Studvest nr 06 2022 by Studvest

APROPOS:

«Innimellom føles det som jeg er omgitt av folk som finner livsgnist i å svare på e-post» SIDE 30

SIDE 24-26

PÅSKE-

KRIM IZ 8 QU E 2 D SI

GRATIS AVIS Onsdag 06.04 Nr. 06, 2022 Årgang 78 studvest.no

50 år siden avkriminaliseringen av homofili:

ELLEN (68) OG ATLAS (19)

HAR KJEMPET

HVER SIN KAMP L A I S E P S G L VA gjøre for deg?

Hva vil de

SIDE 6-13

STUDIEGJELDEN ØKER:

Bekymrer studentene seg?

SIDE 4

SIDE 14-15

6. april 2022

STUDVEST Sitert.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter tilknyttet de høyere utdanningsinstitusjonene i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Theodor Langston

Studvest kommer ut annenhver onsdag i et opplag på 3500, og blir utgitt av VelferdstingetVest, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Erik Stolpestad

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Astri Lovett Hageberg

Studvest arbeider etter reglene i Vær Varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Foto- og layoutredaktør: Anna Jakobsen Kontakt oss på redaksjonen@studvest.no

Leder. Du er nok den viktigste stemmen i valget.

Pressefoto: HØYSKOLEN KRISTIANIA

Arkivfoto: ANNA JAKOBSEN

Vil du virkelig la sidemannen bestemme over studielivet ditt? – Dette er et altfor høyt tall, sånn skal det helt åpenbart ikke være.

Det sier leder i Norsk Studentorganisasjon (NSO), Tuva Todnem Lund, til studentavisen Universitas. På vegne av Universitas og NSO har Sentio utført en undersøkelse som viser at 36 prosent av studenter har latt være å dele sine meninger i studiesammenheng, i frykt for negative reaksjoner.

– Vi kan og vil bidra til å hjelpe flyktningene som kommer til Norge.

Det sier prorektor for utdanning ved Høyskolen Kristiania, Sander Sværi, til Khrono. Høyskolen forteller at de har kapasitet til å lage et utdanningstilbud på ukrainsk. Det skal foregå ved hjelp av ukrainske akademiske flyktninger. Flere universiteter og høyskoler har sendt inn forslag til hvordan de kan hjelpe ukrainske studenter. Det nye fra Høyskolen Kristiania er forslaget om studietilbud på ukrainsk.

I løpet av de siste to årene med pandemi har studentene holdt seg unna universitetene. De fleste har sittet hjemme dag ut og dag inn, mens de har prøvd å holde motet oppe og tenkt at dette kun skulle vare en kort periode. Fjernt fra undervisninglokalene, professorernes gestikulering og fredagspilsen har det vært vanskelig å føle seg som en del av fellesskapet. Det har vært vanskelig å se seg selv som en viktig del av studentlivet. For bak skjermen var det jo ingen som så noen likevel. Men sånn må man aldri tenke som student. Det er nettopp det som er den viktigste brikken på universitetet. Den tanken må man også ha med seg når det er studentvalg på campus. Om du ikke stemmer, og ikke lar deg bli representert på institusjonen din, er det sidemannen som

får lov å bestemme over studielivet ditt. Klima, praksisplasser, digitalt læringsmiljø, helsetilbud, pensumbøker og kantinemat er noe av det som er på dagsordenen i årets student valg på Universitetet i Bergen (UiB). Noen saker kan virke for store for et studentvalg. Andre er mer realistiske. Men alle sakene påvirker din hverdag som student, og vil dytte universitetet i en retning. I denne utgaven vil du møte alle lederne for valglistene til UiB sitt Studentparlament og kandidatene til Universitetsstyret. Det er kandidater som har noe på hjertet og vil kjempe for din sak i studentlivet. På nettsiden vår kan du fremover lese flere digitale artikler om valget, og du kan snart ta årets valgomat for valget til Studentparlamentet ved UiB. Du kan også lese om det ny-

lige valget på NLA, hvor fire representanter for avdelingen i Sandviken i Bergen ble valgt inn i Studentparlamantet. Valgoppslutningen til valget var på ti prosent, noe som nåværende SP-leder, Vår Eline Nilsen, var fornøyd med, selv om hun skulle ønske det var høyere.

dentpolitikerne kunne fremme saker med mer støtte bak.

Valgoppslutningen i fjor på UiB sitt studentparlamentsvalg lå på lave ni prosent. Her har det tidligere vært en oppslutning på rundt 20 prosent. Den lave valgoppslutningen fikk oss i Studvest til å stille spørsmålet om studentdemokratiet er dødt. Det er det neppe, og det har nok aldri vært mer relevant enn nå.

Og så husk: Ingen er viktigere enn deg.

Ni prosent oppslutning er ikke mye å gå til universitetsledelsen med. Med så få stemmer i ryggen er det begrenset hva man som studentparlamentariker kan forvente å bli hørt med. Vi skulle ønske at stu-

Vi har tatt samme vurdering med nestledere, men konkludert med at vi alltid har noe fornuftig å si.

Spark derfor dine medstudenter i skinnleggen den 20. april. Ta en prat om hvordan livet som student bør være, og sett dere sammen og stem inn deres representanter på studvalg.no frem til 28. april.

Nestleder.

Bergens Tidende slutter med daglige lederartikler, kunngjorde de forrige uke.

Ukens skråstrek. Om våren blir vi gjenfødt.

Det sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe i en pressemelding. Regjeringen har satt av 50,7 millioner kroner til fagskolene til utvikling av nye utdanningstilbud, innkjøp av utstyr og til å øke den digitale kompetansen til de ansatte. Pengene skal også bidra til å utvikle nye utdanninger i samarbeid med lokalt og regionalt arbeidsliv.

Arkivfoto: ANDREA OLSEN

– Gjennom to år med pandemi har vi sett en stor økning i antall studenter.

Det sier førstekonsulent i Statistisk sentralbyrå (SSB) Maj-Lisa Lervåg i en artikkel fra SSB. Nye tall fra institusjonen viser at det i høsten 2021 var registrert 304.900 studenter ved universiteter og høgskoler i Norge. Det er en økning på 12.000 studenter fra 2020 til 2021. Studenter over 30 år sto for nærmere halvparten av økningen.

Illustrasjon: ALMA PERIS ALONSO

Pressefoto: STORTINGET

– Prosjektene som får støtte er spredt over hele landet. Vi trenger gode utdanningstilbud der folk bor.

STUDVEST

STUDVEST.no/meninger

6. april 2022

Kommentar. Å leve som student i Bergen bør ikkje føre til månadleg underskot på 3472 kroner.

Vi får vel flytte til Kristiansand om vi skal håpe på å leve over fattigdomsgrensa SELMA LEINEBØ EKRE Journalist ekre@studvest.no

SILJE R. KHUANROODEE Illustratør silje@studvest.no

Kvar måned går bergensstudentar omtrent 3500 kronar i minus. Og med aukande leigeog straumprisar, blir økonomien berre trongare og trongare for studentane. Det kjem fram i den nye undersøkelsen til NSO. I undersøkinga ser Norsk Studentorganisasjon (NSO) også på dei utrekna utgiftene for ein person som bur i eit bufellesskap. Dei reknar ut at for ein bergensstudent som leiger

Hver andre uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

eit rom i eit bufellesskap for ein snittpris, vil gapet mellom det ein får i støtte og vanlege utgifter kvar månad vere 3472 kroner. Straumutgifter er ikkje inkluderte i oversikta. Det tilseier at studenten går omtrent 3500 kronar i minus kvar månad. Dette gapet veks ettersom leiga og straumen blir dyrare. For å sjå kvifor studentbudsjettet ikkje strekk til, må vi sjå på undersøkinga. Så hald dykk fast, no skal vi gå gjennom nokre tal. I NSO sin nye analyse har dei analysert den norske utleigemarknaden. Ved å gjennomgå 60.000 bustadannonser i 25

Stelle- og ammerom på Studentsenteret I 1977 kunne Studvest fortelle at studenter med barn endelig fikk deres eget amme- og stellerom. Dette var inkludert «barneparkering». Det lå i rommet bak kiosken på Studentsenteret med skiltet «grillkjøkken», som kom til å danne rammen for den midlertidige løsningen. Bakerst i kioskens «grillkjøkken» kunne kvinnene og mennene på 70-tallet fikse det som måtte fikses. Studvest nr. 6–7 1977

byar frå juni til desember 2021, har dei kartlagt kor mykje det kostar å leige i Noreg. Ikkje overraskande, finn vi Bergen blant dei topp fem dyraste. I undersøkinga kjem dei fram til at det i snitt kostar 9405 kroner å leige ein bustad per månad i Bergen. Ein hybel og eit rom i bufellesskap kostar 6980 og 5389 kroner å leige per måned. Sidan dei fleste studentane vel å bu enten i hybel eller i bufellesskap, kan ein unngå å betale snittprisen på 9405 kroner.

Prisane utgjer likevel ein stor del av den månadlege støtta, og det er derfor bekymringsverdig at studentar er forventa å bu i slike leilegheiter, som heller ikkje lever opp til standarden av det ein kunne ha forventa til ein slik pris. Dyre leigeprisar og dårleg informering om energiforbruk gjer det dyrt og ikkje føreseieleg for studentar å leige. Særs få av annonsane viser kor mykje det kostar å varme opp bustaden og kun 25 prosent av bustadene har

Må fremdeles vente på videoforelesninger I 2010 fortalte Studvest at det kan gå lang tid før bergensstudentene kan se forelesninger på iPod i parken. Flere universiteter i Norge kunne i 2010 tilby studenter opptak av forelesninger lagt ut på iTunes og YouTube. Selv om det i 2010 hadde vært kult å høre sin forelesning som podkast på iPod er vi nok mange i 2022, som i lys av koronapandemien, er glade for endelig å kunne følge den fysisk. Studvest nr. 12 2010

strøm inkludert i prisen. Med straumprisane i dag kostar det omlag 2000 kroner å varme opp ei leilegheit på Vestlandet. For mange studentar utgjer dette ein stor ekstrakostnad. Av alle dei 25 byane i undersøkinga, kjem Kristiansand ut som den billegaste plassen å leige. Her finn ein lågast kvadratmeterpris, uansett boligtype med ein gjennomsnittleg leigepris på 8474 kroner. Plutseleg verkar Kaptein Sabeltann og «bløde» konsonantar meir appellerande. Det dei manglar i byfjell og universell Hansa-tilgang, tek dei igjen med eit større håp om å leve over fattigdomsgrensa.

6. april 2022

NYHET

STUDENTER BER OM MER PENGER – REGJERINGEN HAR INGEN PLANER OM Å ØKE STØTTEN

•

Studenter merker prisøkningen og ber om mer penger, skriver NRK. Norsk Studentorganisasjon (NSO) etterlyser hastetiltak. – Før prisøkningen var det allerede mange studenter som ikke hadde penger til overs fra måned til måned. Da svir det skikkelig med en slik økning, spesielt på mat, sier NSO-leder Tuva Todnem Lund. Utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) svarer ikke på NRK sine spørsmål, men Kunnskapsdepartementet skriver i en e-post at det ikke er noen planer om å endre studiestøtta i år.

OVERSIKT. Student Andreas Haga forteller at han holder oversikt over lånet i et Excel-ark.

Studenters studiegjeld har økt med over 100.000 kroner på ti år Studenter som avsluttet høyere utdanning i 2021 hadde i gjennomsnitt 378.000 kroner i studiegjeld. – I utgangspunktet er det å investere i egen utdanning en god investering, sier NHHprofessor. Tekst: INGVILD DAHL RUST ingvildrust@studvest.no

ASTRI LOVETT HAGEBERG nyhetsredaktor@studvest.no

Foto: ANA ISABEL J. SANCHEZ sanchez@studvest.no

– Jeg tror jeg bekymrer meg litt for lite om studielånet, sier student Stian Sønju (21). Han er en av mange studenter som kommer til å ende opp med studielån etter endt utdanning. Studenter som avsluttet høyere utdanning i 2021, endte i snitt med 378.000 kroner i studiegjeld. Dette er en økning på over 100.000 siden 2011. Da lå gjennomsnittslånet på 246.000 kroner. Drøyt 900 studenter

avsluttet med over en million kroner i studiegjeld, skriver Lånekassen i en pressemelding. De har i dag 1,2 millioner kunder. Studvest har snakket med studenter ved Universitetet i Bergen (UiB) om deres forhold til studielånet. Ikke særlig bekymret For en tidligere student med det gjennomsnittelige studie lånet på 380.000 kroner, vil nedbetalingstiden i utgangspunktet være 20 år. Med dag ens rente på 1,49 prosent betyr det et månedlig avdrag på 1896 kroner, opplyser kommunikasjonsrådgiver i Lånekassen, Hege Paulsen Bråtner. – Er du bekymret for studielånet ditt? – Nei, jeg er ikke veldig bekymret, sier student Astrid Garntangen (21). Hun har blitt opplyst av foreldrene sine, som selv er økonomer, om at studielånet er et av de tryggeste lånene man kan ha. – Jeg tenker også at jeg

STUDVEST

kommer til å få en god ut danning og en god jobb, slik at tilbakebetalingen av lån et kommer til å gå bra, legger hun til. Heller ikke Stian Sønju er bekymret. Han påpeker også at studielånet er et trygt lån. – Har du kontroll på hvor mye lån du har? – Ja, jeg har kontroll på det. Men jeg bekymrer meg kanskje litt for lite over det, sier han og smiler. Holder oversikten Andreas Haga (20) og Martin Gudmundsen (21) har egne systemer for å holde kontroll og oversikt på studielånene sine. Gudmundsen forteller at han synes det er greit å kunne holde oversikten. – Jeg har et notat på telefonen med hvor mye lån som går ut hver måned, sier han. Haga forteller at han holder oversikten i et Excel-ark. – Jeg er ikke særlig bekymret for lånet. Jeg tenker jeg klarer å betale tilbake når den tid kommer, sier studenten.

Han antar at han ender opp med omtrent 500.000 kroner i studielån, mens Gudmundsen tror han ender opp med 400.000 kroner. Kan påvirke boliglån Trond Døskeland er proffessor i økonomi ved Norges Handelshøyskole (NHH) og har privatøkonomi som ett av sine fagfelt. Han mener at studenter ikke bør

Arkivfoto: ANNA JAKOBSEN

være bekymret for å ta opp studielån. – I utgangspunktet er det å investere i egen utdanning en god invistering, mener han. Professoren forklarer at studielånet er et lån du tar for å få en jobb, og at du skal bruke lønnen fra denne jobben til å betale ned lånet senere. – Forestill deg at du er en aksje. Du er ung og skal jobbe i mange år fremover. Det er en verdi du har, men som du ikke ser ennå, sier Døskeland. Når det gjelder økningen av den gjennomsnittlige studie gjelden siden 2011, påpeker Røskeland at andre former for lån også har økt. – Det kan skyldes en generell prisøkning. De med studielån betaler nok ned på boliglånet først, mener professoren. Han forklarer at det rent praktisk er bedre ikke å ha studie lån, men at det å jobbe uten noen studier i bunn er det verste alternativet. Døskeland er enig i at studielånet er et trygt lån, og peker på flere fordeler. – For eksempel er det slik at hvis du blir syk når du jobber, kan det hende at du får renteutsettelser. Hvis du dør slipper også familien å betale tilbake pengene, sier han og legger til: – Det er derfor lurere å betale ned boliglånet før studielånet. Professoren legger til at det imidlertid er en forskjell på å faktisk investere i utdanningen og å sløse bort pengene. Lånet vil kunne påvirke andre lån du skal ta opp senere. – Når du skal kjøpe bolig vil studielånet ditt påvirke hvor mye du får i lån, avslutter han.

