Studvest nr 08 2022

APROPOS:

«Den er overalt, den mannlige selvtilliten.

Totalt uavhengig av både utdanning og publikum.»

SIDE 24

EN NT 1 CO -1 H 0 IS E 1 GL AG EN P

GRATIS AVIS Onsdag 18.05 Nr. 08, 2022 Årgang 78 studvest.no

T

Karakterer, fett og fylla: STUDENTER OM

SKAM

SIDE 16-19

Studvests STORE utepilstest

– En forutsetning å kunne reise miljøvennlig på utveksling

SIDE 6-7

SIDE 5

2

18. mai 2022

STUDVEST

Pressefoto: KAI MYHRE

Sitert.

– Det å oppleve at det blir for vanskelig å svare på en sånn undersøkelse, tilsier at vi fortsatt har en del igjen å gjøre når det gjelder dette med seksualitet og skam.

Det sier sexolog og assisterende daglig leder i Sex og samfunn, Tor Holte Follestad, til Universitas sin undersøkelse om hvor ofte norske studenter har sex. Her svarte 20 prosent av 981 studenter at de ikke ønske å svare på spørsmålet.

Arkivfoto: IBEN JORDE

– De siste tjue åra har universitetslandskapet forandret seg mye, [...], uten at det har skjedd noen endringer i det norske systemet for akkreditering.

Det sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe i en pressemelding. Per Khrono har Norge et av Europas, og kanskje verdens, strengeste akkrediteringssystem for at en høyere utdanningsinstitusjon skal bli godkjent som universitet. Ministeren mener derfor det er på tide med en gjennomgang av systemet.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter tilknyttet de høyere utdanningsinstitusjonene i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Theodor Langston

Studvest kommer ut annenhver onsdag i et opplag på 3500, og blir utgitt av Velferdstinget­Vest, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Erik Stolpestad

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Astri Lovett Hageberg

Studvest arbeider etter reglene i Vær Varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Foto- og layoutredaktør: Anna Jakobsen Kontakt oss på redaksjonen@studvest.no

Leder. I Danmark foreslås det å kutte ut høye karakterkrav på høyere utdanning.

Kanskje Norge burde gjøre det samme?

Karakterer må ikke bli viktigere enn fag I februar bestemte regjeringen seg for å avlyse vårens eksamener for elever på videregående skole. Igjen. Tiltaket har de siste to årene ført til rekordhøye karaktersnitt i studieopptaket til høyere utdanning, og «koronakullet» fikk med seg litt ekstra i bagasjen til den neste søknaden.

Snart kommer karakterstatistikkene for dette årets avgangselever på videregående.

Antakeligvis med tall i den rekordhøye ende av skalaen.

Men spørsmålet er om det rekordhøye karaktersnittet er bra for fagligheten og fokuset i elevenes videre utdanningsliv. Er det stadig økende karaktersnittet et tegn på at vi er på vei til å få et feil fokus når det gjelder lærings- og eksamensmotivasjon?

På høyskolene og universi-

tetene beskriver flere et høyt karakterpress. Denne våren kunne Universitas fortelle om jusstudenter som føler på presset gjennom studieløpet fra både medstudenter og jobbmarkedet. Økningen i karaktergjennomsnittet vil unektelig bidra til mer.

Karakterpresset avspeiler seg også hos privatistene. Sist sommer var det nær 50.000 studenter som tok privatisteksamen i håp om en bedre karakter. Dette er en stigning på 8000 fra fjoråret. I høyere utdanning ser man de samme tendensene. Her tar flere opp fag for å forbedre karakterene sine.

I Danmark har man begynt å se nærmere på å gjøre slutt på «karakterracet». En reformkommisjon, nedsatt av regjeringen, foreslår at de høye karakterkravene på høy-

ere utdanning skal avskaffes gjennom en maksgrense på karaktergjennomsnittet ni, tilsvarende litt under fem i det norske karaktersystemet. Og hvis det er slik at det er flere søkere enn det er plasser, må man finne en annen måte å avgjøre opptaket på, står det i kommisjonens forslag.

Kommisjonen har et poeng.

Utdannelser er til for å lære og for å bygge opp en solid kompetanse hos studentene. Ikke for at de skal komme ut på den andre siden med vitnemål i glass og ramme.

Karaktersystemer kan være fint for å skape en motivasjon hos studentene til å yte deres beste og gi en klar vurdering på hvordan det ligger an med kompetansen. Men karakterer må ikke bli viktigere enn fag.

Nettopp det mener den danske reformkommisjonen er

tilfellet akkurat nå.

Debatten rundt karakterer handler ofte om videregående utdanning. Men den handler i like høy grad om høyere utdanning. Lærer vi elevene på videregående skoler at karakterer er viktigere enn fag, tar de den læringen med seg videre inn i det høyere utdanningssystemet. Det er feil.

Kanskje Norge burde gjøre som Danmark og ta en debatt rundt karakterkravene, og sikre at fag forblir viktigere enn karakterer.

Nestleder.

Ola Borten Moe kaster hele Forskningsrådet og kutter midler til flere NTNU-bygg.

Ryktene sier at Kvarteret også snart legges ut på anbud og selges til høystbydende.

– Vi har sluppet inn folk i høgskolesystemet som ikke burde vært der, som aldri burde ha vært ved et universitet.

Det skriver førsteamanuensis ved OsloMet, Pål Veiden, i et debattinnlegg til Khrono. I innlegget betegener førsteamanuensisen seg selv som tilhenger av «masseuniversitetet», men mener at det de siste tiårene er kommet inn en type studenter i høyere utdanning som ikke har selvrefleksjon.

– Dette er resultat av et langt og systematisk arbeid.

Det sier prorektor for arbeidsliv og innovasjon ved Høyskolen Kristiania, Jens Barland, til Khrono i forbindelse med at høyskolen alene står for to tredeler av veksten for nettbaserte utdanninger siste år. Ti prosent av alle registrerte studenter tar nå del i et fleksibelt studietilbud. Ved årets opptak var det en 34,2 prosent økning i førstevalgssøkere til rent nettbaserte studier, skriver Khrono.

Illustrasjon: LUKAS KLEMSDAL

Pressefoto: HØYSKOLEN KRISTIANIA

Pressefoto: BEANCA HALVORSEN

Ukens skråstrek. Den fjerde landeplagen har ankommet sentrum.

STUDVEST

STUDVEST.no/meninger

18. mai 2022

3

Kommentar. Sett av like mye tid til skole, fritid og søvn, lyder Sammen sit eksamensråd til studentene. Jeg tror ikke på tipset.

Ikke la eksamensangst dra deg ned i mørket

NORA TRIPPESTAD

Journalist trippestad@studvest.no

INGVILD HAUGLID Illustratør hauglid@studvest.no

Musklene svir mellom skuldrene: Eksamenslesing, et jobbintervju og en obligatorisk oppgave må mestres i dag.

Helst glitrende. Og dette er ikke det eneste jeg tenker på denne morgenkvisten. Foran mitt indre øye danser nemlig alle de andre gjøremålene jeg har i mai, i en vals med pessimistiske framtidsscenarioer.

Et av dem er å kjenne meg som en tulling hvis eksamen ikke går slik jeg ønsker.

Hver andre uke tar Studvest

Om du også har hatt et øyeblikk med eksamensangst er du ikke alene. 44 prosent av studenter plages av denne følelsen, ifølge SHoT-undersøkelsen fra 2018. Tilleggsundersøkelsen SHoT 2021 har ikke nyere tall om eksamensangst, men her oppgis det at nær halvparten av studenter følte på stress den seneste uken.

råd for å ta eksamensangsten ved hornene. Det første er å dele døgnet inn i tre like store deler, til henholdsvis skole, fritid og søvn. Det andre er å gi opp forsøket på å fjerne ubehaget og bare leve med eksamensangsten. Råd nummer tre er å rette søkelyset mot det en kan kontrollere, nemlig arbeidsoppgavene.

Og presset i semesterinnspurten kan koste. 27 prosent av studentene som i 2018 svarte at de hadde «svært mye» eller «en del» eksamensangst, mente at engstelsen førte til at de presterte dårligere enn forventet på eksamen. Ubehaget kan uansett være en tøff påkjenning i seg selv.

Det er fine og velmente råd, men det første av dem har jeg ikke helt troen på. 72 prosent av studenter jobber ved siden av studiet. I gjennomsnitt bruker de 13 timer i uken på deltidsjobben, og 65 prosent av studentene angir at dette arbeidet er avgjørende for å ha råd til å studere.

Studentsamskipnaden på Vestlandet (Sammen) har tre

Dersom disse studentene deler døgnene inn i åtte timer

Gjennomsnittstudenten Kjenner de denne unge herre?

I 1946 kunne man i Ånd og Vilje (senere Studvest) finne et bilde av «gjennomsnittsstudenten» ved Bergens Museum. Dette var sammensatt av ca. 25 fotografier av helt tilfeldige studenter. Det ble beroliget med at dette ikke var noen form for spiritistisk heksekunst.

et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne

Ånd og Vilje nr. 2, 1946

til henholdsvis skole, søvn og fritid med hvile, når skal de tjene penger for å ha råd til å studere i eksamenstiden?

For studenter som jobber ved siden av studiet, tror jeg at det kan være utfordrende å følge det første rådet.

Mai byr på flere problemer som kan gjøre det travelt for studenter. For det første dekker ikke Lånekassen regningene i juli, så om våren gjelder det for studenter å skaffe seg en sommerjobb eller en annen løsning slik at de kan betale den. For det andre må studenter sørge for at de har en god bosituasjon for det neste året, slik at de ikke står på bar bakke når mange leiekontrakter går ut i sommer.

Jeg tror på to taktikker for å

Nudler og anti-imperialisme I 1978 hadde Studvest en reportasje fra en ny, annerledes butikk.

Dette var Anti-imperialistisk Senter, som holdt til i Dragefjellsbakken 1. Her kunne man kjøpe kinesiske matvarer, frigjøringslitteratur, plater og plakater. Anti-fascistisk komité, Anti-imperialistisk komité for 3. verden, Chile-komiteen, vennskapssambandet Norge-Kina og Palestina-komiteen sto sammen bak butikken.

tiden i gamledager.

