Studvest nr 07 2022

Foto: GEIR MARTIN STRANDE/BT

WTF IS TACOFREDAG? VINNEREN ER KÅRET: KÅRET: «No ser eg Bygdedyret» Bygdedyret »

ENGLISH CONTENT

PAGE 9

SIDE 16-17

KA VE UR 13 LT DE K U SI

GRATIS AVIS Onsdag 04.05 Nr. 07, 2022 Årgang 78 studvest.no

Gamle bygg, tilrettelegging og utilgjengelige vorspiel

HVERDAGEN MED

FUNKSJONS-

NEDSETTELSE

STUDENTLEDER VIL BEHOLDE HVL SIDE 6

Studenten Tilde er forlagets yngste debutant i 2022 SIDE 4-5

SIDE 11

2

4. mai 2022

STUDVEST Sitert.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter tilknyttet de høyere utdanningsinstitusjonene i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Theodor Langston

Studvest kommer ut annenhver onsdag i et opplag på 3500, og blir utgitt av Velferdstinget­Vest, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Erik Stolpestad

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Astri Lovett Hageberg

Studvest arbeider etter reglene i Vær Varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Foto- og layoutredaktør: Anna Jakobsen Kontakt oss på redaksjonen@studvest.no

Leder. Næringslivet skriker etter fagfolk. Samtidig vil HVL utdanne flere PhDere, og fagskolene vurderer bachelorgrader.

Høyskolene vil bli universiteter og fagskolene vil levere bachelorgrader Det sier Leder for Norsk Studentorganisasjon (NSO), Tuva Todnem Lund, til Universitas. På NSO sitt landsmøte vedtok studentorganisasjonen en resolusjon om å erklære global klima- og naturkrise. Det er tidligere i studentmiljøet erklært klima- og naturkrise, men dette er første gang en samlet studentbevegelse går ut med en slik erklæring, skriver Universitas.

Studentdemokratiene representerer om lag 250.000 studenter.

Pressefoto: ONF/WICTOR ØSTVAND JENSEN

Pressefoto: JAN KÅRE WILHELMSEN

Pressefoto: UIT

– Vi kunne sikkert vært bedre på en del ting som markedsføring og bevisstgjøring.

Det sier leder ved Institutt for industriell teknologi ved Universitetet i Tromsø (UiT), Jan-Arne Pettersen, til NRK Nordland. Ingen personer har hatt maskiningeniørstudiet på UiT som førstevalg ved vårens søknad på studieopptak. Pettersen presiserer at de har fått inn noen få søknader, men at ingen har det som førstevalg. Til tross for de lave søkertallene har ikke UiT gitt opp å få studenter til studiestart.

Sykepleieren drar hjem med morgenbussen etter en lang nattevakt. På vei hjem ringer hun opp revisoren sin og hilser på rørleggeren som er på vei til jobb. Han skal legge nye vannrør i et gammelt hus, hvor teamlederen for Bergen kommunes klimaråd gjør seg klar til en dag full av møter.

Alle disse menneskene bidrar til samfunnet. Alle like viktige og avhengige av hverandre.

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) skriker etter flere fagfolk. I organisasjonens kompetansebarometer fra 2021 oppgir to av tre NHObedrifter at de ikke får tak i nok fagfolk. Det gir grunn til bekymring.

Samtidig sier rektor ved Fagskolen i Viken, Eirik Hågensen, til Khrono, at han mener fagskolene er klare for å levere bachelorgrader. De skal imidlertid fortsatt dyrke fagskolens egenart.

Høgskolen på Vestlandet (HVL) ønsker også et statusløfte. I løpet av neste år skal de sende inn en søknad for å endre status fra høyskole til universitet. Det skal, i følge prorektor Gro Anita Fonnes Flaten, føre til at institusjonen blir sterkere på alle sine fem campus.

Med bachelorgrader og universitetstatus blir utdanningene mer selvstendige. Det er jo forsåvidt fint. Til gjengjeld følger også krav om antall akademisk ansatte og flere PhD-stipendiater. Det er ikke sikkert dette er ønskelig for studentene. Å gi sykepleieutdanningen status som akademisk universitetsutdannelse viser at man er ambisiøs på studentenes vegne. Det viser at sykepleie ikke kun handler om «varme hender», men også om kunnskap og kompetanse, som nestleder i Norsk Sykepleier-

forbund, Silje Naustvik, tidligere har sagt til Khrono.

Men når institusjonslederne foteller at de ønsker å styrke høyskolene ved å gjøre dem til universiteter, og når fagskolene ønsker å levere på høyere nivå, må vi huske på hva det også betyr: Jo høyere utdanningsnivå, desto høyere «status», desto høyere verdi. Det er feil.

Spørsmålet er om vi ikke heller skal være ambisiøse når det gjelder studentenes kunnskaper og styrke den fagligheten de brenner for, snarere enn å utvide akademia og fokusere på det akademiske statussymbolet?

Skal ikke fagskolene og høyskolene nettopp skryte av den fagligheten de er så høyt kompetente på, og gjøre universitetene misunnelige på deres status som svært viktige samfunnsinstitusjoner?

Hvis vi skal ha flere fagfolk, sykepleiere og grunnskolelærere må vi passe på at vi ikke skaper et samfunn hvor de som ikke har bachelorgrader og masterpapirer er sekundære i samfunnet. Hvor uttrykk som «du har for gode karakterer til å gå yrkesfag» eller «du er for smart», blir en del av språket.

Vi må stille oss selv spørsmålet om hva vi vil oppnå når vi gjør fagskoleutdanningen til bachelorgrader og høyskolene til universiteter. Vil det reelt styrke fagene eller handler det om en evig statusjakt?

Nestleder.

HVL sendte åtte fra ledelsen til en universitetskonferanse i Budapest denne uka, skriver Khrono.

På tide at noen forteller dem at de enda ikke har sendt inn universitetssøknaden sin.

Ukens skråstrek. Det studenter og katter har til felles.

– Det er et problem at studentene ikke har det språket de trenger til å snakke om faget sitt når de skal ut i samfunnet.

Det sier førsteamanuensis ved kjemisk institutt ved Universitetet i Oslo, Alexander Sandtorv, til Khrono. En ny kvalitativ undersøkelse gjort av Opinion for Kopinor viser at forelesere velger engelske pensumbøker til tross for at de synes norske studenter lærer best på deres eget språk.

– At fagskolene har holdt seg på omtrent samme nivå er veldig bra.

Det sier leder av Organisasjonen for norske fagskolestudenter (ONF), Henning Skau, til Khrono, etter at fagskolene opplevde en nedgang på 4,4 prosent i søkertall fra i fjor. Flere hadde fryktet at søkertallene til fagskolene skulle falle brått etter pandemi og søkerrekord i 2021, skriver Khrono. 137 fagskoleutdanninger har fått mer enn en søker per studieplass.

Illustrasjon: INGVILD HAUGLID

Arkivfoto: ANNA JAKOBSEN

– Det er viktig for oss som er studenter å vise vei og ta et standpunkt i sakene som angår hele kloden.

STUDVEST

STUDVEST.no/meninger

4. mai 2022

3

Kommentar. Eg tek ikkje ein DNB og ber deg om å investere meir. Eg vil berre høyre kva du har på sparekontoen.

Fortel meg om marknadsverdien din, jenta mi

Vi kan berre glede oss til arbeidslivet, damer. I 2021 tente kvinner rause 87,9 prosent av det menn tener. Dessutan arbeidar kvinner meir deltid, har lågare formue, og dårlegare pensjonsrettar enn menn, sjølv om kvinner topper utdanningsstatistikken. Kvinner forhandlar også sjeldnare fram høgare lønn. Sjølv ikkje Erna Solberg har bedt om lønsauke nokon gong. Derfor er det viktig at vi kvinner har prata meir økonomi slik vi kan lettare tek den lønsforhandlinga tidleg i karriera.

HEDDA REGINE KURSETH

Journalist kurseth@studvest.no

LUKAS KLEMSDAL Illustratør klemsdal@studvest.no

Det meste av min økonomiske kunnskap kan eg takke Silje Sandemæl for. Dei fleste venninnegjengar treng ei som ho.

Eg skulle ønske eg kunne prate lett og ledig om sparing og pengar utan å skamme meg.

Mykje kunnskap går tapt ved at kvinner ikkje pratar meir om økonomi. Etter studietida skal vi gå ut i ein arbeidsmarknad der kvinner er blant dei økonomiske taparane. For å vere best mogleg budd, må vi byrje allereie no.

Oljefondsjef Nicolai Tangen har nyleg starta sin eigen podcast, In good company, der han tek ein prat med leiarar i ulike firma som oljefondet har investert i. Her får vi eit fint innblikk i korleis menn pratar om økonomi. I godt selskap deler dei gjerne om dei nyaste investeringane, dei heitaste fonda og korleis det står til på kontoane. Eg vil påstå at kvinner ikkje er like flinke til å prate om økonomi som førsteårsgutane på Norges Handelshøyskole som har lagt han til

Eksamenstips Studenter har alltid lett etter det beste tipset til eksamen. I 2003 kunne Studvest dele noen av studentenes egne eksamenstips. Det anbefales å diskutere pensum med venner, lage en testeksamen på hybelen, se action-komedier på kveldene og å synge Åge Hver andre uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

Aleksandersen i dusjen i dagene før den store testen.

Studvest nr. 14, 2003

på LinkedIn. Før Tangen fortell meg noko meir om korleis ein skapar verdi, vil eg høyre frå kvinnene.

For dei fleste studentar er ikkje økonomien noko å skryte av.

Høge leigeprisar, høg strømrekning og høg inflasjon gjer det ikkje til eit brennheitt samtaleemne. Kanskje kan det lære oss noko likevel. For å få samtalen i gang må vi dele meir av stresset med å arbeide deltid ved sidan av studiet og korleis vi prøvar å fylle BSUen kvart år.

Som studentar er vi i ein særeigen situasjon der dei fleste av oss lever på det nokolunde same budsjettet. Forskjellane er mindre studentar seg i mellom enn i løpet av livet elles.

Om økonomi allereie no er utfordrande å prate om, vil det berre bli verre etter studietida.

Om vi som studentar ikkje vil snakke om økonomi, korleis skal vi då vere flinkare på det i arbeidslivet der forskjellane er enda større? Då kan vi snakke om ubehageleg samtaleemne!

The Wargame I 1967 ble det av Studentersamfunnet arrangert visning av filmen The Wargame med påfølgende debatt mellom Johan Galtung og major Bull-Hansen.

Fra debatten kunne Studvest melde at Galtung slo følgende fast: Sannsynligheten for at atomvåpen som finnes i Europa i dag ikke skal bli brukt, er svært liten.

Studvest nr. 4, 1967

Eg har ikkje løysinga på likestilling i arbeidslivet. Om kvinner prater litt meir om økonomi, vil ikkje dette løyse alt, men det vil gjere oss litt meir budd på det arbeidslivet vi har føre oss. Å lære litt meir om renter, avdrag, sparing og løn kjem nemleg godt med.

Litt guttastemning blant jentene er det vi må innføre. Vi må applaudere og skryte av kvar ein femtilapp som vi får til å spare og vi må fortelje om matbudsjettet som ikkje strekk til. Ifølgje Statistisk sentralbyrå er ei kvinne ein statleg kostnad på 15,6 millionar kronar i løpet av livet. Vi er uansett eit statleg tapsprosjekt, ingen skam i å skrape kontoen denne månaden også.

4

4. mai 2022

UKRAINSKE STUDENTER I MØTE MED BORTEN MOE

• 19. april var forsknings- og høyere utdanningsminster Ola Borten Moe (Sp) på plass ved Universitetet i Bergen for blant annet å møte de ukrainske studentene Olena Mordas, Myk-

hailo Marusiak og Kateryna Karhina. De ukrainske studentene fikk anledning til å fremme en rekke forslag og ønsker til ministeren. Dette innebar blant annet et ønske om gratis norskundervisning for ukrainske studenter på bachelornivå, noe ministeren ikke utelukket. – Vi ønsker at så mange som mulig, så snart som mulig kan delta i samfunnet på samme grunnlag som norske studenter gjør, sa Borten Moe.

Foto: IBEN JORDE

NYHET

STUDVEST

MASTER. Mathilde Angeltveit skriv for tida masteroppgave om nettopp funksjonsnedsette studentar. Foto: Peter Apolinario

Størst gevinst av utdanning, men minst utdanna:

– Du må vere frisk for å vere sjuk Det er ikkje ofte ein ser nokon bruke ein av dei rustne rullestolheisane på campus.

Likevel er det nettopp rullestolbrukarar og andre funksjonsnedsette som tener mest på å ta høgare utdanning.

Tekst: HEDDA REGINE KURSETH kurseth@studvest.no

NIKOLAI HAGEVOLD KROHNE nikolai@studvest.no

Foto: ANDREA OLSEN olsen@studvest.no

PETER APOLINARIO apolinario@studvest.no

På masterlesesalen på sosiologisk institutt finn du som regel Mathilde Angeltveit. Ho er i innspurten på masteroppgåva si i

sosiologi ved Universitetet i Bergen (UiB). Angeltveit vil belyse det som elles ikkje blir forska så mykje på. Ho ser nærare på personar med funksjonsnedsetting og deira oppleving av overgangen frå barn til vaksen.

Sosiologistudenten har, i likskap med informantane sine, ei fysisk funksjonsnedsetting. Ho har utfordringar med funksjonen i begge armane.

Angeltveit fortel at ein ofte må «komme ut» som funksjonsnedsett og at det kan opplevast kleint og irriterande.

– Veit du kor mange klappeleikar det er i løpet av fadderveka? Eg kan jo ikkje klappe. Då må eg stoppe drikkeleiken og berre tulle det vekk, sier Angeltveit og smiler.

Det er ikkje alltid lett å søkje om tilrettelegging, fortel Angel-

tveit. Ein er ofte avhengig av ei medisinsk forståing av sin eigen tilstand for å kunne få den hjelpa ein treng.

– Staten er portvaktaren til samfunnet for personar med ei funksjonsnedsetting. For å få tilrettelegging er ein svært avhengig av å ha ein diagnose og ei legeerklæring.

UiB har fleire gamle og verna bygg der ein ikkje like lett kan gjere endringar. Derfor er det lettare å tilrettelegge individuelt.

– Du må vere bevisst på kva hjelp du vil ha og treng, elles er tilrettelegging utfordrande. Det kan vere ganske vanskeleg å søkje om hjelp.

Angeltveit treng eigentleg ein betre tilpassa pult og stol på lesesalen. Då ho ba UiB om det, blei ho vist til hjelpemid-

delsentralen.

– Det blei for mykje styr og eg ville ikkje vere meir til bry.

Eg hadde allereie fått tilrettelagt transkriptør til masterintervjua mine, då det er svært smertefullt å skrive lenge. Eg tenkte eg berre skulle la den ligge.

Ho fortel at dersom ein ser konkrete løysingar er folk ofte til hjelp, men det kan vere omfattande administrativt arbeid å faktisk få den hjelpa.

– Du må vere frisk for å vere sjuk. Dersom du er veldig ressurssterk kan du få den hjelpa du treng, men det endrar ikkje noko på at det er svært utmattande, fortel Angeltveit.

Det har vore stor framgang på feltet dei siste ti åra, og alle nye offentlege bygg må vere universelt utforma. I tilretteleggingslova står det at utdan-

ningsinstitusjonar har ansvaret for å tilrettelegge undervisning for studentar med funksjonsnedsetting, og samstundes skal dette ikkje vere ein byrde for universitetet, undervisninga eller andre studentar.

– Folk med ei funksjonsnedsetting har større behov og større gevinst av høgare utdanning enn befolkninga elles, men likevel kan mykje av tilrettelegginga opplevast krevjande og utmattande, seier ho.

