Studvest nr. 11, 2019

VALGSPESIAL

●●Studentvilla ●●Her

kan du stemme ●●Politikk for studenter SIDE 4-6, 21

5 FADDERE PÅ 113 FADD ERBARN ONSDAG 4.9 Nr. 11, 2019 Årgang 75 studvest.no

SIDE 20

— HELT HINSIDES SIDE 18-19

HAR PENSUMPAKKENE Det er vi som kan ditt pensum

Vi spanderer den billigste.

Foto: ADRIAN GRINDBAKKEN

Langer ut mot Studentersamfunnets flybudsjett:

2

4. september 2019

STUDVEST Sitert.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter tilknyttet de høyere utdanningsinstitusjonene i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Johanne Mikkelsen Espeland

Studvest kommer ut annenhver onsdag i et opplag på 4000, og blir utgitt av Velferdstinget Vest, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Håvard Finnseth

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Johannes Steen Foto- og layoutredaktør: Beate Felde Kontakt oss på redaksjonen@studvest.no

Foto: JULIE HELENE GÜNTHER

Leder. Under årets kommunevalg har få politikere valgt å vie tid av sin valgkamp til å rette

— Studenter har for lite penger. Nå har vi nok en utredning som sier ­nettopp dette. Hvem ­gidder å ta ansvar da?­

Foto: ADRIAN GRINDBAKKEN

Leder for SP-UiB, Andreas Trohjell, kommenterer ny undersøkelse ­gjennomført av YouGov som viser at dårlig økonomi påvirker skole­ prestasjoner.

(UNIVERSITAS)

— Brølet skal symbolisere­ at vi tar klimaet skikkelig på alvor.

Pressefoto: BEN QUEENBOROUGH

Fredag ledet student Martin Skadal klimabrølet på Torgallmenningen i Bergen.

(NRK)

seg mot studentene.

Politikerne overser studentene Studentene utgjør i overkant av 11 prosent av befolkningen i Bergen. Tall fra SSB viser derimot at kun 36,4 prosent ­ i aldersgruppen 20-24, en ­gruppe som mange studenter er en del av, brukte stemme­ retten sin ved kommuneog fylkestingsvalget i 2015. ­Likevel har ikke mer enn tre politikere valgt å henvende seg til Studvest i forbindelse med valget.

«Det er middelaldrende menn som blir prioritert», sier professor i statsvitenskap, ­ Marcus Buck, til Studvest i en artikkel om valget i denne ­utgaven. Han mener studenter­ ikke er en høy p ­rioritet i ­kommunepolitikken.

Og han ser ut til å ha et poeng.

Under årets valgkamp har tilsynelatende få av kommunens­politikere trukket seg opp på Høyden for å føre valgkamp. Da Studvestjournalister­­skulle i gang med denne ukens valgspesial,

prøvde de å nå ut til partiene.

Ukene før valgdagen, en tid man skulle tro at partiene ville tatt e ­ nhver mulighet til å nå ut til enda en velger­gruppe, stilte få seg velvillige til å nå ut til studentene.­ I stedet kan det virke som flere av politikerne opplevde ­journalistenes forespørsel som en forstyrrelse fra selve valgkampen. Hos flere av partiene ble journalistene ­ nødt til å ringe og sende eposter­gjentatte ganger for å få et svar, og flere l­everte sine svar lenge etter den rause tidsfristen som ble gitt.

kommunen­de har valgt å bo i?

Flere studenter skal bo i studiebyen i tre år, andre ­ så lenge som fem eller syv år for å fullføre studiet. Om ­politikerne klarer å ­engasjere også studentene kan de ­potensielt hindre fra­flytting etter studiene tar slutt. Om studentene blir boende i kommunen har politikerne ­ også mulighet til å sikre seg velgere i årene som kommer. Slik tenker derimot ikke ­politikerne.

Mange studenter er ikke klare over at man bør melde flytting, og de finner det ­ ­gjerne ut­fordrende å sette seg Som Buck trekker fram kan årsaken til politikernes­ inn i hva som skjer i den nye kommunen.­Det er da lett å prioriteringer ­ være at falle tilbake på å ikke stemme i studenter­gjerne ikke ­melder det hele tatt. Men kanskje skal flytting og er en lite stabil det ikke mer til enn at denne gruppe. gruppen blir snakket til. At de får inntrykket av at politikerne De er kanskje ikke en etterskal føre saker som angår dem traktet gruppe, kan det synes videre. Slik ser det ikke ut fra som, men er ikke valget en studentenes ståsted under god mulighet til å få også årets valgkamp. denne gruppen involvert i

I stedet opptrer Erna ­Solberg og Sylvi Listhaug på NRK-­ super og lar bompenge­ konflikten ta opp side opp og side ned. Saker om studiegjeld, klimatiltak og bolig­ politikk blir ikke løftet opp for å fri til student­ ene. En velger­gruppe som også utgjør en viktig del av en av Norges største studentbyer.

I dette valget har fler­tallet av politikerne tilsyne­ latende valgt å neglisjere en betydelig­ andel velgere. Det er på høy tid at de våkner opp og ­synliggjør at de også vil jobbe for student­ ene som bor i ­kommunen.

Nestleder.

I denne utgaven hevder en valgforsker at studenter ikke prioriteres i valgkampen.

Bullshit.

Bompenger er ­verd­ens viktigste sak. For a ­ lle sammen. Det vet du.

Ukens skråstrek. Kleenex-sesong.

­ Å erklære en klima­ — krise kan ikke være tomme ord. Jeg tror ­virkelig vi står overfor et avgjørende øyeblikk i verdenshistorien.

— Mykje av arbeidstida mi har eg brukt på å forklara­studentar om ­rettane deira, men òg om kva plikter dei har.

Sindre Dueland er nytt studentombod ved Universitetet i Bergen. Ikke alle vet hvilke rettigheter de har.

(PÅ HØYDEN)

Illustrasjon: ANNIE SØRVIG

Pressefoto: HVL

Dette sier rektor for Londonuniversitetet Goldsmiths Frances Corner. De vil nå forby storfekjøtt i kantinene.

(NATIONEN)

STUDVEST

STUDVEST.no/meninger

4. september 2019

3

Kommentar. Jeg oppfordrer ofte til drikkeleker, jeg oppfordrer til å ta shots, og jeg oppfordrer til at folk får samme ­promille som meg. Jeg beklager for at det får noen til å føle seg presset til å gjøre som jeg sier.

Jeg er en synder: Jeg forårsaker drikkepress

ANNA JULIE NYTRØEN BERGESEN Journalist

MARIA FJELL Illustratør

En fersk undersøkelse fra ­Vinmonopolet viser at hele 82 prosent av norske studenter ­opplever det vi kaller drikke­ press fra sine medstudenter.

Jeg vil påstå at de aller fleste studenter kjenner seg igjen i dette, og har opplevd en eller annen form for drikkepress.

Kanskje noen har tatt initiativ til en drikkelek som man føler man må være med på, eller kanskje en venn spør i vantro «hva faen, skal du ikke drikke i kveld!?»

På lik linje med at de aller

Hver andre uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

­ este studenter har opplevd fl drikkepress, tror jeg ganske mange studenter har vært med på å utøve drikkepress, enten det er bevisst eller ube­ visst.

Jeg er absolutt en av disse.

Jeg tar ofte initiativ til drikke­ leker, jeg syns det er kjipt å ta shots alene, og jeg syns det er hyggelig at de jeg er sammen med har lik promille. Men, det betyr på ingen måte at jeg ­ønsker å tvinge de rundt meg til å like det samme.

Jeg har ingen problemer med å være på sammenkomster med noen som velger å være edru, og har ingen fordommer­ mot de som ikke drikker. Selv om jeg vet jeg har forårsaket­ drikke­ press har jeg aldri ønsket å presse noen ut av ­ deres komfortsone, i alle fall ikke med vilje.

Journalist tilbys og aksepterer en øl I en Studvest artikkel publisert­ i disse dager i 1970 kunne man følge en reise gjennom blant annet odontologenes ­«Klubben».

Artikkelforfatteren kunne ­imidlertid ikke finne noen ­studenter som ville kritisere ­stedet, men, som de beklager, kun en eldre student som syntes det var for lite damer. Isteden­ for la journalisten inn håndkle, ­aksepterte en øl og inkluderte bilde av seg selv i artikkelen.

Studvest nummer 2, 1970

For å være helt ærlig syns jeg det er vanskelig å vite hvor grensen går mellom faktisk drikkepress og et harmløst «drikkenudge», og føler derfor jeg må spørre: Hva er egentlig drikkepress?

Rustelefonen skriver på sine nettsider at «drikkepress vil si at andre forsøker å presse, overbevise, eller overtale andre til å drikke alkohol.»

En slik definisjon, til tross for at den er ganske rett fram, kan tolkes på flere måter. Når man føler seg presset til å drikke, og hvordan man håndterer drikke­ presset, varierer jo fra person til person.

Noen har ingen problemer med å takke nei til ølen de blir tilbudt eller drikke brus på vors, mens andre har store vansker med å være den i gruppa som ikke drikker.

Frykten for å bli sett på som festbrems eller kjedelig kan komme snikende på, og det kan kjennes ensomt å være den eneste som sier nei.

I 2018 viste en undersøkelse­ gjennomført av Ipsos på oppdrag fra Blå kors at hele én av fem studenter sier de drikker ufrivillig. De vil altså heller drikke alkohol enn å forklare­hvorfor de ikke ­drikker. I t­illegg viste samme undersøkelse­at tre av ti syns det er ubehagelig å takke nei til alkohol.

Sånn skal det ikke være. Ingen skal føle at de blir tvunget til å drikke, spesielt når de egentlig ikke har lyst. Men, siden hva man anser som drikkepress varierer fra person til person, er det ikke alltid like lett å vite når man selv forårsaker drikke­press.

Espressuel kaffebrygging Den beste esressobaserte drikken skulle kårest i 1999. «Espresso­ maskina skal handterast som ei erogen sone» lød innledningen­ på Dromedar kaffebar. Det ­sensuelle møtet med kaffen blir også godt understrekt i selve artikkelen. Den erogene berøringen,­de røde skinnene og nervøse hendene, og hvordan de lekne kaffedrikkene er på vei ut av skapet, gikk ingen hus forbi.

Studvest nummer 18, 1999

For noen kan spørsmålet «Vil du ha en øl?» føles som drikke­ press. Man er redd for hva slags reaksjoner man kan få dersom man sier nei, så man føler på presset til å si ja. For meg, som lett kan finne på å stille dette spørsmålet, er det på ingen måte meningen å legge det presset på personen jeg spør.

