikk en muntlig advarsel.

Vi etterkom elevens ønske om å bytte lærer og ikke betale for den siste kjøretimen hun hadde med den aktuelle læreren, skriver trafikkskolens styreleder i en e-post.

– Dere skrev til eleven at ingen elever skal oppleve det slikt. Hva tenker dere om at en annen elev forteller om lignende opplevelser hos dere to år senere?

– Vi står fast på at ingen elever skal oppleve noe slikt. Fra den andre eleven det henvises til har vi ikke mottatt klage. Vi kan ikke reagere på en opplevelse vi ikke har kjennskap til. Men hvis flere har hatt negative erfaringer, vil styret vurdere en egnet reaksjon som står i forhold til det som eventuelt har skjedd.

De skriver at de er svært skuffet over den grenseoverskridende atferden som klagen omhandlet.

MOTTATT. Kjøreskolen forteller at de mottok meldingen fra Maria Gutierrez Irgens, og at de ga kjørelæreren en muntlig advarsel. ILLUSTRASJONSFOTO: Anna Jakobsen

Pressefoto: STORTINGET

STUDVEST

PERSONLIG. Amanda Rustad opplevde at kjørelæreren spurte om personlige ting og endte opp med å avslutte kjøreforholdet. FOTO: Privat

Vi har ingen oversikt over konkrete tilfeller, men vi vet at det finnes eksempler på dette. Øyvind Årbogen, seniorrådgiver i Norges Trafikkskoleforbund.

Ingen generelle varslings­ rutiner Øyvind Årbogen er seniorrådgiver i Norges Trafikkskoleforbund og har i tillegg jobbet 26 år som trafikkskolelærer.

Han sier til Studvest at han ser svært alvorlig på situasjoner hvor elever opplever noe ubehagelig i forbindelse med trafikkopplæring.

Han opplyser imidlertid at det ikke finnes generelle varslingsrutiner for slike saker i forbundet, og at det dermed er opp til hver enkelt trafikkskole hvordan de vil håndtere sakene.

– Kjenner dere til situasjoner hvor elever har hatt ubehagelige opplevelser med kjørelærerne sine?

– Vi har ingen oversikt over konkrete tilfeller, men vi vet at det finnes eksempler på dette.

Slike hendelser hører heldigvis til sjeldenhetene, og vi opplever at dagens trafikklærere er svært opptatt av å yte gode tjenester og å opptre profesjonelt.

– Dere sier dere ikke har noen oversikt, men også at slike hendelser er sjeldne. Hvordan kan dere si det med sikkerhet?

– Mine år i bransjen og i Norges Trafikkskoleforbund har gitt meg et inntrykk av at det ikke er mange ganger det skjer. Etter jeg begynte i 2019 har vi hatt to innrapporteringer fra elever, sier han.

Han erkjenner imidlertid at det kan være mørketall, men sier han opplever at kjørelærere har en profesjonell innstilling til sine elever og at han på bakgrunn av det står inne for å si at slike hendelser er sjeldne.

Dersom elever opplever noe

6

23. mars 2022

STUDVEST

NYHET slike hendelser er sjeldne.

Dersom elever opplever noe ubehagelig i forbindelse med kjøreopplæringen, oppfordrer Årbogen dem til å avslutte opp­ læringsforholdet til trafikksko­ len, samt å melde fra til faglig eller daglig leder.

Viktig med tillit mellom lærer og elev – Jeg synes ikke det er vanskelig å snakke om det som har skjedd, men det kan gi meg en ekkel fø­ lelse i kroppen, forteller Irgens.

Det har gått over tre år siden hun hadde kjøretimer i Bergen.

Nå har hun flyttet til Oslo for å studere. Hun fullførte aldri opp­ læringen for å ta førerkort, og forteller at det er nettopp dette som har gjort henne mest lei seg. Etter opplevelsene med tra­ fikkskolelæreren fikk hun ikke lyst til å kjøre bil lengre: – Av og til kjente jeg på skam og begynte å tvile på meg selv.

Bidro jeg selv til at han oppførte seg sånn? Var det på grunn av min oppførsel?

Hun understreker imidler­ tid at hun ikke har noen traumer fra kjøreopplæringen og at det heller aldri var noen fysisk kon­ takt mellom henne og den som var grenseoverskridende.

– Hvordan tenker du at kontakten mellom en elev og trafikkskolelærer bør være?

– Jeg tenker det er viktig med tillit mellom kjørelærer og elev. I bilen kan man gjerne dele og være personlig og på den måten bli kjent.

Hun sammenligner relasjo­ nen med lærer-elev-relasjoner til vanlig skolesammenheng.

– Men det er når man uten­ om kjøretimene begynner med snapping og teksting at det blir rart. Det er ikke passende. Og prat om noens sex-liv er aldri passende, sier Irgens.

Har du opplevd noe lignende? Ta gjerne kontakt med journalist Liv Mari Lia på: lia@studvest.no

SPØRSMÅL. Maria Gutierrez Irgens har lurt på om hun påvirket kjørelærerens oppførsel, men understreker at det aldri var noe fysisk kontakt mellom dem. FOTO: Liv Mari Lia

– En strukturell risiko bransjen må ta tak i Forsker Margunn Bjørnholt mener det bør undersøkes hvor­ vidt det er vanlig å bli trakassert under trafikkopplæring.

Tekst: LIV MARI LIA lia@studvest.no

– Det er svært lite sannsynlig at ungdom som betaler dyrt for å lære å kjøre bil ønsker seksuell oppmerksomhet fra kjørelæreren.

Det sier Margunn Bjørnholt til Studvest. Hun er professor II ved sosiologisk institutt på Universitetet i Bergen (UiB) og forsker ved Nasjonalt kunn­ skapssenter om vold og trauma­ tisk stress (NKVTS). Hun fort­ setter: Bjørnholt har blitt presen­ tert for opplevelsene til Maria Gutierrez Irgens og Amanda Ru­ stad og mener kjøreskolelære­ rens oppførsel i disse tilfellene er uakseptabel.

Mener det kan være struk­turell risiko for overgrep Bjørnholt beskriver kjøretime­ ne, hvor Irgens og Rustad har

opplevd situasjoner de mener er ubehagelige, som eksem­ pler på en klassisk situasjon med stor maktforskjell mellom partene.

Også Rustads uttalelse om at hun lenge opplevde at det ikke var «ille nok» til å si fra, mener Bjørnholt er typisk.

– Det er en eldre mann i en maktposisjon og en ung jente i en underlegen posisjon, ut­ dyper professoren.

Dette omtaler hun som «et brudd på kjønnsfriheten». Hun mener også at det i alle bran­ sjer og på alle arbeidsplasser må gjøres arbeid mot seksuell trakassering.

– Og særlig på arbeidsplas­ ser med høy risiko slik som trafikk­skolene har, sier hun og legger til: – De fleste kjørelærere er menn, elevene er ungdommer av alle kjønn og opplæringen skjer en-til-en i bilen. Dette blir intimt og utgjør i seg selv en strukturell risiko som både bransjen og hver trafikkskole må ta tak i.

Bilen som maskulin ramme – I tillegg til at det er et lærer-

elev-forhold, kommer bilen som en materiell ramme. Bilen er en form for maskulin intimsone hvor man er lukket inne og ikke kan komme seg vekk, mener Bjørnholt.

Hun har blant annet forsket på vold, kjønn og maskulinite­

ter. Hun kjenner imidlertid ikke til spesifike eksempler på at tra­ fikkskoleelever har opplevd sek­ suell trakassering.

– Men dette burde undersø­ kes, stadfester hun.

– Har du en oppfordring til hvordan trafikkskolene best skal

sørge for sikkerheten til elevene sine?

– Det skal selvsagt ikke være lov å komme med noen form for tilnærmelser overfor elevene.

Det skal være nulltoleranse for dette, konkluderer hun.

FORSKER: Margunn Bjørnholt mener alle trafikkskoler må arbeide for å motvirke seksuell trakassering. Pressefoto: Annika Belisle.

STUDVEST

7

23. mars 2022

NYHET

FLYKTET FRA BOMBEREGNET:

– Aner ikke om det vil være mulig å fullføre studiene i Ukraina FLYKTET. Victoria Borysiuk forlot hjemlandet da krigen i Ukraina var et faktum. Nå er hun i Bergen.

Student Victoria Borysiuk (20) flyktet fra Ukraina til Bergen.

Hun forteller om en usikker situasjon.

– Alt er på vent.

– Jeg flyktet på grunn av krigen, og fordi moren min var bekymret for situasjonen hjemme.

Byen min, Kyiv, ble bombet, sier Victoria Borysiuk.

Den ukrainske studenten kom med evakueringstoget fra Kyiv til Lviv. Det tok henne femseks timer å krysse den polske grenseovergangen. Hun kom til Norge 9. mars etter å ha vært fire dager på flukt.

– Frivillige hentet oss med buss og så reiste vi hele veien til Bergen. Jeg tok også med meg katten min, men den må være i karantene i fire måneder.

Professorene våre er bekymret for om vi klarer å studere under slike omstendigheter. Jeg aner ikke om det vil være mulig å fullføre studiene i Ukraina. Jeg vet ikke engang om professorene er trygge, sier hun.

Studenten formidler en fortvilelse over situasjonen i hjemlandet, og det faktum at hun våkner hver morgen til nyhetene om de forferdelige skildringene om hva som skjer.

– 25. februar, klokken fire på ettermiddagen, ble nabolaget mitt bombet. Et hus rett i nærheten av der jeg bor stod i full fyr, men heldigvis overlevde alle i området. Vi fikk alle panikk og løp for å søke husly.

Hun har hatt flere panikkanfall siden hendelsen, og synes det er stressende og deprimerende å tenke på hvordan situasjon arter seg akkurat nå.

– Mange mennesker er redde. Halvparten av Kyivs befolkning evakueres. Situasjonen er forferdelig.

Bombet nabolag Hun forteller at moren hennes allerede har bodd i Norge i ett år, og at det var venner av moren som hjalp henne hit. I Ukraina studerer hun kunsthistorie og arbeider som grafisk designer ved siden av studiene.

– Alt er på vent akkurat nå.

– Ukraina trenger mer støtte Borysiuk er svært takknemlig for støtten og hjelpen Norge og andre vestlige land yter overfor hennes land.

– Jeg mener dette er den verste humanitære katastrofen siden andre verdenskrig. Vi er meget takknemlige for all den

Tekst: VEMUND RISBØL LITSCHUTIN litschutin@studvest.no

Foto: IBEN JORDE

jorde@studvest.no

støtten vi får fra hele verden akkurat nå, sier hun.

På spørsmål om hun synes det gjøres nok for å støtte landet i den vanskelige situasjonen, svarer hun følgende: – Det er behov for at det sendes mer mat og medisiner til Ukraina. Folk sulter og dør av dehydrering, fordi det ikke er nok mat og rent vann å drikke.

Folk smelter snø på bålet for å få litt vann. Ukraina trenger mer støtte, sier studenten.

– Hva tenker du om Ukrainas fremtid?

– Jeg mener at Ukraina allerede har vunnet krigen, fordi folk over hele verden støtter oss. Alle håper på en snarlig slutt på krigen, sier studenten.

Hun legger til at hun tror Ukraina skal komme seg helskinnet gjennom dette.

Vil tilrettelegge – Det er stor velvilje i fagmiljøene til å ta imot ukrainske studenter, og mulighetene for dette er gode, skriver rektor ved Universitetet i Bergen (UiB), Margareth Hagen, til Studvest.

På nåværende tidspunkt har ikke UiB noen studieplasser til disposisjon, men Universitetet vil muligens kunne utvide tilbudet.

– Studenter kan tas opp til enkeltemner som undervises på engelsk, og til masterprogram

hvis de kvalifiserer til dette. Vi vil også legge til rette for å gi ukrainske studenter som er i studieløp innpass på våre studieprogram, slik at de kan fullføre sine studier her, sier Hagen.

Hun forklarer at man ennå ikke vet hvor mange flyktninger det er snakk om, men at man skal gjøre alt man kan for at de skal få en så god mottakelse som overhodet mulig.

Klare til å imot flyktninger – Bergen skal være en trygg havn for mennesker på flukt, skriver byråd for kultur, mangfold og likestilling, Katrine Nødtvedt (MDG), i en e-post til Studvest.

Kommunen vet, ifølge Nødt-

vedt, ennå ikke hvor mange som er kommet, fordi en del foreløpig ikke har registrert seg. Hun sier at kommunen er i full gang med å oppskalere tjenestene for å ta imot flere flyktninger enn noen gang.

– Vi har sagt at vi kan bosette minst 1000, men vi har ikke satt noe makstak, skriver hun.

Hun legger til at alle flyktninger er velkomne i Bergen, uavhengig om de kommer fra Syria, Afghanistan, Eritrea eller nå Ukraina.

– Jeg er helt rørt over bergensernes engasjement, sier byråden.

UTVIDELSE. Per nå har ikke UiB noen studieplasser til disposisjon for ukrainske flyktninger, men tilbudet kan muligens utvides i fremtiden. Foto: Andrea Olsen.