Gevinsten av høgare utdanning er dobbelt så stor for personar med ei funksjonsnedsetting, ifølgje Barne- ungdams og familiedirektoratet (Bufdir). Ein funksjonsfrisk person har 2,5 gonger større sjanse for å få jobb med høgare utdanning, mens ein funksjonsnedsett person har 4,5 gongar større sjanse.

5

4. mai 2022

NESNA I SØKERTOPPEN VED NORD UNIVERSITET

Hun var enstemmig innstilt av valgkomiteen i forkant av landsmøtet. – Det er veldig kult å se så mye engasjament rundt valget. Jeg gleder meg til å ta fatt på arbeidet med det nye arbeidsutvalget, sentralstyret og flere nye tillitsvalgte, sier Godal Dam til Studvest. Maya-Katrin Skjeldal fra BI i Bergen og Bjørn Olav Østeby fra Høgskulen på Vestlandet ble valgt inn i Arbeidsutvalget som henholdvis velferds- og likestillingsansvarlig og internasjonalt ansvarlig.

Likevel står over 100.000 funksjonsnedsette ufrivillig utan arbeid.

I masteroppgåva har Angeltveit nokre førebelse funn. Ho fortel om at mange opplever at det kan vere utfordrande å måtte overta det administrative ansvaret for eiga funksjonsnedsetting.

Ein av dei få NHH-studentane i rullestol Serenne Vikebø er 21 år og går andre året på økonomi og administrasjon på Norges Handelshøyskole (NHH). Ho har alltid gjort det godt på skulen.

Når dei andre barna var ute og sprang, satt Serenne inne og las. Ved sida av studia har ho fleire verv og er aktiv i fleire organisasjonar. Ho er som alle andre studentar, bortsett frå at ho sit i rullestol og treng assistanse i kverdagen.

– Drømmejobben min er innan leiing, administrasjon og økonomi. Eg er enno på andreåret på NHH, så det er lenge til eg skal ut i arbeid, fortel ho.

På NHH er det godt tilrettelagt for Vikebø. Bygget er moderne og ho kjem til overalt.

Det einaste er at ho i førelesning ofte sit åleine, dersom ho ikkje har planlagt å sitte med

nokon.

– Dei fleste set seg på midten, mens eg berre kjem til med rullestolen anten på toppen eller på botnen av auditoriet.

Dei fleste nach- eller vorsspiel er i trange hyblar, gjerne høgt oppe utan heis.

– I slike situasjonar kan eg ikkje delta.

93 prosent av offentlege bygg er ikkje universelt utforma. Etter målplanen til regjeringa skal alle offentlege bygg vere universelt utforma innan 2025.

– «Yeah right», det kjem aldri til å skje, seier Vikebø.

Vikebø er ein av få funksjonsnedsette som tek høgare utdanning. Ho meiner at det er tragisk at så få gjer nettopp det.

– Eg brukar utallige timar kvar veke på søkandar, telefonsamtalar og klager. Då vert eg sett over frå ulike instansar «ørten» gonger før eg får svar.

Det er som ein fulltidsjobb.

Som andre studentar er Serenne opptatt av å bygge CV-en.

Blant anna er ho nestleiar i organisasjonen «La barna spørre». Der reiser ho rundt på ulike skular og lar born spørje om det dei vil.

– Eg får mange ulike spørsmål. Born lurar på alt frå sexlivet mitt til om eg kan ha på meg pysjamas.

Pressefoto: HANNE JONES SOLFJELD

HUN BLIR NORSKE STUDENTERS NYE LEDER

• 23. april ble det klart at tidligere student ved Universitetet i Bergen, Maika Marie Godal Dam, skal lede Norsk Studentorganissajon (NSO) det neste året.

• Sett ut fra førstegangssøkere er studiestedet Nesna mest populært blant lærerstudiene ved Nord universitet. Det skriver Khrono. Tall fra Samordna opptak viser at 118

har søkt på lærerutdanningen på Nesna, som har 100 plasser. Lærerhøgskolen i Nesna kommune på Helgeland har vært en mye omtalt utdanningsinstitusjon den siste tiden. Skolen ble vedtatt lagt ned i 2019, men reddet i regjeringsforhandlingene mellom Arbeiderpartiet og Senterpartiet høsten 2021. — Tatt i betraktning den raske prosessen vi har vært igjennom med reetablering av studiene på Nesna, er vi fornøyd med søkertallene, sier prorektor Levi Gårseth-Nesbakk ved Nord universitet til Khrono.

Styrer beinet med ein app Marte Heggertveit (22) studerer energiteknologi på Høgskulen på Vestlandet (HVL). Ho skriv for tida bacheloroppgåve.

Heggertveit har ein høgrefot som alle andre, men ein venstrefot som ho kan ta av og på.

Protesen har Heggertveit hatt sidan ho var lita. Venstrefoten hennar vart amputert i tidleg alder.

– Eg tenkjer eigentleg ikkje at eg er korkje funksjonshemma eller funksjonsnedsett, seier ho.

Protesen som Heggertveit brukar no har mykje tilhøyrande teknologi. Han har eigne innstillingar for både sykling og langrenn. Å ha protese har ikkje vore til særleg hinder for Heggertveit. Ho har vore på landslaget i parasymjing, og har til og med nådd Galdhøpiggen med hjelp frå protesen og eit par gåstavar.

– Eg har ikkje problem med å gå ned trapper, men å kome meg opp kan ta litt lengre tid, fortel Heggertveit.

Ho utdjupar vidare med å seie at ho ikkje har møtt på nokre særlege problem med tanke på utforminga av høgskulen. Bygningane er nye, opne og tilrettelagde.

– Ettersom alle bygga på høgskulen er såpass nye, er dei jo pålagde av lova til å vere utforma på ein meir universell måte. Eg trur det er eit større problem der bygga er verna eller freda.

Heggertveit synest folk er flinke til å vise omsyn for at nokre ting kan ta litt lenger tid, eller at det kan vere litt trangt for henne i nokre auditorium, men ho har ikkje sett nytta av å melde frå til skulen om protesen.

– Protesen gjer jo ikkje at eg skriv saktare eller brukar lengre tid på å tenkje meg fram til ting, så eg synest ikkje det har vore relevant å sende inn søknad om tilrettelegging dei tre åra eg har gått her, fortel ho.

Med lange bukser kan det vere vanskeleg å i det heile teke leggje merke til at protesen ikkje er ein funksjonsfrisk venstrefot, men Heggertveit får ofte reaksjonar av born når ho går med shorts, men det har ho syntast har vore heilt greitt.

– Det er alltid hyggjeleg at folk spør om det dei lurer på om protesen. Då eg var lita var det til og med ei jente på symjinga som var misunneleg på fiskemotivet eg hadde på protesen min, og som fortalde

Arkivfoto: ANNA JAKOBSEN

STUDVEST

mora si at ho også hadde lyst på protese, fortel Heggertveit med eit smil.

Høgt fokus på universell utforming Kommunikasjonsdirektør ved NHH, Geir Mikalsen, skriv at dei det inneverande semesteret har 252 aktive studentar med tilrettelegging av eksamen på bakgrunn av nedsett funksjonsevne. Mikalsen meiner at dei har eit høgt fokus på universell utforming, men dei må tilstå at dei av historiske årsaker har eit forbetringspotensial på nokre område.

Ifylgje prorektor ved UiB, Pinar Heggernes, søkjer omkring 2500 studentar ved universitetet om tilrettelegging til eksamen. For nokre år tilbake vart det registrert fleire avvik under ei kartlegging, alt frå manglande heis til for høge speglar. I nybygga er universell utforming i fokus, medan UiB vedgår at det står vanskelegare til med dei 250 år gamle bygningane. 38 av bygga deira er freda, men UiB meiner at dei strever hardt for å nå målet om tilrettelegging i alle bygg.

Studvest har ikkje lukkast med å kome i kontakt med HVL for ein kommentar i saka.

UNIVERSELL. Serenne Vikebø mener det godt skal gjerast at alle offentlege bygg er

HJELP. Studenten Marte Heggertveit har ein eigen app som kan brukast i ulike aktivitetar.

universelt utforma innan 2025. Foto: Andrea Olsen

Foto: Nikolai Hagevold Krohne

6

4. mai 2022

STUDVEST

NYHET Også BTS vil bli nødt til å bytte ut alt de har av klær, nettside og ikke minst bilen sin, så disse ikke lenger er merket med HVL. Dermed håper han institusjonen velger å beholde selve logoen og kun endrer på den delen av logoen som inneholder navnet.

Han legger også til at han ikke tror en formell navneendring automatisk vil endre måten studentene omtaler institusjonen på.

– Jeg tror studentene fortsatt kommer til å si at de skal «på skolen». Det kommer nok til å sitte i, for jeg hører fortsatt folk som snakker om HVL som Høgskolen i Bergen, sier ingeniørstudenten.

Lid legger imidlertid til at han håper en universitetsstatus kan medføre større økonomisk bevilgning til studentorganisasjonene så endringen kan komme studentene til gode.

HVL. Thord Tveit Lid, formand i Bergen Teknikersamfund (BTS), er ikke fornøyd med at høgskolen han går på nå skal søke om å få bli universitet.

HVL GÅR INN FOR NYTT NAVN:

BTS-formand håper institusjonen beholder deler av logoen Nå er det klart hva HVL skal hete dersom de får innvilget universitetssøknaden sin. Formand i BTS er fornøyd med navnet, men håper det fører til så få endringer som mulig.

Tekst: LIV MARI LIA lia@studvest.no

Foto: ANDREA OLSEN olsen@studvest.no

Onsdag i forrige uke ble det klart at styret ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) går inn for navnet Universitetet på Vestlandet når de leverer sin universitetssøknad i løpet av 2023.

Det har lenge vært diskutert hva det nye universitetet, som har studiesteder i både Bergen, Stord, Sogndal, Haugesund og Førde, skulle kalle seg.

Vestlandsuniversitet og Fjorduniversitetet var blant toppkandidatene av navnefor-

slagene, mens mer internasjonale navn som VestlaMet og University of Western Norway også har vært med i vurderinga, ifølge avisa Khrono.

At det nye navnet blir relativt likt det nåværende navnet er Thord Tveit Lid, formand i Bergen Teknikersamfund (BTS), fornøyd med.

BTS er Studentsamfundet ved HVL, som står for sosiale arrangementer og administrerer idrettslagene ved høgskolen.

Formanden er øverste leder i organisasjonen.

– Universitetet på Vestlandet er en veldig enkel endring, sier han og ler når forslaget VestlaMet nevnes.

Vil ikke endre måten studentene prater på I 2022 har det gått fem år siden Høgskolen i Bergen, Høgskulen i Sogn og Fjordane og Høgskolen Stord/Haugesund ble slått sammen til Høgskulen på Vestlandet. Det mener BTS-formanden er altfor kort tid til at det

igjen skal gjøres endringer på navnet til studieinstitusjonen.

– De burde levert universitetssøknaden allerede ved sammenslåinga. Nå skal vi ha fem års jubileum, og de vil sende inn søknaden allerede neste år.

Det er veldig kort tid, sier Thord Tveit Lid. Da det ikke ble gjort da høg-

skolene slo seg sammen, mener Lid de like gjerne kunne ha droppa hele søknaden.

– De skulle holdt på HVLnavnet da det var det de gikk inn for. Nå må alt av logoer endres på nytt, forklarer han og trekker fram at det ikke bare er studieinstitusjonen som får økte utgifter av å måtte merke om alt med logo.

REKTOR. Gunnar Yttri håper HVL kan styrke utdanning, forskning og samhandling med arbeidslivet hvis de får innvilget universitetssøknaden sin.

PRESSEFOTO: Eivind Senneset/HVL

En lang prosess Nå som det nye navnet er bestemt kan HVL-rektor Gunnar Yttri opplyse om at neste steg i prosessen er å formelt sende universitetssøknaden.

– Når vi har fått godkjent søknaden vår og andre formaliteter er på plass, vil vi kunne ta i bruk det nye navnet, skriver han i en tekstmelding til Studvest.

Han forteller videre at HVL arbeider med å bli et universitet med profesjons- og arbeidslivrettet profil. Det ønsker de å gjøre ved å bygge videre på det de allerede har på alle fem campus.

– For å bli akkreditert som universitet er det mange ulike kvalitetskriterier som vi må innfri. Dette handler om kvalitetskrav knyttet til kompetanse, fagmiljø, forskning, utdanning med mer. Dette tar det tid å bygge opp og utvikle – og nå disse kvalitetskravene. Vi bygger det nye universitetet dag for dag, og det ligger litt fram i tid, sier han.

Når det gjelder logo, kortform og domene for det nye universitetet på Vestlandet, opplyser han at dette er noe som fremdeles jobbes med, og at det er snakk om en prosess som HVL arbeider med.

– Målet er at vårt nye universitet vil styrke utdanning, forskning og samhandling med arbeidslivet. Studentene har en viktig rolle i dette, konkluderer han.

HVL har ikke svart på Studvest hendvendelse vedrørende Lids bekymring knyttet til eventuell logoskifte.

STUDVEST

7

4. mai 2022

Moderat Liste 2022

Moderat Liste 2021

Realistlista 2022

Realistlista 2021

Sosialdemokratisk Liste 2022

Sosialdemokratisk Liste 2021

Venstrealliansen 2022

Venstrealliansen 2021

7,6 %

Grønn Liste 2022

4,4 %

Generell Studieallianse 2021

Generell Studieallianse 2022

NYHET

13,6 %

13,1 %

17,5 %

27 %

9,8 %

15,3 %

23,7 %

26,6 %

29,2 %

VALG. Stemmeandelen ved studentparlamentsvalget i 2021 og 2022 oppgitt i prosent.

Årets valgvinner har økt stemmeandelen med 17 prosentpoeng

F o: ot

dre An

en a O sl VALGVINNER. Realistlista ble årets valgvinner.

Resultatene for årets studentvalg ved Universitetet i Bergen (UiB) er klare.

Tekst: ASTRI LOVETT HAGEBERG nyhetsredaktor@studvest.no

Torsdag 28. april ble det klart at Realistlista fikk flest stemmer under årets studentvalg til Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen med 27 prosent av stemmene. Kun 0,2 prosentpoeng bak ligger Venstrealliansen med 26,8 prosent. De har vunnet de siste årene.

Dette betyr at valgoppslutningen for Realistlista har økt med 17,2 prosentpoeng siden i fjor. Da fikk de 9,8 prosent av studentstemmene.

– Vi er helt i sjokk. Dette gikk over all forventning, sier listeleder for Realistlista, Lars Jacob Ruland Jacobsen.

Han tror de har gjort det bra fordi de har en tydelig politikk som man kan gjøre noe med for å påvirke studenters hverdag, og trekker frem tilrettelegging av sosiale arrangementer som noe av det.

– Det er ekstraordinært at en liste gjør en så stor snuoperasjon på ett år. De har to representanter inne i nåværende periode, og nå får de syv. Det er godt jobbet, sier leder for årets valgstyre, Oscar dos Santos Kvalsvik. Årets studentparlamentsvalgoppslutning er på 13,5 prosent. Dette er over fire prosentpoeng høyere enn i 2021. Av 19.884 UiB-studenter brukte 2684 stemmeretten. 77 stemte blankt.

Generell Studieallianse fikk færrest stemmer, med 4,4 prosent.

Sosialdemokratisk liste ble

den tredje største listen med 15,3 prosent av stemmene, mens både Grønn Liste og Moderat Liste fikk 13 prosent.

Plassene i Universitetsstyret går til Ole Jacob Broch og Ingrid Borvik. De tar over etter Gard Aasmund Skulstad Johanson og Cora Gabrielle Møller Jensen, som har sittet rundt rektors bord i henholdsvis tre og to år.

Valgoppslutningen for den kvinnelige styrerepresentanten var noe høyere enn for den mannlige, med henholdsvis 8,9 og 8,2 prosent. Tallene viser at 16 prosent stemte blankt i universitetsstyrevalget.