LÅN. Stian Sønsju forteller at han

TRYGT. Astrid Garntangen er trygg

kanskje bekymrer seg litt for lite.

på at hun vil kunne tilbakebetale studielånet.

STUDENTERSAMFUNDET I TRONDHEIM LA FREM FORSLAG OM Å BE MINISTEREN GÅ AV

•

Styret for Studentersamfundet i Trondheim har lagt fram et forslag om å be Ola Borten Moe gå av som forsknings- og høyere utdanningsminister. Det skriver studentavisen Under Dusken. I resolusjonen sto det blant annet at Borten Moe under flere omstendigheter har løyet for studentene. – Borten Moe står ansvarlig for en rekke av skuffelser og brutte løfter, sier Samfundetleder Fredrik Akre til avisen. Resolusjonen gikk i midlertid ikke gjennom i forsamlingen, da det manglet 14 for-stemmer for at forslaget kunne vedtas.

FLERE BERGENSSTUDENTER STILLER TIL NSO

• 11. april er det duket for landsmøte i Norsk Studentorganisasjon (NSO). I tilegg til lederkandiatene Maika Marie Godal Dam og Bjørn Olav Østeby, stiller

fire andre studenter med tilknytning til Bergen til valg i både Arbeidsutvalget (AU) og sentralstyret. Maya-Katrin Skjedal fra BI Bergen stiller som velferds- og likestillingsansvarlig i AU. Leder for Velferdstinget Vest, Helena Haldorsen, AUmedlem i Studentparlamentet ved Universitet i Bergen (UiB), Elida Linnea Slettum og UiB-student, Morten Stene, stiller til sentralstyret.

Foto: PRIVAT arkivfoto: JULIE H. GÜNTHER

6. april 2022 Pressefoto: FOTO.SAMFUNDET

STUDVEST

Fastlegane er klare for å ta imot studentar – Eit meir robust legetilbod til studentar, fortel direktør Hege Råkil i Sammen Råd og Helse Tekst: HEDDA REGINE KURSETH kurseth@studvest.no

Foto: EMILY DISHINGTON dishington@studvest.no

Legane på Høyden og 7 Fjell Legesenter har slått seg saman til Strandsiden Legesenter. I januar i år starta dei opp i heilt nye lokale i C. Sundts gate på Nordnes. Med tre nye fastlegar har dei no større plass til studentar som vil ha fastlege i Bergen. Pernille Schjøtt er ein av dei. Store delar av pasientmassen hennar er studentar. – Ikkje alle listene er fulle hjå oss. Vi har fleire plassar til dei studentane som vil ha fastlege i byen, fortel ho. Sidan mange studentar bur sentralt, er det praktisk at legesenteret ligg sentralt plassert.

– Vi er fornøyde med valgoppslutningen, sier nåværende SPleder, Vår Eline Nilsen. Tekst: LEA SOFIE WESTAD

Blant legane på Strandsiden er det stor fagleg breidde og godt samarbeid, seier Schjøtt. – Å vere ni tilgjengelege legar gjer studenttilbodet trygt og føreseieleg. Ved sjukdom vil ein annan lege enkelt kunne hjelpe til. Både 7 Fjell Legesenter og Legene på Høyden har arbeidd med studentar i mange år. Dei har stor kompetanse på utfordringar og problem som er typiske for studentar. – Vi har hatt eit langt samarbeid med Sammen. Det ein gjer mykje, blir ein god på, fortel Schjøtt. Enda fleire ledige plassar på listene kan bli aktuelt. – Tilgangen på fastlegar er generelt avgrensa, men det vil kunne komme fleire plassar ved Strandsiden Legesenter i tida framover, fortel direktør Hege Råkil i Sammen Råd og Helse. I det gamle lokalet til Leg ene på Høyden er det no Sammen Karriere som held til.

Styrka tilbod Legene på Høyden og 7 Fjell Legesenter har samarbeida med Sammen sidan dei blei oppretta i 2007 og 2012, skriv Råkil i ein e-post til Studvest. – Samanslåinga vil gi eit meir fullstendig tilbod til studentane, seier direktøren. Formålet med samarbeidet har vore å styrke legetenestene

til studentar utan fastlege i Bergen. – Det er ein fordel for studentene at dei no kan forhalde seg til eitt større legesenter, som har fokus på å bruke dei samla ressursane på eit godt og tilgjengeleg tilbod. For studentar utan fastlege kan ein få tilbod om akuttime gjennom «øyeblikkelig hjelp»-

NYE FASTLEGAR. Pernille Schjøtt er ein av dei tre nye fastlegane ved Strand-

C. SUNDTS GATE. Her held det nye

siden Legesenter.

legesenteret til.

Disse bergensstudentene er valgt inn i Studentparlamentet på NLA

westad@studvest.no

Fra 28. mars til 1. april var det duket for studentparlamentsvalg for NLA Høgskulen (NLA). Tolv representanter ble valgt inn fra høyskolens fire studiesteder i Bergen, Kristiansand og Oslo. Fra skolens avdeling i Sandviken ble de fire representantene som stilte valgt inn i Studentparlamentet (SP). Valgoppslutningen i valget var på ti prosent. – Vi skulle selvfølgelig ønske at alle studenter ved skolen stemte, men sånn er det. Vi er fornøyde med valgoppslutningen, sier nåværende SP-leder, Vår Eline Nilsen. I alt ble det valgt tolv representanter og syv varaer til SP fra alle NLAs fire studiesteder. Leder, politisk nestleder, organisatorisk nestleder og kommunikasjonsansvarlig velges internt på konstitueringsmøtet som holder 7. mai. Viktig å integrere internasjonale studenter Madhu Bilas Neupane (36) og

Abednego Akwasi Asante Aseidu (34) er to av dem som er valgt inn. Begge tar en master i interkulturelle studier ved campus i Sandviken. – Studenter har en travel hverdag der mange både jobber og studerer, og det er viktig for meg å jobbe for at studenter får best mulig studietid, tross en travel hverdag. Jeg vil også jobbe for et godt akademisk miljø for studentene, sier Neupane. Han er fra Nepal og har som student i hjemlandet, Sri Lanka og Thailand engasjert seg mye i studentpolitikk- og arbeid. Nå prøver han å lære seg norsk og setter seg inn i det skolesystemet. – Jeg vil bidra og lære mer om hvordan vi kan integrere internasjonale studenter. Internasjonale studenter er ofte veldig motiverte, men går ofte gjennom flere prosesser, både økonomiske og mentale, enn norske. Også Aseidu brenner for integrering. Han ønsker å være en stemme for alle studenter. – Min motivasjon for å være

ordninga. Då kan studentar ringe til legekontoret og få time så raskt som mogleg. Dette er eit tilbod for alle som betalar semesteravgift til Sammen. Internasjonale studentar får også hjelp gjennom denne ordninga. Samanslåinga vil ikkje endre noko på studenttilbodet og prisane blir dei same.

i SP er å kunne jobbe for god studentvelferd uansett hvor man kommer fra og hvilken bakgrunn man har. Aseidu er leder i studentrådet i Sandviken og opplever at pandemien har satt sine preg på studenthverdagen. – Når jeg snakker med andre studenter, forteller mange meg at de knapt kjenner hverandre, eller hvert fall under den verste delen av pandemien. Jeg vil jobbe for mer aktiviteter, kanskje gjennom aktivitetsfond, større seminarer og lignende, sier han. Stiller til gjenvalg Vår Eline Nilsen (23) ble innstilt som leder av parlamentstyre i 2021. Hun studerer interkulturell forståelse på NLA Sandviken. Hun stiller nå til gjenvalg i Studentparlamentet. – Jeg har lyst til å fortsette arbeidet i studentdemokratiet på NLA. Det har vært gøy og jeg ønsker å gjøre enda mer, forteller hun til Studvest. Gjennom sitt år i Student-

parlamentet har hun likt å se hvordan arbeidet de gjør gir noe tilbake til studentene og er takknemlig for alle menneskene hun møter og jobber med. Vil være en stemme for teologistudenter – Jeg ønsker å representere teologistudentene. NLA er en kristen skole, ikke at jeg er bekymret

for å bli vasket ut, men tror det kan bli fint å være en stemme for studentene. Det sier Nikolai Nilsen Bjerke (21), som går første året på sin bachelor i praktisk teologi og ledelse. Han forteller han stilte delvis av tilfeldigheter. – SP hadde en dag der de stekte vafler og fortalte om seg selv og så oppfordret en kompis meg til å stille, så da ble det sånn. Han håper på å bli valgt inn for å kunne snakke studenters sak og jobbe på tvers av de ulike studiestedene.

VALG. Vår Eline Nilsen, Abednego Akwasi Asante Aseidu, Nikolai Nilsen Bjerke og Madhu Bilas Neupane stilte til valg i årets Studentparlamentsvalg ved NLA Høgskolen. FOTO: Anne Vierdal og Lea Sofie Westad

6. april 2022

STUDVEST

VALG Vegetarmat, gratis pensum og praksisplasser:

Hvilke kamper vil listene ta for deg? Seks lister stiller til valg i årets studentvalg ved Universitetet i Bergen (UiB). Hvem fortjener din stemme? Tekst: VEMUND RISBØL LITSCHUTIN litschutin@studvest.no

HEDDA REGINE KURSETH kurseth@studvest.no

HENRIK ANDERSEN henrikandersen@studvest.no

ASTRI LOVETT HAGEBERG nyhetsredaktor@studvest.no

Foto: ANDREA OLSEN olsen@studvest.no

ANNA JAKOBSEN fotoredaktor@studvest.no

Den 20. april klokken 12:00 åpner den digitale stemmeurnen for årets studentvalg ved Universitetet i Bergen (UiB). I studentvalget stemmes det blant annet over hvem som skal få setene i Studentparlamentet. 24 av 31 seter besittes av studenter som velges gjennom listevalget. Listene kan sammenlignes med politiske partier, og de fleste av dem har en ideologi som kan plasseres på den politiske linjen. Her får du en oversikt over hva listene ønsker å gjøre for deg.

Generell Studentallianse

Sosialdemokratisk Liste

LISTELEDER

Vetle Vedøy KJERNESAKER: Øke tilgjengelige jobber, promotere høyere standard for UiBstudenter og bærekraftig standard på studieprogrammene. Generell Studentallianse ønsker å satse på mangfold på universitetet. De skal derfor legge til rette for bedre integrering av internasjonale studenter. For dem er det viktig å ha et inkluderende studentmiljø og sørge for at utvekslingsstudentene ikke er adskilte fra andre studenter. – I løpet av studietiden burde studenter få et stort nettverk på tvers av nasjonaliteter, kulturer og språk. Vi vil satse på bedre integrering av internasjonale studenter. Dette vil gagne hele studentmiljøet, forteller listeleder Vetle Vedøy. En annen viktig sak for Generell Studentallianse er å forbedre studentøkonomien ved å blant annet øremerke flere jobber til studenter. – Vi vil at studenter skal få de stillingene som er tilgjengelige, enten det er på kafeer, svømmehaller, eller som ansatte på universitetet. I tillegg vil de ha flere studentrabatter på barer, butikker og kollektiv transport, som skal gjøre det lettere for studenter økonomisk. I Studentparlamentet vil de arbeide for at UiB følger opp planen om å bli klimanøytrale innen 2030. – For oss er det viktig at dette ikke bare er et mål, men at det blir gjennomført. Universitetet trenger løsninger for å gjøre universitetet grønnere. Samtidig vil vi ikke at det skal gå ut over studentene eller læringsmiljøet på universitetet. De mener studentpolitikerne burde høre mer på studentene. – Mange andre kandidater på de andre listene har en fot i studentpolitikken og en fot i den nasjonale politikken. Vår liste er ikke for politikere, men for studenter. For oss er det viktig å faktisk fokusere på hva studentene vil her og nå, sier han.

Magnus Jansen KJERNESAKER: Universitetsfond for studentorganisasjoner, godt digitalt læringsmiljø og frokost for ti kroner hos Sammen. For Sosialdemokratisk Liste er det frihet, likhet, og solidaritet som er utgangspunktet for politikken. De er en mangfoldig og inkluderende liste som har politikk for de fleste, i følge listeleder Magnus Jansen. De mener at studentorganisasjoner er en viktig arena. Det vil de legge til rette for. – Vi vil etablere et universitetsfond for studentorganisasjoner. Det viktigste for nye og gamle studenter er å ha en organisasjon som fungerer som en trygg og god inngang til studentlivet. I fondet kan organisasjonene søke om midler til arrangementer, sosiale sammenkomster eller større satsinger, sier han. Etter flere år med digital undervisning vil Sosialdemokratisk Liste satse på det digitale læringsmiljøet. – Selv om pandemien er i en sluttfase, vil den digitale undervisningen fortsette i tiden framover. Vi ønsker at den digitale kompetansen til studenter og forelesere skal forbedres. Det er nødvendig med flere kurs i de digitale flatene, en omlegging av Mitt UiB og flere ITkonsulenter tilgjengelig i undervisningen, sier Jansen. En annen viktig sak for Sosialdemokratisk Liste er at alle Sammen sine kantiner skal tilby frokost til ti kroner for alle studenter. – Dette tilbudet har tidligere vært en vellykket prøveordning, og det ønsker vi å videreføre. For studenter med dårlig råd eller for de som sliter med å komme seg på lesesalen kan frokost til ti kroner gjøre hverdagen litt lettere. For å inkludere flest mulig vil vi også ha et allergivennlig tilbud, mener han. For listen er det viktig at enda flere studenter bruker stemmeretten sin. – Valget hadde i fjor rundt ni prosent oppslutning. Dersom flere tar i bruk stemmeretten sin, har Studentparlamentet større gjennomslagskraft. Da kan vi gjøre studentlivet i Bergen enda bedre.

STUDVEST

6. april 2022

VALG Moderat Liste

Grønn Liste

Realistlista

Venstrealliansen

LISTELEDER

Fredrik Brogstad

Aksel Solheim

Lars J. R. Jacobsen

KJERNESAKER: Flere praksisplasser, bedre tilbakemeldinger i vurderingssituasjoner og bedre tilbud for mental helse.

KJERNESAKER: Mer praksis i studieløpet, 50 prosent vegetarmat hos Sammen og panteordning for pensumlitteratur.

KJERNESAKER: Bedre undervisning, forbedre psykisk helsetilbud og synligere studentdemokrati.

– Vi vil følge det studentene ønsker. Vi synes også at tilbakemeldinger på eksamener og oppgaver har vært for dårlig. Det sier leder for Moderat Liste, Fredrik Brogstad. Han mener også at det kan oppleves som en barriere å etterspørre tilbakemelding når man har fått karakteren tilbake. Dermed mener de at tilbakemelding bør være inkludert når studenter får tilbake en karakter. For listen er det viktig at UiB tilstreber å tilby praksisplasser for de fleste studenter. – Det er selvfølgelig ikke hensiktsmessig i alle studieløp, men det er en verdifull erfaring og en god inngang til arbeidslivet. Man bør prøve ut vannet før man går ut i det, mener listelederen. Brogstad peker også på at undersøkelser har vist at praksisplasser har hatt en positiv effekt, og er viktig for at studenter kommer i kontakt med næringslivet tidlig. – I tilleg vil vi også se på tiltak hvor vi kan fortsette å gi lavterskeltilbud til studentene som nå har vært gjennom en lang pandemi, sier han. Moderat Liste ønsker også døgnåpne lesesaler på universitetet av hensyn til mangfoldet av studenter. – Studenter er veldig forskjellige. Man presterer ulikt under ulike forhold, og mange jobber for eksempel bedre om natten, sier Brogstad og legger til: – Vi vil se på studentene som individer, og vil dekke behovene til den enkelte, istedenfor i grupper.