8

23. mars 2022

STUDVEST

NYHET

RETT VEG. Student og landbruksmekanikar, Amund Eggestveit, trur statusgapet mellom fagskule og universitet- og høgskule har vorte mindre.

HØGT BEHOV FOR KOMPETANSE:

Amunds utdanning vert etterlengta Tall frå Kompentanse­ barometeret viser at kompetanse frå yrkes­ fag og fagskule er høgt etterspurd. For rektor Torbjørn Mjelstad på Fagskulen Vestland er resultata inga over­ rasking.

Tekst: MARTIN ANDA anda@studvest.no

Foto: IBEN JORDE

jorde@studvest.no

NHO-undersøkinga Kompetan­ sebarometeret frå 2021 avdekk­ jer eit høgt behov for kompetan­ se i medlemsbedriftene deira i Vestland. Over 58 prosent av bedriftene som deltok i Vest­ land oppgjer eit behov for å re­ kruttere nokon med fagskuleutdanning.

– Dette har me visst lenge.

Bedriftene i Vestland har år etter år gitt oss same beskjed – dei manglar yrkesfagkompetanse.

Det er ikkje folk med master­

grad dei treng, men folk som kan vere med å utvikle produk­ sjonen deira. Kompetansen ein får gjennom ei fagutdanning er gull verd for dei, seir Torbjørn Mjelstad.

Han er rektor ved Fagsku­ len Vestland. Sjølv om behovet er veksande, understreker han at det er ei positiv utvikling for fagskulane no.

Frå 2019 til 2021 auka antal primærsøkjarar hjå det som før utgjorde Fagskulen Hordaland frå 1103 til 1503, opplysar rektoren.

– Det er ein ganske stor auke på tre år. I 2016 satt regjeringa i verk ein stor profesjonalisering av heile fagskulesektoren, noko som gjer oss meir synlege og meir attraktive, seier han.

Mjelstad legg til at samar­ beid med næringslivet ikkje kan snu skuta åleine. Han meiner kapasiteten til fagskulane må styrkast for å kunne halde følge med det veksande behovet for fagskulekompetanse.

– Om fagskulane no får den veksten dei bør få framover,

kan dette snu. Ein føresetnad er at det blir løyva midler til nye studieplassar. Fram til det skjer kan me ikkje auke tilbodet vårt, sjølv om me ser behovet for det.

Undervurdert På bygget til Fagskulen Vestland på Nordnes har eit knippe tek­ nikk-studentar trukke ut i kanti­ na for å diskutere ei oppgåve dei held på med. Dei er alle i arbeid ved sidan av studiene.

– Det er hardt, spesielt når ein jobbar i tillegg. Så håpar me det er verdt det etterpå, seier student Michelle Glesnes.

Medstudent Amund Egges­ tveit meiner at fagskulen har vore undervurdert samanlikna med høgskule og universitet.

– Eg trur det er meir likestilt no. Eg ser at ein kompis som tek ingeniørutdanning på høgskule, har same pensum som oss, så vår utdanning bør jo vera like­ verdig, seier han.

Glesnes meiner også at ar­ beidsgjevarar må legge meir til rette for kompetanseheving.

– Eg jobba i ein stor bedrift tidlegare. Dei heia veldig på vida­ reutdanning, men dei bidrog ikkje med nokon støtte. Berre ord.

Trass eit hardt studieløp an­ befalar dei fagskule for dei som vurderer det.

– Det er berre å pøse på. Jo meir kompetanse, desto betre, konstaterer Sven Seldal før Gles­ nes skyt inn at det jo er kjekt og, trass i slitet.

Fagskulane i framtida På kontoret rett nedi gongen ser rektor Mjelstad for seg ei fram­ tid der fagskulane vert meir at­ traktive.

– No trur eg me er i ein bryt­ ningsfase for korleis me ser på balansen mellom tradisjon­ elle universitetsutdanningar og sam­funnet sine behov på andre område.

Mjelstad peiker på at me med pandemien og uroen i Eu­ ropa har sett at fleire sektorar nærmast stoppar opp når ar­ beidsinnvandrarar blir borte.

– Det har gjort det veldig

tydeleg kor sårbare me er. Då hjelper det ikkje å utdanne fleire byråkratar. Me må ikkje gløyme at nokon må bygge hus.

Samstundes medgir rektoren at framtida har vorte vanskelegare å spå. Fagskulane står i spagat mellom ei grå samtid og ei grøn, men uklar framtid.

– Det er vanskeleg å sette opp eit studietilbod når me har så store endringar og samstun­ des ikkje har sagt farvel til det gamle. Og kva er det nye? Hav­ vind? Batteri? Ingen veit, eigent­ leg, seier han.

Men Mjelstad har tru på fagskulane i ei grønare framtid.

Han trur meir generelle fagut­ danningar kan gjere slike over­ ganger meir smertefrie.

Ei framtid med for mykje fagkompetanse ser han imidler­ tid ikkje for seg.

– Tek ein denne undersøkin­ ga igjen om ti år vil nok nærings­ livet seie at dei framleis manglar kompetanse, men forhåpent­ legvis vil talet for Vestland vere mykje lågare enn 58 prosent.

STUDVEST

9

23. mars 2022

ENGLISH

BAD WEATHER. Ever since I moved to Bergen in the summer of 2021 I’ve wondered: How do we as humans cope with such constantly bad weather?

Facing the rain head-on Until recently I didn’t think so many people in Bergen could handle its weather.

Tekst: SAMUEL SHANNON shannon@studvest.no

Illustration: AGNES CIEPLAK cieplak@studvest.no

When I’m at home, there is usually a very short period between the moment I realize that I have a lecture in the city center and the moment I have to leave to get there on time. We’re talking about five minutes. Just enough time to grab my keys, fill up my water bottle and storm out of my apartment. At that moment I’m ready for anything that might delay me: Missing the bus, the Småpudden bridge closing in front of me, or meeting a friend along the way. But I’m not ready for the Bergen rain. And believe me, I usually get the rain. To this day my reaction still is: Damn it, not that rain again.

But it’s not just the rain that makes Bergen so strange, it’s

also the heavy fog that covers the surrounding mountains and the constant lack of sunlight.

«What is the sun?» my friends and I sometimes quip. Yet ever since I moved to Bergen in the summer of 2021 I’ve wondered: How do we as humans cope with such constantly bad weather? Do some cope better than others? Perhaps the Bergen locals, who seem to always be on high rain alert with their waterproof clothing and umbrellas, don’t even notice the weather anymore?

After talking to some locals and exchange students, I realized that very few people like the rainy weather, not even the people who live here. But what is amazing is that nearly everyone seems to find ways to cope with it.

– I’m waterproof. You must be to live in Bergen!, Sunniva Refsdahl, a neighbor in my dorm, tells me.

Curiously enough, despite being born and raised in Bergen,

she doesn’t own waterproof clothes. However she always takes an umbrella with her because it can start to rain at any moment.

She also manages to enjoy good weather but not be bothered when it turns bad.

– Rain does not affect my mood, but sunny days do, she says.

– When the sun is shining and the birds are singing I am filled with overwhelming joy.

Charlotte Lie, a Sammen psychologist and a local who has lived in Bergen for decades, has a similar approach of enjoying the good and ignoring the bad.

– Longing for the spring and the summer keeps our hopes up. When good weather and the sun come, Bergen explodes with life, in its mountains and parks, she told me.

– That always makes it worth it.

I interviewed her to learn more about the impact that Ber-

gen weather has on our mental health, but after I left her office all I could think about was the interesting point she made: The Spaniards may get more sun but by all accounts, they are not happier than Norwegians.

But it’s not just locals who cope so well. At one of my lectures I talked to Alessia Di Muro, an exchange student from northern Italy who arrived in Bergen in January, and immediately what struck me was her resolve.

– You just have to adapt, she says.

Generally the weather doesn’t affect her mood but it does impact her productivity.

– When it’s gloomy outside I’m more inclined to stop my work.

And even though she still hates the rain, she manages to enjoy it and rejoice in the sound of raindrops hitting the windows.

Yet surprisingly, the Bergen weather doesn’t seem to be that overwhelming to most stu-

dents. When psychologist Charlotte Lie talks with her patients, the dark and gloomy weather is rarely their major concern.

– In the end, it’s all a matter of personal characteristics, but usually bad weather doesn’t cause depression. It just aggravates clinical depression that’s already present, she says.

But she stresses that no matter how bad the weather gets, we should not stay isolated. She gave me some advice for my final months in Bergen: – To protect your mental health, wear good clothing, don’t stop going outside, use the daylight and get some exercise.

Now I wonder if I overestimated the power of rain and gloomy weather to bring us down. After all, despite the weather, Bergen is the second largest city in Norway. Its strange climate can’t be that bad. Or maybe the weather is powerful, but so are the people who live here. Perhaps they are a living testimony to human resilience.

10

23. mars 2022

FN-STUDENTENE VANT INTEGRERINGSPRIS

•

10. mars ble integreringsprisen tildelt FN-studentene. Prisen arrangeres av Velferdstinget Vest (VT Vest) og er ment å løfte frem studentorganisasjoner som gjør en innsats for å integrere og inkludere særlig internasjonale studenter i Bergen. Leder av priskomiteen i VT Vest, Siver Myksvoll-Rannestad, forteller at FN-studentene har jobbet med rekruttering av internasjonale studenter som har gitt en medlemsvekst av internasjonale studenter i organisasjonen. – De har åpnet for at internasjonale studenter kan søke seg til et verv i styret, og de har endret organisasjonsspråket sitt til engelsk, sier han. Pengepremien for å motta integreringsprisen er 20.000 kroner.

Foto: AURORA ÅSHEIM

KULTUR

STUDVEST

FELLESSKAP. Festivalsjef, Olav Bjelland Brekke, håper at Høydenfestivalen kan ha et sted der de kan bygge organisasjonens identitet.

STUDENTORGANISASJONER PÅ KONTORJAKT:

– Det skaper logistiske utfordringer – Studentorganisasjoner er avhengige av et sted å møtes for å bygge sin identitet, sier lederen for den studentdrevne Høydenfestivalen.

Tekst: NORA TRIPPESTAD trippestad@studvest.no

JULIE KONGSPARTEN kongsparten@studvest.no

Foto: ANNA JAKOBSEN

fotoredaktor@studvest.no

I år skal Høydenfestivalen arrangeres i hjertet av Bergen for andre gang. Men det er ett problem. Studentorganisasjonen, som består av 53 frivillige medlemmer, mangler et eget lokale der de kan samles sosialt og utvikle festivalen.

Høydenfestivalen er nødt til å låne lokaler av andre studentorganisasjoner, ifølge festivalsjef Olav Bjelland Brekke.

– Vi har behov for et eget lokale. Studentforeninger er avhengige av et sted å møtes for å bygge sin identitet.

Ifølge Brekke er det utfordrende å bygge Høydenfestivalen som studentorganisasjon uten et privat kontor.

– Situasjonen er litt ekstra kjip siden vi er en ny organisasjon. Mange av medlemmene kjenner ikke hverandre, men vil være med å lage den nye festivalen. De legger ned mye tid, og vi vil gi et fellesskap tilbake.

Det ser vi ikke ut til å få til, sier Brekke.

Ikke råd til å leie lokaler

Ifølge festivalsjef Brekke må festivalens styre være fleksible med tanke på møter, fordi de låner lokaler.

– Undergruppene må selv finne steder å møtes, på seminarrom og kafeer over hele byen. Driften vår er veldig desentralisert nå, sier han.

Høydenfestivalen har ikke råd til å leie kontorer privat, ifølge Brekke.

– Det er enormt dyrt å leie lokaler i sentrum, sier han.

Uten et lokale Høydenfestivalen selv kan disponere må organisasjonen lagre utstyr i et lagerrom på Nordnes.

– Det skaper logistiske utfordringer, forteller Brekke.

Utfordring for Stoffs

sosiale samhold Som Høydenfestivalen mangler også studentavisen Stoff et lokale de kan disponere selv. De er også organisert som en studentorganisasjon hvor det sosiale aspekt­et er en viktig del av aktiviteten.

– Det er en utfordring for det sosiale samholdet å ikke ha et naturlig møtested, skriver ansvarlig redaktør i Stoff, Endre Holm Vassenden, i en e-post til Studvest.

– Vi trenger også å holde lukk­ ede møter, som ukent-

Han peker på en forskjell i tilgang til lokaler mellom studentorganisasjoner.

– Andre studentmedier har tilgang på gratis lokaler. Stoff har ikke tilgang til det, forteller han.

Studentmediene Studentradioen i Bergen, Bergen StudentTV og Studvest benytter seg av gratis, faste lokaler.

– Å skaffe et eget lokale er en av våre viktigste saker for å fortsette å etablere oss som en stabil og synlig studentorganisasjon for Bergens studenter, forteller Vassenden.

Det er en utfordring for det sosiale samholdet å ikke ha et naturlig møtested.

Endre Holm Vassenden, ansvarlig redaktør i Stoff.

lige redaksjonsmøter. Da er vi avhengige av å låne ledige lokaler på Studentsenteret. Hvis ingen rom er ledige må vi leie, sier Vassenden.