Studvest nr. 3, 1978

redusere stress. Den ene er å redusere kravene en har satt til seg selv, for eksempel ved å fjerne ett eller flere av dagens gjøremål. Det kan gi mer fritid. Den andre er tipset om å ta kontroll over det som stresser en, som det er mulig å gjøre noe med.

Men rådet fra Sammen om like mye tid til skole, søvn og fritid med hvile er urealistisk å følge for studenter flest. Det er lettere sagt enn gjort å skaffe seg åtte timer med fritid hver dag i semesterinnspurten.

Ta deg selv på alvor i eksamenstiden, men ikke la alvoret ta deg ned i mørket!

4

18. mai 2022

FRYKTER ENDRING I ABORTLOV PÅVIRKER HØYERE UTDANNING

• En rekke protester har blitt utløst etter at den amerikanske avisen Politico lekket et notat som avslører at fem av ni dommere i USAs høyesterett vil oppheve retten til selv-

bestemt abort. – Vi er her fordi dette er en skremmende tid å være ung kvinne i, sier en 19-årig student til USA Today. Avisen The Chronicle of Higher Education går nærmere inn på hvordan høyere utdanning påvirkes dersom dommen faktisk faller. Det fremheves at mange studenter allerede er i pressede situasjoner, og en konsekvens kan være at studenter som allerede er i ferd med å droppe ut, faktisk gjør det.

Illustrasjonsfoto: Tora Kyllingstad

NYHET

STUDVEST

BEHOV. Leder for Studentutvalget ved SV-fakultetet, Thomas Berntzen, etterlyser en mer fleksibel ordning for studentene i eksamensperioden.

LESEPLASSENE REDUSERES ETTER OPPPUSSING:

– Virkelig behov for flere Til høsten åpner Ulrikke Pihls hus igjen, etter halvannet år med oppussing. Studentrepresentanten synes det er dumt at mange stillelesesalplasser har forsvunnet.

Tekst: JONAS KRÜGER SKOTNER skotner@studvest.no

Foto: ANDREA OLSEN olsen@studvest.no

– Før oppusning var Ulrikke Pihls hus (U. Pihl) et studenthus med flere lesesaler og mange steder å sitte, forteller Thomas Berntzen.

Han sitter som studentrepresentant i brukerutvalget for U. Pihl, og er i tillegg leder for studentutvalget ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV).

Berntzen legger vekt på at bygget hadde stort behov for oppussing og modernisering.

– Jeg er likevel redd for at studentene blir skuffet over

hvor få stillelesesalsplasser U. Pihl kan tilby når dørene åpner igjen, sier Berntzen.

Berntzen forteller at en kartlegging viser at studenthuset hadde 262 lesesalsplasser før oppussingen startet. Når U. Pihl åpner dørene til høsten har antallet blitt redusert, med rundt 100 plasser, til 160. Bare 60 av disse er stillelesesalplasser.

– Om du går på SV-biblioteket (Bibliotek for samfunnsvitenskap, musikk og psykologi.

Red.anm) er det helt fullt. Det viser at det er virkelig behov for flere lesesalsplasser for studentene på SV-fakultetet, slår Berntzen fast.

Etterlyser mer fleksibel ordning Berntzen peker på at fakultet har brukt mye av plassen som tidligere var lesesaler til undervisningsareal og seminarrom.

– Vi har forståelse for at fakultetledelsen må prioritere undervisning. Vi etterlyser likevel en mer fleksibel ordning, sier Berntzen.

Han ønsker at man i slutten av hvert semester reklassifiserer rundt fire av seminarrommene til å bli lesesalsplasser. I denne perioden er det mindre seminarundervisning, og et stort behov for areal til å lese.

– Dette vil gjøre det lettere for studentene å vite hvor de kan lese, uten å bli avbrutt sporadisk av at rommene skal brukes til seminarundervisning, sier Berntzen.

Han mener det er gjennomførbart, og at det fremstår som en åpenbar løsning på problemene knyttet til plassmangelen.

– Den eneste tilbakemeldingen vi har fått fra fakultet er at rombooking allerede er bestemt for neste semester, sier han.

Mer enn stille lesesaler – Vårt mål har vært å skape et studenthus som ikke bare har stille, lukkede lesesalsplasser og undervisningsrom som kun er tilgjengelig for undervisning, sier Kirstine Kolsrud.

Hun er seksjonssjef for Stu-

dieseksjonen på SV-fakultetet.

Ifølge Kolsrud skal U. Pihl inneholde mer fleksible undervisningsområder og arbeidsplasser for studentene.

– Det er nok delte meninger om hva slags type arbeidsplasser det er mest behov for blant studentene. Vi får høste erfaringer med hvordan den planlagte fordelingen av arbeidsplasser fun-

gerer i praksis, sier hun.

Hun legger til at rom eventuelt kan redefineres når de har fått mer erfaring med fordelingen av arbeidsplasser.

– Det har også vært viktig for fakultetet å ivareta kapasiteten på undervisningsarealer som er en knapp ressurs på fakultetet og Universitetet i Bergen, avslutter Kolsrud.

ÅPNING. Ulrikke Pihls hus åpner etter planen igjen til høsten, etter å ha vært oppusset i over ett år.

5

18. mai 2022

BORTEN MOE KASTER FORSKNINGSRÅDET

stituttleder for sykepleie- og helsevitenskap ved USN, Nina Elisabeth Blegen til Drammens Tidende. Khrono skrev i januar at en av fire studenter strøk på den nasjonale deleksamen i anatomi, fysiologi og biokjemi i desember i fjor. Drammens Tidende skriver også at flere av studentene på studiet er frustrerte.

Arkivfoto: Iben Jorde

HALVPARTEN STRØK PÅ EKSAMEN

• Ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) strøk 85 av 160 sykepleiestudenter ved deleksamen i sykdomslære og farmakologi. – Det er ikke normalt, sier in-

• Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe kaster hele styret i Forskningsrådet. Det opplyste Aftenposten. Årsaken skal være trøbbel med øko-

nomien. – Det er riktig og nødvendig å gjøre dette, sier statsråd Ola Borten Moe til Aftenposten. Forskningsrådet er den største og viktigste aktøren innen finansiering av forskning i Norge, og forvalter nær 11 milliarder kroner på vegne av staten. Prorektor ved Universitetet i Bergen (UiB) Pinar Heggernes, er en av styremedlemmene i rådet som må gå av.

Arkivfoto: Iben Jorde

STUDVEST

UTVEKSLING. Benedikte Steinsland (25) er av studentene som velger buss fremfor fly når hun skal dra på utveksling.

For Benedikte Steinsland (25) er det å kunne reise miljøvennlig en forutsetning for å dra på utveksling.

Tekst: LEA SOFIE WESTAD westad@studvest.no

Foto: ANNA JAKOBSEN fotoredaktor@studvest.no

– For å kunne ta gode miljø- og klimavalg mener jeg det er viktig at initiativet kommer ovenfra.

Det sier studenten Benedikte Steinsland, som er en av studentene som allerede har meldt seg på Erasmusbussen. Hun skal på utveksling til Nederland.

Erasmusbussen er et tilbud for studenter som skal på utveksling. Det innebærer en gratis bussreise i Norden og mulighet til å få dekket resten av reisen, så lenge det ikke er med fly.

- Da jeg skulle velge hvor jeg skulle på utveksling, var det å kunne reise klima- og miljøvennlig en forutsetning, sier Steinsland.

Tanken med prosjektet er at bussturen i seg selv kan skape nye vennskap mellom folk som for eksempel drar til samme sted, samt bidra til at flere studenter får sjansen til å velge en miljøvennlig reisevei.

BENEDIKTE TAR BUSS TIL UTVEKSLING:

– Viktig at initiativ kommer ovenfra

– Å ta grønne valg i dag er ikke alltid lett på grunn av systemfeil i samfunnet. Det må prioriteres annerledes både økonomisk og politisk, mener Steinsland.

Slik fungerer det Prosjektet er sponset med 160.000 kroner av klimafondet til Universitetet i Bergen (UiB) og vil i første omgang være for studenter fra Norges Handelshøyskole (NHH), Høgskulen på Vestlandet (HVL) og UiB. Undersøkelser gjort for Erasmus Student Network (ESN) i 2020 viste at 75 prosent av utvekslingsstudentene valgte å fly til vertslandet, mens nesten 20 prosent valgte buss eller tog. Årsaken til valget var stort sett

økonomi og tid. Dette til tross for at mange studenter bekymrer seg for klimaendringene.

Adrian Kjær, som er prosjektansvarlig, forteller at kostnadene bak selve busstilbudet er på 62.000 kroner.

Reisen går fra Bergen til Oslo, før det bærer mot Fredrikstad med overnatting, deretter til Gøteborg, Lund og København.

For studenter som skal reise videre, kan man gjennom et fond få dekket reisekostnader inntil 1000 kroner, mot dokumentasjon.

– Bussen kjører via Oslo, så jeg håper jo at bergensstudenter som bor i Oslo heller hopper på der og ikke drar til Bergen, sier Kjær.

Utfordrende med planlegging – Vi har ikke noe konkret estimat på hvordan dette slår ut når det gjelder klimamål, klimaregnskap eller utslipp, men det har et stort potensial, sier Kjær om hva prosjektet har å si for UiBs mål om å bli klimanøytralt innen 2030.

Videre utdyper han at dette er et pilotprosjekt, men at de håper at de med tiden kan utvide prosjektet.

– Nå har vi én buss, men kanskje vi i framtiden kan få flere på banen. Vi kan også se på mulighetene om å få et nettverk av busser i samarbeid med andre institusjoner og samarbeidspartnere. Men før det må det jo avdekkes behov, sier han.

Han legger til at ulik semes-

terstart på andre studiesteder kan være utfordrende for planlegging.

Steinsland ser også utfordringene ved å finne den beste løsningen for utvidelse.

– Alle løsninger har en bakside. Det kan jo være dumt å sette opp flere busser om det er bare tre i bussen for eksempel, sier hun.

Både Kjær og Steinsland synes det er dumt at det er vanskelig å reise miljø- og klimavennlig, og at det å ta gode valg koster både for lommeboka, tid og annet.

– Men kanskje Erasmusbussen kan være en start og danne en liten miljøspire i de som reiser, avslutter Steinsland med et smil.