Mario de la Ossa og Johanna Engh blir dermed 1. varaer for universitetsstyrestudentene, etterfulgt av Lars Henrik Øberg og Binin Tielaco som 2. varaer.

Valgstyrelederen er klar på at Universitetsstyret er i gode hender med Broch og Borvik

som studentenes representanter i universitets øverste organ.

– Samtidig vil jeg skryte av Johanna og Mario som er de første som stiller fra Fakultet for kunst, musikk og design. De har gjort et godt arbeid, sier Kvalsvik og legger til: – Og det har dessuten vært et knallbra arbeid av Lars Henrik og Bienin som har stilt alene.

Kontinuerlig arbeid Listeleder Jacobsen forteller at ingen av kandidatene på Realistlista har drevet valgkamp før, med unntak av en. De aller fleste studerer ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MatNat). Selv studerer han lektorprogrammet i matte og kjemi.

– Vi kan samarbeide med alle listene for å få gjennom det vi merker at studentene faktisk vil få endret, svarer han på

spørsmål om hva de kan bidra med som største liste i Studentparlamentet.

Valgstyreleder Kvalsvik uttrykker at han er fornøyd med valgoppslutningen i studentparlamentsvalget på 13,5 prosent, som er høyere enn i fjor, men lavere enn i 2020 med 15 prosent.

Han legger til at det har vært et utfordrende år for hele studentdemokratiet, og at det er kjekt å se at innsatsen blir synlig.

Studvest har tidligere stilt spørsmål ved den lave oppslutningen i fjorårets valg.

– Samtidig er det et kontinuerlig arbeid for Studentplarlamentet og valgstyret å forbedre valgoppslutninga til neste år, sier Kvalsvik.

8

4. mai 2022

STUDVEST

NYHET

LEIAR. Reidar Digranes studerer jus ved Universitetet i Bergen og er samstundes nyvalgt leiar for Bergen Senterparti.

Etter tre år med offentlege konfliktar valde Bergen Senterparti 22-åringen Reidar Digranes til ny leiar. Med jusstudier og leiarverv i Hordaland Senterungdom attåt har han nok å gjere framover.

Tekst: MARTIN ANDA anda@studvest.no

Foto: ANDREA OLSEN olsen@studvest.no

– Eg skulle sikkert sagt at eg har eit tidsskjema og planlegg alt. Sanninga er at eg berre står opp om morgonen, finn ut kva som må gjerast og står på fram til eg vert trøytt, seier Reidar Digranes.

Bergensaren kjem rett frå rekrutteringsrunde for Senterungdommen på Askøy vidaregåande skule. No nyt han utsikta frå kantina på jusbygget på Dragefjellet. Nøkkelen til å klare jusstudiet og lokalpolitiske leiarverv parallelt er å ha det gøy og vere engasjert, meiner han.

– Også må eg skryte av studieopplegget. Følg ein studieplanen går studiet jevnt og fint, så eg får tid til politikk og.

Reidar (22) er jusstudent, bygut og Bergen Sp sin nye leiar Jusstudentar og politikk Tidlegare studerte Digranes i lag med Ane Breivik, som vart vald til leiar av Bergen Venstre som 21-åring for tre år sidan.

Med det er det to jusstudentar ved Universitetet i Bergen som begge, utan at dei har finlest lokallagshistorikken, tippar dei har sett rekord for yngste leiar i sine respektive lokallag på få år.

– Er det noko spesielt med jus og politikk?

– Ein del juristar endar nok opp på Stortinget, ja. Det er jo ein slags symbiose mellom politikk og jus, både lokalt og på Stortinget, så jussen er nyttig å kunne.

Han understreker at han tykkjer det er viktig at politikarane representerer breidda i befolkninga, og meiner Senterpartiet (Sp) er gode på å få folk

frå til dømes jordbruk og industri inn i politikken.

– Det er nok eit parti som har rykte på seg for å vere veldig distriktsorientert, men det er ein god blanding med nokon juristar og. Me har jo justisminister frå Senterungdommen, påpeiker han.

– Og i forhold til dei som går samanliknande politikk trur eg ikkje jusstudentane er overrepresentert akkurat, legg han lattermildt til.

Unge røyster Digranes melde seg inn i Sp i 2017. Allereie to år seinare fekk han sitt første leiarverv, då i Bergen Senterungdom. Han meiner partiet lyttar til dei unge røystene.

– Eg har ikkje inntrykk av at det er noko særleg rangstige mellom ungdommen og moder-

partiet. Det er kort avstand til dei på toppen, og dei kjem ofte på besøk og høyrer på oss. Utdanningsministeren, til dømes.

– Kva legg du fram for forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe då?

– Fleire studentboligar og utviding av sosiale tilbod for studentane til dømes. Me driv med storby- og universitetspolitikk i Sp og, sier Digranes.

Utfordrande verv På same årsmøte som Digranes vart vald vart det klart at fylkeslaget satte inn ein observatør i lokallaget, samt kravde ein plan om korleis dei skulle betre partikulturen innan 1. mai.

Desse tiltaka kom etter tre år med konfliktar i partiet som også har vore oppe i media. Mellom anna har splittinga synt seg i bybanesaka, der to avhopparar

frå Sp gjekk mot partiet og var med å sikra fleirtall for bybanetrasé over Bryggen.

Den nyvalde leiaren medgjer at det ikkje er enkle oppgåver han har foran seg.

– Det vert nok det mest utfordrande leiarvervet eg har hatt til no, og eg hadde ikkje gått inn i det om eg ikkje brant for det. Heldigvis har eg mykje kompetente folk rundt meg, så det er ikkje slik at alt ligg på mine skuldrer.

Første oppgåve som lokallagsleiar vert å betre samarbeidet. Der ønsker Digranes mellom anna å gjere ting som har fungert godt i ungdomspartiet.

– Berre kampvoteringar skapar ikkje godt grunnlag for samarbeid. Me må kunne kome saman og diskutere politikk og kanskje ta ein pils etterpå, det er slikt som bygger lag, seier han og legg til: – Også vil eg seie til dei som stemde på oss at me skal gjere oss fortent til tilliten igjen.

Prioriteringar Sjølv om studie og lokalpolitikk krever sitt får Digranes tid til anna.

– I helgene går eg gjerne ut på byen med vener.

– Du orkar det, altså?

– Ja, må prioritere det som er viktig.

STUDVEST

9

4. mai 2022

ENGLISH

TACO CULTURE. Tacos were voted Norway’s fourth national dish in a 2014 survey.

WTF… is tacofredag?

I thought only Mexicans were crazy about tacos, but in Norway I found people just as enthusiastic. Maybe not my idea of tacos, but tacos nevertheless…

Text: ARANTXA IBAROLLA GARCIA garcia@studvest.no

Illustration: ANNA JAKOBSEN fotoredaktor@studvest.no

After settling in my shared Sammen apartment I did what every human must: get food.

In the company of my flatmate Thomas, I made my way to Rema 1000. Aside from the shock of the prices of beer, I was set aback by the taco aisle.

After walking past the different salmon-based products, I encountered two full shelves of tortillas, «taco spice mix», salsas, taco shells and tortillas in the shape of baskets and cups. Even 16 hours away from my home in Mexico, I found

myself surrounded by dozens of taco products.

– Every Friday Norwegians have tacos, Thomas explained.

He told me I would come to see the ritual myself if I went to the store on a Friday. Everyone would buy meat and avocados.

I walked home wondering: Why are tacos such a big thing in Norway?

What is a taco?

Miriam Angela Folland, a journalist from the University of Oslo, wrote her master thesis on tacos. She argues that tacos got to Norway via the USA. It was during the sixties oil craze that many Americans moved to Norway and brought Taco cuisine to Stavanger. The 1968 Olympics were held in Mexico, which brought even more attention towards Mexican culture. In a 2014 survey, tacos were voted Norway’s fourth national dish.

To understand taco culture in Norway, I needed to

know what Norwegians knew about tacos. Even for Mexicans, distinguishing a taco from a quesadilla is no easy task.

I reached out to a Norwegian student to better understand the Norwegian version of a taco.

Magnus Farstad, an information science student from Ålesund, started eating tacos at a very young age. He was ten years old when he started having them on a regular basis at home. In fact, he always has them at home. His family enjoys them while watching TV. As a student, he doesn’t have them as often, but they serve as an excuse to gather with friends from school. The recipe never changes: Minced meat cooked with the taco spice mix, sour cream, store bought salsa, cheese and vegetables.

All inside a wheat tortilla.

But Magnus now has a Mexican flatmate who changed his conception of tacos. In the past, a real taco was, according

to Magnus, the Norwegian one.

Now this is just a Norwegian take on Tex Mex food.

What about Mexican tacos?

Even though tacos are an essential part of life in Norway, Magnus doesn’t believe that this tradition has caused a big surge of interest in authentic Mexican tacos. However, some Mexican restaurants inhabit Bergen’s food scene.

While walking around Bryggen, I noticed two Mexican restaurants whose menus seemed pretty legit. I reached out to one of them.

I was welcomed by the owner Anna Kristin Håland.

While living in Mexico, her conception about tacos and Mexican food in general changed.

Because of that, her restaurant’s mission is to introduce authentic Mexican cuisine to Bergen, to show that there is more food beyond tacos and that there is more than one recipe.

Anna knew about tacos

thanks to «tacofredag», and even though she does not consider them as tacos per se now, she thinks they changed the eating ritual at the Norwegians home. She mentions that taco invites people to mingle.

Tacos force you to place all the ingredients on the table, which entails interacting with others in order to assemble your taco.

Eating becomes an invitation to start a conversation.

An ocean away from home, I found in Bergen a very different version of tacos, but with one thing in common with the ones at home: They are meant to be shared. «Tacofredag» is an excuse to gather.

Taco in one hand and a cold beer in the other. Even if I found Norwegian tacos completely different from my own, perhaps less tasty, I do now find a home in both. If you’re eating tacos soon, there’s only two things left to say: «buen provecho» and «velbekomme».

4. mai 2022

KULTUR

STUDVEST

CHRISTIEPRISEN 2022 TIL KODE

• KODE kunstmuseer og komponisthjem er årets vinner av Christieprisen 26. april.

– KODE har en stor kontaktflate mot Universitetet i Bergen (UiB) som omfatter flere

fakulteter, Universitetsbiblioteket og Universitetsmuseet, sier juryleder og prorektor ved UiB i en pressemelding. Christieprisen er en årlig pris som deles ut av UiB. Prisen, som deles ut under Christiekonferansen, går til en person eller en virksomhet som har bidratt til å bygge bro mellom samfunnet og akademia, og synliggjort universitetets betydning for samfunnsutviklingen. – En stor anerkjennelse, sier direktør Petter Snare i pressemeldingen.

Pressefoto: EIVIND SENNESET / UIB

10

HVA ER RAMADAN? ●

●

●

●

●

Ramadan er den islamske måneden hvor en har en religiøs plikt til å faste. Da avstår en fra mat og drikke når det er lyst ute. En avstår også fra sex og røyking.

Fasten er et offer for å fokusere på Gud og Islam, samt det fromme og gode for å tilhøre religionen.

Datoen fastemånedens start er cirka elleve dager tidligere for hvert år. Ramadan varer oftest i 29 dager, men noen ganger i 30 dager.

Måneden avsluttes med id al-fitr, en stor fest.

Ikke alle plikter å faste. For eksempel ikke barn før puberteten, reisende, syke og menstruerende.

En skal ikke faste hvis det kan føre til skader.

Kilde: Professor i historie UiB, Knut Sigurdson Vikør

FASTE. Studenten Irma forteller at hun tenker mer og kommer inn i det spirituelle under fastetiden.

STUDENTENE FASTER I EN MÅNED

Slik har ramadan vært for dem – Vi avstår fra mye, så jeg merker at mye skjer med meg, forteller studenten Irma Eminovic (26). Hun er en av mange muslimske studenter som har feiret ramadan den siste måneden.

Tekst: NORA TRIPPESTAD trippestad@studvest.no

Foto: IBEN JORDE

jorde@studvest.no

– Ramadan er som et stort isfjell.

Fasten er toppen av det. Men ramadan er så mye mer enn å avstå fra mat og drikke. Som det å komme nærmere Gud, gjøre gode gjerninger og skape fine vaner for resten av livet.

Det sier studenten Sondoss Ali Saied (20). Hun studerer ernæring på Universitetet i Bergen.

1. mai var siste dag i den muslimske måneden ramadan.

Da har mange muslimer fastet hver dag, fra soloppgang til

ENERGI. – Under fasten må en finne tidsrom der hodet fungerer og er åpent for skole, og studere da, sier Saied.

solnedgang, siden 2. april, da ramadan begynte.

Studere uten mat og drikke En kan kombinere fasting med eksamensforberedelser, lesing og innleveringer på ulike måter, ifølge Saied.

– En må studere i tidsrom der hodet fungerer og er åpent for skole. For meg er det som regel ved morgenmåltidet suhoor, når jeg har mat i magen.

I syv åtte-tiden på kvelden har jeg null energi, forteller hun.

Under fastemåneden kjenner Saied og studenten Irma Eminovic (26) seg igjen i hverandre.

– Sondoss kan relatere til hvor hardt det er for meg å skrive oppgaver – og jeg til hvordan det er for henne når hun må på skolen, forteller Eminovic.

Hun studerer HR og ledelse ved Høyskolen i Kristiania.

– Føler at jeg blir en annen Eminovic opplever at hun blir en annen person under fastemåneden.

– Vi avstår fra mange ting, så jeg merker at mye skjer

med meg. Jeg blir emosjonell, tenker mer enn vanlig og går inn i en boble. Jeg passer på hvordan jeg oppfører meg, hjelper andre og kommer inn i det spirituelle, forteller Eminovic.

For Saied er ramadan den beste måneden i året.

– Det viktigste den gir meg er fellesskapet blant alle muslimer. Vi faster for å vise medfølelse for dem som ikke har det så bra, og blir mer takknemlige for det vi har. En lærer mye om tålmodighet og selvbeherskelse, sier Saied.

– Jeg kommer aldri til å glemme det Særlig én kveld har vært minneverdig for Saied og Eminovic under ramadan.

– Jeg har dannet meg mange vennskap den siste måneden, og er utrolig takknemlig for det.

Som da jeg inviterte en jentegjeng til kveldsmåltidet iftar.

Jeg kommer aldri til å glemme auraen og atmosfæren i rommet, sier Eminovic.

– Det var stille bønn, og så spiste vi. Det var helt fantastisk

– det var det beste måltidet jeg har vært på hjemme hos Irma.

Vi hadde lysbånd, dekte på gulvet og satt på puter, forteller Saied.

Fastebrytingens fest i studentforening I fjor feiret studentforeningen Muslimske Studenter i Bergen (MSiB) id al-fitr sammen, festen som markerer ramadans slutt. Både Saied og Eminovic er med i organisasjonen.

Studentforeningen har blant annet vært samlet til iftar, foredrag og quiz-kvelder den siste tiden.

– Og vi har hatt Instagramtakeovers hvor hver student har tatt oss med gjennom en dag i ramadan, både i Palestina, Oslo og Stavanger. Målet har vært å motivere, skape et fellesskap og lære av hverandre, sier Saeid.

Tettere vennskap gjennom ramadan Saied forteller at hun og Eminovic styrker hverandre.

– Vi snakker om ting vi har vært gjennom og lært. Vi deler spørsmål, tanker og utfordringer med hverandre. Hvis vi har lest et vers i Koranen som treffer litt spesielt, diskuterer vi det, sier Saied.

Hun hjelper for eksempel Eminovic med å lese arabisk.

Begge har også en uformell rolle i Bergen Moské, hvor de inviterer jenter til iftar og overnattinger i gudshuset.

– Gjennom ramadan har vennskapet mellom meg og Irma blitt tettere, sier Saied.