– Vi satser på å kunne gi Stoffs medlemmer et godt tilbud tilbake for innsatsen og stå på-viljen deres, legger daglig leder Nora Marie Mjølhus til.

11

23. mars 2022

TO STUDENTER PÅ SØKERLISTA TIL TOPPJOBB I NRK

jobben stod Tarjei Elias Valle Kvamme (27) og Håvard Lied (29). De er tidligere studenter ved Universitetet i Bergen (UiB) og har begge vært aktive i Studen­ tradioen i Bergen. – Da Håvard sa at han skulle søke, så ville ikke jeg være noe dårligere, uttalte Kvamme til Studvest. Jobben gikk til slutt til leder for Marienlyst-divisjonen i NRK, Vibeke Fürst Haugen.

HOLBERGPRISEN TIL HARVARD-PROFESSOR

Foto: HELENE MARIUSSEN

• Onsdag 16. mars ble søkerlista for jobben som kringkastingssjef i Norsk Rikskringkasting (NRK) offentliggjort. På den endelige søkerlista til prestisje­

•

Holbergprisen 2022 tildeles forsker og Harvard-professor Sheila Jasanoff for hennes fremragende forskning innen vitenskaps- og teknologistudier, skriver UiB i en pressemelding. Prisen er en internasjonal forskningspris som går til en som har påvirket internasjonal forskning innen jus, teologi, samfunnsvitenskap eller humaniora. – Jasanoffs forfatterskap belyser de komplekse sammenhengene mellom vitenskap, teknologi, jus, politikk og offentlighet, heter det i pressemeldingen. Prisutdelingen skjer i Universi­ tetsaulaen i Bergen i juni.

UTFORDRING. – Det er en utfordring for det sosiale samholdet å ikke ha et

SAMARBEID. Sebastian Hauan Stenberg mener at alle studentforeninger burde

naturlig møtested, sier ansvarlig redaktør i Stoff, Endre Holm Vassenden.

ha en plass der de kan samles for å arbeide.

Selger gamle studenthus Høydenfestivalen og Stoff har hittil fått være i bygg i Fosswinc­ kels gate 7 og Nygårdsgaten 1B. Byggene tilhører Universitetet i Bergen (UiB), men nå blir de utilgjengelige.

Byggene har blitt brukt midlertidig av flere studentor­ ganisasjoner i påvente av en ny studentvilla. Disse studentorga­ nisasjonene hadde tidligere et eget studenthus, som ble revet

Rett til å bruke lokale – Alle studentforeninger burde ha en plass der de kan samarbei­ de. Vi anbefaler studentforenin­ ger å registrere seg hos Kultur­ styret. Da får de rett til å bruke Kulturstyrets eget faste lokale i den nye villaen, sier Sebastian Hauan Stenberg.

Han er leder for Kultursty­ ret, et organ som årlig deler ut 1.5 millioner kroner av se­ mesteravgifter til studentorga­

Studentorganisasjonene som var store for flere år siden er ikke nødvendigvis det i dag.

Det er viktig at nye folk også får muligheten.

Sebastian Stenberg, Leder i Kulturstyret.

på grunn av skader på huset, i 2008. Hverken Stoff eller Høy­ denfestivalen eksisterte på denne tiden. De har likevel fått låne lokaler i byggene som ble brukt midlertidig.

– Både Fosswinckels gate 7 og Nygårdsgaten 1B skal selges.

At byggene skal selges, er blant annet for å finansiere den nye studentvillaen. Det har vært planlagt lenge, forteller direktør for Universitetet i Bergen (UiB) sin eiendomsavdeling, Kjartan Nesset.

Etter omfattende oppus­ sing, betalt av UiB, ble den nye studentvillaen som mange studentorganisasjoner har ventet på, nylig åpnet i Chris­ ties gate 18. Som det ødelagte studenthus­ et, tilhører det nye UiB. Høydenfestivalen og Stoff har ikke fått faste kontorer der.

De håper å etter hvert få egne kontorer i den nye studentvil­ laen.

nisasjoner og studentkultur i Bergen. Organet er under Vel­ ferdstinget Vest.

Ved å ha registrert seg hos Kulturstyret, kan studentorga­ nisasjoner blant annet søke om økonomiske midler.

– Så langt er 63 studentorga­ nisasjoner registrert hos Kultur­ styret, sier lederen.

Ifølge Stenberg kan alle disse til enhver tid bruke Kultur­ styrets lokale på 83,5 kvadrat­ meter, i den nye villaen.

– Vi planla at lokalet skulle være som et åpent kontorland­ skap, men det er utformet mer som en sosial arena, sier Sten­ berg om lokalet.

Høydenfestivalen er regi­ strert hos Kulturstyret. Stoff planlegger å bli registrert på sikt.

Ikke tilstrekkelig Høydenfestivalen og Stoff har begge fått anledning til å bruke Kulturstyrets åpne lokale.

– Vi gleder oss over denne

– Knapphet på lokaler er alltid en utfordring Både Høydenfestivalen og Stoff har kontaktet Eiendomsavde­ lingen til UiB for å få hjelp til å finne lokaler som oppfyller deres behov.

– Studentorganisasjoner tilknyttet UiB samarbeider om å fordele universitetets lokaler mellom seg, som den nye villaen, sier eiendomsdirektør Nesset.

Ifølge han opplever Eien­ domsavdelingen at studentor­ ganisasjonene er flinke til å sam­ arbeide om å fordele lokalene.

– Om de ikke får fordelt loka­ lene på en måte som møter alles behov, gjør Eiendomsavdelingen sitt beste for å hjelpe, sier Nesset.

Hittil har ikke Eiendomsavde­ lingen funnet et lokale som møter Høydenfestivalen sine behov.

– Det var snakk om et kjøk­ ken på Nygård skole, men på grunn av mangler ble vi ikke til­ budt å bruke det. Det hadde for eksempel et hull i vinduet, sier festivalsjefen Brekke.

– Knapphet på lokaler er all­ tid en utfordring, og det er vik­ tig, sier Nesset.

tilgangen til studentvillaen. Det blir spennende å se hvordan det vil fungere for Stoff, sier Mjølhus i Stoff.

Kulturstyrets åpne lokale er ikke tilstrekkelig for Høydenfes­ tivalen, ifølge festivalsjef Brek­ ke. Høydenfestivalen avhenger nemlig av å ha lukkede møter.

Han påpeker at det er en for­ skjell mellom tilgang til lokaler og å ha sitt eget kontor.

– Kulturstyret har prøvd å hjelpe ved å tilby Høydenfestiva­ len å bruke Kulturstyret sitt åpne lokale. Bare synd at lokalet ikke oppfyller våre behov, sier Brekke.

Ifølge Brekke må Høyden­ festivalen nemlig utveksle kon­ fidensiell informasjon internt, noe de ikke kan gjøre i et lokale der andre studentorganisasjon­ er er til stede.

– Vi kan ikke diskutere bud­ sjett eller booke artister i lokalet til Kulturstyret. Vi kan heller ikke lagre tingene våre der, sier Brekke.

24. mars skal Høydenfestiva­ len møte Eiendomsavdelingen og Kulturstyret for å ha en om­ visning i den nye studentvilla­ en og diskutere bruk av lokaler, men ikke private kontorer.

Flere studentorganisasjoner

utenom Kulturstyret har private kontorer i det nye studenthuset.

De er studentforeninger som har ventet i fjorten år på å ha en egen studentvilla igjen.

Andre studentorganisasjo­ ner som er registrert hos Kultur­ styret eller Kvarteret, kan sig­ nere en kontrakt med disse for å bruke ett fellesrom i villaen, og å kunne booke møterom der.

Villaen har fire møterom.

Kulturstyret og Det Akade­ miske Kvarter har ansvaret for den daglige driften i villaen. De skal også leie ut den nye student­ villaen, og utgjør villaens styre.

– Jeg har veldig stor forstå­ else for at flere studentorganisa­ sjoner har lyst på et eget privat kontor, det er viktig for mange.

Det er synd at det er begrenset med det, sier Stenberg i Kultur­ styret.

Han forteller at han person­ lig mener at Høydenfestivalen burde ha fått et privat kontor i den nye villaen.

– Studentmiljøet endrer seg.

Studentorganisasjonene som var store for flere år siden er ikke nødvendigvis det i dag. Det er viktig at nye folk også får mulig­ heten, sier Stenberg.

VIKTIG UTFORDRING. Ifølge Kjartan

NY VILLA. Nederst til venstre er Kulturstyrets lokale i den nye studentvillaen.

Nesset er knapphet på UiBs arealer

Den kan organets rundt 63 registrerte studentorganisasjoner bruke.

alltid en utfordring.

Pressefoto: MARTHA STEWART

STUDVEST

KJIP. – Situasjonen er litt ekstra kjip siden vi er en ny organisasjon, sier Olav Bjelland Brekke.

12

23. mars 2022

STUDVEST

KULTUR

USKRIVNE REGLAR. Jekeziahrem Villanueva opplev at det finst uskrivne reglar om kven som passar inn i dei ulike studentorganisasjonane. Foto: Anna Jakobsen

– Uskrivne reglar om kven som passar inn Studentar med minoritetsbakgrunn treng å kjenne på tilhøyrsle i større grad, meiner student Jekeziahrem.

Tekst: MARTE HASTI KONNINGEN konningen@studvest.no

AMALIE RØSTBØ

roestboe@studvest.no

Foto: EMILY DISHINGTON dishington@studvest.no

ANNA JAKOBSEN

fotoredaktor@studvest.no

Tal frå SSB viser at kvar tiande student i Noreg hadde minoritetsbakgrunn i 2020, men denne delen lar seg ikkje utan vidare spegle i studentorganisasjonane.

– Vi fører ikkje oversikt På spørsmål om korleis ståa er i Studentersamfunnet, slår leiar Sjur Selsvik (23) fast at andelen studentar med minoritetsbakgrunn er lav.

– Vi fører ikkje oversikt over bakgrunnen til medlemmene, men delen er nok mellom fem og ti prosent med minoritetsbakgrunn.

Samfunnet er ein frivillig studentorganisasjon med fleire enn

150 studentar frå dei ulike studieinstitusjonane i heile Bergen.

Selsvik seier det har vore vanskeleg med rekruttering under pandemien, men at dei likevel burde reflektere meir over temaet. Å kjenne på tilhøyrsle Jekeziahrem Villanueva (23) flytta frå Filippinene til Volda i Noreg i 2007. No går ho sisteåret på bachelor i sosiologi ved UiB. Då ho flytta til Bergen hausten 2019 ble Villanueva med i innebandygruppa til Bergen Studentidrett.

– Der var vi mange som hadde ulikt opphav. Det var fint å sjå folk frå ulike bakgrunnar, fortel ho.

Villanueva trur at mangfaldet den gongen gjorde at ho og fleire andre følte seg velkomne.

– Når ein flyttar til eit anna land er det enkelt å samlast med dei som deler erfaringar om å ikkje vere fødd i Noreg. Vi har gjerne andre opplevingar som til dømes å vore kalla namn på barneskulen og liknande.

Ho trur at folk med minoritetsbakgrunn kan ha eit større behov for å høyre til ein plass når

ein skal studere.

Villanueva opplev at det finst uskrivne reglar om kven som passar inn i dei ulike studentorganisasjonane.

– Det er nok lange tradisjonar om kven som passar inn. Til dømes om dei har lik økonomisk bakgrunn og like interesser. Eg trur det lukar ut ulike type menneske utan at dei ser det sjølv.

Ho meiner at organisasjonane må dele meir informasjon og gjere seg synlegare for å få større mangfald.

– Dei må ut og oppsøkje andre typar menneske og til dømes arrangere kulturelle møte, føreslår Villanueva.

Fordommar Thiraphat Haraphoom (21) studerer interiørdesign ved Høyskolen Kristiania. Han kom frå Thailand til Noreg i 2011 og har no sitt fyrste år i Bergen.

– Eg følte at då eg såg etter ein organisasjon å vere med i, var dei fleste knytt opp til UiB, og at eg ikkje kunne vere med der.

Haraphoom meiner mangfoldet kan variere ut i frå studiestad, og føler til dømes at Studenter-

samfunnet er meir retta mot UiBstudentar.

– Eg trur dessutan det er større mangfald på nokre studieinstitusjonar enn andre, og det speglas kanskje i organisasjonane deira også.

Han sjølv er ikkje med i nokon organisasjon no, men prøvde seg i høgskulen sitt volleyball- og kanonballag i starten av haustsemesteret.

– Det var gøy, og det var godt etnisk mangfald der.

Som Villanueva, synast også Haraphoom at organisasjonane kanskje er ute etter dei same type menneska.

Haraphoom fortel at han ikkje trur fordommer gjeld studentsamfunnet spesifikt, då han eigentleg opplev dette som åpent.

Han trur heller det er samfunnet generelt som kan ha fordommer.