Jeg vil derfor komme med en oppfordring til deg som, selv om det ikke er vondt ment, utøver drikkepress. Tenk deg godt om neste gang du tar initiativ til en drikkelek, tilbyr noen en shot, eller irriterer deg over at vennen din ikke vil drikke. Uansett hva slags verdier man har, og uansett hvor komfortabel man er med personen som spør, er det ­ ­faktisk ikke alltid så enkelt å bare si nei.

4

4. september 2019

NYHET

STUDVEST

Arkivfoto: BEATE FELDE

ØKONOMISKE BEKYMRINGER ØDELEGGER FOR STUDIENE­

En undersøkelse gjennomført av YouGov på vegne av Danske Bank ­viser at • flere studenter føler at trang økonomi går ut over karakterene. Blant ­funnene

i undersøkelsen finner man at: 40 prosent er enig eller helt enig i at de er ­bekymret for at pengene ikke strekker til under studietilværelsen. 33 ­prosent er helt enig eller enig i at økonomiske bekymringer påvirker skoleresultatene ­negativt.

Dette vil politikerne i Bergen gjøre for deg Studvest har valgt ut noen spørsmål på tema som har vært mye ­ omtalt, og som kan være

relevante for mange studenter i Bergen.

Disse spørsmålene har de største partiene i kommunen fått.

Tekst: BENDIK REED ÅRVIK

bra@studvest.no

KJERSTI KALBERG

kk@studvest.no

EMMA FONDENES ØVREBØ

efo@studvest.no

1. Hva er deres viktigste sak for studenter i Bergen?

­ sykisk helse. Hvilke tiltak vil p dere gjøre mot dette?

2. På bakgrunn av for eksempel SHoT-undersøkelsen ser vi at flere studenter sliter med

3. Tenker dere å forbedre ­kollektivtransporten, isåfall hvordan?

BYRÅD FOR FINANS, INNOVASJON OG EIENDOM, HÅKON PETTERSEN Pressefoto: HANS JØRGEN BRUN

BYRÅDSLEDERKANDIDAT HARALD VICTOR HOVE

2. — Vi ønsker et samarbeid om å eta­ blere en helsestasjon for studenter,­med psykolog­og helsesyke­ pleier.

3.

— Ja. Vi vil sikre flere bussavganger, rimeligere­ bussbillett og bygge bybanen helt til Spelhaugen.

RØDT:

1. — At Bergen kommu­ ne skal hjelpe student­ skipnaden Sammen å sikre alle studenter gode og billige studentbolig­ er. Deknings­ graden for student­ boliger må opp med 30 prosent i løpet av de neste fem årene.

2. — Vi må utvide og styrke dagens hjelpetil­ bud. Det må satses på forebygging. I tillegg må vi styrke oppfølgin­ gen. Dette kan gjøres ved å opprette en helse­ stasjon for studenter i sentrum.

3.

— Vi vil bygge ­ybanen til alle by­ B deler, og sikre at det bygges studentbolig­ er i nær­ heten av ­k ollektivknutepunkt.

Vi vil ha gratis buss, tog og bane i hele Bergen.

Frem til vi får det på plass vil vi ha b ­ illigere studentbilletter,­og ut­ vide ungdomsbilletten til å gjelde studenter.

2.

— Vi ønsker å starte­ et tilbud om rask psykisk helsehjelp for ­ unge, slik at unge kan få nødvendig­hjelp uten å vente i kø.

3.

— Samtidig som vi bygger Bybane til Åsane, skal vi også bygge sykkel­vei langs traseen og bedre busstilbudet i Bergensområdet.­

MILJØPARTIET DE GRØNNE: Pressefoto: ERICA RESTOFTEN

LEDER AV RØDT STUDENTLAG HENRIK MADSEN

1. — Bedre kollektiv­ tilbud, bygging av by­ bane og større satsing på sykkel er saker vi vil jobbe for.

FØRSTEKANDIDAT THOR HAAKON BAKKE

Pressefoto: PAUL RICHARD JOHANNESSEN

1. — Vår viktigste sak er at vi skal si ja til ny ­studentvilla der ­dagens byråd sier nei.

Pressefoto: OLE STIAN JØRGENSEN

KRISTELIG FOLKEPARTI:

HØYRE:

1.

— Vi ønsker å jobbe for bedre psykisk helse blant studenter. I t­ illegg vil vi øke støtten til ­jussformidlingen og ut­ vide kollektivtransport­ ordningen med flere by­ sykler i Bergen.

2. — MDG vil styrke hel­ sestasjonene og utvide tilbudet med helse­ stasjon for ungdom.

Vi vil samarbeide med Sammen, og har fore­ slått å øke støtten til stu­ dentenes ­helsetjeneste med 2 millioner.

3. — De fleste studenter­ er avhengig av bane, buss og sykkel for å komme seg rundt i Bergen. Vi vil ha et ­ billigere ­ og bedre ­kollektivtilbud, bybane til alle bydeler.

STUDVEST

5

4. september 2019

UIB-REKTOREN STILTE OPP PÅ KLIMABRØLET

Foto: PETER APOLINARIO

• Blant de som talte til folkemengden under Klimabrølet i Bergen ­fredag 30. august, var rektor ved Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen.

— Det er samfunnet som må endres, våre systemer og levemåter. Jeg har håp om bærekraftig fremtid, sa rektor Dag Rune Olsen til de oppmøtte, ifølge På Høyden.

SENTERPARTIET:

NY STIPENDORDNING HAR TREDD I KRAFT

bestemte at man ikke l­enger skulle få omgjort 40 prosent • Husker du protestene da regjeringen av studielånet til stipend ved avlagt e ­ ksamen? Nå har det tredd i kraft. Dermed vil kun 25 prosent bli ­ mgjort når eksamen er bestått, mens de resterende 15 vil bli til ­stipend når graden er fullført. Dersom o du tar et årsstudium som ikke er en del av en grad, vil du altså kun få disse 25 prosentene i stipend.

FREMSKRITTSPARTIET:

5. KANDIDAT STEINULF TUNGESVIK

3.

1. — At de skal finne en trygg plass å bo. Derfor ønsker vi i Fremskritts­ partiet å bygge flere bo­ liger. Vi ønsker også å åpne for en lik ordning som i Nederland hvor det er studentboliger kombinert med eldre­ hjem.

— Studentar nyter i dag fordel med stor rabatt (40 prosent) på ­ periode­ kort. For enda større rabatt har vi programfestet at ung­ ­ domskort skal kunne nyttes i kombinasjon med studentbevis til fylte 25 år.

SOSIALISTISK VENSTREPARTI: Arkivfoto: JEFFREY MEIJER

en by hvor alle har like og gode muligheter.

Bergen SV vil at også kommunen skal satse på studentene og bidra til at Bergen blir landets beste studentby.

2. — SV ønsker å bedre samordningen mellom Sammens velferds­ tjenester og kommu­ nens tjenester, og støtte studenthelsetjenesten økonomisk.

t r a n s p o r t re vo l u s j o n med full fremdrift i by­ baneutviklingen i Fyl­ lingsdalen og Åsane og sørge for god tilrette­ legging for sykling ved studentboliger og de største utdannings­ institusjonene.

FØRSTEKANDIDAT TRYM AAFLØY

1. — Det er staten som har ansvaret for høyere utdanning.

2. — Vi vil satse på ­ p sykisk helse, for ­eksempel på akuttlege­ vakt.

3.

— Staten må øre­ merke midler til kol­ lektivtransport, slik at ­prisene blir redusert.

VENSTRE:

VALGKAMPRÅDGIVER ANE BREIVIK Arkivfoto: BEATE FELDE

ODA BJERKAN, POLITISK RÅDGIVER FOR BYRÅD LINN KRISTIN ENGØ

2. — Vi vet at sosiale og trygge møteplasser for unge skaper en bedre psykisk helse. Derfor vil vi støtte opp under kultur, idrett og frivillighet, som for eksempel en ny student­ villa. Vi vil også støtte opp under Sammen sin psykologtjeneste, og andre institusjoner som sliter med kapasitetsut­ fordringer.

— Vi ønsker å bedre kollektivtransporten her i Bergen. Vi ønsker den mest kostnads­ effektive og fleksible løsningen, for eksempel­ med å satse mer på elektriske busser.

3. — SV ønsker en grønn

ARBEIDERPARTIET:

1. — Arbeiderpartiet vil at studenter blir v ­ ærende i Bergen etter studietiden, og vil d ­ erfor tilrettelegge for en god studietid. Vi vil også arbeide for flere og bedre praksisordning­ er som kan gjøre den enkelte student kjent ­ med arbeidsplasser på Vestlandet.

3.

FOLKEAKSJONEN NEI TIL MER BOMPENGER:

9. KANDIDAT EIRA MARTINSEN GARRIDO

1. — At Bergen skal være

2. — Vi ønsker å bedre ordningen for psykisk helse i kommunen slik at flere skal få tilbud om hjelp. Samtidig vil vi styrke forebyggende ar­ beid som Universitetet og studentskipnaden gjør for å bedre student­ enes psykiske helse.

Pressefoto

2. — Sp har program­ festet bedre sosiale tjenester og kultur- og velferdstjenester for studentene.

Pressefoto: ODA SCHEEL

1. — Trivsel, inklu­ dering og mening – vårt slagord er at politikken­ og kommunen skal være «nær folk».

Pressefoto

Pressefoto: OTILIE STOKSETH

5. KANDIDAT MARTINE JORDANA BAARHOLM

3. — Vi ønsker å øke den

øvre aldersgrensen for ungdomskort til 23 år på både buss, bane og båt, innføre rushtidsrabatt for kollektivreisende og aldri gjeninnføre nattak­ sten!

1. — Vi vil legge til rette for flere og miljøsmarte studentboliger.

2. — Kommunen må i samarbeid med studen­ tene i større grad synlig­ gjøre de tilbudene vi har til dem, samt gi tilskudd til samskipnaden slik at de har en god psykolog­ kapasitet.

3. — Vi vil fortsette ut­

byggingen av Bybanen til Åsane og Sandviken.

Dette er viktig for gode tilbud av kollektiv­ transport til studenter ved f.eks. NHH. Vi vil øke antall avganger, og senke prisen på må­ nedskort.

6

4. september 2019

STUDVEST

NYHET

Sigrid (20) er en av få unge som stemmer:

— Det er middelaldrende menn som blir prioritert, sier valgforsker Unge stemmer ­sjelden, og mange ­studenter melder ikke flytting. Dette kan gjøre studenter ­mindre prioritert i lokalpolitikken.