Aksel Solheim er listeleder for Grønn Liste. De stilte ikke til valget i 2021, men håper pausen har gitt tid og ressurser til å kunne gjøre et godt valg i år. Grønn Liste ser behovet for en liste uten ideologisk forankring. Drivkraften er også ønsket om mindre byråkrati i Studentparlamentet. Den første kjernesaken som illusterer miljø er mer praksis på alle studier, så langt det lar seg gjøre. Solheim trekker fram praksistilbudet på sammenlignende politikk som en kjempesuksess, som burde videreføres til flere studie-programmer. – Jeg tror utfordringer mange møter etter endt studie er hva man skal jobbe med, og at praksis kan stimulere til at flere finner ut av dette. En annen viktig sak for listen er 50 prosent vegetarmat i Sammen-kantinene. Dette mener Grønn Liste er den enkleste og raskeste måten å få ned CO2-utslippet fra UiB. – For det er jo kjøttindustrien som står for en av de største utslippene i Norge og resten av verden, men vi vil ikke tvinge folk, men heller påvirke dem i den retningen, sier Solheim. Den siste kjernesaken er innføring av panteordning for bøker. – Vi må ha en debatt om vi hele tiden trenger de nyeste versjonene av bøkene. Ofte er endringene så minimale at det ikke er grunn til å kjøpe en ny bok, mener listelederen. Når det gjelder psykisk helse, vil Grønn Liste styrke nåværende ordning og få inn flere psykologer. Solheim mener mange studenter ikke vet om flere av Sammens tilbud, for eksempel hos psykisk helse og tannhelse. Han forteller at det tok lang tid før han selv fikk informasjon om dette.

Lars Jacob Ruland Jacobsen fra Realistlista ser et behov for en partipolitisk uavhengig liste, som kan sette studentene fremfor den større partipolitikken. – Vi ønsker et synligere Studentparlament. Mange jeg har snakket med har ikke hørt om det en gang. Jeg visste ikke om det selv før jeg satt meg ned med dette nå i vår, sier Jacobsen. Han trekker fram sosiale medier som et viktig virkemiddel i kommunikasjonen. – Vi ønsker også døgnåpne lesesaler. Folk jobber best på ulike tidspunkt. Den valgfriheten er verdifull for studenter. Dette er en luksus jeg har med mastertilgang, som dessverre mange ikke har, forteller han. Realistlista ser på psykisk helse som en todelt problemstilling. Delen med psykisk helsetilbud, altså psykologer og andre tilbud fra Sammen, må styrkes, mener de. Jacobsen peker på kortere ventetid og henvisning til andre psykologer dersom Sammen har fullt. – Den andre delen er det sosiale livet som har vært dårlig under pandemien, sier Jacobsen. De ønsker flere lavterskeltilbud som kan være med på å engasjere studenter og bygge nettverk. Dette innebærer å legge til rette for at driften av studentorganisasjoner blir lettere. Her er både lokaler og økonomiske midler spesielt viktig. Realistlista ønsker også flere praksisplasser på UiB. Jacobsen mener studenter må ut i arbeidslivet for å finne relevante arbeidsplasser innen ulike fagfelt. Å få aktivisert studentene med tanke på hva de kan jobbe med etter endt studie er viktig – Vi ønsker å styrke undervisningen. Vi må ha bedre pedagogiske krav til forelesere og pedagogisk kursing på forelesere. Man merker at det er forskjell på engasjementet til ulike forelesere og interessen de har for å undervise.

Martin Lage Hådem KJERNESAKER: Bedre studentøkonomi, klimanøytralt UiB og utvidet helsetilbud. – Vi tenker at UiB må komme mer på banen for å uttrykke at studentene trenger et større stipend for å få en god kvalitet på utdanningen, sier listeleder for Venstrealliansen, Martin Lage Hådem. Videre ønsker Venstrealliansen gratis pensumlitteratur gjennom en låneordning for studentene. – Det er en del professorer som tjener penger på litteraturen ved å skrive bøker. Det vil fortsatt være noen som kjøper pensum. Spørsmålet er bare hvor pengene skal gå fra, sier Hådem. Venstrealliansen er, ifølge Hådem, opptatt av at man skal styrke Sammens psykologtilbud, og at man får på plass et billigere tannhelsetilbud. Listen mener også at man skal styrke frivilligheten. – Mange har grodd fast i hyblene sine etter korona, og det er nå viktig at vi styrker studentkulturen og studentidretten. Det er viktig for oss å gjøre veien fra lesesalen til arrangementer mye kortere. – Problemet er at hvis man går i en Sammen-kantine og ber om vegetarmat, så får du mest sannsynlig akkurat den samme maten som alle andre, men de fjerner bare kjøttet. Vi forventer at det skal være den sammen kvaliteten på vegetarmaten, sier Hådem. Listen er også opptatt av at UiB skal leve opp til sine løfter når det kommer til å bli et klimanøytralt universitet innen 2030. Hvis man ikke klarer det, mener han at universitetet ikke kan kalle seg et fremtidsrettet universitet. – Vi ønsker å redusere bruk og kast i oppussing og vi ønsker CO2-merking av maten i Sammen-kantinene. Det er viktig at vi har en sterk liste som følger opp dette.

6. april 2022

STUDVEST

VALG

To av disse blir universitetets mektigste studenter To studenter skal velges inn i UiBs øverste organ. Hva vil de gjøre for deg?

o: PR

T IVA

Tekst: THEA FAHLVIK fahlvik@studvest.no

MARIE HANSEN

mariehansen@studvest.no

Foto: ANDREA OLSEN olsen@studvest.no

Fra 20. april til 28. april er det duket for studentvalg ved Universitetet i Bergen (UiB). I tillegg til listekandidatene som velges inn til Studentparlamentet, stemmes det også på to studenter som skal representere studentes stemme i Universitetsstyret. Universitetsstyret er UiBs øverste organ. Det skal til enhver tid bestå av én kvinnelig og én mannlig student. I år stiller Johanna Engh og Mario de la Ossa, og Ingrid Borvik og Ole Jacob Broch i par. Binin Tielaco og Lars Henrik Øberg stiller individuelt.

BININ TIELACO KJERNESAKER: Billigere nødvendigheter som pensumbøker, sterkere fellesskap og mental helse. Binin Tielaco er førsteårsstudent i sosialantropologi på UiB og har studiestarten ferskt i minne. Nå ønsker hun å forbedre andres studiestart og forebygge ensomheten blant studentene gjennom å stille til valg til Universitetsstyret. – Som førsteårstudent visste jeg ikke at man hadde studentdemokrati, og da jeg fant ut av det tenkte jeg at jeg ville ta sjansen og prøve. Hun mener at fadderuken kunne vært organisert annerledes. – Fadderuken er et fint tilbud, men i lengden føler jeg at den ikke fungerer for å skape nære relasjoner, sier kandidaten. Hun forteller at hun selv opplevde å være ensom i starten. – Jeg måtte ta initiativ på egenhånd. Det har jeg klart, blant annet ved å opprette en egen server på Discord i begynnelsen av semesteret. Her finner vi på ulike ting, som å se film eller arrangere quiz, og det kommer stadig nye studenter til.

INGRID BORVIK OG OLE JACOB BROCH

LARS HENRIK ØBERG KJERNESAKER: Ingen dress på styremøtene, klimakamp på universitetet og flere praksisplasser.

KJERNESAKER: Et tilfredstillende læringsmiljø, et løft for studentfrivilligheten og en helhetlig satsing på bærekraft. – Dersom vi velges inn vil vi holde studentene oppdatert på det vi jobber med, sier Ingrid Borvik. Sammen med Ole Jacob Broch ønsker hun å gjøre Universitetsstyret mer synlig. Broch studerer jus og har bred erfaring fra studentfrivilligheten. Borvik har tidligere studert sammenlignende politikk og er nå nestleder i Velferdstinget Vest. Kandidatene understreker at fleksibilitet har blitt viktigere de siste årene i forbindelse med pandemien. – Det er viktig med fellesskapet som lesesaler skaper. Samtidig er det betydningsfullt med fleksibiliteten som de digitale løsningene gir, sier Broch. Kandidatparet synes forelesningene skal tas opp og legges ut i etterkant. – Vi ønsker jo at studentene skal komme tilbake på campus for å lese, men samtidig håper vi at studentene skal komme tilbake på campus for andre arenaer der lavterskel sosiale treffpunkter skjer, forklarer Borvik. Deres andre kjernesak er knyttet til studentfrivilligheten. Kandidatene har bred erfaring fra studentfrivilligheten og mener UiB bør ha nærere kontakt med studentfrivilligheten. – Et konkret tiltak for UiB er å opprette et fond der studentorganisasjoner kan søke om midler. Det kan få opp engasjementet som har vært dødt en stund nå under pandemien, sier Borvik. Kandidatene går også til valg på en helhetlig bærekraftig strategi. – I neste periode skal Universitetet vedta en ny handlingsplan for å ytre miljø. Her er det viktig at UiB er selvransakende og fokuserer på egne utslipp, sier Broch.

JOHANNA ENGH OG MARIO DE LA OSSA KJERNESAKER: Økt fokus på trivsel og psykisk helse, et moderne universitet og klimasatsing. Johanna Engh og Mario de la Ossa er de første fra Fakultet for Kunst, Musikk og Design (KMD) som stiller til valg i Universitetsstyret. Engh studerer musikkterapi på fjerde året og de la Ossa studerer kunst på første året. – Vi kommer jo på en måte litt fra utsiden av universitetet, siden det ikke er lenge siden KMD ble en del av UiB. Det tror jeg kan være bra, at vi i en slik rolle kan se ting med et friskt og kritisk blikk, sier de la Ossa og forteller videre: – Hvis jeg bare hadde ønsket å fikse ting på mitt eget fakultet, ville jeg bare blitt værende der. Likevel tenker jeg at mange av tingene bør løses på et høyere plan. Engh mener man kunne blitt bedre på å forenkle de ulike digitale utfordringene som eksisterer for studenter og fakultetene. – Jeg har vært med i en del utvalg og styrer, og det har gjennomgående vært en del problemer med digital kommunikasjon, og at folk ikke er helt klar over hvor man kan finne informasjon, sier hun. De la Ossa kjenner seg igjen i disse utfordringene, og mener det kunne vært bedre om man hadde organisert dette annerledes. – Det er dårlig ressursbruk at fakultetene må finne ut av de digitale utfordringene selv og ikke deler erfaringene seg i mellom. Derfor kunne et større samarbeid mellom fakultetene vært positivt, sier han. I tillegg savner de to kandidatene større fokus på trivsel for studentene og mener dette også er et viktig grunnlag for at studentene kan yte og engasjere seg mer. – Mange studenter sliter med å komme seg ut av pandemien. Man må ha flere tiltak for å styrke studentenes hverdag, forteller de la Ossa.

Lars Henrik Øberg er student på åttende året og nåværende jusstudent ved UiB. – Min hovedsak er å øke studenters påvirkningskraft, også i ikke-beslutningsorganer, sier han. Øberg forklarer at de siste årene bærer preg av lavere valgdeltakelse, mye på grunn av korona og følelsen av mindre tilhørighet til UiB. Dette vil han gjøre noe med. – En av utfordringene med å nevne kun tre saker, er at jeg kan stille meg bak det de andre kandidatene sier. Jeg mener det handler om at det har vært manglende påvirkningskraft for studenter i lang tid. I tillegg til å øke studenters påvirkningskraft, er klimakampen og økt tilgang til praksisplasser for studenter hans kjernesaker. – Praksis og relevant erfaring gjennom studietiden er viktig i alle studieløp, poengterer han. Øberg har vært en del av studentdemokratiet i Bergen de siste årene, engasjert seg i studentpolitikken som student på Lillehammer og har hatt ulike verv innenfor politikken siden 2011. – Det viktigste for å gjøre Universitetsstyret mer synlig er å gi studentene ved UiB sterkere tilhørighet til universitetet. Det vil han tilrettelegge for ved å gjøre det enklere for studenter å løfte fram saker, enten gjennom studentdemokratiet eller direkte via studentrepresentanter ved Universitetsstyret. – Jeg synes for eksempel det er ganske utrolig at UiB har et innovasjonsutvalg hvor det kun er én student. En student skal representere 18 000 studenter, til sammneligning er det en representant fra hvert eneste fakultet av ansatte i det samme utvalget, avslutter Øberg.

VIL DU BLI REDAKTØR I STUDVEST? Styret i Studvest lyser nå ut stillingene ansvarlig redaktør, kulturredaktør og fotoredaktør. Alle stillingene er honorert. Ved å være redaktør i Studvest får du en uvurderlig ledererfaring som er svært ettertraktet i arbeidslivet ved endt periode. Flere av våre tidligere redaktører har gått videre til attraktive jobber i mediebransjen.

ANSVARLIG REDAKTØR: Redaktøren blir ansatt i en 100 prosent stilling, og har etisk, redaksjonelt og økonomisk ansvar for avisen.

KULTURREDAKTØR: Kulturredaktøren i Studvest er ansatt i 100 prosent stilling og har ansvaret for kulturjournalistikken i avisen.

Stillingen er for perioden 01.08.22 til 31.12.22.

Stillingen er for perioden 01.08.2022 til 31.07.2023.

FOTOREDAKTØR: Fotoredaktøren i Studvest er ansatt i 50 prosent stilling og har ansvaret for å utvikle og ivareta Studvests visuelle profil. Stillingen er for perioden 01.08.2022 til 31.07.2023.

SØKNADSPROSESSEN Søkere til redaktørstillingene må legge ved et handlingsprogram som viser søkerens visjoner for avisen og den daglige driften. Dette skal være på maksimalt tre sider for kultur- og fotoredaktør og fem sider for ansvarlig redaktør. Send søknad med CV, referanser, dokumentasjon på relevant erfaring, arbeidsprøver og handlingsprogram til styret i Studvest på e-post: styret@studvest.no

Søknadsfrist fredag 15. april Spørsmål rettes til: ANSVARLIG REDAKTØR Theodor Langston ansvarligredaktor@studvest.no +45 261 67 162

KULTURREDAKTØR Erik Stolpestad kulturredaktor@studvest.no 411 85 033

LES MER PÅ STUDVEST.NO

FOTOREDAKTØR Anna Jakobsen fotoredaktor@studvest.no 936 20 180

6. april 2022

STUDVEST

VALG

Et bilde sier mer enn tusen valgtaler LISTENES KAMPSAKER OPPSUMERT

Realistlista

Tredjekandidat Lars Martin Myhre

Moderat Liste

Tidligere listeleder Bendik Berg og andrekandidat Benedikte Svendsen For ordens skyld: Fredrik Brogstad har nylig overtatt som leder for Moderat Liste etter Berg. Bildet er tatt før denne endringen.

STUDVEST

6. april 2022

VALG

Venstrealliansen

Listeleder Martin Lage Hådem og andrekandidat Kaja Ingdal Hovdenak

6. april 2022

STUDVEST

VALG

Generell Studieallianse

Tredjekandidat M. D. Talha og listeleder Vetle Vedøy

Grønn Liste

Listeleder Aksel Solheim og andrekandidat Andrea Nesvik Voss

STUDVEST

6. april 2022

VALG

Sosialdemokratisk Liste Listeleder Magnus Jansen

6. april 2022

STØTTEMARKERING FOR UKRAINA

•

- Studentbevegelsen er veldig viktig i arbeidet for fred og demokrati, og det var litt med dette i bakhodet at vi sammen med andre studentorganisasjoner arrangerte denne studentprotesten, sier Thomas Helland-Hansen, leder i Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen (SP-UiB). Fredag 1. april ble det avholdt en støttemarkering for Ukraina og ukrainske studenter foran Universitetsmuseet i Bergen. Markeringen ble arrangert av SP-UiB, Norges Handelshøyskoles Studentforening (NHHS) og Studenttinget på Vestlandet. – Formålet er å vise at studentmiljøet i Bergen står sterkt og samlet i sin fordømmelse av krigen i Ukraina, sier Helland-Hansen.