11

4. mai 2022

STYRKETRIO FRA GRIEGAKADEMIET VANT SPILLEJOBB PÅ JAZZFESTIVAL

•

SIRENENE FEIRER 25 ÅR MED JUBILEUMSFEST

28. og 29. april ble Jazz i Sikte arrangert på Griegakadeiet. Dette er en workshop for jazzstudenter med en avsluttende konkurranse. Stryketrioen No Strings Attached stakk av med seieren. Som vinner av Jazz i Sikte skal No Strings Attached få en betalt spillejobb på jazzfestivalen Nattjazz i Bergen. Triomedlem Børge Brustad (21) forteller at det også er ekstra stas å vinne fordi de spiller strykeinstrumenter, noe som ikke er veldig vanlig innenfor jazz. – Jeg tror at juryen synes vi fikk til en formidling som folk kan resonnere til, selv om det er improvisert, forteller Brustad.

Foto: EMILY DISHINGTON

STUDVEST

• 29. april feiret Studinekoret Sirenene sitt 25-års jubileum med en konsert på Verftet.

– Det var veldig kjekt. Folk har stått på lenge for å få til konserten. Rundt 100 tidligere

sirener, nåværende og tidligere korister av andre kor, samt familie og venner var til stede, sier korleder og sirenedronning Ragna Bogsnes Hegge. I anledning jubileet skal UiB kalle opp et lite grøntområde på universitetet etter Sirenene. Koret mottok også en pengegave på 25.000 kroner fra Universitetet i Bergen. Om de neste 25 årene forteller Hegge at koret har sterke tradisjoner som gjør at de i stor grad fortsetter som nå, samtidig som de er i kontinuerlig utvikling hvor nye sirener skal sette sine preg.

SKRIVEGLEDE. – Om det ikke har vært dikt, så har jeg alltid skrevet dagbøker og prøvd å gjøre noe språklig kreativt, sier Tilde Bogen.

– Jeg skulle vel, slik som mange studenter, ønske at jeg hadde mer tid Studenten Tilde Bogen (20) fra Bergen har blitt plukket ut blant tusen forfatterspirer til å gi ut bok på et av Norges største forlag.

Tekst: SELMA LEINEBØ EKRE ekre@studvest.no

Foto: ANNA JAKOBSEN fotoredaktor@studvest.no

At Tilde Bogen debuterer i Aschehoug er i seg selv uvanlig.

Det er ikke mange som får muligheten til å debutere på et av Norges største forlag, og i hvertfall ikke mange unge.

Våren 2022 har Aschehoug kun én annen debutant. Han er godt over dobbelt så gammel som Bogen.

– Det er veldig stas. Og også veldig rart. Jeg føler meg veldig heldig, sier Bogen.

Inspirert av historisk skred Debutboken heter Avhandling om snøskred og er en diktsamling som handler om hvordan fortiden forplanter seg i nåtiden.

Temaet i boka er et faktisk snøskred som fant sted ved Oppdal i Trøndelag i 1868. Her omkom 32 personer.

– Jeg leste om at Kletthammerskredet, som det heter, er det skredet som har drept flest mennesker i Norges historie, forteller hun. Å lese om skredet gjorde inntrykk på den unge forfatteren og inspirerte henne til å skrive dikt om temaet.

Diktskriving har hun holdt på med siden seks-årsalderen.

– Om det ikke har vært dikt, så har jeg alltid skrevet dagbøker og prøvd å gjøre noe språklig kreativt, sier Bogen.

Ville heller brukt andre former for kunst For Bogen handler diktnin-

gen om å uttrykke følelser.

– Hvis jeg hadde vært flink på andre, mer fysiske former for kunst, som for eksempel maling, så hadde jeg heller gjort det. Språk er ikke noe jeg føler jeg mestrer veldig godt, kan forfatteren fortelle.

Likevel er det nettopp denne kunstformen hun gjør det så godt i.

– Skriving for meg er veldig intuitivt, forteller hun.

Tilde Bogen sier at det hun skriver om er tett knyttet opp til noe billedlig, og at mange av diktene kommer fra ideer som tar form som bilder.

– Mye av det er veldig konkret, og visuelt på den måten, om det gir mening.

Til vanlig går hun bachelorprogrammet i nordisk språk og litteratur ved Universitetet i Bergen. Hun synes det til tider har vært krevende å balansere livet som student med det å

skrive og gi ut en bok.

– Jeg skulle vel, slik som mange studenter, ønske at jeg hadde mer tid, sier hun. Å drive med lyrikk og dikt beskriver hun som noe man ikke tar pauser fra.

– Den prosessen man har med lyrikk, slik som å forme setninger i hodet er noe som er der hele tiden. Da blir det mer slitsomt med studier, sier hun.

Klimaangsten påvirker – Da jeg skrev diktene tenkte jeg egentlig ikke på klima. Men det er noe som skinner gjennom, forklarer Bogen.

Selv om hun ikke hadde planlagt at klima skulle bli et sentralt tema, forteller hun at det ble en naturlig konsekvens av en iboende klimaangst.

– Det er nok fordi jeg er i den alderen jeg er. Jeg tipper at alle som er studenter nå har vokst opp med klima, miljøkatastro-

fer og ødeleggelser av naturen i bakhodet, sier hun.

– Nåla i høystakken Vegard Bye er kommunikasjonsansvarlig for skjønnlitteratur hos Aschehoug og forteller at det er et lite nåløye for å bli plukket ut som debutant.

– Det er veldig forskjellig fra år til år, men vi får inn omtrent 1000 manus i året, sier han.

Ut fra dette plukker forlaget ut noen få forfattere som får muligheten til å publisere manuset.

– Det varierer også veldig, men vi pleier vel å publisere mellom fire og seks debutanter hvert år, fortsetter Bye. Han forteller at debutanter er en fin måte å rekruttere nye forfatterstemmer i ulike aldre på.

– Det er litt som å finne nåla i høystakken, sier han.

12

4. mai 2022

STUDVEST

KULTUR Beklager formulering Direktør i Sammen Trening, Bård Johansen, og Hege Gjerde, rådgiver i Sammen, beklager hvordan meldingen ble formulert.

– Vi har sagt unnskyld til Juni for denne meldingen. Den skulle aldri ha vært formulert på denne måten, og det er vi enige i, sier Gjerde – Holberg oppfattet at dere kalte henne selvopptatt?

– I meldingen på Instagram la vi fram to forskjellige vinklinger, hvor det å være ung, veltrent og litt selvopptatt var en av disse.

Det andre var perspektivet til en mor som skulle sende barnet sitt på treningssenter for første gang, forteller Gjerde.

Hun synes det derfor er beklagelig at Holberg oppfattet at beskrivelsene som ble presentert ble koblet til Holberg som person, og at dette ikke var meningen.

– MERKELIG. – Det at vi i 2022 har en policy hvor vi pålegger folk hvordan de skal kle seg er veldig merkelig, mener Juni Holberg.

– Man blir lei seg når man jobber sånn og får den slengt i trynet Juni (23) utfordret Trene Sammen singletforbud på Instagram. Meldingen hun fikk tilbake rystet henne. – Det skulle aldri vært formulert på denne måten, svarer Trene Sammen.

Tekst: MARTE HASTI KONNINGEN konningen@studvest.no

Foto: LUKAS KLEMSDAL

klemsdal@studvest.no

Trene Sammens singletforbud har flere ganger blitt diskutert de siste årene, blant annet i Studvest med kommentarer og debattinnlegg.

En av dem som har stilt spørsmål om kleskoden, er Sammen-medlem og treningsentusiast Juni Holberg (23).

Holberg, som går sisteåret på bachelor på NHH, reagerer på at Sammen bruker kroppspress i argumentasjonen for deres kleskoder, spesielt når den kun gjelder i styrke- og kondisjonsområdene.

– Det at vi i 2022 har en policy hvor vi pålegger folk hvordan de skal kle seg er veldig merkelig.

Trene Sammen har triv-

selsregler som blant annet sier at deres medlemmer ikke kan trene i singlet eller magetopp i styrke- og kondisjonsområdene.

På gruppetimer kan en trene i det en vil.

Såret av melding fra Sammen De siste ukene har det vært debatt om singletforbud blant flere fitnessprofiler på sosiale medier.

Holberg delte selv videre ett innlegg fra noen andre profiler, hvor hun tagget Trene Sammen på Instagram.

Her stilte hun spørsmål om man ikke heller burde fremme gode holdninger, framfor å lage

restriksjoner. Svaret hun fikk fra Trene Sammen på Instagram overrasket henne.

Her skrev de at «Dette er bare ett av veldig mange perspektiver man kan ta her Juni. Dette er holdninger man fremmer som ung, veltrent, og kanskje en smule selvopptatt? Hvilket perspektiv tror du denne unge damen vil ha om noen år, når hun skal sende sin datter eller sønn på femten år på trening for første gang? Vi er ikke ute etter å straffe noen, vi prøver å etterstrebe å lage en så nøytral arena som mulig.»

På spørsmål om hva Holberg følte når hun fikk et slikt svar,

forteller hun at hun både ble sjokkert og forbanna, men også lei seg.

– Jeg ønsker å spre treningsglede slik at andre også kan oppleve den gleden jeg fikk da jeg begynte for under to år siden. Selv om jeg viser litt muskler så betyr ikke det at jeg er selvopptatt og at alt handler om meg. Så man blir jo litt lei seg når man jobber sånn og får den slengt i trynet. Det er ikke noe hyggelig.

Holberg forteller at hun har fått flere støttende meldinger på sosiale medier etter at hun delte Sammen sitt svar.

Ligger ikke an til endringer Bård Johansen forteller at kleskodene er regler de har hatt i alle år, og at de har fungert godt.

Han mener at det få som er misfornøyde.

– Det har vært typisk én i året som har sagt de ikke liker restriksjonene, ikke noe mer enn det.

Om veien videre, sier Johansen at ledelsen og kommunikasjonsansvarlig i Sammen nylig har hatt ett møte om temaet, og planen er å eventuelt komme med nye retningslinjer innen de neste ukene. Men om det blir endringer er ikke sikkert.

– Nå skal vi vurdere de reglene vi har, og deretter se om det blir endringer. Dette gjelder både sosiale medier og trivselsreglene generelt, forteller Bård.

Likevel tyder det ikke på at singletforbudet utgår med det første.

– Det er nok ingen planer om å fjerne singletforbudet, uten å si for sikkert hva som skjer med de revurderte retningslinjene.

LITE MISNØYE. Direktør i Trene Sammen, Bård Johansen, forteller at de ikke

SAGT UNNSKYLD. Hege Gjerde, rådgiver i Sammen, forteller at de har beklaget

opplever at mange er misfornøyde med kleskodene.

meldingen som ble sendt til Holberg på Instagram.

STUDVEST

13

4. mai 2022

KULTURVEKA

Dette skjer i Bergen ONSDAG 4:

MÅNDAG 9:

Det Akademiske Kvarter kl. 18:00

Litteraturhuset i Bergen kl. 18:00

Mikrofestival, Immaturus: Tragedie på Skansen

4. mai til 17. mai

Seminar: Full kontroll? Et seminar om stress og mestring

Vårkonsert: Studentkoret Blandede Akademikere Det Akademiske Kvarter kl. 19:00

Konsert med klarinettklassen, Griegakademiet Gunnar Sævigs sal kl. 19:00

Live-podkast: Nokon må gå

TYSDAG 10:

Konsert Griegakademiet: Horn til lunsj Johanneskirken kl. 11:00

Det Vestnorske Teateret kl. 21:00

Pianokonsert Griegakademiet: Masterfremføring – Vidar Eldholm

TORSDAG 5:

Korskirken kl. 14.00

Seminar: Picnic – Masterutstilling KMD

Forskningsprat: PubHD Det Akademiske Kvarter kl. 18:00

Nordnes Sjøbad og Landmark kl. 10:00

Mikrofestival, Immaturus: Longform Impro Det Akademiske Kvarter kl. 18:00

Live-sending: Dax18 Kulturhuset i Bergen kl. 18:00

ONSDAG 11:

Stumfilmkonsert: Fucales + The passion of Joan Arc (1928) Det Akademiske Kvarter kl. 19:00

Konsert: Han Herman Hulen kl. 21:00

Konsert: The Bundy Bunch Det Akademiske Kvarter kl. 22:00

TORSDAG 12:

Panelsamtale: Er likestillingen i idretten helt bak mål?

Det Akademiske Kvarter kl. 18:00

FREDAG 6:

Konsert: SUPERSPORT!, med Melasól

Livepodkast: Aftenpodden

Konsert: Seven Impale

Kulturhuset i Bergen kl 19:00

Det Akademiske Kvarter kl. 21:00

Hulen kl. 20:00

Arkitekturutstilling: NABO: Hvordan skal vi bo sammen?

KODE 2. kl. 19:00

Mikrofestival, Immaturus: Åpen scene og silent disco Det Akademiske Kvarter kl. 19:00

Vårkonsert: Mannskoret Arme Riddere Det Akademiske Kvarter kl. 19:30

Konsert: Rebellium – BTS Studentkor

FREDAG 13:

Konsert: Specific Moments Hulen kl. 21:00

Konsert: Dårlig Vane Det Akademiske Kvarter kl. 21:00

Kronbar kl. 20:00 Hulen kl: 21:00

LAURDAG 7:

Vårkonsert: Mannskoret Arme Riddere Det Akademiske Kvarter kl 19:30

Smakskveld med Lysefjorden Mikrobryggeri Det Akademiske Kvarter kl. 21:00

Konsert: From Scratch, med Vepsestikk Hulen kl. 21:00

Konsert: Sassy009

LAURDAG 14: Konsert: DANZAS

Rekstensamlingene kl. 20:00

Konsert: Nakkesleng: Up and Coming Edition Hulen kl. 21:00

Bakgårdsloppis hos Twisted Bergen

Arkivfoto: Hans David Olaussen

Konsert: CunninLynguists med Sadistik + DJ Bbjackson

Nygårdsgaten 1B kl 12:00

SØNDAG 15:

Generalsforsamling: Studentersamfunnet i Bergen Det Akademiske Kvarter kl. 12:00

Kulturhuset i Bergen kl: 22:00

SØNDAG 8:

Plantemarked med fokus på spiselige vekster

TYSDAG 17:

17. mai-tog: Hovedprosesjon Frå Koengen 10:30

Lystgården kl. 12:00

Loppemarked på Bryggen Kulturhuset Islands Brygge kl: 10:00

Generalforsamling: Kvarteret Det Akademiske Kvarter kl. 12:00

ANNA:

Biletet frå framsyninga av Robin Hood on Drugs til Immaturus, som gjekk tidlegare i år.

Utstilling: Masterutstillingen KMD 2022 – Picnic Bergen Kunsthall 8. april til 8. mai

FÅ MED DEG:

Vårkonsertar av studentkorene.

Nå arrangerar studentkorene i Bergen vårkonsertar for å feire slutten på det akademiske året.

I løpet av veke 18 har du moglegheit til å sjå både Studentkoret Blandede Akademikere og Mannskoret Arme Riddere synge på Det Akademiske Kvarter. Her kan du nyte en stemningsfull pause frå eksamenslesinga.

OLIVIA ÅKERHOLM

14

4. mai 2022

ANMELDELSE

STUDVEST

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig ­oppbygging.

Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram.

E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk.

MASTERUTSTILLING. Selina Rosenborg formidlar vald i nære relasjonar i installasjonen sin på Masterutstillinga på Bergen Kunsthall.

Ein vellukka piknik i Bergen Kunsthall

MASTERUTSTILLING INSTITUTT FOR SAMTIDSKUNST – KMD Tittel: Picnic Åpen: 8. april til 8. mai Hvor: Bergen Kunsthall Studentpris: 25 kroner Kurator: Randi Grov Berger Kunstnere: Sasha Azanova, Iris Bengtsson, Malin Arnedotter Bengtsson, Trude Berg, Charlotte Besuijen, Marte Dahl, Jason Dunne, Lars Morten Elstad Rehnlund, Matias Grøttum, Runa Halleraker, Eleni Ieremia, Simone Jarvis, Ji Jia, Siavash Kheirkhah, Håvard Kranstad, Fredrik Landevåg, Kari Ann Lending Kleiveland, Solveig Lien Granberg, Jara Marken, Oda Monslaup Ese, Sonja Ovaskainen, Hanna Pherson, Renate Prokopcika, Peppi Reenkola, Selina Rosenborg, Julie Schie Olsen, Al Spence.