Tekst: BENDIK REED ÅRVIK

bra@studvest.no

KJERSTI KALBERG

kk@studvest.no

EMMA FONDENES ØVREBØ

efo@studvest.no

Foto: ADRIAN GRINDBAKKEN

ag@studvest.no

Mandag 9. september er det klart for kommune- og f ylkestingsvalg, og til og ­ med fredag 6. september kan man ­ forhåndsstemme. Sigrid Torsnes,­som studerer sosialantropologi ved Universitetet i Bergen, er en av de som har valgt å gjøre dette på Studentsenteret.

— Det er mye lettere å kunne stemme her på Studentsenteret i sentrum, enn å måtte reise ut til et annet lokale på valgdagen, sier hun.

— I tillegg visste jeg hva jeg ville stemme og hadde tid i dag.

Da var det ikke noe poeng i å ­utsette, legger hun til.

Det er imidlertid ikke alle av Bergens studenter som gjør som Torsnes. Ved k ­ommuneog ­ fylkestingsvalget i 2015 var det bare 36,4 prosent i aldersgruppen­20-24 som brukte­stemmeretten sin, viser tall fra SSB. I tillegg viser tall Studvest

BERGENSER. Sigrid Torsnes er folkeregistrert i Bergen, men valgte likevel å forhåndsstemme ved dette valget.

har fått fra UiB og Høgskulen­ på Vestlandet (HVL) at det bare er litt under halvparten av student­ene ved byens to største utdanningsinstitusjoner som er folkeregistrert i Bergen.

— Ikke en høy prioritet Marcus Buck, professor i statsvitenskap og valgforsker ved Universitetet­ i Tromsø­ (UiT), mener at ­studenter ikke er en høy prioritet­i kommunepolitikken.­

VALG. Studentsenteret er blant flere steder man kan forhåndsstemme på campus.

— De betaler ikke noe s­ærlig skatt. Det er middelaldrende menn som blir prioritert, sier han.

Han forteller at studenter er en lite stabil velgergruppe.

— De flytter på seg, bor midler­ tidig og har som regel ikke familie­eller eiendom. ­Derfor tar det lang tid å sette seg inn i lokal­politikken.

Forstår at mange ikke stemmer Torsnes, som er folke­registrert i Bergen, mener at det å stemme er en viktig del av demo­kratiet vi har i Norge. Likevel­sier hun til Studvest at hun ­forstår hvorfor mange studenter ikke stemmer.­ — Jeg tror at det kan virke veldig overveldende for studenter­å måtte sette seg inn i hva de ulike partiene mener, og da gidder man rett og slett ikke å stemme, sier hun.

— Studenter føler nok kanskje også at noen partier ­ ikke snakker til dem, og da er det ­liksom ikke «verdt å ­stemme», legger hun til.

Bryr seg om klima og utdanning Sosialantropologi-studenten forklarer til Studvest at hun er veldig opptatt av klima og skole.

— I tillegg til å motkjempe de klimautfordringene vi har, syns jeg SFO og gratis skolemat er viktige saker i den norske ­politikken.

Avsluttende forklarer hun at å bygge nye studentboliger er ­viktig.

— Likevel er student­politiske spørsmål ofte mer relevant­

ved et student­ parlamentsvalg, ­kommenterer ­Torsnes.

— Ingen grunn til at studenter ikke skal stemme Buck mener at for å engasjere studenter i lokalpolitikken er det viktig at kommunen synliggjør hvorfor byen er viktig for studenter. Han trekker frem en kampanje Tromsø satte i gang for noen år siden for å få studenter­til å melde flytting.

— Mange visste ikke engang at de kunne melde om flytting.

I dag bytter flere adresse, sier han.

Professoren oppfordrer alle studenter til å stemme.

— Det er viktig for demo­ kratiet og fremtiden. De som tar høyere utdanning har høy valgdeltakelse. Derfor er det ingen grunn til at studenter ikke skal stemme.

Både Studentsenteret, NHH og HVL har lokaler for forhåndsstemming, og ditt nærmeste valglokale kan du finne på ­valglokaler.no. På valg­ dagen kan du bare stemme i den ­kommunen du er folkeregistrert i.

STUDVEST

7

4. september 2019

NYHET

Studenter protesterer mot ledelsen etter videokutt OPPROP. Studentene ved NHH er misfornøyde med å ikke ha fått ta del i beslutningen om å kutte videoforelesningene. Arkivfoto: Nora Elvestad Reinsnes

Nå har over ett tusen ­studenter signert en underskriftskampanje for å få filmingen ­tilbake.

Tekst: JOHANNES STEEN

nyhetsredaktor@studvest.no

«Semesteret er i gang, og gradvis­ blir alle bachelorstudenter informert i forelesning om det ­ ikke lengre filmes. Dette er noe flere studenter har reagert på, og noe vi i Studentutvalget tar videre.»

Slik starter forklaringen på underskriftskampanjen «Ja til filming av forelesninger­på NHH», som studentut­valget ved Norges Handelshøyskole (NHH) har satt igang. I skrivende­stund har over ett tusen studenter ­skrevet under.

Det var DN som omtalte saken først.

— For å vise hvor stort ­engasjementet i saken er kjørte

vi denne løsningen med en åpen kampanje, utdyper fag­ politisk ansvarlig i NHHS, Jonas ­Ludvigsen, til Studvest.

Trosset anbefaling En arbeidsgruppe på NHH, der studentene var involvert, skrev i vår en rapport der det ble gitt ­anbefalinger på ­hvordan man skal løse filming av forelesninger.­ At forelesningene filmes har vært en utbredt praksis på ­handelshøyskolen.

Blant anbefalingene heter det at: «Det bør ikke legges sentrale føringer for de kurs­ ­ ansvarlige mht. opptak av ­forelesninger.»

— Sånn sett var vi ­ relativt sikre på at forelesningene ville bli filmet. Det er ikke helt h ­ eldig, sier Ludvigsen.

Likevel bestemte man seg for å endre praksisen. Nå må fore­leseren, ifølge NHHS, søke «med bagrunn i pedagogiske

­rsaker» for å få filme fore­ å lesningen. Dette gjelder forelø­ pig kun på bachelorlinjen.

— Man kan spørre seg om hva som er pedagogiske årsaker og hvem som skal bestemme hvem som får filme eller ikke. Vi håper noen sender en søknad, sier Ludvgisen.

— Interessen er jo stor for å ha forelesninger filmet.

Fikk ikke beskjed Ludvigsen forklarer videre at de aldri fikk noe referat som forklarer­hvilket argument som veide tyngst og hvorfor dette ble løsningen.

— Vi fikk slengt dette litt på oss når høsten kom. Vi ble informert rett før sommeren ­ om at dette kunne være et mulig u ­ tfall, men vi fikk ingen ny i­nformasjon, forteller han til Studvest.

Overfor DN beklager pro­ rektor Linda Nøstbakken at ­studentene ikke ble informert,­

og at det er en feil fra ­ledelsens side. Til tross for at studentene er misfornøyde mener hun de har fått slippe til med sitt syn på saken.

— De var med i prosessen og kom med gode motargumenter denne våren. Dette tok vi inno­ ver oss, men kom frem til denne

beslutningen fordi vi tenker på studentene og læringsmiljøet, sier hun til DN.

UHELDIG. Fagpolitisk ansvarlig i Kjernestyret (NHHS), Jonas Ludvigsen sier til Studvest at situasjonen er uheldig. Arkivfoto: Nora Elvestad Reinsnes

8

4. september 2019

STUDVEST

NYHET

Student-nei til «eliteprogram» - men UiB lar seg ikke stoppe

MOT. Leder Andreas Trohjell er klar på at Studentparlamentet ikke ønsker et «elitestudium» etter modellen de har innført på Universitetet i Oslo. ARKIVFOTO: Silje Helene Dahle

Studentparlament­ et vil heller belønne de studentene som ­jobber hardt på ­universitetet.

Tekst: JOHANNES STEEN

nyhetsredaktor@studvest.no

HÅVARD FINNSETH

kulturredaktor@studvest.no

Studvest kunne i fjor høst melde at UiB ønsket å teste ut et «eliteprogram», tross Stu­ dentparlamentets motstand.

Mandag kveld stemte Student­ parlamentet ved Universitetet i Bergen (SP-UiB) på nytt om de skulle være imot et slikt honours-program, som det blir kalt.

Det endelige vedtaket, som ble framlagt av Realist­ lista, ble: «Det skal ikke innføres ­Honours-program ved UiB, men UiB skal initiere og opprettholde insentiver­for UiB-studenter som viser eksepsjonell akademisk­ kapasitet og engasjement i ­ ­studentmiljøet.»

SUPPLEMENT. Oddrun Samdal mener at en slik modell som Studentparlamentet presenterer kan være et fint s­ upplement, men ikke nødvendigvis erstatte et honours-program. ARKIVFOTO: Marie-Louise Deike

Så hva betyr dette i praksis?

— I praksis betyr det at hvis UiB kommer og sier «hei, vi ­ønsker å innføre et honours-­ program», så sier vi «nei, det ­ønsker ikke vi», forklarer leder for SP-UiB, Andreas Trohjell.

Likevel ønsker universitet­ ets studentrepresentanter at det skal være mulig å belønne studenter som har utmerket ­ seg.

— Man ønsker ikke et honours-program som inntak ­ fra videregående skole, men det åpner for muligheten til det etter at man har kommet inn på universitetet, utdyper Trohjell.

Stian Torset, som la fram forslaget som til slutt ble vedtatt, mener en slik løsning ­ gir muligheten til å belønne studenter som jobber hardt, ­ selv om de begynte med dette på universitetet.

— Kritikken vi har lansert mot et eventuelt honours-­ program er at man bruker veldig mye midler på veldig få, men med en løsning som den vi har foreslått sprer du det ut mer rettferdig. Det blir litt mer «fair play», sier Torset.

Fortsetter som planlagt Trohjell forventer at ledelsen hører på deres innspill, men studentenes nye nei forandrer ­ foreløpig ikke universitetets planer.

— For oss er det viktig å forstå hva i denne ordningen ­ studentene er imot, og at vi mer konkret forstår hvorfor det de har kommet med nå kan være en god forordning, sier viserektor­ for utdanning ved UiB, Oddrun Samdal.

Hun forklarer at de er i dialog med studentene og vil ­ høre på deres vurderinger.

— Så kan det være at vi noen ganger ikke velger å følge det som SP-UiB ønsker at vi skal legge til grunn - dersom vi tenker at det kan være et bra ­ spor å følge og faktisk vil bidra til å styrke utdanningskvaliteten­ ved UiB samlet sett, sier S ­ amdal.