VARIERER.Thiraphat Haraphoom meiner mangfoldet kan variere ut i frå studiestad. Foto: Emily Dishington

STUDVEST

13

23. mars 2022

KULTUR

LAV ANDEL. Musikkleiar, Leon Torskangerpoll, og leiar, Sjur Selsvik, i Studentersamfunnet. Selsvik fortel at andelen studentar med minoritetsbakgrunn er lav. Foto: Emily Dishington

– Om eg søker jobb med utenlandsk namn, trur eg at eg med ein gong har dårlegare sjanse for å få den jobben, på grunn av fordommar mot utlendingar.

- Større mangfald vil gje viktige synspunkt Selsvik i Studentersamfunnet fortstår at Heraphoom kan oppfatte det slik fordi dei har mange arrangementer i sentrum. Likevel ønskjer han å understreke at Studentersamfunnet er ope for heile Bergen. Sjølv har dei også medlemmer frå NHH, BI og HVL. – Arrangementa er ope for alle, også dei som ikkje studerar, fortel Selsvik.

Om vegen vidare, fortel Selsvik at dei må tileigne seg meir kunnskap om rekruttering. Musikkleiar i Studentersamfunnet og HVL-student, Leon Torskangerpoll (22), har allereie starta arbeidet med å få meir mangfald i underorganisasjonen hans.

– Eg har alle møte på engelsk, slik at språkbarrieren ikkje vart eit problem. Vi ønskjer å ha eit større publikum, fortset Leon.

Eit større mangfaldsfokus Også Bergen Teknikersamfund (BTS) er klare på at dei er nødd til

å informere om organisasjonen sin breidt. Dei ynskjer begge å ha eit større fokus på mangfald i tida som kjem.

For å finne ut om manglande mangfald kun er ei utfordring i Studentersamfunnet, kan formand i BTS, Thord Tveit Lid (24), fortelje at mangfaldet i organisasjonen deira varier ut i frå kva undergruppe ein ser på.

Men han stadfestar at det generelt er lite mangfald i organisasjonen.

– I studentkoret Rebellium har vi nesten like mange med internasjonal bakgrunn som medlemmer med norsk bakgrunn.

Han er redd nokon kanskje ikkje kjenner seg velkomne, og at nokon vegrar seg fordi dei ikkje veit kva dei går til som ei mogleg årsak til kvifor dei ikkje har større mangfald.

Han legg til at han trur eit større mangfald vil gje fleire viktige synspunkt. Derfor vil dei jobbe vidare med å ha fleire introduksjonar til internasjonale studentar.

– Noko av det viktigaste er å si «hei» og vise at ein er interessert i å ha med alle, seier Lid.

VIKTIGE SYNSPUNKT: Formand i BTS, Thord Tveit Lid, trur eit større mangfald vil gje viktige synspunkt. Foto: Emily Dishington

PERSONLIG. Forfattar og tidlegare bergensstudent Lisa Esohel Knudsen kom i januar ut med boka Det er personlig, ei bok om rasisme, ytringsfridom og identitetspolitikk.

TIDLIGARE UIB-STUDENT MED BOK OM RASISME:

– Er skrive frå mitt perspektiv Forfattar og tidlegare UiB-student Lisa Esohel Knudsen slutta på studiet for å jobbe med etniske minoritetar i Noreg. Ho etterlyser meir mangfald i studentorganisasjonar.

Tekst: AMALIE RØSTBØ roestboe@studvest.no

Foto: HANS DAVID OLAUSSEN olaussen@studvest.no

– Eg ynskjer å skape ein debatt rundt antirasisme, identitetspolitikk og kanselleringskultur.

Det fortel forfattar og tidlegare bergensstudent Lisa Esohel Knudsen. I januar kom ho ut med boka Det er personlig, ei bok om rasisme, ytringsfridom og identitetspolitikk.

– Boka er skrive frå mitt perspektiv. Dette håper eg bidreg til å gje lesaren eit anna perspektiv på debatten som eg tek opp.

Sakna etnisk mangfald Knudsen studerte samanliknande politikk ved det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB) fram til sommaren 2019. Studietida i Bergen beskriv ho som veldig fin, men ho kjende seg ofte rastlaus.

– Eg ville ut å bruke det eg hadde lært i førelesningane. Eg er veldig glad i å lære, men er nok ikkje ein veldig god student.

Utanom studiet engasjerte ho

seg i Studentersamfunnet i Bergen. Her jobba ho med å arrangere og utføre spanande debattar og panelsamtalar. Her veks interessa for samfunnsdebatten fram for Knudsen.

– Eg kjende meg inkludert i Studentersamfunnet, men eg sakna eit etnisk mangfald.

Dette merka ho då det var snakk om å debattere saker som omhandla minoriteter. Sjølv om ho foreslo debattar om rasisme, hadde dei ingen medan ho var aktiv.

Knudsen hoppa av studiet etter fjerde semester og flytta til Oslo sommaren 2019. Her byrja ho å jobbe i Minotenk, ein minoritetspolitisk tenkjetank.

Skriv om eigne opplevingar Rasisme er noko ho har nær kjennskap til, og som har prega hennar identitet.

I oppveksten opplevde ho å bli mobba på grunn av hudfargen hennar. I boka trekk ho inn eksempel på rasisme ho har vert utsett for. Ho skriv mellom anna om ei standardfrase ho hadde då ho traff nye menneskjer: Pappa

er frå Afrika, det er derfor eg er brun. Men mamma er frå Noreg.

Ho trekk inn eigne opplevingar i boka for å vise at det er ekte opplevingar frå ekte menneskjer.

Drapet på George Floyd Fyrst handla boka om ytringsfridom og identitetspolitikk.

Etter drapet på George Floyd i 2020 såg ho at rasisme fekk stor plass i den offentlege debatten.

Dette såg ho på som sjansen til å gjere rasisme til ein større del av boka.

Forfattaren har følgt debatten rundt rasisme og Black Lives Matter-beveginga lenge. Ho har vore ein del oppgitt over debatten og tonen i den. Ho meiner ekstreme hatytringar om rasisme har fått for stor plass i den offentlege debatten.

– Eg sit med eit inntrykk av at i den offentlege debatten kan alle ytre seg ufiltrert rundt tema som rasisme, medan ytringar som omhandlar til dømes vaksinemotstand har fått sensur.

– Eg sit med eit inntrykk av at i den offentlege debatten kan alle ytre seg ufiltrert rundt tema som rasisme, medan ytringar som omhandlar til dømes vaksinemotstand har fått sensur.

Lisa Esohel Knudsen, forfattar.

14

23. mars 2022

STUDVEST

KULTUR

AMBIENT. – Det er mye lyder der fra før, som folk, fugler og havet, og musikken skal blande seg med bakgrunnen, sier Niilas om å holde konsert på Nordnes.

– Du kan ikke være kjip i Bergen Bergensartisten Niilas (26) begynner å skape lydbølger i norsk elek­ tronisk musikk. Til­ bake i hjembyen har han holdt konsert for et badende publikum på Nordnes.

Tekst: OLAV ANDRÉ S. IMERSLUND imerslund@studvest.no

Foto: MADS HARAM HALVORSEN madshalvorsen@studvest.no

26-åringen har allerede rukket å vinne en Spellemannspris.

Nå gjør han klart et kommende album, og har vært i Bergen for å holde to konserter litt utenom det vanlige.

Samisk elektronika Bergenseren viser vei til en rolig plass på Nordnes hvor han har tilbrakt mange fine sommerda­ ger. Han er tilbake i hjembyen for øvelser med ett av verkene han har skrevet til en musikkfest­ival i Bergen.

Det er mye som skjer i Niilas sitt liv. Han har nylig flyttet til Oslo, det er spillejobber, og han kommer ut med et nytt album i april.

Albumet blir en viderefø­

ring av temaer Niilas var inne på i sitt første album, blant annet sin samiske bakgrunn.

– Jeg har prøvd å utforske mer av mitt forhold til NordNorge og samisk kultur, å kart­ legge hva samisk eksperimen­ tell elektronika kan være for noe.

En av måtene han har gjort det på er at han på en av låt­ ene har samplet en joik fra den samiske multikunstneren NilsAslak Valkeapää. Mye av musik­ ken omhandler barndomsmin­ ner og steder fra oppveksten.

– Målet er å skape en bro mellom det gamle og nye. Sam­ tidig så er det jo et spørsmål, hva er egentlig «noe nytt» i musikk?

Niilas tror at platen kanskje ikke er av det kommersielle slaget: – Jeg tror ikke nødvendig­ vis at platen kommer til å bli spilt noe særlig på NRK P3 eller stream­es mye. Men jeg er veldig fornøyd med den, legger han til.

– Det blir en prøvelse Vanligvis befinner Niilas seg på scenen når han holder konsert.

Men nå måtte han pent sette seg i salen. Han har komponert et verk til vokalensemblet Tabula

Rasa, som ble fremført på Bore­ alis, en musikkfestival i Bergen for eksperimentell musikk.

– Det blir spennende å få det fremført av musikerne. Jeg kan ikke øve på det. Verket er ute av mine hender. Det er noe helt nytt for meg, så det blir en prøvelse, sa han til Studvest i forkant av konserten.

Niilas holdt også en konsert på Nordnes Sjøbad med navn «Musikk for sjøbading». Som navnet avslører var det mulig å ta seg et bad akkompagnert av Niilas lydlandskap komponert for anledningen.

På balkongen over bassen­ get fremfører han sitt verk for et badende publikum. Basseng­ et er stappfullt, og lyden fra høyt­ talerne blander seg sømløst med omgivelsene. En gjest bemerker at det sannsynligvis ikke finnes et bedre sted å være akkurat nå.

– Dette er musikk laget for en setting. Det er mye lyder der fra før, som folk, fugler og havet, og musikken skal blande seg med bakgrunnen. Det blir mindre rytmisk, men bra bade­ musikk.

Slik plasserer Niilas seg inn i et typisk trekk for ambient mu­ sikk, som ofte er laget for kon­

krete settinger. Mest kjent er Brian Enos «Music for Airports» som var med å popularisere sjangeren på 70-tallet.

Kanskje ikke tilfeldig at Niilas har hørt på mye ambient under pandemien, og da særlig Brian Eno. Det å jobbe med ambient innebærer en større frihet, mener han. Man trenger ikke å forholde seg så strengt til tona­ litet og struktur.

– Det er utrolig flowbasert.

Du bare setter i gang med ting, og plutselig har du laget 30 min­ utter med lyd uten å tenke over det.

Du kan ikke være kjip i Bergen Niilas forteller at det er godt å være tilbake i Bergen, i motset­ ning til forrige besøk som endte på tidsriktig vis: – Jeg fikk corona i det jeg satte foten av flybussen. Jeg lå på isolasjonshotell i fem dager, og jeg mistet alt jeg skulle gjøre den uken.

Mellom vindkastene på Nordnes sier han at han trives godt i Oslo. Men han har gjort seg noen refleksjoner omkring forskjellene mellom Oslo og Bergen:

– I Oslo kan man gå mer rundt i sin egen verden. Hvis du for eksempel er i rapmiljøet trenger man ikke forholde seg til rockerne.

Bergen er mindre.

– Jeg gikk nettopp en tur i Bergen sentrum, og her merk­ er man at man kjenner mange.

Kanskje for mange.

Samtidig er det kanskje der­ for musikkmiljøet i Vestlands­ hovedstaden er så bra: – Bergen er så lite at du kan ikke ta deg råd til å være kjip. Du møter uansett alle på Legal til slutt, sier Niilas og ler.

BADEMUSIKK. Niilas under badekonserten på Nordnes Sjøbad.

STUDVEST.no/meninger

15

23. mars 2022

ANMELDELSE

En festival for deg med variert smak og stilriktige briller

seinntrykk, for å kunne suge til seg all den forskjellige musikken.

Nothing Personal er definitivt blant de som utmerker seg på åpningskvelden på Kulturhuset. Gruppen består av tre unge damer som er kule uten å prøve.

De serverer oss lekne beats, flerstemt vokal og et fargerikt lysshow. I kombinasjon med hverdagslige lydelementer med hvisking og latter, skapes en filmaktig stemning hvor vi som lyttere blir dratt inn i et spekter av forskjellige sinnsstemninger.

I det ene sekundet får jeg lyst til å reise meg og danse. I det andre fremprovoserer Nothing Personal en slags uro. Lydbildet skifter konstant fra å være preget av en enorm kraft og upbeat attitude, til lyse og sårbare vokaler som trekker en ned til sinnsro. Det hele er spennende, til tider funky, og fantastisk gøy.

ÅPNING. Nothing Personal serverer lekre beats på festivalens åpningskveld.

Borealis byr på eksperimentell musikk med ukonvensjonell dansepop, vibratorlignende trombonespilling og mystisk installasjon.

Med et åpent sinn får du fullt utbytte av den festivalen.

Tekst: LONE SIVERTSEN DEVIK devik@studvest.no

Foto: IBEN JORDE jorde@studvest.no

FESTIVAL

Navn: Borealis – En festival for eksperimentell musikk Når: Mars hvert år Hvor: Diverse lokaler i Bergen sentrum Regi: Espen Alknes Det første som slår en idet en entrer Borealis sin åpningskveld på Kulturhuset er at lokalet er fylt av mennesker mellom 30 og 60 år, ikledd runde briller, og biovin

i glasset. Som en alminnelig student som sjelden unner seg mer enn prisen av to øl på byen, og én konsert i halvåret, skjønner en raskt at dette blir noe ganske annet enn en quizkveld på Kvarteret.