Pressefoto: OSCAR DOS SANTOS KVALSVIK

KULTUR

STUDVEST

TO GENERASJONER. Historistudenten Atlas og litteraturprofessoren Ellen representerer to generasjoner med kamp for skeives rettigheter i Norge. Foto: Anna Jakobsen

– Man må tenke på dem som fortsatt kjemper sin kamp I år er det 50 år siden homofili ble avkriminalisert i Norge. For skeive studenter var Bergen et helt annet sted da enn det er i dag. Likevel er noen saker uforandret. Tekst: OLIVIA ÅKERHOLM aakerholm@studvest.no

Foto: ANDREA OLSEN olsen@studvest.no

For Atlas Johansen (19) og Ellen Mortensen (68) har tiden som student ved Universitetet i Bergen (UiB) vært en periode fylt av selvrealisering. Da Ellen var student, mellom 1973 og 1982, handlet kampen om å bli akseptert av samfunnet som lesbisk kvinne. Da

hun startet på studiet hadde det kun gått et lite år fra homofili ikke lenger var ulovlig i Norge. I år markeres skeivt kulturår i Norge. I 2022 er det nemlig 50 år siden homofili ble avkriminalisert, da straffelovens paragraf 213 og 379 ble opphevet 21. april 1972. Først da var det ikke lenger forbudt for menn å være sam boere eller ha sex. Et halvt århundre senere prøver Atlas å være seg selv i en verden som ikke alltid vet hvordan den skal forholde seg til kjønnsidentiteter utenfor mann og kvinne. Kjønnsidentiteten var ikke alltid en selvfølge Atlas, som studerer første året på bachelor i historie ved UiB,

identifiserer seg selv som gender fluid og er ikke-binær. Hen kom ut som ikke-straight som 18-åring. – Etter at jeg kom ut begynte jeg å utforske kjønnsidentiteten min mer, men det tok veldig lang tid å finne ut. Jeg følte meg som en ting en dag og noe annet neste dag, forteller Atlas. For hen har det ikke alltid vært en selvfølge at det er noe annet valg enn å være kvinne eller mann. – Det var lenge jeg ikke visste at det fantes andre identiteter enn mann og kvinne. Jeg visste at jeg ikke var mann, og jeg følte meg mer komfortabel i en kvinnekropp. Derfor tenkte jeg «ok, jeg må være kvinne da». Atlas forteller at hen nå har funnet ut av at hen noen dager

er mer maskulin og andre dager mer feminin, og at hen ikke er nødt til å passe inn i en form. Skam knyttet til å være lesbisk Også for Ellen, som i dag er professor i allmenn litteraturvitenskap, var studietiden i Bergen en periode med utforskning av egen identitet, men på en annen måte enn for Atlas. Å komme ut som lesbisk i 1976, bare fire år etter at homofili ble avkriminalisert i Norge, var ikke helt ukomplisert. – Da jeg fikk min første kvinnelige kjæreste som 23-åring, i 1976, var det ganske komplisert til å begynne med. Spesielt når det kom til familien min, som ikke mottok kjæresten min så veldig godt, sier Ellen. Hun forteller at kjæresten etter hvert ble akseptert, men

at det nok alltid var en del skam knyttet til at hun var lesbisk. Særlig fra foreldrenes side. – Det var ikke uproblematisk, for å si det slik. Radikalt studentliv i Bergen Mens Ellen slet med manglende aksept fra familien sin, var studentlivet hennes i Bergen spennende og fint. – I Bergen var vennekretsen veldig åpen og full av radikale folk – både homoer og heteroer, forteller hun. Som ung student var Ellen aktiv i homobevegelsen. Hun forteller at de stolt gikk i demonstrasjonstog og Pride-parader veldig tidlig, allerede på 1970-tallet. – Men tiden var annerledes. Mange prøvde å skjule hvem de

ALLEREDE STOR PÅGANG FOR VILL VILL VEST

• Påmeldingen for å opptre på musikkfestivalen Vill Vill Vest stengte fredag 1. april. Da var det kommet inn 700 søknader, skri-

ver BA. Vill Vill Vest er en musikkfestival hvor mindre etablerte musikere og artister får mulighet til å vise seg frem. – Veldig mange har vist interesse, både på påmelding og på earlybird billetter, sier festivalsjef Simen Korneliussen til BA. Av de 700 som har søkt er det omtrent 65 som til slutt skal få lov til å opptre. Festivalen avholdes på en rekke scener i Bergen fra 1. til 3. september.

INNOVASJONSPRIS TIL HVL-STUDENT

• HVL-student Simen Ornberg stakk av med førstepremien i Innovasjons Grand Prix på 50.000 kroner under The Change Conferance, en konferanse om studententreprenørskap arrangerte

30. mars. Ornberg står bak bedriften Kvikk Forsikring, som utvikler forsikringsløsing tilpasset unge. Andreplassen gikk til UiB-student Dhanush Ramesh Anitha for hans løsning Calypso som bruker AI mot kreft. HVL-student Solveig Daae Wiig fikk tredjeplassen for appen Miljøvenn. Bak konferansen sto Bergen Entrepreneurship Academy (BEA), et samarbeid om innovasjon og entreprenørskap mellom HVL, UiB og NHH. – Vi ønsket å inspirere andre til å ta utdanning innen innovasjon og å satse på egne idéer, sier project manager ved BEA, Marie S. Knutsen.

Pressefoto: LARS GRØNNESTAD

6. april 2022 Arkivoto: ELIN MARIE GJERAKER

STUDVEST

SYDNESHAUGEN. Ellen Mortensen var student i Bergen i 1973, et lite år etter at homofile ble avkriminalisert. Foto: Olivia Åkerholm

FELLESSKAP. Atlas er medlem i studentgruppen Skeive studenter ved UiB, som vil skape et samfunn der man kan møte

UTFORSKNING. For Atlas har det ikke alltid vært en selvfølge at det er andre

andre skeive studenter og føle seg trygg.

valg enn å identifisere seg som kvinne eller mann.

var på forskjellige måter. Alenemor Selv om det i dag er flere åpne skeive enn for 50 år siden, ser Ellen at det fortsatt er utfordringer i skeive personers liv. For henne har valget å bli alenemor som lesbisk kvinne vært en av disse. – Jeg fikk definitivt en del kommentarer, om alt fra hvordan barnet blir unnfanget til at folk syns det er forkastelig at jeg satte et barn til verden uten en far, forteller Ellen. Hun gleder seg derimot over å se at sønnen hennes, som i dag er 32 år gammel, har hatt et mye lettere liv som homofil enn hun selv. For Atlas kommer det å være skeiv med andre utfordringer,

som samfunnets manglende forståelse for kjønnsidentitet. Det rører seg om alt fra at personer bruker feil pronomen, stiller litt feil spørsmål eller gang på gang inviterer til debatter rundt kjønnsidentitet. Atlas forteller at det er mer frustrerende enn ukomfortabelt. – For det skal ikke nødvendigvis gi mening for andre hva jeg identifiserer meg som og hvorfor jeg er som jeg er. Vil se større toleranse for kjønnsuttrykk Kampen som Ellen og mange andre skeive personer tok for 50 år siden, har resultert i en mer åpen verden for Atlas å være seg selv i. Men samtidig vet både Ellen og Atlas at vi fortsatt har en lang vei å gå.

– Jeg tror at man kan leve gode lesbe- og homoliv i dag, men at det nå er transpersoner og ikke-binære personer som kjemper for et større livsrom, sier Ellen. I fremtiden ønsker begge at samfunnet kan arbeide for en større toleranse for kjønnsuttrykk. – Det er mange måter å leve menneskelivet på. Mangfoldet må få lov til å komme til uttrykk, sier Ellen. Hun forteller at det er viktig at vi fortsetter å kjempe for personene som enda ikke har fått de rettighetene de fortjener. – Man kan ikke bare dra stigen opp etter seg, og slutte kampen når man selv har fått sine rettigheter og et levelig liv. Man må tenke på dem som fortsatt

kjemper sin kamp, sier hun. Inkludere skeive i debatten Atlas mener at samfunnet burde bli bedre på å inkludere skeive personer i debatten rundt saker som berører dem. – For eksempel dette med kjønnsnøytrale bad. Hvorfor er det en stor debatt, når de ikke påvirker noen andre enn oss som er ikke-binær eller trans? Snakk med oss, og spør hva vi synes, sier Atlas. Både Ellen og Atlas forteller at de er stolte av å være seg selv. – Jeg har følt på manglende aksept, både i familie og av folk rundt meg. Men aldri slik at det har hemmet meg fra å være meg selv, sier Ellen.

AVKRIMINALISERING AV HOMOFILI I NORGE ●

●

I den gamle straffeloven fra 1902 var det stadfestet at sex mellom menn var ulovlig, i § 213. I paragrafen het det: «Finder utugtig Omgjængelse Sted mellem Personer af Mandkjøn, straffes de, der heri gjør sig skyldige, eller som medvirker dertil, med Fængsel indtil 1 Aar. Med samme Straf ansees den, som har utugtig Omgjængelse med Dyr, eller som medvirker dertil.» Denne paragrafen, ofte kalt homoparagrafen, ble opphevet av Stortinget 21. april 1972. Kilde: Lovdata

6. april 2022

STUDVEST

KULTUR

Fulltid student – fulltid musiker

JUBEL. Revolt møter stort engasjement fra publikum på konserten på Kvarteret.

Nylig spilte bandet Revolt på Kvarteret, ellers reiser de landet rundt for å få både studie- og musikerlivet til å gå opp.

I en myk skinnsofa på Kvarteret, sitter Ulrik Bolsønes og Sigurd Skjølberg. De er henholdsvis vokalist og bassist i Revolt, et alternativt poprockband. I midten av mars spilte de konsert i etasjen under. De ble møtt med jubel og engasjement fra fullsatt sal som sang av full hals.

påvirker musikken, selv om tematikken er annerledes. – Jeg har blitt mer bevisst på at tekstene har lengre levetid enn jeg trodde i utgangspunktet. Studiet har absolutt innflytelse, sier Bolsønes. – Man får større perspektiv, tilføyer Skjølberg. Han tar forkurs til ingeniørstudier på Høgskulen på Vestlandet (HVL). Bolsønes trekker fram låten Collide, som handler om å rømme fra krig. – Vi kunne sikkert ha skrevet låten om jeg ikke hadde studert dette, men når man studerer historie og ser rundt i verden, så ser man jo at den låten er hyperaktuell – i hvert fall i dag. Det er jo litt skummelt.

Låtskriver og student Bandmedlemmene gikk på skole sammen i Molde og startet Revolt for nesten sju år siden. Nå befinner de fleste medlemmene seg i hver sin by på grunn av studiet. Bolsønes forteller likevel at det å være student kommer med noen fordeler, selv om det gjør det vanskeligere å øve sammen. Selv studerer han lektor i historie på Universitetet i Bergen (UiB), og mener at studiet

Todelt økonomi Bandmedlemmene drar også nytte fra de økonomiske godene som kommer med studielivet. – Det er gøy å få støtte fra Lånekassen, og det må man ha om man skal skrive musikk hele tiden. Det er jo Lånekassen som hjelper oss med å holde bandet og livene våres i gang, sier Bolsønes. De får også støtte fra statlige ordninger. Det er imidlertid ikke nok til å finansiere hele bankvirksomheten.

Tekst: YONAS NAKLAND nakland@studvest.no

Foto: MADS HARAM HALVORSEN madshalvorsen@studvest.no

Pengene bandet tjener fra konserter går inn i en fellespott. Det krever at man er aktiv og spiller mye, og under korona ble det til tider vanskelig å opprettholde økonomien. – Alt av honorar og sånn går inn i en fellespott som går til å spille inn mer musikk og å spille mer live. Det er enten en ond eller god sirkel, det spørs veldig. Korona beviste at det var en ond sirkel, fortsetter vokalist Bolsønes. Han forteller at ettersom bandmedlemmene er i forskjellige byer må de utnytte tiden de har sammen. – Da gutta var her nå, kom

de på torsdag slik at vi fikk øvd sammen den dagen. Vi skrev også musikk og jobbet litt ekstra. Så blir de kanskje en ekstra dag etter konsert. De skriver fortsatt musikk nesten hver dag, men får ikke øvd og spilt like mye sammen som tidligere. – Vi øver så ofte vi kan og prøver å kombinere alle spillejobber med innspilling, skriving og øving, sier Bolsønes. Et evig reiseliv Dette gjør at bandet må tilpasse studielivet for å få plass til å skrive og jobbe nok med musikken.

BERGENSSTUDENTER.Revolt-medlemmene Ulrik Bolsønes og Sigurd Skjølberg studerer begge i Bergen.

Samtidig forteller vokalisten at de også må reise mye for å spille inn sanger. – Vi har et studio som vi pleier å dra mye i. Det heter «Dreamfarm», og ligger på en gård langt ute i Surnadal i Nordmøre. Men det er ikke det eneste stedet bandet reiser for å spille inn ideer. – Den ene gitaristen studerer låtskriving og musikkproduksjon i Oslo, så noen ganger drar vi dit for å spille inn ideer med han. Det er gjerne litt demoer og sånn som vi tar med videre inn i større studio, sier Bolsønes. Bolsønes forteller at man må være flink til å gripe muligheter når de oppstår. – Det gjelder egentlig å prøve å kjenne så mange som mulig som har muligheter til å lage god musikk. Han poengterer likevel at musikerlivet ikke er billig. Å kombinere dette med et studieliv er ikke alltid like lett. – Som studenter har vi jo dårlig råd som alle andre. Det er jo en dyr hobby og et dyrt liv som krever mye reising, så det må gå rundt på en eller annen måte, sier Bolsønes.

STUDVEST

6. april 2022

KULTUR

TELT. Testteltet har stått på Festplassen siden 13. november 2020.

FARVEL. Du har vært viktig, men jeg tror de fleste setter pris på at du nå drar, sier student Martin Iversen Varsi til teststasjonen på Festplassen.

Snakkes aldri, «Testplassen»! Kalde testkøer, triste skoleveier og eldre menn som brekker seg foran deg. Innen 10. april skal testteltet på Festplassen ryddes vekk, og det er bergens studentene glade for. Tekst: MARTE HASTI KONNINGEN konningen@studvest.no

Foto: ANA ISABEL J. SANCHEZ sanchez@studvest.no

Testteltet i sentrum har terget oss, hjulpet oss og prydet Bergens festplass siden 13. nov ember 2020. Kommunen har siden den gang, per 4. april 2022, gjennom ført 298.785 tester. Bergenserne begynner om sider å se et lys i enden av korona tunnelen, og teltet lever sine siste dager. Hva synes studentene om «Testplassen»? Aldri sett Festplassen Frida Monstad (21) studerer so siologi ved Universitetet i Bergen (UiB). Hun er i ferd med å passere det store grå teltet på Festplassen og forteller at hun ser fram til at det skal ned. – Det blir ekstremt deilig å se Bergen uten det teltet. Jeg har aldri sett Festplassen uten, for det har vært der helt siden jeg begyn te å studere. Sosiologistudenten forteller

at hun ikke har telling på hvor mange ganger hun har testet seg for korona, men at det er en opplevelse hun husker spesielt godt fra da hun var i karantene og skulle teste seg. – Siden jeg ikke kunne ta buss, tenkte jeg det var lurt å jogge dit. Jeg hadde dermed på meg veldig lite klær da jeg skulle stå i køen. Monstad forteller at køen var veldig lang denne dagen, og at hun ble stående i en time før hun fikk teste seg. – Jeg tror jeg ble syk av å stå her i tynt treningstøy og sur ber gensvind, sier Monstad og ler.