Kan gå på bekostning ­ av andre studieprogram I rapporten der en arbeidsgruppe­ fra UiB utredet mulighetene for et honours-program, ble det ad­ vart mot at det kunne komme til å gå på bekostning av andre studieprogrammer.

Student­

parlamentet er tydelige på hva de mener om den saken.

— Hvis man går for denne modellen forventer jeg at det ikke går på bekostning av andre program. Det skal det ikke gjøre, slår Trohjell fast.

Her er imidlertid ikke UiBledelsen helt på bølgelengde­ med studentenes krav.

— Det er klart at etablering av nye tiltak vil være et ressurs­ spørsmål, så det vil være en ­prioritering, sier Samdal.

Hun forteller at universitetet­ ønsker å jobbe fram en til­ nærming der man lettere kan integrere forskning i ­ studiene, noe man ønsker å se på alle ­studieprogrammene.

— En investering i å etablere­ et honours-program handler­ ikke bare om studentene som går på det programmet, men en samlet investering i ut­ danningskvalitet som vil ha ringvirkninger­til mange, og forhåpentligvis alle studie­ program, sier Samdal.

STUDVEST

9

4. september 2019

NYHET

STARTVANSKER. Her er det noe som mangler på hybelen til student Jørgen Almås Danielsen.

VISTE STOLT FRAM STUDENTENES NYE HYBLER PÅ BRANN STADION:

...det var bare ett problem — Jeg har ventet i tre uker nå, sier ­student Jørgen Almås­ Danielsen,­ som hadde hybelen som ­utstillingsvindu.

Tekst: JOHANNES STEEN

nyhetsredaktor@studvest.no

ag@studvest.no

Foto: ADRIAN GRINDBAKKEN

Onsdag ettermiddag var det offisiell åpning av student­ ­ boligene i den nye tribunen på Brann Stadion. Ordfører Marte Mjøs Persen og Brann-kaptein Vito Wormgoor var blant de fremmøtte, i tillegg til flere av beboerne i de nye ­hyblene.

Underholdning sto Direk­ sjonsmusikken fra NHH for, og de hadde et klart budskap til de nyinnflyttede: Publikum blir helt stille på asfaltplassen utenfor inngang­ en. Orkesteret varter nemlig opp med mimelek. De fremmøtte­ skal gjette et ord.

En mann, student sådan, sjangler seg forbi de andre.

Han fikler og knoter med nøkkelknippet, og får omsider­ ­ opp den imaginære døren.

­ lenger fra seg jakka og s­etter S kurs mot andre siden av «rommet». Først frysedøra, så ­ komfyrdøra. Ovnen på 225 og så chille på sofaen. Så sovner han.

Stillheten brytes av studentens siste vers i form av host og hark, og ulende sirener fra korets stemmebånd.

Ordet var selvfølgelig: BRANN! Ikke mekk deg pizza i ovnen når du kommer hjem fra byen, er oppfordringen.

— Jeg er veldig fornøyd, og litt stolt, sier direktør for Sammen bolig, Stein Ove ­Halhjem, etter åpningsshowet.

— Det er en gladhistorie.

Brann sto her med en 100 år gammel, totalt utslitt tribune.

Halhjem forteller at en fra Brann-styret ringte ham for ­ganske nøyaktig tre år siden.

— Han sa: «Jeg har en god idé. Kom ned til Brann S ­ tadion».

Og her står vi. Det er et mirakel, fortsetter Halhjem. ..men én ting gikk ikke helt etter planen Etter at taler, underholdning, snorklipping og kakespising var ­gjennomført, fikk de fremmøtte bli med på omvisning i leilig­ hetene og fellesrommene som

er bygget inne i tribunen.

Jørgen Almås Danielsen, som studerer radiografi ved Høgskulen på Vestlandet, er ­ en av de som har flyttet inn i de splitter nye hyblene. Fra ­vinduet sitt kan han se rett ut på gressmatten.

— Utsikten? Den er 10/10.

Jeg ser rett ut på stadion, sier ­Danielsen.

Han forteller at han er godt fornøyd med å få en slik leilighet­til rett over fem tusen i måneden.­Men én ting trekker ned.

— Det eneste er at jeg ikke har fått platetoppen min ennå.

— Har du ikke fått koke­ plater, bryter en av de Sammenansatte inn.

— Nei.

— Oi.

— De er på saken... men det er snart tre uker, sier Danielsen.

Brann ute, Brann inne Ferden går videre til fellesrommet.­Der er det «fussball»-bord, bordtennis og et større felleskjøkken der ­beboerne kan lage mat sammen, eller bruke dersom man for eksempel mangler platetopp. ­ I tillegg til en storskjerm med

­analpakke som blant annet k inneholder det meste av sport.

— Dette er et flaggskip for de som er glade i fotball. Man må ikke være Brann-supporter eller være glad i fotball for å bo her, men det er et samlingspunkt, forteller styreleder i Sammen, Kristoffer Bakke.

Så selv om persiennene vil gå ned foran vinduene de timene­det er publikum på stadion, kan man fortsatt se ­ Brann spille både hjemme- og bortekamper fra tribunen.

— Ellers har vi et godt ­samarbeid med Brann, slik at studentene som bor her får gode tilbud på kamper, eller kan jobbe frivillig­ mot å få komme på kamp. Vi kommer til å jobbe tett med Brann for å ha aktiviteter­her og invitere dem på ting, slik at vi kan dra nytte av at det er kjendi­ ser her, sier Bakke.

SOSIALT. Jørgen Almås Danielsen har kanskje ikke fått platetoppen sin, men forteller at han allerede har fått venner han kan låne platetopp av når det kniper.

SKATTEJAKT ANNO 2019

12

ANDRÉ LETER ETTER

SKJULTE SKATTER MIDT I BERGEN SENTRUM

YLVA HELENE SCHWENKE Tekst yhs@studvest.no

SILJE HELENE DAHLE Foto shd@studvest.no

Men skattene skal aldri tas med hjem igjen.

— Her er det en cache i nærheten! «zaix85» smiler ned mot telefonen som lyser opp med små, grønne punkter. Disse viser skatter rundt i ­ nærområdet. Henningsværingen er på jakt etter sin cache nummer 212 som er et uvisst sted i Bergen.

André Fredriksen ble bitt av basillen da en kompis fikk ham til å laste ned geocaching-appen på telefonen, og har i senere år funnet mange cacher, i tillegg til å lage sine egne hjemme i Lofoten. Den nylig tilflyttede studenten har akkurat begynt på nettverks- og systemadministrasjon på Noroff, og er klar for å utforske geo­ cachingmiljløet i Bergen.

— Du går inn på appen, finner den cachen du vil ta, og trykker «naviger». Så er det bare å lete. Det er ­forskjellig vanskelighetsgrad på cachene. Denne her er på 1,5, som betyr at det er ganske lett å finne. Forskjellige­cacher kan være alt fra 1-2 centimeter til en bøtte på 10 liter, sier 34-åringen.

Skalaen går fra en til fem, og man kan lese gjennom historien til objektet, stedet eller få hint på appen fra andre «cachere» eller eieren av cachen.

Geocaching er kanskje nytt for mange, men konseptet­har 20-årsjubileum i 2020. Det er en verdensomspennende «skattejakt» der brukere over hele verden kan legge ut en cache. Først fysisk, så ut på appen så alle kan se hvor den lille skatten er. Selv sier André at han gjerne skulle dratt på jubileumsfeiringen neste år i Seattle, der hovedkvarteret ligger.

En tur med mening Appen er designet for at alle skal kunne finne cacher.

Barnefamilier, unge, pensjonister og rullestolbrukere.

— Det gir et formål til turen. Spesielt er det bra for barnefamilier, siden barna kan finne små «skatter» i ­ cachene. Disse cachene har som regel en attributt som sier at den er barnevennlig. Når du finner en cache er det ofte vanlig å legge igjen en liten ting og ta det som allerede lå der. Det kan være hva som helst - små ­Kinderegg-figurer, for eksempel.

En cache kan nemlig være så mangt. En boks eller filmrull er vanlige cacher, men det kan også være større ting. Eller noe som krever litt ekstra.

— En cache jeg fant var boltet inn i en vegg. Den var designet for å ligne på veggen, så det var ikke lett å finne den. Det skulle flere hint til. Det kan være cacher med høyere vanskelighetsgrad, og noen av disse krever at du tar med verktøy for å kunne åpne den, sier han og smiler.

I dag er det ingen verktøy som skal til. Så vidt vi vet.

Det er en måler som viser avstand på appen. 17 meter. 9 meter. 2 meter. Der. Nå er vi i nærheten.

— Nå skal den være rett i nærheten. Jeg har faktisk prøvd å finne denne cachen et par ganger før uten hell, men nå får vi se.

Hemmelighetsfullt Han setter seg på huk i grøfta og ser opp gjennom murveggen.

— Ofte ligger de på steder der man må lete litt.

Det er viktig at de ikke kan bli funnet av noen som ikke ­driver med geocaching, eller ligger på et sted der de kan ­ødelegges av været.

Selv om han har funnet over 200 cacher i løpet av to år, er ikke André den ivrigste cacheren.

— Det er ikke mange. Folk kan bli skikkelig hekta, og noen har funnet 10.000 eller kanskje 100.000 rundt om i verden. En jeg kjenner tok flere roadtripper og fant alle cachene i USA sammen med kona. Appen inspirerer til å utforske nye steder.

Fredriksen mener at det også er en måte å bli kjent med nye mennesker på, og mange leter etter cacher sammen.

— I går var jeg for eksempel på et arrangement som geocaching-miljøet i Bergen arrangerte. Der kan man snakke med andre om forskjellige cacher, og kanskje dele erfaringer.

FUNNET. Denne lille sølvflaska er skatten André jaktet på for denne gang.

13

BEVIS. Inni cachene er det en loggbok, der man skal skrive under på at man har funnet den før man logger det inn på appen.

Det skal imidlertid være litt mystikk rundt cachene.

Ingen for tydelige hint. Det er André også enig i.

— Noen liker å ikke vite noe, mens andre sjekker hint med en gang. Jeg liker å sjekke dem etterpå, hvis jeg ikke har klart å finne cachen på første forsøk. Jeg liker ikke å gi opp, så ofte går jeg tilbake flere ganger.

— Har du mistet noe?

Flere stopper og kikker mens letingen foregår. Det er ikke første gang.

— Jeg har fått flere spørsmål om jeg har mistet noe eller om hva det er jeg holder på med av folk som ikke driver med geocaching. Det er et eget begrep for

de utenforstående. «Mugglers». Ganske Harry Potterinspirert, sier André og ler.