6

18. mai 2022

NÆRMERE EN SAMMENSLÅING AV STUDENTORGANISASJOENE

• 8. og 15. mai vedtok henholdsvis Det Akademiske Kvarter og Studentersamfunnet i Bergen at de ønsket å være med på en fusjonering av Kvarteret og de tilhørende Driftsorganisasjonene (DORGene). Til grunn i arbeidet ligger en rapport om samarbeidet fra 2020. Her ble det skrevet om stagnerende økonomi, rivalisering mellom samarbeidsorganisasjoner og manglende felles visjon, og til løsning ble det foreslått fusjonering. Det gjenstår enda å se hva de øvrige DORGene vedtar, og hva som da blir prosessen videre. Les mer på Studvest.no

DISKUTERBAR

Utepilssesongen er i gang. Studvest har utforsket både kjente og ukjente barer for å finne de perfekte plassene for en kald øl i sola.

Tekst: SELMA LEINEBØ EKRE ekre@studvest.no

LONE SIVERTSEN DEVIK devik@studvest.no

OLAV ANDRÉ SCHAATHUN IMERSLUND imerslund@studvest.no

Foto: ANDREA OLSEN

Plassering: 5/5 Solforhold: 4/5 Pris (0,4 Hansa): 42 kroner Helheten: 5/5 Med sin midlertidige plassering har studentbaren Diskuterbar fått en heidundranes uteservering. Dette er en skjult perle plassert midt på Høyden slik at studenter på UiB kan rusle rett fra lesesalen og ut i sola på mi-

LØVETANN

Plassering: 4/5 Solforhold: 3/5 Pris (0,35 7 Fjell): 91 kroner Helheten: 3/5

olsen@studvest.no

MADS HARAM HALVORSEN madshalvorsen@studvest.no

Dagene blir lengre og temperaturene høyere. På etterlengtede solskinnsdager frister det derfor å si farvel til LED-lys og svette innestengte lukter til fordel for solbriller og utepils.

nutter. Det er greit med plass på terrassen i femte etasje.

Utsikten er ikke den beste og nabobyggene kan skygge litt for sola etterhvert som kvelden kommer. Likevel skårer diskuterbar full pott for uslåelig pris og knall plassering.

En rolig liten nabolagskafé på Nordnes med et rustikt preg.

Her er det greie solforhold, særlig midt på dagen. Det er lite trafikkert og med fin beliggenhet – dette er et sted man kan finne roen.

Ølen er veldig god, men dyr.

Anmelder synes øl på 0,35 liter er å strekke det vel langt – eller kort. Er det ikke det man har et snitt til? Hold også godt på ølen, bordene er i en helling og kan være vinglete.

Perfekt sted for et lite pitstop på søndagstur.

KOLONIALEN

Plassering: 5/5 Solforhold: 3/5 Pris (0,5 Hansa): 80 kroner Helheten: 4/5 Kolonialen er en liten perle som ligger noe bortgjemt på Høyden, mellom Dragefjellet og Det humanistiske fakultet. I tillegg til å være en liten butikk med et utvalg av dagligvarer, har Kolonialen skjenkebevilling og uteservering.

Den ligger hyggelig til i en rolig gågate, og det er tydelig at dette er et sted som naboene bruker. Her er det en god og uformell atmosfære. Plusspoeng for at det er rikelig med pledd, samt at det serveres halvlitere til en overkommelig pris.

Perfekt for en pils før eller etter eksamen. Trekkes litt ned for begrensete solforhold.

VERFTET

Plassering: 4/5 Solforhold: 5/5 Pris (0,4 Hansa): 94 kroner Helheten: 4/5 Det er ikke en komplett liste uten å inkludere en av Bergens mest kjente barer. Plassert på en brygge hvor man kan nyte utsøkt utsikt og gode solforhold mens man hører bølgene skvulpe. Her er det god plass og

baren er utstyrt med parasoller og varmelamper.

Verftet leverer derfor på alle punkter utenom pris. Det er her vi finner den dyreste ølen, med en stiv pris på 94 kroner for en 0,4 Hansa. Noe overpriset, etter vår mening. Men hvis du er ute etter en bar der du sannsynligvis vil få plass, er ikke Verftet et dårlig alternativ.

BOD 24 SANDVIKEN

Plassering: 4/5 Solforhold: 3/5 Pris (0,33 Hansa): 65 kroner Helheten: 4/5

Mellom gamle bergensboder nede ved havet finner man BOD 24 i Sandviken. Baren er hyggelig innredet med lys hengende over bordene, men med få sitteplasser.

Dette er imidlertid den perfekte plassen å ta med tinderdaten uten å være redd for å treffe på

gamle ekser eller faddergruppa.

Dette er en bar som passer seg for en ettermiddagspils, ettersom uteplassen ikke har varmelamper. Bod 24 har også en begrenset åpningstid mellom elleve om morgenen og fem på ettermiddagen, noe som antagelig også er varigheten til sola ettersom baren ligger klemt mellom to bygg.

Foto: ERIK STOLPESTAD

KULTUR

STUDVEST

STUDVEST

7

18. mai 2022

UNIVERSITETSMUSEET I BERGEN VANT EUROPEISK PRIS

LOKALRADIOER FÅR STØTTE FOR Å KUNNE SENDE PÅ DAB

sitt publikumsarbeid, og måten de bidrar til samfunnet på, skriver Universitetet i Bergen (UiB) i en pressemelding. – Dette er en anerkjennelse av arbeidet UiB og Universitetsmuseet gjorde både i rehabiliteringen av Muséplassen 3 og i utviklingen av nye utstillinger, sier museumsdirektør Kari Loe Hjelle i pressemeldingen. Museumsprisene deles ut av Europarådets museumsforum.

Cornerteateret er en favoritt for mange, og ikke uten grunn. Her finner man en laidback atmosfære med rolig reggaemusikk spillende i bakgrunnen. Baren imponerer imidlertid ikke når

NOBEL BOPEL:

Plassering: 2/5 Solforhold: 3/5 Pris (0,5 Frydenlund): 78 kroner Helheten: 3/5 På Nobel Bopel finner man få utepilsplasser, men til gjengjeld en mer koselig «ta en utepils langs gata» vibe. Her koster en 0,5l øl (Frydenlund vel å merke) 78 kroner. Her finner man også

KULTURHUSET:

Plassering: 2/5 Solforhold: 3/5 Pris (0,4 Hansa): 88 kroner Helheten: 3/5 Kulturhuset kan tilby noe ingen andre barer på lista tilbyr: En takterrasse. Beklager å skuffe dere, men den har dessverre ikke noe kveldssol. Det gjør stedet aktuelt for en dagpils. På terrassen er det nok ikke et pro-

det billigste alternativet på øl er 99 kroner for en 0,5l Hansa.

Dette er nok ikke den siste plassen sola går ned, men varmelampene er likevel på plass for å gjøre overgangen noe mykere.

Cornerteateret er også baren med bredest utvalg med 17 ulike typer øl å velge mellom. Baren ligger rett ved stranda, noe som gjør det lett å kombinere utepilsen med et friskt vårbad.

et ganske godt utvalg av forskjellige utepilstyper.

Da baren ligger i en gate, er det nok ikke hit man vil gå for en veldig sen utepils, ettersom kveldssola forsvinner fortere enn ved barene helt nede ved vannet. Nobel Bopel har en mer retro stil, så for dere som liker å høre på vinylplater og kun handler på byttebua, er nok dette plassen å gå.

blem å få plass, og du kan her nyte en Hansa (0,4l) til 88 kroner. Litt dyrt.

Baren ligger midt i sentrum, noe som gjør den lett tilgjengelig dersom man reiser med buss eller bybanen til festplassen. Kulturhuset er nok et mer classy alternativ, så hvis du leter etter en plass å lufte sommerkjolen du egentlig synes er for fin, er dette plassen for deg.

TRIKKEN 106:

Plassering: 2/5 Solforhold: 3/5 Studentpris (0,4 Hansa): 52 kroner Helheten: 3/5 Trikken 106 er kanskje en av de søteste barene Bergen har å tilby.

Litt gjemt bort på Nøstet, har baren en helt egen sjarm. Dette er plassen å dra dersom man vil variere fra de vanlige studentba-

rene i sentrumskjernen. Her kan du få en 0,4l Hansa til 52 kroner.

Dessverre ligger Trikken rett ved en av Bergen sentrums mest trafikkerte veier, så her må man belage seg på litt veistøy. Det er begrenset med plasser, men kveldssola holder lenge. Dette er ikke plassen for en dagspils, ettersom baren åpner klokka 16 på ettermiddagen.

CAFÉ OPERA

Plassering: 2/5 Solforhold: 3/5 Pris (0,4 Hansa): 86 kroner Helheten: 3/5 Café Opera ligger fint til ved Engen, en grønn lunge midt i sentrum. Det er ikke de beste solforholdene tidlig på sommeren, men godt med sol midt på dagen. Det kan bli litt kjølig tidlig i mai, da denne testen ble utført. Hvis det skulle være for

varmt i solen, kan det være perfekt for en ettermiddagspils.

Uteserveringen er trivelig og med litt velvilje minner den så smått om en fortauskafé i Paris.

Café Opera er perfekt for et rolig glass og «people-watching». 86 kroner for en 0,4 Hansa er litt dyrt for den gjengse student, og trekker noe ned.

Medietilsynet sier direktør for juridisk og regulatorisk avdeling, Hanne Nistad Sekkelsten, at lokalradioene har stram økonomi, og at støtten bidrar til at de kan tilby innholdet sitt på dab. Studentmediene i Trondheim vil motta 50 000 kroner i støtte for leie av dab.

Den store utepilstesten

CORNERTATETERET

Plassering: 5/5 Solforhold: 4/5 Pris (0,5 Hansa): 99 kroner Helheten: 4/5

Medietilsynet fordeler 8,2 millioner kroner til lokalradioene, hvor 4,4 millioner av • dette går til å dekke utgifter de har med å sende på dab, skriver NRK. I en pressemelding fra

Presseoto: UIB

• Prisen «THE PORTIMÃO MUSEUM PRIZE FOR WELCOMING, INCLUSION AND BELONGING» gikk til Universitetsmuseet i Bergen, Naturhistorie. De mottok prisen for

8

18. mai 2022

STUDVEST

KULTUR del av en stor miljøkampanje.