I sin helhet fungerer Borealis godt ved å være spredt rundt i forskjellige lokaler i Bergen by.

På den måten får en muligheten til å oppdage nye steder og lokaler, som alle bidrar til hver sin unike atmosfære. Fleksibiliteten en har til å velge ut arrangementer, konserter og installasjoner gjør at du kan finne noe for deg.

Borealis er en festival for eksperimentell musikk i Bergen som går over fem dager og finner sted i mars hvert år. Du har mest sannsynlig sett plakatene hengende rundt i byen, og som student kan du kjøpe et festivalpass til 300 kroner, og så

betale 50 kroner for å delta på arrangementene, eller betale mer for hvert enkelt arrangement uten festivalpass.

Dersom du ønsker å bruke litt penger på unike lytteropplevelser som utfordrer din tanke om hva musikk egentlig er, så kan Borealis være en god festival å oppsøke. Samtidig er det kanskje andre festivaler og arrangementer som faller mer naturlig å prioritere for en med et studielån som så vidt rekker til øl på byen.

Dette er et sted for eventyrlystne lyttere som er åpne for musikk som ikke alltid høres ut som musikk. Med et bredt utvalg av diverse artister, ensembler, band, DJs og lydinstallasjoner, får Borealis fram et mangfold av ulike typer lydkunst. Det kreves likevel en viss åpenhet for uvanlige san-

I kontrast til dette finner vi den noe høylytte duoen RAGE Thormbones i etasjen over. De tar trombone til et nytt nivå idet de komprimerer luft, og får det hele til å høres ut som en kraftig vibrator. Det dirrer i vegger, kropp og stoler, og utvikler seg til å bli mer og mer høylytt. På et punkt høres det mest ut som bråk fra en byggeplass, og jeg ønsker ikke annet enn at det skal ta slutt.

Den musikalske installasjonen The Waves, plassert i en praktfull og herskapelig bergenssvilla i Sandviken, er svært godt gjennomført. Her begir en seg ut på en drømmende vandring fra rom til rom, hvor de estetiske omgivelsene beriker opplevelsen ytterligere.

Stemmene til musikerne er delt opp, og prosjektert fra ulike vinkler i rommet. Lydinstallasjonen er høy, hypnotiserende og mystisk, med en damestemme som repeterer ordene «Breath, smoke, clouds». En behagelig og absurd opplevelse på samme tid. Jeg går likevel ut av villaen med et ønske om mer.

Med et variert og spennende program, er det kun et åpent sinn som trengs for å oppnå fullt utbytte av festivalen. Ja, det er sært, og ikke nødvendigvis alltid pent. For en student med middels interesse for eksperimentell musikk er det ikke alt som faller helt i smak.

Men Borealis kan definitivt garantere deg unike lytteropplevelser som utfordrer din tanke om hva musikk egentlig er.

Dette er en anmeldelse av festivalen som helhet. Studvests anmelder har deltatt på et utvalg arrangementer på onsdag 16. mars og fredag 18. mars.

DIRRER. RAGE Thormbones tar trom-

ABSURD. Installasjonen på Christin-

bone til et nytt nivå.

egaard Hovedgaard er en behagelig og absurd opplevelse.

STUDVEST ANBEFALER

UNDERHOLDNING

KONSERT

TEIKNESERIE

REVY. «Vårens vakreste eventyr» brukes for å beskrive mye rart, men for meg er dette Bergens studentrevyer. Dette er sjansen for flittige studenter til å la sin indre musikalartist stråle. Det er den perfekte underholdning: Rimelige billetter, smart humor, dans, sang, overdreven bruk av røykmaskiner og solide coverversjoner av gamle og nye slagere. En rekke institusjoner og fakulteter har sine egne revyer, med en egen vri på mer og mindre aktuelle tema. UKErevyen på NHH har allerede gått av stabelen, og straks begynner BTSrevyen på HVL, så følger en rekke andre i vår.

ERIK STOLPESTAD

UP AND COMING. På Torsdagsrock på Hulen den 31. mars får man høre noe helt annet enn rock, og det er kanskje helt greit? De to unge rapperne Benc og Fuegito skal vise frem noe av det som finnes av talent i Bergens gater.

Benc er opprinnelig fra Ungarn og eksperimenterer med ulike vibber innenfor trap, inspirert av blant annet Playboi Carti. Fuegito har bakgrunn fra Chile og musikken er inspirert av skating og gateliv, formidlet gjennom West Coast og trap. Her er en gyllen mulighet til å si at du var en av de som hørte Benc og Fuegito først.

OLAV ANDRÉ SCHAATHUN IMERSLUND

UNIK. Sidan 80-talet har Jaime og Gilbert Hernandez sprengt grensa for kva som er mogleg i teikneseriar – og lagt mykje av grunnlaget for dagens undergrunnsteikneseriar. I Love and Rockets er det hovudsakleg to pågåande fortellinger, ei som følger to pønkevenninar/elskarar, ei anna som følger ein fiktiv latin-amerikansk bygd og innbyggarane der. Desse teikneseriane er på ein og same tid realistiske og fantastiske, relaterbare og framande, og sakte og spanande. Det gjer dette til ein særs unik lesaroppleving. I tillegg blir karakterane eldre i real time!

ANDREAS MOLDUNG

Hva: Bergens studentrevyer Hvor: Diverse fakulteter og studiesteder

Hva: Benc og Guegito Hvor: Hulen

Tittel: Love and Rockets Forfattarar: Jaime og Gilbert Hernandez

16

KULTURVEKA

Dette skjer i Bergen

23. mars – 5. april

ONSDAG 23:

TYSDAG 29:

SØNDAG 3:

Nordahl Bruns gate 9 18.00

Kvarteret 19.00

Cinemateket 14.00

Konsert: Moddi

Film: Lift Like A Girl

TORSDAG 24:

Kulturhuset 21.00

Cinemateket 20.15

Litteraturhuset i Bergen 17.00

Kvarteret, 20.00

Studentersamfunnet og KODE: Aktteikning

Quiz

Studentersamfunnet: Konsert med Skrall: Tøyen Fil og Klafferi

Debatt: Hva er skeivt?

Debatt: Incels og 4chan: Er maskulinitet under press?

Litteraturhuset i Bergen 19.00

Konsert: Finding Neo

ONSDAG 30: USF Verftet 20.00

Film: Possession Cinemateket 20.30

FREDAG 25:

Konsert: Team me + A Million Pineapples Kulturhuset 20.00

Helgeplask med Sammen

MÅNDAG 4:

Mandagsfilmen: Memory: The Origins of Alien

Konsert: Kristian Kristensen

Hulen 19.30

Film: 194. Us Children Of The Camp

TORSDAG 31: Konsert: Kakkmaddafakka

Hovedbiblioteket 18.00

TYSDAG 5: Keramikk og drikk

Kulturhuset i Bergen 18.00

Jam Kronbar 18.00

Quiz

USF Verftet 18.30

Kvarteret 19:00

Film: 200 Meters

Film: The Girl

LAURDAG 26:

Cinemateket 18.00

Cinemateket 18.00

Torsdagsrock: BENC og Fuegito

LittQuiz

Kulturhuset 20.00

Bergen Realistforening og AKKS: Jam + åpen scene

USF Verftet 08.00

Konsert: Fieh – In the Sun in the Rain-tour Lørdagsrådet Liveshow med Live Nelvik

Hulen 20.00 Kvarteret 19.30

Kulturhuset 20.30

Skeiv lesesirkel: James Baldwin Hovedbiblioteket 18.30

Forum Scene 18.00

Støttekonsert for Ukraina

FREDAG 1:

ANNA:

Studentsenteret 13.00

Kulturhuset 21.00

Landmark 25. til 27.mars

Studentersamfunnet og UiB Innsikt: Klasse: En idèhistorisk reise

Slam Poetry Workshop

Universitetsaulaen 15.00

Film: Baghdad In My Shadow

Konsert: Pil & Bue

Cinemateket 18.00

Hulen 21.00

Konsert: Perila

Loppemarked

Østre 19.00

Den Nationale Scene 13.00

Film: Haifa Street

USF Verfet 18.00

Den store klesbyttedagen

Konsert: Brenn

Litteraturhuset i Bergen 16.00

Cinemateket 20.30

SØNDAG 27:

Konsert: Yellowroots

Lopperiet #5

Helgeplask med Sammen

Kulturhuset i Bergen 13.00

USF Verftet 08.00

Søndagsquiz

Humorshow med Dagfinn Lyngbø

JUNGELFEST 2022 BTS-revyen: Nytt på Nytt på Nytt HVL 22. til 26. mars

Cine Latino Bergen Kino 24. til 27. mars

Bergen International Student Conference Kvarteret 22. til 23. mars

Bergen Lights 2022 USF Verftet 24. til 27. mars

Hulen 21.00

Hectors Hybel 20.00

Forum Scene 19.00

LAURDAG 2:

MÅNDAG 28:

Studentersamfunnet: Trafikklysfest og Silent Disco

Huff: Jørgen + Anne = Sant

Kvarteret 21.00

Cinemateket 19.00

Konsert: Kamelen

Mandagsfilmen: Gullfeber

USF Verftet 21.30

Hovedbiblioteket 18.00

Film: As I Want Cinemateket 14.00

Film: Squad Cinemateket 17.15

Film: Trapped Cinemateket 19.30

Konsert: GKR Kulturhuset 20.00

FÅ MED DEG:

Støttekonsert for Ukraina på USF Verftet. Om du som student følar at du ikkje har så mange moglegheiter for å kunne hjelpa dei ukrainske flyktningane, kan denne konserten vere ein god måte å bidra på. Både kjende og mindre kjende artistar skal delta, og fleire av dei er frå Bergensområdet, som til dømes Døssi.

Keramikk og Drikk på Kulturhuset. Dette er perfekt for deg med ein kreativ sjel og som har lyst til å prøve noko nytt i lag med gode venar og eit glas vin. Her får ein alt av utstyr og instruksjon som ein treng, og får med seg det ein har laga heim etter nokre veker. Arrangementet er også billigare for studentar.

MARIA MJAAVATN HAUG

STUDVEST.no/meninger

17

23. mars 2022 VIL DU HA DIN MENING PÅ TRYKK I STUDVEST?

DEBATT

Send innlegget ditt på e-post til ansvarligredaktor­@studvest.no­

Foto: PRIVAT

Hvorfor tilbyr ikke restaurantbransjen kurs i håndtering av trakassering?

LESERINNLEGG JOHN ALSTAD STUDENT OG DELTIDSANSATT I RESTAURANTBRANSJEN

Restaurantbransjen er den første veien inn i arbeidslivet for mange unge. Derfor knuser det hjertet mitt at mange fort må lære seg at trakassering er en del av jobben.

Jeg er nå i arbeid hos mitt femte sted innen handels- og restaurantbransjen. En bransje jeg kjenner godt og hvor jeg har jobbet for mange av de store kjedene.

Om dere kunne se mye av det jeg har sett, og hvordan det blir håndtert, tror jeg dere hadde blitt sjokkert: Rasistiske ytringer blir slengt etter deg. Kvinner må finne seg i å forsvare sine handlinger i mye større grad enn menn må. Trakassering skjer. Sånn er det bare.

Du lurer kanskje på hva responsen fra bedriften er?

Om du er heldig får du nok en beskjed fra en eller annen leder om at dette ikke er greit, og at

det aldri skal skje igjen. Og så går livet videre.

Det mest slående er likevel hvordan kollegaene rundt deg oppfører seg. Hver gang noen har blitt trakassert på jobb står alle som spørsmålstegn, for det er vel ingen som helt forstår hva som faktisk skjer og hvordan det skal håndteres. Og når jeg tenker meg om, skjønner jeg at det egentlig ikke er så rart at folk står der helt handlingslammet.

I restaurantbransjen bruker vi nemlig time etter time på obligatoriske kurs som må gjennomføres. For min egen del har jeg deltatt på mange av disse, men aldri deltatt i et kurs hvor temaet har vært trakassering. Derfor skjønner jeg panikken som oppstår når dette faktisk skjer rett foran deg. For hva er den rette responsen på denne situasjonen?

Det er veldig lett å si at ingen noen gang skal bli trakassert

Det er ergerlig at en av de bransjene som kanskje jobber mest med mennesker, enda ikke har klart å tilby opplæring på akkurat dette temaet.

eller angrepet, uansett kjønn, legning, hudfarge og så videre.

Likevel er jeg ganske sikker i min sak når jeg skriver at det kun er et spørsmål om tid før dette skjer med enten deg, eller noen rundt deg. Det er trist, men desverre virkeligheten.

Jeg synes det er ergerlig at en av de bransjene som kanskje jobber mest med mennesker, enda ikke har klart å tilby opplæring på akkurat dette temaet.