Etter litt roting rundt i grøfta drar han plutselig opp en liten sølvfarget flaske. Oppi ligger en papirlapp, men ingen figur.

— Noe som alltid er viktig å ha med seg når man cacher er en penn eller blyant, kanskje en til loggbok hvis den som allerede er i cachen er full, og så er det nok lurt å ta med nødlader. Det er folk som også liker å cache med GPS, siden du er avhengig av nett på telefonen.­Spesielt om cachen er utenfor en by hvor det ikke er 4G eller 3G-dekning, sier han og skribler ned brukernavnet sitt.

Geocaching er i stor grad basert på tillit mellom brukerne. Tar man en ting, skal det legges noe annet tilbake.

Selve cachen må legges nøyaktig på plass, og man skal ikke lyve om at man har funnet en cache. Selv bruker André ikke å legge igjen noen duppeditter.

Det er ofte mer moro for barna.

— Men når man har funnet cachen logger du det, og så skriver du en liten hilsen til eieren på appen. Det kan være alt fra «fant den» til en lengre hilsen med tilbakemelding. En vanlig hilsen er også bare «TFTC».

Thanks for the cache.

GEOCACHING. Man bruker ofte telefonen for å finne cachene. Der kan en finne hint og historien til stedet eller objektet cacheren leter etter.

14

Korrespondent Fiesta siesta - Vamos da Valencia TORGEIR HOLMØY

Quiz

Quizmaster

Hvilket nordlig, svensk fylke har gitt navn til osten som ofte omtales som «Nordens parmesan»?

2

En norsk fotballspiller ble tatt på fersken i 2011 da det viste seg at han hadde smuglet med seg Toroposer med pizzasaus til selveste Italia.

Hva heter spilleren, og hva heter den italienske klubben han spilte for? To poeng!

3

Siste Italia-inspirerte spørsmål i denne omgang: Hva heter vulkanen som ligger ikke langt fra pizzabyen Napoli?

7

Hva het serien som fikk to sesonger, hvor vi ble kjent med den noe sosialt ukomfortable Gunnhild Kvam, spilt av Kristine Ryssdalsnes Horvli?

8

Jeg vil frem til en av de kortest sittende partilederne for de store nasjonale partiene. Personen jeg tenker på var leder for Rødt mellom 2010 og 2012. Navnet, takk!

9

Et naturlig oppfølgerspørsmål er dermed: Når sluttet Rød Valgallianse (RV) å eksistere? Ingen slingringsmonn, du har fått nok hjelp i forrige spørsmål!

4

10

5

11

Hvilket band har det siste året gjort seg bemerket med å selge kumlokk (!) som merch på konserter?

Bonuspoeng om du vet hva den tidligere NRK-profilen som er vokalist i bandet heter!

6

Hvor mange individuelle OLgull fikk Petter Northug?

Bonuspoeng om du treffer på riktig år!

Svar:

Hvor i Norge har du (nød) landet dersom du befinner deg på Bringeland Lufthamn?

Med et biff-aktig navn, hva het den steinrike russiske slekten som fra 1300-tallet var en betydelig del av det russiske næringslivet, og som ble belønnet med en stor rekke eiendommer av Ivan den grusomme på 1500-tallet?

12

Apropos østblokken – landet med Bisjkek som hovedstad har opplevd en del uroligheter med eks-presidenten i hovedrollen. Navn på land, takk!

9. 2007.

10. Førde.

11. Stroganov-familien.

12. Kirgisistan.

13. Det svenske kongehuset.

14. 1900–1909 og 1998–1999 er riktig.

15. Grønn, gul, rød og svart.

16. Isbreen har sluttet å eksistere.

Han ble født i 1943, har vært toppscorer i håndball-VM, og direktør i et cruiseselskap, men er mest kjent for å være en hardtslående redaktør i rosa skjorte. Navnet, takk!

17. Grønland.

18. Skottland.

19. VM i Fortnite.

20. Tore Renberg.

HÅVARDS HJØRNE

Vannrett: 1. Verdensberømt studentavis 8. Fester til overflate 9. Stønn 11. Kult 13. Kleint utslett 14. Tone 15. Tall 16. Elementært 18. Trøndersk(e) fotballegende(r) 20. Samisk pop-gruppe 21. Bein i nesa 22.Norrøn gudeprat 24. Sjøpattedyr 25. Amerikansk borgerrettsforkjemper

Loddrett: 1. Bråk og styr 2. Hvor drar man etter vors?

3. Uten andre muligheter 4. Det forskere gjør 5. Storslagne 6. Sjøpattedyr 7. Musikalsk virkemiddel 10. Referere 12. Skrus på om kvelden 17. Linjeskift 19. Hestens gretne ­lillebror 22. Avlang haug 23. Tone

13

I disse dager fyller prins Gabriel Carl Walther 2 år. Men hvilket kongehus tilhører han?

14

15

Nevnt ett år på 1900-tallet Moder Teresa ikke levde!

Flagget til Zimbabwe har fire forskjellige farger. Hvilke?

16

Nylig kunne islandske myndigheter komme med oppsiktsvekkende nyheter om isbreen Okjökull. Hvilke nyheter?

17

Donald Trump har siklet etter Grønland i det siste. Det er bare én plass mellom Grønland og Mexico på oversikten over land når det kommer til landareal. Hvilket er størst?

18

leder?

I hvilket land er Nicola Sturgeon øverste politiske

19

I hvilket mesterskap gikk Emil «Nythrox» Bergquist Pedersen til topps i sommer?

20

Hvilken forfatter, med bakgrunn i denne avisen, gav nylig ut boken «Ingen tid å miste»?

1. Västerbotten.

2. Erik Huseklepp, spilte for Bari i 2011.

3. Vesuv.

4. Trygve Hegnar.

5. The Dogs, Kristopher Schau er vokalist.

6. 1 OL-gull (50 km klassisk), OL i Vancouver 2010.

7. «Lovleg».

8. Turid Thomassen.

KIM ARNE HAMMERSTAD

1

Valencia er Spanias tredje største by og har ca. en million innbyggere. Byen er kjent for matretten paella. Gjesp, for en kjedelig inn­ ledning, tenker sikkert du. Vamos da, som kan sies å være den spanske ekvivalenten til «kjør da», la oss gjøre dette korrespondent­ brevet litt mer picante ;) Siden semesteret i skrivende stund ikke har begynt, blir du nok skuffet om du klikket deg inn hit for å lese om spansk a ­ rverett.

Forutenom å stappe i deg tapas på en fortaus­ r estaurant, og slukke tørsten i s ommervarmen med de deiligste San ­ Miguels og Desperados, er en tur på Mestalla, hjemmebanen til fotballaget Valencia CF muy importante.

Hvis du liker bysyklene i Bergen, vil du bli hodestups forelsket i Valencia. Byen er alt det Bergen sentrum ikke er. Paddeflat, 300 soldager i året, og egne avgrensede ­sykkelveier gjennom hele byen. For rundt 30 euro får du et årskort på bysyklene, ellers kan du kjøpe brukt som meg selv, da tre gir og en meget tung sykkel egner seg dårlig til treningsturer. Jeg sier ikke at det er udigg å sykle opp bakkene til Nygårdshøyden i sprutregn på en tre-girs damesykkel iført ­chinos og skjorte for å rekke forelesning på jussen. Men det er ikke helt feil å sykle ­barbeint i birkenstocks, badeshorts og hvit t-skjorte på vei til stranden, heller.

En grunn til at Valencia er skjermet for de turiststrømmene som Barcelona har er at det ikke er så mange store attraksjoner­ her. Men et stort unntak er Ciudad de las Artes y las Ciencias. Et gigantisk ­kompleks av ­futuristiske bygninger omkranset av ­b asseng, palmer, dyrehage, museer og mucho mas. Ta en pause fra lesingen på HFbiblioteket, sett på en dronevideo av Valencia på Youtube, og du vil nikke anerkjennende av det jeg nå skriver. Jeg synes KODE og Bryggen er flott det altså, men hva søren har Oslo av fete kultur­bygninger som blåser deg av banen (skudd avfyrt). Hvis Operataket og Bryggen er eliteserien, er dette LaLiga.

Heldigvis er byen skånet for den masse­ turismen man finner i Barcelona og ­andre solbyer langs kysten, og Bergen for den saks skyld. Jeg bor i skjæringspunktet Sandviken/­B ryggen, selve mekkaet for masse­turismen i Bergen, og selv om jeg har tjent flerfoldige dineros på å tilby hus­ rom til alle verdens himmelstrøk i Bergen, er det befriende å slippe storfamilier bevæpnet med selfie-sticks, kjørende uforsvarlig fort på el-bicicletas.­Å se noen nederlandske turister få bot av politiet etter ukontrollert råkjøring i sentrum fikk meg til å trekke på smilebåndet.

Helt til ultimo, kan jeg anbefale Valencia om du liker strandliv, bysykling, overflod av koselige fortauskafeer og miksen klassisk spansk arkitektur krydret med litt futurisme.

Hasta la vista.

15

EKSPONERT

GURO HALLERAKER Fotojournalist

Hver utgave presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

«The bedroom light casts a sillhouette of you on the wall, I smile and close my eyes, but then I realized they’re not closed at all»

Tilbudsguiden til et billigere og bedre studentliv AKTIVITETER

BRILLER

SPRÅKKURS

KLÆR

International language

FRANKOLSEN BRILLEOPTIKK AS Kong Oscars gaten 22 5017 Bergen FlipZone Trampolinepark Liamyrane 16 5132 Nyborg,Åsane post@flipzone.no Tlf: 55 60 93 80 www.flipzone.no Studentpriser mandag - fredag 1 time 135,2 timer 199,Nordens heftigste trampolinepark

Frank_olsen_brilleoptikk@live.no Tlf:5531732 www.frankolsen.no

schools

www.netty.no

ALLE STUDENTER FÅR 50% på lagerglass

20% studentrabatt på alle ordinære varer

Glass som må bestilles: 15%

Husk gyldig studentbevis!

Solbriller: 15%

Er du klar for å studere i utlandet?

• Stipend og lån fra Lånekassen • Du avslutter med en språkeksamen • Kvalifiserer til opptak ved utenlandske universiteter.

SIOC tilbyr deg dette i Spania, Frankrike, Tyskland og Italia.

KOLLEKTIV

Vi leverer briller ferdig på dagen.

SKANN KODEN FOR INNMELDING ELLER FOR Å LESE MER!

Husk gyldig studentbevis!