A B C D E F

Vald i nære relasjonar, eventyr, heksekunst, gjenbruk og eksperimentering med fontena i Lille Lungegårdsvannet. Hit bør alle ta turen for å oppleva samtidskunst i all sin prakt.

Tekst: AMALIE RØSTBØ roestboe@studvest.no

Foto: HANS DAVID OLAUSSEN olaussen@studvest.no

Bergen Kunsthall er vertskap for masterutstillinga til Kunstakademiet – institutt for samtidskunst ved Fakultetet for kunst, musikk og design på Universitet i Bergen (UiB).

Utstillinga viser avgangsklassa sine masterprosjekt til overgangen frå kunststudent til kunstnar. Denne overgangen går igjen i temaet for utstillinga, som er Picnic.

Picnic markerer overgangen frå vinter til vår. Med våren kjem mildare vêr og vi trekk oss ut for å nyte den blomstrande naturen i godt selskap. Gjerne i form av ein piknik.

27 kunststudentar frå elleve land kjempar om merksemda vår i ei storslått utstilling. Utstillinga har eit stort mangfald av uttrykksmåtar med måleri, romlege installasjonar, skulptur, lydverk, fotografi og fleire framsyningar, for å nemne nokon.

Eksperimentering med merksemda vår Nokre av installasjonane frå utstillinga er utanfor Kunsthallen.

Ji Jia sin installasjon Trigger er lokalisert ute i fontena i Lille Lungegårdsvann. I tidsrommet 19. april til 8. mai vil fontena vere av om dagen og på om natta.

Dette er motsett av slik ho er normalt. Den slår seg på klokka ni om kvelden og vert skrudd av halv fem om natta. Dette er ei

spanande installasjon som nettopp kan trigge.

Installasjonar som tek i bruk allereie eksisterande strukturar på denne måten er interessant.

Eg er nysgjerrig på kor mange som kjem til å leggje merke til forandringa og då er oppmerksam på omgjevnadene sine.

Eg hadde kanskje ikkje lagt merkje til det om eg ikkje hadde visst om det.

Vald i heimen Selina Rosenborg formidla vald i nære relasjonar gjennom The Talk. Dette gjer ho på ein treffande uhyggeleg og tydeleg måte.

Verket består av to dyr, tilsynelatande ein kanin og ein dinosaur. På kroppane deira er det skrive sitat som «if you don’t leave him now don’t call for help later» og «this was the last time I promise».

Det gjev meg grøsningar.

Gjennom verket invitera Rosenborg til samtale om eit van-

skeleg tema som det er viktig å kaste lys over.

Heksekunst og magi Det siste året har det vakse fram ei rørsle på sosiale media som er opptekne av folklore og heksekunster. Dette speglar seg også i utstillinga.

Malin Arnedotter Bengtsson si konstruksjon fangar blikket. Den grøne og gule sirkelen, Månen, heng på veggen og fylgjer med på oss.

Hennar interesse for heksekunst, magi og folklore kjem til uttrykk gjennom digitale programmeringar.

Månen trollbind. Eg kunne ha fylgt med på den i timesvis.

Gjenbruk Gjenbruk har vore stadig meir populært dei siste åra. Vi handlar meir brukt og det er generelt eit auka fokus på temaet.

Dette viser seg også i kunsten.

Sonja Ovaskainen har brukt

STUDVEST

15

4. mai 2022

ANMELDELSE

MÅNEN. Malin Arnedotter Bengtsson si interesse for heksekunst,

UTFORSKA ARKITEKTUR. Trude Berg jobber med keramikk og

ORGANISK. Inspirasjon frå naturen kjem til uttrykk gjennom

magi og folklore kjem til uttrykk gjennom verket hennar.

har utforska arkitektur, som kor lite materiale som skal til før ein

organiske former.

berende struktur fell saman.

gjenbrukstekstil i Merenkehto (The cradle of the ocean).

Gjennom skulpturen manifesterte ho læking.

Ho ynskjer å oppnå ei interaksjon mellom publikum og skapninga og invitera oss til å setje oss ned og bli kjend med skapinga hennar.

Og så kan vi få feste ein bit med hår på hovudet.

Skapinga og den øvrige installasjonen hennar opplevast som ein fristad der ein kan kvitte seg med det som dreg ein ned.

Overveldande Utstillinga er stor med heile 27 individuelle kunstnarar. Dette gjer at det er mange inntrykk å ta inn på ei og same tid.

Med piknik som tema observerte eg at fleire av kunstnarane har henta mange element

frå dei vårlege omgjevnadene våre. Dette kjem til uttrykk gjennom fargar, organiske former og figurar, og innspel frå naturen.

Temaet er til tider vanskeleg å oppfatte, noko som gjer at utstillinga til tider kan verke usamanhengande og vanskeleg å forstå. Med så mange forskjellige uttrykk har eg lett for å kjenne meg overvelda.

Slike utstillingar krev gjerne at eg besøkjer den fleire gonger slik at eg kan ta inn alle inntrykka. Det gjer eg gjerne. Mange av verka er så vakre at eg kunne sett på dei lenge.

Dette er morgondagens kunstnarar som viser seg frå si beste side. Dette er samtidskunst i all sin prakt, men mangelen på ein tydeleg raud tråd trekkjer ned.

Utstillinga vurderast derfor til karakter B.

LÆKING. Sonja Ovaskainen inviterer oss til å bli kjend med skapinga og ynskjer at vi skal feste eit hår på hovudet hennar.

STUDVEST ANBEFALER LOPPEMARKED MED STREET FOOD OG MER!

SPILLHUSET BERGEN

HVA KAN KRIM SI OM KLASSE, KJØNN OG KVALITET?

21. mai er det duket for et loppemarked utenom det vanlige. I tillegg til salg av klær, strikk, kunst, stearinlys og andre «duppeditter», kan arrangementet nemlig by på både street food, live-musikk, og utover kvelden, hold deg fast, nattklubb! I løpet av kvelden blir det underholdning med flere forskjellige DJ-opptredener. Om kombinasjonen av vintage klær, dans og digg mat i en gammel industrihall høres spennende ut, kan turen til Laksevåg denne lørdagen forhåpentligvis by på god stemning og kanskje et par nye bukser?

Hvis du er lei av eksamenslesing men lommeboka er tom, anbefaler jeg en tur til Spillhuset Bergen. Det er som om Biblioteket i Bergen skulle hatt en egen gaminglounge, med ulike spillmaskiner der du kan spille med venner og alene. Forskjellen er at det ikke er bøker her, og du blir ikke stirret ihjel for å lage lyd. De har PS4, PC, Nintendo og masse brettspill, så hvis du er fattig student uten spillkonsoll og uten øllyst, så kan dette stedet anbefales.

Krimsjangeren blir som regel ikke levnet mye oppmerksomhet ved litteraturstudiene. Dette til tross for at «kriminalromanen er den mest prestisjetunge av de populærlitterære sjangrene», ifølge arrangementsbeskrivelsen.

Heldigvis har Universitetet i Bergen tatt grep. Denne våren har studenter kunnet følge et kurs om krim med fokus på klasse, kjønn og kvalitet. På litteraturhuset den 19. mai vil studentene ved kurset presentere sine funn, i tillegg til at det holdes en samtale med kriminalforfatteren Ingebjørg Berg Holm om fordelene og ulempene ved krim.

Hvor: Smien på Laksevåg Verft

MARTE KONNINGEN

Hvor: Veiten 3

INGVILD HAUGLID

Hvor: Litteraturhuset den 19. mai

OLAV IMERSLUND

16

STUDVEST.no/meninger

4. mai 2022

DEBATT

STUDVEST

VIL DU HA DIN MENING PÅ TRYKK I STUDVEST? Send innlegget ditt på e-post til ansvarligredaktor­@studvest.no­

VINNER AV SKRIVEKONKURRANSEN:

Foto: GEIR MARTIN STRANDE/BT

No ser eg Bygdedyret LESERINNLEGG THOMAS SIVERTSEN VINNER AV BT/STUDVEST SKRIVEKONKURRANSE

Han høyrdest ut som alle eg var glad i, og han fortalde meg at Gud hata korleis eg var.

1. Plass

I min oppvekst såg eg ikkje kor tilpassingsdyktig Bygdedyret var, kor flink han var til å gøyme seg bak smil og fasadar, men no ser eg han, skimtar han i folk.

Eg trur det var han som kviskra til meg om nettene. «Du kan ikkje vera slik.» «Du er sjuk.»

Bygdedyret såg ut som alle eg kjente, han byta ansikt. Ein fiskar, ein lærar. Han var ein prest, ei slektning, han spelte fotball. Dyret var gutane i klassen, og han sprang etter meg fort, og når han ikkje sprang, lét han meg vera åleine i friminutta, heilt åleine.

Ein dag på bussen kalla han meg for homo, han sa det fleire gongar, og alle høyrde det, men ingen sa noko, han var dei òg. Eg var gammal nok til å skjøne kva

det betydde, og eg skjønte at han ikkje meinte godt. Det var gale å vere homo her ute i havgapet.

Dyret gav meg ikkje kvile, han høyrdest ut som alle eg var glad i, og han fortalde meg at Gud hata korleis eg var. Så eg byrja å be. Eg bad til Gud om at han måtte endre meg, om at han skulle ta kjenslene mine, slik at eg kunne vere lik dei andre.

Det kom inga endring, var det då eg som var problemet? Var ikkje trua mi sterk nok? Herifrå gjorde eg som Bygdedyret kviskra i øyra mitt, så eg byrja å spele ein annan gut. Eg spelte ein gut som passa inn med dei andre gutane i klassen, ein gut som vart forelska i venninnene sine, eg spelte sonen som Dyret sa foreldra mine ønska seg.

Eg spelte rolla mi bra og lenge.

Fyrste akt var ferdig, og kulissane endra seg bak det tunge sceneteppe. Eg flytta heimanfrå og byrja andre akt ein ferjetur unna. Det var då eg skjønte det.

Det var då eg såg han.

sjå at Bygdedyret ikkje kunne symje. Han bur i husa til dei som slepp han inn, og han hoppar mellom øyene, men der vert han verande. Eg skjønte då at alt var løgn, det var ingenting gale med meg, eg var skapt slik.

Eg såg at alt var eit stort, innfløkt skodespel. Eg slutta å spele ein annan gut, og dei rundt meg fekk bli kjent med guten eg alltid hadde vore.

Han såg ut som alle eg kjente, han byta ansikt.

Den gongen visste eg ikkje om Bygdedyret og kva han kunne gjere, men no ser eg han.

No veit eg korleis han ser ut, kor fort han spring, og korleis han høyrest ut. Han brølar ikkje som løva, og han hissar ikkje som slangen. Han kviskrar med tusen stemmer. Han høyrest ut som – Deg.

Thomas Sivertsen, vinner av BT/Studvest skrivekonkurranse

Det tok å flytte over fjorden for å sjå skikkeleg, og for å inn-

Foto: GEIR MARTIN STRANDE/BT

Eleven var slitsom og bråkete.

Gradvis forsto jeg hvorfor LESERINNLEGG ÅSNE BERENTSEN 2. PLASS, BT/STUDVEST SKRIVEKONKURRANSE

Jeg tok meg selv i å puste ut av lettelse de få gangene hun ikke dukket opp til timen.

2. Plass

Hun var alltid slitsom. Etter skoletid, når de er trøtte og rastløse og lei etter en lang dag med fag og lekser, da er mange av barna jeg har i teatergruppen ganske slitsomme. De sutrer, eller klenger på hverandre, tuller og bråker. Og vi som liksom skal lære dem noe, vi blir slitne, og av og til irritable, vi også.

«Hvorfor går du her hver torsdag hvis du ikke er interessert i å lære noe?!» har jeg ropt i ren frustrasjon en gang eller to. Men de fleste av barna gir seg lenge før det kommer så langt. De tar seg selv i nakken og fokuserer så godt de klarer mens vi forteller dem om takt og rytme, formidling og uttrykk.

Tankene deres flyr sikkert til Mac’ern-burgeren som venter dem i bilen på vei hjemover, Xboxen som de får spille på en halvtime før leggetid, eller boken de skal smuglese under dynen mens mamma og pappa tror de sover. Men de klarer å legge vekk alle de andre tankene og konse på det vi teaterinstruk-

tører prøver å formidle. I hvert fall en stund. Men ikke denne slitsomme jenten.

Hun var bestandig like bråkete.

Høyt og lavt, småfrekk i kjeften og trassig til tusen. Jeg tok meg selv i å puste ut av lettelse de få gangene hun ikke dukket opp til timen. For møte opp, det gjorde hun som oftest, selv om hun virket fullstendig uinteressert i det vi hadde å si. Hun var bestandig på plass før alle andre, og hun var sistemann ut av lokalet.

Likevel skjønte jeg ikke hva situasjonen var. Ikke da. Jeg lot meg irritere, irettesatte henne gang på gang, stadig med kraftigere stemme og en mer oppgitt holdning.

Hun var stemplet som et problem i våre hoder, og det farget all kommunikasjon med henne.

Men så begynte det. Små drypp, her og der. Hun hadde det ikke så greit hjemme, ble det sagt.

Storesøsteren var blitt «hentet», far var ute av bildet. Barnevernsansatte var visstnok jevnlig på

besøk i hjemmet. Ingen var der for å se henne på juleavslutningen. Ingen la merke til at klærne hennes var overmodne for vask.

Eller at buksen, som sikkert hadde vært passe lang for noen måneder siden, nå stoppet halvveis oppå leggen. Ingen tok tak i at hun gikk med tøysko utendørs midt på vinteren.

Jeg begynte å legge merke til mer. Hvordan øynene hennes fulgte med på bagetten jeg pleide å hive i meg før timene skulle begynne. Hun var bestandig kommet før meg, sto ute på trappene og ventet på å bli låst opp for. Jeg kom som oftest rett fra forelesning og hadde ikke tid til å lage ordentlig middag. De øynene stirret intenst mot maten, hver gang hun trodde jeg ikke la merke til at hun så på meg.

En gang kjøpte jeg en ekstra sub og tilbød henne. Hun takket overdrevent, høflig og smilende, ikke slik jeg var vant til å se henne. Så slukte hun maten, som om hun var redd for at den skulle bli tatt fra henne. Det var

ikke en smule igjen da de andre barna og resten av instruktørene kom litt senere.

Det store aha-øyeblikket fikk jeg nok aldri, men sannheten gikk opp for meg gradvis – de barna som oppfører seg slik at man ikke får noe lyst til å være hyggelig med dem, det er de som trenger et smil og en klapp på skulderen aller mest. Det er en klisjé, men det er sant, de trenger å bli sett av noen. En lærer, en nabo, eller en vimsete student med deltidsjobb som instruktør. Samme det, bare noen ser.

Man kan ikke alltid redde verden, men det er ikke så vanskelig å kjøpe litt ekstra mat som kan deles. Ta med noen støvler og si at man ikke trenger dem lenger. Eller å skynde seg så man kan komme frem og låse opp en dør, litt ekstra tidlig. Små drypp – som gjør en stor forskjell.

Når jeg er ferdig med utdanningen og kan kalle meg lærer, da skal jeg prøve å bli en lærer som ser.

STUDVEST

STUDVEST.no/meninger 17

4. mai 2022

DEBATT

VICTORIA GJERLØW 3. PLASS, BT/STUDVEST SKRIVEKONKURRANSE

Brått følte jeg meg beglodd av alle rundt meg.

3. Plass

Senere, fortsatt med denne barnlige aksepten i bånn, viste jeg den til noen av mine venninner.