Trist skolevei Solveig Solli Reinsli (23) stude rer lektorutdanningen i nordisk ved UiB, og har hatt skolevei forbi teltet siden det dukket opp. – Jeg har minner av at jeg på vei til skolen måtte snike meg gjennom de lange køene som strekker seg nedover Lungårds vannet. Reinsli forteller at hun syn tes det var skummelt å måtte traske gjennom køen hver dag. Nå som teltet endelig skal pak kes ned, gleder hun seg til en hyggeligere skolevei. – Jeg tror det blir litt koseli

gere å gå forbi her hver dag. Det har vært trist å gå forbi teltet og se køene som blir lengre og lengre. «Litt apokalyptisk» Martin Iversen Varsi (22) stude rer byggingeniør på Høgskolen på Vestlandet. Da han skulle teste seg for et års tid siden, fikk han på nært hold oppleve at ikke alle tålte testen like godt. – En mann i 50-årene sto foran meg og brakk seg skikke lig. Det var litt ubehagelig å stå der da, sier 22-åringen og ler. Gjennom sitt studie har han også blitt opptatt av arkitektur, og beskriver teltets fasade som

SKOLEVEI. Nordiskstudent Solveig

GLEDER SEG. Sosiologistudent Frida

GODT TILBUD. Hans Christian Wirsch-

Solli Reinsli går forbi teltet hver dag,

Monstad gleder seg til at teltet på

ing mener Testplass-tilbudet har vært

og ser fram til en hyggeligere vei.

Festplassen skal ned.

bra.

«litt apokalyptisk» og «rett og slett stygt». – Det er den styggeste inn retningen man har fått siden covid kom, midt på Festplassen, i Norges neststørste by. Varsi setter pris på at teltet nå skal rives, og mener at det hever arkitekturstandarden i byen. Enkelt å teste Hans Christian Wirsching (24) er nok en student som tilfeldig passerer «det rett og rett slett stygge teltet». Han er student ved Norges Handelshøyskole, og heller ikke han synes testin gen har vært så artig. – Det er jo fysisk ubehagelig å stikke den pinnen opp i nesa, så jeg husker egentlig alle gan gene godt. Men jeg husker nok best den gangen jeg testet posi tivt, sier han. Wirsching mener likevel at tilbudet om testing på Festplas sen har vært bra. – Det har vært enkelt å dra bort hit for teste seg. Jeg bor rett borti her, så jeg har også kunnet gå når det har vært lite kø. Siste minneord Nå som det nærmer seg slutten på korona, er mange glade for at det er slutt på den rare prose dyren de fleste har måttet vært igjennom på «Testplassen». En merkelig kø hvor alle står med bisarr lang avstand mellom hverandre, gjennom et telt stil le som graven, og ut med tårer i øynene etter at en fremmed har stukket en pinne i nesa di. Byggingeniørstudent Varsi vender seg avslutningsvis mot det stygge teltet for noen siste minneord. – Du har vært viktig, men jeg tror de fleste setter pris på at du drar nå.

6. april 2022

STUDVEST

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk.

ANMELDELSE

karakteren byr på er når han skal spille Twister med seg selv. Det er vanskelig å si om det er manus, skuespillertalent eller improvisasjon fra Høiberg som gjør denne karakteren så latterlig morsom og veldig god. Bergensbandet Mathias Trekk og Audiotene sto for flere musikalske nummer, hvor de spilte egne låter. De spilte ekte og kul rock på norsk, og ga hele opplevelsen et autentisk preg. Istedenfor at den gode musikken ble brukt for å drive historien videre, ble skuespillerne stort sett stående uten mål og mening. Musikknummene virket derfor uendelig lange, og jeg ventet bare på at noe skulle skje. Det er grenser for hvor underholdene det er å se på noen riste overdrevent på rumpa i flere minutter.

KOMISK. «Robin Hood on Drugs» har gjort en fantastisk jobb med å lage komisk kleine øyeblikk, skriver Studvest sin anmelder.

Det ligger i detaljene

«Robin Hood on Drugs» er en leken forestilling med et litt kjedelig plot, men hvor nesten alt det andre er kreativt, rart og gøy. Tekst: MARIA MJAAVATN HAUG haug@studvest.no

Foto: HANS DAVID OLAUSSEN olaussen@studvest.no

TEATER

Når: 26. mars til 2. april Regi: Hedda Åkenes-Johnsen Teatersjef: Johanna Johansen Produksjonsleder: Gunnhild Birkeland

A B C D E F «Robin Hood on Drugs» er en blanding av teater, improvisa-

sjon og konsert. Forestillingen er regissert av Hedda ÅkenesJohnsen og satt opp av studentteateret Immaturus på Kvarteret. Forestillingen handler om Robin, spilt av Hedda Lindgård, som bor i et typisk kollektiv i Bergen sammen med gutta, hvor de dyrker marihuana, spiller Nintendo DS og snakker om damer. Robin forelsker seg i Marion, spilt av Mathilde Austegard Ypsøy, som er søsteren til Johan, spilt av Preben Ingebrigtsen, og er Robin sin største fiende. Johan driver en stor lykkepillevirksomhet på BI gjennom dopdistribitørfirmaet med det passende navnet Fafa Ceuticals («Fæffæ Ceuticals»).

Fra dette utvikler historien seg hovedsakelig til å bli en blanding av Disneys Robin Hood og Romeo og Julie. Robin og Marion prøver å finne ut av hvordan de kan være sammen, samtidig som Robin og kompisene prøver å styrte Johan fra drugdealer-tronen og dele ut lykkepillene hans til de fattige. Man skjønner tidlig i hvilken retning historien kommer til å gå. Plottet er såpass enkelt å følge med på, at det til tider blir kjedelig. I tillegg mangler historien noe kritiserende tematikk og dypere mening for å gjøre det mer spennende, med unntak av noen stikk i retning rusreformen og bivirkninger av p-piller.

Likevel er det den helhetlige formidlingen, gjennom humor, morsomme karakterer, skuespillerferdigheter, musikk og interessante visuelle inntrykk på scenen, som gjør denne forestillingen veldig verdt å se. Et eksempel på dette er hvordan sminke og kostymer blir brukt på en måte som bryter med samfunnets kjønnsroller. Spesielt Johan er ikke noe de fleste forbinder med en typisk BI-type. Denne detaljen gir stykket egenart og står i kontrast til den mer gammeldagse historien. Det komiske høydepunktet er hva bikarakterene finner på mens dramaet utspiller seg, mye takket være den altfor selvbevisste karakteren Kevin, spilt av Oda Høiberg. Ett av mange høydepunkt denne

Deler av forestillingen var improvisert av skuespillerne, som vil gjøre at hver forestilling er unik. Ikke alle forsøk på humor slo like godt an, selv om dette er improvisasjonens natur. Likevel gir improvisasjon en ny dimensjon, som lar personligheten til skuespillerne komme frem. Det er tydelig at skuespillerne koser seg, noe som smitter lett over på publikum. Det er noe gøy med å vite at bare noen få har sett samme forestilling. «Robin Hood on Drugs» er en morsom forestilling full av kontraster. Det er detaljene som gjør den spesiell, fordi uten disse er historien en smule kjedelig og velkjent for de fleste. Flinke skuespillere som delvis improviserer, kule, men lange musikknumre, kreative sceniske element og morsomme karakterer gjør dette til nesten alt et studentteater burde være. «Robin Hood on Drugs» vurderes dermed til karakter B.

AMALIE RØSTBØ ANBEFALER

BOK

Denne romanen går inn på diskusjonen om kjønnsroller. Tor og Liam skal til Rikshospitalet fordi Liam er transseksuell og har behov for kjønnsbekreftande behandling. Dei er tidlegare kjærestar. Denne reisa løfter mange spørsmål om deira forhold og kven dei er. Romanen gjer ei realistisk skildring av prosessen med å skifte kjønn og er eit svært viktig bidrag til debatten. I tillegg har boka eit godt og beskrivande språk. Øxnevad skildrar omgjevnadene detaljert, noko som bidreg til å setje stemninga. Romanen er vakker og sårbar på sitt beste, men den kunne gjerne vore lengre for å få samle saman alle trådane.

Denne debutromanen som utfolder seg i studiemiljøet i Oslo treff stort i kjenslespekteret. Theodor har begynt på psykologistudiet og har akkurat møtt Ulrik. Theodor forelsker seg i han men slit med å innrømme for seg sjølv at han er homofil. Han byrjer å leve eit dobbeltliv der han forsøkjer å manøvrere sitt indre kjensleliv og den nye kvardagen som student. Det går ikkje alltid like bra. Dette er ein nydeleg roman som vil tvinge deg til å halde pusten, grine og le høgt. Garantert.

Denne psykologiske thrilleren er full av spenning og er svært kjensleladd. Tidlegare straffedømte Nadja prøver å leve eit vanleg liv i Berlin. Når ei venninne treng hjelp til å kvitte seg med eit lik for å skjule utroskapen for ektemannen, dreg dei til ei hytte for å begrave liket. I hytta ventar ektemannen og planen fell frå kvarandre. No er Nadja fanga og har blitt ei brikke i eit potensielt dødeleg spel der ho er det perfekte offer og morder. Dette er ei marerittaktig bok som det er umogleg å leggje frå seg. Spenninga varer frå første til siste side. Hausmann sitt språk er levande og skildringane hennar gjer at hendingane kjem til live i all si hjarteløyse.

Tittel: Feminin gange (2022) Forfattar: Molly Øxnevad Forlag: Oktober

Tittel: Jeg tror du hadde likt Ulrik (2021) Forfattar: Jonas Sundquist Forlag: Cappelen Damm

Tittel: Marta sover (2022) Forfattar: Romy Hausmann Forlag: Cappelen Damm

STUDVEST.no/meninger

6. april 2022

KULTURVEKA

Dette skjer i Bergen

6. april til 30. april

ONSDAG 6:

ONSDAG 13:

SØNDAG 24:

Cinemateket i Bergen, kl. 18:00

Lille Ole Bull Scene, kl. 20:00

Bergen Busstasjon/Knappskog, kl. 12:00

Film: Hiroshima, min elskede

Standup: Påskeextravaganza

Bergen Filmklubb: Sans Soleil (1983) «Tivoli» Det Akademiske Kvarter, kl. 19:00

Studentlivkonferansen 2022 Kvarteret, kl. 09:30

TORSDAG 14: Påskebad & Vinloppis

BOD 24 Sandviken, kl. 11:00-22:00

TORSDAG 7:

Kevin Vågenes: Singel i parterapi Ole Bull Scene, kl. 19:00

Ryddeaksjon og grilling med World Saving Hustle Bergen

MANDAG 25:

Film: Memories of murder (Filmklubben HUFF) Cinemateket i Bergen, kl. 19:00

FREDAG 15: Afterski Weekend

TYSDAG 26:

Opptreden: Rohat (Rap/RnB)

Heidi’s Bier Bar, (15.04 kl. 20:00 – 17.04 kl. 02:30)

Motbakkeløp: Fløibanen opp 2022

Victoria Café & Pub, kl. 20:30

Påskehyttetur med Sammen (15.april – 17.april)

Fløibanen, kl. 18:00

Kvamskogen

Litterær lunsj med Katrine Sele

Standup: Klubbkveld Standup Bergen Lille Ole Bull, kl. 21:00

Singstar & Slush Hulen, kl. 20:00

Bergen Offentlige Bibliotek, kl. 12:00

TYSDAG 19:

Matlagingskurs: Pasta Basta: lær å lage pasta med Pablo

FREDAG 8:

Standup: Dagfinn Lyngbø – Kjøreregler i forbindelse med koloniseringen av Mars

Kranen, kl. 17:00

ONSDAG 20: Konsert: Vinni

Konsert: Bjørn Hellfuck

Kulturhuset i Bergen, kl. 19:00

Konsert: Suncraft Hulen, kl. 21:00

LAURDAG 9:

TORSDAG 21:

Foredrag: Historie- og minnepolitkken bak Russlands invasjon av Ukraina Bergen Global, kl. 08:30

Halvøyen presenterer: Påskerap

Høydenfestivalen: slippfest

USF Verftet, kl. 19:00

Stereo, kl. 19:00

Konsert: RSP & Thomax

Plantekurs for nybegynnere

Kulturhuset i Bergen, kl. 20:00

Vintage pop up (i Bergen) Kong Oscars gate 18, kl. 12:45-18:15

Konsert: Greatfruit m/supp: Matte Juno Hulen, kl. 21:00

Naturvernforbundet Hordaland, kl. 18:00

FREDAG 22:

Konsert: Svømmebasseng Det Akademiske Kvarter, kl. 21:00

MÅNDAG 11:

LAURDAG 23:

Kulturhuset i Bergen, kl. 13:00

Bergen Kjøtt, kl. 11:00-16:00

Lopperiet #5

Søndagsquiz Hectors Hybel, kl. 20:00

Sammen for Ukraina Ole Bull Scene, kl. 19:00

Forum scene, kl. 19:00

USF Verftet, kl. 20:00

ONSDAG 27:

Clothing Swap Bergen

Konsert: Nekromantheon Hulen, kl. 21:00

Konsert: Nix & The Nothings

Den store bærekraftsdagen Grieghallen, kl. 08:30-11:30

TORSDAG 28:

Vin: Dybdykk i matbaren: Jura Colonialen matbar, kl. 17:00

Konsert: BangBang Watergun Hulen, kl. 21:00

Studentersamfunnet: Rusreformen Kvarteret, kl. 18:00

FREDAG 29:

Jubileumskonsert med Studinekoret Sirenene USF Verftet, kl. 19:00

LAURDAG 30: Harm & Hegseth

Forum Scene, kl. 21:30

ANNA:

Kunstutstilling: Picnic – The MA Exhibition Bergen Kunsthall 8.april til 8.mai

Kulturhuset i Bergen, kl. 21:00

TYSDAG 12:

Standup: Humorlaboratoriet Børskjelleren, kl. 19:00

Mini-Loppis på Corner Cornerteateret, kl. 11:00

Konsert: Killer Queen – A Tribute To Queen Grieghallen, kl. 19:30

Kunst og musikk: Welhaven Kollektiv Lille Ole Bull Scene, kl. 23:00

FÅ MED DEG:

Sammen arrangerer tre påskehytteturar mellom 11. april og 21. april. Dette er perfekt for deg som ikkje har konkrete planar i påska og som kunne ha tenkt seg ei sosial påske med moglegheit for å verte kjent med andre studentar – både norske og internasjonale. Hytteturen finn stad på Kvamskogen og det vert også arrangert turar etter påskeferien. ADA IPEK LUNDE

6. april 2022

STUDVEST

ENGLISH

Six international students on how they finance their studies Augusto from Brazil has to work to afford his studies abroad, while Manal from Canada relies on her savings and scholarship.

Naana Okyerewah Dwamwna (26)

Pasquale Cuomo (23)

Emilija Radlinskaité (22)

GHANA Master in public administration at the University of Bergen

ITALY Master in philosophy at the Sapienza University of Rome

LITHUANIA Bachelor in molecular biology at Vilnius University

How did you fund your education and living in your home country?

How do you fund your education and living in your home country?