HUDPLEIE

SIOC

post@netty.no Tlf: 99 50 96 13

GRATIS SYNSUNDERSØKELSE

Brilleinnfatninger: 15% - kan ikke kombineres med andre tilbud.

and Universities abroad

Netty AS Avd: Strandgaten 15,5013 Bergen Avd: Starvhusgaten 3,5014 Bergen

www.skyss.no REIS BILLIG MED STUDENTRABATT

PIZZA

GRATIS RÅDGIVNING..

Avtal møte med oss!

Kontakt: Birger – 975 63 700 – info@sioc.no

TANNLEGE

Som student får du 40% rabatt på periodebillettar.

Hugs gyldig studentbevis!

Kjersti's Hudpleie AS Hollendergaten 2-4 5017 Bergen

KULTUR

post@kjerstishudpleie.no Tlf: 55 31 18 80 www.kjerstishudpleie.no

AKVARIET

Tilbyr alt innen hud/ kroppspleie.

Studentrabatt på dyprens, ryggmassasje, farge/form av vipper og bryn.

LEGE

Last ned appen vår, eller bestill via dominos.no 20% studentrabatt på pizza ved fremvisning av studentbevis * kan ikke kombineres med andre tilbud

Bergen Filharmoniske Orkester Edvard Griegs plass 1 5015 Bergen

* gjelder kun ved henting

Tlf. 55 21 62 65 www.harmonien.no

REISE

Tannhelseteam Mellingen AS Valkendorfsgate 5 5012 Bergen Tlf: 55236150 www.tannhelseteam.no Studentpriser: Undersøkelse/røntgen kr 599,10% rabatt på videre behandling Tannbleking kr 1990,- (inkl. enkel forundersøkelse hos tannpleier)

Bergen Filharmoniske Orkester - et internasjonalt anerkjent orkester Studentbillett kun kr 100 Husk gyldig studentbevis

Nordnesbakken 4 www.akvariet.no Akvariet i Bergen – Det Nasjonale Akvariet er Norges største akvarium og en av Bergens største turistattraksjoner.

Vi ønsker å skape LæreLyst om livet i havet.

Bergen Tannklinikk Avd: Rådhusgaten 4 og Valkendorfsgaten 2A

Bergen Private Legekontor Strandgaten 18, 5 etg.

N-5013 Bergen post@bergenprivatelegekontor.no Tlf :55 54 40 30 www.bergenprivatelegekontor.no

Akvariet har studentpris og årskort for studenter.

Alle studenter får medlemspris her hos oss!

Følg oss på Instagram, Snapchat og Facebook!

Bestill time online/drop in Kort ventetid!

post@bergentannklinikk.no www.bergentannklinikk.no

Hordaland Teater Scene midt i Bergen sentrum i LOGEN:

Undersøkelse til KUN kr 590 Få tannbehandling til meget studentvennlig pris!

Studentbevis fremvises før behandling.

Øvre Ole Bulls plass 6 – like ved den blå steinen!

Engasjerande og spennande teaterhus!

Alltid studentpris!

RETTSHJELP

Velkommen til Bergens rimeligste tannklinikk!

Sjå: www.hordalandteater.no

AVIS

KJØRESKOLE

ORGANISASJON Problemer med utleier eller arbeidsgiver?

Fagforbundet Hordaland PB 10 Nygårdstangen 5838 BERGEN

Vi elsker studenter!

Helt oppdatert til halv pris?

50% på BT Digital Basis til deg under 30.

https://kundeportal.bt.no/

10 kjøretimer til kun kr 5150,SPAR kr 1750!

PS: Du kan også benytte summen til annen undervisning.

"Trafikkskolen med flest fornøyde elever" bilmc.no/studentrabatt

FK.Hordaland@fagforbundet.no Tlf: 55 59 48 30 www.hordaland.fagforbundet.no Bli studentmedlem med mange gode fordeler.

Sms innmelding: send «Fagforbundet medlem» til 1980.

Gode faglige råd og Norges beste Innboforsikring.

Kontakt oss for gratis juridisk bistand!

Kanalveien 64 5068 Bergen

Vi hjelper deg uavhengig av bosted og personlig økonomi.

post@ok-klinikken.no Tlf: 55 55 06 00 www.bergen-tannhelsesenter.no

Jussformidlingen Sydneshaugen 10 5007 Bergen Tlf: 55 58 96 00 www.jussformidlingen.no

Studentpris: Undersøkelse kr 570,15% rabatt på tannbehandling (gjelder ikke spesialist) Husk gyldig studentbevis!

Velkommen til våre moderne lokaler på Minde!

Benytt deg av fordelene mens du studerer og bli KLAR for arbeidslivet.

Les mer om hvordan vi gjør din studiehverdag enklere pü samfunnsviterne.no/student Meld deg inn: Kodeord KLAR til 2012

18

4. september 2019

VÅTESTE AUGUST MÅLT NOENSINNE I BERGEN

• Det melder NRK. Ifølge rikskringkasteren falt 544,3 millimeter nedbør i byen under skyen i august. – Det er det meste som har blitt målt av nedbør i Bergen, siden målingene startet for 160 år siden. Dermed er dette utvilsomt det meste som har blitt målt i Bergen, sier værstatistiker Bernt Lie til NRK. Lie forteller også at nedbørsmengden for august i Bergen tilsvarer gjennomsnittlig nedbørsmengde for et år i Oslo.

Foto: BEATE FELDE

KULTUR

STUDVEST

— PINLIG.. Kontoransvarlig for studentlaget til FIVH i Bergen, Sturle Sandvik, kaller Samfunnets budsjett «hinsides» og etterspør miljøkrav. Foto: Adrian Grindbakken

I 2018 BRUKTE STUDENTERSAMFUNNET 245 503 KRONER PÅ FLY

Kaller det «pinlig» og «hinsides» Samfunnet-leder tar til seg kritikken, og sier de anmoder inn­ ledere om å velge miljøvennlig, men at få er villige.

Tekst: HÅVARD FINNSETH

kulturredaktor@studvest.no

JOHANNES STEEN

nyhetsredaktor@studvest.no

ag@studvest.no

Foto: ADRIAN GRINDBAKKEN

BEATE FELDE

fotoredaktor@studvest.no

Studentersamfunnet i Bergen, som blant annet arrangerer ­debatter og diskusjoner myntet på studenter, brukte mer enn 120 000 kroner på flyreiser høst­ semesteret 2018.

Flyreisene utgjorde 21 prosent av organisasjonens kostnader det semesteret.

Mer spesifikt gjelder regnskapsposten transportkostnader­ knyttet til innledere, altså ­inviterte deltakere på Samfunnets arrangementer. Transportutgiftene i Samfunnets regnskap for høsten 2018 ser slik ut:

Flykostnader: 121 149 kroner.

Togkostnader: 16 407 kroner.

Buss/taxikostnader: 6 351 kroner Totalt brukte organisasjonen 245 503 kroner på fly til inn­ ledere i 2018.

Budsjettet for flyreiser til innledere dette høstsemesteret ligger på 100 000 kroner, slik det har vært budsjettert de to før.

— Hinsides høyt budsjett Dette skaper reaksjoner. ­Studvest møter kontoransvarlig­ for Framtiden i våre hender (FIVH), Bergen studentlag, Sturle Sandvik, på Torgallmenningen i forbindelse med arr­ angementet «Klimabrølet».

— Det sier jo noe om ­hvilket standpunkt de har, når ­budsjettet er så hinsides høyt, sier Sandvik.

Han mener student­ organisasjonen ikke er streng nok i møte med sine gjester.

— Det er jo enkelt å kreve at ­gjester skal ta tog hvis de skal delta på arrangementer. Ellers kunne man jo også benyttet teknologi i større grad, slik som videokonferanser. Man kan rett og slett kalle det pinlig å bruke såpass mye penger på flyreiser i 2019.

Tar til seg kritikken — Jeg synes dette er viktig og god kritikk som vi tar til oss. Jeg vil understreke at vi er bevisste på dette, sier leder i Studenter­ samfunnet, Trym Stranda ­Eilertsen.

Han peker på retnings­ linjene som legges ved i alle ­invitasjoner til gjester:

«§ 1­ 1 Hovedprinsippet for reiser i forbindelse med våre arrangementer er at alle reiser ­ skal være så billige og miljøvennlige som mulig. Buss og tog bør brukes istedenfor fly. Bybane, ­ buss og tog skal brukes istedenfor taxi. Bruk av egen bil støttes ikke.

Unntak kan gis ved avtale med Styret på forhånd.»

— Tidligere var vi ikke like gode på det, men vi har vært strenge med oss selv og opp­datert egne rutiner, sier Eilertsen.­ Han påpeker at de arrangerer­60 samtaler i semesteret, og at det er begrenset hvor mange sammensetninger de kan ha med bare deltakere fra Bergen by.

STUDVEST

19

4. september 2019

over Lysverket, i kontor­delen av ­komplekset. Kommunikasjonsdirektør ved KODE, ­Haakon Thuestad, sier at de ikke har noen indikasjon på at det skal ­finnes asbest i museumsdelen av bygget. Ifølge BA vil kommunen­bistå med å flytte kontorarbeiderne ved kunst­komplekset inn i midlertidige lokaler.

— Vi ønsker å ha et best mulig kulturtilbud til student­ ene i ­Bergen. Da er det helt e ­ ssensielt å hente inn folk fra hele Norge, sier Eilertsen.

Videre sier Eilertsen at konferansen de hadde med ­ Edward Snowden ble gjort på ­ video, slik Sandvik oppfordrer til.

— Det fungerer bra på enmanns-samtaler, men dyna­ mikken blir litt sær når det er en panelsamtale der flere snakker, forteller han.

Papirfokus Eilertsen sier at Samfunnet også har vært opptatt av å være ­ klimavennlige på andre områder.­Lederen trekker fram organisasjonens fokus på å kutte i papirbruken.

— Innad har vi hatt en langtidsplan fra 2017 til 2019, der ett av de overordnede punktene er klima. Der ble det bestemt at vi skal redusere papirbruken.

For eksempel delte student­organisasjonen ifølge Samfunnet-­ lederen ut såkalte «digitale ­ flyers» på studenttorSende signaler oppover get i høst, og har j­obbet i­nternt Sandvik i Framfor å gå over tiden i våre Don´t hate the player, til et mer ­hender mener m o d e r n e­ hate the game. at det er viktig system. også for stu— Vi har dentorganisasjoner å kutte i ut- fått kuttet ned i bruk av papir og slippene der man kan. gått over til et helhetlig digitalt — Studentersamfunnet er jo ­system internt i organisasjonen, en forholdsvis stor organisasjon. sier Eilertsen.