Restaurantbransjen er den første veien inn i arbeidslivet for mange unge. Derfor knuser det hjertet mitt at mange fort må lære seg at trakassering er en del av jobben. For arbeidsgiver bryr seg i hvert fall ikke.

Foto: ANDREA OLSEN

Ditt svar på SHoTundersøkelsen er essensielt!

LESERINNLEGG THOMAS HELLAND-HANSEN LEDER, STUDENTPARLAMENTET UIB

Hjelp oss med å hjelpe deg. Uten dine svar, kan vi ikke forbedre studenthverdagen.

Studentenes helse- og trivselsundersøkelse, kanskje bedre kjent som SHoT-undersøkelsen, pågår fortsatt. Vent litt, skulle ikke den avsluttes for noe tid siden? Jo! Men svarfristen har blitt utsatt. Grunnen er så enkel som at vi trenger flere svar.

La meg forklare. SHoT-undersøkelsen gjennomføres hvert fjerde år. Det er Folkehelseinstituttet som gjennomfører undersøkelsen, på oppdrag fra studentsamskipnadene Sammen, SiO og Sit. Formålet med undersøkelsen er å kartlegge hvordan studiehverdagen egentlig ser ut for norske studenter, og hvordan vi kan gjøre den enda bedre. Det er den største undersøkelsen i Europa av sitt slag, og den brukes jevnt og trutt av forskere, fagpersoner, studenttillitsvalgte, og politikere – kort sagt alle som jobber med

studentenes helse og trivsel på et eller annet nivå, egentlig.

Flere tusen av studentene i Bergen og på UiB har allerede svart på undersøkelsen, og tallene øker jevnt og trutt. Det er kjempebra, men vi er ikke helt i mål enda!

Vi står i en særskilt situasjon nå der studentmassen har vært rammet av nesten to år med pandemi. Gjennom alt dette har det ikke vært mangel på saker der studentenes situasjon har blitt belyst, enten det handler om økonomi, psykisk helse eller læringsmiljø. Disse sakene er viktige – og de veier tungt fordi de har bakgrunn i data. Data som særlig SHoT-undersøkelsen gir oss.

Disse tallene er særlig viktige for oss som er studenttillitsvalgte.

Som leder for et studentdemokrati er en av mine viktigste oppgaver å jobbe med å forbedre trivselen og studiehverdagen for alle UiBs studenter. Men denne forbedringen skjer ikke dersom vi ikke har gode bakgrunnstall.

Jo flere UiB-studenter som svarer på SHoT, desto større gjennomslagskraft har vi når vi går til universitetsledelsen og forteller hva studentene vil ha.

Med SHoT-undersøkelsen kan vi finne ut hvor skoen trykker. Vi kan finne ut hvordan universitetetet kan gi deg et bedre opplegg ikke bare av den faglige varianten, men også det sosiale. Vi kan finne ut hvilke tilbud du trenger, hvordan studentøkonomien din kan bli bedre, og hvordan det går med bosituasjonen din. Men der er cluet igjen – vi trenger dine svar.

Kanskje føler du på en viss «undersøkelse-trøtthet».

Det har tross alt ikke vært mangel på undersøkelser, barometre og forskningsprosjekter fra ulike hold, og det er lett å ignorere den e-posten. Det er forståelig. Men denne undersøkelsen er the big one. Det tar 20 minutter å svare på den, og med de 20 minuttene gjør du en uvurderlig innsats for både deg selv og dine medstudenter.

Studentenes helse og trivsel kan ikke tas for gitt. Og hvis vi skal jobbe med å gjøre den bedre og løse utfordringene som står i kø – både med og uten pandemi – trenger vi erfaringer fra studentene selv. Ta en shot for studenthelsen innen 10. april. For deg og dine medstudenters skyld!

MEDISINSTUDENTER OG SMÅBARNSFORELDRE: – De som lever en annen type studenttilværelse vil kanskje si vi går glipp av noe.

20-23

24

Magasin

Magnus & Marie

25

26

Eksponert

Hjernetrim

Erlend og Maria er medisinstudenter og småbarnsforeldre.

Light is everywhere, you just have to look around you.

Er det skadelig å se på porno?

Quiz og horoskop.

20

FAMILIE PÅ TRE. Den lille fam­ilien består av mamma Maria (27), papp­a Erlend (27) og lille Solveig (1).

21

– Familie har blitt mye viktigere for meg enn karrieren Erlend Elverhaug Mongstad (27) og Maria Elverhaug Mongstad (27) er ferdig utdannede leger til jul. Etter at lille Solveig (1) kom til verden i juli 2020, kombinerer de nå studiene med rollen som småbarnsforeldre.

SELMA TURIDDATTER Tekst Turiddatter@studvest.no

ANDREA OLSEN Foto

Regnet har akkurat gitt seg en tirsdag i mars i det Stud­ vest ringer på hos familien Elverhaug Mongstad på Landås. Inne venter pappa Erlend, mamma Maria og sjef­ en i huset: Solveig.

– Planen var å dra på bryllupsreise til Thailand, men da var Maria gravid, og zikaviruset herjet i Asia. Så akkurat den turen måtte vi utsette. Men bortsett fra det har vi fortsatt å leve ganske som vanlig etter Solveig.

Erlend kommer med kaffekopper, og vi slår oss ned i sofaen. Solveig, med grønn genser og spenne i håret, har rettet sin fulle oppmerksomhet mot fotografens kamera. Hun virker enda litt skeptisk til besøket, men følg­er nøye med.

Nå er både Maria og Erlend i praksis på medisin­studiet; Maria på ulike sykehus og Erlend på fastlegekontor.

Hverdagen ellers går i ett, forteller de, med trening, turer, studier, praksis og barn. For mange en ganske an­ nerledes tilværelse, enn deres egen studietid.

Det er ikke mye som avslører at det bor en ettåring i lei­ ligheten, men et lekekjøkken er plassert under vinduet.

Her har Solveig gode matlagingsforhold og utsikt over hele området. Familien bor rett ved Haukeland, med både matbutikk og barnehage i nærheten. I tillegg er det mange barnefamilier i blokkene rundt.

Hvordan var hverdagen før Solveig ble født?

LIVET FØR SOLVEIG Maria og Erlend møttes gjennom felles venner på medi­ sinstudiet i 2016. Begge to har alltid hatt en drøm om å bli leger. Maria prøvde seg først på sykepleiestudiet i Trondheim, før hun innså at det var medisin hun ville studere. Erlend tok opp fag for å nå drømmen om medi­ sin. Tidligere vurderte han å bli kirurg – en plan han nå har lagt fra seg. Han får støtte fra Maria:

– Vi var jo mye mer ute i naturen. Gikk masse på ski og i skogen, og sov i telt hver gang vi hadde muligheten.

olsen@studvest.no

– Familie har blitt mye viktigere for meg enn karriere, sier hun og tar i mot Solveig som kommer hoppende mot henne i sofaen.

Seks år etter de møttes er studiet nesten fullført, bryllup feiret og leilighet i boks. I juli 2020 kom også lille Solveig til verden. Bryllupsreisen måtte de derimot utsette.

VINDUSKARMEN. Vinduskarmen er populær å hoppe fra. Mamma Maria tar i mot.

– Bortsett fra at Solveig «ødela» bryllupsreisen vår, har vi vært veldig heldige, sier Erlend og ler.

– Nei, hva gjorde vi da, egentlig? spør Erlend og ler.

Begge blir sittende og ser på hverandre, før Maria kom­ mer på hvert fall én ting de gjorde før Solveig kom til verden:

ET STILLE FAMILIELIV Et kjennetegn mange trekker frem med studietiden, er muligheten til å være spontan. Sove ute i telt når det er fint vær, sitte på lesesalen hele kvelden, eller dra på quiz en onsdag. Og nettopp den livsstilen har forsvunnet for Erlend og Maria etter at Solveig kom til verden mens de gikk fjerde året på studiet. Det er plutselig ikke like lett å være spontane. Likevel trekker begge to frem fleksibi­ liteten de har i hverdagen som studenter som det beste med å være student med barn.

– Jeg har hørt om mange som sier de blir mye mer struk­ turerte etter at de har fått barn mens de studerer, fordi de må jobbe mer effektivt. Men jeg venter fortsatt på at det skal skje med meg, sier en lattermild Erlend.

22

MARIA OG ERLENDS TIPS TIL STUDENTER MED BARN:

1.

Skill fritid og studier. Jobb effektivt med skole mens barna er i barnehagen, og nyt tiden sammen!

2.

Maria derimot, har alltid trivdes med rutiner. Men hun forteller at studiene i enda større grad har blitt en åttetil-fire jobb nå, enn det var tidligere, og innrømmer at studiene i mindre grad nå blir prioritert. Uansett hvor sent ute man er med en innlevering, må datteren hentes i barnehagen.

Sett av egentid. Pass på at man setter av tid til å være alene, og tid til å gjøre ting sammen som kjærester.

3.

– Så tenker jeg jo at jeg skal jobbe såpass mye når jeg er ferdig på studiene, at jeg vil bruke all tid jeg har på Solveig nå mens jeg kan!

Få venner med barn. Da har barna noen

Hverdagen består av et stille familieliv. De forteller at de har mange vennepar med barn, i tillegg til at Erlends familie bor i Bergen, og kan stille som barnevakt. De er også med i det Norske Misjonsselskap, hvor de bytter på å dra på møtene annenhver uke, slik at det alltid er en hjemme med Solveig.

å være sammen med, samtidig som man har venner som skjønner at det er deilig med en tidlig kveld.

TRAVEL HVERDAG. Hverdagen til familien er fylt opp av praksis og barnehage.

– Vennene våre uten barn er jo ofte mer fleksible enn oss, så det er deilig, men å ha venner med barn har også vært avgjørende! Da er Solveig underholdt samtidig som vi er sosiale, forteller Maria.

– Også har vi delt inn i «mamma»- og «pappakvelder», hvor enten mammaene eller pappaene har barna. Da kan de andre kose seg uten barn en kveld, sier Erlend.

GOD TILRETTELEGGING FRA UNIVERSITETET Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at hver fjerde student i Norge har barn. I aldersgruppen 25-29 er det en av ti studenter. I Bergen har Studentskipnaden på Vestlandet, Sammen, egne studentboliger for studenter med barn, i tillegg til barnehager. Lånekassen har også egne ordninger for fulltidsstudenter med barn.

Både Erlend og Maria er fornøyde med oppfølgingen de har fått av universitetet, som har vært svært samarbeidsvillig når det kommer til tilrettelegging.

– Jeg har hørt om mange som sier de blir mye mer strukturerte etter de har fått barn mens de studerer, fordi de må jobbe mer effektivt. Men jeg venter fortsatt på at det skal skje med meg.

Erlend Elverhaug Mongstad, student

23

– Den eneste haken er vel at obligatorisk er obligatorisk, selv om barnet er syk.

Oppgaven må leveres inn uansett.

Erlend Elverhaug Mongstad, student

De fikk for eksempel praksis i nærheten slik at begge kunne bo hjemme. De får også ekstra stipend fra Lånekassen og barnetrygd fra NAV. Som student med barn i Norge, har du rett på både ekstra lån og stipend.

Likevel er kravene for innleveringer og oppgaver like for småbarnsforeldre og studenter uten barn. Om Solveig er syk en dag, risikerer foreldrene å gå glipp av obligatorisk undervisning. I år har datteren kun vært syk én dag, hvor Maria heldigvis hadde fri fra skolen.

– Den eneste haken er vel at obligatorisk er obligatorisk, selv om barnet er syk. Oppgaven må leveres inn uansett, forklarer Erlend.

EN FLEKSIBEL HVERDAG Da Erlend hadde pappapermisjon og Maria var på skolen, trillet han bort den lille turen til Haukeland for at Maria kunne amme i pausene, før han trillet tilbake. Å være fleksible har vært avgjørende for å få hverdagen til å gå opp.

Likevel er hverdagen preget mye av rutiner. Solveig leveres i barnehagen klokken åtte, før det er skole eller praksis på foreldrene. Etter henting i barnehagen klokken 15 er det middag, lek og kanskje en tur ut – før leggetid klokken syv. Litt egentid får de likevel presset inn i hverdagen.

– Etter vi fikk barn har det jo krevd at vi planlegger dates lenger i forveien. Vi har ikke mulighet til å være superspontane lengre. Samtidig tror jeg vi setter mer pris på hverandre nå enn tidligere, sier Erlend.

Det «klassiske» studentlivet, med sene kvelder og verv i studentorganisasjoner, får de derimot ikke deltatt på. Samtidig er det heller ikke et savn, når de vet at Solveig venter hjemme, mener Erlend, og får et anerkjennende nikk fra Maria.

– De som lever en annen type studenttilværelse vil kanskje si vi går glipp av noe, men det er ikke et savn for oss.

Til nå har Solveig vært litt sjenert, men virker til å ha slått seg til ro med besøket. Oppmerksomheten er nå vendt mot vinduskarmen ved siden av sofaen. Med et pågangsmot kun en ettåring har, klatrer hun over fanget til mamma Maria og tar et langt steg over den korte avstanden det er mellom sofaen og vinduet, for så å hoppe ned i sofaen.