I begynnelsen var den en uskyldig kuriositet som vi studerte med genuin fascinasjon.

Det var ikke før mine venninner begynte å vise den til andre folk, at jeg følte jeg mistet kontroll over situasjonen, og skammen oppsto. Plutselig var det ikke noe jeg hadde eierskap over, og jeg opplevde at fascinasjon ble til hån. Det var da jeg skjønte det – at dette var noe som måtte skjules.

Jo eldre jeg ble, desto større plass fikk denne hårløse flekken i min

bevissthet. Jeg ble en mester på å bruke hårspenner og hårspray for å holde håret på plass, og hemmeligheten skjult. Dette skulle vise seg å bli vanskeligere og vanskeligere ettersom femkroningen vokste seg stadig større.

Vinden ble min fiende, og selv om hårsprayen holdt håret på plass, bidro det samtidig til at de stadig tynnere hårtjafsene klistret seg sammen, så man kunne skimte den nakne huden under. Om jeg la hånden på hodet og kunne kjenne kulden fra min egen hånd i hodebunnen, visste jeg at flekken var synlig for omverdenen. Da løp jeg panisk inn på toalettet, i et desperat forsøk på å dekke den til igjen.

Etter hvert begynte jeg å gå med lue, inne som ute, sommer som vinter, og håpet at vi ikke hadde en lærer av den gamle skolen som ba meg ta den av innendørs. Jeg havnet i en ond sirkel – jo mer jeg stresset over hårtapet, jo verre ble det.

SKRIVEKONKURRANSE:

«Det var da jeg skjønte det»

Da jeg begynte på ungdomsskolen, var så å si hele toppen av hodet uten hår, og hver gang noen gikk bak meg, var jeg livredd for at de skulle snappe luen av meg og avsløre meg.

Vendepunktet skulle likevel komme. Jeg gikk nå på videregående, fortsatt redd for vind og luetyver, men riktignok med noe dypere røtter i meg selv.

Vi skulle på klassetur til London, og selv om jeg gledet meg masse til turen, visste jeg at det på et tidspunkt krevde at jeg måtte ta av meg luen i sikkerhetskontrollen.

Det var som å skulle kle seg naken. Hjertet slo hardere og hardere jo nærmere jeg kom kassene man la eiendelene sine i. Jeg begynte med jakken, klokken og lommene, for å utsette det jeg visste kom. Den ene sikkerhetsvakten pekte omsider mot luen jeg hadde på hodet, og jeg nikket høflig mot ham mens jeg kjente gråten presse på, idet jeg sakte dro den av meg og la den i kassen foran meg.

Brått følte jeg meg beglodd av alle rundt meg, og selv om jeg visste det var irrasjonelt, ventet jeg at mine klassekamerater skulle stirre, peke og hviske bak ryggen min. Jeg stålsatte meg for å tenke ut hva jeg skulle svare på alle spørsmålene som måtte komme på den andre siden av metalldetektoren.

Til min store overraskelse kom aldri disse spørsmålene. Det gjorde heller aldri pekingen, eller hviskingen. Da vi kom ut på den andre siden, snakket de om løst og fast, Oxford Street og Buckingham Palace. Ingen snakket om hun som nettopp hadde kledd seg naken foran alle midt på Bergen Lufthavn.

Den størst tenkelige katastrofen hadde nettopp inntruffet, uten at noe var forandret, og mine klassekamerater gikk bekymringsløst videre til tax-freeen.

Jeg sto skjelvende igjen med luen i hånden.

Og det var da jeg skjønte det – at hvem faen bryr seg.

Foto: GEIR MARTIN STRANDE/BT

LESERINNLEGG

Da jeg begynte i andre klasse på barneskolen, oppdaget min mor en liten hårløs flekk på størrelse med en femkroning på hodet mitt. Hun lurte på om noen hadde lugget meg, uten at jeg helt forsto hvorfor. Hun viste meg den hårløse flekken, og jeg trakk på skuldrene i et slags «jeg vet ikke», uten å bry meg noe særlig mer med det.

• Studvest og Bergens Tidende inviterte lesere under 30 år til å fortelle om øyeblikket da et lys gikk opp for dem.

• Blant om lag 140 innsendte bidrag har juryen kåret tre vinnere.

• Flere av de beste tekstene vil bli publisert på nett i Studvest tiden fremover.

Førsteplassen belønnes med 10.000 kr.

Andreplassen med 5000 kr.

Tredjeplasen med 3000 kr.

Foto: ALF SIMENSEN

Foto: ALF SIMENSEN

Dagen da jeg kledde meg naken på flyplassen

Foto: IBEN JORDE

Foto: MARIUS ELDEVIK RUSAAS

Ikke en vanlig studentjobb:

Marius, Johanne, Erika og Henriette jobber alle med noe særegent ved siden av studiet. Selv om det er mange forskjeller er motivasjonen fremdeles den samme. Det handler om spenning og mestring.

20-21

22-23

Uvanlig studentjobb

Kongshirden 1260

24

25

26

Magnus & Marie

Eksponert

Hjernetrim

Møt fire studenter som jobber med noe særegent

Forelskelse i ghostingens tidsalder

Det står respekt i å være søppelkasse!

– Det er få ting som byggjer så gode, tillitsfulle relasjonar som slåsting

Quiz og horoskop

20

IKKE EN VANLIG STUDENTJOBB

LUFTAKROBATIKK. Erika Hågensen (nederst) og Henriette Josefine Sletner-Dahl (øverst) jobber som sirkusartister.

Marius, Johanne, Erika og Henriette jobber alle med noe særegent ved siden av studiet.

Selv om det er mange forskjeller er motivasjonen fremdeles den samme. Det handler om spenning og mestring.

MARIA MJAAVATN HAUG Tekst haug@studvest.no

IBEN JORDE Foto

jorde@studvest.no

GODE VENNER. Erika Hågensen (høyre) og Henriette Josefine SletnerDahl (venstre) har blitt gode venner gjennom interessen for luftakrobatikk.

En sen kveld befinner Erika og Henriette seg i en ellers tom gymnastiksal med takhøye speil og et skarpt hvitt lys. De henger fra det høye taket i lange stoffbiter, og slenger seg rundt på akrobatisk vis, mens de snakker om helt hverdagslige ting. Det hele virker like naturlig som å se to venner møtes over en kaffe. For begge er luftakrobatikk og sirkus både jobb og lidenskap.

Nå trener de i forberedelse til et show de skal ha klart om et par uker.

De to venninnene tar seg en pause fra kveldstreningen og slenger seg ned på en matte.

Erika Hågensen (23) skriver i disse dager bachelor i informasjonsvitenskap på Universitetet i Bergen. Hun har vært sirkusartist i 15 år, og vært med i et omreisende sirkus i seks måneder som profesjonell sirkusartist. Hun forteller at drømmen om å leve som sirkusartist ble satt til side for studier i Bergen.

– Jeg har alltid ønsket meg et A4-liv, selv om det er overraskende for de som kjenner meg, sier hun.

Nå jobber hun i stedet som freelance sirkusartist, hvor hun blant annet kan bli leid inn som underholdning på arrangementer.

– Vi gjør det jo mest for gøy, men det er greit å kunne tjene litt penger på det når man bruker så mye tid, sier hun og forteller at de to venninnene trener minst fem dager i uken.

Henriette Josefine Sletner-Dahl (28) går femte året på Norges Handelshøyskole. Hun begynte med sirkus for tre år siden, og jobber nå som sirkusinstruktør to ganger i uken og freelance som sirkusartist slik som Erika. De to har blitt gode venner.

– Jeg var glad for å få meg en lekekamerat, sier Erika.

Treningen tar mye tid. De prøver å telle hvor mange timer de bruker, og finner fort ut av at de bruker over ti timer på en vanlig uke.

– Når man sier det sånn så høres det jo veldig mye ut. Vi burde jo kanskje lest litt skole snart, sier Erika.

De ser på hverandre og ler.

De to mener de er heldige som kan jobbe med noe de elsker. Henriette sier den beste motivasjonen for å drive med luftakrobatikk er det sosiale, og at hun føler mestring gjennom å beherske noe som er vanskelig.

– Det er også morsomt å utfordre seg selv. Det er ikke alltid det føles så naturlig å henge så høyt oppe for så å slippe seg ned.

Erika er enig.

– Det beste er å føle at man mestrer noe. Om alt annet i livet går skeis, har jeg alltid dette å komme tilbake til.

21

MARIUS LAGER RADIOAKTIVE LEGEMIDLER

Marius studerer tredje året på Medisinsk teknologi på Universitetet i Bergen, og jobber på Senter for Nukleærmedisin ved Haukeland Universitetsjukehus (HUS). Her produserer de radioaktive isotoper av grunnstoffet fluor, som injiseres i pasienter for å kunne ta bilder av kroppen ved hjelp av positron emisjon tomografi (PET). Det er noe legene kan bruke til å vurdere ulike fysiologiske funksjoner i kroppen. Dette innebærer at de radioaktive stoffene, eller tracere som de kalles, må produseres lokalt på avdelingen hver morgen. De radioaktive stoffene som brukes har nemlig kort halveringstid, og kan bare brukes en kort stund etter at de er laget. Det er dette Marius bruker morgentimene på.

Han tror at det har mye å si for motivasjonen at han får erfaring innen medisinsk teknologi.

–Jeg vil jo si jeg var veldig motivert fra start, og søkte faktisk på jobben tre ganger før jeg fikk den, sier han.

Marius jobber i en spesiell type lab, et renrom, hvor alt må være helt sterilt. Han må derfor ha på seg en blå drakt som dekker hele kroppen, munnbind, hansker og hårnett for å beskytte de sterile omgivelsene. Her legger han til rette for at syntesen av tracerne går som den skal.

– Mesteparten av jobben min er egentlig å vaske, slik at de slipper å bruke penger på at folk med doktorgrad skal måtte gjøre det, sier Marius. Å gjennomføre syntesen i seg selv er ganske enkelt, i følge Marius. Han setter noe som kalles en «kassett», som inneholder alt man trenger i syntesen, inn i en maskin som gjennomfører selve syntesen. Denne maskinen er koblet til en syklotron, som gjør at de kan lage et radioaktivt stoff.

Marius synes det er gøy og givende å jobbe med noe relevant som han virkelig er interessert i.

Selve jobben varer i omtrent to timer, slik at Marius kan begynne studiedagen til vanlig tid. Derfor synes han det går fint å balansere studiehverdagen med jobb på siden.

– Jeg synes jo jobben er veldig kul og spennende i seg selv. Men det er også fint å ha relevant jobb på CVen når man skal søke en ordentlig jobb.

– Jeg må jo legge meg tidlig. Men det går som regel fint.

Så jobber jeg et par timer om morgenen, og blir ferdig med det.

Foto: MARIUS ELDEVIK RUSAAS

Klokken 04.00, mens Erika og Henriette fortsatt sover, ringer vekkerklokken til Marius Eldevik Rusaas (24).

For ham er det ikke noe problem å stå opp tidlig, og han er straks på vei til sykehuset. Kanskje er det tanken på at han får relevant erfaring som får han opp. Det går ingen buss, så han går langs de stille og mørke gatene.

Når klokken er 05.00, står han på en lab, opplyst av blendende lysstoffrør i taket. Her er det så rent at du ikke vil finne så mye som et hårstrå. På veggen henger et bilde av Hello Kitty. Slik starter arbeidsdagen.

RELEVANT. Marius Eldevik Rusaas er fornøyd med at han har studierelevant jobb.

JOHANNE HOLDER SYKEHUSET RENT Når Marius er ferdig med sin vakt, har Johanne Albrechtsen (20) sin arbeidsdag så vidt begynt. Hun har akkurat rukket å skifte til den hvite uniformen, og begynt å vaske ett av mange rom som skal vaskes denne dagen. Samtidig begynner sykehusgangene å bli travle med helsepersonell i høyt tempo.

Johanne tar opp fag på Danielsen Intensivgymnas.

På siden jobber hun som vaskepersonell på akuttavdelingen og på kreftavdelingen på Haukeland universitetssjukehus. Hun er en av de som sørger for den helt spesielle sykehuslukten, som er vanskelig å beskrive men lukter svakt av antibac. På akutten vasker hun rom i kjempefart, som er nødvendig for at nye pasienter skal kunne få plass så fort som mulig. Her er det pasienter som har store og akutte problemer, som kommer fort inn og fort ut. På kreftavdelingen ligger pasientene ofte i lengre perioder, og Johanne vasker rommene til mennesker som er preget av å ha slitt med sykdom i lang tid. Det har påvirket henne mer enn hun hadde trodd.

– Da jeg begynte i jobben var motivasjonen min mest penger. Og det er det vel egentlig fortsatt. Men etterhvert har motivasjonen blitt mer at jeg får se ting som

jeg ikke ville sett om jeg jobbet på en vanlig butikk, sier hun. Dette har gjort at Johanne reflekterer mye over jobbens oppsider og baksider.

– Det beste med jobben er nok pengene, og at jeg føler at jeg mestrer denne jobben veldig godt. Det verste er definitivt alle inntrykkene jeg får.

Johanne forteller at hun har sett mange alvorlig syke mennesker, spesielt når hun vasker rom på kreftavdelingen, og at dette går inn på henne. Her prater hun ofte med pasientene mens hun vasker rommene.

ESSENSIELL. Johanne Albrechtsen jobber som vaskepersonell på sykehuset.

– Jeg får mange tanker om hvem disse personene har vært og hvem de skulle vært om de ikke var syke, forteller hun og understreker at jobben kan være mentalt belastende men at det er verdt det.

På slutten av dagen, når Erika og Henriette er ferdig på trening, Johanne slapper av etter en lang dag på Haukeland og Marius har lagt seg for å sove, er tanken på å stå opp og gjennomføre den samme dagen i morgen kanskje tung. Men spenningen, mestringen og erfaringen de får gjennom jobbene sine gjør det verdt det.

– Det beste er å føle at man mestrer noe. Om alt annet i livet går skeis, har jeg alltid dette å komme til.

Erika Hågensen, student

INNTRYKK. Johanne Albrechtsen synes jobben på sykehuset kan være mentalt belastende.

22

– Det er få ting som byggjer så gode, tillitsfulle relasjonar som slåsting

MARTIN ANDA Tekst anda@studvest.no

ERFAREN. Per Kristian Leirnes melde seg inn i hærkampgruppa Kongshirden 1260 for 15-16 år sidan. Det har han ikkje angra på.

Student, lærarvikar, hirdsmann.

Per Kristian Leirnes har mange jern i elden, men er ikkje i tvil om at flokken han kjenner seg mest heime i er den han slåst med.

Denne onsdagskvelden er som dei fleste andre i Bergenhus. Utenfor dei tjukke murane rullar bybussane, og dei fleste fotgjengarane passerer forbi heilt uvitande om kva som føregår på innsida. Rett innanfor porten står ein tre-fire menneske samla. Ved første augekast berre ein venegjeng som er ute for å trekke luft.

Litt og litt sluttar fleire seg til. I allvérsjakke og lue. Det er berre små detaljar som kan gje eit hint om at dette ikkje er ei vanleg turgruppe. Det er hærkampgruppa Kongshirden 1260. Kvar onsdag og laurdag samlar dei seg for å trene på hærkamp-teknikkar frå mellomalderen.

Våpen, skjold og albogebeskyttarar

– Er me nesten fulltallige no? Då kan me vel trekke inn i tårnet, annonserer Per Kristian Leirnes (30). Det er han som leier treninga i kveld.

Troppane vert samla og låst inn i Rosenkrantztårnet.

Fram til det vert lysare kvelder får dei ha treningane der inne. Cornelius, ein av dei mest erfarne i gruppa, set stor pris på at dei slepp å virre rundt med våpen i kveldsmørket. Historisk autentisitet er ein dyd, men elektrisk lys er ein gode dei færraste vil gje avkall på.