Det gjelder å ha litt «bottomup»-tankegang - at man starter Peker på tilbudet i det små for å sende signaler Selv om Studentersamfunnet­ oppover til regjeringen for å si at ­ alltid oppfordrer gjester til å «slik vil vi bli styrt.» velge miljøvennlig, forteller Eilertsen at de opplever inn­ ­

BRÅK RUNDT FORUM SCENE

Foto: LENE RISHOLT THORBJØRNSEN

ASBEST-FUNN PÅ KODE

• Som følge av asbest-funnene må KODEs kontorer stenge­i seks måneder, skriver BA. Stoffet har ifølge avisen blitt ­funnet i fjerde etasje av bygget

• Bergens gamle kulturscene, Forum, skulle nylig gjenåpnes, men ikke alt gikk etter planen, melder Dagbladet. Blant andre artist John Olav Nilsen og partiene SV, MDG og Rødt trakk seg fra arrangement tilknyttet åpningen grunnet byggets gamle og nye eierhistorikk. En av byggets nye eiere er ifølge avisen Bernt Daniel Odfjell, som blant annet kommenterer for ytre høyre-nettstedet Resett. Odfjell har ifølge Dagbladet definert seg selv som nasjonalist, han hyller Donald Trump og har kalt forsvarsminister Ine Eriksen Søreide for «en papegøye». Utover Odfjell er Pinsemenigheten Salt den andre eieren.

lederne som generelt lite villige til å ta tog, da de ønsker å komme seg kjapt frem og tilbake.

— Hvis vi skal ta noen fra Oslo til Bergen er det enten toget på natta eller en syv timer lang togtur dagen i forveien.

Til sammen­ likning er det 13 avganger­med Norwegian­og 17 med SAS. Fra Trondheim til ­ Bergen er det opp mot 15 ­avganger med fly og to avreiser med tog som vil ta 15 timer.

— Jeg vil sitere rapperen Ice T: «don’t hate the player, hate the game», avslutter Samfunnetlederen.

VÅR 2018 FLY:

TOG:

124 354,11 11 545,28

BUSS/TAXI:

5 906,29

HØST 2018 FLY: TOG:

BUSS/TAXI:

121 148,89 16 407,41

6351

VÅR 2019 FLY:

TOG: BUSS/TAXI:

94 888,26 12 847 5670

BEVISST PROBLEMET. Leder for Studentersamfunnet i Bergen, Trym Stranda Eilertsen, sier at de tar til seg kritikken fra Sandvik, og at de har jobbet målrettet for å gjøre organisasjonen mer miljøvennlig.

Foto: Beate Felde

20

4. september 2019

STUDVEST

KULTUR

FEM FADDERE PÅ 113 FADDERBARN: ­ Det blir «survival of the fittest» —

USERIØST. Adrian Leganger Pizarro begynte på et årsstudium i historie i høst. Han mener fadderordningen gikk utover studenter som ikke var blant de mest utadvendte.

— Vi skulle gjerne lært oss navnene på alle, men det blir ut­fordrende med så mange, sier faddere.

Tekst: KAIA HAUGE NUSTAD

khn@studvest.no

Foto: KRISTIN EIDSHEIM ke@studvest.no

Adrian Leganger Pizarro ­startet på årsstudium i historie ved Det humanistiske fakultet (HF) denne høsten. Han ble overrasket­da han møtte opp til første dag i fadderuken.

— Det første som slo meg var: Hvordan skal disse fem fadderne ha kontroll på 113 ­ stykker? Det virket skikkelig ­ useriøst.

Ifølge Pizarro var det ­vanskelig å bli kjent når de var så mange fadderbarn.

— Det blir «survival of the fittest.» De mest utadvendte ­ og sosiale klarte seg jo, men de spiste nesten opp de innad­ vendte. Det var klin umulig å bli kjent med alle når vi var så mange.

— Hvordan ble fadderuken for deg?

— Jeg kan ikke snakke på vegne av alle i gruppen, men jeg så at flere falt utenfor. Jeg hadde det gøy, men det er jo ikke lett for alle. All heder og ære til fad­ derne for at de gjorde det beste ut av situasjonen, men jeg så at det var dårlig planlagt på et ad­ ministrativt nivå.

Manglende informasjon fra fadderstyret — Da vi fikk beskjed om at vi hadde 113 fadderbarn fordelt på fem faddere ble vi egentlig­ ganske fortvilet. Vi gledet oss ikke akkurat da vi fikk den ­beskjeden, forteller fadder ved HF, Mina Kristiansen.

Hun og Morten Kaldheim var i en gruppe på til sammen fem faddere, som to dager før studiestart fikk vite at de hadde ansvaret for 113 fadderbarn. Det store antall fadderbarn bød på utfordringer både når det gjaldt å organisere aktiviteter og gi informasjon. De forteller at de følte seg utilstrekkelige som faddere.

— Vi skulle gjerne hatt mange morsomme leker, samt lært alle navnene, men det er ut­ fordrende med så mange, sier Kristiansen.

Kaldheim ­legger til at å gi alt av praktisk informasjon­og tips til studiet ble en umulig oppgave.

Blandede følelser I tillegg til å få tildelt det store ansvaret med så mange fadder­ barn forteller begge fadderne om manglende informasjon fra fadderstyret gjennom hele ­fadderuken.

— Vi følte oss jo litt dumme da ting ble endret i siste liten og vi bare måtte impro­visere.

Kristiansen og Kaldheim sitter igjen med blandede ­ følelser­etter fadderuken.

— Det var gøy, men fadderstyret kunne spart oss ­ for mye stress og bekymringer­ med bedre informasjon og planlegging­.

— Ikke så mye vi får gjort Lederen i fadderstyret, Petter Steensnæs Morland, forteller at hans inntrykk av fadderuken

er at både faddere og fadder­ barn koste seg - men at det er beklagelig hvis noen opplevde ­ det annerledes.

Han kjenner seg ikke igjen i kritikken om at fadderne fikk for lite informasjon.

— Informasjon har de fått ved flere anledninger, så ­programmet har de vært kjent med.

— Synes dere det er greit å ha en faddergruppe med 113 fadderbarn og kun fem faddere?

— Det er alltid noen fadderbarn som ikke møter ­ opp, og derfor er det vanskelig å ­ beregne hvor store fadder­ gruppene faktisk blir. Det er ikke så mye vi får gjort, når vi ikke har flere faddere.

TAR IKKE KRITIKK. Leder i fadderstyret ved HF, Petter Steensnæs Morland, mener fadderne har fått informasjonen de skulle ha.

STUDVEST

21

4. september 2019

KULTUR

KLAR FOR VILLA. Byrådslederkandidat for Høyre, Harald Victor Hove, tror en studentvilla vil være med på å utvikle Bergen som studentby.

AP OG HØYRE VIL HA

studentvilla bak Kvarteret

Kommunen har gitt studentvillaen to nei tidligere, men nå er både Høyre og Arbeider­partiet klare til å si ja.

Tekst: AURORA BERG

berg@studvest.no

Foto: BEATE FELDE

fotoredaktor@studvest.no

Siden 2008 har Bergen vært uten en studentvilla, da den gamle ble revet på grunn av s­ kader på bygget. Villaen, som stod i Olav Kyrres gate frem til året den ble revet, huset mange av Bergens studentorganisasjoner.

Siden da har planen vært å bygge en ny villa bak Det Aka­ demiske Kvarter, men i 2018 avslo Bergen kommune søknaden­om rammeplan for andre gang.

— Universitetet trenger hjelp til å gjennomføre dette, men de møter i dag en ­kommune som bruker lang tid, sier byrådsle­ derkandidat for Høyre, Harald Victor Hove.

Ja-prosjekt Roger Vallhammer (Ap), byråds­ leder i Bergen kommune, forteller­at kommunen nå er innstilt på å få på plass en ­studentvilla i nær framtid.

— Studentkulturen og frivil­ ligheten blant studentene er noe av det mest fantastiske vi har i byen vår, og for oss som ­kommune er en studentvilla en måte for oss å tilrettelegge for dette, sier Vallhammer.

Hove legger vekt på at prosjektet om en studentvilla­ ­ har møtt mye motgang fra kommunens side, men at det ­ nå foreligger planer om en ­holdningsendring.

— Hvis man hele tiden føler at man må begynne på nytt, så er det vanskelig å tro på at kommunen vil. Det gjør oss til en dårlig vertskommune når vi behandler en stor seriøs aktør som UiB på den måten, men nå ønsker vi å legge vekt på at dette er et ja-prosjekt, sier han.

Partene i enighet Valhammer var selv student i Bergen, og mimrer tilbake på gode minner i den daværende

studentvillaen.

— Jeg var student her selv da det var villa her, jobbet på Kvarteret og brukte fasilitet­ene aktivt både på dagtid og nattes­ tid. Villaen var med på å gjøre det enda mer attraktivt å være frivillig og bidro til et f­ antastisk

miljø, forteller han med et smil.

Både Valhammer og Hove er sikre på at en studentvilla vil være med på å utvikle Bergen som studenby.

— Høyre har en ambisjon om å utvilke Bergen som studentby til å bli en enda bedre vertsby for

de flere tusen studentene som kommer hit. Studenttiden er mer enn bare fag, og en student­ villa vil være med på å fremme den fantastiske frivilligheten vi allerede ser blant studentene, sier Hove.

SNART VILLA. Byrådsleder i Bergen Kommune, Roger Valhammer, mener tiden er moden for en ny studentvilla i Bergen.

22

4. september 2019

STUDVEST

KULTUR BRØLTE FOR KLIMAET PÅ TORGALLMENNINGEN:

Martin (23) byttet ut våpen med megafoner

TROSSET VÆRET. På tross av at bergensværet slo til for fullt fredag ettermiddag, la nesten 200 mennesker seg på Torgallmenningens våte underlag for klimasaken. Foto: Peter Apolinario.

Fredag ble klimaprotesten Klimabrølet arrangert over hele Norge. Martin Skadal sto for arrangementet blant annet i Bergen.

Tekst: SARA HELENE DYBESLAND

shd@studvest.no

Foto: ADRIAN GRINDBAKKEN

ag@studvest.no

PETER APOLINARIO pa@studvest.no

Martin Skadal står med en ­megafon i hver hånd og forteller­ at han egentlig skulle bli spesial­ soldat. Da det ikke gikk, begynte han å se etter hva han kunne gjøre for å hjelpe mennesker.

— Så istedenfor å ha masse våpen og sånn har jeg ­megafoner, sier han og ler.