Boka ble kjøpt inn som en del av en større klimakampanje, hvor en rekke bøker om temaet med ulike synspunkter ble kjøpt inn, forteller Gerhardsen. Hun sier at Akademika ikke selv tar stilling til noe av innholdet i bøkene de selger, men ønsker å være en formidler for bredden innenfor alle fagfelt.

KRITISK. Doktorstipendiat Devyn Helen Avhild Remme er kritisk til at Akademika promoterer boka False Alarm.

– Ufaglig og umoralsk En stipendiat ved UiB er kritisk til at Akademika promoterer boka False Alarm.

– Tilfeldig at boken står utstilt uten noen andre bøker om klima, svarer Akademika.

Tekst: SELMA TURIDDATTER turiddatter@studvest.no

Foto: PETER APOLINARIO apolinario@studvest.no

Doktorstipendiat Devyn Helen Avhild Remme ved Institutt for geografi stiller seg kritisk til at Akademika har boken False Alarm av Bjørn Lomborg utstilt utenfor inngangen til Akademika på Studentsenteret som eneste bok om klima.

I boka anerkjennes det at global oppvarming skjer, men forfatteren stiller seg kritisk til håndteringen av klimakrisen.

Remme sier hun ble bevisst på at boka sto utstilt etter en kollega gjorde henne oppmerksom på det. Hun stiller seg helt uforstående til at Akademika promoterer boka.

Boka sto utstilt sammen med et tjuetalls andre bøker.

– Ufaglig og umoralsk Remme understreker at hun

ikke er i mot at boka er kjøpt inn av Akademika som sådan, men at de velger å promotere den.

– Når studenter går forbi en bokhandel med navnet «Akademika» i en bygning tilhørende UiB, har de nok en forventning om at Akademika skal være noe mer enn en vanlig bokhandel, mener hun.

Remme forteller at hun selv har høye krav til den faglige kvaliteten til Akademikas utvalg.

– Norli er en annen bokhandel som selger denne boka, mener du Akademika har et større ansvar enn andre bokhandler?

– Ja, jeg synes det. De kaller seg Akademika, og gir et sterkt inntrykk av å være legitimert av universitetet. I tillegg har de butikken inni et universitetsbygg.

Jeg synes det er både ufaglig og umoralsk at det ser ut som universitetet promoterer boka.

Remme argumenterer for at det i dag er en vitenskapelig konsensus om at klimaendringene ikke er en false alarm, som boktittelen antyder. Hun mener vi fortsatt kan unngå de verste konsekvensene av klimaendringene, om nødvendige tiltak iverksettes.

– Hva kunne Akademika gjort annerledes?

– De kunne satt ut flere

bøker om klimaendringene for å få en balanse. Et problem med det, er likevel at mange bøker om klimaendringene er vitenskapelige tekster, og så blir de potensielt plassert med denne boka som ikke er kunnskapsbasert på samme måte.

En del av en større debatt Remme legger til at hun selv er en tilhenger av Akademika, men mener bokhandleren er en del av en større debatt: – Jeg vil gjerne høre med studentene: Vil de at Akademika skal ha et større ansvar? Universitetet gir dem tross alt god business ved at de selger all pensumlitteraturen.

Hun mener det er viktig å ta i betraktning at studentene stoler på Akademika, spesielt siden de har et samarbeid med UiB. – Studentene stoler på at Akademika selger faglige tek-

ster. Derfor har de et spesielt ansvar.

I tillegg mener Remme at Akademika må være enda nøyere på skillet mellom å separere de akademiske- og ikke-akademiske delene av utvalget sitt.

Hun understreker likevel at det ikke betyr at de ikke-akademiske sjangeren er noe dårligere.

Det er bare to ulike sjangre.

Akademika: – Vi vil formidle bredden innenfor alle fagfelt Kjedeleder og fungerende butikkleder i Akademika, Eli Gerhardsen, er forelagt kritikken fra Remme, og forteller at hovedårsaken til at False Alarm er plassert på utstilling utenfor butikken, kan være tilfeldig.

– Vi flytter stadig rundt på bøkene, og at denne boken er plassert på utstilling uten andre bøker om klima er nok en tilfeldighet. Den var tidligere i år en

Vi formidler all mulig kunnskap, og ønsker alltid å belyse alle sider av saken og ha en stor bredde innenfor litteraturen.

Eli Gerhardsen Kjedeleder i Akademika

Tar ansvaret seriøst Gerhardsen understreker at hun er enig at Akademika som fagbokforhandler har et ekstra ansvar, spesielt siden de samarbeider tett med UiB. Dette er et ansvar de tar veldig seriøst, forteller hun.

– Vi formidler all mulig kunnskap, og ønsker alltid å belyse alle sider av saken og ha en stor bredde innenfor litteraturen.

Hun legger til at Akademika alltid må forholde seg til de ulike emneansvarlige ved universitetet, og kjøpe inn bøker foreleserne setter på pensumlisten. Andre bokhandler trenger ikke ta hensyn til slik tredjepart når de kjøper inn bøker.

Remmes ønske om bedre skille mellom pensum og annen litteratur, mener Gerhardsen dog at Akademika allerede er gode på.

– Det er et tydelig skille mellom hva som er pensumlitteratur og hva som er annen litteratur, som skjønnlitteratur, populærvitenskap, sakprosa og lignende, hos oss. Det står markert på våre hyller i tillegg til at bøkene er sortert etter fagretning.

UiB: – Butikken står fritt til å stille ut de bøker de selv måtte ønske.

Studvest har forelagt Remmes kritikk for UiB. Rektor Margareth Hagen svarer følgende: – Akademika er Norges største bokhandel for fag- og pensumbøker. De er leietaker hos oss på Studentsenteret, og butikken står fritt til å stille ut de bøker de selv måtte ønske. UiB har et tett og godt samarbeid med Akademika.

UTSTILT. False Alarm står utstilt hos Akademika på Studentsenteret. Foto: Anna Jakobsen

MELLOMLAND

foto sjur pollen — design haltenbanken

BUD av Roza Moshtaghi Sovaco de Cobra av Lander Patrick

Studio Bergen Urpremiere torsdag 26. mai kl. 20.00 Forestillinger 26.–28. mai | 30.–31. mai | 1.–3. juni Billetter

carteblanche.no

ENT/ STUD 0 ÅR R3 UNDE

r 190 k

Samprodusert av Festspillene i Bergen 2022

10

18. mai 2022

STUDVEST

ENGLISH

Lena, Frida, and Sophie took a gap year in between their studies Gap years between bachelor’s and master’s are in some countries viewed as a valuable experience. On the other hand, some countries see it as a waste of resources.

Text: ELISA CIVOLANI elisacivolani@studvest.no

Photo: ANA ISABEL JIMENEZ SANCHEZ sanchez@studvest.no

– I wasn’t sure about what to do with my master, it’s an overwhelming decision!

Lena Debanck (23) is an exchange student studying European Studies at the University of Bergen (UiB). After finishing her bachelor’s degree in Art and Culture, she decided to take a gap year in order to clear her thoughts about her future. The Luxembourgian student wanted to discover the employment sector by combining paid work with life experience.

DIFFICULT DECISION. Frida Stormo Magnussen took the decision to do a gap year after recieving the acceptance letter for the master’s degree she had always dreamt of. PHOTO: Private

Frida Stormo Magnussen (24) and Sophie Schroeter (24) had different aims for their gap years. They both wanted to get away and travel, finding new inspiration abroad.

The Norwegian student Frida is still in the middle of her gap year between her bachelor’s and master’s programs in clinical nutrition and is traveling from one part of Europe to another in search of new adventures. Sophie, from Germany, went further. Trying to combine work and social life, she traveled to Australia. She is now doing a one-year Erasmus program in communications at UiB. An important decision Lena did her bachelor’s degree in the Netherlands. Here she realized that the competition for master’s degrees was very high.

– The risk was settling for mediocrity and studying something I was not interested in, the student from Luxembourg says.

– It wasn’t easy, she confesses.

Lena explains that the judgement of others can sometimes act as a brake on important decisions.

– Society and family in Luxembourg put pressure on students to finish as soon as they can. Their parents’ generation plays an important role.

In fact, the more Lena heard about the experiences of others, the more she became convinced that it might not have been the right decision to make.

– I compared myself to other friends who were starting their master’s program. However, I wasn’t motivated anymore.

Later she became perfectly aware that what might have been an exception for her was normal for students in other countries.

On that point, the Norwegian student Frida has the same perception. Indeed, she experienced that society can have a very clear opinion of what young people should do, but not so much of what is best for them.

As a matter of fact, even for

Frida, it was not an easy decision.

– It was probably the hardest decision I have ever had to make, she explains.

In fact, Frida took this decision after receiving the acceptance letter for the master’s degree she had always dreamed of.

– I was so happy to have passed the selection, but in my heart, I knew that the timing was not right.

Sophie, the German student, has a different impression of the role of gap year among university students. Gap years after bachelor’s degrees are common in Germany. She explains that when applying for jobs, it’s almost a requirement to have taken a gap year. It shows that the student is open-minded and independent.

In addition, Sophie believes that growth shapes ambitions.

– Priorities change over time.

Compared to my gap year after high school, I was more mature this time. I focused more on my future aspirations, she says.

Experiences and goals Lena tells that in order to have a successful gap year it is necessary to get informed and plan it carefully.

– Everyone is at different points in their lives and are looking for different things. I decided to stay in Luxembourg and applied to become an elementary school substitute teacher, she says.

Frida, on the other hand, dropped her spot in the master’s program, packed her suitcase, and experienced the life she had always dreamed of.

– It was super scary, but I needed to see and do something else other than sitting at a desk at the university library.

The Norwegian student started her gap year experience by collecting some money. She worked at a hotel for five months and then she worked with covid tracing for one month. Then her journey started.

– I traveled to Tromsø a couple of times, Oslo, Drammen, Bodø, Nordmøre, Lanzarote, and other European destinations.

Sophie had a travel plan as well.

– It was frustrating, she explains.

Doing an internship abroad is not that easy. At first, she didn’t receive any feedback for possible job opportunities, but she did not give up and she kept on trying. Indeed, Sophie realized that one of the keys to a successful gap year is to be flexible and consider more opportunities.

– In the end, I got accepted in Australia. I worked in Sydney,

STUDVEST

11

18. mai 2022

ENGLISH

COMPASS. For Lena Deback (left) and Sophie Schroeter a gap year in between their studies helped them take position to their future education.

at a governmental German institution for some months.