In Ghana it is common for people to go to university and it is quite affordable for everyone. Usually a semester fee of only around 1500 NOK has to be paid. Depending on your family’s salary, you can get a scholarship which is what makes studying affordable for many. Luckily, back home my parents would support me financially so I didn’t have to work as a student or apply for scholarships and could instead focus on my studies.

Like most Italian students I don’t work during my studies, because it is difficult to combine the two. But I find ways to fund my life without relying on my parents too much. There’s no such thing as «Lånekassen» in Italy, but you can get financial help if you’re a good student. For example, thanks to my high grades, I get a 30.000 NOK scholarship per year. It also allows me to get a semester fee waiver. The fee depends on the university and the salary of your parents, but it can be up to 20.000 NOK. Winning literary competitions has also provided me with some extra income to support my daily life.

I don’t pay anything for university education in Lithuania, because, as a rule, it is free for most. If you had below average grades when you applied for university you might be required to pay for your studies. But if your grades improve during your studies the university can drop that requirement. Still, we don’t get paid to study. Most students have to hold either a summer job or a part-time job to cover their living expenses. Last year, for example, I worked in a lab testing COVID samples. My parents also pay for my dorm, which is only about 1000 NOK, so much less than in Norway. Around ten percent of the best students receive scholarships, but they’re usually small and not even enough to cover the cost of the dorm.

How do you fund your stay in Norway? The semester fee in Norway is also quite low, but the cost of living here is certainly much higher than in Ghana. But I manage. I am grateful to my sisters, Anna, a chef, and Nana Amma, an administrator, who support me from Africa, without asking for anything. Still, I don’t want to burden my family too much, and since I didn’t get a scholarship to come to Norway, I decided to look for a job to at least cover the rent. My residence permit allows me to work part-time so now I work around 80 hours a month as a waitress and manage to support myself without any problems. In Ghana, it would be more difficult to reconcile work and study.

How do you fund your stay in Norway? I have three sources of money for my stay in Norway. First, I get a 5500 NOK Erasmus scholarship. Thanks to this scholarship I also don’t pay the semester fee here because it’s enough that I pay it at my home university. Second, I use the award money from the competitions I took part in. Lastly, I work as a volunteer at the student bar Ad Fontes, which allows me to save money because of the discounts I get for working there. But I’m still looking for a job to support my lifestyle here, because it’s just not quite enough.

How do you fund your stay in Norway? As an Erasmus student I get 5000 NOK per month. What’s interesting is that students going on an exchange to less expensive countries than Norway get a smaller sum. I guess I could survive on the scholarship alone. But the dorm itself eats up 3200 NOK and I don’t get too much help from my parents so I found a part-time online job which contributes to my budget. This helps a lot, especially if you want to travel around Norway and experience the country.

STUDVEST

6. april 2022

ENGLISH Few countries around the world have Norway’s «Lånekassen» system, which gives Norwegian students a part-grant, part-loan of up to 220.000 NOK. And not everywhere is education free.

TEXT

SAMUEL SHANNON

shannon@studvest.no

Bergen hosts a diverse group of foreign students from across the globe. They all have different approaches to financing education. We spoke to six of them on how they finance their studies and living in their home country and abroad.

ELISA CIVOLANI elisacivolani@studvest.no

Manal Djerroud (23)

Lai Martha Yee Chun (20)

Augusto Cesar (26)

CANADA Bachelor in civil law at the University of Montreal

HONG KONG Bachelor of Arts in creative media at the City University of Hong Kong

BRAZIL Master in Earth Science at the University of Bergen

How do you fund your education and living in your home country?

How do you fund your education and your living in your home country?

How do you fund your education and living in your home country?

Education is not free in Canada, and because of that I have to pay around 30.000 NOK a year. But you’re not alone paying those fees. The government offers a lot of support. For example, if your parents income is low enough, you’re eligible for a government grant, regard less of your grade average. My parents were also able to save up a year’s worth of tuition fees through a special saving account where the government matches every deposit your parents make. Thanks to this I’ve never had to actually work to pay for my education and living. I’ve worked as a barista, legal intern and cashier, but just to cover personal expenses.

Back home I fund my life as a student by working as an intern at a publishing company in Hong Kong, trading stocks, and with some help from my mother. University is not free, because you have to pay a 23.200 NOK se mester fee. On the other hand, unlike in Norway where you need to buy expensive textbooks for classes, profes sors at my home university give us study materials pro vided by the university for free. This is a big help.

In Brazil, I have a full-time job as an analyst, which co vers my rent and living expenses. In addition, the state provides me with a pension following the death of my father, which boosts my finances. Universities in Brazil are free, so my savings and income allows me to fund my living without any major problems.

How do you fund your stay in Norway?

Norway is definitely more expensive than Brazil, and I didn’t get a scholarship to come and study here, so I had to find a job. At the moment I work in the restau rant business. It can be difficult to find a job in Norway if you don’t speak the language because your choices are limited. But employers here appreciate students with a lot of drive. And I have plenty of that, which makes it a lot easier to find one. It’s been worth it, because I’m financially secure now. Norway provides a lot of guaran tees in terms of workers’ rights and the salary is a dream. Working conditions would never be that good in Brazil.

How do you fund your stay in Norway? Through a combination of personal savings, scholar ship, and some help from my parents. My university scholarship provides me with 22.000 NOK per semester, although I still have to pay the yearly tuition fee back home, and an organization from Quebec supporting youth exchanges reimbursed part of my plane ticket costs. Also, I managed to save up 48.000 NOK through working, and recently I got a pleasant surprise – almost 10.000 NOK in tax refunds. Overall I feel like my funds are enough. I get to travel and enjoy my stay here, in stead of just subsisting.

My funding scheme is more or less the same as at home. I still get support from my mother and I kept my job at the publishing company, which I can do remotely. But on top of that I also get financial support from the Stu dent Exchange Fund which is provided by my home uni versity. The textbooks in Norway are expensive, but at least I don’t have to pay a semester fee. I’ve also learned how to save money, for example by buying youth plane tickets and looking for other promotions.

How do you fund your stay in Norway?

Skrivekonkurranse for deg under 30:

Det var da jeg skjønte det … Skriv om øyeblikket da et lys gikk opp for deg! De beste tekstene vil bli publisert i Bergens Tidende og studentavisen Studvest gjennom våren. Det er dine meninger og opplevelser vi vil lese om. Små og store innsikter er like velkomne! 1. premie: 10.000 kr | 2. premie: 5000 kr | 3. premie: 3000 kr Send teksten din til debatt@bt.no innen 20. april kl. 08.00. Skriv "Det var da jeg skjønte det" i emnefeltet! Maks lengde: 3500 tegn (inkl. mellomrom). Legg gjerne ved et bilde av deg selv.

Illustrasjon: INGVILD HAUGLID

PÅSKEKRIM: I MØRKET ER ALLE GONDOLER GRÅ

24-26

Påskekrim

Magnus & Marie

I mørket er alle gondoler grå

What, har vi sopp i underlivet hele tiden?

Hjernetrim

Eksponert

Quiz og horoskop

Fjella, dei står der dei står, dei veit kor dei høyrer til

LIV MARI LIA Tekst

OLAV ANDRÉ S. IMERSLUND Tekst

lia@studvest.no

imerslund@studvest.no

JULIE KONGSPARTEN Tekst kongsparten@studvest.no

MARTIN ANDA Tekst anda@studvest.no

INGVILD HAUGLID Illustrasjon hauglid@studvest.no

PÅSKEKRIM:

I MØRKET ER ALLE GONDOLER GRÅ – Jeg skal til Geilo. – Jeg skal til Voss. – Jeg skal til Hemsedal.

Nei, for jo dypere dypdykk han dykket, jo mer fascinert ble fascinasjonen hans for disse snartenkte og sjarmerende krimetterforskene. Ja, hvis ikke han hadde studert nettopp litteratur, kunne han nok ha tenkt seg… Nei, det fikk bli med tanken.

– Hvor skal du på påskeferie, Knark? – Skal du på påskefjellet i år, Knark? For et ustanselig mas! Knark Kneum, doktorgradsstipendiat i nordisk litteratur på HF, følte ikke han hadde hørt noe annet enn påskeprat, ja, siden sist påske. Og nå var altså tiden her igjen. Påsken. Han hadde ikke mye til overs for denne mystiske høytiden som aldri klarte å bestemme seg for hvilket tidspunkt på året den ville befinne seg på. Aller helst kunne han tenke seg å bruke disse frie gratisdagene på å begrave seg enda mer i de inngående litteraturstudiene sine. Siden høsten for tre år siden hadde han arbeidet med en avhandling med tittelen «Utrolig smarte og utrolig alkoholiserte bergenske kriminaletterforskere». Det var et nærmest altoppslukende arbeid. Dag ut og dag inn fordypet han seg i blodtørstige arveoppgjør, utspekulerte familiemordere, dryppende kniver og rykende pistoler. Men Knark syntes ikke det ble for mye.

Det kunne han virkelig ikke tenke seg, uansett hvor mye folk fristet med lange, iskalde skiturer, gammel, innskrumpet appelsin og andregradsforbrenning i trynet. Nei, påskefjellet var ikke noe for han. Men en tur på Ulriken kunne han alltids unne seg. En ekte bergenser er kanskje ikke overbegeistret for å bevege seg med planker under beina, men fjellet var han ikke en generell motstander av. Nå hadde jo til og med gondolene gjort det mulig å se ned på sine medbergensere uten å anstrenge sundrøykte lunger. Var han riktig heldig var det folketomt der oppe også.

I går hadde Knark lovet seg selv at han ikke skulle drikke mer av eggelikøren enn at han hadde igjen noe til Jesus gjenoppsto. Det var ikke så lett, for den likørkartongen var farlig lik melkekartongen. Han stusset over en jente i Che Guevara-t-skjorte. En sånn hadde han ikke sett siden fadderuken på HF. Det var åpenbart at hun mente radikalt alvor. For å fjerne all tvetydighet var Che akkompagnert av en grønn beret med en rød stjerne, samt et gigantisk palestinaskjerf slynget om halsen. I et øyeblikk av alkoholindusert påskeparanoia fryktet Knark at hun visste at han ikke hadde betalt medlemskontingenten sin i Rød Ungdom siden 2005. Heldigvis rakk ikke paranoiaen å ta overhånd. Noen snakket om penger. Det kunne Knark alltids trenge mer av. Bevilgningene til stipendiatet hans hadde latt vente på seg. Det skyldtes åpenbart maktkamper på instituttet, men hva kan man gjøre?

Akk, nei. Allerede i gondolen som skulle frakte ham til Ulrikens topp brast påskeroidyllen. Rett før avgang hadde en broket skare kvasiintellektuelle brøytet seg inn i den trange metallboksen. Knark ville helst gått av og ventet på neste, men rakk bare å tenke tanken før dørene gikk igjen og buret ham inne med mennesker han allerede foraktet. Gondolen satte av gårde med et lite rykk. Forsamlingen steg bratt oppover, og Knark kjente blodtrykket gjøre det samme. Rundt ham hørtes kakling om Kafka og de etiske kvalene ved å konsumere Kvikk Lunsj. Ingen av dem så ut til å respektere at Knark brygget på en rungende bakrus. For å stagge et begynnende raseriutbrudd prøvde Knark å distrahere seg selv ved å øve på deduksjonens kunst. Han lot sitt granskende blikk fare over forsamlingen. Hvem var disse kaklerne, egentlig? En altfor trivelig fyr i nikkers med det norske flagget godt plantet i sekken hadde allerede tatt ut termosen og begynt å fylle kaffe. Han hadde mye på hjertet.

KNARK KNEUM

– Det heiter definitivt på Voss og ikkje i Voss. Eg blir så eitrande forbanna av slikt, sa han til sin sidekvinne. Kult, tenkte Knark. Kanon. Er vi fremme snart?

KRYPTO K ARI En ung dame snakket fort med en eldre kvinne. Knark gløttet bort på dem og lurte på hvorfor man ikke bare kunne bruke en enkel hårstrikk i stedet for en masse pinner for å holde håret oppe i en sånn klump? – Jeg kjøpte bitcoin i 2010. Det var bare sykt random der og da, men det er helt sykt hva som skjer med

blockchains om dagen. Etherum point 2 er det nye internettet, og vi trenger ikke mer fiat-penger. Visste du at ekte penger ikke egentlig er virkelig? Dette er også en mulighet for transaksjoner til å…

Endelig litt påskero, tenkte Knark der han lå. Men det varte ikke lenge før det lød iltre stemmer, knuffing og utrop. Alle kavet for å komme seg på bena igjen. Knall, tenkte Knark, som omsider hadde greid å reise seg etter fallet. Panikk i en gondol var akkurat det jeg trengte nå.

– Det der er hun som aldri kjenner meg igjen, kom det fiendtlig fra kvinnen i dress.

Jenten med den irriterende frisyren fortsatte å snakke. Knark sonet ut. Var dette en sånn tikkitok eller pinstagram? Han hadde hørt at man kunne tjene mye penger på slikt hvis man var smart. Den eldre kvinnen virket hyggelig nok. En gammel, men kjernesunn dame. Hun hadde uniform fra Sammen og skulle visst opp på Ulriken for å plukke urter. Hun hadde i hvert fall en saks og en boks hvor det sto «Urter». Var hun den eneste som ikke hadde sagt noe ennå? Eller hadde han bare innbilt seg alt sammen? Helt til høyre i gondolen sto en dame Knark dro kjensel på. Det var i grunn henne mesteparten av agget han brygget på for tiden var rettet mot. Sjefsutdanningsinspektørdronning Margrethe Parken. At hun absolutt ville omprioritere de verdifulle litteraturmidlene over til bærekraft, energi og det grønne skiftet, kunne han virkelig ikke forstå. De hadde jo plenty av grønt på HF også.

SUCY A . LIST Etter et raskt overblikk kunne han konstatere at de fleste andre også sto på to ben, men én av stakkarne var blitt liggende igjen. Hadde hun slått hodet og mistet bevisstheten? – Unnskyld. Beklager, kan du slippe meg forbi? Han snek seg gjennom menneskemengden. Da han kom bort til den livløse kroppen, bøyde han seg ned og kjente etter puls. Han fant ingen. Damen var død.

WENCHE Ved siden av Parken la Knark merke til en lav jente som stirret rett over han. Nei, etter hvert la Knark merke til at det faktisk var på hodet hans hun så. Hun hadde en tote-bag hvor det sto «Go Vegan» og en slags hjemmeheklet hette som ikke hang sammen med noe klesplagg. Knark kjente svetten piple i pannen. Skjønte hun at bremmen på hatten hans var autentisk mink? Han krysset fingrene. Han orket virkelig ikke et passiar om bruken av gammelt dyreskinn nå. Jeg skulle hatt noe hummus til å distrahere henne med, tenkte Knark. De har jo til og med fått en ganske god en på butikken i det siste. Knark var ikke i form til noe av dette. Gud, eller Jesus – han trengte et påskemirakel. Akkurat da den tanken var ferdig tenkt, stoppet vognen med et rykk og Knark ble slengt i gulvet med de andre passasjerene. Rommet ble mørklagt, og i noen få sekunder var det helt stille.

En trillion tanker fór gjennom Knarks hode: Hvordan kunne hun bare ha falt om på stedet og mistet livet? Var hun egentlig fire ganger så gammel som hun så ut?