Vel inne i tårnet går praten laust medan dei fiskar fram våpen, skjold og albogebeskyttarar. Dei tek opp tråden frå sist trening, spør om korleis det står til, og ynskjer dei som har vore vekke velkommen attende. I hjørnet står ein gjeng og humrar. Truls syner fram dei utslitne hanskane sine. Dei har verna nevane hans frå mange slag gjennom åra. Han håper dei klarar ein sesong til.

Ana Isabel Jimenez Sanchez Foto sanchez@studvest.no

I Kongshirden 1260 har dei ein regel om at dersom éin i rommet ikkje snakkar norsk, går alt på engelsk.

– And remember the face, guys. You don’t want to hurt your friends.

– Her skal ingen verte ekskludert, understreker Leirnes.

Alle i Kongshirden 1260 har gått gjennom eit langtstrakt tryggleikskurs. At sverd ikkje høyrer heime i nærleiken av fjes veit dei godt, men ein god ting kan ikkje verte sagt for ofte. Sjølv om våpena er så sløve at ein ville hatt vanskar med å påføre nokon kuttsår med dei.

Og det er ein mangfaldig gjeng, både i språk, alder og kjønn. Leirnes tippar at det har vore omternt 50 prosent kvinner i gruppa all den tid han har vore med.

– Og sånn skal det vere. Eg tek det som eit teikn på at me gjer noko rett med miljøet.

Forsamlinga trør med sikre steg opp vindeltrappene i tårnet som snor seg rundt og rundt. Vel framme i eit rom høgt oppe i tårnet set dei i gang med oppvarminga. Dei ser ikkje ut til å vere svimle etter klatreetappen.

– Okay, everybody finds a friend to fight with. Two and two.

Make sure you have enough space to flick your swords about.

Leirnes har nettopp demonstrert i detalj korleis ein bør gå fram for å lura seg gjennom forsvaret til nokon som forsvarar seg med sverd og skjold, for så å stikke dei i skuldra. Teknikken har han funne i ei gammal biletbok frå 1300-talet, skrive på ei blanding av latin og arkaisk tysk.

– Det er få ting som byggjer gode, tillitsfulle relasjonar som dette. Når nokon svingar sverd mot deg timar til ende utan å nokon gong la det gå utover tryggleiken din stolar ein på dei etterpå, forklarer Leirnes.

Tillitt er viktig for miljøet. Og det gode miljøet er grunnsteinen i heile hirden. Leirnes treng ikkje tenketid for å peike på kva som dreg han attende til trening kvar veke.

– Det er det sosiale. Det har alt å seie. Eg hadde nok ikkje vore med så lenge utan det.

Rommet i Rosenkrantztårnet blir fylt med lyden av sverd som treff sverd og føter som forsøker å finte ut motstandaren. Det er ein onsdag kveld, og mot formodning påstår kalenderen at året er 2022.

Vennskap gjennom slåsting

Det er Leirnes som leier treninga denne kvelden. Med tydeleg røyst går han nøye gjennom teknikkane dei skal terpe inn denne treninga. Mykje går på tyske fagomgrep, men samstundes ringer meir gjenkjennelege ord som «backhand» mellom dei gamle veggane.

Hærkamp er ein kampsport kor ein nyttar replika av historiske våpen som til dømes sverd. Som regel har også hærkampsgrupper historisk korrekt utstyr og klede, og ein interesse for historiske kampteknikkar. Kjem motstandaren sitt sverd i kontakt med kroppen din, er du ute. Det går i hurtige, snoande rørsler. I botn og grunn dans, påpeiker Leirnes. Med sverd, vel og merke.

SPARRING. Cornelius finn smutthol i forsvaret til Cecilie.

23

Kongshirden 1260 Hærkamp er ein semi-kontakt kampsport med historisk stridsutstyr.

Målet er å gjenskape stridsteknikkar fra fortida utan behov for store mengder tryggleiksutstyr.

Hærkampsystemet vert nytta både til dueller, til kamp i smågrupper og til slag med hundrevis av deltakarar.

Kongshirden 1260 vart stifta 1. januar 2000.

Dei er for augneblinken 26 aktive medlemmar.

To gonger i veka trener dei på Bergenhus.

Kjelde: Per Kristian Leirnes/kongshirden.no VIKTIG INFO. Per Kristian Leirnes (foran) går gjennom den nye teknikken, medan (frå venstre) Hjalmar, Claudio og Anika følg nøye med.

Rekrutteringsplakaten på butikken

Nøyaktig kor lenge Per Kristian Leirnes har vore med i Kongshirden 1260 slit han med å slå fast. 30-åringen trur ikkje han var meir enn 16-17 år gamal då han la merke til rekrutteringsplakaten til hærkampgruppa på butikken Outland. Der såg han eit motiv han kjende igjen: Det berømte biletet frå andre verdenskrig av styrkene som heisa det amerikanske flagget på Iwo Jima. Men stars and stripes var byta ut med eit svært banner. Rifler og militærgrøne uniformar hadde vika plass for sverd og brynje.

– Det var jo dritkult. Eg huka tak i ein kompis og me begynte i Kongshirden 1260 så snart me kunne. Det er lenge sidan no, men eg har ikkje sett meg tilbake ein einaste dag.

Han har opplevd mykje på dei 14-15 åra. Høgdepunkta er så mange at det er vanskeleg å trekka fram eitt beste minne. Pubrundane etter trening, mekkekveldane der dei syr kjortlar i lag, djuptpløyande diskusjonar om våpen og historie. Det er dei fine augneblinka frå kvardagen i Kongshirden 1260 han trekk fram.

– Det er jo gjerne for spesielt interesserte, men å kunne treffe så herlege folk som dette som i tillegg er spesielt interesserte i det same som meg – det er jo fantastisk.

– Ølet smakar betre etter slåsting

Det finst fleire likesinna enn dei som er i Kongshirden 1260. Berre i Noreg finst det rundt ti hærkampgrupper.

Kongshirden 1260 er ein av dei få norske som fokuserer på mellomalder. Vikingtida er meir populær.

Tel ein med dei utanfor landegrensene og, må ein fiske fram penn og papir for å halde oversikt. Miljøet har hatt ein stødig vekst dei siste åra, både i Noreg og utanlands, sier Leirnes. Han gler seg til å treffe andre hærkampgrupper igjen på festivalar og treff.

– Andre unge reiser på festival og sit i ein fluktstol og drikk øl heile dagen. Me nyttar dagen til vetuge ting som hærkamp, så vert det fest etterpå. Ølet smakar så mykje betre etter ein dag med slåsting. Det er eit veldig bra treff i Danmark til dømes.

Han vert stille eit par sekund mens blikket går opp og nærmast ut i ingenting.

– Apropos Danmark og beste minne, det var jo der eg traff madammen. Ho óg driv med hærkamp.

På golvet står Cecilie og forsvarar seg mot slaga til sparringspartnaren. Då dei stoppar opp for å diskutere teknikken, snakkar ho umiskjenneleg dansk.

REISEFEBER. Denne gjengen gler seg til å treffe andre hærkampgrupper til sommaren.

– Eg fekk overtalt ho til å vere med til Bergen til slutt, smiler han lurt.

«Klikken»

Ein trenar kan ikkje la dagdrøyming om festivalar ta heilt overhand. Leirnes tvingar blikket ned til her og no igjen, let det vandre i rommet. Korleis står det til? Er det nokon som treng ein peikepinn, eller lurer på noko? Med jamne mellomrom trør han inn i gruppene og gjev tips. Justerer litt på grepet. Illustrerer og forklarar. Så sit rørsla. Den ellers så stoiske bergensaren er tydeleg nøgd.

– Det er noko av det beste eg veit. Å sjå når nokon får den «klikken», at det berre stemmer plutseleg. Eg trur nesten eg vert gladare enn dei, forklarer han.

Etter nordisk-studia tenkjer Leirnes å ta praktisk pedagogisk utdanning. Sjølv om hærkamp ikkje vert eit fag i skulen med det første, er det ingen tvil om at han har både teft og lidenskap for å lære vekk og hjelpe fram.

Det er hærkamp han brenn for.

Studvest fekk besøke treninga til Kongshirden 1260 tidleg i mars. No som dagslyset varer til langt utpå kvelden trekk Bergensbefolkninga ut for å nyte veret. Det gjeld og for Kongshirden 1260. Ruslar du ein tur på Bergenhus Festning kan det hende du ser dei, i full sving med hærkamptrening.

24

MAGNUS & MARIE

Magnus Hofbauer og Marie Børmer er to medisinstudenter med et mål om å fjerne skam rundt kropp og seksualitet.

Forelskelse i ghostingens tidsalder MAGNUS HOFBAUER Fast spaltist

Sola er kommet til Bergen og kanskje du kjenner deg litt våryr? Om ikke lenge er det sommer og da kan det være gode muligheter for en sommerflørt!

Men det som alltid er vanskelig med dating er potensialet for en avvisning. Hva er det som skjer med oss når vi er forelsket? Og hvorfor gjør ghosting så vondt?

MARIE BØRMER Fast spaltist

Send anonymt spørsmål, ris eller ros til: magnusogmarie@studvest.no

Mange av oss kommer til å kjenne på følelsen: Kribling, hjertebank, varme og rødming. Når vi er forelsket får vi en dusj av hormoner når du ser den du liker eller får en melding fra dem på telefonen.

Kjønnshormonene testosteron og østrogen er viktige for den seksuelle tiltrekningen, men det er andre hormoner som spiller inn ved forelskelse.

«Kjærlighetshormonet» oxytocin er et sentralt hormon som vi kan

måle ved forelskelse. Hormonet er viktig for utviklingen av intimitet og empati i en romantisk relasjon.

Den starter altså en slags tilknytningsprosess.

følte dere hadde god kjemi. Dere kysser og avtaler å møtes igjen. Du sender en snap dagen etterpå, men når den åpnes forblir den ubesvart.

Det kan være utrolig vondt.

I tillegg er dopamin, eller «lykkehormonet», en sentral faktor som har med belønning å gjøre.

«Belønningen» kommer for eksempel av å være med den vi er forelsket i.

Avvisning er den vanligste emosjonelle skaden vi møter i hverdagen, og med sosiale medier og datingapper har det blitt enda lettere, og kanskje tydeligere, å avvise. Det kan oppleves mer brutalt når du ser personen sist var aktiv eller om meldingen har blitt lest.

Når vi åpner oss og gjør oss sårbare for hverandre, kan vi samtidig kjenne på en god del stress. Løse avtaler på datingapper og usikkerhet om gjengjeldte følelser kan prege denne tiden og rett og slett gjøre deg ganske stressa.

Men stresset er ikke bare negativt! Denne nervøsiteten kan faktisk være med på å binde deg enda nærmere en potensiell partner, da forskning har vist at mennesker som går gjennom stressende situasjoner oppnår en tettere tilknytning til hverandre.

Dessverre går det ikke slik hver gang.

Kanskje har dere møttes og du

Forskere har prøvd å finne ut hvorfor det gjør så vondt å bli avvist.

Det de fant var at avvisning aktiverer de samme delene av hjernen som når vi opplever fysisk smerte.

Derfor kan selv små avvisninger og brudd gjøre vondt. Å «ghoste» noen er å plutselig bryte all kontakt uten noen forklaring til den andre personen. Ghosting brukes ofte for å ende korte forhold ved å ignorere alle henvendelser med vilje, i stedet for å si ifra at de

det gjelder, men det kan altså oppleves vondere enn ved å si ifra på sms eller over en kaffe.

I følge flere psykologer kan ghosting forårsake symptomer på depresjon og lav selvfølelse, som tilbaketrekning og mye grubling og tenkning over det som har skjedd.

Hva gjør man da hvis man blir ghostet? Det kan hjelpe å snakke med noen du stoler på om det som har skjedd. Å si ifra til personen som ghostet at det gjør vondt, er også noe man kan gjøre.

Dating er veldig spennende, men det kan også være en bratt berg-og dalbane. Vil du avslutte en relasjon trenger du ikke ha en god grunn eller lang forklaring på hvorfor deres vei stopper akkurat nå. Noen ganger er rett og slett ikke hormonene og følelsene like sterke som man håpet på.

ikke ønsker å fortsette kontakten.

Ta vare på hverandres følelser og vær ærlig om du ikke er interessert lenger.

Ikke all ghosting er gjort med en negativ intensjon. Ofte begrunnes ghosting med å skåne personen

Smask og dask, MAGNUS OG MARIE

Illustrasjon: ANNA JAKOBSEN

Kanskje vil du oppleve forelskelse, kanskje vil du oppleve ghosting.

Hva er det egentlig dette gjør med oss?

25

EKSPONERT

MADS HARAM HALVORSEN Fotojournalist

Hver utgave presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Det står respekt i å være søppelkasse!

Horoskop

26

HÅVARD FINNSETH Quizmaster

2

For øvrig - hva kaller man personer som kommer fra Steinkjer?

3

Konseptet «fake news» har fått ny relevans etter at flere italienske medier meldte at Erling Braut Haalands stjerneagent var død. Noen dager etter han erklærte seg forbanna på at han ble erklært død så ofte, gikk han faktisk bort. Hva het agenten?

4

Apropos «fake news»: Omtrent én gang hver måned må noen norske medier trykke unnskyldninger for saker de tidligere har levert, når organet Pressens Faglige Utvalg (PFU) har hatt møte. Hvilken publikasjon fikk flest fellelser i fjor, i imponerende syv av syv innklagede saker?

5

Hvilken redaktør, med base i Trøndelag, er (relativt) nyvalgt leder av NRKs Kringkastingsråd?

6

Legendene i Röyksopp har nylig gitt ut plata Profound Mysteries, men her kommer det virkelige mysteriet: Hva heter de to musikerne som utgjør Röyksopp? Vi koster på oss to poeng her.

7

Røyksopp er jo et litt morsomt ord, men er kanskje enda festligere på engelsk. Hva kalles soppen der?

8

Mens vi snakker om sopp - hvilken horrorforfatter ga ut diktsyklusen med den uslåelige tittelen Fungi from Yoggoth i 1929 og 1930?

9

Hvilket selskap, som er én skarve bokstav unna å kunne oversettes til «kongelig monobryn», har denne våren forsøkt å kjøpe opp Hansa?

14. Sciences Po i Paris.

15. Mission: Impossible Dead Reckoning.

16. Sju. 17. Paragraf 213.

18. Patel og Abdelmaguid Foundation.

19. Lawrence of Arabia.

20. Star Wars, Obi-Wan Kenobi.

SVAR:

11

Vi skal holde oss litt på de sju hav nå.

Eller, rettere sagt, de fem.

For hvilke fem hav regnes som verdenshav? Her bør du ha full pott for å få poeng.

12

Hvilket dyr er det største som noensinne har eksistert på jorda?

13

Emmanuel Macron ble nylig den første franske presidenten til å vinne gjenvalg siden 2002.

Hvem klarte bragden den gang?

14

Hvilket fransk universitet gikk Macron på? En ære han blant annet deler med Jonas Gahr Støre?

15

Hva blir tittelen på den nye Mission: Impossible-filmen? De to siste ordene skal du slippe å gjette - de er selvsagt «Part One».

8. H.P. Lovecraft.

9. Royal Unibrew.

10. Havila Kystruten.

11. Atlanterhavet, Stillehavet, Det indiske hav, Nordishavet og Sørishavet.

12. Blåhvalen.

13. Jacques Chirac.

1

Forsvarsminister Odd Roger Enoksen (Sp) har måttet gå av, etter at et utenomekteskapelig forhold til en langt yngre kvinne ble avdekket. Hva heter Steinkjer-mannen som tok over for Enoksen?

Hva heter Hurtigrutenkonkurrenten som måtte la et skip bli liggende i Bergen, etter at en russisk investor fikk såpass med sanksjoner mot seg at det ville vært ulovlig for det å gå fra kai?

16

Hvor mange Mission: Impossiblefilmer har det vært nå, hvis vi inkluderer den nye?