– But, you know Covid, so I went back to Germany and I had to reinvent myself, she says shrugging her shoulders.

Going back to study All the girls found inspiration and motivation to continue studying. The gap year seemed to be a springboard to find the country, the faculty, and the way to their dream job.

– After my gap year, I started studying again. I was so happy.

I picked a master’s degree in Sweden. I’m really enthusiastic, Lena explains.

In fact, for Lena, the gap year was an opportunity to discover new talents and awareness.

– Working made me appreciate studying even more and vice versa.

According to Frida, everyone should have true excitement going into their studies.

– I thought that the gap year would change my mind about what to study, but it has only made me realize my passion for nutrition, and it gave me the strength to continue my studies, the Norwegian girl explains.

A lesson for life Despite different backgrounds,

– I was so happy to have passed the selection, but in my heart, I knew that the timing was not right.

Frida Stormo Magnussen (24) student

nationalities, and goals, the gap year was a compass for the future of the three girls.

– If I hadn’t taken the gap year, I would probably have done a random master’s and would have rushed through my studies, Lena says.

– Everything happens for a reason. I am now doing a master’s degree in European studies in Sweden, which makes me happy.

In fact, Lena has completely changed her field of study, as her bachelor’s degree was in Arts and Culture.

– This gap year was a breath of fresh air and helped me to

clear my mind, she points out.

Frida explains that during this gap year she achieved a lot and felt personal growth. She is grateful for the opportunity.

– I’ve learned that I’m capable of so many things.

Sophie thinks that despite the setbacks, the gap year helped her find her own way.

– I learned how to be more confident and independent, even to navigate around the world in the middle of a global pandemic, she says.

– Now I have friends all over the world. I worked on myself and I succeeded.

STUDVEST

STUDVEST.no/meninger 13

18. mai 2022

DEBATT

Foto: PRIVAT

UiB bør melde seg selv opp til religionsvitenskapsfaget LESERINNLEGG KRISTINE ELISABETH HELGHEIM STUDENT (UIB) SAMMENLIKNENDE POLITIKK

Unyanserte og polariserende reklamer gir meg en følelse av at tro ikke har plass i vitenskapelige universitetsmiljøer.

I det siste har jeg fått opp reklamer for religionsvitenskapsfag på Universitetet i Bergen (UiB).

Mobilen min vet kanskje at jeg er kristen student, og eksponerer meg derfor for slike annonser. Men selv om algoritmer, og det at mobilene våre nærmest kjenner oss bedre enn oss selv, er et spennende tema, er det ikke det dette innlegget skal handle om. Det skal handle om reklamen UiB har lagt ut for religionsvitenskapsfag.

Den gjorde meg lamslått: «Hatet Jesus egentlig homofile?». Spørsmålet blir stilt imens hatsymboler og snakkebobler dukker opp frem og tilbake på skjermen: «#,?,+,*,@,#».

Etter bannesymbolene dukker skriften «Troende trenger dine

tanker – studer religionsvitenskap på UiB» opp. Å se den reklamen gjorde meg både sjokkert og trist. Jeg finner knapt ord for det jeg føler.

mulig, da alle mennesker har et livssyn. For det andre mister vi forståelsen for hverandre, hvis vi fjerner all kunnskap om religion fra offentligheten.

Som student på sammenliknende politikk har jeg lært at sekulariseringen har vært fordelaktig for fremveksten av den moderne stat. Å få religion bort fra institusjonene og inn i skapet skal bidra med et større rom for flere livssyn, samtidig som det hindrer at staten og institusjonene er partiske. Samtidig tror jeg ikke revolusjonærene under den franske revolusjonen så inn i den fremtiden jeg sitter i i dag. For her dukker det opp flere problemer.

Det er ikke bare Jesus som er misforstått i denne reklamen, men jeg som troende. Flere av oss troende har allerede tenkt den lille tanken om at tro ikke har plass i vitenskapelige universitetsmiljøer. Dette har ført til at vi opplever at deler av identiteten vår ikke passer inn i store deler av hverdagen. Med denne reklamen blir bekymringene bekreftet av universitetet selv. Jeg opplever det som en devaluering av meg som en troende og tenkende student.

For det første er upartiskhet, når det kommer til livssyn, ikke

UiB sin reklame spiller på stereotypier og fordommer som

at kristne hater homofile, og at Bibelen argumenterer for det samme. Slik er det ikke. Verken jeg, eller noen i mitt store kristne nettverk av venner, passer inn i dette bildet. Det at universitetet i det hele tatt maler et slikt bilde, virker også polariserende. Dette får meg til å stille spørsmålstegn ved om studiet de tilbyr er basert på tilstrekkelig med kunnskap og fordomsfri undervisning.

Jeg har allerede opplevd at allmennkunnskapen om tro og religion er lav blant folk jeg møter og blir kjent med. Så, da jeg leste denne reklame ble jeg skuffet over at til og med et offentlig universitet viser så liten kunnskap om tro og religion.

Alle trenger å melde seg opp til religionsvitenskap. Til og med UiB.

Foto: PRIVAT

Kvifor ville eg sjå ut som ein kroppsbyggjar, eigentleg?

LESERINNLEGG KRISTOFFER SKÅR LONE INNSENDER TIL STUDVEST/BT SKRIVEKONKURRANSE

Eg måtte innsjå at treningsregimet mitt mest av alt var ein egotripp.

Eg var 18 år og hadde skrive min første kjærleikslåt. Kunne forsvinne i timevis inn i melodiane som kom til då eg sat med gitaren på fanget.

Så høyrde eg frasane på YouTube. Uttalt med snert av muskuløse amerikanarar som viste fram treningsrutinane sine.

Frasar som «marshmallow kid».

Og «thin chicken legs».

Eg såg meg i spegelen kor enn eg fann ein. Kneip på marshmallow-magen og lest som han ikkje var der om kvarandre.

Studerte det eg håpte ikkje var slike tynne kyllingbein som dei i Youtube-videoane snakka ned.

Det vart tydeleg for meg at eg måtte løfte, dersom eg ønskte forandring.

Innlegget er sendt inn som en del av skrivekonkurransen: «Det var da jeg skjønte det» De beste tekstene blir løpende lagt ut på BT og Studvest sine nettsider.

Eg vart observant på jamaldringar som trena styrke. Dei hadde vorte større og sterkare enn meg. Var eg dårlegare enn dei, på ein måte? Tolte eg ikkje smerta, kosthaldet og dedikasjonen som skulle til for å få resultat det stod respekt av?

Eg følte med andre ord at eg hadde noko å bevise. Så eg kjøpte utstyr. Teikna abonnement på treningssenter. Laga treningsplan og sette meg inn i kva matvarer som inneheldt mest protein.

Og eg trena som berre det. Ein skal verte kvalm når ein har «beindag», det hadde eg lært på Youtube. Den som held ut, vinn.

Omtrent som å ri ein okse.

Vi spolar litt framover: Mine gamle T-skjorter vart stramme og fulle i musklar. Og eg fekk kommentarar. Frå familie og vennar, frå gymlæraren, frå folk eg berre kjende litt, og frå jenter. Eg gjekk rundt som ein stolt hane og tenkte at no ser folk på meg.

Men eg var ikkje fornøgd. For eg var eit uferdig prosjekt, og noka «utskeiing» i treninga eller i matvegen ville berre vere til hinder.

Det vart eit kav, for å seie det litt enkelt. Mitt sjølvpålagde regime vart stadig det viktigaste,

sjølv om dei rundt meg av og til kunne ønske at eg prioriterte annleis. Særleg mor mi følgde med på utviklinga mi med tvil i blikket.

Snart byrja også eg sjølv å sjå kor det bar, og torde å stille meg kritisk til mine eigne motivasjonar. Kvifor trena eg så slavisk og åt så «rett»? Fordi eg ville bruke musklane til å gjere noko bra for andre? Nei. Fordi det var sosialt? Ikkje eigentleg, det var hovudsakleg eit soloprosjekt.

Eg måtte innsjå at treningsregimet mitt mest av alt var ein egotripp.

Men eg dreiv framleis litt med musikk. Kvar gong eg spelte for nokon, gjorde eg ein oppriktig innsats for å få lyttarane til å føle låtane på kroppen. Eg kjende at eg bidrog med noko for andre. I musikken handla det ikkje om å hevde seg, men om å gi av seg sjølv, og det kjendest svært godt.

Eg ville at livet mitt skulle vere mest mogeleg slik. Så eg

eksperimenterte med å trene passeleg mykje, slik at det gav meg overskot og ikkje sleit meg ut. Droppa etter kvart heile treningsplanen og tok det på gefylen. Byrja å ete både sunt og godt, og unne meg det eg har lyst på. Fann ut at det kunne vere enkelt å halde kroppen sunn. Slik har eg tenkt i fleire år no, og eg likar det svært godt.

Og så til det store spørsmålet: Har kroppen min forfalle? Nei, den er så velfungerande og flott som nokon gong.

Eg meiner absolutt ikkje at kroppsbygging er feil. Eg er sikker på at det kan vere givande når ein har dei riktige motivasjonane. Men eg trur ein må vere obs på psyken sin heile vegen.

For meg er det største poenget med trening at kroppen skal kjennest god å vere i. Ser ein slik på det, gjer ein rett i å ikkje bli fanatisk, slik mor mi brukte å seie til døve øyrer då eg bygde kropp som verst.

Bli medlem!

Send PS til 0 20 14

Framtidas lærere.

Sterkere sammen.

— med hjerte for utdanning

Barnehagelærer Grunnskolelærer Lektor Faglærer Yrkesfaglærer PPU Pedagogikk Spesialpedagogikk

pedagogstudentene.no

Illustrasjon: INGVILD HAUGLID

KARAKTERER, FETT OG FYLLA: Seks studenter om ulike typer skam.

15-19

20

SKAM

Magnus & Marie

21

22

Eksponert

Hjernetrim

Å føle seg grunleggende feil som person.

«Like mosaic, beautiful but broken pieces fit together to create the wonder that is your soul»

Om den fargerike måneden

Quiz og horoskop

16

SKAM Karakterskam, fylleskam og sosialskam. Studvest har samlet inn studentenes historier om det å føle seg grunnleggende feil som person.

SKAM OVER SKAMMEN. Aslaug pynter på sannheten om livet sitt for å fremstå som mer spennende. Det har ført til skam over skammen.