MARGRETHE PARKEN – Og hvem er du, spurte jenten som hadde snakket om Etherum. – Sjefsutdanningsinspektørdronning Margrethe Parken, men det fikk visst den kantinedama der aldri med seg. Aldri så galt at det ikke er godt for noe. Nå slipper jeg kanskje å vise ansattbevis i kantina igjen! Knark kikket ned på liket og fikk øye på noe som stakk ut av skjortelomma. Han bøyde seg og tok ut et visittkort. «Wenches kantine», mumlet han for seg selv. – Jaså, vi snakker om et drap på en uskyldig kantinedame, sa han høyt til forsamlingen. Er det noen som kan forestille seg hvem som ville henne noe vondt? – Kanskje det var en fortvilet, underernært student som har blakket seg på all den dyre maten i kantinen, lød en stemme. Knark snudde seg for å se hvem det var som snakket, og fikk øye på damen med beret. – Hvis hun bare hadde hørt på meg, hadde hun kanskje ikke vært død nå.

Han la etter hvert merke til det mørke omrisset som spredte seg ut fra kvinnens kropp: Hun lå badet i blod. Damen var drept.

– Hvem er du? Og hva mener du med det?

Ut fra brystet hennes stakk håndtaket på det som måtte være drapsvåpenet. Det var for mørkt til at han så nøyaktig hva det kunne være.

– Jeg er Sucy A. List, og det er ikke lenge siden jeg foreslo at man skal justere kantineprisene etter foreldrenes inntekt, men ble blankt avvist. Det er blodig urettferdig, for det er en kjent sak at rike foreldre sponser barna sine. De som ikke er like heldige, bør få lavere priser.

Plutselig fikk Knark en ny tanke. Dette var hans sjanse til å skrive seg inn i sin egen doktoravhandling! Nå skulle han – utrolig smart og utrolig alkoholisert som han var – redde dagen. – Frys! Ingen forlater åstedet! sa han høyt og tydelig og temmelig unødvendig, ettersom de sto fast i gondolen, og ingen kom seg noen vei. Forsamlingen ble stående og stirre avventende på Knark. Knark lot blikket fare rundt i gondolen. Hvem hadde dratt i nødbremsen? Og hvor var egentlig den? Vel, først og fremst måtte han finne ut av hvem det var som lå død ved føttene hans. – Er det noen som kjenner denne damen fra Sammen? Hvem er hun?

– Nå vel, sa Knark. Han var ikke overbevist om at høye kantinepriser kunne være motiv for drap, men ingenting var umulig i dette spaca scenarioet. – Er det noen andre som har tanker om hva som kan ha skjedd? – Vel, det kan jo være karma som tok livet av henne. Hun serverer jo tacobaguette med kjøtt hver eneste dag, eller vent, det er kanskje hver fredag når jeg tenker meg om, kom det syrlig fra en annen kant. Knark kikket bort på kvinnen som snakket. «Hvem er …»

BLA OM

– Eg har ei von om at menyen skal verte betre no. Det hadde vore ein fryd om det kunne stå røykelaks i staden for røkelaks. Og kanskje eg kunne få servert vossafår i staden for italiensk salami. – Er ikke du han fyren i Bergensk Lidende som alltid skriver på nynorsk? – Jau, det er eg som er Jeins Kidel og eg skriv-skreivhar skrive betre enn alle dei tilsette i Saman-kantina til saman. Når eg tenkjer meg om, kjenner eg att den forulykka kjøkenmeisteren. Det var ho som flirte hånleg av meg då eg foreslo at «quinoa» burde skrivast på godt norsk: Kvinekorngraut.

VEGINA GRØNN – Jeg er Vegina Grønn, og jeg nekter å bruke tid på å diskutere uvesentligheter. At dere gidder å snakke om kantinedamer som dør når økosystemene kollapser! Hva er viktigst? Én kvinne eller tusen millioner planter? Vi kommer alle til å dø uansett. – Å, hold kjeft, smalt det fra den yngste jenten.

VET DU HVEM MORDEREN ER? Send svar og begrunnelse til kulturredaktor@studvest.no og vær med i trekningen av en deilig påskepremie. Svaret avsløres 2. påskedag på Studvest.no.

– Aha, det var ham! utbrøt Margrethe Parken. Hun rettet en dirrende pekefinger mot landsmålsforfekteren. Lufta skalv i den svaiende gondolen. Hadde Knark vært en kattepus hadde værhårene hans strittet som på en skremt kråkebolle. Han fornemmet det rett før det traff – skredet. Parkens påtalende pekefinger hadde utløst et skred av anklager blant dem. Alle anklaget alle, utenom seg selv. Det stinket motiv fra hvert et hjørne. Det knaket i Knarks knivskarpe knoll. Motiver, mistenkte, mordvåpen – alt han hadde observert det siste kvarteret kvein i kraniet hans som kattunger i en kvern. Det kunne være hvem som helst.

KRYPTOK ARI

Knark flyttet blikket mot henne. Faen, hva var det han holdt på med? – Og hvem er du? Går du også på universitetet? – Nei, lol det ville jeg aldri gjort, jeg går på NHH, men jeg kommer nok til å ditche det snart. Det er i hvert fall fetere å lære om penger enn de dumme tingene dere surrer rundt på Høyden og snakker om, men jeg syns faktisk ikke siviløkonomi heller er realistisk nok. Hun kastet på det bølgete håret og fortsatte. – Jeg kan kode hva det skal være og tjene massevis av krypto. Derfor kaller de meg Krypto Kari. Ja, faktisk bør man kunne betale med krypto over alt, fra kantiner til NRK-lisensen. Knark himlet med øynene. Han gadd ikke bruke tid på slike diskusjoner nå. I stedet vendte han oppmerksomheten mot en kar i mariusgenser som sto og mumlet for seg selv. – Du der! Hva sa du? Det du sier der kan du kanskje dele med hele … klassen?

Han var jo ingen kald detektiv. Han var en patetisk litteraturstipendiat som ikke klarte å skrive en avhandling en gang, og nå var han innesperret med en morder. Han kjente blodet banke bak øynene, en dundrende dunking i hele hodet. Om han bare hadde fått sitte på kontoret der det var ro til å tenke kunne han løst dette, men nå ble han dratt av gårde i et tankekjør. Han famlet etter nødbremsen. Den var fremdeles ikke å se.

WENCHE

SUCY A . LIST

Det rykket i taubanen igjen. Da gondolen begynte å bevege seg, rullet drapsofferet over på siden. Nå kunne Knark endelig se hvilket våpen som hadde forårsaket dødsfallet. Men han forsto fremdeles ikke helt hva det var. Det minnet om en lang og et skarpt redskap. Hvor hadde han sett den før?

MARGRETHE PARKEN

Med ett begynte brikkene å falle på plass. Én etter én ledetråd puslet seg sammen til et abstrakt bilde, som etter hvert ble skarpt som en klar morgen. Vel fremme på Ulrikens topp åpnet dørene seg for en politipatrulje som var sendt ut for å ivareta traumatiserte taubane-turister, uvitende om hva som hadde funnet sted.

VEGINA GRØNN

– Konstabler, sa Knark med en myndig selvsikkerhet. Han trakk pekefingeren opp fra frakkelommen som en revolver ut av hylsteret. Bestemt, men rolig lot han den falle på et forskrekket ansikt. – Her har dere morderen.

JEINS KIDEL

MAGNUS & MARIE

Magnus Hofbauer og Marie Børmer er to medisinstudenter med et mål om å fjerne skam rundt kropp og seksualitet.

What, har vi sopp i underlivet hele tiden?

MARIE BØRMER Fast spaltist

Send anonymt spørsmål, ris eller ros til: magnusogmarie@studvest.no

Kanskje du får assosiasjoner til sopp i skogen når du hører ordet «sopp». Det kan høres litt rart ut, men det er en veldig vanlig infeksjon du kan få i underlivet. Faktisk så vil ca 75 prosent av befolkningen med vulva og vagina få det minst en gang i løpet av livet. Det er ikke like vanlig for folk med penis, men det kan dukke opp under forhuden på penishodet. På alle kroppens overflater finner vi mange ulike bakterier og sopparter som lever sammen for å beskytte oss mot sykdom og andre infeksjoner. Disse organismene lever vanligvis i harmoni med hverandre, og med oss, og uten dem hadde vi ikke overlevd. Sammen kaller vi dem normalflora og vi finner det på

huden; hele veien fra munnen til rumpa og i vagina. Det som også er viktig for at disse bakteriene og soppartene skal holde seg «gode» og være en del av normalfloraen vår, er at det ikke blir for mye av den ene eller den andre. Blir det en ubalanse kan det gjøre deg mer utsatt for flere infeksjoner i underlivet, blant annet soppinfeksjon. Når vi får soppinfeksjon på tissen, blir det for mye av en type soppart som heter Candida Albicans. Grunnen til at Candida får vokse fritt, og det blir mer av den, er ofte at det har blitt mindre bakterier som kan ivareta den fintfølende balansen. Det er mange ting som kan forstyrre balansen ved å fjerne bakterier. Vasker vi oss for mye nedentil med såpe (ikke intimsåpe), eller bruker antibiotika, vil også våre gode bakterier forsvinne, og det gir bedre grobunn for sopp. Går vi med mye stramt undertøy og klær kan det bli tett og

fuktig. Hvis du går mye med vått undertøy, blir forholdene litt som i skogen på høsten, og gir god grobunn for sopp. Sopp kan også dukke opp ved hormonelle endringer som mensen eller graviditet. Som oftest er det ikke en klar grunn til årsaken til soppinfeksjonen. Fordi en person med soppinfeksjon har mer sopp enn vanlig, kan kontakt med en seksuell par tner skape ubalanse i normalflora med overvekt på soppsiden, og dermed smitte til en soppinfeksjon til partner. For å unngå sopp nedentil kan vi unngå å bruke for mye såpe, lufte og holde det tørt. Det anbefales ikke å vaske seg oftere enn en gang om dagen nedentil, og da holder det stort sett med lunkent vann. Eventuelt kan man kjøpe intimsåpe på matbutikken. Alle med vagina har utflod som kommer ut, og dette er kroppens helt egen rensemekanisme. Dette gjør at du aldri selv skal vaske deg inni skjeden, for der har kroppen

livstidsabonnement på vask. Ved sopp kan utfloden endre seg, og mange beskriver en farge og konsistens som ser ut som cottage cheese. Derfor er det viktig at du blir kjent med din egen utflod, så du vet når den er normal og ikke. Det å ha sopp er ikke farlig, men er ubehagelig og kan klø, svi og se rødt og hovedt ut. For de med penis er det mer vanlig med utslett og en tørrhetsfølelse, men disse utslettene kan også sees i lysken da det er kort vei dit. Skulle du få sopp så er det lett å behandle med soppdrepende midler fra apoteket. Om det ikke forsvinner eller skulle komme tilbake, er det lurt å ta en tur til legen og sikre at du får rett diagnose og rett behandling. Husk at de aller fleste av oss vil få oss en soppinfeksjon i livet, selv om det kanskje ikke er like gøy å snakke om rundt middagen som hvor god dagens sopp-saus er! Smask og dask, MAGNUS OG MARIE

Illustrasjon: AGNES CIEPLAK

MAGNUS HOFBAUER Fast spaltist

Utpå høsten er det aller best å plukke sopp. Da er bakken fuktig, og det gir gode gro-vilkår for sopp. Noe av det samme ser vi med sopp i underlivet, men hva er det egentlig?

Horoskop

HÅVARD FINNSETH Quizmaster

Quiz

Tre stortingspolitikere fra Arbeiderpartiet fikk nylig kritikk for å nektet å publisere en samtale de hadde med Harald Eia i sin egen podkast PartiPressa? Hva heter representantene? Ett poeng per riktig!

Med hvilken annen komiker har Harald Eia sin egen podkast, hvor denne saken har blitt grundig omtalt den siste tida?

Siden regjeringen tiltrådte har det allerede vært flere utskiftninger i regjeringen. Hvem tok over etter Marte Mjøs Persen (Ap) som oljeog energiminister i mars?

Totalt fem personer holdt statsrådsposter gjennom hele Erna Solbergs tid som statsminister. Hvilke fem? Her må du klare alle for å få poeng.

Ranger disse middelhavsøyene i areal, fra størst til minst: Malta, Kypros, Kreta.

Både Kypros og Malta er selvstendige land, mens Kreta ligger under Hellas. Kreta er riktignok en egen region, som betyr at øya har en hovedsta. Hva heter denne?

Okei da, la oss ta hovedstedene på Malta og Kypros også, som altså er…?

10. Valletta, Nikosia 11. Malteser, kypriot 12. Sicilia i Italia 13. Meta 14. 2006 15. Fidesz 16. Debrecen

Hva heter den tidligere boksemesteren, som nå er ordfører i Kyiv?

Mjøs Persen måtte steppe inn som arbeids- og inkluderingsminister etter Hadia Tajiks avgang. Men hvem hadde posten før Tajik igjen, da tittelen het arbeids- og sosialminister?

SVAR:

Og hva er denonymene for henholdsvis Malta og Kypros? Altså, hva kaller man personer som kommer derfra?

Hvilken middelhavsøy er størst i areal? Jeg kan røpe såpass at den ikke har selvstendighet.

Hva har selskapet tidligere kjent som Facebook nylig endret navn til?

Elon Musk har på sin side flekket fram lommeboka, og kjøpt nesten 10 prosent av Twitter, som gjør ham til selskapets største aksjeholder. Men i hvilket år startet den sosiale plattformen opp?

Jammen ble ikke Ungarns statsminister gjenvalgt enda en gang. Hva er navnet på partiet Viktor Orbán representerer?

4. Tore Sagen 5. Terje Aasland (Ap) 6. Torbjørn Røe Isaksen (H) 7. Torbjørn Røe Isaksen, Monica Mæland, Ine Eriksen Søreide, Bent Høie, Jan Tore Sanner 8. Kypros, Kreta, Malta 9. Heraklion

Vannmannen (21. januar – 19. februar) Det er fint å holde en positiv innstilling, men nå holder det halvfulle glasset på å renne over. Det går en grense hvor det påtatte smilet ditt kan tolkes som en sinnslidelse.

Hva er navnet på Ungarns nest største by, etter hovedstaden Budapest?

Ungarn grenser til hele syv andre land. Hvis jeg gir deg Kroatia og Slovenia, klarer du de fem gjenstående da?

Hva heter det russiske sjakkesset, som tapte VM-matchen mot Magnus Carlsen i 2016, men som i disse dager nok mest er beryktet for sin entusiastiske støtte til Putin og Ukraina-krigen?

Kanskje fikk ikke alle det med seg under all hurlumheien, men det var faktisk en norsk person som rasket med seg en Oscar-statuett i år! Hvilken skuespiller, manusforfatter og regissør vil jeg fram til?

Grunnen til at ingen fikk det med seg, er velkjent. Hva heter Will Smiths kone, som han valgte å forsvare ved å klaske til Chris Rock på scenen under Oscarutdelingen?

1. Winston Churchill (1948), Mogens Lykketoft og Per Westerberg (ledere for danske og svenske nasjonalforsamlinger, 2014) 2. Vitalij Klitsjko 3. Cecilie Myrseth, Mani Hussaini, Åsmund Aukrust

Før Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj talte til Stortinget forrige uke, har kun tre utenlandske politikere gjort det samme. Hvem stod på talerstolen i 1948 og hvilke to var der i 2014? Tre poeng!