17

Det er femti år siden loven som kriminaliserte seksuelle handlinger mellom menn ble opphevet. Hvilken paragraf i Straffeloven var med det ugyldig?

18

Karpe skapte ville tilstander i skravleklassen med utgivelsen av EP-en Omar Sheriff, med singelen PAF. no, nå i vinter. Men hva står egentlig PAF for?

19

Omar Sheriff har hentet navnet sitt fra den egyptiske skuespilleren Omar Sharif.

Hans eneste Oscarnominasjon ble for hans rolle i et legendarisk biografisk krigsdrama fra 1962, med blant andre Peter O’Toole og Alec Guinness på rollelista.

Hvilken film?

20

Det ryktes at Alec Guinness hatet den filmserien han nok er mest berømt for i dag. Dette på tross av at han kun (i fysisk form) medvirket i første halvdel av én av seriens mange filmer. Jeg vil ha navn på serie og rollefigur.

1. Bjørn Arild Gram (Sp).

2. Steinkjerbygg.

3. Mino Raiola.

4. Document.no.

5. Snorre Valen.

6. Svein Berge, Torbjørn Brundtland.

7. Puffballs.

Quiz

10

HEMMELIG SYNSK VENN

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz MANDAG

00:00 Nattsending 08:00 Studentmorgen 10:00 Krenkelseskanalen 11:00 Trigger Bergen 12:00 Røverradion 13:00 Criminalis 14:00 FOMO 15:00 Fortiden Demrer 16:00 Radio Nova 17:00 Fritidz 18:00 Crossfade

TIRSDAG

00:00 Nattsending 08:00 Studentmorgen 10:00 Ordskifte 11:00 Hardcore 12:00 Søsterselskapet 13:00 Not Another Trap Banger 14:00 1 time 1 låt 15:00 Krølla Laken 16:00 Radio Nova 17:00 Respect the Queue

ONSDAG

00:00 Nattsending 08:00 Studentmorgen 10:00 Bremsespor 11:00 Ta meg på ordet 12:00 No Way 13:00 Kroppslig 14:00 Studcast (r) 15:00 Meningen med livet 16:00 Radio Tamil 17:00 Lillelørdag 18:00 Piggtråd

TORSDAG

00:00 Nattsending 08:00 Studentmorgen 10:00 Forever Alone 11:00 TimeOut 12:00 Kinosyndromet 13:00 Stuck i Bergen 15:00 Gleeklubben 16:00 Radio Nova 17:00 Skumma Kultur 18:00 Rainspotting 20:00 Sjukeboksen (Partallsuker)

FREDAG

00:00 Nattsending 08:00 Studentmorgen 10:00 Studentrådet 11:00 Utenriksmagasinet Mir 12:00 Plutopop 13:00 Studcast 14:00 Bakrommet 15:00 Freddan før meddan 16:00 Offside 17:00 Respect the Queue 20:00 Klubb Karma

LØRDAG

00:00 Nattsending 11:00 Et Rikere Sinn 19:00 Keep Kalmar (Nordljud)

Vannmannen (21. januar – 19. februar) Jula varer helt til påske sier ordtakstjernene uten å forklare noe videre. Nå som påska er over er det litt usikkert hva som skjer.

Kanskje maya-kalenderen har noe fornuftig å komme med?

Fiskene (20. februar–20. mars) Du kan ikke stole på folk rundt deg, så vær på tå hev. Aldri blottlegg ditt neste trekk.

Kjøp høyt, selg lavt. Når skilt peker til venstre: Hopp. Vinner du i lotto: Ta opp et forbrukslån.

Væren (21. mars–20. april) Selvtillitten er helt på topp i dag. Stol kun på egne evner i alle avgjørelser du tar. Du vet best, og det kan ingen ta fra deg. Stol ikke på de store mediehusene, de er styrt av øgler.

Tyren (21. april–21. mai) «Suns out, guns out», sier gymfolket. Det sier visstnok også folk litt lenger øst. Dette er en god dag for å spre russiskvennlig propaganda.

Tvillingene (22. mai–21. juni) En time brukt får du aldri tilbake, så ta vare på viktige øyeblikk, gjerne manifisert i konkrete objekter. Det er lurt å få spyttprøver fra første dater. Hvordan kan du ellers huske stunden dere hadde?

Krepsen (22. juni–22. juli) Det er mye som skjer utenfor din kraft, så fokuser på det du kan gjøre noe med.

Ta ut frustrasjoner på eventuelle matbud som kommer et par minutter etter avtalt tid.

Det er sunt og de fortjener det.

Løven (23. juli–23. august) Du står overfor mange valg, så husk å bruke hodet når du tar avgjørelser i dag.

Et raskt nikk med pannen mot en uforvarende neserygg kan gjøre mye.

Jomfruen (24. august–23. september) I dag er en god anledning for å prøve nye ting. Svart-tjæret heroin kan være gøyalt på en onsdag, foreslår knarkestjernen, men forbeholder seg retten til å fraskrive seg eventuelt ansvar.

Vekten (24. september–23. oktober) Fokuser på det som er viktig og som kan ha en påvirkningen for framtida. Eksamener kan du alltids ta opp igjen, men video nummer syv om hvorfor Finland egentlig ikke eksisterer – det er viktig å få med seg nå.

Skorpionen (24. oktober–23. november) Du vil miste noe av en viss verdi nå, men frykt ikke – du skal engang miste alt. Kanskje du bare skal gi opp nå?

Skytten (24. november–21. desember) Ja, det kan hende det virker som om det går greit økonomisk nå, og da er det viktig å bruke så mye du kan. Statiske penger er døde penger, og forbruk er gøy og lurt.

SØNDAG

00:00 Nattsending 09:00 Jedirådet 17:00 Landet Ditt

Steinbukken (22. desember–20. januar) Et gammelt forhold kan få nytt liv i dag.

Det er kult og sjarmerende å ikke huske navnet på vedkommende etter et par år.

Tilbudsguiden AKVARIET

REISE

Nordnesbakken 4 www.akvariet.no Akvariet i Bergen – Det Nasjonale Akvariet er Norges største akvarium og en av Bergens største turistattraksjoner.

Vi ønsker å skape LæreLyst om livet i havet.

Akvariet har studentpris og årskort for studenter.

Følg oss på Instagram, Snapchat og Facebook!

FORENING

TANNLEGE

Ekte dyr. Ekte opplevelser.

AKTIVITETER

Fagforbundet Vestland PB 10 Nygårdstangen 5838 BERGEN fr.vestland@fagforbundet.no Tlf.: 55 59 48 30 www.fagforbundet.no/fagforeninger /vestland Bli studentmedlem med mange gode fordeler.

Gode faglige råd og Norges beste innboforsikring.

Bergen Tannklinikk Rådhusgaten 4 Torgalmenningen post@bergentannklinikk.no www.bergentannklinikk.no Tlf 56123200 Få tannbehandling til meget studentvennlig pris! Studentbevis fremvises før behandling.

Velkommen til Bergens rimeligste tannklinikk!

Bergen Klatreklubb er Norges største klatreklubb. Vi drifter tre klatreanlegg i Bergen inkludert Nordens største klatresenter Vestveggen i Åsane Arena.

Studenter får 15% rabatt på ordinære priser hos oss og vi har hyggelige priser for klatring på dagtid.

Sjekk ut www.bergenklatreklubb.no for mer inf

AVIS

Dette er tilbudet for deg mellom 13 og 30 år.

Vil du ha venner for livet, lærerike kurs og naturopplevelser du aldri vil glemme? Vi vil bli kjent med akkurat deg! Bli med oss på nærturer, båltur, fjellturer, hytteturer, actionfylte opplevelser som kite og kajakkkurs, klatrekurs og mye mer.

Følg oss på Facebook og instagram, eller se vårt tilbud på: bergenoghordalandturlag.no/ungdom/

FRISØR

Kanalveien 64 5068 Bergen post@ok-klinikken.no Tlf: 55 55 06 00 www.bergen-tannhelsesenter.no Studentpris: Undersøkelse kr 570,15% rabatt på tannbehandling (gjelder ikke spesialist) Husk gyldig studentbevis!

Velkommen til våre moderne lokaler på Minde!

TAXI 50 % studentrabatt på Morgenbladet Bestill her: www.morgenbladet.no/student Kontakt oss: abo@morgenbladet.no 23 36 05 00

Vil du bli sjåfør eller trenger du taxi?

www.morgenbladet.no

BRILLER GRATIS SYNSUNDERSØKELSE Studenter får GRATIS SYNSUNDERSØKELSE, 50% på lagerglass, 20% på brilleinnfatninger, gratis tilpassing av linser ved kjøp av 6.mnd forbruk av linser.

Vi leverer briller ferdig på dagen om vi har glassene på lager.

Alltid gode priser.

FRANK OLSEN BRILLEOPTIKK AS KONG OSCARS GATE 22 5017 BERGEN TLF: 55 31 73 22 MOB: 922 26 784 www.frankolsen.no e-post: post@frankolsen.no

KINO

Ta gjerne kontakt med oss!

TRENING

Returadresse: Studvest Parkveien 1 5007 Bergen

4. mai 2022

Apropos. Om man bare

BAKSNAKK

fikk et svar.

Ghostet i jobbjakten Fortsatt ikke svar. Jeg vet ikke om jeg skal bli lei meg, skuffet eller bekymret?

Jeg prøver enda en gang og sender inn en jobbsøknad. Det er i hvert fall ikke det som er problemet – at jeg ikke sender inn nok søknader. Problemet er heller ikke at jeg ikke finner stillingsutlysninger jeg er kvalifisert for. Faktisk er jeg i overkant glad i å refreshe Arbeidplassen.no.

Denne gang en understreker jeg virkelig hvor positiv, høflig og pliktoppfyllende jeg er, og presenterer meg selv som plommen i egget, før jeg sender den avgårde.

Etter all denne innsatsen sitter jeg ved PCen og drømmer om et «Hei, har du mulighet til å stille til intervju». Når det svaret ikke kommer og dagene går, blir håpet et vennlig «Takk for din søknad.

Dessverre har vi funnet noen som er langt mer kvalifisert enn deg og i stand til å skrive enda bedre søknader. Lykke til videre.»

Den e-posten kommer aldri.

Det er godt mulig at jeg selv er grunnen til hvorfor jeg ikke får meg jobb, verken sommer eller deltids. Jeg er tross alt bare en førsteårsstudent. Og selv om jeg har klart å oppdrive litt erfaring, kan det være at det ikke er relevant nok eller bra nok for arbeidsgiveren. Her til lands kreves det jo dessuten mastergrad i «hvordan skrive den perfekte jobbsøknad».

STUDVEST

Drømmeblåtur avslørt Dustvest kan avdekke at den relativt nyoppstartede studentorganisasjonen, Nei til strømstipend, har brukt åtte millioner på blåtur til en eksklusiv rundreise i østlige strøk.

Tidligere denne våren besøkte de tre styremedlemmene, som dessuten er veldig gode venner, utbyggingen av stadioner til fotball-VM i Qatar, Formel 1-løp i Saudia Arabia, deltok på Pyongyang City Marathon og dro på guidet tur i Putins palass utenfor Moskva.

I tillegg til de åtte millionene som er trukket fra organisasjonens pott stjålet fra TV-aksjonen høsten 2019, har styreleder, Inger Mo Ral, trukket 2500 kroner fra bankkontoene til alle de 103 medlemmene i organisasjonen gjennom ny hackerteknologi utviklet av underbetalte barn i Nepal.

Med andre ord: Jeg forstår at jeg stiller ganske svakt.

– Det må da være lov å kose seg litt! Det er klart det at når vi i styret legger ned en så stor innsats, så må man få noe igjen for det!

Økonomiansvarlig Lurmed P. Enger forteller at reisen ble finansiert av overskuddsmidler, og at studentorganisasjonen har arrangert en rekke aktiviteter for sine medlemmer. Han forsikrer om at medlemmene er det viktigste for styret.

Ral forteller at blåturer er en standard greie som samtlige av tidligere styrer har vært på. Hun mener det er viktig for studentfrivilligeten.

– Vi har hatt noen pizzakvelder, dratt på silent disco med gratis inngang og til og med spandert kinobilletter en gang i 2015.

– Tidligere styrer dro vel på helgetur til København og hyttetur i Sogn. Jeg er enig i at reisemålene deres er superkule, men kan det tenkes at deres tur tok litt av?, spør den noe subjektive reporteren, med en litt nedlatende tone, som dessuten gjerne selv vil ri på kameler i ørkenen.

Hva styret ønsker å gjøre med sine penger, er ikke noe for snusfornuftige journalister, mener styreleder Ral og legger til:

Ral mener pengebruken er uproblematisk.

– På ingen måte. Dessuten synes jeg det er på sin plass med en hyggelig tur etter to lange år med pandemi.

Følg oss på studvest.no

Jeg er vant til å bli avvist, og det er helt ok.

Likevel ville jeg ønsket at arbeidsgiverne ikke forholdt seg til jobbportaler, som det var Tinder de har lyst ut stillingen på.

– Alt er ikke helt perfekt i Norge, det er mange fattige barn her for eksempel.

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Her sitter jeg og føler meg ghostet.

Ghostet av min arbeisgiver, som aldri ble nettopp det.

Tenk om Arbeidsplassen.no ikke var som Tinder, men folk som faktisk tok seg bryet med å sende ut en mail til alle de som har satt seg ned og skrevet en jobbsøknad som er skreddersydd til deres «hyggelige arbeidsplass med et godt arbeidsmiljø».

Illustrasjon: ALMA PERIS ALONSO

Det hadde antageligvis hjulpet på motivasjonen å fått en slik mail, når jeg nå skriver enda en søknad.

Bergen har flest husløse i Norge, skriver NRK. De kan vel bare flytte til Ukraina, der er det mange ledige hus.

Eller på sosiale medier:

STUDVEST redaksjonen@studvest.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no Ansvarlig redaktør Theodor Langston ansvarligredaktor@studvest.no Telefon: +45 261 67 162 Trykk Schibsted Annonser Magnus Akselberg Iversen daglig.leder@studvest.no Telefon: 938 39 678

Nyhetsredaktør Astri Lovett Hageberg nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 480 60 062 Kulturredaktør Erik Stolpestad kulturredaktor@studvest.no Telefon: 411 85 033 Foto- og layoutredaktør Anna Jakobsen fotoredaktor@studvest.no Telefon: 936 20 180 Daglig leder Magnus Akselberg Iversen daglig.leder@studvest.no Telefon: 938 39 678

OMFORLADELS

Webansvarlig Preben Vindholmen Grafisk utforming Emilie Brunch Spjeld Ylva Lilledal Mathias Kindervåg Sundvor Illustratører Ingvild Hauglid Silje Khuanroodee Lukas Hauge Klemsdal Alma Peris Alonso Michael Laundry Agnes Cieplak

English section Kira Guehring Elisa Civolani Arantxa Ibarolla Garcia Samuel Shannon Paul Cassedanne Fotojournalister Andrea Olsen Emily Dishington Peter Arpolinario Hans David Olaussen Aurora Åsheim Iben Jorde Peter Rendon Ana Isabel Jimenez Sanchez Mads Haram Halvorsen

Kulturjournalister Lone Devik Maria Mjaavatn Haug Jonas Røisland Selma Turiddatter Michelsen Ada Ipek Lunde Selma Elise Leinebø Ekre Anna Julie Nytrøen Bergesen Magnus Hofbauer Marie Børmer Olivia Åkerholm Olav André Schaathun Imerslund Amalie Røstbø Julie Kongsparten Marte Sofie Hasti Konningen Nora Flatseth Trippestad Yonas Nakland

Nyhetsjournalister Liv Mari Lia Lea Sofie Westad Ingvild Dahl Rust Nikolai Hagevold Krohne Thea Marie Fahlvik Marie Hansen Henrik Andersen Jonas Krüger Skotner Hedda Regine Kurseth Martin Anda Vemund Risbøl Litschutin Teba Algabiri