Så er det å reise seg opp, og gjøre akkurat det samme.

Igjen og igjen.

– HELT SUPERT Å VÆRE STUDENT MED BARN Plutselig kommer Erlend på at han la noen boller til tining i ovnen før vi kom, som nå har rukket å bli brente.

Solveig har fått med seg at boller er i huset, og gir seg ikke før hun får en i hånden.

Til tross for en litt for lang stund i ovnen, blir vi sittende å spise – veldig gode – hjemmelagde boller og drikke kaffe. Noe overraskende vil også Solveig ha kaffe, og prøver å tømme restene fra pappas kaffekopp. Hun elsker nemlig kaffe, eller «dasso» som hun kaller det.

– Vil dere anbefale andre å få barn i studietiden?

– Det er rett og slett helt supert å være student med barn!

Svaret kommer med en gang fra Erlend, samtidig som han løfter datteren over hodet. Kaffekoppene er drukket, bollene spist og Solveig ler fornøyd fra skuldrene til pappa.

FØLGER MED. Fra vinduet kan Solveig følge med i livet på Landås.

24

MAGNUS & MARIE

Magnus Hofbauer og Marie Børmer er to medisinstudenter med et mål om å fjerne skam rundt kropp og seksualitet.

Er det skadelig å se på porno?

MAGNUS HOFBAUER Fast spaltist

Kanskje husker du den første gangen du ble introdusert for porno. Eller kanskje du i pu­ bertetens kåthet fant fram til en side du hadde hørt om og ble enda mer opphisset.

Hva slags forhold vi har til por­ no varierer stort, og i denne spalten har vi lyst til å fortelle deg litt om porno og hvordan det påvirker oss.

MARIE BØRMER Fast spaltist

Send anonymt spørsmål, ris eller ros til: magnusogmarie@studvest.no

Porno defineres gjerne som ulike fremstillinger som har som mål å virke seksuelt op­ phissende. Det kan være så mangt og på internett kan du nok finne noe som gjør at det kiler litt ekstra.

Det følger med filmtriks og mye som ikke er realistisk. Det klippes slik at skuespillerne holder lenge uten orgasme.

De dropper kondom, glidemid­ del brukes for å gjøre alle våte og ereksjonshjelpemidler som

Viagra gjør skuespillerne harde lenge.

Dessverre er ikke industrien bak alltid helt stueren.

årsaker er ikke det noe alle er med på med det første.

Og nå kommer vi inn på noe av det som er viktigst å huske på når du ser på porno: Det er i stor grad skuespill!

Ikke alle får betalt for video­ ene de er med i, og noen vet ikke engang at de er med i en pornovideo. På flere nett­sider finnes det videoer som ikke er verifisert, og du kan ikke være sikker på at de seksuelle handling­ene, filmingen eller publiseringen er gjort med samtykke.

Å ta en kondom over kan gjøre det mindre uhygienisk, men det kan allikevel være greit å ta en vasketur til toalettet før dere fortsetter. Og akkurat denne delen er ofte klippet bort av pornoindustrien.

Med bruk av penisforlengere og glattbarberte underliv, kan det gi et urealistisk bilde av hvor­ dan virkeligheten egentlig er.

Ikke alle stønner når du slår dem på rumpa, og dette kan føre til dårlige holdninger og mangel på respekt rundt kropp og sex.

Men det har ikke bare dårlige sider, kanskje mest på grunn av det mange gjør når de ser på porno: Onanering! Det er sunt for både kropp og sjel.

Porno kan også gi inspirasjon og hjelpe deg å utforske fetis­ jer og seksuelle tiltrekninger.

Kanskje du og en partner, om begge har lyst, kan se på por­ no og finne inspirasjon til noe dere vil prøve sammen. Kanskje du kan gå til innkjøp av lærtøy eller håndjern?

Selv om det er en bransje der det finnes mye negativt, er det også flere selskaper som gjør sitt for at alle fra skuespillerne til lyssetterne i filmene skal få betaling og at alle har gitt samtykke. I tillegg ser vi mer av etisk eller feministisk porno som ønsker å vise et mer real­ istisk bilde på sex.

Mange av filmtriksene vi ser i porno er heller ikke noe du kan forvente å prøve på neste Tinderdate. ATM, eller ass to mouth, er et eksempel på dette.

Dette er en handling hvor penis suges rett etter at den har vært inne i rumpa, og av hygieniske

Vi ser at flere forskningsartikler har vist at bruken av pornografi medfører en viss risiko for å bli en avhengighet, og kan i noen tilfeller føre til personlige prob­ lemer eller problemer i rela­ sjoner.

Det er både negative og posi­ tive sider ved porno. Liker du å se på det, så husk på å være kritisk til det du ser, og tenk litt over mengden og om det går ut over relasjoner eller andre aktiv­ iteter. Men ikke legg skam på andre som ser på porno, for vi gjør det jo nesten alle sammen!

Smask og dask, MAGNUS OG MARIE

Illustrasjon: SILJE RATCHARANARIN KHUANROODEE

De aller fleste av oss har sett på, og de fleste ser på porno, men hva gjør det med oss?

25

EKSPONERT

ANA ISABEL JIMENEZ SANCHEZ Fotojournalist

Hver utgave presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Light is everywhere, you just have to look around you.

Horoskop

26

HÅVARD FINNSETH Quizmaster

2

USA leverer våpen til Ukraina som del av denne krigen. Hva heter USAs utenriksminister?

3

Følg med nå, for dette er sånt man blir festens midtpunkt av: Visste du at Lillebjørn Nilsen og presidenten i Europakommisjonen deler fornavn? Man må riktignok oversette navnet til latin, men hva heter presidenten, som altså er den øverste beslutningstakeren i EU?

4

I litt mindre krisepregede deler av nyhetsbildet skapte Viktor Hovland «ville scener» på golfbanen, ifølge Eurosport, da han slo en «hole in one». Jeg vil ha betegnelsen for henholdsvis ett og to slag under par på golfbanen. To poeng!

5

Etter en lengre krangel har Konkurranseklagenemnda sagt sitt, og dømt at hvilken bank får lov til å kjøpe hvilken annen bank? Her må du ha begge for å få poeng.

6

Hva er navnet på sledehundløpet som går fra Anchorage til Nome, i Alaska? Løpet avholdes tidlig mars hvert år.

11

Og hva heter den påtroppende kringkastingssjefen? Hun er for øvrig første kvinne til å inneha jobben.

12

På filmfestivalen South by Southwest ble det nylig vist en premiere på en dokumentar om en avdød rapper, som ble drept i 2018, bare 20 år gammel. Hvilken rapper vil jeg fram til?

7

13

8

14

Og hva er navnet på verdens største hundeutstilling, som avholdes i Storbritannia hvert år?

Hvilken film, med blant annet Benedict Cumberbatch og Kirsten Dunst, vant prisen for beste film under BAFTAutdelingen nylig?

9

Vraket etter skipet «Endurance» ble nylig funnet i Antarktis. Det sank i 1915. Hvilken britisk oppdager seilte med skipet på dets siste reise?

10

Hva heter den avtroppende kringkastingssjefen i NRK? Han tar steget ned etter nesten ti år i jobben.

Norge har også hatt samme skipresident siden 2012, men nylig annonserte han at han gir seg. Hvem?

Hva heter den russiske journalisten, som skrev for den uavhengige avisen Novaja Gazeta, som ble funnet skutt og drept i 2006?

Man mistenker at russiske myndigheter sto bak.

15

Hvilken norsk metallgruppe står bak låta «Problemer innad i Høyre», som fritt siteres av journalister hver gang det er antydninger til uenigheter i partiet?

13. Erik Røste 14. Anna Politkovskaja 15. Black Debbath 16. Harald Victor Hove 17. Nikolaj II 18. Myanmar

SVAR:

16

Men helt seriøst, det er problemer innad i Høyre. Bergen Høyre, for å være eksakt.

Hva heter partiets nåværende byrådskandidat, som ligger an til å få konkurranse om vervet opp mot lokalvalget i 2023?

17

Hva het Russlands siste tsar, som abdiserte i 1917, hvorpå Sovjetunionen var et faktum kort tid etter?

18

Telenor har lenge jobbet innbitt for å komme seg ut av et sørøstasiatisk land etter et militærkupp. Nylig fikk selskapet endelig tillatelse til å selge seg ut. Hvilket land?

19

Hva heter Japans nest største by, etter Tokyo?

20

En liten nøtt til slutt: Hvilket land har flest øyer i verden, med over 200.000?

7. Crufts 8. The Power of the Dog 9. Sir Ernest Shackleton 10. Thor Gjermund Eriksen 11. Vibeke Fürst Haugen 12. XXXTentacion

Samtidig som krigen herjer i Ukraina, har Norge en omfattende militærøvelse med base i Indre Troms. Hva heter øvelsen?

19. Yokohama 20. Sverige

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz MANDAG

00:00 Nattsending 08:00 Studentmorgen 10:00 Krenkelseskanalen 11:00 Trigger Bergen 12:00 Røverradion 13:00 Criminalis 14:00 FOMO 15:00 Fortiden Demrer 16:00 Radio Nova 17:00 Fritidz 18:00 Crossfade

TIRSDAG

00:00 Nattsending 08:00 Studentmorgen 10:00 Ordskifte 11:00 Hardcore 12:00 Søsterselskapet 13:00 Not Another Trap Banger 14:00 1 time 1 låt 15:00 Krølla Laken 16:00 Radio Nova 17:00 Respect the Queue

ONSDAG

00:00 Nattsending 08:00 Studentmorgen 10:00 Bremsespor 11:00 Ta meg på ordet 12:00 No Way 13:00 Kroppslig 14:00 Studcast (r) 15:00 Meningen med livet 16:00 Radio Tamil 17:00 Lillelørdag 18:00 Piggtråd

TORSDAG

00:00 Nattsending 08:00 Studentmorgen 10:00 Forever Alone 11:00 TimeOut 12:00 Kinosyndromet 13:00 Stuck i Bergen 15:00 Gleeklubben 16:00 Radio Nova 17:00 Skumma Kultur 18:00 Rainspotting 20:00 Sjukeboksen (Partallsuker)

FREDAG

00:00 Nattsending 08:00 Studentmorgen 10:00 Studentrådet 11:00 Utenriksmagasinet Mir 12:00 Plutopop 13:00 Studcast 14:00 Bakrommet 15:00 Freddan før meddan 16:00 Offside 17:00 Respect the Queue 20:00 Klubb Karma

LØRDAG

00:00 Nattsending 11:00 Et Rikere Sinn 19:00 Keep Kalmar (Nordljud)

SØNDAG

00:00 Nattsending 09:00 Jedirådet 17:00 Landet Ditt

Vannmannen (21. januar – 19. februar) Kroppen har blitt avklimatisert av den regntunge bergensvinteren. Du har nå fått overdose av D-vitamin etter akutte sol­dager, og bør låse deg inn i et mørkt rom til høsten igjen.

Fiskene (20. februar – 20. mars) Du har svevd høyt den siste tiden. Ikke ta lærdom fra gamle greske sagn, du kan fly så nærme sola du vil! Nedturen kommer ikke med det første, det er deilig å drive olje­ selskap nå!

Væren (21. mars – 20. april) Nå er tiden for å tenke de store tankene, selv om det kanskje har føltes skummelt tidligere.

Dykk ned i ditt eget sinn og grav det fram.

De kan inneholde alt fra melk til olje. Er silo en tank? I så fall den største!

Tyren (21. april – 21. mai) Du vil få en tung beskjed fra et nært familie­ medlem. Det kan bli en stor bør å bære.

Husk å si ifra til nevnte familiemedlem at det er unødvendig å sende veiskilt i posten.

Tvillingene (22. mai – 21. juni) Du er usikker på hvor de lærde strides, men ikke hvordan de som strides lærdes. Det kan dukke opp mange ypperst unødvendige diskusjoner i tiden fremover. Du skal dø på alle bakketopper.

Krepsen (22. juni – 22. juli) Ikke få tunnelsyn på sakene som betyr noe for deg. Vurder hvordan du kan få et annet perspektiv. Se heller etter bruer eller fjellpass!

Løven (23. juli – 23. august) Du er stygg, sier Venus. Sånn er altså livet i dag. Med den kommende våren vil også vakrere tider dukke opp. Vis fingeren til Venus.

1. «Cold Response» 2. Antony Blinken 3. Ursula von der Leyen 4. Birdie, Eagle 5. DNB får kjøpe Sbanken 6. Iditarod

1

Quiz

HEMMELIG SYNSK VENN

Jomfruen (24. august – 23. september) Et stort valg venter deg nå. Tenk på hvordan du skal omtale dette valget i framtidige settinger. Veiskille? Retningsvalg? Definerende øyeblikk? Mye god CV-mat nå!

Vekten (24. september – 23. oktober) Det er tid for å klage på de rundt deg. Du har rett, de andre tar feil. Husk at den som hever stemmen mest alltid vinner i diskusjonene.

Slikt blir det sunne debatter av.