17

HENRIK ANDERSEN Tekst

henrikandersen@studvest.no

INGVILD HAUGLID Illustratør hauglid@studvest.no

Studietiden forbindes gjerne med nye bekjentskaper, samtidig som mange for aller første gang kjenner på det å ta første steg inn i voksentilværelsen. Mange har kanskje ikke det trygge nettverket hjemme lenger. Ikke bare skal det gå bra både faglig og sosialt. For mange er det viktig at tilværelsen ser idyllisk ut.

SKAM HAR MANGE FORMER Aslaug kjenner på utfordringen. Hun føler ikke at hverdagen hennes er like spennende som de andres. De har flere venner, og flere ting å fylle hverdagen med. Hun skammer seg over måten hun fremstår sammenlignet med dem og pynter på sannheten. Aslaug forteller at hun har tatt frem et ekstra fat og vinglass, bare for å sende bilde og late som hun hadde besøk. Dette fikk henne til å skamme seg enda mer. Hun skammet seg over skammen.

Studvest har samlet inn historier som denne fra seks Bergensstudenter.

Historiene vi har samlet inn, gir uttrykk for mange årsaker til skam. Det kan skyldes dårlig behandling av nære relasjoner, som familie og kjærester. Det kan også komme av valgene man tar. Valg man ikke burde gjort, som i andres øyne kan virke frastøtende.

Vivian Irena Woodfin er psykolog ved Solli Sykehus, og har skrevet doktorgrad om temaet. Hun forteller at skam skiller seg fra skyld. Mens skyld gir en følelse om at en har gjort noe feil, gir skam en følelse av at det er noe grunnleggende feil med deg som person. Det kan på det verste føre til angst og depresjon. Medisinen er like enkel som det er vanskelig: Det er å snakke om det.

I en av historierne du kan lese, forteller Åse at hun sliter med fylleangst. Hun har fått rollen som den som drikker mest, og kjenner derfor på et drikkepress. Hun er ikke alene om den følelsen. Unge voksne opplever, ifølge Blå Kors, at det er ubehagelig å takke nei til alkohol fordi de er redde for å fremstå som uhøflige, moraliserende og kjedelige. Mange kjenner seg igjen i oppløftelsen man kan få ved å ta seg noen glass. Man blir mindre selvhøytidelig, og er kanskje mer modig i sosiale settinger. I den situasjon kan skammen bli en lang følgesvenn.

Selv det å oppleve overgrep og psykisk vold kan være skamfullt. Nettopp den type skam har Hege opplevd.

Skammen kan bli en del av deg, uten at du klarer å hindre det. Skammen for henne består i dag av at hun ikke hadde respekt nok for seg selv til å gå ut av det forholdet.

Som psykolog Vivian Irena Woodfin påpeker handler skam om oss selv. Det handler om følelsen av at det er noe grunnleggende feil med en som person. I tv-serien Normal People tør ikke den populære gutten Connell å vise seg sammen med den litt merkelige Marianne som han forelsker seg i. De inngår derfor et hemmelig forhold av frykt for hva kompisene vil si. Det skjærer seg mellom dem, og de møtes ikke igjen før studietiden på universitetet.

Men som Connell først erkjenner senere i serien, brydde ingen seg på skolen om han datet henne. «Nobody cared», sier Connor når han beklager seg til Marianne senere i serien.

For det er kanskje det vi må huske på, når vi tenker på hvordan vi selv ser ut i andres øyne. Ingen bryr seg.

BLA OM

18

Aslaug:

Jeg føler alle rundt meg har mye mer spennende liv, mange flere venner, mer å finne på og mer å fylle dagene med. Jeg skammer meg over hvordan jeg fremstår sammenlignet med dem, og føler jeg må pynte på mitt eget liv for å ikke føle meg dårligere enn dem. Og så skammer jeg meg over nettopp det; hvordan jeg reagerer på egen skam.

En gang dekket jeg til og med på et ekstra fat og et ekstra vinglass på middagsbordet slik at jeg kunne sende et bilde og late som om jeg hadde noen på besøk. Jeg følte jeg ofte spiste middagen alene, at noen sikkert hadde tenkt over det og tenkt at det var rart. Etter jeg hadde sendt bildet angret jeg veldig. Jeg lagde scenarioer i hodet hvor jeg ble spurt hvem som var hos besøk – ja, at noen rett og slett skulle skjønne at det bare var løgn. Men ingen spurte selvfølgelig, for det er jo helt normalt å ha middagsgjester. Da skammet jeg meg enda mer.

Jeg sliter veldig med fylleangst etter nesten hver helg. Vi er en gjeng som ofte er ute og drikker, og jeg er ofte den som drikker mest. Ofte skjer det en del dumme ting som kunne vært unngått om jeg hadde drukket mindre, men jeg klarer liksom å gå på en smell hver gang. Nå er også dette blitt en del av rollen min i gjengen så presset er ofte stort på at jeg skal drikke mye.

Åse:

Konrad:

Da jeg var 19 år tok jeg fettsuging i hemmelighet, fordi jeg alltid har vært misfornøyd med kroppen min. Jeg brukte 50.000 kroner og nesten alle sparepengene mine. Jeg har enda ikke fortalt det til familie eller venner, og er fortsatt like misfornøyd. Jeg skammer meg veldig over at jeg brukte så mye penger på noe så overfladisk, og som ikke førte meg noe nærmere å bli fornøyd.

FETTSUGING. Konrad brukte 50.000 kroner på fettsuging. Han har aldri fortalt det til noen.

19

Rolf:

Jeg skammer meg over karaktersnittet mitt. I gjengen er det for det meste folk med A’er og B’er, med et par uheldige C’er som de skal ta opp. Jeg har selv en E, og flere D’er enn jeg har C. Når jeg blir spurt sier jeg alltid at jeg har fått C. Jeg har unngått alt av eksamensfester på grunn av det. Jeg har holdt skjult alt av traineeog sommerjobber jeg har søkt på siden jeg er så sikker på avslag hver gang. Når et nytt fag starter kjenner jeg magen vrenge seg når jeg åpner boken, i frykt for enda flere dårlige karakterer.

Hege:

Det som sitter igjen av skam må det nok være skammen jeg bærer på over meg selv, og hvor lite respekt jeg viste meg selv. Jeg var i et toxic forhold altfor lenge, der jeg mottok mye dritt som jeg etter hvert begynte å tro på. Denne skammen bærer jeg fortsatt på den dag i dag, ettersom det viser hvor lite jeg prioriterte meg selv i dette forholdet, og som sagt, hvor lite respekt jeg hadde for meg selv på den tiden.

Kanskje er det et trivielt problem. Jeg hører folk påstå at man får jobb etter utdanningen, men den skammen har påvirket livet mitt mye de fire årene på fakultetet.

D. Rolf skammer seg over karaktersnittet sitt. Når han blir spurt sier han alltid at han fått C.

Lena:

Jeg skammer meg mest over den jeg er sammen med familien min. Jeg har vokst opp uten å bli sett og hørt, og har lært å undertrykke egne behov sammen med dem. I nyere relasjoner har jeg lært meg å ta mer plass og være meg selv, men sammen med familien er dette vanskelig. Jeg tror de har lært meg å skamme meg over den jeg er fordi de aldri så meg. Nå jobber jeg med å frigjøre meg fra dette.

20

MAGNUS & MARIE

Magnus Hofbauer og Marie Børmer er to medisinstudenter med et mål om å fjerne skam rundt kropp og seksualitet.

Om den fargerike måneden For 50 år siden ble loven som kriminaliserte homofili opphevet i Norge, og det var ikke lenger straffbart å være homofil.

MAGNUS HOFBAUER Fast spaltist

MARIE BØRMER Fast spaltist

Send anonymt spørsmål, ris eller ros til: magnusogmarie@studvest.no

Årets mest fargerike måned, Pride Month, er i anmarsj, og derfor vil vi gjøre noe litt annerledes i denne utgaven av Magnus & Marie.

I denne spalten vil vi gi deg det du trenger for å feire Pride med mest mulig kunnskap!

2022 markeres som Skeivt Kulturår. Gjennom året vil det bli holdt arrangementer om blant annet skeiv kultur, historie, politikk og mangfold. En av initiativtakerne bak Skeivt kulturår er Skeivt arkiv som ligger ved Universitetet i Bergen.

Pride er en anledning til å feire skeiv kjærlighet, mangfold og kultur. Det handler om å være stolt av noe som gjennom tidene har blitt straffet, sett ned på og gjemt. I

Norge kan vi i år feire at det er 50 år siden seksuell omgang mellom menn ikke lenger var noe en kunne bli straffet for av domstolene.

Slik er det ikke for alle land, og skeive over hele verden møter fortsatt holdninger og fordommer det er viktig å rette fokus mot. Under Pride settes dette lys på og feires i en fargerik folkefest.

Historien om Pride går helt tilbake til 1970 i New York hvor det ble arrangert en parade for å minnes opprøret på Stonewall Inn året før.

Stonewall Inn var en skeiv-bar, hvor det 28. juni 1969 ble gjennomført en razzia av politiet. Dette var ikke første gang politiet tok seg inn på Stonewall Inn, og som regel var de ute etter blant annet ulovlig salg av alkohol. Noen ganger arresterte de også personer som ikke var kledd etter sitt biologiske kjønn.

Vanligvis dro bargjestene bare hjem etter razziane, men denne kvelden hadde de fått nok.

Opprøret varte hele natten. Dagene

etter hadde ordet spredt seg.

Mange tusen kom til Stonewall Inn for å se det som hadde skjedd med egne øyne. Dette regnes også som starten på den moderne skeive bevegelsen.

Vi har kommet langt i 2022, så trenger vi fortsatt Pride? I følge Barne-, ungdom- og familiedirektoratet (Bufdir) ble det i 2020 anmeldt 97 saker med diskriminering på grunnlag av seksuell orientering. Samme året sier nesten 50 prosent av ikke-heterofile at de har opplevd diskriminering.

I fjor sommer ble Edvin slått ned på gata for å ha på seg en glorie i regnbuefarger. Det er en av flere saker i media som handler om personer som har opplevd fysisk diskriminering i Norges gater kun for å være seg selv. Selv om vi har kommet langt med homofiles rettigheter, så fortsetter kampen for transpersoner, ikke-binære og andre skeive.