Klimaengasjementet var stort fredag ettermiddag, da det arrangørene estimerer til ­nærmere 200 mennesker la seg ned for å «dø» på Torgallmenningen, til tross for klissvått ­underlag.

Det var gruppen «Extinction­ rebellion» som inviterte til «die-in»-demonstrasjon i håp ­ om å sende et signal til ­norske myndigheter om hva som kommer til å skje dersom de ­ ikke fatter grep.

Våt markering Skadal studerer kjønn, seksualitet­og mangfold ved Universitetet i Bergen (UiB) og er leder i organisasjon­ en­World Saving Hustle. På ­toppen av dette er han styre­ medlem, ­ hovedansvarlig i ­Bergen og ­nasjonal koordinator­ for Klimabrølet, en storstilt demonstrasjon­arrangert over hele landet.

— Det vil si at jeg har ansvaret­for Klimabrølet i alle andre byer enn Oslo, forklarer han.

Skadals mål for aksjonen­ fredag ettermiddag var å ha ­ norgeshistoriens største ­markering for det han mener er vår tids viktigste sak, nemlig å

ta vare på planeten­vår.

Til tross for at han var nervøs for oppmøtet kan han ­ fortelle at dagen har vært helt fantastisk, eller med Skadals egne ord: Faktisk helt sykt bra!

— Jeg følte at det regnet opp fra bakken. Det gjorde det jo sikkert ikke, men det har vært et helt sykt vær, og at så mange møtte opp er jeg kjempeglad for.

Han mener det viktigste studenter kan gjøre er å lese seg opp på verdensproblemer.

Martin Skadal er selv aktiv i Extinction rebellion og mener en «die-in» er en god aksjonsform fordi det er en form for kunst og at det dermed får mye oppmerksomhet. Han hevder at folk engasjerer seg på en helt annen måte når dette er tilfelle.

— Godt at folk gidder å bli pissvåte En av dem som la seg ned var Hannah Johansson (23). Hun har en bachelor i internasjonale­ relasjoner og planlegger en

­ astergrad i «global affairs»m studier. Hun la seg ned fordi hun mener at klima er en av de viktigste sakene nå.

— Man vet hva som skjer, men man gjør for lite, slår hun fast.

Publikummeren Erik Stolpestad (20), som studerer sammenliknende politikk ved UiB, ser på menneskene som ligger

på bakken.

— Det er en symbolsk handling for hvor til helvete det kan gå, sier han, og fortsetter:

— Det er godt at folk gidder å bli pissvåte for å underbygge et poeng.

BRØL. Arrangør Martin Skadal er fornøyd med oppmøtet, på tross av særdeles bergensk vær. Foto: Adrian Grindbakken.

STUDVEST

23

4. september 2019

Apropos.

BAKSNAKK

Erkjennelse fra en rik (snart fattig) student

NHH kutter videoforelesninger - studenter frykter klein øyekontakt I forrige uke ble det bestemt fra høyeste hold at Norges Handelshøyskole (NHH) skal droppe å legge ut videoopptak av sine forelesninger. Nå har flere studenter ved skolen laget en egen snapchat-gruppe for å komme med krass kritikk av ledelsen.

— Dette er fullstendig uholdbart, kommenterer NHH-student Christine Cava.

Hun var blant de første studentene til å nærme seg handelshøy­ skolen siden ordningen med videoforelesninger ble avsluttet, for å hamre på rektors dør og kreve rettferdighet.

— Er det forventet at jeg bare skal brase inn i forelesningene nå, plutselig? Hva hvis Morten fra handicaptoalettet i fadderuken er der? Det går jo bare ikke. Og skal man ikke ha noen som helst tid til å jazze med gutta heller?

Cava er tydelig på at å få NHH-studentene til å delta på fore­ lesninger ikke vil hjelpe på læringsutbyttet.

— Eh, har dere vært her før, eller? Tror dere at bare for at man må være i forelesninger at man faktisk følger med? Alt skjer på TikTok uansett, liksom. Økonomistudenten går her inn i en lengre utredning om de forskjellige sosiale normene på skolen, som ikke skal gjengis

her grunnet plassmangel og generell ugjennomtrengelighet.

Rektor ved NHH, Gøystein Løkersen, kan melde om at ledelsen ikke er i nærheten av å ta selvkritikk på vedtaket.

— Det er sånn det går når barna ikke oppfører seg. Da blir privi­ legier borte. De skal få videoforelesninger igjen når de slutter å skape overskrifter i Dagens Næringsliv.

Løkersen lener seg tilbake i stolen og forteller Dustvests utsendte misfornøyd: — For øvrig kan jeg avsløre at hvis de ikke slutter å bråke nå snart vil vi se oss nødt til å dra inn mobilene deres.

Cava reagerer med vantro når hun blir konfrontert med ­rektorens uttalelser.

— Hæ!? Men det kan de da ikke gjøre? Hvorfor kan ikke vi ha de samme rettighetene som de voksne? Jeg mener, oh my god, liksom.

Løkersen er ikke fornøyd med studentenes mangel på disiplin.

— Ja, nei, da blir det vel inndragelse av studielån, da, sukker NHH-rektoren oppgitt.

Følg oss på Studvest.no

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Takket være norske medier har vi alle blitt grundig informert om at prinsesse Ingrid Alexandra har blitt konfirmert.

Jeg håper på like stor mediedekning når hun blir 16.

Eller på sosiale medier:

STUDVEST redaksjonen@studvest.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no Ansvarlig redaktør Johanne Mikkelsen Espeland ansvarligredaktor@studvest.no Telefon: 482 52 669 Trykk Schibsted Nyhetsredaktør Johannes Steen nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 988 84 485

OMFORLADELS

Kulturredaktør Håvard Finnseth kulturredaktor@studvest.no Telefon: 954 99 569

Annonser Benjamin Kiil daglig.leder@studvest.no Telefon: 452 33 099

Foto- og layoutredaktør Beate Felde fotoredaktor@studvest.no Telefon: 414 24 494

Grafisk utforming Emma Opheim Drageset

Webansvarlig Preben Vindholmen Daglig leder Benjamin Kiil daglig.leder@studvest.no Telefon: 452 33 099

Illustratører Maria Fjell Tora Kyllingstad Annie Sørvig Ellen Sofie Engen Marthe Fredrikke Skarstein Fotojournalister Kristin Eidsheim Adrian Grindbakken Silje Helene Dahle Guro Helleraker Anna Jakobsen Josef Kosler

Silje Reitan Fridén Line Magde Lunde Hatleskog Eliza Syropoulou Andrea Olsen Morane Gaërel Peter Apolenario Kulturjournalister Aurora Berg Tora Carlsen Haaland Martine Titterud Anna Julie Nytrøen Bergesen Hedda Størksen Edland Kaia Hauge Nustad Vilde Skauge Marius Wiig Holmen Kjetil Fantoft Alvestad Sara Helene Dybesland Elisabeth Teige

Nyhetsjournalister Kristina Haugen Moe Ylva Helene Schwenke Kristine Tjøtta Bendik Reed Årvik Amalie Vadla Kjersti Kalberg Eirik Wichstad Emma Fondenes Øvrebø Patricia Valcillos Marcano Marit Moen Fjeld Ruth Mari Svendsen Skulbru Eilert Fredlund Bjander English section Jakub Łazarowicz Maria Okyere Addo Ruairí Long Theresa Lantenhammer Giacomo Melli

Jeg anser meg selv som relativt fornuftig når det gjelder bruk av penger og kontroll på egen økonomi, stort sett. Det store unntaket er ved begynnelsen av hvert semester, når de 22 tusen deilige kronene fra Lånekassen har funnet veien inn på kontoen til en stakkarslig student.

Storstipendet. Ikke bare klinger det som musikk i mine ører, det er noe med ordet som også gjør meg lettere til sinns.

Kjenner jeg litt ekstra etter, kjenner jeg at det i tillegg kribler i magen. Og bank­ kortet.

For takket være Lånekassen kan jeg i disse dager unne meg litt ekstra. I mot­ setning til resten av året sitter jeg nå igjen med en betydelig slunt penger etter å ha betalt husleien, pensumbøker og strøm­ regningen. Og disse pengene brenner ­nærmest i lomma. Det gjør at én øl på byen raskt blir til to (eller tre-fire), garderoben får en (u)fortjent oppgradering og lunsjen sjeldent (aldri) blir tilberedt på kjøkken­ benken hjemme. Å være student er for øyeblikket over­ raskende behagelig. Enn så lenge.

Jeg starter hvert semester med samme optimistiske strategi: Planlegging.

Strukturering. Måtehold. Storstipendet skal på fornuftig vis spares og fordeles jevnt utover de neste fem-seks månedene.

Slik vil jeg unngå at kortterminalen i kassa på Rema viser «AVVIST» og samtidig slippe de desperate telefonsamtalene hjem til mor og far for å motta noen ynkelige sympati-kroner.

For selv om Lånekassens utbetaling ved semesterstart er en sum av meget god verdi, kan vi ikke akkurat si det samme om de resterende månedene. Å spare på storstipendet er derfor ingen dum idé, har jeg hørt (og erfart).

Allikevel vil jeg snart stå her, nok en gang, og lure på hvor i alle dager disse 22 tusen kronene egentlig tok veien. Svaret vil i år som i fjor være: fadderuka, cafébesøk og litt for hyppig nettshopping. Det er med andre ord lettere sagt enn gjort å dispo­ nere det o hellige storstipendet f­ ornuftig.

Heldigvis vet jeg veldig godt at jeg ikke er alene om nettopp dette.

Men kanskje er korttenkt og uansvarlig bruk av studielånet en viktig og sentral del av selve studietilværelsen. Kanskje er dette også en erfaring vi tar god lærdom av senere. Jeg velger ihvertfall å si dette til meg selv for å lette på den dårlige ­samvittigheten jeg har ovenfor mitt litt for høye pengebruk den siste tiden.

For selv om det vil bli trangere økonomisk de neste månedene, kommer jeg til å klare meg fint i år også. Så får jeg heller prøve på nytt igjen neste semester.

PS. Hold ut! Neste stipend kommer ­heldigvis om ikke så altfor lenge.

STUDVEST PRESENTERER

STUDCAST

En enkel og grei podkast som på kort tid tar for seg aktuelle saker i student-Bergen.

Du finner oss på Spotify, Itunes, eller i din foretrukne podcast-app!

Hilsen Kristine Tjøtta og Ylva Helene Schwenke

MASTER/PHD i UTLANDET

UTEN STUDIELÅN? SØKNADSFRIST 28. SEPTEMBER For studiestart høsten 2020 www.akerscholarship.no