17. Sergej Karjakin 18. Østerrike, Slovakia, Ukraina, Romania, Serbia 19. Liv Ullmann 20. Jada Pinkett Smith

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz MANDAG

00:00 Nattsending 08:00 Studentmorgen 10:00 Krenkelseskanalen 11:00 Trigger Bergen 12:00 Røverradion 13:00 Criminalis 14:00 FOMO 15:00 Fortiden Demrer 16:00 Radio Nova 17:00 Fritidz 18:00 Crossfade

TIRSDAG

00:00 Nattsending 08:00 Studentmorgen 10:00 Ordskifte 11:00 Hardcore 12:00 Søsterselskapet 13:00 Not Another Trap Banger 14:00 1 time 1 låt 15:00 Krølla Laken 16:00 Radio Nova 17:00 Respect the Queue

ONSDAG

00:00 Nattsending 08:00 Studentmorgen 10:00 Bremsespor 11:00 Ta meg på ordet 12:00 No Way 13:00 Kroppslig 14:00 Studcast (r) 15:00 Meningen med livet 16:00 Radio Tamil 17:00 Lillelørdag 18:00 Piggtråd

TORSDAG

HEMMELIG SYNSK VENN

00:00 Nattsending 08:00 Studentmorgen 10:00 Forever Alone 11:00 TimeOut 12:00 Kinosyndromet 13:00 Stuck i Bergen 15:00 Gleeklubben 16:00 Radio Nova 17:00 Skumma Kultur 18:00 Rainspotting 20:00 Sjukeboksen (Partallsuker)

FREDAG

00:00 Nattsending 08:00 Studentmorgen 10:00 Studentrådet 11:00 Utenriksmagasinet Mir 12:00 Plutopop 13:00 Studcast 14:00 Bakrommet 15:00 Freddan før meddan 16:00 Offside 17:00 Respect the Queue 20:00 Klubb Karma

LØRDAG

00:00 Nattsending 11:00 Et Rikere Sinn 19:00 Keep Kalmar (Nordljud)

SØNDAG

00:00 Nattsending 09:00 Jedirådet 17:00 Landet Ditt

Fiskene (20. februar–20. mars) Ikke prøv å vær noen du ikke er. Prøv heller å være deg selv. Unngå samtidig dette dersom ditt ekte deg er et rasshøl. Da kan du vurdere å skjerpe deg. Væren (21. mars–20. april) Velg dine kamper med omhu, og tilpass passende reaksjoner til provokasjoner. Unngå å invadere naboer med voldsom kraft og nådeløshet. Tenk heller på om det ikke er du som er problemet! Tyren (21. april–21. mai) Det er i motbakke det går oppover, men fasan så tungt det er med trappene opp Stoltzen. Ikke inviter en første date opp hit. Vis nåde i dag. Tvillingene (22. mai–21. juni) Strekk deg etter stjernene og du når kanskje tretoppen, sier de naive coachingstjernene. Motiverende taler er aldri irriterende eller feilslåtte. Krepsen (22. juni–22. juli) Sola skinner og du er så glad. Heldigvis kommer regnet snart tilbake og du kan trygt krype inn i din lille hule og gråte deg i søvn. Har du prøvd å drikke deg i søvn istedenfor? Løven (23. juli–23. august) Mange bekker små blir en stor å, sier kommuniststjernene. Stå imot denne røde propaganda og gå heller din egen vei. Nå er tiden for å investere i Moskvabørsen. Jomfruen (24. august–23. september) Det er tungt på den økonomiske fronten nå, og mørkere tider venter. Det var synd, dette året var kanskje ikke ment for deg. Prøv igjen til neste år! Vekten (24. september–23. oktober) Dine nære er lei av deg nå. Drit i dem, hvem trenger venner og familie. Du har jo en utrolig god gründer-idé som overhode ikke er irriterende å høre om hvert våkne sekund. Skorpionen (24. oktober–23. november) Vent med å fullføre oppgaver, selv om de virker ubetydelige. Utsettelser er alltid lurt og vil aldri bite deg i halen på dumme tidspunkter. Skytten (24. november–21. desember) Selvtilliten kan ingen si noe på i dag, og ikke bekymre deg for at det går til hodet på deg. Tenk heller på faren ved infarkter og at blodet plutselig ikke går til hodet på deg. Oops, plutselig kommer døden. <3 Steinbukken (22. desember–20. januar) Du er i godt humør om dagen, men ta likevel hensyn til andres sinnstilstand. Ikke alle synes det er like gøy med vitser om hårtap på andres bekostning.

EKSPONERT

IBEN JORDE Fotojournalist

Hver utgave presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

«Fjella, dei står der dei står, dei veit kor dei høyrer til»

Apropos. For mine med-

Returadresse: Studvest Parkveien 1 5007 Bergen

studenter virker det som CV er det viktigste i livet. Men hva vet jeg?

Strebete studenter gir meg avsmak

Innimellom føles det som at jeg er omgitt av arbeidsnarkomane 40-åringer som svetter stolt over tastaturet, og finner livsgnist i å svare på e-post. Da spørsmålet «hvor vil du jobbe neste sommer da, lille venn?» kom fra en medstudent i oktober, innså jeg raskt at det går et tydelig skille mellom en karrierestudent og meg. For som student på sammenlignende politikk gjelder det åpenbart å kapre alle stillinger som PR-ansvarlig i diverse veldedighetsorganisasjoner, og sikre seg kontakter innenfor akademia, mens man samtidig løper fra kollokvium til kollokvium. Det hele oppleves som en beinhard konkurranse om å kapre de beste jobbene ved studieslutt, ved å tilegne seg verv som perler på en snor i mellomtiden. Dette jaget stresser meg når jeg selv ikke klarer å tenke lenger enn om TinderMartin har svart på meldingen min, eller hvor jeg vil ut og danse i helgen. En kan derimot begynne å lure på hvorvidt dette frivillige engasjementet faktisk er ektefølt, når all klagingen får det hele til å høres ut som tvunget arbeid. Og kanskje må en også gjøre arbeid uten lidenskap hvis en ønsker å lykkes i arbeidslivet senere. Hva vet jeg?

STUDVEST

BAKSNAKK

For meg som egentlig bare har et ønske om å ta noen interessante fag på universitetet, har studenters strebete hig etter karriere gitt meg totalt avsmak. Ordet «CV-mat» har gått på repeat siden første semester. Et mål om å gjøre mest mulig arbeid i nåtid for å gagne det fremtidige jeg, i form av jobbmuligheter.

6. april 2022

Din egentlige guide til studentpolitikken Dustvest har tatt en prat med listelederne om deres kjernesaker. Dette gjøres overhodet ikke for å utføre det obligatoriske og demokratiske samfunnsoppdraget som kvasi-intellektuelt studentmedium, men fordi saker om studentpolitikk alltid er klikkvinnere. Listeleder for Karrierejegere uten Ideologisk Standpunkt som Gleder seg til et Liv i Makta (KJISGLM) Axel Dhress Øhrnom, møter Dustvests utsendte iført en stram Armani-dress. – Vår kjernesak er valgseier. Slik vil vi gjøre vår, eh, studentenes fremtid bedre, sier Øhrnom med en høy og dominerende latter.

– Vår kjernesak er fjerning av alle pronomen i pensumlitteratur … begynner hun, før også hun avbrytes av en konkurrerende listeprofil. Leder for Høyden for Nordmenn: Litt-Nynazistisk Liste for Frustrerte Sampolstudenter (HFNLNNLFFSS), Henry Hålå Kaust, kommer spradende mot det oppstilte pressetreffet. Han mener det trengs en liste som skiller seg ut i mengden, og kan meddele at listen stort sett består av frustrerte politikkbedrevitere som mener UiB har drevet hjernevask i alle år. – Vi synes særlig det er forferdelig trist med alle disse forbanna historieforeleserne som ikke har fått med seg at …

Brått blir latteren stilnet i det han blir truffet av en tomat i ansiktet. Med et steg ut fra skyggene viser angriperen fjeset sitt. Der står listeleder for Venstreradikal Feministisk Antirasistisk Liste, Erle P. Kå.

Dustvest avbryter intervjuet og oppsøker heller Anna Bole, leder for Listen for Oppheving av Singletforbud hos Sammen (LFOASHS). Hun står ved «Smålungeren» og løfter ekstremt tunge vekter.

– Ta den ditt rasshøl, smeller det fra Kå, før hun retter opp ryggen og proklamerer:

– Sammen kan drite og dra! Vi er mange som kjemper retten for å bruke singlet

Følg oss på studvest.no

på treningssenteret, skriker Bole med en antydning til aggressivitet i toneleiet. Like ved den provisorisk oppsatte treningsparken finner Dustvest utsendte politiske korrespondent Kjekken Alstadborte en studentpolitiker han faktisk ikke hadde planlagt å møte på sin runde på det flerpartielle listespekteret. Listeleder i den relativt nyoppstartede listen Liberal Liste for Barn av Øvre Middelklasse, på folkemunne kjent som Leppa, blir sett gyngende nede ved vannkanten. – Jeg har sagt til varaen min at hvis han møter opp på det første studentparlament-møtet, må han sørge for å få pitchet kampsaken vår: Fleinsoppautomater i alle kantinene, sier listeleder Stinn A. Gryn, som kan avsløre at ideen allerede har blitt testet ut i praksis på UiBs søsterskole, distriktshøgskolen Høy på Landet. Om ikke denne saken har tydeliggjort hvilken liste som fortjener din stemme ved studentvalget, ønsker Dustvest å repetere fjorårets slagord: Stem med måte!

Det bedrevitende beltedyret Omforladels. «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Kampen om de gjeveste stillingene, oppleves likevel som et barns jakt etter de sjeldneste fotballkortene, mens de drar i mamma og skriker «Se på meg nå!» for bekreftelse. Den samme bismaken kan dessverre inntreffe når smilende piker fronter innsamling til SOS-barnebyer på Instagram. Til tross for at innsamlingen bidrar til et godt formål. Med B-snitt, rosa klype i det bleka håret og kunstig høyt stemmeleie, frontes politisk engasjement i en pen forkledning. Og det funker!

Illustrasjon: INGVILD HAUGLID

Kanskje burde jeg også mate min egen CV med verv og referanser. Likevel velger jeg å sveipe meg gjennom Bergens ungkarer og danse meg ferdig på byens dansegulv først.

Studvest vier i denne utgaven åtte sider til studentvalget ved UiB. Vi føyer oss dermed inn i den ikke-eksisterende rekken av folk som bryr seg.

Eller på sosiale medier:

STUDVEST redaksjonen@studvest.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no Ansvarlig redaktør Theodor Langston ansvarligredaktor@studvest.no Telefon: +45 261 67 162 Trykk Schibsted Annonser Magnus Akselberg Iversen daglig.leder@studvest.no Telefon: 938 39 678

Nyhetsredaktør Astri Lovett Hageberg nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 480 60 062 Kulturredaktør Erik Stolpestad kulturredaktor@studvest.no Telefon: 411 85 033 Foto- og layoutredaktør Anna Jakobsen fotoredaktor@studvest.no Telefon: 936 20 180 Daglig leder Magnus Akselberg Iversen daglig.leder@studvest.no Telefon: 938 39 678

OMFORLADELS Webansvarlig Preben Vindholmen Grafisk utforming Emilie Brunch Spjeld Ylva Lilledal Mathias Kindervåg Sundvor Illustratører Ingvild Hauglid Silje Khuanroodee Lukas Hauge Klemsdal Alma Peris Alonso Michael Laundry Agnes Cieplak

English section Kira Guehring Elisa Civolani Arantxa Ibarolla Garcia Samuel Shannon Paul Cassedanne Fotojournalister Andrea Olsen Emily Dishington Peter Arpolinario Hans David Olaussen Aurora Åsheim Iben Jorde Peter Rendon Ana Isabel Jimenez Sanchez Mads Haram Halvorsen

Kulturjournalister Lone Devik Maria Mjaavatn Haug Jonas Røisland Selma Turiddatter Michelsen Ada Ipek Lunde Selma Elise Leinebø Ekre Anna Julie Nytrøen Bergesen Magnus Hofbauer Marie Børmer Olivia Åkerholm Olav André Schaathun Imerslund Amalie Røstbø Julie Kongsparten Marte Sofie Hasti Konningen Nora Flatseth Trippestad Yonas Nakland

Nyhetsjournalister Liv Mari Lia Lea Sofie Westad Ingvild Dahl Rust Nikolai Hagevold Krohne Thea Marie Fahlvik Anne Marte Bang Fossberg Marie Hansen Henrik Andersen Jonas Krüger Skotner Hedda Regine Kurseth Martin Anda Vemund Risbøl Litschutin Teba Algabiri

Tilbudsguiden AKVARIET

KOLLEKTIV

Nordnesbakken 4 www.akvariet.no

www.skyss.no

Akvariet i Bergen – Det Nasjonale Akvariet er Norges største akvarium og en av Bergens største turistattraksjoner. Vi ønsker å skape LæreLyst om livet i havet.

REIS BILLIG MED STUDENTRABATT Som student får du 40% rabatt på periodebillettar.

Akvariet har studentpris og årskort for studenter. Følg oss på Instagram, Snapchat og Facebook!

Hugs gyldig studentbevis!

FORENING

REISE

Ekte dyr. Ekte opplevelser.

AKTIVITETER

Fagforbundet Vestland PB 10 Nygårdstangen 5838 BERGEN fr.vestland@fagforbundet.no Tlf.: 55 59 48 30 www.fagforbundet.no/fagforeninger /vestland Bli studentmedlem med mange gode fordeler. Gode faglige råd og Norges beste innboforsikring.

Bergen Klatreklubb er Norges største klatreklubb. Vi drifter tre klatreanlegg i Bergen inkludert Nordens største klatresenter Vestveggen i Åsane Arena. Studenter får 15% rabatt på ordinære priser hos oss og vi har hyggelige priser for klatring på dagtid. Sjekk ut www.bergenklatreklubb.no for mer inf

AVIS

Dette er tilbudet for deg mellom 13 og 30 år. Vil du ha venner for livet, lærerike kurs og naturopplevelser du aldri vil glemme? Vi vil bli kjent med akkurat deg! Bli med oss på nærturer, båltur, fjellturer, hytteturer, actionfylte opplevelser som kite og kajakkkurs, klatrekurs og mye mer. Følg oss på Facebook og instagram, eller se vårt tilbud på: bergenoghordalandturlag.no/ungdom/

post@bergentannklinikk.no www.bergentannklinikk.no Tlf 56123200 Få tannbehandling til meget studentvennlig pris! Studentbevis fremvises før behandling. Velkommen til Bergens rimeligste tannklinikk!

Kanalveien 64 5068 Bergen

Bestill her: www.morgenbladet.no/student

post@ok-klinikken.no Tlf: 55 55 06 00 www.bergen-tannhelsesenter.no

Kontakt oss: abo@morgenbladet.no 23 36 05 00

Studentpris: Undersøkelse kr 570,15% rabatt på tannbehandling (gjelder ikke spesialist)

www.morgenbladet.no

BRILLER

Studenter får GRATIS SYNSUNDERSØKELSE, 50% på lagerglass, 20% på brilleinnfatninger, gratis tilpassing av linser ved kjøp av 6.mnd forbruk av linser.

Bergen Tannklinikk Rådhusgaten 4 Torgalmenningen

FRISØR

50 % studentrabatt på Morgenbladet

GRATIS SYNSUNDERSØKELSE

TANNLEGE

KINO

Husk gyldig studentbevis! Velkommen til våre moderne lokaler på Minde!

TAXI

Vi leverer briller ferdig på dagen om vi har glassene på lager. Alltid gode priser. FRANK OLSEN BRILLEOPTIKK AS KONG OSCARS GATE 22 5017 BERGEN TLF: 55 31 73 22 MOB: 922 26 784 www.frankolsen.no e-post: post@frankolsen.no

Vil du bli sjåfør eller trenger du taxi? Ta gjerne kontakt med oss!

Bli medlem! Send PS til 0 20 14

Framtidas lærere. Sterkere sammen. — med hjerte for utdanning

Barnehagelærer Grunnskolelærer Lektor Faglærer Yrkesfaglærer PPU Pedagogikk Spesialpedagogikk

pedagogstudentene.no