LGBTQIA+, eller bare skeiv, sammenfatter alle som ikke identifiserer seg som heterofile cis-personer. Cis betyr «på denne siden av» på latin, og brukes gjerne i denne konteksten for at en føler seg som kjønnet man er født med. Trans er å føle seg som et annet kjønn enn det en ble født med. Det er bare noen av mange begreper som brukes, så er du usikker på hva det betyr, er det bare å spørre.

Det er mange ord for de ulike seksuelle legningene. Opp gjennom årene har flere av dem fått en sterk negativ ladning, både historisk sett og for personene de skal omtale. For homofile har en også begrepene «homo» og «homse», men disse er ofte blitt brukt med en negativ undertone.

En god huskeregel er å bruke det mest nøytrale ordet først, som homofil eller skeiv, før personen selv omtaler seg som for eksempel homo. Det gjelder også transpersoner og lesbiske.

Smask og dask, MAGNUS OG MARIE

Illustrasjon: ANNA JAKOBSEN

Hvordan startet Pride og hvorfor feires det i 2022?

21

EKSPONERT

AURORA ÅSHEIM Fotojournalist

Hver utgave presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

«Like mosaic, beautiful but broken pieces fit together to create the wonder that is your soul»

Horoskop

22

HÅVARD FINNSETH Quizmaster

Quiz

3

New York Times meldte nylig at aktivisten Maria Aljokhina flyktet fra Russland utkledd som et matbud. Hva heter aktivistgruppen hun tilhører?

4

Hvilken legendarisk musikk-duppeditt blir nå endelig tatt av hyllene, etter å ha vært produsert helt siden 2001?

5

For å holde oss litt i musikkteknologiens verden: I 2014 fikk samtlige iTunes-kunder i verden et album gratis lagt inn i katalogen sin hos Apple.

Hva heter bandet, og hvilket album? To poeng!

6

Nylig kunne NRK levere den herlige overskriften «Samler inn hesteurin til Nidarosdomen». Bygget er under restaurering, så hvilken kjemisk prosess skal hestepisset angivelig hjelpe til med?

7

Apropos hestepiss: Ringnes bryggeri er i sin tur eid av et internasjonalt gigantkonsern innen ølfaget. Hvilket?

8

Det ble nylig lekket en video av en konservativ republikansk kongressmann, som tilsynelatende lå naken og, ehm, «jokket» på en annen mann, angivelig hans søskenbarn. Hvilken kongressmann?

SVAR:

9

Hvilket tidligere revolusjonært parti vant nylig flest seter i valget i Nord-Irland?

10

Hvilken by er størst i Nord-Irland, etter hovedstaden Belfast?

11

Christian Bale, Cate Blanchett og Heath Ledger spilte alle ulike varianter av samme person i et snodig halvbiografisk drama fra 2007. Hvilken person skal vi fram til?

12

Det er ikke Cate Blanchetts eneste biografiske rolle. Hun spilte også en berømt skuespiller i Scorseses The Aviator, en biografi fra 2004. Hvem?

15

Fiskene (20. februar–20. mars) Tenk på dine neste steg. Hører du et klikk er det en landmine. Forsiktig kan du prøve å løfte foten. Men akk. Du er føkked.

16

Væren (21. mars–20. april) Nære forhold må pleies nå. Alternativ behandling med diverse urter kan være effektivt, men best av alt er kommunikasjon. Banning og skriking er effektivt her.

17

Tyren (21. april–21. mai) Sats mye penger på lykkespill, dette er din sjanse til å vinne stort. Hanekamp kan lønne seg nå, for hest er best på maten, midt i mellom osten og salaten.

Hvilken elv starter i Adirondackfjellene i staten New York, og renner ut i havna i byen New York?

16. Hvilket band samarbeidet artisten Sigrid med på låta Bad Life, som er å finne på hennes nye album?

Astrid S har også figurert i nyhetsbildet i det siste, om enn ikke av musikalske grunner. Hun har nemlig lansert en kolleksjon med hvilken type plagg?

18

Hva er navnet på det kinesiske selskapet som eier SoMeplattformen TikTok?

13

19

14

20

Hvilken datamaskin ble den første til å ta knekken på en verdensmester i sjakk? Året er 1997?

I hvilken av Kanadas 13 delstater ligger landets østligste punkt?

8. Madison Cawthorn.

9. Sinn Féin.

10. (London) Derry.

11. Bob Dylan.

12. Katharine Hepburn.

13. Deep Blue.

14. Newfoundland and Labrador.

2

Haaland ble dermed bredt omtalt som tidenes dyreste norske fotballspiller. Men dét var før Twitter fant fram inflasjonskalkulatoren.

Hvilken spiller, som gikk for 161 millioner kroner i 2000, skal dermed ha vært enda dyrere?

Vannmannen (21. januar – 19. februar) Bruk solbriller, for fremtiden din er lys nå.

Dessverre er fortiden bekmørk, og den tar deg igjen som en rabiat villhund. Nåtiden er vrien, med andre ord.

Hvor mye tjener statsministeren i året? Her runder vi av til nærmeste hundre tusen.

Hvem var Høyres forrige statsminister, før Erna Solberg?

1. 610 millioner kroner.

2. Tore André Flo, fra Chelsea til Rangers.

3. Pussy Riot.

4. iPod. 5. U2, Songs of Innocence.

6. Oksidering.

7. Carlsberg.

1

Endelig er det i boks!

Erling Braut Haaland går til Manchester City. Hva skal overgangssummen ha vært, i norske kroner?

15. Hudson.

16. Bring Me The Horizon.

17. Svømmetøy.

18. ByteDance ltd.

19. 1,7 millioner kroner.

20. Jan P. Syse.

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz MANDAG

00:00 Nattsending 08:00 Studentmorgen 10:00 Krenkelseskanalen 11:00 Trigger Bergen 12:00 Røverradion 13:00 Criminalis 14:00 FOMO 15:00 Fortiden Demrer 16:00 Radio Nova 17:00 Fritidz 18:00 Crossfade

TIRSDAG

00:00 Nattsending 08:00 Studentmorgen 10:00 Ordskifte 11:00 Hardcore 12:00 Søsterselskapet 13:00 Not Another Trap Banger 14:00 1 time 1 låt 15:00 Krølla Laken 16:00 Radio Nova 17:00 Respect the Queue

ONSDAG

00:00 Nattsending 08:00 Studentmorgen 10:00 Bremsespor 11:00 Ta meg på ordet 12:00 No Way 13:00 Kroppslig 14:00 Studcast (r) 15:00 Meningen med livet 16:00 Radio Tamil 17:00 Lillelørdag 18:00 Piggtråd

TORSDAG

HEMMELIG SYNSK VENN

00:00 Nattsending 08:00 Studentmorgen 10:00 Forever Alone 11:00 TimeOut 12:00 Kinosyndromet 13:00 Stuck i Bergen 15:00 Gleeklubben 16:00 Radio Nova 17:00 Skumma Kultur 18:00 Rainspotting 20:00 Sjukeboksen (Partallsuker)

FREDAG

00:00 Nattsending 08:00 Studentmorgen 10:00 Studentrådet 11:00 Utenriksmagasinet Mir 12:00 Plutopop 13:00 Studcast 14:00 Bakrommet 15:00 Freddan før meddan 16:00 Offside 17:00 Respect the Queue 20:00 Klubb Karma

LØRDAG

00:00 Nattsending 11:00 Et Rikere Sinn 19:00 Keep Kalmar (Nordljud)

SØNDAG

00:00 Nattsending 09:00 Jedirådet 17:00 Landet Ditt

Tvillingene (22. mai–21. juni) Nå er gresset grønnere på den andre siden, så tenk på hvordan du kan komme deg dit.

Båt? Bro? Stavsprang?

Krepsen (22. juni–22. juli) Familien føles langt unna, men de er nærmere enn du tror. Hold dem på avstand, de har ikke noe lurt å komme med.

Løven (23. juli–23. august) Stjernene forteller at du kan ta en sjanse når det kommer til kjærligheten nå. Drit i tur til Fløyen. Hva med å dra på blåtur til Dubai på første date?

Jomfruen (24. august–23. september) Nå går du inn i en periode hvor nye sosiale bånd blir vanskeligere å knytte. Tenk heller på hva du kan gjøre for de vennene du har.

Bli med på grottefest med gamle kjente!

Vekten (24. september–23. oktober) Ikke la andre si til deg hva du bør gjøre og ikke gjøre. Hvis du vil et sparke et helt forskningsråd, så kan du selvsagt gjøre det!

Skorpionen (24. oktober–23. november) En komet er på vei mot leiligheten din nå.

Det er ubeleilig, men skitt au! Det er ingenting du kan gjøre, men du må tenke på hvordan du kan jobbe med å akseptere situasjonen.

Skytten (24. november–21. desember) Noen store spørsmål vil bli besvart, mens andre vesentlige forblir ubesvart, som for eksempel hvorfor båter flyter. De er jo kjempetunge?

Steinbukken (22. desember–20. januar) Den økonomiske lykken er ikke med deg nå.

Men frykt ei, for snart blir det ganske ræva for de rundt deg og – og da kan dere i det minste være sammen om det.

Tilbudsguiden AKVARIET

STUDVEST

SØKER NYE JOURNALISTER ETTER SOMMEREN

Akvariet i Bergen – Det Nasjonale Akvariet er Norges største akvarium og en av Bergens største turistattraksjoner.

Vi ønsker å skape LæreLyst om livet i havet.

FÅ STUDENTRABATT PÅ KJØRETIMER!

Akvariet har studentpris og årskort for studenter.

Gjelder nye elever, klasse B

Følg oss på Instagram, Snapchat og Facebook!

AKTIVITETER

ffein både

brukes og

misbruke

L SI T U R DE V 27 EK A

s»

TPRISER: ØKTE MA indre

tm - Har spis nger å spare pe

Bergen Klatreklubb er Norges største klatreklubb. Vi drifter tre klatreanlegg i Bergen inkludert Nordens største klatresenter Vestveggen i Åsane Arena.

for

Studenter får 15% rabatt på ordinære priser hos oss og vi har hyggelige priser for klatring på dagtid.