Skorpionen (24. oktober – 23. november) Kjærligheten blomstrer på ny, men ikke bli naiv: Dette kommer ikke til å vare. Sånn er livet. Heldigvis hjelper det alltid å drikke sorg­ene vekk. Sprit til morgenkaffen er aldri feil!

Skytten (24. november – 21. desember) Ikke undervurder de rundt deg, men tvil heller ikke på egen dømmekraft. Kanskje du egentlig bare bør begynne å ta perfekte valg?

Hadde ikke det vært noe?

Steinbukken (22. desember – 20. januar) Du må innse at du ikke forstår hva som faktisk er kult om dagen, sier motestjernene. Ikke fall til ro med det, bruk heller mye energi på å tenke på at du aldri vil være god nok som du er.

VIL DU BLI REDAKTØR I STUDVEST? Styret i Studvest lyser nå ut stillingene ansvarlig redaktør, kulturredaktør og fotoredaktør. Alle stillingene er honorert.

Ved å være redaktør i Studvest får du en uvurderlig ledererfaring som er svært ettertraktet i arbeidslivet ved endt periode.

Flere av våre tidligere redaktører har gått videre til attraktive jobber i mediebransjen.

Tilbudsguiden AKVARIET

Nordnesbakken 4 www.akvariet.no

FOTOREDAKTØR: Fotoredaktøren i Studvest er ansatt i 50 prosent stilling og har ansvaret for å utvikle og ivareta Studvests visuelle profil. Stillingen er for perioden 01.08.2022 til 31.07.2023.

SØKNADSPROSESSEN Søkere til redaktørstillingene skal legge ved et handlingsprogram som viser søkerens

SPØRSMÅL RETTES TIL: ANSVARLIG REDAKTØR

Theodor Langston

ansvarligredaktor@studvest.no +45 261 67 162

visjoner for avisen og den daglige driften.

KULTURREDAKTØR

Send søknad med CV, referanser, dokumentasjon på relevant erfaring, arbeidsprøver og handlingsprogram til styret i Studvest på e-post: styret@ studvest.no

Erik Stolpestad

kulturredaktor@studvest.no

+47 411 85 033

FOTOREDAKTØR Anna Jakobsen

fotoredaktor@studvest.no

+47 936 20 180

www.skyss.no

Akvariet i Bergen – Det Nasjonale Akvariet er Norges største akvarium og en av Bergens største turistattraksjoner.

Vi ønsker å skape LæreLyst om livet i havet.

REIS BILLIG MED STUDENTRABATT Som student får du 40% rabatt på periodebillettar.

Akvariet har studentpris og årskort for studenter.

Følg oss på Instagram, Snapchat og Facebook!

Hugs gyldig studentbevis!

FORENING

REISE

Ekte dyr. Ekte opplevelser.

AKTIVITETER

Fagforbundet Vestland PB 10 Nygårdstangen 5838 BERGEN fr.vestland@fagforbundet.no Tlf.: 55 59 48 30 www.fagforbundet.no/fagforeninger /vestland

ANSVARLIG REDAKTØR: Redaktøren blir ansatt i en 100 prosent stilling, og har etisk, redaksjonelt og økonomisk ansvar for avisen. Stillingen er for perioden 01.08.22 til 31.12.22.

KULTURREDAKTØR: Kulturredaktøren i Studvest er ansatt i 100 prosent stilling og har ansvaret for kulturjournalistikken i avisen. Stillingen er for perioden 01.08.2022 til 31.07.2023.

KOLLEKTIV

Bli studentmedlem med mange gode fordeler.

Gode faglige råd og Norges beste innboforsikring.

Bergen Klatreklubb er Norges største klatreklubb. Vi drifter tre klatreanlegg i Bergen inkludert Nordens største klatresenter Vestveggen i Åsane Arena.

Studenter får 15% rabatt på ordinære priser hos oss og vi har hyggelige priser for klatring på dagtid.

Sjekk ut www.bergenklatreklubb.no for mer inf

AVIS

Dette er tilbudet for deg mellom 13 og 30 år.

Vil du ha venner for livet, lærerike kurs og naturopplevelser du aldri vil glemme? Vi vil bli kjent med akkurat deg! Bli med oss på nærturer, båltur, fjellturer, hytteturer, actionfylte opplevelser som kite og kajakkkurs, klatrekurs og mye mer.

Følg oss på Facebook og instagram, eller se vårt tilbud på: bergenoghordalandturlag.no/ungdom/

post@bergentannklinikk.no www.bergentannklinikk.no Tlf 56123200 Få tannbehandling til meget studentvennlig pris! Studentbevis fremvises før behandling.

Velkommen til Bergens rimeligste tannklinikk!

Kanalveien 64 5068 Bergen

Bestill her: www.morgenbladet.no/student

post@ok-klinikken.no Tlf: 55 55 06 00 www.bergen-tannhelsesenter.no

Kontakt oss: abo@morgenbladet.no 23 36 05 00

Studentpris: Undersøkelse kr 570,15% rabatt på tannbehandling (gjelder ikke spesialist)

www.morgenbladet.no

BRILLER

Studenter får GRATIS SYNSUNDERSØKELSE, 50% på lagerglass, 20% på brilleinnfatninger, gratis tilpassing av linser ved kjøp av 6.mnd forbruk av linser.

Bergen Tannklinikk Rådhusgaten 4 Torgalmenningen

FRISØR

50 % studentrabatt på Morgenbladet

GRATIS SYNSUNDERSØKELSE

TANNLEGE

KINO

Husk gyldig studentbevis!

Velkommen til våre moderne lokaler på Minde!

TAXI

Vi leverer briller ferdig på dagen om vi har glassene på lager.

Alltid gode priser.

LES MER PÅ STUDVEST.NO

FRANK OLSEN BRILLEOPTIKK AS KONG OSCARS GATE 22 5017 BERGEN TLF: 55 31 73 22 MOB: 922 26 784 www.frankolsen.no e-post: post@frankolsen.no

Vil du bli sjåfør eller trenger du taxi?

Ta gjerne kontakt med oss!

Returadresse: Studvest Parkveien 1 5007 Bergen

23. mars 2022

Apropos. Om jeg kunne

BAKSNAKK

endret én ting ved det digitale bruktmarkedet, hadde det vært at folk burde oppføre seg litt mer normalt.

Et slag for førstemann til mølla Det digitale bruktmarkedet har alt. Her kan man finne store og små ting, og ofte kan man hente det samme dag – hvis folk­ på Finn.no bare kunne oppføre seg normalt.

De siste ukene har jeg brukt flere timer foran skjermen. Hvordan tar man for eksempel ut en rykende varm pizza fra ovnen når man har glemt å få med seg en gryteklut i alt kaoset under en flytteprosess? Vente til den er kald, eller brenne hånden i et forsøk på å ta den raskt ut? En gammel ullsokk holder ikke lenge og slik begynte jakten etter en gryteklut.

Jeg åpnet Finn.no på mobilen og søkte på gryteklut. Det første jeg fant var en fyr som tilbød en vannkoker i bytte mot en pakke frosne pommes frites. Jeg trengte verken en vannkoker eller hadde frosne pommes frites. Men lengre ned på siden var den: Grytekluten! 10 kr, og i gåavstand fra hybelen.

Jeg sendte en melding for å spørre om jeg kunne komme og hente varen med en gang, samme dag, samme kveld.

Selger svarte pent: «Nei beklager! Den er reservert til en annen som henter den i neste uke»

UiB forbyr alkohol generelt Universitetet i Bergen (UiB) forbyr studentene å drikke alkohol på et generelt grunnlag. Den nye regelendringen trer i kraft umiddelbart.

Det opplyser universitetsdirektør Rupert Takras i en TikTok onsdag morgen.

Uklar myndighet Dette gjelder studenter på bachelor- og masternivå, mens doktorgradstipend­ iater kan drikke alkoholholdig væske under 22 prosent alkohol så lenge de befinner seg innenfor en radius på ti meter fra kontoret til sin dekan.

– Vi forstår at det kan virke som om universitetsledelsen nå går utover sitt undervisningsoppdrag og griper inn i studenters sosiale liv. Det er fordi det er nøyaktig det vi gjør, sier Takras i videoen før han bryter ut i dans og

umiddelbart når ut til kidsa.

Assisterende universitetsdirektør Tore Tunghørt er uklar på hvordan de har myndighet til å innføre forbudet, men forteller at de akter å utvide voldsmonopolet til vektere for håndheving av loven.

– Er ikke det å forby studenter å drikke alkohol på et generelt grunnlag, veldig inngripende og litt irriterende?

– Ikke nødvendigvis. Som vi har sett, har de siste to årene vært spesielt innholdsrike og sosialt spennende for studentene, og de fleste har drukket mye allerede. Nå tar vi ansvar for studentenes helse, svarer direktøren med en noe bedrevitende tone.

Tøft for studentbarene Radiusgrensen slår skjevt ut mot Bergens mange studentbarer ettersom hele deres kundegruppe er under et tvangslagt avholdsregime. Det blir nå kun universitetets ansatte som kan

Følg oss på studvest.no

«What!?» Jeg trodde at «førstemann til mølla»-konseptet sto sterkt i den digitale bruktmarked-kulturen, men der tok jeg feil. Det er åpenbart førstemann som kontakter selger som får reservert produktet.

Også selv om kjøper ikke henter på en uke!

Det er «førstemann til chatrommet» som står sterkest på Finn.no.

Er folk for naive? For trofaste? Orker de virkelig å oppbevare et helt spisebord hjemme hos seg selv i to ekstra uker kun for å holde sitt ord for en kjøper som kanskje ikke dukker opp engang?

nyte alkohol på studentbarene, da alle disse ligger utenfor UiBs såkalte nytelses­radius.

– Det er klart det er ubeleielig for studentbarene. De har jo ordet «student», hehe. Men dette følte vi var en byråkratisk kamp som var verdt å ta, sier Tunghørt.

Cidersjef for Kritiserbar, Moren D. In, forteller at hun ikke er alt for bekymret for det nye tiltaket.

Selv fikk hun vite om regelen da Takras havnet på hennes ForYou-page.

Hun lover at studentbarene frem­ over vil være viktige støttespillere for studenter som ikke lenger kan ruse seg lovlig, selv ikke i sine egne hjem.

– Vi har lenge drevet med ulovlig virksomhet av alkoholdistrubisjon.

Særlig de siste års økte popularitet av diverse IPA-produkter gjør at vi har drevet med mye illegal import, sier In, mens hun fryktløs knekker en kald en foran Dustvests fotograf.

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Kong Harald har testet positivt for korona.

Javel, så ble det det altså kommunistene i Kina som skulle velte monarkiet.

Eller på sosiale medier:

Jeg skulle ønske folk var litt mer kynisk og solgte til den første som har mulighet til å hente. Ikke til den første som lager en ikke-bindende avtale. Da hadde jeg sluppet å ta pizza ut med ullsokk igjen.

STUDVEST redaksjonen@studvest.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

Illustrasjon: ANNA JAKOBSEN

STUDVEST

Ansvarlig redaktør Theodor Langston ansvarligredaktor@studvest.no Telefon: +45 261 67 162 Trykk Schibsted Annonser Magnus Akselberg Iversen daglig.leder@studvest.no Telefon: 938 39 678

Nyhetsredaktør Astri Lovett Hageberg nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 480 60 062 Kulturredaktør Erik Stolpestad kulturredaktor@studvest.no Telefon: 411 85 033 Foto- og layoutredaktør Anna Jakobsen fotoredaktor@studvest.no Telefon: 936 20 180 Daglig leder Magnus Akselberg Iversen daglig.leder@studvest.no Telefon: 938 39 678

OMFORLADELS

Webansvarlig Preben Vindholmen Grafisk utforming Emilie Brunch Spjeld Ylva Lilledal Mathias Kindervåg Sundvor Illustratører Ingvild Hauglid Silje Khuanroodee Lukas Hauge Klemsdal Alma Peris Alonso Michael Laundry Agnes Cieplak

English section Kira Guehring Elisa Civolani Arantxa Ibarolla Garcia Samuel Shannon Paul Cassedanne Fotojournalister Andrea Olsen Emily Dishington Peter Arpolinario Hans David Olaussen Aurora Åsheim Iben Jorde Peter Rendon Ana Isabel Jimenez Sanchez Mads Haram Halvorsen

Kulturjournalister Lone Devik Maria Mjaavatn Haug Jonas Røisland Selma Turiddatter Michelsen Ada Ipek Lunde Selma Elise Leinebø Ekre Anna Julie Nytrøen Bergesen Magnus Hofbauer Marie Børmer Andreas Moldung Olivia Åkerholm Olav André Schaathun Imerslund Amalie Røstbø Julie Kongsparten Marte Sofie Hasti Konningen Nora Flatseth Trippestad Yonas Nakland

Nyhetsjournalister Liv Mari Lia Lea Sofie Westad Ingvild Dahl Rust Nikolai Hagevold Krohne Thea Marie Fahlvik Anne Marte Bang Fossberg Marie Hansen Henrik Andersen Jonas Krüger Skotner Hedda Regine Kurseth Martin Anda Vemund Risbøl Litschutin Teba Algabiri