SIDE 6

APRO

- De er no ts r he redde fo

PO

S: «Innim ellom det so føles m jeg er omgi tt av fo lk som finne r livsg nist svare på e-po i å st»

SIDE 4-5

SIDE

Sjekk ut www.bergenklatreklubb.no for mer inf

er de Unge menlitisk ties av poet: th ek rr ko k

SIDE

Hva vil de gjø

re for deg ?

SIDE

STUDIE

Vil du ha venner for livet, lærerike kurs og naturopplevelser du aldri vil glemme? Vi vil bli kjent med akkurat deg! Bli med oss på nærturer, båltur, fjellturer, hytteturer, actionfylte opplevelser som kite og kajakkkurs, klatrekurs og mye mer.

Følg oss på Facebook og instagram, eller se vårt tilbud på:

avkrim

inalis

(68) O

eringe

mofili:

A

AMP

YOGA

post@bergentannklinikk.no www.bergentannklinikk.no Tlf 56123200

Kontakt oss: VALG abo@morgenbladet.no SPESIAL

Få tannbehandling til meget studentvennlig pris! Studentbevis fremvises før behandling.

TO ÅR SENE RE FIKK AMAwww.morgenbladet.no NDA SA

6-13

GJE

E/BT MARTIN STRAND

TANNLEGE

Bergen Tannklinikk Rådhusgaten 4 Torgalmenningen

Bestill her: www.morgenbladet.no/student

n av ho

G ATL

BekymLDEN ØKER: stude rer n seg? tene Foto: GEIR

FOR STUDENTER I BERGEN

FRISØR

50 % studentrabatt på Morgenbladet

S (19) HVER JEMPET SIN K

4

VINNEREN ER KÅRET: T: «No ser eg Bygdedyre t» t»

WTF IS TACO

ENGLISH

CONTENT

SIDE

R BRILLER

FREDAG? PAGE 9

14-15

KA VE UR 3 LT E 1 KU SID

Gamle bygg og utilgjen , tilrettelegging gelige vorsp iel

Velkommen til Bergens rimeligste tannklinikk!

MME LÆRE

SIDE 16-17

GRAT IS AVIS Onsd ag 04.05 Nr. 07, 2022 Årgang 78 studvest.no

HVERDAG

FUNKSJEN MED NEDSE ONSTTELSE

STUDENTL EDER VIL BEHOL DE HVL SIDE 6

SIDE 4-5

-

bergenoghordalandturlag.no/ungdom/

23 36 05 00

SIDE

TILBUDSGUIDEN

24-26

GR ATI On sda S AV IS g 06.

Nr. 06, 04 202 Årgang 2 78 studve st.no

IZ QU E 28 SID

siden

HAR K

IAL

AVIS

1

SIDE 10-1

Dette er tilbudet for deg mellom 13 og 30 år.

KRIM50 år

REISE

PÅSK E

30

ELLEN

VALGSPES

Fagforbundet Vestland PB 10 Nygårdstangen 5838 BERGEN

TRENING

Gode faglige råd og Norges beste innboforsikring.

AVIS GRATIS 23.02 Onsd ag Nr. 03, 2022 Årgang 78 o studvest.n

KU

SIDE 28

www.forerkortsentralen.no Tlf 552 10 900

Ta gjerne kontakt med oss!

Bli studentmedlem med mange gode fordeler.

Mer info kommer på våre sosiale medier og på vår nettside i starten av august. t kan ko

FORENING

Benytt muligheten til å ta sertifikatet i dag!

Vil du bli sjåfør eller trenger du taxi?

fr.vestland@fagforbundet.no Tlf.: 55 59 48 30 www.fagforbundet.no/fagforeninger /vestland

Høres det ut som noe for deg?

S:

Som student får du en startpakke med 10 kjøretimer (verdi 7.550,-) for kun 6.400,-

Ekte dyr. Ekte opplevelser.

Vi søker også illustratører, grafiske designere og utviklere.

anne «Som alt

TAXI

Nordnesbakken 4 www.akvariet.no

Studvest søker nye journalister til nyhets-, kultur-, engelsk- og fotoredaksjonen etter sommeren.

APROPO

KJØRESKOLE

Studenten Ti er forlagets lde yngste debutant i 2022 SIDE 11

GRATIS SYNSUNDERSØKELSE Studenter får GRATIS SYNSUNDERSØKELSE, 50% på lagerglass, 20% på brilleinnfatninger, gratis tilpassing av linser ved kjøp av 6.mnd forbruk av linser.

Vi leverer briller ferdig på dagen om vi har glassene på lager.

Alltid gode priser.

FRANK OLSEN BRILLEOPTIKK AS KONG OSCARS GATE 22 5017 BERGEN TLF: 55 31 73 22 MOB: 922 26 784 www.frankolsen.no e-post: post@frankolsen.no

KINO

Kanalveien 64 5068 Bergen post@ok-klinikken.no Tlf: 55 55 06 00 www.bergen-tannhelsesenter.no Studentpris: Undersøkelse kr 570,15% rabatt på tannbehandling (gjelder ikke spesialist) Husk gyldig studentbevis!

Velkommen til våre moderne lokaler på Minde!

TILBUDSGUIDEN -

FOR STUDENTER I BERGEN

Returadresse: Studvest Parkveien 1 5007 Bergen

18. mai 2022

Apropos. Jo mer jeg utsettes

STUDVEST

BAKSNAKK

for den mannlige selvtilliten, desto mer nysgjerrig blir jeg.

Kanskje mest av alt litt sjalu, for hvor kommer den fra?

Alt jeg vil i livet, er å ha selvtilliten til alle mannfolka der ute Den er overalt, denne mannlige selvtilliten. Totalt uavhengig av både utdanning og publikum.

Som maskinføreren jeg møtte på bar, som brukte halve kvelden på å forklare hva forskjellen på stortings- og kommunevalg er. Dette som en naturlige reaksjon på at jeg akkurat hadde levert en eksamen om emnet. Men en mannlig forklaring, det hadde jeg godt av.

Eller de gutta som igjen og igjen sender «hvor er fu?» uten respons, fordi de innerst inne vet at de ikke blir avvist. Personen de prøver å sjekke opp, blir sikkert overtalt av bare én snap til.

Norske studenter Foto: TOVE LISE MOSSESTAD

Eller han på seminar, som når en spesifikk pensumartikkel diskuteres, åpner med «nå har jeg ikke lest akkurat den artikkelen da, men jeg antar at…» for så å snakke i ti minutter. I et rom fylt av jenter som har lest akkurat den artikkelen. De bare rekker ikke opp hånda.

Så mye selvtillit; uten nevneverdig begrunnelse eller kvalifikasjoner.

På seks lister til studentvalget ved Universitetet i Bergen denne våren, var det seks mannlige listetopper. Uten å tråkke på noen tær, er jeg sikker på at det finnes en og annen kvalifisert kvinnelig student som også kunne toppet lista.

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Av 22 søkere til jobben som sentralbanksjef, var det én kvinne. Godt forsøk lærling (18), men jeg tror alle mine venninner som tar introduksjonsfag i samfunnsøkonomi, er mer kvalifisert. Likevel krevde det altså stillingen som visesentralbanksjef for at en kvinne skulle søke.

Jobbe med oss?

FIRDA SØKER SOMMARVIKARAR

. .

Mens jenter roper «you go girl!» og reposter fakta om kjønnsforskjeller i arbeidslivet på Instagram, tar gutta ordet på seminar, er listetopper og mansplainer alt de ikke kan noe om.

Illustrasjon: AGNES CIEPLAK

«Ro ned musa a. Ingen bryr seg uansett».

Vi held til i Førde og skriv nynorsk.

. .

Om du manglar erfaring skal du få nødvendig opplæring.

Du må ha førarkort for bil.

STUDVEST redaksjonen@studvest.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no Ansvarlig redaktør Theodor Langston ansvarligredaktor@studvest.no Telefon: +45 261 67 162 Trykk Schibsted Annonser Magnus Akselberg Iversen daglig.leder@studvest.no Telefon: 938 39 678

Nyhetsredaktør Astri Lovett Hageberg nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 480 60 062 Kulturredaktør Erik Stolpestad kulturredaktor@studvest.no Telefon: 411 85 033 Foto- og layoutredaktør Anna Jakobsen fotoredaktor@studvest.no Telefon: 936 20 180 Daglig leder Magnus Akselberg Iversen daglig.leder@studvest.no Telefon: 938 39 678

Webansvarlig Preben Vindholmen Grafisk utforming Emilie Brunch Spjeld Ylva Lilledal Mathias Kindervåg Sundvor Illustratører Ingvild Hauglid Silje Khuanroodee Lukas Hauge Klemsdal Alma Peris Alonso Michael Laundry Agnes Cieplak

1901 skjøt de presidenter, i 2022 skyter de kunder. Terrorismen er ikke det den en gang var!

OMFORLADELS

Send ein kort søknad med CV til oystein.fronsdal@amedia.no Sommarvikariata varer frå midten av juni til midten av august.

De trenger ikke hashtagger og støttende ord. For gutta backer, uansett.

Så til alle gutta med selvtillit opp til halsen sier jeg, som sjarmøren jeg hadde den givende diskusjonen om hvilken av hjembyene våre som var best:

Hovudsakleg som nyheitsjournalist, men du er innom alle felt.

Denne helgen var det en masseskyting på en matbutikk i Buffalo.

English section Kira Guehring Elisa Civolani Arantxa Ibarolla Garcia Samuel Shannon Paul Cassedanne Fotojournalister Andrea Olsen Emily Dishington Peter Arpolinario Hans David Olaussen Aurora Åsheim Iben Jorde Peter Rendon Ana Isabel Jimenez Sanchez Mads Haram Halvorsen

Kulturjournalister Lone Devik Maria Mjaavatn Haug Jonas Røisland Selma Turiddatter Michelsen Ada Ipek Lunde Selma Elise Leinebø Ekre Anna Julie Nytrøen Bergesen Magnus Hofbauer Marie Børmer Olivia Åkerholm Olav André Schaathun Imerslund Amalie Røstbø Julie Kongsparten Marte Sofie Hasti Konningen Nora Flatseth Trippestad Yonas Nakland

Nyhetsjournalister Liv Mari Lia Lea Sofie Westad Ingvild Dahl Rust Nikolai Hagevold Krohne Thea Marie Fahlvik Marie Hansen Henrik Andersen Jonas Krüger Skotner Hedda Regine Kurseth Martin Anda Vemund Risbøl Litschutin Teba Algabiri